Trøndelag Amatørgeologiske Forening 40 år - JUBILEUMSTUR 2014 og –

PROGRAM

Torsdag 07.08.2014 kl 21.00 Samling i hotellobbyen

Fredag 08.08.2014 Kl 09.00 Avreise til Iveland/Evje

Besøk i Ivelandsgruvene

Lørdag 09.08.2014 Kl 09.00 Avreise til Iveland/Evje

Besøk i Ivelandsgruvene Mineralsti Mineralsenter Ca. Kl 19.30 Felles middag (TAGF sponser) 40 år 2014 Søndag 10.08.2014 Ikke noe opplegg fra TAGF. Egen sightseeing og avreise

Bruk av leiebiler vil bli koordinert slik at alle blir fylt opp mest mulig. Kostnaden på dette fordeles turdeltagerne.

Trenger oversikt over evt. Allergier for bestilling fellesmiddag.

TAGF vil være behjelpelig med booking av flybilletter.

Frokosten serveres: Mandag - fredag kl 06.30-10.00 COMFORT HOTEL Lørdag kl.08.00-11.00 Søndag kl.08.00-12.00 Early Bird alle dager fra kl.05.00

Skippergata 7- Våre fasiliteter har varierende åpningstider på 94611 Kristiansand,Norge sommeren og helligdager. Kontakt hotellet for KONTAKT OSS aktuelle åpningstider. Telefon: +47 38 07 94 00 Faks: +47 38 07 94 98 Gratis kaffe og te [email protected] På Comfort får du alltid økologisk kaffe og te Priser TAGF: 24/7- Det er selvfølgelig kostnadsfritt. Har du lyst på en kopp så er det bare å komme til lobbyen, der står det 2 voksne i dobbeltrom 3 netter kr 2637,- inkl. frokost alltid fremme. Enkeltrom 599,-/natt Ekstraseng 200,-/natt Gratis Wi-fi

Alle våre gjesterom og fellesarealer har gratis trådløst Internett. Du får 20 min. fra hotellet til Kjevik flyplass, og fra hotell til togstasjon er påloggingsinformasjon i resepsjonen eller logger deg inn med ditt Nordic det 200 m. Choice Club medlemsnummer. Parkering Gym Vi har gode parkeringsmuligheter hos oss, med plassgaranti. Vi har et nytt og fresht treningsrom hvor du kan trene så mye du vil. Parkeringsanlegg er i tilknytning til hotellet så du kommer deg enkelt til Kanskje en frisk morgenøkt på tredemøllen eller pushe vekter før leggetid? rommet ditt fra bilen din. Alltid åpent.

Kostnad for parkering er 150,- pr. døgn, du har da parkeringen frem til Vi har Kinesis One, tredemøller, stepmaskiner, sykkel, vekter og klokken 15.00 avreisedag. Parkeringsbevis fås kjøpt ved innsjekk. rockering. Vil du ha mer utstyr å boltre deg i, kan du som vår gjest droppe inn på Frokost Elixia til 50 kr pr økt. Start dagen med en frisk og sunn frokost hos oss. Vi byr på masse godt og flere økologiske produkter.

Gi oss beskjed om du har allergier, så skal vi ordne noe til deg også.

Litt om området Hall 4 har glassmontere inne i fjellveggene på begge sider. Evje/Iveland-området er verdenskjent for sin mineralrikdom og blir hvert Dronningsteinen, Kongesteinen og Kronprinsparsteinen har egne år besøkt av tusenvis av steininteresserte turister fra hele Europa. Området kabinetter her. Det samme har dinosauregg og andre spesielle utstillinger. er veldig rikt på pegmatittganger, dvs. ganger i fjellet der kvarts og feltspat Med en arbeidsbrakke fra gruvetiden i ene enden og den elegante har formet store krystaller. Disse mineralene var grunnlaget for den store marmorsalongen i den andre, er dette den største og lengste hallen i hele gruvedriften i Evje og Iveland. I tillegg til hovedmineralene er det blitt utstillingen. dannet en rekke sjeldne mineraler i pegmatittene. Noen av disse har blitt Hall 5 er den innerste hallen med store unike krystall-grupper i egne utvunnet på grunn av sitt innhold av sjeldne metaller som beryllium, speilkabinetter. Utvilsomt den største attraksjonen for publikum, for her er scandium og cerium. de beste mineralene utstilt!

Evje mineralsti Mineralparken I de fem gruvene som hører til Evje Mineralsti er det til sammen funnet ca Mineralparken har spennende vis tatt mineralene tilbake der de hører 65 forskjellige mineraler. De aller fleste i Landsverk I (Jokelidgruva) som hjemme, inne i fjellet. 1200 steiner og mineraler fra hele verden viser er den desidert mest mineralrike gruva i hele Evje/Iveland-området. Særlig skaperverket på en unik måte! Spektakulær fargeprakt og særegne former finner en her ofte krystaller av kvarts og feltspat - både inne i selve gruva gir publikum opplevelser de sent vil glemme. Også dere uten og utenfor på steintippene. Men det er også mulig å finne sjeldnere mineralinteresse får et nytt syn på mineraler og stein. mineraler som kalsitt, pyritt, fluoritt, stilbitt, chabasitt m.fl.

5 haller på totalt 1200m2: Like ved Mineralstien ligg Oddestemmen Steinsliperi som har eit stort utvalg av bearbeidde lokale Hall 1 viser utenlandske mineraler, temautstillinger, innholdsrike mineraler veggmontasjer og langbord med benker for undervisning av grupper. Det er her konserter, kickoff og selskaper foregår. Oddestemmen steinsliperi Hall 2 gir historie fra feltspat- og nikkelproduksjon med gruveutstyr, Velkommen til Oddestemmen malmvogner på skinner, feltspatslede, motorer, smie og håndverktøy. Steinsliperi, Norges eneste Redskapene er behendig tilpasset utstillingen av mineraler. Like ved finnes professionelle smykkesteinsliperi. fluoriserende mineraler i en stor hul trestamme. Et spennende syn! Eieren, Jarl Verhagen, har slipt Hall 3 kalles Norgeshallen og rommer hovedsakelig mineraler og stein fra smykkesteiner i 35 år. Først i ulike steder i Norge. Kanskje du savner noe fra ditt hjemsted? Vi har Nederland, og siden 1995 i Norge, på dessverre en øvre grense for hvor mye som stilles ut, men kanskje du Evje i Setesdalen. finner noe neste gang, for mye byttes ut hver sesong. Bedriften sliper 20.-30.000 cabosjoner i året ved bruk av den gamle håndslipeteknikken som smykkesteinsliperen har brukt i hundrevis av år. Et cabosjon er et halvrund slipt stein som fattes i smykker, formen varierer billett for samtlige gruver selges på kommunehuset på Birketveit, Iveland fra rund og oval til ”freeform” steiner med 3 kanter eller andre former. og ved Beryllen Mineralsenter på Kile. Personer som kun ønsker å besøke en enkelt gruve kan betale ved servicetorget på kommunehuset. Pris for enkeltbesøk ligger på 100 kroner. Flåt nikkel gruver Gruvene er selvbetjente. Flåt gruve kom i drift som nikkelgruve i 1872, men alt fra 1844 var det Ivelandgruvene innbefatter Knipane, Steli og Solås gruver. drift på kopper her (under kopperverket i Åraksbø). I 1872 ble det også oppført smelteverk på Evje. Flåt gruve og smelteverket var i drift fram til Ivelandsgruvene kan ikke garantere at alle de besøkende finner krystaller i 1945. Malmsona verdensklasse, men vi garanterer at muligheten er der, ved å arbeide litt i i Flåt ga opphav gruvene hver sesong, slik at du har muligheten til å finne fine og sjeldne til hele 75 % av mineraler til pynt eller egen samling. norsk nikkelproduksjo Solås gruver n. Det ble tatt ut Solåsbruddet er et relativt lite dagbrudd som ble åpnet av Olaf 3 mill tonn Landsverk i 1960 i forbindelse med en stor internasjonal geologikongress. Hensikten var at geologer fra flere land skulle få malm, som ga 22 muligheten til å lete etter mineraler i nysprengt masse. Gruva har i 500 tonn nikkel senere tid blitt drevet på hobbybasis etter mineraler. og 14 500 tonn Hovedmineralene i gruva er ulike typer feltspat (cleavelanditt, kopper. amazonitt, albitt, mikroklin) muskovitt, biotitt og kvarts i ulike farger. Bruddet er ellers kjent for beryll, spessartin, magnetitt, gahnitt, turmalin, euxenitt, Stilbitt-Ca’tantalitt’,columbitt, fluoritt og fin krystallisering av microlitt Knipane gruvområde

Ivelandsgruvene Steli Gruve Iveland har vært kjent i mange år som et spennende sted med gode Steli gruve (også kalt 3) er et 80 x 30 meter stort dagbrudd, muligheter for å finne vakre og sjeldne mineraler og krystaller. Det finnes der det i første halvdel av 1900-tallet var drift på feltspat, kvarts og flere hundre små og store granittpegmatitter i kommunen. Det har vært glimmer. Hovedmineralene i gruva er kvarts, feltspat (mikroklin, plagioklas, månestein), muskovitt og biotitt. Bruddet er spesielt brutt kvarts, feltspat, glimmer og andre sjeldnere mineraler i svært mange kjent for rike forekomster av almandin-/spessartingranat. I tillegg av disse pegmatittene. Området er spesielt kjent for mineraler med de er det funnet allanitt, bertranditt, beryll, bismutinitt, euxenitt, sjeldne grunnstoffene beryllium, scandium, yttrium og andre. Hvert år blir ferrokolumbitt, ilmenorutil, kloritt, molybdenitt, monazitt, pyritt, det funnet flotte krystaller i noen av gruvene. samarskitt, xenotim og zirkon.

Ivelandsgruvene er en gruppe av grunneiere som har åpnet gruvene sine for besøkende.

Mot en liten avgift er det mulig å få adgang til samtlige tre gruver. Felles Litjern Beryllen mineralsenter Like ved Litjern består berggrunnen av store mengder pegmatitt. Beryllen Mineral Senter åpnet 29 Mai 2002, og har over ti års erfaring i Det er prøvesprengt flere kjøp og salg av stein og mineraler. steder og følgende mineraler er funnet: Feltspat (mikroklin, cleavelanditt, albitt, amazonitt), kvarts, beryll, gahnitt, muskovitt, De holder til i den gamle stasjonen på Kile i Hægeland og har ett stort biotitt, mikrolitt, fersmitt og andre mikromineraler i fin sortiment av både naturlige og behandlede stein produkter. krystallisering. Gruva “Kjørka” er det største bruddet i området Her kan den ihuga samler kanskje finne den stuffen som "bare" må inn i Slobreka samlinga, eller kanskje du har funnet ut hvordan du bruker energien i stein Slobrekka gruve ble drevet etter feltspat og sjeldne mineraler fra og krystaller innen Healing. Det er litt for enhver smak i vår butikk og begynnelsen av 1900-tallet. Gruva er et dagbrudd med innslag to håper du stikker innom, i alle fall for å se på noe av det flotte som kommer steder. Gruveområdet med tipper er i sin helhet ca 100 x 50 meter. ut av fjellet. Hovedmineralene i gruva er feltspat (månestein), kvarts og muskovitt. Bruddet er spesielt kjent som funnsted for Annet: gadolinittkrystaller i verdensklasse. Siden gjenåpningen av gruva i Rømteland gruver 2002 er det også funnet aeschynitt, fergusonitt, monazitt, hematitt, Evje og Hornes Geo museum zirkon, magnetitt, allanitt, spessartin, biotitt og bismutinitt i Aust- naturmuseum og botaniske hagen uvanlig størrelse.

Knipane Knipane gruveturområde består av flere gruver. Gruvene har vært i drift siden slutten på 1800-tallet og langt inn i forrige århundre. Området har vært åpent for besøkende siden 1980-årene og en rekke flotte mineraler er funnet. Hovedmineralene er albitt og røykkvarts i tillegg til mikroklin og biotitt. Bruddene er spesielt

kjent som funnsted for en rekke sjeldne mineraler. I løpet av de siste årene er det bare i Storsynken blitt funnet pyritt, fluorapatitt, titanitt, laumontitt, krysokoll, fergusonitt, zirkon, ametyst og allanitt. I Kongsberggruva finnes blant annet beryll, pyritt, polykras og pyrrhotitt. Totalt er ca 50 ulike mineraler funnet i området, og mineralet thortveititt ble for første gang i verden registrert fra ei lita gruve på Knipane.

Iveland kommunes mineralsamling Iveland kommunes mineralsamling er bearbeidet de siste årene og fremstår nå som en tiltalende samling ved inngangspartiet på kommunehuset.

Mineraler funnet i Iveland/Evje: columbitt‐Fe, columbite: Brøgger 1906, Selbekk s.156 columbitt‐Mn, Selbekk s. 157 Aeschynitt‐Ce, covellitt, aeschynitt‐Y, blomstrandine: Brøgger 1906, Selbekk s.163 cupritt, Kjell Myre/Harald Breivik albitt, plagioclase: Scheerer 1845, Selbekk s.454‐455 daviditt‐Ce, Neumann 1959, Selbekk s.140 albitt var. oligoclase, plagioclase: Scheerer 1845 elbaitt, Frigstad 1968 allanitt‐Ce, orthite: Scheerer 1845, Selbekk s.347‐348 epidot, Andersen 1931 almandin, garnet: Andersen 1931, Selbekk s.290 euklas, Strand 1953, Selbekk s.300 analcim, GM‐film 29825 euxenite‐Y, euxenite: Brøgger 1906, Selbekk s.165 anatas, on transformed titanite from Ljosland, Iveland. GM‐film 19993 fergusonitt‐Y, fergusonitt: Schei 1905, Selbekk s.249 ancylitt‐Ce, (Neumann 1985) fersmitt, Gunnar H. Hansen/Alf Olav Larsen in?, Selbekk s.164 antophyllitt, from Ivedal ? fluoceritt‐Ce, Neumann & Bergstøl 1963, Selbekk s.108 apophyllitt‐KF, Selbekk s.412‐413 fluorapatitt, apatite: Scheerer 1845, Selbekk s.266‐267 arsenopyritt, from Håverstad, GM‐film 1539 fluoritt, Andersen 1931, Selbekk s.107 bastnäsitt‐Ce, Neumann & Bergstøl 1963, Selbekk s.209 fourmarieritt, bavenitt, Frigstad 1968, Selbekk s.396 (Åmli 1969, Selbekk s.184 gadolinite‐Y, bertranditt, Vogt 1911, Selbekk s.282,330‐331 gadolinite: Scheerer 1845, Selbekk s.322‐323 gahnitt, Frigstad 1968, Selbekk s.120 beryll, Brøgger 1906, Selbekk s.358‐359 galenite, Andersen 1931, Selbekk s.63 betafitt, Bjørlykke 1931, Selbekk s.170‐171 goethitt, from Mølland 9, GM‐film 16707 biotitt, Scheerer 1845, Selbekk s.417 gypsum, from Høgetveit, GM‐film 20466 bismitt, Frigstad 1968, Selbekk s.138 hematitt, Scheerer 1845 bismutt, Bjørlykke 1937b, Selbekk s.28 heulandite‐Ca, bismutinitt, Schetelig 1922, Selbekk s.68‐69 huttonite (?), bismutitt, Frigstad 1968, Selbekk s.210 illitt, mica group bityitt, mindat.org ilmenitt, Andersen 1931, Selbekk s.135 og 149 calcioancylite‐Ce, Selbekk s.217 kainositt‐Y, Selbekk s.357 calsitt, Barth 1931 kamphaugitt‐Y, Selbekk s.218, Knut Eldjarn carnotitt, Neumann 1985, Selbekk s.186 kasolite, cerianitt‐ (Ce), Neumann & Bergstøl 1963, Selbekk s.176 keiviitt‐Y, thalenite: Schetelig 1931, Selbekk s.329 chabasitt‐Ca, GM‐film 15145 lanthanitt‐Nd, Selbekk s.213 chalkopyritt, Scheerer 1845 laumontitt, Schei 1905, Selbekk s.470 chalkositt, Bjørlykke 1935, Selbekk s.38 lepidolitt, Schetelig 1922, Selbekk s.424 klinozoesitt, Kjell Myre/Harald Breivik, analysert liandritt, from Ivedal, Selbekk 2007, Selbekk s.176 krysoberyll, Schetelig 1913, Selbekk s.117) linneaitt, Selbekk s.65 churchitt‐Y, Bjørlykke 1966, Selbekk s.275 magnetitt, Scheerer 1845 klinoklor, chlorite: Schei 1905 malakitt, from Knipan 1, GM‐film 17553 klinozoisitt, from Frigstad 2 (Kjørka), GM‐film 17742 melanteritt, Selbekk s.237 coffinitt, from Eretveit, GM‐film 11467, Selbekk s.299 mikroline, Scheerer 1845, Selbekk s.447, 450‐452 mikrolitt, Bjørlykke 1935, Selbekk s.169‐170 stilpnomelan, Frigstad 1968, Selbekk s.444 milaritt, from Brattekleiv, GM‐film 22834, 28747 tantalite‐Fe, Selbekk s.158 millerite, Helvig Hansen, Selbekk s.60 tantalitt‐Mn, tantalite: Bjørlykke 1935, Selbekk s.158 molybdenitt, Barth 1931, Selbekk s.75‐76 tapiolitt, Neumann 1985, Selbekk s.151 monazitt‐Ce, monazitt: Brøgger 1906, Selbekk s.258‐259 tengeritt‐Y, Schetelig 1931, Selbekk s.212 monazitt‐Nd, Selbekk s.260 thoritt, Brøgger 1906 montmorillionitt, Frigstad 1968 thorogummitt, Åmli 1969, Selbekk s.299 muskovitt, Scheerer 1845 thortveititt, Schetelig 1911, Selbekk s.328 natrolitt, Iveland kraftstasjon, Karsten Myre in ? titanitt, sphen: Scheerer 1845, Selbekk s.312‐313 nikkelhexahydritt, Selbekk s. 236 tombarthitt‐Y, Neumann & Nilsen 1968, Selbekk s.300 opal, Frigstad 1968, mindat.org topas, Brøgger 1906, Selbekk s.‐307‐308 orthoclase var.adularia, Frigstad 1968 triplitt, Bjørlykke 1937c, Selbekk s.260 pentlandite, tveititt‐Y, Neumann 1985, Selbekk s.108 phenakitt, Vogt 1911 törnebohmitt‐Ce, Neumann & Bergstøl 1963, Selbekk s.315 polykras‐(Y), polycrase-y : Scheerer 1845, Selbekk s.165‐166 uraninitt var.cleveitt, Schei 1905, Selbekk s.174 prehnitt, Neumann 1985, Selbekk s.411 uranofan, Åmli 1969, Selbekk s.325‐326 pumpellyite‐Fe2+, Neumann 1985 vandendriesscheitt, Åmli 1969, Selbekk s. 185 pumpellyitt Fe3+, vermiculitt, Garmo, Norsk steinbok pyritt, Barth 1931 violarite, Selbekk s.67 pyrophanitt, Neumann 1985, Selbekk s.136 xenotim‐Y, xenotime: Brøgger 1906, Selbekk s.256 pyrrhotitt, «magnetkis»: Scheerer 1845 yttrialitt‐Y, Neumann 1959, Selbekk s.329 kvarts, Scheerer 1845, Selbekk s.143 yttrotantalitt‐Y, Bjørlykke 1935, Selbekk s.153 rhabdophan‐Ce, from Skripeland 1 and Birkeland 4, GM‐film 17587, zinnvalditt, Oftedal 1941, Selbekk s.425 Selbekk s.274 Zircon var.alvite, Brøgger 1906, Selbekk s.296 riebeckitt, zoisitt, Neumann 1985, Selbekk s.351 rozenitt, Neumann 1985, Selbekk s.234 Tillegg: rowlanditt‐Y, Neumann 1960, Selbekk s.342 fluorapophyllite, rutil, Frigstad 1968 Illite, rutil var. ilmenorutil, Brøgger 1906 Vivianite, samarskitt‐Y, samarskite: Brøgger 1906, Selbekk s.152 05.06.12 scheteligite, Kjell G. schoepitt, Neumann 1985, Selbekk s.184 schörl, turmalin: Barth 1931, Selbekk s.364 schröckeringitt, Neumann 1985, Selbekk s.219 sideritt, from the Thortveitittmine, Kåbuland, GM‐film 29167 spessartin, garnet: Andersen 1931, Selbekk s.289 sphaleritt, from Landsverk, Evje, GM‐film 22474 stilbitt‐Ca, stilbite: Frigstad 1968

Mineralliste fra Iveland/Evje

Om bildet: Mineralet Topas fra Solås gruve Dato: 01.07.2000 Om bildet: Thortveititt fra Knipane gruver Fotograf: Kjell Gunnufsen Dato: 01.07.2000 Fotograf: Kjell Gunnufsen

Om bildet: Titanitt fra Storsynken, Knipane gruver Dato: 01.07.2000 Fotograf: Kjell Gunnufsen

Om bildet: Aeschynitt fra Mølland Dato: 01.07.2005 Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen

Om bildet: Albitt fra Håland gruve, Ljoslandsåsen Om bildet: Albitt, epidot, fra Kleppstjern Dato: 01.07.2005 Dato: 01.07.2005 Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen

Om bildet: Albitt (Cleavelanditt) fra Birkeland gard Om bildet: Albitt - kvarts, fra storsynken Knipane gruver Dato: 01.07.2005 Dato: 01.07.2005 Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen

Om bildet: Allanitt, Slobrekka gruve, Frigstad Dato: 01.07.2005 Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen

Om bildet: Apatitt fra Storsynken, Knipane gruver Dato: 01.07.2005 Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen

Om bildet: Almandin, Steli gruve, Tveit Dato: 01.07.2005 Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen

Om bildet: Apatitt fra Storsynken, Knipane gruver Dato: 01.07.2005 Om bildet: Beryll (gullberyll) fra Knipane gruver Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen Dato: 01.07.2005 Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen

Om bildet: Beryll fra Brattekleiv Om bildet: Beryll (akvamarin) fra Mølland Dato: 01.07.2005 Dato: 01.07.2005 Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen

Om bildet: Beryll fra Støledalen Dato: 01.07.2005 Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen

Om bildet: Epidot fra Knipane gruver Dato: 01.07.2005 Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen

Om bildet: Fluoritt fra Landsverk 1 Dato: 01.07.2005 Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen

Om bildet: Fergusonitt fra Iveland Dato: 01.07.2005 Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen

Om bildet: Gadolinitt fra Slobrekka gruver, Frigstad Dato: 01.07.2005 Om bildet: Ilmenorutil (= rutil) fra Mannekleiv, Håverstad Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen Dato: 01.07.2005 Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen

Om bildet: Kolumbitt - monasitt fra Steli gruve, Tveit Dato: 01.07.2005 Om bildet: Kalsitt fra Mølland Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen Dato: 01.07.2005

Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen

Om bildet: Kvarts (ametyst) fra Knipane gruver Dato: 01.07.2005 Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen Om bildet: Kolumbitt - beryll fra Brattekleiv Dato: 01.07.2005 Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen

Om bildet: Kvarts fra Birkeland (nord i kommunen) Om bildet: Kvarts fra Landsverk Dato: 01.07.2005 Dato: 01.07.2005 Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen

Om bildet: Kvarts - kalsitt fra Landsverk 1 Om bildet: Molybdenitt fra Dalanekilen, Tveit Dato: 01.07.2005 Dato: 01.07.2005 Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen

Om bildet: Prehnitt fra Kåbuland Om bildet: Monasitt - beryll fra Brattekleiv Dato: 01.07.2005 Dato: 01.07.2005 Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen

Om bildet: Muskovitt fra Steli gruve, Tveit Om bildet: Pyritt fra Knipane gruver Dato: 01.07.2005 Dato: 01.07.2005 Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen

Om bildet: Stilbitt fra Landsverk 1 Om bildet: Spessartin fra Birkeland gard Dato: 01.07.2005 Dato: 01.07.2005 Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen Fotograf: Eier Kjell Gunnufsen