Forord. Ytre Rendal kommunestyre oppnevnte i 1956 en komite som skulle forsøke å få utarbeidet en gards- og slektsbeskrivelse for bygda. Komi­ teen valgte et arbeidsutvalg bestående av Odd Nytrøen, Nils Hole og Karl M. Kværness, med sistnevnte som formann. Odd Nytrøen påtok seg å utarbeide beskrivelsen. Det ble opprettet en avtale mellom kommunen og forfatteren. I samme avtale ble det fast­ slått at alle forarbeider og alt arkivmateriale, som kan beholdes, blir kommunens eiendom. Utgifter til forfatterhonorar, forarbeider, arkivutskrifter og fotokopier er for det vesentligste bekostet av Ytre Rendal kommune, senere Ren­ dalen kommune. Men også Ytre Rendal Sparebank, senere Østerdalen Sparebank, Ytre Rendal Renselskap, Ytre Rendal Jakt- og Fiskeforening, Ytre Rendal Skogeierlag og en del enkeltpersoner har gitt bidrag. Bokens manuskript. var ferdig i 1969. Den sittende komite mente da at dens oppdrag var utført, og en ny komite ble valgt til å forestå trykking og utgivelse. Det meste av det gamle billedstoff ble innsamlet av Nils Hole under et tidligere forsøk på å utgi et lignende verk. Dette billedstoff er supplert ved en ny innsamling. Nye bilder av grender og garder er fotografert av Ola Sørhus, Rena. Flybilder er levert av Widerøes Flyveselskap, Oslo. Normanns Kunstforlag, Bærum, har lånt ut materiell fra sitt arkiv. Tegninger er utført av Ottar Nysveen, , og Gunvald Sand, , har laget kartskissen. Komiteen vil her takke forfatter og de mange andre som har vært med å gjøre det mulig å utgi dette verk. Vi håper at de som er knyttet til garder og ætter i Ytre Rendal, vil glede seg over denne bok og finne kunnskaper om sine forfedre og deres hjem og virkeplass. Komiteen for gards- og slektsbeskrivelsen for Ytre Rendal. Karl M. K værness Gudm. Hole Ola Aas Moen Forord til andre opplag. Ytre Rendal Gard og Ætt har vært utsolgt i flere år. Vi har registrert en betydelig interesse for boka, både lokalt og utenfor bygda, og har derfor valgt å trykke den opp på nytt, denne gangen i 1000 eksemplarer. Det hode Den nye utgaven er et fotografisk opptrykk av den opprinnelige, Fra hronsea men den er utstyrt med to ekstra registre, et alfabetisk ordnet register også da hoc for alle eiendommene (brukene) og et tilsvarende for siste, registrerte Storsjøen, 1:: bruker. Vi tror det skal gjøre boka vesentlig enklere å finne fram i enn dengang sol! den opprinnelige, særlig fo_r lesere uten inngående kjennskap til lokale Om de had< forhold. Eiere av 1970-utgaven av boka får anledning til å kjøpe dette Et gravJ tilleggsregisteret som eget hefte. sig d og et Av økonomiske grunner har det vært nødvendig å velge kunstskinn i et l j å h l a rygg og hjørner, ikke ekte skinn, slik 1970-utgaven hadde. I det øvrige fleste garde er den nye utgaven av Ytre Rendal Gard og Ætt gjort mest mulig lik den Rendalel gamle, også utstyrsmessig. et tidsrom I sikkert. Vi ' om svarteds Komiteen for gards- og slektsbeskrivelsen for Ytre Rendal, øde her son september 1996 Fra 1480 tallet vi får Kristian Aasbrenn Olav Nytrøen har vi lensr ganske lite, ganske lite Østerdalen Etter m~ 350. FattigE 20 010 for di Gardene (bostedene) er ordnet etter gards- og bruksnummer. For 1229 og i 11 bruk som ikke er matrikulert er brukt bokstavene A, B, osv. under ved­ Fra ca. : kommende gard. Ved hjelp av de tilføyde gards- og bruksnummer kan Området se en finne fram i boka uten å lete i registret. denne deleJ Gards- og slektshistorien er ført fram til og med året 1960. De førs1 O.N. fiske må g ------_... _-_ .... _~------"-!

r registrert Innledning. da, og har semplarer. Det bodde folk her i bygda alt i steinalderen, flere funn forteller det. prinnelige, Fra bronsealderen har vi bare ett funn, men vi kan vel regne med at det også da bodde folk her. Funnene fra steinalderen er fra nordre del av ~et register registrerte Storsjøen, begge sider av Lomnessjøen og nordre del av Osensjøen som fram i enn dengang soknet til Ytre RendaL De som bodde her må ha vært veidefolk. ) til lokale Om de hadde faste bosteder eller streifet omkring, vet vi ikke. Et gravfunn fra Søndre Vesterheim (eldre jernalder) inneholdt en ~jøpe dette sig d og et gravfunn fra Aas (Merovingertida 600-800 e. Kr.) inneholdt mstskinn i et l j å b l ad. Begge disse funnene tyder på fedrift. Ellers er vel de det øvrige fleste gardene fra vikingtida (800-1050), og noen er yngre. Llig lik den Rendalen er nevnt første gang i skriftlige kilder i 1423, og det ligger et tidsrom på ca. 1000 år fra de første antydninger til gard til vi vet noe sikkert. Vi vet ikke når kristendommen ble innført, og vi vet f. eks. intet om svartedauden, men vi kan vel regne med at ca. lia av gardene ble lagt ldal, øde her som i andre bygder. Fra 1480 har vi et skinnbrev (Ottåsen), men det er først på 15-hundre­ tallet vi får flere opplysninger gjennom brev og skattelister, og fra år 1600 har vi lensrekneskaper. De få og små gardene lå spredt og folketallet var ganske lite, kanskje bare et par hundre. Hele Østerdalen må ha hatt et ganske lite folketall. Til Eidsivatinget som hadde 90 utsendinger, sendte Østerdalen bare 6. Etter manntallet 1664-66 (bare menn) må folkemengden ha vært ca. 350. Fattige og soldater var ikke tatt med, og det er gjort et tillegg på 20 010 for disse. Ved tellinga i 1769 var tallet 559, i 1801- 641, i 1865 ­ nmer. For 1229 og i 1930 1840. mderved­ Fra ca. 1700 får vi bosetting i Engerdal som ble egen kommune i 1911. mmerkan Området som hørte til Ytre Rendal var på 420 kml! og folkemengden i denne delen av Ytre Rendal er ikke tatt med i de oppgitte tall. De første bøndene må ha hatt fedrift som hovednæring, men jakt og O.N. fiske må gjennom hele mellomalderen ha gitt betydelig bidrag til livs-

7 opphold. Når rendølene begynte med korndyrking, vet vi ikke, men bygda Den eldsti hadde gode betingelser for dette og etter matrikkelen 1665 dyrket de korn De 7 gardenl på alle garder. ment at det Av flateinnholdet på 1413 km2 er ca. halvparten skog. Til ca. 1600 ble men det kan skogen bare nyttet til bygningstømmer og ved, men etter at vannsagene 1540) og Ott. kom i bruk, ble det skåret bord og planker. Den eldst Nesten alle gardene hadde sag, enten alene eller sammen med naboer. bispegods, ha Her var det også kvern så de kunne male kornet. I matrikkelen 1665 er i penger sval nevnt hvilke garder som hadde «Saugtømmerskaug». Fra ca. 1750 vet vi Av de eld at de fløtet tømmer herfra (se under Hornset). Det var bare stort tømmer år med 2 ski som kunne selges (vesentlig furu), og det var alminnelig at noen bønder Disse skatten reiste til Christiania Marked for å få oppgjør. Det finnes ingen oppgave og leidangen over hvor mye tømmer som ble solgt, men i Jens Kraft: «Beskrivelse over Da det nE Kongeriget Norge» (1820-22) står det: «Reendalens Skove ere af mindre de varer sorr Betydenhed end de sydligere Nabosognes og ere for en stor deel udhug­ skinn, smør, gede, dog afsættes endnu en Deel Saugtømmr til Christiania Trælast­ gjøringsnorm handlere, som nedflødes igfennem elvene Rena og Glommen». skinn eller 1 Nesten alle bønder var leilendinger, men det vanlige var at bygsel­ av et skinn). retten gikk i arv fra far til sønn, og de satt forholdsvis trygt på gardene slags viltskir sine. De slapp å betale odelsskatten som kunne være ganske tyngende, svarte til 1/2 l og hvis den ikke ble betalt, tok Kongen (eller fogden) garden. Når en gard En gard i ble bygselledig (som regel ved dødsfall), måtte den nye bygsler betale svarer til lit en viss sum i «første tage» (innfesting, stedsmål). Summen varierte en del. med minst 4 Hvert tredje år betalte så bygsleren en avgift til eieren, «tredje års tage» garder eller l eller «holding». Den først! Hele Østerdalen betalte iflg. Kongelig privilegium av Håkon VI. av dette eide Cl 22/2 1358 halv skatt (egentlig står det at skatten ikke skal forhøyes). 13 huder var Dette gjaldt de gamle skattene leidang og vissøre og tienden. Men det I 1723 ble var en hel del andre skatter hvor bøndene måtte betale full skatt. Privi­ og ble ikke il legiet fra 1358 ble fornyet av kongene i 1471, 1483, 1514, 1548 og 1601. kerne), kirke reskript 12/2 Landskyld - Matrikkel. selges, og vi Matrikkel er en liste eller et register over et lands jordeiendommer, Utstu Kværr fastsatt ved skjønn ved innbyrdes sammenlikning mellom eiendommene. deler av gar Fra mellomalderen har vi en del registre (jordebøker). Nesten alle eien­ Vika og del: dommer eides i mellomalderen av kongen, kirker og klostre og adelen. I 1803 bl I erkebiskop Aslak Bolts jordebok (1430-40) er Akre (Aakre) nevnt. Med tunge n Ellers har vi Oslo og bispedømmes jordebok 1674-77 hvor flere ble lik 5/6 lil av gardene i Ytre Rendal er nevnt, videre en liste over Hamar Capitels regnet til rH jordegods fra ca. 1540. 66 skilling. I

8 ,men bygda Den eldste liste over skatter i Ytre Rendal er fra 1528 (<

9 ...

Etter lov av 17/8 1819 ble det utarbeidet forslag til ny matrikkel. I første For Østerdalens fogderi var av Regjeringen oppnevnt: i Kongens l Skoginspektør Ramm, , formann. Dessuten deltok prokurato­ ment i pros( rene Dorff og Rolsdorph og lensmannen i hver bygd. Videre skulle det gjort til Ko være 16 skjønnsmenn (eller sammenlikningsmenn) fra hvert tinglag. Av eiendomsret disse var 6 fra Ytre Rendal, nemlig: Erik Ingvaldsen Lombnes, Ole Mor­ å verge seg tensen Qværnes, Halvor Andersen Hornset, Carl Olsen Hagen, Ole Peder­ skapt klare sen Illevold og Ole Halvorsen Aas. Som sammenlikningseiendom ble valgt (Andrå) gik Søstu Akre som fikk proporsjonstallet 30. De øvrige eiendommer fikk så ikke Konge et tall som angir verdien i forhold til Søstu Akre. De høyeste tallene fikk «tvende Mi: Øvre og Nedre Sjøli som hver fikk 100. Det betyr vel at det ble tatt mere bygd på gru hensyn til skogverdien enn før. Disse sammenlikningstall ble revidert eldre enn b: 11/10 1831 og matrikkelen trykt i 1838. Vi fikk da skylda utregnet i daler, Husdyre ort og skilling. Det var 5 ort i en skylddaler og 24 skilling i lort. mier for dr Den siste matrikkel er fra 1865. Eiendommene ble vurdert på nytt, og ble skutt, IT nå ble det tatt mer hensyn til skogverdien. Øvre Sjøli fikk f. eks. en skyld til 1843 ble på M. 61,79. Istedenfor sky,lddaleren fikk vi skyldmark som ble delt i 100 øre. Desimalsystemet var innført i Norge fra l/l 1876. Den nye matrikkel ble trykt i 1887 og ny utgave ble trykt i 1904. Den siste med senere skylddelinger er nyttet i denne boka. Den viktigste næringsvei før år 1900 var fedrift, selv om skogbruk fikk større betydning fra ca. 1850. Bøndene hadde et ganske stort antall husdyr, og det steg stadig til ca. 1865. Antallet var:

Hester Kyr Sauer Geiter Griser

1657 ... " .. " ...... 68 417 269 373 23 1723 "".""" ..... 68 505 401 34 O

1835 '" ~ ...... 101 641 778 10 7 1865 " ...... 192 952 1274 247 42

For å fø den store mengde husdyr brukte de mye tilskuddsf6r, først og fremst måså, men også løv, ris og bar. De regnet med 4 lass måså til hver ku. Fra 1865 får vi etter hvert nedgang i husdyrtallet. Flere gardbrukere gikk den nyopprettede Jønsberg landbruksskole. I 1859 ble det første «dyrskue» holdt på Hornset, og kommunestyret bevilget 10 spd. til premier. Seterbruket var meget viktig, og de fleste garder hadde 3 setrer, vår­ seter, sommerseter og høstseter. En avtale om bruk av setrene er tatt med under Hornset. Vi vet ikke hvor gamle setrene er, men kanskje er de omtrent like gamle som gardene. I et par tilfeller (Hornset og Kværnes) nevnes det omkring 1650 at de har vært brukt fra «arilds tid».

10 r

r matrikkel. I første halvdel av 1700-tallet bygslet mange garder områder østpå, i Kongens Almenning, til seter, havn og slåtter. Det ga Kongen et argu­ : prokurato­ ment i prosessen om eiendomsretten til Rendalens Almenning som ble av­ e skulle det gjort til Kongens fordel i 1786. Bøndene i Rendalen hevdet at de hadde tinglag. Av eiendomsretten. Bygslingen av disse seterområder ble vel helst gjort for ~s, Ole Mor­ å verge seg mot at andre bygde setrer i de samme områder, og det ble , Ole Peder­ skapt klare grenser mellom de forskjellige seterområder. I ett tilfelle lm ble valgt (Andrå) gikk denne bygsling nesten ned til Storsjøen, og det var iallfall lmer fikk så ikke Kongens Almenning. Ved dommen i 1786 ble grensa fastsatt til tallene fikk «tvende Miile» fra bygda, og Nordre Osa ble grense. Setrene som ble Ile tatt mere bygd på grunnlag av disse bygslinger i tia før 1750, kan godt være atskillig ble revidert eldre enn bygslingsåret. ~gnet i daler, Husdyreierne var atskillig plaget av rovdyr. Det ble gitt skuddpre­ 1 ort. mier for drepte bjørner og ulver. Premien var 2 rd. pr. dyr. De fleste l på nytt, og ble skutt, men noen ble også tatt med gift eller saks. I tidsrommet 1734 !ks. en skyld til 1843 ble det utbetalt premier for 22 bjørner og 24 ulver. n ble delt i '6. Den nye !fl siste med

m skogbruk stort antall

Griser 23 O 7 42

:f6r, først og låså til hver gardbrukere ~ det første . til premier. setrer, vår­ er tatt med nskje er de 19 Kværnes) id».

11

...... ~-~==------_.._-~.._-..

Hafslund hovedgaard. I henimot 200 år eide Hafslund ca. halvparten av gardene i Ytre Ren­ dal, og vi gir her en kort oversikt over Hafslunds historie. Den ligger i Skjeberg herred ved Sarpsfossen på sørsida av Glåma med Borregård på motsatt side.

Håkon (5) ga sin svigersønn Havtore Jonson Hafslund i julegave 1312. Havtore var gift med kongens uekte datter Agnes. Gjennom Havtores sønnedatter Aasa Ulfsdatter kom Hafslund til Oluf Torsteinson Gyldenhorn som levde i 1433. En av hans døtre var gift med Sigurd Sjfarsen Rosensværd eller Hartgenger som i 1438 var lagmann i Tønsberg. Hans sønnesønns sønn, Tjostulf Baardsen, Rosensværd er den første sikkert kjente eier av Hafslund. Han var i 1577 skipshøvedsmann og fra 1595 til 1597 lagmann i Oslo. Han var gift med Anna Axelsdatter Gynteisberg og levde ennå i 1604. Før sin død hadde han pantsatt Hafs­ lund til hrr. Otte Bildt til Nes som senere ble gårdens eier. Otte Bildt var gift med Inger J espersdatter Vognsen. Etter hans død ble hans store jordegods delt mellom hans mange sønner, hvorav den eldste, Daniel Bildt, og den yngste, Jens'Bildt, fikk Nes og Hafslund foruten atskillige danske godser. Hverken Daniel Bildt som var gift to ganger og døde i 1664, eller Jens som også var gift to ganger, etterlot seg barn. Jens Bildt som døde ca. 1670, var gift med Karen Jensdatter Høeg eller Banner som bodde på Hafslund som enke i 1674. Før sin død hadde Bildt og hans søster som var gift med Otto von Mangelsen, pantsatt Hafslund til den rike lagmann i Fredrikstad, Werner Nielssøn, som i 1678 kjøpte den løsningsrett til godset som oberst Mangelsen på sin hustrus vegne hadde. Werner Nielssøn ble således eier av Hafslund, og hans slekt hadde det i mer enn et halvt århundre. Werner Nielssøn var innvandret fra Danmark og bosatte seg omkring 1650 i nærheten av Kristiansand, hvor han drev handel og ervervet seg en del jordegods. Senere flyttet han til Christiania og ble rådmann, giftet seg med den

13 inne hos dronr 1756) Hafslunc mannen Morte Elieson. Han , Anker som var Peter Elies l justisrådtittel ' 28. mars 1731, hadde en form lindetrær som og han 2. febr sønner og 3 dl lund gård og ! råd Eliesons fl rdl. AuksjoneJ fremgår at Hl i «0sterdahlel Werner Nielssøn. Niels Wernersøn. Gården Di grunnrike lagmann over Fredrikstad lagdømme Christen J enssøns datter Bøxel I Helvig. Da Christen Jenssøn som var en meget rik mann, og som blant Gaarden r: 3 annet jordegods også eide Borregård, var blitt gammel, fikk han sin sviger­ 3 17 Ski sønn som da var flyttet til Fredrikstad, anbrakt som sin ettermann på Fredrikstad laugstol 18. desbr. 1673. Han bodde skiftevis på Hafslund og I Nedre Reer Borregård som han hadde arvet etter sin svigerfar. Werner Nielssøn døde i 1696. Hans hustru var død flere år i forveien. Siøli, skyl Ved skiftet mellom hans fire sønner ble formuen verdsatt til 91000 rdl. Løfset, sk: derav Hafslund med underliggende gods til 2000 rdL og Borregård til Andraae 1 4000 rdL Gjelden var på 6000 rdl. Den eldste sønn, Niels, fikk Hafslund, Aass, 11/2 og den yngste, Jens, fikk Borregård. At EYE Hafslunds nye eier, Niels Wernersen, var født 1668. 13. novbr. 1697 ble efter C han assistentråd i Overhofretten i Christiania og opphøydes i adelsstanden deel aj med navnet Werenskjold. Han ble gift 7. mai 1698 med Elisabeth de Tøns­ til Haf berg. I 1703 ble han amtmann i Smålenenes amt, i 1705 justisråd, i 1717 3 rdl. l etatsråd og i 1724 konferensråd, hvorved han etter den gjeldende rang­ levere1 forordning fikk rang og sete foran baronene. Han døde på Hafslund 25. Agre, sky juni 1741 og hans frue året etter. Han hadde ingen sønner, men tre døtre. Lien, elle: Den eldste, Karen ble gift med general Hartvig Huitfeldt og fikk Hafslund. Fischewii, Hun var født 3. juni 1700 og han 15. septbr. 1677. Han døde 2. juni 1748. beliggl Han deltok med heder i Den store nordiske krig. Hun var overhoffmester­ Siøliestra

14 inne hos dronning Juliane Marie. Før hun døde hadde hun solgt (1. juni 1756) Hafslund for 100000 rdl. og 800 spesiedukater til Christianiakjøp­ mannen Morten Leueh Elieson, som overdrog Hafslund til sin bror Peter Elieson. Han var født i Christiania 30. juni 1727 og svoger til Christian Anker som var far til brødrene Bernt, Peder og J ess Anker. Peter Elieson som etter sin far hadde arvet 64000 rdl., kjøpte seg en justisrådtittel og giftet seg samme år med sin slektning Anna Collet, født 28. mars 1731, datter av Peter Collet og Anna Catrine Rosenberg. Hun hadde en formue på 30 000 rdl. De bosatte seg på Hafslund og plantet to lindetrær som ennå står. Eliesons frue døde på Hafslund 12. septbr. 1772 og han 2. febr. 1773. Da ingen av sønnene eller svigersønnene (det var 2 sønner og 3 døtre) kunne overta eiendommene, ble det auksjon, og Hafs­ lund gård og gods kjøptes av generalkrigskommisær Peder Holter, justis­ råd Eliesons fetter, og Bernt Anker, hans søstersønn, i forening for 76 000 rdl. Auksjonen ble holdt 25. oktbr. 1773. Av skjøtet datert 12. oktbr. 1774 fremgår at Hafslund gods den gang omfattet bl. a. følgende eiendommer i «0sterdahlen: n. Gården Disset Søndre, skyldende 1 Huud og 4 skind med Bøxel, samt iSøns datter Bøxel over 1 Huud meere. ; som blant Gaarden Disset Nordre, skyldende 9 skind med Bøxel, samt Bøxel over 3 L sin sviger­ 3 17 Skind, men andre Eyere tilhørende. ;ermann på Iafslund og I Nedre Reendahlen:

i forveien. Siøli, skyldende 71/2 Skind med Bøxel. 91000 rdl. Løfset, skyldende 3 Huuder og 12 graae Skind med Bøxel. Irregård til Andraae 11/2 Huud med Bøxel, og Bøxel over Ald Gaarden. { Hafslund, Aass, 11/2 Huud og 4 Graae Skind, med Bøxel, dog Erindres herved: At Eyeren af den øvrige Skyld 1 Huud og 10 Kalv Skind i Gaarden )r. 1697 ble efter Contraet af 7. Januari 1768, er forbunden at levere hans An­ ielsstanden deel af det Saug Tømmer, som kand udvirkes af Gaardens Skoug :h de Tøns­ til Hafslund Eyere for følgende Priisen, nemlig: 6 alen Maals Furru :råd, i 1717 3 rdL 1 mk. pr. Tylvt, 5 alen ditto 3 rdl. pr. Tylt, naar Tømmeret er ende rang­ leveret ved Stoer Siøen. afslund 25. Agre, skylder 31/2 Huud, med Bøxel over Ald Gaarden. 1 tre døtre. Lien, eller Baeke, skyIder 4 Skind med Bøxel. ~ Hafslund. Fischewiig, Skylder 1 Huud og Toe Skind med Bøxel, Hvorunder er juni 1748. beliggende Pladsen Moen 2 Skind og Moerstuen Eet halvt Skind. 10ffmester­ Siøliestrand, skylder 9 merker Smør med Bygsel.

15 I Øvre Reendahlen: eiendommen Fundaasen, skyldende 1 Maarskind med Bygsel. måtte han o' var et konso] Udi Tryssel Annex i Elverom Sogn: von Grøditzl Nordbye, skyldende 2 Huuder med Bøxel.» Wegener 3/1 Grunning so Peder Holter var født i Odalen i 1723 og var sønn av soknepresten kompanjong der, herr Anders Holter, og Anna Mortensd. Leueh fra Bogstad og således i bestående av nær slekt med de kjente Christianiaslekter Collet, Anker og Elieson. I branson, J ael 1776 kjøpte Holter Bernt Ankers halvdel for 60 000 rdl. Ved skjø1 Peder Holter ble i 1771 gift med den begavede og elskverdige Maren John Collet ] Juel, født 1749, datter til justisråd og assessor i Overhofretten i Christiania Foruten Hans Juel og rektor og kanselliråd Rasehs datter Sophie Dorothea. Peder Hornset, LOI Holter døde i Christiania 1. novbr. 1786. Han etterlot seg ikke barn og Maren Juel satt nå som landets rikeste enke. Den 9. mars 1791 giftet hun seg med Ole Christopher Wessel (en bror av Johan Herman Wessel):,Han var født i Vestby, hvor hans far Jonas Wessel var sokneprest. Hans mor tilhørte Griffenfelds slekt og het Lena Marie Sehumaeher. Hafslund var ved et skinnsalg overdratt justisråd Johan Fahne med gjenløsningsrett, og denne benyttet Wessel seg av og ved skjøte av 14. febr. 1793 fikk han seg overdratt Hafslund for 130 000 rdl. Han døde i Christiania 4. desbr. 1794. Maren Juel var igjen blitt enke. Hun hadde en inntekt årlig på 80000 rdL 21. juni 1796 giftet hun seg for tredje gang med Mareus Gjøe Rosenkrantz. Han hadde vært gift før og var blitt magistratspresi­ dent. Han bosatte seg på Hafslund og ble i 1804 amtmann i Smålenene og samme år kammerherre. 20. febr. 1815 døde Maren Rosenkrantz, født Juel. På grunn av dårlige tider bl. a., måtte Rosenkrantz i 1825 selge Hafslund. Kjøperen var den rus­ siske konsul i Christiania Ernst Rohde, født i Riga 1773. Da han ikke greide å utrede kjøpesummen, Marcus Gjøe Rosenkrantz. måtte Rosenkrantz igjen overta

16 2

~~"------~~~----==------eiendommen for en kjøpesum av 105800 spd. Før sin død Il. mai 1838 måtte han overlate sitt bo og søke om pensjon av statskassen. Kjøperne var et konsortium som bestod av det tyske bankierfirma Bann Benneche von Grøditzberg 7/14, generalkonsul Grunning & Co. 3/14, Benjamin Wegener 3/14 og grev Herman Wedel Jarlsberg 1/14. Det ble Andreas Grunning som fikk mest å si, og etter hans død 4. januar 1842, hans oknepresten kompanjong Hans Faye. Hafslund var fra 1835 drevet av et konsortium . og således i bestående av A. Grunning & co. (Faye), Westye Egeberg & co., H. Gul­ g Elieson. I branson, Jacob Meyer, Thv. Meyer, L. Rosenberg og Benjamin Wegner. Ved skjøte av 16/7 1846 ble skogeiendommene i Østerdalen solgt til :dige Maren John Conet Bredesen (Odals Verk) m. fl. for 100000 spd. i Christiania Foruten eiendommene som er nevnt ovenfor eide de også en tid )thea. Peder Hornset, Lomnes og Ottåsen. (ke barn og

, (en bror IS far Jonas og het Lena ltt justisråd ~l seg av og for 130000 nia 4. desbr. igjen blitt nntekt årlig 1796 giftet med Marcus hadde vært ;istratspresi­ ;>å Hafslund i Smålenene rre. 20. febr . .krantz, født

tider bl. a., 1825 selge lr den rus­ iania Ernst 73. Da han øpesummen, :jen overta

2 17 Oversatt l For alle l ..... jghsøn, rettesmenn m messe om høs der sammen 1 Bjørnsen. Sol! i Hangård son Sjøli. seg og sine a: eiendom med Sjøligardene er de sørligste i ytre Rendal og ligger på østsida av Stor­ har fra gamm sjøen, men de eide all skogen fra Storelvdal grense i vest til elva Osa i gåret den før: øst. Inntil ca. 1720 hørte også gardene Løsset, Deset og Rød til Ytre Rendal kom, slik son og grensa gikk ved S. Osa. våre segl for ( Skogen var på ca. 1/4 million mål produktivt, mens det dyrkede areal Denne Rei var ganske lite. Skylda var inntil 1660 21/2 hud og altså halvgard. I 1661 bIlr halve Ottåser skylda forhøyet til 3 huder og 1 sko og Sjølistrand som ble egen gard ved Når garde: disse tider fikk 9 merker smør i skyld. til de eldre i ~ Navnet betyr sikkert lia ved sjøen. J. B. Bull mener at det betyr Sørli bronse- og je i motsetning til Nordre Li (det opprinnelige Akre) og begrunner det bl. a. Gardsnavr med at den eldste skrivemåten, hvis navnet skulle bety lia ved sjøen, måtte 1528, Sølid H ha svært Sjovarlid eller Sjolid og at denne ikke finnes i de eldste doku­ 1723. Den ga menter. Men i et utrykt skinnbrev i Riksarkivet finnes nettopp denne Sjøli har v skrivemåten. Da dette brevet også forteller om Hangård i Øvre Rendal og 71/2 skinn ble Ottåsen i Ytre gjengis det her med oversettelse: gjelder NedrE Ollum mannom thøm som thette breff see eller høra kenes mer Johan eneste i Ytre ....jghesøn, Ormer Oleffsøn, Bardh Ormsøn och Pedher Mattsøn svorne Den første laghrettsmend Quedju Guds oc sine anno domini 1500 svnedaghen nest skiftebrev på epther korsmesse om høsten tha varu vi J Syolidh saghu och hørd ath hustrus vegnE ther helde hand saman aff ene halffve Johan Arnasøn en aff andre halve betale 12 sko Redar Bjørnsøn. Seldhe tha fornefnnde Jo sine modhers ludhth (Inga forskjellig...... dotter) øresboldh j Houghnegarden som hon erffdhe epther sin fadher I 1566 er l ffriælz och hæmalth ffor horium manne ffraa segh och sinom ærvingum hagen i Amot. och fforneffnde Redar och hans ervinge til ærverdhelegha egha meth men ikke leid luttum och lundum vttan garz och jnnan som til ligher och læghath haff­ I 1615 har ver fra forne och nyghe. Kendes tha fforneffnde Johan Arnesøn sig hafva Tingstad i An boridh minste peningh och mesthe och alle thee ther jmellem var som i og 1/2 hud i A kavp there kom sa honom vel att nøghde. Til yttermere sandhed thaa un der forn hængho vi vor jnsigle for thette breff som gior var degi och are som føri I tida 161 sigher. rekneskapene

18

il: "'AS MMiWMØ'AEE