Tlamiuuk^ Monica Wroldsen Deputy Director General Q^^O^ 8 A/Ujhx^ Carsten Borgersrud Nielsen Higher Executive Officer

_ü_ ROYAL NORWEGIAN MINISTRY OF GOVERNMENT ADMINISTRATION, REFORM AND CHURCH AFFAIRS

EFTA Surveillance Authority Rue Belliard 35 1040 Brussels

Your reference Our reference Date 12/1420 2 May 2012

Notification - Charter Fund Northern Norway

The Norwegian authorities hereby notify the Authority of its intention to establish a Charter Fund (Charter Fund Northern Norway) which will grant aid to tour operators flying air charter to Northern Norway, in accordance with Article 1.3 in Part I cf. Article 2 in Part II of Protocol 3 to the Surveillance and Court Agreement.

Please find enclosed a notification letter from ALT Lawfirm (on behalf of the counties of Nordland, Troms and Finnmark), the standard forms, and 11 additional attachments, providing further information about the establishment.

Yours sincerely, tlaMiUUk^ Monica Wroldsen Deputy Director General Q^^o^ 8 A/UJhx^ Carsten Borgersrud Nielsen Higher Executive Officer

Postal address Office address Telephone Department of Competition Our officer PO Box 8004 Dep Akersg. 59 +47 22 24 9090 Policy Carsten Borgersrud N-0030 OSLO Vat no. Telefax Nielsen +4722244623 [email protected] 972 417 785 +47 22 24 2723 [email protected] NJERINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET

Regjeringens reiselivsstrategi

Destinasjon Norge Nasjonal strategi for reiselivsnaeringen

NJERINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET

Regjeringens reiselivsstrategi

Destinasjon Norge Nasjonal strategi for reiselivsnaeringen

3 Forord

Reiselivsnæringen er en av verdens raskest voksende Destinasjon Norge er tittelen pä regjeringens strategi. næringer. Norge har gode muligheter for å ta sin del Vi formulerer tre vesentlige mål for arbeidet med av den internasjonale veksten. Regjeringen har valgt reiselivsnaeringen. å satse særskilt på reiselivsnæringen. Dette valget er 1. 0kt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnaeringen. gjort på bakgrunn av reiselivsnæringens potensial for 2. Flere helärs arbeidsplasser og mer solide bedrifter, videre verdiskaping, de naturgitte fordelene Norge har saerlig i distrikts-Norge. og næringens store betydning som distriktsnæring. 3. Flere unike og kvalitativt gode opplevelser som til- Regjeringen vil derfor føre en spesielt aktiv politikk trekker seg fere gjester med høy betalingsvillighet. overfor reiselivsnæringen. Mälene skal näs gjennom en langsiktig og effektiv Norge har unike forutsetninger for å ha gode reiselivssatsing pä reiselivsnaeringen, satsing pä baerekraftig produkter. Norsk natur er enestående og gir grunnlag utvikling og økt samarbeid. for et rikt tilbud av opplevelser. Ved å bruke vår naturgitte konkurransefordel og levere unike opplevelser av Reiselivsnaeringen skal vaere en av de naeringer Norge høy kvalitet, vil norske reiselivsaktører kunne forsvare vil leve av i fremtiden. Reiselivspolitikken skal bidra til det prisnivået som skal til for å øke lønnsomheten i ä utvikle en høyproduktiv og kunnskapsbasert naering. reiselivsnæringen. Naerings- og handelsdepartementet vil samarbeide tett Mange viktige reiselivsaktører har allerede utviklet med naeringen om gjennomføringen av Strategien. produkter og samarbeidsformer som viser vei.

10. april 2012

Trond Giske Ncerings- og handelsminister

1 En kunnskapsbasert strategi .8 4 En samordnet reiselivspolitikk 32

1.1 Ny kunnskap og nye erfaringer . 8 4.1 Politikkutforming 32

4.7.7 Styrking av Naerings- og handelsdepartementets koordinerende rolle 32 2 Utviklingstrekkog hovedtrender i reiselivsindustrien 16 4.2 Det operative virkemiddelapparatet 35

2.1 Utviklingstrekk i verden 16 4.2.7 Innovasjon Norges reiselivsarbeid 35

2.2 Utviklingstrekk i Norge 18 4.2.2 Andre virkemiddelaktører med stor betydning for reiselivsnaeringen 39 2.3 Hovedtrender globalt og i Norge . . 20 4.3 Myndighetenes samarbeid med reiselivsnaeringen . 40 3 Mål og innsatsområder for 4.4 Kunnskap som grunnlag for reiselivspolitikken 22 reiselivspolitikken .41 3.1 Aktiv naeringspolitikk for reiselivsnaeringen . . 24 4.5 Tiltak for en mer samordnet reiselivspolitikk. .41 3.2 Måi for reiselivspolitikken 24

3.2.7 Baerekraft som premiss 24 5 En bedre reiselivsstruktur 42 3.2.2 0kt verdiskaping, kvalitativt gode 5.1 Dagens struktur for reisemälsselskaper 44 opplevelser og levende distrikter 25 5.2 Utfordringer ved dagens struktur 44 3.3 Sterkere samordning gir bedre mäloppnäelse 26 5.3 En organisasjonsmodell for fremtidens reiselivsnaering 45 3.3.1 Samordning pä myndighetsnivä 26 5.3.7 Lik struktur over hele landet 46 3.3.2 Samordning i reiselivsnaeringen 27 5.3.2 En tydelig ansvars- og oppgavefordeling 48 3.3.3 Samordning mellom myndighetene og reiselivsnaeringen 27 5.3.3 Gjennomføring av strukturendringen 48

3.4 Nye innsatsomräder 29 5.4 Tiltak for en bedre reiselivsstruktur 49

6 - Foto: C.H./www.visitnorway.com

6 Opplevelses- og reisemälsutvikling 50 7 Salg og markedsføring 80

6.1 0kt samarbeid innad i reiselivsnaeringen 7.1 Norges omdømme 80 og med andre naeringer 50 7.2 Markedsføring av Norge som reisemäl 82 6.2 Natur og kulturarv som grunnlag 7.2.1 Bruk av eksisterende utmerkelser for verdiskaping 55 i markedsføring av Norge 87

6.3 Kompetanse 61 7.3 Samarbeid mellom markedsføringsaktiviteter 6.3.1 Helärs arbeidsplasser bevarer kompetansen . . 62 og salgsapparatet 89

6.3.2 Rekruttering til utdanning og naering 62 7.4 Tiltak for bedre salg og markedsføring av Norge som reisemäl .90 6.3.3 Kompetanseheving 64

6.3.4 Innovasjon og entreprenørskap

i reiselivsnaeringen 66

6.3.5 Forskning 67

6.4 Kvalitetssikring og kvalitetsheving 69

6.5 Fellesgoder 70

6.6 Kapitaltilgang 71

6.7 Tilgjengelige reisemäl 74

6.7.7 De nasjonale turistvegene 74

6.7.2 0kte muligheter for bruk av kollektivtransport

i reiselivssammenheng 75

6.7.3 Luftfart og reiseliv 76

6.8 Svalbard 77

6.9 Tiltak for opplevelses- og reisemälsutvikling . . 78

7 1 En kunnskapsbasert strategi

Regjeringen lanserer en ny strategi for reiselivs- 1.1 Ny kunnskap og nye erfaringer næringen Destinasjon Norge. Strategien legger til Nærings- og handelsdepartementet har innhentet grunn ny erfaringsbasert og dokumentert kunnskap, ny kunnskap og nye erfaringer gjennom en rekke og spisser den offentlige innsatsen for å nå de overord- utredninger, rapporter og pilotprosjekter de siste nede målene. Bærekraftbegrepet blir gjennomgående årene. Nedenfor gjøres det kort rede for disse. brukt og konkretisert i den nye strategien. Bære- kraftbegrepet omfatter ivaretakelse av både miljø, Reiselivsmilliarden, Oxford Research (2009) sosial utvikling og økonomisk verdiskaping. Oxford Research har kartlagt hvor mye offentlige midler som brukes til reiselivsnæringen i Norge. I den politiske plattformen for regjeringen er det Kartleggingen viser at det har skjedd en betydelig valgt å satse videre på reiseliv fordi vi har spesielle utvikling i perioden 2004-2007. I 2004 ble det bevilget forutsetninger for å lykkes, og fordi næringen har stor 693 mill. kroner til reiselivsnæringen. Tilsvarende betydning for næringsutvikling i hele landet. Skal det beløp var 1,085 mrd. kroner i 2007 – en nominell være samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse spesielt økning på 56 pst. i forhold til 2004. Statlige aktører på reiseliv, må næringens lønnsevne være tilstrekkelig stod for 524 mill. kroner. Bevilgninger fra Innovasjon god. Det krever systematisk samarbeid, nyskaping Norge utgjorde drøye 60 pst. av de statlige midlene. og satsing. Kommunene bevilget 322 mill. kroner til reiseliv, mens fylkeskommunene og fylkesmennene bevilget Etter at regjeringen la frem forrige nasjonale strategi henholdsvis 219 mill. kroner og 21 mill. kroner. Sett for reiselivsnæringen, har næringen vært gjennom en i forhold til reiselivets andel av den nasjonale økono- fnanskrise og en askekrise som har gitt oss utfordrin- mien, prioriteres bevilgninger til denne sektoren høyt. ger og nye erfaringer. Vi har også fått ny kunnskap og erfaring gjennom gjennomførte aktiviteter og tiltak, Mest midler ble bevilget til kategorien «proflering av blant annet fra pilotprosjekter som gir oss praktiske Norge eller regionen som reisemål» (318 mill. kroner). erfaringer og kartlegger nye muligheter. I tillegg Av de 755 mill. kroner som lar seg fordele på fylker, har vi hatt jevnlig kontakt med næringsaktørene om ble mest offentlige midler til reiseliv benyttet i Nord næringens behov, og hvordan den offentlige innsatsen land (95 mill. kroner). Den distriktspolitiske proflen kan bli mest mulig treffsikker. er tydelig. De totale administrative kostnadene knyttet til bevilgningene til reiseliv var på 117 mill. kroner. Den nye strategien baserer seg på kunnskap. Den er utarbeidet på bakgrunn av den kunnskap vi har om næringens muligheter og behov. Kunnskap vil også være en av de viktigste innsatsfaktorene i fremtidens konkurransedyktige reiselivsnæring.

8 A1 Foto: C.H./www.visitnorway.com

Datainnsamlingen er basert på en spørreundersøkelse, satser på å utvikle reise- og opplevelsesnæringene som og funnene bør derfor tolkes med forsiktighet. Videre viktige næringsområder. er det viktig å være klar over at datainnsamlingen er avgrenset til direkte offentlige bevilgninger. Det Analysen av reiselivsnæringen ble gjennomført som en offentlige tilrettelegger for reiselivet ut over å gi direkte selvstendig studie i «Et kunnskapsbasert reiseliv», jf. bevilginger. For eksempel legger kommunene til rette nedenfor. gjennom utbygging av infrastruktur og servicetilbud. Staten satser på kultur som utgjør viktige reiselivsmål. Et kunnskapsbasert reiseliv, Menon Business Samferdselspolitikken er viktig for reiselivsnæringen. Economics (2010) Menon dokumenterer at Norges inntekter fra uten- Et kunnskapsbasert Norge, Torger Reve landske turister er blitt tredoblet siden 1970 (i faste og Amir Sasson (2011) kroner). Samtidig har den norske reiselivsnæringen I studien «Et kunnskapsbasert Norge» var reiseliv tapt markedsandeler – fra 0,9 pst. av global reiselivs- en av de 13 næringene som ble analysert. Analysen eksport i 1970 til 0,5 pst. i dag. Menon peker på at høyt plasserer reiselivsnæringen under overskriften lønns- og kostnadsnivå har gitt reiselivsnæringen en «De store næringene som forble hjemme» sammen ulempe i konkurransen om utenlandske (og norske) med handel og bygg og anlegg. Studien viser til at turister. I tillegg er reiselivsnæringen svært arbeids- reiselivsnæringen har relativ lav verdiskaping per intensiv: 30 pst. av næringens omsetning går til lønn, ansatt, lav klyngeattraktivitet, lav eierskapsattraktivitet, mot 14 pst. for norsk næringsliv generelt. lav utdanningsattraktivitet, lav talentattraktivitet og lav forsknings- og innovasjonsattraktivitet. Også når Det høye lønns- og kostnadsnivået i Norge har ført til det gjelder kunnskapsattraktivitet får næringen en at mange arbeidsintensive bedrifter har mistet konkur- lav poengsum med henvisning til at den er spredt, ranseevnen og blitt borte. De som har overlevd har fragmentert og lite opptatt av å utvikle et fellesskap. I vridd produksjonen i en mer kunnskapsbasert retning, tillegg henvises det til at kvaliteten på det norske reise- hvor bedriftene satser på høy kvalitet og innovasjon i livsproduktet er variert og at Norge er et høykostland. stedet for lav pris. I følge Menon har reiselivsnæringen bare i begrenset grad gått gjennom den samme omstil- Studien beskriver at selv om reiselivsnæringen i Norge lingen. har vært en internasjonal næring i over hundre år, har den ikke i særlig grad klart å styrke sin internasjonale Samtidig er det mye som tyder på at norsk reiselivs- konkurranseposisjon. Fortsatt er det den norske næring er i en positiv utvikling. Menon dokumenterer delen av reiselivet i de store byene som er den mest at næringen er blitt mindre fragmentert, eierkonsen- lønnsomme delen av næringen. Det fremheves at rei- trasjonen økes og næringen blir mer integrert, noe selivsnæringen har et kostnads- og/eller markedspro- som gir økt evne til langsiktige investeringer, økt in blem ved at den ikke klarer å få frem produkter som tern kompetanse, samt reduserte fellesgodeproblemer. gir tilfredsstillende lønnsomhet. Sammenliknet med Hovedtyngden av denne integrasjonen fnnes innenfor øvrige studerte næringer, fremstår reiselivsnæringen enkeltbransjer; hotellkjeder som tar en økende andel som en lavkompetansenæring med svak lønnsomhet av totalmarkedet samt få og store transportselskaper, som strever med å tiltrekke seg folk med den kompe- turoperatører og reisebyråer. tansen og de serviceholdninger næringen er avhengig av. Analysen peker på at det i dette perspektivet kan Et annet utviklingstrekk er at det formelle kompe- fremstå som underlig at så mange regioner i landet tansenivået er på vei opp i næringen, særlig blant

10 opplevelsesbedrifter. Sterkere klyngeegenskaper, skap, styring, fnansiering, oppgaver og kompetanse) for eksempel i form av tettere koblinger mellom viser at det er svært mange små reisemålsselskaper og de ulike virksomhetstypene, bidrar ogsä til mer høy grad av fragmentering. De feste utfører en lang kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning. Et tredje rekke oppgaver, noe som betyr stor avhengighet av få utviklingstrekk er at opplevelser og kultur får en stadig personer med høy og spesialisert kompetanse og som mer sentral plass i naeringen. øker sårbarheten for endringer. Samarbeidslinjene ser ut til å fungere bra, men utfordringen ligger i rolle- Samfunnsøkonomisk analyse av avklaring, fnansiering og prioritering av oppgaver. naeringspolitiske virkemidler overfor reiselivsnaeringen, SNF (2011) Tematiske reiseselskaper passer godt i en strategi Samfunns- og naeringslivsforskning (SNF) vurderer i for dyrere nisjeprodukter for spesialiserte reisemål, rapporten hvorvidt offentlig naeringspolitikk ovenfor mens de geografsk baserte selskapene ofte har et reiselivsnaeringen kan sies ä ha en samfunnsøkonomisk mer generelt ansvar for breddemarkedsføring mot begrunnelse. Sentralt for gjennomgangen er at offentlige volummarkedet. De to organisasjonsformene er tiltak mä kunne begrunnes i en form for markedssvikt. derfor komplementære, men det fnnes eksempler Markedssvikt kan føre til at naeringen ikke får utnyttet på at synergieffekter ikke realiseres. Det er høyere sitt samfunnsøkonomiske verdiskapingspotensial. tilfredshet med temabaserte reisemålsselskap. En utfordring er at mange av de geografsk baserte SNF har gjennomført en spørreundersøkelse blant selskapene fnansieres på fylke/kommunenivå, mens bedrifter innen reiselivsnaeringen. Undersøkelsen de feste tematiske fnansieres på statlig nivå. Det viser at et fertall av aktørene i naeringen mente at de innebærer at det må stilles klarere krav om samarbeid. var avhengig av offentlige tiltak da private aktører ikke sørget for nok ordninger som risikolän, investerings- De feste erkjenner at reisemålsselskapene har et subsidier og stipender. Hovedkonklusjonen til SNF er fnansieringsproblem. Eierne i privat sektor trekker at offentlige tiltak mä ha en samfunnsøkonomisk be frem at det henger sammen med for mange og for små grunnelse. Det er ikke er en tilstrekkelig begrunnelse enheter. Samtidig avdekkes det at det fnnes omtrent for ä iverksette naeringspolitiske tiltak at reiselivsbran- like mange fnansieringsmodeller som reisemålssel- sjen selv ønsker slik politikk. skaper, noe som hindrer muligheter for storskalaforde- ler. Samtidig frykter mange at større og færre enheter Rapporten tar til orde for at reiselivsnaeringen i større vil bety redusert forankring i det lokale reiselivet. grad enn andre naeringer synes ä vaere utsatt for en saerskilt koordineringssvikt, i kraft av at naeringen er Rapporten støtter en utvikling mot større og færre mer fragmentert enn de feste andre naeringer i Norge. enheter med klarere oppmerksomhet om prioriterte Det medfører at fere forhold får karakter av ä vaere oppgaver. Dette krever at både private og offentlige fellesgoder i reiselivsnaeringen enn i andre naeringer. eiere stiller tydeligere krav til selskapenes tjenester Hovedbudskapet er at den naeringspolitiske utformin- og oppgaver. Lokale flialer kan ivareta basisoppgaver, gen mä innrettes slik at den korrigerer denne og andre mens større enheter kan utføre tyngre oppgaver. Dette former for markedssvikt, og gjennom det pävirker kan sikre både lokal forankring og mer effektiv drift. private aktører i reiselivsnaeringen i den retningen Rapporten fremmer også et forslag om å nedsette et myndighetene ønsker. eget utvalg for å løse fnansieringsspørsmålene.

Reisemålsselskapene i Norge, rapport fra Kommunenes rolle i reisemålsutvikling, NHO Reiselivs strukturutvalg (2011) rapport fra Mimir for Distriktssenteret (2011) I denne rapporten brukes reisemälsselskap som en Rapporten kartlegger kommunenes rolle i reisemåls- fellesbetegnelse for det etablerte reiseliv; reiselivslag, utvikling gjennom en case-studie i ni utvalgte regioner. reiselivsräd, destinasjonsselskap, fylkesselskap, lands- Felles for all reisemålsutvikling er behovet for å utvikle delsselskap, turistinformasjoner og lignende. den helheten som gjør reisemålet mer attraktivt for gjestene, for på den måten å styrke næringsaktiviteten, Både private og offentlige aktører har «i all tid» drøftet konkurransekraften og tilbudet. Dette utgangspunktet hvordan det etablerte reiseliv skal organiseres og fnan- gir viktige føringer for samspillet mellom kommunen sieres. Kartleggingen av dagens struktur (innen eier- og reiselivsaktørene. Undersøkelsen viser at det er

11 omfattende forventninger fra reiselivsaktørene til Innovasjon Norges virkemidler – samlet sett – bidrar kommunene når det gjelder deres bidrag i reise- til økt verdiskaping i bedriftene som mottar støtte. målsutviklingen. Forventningene strekker seg fra Men det er ikke grunnlag for å konkludere med at lovpålagte oppgaver til politiske beslutninger, og samtlige av Innovasjon Norges virkemidler bidrar til gjør at et helhetlig kommunalt engasjement ikke kan økt verdiskaping. ivaretas gjennom reisemålsselskaper alene. Bredden i hva kommunen forventes å arbeide med, gjør at kom- Econ Pöyry mener at Innovasjon Norge formidler munene må ha bred kompetanse. Rapporten peker fnansielle virkemidler på en profesjonell og faglig solid på utfordringer knyttet til kommunenes kompetanse måte. Samtidig mener Econ Pöyry at Innovasjon Norge mer enn til kommunenes engasjement. Kommunenes i for liten grad har utviklet seg som en kunnskapsorga- kompetanse innenfor reiseliv må vurderes i forhold til nisasjon og premissgiver for norsk næringspolitikk. omfanget av reiseliv i kommunene og hva som er den mest formålstjenlige rolle- og ansvarsfordeling mellom Videre er det Econ Pöyrys vurdering at sammenhengen ulike aktører på kommunalt og regionalt nivå. Mimir mellom mål og virkemidler er uklar og det er behov for mener at styrket kompetanse i kommunene, tydeligere å gjøre denne sammenhengen mer entydig. Målstruktu- rolle- og ansvarsdeling mellom involverte aktører, mer ren bør forbedres og styringen av organisasjonen bør i forpliktende samarbeidsmodeller og krav til strate- større grad baseres på rammestyring, ikke detaljstyring giske planer og langsiktighet i satsingene vil kunne gi som i dag. En større andel av virkemidlene bør støtte bedre effektivitet og bedre ressursutnyttelse. prosjekter som har innovasjon av nasjonal eller internasjonal karakter som sentralt siktemål. En større andel Reiselivets samferdselsløft – en reiselivs- av midlene bør gjøres tilgjengelig for bedrifter i sentrale orientert samferdselspolitikk, NHO (2010) strøk. Evalueringen har ikke avdekket behov for å Rapporten er NHO Reiselivsråds innspill til fylkenes endre organisasjonsstrukturen til Innovasjon Norge. regionale planstrategier og regjeringens Nasjonale Transportplan for perioden 2014-2023, samt til re- Gjesteundersøkelse for cruiseturisme gjeringens arbeid med ny nasjonal reiselivsstrategi. (Grontmij Carl Bro, 2010) NHO mener at mangelfull satsning på standard- og For å gi Nærings- og handelsdepartementet økt kunn- kapasitetsoppgraderinger innen samferdsel svekker skap om betydningen av cruiseturisme i Norge, fkk vekst- og konkurranseevnen til reiselivsnæringen, en departementet gjennomført en gjesteundersøkelse for næring som skaper mange arbeidsplasser i distriktet. cruiseturismen langs norskekysten. Analysen er basert på informasjon samlet inn fra 2073 cruiseturister og 206 Det etterlyses et samarbeid mellom Landbruks- og mat- næringsvirksomheter. Rapporten konkluderer med at departementet, Samferdselsdepartementet og Nærings- cruiseturismen har stor betydning for økonomien og og handelsdepartementet for i større grad å integrere sysselsettingen i Norge, spesielt i byene og tettstedene reiseliv i Nasjonal Transportplan (NTP). Videre må et langs kysten på Vestlandet. tverrdepartementalt samarbeid til for å utvikle en nasjonal reiselivsstrategi. Samtidig ønsker NHO en bedre Den samlede økonomiske effekten av cruisenæringen samordning mellom samferdsel og reiseliv på regionalt er beregnet til 2 mrd. kroner årlig og bidrar til om lag og lokalt plan. I utviklingsarbeidet ser NHO for seg 1600 arbeidsplasser i sesongen og 1100 arbeidsplasser samarbeidsløsninger mellom offentlig og privat sektor. utenfor sesongen. Inkluderes indirekte effekter anslås den totale økonomiske omsetningen å være på 4 mrd. Evaluering av Innovasjon Norge, kroner og sysselsettingseffekten på om lag 3200 i Econ Pöyry (2010) sesongen og 2200 utenfor sesongen (2009-tall). I små Nærings- og handelsdepartementet har gjennomført havner er sysselsettingseffekten størst. en evaluering av Innovasjon Norge for å vurdere om Innovasjon Norge når sine mål på en effektiv måte og Turistenes forbruk når de er i land har mer sammen- hvordan selskapets organisering fungerer internt og heng med tidsmessig opphold og fysisk tilgjengelighet i samarbeid med andre aktører. Evalueringen skulle til bysentrum enn byens størrelse og tilbud av produk også gi råd om hvordan Innovasjon Norge bør innrettes ter og tjenester. Analysene viser at turistene både er i framtida. Ifølge Econ Pöyry, som har vært ansvarlig forberedt på å bruke mer penger og at de ikke bruker for evalueringen, er det overveiende sannsynlig at så mye som planlagt.

12 Foto: Vierli Turistsenter

Denne spesielle formen for turisme kan skape logi- en utprøving i fem utvalgte destinasjoner: Trysil, Raros, stikk- og kapasitetsproblemer i mange norske havne- Vega, Laerdal og Geilo Fjellandsby. Disse destinasjonene byer ved at mange tilreisende ankommer reisemålet jobber med ä fnne gode mål og tiltak for ä øke sin baere- samtidig. Cruiseturismen har likevel en betydelig kraft. De skal vise vei när det gjelder hvordan norsk positiv sosioøkonomisk effekt under nåværende drifts- reiseliv satser pä baerekraft, og samlet kan markedsføre betingelser, men rapporten antyder at effekten kan at naeringen tar ansvar både for lokalmiljøet, kulturen og forsterkes ytterligere gjennom en bedre strukturering miljøet. Baerekraftpilotene arbeider til utgangen av 2012. av cruisenæringen, for eksempel gjennom bedre oversikt over hvilke cruiseskip som ankommer de ulike Trysil (Hedmark) har som mål ä utvikle seg fra en cruisedestinasjonene når og bedre samarbeid mellom sterk vinterdestinasjon til ä bli en helärsdestinasjon cruisenæringen og landbasert reiselivsnæring. med fokus pä baerekraftig utvikling innen natur, kultur og milJ0, infrastruktur og kompetanse. Trysil har Sustainable Destination Norway 2025, mange spesielle naturkvaliteter om sommeren som Vestlandsforskning (2011) kan utvikles og dermed utnytte ledig kapasitet. Sustainable Destination Norway (SDN) er et av tre forskningsprosjekt fnansiert av Nærings- og handels- Lcerdal (Sogn og Fjordane) har som mål ä utvide sesong- departementet og Norges Forskningsråd 2008-2011 for en og løse utfordringer som forurensning og bevaring av å styrke kunnskapsgrunnlaget for politikkutformingen natur- og kulturarv for twister og innbyggere. for et mer bærekraftig reiseliv i Norge. SDN har utviklet en scenariomodell basert på forskning på tre Rows (Sør-Trøndelag) vil blant annet bruke miljø- områder: dialogprosesser for å utvikle bærekraftig sertifsering av reiselivsbedrifter som et virkemiddel reiseliv; sammenhengen mellom klimapolitikk, klima for økt baerekraft i tillegg til nye tiltak for ä minske endringer og reiseliv; og sammenhengen mellom mat miljøbelastningen og øke lønnsomheten. og bærekraftig reiseliv. Vega (Nordland) satser pä naturopplevelser og vil Scenariomodellen viser alt i alt at en ambisiøs klima- legge en särbarhetsanalyse til grunn for utformingen politikk kan kombineres med god lønnsomhetsutvik- av tilbudet til turister. Kommunen har ogsä planer for ling i reiselivsnæringen og økning i antall utenlandske ä utvikle egne kommersielle konsepter og satser pä ä turister til Norge. Et viktig poeng er at alle de ulike utvikle vertskapsrollen. globale sosioøkonomiske utviklings- og klimapolitikk- scenarioene vil føre til at både antallet internasjonale Resultater fra bransjesamlingene i prosjekt turistankomster og lønnsomheten dobles. SDN Baerekraftig reiseliv 2015, Innovasjon Norge påpeker likevel behovet for sterkere virkemidler (2010) for å nå målet om et mer bærekraftig reiseliv. Seks bransjegrupper innen reiselivsnaeringen møttes gjennom 2009 for ä diskutere hva som skal til for at de Pilotprosjekt - Bærekraftig Reiseliv 2015 skal bidra til ä dreie norsk reiseliv i en mer baerekraftig Innovasjon Norge har en sentral rolle i å bistå til økt retning. Gjennom prosessen utviklet bransjegruppene bærekraft i norsk reiseliv. Innovasjon Norge har fått i konkrete forslag til tiltak. En mer systematisk satsing mandat å utvikle mål og tiltak, målinger og prøvepro- pä miljøsertifsering av reiselivsbedrifter, kompetanse- sjekt på bærekraft i reiselivet. Dette gjøres gjennom program, utviklingsfond for baerekraftig reiseliv, samt «Bærekraftig Reiseliv 2015», hvor Innovasjon Norge har nasjonale og bransjevise indikatorer for ä overväke invitert reiselivsnæringen med i en prosess for å kon- reiselivets baerekraft er noen av de foreslätte tiltakene kretisere og operasjonalisere målene. Parallelt foregår for et mer baerekraftig norsk reiseliv.

13 Pilotprosjekt – Frivillig fellesgodefnansiering Lofoten - 6 kommuner, rundt 25 OOO innbyggere, og I nasjonal strategi for reiselivsnæringen «Verdifulle 600 000 gjestedøgn per är (inkl. fri camping). Ikon opplevelser» fra 2007, sier tiltak 54: Regjeringen er i norsk reiseliv, men ogsä internasjonalt kjent. Den innstilt på at Innovasjon Norge kan delta med fnansier- destinasjonen i Nordland med høyest antall inter- ing i ett eller fere prosjekter der frivillig fellesgode- nasjonale gjestedøgn. Iht. tall fra 2004 var Lofoten fnansiering er en del av fnansieringen av prosjektet. ogsä den regionen i Nordland med høyest konsum Oppfølgingen av tiltak 54 er dette treårige prosjektet per overnatting. for frivillig fellesgodefnansiering. I oktober 2008 søkte Innovasjon Norge etter destinasjoner til å være med i Pilotprosjekt - Helhetlig pakketilbud prosjektet. 42 søknader kom inn, fem piloter ble valgt 11. September 2009 tildelte NHD fre pilotprosjekter ut og satt i gang: Trysil, Stryn og Nordfjord, Valdres, hver en støtte pä 600 000 kroner for utvikling av helhet- Narvik og Lofoten. lige reiselivstilbud i hver sin region. Pilotprosjektene - Helhetlige pakketilbud rundt Oslofjorden, Helhetlig Prosjektets formål er å etablere en frivillig ordning for pakketilbud i Finnmark, Finse 1222 - Visit Rallarvegen fnansiering av fellesgoder. Pilotene må defnere felles- og Totalopplevelsen av Helgeland - ble ferdigstilt i godene, defnere hvem som skal fnansiere ordningen, 2011. etablere en organisering av ordningen, teste og evalu- ere ordningen, og til slutt implementere ordningen. Formälet med pilotprosjektene var ä stimulere reise- Prosjektet ferdigstilles ved utløpet av 2012. livsselskaper til ä samarbeide om ä läge attraktive pakketilbud til turister. I utvelgelsen av hvem som ble Narvik – 20 000 innbyggere, 77 000 kommersielle tildelt støtte, la departementet vekt pä at prosjektene gjestedøgn. Prioriterte segmenter er rundreiseturisme skulle kunne gi en bred regional samarbeidsplattform. (individuell og i grupper), kurs og konferanser (gjerne Et bredt samarbeid gir stort potensial for ä skape fere krydret med spesielle opplevelser), ski (spektakulære helärige arbeidsplasser i den sesongbetonte reise- skimuligheter i sentrum) og cruisemarkedet. livsbransjen. Det var ogsä viktig at prosjektene egner seg til ä sette egen region pä norgeskartet og Norge Trysil – nær 7 000 innbyggere. Et av Norges største pä verdenskartet, og at statten skal kunne gi varige vintersportssteder med 900 000 skidager. Totalt virkninger - ogsä for andre deler av reiselivsnaeringen. 370 000 gjestedøgn i kommersielle senger, 800 000 gjestedøgn i private hytter. Beregnet turistkonsum Finnmark Reiselivsklynge - «Helhetlig pakketilbud er på 800 mill. kroner, hvorav varehandel, hotell/ i Finnmark» restaurant og div. tjenesteyting alle får rundt 230 • Prosjektet skal utvikle og etablere destinasjons- og mill. kroner av dette. Hele 46 pst. av de sysselsatte er rundreisepakker i hele Finnmark. sysselsatt i reiselivsnæringen. • Finnmark Reiselivsklynge er et samarbeid mellom Rica Finnmark AS, Nordkapphallen, Säpmi Park, Nordfjord – rundt 3 000 innbyggere. Klassisk fjord- Incoming Kirkenes, Via Alta Tours, Hutigruten reisemål med sommerturisme knyttet til opplevelser AS og Sorrisniva AS. Disse vil trekke inn lokale i naturen. Nærmere 300 000 gjestedøgn, herav rundt leverandører i hele fylket i pakkene som utvikles. 125 000 i hotell og 100 000 i camping. 30 pst. utenlandske gjestedøgn. Turistkonsum på ca 600 mill. kroner, Opplev Fredrikstad AS - «Helhetlige pakketilbud hvorav 150 mill. kroner er knyttet til losji, 150 mill. rundt Oslofjorden» kroner knyttet til varehandel og rundt 120 mill. kroner • Prosjektet skal utvikle og etablere opplevelsespakker er knyttet til servering. som sikrer at nasjonale og utenlandske turister som er i Oslo besøker fere steder i regionen. Valdres – 6 kommuner, i underkant av 18 000 innbyg- • Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom fylkes- gere, og nesten like mange hytter. Kommersielt kommunene rundt Oslofjorden, Visit Oslo, Visit reiseliv først og fremst på Beitostølen. Totalt anslått Folio og Opplev Fredrikstad (eid av kommunene 2,5 millioner gjestedøgn per år, av disse ca. 600 000 i og handelsstanden i Fredrikstad), med regionens kommersielle bedrifter, resten i hytter. Totalt turist- lokale aktører som leverandører i pakkene. konsum på 1,2 mrd. kroner hvorav nesten 500 mill. kroner tilfaller hhv. hotell/restaurant og varehandel.

14 Finse 1222 - «Visit Rallarvegen» ansatte tilbake i egen virksomhet. Dette vil gi den • Prosjektet skal utvikle og forene regionens saerpreg ansatte trygghet for arbeid og inntekt, tilrettelagt med snø/is, fjorder og fjell. Rallarvegen gjennom kompetanseheving og en tilhørighet i næringen. Buskerud, Hordaland og Sogn og Fjordane utnyttes som bindeledd og utgangspunkt for en rekke ulike For å teste ut denne nye samarbeidsmodellen er det opplevelser. satt i gang fre prøveprosjekt. De fre representerer • Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom ulike utfordringer og vil til sammen kunne gi et godt overnattings-, bespisnings- og aktivitetsaktører svar på om dette er en modell å stimulere videre i längs Pxallarvegen, samt NSB og andre aktuelle resten av landet. transportører. Trysil – vinterdestinasjon som har store utfordringer Polarsirkelen Reiseliv - «Totalopplevelsen av Helgeland!» i forhold til dimensjonering av så vel samferdsels- • Prosjektet skal utvikle, markedsføre og selge infrastruktur som helsetjenester. Kommunen har tematiserte helhetlige produktpakker og rundreiser svært mange sesongarbeidsplasser knyttet til reiselivs- i den varierte Helgelandsregionen, for eksempel relatert virksomhet i vintersesongen og rekrutterer øyhopping med sykkel, vandring i «Den store blant annet mange unge arbeidstakere fra Sverige. nasjonalparkruta», havfske og kysten rundt i kajakk. Den store andelen sesongsysselsatte skaper utfordrin- • Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom regio ger for reiselivsbedriftene med tanke på kompetanse- nens tre destinasjonsselskaper: Polarsirkelen Reise utvikling og stabilitet. liv, Helgelandskystens Reiseliv og Destinasjon Helge land AS; og inkluderer en rekke lokale opplevelses-, Vågan – først og fremst en sommerdestinasjon, men transport-, bespisnings- og over-nattingsaktører. utvikler for tiden også vintertilbud som det viser seg å være økende etterspørsel etter. Stor andel sesongarbeid Prøveprosjekt - Utviklingssenter for reiseliv i reiselivsnæringen. Få alternative arbeidsplasser i rime- Flere av de som i dag arbeider i reiselivsnaeringen i lig pendleravstand til kommunen. Utfordringer knyttet til hovedsesongen er arbeidsledige og mottar arbeids- kompetanseutvikling og helårs drift av reiselivsbedrifter. ledighetstrygd fra NAV i de periodene reiselivsbedriftene ikke har lønnsevne til ä holde dem i arbeid. Lillehammer – både sommer- og vinterdestinasjon, men Dette er lite tilfredsstillende for den ansatte og gir mange av reiselivsbedriftene er sesongåpne og utfordrin- därlig forutsigbarhet og utvikling. Det er ogsä lite ger knyttet til sesongansatte er derfor likevel til stede. tilfredsstillende for reiselivsbedriftene fordi det gir Gode muligheter for å prøve ut helårsarbeid i reiselivs- lite stabilitet i arbeidsstokken, liten motivasjon og for næringen, men da med arbeid hos ulike bedrifter. därlig mulighet til ä heve de ansattes kompetanse. Nærhet til forskningsmiljøet på Lillehammer kunnskaps- park gir dette prøveprosjektet en ekstra dimensjon. Et prøveprosjekt er etablert i samarbeid mellom kommunen, reiselivsnaeringen og NAV. Målet med prøve- Hemsedal – først og fremst en vinterdestinasjon, men prosjektet er ä fä mer igjen for den offentlige innsatsen har den seinere tid arbeidet godt med utvikling av nye som hvert är brukes pä ledighetstrygd til sesongansatte produkter som gjør Hemsedal attraktiv som reiselivs- i reiselivsnaeringen med siktemäl ä redusere antall destinasjon hele året. I Hemsedal opplever de at det arbeidsledige i reiselivets lavsesong. I prøveprosjektet kommer mange sesongarbeidere fyttende til kommu utvikles en modell for et «utviklingssenter for reiselivet» nen i høysesong, som blir boende hele året til tross for at og en modell for bruk av arbeidsledige til ä utføre de ikke har arbeid. Dette skaper høy andel arbeidsledige oppgaver med fellesgodepreg for reiselivet. fra reiselivsnæringen og påfølgende utfordringer for NAV.

Reiselivsbedriftene inngär et fast ansettelsesforhold Internasjonalt samarbeid med arbeidstakeren, men arbeidsoppgavene i bedriften Nærings- og handelsdepartementet er med i FNs er sesongbasert. Ved sesongens slutt overføres den globale turistorganisasjon UNWTO og OECDs ansatte til et «utviklingssenter» som er ansvarlig for ä turismekomité, og har inngått en samarbeidsavtale engasjere den ansatte med tilpasset utdanningstilbud med russiske reiselivsmyndigheter. Nærings- og etter bedriftens/naeringens behov, eller utvikling i handelsdepartementet har også et utstrakt samarbeid annen virksomhet. Ved sesongstart overføres den med sine nordiske kollegaer.

15 2 Utviklingstrekk og hovedtrender i reiselivsindustrien

Reiselivsnæringen er i vekst både i Norge og i verden. Reiselivet påvirkes av både makro- og mikrotrender Økt privat kjøpekraft, mer fritid, rimeligere transport og økt internasjonalisering er noen av trendene som 0konomi påvirker reiselivsnæringen.

Deler av norsk reiselivsnæring retter seg utelukkende inn mot et lokalt, regionalt og nasjonalt marked. Andre deler av næringen opererer i et globalt marked. Det er derfor av stor betydning for bedriftene å ha konkurransekraft både nasjonalt og globalt. Mobiliteten øker og den globale konkurransen blir stadig sterkere. Infor- masjon om utviklingstrekk og etterspørselstrender er av stor betydning for at norske reiselivsbedrifter skal kunne møte morgendagens marked med attraktive produkter.

Norge er et høykostland. Spesielt for reiselivs- Informasjon/ næringen er at den er arbeidsintensiv og er avhengig media av at mange arbeidstakere ofte har direkte kontakt med kundene. Kvaliteten på det produktet som skal selges blir følgelig svært avhengig av de ansattes 2.1 Utviklingstrekk i verden kvalifkasjoner. I 2010 økte antall turistankomster i verden med 7 pst. Selv om alle verdensdeler hadde en økning i 2010, ble Norge er mangfoldig og det er store forskjeller i hvilke veksten i stor grad drevet av utviklingsland. Innad i opplevelser som kan tilbys gjestene i de ulike delene Europa var veksten ujevnt fordelt. Resultater for 2010 av landet. Dette er en stor mulighet for Norge som viser at Nord-Europa hadde en nedgang i antall turist- reiselivsnasjon ettersom vi har anledning til å skred- ankomster på 0,1 pst. i 2010. For 2011 lå anslagene dersy opplevelser for mange ulike kundegrupper. samlet for verden på en økning i antall turistankomster Erfaringsmessig er det også størst betalingsvilje for på 4-5 pst. skreddersydde opplevelser.

Vi må slå fast at utviklingen i reiselivsnæringen i Nor- ge ikke har vært god nok. Det krever en stor innsats fra alle aktører for å forsvare reiselivsnæringens plass som et spesielt satsingsområde også i fremtiden.

16 ^T- <

**v Norske og internasjonale turistankomster

2003: USA invaderer Irak. Prosentendring fra äret før SARS-epidemien i Asia. 506 mennesker døde i løpet av mai. Epidemien sterkt tilbake innen juli. 12 % r 11. september 2001: n % Internasjonale turistankomster Al Qaidas terrorangrep 10 % (gjennomsnittet for Verden) 10 % i USA. Over 3000 11. mars 2004: Togbombene i Madrid. 9 % mennesker døde. 8 % 191 mennesker døde. 0konomisk nedgangstid Utenlandske turistankomster 8 % 7 % følger i kjølevannet. til Norge 6 % 6 % 6 % 6 % 5 % 5 % 5 % 4 % 3 % 2 % 2 % 1 % 0 % 0 % 0 % I• | Fra midten1 % April 2010: IT TT av 2008l: l Vulkanutbrudd -2 % -1 % -1 % Finanskrise i på Island -2 % hele Verden. -4 % -3 % Juli 2005: -4 % 1997: Finanskrise i Asia. -6 % Selvmordsbomber i April 2009: Londons undergrunn. Svineinfluensaen 56 mennesker døde. (H1N1-viruset) År 96/97 97/98 98/99 99/00 00/01 01/02 02/03 03/04 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 Prognose 2011 Turistankomst med minimum én overnatting. Foreløpige tall for 2010.

Kilde: World Tourism Organization (UNWTO)

Norge tar andeler 2.2 Utviklingstrekk i Norge Tall fra World Tourism Organization (UNWTO) viser Sammensetningen av kommersielle at antall turistankomster til Norge økte med 9 pst. i gjestedøgn 2010. Norges markedsandel av turisttrafkken innad Det største markedet for reiselivsnorge er hjemme- i Nord-Europa økte også med 9 pst. i 2010. I samme markedet. I perioden 2005-2010 har norske gjestedøgn periode økte Norges markedsandel med 3 pst. blant hatt en relativt stabil markedsandel pä rundt 70 pst. av de såkalte modne økonomier (eks. modne økonomier: alle kommersielle gjestedøgn, dog med en noe økende Japan, Canada og Tyskland. Kilde: UNWTO). tendens (72 pst. i 2010).

I løpet av de siste ti ärene har Norges markedsandel Kommersielle gjestedøgn Andel norske gjestedøgn av turisttrafkken i Nord-Europa økt med 24 pst., mens Norges markedsandel av de modne økonomier har økt 25 000 000

med 28 pst. 20 000 000

15 000 000

Turistankomster til Norge Markedsandel i Norge 10 000 000 5 000 000 10 %

8,14 % 7,53 % 5 000 000 4 000 000 7,24 % 8 % 7,14 %

3 000 000 6 % D 2005 2006 2007 2008 2009 2010

2 000 000 4 % Norge Utland Markedsandel

1 000 000 2 % Kommersielle gjestedøgn inneholder overnattinger på hotell, camping, hyttegrend 0,75 % 0,86 % 0,89 % 0,89 % 0,93 % 0,96 % og vandrehjem. Kilde: SSB 0 0 % 2000 2005 2007 2008 2009 2010

Ankomster Utenlandske kommersielle gjestedøgn

Markedsandeler i Nord-Europa Markedsandel av de modne ©konomier Sammensetningen av utenlandske kommersielle

Turistankomst med minimum én overnatting. Foreløpige tall for 2010. gjestedøgn har holdt seg relativt stabil de siste ärene. Kilde: World Tourism Organization (UNWTO) Det er Tyskland som er det viktigste utenlands- markedet, etterfulgt av Sverige og Danmark. I 2010 representerte disse tre markedene en andel pä 43 pst. av alle utenlandske gjestedøgn.

18 Sammensetningen av utenlandske kommersielle gjestedøgn

Gjestedøgn fra utlandet 2008 2009 2010

Sør-Korea Kilde: SSB

Kina

Japan

Asia ellers

Russland

Italia Polen Spania USA Frankrike

Storbritannia

Europa ellers Tyskland

0 200 000 400 000 600 000 800 000 1 000 000 1 200 000 1 400 000 1 600 000 1 800 000

Ujevn fordeling av turiststrømmen An tall feriereiser Andel ferie- og fritidsreiser i Norge Som nevnt har Norge økt sin markedsandel av inter- 16 000 000 100 % 14 000 000 nasjonale turistankomster de siste ti ärene. Veksten er 77 % 80 % 12 000 000 " i 7-1-%- 71 % 69 % »-^ 63 % 65"/» 67 "/a 66 % imidlertid ujevnt fordelt i landet. Mens by- og sentrums- 10 000 000 60 % 8 000 000 naere omräder klarer seg godt i konkurransen, sliter 6 000 000 40 % 4 000 000 enkelte distriktsomräder i markedet. Utviklingen kan 20 % 2 000 000 fortone seg som prekaer for en del overnattings- 0 0 % bedrifter i saerlig distriktspregede destinasjoner. 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Ferie- og fritidsreiser Ferie- og fritidsreiser Andel ferie- og fritidsreiser Figurene nedenfor illustrerer situasjonen for distrikts- i Norge i utlandet i Norge hotellene naermere. Kilde: Reiseunders0kelsen, 4. kvartal 2010. SSB

Distriktshotellene som gruppe med negativ bunnlinje Nordmenn på ferie Tall fra SSB viser at nordmenn var på 17,55 millioner Driftsresultat i % Totalt Byhotell Distrikts- Flyplass- ferie- og fritidsreiser i inn- og utland i 2010. Dette er en hotell hotell Netto salgsinntekter 100 % 100 % 100 % 100 % økning på 4 pst. fra 2009. Antall ferie- og fritidsreiser til Driftskostnader 68,0 % 66,6 % 78,7 % 59,3 % utlandet økte med 9 pst., men denne økningen må ses Driftsresultat 2 32,4 % 33,8 % 21,8 % 40,7 % i sammenheng med nedgangen på 7 pst. i 2009. Antall Sum «faste» kostnader 28,2 % 29,5 % 22,5 % 30,7 % ferie- og fritidsreiser i Norge økte med 2 pst. i 2010. Driftsresultat 3 3,9 % 4,3 % -0,7 % 10,0 % Men nordmenns feriereiser i eget land går ned. I 2003 Driftsresultat 2: Resultat før leie og fnanskostnader lå andelen på 77 pst., mens den i 2010 var redusert til Norsk Hotellnaering 2011, kap. 3 66 pst. Negattiiv etttteerrsspørrsseelslsuut tvvikiklilningg distriktshotellei i ts t l err = negatinegativv utviklinutviklingg RevPA RevPARR Nordmenn bruker også langt mindre penger på ferie- 600 og fritidsreiser i Norge enn i utlandet. Fra 2002 til 2010 har nordmenns ferieforbruk økt med 49 pst. Øknin- 500 gen, som tilsvarer 25 mrd. kroner, har for det meste gått til ferie- og fritidsreiser utenlands. Nordmenns 400 forbruk på ferie- og fritidsreiser i Norge har økt med 13 pst., noe som tilsvarer den generelle prisstigningen 300 i perioden. Nordmenns forbruk på ferie- og fritidsreiser i utlandet har økt med 74 pst. 200 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Byhoteller Distriktshoteller

Negativ utvikling beleggsprosent gir svakere RevPAR. Norsk Hotellnaering 2011 Kilde: Norsk Hotellnæring 2011.

19 2.3 Hovedtrender globalt og i Norge Bærekraftig utvikling står høyt på den politiske Det er fere endringer som påvirker reiselivsnæringen. dagsorden i store deler av verden. Interessen for Et eksempel er demografske endringer. En rapport bærekraftig reiseliv er økende både blant tilbydere og utarbeidet av European Travel Commission (ETC) kunder, noe blant annet interessen for miljømerkingen og UNWTO viser at verdens befolkning vil øke fra 6,9 på visitnorway.com er et uttrykk for. Norge har et godt milliarder i 2009 til 8,3 milliarder i 2030. Den største utgangspunkt for å utvikle sitt reiseliv i en bærekraftig befolkningsøkningen vil være i Kina og India. I samme retning, og det har vært arbeidet målrettet med dette periode er det ventet at antall innbyggere i Europa vil siden den forrige reiselivsstrategien ble lansert i 2007. reduseres med 1 pst. Prognosene for den demografske De miljømerkene vi møter oftest i norsk reiselivsutviklingen tilsier derfor at gjennomsnittsalderen i næring er Svanen, Miljøfyrtårn, ISO 14001 og Norsk Europa vil øke, mens den i Asia vil fortsette å være lav. Økoturisme. Alle fre rapporterer om økende interesse for deres sertifseringsordninger. UNWTO samler tall for internasjonale turistankomster. I 1995 representerte Europa og Amerika til sammen Det er viktig at slike globale trender vurderes i til- en markedsandel på 78 pst. av alle ankomster, mens knytning til produktutvikling og markedsføring av de andelen var redusert til 66 pst. i 2010. Det er særlig norske reiselivsproduktene. destinasjoner i Asia og Stillehavsområdene som har tatt en større andel av den internasjonale turist- Ny rekord i turisttrafkken, strømmen. Fremskrivningene av den økonomiske men veksten er ujevnt fordelt utviklingen i ulike verdensdeler viser at de asiatiske I 2010 var det totalt 935 millioner turistankomster, viser landene ventelig vil bli relativt viktigere for norske tall fra UNWTO. Trafkken er den høyeste som er målt reisemålsdestinasjoner også i årene som kommer, noen gang, og utgjør en vekst på 7 pst. fra 2009. Selv både som kildeland og som konkurrenter. om alle verdensdeler hadde en økning, ble veksten i stor grad drevet av utviklingsland. Med en beskjeden vekst på 3 pst. er Europa den regionen som sliter mest med å komme seg etter fnanskrisen. I samme periode gikk den samlede innreisen til Nord-Europa ned med 0,1 pst. Utviklingstrekk de siste ti år er at Nord-Europa har mistet andeler til Sør-Europa, mens Europa og Asia og Stillehavsregionen, Midtøsten og Afrika øker Amerika har tapt andeler til resten av verden.

1980 2010 2030

Middle-East Americas Asia and the Pacific Europe Africa

Kilde: World Tourism Organization (UNWTO) 2011: Tourism Towards 2030

Nordøst Asia vil bli den mest besøkte region i 2030

International tourism by (sub)region of destination 1995 • 2010 2030 300 Kilde: World Tourism Organization 250 (UNWTO) 2011: Tourism Towards 2030 200 150 100 50

20 Lavprisselskapene har forandret luftfarten radikalt hvor innhold, autensitet og kommunikasjon danner de siste ärene med sine forretningsmodeller som har en helhet. Opplevelsesøkonomien handler bl.a. om å gjort det mye billigere ä fly. Dette har vaert med pä ä imøtekomme de behovene turistene har. Behovet for presse prisene til de tradisjonelle fyselskapene. Antall å overraskes, underholdes og begeistres, involveres ruter har økt kraftig, og et godt fytilbud er en av de gjennom opplevelser. Underholdning og kulturtilbud viktigste suksessfaktorene for mange destinasjoner. blir viktigere. Lavprisselskapene har ogsä inkludert nye destina sjoner i sine programmer. Nye informasjons- og distribusjonskanaler stiller krav til nye typer kompetanse Ä fange forbrukernes oppmerksomhet i det inter- Internett har på kort tid blitt et viktig hjelpemiddel for nasjonale mediebildet er en utfordring. Norge turistinformasjon, distribusjon av reiselivsprodukter og konkurrerer med blant annet nye og eksotiske kontakt mellom kundene og bedriftene. Sosial medier reisemäl til relativt rimelige priser. blir stadig viktigere.

Mens mange utviklingsland viser en solid økonomisk Stadig bedret bredbåndstilgang, mobilnett og smart- vekst etter fnanskrisen, sliter fere av de modne telefoner har gitt grunnlag for en fremvekst av nye økonomiene med gjeldsbyrder. Det er usikkerhet applikasjoner innenfor reiselivsnæringen, særlig i knyttet til den økonomiske utviklingen i mange av informasjonsformidling. Dette forandrer måten mange Norges viktigste markedsland som Tyskland, Spania, ferierer på. Der turistinformasjonen tidligere ble ytt før Storbritannia, Frankrike og USA. reisen ble gjennomført eller på turistkontorer under- veis, forventer mange nå å kunne få tilgang til opp- Forbruk etter fnanskrisen datert og pålitelig turistinformasjon under hele reisen. Det gjennomsnittlige forbruket per ferie har ikke tatt På den ene siden er dette en mulighet til å yte mer mål- seg opp etter fnanskrisen. Euromonitor International rettet turistinformasjon basert på lokasjonstjenester. hevder at det gjennomsnittlige forbruket heller ikke På den andre siden stiller dette høyere krav til jevnlig kommer til ä ta seg opp før 2015. Dette er et gjennom- vedlikehold av stedsrelevant produktinformasjon. snitt for verden, med store regionale forskjeller. Nord- Amerika, sammen med Asia og Stillehavslandene, er En tilknyttet trend er at salget av reiselivsproduktene de omrädene som vil nyte godt av at turistene legger i økende grad gjennomføres ved hjelp av nettbaserte igjen fere penger. bookingtjenester. Dette stiller, på samme måte som over, krav til at produktinformasjonen som tilbys på Under fnanskrisen sä vi en endring i folks reise- ulike destinasjons- og bookingtjenester er så oppdatert mønster. Da valgte mange ä ta kortere ferier og legge og pålitelig som mulig. Fremveksten av denne typen dem naermere hjemstedet. Lave priser var viktig. tjenester øker også forventningene til at man skal Mye tyder pä at forbruksmønsteret er endret etter kunne bestille stadig fere elementer av reisen på finanskrisen. Det nye nä er at dyrt og billig mikses. nett; alt fra fyreisen og overnattinger til opplevelses- Mange kan velge ä fly med et lavprisselskap, samtidig produktene. som man overnatter pä et femstjerners hotell. Tall fra Euromonitor International viser at etterspørselen etter Interaktive nettjenester og sosiale medier legger til luksushoteller har hatt en økning. rette for at det skal kunne bli lettere for kunder å komme i direktekontakt med reiselivsprodusenter. I väre naermarkeder, som ogsä er de viktigste markeder Mange turister velger å bruke nettet til å si sin volummessig, er den økonomiske situasjonen preget av mening om reiselivsproduktene de har prøvd ut. gjeldskrise og en økonomisk usikkerhet som ser ut til ä Forbrukeromtale på nett påvirker bedriftens eller vedvare en tid fremover. produktets omdømme. Å beherske disse nettjenestene krever kompetanse. Denne utviklingen representerer Opplevelsesøkonomien en mulighet for reiselivsbedriftene som mestrer denne Pä fere omräder ser man en utvikling i retning økt måten å kommunisere med kundene på, men kan individualisering og større frihet til ä velge livsstil og også være en utfordring for de bedriftene som ikke forbruk. Den økonomiske utviklingen med økt velstand behersker dette. og høyere utdannelsesnivä fører til økt etterspørsel etter og vilje til ä bruke ressurser pä kultur, opplevelser og reiser. For ä fange opp slike utviklingstrekk kan reiselivsaktørene søke ä skape et sett av opplevelser

21 3 Mål og innsatsområder for reiselivspolitikken

Reiselivsnæringen representerer mange arbeids- Reiselivsnæringens produkter er kjennetegnet av at plasser spredt over hele landet. Det er en næring i de må konsumeres på det stedet de blir produsert. internasjonal vekst, og nasjonalt har næringen fortsatt Kundene må overbevises om at det er verdt å oppsøke stort potensial for økt verdiskaping. Som et lite land produktet. Flere kåringer har brakt norsk natur til kan ikke Norge være best i alt. Regjeringen har valgt topps i internasjonale rangeringer av verdens beste å satse særskilt på reiselivsnæringen. Dette valget er reisemål. Det er imidlertid ikke det samme som at de gjort på bakgrunn av reiselivsnæringens potensial for norske reiselivsproduktene er velkjente internasjonalt. videre verdiskaping, særlig i distriktene, og de natur- Det er heller ikke det samme som at de er mer gitte fordelene Norge har knyttet til videreutvikling attraktive enn andre lands reiselivsprodukter, eller at av Norge som reisemål. Regjeringen vil derfor føre en de selger seg selv. spesielt aktiv næringspolitikk overfor reiselivs- næringen. Som andre næringer, har reiselivsnæringen ansvar for sin egen bedriftsøkonomiske utvikling. Regjeringens Reiselivsnæringen er en sammensatt næring spesielt politikk for reiselivsnæringen skal være retningsgivende preget av mange små og mellomstore bedrifter. Felles og bidra til at bedriftene blir i stand til å realisere sitt for de aller feste aktørene innenfor reiselivsnæringen fulle verdiskapingspotensial. Samordning av det offent- er at den enkeltes produkt ikke alene representerer et lige engasjementet overfor næringen skal bidra til helhetlig produkt. For at kundene skal få det de ønsker, effektiv ressursutnyttelse. Næringen må selv innovere må de enkelte produktene settes sammen til en helhet- og lage gode og helhetlige produkter som gir besøk- lig opplevelse. En reiselivsbedrift har ofte fordeler av ende verdifulle opplevelser. Dette forutsetter et tett at andre lignende bedrifter også tilbyr tjenester i nær- samarbeid mellom alle delene av næringen og andre heten – restauranten ved fjorden er avhengig av at det aktører som legger rammer for reiselivsopplevelser. fnnes transportmuligheter til og fra. Skianlegget blir mer attraktivt hvis det fnnes hoteller ved bakken. Den enkelte leverandør av reiselivsopplevelser vil derfor være avhengig av bedrifter som kompletterer ved- kommendes tilbud og kvalitet på en god måte.

3.1 Aktiv naeringspolitikk 3.2 Mål for reiselivspolitikken for reiselivsnaeringen Regjeringen ønsker at Norge skal vaere en ledende, For regjeringen er det viktig at den aktive naerings- innovativ, dynamisk og kunnskapsbasert økonomi politikken overfor reiselivsnaeringen er innrettet slik med saerlig satsing innenfor de omräder hvor vi har at den både gjennomføres effektivt og bidrar til ä saerskilte fortrinn. En aktiv naeringspolitikk er viktig stimulere utviklingen i naeringen der naeringen pä egen for ä fä til innovasjon og omstilling. Regjeringen händ ikke klarer ä hente ut potensialet. Bare slik vil de legger til rette for dette både gjennom generelle mål og tiltak som meisles ut i denne Strategien, vaere rammebetingelser og mer spissede satsinger innenfor robuste over tid. Samfunns- og naeringslivsforskning naeringspolitikken. (SNF) gjennomførte en samfunnsøkonomisk analyse av naeringspolitiske virkemidler overfor reiselivsnaeringen Reiselivsnaeringen mä dreies fra enkeltstäende tradi- i 2011. Analysen drøfter om statlig, fylkeskommunal og sjonelle reiselivsprodukter til et samarbeid om helhet- kommunal naeringspolitikk overfor reiselivsnaeringen lige opplevelsesprodukter som inkluderer kultur, mat, kan sies ä ha en samfunnsøkonomisk begrunnelse. Det historie, natur og aktiviteter, i tillegg til transport og innebaerer at naeringspolitiske tiltak begrunnes i en overnatting. Visjonen er at vi gjennom ä tilby verdifulle eller annen form for markedssvikt . Dersom det fnnes opplevelser skal skape verdier for de besøkende, markedssvikt innenfor deler av reiselivsnaeringen, bedriften, de ansatte, lokalsamfunnet, og Norges verdi kan det medføre at naeringen ikke realiserer sitt fülle skaping. Det krever at vi spisser innsatsen i reiselivs verdiskapingspotensial. politikken. Dette skal bidra til økt verdiskaping innen for reiseliv i Norge. Analysen konkluderer med at det i et overordnet samfunnsmessig perspektiv synes ä vaere behov for 3.2.7 Baerekraft som premiss tiltak fra offentlige myndigheter for at naeringen skal I regjeringens tidligere nasjonale strategi for reiselivs realisere sitt potensial. Analysen gär ikke konkret inn naeringen, Verdifulle opplevelser, er utvikling av Norge pä hvilke naeringspolitiske tiltak som bør iverksettes som et baerekraftig reisemäl ett av tre hovedmäl. og hvordan, men den gir mange holdepunkter for Denne ambisjonen styrkes nä ytterligere ved ä gjøre hvilke tiltak som har störst sannsynlighet for ä bidra baerekraft til en overordnet premiss i ny strategi for til reiselivsnaeringens fremtidige verdiskaping. De reiselivet. Det betyr at utvikling av Norge som et baere tiltak som knyttes til saerskilte innsatsomräder i de kraftig reisemäl settes som en forutsetning for regjerin kommende kapitler, er i stör grad avledet fra denne gens naeringspolitikk overfor reiselivsnaeringen. analysen. Baerekraftig reiseliv innebaerer at utviklingen av naerin Konkurranseloven setter rammer for hva slags gen skal legge til rette for levedyktige lokalsamfunn, samarbeid som er mulig ä inngä. Som hovedregel gode og stabile arbeidsplasser og økonomisk levedyk vil nye samarbeidskonstellasjoner mellom aktører tige reiselivsbedrifter, samtidig som miljøperspektivet som i utgangspunktet ikke er i konkurranse med ivaretas. Reiselivsnaeringen mä ta medansvar for ä hverandre, kunne iverksettes uten at det innebaerer ivareta vär natur og värt kulturlandskap for kommende problemer med konkurranselovgivningen. Det vil for generasjoner, og tilstrebe lave utslipp av klimagasser eksempel kunne vaere samarbeid mellom aktører som og avfall fra sin aktivitet. Regjeringen bygger sin forstä- tilbyr komplementaere produkter og/eller tjenester - else av begrepet baerekraftig reiseliv pä tre likeverdige eksempelvis en overnattingsbedrift og en bedrift som aspekter, enkelt beskrevet med miljø, sosialt ansvar og tilbyr opplevelser pä samme destinasjon. Etablering av økonomisk lønnsomhet som alle mä vaere oppfylt for at samarbeidskonstellasjoner bestäende av aktører som reiselivet skal vaere baerekraftig. I det videre arbeidet utfyller hverandre pä denne mäten, er i hovedsak i träd vil det bli lagt vekt pä ä finne gode indikatorer pä hva med anbefalingene i fere rapporter om grunnlaget for som kjennetegner et baerekraftig reisemäl, slik at vi fremtidig naeringspolitikk overfor reiselivsnaeringen. kan si noe om hvorvidt utviklingen gär i riktig retning. Dette arbeidet er igangsatt gjennom Innovasjon Norges prosjekt Baerekraftig reiseliv 2015.

24 Foto: CH//www.visitnorway.com

Baerekraft som premiss skal bety at hensynet til en Mål 2: Flere helårs arbeidsplasser og mer baerekraftig utvikling av norsk reiselivsnaering styrer solide bedrifter, særlig i distrikts-Norge beslutninger og integreres tydelig i alle innsatsomrä- Reiselivsnæringen er en viktig distriktsnæring og der. Dette gär ogsä igjen i de konkrete tiltakene det bidrar til attraktive lokalsamfunn. Næringen er redegjøres for senere i denne Strategien. imidlertid sterkt preget av sesongvariasjon, noe som særlig merkes i distriktene. Flere helårs arbeidsplas- 3.2.2 0kt verdiskaping, kvalitativt gode opplevelser ser vil bidra til økt kvalitet og mer stabil bosetting og og levende distrikter arbeidskraft i distriktene. Det er en forutsetning at De to øvrige mälene for regjeringens reiselivsstrategi både bedrifter og de tilhørende arbeidsplassene er fra 2007, Verdifulle opplevelser, videreføres, og det lønnsomme i seg selv. legges til et nytt tredje mål knyttet til kvaliteten pä opplevelsene. Problemstillingene rundt helårs arbeidsplasser i reiselivsnæringen er viktig å ta på alvor. Mange norske Måi 1: 0kt verdiskaping og produktivitet reisemål er fremdeles sesongdestinasjoner som bare i reiselivsnaeringen har tilstrekkelig kundegrunnlag for å opprettholde Målet for Regjeringens naeringspolitikk er at vi skal ha et fullverdig tilbud i noen få måneder hvert år. På störst mulig samlet verdiskaping. Regjeringen vil føre bedriftsnivå er dette en utfordring, hvis hele det en naeringspolitikk som legger til rette for et nyskap- økonomiske driftsgrunnlaget skal genereres i løpet ende, kunnskapsbasert og miljøvennlig naeringsliv, av en kort og hektisk sesong. For bedriftene betyr det med arbeidsplasser i hele landet. dessuten at tid og penger må brukes på rekruttering og opplæring av stadig nytt personale som bare har en Regjeringens mål er en betydelig øking i verdiskap- kort tidshorisont for sitt arbeidsforhold i den aktuelle ingen i reiselivsnaeringen i Norge. Dette mä i stor bedriften. Bedrifter erfarer også at kompetansenivået grad skje gjennom ä styrke samarbeidet i naeringen og hos de ansatte ofte er og blir lavt på grunn av kort- samhandlingen mellom relevante aktører. 0kt inno- tidsengasjementer. vasjon og kompetanseoppbygging krever nettverk og samarbeid pä alle niväer. En enhetlig markedsføring av Det fnnes bedrifter som ikke ønsker å drive hele året, Norge som reisemäl forutsetter tett samarbeid og det vil være behov for sesongansatte. Hvis alterna- mellom naeringsaktørene og det offentlige. tivet ikke er å drive reiselivsvirksomhet i det hele tatt, er det bedre med noen få måneder med lønnsom Det er for lav lønnsomhet i reiselivsnaeringen. Det drift enn helårsvirksomhet på sviktende økonomisk er derfor et mål ä øke produktiviteten i naeringen. grunnlag. For et hotell kan det være helt avgjørende at Reiselivsmilliarden viste at det i 2007 ble brukt 1,085 det fnnes slike sesongbaserte aktører som til sammen mrd. kroner fra offentlige støttemidler til den norske tilbyr opplevelser hele året og som dermed kan gjøre reiselivsnaeringen. For ä nä målet om økt verdiskaping hotellet til helårsbedrift. og produktivitet er det viktig at de offentlige midlene brukes pä en effektiv og mälrettet måte. For lokalsamfunnene er det ofte en utfordring når folketallet varierer mye mellom sesongene. Hos enkelte store turistdestinasjoner kan folketallet i turistnæring- ens høysesong være fere ganger så høyt som ellers i året. Det er krevende for kommunene å dimensjonere

25 offentlige tjenester under slike forhold. Flere helårs 3.3 Sterkere samordning gir bedre arbeidsplasser i reiselivsnæringen vil gjøre det mer måloppnåelse attraktivt å velge reiselivsnæringen som karrierevei, SNFs samfunnsøkonomiske analyse peker pä at reise- bidra til å heve kompetansen hos de ansatte i reiselivs- livsnaeringen kan vaere utsatt for en saerskilt koordiner- næringen og gi mer stabilitet i bosettingen på typiske ingssvikt, enn hva tilfellet er i mange andre naeringer. reiselivsdestinasjoner. Det faktum at mange og smä aktører mä samarbeide for ä utvikle helhetlige reiselivsopplevelser innebaerer Mål 3: Flere unike og kvalitativt gode at mye mä løses i samarbeid mellom aktører med dels opplevelser som tiltrekker seg fere gjester ulike interesser og ulike eiere. Legger vi denne over- med høy betalingsvillighet ordnede betraktningen til grunn for naeringspolitikken Norge som reiselivsnasjon er preget av to vesentlige overfor reiselivsnaeringen, bør mye av naeringspolitik faktorer: Vi har en unik natur, og vi har et høyt kost- ken innrettes mot ä løse koordineringsutfordringene nadsnivå. Disse faktorene representerer både en kon- mellom ulike aktører. kurransefordel og en konkurranseutfordring. Det er et mål for reiselivspolitikken at norsk reiselivsnæring Det er svaert mange aktører som er involvert i reise leverer produkter med en kvalitet som er høy nok til å livsnaeringen og naeringens utvikling, både fra offentlig tiltrekke seg fere kvalitetsbevisste og betalingsvillige og privat sektor. For ä nä de overordnede mälene for turister. Ved å levere høy kvalitet på produktene, vil reiselivspolitikken, er det avgjørende at alle disse norske reiselivsaktører kunne forsvare et prisnivå som trekker i samme retning. Det er derfor nødvendig ä skal til for å øke lønnsomheten i reiselivsnæringen. løse koordineringssvikten ved ä tydeliggjøre ansvars-, rolle- og oppgavefordelingen - både i og mellom Målet må være å bruke vår unike natur og kultur myndighetene og naeringens aktører. til nyskaping og produktutvikling slik at vi skaper reiselivstilbud som oppnår høy pris i et nasjonalt 3.3.1 Samordning pä myndighetsnivä og internasjonalt marked. Dette er først og fremst Rammebetingelser som er viktige for reiselivsnaering- næringens eget ansvar. Samtidig kan det offentlige ens verdiskaping berører mange sektormyndigheters bidra, blant annet gjennom støtte til innovasjon og ansvar. Koordineringsutfordringene som den sam- kunnskapsbygging, samarbeid og nettverksutveksling, funnsøkonomiske analysen peker pä, fnner vi ikke nye markedsmuligheter og effektiv proflering. bare hos aktørene i naeringen. Bedre samordning av myndighetenes samlede ressursbruk overfor reiselivs naeringen er vel sä viktig som tiltak direkte rettet mot naeringens aktører. Kartleggingen Reiselivsmüliarden og rapporten Reise- rundt seg, som for eksempel dagligvarebransjen, har mälsselskapene i Norge fra NHO Reiselivs struktur- vaert gjennom fere runder med konsolideringer og utvalg i mai 2011, peker pä at en bedre koordinering tilpasning til utviklingen. Ifølge Menon har reiselivs- mellom ulike offentlige forvaltningsniväer kan bidra bransjen derimot ikke endret seg i takt med endringen til ä løse deler av den koordineringssvikten. Bedre i det norske velferdssamfunnet, men - med enkelte offentlig koordinering vil kunne legge grunnlag for viktige unntak - forblitt fragmentert, fnansielt svak og økt verdiskaping i den norske reiselivsnaeringen. lite kunnskapsorientert. Norsk natur er en grunn for mange turister til ä reise til Norge, og verdiskaping basert pä natur- og kultur- I Et kunnskapsbasert reiseliv tar Menon til orde for at arven kan styrkes i reiselivssammenheng. Det er et reiselivsnaeringen i Norge mä ta inn over seg at Norge eksempel pä en satsing som krever et naert samarbeid er et av verdens rikeste og dyreste land. Med et mål mellom fere departementer. om økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnaering en, mä reiselivsnaeringen i Norge utvikles til ä bli mer Den statlige pengestøtten til reiselivsnaeringen kunnskapsbasert og innovasjonsdrevet. Den mä vaere kommer i tillegg til at ulike departementer og sektor- baerekraftig og bygge pä Norges unike egenskaper. myndigheter er ansvarlige for andre rammebetingelser Dessuten mä eierskapet i reiselivsnaeringen profesjo- som pävirker aktørene i reiselivsnaeringen og naering- naliseres og konsentreres. ens samlede utvikling. For eksempel er infrastruktur og samferdselspolitikk viktig for reiselivsnaeringen. Reiselivsnaeringen er i stor grad eksportrettet, og pro- Reiselivsnaeringen er en arbeidsintensiv naering med duktene som fremstilles selges i et konkurranseutsatt stör aktivitet i distriktene. Den generelle distrikts- marked. Naeringens produksjonskostnader er i stor politikken pävirker derfor ogsä reiselivsnaeringens grad besternt av det innenlandske kostnadsniväet, utvikling. Generelle rammebetingelser som skatter og som i det internasjonale markedet oppleves som høyt. avgifter er viktige for reiselivsnaeringen, som for andre Lønnsomheten i reiselivsnaeringen varierer mellom naeringer. bransjene, innenfor disse og over tid. Menon argu- menterer i sin rapport Et kunnskapsbasert reiseliv for Naeringen står over for mange ulike offentlige aktører at reiselivsnaeringens aktører mä utvikle strategier for i sin hverdag. Det kan vaere med pä ä komplisere ä øke volumene, redusere kostnadene og/eller kunne helhetsbildet som reiselivsnaeringen trenger ä se som ta ut økte priser i markedet. I Menons termer oppsum- grunnlag for egen evne til ä lede an i sin utvikling for meres strategiene slik: økt verdiskaping. Det er derfor god naeringspolitikk ä • Industrialisering; stor skala og effektiv logistikk koordinere de offentlige aktørene bedre. rettet mot prisfølsomt massemarked. • Selvbetjening; digitale løsninger og selvbetjenings- 3.3.2 Samordning i reiselivsnaeringen konsepter for ä fä ned arbeidskraftsintensiteten. Sammenliknet med mange andre naeringer i Norge • Eksklusive opplevelser; nisjeprodukter rettet mot er reiselivsnaeringen fragmentert. Menon Business et lite men svaert betalingsvillig internasjonalt Economics tar i sin rapport Et kunnskapsbasert reiseliv markedssegment. til orde for at naeringen er fnansielt svak og lite kunnskapsbasert. Ifølge Menon har den norske reise 3.3.3 Samordning mellom myndighetene livsnaeringen tapt internasjonale markedsandeler siden og reiselivsnaeringen 1970. Denne utviklingen skyldes blant annet at reise Flere trend- og generasjonsanalyser viser at innova- livsnaeringen i Norge ikke har klart ä omstille seg etter sjonsbehovet i reiselivsnaeringen vil vaere økende i de at den norske velferdsutviklingen skjøt fart og gjorde naermeste ärene, samtidig som innovasjons graden i Norge til et av verdens rikeste land. Den norske reise naeringen er lavere enn i andre tjenesteytende naer livsnaeringen har siden 70-tallet opplevd en forverret inger. Norge har saeregne reiselivsprodukter av høy internasjonal konkurranseposisjon, men har grunnet kvalitet, men en av de største utfordringene er ä pakke økt innenlandsk økonomisk vekst og etterspørsel vokst disse produktene pä en måte som gjør Norge til et at- kräftig i det Menon kaller et skjermet hjemmemarked. traktivt reisemäl, tilgjengelig äret rundt. Videre er det Andre naeringer som har opplevd tilsvarende endringer en stor utfordring for deler av landet ä utvide sesong-

27 HL

" , rf *- vS •

1 ^Bl ene for igjen ä øke lønnsomheten og verdiskapingen i 3.4 Nye innsatsområder reiselivsnaeringen. På bakgrunn av målene, premisser og samordning for utvikling av reiselivspolitikken, er det valgt ut tre Å implementere en eller en kombinasjon av Menons hovedinnsatsområder for regjeringens arbeid med strategier vil vaere opp til den enkelte aktør i reise reiselivsnæringen fremover. Disse er knyttet til en mer livsnaeringen. Som SNFs rapport Samfunnsøkonomisk effektiv organisering av ulike aktører i og i tilknytning analyse av nceringspolitiske virkemidler overfor reiselivs- til reiselivsnæringen, suksesskriterier for å lykkes nceringen viser, kan det offentlige ha en rolle i ä rette med nødvendig produkt- og reisemålsutvikling, samt opp markedssvikt i og i tilknytning til en naering. metoder for salg og markedsføring av norske reiselivsprodukter. Overfor reiselivsnaeringen kan staten blant annet bidra med støtte til ä bygge nettverk som utvikler helhetlige Innsatsområde 1: Organisering produkter i samarbeid mellom aktører som driver Svært mange av landets kommuner ønsker å satse komplementaere virksomheter. på reiseliv. Det er positivt at en så høy andel av kommunene ønsker å utvikle reiselivsprodukter, men i et Et slikt nettverk kan bidra til ä initiere samarbeid nasjonalt næringspolitisk perspektiv er det viktig å ta mellom ulike aktører for ä utvikle helhetlige produkter. hensyn til at det foreligger en risiko for at ikke enhver Nettverk vil ogsä kunne bidra til ä løse potensielle lokal reiselivssatsing blir lønnsom. Dette er det viktig interessemotsetninger mellom ulike aktører, ved at å vurdere blant annet når spørsmålet om utvikling av disse får en arena der de møtes for ä fnne ut hvordan helårs arbeidsplasser skal diskuteres. de sammen best kan utvikle helhetlige produkter. Da øker ogsä sannsynligheten for at aktørene kan fnne Turistene etterspør helhetlige opplevelser, der ulike frem til mäter ä fordele kostnader og inntekter seg reiselivsprodukter i ulike bransjer lar seg sette imellom som genereres i tilknytning til samarbeids- sammen i helhetlige pakker. For å utvikle helhetlige prosjekter. reiselivsprodukter og norske reisemål må det være samspill mellom ulike aktører. På den måten kan SNF fremhever at i den grad man kan si at reiselivs norsk reiselivsnæring posisjoneres bedre i den stadig naeringen står overfor en markedssvikt, har denne skjerpede internasjonale konkurransen om turistene. karakter av ä vaere en koordineringssvikt. Det kan Slike nye samarbeidskonstellasjoner bør stimuleres ofte vaere en interessekonfikt knyttet til fordeling av mellom aktører som allerede defneres å befnne seg kostnader og inntekter mellom ulike aktører som skal i en reiselivsnæring. Det er også viktig å trekke andre samarbeide. Slike interessemotsetninger fremkommer næringer inn i samarbeid med reiselivsnæringen slik gjerne som en koordineringssvikt. at investeringer foretatt i disse næringene kan utnyttes også i reiselivssammenheng.

Destinasjonsselskapene bør spille en viktig rolle i koordineringen av næringen og av reiselivsaktivitetene som gjennomføres i kommuner og regioner. Det fnnes svært mange destinasjonsselskaper og reiselivslag i Norge i dag. Det er viktig med en tydelig oppgave, rolle- og ansvarsfordeling mellom disse selskapene.

For å få til en mer effektiv innsats og bruk av private og offentlige ressurser er det nødvendig med en klargjøring av hvem som bør gjøre hva, og hvem som bør fnansiere de ulike aktivitetene. Aktører både på myndighetssiden og i reiselivsnæringen må omfattes av en slik prosess.

29 Foto: C H/www.visitnorway.com

Innsatsområde 2: Innsatsomräde 3: Salg og markedsføring Opplevelses- og reisemålsutvikling Norske reiselivsprodukter konkurrerer med et stört De gode og verdifulle opplevelsene utgjør selve reise- antall utenlandske reiselivsprodukter. For at kundene livsproduktet Norge. Gjennom utvikling av de enkelte skal velge de norske tilbyderne og de norske opple- reisemål er det reiselivsnæringen selv som må ta et velsene mä de først og fremst vite om tilbudene. Mar hovedansvar for produksjon av opplevelser. Samtidig kedsføring er derfor grunnleggende for at kundene i er det mange offentlige tiltak og aktiviteter som på- det hele tatt skal vaere interessert i ä vurdere Norge virker dette. Regjeringens bidrag er å føre en politikk som reisemäl. Markedsføring gjøres pä flere niväer som legger til rette for at reiselivsnæringen skal være og gjennom ulike kanaler. Bruk av offentlige midier til best mulig i stand til å foreta den nødvendige produkt- markedsføring av Norge som reisemäl har økt i løpet utviklingen. av den siste ti-ärsperioden.

Det er mange forhold som pävirker produkt- Det er internasjonale regler som styrer hva slags utviklingen. Derfor er det viktig ä identifsere de markedsføring som kan fnansieres med offentlige viktigste forholdene - de kritiske suksessfaktorene midler. Det markedsføringssamarbeidet som foregår - for at reiselivsnaeringen skal lykkes med sin mellom reiselivsnæringen og offentlige myndigheter i produktutvikling. De viktigste suksessfaktorene er: dag, er bygget på disse reglene. • Samarbeid - i reiselivsnaeringen og mellom reiselivsnaeringen og andre naeringer. Nettløsninger har gjort det mye enklere å selge • Bruk av eksisterende infrastruktur - investeringer opplevelser direkte til forbruker. Bruk av nettbaserte foretatt pä andre omräder i samfunnet mä løsninger er derfor en naturlig del av en slik salgsplan. gjenbrukes i utviklingen av reiselivsprodukter. Bearbeiding av turoperatører og reisebyråer er også • Kompetanse - de ansatte er den viktigste ressursen viktig. Disse står i dag for et betydelig salg av norske i utviklingen av reiselivsnaeringen. ferieopplevelser, og for at turoperatørene skal kunne • Kvalitet - en forutsetning for at norske anbefale Norge til sine kunder må de ha kunnskap om reiselivsprodukter skal vaere internasjonalt Norge og kjennskap til det norske reiselivsproduktet. konkurransedyktige. • Fellesgoder - enighet om hvordan de brukes og fnansieres. • Kapitaltilgang - finansiering av de gode prosjektene. • Tilgjengelige reisemäl - turistene skal kunne fnne lett frem til opplevelsene.

30 Kort avstand mellom informasjon om et tilbud til «kjøpsknappen» for det samme tilbudet, blir av mange trukket frem som en salgsutløsende suksessfaktor. Gode elektroniske løsninger for booking og betaling er derfor et viktig element for å holde ved like og øke motivasjonen for å velge norske reisemål. Booking- løsningen som ble lansert på visitnorway.com i 2011, representerer en viktig milepæl i arbeidet med å gjøre norske reiselivsprodukter lettere å kjøpe. Det er viktig at denne løsningen utnyttes og videreutvikles fremover, særlig at stadig fere reiselivsprodusenter gjør sine produkter tilgjengelige for booking her.

Salg og markedsføring handler også om å gi kundene den informasjonen de trenger, når de trenger den. Flere aktører arbeider med å utvikle løsninger som kan gi kundene løpende oppdatert informasjon om utvalgte opplevelser mens de er i gang med reisen. Det kan være tips om gode spisesteder, kulturarrangementer og andre tilbud som den enkelte har valgt ut fra en meny på forhånd. Grunnideen er at aktivt oppdatert informasjon om aktuelle tilbud bidrar til mer salg.

31 4 En samordnet reiselivspolitikk

Reiselivsnæringen bidrar med mange arbeidsplasser Reiseliv omfattes av en rekke ulike departementers over hele landet, og er viktig for distriktene. Det med- ansvarsområder, og andre offentlige aktører på fere fører at næringen i tillegg til å være et utpekt satsings- forvaltningsnivå. Regjeringen er opptatt av at reiselivs- område for den nasjonale næringspolitikken, også er politikken og innsatsen på reiselivsområdet samordnes av stor interesse for lokale og regionale myndigheter. på og mellom alle nivåer, både på statlig og regionalt Historisk har aktører på alle myndighetsnivåer vært nivå, mot virkemiddelapparatet og i arbeidsdelingen involvert i utviklingen av reiselivsnæringen, på lokalt mellom myndigheter og reiselivsnæringen. og regionalt nivå særlig knyttet til destinasjons- og reisemålsselskaper. Det er et godt utgangspunkt for Det er departementenes ansvar å fremskaffe og ytterligere verdiskaping og en aktiv næringspolitikk vurdere grunnlag for politiske beslutninger. Operativ overfor reiselivsnæringen. Det store antallet offentlige gjennomføring av politikken er ofte overlatt til for ek- aktører med interesse for reiselivsnæringen gjør at sempel Innovasjon Norge, direktorater og andre etater. det er god næringspolitikk å koordinere de offentlige aktørene bedre. 4.1.1 Styrking av Nærings- og handelsdepartementets koordinerende rolle 4.1 Politikkutforming NHD fkk det koordinerende ansvaret for utforming Reiselivsnæringen er, som øvrige næringer, avhengig av regjeringens samlede reiselivspolitikk i den forrige av de generelle rammebetingelsene for næringsvirk- nasjonale reiselivsstrategien Verdifulle opplevelser i somhet i Norge. Dette omfatter for eksempel skatte- 2007, der det samtidig ble besluttet å opprette en egen og avgiftssystemet, pengepolitikk, arbeidsmarkeds- reiselivsseksjon i NHD. Det er fortsatt uløste oppgaver politikk, distriktspolitikk, miljøpolitikk, infrastruktur knyttet til bedre koordinering av regjeringens samlede og generell næringspolitikk. I tillegg til den direkte reiselivspolitikk. Flere av de tiltak som senere frem- reiselivspolitikken, har også sektorpolitikk som mes i denne strategien stiller store krav til myndig- kulturpolitikk, fskeripolitikk, landbrukspolitikk og hetenes koordinering av reiselivspolitikken for samferdselspolitikk stor innvirkning på reiselivsnær- å lykkes. ingen. Også blant fere departementers underliggende etater og organisasjoner er det mange som arbeider med temaer og saker som har betydning for reiselivet i Norge.

32 «kr Regjeringens reiselivsstrategi innebaerer ikke fytting av ansvar for politiske omräder mellom departementer. Det avgjørende er ä ha en sterkere koordinering. Derfor ønsker regjeringen ä styrke Naerings- og handelsdepartementets arbeid med ä koordinere reiselivspolitikken ved ä etablere et koordineringsforum mellom departementene.

Nedenfor gis en kort oversikt over ulike departe menters reiselivsrelaterte arbeid. • Landbruks- og matdepartementet bidrar til den helhetlige profleringen av Norge som reisemäl i inn- og utland gjennom satsingen pä Grant reiseliv og satsing pä omdømmebygging av norsk matproduksjon og norsk matkultur over Lokalmatprogrammet. • Kommunal- og regionaldepartementet støtter reiselivet gjennom bevilgninger til kommuner og fylkeskommuner og Innovasjon Norge. • Samferdselsdepartementet tilrettelegger infra struktur, herunder Nasjonale turistveger og styrker kollektivtransporten gjennom offentlig kjøp av persontransport pä jernbane, kortbaneruter og Hurtigruten. • Miljeverndepartementet har ansvar for forvaltning av natur, kulturminner og kulturmiljøer, landskap, arealplanlegging og friluftsliv. • Kunnskapsdepartementet har ansvaret for opplaering og kunnskapsutvikling innenfor reiseliv. • Fiskeri- og kystdepartementet arbeider med utvikling av marint basert reiseliv og kystkultur, samt bruk av norsk sjømat. • Kulturdepartementet har ansvar for ä fremme kvalitet, tilgjengelighet og mangfold i kulturlivet gjennom bidrag til kulturinstitusjoner og -aktiviteter som danner et viktig tilbud i reiselivssammenheng. • Utenriksdepartementet har ansvar for generell norgesproflering og for ä fremme norsk naerings- livs interesser, inklusive reiselivsnaeringen, i uüandet. Nærings- og handelsdepartementet har lansert et Reiselivsavdelingen i Innovasjon Norge har det konkret mål for forenkling. Innen utløpet av 2015 skal overordnede ansvaret for reiselivssatsing i selskapet. kostnadene bedrifter har for å følge opp myndighets- Oppgaver som eksempelvis analysearbeid, utvikling pålagte rapporteringskrav reduseres med 10 mrd. av proflkampanjer og kompetanseprogram, gjøres kroner. Innspill til forenklingsforslag Nærings- og av reiselivsavdelingen. Gjennomføring av markedsfø- handelsdepartementet har mottatt, viser at mange ringskampanjer og salgsaktiviteter er blant oppgavene tiltak også vil omfatte reiselivsnæringens aktører. til utenlandskontorene, mens vurdering av ulike for Samtidig er det i stor grad snakk om tiltak innenfor mer for støtte til konkrete reiselivsprosjekter i Norge andre departementers ansvarsområder. Som en som hovedregel foretas av distriktskontorene. konkret oppfølging av både forenklingsarbeidet og målet om å styrke koordineringen av myndighetenes For ä nä det overordnede målet om økt lønnsomhet samlede reiselivspolitikk, vil det bli igangsatt et eget og en større andel av den internasjonale veksten, mä forenklingsprosjekt for reiselivsnæringen. Prosjektet det norske reiselivsproduktet utvikles. Norge som skal komme frem til konkrete forenklingstiltak for reisemäl mä gjøres mer kjent internasjonalt. Under- aktørene i reiselivsnæringen. søkelser knyttet til det internasjonale markedsarbeidet viser at det er både for lite kjennskap til og for lite 4.2 Det operative virkemiddelapparatet kunnskap om Norge som reiselivsdestinasjon. Innova De enkelte departementer har ulike oppgaver knyttet sjon Norge skal utvikle og styrke mulighetene for de til iverksetting og gjennomføring av reiselivspolitikken. norske reiselivsaktørene ute i markedene, gjennom Det samme gjelder fylkeskommuner og kommuner. langsiktig merkevarebygging, proflering, operative markedstiltak og tilrettelegging for salg. Dette gjøres De statlige midlene til reiselivsformål er i all hovedsak idag gjennom følgende hovedtiltak: samlet i Innovasjon Norge. Innovasjon Norge vil få et operativt ansvar for gjennomføringen av fere av 1. Forbrukermarkedsføring: For prioriter te marke- tiltakene som følger av strategien. Innovasjon Norge der utvikles det sommer- og vinterkampanjer. Disse er imidlertid ikke alene om å være operativ utøver av kampanjene er basert pä Merkevarestrategien (fra regjeringens reiselivspolitikk. Også andre forvalter 2006), og gjennomføres gjennom de kanaler som virkemidler som har betydning for næringslivet gjelder for de forskjellige markedene. Kampanjene generelt og reiselivet spesielt. Eksempelvis har Statens er delt opp i forskjellige niväer, fra det rent norges- Vegvesen, Norges forskningsråd, Norsk Designråd, proflerende til mer direkte salgsutløsende mate- Investinor, Selskapet for industrivekst SF (SIVA), riale. Innovasjon Norge lanserte et nytt og forbedret Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning markedskonsept sommeren 2011, som har fätt gode betydning for utviklingen av reiselivsnæringen. Også resultater i kommunikasjonsmälingene. deres arbeid må omfattes av en sterkere koordinering av reiselivspolitikken. 2. Onlinemarkedsføring: Norges offsielle reiselivs- portal, visitnorway.com, fnnes i dag pä 14 spräk 4.2.1 Innovasjon Norges reiselivsarbeid og har partneravtale med ca. 90 pst. av norske Innovasjon Norges reiselivssatsing skal bidra til økt destinasjoner og turistkontorer. Portalen er under lønnsomhet i reiselivsnæringene og øke markeds- stadig videreutvikling både innholdsmessig og andeler internasjonalt. Dette skal blant annet gjøres teknologisk, og senest i 2011 ble BookNorway gjennom merkevarebygging og markedsføring. integrert. Bruken av sosiale medier er integrert i onlinearbeidet. Visitnorway.com hadde 9,5 millioner besøk i 2010 og 11,9 millioner besøk i 2011.

3. Bransjebearbeiding: Innovasjon Norge bearbeider norwegian travel workshop (ntw) årlig over 1000 internasjonale turoperatører som selger Norge. Dette innbefatter oppsøkende Innovasjon Norge arrangerer årlig NTW, Norges største b2b salgsbesøk, opplæring av ansatte hos operatørene, messe for reiselivsnæringen. NTW skal være den viktigste lokale workshops og faggskipet Norwegian Travel salgsarenaen for møter mellom norske og utenlandske reise- Workshop (NTW). Årlig gjennomføring av NTW, livsaktører. der norsk reiselivsnæring møter utenlandske tur- Deltakelse på NTW gir en unik mulighet for direkte for- operatører, er et eksempel på hvordan Innovasjon handlinger, kontraktsinngåelse og relasjonsbygging. Med Norge tilrettelegger arenaer for å selge norske deltagelse fra over 320 kvalifserte turoperatører, får deltakere reiselivsprodukter i utlandet. en enestående mulighet for å selge norske reiselivsprodukter, opprettholde forretningskontakter og fnne nye. 4. PR: Mediene er en viktig målgruppe for Innovasjon Arrangementet er i hovedsak organisert rundt forhånds- Norges reiselivssatsing. Det jobbes aktivt for å til- avtalte møter. Det legges til rette for ca. 8000 avtaler, på bak- rettelegge for at journalister i de prioriterte marke- grunn av deltakernes ønsker. Dette gjør det mulig for selgere dene skal skrive om Norge som et interessant reise- og kjøpere å forhandle på en direkte og efektiv måte. mål. Årlig henter man inn over 1000 journalister til Både selgere og kjøpere får på forhånd anledning til å Norge. En forsiktig verdiberegning av PR-arbeidet presentere sitt produkt i hhv. produkt- og markedsmanual, innenfor trykte medier viste i 2010 en annonseverdi noe som gjør det enklere å avgjøre hvem man ønsker å for- på 413 mill. kroner. I tillegg kommer verdien av handle med. De norske bedriftene deltar med egne stands, radio og TV-innslag. og det er her forhandlingene foregår. Hele reiselivsnæringen er med på NTW: Regionale 5. Markedsanalyse og statistikk: Innovasjon Norge markedsføringsselskaper, destinasjonsselskaper, transport- samler og sammenstiller statistikk, gjennomfører selskaper, hoteller og overnattingsbedrifter, incoming tur- markedsundersøkelser, og videreutvikler markeds- operatører og aktivitetsbedrifter er alle blant deltakerne. data, andre analyser og dokumenter som er relevante for reiselivsnæringen og den enkelte reiselivsaktørs satsing i det nasjonale så vel som det internasjonale Innovasjon Norge gjennomfører årlig en vurdering av markedet. Materialet gjøres lett tilgjengelig og den internasjonale tilstedeværelsen knyttet til arbeidet holdes oppdatert gjennom en egen internettside for med å proflere Norge som reisemål. I vurderings- formålet. grunnlaget inngår makroøkonomiske betraktninger (BNP, valutakurs, prognoser for økonomisk vekst), 6. Reisemålsutvikling: Ulike elementer fra Innova- tilgjengelighet til Norge (fy, ferge), kjennskap til Norge sjon Norges tjenesteportefølje knyttet til rådgivning, som reisemål, markedets størrelse i dag (gjestedøgn), nettverksprogrammer, kompetanseheving og forventet vekst i utgående trafkk, internettpenetrasjon, fnansiering settes sammen etter behov for å bistå og reiselivsnæringens villighet til å investere i markedet enkeltaktører og reisemål. Herunder formidles lån (delta i markedsaktiviteter). Beslutningen blir forankret og tilskudd til reiselivsnæringen med utgangspunkt i et Markedsstrategisk råd som består av representanter i midler fra Kommunal- og regionaldepartementet, fra de største aktørene i norsk reiselivsnæring. Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Spydspisser i arbeidet er Innovasjon Norge skal ha det overordnede ansvaret for blant annet programmene NCE og Arena. markedsføring, og reisemåls- og kompetanseutvikling innenfor norsk reiseliv. I tillegg skal organisasjonen administrere ulike departementers tilskudds- og låneordninger på nasjonalt og regionalt plan som reiselivsbedrifter kan søke om støtte fra.

37 Regjeringen mener at Innovasjon Norge ogsä i forskningsaktører og det offentlige i en region, og fremtiden skal gjennomføre tiltak i de markedene som utgjør gode eksempler på gevinster som kan oppnås er viktigst for norsk reiselivsnaering. Den offentlige gjennom en strukturert og koordinert arbeidsform. finansieringen av proflering av Norge som reisemäl skal utfylle og styrke reiselivsnaeringens egen mar- NCE Tourism Fjord Norway ble etablert i 2009, og er kedsføring. Valg av hvor man er til stede og innretning et resultat av det lengste og mest vellykkede regionale pä arbeidet i det enkelte marked skal derfor avgjøres i samarbeidet innen reiseliv i Norge. Fjord-Norge- samräd med naeringen. klyngen står nå foran ti år med unike muligheter for nytenkning, strategiutvikling og innovasjon. Som et Markedsstrategisk räds oppgave skal ligge pä et over- nasjonalt ekspertsenter har klyngen også et ansvar for ordnet strategisk nivä i forhold til Innovasjon Norges å dele de erfaringene de gjør med reiselivsnæringen oppdrag innenfor reiseliv, og ledes av Innovasjon rundt om i landet. Målet er å gjøre Fjord-Norge- Norge. Markedsstrategisk räd er et faglig forum for regionen til verdensledende innen tematurisme for å diskusjon og forankring av Innovasjon Norges arbeid sikre at reiselivet på Vestlandet står enda sterkere i i reiselivsnaeringen, og ikke en arena for naerings- kampen om å vinne fremtidens reiselivskunder. politiske drøftelser. vellykket nettverkssatsing Markedsstrategisk räd skal pä dette grunnlag bidra til – arena programmet ä utvikle og anbefale for Innovasjon Norges ledende og styrende organer strategier, markedsprioriteringer, Arenaprogrammet ble etablert i 2003 og har 22 pågående aktiviteter og budsjetter for den markedsrelaterte prosjekter, hvorav fem innenfor reiseliv. Programmet tilbyr reiselivssatsingen i Innovasjon Norge. Rädets medlem- fnansiell og faglig støtte til utvikling av regionale nærings- mer skal vaere viktige støttespillere i kontakten mellom klynger og innovasjonssystemer som er etablert eller som er Innovasjon Norge og reiselivsnaeringene, og det er en i ferd med å etableres. forutsetning at medlemmene kommer fra bedrifter som benytter seg av Innovasjon Norges tjenester. Arena USUS – Våren 2010 fkk Arena Usus (use, experience, skill, advantage, proft) status som Arena-program. Arena INNOVASJON NORGE HAR FOR TIDEN Usus er en klynge med bedrifter innen kultur- og opple- REISELIVSSATSING I FOLGENDE MARKEDERS velsesnæringene på Sørlandet som jobber etter visjonen «Sørlandet – best på gjenkjøp». • Naermarkeder: Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Neder- land og Storbritannia Arena Innovative opplevelser – Arena Innovative Opple- • Vekstmarkeder: Russland, Polen, Frankrike, Spania, Italia, velser er et samarbeid mellom næringslivet ved bedriftene USA, Korea, Kina og Japan i klyngen, virkemiddelapparatet, og forsknings- og utdan- • Utviklingsmarkeder: Samarbeidsprosjekter overfor presse ningsinstitusjoner. Bedriftene som deltar i næringsklyngen og turoperatører sammen med Avinor og fyselskaper holder til i den nordlige delen av Nordland, dvs. i regionene med oversjøiske ruter til Norge Lofoten, Vesterålen, Ofoten og Salten, samt på Svalbard.

Arena Lønnsomme vinteropplevelser – Aktørene i denne Regjeringen vil fortsatt støtte nettverk og etablering og klyngen er reiselivs- og opplevelsesbedrifter i Troms og fremvekst av klynger på reiselivsområdet. Innovasjon Nordland. De har en felles utfordring: Helårsdrift med mange Norge har, i samarbeid med Norges forskningsråd og nok kunder i vintermånedene. SIVA, utviklet programmene Arena og Norwegian Centre of Expertise (NCE). Arenaprogrammet og NCE Det er et mål for regjeringen at de midlene som bevil- er nasjonale, bransjeuavhengige programmer som ges til reiselivsformål over statsbudsjettet gir konkrete fnansieres av midler både fra Nærings- og handels- resultater. Det er derfor utviklet og iverksatt en ny departementet og Kommunal- og regionaldeparte- metode for måling av Innovasjon Norges arbeid på mentet. Programmene skal bidra til å utvikle samspillet reiselivsområdet. Tabellen nedenfor gir en overordnet mellom næringsaktører, og mellom næringsaktørene, beskrivelse av hva som måles hvordan:

38 Foto: © Marco - Fotolia.com

INs produksjon Målemetode viktig rolle for tilgjengeligheten til reisemäl i hele Markedsførings- Efektmåling av kampanjer, ny metode tatt i landet. kampanjer bruk i 2010 • Norges forskningsräd skal identifsere behov for Presse- og PR-arbeid Spaltemetermåling, undersøkelser forskning og foreslä prioriteringer av forsknings- ifm. presseturer, utvikle ny metode for innsatsen. efektmåling etter lest av kampanjemåling. • Norsk Designrdd fremmer bruk av design som et Utvikling og drift av Sporing av klikk og brukere, måling av antall strategisk innovasjonsverktøy for ä oppnä større visitnorway.com bestillinger som foretas gjennom systemer konkurranseevne og lønnsomhet i norsk industri (når bookingløsningen er lansert). og naeringsliv, inkludert forhold av betydning for Kurs- og kompetanse- Tilfredshetsundersøkelse blant deltakere, hevingstiltak kundeefektundersøkelse – påvirker kurset attraktiviteten til norske reisemäl. lønnsomheten? • Investinor bidrar til økt verdiskaping ved ä investere Nettverksetablering og Brukerundersøkelse; hva er efekten for risikokapital og utøve aktivt, kompetent eierskap samarbeidsstimulans deltakende aktører knyttet til produkt- og i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige arbeidsprosessutvikling og lønnsomhet? norske bedrifter i tidlig vekst- og ekspansjonsfase. Markeds- Brukerundersøkelser; hva er efekten for Reiselivsnaeringen er et av satsingsomrädene til informasjon/ aktørene av produksjon og distribusjon av Investinor. markedsinformasjon og -analyser? -analyser • Selskapet for industrivekst SF (SIVA) har som Innovasjonsstøtte Innovasjonsgrad, kundeefektundersøkelser – hva slags type innovasjon, hvilke bedrifter, hovedoppgave ä bidra til innovasjon og utvikling av nyskapinger og betydning for bedriftenes naeringslivet i alle deler av landet. Selskapet har et lønnsomhet. saerlig ansvar for ä bidra til ä fremme vekstkraft i distriktene, og er involvert i fere reiselivsrelaterte Det er viktig at effekten av Innovasjon Norges markeds- prosjekter. føringsarbeid kontinuerlig blir evaluert. Naerings- og • Riksantikvaren har ansvaret for gjennomføringen av handelsdepartementet vil derfor følge dette opp overfor den statlige politikken pä kulturminneomrädet, som Innovasjon Norge. utgjør en viktig del av mange norske reisemäl. • Direktomtet for naturforvaltning arbeider for ä Organiseringen av Innovasjon Norges reiselivsarbeid bevare og styrke naturmangfoldet og legge til rette bør jevnlig gjennomgäs og evalueres. I den kommende for friluftsliv, samt sette regjeringens miljøpolitikk ut stortingsmeldingen om Innovasjon Norge og SIVA vil i livet. Dette pävirker utviklingen av mange norske Innovasjon Norge utekontor gjennomgäs. Dette vil reisemäl. ogsä kunne ha konsekvenser for Innovasjon Norges • Distriktssenteret (Kompetansesenteret for distrikts- internasjonale reiselivsarbeid. utvikling) er et statlig kompetansesenter som hovedsakelig arbeider med ä hente inn, systemati- 4.2.2 Andre virkemiddelaktører med stor betydning sere og formidle kunnskap og erfaringer om lokale for reiselivsnaeringen utviklingstiltak. Senteret har ogsä en rolle som Det er fere underliggende etater som forvalter virke- kompetanseorgan, rädgiver og bidragsyter overfor midler som har betydning for naeringslivet generelt nasjonale, regionale og lokale myndigheter. og reiselivet spesielt, og som mä inkluderes i koordineringen av reiselivspolitikken. Listen nedenfor gir Videre pävirkes reiselivsnaeringen ogsä av politikken en kort oversikt over de viktigste organene og deres som utformes pä regionalt og kommunalt nivä, som for reiselivsrelaterte virksomhet: eksempel bevilgninger, reguleringsplaner og verne- • Statens vegvesen er statens og fylkeskommunenes planer. Det er viktig at ogsä den regionale og lokale fagetat for veg og vegtrafkk, og spiller derfor en politikkutformingen omfatter reiselivsnaeringen, eksem-

39 Foto: Björn Eirik0stbakken/www.visitnorway.com

pelvis ved regionale reiselivsplaner, og at den er godt Arbeidsutvalget har de siste årene blitt ledet av koordinert med statlige myndigheters reiselivspolitikk. Nærings- og handelsdepartementets reiselivsseksjon, og består av Innovasjon Norge, NHOs reiselivsråd, 4.3 Myndighetenes samarbeid med Hovedorganisasjonen Virke Reise, Hanen, Forum for reiselivsnaeringen Reiseliv, LO og Fellesforbundet. Arbeidsutvalget for Den enkelte sektormyndighet har et ansvar for ä reiseliv møtes med 6-8 ukers mellomrom. vurdere konsekvensene av regelverk de forvalter for naeringslivet. Aktørene som driver sin virksomhet i Reiselivsnæringen er en sammensatt næring med reiselivsnaeringen er de naermeste til ä vurdere konse aktører fra en rekke ulike bransjer, og naturlig nok kvensene av de rammebetingelser myndighetene vil det være interessemotsetninger mellom disse. iverksetter. Derfor er kontakt mellom naeringsliv og Formålet med Strategisk råd for reiselivet har vært myndigheter viktig for begge parter. Som koordiner- å diskutere de viktigste politiske spørsmål og ende statlig myndighet for reiselivspolitikken, har forsøke å komme frem til en omforent prioritering Naerings- og handelsdepartementet et saerskilt ansvar for reiselivspolitikken. Erfaringene fra de senere år for ä holde løpende kontakt med reiselivsnaeringen slik viser at Strategisk råd for reiseliv har fungert som at naeringens synspunkter knyttet til ulike sektormyn- en innspills- og diskusjonsarena for hvilke saker som digheters ansvarsomräder kan sees i sammenheng. er viktige for reiselivsnæringen. Strategisk råd for reiselivet har slik sett utgjort en viktig funksjon for Regjeringens formaliserte samarbeid med reiselivs myndighetenes utvikling av næringspolitikken overfor naeringen har frem til nä vaert organisert gjennom et reiselivsnæringen. Det er viktig for utformingen av Strategisk räd for reiselivsnaeringen og et Arbeids- fremtidens reiselivspolitikk at myndighetene fortsatt utvalg for reiselivsnaeringen. legger til rette for å ha slike innspillsarenaer. Regje- ringen er imidlertid opptatt av å få politiske innspill • Formälet med Strategisk räd for reiseliv har vaert fra alle reiselivsnæringens interessenter, og ønsker ä styrke dialogen om reiselivsrelaterte spørsmäl derfor å erstatte det eksisterende Strategisk råd for mellom reiselivsnaeringen og myndighetene, og ä fä reiseliv med en arena som har en bredere deltakelse. innspill fra naeringen til reiselivspolitikk og politikk Nærings- og handelsdepartementet har høstet gode pä andre sektoromräder som berører reiselivet. Det erfaringer med å avholde innspillskonferanse for utfor- har vaert lagt opp til at Strategisk räd for reiseliv mo ming av reiselivspolitikken, og tar sikte på å arrangere tes to til tre ganger i äret, og det har blitt lagt vekt pä en årlig erfaringskonferanse til erstatning for møtene i at møtene skal resultere i klare, prioriterte räd fra en Strategisk råd for reiseliv. samlet bransje med sikte pä endringer og justeringer i reiselivspolitikken. Rädet, som bestär av rundt 20 Arbeidsutvalget for reiselivet utgjør den mest sentrale naeringslivsledere fra alle deler av reiselivsnaeringen, arena for løpende diskusjon av reiselivspolitiske problem- har vaert ledet av naerings- og handelsministeren. stillinger mellom myndighetene og reiselivsnæringen. • Oppgavene for Arbeidsutvalget for reiselivet er ä Her møtes embetsverket i Nærings- og handelsdeparte- tilrettelegge og forberede møtene i Strategisk räd mentet og organisasjonene med interesser i reiselivs- for reiseliv, samt ivareta behovet for løpende dialog næringen til løpende drøftelser av reiselivspolitiske og koordinering mellom naeringen, fagbevegelsen, problemstillinger. Selv om det også i Arbeidsutvalget virkemiddelapparatet og berørte departementer. er utfordringer med å enes om prioriteringer innenfor Møtene i Arbeidsutvalget for reiselivet skal fungere reiselivspolitikken, viser erfaringene de siste år at det er som et dialogforum mellom virkemiddelaktørene drøftelsene i Arbeidsutvalget som resulterer i de tydelig- og organisasjonene innenfor reiselivet i Norge. ste råd fra reiselivsnæringen til endringer og justeringer

40 i reiselivspolitikken. Arbeidsformen har vist seg nyttig Naerings- og handelsdepartementet er ogsä opptatt av ogsä for gjensidig orientering om aktuelle saker og at enkeltaktører skal gi direkte innspill til utforming utvikling i pägäende prosesser, og regjeringen anser det av rieselivspolitikken. Derfor er det viktig med god som sentralt at Arbeidsutvalget for reiselivet fortsetter kontakt med aktørene i naeringen. sin virksomhet, men endrer navn til Reiselivsutvalget. 4.4 Kunnskap som grunnlag for REISELIVSNAERINGENS ORGANISASJONER reiselivspolitikken Naeringspolitikken for reiselivsnaeringen skal bidra til Myndightenes samarbeid med reiselivsnaeringen foregär i at mälene näs og naeringens potensial realiseres. Det hovedsak gjennom reiselivsnaeringens organisajoner: krever god kunnskap om reiselivsnaeringens utvikling, • NHOs Reiselivsräd: NHO-organ som representerer de fra overordnede internasjonale trender til nasjonale, fire reiselivsrelaterte landsforeningene i NHO-felleskapet; regionale og lokale utviklingstrekk. Det forutsetter NHO Reiseliv, NHO Transport, NHO Luftfart og Rederienes ogsä at både mål og tiltak for ä nä mälene er konkrete. Landsforening (RLF). • NHO Reiseliv: Norges største naeringsorganisasjon for Videreutvikling av statistikk og relevante analyser for reiselivsnaeringen, med omlag 2300 reiselivsbedrifter ä fremskaffe et godt beslutningsgrunnlag både for mål som medlemmer. og virkemidler i reiselivspolitikken er en viktig forut- • Virke Reise: En naeringsorganisasjon som representerer setning for ä lykkes. Slik kunnskap er ogsä et viktig tradisjonelle reiselivsbedrifter, reisebyräer og museums- grunnlag for reiselivsnaeringens egen utvikling. For sektoren. bedre ä kunne måle om tiltakene som fremmes i denne • Den norske0koturismeforening: Organiserer reiselivsbe Strategien virker etter hensikten og at mälene näs, tas drifter som er sertifsert som økoturismebedrifter, for tiden det sikte pä ä fremskaffe mer detaljert kunnskap om 19 reiselivsbedrifter. 0koturismeforeningen er med i Virke. turiststremmene i Norge, herunder turistenes forbruk • Hanen: En bransje og markedsorganisasjon som repre og reiselivsnaeringens utvikling i ulike deler av landet. senterer omlag 500 bedrifter innenfor bygdeturisme, gardsmat og innenlandsfske. 4.5 Tiltak for en mer samordnet • Forum for Reiseliv: En naeringspolitisk forening som repre reiselivspolitikk senterer de tolv største bedriftene i reiselivsnaeringen. Nedenfor gis en samlet oversikt over tiltakene Ogsä LO og Fellesforbundet, som organsierer arbeidstaker- regjeringen foreslär pä dette omrädet. siden i reiselivsnaeringen, omfattes av myndighetenes sam • Naerings- og handelsdepartementets arbeid med reise arbeid med orgaisasjoner tilknyttet reiselivsnaeringen. liv og koordinering av reiselivspolitikken styrkes. • Det etableres et koordineringsforum for reiselivs politikken pä embetsnivä, og den politiske koordi- Regjeringen ønsker også å involvere reiselivets orga- neringen styrkes. nisasjoner bedre i drøftelser knyttet til hvilke deler av • Det skal iverksettes et eget forenklingsprosjekt for virkemiddelapparatet som skal gjøre hva når det kom reiselivsnaeringen. mer til den operative gjennomføring av reiselivspolitik- • Det skal gjennomføres en ärlig erfaringskonferanse ken. Det er hensiktsmessig å legge også slike drøftelser knyttet til utvikling av regjeringens reiselivspolitikk til Reiselivsutvalget. Oppdragsbrev og andre former som erstatning for Strategisk räd for reiseliv. for departementale føringer som legges på Innovasjon • Arbeidsutvalg for reiseliv omdannes til Reiselivs Norge og andre sentrale aktører i virkemiddelapparatet utvalget, og fär en utvidet rolle i ä koordinere vil bli drøftet i Reiselivsutvalget. Endelig utforming av gjennomføringen av reiselivspolitikken. Naerings- slike oppdragsbrev mv. vil fortsatt være departement- og handelsdepartementet skal gä gjennom enes ansvar. Slik involvering vil bidra til å styrke Reise- sammensetningen av utvalget. livsutvalget som arena for reiselivspolitiske diskusjoner. • Det skal fremskaffes bedre kunnskap om turist- Samtidig forankres reiselivspolitiske prioriteringer stremmene i Norge, inkludert turistenes forbruk og bedre i næringen, noe som bidrar til å ansvarliggjøre reiselivsnaeringens utvikling i ulike deler av landet. næringens organisasjoner for de prioriteringer de er med på å gjøre. Nærings- og handelsdepartemenet vil vurdere sammensetningen av utvalget.

41 5 En bedre reiselivsstruktur

Reiselivsnæringen er en sammensatt næring preget fylkeskommuner og kommuner til landsdelsselskaper, av mange og små bedrifter i ulike bransjer. Både reiselivsräd, destinasjonsselskaper og reiselivslag. Menon og SNF fremhever reiselivsnæringen som fragmentert. Menon tar til orde for at mens andre «REISELIVSMILLIARDEN» — 1,085 MRD. KRONER næringer har endret seg i takt med samfunnsutviklin- — FORDELING MELLOM AKT0RERJ gen, har reiselivsnæringen strukturmessig nærmest stått på stedet hvil de siste 30 årene. Også SNFs • Statlige akt0rer - 523,8 mill. kroner. samfunnsøkonomiske analyse peker i retning av at • Derav Innovasjon Norge - 395,0 mill. kroner. reiselivsnæringen ikke nødvendigvis er organisert • Kommunene - 321,5 mill. kroner. slik den kanskje burde være. Blant annet fremhever • Fylkeskommunene - 218,5 mill. kroner. SNF at i den grad man kan si at reiselivsnæringen • Fylkesmennene - 21,4 mill. kroner. står overfor en markedssvikt, har denne karakter av å • Av de 754,6 mill. kroner som lar seg fordele pä fylker, ble være en koordineringssvikt. SNF fremhever at denne mest ofentlige midier til reiseliv benyttet i Nordland (94,5 koordineringssvikten kan ha sammenheng med at mill. kroner). man i reiselivsnæringen har behov for å koordinere • Mest midier ble bevilget til «Proflering av Norge eller mer aktivitet mellom selvstendige aktører enn man har regionen som reisemäl» (317,8 mill. kroner). i mange andre næringer. • Totale administrative kostnader knyttet til bevilgningene til reiseliv var 117,3 mill. kroner.

De offentlige midler som brukes på reiselivsnæringen (Alle tall fra 2007: Kilde: Oxford Research, «Reiselivsmilliarden» 2009). omtales gjerne som Reiselivsmilliarden. Bakgrunnen for denne benevnelsen er en kartlegging Oxford Research gjennomførte i 2009 av offentlige midler Organiseringen av reiselivsnæringen har vært disku- til reiselivsnæringen i Norge. Kartleggingen viser tert i mange år. Regjeringen er opptatt av at midlene at offentlige aktører bevilget 1,085 mrd. kroner til som bevilges over offentlige budsjetter benyttes på reiselivsnæringen i 2007. I underkant av halvparten en mest mulig effektiv måte. Dette gjelder også de av midlene var koordinert gjennom Innovasjon Norge midlene som direkte og indirekte går til å fnansiere i form av aktiviteter innenfor markedsføring, kompe- ulike deler av destinasjonsselskapsstrukturen i Norge. tanseutvikling, reisemålsutvikling, bedriftsnettverk, For å sikre en mer effektiv bruk av ressurser, er det prosjektvirksomhet, lån og tilskuddsordninger. Den nødvendig å gjennomføre tiltak som endrer strukturen andre drøye halvparten ble i hovedsak bevilget fra i reiselivsnæringen.

42 Kl 7/ 3 ^^M

> • RMP&HCTU^H^^H

4) KTliriäBiifii^^•MflHIH^^Hl 1- ,icAikU*4 .-ß«^ V-wtw&^^Sm

A iAALUUVW» 5.1 Dagens struktur for reisemålsselskaper 5.2 Utfordringer ved dagens struktur I dag er norsk reiseliv i de feste områder av landet Ifølge NHOs kartlegging har reiselivsnæringen i organisert etter en modell med landsdelsselskaper og Norge, som i de feste andre land, utviklet et markeds- destinasjonsselskaper. Landsdelsselskapene har fokus apparat som er geografsk basert. Reisemålsselskap- rettet mot internasjonal markedsføring av regioner/ ene utfører et bredt spekter av oppgaver, i egne øyne landsdeler, mens destinasjonsselskapene arbeider er den viktigste ofte å drive markedsføring. Innovasjon både internasjonalt og nasjonalt med markedsføring Norge er Norges nasjonale markedsføringsorgan, av en destinasjon. En destinasjon kan bestå av en eller mens selskapene på landsdels-, regions- og destina- fere kommuner, ofte organisert innenfor et naturlig sjonsnivå markedsfører sine reisemål på norske og geografsk område for et reisemål. utenlandske markeder. Andre oppgaver reisemåls- selskapene utfører, er blant annet reisemålsutvikling, Landsdelsselskapene er organisert som aksjeselskaper turistinformasjon, vertskap, booking og salg. med fylkeskommunene og reiselivsnæringen som eiere. Destinasjonsselskapene er lokale og eierstruk- Frem til 1990-tallet besto organisasjonsstrukturen i turene varierer, men de er i hovedsak organisert med norsk reiselivsnæring av tre nivåer. Et kommunalt kommuner og lokale reiselivsbedrifter som eiere. reiselivsråd, et fylkesbasert reiselivsråd og et nasjonalt Landsdelsselskaper og destinasjonsselskaper har som nivå for internasjonal markedsføring. På 1990-tallet ble hovedregel både ulike eiere og fnansieringskilder, det etablert en rekke regionale og interkommunale men de utfører i noen utstrekning oppgaver som må destinasjonsselskaper og fem landsdelsselskaper. Disse sies å være overlappende. ble organisert som aksjeselskaper og styrt av reise- livsnæringen selv. Organisasjonsmodellen ble lansert I de områder hvor det ikke fnnes landsdelsselskaper av statlige myndigheter ved inngangen til 1990-årene, er det som oftest fylkeskommunale organisasjoner i og var ment å skulle erstatte det gamle organisasjons- form av reiselivsråd som koordinerer markedsføringen systemet. Resultatet ble imidlertid at mange av de innenfor det enkelte fylke. I områder med landsdels- gamle organisasjonene fortsatte å eksistere, slik at man selskaper og destinasjonsselskaper fnnes det i fere mange steder i dag opererer med hele fem geografske områder også fylkeskommunale og kommunale nivåer. selskaper som arbeider med reiselivsrelaterte oppgaver.

Dagens struktur knyttet til offentlig (med)fnansierte landsdelsselskaper, destinasjonsselskaper, reiselivsråd mv. i reiselivsnæringen er uoversiktlig. Det var en av årsakene til at NHO Reiselivs strukturutvalg utarbeidet rapporten Reisemålsselskapene i Norge i mai 2011, der bl.a. dagens struktur på det som i rapporten kalles reisemålsselskaper er kartlagt. Rapporten fra dette utvalget har sammenstilt erfaringer fra organisering av reiselivsnæringen i Norge. Rapporten legger til grunn at det er om lag 150 regionale og lokale organisasjoner i reiselivsnæringen i Norge. Til sammen har de totale inntekter på ca. 600 mill. kroner og sysselsetter fere enn 500 personer. Geografsk plassering av reisemålsselskapene i Norge, Kilde: Reisemålsselskapene i Norge (NHO Reiseliv, 2011)

44 Her ligger noe av ärsaken til den uoversiktlige NHO REISELIVS STRUKTURUTVALGSRAPPORT organisasjonsstrukturen vi ser i dag, både när det gjelder organiseringen og fordelingen av ansvar, Rapporten konkluderer oppsummert med følgende: roller og arbeidsoppgaver mellom de ulike ledd i • Utvalget mener at det er potensial for ä slä sammen/redu- organisasjonssystemet. NHO Reiselivs strukturutvalg sere antall destinasjonsselskaper/turistinformasjoner opp gjennomførte i forbindelse med utarbeidelse av sin mot 50 pst. i løpet av de neste fem ärene. rapport Reisemälsselskapene i Norge en undersøkelse • Utvalget mener at naeringen skal ha majoriteten både i blant reisemälsselskapene i Norge. Hovedfunnene i aksje- og eierfordelingen, samt i styrene i reisemälsselska undersøkelsen viser blant annet at: pene. • Det er svaert mange smä reisemälsselskaper, og • Reisemälsselskapene mä vaere robuste og ha en solid ingen har fullstendig oversikt over alle og hvilke egenkapitalbase pä minst 10 pst. av omsetningen. Selskap ansvarsomräder de har. som här en omsetning pä omkring 10 mill., mä ha en større • De feste eiere/medlemmer og ledere i reisemäls egenkapitalbase enn dette. selskapene mener det er for mange organisasjoner • Reisemälsselskapene mä vaere store nok til ä kunne dekke i dag. hele spekteret av kompetanse som selskapet er avhengig av. • Eierne/medlemmene som mener det er for mange organisasjoner, mener ogsä at det er en god idé ä la ens egen organisasjon inngä i en større. Kommunene har et stört engasjement for reiselivs • Organisasjonene utfører en lang rekke oppgaver, naeringen. Som det fremgär av rapporten Kommunenes og det er begrenset sammenheng mellom rolle i reisemälsutvikling, har gjennomsnittskommunen organisasjonens størrelse og antall oppgaver i Norge derimot for därlig kunnskap om hva som skal den utfører. Fä personer skal dermed ha høy til for ä fä en vellykket utvikling av reiselivsnaeringen. kompetanse pä svaert ulike omräder, sä som Rapporten konkluderer med at styrket kompetanse markedsføring, stedsutvikling, kompetanseutvikling i kommunene, tydeligere rolle- og ansvarsdeling og naeringspolitikk. mellom de involverte aktører, mer forpliktende sam- • Reisemälsselskapene får relativt god evaluering. arbeidsmodeller og krav til strategiske planer og lang- Desto større organisasjonen er, desto bedre siktighet i satsingene vil kunne gi bedre effektivitet av evalueres den. Regioner med fä og stabile det engasjementet som allerede er tilstede, herunder organisasjoner får best evaluering. ogsä bedre ressursutnyttelse. • Temabaserte nettverk og organisasjoner er i vekst, og disse får bedre evaluering enn de geografske 5.3 En organisasjonsmodell for organisasjonene. fremtidens reiselivsnaering Det er behov for en organisasjonsmodell for frem Undersøkelsen bekrefter ogsä at lederne i organisa tidens reiselivsnaering som gir en mer effektiv bruk sjonene bruker mye av tiden pä ä skaffe fnansiering. av private og offentlige ressurser. Hensikten med Gjennomgäende er det slik at desto høyere offentlig en justering av reisemälsselskapsstrukturen er ä eierandel i organisasjonen, desto mindre av pengene effektivisere reiselivsnaeringen og fä mer igjen for de gär til operative aktiviteter. offentlige midlene som bevilges til naeringen, samt ä gjøre kommunene bedre i stand til ä møte reiselivs- Undersøkelser viser at for mange gjør for mye av det naeringens behov i utviklingen av helhetlige og gode samme. Samtidig som enkelte oppgaver blir forsømt. reiselivsdestinasjoner. Dette gir en lite effektiv bruk av de offentlige midier som bevilges til denne type aktører. En bedre organi- Med bakgrunn i de innspill som er gitt til arbeidet med sering vil bidra til at vi får mer aktivitet ut av midlene. revidering av reiselivsstrategien, er det spesielt tre omräder som mä ses naermere pä for ä kunne skissere en organisasjonsmodell for fremtidens reiselivsnaering. • Det er behov for ä defnere hvilke selskapsstrukturer som er ønskelige, mulige og hensiktsmessige.

45 Foto: © Vladislav Gajic - Fotolia.com Foto: Terje Rakke/Nordic life/www.visitnorway.com

• Det er nødvendig med en tydeligere fordeling av En hensiktsmessig struktur kan vaere som følger: roller og arbeidsoppgaver. • Hele landet skal vaere dekket gjennom den nye • Det er nødvendig ä finnefre m til en robust og lang- landsdelsstrukturen. Det tas ikke endelig stilling siktig fnansieringsmodell av en ny organisatorisk til hvor mange landsdelsselskaper som er mest løsning. formälstjenlig. En løsning kan likevel vaere: Nord- Norge, Midt-Norge, Vest-Norge, Sør-Norge, 0st- 5.3.1 Lik struktur over hele landet Norge og Fjell-Norge (fjellbeltet i triangelet Oppdal NHO Reiselivs strukturutvalg anbefaler i sin rapport - Trysil - Setesdal). en konsolidering og samordning av dagens reisemäls- • Det etableres ett landsdelsselskap for hvert selskaper. Utvalget mener at det er et potensial for landsdelsomräde. Det er et mål at disse gis en ä redusere antall destinasjonsselskaper og turist- rolle som morselskap i et konsern, og organiserer informasjoner med opp mot 50 pst. i løpet av de neste et antall datterselskaper (destinasjonsselskaper) fem ärene. Dette vil i sä fall innebaere fusjoner og i eget omräde. nedleggelser av selskaper, men i noen omräder ogsä • Hvert destinasjonsselskap har igjen ansvar for ä en begrenset økning i antall selskaper. organisere den lokale turistinformasjonen og annen lokal virksomhet, basert pä en defnert rolle- og Dagens organisering av reiselivsnaeringen har ulikt oppgavefordeling. antall niväer og ulike nnansieringsmodeller for ulike deler av landet. Det er krevende for utvikling av en Landsdelsselskapene bør fä mer innfytelse og styring nasjonal naeringspolitikk for reiselivsnaeringen. Som over destinasjonsselskapenes aktiviteter og styreform NHO Reiselivs strukturutvalg peker pä, er det mange enn hva tilfellet er i dagens organisering. Selv om i og rundt reiselivsnaeringen som anser det som viktig antall destinasjonsselskaper underlagt landsdels ä fä pä plass klarere ansvars- og oppgavefordeling selskapene bør avgjøres ut fra regionale forhold, mellom ulike aktører i naeringen. Det er derfor et mål taler erfaringene for at man bør begrense antall slike at strukturen skal vaere lik for hele landet. selskaper til rundt tre til ätte i hver landsdel. De bør vaere basert pä naturlige avgrensede reisemäl, ikke Eksisterende organisasjonsstruktur er, i likhet med kommunegrenser. En slik strukturendring vil blant hva tilfellet er i de feste andre land, geografsk basert. annet gjøre landsdelsselskapene mer kompetente til ä Geografske forhold bør fortsatt vaere utgangspunktet lede Arena-prosjekter og andre større innovasjons- og for organiseringen av reiselivet. Reisemälsselskapene utviklingsprosjekter. mä dekke et omräde av en viss størrelse geografsk, målt i markedsmasse og i omfang av oppgaver. Ettersom organisering av reisemälsselskapene bestemmes av reiselivsnaeringen sammen med lokale En organisering i tre niväer med landsdelsselskap, og regionale myndigheter, mener regjeringen at fylkes- destinasjonsselskap og lokalkontor er fornuftig. Det kommunene og kommunesektoren bør ha en sentral er denne strukturen som har fätt best evaluering i rolle i innføringen av denne strukturen. Regjeringen vil den kartleggingen NHO Reiselivs strukturutvalg har i samräd med fylkeskommunene og kommunesektoren foretatt. Landsdelsselskapene bør samarbeide tett utarbeide en incentivordning som skal stimulere gjen- med Innovasjon Norge om de arbeidsoppgavene nomføring av en ny organisasjonsstruktur. som krever nasjonal koordinering.

46 For å få strukturen til å bli robust over tid, er det HISTORISKE TR0NDELAG ønskelig at midlene som bevilges over offentlige budsjetter følger den samme strukturen. Det For å styrke Trøndelag som reisemäl, ga Trøndelagsrädet Kon igangsettes et prosjekt for strukturendring i reiselivet. taktforum Reiseliv i oppdrag ä utarbeide en strategi for trøn- Næringen, fylkeskommunene og kommunene trekkes dersk reiseliv. Strategien: «Verdifulle opplevelser i Trøndelag med i det videre arbeidet med utforming av modellen - strategi for utvikling av reiselivsnaeringen i Trøndelag mot og gjennomføring av endringene. Det utarbeides en 2020» ble vedtatt i begge fylkesting i juni 2008. Kontaktforum incentivordning for å stimulere til strukturendringer. Reiseliv bestär av følgende: Nord- og Sør-Trøndelag fylkes- Fylkeskommunene som ønsker å bli omfattet av kommuner, NHO Reiseliv, Trøndelag Reiseliv AS, Innovasjon incentivordningen bør derfor kanalisere de midlene Norge (N- og ST), Fylkesmannen (N- og ST) og Hanen. som i dag bevilges til ulike reisemålsselskaper gjennom Kommunene ser fordelene ved ä samarbeide pä tvers landsdelsselskapene som etableres. av kommunegrenser og samler seg om reiselivsoppgavene. Trøndelag Reiseliv har vaert en sterk pädriver for ä involvere I noen av landets regioner er reiselivsnæringen kommuner og fylkeskommuner i reiselivsutvikling. Trøndelag allerede godt i gang med å organisere seg på denne Reiseliv har nä posisjonert Trøndelag som «historiske, hem- måte, jfr. omtalen av Sørlandet og Trøndelag nedenfor. ningsløse, eventyrlige og kreative», hvor spydspissene innen- Også i Nord-Norge og Fjord-Norge er det fungerende for de respektive betegnelsene er: «Olavsarv og vikingtid», landsdelsselskaper som gir et godt utgangspunkt for «Kyst og kystkultur», «Verdensarven Røros» og «Trondheim». en ny struktur.

LANDSDELSSAMARBEID — VISIT S0RLANDET NHO Reiselivs strukturutvalgs rapport sammenstiller erfaringer fra ulike organiseringsmodeller gjennom de Visit S0rlandet ble etablert som landsdelsselskap for Aust- og siste 20 år. Erfaringene viser at eierskap og styresam- Vest-Agder vären 2010. Selskapet eies av fylkeskommunene, mensetning i landsdels- og destinasjonsselskaper er kommunene og noen av de sentrale naeringsaktørene som viktig for den rollen selskapene inntar og de oppgavene Color Line, Fjord Line, Dyreparken mf. Selskapets hoved- som blir gjennomført. Basert på erfaringene beskrevet formäl er markedsføringsaktiviteter for landsdelen. Med i NHOs rapport bør fylkeskommuner og reiselivsnær- saerlig fremvisning av noen spydspisser, er målet at det skal ingen ha en eiermessig majoritet i landsdelsselskapene, gagne/dryppe pä alle regionene i landsdelen og bidra til i alle fall så lenge prosessen med strukturendringene naeringsutvikling (ogsä utenfor de store byene). pågår. På sikt bør næringen være majoritetseier i God støtte av bäde fylkeskommune og sentralt naeringsliv landsdels- og destinasjonsselskapene. Styresammen- styrket Visit Sørlandet i omstruktureringsprosessen. Høsten setningen bør refektere eiersituasjonen. 2010 ble første del av den planlagte eierutvidelsen av selskap et gjennomført: 27 av 30 kommuner i landsdelen gikk inn på Kartleggingen gjennomført av NHO Reiselivs struktur- eiersiden. Naeringen kom inn pä eiersiden representert blant utvalg viser at de fremvoksende temaselskapene har annet gjennom de tre største besøksattraksjonene, de viktig- lykkes godt. Der felles interesser mellom ulike aktører ste transportørene og et utvalg av overnattingsbedrifter og på tvers av geografske skiller er så store at det er hen- andre viktige naeringsaktører. Fylkeskommunene kanaliserer siktsmessig å inngå slike formaliserte temasamarbeid, nä alle sine midier til markedsføring gjennom Visit Sørlandet, må det sørges for en god kommunikasjon mellom pä denne mäten fär de en mer efektiv bruk av midlene. disse og med aktører som er geografsk forankret.

47 5.3.2 En tydelig ansvars- og oppgavefordeling Landsdelsselskapene bør innta rollen som paraply- De feste selskapene og organisasjonene utfører i dag organisasjon og kompetansebase for landsdelen, og mange oppgaver. Gitt selskapenes begrensede stør- koordinere både nasjonal deltakelse fra landsdelen i relse betyr det stor avhengighet av få personer. Det Innovasjon Norges aktiviteter og utviklingsarbeidet øker sårbarheten ved personalutskiftinger og organi- egen landsdels destinasjonsselskaper har ansvaret for. satoriske endringer. Samarbeidslinjene kan se ut til å fungere bra, men utfordringene ligger i rolleavklaring, Det enkelte destinasjonsselskap bør først og fremst ha fnansiering og prioritering av oppgaver sett i forhold ansvaret for omrädets reisemälsutvikling, herunder til ressurser. konseptutvikling og pakking av helhetlige produkter, i tillegg til ä vaere «leverandør» til landsdelsselskapet. Regjeringen vil bidra til å tydeliggjøre reisemåls- Vertskapsrollen bør ivaretas pä lokalt/kommunalt selskapenes arbeidsoppgaver og ansvarsfordeling. nivä, og det bør i gjennomføringen av dette arbeidet Med færre og større selskaper vil man kunne vaere tett koordinering mot destinasjonsselskapet. I en organisere arbeidet bedre med klarere prioriterte slik arbeidsdeling får ogsä kommunene en tydeligere oppgaver. Samtidig må man beholde den lokale rolle. Skissen pä neste side illustrerer ansvars- og forankringen. God koordinering mellom selskaper oppgavefordelingen naermere: både horisontalt og vertikalt er viktig. 5.3.3. Gjennomføring av strukturendringen Innovasjon Norge har det nasjonale ansvaret for Destinasjonsselskapene rundt om i landet kan spille markedsføring av Norge som reisemål i Norge og uten viktig rolle i koordineringen av naeringen og av landet, i tillegg til reisemåls- og kompetanseutvikling, reiselivsaktivitetene som gjennomføres i kommuner tilskudds- og låneordninger. Et tettere samarbeid og regioner. Det fnnes svaert mange destinasjons mellom landsdelsselskapene og Innovasjon Norges selskaper og reiselivslag i Norge i dag, og det er til en distriktskontorer vil sikre en mer helhetlig utvikling viss grad usikkerhet om arbeidsoppgaver, og rolle- og av reiselivet i regionen – både i form av reisemåls- ansvarsfordelingen mellom disse selskapene. Organi- utvikling, utvikling innenfor bærekraftig reiseliv og seringen av arbeidet og prioriteringen av oppgaver for kompetanseheving. Det er viktig at landsdelssel- styres i mange tilfeller av andre hensyn enn markeds- skapenes internasjonale aktiviteter koordineres med faglige vurderinger. Dette kan svekke effekten av Innovasjon Norge. Det er også viktig at internasjonal innsatsen som gjøres for reiselivet. markedsføring gjennomføres i tråd med den til enhver tid gjeldende nasjonale merkevarestrategi. For ä fä til en mer effektiv innsats og bruk av private og offentlige ressurser, vil regjeringen nedsette et prosjekt som skal gjennomføre den skisserte strukturendringen: • Foreslä konkret organisasjonsstruktur og tilhørende ansvars- og arbeidsoppgaver. • Defnere behov for antall selskaper og deres geografske inndeling, samt bidra til sammensläinger av eksisterende reisemälsselskaper. • Foreslä en robust nnansieringsmodell som gjør denne strukturen baerekraftig over tid.

48 Internasjonal Internasjonal Produktutvikling Vertskapsrolle markedsføring (nær- og markedsføring Booking og salg Informasjon fernmarked) Nasjonal markedsføring Reisemålsutvikling Produktutvikling lokalt Overordnet nasjonal • Markedskunnskap • Kompetanseheving • Markedskunnskap lokalt markedsføring landsdel Markedskunnskap Markedskunnskap Koordinering av destinasjon Messedeltakelse aktiviteter i hele PR (tilrettelegger) landsdelen Internett - samleportal PR Presse- og visningsturer Kompetanseheving

Mälsetninger for prosjektets arbeid er: 5.4 Tiltak for en bedre reiselivsstruktur Etablere et hensiktsmessig antall landsdelsselskaper Nedenfor gis en samlet oversikt over tiltakene i løpet av 2 är. regjeringen foreslär pä dette omrädet. • Etablere et baerekraftig fnansielt system for strukturen i løpet av 2 är. • Regjeringen foreslär at strukturen for destinasjons- • For minst ett landsdelsselskap skal strukturen for og reisemälsselskapene i Norge endres, med underliggende destinasjonsselskaper vaere pä plass etablering av landsdelsselskaper som får rollen i løpet av 2 är. som morselskap i et konsern. Fylkeskommunene • Gjennomført hele strukturprosessen i hele landet og kommunesektoren skal ha en sentral rolle i i løpet av 5 är. gjennomføringen av strukturendringen. • Det skal utarbeides en incentivordning for ä For ä lykkes med arbeidet som skal gjennomføres, er stimulere til strukturendringer. Det tas sikte det nødvendig med en sterk oppmerksomhet om pro- pä ä legge frem incentivordningen for Stortinget. sjektet og involvering av ulike aktører i og i tilknytning • Det igangsettes et prosjekt for strukturendring til reiselivsnaeringen inkludert fylkeskommunene og i reiselivet. Naeringen, fylkeskommunene og kommunesektoren. Regjeringen vil derfor organisere kommunene trekkes med i det videre arbeid strukturutvalget som et prosjekt under Naerings- og med utforming av modellen og gjennomføring av handelsdepartementet. Prosjektgruppen sammen- endringene. settes av representanter fra hele landet og for de ulike delene av reiselivsnaeringen.

49 6 Opplevelses- og reisemålsutvikling

De gode og verdifulle opplevelsene - som utgjør 6.1 0kt samarbeid innad i reiselivsnaeringen kjernen i reiselivsproduktet Norge - mä utvikles og og med andre naeringer produseres. Utvikling av de enkelte reiselivsprodukt- For ä oppnä økt verdiskaping mä naeringen fä til bedre ene er det reiselivsnaeringen selv som mä ta hoved- samhandling og lykkes med utvikling av innovative og ansvar for. Regjeringens bidrag er ä føre en politikk kvalitativt gode produkter. som legger til rette for at reiselivsnaeringen kan foreta den nødvendige produktutviklingen, styrke verdiskap- DEN GYLDNE OMVEI ingen som bidrar til større markedsandeler. Da er det viktig ä identifsere de viktige suksessfaktorene for at «Den gyldne omvei», en sammenslutning av gardsmat- reiselivsnaeringen skal lykkes. produsenter, kunsthändverkere og overnattingsbedrifter m.m. pä Inderøya i Nord-Trøndelag, er et mye brukt eksem- I dette kapittelet fokuserer vi pä de kritiske suksess pel pä godt samarbeid i reiselivsnaeringen. Prosjektet fkk faktorene for videre produktutvikling i reiselivs Innovasjon Norges bygdeutviklingspris i 2005. naeringen: • Samarbeid - i reiselivsnaeringen, mellom reise livsnaeringen og tilstøtende naeringer, og mellom Det har de siste årene blitt betydelig økt samarbeid reiselivsnaeringen og aktørene i reiselivspolitikken. mellom ulike aktører i reiselivsnæringen. Det er • Bruk av eksisterende infrastruktur - investeringer etablert fere reiselivsbaserte bedriftsnettverk og foretatt pä andre omräder i samfunnet mä brukes i Arena-prosjekter, og det er etablert et eget Norwegian utviklingen av reiselivsprodukter. Center of Expertise (NCE) i reiselivsnæringen, jfr. • Kompetanse - ansatte er den viktigste ressursen. kap. 4. Det er mer å hente ved å etablere fere slike • Kvalitet - en forutsetning for at norske reiselivs samarbeidsprosjekter i reiselivsnæringen. Samtidig er produkter skal vaere internasjonalt konkurranse- det nå nødvendig å heve blikket, og trekke andre næ- dyktige. ringer enda sterkere inn i arbeidet med å videreutvikle • Realisering av fellesgoder, og fnansiering av dem. reiselivsnæringen. Blant annet i møtet mellom reiseliv • Kapitaltilgang - finansiering av de gode prosjektene. og landbruks-, fskeri- og kultursektoren kan nye • Tilgjengelige reisemäl - turistene skal kunne fnne reiselivsopplevelser oppstå. lett frem til opplevelsene. Regjeringen legger vekt på at det etableres nye nettverk og samarbeidskonstellasjoner ikke bare mellom

50 A~-

\9f. Foto: Nancy Bundt/www.visitnorway.com

aktører som fra før er defnert som reiselivsaktører, produkter tilpasset cruiseturister men ogsä mellom reiselivsnaeringen og andre naeringer som leverer innhold til reiselivsnaeringen. Ett Romsdal hadde i 2011 en sterk økning i cruisetrafkken ved eksempel pä et slikt samspill er Hovedorganisasjonen sine havner i Molde og Åndalsnes. Den landbaserte næring- Virkes arbeid med samarbeid mellom museums- en har klart å utvikle attraktive produkter. Eksempelvis er det sektoren og reiselivsnaeringen. utviklet rundturer hvor man kan besøke Trollstigen eller ta en tur med Raumabanen. Det er fere utfordringer ved å utvikle Involvering av cruisenaeringen produkter tilpasset cruiseturister, blant annet er transport Cruisetrafkken i Europa har hatt en kraftig økning og logistikk viktige elementer. Samarbeid mellom de ulike det siste tiäret. Vi ser ogsä stigende trafkkutvikling i aktørene i regionen og produktpakking er derfor nødvendig Norge. Cruisenaeringen er avhengig av ä ha gode til- for å kunne tilby attraktive produkter med kvalitet. bud til sine passasjerer. Dette stiller krav til tilbyderne av reiselivsprodukter pä land, när det gjelder både f kvalitet pä produktet og organisering (produktpak- J fe. king, transport, informasjon). f TRAFIKKUTVIKLING CRUISE I NORGE **J^ • äSte^: | Sit ^ -i-,^r*i • 0kning i antall anl0p fra 1504 i 2006 til 1652 i 2010. • 0kning i antall cruisepassasjerer fra 355 000 i 2006 til 430 000 i 2009. 'Jr- J Sa 9 Z?' Tj ^L • 0kning i antall cruisebes0kende fra 1,18 millioner w •- i 2006 til 1,89 millioner i 2010. Trollstigen. Kilde: http://www.visitandal:>nes.co m • I snitt gjør hver cruisepassasjer 4,4 landbesøk i løpet l J" av norgesturen.

Norge har 35 cruisehavner, hvorav ni hadde mer enn Naerings- og handelsdepartementet gjennomførte 50 anløp i 2009. Havnenes prissetting, markedsføring en gjesteundersøkelse for cruiseturismen i 2010. og salg, samt relasjonsbygging er blant fere faktorer Rapporten indikerer at cruisepassasjerene forventer av betydning for utvikling av anløp til cruisehavnene. ä bruke 25 pst. mer penger i land enn hva de gjør. De Samarbeid og kommunikasjon på region- og landsdels- om lag 500 000 cruisepassasjerene som kommer til nivå er viktig når spørsmål om bruk av eksisterende Norge synes ä ha forventninger om ä vaere med pä cruisehavner og bygging av nye skal diskuteres. Det flere aktiviteter og ä bruke mer penger enn de faktisk er viktig å være rustet til å ta imot de cruisepassasje- ender opp med ä gjøre. Det forventede merforbruket rene som en slik satsing fører med seg. Dette stiller tilsvarer ifølge undersøkelsen 440 mill. kroner i äret. krav til mange aktører på land når det gjelder pakking Det kan bety mye for lokale aktører. Gjesteunder- av produkter og informasjon om disse. søkelsen peker pä flere tiltak som kan bidra til økt verdiskaping pä land som følge av cruiseturismen. Tiltak som i hovedsak vil kunne bli gjennomført av den enkelte destinasjon og/eller reiselivsaktører som tilbyr produkter og tjenester til cruiseturister.

52 Innovasjon Norge vil fra og med i år gjennomføre color line, opera- og sykkelturisme et cruiseprosjekt. Formålet er å utnytte en allerede eksisterende økende cruiseturisme til Norge med mål om å øke verdiskapingen for det landbaserte reiselivet i Norge. Prosjektet skal vare i minimum tre år og gjennomføres i tett samarbeid med reiselivsnæringen og cruiserederiene som opererer i Norge. Prosjektet skal ikke fokusere på salgsutløsende aktiviteter verken overfor cruiserederier eller turister.

Prosjektet vil ha 5 arbeidsområder: Nasjonalt og internasjonalt ønsker Color Line å satse på store og 1. Utvikling av salgbare opplevelser på land tilpasset høyt proflerte prosjekter innenfor kultur, natur- og milj0, opp- cruiseturister og andre som besøker destinasjonen. levelse og sport. Lokalt gis støtte til lokal idrett og kultur som 2. Utvikling av kompetansetjenester for ansatte i kan bidra til ä skape økt engasjement, innovasjon og verdi- reiselivsnæringen med vektlegging av bærekraftig skaping. Av samarbeidsprosjekt som Color Line har initiert har utvikling av cruiseturismen i Norge. blant annet opera- og sykkelturisme vist seg ä vaere vellykkede. 3. Jobbe med en langsiktig målsetting om å få fere • Gjennom deltakelse i Rederilauget inngär Color Line som av cruiseskipene som ferdes i norske farvann til å Den Norske Opera & Balletts gruppe av samarbeidspart- bruke norske havner som snuhavn. nere. Avtalen innebaerer samarbeid med institusjonen 4. Felles markedsføringstiltak for å fremme Norge Den Norske Opera & Ballett med ensemble, inkludert kor, sammen med cruiserederiene, med spesiell orkester, turnevirksomhet, ballett og gjestespill/konserter oppmerksomhet på digital markedsføring. i institusjonens regi. Samarbeidet skal bidra til gjensidig 5. Stimulering av leverandørindustrien til tettere nytte og glede av hverandres respektive kompetanse, samarbeid med cruiserederiene for å utvikle norske kommunikasjon, omdømme og kundegruppe. Rederi mattilbud ombord. lauget er en sammenslutning som bestär av Norges Rederiforbund og norske rederier. Involvering av kultursektoren • Color Line er hovedsponsor for Kristiansand Cykleklubb Norge har et aktivt kulturliv som kan bidra til å gi og det ärlige sykkelrittet Color Line Setesdal Tour. Det 210 innhold i reiselivsprodukter på forskjellige måter. kilometer lange sykkelrittet fra Kristiansand sentrum til Regjeringens kulturløft er en omfattende satsing på Hovden, samler i mai hvert är over 1000 deltakere. Både kunst og kultur og har som mål at 1 pst. av statsbudsjet- sykkeleliten og tursyklister fra inn- og utland deltar og tet skal gå til kulturformål innen 2014. Den omfattende bidrar til folkefesten gjennom Setesdalen. Arrangøren kultursatsingen bidrar også til å gi innhold til reiselivs- har aktivitetstilbud for alle grupper som har sykkel som satsingen. Ibsen, Bjørnson, Munch, folkemusikk, black sin idrett eller interessefeit, og Color Line har bidratt med metal, Rockheim og Operaen og en rik kulturhistorie, støtte til klubbens aktiviteter siden 2002. er noe av kulturlivets bidrag til å gjøre Norge kjent og attraktivt som reisemål. Det vises til St.meld. nr. 49 (2008-2009) Framtidas museum, pkt. 4.4.5 Museene og Fortellinger brukes stadig oftere innenfor opplevelses- reiselivet, som blant annet peker på at 96 pst. av basert turisme for å lage noe spesielt, tiltrekke seg be- museene defnerer seg som viktige aktører innenfor søkende og skape en helhetlig ramme for opplevelsene. den lokale reiselivsnæringen. Kulturarrangementer Bok- og flmbasert turisme er et eksempel på dette. som Festspillene i Bergen, Øyafestivalen i Oslo og Riddu Riddu-festivalen i Kåfjord er eksempler som tiltrekker turister fra både inn- og utland, med stor betydning for reiselivet lokalt.

53 x>^\^

Si I *3 Bøker, tv-innspillinger og flmer kan bidra til å øke og er viktige aktører når det gjelder å legge til rette for kjennskapen til en attraksjon, et reisemål eller et reiselivsprodukter basert på norsk natur og kulturland sted, og skape reisemotivasjon på en måte som vanlig skap. Kulturlandskapet som gror igjen preger fere markedsføring ikke oppnår like lett. Kombinasjonen verdifulle områder – også verdensarvområder. Dette er litteratur og flm antas å være særlig gunstig, fordi me- uheldig også for reiselivsnæringen. Det er behov for økt diene når delvis ulike målgrupper, og delvis gir dobbel samarbeid mellom landbruk, natur- og kulturminne- eksponering for andre. Tv-serier gir en mer langvarig forvaltning og reiselivsnæringen for å møte slike ut- eksponering som kan skape reiselyst. Samtidig må det fordringer. en målrettet innsats til for å utvikle et godt produkt, og salgsapparatet må være informert og dimensjonert for Nasjonalparker og andre verneområder kan ha stor å ta imot økende etterspørsel. Reiselivsnæringen og betydning som attraksjoner i reiselivssammenheng. samarbeidspartnere må utnytte mulighetene hvis flm Nasjonalparksentrene og andre naturinformasjons- og litteratur skal gi økt verdi-skaping innenfor reiseliv. sentre er viktige formidlingskanaler for å nå allmennheten. Sentrene kan bli brukt mer aktivt for Kulturtilbudet kan være et viktig bidrag for å øke å gi kunnskap og skape aktivitet og opplevelser i og antallet tilreisende, også i sesonger hvor det normalt i tilknytning til disse områdene og kan fungere som er lite besøk. Det vil være viktig at reiselivsnæringen kunnskapsbase/klynge for aktivitetsleverandører. og kultursektoren sammen søker å identifsere kultur- Videre har 33 norske kommuner fått status som nasjo- feltets mulige bidrag i reiselivssammenheng, slik at nalparkkommuner, og fem kommuner har status som kulturelementer kan inngå i en helhetlig utvikling av nasjonalparklandsbyer. Ordningen er bl.a. etablert reiselivsproduktene og -opplevelsene. Dette forutsetter for å gjøre nasjonalparkene mer kjent og styrke verdi at det etableres rutiner og nettverk for kobling og skapingen i lokalsamfunn. kontakt mellom reiselivsaktørene og kulturaktørene, både de kommersielle kulturnæringene og ikke- Kommunal planlegging og forvaltning som tar kommersielle kulturaktører. Dette vil bli konkretisert utgangspunkt i lokal kunnskap og tradisjon kan og utdypet i oppfølgingen av strategien, særlig i regje- være viktig for å forvalte unike verdier miljømessig, ringens handlingsplan for kultur og næring. kulturelt, sosialt og økonomisk, og for å få til en god samordning av aktiviteter. Gjennom samhandling og 6.2 Natur og kulturarv som grunnlag kunnskapsutvikling og -formidling vil særegne verdier for verdiskaping kunne ligge til grunn og bidra til lokal og regional Kombinasjonen av storslått natur og kulturarv i land- utvikling. Det er viktig for regjeringen å støtte opp om skapet utgjør et viktig fundament og fortrinn for reise- lokale og regionale tiltak, og det er behov for en mer livsnasjonen Norge. Regjeringen vil forsterke satsingen samordnet og målrettet innsats for økt verdiskaping på natur- og kulturarvbasert reiseliv. Norsk natur er i med basis i natur- og kulturarv.En arbeidsgruppe ledet særklasse og en hovedårsak til at mange velger Norge av Miljøverndepartementet skal utvikle en nasjonal som reisemål. Potensialet for verdiskaping basert på strategi for dette. natur og kultur er derfor stort. Verdensarvområder, fjordlandskapet og andre kulturlandskap langs kysten Det gjennomføres en rekke programmer og prosjekter og innlandet, nasjonalparker og andre naturområder, som bygger på dette perspektivet. Verdiskapings- fugle- og dyrelivet og den arktiske naturen er eksem- programmet for naturarven har 15 prosjekter som pler på områder som sammen med mat- og bygnings- arbeider for at naturarven skal bli en viktig ressurs i kultur representerer store opplevelsesverdier. samfunnsutviklingen. Det legges her vekt på å se mil- jø-messig, kulturell, sosial og økonomisk verdiskaping Norsk natur og kulturlandskap er viktige ressurser i sammenheng. Erfaringene som er høstet gjennom og fellesgoder som reiselivet drar nytte av. Det er det nå avsluttede Verdiskapingsprogrammet på kultur- særlig viktig å utvikle et godt samarbeid mellom ulike minneområdet, der det bl.a. ble arbeidet med formid- næringsaktører, miljø- og landbruksforvaltningen, og ling av kulturminner og kulturhistorie, kan fremover kommuner og fylkeskommuner. Jord- og skogbrukere brukes til å utvikle formidlingsopplegg i samarbeid eier og forvalter en stor del av disse samfunnsgodene med reiselivsnæringen. Også utvikling av verdens-

55 arvsentre i enkelte verdensarvområder kan represen- kulturformidling i reiselivsproduktet tere viktige innsatsfaktorer for reiselivsutvikling i og rundt disse destinasjonene. Kultur- og naturreisen (et Arctic Coast er et eksempel på en opplevelsesbedrift i Nordkyn samarbeid mellom Norsk kulturråd, Riksantikvaren, som formidler kulturopplevelser til turister. De tilbyr blant Direktoratet for naturforvaltning og Statens kartverk) annet konseptet «En smak av Lappland» hvor man blir tatt er et eksempel på en statlig fellessatsing for å tilrette- med til Davvi Siida og den samiske familien Utsi. Her blir legge kultur- og naturinformasjon digitalt for turister turistene invitert med inn i lavvoen der sprakende bål, rykende og næringsliv. Som en del av arbeidet med å styrke buljong og joik setter en magisk stemning mens de får høre mulighetene for helårs arbeidsplasser innenfor reise- om samisk kultur og levesett. Produktene markedsføres også livet, kan videre et målrettet samarbeid om kultur- som utfukter for Hurtigrutens gjester. minner og naturforvaltningstiltak utgjøre et potensial.

norsk kulturarv

Næringsutvikling med basis i kulturminner kan bidra til verdiskaping i reiselivet. Slik næringsutvikling kan også bidra til å ta vare på det mangfoldet kulturarven har. Norsk Kulturarv er en ideell stiftelse som har som formål å bidra til vern av kulturarven gjennom bærekraftig bruk. Stiftelsen har som motto: Vern gjennom bruk. Stiftelsen Norsk Kulturarv har hele landet som arbeidsområde, og gjennomfører praktiske tiltak i samarbeid med næringsliv og ofentlige aktører. Norsk kulturarv deler ut Olavsrosa, som har en sterk profl i formidling av norsk kulturarv.

Norske reiselivsbedrifter har stadig mer lagt til rette Det har blitt en økende etterspørsel etter opplevelses- for at naturen skal brukes til aktive opplevelser. Dette produkter med tilknytning til samisk levesett, som skjer for å møte en etterspørsel etter noe mer enn å inkluderer salg av mat og duodji-produkter. Det er betrakte den storslåtte naturen. Gjestene får tilbud om utviklet ulike virksomheter som svar på denne etter- å bruke naturen gjennom ulike aktiviteter som gir en spørselen, ofte småskala bedrifter. Dette gjelder mer aktiv opplevelse av den norske naturen. både kystområder og innland. Samisk reiseliv er ofte sesongbetont og drives i mange tilfeller i kombinasjon med andre virksomheter, gjerne primærnæringer. Samisk reiseliv preges av at natur, samiske kulturtradi- sjoner, samisk mat, og «samiske opplevelser» inngår i et konsept basert på kulturell og økologisk bærekraft. Det gjør videre satsing på reiselivsutvikling i samiske områder særlig aktuelt.

56 Foto: © Maihaugen, Jörgen Skaug Foto: Marte Kopperud/www.visitnorway.com

For at Norge ogsä i fremtiden skal kunne utnytte väre En offentlig satsing som de nasjonale turistvegene strategiske fortrinn som et land med muligheter for er et godt utgangspunkt for videreutvikling av reise- unike opplevelser, mä vi sikre at naturen ivaretas pä en livsproduktet i distriktene. Utfordringen til næringen god mäte. Reiselivsnaeringen er en av de naeringer som er å bidra til å bygge ut turistvegene til fullverdige har spesielt gode forutsetninger for ä bruke naturen attraksjoner med overnattings- og mattilbud. pä en slik mäte at den samtidig bevares. Gjennom saerlig tilretteleggelse for bruk av naturen som innsats- Kystkultur som innsatsfaktor i reiselivsutvikling faktor i reiselivsproduktene kan vi sikre at ferdselen Det er en økende interesse for bruk av gamle fske- og opplevelsene i naturen ikke gär pä bekostning av vær, rorbuer og andre kyst minner i forbindelse med miljøhensyn. Regjeringen vil legge bedre til rette for næringsvirksomhet basert på fritids- og turistfske. I utvikling av reiselivsprodukter i tilknytning til store den sammenheng har en arbeidsgruppe lagt fram et verneomräder, slik at verneomrädene kan vaere en forslag til tiltak som både vil gjøre turistfskenæringen arena for opplevelser innenfor rammen av vernet for mer bærekraftig og samtidig avklare ansvarsforhold- det enkelte omräde. ene ved utleie av båt, med særlig fokus på sikkerhet for den som leier båt. Naeringsutvikling längs de nasjonale turistvegene I følge en spørreundersøkelse Innovasjon Norge Samferdselsdepartementet har de siste ärene lagt gjennomførte for noen år tilbake, er fsk det produktet ned betydelige ressurser i utvikling av 18 nasjonale man assosierer med Norge i utlandet. Fiskeri- og turistveger. Det er grunn til ä forvente at turistvegene kystdepartementet har lagt til rette for at lokale vil kunne fä gode besøkstall fra bil- og busskjørende serveringssteder kan få levert sjømat direkte fra lokale rundreiseturister. fskere, for å sikre tilgangen på god og lokal fersk fsk. Kysten er en av hovedattraksjonene for Norge som reisemål. Fiskeri- og havbruksnæringen kan bidra til å juvet landskapshotell gjøre kystbasert reiseliv enda mer attraktivt, samtidig som fskeri- og havbruksnæringen kan øke egen Noen næringsaktører har vist vei: Juvet landskapshotell ved verdiskaping dersom interessen for kystbasert reiseliv Gudbrandsjuvet har bygd opp et landskapshotell som har øker. Ved å satse på lokale fortrinn og ressurser på en vekket internasjonal begeistring, og som i 2010 fkk Innova- bærekraftig og miljøvennlig måte, har både reiseliv og sjon Norges reiselivspris som beste innovasjon i reiselivs- marin sektor gode utviklingsmuligheter. Få næringer næringen. utfyller hverandre bedre enn reiseliv og marin sektor. Tettere bånd mellom disse kan gi nye arbeidsplasser og et mer variert næringsgrunnlag i mange kystkom- muner.

STEILNESET BIDRAR TIL N^ERINGSUTVIKLING Samspill med Norges pilegrimstradisjoner IVARD0 Pilegrimsledene i Norge er nasjonale kulturminner i levende bruk. Pilegrimsledene skal være gode veier Steilneset minnested ble äpnet av H.M. Dronningen den 23. å gå gjennom norsk natur og kultur, preget av verdier juni 2011 og har allerede bidratt til en positiv naeringsut- som er grunnleggende for menneskets eksistens og vikling. Bäde Vardø Hotel og Varanger museum konstaterer som åpner for en indre vandring. Pilegrimsledene skal rekordmange gjester og besøkende. tas vare på som en viktig del av den europeiske kultur - For vär del var ärets sesong den beste i hotellets historie, arven og gi et unikt møte med norsk natur, kultur, tro sier daglig leder Tove Mette Antonsen pä Vardø Hotel. Vi har og ettertanke. registrert en driftsøkning pä 25 pst., både pä overnatting og restaurant, i forhold til 2010 som ogsä var et bra är, forteller Pilegrimsledene i Norge er turveger basert på tradi- Antonsen. sjonen for å dra på pilegrimsvandring. Leden bindes Steilneset minnested er bygget i regi av Statens veg- sammen av natur- og kulturminner med tilknytning vesen, Nasjonale turistveger til minne av de 91 men- til middelalderen, samt minner knyttet til Olavstradi- nesker i Finnmark som ble dørnt til døden for trolldom pä sjonen. Arbeid med kartfesting, rydding og merking 1600-tallet. Steilneset er tegnet av arkitekt Peter Zumthor av pilegrimsledene startet i 1994. Den første leden, og inneholder en kunstinstallasjon av Louise Bourgeois. fra Oslo til Trondheim og Stiklestad, ble åpnet i 1997. - Aldri i mine ti är pä hotellet har vi hatt tre kokker i sving Rutenettverket i pilegrimsledene er på over 2000 km samtidlig, slik vi har hatt i sommer. Som et direkte resultat bare i Norge, og oppdages av stadig nye pilegrimer og av rekordsesongen gär vi nä i gang med ä oppgradere vandrere fra inn- og utland. rommene med nye gulv, ny maling og nye møbler, forteller Antonsen. I 2009 ble det etablert fem regionale pilegrimssentre, Ogsä avdelingsleder Monica Dahl pä Varanger museum, i Oslo, Gran, Hamar, Hundorp og Dovre, som skal gi avdeling Vardø, konstaterer en kraftig oppgang i antall be- informasjon og veiledning om pilegrimsvandring og søkende, kanskje sä mye som 25 pst. ogsä her, i forhold til bidra til utvikling i sin region. I 2011 etablerte Riks- äret før. antikvaren et midlertidig nasjonalt pilegrimssenter Kilde: vegvesen.no i Trondheim. Dette senteret har videreført mye av arbeidet i «Pilotprosjekt Pilegrimsleden», som var et av prosjektene i Miljøverndepartementets verdiskap- ingsprogram på kulturminneområdet (2007-2010). Regjeringen har under utarbeidelse en egen pilegrims- strategi, der det tas sikte på å presentere overordnede mål og tiltak for pilegrimssatsingen. Pilegrimsvandring genererer et behov for spise- og overnattingssteder som ikke nødvendigvis er dekket gjennom tradisjonell reiselivssatsing. For reiselivsnæringen kan pilegrimsleden derfor bidra til ytterligere utvikling av bære- kraftig reiseliv for økt verdiskaping, produktivitet og fere levedyktige distrikter. Kjøkkenet på Vardø Hotel har sammen med hotelldelen hatt sin beste sesong etter at Steilneset ble åpnet sommeren 2011. Her kjøkkensjef Tor Emil Sivertsen i aksjon under «Dronnings- lunsjen» sommeren 2011.

59 Foto: Nicolai Prebensen Foto: Terje Rakke/Nordic Life AS/www.visitnorway.com

NORSK OLJEMUSEUM lokalt samarbeid på nes i hedmark

Norsk Oljemuseum er et museum for alle. Utstillingene Hoel Gård på Nes i Hedmark er en landbrukseiendom med forteller hvordan olje og gass blir til, funnet, produsert, og rike tradisjoner beliggende i et vakkert kulturlandskap på hva disse ressursene brukes til. Museet gir også innsikt i Nes i Hedmark. De seinere år har vertskapet utviklet gården teknologiske nyvinninger og i hvordan petroleumsressursene til å bli en særegen reiselivsbedrift. Hoel Gård byr på mer påvirker det norske samfunnet. Originale gjenstander, enn overnattings- og matopplevelser, de tilbyr også kultur- modeller, flmer og interaktive utstillinger formidler alt fra opplevelser. I samarbeid med forskjellige kulturaktører hverdagsliv til teknikk og dramatikk. brukes storsalen i hovedhuset til kammerkonserter, mindre teaterforestillinger og selskapsdans. Det nyvunne samarbeidet mellom Prøysenfestivalen og Hoel Gård sommeren 2011 gjorde at man fkk muligheten til å «seile på Mjøsa» med Skibladner til Hoel Gård og konsertopplevelser der. I samarbeid med et lokalt aktivitetsselskap formidles aktiviteter til gjestene på gården, og for større arrangementer, som bryl- lup, samarbeider også Hoel Gård med andre overnattingssteder i nærheten om sengeplasser.

Det er et stort potensial for økt verdiskaping i kobling- en mellom reiselivsopplevelser og matopplevelser. Mat og matkultur bidrar til positiv omdømmebygging for norske lokalsamfunn og av Norge som matnasjon. Det er derfor et viktig strategisk element å stimulere til næringsutvikling innen mat og reiseliv. Landbruks- og matdepartementets «Utviklingsprogram for Grønt reiseliv» ivaretar mye av dette. Lokalmatprogrammet, som er fnansiert over Landbruks- og matdepartementets budsjetter, styrker mat- og måltidskulturens Involvering av landbruks- og matnaeringen betydning som attraksjonskraft for reiselivet i region- Mat er en viktig del av det helhetiige reiselivsproduktet. ene. Bedre tilgjengelighet, kvalitet og kunnskap i For mange kan matopplevelser ogsä vaere målet med dagligvarebutikker, veikroer og spisesteder, hoteller reisen. Det er stadig mer etterspørsel etter spisesteder og bensinstasjoner langs veien vil være sentralt i dette som serverer hjemmelaget mat med norske rävarer og arbeidet. Den årlige deltakelsen på mat- og reiselivs- lokal identitet. messen Internationale Grüne Woche i Berlin bidrar til å proflere Norge som reisemål gjennom norsk mat, Grant reiseliv er landbrukets bidrag til regjeringens matkultur og kokekunst hjemme og ute. reiselivspolitikk, og tilbyr natur- og kulturopplevelser med basis i landbrukets ressurser. Ifølge en undersøk- Innovasjon Norge har i samarbeid med Norges else gjennomført av Norsk senter for Bygdeforskning Bondelag og Hanen utviklet en uavhengig markeds- omsatte gärdsturisme for ca. 1 mrd. kroner fordelt pä føringskanal for gode norske spisesteder, «Norwe- 2500 ärsverk i 2008, mens gärdsmatprodusenter om gian Foodprints». For å bli en godkjent Norwegian satte for 370 mill. kroner fordelt pä ca. 1000 ärsverk. Foodprints-bedrift er det strenge kriterier som må

60 oppfylles. Her legges det vekt pä at maten er läget fra norway convention bureau (ncb) grunnen av, bruk av norske og lokale rävarer, og gode lokalkunnskaper om mat og retter. Turistene firmer NCB har som hovedoppgave å markedsføre Norge som en po- frem til gode matopplevelser gjennom et digitalt kart tensiell destinasjon for fremtidige internasjonale kongresser, pä visitnorway.com. møter og events. Da en Stortingsmelding i 1989 utpekte fem norske byer som satsingsområder for internasjonale kongres fjordstreif ser, startet det daværende NORTRA i 1990 et prosjekt som fkk betegnelsen Norway Convention Bureau. Prosjektet ble gjen- HANEN i M0re og Romsdal har samlet 16 av medlems- nomført sammen med de fem byene – Tromsø, Trondheim, bedriftene pä en fott nettportal som presenterer bedriftene, Bergen, Stavanger og Oslo. Disse fem byene ble valgt pga. sin reiseruter hvor bedriften er plassert, søkemulighet pä ulike status som universitetsby, eller med helt spesielle kvaliteter i tema mv. forhold til et internasjonalt marked. Etterhvert kom også SAS Fjordstreif er et reiseruteprosjekt bestäende av 16 unike med i arbeidet. I denne perioden fra 1990 til 2003 jobbet NCB bedrifter relatert til mat, overnatting og opplevelser i Møre kun med fagområdet internasjonale kongresser. og Romsdal. Reiseruteprosjektet ble etablert i 2011 i regi av Takket være denne satsingen er antall kongresser til Hanen, interesseorganisasjonen for bygdeturisme, gardsmat Norge doblet og Norge ligger i dag som nr. 21 på verdens- og innlandsfske i Norge. Saerpreg, naerhet og aerlighet er rankingen i antall kongresser avholdt av internasjonale viktige fellestrekk for bedriftene som pä denne mäten organisasjoner, noe som tilsvarer 1,4 pst. av markedet på ønsker ä skille seg ut fra mengden. verdensbasis. Totalt har man i Norge ca. 120 internasjonale Flere av bedriftene er organisert som familiebedrifter og kongresser/møter i året som er organisert i regi av en inter- bruker gjerne både hus og egen gärd som sted for aktivite- nasjonal organisasjon, som arrangeres etter et fast mønster ten. Ekte, personlig service fra de som driver bedriftene er et og roterer mellom minimum tre land. I tillegg har man andre annet viktig stikkord. møter av internasjonal karakter som ikke nødvendigvis må følge et rotasjonsmønster. Bedriftene er fordelt pä fire geografsk avgrensede reiseruter: Fra og med 2009 inngikk NCB og Innovasjon Norge et • Fra Trollheimen til Atlanterhavsveien samarbeid om en felles norsk satsing på det internasjonale • Fra Atlanterhavsveien til Trollstigen møte- og kongressmarkedet og har i 2009 utarbeidet en ny • Fra Trollstigen til Stadthavet ofsiell møteportal for internasjonale møteplanleggere på • Fra Stadthavet til Trollheimen visitnorway.com/meetings. Portalen ble lansert i februar 2010. NCB er et andelslag og har per dags dato 24 andelshavere, hvor andelseierne er de ledende kongress- og møtebyene i Norge, Arrangementer sentrale hotellkjeder, kongressentre og transportselskaper. I tilknytning til Innovasjon Norges storbyprosjekt har PricewaterhouseCoopers utredet mulighetene som ligger i satsing på arrangementer i besøksutviklingen. 6.3 Kompetanse Som en del av prosjektet er det utviklet en hvitebok Kompetanse i og om reiselivsnæringen er helt sentralt for byer som ønsker å bruke idretts- og kulturarrange- om de overordnede målene for strategien skal nås. menter for å trekke til seg fere turister. I tillegg skal De ansatte er den viktigste ressursen. Med store Norway Convention Bureau (NCB), med sin erfaring sesongsvingninger er det utfordrende å beholde den fra kurs- og kongressmarkedet, bistå storbyene med å kompetente arbeidskraften fra år til år. 66 pst. av fnne frem til internasjonale idretts- og kulturarrange- bedriftene i reiselivsnæringen ser kompetent arbeids menter som ikke forutsetter store infrastrukturinveste- kraft som den største utfordringen i årene fremover. ringer for å bli gjennomført. Hviteboken og NCB som Flere lærlingplasser, utfordrende oppgaver, opplæring nasjonalt kompetansesenter skal bidra til å profesjona- og attraktivt lønnsnivå er viktige midler for å sikre lisere byers satsing på arrangementsturisme, både ved kompetent arbeidskraft. at man satser mer målrettet på de mest lønnsomme arrangementene og ved å bygge mer solide arrangør- institusjoner og -nettverk i vertsbyene.

61 Foto: Jens Henrik Nybo/www.visitnorway.com

6.3.1 Helårs arbeidsplasser bevarer kompetansen satse pä kompetanseutvikling. Bedre tilrettelegging Ser man på befolkningsutviklingen i noen utvalgte for helärsturisme kan bidra til økt kompetanse i reiselivskommuner viser det seg at kommuner som naeringen. Tilrettelegging for medarbeiderdrevet har lykkes med å redusere sesongvariasjoner i reise- innovasjon kan ogsä bidra til motivasjon og utvikling livet (eks. Hemsedal, Østre Slidre og Øyer) har hatt en blant medarbeiderne. Flere helärs arbeidsplasser vil positiv befolkningsutvikling de siste årene. Kommuner kunne bidra til økt kvalitet og mer stabil bosetting med store sesongvariasjoner i reiselivet (eks. Trysil, og arbeidskraft, spesielt i distriktene. Med fere av Sel og Aurland) har tilbakegang i folketallet. Et stabilt arbeidstakerne ansatt gjennom et helt är, eller i alle fall folketall på et visst nivå i reiselivskommunene bidrar dersom de oppholder seg i det samme omrädet hele til å opprettholde og utvikle generell infrastruktur, äret, vil mye av den viktige lokalkunnskapen ivaretas og gjør stedene attraktive både for arbeidstakere og fra är til är. Arbeidet med ä sikre helärs arbeidsplasser turister. i og i tilknytning til reiselivsnaeringen vil bidra til ä heve kompetansen i reiselivsnaeringen. Reiselivsnæringen er preget av store sesongvariasjoner, og spesielt i distrikter med begrenset tilgang på Arbeidet med «Utviklingssenter for reiselivet» skal alternative sysselsettingsmuligheter er det en utfor- videreføres. Prosjektets hovedmäl er ä prøve ut tiltak dring for reiselivsbedriftene å rekruttere kompetent som gjør sesongarbeidere til helärs sysselsatte. arbeidskraft. Store sesongvariasjoner gjør at inntjen- Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom partene ingen i mange reiselivsbedrifter er konsentrert til i arbeidslivet, NAV, kommunen og reiselivsnaeringen. korte perioder av året. Reiselivet er en svært arbeids- Et utviklingssenter skal kombinere ulike tiltak som intensiv næring og lønn til ansatte utgjør en vesentlig kompetanseheving, medarbeiderdrevet innovasjon, del av kostnadene. samarbeid mellom fere lokale arbeidsgivere, alterna tive arbeidssteder og deltakelse i destinasjonsutvikling. Næringen varsler om stort behov for økt kompetanse Det er under gjennomføring kartlegging av grunnlaget i reiselivet. Mye verdifull kompetanse går tapt for for en ny modell i Trysil, Hemsedal, Lillehammer og reiselivsnæringen på grunn av sesongvariasjonen. Vägan. I tillegg til bedriftskompetanse, gjelder det også kunnskap om nærmiljøet, lokale forhold og lokal 6.3.2 Rekruttering til utdanning og naering historie. Med overvekt av små bedrifter som strever For ä sikre kompetent arbeidskraft trenger vi utdan- med lønnsomheten, er det krevende å fnne tid og ningsinstitusjoner som er gode i reiselivsfag. Det er ressurser til større kompetansetiltak, særlig for behov for ä stimulere dyktige unge til ä arbeide i reise ansatte som bare er inne i bedriften i en kort periode. livsnaeringen. En premiss er da at reiselivsnaeringen er Sesongvariasjonene fører til at bedriftene ofte ikke attraktiv ä arbeide i. Det er viktig at naeringen arbeider kan tilby helårs arbeidsplasser, og å opprettholde en med ä tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, herunder stabil arbeidsstokk er utfordrende. Dermed bruker en ä rekrutiere laerlinger. del bedrifter lite ressurser på å lære opp de ansatte og

62 NHO REISELIVS REKRUTTERINGSKAMPANJE buskerud fylkeskommune satser på traineeordning NHO Reiseliv lanserte i 2009 rekrutteringskampanjen «Ver den er din» med formål om ä 0ke antall søkere til reiselivs- Traineeordningen er en videreføring av den tidligere bedrifts- fagene. Naerings- og handelsdepartementet har støttet stipendiatordningen i regi av Buskerud fylkeskommune, HiL kampanjen siden oppstart. 2011/2012 er tredje är pä rad og HiBu. Ordningens målsetting er å styrke kompetansen hvor myndigheter og naering gär sammen om tiltak som skal hos bedrift, trainee og høgskole. styrke rekrutteringen til reiselivsnaeringen. For bedriftene: Gi impulser fra reiselivsfaglige miljøer som kan bidra til faglighet, omstilling, utvikling og bedre lønn- somhet for bedriften. Rekruttering og opplæring av guider er viktig for For trainee-ene: Gi positive efekter ved å anvende teori kvaliteten på opplevelsene. Guider som har lokal- i praksis, få verdifull arbeidserfaring og nettverk i reiselivs- kunnskap og formidlingsevne vil være med på å heve næringen. kvaliteten på reiselivsproduktet som vil resultere i For høgskolene: Gi bedre innsikt i næringens praktiske mer fornøyde gjester. Her har man også muligheten problemer og formidle verdifulle impulser fra næringslivet til å lære gjestene noe, og dette kan igjen bidra til å inn i undervisningssammenheng. oppklare ting som kan oppstå som følge av kulturfor- Buskerud fylkeskommune gir et lønnstilskudd til trainee-ene, skjeller. Eksempelvis skal Svalbard Guide Opplæring, i og fnansierer faglig veiledning fra HiL og HiBu prosjektperio- tillegg til å bidra til sikkerhet, bidra med kunnskap om den. Traineeordningen gir også mulighet for at studentene kan Svalbards sårbare miljø og til at turistene tar hensyn til jobbe med prosjektets problemstilling i avsluttende bachelor- miljøet ved opphold på øygruppen. oppgave før de går ut i traineeordningen. Dette vil være under veiledning fra høgskolene i samråd med prosjekteier. Denne Som en oppfølging av Stmeld. 44 Utdanningslinja blir ordningen fnnes også i Oppland, Hedmark og Telemark. det nä opprettet Räd for samarbeid med arbeidslivet Kilde: http://www.bfk.no (RSA) pä alle universiteter og høgskoler. Et tema for disse rädene er drøftelser knyttet til utvikling av etter- og videreutdanning og kompetanse for reiselivs naeringen.

Nasrings- og handelsdepartementet vil i samarbeid med aktørene arbeide strategisk for ä heve kompetansen i naeringen.

63 STUDIETILBUD H0YERE UTDANNING REISELIVSFAG Studieretning Studiested ARSSTUDIUM Reiseliv Høgskolen i Lillehammer Turisme og reiseliv Høgskulen i Sogn og Fjordane - Sogndal Reiseliv Høgskolen i Finnmark - Alta bachelor Reiseliv med fordypning i hotell- og Høgskolen i Finnmark - Alta vertskapsledelse Hotelledelse Universitetet i Stavanger Reiselivsledelse Universitetet i Stavanger Hotelledelse Markedshøyskolen Campus Kristiania Hus0konomi og serviceledelse Høgskolen i Akershus Kost0konomi, ernaering og ledelse Høgskolen i Akershus Opplevelsesbasert reiseliv Universitetet i Agder - Kristiansand Reiselivsledelse Høgskolen i Lillehammer Reiselivsledelse Høgskulen i Sogn og Fjordane Reiselivsledelse Markedshøyskolen Campus Kristiania Reiseliv med fordypning i opplevelsesturisme Høgskolen i Finnmark - Alta Reiselivsledelse Bl Bergen Trondheim Oslo Reiselivsstudiet Høgskolen i Buskerud - Hønefoss Natur- og økoturisme Høgskolen i Hedmark - Evenstad Opplevelses- og attraksjonsutvikling Høgskolen i Lillehammer Yrkesfaglærerutdanning i restaurant- og matfag Høgskolen i Sør-Trøndelag Yrkesfaglærerutdanning i restaurant- og matfag Høgskolen i Akershus Matvitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Matteknologi Høgskolen i Sør-Trøndelag Ernaering Universitet i Oslo master Internasjonal hotell- og reiselivsledelse Universitetet i Stavanger Serviceledelse Universitetet i Stavanger Naturbasert reiseliv Universitetet for miljø- og biovitenskap Reiseliv Høgskolen i Finnmark - Alta Matvitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Matvitenskap - Mat og helse Universitetet for miljø- og biovitenskap Klinisk ernaering Universitetet i Oslo

FAGSKOLER Reiselivskoordinator Reiselivfagskolen Folkeuniversitetet Sør-0st Reiselivskoordinator Imente Fagskole Reiselivskoordinator Fagskolen Treider College – Oslo Reiselivskoordinator Næringsakademiet Bergen, Fredrikstad

Studietilbud høyere utdanning reiselivsfag. NHD tar forbehold om at oversikten kan vxre ufullstendig.

6.3.3 Kompetanseheving Innovasjon Norge lager kompetanseprogrammer rettet mot dem som allerede er i reiselivsnaeringen. Kursene er i hovedsak lagt over kort tid og tar sikte pä ä rekruttere ledere og mellomledere i reiselivsnaeringen. Felles for alle Innovasjon Norges kurs er at de er praktisk rettet og skal gi deltakerne relevante verktøy og räd som de kan anvende i egen bedrift etter endt kurs.

Det skal vaere enkelt ä finne frem til tilgjengelige Først når en idé har vært gjennom en prosess og kom- kompetansetilbud for reiselivsnaeringen. Innovasjon mersialiseres er det en innovasjon. I reiselivsnæringen Norge har derfor läget en database over de kompe- er det mest inkrementelle (små) innovasjoner som tansehevende kursene de tilbyr. Denne databasen bør iverksettes, fremfor radikale, store. Eksempelvis vil videreutvikles til ä inkludere ogsä andres kurstilbud. det være en innovasjon for en gårdbruker å legge om deler av gårdsdriften sin til reiselivsvirksomhet, som INNOVASJON NORGE REISELIV TILBYR I DAG opplevelsesproduksjon eller overnatting. FOLGENDE KOMPETANSEPROGRAMMER FOR REISELIVS SIVA SF startet med inkubatorvirksomhet i 2000 • Baerekraftig reiseliv og tilbyr i dag inkubatortjenester til gründere • Godt vertskap i ulike bransjer. FoU-inkubatorer er lokalisert i • Opplevelsesproduksjon tilknytning til universitets- og forskningsmiljøer • Pakking, salg og distribusjon og regionale høyskole- og nyskapingsmiljøer. En • Hvordan lykkes pä internett inkubator tilbyr gründere fysisk infrastruktur som • FRAM reiseliv, bedriftsutviklingsprogram lokaler og støttetjenester, i tillegg til rådgivning og • Ledermentor kvinner nettverk som kan bidra til at gründerne kan utvikle • Norsk tradisjonsmat lovende forretningsideer. Det skal etableres en egen • Internasjonal markedsføring for reiselivet (nytt i 2012) reiselivsinkubator. • Hvordan jobbe pä det internasjonale møte- og kongressmarkedet? (nytt i 2012) siva sf

Selskapet for industrivekst SF(SIVA SF) skal bidra til innova- 6.3.4 Innovasjon og entreprenørskap sjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet i reiselivsnaeringen og utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskap- Regjeringen vil stimulere til tjenesteinnovasjon og ingsmiljøer i hele landet. Selskapets virksomhet er inndelt i medarbeiderdrevet innovasjon i reiselivsnaeringen. En hovedområdene eiendom og innovasjon. Eiendomsaktivi- utfordring og en mulighet for reiselivsnaeringen er at tetene består av investeringer i bygg og fysisk infrastruktur, det er kort vei fra den som tilbyr/leverer reiselivs- som gir risiko- og kapitalavlastning for bedrifter. Innenfor produktet til den som forbruker det, og i dette leddet innovasjon investerer SIVA i ulike typer innovasjonsselskap- oppstär informasjon som er verdifull for videreutvik- er og opererer programmer med tilskudd til disse miljøene. ling og nyutvikling av reiselivsprodukter. De eksister- Programmene er rettet mot aktiviteter i bl.a. næringshager, ende virkemidlene innenfor Innovasjon Norges og FoU- og industriinkubatorer. SIVA SFs omräder er tilgjengelige for reiselivsnaeringens aktører pä linje med aktører i andre naeringer. Dette er virkemidler som er aktuelle for prosjekter som bidrar til ä øke samarbeidet i reiselivsnaeringen og mellom reiselivsnaeringen og andre naeringer. Det er reiselivsnaeringens ansvar ä ta initiativ til igangsetting av slike prosjekter.

66 INNOVASJON OG ENTREPREN0RSKAP 6.3.5 Forskning I REISELIVSN^ERINGEN Utnyttelse av kunnskap har gitt grunnlag for verdiskaping og velferd i alle samfunn til alle tider. Dersom norsk næringsliv skal komme styrket ut av globaliser- ingen og den økende konkurransen i de internasjonale markedene, må vi ta i bruk ny kunnskap. Satsing på næringsrettet forskning er helt avgjørende.

norges forskningsråd

Norges forskningsråd er den sentrale virkemiddelaktøren for gjennomføring av regjeringens forskningspolitikk. Forsk- ningsrådets ansvarsområde dekker alle fagområder, og Forskningsrådet har et bredt spekter av virkemidler innenfor grunnforskning, næringsrettet forskning og kommersialise- ring av forskningsresultater. Stokkøya sjøsenter eies og drives av Torild Langklopp og Roar Svenning. Stokkøya sjøsenter består av en restaurant og fere alternativer til overnatting som SUB-hus (Sov Under Bakken), Som en følge av forrige nasjonale reiselivsstrategi rom i Sjøsenteret, teltcamping, samt KystHus. Kanskje det ble det i årene 2008-2011 bevilget til sammen 16 mill. mest spektakulære er SUB-husene, som er gravd ned i sanden kroner til tre forskningsprosjekter innenfor reiseliv: for å dempe virkningene av inngrepet i terrenget, har spen- Universitetet i Stavangers «Tourism Yield» om nende arkitektur og består av betong og glass. Kunnskap lønnsomhet i reiselivsnæringen, Vestlandsforskings om lokale råvarer fra havet bidro til at Roar Svenning startet «Sustainable Destination Norway 2025» om bære- leveranse av sjømat til gode restauranter i Oslo og Trondheim, kraftig reiselivsutvikling og Transportøkonomisk og etter hvert også med eksport til Japan og Frankrike. Disse institutts «Tourimpact» om statistikk for lokale og erfaringene, kombinert med interesse og et stort nettverk av regionale økonomiske effekter av reiseliv. Disse dyktige kokker og matmennesker, har bidratt til at det kuli- prosjektene ble avsluttet i 2011. nariske har hatt og har sterkt fokus i utviklingen av Stokkøya Sjøsenter. De siste årene har fere reiselivsaktører trukket fram det bygdebaserte reiselivets avhengighet av et vel- holdt kulturlandskap. Forskningsprosjektet «Reiseliv og kulturlandskap – kjennetegn, forvaltning og opp- FJELLSPORTFESTIVALEN levelser» blir avsluttet i 2012. Foreløpige funn støtter, med noen forbehold, reiselivets bekymring.

I Menon Business Economics’ rapport «Et kunnskapsbasert reiseliv» fra 2010 hevdes det at dagens reiselivsforskning ikke leder til innovasjon i næringen. Selv om det i dag foregår mye forskning på reiselivsområdet, så synes det som om forskningen i relativt liten grad blir brukt av reiselivsnæringen.

Regjeringen vil satse videre på reiselivsforskningen. For forskningsprosjekter innenfor reiselivsområdet som mottar offentlig støtte ligger det som en forutsetning at det er brukerstyrt forskning, altså forskning Fjellsportfestivalen arrangeres av Bratt Moro AS i Sogndal. som næringen prioriterer, næringen vil ha nytte av og som blir brukt av næringen på en egnet måte.

67 NOVADIS — NORSK FORSKNINGSSENTER prosjekt: følgeforskning – samarbeid for FOR OPPLEVELSESBASERT REISELIV destinasjonsselskap på helgeland

På oppfordring fra reiselivsnæringen, kunnskapsmiljøene og UiN-forskere er tildelt 400 000 kroner fra Nordland fylkes- ofentlig forvaltning har Nordlandsforskning og Universitetet kommune for å studere Helgelandsprosessen. i Nordland etablert Novadis. Det er en trend at destinasjonsselskaper slår seg sammen Novadis skal være en ledende kunnskapsbygger, kunn- for å bli mer synlig og øke slagkraften i reiselivsmarkedet. skapsformidler, utviklingspartner og veiviser for aktører Reiselivsselskapene Destinasjon Helgeland, Helgelandkysten som er involvert i arbeidet med å skape vekst og utvikling i reiseliv og Polarsirkelen reiseliv har nylig gjennomført en slik opplevelsesnæringene. prosess, og opprettet et felles reiselivsselskap på Helgeland Novadis gjør forskningsbasert kunnskap tilgjengelig i med virkning fra januar 2012. anvendbar form, og kan koble bedriftene med relevant kunn- – Blir Helgeland ett reiselivsrike? skapsmiljø/forsker eller ofentlig aktør. I dialog med næringen – Helgeland er en kompleks region med tre destinasjons- skal ny kunnskap utvikles, eksisterende kunnskap tilgjengelig- selskap, 18 kommuner, samt regionråd som medvirker i gjøres, kunnskapsmiljøer kartlegges, og det skal dannes nye beslutningsprosessene. I tillegg er selvfølgelig reiselivsbe- møteplasser der nye problemstillinger kan fanges opp. driftene i regionen og turistene viktige interessentgrupper, sier Eide og Leenheer. Hvordan berøres og involveres aktørene av endringen? For å få til mer relevant reiselivsforskning er det av- Kompleksiteten økes ytterlige ved å se på forholdet til sentrale gjørende at nærings- og forskningsaktører samarbei- aktører utenfor regionen, som for eksempel fylket og Nord- der godt. Det er behov for mer kunnskap om forholdet norsk Reiseliv AS. mellom reiselivsnæringen og forskningsinstitusjonene, Nordland fylkeskommune har gitt reiselivsforskerne ved og om reiselivsnæringens behov for kompetanse og Handelshøgskolen i Bodø (UiN) 400 000 kroner for å følge forskningsbasert kunnskap. En utredning av dette vil prosessen mot ett reiselivsrike på Helgeland. kunne være et verdifullt bidrag til at vi i fremtiden skal – Destinasjonsselskapene ser verdien av forskningen, og få fere og mer næringsrelevante forskningsprosjekter selsk apene har inngått en samarbeidsavtale med Universitetet innenfor reiseliv. i Nordland. Å forske på en endrings- og etableringsprosess med så mange ulike aktører kan gi verdifull kunnskap om Det er også viktig å få formidlet den forskningen som hva som hemmer og fremmer slike prosesser. Studien kan allerede foreligger til reiselivsnæringen. Dette gjelder bidra til å gjøre kritiske faktorer og prosesser mer synlig, og konkret reiselivsforskning, men også generell og ikke kunnskap om prosessen kan bidra til at destinasjonsselskaper næringsspesifkk forskning som vil kunne være til fungerer bedre – uansett utfallet av Helgelandsprosessen, sier nytte for reiselivsnæringen. forskerne Dorthe Eide og Anneke Leenheer.

Kilde: Høgskolen i Bodø

68 Foto: C.H./www.visitnorway.com

6.4 Kvalitetssikring og kvalitetsheving Stjernemerkingsordningen er utformet slik at metoden For at et reisemål skal være konkurransedyktig er det og systemet som benyttes enkelt kan videreutvikles viktig at produkter og tjenester på stedet leverer den til ä omfatte nye bransjer, for eksempel økoturisme- kvaliteten markedsføringen skaper forventninger om. sertifseringen.

Ulike former for merking – en form for gjenkjennelig Baerekraft som grunnleggende element stempel som forteller kjøperne at et gitt kvalitetsnivå i merkeordninger er tilfredsstilt – hjelper turisten å velge de kvalitets- Baerekraftig utvikling av Norge som reisemäl er en sikrede produktene. Samtidig stimulerer den lett premiss for regjeringens satsing pä reiselivsnaeringen. tilgjengelige informasjonen om kvalitet produsentene Derfor vil regjeringen satse pä økt omfang av merke- til ikke å komme dårligere ut enn sine konkurrenter. og sertifseringsordninger som stimulerer bedriftene Merkeordninger kan derfor være et virkemiddel som til en baerekraftig utvikling og samtidig forteller både stimulerer til kvalitetsøkning og minimerer kundene - de tilreisende - at Norge er et reisemäl risikoen for at det oppstår et negativt gap mellom som tar baerekraft pä alvor. forventet og faktisk opplevd kvalitet. Det ble i januar 2011 lansert et merke pä visitnorway En viktig begrunnelse for ulike merkeordninger, er at com som skal hjelpe kunder som ønsker ä velge kundene raskere skal kunne tilegne seg informasjon miljømerkede produkter. Alle miljøsertifserte pro om de produkter og tjenester merkeordningene er dukter pä visitnorway.com får en grønn gresstust tilknyttet. Innholdet i hver enkelt merkeordning må pä sin produktbeskrivelse som et symbol for Green derfor være lett forståelig. Samtidig er det viktig at Travel. Merkingen, som ogsä kan brukes som sorter- merkeordningene faktisk forenkler informasjonsfyten ingskriterium, gjør det lett ä finne frem til bedrifter til publikum. Det er derfor viktig at det ikke utvikles som har et bevisst forhold til miljø. Pä sikt kan det for mange ulike ordninger som skal gi mer eller tenkes at det vil bli aktuelt ä stille krav til at bedrifter mindre den samme informasjonen. som omfattes av Innovasjon Norges virkemidler skal vaere miljøsertifsert. Forberedelse til dette krever Stjernemerking av overnattingsbedrifter kunnskapsspredning og kursing. I løpet av første halvår 2012 lanseres stjernemerkingsordningen for overnattingsbedrifter i Norge. Norsk Det arbeides med ä utvikle en miljømerkeordning Akkreditering har fått i oppdrag fra Nærings- og pä destinasjonsnivä. Arbeidet skjer i regi av Innova handelsdepartementet å administrere ordningen, som sjon Norges prosjekt Baerekraftig reiseliv 2015. En omfatter kvalitetsindikatorer som skal gi grunnlag destinasjonsmerkeordning vil vaere et nybrottsarbeid for tildeling av stjerner til hotellene. Et standardisert av internasjonal standard, og Norge vil kunne bli et system for kundeevalueringer vil også inngå i stjerne- foregangsland for en merkeordning som andre land er merkingen. interessert i. En miljømerkeordning for destinasjoner vil vaere et viktig bidrag til arbeidet med ä legge baere I tillegg til stjernemerking vil det bli andre måle- kraft som en overordnet strategi for utvikling av norsk kriterier for miljø, universell tilgjengelighet og type reiselivsnaering. markedssegment hotellet opererer i. Disse kravene kan gi tilleggsmerking som miljøvennlig, tilgjengelig i henhold til NS 11010, og segmenteringer som kurs og konferansehotell, forretningshotell eller feriehotell.

69 MILJ0SERTIFISERING 6.5 Fellesgoder Det som ofte betegnes som fellesgoder er en viktig del De norske milJ0sertifseringene er det synlige beviset pä av reiselivstilbudet på de feste reisemål, også i Norge. baerekraft. I Norge har vi fem hovedordninger som brukes Kjennetegnet på et fellesgode er at godet – eller for innenfor reiselivet. delen av godet – ikke kan gjøres eksklusiv for den som betaler for det. Avhengig av fellesgodets beskaffenhet Svanen - www.ecolabel.no kan det være vanskelig å ta betalt av alle aktuelle Sertifserte Svanebedrifter frmes innenfor restauranter eller brukere som nyttiggjør seg godet. Stier, løyper, åpne hotell og overnattingsbedrifter. Svanebedrifter mä tilfreds- festivaler, turistinformasjon og forskjønnelsestiltak er stille strenge kriterier knyttet til energi- og vannforbruk, eksempler på typiske fellesgoder. De er åpne for alle. avfallssortering og bruk av kjemikalier. Begrunnelsen for å produsere fellesgoder er at det øker destinasjonens konkurransekraft. Det motsatte av Miljøfyrtärn - www.miljofyrtarn.no fellesgoder er private goder, for eksempel opplevelses- Sertifserte Miljøfyrtärnbedrifter fnnes innenfor hotell, akti- sentre eller guidede turer, der de som ønsker å ha vitetsbedrifter, alpinanlegg, transportselskap med mer. Det nytte av godet må betale for det og de som ikke betaler stilles konkrete krav til bedriftene pä omräder som avfall, holdes utenfor. energi, transport og bruk av kjemikalier. Det er overlapping mellom fellesgodene som er nyttige Norsk 0koturisme - www.ecotourismnorway.no for aktørene og fellesgoder som er nyttige for gjestene. De feste norske økoturismebedrifter er aktivitetsbedrifter. Begge typer fellesgoder kan styrke destinasjonens Det stilles strenge krav til internt miljøarbeid, natur- og konkurransesituasjon og attraktivitet. Skillet mellom kulturbruk og vertskapsrollen, - og et aktivt forhold til sitt dem er allikevel viktig når det gjelder planlegging, lokalmiljø. utvikling, fnansiering og drift.

ISO 14001, www.standard.no Det er viktig at reiselivet tar ansvar for å fnne gode Standarden ISO 14001 er et redskap for ä gi bedriften gode løsninger for nødvendige reiselivsmessige fellesgoder. rutiner, organisering og kontroll pä sitt miljøarbeid. I Norge Samtidig er det viktig at reiselivet ikke må ta ansvar for vil du i hovedsak fnne ISO 14001 sertifseringer pä hotell. fellesgoder som helt klart er innenfor andres ansvars- område. Fellesgoder som forskjønning og vedlikehold Blått Flagg - www.bluefag.no av fellesområder, preparering av løyper, skilting og Miljøsertifsering for strender og marinaer. Blått Flagg pä en merking av stier er viktige både for reiselivet og for strand betyr bra vannkvalitet, sanitaere forhold, avfallshänd- stedets innbyggere. Det er altså sterk sammenheng tering, info om ofentlig transport, og generelt en miljøvenn- mellom å utvikle et godt reisemål og et godt bosted. lig drift. Kommunen og reiselivet er derfor tjent med å samarbeide tett om fellesgodeproduksjonen.

Fellesgodeutfordringen er ofte større der antall turister er stort i forhold til folketallet. I byer og tettsteder gjør innbyggernes behov at viktige fellesgoder som interntransport, forskjønnelse, skilting og merking blir produsert. På steder med liten lokalbefolkning og mye turisme kan det være turistenes behov som er begrunnelsen for fellesgodeproduksjonen. Også her vil fellesgodene styrke kvalitetene i lokalsamfunnet og dermed gjøre stedet mer attraktivt som bo- og arbeidssted.

70 FELLESGODER I REISELIVET Hvem dette fellesskapet utgjøres av, er derimot ikke selvsagt. Det kan være det offentlige, for eksempel Reiselivets fellesgoder kan grovt sett deles i to hovedtyper: kommunen(e) som utgjør den aktuelle destinasjonen. • Fellesgoder som er nyttige og synlige for aktørene på Det kan også være alle næringslivsaktører som drar destinasjonen, f. eks.: nytte av fellesgodene i den aktuelle destinasjonen. - Felles markedsføring/destinasjonsproflering Eller det kan være alle brukerne av fellesgoder. - Opplaeringstiltak/kompetanseheving Uansett bør fnansiering av fellesgoder være en - Bookingsystemer grunnleggende premiss når en destinasjon bestemmer - Kunnskap, f.eks. gjesteundersøkelser seg for å satse på utvikling av reiselivsnæringen i et • Fellesgoder som er nyttige og synlige for gjesten, f.eks.: område. Et godt samarbeid der alle involverte aktører - Äpne festivaler og arrangementer på en destinasjon innser at de må bidra for å ta del i - Løypepreparering gevinsten knyttet til utvikling av fellesgoder, vil løse - Skilting og merking av stier denne utfordringen. - Kart - Forskjønning og vedlikehold av fellesomräder Derfor har Innovasjon Norge på oppdrag fra Nærings- - Ofentlige WC-er, parkeringsplasser, rasteplasser og handelsdepartementet igangsatt et prosjekt for å samle inn og prøve ut ulike modeller for frivillig Et reisemäl har sitt eget (unike) sett med fellesgoder. Turstier, fellesgodefnansiering gjennom fem piloter på reisemål skiløyper, forskjønning av uteareal og lokalkunnskap er bare i Norge: Valdres, Nordfjord, Trysil, Narvik og Lofoten. noen fä eksempler pä hva som kan vaere fellesgoder for et Pilotprosjektene ferdigstilles ved utgangen av 2012. reisemäl. Flere steder utgjør fellesgodene grunnlaget for mye av naeringsvirksomheten pä stedet. När lokalbefolkning og Nærings- og handelsdepartementet vil arbeid videre lokal naeringsvirksomhet har nytte av fellesgodene i tillegg med spørsmål om fellesgodefnansiering. til fritidsboligeiere, turistene og reiselivsnaeringen, er det naturlig at alle mä bidra til ä vedlikeholde og videreutvikle 6.6 Kapitaltilgang fellesgodene. Om fellesgodene forringes vil dette kunne gi Menons publikasjon nr. 12/2010 «En empirisk analyse ringvirkninger og fä konsekvenser for trivselen til lokalbefolk av tjenesteinnovasjon i norsk næringsliv og innova- ning samt naeringsgrunnlaget til virksomhetene pä stedet. sjonspolitikkens utfordringer på tjenesteområdet» peker på at kapitalmarkedet i liten grad er villig til å fnansiere innovasjon i de feste tjenestekategorier. Utvikling av reiselivsprodukter er i mange destina- Ifølge Menon mangler tjenestebedriftene enten fnan- sjoner avhengig av tilrettelegging av fellesgoder som siell sikkerhet for lånefnansiering, eller de mangler gjør det mulig for enkeltaktører å skape opplevelser. skalerbarhet som kan gi tilstrekkelig høy avkastning Det betyr at fellesgoder må produseres og tilgjengelig- på egenkapitalinvesteringene. gjøres. Det er ofte ressurskrevende. Ettersom eventu elle brukere og bedrifter som ikke er med på å fnansiere fellesgoder ofte kan nyttiggjøre seg fellesgodet like mye som andre, har private enkeltaktører gjerne for små incentiver til å bruke egne midler på å opparbeide fellesgoder (det såkalte gratispassasjerproblemet). Særlig ved store fellesgoder kan det derfor ofte være at fellesskapet på en eller annen måte bør fnansiere produksjonen av godet.

SNFs rapport «Samfunnsøkonomisk analyse av Utgangspunktet for fnansiering av investeringer naeringspolitiske virkemidler overfor reiselivsnaerin- i reiselivsnæringen, som i andre næringer, er at dette gen» indikerer noe av det samme. Her hevdes det at tilbys gjennom det ordinære fnansmarkedet. Staten prosjekter innenfor reiselivsnaeringen kan vaere utsatt har allerede en rekke ordninger som bidrar, og som for større grad av säkalt asymmetrisk informasjon kan ta en del av risikoen. Det er imidlertid en forutset- knyttet til kapitalmarkedet enn hva tilfellet ser ut til ä ning at også private investorer deltar i fnansieringen vaere i mange andre naeringer. SNF peker pä at reise- av reiselivsnæringens utvikling, og at reiselivsprosjekt- livsnaeringens mange og smä aktører - med dertil ofte ene når opp i konkurransen med andre prosjekter. mange og smä prosjekter - kan gi en slik virkning. Innovasjon Norges fnansielle virkemidler omfatter målselv fjellandsby lavrisikolån, innovasjonslån/distriktsrettede risikolån, tilskudd og garantier. Lavrisikolån kan delfnansiere investeringer i bygninger og driftstilbehør, mens innovasjonslån og distriktsrettede risikolån kan benyttes til delfnansiering av utbyggings-, omstillings-, utviklings- og nyetableringsprosjekter som det er vanskelig å fnne tilstrekkelig risikovilje for i det private kapitalmarkedet. Innovasjon Norges tilskuddsordninger omfatter en rekke ulike målgrupper og for- mål, og gjennom den landsdekkende garantiordning- en kan Innovasjon Norge gi garantier for driftskreditt Målselv Fjellandsby er en helårs familiedestinasjon, beliggen- til små og mellomstore bedrifter som har problemer de like ved Bardufoss Lufthavn i Troms. Reisetiden fra Oslo med å skaffe seg lånefnansiering i bankene på grunn med fy er i underkant av to timer. Målselv Fjellandsby tilbyr av for stor antatt risiko eller manglende pantesikker- alpinløyper, skipark og et trivelig barneområde vinterstid, og het. Fra 2012 opprettes det også en distriktsrettet et bredt spekter av opplevelser sommerstid. Blånisselandet er garantiordning som skal kunne stille garanti for lån til en del av Målselv Fjellandsby og ligger i anlegget. realinvesteringer i det distriktspolitiske virkeområdet for prosjekter som har realistiske muligheter til å oppnå lønnsomhet i fremtiden. Mange har tatt til orde for at reiselivsnæringen trenger tilgang til risikokapital for å fnansiere den innovasjon De eksisterende kapitalvirkemidlene Innovasjon og utvikling som bør skje. I Meld. St. 13 (2010-2011) Norge og Investinor rår over, anses som gode nok Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global øko- for store deler av norsk næringsliv. Likeledes fnnes nomi heter det: «For å stimulere til økte investeringer det en rekke kommunale næringsfond som også er i såkornfasen, og dermed fremvekst av nye bedrifter, tilpasset reiselivsnæringens behov. Når bedrifter selv vil regjeringen legge frem forslag om å etablere nye klarer å stille med investorer, vil det kunne utløse landsdekkende såkornfond. For nye såkornfond skal kapitaltilgang gjennom statens etablerte ordninger. det vurderes hvordan det kan legges til rette for å gi incentiver for best mulig forvaltning av statens verdier.» Samme Stortingsmelding sier om Investinor: «Regjeringen vil legge frem et forslag om tilførsel av ytterligere investeringskapital til Investinor for å sikre at selskapet også fremover kan bidra til fremvekst av nye internasjonalt konkurransedyktige bedrifter.» Investinor er tilført 1,5 mrd. kroner i ny investeringskapital i 2012.

73 Foto: Johan Wildhagen/www.visitnorway.com

INVESTINOR 6.7 Tilgjengelige reisemål Utvikling av gode og attraktive helhetlige reiselivs- Investinor AS ble etablert i 2008 som et heleid datterselskap produkter er fundamentalt for reiselivsnæringen. Det av Innovasjon Norge. Selskapet skal bidra til 0kt verdiskaping er imidlertid like viktig at produktene er lett tilgjenge- gjennom ä tilby risikovillig kapital til internasjonalt orienterte lige for turister fra både inn- og utland. Reiser til Norge konkurransedyktige bedrifter, primaert nyetableringer. I tillegg foregår ofte over lengre distanser enn det som er skal selskapet bidra med et kompetent og aktivt eierskap i tilfellet for en del av tilreisende turisters alternative porteføljebedriftene. Selskapet fkk bevilget en egenkapital reisemål. Norske reiselivsprodukter kan dermed være over statsbudsjettet for 2008 pä 2,2 mrd. kroner, og ble tilført mindre geografsk tilgjengelige enn mange andre. Det ytterligere 1,5 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2012. er en ulempe i den internasjonale konkurransen. Selskapet skal ha saerskilt fokus pä milj0, energi, reiseliv, marin og maritim sektor, og spesielt legge vekt pä klima- og Prioritering av offentlige midler til infrastruktur i sam- miljøprosjekter. Investeringsselskapet kan ogsä investere i ferdsel gjøres gjennom Nasjonal Transportplan (NTP), lønnsomme prosjekter i andre bransjer og sektorer. Regjering- med Samferdselsdepartementet som ansvarlig myndig- en vil vurdere en utvidelse av selskapets satsingsomräder. het. NTP presenterer hovedtrekkene i regjeringens transportpolitikk og legger grunnlaget for helhetlige Av reiselivsprosjekter har Investinor investert i følgende: politiske vurderinger, effektiv virkemiddelbruk og • Mälselv utvikling AS styrking av samspillet mellom transportformene. Til • BookNorway AS grunn for NTP ligger omfattende prosesser der mange • Alpinco AS er involvert, også reiselivsnæringen. Samferdsels- departementet har som del av arbeidet med NTP 2014–2023 blant annet arrangert dialogmøter med rekordinvestering i reiseliv – alpinco as næringslivet i hele landet, der representanter for turisme og reiseliv også deltok. Investinor inngikk i 2011 avtale om å investere 95 mill. kro ner i et nyopprettet norsk reiselivskonsern med arbeidstittel 6.7.1 De nasjonale turistvegene Alpinco AS. Medinvestorer er blant annet PASAB Eiendoms- De nasjonale turistvegene er et stort produktutvik- utvikling AS (Petter Stordalen og Anders Buchardt) og DnB. lingsprosjekt i norsk reiseliv. Turistattraksjonen Dette blir Investinors største enkeltinvestering siden opp- Nasjonale turistveger – kjøreturer gjennom det starten i januar 2009. fotteste av norsk natur – består av 18 utvalgte Alpinco satser på sentralt beliggende skidestinasjoner, strekninger fra Varanger i nord til Jæren i sør. med mulighet for helårsdrift utenom skisesong. Først ut er Statens vegvesen skal utvikle disse til en fullverdig Hafell Alpinsenter, som i dag er Norges tredje største ski- internasjonal turistattraksjon innen 2020. destinasjon, med et gjennomsnitt på 350 000 besøkende pr. år. På lang sikt har Alpinco som mål å samle 3-5 destinasjoner. Investinor har evaluert til sammen 19 norske alpin- destinasjoner og laget en forretningsplan for å integrere destinasjoner i et større konsern som på sikt kan børsnoteres. Solide analyser fra fere hold konkluderer med gode avkastningsmuligheter. Utenlandske aktører som Skistar og Vail Resorts har også vist at forretningsmodellen fungerer.

74 STÖR TRAFIKKVEKST I RONDANE Det er ventet at trafkken på de nasjonale turistvegene vil øke de kommende årene. Da er det avgjørende at Nasjonal turistveg Rondane gär mellom Enden og Folldal og veiene er godt skiltet og at attraksjonene og stoppe- er 42 km lang. Vegen fkk status som Nasjonal turistveg i 2008. stedene vedlikeholdes. Trafkken pä Nasjonal turistveg Rondane har økt med nesten 17 000 kjøretøy i äret siden 2007. Trenden er at trafk- 6.7.2 Økte muligheter for bruk av kollektivtransport ken øker är for är. Trafkken er høyest om sommeren, i 2007 i reiselivssammenheng passerte det i gjennomsnitt 622 kjøretøy i døgnet i sommer- Ifølge UNWTO er det forventet at antallet reisende sesongen ved Statens vegvesens mälepunkt ved Straumbu. I både i verden og i Europa vil øke de kommende årene. 2010 var dette økt til 721. Sommersesongen blir ogsä lengre. Reiseliv forutsetter persontransport og blir slik en del Tilbakemeldingene vegvesenet fär fra folk lokalt er at av miljøutfordringen. Som rapporten Sustainable mange kjører fra sør opp til utsiktspunktet Sohlbergplassen Destination Norway 2025 fra Vestlandsforsking (2011) og Atnasjø kafé og tilbake samme veien. Disse passerer ikke peker på, er tiltak og virkemidler som har til hensikt tellepunktet, sä besøkstallene er trolig høyere enn det tel- å vri transport av turister til mer kollektive transport- lingene viser. midler en god måte å møte denne utfordringen på. (Kilde: vegvesen.no).

2007 2010 Diferanse Et mål for regjeringens koordinerte samferdsels- og + 46 Ärsdøgntrafkk (ÄDT) 317 363 reiselivspolitikk er å legge til rette for at veksten skal Kjøretøy pr. är 115 132 495 + 16 790 skje innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Derfor 705 (gjennomsnitt) ønsker regjeringen å fremme tiltak som effektiviserer 622 721 + 99 Sommerdøgntrafkk* (SDT) reisen til og rundt i Norge og som fremmer informa- Kjøretøy pr. sjon om og bruken av kollektive transportløsninger. sommersesong 57 224 66 332 + 9108 (gjennomsnitt) Forutsigbare rutetider * Juni, juli og august Innovasjon Norge får jevnlig tilbakemeldinger fra internasjonale turoperatører og turister om ulike problemstillinger knyttet til rutetider for offentlig kommunikasjon. En utfordring er at det enkelte steder ikke er godt nok samsvar mellom de ulike transportmåtene, spesielt ikke over fylkesgrenser.

En utfordring for reiselivsnæringen er at fremtidige rutetider blir publisert for sent – ofte kun én til to måneder før turistsesongen. Internasjonale tur- operatører som planlegger pakketurer i Norge, har Strømbu hovedrasteplass, Nasjonal turistveg Rondane. gjerne opp til to års planleggingshorisont. Dette gjør Arkitekt: Carl-Viggo Hølmebakk. at norsk rutetrafkk utgjør et betydelig usikkerhets- moment for turoperatørene. Gode rutiner for løpende dialog mellom landsdelsselskaper og samferdsels- De nasjonale turistvegene kombinerer spektakulære forvaltningen i fylkene vil begrense utfordringen. naturopplevelser med design- og arktitektur opplevelser Eksempel på problemstillinger som bør avklares på en utradisjonell måte, og prosjektet har vakt stor gjennom en slik dialog er hvor lang tid i forveien interesse i mediene nasjonalt og internasjonalt, bl.a. i fremtidige endringer i rutetider skal være klare og Wallpaper, Der Spiegel og The Guardian. Prosjektet gjort kjent, og når på året eventuelle ruteendringer Nasjonale turistveger ble fremhevet i forbindelse med skal innføres. Norges deltakelse ved verdensutstillingen i Shanghai i 2010.

75 Foto: Ute foto/www.visitnorway.com Foto: Terje Rakke / Nordic Life AS / www.visitnorway.com Foto: Marte Kopperud/www.visitnorway.com

Nasjonal ruteplanlegger for kollektivtrafkk Pålitelig og lett tilgjengelig reiseinformasjon er en I tillegg arbeider Avinor langsiktig sammen med bl.a. viktig faktor for å gjøre norgesferien mer tilgjengelig Innovasjon Norge, Fjord-Norge, NordNorsk Reiseliv og og for å styrke kollektivtransportens konkurranseevne ulike destinasjonsselskaper for å sette Norge tydeligere overfor personbilen. I dag opplever mange barrierer på kartet som reisemål i utvalgte markeder hvor det er som følge av utilstrekkelig informasjon og samordning forventet fremtidig vekst. Det er utarbeidet strategier mellom ulike typer billettslag, transportmidler, trafkk- for både Asia og USA, og det bidras årlig med 8-10 mill. selskaper og myndighetsområder. Dette kan gjøre kroner i dette arbeidet. Til tross for global økonomisk reiser med kollektivtransport unødig kompliserte og krise har disse markedene hatt en god utvikling igjen i tidkrevende. 2010, målt i antall overnattingsdøgn i Norge.

En felles rute- og trafkkportal er under utvikling og I Nord-Norge etablerer Avinor «Northern Light planlegges lansert første halvår 2012. I første omgang Airports» som varemerke for de største lufthavnene. vil denne være et pilotprosjekt for østlandsområdet, Dette knytter lufthavnene opp mot Innovasjon Norges mens en landsdekkende tjeneste er under forberedelse markedsprofl ved at de bruker nordlyset som «fyr- med sikte på lansering i 2014. tårn» i sin markedskommunikasjon mot utenlandske markeder. 6.7.3 Luftfart og reiseliv Norge ligger i utkanten av Europa, og har spredt Avinor støtter arbeidet med charterfond for Nord- bosetting og en vanskelig topograf. Luftfarten Norge som drives frem av et eget interimstyre ledet av spiller derfor en viktigere rolle i Norge enn i andre NHO Reiseliv Nord-Norge. Denne typen charterfond europeiske land. En desentralisert fyplassstruktur, skal stimulere charteroperasjoner til landsdelen, og samt det at staten kjøper fyrutetjenester på en rekke tilbakemeldinger fra bransjen tyder på at dette vil være regionale ruter i Norge der det ikke er grunnlag for et viktig virkemiddel for å stimulere til ny trafkk. tilbud på kommersielle vilkår, er med på å sikre et godt fyrutetilbud for folk og næringsliv i hele landet. Erfaringene fra samarbeidet rundt innkommende Statens engasjement på infrastruktursiden gjør turisme videreutvikles sammen med Innovasjon Norge seg gjeldende gjennom eierskapet i det helstatlige for satsing i Europa. I 2012 planlegges et pilotprosjekt aksjeselskapet Avinor AS som har ansvaret for drift og mot det britiske markedet, og erfaringer derfra vil investeringer på 46 lufthavner i Norge og en samlet danne grunnlag for å gå videre i andre land. fysikringstjeneste. Foruten de økonomiske gevinstene for Avinor av rute-, I tett samarbeid med ulike fyselskap, Innovasjon charter- og turismesatsing, innebærer det nære sam- Norge, destinasjonsselskap, reiselivsaktører, arbeidet med lokalt næringsliv, reiselivsnæringen og kommuner, fylkeskommuner og lokalt næringsliv, politikere til et positivt omdømme og et godt grunnlag arbeider Avinor løpende med å tilrettelegge for økt for å utvikle lufthavnene i tråd med fremtidige behov. trafkk og nye ruter fra norske lufthavner. Dette er et arbeid som pågår kontinuerlig, både lokalt og sentralt i Avinor. Flyplasser, både nasjonalt og internasjonalt, konkurrerer om å tiltrekke seg nye selskaper og/ eller øke frekvenser og etablere nye ruter med eksisterende selskaper.

76 Foto: Terje Rakke/Nordic Life/www.visitnorway.com Foto: Nancy Bundt/www.visitnorway.com Foto: Terje Rakke/Nordic life/www.visitnorway.com

6.8 Svalbard St.meld.nr. 22 (2008-2009) om Svalbard slär fast at Regjeringen vil starte opp et arbeid med sikte pä ä reiselivsnaeringen, sammen med kulldrift og forskning, nominere deler av Svalbard til UNESCOs verdens- skal vaere en av tre grunnpilarer for videre samfunns- arvliste, noe som kan vaere positivt for den videre utvikling pä Svalbard. De overordnede mälene i utviklingen av reiselivet pä Svalbard. svalbardpolitikken er: • Konsekvent og fast händhevelse av suvereniteten For ä opprettholde Svalbards attraksjonskraft for • Korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og turister er det spesielt viktig at man jobber godt med ä kontroll med at traktaten blir etterlevd takle sikkerhets- og miljøutfordringene pä øygruppen. • Bevaring av ro og stabilitet i omrädet Eksempler pä tiltak som fremmer Svalbards miljø- • Bevaring av omrädets saeregne villmarksnatur profl kan vaere informasjonsarbeid om miljøtilpasset • Opprettholdelse av norske samfunn pä øygruppen ferdsel pä Svalbard, ä stimulere til miljøsertifsering av reiselivsbedrifter, og innhenting av statistikk om Det er bred politisk enighet om disse mälene, som har feltaktivitet og ferdsel. ligget fast i lang tid. Historien har vist at en forvaltning av øygruppen etter disse mälene har vaert vellykket. Svalbard Reiseliv AS er i dag det eneste reisemäls- Reiselivsnaeringen er i dag et viktig grunnlag for bo- selskapet som mottar ärlig statte direkte fra Naerings- setting og virksomhet i Longyearbyen, og gjennom en og handelsdepartementet. Denne saerposisjonen mälrettet satsing pä et mer helärig tilbud vil naeringen begrunnes med saerskilte sikkerhets- og miljøutfor- kunne øke sin betydning. Gjennom reiselivet spres dringer, reiselivsnaeringens relativt sett sentrale posi- det ogsä kunnskap om det särbare miljøet og miljø- sjon i svalbardsamfunnet som en av tre dominerende utfordringene i Arktis. Regjeringen ønsker ä legge naeringer (sammen med kulldriften og forskningen) forholdene til rette for en videreutvikling av reiseliv og ønsket om ä opprettholde en velbalansert, fast som en basisnaering pä Svalbard, innen strenge miljø- norsk bosetning pä Svalbard. Med andre ord er naer- og sikkerhetsmessige rammebetingelser. ingsutviklingsmälet kun ett av fere mål for statten av reiselivsnaeringen pä Svalbard. Andre sentrale mål er Samtidig som regjeringen legger opp til en videreut ä statte opp om norsk tilstedevaerelse og miljøforvalt- vikling av reiselivet pä Svalbard, er det et overordnet ning pä øygruppen. mål at Svalbard skal vaere et av Verdens best forvaltede villmarksomräder og det best bevarte høyarktiske Regjeringen vil fortsette ä statte Svalbard Reiseliv reisemäl i verden. Pä Svalbard gjelder spesielt høye AS. Svalbards posisjon i regjeringens reiselivspolitikk miljømäl, og en egen miljøvernlov som har som formål viderefares i samsvar med de faringer som er lagt i ä bevare villmarksnaturen pä øygruppen. St.meld.nr.22 (2008-2009) Svalbard.

Det er satt i gang en bred prosess for å utarbeide forvaltningsplaner for verneområdene på Svalbard. Disse planene skal utdype vernebestemmelsene og gi nærmere føringer for ferdsel. Forvaltningsplanene vil være et viktig redskap for å avveie hensynene til reiseliv, forskning og andre brukerinteresser i samsvar med verneformålet. Alle brukerinteresser, inkludert reiselivet, er involvert i arbeidet.

77 6.9 Tiltak for opplevelses- og Det legges til rette for bedre utnyttelse av kystkulturen reisemålsutvikling i reiselivssammenheng. Nedenfor gis en samlet oversikt over tiltakene regjeringen foreslär pä dette omrädet. Det legges bedre til rette for ä bruke pilegrims- tradisjonene i reiselivssammenheng. Det legges bedre til rette for økt samarbeid i reiselivsnaeringen og mellom andre naeringer: Det satses mer pä ä øke kompetansen i • Bedre kart og skilting av og pä reisemäl, herunder reiselivsnaeringen: for cruisedestinasjoner. • Prosjektet «Utviklingssenter for reiselivsnaeringen» • Innovasjon Norge gjennomfører et cruiseprosjekt. videreføres og styrkes. • Bedre samspill mellom kultursektoren og reiselivet. • Støtte til tiltak for ä bedre rekrutteringen til • Bedre utnyttelse av matnaeringen i reiselivs- reiselivsbransjen prioriteres. sammenheng. • Sørge for at en samlet oversikt over kompetansehevende kurs o.a. er tilgjengelig for Det legges bedre til rette for bruk av natur og reiselivsnaeringen. kulturarven i reiselivssammenheng: • 0ke antall kurs i regi av Innovasjon Norge. • Nasjonalpark- og naturinformasjonssentre videreutvikles slik at de kan ha en viktigere Det legges bedre til rette for innovasjon rolle i reiselivsutviklingen. i reiselivsnaeringen: • Det utarbeides en merkevare- og • Det etableres en egen inkubator for kommunikasjonsstrategi for Norges nasjonalparker reiselivsnaeringen i regi av SIVA. som inkluderer videreføring av satsingene pä • 0kt stimulering til entreprenørskap i reiselivs nasjonalparklandsbyer og nasjonalparkkommuner. naeringen. • Kultur- og naturreisen videreutvikles. • 0kt stimulering til bruk av ny teknologi • Bedre utvikling av reiselivsprodukter i tilknytning i reiselivsnaeringen. til store verneomräder, slik at verneomrädene kan • Det vil bli gjennomført pilotprosjekter som vaere en arena for opplevelser innenfor rammen av omfatter teknologiutvikling i skjaeringspunktet vernet for det enkelte omräde. mellom reiselivs-, kultur- og IKT-sektoren. • Samspillet mellom kultur og reiseliv følges spesielt Hovedmälsetningen for prosjektene er ä komme opp i regjeringens handlingsplan for kultur og frem til samarbeidsprosjekter og nye løsninger pä naering. tvers av de tre sektorene.

Bedre utvikling av reiselivsprodukter längs de nasjonale turistvegene: • Etablere et operativt markedssamarbeid mellom Statens vegvesen, Innovasjon Norge og landsdelsselskapene. • UÜyse en konkurranse i norsk reiselivsnaering om hvordan nasjonale turistveger kan utnyttes pä best mulig måte i naeringen. • Satsingen pä mat längs nasjonale turistveger i regi av Landbruks- og matdepartementet videreføres.

78 Det iverksettes et nytt forskningsprosjekt; «Brukerstyr t reiselivsforskning». • Hovedelementene i forskningsprosjektet er identifsering av reiselivsnaeringens behov for kompetanse og forskningsbasert kunnskap, karüegging og formidling av reiselivsforskning og tiltak som vil bidra til ä øke nytten av forskning i reiselivsnaeringen.

Stjernemerkingsordningen for overnattingsbedrifter iverksettes og videreutvikles.

Videreføre arbeidet med ä øke kunnskapen om baerekraftig reiseliv, og øke omfanget av miljøsertifserte bedrifter.

Arbeidet med ä utvikle en miljømerkeordning for reiselivsdestinasjoner videreføres.

Pägäende pilotprosjekter knyttet til frivillige ordninger for fellesgodefnansiering videreføres og evalueres.

Det legges frem forslag om ä etablere nye säkornfond som ogsä er tilgjengelige for reiselivsnaeringen.

Investinor vil fortsatt tilby kapital til reiselivsnaeringen.

Det satses pä ä øke tilgjengeligheten for norske reisemäl: • Satsingen pä Nasjonale turistveier videreføres. • Det utvikles en nasjonal ruteplanlegger for kollektivtransport. • Det etableres et bedre samarbeid med samferdsels- forvaltningen i fylkene for ä bedre forutsigbarheten for rutetider for kollektivtransport. • Avinors ruteutviklingsarbeid videreføres, og staten fortsetter ä sikre et fyrutetilbud i alle deler av landet gjennom ordningen med statlig kjøp av flyruter.

Satsingen pä reiselivsnaeringen som en av grunn- pilarene for samfunnsutviklingen pä Svalbard videreføres.

79 7 Salg og markedsføring

Det er bedriftenes eget ansvar å sørge for at de har 7.1 Norges omdømme et produkt som markedet etterspør til en pris som gir Med et godt omdømme blir Norge mer synlig og får bedriften tilstrekkelig overskudd, og at markedet er økt innfytelse. Det er positivt for norsk naeringsliv og kjent med at dette produktet eksisterer. Norge som turistnasjon.

Når myndighetene likevel bruker betydelige ressurser I arbeidet med den langsiktige kommunikasjonen om på markedsføring av Norge som reisemål, er det Norge er det formulert en strategisk plattform for värt for å gjøre markedet kjent med at Norge har mange etterlatte inntrykk. Strategien er forankret i et bredt verdifulle opplevelser å tilby over hele landet – og fordi sammensatt Omdømmeforum (2007-2010) med med- markedsføring av Norge internasjonalt kommer alle lemmer fra naeringsliv, kultur- og reiseliv. De ble bedt reiselivsbedrifter til gode. Formålet er først og fremst om ä identifsere nye utfordringer og legge en plan for å vise frem Norge som et attraktivt reisemål og oppnå hvordan vi skal møte disse. økt verdiskaping i reiselivsnæringen. For å oppnå størst mulig effekt er det viktig å opprettholde et stabilt Det overordnede målet er at Norge blir oppfattet som nivå på markedsføringen over tid. Finansiering av slik en ressurssterk, engasjert og pälitelig partner i vär proflmarkedsføring, både på nasjonalt og regionalt kontakt med omverdenen. Vår kultur og värt forhold nivå, er en utfordring, og norske myndigheter bidrar til naturen ligger som gjennomgäende verdigrunnlag derfor, i likhet med konkurrerende nasjoner, til denne og bidrar til ä forme posisjonen. typen markedsføring. Felles historier og verdier er en stor kilde til inspira- Myndighetene ønsker også å bidra til infrastruktur sjon for ä skape et tydelig og positivt norgesbilde ute som gjør det enklere for markedet å kjøpe norske i verden. Viktige kriterier er at värt tilbud til omverde reiselivsprodukter. Dette er felles infrastruktur som nen fremstär som relevant og oppdatert, realistisk og alle norske reiselivsbedrifter kan benytte seg av. troverdig. Det skal vaere noe både turister til Norge og väre utenlandske kontakter ønsker ä vaere en del av, Salg er et hovedinnsatsområde i denne strategien fordi laere mer om og forholde seg til. Markedsføringen av det er et vesentlig element for å nå hovedmålet om økt Norge mä ikke minst tilpasses de land og de mälgrupper verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen. vi ønsker ä nä, slik at den får gjennomslagskraft.

Natur og Livskvalitet, verdiskaping kultur og - muligheter moderne og ansvar velferdsløsninger - likeverd

refererer seg blant annet til at refererer seg blant annet til at värt refererer seg blant annet til at Norge har store naturressurser samfunn vektlegger engasjement Norge har stör politisk stabilitet (energi, vann, fisk, skog), store for hverandre, aktiv fritid, og høy grad av tillit i samfunnet. vi økonomiske ressurser(BNO per samfunnsansvar og et äpent og har en utenrikspolitikk som ligger capita, Statens Pensjonsfond aktivt internasjonalt engasjement. fast over tid vi overholder de Utland) og menneskelige ressurser avtaler vi inngär og vi er en stabil (høyt utdanningsnivä, høy leverandør av naturressurser. yrkesdeltakelse, høyteknologisk I naeringsliv). I Dette 0nsker vi at väre kontakter skal tenke om oss: Norge er en ressursstert, engasjert og pälitelig partner

Kilde: Utenriksdepartementet

Omdømmeforumet har ogsä sett pä hvordan kom- Helhetlige markedsføringskampanjer fra profl til salg, munikasjonsinnsatsen ute i verden kan koordineres skal gi Norge en tydelig og relevant posisjon hos mål- bedre, blant annet mellom utenrikstjenesten og gruppen, og bidra til økt salg for kampanjepartnerne. Innovasjon Norge med reiselivsnaeringen. Et viktig Innovasjon Norge deler inn fnansieringen av kam- virkemiddel er blant annet ä styrke samordningen i panjene i to grupper. Innovasjon Norge har ansvaret plan- og kommunikasjonsprosesser i de landene der for å skape oppmerksomhet for Norge og gjennom vi har interesser. Regjeringen ønsker pä denne mäten tydelige og lett gjenkjennelig budskap i alle kanaler ä vaere en døräpner samt ä bidra til en mer strategisk bygge interesse for å reise til Norge – «Reasons to go». tenkning for ä fremme og styrke väre interesser gjen- Reiselivsnæringen selv har ansvaret for å legge til rette nom et godt omdømme. for økt salg av markedstilpassede produkter–, «Go».

Norges omsielle nettsider, «Norgesportalen» Aktivitetene må henge sammen i helhetskampanjer og (www.norway.info), er en viktig nettbasert informa- næringens midler må gå igjennom Innovasjon Norge. sjonskanal for ä nä ut til mälgrupper i utlandet. Alle «reasons to go»-aktiviteter skal være i henhold til Norgesportalen har om lag 400 000 forskjellige bruk- den nasjonale merkevarestrategien og kommunika- ere hver mäned, og reiseliv er en av kategoriene som sjonskonseptet. Bilaterale «reasons to go»-aktiviteter, er mest besøkt. Samarbeidet med visitnorway.com vil med for eksempel landsdelsselskaper og destinasjons- bli videreført. selskaper, følger den nasjonale merkevarestrategien, men kan integrere regionens egne behov og ønsker 7.2 Markedsføring av Norge som reisemål med hensyn til spydspisser og budskap som er i tråd Hensikten med markedsføring av Norge som reisemäl med og forsterker den nasjonale merkevarestrategien. er ä fä utløst salg hos norske reiselivsbedrifter. Regje ringen vil derfor styrke markedsføringsinnsatsen. Inno Investeringer fra kommersielle aktører, for eksempel vasjon Norge har gjennom fere är gjennomført ulike turoperatører, feriehusformidlere, hotellkjeder, aktiviteter for ä markedsføre Norge som reisemäl, både fyselskap og rederier, som selger reiselivstjenester i utlandet og i Norge. Det er fere mäter ä markedsføre og -opplevelser direkte i markedet, skal brukes på Norge som reisemäl pä. Det foretas derfor en løpende salgsutløsende aktiviteter. Salgsutløsende aktiviteter vurdering av markedsføringsinnsatsen. er tiltak som skal stimulere til kjøp av konkrete pro dukter og/eller opplevelsespakker. Det skal ikke være aktiviteter som skal proflere en bestemt region eller destinasjon, men som skal selge produkter til eller i

82 en region eller destinasjon. Prinsippet er at Innovasjon Det legges vekt på å etablere sterkere markedsførings- Norge betaler for profldelen av slik markedsføring og samarbeid med norske og utenlandske kommersielle aktøren betaler for produktdelen. Størrelsen pä hhv. aktører med tanke på å få frem fere markedstilpas- profl og produktdelen avtales med aktørene. sede og bookbare produkter i kampanjene. Foruten proflerende aktiviteter med produkter fra partnerne Det er viktig at effekten av Innovasjon Norges markeds- skal det utvikles salgsutløsende kampanjetiltak i føringsarbeid kontinuerlig blir evaluert. Naerings- og samarbeid med aktørene. Ved å utnytte aktørenes handelsdepartementet vil følge dette opp overfor spisskompetanse om salgsutløsende kommunikasjon Innovasjon Norge. Det er videre viktig at Innovasjon sikres en optimal miks av profl- og salgskampanjer Norge har en jevnlig gjennomgang av hvordan som skal sikre oppmerksomhet og utløse salg for matchingprinsippene fungerer og matchingmidlene samarbeidspartnerne. brukes. Kampanjene fnansieres av Innovasjon Norge og Profl- og salgskampanjer næringsaktørene, hvor proflkampanjer betales av Innovasjon Norge baserer sin markedsføringsaktivitet Innovasjon Norge og salgskampanjer betales av nær- pä dybdeinnsikt om potensielle kunders preferanser. ingen. Den delen av proflelementet som presenterer Denne innsikten er opparbeidet pä grunnlag av et konkret produkt, blir betalt av de aktuelle nærings- Optima-prosjektene. aktørene. Den delen av salgselementer som har inkludert logoelementet «Norway. Powered by nature» OPTIMA og visitnorway.com, skal betales av Innovasjon Norge.

Optima-prosjektene skal optimalisere markedsstrategien i Innovasjon Norge Profl/»Reasons to de valgte satsingsmarkedene. 0kt markedsinnsikt om ulike 1 mill kr go»: mälgruppers preferanser og behov gir økt trefsikkerhet Avinor Totalbudsjett for 1,5 mill. kr i markedsføringen av Norge som reisemäl i inn- og utland. 1 mill kr samarbeidet: Resultatene kan ogsä vaere viktig som input i destinasjons- Oslo Lufthavn 4 mill kr Salg/ og produktutviklingsprosjekter. 1 mill kr produkt/»Go»: Norwegian 2,5 mill. kr Undersøkelsene identifserer: 1 mill kr • Ulike grupper av potensielle norgesturister Eksempel på fnansiering av kampanje. • Interessen for ulike typer ferie i Norge • Hvilke aktiviteter er interessante for turistene Eksempelet indikerer hvordan fnansieringssamarbeid • Hvilke reisemotiv er viktige for turistene kan gi økt satsing både for proflmarkedsføring og • Opplevde barrierer mot ä reise pä ferie til Norge salgsutløsende tiltak i et marked enn om den enkelte aktør skulle operere pä egen hånd. I tillegg kartlegges hvor attraktivt Norge er som feriedestina- sjon, sammenliknet med andre land.

Profl- og salgskampanjene er forbrukerkampanjer og retter seg mot den enkelte turist. Plattformene som brukes er print, kataloger, online-medier, samt visitnorway.com i ulike språkversjoner.

EFFEKTMÄLING AV MARKEDSF0RINGSINNSATSEN kan bidra til ä tydeliggjøre kommunikasjonen av en destinasjons helhetlige tilbud gjennom god visuali- Måting av INs forbrukerrettede kampanjer og efekten sering av opplevelsene som tilbys. disse har pä merkevarestyrken og holdningene til Norge som reisemäl • Pä oppdrag fra Innovasjon Norge gjennomfører Synovate VOSSA-PROFIL undersøkelser for ä måle efekten av forbrukerkampanjer i alle markeder der de gjør betydelige investeringer. • Formälet er ä måle i hvilken grad kampanjene bidrar til ä bygge merkevarestyrke for de ulike ferieopplevelsene som blir markedsført. • Mälingene tester ogsä forbrukernes umiddelbare reak- sjoner og forstäelse for reklamen, sammenheng mellom vurderingen av Norge som reisemäl og vurdering av ulike elementer som vises i reklame, samt merkepersonlig- heten til Norge som destinasjon.

Bidrar kampanjene til ä styrke merkevaren til Norge som destinasjon? • Hjelper reklamen til ä bygge merkevarestyrke? • I hvilke mälgrupper bygger reklamen merkevarestyrke? • Både vedlikehold og økning av merkevarestyrke mä for- stäs som positive efekter av reklamen. Dette betyr at man opprettholder mälgruppen og at man klarer ä nä ut til nye grupper av potensielle kjøpere.

Mälgruppen for undersøkelsen er personer som de siste tre ärene har vaert pä ferie (i utlandet), med minst en overnatting og hvor reisen ikke var betalt av arbeidsgiver. I tillegg mä de vaere interessert i ä reise pä ferie for ä oppleve natur og naturaktiviteter og/eller lokal kultur og levemäte. Sammen med Norsk Designråd utviklet Destinasjon Voss i 2009 den nye VOSSA-proflen. Dette er en merkevare som ikke Design som virkemiddel for kommunikasjon bare er en gjengivelse av hva Voss er, den er også konseptu- av helhetlige reiselivsprodukter alisert og artikulert på en måte som gjør den lett å handle ut Svært mange reiselivsbedrifter er lokalisert i naturom- ifra. Proflen er markedsførbar samtidig som den er feksibel råder der tilgangen til den viktige råvaren norsk natur og kan leve sitt eget liv som merkevare på Voss. Proflen har utgjør, er god. Noen aktører har også satset på utvikling gitt Destinasjon Voss et nytt bein å stå på i markedsføringen og bruk av designelementer i sin opplevelsesproduk- av bygda – den blir konsekvent benyttet i markedsføring av sjon, ikke minst sett i sammenheng med markeds- store arrangementer som NM på ski, Landskappleiken og føringen av produkter og destinasjoner. Bruk av design- Freestyle VM i 2013. elementer i utvikling av helhetlige reiselivsopplevelser

85 Foto: Terje Rakke/Nordic life/www.visitnorway.com Foto: Terje Rakke/Nordic Life AS/www.visitnorway.com

Presseturer Gjenbesøket har økt med 9 pst., noe som viser at Innovasjon Norge samarbeider med norsk reiselivs- turisten i økende grad kommer tilbake. Rundt 55 pst. næring for å tiltrekke og koordinere internasjonale av trafkken kommer fra søkemotorer som Google. pressebesøk i Norge. Dette er et arbeid som viser gode resultater i form av artikler og presseoppslag For å bygge videre på dette er det essensielt at arbei- om Norge som reisemål og spesifkke destinasjoner det med å forbedre brukeropplevelse og kvalitet med i internasjonalt anerkjente aviser, magasiner, online, hensyn til innhold, funksjonalitet og design fortsetter. radio- og TV-program. Arbeidet foregår i form av organiserte presseturer til Norge eller koordinering Gjennom BookNorway kan turisten nå bestille og be av reiseruter og intervjuobjekter for individuelle tale norske reiselivsprodukter på ett sted. Utviklingen pressereiser. Det internasjonale pressearbeidet støttes av visitnorway.com skal derfor i stor grad stimulere til opp ved gjennomføring av pressekonferanser og utsen- salg gjennom BookNorway. delse av pressemeldinger. Det utarbeides hvert år en rapport med resultatene av aktivitetene. Erfaringsmessig kommer turistene til visitnorway.com primært for å få inspirasjon og svar på konkrete spørs- Det internasjonale pressearbeidet er viktig for norsk mål, ikke for å bestille. Publikums behov for informa- reiseliv. Det er en satsing som vil være prioritert sjon og svar på spørsmål er økende, også gjennom nye og som vil vektlegge merkevarestrategien og kom- kanaler som mobil, nettbrett og sosiale medier. I disse munikasjonskonseptet for Norge som reisemål. kanalene ligger det også markedsførings- og salgs- muligheter som må utvikles. Store arrangementer Store arrangementer, som for eksempel Ski-VM og Med BookNorway implementert på visitnorway.com European Song Contest (Melodi Grand Prix) gjør at vil Innovasjon Norges arbeid med visitnorway.com i mange blir interesserte i Norge. I forbindelse med stor grad handle om tiltak for å øke mengden relevant store arrangement av internasjonal interesse er det og kvalifsert trafkk inn i bookingløsningen. alltid mange utenlandske journalister i arrangørlandet. Disse journalistene er ikke bare opptatt av det arrange- For å få volum i antall bestillinger er det nødvendig mentet de skal dekke, men også av å lage reportasjer at BookNorway også får en kritisk masse av innhold om landet de er i og særegenheter som har under- som ikke markedsføres samlet andre steder. Spesielt holdningsverdi i deres hjemland. overnatting som feriehus, hytter, camping, leiligheter, vandrehjem, hoteller uten kjedetilknytning og Både arrangøren av slike arrangement og reiselivs- aktiviteter og opplevelser må på plass. Det er også næringen bør være bevisst på hvordan store arrange viktig at BookNorway utvikles på alle relevante språk ment kan brukes for å markedsføre Norge som visitnorway.com har utgaver for. Med relevante språk reisemål. Arrangementene er en god anledning til menes språk for de markeder der online booking er en å formidle Norge til et utenlandsk publikum som er viktig eller poten-sielt viktig kjøpskanal for forbruker. potensielle turister til Norge. Kjøpssyklusen i ferie- og fritidsmarkedet er lang, gjerne Visitnorway.com og BookNorway to til tre måneder eller lengre. Visitnorway.com og Visitnorway.com har de siste årene tredoblet trafk- BookNorway skal i fellesskap utvikle løsninger som ken og vunnet en rekke priser for innhold og design. sikrer at turisten velger å bestille gjennom BookNorway Brukertilfredsheten og næringens tilfredshet har økt og ikke ender opp med å bruke visitnorway.com til betraktelig og er målt til henholdsvis 86 pst. og 79 pst. planleggingen mens kjøpet av reisen gjennomføres i

86 andre kanaler enn BookNorway. I denne sammenheng Det er interessant ä kartlegge hvilke produktpakker er det også viktig at BookNorway kan levere de beste som har störst attraktivitet, og hvordan disse har prisene til forbruker. lykkes internasjonalt, slik at man kan etablere en «best practise»-base til bruk i arbeidet med ä utvikle fere Alt salg gjennom BookNorway kan måles og på den slike pakker og samarbeidsløsninger. måten benyttes som verktøy for å vise hvor godt visitnorway.com er egnet til å drive salg til BookNorway. 7.2.1 Bruk av eksisterende utmerkelser Nettstedet som helhet måles på samme måte som all i markedsføring av Norge annen markedskommunikasjon slik at resultatene blir Norske reisemäl har de siste ärene blitt fremhevet i sammenlignbare med tanke på hvordan reiselysten mange ulike internasjonale magasiner, og fätt tildelt påvirkes. flere anerkjente internasjonale priser. Dette gir økt synlighet og oppmerksomhet om Norge som reisemäl, Basert på erfaringstall for utviklingen de siste årene som ogsä i økende grad brukes i den internasjonale kan vi forvente en årlig trafkkvekst på 20-25 pst. og profleringen av Norge. en økning i sidevisninger på ca. 30-40 pst. Det vil si ca. 14,5 millioner besøk i 2012 og 18 millioner i 2013. UTVALGTE INTERNASJONALE PRISER INNOVASJON NORGE OG NORSK REISELIV HAR VUNNET DE SISTE Produktpakking ÄRENE: Det er et økende krav til helhetlige reiselivstilbud blant potensielle besøkende. Dette innebærer at • National Geographic har käret Norge til Verdens beste næringen må bli bedre i stand til å tilby attraktive reisemäl tre ganger, herunder de norske fordene pakkeløsninger for de reisende, og å vise disse bedre • Lonely Planet (Blue List mf.) frem i tilknytning til både salg og markedsføring. Det • Norway - Best ecological travel destination (Travel Weekly, at reiselivet består av mange små aktører og ulike China 2011) eierinteresser er et hinder for koordineringen av de • Norway - Best ski destination (National Geographic Traveler ulike produktelementene. Awards 2011) • Norway - Beste land ä oppleve nordlyset i (FODORS 2011) Formidlingsnæringens virksomhet skaper omsetning • Norway - Sølv i European adventure destination (The for reiselivsnæringene, både i Norge og i utlandet. Sunday Times Travel Readers’ Awards 2011) Deler av formidlingsnæringen er spesialisert på å • Scandinavian Tourism Board - Beste MICE destinasjon formidle reiser innenlands, andre deler av næringen (2011 Gold List Award of China Tourism) er spesialisert på å sende norske reisende ut av • Røros - Best Destination Award (Virgin Holidays Responsible landet. Når det gjelder utlendingers ferieopphold Tourism Award 2011) og reisevirksomhet i Norge, spiller de utenlandske • Tromsø - Top Cruise Destination 2012 (Frommers 2011) reisebyråer, turoperatører og incomingoperatører en • Tromsø - Beste destinasjon ä oppleve nordlyset i (FODORS betydningsfull rolle. 2011) • Preikestolen - Ti pä topp av Verdens heftigste utsikts- punkter (Lonely Planet 2011) INCOMINGOPERATOR/INNKOMMENDE TUROPERAT0R • Preikestolen - Nr. 1 pä Top 50 Natural Wonders - The Ultimate List of Scenic Splendor (CNN International 2011) En incomingoperat0r er en reisearrang0r som pakker norske • Geiranger og Naerøyford - Nr. 10 pä Top 50 Natural reise!ivsprodukter for videresalg til utenlandske reisearrang0rer. Wonders - The Ultimate List of Scenic Splendor (CNN Tumlare Corporation AS er et eksempel pä en innkommende International 2011) turoperatør. Tumlare Corporation AS er en turoperatør for inn- • Visitnorway.com - Beste nettsted 2010 (HSMAI 2010) gäende reiser til Norge. De har spesialisert seg pä gruppereiser, • Visitnorway.fr - Beste nettsted - Le trophee de I’e-tourisme temareiser og møter. 2010

87 Flere norske natur- og kulturområder, herunder Europa og ble gjennomført fra 1816 til 1852 for endelig enkeltbygninger og bebyggelsesområder, har blitt ä bestemme jordklodens form og størrelse. UNESCOs ført opp på internasjonale oversikter som forteller at vedtak innebaerer vern av 34 punkter som strekker disse har særskilte egenskaper som både kan og bør seg fra Hammerfest til Svartehavet og gär gjennom ti benyttes i reiselivssammenheng. land. Alle punktene har en form for markering; et hull i fjellet, en jernbolt, en steinrøys (opprinnelig varde) Verdensarv: UNESCOs liste over natur- og kultur- eller en obelisk. steder som har særlig betydning for menneskeheten består per juli 2010 av 890 steder, hvorav 689 er kultur- Bergkunsten i Alta er spesiell fordi ristningene og arvsteder, 176 naturarvsteder og 25 en blanding av de maleriene er sä varierte. Det fnnes mer enn 5 000 to kategoriene. For at et område skal regnes som en ulike fgurer. De mest karakteristiske bildene er av del av verdensarven må det representere et unikt kul dyr, saerlig rein og elg, og er fordelt pä fem omräder tur- eller naturhistorisk miljø som kan fortelle noe om i bunnen av Altafjorden; Hjemmeluft, Käfjord, jordens eller menneskenes historie. UNESCO fører Storsteinen, Amtmannsnes og Transfarelv. listen, som stiller krav om at verdensarvområder skal vernes. UNESCOs liste over verdensarv er den mest Vegaøyan pä Helgelandskysten er det første norske utbredte miljøvernavtalen i verden. Verdensarven er kulturlandskapsomrädet pä verdensarvlisten. Det ettertraktede reisemål. Økt bevissthet og kunnskap 1037 km2 store omrädet er et äpent kulturlandskap om områdenes historie og utvikling gir reiselyst for med rundt 6500 øyer, holmer og skjaer, 59 av disse har turister som er interessert i natur, kultur og historie. vaert bebodd. Pä Vegaøyan har det vaert drevet fske og fängst de siste 10 000 ärene. Etter hvert som de Verdensarven i Norge består av seks ulike verdens- første øyene fkk bosetting formet det karakteristiske arvsteder. I tillegg kommer fre punkter på Struves landskapet seg i samspill mellom fskerbonden og Meridianbue. Ett av stedene, – Vestnorsk Fjordland en ugjestmild, men rik natur. iErfugldrift har vaert skap, omfatter arealer som inkluderer tre fylker en naeringsvei drevet av kvinner, og innskrivingen pä og seks kommuner. De første norske stedene som ble verdensarv-listen er en hyllest til deres innsats. innvotert på listen var Bryggen i Bergen og Urnes stavkirke, begge innskrevet i 1979. De siste var Vest- Koros Bergstad er en saeregen by pä fjellvidda norsk Fjordlandskap og Struves Meridianbue i 2005. sterkt preget av 333 ärs gruvedrift og byjordbruk. Flere norske steder er til vurdering på den tentative Bergstaden har bevart mye av sitt opprinnelige preg listen. med gatemønster anlagt pä 1600-tallet og trehusbe- byggelse fra 1700- og 1800-tallet. 12010 ble ogsä de Struves meridianbue var det første teknisk- omkringliggende omrädene rundt Pvoros bergstad, vitenskapelige kulturobjekt som ble innskrevet på den säkalte Circumferensen, skrevet inn pä UNESCOs UNESCOs verdensarvliste. Meridianbuen var den ver densar vliste. første storskalerte, vitenskapelige oppmålingen i Kilde: www.verdensarvenialta.no/

Vestnorsk fjordlandskap består av to delområder; 7.3 Samarbeid mellom markedsførings- Geirangerfjordområdet og Nærøyfjordområdet. Områ- aktiviteter og salgsapparatet dene utgjør 1227 km2, der 107 km2 er sjøareal. Innenfor Det er viktig at det samlede arbeidet med å selge Norge naturvitenskapen blir de to fjordområdene regnet som som reisemål i utlandet i dag er godt koordinert med klassiske eksempler på denne typen landskap. Med markedsføringssamarbeidet som ledes av Innovasjon store høydeforskjeller og kort avstand mellom sjø og Norge. høyfjell er naturmangfoldet stort. Begge delområdene er uten større tekniske inngrep, og de naturlige geo- Norske incoming-operatører selger norgesreiser logiske prosessene knyttet til danning og utvikling av til agenter i utlandet. Flere av aktørene har selgere fjorder er ikke påvirket av menneskelig aktivitet. stasjonert i utlandet med et omfattende kontaktnett i form av blant annet turoperatører og reisebyråer. Det Urnes Stavkirke er unik blant de fortsatt eksisterer et uutnyttet potensial for å mobilisere og koordinere ende 28 stavkirkene i Norge både arkitektonisk, dette salgs-apparatet bedre med det eksisterende kunsthistorisk og som kunnskapskilde. Urnes ble markedsarbeidet som gjøres av Innovasjon Norge. bygget i løpet av andre halvdel av 1100-tallet og er en av de eldste og best bevarte av stavkirkene. Den er et Salgsapparatet omfatter store produsenter, turopera- eksempel på det ypperste av håndverk og har spesielt tører, reisebyråer, «incentivbyråer»/»PCO-byråer» fotte treskjæringsarbeider. Kirkens interiør er spesielt (Professional Congress Organiser) osv. Oppmerksom- rikt dekorert. Urnes stavkirke er bygd i ren romansk heten og bevisstheten om denne delen av verdikjedens stil, med buer på søyler og bygningsdekor utviklet i rolle kan økes. Det er et ønske at fere aktører skal Europa tidlig på 1100-tallet. I Urnes stavkirke er stilen «selge» Norge i utlandet. fullt utviklet, men tilpasset den norske håndverks- tradisjonen. Innovasjon Norge bearbeider årlig over 1 000 internasjonale turoperatører som selger Norge. Dette gjøres Bryggen i Bergen med den tradisjonelle trehus- gjennom oppsøkende salgsbesøk og opplæring av an bebyggelsen var i middelalderen et livlig sentrum for satte hos operatørene. Det gjennomføres også en rekke internasjonal handelsvirksomhet. Bryggen er den workshops der norske reiselivstilbydere møter turopera- eneste handelsstasjonen utenfor Den Hanseatiske tører. I forbindelse med Norwegian Travel Workshop Liga som har bevart den originale strukturen innenfor (NTW) gjennomføres det også en rekke visningsturer det sentrale bylandskapet. Bergen ble grunnlagt over hele landet for de deltakende turoperatørene. på 1000-tallet og regnes som en av de eldste store handelshavnene i Nord-Europa. De karakteristiske For å oppnå en bedre koordinering av salgsarbeidet rekkene med hus med gavlen mot sjøen er eksempel bør det i første omgang utarbeides en oversikt over på en type arkitektur som har eksistert i nærmere hvilke aktører dette omfatter, hvordan de arbeider, 900 år. Bygningene på Bryggen ble konstruert med hvilke underkategorier/forretningsmodeller som parallelle husrekker vinkelrett innover fra kaifront, på fnnes, hva som vil lette salgsarbeidet deres, hvilke en eller to sider av en felles gårdspassasje. Strukturen produkter de har behov for og hva de opplever som har bestått siden middelalderen. I husene var det både de største hindringene for økt salg av Norge. Dette er boliger, kontorer og lagerrom for en internasjonal spørsmål som må kartlegges for å kunne øke salget handel med tørrfsk. av reiser til Norge og sørge for at en større del av produktene, destinasjonene og tjenestene som fnnes i norsk reiseliv selges i de internasjonale markedene.

89 7.4 Tiltak for bedre salg og markedsføring av Norge som reisemål Nedenfor gis en samlet oversikt over tiltakene regjeringen foreslär pä dette omrädet.

• Samarbeidet mellom Utenriksdepartementet og Innovasjon Norge for ä styrke Norges internasjonale omdømme videreføres. • Inkludere bruk av design som virkemiddel for kommunikasjon av helhetlige reisemäl. • Utvikle bookingløsningen BookNorway pä alle relevante spräk visitnorway.com har utgaver av. • Utvide innholdet pä BookNorway til ä omfatte flere produkter og tjenester, herunder helhetlige pakketilbud. • Bedre utnyttelse av tildelte utmerkelser og andre natur- og kulturbaserte fortrinn Norge har i den internasjonale markedsføringen. • Styrke formidlingen av helhetlige produktpakker som tilbys, samt stimulere til utvikling av nye pakker. • I samarbeid med naeringen lages en handlingsplan for bedre koordinering mellom salgs- og distribusjonsleddet og markedsføringen av Norge som reisemäl. • Inkludere incoming-aktører i arbeidet med ny handlingsplan. • Innovasjon Norges markedsføringsarbeid skal evalueres. • Sørge for at markedsføringsmidlenes salgseffekt evalueres jevnlig. • Bruke naeringens egen erfaring i utformingen av markedsføringsstrategier.

Utgitt av: Nærings- og handelsdepartementet

Offentlige institusjoner kan bestille fere eksemplarer fra: Departementenes servicesenter Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: [email protected] Telefon: 22 24 20 00

Publikasjonskode: K-0720 B Design: Melkeveien Designkontor AS Forsidefoto: C.H./www.visitnorway.com Trykk: AIT 04/2012 – opplag 1000 Visions and strategies

Agreed delimitation line or 200 nautical miles Economic Zone other countries greed Continental Shelf Limit Norway’s maritime bounda Artscape Nordl nd, Leirfjord municipality. “Around” by Walterico Caldas of Brazil |MFA The High North 2011 Foreword

by Minister of Foreign Affairs Jonas Gahr Støre

I Ny-Ålesund, Svalbard MFA The High North 2011

The Arctic Region © Norwegian Polar Institute 2011 4 The High North is Norway’s number one foreign policy priority, as set out in the Government’s frst and second policy platforms. The Government launched its High North Strategy in 2006, and followed it up with the report New Building Blocks in the North in 2009 – setting out its priorities for the next 10–15 years.

In this white paper, The High North. Vision

JONAS GAHR ST0RE and policy instruments, the Government Minister of Foreign Affairs presents a coherent, long-term Norwegian policy for dealing with the challenges and opportunities we are facing in the High North. This edited short version provides an overview of the main points discussed in the white paper. I hope that it will spark a greater interest in developments in the High North and inspire you to read more about Norway’s High North policy.

Oslo/Bod0, 18 November 2011

Jonas Gahr St0re

The full text of the white paper can be downloaded at: http://www.regjeringen.no

5 |MFA The High North 2011 Achievements in Norway’s High North policy The way forward and overall objectives The research vessel Lance on a cruise to Svalbard, 2010 MFA The High North 2011

Austfonna, Sualbard

8 FROM THE VANTAGE POINT of 2011, 1) Deepening and renewal of cooperation has to deal with while developing even we can look back and identify some of with Russia closer cooperation with this neighbour and the main features of developments in Our relations with Russia are one of the major power to the East. the High North up to today. Our policy mainstays of Norway’s High North policy. Our membership of NATO has helped to provides guide lines for both domestic and In the course of two decades, the nature provide stability and predictability in our foreign policy initiatives through planning of these relations has changed from one of neighbouring areas. documents, increased use of resources confrontation, as was the case during the and active interaction with private actors, Cold War, to one of greater confdence, 2) Development of broad-based High North regional and local partners and other a wider range of contacts and closer diplomacy countries. The High North has become a co operation. When Norway took the initiative for the recognisable framework for Norwegian During this period, the mistrust that establishment of the Barents Cooperation policy – both domestic and foreign policy. marked the Cold War years has to a great in 1993, it was considered important to Now that a framework has been estab- extent been replaced by normal, good include countries outside the region as lished through a broad range of national, neighbourly relations. In addition to well. The idea was that this would make it regional, local and international initia their role as regional forums, the Barents easier to deal with political and economic tives, we can look ahead and consider Cooperation and the Arctic Council have challenges in the region. which areas are likely to be in focus in the become important meeting places for The Barents Cooperation has become next 20 years. Norway and Russia, where our countries one of the mainstays of the formal are fnding common interests in more and regional cooperation in the north. Close 1990–2010: THE HIGH NORTH more areas. Through people-to-people ties between people in North Norway and POLICY TAKES SHAPE cooperation in the High North, contacts northwestern Russia have been an impor- Norway’s High North policy in its present have been established in most areas and tant supplement, and at times a corrective, form has been developed since the end of new networks are constantly being devel- to the diplomacy practised in the capitals. the Cold War, but is also based on experi- oped. This gives Norway’s relations with These ties have also facilitated economic ence gained many years ago. Since 2005, Russia a whole new dimension. growth and helped to strengthen people- our explicit political ambition has been to The bilateral relations between Nor- to-people contact. strengthen Norwegian policy to promote way and Russia are good, and have been The Arctic Council was established in knowledge of, and activity and presence improving steadily in recent years. None- 1996 as a forum for circumpolar coopera- in, the High North. Practically every theless, we still encounter demanding tion throughout the Arctic. The successor ministry and a wide range of public and challenges because of differences between to the Arctic Environmental Protection private actors set themselves goals in this our respective political and administrative Strategy, the Arctic Council was initially area, and are involved in formulating and cultures. Russia is facing a number of chal- a forum for environmental cooperation, implementing our High North policy. lenges in relation to its political system, and has since been expanded to include Over the years, seven major themes have democracy, the rule of law, respect for sustainable development as well. This emerged as key elements in the develop human rights and the framework for the cooperation is increasingly focusing on ment of our current High North policy. business sector. These are issues Norway climate change and the serious impacts it

9 may have in the Arctic. Today, cooperation caused by the melting of inland ice sheets within the Arctic Council encompasses The Arctic Council will have a major global impact. shipping, integrated management of is the only circum- At the same time, the melting ice is resources, oil and gas, tourism, education, providing greater access to resources research, health, and economic and cul- polar body and the in the High North and opening up new tural issues in addition to climate change leading political body opportunities for shipping. This in turn is and the environment. The Arctic Council is leading to growing interest in exploiting the only circumpolar body and the leading for Arctic issues. resources in the Arctic and an increase in political body for Arctic issues. maritime activity. For centuries, the Arctic Norway has systematically sought to Ocean has been shrouded in mystery and maintain and further develop ties with 3) Knowledge of the alarming pace of only explored by the boldest Arctic travel countries outside the Arctic region as well, climate change lers. In recent years, we have seen ships for example through a series of High North Climate issues were placed frmly on make the frst commercial journeys along dialogues. The Norwegian authorities the international political agenda in the Northeast Passage, carrying goods have used these dialogues to inform key the 1990s with the negotiation of the between Europe and Asia. partners on a regular basis about Norway’s Climate Change Convention and the The rapid pace of climate change and views and assessments and discuss chal- Kyoto Protocol. As a result of the focus on growing economic activity mean that it lenges and opportunities. global climate change, the High North also will be even more important to integrate Previously, there were few countries or received more attention. The reason for environmental policy into all sectors. major economic actors outside the region this was frstly that change was apparent that were engaged in Arctic areas. This is in the Arctic earlier than elsewhere and 4) Integrated marine management has changing. The EU, key EU countries and was more rapid, and secondly that change safeguarded resources several Asian countries are now devel- in the Arctic would infuence the global The management plan for the Barents oping their own Arctic policy, as all the climate system. A major Arctic Council Sea–Lofoten area was the frst manage countries that border directly on the Arctic assessment of climate change in the ment plan developed for a Norwegian Ocean have already done. At the turn of Arctic (ACIA) improved knowledge of the sea area. It was a ground-breaking effort, the millennium, there were few countries interactions between regional and global putting the concept of an integrated, outside the Arctic that had the expertise climate change and provided an important ecosystem-based management regime into and resources needed to operate in the contribution to the Fourth Assessment practice and fnding a balance between north. Now, on the other hand, we see Report from the Intergovernmental Panel different user interests within this frame that an increasing number of countries are on Climate Change (IPCC), which was work. Norway chose to develop the plan focusing on the region, and are therefore published in 2007. for the Barents Sea–Lofoten area frst building the necessary expertise and Climate change is putting growing because it is a rich, clean area of sea where capacity to do so. International organisa- pressure on the fora and fauna and entire considerable new activity was anticipated. tions and commercial actors are doing the ecosystems, and making it diffcult for The plan has provided a starting point for same. indigenous peoples to maintain their tradi- work on integrated management plans tional way of life and livelihoods. How- for other Norwegian sea areas. Our work ever, the impacts of the changes we are on integrated management plans has observing in the north may be at least as attracted considerable international atten- severe and have very serious consequences tion, and provides a model for regional for people’s living conditions in other parts cooperation on marine management in the of the world. For example, rising sea levels High North.

10 Norway is responsible for managing vast illegal, unreported and unregulated (IUU) entry into force of the treaty on maritime sea areas that are home to some of the fshing in the Barents and Norwegian Seas delimitation between Norway and Rus- world’s most abundant fsh stocks. Marine in recent years. sia on 7 July, 2011, new possibilities for resources have always been an important At the same time new knowledge about oil and gas exploration in the southern basis for viable local communities and marine organisms offers exciting future Barents Sea opened up. There are many settlement along the Norwegian coast. opportunities for sustainable value crea- opportunities for cooperation between And the further north you go, the richer tion based on marine bioprospecting. Norway and Russia. However, growing oil the marine resources. and gas activity will entail new environ- There have been major structural mental challenges in marine areas with changes in the fsheries sector in recent vulnerable ecosystems. decades, including the discontinuation Norway is responsible In response to the prospects of oil and of various government fnanced support gas production in the north, large parts schemes. The resource base is robust as a for managing vast sea of the Norwegian offshore and supply result of long-term management in accord- areas that are home industry have been building up expertise ance with the principles of sustainable and making strategic investments. This has harvesting. The conventional fsheries are to some of the world’s also sparked a broad public debate on the now a modern, thriving and proftable spin-off effects that can be expected for industry. There has also been huge growth most abundant fsh local communities and the business sector in the aquaculture industry since the stocks. in North Norway. 1970s and 1980s. The fsheries sector is Norway’s second 5) The contours of a new oil and gas 6) Acceptance for the principles of the Law largest export industry, after the oil and province of the Sea gas industry. And for many years, Norway Estimates indicating that a large share In recent decades, important issues con- has been among the world’s top two or of the world’s undiscovered oil and gas cerning jurisdiction in the Norwegian Sea, three exporters of fsh and fsh products. In resources is to be found in Arctic areas are the Barents Sea, and the Arctic Ocean that 2010, the export value of Norwegian sea- an important reason for the growing inter- affect Norway have been clarifed. For all food was NOK 53.8 billion, setting a new est in the region. practical purposes, the outstanding issues record for the seventh year in a row. The Barents Sea is one of the areas concerning the maritime delimitation of Today the Barents Sea is home to the where considerable petroleum resources areas under Norwegian jurisdiction have world’s largest cod stock, the haddock are expected to be found. In 1986, large now been resolved. In the Southern Part of stock is at a record level, and the capelin discoveries were made in the Shtokman the Banana Hole of the Northeast Atlantic, stock is also strong. During the past 10–12 feld in Russian waters. The Snøhvit feld the fnal delimitation will be determined in years, close cooperation on long-term in Norwegian waters was discovered in accordance with the arrangements made management strategies for the shared 1980, and this was the frst feld to be in 2006 once the neighbouring states (Ice Norwegian–Russian fsh stocks based on developed in the Barents Sea, starting in land and Denmark/the Faroe Islands) have the precautionary approach has given very 2001. The Skrugard and Norvarg felds received the fnal recommendations on the good results. In the past few years, Norway were discovered in 2011, which further outer limits of their continental shelves and Russia have also completed the har heightened expectations. from the Commission on the Limits of the monisation of regulatory measures for the Previously, the unresolved issue of the Continental Shelf. fsheries on both sides of the border. maritime delimitation between Norway Norway is the frst of the Arctic states to The Norwegian and Russian authorities and Russia prevented exploration activities have had the outer limits of its continental have made a concerted effort to combat in parts of the Barents Sea. Following the shelf clarifed in accordance with the UN

11 The population of Svalbard is also growing. 12 Convention on the Law of the Sea. and security policy, which has resulted in Thus, for the frst time we know the full For all practical clear guidelines for policy development extent of the geographical scope of the purposes, the out in the High North. The 2009 Stoltenberg Kingdom of Norway – on land, at sea and Report, Nordic Cooperation on Foreign and on the seabed. Norway is responsible for standing issues con- Security Policy, outlines specifc proposals a marine area seven times larger than its for cooperation in 12 different areas and total land area. The fve states bordering cerning the maritime for a Nordic declaration of solidarity. The on the Arctic Ocean confrmed, in a min- delimitation of areas Nordic Foreign Ministers endorsed the isterial declaration (the Ilulissat Declara- proposals set out in the report, and they tion) in 2008, that the Law of the Sea under Norwegian are now being followed up in a number of provides the legal framework for clarifying jurisdiction have now areas. issues related to jurisdiction and manage The Northern Dimension is a partner- ment in the Arctic sea areas. This is very been resolved. ship between the EU, Russia, Norway important. and Iceland. It was originally developed The Ilulissat Declaration corrected the in connection with the northern EU notion held by certain key actors that the 7) A cooperation network is taking shape countries’ efforts to strengthen the EU’s Arctic was an unregulated area where Since the end of the Cold War, a number of engagement in the north. This cooperation open confict on resources could be cooperation forums have emerged in the has served to intensify the EU’s political expected. Its emphasis on the applicability north, both the circumpolar Arctic Council and economic engagement in the north, of the Law of the Sea in the Arctic Ocean and regional forums such as the Barents just as the EU’s participation in the Barents lays the foundation for orderly, predictable Euro-Arctic Council. Euro-Arctic Council ensures close contact relations between the coastal states, while Relations between Norway and Russia with the EU. It consists of partnerships in at the same time signalling to the rest of have been developed bilaterally, as well various priority sectors (e.g. environment, the world that the coastal states are taking as through the Barents Cooperation and transport, health, culture). A number of their responsibility seriously. One of the the Arctic Council. The traditional Nordic jointly fnanced projects have been carried Government’s primary aims has been to cooperation has also focused more atten- out under the Northern Dimension, for play a part in bringing about this clarifcation on High North issues since the 1990s, example on improving environmental and tion. when developments in the Baltic Sea health conditions for the inhabitants of the The Law of the Sea gives Norway region dominated the agenda. Indigenous region. jurisdiction over substantial resources. issues are a key area of cooperation within There are close ties between the vari- This also means that Norway has a major the Arctic Council, the Barents Euro-Arctic ous cooperation forums. They all take a responsibility for sound management of Council and the Northern Dimension, and pragmatic approach, and give priority to these areas. There is general agreement in the bilateral High North dialogues with dealing with tasks of importance for the that in order to develop a sound manage Russia and Canada. The Sami Parliament economy, the environment, transport ment regime, we must frst have adequate (Sámediggi) has representatives in the and cooperation between countries and knowledge of the resources and environ Norwegian delegations to the Arctic Coun regions in the north. ment on the seabed, in the water column, cil and the Barents Euro-Arctic Council, and on the surface of the sea. Integrated and plays an active part in the Indigenous management plans are important as People’s Research Network. they provide a basis for increased use In the past few years there has been of resources within an environmentally renewed interest in closer cooperation sustainable framework. between the Nordic countries on foreign

13 2011–2030: THE WAY FORWARD and private actors. Cooperation between AND OVERALL OBJECTIVES central government, regional and local One of Norway’s There have been rapid developments in authorities must be further developed. overall objectives is to the High North over the past 20 years. And we must develop networks between Nevertheless, 2011 may well go down Norwegian and foreign actors. provide a framework in history as the frst year of the High Knowledge is at the core of our High for increased value North decade. In the Government’s view, North policy. It is people’s knowledge and developments in the High North have day-to-day work that make it possible to creation in the High great potential for strengthening the long- exploit and develop the potential that lies North. This must be term basis for employment and economic in the north in a sustainable, far-sighted activity not only in North Norway but in way to the beneft of society. The Govern done in a way that the rest of the country as well. ment has taken concrete steps to promote One of Norway’s overall objectives is to the systematic building of knowledge takes account of the provide a framework for increased value and knowledge infrastructure at the environment, climate creation in the High North. This must be universities, university colleges and other done in a way that takes account of the knowledg e institutions, for example by and interests of indi- environment, climate and interests of providing annual grants from the Ministry genous peoples. indigenous peoples. We must therefore of Foreign Affairs through the Barents facilitate the coexistence of different 2020 programme. The Government industries and interests within an envi- considers it important to consolidate and 1) A new energy province in Europe ronmentally sustainable framework. This further develop these and other know The Barents Sea seems likely to become an will require knowledge, expertise and, not ledge communities. Division of labour, important European energy province. How least, a close dialogue between the various cooperation, critical mass and quality are rapidly it will develop and how important parties. keywords. In the Government’s view, it is it becomes will depend on market condi- important to engage with knowledge insti During the past few decades, political tions, technological developments, the tutions in other countries and facilitate initiatives have helped to ensure peace size of any commercially viable discover- staff exchanges with innovative companies and stability, clarify and confrm the legal ies of oil and gas, and how fast renew- and institutions in relevant felds. framework for national jurisdiction and able energy sources are developed. The activity in the High North, and develop The Government views Norway’s High development of oil and gas activities must sound political cooperation structures and North efforts in a generational perspec- also be weighed against considerations of extensive people-to-people cooperation. tive. Specifc projects will be developed on other industries and interests within the With all this frmly in place, the Govern an ongoing basis through new plans and framework of integrated, ecosystem-based ment considers that a foundation has been annual budgets. But we also need a wider management. Oil and gas deliveries from laid that makes it appropriate to focus horizon that defnes our direction and our this region can improve European energy even more on those parts of the coopera- overriding aims – in relation to both the security and make an important contribution that will increase value creation and trends we believe will determine the way tion to global energy supplies, and at the improve the lives of the inhabitants of the forward and the aims we are seeking to same time provide a basis for developing region. achieve. industry and services in North Norway. This has important economic and foreign In order to succeed in this, we have to On this basis, the Government has policy implications. mobilise knowledge, individual actors, outlined seven development trends that centres of expertise and capital. We must will shape the initiatives and priorities of There is also a potential for renew- forge fruitful partnerships between public Norwegian High North policy. able energy developments in this region,

14 including hydropower, and wind and wave development of energy supplies in the 2) A new industrial age in the High North power. Long distances, market-related period up to 2050. Common features are The natural resources of the High North issues, the need for new infrastructure the development of renewable energy have been there since time immemorial; and environmental and safety issues will sources and energy effciency measures. At it is knowledge and the growing demand pose challenges. All the evidence suggests the same time, there is general recognition that is making it possible to utilise them. that the energy dimension will be the most that there will be a considerable need for The Government will give priority to the important driver of increased interest in other energy sources as well during this development of knowledge relating to new this region in political and business circles period. The International Energy Agency opportunities for industry, value creation in other parts of the world. (IEA) has highlighted the advantages and employment in the High North. In our contacts with other states and for- of making more use of natural gas as a Sound use of oil and gas resources offers eign commercial interests, issues related replacement for coal. Norway and Europe a particularly great potential. The Govern- to access to energy and energy security are long-term gas partners. We will con- ment’s aim is for development of the oil will become increasingly important both tinue exploration for gas – particularly in and gas industry to open up opportunities in themselves and as part of foreign and the High North. for local value creation and development. security policy. Environmental standards, If new major discoveries are made in Sustainable management of fsheries technology, the protection of particularly the Barents Sea and market conditions are resources will continue to be a key element valuable areas, and emergency response suitable, we will consider the potential for of industrial development in the north. systems will be particularly important, as the proftable use of gas in onshore indus New aquaculture opportunities are likely will opportunities and challenges related tries and look at how new infrastructure to emerge in the years ahead. Through to the development of technology for can be developed. its focus on marine bioprospecting, the Arctic waters. Expectations of rising activity levels may Government is promoting industrial deve Norway has geographical advantages pave the way for extensive Norwegian– lopment based on new knowledge about and extensive experience and knowledge Russian offshore cooperation. The petro marine organisms. New products and proof energy production at sea, and the leum potential of the Barents Sea also cesses will be developed, with a potential Government intends to build on this. The provides a basis for building up knowledge for value creation and employment. Government considers it important to clusters that can contribute to value crea- With rising oil and gas production and enable Norwegian knowledge institutions tion, employment and spin-off effects in mineral extraction and a convenient loca- and companies to play a leading role in northern parts of Norway and Russia. tion in relation to new transport routes, it developing the new energy province. may become more attractive to establish Norway and Russia are, as coastal states, other types of industry in the High North responsible for regulating activity on their Norway has geo- as well. As indicated in the white paper on continental shelf areas in the Barents Sea. Norway’s petroleum activities, the Govern The Government will boost the potential of graphical advantages ment will facilitate increased industrial this energy province through the devel and extensive experi- use of gas in Norway. The alternative value opment of closer cooperation between of the gas is its market price. Industrial use the authorities in the two countries and ence and knowledge of gas in Norway must therefore be proft- between industry and supplier industries of energy production able, with market-based gas purchase and knowledge institutions. agreements. The Government’s point of Gas from the Barents Sea may become at sea, and the departure is that the industry is deve- an important European energy resource. Government intends loped in an environmentally sound way Both the EU and individual countries in and within the framework of Norwegian Europe are drawing up plans for further to build on this. climate policy. 15 The Fram Centre, Troms0 16 3) Pioneering work on integrated marine and legislation on sound management of Sustainable management the northern sea areas. management of There is already extensive cooperation on environmental protection and sustainable 4) The growing attraction of the Arctic fsheries resources management of living marine resources in Ocean will continue to be a the north. We have put in place manage At some point in the future, ice may no ment plans to ensure long-term integrated longer be a barrier to transport between key element of indus- management of Norway’s sea areas Asia, North America and Europe through trial development in and encourage value creation within a the Arctic Ocean. framework that maintains the structure, There is no immediate prospect of year- the north. functioning and productivity of their eco- round shipping in these waters, where systems. The Government’s ambition is to harsh weather and ice will continue to The potential for increased industrial be at the forefront of developments in this cause diffculties. But even today, mer- activity makes it even more interesting to feld in the years ahead. chant ships operating under normal com- develop economic cooperation with Rus- mercial conditions are using the Northeast sia, Sweden and Finland in the north. Climate change, ocean acidifcation and Passage to cut travel times and costs. The Government will facilitate close, increasing levels of activity will give rise There is reason to believe that the volume broad-based industrial cooperation with to new challenges for the authorities of shipping will increase. Russia will face Russia. In addition to industrial coopera- responsible for environmental and natural a number of challenges in connection with tion, steps to reduce practical barriers resource management, and they will have traffc along a coastline where little infra- relating to visas, labour migration, cus- to meet new demands for knowledge structure has been developed. Norway toms duties, taxation, border procedures, and adaptation. Norway must therefore will have to deal with the risks involved in legal issues and property rights will be of develop its knowledge-based environmen- increased traffc along its coast, but will key importance. tal and resource management regime. We also have opportunities to provide services At the same time, there are exciting need to succeed in this so that the inevit- for these ships. opportunities for closer cooperation able processes of change do not cause In the near future, however, transport between the Nordic countries on industrial degradation of important habitats and to and from Russia and petroleum-related development in the north. The Govern ecosystems or depletion of living resources activities are expected to account for ment will seek to further develop business that we need as a basis for development most of the increase in transport volume. cooperation, particularly with neighbour- and welfare in the future. Increasing activity will make it necessary ing areas of Sweden and Finland, but also to develop cooperation between Norway with other countries in and outside the Sound environmental and natural resource and Russia on improving the safety and High North. It will also be necessary to management also requires closer coopera- effciency of maritime activities. increase cooperation with other countries tion between the Arctic states and with These developments will have geopo- to assess the impacts of new activities and other states and actors that are engaged in litical consequences. Countries such as identify environmentally sound solutions activities in the High North. Cooperation China, Japan, South Korea and Singapore for joint projects. within the framework of the Arctic Council are also showing interest in the possibili- The Government will maintain close and further development of coopera- ties of using Arctic sea routes, and a new contact with the regional authorities and tion with Russia on fsheries and marine window of opportunity is opening up for the Sami Parliament on these issues. management in the Barents Sea are of key cooperation and exchange with these importance here. This cooperation will be countries. This will give considerable room important for harmonisation of standards for developing expertise, infrastructure

17 and networks that make spin-off effects in Center for International Climate and The Government’s aim is for the Arctic Norway more likely. Shorter transport dis- Environmental Research – Oslo) and other Council, the Barents Euro-Arctic Council tances and lower prices may improve the leading research groups put Norway in a and the Northern Dimension to be further competitive position of Norwegian actors good position to play a prominent role in developed and strengthened. Many chal- in Asian markets. international research cooperation on the lenges can best be addressed through close All these trends combined will increase Arctic climate and the impacts of climate cooperation, and all the countries involved the strategic importance of Norway’s change. The Government considers it very have expressed a desire to strengthen coastline and port capacity. important to support these knowledge cooperation. The Government wishes Growing activity may increase the need communities so that they can maintain Norway to continue to play a leading role for regulation in the northern sea areas their position as internationally leading in deepening and expanding this coopera- and may have implications for search and centres of expertise. tion, with open channels to non-Arctic rescue capacity and oil pollution emer- Svalbard is a unique platform for states and partners outside the region. gency response systems. national and international polar research, Contact and cooperation between aca- with advanced scientifc infrastructure in demic and other knowledge institutions 5) Source of knowledge about the environ Ny-Ålesund and at the University Centre across national borders in the north have ment and climate change in Svalbard (UNIS). In the years ahead, resulted in the development of a stronger The High North is a crucial source of Svalbard will be further developed and network that has also helped to bring knowledge about the Arctic environment strengthened as a platform for research, about sound political solutions between and climate, which has implications far higher education and monitoring. states. In the years ahead, the Government beyond the region itself. The recent establishment of a permanent will promote the expansion and strength- Knowledge about the Arctic climate is secretariat for the Arctic Council in Tromsø ening of knowledge networks between important for global climate policy and will put Norwegian centres of expertise Norway and neighbouring countries, and for taking the decisions needed to reduce in an even better position to play a part North American, other European and global warming. Knowledge gained in in setting the agenda for international Asian countries. the Arctic is already of crucial importance climate diplomacy in the future. While the management of petroleum for understanding the functioning of the The environment of the High North is resources and the determination of climate system at global as well as regional very vulnerable, and there are serious conditions for exploration and extraction level. At the same time, knowledge about problems related to inputs of long-range climate change and ocean acidifcation pollutants and to hazardous waste, and the impacts these will have in the High including nuclear waste, on the Russian North is an essential basis for management side of the border. The situation has been The Government’s of the environment and natural resources improved through international coopera- aim is for the Arctic and for adaptation of future activities in tion, but a clear focus on these problems the region. must be maintained in the years ahead to Council, the Barents Norway has systematically built up ensure that economic and industrial activ- Euro-Arctic Council centres of expertise that are well placed to ity is within safe ecological limits. develop and disseminate new knowledge. and the Northern The Centre for Climate Dynamics at the 6) Close and innovative cooperation in the Bjerknes Centre for Climate Research, the High North Dimension to be research communities associated with the The system of regional cooperation in the further developed University of Tromsø and the Fram Centre, High North is pragmatic and focuses on the University of Nordland, CICERO (the resolving practical cross-border challenges. and strengthened.

18 activities are a national responsibility, the and further developed in a large geogra- Norway considers it important to con- development of knowledge regarding the phical area across national borders. tinue the development of close, predict- environment and security is a feld where The Barents Cooperation will celebrate able cooperation with Russia in the north. international cooperation is advantageous. its 20th anniversary in 2013, during Our vision is to develop our neighbourly Norway and Russia have started cooper- Norway’s chairmanship. A great deal has relations to the same level of openness and ation on establishing a joint environmental happened and extensive experience has trust we enjoy with our Nordic neighbours. monitoring programme and developing been gained, both regionally and glob- The Norwegian National Joint Head- the basis for an integrated management ally, since the Kirkenes declaration in quarters has been moved to Bodø, and the plan for the Russian part of the Barents 1993. Now it is natural to look ahead, and focus of the Armed Forces’ resources and Sea, based on the same principles as the Norway will take the initiative for a new activities has been moved northwards. Norwegian plan. declaration that sets out the visions and This is not a response to a military threat; Cooperation under the Arctic Council direction for cooperation over the next 20 rather it was a natural way of underscor- has been steadily expanded over the years. A number of suitable areas for closer ing the responsibility Norway has in the years, and the Council has helped to put cooperation are emerging: development north by virtue of its geographical loca- important issues on the agenda, especially of the mineral industry, closer people-to- tion. In the time ahead, the armed forces as regards the environment and climate people contacts, gradual labour market will focus increasingly on their tasks in the change, but also in areas such as shipping, integration, education, environmental north. oil and gas, and tourism. In 2011, this was protection and research, and other areas In the years ahead Norway will con- supplemented when the member states of signifcance for the environment, living tinue its long tradition of hosting Allied concluded the Arctic Search and Rescue conditions and business development. exercises in our territory, also in the north. Agreement, the frst legally binding agree Regional authorities, indigenous peoples’ It will also be natural to further develop ment to be negotiated under the auspices organisations and the Barents Secretariat cooperation between Norway and Russia of the Arctic Council. More such agree are important drivers of this cooperation. in the military feld and as regards fsher- ments can be expected in the years ahead. In autumn 2011, the member states started 7) New geopolitical centre of gravity in the negotiations on oil spill response in Arctic High North areas, led by Norway, the US and Russia. For more than 40 years, strategic and It is important to respond consistently geopolitical interest in the High North was It will continue and predictably to the increasing inter- shaped by the logic of the Cold War and to be important for est in the Arctic on the part of states and the region’s inaccessibility. actors outside the region. Norway recog- The High North is still an area of Norway to ensure nises other states’ legitimate interests in strategic military interest, among other compliance with the Arctic and welcomes new permanent things because a large proportion of Rus- observers to the Arctic Council provided sia’s nuclear forces are located there and fundamental princi- that they meet the criteria that have been the region is used as a site for military ples of international established. exercises involving important aircraft The situation of indigenous people will and naval units. In NATO, Norway has law and respect for always fgure prominently in regional promoted a renewed focus on the Alli- the special rights and cooperation in the north. Bodies such as ance’s core areas – including those in the the Arctic Council and the Barents Euro- north – based on long experience that a responsibilities of Arctic Council are forums where indige- clear security policy creates stability and nous peoples’ interests can be safeguarded predictability for all parties. coastal states.

19 Fishermen in Troms0, January 2011 20 and responsibilities of coastal states. The Climate change, fact that the coastal states agree on the greater access to international rules is a good starting point. It will be important for Norway to further natural resources and strengthen and consolidate this consensus internationally through its High North growing human diplomacy. activity suggest that The Government has used the catch phrase “High North – low tension” in the High North will developing its High North policy and be a region of consi- presenting the main features of this policy internationally. During the Cold War, the derable geopolitical High North was marked by the risk of interest. confrontation between the major powers. Nonetheless, Norway and Russia were able to resolve practical problems in a prag- ies control in the Barents Sea. matic way. Close, pragmatic cooperation At the same time, the strategic picture is between Norway and Russia will continue changing: the traditional climate of con- to be an important priority in the years frontation between East and West is giving ahead. way to greater cooperation with, and Climate change, greater access to natural signs of interest from, more actors – North resources and growing human activity sug- American, European and Asian. They are gest that the High North will be a region interested in new transport routes, access of considerable geopolitical interest. The to resources and knowledge about climate Government’s overall objective is to make change, the melting ice and changes in the use of the opportunities this offers, and at marine environment. the same time manage the environment Northern waters are becoming more and natural resources sustainably, and accessible due to the melting ice and new maintain the High North as a peaceful transport and surveillance technology. and stable region. Norway will therefore There will be an increase in commercial continue to exercise sovereignty in a activity in waters where there was previ- consistent and predictable manner in the ously scarcely any traffc, and we must be years ahead, and will be a driving force for prepared for both desirable and undesir- cooperation with other countries in a spirit able traffc. There will be a greater need to of openness and trust. maintain order in our northern sea areas and greater demands on the search and rescue capacity of coastal states. It will continue to be important for Norway to ensure compliance with fundamental principles of international law and respect for the special rights

21 |MFA The High North 2011 Strategic priorities and results

22 A train carrying iron ore on the Ofoten railway line MFA The High North 2011

Nordkapp, Finnmark 24 The Government’s High North strategy can ties that can be summarised in 15 points. THE KEY policy objectives of be summed up in three words: knowledge, The following is an overview of the most Norway’s High North policy are: activity and presence:1 important results achieved so far and the Government’s future priorities for each of KNOWLEDGE: The Government’s ambi the 15 areas. ´´ to safeguard peace and stability tion is for Norway to be a leader in the and provide predictability; feld of knowledge in and about the High 1. The Government will seek to ensure North. Knowledge is defned as being at that Norway is a leader in the feld of ´´ to ensure an integrated, ecosys- the core of Norway’s High North policy. knowledge in and about the High North tem-based management regime that safeguards biodiversity and ACTIVITY: The Government’s ambition is Results: provides a basis for sustainable use for Norway to be at the top of the league in ´´ ´ A considerable boost for climate and of resources; key areas of economic activity and the best environmental research. The Fram steward of the environment and natural Centre (High North Research Centre for ´´ to strengthen international coope- resources in the north. This requires close Climate and the Environment), based ration and the international legal cooperation between national, regional in Tromsø, is a leading international order; and local authorities, and businesses and research hub that was opened in 2010. relevant research communities. It consists of 19 institutions, including ´´ to strengthen the basis for employ- the Norwegian Polar Institute’s Centre ment, value creation and welfare PRESENCE: The Government’s ambi for Ice, Climate and Ecosystems (ICE). throughout the country by means tion is for Norway to have a presence in These institutions are cooperating on of a regional and national effort all parts of Norwegian territory and in research in fve priority areas involving in cooperation with partners from Norwegian sea areas in the High North about 500 scientists. other countries and relevant indi- through policies to encourage settlement, genous groups. value creation, nature management, ´´ ´ Substantial annual funding to close employment and culture in North Norway, gaps in knowledge so that we can both by using civilian capacities and by address challenges and take advantage maintaining a military presence. of opportunities in the High North. The grant scheme Barents 2020 was estab- STRATEGIC PRIORITIES AND lished in 2006. From the frst payments RESULTS in 2007 and up to and including 2012, In order to achieve the main objectives of a total of NOK 303 million has been allocated to 56 projects. its High North policy, the Government has identifed a number of strategic priori- ´´ ´ A new polar research programme 1 The Government’s High North Strategy (2006). under the Research Council of Norway 25 Testing oil booms 26 was established in 2011 with an alloca- ´´ ´ Increase the involvement of research ´´ ´ Focus on research through the tion of NOK 45 million. groups in North Norway by ensur- establishment of a system of regional ing that at least 50% of grant funding research funds. In North Norway, ´´ ´ Norway played an active role in the through the Barents 2020 scheme projects on climate change adapta establishment of the world’s largest goes to projects in which such research tion, regional welfare and cross-border ever polar research programme, the groups are included. regional developments have been given International Polar Year (IPY 2007– priority. 2008). The Storting allocated NOK 330 ´´ ´ Initiate a survey of the performance of million to Norwegian efforts under ´´ ´ Development of centres of expertise in Norwegian knowledge institutions in IPY, including 27 Norwegian research Svalbard, including improvements to education and research related to the projects and research cruises with the research infrastructure and capacity High North, with a view to developing vessel G.O. Sars in the Southern Ocean. at the University Centre in Svalbard closer cooperation and coordination (UNIS). The Universities of Tromsø between them, and fnding a sound ´´ ´ Research projects on geopolitics in the and Nordland increased the number of division of responsibilities to ensure High North and Asia’s role in the High student places in 2009 and 2011. high quality and good use of resources. North have been established under the Research Council, and are being sup- ´´ ´ International research activity in ´´ ´ Research and higher education will ported via Barents 2020, with grants Svalbard has reached record levels. Ten continue to be one of the pillars of totalling NOK 28 million over a fve- nations have research stations in Ny- Norwegian activity in Svalbard. year period and NOK 15 million over a Ålesund, and almost half the students three-year period, respectively. at UNIS are foreign nationals. 2. The Government will ensure that ´´ ´ Closer educational and research coop- ´´ ´ Norway has initiated the establishment Norway exercises its sovereignty eration with Russia, Canada and the of the Svalbard Integrated Arctic Earth and authority in the High North in a US, including 196 High North grants Observing System (SIOS), a unique credible, consistent and predictable awarded since the scheme was estab- system in which almost 20 countries manner lished in 2007. are involved. Results: ´´ ´ Active follow-up of labour and trade Future priorities: ´´ ´ The focus of the armed forces has been associations and education and shifted northwards: the National Joint ´´ ´ Further develop the institutions research institutions to build up know Headquarters has been moved from involved in the Fram Centre in Tromsø ledge about challenges and opportuni- Stavanger to Bodø, and the headquar- so that they can maintain their position ties in the High North. ters of the Coast Guard will be located as internationally leading centres of in Sortland from 1 January 2012. expertise in climate and environmental ´´ ´ Strong North Norwegian networks research in the High North. have been established through closer ´´ ´ The Government has strengthened Nor- cooperation between institutions in ´´ ´ The Government intends to acquire a way’s capacity to exercise sovereignty the region as part of Norway’s general new ice-class research vessel based in and authority in the north by increas- policy for improving higher education Tromsø. More information about the ing operational activity. and research. timing of this acquisition will be given later.

27 ´´ ´ Five new frigates have been purchased, ´´ ´ The activity of the Coastal Squadron ´´ ´ A prohibition on the use of heavy bun improving Norway’s capacity in the vast (frigates, Skjold-class corvettes, mine- ker oil by ships sailing in the protected sea areas in the north. clearance vessels, submarines) in the areas in Svalbard has been introduced. north is rising steadily as new vessels are phased in. Sailing time (days) is ´´ ´ The Coast Guard’s feet structure has ´´ ´ The new Act relating to the manage expected to double from 2008 to 2012. been updated through the purchase ment of biological, geological and land of modern multi-purpose vessels. In scape diversity (the Nature Diversity ´´ ´ The NH-90 helicopters will continue to particular, surveillance capacity and Act) has been passed. be phased in. mobility have been improved, and will be improved further as NH-90 helicop- ´´ ´ 53 000 km2 of the seabed has been ´´ ´ In 2012, construction of the frst of ters are phased in for use on helicopter- mapped under the MAREANO pro two new border stations for the border capable vessels. gramme in the Barents Sea–Lofoten guards on the Norwegian–Russian management plan area. ´´ ´ Entered into an agreement on coopera- border will be started. tion in the feld of security, defence ´´ ´ The research initiative on the impacts and preparedness with Iceland (2007), ´´ ´ Military cooperation with Russia will of climate change on fsh stocks, ecosys- which encompasses cooperation be further developed. tems and aquaculture has been contin- on search and rescue services, civil ued, for example within the framework emergency preparedness and defence of a research programme under the activities. 3. The Government will seek to ensure Institute of Marine Research. that Norway is the best steward of Future priorities: the environment and the natural ´´ ´ Efforts to build up knowledge on the ´´ ´ The helicopter base at Bardufoss will resources in the High North management of wild living marine be further developed by concentrating resources within the framework of helicopter capacity for maritime opera- Results: broad-based cooperation programmes tions at the air station there. ´´ ´ A management plan for the Norwegian involving various institutions have been Sea and an updated management plan intensifed. ´´ ´ Exercise activities in the north with for the marine environment of the allies and also with other important Barents Sea–Lofoten area have been ´´ ´ A joint Norwegian–Russian report on partner countries will be further devel- drawn up. The management plans the status of the environment in the oped. have attracted international attention Barents Sea has been drawn up, and and are resulting in a greater focus work has started on joint Norwegian– ´´ ´ The army is planning to expand its on resource management in the High Russian environmental monitoring exercise activities in 2011 and 2012. North. activities for the Barents Sea. Much of this activity will take place in the north. ´´ ´ Jan Mayen and its territorial waters Future priorities: have been protected as a nature ´´ ´ Follow up national targets and inter ´´ ´ The Coast Guard gives priority to the reserve, and the Bjørnøya nature national commitments related to the northern seas, and according to plan reserve has been extended to the climate and environment, and continue will dedicate almost 2 500 patrol days a 12-nautical-mile territorial limit. to set high environmental and safety year to these areas in 2011 and 2012. standards for commercial activities, based on the precautionary principle,

28 the principle that cumulative envi- ´´ ´ Aim to complete mapping of the seabed 2011. The agreement sets out the geo- ronmental effects must be assessed, in the Barents Sea–Lofoten area by graphical area for which each country the provisions of the Nature Diversity 2020. is responsible. Act on conservation and sustainable use, and the Svalbard Environmental ´´ ´ Cooperate with Finland on measures Future priorities: Protection Act. for sustainable fsheries and to rebuild ´´ ´ The BarentsWatch public informa the weak salmon stocks in the Tana tion portal will come into operation in ´´ ´ Continue to play a leading role in river system. 2012, and work on the closed system developing an integrated, ecosystem- will be continued in close cooperation based marine management regime, with government agencies that have and encourage all countries with 4. The Government will improve operational responsibility at sea. The jurisdiction over sea areas adjacent to monitoring, emergency response and operation and development of the Norwegian areas to develop integrated maritime safety systems in northern public information portal will be based management plans. sea areas in Tromsø.

´´ ´ Work towards the inclusion of climate Results: ´´ ´ Norway is at the forefront of efforts to change adaptation as a key topic for the ´´ ´ A vessel traffc service centre was develop binding rules for shipping in Arctic Council and other cooperation established in Vardø in 2010. This polar waters (the Polar Code) under forums in the High North, and towards is a national centre of expertise on the auspices of the International Mari the development of Arctic climate maritime safety, oil spill response and time Organization (IMO). change adaptation strategies. monitoring. ´´ ´ Further development of the oil spill ´´ ´ Establish targeted global and regional ´´ ´ Substantial strengthening of oil spill response system. cooperation to ensure protection of par- response capacity through systematic ticularly vulnerable areas and species. replacement of oil spill equipment since ´´ ´ Norway will promote closer regional 2006. cooperation on oil spill response ´´ ´ Take steps to reduce emissions of short- through the Arctic Council. lived climate forcers in the High North. ´´ ´ Barents Online: the Norwegian National Coastal Administration is ´´ ´ Improving maritime safety: ´´ ´ Seek to ensure that knowledge about coordinating work on the maritime - Start operation of the new meteoro- climate change in the High North is dis- surveillance and information system logical radar at Gednje on Varanger- seminated and is given priority in the BarentsWatch, which is designed to halvøya. international climate negotiations. provide reliable services for both public - The introduction of pilot services in and private users. Svalbard has been proposed. ´´ ´ Strengthen cooperation with Russia on the marine environment with a view to ´´ ´ Norway has been at the forefront of ´´ ´ Stronger presence: establishing an integrated Norwegian– efforts to draw up the frst internation- - Continue work on the acquisition of Russian monitoring programme for the ally binding agreement to be negoti- new rescue helicopters with a view to Barents Sea. ated under the auspices of the Arctic having them in place by 2020. Council – the Arctic Search and Rescue Agreement, which was signed at the ´´ ´ Strengthened capacity in Svalbard: ministerial meeting in Nuuk in May - As of 2014, the Governor’s helicopter

29 Arctic Princess docks at Melk0ya 30 service is to have two large helicopters 2005, and is expected to be around cooperation with Russia, for example and better response time.2 190 000 in 2011. through the provision of work permits for unskilled labour and simpler visa procedures (the “Pomor visa”). ´´ ´ High level of preparedness: ´´ ´ After a slow start, economic coop- - Continue efforts to improve maritime eration in the north has increased ´´ ´ The Barents Secretariat’s cross-border safety and the emergency response considerably: 40 Norwegian companies projects (3 200 projects since 1993) system for acute pollution in the High have now established operations in have contributed to a considerable North. Murmansk. strengthening of people-to-people ´´ ´ An honorary consulate was re-estab- cooperation with Russia. ´´ ´ Better knowledge: lished in Arkhangelsk in September - Continue charting activities based 2010. ´´ ´ Norwegian–Russian cooperation in on priority needs for research and areas such as education, environment, transport in the region, for example ´´ ´ Norway’s diplomatic presence in Rus- health, fsheries management and busi through the cooperation on Arctic sia has been strengthened through a ness operations has been strengthened. nautical charting. reallocation of resources in the Foreign Service. ´´ ´ Support has been provided for Norwe- 5.The Government will strengthen and gian fsheries organisations’ coop- further develop cooperation with eration and dialogue with their sister ´´ ´ An agreement has been negotiated Russia organisations in Russia. on local border traffc permits that facilitate cross-border contact for those Results: ´´ ´ Nuclear cooperation in northwestern who live near the Norwegian–Russian ´´ ´ After 40 years of negotiations, a historic Russia: Norway has contributed to border. agreement has been concluded with the dismantlement of fve decom- Russia on maritime delimitation in the ´´ ´ A strategic energy partnership has been missioned nuclear submarines, one Barents Sea and the Arctic Ocean. The developed on the basis of an exten of these together with the UK. All of clarifcation of the delimitation line is a sive energy dialogue with Russia that the 180 radioactive power sources for milestone and opens up new opportuni- includes follow-up of the delimitation lighthouses have been removed and ties for cooperation. Norway and Russia agreement with regard to any offshore replaced by solar panels. now have a land border from 1826 and oil and gas discoveries that extend a maritime boundary from 2011. across the delimitation line. ´´ ´ Substantial increase in the number of Russian students in Norway – from 526 ´´ ´ Trade has increased from NOK 13.6 bil ´´ ´ Extensive contact has been established in 2005 to 1 175 in 2010. lion in 2005 to NOK 17 billion in 2010. between Norwegian and Russian forces in the north. Joint Norwegian–Rus- ´´ ´ The Norwegian Ministry of Education ´´ ´ Substantial increase in cross-border sian maritime exercises – the “Pomor and Research and the Russian Ministry contact. The number of border cross- exercises” – were carried out in 2010 of Education and Science have signed ings at Storskog has increased from and 2011. an MoU on cooperation in the feld of around 8 000 in 1990 to 107 000 in higher education. ´´ ´ Important steps have been taken to make things easier for businesses and ´´ ´ Environmental cooperation with Russia 2 See Prop. 146 S (2010-2011). individuals involved in cross-border has been strengthened in the areas

31 of integrated marine management, ´´ ´ The Government aims to implement 6. The Government will strengthen and biodiversity and environmental moni the local border traffc system in the further develop cooperation with the toring in the border areas, as well as frst half of 2012. other Arctic countries and intensify responsible management of hazardous dialogue with other partners who share substances. ´´ ´ The Government will continue to advo- our interests in the region cate and work towards stopping the ´´ ´ Broad cooperation has been established major emissions from nickel produc- Results: in the feld of health, for example on tion in the Pechenga region of the Kola ´´ ´ Through our High North diplomacy, infectious diseases, coordination of pri- Peninsula. Norway has helped to increase interna mary and specialist health services and tional attention on and understanding the promotion of a healthy lifestyle. ´´ ´ The Government will follow up the of developments in the north. many concrete proposals for cross- ´´ ´ Extensive cooperation has been border cooperation set out in the joint ´´ ´ Norway has strengthened its position established through the multilateral declaration on cross-border coopera- as a key player in the High North. programme Children and Youth at Risk tion3 and the work plan for strengthen- in the Barents Region (CYAR). ing Norwegian–Russian cross-border ´´ ´ We have established extensive High 4 cooperation for the period 2011–2015. North dialogues with the member Future priorities: states of the Arctic Council, and we ´´ ´ A strategy for business sector coopera- have held dialogues with emphasis on ´´ ´ The Government intends to build a tion with Russia will be presented in energy with Germany, France, the UK, new border station at Storskog in Sør- 2012. Spain, Poland, the Netherlands and Varanger. More information about the Italy. timing of this measure will be provided ´´ ´ Efforts will be made to further increase at a later stage. labour mobility between Norway and ´´ ´ We have started dialogues with certain ´´ ´ Capacity at the border control station Russia. Asian countries (China, Japan, South at Storskog will be increased through Korea) on issues relating to the High immediate measures to be imple- North. mented during the winter 2011/2012. These include increasing the number ´´ ´ We have entered into a cooperation of in-coming and out-going lanes and agreement with Iceland on High North- control booths, installing equipment related research, and have established for electronic passport control and a three-year guest professorship at the language training. An increased police University of Akureyri. presence at Storskog in 2012 has been proposed. ´´ ´ Norway maintains close contact with various EU bodies on developments in

´´ ´ The Government will review the visa 3 Joint declaration by the Norwegian and Russian for- the High North. application process with a view to eign ministers on strengthening Norwegian– Russian further easing visa procedures for Rus- cooperation (2 November 2010). ´´ ´ We have signed a declaration on sian citizens within the framework of 4 Work plan to create favourable legal, trade, economic and other conditions for strengthening Norwe- cooperation with the Home Rule the Schengen cooperation during the gian–Russian cross-border cooperation, 2011–2015 Government of Greenland (Naalakker- current parliamentary term. (February 2011). suisut). 32 Future priorities: tion in the Arctic Council as well as for innovation and environmentally ´´ ´ Help to shape the agenda and promote Norway’s position in Arctic cooperation sound management of resources based Norwegian views and interests in the and policy development. on knowledge. High North and the Arctic. ´´ ´ The frst legally binding agreement ´´ ´ A new, updated political declaration is ´´ ´ Establish a coordination forum for the between the member states of the Arc- to be drawn up for the 20th anniversary leaders of Nordland, Troms and Finn tic Council has been entered into (the of the Barents Cooperation in 2013 mark county councils and the President Arctic Search and Rescue Agreement). outlining our future cooperation. of the Sami Parliament to exchange information and facilitate the imple ´´ ´ We will promote closer coordination ´´ ´ The Arctic Council’s global role has mentation of large-scale projects. This of and synergy between the various been strengthened through the estab is to be led by the Minister of Foreign regional forums for cooperation. lishment of criteria for the admission of Affairs. permanent observers. ´´ ´ We will seek to strengthen the parlia- ´´ ´ Continue existing dialogues with ´´ ´ Partnerships in the areas of environ mentary dimension of Arctic coopera- emphasis on developing concrete coop- ment, health, transport and logistics, tion. eration projects with other countries. and culture have been established through the Northern Dimension ´´ ´ Enter into an agreement with the UK (cooperation between the EU, Iceland, 8. The Government will continue to pro- on closer cooperation on polar research Norway and Russia). mote implementation of the Law of the and cultural heritage. Sea and to further develop standards Future priorities: and legislation in relevant areas ´´ ´ Intensify the dialogue with the coun- ´´ ´ Norway is to be a driving force in tries and organisations that are seeking Results: strengthening the Arctic Council and is permanent observer status in the Arctic ´´ ´ Through its active High North diplo- to work for more binding cooperation Council (China, Japan, South Korea, macy, Norway has contributed to the on relevant areas between members Italy, the European Commission). understanding of the fact that the Law and observers. of the Sea constitutes the overall legal ´´ ´ Strengthen concrete cooperation with ´´ ´ Negotiations on oil spill response in framework for the Arctic Ocean. North Sweden and North Finland. Arctic areas. A report on the status of this work is to be presented at the Arctic ´´ ´ At a meeting in Oslo in October Council’s ministerial meeting in 2013. 2007 between the fve coastal states 7. The Government will seek to bordering the Arctic Ocean a common strengthen cooperation in the Arctic ´´ ´ We will work for the admission of more understanding was reached regarding Council and in regional forums such as countries as permanent observers to the basic legal principles governing the the Barents Cooperation and the North the Arctic Council. Arctic. ern Dimension ´´ ´ The Barents Cooperation will be further ´´ ´ Norway participated actively in the Results: developed through Norway’s chairman- development of the Ilulissat Declara- ´´ ´ A permanent secretariat for the Arctic ship of the Barents Euro-Arctic Council tion (2008), which sets out that the Council will be established in Tromsø in 2011–2013. The main priority is to fve coastal states bordering the Arctic by 2013. This will strengthen coopera- promote the Barents region as a region Ocean (Canada, Denmark, Russia, the

33 Norwegian AISSat-1 has improved surveillance of maritime activities in the High North. 34 US and Norway) recognise that the Law through successful cooperation with ´´ ´ Continue monitoring of contaminants of the Sea provides the framework for Russia. In 2009 and 2010, no IUU fsh- in fsh from the northern sea areas and national measures and cooperation in ing of cod or haddock was registered. farmed fsh. the Arctic Ocean, and that they remain committed to the orderly settlement of ´´ ´ A national strategy for marine bio- ´´ ´ Continue the cod breeding programme any possible overlapping claims. prospecting was launched in 2009. The run by Nofma. Government will promote innovative ´´ ´ Final clarifcation of the extent of our value creation through targeted work continental shelf. Norway is the frst on marine bioprospecting, 10. The Government will facilitate the Arctic state to receive recommenda- sound utilisation of the oil and gas tions from the Commission on the ´´ ´ The Government has been involved in resources in the High North Limits of the Continental Shelf. the establishment of a breeding centre for cod, an aquaculture research sta Results: ´´ ´ The maritime delimitation treaty with tion and fsh health laboratory in the ´´ ´ A record level of oil and gas activity has Russia entered into force on 7 July Tromsø area and a national centre for been reached in the north, and new 2 011. capture-based aquaculture at Nofma in areas have been opened up for explora- Tromsø. tion. The framework for petroleum Future priorities: activities is set out in the white paper ´´ ´ The Government will continue to work Future priorities: on petroleum activities and the updated for full implementation of the Law of ´´ ´ Continue the close Norwegian–Rus- management plan for the Barents Sea– the Sea and to help to increase respect sian cooperation on management of Lofoten area. and support for its principles through the fsh stocks in the Barents Sea, and active diplomacy. seek to develop cooperation with other ´´ ´ Geological surveys of the area west of countries and relevant organisations the delimitation line between Norway ´´ ´ The Government will contribute to the to improve the management regime and Russia in the Barents Sea have development of binding requirements further. been started. for shipping and maritime operations in Arctic waters through the estab ´´ ´ Encourage further restructuring and ´´ ´ The opening process and environ- lishment of the Polar Code under the innovation in the seafood industry. mental impact assessment for the Jan auspices of the International Maritime Mayen area have been initiated. Seis- Organization (IMO). ´´ ´ Facilitate growth of the aquaculture mic surveys have been started. industry in North Norway within environmentally sustainable limits. ´´ ´ Survey of the suitability of ports in east- 9. The Government will facilitate the ern Finnmark for a new oil terminal. further development of a sustainable ´´ ´ Enhance expertise in the seafood indus- Several ports have been assessed, but fsheries and aquaculture industry in try, and strengthen recruitment. Kirkenes is the only existing port that the High North meets the requirements. ´´ ´ Implement the national strategy for Results: marine bioprospecting. Future priorities: ´´ ´ Large-scale illegal, unreported and ´´ ´ Facilitate expansion of oil and gas unregulated fshing (IUU fshing) has activities in the Norwegian part of the been eliminated in the Barents Sea southern Barents Sea, among other

35 things by initiating an impact assess- ´´ ´ If major new discoveries are made, ´´ ´ The Government’s maritime strategy ment in accordance with the Petroleum consider the potential for the proftable has resulted in the allocation of sub- Act, with a view to granting production use of gas in onshore industries and stantial funding for the development of licences for the previously disputed look at how new infrastructure can be expertise on maritime activities in the area west of the delimitation line in the developed. High North. southern part of the Barents Sea (south of 74°30’ N). Future priorities: ´´ ´ Play a part in the development of ´´ ´ Northern marine and coastal areas health, environment and safety stand ´´ ´ If this is justifed by the conclusions of are becoming increasingly accessible ards for Arctic oil and gas activities. the impact assessment, the Government for shipping. The Government will will present a white paper recommend- establish a group of experts to examine ing that these areas should be opened 11. The Government will facilitate safe how Norwegian interests can best be for petroleum activity. maritime transport and maritime busi safeguarded in the light of this. ness activities in the High North ´´ ´ Build up knowledge about potential ´´ ´ Norway will play an active role in the impacts of petroleum activities in the Results: development of international rules, unopened parts of Nordland IV, V, VI, ´´ ´ The Centre for High North Logistics industry standards and knowledge and VII and Troms II and collect geological (CHNL) has been established as an in information sharing to reduce the data on the unopened parts of Nord international knowledge hub for risk of accidents and acute pollution. land IV. businesses, research institutions and authorities so that they can develop ´´ ´ The Government’s maritime strategy ´´ ´ Facilitate increased activity that will effective and sustainable logistics solu and MARKOM2020, which is a coop- have spin-off effects in North Norway, tions for northern sea areas. eration project within higher maritime including boosting employment and education, will be implemented. building up knowledge clusters. ´´ ´ Concerted effort to boost maritime education in North Norway: ´´ ´ Allocations for building up expertise ´´ ´ Ensure that new discoveries result in - Maritime education programmes will be continued. maximum value creation for society at the University of Tromsø and a and promote local and regional spin-off number of North Norwegian technical effects. colleges have been strengthened. 12. The Government will promote - A professorchip in sustainable mari onshore business development in the ´´ ´ Promote the development of exper time transport has been established at High North tise and cooperation so that Nor- the Department of Marine Techno wegian companies can take part in logy at the Norwegian University of Results: the expected activity on areas of the Science and Technology (NTNU). ´´ ´ We have ensured that the scheme for continental shelf under other countries’ differentiated employers’ national jurisdiction in the High North. ´´ ´ A bachelor programme in international insurance contributions can be contin- preparedness has been started at the ued in agreement with the EU. Norwegian Fire Protection Training Institute, in cooperation with Narvik ´´ ´ We have initiated a survey of mineral and Harstad University Colleges. resources in Nordland, Troms and Finnmark (by the Geological Survey

36 of Norway (NGU)) with a view to pos- ´´ ´ Continue the fve-year programme ´´ ´ The project on infrastructure in the sible industrial development and value (NGU) to survey mineral resources in north, Ny infrastruktur i nord, has creation. the High North, 2011–2015. submitted its report and proposed a number of measures to improve infra- ´´ ´ Nordnorsk Reiseliv AS has been estab- structure in the north. The report was ´´ ´ Continue development of the know lished to strengthen the profle of the commissioned in connection with the ledge base for incorporating environ- tourism and travel industry and inter preparation of a new national transport mental concerns into onshore business national marketing of North Norway. plan for 2014–2023. development.

´´ ´ Support has been provided for studies ´´ ´ Further develop business cooperation ´´ ´ The space-related infrastructure has on the importance of the mineral indus- with Russia, between North Norway been further strengthened with the try for the High North and the potential and neighbouring areas of Sweden launch in 2010 of the frst Norwegian for Nordic cooperation. and Finland, and with other countries satellite (AISSat-1), designed to receive within and outside the High North. AIS signals from ships. ´´ ´ Support has been provided for the establishment of a professorship in ´´ ´ Continue efforts to promote entrepre- ´´ ´ The AIS satellite has improved surveil- economic geology at the University of neurship and innovation among young lance of maritime activities in northern Tromsø. people, giving priority to travel and waters. tourism and Arctic technology. Future priorities: ´´ ´ Norway has participated in the ´´ ´ We will facilitate increased value crea- ´´ ´ Maintain focus on the travel and tour- development of the European satellite tion and human activity in the north ism industry in North Norway and navigation system Galileo. while ensuring that environmental Svalbard. value and biodiversity are maintained. Future priorities: ´´ ´ Promote further cooperation and coor- ´´ ´ Follow up the National Transport Plan dination between actors in the travel 2010–2019, which includes a number of ´´ ´ The Government announced in the and tourism industry, and support the projects of major strategic importance white paper on state ownership that development of Nordnorsk Reiseliv AS for the development of the High North. it would put forward a proposal on as a tool in this work. the establishment of a number of new ´´ ´ Work to establish transport infra- country-wide seed money funds. One of these will be established in North structure between Norway and our Norway. 13. The Government will further neighbouring countries to link different develop infrastructure in the High parts of the Barents region more closely ´´ ´ We will facilitate the utilisation of North, both independently and in together. mineral resources in the High North cooperation with our neighbouring through the presentation of a strategy countries, with a view to supporting ´´ ´ Follow up proposals for concrete for the mineral industry in spring 2012. business development improvements to the transport infrastructure in the north in connec- ´´ ´ The mineral sector will be one of the Results: tion with the National Transport Plan main priorities of the Norwegian chair- ´´ ´ Considerable increase in investment in 2014–2023. manship of the Barents Euro-Arctic new roads and maintenance of the road Council in 2011–2013. network in North Norway.

37 ´´ ´ Further develop the electricity infra- in the regional political processes in ´´ ´ The International Centre for Reindeer structure in the north with a view to the Arctic Council and the Barents Husbandry (ICR) has been established improving security of supply and meet Cooperation. to strengthen international cooperation ing growing energy needs. This will be on reindeer husbandry in Arctic areas done both by upgrading the transmis ´´ ´ It has become established practice for in cooperation with reindeer herders sion grid between southern Norway the President of the Sami Parliament to and their organisations. and North Norway and through deliver part of the Norwegian state cooperation with our neighbouring ment at ministerial meetings in the ´´ ´ The Centre for Northern Peoples countries. Arctic Council and the Barents Euro- opened in Kåfjord in Nord-Troms in Arctic Council. 2011. ´´ ´ Maintain focus on space-related activity in the High North. ´´ ´ Norway and Russia signed a joint Future priorities: declaration in 2010 where the focus ´´ ´ Ensure that representatives of indig- ´´ ´ Continue Norwegian participation in is inter alia on strengthening contacts enous peoples’ organisations are given the development of the European satel- between indigenous groups, revitalis- suffcient opportunity to participate lite navigation system Galileo. ing and preserving indigenous peoples’ in processes and decisions that affect traditional culture and livelihoods and indigenous peoples. ´´ ´ Clarify whether there is a commercial safeguarding their quality of life. basis for upgrading the Ofoten iron ore ´´ ´ Intensify international cooperation railway line and an interest on the part ´´ ´ We have helped to ensure that Sami on research on the impact of climate of the mineral-based industry in other culture and indigenous culture are one change on indigenous peoples’ liveli- measures, and intensify cooperation of fve focus areas in the three-year cul- hoods. with our neighbouring countries on the tural cooperation programme between Ofoten Line. Norway and Russia for the period ´´ ´ Ensure that business activities that 2010–2012. affect indigenous peoples’ interests are carried out in a sustainable way, and 14. The Government will seek to ensure ´´ ´ The Sami Science Centre in Kautokeino that there is a close dialogue between that Norway’s High North policy contin- has been completed. We have imple- the companies, authorities and indige- ues to safeguard the culture and liveli- mented measures to strengthen tuition nous people’s organisations concerned. hood of indigenous peoples in the Sami languages and improve Seek to ensure that increased industrial recruitment to Sami teacher training activity in indigenous peoples’ areas Results: programmes. also creates jobs for the indigenous ´´ ´ Regular meetings have been held with population. the Sami Parliament (Sámediggi) ´´ ´ A pilot project entitled Árbediehtu has on High North-related matters. The been started at the Sami University Col ´´ ´ Initiate a cross-border regional project Ministry of Foreign Affairs has regular lege on documentation, preservation to document traditional Sami know half-yearly consultations with the Sami and use of traditional Sami knowledge. ledge in the Nordic countries and Parliament at political level. Russia. ´´ ´ We have provided support for a number ´´ ´ Grant schemes have been introduced of measures aimed at promoting the ´´ ´ Start developing ethical guidelines for to enable representatives of indigenous culture and livelihoods of indigenous economic activities in the north. peoples to participate and have a say people.

38 15. The Government will further ´´ ´ Support will be provided for Russian develop cultural and people-to-people civil society and environmental and cooperation in the High North human rights organisations, and for efforts to promote a free press. Support Results: will also be provided for Norwegian– ´´ ´ The BarentsKult fund has been estab- Russian trade union cooperation. lished to provide support for a large number of Norwegian–Russian cultural ´´ ´ Greater emphasis will be given to meas- projects. ures to strengthen economic ties and growth with a view to strengthening ´´ ´ A large number of people-to-people the basis for employment and settle- projects have been supported by the ment. Barents Secretariat. ´´ ´ Support for cultural projects in the ´´ ´ Active support has been provided for Barents region will be continued. various cultural festivals: the Northern Lights Festival and Tiff in Tromsø and Barents Spektakel in Kirkenes. Efforts are being made to strengthen these festivals’ international networks.

´´ ´ Support has been provided for volun- tary initiatives with a view to fostering broad engagement and strengthening civil society in the region.

´´ ´ Through the Barents Euro-Arctic Council’s working group on youth policy cooperation, close cooperation has been established to promote and provide administrative and economic support for exchanges of groups of child ren and young people in the Barents region. Funding is also provided for other multilateral projects for children and young people.

Future priorities: ´´ ´ Support will continue to be provided for people-to-people projects through the Barents Secretariat.

39 STRATEGIC PRIORITIES In order to achieve the main objectives set out in the High North policy, the Government has drawn up a number of overall strategic priorities. These can be summed up in the following 15 points:

1 The Government will seek to ensure other Arctic countries and intensify 11 The Government will facilitate that Norway is a leader in the feld of dialogue with other partners who share safe maritime transport and maritime knowledge in and about the High North. our interests in the region. business activities in the High North.

2 The Government will ensure that 7 The Government will seek to 12 The Government will promote Norway exercises its sovereignty and strengthen cooperation in the Arctic onshore business development in the authority in the High North in a credible, Council and in regional forums such High North. consistent and predictable manner. as the Barents Cooperation and the Northern Dimension. 13 The Government will further develop 3 The Government will seek to ensure infrastructure in the High North, both that Norway is the best steward of the 8 The Government will continue to independently and in cooperation with environment and the natural resources in promote implementation of the Law of our neighbouring countries, with a view the High North. the Sea and to further develop standards to supporting business development. and legislation in relevant areas.

4 The Government will improve 14 The Government will seek to monitoring, emergency response and 9 The Government will facilitate the ensure that Norway’s High North policy maritime safety systems in northern sea further development of a sustainable continues to safeguard the culture and areas. fsheries and aquaculture industry in the livelihood of indigenous peoples. High North.

5 The Government will strengthen and 15 The Government will further further develop cooperation with Russia. 10 The Government will facilitate the develop cultural and people-to-people sound utilisation of the oil and gas cooperation in the High North. resources in the High North. 6 The Government will strengthen and further develop cooperation with the Agreed delimitation line or 200 nautical miles Economic Zone other countries Agreed Continental Shelf Limit Norway’s maritime boundaries

3. t_ ADVOKATFIRMA

NOTIFICATION OF A CHARTER FUND FOR NORTHERN NORWAY

THE NORTHERN LIGHTS AIRPORTS

Photo: Simon Bottomley/Hurtigruten ASA

ALT advokatfirma AS |Org.nr. 996180085 |Rosenkrantzgate 20, 0160 Oslo | +47 90 67 88 91 |www.altadvokat.no 1 INTRODUCTION AND OVERWIEV The counties of Nordland, Troms and Finnmark have decided to notify an aid scheme for air charters to Northern Norway to the EFTA Surveillance Authority (the Authority), c.f. enclosures 9, 10 and 11. The Norwegian Hospitality Association, Avinor and ALT Law Firm have taken care of the practicalities of the notification process. In accordance with Article 1(3) in part I of Protocol 3 to the Surveillance and Court Agreement, the Norwegian authorities hereby notify the Authority of an aid scheme for air charter to Northern Norway. The planned measure consists of establishing a charter fund (hereinafter the Charter Fund) which will grant aid to tour operators flying air charter to Northern Norway. The aid measure is intended to reduce the economic risk involved in operating air charter (non-scheduled flights) to Northern Norway. The Charter Fund will be a non-profit company acting as a vehicle for granting aid. The Fund will most likely be capitalized with public money granted by the Counties of Nordland, Troms and Finnmark. The Charter Fund will be owned by the Counties.1

The Charter Fund’s payments will be regarded as state aid within the meaning of Article 61(1) of the EEA Agreement. Therefore, the scheme is notified to the Authority to seek approval in accordance with the regional aid guidelines and Article 61 (3)(c). In the following, we will first explain the scheme’s factual sides, hereunder the objective of the scheme, target area, form of aid etc. (point 2). The compatibility assessment is made in point 3. 2 DESCRIPTION OF THE MEASURE 2.1 Background The airports in Northern Norway are in a less favourable situation than major European hubs. All the airports in Northern Norway have excess capacity which could be utilized. In particular, there is a lack of international routes. European operators appear not to regard developing routes to these airports as a commercially attractive alternative.

For three years, the airline Norwegian operated a route between the biggest city in Northern Norway, Tromsø, and one of the biggest cities in Europe, London. Even with support from Avinor, the route was not profitable. The route was shut down in March 2011.2 Air Baltic has operated a seasonal route between Tromsø and Riga twice a week from 1 April to 30 September. This route was shut down in 2011. A few other carriers operate minor international routes from Northern Norway. SAS operates a route between Tromsø and Stockholm twice a week from 1 July to 15 August. In addition, a Russian airline flies three times a week from Tromsø to Murmansk, Russia. Given the limited number of international routes, there is a presumption that routes between North Norwegian airports and European cities are of little commercial interest for air carriers.

Even with the presence of state aid, it does not appear to be commercially interesting to operate international routes to/from Northern Norway. In 2009, the EFTA Surveillance

1 See point 2.3.2 for a more nuanced and thorough description. 2 The support was given under the Incentive Scheme for the establishment of new routes from Norwegian airports, deemed by the Authority not to constitute state aid in Decision 203/09/COL. 2 Authority approved an aid scheme for route development from the second largest city in Northern Norway, Bodø. The Route Development Fund Bodø has not yet granted any aid under the scheme.

In recent years, attempts have been made to get tour operators to operate air charter series to North Norwegian airports. A few charter series are conducted each year, but in general, the attempts have not been particularly successful. A reason for this may be the cancellation rules applying to air charters. Cancellation at a late stage is prohibitively expensive. The deadline for deciding whether to cancel or not is several months before the operation of the planned air charter series. If the ticket sale has been limited up until that date, the series is often cancelled. The tour operator would otherwise risk paying a hefty cancelation fee, or alternatively, to risk paying for many empty seats. Several of the planned air charter series (e.g. to Bardufoss) have been cancelled due to limited sales up until the cancellation deadline. However, the industry believes that if the risk is reduced, many of the flights would have been performed. The flights could also turn out to be profitable as the sale of seats after the cancellation deadline may be sufficient to cover the cost and give a profit. However, tour operators seem inclined to cancel flights due to the risk of empty seats rather than to wait and hope that late sales will make the flight profitable.

2.2 Objective, target area, aid recipients and regional aid policy

2.2.1 Target area – the northernmost sparsely populated part of Norway UTS-II)

As mentioned, the planned Charter Fund is intended to reduce the risk involved in operating air charter to Northern Norway.

The scheme will apply for charter flights to all airports in Northern Norway regardless of the size of the airplanes and the airports. However, at present it is assumed that only large airplanes 5 are suitable for air charter traffic to Northern Norway. At the moment, the following airports, also called the Northern Lights Airports, can handle large planes:

Domestic International Airports passengers passengers Troms0 1 360 016 64 491 Bodø 1 097 959 35 569 Harstad Narvik / Evenes 546 963 35 740 Alta 313 862 4 571 Kirkenes, Høybuktmoen 239 935 4 943 Bardufoss 193 948 676 Svalbard, Longyear 125 255 1 095 Lakselv, Banak 57 373 5 650 Andøya 42 928 0

The European Union has defined seven regions as outermost (or ultra-peripheral) of which three are located near Europe (the Azores, Madeira and the Canary Islands). The special

3 Decision 179/09/COL. 4 Charter series is charter flights between two destinations repeated over a limited period of time (for example, weekly flights between Bodø and London from February to April). 5 Aircrafts of Boeing 737-category and above. 3 characteristics of the outermost regions are related to remoteness, insularity, small size, topography, climate and economic activity (dependence on a few products). The Centre for Innovation and Economics at Bodø Business School has made an assessment of Norway’s regional airports compared with airports situated in the EU’s outermost regions.6 The Centre for Innovation and Economics concludes that Northern Norway can be considered equally or more peripheral than the EU’s outermost regions:

The figure below shows the reachable area with flights of about two hours from respectively Tromsø and Brussels.

Figure: Distance to the market

The report can be found at http://www.hhb.no/index.php?ID=4295 4 The northernmost areas of Norway are all low-density population areas. The three northernmost counties have an average population density of 4.2 inhabitants per km² (NUTS- II region of Northern Norway).7 The lowest population density can be found in Finnmark, with a population density of 1.6 inhabitants per km².

To put the figures of Northern Norway in a European context, it could be mentioned that the population density in EU-27 has been estimated to be 116.4 inhabitants per km². 8 The population density of the Netherlands is 492.2 inhabitants per km². Germany has a density of 229 inhabitants per km², while Belgium has a density of 356 inhabitants per km². The map from Norregio reproduced below illustrates the low population density in the target area of the Charter Fund compared to the rest of Europe.9 The dark brown areas are the most densely populated, while the light brown/yellow areas are the most sparsely populated. The whole area of the three northernmost counties of Norway is coloured light brown/yellow as the area has a population density below 8 inhabitants per km². Most regions in Europe have a higher population density than the counties of Nordland, Troms and Finnmark.

7 Based on figures from Statistics Norway for 2011. The number is exclusive freshwater areas. If such areas are included, the number of inhabitants is 4.15 per km². 8 Estimate for 2010 from Eurostat, see http://appsso.eurostat.ec.europa.eu/nui/show.do?dataset=demo_r_d3dens&lang=en 9 The numbers for EU-27 deviate slightly as the map is based on the 2009 figures, while the numbers in the text is based on the 2010 estimates. 5 6 Consequently, the counties of Nordland, Troms and Finnmark fall under the definition of least populated regions in paragraph 69 of the Regional Aid Guidelines. The region is therefore subject to more flexible compatibility criterion, cf. the Regional Guidelines. As in many sparsely populated arctic areas, the northern parts of Norway suffer from depopulation, although aid measures may have slowed down the rate of the depopulation in recent years. The following illustrations show the pattern of movements in Norway in 2009 and the change in population in the arctic area. As illustrated, the area is still threatened by continuing depopulation.

To the left: a map showing the pattern of movements between regions in Norway (Statistics Norway). To the right: A map showing the change in population in the arctic areas in the period 1990-2010 (Nordregio).

2.2.2 The tourist industry and the economic effects of the scheme 2.2.2.1 The tourist industry in the target area In 2010, the estimated economic impact of tourism in the counties of Nordland, Troms and Finnmark was about NOK 14 billion. This includes both direct and indirect effects of tourism.10 The table below shows the numbers for each of the counties and overall in NOK million.11

10 Direct effect refers to consumption paid with the tourist’s own money. The indirect impact refers to the value of tourists' spending in a broader view, e.g. demand for goods and services in the form of subcontracts. 11 The figures, which are prepared by the Institute of Transport Economics (Transportøkonomisk institutt, TØI), follows from the report Travel Life's economic impact in Trøndelag and North Norway 2010 prepared by the Executive Committee for Northern Norway (Landsdelsutvalget) and the Norwegian Hospitality Association (NHO Reiseliv). The report is enclosed as enclosure 1 to the notification. 7 County Direct Indirect Total Finnmark 1 696.6 476.6 2 173,2 Troms 3 251.5 1 037.6 4 289,1 Nordland 5 478.5 2 378.0 7 856,5 Total 10 426.6 3 892.2 14 318.8

The following table gives examples of tourism spending divided on different industries (all numbers in NOK):12

County/industry Food/drinks13 Passenger Activities14 Food/drinks15 Clothing Souvenir, transport and shoes maps etc. Finnmark 311.7 mill 470.8 mill 51.1 mill 192.9 mill 45.8 mill 23.2 mill Troms 453.9 mill 1457.8 mill 80.0 mill 250.8 mill 59.6 mill 31.6 mill Nordland 664.0 mill 2654.6 mill 110.3 mill 428.7 mill 101.9 mill 46.6 mill

Based on numbers from Statistics Norway, the Executive Committee for Northern Norway and the Norwegian Hospitality Association has estimated that the total turnover for the travel industry in the counties of Nordland, Troms and Finnmark was approximately NOK 18.5 billion in 2011.

Based on calculated tourist consumption, the Institute of Transport Economics (Transportøkonomisk institutt, TØI) has estimated that the tourism industry employs approximately 15 000 people in Northern Norway – respectively 2500 in Finnmark, 4900 in Troms and 7550 in Nordland.16 Based on figures from Statistics Norway and a slightly different calculation model, the Norwegian Hospitality Association has estimated that the numbers of employees was approximately 18 300 in 2010.

Of the attractions that will benefit from increased tourism in the target area are amongst others the Norwegian Aviation Museum, the Lofot Aquarium, the Viking Museum, Tromsø Museum, the Polar Bath, the Arctic Cathedral, Alta Museum, the North Cape Hall and Juhls Silvergallery.

Viking museum, Nordland Arctic Cathedral, Troms North Cape Hall, Finnmark

12 The figures are based on numbers from from the report Travel Life's economic impact in Trøndelag and North Norway 2010 prepared by The Executive Committee for Northern Norway (Landsdelsutvalget) and the Norwegian Hospitality Association (enclosure 1). 13 E.g. food and beverages at restaurants cafes etc. (not in food stores). 14 E.g. museums and sports activities. 15 Exclusive food and beverages at restaurants, cafes etc. 16 The figures are not accurate and are based on numbers from the report Travel Life's economic impact in Trøndelag and North Norway 2010 prepared by The Executive Committee for Northern Norway (Landsdelsutvalget) and the Norwegian Hospitality Association (enclosure 1). 8 Most of the travelers in the three northern counties are Norwegians. In 2010, 11.4 million overnight stays were made. Approximately 3.5 million of the stays were carried out by foreigners on vacation and business trips.17 The figures below reveal some interesting aspects concerning the hotel industry in the High North.18 As shown, the industry suffers from overcapacity and low operating margins. In addition, the utilization of the capacity varies considerably throughout the year.

A challenge for the tourism industry is the many seasonal jobs in the industry. This challenge is addressed in the Norwegian Government’s recently published tourism strategy – The Government’s tourism strategy – Destination Norway – National strategy for the tourism industry (unofficial translation):19

“Objective 2: More year-round jobs and more solid companies, particularly in rural Norway

The tourism industry is an important industry and contributes to attractive communities. However, the industry is strongly influenced by seasonal variations, which is particularly marked in rural areas. More year-round jobs will contribute to increased quality and a more stable population and labor in rural areas.”20

17 Figures from the report Travel Life's economic impact in Trøndelag and North Norway 2010 prepared by The Executive Committee for Northern Norway and the Norwegian Hospitality Association (enclosure 1). 18 The tables are based on figures from Statistics Norway. 19 The strategy was published by the Minister of Trade and Industry 10 April 2012, and is enclosed as enclosure 2 to the notification. 20 Page 25 of the strategy. See also page 62. 9 It is anticipated that the scheme will lead to increased tourism in the low season, which is assumed to have a particularly positive effect on employment in the tourism industry. An increase in tourism in the peak season will also have positive effects. Tourism is not a clearly defined industry with regard to its economic effects. Key players are accommodations, transport companies, tour operators, attractions, commercial and service companies, municipalities and tourism organizations. Together, and through professional interaction and utilization of opportunities, they contribute to the tourism industry, an industry which creates economic effects for the individual players and the local community. Spinoff- benefits occur when tourists and tourism businesses buy goods and services from other industries, e.g. electricity, insurances, fuel, advertising services etc. Additionally, companies and employees pay taxes that benefit the local community. The effect of increased charter tourism must be viewed in this context. Every tourist will contribute to maintain and further develop the tourism industry in the target area – an industry with overcapacity and limited operating margins.

In this connection, the following section in the Government’s tourism strategy (enclosure 2) is of interest (unofficial translation):

“There are companies who do not want to run the business throughout the year, which implies a need for seasonal employees. If the option is not to engage in tourism activities at all, it is better with a few months of profitable operations than to run the business the whole year with losses. For a hotel, it is crucial that seasonal businesses exist, as those businesses together offer trips during the year and thus can make the hotel a year-round business.”21

The tourist industry is more or less seasonal throughout the world. This applies to for example Norway, Thailand (peak season October to March) and Greece (peak season from May to October). During the low season, the market players use their time to plan the next season, hereunder marketing. They perform the necessary purchases and maintenance of buildings and equipment etc. The fact that there are fewer tourists during the low season does not normally imply that those who run and work in the industry are unemployed in the low season.

In this connection, it is also mentioned that it is not specific to tourism companies that they earn large parts of their revenues related to limited time periods. Other examples are farmers, flower producers and fisheries. Thus, the fact that charter flights are not performed continuously throughout the year does not mean that the scheme at hand, which intends to generate charter traffic, is unable to maintain jobs. On the contrary, it must be assumed that the charter tourist’s increased demand for goods and services will contribute to stabilize employment in the target area. Bankruptcies and subsequent downsizing of the workforce often occur in an industry with low operating margins. On the other hand, small increases in demand can stabilize or increase the employment rate. The, airports, the hotel industry and the tourist attractions in the target area have overcapacity throughout the year. As mentioned above, it is anticipated that the scheme will lead to increased tourism in the low season, which is assumed to have a particularly positive effect on employment in the tourism industry. However, a potential increase in tourism in the peak season will also have positive effects.

Page 25 10 2.2.2.2 Aid recipients and the economic effect of the scheme – link between the aid and development in Northern Norway It is the tour operator who bears the risk of cancellation when chartering planes for charter series. The aid measure at hand is intended to reduce the economic risk involved in operating air charters (non-scheduled flights) to Northern Norway. Thus, the Charter Fund will grant aid to tour operators conducting air charter to Northern Norway. The direct aid recipients may be located outside or inside Northern Norway. In both cases, the major economic effect of the scheme will be channelled to and end up in the target area of the scheme – the counties of Nordland, Troms and Finnmark. The objective of the scheme is to increase the use of the airports in Northern Norway and thereby to contribute to the regional development in the region.

The Charter Fund does not intend to give aid to foreign companies, but intends to contribute to major spinoff-benefits in Norway. In 2007, the Institute of Transport Economics (Transportøkonomisk institutt, TØI) estimated that foreign airbound tourists used NOK 7480 on prepaid purchases and NOK 6730 on local purchases.22 It is estimated that travellers to Northern Norway will spend NOK 9000 (per person) in the region in 2012.23

The table below illustrates that a low amount of support granted by the Charter Fund is expected to trigger a high amount of tourist spending in the target area.24

Number of Aid from the Charter Fund Average cabin factor25 tourist year one Charter Fund Tourist spending cost/tourist spending 60 % 10 714 8 400 000 96 422 400 8,7 % 61 % 10 892 7 980 000 98 029 440 8,1 % 62 % 11 071 7 560 000 99 636 480 7,6 % 63 % 11 249 7 140 000 101 243 520 7,1 % 64 % 11 428 6 720 000 102 850 560 6,5 % 65 % 11 606 6 300 000 104 457 600 6,0 % 66 % 11 785 5 880 000 106 064 640 5,5 % 67 % 11 964 5 460 000 107 671 680 5,1 % 68 % 12 142 5 040 000 109 278 720 4,6 % 69 % 12 321 4 620 000 110 885 760 4,2 % 70 % 12 499 4 200 000 112 492 800 3,7 % 71 % 12 678 3 780 000 114 099 840 3,3 % 72 % 12 856 3 360 000 115 706 880 2,9 % 73 % 13 035 2 940 000 117 313 920 2,5 % 74 % 13 213 2 520 000 118 920 960 2,1 %

22 The report from the Institute of Transport Economics (Transportøkonomisk institutt, TØI) is enclosed as enclosure 3 to the notification. 23 The estimate is based on tables 3.6 and 4.9 in report from the Institute of Transport Economics (enclosure 3). The tables show foreign airbound tourists' consumption respectively in the summer and winter season. From the average consumption (NOK 12 270), the price of prepaid tickets have been deducted. To arrive at the estimated consumption in 2012, the CPI (consumer prices) has been added, which leads to an estimated travelers spending of NOK 9 039. 24 The figures are only estimates made for the purposes of preparing a budget for the Charter Fund. Due to rounding of numbers, the figures are not accurate. 25 The cabin factor is the percentage of sold seats. The cabin factor will be determined according to the actual number of departing passengers, divided with the maximum seat capacity of the aircraft. The numbers will be based on the official figures collected by the handling agent. 11 75 % 13 392 2 100 000 120 528 000 1,7 % 76 % 13 571 1 680 000 122 135 040 1,4 % 77 % 13 749 1 260 000 123 742 080 1,0 % 78 % 13 928 840 000 125 349 120 0,7 % 79 % 14 106 420 000 126 956 160 0,3 % 80 % 14 285 0 128 563 200 0,0 %

Fixed values

Aircraft capacity 186

Charter cost per rotation (NOK)26 300000

Tour operators break-even level (cabin factor) 80 %

Tour operators calculated costs per tourist (NOK) 2016

Tourist spending per person in Norway (NOK) 9000

Estimated number of charter series year one 16

Estimated number of flight rotations per charter series27 7

A cabin factor of 60 % is a worst case scenario which will lead to the highest aid intensity. It is expected that the risk reducing element of the scheme is sufficient to generate a considerably higher cabin factor. Thus, it is considered unlikely that the aid intensity will be 25 % of the charter costs. However, provided an average cabin factor of 60 %, the total annual amount of aid from the Charter Fund connected to the estimated 112 flight rotations will be NOK 8.400.000 (25 % aid intensity of the total charter costs, which is estimated to be NOK 33.600.000 (NOK 300.000 in costs per rotation multiplied with 112)). The numbers of tourists in the worst case scenario will be 10.714. These tourists are estimated to spend more than NOK 95.000.000 in the target area.

The aid intensity will gradually decrease to zero when cabin factors reach an average of 80 %. At the same time as the aid intensity decreases, both the number of tourists and the tourist spending will increase. The following figure is illustrative:

26 The aid will be based on the charter costs only (financial obligations under the contract with the airlines). Other costs borne by tour operators are not eligible costs. 27 A flight rotation is one round trip from the originating international airport to Northern Norway and back. For a charter series, there will be empty flights (empty legs) in each end of the series. Empty legs are defined in point 2.3.3.3. 12 The aid will be paid out from the Charter Fund to the tour operators after the flights to the target area are conducted. Based on the above, it can be concluded that there is a clear link between the aid to the tour operators and the positive economic effects for the target area. 2.2.3 The measure as part of a global sustainable regional policy for the High North The aid scheme at hand is part of a coherent regional development strategy. Through different measures, hereunder aid schemes, it is a political goal for Norway to create and maintain jobs in different areas of activity in Northern Norway. The High North is Norway’s number one policy. According to the Norwegian Government’s white paper The High North. Vision and Policy Instruments, the key objectives of Norway’s High North policy are to (our underscores):

safeguard peace and stability and provide predictability; ensure an integrated, ecosystem-based management regime that safeguards biodiversity and provides a basis for sustainable use of resources; strengthen international cooperation and the international legal order; strengthen the basis for employment, value creation and welfare throughout the country by means of a regional and national effort in cooperation with partners from other countries and relevant indigenous groups.28 In this context, the following statements in the white paper are of interest (page 25the following):

“PRESENCE: The Government’s ambition is for Norway to have a presence in all parts of Norwegian territory and in Norwegian sea areas in the High North through policies to encourage settlement, value creation, nature management, employment and culture in North Norway, both by using civilian capacities and by maintaining a military presence.

28 See page 25 of the short version of the white paper, The High North. Vision and Policy Instruments. The paper is enclosed to the notification as enclosure 4. 13 STRATEGIC PRIORITIES AND RESULTS In order to achieve the main objectives of its High North policy, the Government has identified a number of strategic priorities that can be summarised in 15 points. The following is an overview of the most important results achieved so far and the Government’s future priorities for each of the 15 areas.”

Thereinafter, the priorities are highlighted, e.g. knowledge of the High North, environment and natural resources, maritime safety, development of sustainable fisheries and aquaculture industry, development of infrastructure and utilisation of oil and gas. The twelfth area mentioned is of interest with regard to tourism as an area of Norwegian politics in the High North (our underscores):

“12. The Government will promote onshore business development in the High North

Results:

• We have ensured that the scheme for differentiated employers’ national insurance contributions can be continued in agreement with the EU. • We have initiated a survey of mineral resources in Nordland, Troms and Finnmark (by the Geological Survey of Norway (NGU)) with a view to possible industrial development and value creation. • NordNorsk Reiseliv AS has been established to strengthen the profile of the tourism and travel industry and international marketing of North Norway. • Support has been provided for studies on the importance of the mineral industry for the High North and the potential for Nordic cooperation. • Support has been provided for the establishment of a professorship in economic geology at the University of Tromsø.

Future priorities:

• We will facilitate increased value creation and human activity in the north while ensuring that environmental value and biodiversity are maintained. • The Government announced in the white paper on state ownership that it would put forward a proposal on the establishment of a number of new country-wide seed money funds. One of these will be established in North Norway. • We will facilitate the utilisation of mineral resources in the High North through the presentation of a strategy for the mineral industry in spring 2012. • The mineral sector will be one of the main priorities of the Norwegian chairmanship of the Barents Euro-Arctic Council in 2011-2013. • Continue the five-year programme (NGU) to survey mineral resources in the High North, 2011 -2015. • Continue development of the knowledge base for incorporating environmental concerns into onshore business development. • Further develop business cooperation with Russia, between North Norway and neighbouring areas of Sweden and Finland, and with other countries within and outside the High North. • Continue efforts to promote entrepreneurship and innovation among young people, giving priority to travel and tourism and Arctic technology. • Maintain focus on the travel and tourism industry in North Norway and Svalbard. • Promote further cooperation and coordination between actors in the travel and tourism industry, and support the development of NordNorsk Reiseliv AS as a tool in this work.”29 In the Ministry of Trade and Industry’s press release 7 October 2008 it is stated that (unofficial translation):

“As part of the policy for Northern Norway, the Government will have special focus on tourism in Northern Norway.”30

29 NordNorsk Reiseliv AS, together with Avinor, has been an important initiator and is a member of the Interim Board for the “Charter Fund project”. 14 The Ministry of Trade and Industry’s press release 6 October 2011 regarding Initiatives in the High North states that (unofficial translation):

“To promote employment, welfare and development of our Northern region, the government has focused on knowledge development in the Arctic.

[ ]

Tourism

The Government continues to focus on developing the tourism industry in the North. Of the funds that go to Innovation Norway, 15 million kroner will be earmarked to the marketing of North Norway as a tourist destination in 2012. [ ]”31 The Government’s political platform for the period 2009 until 2013 is also illustrative:

“The Government shall work further to develop Norway as a travel and tourism destination, based on Norway's nature and cultural resources. Conserving these resources is a pre-condition for future positive development of the travel industry. Travel and tourism must therefore be seen in context with other important policy areas like culture, agriculture, transport and communications, and regional policy. Northern Norway is a unique travel destination and must be given the opportunity to realize and release its potential.” 32

The report Plan for National Transport 2014 – 2023 – the assessment phase – New infrastructure in the North – part 2, proposed measures is published at the Ministry of Transport and Communication’s web page.33 Reference is made to the following sections (our underscore):

“2.3.5 The tourism industry

Tourism has grown to become a basic industry in northern Norway. [ ] Tourism is vital for employment and settlement in rural areas. [ ]

Air transport Strengthened flight offer is essential to increase visitor volume in the tourism industry in the region. [ ] Popular attractions make airports in Evenes, Bardufoss, Alta, Lakselv (Banak) and Kirkenes more appropriate for seasonal charter routes. Efforts are made to establish a charter fund (mid 2011). The fund's purpose is to reduce the financial risk by establishing charter flights to and from smaller markets.”

The following quotes regarding the Charter Fund are from the newspaper Altaposten (unofficial translation with our underscores):

“Present were also State Secretary for the High North, Erik Lahnstein, and a representative from Avinor.

- The Government has a great desire to achieve increased charter traffic to the North of Norway, said State Secretary Erik Lahnstein at that time, and gave his full support to the project.”34

30 The press release is enclosed as enclosure 5. 31 The press release is enclosed as enclosure 6. 32 A link to the English version of the platform is included at the Norwegian Labor Party’s web page: http://arbeiderpartiet.no/Politikken/Politisk-plattform-2009-13 33 The report can be found at this link: http://www.regjeringen.no/en/dep/sd/dok/rapporter_planer/rapporter/2011/nasjonal-transportplan-2014-2023- utred-2.html?id=648700 34 Enclosure 7. 15 As mentioned, the Norwegian Government has recently published its tourism strategy – The Government’s tourism strategy – Destination Norway – National strategy for the tourism industry (hereinafter the Government’s tourism strategy). The strategy was published by the Minister of Trade and Industry 10 April 2012 (enclosure 2). The Government’s tourism strategy highlights in a particularly good way that the current Charter Fund will be part of the Government's concerted policy. It is therefore appropriate to reproduce some key sections (unofficial translation with our underscores):

“The government has chosen to focus specifically on the tourism industry. This choice is made on the basis of the tourism industry's potential for further value creation, Norway’s natural advantages, and the industry's importance as a major regional industry. The Government will therefore conduct a particularly active policy towards the tourism industry.

[ ]

We have formulated three major goals for the work with the tourism industry.

1. Increased value and productivity in the tourism industry.

2. More year-round jobs and more solid companies, especially in rural Norway. [ ]”35

[ ]

“The tourism industry has many jobs throughout the country. [ ] The Government has chosen to focus specifically on the tourism industry. This choice is made on the basis of the tourism industry's potential for further economic growth, particularly in rural areas, and Norway’s natural advantages with regard to further develop Norway as a tourist destination. The Government will therefore conduct a particularly active policy towards the tourism industry.”36

[ ]

“The tourism industry creates many jobs across the country, and is important for rural areas. Thus, in addition of being a national priority, the tourism industry is of great interest for local and regional authorities. Historically, participants at all levels of government have been involved in the development of the tourism industry, especially related to destination and destination companies. This is a good starting point for further value creation and an active industrial policy for the tourism industry.

[ ]

Several Ministries and public bodies have responsibility for tourism. The Government is concerned that the tourism policy and efforts in the field of tourism are coordinated between all levels, hereunder both at central and regional level [ ]”37

[ ]

“Avinor establishes "Northern Light Airports" as a trademark for the major airports in Northern Norway. [ ]

Avinor supports the establishment of a charter fund for Northern-Norway. The work is performed by a board led by the Norwegian Hospitality Association. The charter fund shall stimulate charter flights to the region. Feedback from the industry suggests that this will be an important instrument to stimulate increased traffic.”38

35 Page 4 36 Page 22 37 Page 32. See also page 34, in which it appears that at least nine Ministries work with tourism-related tasks. 38 Page 76 16 The following quote is from the Minister of Trade and Industry, Trond Giske, in Lofotposten 18 April 2012 (unofficial translation):

“After the Norwegian Hospitality Association and others has worked hard to achieve state funding for a Charter Fund, the Charter Fund was discussed in Svolvær on Monday. A somewhat uncertain Giske says the following:

- We need to find out if this is legal within the framework of the EEA Agreement. I think it goes well, but choose not to answer bombastic. A fund will undoubtedly help to strengthen the objective of more year-round jobs, says the Minister.”39

Based on the above, it can be concluded that support of tourism to the target area of the present scheme is part of the Norwegian Government’s broad development policy for the High North, hereunder to prevent depopulation by job creation in the tourist industry. To prevent depopulation by various instruments, hereunder by focusing on tourism, is also an important area of politics for the regional authorities in the Counties of Nordland, Troms and Finnmark. E.g, the County of Nordland has prepared a Strategy for Tourism in Nordland for the period 2011 until 2015.40 Similar purposes are stated in a declaration from the County Council of Troms41 and in International strategies for Finnmark County Authority 2011- 2014.42

The Counties' political goals are well visualized through their decisions to contribute to the process and the establishment of the Charter Fund. The decisions and commitments are enclosed as enclosure 9 (Nordland), enclosure 10 (Troms) and enclosure 11 (Finnmark). In the decision of the County Council of Nordland it is stated that:

“1 Due to the effects this will have on the regional development, the County Council wants to contribute to the establishment of a charter fund.” Consequently, it can be concluded that the current aid scheme is part of a coherent regional development policy supported by both central and regional authorities. 2.3 The measure 2.3.1 Legal basis The capital injections from the County Municipalities to the Charter Fund will be made over its budgets. The same will apply if capital is injected by other public bodies, e.g. the Norwegian State, c.f. point 2.3.2. Thus, the legal basis for the aid will be budgetary decisions. The Charter Fund will base its grants of aid on the Fund’s statutes (by-laws) and the standard agreements entered into between the Fund and the tour operators. The standard agreement is not yet prepared.

39 The newspaper article is enclosed as enclosure 8 to the notification. 40 The report can be found at http://www.nfk.no/Filnedlasting.aspx?MId1=1266&FilId=11230 41 The declaration can be found at http://www.tromsfylke.no/Portals/0/Vedlegg/Politikk/Tiltredelseserklæring%20oktober%202011_1.pdf 42 See e.g. page 10 and 21 etc. The strategy paper can be found at this link: http://www.ffk.no/docs/5614dd05- 8bd5-4007-823e-a706ddb3cd85.pdf 17 2.3.2 Administration of the aid The Charter Fund will most likely be organised as an undertaking owned by the Counties of Nordland, Troms and Finnmark. However, it cannot be excluded that the fund will be wholly or partially financed and owned by the State. Further, it cannot be excluded that commercial players will co-finance the Charter Fund. From a state aid point of view, this should be regarded as a positive element. It is not yet decided what form of company the Charter Fund will be. It is underlined that the Fund will act as a vehicle for granting aid. The Charter Fund will not be entitled to participate in any form of economic activities. The board of directors will appoint an Approval Group who will approve applications, provided that the criteria are fulfilled. The Approval Group will include persons with external travel trade expertise in addition to representatives from all stakeholders. Even though an approval is given before the charter series take place, the payment of aid from the Charter Fund to the tour operator will be granted after the charter series have been conducted and after the Charter Fund has evaluated and confirmed that all award criteria are fulfilled.

2.3.3 Form of aid 2.3.3.1 Overview The aid will take form of a payment of up to 25 % of the total charter costs. The aid will be based on the charter costs only (financial obligations under the contract with the airlines). Other costs borne by tour operators are not eligible costs. The eligible costs must be specified in accordance with generally accepted project accounting principles.

2.3.3.2 General description After the flights in the charter series are conducted, up to 25 % of the total contracted charter costs43 may be covered by the Charter Fund. The aid from the Charter Fund will be calculated based on the average cabin factor44 of the operated flights under the charter series, excluding empty legs. Empty legs are flights operated in order to position an aircraft at the start and at the end of a charter series. An example is a charter series from London to Alta with four departures operated by five roundtrips from London to Alta. The return flight on the first departure will be empty, as there are no passengers to pick up in Alta. Likewise, the flight to pick up the returning passengers of the fourth/the last departure will be empty. These two empty legs represent a considerable cost for a short charter series.

43 The aid will be based on the charter costs only (financial obligations under the contract with the airlines). Other costs borne by tour operators are not eligible costs. 44 The cabin factor is the percentage of sold seats. The cabin factor will be determined according to the actual number of departing passengers, divided with the maximum seat capacity of the aircraft. The numbers will be based on the official figures collected by the handling agent. 18 Costs connected to empty legs will be included when the total eligible costs for the charter series are calculated. The tour operators will be required to set a “break-even point” at 80 % cabin factor, which is the industrial break-even standard. This means that all costs shall be covered by sales revenues with a cabin factor of 80 %. Based on market research, it is anticipated that a scheme which will protect tour operators against losses down to a cabin factor of 60 % will be sufficient to stimulate the market. If the planes operated under a charter series have somewhere between 60 % and 80 % cabin factor, the Charter Fund will reimburse the tour operator’s losses connected to the charter series. Maximum support (25 % of the costs) from the Charter Fund will be given at cabin factors of 60 % or less. The aid intensity will gradually decrease to zero when cabin factors reach an average of 80 %.

A break-even-point of 80 % cabin factor means that the total costs (100 %) are covered by sales revenue when the sale reaches 80 %. Consequently, if sale only reaches 60 %, the Charter Fund will cover 25% of the total charter cost, which will be the maximum aid intensity.

Passenger numbers will be based on the official numbers recorded by the Norwegian airport authorities. Aid from the Charter Fund will be based on the real risk elements in the charter contract between the airline and the charterer (the tour operator).

19 2.3.3.3 Explanation and examples on how the scheme will work The following figure illustrates how the scheme will work:

The figure gives an example of how the scheme will work with London to Northern Norway flights with a Boeing 737-800.46 It is estimated that the net cost quoted by the airline to the tour operator will be NOK 300 000 per flight rotation.47 149 persons must purchase tickets to reach the break-even-point (80 % of the aircraft capacity of 186 persons).

If flights are operated with a cabin factor of less than 60 %, the tour operator will lose money, as the combination of sales revenues and an aid intensity of 25 % will not be enough to reach the break-even-point.

The Charter Fund will reimburse the tour operator’s losses when the cabin factor lies between 60 % and 80 %. The aid intensity will gradually decrease to zero when cabin factors reach an average of 80 %. Consequently, the tour operator will make profit when the cabin factor exceeds 80 %.

The following figure shows the relationship between cabin factor, sales revenues and support from the Charter Fund:48

Cabin factor Sales revenue (NOK) Aid from the Charter Fund (NOK) 50 % 187 500 75 000 51 % 191 250 75 000 52 % 195 000 75 000 53 % 198 750 75 000

45 The cost will vary, among other things depending on the distance between destinations. 46 The estimate is made for the Charter Funds budgeting purposes. 47 A flight rotation is one round trip from the originating international airport to Northern Norway and back. For a charter series, there will be empty flights (empty legs) in each end of the series, see point 2.3.3.2. Charter cost per rotation is the net cost quoted by the airline to the tour operator according to the contract entered into between the parties. 48 Due to rounding of numbers, the figures are not accurate. The relevant cabin factor range/aid range of the scheme is indicated by the yellow area. 20 54 % 202 500 75 000 55 % 206 250 75 000 56 % 210 000 75 000 57 % 213 750 75 000 58 % 217 500 75 000 59 % 221 250 75 000 60 % 225 000 75 000 61 % 228 750 71 250 62 % 232 500 67 500 63 % 236 250 63 750 64 % 240 000 60 000 65 % 243 750 56 250 66 % 247 500 52 500 67 % 251 250 48 750 68 % 255 000 45 000 69 % 258 750 41 250 70 % 262 500 37 500 71 % 266 250 33 750 72 % 270 000 30 000 73 % 273 750 26 250 74 % 277 500 22 500 75 % 281 250 18 750 76 % 285 000 15 000 77 % 288 750 11 250 78 % 292 500 7 500 79 % 296 250 3 750 80 % 300 000 0 81 % 303 750 0 82 % 307 500 0 83 % 311 250 0 84 % 315 000 0 85 % 318 750 0 86 % 322 500 0 87 % 326 250 0 88 % 330 000 0 89 % 333 750 0 90 % 337 500 0

2.3.4 Duration, budget and maximum amount of aid from the Charter Fund The scheme will expire after ten years of operation. Further, the scheme will be re-notified if necessary due to new Regional Guidelines issued by the Authority. It is anticipated that the total capital injection will amount to NOK 30 million during the first three years of operation. Thereinafter, capital will be injected when necessary. However, the Charter Fund will never be capitalized with more than NOK 30 million. E.g., if the Fund’s capital base is NOK 5 million at a given time, the maximum capital injection allowed will be NOK 25 million.

21 The maximum grants of aid from the Charter Fund will be NOK 15 million per year (the absolute aid ceiling). As mentioned in item 2.2.2.2, it is estimated that the annual awards will be well below this limit. 2.3.5 Non-discriminatory allocation The Charter Fund will make its plans to support charter flights public in sufficient time for operators to apply for support. The information will be available through several webpages, amongst them the webpage of Avinor. All conditions and criteria as well as the application form will be available online. The scheme will be promoted in relevant media, conferences and other forums where tour operators participate. Avinor, NordNorsk Reiseliv AS and Innovation Norway will promote the scheme.

Ihe scheme will be published under a new subpage on Avinors homepage. It will also be published on www.visitnorthnorway.com. Further, it will be promoted by Avinor on NTW (Innovation Norway’s yearly workshop for international tour operators), Routes Europe/Routes World (a conference for traffic development airlines/airports) and at the IATA Schedules Conference. NordNorsk Reiseliv AS will also promote the scheme when giving presentations, participating in conferences and in their general marketing. Further, Innovation Norway will promote the scheme through their contacts in different European markets.

2.3.6 Procedure for the award of the aid and payment The aid applicant is the tour operator (the charterer and signature partner of the airline contract). However, all applications must be supported by three parties:

• The tour operator (the aid recipient), which is the company undertaking the international sales of the tour product and which is entering into the airline contract. • The destination, which could be a destination management company, a hotel or other accommodation providers, a tourist office or any other commercial provider of tourist services. Aid from the Charter Fund will not be granted to “air only-packages”. It must be demonstrated that the tour package includes a so-called “land-arrangement” in the target area with a value of at least NOK 800 per tourist. A land-arrangement may for example be an activity, accommodation or another locally produced service. • The airline, outlining all costs, deadlines, penalties, obligations and responsibilities applicable to the charter series. Applications must be written in Norwegian or English and must include all relevant correspondence between the business case partners, including any agreements on marketing or sales support from other sources. The application must also contain a tour calculation. The Approval Group may decline an application if:

• Fund limitations set by the board of directors of the Charter Fund for the period in question have been reached. • Any of the supporting partners are believed to be unable to meet the expected commercial performance described in the application. Based on objective considerations, the Charter Fund’s approval committee will be entitled to decline

www.avinor.no/northernlightsairports 22 applications due to limited funds or if the committee consider that it is unlikely that an application/business case will create new activities in the target area. The Charter Fund’s aid allocations will reflect that the Fund may have to prioritize to grant aid for new projects which are assumed to be in need for support to a greater degree than established projects. • The application is incomplete or does not comply with published guidelines of the Charter Fund. 2.3.7 Cumulation Aid under the scheme may be cumulated with other forms of aid. Funding of the same eligible costs under other schemes will be coordinated with the Charter Fund scheme and the aid ceilings in the applicable guidelines will not be exceeded. In analogy with the rules applicable to regional investment aid, operating aid under the Charter Fund scheme shall not be cumulated with de minimis support in respect of the same eligible expenses in order to circumvent the maximum aid intensities laid down in the Regional Aid Guidelines. This will prevent circumvention of the provisions of the Regional Aid Guidelines and also ensure compliance with Commission Regulation (EC) No 1998/2006 on de minimis aid.

2.3.8 Penalties and repayment In the event that a tour operator fails to comply with the criteria set by the Charter Fund when the aid was granted, ppenalty mechanisms will be implemented. Aid will not be paid out (or will be recovered) if the tour operator does not honor its commitment. 2.3.9 Complaints and disputes A board of appeal will be established to deal with complaints and to ensure that there is no discrimination with regard to the grant of aid. A complaint procedure with rules for the handling of complaints and deadlines will be established. 2.3.10 Reporting The Charter Fund undertakes to ensure that a list of tour operators receiving aid is published annually, in each instance indicating the source of public funding, the recipient company, the amount of aid paid out and the number of passengers concerned.

23 3 COMPATIBILITY 3.1 Introduction The Charter Fund will allocate public funds which will entail an economic advantage for the recipient(s). The transfers will not be made in accordance with the market economy principle. As the aid recipients will be tour operators and companies located in a certain area, namely the municipalities of Nordland, Troms and Finnmark, the measure will be selective. Further, to a certain extent, the aid may be liable to distort competition and affect intra-community trade within the EEA area. Consequently, the notified scheme will constitute state aid within the meaning of Article 61(1). As the aid is aimed at reducing the tour operator’s current expenses, the aid should be classified as operating aid.

The legal basis for approving the scheme is the Authority’s Regional Aid Guidelines. In the following, it will be demonstrated that the measure at hand complies with the requirements in the Guidelines. 3.2 Regional Aid Guidelines and operating aid – overview According to paragraph 69 of the Regional Aid Guidelines “[o]perating aid which is not both progressively reduced and limited in time may only be authorised in the least populated regions, in so far as it is intended to prevent or reduce the continuing depopulation of these regions. The least populated regions represent or belong to regions at NUTS-II level […] with a population density of 8 inhabitants per km² or less and extend to adjacent and contiguous smaller areas meeting the same population density criterion.”

In the following, it will be demonstrated that the measure at hand only covers regions which fall under the Regional Aid Guidelines’ definition of “least populated regions”. Furthermore, the necessity and appropriateness of the scheme in relation to the objects which are sought to be fulfilled will be demonstrated (e.g. preventing or reducing depopulation in the relevant regions). Finally, it will be showed that the scheme fulfills the proportionality test.

3.3 The geographical scope of the scheme As mentioned above, operating aid which is not progressively reduced and limited in time may only be authorized in the least populated regions. The Regional Aid Guidelines defines the least populated regions as regions (at a NUTS II level) with a population density of 8 inhabitants per km² or less, and extending to adjacent and contiguous smaller areas meeting the same population density criterion.

The target area of the scheme is Svalbard and the counties of Nordland, Troms and Finnmark (Svalbard is not covered by the EEA Agreement, and is therefore not described further in the following). These areas are all low-density population areas. The three northernmost counties have an average population density of 4.2 inhabitants per km² (NUTS-II region), see point 2.2.1 for a thorough description. The lowest population density can be found in Finnmark, with a population density of 1.6 inhabitants per km². Consequently, Northern Norway falls under the definition of least populated regions in paragraph 69 of the Regional Aid Guidelines. The target area of the scheme is therefore subject to more flexible compatibility criterion.

As the direct aid recipients will be tour operators normally located outside the target area (Svalbard and the county municipalities of Nordland, Troms and Finnmark), it will be 24 demonstrated that there is a clear link between the aid to the tour operators and the regional development of Northern Norway. This will be elaborated in point 3.4.3.3. 3.4 Appropriateness and necessity 3.4.1 The Regional Aid Guidelines paragraph 10 – the project will contribute towards a coherent regional development strategy Reference is made to the Regional Aid Guidelines paragraph 10, where it is stated that “… Where, exceptionally, it is envisaged to grant individual ad hoc aid to a single firm, or aid confined to one area of activity, it is the responsibility of the Member State to demonstrate that the project contributes towards a coherent regional development strategy …”50 As demonstrated in point 2 (especially point 2.2.2.2) and point 3.4.3 below, the economic effect of the scheme will mainly be felt in Northern Norway. Due to increased tourism and thereby increased consumption, the aid will favor many companies and different sectors of activities. Many of these companies are not “tourism industry businesses”. This applies to e.g. food stores, local transport companies and clothing stores.

In point 2.2.3 it is thoroughly demonstrated that the measure is part of a global sustainable regional policy of the High North. We will not repeat all the explanations and quotes from point 2.2.3. Instead, the main features will be highlighted. The High North is a highly prioritized policy by the Norwegian Government and the local Authorities, hereunder to strengthen the basis for employment, value creation and welfare. It is the Government’s ambition to prevent depopulation and to encourage settlement in the target area of the scheme. To achieve the objectives of the policy for the municipalities of Nordland, Troms and Finnmark, the Government has identified a number of strategic priorities. Among the tools to maintain settlement and to increase value creation in the area is to give focus on the travel and tourism industry in North Norway and Svalbard and to promote entrepreneurship and innovation among young people, giving priority to travel and tourism. Support for the tourism industry stands as a key instrument for the policy, c.f. the High North. Vision and Policy Instruments (enclosure 4), the Government’s political platform for the period 2009 until 2013 and the Government’s tourism strategy (enclosure 2), in which it is stated that the Government will conduct a particularly active policy towards the tourism industry as a major regional industry.

Establishment of the Charter Fund is repeatedly cited as one of several instruments to further develop the tourism industry in the target area, c.f. the Government’s political platform for the period 2009 until 2013, the Government’s tourism strategy (enclosure 2) and enclosures 7 and 8 (interviews with the Secretary of State for the High North and the Minister of Trade and Industry).

Based on the above, it can be concluded that the current aid scheme is undoubtedly part of a coherent global regional development policy supported by both central and regional authorities.

Our underscores. 25 As demonstrated in point 3.4.3, providing this type of support to tour operators is an efficient manner to develop the region. 3.4.2 Northern Norway suffers from depopulation – the necessity and need for measures to prevent depopulation and to encourage settlement in Northern Norway Northern Norway suffers from persistent population decline, c.f. point 2.2.1. In this connection, page 18 and 19 of the Authority’s decision 19 July 2006 regarding the scheme concerning regionally differentiated social security contributions is also illustrative and is still relevant.

Employment opportunities and expected income are the most decisive factors influencing a person’s choice of residence. The target areas under the scheme are characterized by a narrow industrial base and a high level of dependence on employment in the primary industries and in the public sector. The area suffers from problems related to the low degree of diversification of industries, as well as problems resulting from remoteness, long internal and external travel distances and harsh weather conditions.

It is argued that the creation of employment possibilities is of particular interest in order to achieve the aim of preventing or reducing depopulation in the relevant areas. The need for aid measures to reach the coherent regional development strategy is also addressed by the Norwegian Authorities, c.f. point 3.4.1. Northern Norway, which is one of Europe’s least populated areas, has always been extremely sparsely populated and has suffered from depopulation for decades. Thus, it is necessary to take further measures to stabilize the settlement and to prevent further depopulation. Establishment of a Charter Fund will not alone solve the problem of depopulation as such. On the other hand, the Fund will be an important contributor in terms of increasing the economic activity in the region and thereby to maintain and create new jobs. This will be demonstrated in the next section.

3.4.3 The economic effects of the scheme and the link between the aid to the tour operators and the positive effects in Northern Norway 3.4.3.1 General comments: Increased tourism will maintain and create new jobs As demonstrated in point 2.2.2.1, the tourism industry is an important industry Northern Norway with regards to its economic impact. Tourism consumption benefit numbers of industries, e.g. restaurants, hotels, passenger transport, different kinds of activities, food stores, souvenir stores and clothing stores. Based on numbers from Statistics Norway, the Executive Committee for Northern Norway and the Norwegian Hospitality Association has estimated that the total turnover for the travel industry in the municipalities of Nordland, Troms and Finnmark was approximately NOK 18.5 billion in 2011.

Based on calculated tourist consumption, the Institute of Transport Economics has estimated that the tourism to Northern Norway contributes with approximately 15 000 jobs – respectively 2500 in Finnmark, 4900 in Troms and 7550 in Nordland.51 Based on figures from Statistics Norway and a slightly different calculation model, the Norwegian Hospitality

51 The figures are not accurate and are processed numbers from from the report Travel Life's economic impact in Trøndelag and North Norway 2010 prepared by The Executive Committee for Northern Norway (Landsdelsutvalget) and the Norwegian Hospitality Association (enclosure 1). 26 Association has estimated that the numbers of employees in the travel industry was approximately 18 300 in 2010. However, the industry suffers from overcapacity and limited operating margins. In addition, capacity utilization varies considerably throughout the year. Furthermore, foreigners occupy a relatively small proportion of the accommodation capacity. At the same time, a challenge for the tourism industry is that there are many seasonal jobs in the industry. This challenge is also addressed in the Norwegian Government’s recently published tourism strategy (enclosure 2).

In light of this, it would be valuable if one could achieve increased tourism to the area, as increased tourism will undoubtedly contribute to maintenance of jobs and hopefully lead to increased consumption associated with an increased employment rate. As mentioned earlier, tourism is not a clearly defined industry with regard to its economic effects. Spinoff-benefits occur when tourists and tourism businesses buy goods and services from other industries, e.g. electricity, insurances, fuel, advertising services etc. The effect of increased charter tourism must be viewed in this context. Every tourist will contribute to maintain and further develop the tourism industry in the target area.

As mentioned in point 2.2.2.1, the tourist industry is more or less seasonal throughout the world. During the low season, the market players use their time to plan the next season, hereunder marketing, necessary purchases, maintenance of buildings and equipment etc. The fact that there are fewer tourists during the low season does not normally imply that those who run and work in the industry are unemployed in the low season. In this connection, we reiterate that it is not specific to tourism companies that they earn large parts of their revenues related to limited time periods. Other examples are farmers, flower producers and fisheries. Thus, the fact that charter flights are not performed continuously throughout the year does not mean that the scheme at hand, which intends to generate charter traffic, is unable to maintain year-round jobs. On the contrary, it must be assumed that the charter tourist’s increased demand for goods and services will contribute to stabilize employment in the target area.

Bankruptcies and subsequent downsizing of the workforce can easily occur in an industry with low operating margins. On the other hand, small increases in demand can stabilize or increase the employment rate. Both the hotel industry and the airports in the target area have overcapacity throughout the year. Thus, increased tourism in the peak season will also have positive effects. However, it is anticipated that the scheme will lead to increased tourism in the low season, which is assumed to have a particularly positive effect on employment in the tourism industry.

Consequently, increased tourism will create and maintain jobs. 3.4.3.2 The Charter Fund will lead to increased tourism and major economic effects As increased tourism will create and maintain jobs, the next question is whether the planned Charter Fund will lead to increased tourism in the target area and which economic effects such tourism will have. As described in point 2.1, all airports in Northern Norway have excess capacity which could be utilized. European operators appear not to regard developing routes to these airports as a commercially attractive alternative. In recent years, attempts have been made to get tour operators to operate air charter series to North Norwegian airports. In general, the attempts have not been successful. A reason for this is supposed to be the cancellation rules applying to 27 air charters. Cancellation at a late stage is prohibitively expensive. The deadline for deciding whether to cancel or not is several months before operation of the planned air charter series. If the sales of tickets have been limited up until that date, the series is normally cancelled, as the tour operator otherwise would risk paying a hefty cancelation fee. Tour operators seem inclined to cancel flights due to the risk of empty seats rather than to wait and hope that late sales will make the flight profitable. However, the industry believes that if the risk is reduced, many of the flights would have been performed with a profitable outcome. The planned Charter Fund is intended to reduce the tour operators’ risk involved in operating air charter to Northern Norway. Thus, the Fund will grant aid to tour operators conducting air charter to Northern Norway. The form of aid, which is described in point 2.2.2.2 and 2.3.3, is directly linked to the tour operators’ challenges. As described earlier, the normal “break-even point” for the industry is reached at a cabin factor of 80 %. The fear of not getting sold about 80 % of the plane seats cause cancellations. The Charter Fund will protect tour operators against losses down to a cabin factor of 60 %. If the planes operated under a charter series have somewhere between 60 % and 80 % cabin factor, the Charter Fund will reimburse the tour operator’s losses connected to the charter series. Maximum support (25 % of the costs) from the Charter Fund will be given at cabin factors of 60 % or less. The aid intensity will gradually decrease to zero when cabin factors reach an average of 80 %. Consequently, the scheme is well targeted to reduce parts of the cancellation risks met by the tour operators.

It is expected that this risk reducing element will be sufficient to stimulate the market and to generate a considerably higher cabin factor. It is estimated that travellers to Northern Norway will spend NOK 9000 (per person) in the region in 2012. Based on this assumption, the following figure illustrates how aid granted by the Charter Fund is expected to trigger a large volume of tourists and tourist spending in the target area.52

Average cabin factor Number of tourist year one Tourist spending 60 % 10 714 96 422 400 65 % 11 606 104 457 600 70 % 12 499 112 492 800 75 % 13 392 120 528 000 80 % 14 285 128 563 200

3.4.3.3 There is a clear link between the aid to the tour operators and the regional development As the direct aid recipients will be tour operators normally located outside Northern Norway, it will be demonstrated that there is a clear link between the aid to the tour operators and the regional development of Northern Norway. There are many aid schemes were the direct aid recipient is located in another EEA State than the State or region the aid scheme is targeted towards. This is for example the case for start-up

C.f. point 2.2.2.2. 28 aid under the guidelines on financing of airports and start-up aid to airlines departing from regional airports. In most such schemes, the airlines that receive aid are located elsewhere than in the region granting the aid, and the region where the intended effects are sought. An example is the recent Commission decision regarding start-up aid from Antwerp Airport, where the most likely recipient would be City Air, a company headquartered in Dublin, and which is a wholly owned subsidiary or Air France KLM. further, in the Authority s decision regarding start-up aid from Bod0 Airport, it must be considered rather unlikely that any regional airline would be the direct recipient of the aid, as no significant airline is located in the region. The intention behind the scheme is not to grant aid to foreign companies, but to contribute to increased tourism and major spinoff-benefits in Norway. The positive economic effects generated from the Charter Fund to Northern Norway are thoroughly demonstrated in point 2.2.2.2 and 3.4.3.3.

Further, several mechanisms ensure that the major positive effects of the aid will benefit the target area:

• The scheme will apply for charter flights to airports in Northern Norway and Svalbard only. • It must be demonstrated that the tour package includes a so-called “land-arrangement” in the target area with a value of at least NOK 800 per tourist, c.f point 2.3.6. • The aid will be paid out from the Charter Fund to the tour operators after the flights to the target area have been conducted. Consequently, it can be concluded that there is a clear link between the aid to the tour operators and the positive economic effects for the target area. 3.4.4 Alternatives to operating aid As mentioned, Northern Norway suffers from problems relating to a low degree of diversification of the industry, as well as problems resulting from remoteness, long internal and external travel distances and harsh weather conditions. The challenges in the northern regions are not of a pure temporary nature, but are more or less permanent. The main problem is often a lack of profitable projects. In addition, without a sufficient population level, the area would not be able to provide, or attract, a work force able to handle the challenges ahead. For this reason, traditional investment aid alone may not always be the most adequate instrument to address the specific problems of Northern Norway. Moreover, as investment aid favors capital over labor, the effects of such aid on the population development in the regions may not be as targeted as operating aid.

Other aid measures alone may not be able to solve the more permanent challenges Northern Norway is facing. Operating aid applied in addition to investment aid give a better balance of aid. It is doubtful that other measures than operating aid are better suited to achieve the aim of preventing or reducing depopulation in the least populated areas. With regard to the present measure, investment aid would not be an alternative.

53 N 114/2010 – Belgium (Financial start-up contribution for important programs which improve the promotion and the development of Antwerp Airport). 54 Dec. No: 179/09/COL of 31 March 2009. 29 The present measure addresses well-identified problems and does not raise major competition concerns. 3.4.5 Conclusions Based on the above, it is argued that operating aid granted by the Charter Fund will be an appropriate and necessary measure in order to achieve the aim of preventing or reducing depopulation in the very low population density areas notified to be eligible for aid under the scheme.

3.5 The proportionality of the scheme According to Article 61 (3)(c) of the EEA Agreement, aid granted in order to facilitate the development of certain economic areas may be considered to be compatible with the functioning of the Agreement where such aid does not adversely affect trading conditions to an extent contrary to the common interest. Thus, in order to be compatible with the EEA Agreement, the scheme must be proportionate to the objective of the scheme.

With the introduction of the new Regional Aid Guidelines, the aim of preventing or reducing depopulation in the least populated regions of the EEA has been recognized as an important objective of the regional policy in the EEA. As described above, the aim of the Charter Fund is to prevent or reduce depopulation in the least populated regions. It has also been demonstrated that it is appropriate and necessary to grant aid to achieve this aim.

The last question to be addressed is therefore whether the planned scheme will be proportionate to the objective of the scheme, namely to create jobs and prevent depopulation in the target area.

The Northern Norway has an extremely low population density – a population density well below the Regional Aid Guidelines’ threshold of 8 inhabitants per km². Additionally, the area has experienced continuous depopulation for decades. Based on the very low population density, the population decline and the specific problems and challenges of the area embraced by the scheme, a relatively high aid intensity is justifiable.

However, the scheme is designed in such a way that grants of aid will be limited to what is absolutely necessary. The aid will take form of a payment of up to 25 % of the total charter costs, which must be specified in accordance with generally accepted project accounting principles. If the planes operated under a charter series have somewhere between 60 % and 80 % cabin factor, the Charter Fund will reimburse the tour operator’s losses connected to the charter series. Maximum support (25 % of the costs) from the Charter Fund will be given at cabin factors of 60 % or less. The aid intensity will gradually decrease to zero when cabin factors reach an average of 80 %. At 80 % cabin factor, the tour operator has passed the “break-even point” and will therefore make profit. Thus, there is no need to grant aid. The following processed figure from point 2.3.3.3 is illustrative:55

55 The figure gives an example of how the scheme will work with London to Northern Norway flights with a Boeing 737-800. It is estimated that the net cost quoted by the airline to the tour operator will be NOK 300 000 per flight rotation. 149 persons must purchase tickets to reach the break-even-point (80 % of the aircraft capacity of 186 persons). 30 Cabin factor Sales revenue Aid from the Charter Fund (NOK) 55 % 206250 75 000 60 % 225000 75 000 65 % 243750 56 250 70 % 262500 37 500 75 % 281250 18 750 80 % 300000 0

It is anticipated that the total capital injection to the Charter Fund will amount to NOK 30 million during the first three years of operation. The maximum grants of aid from the Charter Fund will be NOK 15 million per year (the absolute aid ceiling). However, it is estimated that the amount of aid granted from the Charter Fund to tour operators will be far below NOK 10 million per year. A cabin factor of 60 % is a worst case scenario which will lead to the highest aid intensity. It is expected that the risk reducing element of the scheme is sufficient to generate a considerably higher cabin factor. Thus, it is considered unlikely that the aid intensity will be 25 % of the charter costs. For budgeting purposes, the Charter Fund’s expenditures have been estimated, c.f. point 2.2.2.2. It is assumed that the scheme will trigger 16 charter series with 7 flight rotations per charter series the first year. The table below illustrates the expenditures and effects of such a scenario. The table shows that a low amount of support granted by the Charter Fund is expected to trigger a large volume of tourist spending in the target area.

Number of Aid from the Charter Fund Average cabin factor tourist year one Charter Fund Tourist spending cost/tourist spending 60 % 10 714 8 400 000 96 422 400 8,7 % 65 % 11 606 6 300 000 104 457 600 6,0 % 70 % 12 499 4 200 000 112 492 800 3,7 % 75 % 13 392 2 100 000 120 528 000 1,7 % 80 % 14 285 0 128 563 200 0,0 %

Provided an average cabin factor of 60 %, the total annual amount of aid from the Charter Fund connected to the estimated 112 flight rotations will be NOK 8.400.000 (25 % aid intensity of the total charter costs, which is estimated to be NOK 33.600.000 (NOK 300.000 in costs per rotation multiplied with 112)). The numbers of tourists in the worst case scenario will be 10.714. These tourists are estimated to spend more than NOK 95.000.000 in the target area.

The tourist industry, hereunder the charter industry, is a major industry in Europe. It is unlikely that the relatively small amounts of aid under the present scheme are liable to affect trade in a particularly negative way.

Consequently, the positive effects of the increased tourism which the Charter Fund is expected to trigger, outweigh the possible negative effects on the market. Correspondingly, due to the low amounts of aid and the Charter Funds limited budget, the scheme’s ability to

31 affect trading conditions is limited. Further, the fact that all tour operators may apply for aid under the scheme, irrespective of their localization, should be regarded as a positive element.

Consequently, the scheme is proportionate to its aim, which is to prevent or reduce depopulation in the least populated regions, and will not affect trade to an extent contrary to the interest of the Contracting Parties to the EEA Agreement.

4 CONCLUSION In light of the above, it is submitted that the notified measure is compatible with the Regional Aid Guidelines and Article 61 (3) (c) of the EEA Agreement.

Yours truly,

Robert Lund ijornar Alterskjasr ALT Law Firm ALT Law Firm

32 Regjeringen fortsetter satsingen pä reiselivsnasringen - regjeringen.no Side 1 av 1

N^ERINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET

Du er her: reqierinqen.no / Naerinas- oq handelsdepartem... / Pressesenter / Pressemeldinqer / Regjeringen fortsetter satsingen pa reiselivsnaeringen

Pressemelding, 07.10.2008 Nr.: 61

Regjeringen fortsetter satsingen pä reiselivsnaeringen Statsbudsjettet 2009

245 millioner kroner er satt av til a fremme Norge som reisemäl. Over Naerings- og handelsdepartementets budsjett styrkes dermed satsingen pä reiselivsnaeringen med 30 millioner kroner neste är. Dette kommer blant annet Nord-Norge til gode.

- Kjennskap til Norge i utlandet er avgjorende for om Norge velges som reisemäl, og det er viktig at vi oker vär innsats for ä profilere det norske reiselivsproduktet, sier naarings- og handelsminister Sylvia Brustad.

Markedsforing av Norge star sentralt i regjeringens satsing pa reiseliv, og det er forst og fremst dette okningen skal ga til. Som et ledd i nordomradesatsingen vil Regjeringen ha spesielt fokus pä reiseliv i Nord-Norge. Nord- Norge tapte markedsandeler i forhold til resten av landet i 2007.

- Anerkjente internasjonale magasiner har ved flere anledninger rangert nordnorske reisemäl i verdenstoppen, og attraksjoner som Lofoten og Nordkapp fremstär som fyrtärn for norsk reiselivsnasring i sin helhet, sier Brustad.

Hun foreslär ä oremerke 15 millioner kroner til markedsforingen av vär nordlige landsdel neste är. Det er en tredobling fra 2008.

Kommunal- og regionaldepartementet har ogsä satt av 50 millioner kroner til ä videreutvikle nordnorsk reiseliv.

Behov for innovasjon

Regjeringen onsker ogsä et nasjonalt ekspertsenter innen reiseliv. Som oppfolging av den nasjonale reiselivsstrategien foreslär Regjeringen ä sette av 5 millioner kroner til et Norwegian Centre of Expertise (NCE) innen reiseliv.

- Innovasjon er viktig for ä styrke konkurransekraften, bed re lonnsomheten og skape vekst i reiselivet. Derfor phoriterer vi midier til et NCE innen reiseliv, sier Brustad.

Den okte satsingen pä reiseliv er en oppfolging av den nasjonale reiselivsstrategien som ble lansert i desember 2007. Reiselivsstrategien er Regjeringens strategi, og det vil gä betydelige belop til denne naeringen ogsä over andre departementers budsjetter.

KONTAKTIN FORMASJON Pressevakt

Telefon: 902 51 303 Pressevakt

Telefon: 902 51 303

fafiv/Ain l J: to no 1/M ^ PART I

GENERAL INFORMATION

STATUS OF THE NOTIFICATION

Does the information transmitted on this form concern:

E a notification pursuant to Article 1(3) in Part I of Protocol 3 to the Surveillance and Court Agreement?

• a possible unlawful aid (*)?

If yes, please specify the date of putting into effect of the aid. Please complete this form, as well as the relevant supplementary forms.

• a non-aid measure which is notified to the Authority for reasons of legal certainty?

Please indicate below the reasons why the notifying EFTA State considers that the measure does not constitute State aid in the meaning of Article 61(1) of the EEA Agreement. Please complete the relevant parts of this form and provide all necessary supporting documentation.

A measure will not constitute State aid if one of the conditions laid down in Article 61(1) of the EEA Agreement is not fulfilled. Please provide a full assessment of the measure in the light of the following criteria focusing in particular on the criterion which you consider not to be met:

No transfer of public resources (For example, if you consider the measure is not imputable to the State or where you consider that regulatory measures without transfer of public resources will be put in place)

- No advantage (For example, where the private market investor principle is respected)

No selectivity/specificity (For example, where the measure is available to all enterprises, in all sectors of the economy and without any territorial limitation and without discretion)

No distortion of competition / no affectation of intra-EEA trade (For example, where the activity is not of an economic nature or where the economic activity is purely local)

(1) According to Article 1(f) in Part II of Protocol 3 to the Surveillance and Court Agreement, ‘unlawful aid’ shall mean new aid put into effect in contravention of Article 1(3) in Part I of Protocol 3 to the Surveillance and Court Agreement. 1. Identification of the aid grantor

1.1. EFTA State concerned: Norway 1.2. Region(s) concerned (if applicable): Northern Norway 1.3. Authority responsible: Most likely the counties of Nordland, Troms and Finnmark, see however notification letter para. 2.3.2.

Responsible contact person:

Name: Bjørnar Alterskjær, Robert Lund Address: Rosenkrantzgate 20, 0160 Oslo, Norway Telephone: +47 932 25 542, +47 924 25 585 Fax: E-mail: [email protected], [email protected]

1.4. Responsible contact person at the Mission to the European Union of the EFTA State concerned or any other contact point designated by the EFTA State. Name: Ministry of Government Administration, Reform and Church Affairs Telephone: + 47 22 24 90 90 Fax: E-mail: [email protected]

1.5. If you wish that a copy of the official correspondence sent by the Authority to the EFTA State should be forwarded to other national authorities, please indicate here their name and address: Name: Address:

1.6. Indicate EFTA State reference you wish to be included in the correspondence from the Authority: 2. Identification of the aid

2.1. Title of the aid (or name of company beneficiary in case of individual aid): Charter Fund for Northern Norway

2.2. Brief description of the objective of the aid. Please indicate primary objective and, if applicable, secondary objective(s): Primary objective Secondary ob (please tick one only)

Regional development M D Research and development D D Environmental protection D D Rescuing firms in difficulty D D Restructuring firms in difficulty D D SMEs D D Employment D D Training D D Risk capital D D Promotion of export and D D internationalisation Services of general economic D D interest Sectoral development3 D D Social support to individual D D consumers Compensation of damage D D caused by natural disasters or exceptional occurrences Execution of an important D D project of common European interest Remedy for a serious D D disturbance in the economy Heritage conservation D D Culture D D

2.3. Scheme - Individual aid (4) 2.3.1. Does the notification relate to an aid scheme?

Xl yes O no If yes, does the scheme amend an existing aid scheme?

yes IX no If yes, are the conditions laid down for the simplified notification procedure pursuant to Article 4(2) of the EFTA Surveillance Authority Decision No.195/04/COL fulfilled?

(2) A secondary objective is one for which, in addition to the primary objective, the aid will be exclusively earmarked. For example, a scheme for which the primary objective is research and development may have as a secondary objective small and medium-sized enterprises (SMEs) if the aid is earmarked exclusively for SMEs. The secondary objective may also be sectoral, in the case for example of a research and development scheme in the steel sector. /3\ Please specify sector in point 4.2. /4\ According to Article 1(e) in Part II of Protocol 3 to the Surveillance and Court Agreement, ‘individual aid’ shall mean aid that is not awarded on the basis of an aid scheme and notifiable awards of aid on the basis of an aid scheme. yes no If yes, please use and complete the information requested by the simplified notification form (see Annex II). If no, please continue with this form and specify whether the original scheme which is being amended was notified to the Authority. yes no - If yes, please specify:

Aid number:

Date of Authority approval (reference of the decision of the Authority (Dec. No.: /…/):

Duration of the original scheme:

Please specify which conditions are being amended in relation to the original scheme and why:

2.3.2. Does the notification relate to individual aid?

yes IX no If yes, please tick the following appropriate box

aid based on a scheme which should be individually notified

Reference of the authorised scheme:

Title: Aid number: Decision of Authority approval:

individual aid not based on a scheme

2.3.3. Does the notification relate to an individual aid or scheme notified pursuant to an exemption regulation? If yes, please tick the following appropriate box:

EC Commission Regulation No. 70/2001 on the application of Articles 87 and 88 EC Treaty to State aid to small and medium-sized enterprises (5), as incorporated into the EEA Agreement by EEA Joint

(5) EC Commission Regulation No. 70/2001 of 12 January 2001 on the application of Articles 87 and 88 of the EC Treaty to State aid to small and medium sized enterprises, OJ No. L 10, 13.1.2001, p. 33. The amendments contained in EC Commission Regulation No. 364/2004 as Committee Decision No. 88/2002 of 25 June 2002 (6). Please use the supplementary information sheet under part III, 1

EC Commission Regulation No. 68/2001 on the application of Articles 87 and 88 EC Treaty to training aid (7), as incorporated into the EEA Agreement by EEA Joint Committee Decision No. 88/2002 of 25 June 2002 (8). Please use the supplementary information sheet under part III, 2

EC Commission Regulation No. 2204/2002 on the application of Articles 87 and 88 EC Treaty to State aid for employment (9), as incorporated into the EEA Agreement by EEA Joint Committee Decision No. 83/2003 of 20 June 2003 (10). Please use the supplementary information sheet under part III, 3

3. National Legal Basis

3.1. Please list the national legal basis including the implementing provisions and their respective sources of references: Title: Budgetary decisions, see attached notification letter, para. 2.3.1. Reference (where applicable): 3.2. Please indicate the document(s) enclosed with this notification: A copy of the relevant extracts of the final text(s) of the legal basis (and a web link, if possible)

A copy of the relevant extracts of the draft text(s) of the legal basis (and a web link, if existing)

3.3. In case of a final text, does the final text contain a clause whereby the aid granting body can only grant after the Authority has cleared the aid (stand still clause)?

regards the extension of its scope to include aid for research and development, OJ No. 63, 28.2.2004, p. 22 are only applicable once this Regulation has been incorporated into the EEA Agreement. (6) OJ No. L 266, 3.10.2002 and EEA Supplement No. 49, cf. point 1f of Annex XV to the EEA Agreement. (7) EC Commission Regulation No. 68/2001 of 12 January 2001 on the application of Articles 87 and 88 of the EC Treaty to State aid to training aid, OJ No. L 10, 13.1.2001, p. 20. The amendments contained in EC Commission Regulation No. 363/2004 on the application of Articles 87 and 88 of the EC Treaty to training aid. OJ No. L 63, 28.2.2004, p. 20 are only applicable once this Regulation has been incorporated into the EEA Agreement. (8) OJ No. L 266, 3.10.2002 and EEA Supplement No. 49, cf. point 1d of Annex XV to the EEA Agreement. (9) EC Commission Regulation No. 2204/2002 of 12 December 2002 on the application of Articles 87 and 88 of the EC Treaty to State aid for employment, OJ No. L 337, 13.12.2002, p. 3 and OJ No. L 349, 24.12.2002, p. 126. (10) OJ No. L 257, 9.10.2003 and EEA Supplement No. 51, cf. point 1g of Annex XV to the EEA Agreement. yes no

4 Beneficiaries

4.1. Location of the beneficiary(ies)

in (an) unassisted region(s)

1X1 in (a) region(s) eligible for assistance under Article 61(3)(c) of the EEA Agreement (specify at NUTS-level 3 or lower)

in (a) region(s) eligible for assistance under Article 61(3)(a) (specify at NUTS- level 2 or lower)

mixed: specify:

4.2. Sector(s) of the beneficiary(ies): D Not sector specific D B Mining and Quarrying D 10.1 Coal D c Manufacturing industry D 17 Textiles D 21 Pulp and paper D 24 Chemical and pharmaceutical industry D 24.7 Man-made fibres D 27.1 Steel (11) D 29 Industrial machinery D DL Electrical and optical equipment D 34.1 Motor vehicles D 35.1 Shipbuilding D Other Manufacturing sector, please specify: D D Electricity, gas and water supply D E Construction D 52 Retail Services M F Hotels and restaurants (Tourism) D G Transport D 60 Land transport and transport via pipelines D 60.1 Railways D 60.2 Other land transport D 61.1 Sea and coastal water transport D 61.2 Inland water transport

(11) Annex B of the EFTA Surveillance Authority’s Guidelines Chapter 26A on Multisectoral framework on regional aid for large investment projects (not yet published). 62 Air transport D 64 Post and telecommunications D H Financial intermediation D 72 Computer and related activities D 92 Recreational, cultural and sporting activities Ot 12 D Other, please specify according to NACE rev. 1.1 classification ( ):

4.3. In case of an individual aid: Name of the beneficiary: Type of beneficiary:

SME

Number of employees: Annual turnover: Annual balance-sheet: Independence:

(please attach a solemn declaration in line with the EC Commission 1 Q Recommendation on SME ( ) or provide any other evidence to demonstrate the above criteria): large enterprise

lirm in ditiiculties ( )

4.4. In case of an aid scheme: Type of beneficiaries:

IX! all firms (large firms and small and medium-sized enterprises) only large enterprises small and medium-sized enterprises

medium-sized enterprises small enterprises micro enterprises

(12) NACE Rev.1.1 is the Statistical classification of economic activities in the European Community. (13) EC Commission Recommendation of 6 May 2003 concerning the definition of micro, small and medium-sized enterprises, OJ No. L 124, 20.5.2003, p. 36 and EC Commission Regulation No. 364/2004 amending Regulation No. 70/2001 as regards the extension of its scope to include aid for research and development, OJ No. L 63, 28.2.2004, p. 22, only applicable once incorporated into the EEA Agreement. (14) As defined in the EFTA Surveillance Authority Guidelines Chapter 16 (OJ No. L 274, 26.10.2000 and EEA Supplement No. 48). the following beneficiaries:

Estimated number of beneficiaries: D under 10 M from 11 to 50 D from 51 to 100 D from 101 to 500 D from 501 to 1000 D over 1000

5. Amount of aid / Annual expenditure

In case of an individual aid, indicate the overall amount of each measure concerned:

In case of a scheme, indicate the annual amount of the budget planned and the overall amount (in national currency):

For tax measures, please indicate the estimated annual and overall revenue losses due to tax concessions for the period covered by the notification:

If the budget is not adopted annually, please specify what period it covers: See attached notification letter para. 2.3.4.

If the notification concerns changes to an existing scheme, please give the budgetary effects of the notified changes to the scheme:

6. Form of the aid and means of funding

Specify the form of the aid made available to the beneficiary (where appropriate, for each measure):

Direct grant D Soft loan (including details of how the loan is secured) D Interest subsidy D Tax advantage (e.g. tax allowance, tax base reduction, tax rate reduction, tax deferment). Please specify:

D Reduction of social security contributions D Provision of risk capital D Debt write-off D Guarantee (including amongst others information on the loan or other financial transaction covered by the guarantee, the security required and the premium to be paid) D Other. Please specify:

For each instrument of aid, please give a precise description of its rules and conditions of application, including in particular the rate of award, its tax treatment and whether the aid is accorded automatically once certain objective criteria are fulfilled (if so, please mention the criteria) or whether there is an element of discretion by the awarding authorities: See attached notification letter para. 2.

Specify the financing of the aid: if the aid is not financed through the general budget of the State/region/municipality , please explain its way of financing: D Through parafiscal charges or taxes affected to a beneficiary, which is not the State. Please provide full details of the charges and the products/activities on which they are levied. Specify in particular whether products imported from other EEA States are liable to the charges. Annex a copy of the legal basis for the imposition of the charges: D Accumulated reserves D Public enterprises D Other (please specify):

7. Duration

7.1. In the case of an individual aid:

Indicate the date when the aid will be put into effect (If the aid will be granted in tranches, indicate the date of each tranche):

Specify the duration of the measure for which the aid is granted, if applicable:

7.2. In the case of a scheme:

Indicate the date from which on the aid may be granted: As soon as possible after approval from ESA.

Indicate the last date until which aid may be granted: 10 years from the date the aid has been granted.

If the duration exceeds six years, please demonstrate that a longer time period is indispensable to achieve the objective(s) of the scheme: The measure aims to prevent depopulation and to encourage settlement in the target area. This can only be achieved with a long term aid, and a time period of ten years is therefore indispensable. See attached notification letter paras 2.2.1 and 3.

8. Cumulation of different types of aid

Can the aid be cumulated with aid received from other local, regional, national or Community schemes to cover the same eligible costs?

yes no If so, describe the mechanisms put in place in order to ensure that the cumulation rules are respected: See attached notification letter para.2.3.7.

9 Professional Confidentiality

Does the notification contain confidential information which should not be disclosed to third parties?

yes 1^1 no

If so, please indicate which parts are confidential and explain why:

If no, the Authority will publish its decision without asking the EFTA State.

10 Compatibility of the aid

Please identify which of the existing rules applicable to State aid provide an explicit legal basis for the authorisation of the aid (where appropriate please specify for each measure) and complete the relevant supplementary information sheet(s) in part III

SME aid Notification of an individual aid pursuant to Article 6 of Regulation (EC) No. 70/2001, as incorporated into the EEA Agreement by EEA Joint Committee Decision No. 88/2002 of 25 June 2002 (15). Notification for legal certainty

Training aid Notification of an individual aid pursuant to Article 5 of Regulation (EC) No. 68/2001, as incorporated into the EEA Agreement by EEA Joint Committee Decision No. 88/2002 of 25 June 2002 (16). Notification for legal certainty

Employment aid Notification of an individual aid pursuant to Article 9 of Regulation (EC) No. 2204/2002, as incorporated into the EEA Agreement by EEA Joint Committee Decision No. 83/2003 of 20 June 2003 ( ).

(15) OJ No. L 266, 3.10.2002 and EEA Supplement No. 49, cf. point 1f of Annex XV to the EEA Agreement. EC Commission Regulation No. 70/2001 has been amended by EC Commission Regulation No. 364/2004 as regards the extension of its scope to include aid for research and development only applicable once incorporated into the EEA Agreement. (16) OJ No. L 266, 3.10.2002 and EEA Supplement No. 49, cf. point 1d of Annex XV to the EEA Agreement. EC Commission Regulation No. 68/2001 has been amended by EC Commission Regulation No. 363/2004 on application of Articles 87 and 88 of the EC Treaty to training aid only applicable once incorporated into the EEA Agreement). (17) OJ No. L 257, 9.10.2003 and EEA Supplement No. 51, cf. point 1g of Annex XV to the EEA Agreement. Notification of a scheme pursuant to Article 9 of Regulation (EC) No. 2204/2002, as incorporated into the EEA Agreement by EEA Joint Committee Decision No. 83/2003 of 20 June 2003 ( ). Notification for legal certainty

1X1 Regional aid Aid coming under the multisectoral framework on regional aid for large investment projects Research and development aid Aid for rescuing firms in difficulty Aid for restructuring firms in difficulty Aid for audio-visual production Environmental protection aid Risk capital aid Aid in the transport sector Shipbuilding aid

Where the existing rules applicable to State aid do not provide an explicit basis for the approval of any of the aid covered by this form, please provide a fully reasoned justification as to why the aid could be considered as compatible with the EEA Agreement, referring to the applicable exemption clause of the EEA Agreement (Article 59(2), Article 61(2) (a) or (b) , Article 61(3) (a), (b), (c) as well as other specific provisions relating to Transport.

11 Outstanding recovery orders

In the case of individual aid has any potential beneficiary of the measure received state aid which is the subject of an outstanding recovery order by the Authority?

yes O no

If yes, please provide complete details:

12 Other Information

Please indicate here any other information you consider relevant to the assessment of the measure(s) concerned under State aid rules:

13. Attachments: * Regional Aid Notification Form. * Notification letter "Notification of Charter Fund for Northern Norway - the Northern Lights Airports", with enclosures 1 - 11.

(18) OJ No. L 257, 9.10.2003 and EEA Supplement No. 51, cf. point 1g of Annex XV to the EEA Agreement. Please list here all documents which are attached to the notification and provide paper copies or direct internet links to the documents concerned.

14. Declaration

I certify that to the best of my knowledge the information provided on this form, its annexes and its attachments is accurate and complete.

Date and place of signature: Q^O /fp&'t- 2 cV2L y £• S (_o y M±:/£<~/•! ^

Signature:

Name and position of person signing:

s fp\iZTAJisflS / ArUT L.A u^ p,/?**-?

Flere overnattinger - sterre virkninger.

Tallene for 2010 viser at anfallet overnattinger i det nordlige Norge, fra Sør-Trøndelag og nordover, har gätt noe opp fra forrige mäling i 2008. Med totalt 19,9 millioner overnattinger i 2010 har økningen fra de reviderte tallene for 2008 vsert pä 4 % eller knapt 700 000 overnattinger for de fem fylkene i rapporten.

Samlet turistkonsum i det nordenfellske var i 2010 pä fiele 19,8 milliarder kroner. Tar vi med verdien av de indirekte virkninger er vi oppe i en samlet omsetningsvirkning pä 28,0 milliarder kroner. Dette er en økning pä knapt 1,9 milliarder kroner i ft. justerte tall for 2008 (+7%). Mao. har man klart ä hente ut mer pr reisende enn man har oppnädd adligere. Dette betyr økt efektivitet og mindre slitasje pä både utstyr og natur.

Denne folderen er basert pä en rapport utarbeidet av T0I (Transportøkonomisk institutt) pä oppdrag for Landsdelsutvalget. LU har adligere fätt utarbeidet tilsvarende rapport både i 2001, 2004, 2006 og 2008. Ogsä denne gangen har man oppdatert beregningsmodellene som ligger til grunn for tallmaterialet. Tallene for 2008 er beregnet med de oppdaterte tallene, dette for ä ha presise og sammenlignbare tall.

Landsdelsutvalget har inngätt et samarbeid med NHO Reiseliv Nord-Norge for ä videreutvikle og styrke statistikkarbeidet i landsdelen. NHO Reiseliv Nord-Norge er derfor fra og med denne utgaven medansvarlig for utgivelsen av folderen ”Reiselivets økonomiske virkninger”.

Landsdelsutvalget NHO Reiseliv Nord-Norge

Eirik Fiva Tommy Nilsen Geir Solheim Gunnar Nüssen direktør reiselivsansvarlig avdelingsdirektør seniorrådgiver

- 3 - Direkte og indirekte virkninger på vel 28,0 milliarder. De økonomiske virkningene av reiselivet har økt mer enn økningen i antall overnattinger, hhv. 7% og 4% når 2010-tallene sammenlignes med reviderte tall for 2008. For 2010 er de totale direkte og indirekte virkningene beregnet til vel 28,0 milliarder kroner. Med direkte virkning menes det forbruk som turister og reisende selv betaler med egne penger, mens de indirekte virkninger er omsetningsverdien av det turistenes forbruk genererer av meretterspørsel i hvert fylke etter varer og tjenester i form av underleveranser og som følge av anvendelse av opptjente lønns- og eierinntekter fra direkte salg. Direkte og indirekte virkninger av reiseliv

Tall i mill. kr. 2010 2008(oppdaterte tall) %-vis Direkte Indirekte Totalt Direkte Indirekte Totalt endring c Finnmark 1 696,6 476,6 2 173,2 1 583,2 451,3 2 034,5 7 % c Troms 3 251,5 1 037,6 4 289,1 3 067,3 975,7 4 043,0 6°/c c Nordland 5 478,5 2 378,0 7 856,5 5 116,3 2 291,9 7 338,2 7 °/c c Nord-TrsridGlag 2 420,2 1 058,5 3 478,7 2 293,5 1 002,5 3 296,0 6°/c c SBi^TrandGlag 6 992,8 3 226,6 10 219,4 6 476,1 2 967,2 9 443,3 8°/c c SUM 19 839,7 8 177,9 28017,6 18 536,4 7 618,7 26 155,1 7 °/c

Troms: 4 289,1 mill.1

Finnmark: 2 173,2 mill.

b Nordland: 7 856,5 mill.

I b Nord-Trøndelag: 3 478,7 mill.

b Sør-Trøndelag: 10 219,4 mill.

- 5- Yrkesreisende nordmenn bruker mest penger Det er fortsatt størst andel av norske reisende, både yrkesreisende og feriereisende, totalt i de fem fylkene. Nordmennene utgjør omtrent 75 % av det totale antallet overnattinger. Det er likevel slik at forbruk pr. overnatting er høyest for norske yrkesreisende med kr 2 412 pr. overnatting. For utenlandske yrkesreisende er forbruket på kr 1 238 pr. overnatting. For de som har vært på besøk i den nordlige landsdelen i feriesammenheng er forbruket på kr 810 og kr 735 for henholdsvis norske og utenlandske gjester.

- G- Overnattinger i 2010 fordelt etter type og sted/form

Ant all i 1.DDD stk. Nordme nn Utlendinger

Ferie YrkG Sum Ferie YrkG Sum Alle

• HdtGll 1 676 1 610 3 286 780 109 889 4175 c Camping 1 319 0 1 319 1332 29 1 361 2 680

• Fri camping 227 0 227 510 4 514 741

• HyttG 3 036 0 3 036 696 82 778 3 814

• SlGkt 5 926 260 6 186 721 71 792 6 978

• AnnGt 327 551 878 508 130 638 1 516

• SUM 12 511 2 421 14 932 4 547 425 4 972 19 904

Nordmenns feriereiser G3 % Utlendingers feriereiser 23 % Nordmenns yrkesreiser 12 % Utlendingers yrkesreiser 2 %

- 7 -

Nesten 2,8 milliarder kroner i omsetning pä ovematting. Det ble i 2010 foretatt mer enn 19,9 millioner overnattinger i de fem nordligste fylkene. Av disse er knapt 5,0 millioner overnattinger gjennomført av utlendinger pä ferie og yrkesreise. De resterende 14,9 millioner overnattingene er foretatt av nordmenn. I kroner bidrar det totale antallet overnattinger med nesten 2,8 milliarder i omsetning.

Sum: 2,76 milliarder

-9 - Turisters bruk av serveringstilbud 2,84 milliarder

Kartet viser hvor mye pengerturister totalt brukte pä serveringssteder*, i de forskjellige fylkene.

"Innkpp av mat og drikke i butikker mva. er holdt utenom

m Finnmark: 311,7 mill.

m Troms: 453,9 mill.

Nordland: 664,0 mill.

I b Nord-Trøndelag: 338,7 mill.

b Sør-Trøndelag: 1,072,5 mill.

-10- Wwsm

jfc" • a ii ii i ii ii

Turisters forbruk av passasjertransport 9,13 milliarder

Kartet viser turistenes samlede forbruk av passasjertransport, i de forskjellige fylkene.

m Finnmark: 470,8 mill.

m Troms: 1457,8 mill.

b Nordland: 2654,6 mill.

I b Nord-Trøndelag: 1092,1mill.

b Sør-Trøndelag: 3457,9 mill.

-11 - Turisters forbruk av aktiviteter 501,7 millioner

Kartet viser hvor mange kroner turistene samlet brukte til museer, turistrelaterte sportsaktiviteter o.l., i de forskjellige fylkene.

m Finnmark: 51,1 mill.

m Troms: 80,0 mill.

Nordland: 110,3 mill.

I b Nord-Trøndelag: 62,5 mill.

b Sør-Trøndelag: 197,8 mill.

i -• • Turisters inntak av mat og drikke 1,43 milliarder

Kartet viser turisters samlede innkjap av mat-og drikkevarer, samt tobakk*, i de forskjellige fylkene.

"Innkpp pä restauranter, kafeer o.l. er holdt utenom

Finnmark: 192,9 mill.

m Troms: 250,8 mill.

Nordland: 428,7 mill.

I b Nord-Trøndelag: 185,5 mill.

b Sør-Trøndelag: 375,8 mill.

i •«• • Turisters forbruk av klaer og skotøy 340,9 millioner

Kartet viser hvor mange kroner turistene brukte pä kleer og skotay, i de forskjellige fylkene.

m Finnmark: 45,8 mill.

m Troms: 59,6 mill.

Nordland: 101,9 mill.

I b Nord-Trøndelag: 44,2 mill.

b Sør-Trøndelag: 89,4 mill.

i •-• • Turisters forbruk av souvenirer, kart o.l. 154,8 millioner

Kartet viser hvor mange kroner turistene brukte pä souvenirer, kart o.l., i de forskjellige fylkene.

m Finnmark: 23,2 mill.

m Troms: 31,6 mill.

b Nordland: 46,6 mill.

I b Nord-Trøndelag: 17,6 mill.

b Sør-Trøndelag: 35,7 mill.

i •«• • Reiselivet sysselsetter 27 300 personer. Ut fra beregninger antas det at reiselivsomsetningen bidrar til at det både direkte og indirekte er en sysselsettingsefekt tilsvarende 27 300 i de fem nordligste fylkene.

Samlet reiselivsrelatert sysselsetting 27 300 personer

Tallene gjelder antall personer i aldersgruppen 16-74 är, med minst 100 timers sysselsetting. Tallene viser gjennomsnittlig sysselsetting over äret.

m Finnmark: 2 427

m Troms: 4 895

b Nordland: 7 561

Nord-Trøndelag: 3 307

Sør-Trøndelag: 9 110

-16- Beregnet reiselivsrelatert sysselsetting i varehandel Tallene er antallet sysselsatce i gjennomsnitt over äret.

3 807 personer

-^ Sør-Trøndelag: 983

Beregnet reiselivsrelatert sysselsetting i hoteil- og restaurantvirksomhet Tallene er antallet sysselsatte i gjennomsnitt over äret.

11 685 personer

- 17 - Finnmark • Drøyt 2,17 milliarder Reiselivets 0konomiske virkning i Finnmark er drøyt 2,17 milliarder kroner. Av dette utgjør de indirekte virkningene nesten 0,48 milliarder kroner. Totalt er dette en fremgang pä 7 % fra 2008 (basert pä bergninger for 2008 bygget pä den nye bergningsmodellen). Det samlede anfallet overnattinger i Finnmark er knapt 2,06 millioner. Av dette representererferierende nordmenn 52 % av det totale anfallet overnattinger Finnmark er detfylket som har störst andel utenlandske reisende med hele 39%.

Direkte og indirekte virkninger av reiseliv

Direkte Indirekte Totalt Tall i mill. kr. Tall i mill. kr. 2010 c Diverse næringer* 0 78,8 78,8 Direkte Indirekte Totalt c Bygg- og anlegg 0 41,8 41,8 c Varehandel 331,6 116,5 448,2 1696,6 476,6 2 173,2 c Hotell og restaurant 530,3 64,6 594,9 c Transport 439,0 11,1 450,1 2008|oppdaterte tall] c Post- og telekommunikasjon 13,2 40,0 53,2 Direkte Indirekte Totalt c Forretningsmessig tjenesteyting 63,5 74,8 138,3 1 583,2 451,3 2 034,5 c Annen privat tjenestyting** 319,0 49,0 368,0 c ALLE NÆRINGER 1696,6 476,6 2173,2 %-vis endring totalt + 7 %

*) Fiskeforedling, annen næringsmiddelindustri, kjemisk/mineralsk produksjon, verkstedproduksjon, kraft og vannforsyning. **) inkluderer opplevelser, attraksjoner, underholdning og andre aktiviteter

Overnattinger fordelt etter formål

Ant a III 1.000 stk. Nordme nn Utlendir ger

Ferie Yrke Sum Fe He Yrke Sum Alle

• Hotell 144 125 269 173 22 195 464 c Camping 99 0 99 189 4 193 292 • Fricamping 19 0 19 88 1 88 107

• Hytte 270 0 270 89 6 95 365

• Slekt 492 9 501 64 6 70 571 • Annet 36 64 100 127 30 157 257

• Sum 1 060 198 1 258 729 68 798 2 056

- 18 - Troms • Nesten 4,29 milliarder Reiselivets 0konomiske virkning i Troms er nesten 4,29 milliarder kroner. Av dette utgjør de indirekte virkningene nesten 1,038 milliard kroner. Totalt er derte en fremgang pä 6 % fra 2008 (basert pä bergninger for 2008 bygget pä den nye bergningsmodellen). Det samlede anfallet overnattinger i Troms er nesten 3,17 millioner. Nordmenn pä yrkesreise representerer 16% av det totale anfallet overnattinger, den høyeste andelen av de fem fylkene.

Direkte og indirekte virkninger av reiseliv

Tall i mill. kr. Direkte Indirekte Totalt P Tall i mill. kr. 2010 c Sum diverse næringer * 0 146,6 146,6 Direkte IndirQktQ Totalt c Bygg og anlegg 0 64,0 64,0 3 251,2 1 037,6 4 288,8 c Varehandel 460,6 121,5 582,1 c Hotell og restaurant 875,9 70,5 946,3 2008 c Innenriks/utenriks transport 1393,9 196,0 1589,9 loppdaterte tall] c Post og telekommunikasjon 14,7 82,8 97,5 Direkte Indirekte Totalt c Bank og forsikring 0,0 32,5 32,5 3 067,3 975,7 4 043,0 c Forretningsm. tjenesteyting 76,5 202,2 278,8 c Annen privat tjenesteyting ** 429,5 121,5 551,0 %-vis endring totalt + 6 % c ALLE NÆRINGER 3251,2 1037,6 4288,8

*) Fiskeforedling, annen næringsmiddelindustri, kjemisk/mineralsk produksjon, verkstedproduksjon, kraft og vannforsyning. **) inkluderer opplevelser, attraksjoner, underholdning og andre aktiviteter

Overnattinger fordelt etter formål

Ant a III 1.000 stk. Nordme nn Utlendir ger

Ferie Yrke Sum Fe He Yrke Sum Alle

• Hotell 245 373 619 176 22 198 817 c Camping 140 0 140 202 5 206 346 • Fricamping 50 0 50 94 1 94 144

• Hytte 229 0 229 95 6 101 330

• Slekt 1 052 86 1 138 137 13 150 1 288 • Annet 36 47 83 129 30 159 242

• SUM 1 752 506 2 259 833 77 910 3 169

- 19 - Nordland • Nesten 7,86 milliarder Reiselivets 0konomiske virkning i Nordland er pä nesten 7,86 milliarder kroner. Av dette utgjør de indirekte virkningene knapt 2,38 milliarder kroner. Totalt er dette en fremgang pä 7 % fra 2008 (basert pä bergninger for 2008 bygget pä den nye bergningsmodellen). Det samlede anfallet overnattinger i Nordland er vel 6,19 millioner. Av dette representererferierende utlendinger 28 % av det totale anfallet overnattinger

Direkte og indirekte virkninger av reiseliv ^

Tall i mill. kr. Direkte Indirekte Totalt Tall i mill. kr. 2010

• Diverse riceringGr* 0,0 438,3 438,3 Direkte Indirekte Totalt • Bygg- og anlGgg 0,0 137,0 137,0 5 478,5 2 378,0 7 856,5 • VarGhandGl 746,6 346,8 1 093,4

• HotGll og rGstaurant 1 258,9 191,4 1 450,3 2008 • UtGnriks sjsfart 142,4 20,0 162,4 |oppdaterte tall]

• InnGnriks transport 2 323,1 319,0 2 642,1 Direkte Indirekte Totalt • Post- og tGlGkommunikasjon 27,4 191,7 219,1 5 116,3 2 291,9 7 338,2 • Bank og forsikring 0,0 54,8 54,8 • ForrGtningsmGssig tJGnGstGyting 242,1 426,9 669,0 %-vis endring totalt + 7 % • Annen privat tJGnGstyting** 738,0 251,9 990,0

• ALLE IWERINGER 5 478,5 2 378,0 7 856,5

*] Fiskeforedling, annen nEeringsrniddelindustri, kjernisk/rnineralsk produksjon, verkstedproduksjon, kraft og vannforsyning **] inkluderer opplevelser, attraksjoner, underholdning og andre aktiviteter Overnattinger fordelt etter formål

Ant a II i 1.000 stk. Nordme nn Utlendir ger

Ferie YrkG Sum Ferie Yrke Sum Alle

• Hotell 446 369 815 250 32 281 1 096 c Camping 384 0 384 589 13 603 987

• Fricamping 74 0 74 274 2 276 350

• Hytte 946 0 946 211 14 224 1 170

• Slekt 1 692 117 1 809 208 19 228 2 037

• Annet 110 218 328 183 43 226 554

• SUM 3 653 704 4 357 1 715 123 1 837 G 194

- 20 - Nord-Trandelag • Nesten 3,48 milliarder Turismens 0konomiske virkning i Nord-Tr0ndelag er i nesten 3,48 milliarder kroner. Av dette utgjør de indirekte virkningene nesten 1,06 milliarder kroner. Totalt er dette en fremgangp ä 6 % fra 2008 (basert pä bergninger for 2008 bygget pä den nye bergningsmodellen). Det samlede anfallet overnattinger i Nord-Twndelag er knapt 2,79 millioner. I Nord-Twndelag representerer nordmenn, bådepäferie ogpäyrkesreise, 84 % av det totale antallet overnattinger. Det er dermed detfylket med høyest andel nordmenn. Direkte og indirekte virkninger av reiseliv

Tall i mill. kr. Direkte Indirekte Totalt

• Diverse riceringGr* 0,0 248,5 248,5

• Bygg- og anlGgg 0,0 72,6 72,6

• VarGhandGl 368,1 99,4 467,6

• HotGll og rGstaurant 537,3 35,6 572,9 (oppdaterte tall) • UtGnriks sjsfart 23,7 -2,0 21,7 8

• InnGnriks transport 930,7 214,8 1 145,5 Direkte Indirekte Totalt • Post- og tGlGkommunikasjon 12,8 90,6 103,3 2 293,5 1 002,5 3 296,0 • Bank og forsikring 0,0 24,2 24,2 • ForrGtningsmGssig tJGnGstGyting 178,3 170,4 348,7 %-vis endring totalt + 6 % • Annen privat tJGnGstyting* * 369,3 104,4 473,7

• ALLE IWERINGER 2 420,2 1 058,5 3 478,7

Antall i 1.000 stk. Nordme nn Utlendir ger

Ferie YrkG Sum Ferie Yrke Sum Alle

• Hotell 217 173 390 33 6 39 429 c Camping 262 0 262 132 3 135 397

• Fricamping 30 0 30 20 0 21 51

• Hytte 619 0 619 106 20 126 745

• Slekt 935 12 947 98 10 109 1 056

• Annet 84 6 90 13 5 18 108

• SUM 2 147 191 2 338 403 44 447 2785

- 21 - Ser-Trandelag • Nesten 10,20 milliarder Reiselivets 0konomiske virkning i S0r-Tr0ndelag er pä nesten 10,20 milliarder kroner. Av dette utgjør de indirekte virkningene nesten 3,23 milliarder kroner. Totalt er dette en fremgang pä 8 % fra 2008 (basert pä bergninger for 2008 bygget pä den nye bergningsmodellen).

Det samlede anfallet overnattinger i S0r-Tr0ndelag er dr0yt 5,70 millioner. I S0r-Tr0ndelag har man den høyeste andelen med utlendingerpä yrkesreise med 2% av det totale anfallet overnattinger Direkte og indirekte virkninger av reiseliv

Tall i mill. kr. Direkte Indirekte Totalt c Diverse næringer* 0,0 727,3 727,3 c Bygg- og anlegg 0,0 209,8 209,8 c Varehandel 1 063,7 130,7 1 194,4 c Hotell og restaurant 1 552,5 122,3 1 674,9 c Utenriks sjøfart 68,5 -15,7 52,8 2008[opptaerte tall] c Innenriks transport 2 689,1 1 138,5 3 827,6 Direkte Indirekte Totalt c Post- og telekommunikasjon 36,8 270,9 307,7 6 476,1 2967,2 9 443,3 c Bank og forsikring 0,0 69,9 69,9 c Forretningsmessig tjenesteyting 515,1 421,1 936,3 %-vis endring totalt + 8 % c Annen privat tjenestyting** 1 067,1 151,7 1 218,8 c ALLE NÆRINGER 6 992,8 3 226,6 10 219,4

*) Fiskeforedling, annen næringsmiddelindustri, kjemisk/mineralsk produksjon, verkstedproduksjon, kraft og vannforsyning. **) inkluderer opplevelser, attraksjoner, underholdning og andre aktiviteter

Overnattinger fordelt etter formål

Ant a II i 1.000 stk. Nordme nn Utlendir ger

Ferie YrkG Sum Ferie Yrke Sum Alle

• Hotell 624 570 1193 148 27 175 1 368 c Camping 434 0 434 220 4 224 658 • Fricamping 54 0 54 34 0 34 88

• Hytte 972 0 972 195 36 231 1 203

• Slekt 1 755 36 1 791 214 23 237 2 028 • Annet 61 216 277 56 22 79 356

• SUM 3 900 822 4 721 867 113 980 5 701

- 22 - Bakgrunn T0I har adligere beregnet de 0konomiske ringvirkningene av turisme for Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark for ärene 2001, 2004 og 2006, for Sør-Trandelag i 2002, 2004 og 2006 og samlet for hele omrädet i 2008. Disse analysene har v^rt gjort på oppdrag fra Landsdelsurvalget for Nord-Norge og Trøndelag (Sør-Trøndelag 2002 på oppdrag fra NHO Trøndelag). 12010-utgaven er NHO Reiseliv Nord-Norge medansvarlig for utgivelsen. Regnearkmodellen baserer seg på turistkonsumdata fra fylkesvise satellittregnskap for reiseliv og koefsienter for produksjonsvirkninger beregnet pä grunnlag av PANDA*-modellen og fylkesvise nasjonalregnskap. I satellirtregnskapene og PANDA-modellen er 1997 brukt som basisär. Derte pä grunn av at fylkesvise nasjonalregnskap (som ogsä er brukt som avstemmingsgrunnlag i satelhttregnskapene) og grunnlaget i PANDA-modellen ikke forelä i nyere versjon da modellen ble urviklet.

Det vises forøvri g til tidligere rapport (T01-rapport 640/2003) for detaljert informasjon om beregningsverktøy, forutsetninger osv. Tallmaterialet i denne rapporten omfarter oppdatering/beregning av overnattingstall og beregning av direkte og indirekte økonomiske virkninger, samt sysselsertingstall for 2010. I tillegg er det tatt med en revisjon av tidligere tall for 2008 pä basis av nye 2010-tall, og en sammenlikning med ”gamle” 2008-tall. Derte er gjort for at man skal kunne ha et grunnlag for ä kunne sammenligne 2010-tallene med tall fra tidligere är.

Avslutningsvis vil vi presisere at T01s beregninger kartlegger konsumet til de som er pä reise i landsdelen, mens NHO Reiseliv Nord-Norges og LUs ärlige publikasjon Nordnorsk Reiselivsstatistikk kartlegger reiselivsn^ringens produksjon inkl. reisendes konsum av andre/varer og tjenester. Dette medfører at de tall som frakommer i denne rapporten og Nordnorsk Reiselivsstatistikk ikke er direkte sammenlignbare. Diferansen mellom beregnet turistkonsum og reiselivsn^ringens produksjon, kan sv^rt forenklet sies ä v^re lokalbefolkningens forbruk av tjenester produsert av reiselivsn^ringen. *PANDA står for ”Plan- og analysemodell for na^ringsliv, demograf og arbeidsmarked" 4 -S3 - m andsdelsutvalget NHO Reiseliv Nord -Norge NHO ostboks 1402 Postboks 448 «8 EISELIV N-8002 Bodø N-9255 Tromsø Telefon: 75 50 34 20 Telefon: 77 66 25 10 I Kill'^ ulualgel Telefaks: 75 52 67 25 Telefaks: 77 66 25 30 E-post: [email protected] Web: www.nhoreiseliv.no Web: www.lu.no

Design: BEDRE reklame as Trykk: Forretningstrykk as Satsing i nordomrädene - regjeringen.no Side 1 av 2

NJERINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET

Du er her: reqjerinaen.no / Naerinas- oa handelsdepartem... / Pressesenter / Pressemeldinqer / Satsing i nordomrädene

Pressemelding, 06.10.2011

Satsing i nordomrädene

For ä fremme arbeid, velferd og utvikling i vär nordlige landsdel har regjeringen satt fokus pä kunnskapsutvikling i nordomrädene.

For a fa mest mulig verdiskaping ut av de naturgitte fortrinn kreves ny kunnskap og innovasjon.

Kunnskapsutvikling om satsing pä verdiskaping

Regjeringen setter av 30 millioner kroner til kunnskapsutvikling om virkninger av 0kt satsing pa verdiskaping i Nordland og Troms. Midlene vil bli fordelt mellom aktiviteter i regi av Naerings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Milj0verndepartementet.

Mareano-programmet

Mareano er et program for kartlegging og studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske milj0, og samling av kunnskapen i en database for norske kyst- og havomrader fra Lofoten til grensen mot Russland.

- Havbunnen i det tidligere omstridte omradet vest for avgrensningslinjen mot Russland skal kartlegges. Regjeringen foreslär ä 0ke bevilgningen med 36 millioner kroner i 2012 til dette, sier naerings- og handelsminister Trond Giske.

En tredjedel av disse midlene overfores til Norges Geologiske Undersokelse (NGU) via NHDs bevilgning. Dette kommer i tillegg til den ordinaire "Mareano-bevilgningen" til NGU pa 14,47 mill, slik at NGU vil ha en samlet bevilgning i 2012 pa 26,47 mill kroner.

NGUs firearige program som startet opp i 2011, med geofysiske malinger fra fly og helikopter i Nordland, Troms og Finnmark, videref0res i 2012 med en bevilgning pa 25 millioner kroner som i 2011. Programmet har som formal ä fremskaffe nye geofysiske data, slik at nasjonale og internasjonale bergverksbedrifter og leteselskaper kan vurdere om det er grunnlag for naermere unders0kelser og eventuelt utvinning.

Romvirksomhet

Statsbudsjettet for 2012 videref0rer regjeringens satsing pä rombasert infrastruktur i nordomrädene. Det bevilges 103,5 millioner kroner til utbyggingen av det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo, som blant annet vil bidra til mer presis og driftssikker satellittnavigasjon i nordomrädene.

Det settes ogsa av midier til videreutvikling av Andoya Rakettskytefelt (ARS). Andoya Rakettskytefelt er en hjornestein i det hoyteknologiske miljoet i Nord-Norge og en viktig bidragsyter til norske og internasjonale forskningsmiljoer. Videre legges det opp til at arbeidet med ä videreutvikle konseptet med satellitter for mottak av AIS-signaler skal fortsette. Satellittbasert AIS er saerlig verdifullt i nordomrädene, der det finnes fa andre muligheter for havovervaking.

- Den saeregne kombinasjonen av var geografiske beliggenhet langt mot nord, väre naturressurser, var spredte befolkning og vart hoyteknologiske samfunn gjor Norge til et av de landene i verden som har störst potensial for a dra nytte av og bidra til okt romvirksomhet, sier naerings- og handelsminister Trond Giske.

Reiseliv

Regjeringen fortsetter satsingen pa ä utvikle reiselivsnaeringen i nord. Av midlene som gar til Innovasjon Norges reiselivsarbeid oremerkes 15 millioner kroner til markedsforing av Nord-Norge som reisemal ogsa i 2012.

- Nord-Norge har opplevd en sterk okning i antallet turister sa langt i 2011. Den videreforte satsingen i 2012 skal bidra til at veksten i reiselivsnaeringen i landsdelen fortsetter, forklarer naerings- og handelsminister Trond Giske.

U«n-//umnv rorriovi'rtrYor» nr»/nk/HpWnhH/nr^ccpcpntf»t7nrp<;<;prnf>lHinopr/901 1 /

I tillegg bevilges det 2,1 millioner kroner til Svalbard Reiseliv AS ogsa i 2012. Midlene skal bidra til videreutvikling av reiselivs-inaeringen pa Svalbard innenfor miljo- og sikkerhetsmessig forsvarlige rammer.

Marin bioprospektering

Regjeringen satser fortsatt tungt pa marin bioprospektering i 2012. Satsingen finansieres av Fiskeri- og kystdepartementet og Naerings- og handelsdepartementet.

Marin bioprospektering handler om mälrettet leting etter unike egenskaper i marine organismer. Regjeringen ser pa dette som et omräde med betydelig verdiskapings-potensial hvor Norge har gode muligheter for a hevde seg i internasjonal konkurranse. Regjeringen lanserte i 2009 en nasjonal strategi for marin bioprospektering med en langsiktig satsing for a utnytte dette.

- Marin bioprospektering til et sentralt satsingsomrade innenfor regjeringens nordomrädesatsing. Tromso- regionen har inntatt en aktiv rolle for at Norge skal kunne hevde seg pa dette omradet, sier naerings- og handelsminister Trond Giske.

Maritim virksomhet i nord

Regjeringen satser pa kompetanseutvikling om maritim aktivitet i arktiske omrader. MAROFF-programmet (Maritim virksomhet og Offshore operasjoner) fra Norges forskningsrad og Innovasjon Norge skal bidra til innovasjon og miljovennlig verdiskapning i maritime naeringer.

..ninvramarinnon n^/nK/Hon/nliH/nroecPCPntAr/nrpccpmplHinafr/^ni 1/

This supplementary information sheet must be used for the notification of any aid scheme or ad hoc aid covered by Chapter 25B of the State Aid Guidelines, guidelines on national regional aid for 2007-2013 (RAG)1.

The present annex cannot be used for the particular purpose of notification of new regional aid maps for the period 2007-2013. Transparent investment aid schemes falling under the scope of the exemption regulation on regional investment aid are exempted from the notification obligation. Therefore, EFTA States are invited to clarify the scope of their notification; in the particular case that a scheme covers both transparent and non-transparent forms of investment aid, they are invited to limit the scope of the notification only to the second category.

In case of ad hoc aid (i.e. aid granted outside existing aid schemes), EFTA States will have to demonstrate that the project contributes towards a coherent regional development strategy and that, having regard to the nature and size of the project, it will not result in unacceptable distortions of competition. Moreover, EFTA States will have to demonstrate that the aid will not be unduly concentrated on a particular sector of activity and that it creates no adverse sectoral effects.

Another supplementary information sheet (Part III.5) must be submitted in case of notification of regional investment aid to large investment projects in the accordance with section 25B.4.3 of the RAG.

1. SCHEME OR AD HOC AID

The scheme or the ad hoc aid relates to

1.1. initial investment The aid is calculated as a percentage of the investment’s eligible material and immaterial costs

The aid is calculated as a percentage of the expected wage costs of the persons to be hired

Al operating aid

aid for newly created small enterprises

1 Chapter 25B of the Authority’s State Aid Guidelines, Guidelines on National Regional Aid for 2007-2013, was adopted by the EFTA Surveillance Authority Decision No 85/06/COL of 6 April 2006. Not yet published on the Official Journal. combination of any above

1.2. The aid is granted: automatically, should the conditions of the scheme be fulfilled

1X1 discretionary, following a decision of the authorities

Should the aid be granted on a discretionary basis, please provide a short description of the criteria followed and attach a copy of the administrative provisions applicable for the awarding of aid:

See attached notification letter. See attached notification letter para. 2.3.6.

1.3. Does the aid respect the regional aid ceilings determined in the regional aid map in force at the time of awarding the aid, including those resulting from the provisions applicable to aid for large investment projects (section 25B.4.3 of RAG)?

yes no Does the scheme include a reference to the regional aid map in force?

yes no

2. INITIAL INVESTMENT AID

2.1. Does the scheme cover investment in fixed capital or job creation linked to initial investment relating to: the setting-up of a new establishment ?

the extension of an existing establishment ?

diversification of the output of an establishment into new, additional products ?

a fundamental change in the overall production process of an existing establishment?

the acquisition of capital assets directly linked to an establishment by an independent investor which has closed or which would have closed had it not been purchased ?

2.2. Where the aid is calculated on the basis of material or immaterial investment costs, or of acquisition costs in the case of a takeover, does the aid include a clause stipulating that the beneficiary makes a financial contribution of at least 25% of the total eligible costs and that this contribution will be free of any public support, including de minimis aid? yes no

2.3. Where the aid is granted automatically on the basis of objective criteria under a legal basis giving rights to the beneficiaries to receive the aid, does the scheme exclude the award of aid to projects which have started before the entry into force of the legal basis? yes no

Where the aid is not granted automatically, does the scheme provide that the application for aid must be submitted before work is started on the project and the competent authorities must have confirmed in writing that the project in principle meets the conditions of eligibility laid down by the scheme (see paragraph 30 of the RAG)?

yes no

In case of ad hoc aid, did the competent authority issue a letter of intent to award aid before work starts on the project, which is conditional on the Authority’s approval of the measure?

yes no

If any of the points above are not fulfilled, please explain why and how the authorities intend to comply with these necessary conditions:

2.4. Which are the aid intensities under the scheme or ad hoc aid expressed in gross terms? ………………………………………………………………………………

What are the parameters enabling the calculation of aid intensities?

……………………………………………………………………………… 2.4.1. Grants

in nominal amount

…

in present (discounted) value 2.4.2. Tax exemptions:

How is the discounted value of the tax capped and to which aid intensity?

……………………………

2.4.3. Public soft loans maximum period of the loan:

… maximum proportion (amount of the loan as a % of the eligible investment):

maximum length of the grace period:

minimum interest rate: ……………………………………………………………………………… …

– Is the loan covered by normal securities required by banks?

yes no

If yes, to what extent?

What is the expected default rate, by categories of beneficiaries?

Is the interest rate being increased in situations involving a particular risk?

yes no

Is the interest rate fixed, variable, dependent on profits, a combination of above? – Are the loans subordinated?

yes no

2.4.4. Interest rate subsidy: maximum amount of the rebate: ……………………………………………………………………………… … maximum proportion (amount of the loan as a % or proportion of the eligible investment):

maximum length of the grace period: ……………………………………… … duration of the loan:

2.4.5. Guarantee schemes

Please indicate the types of loans for which guarantees may be granted

Please indicate the method and the parameters used for the calculation of the grant equivalent of the guarantee, including duration, proportion and amount of the loan: ……………………………………………………………………………… …

Please specify the premiums paid by the State to the bank:

What is the expected default rate, by categories of beneficiaries? …

What is the maximum coverage (percentage) of a loan by the guarantee?

What are the conditions for the mobilisation of guarantees?

2.4.6. Public participations

Please indicate if the scheme involves aid in form of public participations ………………………………………………………………………………

To what extent does the public participation deviate form the Market Economy Investor principle? ………………………………………………………………………………

Please provide relevant information in order to calculate the aid element of the public participation: ………………………………………………………………………………

2.4.7. Q Other:

2.5. Is replacement investment excluded from the scheme? yes no

If not, the authorities are requested to fill in section 3 of this form on operating aid.

2.6. Is assistance for firms in difficulty2 and/or for the financial restructuring of firms in difficulty excluded from the scheme? yes no

2.7. Inv estm ent aid calculate d as a perc enta ge of th e investm ent’s eli gibl e material and immaterial costs

2 As defined in Chapter 16 of the EFTA Surveillance Authority’s State Aid Guidelines, Guidelines on state aid for rescuing and restructuring firms in difficulty. Does the eligible expenditure under the scheme relate to:

2.7.1. Material assets: The value of the investment is established on the basis of3:

land

buildings

plant/machinery (equipment)

in case of a takeover, capital assets

Please provide a short description:

………………………………………………………………………………

Are the assets acquired new, except in the case of SMEs and takeovers?

yes no

Please specify:

Does the scheme ensure that any aid awarded in the past for the acquisition of assets in case of takeovers has been taken into account/deducted prior to the purchase (see paragraph 43 of the RAG)?

yes no

Please specify:

…

How is it ensured that the transactions in case of takeovers will take place under market conditions?

Are costs related to the acquisition of assets –other than land and buildings- under financial lease included in the eligible expenditure?

3 In the transport sector, expenditure on the purchase of transport equipment (movable assets) is not eligible for investment aid. yes no

Does the lease contain an obligation to purchase the asset –other than land and buildings- at the expiry of the term of the lease?

yes no

For the financial lease of land and buildings, does the lease continue for at least five years after the anticipated date of the completion of the investment project, for large companies, and three years for SMEs?

yes no

Should one of the previous questions be answered in the negative, please explain how the authorities intend to comply with the necessary conditions:

2.7.2. Immaterial assets:

The value of the investment is established on the basis of expenditure entailed by the transfer of technology through the acquisition of:

patent rights

licences

know-how

unpatented technical knowledge

Please provide a short description

…

Does the scheme include a clause stipulating that the expenditure on eligible intangible investment must not exceed 50% of the total eligible investment expenditure for the project in the case of large firms?

yes no

Does the measure ensure that eligible immaterial assets: are used exclusively in the establishment receiving the regional aid?

are regarded as amortisable assets?

are purchased from third parties under market conditions?

are included in the capital assets of the firm and remain in the establishment receiving the regional aid for at least five years for large companies and three years for SMEs?

Should one of these conditions not be explicitly reflected in the scheme, explain why and how the authorities intend to respect these requirements:

Does the scheme include in the eligible expenditure for SMEs the costs of preparatory studies and consultancy costs linked to the investment?

yes no

Does the scheme provide that consultancy costs for SMEs are limited to an aid intensity of up to 50% of the actual costs incurred?

yes no

2.7.3. How is it ensured that aid for initial investment (both material and immaterial assets) is made conditional on the maintenance of the investment for a minimum period of five years in case of large companies and three years in case of SMEs?:

2.8. Investment aid calculated on the basis of wage costs 2.8.1. Does the measure ensure that the aid calculated on the basis of wage costs is linked to an initial investment project?

yes no

2.8.2. Does the measure ensure that job creation means a net increase in the number of employees (ALU) directly employed in a particular establishment compared with the average over the previous 12 months, after deducting any jobs lost during that 12 month period in the same establishment?

yes no 2.8.3. How is it ensured that the eligible expenditure is limited to twice the wage costs arising from the job creation, which results from the operation of the assisted investment?

2.8.4. Does the measure ensure that the posts will be filled within three years of the completion of works?

yes no 2.8.5. Does the measure ensure that the jobs created will be maintained within the region concerned for a minimum period of five years (or three years in the case of SMEs) from the date the post was first filled?

yes no Should one of the previous questions be answered in the negative, please explain how the authorities intend to comply with these requirements: ………………………………………………………………………………

3. OPERATING AID

3.1. What is the direct link between the awarding of operating aid and the contribution to regional development?

See attached notification letter paras 2.2.2.2 and 3.4.3.3. ………………………………………………………………………………

3.2. What are the structural handicaps that the operating aid is seeking to redress?

The measure is trying to redress depopulation, see attached notification letter para. 3. ……………………………………………………………………………… 3.3. How is it ensured that the nature and the level of the operating aid are proportional to the handicaps it seeks to alleviate?

See attached notification letter para. 3.5. ………………………………………………………………………………

3.4. What arrangements have been made to ensure that the operating aid is progressively reduced and limited in time?

N/A ………………………………………………………………………………

…

3.5. Is the operating aid scheme open to all sectors? yes IXI no

3.6. Is the scheme designed to offset additional transport or employment costs? yes no 3.7. If one of the above questions (3.5-3.6) is answered negatively, how is it ensured that paragraph 67 of the RAG is respected?

The measure intends to grant aid to flying air charters. It is not intended to grant aid to financial or intra group activities, nor to promote exports. The measure is therefore respecting paragraph 67 of the RAG.

3.8. Is operating aid intented to promote exports excluded? Ixl yes O no

SPECIFIC QUESTIONS RELATING TO REGIONS WITH LOW POPULATION DENSITY OR REGIONS WITH LEAST POPULATION DENSITY

3.9. Should operating aid not be progressively reduced and not be limited in time, please specify whether the following conditions are met: 3.9.1. Does the aid benefit a region with low population density or with least population density? XI yes Q no

3.9.2. Is this aid intended to offset in part additional transport costs?

yes IXI no Please provide proof of the existence of these additional costs and the method of calculation used to determine their amount4. In particular, please provide proof that the conditions of paragraph 70 of the RAG are respected:

N/A

Indicate what will be the maximum amount of aid (on the basis of an aid per tonne/kilometre) and the percentage of the additional costs covered by the aid:

See attached notification letter para. 2.3.4. ………………………………………………………………………………

3.9.3. Is the aid intended to prevent or reduce the continuing depopulation of the least populated regions?

yes no How can the authorities demonstrate that the aid proposed is necessary and appropriate to prevent or reduce continuing depopulation and that it will not affect trading conditions to an extent contrary to the common interest?

See attached notification letter para. 3.4.

…

4. AID FOR NEWLY CREATED SMALL ENTERPRISES

Information on the beneficiaries

4 The description should reflect how the authorities intend to ensure that the aid is given only in respect of the extra cost of transport of goods inside the national borders, it must not be allowed to become export aid, it is calculated on the basis of the most economical form of transport and the shortest route between the place of production or processing and commercial outlets, and cannot be given for the transport of the products of businesses without an alternative location. 4.1. Are the beneficiaries small enterprises on the date of granting the aid within the meaning of Article 2 of Annex I to Commission Regulation (EC) No 364/20045 or any successor regulation?

yes no 4.2. Is the aid awarding authority required to verify that all the beneficiaries are autonomous in the meaning of Article 3 of the Annex I to the above mentioned Regulation?

yes no 4.3. Does the scheme ensure that aid is only granted to small enterprises which have been created less than five years before the date of granting the aid?

yes no 4.4. Please describe the mechanisms put in place in order to ensure that no misuse of the aid measure takes place in the form of existing enterprises being artificially closed down and re-started in order to receive this type of aid:

………………………..…………………………………………………………

Geographical application of the scheme

4.5. Is the aid scheme limited to assisted areas only? yes no

4.6. The beneficiaries conduct their economic activity in the following regions (please specify in conformity with the denomination of the regions as defined in the regional aid map): – All assisted areas in the EFTA State concerned yes no Article 61(3)(c) region(s) yes no Please specify the region(s) (NUTS):

Eligible expenditure

5 Small enterprises within the meaning of Article 2 of Annex 1 to European Commission Regulation (EC) No 364/2004 incorporated in the EEA Agreement through Annex XV point 1f) by decision of the EEA Joint Committee No 131/2004 of 25.09.2004 (OJ L 64, 10.3.2005, p.57 and EEA Supplement No 12, p.42) or any successor regulation. 4.7. Are legal, advisory, consultancy and administrative costs directly related to the creation of the enterprise included in the eligible expenditure? yes no

If yes, please specify: …………………………………………….

4.8. Are the eligible costs strictly limited to those that are incurred within the first five years after the creation of the enterprise and, within those five years, to the time when the company meets the conditions of small enterprise according to the Community definition? yes no

4.9. Please indicate in the following list, which costs are included in the eligible expenditures: – Interests on external finance •

– Dividend on own capital employed not exceeding the reference rate •

– Fees for renting production facilities/equipment •

– Energy, water, heating costs •

– Taxes (other than VAT and corporate taxes on business income) •

Please specify: ………………………………………………….

– Administrative charges • Please specify: …………………………………………………. Depreciation •

– Fees for leasing production facilities/equipment •

– Wage costs •

Are compulsory social charges included in the wage costs?

yes no As regards depreciation, fees for leasing production facilities/equipment or wage costs, can you confirm that the underlying investments or job creation and recruitment measures have not benefited or will not benefit from other forms of aid?

yes no

Aid intensities

4.10. What is the aid intensity foreseen by the measure for eligible expenses incurred within the first three years after the creation of the enterprises or for expenditures directly related to the creation of the enterprise? .… % for Article 61(3)(c) region(s)

4.11. What is the aid intensity foreseen by the measure for eligible expenses incurred in the fourth and fifth year after the creation of the enterprises? .… % for Article 61(3)(c) region(s)

4.12. Is the aid intensity increased by 5% as indicated under paragraph 78 of the RAG? yes no

If yes, please specify:

– For low population density regions with less than 12.5 inhabitants/km2 yes no

– For small islands with a population of less than 5,000 yes no

– For other communities with a population of less than 5,000 suffering from similar isolation like islands yes no

Please specify the region(s):

4.13. In case the beneficiaries have establishments located in more than one type of region (Article 61(3)(c), outside assisted areas or those indicated under 4.12.), please indicate how it will be ensured that intensities or a possible top-up are applied correctly: ………………………………………………………………………………… …………………………………………………………………………………

Aid amount

4.14. Is the maximum aid amount awarded to beneficiaries located in Article 61(3)(c) regions to €1 million per enterprise? yes no

4.15. Are the annual aid amounts awarded limited to 33% of the above mentioned maximum amounts? yes no

4.16. Please provide a description on the mechanisms used or the form in which the aid is awarded to the beneficiary enterprises (e.g. grant, loan, etc.) and explain in detail how aid intensities and maximum aid amounts are calculated, in particular, for non transparent forms of aid: ………………………………………………………………………………… …………………………………………………………………………………

Cumulation

4.17. Can any other form of public support be granted on the basis of the same eligible costs as regards interest on external finance, dividend on own capital employed, fees for renting production facilities/equipment, energy, water, heating costs, or taxes (other than VAT and corporate taxes)? yes no

If yes, please describe the mechanism put in place in order to ensure that the upper limits for the aid amount per enterprise in total and per year as well as aid intensities are respected:

5. SCOPE OF THE SCHEME OR AD HOC AID

5.1. Does the aid scheme apply to all sectors? yes ^ no

Is the aid scheme is targeted at a particular sector of activity?

1X1 yes O no

If yes, please explain See attached notification letter para. 2.2.2.1. 5.2. Does the scheme apply to the transport sector? X yes O no

If yes, Transport Services Maritime Transport 1X1 Air Transport Road Transport Rail Transport Urban Transport Inland waterway Transport Combined transport

Management of transport infrastructure Port infrastructure Airport infrastructure Road infrastructure Rail infrastructure Urban Transport infrastructure Inland waterway infrastructure

Monitoring Will the annual report trace any individual aid falling under the above mentioned categories with its amount and its beneficiary? 1X1 yes Q no 5.3. Does the scheme apply to the shipbuilding sector? yes IXI no

5.4. Does the scheme respect the specific provisions, such as the prohibition to grant aid to the steel sector and/or synthetic fibres ! XI yes O no

5.5. Does the scheme provide for respect of individual notification obligation foreseen in section 25B.4.3 of the RAG - Aid for large investment projects ? X yes O no

6 In the sense of Annex I to the RAG. 7 In the sense of Annex II to the RAG. 8 Please note that you have to fill in a specific notification form (Part III.5) has in case of aid to large investment projects. 6 CUMULATION

6.1. Where regional aid under one scheme can be combined with aid under other scheme(s), please specify, in each scheme, the method by which it is ensured compliance with the conditions on cumulation listed in section 25B.4.4 of the RAG.

See attached notification letter para. 2.3.7.

6.2. Is it ensured that regional investment aid shall not be cumulated with de minimis support in respect of the same eligible expenses in order to circumvent the maximum aid intensities laid down in the approved regional aid map?

XI yes O no

6.3. Where aid calculated on the basis of (material or immaterial) investment costs is combined with aid calculated on the basis of wage costs, does the aid scheme respect the intensity ceiling laid down for the region concerned?

N/A

yes no

7 TRANSPARENCY

7.1. Does the scheme exclude projects for which eligible expenditure were incurred before the date of publication of the final scheme in the Internet (see paragraph 93 of the RAG)?

Ixl yes O no

8. OTHER INFORMATION

Please indicate here any other information you consider relevant to the assessment of the measure(s) concerned under the guidelines on national regional aid.

Relevant information can be found in the attached notification letter – Notification of Charter Fund for Northern Norway - the Northern Lights Airports. Frykter nei til charterfondet - Altaposten.no

HAPER: Charles Kristiansen representerer alle lufthavnsjefene i Finnmark när han nä ber Finnmark fylkeskommune tenke seg om far de sier nei til charterfondet. Foto: Odd Magne Haugen To ärs arbeid for flere charterfly til Finnmark kan vaere forgjeves.

Kita Eilertsen En ting er at Finnmark fylkeskommune ikke

pubuser. 0712.2011 ki 1930 kan fjnne penger tj| ä stille garantier for et charterfond. Noe helt annet er det at de heller ikke med positive ordelag kan si at de stotter tiltaket. Charles Kristiansen Et nei fra Finnmark fylkeskommune kan bli skjebnesvangert. - Vi registrerer at det er innstilt negativt i saken om charterfond. Det synes vi er veldig beklagelig, sier Charles Kristiansen, som representant for lufthavnsjefene i Finnmark.

London-turer Avinor og NHO Reiseliv har jobbet i to ar med ä fä flere charterfly til Nord-Norge. Lufthavnsjefene i Finnmark frykter nä at det blir Troms og Nordland som stikker av med alle charterflyene i den nye satsinga. -1 farste omgang er det snakk om 12 flyavganger fra London til Nord-Norge vinterstid. Det er snakk om fly til Kirkenes, Alta, Troms0 og Bod0, sier Kristiansen. Han frykter at Finnmark blir stäende pä sidelinja dersom innstillinga blir vedtatt. - En ting er at Finnmark fylkeskommune ikke kan finne penger til ä stille garantier for et charterfond. Noe helt annet er det at de heller ikke med positive ordelag kan si at de statter tiltaket, sukker Charles Kristiansen.

Stor turistsatsing 0nsket er a opprette et charterfond som en garantiordning for ä redusere risikoen turoperatarer laper ved a sette opp charterfly til Nord-Norge. Oppstarten til dette prosjektet kom i januar 2010, da alle Finnmarks lufthavnsjefer arrangerte et mate i

httD.'//www.altaDOSten.no/lokaIt/nvheter/article'S06fSQ1 e.r.p. Frykter nei til charterfondet - Altaposten.no Side 2 av 2

Alta. Hensikten var ä finne ut hva som matte gjeres for ä 0ke utenlandstrafikken til All innhold er opphavsrettslig beskyltet 2012 © Altaposten no landsdelen. Til stede var ogsä statssekretasr for nordomrädene, Erik Lahnstein, s^frfiyfepresentanter for Avinor sentralt. - Regjeringen har et stort 0nske om a fa til 0kt chartertrafikk til Nord-Norge, uttalte Erik Lahnstein den gangen og ga sin fülle stotte til prosjektet. Prosjektet ble etter dette underlagt NHO Reiseliv, som har hatt et interimstyre sammen med Avinor, hotellkjedene, Nordnorsk Reiseliv AS, Hurtigruten og fylkeskommunene. Modell Resultatet har blitt en modell for en garantiordning som skal virke stimulerende pä innkommende chartertrafikk, i en oppstartsfase. - Ordningen vil redusere risikoen som turoperat0rer l0per ved ä sette opp charterfly til Nord-Norge, med opp til 25 prosent. Dette er noe turoperat0rene mener de mä ha for ä t0rre ä satse pä helt nye markeder, forklarer Lena Nielsen i North Adventure. Selv om de ikke formelt er med pä prosjektet, er 0kt chartertrafikk til Finnmark og Nord-Norge deres store 0nske.

Har ikke räd Fylkesrädmannens innstilling til fylkestinget er f0lgende: «Finnmark fylkeskommune bidrar ikke med finansielle midier tii et charterfond for Nord-Norge.» Det er likevel ikke konklusjonen som er det verste, if0lge Charles Kristiansen. Det er ordlyden i den videre saksbehandlingen. - Det gis uttrykk for at det er delte meninger i naaringa om dette er veien ä gä. Hvor de har det fra, kan jeg ikke skj0nne. Det skriver de heller ikke, sukker Kristiansen. «Det kan diskuteres om et charterfond er det mest hensiktsmessige verkt0yet for ä 0ke anfallet turister som kommer til landsdelen med fly.» Det oppfordres videre til at naaringa selv etablerer et slikt charterfond. Motsatt konklusjon Da prosjektet ble etablert, viste statssekretaar for nordomrädene, Erik Lahnstein, til regjeringens nordomrädesatsing. Han mente de ekstra millionene regjeringen bidro med, kunne brukes til ä 0ke turist- og chartertrafikken til Nord-Norge. Nä sier fylkesrädmannen det stikk motsatte: «Fylkesrädmannen mener at RUP-midlene ikke kan brukes til dette formälet, og ser det som lite realistisk ä avsette en sum i denne st0rrelsesordenen til formälet fra fylkeskommunens driftsbudsjett.»

Fylkesrädmannen har kommet frem til at selv med statlig matching vil fondet kreve mellom tre og fem millioner kroner fra Finnmark, over en treärsperiode.

Häper pä endring Saken skal behandles i fylkestinget 14. og 15. desember. Dersom ikke politikerne lander pä en annen konklusjon, kan det se m0rkt ut for 0kt chartertrafikk til Alta og Kirkenes de naarmeste ärene. - Jeg häper virkelig at noen ser hvordan neeringa har jobbet for ä fä til et feiles l0ft for chartertrafikken. Og hvor viktig dette er for 0kt chartertrafikk til Finnmark, sier Charles Kristiansen.

httrv//www altannstpn nr»/Ir»L-all7n\/l->P"t£»r/arti^l*i^n££Q1 *»«,-» ÜSS* «ÄMÄ Kampen om å gå flest skritt er for alvor igang, mellom Vestvågøy f Blomster og Byggmix Leknes. Menighetspedagog Hanne SIDE 36 Berg häper pä velfylt kirke under konfirmasjonesdagene i Buksnes kirke i mai. r Hele konfirmantlisten for Lofoten finner du i L dagens avis. SIDE 17, 18, 19 OG 20

Onsdag 18. april 2012 - Nr. 89 - Årgang 117 - Løssalg kr. 20,-

Ekstra mykt og slitesterkt trekk i 100% bomull. BOSCh St0VSUC16r Kompakt og effekti, Vär- eller høstdyne. Dyne str 140 x 200/220 cm. Pute str 50 x 70 cm

– Verre for gravide SIDE 4 OG 5 6 fiiMroftteit ONSDAG 18. APRIL 2012 FRAMTID I NORD

Mange hadde ordet under «Framtid i nord». Her er noen av dem:

– En bedre kompetanse hadde ført til at mer av investerte midler hadde blitt igjen her nord. Vi planleg ger nå ny båt til 100 millioner kro ner. Skroget bygges i Polen, båten blir utstyrt i Danmark, og nota blir kjøpt i Litauen. Og når vi kommer i gang, selges seien til Kina. Einar Helge Meløysund, fiske- båtreder og tillitsvalgt. – Planøkonomien som ble inn- JSSSSS ført i øst gikk til helvete. I vest be- stemte vi oss for å satse på de frie markedskrefter. Nå ser det ut som om også dette går til helvete. Bjørnar Nicolaisen, Andøy Fiskarlag.

– I dag er et sjømatmåltid her hjemme beregnet til kroner 4,50. Her ligger det an til adskillig verdi- økning. Johnny Berrefjord, Norges Fiskarlag.

– Lønnsomhet er første bud innen fiskerier. Det er det ikke innen reiseliv. Svein-Arne Abelsen, industri topp fiskerier.

– De siste årene har flere med bachelor og master fått jobb hos oss. Vi er 130 ansatte som i år når opp i 250 millioner kroner i omsetning, og har klart å bli markedsle- der i vårt segment i dagligvarehan- delen. Sigvald Rist, sjef Lofotpro- dukt AS.

– Vi har flere rekrutteringspro- sjekt i gang, men mangler det statlige aspekt. Kurt Atle Hanssen, nærings- sjef Flakstad. Tre som arbeider fo r å få et charterfond i Nord-Norge på plass. Pia Svendsgård flankert av Roger Johansen (tv) og Gunnar Nilssen fra NHO Reiseliv Nord-Norge. Innfelt statsråd Trond Giske. Foto: John-Arne Storhaug. – Verdensarvsenter vil gi oss et kvalitetsstempel, noe vår skole føl- – Det første området reiselivsnæringen skal tilføres økte sabeth Dreyer, mener signalene er Reiseliv og andre i næringen har ar- ger opp. Vi satser på kompetanse midler gjennom en ekstrapott. Det- lovende. beidet sterkt for at det skal bli fi- og reiseliv med 96 elever årlig som som får en plan fo r te er nedfelt i regjeringsdokumen- – Vi forstår det slik at det lands- nansiert med statlige midler. En satser på foto, friluftsliv, kulturfag reiselivet på plass, tet om fremtidig reiselivsstrategi. delsselskapet som er først på banen noe usikker Giske sier følgende: og annet som er spennende for – Innen to år skal dette på plass. I med et opplegg, vil stå sterkt i kam – Vi må finne ut om dette er spi- ungdom. vil ligge godt an i utgangspunktet ligger 250 millio pen om statlige midler. Kommer selig innen EØS-regelverket. Jeg Odd Arne Sandberg, Lofoten kampen om statlige ner kroner i potten. I strategien skal Nord-Norge i en slik posisjon, vil tror det går bra, men velger å ikke Folkehøgskole. også fylker og kommuner bidra Lofoten få en pilotrolle som er en svare bombastisk. Et tenkt fond vil millioner. med 750 millioner kroner, slik at definitiv styrke for Lofoten som uten tvil være med å styrke målet – Lofoten skal være fyrtårn, den totale satsingen er på rundt en reiselivsområde, sier hun. om flere helårsarbeidsplasser, sier spydspiss i kompetanseutvikling- milliard kroner. – Som regjering vil vi være med; ministeren. en. Utfordringen ligger i at Nord- – Kommer Lofoten inn her? reiselivspolitikken skal bidra til å Norge må bli tydeligere som mat- John-Arne Storhaug – Lofoten er en reiselivsdestina- utvikle en høyproduktiv og kunn- Fylkesrådsleder Pia Svendsgård opplevelsesområde. [email protected] sjon inn i fremtiden. Det er et om- skapsbasert næring, sier Trond Gis- i Troms mener at man bør få dette Anne Karine Statle, Lofoten- råde som øker fra år til år, og som ke. til, mens seniorrådgiver Gunnar Mat BA Det sier statsråd Trond Giske i Næ- faktisk fortsatt har mye å gå på, sa Nilssen og Roger Johansen i NHO rings- og handelsdepartementet til han. I Svolvær mandag ble et charter Reiseliv Nord-Norge, håper på – Det blir opp til den nye eier å se Lofotposten i forbindelse med at Leder i Destination Lofoten, Eli- fond brakt på bane etter at NHO oppstartsstøtte. på hvordan maskinparken kan brukes, og hvordan Secora skal fun gere på en enda bedre måte. Men om dette vil skje med Svolvær som fortsatt base, kan jeg ikke svare på. Frode Hov var i ferd med å gi opp i 2010 Statsråd Trond Giske til Lo- – Hvis ikke SIVA hadde kommet forhold førte golfbaner i verden. Jeg tror vi blant blinken. Å kunne fly rett inn midt fotposten. inn i prosjektet for to år siden, ham hjem- annet skal kunne bidra med å gjøre på vinteren – når alternativet er å hadde jeg pakket sammen. over igjen. Nord-Norge mer sexy, sa han. sitte værfast på Saltfjellet – kaller John-Arne Storhaug Men det var Lofoten Golf, der for øvrig også jeg virkelig fremskritt, sa Frode – Frem til 2. mai i år skal vi bru- Det sa gründer og drivkraft bak ikke lett å få Innovasjon Norge og Nord-Norsk Hov. ke til innspill. Utredningsfasen er verdens råeste golfbane, Frode økonomien Reiseliv har kommet pent med, avsluttet sommeren 2013, hørings- Hov under «Framtid i Nord». på plass. skal utvikle seg til å bli mye mer Og i et utviklingstrekk trakk han fasen er ferdig høsten 2013 og den Under tittelen «Peis På!» fortalte – SIVA bi- enn 18 hull, midnattssol og hotell også frem følgende: ferdige rapporten kommer i mars han om utviklingen av Lofotens dro til at ny på øya midt mellom Lofotbyene – Golfbane, flyplass og ny giv 2014. helt spesielle prosjekt, ledsaget av Frode Hov var i kapital kom Leknes og Svolvær. vil bidra til at grendeskolen på Karin Ibenholt, leder prosjekt klipp som var hentet fra Lofotpos- ferd med å gi opp. på plass, vi – Jeg håper vi får flyplassen re- Gimsøya blir opprettholdt. Vi har Kunnskapsinnhenting i Næ- ten gjennom 15 år. kunne bygge videre på nettverket alisert på Gimsøya. For særlig alle gode sjanser til å øke antall rings- og Handelsdep. Frode Hov, som er fra Gimsøya, og gå videre med målet om å kom Vest-Lofoten vil en flyplass med gjestedøgn med en del tusen over var bosatt på Lillehammer da flere me inn på «10 på topplista» over 2000 meters lengde være midt i hele Lofoten, sa gründeren. Journalpost.: 11/36325

Fylkesrådet

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Metedato 258/11 Fylkesrådet 19.12.2011

Charterfond for Nord-Norge

Sammendrag

NHO Reiseliv Nord-Norge har siden våren 2010 ledet en prosess vedrørende opprettelse av et charterfond for Nord-Norge. Initiativtakere var foruten NHO Reiseliv Nord-Norge/Arena Nord, Nordland Reiseliv, Avinor, Innovasjon Norge/Troms fylkeskommune og Rica-kjeden. I juni 2010 ble de tre fylkeskommunene i Nord-Norge samt Landsdelsutvalget invitert til å delta. Alle disse sitter nå med representanter i et iterimstyre. NHO Reiseliv Nord-Norge er prosjekteier/prosjektleder av et forprosjekt som er finansiert av LU på bakgrunn av et søknadsutkast til fylkeskommunene. Våren 2011 bevilget de tre nordnorske fylkeskommunene ytterligere kr. 30 000,- hver til den videre utredningen.

Prosjektet har utredet muligheten for å etablere et nordnorsk charterfond, med nasjonal medfinansiering og innenfor rammen av ESA-regelverket. En notifiseringsprosess overfor ESA vil være nødvendig hvis fondet kapitaliseres med offentlige midler. Charterfondet skal bidra til oppbygging og etablering av charterruter som skaper vekst for en samlet reiselivsnæring, nye arbeidsplasser og derigjennom bidrar til regional utvikling der formålet er å få flere turister til å velge Nordland som reisemål både sommer og vinter. Fondet skal tilby risikokapital som kan benyttes til å stille garanti for test-charter, såkalte oppstartserier. Det må også kunne bidras økonomisk til oppstartskostnader, for eksempel til markedsføring.

Etter møter med ESA anbefales at det arbeides videre med en notifisering basert på regionalstøtteordningen og ikke flystøtteordningen. Det vil si at støtten kan gis til en aktør som bidrar til regional utvikling i Nord-Norge, at sesongpreget støtte kan sikre helårsarbeidsplasser og at støtten bidrar til en helhetlig regionalpolitikk.

Fylkesrådet ønsker å bidra til opprettelse av et charterfond, med bakgrunn i effekten støtten vil gi på den regionale utviklingen. Fylkesrådet bevilger kr. 250 000 til gjennomføring av notifiseringsprosessen.

1 Bakgrunn

Prosjekt Fly til Nord-Norge Notat til fylkeskommunene fra NHO Reiseliv Nord-Norge Statusnotat per 08.09.2011 / 16.09.2011

Bakgrunn Med bakgrunn i konklusjoner fra Avinor-konferansen i Alta 19. januar 2010, pågår et arbeid for å få flere turister med fly til Nord-Norge. Konferansen som ble gjennomført etter initiativ fra Avinor og NordNorsk Reiseliv AS, samlet en rekke reiselivsaktører fra landsdelen. Ut fra Regjeringens økte fokus på Nordområdene deltok også representanter fra 2 departementer på konferansen.

Det ble nedsatt et interimsstyre som fikk i oppdrag å etablere et prosjekt med formål å følge opp konklusjonene fra konferansen. Interimsstyret ble sammensatt av representanter fra NordNorsk Reiseliv AS, Hurtigruten ASA, Hotellkjedene, Avinor, Innovasjon Norge og NHO Reiseliv Nord-Norge. Interimsstyret er senere supplert med representanter fra Nordland fylkeskommune, Troms fylkeskommune, Finnmark fylkeskommune og Landsdelsutvalget.

I samarbeid med Avinor utreder prosjektet muligheten for å etablere et nordnorsk charterfond, med nasjonal medfinansiering og innenfor rammen av ESA-regelverket. Et slikt fond er tenkt å være et supplement til evt. lokale flyfond. Økt fokus på Nord-Norge som reisemål og bevisstgjøring rundt hvilke muligheter bruk av fly gir for økt tilgjengelighet, er en vesentlig forutsetning for å kunne utløse landsdelens store potensial som reisemål. En etablering av charterfond vil i så måte være et viktig verktøy i arbeidet, forutsatt at valg av distribusjonskanaler integreres med pågående merkevarebygging og markedsføring i regi av NordNorsk Reiseliv AS.

NHO Reiseliv Nord-Norge er prosjekteier / prosjektleder for forprosjektet, som er finansiert av de nordnorske fylkeskommunene gjennom Landsdelsutvalget, samt av fylkene direkte.

Gjennomføringen av forprosjektet har vært en prosess med verdifulle innspill fra Interimsstyrets medlemmer, Næringsdepartementet og GIEK, samt ALT Advokatfirma i sluttfasen av forprosjektet. Bedriftskompetanse AS har bistått prosjektet som konsulent og er ansvarlig for vedlagt rapport fra forprosjektet.

Prenotifisering Med bakgrunn Interimsstyrets behandling av forprosjektrapporten ble det på møte den 1. juni 2011 besluttet å engasjere ALT advokatfirma til å bistå med gjennomføring av en prenotifiseringsprosess. I påvente av fylkeskommunenes behov for prinsipielle avklaringer vedr. eierskap og finansiering av et evt. nordnorsk charterfond har Avinor, Rica Hotels, Thon Hotels og Hurtigruten forskuttert prenotifiseringsprosessen.

Notat som ble utarbeidet som grunnlag for møte med ESA den 30. juni i Brüssel følger vedlagt. I notatets punkt 3.4 er det innarbeidet et innspill utarbeidet av Avinor mht. hvilke retningslinjer som skal ligge til grunn for tildeling fra et evt. charterfond.

Det foreligger nå tilbakemelding fra ALT advokatfirma på gjennomført prenotifiseringsprosess. Se punkt 1 i vedlagt mail av den 24. august 2011, som er en oppsummering av gjennomført møte med ESA den 30. juni, samt etterfølgende telefonsamtaler mellom ALT og ESA. Uten å love at charterordningen vil bli godkjent anbefales at det arbeides videre en notifikasjon basert på regionalstøtteordningen – og ikke etter flystøtteordningen.

2 Basert på tilbakemeldingen fra ESA og etterfølgende telefonsamtaler kan hovedutfordringene i det videre notifiseringsarbeide oppsummeres slik:

• St0tten gis til andre enn akterene som skaper regional utvikling

I de fleste ordninger ESA godkjenner er st0ttemottakeren lokalisert i det aktuelle omrädet som er st0tteberettiget. For eksempel vil st0tte til bygging av en fabrikk i Finnmark skje til en bedrift som bygger nettopp i Finnmark. St0tte fra charterfondet vil gis til en akt0r lokalisert i utlandet for en jobb han delvis utf0rer i utlandet. Utfordringen vil vaere ä vise tilknytningen mellom st0ttemottaker og effekten st0tten vil gi pä den regionale utviklingen i Nord-Norge.

• St0tten er delvis sesongpreget

Regionalst0ttereglene gir adgang til ä gi st0tte for ä hindre avfolkning i tynt befolkede omräder. ESA stiller sp0rsmål ved om en st0tteordning som er sesongpreget vil kunne bidra til ä hindre avfolkning. Hvis st0tten bare bidrar til flere sesongarbeidsplasser og ikke 0kt bosetning, vil det vaere vanskeligere ä fä godkjent ordningen. Utfordringen vil her vaere ä vise hvordan st0tten nettopp sikrer helärsarbeidsplasser og evt. hvordan sesongarbeidsplasser bidrar til 0kt bosetting.

• St0tten er sektorst0tte

Regionalst0tte i form av driftsst0tte skal normalt bare godkjennes dersom ordningen dekker alle sektorer av naeringslivet. Denne ordningen er begrenset til én sektor. Regionalst0ttereglene äpner opp for at slik st0tte likevel kan godkjennes dersom ordningen er del av en helhetlig regionalpolitikk. Vi mä her S0rge for at st0tteordningen rent faktisk blir en del av en helhetlig regionalpolitikk.

Gjennomfering av notifiseringsprosess Som det framgår av punkt 2 i vedlagt mail av den 24. august 2011 har ALT advokatfirma fremmet tilbud om videre bistand ifm. notifisering. Det vil utover dette vaere behov for ä innhente dokumentasjon som underbygger at et evt. charterfond bidrar til ä styrke grunnlaget for helärs arbeidsplasser. Denne dokumentasjon anbefales blir innhentet i et samarbeid mellom Arena Nord AS / Landsdelsutvalget sitt statistikkprosjekt og Horwath Consulting som gjennomfieirer ärlige analyser av utviklingen innen hotellnaeringen i Norge.

Parallelt med den formelle del av notifiseringsprosessen vil det vaere behov for ä skape politisk aksept for at et evt. charterfond vil vaere en del av den helhetlige regionalpolitikken (”nordomrädesatsingen”), samt at det arbeides for ä fä statlig medfinansiering av en slik satsing.

Det kan med bakgrunn i ovenstäende, samt allerede gjennomfizfrt prenotifisering settes opp følgende kostnadsbudsjett for det videre arbeid:

Prenotifisering (allerede gjennomfizfrt - ref foregäende avsnitt) kr 300 000 ALT advokatfirma i hht. tilbud i mail av 24. august 2011 kr 400 000 Innhenting av div. dokumentasjon ved Horwath Consulting kr 100 000 Reiser og m0ter kr 100 000 Prosjektledelse ved NHO Reiseliv Nord-Norge/ Arena Nord AS kr 100 000 Sum kostnad krl .000 000

Det anbefales at fylkeskommune S0kes om finansiering av arbeidet.

3 Behov for prinsipiell avklaring vedr. eierskap, organisering og finansiering. F0r det iverksettes en formell notifisering er det behov for ä foreta prinsipielle avklaringer vedr. eierskap, organisering og finansiering. Dette gjelder spesielt i fht. Fylkeskommunenes rolle i et evt. charterfond for Nord-Norge. Ut fra arbeidet sä langt har Interimsstyret i vedlagt sluttrapport fra forprosjektet (Bedriftskompetanse 01.06.2011) fremmet følgende forslag til prinsipper for et evt. charterfond: Fondet organiseres som et interkommunalt samarbeide - alternativt en selvstendig juridisk enhet eid av de 3 nordnorske fylkene. Alternativt kan eierskapet ivaretas av en eiergruppe sammensatt av offentlige og private. • Det anbefales opprettet et Operativt Selskap / Sekretariat for fondet. Dette kan vcere en del av det interkommunale samarbeidet / juridiske enhetene eid av de tre nordnorske fylkene eller det kan inngäs sekretariatsavtale med en ekstern aktør. • Eierne oppretter et styre sammensatt av personer med spesialkompetanse pä områdene marked, flylogistikk og økonomi evt. at styret delegerer kompetansen til et profesjonelt tildelingsstyre • Det skal etableres et klageorgan for fondet som kan operere uavhengig av Ansvarlig myndighet og Operativt selskap. • Mulige finansieringskilder kan vcere: o Ulike departement o Fylkeskommunene i Nord-Norge o DA-Bodø o RDA Tromsø o Innovasjon Norge o Private nceringsaktører o Andre

Pä m0tet i Interimstyret 10.Oktober 2011 har interimstyret anbefalt følgende hovedprinsipper for et evt. nordnorsk charterfond:

o Det opprettes et fond eid i fellesskap av de 3 nordnorske fylkeskommunene o AVINOR har beregnet et kapitalbehov pä 30 MNOK for de tre første driftsärene med bakgrunn i følgende forutsetninger: År 1 År 2 År 3 Sum Antall prosjekt: 15 19 23 Antall av ganger pr prosjekt: 7 7 7 Snittpris pr avgang: 350 000 380 000 390 000 Totalt garanti ansvar basert pä 20%: 7 350 000 10 108 000 12 558 000 30 016 000

o Det er en mälsetting at ovenstäende kapitalbehov finansieres av fylkeskommunene* i samarbeid med Staten. Det foretas päfylling av fondet med bakgrunn i målt effekt av bruken av fondet. o Fondseierne utarbeider retningslinjer for bruk og styring av fondet. o Fondseierne utpeker et fondsstyre med en representant for hver fylkeskommune, samt to nceringsakt0rer. o Fondsstyret utpeker et profesjonelt tildelingsstyre sammensatt av spesialkompetanse pä omrädene marked, flylogistikk og 0konomi. o Fondsstyret kj0per sekretariatstjenester fra kompetent organ.

*Merknad fra Finnmark fylkeskommune: Det kan bli utfordrende for Finnmark fylkeskommune ä finansiere et slikt fond, da dette ikke er et prioritert tiltak innenfor RUP-partnerskapet i Finnmark.

4 Problemstilling

Gjennom DA Bodø ble det i 2008 gitt en bevilgning til et ruteutviklingsfond (RUF) som administreres av Team Bodø. Ruteutviklingsfondet ble notifisert basert på flyrutestøtteordningen gjennom ESA. Regelverket har imidlertid vist seg å være så begrensende og komplekst at det til nå ikke har vært mulig å ta disse midlene i bruk.

På denne bakgrunn er det av stor interesse for Nordland fylkeskommune at premissene for et fond basert på regionalstøtteordningen blir utredet. Prosjekt ”Fly til Nord-Norge” utreder muligheten for etablering av et charterfond. Advokatfirmaet Alteskjær (ALT) har gjennom den prenotifiseringsprosessen som allerede er gjennomført fått til en god dialog med ESA. Tilbakemeldingen fra ESA antyder at ordningen man ønsker godkjenning av, må dreies mot effekten støtten vil gi på den regionale utviklingen i regionen. Vi må kunne vise at selv om charter er delvis sesongpreget, vil det føre til helårs arbeidsplasser og økt bosetting i våre tynt befolkede områder. Dermed blir det også svært viktig å utvikle Nordland sitt potensial for vinterturisme som er nedfelt i reiselivsstrategien. Dersom man får notifisert et charterfond basert på regionalstøtteordningen, kan ruteutviklingsfondet for Bodø omgjøres til et charterfond. Det har også vist seg å være vanskelig å få flyselskap eller reiselivsaktører til å satse på et helårs ruteutviklingsfond. En dreining mot charter vil sannsynligvis skape langt større interesse og mulighet.

En annen problemstilling er hvorvidt et nord-norsk fond vil gi særlige fordeler når det gjelder utviklingen av reiseliv og næringsliv i Nordland. Dersom samarbeid i nord er en forutsetning for at staten skal bidra med midler, er selvfølgelig det et insitament. Men driftingen av et nord-norsk fond kan kanskje føre til større kostnader enn om fylkene forvalter hvert sitt fond. Det viktigste på kort sikt er imidlertid nå å få notifisert charterfond i ESA.

Vurderinger

Hovedutfordringen for reiselivet i Nord-Norge er å få flere besøkende til å reise til våre destinasjoner. En charterrute vil lette reisemønsteret i og med at det er en direkterute fra hub til hub. Vi har videre et nett av små flyplasser som kan bringe turister til våre mer eksotiske destinasjoner, og som kan utnyttes i sterkere grad i sammenheng med internasjonale flyruter og charter. For Nordland vil formålet med et charterfond først og fremst være å få flere turister til å velge Nordland som reisemål både sommer og vinter

I prosessen er flere alternativ som ruteutviklingsfond, charterfond og garantiordning for charter vurdert. Rapporten konkluderer med å anbefale etablert et charterfond. Målsettingen er at et charterfond skal bidra til etablering og oppbygging av chartertrafikk som skaper vekst for en samlet reiselivsnæring i landsdelen. EU setter imidlertid klare regler for opprettelse av et slikt fond, og ESA åpner for at regionalstøtteretningslinjene vil kunne komme til anvendelse. Ordningen må dermed bidra til regional utvikling. Selv om ordningen i utgangspunktet er sesongpreget skal den bidra til å hindre avfolkning i tynt befolkede områder. Regionalstøttereglene i EU vil i så måte definere hele Nord-Norge som tynt befolket. Derfor blir det viktig å vise at sesongarbeidsplasser også kan føre til økt bosetting. Charter kan videre bidra til at et sesongpreget reisemønster kan utvides til lengre perioder og vinterhalvåret. Det vil styrke argumentet om å skape helårs arbeidsplasser.

5 Regionalstøtte i form av driftsstøtte kan i utgangspunktet bare godkjennes dersom ordningen dekker alle sektorer i næringslivet. Dermed blir det viktig å vise at støtteordningen faktisk blir en del av en helhetlig regionalpolitikk.

Prosessen har vært ressurskrevende, både Bedriftskompetanse og ALT advokatfirma har vært engasjert. Det er gjennomført en prenotifiseringsprosess med ESA, men den endelige notifisering av et charterfond gjenstår.

ESA deltok i det årlige statsstøttemøtet i Oslo 29.november, og ALTpresenterte på oppfordring fra ESA charterfondet i møtet. Dette har en kostnad i tillegg til fullførelse av selve notifiseringen.

Kapitalisering av selve fondet er en annen sak. Samferdselsdepartementet har ikke avvist å gå inn med kapital i et slikt fond. For å få staten med er det presisert av NHO Reiseliv Nord-Norge at det er viktig med en samarbeidssatsing i nord. Forutsetningen er at de tre nordnorske fylkeskommunene kan samarbeide om prosjektet.

Istedenfor å delta i et nordnorsk samarbeid om charter, kan det vurderes å heller styrke og omdefinere det ruteutviklingsfondet man har i Nordland, og som det gjennom DA allerede er gitt bevilgning til. Målsettingen vil da være å omdefinere fondet til utvikling av charter til de tre store flyplassene i Nordland. Bevilgningen Team Bodø i dag forvalter gjelder utvikling av ruter til Bodø. Ved å omdefinere og øke fondet, kan charterruter til Evenes og Andøya inkluderes.

Et annet viktig moment er at dersom en notifikasjon skal være basert på regionalstøtteordningen, er det betydelig enklere å gjøre dette med bakgrunn i den enkelte fylkeskommunes vedtatte regionalpolitikk, i vårt tilfelle Nordland fylkeskommunes regionalpolitikk. Det vil være en langt større utfordring og en lengre prosess å gjøre dette på bakgrunn av de tre fylkeskommunenes regionalpolitiske satsinger. Regionalstøtte i form av driftsstøtte skal normalt bare godkjennes dersom ordningen dekker alle sektorer av næringslivet, men kan godkjennes dersom ordningen er begrenset til én sektor og er en del av en helhetlig regionalpolitikk.

Konsekvenser

Det vil måtte avsettes administrative ressurser til oppfølging av prosjektet. Økonomiske konsekvenser fremgår av vedtaket.

Vedtakskompetanse

Det vises til FT-sak 121/2010 - Budsjett 2011. For 0vrig vises til FT-sak 49/2010 - Delegasjonsreglement for myndighet fra fylkestinget.

6 Fylkesrådens innstilling til vedtak

1. Fylkesrådet ønsker å bidra til opprettelse av et charterfond, med bakgrunn i effekten støtten vil gi på den regionale utviklingen. 2. Formålet med et charterfond er å få flere turister til Nordland. 3. Kostnadene og nytten av å etablere et charterfond for Nord-Norge vurderes opp mot et fond for Nordland der en bygger på Nordland fylkeskommune sin regionalpolitikk og et samarbeid med ruteutviklingsfondet for Bodø. Muligheten for å omdefinere hele eller deler av ruteutviklingsfondet til et charterfond utredes. 4. Ved etablering av et charterfond, vil fylkesrådet komme tilbake til hvordan dette skal håndteres. 5. Fylkesrådet bevilger til NHO Reiseliv Nord-Norge kr. 250 000 til gjennomføringen av notifiseringsprosessen av charterfond som er i gang med ESA. Inndekningen gjøres ved å belaste konto 40010106, Tilrettelegging for næringsutvikling.

Bod0den 13.12.2011 Arve Knutsen fylkesräd for naering sign

19.12.2011 Fylkesrädet FRÄD-258/11 Vedtak Innstillingen vedtatt

7 SAKSPROTOKOLL

Utvalg: Fylkesrådet Metedato: 24.01.2012 Utvalgssak: 11/12

Resultat: Innstilling vedtatt

Arkivsak: 10/259-9

Tittel: CHARTERGARANTIFOND I NORD-NORGE

Behandling:

Innstillingen enstemmig vedtatt.

Vedtak:

1. Fylkesrådet støtter opp om arbeidet gjort av NHO reiseliv Nord-Norge i å etablere et chartergarantifond for Nord-Norge. 2. Fylkesrådet bevilger kr. 250 000,- til NHO reiseliv Nord-Norge for det videre arbeidet med å notifisere et nordnorsk chartergarantifond over de regionale utviklingsmidlene, post 551.60, rammen tilretteleggende plan og næring. 3. Fylkesrådet kan ikke ta endelig stilling til prosjektet før søknad om finansiering av fondet foreligger og alle detaljer er på plass.

Utskrift 25.01.12 til: Plan- og nseringsetaten v/Rune Eliassen for oppfølging.

Besøksadresse Telefon Telefaks Bankgiro Org.nr. Strandveien 13 77 78 80 00 77 78 80 01 4700 04 00064 NO 864 870 732 Postadresse Epost mottak Internettadresse Postboks 6600, 9296 Tromsø [email protected] www.tromsfylke.no FINNMARK FYLKESKOMMUNE Vår dato: 1.3.2012 Vår ref: 10/01606-57 FINNMÄRKKU FYLKKAGIELDA Arkivkode: _;U64 Deres ref: Nasringsavdelinga ü Gradering: Ugradert Saksbehandler: Eva Steen Ealähusossodat Jenssen Telefon: +47 78 96 30 60 [email protected]

NHO Reiseliv Nord-Norge Postboks 448 9255 Troms0

Tilsagn - Notifisering av et evt charterfond for Nord-Norge

Det vises til Deres søknad vedrørende notifisering av et evt charterfond for Nord-Norge datert 31.januar 2012.

I henhold til fullmakt har Finnmark fylkeskommune v/utviklingssjefen gjort slikt vedtak i RUP-sak 2011-14:

”Finnmark fylkeskommune v/utviklingssjefen innvilger NHO Reiseliv Nord-Norge inntil kr 100 000,- (maksimalt 10 % av kapitalbehovet for 2012) til tiltaket ”Notifiseringsprosess av evt charterfond for Nord-Norge ” fra regionalutviklingsmidler 2012, innsatsomräde Tilrettelegging for naeringsutvikling”

Det knyttes som generell betingelse til tilsagnet at det leveres regnskap og rapport i forbindelse med tilsagnet. Ved eventuelt regnskapsmessig overskudd gjøres tilsvarende fratrekk i tildelingen fra Finnmark fylkeskommune.

Finnmark fylkeskommune skal nevnes som bidragsyter i all type profilering av prosjektet.

Tilsagnet forutsetter følgende kostnadsoverslag og finansieringsplan:

Budsjett: Prenotifisering (allerede gjennomført med forskuttering fra næringen) 300 000 ALT advokatfirma i hht tilbud av 24.august 2011 400 000 Innhenting av div dokumentasjon ved Horwath Consulting 100 000 Reiser og møter 100 000 Prosjektledelse ved NHO Reiseliv Nord-Norge/ Arena Nord AS 100 000 Totalt budsjett 1 000 000

Finansiering: Disponering av forskuttert beløp fra næringen 300 000 Nordland fylkeskommune 250 000 Troms fylkeskommune 250 000 Finnmark fylkeskommune 200 000 Totalt finansiering 1 000 000

Postadresse Besøksadresse Telefon +47 78 96 30 00 Org.nr 964 994 218 Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen Telefaks +47 78 96 30 01 Bankkonto 4930.09.12051 Fylkeshuset Henry Karlsens plass 1 9815 Vadsø 9800 Vadsø [email protected] www.ffk.no Standard skjema for anmodning om utbetaling av tilskuddet finnes på ffk.no og sendes utfylt til: Finnmark fylkeskommune Næringsavdelingen Henry Karlsens plass 1 9800 VADSØ

I tilknytning til vedtaket i tilskuddssaken gj0r en oppmerksom pä at st0ttemottaker etter paragraf 18 i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmäten i forvaltningssaker (Forvaltningsloven) har rett til ä gj0re seg kjent med sakens dokumenter med de begrensninger som f0lger av paragrafene 18 og 19 i nevnte lov.

Tiltaket/prosjektet mä ikke igangsettes f0r finansieringen er ordnet. Dersom tiltaket/prosjektet ikke er päbegynt innen 1 - ett - är fra tilsagn er gitt, trekkes tilsagnet tilbake i sin helhet. Tiltaket/prosjektet mä gjennomf0res i samsvar med fremlagte planer. Dersom planene er/blir endret og det allerede i innevasrende är blir klart at tilsagnet/deler av tilsagnet ikke vil bli benyttet, ber vi om ä bli skriftlig underrettet. Tilsagnet vil kunne bortfalle helt eller delvis dersom De uten forhändssamtykke fra fylkeskommunen endrer planene som ligger til grunn for tilsagnet. Utbetalt tilskudd kan da bli krevd tilbake. Dersom fylkeskommunen ikke har mottatt anmodning om utbetaling i l0pet av tilsagnsäret og de to päf0lgende är, faller hele eller deler av tilsagnet bort.

Det skal f0res spesifisert regnskap for prosjektet. Regnskapet skal settes opp slik at det kan sammenlignes med kostnadsoverslaget som ligger til grunn for tilsagnet. Dersom prosjektet ikke blir gjennomf0rt i forutsatt omfang eller til oppgitt kostnad, vil tilskuddet bli tilsvarende redusert.

Tilskuddet utbetales som hovedregel i to terminer. F0rste del kan utbetales när halvparten av prosjektet/tiltaket er ferdig. Det kan da utbetales tilskudd tilsvarende den prosentandelen av tilskuddsgrunnlaget som er gätt med. S0knad om delutbetaling mä inneholde spesifisert regnskap som kan sammenholdes med kostnadsoverslaget.

Sluttutbetaling kan skje när det er dokumentert at vilkårene er oppfylt, revisorbekreftet prosjektregnskap (for tilskudd over kr. 100.000,-), prosjektrapport foreligger og rapporteringsskjema er sendt inn. Søker benytter elektronisk skjema for rapportering. Dette skjemaet finnes pä: http://mrs.spine.no. Ferdig utfylt rapport skrives ut og vedlegges anmodning om sluttutbetaling.

Anmodning om sluttutbetaling mä foreligge innen 15. november är 2014. Det bes om at skjemaet “Utbetalingsanmodning” fylles ut. Dette skjemaet finnes pä: http://ffk.no under Naeringsutvikling / RUP-midler: Alt du trenger for ä S0ke.

Dersom ikke slik anmodning foreligger innen fristen vil pengene bli trukket tilbake.

Finnmark fylkeskommune har adgang til ä iverksette kontroll med at tilskuddet nyttes etter forutsetningene.

Vedlagte akseptskjema mä returneres i utfylt og signert stand innen tre mäneder, ellers faller tilsagnet automatisk bort. Eventuelle sp0rsmäl i tilknytning til dette brev eller vedlagte vilkär kan De rette til fylkeskommunens regionalutviklingsetat og da fortrinnsvis til saksbehandler. Etter fullmakt

Tore Gundersen utviklingssjef Målfrid Baik

Kopi til: Innovasjon Norge/Finnmark v/Bj0rg Sabbasen, Boks 607, 9811 Vads0 AKSEPTSKJEMA

Søker må gjennom akseptskjema bekrefte at vilkårene for tildelingen aksepteres. Dersom akseptskjemaet ikke er returnert til Finnmark fylkeskommune innen 3 måneder bortfaller tilsagnet.

RUP saksnummer

Organisasjon

Organisasjonsnr

Kontaktperson

Adresse

Telefon

Epost

Vi har satt oss inn i betingelsene Finnmark fylkeskommune stiller i tilsagnsbrevet, og aksepterer med dette tilsagnet og betingelsene for dette.

Dato/Sted Signatur

Akseptskjema returneres per e-post til: [email protected] eller sendes per post.