Sakshandsamar: Tom Dybwad Vår dato Vår referanse Telefon: 57643123 14.07.2017 2017/1013- 432.1 E-post: [email protected] Dykkar dato Dykkar referanse

Miljødirektoratet

Stordalen naturreservat - framlegg om oppretting i medhald av naturmangfaldlova etter prosedyren for frivillig vern - Fylkesmannen si tilråding etter høyring

Vi viser til vårt brev av 08.05.2017 med framlegg om oppretting av Stordalen naturreservat, og til oppdraget med skogvern i Supplerande tildelingsbrev av 1.03.2017 frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Fylkesmannen. Verneprosessen er gjennomført i samarbeid med Vestskog, og grunneigarane er etter det vi kjenner til, i ferd med å underskrive avtale om vern som naturreservat. Framlegget omfattar i alt ca. 9100 da.

Høyring Fylkesmannen har motteke i alt to fråsegner til framlegget:  Statens vegvesen region vest: Ingen merknader  Stryn kommune skriv i si fråsegn (vedtak i formannskapet 14.06.2017): «Dersom grunneigarane sine skriftleg framførte interesser i Storedalen og utmarka ikring vert ivareteken gjennom verneforskrift og avtaler, stiller Stryn kommune seg positiv til at Storedalen vert oppretta som skogreservat slik fylkesmannen legg opp til i saksutgreiinga i brev av 08.05.2017.»

I tillegg har Fylkesmannen i lag med Vestskog arrangert to synfaringar 14. og 15. 06.2017 der grunneigarane og kommunane var inviterte med (referat i brev av 26.06.2017 frå Fylkesmannen er sendt alle grunneigarane, kommunane og aktuelle etatar og organisasjonar). Her kom det fram følgjande merknader som har verknad for verneforskrifta: Lagring av ein båt ved Åsebøvatnet, reiskap til vedlikehald av demninga ved Åsebøvatnet og tilretteleggingstiltak på eksisterande stiar (sjå omtale under verneforskrift).

Innspela som til oppstartmeldinga vart så langt det var mogleg innarbeidd i framlegget til vern som vart sendt på høyring 08.05.2017, og vi vil også omtale det som er relevant i dette brevet.

Verneverdiar Verneverdiane i Stordalen er godt kartlagde og er godt kjende. Stordalen var eit av framlegga i verneplan for barskog i Vest-Norge på slutten 1990- talet, men fall ut før vernevedtaket i 1999. I utkastet til verneplan for barskog i Vest-Norge (DN-rapport 1992-9) vart verneverdiane i området omtala slik (området utgjorde då 12156 da): «Frå fjorden og opp i dei bratte skrentane veks lauvskog, både bjørkeskog og ulike blandingar med meir edellauvskogpreg. Furuskogen tek over der terrenget vert slakare. Myr spelar ei viktig rolle, og mykje av furuskogen står som kantsoner mot myr, eller som spreidde tre i fuktige drog. Særleg i søraustre del av området er det mykje furuskog på svært høg bonitet, og som til dels går over i bjørkeskog. I skog/myr-landskapet spelar

Telefon 57 64 30 00 Besøksadresse Postadresse Organisasjonsnummer N-974 763 907 Hovudkontor: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Hovudkontor: Njøsavegen, 2 6863 Leikanger Nettstad fylkesmannen.no/sfj Landbruksavdelinga: Fjellvegen 11, 6800 Førde Landbruksavdelinga: Postboks 14, 6801 Førde E-post [email protected]

FYLKESMANNEN I 2/9 røsslyng-blokkebærskog ei viktig rolle, der råmekrevjande artar veks saman med typiske skogsartar. Bjønnskjegg er svært vanleg på bakkemyrane, men går og inn i skog saman med kvitlyng, røsslyng og blokkebær. Duskull, torvull, rome og molte står jamt i store delar av området. På veldrenert fastmark er det blåbærskog, der m.a. tyttebær, skrubbær, maiblom og bjønnkam går inn i eit jamt dekke av blåbær. Småbregnetypen finst gjerne i bjørkeskogen i området. Det er fleire bestand med til dels grov osp i området. Opp mot fjellet har skogen fleire stader urskogpreg, med over 400 år gamle tre. På vanskeleg tilgjengelege stader i lågare lag har og skogen utvikla seg langt i retning av urskog, der gadd og lægar opptrer hyppig. Her er kvitryggspett påvist hekkande, og området femnar truleg om minst 2 hekketerritorium». Stordalen fekk då verneverdien *** Nasjonalt verneverdig.

Sjølv om verneframlegget er noko mindre, og t.d. talet på kvitryggspett-territorium kan vere redusert, meiner vi at skildringa ovanfor framleis er dekkjande.

Innspel til oppstartmeldinga (frå Fylkesmannen sitt brev av 08.05.2017 med framlegg om vern): Av omsyn til heilskapen i verneplanprosessen ser vi det som rett å nemne innspela som kom til oppstartmeldinga som Fylkesmannen sende ut 10.03.2017: «Grunneigarar på Tistam har teke opp at dei må ha rett til å rydde, vedlikehalde og merke sti mellom Tistamstøylen og Moldrheimstøylen, og rett til å byggje oppatt gamle klopper over Storeielva og Sagelva, klopper som for tida er vekke pga flaum. I framlegget til verneforskrift (vedlagt) er rydding og vedlikehald tillate som unntak frå vernereglane, og merking av stiar og oppsetting av turpostar er teke inn som eit punkt det kan gjevast løyve til. Det same gjeld høve til å byggje oppatt gamle bruer over Storeielva og Sagelvi.

Dei same grunneigarane peikar på at det har vore planlagt småkraftverk på Tistam med inntak i Sagelvi på kote 360, og at tilbodet deira er på kote 430. Framlegget til grense ligg på kote 430 slik at eit inntak i eit eventuelt framtidig kraftverk vil liggje utanfor naturreservatet.

Verdas Naturfond WWF er godt nøgd med at det vert meldt oppstart på eit naturreservat i Stordalen, men ønskjer at området vert utvida m.a. mot vest. Fylkesmannen held seg til området som det er inngått frivillig vern om.

Ein grunneigar ønskjer oppdemming av vatn i Hegdalshjelldalen for å få til eit fiskevatn her. Nye tiltak av denne typen er ikkje aktuelt i eit naturreservat.

Ektefellen til ein grunneigar tek opp at ektemannen og broren alltid har vore mot vern. Vi har bede Vestskog avklare dette sidan verneprosessen følgjer prosedyren for frivillig vern.

Norges Skogeierforbund ønskjer at det i § 7 (spesifiserte dispensasjonsreglar – unntak det kan gjevast løyve til) vert teke inn eit punkt om at det kan gjevast løyve til «bruk av naturreservatet i miljøtilpassa reiselivsverksemd etter plan godkjend av forvaltningsstyresmakta». Dette er teke inn i framlegget til verneforskrift.

Statnett og Statens vegvesen har ingen merknader i saka.

Forsvarsbygg tek opp at for ikkje å få motstrid mellom det generelle ferdselsforbodet og unntaket for militær operativ verksemd bed dei om at forholdet mellom det generelle forbodet mot ferdsel og unntaka gjerast meir tydeleg ved at det tas inn i føresegnene under dei generelle unntak frå ferdselsreglane at forbodet mot motorferdsel ikkje er til hinder for landing og start med forsvaret sine luftfartøy. Fylkesmannen har følgt opp dette i framlegget til verneforskrift.»

Desse innspela vart så langt som mogleg innarbeidd i framlegget om vern av 08.05.2017.

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 3/9

Grenser Etter at Fylkesmannen sende framlegget på høyring, har etter det vi har fått opplyst, arvingane etter Einar Moldrheim (gnr/bnr 164/6 i Stryn kommune) ikkje vorte samde om å skrive under avtale, slik at område som ligg under dette gnr/bnr eller i sameige, må takast ut av verneframlegget. Vedlagt kart viser grensene for Stordalen naturreservat med denne endringa; sjølve naturreservatet (tilråding) er vist med rosa. Elles er grensene som for framlegget, og Fylkesmannen tilrår at oppretting av Stordalen naturreservat i tråd med dei nye grensene.

Verneforskrift Fylkesmannen rår til følgjande endringar i verneforskrifta i høve til framlegget som vart sendt på høyring:  Lagring av ein båt ved Åsebøvatnet  Lagring av reiskap til vedlikehald av demninga ved Åsebøvatnet  Tilretteleggingstiltak på eksisterande stiar

Stølssameiget på Dimma har ein robåt utan motor lagra ved demninga til bruk for fritid og vedlikehaldsarbeid på demninga. Det bør gå fram av verneforskrifta at båten framleis kan liggje her.

Ved eit tre står diverse handreiskap og to trillebårer til bruk for vedlikehaldsarbeid på demninga. Det bør gå fram av verneforskrifta at dei kan lagrast her.

Stien inn frå stølen Dimma inn til Veten (634 m.o.h.) og det gamle selet her er mykje brukt som tursti. Stien har ein del stader der det er slitasje, og det bør difor vere opning i verneforskrifta for at det kan gjevast løyve til tilretteleggingstiltak på stien. Vi er ikkje kjend med at det er behov for tilretteleggingstiltak på andre stiar i naturreservatet pr. i dag.

Namn Namn på verneområdet er ein del av verneplanprosessen. Fylkesmannen kom i brevet vårt av 08.05.2017 med framlegg om at namnet vert Stordalen naturreservat. Det har ikkje kome merknader til dette namneframlegget, heller ikkje frå Statens namnekonsulent.

Fylkesmannen held difor fast ved at namnet bør vere Stordalen naturreservat.

Forvaltningsplan Fylkesmannen meiner det bør utarbeidast ein forvaltningsplan for Stordalen naturreservat så snart som mogleg etter vedtak om oppretting av naturreservatet. Dette vil vere viktig både for bruken av naturreservatet og for planlegging av uttak av planta gran. Vi viser også til at fleire punkt i verneforskrifta viser til forvaltningsplanen.

Tilråding Fylkesmannen vil med dette tilrå at Stordalen naturreservat vert oppretta i tråd med avgrensing på vedlagt kart, framlegg til verneforskrift, og i tråd med avtale med grunneigarane.

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 4/9

Anna Fylkesmannen vil ettersende til Miljødirektoratet eit kart over heile framlegget til Stordalen naturreservat i tråd med tilrådinga vår.

Med helsing

Nils Erling Yndesdal Tom Dybwad fylkesmiljøvernsjef seniorrådgjevar

Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikkje underskrift.

Vedlegg: - Fylkesmannen si tilråding om verneforskrift for Stordalen naturreservat - Kart frå Vestskog over aktuelt verneområde i Stordalen

Adresseliste:

Grunneigarar: 147 1 Mari-Janne Henden og Svein Rand HENNEBYGDA 6770 147 2 Unn Henden HENNEBYGDA 6770 NORDFJORDEID 147 3 Arild Jarle og Gro Janne Henden Gjerdevik HENNEBYGDA 6770 NORDFJORDEID 148 1 Anders Egil Henden HENNEBYGDA 6770 NORDFJORDEID 148 2 Abraham Ådne Sølvberg HENNEBYGDA 6770 NORDFJORDEID 149 1 Jon Otto Skålbones HENNEBYGDA 6770 NORDFJORDEID 149 2 Brit-Elin Ladehaug HENNEBYGDA 6770 NORDFJORDEID 163 1 Lars J Tisthamar 6797 Utvik 163 2 Per Bjarne Tisthamar 6797 Utvik 163 3 Jarle Tisthamar 6797 Utvik 163 4 Leif Tisthamar 6797 Utvik 163 6 Per Gunnar Tisthamar 6797 Utvik 164 1 Arnljot Sæternes Moldrheim 6797 Utvik 164 2 Ola Moldrheim, c/o IRAS Boks 3 6793 Innvik 164 6 Einar Moldrheim, c/o IRAS Boks 3 6793 Innvik 165 1 Gunnar Otto Aaland 6796 Hopland 165 2 Elmar Hopland Neset 6796 Hopland 165 3 Martha Karin og Jon Kåre Rauset 6796 Hopland 165 4 Jan Ove Hopland 6796 Hopland 165 5 Henning Lykkebø 6796 Hopland 165 12 Dag Finn Hopland 6796 Hopland 165 18 Petter Kandal 6796 Hopland 165 28 Jakob Hammer 6796 Hopland 165 41 Mathias Hopland 6796 Hopland 165 42 Eivind Rune Hopland 6796 Hopland 165 43 Jakob Hopland 6796 Hopland 165 44 Per Bjørn Hopland 6796 Hopland 58 1 Gunnar Atle VEREIDE 6823 SANDANE 58 3 Jon Elling Vereide VEREIDE 6823 SANDANE

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 5/9

55,58 55/13,58/12 Elisabeth Sunde Andenæs VEREIDE 6823 SANDANE 55,58 55/3, 58/12 Per Andenæs VEREIDE 6823 SANDANE 59 1 OPPLYSNINGSVESENETS FOND PB 535 SENTRUM 0105 OSLO 51 1 Nils Erik Rye Hestenes VEREIDE 6823 SANDANE 51 2 Ingrid Gimmestad VEREIDE 6823 SANDANE 51,52 51/3, 52/10 Svein Markus Føleide VEREIDE 6823 SANDANE 51 5 Rolf Rye Sorthe 7517 HELL 52 1 Jørgen Hauge Nese VEREIDE 6823 SANDANE 52 2 Bente Kårstad VEREIDE 6823 SANDANE 52 3 Reidar Føleide VEREIDE 6823 SANDANE 52 4 Aage Føleide VEREIDE 6823 SANDANE 52 5 Anne Britt Henden VEREIDE 6823 SANDANE 52 7 Øystein Fjellestad VEREIDE 6823 SANDANE 52 8 Jon Gimmestad VEREIDE 6823 SANDANE 52 9 Knut Føleide VEREIDE 6823 SANDANE 53 1, 3 Knut Aasebø GOTEVEGEN 68 6823 SANDANE 53 2 Arve Aasebø VEREIDE 6823 SANDANE 54 1 Olav Hjelmeset VEREIDE 6823 SANDANE 54 3 Ola Hjelmeset VEREIDE 6823 SANDANE 54 5 Agnar Hjelmeset VEREIDE 6823 SANDANE 55 1,14 Randi Kvame KLEPPE 6817 NAUSTDAL 55 2 Helge Olav Nedrebø VEREIDE 6823 SANDANE 55 4 Martin Andenæs VEREIDE 6823 SANDANE 56 1 Ronny Didrik Apalset VEREIDE 6823 SANDANE 56 2,3 Sven Martin Andenes VEREIDE 6823 SANDANE 56 5 Asbjørg Nikoline Apalset VEREIDE 6823 SANDANE 57 1 Johannes Erik Anonby VEREIDE 6823 SANDANE 57 2 Søren Peder Nybø VEREIDE 6823 SANDANE 58 2 Magne Jakob Vereide VEREIDE 6823 SANDANE 58 5 Olav Arne Vereide VEREIDE 6823 SANDANE 58 9 Aina og Jesper Lemming VEREIDE 6823 SANDANE 58 11 Kristen Martin Vereide VEREIDE 6823 SANDANE 59 2 Bjørn Helge Kalsnes EIDE 6823 SANDANE 59 3 Ivar Oppheim VEREIDE 6823 SANDANE 59 4,10 Per Rangnar Lund VEREIDE 6823 SANDANE 59 5 Arne Johan Vereide VEREIDE 6823 SANDANE 59 6 Bjørn Roger Bakkelid VEREIDE 6823 SANDANE 59 7 Reidar Bakketun VEREIDE 6823 SANDANE 59 9 Elias Karsten Vollstad GOTEVEGEN 68 6823 SANDANE 59 12 Gunn Anita og Lars Arve Aske VEREIDE 6823 SANDANE 59 13 Synnøve Nybø Kleppenes VEREIDE 6823 SANDANE 59 14 Hildur og Sigtor Tveit VEREIDE 6823 SANDANE 59 15 Per Harald Solås VEREIDE 6823 SANDANE 59 16 Eli Glomnes LEIRBREKKA 40 6823 SANDANE

Andre: kommune, [email protected]

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 6/9

Stryn kommune, [email protected]

Kopi pr. e-post m/vedlegg: Vestskog Klima- og Miljødepartementet

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 7/9

Forskrift om vern av Stordalen naturreservat i kommunane Gloppen og Stryn (endringar i høve framlegget til verneforskrift markert med gult)

Fastsett ved kongeleg resolusjon ... .. 2017 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfald (naturmangfaldlova) § 34 jf. § 37 og § 62. Fremja av Klima- og miljødepartementet.

§ 1. (formål) Føremålet med naturreservatet er å sikre eit av dei få store lite rørte skogområda som er att i Vest-Noreg, med sitt naturlege biologiske og geologiske mangfald. Området har eit stort mangfald av skogs- og vegetasjonstypar, der større delar har areal med urskogprega fjellskog, men også høgproduktiv låglandsfuruskog som stadvis har eit visst urskogpreg. Området fangar opp ein kontinuerleg gradient frå fjord til fjell. Målet er å ta vare på området i mest mogleg naturleg tilstand, med stadeigne artar og naturtypar, og skogdynamikk styrt av naturlege prosessar.

§ 2. (geografisk avgrensing) Naturreservatet vedkjem følgjande gnr./bnr. i kommunane Gloppen og Stryn: Gloppen kommune: 51/1, 51/2, 51/3, 51/5, 52/1, 52/2, 52/3, 52/4, 52/5, 52/7, 52/8, 52/9, 52/10, 53/1, 53/2, 53/3, 54/1, 54/3, 54/5, 55/1, 55/2, 55/3, 55/4, 55/13, 55/14, 56/1, 56/2, 56/3, 56/5, 57/1, 57/2, 58/1, 58/2, 58/3, 58/5, 58/5, 58/9, 58/11, 58/12, 59/2, 59/3, 59/4, 59/5, 59/6, 59/7, 59/9, 59/10, 59/12, 59/13, 59/14, 59/15, 59/16, og umatrikulerte teigar som tilhøyrer gnr/bnr 147/1, 147/2, 147/3, 148/1, 148/2, 149/1, 149/2 i Hennebygda i Eid kommune Stryn kommune: 163/1, 163/2, 163/4, 163/6, 164/1, 164/2, 164/6, 165/1, 165/2, 165/3, 165/4, 165/5, 165/12, 165/18, 165/28, 165/41, 165/42, 165/43, 165/44 / Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca. 9100 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet xx.xx.2017. Dei nøyaktige grensene for naturreservatet skal merkast i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. Verneforskrifta med kart vert oppbevart i Gloppen og Stryn kommunar, hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.

§ 3. (vernereglar) I naturreservatet må ingen gjere noko som forringar verneverdiane som går fram av føremålet med vernet. I naturreservatet gjeld følgjande vernereglar: a) Vegetasjonen, medrekna daude buskar og tre, er verna mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse frå naturreservatet. Planting eller såing av tre og annan vegetasjon er forbode. b) Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er verna mot skade, øydelegging og unødig uroing. Utsetting av dyr er forbode. c) Det må ikkje iverksetjast tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygningar, anlegg, gjerder, andre varige eller mellombelse innretningar, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båtar, framføring av luftleidningar, jordkablar, kloakkleidningar, bygging av veger, drenering eller anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller anna konsentrert ureining, etterlating av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske plantevern- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er forbode. Opplistinga av tiltak er ikkje uttømande. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbode.

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 8/9

e) Bålbrenning er forbode.

§ 4. (generelle unntak frå vernereglane) Vernereglane i § 3 andre ledd er ikkje til hinder for: a) Beiting b) Sanking av bær og matsopp. c) Jakt og fangst i samsvar med gjeldande lovverk. d) Oppsetting av mellombelse, mobile jakttårn for storviltjakt. e) Rydding av skotfelt ved jaktpostar slik at feltet er fritt for vegetasjon etter retningslinjer i forvaltningsplan f) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldande lovverk. g) Utplassering av saltstein for husdyr og storvilt. h) Vedlikehald av eksisterande bygningar, gapahukar, jakttårn, stiar, bruer og andre anlegg (som båtstøer, demning ved Åsebøvatnet) og innretningar i samsvar med tilstand på vernetidspunktet. i) Lagring av ein båt ved Åsebøvatnet og reiskap til vedlikehald av demninga ved Åsebøvatnet j) Merking og rydding av eksisterande stiar i medhald av forvaltningsplan. k) Rydding av stiar for ferdsel og sanking av beitedyr etter retningslinjer i forvaltningsplan slik at dei kan haldast opne etter vindfall og liknande l) Uttak av tre med diameter < 20cm til bruk som ved på hytter i naturreservatet i medhald av forvaltningsplan. Avgrensinga < 20 cm gjeld ikkje gran. m) Ringbarking og felling av gran i samsvar med forvaltningsplan

§ 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsamt og ta omsyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminne. For naturreservatet gjeld følgjande reglar om ferdsel: a) Motorferdsel på land og i vatn er forbode, medrekna landing og start med luftfartøy. b) Utanom eksisterande vegar og stiar vist på vernekartet, er bruk av sykkel, hest og kjerre, og riding forbode.

§ 6. (generelle unntak frå ferdselsreglane) Ferdselsreglane i § 5 er ikkje til hinder for gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsaugemed, og gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgåver som er bestemt av forvaltningsstyresmakta. Unntaket gjelder ikkje øvingsverksemd. Ferdselsreglane i § 5 andre ledd er ikkje til hinder for: a) Naudsynt motorferdsel i samband med uttransport av sjuke og skadde bufe. Køyretøy som vert nytta skal være skånsamt mot markoverflata. Det skal gjevast melding til ansvarleg oppsyn for verneområdet i forkant av køyring. b) Naudsynt uttransport av felt elg, hjort og bjørn med lett beltekøyretøy som ikkje set varige spor i terrenget, og med traktor eller lett terrengkøyretøy på eksisterande traktorvegar vist på vernekartet. c) Oppkøyring av skiløyper langs trase som vist i forvaltningsplan. d) Landing og start med Forsvaret sine luftfartøy.

§ 7. (spesifiserte dispensasjonsreglar – unntak det kan gjevast løyve til) Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Tiltak i samband med forvaltning av vilt og fisk.

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 9/9

b) Istandsetjing av bygningar, steinmurar, bruer og andre kulturminne etter samråd med kulturminnestyresmaktene c) Bygging av nye klopper til erstatning for gamle over Storeielva og Sagelva d) Oppsetting av nye fleirårige gapahukar og jakttårn dersom viltet (hjortedyr) endrar trekk. e) Naudsynt transport av ved, material og utstyr til hytter innanfor verneområdet med beltekøyretøy på snødekt mark og med luftfartøy. f) Naudsynt motorferdsel for transport av saltslikkestein. g) Naudsynt motorferdsel for å fjerne gran felt i samsvar med § 4 l). h) Gjenoppføring av bygningar, anlegg eller innretningar som er gått tapt ved brann eller naturskade, og naudsynt motorferdsel for dette. i) Merking og rydding av nye stiar og oppsetting av turpostar. j) Tilretteleggingstiltak på eksisterande stiar. k) Bruk av naturreservatet i miljøtilpassa reiselivsverksemd etter plan godkjend av forvaltningsstyresmakta.

§ 8. (generelle dispensasjonsreglar) Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta dersom det ikkje strir mot føremålet med vernevedtaket og ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsyn til tryggleik eller omsynet til vesentlege samfunnsinteresser gjer det naudsynt, jf. naturmangfaldlova § 48.

§ 9. (skjøtsel) Forvaltningsstyresmakta, eller den forvaltningsstyresmakta bestemmer, kan iverksetje tiltak for å oppretthalde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er føremålet med vernet, jf. naturmangfaldlova § 47.

§ 10. (forvaltningsplan) Det kan utarbeidast forvaltningsplan med nærare retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan innehalde nærare retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.

§ 11. (forvaltningsstyresmakt) Miljødirektoratet fastset kven som skal vere forvaltningsstyresmakt etter denne forskrifta.

§ 12. (ikrafttreding) Denne forskrifta trer i kraft straks.