Årsrapport 2017

Side 1 av 37

Gudbrandsdalsmusea AS (GM) er regionmuseum for . Vi er ein driftsorganisasjon eigd av dei 9 kommunane i midt- og nord-Gudbrandsdalen saman med eigarselskapa for dei ulike avdelingane

Våre fast tilsette i 2017 hadde tilhald i fylgjande kommunar og ansvar for Styret i 2017 for Gudbrandsdalsmusea AS har vore

Skjåk Opplandsarkivet, arkivleiar Stein Grjotheim Styreleiar Jan R Rasmussen Lom Norsk Fjellmuseum, Lom Bygdamuseum og Stavkyrkjesenteret, avdelingsleiar Thea Representant for kommunane , , Berit E Meiningen, nestleiar Grobstok Dalen, har i 2017 jobba i ei spesialavtale med Norsk Fjellmuseum, vikar Representant for kommunane Skjåk, Lom, Vågå Bård Hanem for Lom Bygdamuseum/stavkyrkjesenteret er Kjersti Strass. Representant for kom.Nord-, Sør-Fron, Eldrid Rudland Samlingsansvarleg gjenstandssamlingar Søren Hald Representant for institusjonseigarar Signe T. Rolstad Vågå Jutulheimen Bygdamuseum, vikar for avdelingsleiar er Kristin Akslen Hagen med Representant for institusjonseigarar Einar Høystad til GF, deretter Trond engasjement for registratorane Eirik Haugen (utleige/formidling/reg.) Ole Haug Opplandsarkivet med folkemusikkarkiv, arkivleiar Linda Trøen/Kristin A Hagen Representant for dei tilsette Gunhild H Hansen til GF, deretter Lesja Lesja Bygdemuseum, avdelingsleiar Lesja og marknadsansvarleg Benedicte F. Benedicte F Furulund Furulund, vikar Gunhild Mømb Regional arkeolog, Gunhild H. Hansen, slutta i mai. Det har vore 6 (5) styremøte i 2017 og styret har handsama 44 (44) saker. 18. mai 2017 var Bygningsvernrådgjevar Håvard Syse det ordinær generalforsamling (GF) i Norsk fjellsenter, Lom. Dovre Opplandsarkivet, arkivleiar Ola Tovmo, Einbustugu avdelingsleiar Ola Tovmo, Eigarar av driftsselskapet Gudbrandsdalsmusea AS Sel Bergverkssenteret, utstilling i Sel folkebibliotek, avdelingsleiar og regional industri- registrator Kjell R. Voldheim Lesja kommune 7 aksjar Dovre kommune 7 aksjar Nord-Fron Gudbrandsdal Krigsminnesamling, avdelingsleiar Per Gunnar Hagelien Skjåk kommune 7 aksjar Opplandsarkivet midt- og sørdalen, folkemusikkarkivar Tom Willy Rustad Lom kommune 7 aksjar Sør-Fron Dale-Gudbrands Gard: Pilegrimssenter, fylkes tusenårsstad, Sel kommune 7 aksjar Gardsbutikk, avdelingsleiar Hundorp Per Gunnar Hagelien, Vågå kommune 7 aksjar Administrasjon, direktør Torveig Dahl Nord-Fron kommune 7 aksjar registrator Oddleiv Ringlund (engasjement) Sør-Fron kommune 7 aksjar Ringebu Stavkyrkjeutstillinga i Ringebu Prestegard, avdelingsleiar Per Gunnar Ringebu kommune 7 aksjar Hagelien. Lesja Bygdemuseum v/eigarstiftinga 5 aksjar Opplandsarkivet, midtdalen, arkivleiar Hilde Eggen, vikar Kjersti Tidemansen Lom Bygdamuseum v/Lom kommune 5 aksjar Vågå Bygdamuseum v/Vågå historielag 5 aksjar Stiftelsen Norsk Fjellmuseum 5 aksjar For oversyn over alle tilsette i 2017, sjå siste bolk: Personale. Senter for Bygdekultur v/Norsk Kulturarv 4 aksjar Stiftinga Gudbrandsdal Krigsminnesamling 5 aksjar Stiftelsen Ringebu Prestegard 4 aksjar Styret disponerer (passive aksjar) 4 aksjar Sum 100 aksjar

Side 2 av 37

Vi har drøfta i staben, i styret og med eigarane at vi ikkje kan gå inn med fast drift i 1 Generell årsrapport for museet 2017 nye prosjekt/avdelingar utan at dette er teke opp på prinsipielt nivå med eigarane – og at det er friske driftsmidlar. 1.1 Fornying, samfunnsoppdrag Marknadsføring

På heimesidene hadde vi 9 408 (2016: 9 490) unike besøkande og 25 056 (27 166) Felles administrasjon sidevisningar, i tillegg kjem fb og treff på samlingane via Digitalt Museum (foto og Gudbrandsdalsmusea var i 2017 med på mange større og mindre utviklings- gjenstandar). Museet har ikkje vanlege brosjyrer for museet, men «postkort» for prosjekt initiert av og eller i samarbeid med andre aktørar.  Masterplan Ullinsvin (Vågå), Vågå kommune avdelingane. Vi har brukt meir ressursar på digital marknadsføring, mellom anna i  Stavkyrkjearbeid (masterplan Ringebu, revitalisering av utstillinga i Ringebu prestegard, drift samarbeid med dei regionale destinasjonsselskapa Nasjonalparkriket og Visit av stavkyrkjesenter i Lom, Pilegrimsleden, nasjonalt . Friluftsmusea og GM samla har eigne fb-sider. Heimeside har den  Utviklingsarbeid av pilegrimsleden, marknadsføring og merkeprosjekt (regionalt, nasj.) siste tida vist seg å vera vanskeleg å bruke, og det har vorte brukt meir tid på fb.  Førebu flytting til Ullinsvin (Vågå) i februar 2018, Vågå kommune Hausten 2017 beslutta vi å lage nye heimesider som skal lanserast på nyåret 2018.  Prosjektering av magasin i Vågå, Vågå historielag Gjennom avdeling 8/Pilegrimssenteret vert museet marknadsført i ulike  Forprosjekt Fauttjern og Verket, Villreinen som verdsarv (regionalt og nasjonalt)  Sagflaten, vern og formidling (Vågå/Sel) andre type kanalar, også internasjonalt.  Utvikle og spisse reiselivstilbodet vårt  Revitalisering av basisutstillingar Kvam, Ringebu, Lesja Avdeling 1b Otta bergverksenter  Forprosjekt skilting og formidling Nordherad, Vågå Utstillinga i Otta bergverkssenter er lokalisert saman med Sel folkebibliotek og er  Få normal drift av midtdalsarkivet og overføring av arkiv frå Maihaugen prega av alder og utdatert utstillingsteknologi. Arbeid med å revidere og oppdatere  Kommunale kulturminneplanar, Vågå, Sel, Lesja, Ringebu, Nord-Fron, Sør-Fron og utstillinga er under arbeid og vil halde fram i 2018. Arbeidet har stått ei stund på  Significance- eit prosjekt for å betre gjenstandsregistreringane og verdivurdering vent da Sel kommune har kjøpt tilleggsareal i etasjen under og at bergverks-  Utvikle folkemusikkarkivet ved landslina for folkemusikk ved vgs.  2021-jubileet er i gang med gjennomføring av forprosjekt og etablering av styringsgruppe utstillinga truleg blir fløtt ned hit. Det blir arbeid med oppgradering og skjøtsel på  Søknad om verdiskapingsmidlar Miljødirektoratet, innvilga prosjekt «Villreinløypa» og Kulturminneområdet Rustgruvene. oppstart 2017  Samarbeid med «Villrein som verdsarv» Avdeling 2 Lom bygdamuseum og Lom stavkyrkjesenter  Forprosjekt Kongevegen over , overgang til hovudprosjekt Formidling av vatningskulturen er ein sentral del av museet si verksemd. Anlegget på museet, som kom på plass i 2015, skal vise korleis systemet var bygd opp, og vi kan demonstrere dei gamle måtane å vatne på. Vatning var eit eige tema i våre omvisingar i sommar, og har også vore tema i fleire skuleopplegg. Lom bygdamuseum arbeider kontinuerleg for å bli ein relevant kulturaktør og vera ein inkluderande møteplass i lokalsamfunnet. Gjennom sommaraktivitetar, skuleopplegg, omvisingar, utstillingar og arrangement har vi hatt som mål å formidle kunnskap om lokale kulturuttrykk og skikkar. Ved å legge til rette med leikeplass, aktiv skuleformidling og husdyr på museet, har vi satsa på å nå målgruppa barn og unge. Vi har og hatt fokus på å nå lokalbefolkninga, mellom anna med ei sommarutstilling om lokale vevtradisjonar.

Ein av dei mange låvene som vart kartlagt i samband med kulturminneplan Ringebu Avdelinga har tidlegare vore med i eit nasjonalt prosjekt kalla Significance, i regi av Haugalandsmuseene. Her har ein gjort ei kvalitativ vurdering av ein del av

Side 3 av 37 samlinga etter Olav Aukrust. Vi fekk midlar til eit eige prosjekt av Norsk Kulturråd våren 2018. som bygger på desse erfaringane og den same metodikken. Tømrar Ingvaldsen sette opp skigard oppover jordet til jaktbua, og vi laga Dette starta vi før jul 2015, og har fortsatt gjennom 2017. Vi tek for oss like ny innhegning til sauane vi har besøk av om somrane. No står dei rett ved sida av utsnitt av samlingane (høvre, slede, bogtre og ferdaskrin) frå dei tre friluftsmusea i grisane. Grunnen til at vi fekk sett opp skigard, er at vi ynskjer ein enklare og meir Lom, Vågå og Lesja. Målet er ei større bevisstgjering kring verdsetting av, og kontrollert ferdsel opp til jaktbua og pil- og bogeskyting på jordet. kunnskap om samlingane våre. Dette vil vi dra nytte av i formidlinga av gjenstandskultur og immateriell kulturarv framover. Arbeidet fortsett til våren Avdeling 4. Jutulheimen bygdamuseum 2018. Vi jobbar jamt med å vera ein inkluderande møtestad for alle og vera ein synleg Det er ikkje gjort særlige endringar ved Lom stavkyrkjesenter i 2017, men kulturaktør i lokalsamfunnet. I 2017 har det vore god kontakt mellom Jutulheimen vi ser at besøkstalet er godt også i år, og potensialet for forbetring er stort. ROS- og ulike lokale aktørar. Det har vore varierte aktivitetar som har møtt ulike alders- analyse museet gjennomgjekk i 2017 stillar spørsmål ved sikringa av gjenstandane, grupper og interessegrupper. Vi har hatt arrangement både for barnehagen og og dette må vi sjå korleis vi kan løyse i 2018. Vågåheimen. Også vaksenopplæringa, grøn omsorg og andre har vi god kontakt med. Saman med Vågå historielag er det kveldsseto kvar månad. Og Sjølve har vi Avdeling 3. Lesja bygdemuseum dugurdstreff med gamal mat og «historietime» ein gong i månaden. I 2015 opna det nye museumsbygget i tilknyting til Lesja bygdemuseum. Bygget har Ved å ha fast registreringspersonale i Jutulheimen heile året, har vi fått gjeve heile museet eit lyft med heilårslokalar for kontor, museumsbutikk med betre kontakt med brukarane og hatt betre service ved arrangement, utleige, billettutsal og meir enn ei dobling av magasinarealet til museet. formidling etc. Det er eit spesialmagasin for foto, eit spesialmagasin for tekstil samt eit stort magasin for kulturhistorisk materiale. Avdeling 5A. Opplandsarkivet Skjåk 17. mai 2017 prøvde vi oss på servering inne på Tunstugu for fyrste gong. Arkivet i Skjåk skal vere ein Vi har hatt open kafé kvar fredag, laurdag og sundag i heile juli, samt litt i juni. I viktig aktør i lokalsamfunnet. tillegg har vi teke på oss mange minnesamvær, arrangement og liknande. Vi skal Vi har arkivleiar i 20 % stilling fortsette med tilbodet neste sommar også. Museet tilsette Rita Rytviken som kokk, og i tillegg friviljuge frå Skjåk og ho har teke utfordringa på strak arm. Gjestane har alltid vore veldig nøgde med historielag og andre. Inten- maten. Det fine med å ha tilsett kokk er at vi no kan ta på oss oppdrag som vi før sjonane er oppfylt ved å ha har måtte sagt nei til. kontakt med brukarar på ulike Avdelinga er med i eit nettverksprosjekt støtta av Innovasjon Norge med nivå og i ulike samanhengar: aktørar frå nærings- og reiselivet i , Lesja og Dovre kommunar. Målet med Vi har hatt kontakt med dette er å nytte potensialet innan reiselivet i regionen og særleg retta mot skular, interesserte små- cruisetrafikken. 2017 er siste testår, men turen til Lesja bygdemuseum har i år vorte grupper og enkeltpersonar og seld kommersielt. gjennomført presentasjonar av innsamla materiale. Med nybygget fekk vi flytta og frigjort eit hus inne på museumsområdet: Det har vore eit nært samarbeid med forfattarar av historiske publikasjonar Nestandestugu, som vi har pussa opp. I løpet av sommaren 2017 har lokale aktørar og bøker. Vi ser samarbeid med kommune, lag og organisasjonar som svært viktig. frå "Firkløvern" vore i Nestandestugu og sydd bunader og andre ting ein dag i veka. Ved kontakt med brukarar av kjeldestoff har vi informert dei om kjeldekritikk og val Vi har hatt ei lita utstilling av bunader og drakter i det andre rommet i stugu. av kjelder som er tilpassa den enkelte brukar sitt behov. Villreinutstillinga vart ferdigstilt til sommaren 2017. Vi ser det og som viktig å vise til arkivmateriale og digitaliserte kjelder i I 2017 fekk vi stønad på 50 000 kr frå Sparebankstiftelsen til å lage ein andre institusjonar og via heimesider til Skjåk kommune, Skjåk folkebibliotek og kjøkkenhage og eit drivhus som kan brukast i formidling. Vi har ein plan om å starte Skjåk historielag. Side 4 av 37

I 2014 inngjekk vi eit samarbeid med Skjåkheimen om utstillingar og digital Avdeling 5B: Opplandsarkivet Dombås presentasjon av fotomateriale til glede for bebuarane og besøkande der. Dette Arkivavdelinga er eit viktig knutepunkt i det lokalhistoriske arbeidet i Dovre og arbeidet har halde fram med nytt materiale kvart år. Denne institusjonen har fri Lesja. Vi er samarbeidspartnar med historielag og andre aktørar innan bevaring av tilgang til vårt fotomateriale. Det same gjeld lokalavisa Fjuken. lokalhistorisk materiale. Vi har og satt i gang digitalisering av gamle lydbandopptak. Dette er både Avdelinga har arkivleiar i 50 % stilling, og nært samarbeid med Dovre folke- folkemusikk, samtalar og radioopptak av ulik karakter. Også dette arbeidet heldt bibliotek som vi deler lokale med på Dombås. Lokalet ligg svært sentralt på fram gjennom 2017. Digitalisering av originalt fotomateriale i høg oppløysing er og Dombås. Det er på bakkeplan og lett tilgjengeleg for alle brukargrupper. i gang. Dette har skjedd ved avfotografering og lagring i fleire format. Vår primære oppgåve er innsamling av ulike typar arkivmateriale. Til nå har Avdeling 5C: Opplandsarkivet Vågå det vore arkiv frå verksemder, privatarkiv, gardsarkiv, lag og organisasjonar og Gjennom året har vi samla inn arkiv, søkt etter kunnskap knytt til dei, og gjort historiske bilete. Dessutan har vi lagt vekt på formidling, ivaretaking og sikring av grundige registreringar. eigne databaser og registreringar og det fysiske arkivet. Registreringsarbeidet har vore systematisk gjennomført, der alt har vore Vår samlokalisering med Skjåk historielag og folkebiblioteket i gjennomgått, registrert i Asta og magasinert. Med ei god oversikt over kva vi har er kommunehuset gjev stor synergieffekt for lokalsamfunnet, da vår kompetanse og samlingane enkelt tilgjengelege for publikum. våre kjelder blir lettare å bruke i det daglege. Vi kan spele på både bibliotekfaglege Innsamla materiale i 2017 stammer frå private så vel som lag og og arkivfaglege ressursar. foreiningar. Nokre er heilt nye arkiv, medan andre er tillegg til arkiv vi har frå før. Alle har blitt sett på som viktige kjelder for å skape eit mangfaldig bilete av folk og samfunn i vårt lokalsamfunn og vår region. Avdelinga har ein arkivleiar i 25 % stilling. I tillegg har Gunnar Ottosen stilt opp som frivillig på arkivet. Arbeidsstaden er "Gamlebanken" i Vågå, med kontor, bibliotek/lesesal og magasin, samt samlokalisering med folkemusikkarkivet. I same bygg ligg folkebiblioteket. Dei besøkjande kjem frå lokalmiljøet i og rundt Vågå, men vi har og ein del som kjem langvegsfrå. Ein del kjem for slektsgransking, men ein del er og ute etter materiale frå dei mange privatarkiva. Det er positivt at arkiva våre stadig blir meir etterspurte. At materiale blir teke vare på er vel og bra, men at det faktisk er nokon som har nytte av det, gjer at vårt arbeid blir meiningsfylt. Vi vil vere synlige og attraktive. Vi ynskjer å vere ein viktig aktør for ei mangfaldig målgruppe, med formidling av eit breitt og spennande arkivmateriale.

Avdeling 5D: Folkemusikkarkivet for Nord-Gudbrandsdal I 2017 har det vorte brukt mykje tid på å byggje relasjonar med bygdafolk. Det å

Skjåk Tamreinlag 1957, foto Kristian Stakston vise seg fram, gjera menneske oppmerksame på at dei kan levere det dei har til arkivet, og at dei kan koma til arkivet for å få inspirasjon og informasjon. Ved arkivet er det ei stilling på ca. 25%. Arkivaren har vore ut på oppdrag 15 gongar for å filme/gjera opptak av konsertar og festivalar i Nord-Gudbrands- dalen og der norddølar har delteke. Side 5 av 37

Det er viktig for oss å spela på lag med lag og organisasjonar. Mange har sjonssenteret. Magasin, arbeidsrom, lager og reingjeringsrom i kjellaren er innreia levert arkiv både til kopiering og som gåver. Gjennom heile året blir det digitalisert og tekne i bruk i 2017. Innreiing av fleire av romma har kome langt, og held fram musikk. Mykje er i dårleg forfatning. Stort sett alt som kom inn av lyd i 2017 er med reingjeringsrommet i 2018. digitalisert, men det er att mykje registreringsarbeid når det kjem til FIOL. Arbeid med sikring av arkivet og sikringsrutinar vart starta i 2017, og har Vi ynskjer å spela på lag med alle innan dette interessefeltet. prioritet i 2018.

Avdeling 5 E: Folkemusikkarkivet i midt- og sørdalen Avdeling 6. Ringebu Stavkirkeutstilling Det har vore ein ny offensiv for folkemusikkarbeidet etter at vi kom i nye lokale, Avdelinga har i samarbeid med Stiftelsen Ringebu Prestegard formidla relevante samlokalisert med landslina for folkemusikk på Vinstra vgs. Materialet er nå tema og utstilling i samband med bla. den kulturelle skulesekken. Utstillinga når eit tilgjengeleg på ein annan måte og vi når yngre målgrupper, i tillegg til kontakta breitt publikum. GM har eit godt samarbeid med stiftinga og Ringebu Kommune. med dei aktive folkemusikkmiljøa i sør- og midtdalen. Vi hadde møte med alle Arbeidet med å utvikle utstillinga og området rundt Prestegarden held fram i 2018, kommunane v/kulturkonsulent/kultursjef før jul der vi drøfta arbeidet og vidare og Gudbrandsdalsmusea skal vera ein pådrivar. utvikling. Utstillinga hadde i 2017 vel 5 700 besøkande. Informasjonsmøte for kultursekretærane i Midtdalen. Berre ca. ein tredjedel av dei totalbesøkande I samarbeid med Torveig Dahl inviterte folkemusikkarkivet til informasjonsmøte løyser billett. for kultur-sekretærane i Sør- og Midtdalen. Tilstades var representantar for Direktør og avdelingsleiar saman med ei Ringebu, Øyer, Sør-Fron og Silje Fylkesnes frå Opplandsarkivet. Det vart lagt vekt arbeidsgruppe har vore med på ei revitalisering på at arkivet inneheld viktige historisk materiale som har nasjonal verdi, og at av utstillinga og faktarom om stavkyrkja som vart dette innsamlingsarbeidet er i kontinuerleg utvikling. Materialet har mykje å seie opna i juni 2017, del to blir ferdig i 2018. For- for identitetsskapinga i dei ulike regionane. prosjekt til masterplan for stavkyrkje-området vart ferdigstilt. Avd.leiar var med i forprosjekt- Avdeling 5F: Opplandsarkivet Ringebu (Midtdalsarkivet) gruppa og i ein komité for å ta i bruk låven til Arkivet fekk fast opningstid for publikum hausten 2017 kvar onsdag og elles etter kulturlokale. avtale. I samarbeid med Ringebu historielag har det vore arrangert slektsforskings- Bemanning: 10 % fast som avdelingsleiar, kveldar i Innovasjonssenteret med mange deltakarar. Interesserte grupper har fått som og er senterleiar for Pile-grimssenteret. I omvising og informasjon om Midtdalsarkivet. nokon grad har og direktøren og samlings- Arkivet vart etablert hausten 2016. Arbeidet starta opp med overføring av ansvarleg vore involvert. arkiva for Midtdalskommunane frå Maihaugen, og å ta i bruk dei nye lokala og Avdeling 7. Gudbrandsdal Krigsminnesamling magasin i kjellaren. Det er eit breitt utval arkiv etter bedrifter, organisasjonar, lag, Avdelinga har i 2017 hatt skuleformidling og fleire gruppebesøk med omvising. gardar og personar. Sjølv om mange av arkiva ikkje er ordna, arbeider ein med å Venegruppa, stiftinga og GM har frå 2017 inngått ein avtale om revitalisering av organisere eit mest mogleg brukarvenleg arkiv for alle interesserte. Målet i utstillingane, og for sommaren 2017 var det ei ny temautstilling. Ein einkel versjon etableringsfasen er å få oversikt over arkiva, for seinare å kunne starte arbeidet om Kringen 1612-utstillinga er oppe. I 2017 har GM registrert boksamlinga og med finordning og registrering i databasen Asta. arkivet til stiftinga. Som ein del av revitaliseringsavtalen har venegruppa ansvaret Arbeidet med å danne nettverk med historielag og andre aktuelle for all marknadsføring av utstillinga frå 2017. samarbeidspartnarar har også pågått, og dette vil halde fram kontinuerleg for å Gjennom arbeidet med gjenstandsregistreringa som vart gjort i 2015, vart skape aktivitetar og arrangement i og rundt arkivet. det sendt ut nye avtaler. Ein manglar framleis juridiske avtaler på fleire gjenstandar, Avdelinga har arkivleiar i 50 % stilling. Vikar har fungert i 60 % stilling frå men stiftinga har ikkje teke avgjersle om kva ein skal gjera vidare med det. slutten av september. Arkivet har kontor og studierom i andre etasje i Innova- Side 6 av 37

Magasintilhøva er som i 2014; det vil seia ikkje plass til fleire gjenstandar. Tilveksten For eigarar av landbrukseigedomar er SMIL-tilskot eit viktig middel. av gjenstandar har vore liten. Søknaden går til den aktuelle kommunen og blir handsama der. Vi hjelper eigar og I 2017 hadde Gudbrandsdal Krigsminnesamling ei god auke i talet på kommunen i planlegging og sikring av kultuminneverdi. besøkande. Avdelinga gjorde i 2016 eit marknadsframstøyt mot bussmarknaden, Vi har kontinuerleg fokus på å bidra til ferdigstilling av prosjekt som har fått og GM har hatt fleire førespurnader frå bussmarknaden. tilskot, slik at restansane blir halde nede. Det er ofte vanskeleg å få gjennomført alt Bemanning: 10 % avdelingsleiar, kombinert med direktør i enkelte saker, arbeid i løpet av fyrste tilskotsåret. Det skal finansierast fullt ut, materialar må samt ein person i engasjement frå april til august. skaffast og bearbeidast, og handverkar må ha kapasitet. Oppfølging av prosjekt som har fått tilskot er ei ekstrateneste. Noko som Avdeling 8. Pilegrimssenter er bra for alle partar, ved at ein sikrar god fagleg gjennomføring og held trykket for Dale-Gudbrand å få kontinuitet i arbeidet. Eigar er i mange tilfelle overlaten til seg sjølv etter å ha Avdelinga har som ein del av pile- motteke tilskot. I mange tilfelle er det avgjerande å følgje opp. Rapportering inngår grimssatsinga eit mandat gjeve i oppfølgingsarbeidet. gjennom tildelingsbrev frå NPS. Det er godt samarbeid med både kommunar, fylkeskommune og Kultur- Ein syner difor til eigen rapport minnefondet. Rådgjeving og hjelp med søknad er i stor grad arbeid innanfor dags- som ligg sist i denne årsrap- verket. porten. Det er stor auke i talet på vandrarar, og Pilegrimsleden får Fakturert arbeid stor merksemd både nasjo-nalt  Oppmåling og dokumentasjon av bygning, Valseter pensjonat, Sør-Fron. og internasjonalt. Pilegrims-  Innvendig maling og dekor på Søre Harildstad. senteret vart og invitert til å  Restaurering av peis og pipe på seter i Finndalen. Naturstein og leirmørtel. servere pilegrimsvaflar i Kultur-  Restaureringsarbeidet på Sagflaten er starta opp. Dette er eit nasjonalt departementet ein fredag. verneverdig kulturminne etter kleberindustrien i Vågå og Sel. Trinn 1 Bildet viser kulturminister Vidvei på ferdigstilt. Det har vore leigt inn hjelp i tillegg til dugnad. Dugnadsarbeidet pilegrimssenteret. held fram i 2018.  Registrering av bygningar i Nordherad, ifm Kulturminneplan i Vågå. Registreringar og rapport er ferdigstilt. Kulturminneplanen er lagt fram for Avdeling 9. Bygningsvernrådgjevar kommunestyret i Vågå. I kommunane Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Dovre, Lesja, Vågå, Lom og Skjåk prioriterer vi brukarar av tenesta, private eigarar og handverkerar. Pågangen er såpass stor at det blir ikkje tid til uoppfordra oppsøkande arbeid. Arbeid utover rådgjeving, tilsv. ca 1 dagsverk kan fakturerast etter avtale. Om lag 75 eigarar er besøkt. Dei fleste er nye, medan nokre har fleire hus og prosjekt som går over fleire år. Fleire av kontaktane blir initiert frå forvaltningsledd. I løpet av 2017 fekk 11 eigarar i vårt distrikt tilskot frå Kulturminnefondet, gjennomsnittleg tilskot var ca 270000. Det er også delt ut tilskot til sikringstiltak. 4 eigarar fekk til saman 136000 for å stoppe skadeutvikling i påvente av restaurering. Det er sendt inn 54 nye søknader frå området til Kulturminnefondet for 2018.

Side 7 av 37

Året har gått til drift og vidareutvikling av det flotte anlegget vi etter kvart har fått. I tillegg har vi drifta mange prosjekt, både eigne og på oppdrag frå andre. I løpet av våren fekk vi produsert to nye utstillingar i 2. etasje. Temaet her er fuglar og dyr i Reinheimen nasjonalpark og har fått namnet «Kongen av Reinheimen» og «Zoologisk Samling». «Kongen av Reinheimen» er ei utstilling om ein spesiell jerv som levde ein stor del av livet sitt i Reinheimen. Utstillinga er eit samarbeid mellom SNO v/Esben Bø og eigne tilsette. Vi brukar innsamla data og bilde frå SNO si base og den utstoppa jerven til å formidle kunnskap om levesett og leveområde til eit individ. «Zoologisk samling» viser utstoppa fuglar og dyr frå Reinheimen nasjonalpark og frå Årsjo naturreservat. Her får vi vist fram den flotte samlinga som museet fekk som gåve frå Jomar Torkveen. I galleriet hadde vi dette året fotoutstilling av Arne J. Mortensen. Med midlar frå kulturrådet har vi i 2017 halde fram arbeidet med å digitalisere historiske fotografi frå DNT-samlinga som museet forvaltar. Valseter pensjonat Besøkssenteret og museet har vore ope kvar dag i perioden 15. mai til 8. oktober med lange opningstider i juli-august. Det har vore ein liten auke i trafikken Arbeid som antikvarisk ansvarleg for museumsanlegga i besøkssenteret i forhold til i 2016, men nedgang i besøkande i museet. Nedgangen Bygningsvernrådgjevar er også ansvarleg for antikvarisk arbeid ved museums- i besøkande til museet skuldast truleg at det har vore berre midlertidige utstillingar avdelingane. Oppfølging av tilstand og gjennomføring av vedlikehaldsarbeid. Nokre ein periode. gonger gjer han jobben sjølv, andre gonger er han arbeidsleiar for innleigde Vi har saman med Norsk Fjellsenter og Oppland fylkeskommune arbeidd handverkarar. for fast offentleg driftsstøtte og auka prosjektmidlar til den store ombygginga. Vi I 2017 var det: var saman i møte med Kulturdepartementet og fekk god forståing for den pressa  Ny tekking og reparasjon av torvtak på låve i Presthaugen. situasjonen ein er i, og det gode arbeidet som blir gjort ved avdelinga.  Mindre arbeid med utstillingar på Lesja. Arbeid i nettverk med bygningsvernrådgjevarane og fylkeskommunen går Avdeling 11. Gardsbutikk Dale-Gudbrands Gard jamt med møte rundt i fylket. 3 møte i 2017. Gardsbutikken/Tusenårstaden har i 2017 hatt fokus på informasjon om garden og pilegrimsleden og profilering og sal av lokale produkt, inkl. lokalhistorisk litteratur. Avdeling 10. Norsk fjellmuseum Avdelinga har sikra det daglege tilbodet til alle som kjem innom. Vi har ein spesialavtale med Norsk Fjellmuseum om «lån» av vår avdelingsleiar i Omsettinga på avdelinga har auka. Noko av det kjem av langstidsleie av Lom, Thea G Dalen til etter sommarsesongen 2018. Vi får refundert 50 % av overnattingkapasiteten på herberget. personalutgiftene og kan såleis leige inn vikar til Presthaugen og stavkyrjesenteret. Talet på besøkande hadde i 2017 ei auke i talet på pilegrimar, men ein Etter fleire år med bygging, vart 2017 eit år utan store byggeprosjekt. Gjennom året nedgang i turistar. Nedgangen skuldast nok omlegging av E6 med tunell forbi er det lagt ned eit stort arbeid i finansiering og planlegging av ny hovudutstilling og Hundorp. eit lite «vitensenter» i tidlegare auditorium. Sør-Fron kommune starta i 2016 eit forprosjekt for eit omfattande jubileum i 2021. På slutten av året vart hovudutstillingsrommet og auditoriet tømt for Rasmus Stauri vart engasjert til å gjera dette arbeidet i regi av Gudbrandsdalsmusea gjenstandar og inventar, og klargjort for nye utstillingar som skal stå ferdig i juni og kommunen. Dette er no vidareført i eit hovedprosjekt, der direktøren sit i 2018 til DNT sitt 150 årsjubileum. styringsgruppa. Side 8 av 37

Bemanning: Avdelingsleiar for Gardsbutikken er senterleiar for Pilegrims- seg avdelingsleiar og bygningsvernrådgjevar Håvard Syse på befaringar der det var senteret. Gardsbutikken er bemanna av ein sommartilsett og andre med kontor i antikvariske bygningar, og hadde samla møte med dei ansvarlege i staben. Eigarane bygningen. Registrator og direktør, som og er lokalisert til same staden, er reserve. var varsla om arbeidet og hadde høve til å få innsyn ev. vera med på befaringane. Utkast til planen vart sendt på høyring til avd.leiarane, deretter justert – og vart Regional arkeolog vedteken av styret haust 2017. Gudbrandsdalsmusea har hatt ein regional arkeolog i deltidsstilling som slutta Etter det har avdelingsleiarane fylgt opp planen med gjennomføring av 31.05 2017. strakstiltak, gjort vidare planlegging og drøfting med eigarane av tiltak der det Det var semje i staben om ikkje å lyse ut denne stillinga på nytt, men heller trengst meir tid. Vi har også søkt Norsk Kulturråd om midlar til gjennomføring av bruke ressursen på forlenging av vikar for avd.leiar i Lesja ut året. På denne måten ein del meir kostbare tiltak for sikring. fekk museet gjennomført gode arrangement hausten 2017 og førebudd nye Samlingsansvarleg har i samarbeid med avdelingsleiarar og representantar heimesider. Frå des. 2017 vart denne personalressursen brukt som eigendel inn i for eigarar utført kontroll av sikringsforholda og revisjon av framdriftsplanar for Villreinløypa som vi fekk innvilga 5 års prosjektmidlar til i nov. 2017. brann og tjuveri ved Lom BM, Jutulheimen BM, arkiva i Vågå, Dovre og Skjåk, og Gudbrandsdal krigsminnesamling.

1.2 Forvaltning Avdeling 1b; Otta bergverksenter Otta bergverkssenter forvaltar Kulturminneområdet Rustgruvene. Dette er ein Vi har i 2017 gjennomført interne fagdagar med fokus på samordning av kulturstig som vart etablert av Sel kommune i 2009. Stigen går gjennom området registreringar (ASTA. Primus-foto og Primus-gjenstand) for arkiv og samlings- med 1600-tals gruvene etter Sel koparverk. Informasjonstavler fortel om dei ulike forvaltning, og utvikling av felles rutinar for inntak til magasinering. Dette har vore objekta ved gruvene. Andre kulturminne etter stigen er veteplass, dyregraver og ein inkluderande prosess med dei som jobbar med desse oppgåvene og gamle vegfar. Avdelingsleiar er ansvarleg for skjøtselsplanen for området. avdelingsleiarar.

Sikring Det har vore mykje arbeid med gjenn- mføring av ein omfattande sikr- ingsplan for heile museet. Ved til- skott frå Norsk Kulturråd var det mogleg å gjenn- omføre dette Sagflaten arbeidet. Vi fekk tilskott frå Norsk I tillegg har Otta bergverkssenter eit gjenstandsmagasin i Sel rådhus, Otta. Her er Kulturråd til å lage ein heilskapleg sikringsplan for heile museet. Vi engasjerte Ove det gjenstandar knytt til bergverksindustrien i regionen. Magasinet er i dag ferdig Magnus Bore til denne jobben, og han besøkte alle avdelingane. Han hadde med renovert og fullt utstyrt med reolar og fotoutstyr. Arbeidet med lokalet var eit

Side 9 av 37 spleiselag mellom Sel kommune og Gudbrandsdalsmusea. Magasinet inneheld for og til andre tidspunkt etter avtale. Det har vore 266 registrerte gjestar. Inkludert det meste gjenstandar knytt til bergverk og industri. dei friviljuge og fotogruppa blir det totalt 374. Avdelingsleiar og registrator arbeider med eit dokumentasjonsprogram der minner etter bergverk og steinindustrien blir registrert og dokumentert. 3.2.1 Planarbeid, samling og tilvekst Verneprosjektet for klebersteinsanlegget på Sagflaten har halde fram i Avdelinga forvaltar pr. 31.12.2017 eit historisk fotoarkiv på 15.773 bilete. Sist år 2017, og det er utført eit stort arbeid både med innleigd hjelp og dugnadsarbeid. har vi hatt ein tilvekst på 531 foto. Av den totale samlinga er 13347 registrert i Arbeid med finansiering går føre seg fortløpande. Primus. Det skal og nemnast at i det totale talet av bilete er medteke to fotosamlingar etter Chr. Brandsar og Simen Olstad. Desse samlingane er nå Avdeling 2. Lom Bygdamuseum og Lom Stavkyrkjesenter digitalisert og klare for endeleg registrering. Lom bygdamuseum forvaltar til saman 22 antikvariske bygningar. I 2017 har Innlegging av bileta i Primus er i gang. Dette året er det lagt inn 2130 bilete. bygningsvernrådgjevar hatt ansvaret for at det vart lagt nytt tak på låven i . Dette arbeidet er godt motteke. Brukarane er tilfredse, og det kjem stadig inn Lomstunet. korrigeringar og tilleggsinformasjon til bileta. Namning og datering av innkomne Vedlikehaldsplanen for alle bygningane blir brukt gjennom året for å bilete vart prioritert også dette året. Dette arbeidet må gjerast nå før våre prioritere og fylgje opp enkelthus. Det som er mest kritisk blir prioritert fyrst. informantar blir borte. Vi har tidlegare registrert ca. 2000 ID-kort frå siste verdskrig. Vi vil ikkje Avdeling 3. Lesja bygdemuseum legge desse inn i nokor base. Det fine er at vi kan bruke dei til attkjenning av Dei nye magasina har blitt tekne i bruk, og vi kontrollerer klima ved bruk av målarar personar på andre bilete der vi er usikre. Dei kan og brukast i samband med meir i kvart rom. Avdelinga tek i mot nye gjenstandar. vitskapelege skrifter. Nestandestugu vart fløtt i 2015 då det var byggestart på nybygget. I 2017 Det har vore arbeidd kontinuerleg med aktiv innsamling av nye arkiv og vart bygget ferdig og teke i bruk innan formidling. Vi har utstilling både av bunader tillegg til tidlegare innkomne arkiv, som vi visste var å finne. I 2017 er det registrert og drakter, samt demonstrasjon av handverk og saum nokre gongar i løpet av 4 nye arkiv samt 3 tillegg til eldre arkiv. Dette utgjer om lag 6 hyllemeter. sommaren. Nye arkiv 2017 Avdeling 4. Jutulheimen bygdamuseum OANS 00154 3/2017 Simen Olstad fotosamling I Jutulheimen bygdamuseum forvaltar vi til saman 10 antikvariske hus. OANS 00155 5/2017 Foto frå private gjevarar Sundstugu og Øyastugu er brukt både til utleige og utstillingar. Det er også OANS 00156 6/2017 Chr. Brandser fotosamling OANS 00157 7/2017 Findalens Statsalmendingsbestyrelse (protokoll) utstillingar på stalltrev og stabbur. Små tiltak har vore gjort, bl.a. skifta takrenner, Arkiv tillegg 2017 og fjerna tre og busker som sto tett innpå husa. OANS 00034 1/2017 Lindsheim skysstasjon (gjestebøker) OANS 00069 2/2017 Lom og Skjåk ysteri (korrespondanse og saksarkiv) Avdeling 5A. Opplandsarkivet Skjåk OANS 00030 4/2017 Aslaug Høydal (forfattar) I 2017 har arkivleiaren hatt ei fast stilling på 20 %. Dessutan har vi som tidlegare år hatt ein fast frivillig medarbeidar i Sylfest Lykre. Tore J. Odden har i periodar I tillegg har det dei siste åra kome inn store samlingar av lydband, film og video som arbeidd med innlegging av kyrkjebøkene i Augustus. Det same har Svein Wasæther. ikkje er aksesjonsført ferdig. Det fanst og ein del materiale i tidlegare innkomne Ei gruppe pensjonistar har møtt kvarandre ein dag kvar veke der dei har arbeidd arkiv som vi ikkje har hatt full oversikt over. Desse er no registrert, og resultatet med namning og datering av innsamla bilete. viser 142 filmrullar/video med opptak frå etterkrigstida i Skjåk. Det same har skjedd I samarbeid med folkebiblioteket har vi ei ordning som gjer at brukarar har ved gjennomgang av arkiva for å få oversyn over lydfestingar. Det er til no registrert hatt tilgang til litteratur, dataregistreringar og kopiar av fotosamlinga utanom 119 av desse. Innhaldet på lydbanda er mangesidig, med hovudvekt på intervju, arkivet si opningstid. Arkivet si opningstid har vore tysdagar frå kl. 08.00 til 15.30, folkemusikk, sportssendingar mm. Side 10 av 37

med korrekturlesing og oppdatering av tidlegare innlagde data. Det er totalt lagt inn 3579 registreringar med foto i Primus. Desse er tilgjengelege i Digitaltmuseum. Registrering av kyrkjebøkene i Augustus har halde fram. Registreringar vert innsendt for utlegging i Digitalarkivet.

Avdeling 5B. Opplandsarkivet Dombås Avdelinga forvaltar arkiv- og fotomateriale frå Lesja og Dovre. I 2017 kom det inn 5 nye arkiv og tillegg til 4 arkiv. Dei nye arkiva er stort sett ordna, men ikkje registrert i ASTA. Det vart ikkje publisert nye arkiv på Arkivportalen i løpet av 2017.

Nye arkiv som har kome inn i 2017: OAND 00194 FYSAK-bøker frå Dovre OAND 00195 Vigga – «paste up» frå dei fyrste utgavane OAND 00196 Lora indremisjonsforening OAND 00197 Bokprosjektet «Kakejern», Lesja historielag OAND 00199 Dovrefjell fotoforum Tillegg som har kome inn i 2017: OAND 00006 Dovre historielag OAND 00026 Dombås musikkforening OAND 00031 Dovre friundervisning OAND 00044 Dombås idrettslag

3.2.2 Bevaring, kassering og sikring Til saman utgjer det nye materiale som har kome inn om lag 2 hyllemeter. Arkivet sine samlingar er magasinert i brannsikkert magasin i Skåk kommunehus. I 2017 var det ein tilvekst på 785 bilete som vart skanna og aksesjonsført Eigar, Skjåk kommune, er brannvernleiar, arkivar er museet sin brannkontakt. Det ved arkivet. Om lag 1/3 av dette er bilete knytt til «buprosjektet» (sjå nedanfor). I er god ventilasjon, digitalt låsesystem og automatisk brannvarsling. Sløkkeutstyr og løpet av året vart det registrert opplysningar til 1040 nye bilete i Primus (sjølve oppslag om tiltak ved eventuell fare er gjort kjent ved arkivinngangen og i bileta var lagt inn tidlegare). sikringsplan. I løpet av året vart arbeidet med databasen over brevsamlinga etter Sigurd Tilgangsrutinar er innskjerpa, og det er avtalar om evakueringsplan av Einbu avslutta, og dei digitaliserte breva vart tilgjengelege på internett arkivmaterialet med Skjåk Energi i tilfelle det vert naudsynt, og plan for arbeidet (www.dovrehistorielag.no/einbu). ved eventuell brann eller fare for vasskadar er gjeldande. Dette er i samarbeid med Skjåk kommune. Det vart tidleg på året teke kontakt med Lensmannskontoret på Dombås Arkivet har nå 90 hyllemeter der 62 hm er brukt. Oppdatering og sikring av for ev å kunne låne og digitalisere dei gamle legitimasjonskorta frå krigen (1941- dataregistreringar lokalt på maskinene er heile tida rutinemessig gjennomført. 45) som enno var ved kontoret. Dette gjekk i orden, og i alt vart nær 5000 kort skanna og dataregistrert. Førebels er dette berre til intern bruk ved arkivet, men ei 3.2.3 Katalogisering, tilgjengelegheit og digitalisering «sikring» av ei kjelde med nær komplett biletdokumentasjon av alle i Lesja og Dovre 115 av 144 arkiv er innlagt i ASTA. Arbeidet med å få lagt desse ut på arkivportalen eldre enn 15 år. Ein ser òg for seg at dette kan vere ei nyttig kjelde ved namnsetting har kome i gang. Fotoarkivet blir fortløpande registrert i Primus. Alle nyare av personar på andre eldre bilete. innkomne bilete har vorte digitalisert i høg oppløysing. Arbeidet med digitalisering av eldre bilete i høg oppløysing er i gang. Innlegging av foto i Primus skjer samtidig Side 11 av 37

I løpet av året vart det starta eit nytt samarbeidsprosjekt med Dovre OANV 00418 Gunnar Ottosen historielag om registrering av buer og burester i fjellet. Det vart utvikla eit eige OANV 00338 AS Grandalens kleberstensbrudd, AS Beers Gudbrandsdalskleber registreringsprogram for internett, der kvar og ein kan logge seg inn og registrere OANV 00337 Holger Hjort-Lorenzen, Føn elektrotermisk opplysningar dei har. Samtidig har dei òg tilgang til å sjå kva buer som er registrerte, OANV 00315 Bårstad/Sagflaten, AS Østlandske stenexp. og kva opplysningar som finst om dei. I samband med registreringane kan dei òg OANV 00118 Vågå framhaldskule OANV 00025 Jo Visdal leggje inn bilete, og desse vil etter kvart bli med i biletsamlinga ved arkivet. OANV 00106 Gardsøy OANV 00209 Vågå filatelistklubb Avdeling 5C Opplandsarkivet Vågå Gjennom året har vi fått inn mange nye arkiv av ulik storleik. Vi har og fått inn ei Avdeling 5D Folkemusikkarkivet for Nord-Gudbrandsdalen mengd tillegg til eksisterande arkiv. Mykje musikk har kome inn dette året, både som gåve og til kopiering. Det er også Å fortsette det systematiske arbeide med gode registreringar på innkomne gjort mange opptak av festivalar, kappleikar og konsertar. I år har det vore mykje arkiv har vore ein prioritet. Alle arkiv som er kome inn i år, er registrert ned på aktivitet i og rundt arkivet, og etterspørselen har vore stor. Det å vera synleg har mappenivå i ASTA. Også i år har vi hatt auke i besøkstalet. Dette tyder på at vi blir vore viktig, fått eiga snapchat, og arkivaren har vore synleg på arrangement i heile stadig betre kjent, og at folk sett pris på tilbodet. Besøkstalet var svært godt på Nord-Gudbrandsdalen. vinteren, våren og seinhausten, og tilsvarande roleg på sommar og tidleg haust. Ein del av dei besøkande er faste lesesalsgjester som arbeider med Til kopiering: slektsforskingsprosjekt. I tillegg er mange ute etter kjelder i arkiva eller på jakt etter Magnhild Teigplassen – bilete av Hans Teigplassen særskilte opplysningar som vi kan hjelpe dei med. Nokon tek også kontakt per e- Kjell Ivar Hagen – 115 kassetter post eller telefon. Asbjørn Kvarberg – 31 stk CD, 16 stk. EP og 14 stk. LP At dei mange arkiva har vore systematisk registrert gjennom mange år, ser Pål Flatum – 1 kassett vi har vore til stor nytte for ettertida, både for bevaringa, og for tilgjengelegheita. Petter Stubbrud – Hefte utgitt av Anton Lillesæter Klara Austrem – avisutklypp av gamle viser Nye arkiv som har kome inn i 2017: Ola Runningen – 1 stk spoleband Hanne Kari Bakke 13 stk. kassetter OANV 00434 Otta mannskor Ola Grøsland – 40 stk CD/radioprogram OANV 00433 Otta apotek OANV 00435 Thorleif Andersen Gåve: OANV 00436 Fam. Svare Asbjørn Kvarberg – 5 stk. EP OANV 00437 Gunnar Ottosen Petter Stubbrud – 1 kassett OANV 00438 Sandneshagen 88/2 Ola Grøsland - OANV 00439 Stein Tore Slåen

OANV 00440 Jakob Stadeløkken Papirarkiv: OANV 00441 Norddalsarkivet Vågå toradergruppe Tilleggsarkiv som har kome inn i 2017: Leif Løchen OANV 00370 Ola Martinius Høgåsen Ola Grøsland OANV 00265 Vågå idrettslag

OANV 00419 Johan Kvåle Opptak gjort av arkivar: OANV 00284 Losje Kringen Songkurs i Skjåk OANV 00362 Vågå ysteri (Tine) Folkemusikktreffen OANV 00257 Barnelosjen LjosDag Konsert med Aslak Brimi kvartett og Reidar Svare trio Side 12 av 37

Eirik Haugen – song Det har og kome inn aksesjonar frå andre, både frå privatpersonar og lag. Kristin A. Hagen – song og torader Vi har og fått inn tilvekst til arkiv, og det har vore fleire førespurnader om arkiv som Konsert med Mari Midtli og Mads Erik Odde kan leverast til arkivet. Petter Stubbrud – song Steinar Bolstad, Ivar Bolstad og Odd Ymbjørgøyen – spel Arkiv avlevert frå Maihaugen hausten 2017, oversikt ved årsslutt (arkivnummer er Storefjelltreffen OAM/Maihaugen sine): Vågå spelmannslag Konsert med Odde og Holmen A-00050 Mæhlum, Chr. Felerekruttar og songgruppa i Sel A-00098 Boe, familien Vågåtreffen A-00363 Espedals Værks Fattigcommision (kopiar av originalmateriale) Dansarlaget i Vågå spel- og dansarlag A-00494 Husmødrenes Barneparkering, Hundorp A-01159 Midt-Gudbrandsdal reiselivslag Avdeling 5E Folkemusikkarkivet for sør og midtdalen A-01160 Nord-Fron reiselivslag I 2017 har vi flytta arkivet/kontoret til landslina for folkemusikk på Vinstra vgs. A-01161 Peer Gynt Stiftelse A-01193 Fron reiseliv Samstundes har vi hatt ein gjennomgang av arkivmaterialet, slik at folke- A-01194 Titanofestivalen musikkarkivaren har betre oversyn over samla materiale, og kan planlegga A-01195 Peer Gynt Arrangement bevaring, formidling og forvaltning av dette på best mogeleg måte. Vi har både papirarkiv, lyd på ulike medium (kassett, dat, dvd, band, digitalt, foto og litt film). Aksesjonar som ikkje er ordna: Vi har ved årsslutt Ikkje full oversyn over mengda materiale i samlinga, men 2013/031 Anne Sundt jobbar oss gjennom det. 2015/021 Vinstra sal- og messekontor

Innsamling: Arkiv som kan tilhøyre Midtdalsarkivet, men som vi ikkje har oversikt over/ikkje fått  Bilete av langeleik og fløyter på Fautgarden i Sør-Fron. Erik Kjorstad. overført ved årsslutt: -A-00121 Nordre Stranda Arbeiderungdomslag  Bilete av langeleik, bukkehorn og feleskrin i Sør-Fron. Eivind Seielstad. -A-00127 Nordre Stranden Småbrukarlag  Bilete og intervju med Sverre Melgard på Nørstegard. Han døydde kort tid -A-00128 Viljen, Nordre Stranda Småbrukarlag Kvinnegruppa etterpå. -A-00151 Elstad, Jørgen  Bilete og intervju med Knut Tvete på Kvigstad om tidlige organistar i Sør-Fron. -A-00311 Sjetne, Brynjulv  Videoopptak frå dansegruppe frå Gausdal. Leikarring. -A-00492 Strand Gymnastikklag  Videoopptak av jubileumskonserten til Hans W. Brimi på Rudi gard. -A-00557 Ringebu Historielag (overført til Ringebu historielag)  Videopptak av Gudbrandsdalskappleiken. -A-00624 Nordre Stranda Torvlag  Videooptak av spelemannen Erling Fossum frå Tretten. -A-00699 Søre Stranda Arbeiderkvinnelag  Bilete og intervju av langeleik etter Werner Skurdal. -A-00701 Søre Stranda Arbeiderungdomslag -A-00703 Søre Stranda Arbeiderlag Avdeling 5 F: Opplandsarkivet Ringebu (Midtdalsarkivet) -A-00733 Nyseth, familien Arkivet forvaltar og samlar inn privatarkiv og fotomateriale frå Ringebu, Sør-Fron -A-00775 Sør-Fron Musikkforening og Nord-Fron. Folkemusikkarkiv for Midt- og Sørdalen er også magasinert i -A-00791 Rindal, Tord Midtdalsarkivet. Ei ny leveranse frå Maihaugen kom i november. Ved årsslutt -A-00831 Sprangrud, Erling arbeidde ein fortsatt med å få oversikt over kva for arkiv dette er. Førebels oversikt -A-00862 Søndre Strandens Spellag er lista opp nedanfor. Arkiv overført frå Maihaugen beheld arkivnummera, men -A-00895 Lienes Ysteri skal få Midtdalsarkivet sin signatur i Asta etter kvart. -A-00896 Fossåens Ysteri Side 13 av 37

-A-00961 Kretslosjen Losna institusjonar/firma, innlånt frå FM, Lillehammer museum - Maihaugen, innlånt/ -A-00962 Ungdomslaget Sørli deponert frå privatpersonar. Samlinga har også dokumentert hendingane gjennom -A-01018 Dale-Gudbrand eit stort fotoarkiv. Samlinga har og ei boksamling. -A-01071 Nordre Lia Grunneierlag Fotoarkivet er digitalisert, lagt inn i Primus foto og lagt ut på Digitalt Det kan og vera andre arkiv som er aktuelle for overføring frå Maihaugen, men som ikkje Museum. Gjenstandsregistreringa er gjort der det juridiske er avklara, sjølv om ein er kjent for oss. manglar nokre avtalar. Dette er noko stiftinga arbeider med. Ein vonar at arbeidet

blir fullført i 2018. GM har i 2017 registrert boksamlinga og arkiv i samlinga. Arkiv levert inn til midtdalsarkivet: Stiftinga vil ha arkivet lokalisert på Kvam, GM har gjeve ei anbefaling om å leggje - Gudbrandsdalen Bokhandel/Narvesen - Ragnvald og Åse Frøysadal arkivet til Ringebu, Midtdalsarkivet. - Utvikling - Ringebu historielag Avdeling 9. Bygningsvernrådgjevar - Fåvang sau og geitavlslag Vi har rutinar for digital lagring av innsamla foto og dokumentasjon. Dokument som - Ringebu idrettslag kan/ skal brukast av fleire blir lagra på fellesområdet, slik som vedlikehaldsplanar - Fåvang idrettslag for bygdetuna. Desse blir brukt gjennom året for oppdatering, oppfylging av status - Losna idrettslag og vidare prioritering. - OL-arkiv v/Sigurd Krekke - Hoppbakker v/Sigurd Krekke Arbeid ved avdelingane - Lagsavis «Framgang» v/Trond Halle Lesja bygdemuseum: - Undervisningsmateriell – teikningar for husflidsarbeidarar Det vart laga ny trapp i kornmagasinet for å kunne nytte 2. etg betre. I år vart det - Selskapsarkiv v/Peder Morset laga ei utstilling om kakejern i samband med boka som kom ut. - DNB Bank, avdeling Ringebu - Leikarringen Dalegudbrand I eldhuset er nytt bakstebord, og området rundt takkene oppgradert for å - Dyrlækjar Emil Pedersen Nordrum imøtekoma brukarane, i tillegg er det sikrare mot uynskt varme. - Harald Gjelsvik - Stiftelsen i Nasjonalparker Lom Bygdamuseum, Presthaugen: Torvtaket på låven i tunet er lagt om. Taktro vart reparert, undertak av eternit vart Tilvekst til tidlegare leverte arkiv: forskriftsmessig levert til miljøstasjonen. Ny torv vart lagt på. Arbeidet vart utført - Ringebu og Fåvang idrettslag med innleigd hjelp.

Avdeling 6. Ringebu Stavkirkeutstilling Avdeling 10. Norsk fjellmuseum Ringebu Stavkirkeutstilling er knytt til Ringebu Prestegård og Ringebu Stavkirke. Som ein del av samarbeidsavtalen med Kulturhistorisk museum og Oppland Utstillinga skal syne og formidle kyrkjerommet som heilagt rom og samlingsstad. fylkeskommune har Norsk fjellmuseum ansvar for mellombels oppbevaring av Formidlinga skjer med gjenstandar, tekst og film. Avdelinga forvaltar og formidlar arkeologiske funn frå breane. I 2017 vart det funne fleire hundre gjenstandar i dei gjenstandar som er lånt inn frå KHM og frå private i basisutstillinga. samband med dei brearkeologiske undersøkingane. Det er ein del arbeid knytt til oppbevaring og registrering av desse.. Avdeling 7. Gudbrandsdal Krigsminnesamling I samband med ombyggingar, er samlingane pakka ned i mellombels Gudbrandsdal Krigsminnesamling på Kvam er ei samling der krigshandlingane i magasin. Det vert arbeidd med klargjering av avtalar ved innlån/gåve til dei gamle aprildagane 1940 og okkupasjonsåra blir formidla gjennom gjenstandar og tekst. utstillingane. GM i samarbeid med eigarane av Stiftinga Gudbrandsdal Krigsminne- samling, forvaltar gjenstandar som er gjevne som gåve frå privatpersonar og Side 14 av 37

I eit eige prosjekt med støtte frå Norsk Kulturråd og i samarbeid med DNT, Hausten 2017 var representantar frå Vågå Historielag, Nordplan og museet har vi engasjert ein person til å skanne og registrere dei eldste fotosamlingane. på magasinbefaring til Valdresmusea. Befaringsrapport vart utarbeidd av Desse vil bli betre registrert med fleire opplysningar i samarbeid med DNT. samlingsansvarleg Søren hald.

Regional arkeolog Significanceprosjektet Regional arkeolog hadde ikkje noko forvaltningsansvar i høve arkeologiske Med støtte frå Norsk kulturråd prøver prosjektet ut ny metodikk for samlings- kulturminne, men var kontaktpunkt mellom lokalbefolkninga, kommunane og den vurdering. Som testgrunnlag er det valt ut om lag 200 objekt frå samlingane ved regionale og nasjonale kulturminneforvaltninga. Lom BM, Lesja BM og Jutulheimen. Vinter 2017 var arkeologen med på arbeidet i forbindelse med utlån av ein I april hadde prosjektgruppa invitert kunsthistorikar Kåre Hosar frå samisk rekkeeldstad frå Lesja bygdemuseum til Vitenskapsmuseet ved NTNU i Maihaugen til ein to dagars gjennomgang av dei utvalde objekta frå Lom og Vågå. Trondheim. I september heldt prosjektgruppa, i samarbeid med Haugalandsmuseene, eit to

dagars seminar på Norsk fjellsenter med deltakarar frå musea i Oppland og Teknisk museum med fleire. Under ser vi nokre av gjenstandane som vart brukt i gruppe- Samlingsforvaltning, gjenstandar arbeidet.

Gardsøysamlinga Gudbrandsdalsmusea har i 2016-2017 registrert 255 objektnummer/gjenstandar frå Gardsøy, eigd av Vågå kommune og oppbevara på Vågåheimen og Vågå kommunehus. Registreringsoppdraget var regulert av «Avtale mellom Vågå kommune og Vågå historielag. Gjenstandar frå Gardsøy» (04.11.2015) og av «Avtale mellom Vågå historielag og Gudbrandsdalsmusea. Gjenstandssamling frå Gardsøy» (2016). Registreringane vart utført av konsulent/avdelingsleiar Kristin Akslen Hagen og registratorane Eirik Haugen og Tore Nysæter. Samlingsansvarleg Søren Hald utarbeidde sluttrapport for registreringa saman med registratorane. Rapporten inneheld beskriving av samlinga sin historikk, oversikt over listeførte objekt, tilstandsbeskrivingar og anbefalingar for den vidare oppbevaringa. Rapporten vart levert til Vågå historielag og Vågå kommune i august.

Nytt magasin på Ullinsvin Vågå historielag planla i 2017 nytt magasinbygg på 350 kvadratmeter med plassering på Ullinsvin. Bygget skal romme både Nordalsarkivet i Vågå og Jutulheimen bygdamuseum si gjenstandssamling. Bygginga skal finansierast ved pengedonasjonar, supplert med offentlege tilskot. Gravinga starta i desember 2017. Samlingsansvarleg har utarbeidd kravspesifikasjonar til bruk for Vågå historielag og arkitektfirma i Vågå, Nordplan AS.

Side 15 av 37

Vikarierande prosjektleiar Linda Trøen gjekk ut i barselpermisjon våren Sikringsarbeid for Gudbrandsdalsmusea 2017 og kjem ikkje attende. Frå permisjonstidspunktet har samlingsansvarleg Ove Magnus Bore vart engasjert til å utarbeide sikringsplan for GM saman med Søren Hald utført registrerings- og analysearbeidet, medan Thea Grobstok Dalen er avdelingsleiarane og direktøren. Planarbeidet vart gjennomført vår/sommar 2017. attende som prosjektleiar. Sikringsplan 2017-2022 vart godkjent av styret hausten 2017. Det er sendt Prosjektgruppa bestod 31.12.2017 av Thea Grobstok Dalen, prosjektleiar, søknad til Norsk Kulturråd om midlar til gjennomføring og investeringar. Søren Hald, samlingsansvarleg og Oddleif Ringlund, registrator. Sikringsplanane er tekne opp med alle eigarane til drøfting. Enkle tiltak vart Sluttrapport blir utarbeidd våren 2018 når attståande registrerings- og gjennomført i 2017, andre sett opp i tiltaksplanen for 2018 – og organisering, større analysearbeid er ferdigstilt. investeringar/arbeid må vente til svar på sikringssøknad tidleg på året 2018.

Tiltak ved avdelingane Avd. 1 b Otta bergverkssenter Totalbehaldninga av gjenstandar (reg. + ureg.) 31.12.2017: 491 Tilvekst totalt 255 Registerte obj. totalt 168 Registrert 2017 0 Publiserte totalt 166 Publisert 2017 0 Upubliserte registrerte objekt 2 Uregistrerte/registrert i alt. program/ikkje Primus 323

I 2017 vart 255 objekt ferdigregistrert i alternativt program og ventar på å bli lagt inn i Primus. Av dette var 205 objekt frå Otta Apotek og 50 objekt knytt til bergverk. I alt er 323 objekt ferdigregistrert i alternativt program og ventar på å bli lagt inn i Primus. Det er ingen restansar ut over dette. Avdelinga har uavklart status på 97 objekt i magasinet frå eit utgravingsprosjekt i 1995 ved Kulturhistorisk Museum (KHM); det er deponert 97 gjenstandar som tidligare er registrerte ved KHM, i 1995. Dette er gryteskår / fragmentar av kleberstein frå ei utgraving ved Åsårberget, Sel. Dei er daterte til 1200-talet. Gjenstandane er i dag pakka ut og plassert i magasinet til museet i Sel rådhus. KHM vil komme med ei avklaring tidlig 2018.

Klimakontroller av arkiv og gjenstandsmagasin Avd, 2a Lom bygdamuseum, Presthaugen Status quo på bygdemusa sine magasin og arkivmagasinet på Nordalsarkivet i Vågå. Totalbehaldninga av gjenstandar ( reg + ureg) 31.12.2017: 2.217 I dei nybygde magasina for foto og tekstil på Lesja BM vart det også i år registrert Tilvekst totalt 1 for låge relativ fuktigheit i perioder. Samlingsansvarleg anbefalte difor å stenge Registrerte obj. totalt 1.311 friskluftinntaket i fotomagasinet og observere verknadane over eitt år. Gjev dette Nyregistrert 2017 1 positive resultat, skal det same skje i tekstilmagasinet. Revidering av ufullstendige reg. 252 Side 16 av 37

Publiserte totalt 98 Registrert 2017 0 Upubliserte registrerte objekt 1.215 Publiserte totalt 0 Uregistrerte/ ikke dataregistrerte 906 Publisert 2017 0 Upubliserte registrerte objekt 0 Kva er gjort i 2017? Uregistrerte/registrert i alt. program/ ikkje Primusregistrerte 556 Mindre kart frå magasin i skulestova har blitt overført til magasin på Norsk Fjellsenter for tilstandsbeskriving, fotografering og pakking. Magasin på Loar har Kva er gjort 2017? vorte oppdatert med fleire hyller. Registrering starta hausten 2017 med ei summarisk oppteljing av objekt på stadet. Det har vore 252 revideringar av Primusregistreringar. Revideringa består Rettleiing om registreringsprosedyrar m.m. vart gjeven av samlingsansvarleg Søren av kontroll av opplysingar frå manuelle registreringskort og katalogar, oppdatering Hald. Avdelingsleiar, Olav Tovmo, har heretter avsett 1 dag pr. veke for registrering. av ufullstendige opplysingar, refotografering, tilstandsbeskriving og publisering på Digitalt museum m.m. Oppteljinga omfatta føljande: Kulturhistoriske objekt 56 Avd. 2 b Lom stavkyrkjesenter Naturhistoriske (steinsamling) 4-500 Senteret er i Sikringsplan 2017-2022 foreslått stengt inn til tiltak for betre sikring Bøker, tidsskrift 12 hm mot tjuveri er gjennomført. Tiltaka gjeld nye monteralarmar og alarmselskap. Det skal hentast inn priser våren 2018 på dei føreslåtte tiltaka. Avd. 4 Jutulheimen bygdamuseum Totalbehaldninga av gjenstandar ( reg + ureg) 31.12.2017: 3.584 Avd 3a Lesja bygdemuseum Tilvekst totalt 385 Totalbeholdninga av gjenstandar (reg + ureg) 31.12.2017: 3037 Registerte obj. totalt 3.431 Tilvekst totalt 30 Registrert 2017 508 Registerte obj. totalt 2.732 Publiserte. totalt 2.300 Registrert 2017 13 Publisert 2017 81 Publiserte. totalt 2.434 Upubliserte registrerte objekt 1 159 Publisert 2017 8 Uregistrerte/ ikkje dataregistrerte 153++ Upubliserte registrerte objekt 298 Uregistrerte/ ikkje dataregistrerte 305 Kva er gjort 2017? Registrering Kva er gjort 2017? Det er gjennomført forebyggande tiltak for tekstilsamlinga med frysebehandling. I de nybygde magasin for foto og tekstil på Lesja BM ble det også i år registrert for Tekstilsamlinga er registrert i Primus, pakka og flytta til magasin. 17 av 29 teikningar lave verdiar på den relative fuktigheten. Samlingsansvarleg Søren Hald anbefalte er ferdigregistrert og plassert på magasin, 11 av dei 17 er i glas og ramme. derfor å stenge friskluftinntaket i fotomagasinet og observere verkingane over eitt I Ullinsvin vart alle objekt på låveloftet registrert i 2016. Registrering av år. Gir dette positive resultatar skal det same skje med tekstilmagasinet. Felemakarverkstaden er nesten ferdig. Alle gjenstandar i Sundstugu i Jutulheimen er ferdigregistrert. Alle objekt på stalltrevet i Jutulheimen er ferdigregistrert Avd 3b Einbustugu Avdelingsleiar og registrator registerte 255 objekt frå Gardsøy eigd av Vågå Totalbehaldninga av gjenstandar (reg. + ureg.) 31.12.2017: 556 kommune Tilvekst totalt 0 Registerte obj. totalt 0 Side 17 av 37

Registreringsrestansar er ca 153 blanda objekt, 10 – 15 objekt i Felemakar- Ca. 25 % av DNT si fotosamling er ferdigdigitalisert. Registrering av Jomar Torkveen utstillinga, 15-20 objekt i Gipssamlinga på magasin. 12 teikningar og samlingar i si samling med bilete er ferdig. Ullinsvin. Registrering av gjenstandar til ny utstilling heldt fram heile 2017 og vert Anna avslutta 2018. Vidare registrering av den ordinære samlinga er utsatt grunna Det vart oppdata taklekkasje i Felemakarutstillinga tidlig 2017. Taket vart heldt arbeidet med ny utstilling. under observasjon resten av året og er satt på vedlikehaldsplan av eigar.

Avd. 7 Gudbrandsdal krigsminnesamling 1.3 Forsking, dokumentasjon Totalbeholdning av gjenstandar (reg + ureg) 31.12.2017: 675 Tilvekst totalt 0 Avdeling 3. Lesja bygdemuseum Registerte obj. total 311 Det har ikkje vore forska eller publisert artiklar av staben her. Vi vonar deltaking i Registrert 2017 0 cruiseprosjektet på sikt vil gje høve til forskingsrelatert arbeid og publikasjonar. Publiserte. Total 263 Publisert på Primus /Digitalt Museum i 2017 1 Avdeling 5A. Opplandsarkivet Skjåk Upubliserte registrerte objekt 48 Det vert lita tid til forsking som ein del av vårt arbeid. Det vert mest arbeid av Uregistrerte/ikkje dataregistrerte 364 mindre omfang med tanke på lokale skrifter og tilrettelegging for andre som ynskjer bruk av vårt materiale. Spesielt må her kan nemnast tilrettelegging av stoff Stiftelsen for Gudbrandsdal krigsminnesamling sende des. 2015 varsel til 78 og bilete til boka om Skjåk Energi, forfatta av Ivar Teigum. personar om signering av avtale for innlån av gjenstandar i utstillinga. Siste frist for Arkivaren har arbeidd med nokre mindre artiklar til lokalhistoriske tidskrift returnering av signerte avtaler var satt til 1. februar 2016. Det er eigarstiftinga som der arkivmateriale er nytta. Han skreiv og ein artikkel i Opplandsarkivet sitt hefte: er ansvarleg for dette, museet bistår med faglege råd. Oppland – Tidenes reisemål. 45 avtaler er til nå signert og 125 objekt er avtalt tilbakelevert, men fortsatt ikkje avhendte. Avtaler i restanse omfattar i alt 252 objekt. Stiftelsen har pr. Avdeling 5 D og E: Folkemusikkarkiva 31.12.2017 fortsatt ikkje avgjort om kva som skal skje med dei 252 objekta som Her er det gjennomgang av samlingar av kva som fins og digitalisering som er manglar avtale. Dette har gjort at registreringsarbeidet med desse har stansa opp prioritert. Men arkivarane har vore aktive ute med dokumentasjon, foto, lyd og på ubestemt tid. film. Folkemusikkarkivaren på Vinstra har høg forskingskompetanse og ynskjer å forske på folkemusikktradisjonar i Gudbrandsdalen. Avd. 10 Norsk fjellmuseum/Norsk Fjellsenter  Utgiving av arkivmateriale frå Sør-og Midtdalen. Totalbeholdning av gjenstandar (reg + ureg) 31.12.2017: 721 Rasmus Stauri har i samarbeid med NRK folkemusikkavdelinga og plateselskapet Tilvekst totalt: 5 ta:lik arbeidd med ein CD-utgiving av arkivopptak av folkemusikkutøvarar frå Sør- Registerte obj. total: 548 og Midtdalen. Folkemusikkarkivet har assistert i denne prosessen. Utgiving blir i Nyregistrert 2017: 13 løpet av sommar/haust 2018 Publiserte. Total: 174  Langeleikprosjektet i Noreg. Publisert 2017: 123 Elisabeth Kværne og Bjørn Aksdal leiar eit stort bokprosjekt om langeleikar i Upubliserte registrerte objekt: 326 Noreg. Eg har vore rundt i området, og dokumentert instrumentar med bileter og Uregistrerte/ikkje dataregistrerte: 173 tatt mål. Dette blir med i boka.  Dokumentasjon av fløytemakarar i Midtdalen. Kva er gjort 2017? Side 18 av 37

Det viser seg at det fins tein god del bygdefløytar rundt omkring. Særleg Åsengfløytar frå , men også Letrudfløytar frå Nord-Fron. Eg har ikkje publisert noko enda, men er i startfasa.  Opplandsarkivet ga i 2017 ut ein bok om reiselivet i Oppland. I dette høvet skreiv Kristin Akselen Hagen og eg ein artikkel om folkemusikaranes forhold til naturen rundt seg, og korleis turistar som vitja Noreg på 1800-talet fekk ta del i dei same opplevingane.  Fronsbygdin, Spelmannen Ivar Storodden Rasmus Kjorstad skreiv ein større artikkel i Fronsbygdin om Ivar Storodden, ein spelemann som var kjelde for folkemusikksamlaren Einar Ødegård frå Sverige rundt 1900-talet. Folkemusikkarkivet hjalp til med personinformasjon og notatar i handskriftsamlinga etter Pål Kluften.  «Folkemusikalske fotnotar» i NRK P2 I samarbeid med programleiar Guri Skeie Gundersen har Rasmus Stauri og eg vore med på ein radioserie i «Folkemusikktimen» som handlar om kunnskap om folkemusikken henta frå folkemusikkarkiva i Sør- og Midtdalen og NRK-arkivet. Det baserar seg på eit emne kvar gong, og har til no handla om cister, fugleljodar i Med stønad frå Riksantikvaren gjennomførte Jon Godal dendrokronoliske slåttemusikken, einradaren og den evige tone, samt folkemusikken undersøkingar på ein båt i samlinga i Vågå. Denne vart sendt til NTNU for analyse. Bygningsvernrådgjevaren var med på dette arbeidet med båten. Avdeling 5 F: Opplandsarkivet Ringebu (Midtdalsarkivet) Det er eit mål for Midtdalsarkivet at arkiva kan bli brukt i forsking. Det er elles gjort innkjøp av relevant litteratur til oppbygging av eit fagbibliotek i arkivet. Det er også gjeve bokgåver til arkivet frå Morits O. Nordrum, Ringebu historielag og Norsk 1.4 Formidling og målgrupper vegmuseum. Generelt har det vore eit aktivt formidlingsår med over 73 774 (70 300) besøkande, ein auke på ca 3 400 frå 2016. 29 % (25) av dei har betalt billett, herunder 12 605 Avd 9. Bygningsvernrådgjevar til Norsk Fjellsenter (dvs. ikkje noko til GM). 1 670 (1 201)er skulebesøk, tilsv. 2 % Har arbeidd med innsamling og dokumentasjon av eldre materialbruk, byggeskikk av samla besøk, ei gledeleg auke. og tradisjonar gjennom heile året. Det er gjort ein del utprøving av teknikkar i Vi har hatt ei gledeleg auke på friluftsmusea med Lom: 7 220 (6 394), praksis, jf. maling, bruk av leire og kalk til muring. Samlar og undersøker prøver av Jutulheimen 2 366 (1 258), Lesja 5 156 (5 116), tilsaman 14 742, (12 768) dvs. 20 % mørtel frå ymse murverk for å bygge opp meir kunnskap om eldre murbruk. av samla besøk.

Side 19 av 37

Ved arkiva har vi hatt 1 294 (879) besøkande, tilsv 1 % av samla besøk, og poteter om våren og er med på innhaustinga. Dei får og omvising i utstillinga «Vatn det er veldig gledeleg respons på våre satsingar innan arkiv. og korn» i Storstabburet. Etter haustinga åt vi potetgraut i lag i Glømsdalstugu. Kyrkje/kyrkjeustillingar har hatt 17 599 (14 548) – dvs. 24 % av samla besøk. 2017 har vore ein aktiv sommarsesong med faste aktivitetsdagar kvar Spesialutstillingane har hatt 38 326 (39 972) besøk, dvs. 52 % av samla onsdag. Desse dagane er det ulike aktivitetar, slik som framsyning av bakst, besøk. handarbeid, gamaldags skuledag, slåttearbeid, dans og musikk. Lokale lag og Vi har publisert 7 (8) artiklar, 11 (16) foredrag, laga 14 (8) nye utstillingar, 19 (13) foreiningar har bidrege i dette arbeidet. Kvar tysdag til sundag er det tilbod om skuleopplegg for 1 670 (1 201) elevar,hatt 68 (47) arrangement, vore med på 27 omvising om gardsliv, husmannsplassen og setra, og om vatningskulturen. (22) seminar godt fordelt innan staben. I sommar hadde vi tre lam som fekk mykje merksemd frå ungar. Vi lånte òg hanar og høner frå barnehagen, og fekk bygd eit nytt hønsehus ved Lomsgarden. Marknadsføring Sandkassa sto ferdig i år, til stor glede for barnehagen, SFO og andre besøkande. Gudbrandsdalsmusea har i 2017 ei prøveordning med facebook-side for Lesja, Tre sommartilsette sto som vertskap i høgsesongen, i tillegg til Jutulheimen og Presthaugen, i tillegg til GM si vanlege fb-side. Dette gjev mange avdelingsleiar ved arrangement og andre høve. tilbakemeldingar, og vi når nye brukar-grupper. Årets sommarutstilling handla om gamle og nye vevtradisjonar frå dalen. Ei samla profilering av heile museet har gjeve ein meir heilskapleg Vi fekk mellom anna låne eit biletteppe som vart vove til ei av døtrene i Glømsdal i kommunikasjon med publikum, og Gudbrandsdalsmusea som eiga merkevare 1760. Utstillinga fekk namnet «Følg ein tråd», og ho sto både i stallen og i Gløms- byrjar å bli meir etablert i regionen. Museet har aktivt jobba med ei tydeliggjering dalstugu. av dei ulike målgruppene og brukarane kvar avdeling har, for å kunne ha ein betre I skulen sin haustferie hadde vi tre aktivitetsdagar for barn i alderen 8-13 kommunikasjon med publikum. VI er med i destinasjonsselskapa Visit Lillehammer år i samarbeid med dei lokale husflidslaga og Norsk fjellsenter. 21 barn frå Lom, og Nasjonalparkriket. Benedicte F Furulund er ansvarleg for samla marknadsarbeid Skjåk, Vågå og Dovre deltok. Det var nye aktivitetar kvar dag, der dei fekk brukt ved museet, og har i 2017 hatt eit godt samarbeid med Gunhild Mømb (i kreativiteten både ute og innandørs. permisjonstida) og Kjersti Strass. Vi arrangerte kafé i Glømsdalstugu saman med Lom heimbygdslag under Lomsfest, der friviljuge var spesielt inviterte. Det var fullt hus og god steming. Even Avdeling 1b. Otta bergverksenter Offerdal Bakken underheldt på torardar. Otta bergverkssenter er ei "sjølvinstruerande" utstilling, og ho er open for pub- Årets siste arrangement var den tradisjonsrike julemarknaden. Her var det likum året rundt i opningstidene til Sel bibliotek. Det er ope areal slik at besøkjande utstillarar med kortreiste produkt, eventyrstund med nissemor, fjøsnissen sin på biblioteket og kan ha glede av utstillingane. juleverkstad, snikkarverkstad, levande musikk og song, riding og matsal. Ei god Målgruppene her er generelle besøkjande, turistar, lokalbefolkning, skule- julestemning spreidde seg på tunet blant dei mange besøkande. elevar, studentar og spesielt interesserte. Det har i år vore omvisingsoppdrag på I tillegg har vi også i år hatt vår permanente utstilling, "Vatn og korn", i Otta bergverkssenter, Sagflaten (Vingrom skole) og Rustgruvene. Storstabburet. Denne formidlar den særeigne vatnings- og dyrkingskulturen i Vi har også hatt formidlingsoppdrag for klassar ved Lesja og Lesjaskog regionen. skular i Gruvlia og på . Både lokalbefolkning og turistar har besøkt museet, og vi har hatt ei stor auke i talet på besøkande. Avdeling 2. Lom bygdamuseum og Lom stavkyrkjesenter

Elevar frå 1., 3., 4., 5., 6. og 8. trinn og vaksenopplæringa har vore innom på ulike Avdeling 3 Lesja bygdemuseum skuleopplegg i Presthaugen i løpet av 2017. Museet har i 2017 hatt ein liten nedgang i besøkstalet samanlikna med 2016. Dette 4. trinn ved Loar skule er kvart år med på eit formidlingsopplegg som går til tross for at vi har hatt mange store arrangement som har drege mykje folk. på tradisjonell vatning og dyrking av korn og poteter. Elevane sår korn og set

Side 20 av 37

fekk inn meir enn 15 000 kr skulle dei tusen over det delast likt mellom museet og bandet. Gjestane og bandet var kjempenøgde med kvelden. Marknadsdagen under Markens Grøde er eit årleg arrangement der ulike produsentar, lag og enkeltpersonar i Lesja er med for å syne fram dei ulike tilboda vi har i kommunen. I år vart marknadsdagen arrangert 29. juli. Vi hadde litt færre besøkande i år enn før om åra pga. at så mange andre arrangement, som bilcross, landsskyttarstemne og Cup, skjedde på same tid. Vi hadde godt vær, mange seljarar (nye og gamle), aktivitetar for barn og vaksne som rundballtrilling, hesteskokasting, traktorløype m.m. Temaet for årets Markens Grøde var fiske. Lesja bygdekvinnelag hadde laga horrburger, Magnus Torstad batt flue til fluefiske, og det var demonstrasjon av fluefiskekasting. Det var ikkje open gard i Runningen i år, så alt av aktivitetar var nede på tunet. Dette fungerte kjempebra! 2017 var det siste prosjektåret for cruiseprosjektet, men i år ville vi prøve oss på kommersielt sal av turen vår sidan vi har fått så gode tilbakemeldingar på

dei førre turane våre. I sommar hadde vi tri bussar med cruisegjestar. Det er litt lite, men vi håper på fleire til neste år. Det er ei stor utfordring med at båtane må 9. juni opna vi Heitkøtter-utstillinga i kjellaren på gamle-Tunstugu. 80 stk. møtte til ligge veldig lenge til hamn for å kunne velje turen vår. den offisielle opninga. Vi hadde invitert familiemedlemmar og gamle Natt på museet vart i år gjennomført 8. september med tema arbeidskollegaer av Heitkøtter-brørne i tillegg til at det var ope for lokal- befolkninga. Vi fekk smaksprøvar av det nye jaktølet til Hubertus; «Olaf» som var «Svartedauden». Arrangementet er eit tilbod til elevar i Lesja og Dovre frå 5–10. til ære for Olaf Heitkøtter. Reidar Svare hadde tonesett nokre av dikta til Olaf, og klasse. Natt på museet er eit samarbeidsprosjekt mellom fleire aktørar, og er også Gro Heitkøtter og Torveig Dahl heldt flotte talar. Alt i alt ein veldig vellykka kveld. med på å styrke samhandlinga mellom kommunen, kulturskulen, ungdomsrådet og 17. juni opna vi museet for sesongen, og det var i tillegg offisiell opning av museet. Vi hadde rotteverkstad, danseverkstad, film, spel, eit lite teater med Åge barnehageutstillinga «Natur frå barneaugo». Barnehagane på Lesjaskog og Lesja Tøndevoldshagen og ei skrekkløype i skogen rett bortanfor museet. Nærare 200 hadde laga ei flott utstilling med både bilete og figurar inspirert av naturen. Ca. 200 barn møtte opp. møtte denne dagen. Ordføraren sa nokre ord, og barnehageborna song eit par Lesja historielag har i år som i fjor arrangert Kveldsseto ein gong i månaden frå hausten av. Det har vore bra oppmøte kvar gong. songar. Vi hadde kjempefint vær! I år er det tredje gong Jul på tunet blir arrangert. Sidan vi har hatt det første 8. juli arrangerte museet saman med Lesja historielag og Bjørg Nordset helga i advent kolliderte det i år med Jul i Presthaugen, som alltid har det første «Kakejerndag». Vi hadde steiking av forskjellige kaker i dei ulike husa, blant anna skrivabrød på gamalt og moderne vis, avletter, skruller og vaflar. Tidlegare helga i desember. Det var 26 seljarar spreidde i dei ulike husa på tunet. Det var stortingsrepresentant Lars Velsand kom heilt frå for å steike avletter i steiking av mjukbrød i Eldhuset, smiing i Smia, mulegheit til å rulle seg bivoksljos i aposteljarnet sitt, samt halde eit kåseri om kakejern. Rolf Saure frå Stranda Fargeriet og sjå korleis ein lager lammerull. Vi slakta sau i år, så demonstrasjon av dekorerte kakejern, og på slutten av dagen arrangerte historielaget auksjon av lammerull passa godt. både gamle og nye kakejern. Ca. 140 møtte sjølv om været var dårlig. I år tok vi endeleg i bruk det tomme rommet på Hoksvoldlåven, og 13. juli hadde museet besøk av irske Andrea Rice m/band. Ho hadde venneforeininga betalte for å få Endre Skjåk til å ha teater der. Det vart ein konsert inne i Tunstugu, og etter det var det ein liten «session» i Bellestugu. 50 kjempesuksess! Mette Hole hadde eventyrstund i Bellestugu, og Marit Kolstad og Kirsti Kolstad steikte avletter og skrivabrød i Hattremstugu. Vi tok i bruk heile møtte. Det var ingen økonomisk risiko med denne konserten. Hadde vi fått fleire Tunstugu til kafé i år, og det gjorde vi lurt i - det var alltid fullt med folk der. Rita besøkande hadde vi til og med tent litt på det. I kontrakten stod det at viss bandet Rytviken kokte graut og baka nydelege kaker til sal i kaféen. Vi fekk hjelp av 9. klasse Side 21 av 37 frå Lesja skule til parkering, rydding og vasking i kaféen, gløggsalg m.m. Dei fekk Linet vart hausten 2017 innhausta og opphengt på scena, dette til seinare 10 000 kr til klassekassa si for å hjelpe oss denne dagen. Ca. 500 besøkande denne bruk og arrangement. Mykje bygdafolk kjem innom for å vise fram gjenstandar dagen. berre for å få informasjon eller syne dei fram. Som vanleg har det vore utleige til dåp, namnedag og konfirmasjon. Utstillingar Jutulheimen har og vore mykje brukt til møteverksemd knytta til museet sitt arbeid Nestandestugu fekk endeleg sett inn nye montrar, så til sommaren fekk vi opp ei elles. draktutstilling. I Kornmagasinet fekk museet hjelp av Bjørg Nordset og Oddvar Romundset til å ha opp ei kakejernutstilling. Ho skal stå til hausten 2018. Rolf Målgrupper Sørumgård med fleire laga ei omfattande og flott utstilling om «fiske i Lesja» i Den største brukargruppa har i 2017 vore lokalbefolkninga, men og ein del Ølstadlåven. Den skal òg stå til hausten 2018. Ole Thøring hadde salsutstilling i tilreisande frå regionen. Det kjem innom enkelte turistar og, men dei utgjer ein gangen i Bellestugu som heitte «Nær natur». Barnehagane på Lesja og Lesjaskog liten del. Ulike arrangement og utstillingar dreg ulike aldersgrupper, med hadde som sagt ei utstilling i 2. etasje Hattremstugu. hovudvekt på vaksne. Eigarstiftinga ville betale for spottar i det tomme rommet i Hoksvoldlåven, Tilbodet har i 2017 vore stort, da vi har hatt fast bemanning nesten kvar så no går det an å få til ei utstilling av reiskapar der òg. kvardag, i tillegg til sommarope i helgene. Registratorane har teke i mot og gjeve store opplevingar til dei som har kome på døra i løpet av veka. Fleire gongar har vi hatt besøk frå Vågåheimen.

Avdeling 5A. Opplandsarkivet Skjåk Så langt som råd prøver vi å få presentert oss sjølve gjennom arrangement, utstillingar og besøk i arkivavdelinga. I samarbeid med lokale lag og organisasjonar, skular, Skjåkheimen og Skjåk folkebibliotek har vi hatt kurs, utstillingar og foredrag. Lag og foreiningar både i Lom og Skjåk er interesserte i innslag frå oss. Årleg kalender og historisk tidsskrift (Kvelds-seto) er ein viktig formidlar og interesseskapar for arbeidet vårt. Besøkande får kjennskap til arbeidet vi utfører og presentert innsamla materiale. Skulesamlinga ved Øygard skule har også dette året vore besøkt av elevgrupper. Denne ligg ikkje som ein del av arkivavdelinga, men vi administrerer samlinga og fungerer som formidlarar. Vi har og kontakt med personar som på friviljug basis brukar delar av vårt materiale i skulesamanheng. Intervju og stoff om rasulukka i Skjåk i 1913 har vorte eit fast innslag i skulesamanheng. Arkivet har og vore involvert i å legge til rette for bruk av kjelder og bilete til ei jubileumsbok for Skjåk Energi som Ivar Teigum arbeider med. I samband med Utstillinga Villreingjegarane kjem nyopna att til sommarsesongen 2017. dette er det teke initiativ til ei registrering av bygningar og inventar i den gamle kraftstasjonen i Aura i Skjåk. Dette vil bli eit samarbeid med Skjåk Energi og Skjåk Avdeling 4. Jutulheimen bygdamuseum Historielag. Arbeidet har vorte forsinka, men vil bli intensivert. Vågå historielag har Kveldseto kvar månad med ulike foredrag i vinterhalvåret i Viktige målgrupper er gjerne dei som etterspør tenester. I vårt område har samarbeid med GM. Gjennom heile sommaren er det tunvert/guide i Jutulheimen. det i stor grad vore slektsinteresserte, skuleelevar og pensjonistar som ynskjer I år vart det også laga ein åker med lin, jordskokk og gamle potetsortar.

Side 22 av 37 aktivitet, besøkande utanfrå og personar som arbeider med bygdebøker, artiklar Avdeling 5 E: Folkemusikk-arkivet Sør- og Midt-Gudbrandsdal og forsking. I og med at arkivet vart flytta, har det teke litt tid å koma i orden med faste Dessutan vil vi nemne aktivitetar der vi i samarbeid med andre lag og opningstider, men det er ope etter avtale. organisasjonar ynskjer å skape interesse for vårt arbeid og historisk interesse generelt. Lokal-avisa Fjuken og GD er viktige formidlings- og samarbeidspartar. Konsertar og foredrag Særleg Fjuken nyttar ofte bilete frå arkivet i sine publikasjonar. Folkemusikkarkivarane var heilt sentrale i ein stor jubileumskonsert i Hamardomen i samband med Statsarkivet i si 100-årsmarkering. Alle folkemusikk- Avdeling 5B: Opplandsarkivet Dombås arkivarane i Oppland (4) og (1) hadde laga ein omfattande konsert der dei Arkivleiar har i 2017 hjelpt Dovre historielag i arbeidet med å samle opplysningar presenterte smakebetar på folkemusikktradisjonane i området. Dei fortalde om gamle buer i fjellet i Dovre. I samband med dette vart det utvikla eit eige undervegs og gav tilhøyrarane ein fantastisk konsert i historiske omgjevnader. registreringsprogram på internett der alle kan sjå status i innsamlingsarbeidet, og Repertoaret spente frå gamle salmetonar til einradarslåttar. Tanken var å foreine sjølv gå inn og registrere opplysningar. Prosjektet og programvara vart presentert i klangen av nye og gamle instrument og syne fram ulike sider ved folke-musikken i ein artikkel i årsskriftet til Dovre historielaget, og seinare for styret i Lesja Oppland. historielag som vurderer eit tilsvarande prosjekt.  I september var det 100-årsmarkering av den magnetiske målestasjonen som Sigurd Einbu starta på Dombås. Det var invitert gjester frå Universitetet i Tromsø og Universitetet i , og det vart halde to arrangement med foredrag knytt til temaet. Eitt for elevane ved vidaregåande skule på Dombås, og eit ope kveldsarrangement. I samband med dette vart òg databasen med brevsamlinga etter Sigurd Einbu ferdig og presentert på internett. (Samlinga ligg førebels på www.dovrehistorielag.no/einbu, men vil bli flytt over til museet sine nye nettsider når dei blir klare.) Avdelinga har også i 2017 hatt eit samarbeid med Lesja skulemusikk om Lesja-kalenderen. Det er òg levert bilete til fleire temaartiklar i lokalavisa Vigga, og til årsskriftet til «Dovrebanen – Jernbanehistorisk foreining». Arkivleiar skreiv og ein artikkel i Opplandsarkivet sitt hefte: Oppland – Tidenes reisemål.

Avdeling 5C: Opplandsarkivet Vågå For besøkande prøver vi å formidle på ein god måte kva vi har, og opplever stadig at fleire veit kven vi er og kva vi driv med, sjølv om vegen framleis er lang.

Avdeling 5D: Folkemusikkarkivet i Nord-Gudbrandsdal Her har det vore aukande besøk og stor aktivitet med digitalisering – for auka bruk Stor folkemusikkonsert i Hamardomen i høve Statsarkivets 100-års markering seinare, og dokumentasjon.

Side 23 av 37

Folkemusikkinnslag ved soluret på Dalegudbrand. interesserte grupper har fått omvising og orien-tering om Midtdalsarkivet. I høve at Gudbrandsdalslaget i Oslo ynskja å forære det gamle soluret til tusenårs staden Dale-Gudbrands Gard, vart det markert med taler og musikkinnslag. På Avdeling 6 Ringebu Stavkirkeutstilling vegne av Gudbrandsdalsmusea spelte eg litt ved avdukinga. 2017 har vore om lag som året før for avd-elinga. Avdelinga har, i samarbeid med Stift-elsen Ringebu Preste-gard, synt fram utstillinga i samband med den kulturelle  Utvandrarkveld på Ringebu. skulesekken. Avdelinga har eit nært samarbeid med stiftinga, og det har medverka Ringebu historielag arrangerte saman med Gudbrandsdalsmusea ein temakveld til at utstillinga og i 2017 har ein auke i talet på vitjingar. Utstillinga når eit breitt om ringe-buingar som utvandra til Amerika. I dette høve var eg publikum. Gudbrandsdalsmusea sin representant og hadde musikalske innslag som var Vi har eit nært samarbeid med Kulturhistorisk Museum og Stiftelsen knytta til emnet. Det var på det nye biblioteket i Ringebu. Mykje folk! Ringebu Prestegard. Avdelinga har brukt ressursar på å utvikle området i samarbeid  Konsertforedrag på Senioruniversitetet. med stiftinga og Ringebu Kommune. Gjennom forvaltningsarbeidet blir dei Eg heldt eit konsertforedrag for Senioruniversitetet på Dalegudbrand. Det var historiske, både immaterielle og materielle verdiane tekne vare på og formidla deira jule-avslutning. Eg fortalde om kva eg held på med på folkemusikkarkivet, vidare til dei besøkande. Avdelinga har, i nært samarbeid med stiftinga, hatt fokus og synte fram noko av det eg har samla inn og kva som finst i arkivet. Dette vart på born og unge slik at dei og kan ta del i kulturarven vår. supplera med musikalske innslag.

Arrangement Pedagogisk arbeid: Utstillinga er med som eit obligatorisk besøk for gruppevandringane og presseturar  Folkemusikkelevane i 3 klasse har hatt undervisning i intervjuteknikk, langs pilegrimsleden i regi av Pilegrimssenter Dale-Gudbrand. feltarbeid og arkiveringsmetoder. Dei har skrivi kvar sin særoppgåve basert på

kjeldegransking og feltarbeid i form av intervju. Årets oppgåver var om: Skuleformidling 1. Lars Kinsarvik som treskjærar og spelemann Avdelinga har gjennom samarbeid med Stiftelsen Ringebu Prestegard og den 2. Oddvar Nygaard, spelemann sett frå familie-perspektiv kulturelle skulesekken lagt opp til at alle skulane i Ringebu kommune har vitja 3. Johnny Koksvik, ein viktig musikalsk drivkraft i Tingvoll på 1900-talet utstillinga. Totalt har i underkant av 900 born og unge vore med på ei eller anna 4. Nye sceniske uttrykk i folkedansen form for skuleformidling.

Avdeling 5 F: Opplandarkivet Ringebu (Midtdalsarkivet) Utstillingar Midtdalsarkivet samar- Vi hadde basisutstilling saman med ein film i eige visningsrom om stav-kyrkja. beidde med Ringebu

folkebibliotek og Ringebu Målgrupper historielag om ein utvan- Avdelinga har fokus retta mot born og unge og andre brukarar av drarkveld 24. oktober, «I prestegarden/kyrkja. Avdelinga har, i samarbeid med stiftinga lagt til rette for utvandrernes fotspor». skulebesøk og anna opplegg for born og unge. I og med at prestegarden har eiga Det har vore arrangert utstilling laga av barnehagane, er det eit stort antal ungar/familiar som besøker slektsforskarkurs i sam- prestegarden gjennom året. Avdelinga har og tilrettelagt for turistbesøk, arbeid med Ringebu hist- bussgrupper og enkeltpersonar. Marknadsføring gjennom Visit Lillehammer har orielag 20. og 27. novem- gjeve ei målretta marknadsføring. GM har samman med stiftinga ferdigstilt eit ber og 4. desember. Ulike faktarom for Stavkirkeutstillinga. Side 24 av 37

Museet var med i eit forprosjekt for å utvikle utstillinga, området rundt Avd 9. Bygningsvernrådgjevar Ringebu Stavkirke og Ringebu Prestegard – Masterplan. Det har vore eit aktivt år med mange befaringar med påfølgjande rapportskriving i heile ansvarsområdet (9 kommunar). Typisk formidling skjer ved personlege møte Avdeling 7 Gudbrandsdal Krigsminnesamling og rapportar. Arbeider saman med andre ved høve, mellom anna er malararbeidet 2017 har vore om lag som 2015. Avdelinga har hatt betre besøk av grupper, men som er utført ei formidling både av restaureringsprosess og handverk og material- noko nedgang i enkeltbesøkande. Samstundes har avdelinga lagt vekt på å få skule- bruk. Formidlinga står seg over fleire generasjonar. Eigar er vertskap og svært klasser til å vitja samlinga. tilfredse med resultatet og formidlar historie og prosess i eit breitt samfunnslag. Arbeid saman om ei konkret oppgåve overfører kunnskap båe vegar, i Arrangement tillegg til at det blir ei erfaringsbase vi kan ha som referanse seinare. I 2017 arrangerte avdelinga ei markering av 8. mai i samarbeid med Gudbrandsdal Forsvarsforening. Avdeling 10. Norsk Fjellmuseum Norsk Fjellmuseum gjennomførte som vanleg skuleopplegg haust, vinter og vår. Skuleformidling Barske Glæder med vekt på friluftsliv og naturmangfald for 5. klasse. Elles Samlinga hadde i 2017 5 skuleklasser frå gjennomfører vi faste opplegg for 2. 3. og 4. klasse. Steinalderopplegg for 2. klasse, Nord-Fron og Sør-Fron, samt Vinstra vdg. bronsealderopplegg for 3. klasse knytt til bronsealderfunna og jernalder for 4. Skule med til saman 185 elevar. Desse fekk klasse. eit godt tilrettelagt opplegg med fokus på Vi besøker skulane, og har opplegg for dei om det er ynskjeleg, men dei lokale tilhøve under krigen. fleste kjem hit til museet. I haustferieveka var det aktivitetar for ungar på fjellmuseet. Det er eit samarbeid mellom Gudbrandsdalsmusea, lokale husflidslag, Utstillingar nasjonalparkforvaltarane og oss. Det var stor aktivitet her desse dagane. Det har vore den faste store Gjennom heile året, unntatt i sommarmånadane, har det vore arrangert basisutstillinga, samt at 1612 utstillinga «torsdagskveld» på fjellmuseet med foredrag av ymse slag. Desse har vore godt har kome inn att. Basisutstillinga har vorte besøkt, og har vorte ein suksess. Arrangementa trekkjer nye lokale gjester til huset, noko fornya, og arbeidet fortsett i 2018. og er med på å gje fjellsenteret god lokal forankring. Kess på Grini har fått ein fast plass i I november gjennomførte vi Lom skifestival, arrangert for 3. gong. Dette utstillinga. vart ein suksess i dei nye lokala våre, med omtrent 160 deltakarar frå heile Norge.

Målgrupper Regional skuleformidling Skuleklassar er høgt prioritert og får gratis På grunnlag av møte med kommunane og fylkeskommunen i 2015 og tidleg på året opplegg. Avdelinga ser det som særskilt 2017, laga vi i 2017 ein samla katalog for alle våre tilbod til skulane. Denne vart viktig å formidle historia til born og unge. sendt ut i mars, og vi fekk mange gode tilbake-meldingar. 1 670 (1 201) skuleelevar Avdelinga var open gjennom sommar- + lærarar/vaksne har vore med på tilboda våre. Tilboda er både på skulen, på våre sesongen for turistbesøk. Marknadsføring gjennom Visit Lillehammer har gjeve ei avdelingar, andre stader eller ute i landskapet med vandringar. meir målretta marknadsføring, men det er laber interesse for å besøke utstillinga. Regional arkeolog Avdeling 8 Pilegrimssenter Dale-Gudbrand Skuleformidling Pilegrimssenteret har eiga rapportering til RA/NPS, og ein syner difor til eigen Vikingdagane blir arrangert av Sør-Fron kommune kvar haust på Dale-Gudbrands årsrapport. Gard. Museet har ein del av opplegget der alle 6. klassene i Ringebu, Sør-Fron og Side 25 av 37

Nord-Fron får prøve seg som arkeologar og grave etter glasperler og kopiar av grupper av besøkande og friviljuge på tvers av kommunegrenser, alder, kjønn og jernalderfunn. Opplegget går over to dagar, og museet hadde to tilsette med på religion. arrangementet desse dagane, saman med arkeologen Hildegunn Ruset, som var Våre samarbeidspartar er med på å skape eit bredt spekter av aktivitetar engasjert for å vera med. og kunnskap, noko som er med på å auke kvaliteten på formidling av kultur, immateriell kulturarv og naturen i regionen.

1.5 Inkludering og mangfald Avdeling 4. Jutulheimen bygdamuseum Som IA bedrift har vi handlingsplan for å hindre ulike handsaming ved tilsettingar Vi har hatt samarbeid med mange ulike lag og foreiningar i 2017 som har medverka etter kjønn, rase, religion og alder. I staben med fast tilsette har vi god fordeling i til mykje god formidling av/og for ulike grupper. Det har vore viktig for oss å ha eit alder av menn/ kvinner. Vi møter alle med eit ope sinn. godt tilbod til dei som kjem innom. Det er ønskjeleg at alle skal føle seg velkomne uansett kulturell bakgrunn, Avdeling 1b; Otta bergverksenter alder, interesser m.m. Det utfordrar oss i arbeidet for å auke involveringa og Otta bergverkssenter har eit tett samarbeid med Sel bibliotek, avdeling Otta, tilrettelegging for enkelte brukargrupper i vårt tilbod. kommunen og skuleverket i Sel. Her møter vi mange ulike brukarar, også fleire av Avdeling 5A. Opplandsarkivet Skjåk dei mange flyktningane som er brukarar av biblioteket. Vi ynskjer å vere lett tilgjengelege for enkeltpersonar og grupper, både lokale og Avdeling 2. Lom Bygdamuseum og Lom Stavkyrkjesenter dei som er busette utanfor vårt distrikt. Arkivet har avtale om språkpraksisplass for Lom Bygdamuseum samarbeider med Friviljugsentralen i Lom, Lom kommune, innvandrarar i kommunen. Dette har vi tidlegare hatt stor glede og nytte av. Mange husflidslag og andre lag og foreiningar om ulike arrangement gjennom året. Dette innvandrar sit inne med personlege eigenskapar og mykje fagkunnskap som vi kan gjeld til dømes sommaraktivitetar, aktivitetsveke for barn og julemarknad. dra nytte av. For tida er det ingen aktuelle brukarar av dette tilbodet. Vi har årleg eit formidlingsopplegg med vaksenopplæringa og flyktninge- Vi er og opne for praksisplass i samarbeid med NAV. Sist år hadde vi ein tenesta i Lom og Skjåk. I år fekk om lag 70 elevar ved vaksenopplæringa vere med person som tok del i arbeidet med skanning og ordning av innkome materiale. Vi på bakst, spikking og tradisjonelle leikar. Dei fekk og omvising båe på bygdamuseet arbeider medvite for å ha samarbeid med lag og organisasjonar, både av privat og og fjellsenteret. offentleg karakter. Dette styrkar både arkivavdelinga og dei vi samarbeider med. I haustferie arrangerte museet, i samarbeid med dei lokale husflidslaga og Dette har resultert i auka engasjement på fleire frontar. Norsk fjellsenter, tre dagar med handverkskule for barn frå 3. til 7. trinn. Eit godt samarbeid gjer at vi dreg nytte av kvarandre i lokalsamfunnet, utvekslar idear og Avdeling 5B. Opplandsarkivet Dombås erfaringar, og til saman når vi ei brei målgruppe. Fire av deltakarane kom gjennom Arkivet er eit tilbod til alle, men det viser seg at brukarane i stor grad er flyktningetenesta i Lom. eldre personar med lokal bakgrunn som tradisjonelt er opptekne av historie og Museet ligg i eit friluftsområde som er godt brukt av lokalbefolkninga, lokale forhold. Det er derfor eit klart behov for å informere om tilbodet til skule, barnehage og aldersheim, samt turistar frå inn- og utland. Vi ynskjer at alle innflyttarar og yngre grupper av personer som ein når i liten grad. skal kjenne seg velkomne, og at dei skal kjenne at dei blir involverte og engasjerte. Dementgruppa i kommunen bruker Lomstunet som eit turmål, og husa og Avdeling 5C Opplandsarkivet i Vågå utstillingar som ein aktivitet. Vi vil vere eit tilbod for alle uansett kjønn, alder og geografisk tilhøyring. Vi har låg terskel for besøk, men ser at vi har eit stort potensiale når det gjeld å gjere oss Avdeling 3. Lesja bygdemuseum kjende blant eit breiare spekter av brukargrupper. Dette er noko vi ynskjer å Lesja bygdemuseum har eit stort nettverk av friviljuge og samarbeidspartar som på arbeide med. ulike måtar er med i drifta av museet. Vi prøver gjennom året å inkludere ulike Side 26 av 37

Avdeling 5 E: Folkemusikkarkivet i midt- og sørdalen 2.6 Diskriminering og universell utforming Arkivet er ope for alle, og arkivaren kjem og gjerne på besøk for dokumentasjon Gudbrandsdalsmusea er IA-bedrift og har handlingsplan for tilrettelegging ved eller samtale. Han jobbar særskilt mot elevane i vgs. behov, og der det er mogeleg, også for arbeidsplassar, og enkel adkomst for publikum., universell tilpassing der det er mogeleg. Avdeling 5 F: Opplandsarkivet Ringebu (Midtdalsarkivet) Arkivet skal vera eit tilbod til alle, både til lokalbefolkninga, innflyttarar og turistar. Marknadsføring Det skal vera ein låg terskel for å besøke arkivet, og ein bør fortsette arbeidet med Heimesida vart lansert før krav om universell utforming trådde i kraft. Ny side blir å gjere Midtdalsarkivet kjent i regionen. lansert januar 2018 – med universell utforming.

Avdeling 6. Ringebu Stavkirkeutstilling Avdeling 1b; Otta bergverksenter Avdelinga har eit godt samarbeid med eigarstiftinga. Vi ynskjer å få til betre Er lokalisert saman med Sel bibliotek, Avdeling Otta. Lokala ligg i 2. høgda i Johan skuletilbod i samband med utstillinga, fornye utstillinga og betre den digitale Nygårdsgate 17a. Utstillinga har universell utforming ved trapp og heis. Magasinet formidlinga. I 2017 har og flyktningmottaket og vaksenopplæringa i Ringebu vore ved Sel rådhus er universelt utforma. på besøk. Avdeling 2 Lom Bygdamuseum og stavkyrkjesenteret. Avdeling 7. Gudbrandsdal Krigsminnesamling Friluftsmuseet er ope for alle, men bygningane og øvre del av området (setra og Gudbrandsdal krigsminnesamling har eit samarbeid med eigarstiftinga. Det blir husmannsplassen) er i bratt lende. Bygningane er ikkje lagt til rette for universell arbeidd med å få eit betre skuletilbod og nå fleire. I 2017 har flyktningmottaket og utforming, men ein kan bruke laus rampe for å koma inn. Stavkyrkjesenteret har vaksenopplæringa i Ringebu fått tilbod om besøk. Fleire friviljuge organisasjonar universell adkomst. Kontora våre ved Norsk fjellsenter er universelt utforma. har besøkt/lagt møte til avdelinga med tilhøyrande omvising. Avdelinga har bidrege til bøker med stoff og bilete, både nasjonalt og internasjonalt. Lokala har universell Avdeling 3. Lesja bygdemuseum tilpassing. Det nye museumsbygget er utforma etter dei gjeldane krava til universell Avdeling 8. Pilegrimssenter Dale-Gudbrand utforming. Det har gjort det enklare for alle besøkande å besøke museet i og med Pilegrimssenter Dale-Gudbrand har hatt fleire turar for born og unge, samt vitja at toalett og utstillingar har vorte tilgjengelege på ein betre måte enn tidligare. Ringebu Flyktningmottak, og har lagt opp og gjennomført fleire vandringar med Museet har som friluftsmuseum, med ei samling hus frå 1700- og 1800- ulike brukargrupper. tallet, fysiske utfordringar som vanskeleg let seg kombinere med universell Senteret hadde og eit UNESCO arrangement i 2017 som del av eit større utforming. Men så langt det er forsvarleg med omsyn til det antikvariske, blir det opplegg i Ringebu/Fron med Multikulti. gjort tilretteleggingar. Senterleiaren var i 2017 vandringsleiar for ei gruppe frå vaksenopplæringa Det har vore gjort tiltak for å betre åtkomsten til utstillingar inne på sjølve i Ringebu med folk frå mange ulike nasjonar. Ein syner og til årsrapport frå museumsområdet der det er mogleg, det er mellom anna laga ny rampe inn i låven Pilegrimssenter Dale-Gudbrand. der det er temporære utstillingar, og det har blitt tilrettelagt med gangvegar ned Vi har eit eige vigsla heilagt rom der pilegrimar og besøkande kan få ro og til det nye utstillingsmagasinet. Det er òg sett inn ny trapp i Kornmagasinet (2017) tid til refleksjon. I 2017 er det starta opp eit arbeid med å renovere dette rommet, som gjer det enklare for eldre å sjå utstillingane vi har i 2. etasje. Vi har ramper som dette arbeidet er planlagt ferdigstilt i 2018. kan setjast opp ved behov.

Avdeling 10. Norsk Fjellmuseum Avdeling 4 Jutulheimen bygdamuseum Norsk fjellmuseum har eit godt samarbeid med flyktningetenesta i dei omkring- Alle som kjem innom Jutulheimen er likeverdige og skal bli handsama på like bra liggande kommunane og har fleire besøk gjennom året. vis uansett kjønn, legning, etnisitet, status eller anna. Alle er gjester hjå oss. Side 27 av 37

Jutulheimen har ei bygningsmasse med antikvariske bygg som ikkje er Avdeling 8. Pilegrimssenter Dale-Gudbrand universelt utforma, men det utvendige anlegget er lett tilgjengeleg. Vi har ei Avdelinga prøver så godt det let seg gjera å leggja til rette for alle. Diverre er ein rullerampe som kan bli sett inntil svalgangane ved Sundstugu og Øystugu. Dette lokalisert i ein bygning det er vanskeleg å gjera inngrep i for å få tilrettelagt bruken. gjer det lettare å koma inn for dei med særskilte behov. Rullestolrampe er tilgjengeleg ved behov. Eige heilagt rom er universelt utforma. Sommaren 2015 vart flyttinga av stall/scene frå amfi inn i tunet fullført. Pilegrimsleden er ikkje universelt utforma, men delar av strekningen/ alternative Dette gjer at våre arrangement som treng/brukar scena er godt tilgjengeleg for alle strekningar ein kan bruke med hjulgåande framkomstmiddel. i tunet. Avdeling 9. Bygningsvernrådgjevar Avdeling 5A. Opplandsarkivet Skjåk Alle som brukar tenesta får i utgangspunktet lik behandling uavhengig av objekt Vi har heile tida for auge at personar som av ulike årsaker treng tilpassing for å eller eigen status. Eigar er den som styrer eventuelle restaureringsprosjekt. kunne nytte seg av våre tilbod, vert tekne hand om. Det gjeld tilgangen reint fysisk, Resultatet av eit slik prosjekt vil naturlegvis variere ut frå eiga interesse og evne. Vi samt tekniske hjelpemiddel. Det krev av og til litt ekstra innsats frå oss, men det pratar fram mangfald, framfor å velje enklaste veg. Kontor og møtelokale på Lesja gjer vi med glede. er universelt utforma. Ettersom avdelinga er samlokalisert med folkebiblioteket, er det lett tilgang til biblioteket, kontor- og arkivlokala. Dei besøkande har og enkel tilgang til Avdeling 10 Norsk Fjellmuseum eit studiesenter. Museet er tilpassa rullestolbrukarar, og det er heis opp til utstillingslokale og administrasjon i 2. etasje. Dei nye publikumsareala er også universelt utforma.

Avdeling 5 B: Opplandsarkivet Dombås Avdeling 11. Gardsbutikk Avdelinga deler lokale med folkebiblioteket på Dombås, ligg på bakkeplan og er lett Avdelinga prøver så godt det let seg gjera å leggja til rette for alle. Diverre er ein tilgjengeleg for alle tenkjelege brukargrupper. Kontor og magasin ligg på same plan lokalisert i ein bygning det er vanskeleg å gjera inngrep i for å få tilrettelagt bruken, og gjer det svært enkelt å flytte arkiv inn og ut frå magasinet. men ei rampe kan brukast for å koma inn/ut.

Avdeling 5C Opplandsarkivet Vågå og 5D: folkemusikkarkivet Vi har universell utforming og god tilgang til våre lokale i Gamlebanken. 2.7 Likestilling Avdeling 5 E: Folkemusikkarkivet Sør- og Midt-Gudbrandsdal Her er det universell utforming til det nye kontoret Som IA bedrift har vi handlingsplan for å forhindre ulik handsaming ved tilsettingar etter kjønn, rase, religion og alder. I staben med fast tilsette og vikarar har vi god Avdeling 5 F: Opplandsarkivet Ringebu (Midtdalsarkivet) fordeling menn/kvinner/alder, dvs 10 kvinner og 9 menn. I styret er det 4 kvinner Det er universell utforming i heile lokalet med enkel tilgang til arkivet for alle. Det og 3 menn. er heis opp til andre etasje, der kontoret og studierommet er. Vi har eiga vareheis opp frå arkivet i kjellaren. Avdeling 5A. Opplandsarkivet Skjåk Arkivet sine medarbeidarar og friviljuge er svært medvitne om at alle som besøker Avdeling 6. Ringebu Stavkirkeutstilling oss skal handsamast med respekt, og vi tilbyr hjelp for at alle skal kunne koma med Avdelinga prøver så godt det lar seg gjera å leggja til rette for alle. Ettersom sine spørsmål, tankar og produkt. Ingen skal kjenne seg underlegen. Tillit og respekt utstillinga er i freda antikvarisk hus, er utstillinga ikkje universelt tilgjengeleg. er og viktig for å kunne få tilgang til arkiv og informasjon som våre gjestar har Avdeling 7. Gudbrandsdal Krigsminnesamling kjennskap til. Gudbrandsdal krigsminnesamling er universelt utforma. Side 28 av 37

Avdeling 6. Ringebu Stavkirkeutstilling Avdelinga er, som ein del av Gudbrandsdalsmusea, medviten om at alle som Avdeling 2. Lom bygdamuseum besøker oss skal handsamast med respekt, og vi tilbyr hjelp for at alle skal kunne Vi har fleire skuleklassar på omvising i Presthaugen kvart år. Både vår og haust har koma med sine tankar og produkt. Ingen skal kjenne seg underlegen. Dei tilsette vi hatt skuleopplegg med tema korn og vatning. Her har skulebarn fått teke del i likeså. heile årets arbeidsoppgåver knytt til dette. På slåttedagen i sommar fekk barn og vaksne prøve seg på tradisjonell slått, Avdeling 7. Gudbrandsdal Krigsminnesamling binde kornband og å hesje. Avdelinga er som ein del av Gudbrandsdalsmusea medviten om at alle som besøker I ei aktivitetsveke knytt opp mot haustferien fekk skulebarn prøvd seg på ei oss skal handsamast med respekt, og vi tilbyr hjelp for at alle skal kunne koma med rekke nye og gamle handverksteknikkar som mellom anna spinning og støyping i sine tankar og produkt. Ingen skal kjenne seg underlegen. tinn. Avdeling 8. Pilegrimssenter Dale-Gudbrand Elles har vi sett fokus på immateriell kulturarv gjennom ei rekke andre Avdelinga er som ein del av Gudbrandsdalsmusea medvitne om at alle som besøker aktivitetar, til dømes tradisjonsbakst, slått, dans og gamle leiker i samband med ei oss skal handsamast med respekt, og vi tilbyr hjelp for at alle skal kunne koma med rekke arrangement, særskilt i sommarsesongen. sine tankar og produkt. Ingen skal kjenne seg underlegen. Samstundes har senteret Kvart år held Lom bygdekvinnelag og skulen bondebryllaup i Glømsdal- som motto: Respektfulle møte mellom menneske med ulikt livsyn og tru. stugu på museet.

Avdeling 11. Gardsbutikk Avdeling 3. Lesja bygdemuseum Avdelinga er som ein del av Gudbrandsdalsmusea medvitne om at alle som besøker Immateriell kulturarv står sentralt i formidlinga ved bygdemuset i Lesja. oss skal handsamast med respekt, og vi tilbyr hjelp for at alle skal kunne koma med Demonstrasjon av tradisjonshandverk og bakst er ein del av det daglege tilbodet i sine tankar og produkt. Ingen skal kjenne seg underlegen. sommarsesongen. Vi har aktivitetar ein gong i veka heile sommaren der barn og unge kan prøve dei ulike teknikkane. Dette er mogeleg ved eit godt samarbeid med aktive friviljuge i lokalsamfunnet. Gjennom sesongbaserte og faste utstillingar har vi fokus på ulike former for immateriell kulturarv. Sentralt her står villrein og fangsttradisjonar knytt til den. 2.8 Immateriell kulturarv (IKA) Avdeling 4 Jutulheimen bygdamuseum Gudbrandsdalsmusea legg stor vekt på bruk av munnleg tradisjon og direkte Den immateriell kulturarven har vorte formidla aktivt gjennom det daglege kunnskapsoverføring av lokal kulturarv i møte mellom menneske. Her er den arbeidet og vore ein viktig faktor innan ulike tema i 2017. Gjennom immaterielle kulturarven knytt opp mot handlingsboren kunnskap og vidareføring sommarsesongen har det mellom anna vore fortalt om tradisjonar, levesett, av lokale tradisjonar. historie, prat om tru/overtru, sosiale omgangsformer og skikkar. Vi har eit stort mangfald av ulike lokale tradisjonsberarar som blir involverte i vårt arbeid gjennom året. Avdeling 5A. Opplandsarkivet Skjåk I og med at vi har folkemusikkarkiv for heile Gudbrandsdalen, er vi og i ei Arkivansvarleg og medhjelparar har ved fleire høve teke initiativ til samtaler med særstilling i høve når det gjeld arbeid med lokale tradisjonar innan musikk og dans historieinteresserte personar for å få dokumentert vår gamle kultur. Tanken er å som immaterielle uttrykk. kunne formidle dette stoffet vidare som skriftleg presentasjon og/eller opptak. I tillegg jobbar vi med bruk av digitale medium for formidling. Resultatet av dette kjem ofte til uttrykk i Skjåk Historielag sitt årsskrift. Direktøren er styremedlem i Seksjon for Immateriell Kulturarv i Norges Museumsforbund, og prøver å styrke arbeidet med IKA ved musea.

Side 29 av 37

Avdeling 5D og E: Folkemusikkarkiva i Nord-, Sør- og Midt-Gudbrandsdal Avdeling 5 B: Opplandsarkivet Dombås Immateriell kulturarv er særskilt i fokus ved folkemusikkarkiva, både med Nært samarbeid med dei andre arkivavdelingane gjennom fagdagar om arkiv/ASTA dokumentsjon av utøvarar og formidling i praksis. og foto/skanning/Primus. Samlingar i Opplandsarkivet vår og haust med erfaringsutveksling. Samarbeid med lokale historielag (Dovre og Lesja) og med Avdeling 9. Bygningsvernrådgjevar Arkeologisk forum i Lesja og Dovre. Vi jobbar med IKA gjennom vår dokumentasjon av eldre byggeskikk, materialbruk, lokale tradisjonar og utøving av ulike handverk. Det er viktig for oss å arbeide Avdeling 5C Opplandsarkivet Vågå saman med andre handverkerar og på den måten setta tradisjonsoverføring i fokus. Vi har god kontakt og samarbeid med dei andre avdelingane i Gudbrandsdalsmusea og Opplandsarkivet, for eksempel til hjelp med Primus og Asta. Elles har vi godt Avdeling 10. Norsk Fjellmuseum samarbeid med kommunen, lag og foreiningar, og andre. Norsk Fjellmuseum er spesielt oppteke av å ta vare på handverkstradisjonar og teknikkar knytt til dei arkeologiske fonnefunna frå området her. Avdeling 5 D/E: Folkemusikkarkivet Nord-, Sør- og Midt-Gudbrandsdal Vi er med i nettverket Opplandsarkivet og nettverk for folkemusikkarkiv.

2.9 Nettverk vi er med i Avdeling 5 F: Opplandsarkivet Ringebu (Midtdalsarkivet) Regional industriregistrator er med i nasjonalt nettverk for bergverksmuseum, og Det er god kontakt og samarbeid med dei andre arkivavdelingane i Gud- regionale interessegrupper for bergverk. brandsdalsmusea og Opplandsarkivet. Elles samarbeider vi og med historielaga. Direktøren er med i Virke sitt nettverk for museumsdirektørar. Ho er styreleiar for Museumsforum i Oppland, var styreleiar/rådsleiar for Norsk Avdeling 6. Ringebu Stavkirkeutstilling Lokalhistorisk Institutt, som i 2017 vart fusjonert med Nasjonalbiblioteket, Avdelinga har eit nært samarbeid med Kulturhistorisk Museum i Oslo, Stiftelsen styreleiar i Gudbrandsdal Historielag/Dølaringen, er sekretær for NMF seksjon for Ringebu Prestegard og andre interessegrupper knytt til drifta av garden. Vi ser i immateriell kulturarv og rådsleiar for Nansenskolen. Dette gjev tilgang til gode større grad samanhengen mellom dei to stavkyrkjeavdelingane våre og formidlinga faglege nettverk, regionalt og nasjonalt. av kunnskap om stavkyrkjer og kyrkjeliv i landet. Avdeling 7. Gudbrandsdal Krigsminnesamling Avdeling 3. Lesja bygdemuseum Avdelinga er medlem av Krigshistoriske museum gjennom museumsorgan- Avdelingsleiar er med i cruisenettverket som er eit prosjekt støtta av Innovasjon isasjonen ICOM. Samarbeidet med eigarstyret og lokalt interesserte er sentralt i Norge med aktørar innan reiseliv og næringsliv i kommunane Rauma, Lesja og vårt nettverk. Dovre. Avdelingsleiar er med i Virkes reislivsnettverk for museum, der ho representerer heile museet. Avdeling 8. Pilegrimssenter Dale-Gudbrand Vi er med i ei rekke nettverk og har i 2017 vore aktiv i alle desse. Gjennom jamne Avdeling 5A Opplandsarkivet Skjåk møte i Pilegrims-forumet, der alle 6 regionale senter, Nidaros Pilegrimsgård og Eit godt nettverk er viktig for å kunne gjere eit godt arbeid med elles små ressursar. Nasjonalt Pilegrimssenter deltek, har ein kome fram til gode tiltak som bidreg til å Derfor har god kontakt med dei andre avdelingane og sekretariatet i oppfylle målsettingane som er gjevne frå styresmaktene og utveksle kompetanse Opplandsarkivet ved vårsamlingar, haustsamlingar og reine fagdagar. Det har også og erfaringar. Frå og med 1.7.2017 er aktørane i satsinga med i nettverket til NDR. sist år vist seg i mindre, men viktige lokale samarbeidsmøter med registrerings- Vi er med i Pilegrimsfellesskapet St Olav. Tilbyder-nettverket som vi har etablert for faglege tema. Det er og viktig å halde ved like kontaktar med kommunen og lokale vårt ansvarsområde, møtest jamt for å sjå på moglegheit for utvikling. lag og organisasjonar. Gjennom Visit Lillehammer og Nasjonal-parkriket har avdelinga eit marknadsføringsnettverk. Pilegrimssentret er og med i Green pilgimage. Side 30 av 37

I tillegg har Pilegrimssenteret nært samarbeid med alle aktørane innanfor pilegrimssatsinga, medrekna kommunane, Ringebu Rotary, Oppland fylkes- Personale ved Gudbrandsdalsmusea i 2017 kommune mfl., og nyter godt av fagleg kompetanse i Gudbrandsdalsmusea. HMS arbeid I 2017 har avdelingsleiar delteke på nettverk for pilegrimsleder i Europa og halde Vi er medlem i arbeidsgjevarorganisasjonen Virke, og har hovudovereinskomst foredrag i Østersund, Sverige for aktørar på St Olavsleden. Avdelinga er også aktivt gjennom dei. I tillegg har vi personalhandbok som regulerer mykje av det daglege med i Midt-Gudbrandsdal Næringsforening. for personalet. I 2017 vedtok vi rutinevarsling og ruspolicy, som vart lagt inn i

personalhandboka. Avdeling 9 Bygningsvernrådgjevar Museet er medlem i Gudbrandsdal Bedriftshelsetjeneste/Frisk, og vi har Vi er med i nettverk for bygningsvernrådgjevarar i Oppland saman med Oppland god kommunikasjon med dei ved behov, m.a med arbeidsplassvurdering ved nye fylkeskommune, nasjonalt kulturlandsskapsnettverk, og Bygningsvern-nettverk for kontor. tradisjonshandverk og bygningsvern (Handverksnett og Byggnettverk er slege GM er IA-bedrift. Vi har i 2017 hatt ein praksisplass gjennom NAV i ein saman). periode av året, elles har vi hatt god kommunikasjon med NAV i samband med sjuk- Avdeling 10 Norsk Fjellmuseum meldingar og arbeidsavklaring ved behov. I samband med vårt arbeid med naturhistorie har vi god kontakt med SNO, Søren Hald er verneombod, og det vart gjennomført eit årleg drøftings- Fjellstyret, Villreinsenteret, Nasjonalparkforvaltarar og annan kompetanse innan møte med tema vernearbeid ved museet. Det er meldt inn 2 avvik, av dei er det natur- og kulturarv. Dette er særleg viktig for vårt arbeid i Norsk Fjellmuseum og eine avslutta, og for det andre ventar vi på svar frå ein leverandør. Lesja, men elles for heile regionmuseet sitt virke. Det var som vanleg ein HMS dag for heile staben i januar, tema var IA Avdeling11. Gardsbutikk handlingsplan, sikringsplanarbeidet, vernerunde og ymse. Det vart bestemt at det Avdelinga er aktivt med i Midt-Gudbrandsdal Næringsforeing og har godt ikkje var behov for vernerunde kvart år, men direktøren sendte ut reg. skjema i fall samarbeid med Gudbrandsdalsmat AS det var noko som skulle meldast inn. HMS er også tema ved årleg personal-samtale på hausten. Elles blir arbeidsmiljø og vurdering av tiltak drøfta gjennom året ved behov. GM er medlem i KLP og fekk i 2017 ein ekstrakostnad ved å melde inn dei Årsrapport Avdeling 8 - sjå vedlegg deltidstilsette med etterbetaling inn i KLP. Erik Bjørke gjekk av med tidleg pensjon i 2017 etter lang tids sjukdom. Pilegrimssenter Dale-Gudbrand Faste stillingar 17 (16) med vikarar I og med at vi driftar avdeling 8 Pilegrimssenter Dale-Gudbrands Gard som del av Benedicte Friis Furulund, 100 %, avdelingsleiar Lesja Bygdemuseum, leiar for museet, har vi lagt inn separat årsrapport for denne avdelinga. Gudbrands- marknads-arbeidet og heimesider, foreldrepermisjon til september: vikar Gunhild dsalsmusea har nynorsk som vår skriftlege språkform, medan pilegrimssenteret har Mømb. bokmål. Elisabeth Holshagen, avdelingsleiar Jutulheimen og ansvarleg for skuleformidlinga, i permisjon til mai, frå mai: 10-30 % ut året. Vikar avdelingsleiar Kristin Akslen Hagen. Gunhild H hansen, 50 % regional arkeolog, slutta 31.05. Hilde Eggen, 50 % , arkivleiar midtdalsarkivet, sjukmeldt frå juni, vikar Kjersti Tidemansen

Side 31 av 37

Håvard Syse, 100 %, bygningsvernrådgjevar og ansvarleg for det antikvariske Ove Magnus Bore, sikringsplan arbeidet ved friluftsmusea. Rasmus Stauri, forprosjekt 2021 Hundorp Kjell R. Voldheim, 40 %, industriregistrator, avdelingsleiar bergverkssenteret. Rita Ryviken, kafedrift Lesja Kristin Akslen Hagen, 25 % folkemusikkarkivar folkemusikkarkivet for norddalen. Stig Pettersen, engasjement prosjekt DNT foto samling Linda Trøen, 25 % arkivleiar Vågå, i foreldrepermisjon, vikar Kristin A Hagen Tore Nysæter, praktikant/registrator, Bergverkssenteret, Sel, og Jutulheimen Ola Tovmo, 50 %, arkivleiar Dovre, avdelingsleiar Einbustugu Per Gunnar Hagelien, 100 %, senterleiar for pilegrimssenteret og avd.leiar for Dale- Sommartilsette 8 (10) Gudbrands Gard, Ringebu Stavkykjeutstilling, Gudbrandsdal Krigsminnesamling og Avdeling 2 Lom Gardsbutikk. Julie Garmo, tunvert Stein Grjotheim, 20 %, arkivleiar Skjåk Ingrid Glimsdal Øverli, tunvert Søren Hald, 100 %, samlingsansvarleg. Åse Marie Mundal, tunvert Thea Grobstok Dalen, 80 %, avdelingsleiar for museumsverksemda i Lom, spesial- Avdeling 3 Lesja engasjement i 2017 for Norsk Fjellmuseum (samlingar og formidling, vikar Svein Stuen, altmuligmann, Presthaugen Kjersti Strass Tor Arne Nyøygard har vore engasjert som altmuligmann i 2017 etter at Svein Tom Willy Rustad 30 % arkivleiar folkemusikkarkivet sør- og midtdalen Stuen brakk foten Torveig Dahl, 100 % direktør Avdeling 7 Gudbrandsdal Krigsminnesamling Åse Andreassen, reinhaldar Hundorp Britt Kejo (Juni – August), omvisar Avdeling1/8/11Dale-GudbrandsGard/Pilegrimssentret/ Gardsbutikk Engasjement 13 (8) John Sigurd og Julie Holtesmo (Juni – August) Azimi Azadullah, drift, Dale-Gudbrands gard Britt Kejo, arkiv/bibliotek Kvam, praksisplass NAV Friviljuge i arkiva 5 (8) Eirik Haugen, tunvert Jutulheimen, registrator, Vågå Gunnar Ottosen, Vågå Ellen Sørumgard Syse, engasjement prosjekt Fauttjern, prosjektleiar Villreinløypa Sylfest Lykre, Skjåk Gunhild Mømb, engasjement okt/des. Lesja. Tore J. Odden, Skjåk Kjersti Tidemansen, engasjement forprosjekt Nordherad Jon Morken, Skjåk Nils Teigen, vedlikehald, vatningsprosjekt, Lom Svein Peder Wassæther, Skjåk Oddleiv Ringlund, kulturminneprosjekt, registrator

Til saman 43 (2016: 43) personar har hatt arbeidsplassen sin ved museet i 2017 – og har gjort ein stor innsats!

Godt fortalt er vel bevara! Kontaktinfo Gudbrandsdalsmusea Telefon 926 12 830 (adm.) Epost [email protected] Postadresse Hundorpgeilen 12, 2647 Sør-Fron (adm) Heimeside gudbrandsdalsmusea.no Facebook gudbrandsdalsmusea.no For kontakt med avdelingar, sjå heimesidene

Side 32 av 37

Strategi for Gudbrandsdalsmusea i 2017-2020 (utdrag), vedlegg til årsrapport Hovudmål fordelt på dei fem F-ane Strategien vart vedteken i 2015 for perioden fram til 2020 etter ein omfattande prosess Mål 1 Forvaltning Gudbrandsdalsmusea skal forvalte våre med eigarane, styret og dei tilsette. Planen vart, oppdatert, justert og vedteken i styret samlingar av gjenstandar, arkiv, dokument- desember 2017. asjon og antikvariske bygningar (= materiell Overordna formuleringar - Gudbrandsdalsmusea og immateriell kulturarv) på ein profesjonell Formål måte. Gudbrandsdalsmusea er ein mangfaldig, spanande og aktiv samfunnsaktør Mål 2 Forsking Vi skal aktivt bidra til auka forsking og for- innan natur- og kulturarv og tek vare på kunnskap om fortida og samtida for midling av ny kunnskap. menneska i framtida. Mål 3 Formidling Museet skal vera dyktige og nyskapande i Verdiar formidling av natur- og kulturarven til alle Vi skal vera modige, inkluderande, søkjande og truverdige. som er interesserte. Vi skal ha eit grønt fokus og aktivt gjera verdigrunnlaget til ein del av vår Mål 4 Fornying Basert på våre grunnleggande verdiar skal vi kvardag. vera modige, søkande, inkluderande og tru- Premiss verdige. Gudbrandsdalsmusea meiner at natur- og kulturarven er referansepunkt til Mål 5 Forretningsdrift Museet skal auke den totale verdiskapinga fortida og vegvisar mot ei ukjent framtid. ved museumsdrifta og sikre trygg basisdrift  Vi skal ta vare på og formidle natur- og kulturarven, og gjennom dette stå både som kulturinstitusjon og som bedrift. fram som ein aktiv samfunnsaktør i godt samarbeid med andre.  Gjennom fagkunnskap, inkludering og engasjement skal vi vera ein aktiv Mål 1 Forvaltning av samlingar deltakar i samtida, og vera med på å skapa lokal identitet på tvers av generasjonar og bygdelag for folk i Gudbrandsdalen. 1A Antikvariske bygningar  Museet er del av samfunnet sitt felles minne, som vi er med og forvaltar

og formidlar. Status  Våre arbeidsmetodar er prega av involvering i høve lokale ressurs- Vi har antikvariske bygningar på friluftsmusea i Lom, Vågå og Lesja. Vi har personar og eigarane. tilhald i antikvariske bygningar på Hundorp, i Vågå og Ringebu. I tillegg driv vi  Vi dreg historia om menneska i arbeidsliv, kvardagsliv og fest med oss med rettleiing for eigarar av antikvariske og/ eller verneverdige bygningar i 9 framover. kommunar. Utfordring Overordna mål  Å framleis ha eit trygt og godt vedlikehald for det vi har ansvar for saman Gudbrandsdalsmusea skal gjennom våre avdelingar og vårt arbeid gje folk med eigarane. kunnskap, forståing og opplevingar.  Å drive god nok rettleiing for eigarar av antikvariske bygningar.  Basisfunksjonane innsamling, bevaring, forsking, formidling og for-  Å ha god nok tilgang på gode tradisjonshandverkarar innan relevante fag. retningsdrift skal vera prega av kvalitet, profesjonalitet og i god kontakt Tiltak med andre fagmiljø og den kunnskapen som finst i lokalbefolkninga.  Gjennomføre og revidere vedlikehaldsplanar for friluftsmusea.  Museet skal utvikle samlingane og gjera dei tilgjengelege både fysisk og  Auke bemanninga med bygningsvernrådgjeving til 2 fulle stillingar med digitalt ved formidling av både materiell og immateriell kulturarv. kompletterande kompetanse.  Vi skal vidareføre og utvikle avdelingane og arbeide i tråd med ICOM sine  Samarbeide med andre fagmiljø og lokale handverkar for å sikre museumsetiske retningsliner. tilgangen på allsidige handverkarar for framtida.

Side 33 av 37

 Sikre tilstrekkeleg opplæring for handverkarar innan relevante hand- 1C Gjenstandssamlingar verksfag ved å utvikle gode kurstilbod saman med Hjerleid Hand- verksskule, husflidslag, og andre relevante fagmiljø. Status Våre samlingar er i stor grad er knytt til førindustriell gardsdrift ved dei tre 1B Dokumentasjon og privatarkiv med foto-lyd-musikk/dans - papir- friluftsmusea. Museet har ikkje særskilt stor gjenstandsmengde. digital-film Vi har gode magasin for samlingane i Lesja, Lom (for Norsk Fjellmuseum), Kvam og Otta. Vågå historielag bygger i 2018 magasin i Ullinsvin. Status Dei nye magasina i Lesja er berre gradvis tekne i bruk, grunna behov for Vi har privatarkiv med 7 lokalavdelingar: Opplandsarkivet med klimastabilsering. Vi har i det siste satsa mykje på nyregistrering av gjenstandar «papiravdelingar» i Skjåk, Vågå, Dombås og Ringebu, folkemusikkavdelingar i og digital formidling direkte til Digitalt Museum. Samlingane ved Vågå og Vinstra - og Fjellarkivet ved Norsk Fjellmuseum. Til saman er det i Krigsminnesamlinga, Lesja, Vågå, Lom er under registrering (Primus). overkant av 2 årsverk som jobbar med arkiv. I Vågå flyttar vi inn i nye lokale i Ved spesialsamlingane er det mykje deponert materiale som har Ulinsvin vår 2018. kome inn knytt til oppbygging av basisutstillingar. Vi held på med gjennomgang Det er magasin for arkiva i samarbeid med folkebiblioteka i Skjåk, av eigaravtalar for innlånte gjenstandar (Fjellmuseet og Krigsminnesamlinga). Vågå, Dombås og Ringebu. Vi har eit privatarkiv med nasjonalt nedslagsfelt som del av Norsk Fjellmuseum: Fjellarkivet, med planar om nytt magasin. I Utfordringar Lesja har vi nytt magasin for foto, i Vågå er det magasin under bygging i  Vi har få gjenstandar frå tida etter 1945. Ullinsvin.  Våre samlingar er ikkje representative for regionen si historie, vi manglar samlingar på spesielle tema og generelt i lokalsamfunna. Utfordring  Vi har enda mange uregistrerte gjenstandar, og mangelfulle opplysningar  Vi har få ressursar til det nystarta Fjellarkivet. i registreringa.  Internt har vi store mengder dokumentasjonsmateriale som førebels  Det er manglande kopling mellom immateriell og materiell kulturarv i ikkje er samordna. samlingane.  Vi har for lite aktiv formidling frå arkiva.  Det er ikkje samlingar eller magasin i midtdalen, unnatak er Krigs-  Det er varierande dekningsgrad av innsamla arkiv i alle 9 kommunane minnesamlinga.  Vi har ikkje avklara mål for samlingane ved dei ulike avdelingane og Tiltak regionmuseet totalt.  Museet skal drive aktiv dokumentasjon og formidling av tradisjons- musikk. Tiltak  Fjellarkivet skal utviklast til å bli det naturlege arkivet for friluftsliv,  Ressursane i staben på eigne samlingar og regionale tilhøve må fjellturisme og nasjonalparkar. prioriterast, helst aukast med meir fast personale.  Det er behov for ei heilskapleg behovsanalyse av kvar vi har mest/minst  Vi held fram med å registrere gjenstandar i samlingane. arkiv og lage ein innsamlingsplan basert på denne, bevaringsplan blir laga  Det er aktuelt å auke fokus på dagsaktuelle tema i dokumentasjon, i 2018-2019. innsamling og formidling.  Museet skal lage ein samla plan for privatarkivarbeidet ved museet med  For å utvikle meir målretta dokumentasjon og innsamling, må vi felles rutinar og fysisk og digital sikring. samarbeide meir med eigarane og andre interessentar.  Utvikle gode lagringssystem for samordning av dokumentasjonsfoto til  All dokumentasjon og innsamling bør ha fokus på både materiell og internt bruk. immateriell kultur- og naturarv.  Auke total bemanning ved arkiva og dermed få samla inn, registrert,  Det må lagast gode planar for samlingsarbeidet – frå innsamling til formidla og verna meir arkiv. magasinering, sett i samanheng med dokumentasjon og arkiv..

Side 34 av 37

 Saman med eigarane vil vi definere tydelegare fokusområde for kvar Mål 3 Formidling avdeling – samt halde eit overordna perspektiv ut over kvar avdeling sitt særfokus. Status  Staben vil samordne magasinbehov, ha regionale spesialmagasin og I 2016 hadde vi rekordbesøk, ca 70 200, i 2017 kjem vi litt over dette. Dette er felles standardar for magasinering. basert på bruk av museet sine tilbod og verksemd gjennom arrangement,  Vi ynskjer å auke kompetanse og ressurar i staben på eigne samlingar og museumsbesøk, skuleopplegg, utstillingar mm. Berre ca. 12 % betaler billett. regionale tilhøve. Dette syner at museet har eit mangfaldig nedslagsfelt i dalen, der eit fåtal er brukarar/publikum som betalar billett. I Lesja og Vågå har vi gode kveldseto- Mål 2 Forsking arrangement i samarbeid med historielaga, dette kan utviklast meir og fleire stader. Status Vi har ingen aktiv forskingsverksemd internt i staben. Vi er med på 20 % besøkjer dei tre kyrkjetilboda våre: Lom, Lesja og Ringebu. forskingsprosjekt i samarbeid med andre aktørar, og leverer kjeldemateriale 50 % besøkjer spesialutstillingane våre: Fjellmuseet, Krigsminnesamlinga, til forskingsarbeid i regi av eksterne aktørar. Vi har tre tilsette med Bergverks-utstillinga, Einbustugu og Dale-Gudbrands gard. forskingskompetanse (jf. OECD og Norges Museumsforbund). 19 % besøkjer dei tre friluftsmusea våre: Lom, Vågå og Lesja. Det er allment lite forsking i natur/kulturhistoria i Gudbrandsdalen, 2 % er brukarar av annan fagleg aktivitet som vi har. og lite publisering ut over populærlitteratur/lokalhistorie innan 1 % besøkjer arkiva: Skjåk, Dombås, Vågå, Vinstra og Ringebu. lokalhistoriemiljøet. Mykje av det som blir forska på gjeld eldre historie, mindre frå nyare tid. Høgskolen i Lillehammer har lagt ned si verksemd med Utfordringar samtids- og lokal historie. Dette er merkbart for fagmiljøet vårt og for Våre satsingar er ikkje i samsvar med avdelingar med høge besøkstal eller forskingsarbeid generelt. billettinntekter. Vi har dei siste åra differensiert tilboda våre ved friluftsmusea, dette må styrkast med ulike i tiltak gjennom året. Utfordringar Vi er litt aktive som samarbeidspartar med andre Vi har for liten bruk av våre skuletilbod og for få faste tilbod for institusjonar/aktørar innan forsking. Vi har få med erfaring innan skulane gjennom året. forskingsarbeid og publisering med fagfellevurdering. Stor arbeidsmengde ved Lov om mva. gjev oss høve til mva.refusjon på dei avdelingane vi har museet gjennom året, gjev lite tid/ork til forsking og publisering. billettinntekter, dette gjeld såleis ikkje heile verksemda eller alle avdelingane.

Tiltak Målgrupper  Delplan frå 2013 må reviderast. Alle som er interesserte i Gudbrandsdalen og våre tema er våre målgrupper.  Forskingsrelatert arbeid innan museet sine interessefelt må prioriterast. Særskilte tiltak skal utviklast for skule og reiseliv for kvar avdeling.  Museet skal ta initiativ til og vera med i forsking innan natur- og kulturarven i regionen og sette det i eit samtids- og framtidsperspektiv. Besøk ved våre avdelingar er ofte basert på tradisjon- og ulike interesser, men  Våre samlingar, arkiv og dokumentasjon av materiell og immateriell kan og delast inn i ulike segment (turistar, kunstinteresserte, skuleungar osb.). kulturarv skal kompletterast og gjerast tilgjengeleg for forsking og utvikling av ny kunnskap. Vi har som museum eit samfunnsansvar, og vår målgruppe er slik sett alle. For  To tilsette bør få konservator NMF-kompetanse i perioden. betre å kunne ha eit fokusert arbeid i høve ulike tiltak som formidling, utstilling, reiselivsarbeid og skule, vil det bli skilt ut nokre relevante behov ein ynskjer dekt for å besøkje ei av våre avdelingar.

For museet er det viktig å kjenne kva vi har å tilby, og kven vi skal gjera det tilgjengeleg for. Skular er i særstilling for oss. Det er lærarane som tek avgjerda Side 35 av 37 om ein skal nytte seg av museet sine tenester eller ikkje. Da må vi vera meir  Vårt arbeid skal vera prega av profesjonalitet, involvering, respekt og lydhøre i høve lærarane sine behov som del av undervisninga. Elevane treng godt humør. fleire og betre opplegg.  VI treng ein delplan for formidling der avdelingane kan formulere eigne målgrupper saman med eigarane, og differensiere og spisse tiltaka. Arbeid med målgrupper er eit samansett felt, og kvar avdeling må ha  Skulesatsinga må aukast via godt samarbeid med kommunane og målgruppeanalyse knytt til sine brukargrupper. Her er nokre stikkord vi kan lærarane for å ha tilbod som skulane kan bruke. Den Kulturelle bruke i målgruppeanalyse for heile museet og avdelingar: Skulesekken og andre tilskottsordningar må brukast.  Museet må eksperimentere meir for å bli gode i bruk av sosiale medium stikkord gjennom året, og utarbeide eigen strategi for dette. Nye heimesider er Gudbrandsdalsmusea Kulturell kapital, sosial og politisk interesse, del av dette arbeidet. historisk interesse, læring, informasjon, status, identitet . Mål 4 Fornying Museumsavdelingane

Friluftsmusea og spesialsamlingar Nasjonalromantikk, oppleving, aktivitet, Status historisk interesse, læring, sosialt, kulturell kapital, Museet har i aukande grad vorte involvert i regional utvikling i tvang (dvs. er med andre), tidsfyll, informasjon, Gudbrandsdalen generelt, og med utviklingsarbeid innan dei spesialtema som status, identitet. vi jobbar med. Vi har kome over i ei ny fase etter konsolideringa vedk. bruken Skuleformidling Læring, spesialkompetanse, politikk, tidsbruk, tvang av avdelingane og fagkompetanse i regionen. Vi har i større grad vorte (dvs. er med andre), tilgjengeleg, identitet overordna og regionale, ikkje berre lokale, knytt til dei ulike avdelingane. Dette Arkiv Sosialt, historisk interesse, læring, eiga utvikling, har og ein samanheng med klarare definering av stillingsansvar lokalt, stadfesting, informasjon, identitet, forsking regionalt og tematisk. På denne måten får vi og utvida samarbeid som vi er Faglege tenester: bygningsvern, arkeologi, kulturformidling, utviklings- med i, både geografisk, tematisk, og fagleg. prosjekt Kunnskap, informasjon, rettleiing, økonomi,

drøfting, stadfesting, konsulentbistand, utviklings- Utfordring prosjekt, kulturminnevern, regional utvikling, pile- Vi må halde fast ved og utvide konseptet regionmuseum med lokale grimsvandring forgreiningar i lokalsamfunna. Vi må utvikle potensialet i høve arbeid og bruk

av privatarkiv inkl. folkemusikkarkiva, med avgrensa stramme personal- Mange av stikkorda er samanfallande for dei ulike avdelingane. For å nå ut til ressursar. Bygningsvernkonsulenten og fleire av dei tilsette er pressa på tid. Vi både nye og eksisterande målgrupper, er det relevant å tenkje gjennom kva har til nå hatt store utfordringar med gjennomføring av prosjekt vi har hatt for behov dei ynskjer dekka, da kan ein utvikle produkt og tilpassa behova, liggande, og treng å koma over i neste fase med å formulere eigne prosjekt ut gjerne saman med andre. i frå behov i dag. Ei hovudutfordring er å tilpasse rammene for tid med prioriterte oppgåver. Tiltak  Museet må legga til rette for at våre tilbod er tilgjengelege for alle. Tiltak  Det er viktig å vera i god dialog med våre mange brukargrupper.  Gudbrandsdalsmusea skal drive haldningsskapande arbeid om sentrale  gjennom aktiv deltaking, debatt, undring og refleksjon skal vi lage gode verdiar. opplevingar.  Vi skal jobbe med å utvikle ny sjølvforståing i museet, internt og eksternt.  Gjennom å vera med og formulere gode spørsmål i samtida vil vi vera ein  Våre verkemidlar er i direkte møte mellom menneske og i digital synleg samfunnsaktør og formidle aktuell kunnskap. formidling.  Museumsavdelingane må vera ein open møteplass for alle.  Museet ynskjer å vera i forkant når det gjeld å gjera natur- og kulturarven meir tilgjengeleg for alle, både i direkte møte og i digital tilnærming. Side 36 av 37

 Saman med våre eigarar, brukarar, regionalt næringsliv og turistnæringa skal vi utvikle betre tilbod.  Kultur- og naturbasert næringsverksemd treng nytenking, vi skal vera ein god samarbeidspart med andre aktørar.  Museet ynskjer å prøve ut nye metodar og ny bruk av dei ulike arenaer vi har. Relevante og aktuelle utviklingssaker vi er med i 2017/2018:  Morten Krogvold Workshopgalleri/Ullinsvin (Vågå).  Nasjonalt stavkyrkjesenter (Ringebu/Lom/Pilegrimsleden/nasjonalt).  Utfordringar innan pilegrimsleden framover  Utvide personalressurs og kompetanse innan bygningsvern (regionalt tilbod til 9 kommunar).  Flytting til Ullinsvin (Vågå).  Utviding av norsk Fjellsenter (nasjonalt og i Lom).  Villreinen som verdensarv (regionalt og nasjonalt) og Villreinløypa  Bygging av magasin/arkiv i Ullinsvin (Vågå historielag) 2018.  Sagflaten, vern og formidling (Vågå/Sel).  Verksdrift, dokumentasjon og formidling av industrhistoria – (Espe- dalen, Sagflaten, Lesjaverk, Selsverket m.fl).  Sikre utvikling av friluftsmusea – MING-midlar.  Utvikle og spisse reiselivstilbodet vårt.  2021 på Hundorp, Dale-Gudbrands gard – 2030.  Munch-ruta (Vågå)  Fornye utstillingar saman med friviljuge grupper (Kvam og Ringebu)  Samlingsprosjektet Signifcance (Lom, Vågå, Lesja)  Kulturminneplanar i 7 kommunar

Side 37 av 37