Årsrapport Gudbrandsdalsmusea 2017
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
432 Rauma 01 Stavem 08 Verma VF (St.Meld. Nr. 60).Pdf
Samla plan for vassdrag (Samla Plan) skal gi eit framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølge av vasskraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skal skje etter eivurdering av kraftverkøkonomisk lønnsemd og grad av konflikt med andre brnkarinteresser som ei eventuell utbygging vil fera med seg. Samla Plan skal vidare gieit grunnlag for åtastilling tilkva vassdrag som ikkje bør byggast ut, men disponerast til andre føremål, Samla Plan vil omfatta vasskraftprosjekt tilsvarende omlag 40 TWh midlare årsproduksjon. Samla Plan blir rullert med relativt jamne mellomrom. Rulleringane blir presenterte for Stortinget ieigne stortings meldingar. Miljøvemdepartementet har ansvaret for arbeidet i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Noregs vassdrags- og energiverk ogandre instansar. Arbeidet på ulike fagområde skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hos fylkesmannen og andre etatar ertrekte inn. l kvart fylke erdet oppretta eirådgivande kontaktgruppe for arbeidet med Samla Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen erkoordinator for arbeidet med prosjekta ikvart fylke. Utgreiingane om vasskraftprosjekt og konsekevensar, blir for kvart prosjekt stilt saman i vassdragsrapportar. Forutan utgreiingane om vasskraftprosjekta, blir følgjande brukarinteresser!tema handsama: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vassforsyning, vem mot forureining, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot flaum og erosjon, transpon, istilhøve og klima. Dessutan blir -
Kulturminnerapport for Strekningen Kittilbu-Skåbu
Kulturminnerapport for strekningen Kittilbu-Skåbu – med fokus på Espedalen og Olstappen - Rikt på ressurser gjennom 10 000 år - Foto, forside Øverst til venstre: Kristina Steen, KHM. Nederst til venstre: Verksodden, Gausdal kommune. Arne T. Hamarsland, NVE. Høyre: Utsnitt av LIDAR-scanning, fangstanlegg sørvest for Espedalsvatnet. Forord Rapporten er skrevet av Hildegunn Maria Haanes Ruset, arkeolog. Arbeidet har vært berammet til ca. 45 dagsverk, utført mellom september 2013 – mai 2015. Ruset har ikke vært knyttet til noen kontorplass i sammenheng med arbeidet. I prosessen har en arbeidsgruppe med næringslivsrepresentanter og kommunerepresentanter vært til stor hjelp i arbeidet. Gruppen har bestått av Grethe Gillebo (Dalseter Høyfjellshotell), Finn-Audun Grøndahl (Randsfjordsmuseene), Dag Høiholt-Vågsnes (Elgland), Anders Nybakken (Nord-Fron kommune), Trond Halle (Sør-Fron kommune) og Jon Sylte (Gausdal kommune). Oppland Fylkeskommune har deltatt på møter og vært tilgjengelig for oppfølging under prosessen med å skrive rapporten. I hovedsak har OFK vært representert ved Torill Skillingsaas Nygård. Oppland Fylkeskommune har også gjort arkiv og dataprogram tilgjengelig under utarbeidelse av denne rapporten. Arbeidet med rapporten har vært finansiert av midler fra Riksantikvaren. Midlene ble tildelt VINK-prosjektet Elgland for å starte arbeid med kommunal kulturminneplan for området Kittilbu-Skåbu (Nord-Fron-, Sør-Fron- og Gausdal kommuner). Kommunene har også bidratt med egne midler. Lokale registranter og lokalhistorikere har vært behjelpelig med informasjon og tips. Takk til disse og til alle oppmøtte på de åpne møtene. Hildegunn Maria Haanes Ruset Vinstra, 30. april 2015 Dokumentet er revidert av Jon Sylte, Gausdal kommune i november 2015. Kulturminnerapport Kittilbu - Skåbu Side 2 1. Sammendrag ............................................................................................................. 4 2. Innledning ................................................................................................................ -
Landbruket I Ringebu Kommune 1 Hilsen Fra Ordfører Landbruket Er Ei Svært Viktig Næring I Ringebu
Fåvang Bondelag Ringebu Bondelag Foto: Lars Tvete Landbruket i Ringebu kommune 1 Hilsen fra Ordfører Landbruket er ei svært viktig næring i Ringebu. Landbruket er grunnlaget for at det bor folk over heile kommunen, og grunnlaget for mye anna nærings- verksemd. Næringa står saman med den landbruksbaserte industrien for ein Ringebu fjerdedel av den samla verdiskapinga i kommunen. Vi er avhengige av eit aktivt landbruk for å kunne halde oppe det vakre kulturlandskapet vårt. Ikkje minst er det viktig at dei store beiterssursane i utmarka vår blir utnytta, Oppland både fordi dette er fornybare ressurser som bør brukast, og for å kunne behalde dei åpne fjellområda våre. Kulturlandskapet er sjølve grunnlaget for reiselivsnæringa i vår region. Det har vore store omstillinger i landbruket dei siste tiåra. Talet på aktive gardsbruk er kraftig redusert, medan produksjonen på dei bruka som er i drift har auka tilsvarande, slik at samla matproduksjon i Ringebu kommune er ganske stabil. Med kraftig folketalsvekst i landet er det behov for auka matproduksjon framover. Denne produksjonsauken bør Ringebu ta sin del av. For å stimulera til dette er det innført eige ordning i Ringebu med kommunalt tilskott til nydyrking, rydding av beite, grøfting og kjøp av mjølkekvote. Det har kome svært mange søknader på desse ordningane dei to åra vi har hatt dei. Det syner at det er mange bønder i Ringebu som har tru på framtida, og som ønskjer å styrke garden sin ved å utvide produksjons- Ringebu ligger i hjertet av grunnlaget. Det er flott. Gudbrandsdalen. Kommunen har ca. 4500 innbyggere og er en kommune Eg ønskjer landbruksnæringa i Ringebu lykke til med framtidige utfordringar. -
Saksbehandler: Lars Erik Lunde VERTSKOMMUNEAVTALE FOR
Ark.: Lnr.: 1463/13 Arkivsaksnr.: 13/260-1 Saksbehandler: Lars Erik Lunde VERTSKOMMUNEAVTALE FOR FELLESTILTAK I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL Vedlegg: 1. Vertskommuneavtale 2. Budsjettall for fellestiltak driftsåret 2013 SAMMENDRAG: Rådmannen legger fra forslag til avtale mellom Lillehammer som vertskommune og Øyer, Gausdal, Ringebu og Ringsaker. Avtalen regulerer delegert ansvar og myndighet til Lillehammer kommune som vertskommune ved drift av følgende fellestiltak: a) Samhandlings- og utviklingsenhet (omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu) b) Intermediære døgnplasser (omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu) c) Kommunalt tilbud om døgnplasser for øyeblikkelig hjelp (omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal, Ringebu og Ringsaker) SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Kommunestyrene i Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu har vedtatt å samarbeide om utvikling og oppfølging av felles tiltak i tråd med Samhandlingsreformen. De fire kommunene inngår i dette samarbeidet som likeverdige parter, og under benevnelsen «Helseregion Sør-Gudbrandsdal» (HSG). HSG skal også være den formelle samhandlingsparten med Sykehuset Innlandet HF (SI) på vegne av Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu. Ringsaker kommune samarbeider om fellestiltaket «Kommunalt tilbud om døgnplasser for øyeblikkelig hjelp». Fakta: Kommunestyrene i Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu har tidligere vedtatt at fellestiltakene som omhandles av denne saken skal organiseres etter vertskommunemodellen (uten nemd). Avtalen utformes med Lillehammer kommune som vertskommune. Ringsaker kommune har sluttet seg til dette. Ringsaker kommunes deltagelse er begrenset til samarbeidet om kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Avtalen hjemles i Kommuneloven § 28-1b Administrativt vertskommunesamarbeid. Her reguleres en kommunes (samarbeidskommunes) anledning til å delegere myndighet til en vertskommune for å «… utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning». -
Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. -
Norway's 2018 Population Projections
Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections. -
Helseregion Sør-Gudbrandsdal
Interkommunalt samarbeid om primærhelsetjenester i Helseregion Sør-Gudbrandsdal Hovedavtale Hovedavtale - Helseregion Sør-Gudbrandsdal Innholdsfortegnelse 1. Parter ............................................................................................................................................................................. 2 2. Bakgrunn og lovverk ………………………………………………………………………………………………………2 3. Formål…………………………………………………………….……………………………………………………………. 2 4. Om organiseringen av samarbeidet i Helseregion Sør-Gudbrandsdal………………………………..3 5. Vertskommune og utviklingssamarbeid ………………………………………………………………………...5 6. Vertskommunensplikter……………………………………………………………………………………….……..…6 7. Samarbeidskommunens plikter…………………………………………………………………………….………..7 8. Prinsipielle saker………………………………..…………………………………………………………………………7 9. Budsjett, regnskap, og økonomiske oppgjøret……………………………………………………………......7 10. Om klage, kontroll og tilsyn……………………………………………………………………………………….….8 11. Om nærmere regler for utvidelse av samarbeidet………………………………………………….………8 12. Varighet………………………………………………………………………………………………………………………8 13. Nærmere regler for uttreden, mislighold, og avvikling av samarbeidet……………………..……9 14. Tvister………………………………………………………………………………………………………………...………9 15. Ikrafttreden og revisjon………………………………………………………………………………………..……...9 16. Dato og underskrifter………………….………………………………………………………………………….…....9 1 Hovedavtale - Helseregion Sør-Gudbrandsdal 1. Parter Avtalen er inngått mellom Gausdal kommune, Lillehammer kommune, Nord-Fron kommune, Ringebu kommune, Ringsaker kommune, Sør-Fron -
Elisabeth Munch-Ellingsen Arbeids
LillehammerMålene 14. med okt 2015 KVP Elisabeth Munch-Ellingsen Arbeids. Bekjempe- og fattigdom velferdsdirektoratet . Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid . Redusere langtidsmottak av sosialhjelp NAV, 16.11.2015 Side 1 Styringslinjer Regjeringen – statsbudsjettet Tildelingsbrevet til direktoratet Embetsoppdrag til Fylkesmannen Mål og disponeringsbrev til NAV fylke Kommunebrev NAV, 16.11.2015 Side 2 Oppdrag fra Arbeids og sosialdepartement . Bedre levekår for vanskeligstilte . Sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet . Helhetlig og samordnet tjenestetilbud for utsatte barn og unge . Bidra til at kommunene ivaretar sitt ansvar for de kommunale, sosiale tjenestene på en god måte NAV, 16.11.2015 Side 3 Fattigdom i Norge . Enslige forsørgere . Innvandrere og barnerike familier . Unge voksne . 83 000 personer har økonomisk sosialhjelp som hovedinnt. 74 000 barn NAV, 16.11.2015 Side 4 Loven som sikkerhetsnett - formål • bedre levekårene for vanskeligstilte • bidra til sosial og økonomisk trygghet • den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig • fremme overgang til arbeid • fremme sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet • bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud • bidra til likeverd og likestilling 5 NAV,• 16.11.2015forebygge sosiale problemer Side 5 Refleksjon . Er det fattigdom i din kommune? . Hva kan NAV gjøre for å bekjempe fattigdom og sosial arv? NAV, 16.11.2015 Side 6 Tilsyn på KVP i 2013/2014 92 tilsynsrapporter – avvik i 76 . Brudd på lovens bestemmelse knyttet til informasjon, rekruttering, innhold i program og oppfølging av deltakere Utfordringer knyttet til: . -
Økonomiske Ringvirkninger Av Reiseliv I Hedmark Og Oppland 2005
Petter Dybedal TØI rapport 863/2006 Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Hedmark og Oppland 2005 TØI rapport 863/2006 Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Hedmark og Oppland 2005 Petter Dybedal ISSN 0808-1190 ISBN 82-480-0697-2 Papirversjon ISBN 82-480-0698-0 Elektronisk versjon Oslo, desember 2006 Forord I perioden 1999 – 2002 gjennomførte Transportøkonomisk institutt (TØI), i samarbeid med Norsk institutt for by- og regionforskning og Statistisk sentralbyrå, forskningsrådprosjektet ”Utvikling av data og modeller til analyse av turismens regionale og lokale betydning”. Dette verktøyet ble laget for å utarbeide (blant annet) fylkesvise og regionale analyser av reiselivets indirekte og direkte virkninger. Med utgangspunkt i dette verktøyet og nyere data for turistovernattinger og forbruk har TØI beregnet de økonomiske ringvirkningene av reiseliv for Hedmark og Oppland og for spesifiserte regioner innen fylkene. Oppdragsgivere er Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune, som også har tatt initiativet til undersøkelsen. Oppdraget omfatter også analyser av økonomiske virkninger av hyttebygging og hytteturisme. Resultatene herfra er presentert i rapportens del 2. Rapporten er skrevet av Petter Dybedal, som også har vært TØIs prosjektleder. Jan Vidar Haukeland har kvalitetssikret rapporten og Tove Ekstrøm har stått for behandling av tekst og tabeller og tilrettelagt rapporten for publisering. Oslo, desember 2006 Transportøkonomisk institutt Lasse Fridstrøm Jan Vidar Haukeland instituttsjef avdelingsleder Innhold Sammendrag 1 Innledning.......................................................................................................1 -
Villreinen Som Verdiskaper Rapport Lesja 2017-2019
Villreinen som verdiskaper Rapport Lesja 2017-2019 Rapportering underprosjekt Villreinløypa 2017/8946 Ref 17S8344O Villreinen - verdifull i fortid og nåtid 2017/8945 Ref 17S279D Tiltaka vi har gjennomført i 2017 - 2019 har gitt engasjement og medvirkning, noe vi mener er viktig for å få til verdiskaping. Oversikt over Lesja-prosjektet i Villreinløypa. Tiltak innvilget midler til: 1. Tilrettelegging ferdsel 2. Utvikling av opplevelsesprodukt 4. Informasjon og kunnskap Kostnader og tilskudd fordelt på år: Kostnad Tilskudd Egenfinansiering 2017 200` 100` 100` 2018 400` 200` 200` 2019 200` 100` 100` Overordna Deltakelse i styringsgruppe Villreinløypa Kari Anette Austvik har deltatt fra Lesja kommune i styringgruppa for Villreinløypa. I tillegg har Solveig Brøste Sletta (innleid næringskonsulent Lesja) deltatt som vikar eller i tillegg når det har vært ønskelig. Samordninga med Villreinløypa hovedprosjekt har vært konstruktivt. Delprosjekt 1: Tilrettelegging ferdsel I Lesja kjører man gjennom en kommune med verneområder på begge sider og ønsket er at ferdsel med informasjon kan tilrettelegges nærmere bygdene der villreinen ikke berøres. Tilrettelegging og merking av stier med god informasjon om naturforvaltning, vil bidra til at sårbare områder for villreinen kan skånes. 1.a. Registrering av turer Lesja kommune har hatt en person ansatt til å registrere turer på turappen Outtt. Gjennom registrering av turer kanaliserer man trafikken der man ønsker at den skal være. I tillegg til ansatt person, har administrasjonen i kommunen bidratt med informasjon, kartløsninger og mere. Brosjyra «På tur i Lesja» utgitt i nytt opplag. 1.b Deltakelse i prosess med besøksstrategi Reineheimen I forbindelse med utvikling av delprosjekt 1 tilrettelegging ferdsel har vi hatt dialog og møter med naturforvalter i Reinheimen, Ingvild Øyjordet. -
Barnedåp På Grønvolddagen
Nr. 3 September 2017 82. årgang Strålende sol og sommer da Sofia Gjerdalen Sollien ble døpt under friluftsgudstjenesten i Grønvold. Her er hun med mor Siri, far Eirik og sogneprest Knut Ellefsrud. Foto: Halgrim Øistad BarnedåpMenighetsbladet forpå nord Grønvolddagenre land nr. 3 — 2017 Redaksjon Redaksjonen har ordet KIRKEN I NORDRE LAND Kirkekontoret, Storgt. 30, 2870 Dokka Sokneprest i Nordre Land: Knut Ellefsrud «En sommer er over, men minnene består», sang Kirsti Sparboe Ta kontakt på tlf. 976 77 823 for avtale. Sokneprestkontoret, tlf. 61 11 61 35 en gang i tiden. Håper det gjelder dere også, at sommeren har Kontordager: tirsdag og torsdag. gitt mange fine opplevelser. Kontortid etter avtale. Sokneprest i Nordre Land: Kristin Sundt Ta kontakt på tlf. 920 78 951 for avtale. I kirkene våre har det også skjedd ting; bl.a. St.Hans-feiring på E-post: [email protected] Vølstad, gudstjeneste med dåp på Grønvoldsdagen, og ikke Mandag og lørdag er vanligvis fridager for prestene. minst, innsettelse av vår nye prest, Kristin Sundt, i Åmot kirke. Les om denne fine hendelsen i bladet. Trosopplærer: Roger Jøranli. Tlf.: 61116128 — Mobil: 951 87 571 E-post: [email protected] En interessant artikkel om manuell ringing i Haugner er også Kirkeverge: Grethe S. Rundhaug verdt å få med seg. Kontortid: 10.00 - 14.00. Tlf.: 61 11 61 27 - 951 17 667 E-post: Eierskifte av forbundssenteret Haugtun på Aust-Torpa, ble mar- [email protected] kert med gudstjeneste i Kinn kirke. Sekretær: Anita Roen Forrige redaktør i bladet, Aase Marie Rød, forteller oss om det- Kontortid: 10.00-14.00 Tlf.: 61 11 61 26 - priv.: 415 71 681 te. -
Årsrapport 2020
årsrapport 2020 VI TEK VARE PÅ KUNNSKAP OM FORTIDA OG VÅR NÅTID FOR MENNESKA I FRAMTIDA. Lesja bybdemuseum – Presthaugen Lom bygdamuseum – Jutulheimen Vågå bygdamuseum – Norsk fjellsenter – Gudbrandsdal krigsminnesamling – Dale- Gudbrands gard – Pilegrimssenteret – Ringebu stavkyrkjeutstilling – Stavkyrkjesenteret i Lom – Otta bergverkssenter – Einbustugu – Bygningsvern – Villreinløypa – Ullinsvin – Opplandsarkivet avd. Dombås, Skjåk, Vågå, Midt-dalsarkivet – Folkemusikkarkiva Nord- Gudbrandsdal, midt- og sør-GudbrandsdalSide 1 av 39 Nye satsingar som Gudbrandsdalsdugurd med museumskokk Kristin året 2020 Gjerdet Langlais vart godt teke imot. Side 2 av 39 Vi skal ta vare på og formidle den gudbrandsdalske kulturarven. Eigne tilsette, godt samarbeid med eigarar, frivillige aktørar og innleigde ressursar er viktige medspelarar i dette arbeidet. Pandemiåret 2020 har synt oss at kulturarv og kulturhistorie er minst like relevant under særeigne tilhøve som i eit normalår. Ei kort periode etter ned-stenging av landet i mars måtte vi kaste om på planlagt aktivitet. Vi prioriterte arbeid med samlingane høgt denne perioden. Etter påske teikna bildet seg slik at det vart mogleg å legge opp sommarprogrammet, og plakaten for sommaren 2020 var meir innhaldsrik enn den nok har vore nokon sommar tidlegare i regi av Gudbrandsdalsmusea. Formidling - besøk Dagaktivitetar på bygdetuna og kveldsarrangement med kulturhistorisk innhald fekk gjennomgåande godt besøk sommaren 2020. Manglande besøk av utanlandsk publikum vart erstatta av nordmenn på tur i eige land, og publikum tok seg tid til gode opplevingar. Ved arkivavdelingane opplevde vi ein nedgang i besøk i 2020. Ein del førespurnader som før kom som besøk, er erstatta av digital korrespondanse. Mange av brukarane her er godt vaksne, og nedgangen har direkte samanheng med pandemi og åtvaringar og delvis forbod mot fysiske besøk.