Vår dato: Vår ref: 06.01.2020 2019/6757

Deres dato: Deres ref: 12.09.2019 18/1293 - 18353/19 - PID*

Lenvik kommune Saksbehandler, innvalgstelefon Postboks 602 Iris Jæger, 77642073 9306 Att. Inger Andreassen

Tilbakemelding på vedtak fra interkommunalt planutvalg for Kystplan II for Midt- og Sør-

Fylkesmannen viser til melding om vedtak i planutvalget for Kystplan Midt- og Sør-Troms datert 12.9.2019. Under følger vår vurdering av vedtaket og våre innsigelser fremmet i brev datert 26.6.2019.

Fylkesmannen opprettholder innsigelsene til 1903 V01 Steinavær – kommune, 1913- VA05 Langberget Skånland kommune og innsigelsen knyttet til forbud mot industriell høsting av tang – og tareforekomster i og rundt Hekkingen -, Bergsøyan-, Holmenvær- og Steinavær landskapsvernområde med dyrelivsfredning.

Fylkesmannen frafaller innsigelsen knyttet til regulering av hurtiggående fartøy i natur- og friluftsområder.

1903 V01 Steinavær – Harstad kommune

Vi viser til vår innsigelse til kystsoneplan for Midt- og Sør-Troms i brev av 26.06.19 og vurdering av innsigelsen i saksfremlegg fra planutvalget den 06.09.19. Vi finner ikke grunn til å trekke innsigelsen (se konklusjon).

Tiltaket Område 1903-V01 Steinavær er i forslag til kystsoneplan avsatt til hovedformål «Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone». Her gis det åpning for etablering av akvakulturanlegg etter vedtatt reguleringsplan.

Vi har lagt til grunn at hensikten med planområdet primært er å legge til rette for akvakulturvirksomhet. Området som ønskes avsatt er nært knyttet til Astafjord Ocean Salmon AS sin

E-postadresse: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 78 95 03 00 [email protected] 9815 Vadsø Strandvegen 13, Tromsø www.fylkesmannen.no/tf Sikker melding: Damsveien 1, Vadsø www.fylkesmannen.no/melding Org.nr. 967 311 014 Side: 2/17

søknad om FOU konsesjon. Dette er en kjent sak som har versert i media der Harstad kommune og Astafjord Ocean Salmon AS den 05.07.2018 lanserte ideen om etablering at et off-shore akvakulturanlegg ved Steinavær. Det har derfor vært nærtliggende å ta utgangspunkt i de skisser som er presentert gjennom media og søknaden om FOU-konsesjon (Se bilde 1). Tilrettelegging for akvakultur i kystsoneplanlegging er stort sett et resultat av behov og innspill/ønsker fra akvakulturindustrien.

Bilde 1: Illustrasjonen viser anlegget som ønskes prøvd ut av Astafjord Ocean Salmon AS

Kystsoneplanen avklarer ikke anleggets biomasse. Dette er forhold som avklares gjennom akvakulturlovgiviningen. I FOU søknaden fra Astafjord Ocean Salmon AS søkes det om 8 utviklingstillatelser, noe som tilsvarer ca. 7000 tonn maksimal tillatt biomasse (MTB). Notposen vil ha en dypgang på 60,9. Konseptet baserer seg på tre nøter med ca. 400.000 fisk i hver not.

Ny kunnskap I innsigelse datert 26.06.19 har vi gitt en beskrivelse av verdien i planområdet. I ettertid har det kommet frem opplysninger som styrker vår vurdering av området er svært viktig for naturmangfold. I forbindelse med utredning av marin verneplan har vi hatt dialog med lokale fiskere som informerer om at det i tillegg til stortare/og sukkertare også skal finnes koraller i området mellom Indre Stein og Flatflesa. Dette er erfaringsbasert kunnskap (jf. naturmangfoldloven § 8) og som også skal tillegges vekt ved en avgjørelse. 19.06.2019 kom det ny kunnskap om akvakultur sin påvirkning på stortare og sukkertare (Barbro Taraldset Haugland, Effects of fish farm effluents on kelp forest ecosystems: kelp performance, associated species, and habitats). Havforskningsinstituttet har registrert en stor nedgang i havertbestanden i Norge. Årsaken til dette er ikke kjent. Steinavær har tidligere vært et viktig område for havert og har gode leveområder for havert. Vi har hatt dialog med forskere hos HI som trekker frem at en skal være tilbakeholden å omdisponere eldre havertlokaliteter til annet bruk.

Utdyping av innsigelsen AKVAKULTUR OG PÅVIRKNING PÅ LANDSKAP: Side: 3/17

Vi er enig med saksfremlegget at det fins mange typer akvakulturanlegg og at noen kan underordne seg landskapet i omkringliggende miljø. Men de skisser som foreligger fra Astafjord Ocean Salmon AS, og for så vidt eksemplet i saksfremlegget knyttet Ocean Farm fra Salmar (se bilde 2), mener vi at dette er store konstruksjoner som vil påvirke verneverdiene i landskapsvernområdet i Steinavær. Samtidig vil vi slå fast at landskapsverdiene ikke er det mest vesentlige argumentet i vår innsigelse.

Bilde 2: Bildet viser Ocean Farm

AKVAKULTUR OG PÅVIRKNING PÅ ØKOSYSTEM PÅ LAND OG I SJØ I - OG VED STEINAVÆR LANDSKAPSVERNOMRÅDE MED DYRELIVSFREDNING: På overordnet plannivå, jf. kystsoneplaner, skal en være forsiktig med å konkludere om forhold som kan løses evt. avbøtes på et mer konkret planivå, jf. reguleringplan, eller gjennom akvakulturlovgiviningen. Likevel må det området som avklares gjennom en kystsoneplan være robust – og fleksibelt når det gjelder å tåle endringer i akvakulturteknologi og en viss utviklings/vekstmulighet. Nedenfor drøfter vi flere forhold som kan gjøre seg gjeldende i det foreslått akvakulturområdet ved Steinavær.

Utslipp fra akvakulturlokaliteter er et forhold som ivaretas av Fylkesmannen ved vurdering av utslippstillatelser. I rundskriv H-6/18 «Lover og retningslinjer for planlegging og ressursutnytting i kystnære sjøområder» står det i kapitel 2.5 om forurensning og miljø: Tillatelse til akvakultur håndteres gjennom akvakulturloven og må ha utslippstillatelse som håndteres gjennom forurensningsloven. I arealene som kommunen legger ut til potensielle akvakulturområder, bør det vurderes om tiltaket vil få tillatelse etter akvakulturloven og forurensningsloven og eventuelt på hvilke vilkår. Hvis området vurderes som uegnet for bestemte typer akvakultur på grunn av lokale miljøforhold, bør det ikke legges ut til område for denne typen akvakultur i planen.

Det er derfor nødvendig å gjøre en vurdering av områdets egnethet for akvakultur i en kystsoneplan. Vi legger til grunn at det ønskes etablert et stort og åpent akvakulturanlegg, med en produksjon på ca. 7000 tonn MTB med vekstmulighet. Produksjonen fordeles på tre nøter, med en dypgang på ca. 60 meter. Utslippet til et slikt anlegg tilsvarer et organisk utslipp/biologisk oksygenforbruk til en Side: 4/17

relativt stor norsk by på ca. 80.000 PE dvs. ca. 4 ganger så stort som innbyggertallet i Harstad by. Vi har da kun lagt til grunn 1 generasjon laks som det i snitt tar 1,5 år å produsere. Såpass konsentrert akvakulturproduksjon forutsetter en tilstrekkelig dyp lokalitet, som har god vannutskiftning og et naturmangfold og bunntopografi som kan håndtere utslippene.

Ut fra sjøkart fremkommer det at sjøområdene på innersida av Steinavær har en vest-øst orientert dyprenne(se rød sirkel i bilde 3). Ut fra den kunnskap som Fylkesmannen besitter om akvakulturlokaliteter, er det dyprenna som muligens kan sikre tilstrekkelig spredning av et såpass stort utslipp som et stort akvakulturanlegg for produksjon av fisk vil legge opp til. Dyprenna ligger ca. 500 meter til 2 km unna vernegrensene til Steinavær Landskapsvernområde med dyrelivsfredning. De søndre arealene av V01 (Se blå sirkel i bilde 3), som er en stor del av planområdet, som ønskes regulert, er lite egnet for akvakulturformål. Dette området har svært varierende dyp, mange grunner, daler og søkk, som gir for ujevn bunntopografi for å kunne sikre god spredning av utslipp fra et akvakulturanlegg av denne størrelsen.

Verneområd e

Bilde 3: Sjøkartet viser blant annet dyprenna (rød sirkel), ujevn bunntopografi (blå sirkel), planområdet (V01), Steinavær landskapsvernområde med dyrelivsfredning og tareskogen (VN01).

Side: 5/17

Bunntopografikart fra NGU (bilde 4) viser den samme dyprennen som fremkommer av sjøkart. Den fremstår som relativt stor og med gode åpninger ut i selve Andfjorden. Derimot er det terskler og trangere kanaler/åpninger som strekker seg østover mot . De dypere områdene har ofte bløtbunn (gult med streker) som tyder på en sedimenteringsbunn dvs. en bunn med lav bunnstrøm. Områdene som omgir dypbassenget har forskjellige typer hard/blandingsbunn.

Bilde 4: Kart fra NGU viser de ulke bunnsedimentene i dyprenna og i omkringliggende områder.

Bilde 5 viser at overflatestrømmen (pilene viser retning) i hovedsak går østover mot tersklene og de trangere kanalene, samt inn mot selve Steinavær. I hovedsak er strømretningen den samme ved 50 meter dyp. Dette viser at deler av utslipp (finere partikler m.m.) fra et akvakulturanlegg, potensielt, vil kunne treffe Steinavær landskapsvernområde med dyrelivfredning og tilhørende stortare - og sukkertarelokalitet. Side: 6/17

Bilde 5: Sjøkart som viser overflatestrøm (Stroms.no).

Bilde 6 viser derimot bunnstrømmen i det samme området. Her kan det se ut som bunnstrømmen delvis blir «fanget» og «styrt» av bunntopografien. Den modellerte bunnstrømmen tyder på at det kan være begrenset vannutskiftning i dyprenna med den fare for at det kan skje eurofiering (overgjødsling) av de dypere vannmassene.

Side: 7/17

Bilde 6: Sjøkart som viser bunnstrøm (Stroms.no).

Mulige effekter Tareskog Ny forskning viser at stortaren som vokste nær oppdrettsanlegg har et annerledes og mindre variert påvekstsamfunn (jf: PhD: Effects of fish farm effluents on kelp forest ecosystems: Kelp performance, associated species, and habitats). Undersøkelsen viste at selv om det var små endringer, kan det ha betydning for de dyrene som lever i tareskogen. Videre viste undersøkelsen at særlig sukkertare er følsom for lusemiddelet hydrogenperoksid.

Marine miljøer inkludert stor- og sukkertareskoger er svært komplekse økosystemer. I tillegg har flere marine miljøer svært stor økologisk betydning for terrestriske miljøer. Stor- og sukkertareskoger er rødlistede naturtyper, der sistnevnte er kategorisert som sterkt truet (EN). Denne rødlistekategorien er den mest alvorlige av alle og krever grep i forvaltningen for å ivareta naturtypen. Naturtypen er ennå ikke helt restaurert etter de store kråkbolleoppblomstringene de siste 40-50 årene (Gundersen, H., Bekkby, T., Norderhaug, K. M., Oug, E., Rinde, E. og Fredriksen, F. (2018). Stortare/Sukkertareskog i Norskehavet og Barentshavet, Marint gruntvann, Norsk rødliste for naturtyper 2018, Artsdatabanken, Trondheim), dvs at naturmangfoldet fortsatt er stresset og tilbakesatt, selv om tareskogen gradvis reetablerer seg i området. Vi vet at temperaturen i havet gradvis blir høyere, også i Andfjorden. Utslipp av organiske stoffer sammen med økt havtemperatur er trolig hovedårsaken til at stortare- og sukkertareskoger på Sør- og Vestlandet opplever stor påvekst av trådalger, som igjen reduserer den økologiske tilstanden til tareskogene. Side: 8/17

Utslipp fra akvakultur kan også ha indirekte effekter på tareskog i form av økt forekomst av beitere f.eks kråkeboller som tiltrekkes anleggene og medføre beitepress på tareplanter (jf Hi. Rapport nr 8- 2016. Effekter av utslipp fra akvakultur på spesielle marine naturtyper, rødlistede habitater og arter).

Koraller og svamper Kystfiskere har i forbindelse med oppdatering av kystnære fiskeridata og høring av utredningsprogram for marin verneplan i Andfjorden kommet med innspill om hvor de mener det fins koraller og svamper. Selv om dette er informasjon som ikke er verifisert av Havforskningsinstiuttet, er det erfaringsbasert kunnskap som også skal tillegges vekt ved beslutninger (jf. naturmangfoldloven §8)

Forskning viser at en kan registrere endringer i hardbunnsfauna opp mot 1-2 km fra et akvakulturanlegg. I områder med mye akvakultur forsvinner ofte sårbar hardbunnsfauna. Store deler av havområdene, som omgir Steinavær består, av blandingsbunn og hardbunn og som kan inneholde naturtyper som korallrev, svampsamfunn, korallskogbunn, løsliggende kalkalger etc. Dette er naturtyper er sårbare for utslipp fra akvakultur. Området med risengrynskoraller ligger ca. 700-800 meter fra planområdet avsatt i forslag til kystsoneplan. Side: 9/17

Korallskog dannet av risengrynkorall (Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet). Stor variasjon i bunnsubstrat og bunntopografi gjør at området vurderes som veldig interressant av forskere hos Havforskningsinstituttet. Området kan inneholde veldig mye rikt naturmangfold.

Fisk: Etablering av et akvakulturanlegg innenfor Steinavær kan også påvirke fiskevandringer i Andfjorden. Studier indikerer at torsk har endret gytesteder, mens store mengder sei kan aggregere i og omkring akvakulturanlegg og beite fôrspill og avføring fra oppdrettslaksen. Pr. dato foreligger det ikke vitenskapelige bevis på dette, og det er også ukjent hvordan andre fiskearter kan påvirkes av akvakultur. Havforskningsinstituttet har vært bekymret for dette, og har derfor initiert et stort forskningsprogram/prosjekter for å undersøke om akvakulturvirksomheter har økolgiske påvirkning i norske fjorder, og da også på fiskesamfunn. Dersom akvakulturvirksomhet har store påvirkninger på marin villfisk i og rundt Steinavær vil det også påvirke næringstilgangen til sjøfugler som er tilknyttet Steinavær.

Sel: Det er nylig påvist en dramtisk tilbakegang av havertbestanden (kystsel). Vi kjenner ikke årsaken til dette, men det antydes at fiske med garn muligens har ført til mye drukningsdød for havert. Tidligere var Steinavær et viktig område for havvert, i alle fall i hårfellingen, før den forsvant på 90 tallet. I både kaste- og hårfellingsperioden er havert sårbar for forstyrrelser. P.g.a manglende kartlegging siden 90 tallet vet vi ikke hvor stor betydning Steinavær har for havert og evt. steinkobbe. P.g.a den uavklarte situasjonen for havert, mener forskere hos Havforskningsinstittuet at det er viktig å opprettholde de tidligere lokalitetene for arten. Det er flere eksempler på at kyssel kan finne tilbake til sine tidligere områder. Haverten er en stor kystsel som kan stresse oppdrettslaks og gjøre skade på nøtene til akvakulturanlegg. Det er derfor til begge sin fordel om det god avstand mellom områder med havert og lokaliteter for akvakultur.

Sjøfugl: Når det gjelder forstyrrelser av sjøfugl er det store variasjoner mellom artene og gjennom året. Andfugler og gås er særlig sårbare i fjærfellings/myteperioden. I denne tida feller fuglene gamle fjær og får en ny fjærdrakt, og i ca. 3-7 uker er fuglene ikke i stand til fly og er derfor veldig var på Side: 10/17

forstyrrelser. Studier viser at de svømmer flere kilometer for å komme seg unna forstyrrelsen (jf. NINA rapport «Effekter av forstyrrelser på fugl og pattedyr fra akvakulturanlegg i sjø – en litteraturstudie). På denne måten kan arter bli presset til mindre optimale områder. Arter som havsule og storskarv hekker gjerne i store antall på små areal. Siden de hekker åpent, er de ekstra sårbare for forstyrrelser. Når det etableres oppdrettsanlegg i områder med rikt fugleliv, må man også i noen grad påregne at anlegget vil tiltrekke seg fiskespisende fuglearter som f.eks. storskarv. I og rundt Steinavær regner vi med at det er ca. 200 par med storskarv. Det er en robust koloni og er desidert Senjas/Andfjordens viktigste koloni. Akvakultur ved Steinavær kan gi mer forstyrrelser og samtidig bidra til økte interasjoner med storskarv (jf. også argumentasjon om kystsel).

Risiko for negative effekter på naturmangfold og økosystem ved Steinavær: Effekter som vi har redgjort for kan forsterkes av temperaturøkning som følge av klimaendringer og medføre en samlet beslastning (jf. § 10 i naturmangfoldloven) som kan gi tap av nasjonalt viktig naturmangfold.

Dette gjør at kommunen skal være tilbakeholden (jf. § 9 i naturmangfoldloven) med å tillate aktiviteter som kan forringe de økologiske funksjonene som en finner i det marine miljø, og som er av stor betydning for det terrestriske miljøet. Vi mener Harstad kommune i sitt vedtak 06.09.19 legger til rette for akvakulturvirksomhet i/inntil et naturområde med høy nasjonal verneverdi. Vi kan ikke se at denne type arealplanlegging oppfyller formålsparagrafen til verken plan- og bygningsloven eller naturmangfoldloven og nasjonale og internasjonale målsettinger om å bremse tap av viktig naturmangfold.

Akvakultur og marin verneplan for Andfjorden. Den 2 oktober 2019 ble utredningsprogrammet for marin verneplan for Andfjorden sendt på høring. I dette utredningsprogrammet har vi gått bort fra å utrede egne referanseområder for akvakultur. Vi avventer rapport fra Havforskningsinstituttet om naturmangfold i Andfjorden. Denne vil vi tro foreligger rundt nyttår. Vi har ikke endret oppfatning at det er fordelaktig at prosessen knyttet til utredning av marint vern i Andfjorden er avsluttet før det vurderes ny akvakulturvirksomhet innenfor utredningsområdet. Vi jobber med det mål å levere en tilrådning til Miljødirektoratet, høsten 2020.

Vår konklusjon Planområdet (V01 Steinavær) berører rikt naturmangfold med rødlistede arter og naturtyper. Området ligger nært Steinavær landskapsvernområde med dyrelivsfredning, som er viktig for fugleliv og sel. Kunnskapsgrunnlaget er godt nok til å slå fast at området berører et helt økosystem med nasjonalt viktig naturmangfold.

Kunnskapsgrunnlaget for virkninger av akvakultur på økosystemer er mangelfull. Men det er ingen tvil om at akvakultur kan gi store påvirkninger med sine store utslipp. Dette planområdet åpner for akvakultur med utslipp av næringssalter tilsvarende en relativt stor norsk by. Dette kan påvirke hele økosystemet og komplekse interaksjoner mellom arter i sjøen, på holmer og skjær. Topografiske forhold og kunnskap om strøm, gjør at det er sannsynlig at utslipp kan gi påvirkninger på hardbunnsfauna og i tareskoger med tilhørende stor biodiversitet. Det kan påvirke grunnlaget for næringskjeden i sjø og på land på Steinavær og med store konsekvenser for undersjøisk naturmangfold, fisk, fugl og sel.

Det er risiko for irreversible skader på nasjonalt viktig naturmangfold. Side: 11/17

Siden det foreligger risiko for irreversibel skade på nasjonalt viktig naturmangfold kommer naturmangfoldloven § 9 (føre-var prinsippet) til anvendelse. Det skal tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet.

Området ligger nært Steinavær landskapsvernområde og naturmangfoldloven § 49 (utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde) kommer også til anvendelse. Akvakultur kan innvirke på verneområdet og det skal tas hensyn til verneverdiene og tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. Vi viser også til FNs bærekraftsmål nr 14 og 15 om liv under vann og liv på land. Det forplikter oss til å:  Iverksette umiddelbare og omfattende tiltak for å redusere ødeleggelsen av habitater, stanse tap av biologisk mangfold og innen 2020 verne truede arter og forhindre at de dør ut.  Innen 2020 forvalte og verne økosystemene i havet og langs kysten på en bærekraftig måte for å unngå omfattende skadevirkninger, blant annet ved å styrke systemenes motstandsevne og iverksette gjenopprettende tiltak for å gjøre havene sunne og produktive.

Fylkesmannen vurderer at planutvalget ikke har kommet frem til løsninger eller vist til kunnskap som medfører redusert risiko for tap av nasjonalt viktig naturmangfold i sjø og på land, og tap av verneverdier i et landskapsvernområde, hvis det etableres akvakultur ved Steinavær. Vi vil opprettholde innsigelsen.

Fylkesmannen er 19. desember 2019 gjort kjent med at Harstad kommune har vedtatt kommunedelplan for sjøområdene i Harstad uten å ta hensyn til innsigelesene til oppdrettslokaliteten ved Steinavær fremmet av Fylkesmannen i Troms og og Forsvarsbygg. Harstad kommune har samtidig anmodet om mekling i saken. Det vil komme en egen henvendelse til Harstad kommune fra Fylkesmannen i angående meklingssaken.

1913-VA05 Langberg – Skånland kommune

Viser til innsigelse fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark til kystsoneplan II for Midt- og Sør-Troms. Viser også til melding om vedtak fra kommune 12. september 2019. Fylkesmannen i Troms og Finnmark gikk til innsigelse primært på bakgrunn av bestandsstatus for villaksen i Salangsvassdraget, sekundært som følge av status for villaksbestandene i Rensåvassdraget, Spansdalselva, Brøstadelva og Ånderelva.

Kommunens begrunnelse i melding om vedtak Fylkesmannen vil i det følgende komme med vurderinger av begrunnelsen som kommunen har kommet med i sin melding om vedtak datert 12.09.2019. Notatet er et supplement til Fylkesmannens tidligere uttalelser i saken og må ses i sammenheng med disse. Salangsvassdraget har bestandstilstand «Svært dårlig» i kvalitetsnorm for villaks. Dette er en følge av både svært dårlig gytebestandsoppnåelse og høstingspotensiale, og svært dårlig genetisk integritet (2010-2014). Påvirkningsfaktorer er rømt oppdrettslaks (moderat), fremmede fiskearter (liten), lakselus (moderat) og overbeskatning (liten). Det er ikke åpnet for fiske på laks i Salangsvassdraget (VRL rapport nr. 12 - Status for norske laksebestander i 2019). Videre er økologisk tilstand for Salangsvassdraget satt til «svært dårlig» i Regional vannforvaltningsplan for Troms 2016-2021. Miljømålet er «God økologisk tilstand». Miljømålet skal nås innen 2021.

Side: 12/17

Fylkesmannen uttrykte i sin uttalelse at kriteriene som ble benyttet i konsekvensutredningen for å vurdere påvirkning på anadrome laksefisk var utilstrekkelig, da den kun baserer seg på avstandskriterier som ikke er godt nok faglig begrunnet. Denne innvendingen opprettholdes. KU- metodikken er svak, blant annet fordi den ikke tar hensyn til bestandsstatus for de enkelte vassdrag. Bestander som er svekket må tillegges særlig hensyn. Dette ville være tilfelle for Salangsvassdraget. I begrunnelse til vedtak, som kommunen nå har skrevet, fremstår det som om avstandskriteriene er fastsatt ut fra et rent praktisk ståsted og ikke begrunnet i kjent kunnskap om påvirkninger fra lakseoppdrett på ville bestander av anadrom fisk. Fylkesmannen viste i sin innsigelse blant annet til NINA rapport 1461 med hensyn til spredning og innblanding av rømt oppdrettsfisk i villaksbestander. Kommunen skal benytte seg av slik kjent kunnskap i sin konsekvensutredning på de områder det finnes.

De to største truslene mot ville bestander av anadrom laksefisk fra oppdrett er rømt oppdrettslaks og lakselus. Begge disse truslene vurderes som ikke-stabilisert av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL rapport nr. 12 - Status for norske laksebestander i 2019). Kommunen viser i sin melding om vedtak til overvåkningsdata for rømt oppdrettslaks i vassdrag fra de siste årene. Dette er data som er fremskaffet gjennom OURO ordningen. Resultatene viser at innslaget av rømt oppdrettslaks er lav og på et akseptabelt nivå forhold til fremtidig påvirkning. Metodikken som benyttes under overvåkning og uttak av rømt oppdrettslaks på oppdrag fra OURO baserer seg på drivtellinger og visuell identifikasjon av rømte individer. Generelt kan man regne med at man kun teller og tar ut fisk med typiske oppdrettskarakteristika. Det er vanskeligere å identifisere fisk som har rømt på et tidlig tidspunkt og tilbrakt lengre tid i sjøen hvor den har utviklet seg på en mer naturlig måte enn fisk som har levd store deler av sitt liv i et oppdrettsanlegg. I tillegg vil det være tilnærmet umulig å identifisere individer som er avkom av oppdrettslaks, og som har levd hele sitt liv i vill tilstand (Svenning mfl. 2016, Anon. 2016b). Ved å kun bruke tall fra OURO ordningen, vil man underestimere antallet rømte oppdrettslaks, og benytter man kun drivtellinger, kan en heller ikke si noe meningsfullt om den genetiske integriteten til laksen i et vassdrag. Fylkesmannen viser derfor til klassifiseringen av genetisk integritet som er basert på genetiske studier. Det er disse data som må tillegges størst vekt i vurderingen av påvirkning fra rømt oppdrettslaks. Fylkesmannen er derfor faglig uenig i kommunens konklusjon på at innslaget av rømt oppdrettslaks er lav og på et akseptabelt nivå forhold til fremtidig påvirkning. Vi viser også til status redegjort i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning sin rapport nr. 12 - Status for norske laksebestander i 2019.

Resultater fra genetiske studier av laks fra fangster i sjølaksefisket viser at det var et større innslag av rømt oppdrettslaks i fangster i Nordland og Troms, enn i Finnmark (Kolarctic salmon project report V 2-2014). Nordland og Troms hadde i perioden sjølaksefisket ble gjennomført henholdsvis 150 % og 50 % høyere produksjon av oppdrettslaks enn det som var i Finnmark. Det kan synes ut ifra disse tallene å være en sammenheng mellom høy tetthet av lakseoppdrett og mengden rømt oppdrettslaks i sjøen.

Produksjonsområdeforskriften regulerer produksjonskapasiteten innenfor de ulike produksjonsområdene (PO) for akvakultur av matfisk i sjø av laks, ørret og regnbueørret. Miljøindikator i vurderingen etter denne forskriften er påvirkning fra lakselus. Planområdet ligger innenfor PO10, som strekker seg fra i sør til i nord. Vurderingen for dette området er at det foreligger akseptabel miljøpåvirkning (grønt lys). Kommunen viser i sin begrunnelse til at det er gjort en vurdering om de planlagte arealene for akvakultur vil være med på å øke mengden lakselus til et nivå som vil være uakseptabelt. Vurderingen er blant annet basert på konklusjonen til Ekspertgruppen for vurdering av lusepåvirkning (etter produksjonsområde- forskriften).

Side: 13/17

Fylkesmannen er av den oppfatning at vurderingen som foretas av miljøpåvirkning innenfor hvert produksjonsområde ikke er egnet for detaljplanlegging innenfor produksjonsområdene. Det har vi begrunnet gjennom eksempelet med Salangsvassdraget. Det at miljøpåvirkningen er vurdert til å være akseptabel for hele området sett under ett, er ikke det samme som at man kan lokalisere nye anlegg uavhengig av sårbarheten og påvirkning til de enkelte vassdrag. Selv om det aktuelle produksjonsområdet har konklusjonen «akseptabel påvirkning», må kommunen gjøre konkrete og selvstendige vurderinger av hvert område i sin planlegging. Fylkesmannen konkluderer derfor med at kommunen ikke har foretatt tilstrekkelige vurderinger av hvordan matfiskoppdrett av laks vil påvirke anadrome fiskebestander og hvordan den samlede belastningen vil bli i det aktuelle området.

Kommunen skriver i sin begrunnelse at Fylkesmannen ignorerer dokumentasjon fra siste periode som er presentert av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Disse dataene viser at en rekke vassdrag i planområdet har en positiv utvikling av gytebestandsoppnåelse siden 2014. Fylkesmannen vil ikke bestride at det har vært en positiv utvikling med hensyn til oppnåelse av gytebestandsmål blant annet i Salangselva siden 2015. Imidlertid vurderer Fylkesmannen at bestandssituasjonen fremdeles krever sterke hensyn for å redusere og motvirke negative påvirkninger på bestanden. Behovet for avlastningslokaliteter i Astafjordområdet løftes frem som viktig i kommunens begrunnelse. Det er positivt at kommunen legger opp til det de kaller en mer bærekraftig drift i regionen. Fylkesmannen ser ikke hvordan kommunen skal kunne sikre at det avsatte området benyttes etter denne hensikt og legger derfor til grunn at det i realiteten kan bli en vekst i total biomasse i området og en større tetthet av oppdrettslokaliteter.

Påvirkningen på økosystemene i planområdet, også på økosystemene i vassdragene, skal vurderes ut fra samlet belastning, jf. naturmangfoldloven § 10. En åpning for etablering av matfiskoppdrett av laks på lokaliteten Langberget i Skånland kommune vil bidra til å øke den samlede belastningen i og indre kyst av Sør-Troms. Bestandsstatus for laks i flere av vassdragene i området tilsier at man bør være restriktiv når det kommer til etablering av flere lokaliteter for lakseoppdrett og mer biomasse i denne delen av Troms.

I planbeskrivelsen s. 84 pkt. 9.3. 10 Vurdering etter naturmangfoldloven (§§ 10 - 13) skriver kommunen at tiltakene i Kystplan II ikke vil medføre risiko for forringelse av villaksbestandene i området. Fylkesmannen mener at kommunen her legger for lite vekt på bestandsstatus og identifiserte påvirkningsfaktorer for Salangsvassdraget, samt Rensåvassdraget, Spandalselva, Brødstadelva og Ånderelva. Disse vassdragene er utvilsomt negativt påvirket av oppdrettsaktiviteten i regionen og krever at det tas særlig hensyn i fremtiden for at den enkelte bestand skal kunne nå målet om god kvalitet. En potensiell vekst i biomasse og fortetting av lokalitetsstruktur vil ikke bidra til å nå målet etter kvalitetsnormen, ei heller i Regional vannforvaltningsplan for Troms.

Fylkesmannen i Troms og Finnmark opprettholder innsigelsen til kystsoneplan II for Midt- og Sør- Troms, lokalitet 1913-VA05 Langberget – Skånland kommune.

Angående forslag til løsning av innsigelse Fylkesmannen foreslo som løsning av innsigelsen at lokaliteten ble tatt ut eller at det skulle settes planbestemmelser om miljøkvalitet i området jf. plan- og bygningslovens § 11-9 pkt. 6, som i praksis vil sikre lukket anlegg. Vi skrev videre at «Fylkesmannen vurderer det i dette tilfellet som saklig grunnlag for å knytte særskilte bestemmelser til området som sikrer at miljøpåvirkningen på anadrom laksefisk, og risikoen for dette fra et eventuelt anlegg, vil være lik null.»

Side: 14/17

Planutvalget for Kystplan II viser i sitt saksfremlegg til Rundskriv H-6/18 «Lover og retningslinjer for planlegging og ressursutnytting i kystnære områder» der det blant annet står følgende «Tillatelse til akvakultur håndteres gjennom akvakulturloven og må ha utslippstillatelse som håndteres gjennom forurensningsloven. I arealene som kommunen legger ut til potensielle akvakulturområder, bør det vurderes om tiltaket vil få tillatelse etter akvakulturloven og forurensningsloven og eventuelt på hvilke vilkår. Hvis området vurderes som uegnet for bestemte typer akvakultur på grunn av lokale miljøforhold, bør det ikke legges ut til område for denne typen akvakultur i planen. Det bør dermed ikke være nødvendig med særlige bestemmelser om forurensning fra akvakultur etter plan- og bygningsloven».

Vi viser også til pkt. 2.6 Akvakultur i nevnte rundskriv der det står «Kommunene bør være svært tilbakeholdne med å sette vilkår for akvakultur som reguleres av annet lovverk, i sine arealplaner». Vi vurderer det slik at plan- og bygningsloven åpner for å sette vilkår, også for akvakultur, gjennom blant annet kommuneplan. Det bør derimot ikke være nødvendig med slike bestemmelser i de fleste tilfeller.

Når det gjelder denne lokaliteten mener Fylkesmannen at det ut fra en faglig vurdering ikke er rom for å etablere et konvensjonelt akvakulturanlegg ut fra hensynet til anadrom laksefisk. Vår vurdering er derimot at et anlegg som sikrer en miljøpåvirkning og risiko for påvirkning for anadrom laksefisk lik null, vil være mulig innenfor dette området og ønsker ikke å hindre en slik type etablering dersom dette er aktuelt. Fylkesmannen er klar over at det er gitt signaler fra departementshold om at det ikke er et ønske at det normalt settes miljøkrav som i praksis betyr lukkede anlegg. Vår vurdering er derimot at det gjennom lovverket og også rundskriv H-6/18 er en åpning for at det kan settes slike krav i særlige tilfeller gjennom arealplaner.

Industriell tang og tarehøsting ved Hekkingen-, Bergsøyan-, Holmenvær-, og Steinavær landskapsvernområde med dyrelivsfredning

I saksfremlegget fremkommer det at planutvalget for Kystplan Midt- og Sør-Troms mener at industrielt uttak av tang og tare reguleres etter lokale forskrifter gitt med hjemmel i havressursloven. Det finnes ikke en slik forskrift for planområdet.

Planutvalget skiller videre mellom bærekraftig høsting og industriell høsting og er enig i at det ikke er ønskelig med industriell høsting i de angitte områdene der fylkesmannen krever forbud mot slik høsting. Planutvalget mener at tydelige signaler gitt i kystsoneplaner eller andre kommunale planer vil gi viktige føringer for behandling etter havressursloven.

Planutvalget anbefaler at man endrer bestemmelse § 4.11 slik at de nevnte områdene blir ekskludert fra fremtidig høsting og at dette vil være tilstrekkelig for å oppfylle fylkesmannens innsigelse. Kommunens forslag til bestemmelse er som følger: a) Vegetasjonen, herunder tang, tare og andre marine planter, skal ikke utsettes for skade og ødeleggelse. Bærekraftig høsting av tang og tare kan tillates, men ikke i områdene knyttet til Hekkingen -, Bergsøyan -, Holmenvær -, og Steinavær landskapsvernområder med dyrelivsfredning

Vår vurdering I vår innsigelse datert 26.06.19 står blant annet følgende: «Vår vurdering er at mindre høsting til privat bruk neppe vil påvirke verdiene innenfor verneområdene. Derimot vil industriell tang– og tarehøsting være skadelig for verdiene innenfor verneområdene. Vi fremmer innsigelse til bestemmelsen 4.11 bokstav a) og krever at det settes forbud mot industriell høsting av tang – og tareforekomster i og rundt Hekkingen -, Side: 15/17

Bergsøyan-, Holmenvær- og Steinavær landskapsvernområde med dyrelivsfredning. En forsiktig tilnærming til disse stortarelokalitetene vil være av stor betydning/avgjørende for å kunne opprettholde verneverdiene i disse verneområdene. I disse områdene må dere legge til grunn §49 i naturmangfoldloven (utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde) der det fremkommer at hensynet til verneverdiene skal tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis.»

Vi forstår planutvalgets saksfremlegg som at de vil sette ned forbud mot bærekraftig høsting, men industriell høsting av tang og tare ivaretas av egne forskrifter etter havressursloven, og at kommunen ikke har hjemmel gjennom plan- og bygningsloven for å regulere slik aktivitet. Vi vil derfor vise til at plan- og bygningsloven har gitt kommunene relativt vide rammer for å gi bestemmelser som er nødvendige for å ivareta de angitte arealformålene og de øvrige arealdisponeringshensyn som gjør seg gjeldende i kommuneplanen. Etter plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 6 kan kommunen benytte arealformålet bruk og vern av sjø, og etter § 11-11 nr. 3 kan kommunen vedta bestemmelser om bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn. Ordlyden "bruk og vern" er vid, og åpner for at kommunene ut fra vernehensyn kan gi bestemmelser om forbud mot tarehøsting i et konkret område, så lenge det er et saklig behov og bestemmelsene er innenfor lovens formål.

Det følger videre av plan- og bygningsloven § 11-6 første avsnitt: "Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i § 1-6." Av ordlyden " nye tiltak" og "utvidelse av eksisterende tiltak" framgår at arealplanen i utgangspunktet ikke får virkning for tiltak som var lovlig satt i gang på det tidspunktet kommuneplanen ble vedtatt. Derimot har kommunene hjemmel til å vedta bestemmelser som forbyr framtidig tarehøsting.

Kommunen har derfor hjemmel til å regulere ny/fremtidig industriell høsting av tang- og tareforekomster i og rundt Hekkingen -, Bergsøyan-, Holmenvær- og Steinavær landskapsvernområde med dyrelivsfredning.

Vår konklusjon Kommunen har ikke innfridd vår innsigelse der vi krever forbud mot industriell høsting av tang- og tareforekomster i og rundt Hekkingen -, Bergsøyan-, Holmenvær- og Steinavær landskapsvernområde med dyrelivsfredning. Bestemmelsen må endres slik at det kommer klart frem at det er et forbud mot industriell tang- og tarehøsting i de angitte områdene for at Fylkesmannen i Troms og Finnmark skal frafalle innsigelsen. Når det gjelder Holmenvær er området angitt som hensynssone (1928-H720-01) i bestemmelsene vi fikk tilsendt i brev datert 12.9.2019. Dette antar vi er en inkurie og at det rettes opp før fylkesmannen frafaller innsigelsen knyttet til bestemmelsen.

Regulering av hurtiggående fartøy i natur- og friluftsområder

Fylkesmannen fremmet i brev datert 26.6.2019 innsigelse til «at planen ikke styrer ferdsel med hurtiggående fartøy på en måte som ivaretar nasjonale og viktige regionale naturmiljø- og friluftslivsverdier. De planfaglige grepene som er gjort for å regulere ferdsel med hurtiggående fartøy ved bruk av hensynssoner jf. plan- og bygningslovens § 11-8 c) og avgrensingen av hensynssoner for naturmiljø i tilknytning til verneområder må endres.»

Side: 16/17

Planutvalget for Kystplan II har endret følgende områder fra hensynssone til formålsområde for friluftsliv (VFR): - 1919-H530-04 Gratangsbotn endres til 1919 VFR01 - 1903-H530-01 Grøtavær til 1903-VFR06 - 1903-H530-03 Kjøttakalven1903-VFR07 - 1903-H530-22 Brokvika / Fauskevåg/Gressholman 1903-VFR08 - 1903-H530-21 Litje og Store Rogla til 1903-VFR09 - 1917-H530-01 Rødberget/ Kalvegarden til 1917-VF09

For friluftsområder – VFR er det satt blant annet følgende bestemmelse: «Det er forbud mot å bruke hurtiggående fartøy, som f.eks. småbåt, RIB og vannskuter i området. Det er likevel tillatt å ferdes gjennom området med slike fartøy, da med maks hastighet 3 knop.»

Prosjektledelsen for Kystplan II har vurdert det som ikke aktuelt endre avgrensinger rundt landskapsvernområder og naturreservat med hjemmel i pbl § 11-11 pkt. 6 fordi det da vil kreve ny høring av planen.

Vår konklusjon Med bakgrunn i endringen av de ovenfornevnte formålsområdene og planutvalgets vurdering rundt nye avgrensinger rundt landskapsvernområder og naturreservat frafaller Fylkesmannen innsigelsen til regulering av hurtiggående fartøy i natur- og friluftsområder. Vi vil likevel fremheve at kommunene ved neste rullering må gjøre en ytterligere vurdering av områder som bør reguleres med tanke på hurtiggående fartøy i natur- og friluftsområder og foreta en vurdering av endrede avgrensinger rundt landskapsvernområder og naturreservat med tanke på bestemmelser knyttet til bruk av hurtiggående fartøy.

Med hilsen

Per Elvestad (e.f.) Hans K. Rønningen assisterende justis- og kommunaldirektør seksjonsleder for plan

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til: Sametinget - Samediggi Avjovargeaidnu 50 9730 Målselv kommune Mellombygdveien 216 9321 MOEN kommune Nergårdveien 2 9470 GRATANGEN FORSVARSBYGG Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO Berg kommune Ingrid Bjerkås-veien 23 9385 SKALAND Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 BODØ Skånland kommune Postboks 240 9439 EVENSKJER Sørreisa kommune Sykehjemsveien 41 9310 SØRREISA Kystverket Postboks 1502 6025 ÅLESUND Side: 17/17

Harstad kommune Postboks 1000 9479 HARSTAD TJELDSUND KOMMUNE Tjeldøyveien 800 9444 HOL I TJELDSUND Statens vegvesen, Region nord Postboks 1403 8002 BODØ Mattilsynet Postboks 383 2381 BRUMUNDDAL Dyrøy kommune Dyrøytunet 1 9311 BRØSTADBOTN Tranøy kommune Vangsvikveien 298 9304 VANGSVIK Fiskeridirektoratet region Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Nord Troms fylkeskommune Postboks 3374 9276 TROMSØ kommune Kopparvika 7 9450 HAMNVIK