i 7

RINGERIKE

1929

CJ<.edaw.sjon: 0. Oi/~er- og CJ. 9-frogsr-ud

y

DRAMMEN J. STEENBERG & CO. BOKTRYKKERI 1929

L □ 9 n n ft o l d.

'Anders fSouden : ,/De soll1:1se sletter". cSolueig €spe : cSommersteune på cStaufiella. 'A. 5agesen : Sundstad. fSans gofinsrud : cSara-'Anders. 9-1.nut CJ

Det ligg glans yver Ringerike, både frå gamall Me stod på utsikti, til soli gladde nedum åsane, og nyare tid. Sogaglans av tteilag-Olav og fren­ ~terkt grepne av det vidunderlege synet. dane hans; av Anna Kolbjørnsdotter. Og eventyr­ Men so tok me te kjenna, at me var trøytte gians av Jørgen Moe, eventyrsamlaren, diktaren, - - og svoltne. Det rann oss ihug det den danske torkynnaren. diktaren Øhlenschlæger hadde sagt her på utsikti: Lenge var eg lysta å lydast til »Oslo. Men me var vane med noko ta kvart, båe dei rike og storvene bygdelag. Grender so rike tvo. Me gjekk langsmed mange gilde heimar, men og rauste, at me var stolte av, at dei høyrde fe ­ framande som me var, torde me kje banka på drelandet til. Men den »svimlende portal«? nokon dør. Eg som var vaksen upp millom dei bråbratte, - Seinare hev eg og vore på Ringerike. Då veldige Summørs-fjell, totte dette var ei såte, ein eg var prest i Krødsherad, kom eg som gjest til liten ås. sokneprest Skaar. Siste gongen eg var der, det Desse vollane, åkrane, hagane og rauste hei­ er vel 4 år sidan. :Eg skulde tala på Olsokstemna. mane -;kulde han far ha set, tenkte eg. Eg kom Eg var komen upp på ttalvdans-haugen i ttole, ihug kor hardt han sleit for å bryta upp nokre myken fager ungdom var samla, eg tok til med små akerlappar i urd og stein. Det rakk ikkje til talen. Det hadde vore varmt solskinn heile for­ ti føda ein barneflokk, han måtte skjøyta attåt middagen; men veldige, myrke skyer tok til å rr:ed å fiska - fara mange mil til havs i open båt samla seg - og det braut laust med eit øgjelegt, vintersdag. reint vaadlegt torevær som eg aldri hev set rna-

__, <5< ngerike ken til, sidan eg var i Am erika. Lynet dansa som det strålende vær, eg for gjenom dei rauste aust­ glødde spjot ikring oss, og stortrumla glamra øyre­ hrndsbygder attende til Toten, til grenden ikring døyvande i høgdi. folk tok kuten og sprang son1 Mjøsen. Og det song i meg: for livet til alle leider, eg stod :'Hei ne att på talar­ fagert er landet du oss gav, siolen - og berga meg i hus, eg med. Herre vår Gud og vår Fader! Stemna vart heilt rni ~lukka. Dagen etter var ANDERS HOVDEN.

Norderhov.

O@D@Oel @D@Oel @D@C?&@CJ@Oel @D@C?&@D@Oel@D@Oel@D@Oel @D@Oel @D@O@ @D@Oel@LJ@OelO

Sommerstevne på Stavn.ella,

Jonsok er stevnenes tid. Iiele naturen står i Når en tar hensyn ti1 det ustadige væ r. var sitt fagreste skrud. Løvet vifter i vinnen, heggen elet e:1 anseelig folkemasse som hadde samlet si_g er hvit og utover mark og skog dufter de alle som­ på Stavhella. Det er vel ogsl rn steder som egner merens deilige blomster. sig bedre til stevneplass enn det naturskjønne Efter landeveien farer bilene, smykket med løv Stavhella, hvor en ser s{i vidt over elet fagre Rin­ og fyllt med festglade mennesker. Der er gående, gerike. der er syklende. Nistekurver og nistepakker er fla

- 4 CJ<.i ng erik:e

Sommerstevne på Stavhella.

· hv1ie i hatten. Og vi blir mottatt med begeistrin\_.(. Njardarhov er ei stort og prektig lokale, men , Nei , har dere virkelig vevd kjoletøiet selv? - til sli k folke masse forslog det ikke. Da lokalet var Det er flinke kvinner på Sokna!« - »Det er fru­ s1u vende fullt, stod der igjen en mengde utenfor. ens foredrag som har båret frukter,« sier vi. tier på Nj arda1hov holdt folkehøiskolebestyrer fru Valstads foredrag var første post på pro­ Naadland et inte1c ssanl og godt fremført foredrag grammet etterat formannen ; læ rer Omholt hadde om : » Protestantisme og trosfrihet,,. ('nsket møtelyden velkommen. foredraget er Siden var el er sang igjen. Norclerhov Ungdoms- kalt: N•Jrsk i sinn og skinn. fruen banket det inn i till10rernes hoder: Norske varer, - norske k!n:; r, norske sko, norsk s~1pe, norske skiønhets­ midler. End:1 været blev surere og surere, og det eu­ c1og korn en kraftig regnskyll, holdt fru Valstad stadig folk i ånde gjennern sine kvikke og fornøi­ eii.se in nfa ll. R. u. l. s staute formann holdt under en del av foredraget en paraply over fruen for it beskytte henne mot regnet. Men hun talte ua11- fektet videre, og jubelen og bifallet vilde næsten ingen ende ia da hun gikk ned igjen av talersto­ len. Vi skyndte oss å knipe et billede av henne neUop som hun styrket. sig med et smørbrød og en kaffetår. Sidell veksledes der med sang av ungdomsla­ genes sangkor og optreden av leikarringen Norig fra Drammen. De mange sangere gjorde sine sa­ ktr udmerket, og leikarringen var det en fornøi­ else å se. Pluclselig korn et regnskyll voldsommere og nier langvarig enn før. Bilende og gående - hele sver111en drog nedover mot Nj ardarhov, og snart Iå hele stevnepla~sen øde og forlatt. Tilla Valstad .

- 5 -

@ 0 oooooooooo00oooooooooo00oooooooooo00oooooooooo00oooooooooo00oooooovooo00oooooooooo000ooooooooo000oooooooo00Ø

.Gundstad . .Gitt om en gammel, nu utdød ringeriussleut.

tuu

Denne slekt har sitt navn efter gården Lund­ Ka ri, den eneste av hans barn, som nådde vok­ stad i Ullerål, hvor den har sittet i henved halv­ sen alder. Ole Larsens hustru M a ri O ul­ ,mnet å rhundre, kanskje lenger. Slekten må ikke b r a n d s d a t t e r - likeledes fra Kihle - over­ forveksles med den Lundstadslekt, som nu lever levde ham. liun giftet sig påny med en mann fra på Ringerike. Også

00000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000 0 0000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000

6ara=~nders.

livem har vel ikke i Asbjørnsen og Moes nor­ Da Anders hadde slått sig ned på Tyristranda, ske folkeeventyr lest fortellingen »En tiurleik på blev han gift med Sara liansdatter Grytingsvol­ I-Jolleia,,, om trolltiuren som måtte tilpers og om len. Pra den tid bar han kjenningsnavnet »Sara­ ,, den kanaljen Sara-Anders«, som bestandig om fa.nders ., . Efterat disse to hadde bodd på forskjel­ 'ia ren for om p3. alle tiurleiker. Uge steder i bygda, kom de til å rydde og bygge Nå r Sara-Anders i tidens løp er blitt likesom en plass under øvre liovin. Plassen blev kall litt av en sagnfigur, så skyldes dette visstnok for »Næperoa«. Den hetter nå Nyhus. ell del Asbjørnsen, som har foreviget hans navn, Anders var en iherdig skytter og fisker, og om just ikke på nogen smigrende måte. Men det det var slikt han mest levde av, forteller folk. egenartede ved Anders både som jeger og skogs­ I-Iolleia med sine mangfoldige tiurleiker, fiskevann kar i det hele såvelsom hans tragiske endeligt har og bekker fantes eler knapt et sted hvor ikke An­ også gjort sitt. ders var kjent. lian var av dem som ikke ønsket livad for en var så denne Sara-Anders? lian selskap på sine jakter og fisketurer. Derfor hendte var for det første en innflytter på Ringerike. I en det ikke sjelden at han kom andre i forkjøpet, og av de øvre bygder i Numedal var han født i be­ dette satte han visstnok også særlig pris på. An­ gynnelsen av forrige århundre, og cleroppe levde ders skal ha vært lur som få, og han var ikke han iallfall til han var konfirmert. Presten som han godt likt blandt andre skyttere og fiskere, noget »gikk og les« for var en svær mester i svartboka, vi også skjønner av kapteinens ytring i Asbjørn­ fc,rtalte Anders. En dag ungdommen møtte hos sens fortelling. Anders var ogs:°t overtroisk. Når rresten, kom noen av guttene til å få fatt i noen han var på meitefisking, brukte han gjerne ved bøker som stod i et skap i gangen. Smågutter siden av meitemarken å ha hengende en pose med skal nå væra allestan, veit du' Anders fikk også kirkegårdsjord" Av og til tok han en neve av tak i en av disse bøkene, og det var nok ingen denne og kastet utover vannet. Dette trodde han · ringere enn sjølve svartboka, men det skjønte skulde gi godt fiskebit. ;kke Anders akkurat med det samme. lian tok En høst for henimot 70 Ar siden hugg Anders ti l å stava i clenna boka. Men han kom ikke langt, tømmer i Breienmarka. En dag satte han økse­ før det begynte å knake og brake i vegger og skaftet ;;jennem øiet på en stokk han skulde snu. ta k, så det var grovt å høre. Presten stod nettop Men denne stokken var en »krokmeis«, og i det i beredskap med å ta imot konfirmantene. Nå kom samme den veltet over, blev Anders rammet av han farende og nappet boka fra Anders og sa: øksa på innsiden av låret, så livå re blev hugget ,. Du forstår ikke hvad for en bok du leser i, du 0ver. I-ler blev han li ggende de meste av dagen iar !« fo, presten var det gjort på et øieblikk å og ropte O'.'n hjelp uten at det kom nogen før bort­ tvinge til ro igjen den mannen som uforskyldt imot kveld, cia et par huggere kom og fraktet ham Yar kommet bus. frem til Breiensetra. Klemet Ullern var en av

7-

@000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000€3

9utulen I 6lsrudk ollen.

De fl este av leserne har vel kanskje hørt eller kom fra. Da skj0nte ele at det var jutulen som var lest om jutulen som bueleie i Elsrudkollen, og som vte og lufta sig litt i den lyse, fine sommernatta, en svart høstnatt for mange å r siden skulde bygg,~ c•g truleg hadde han da sett sig og tendt snadda si. bru over Sperillen, så han slapp å vtcte sig pJ Tidlig 0 111 morgenen drog kjerringene ne datt beina nå r Inn skulde på frieri til kjæ resten sin , c•g korn inte mer ditt d e n sommeren. - - som budde i Grøteruelberget. Men stakkars jutulen v :ir litt gammel og sei n Det fortelles ogs:\ at en gjetergutt fra Skarrud av sig blitt, så han dreiv på med å bæ ra stein han hette nok Nils, og skulde vøre ein rnodig ug kaste uti fjorden helt til rnla rann. - Men da maur -· og gjetergutten på Elsrud var blitt for-· trolla inte tåler solskinn, bl ev jutulen til stein og likte om å prøve få et lite glytt inn i jutulslottet. datt utover den stupbratte kollen - - . falt det sig da slik, at de begge var med på setra Ein kan sjå rester av jutulskrotten opunder der om sommeren for å gjete. den dag idag. - - Treftes gjorde de næsten hver dag, og efter :nange og lange samråder blev de endelig forlikte Men dtersom jeg har hørt av eldre folk, skal um h vord:rn de v ilde prøve å lure jutulen. der nok seinere i tiden ha budd en jutul med jygra Midtsommernatta drog cia karene nedi kolle:1 si oppi Elsrudkoilen ogs:1. og fant tilslutt det bekkende svarte hølet, som Inngangen til slottet deres skal ha vøre i kol­ efter sagnet skulde være inngangen til trollhulen. lens nordre ende oppe i k raket, for der skinner Nils skulde nu krabbe inn over, mens Ola skulde næsten aldri sola. stå igjen utenfor og synge en salme som seter­ T,J kjerringer fra Elsrudplassene var en gang jenta hrnkte synge hver søndagsmorrå. for mange å r siden oppi tløgskørra opunder Els­ Ja, Nils la trøstig ivei, men var inte rettelig rudko11en. De rispet og sbr gras, slik som alle langt kommen før det begynte å bli no slemt med folk brukte det -i gama! tid. Hll eslags rare lå ter omkring 'n. Da været var fint, og de hadde mat nok, ble '✓ Stummende mørkt var det og. Dette gikk nok de forlikte om å ligge oppi der om natta. !:::'i de i krok og sving, og ikke rett frem, slik som Men stakkars kjerringene hadde nok inte fått han hadde tenkt. Den vesle ljøsken fra inngangen roa sig skikkelig, fs r elet begynte å bli no fader­ var helt borte, og ha n fornam såvidt målet til Ola, lig urolig oppi fjellveggen ovafor der de hadde læ­ som trufast .<;t0el og sang på salma; hans røst hør­ geret sitt. Det knaket i tørrkvist, og små og store tes rent spøkelsesaktig ut. steiner kom trillende nedover. Nei, nu fikk han nok snu, for dette begy nte ;\ først trudde de elet var bjønn, men så fikk de bli litt stusligere enn h an hadde tenkt det ~e at det lyste eg skein så gildt oppi der levenet Men neimen om det var gjort i en-to-tre å

- 8 CRingerike

komme utatt heller. Han tok til å bli ørlite redd hadde vært med Pt hvisket han til Nils, cia el e også, tenkte mest han skulde rope ut til Ola, me;t hadde krabbet en god stubb innover. Med det det var kanskje bare til å skremme ham med. samme skalla han mot noe hårdt, så luva trilla T il slutt kom han da utatt, men da stod Ola med ta'n, og talglysestubben som han hadde gjømt op­ g r:Hen i halsen, og hadde alt begynt å synge tncler luvepøllen blev borte i mørket. salma opatt fjerde gongen. Han holdt på å belje ende ut. så vondt gjorde elet i skolten. Da blev de med ett var at det skein Men sommeren efter var jo begge karene blitt så rart inn i mørket et steds. el å r eldre og en god del modigere enn før, kan »Vi snur att«, hviska'n Ola. »Å nei«, mente du veta. Og det hadde Nils lovd på, at nå vlide Nils, ,, nå vi er kømin så langt, så får vi nok 'besj:'t han inte la sig skremme ved første ulåta inni oss, og det rektig vel«. liyge rslottet. Nu krøp de endda litt le;1ge r, og der fikk de --- nok se hva d det lyste og skin så gildt av. Så bar det til seters med folk og fe, og Nils På en skammelig svær peis brann det ein hadde nok gjømt i klæstullen sin et flunkende nytt ,, arme så stor og frisk at det gjorde reint vondt taggelsnøre, som han hadde fl ettet i de lange vin­ i augo å sjå på. Over varmen hang det en kjel på terkveldene. Det kunde nok væ re godt å ha både storleik som en bryggepande, og den var så blank til det ene og det annet. som koppå r. Da de ha dde ligget på setra i tre veker, skulde Men det styggeste var nok at det frammafor de igjen prøve motet sitt nedi Eisrudkollen, og en JJeisen stod en stabbe med en bile i, og den så lys fin natt møttes de efter avtale og drog ivei. stor at hverken i Skarrvd eller Elsrud fantes så Nå skttlde begge karene krabbe inn i jutulhølet. svær øks, det Ni ls og Ola visste om. Taggelsnøret hass Nils bandt de forsvarlig fast i Blod var det både på stabben og øksa, det s{1 en kronglebjørk som stod i en bergskorte. de da ganske tydelig, og rundt peisen syntes det Så skuld e de vin sle op snøret eftersom de rei· eiter den barbeinte gygra, hun hadde nok nyss ~te innover, og et gammelt et hadde Ola og, om vøre her og hengt over suppekjelen. det knep, så nå måtte det da v æ re vri-vrangt, om Nå syntes Nils og Ola at de hadde sett nok, og de inte skulde finne ut-:ltt. Ola hadde forresten hadde de inte kømme sig ut att så fort, kan det 1, 1ed sig en talglysestubb som han lenge hadde godt hende at de hadde kømme fyst på stabben g,iø mt på, men så va r det så leit at ingen av dem ug sea i den store blanke kjelen -. l1a dde no å tende på med, for fy rstikker fantes inte Meget vann e r runnet i Sperill en siden den den gangen, og no slikt som »eldty« blev nok inte gang. betrucld en skarve gjeslegutt. Korp og hubro har kanskje vågd sig inn i jutul- »Vi slår kors for oss ,, , mente Nils, »så grei(; r 1: øle t:, men ingen mennesker har seinere prøvd å \ i oss nok«. - gjeste Ju tulen i Elsrudkollen. Men Jamen var dette no av elet vågalleste Ob KNUT RUNDHAUG.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~

9 bestemors tid.

Bestemor (farmor) hette Sigrid Trulsdatter og ov eralt. Især var det tomten og huldra som tok n r fø dt på et sted i Soknedalen, visstnok Nøkle­ stor plass og som mange steder blev regnet med by. liun døde for bortimot 70 å r siden og nå dde bl andt gårdens faste folk. een høie alder av 90 å r. Je~ var bare barnet den• De fleste større gårder hadde således sin faste ga ng, men likevel stor nok til at jeg ennu kan hustomte. lian holdt for det meste til i stallen og hugse en hel del historie r, sagn og annet, som hun på låven og likte sig best der hvor det var spreke ·orralte nå r vi samlet oss om henne ved peisen. sv arte hester. Disse holdt han skinnende feite og \e:,t fortalte hun om alle under jorden: tom­ blanke, men var ofte slem til å ta foret fra de ter, huldrer og bergkaller. I hennes tid hadde alle c,nd re og gi sine yncllingsdyr. Tomten var en liten disse levd sig inn i folks tanker, så de var med fyr, omtrent så stor som en 9- 10 å rs gammel

- 9 -- <.Ringer- i~e

gutt, men tettvoksen og overmåde sterk. lian Bestemor hadde også godt kjenskap til huldra hadde alltid grå klær, stutt trøie og tuppluve så på Lebergsetra. Iiun såg ofte huldra gikk over raud som varme. N~tr han syntes det trengtes, setervollen. Huldra var så vakker og hadde støtt stjal han høi i grannelaget, for at svarten skulde grønn stakk. Bestemor hørte huldra lokke, o_g få nok. Tomten på Ask stjal fra Lerberg, og tom­ buskapen svarte borti åsen. - På Granbu var ten på Lerberg stjal på Ask. Det traff at folk så der også en huldrefamilie, som bestemor hadde tomtene møttes p{1 jordet mellem Ask og Ler­ god kjennskap til. Granbu var seter til Røising. berg med hver sin høibor, og da bar det ihop, og Der bodde i lang tid en gammel kar, som hette ele sloss så høispruten stod høgt i væ ret. Men nå r Truls Granbu. lian hadde også godt kjennskap folk kom dit slaget hadde stMt, fantes der ikke iil huldra der, og han fikk nok også hjelp av et høistrå å se. I-Ivem det var som gikk av med henne, stiren visste ikke bestemor, men alle vilde gjerne Når det blev sent på kvelden, så vilde haug­ bolde sig tilvens med tomten. lian kunde ofte være folket at alt skulde være stille. Det hendte jo av lei til å gjøre skøierstreker. Det eneste han va r og til, at der kom ungdom fra bygda på setra redd for va r blankt stål og korsmerket. De svæ re !ørdagskveld~ne; men holdt de larm og leven for kreftene hans låg nok i tuppluva. Engang var det langt utover kvelden, så fikk de ikke ro på setra noen som hadde lurt sig til å kaste stål over luva, !tele natten efterpå, der var noen som trampet og men da blev det jammer og låt, så de måtte la slo i veggen støtt. folk måtte alltid være var­ ham få igjen luva si. - Ved høitidelige leilighe­ somme med det de foretok sig utover kvelden på ter brukte mange å koke rømmegraut til tomten. slike steder, der det var underjordiske. Det var De satte grauten på låven, og han tok den oftest ., kveldvart«, som det hette. med det samme. Men så var det en julekveld at I de senere år har det vært stilt på setra. Men jentene hadde lurt sig bort på låven og spist all tomten er ikke helt utdødd. Der er ennu folk som grauten. Men da kom han og grep fatt i en av kan fortelle om vakre svarte hester, at når gut­ jentene og danset med henne hele natta og sang: ten kommer i stallen om morgenen, står de fint »Iiåffer åt du op grauten for tomten, du? Iiåffer pusset og med flettet man, og det er ikke folk som åt du op grauten for tomten dn?« Om morgenen har stelt med dem. fant de jenta liggende på låvegulvet, og da visste MARTIN JOHANNESSEN. hun mest ikke av sig.

00ooooooooc000cooooooo0000ooooooooc000oooooooo000ooooooooo0000oooooooo0000oooooooo0000oooooooo0000oooooooo00 ®-vooooooooo~ O ooooooooooOOoocoooaoooOO ooooooooooOOoooooooooo0OooooooooooOOooooooooooOOooooaoooooOOooooooooooO®

Peder g::/_adness.

I »Ringerike 1928« er inntatt et stykke om der Aadness eier av Sætrang, det samme bruk Peder A ad nes s, hvori der meddeles endel inter-­ som nu tilh0rer Martin Olsen Sætrang. lian eide essante oplysninger om nev nte kunstner, som i sin det vel ett år. Da han hadde solgt det, flyttet han tid va r godt kjendt på Ringerike, rimeligvis fra Ringerike og overtok farsgården I s tykket, som er forfattet av hr. E. V. og an­ Odnes i Land. Men økonomisk interessert i Sæt• ?.is å være et utdrag av hvad P. M. Søegaard i rang var han i flere år. Således sees Michael B 1y­ 5in tid har skrevet om Aadness i »Skilling-Maga­ h e r g, som var klokker i Norderhov i årene 1787 zin", er anfnrt, at ilans hustru Ingeborg Jonsdat­ --1802, i 1788 å ha utstedt pantobligasjon til ham ter var fra gå rden Trøgstad i Norderhov. Dette ior en del av kjøJ)esummen for »Klokker-Sæt• et riktig nok. liun var d::i tter av Jon Sorensen rang«, en del av det Sætrang han ved giftermålet Trøgstad og hustru Berte lialgrimsdatter, fra Sø­ med Ingeborg Jonsdatter var blitt eier av. rum i Iieraclsbygden. Men da hun i 1777 - ikke Som tidligere oplyst v ar Peder Aadness født ~om anført 1773 - blev gift med Peder Aadness, 1739. tians hustru var flere l1r yngre, født 1756. var llun enke efter Mis Toresen fi ø ne n, tidli­ De hadde i ekteskapet 5 barn, hvorav dog ingen gere gå rdbruker på søndre Sætrang i Iiaug. Ved såvidt vites blev født eller døpt i Norderhov. sitt g iftermål med In geborg Jonsdatter blev Pe- A.L.

® 000000000000@ 0 0000000000°

- 10 -- (Ringerike

·a :r 5and6ruk.sdirek.tør q andberg. tt g Lr e :>;. e p V

,_

V a ,r a ,.,(Y

å .r n n tt for femti år siden nevntes ofte blandt eldre lian blev pålagt alle slags hverv i hjembygden, n ringerikinger »gamle Gudbrand Tandberg« eller og han blev stortingsmann. kortere »gamle Tandber'n«, og det var alltid med Virkelysten og vennesæl var Gudbrand Erik­ aktelse han blev minnet. Ofte var det som den sen Tandberg, og disse egenskaper har gått i arv dyktige foregangsmann i jordbruk. Det kunde ogsf. til hans ætlinger, deriblandt til den sønnesønn som være, fordi han med praktisk greihet hadde ordnet hiev landbruksdirektør og som bar bestefarens en bygdesak, som andre hadde tuklet med og navn. 9 gjort »så ugrei som en hespek De gamle hugste Landbruksdirektør Gudbrand Tandberg var da ofte et kvikt og humørfylt ord, · som »gamle født 6te mars 1851 i Nes, Hallingdal, som den næ st­ Tandber'n,, hadde sagt ved slike leiligheter. for eldste 1..,landt 9 søskende. Hans far lians Andreas den gamle bondehøvdingen hadde godt for å tale Tandberg v ar født på ættegå rden i Norderhov fo r sig, og særdeles meget av lyst og godt humør. 1316, og_ moren Olava Matilde, født 1827, var dat­ k tfans originale opmuntring til et par dovne kra­ ter av !ielge Skaugstad, 6årdbrnker på Gunbjør­ e hater, som han hadde »i sitt brød«, var således rud og lensmann i Ådal. Om hvordan det gikk til n knge almindelig kjent på Ringerike: »Nei, detta <1t Iians Tandberg kom til Hallingdal forteller land­ n går nok itte an, karer! Denne gården tåler itte bruksdirektøren selv. ileire hell' ein doven mann, og det vil je væra Da den første sorenskriver i ttallingdai, Johan sjøl! « l.unde (nuvæ rende biskop Lundes bestefar), en­ 7 Gudbrand Eriksen Tandberg var født på Tand­ gang var p:\ reise til eller fra Oslo, var han gjest n berg i Norderhov 1775 og dode sammesteds 1848, på Tandberg. Der var en påfallende mengde barn og han var landbruksdirektørens bestefar. i huset, både store og små, og sorenskriveren, som I sine to ekteskaper hadde han 16 barn, som var en barnekjær mann og hadde fått en liten fyr cverle-_,cte ham. Da han ønsket, at hans hus skulde på fanget, spurte verten hvad de skulde bli alle­ t vise gjestfrihet efter god, gammel sed, vil det lett sammen. »A«, svarte faren, »jentungene får jeg

). skjønnes, at der til daglig krevdes flid og omtanke :t,rnve å få giftet bort, og guttene blir vel bøn­ n om velstanden skulde holdes oppe. Han drev skog-• der, tenker jeg«. »Skal han bli bonde denne vesle handel, han fikk for sin gård i 1821 kgl. privile­ fyren også da?« spurte skriveren. »Ja, er det no­ gium på sundrettigheten til Kvernbergsundet, han ~en jeg er i forlegenhet med, så er det han der, hadde postkjøringen fra poståperiet Hesleberg for han er så liten av vekst, at han kommer ikke både til Gjesvoll i Hole og til Vang i Jevnaker. til å nå op til styret på en plog«, var svaret. Hans

-· li - I <.Ringerike

Tandberg var nemlig som barn usedvanlig liten. foretok i den hensikt lengere studieophold i Dan­ »Ja, ja«, sa skriveren, »så får du sende ham til mark og Sverige. fra 1877 blev han så landbruks­ mig, da, når han er ferdig med prest og skole­ ingeniør i det nordenfjellske Norge. Den følgende gang, så skal jeg skaffe en krakk med bra lange vinter studerte han landbruksforhold og ingeniør­ 1 ben, og så får vi se hvad han kan utrette ved en Yesen i England. Efter et vinterophold 1888--89 i skrivepult« Gudbrand Tandberg takket for det Skotland ansattes han som Norges landbrukskon • gode tilbud, men skriveren bad ham hugse på av­ :;ulent i England og hadde som sådan den opgave talen. »Ja, vil Du hugse på å ta imot ham, skal l1 arbeide for salg av norske produkter i dette C. nok jeg hugse på å sende ham«. Begge dele blev land. Ved hjemkomsten i893 blev han sekretær i E hugset, og lii'lns Tandberg blev både mottatt og landbruksdirektoratet og utnevntes 1905 til land­ senere behandlet på den elskverdigste måte av bruksdicektør, hvilket embede han fratråtte lste 0 sorenskriveren. juli 1913, efterat han hadde utført et livsverk som - !ians Tandberg eide Jørgenmoen i Nes, da hadde lagt ære og anseelse om hans navn. :i han og Olava Skaugstacl blev gifte 1848. De bodde lian har utgitt flere skrifter om landbruk og senere i en å rrekke på Reistad i Lier, men flyt­ var medlem av mange komiteer til fremme av t tet tilbake til Nes, til Arnegård, som de allerede næringslivet. lian var medlem av Videnskapsse! · 1 noen år hadde eiet. Gå rden eies og beboes frem­ skapet i Trondhjem og æresmedlem av Det nor­ deles av deres efterslekt. - ske skogselskap, likesom han innehadde flere or­ Sønnen Gudbrand Tandberg gikk som ung p(i dener og andre æ restegn. - På grunn av hans skole i Oslo og arbeidet derpå et par år ved gårds­ personlige egenskaper var han aktet og avholdt r bruket på Reistad. I å rene 1869- 71 gjennemgikk blandt alle som kjente ham. ban Ås høiere landbruksskole. f:fter påny å ha Ved testamente oprettet han flere betydelige drevet gårdsbruket på Reistad, denne gang for legater. - Til liallingdals museum skjenket han egen regning, gikk han i statens tjeneste som kr. 20,000 og til fremme av jord- og skogbruk 1 b assistent hos statsagronom Jacobsen. Fra nu av I\es kr. 50,000. for fødebygden Nes hadde han var han i statens tjeneste i forskjellige stillinger i cgså tidligere lagt sin interesse og offervillighet 45 å r. lian utdannet sig som landbruksingeniør og for dagen. E. VIKER.

:J 0 @.O@)Cle) @.O@)Cle) @.O@)Cle) @.O@)Cle) @.O@Cle) @.O@)Cle) @.O@)Cle) @.O@)Cle) @.O@)Cle) @.O@)Cle) @.O@)Cle) @.O@)Cle) 0 r

a qo fiusmenner. t s Eit lite bu somme liv og seige trofasthet kom det grotid i er betre enn inkje, . . heime er kvar mann herre. landet. l Hjarta bløder, Kjemper og kraftkarer var de ofte, disse sli­ når beda du skal tere, og gjetord om deres karsstykker går att um mat til kvart eit mål. efter dem. (Av Håvamål) . To slike er det jeg her vil dra til minne. Vi vil I vå r tid, da allting går mer »av seg sjøl«, enn fa et gløtt av hvad livet gjaldt dengang. det gjorde i våre fedres dage, kan det være rart Jon Srael!a var husmann under øvre Veholdt I­ å minnes noen av den tids adel, - husmennene. ved Ask, og Smella låg opunder øskanten mot r. ceres liv og yrke. Ilåleia. De som har sett Jon, minnes ham som Ofte var tidene tunge med krig og uvennskap en høg, si;,ed, slut og stilfarende mann. lian var rnellem landene og med uår og hunger innenlands, kjent for å være en kjempekar, når det gjaldt å sc1mferdselsmidlene var ytterst slette, kampen for ta et tak, men aldri viste han fram kreftene sine å holde sig selv og landet oppe blev et overmen-· i fånytte. neskelig sli L Det var holke-is en vår Jon kom fra Iiønefoss Men våre fedre var kraftige folk, slit og kamp og forbi Pålsgar'n ved Sørgefossen. Den tid var i tunge tider hadde herdet dem, og uvissheten om det mølle og stort sagbruk ved Sørgefoss. Som noe bedre holdt dem hvor de var. Av deres strev- Jon kom forbi; holdt noen karer på å skulle frakte

- - 12 - <.Ringerike

en 5 kvarters sekk med grønn-erter over fm for 4 daler. Med denne på ryggen gikk han så Pålsgar'n og til mølla på den andre siden av elva. landeveien ut til kvenna ved Skjærdalen og fikk Da de så Jon, fikk de lyst til å prøve kreftene den malt, og bar den så hjem. Så blev livberging hans. De bar sig synderlig ille, for det var ikke og brød; mørkt og tørt av blandingen med bor­ rå d å ta ut gamp på slik hålke. »De' var' vel itte kernjøl, men godt likevel. rn uli å bæra'n over?« - »Ja, je veit itte je«, sa'n Nå er Smella og liagabråten borte, stein og Jon. Men det blev til det, at han skulde prøve nesle viser der de stod, heimene til de trufaste den. lian fikk den på sig og korn godt og vel slitere. Men nå r min vei faller forbi, må jeg stanse ned på elva. Da reiste beina unda'n Jon, og han og minnes dem som levde sitt liv her, som fikk blev liggende ved siden av sekken. lian korn sig så meget av kamp og angst, men så lite av glede. opatt, stelte sig skrevs over sekken og løftet den EINAR DOKKEN.

pent og sakte op på ryggen igjen og ruslet over 0 ooooooo00ooooooo00ooooooo00oooooao00ooooooo00ooooooo0 tii kvennhuset med den. Jon og husbonden sjøl, Reich hette han, dreiv qylkesskolebestyrer C])lau. e-n vinter og kjørte tømmer fra Krokerudåsen. Da de hadde lesset den siste venda, sa Reich: »Ja, nå har vi tatt alt da, Jon, sånærsom den store stokken opi tronga. liossen trur du vi ska ta den?« »Jeg veit itte je«, sa'n Jon, »men du får reise ned med detta siste Jasse, så ska je se om je kan finne en utvei, til du kommer att«. Da Reich kom att, låg stokken pent ved siden av veien, og i snøen såg han ferdene efter Jon, han hadde reist stokken på ende og båret den fI em. Det var bare 10 og 12 toms stokker den ti d. Iiagabråten var plass under liaga, og det var ha re dalen over til Smella. I Iiagabråten budde 'ils. Ved firetiden en morgen stod Nils og Jon ute og såg på været, før de drog ned på gården på arbeide. Nils står og ser på Jon, som rusler med hendene på ryggen nedover ved flein (en skogkolle). Ved veien her nede låg en stor topp av en buske, rotstokken var tatt til rullekubbe. tier stanset Jon og såg sig omkring, om nogen skulde se ham. Da han ikke ser Nils, tar han om fylkesskolene eiler amtsskolene som de før tuppen, reiser stokken på ende og får den på sig, hette i Buskerud har hatt mange fremragende lærere. Blandt disse har også Otto Plau vunnet ug så går han heim på stabben med den. - »De plass. var ein topp je itte vilde børe i to vender«, sa I 1910 begynte han sitt arbeide ved Ringerikes I'lils, -- og Nils var kjempekar sjøl det. fylkesskole som annenlærer. Ved kand. færdens En vinter efter et uår blev det slutt med rna-· død i 1923 blev Plau hans eftermann som skolens len i Jiagabråten. Av og til om vinteren hadde bestyrer. Nils vært nede på gården og fått et kvarter mjøl ung~lornsskolens lærere har en gjerning bland-c de største, og Plau fylte sin kravstore stilling. på lån. Men nå siste gangen, da han stod der­ Som en sak der har sammenheng med arbei­ nede med lua i handa og spurte så tungt, fikk det for ungdommen tok han op et intenst arbeide han nei. Nå var det ikke stort igjen på gården for å gjenreise husfliden over Ringeriksbygdene. heller, og nå fikk Nils gjøre som mange andre Mere enn nogen annen var det Plau som fikk ;natte gjøre i vanskelige tider, dra til skogs og istand husflidsutstillingen i lfonefoss ivå res. Plau døde av lungebetendelse 13. juni iår, bare iinne bork og mose, det var etandes det og, når 53 år gammel. det var vel tørket og malt på kvenn. »Dypt er du saknet«,· leser vi på papiret og på Da var det Nils tok den magre kua si av fjø­ støttene. set, gikk de syv milene til Oslo med den, solgte »Dypt er du saknet«, står ved Plaus bortgang den for 8 daler (32 kroner), gikk tilbake til Høne­ å lese i manges hjerter. E.V. foss og kjøpte hos baker Bluberg en tønne bygg 0 000000000 0

- 13 9-{irkesanger 6. Oiker. Ringerikes ungdomslag og dermed ungdommen Jeg har sjelden truffet en mann så fordomsfri på Ringerike har lidd et smertelig tap. Kirkesan­ og frisinnet, i dette ords beste betydning, i alle ger E. Viker, dette heftes redaktør gjennem alle spørsmal, - i religion, i målsak, i politikk, i sosi­ å r fra starten 1922, er torsdag den 14. november ctle og kulturelle spørsmål som kirkesanger Viker. død av slag i sitt hjem på Sokna 65 år gammel. Derfor var det også en fest å være sammen med Så uventet og så inderlig trist kom budskapet \'iker. En følte at en hadde for sig en kunnskaps­ om kirkesanger Vikers død. Så sent som den 2. og rik mann, en klok mann, en mann med stor livs­ 3. november deltok han i Ringerikes ungdomslags visdom - et hier te godt menneske. Der" insmøte i liole, og redegjorde for arbeidet med for hadde kirkesanger Viker bare venner i hjem·· Ringeriksheftet. Vi gledet oss alle hvor godt han bygda og utover hele Ringerike. Og om han enn i var kommet sig efter sykdommen siste vinter, og de siste år fikk merker av ,=ilderen, så holdt han selv sa han at han kjente sig så frisk og sterk som ~ig ung i sinn som få. Det var vel også å rsaken til han ikke hadde kjent sig på lenge, og så - · en at han høvde så godt i lag med ungdommen. Der­ ukes tid efter, hugger døden inn - brått og for er det så så rt og vemodsfullt å tenke på at ubarmhjertig. Det er så vanskelig å gjøre sig for­ vi aldri mere skal få nyte godt av kirkesanger trolig med tanken! Viker i Ringerikes ungdomslag. - Stille og bramfri var kirkesanger E. Vikers hele Takk for ditt lange og trofaste arbeide for ferd. lian utførte sitt arbeide i skole, kirke og Ringeriksungdommen ! Takk for ditt store arbeide blandt ungdommen så fordringsløst og likesom så som redaktør for Ringeriksheftet ! De fikk næsteu selvfølgelig; men med en troskap og nidkjærhet aldri annet enn kritikk for strevet - sur, negativ som var enestående. kritikk; men du gikk ikke trett allikevel, du fort­ lian var en fredens mann som helst unngikk satte lunt og stille, for du kjente menneskene s:'t strid og kamp. Men derfor var han ingen redd godt og visste at anerkjennelsen og takken kom­ mann. lian hadde både manns og meningers mot. mer sent eller aldri. Takk for alt du har samlet Men han var ikke av dem som absolutt måtte ha av gammel verdifull Ringerikshistorie, noe som pådyttet andre s in e meninger. lian lot så gjerne ganske sikkert ellers vilde gått tapt! Takk for andre få ha sine meninger, men så vilde han også din oplesning og alle dine gode fornøielige histo­ ha rett til å beholde sine. rier!

14 --

Når Ringerikes ungdomslags saga en gang i Takk for alt! Og fred og signing over ditt iremtiden skal skrives, vi! du få en stor og ære• rn inne' iull plass. Ditt minne vil a1ltid leve blandt den Ringerike den 18/11 19:?9. g o d e Ringeriksungdommen, - den ungdom som ALF OMHOLT. vil fremad og opad !

0O O @ OooooooooooOOooooooooooOOooooooooooOOooooooooooOOooooooooooOOooooooooooOOooooooooooO0oooooooooo oooooooooo ®

Gamle truer og skikf<.er.

»Ringerike« for 1928 hadde et stykke om dette, Men »truene., var jo med, n:1r sykdom skulde og det sluttet med noen gamle husråd for vondt fordrives. Sy]5.dom og ulykker var ofte sendt av på folk og fe . Yonde folk, og da måtte der sterkere greier enn Nuomstunder tyr folk til doktoren, når noe grønne blar og salt for å drive det bort. Der måtte mangler på helsa. De gamle gjorde ikke det. for k raftige o r d til. l 00 år siden var der i bygdene godtsom ingen Jeg· pinder om mig fredens binde, doktor å ty til. Så prøvde folk å hjelpe sig som dermed vil jeg alle mine fiender og avinds­ de k 11nde. Deres »medisinske« husråd er ikke ·i menn binde. nettop det vi helst forstår ved »truer«, men lig­ e Jeg binder deres lever og lunge, deres hjerte ger ofte på grensen. Vi tar dem med. og tunge, Ringeriksfogden \Vie! skriver i 1743, at folk dere:; sinn og sans. brukte å koke en salve av tyrihjalm eller lus ­ De skal ikke kunne gjøre eller tale mig imot :1 hatt, og denne salve kurerte de så r med. fø r jeg får 3 dråper av Kristi blod. I en annen gammel håndskreven bok, antage­ lig 50 år yngre, finnes flere slike »heimråd«. lier En byld, som på Ringeriks-mål kalles »kong« er noen av dem. er en plagsom fyr. Iiør nu, hvordan man kan bli Madrian urt støtt med byggmel til et plaster, kvitt slik en. Tag en kniv og stryk med den på la gt over 0inene, borttar hevelsen og stiller pi­ bvlden og sig: Jeg stryker på bylden. Du skal nen. - Vild timian lukt stiller hjernen. - Soløye minke og ikke vekse, du skal dovne og ikke ver­ rr bl ader med salt i, å innta fastende, gjør dig fri ke. Du skal minke for hold som mann for mold. li fo r vond 111kt. - Drikk osen av tormentille rot - fior svulst hjalp det å føre handen av et lik n-: ed vin i, den uttdriver alt vondt og all forgift over svulsten. - av mennesker, enten det er kommet av pestilens For 70- 80 år siden levde gamle Mari i Strand­ t eller annet. Neldeblader støtt sammen med fjerdingen. Hun »gjorde att« for vred og fo r r salt til et pulver er bra å legge på sår. Dette læ• mange andre plager. Hun gikk torsdagsnetter til ger også bett av galne bikjer. - Vann som er Norderhov kirke for å skrape klokkerust og gi de r brunt av hjertensfryd urt læger all skabb og syke. Den som skulde gjøre slikt, måtte ikke e ringorm. - Soløye i vin at drikke styrker det snakke med folk fra en gikk hjemmefra til han ganske legeme og utdriver alt ondt og giftig var hjemme igjen. Den rust, hun fikk skrapet av tl blod. - Soløye med byggmel til et plaster lagt kirkeklokken0, la hun i en liten dukkefigur, eller V over oinene stiller verk og beskjermer dem fra å hun pakket det inn slik at pakken fikk en likhet lJ li dumme. - Stilken av karse, som man holder med et menneske. Engang da et barn skulde ku­ A i munnen, stiller tannverk. - Tag neldeblader reres, fø rtes figuren flere gang-er rundt barnet. med salt til et plaster og legg på alle treske og Ikke minst gjaldt de gamle truer, når husdy­ t fo rgiftede sår, såsom hundebett, kreft og annet rene var sjuke. En gammel ådøling har fortalt ,-ondt. Det tar også bort knorter som setter sig mig, at han hugser en doktering av ei sjuk ku. n i leddene. - Men rosinen i pølsa setter vi her Det kan være mellem 60 og 70 år siden. Kua stod r som alltid sist: Tag 3 lopp-unger og ha dem i din og slikket sig, til den var blodig. Men så kom en munn og la dem siden gå, da døyver du svie og bygdemann, som kunde »gjerrci åh, for dette. Med verk med ditt spytt. en liten kniv kløvet han halen på kua, tok så et

15 - CJ

bygg-korn og la i såret, hvorefter han la forbin- mørkt. Man smurte svovl på et stykke flatbrød ning omkring. De sterke ord ha sa attått kunde og lot det brenne, og så la man det brente brød meddeleren ikke opfatte. (Les i almanakken for under listen som barnet blev reivet med. - Det 1929 i dyrlæge Kjos-lianssens artikel »Mishand­ bruktes også å kaste et slikt brent stykke brød ling ::tv syke husdyr(< punkt 2 om sykdommen og c,p i melk, som sattes bort. clens behandling). fabeldyr som draken og sjøormen hørte tid­ Gris-=ne kan få en sykdom, som man har kalt ligere til dyreriket likeså sikkert som ulv og bråma. Den fø lges av krampe. Over en slik syk bjørn. Både Tyrifjorden og Sperillen har hatt sine gris leste man: Ola og Tor ropte i berget: Gi oss sjøormer. Foged Wiel skriver 1743: »I Tyrifjor­ ei råd for den som bråma har fått! Grip i jord den skal og finnes en stor orm, 1/2 fjerding lang, og se mot sol og gi dem som bråma har fått - i som skal lade sig tilsyne mot onde og farlige ti­ Guds navn! c,et. Endel cekrefter med ed, at de har sett den. I gamle diger var der mye bjørn og gråbein Men når man spør mange, så har den ene sett i skogene, og hysdy rene blev ikke sjelden mat den 1 mil, en annen 1/2 mil, den tredje 1 fjerding tor disse udyr. Folk prøvde å »klomse« eller l«ng og så fremdeles, hvilket bringer mig til å tro >; binde« udy rene ved sterke ord, som disse: Jeg cJt ingen har sett den. I Sperillen siges og å være binder bjønn i grinde-le, ulven grå med bjønnen en stor orm, som skal lade sig tilsyne, som den harde, jeg binder hannom så fast i jord som bor-· forrige i Tyrifjorden, imot onde og farlige tider. ken på linden gror. -- Men det var nok ofte, at fiadde jeg flere store vande i fogderiet, hadde ordene ikke bet på biørn og ulv. »Det kan neppe jeg uten tvil flere ormer å skrive om«. beskrives« - sier Wiel 1743 -- hvor stor skade Men om ikke fogden trodde på sjøormene, så udyr som bjørnen og isæ r gråbenen gjø r på bon­ trodde andre på dem. fiør her hvor levende or­ dens kreaturer, store og små« . Og slik var det men var 140 å r senere (skjønt ikke nettop i van­ til midten av det l9de århundrede. Bjørn og ulv net). - Det var i juni måned 1876, en vakker man­ blev omgitt av overtro. Folk blev mistenkte for dags formidd:1g, at folk la merke til en langstrakt f1 kunne sende biørn i fj øs eller buskap til andre. mørk gjenstand ute på Tyrifjorden. Tingen syntes For over 100 å r siden bodde der i Strømsåtbygda å bevege sig op og ned i vannet. Man blev straks en mann som sendte bjønn på krøttera til naboene, enige om at det var en sjøorm, og flere dro hjem og b.i0nnen drap både kuer og småkrøtter for efter rifler. Der blev en svare skyting mot den dem. Tilslutt tok naboene mot til sig og skaut ~takkars ormen, og man trodde den måtte ha bjønnen. Men der biønnen stupte fant de ikke fatt mere enn nokk, vilde man som rimelig var annet enn fillebroka hass Ola, han som hadde hale den iland. Til de tapre skytteres ergrelse sendt biønnen. - En gammel mann fortalte mig var det imidlertid bare kullstøv og oske, som var for noen år siden: Morbror min gjæ tte i Vi dalen. utkastet fra dampbåten. - Vi nevner med det Så kom bjønn og braut sig inn i underhuset, der samme; at en sjøorm · flere år før var blit sett i småkrøtera var, og drap ma nge tå dom. Den bjøn­ Moestiernet. Da folk kom nærmere, blev den for­ nen var trøll a dit, den! Dom var fæle den tia te vandlet til en stim karudser. setta b.iønn i fjøsa. Vi nevnte i forrige å rshefte, at b ø r sa var i Enkelte kunde sende vondt på kuene bare ved pakt med det hemmelighetsfulle. »Om din børse å se på dem. Slike folk hadde »vonde a uger«. er forgjorte<, - hetter det i den gamle opskriften ,,Du har pene kuer, du«, var det en som sa til - »så skjær av en strimmel jord og drag din en gammel kvinne som gikk og gjætte. »Du kan børse 3 ganger derunder i vest og om i øst og kysse dem bak, du«, sa den som gjætte, og så tal intet«. spyttet hun imot den som hadde snakket til hen­ Blandt de gamle skikker nevner vi den å ne. For det svaret hun gav og spyttingen var t i g g e t r å d. Dette måtte bare gå for sig i rom­ nettop botemidler mot »vonde auger«, og det var jula mcllem 13-dagen og 20-dagen. Men iforveien best å være sikker. hadde jentene stelt til fine trådhespler ( "tråddok­ Trnene krevde no i alle høver. Småbarna blev ker«) bå de av ull og annet garn. Så gikk de vigslet med ild, idet brennende tyristikker blev voksne .~ uttene omkring og »tigde tråd«. De gikk svunget over det, likeså over vannet det skulde med dette om kveldene og drog fra hus til hus. vaskes i. Første glør blev kastet i vannet. Det De blev godt trakterte som oftest. »Det var mye bruktes hver gang barnet skulde vaskes, inntil moro med dette«, sa den gamlingen som fortalte barnet var døpt. Vaskevannet måtte bare slåes mig om det, »men så fulle som vi vart!« ut, mens det var lyse dagen, aldri nå r det var De gamle avskaffede helligdager tok det lang

- 16

d tid å få gjort til søkndager. Trediedagene for Engang fikk han spurt at det var en smed langt d eksempel. De blev med flere avskaffede som helg borti Gudbrandsdalen som ennå ingen hadde rådJ :t ved forordning av 26de oktober 1770, men hundre med. Siktekræmer'n var alt en gammel mann, d år efterpå var de ennu å regne mere som helg men han fikk ikke rø på sig, slengte skreppa på rnn søkt1. Å bruke dem som almindelige arbeids­ ryggen og gikk. Han kom til Gudbrandsdalen og l­ dager var enda helt imot tru og skikk. Ennu sei­ fant smeden, som han kom i prat med. »Je har g gere har slike som kyndelsmessdagen vært, som hent du skal væra så sterk?« sa kræmer'n. Sme­ e ikke har vært kirkedag siden katolsk tid, men den syntes ikke kræmer'n såg så farlig ut og som ennu i manns minne hadde en nimbus av svarte sjølsikkert: »Ja, d 11 dengjer meg nå ikkje!« ,,r helg over sig. »Di må ikkje spikke idag, gutar, De blev forlikte om å prøves utenfor smiuveg­ i­ det er kyndelsmessdagen«. Disse ord blev sagt av gen. »Gujemei he je itte svevd mange slike, je !« l. en forlengst avdød mann, som jeg dog godt min­ sa siktekræmer'n, og det varte ikke lenge, før t nes. - I Ådal hendte det for 60-70 år siden, at smeden låg i oskehaugen utmed smiuveggen sin. ,; en mann vilde sette ut isgarn (fiskegarn under ·-- Denne smeden var den siste kjempe han drogs 0 isen) på Sperillen. Det var litt utpå vårsida. Han med. - e gav sig til å hugge hull på isen. Mens dette stod Engang kom Siktekræmer'n inn et sted og n på, kom der bloddråper fra handa hans, og han spurte om de skulde gjøre en handel. Nei, de kunde ikke skjønne hvor de kom fra. Han tenkte eide ikke penger. »Gujemei er det stort som van­ e sig om: Det var kyndelsmessdagen! Han lovde at ter dere hell' da!« sa Siktekræmer'n. han aldri skulde arbeide mer på den dagen. - Siktekræmer'n hadde to sønner, som i sine å \'åffermess er en annen helg som minner om den yngre år var kjent for fæle kranglefanter. Engang katolske tid. »Våffer« er en sammendragning av på en auksjon på Søndre Ekornrud blev de fulle ,, vår frue«, et gammelt navn for jomfru Maria. og ustyrlige. Folk sendte da bud efter Siktekræ• Dagen kaltes av andre Marimess. Disse og andre mer'n, at han måtte komme og holde styr på t dc1ger, som olsok, hellemess, mikkelsmess o. fl. "onga« sine. Da kom han og tok en under hver s dannet på en måte grunnlaget for tidsregningen. arm og bar dem heim. »Di får bli med heimatt s Slekten fra 1820-30 brukte enda ikke så mye nå, gutter«, sa han. Sønnerne het Johannes og n måned og dag, når det gialdt å fastsette et tids­ Kristen. Johannes blev skolemester, men Kristen n punkt. Tre vikur føre kyndesmess, otte dar etter blev gårdbruker og var en kraftkar som feir sin. '.l korsmess, fire vikur på vinteren, fjorten dar på lian har mange efterkommere på Ringerike. r sommeren - slik var tidfestinga. Olsokvikua EINAR DOKKEN. e skulde setervollen slåes, korsmessdagen flyttet @O@)CTe) @O@)CTe) @O@)CTe) @O@)CTel @O@)CTe) @O@)CTel r fleste ned fra setra. E. VIKER. t Oardøger. 0 ooooooo00ooooooo00ooooooo00ooooooo00ooooooo00ooooooo0 Hvad vardøger egentlig er, kan vel ingen sige for sikkert. Det merkes undertiden som et varsel oiktew:ræmer'n. foran noget som skal hende. Folk skjønner at en e t'or et halv hundrede år siden eller mere var som de venter på kommer snart, for det knepper n , Siktekræmer'n« kjent over Ringerike og om­ i låsen eller det blir tatt i dørv rideren, der høre<; n kringliggende bygder. Som navnet sier var han skritt på trammen eller rop om å komme over g »kræmer,, (»skreppekræmer«), og tillegget »sikte, elven. Når de merker noe slikt, kan de snart lås~ kom av det at når lian skulde se riktig godt på op gangdøren, eller ro over elven, for da er den 1 noe, enten det var penger eller annet, så holdt ventende ikke langt borte. Vardøgeret er ikke han det langt ut fra sig og lukte det ene øiet som like sterkt eller +. ydelig for alle. Jeg har hørt var­ n ha n skulde sikte med et gevær. Oprinnelig skulde døger flere gange, og en av de ganger jeg hørte han være fra Krødsherad og skul de ha vært om­ elet meget sterkt og tydelig vil jeg fortelle om, gangsskolemester der, mente folk. Han kjøpte slik som jeg oplevet det k: g2: rJen f.1:<:ornrud ved Ask, og der blev han siden, I årene 18%--88 tjente jeg hos fru Seip på så lenge han levde. lfosene er nå nedrevne for Frøk i Norderhov. Engang om vinteren 87-88 e lenge siden, og jorden er lagt til øvre Egge. Uten­ reiste gårdsgutten Johannes Jens en til Hønefoss om gårdsdriften gikk han med skreppa og hand­ hvor han skulde bli noget lenge, så vi kunde ikke le t. Han var kjent som en kjempekar og hadde 'tente ham tilbake før utpå natten. Da han reiste,

{ »dregis« med alle bygdekjemper i vid omkrets. sa han til mig: »Vær vaken inatt da, og kom ut

- 17 -

med stall-lykta og lys mig, når jeg setter inn kommer Johannes«. »Det haster itte så«, sa Ole, hesten! ,, Jeg lovde det. Det blev noget ut på nat­ »det er vardøgra du hører«. »Nei, nå kommer'n !.< ten, før Johannes kom. Foruten Johannes og jeg sa jeg og drog ut. Da jeg kom ut, var der ingen hadde også sveitseren Ole Larsen soveplass i å se, hverken Johannes eller hesten. Jeg gikk inn drengestuen. Ola la sig, og jeg også, men for at igjen og vilde slukke lykta og legge mig igjen. jeg bedre skulde høre Johannes, når han kom, b ,,Nei, nå kan du væra oppe. for nå kommer'n Jo­ jeg mig på hans seng ved vinduet, og for å kom­ !1annes snart", sa Ole. Straks efter fikk jeg høre me fort ut tok jeg bare av mig støvlene, men var hestetrin fra veien, inn gjennem porten, lasset ellers fullt påklædd, '.'i lå våkne og pratet. Så s,·ingte om drengestuhiørnet, og den ene meien fih:k ieg høre en sum kom kjørende utenfor veien skrapte over stenhellen i drengestutrammen, - inn gjennem porten. Vedkommende svingte om akkurat som jeg hadde hørt det for litt siden. Da drengestuh,iørnet, og den ene sledemeien skrapte jeg nu kom ut med lykten. var Johannes med over stenhellen i drengestutrammen. Jeg for op, hest og slede ved stalldøren. tcndte lykten, drog støvlene på og sa til Ole: »Nå SIGVARD SIMENSEN.

@ 0oooooooooG00oooooooooa000ooooooooc000oooooooo0000oooooooo0000oooooooo0000oooooooo000oooooooooo0 nooooooooo000 ·· 1 cr,rcooo~ 00oooooooo000oooooooooo00oooooooooo00oooooooooo00oooooooooo 0 0 oooooooooo00oooooooooo00oooooooooo0 ®

6vent-yr om CJ<.ingerige.

Ringerige og Hadeland ere to Søstre gifte med som murmlende I-"osse trættede og kjæmpede hver sin Broder: Ringerige med den høisindede ttdentor mrd den i\'ersyge Vagt, Da bad Møen til liallingdal, og tladeland med den trohjertede Val­ Alfader, og han sendte Thor, sin Søn, Styrkens d,ers. Nlan vil nok sige, ::i,t Land ligger imellem, Gud og Iial!ingdalens Ven, for at befri hende. Tre, men denne gamle Svend er en Iiuusven efter dobbelt Kraft lagde han for Vennens Skyld i sit gammel Skik, d. e. en Fostbroder, som har sit Lyn og svang det mod Kjæmperaden paa Maa Ophoid ved Randsfjordens lange Bord, bedækt og Paa hvor det kunde ramme som bedst. med en blaa, sølverfryndset Silkedug, som liuus­ Virkningen var Styrkens Guds. Tilb~ge bæ• fruen på tlermanrud, der beværtede Iialfdan hin vede Gyrihaugen selv; tilhage did hvor den end­ Svarte saa godt, ikke havde Magen til. Men med nu med_sin. skaldede furede Pandeskal rager over Ringerige, den yngste og yndigste af Søstrene, Ringerige. Tilbage veeg Kiæmpekredsen did hvor er det en Historie. l"'jeldene endnu indringe Dalen. Jublende brød Begge Brødrene hørte med det hele Land Beina og de øvrige Bcilerhud ind. Frit hævede Rygte om Møens fagerbed. Valdres sendte sin sig for første Gang det jomfruelige Ringeriges raske , blaaskjærfede Svend Beina, Iiallingdalen et Barn1, det yndige liole, og Tyrifjordens Gevandt helt Gesandtskab af Elversvende med Beilerbud; nedrullede fra de Yndigheder Verden turde se. men intetsteds kunde de trænge igiennem. Gyri­ Virkningen var Styrkens Guds. Lynslagets haug, eri gammel gjerrig Knark af en Frænde, dybe Spor er Krogkleven: en Sti havde aabnet som selv vilde besidde den fagre, rugede med sig, som førte til den fagre. Thor agede den selv arglistig Skinsyge over hende og bevogtede en­ første Gang, bringende Beilerbud fra Iiallingda­ h\-er Adgang med sine Fjeldk,iæmper, saa trofa­ len, sin Ven. Beinas Vrede, brusende i Munkefos­ ste og fastsluttede i Rækken som om han alt sen, røbede hvad Svaret var, som lettede Ringe-• havde omspændt sin Fræ nke med sine egne Arme. riges Barm, det yndige Iiole, end høiere. lian livad kunde hun da andet end at indhylle sig faldt, som man siger, af Ivrighed i liønefossen i Tyrifjordens blaa perlestukne Gevandt? Men »med Hovedet gjennem Døren,,, lians flerre var det bævede under· hendes Suk. Den skaldede Bei­ af et godt Gemyt og havde Ærbødighed for Gu­ ier blev stedse mere paatrængende. Med mørke dernes Vilje, d. e. for det Skete. lian kastede sine Blik betragtede hans bredskuldrede Kjæmper Øine paa den æ ldre Søster, og fandt Yndighe­ Jomfruen, som turde give deres Herre Afslag. der, han ikke før havde fondet, og Valders lever r.u torlængst ligesaa godt og fornøieligt med sit ttun sad indh:vllet i sit Slør, lyttende efter Jiadeland som

- 18 - 9<.ingeri~e

~' ... I

V ed Flaskerud i Ådal.

cro®~®D®~~®D®®D®®D®~®D®®D®®D®~®D®~®D®®D®

C[)mse gamalt. over Ringerike, og en mengde pussigheter fortel­ les efter ham. 9\1jøltråuerer. :Cngang hadde Gade arbeidet for en mann en tid, og da arbeidet langt om lenge var ferdig, ,, Mjøltr:herne« hadde fått navn av virket sitt. spurte Gacle om han kunde få en attest. Jo, det Inntil for omkring 30 år siden var de ofte å se. kunde han da få. Mannen skrev slik attest: »Han I let var menn og kvinner som for bygdemellem kan arbeide; men han vil ikke«. Gade kunde ikke ~ ed en pose på ryggen og tagg mjøl. Helst var lese, men såg på den og sa: »Den er grei, den!« de på ferde før jul, og da kom der somme tider ~iden har det gått som ordtøk over Ringerike: tn hver dag. Var det godt for mjøl, gjorde de kipp­ ,, Den er grei, den, sa Gade om attesta«. \'ender til et bestemt sted, der de hadde tilhold, EINAR DOKKEN. og derfra b,1r de så resten av året.

Når en mjøltråver var ventendes, tok det til 0 ooooooo00ooooooo00ooooooo00ooooooo00ooooooo00ooooooo0 {, smelle og knirke i rnjølkjøreldet på veggen, og d~ sa kvinnfolka: »Nå kommer det ein mjøltrå- Euftspeiling. ver«. Noen av de mjøltråvere som gikk over Ringe­ t'ør i tiden brukte folk fra grenden i sommer­ like sa at de var fra Modum. Endel gikk i en lang tiden å samles søndagseftermiddagen på Nesjarn­ å rrekke og kom igjen likeså sikkert som jula. kastet eller Prestemobakken ved veien mellem Blandt ele best kjente var »Tusentripper'n«, som Busund og Ask for å prate sammen og se utover også kaltes »Skinntull'n«, han gikk med to kjep- bygden. per og bar 3 skrepper på ryggen. En annen kalte En søndagseftermiddag utpå høsten 1884 var de » Trondhjemmeren«. »Gade« gikk også som endel ungdom samlet der til sang og samtale. Jeg n110 ltråver, men også ellers var han godt kjent og bror min fikk lov til å ta båten og ro over

- 19 - elven, for at vi kunde få gå oppå bakken og være grønnaktige kjoler og parasoller i hendene. Jeg en stund sammen med dem deroppe. Efter sol­ hilste ikke, for jeg forstod de var i samtale, og nedgang gikk de alle hjem, og bror min og jeg jeg vilde ikke forstyrre med min hilsning. Men skulde gå ned til båten. (\'i bodde dengang i Nes-­ det syntes mig underlig, at de ikke så på mig, jarn). Først vilde jeg dog snakke litt med en k.ien­ som ikke var mer enn 30-40 meter fra dem. Jeg r. ing, som blev konfirmert forrige å r, om den fo­ gikk først over veien, men derefter tilbake igjen restående konfirmant-inntegning i Norderhov og for å se nærmere; men da var de blitt noget an­ møtene hos presten utover vinteren. Jeg skulde derledes, de var blitt mattere og holdt på å bli nemlig innskrives ihøst. Vi gikk tilslutt ifølge et borte. Om litt blev de helt nsynlige. Da jeg kom lite stykke bortover veien som fører til Dal. Da hjem. fortalte jeg hvad jeg hadde sett på Prest­ jeg gikk fra gutten og kom op på storveien igjen, moen. Far sa, at vi sknlde ikke være der så sent fikk jeg se tre ukjente mennesker, en herre og på kvelden mere. to damer, på veien. Herren hadde lys sommer­ Jeg tror, at det var en luftspeiling, jeg så. dress og engelsk stråhatt. og begge damene hadde SIGVARD SIMENSEN.

00000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000 00°0000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000°

LANDGRAF. nu en gang; korn over til henne og var våt av for omkring 100 å r siden hadde fogden på det han hadde vadet over fjorden, og hun derfor f-

Nå ska je segja deg noko som hende meg på .JUTULEN 00 JUTULBRUA. Slevikskaugen eingong. Je tente på ein tå stor­ Fog~d Ivar Wiel skrev i 1743 sin »Beskrivelse gar'a i Lunder dengongen, det er mykje over hal­ over Ringerike og Hallingdal«. Heri forteller han lmnclre år sea. Mannen på gar'n dreiv lastehandel følgende: i Drammen, og der hadde'n ein kontorist som heitte I Sperillen er ingen 0 , uten Storø. Men der Sander Olsen. Denna kontoristen kom te Lunder ses, nå r vannet er lavt, ved Elsrudlandet likesom i jula, og så falt det seg slik at han reiste att akku­ en bro av store stener, som går 1/2 fjerding ut i rat nyttårsdags kvelden, og je skyssa'n te Krørn fj orden, hvorom bønderne forteller, at en jutul stasjon. Men før vi reiste måtte vi bortom B.iørke eller bergtroll, der har holdt til i Elsrudkollen, te Mokasten au, og der blei vi ei stønn, så vi fridde til en frue av samme slag, der bodde på hadde ein time og ti menott å kjøre te Krørn på. den annen side av fjorden i l:ngerkollen. Som han Men vi tala det så, at vi sku gå hell' flyge opfør

- 20 - CJ

Jeg ba~ke og berre sitta på nedfør bakke og på flata, Og snart så grodde op en liten by, !, og sg så g reide det seg, så han kom tidsnok. og dit de for på vogn med seta. Men Je kvilte på gampen, og så dro je heimover. Og vel det skaka stygt i djupe spor, mig, Sander Olsen hadde fått lånt på seg gråbeinpels og fæle så de ut av sand og jord, Jeg og storstøvler på gar'n, og detta sku je ha med men stolt de satt igjen neg heimatt. Je hadde det på meg, kan du veta, og blei snart lat, t an­ :or det var sprettande kalt. Jaha. Då je kom te og dermed - veikna de i beina. å bli Stormyr, det er litt bortafor Tubbemyr, så er kom det ei lita heldning ned på myra, der tverrstod Men da de hadde kjørt så lang ei stund, rest- ampen. Je tok i tomma og rista, men han fløtte så vart de også lei av dette, sent ik ki e foten, bare bles hell frøste i nåsån. Så vart for vd var veien n 2. fast og rund, eg var en kiørandes mann imøte med meg. ttari men hesta kunde og bli trette. å. ått på ei urimeleg lang likkiste, og han hadde ein S[1 batt de tvende hjul fast til ei stang, EN. rå dei gamaldagse høge hattane på seg. Je vart og så med beina trampa de sig fram. noko rar tå meg, da mannen var beint imot meg. Og fram det gikk, \'akjen var ie, så ie er ikkje vaknare nå. Je tok så det hadde skikk, 1000 •oo romma ein totre gonger om nevan og armen, og - nå blei de atter go' i beina. å steig je tur slean og tok tak i mannen. Men då var det ingenting. Borte altsama, berre kalde, 1'vlen fra idag blir det annen dans, kl are lufta. Gampen hadde kanskje sett meire tå om hest og bein det spørs ei lenger. denna ferda hell' ie, det veit je da ikkie. Men nå Nå trekker banen oss fram med glans, kan det hende, han flaug! Det gjekk i eit renn og inte mere vei vi trenger. beilt te Bleksru'. Det gjelder bare nå i'i ha litt mynt og få billetta vårs for kara synt, .t av ET 20 -ÅRS MINNE. så alt er greit. erfor Men ett je veit: rover Den 27de november 1909 gikk åpningstoget på Nå blir vi atter veik' i beina! ig en Bergensbanen fra Oslo til Bergen med kongen og fikk ir1nbudne autoriteter hvoriblandt herredenes ord­ imot fo rere. høi. Ved en festlighet på Sokna i dagens anledning Anders Bekken hadde vøre med i krigen mot ste 3 blev sunget følgende vers, som var forfattet av Sverige og var ung da han vart utkommedert. 1 hm1 e t; blandt deltagerne. Jfan og sju andre norske søllaterar var eingong 3roen I gamle dager, da var man gla sett te å holde utkikk i kiørketårnet i Trøgstad. 1 det når inte noe mangla beina, Da fekk dom se svenskane kom, og noen sven­ mnet, for når te nabo en skulde sta, sker skaut noen skøtt imot tårnet, men råkte men en kunde letvindt fly i steina. ingen. Så tok dom flukta, dessa 8 norske; men for det en den tid kunde kalle vei 2 svenske rytterar kom etter dom. Da sette di drog over berg og dal og strand og hei. norske nt av ve~en ned igjønnorn ein dæl. Sven­ Men frem de kom ska rei utpå bakkestupet og stansa der. Da skaut i snø og flom, di norske gutane på dom. »Men vi råkte nok itte«, for alle var så god i beina. sa'n Anders Bekken, »for det var altfor langt )g på hold«. Anders Bekken var far til skiløperen El­ stor­ Men så blei folka litt mere kry, ling Bekken). r hal­ de vilde heller ri, må veta. E.V. andel heitte llnder

1kku­ coooooooooog,g, Krørn 0000000000 00 •.iørke så vi ·n på. opfør

- 21 -- qra nøst til nøst 1928-29.

Senhøsten 1928 var mild med lite regn. I blandt de meget gode. Sftgodt5om alle kulturvek- november nogen kolde dager, senere vakkert ster gav pent utbytte, og innhøstningen har for , -ær med få kuldegrader. Dette varte til 28de største delen kunnet foregå under nogenlunde bra desember, da været blev kaldere, og nå holdt det værforhold. På grunn av meget regn på eftersom­ sig kaldt, til mars begynte. V ærst var februar. rneren blev modningen av kornet dog forsinket, Natt til 37de februar hadde Åmot på Modum + s~ der blev sen skur, hvilket hadde til følge at 25, Vikersund -~ 26, Lier omkring + 20 og na­ noget av kornavlingen ennu stod ute, da snø og turligvis som den stivfrosne rosinen i pølsa Sok­ regn innfant sig i midten av oktober. na + 34 kuldegrader. Fra 28de desember til 2nen Både i 1928 og 1929 har Ringerike vært for­ mars var der ikke en dags »linne«, og tømmer­ skånet for skogbrand av betydning. hoggere klaget over at »buska ha vøri tela i Der har i siste vinter vært arbeidet på hoved­ heile vinter«. Men tømmerkjørerne hadde det bra, ' eien mellem Sundvollen og Skaret. Denne vik­ for det var ytterst lite snø, bare så vidt slede: tige og sterkt brukte ferdselsvei er mange steder føre. En slem følge av det jamkalde været uten betydelig utvidet i bredden, likesom mange far­ snølag over jorda var at vannledninger frøs til lige svinger er utbedret. Arbeidet vil formentlig samt at brønner og mindre vannårer nektet å bii fortsatt kommende vinter. gjøre tjeneste. Mange steder fikk man det der­ Såvel i 1928 som i 1929 har overveielser og for travelt med å frakte vannet lang vei. Men forhandlinger pågått angående en påtenkt -offent­ med mars kom mildvær, og innen 15de mars var lig bilrute mellem Sperillen stasjon og Bagn i det vesle vinterføret på veiene borte. De siste Valdres. Kommer en sådan rute istand, vil damp­ dager i denne måned hadde i solveggen en mid­ skibsfarten i Ådal ophøre. dagstemperatur av 17-20 gr. varme, og vakre I november 1928 blev gravkapellet ved Nes sommerfugler begynte å flagre om. - Atter slog kirke i Ådal innvigd, likesom også et kirken til­ været om og blev kaldt og surt, da april innfant bygd sakristi. sig. Nedbøren blev dog ikke nevneverdig, og Arbeidet med innsamling av midler til kirke• vannstanden var liten i elver og bekker. Mai hygging ved Ask har vært igang. bragte foreløbig ingen bedring. Først den 22de Det økonomiske trykk hviler fremdeles over mai, 4de pinsedag, tok sommeren ledelsen. Fra våre bygder, og for de ringerikske kommuner er nå av blir dagene varme og vakre med regn­ de store utgifter og de mindskede inntekter en byger iblandt, riktig »grovær«. Når 17de og 18de meget brysom historie. mai undtas, - de var varme og vakre - gikk Efter denne korte oversikt går vi over til

- 22 - 0'<.ingeriQe

kinrud 1 Lunder 81 år. - Kjøbmann Arnt Syver­ år. - 21. Tidligere lærer i Ådal Reinert Sødal sen ved Verne t. - 9. Gårdbruker lielge Stigs­ 70 år. - 22. Gunhild Marie Andersen, Hønefoss, rud, ttaugsbygd, t 72 år. - 11. Kjøbmann M. 0. -;-. - 26. Natten mellem 2.5. og 26. nedbrente ut­ riafnor, Ådal, t 83 å r. - 12. Andreas Johnsen husene på Hurum i Hule. 28. Johan Petter Fjeldstad i liole t 61 år. - Mari Renna, Ådal t. l\'lartinsen, Norderhov gamlehjem, t. - Ole Ja·­ - · 15. Tidligere stiftsprost C. li. Krohn t i Høne­ kobsen Johnsrud, Nes i Ådal, t 77 år. - 29. Rin­ foss 75 år. - 16. Oberstløitnant Frederik Bonne­ gerikes travselskap gjenvalgte Ole Kihle, Norder­ vie t 84 år. Han overtok styret av de Ankerske hov, sorn formann og bakerm. Kullerud, Høne­ bruk i Hønefoss 1872. Efter hans råd blev samt­ foss, som næstform. - Uthusbygningen på Sæt• lige vannfallsrettigheter innkjøpt og hele vann­ rang i Haugsbygd brente. k;-aften samlet på en hånd. tian har således gjort meget for den senere storindustri i Hønefoss. - Desember. 18. Elis;lbdh Heyerdahl, Hønefoss, t. - 19. Dr. 2. Sokna arbeiderforening 15 års fest. - 4. Eivind Berggrav, av gammel Ringeriks-ætt, ut­ Gårdbr. Andreas A. Bjørnstad, Norderhov, t 73 nevnt til biskop i Hålogaland. - 22. Frelsesarme­ år. - 7. Lektor 0. P. Lagesen, Hønefoss, 70 å r. en i tfonefoss feirer 40 års jubileum. - Gå rdbru­ - 8. Ragnar Skålerudbråten ansettes som lærer ker Alf Westeren, Norderhov, t 59 å r. - 31. i Plaskerud krets, Ådal. - 11. Torvald 0. Tan­ Skogforvalter Andreas Peragen, Norderhov, t 8? gen, Støa ved lien, 80 å r. - 14. Pisker Hans år. - Andreas Amundsen Sørli, Tyristrand, t Knutsen Tangen, Tyristrand, 80 år. - Sogneprest 90½ å r. lfaugerud får kirkedep.ts tillatelse til å forbli i sitt embede som res. kap. i Norderhov uten å November. overta Hå sognekall. - 16. Johan August Ander­ 1. Ordfører i Ådal Elling Blakstvedt 50 år. sen Benterud t 74 år. - Major Ragnvald Hvos­ Johannes Grøndahl feirer sitt 50 å rs jubileum som lef, Tannberg i Norderhov, avskjed i henhold til ir,geniør. lian er født 1856 og styrte i en lang år• J.ærlovens aldersgrense. -- 18. Theoline Andreas­ rekke først Rægna og senere Follum tresliperier, sen, Norderhov, t 66 år. - 23. Fhv. lærer og kir­ likesom han i å rene 1902-07 var ordfører i Nor­ kesanger i Eidsvoll Erik Hilde t 81 år. Læ rer ved s derhov herred. - Tidligere landhandler Gabriel tlønefoss folkeskole 1874-1878. - 24. Gunerius Hansen field i Norderhov 70 å r. - Sognepr. Jens Rustand, liomledal, t 62 å r. - 26. Martin Karl­ l3jønnes<;-Jacobsen overtar konstitusjon som sog­ sen Bekkeløkka, Norderhov gamlehjem, t 81 år. m,prest i Hønefoss, inntil utnevnt prest kan tiltre. - 29. Eilif P eterssen, den berømte kunstner, t 76 ·- 2. B.1ker og konditor Joh. Kullerud 25 års ju­ å r. lian var av gammel Ringeriks-slekt, idet olde­ bileum som handelsborger i Hønefoss. - Ole An­ faren eide og drev gå rden Pjåka i Norderhov, r dersen Rundtom, Lunder, t. - 3. Berthe Bentsen hvor også bestefaren bodde og hvor faren var r t på Hole gamlehjem 80 år. - Departementssek­ født. -- 29. Skomakermester Martin Trulsen, Hø­ retær cand. jur. Andreas Lagesen, Oslo, 6.5 år. nefoss, og hustru Berte Maria, gullbryllup. - 31. n lian er av gammel Ringeriks-slekt og kjent for IJirektør John Andersen, Pengelotteriets dyktige den interesse og dyktighet han legger i arbeidet leder, fratrer sin stilling. lian var i mange å r i fo r å øke kjennskapet til den ringerikske slekts­ kiøbmann i Hønefoss og er ringeriking av fødsel og gårdshistorie. - 4. Tidligere sogneprest i Ådal og slekt. Torjus Staknes t i Oslo 76 å r. - 5. Sofie Han­ I desember foregikk o r d fø r e r va I g e n e sen t på Norderhov gamlehjem 91 år. - 6. Kul­ og hadde sådant utfall: Norderhov - Jul. Lar­ den: Hønefoss -+- 7, Sokna -+- 26 gr. »Det er mer­ sen (gjenv.) Tyristrand - Johs. Sollie (gjenv.) s kelig, at hverken Det meteorologiske eller Oslo­ Ådal - Tryggve Engebretsen. Hole - Hammers­ ). pressen noensinde kan lære at Sokna som regel bøen (gienv.) Hønefoss -- Thv. Jørgensen (gjen­ s er det koldeste sted i landet«, skriver en lokal­ valg;. Modum - P. Skard (gjenv.) Krødsherad :- avis. - 10. Karen Andersen Almestua t 94 år. - - .Eivind Dyhendal. Jevnaker - Hans Løchsen n 11. Gårdbruker Gustav Iversen Pjåka, Tyristrand, (gjenv.) Flå - Knut Kolbiørnsen Gulsvik. tO år. - 14. Randi Marie Gamkind, liole, t 82 år. n - 15. frk. Thora Jønsberg 75 år. Hun var i 10 J a n u a r 1 9 2 9. i r lærerinne ved Hønefoss middelskole, senere Omkring å rsskiftet er følgende tildelt Selska- r. Hd Oslo folkeskole, hvorfra hun tok avskjed 1-Jet for Norges Vel's wedal.ie for lang og tro tje­ n 19 16. - 17. Gunhild Johnsen, Nerli i Haugsbygd, neste: Ole Johannessen hos familien Røsholm, I- +. - Johan Andersen Holth, Haugsbygd, t 89½ Hønefoss (45 års tjen.), Maren Vebjørnsen hos

- 23 - <.Ringeriue kiobm. A. I. Halvorsen, liønefoss (25 års tjen.), og ders Hansen Vinter, Norderhov, t 95 år. - 5. Klara Hagelund hos familiene Raabe og Rasmus­ l-Jelle Kristoffersen, Norderhov, t 75 år. - 6. Vil­ sen, Norderhov (25 års tjen.), til 9 arbeidere ved heimine Thorne, Hønefoss, 90 år, enke efter verks­ Hønefoss bruk, nemlig stallmester Hans Olsen eier Th::>rne og datter av prokuratør Hygen. - Hilton, fyrer Gabriel Knutsen, sagarb. Ole Gud­ Tidligere landbruksdirektør Gudbrand Tandberg t brandsen Støa (alle med 42 års tjen.), sliperim. i Oslo 78 år. Han var både på fedrene og mødrene Joh. !fansen, tømmerdeler Anton Kristensen (beg­ s.ide av Ringeriks-slekt. -- 7. Lise Skredsvig f. ge 41 års tjen.), vedrenser Julius Bendiksen (40 Vager t S6 år. - Nils Pekjær fra Hole t i N. Da­ års tjen.), sliperiarb. Karl Berntsen (39 års tjen.), kota. - 9. Matea Nordby t 69 år. - Jørgen Kri­ rengjøringskone Lise Gudbrandsen (35 års tjen.) stoffersen, Hønefoss, t 77 år. - Berte Marie og vedrenser Martin Gobakken (32 års tjen.). Iiunstad i" i Oslo 85 år. -- Edvard Nicolai Simen­ Hver av de dekorerte bruksfolk fikk av bruket sen, Grefsrud ved Ask, t 79 år. - Martin Bakken, kr. 200.oo, likesom bruket innbød dem til fest på Norderhov, 70 år, kjent som skogsmann og jege,· Gla tvedts hotell. samt hyggelig turistvert på Vakersetra. Bor nu Hønefoss hadde ved årsskiftet 3228 innbygge­ i Hønefoss. - Christoffer Berg fra Hole t i Lier re mot 3175 ifjor på samme tid. 91 år. - 10. Tidligere gårdbr. i Norderhov, Carl 2. Gårdbr. Edvard Gjørud i Haugsbygd 80 år. Rurud, t 88½ år. - 15. Lars Berntin Høivik ut-­ lfan var i yngre år en ivrig dyrker av travspor­ nevnt til sogneprest i Hønefoss. Han er født i Tinn ten og skal ha eid Skandinaviens raskeste hest. 1875 og har fra 1914 været res. kap. i Øvre Eiker. - 3. Karen Johannessen, Biørnstad i Norderhov, - 16. Sanitetsoberstløitnant Reinholt Hofrnan t t 77 år. - 13. Phv. stiftsprost C. H. Krohn t i 93 år. Han var født på Bjerke ved Ask, hvor fa-' Hønefoss 75 i't r. - 17. Anders 0. Åsen, Hønefoss, ren bodde 1835-- 183 7 som distriktslæge i Ringe­ t. - 18. Pru Anna Hval Halvorsen, Hønefoss, t rike og tiallingdal. - Gustav Evensen Kittilsby­ 66 itr. !iun hadde kort tid forut mottatt kongens hagen i liaug t 80½ t'lr. - 18. Karen Gundersby fortjenstmedalje som jordmor. - 19. Por 50 år 85 år. - Helene Pedersen Støen, Tyristrand, 77 siden blev Haug kirke tatt i bruk efter den om­ år. - 20. Phv. skibskaptein Petter Burud t 86 år. fattende restaurasjon i 1878-79. - 26. Else Ma­ -- fhv. gårdbr. Lars Simensrud i Ådal t 82½ rie Jenshagen t 68 år. - Sognepr. i Hole Kari år. - Anne Randine Steinsetra t 80½ år. -- 23. Lunde 60 år. - Stortingsmann for Drammen, Hø­ thv. gårdbr. på Tyristrand Andreas Dahl 90 år. nefoss og Kongsberg Harald Håre t 46 år. Han - t:l!ef Mollerud, Hen, t 68 år. - 25. Lise Jo ­ var en ætling av Eidsvoll-mannen Christopher nassen Ørenengen t 90 år. - Johan Olsen Sand­ Hoen. - 30. Johannes Olsen t på Hole gamle­ uråten t på Norderhov gamlehjem 76 år. - 26. hjem 88 år. - 31. Thv. Ødegårds våningshus i Hanna Oppen, f. Richter, Hønefoss, + 54 år. __:_ Haugsbygd nedbrent. 27 . Berit Pedersen, finsand i Ådal, t 77 år. Oårdbr. Anton Oppen, Verne, 70 å r. - Pauline februar. Christiansen Dompidal, 80 å r. --· Jon Guidabi i !fole optar med kraft og dyk­ Mars. tighet arbeide for et »Moe-minne«, således at Jørgen Moes fødested Moe i Hole med sine mange 1. Iiarald Ødegård har drevet garveri i Høne­ minner fra dikterbispens dager må reddes, iall­ foss i 25 år. - Torger Gustad, tidl. ordfører på fall for husenes og deres nærmeste omgivelsers Modum og direktør i Modum sparebank, t 91 år. vedkommende, fra å bli handelsvare. Odelsman­ - - Snekkermester P. Paulsen, Hønefoss, t 70 år. nen har nemlig måttet gå fra gården. Fremstå• - - Gårdbr. Gudbrand Sætrang, Haugsbygd, t 79 ende menn i Oslo og på Ringerike uttaler offent­ fu. - 2. Elise Hansen, Hen, t 64 år. - Torine lig sin beste anbefaling av tanken og vil i en hø­ Jørgensen, Norderhov gamlehjem, t 78 år. - Iver velig tid iverksette en innsamling. 0. Blakstvedt, Ådal, t 77 år. - 7. Dora Lehne, 1. Ole Martin Nordli, Haugsbygd, t 67 år. - 2. Hole, t. - 10. Kirkesanger og lærer i Hønefoss Marte Marie Burud, Oranly v·ed Hønefoss, t 86 Kornelius Knutsson t 63½ år. - 11. Hans Bor-­ år. - 3. Inger Pinsand, lien. 90 år og leser uten gersen i Hole 80 år. - Elise Sigstad f. Bjøre t i briller. - Efter tiltak av skolebestyrer Plau dan­ Iiønefoss 69 år. - 13. Oårdbr. i Lunder Sjønne nes et lag til stølte for ungdomsskolen på Ringe­ Berger t. - 14. Jørgine Arnestad, Hønefoss, t rike. Gårdbr. M. Lundstad, Ask, blir lagets for­ 70 år. - 15. Annette Andersen Gunderengen, Nor­ mann. - 4. Temperatur: Telemarken + 28 gr., derhov, t. - Ingeborg Hall f. Næsmoen t i Oslo flisa --,- 25, Røros + 24, Sokna + 31,5. - An- 69 år. 17. Hans J. Bjerke, Tyristrand, 57 år.

- 24 - CJ<.ingeriQe

I. 20. Marta Buttingsrud, Gagnum i Norderhov, ,h. - Maleren A. C. Svarstad 60 år. Av gammel "l. år. - Erik 0 . Lian, lien, t 82 år. - 22. Små• slekl fra Iiole. - 25. Karl Moen, Tyristrand, t bruker på Tyristrand Erik Olsen Netop t 87 år. 72 år. - 27. Gunhild Lian, lien, t. - Emma Tor­ ·- 23. Kristian ttåkenrud i Norderhov 80 år. - gersen, iiønefoss, t. - 28. Andreas K. Dahl, Hø­ t .Am und Syvertson, tidligere kirkes. og lærer på nefoss, t 90 år. - 30. Iians Madsen, lien, t 72 år. e Kråkerøy, t 81 år. lian var en tid lærer i Iiole. J U Il i. t. · - 27. Tidligere lærerinne ved · fylkesskolen på Ringerike frk. Matilde Berg t i Oslo. 28. - Berte 2. fhv. sliperimester ved Iiofsfoss Johs. Brat ..l a rie Lundby, Hønefoss, t - 30. Johanne Mar­ aas og hustru, gullbryllup. - Elise Brådalen t 64 e 'ussen t på Hønefoss gamlehjem 79 år. !.'tr. - 8. Laura Bergsund, f. Rytterager, Ådal, 90 år. - - 12. Berte Kristine Iioen, Norderhov, t 79 April. 1, år. -- 13. fylkesskolebestyrer Otto Plau t 53 år. ,r 2. Efter tiltak av Lunder ungdomslag holdes - Berte Marie Amundsen, Iiole, t 78 år. - - 23. u kursus i vevning i Lunder fra 2/2 til 15/5 under Kristian A, Putten og hustru Karen, Tangen i r sr or tilslutning og med frk. Tveito fra Ål som Ådal, gullbryllup. - Ringerikes ungdomslag års• d lærerinne. - 4. Annette Ramstad, Hønefoss, t 69 stevne på Stavhella. - 24. Maren Bergum, Verne, å 1. - 5. Byggmester Ole Olsen frog i Hole 80 t. - 27. fhv. g[ndbr. i Lunder og Norderhov n ar. -· Ase Matea Hagaringen i Haugsbygd t 92 Elling Christian Lundesgård t 82 år. - 28. Nor­ r. år. - 6. Småbruker Karl Kristiansen Moen og hu- d.erhov lærerlag avslører det ved lagets tiltak op­ t t ru .Maren, Tyristrand, gullbryllup. - 8. Ingeniør i;;ussede gravminne over klokker Larsen på Nor­ ).ug ust Wahlstrøm 80 år. fra 1893 til 1922 knyt- L- derhov kirkegård. - 30. Lina Gjestvold t. - Av­ 1et til Hønefoss bruk, bor nu i Oslo. -- 9. f'lw. skjed fra skolens tjeneste: Lektor Ole færden ,_ gårdbr. G. 0. Somdalen, Hønefoss, t 73 år. -· Lagesen, Ringerikes høiere skole, 40 års tieneste y l i. Gl!stav Ihme, Hønefoss, sorenskriver kontorist ved samme skole. - Lærer og kirkesanger i Lun- • 7 1 35 år. - 13. forretningsfører Ludvig Rastad, der Edvard Viker efter 43 års tjeneste ved samme r. Hønefoss, t 47 år. - fhv. hotelleier i Hønefoss skole. - Lærer Jakob Venaas, Eiklid i Norder­ 1 .rens Madsen t på Kielsås 83 år. - 16. Gårdbr. hov, overtar lærerstilling i Bærum. - 3. Johan Lien og hustru Marie, gullbryllup. - Jo­ r. han P. Borgersen, lien, t 76 år. - 17. Gårdbr. J u 1i. -'1.nto n Oppegård, Lunder, 66 år. - 20. Cand. )·· t 1. Anne Abrahamsdatter Ødegård, Verne, t 84 I- real. Kristofor Storruste fra Hedalen, lærer ved t'. r. -- Peder Borgenvik, lærer ved ungdomssko­ r Den nye lærerskole i Oslo, 39 år. - 24. Gu- :i. t len på Gvarv, ansatt som kirkesanger og lærer i tava Reich, enke efter Ole Reich, t i Sundsvall Lunder. - 2. Direktør Carsten Dysthe, Iiofsfoss, S3 år. familien Reich bodde i sin tid på Veholt 70 år. - Synnøve frydenlund, Norderhov, t 66 1e ; No rderhov. - 25. Karl Steen, liønefoss, t ved år. - 3. Berta Marie ttæhre, tidl. lærerinne i Lun­ t.:l~·kkestilfelle 53½ år. - 27. Olava Winger, Bæg• der, t på Grua 50½ år. - 4. fhv. lokomotivfører na ved Hønefoss, t 7 4. - Ringerikes fylkesskole li. Sør~nsen, Hole, t 84 år. - Landsskytterstevne .:vslutter skoleåret med utstilling av elevenes ar- på Hønefoss 4--7. - fhv. fløtningsinsp. Th. få• eider. - 28. Betta f'laten, Dompa i Norderhov, !- feng, Orkanger, forfremmet til overmåler i Sør­ 2 • 63 år. - 29. Martin Kristoffersen, Hønefoss, 80 1a Trøndelag. - 8. Gårdbr. Iierbrand Kastet, Lun­ r. e l. - der, t 72 år. - 9. Overrettssakf. Bernh. Lindvik r. Mai. ar,satt som dommerfullmektig ved Ringerikes so­ '9 2. Marte Karine Gomnæs, ttole, t. - 3.-5. t ens kri veri. 10. Karen Pedersen Iiundstad, 1e busflidsutstilling i Hønefoss. - Ovidia Rumi, enke I-Iole, t 73 år. - 12. Thor Ave ren, Ådal, t 89 år. !r efter apoteker R i Hønefoss, t i Oslo. - Karen --· 18. Lars Trondsen Buttingsrud, Norderhov, t e, Andersdatter Berget t på Norderhov gamlehjem 88 år. - 19. Arnlaug Steinhamar, tidl. lærerinne ;s 0 å r. - 7. Husbestyrerinne Sofie Olsen, Verne, i Norderhov, t på Stabekk. - - Berte Maria Karls­ r-- - 64 å r. -- Othilie Skinnes, Tyristrand, t 76 år. rnd, Hen, t 77 år. - 21. Berte Kristine Vegger­ - fhv. landhandler Jørgen M. Klavnes t i V. sen, Viker i Ådal, t 70 år. - 27. Inger Jørgine te ~\ker 81 år. - 14. Marlane Larsen, Hønefoss, 80 Bye, Hønefoss, t. - 28. To unge damer fra Hø­ t 2- r. - 19. Smed Petter Jensen, Solbakken i Nor­ nefoss, Magna Andersen og Lena Luchassen, r­

- 25 - r

(R ngerike

1 August. -1- 77 / 2 tH. - 9. Ole E. Blakstvedt, Ådal, t 80 3. Norskamerikaneren Ii. A. Foss t i Minot, N. ~1r. - 12. Petra Olsen, Iiønefoss, t 66 år. - 16. Dak. Født på Modum, opholdt sig meget på Ty­ Marie Johansen Gravdal, Norderhov, 80 år. - · ristrand, kjent som forfatter av »Iiusmannsgut­ Anne Kålhus, Iiaugsbygd, t 78 år. - Marie I-fan­ ten« og »Kristine«. 6. Iialvor Gjermundbo, sen Mokastet, Lunder, t 82 år. - 18. Gudbrand Haug, t 81 å r. - 8. Marie Fredriksen t Iiøne­ Elsrud, Skagnes i Ådal, 80 år. - 22. Olava Mag­ fuss 51 å r. - 10. forfatteren Johannes Thrap nussen t på Iiole gamlehjem 71 å r. - 24. Inge­ Meyer, opvokset pit Stein i Iiole, t 31 år. - 10. niør og g;årdbr. Ole Oppen t 70 år. - 25. og 26. og 11. Norderhov ungdomslags sangkor (32 med­ hadde liønefoss besøk av cirkus Iiagenbeck. De lemmer) holder konsert i Valdres og Iiallingdal. rnange fremmede arter av dyr avgav et interes­ - 12. Norskamerikaneren Andreas Lerberg fra sant skue, 02; ikke minst ungdommen nyttet an­ Norderhov t i Ellendale, Minn., 63 år. - Gros-• k-dningen. Norskamerikansk ingeniør liåkon serer Antoni Capjon, av gammel lfole-slekt, fyl­ lfoff meldes død i U. S A. Opvokset i Norder­ ler 90 år. - 14. Grete Svendsen, Iiole, 90 år. - hov, hvor han i 1878- 1884 gjennemgikk Ringe­ 18. Karen Iialvorsen, liole, t 87 år. - 20. Lære• rikes middelskole. - 27. Skomaker Ole G. Bjørn­ rinne Sofie Fjeld t i Oslo 65 år. Oprinnelig fra sen, Iiønefoss gamlehjem, 84 år. - 28. Berte Ma­ liole. - 21. Ringerikslaget i Oslo stiftet påny. rie Johnsrud, Soknedaien, t 77 år. - 29. Magnus formann Thorleif Ødegård fra Norderhov. - 22. Strande og Ole Ringerud d. y. skyter, en bjørne­ Bil-eier Jul. Eriksen, liønefoss, t 49 år. lian had­ binne ved Bjønnmyra tett ved Ringerudsetra i de »hederstegn for drosje- og ruteførere«, tildelt Ada!. Der skal finnes adskillig biørn i skogene på tam av K. N. A. - 31. Lærer og kirkesanger i vestsiden av Sperillen. - 30. Martha Moe, Hole, t. Ådal Per Bremnes t 48 år. September. 4. Gårdbruker i Norderhov Karl Warloe t 70½ år. - - Papirmester C. A. Josephson, Iiaugsbygd,

Fra Haug.

- 26 - Her er absolut billigste sted ior indkjøp av godt VERKTØI - BYGNINGSARTIKLER - CEMENT M. tHRI~TEN~EN KA LK - BØLGEBLIK - MALERV ARER ~ TAPE­ TER - OVNER fra Drammens Jernstøperi - KOKS Storgaten - H ønefoss KUL - JERN & S TA.AL - GJ ÆRDE - STOLPER TELEFON 250 OG PORTER - KJØKKENUTSTYR ------

HØNEFOS OG OPLANDS PRIVATBANK

Innbetalt Aktiekapital og oplagte Fonds 111 1929 ca. kr. 4 800 000 Innskudd mottas til høieste rente

Almindelige bankforretninge,r utføres

Bokser utleies i vårt sikkerhetshvelv

I ' Hønelos Brug

Vare· gode, lagrede og tørre furumaterialer, høvlet og uhøvlet, samt vare lagervarer av dører og vinduer - anbejales - - --

KURVE, KURVMØBLER I 00 LEKETØI Hønefoss Teglverk og Kalkfabrik i godt ut va l g Indeh.: Levor Pedersen MATHILDE SVENSRUD Kurvf o rretn in g Mursten, taksten, dreinsrør, kalk, stubbeloftslere TELEFON 286 HØNEFOSS

~ A IVER SKØIENS EFTF. s - HØNEFOSS -

Jern, Jernvarer, Bygningsartikler, Farvehandel, Smiekull og Koks. Beste sort Cement og Kalk i Vognlaster og mindre dele. Laveste priser Laveste priser

C). ® . Grønlie OLE FROG 6ønefoss qarvenandel ASSORTERT LANDHANDLERI NORDERHOV ge/efon 763 TELEFON 62 E at dn Sverre Sørbøen-Krogsrud arb Johansen & Weisten Tlf. 120 HAND EL SGARTNERI Tlf. 120 de H ønefoss B a keri og Conditori Frø- og Blomsterhandel s. Tel e fon 326 Kransebinderi Ur1

Skal De ha utført et eller Te l1. annet trykningsarbeide, qfi_ Granum så henvend Dem til Go, bk.otøiforretning A. Evenstads trykkeri H u, - Hønefoss - Ton g e /e fon 219 - - 6ønefoss Telefoner : De blir fornøid både Trykkeriet 162 Privat 322 med pris og utførelse

HØNEF~~~ GtUMlGUIN Hønefoss Telefon 43 F. Larsen Ka ff ist o.va Kjøkkenutstyr, Glas, Lamper, BUN[ Elektriske Belysningsartikler, lndehaver: Martha Næss et Stentøi, Porselen, Kortevarer, H at Leketøi, Vandrør, Pumper, Kraner m. m. ------T e lefon 2 26 Te l efon 226 Hø ne R i n g 8 r i k6 8 s par 6 ba nk, H 0 n e f O S S Oprettet 1833 Stedets eldste bank

Mottar innskudd og utfører alle alm. bankforretninger Checks utstedes på inn- og utland Sikkerhetshvelv

Hl~SK SÆPER at bil ligs:e s;ed for innkjøp av blå og kulørte PARFYMER dresser, frakker, manufaktur, undertøi og TOILE TART/KLER arbeidsk lær. gjør De hos mig, fordi jeg har de bes,e ;::Jud, enkle utgifter og selger med liten avanse. ODDVAR GRØNLI E ST. OLAFS GT. 1 PARFY,\1ERI- & DROGEFORRETNING Te lefon 536 S1 A1 ELV SVE EN - HØNEFOSS Urmaker Edv. Nøklebye - Hønef oss - Vintersportsartikler Telt. 273 Etabl. 1898 · i godt utvalg til rimelige priser hos Godt ut\·alQ i ur og briller

Husk 111:r: .e ad re ss e: PETTER BENTZEN Cykk el- og Sportsforretning Torvet 12 i bak er Kulleruds gård V er ksted l Likkis:er og svøb til absolut billigste priser. JOH. THORESEN Samtidig an befaler jeg min møbelforretning

som billigste sted for innkjøp av møbler. TOBAKKER - CIGARER CIGARETTER - CHOKO­ A. Sukken LADE- KONFEKT- FRUKT TELEF. :iss TEU'. 388 Telf. oJ7 !vordre Torv, Hønefoss Telf. 531

Til=: BUNDTMAKER PEDERSENS ENKE GUNNAR DAHL NORDSIDEN ··- HØNEFOSS JHErHE~ENT Hat te-, Lue- og Pels vare­ anbefaler sitt kransebinderi handel En pen Dameveske og sin blomsterhandel Hønefoss Telefon 136 HØNEFOSS FOTO-OG Telf. 524 Teli. 524 RAMMEFORRETNINO Garver Min Garveri-, Lær- og Skotøiforretning ff BU ef OSS samt Sæletøi anbefales Ø~e~aar~ Telef on 206

CAFE Kakebua Storgaten 8 li , Hønefoss - Telefon 529 Alle slags hjemmebakte kaker. Bestillinger pd kransekaker og

ELIDA SANDUM. Telf. 334 Hønefo ss

To i I etart ikler I godt utvalg ERIK GRAN

Ur- og Optisk Forretning ~ OLAF GANDRUDS FARVEHANDEL HØN EFO SS H ø ne f o ss T e le f on 45 0 Telefon 115 Telefon 115

D et største utvalg i p r e s e n t e r for alle anledninger. 9-fransebinderi og Storgatens Stentøirnagasin 13lomsterfi.andel Telefon 4 H ønefo s s Telefo n 4 f5 ønefoss - Cfelef on 11 8

Kjøp manufakturvarer for kontant HØNEFOSS-OSLO og De kjøper billigst hos A/S RINOERIKSRUTEN All e dager fra Hønefoss kl. 8 og 12 fm. og kl. 4 em . -,,- Oslo • 8 " 12 -,,- 4 " Søn- og helligdager kjøres ruten fra Oslo kl. 8 Ole Kaarstad aften erg fra Hønefoss kl. 8 atten. Hø n e fos s Henv. Rutebilkontoret, Torvet 1. Tel f. 547.

0 . Brekke, telefon 47. 1 Hønefossruten. Hønefoss-Oslo li Hønefoss- Drammen.

Tlf. 344 Henv. Karlsens rutebilkontor, Storgt. 18, Hønefoss Tlf. 344