Vår dato: Vår ref: 06.02.2020 2020/2601

Dykkar dato: Dykkar ref: «REFDATO» «REF»

«MOTTAKERNAVN» Saksbehandlar, innvalstelefon «ADRESSE» Bjørn-Harald Haugsvær, 5764 3071 «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT»

Landbruksoppgåver i kommunane 2020 - forventingar, fullmakter og tiltaksmidlar

Fylkesmannen vil med dette orientere kommunen om: • Kommunen si rolle som landbruksstyresmakt • Fylkesmannen som kompetansesenter på landbruksområdet • Tilgang til fagsystema Agros og ØKS for nye tilskotsordningar • Ansvar for forvaltning av statlege økonomiske virkemiddel • Økonomisk ramme for tilskot som kommunen forvaltar

1. Kommunen som landbruksstyresmakt Kommunane er landbruksstyresmakt på ei rekke oppgåver innan jordbruk, skogbruk og hagebruk med tilhøyrande næringar, samla kalla landbruk. Dette omfattar forvaltningsoppgåver der kommunane med heimel i lov og forskrift er førsteinstans for vedtak og førebuing av saker som skal avgjerast av andre organ på høgare nivå. Dette er også oppgåver som kommunen har som planstyresmakt, og utviklings- oppgåver som delvis er lovheimla og delvis ligg til den generelle utviklingsrolla som kommunen har.

Utviklingsrolla er i liten grad pålagd gjennom lover og regelverk, men er desto viktigare for å bidra til ei positiv utvikling i landbruket og for bygdene. Vi har erfaring for at kommunar som arbeider aktivt med utvikling får ein større del av ulike utviklingsmidlar for landbruket, til dømes gjennom god informasjon og offensivt motivasjonsarbeid og rettleiing.

2. Fylkesmannen som kompetansesenter på forvaltning og næringsutvikling Landbruksavdelinga hos fylkesmannnen skal vere eit kompetansesenter innan landbruksforvaltning og landbruksrelatert mobilisering og næringsutvikling . Vi oppmodar kommunane om å ta kontakt og bruke vår kompetanse til beste for heile . Oversikten over tilsette og fagområde er lagt ut på nettsida vår.

E-postadresse: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 57 64 30 00 [email protected] Njøsavegen 2 Njøsavegen 2, www.fylkesmannen.no/vl Sikker melding: 6863 Leikanger Statens hus, Kaigaten 9, www.fylkesmannen.no/melding Fjellvegen 11, Førde Org.nr. 974 760 665

Side: 2/14

Vestland fylkeskommune tek frå 2020 over ansvaret for utviklingsmidlar til utgreiing og tilrettelegging. Dette vert no forvalta gjennom www.regionalforvaltning.no. Samstundes vert Fylkesmannen si rolle som kompetansesenter for landbruksforvaltning og utvikling styrka. Vi vil i aukande grad utgjere ein ressurs for kommune, næringa og lokale utviklingsmiljø, i samarbeid med fylkeskommunen og Innovasjon Noreg. Rolla som forvaltnings- og kontrollorgan gir oss også særskilt innsikt og kontakt med landbruksnæringa nasjonalt og regionalt.

3. Forvalting av nye ordningar med kommunal økonomisk ramme

Frå 2020 skal kommunane ta over forvaltinga av desse statlege ordningane: - Tilskot til skogsvegar - Tilskot til skogsdrift i vanskeleg terreng - Tilskot til tiltak i utvalde kulturlandskap i jordbruket (UKL) og verdsarvområda - Tilskot til tiltak i beiteområde

Frå tidlegare forvaltar kommunen desse statlege ordningane: - Tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) - Tilskot til drenering av jordbruksjord - Tilskot til skogkultur m.m. (NMSK)

Felles for desse ordningane er at kommunen får tildelt ei tilskotsramme ut frå innmeldt behov, objektive grunnlag og pårekneleg aktivitet. Tilskotsrammene kjem fram av eige vedlegg.

Ordningane UKL/Verdsarv og beitebruk blir forvalta gjennom fagsystemet Agros. Kommunen må gje melding om kven som skal ha tilgang i fagsystemet for desse ordningane for å løyve og betale ut tilskot. Dette må vere to ulike personar der den som godkjenner må ha utbetalingsfullmakt i kommunen. Tidlegare har kommunen fått denne tilgangen for SMIL og drenering. De må gje tilbakemelding om dette på e-post til [email protected] om kven som skal ha tilgang, og kva rolle dei skal ha.

Side: 3/14

For å gje tilgang til tilskot til tiltak i utvalde kulturlandskap i jordbruket og verdsarvområda treng vi: • Namn og e-post til sakshandsamar som fattar vedtak i Agros • Namn og e-post til person med budsjettfullmakt som skal godkjenne vedtak i Agros

For å gje tilgang til tilskot til tiltak i beiteområde treng vi: • Namn og e-post til sakshandsamar som fattar vedtak i Agros • Namn og e-post til person med budsjettfullmakt som skal godkjenne vedtak i Agros

Ordningane tilskot til skogevegar og tilskot til skogsdrift i vanskeleg terreng vert forvalta gjennom fagsystemet ØKS. Her legg kommunen inn løyvingane, men det er fylkesmannen som godkjenner for utbetaling.

For å gje tilgang til tilskot til skogsvegar og drift i vanskeleg terreng treng vi: • Namn på sakshandsamar som fattar vedtak i ØKS

4. Strategidokument i kommunen Staten har nasjonale reglar som gjeld kvar enkelt statleg tilskotsordning. Kommunen må då forvalte midlane i tråd med dette. For nokre ordningar er det gitt eit stort lokalt handlingsrom, men dette krev at kommunen lagar eigne retningslinjer eller strategidokument. For dei ordningane som blir overførte i 2020 rår vi til at kommunen nyttar Fylkesmannen sine gamle retningslinjer som grunnlag for forvaltninga i 2020. Då har kommunen tid til ein prosess fram mot 2021. Dette vil også gje ein smidig overgang for søkjarane.

Gjennom strategidokumentet ligg det det til rette både for lokalt kommunalt skjønn og eit handlingsrom til å bruke ordningane for ei positiv utvikling lokalt. Der er ein fordel om det kommunale strategidokumentet kan omfatta alle desse landbruksordningane slik at kommunen kan ha ein felles prosess med innspel frå lokale bondelag og bonde- og småbrukarlag. Vi ber om å få tilsendt eventuelt nye tiltaksstrategiar som gjeld frå 2020.

Mange av oppgåvene er svært regelstyrt utan lokalt skjønn t.d. søknad om produksjonstilskot. Då må kommunen fylgje dei nasjonale regelane og retningsliner. Det er svært viktig at dette vert praktisert likt over heile landet

5. Rettleiande satsar for kostnader Vi har samrådd oss med Innovasjon Norge og rår til at kommunen nyttar desse satsane når de godkjenner kostadsoverslag for eige arbeid som grunnlag for tilskot i ulike ordningar: • Manuelt utført eige arbeid (inkl. motorsag o.l): 350 kr/time • Bruk av traktor: 600 kr/time • Gravemaskin: 800 kr/time (eller etter rekning)

Side: 4/14

6. Oppgåver i kommunane – forvalting av statlege tilskot i jordbruket

Her er ei opplisting av kommunale landbruksoppgåver. Lista er ikkje fullstendig då det er ein del mindre oppgåver som kan kome i tillegg. Det er dessutan opp til kommunen kor mykje ein vil gjere utover desse minimumsforventningane.

6.1 Forvaltning av produksjonstilskot i jordbruket Kommunen har ansvar som førsteinstans for produksjonstilskot til jordbruksføretak med avløysartilskot. Dette er ei omfattande oppgåve med store utbetalingar og eit detaljert nasjonalt regelverk. Kommunen handsamar søknadene gjennom det elektroniske fagsystemet eStil. Som ein del av dette arbeidet skal kommunen også føre kontroll med at søknadane er korrekte og at søkjarane oppfyller vilkåra for tilskot. Nasjonalt vert dette følgd opp av Landbruksdirektoratet.

6.2 Forvaltning av regionalt miljøprogram (RMP) Kommunen er førsteinstans i forvaltning av RMP. Programmet for Vestland skal stimulere til å oppretthalde og utvikle eit ope og variert kulturlandskap. Særskilde verdiar i kulturlandskapet skal takast vare på og skjøttast, god agronomi skal fremjast, og ureining og tap av næringsstoff frå jordbruket skal reduserast. RMP vert forvalta gjennom fagsystemet eStil.

6.3 Avløysing ved sjukdom Kommunen er førsteinstans i handsaming av Tilskot til avløysing under sjukdom og fødsel m.v. Ordninga skal bidra til å dekke utgifter til avløysing når bonden ikkje kan delta i gardsdrifta på grunn av sjukdom eller graviditet, fødselspermisjon eller sjukt barn. Kommunen fattar vedtak og betalar ut via fagsystemet Agros. Vi gjev med dette kommune fullmakt til å betale ut tilskot gjennom fagsystemet Agros.

6.4 Tidlegpensjon for jordbrukarar Ordning med tidlegpensjon for jordbrukarar gjeld for jordbrukarar som har fylt 62 år. Søknaden skal sendast direkte til Fylkesmannen som fattar avgjerd. Kommunen bør ha kunnskap om ordninga slik at de kan gje informasjon til aktuelle søkjarar.

6.5 Erstatning ved klimabetinga skader på avlingar Kommunen mottek søknadene om erstatning ved klimabetinga, kontrollerer opplysningane og sender sakene vidare til Fylkesmannen for avgjerd. Dette er ei oppgåve som varierer mykje frå år til år, men det er viktig at kommunen har nok kapasitet til å handsame denne ordninga når det oppstår klimabetinga skalde. Ordninga blir forvalta gjennom fagsystemet ELF.

6.6 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Kommunen forvaltar SMIL-ordninga etter forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket, gjeldande rundskriv og lokal tiltaksstrategi. Formålet med ordninga er å fremje natur- og kulturminneverdiane i kulturlandskapet og redusere forureining frå jordbruket. Ordninga blir forvalta gjennom fagsystemet Agros. Vi ber om å få tilsendt eventuelt nye tiltaksstrategiar som gjeld frå 2020.

Side: 5/14

Som ei oppfølging av jordbruksavtalen 2019 vil SMIL-forskrifta vil bli endra med verknad frå 1. januar 2020. Dette opnar for at privatpersonar også kan søkje om tilskot i det elektroniske søknadsskjemaet. Vi kjem tilbake med meir informasjon om dette.

Prioriteringar for 2020 I fleire vassførekomstar er det behov for tiltak for å redusere avrenning og risiko for avrenning frå jordbruksdrifta. Det er viktig at kommunen tar tak i desse utfordringane av omsyn til vasskvalitet, klimatilpassing og ressursbevaring. Vi oppmodar kommunane om å prioritere forureiningstiltak gjennom SMIL-ordninga. Eit godt tiltak er å støtte bygging av tak over opne gjødsellager. Dette aukar lagerkapasiteten slik at husdyrgjødsla kan bli spreidd til rett tid i vekstsesongen og påverknad på vassmiljø blir då redusert.

Det er no større merksemd kring ville pollinerande insekt og truga natur, og ordninga kan støtte gode tiltak som fremmar dette.

Økonomisk ramme Kommunen får tildelt ei økonomisk ramme frå Fylkesmannen til lokal forvaltning (sjå tabell). Vi har ikkje fordelt heile fylkesramma, og det vil såleis vere mogleg å få tildelt ekstra ramme gjennom året. Vestland har fått tildelt 12 mill. kronar til SMIL. I tillegg er det overført kr 650 375 som ikkje var nytta av kommunane i 2019.

Ramma til kvar kommune er rekna ut med utgangspunkt i dekar jordbruksareal i drift, og justert noko i tråd med innmeldte behov og satsingar. I samarbeid med kommunane gjorde Fylkesmannen i 2019 ein stor jobb med å omfordele midlar på slutten av året. For å unngå den store jobben med flytting av tilskotsrammer mellom kommunar, held vi i år att eit større beløp enn tidlegare, med det resultat at dei fleste kommunane får reduserte rammer. På denne måten gjer vi det enklare å tildele ekstra rammer til kommunane etter innmeldte behov i løpet av året. Forureining er eit prioriterte tiltak i 2020 og vil ha førsteprioritet ved ekstratildeling. Døme på slike tiltak er dekke over eksisterande gjødsellager, utbetring av hydrotekniske anlegg, erosjonssikring, flaumdempande tiltak og fangdammar.

Vi ønskjer at kommunane melder inn behov for ekstra ramme når de har vurdert konkrete søknader innan tema forureining. Dette melder de inn til e-post [email protected]. Vi vil følgje opp med fortløpande tildeling fram til 15. august eller så lenge vi har midlar til disposisjon. Maksimal ekstra ramme per sak er kr 100 000. Frå 15. august opnar vi opp for innmeldte behov for ekstra rammer til andre tiltaksgrupper i SMIL. Dette gjer at det vil løne seg for kommunen å vere ferdig med sakshandsaminga tidleg for å kunne melde inn behov for større ramme.

Midlar som kommunen dreg inn i løpet av året vert lagt til kommunen si ramme slik at kommunen kan disponere dei på nytt fram til fagsystemet Agros stenger før jul. Ved årsskiftet vil ubrukte midlar hos kommunane bli trekt tilbake til Fylkesmannen si ramme.

De finn meir om SMIL-ordninga hos Landbruksdirektoratet. Frist for rapportering er 1. november. Sjå punkt 13.

Side: 6/14

6.7 Tilskot til drenering av jordbruksjord Kommunen forvaltar ordninga ut frå forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord og tilhøyrande rundskriv. Formålet med ordninga er å auke kvaliteten på tidlegare grøfta jordbruksjord med potensiale for auka jordbruksproduksjon, redusert fare for erosjon og redusert overflateavrenning av næringsstoff til vassdrag. Ordninga blir forvalta gjennom fagsystemet Agros.

Vestland har fått tildelt 5 mill. kronar til dreneringstilskot. I tillegg er det overført kr 5 396 245 som ikkje var nytta av kommunane i 2019. Det er framleis unytta midlar i dreneringsordninga nasjonalt, og Vestland kan få auka ramme ved behov. Ramma til kvar kommune er rekna ut med utgangspunkt i jordbruksareal i drift med vekt på korn, potet og grønsaksareal, og er noko justert i tråd med forbruket i 2019. I likskap med SMIL-ordninga held Fylkesmannen att eit større beløp for fortløpande tildeling til kommunar som melder inn behov på e-post [email protected] . Det må difor vere låg terskel for å melde inn auka behov grunna konkrete søknader. Kommunane kan såleis rekne med å få fortløpande ekstra ramme heilt i samsvar med behovet.

Midlar som kommunen dreg inn i løpet av året vert lagt til kommunen si ramme slik at kommunen kan disponere dei på nytt fram til søknadssystemet Agros stenger før jul. Ved årsskiftet vil ubrukte midlar hos kommunane bli trekt tilbake til Fylkesmannen si ramme.

De finn meir om tilskot til drenering hos Landbruksdirektoratet. Frist for rapportering er 1. november. Sjå punkt 13.

6.8 Tilskot til tiltak i beiteområde Denne ordningaer er overført til kommunane frå 2020. Formålet med ordninga er å legget til rette for best mogleg utnytting av beite i utmark, reduserer tap av dyr på utmarksbeite og fremme fellestiltak i beiteområda. Ordninga skal bidra til god beitebruk gjennom infrastrukturtiltak i utmark. Kommunen har ansvar for å kunngjere tilskotsordninga, fastsetje søknadsfrist, handsame søknader og betale ut tilskot gjennom fagsystemet Agros.

Det er fleire tilskotsordningar som skal fremme beiting og bruk av utmarka. Dette er støtte per beitedyr gjennom produksjonstilskot, støtte til beitelaga gjennom organisert beitebruk og investeringsstøtte til tiltak i beiteområde. I tillegg har Fylkesmannen midlar for tiltak i beiteområde som har konflikt med freda rovvilt (FKT-midlar). Det er viktig at kommunen bidreg aktiv med kunnskap i område med freda rovvilt og at kommunen også vurderer bruk av interkommunale jaktlag som etter løyve kan ta på seg felling. For dei beitelaga som beitar i CWD-området er det ei eiga ordning med midlar for ekstraordinære tiltak knytt til soneforskrifta. Dei midlane vert forvalta av Fylkesmannen i og Viken.

For beitelag som er råka av freda rovvilt kan det vere aktuelt å søke om FKT-midlar på til dømes elektroniske bjøller. Søknadsfristen er 15. februar.

Lokal retningslinjer for tilskot til tiltak i beiteområde I rundskrivet frå Landbruksdirektoratet står det at kommunane skal fastetje lokale retningslinjer, og at ein gjerne kan sjå desse i samanheng med SMIL. Sidan det no er kort tid før beitesesongen startar, rår vi til at de lyser ut midlane utan noko omfattande arbeid med å lage retningslinjer før denne

Side: 7/14

beitesesongen. De kan då velje å forvalte midlane i tråd med dei retningslinjene som fylkesmannen brukte i 2019.

Det er viktig å få lyst ut midlane i god tid før beitesesongen, og vi rår til å bruke søknadsfrist 1. mars slik det vart gjort i 2019. Frå 2020 har drifttilskotet gjennom RMP til beitelaga auka, og beitelaga kan difor sjølv ta ansvar for mindre tiltak. Vi rår til at de prioriterar investringar i faste installasjonar og teknologi knytt til beitebruk. Mindre tiltak og lett omsettelege varer bør ikkje søttast.

Døme på aktuelle tiltak er: • Sanke- og skiljeanlegg • Bruer dimensjonert for dyr og folk • Sperregjerde for å sikre at dyr ikkje kjem inn i farleg område • Gjetarhytter/sankehytter • Elektronisk overvakingsutstyr

Hugs å be om naudsynte vedlegg til søknaden slik som kart og aktuelle avtalar.

Økonomisk ramme Årets ramme per kommune er berekna ut frå tal dyr på utmarksbeite i 2019 (OBB) og investeringstøtte dei fem siste åra der dette er vekta 50/50. I tillegg har vi justert for lokale utfordringar. Frå 2021 vil vi også legge vekt på årsrapportar frå kommunane med innmeldte behov, føringar frå Landbruksdirektoratet og kommunar med god gjennomføringsevne.Totalt har Vestland ei ramme på 2,7 mill. Av dette er det fordelt 2,3 mill til kommunane (sjå vedlegg). Kommunar med stor søknadspågang kan ta kontakt med fylkesmannen og be om ekstra midlar når søknadsmengda er kjent.

Midlar som i løpet av året vert inndregne vert lagt til kommunen si ramme slik at kommunen kan disponere dei på nytt. Ved årsskiftet vil ubrukte midlar hos kommunane bli trekt tilbake til Fylkesmannen.

De finn meir om ordninga hos Landbruksdirektoratet. Rapportering innan 1. november. Sjå punkt 13.

6.9 Utvalde kulturlandskap og verdsarvområdet Blant tilskotsordningane til miljø og kulturlandskap i landbruket, finst dei meir spesielle ordningane tilskot til tiltak i utvalde kulturlandskap i jordbruket (UKL) og tilskot til tiltak i verdsarvområda Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap. I Vestland har vi sju utvalde kulturlandskap; Gjuvslandslia, Havrå, , Lærdal, Grinde og Engjasete, Ormelid og Stadlandet. I vårt fylke ligg òg verdsarv Vestnorsk fjordlandskap - Nærøyfjorden.

1. januar i år vart det fastsett ny forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap. Med dette vart forvaltningsansvaret for tilskotsordningane overført frå Fylkesmannen til dei sju aktuelle kommunane.

Side: 8/14

Landbruksdirektoratet vil i samarbeid med Miljødirektoratet og Riksantikvaren tildele ei økonomisk ramme tufta på rapportering og budsjettinnspel frå fylkesmennene. Ramma vil i 2020 bli tildelt i supplerande tildelingsbrev til fylkesmannen, som vert sendt ut i februar. Tildelingsbrevet vil gje føringar knytt til midlane og fylkesvis ramme som Fylkesmannen skal fordele til kommunane som har fått forvaltningsansvaret for UKL-områda og verdensarvområdet. Fylkesmannen vil sende ut tildelingsbrev til desse kommunane med føringar for bruken av midlane, og vi vil samstundes fordele rammer i fagsystemet Agros. Før vi har fordelt nye rammer er det ikkje høve til å fatte nye vedtak i Agros.

6.9 Tilskot til utsiktsrydding Tilskot til utsiktsrydding er ei ordning som kom for nokre år sidan og vart fasa ut i løpet av 2019. Her er det arbeidsfristar som går fram til 2022, så kommunen vil framleis ha noko arbeid med denne ordninga. Som tidlegare er det kommunen som fylgjer opp tiltaka og vidaresender rapportar til fylkesmannen som betaler ut tilskotet via ØKS.

6.10 Autorisasjonsbevis for bruk av plantevernmiddel og gnagarmiddel. For å kunne bruke plantevernmiddel og gnagarmiddel må brukar ha gjennomført kurs med bestått eksamen. Det er eitt kurs for kvar ordning med kvar sin eksamen. Her er det ei ansvarsdeling mellom kommunen, fylkesmannen og eksterne kurshaldarar (NLR Vest og VGS Naturbruk). Dei som får autorisasjon skal registrerast i ei nasjonal base og får utskrive bevis frå Mattilsynet. Arbeidsmengda med dette varierer frå år til år alt etter kor mange som må ha nytt bevis. De finn meir detaljert informasjon i brevet som vi sende til kommunen 9.1.2020. Nokre kommunar vert kontakta av kurshaldar for å vera eksamensvakt eller halde konteringseksamen. Kommunen kan då få godtgjort kr 65 per eksamen. De må sjølve sende rekning for dette til Fylkesmannen i Vestland. • Forskrift om plantevernmidler • Brev til kommunane frå fylkesmannen datert 9.1.2020

6.11 Arbeid med vasskvalitet, vassrammedirektivet m.m. Arbeidet med vasskvalitet er delt mellom kommunen, fylkeskommunen og fylkesmannen. Kommunen er lokal ureiningsstyresmakt, og på landbruksområdet skal ein sjekke om regelverket for til dømes silopressaft og husdyrgjødsel vert etterlevd. I arbeidet med oppfølging av vassrammedirektivet må dette arbeidet utvidast til også å sjå på belastninga frå andre ureiningskjelder, til dømes punktutslepp av typen hushaldningskloakk i spreiddbygde område. For å sikre god vasskvalitet, rår vi til at kommunen ikkje lagar lokale forskrifter med generell utsett spreiefrist.

Mange stader er det trong for auka innsats mot forureining frå jordbruk for å nå målet om god tilstand i alle landbrukspåverka vassførekomstar. I område der tiltaka ikkje har vore tilstrekkeleg, må kommunen innføre meir forpliktande krav. Etter forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav har kommunen heimel til å stille meir restriktive eller lempelege krav til spreietidspunkt for husdyrgjødsel ut frå situasjonen lokalt. Kommunen kan då stille meir restriktive krav til spreieareal- og spreiemengde. Fleire kommunar har lokale forskrifter som gir utvida tidsfrist for spreiing utan nedmolding om hausten. Det er ikkje høve til å setje strammare frist for haustspreiing med nedmolding enn 1. september.

De finn meir informasjon om arbeidet med vasskvalitet i vassforvaltingsplanar i Vestland vassregion.

Side: 9/14

6.12 Veterinære tenester Kommunen skal i følgje dyrehelsepersonellova sørge for tilfredsstillande tilgang på veterinære tenester, inkludert veterinærvakt utanom vanleg arbeidstid. Dette er ei ordning der vaktdistrikta (vanlegvis fleire kommunar) får eit årleg tilskot til vakt utanom arbeidstid og eit mindre administrasjonstilskot til å organisere dette. Dette vert betalt ut til vertskommunen. I tillegg kan alle kommunar i utvalde fylke søkje om stimuleringstilskot som skal medverke til stabil tilgang på veterinærtenester på dagtid. Fleire kommunar nyttar også eigne midlar inn i dei veterinære tenestene. Det må påreknast ein viss administrasjon for å sikre desse tenestene.

Det kjem eiga utlysing med desse midlane når rundskrivet er på plass.

6. Skogbruksoppgåver i kommunen

Kommunen er skogbruksmynde etter Skoglova med tilhøyrande forskrifter og har ei rekke oppgåver på skogområdet. Her nemner vi nokre: • Forvalte tilskot til nærings og miljøtilskot i skogbruket (NMSK), som omfattar både tilskot til skogkultur, skjøtsel og kvalitetstiltak. Her får kommunen ei tilskotsramme. • Forvalte tilskot til skogsvegar og taubaner m.m. Dette er nytt frå 2020. Tidlegare gav kommunen berre råd til Fylkesmannen som fatta vedtak. No vil kommunane få tildelet ei tilskotsramme tilpassa aktuelle veganlegg, aktivitet i skogbruket m.m. • Kontrollere forynging av skogen etter hogst. Dette er den viktigaste miljøoppgåva i skogbruket både med tanke på skogen si rolle med å binde karbon og som framtidig skogressurs • Drive motivasjonsarbeid for skogkultur- og forynging, skogsvegar, bruk av skogfond, nabosamarbeid og andre emne som kan vere med å auke verdiskapinga i skogbruket • Forvalte ordninga med skogfond • Kontrollere at tiltak i skogen er i samsvar med regelverket, og bidra til å overvake tilstanden i skogen. • Informasjon til næringa om dei forvaltningsoppgåvene kommunen har innan skogbruk • Ha kunnskap om skogen i forhold til andre samfunnsinteresser og oppgåver, skogen si rolle i klimapolitikken, skogen si rolle som vern mot naturskadar og skogen sin verdi for friluftsliv, viltforvaltning m.m. • Kommunen vert oppmoda om å lage ein oversikt med dei mest verdfulle skogbruksområda i kommunen. Her kan ein synleggjere skogen si samfunnsrolle (næring, klima, naturskade, friluftsliv, viltforvaltning) og samstundes synleggjere overordna vegbehov i skogen.

Tildelingar av midlar til skogkultur, skogsvegar og drift i vanskeleg terreng er vist i eige vedlegg.

Landbruksdirektoratet har meir informasjon på sine nettsider: • Foryngelse av skogen • Miljøomsyn • Skogfond

Side: 10/14

7. Landbruksrelatert nærings- og bygdeutvikling Det er stor variasjon mellom kommunane sine ambisjonar på landbruksområdet. Dette er er avhengig av kommunen sine eigne politiske ambisjonar og vedtak. Kommunen avgjer i stor grad sjølv kor aktive dei skal vere, men det er eit minstekrav om å handsame dei søknadane og spørsmål innan utvikling som kjem til kommunen. Vi viser her til forskrift for kommunens saksbehandling av søknadar til Innovasjon Norge.

8. Forvaltning av regelverket for fast eigedom Kommunane skal fatte vedtak etter jord- og konsesjonslova. Det gjeld til dømes saker om deling av landbrukseigedom, omdisponering av dyrka jord, driveplikt, konsesjon for kjøp av fast eigedom, buplikt m.m. Dette er saker som ofte er innom politiske handsaming i kommunen, avhengig av kommunens delegeringsreglementet.

9. Forskrift for godkjenning av landbruksvegar, dyrking og planering Det finst eigne forskrifter med heimel i jordlova og skogbrukslova for bygging av landbruksvegar (oftast skogsvegar), for nydyrking og for bakkeplanering. Den første er mest aktuell, men vi har årleg også nokre tilfelle av nydyrking. Dei viktigaste omsynet i desse forskriftene er å vege landbruksinteressene mot andre viktige samfunnsinteresser, til dømes natur, kulturlandskap og ureining. Det er også krav om at tiltaket skal gjennomførast på ein landbruksfagleg god måte. Til desse avvegingane trengst det landbruksfagleg og ikkje minst skogfagleg kunnskap. Vi viser til ordninga med skogsvegplanleggarar som skal vere tilgjengelege for alle.

Du finn meir informasjon på desse lenkene: • Landbruksvegar • Nydyrking • Bakkeplanering

10. Jordvern Stortinget har vedteke ambisiøse mål for å redusere omdisponeringa av dyrka jord. Kommunane sitt arbeid med plansaker og enkeltsaker etter jordlova er svært viktig i denne samanheng. Til dette trengst det god kunnskap om dei arealressursane som finst i kommunen, kva kvalitet jorda har og eventuelt også kva alternative areal og løysingar som finst for utbygging m.m. Eit verkemiddel her er å lage ein tematisk plan for kjerneområde landbruk der ein plukker ut dei mest verdifulle areala for landbruksproduksjon og kulturlandskap, som deretter vert brukt i den kommunale arealforvaltninga. Det er også viktig at kommunen også bruker sine eigne fagfok på landbruk i samband med kommunale arealplanar. Kommunen skal også rapportere det årelege omfanget av omdisponering via KOSTRA.

11. Vedlikehald av kartgrunnlaget – gardskart AR5 Dette er ei oppgåve som bør utførast i samarbeid med andre med kartoppgåver i kommunen. Kartgrunnlag med innteikna grenser for til dømes fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite, og med andre oppdaterte eigedomsopplysningar, er svært viktig for forvaltning av både støtteordningar og arealregelverk i landbruket. Kommunen skal halde desse karta med landbruksregister ved like. Viss

Side: 11/14

det ikkje skjer må t.d. enkeltsøknadar om produksjonstilskot i praksis handterast manuelt, til mykje ekstraarbeid og auka feilmargin for både gardbrukar, kommune og Fylkesmannen. Slike gode kart er også til stor hjelp i andre type saker i kommunen, til dømes plan og bygg og viltforvaltning.

Avtale om kommunen sitt ansvar for vedlikehald av kartgrunnlaget

12. Fylkesmannen si rolle Vi har som tidlegare fleire ulike roller innan landbruk, i forhold til kommunane: Vi er handsamar klager på dei fleste landbrukssakene der kommunane fattar enkeltvedtak Vi skal drive forvaltningskontroll med kommunane sin praksis Vi skal vere eit kompetansesenter på forvaltning og rådgje kommunane om oppgåvene innan landbruk, både regelforståing, praksis og saksgang.

Vi skal tilby kommunane opplæring, både korte kurs i ulike regionar i fylket eller på nettet, og større arrangement. Også i 2020 tek vi sikte på å arrangere ei fellessamling over to dagar for kommunane innan landbruk og tilgrensande tema. Kom gjerne med forslag til tema på desse møta og samlingane.

Vi planlegg også ei to-dagars skogfagleg samling kring påske.

13. Rapportering per 1. november

Dette gjeld rapportering på desse ordningane: • SMIL • Drenering • Utvalde kulturlandskap • Tiltak i beiteområde • Skogkultur • Skogsvegar

I samband med at vi ber Landbruksdirektoratet om ny årsramme treng vi informasjon om forbruk 2020 og trong for midlar i 2021. Her treng vi informasjon om: • Løyving per 1.11 i fagsystemet • Løyving som vil bli gjort før 15.12 i fagsystemet • Restmidlar 2020 som kan omfordelast til andre kommunar • Trong for midlar i 2021 • Særskild for beitebruk: sum tilskot til til teknologi

Rapporten skal sendast til: [email protected]

Side: 12/14

Til slutt viser vi til nettsida vår med meir informasjon om landbruksoppgåvene, og også til Landbruksdirektoratet si nettside.

Med helsing

Christian Rekkedal Bjørn Harald Haugsvær landbruksdirektør ass. landbruksdirektør

Dokumentet er elektronisk godkjent

Side: 13/14

Mottakerliste: herad Postboks 145 5701 VOSS kommune Postboks 134 6891 VIK I kommune Eivindvikvegen 1119 5966 EIVINDVIK kommune Simadalsvegen 1 5783 EIDFJORD Årdal kommune Postboks 40 6881 ÅRDALSTANGEN herad Skeiesvegen 3 5730 ULVIK kommune Postboks 153 6851 SOGNDAL Osterøy kommune Rådhuset 5282 LONEVÅG Høyanger kommune Postboks 159 6991 HØYANGER kommune Kommunehuset 6957 HYLLESTAD kommune Postboks 83 5418 FITJAR kommune Havnevegen 41 A 5918 FREKHAUG kommune Vangen 1 5745 AURLAND kommune Postboks 40 5559 SVEIO herad Grovagjelet 16 5600 NORHEIMSUND Bergen kommune Postboks 7700 5020 BERGEN kommune Konsul Jebsensgata 16 5722 DALEKVAM kommune Tyssevegen 217 5650 TYSSE kommune Austfjordvegen 2724 5981 MASFJORDNES Luster kommune Rådhuset 6868 GAUPNE kommune Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Bømlo kommune Leirdalen 1 5430 kommune Rådhuset 5685 UGGDAL kommune Postboks 44 5729 MODALEN kommune Postboks 54 6961 DALE I kommune Sjoarvegen 2 5590 ETNE kommune Postboks 174 6988 ASKVOLL Ullensvang kommune Opheimsgt. 31 5750 Sunnfjord kommune Postboks 338 6802 FØRDE kommune Postboks 304 5402 STORD Lærdal kommune Postboks 83 6886 LÆRDAL kommune Adm.bygg 5947 FEDJE kommune Kommunehuset 5943 AUSTRHEIM Øygarden kommune Ternholmvegen 2 5337 RONG kommune Tonningsgata 4 6783 STRYN kommune Grandavegen 9 6823 SANDANE Bjørnafjorden kommune Postboks 24 5649 EIKELANDSOSEN kommune Kommunehuset 5392 STOREBØ Askøy kommune Klampavikvegen 1 5300 KLEPPESTØ

Side: 14/14

Stad kommune Kommunehuset 6740 kommune Postboks 73 6921 HARDBAKKE kommune postboks 294 6701 MÅLØY kommune Postboks 104 6721 SVELGEN