Demonstrasjonsanlegg Offshore Vindkraft Rennesøy

Rennesøy:243-04 Lyse Sider 1-04 24-03-10 11:45 Side 1

Demonstrasjonsanlegg offshore vindkraft

Rennesøy

Konsesjonssøknad for demonstrasjonsanlegg for bunnfaste vindturbiner

Mars 2010 Rennesøy:243-04 Lyse Sider 1-04 24-03-10 11:45 Side 2 Rennesøy:243-04 Lyse Sider 1-04 24-03-10 11:45 Side 3

Forord

Lyse søker med dette konsesjon for å bygge og drive et demonstrasjonsanlegg for offshore vindkraft i Rennesøy kommune i Rogaland. Det omsøkte anlegget vil bestå av to bunnfaste offshore vindturbiner med en samlet effekt på inntil 10 MW. Det søkes om konsesjon for å drive anlegget i inntil 5 år. Demonstrasjonanlegget er lokalisert til de grunne sjøområdene vest for Askjesundet mellom Bru og Mosterøy.

Hovedmålet med prosjektet er å få testet nye offshore vindturbiner, bunnfaste fundamenter og annen teknologi rettet mot offshore vindkraft. Utbygging av offshore vindkraft er i kraftig utvik- ling og det foreligger planer for offshore vindkraftproduksjon i stor skala i Europa og verden for øvrig. For å realisere disse planene vil det være behov for innovasjon, ny teknologi og nye installasjonsmetoder som kan redusere energikostnadene betydelig. Det omsøkte prosjektet forventes å kunne bidra til dette gjennom den planlagte testing og kvaliﬁsering.

Lyse ønsker å utvikle både landbasert vindkraft og offshore vindkraft i Norge. Lyse ser det nødven- dig, i samarbeid med andre aktører, industri og forskningssentre, å starte med uttesting av teknologi nå for å være klare til å starte utbygging av større offshore vindkraftverk når lovverk og økonomiske vilkår gjør det attraktivt å bygge i Norge. Vi ønsker samtidig å legge til rette for kvaliﬁsering av norsk leverandørindustri til å delta i utbyggingen av offshore vind i Europa for øvrig.

Demonstrasjonsprosjektet vil være et av de første i sitt slag i Norge, og vil derfor også kunne tjene som et samlingspunkt for fremveksten av «vindklyngen» i Norge. Både utdannings og forsknings- miljøer, næringsmiljøer og politiske miljøer kan gjennom prosjektet høste verdifull erfaring med både produktet i seg selv og med industristrukturene som skal til, før en i fremtiden må ta stilling til storskala utbygging av offshore vindkraft i Norge.

Stavanger, mars 2010

Lyse Rennesøy:243-04 Lyse Sider 1-04 24-03-10 11:45 Side 4

Innhold

1 INNLEDNING ...... 5

1.1 Presentasjon av tiltakshaver ...... 5

1.2 Bakgrunn for søknaden og hensikten med demonstrasjonsanlegget .... 5

1.3 Innhold i søknaden ...... 5

2. LOVGRUNNLAG, NØDVENDIGE TILLATELSER OG SAKSGANG ..... 6

2.1 Lovgrunnlag ...... 6

2.2 Søknad om anleggskonsesjon etter Energiloven ...... 6

2.3 Eiendomsforhold ...... 6

2.4 Offentlige forhold og planer ...... 6

2.5 Andre interesser ...... 7

2.6 Saksgang, informasjon og kommunikasjon ...... 7

3. LOKALISERING AV DEMONSTRASJONSANLEGGET ...... 8

3.1 Kriterier for valg av lokalitet ...... 10

3.2 Valgt lokasjon ...... 10

3.3 Vindforhold og energiproduksjon ...... 10

4. KONSEPTBESKRIVELSE OG UTBYGNINGSPLANER ...... 11

4.1 Testturbinene ...... 11

4.2 Nettilknytning ...... 11

5. PROSJEKTGJENNOMFØRING ...... 12

5.1 Installasjon ...... 12

5.2 Kostnader ...... 12

5.3 Tilkomst ...... 12

5.4 Arealbeslag ...... 13

5.5 Drift av anlegget ...... 13

5.6 Tidsplan ...... 13

5.7 Nedleggelse og fjerning av anlegget ...... 13

5.8 Helse- miljø og sikkerhet ...... 13

6. VIRKNINGER AV TILTAKET ...... 14

6.1 Generelt ...... 14

6.2 Samfunsmessige virkninger ...... 14

6.3 Fiskerimessige forhold ...... 14

6.4 Skipstrafikk og annen maritim infrastruktur ...... 15

6.5 Naturmiljø ...... 17

6.6 Verneområder og inngrepsfrie naturområder (INON) ...... 18

6.7 Støy, skyggekast og refleksblink ...... 19

6.8 Viktige rekreasjonsområder ...... 21

6.9 Landskap, kulturminner og kulturmiljø ...... 21

6.10 Avfall og kjemikalier ...... 23

6.11 Andre forhold ...... 23

KILDER ...... 25

KONTAKTINFORMASJON ...... 25

VEDLEGG ...... 26 Rennesøy:243-04 Lyse Sider 1-04 24-03-10 11:45 Side 5

1. Innledning

1.1 Presentasjon av tiltakshaver installasjonsløsninger, elektrisk infrastruktur og drift og vedli- Lyse Produksjon AS er et heleid datterselskap av Lyse Energi keholds-løsninger vil også bli testet og evaluert. AS. Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland, og har forret- ningskontor i Stavanger. Selskapet driver kraftproduksjon i Det er et mål i seg selv å bidra til utviklingen av norsk leveran- egne anlegg, samt via medeierskap i andre produksjonsanlegg. dør industri mot offshore vind. Norsk leverandørindustri har et Selskapets midlere årsproduksjon de siste 10 årene er 5,6 TWh. svært godt utgangspunkt for å hevde seg på dette markedet sær- Lyse-konsernet har nærmere 700 ansatte. lig gjennom å kombinere dagens offshore vind teknologi med komplementær kunnskap og erfaring fra olje- og gassektoren. Omkring 35 % av selskapets krafttilgang kommer fra 11 helei- Flere norske aktører er allerede i gang, men markedet for offs- de kraftstasjoner i Sør-Rogaland hvor selskapet også står for hore vind i Europa stiller nå strengere krav til nye aktører og den tekniske drift og vedlikehold. Øvrig krafttilgang kommer erfaring fra et hjemmemarked kan være avgjørende for tildeling fra 41,1 % eierandel i Sira-Kvina kraftselskap, 18,0 % i Ulla- av kontrakter i utlandet. Førre verkene og 66,7 % i Jørpeland Kraft AS. Det foreligger planer for offshore vindkraftproduksjon i stor Lyse har ambisjoner om å utvikle vindkraftanlegg både på land skala i Europa og verden for øvrig. For å realisere disse plane- og havbasert. Til havs har Lyse forhåndsmeldt Utsira offshore ne vil det være behov for innovasjon, ny teknologi og nye vindpark (flytende turbiner), Utsira vindkraftverk (landfaste og installasjonsmetoder som kan redusere energikostnadene bety- bunnfaste turbiner) og Sørlige Nordsjøen vindkraftanlegg delig (30 – 40 %). Det omsøkte prosjektet forventes å kunne (bunnfaste turbiner). Det er igangsatt konsekvensutrednings- bidra til dette gjennom den planlagte testing og kvalifisering. arbeid for fase 1 av Utsira offshore vindpark. I første omgang er det viktig å komme i gang med demonstrasjonsanlegg og Lyse ønsker å utvikle både landbasert og havbasert vindkraft i Lyse har i den forbindelse et pågående samarbeid med andre Norge. Lyse ser det nødvendig, i samarbeid med andre aktører, aktører for å se på mulighetene for felles demonstrasjons- industri og forskningssentre, å starte med uttesting av teknologi prosjekt for offshore vind i Rogaland. nå for å være klare til å starte utbygging av større offshore vindkraftverk når lovverk og økonomiske vilkår gjør det 1.2 Bakgrunn for søknaden og hensikten med attraktivt å bygge i Norge. Vi ønsker samtidig å legge til rette demonstrasjonsanlegget for kvalifisering av norsk leverandørindustri til å delta i ut- Markedet for fornybar energi er et av de raskest voksende mar- byggingen av offshore vind i Europa for øvrig. kedene i verden og vindkraft er den fornybar ressursen som per i dag regnes å ha størst kapasitet i form av potensiell installert 1.3 Innhold i søknaden effekt. Offshore vind utgjør nå en økende andel av den totale Denne konsesjonssøknaden for demonstrasjonsanlegg offshore utbyggingen av vindkraft og en enorm vekst er ventet de neste vindkraft på Rennesøy gir først en beskrivelse av bakgrunnen 20 årene. for prosjektet og den overordnede hensikten med å etablere et slikt anlegg. Videre beskrives de formelle forhold knyttet til lov- Partene ønsker om forholdene tillater det, en rask etablering av grunnlaget, offentlige forhold og søknadens saksgang. et norsk demonstrasjonsanlegg for offshore vindkraft. Et av hovedmålene med prosjektet er å få testet nye vindturbiner i et Det er deretter gitt en bakgrunn for valg av lokasjon og en marint miljø for effektiv kvalifisering av teknologien for offs- beskrivelse av konseptet og planene for gjennomføring inklu- hore prosjekter. Et annet viktig mål er partenes ønske om å dert foreløpige kostnadsrammer og tidsplaner. teste ulike typer fundament. Majoriteten av dagens offshore vindturbiner er installert på relativt grunt vann og fundamen- Søker ønsker å sikre at demonstrasjonsanlegget plasseres i et tert på monopæler som har en dybdekapasitet på omkring 30 område med lavt konfliktnivå. Virkninger av tiltaket fra natur- meter. De deler av norsk sokkel som egner seg for bunnfaste messige konsekvenser, til støy og konsekvenser for andre fundamenter og deler av områdene tildelt i tredje konsesjons- næringer er belyst i søknadens kapittel 6. De visuelle effekter er runde i Storbritania har større dybder og krav til annen funda- illustrert ved hjelp av visualiseringer (3D) i vedlegg 1. ment teknologi. Annen teknologi innen offshore vind som

Rennesøy – konsesjonssøknad 5 Rennesøy:243-04 Lyse Sider 1-04 24-03-10 11:45 Side 6

2. Lovgrunnlag, nødvendige tillatelser og saksgang

2.1 Lovgrunnlag 2.3 Eiendomsforhold I tabell 2.1 er det gitt en oversikt over aktuelt lovverk ved plan- Det må inngås avtaler med grunneiere vedrørende landfall av legging og utbygging av offshore vindkraft innenfor grunnlin- sjøkabel og kabling fram til transformatorstasjon. jen. Oversikten er ikke utfyllende og kan endre seg når ny hav- energi lov er på plass. Lyse forholder seg til Rennesøy kommune som rettighetshaver over det aktuelle planområdet i sjøen. Tabell 2.1 Oversikt over aktuelt lovverk. 2.4 Offentlige forhold og planer Energiloven Kommunale planer Plan og bygningsloven Kommuneplan for Rennesøy Forurensningsloven Gjeldene kommuneplan for Rennesøy kommune ble vedtatt 22. Havne og farvannsloven mai 2006. Høsten 2009 ble det igangsatt rullering. Naturmangfoldloven Losloven Det aktuelle området for vindturbinene er vist som FFFNA (fri- Lov om tilsyn med elektriske anlegg luftsliv, ferdsel, fiske, natur og akvakultur) i kommuneplanens Lov om kulturminner arealdel (figur 2.1). Arbeidsmiljøloven

2.2 Søknad om anleggskonsesjon etter Energiloven Lyse Produksjon AS søker med dette NVE om anleggskonsesjon etter Energilovens § 3.1 for å bygge og drive et demonstrasjonsanlegg for vindkraft med tilhørende nettilknytning for to bunnfaste offshore vindturbiner med en samlet effekt på inntil 10 MW. Det søkes om konsesjon for å drive anlegget i inntil 5 år. Etter endt driftsperiode skal turbinen fjernes og lokasjonen tilbakeføres til dagens tilstand i størst mulig grad.

I tabell 2.2 fremkommer nærmere opplysninger om demonstrasjonsanlegget.

Tabell 2.2 Opplysninger om demonstrasjonsanlegget. Planområde

Antall turbiner 2 Figur 2.1 Utsnitt av kommuneplanenes arealdel. Det aktuelle området Fundamentering Eksempelvisståljacket, for vindturbiner er vist som FFFNA (friluftsliv, ferdsel, fiske, natur og betong GBF akvakultur). Lokalisering/avgrensning UTM sone 32 planområde – EUREF89/WGS84 Regionale planer NV – 306061 6552955 Fylkesdelplan for vindkraft NØ – 306559 6552772 Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland – ytre del ble godkjent SV – 304958 6551293 av Miljøverndepartementet i januar 2009. I planen pekes det SØ – 305564 6550992 på «ja», «nei» og «kanskje» områder for vindkraft. Fylkesdel- Ilandføring, nett Mekjarvik, Randaberg kommune. planen omhandler landbaserte kommersielle vindkraftverk, og Lengdesjøkabel 4km ikke små demonstrasjonsanlegg for offshore vindkraft. Omsøk- Installert effekt Inntil 10 MW te prosjekt omfattes dermed ikke av planen slik tiltakshaver Transformator på vurderer det. vindturbinen Ja Spenning,sjøkabel 22kV Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland Lengdepålandkabel 1,7km Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland ble godkjent av Miljø- Annetutstyrpåland Nytt22kVkoblingsanlegg verndepartementet 18. desember 2002. Planen omhandler en i Randaberg transformatorstasjon. rekke tema knyttet til kystsonen, som fiskeriinteresser, forsvarsinteresser, kulturminner med mer. Aktuelle tema i kyst-

6 Rennesøy – konsesjonssøknad Rennesøy:243-04 Lyse Sider 1-04 24-03-10 11:45 Side 7

soneplanen som kan bli berørt av tiltaket omtales i kapittel 6 2.5 Andre interesser Virkninger av tiltaket. Tiltakshaver har hatt kontakt med blant annet Fiskeridirekto- ratet, aktuelle fiskeriorganisasjoner og Kystverket for å søke å Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, natur- og kulturvern (FINK) finne en optimal plassering av demonstrasjonsanlegget i for- Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern hold til fiskeriinteresser og skipsfart. (FINK) ble godkjent av Miljøverndepartementet i oktober 2005, og delvis oppdatert i 2008. Aktuelle tema i FINK som Det har også vært avholdt møte med Avinor angående spørsmål kan bli berørt av tiltaket omtales i kapittel 6 Virkninger av tilknyttet til luftfart. taket. 2.6 Saksgang, informasjon og kommunikasjon Nasjonale planer NVE er konsesjonsmyndighet for vindkraftverk. Når NVE har Verneområder mottatt konsesjonssøknaden og tatt denne opp til behandling, Tiltaket berører ingen områder vernet etter Naturvernloven vil søknaden sendes ut på høring. Det vil i denne forbindelse bli og/eller Naturmangfoldloven. Nærmeste verneområder er avholdt offentlig høringsmøte i regi av NVE, der tiltakshaver Heglane og Eime fuglefredningsområde 5-6 km vest for plan- presenterer planene. Konsesjonssøknaden vil bli gjort tilgjenge- området. 5-6 km nord for planområdet ligger Nordre Rennes- lig på NVE sine nettsider (www.nve.no). NVE vil fatte vedtak øy dyrefredningsområde. 2-3 km sør for planområdet ligger om konsesjon bli gitt eller ikke. Konsesjonsvedtaket kan påkla- Nordre deler av Jærstrendene landskapsvernområde. ges til Olje- og energidepartementet (OED).

Ilandføringspunkt for sjøkabel blir i østre ende av Randaberg- Utover dette tar tiltakshaver sikte på å holde nær kontakt med bukta i Mekjarvik, like utenfor Jærstrendene landskapsvern- berørte parter og instanser. Det legges opp til møter utover den område (figur 6.6, s 18). obligatoriske høringen.

Rennesøy – konsesjonssøknad 7 Rennesøy:243-04 Lyse Sider 1-04 24-03-10 11:45 Side 8

3. Lokalisering av demonstrasjonsanlegget

Demonstrasjonsanlegget er lokalisert til de grunne sjøområdene sør for Mosterøy og vest for Askjesundet i Rennesøy kommune i Rogaland (figur 3.1).

Figur 3.1 Oversiktskart. Rød sirkel angir planområdets beliggenhet.

Eksakt plassering av de to vindturbinene innenfor planområdet konsept. Det faktiske arealbeslaget blir derfor betydelig mindre er ikke fastsatt. Endelig plassering vil bli avgjort på bakgrunn en det avgrensede planområdet i figur 3.2 tilsier. av blant annet sjøbunnundersøkelser og valg av fundament-

8 Rennesøy – konsesjonssøknad Rennesøy:243-04 Lyse Sider 1-04 24-03-10 11:45 Side 9

Figur 3.2 Plankart. Rød linje: Kabeltrasè. Skravert areal: Planområde. Eksakt plassering av de to vindturbinene innenfor planområdet er ikke fastsatt.

Rennesøy – konsesjonssøknad 9 Rennesøy:243-04 Lyse Sider 1-04 24-03-10 11:45 Side 10

3.1 Kriterier for valg av lokalitet Infrastrukturen er god og det er flere aktuelle bygge- og mon- Følgende kriterier er vektlagt ved lokalisering av demonstra- teringslokasjoner i området, både på Rennesøy og i Stavanger sjonsanlegg for offshore vind: og Randaberg på fastlandet. Anlegget ligger bare noen kilome- ter fra Dusavik base og denne nærheten til offshore basene i • Dybde for bunnfaste fundamenter mellom 20 og 40 meter. distriktet er særlig fordelaktig med tanke på tilgang til tjenester • Egnede sjøbunnsforhold i form av type sedimenter og hel- både under installasjonsfasen og den senere demonstrasjons- og ningsgrad. driftsfasen. Det er betydelig relevant kompetanse og industriell • Muligheter for testing av to ulike fundament teknologier. aktivitet i regionen. • Nærhet til kraftnettet og annen infrastruktur. • Relevante klimatiske forhold for offshore vind inkludert gode Den aktuelle lokasjonen vest for Askjesundet er svært god med og stabile vindforhold. tanke på nærhet til tilknytningspunkt på overordnet nett (regi- • Minimale konflikter med skipstrafikk. onalnett). Tilkoblingsløsning er valgt i samråd med netteier, • Minimale konflikter med fiskeri- og havbruksnæring. Lyse Elnett AS, med landfall i Mekjarvik som anbefalt løsning. • Unngå konflikt med verneområder. Tilkobling vil bli til Randaberg trafostasjon, 1,7 km fra • Lav konfliktgrad i forhold til naturmiljø, herunder dyre- og Mekjarvik, som har tilstrekkelig kapasitet for innmating. planteliv, naturtyper med mer. • Lav konfliktgrad i forhold til utøvelse av friluftsliv, utbredelse Vindforholdene er gode og stabile samtidig som området ligger av støy, kulturminner/kulturmiljø med mer. noe skjermet for tung sjø. Lokasjonen forventes å ha svært god • Nærhet til miljøer med kompetanse innen offshore-, verfts- tilgjengelighet på grunn av disse forholdene og nærheten til og annet relevant leverandør industri. offshore base. • Anleggets tilgjengelighet. Nærhet til offshore base og/eller kaianlegg for transport i forbindelse med besøk og vedlike- Mulige konflikter i forhold til fiskeriinteresser og skipsfart vur- hold. deres som begrensede. Det er ikke registrert fiskeriaktivitet i Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland. Det kan likevel påreg- Foruten dybde- og bunnforhold som er avgjørende for den tek- nes noe fiskeri- og havbruksaktivitet i området, men dette bør nologien som skal demonstreres, er tilgjengelighet særlig viktig kunne forenes med de omsøkte vindturbinene. for et demonstrasjonsanlegg. Det forventes relativt hyppige besøk ombord i forhold til et kommersielt vindkraftanlegg. Høy Negative virkninger i forhold til natur og miljø og andre sam- vindstyrke vil gi mer bølger i området og vanskeligere tilkomst. funnsmessige forhold forventes å være små Dermed må vind kontra tilgjengelighet vurderes grundig. 3.3 Vindforhold og energiproduksjon 3.2 Valgt lokasjon Det aktuelle området i sjøen vest for Askjesundet i Rennesøy Det aktuelle lokasjonen vest for Askjesundet i Rennesøy vurde- kommune har en middelvind på 8,2 m/s. Forventet produksjon res å ha godt egnede forhold med tanke på dybde, grunnforhold fra de aktuelle turbiner er beregnet til 23 GWh per år. Det til- og helning. Detaljerte undersøkelser av bunnforhold og hel- svarer en forsyning til 1160 eneboliger per år. ningsgrad vil avgjøre den eksakte turbinplassering og hvilke fundament som er best egnet til de gjeldende forhold.

10 Rennesøy – konsesjonssøknad Rennesøy:243-04 Lyse Sider 1-04 24-03-10 11:45 Side 11

4. Konseptbeskrivelse og utbygningsplaner

4.1 Testturbinene Turbinen som er tenkt benyttet er GE 4.0 levert av General Electric Energy. Turbinen er en tre-bladet, oppvind, horison- talakse vindturbin med en rotordiameter på 110 meter.

Turbinspesifikasjoner fremkommer av tabell 4.1.

Tabell 4.1 Turbinspesifikasjoner.

Nominell effekt 4 MW Nominell vindhastighet 12 m/s Starthastighet 3 m/s Kutthastighet 25 m/s Navhøyde 85 m Antall blader 3 Rotordiameter 110 m Sveipt areal 9503 m2 Nominell rotorhastighet 15,6 rpm Nominellrotorhastighetpårotortipp 90m/s Spenning 22 kV – 50 Hz Figur 4.1 GE turbin på Hundhammerfjellet i Nord-Trøndelag.Turbinen på bildet avviker noe Generatoren er av typen permanentmagnetisert synkrongenera- fra de planlagte turbinene ved Rennesøy. tor som er utstyrt med frekvensomformer og tilknyttet nettet gjennom en GE transformator.

4.2 Nettilknytning Nettspenning vil være 22 kV på overføringskabel. Det planlegges en 4 km sjøkabel med landfall i Mekjarvik i Randaberg kommune. Sjøkabelen legges i utgangspunktet udekket så sant bunnforholdene og hensynet til fiskeriinteresser tillater dette. Etter landfall skjøtes kabel over i vanlig jordkabel og legges siste 1,7 km langs offentlig veg/over landbruksareal fram til Randaberg Transformatorstasjon. Nettilknytning er vurdert i samråd med Lyse Elnett AS. Prosjektet vil holde nær dialog med netteier både i den videre planlegging og i driftfasen for å sikre tilfredsstillende spenningskvalitet.

Rennesøy – konsesjonssøknad 11 Rennesøy:243-04 Lyse Sider 1-04 24-03-10 11:45 Side 12

5. Prosjektgjennomføring

5.1 Installasjon ocean- og sjøbunnsundersøkelser. For å få mest mulig ut av Søknaden omhandler bygging og drift av to bunnfaste offshore demonstrasjonen vil det trolig velges to ulike fundamentløs- vindturbiner. Det vil være kabelforbindelse mellom turbinene ninger som begge har potensial for bruk i det aktuelle området og tilknytningspunkt på land, og hver turbin vil stå på et bunn- mellom 20 og 40 meter havdyp. Fagverksstruktur i stål og fast fundament. Kabelforbindelsen vil etter nærmere avtale med betong (GBF) understell (figur 5.1) er blant de mulige og fore- relevante myndigheter og grunneiere bli lagt i en egnet trasé til trukne løsningene. Det kan være ønskelig å gjøre mest mulig av tilkoblingspunktet på land. installasjonsarbeid og ferdigstillelse ved land, inkludert monte- ring av vindturbin på fundament, for så å slepe ut for installa- Fundamentteknologien som skal demonstreres i prosjektet er sjon på site. Montasjearbeidet offshore vil på denne måten bli ennå ikke valgt og vil først bli avklart etter omfattende met- søkt minimert.

Figur 5.1 Illustrasjoner av fundamentkonsept.

5.2 Kostnader 5.3 Tilkomst Demonstrasjonsprosjektet er foreløpig kostnadsberegnet til Det er viktig å kunne gå om bord i vindturbinene på en sikker totalt ca. 310 mill NOK (2010-kroner). Dette inkluderer pro- måte. Det vil bli lagt opp til at man kan entre turbinene med sjektering, innkjøp, bygging, installasjon av anlegget i sjøen, båt. Dette vil bli nærmere detaljert i neste fase av prosjektet. testing og idriftsettelse av anlegget. Kostnadsfordelingen blir i størrelsesorden 50 % på turbinene og 50 % på fundament og annen infrastruktur.

12 Rennesøy – konsesjonssøknad Rennesøy:243-04 Lyse Sider 1-04 24-03-10 11:45 Side 13

5.4 Arealbeslag 5.7 Nedleggelse og fjerning av anlegget Vindturbinene står på fundamenter som har en maksimum dia- Demonstrasjonsanlegget planlegges nedstengt etter endt meter på typisk 20-40 meter. Beslaglagt areal er derfor mini- demonstrasjons- og driftsperiode. Det vil bli forsøkt i høyest malt. Eksakt lokalisering av turbinene vil bli fastsatt etter sjø- mulig grad å gjenbruke hele eller deler av anlegget. bunnundersøkelser. Utover egnede fysiske forhold, vil også miljømessige vurderinger bli lagt til grunn for endelig lokali- 5.8 Helse- miljø og sikkerhet sering. Det vil bli vurdert om det er behov for en aktsomhetssone Prosjektet vil bli utviklet i henhold til partnernes strenge krav til rundt vindturbinene. En slik sone vil bli fastsatt etter dialog med helse, miljø og sikkerhet. Det vil bli utarbeidet et HMS-program aktuelle instanser. som blir styrende for prosjekteringen og prosjektgjennom- føringen. Dette innebærer blant annet at det er strenge krav til 5.5 Drift av anlegget sikkerhet for personell og tredje parts personell. Det vil bli gjort Demonstrasjonsanlegget vil være ubemannet og kunne fjernsty- en risikovurdering av anlegget i forhold til sikkerhetskrav for res fra land. Partnerne vil samarbeide om drift av anlegget. Det personell. må påregnes en del tilsyn, reparasjoner og vedlikehold i et utviklingsprosjekt. Dette vil i en begrenset grad gi lokal syssel- Risikoreduserende tiltak vil bli identifisert. Anlegget vil bli mer- setting. Ettersom det er et demonstrasjonsprosjekt vil det også ket i henhold til gjeldende regelverk for skipsfart og luftfart. kunne bli en del besøk. Dette vil også kunne gi lokale sysselset- Dette vil bli utformet i samarbeid med Avinor og Kystverket. tingseffekter. Vurderinger av mulig påvirkning på miljø er en viktig del av plan- 5.6 Tidsplan leggingen av et vindkraftprosjekt. I denne søknadens kapittel 6 blir Nedenfor er det skissert en tidsplan for demonstrasjonsprosjek- det redegjort for mulige virkninger av tiltaket på blant annet fisk, tet. Demonstrasjonsanlegget planlegges satt i drift i 2012. fugleliv, andre viltforekomster, naturtyper og verneområder. Disse vurderingene vil bli hensyntatt i den videre utviklingen av prosjektet. Q1 2010: Utviklingsstudier Q2 2010 – Q1 2011: Detaljert design av demonstrasjons- Støy og andre mulige konsekvenser for tredjepart er også vur- anlegg dert i kapittel 6. Q3 2010: Konsesjon for demonstrasjonsanlegg 2011 – 2012: Prosjektering og bygging av demonstrasjonsanlegg Q2/Q3 2012: Start drift av demonstrasjonsanlegg

Rennesøy – konsesjonssøknad 13 Rennesøy:243-04 Lyse Sider 1-04 24-03-10 11:45 Side 14

6. Virkninger av tiltaket

6.1 Generelt I Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland er det vist et tråle- og Det planlagte demonstrasjonsanlegget utløser ikke krav om snurrevadfelt, samt gyte- og oppvekstområde (figur 6.1) vest konsekvensutredning etter Plan- og bygningsloven, da samlet for Bru. Dette er imidlertid utenfor planområdet og vil ikke effekt på installasjonene er under 10 MW. virke inn på eventuell fiskeriaktivitet i disse feltene.

I det følgende redegjøres det for mulige virkninger av tiltaket En del lokalt kystfiske forekommer i og ved planområdet, blant basert på eksisterende informasjon om fiskeri, skipsfart, natur- annet etter nordsjøsild og makrell (Tor Bernhard Harestad, Sta- verdier med mer. vanger og omegn fiskarlag, pers. medd). Vindturbinene vil imidlertid beslaglegge et begrenset areal. Typisk fundamentdia- Undersøkelser gjort i store utbygde kommersielle offshore vind- meter er 20-40 meter, og turbinene planlegges plassert på dyb- kraftverk i andre land rundt Nordsjøbassenget, viser i stor grad at der mellom 20-40 meter. Ingen festeanordninger utover selve negative virkninger knyttet til offshore vindkraft pr i dag er fundamentet er nødvendig. Disse forholdene tilsier at det loka- begrensede. Da det omsøkte prosjekt kun består at to vindtur- le kystfisket i begrenset grad vil bli berørt. biner, og at driftsperioden er begrenset til fem år, forventes virkningene av tiltaket å være små, midlertidige og begrenset. Sjøkabelen fra planområdet til Randaberg transformatorsta- sjonen forventes å ha liten innvirkning på fiskeriaktiviteten i 6.2 Samfunnsmessige virkninger området. Nedspyling av sjøkabelen kan om nødvendig vurderes Offshore vindkraft er en ny vekstnæring i Europa der norske som et avbøtende tiltak. leverandørbedrifter har gode muligheter for å lykkes i fremtiden. En rekke av disse leverandørene har gode produkter/tjenester, Havbruk men mangler i dag relevante referanseprosjekter som er nødven- Med havbruk (også kalt akvakultur) menes fiskeoppdrett, dig for å få tilgang til markedene. Gjennom prosjektet vil leve- skjelldyrking og havbeite i sjøen, på havbunnen og i landbaser- randørene kunne høste erfaring som kan stimulere til vekst i te anlegg (Rogaland fylkeskommune 2002). Store deler av omsetning og antall arbeidsplasser. Sett i lys av dette forventes Rogalandskysten har gode naturlige forutsetninger for hav- det at demonstrasjonsprosjektet vil ha positiv betydning for bruk. Innenfor planområdet er det ikke registrert havbruksinte- næringsutvikling langs kysten. resser i Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland. I Rennesøy kommunes arealdel er hele/deler av planområdet vist som Siden demonstrasjonsprosjektet vil være et av de første i sitt FFFNA (friluftsliv, ferdsel, fiske, natur og akvakultur) (figur slag i Norge vil det også tjene som et samlingspunkt for frem- 2.1, s 6). Det må derfor kunne påregnes noe havbruksaktivitet veksten av «vindklyngen» i Norge. Både utdannings og forsk- i området, men dette bør kunne forenes med omsøkte vindtur- ningsmiljøer, næringsmiljøer og politiske miljøer kan gjennom biner. prosjektet høste verdifull erfaring med både produktet i seg selv og med industristrukturene som skal til, før en i fremtiden må Tareområder ta stilling til storskala utbygging av offshore vindkraft i Norge. Taretråling forekommer ytterst langs kysten i store deler av Rogaland. Tare høstes i bestemte soner. Normalt høstes tare 6.3 Fiskerimessige forhold hvert femte år, men høstingssyklusen har blitt satt ned til hvert Fiskeri fjerde år i Rogaland på grunn av høyere vanntemperatur og Nordsjøen er et viktig område for fiskeriene (Rogaland fylkes- bedre vekstforhold enn kystfarvannene lenger nord (Rogaland kommune 2002). Rogaland har en nær beliggenhet til de store fylkeskommune 2002). fiskefeltene i dette havområdet. I og ved planområdet er det vist mindre tareområder i Fylkes- Kystfiske (fiske innenfor 12 nautiske mil av grunnlinjen) syssel- delplan for kystsonen i Rogaland (figur 6.1). Lokaliseringen av setter omtrent halvparten av de registrerte fiskerne i fylket planområdet tilsier at eventuell taretrålingsaktivitet vil kunne (Rogaland fylkeskommune 2002). bli påvirket i et svært begrenset omfang.

14 Rennesøy – konsesjonssøknad Rennesøy:243-04 Lyse Sider 1-04 24-03-10 11:45 Side 15

Planområde Planområde

Figur 6.1 Til venstre: Fiskeriområder. Blå skravur: Tråle- og snurrevadfelt. Grønn skråstilt skravur: Gyte- og oppvekstområde. Til høyre: Tareområder (gule felt). Kartutsnitt: Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland.

6.4 Skipstrafikk og annen maritim infrastruktur Den kommersielle skipstrafikken i og ved planområdet er begrenset. Ingen skipsleder eller annen infrastruktur er i Fylkes- delplan for kystsonen i Rogaland vist innenfor planområdet (figur 6.2).

Planområde

Figur 6.2 Ingen skipsleder eller annen infrastruktur er i Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland vist innenfor planområdet. Kartutsnitt: Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland.

Rennesøy – konsesjonssøknad 15 Rennesøy:243-04 Lyse Sider 1-04 24-03-10 11:45 Side 16

Figur 6.3 viser skipstrafikken for en dag i januar 2006 for skip Mindre fartøyer, som typisk lokale kystnære fiskefartøy og fri- utstyrt med AIS (Automatisk Identifikasjons System). Følgende tidsbåter, er ikke pålagt utstyrt med AIS (www.kystverket.no). skip er pålagt utstyrt med AIS (www.kystverket.no): Slike fartøy forekommer i området (Onar Gudmundsen Fiske- ridirektoratet pers. medd., Knut Stenevik Kystverket pers. • Tankere medd.). En kan likevel anta at slike mindre fartøy har lettere for – Alle i internasjonal fart å manøvrere i nærheten av turbinene. Virkningene forventes – Alle i fart innenfor EU/EØS derfor å være små. • Passasjerfartøy – Alle i internasjonal fart Bruk av fritidsbåt er kort omtalt i kapittel om friluftsliv. – Over 300 BT i fart innefor EU/EØS – Hurtigbåter over 150 BT i norsk nasjonal fart Det er flere fyrlykter i farvannet rundt planområdet (figur 6.4). • Lastefartøy Den sørligste turbinen er i figuren vist mellom to sektorer – Over 300 BT i internasjonal fart (grønn og hvit). Sjøbunnundersøkelser vil avklare endelige – Over 300 BT i fart innenfor EU/EØS turbinplasseringer. En ønsker å unngå seilingsleder i rene far- • Fiskefartøy vann (hvite sektorer). – Over 300 BT / 45 meter i fart innenfor EU/EØS

Figuren viser kun et øyeblikksbilde, men gir et bilde over tra- fikkmønsteret i området, og viser liten/ingen aktivitet i det aktuelle planområdet i forhold til skip utstyrt med AIS. Dette trafikkbildet vil selvfølgelig variere både i tid og rom, men indi- kerer likevel hovedskipsleder/andre viktige skipsleder.

Planområde

Figur 6.3 viser skipstrafikken for en dag i januar 2006.Dette er kun et øyeblikksbilde,men er likevel med på å gi et bilde over trafikkmønsteret i området. Kart: Kystverket.

16 Rennesøy – konsesjonssøknad Rennesøy:243-04 Lyse Sider 1-04 24-03-10 11:45 Side 17

Figur 6.4 Fyrlykter i farvannet rundt planområdet. Planområde (turkis rektangel) og turbinplasseringer (røde punkter) er kun ment som illustrasjon. Endelige turbinplasseringer er ikke fastsatt. Kartutsnitt: Kystverket.

6.5 Naturmiljø Planlagt kabeltrasé Bunn- og strømningsforhold Det meste av studier på effekter av offshore vindkraftverk og strømningsforhold skriver seg fra studier av bunnfaste turbiner i grunne områder hvor bunnsubstratene i stor grad er påvirket av strømningsforhold i overflaten. For det omsøkte planområ- det er det snakk om dybder på om lag 20-40 meter, slik at påvirkningen fra overflaten trolig er noe mindre.

Da det kun er snakk om to turbiner som er planlagt plassert med en innbyrdes avstand på over 1 km, vil etter all sannsyn- lighet ikke strømforholdene påvirkes. Effekter for bunnforholdene vurderes som svært lokale, begrenset til rundt selve fun- damentene.

Naturtyper, flora og vegetasjon Ingen deler av demonstrasjonsanlegget vil berøre landarealer i Rennesøy kommune.

Sjøkabelen planlegges ilandført i Mekjarvik i Randaberg kommune, helt sør i Randabergbukta. På land legges kabelen langs eksisterende veger/over jordbruksareal fram til Randaberg

Transformatorstasjon og vil ikke berøre registrerte naturtyper Figur 6.5 Registrerte naturtyper (grønne polygoner) i forhold til (figur 6.5). planlagt kabeltrasé.

Rennesøy – konsesjonssøknad 17 Rennesøy:243-04 Lyse Sider 1-04 24-03-10 11:45 Side 18

Det er ikke registrert koraller eller andre marine naturtyper i før det følger kysten av Jæren videre sørover (Toralf Tysse Naturbasen (www.dirnat.no) i eller ved planområdet. Det vil Ambio miljørådgivning pers. medd.). Da trekket går over bred bli foretatt sjøbunnundersøkelser i forbindelse med lokalisering front og det kun er snakk om to vindturbiner, forventes virk- av egnede turbinpunkt. I denne sammenheng vil det bli under- ningene for trekkende fugl å være små. søkt for viktige marine naturtyper. Eventuelle funn vil bli hensyntatt ved endelige turbinplasseringer. Fisk I Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland er det vist et gyte- og Ved Soknarulla skal det være en verneverdig forekomst av rul- oppvekstområde (figur 6.1, s 15) vest for Bru. lestein. Denne vil ikke bli berørt av tiltaket. Undersøkelser fra danske offshore vindkraftanlegg (Horns Rev Fugl og Nysted) viser små effekter på fisk både i anleggs- og drifts- I farvannene rundt Rennesøy er det mange grunne områder som fase (Energistyrelsen 2006). En del fiskeslag som blant annet er viktige leveområder for sjøfugl (Toralf Tysse Ambio miljø- tobis har økt kraftig i antall innenfor Horns Rev vindkraftan- rådgivning pers. medd.). I Naturbasen (www.dirnat.no) frem- legg. I forhold til kunstig rev effekt er det for tidlig å konklu- kommer kun få opplysninger om fugl i og ved planområdet og dere, men det forventes en mer tydelig positiv effekt på sikt disse er av eldre dato. (Energistyrelsen 2006).

Om lag 5 km øst for planområdet er det et viktig overvin- Det aktuelle gyte- og oppvekstområdet ligger om lag 1-2 km vest tringsområde for sjøfugl, der sjøorre (rødliste), ærfugl og siland for planområdet. På grunn av avstand til nærmeste turbin og at er de mest tallrike artene (Tysse 2007). Da det i og ved plan- det kun dreier seg om to turbiner forventes ikke tiltaket å med- området er flere grunne områder kan en anta at det også fore- føre negative virkninger for fisk. Dette gjelder også ved legging kommer sjøfugl i dette området, og da trolig i høyest antall av sjøkabel. gjennom vinterhalvåret. 6.6 Verneområder og inngrepsfrie naturområder Mange av artene som antas å benytte området i og omkring (INON) planområdet (sjøfugl, ender, vadere) er arter som i flukt flyr Landfall for planlagt sjøkabel blir i Mekjarvik i sørlige ende av lavt over havflaten, slik at risiko for kollisjon med roterende Randabergbukta. Store deler av Randabergbukta utgjør deler vingeblad bør være liten. av nordlige del av Jærstrendene landskapsvernområde (figur 6.6). Jærstrendene landskapsvernområde strekker seg fra Hå Et kritterie for valg av lokalitet har vært sjødybder på mellom kommune i sør til Randaberg kommune i nord. Formålet med 20-40 meter. En kan anta at disse områdene ikke vil prefereres vernet er å ta vare på et egenartet natur- og kulturlandskap av sjøfuglene ved næringssøk da det er grunnere områder til- (www.dirnat.no). Landfallet planlegges i en korridor mellom gjengelig i området. det aktuelle vernområdet og moloen ved Mekjarvik havne-

Av andre arter hekker de rødlistede artene hubro (usikker hek- kestatus) og vandrefalk på Bru (Søyland 2009a). Hubroen hekker også på Mosterøy (Bjarne Oddane Ecofact pers. medd). Planlagt kabeltrasé Hubro er en næringsgeneralist, og langs kysten utgjør vannfugl en viktig byttedyrgruppe. Planområdet består imidlertid av «åpent hav», og hubroen jakter i liten grad i slike områder (Bjarne Oddane Ecofact pers. medd). Avstand fra hekke-

områder til planområdet (1,5 – 2,5 km) og hubroens lave flyve- Jærstrendene landskapsvernområde høyde i forhold til roterende vingeblad tilsier også at det planlagte tiltaket ikke vil virke inn på de aktuelle hubroforekomstene i området (Bjarne Oddane Ecofact pers. medd). Vandrefalk er en art som i større grad kan benytte plan- området under næringssøk, også i høyde med rotorbladene (Bjarne Oddane Ecofact pers. medd). Arten, som er i kraftig bestandsvekst, er imidlertid manøvreringsdyktig og mindre utsatt for kollisjoner med rotorbladene. Om kollisjoner likevel skulle inntreffe vil dette ikke ha bestandsmessig betydning for arten.

I forhold til trekkende fugl i området er trekkaktiviteten mest markert om høsten, og består av mange forskjellige grupper og

arter. Generelt kan en si at høsttrekket følger den ytre kyststri- Figur 6.6 Planlagt kabeltrasé i forhold til Jærstrendene landskapsvern- pen langs Karmøy for så å gå i bredere front over Boknafjorden område.

18 Rennesøy – konsesjonssøknad Rennesøy:243-04 Lyse Sider 1-04 24-03-10 11:45 Side 19

område. Det aktuelle verneområdet vil dermed ikke bli påvirket • Gul sone er en vurderingssone. Grenseverdien for gul sone utover en begrenset anleggsperiode. for et vindkraftverk er Lden 45 dB(A). Grenseverdien kan videre heves til Lden 50 dB (A) for boliger som ligger i vind- Ingen INON områder vil bli berørt av tiltaket. skygge mindre enn 30 %.

6.7 Støy, skyggekast og refleksblink Kjeller Vindteknikk har utarbeidet et støysonekart basert på en Støy foreløpig plassering av vindturbinene (figur 6.7). Forutsetning- Anbefalte grenseverdier for støy er gitt i Retningslinjer for planer for støyberegningene fremkommer av vedlegg 2. legging og lokalisering av vindkraftanlegg (rundskriv T-1442). Grenseverdier angis i Lden («day-evening-night level»). Lden Ingen bebyggelse vil komme innenfor støyfølsomme soner beregnes ved at støy om kvelden (kl 19-23) tillegges 5 dB og (> 45 dBA). støy om natten (kl 23-07) tillegges 10 dB. Støy i forhold til friluftsliv er omtalt i kapittel 6.8 Viktige rekrea- Rundt en støykilde defineres det to soner: sjonsområder. • Rød sone angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål. Grenseverdien for rød sone for et vindkraftverk er Lden 55 dB(A).

Figur 6.7 Støysonekart Rennesøy. Kart: Kjeller Vindteknikk.

Rennesøy – konsesjonssøknad 19 Rennesøy:243-04 Lyse Sider 1-04 24-03-10 11:45 Side 20

Skyggekast Det finnes i dag ingen norske retningslinjer for grenseverdier Når et vindkraftanlegg er i drift vil vindturbinene få roterende for skyggekast. I Sverige har man imidlertid følgende grense- skygger. Dette kan være sjenerende, spesielt når de faller på lys- verdier (Undheim 2009): åpninger som vinduer. Den roterende skyggen vil for de som sit- ter innendørs gi en blinkende effekt. Skyggen av en stillestående • Totalt 30 timer per år og maksimalt 30 minutter per dag for turbin vil normalt være uproblematisk (Undheim 2009). teoretisk skyggekast. • Totalt 8 timer per år for faktisk skyggekast. Hvor og når skyggekast kan oppstå avhenger blant annet av lokaliseringen av vindturbinene og den lokale topografien. Figur 6.8 viser en kartpresentasjon av skyggekast fra de plan- Man får mest skyggekast når solen står lavt slik at skyggene blir lagte vindturbinene. Ingen bebyggelse vil bli utsatt for skygge- lange. Effekten av skyggene avtar imidlertid med avstanden fra kast som overskrider retningslinjene (totalt 8 timer per år for vindturbinen. Turbinbladene vil da dekke en mindre del av sol- faktisk skyggekast). skiven slik at skyggen bli mer diffus (Undheim 2009).

Figur 6.8 Skyggekast. Kart: Kjeller Vindteknikk.

20 Rennesøy – konsesjonssøknad Rennesøy:243-04 Lyse Sider 1-04 24-03-10 11:45 Side 21

Refleksblink grunnsstøy forårsaket av blant annet menneskers aktivitet, vær, Refleksblink forekommer når solen reflekteres i blanke flater vind og hav ofte kunne overdøve støyen fra vindturbinene. på turbinbladene. Turbinbladenes roterende bevegelse vil da Relatert til vindhastighet så vil lydnivået i selve vinden overdø- gjøre at refleksjonen oppfattes som blink. Problemet kan mini- ve støyen fra turbinene for vindhastigheter over 8-10 m/s. Støy meres ved å velge overflatebehandlinger med meget lave glans- fra turbinene vil først og fremst kunne oppleves fra fritidsbåter. tall (under 30). Dersom det tas tilbørlig hensyn gjennom farge- valg og overflatebehandling av turbinbladene anses ulempen I forhold til skyggekast (figur 6.8) er det kun et begrenset sjø- med refleksblink å bli liten (Undheim 2009). område i umiddelbar nærhet til turbinene som vil oppleve skyggekast som overskrider de svenske retningslinjene. 6.8 Viktige rekreasjonsområder Det forekommer en del trafikk av fritidsbåter i og ved planom- Virkningene av støy og skyggekast i forhold til friluftsliv og rådet, selv om andre områder som Mastrafjorden mellom Ren- viktige rekreasjonsområder vurderes som små. nesøy og Mosterøy nok er betydelig mer trafikkert. Blant bru- kerne av området bedrives en del fritidsfiske. Vindturbinene vil 6.9 Landskap, kulturminner og kulturmiljø ikke begrense denne bruken av området, utover en eventuell Det er registret store mengder kulturminner på Rennesøy (figur aktsomhetssone. 6.10). Da det ikke er planlagt installasjoner på land på Rennesøy vil ingen av disse kulturminnene bli berørt. I Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland og i FINK er det registrert et friluftsområde på Bru (område S38 i FINK) som er plan- Også i området for landfall av sjøkabel er det registrert kultur- lagt sikret. Tiltaket vil ikke legge begrensninger på bruken av minner. Kabeltraséen vil bli undersøkt i forhold til kultur- området utover visuell påvirkning. minner, og eventuelle funn vil bli hensyntatt.

Det er også registrerte friluftsområder i nærheten av traséen for I Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland (figur 6.10) er det vist sjøkabelen, blant annet i Randabergbukta (figur 6.9), men disse områder med høyt potensiale for funn av marine kulturminner. vil ikke bli påvirket utover en begrenset anleggsperiode. Dette gjelder blant annet områdene Torsteinsvika på Åmøy og sjøområdene rundt Klosterøy og Fjøløy. Ingen av disse områdene vil bli berørt av tiltaket.

Det legges opp til å avklare spørsmål rundt kulturminner med Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen, før tiltak igangset- tes. Eventuelle nødvendige undersøkelser etter kulturminnelo- vens § 9 vil bli gjennomført. På denne måten vil eventuelle funn Friluftsområde Bru av kulturminner bli ivaretatt, og det forventes ingen negative konsekvenser for kulturminner i området.

Kulturmiljøet rundt Utstein kloster (figur 6.10) er fredet. Klos- teret er Norges eneste stående middelalderkloster og ble bygget fra 1260-årene, men noen bygningsdeler kan være eldre. I områ- det er det flere andre kulturminner, som forhistoriske boplasser, hustufter, rydningsrøyser, steingarder med mer. Klosteret drives i dag som museum, kurs-og konferansested, selskapslokale og til konserter (Idsøe 2009). I FINK (område 33 Fjøløy-Klosterøy) beskrives landskapet her som et variert beitelandskap. Ugjødsla Friluftsområde Randabergbukta beitemark på begge øyer vurderes som særlig viktig.

Kulturmiljøet rundt Utstein kloster vil ikke bli direkte berørt av Figur 6.9 Registrerte friluftsområder. Friluftsområder er vist med gule linjer. tiltaket, men turbinene vil være synlig fra klosteret og landskapet rundt. En visualisering av turbinene sett fra klosteret er ved- lagt (vedlegg 1). Støy fra vindturbinene er vist i støysonekartet i figur 6.7. I forhold til friluftsliv vil ingen friluftsområder omtalt i FINK Sørlige del av Bru samt deler av Byfjorden/Åmøyfjorden utgjør komme innefor gul sone (45-55 dBA). Støygrensen 40 dB(A) er et område som inngår i «Vakre landskap i Rogaland» (Idsøe anbefalt grense for såkalte «stille områder» i natur- og frilufts- 2009). Området har regional verdi. Turbinene vil trolig delvis områder. Et støynivå på 40 dB(A) vil kunne forekomme i deler være synlig herfra, men lokaliteten er hovedsakelig eksponert av friluftsområde på Bru omtalt i FINK. Imidlertid vil bak- mot sør – sørøst, altså vekk fra planområdet.

Rennesøy – konsesjonssøknad 21 Rennesøy:243-04 Lyse Sider 1-04 24-03-10 11:45 Side 22

Planområde

Utstein kloster

Planområde

Figur 6.10 Øverst til venstre: Kulturminner på Sokn og Bru. Øverst til høyre: Kulturminner ved ilandføringspunkt for sjøkabel. Røde punkter er automatisk fredet, blå punkter er vedtaksfredet og grå punkter er uavklart status. Kilde: Askeladden. Midten til venstre: Områder med høyt potensiale for funn av marine kulturminner (blå skråstilt skravur). Midten til høyre: Utstein kloster. Kart: Fylkesdelplan for kystsonen. Foto: Ambio miljørådgivning. Nederst: Utstein kloster i forhold til planområdet. Kartutsnitt: Temakartportalen for Rogaland.

22 Rennesøy – konsesjonssøknad Rennesøy:243-04 Lyse Sider 1-04 24-03-10 11:45 Side 23

6.10 Avfall og kjemikalier overstiger 500 fot (152,4 meter). Vindturbinene som omsøkes Gjeldene lovverk og regelverk for håndtering av kjemikalier vil her har en totalhøyde på 140 meter, og ligger over 10 km leng- bli vektlagt og fulgt både under bygging og drift av demonstra- er øst. Turbinene vil derfor ikke påvirke denne traseen. sjonsturbinene. Det vil bli benyttet smøreolje og hydraulikkolje på turbinene. I prosjekteringen vil det bli vektlagt å planlegge Kvitsøy trafikksentral oppsamling av olje fra eventuelle lekkasjer. Det vil ellers i svært Lyse har tidligere fått utredet hvordan radar innenfor radarsek- liten grad bli benyttet andre kjemikalier på testturbinen. Avfall tor til Kvitsøy trafikksentral vil kunne bli påvirket av vindtur- vil bli sortert, håndtert og behandlet etter gjeldene lovverk. biner nord på Kvitsøy (Aarholt 2009). Rapporten konkluderer med at det ikke vil være nødvendig å implementere tiltak. 6.11 Andre forhold Luftfart Ut fra lokalisering av omsøkte vindturbiner ved Rennesøy, og I møte med Avinor 10. mars 2010 fremkom en del momenter rapport nevnt over, antar tiltakshaver at de planlagte vindtur- som må utredes nærmere (Ole Morten Varhaug og Stein Løken binene ikke vil ha noen negative virkninger for Kvitsøy trafikk- Classon, Avinor pers. medd.). Dette gjelder blant annet: sentral.

• Instrumentering i forhold til innflygning til Sola lufthavn. Forsvarsinteresser Vindturbinene ligger i innflygningssonen til Sola lufthavn. Det er et forsvarsanlegg ved Mortavika nordvest på Rennesøy.I • Eventuell innvirkning på Lifjell MSSS (radar). følge Forsvarsbygg vil ikke de planlagte vindturbinene innebære problemer ift forsvarsinteresser (Søyland 2009a). Tidligere Fjøl- Tiltakshaver vil med det første kontakte Avinor for en nærmere øy fort er avhendet og overtatt av Rennesøy kommune. utredning. I figur 6.11 er arealer i sjøen av forsvarsinteresse vist (Rogaland Vest for Kvitsøy er det en helikopterrute som krever at total- fylkeskommune 2002). Ingen arealer vil komme i konflikt med høyden på vindturbiner innenfor helikopterrutens sektor ikke de omsøkte turbinene.

Planområde

Figur 6.11 Forsvarsinteresser. Kartutsnitt: Fylkesdelplan for kystsonen.

Rennesøy – konsesjonssøknad 23 Rennesøy:243-04 Lyse Sider 1-04 24-03-10 11:45 Side 24

Kilder

Aarholt 2009. Kvitsøy radar og lokalisering av vindturbiner. Nettadresser:

Energistyrelsen 2006. Havmølleparker og miljøet. – Erfaringer fra www.temakart-rogaland.no Horns Rev og Nysted. www.dirnat.no Idsøe 2009. Konsekvenser for landskap, kulturminner og friluftsliv ved etablering av vindkraft på Kvitsøy. 55 s. www.kystverket.no

Rogaland fylkeskommune 2009. fylkesdelplan for vindkraft i Roga- www.rennesoy.kommune.no land – ytre del. Godkjent av Miljøverndepartementet i januar 2009.

Rogaland fylkeskommune 2005. Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, Muntlige kilder: naturvern og kulturvern (FINK). Godkjent av Miljøverndeparte- mentet i oktober 2005. Delvis oppdatert i 2008. Toralf Tysse. Ambio miljørådgivning AS.

Rogaland Fylkeskommune 2002. Fylkesdelplan for kystsonen i Roga- Bjarne Oddane. Ecofact AS. land. Godkjent av Miljøverndepartementet 18. desember 2002. Onar Gudmundsen, Fiskeridirektoratet Region Sør. Rundskriv T-1442. Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. Knut Stenevik, Kystverket region vest.

Søyland 2009a. Potensielle testsiter for vindkraft i Rogaland. Rapport Ole Morten Varhaug og Stein Løken Classon, Avinor. 66 – 2009. Tor Bernhard Harestad, Stavanger og omegn fiskarlag. Søyland 2009b. Desk top study Kvitsøy. Testanlegg for vindkraft. Naturforvalteren AS. Rapport 5 – 2009.

Tysse 2009. Konsekvenser for biologisk mangfold, friluftsliv og næring knyttet til sjø ved etablering av småbåthavn på Vestre Åmøy, Rennesøy kommune. Rapport nr 288312 – 2. 25 s.

Undheim 2009. Kvitsøy; Produksjon, støy og skyggekast. Rapport- nummer KVT/OU/2009/011. 35 s.

Kontaktinformasjon

Ytterligere informasjon om utbyggingsplanene Konsesjonssøknaden er tilgjengelig hos kan fås ved henvendelse til: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) under høringsperioden. Lyse Produksjon AS Postboks 8124, 4069 Stavanger NVE Telefon 51 90 80 00 www.nve.no Faks 51 90 80 01 www.lyse.no

Kontaktpersoner: Pia Pernille Weider Anne-Kari Aas Eielsen Prosjektleder Senior kommunikasjonskonsulent Tlf: 52 97 90 86 Tlf: 51 90 82 49 Mobil: 47 50 90 86 Mobil: 93 48 82 49 E-post: [email protected] E-post: [email protected]

24 Rennesøy – konsesjonssøknad Rennesøy:243-04 Lyse Sider 1-04 24-03-10 11:45 Side 25

Vedlegg 1.Visualiseringer

Vindturbinene sett fra Utstein kloster.Høyde over bakken: 5 meter.Avstand til nærmeste turbin: Om lag 4 km. 3D modell: Lyse Infra.

Vindturbinene sett fra Sokn.Fjøløy i bakgrunnen.Høyde over bakken: 0 meter.Avstand til nærmeste turbin: Om lag 3,3 km. 3D modell: Lyse Infra.

Rennesøy – konsesjonssøknad 25 Rennesøy:243-04 Lyse Sider 1-04 24-03-10 11:45 Side 26

Vedlegg 2. Forutsetninger ved beregning av støysonekart

Fra Kjeller Vindteknikk:

Det er antatt en brukstid på 7000 timer for vindturbinene. Avhengig av lokale forhold vil ulike værtyper gi en demping av Støynivået er beregnet for høyde 4 m over bakken. Dette er støyen på 0dB(A) til 5dB(A) (T-1442). Graden av demping samme høyde som er anbefalt høyde for støysonekart (T-1442). påvirkes av lufttemperaturen, den relative luftfuktigheten og Beregningene er gjort for vindhastigheten 8 m/s da det normalt frekvensen på støyen (ISO 9613-1). EMD, som utvikler Wind- er rundt denne vindhastigheten at oppfattet støynivå fra en PRO anbefaler at det ikke gjøres noen meteorologisk korrek- vindpark er høyest. Ved høyere vindhastigheter vil bakgrunns- sjon. Det er derfor lagt inn 0dB(A) i beregningene (ingen kor- støyen fra selve vinden i økende grad bli den dominerende støy- reksjon). kilden. For å ta hensyn til bestemmelsene om at støy kveld og natt skal Terrengets demping av støyen avhenger av terrengtypen. For vektlegges mer enn støy om dagen, er det for hver vindturbin hardt underlag (vann, bart fjell m.m) skal i følge ISO 9613-2 lagt til et tillegg til opprinnelig støynivå på 5.4dB(A). Verdien faktor 0 benyttes i beregningene. For porøst underlag (gress, er regnet ut med utgangspunkt i at turbinene er i drift til alle dyrkbar mark, skog m.m.) skal det benyttes faktor 1. For over- tider av døgnet fordelt på 7000 timer i året. flater bestående av en blanding skal faktoren være en verdi i mellom disse, avhengig av andelen porøs grunn. Da disse turbinene ligger offshore har vi benyttet en faktor 0 i beregningene. For husene et stykke innover land, kan det hende dette er litt konservativt.

26 Rennesøy – konsesjonssøknad Rennesøy:243-04 Lyse Sider 1-04 24-03-10 11:45 Side 27

Rennesøy – konsesjonssøknad 27 Rennesøy:243-04 Lyse Sider 1-04 24-03-10 11:45 Side 28