Vegen Og Vi 2008

Nr. 11/08 • 26. juni • 7. årgang

PORTO BETALT PORT PAYÈ NORGE/NOREG Returadresse: Statens vegvesen Postboks 8142 Dep

0033 Oslo A-PRIORITET

trafikksikkerhet: sensornøtt: utbygging: Internasjonale aktører møttes i Norge Rettsaken mot en sensor i Statens veg- Mange vil ha tunnel i staden for ny for å lage bedre mc-sikkerhet. side 4 vesen er en juridisk nøtt. side 12 hengebru mellom Bergen og Sotra. side 17

God sommer

LEDER Side 2

Bussrevolusjon Fra 30. juni får kollektivreisende i Trondheim en helt ny hverdag. side 11

5-åringer med lappen Ikke alle 5-åringer har førerbevis for trehjulssykkel - utstedt av Sta- side 14-15 Varsku fra tens vegvesen. EU-mannen Espen Andersson fra Statens vegvesen jobber i EU-kommisjonen. VarselskiltLevi: 16 år gamle Levi Andre Steen vil ha et skilt påAndre mopeden som forteller at han ikke har lov til å kjøre fortere enn 45 km/t. (Foto: Håkon Aurlien) side 21 Presses av vegen. - Vi blir rett og slett kjørt i grøfta. Flere av kameratene mine har opplevd det og jeg liker ikke å få bilister tett innpå meg. Mopedist Levi Andre Steen (16) plages av Plantekrig bilister som nærmest presser han av vegen. Han ønsker et 45 km/t skilt bak på mopeden for å 17 planter i vegkanten er vise bilister at mopeden kjører så fort den har lov til. side 5 svartelistet fordi de fortrenger andre planter. side 22 Ulykkesfrykt Distriktssjef i Haugaland og Sunnhordland, Pet- ter Sivertsen (bildet), frykter en ulykkessommer på vegene. Hordaland og Rogaland er de to fylkene med størst økning i antall dødsulykker de fem første månedene i år. (Foto: Geir Brekke) side 6-7 2 Vegen og vi • nr. 11/08 • 26. juni 2008 DAGSORDEN

God sommer

LEDER Helge Rong VEGDIREKTØRENS SPALTE Terje Moe Gustavsen, vegdirektør n Endelig er den her. Sommerferien står for døren, en tid Miljø- og klimaarbeidet vil på året svært mange venter på. Skattepengene er på veg i stor grad prege arbeidet i Nå står sommeren for tur inn, feriepengene vel disponert og planene klare for hva Statens vegvesen i de Våren er i ferd med å gå over til som- ningsreformen og fokus på miljøarbeid familien skal ta seg til. kommende årene. mer – i alle fall på kalenderen. Når vi er noen av de sentrale stikkordene som snart tar en velfortjent ferie, er det tid gir behov for en gjennomgang og end- n Mange legger ut på vegen, med bilen fullpakket av baga- for et lite tilbakeblikk. ring av vår egen organisasjon. Vi ønsker å kjøre en prosess gjennom sje og unger. Langt der bort venter noen, på besøk fra dem Vi legger bak oss et aktivt og intenst 2008 og 2009, slik at vi har en ny orga- som bor langt borte. Ute på vegnettet er det mange i samme halvår i Statens vegvesen. I januar la vi nisasjon på plass fra 1.1.2010. Det blir båt, godt blandet med tyske, spanske, franske og danske fram transportetatenes forslag til en spennende prosess der vi legger opp Nasjonal Transportplan. Framkom- til bred deltakelse. Jeg har på ingen turister. melighet, sikkerhet og miljø er bære- måte noe klart bilde av resultatet nå, bjelkene i forslaget. Vi foreslår en men føler meg sikker på at vi sammen n Turistene har god tid. De vil oppleve vår vakre natur, betydelig styrking av drift og vedlike- skal finne gode løsninger. hold og en innretting av investeringene raste litt i vegkanten, ta litt bilder, stort sett nyte kjøreturen. med sikte på bedre trafikksikkerhet. På Stortingets nest siste dag før som- Tempoet de holder er ikke alltid forenelig med den øvrige Høringsfristen har gått ut, og vi kan merferien, ble det satt punktum for trafikken. Spesielt ikke for dem som er på transportetappe konstatere en god oppslutning om undersøkelser og vurderinger etter mellom punkt a og b. hovedlinjene. Ikke overraskende mener raset i Hanekleiva i julen 2006. Depar- de fleste høringsinstansene at det bør tementet og Stortinget har foretatt en settes av store beløp til veginvesterin- grundig og bred gjennomgang og kon- n Vårt vegnett er ikke som i andre europeiske land. Vi har ger. Regjeringen vil legge fram stor- staterer at Statens vegvesen nå har en ingen autobahn, med nok filer til at trafikken bak kan pas- tingsmeldingen i desember. Vi venter organisering der ansvarsforholdene er i spenning. klare. Både departementet og Stortin- sere på venstre side, enten det nå er i tredje eller fjerde felt. get ser positivt på det arbeidet som har Ikke alle saktekjørende turister har oppdaget dette. Noen Forvaltningsreformen har gitt og gir skjedd i etaten, men uttrykker også er flink med å slippe forbi, men alt for mange lar være å store utfordringer. Selv om det ikke blir klare forventninger til at vi har fortsatt endringer av antall regioner (fylker), høyt fokus på kvalitetsarbeidet i Sta- kjøre til siden for å slippe køen fram. vil overføringer av oppgaver fra staten tens vegvesen. Jeg er glad for at vi nå til fylkene gi utfordringer. For vår del kan legge undersøkelsene rundt bak- n Utålmodigheten brer seg bak bobilen som ligger først i betyr det mye at hele ansvaret for grunnen for raset bak oss, og vi skal køen. Muligheten for å kjøre forbi er begrenset. Hvis det øvrige riksveger overføres til fylkene. selvsagt gjøre vårt ytterste for at depar- Det er allerede lagt ned mye arbeid i tementets og Stortingets forventninger kommer et strekk der man kan passere, dukker det ofte etaten rundt forvaltningsreformen. innfris. opp motgående trafikk. Irritasjonen stiger i takt med tem- Arbeidet fortsetter med sikte på at peraturen. Ungene vil ha is, mens far vil sluke mil. endringer skal skje fra 1.1.2010. Denne våren og sommeren har dessverre gitt en betydelig økning i antall Miljø- og klimaarbeidet har blitt mer drepte i trafikken. Mange ungdommer n Situasjonen er nok velkjent for mange, uten at felles synlig gjennom vinteren og våren. Det er revet bort altfor tidlig i livet. Dette skjebne gir felles trøst. Det er lett å si det, men fryktelig bæres av gode fagmiljøer i Statens veg- minner oss mer enn tydelig på at vi vesen. Gjennom konferanser og annet fortsatt har store og viktige oppgaver vanskelig å holde seg til, tålmodighet. Vegene er så brede arbeid har vi bidratt til analyse og foran oss i Statens vegvesen. som de er, turistene kjører som de gjør. Det er fakta, som kunnskap. Miljøarbeid har etter hvert lite kan gjøres med denne sommeren. Derfor må man ta lange og gode tradisjoner i SVV. Like- Jeg vil til slutt bruke denne anlednin- sine forholdsregler. Beregn god tid på turen. Det er bedre vel er jeg sikker på at vi på dette områ- gen til å takke for mange nyttige og det bare har sett en begynnelse. hyggelige møter med mange gode at man bruker tre timer mer enn tenkt, enn at en ikke Miljø- og klimaarbeidet vil i stor grad medarbeidere i Statens vegvesen gjen- kommer frem. For da blir det ingen god sommer! prege arbeidet i Statens vegvesen i de nom vinteren og våren. Jeg slutter ikke kommende årene. å bli imponert over kunnskaper og engasjement jeg møter overalt i landet. En bred organisasjonsgjennomgang er Jeg gleder meg til å treffe enda flere i startfasen. En rivende samfunnsut- etter at vi har lagt bak oss en velfortjent vikling, prioriteringer i NTP, Forvalt- sommerferie. God sommer!

REDAKTØRANSVAR REDAKSJONEN

Denne avisen er redigert på uavhengig grunnlag, i henhold til de prinsipper som er nedfelt i Redaktørplakaten og norske mediers Ansvarlig Vaktsjef Journalist Journalist Journalist Journalist Journalist Journalist etiske normer, slik de er uttrykt i Vær redaktør Anne Marit Ø. Johansen Henriette E. Busterud Kjell Wold Håkon Aurlien Geir Brekke Knut Opeide Giselle Jensen Varsom plakaten. Helge Rong Vegdirektoratet Vegdirektoratet Region sør Region øst Region vest Region midt Region nord Ansvarlig redaktør står etisk og rettslig ansvarlig for det redigerte Mobil: 913 35 867 Mobil: 412 32 107 Mobil: 980 30 164 Mobil: 900 94 886 Mobil: 951 13 750 Mobil: 908 25 869 Mobil: 416 27 707 Mobil: 932 24 544 innnhold. Dersom noen reagerer på Telefon: 75 11 32 89 Telefon: 22 07 36 92 Telefon: 22 07 33 89 Telefon: 32 21 44 81 Telefon: 69 24 37 01 Telefon: 55 51 65 43 Telefon: 73 58 27 66 Telefon: 22 07 35 13 innholdet, oppfordres de til å ta kon- E-post: E-post: E-post: E-post: E-post: E-post: E-post: E-post: takt med ansvarlig redaktør. [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

Adresseendringer og ønske om Grafisk produksjon: Vegen og vi skal være en kanal for Vegen og vi utkommer Redaksjonen avsluttet 24. juni abonnement meldes til: Grafisk senter, Statens vegvesen nyheter og debatt om veg- og tra- 20 ganger i året. kl. 13.00. Neste utgave Wenche Jensen – 22073664 – Opplag: 15 300 fikkspørsmål. Avisen skal bidra til Kopiering av stoff er tillatt, mot kommer 28. august 2008 [email protected] Trykk: BA Trykk, Bergen å styrke Statens vegvesens kildehenvisning. eller [email protected]. omdømme. Vegen og vi • nr. 11/08 • 26. juni 2008 3 DAGSORDEN

KRONIKK

Sommertrafikk n Sommeren krever skjerpet omtanke og oppmerksomhet. Den enkelte kan gjøre mye selv for at sommertrafikken virkelig skal bli ferieglede og ikke tragedie. Kjøl ned - du har ferie I MEDIENE:

n Sommertrafikk betyr et mylder av biler, motorsykler, campingvogner, syklister og gående på og langs - Umogleg veiene. For mange en uvant situa- Statens vegvesen kjenner til sjon, i en bil som ofte ikke ”oppfø- traktorar som har køyrt i årevis rer” seg som normalt, på ukjente utan bremser. Likevel er det veier og med lange kjørestreknin- bortimot umogeleg å påleggje ger. faste kontrollar, seier Per Berg- heim i Statens vegvesen til avisa n Det krever skjerpet omtanke og Firda i Sogn og Fjordane, som oppmerksomhet. Likevel er det et skriv om auke i traktorulykkar faktum at antallet døde og alvorlig i fylket. skadde i sommermånedene langt overgår glatte vinterveier.

n Den enkelte kan gjøre mye selv for at sommertrafikken virkelig skal bli ferieglede og ikke tragedie. Måtte skje Ja, så skjedde det som måtte n En ferielastet bil endrer oppfør- skje. Noen måtte bøte med livet sel på veien i forhold til ”enmanns- i krysset på Strandtorget. Vel turen” til og fra jobb. En kan hva kan man si? Ufattelig tra- gjerne prøve styring og bremsing gisk! Men det gjør jo selvfølge- med fullastet bil på et trygt sted. lig ingenting, for jeg er Mange glemmer å sjekke vekta på fotgjenger og syklist og jeg kan bilen med last. Ikke minst er det gjøre akkurat som jeg selv vil viktig om bilen skal brukes med uten å måtte tenke på tilsnakk 4–5 personer. Da bør en ta en titt for rågjengeri og sykling i mot- i vognkortet for å se hva som er satt kjørefelt fra politiet, heter tillatt totalvekt for bilen, ofte er det det i et leserinnlegg i avisen. ikke stort igjen til bagasje om det er mange personer i bilen.

n En bør unngå tunge gjenstan- der i boks på taket, den egner seg best for soveposer o.l. Og for all Siste køsommer del må en unngå løse, tunge gjen- - Erik Gressløs frykter E6-kaos stander på ”hattehylla” eller ellers og stillestående trafikk gjen- i kupeen. Ved 50 km/t blir en tom nom Sarpsborg i sommer. Pro- colaflaske 9,1 kg ved bråstopp og sjektlederen for E6-utbyggingen ved 90 km/t hele 16,3 kg. Ikke noe gruer seg til de neste ukene. særlig å få i bakhodet. Det samme bør bilistene gjøre (Illustrasjon: Arild W. Solerød) når ferietrafikken tar til for n Et viktig poeng før feriekjøring, alvor, skriver Sarpsborg Arbei- er å ha god tid og ikke kjøre etter en Leif N. Olsen ten fra kjøringen – ikke sjeldent økende ruskjøring blant unge gut- derblad. stram tidsplan. Det fører lett til stress med katastrofale følger. ter. Streng lovgivning, opplæring, og uoverveid farlig kjøreatferd. Ikke bøter og fengsel ser ikke ut til å minst dersom det koker i hodet på n Lyd og støy i kupeen fra tek- være nok, når det gjelder å grunn av hete i kupeen. Allerede ved niske innretninger eller passasje- begrense omfanget av ruskjøring. 24 – 25 grader, blir man en dårligere rer, fører lett til et sekunds sjåfør og hva da om kupeen skulle uoppmerksomhet, og bilen har n Det trengs nye tiltak for å Flaskehals nærme seg badstutemperatur? Som- beveget seg 20-30 meter ”i begrense omfanget av denne grup- Trafikken på sambandet merkjøringen blir mye hyggeligere blinde”. pen som i seg selv er liten, men Kvanne-Rykkjem mellom kom- med god tid, hvile og avkjøling – og som forårsaker så mange menings- munene Sunndal og Surnadal ikke minst blir den langt tryggere for n Samtidig som en får mer utstyr løse tragedier. har økt kraftig. Det har med- en selv og andre. som kan fjerne oppmerksomheten ført at mange trafikkanter ikke fra trafikkbildet, stiller trafikkmil- n Ulike ”promilleprogram”, alko- kommer seg med den ferga de n Altfor mange lar seg friste til hvem: Leif N. Olsen, også jøet større krav ved tettere trafikk lås, påvirkning av fører og omgi- har planlagt. Det er både uvettig forbikjøring i tett sommer- kalt UP-Olsen er administre- og mer kompliserte trafikksyste- velsene gjennom opplæring m.v. bedriftsøkonomisk og sam- trafikk. rende direktør i Autoriserte mer. Noe kan en imidlertid gjøre har vært prøvd med gode resultat funnsøkonomisk dårlig butikk Trafikkskolers Landsforbund. for å redusere ulykkesrisikoen og i mange land. Det er ingen grunn å stå i fergekø. Det er derfor n Når feriekøene er lange og øke oppmerksom- til at Norge skal positivt at Statens vegvesen nå Med så tett trafikk strømmen av biler går tett i tett, er heten. henge etter. har gitt signaler om at de vil se det ikke lov å snikkjøre eller tråkle n Om den som blir forbikjørt som en har på norske på mulighetene for å forsterke seg fram i rekken. reduserer farten fra 70 til 60 km/t n Sommerferie er veier i dag, vil nærmest n Andre rusmid- fergekaia på Kvanne, skriver avisen i en leder. halveres forbikjøringsstrekningen. også promilletid. enhver forbikjøring med- ler enn alkohol, er n Med så tett trafikk som en har Eller generelt sagt, for hver 10 Ikke overraskende føre risiko. et økende problem på norske veier i dag, vil nærmest km/t forskjell i farten mellom for- nytes det mer rus- i trafikken, enten enhver forbikjøring medføre bikjørte og forbikjørende bil, redu- midler i forbin- det er illegale nar- risiko. Det er derfor bestemt at seres forbikjøringsstrekningen til delse med ferie og fritid og med kotiske stoffer eller legale medika- den som blir forbikjørt, har plikt det halve. det blir det også mer ruskjøring. menter. Det er ingen eksakte Varsko til å slippe fram den som skal Og det samtidig som trafikkmil- grenser for slike stoffer i Norge og Vi må hindre at 2008 blir det forbi. Den forbikjørte skal legge n Dagens tette trafikk krever stor jøet stiller høyere krav – det må gå det er vanskelig å påvise at ved- store ulykkesåret på norske seg til høyre og ikke øke farten. oppmerksomhet og årvåkenhet. galt fra tid til annen. kommende er påvirket. ”Hele” veger. Alle veifarende må ta sin Selv ikke under forbikjøring har Føreren har etter hvert fått et Europa har regler som medfører del av ansvaret for det. Ulyk- man lov til å overskride fartsgren- større underholdnings- og infor- n Den siste tiden har vi sett mange ”null-grense” for alle slike stoffer, kestallene tilsier en skjerpet sene. Dersom en ønsker å kjøre masjonstilbud i bilen. CD-plater tragiske ungdomsulykker som unntatt mengder foreskrevet av innsats over en bred skala. forbi en bil som ligger i 70 kilo- spredt i bilen, radio med utallige følge av ruspåvirkning. Mens pro- lege. Det kan være vanskelig å for- Flere kontroller og strengere meter i timen og selv ikke skal innstillingsmuligheter, avanserte millekjøring tidligere ikke var noe stå at en for illegale stoffer og bruk, reaksjoner er blant de viktigste overskride 80 kilometer i timen, mobiltelefoner, elektroniske kart spesielt ungdomsfenomen, kan en ikke setter en ”null-grense”, mens bidragene, heter det i en blir forbikjøringsstrekningen på og informasjonskanaler er noe nå registrere samme utvikling som en for det lovlige stoffet alkohol i leder. nærmere 600 meter. som lett tar bort oppmerksomhe- i Sverige de siste 4-5 årene – sterkt realiteten har det. 4 Vegen og vi • nr. 11/08 • 26. juni 2008 MODULTrafikksikkerhe 3 t Sagt etter konferansen

Jack Short, Irland (forskning) - Dette var en veldig viktig konferanse fordi den hadde en så bred sammen- setning.

Sonja Sporstøl, Norge, (administra- sjon) - Sikker MC- kjøring er en hjertesak for meg og det var flott å samle en hel MC-verden Samarbeid: Lillehammerkonferansen ble en milepel i å innvolvere motorsyklistenes organisasjoner i utviklingen av et regelverk for økt MC-sikkerhet. i Norge for å (Foto: Håkon Aurlien) snakke sikkerhet.

Frank Geelen, Nederland (administra- Globalt samarbeid sjon) - Konferansen ga mye kunnskap men det viktigste er nok at konferansen om økt MC-sikkerhet fant sted, at man fikk sam- - Motorsykler må være Dette ønsket ble delt av flere, frem- det enighet om å utvide listen over samme motorsykkelmarked som let så mange en selvfølgelig del av for alt av motorsykkelorganisasjo- inviterte. Nesten 100 deltakere var vesten i dag. interesseparter. nenes folk. samlet i to dager for å utarbeide FAKTADerfor var den enighet i konfe- vegsystemene og konkrete forslag for å bedre trafikk- ransen om å basere internasjonale transportpolitikken. 22 land sikkerheten for tohjulinger. sikkerhetstilrådninger på den vest- Konferansen ble lagt til Hafjell, delvis lige moderne tenkning. Blant annet Hans Petter på Statens vegvesens museum som 313 millioner var det enighet om at motorsyklis- Strifeldt, Håkon Aurlien også er kunnskapssted om nullvi- I den innledende kunnskapsover- ter i alle land bør bruke hjelm og Norge (MC- sjonstenkning, og samlet represen- førende delen av konferansen kom gjennomgå føreropplæring. brukere) HAFJELL: Det var en av hovedkon- tanter for motorsykkelfabrikantene, det frem at det er store kulturelle - Nå har vi et klusjonene da internasjonale aktø- motorsyklistorganisasjonene, veg- forskjeller i en verden med 313 mil- Risikofokus godt grunnlag rer i motorsykkelmiljøet for første myndigheter og forskningsmiljøer i lioner motorsyklister. Blant øvrige konkrete forslag er å for å utvikle gang møttes i Norge forrige uke for 22 land. Organisasjonen for økono- 70 prosent av tohjulingene bru- utvikle en ny MC-opplæring med regelverk basert å lage felles anbefalinger for bedret misk samarbeid og utvikling (OECD) kes i de asiatiske land og har moto- forsterket fokus på risikokunnskap, på at de fleste MC-sikkerhet. Konklusjonen er var formell initiativtaker med Statens rer under 200 kubikk, brukes som at alle tiltak for MC-sikkerhet skal motorsyklister ikke så selvfølgelig som den høres. vegvesen og Norsk Motorcykkel dagligkjøretøyer og kjøres i stor være basert på undersøkelser og er fornuftige - Vi ønsker å samarbeide med Union som praktisk organisator. grad uten sikkerhetsutstyr. fakta, og at bilføreropplæring må trafikanter. alle interessegrupper, men dette er - Norge har hatt et langvarig og I den vestlige verden er det langt omtale at motorsykler er en natur- faktisk første gang at motorsykkel- godt samarbeid med brukerne, og større vekt på større motorer, lig del av trafikken. Ellers går for- Baru brukernes organisasjoner har fått det er fint om vi nå har bidratt til syklene brukes i stor grad til fritids- slagene på teknikk (bl.a. bedre Rengerjan, en direkte mulighet til å delta i en slik tenkning også internasjonalt, kjøring og de aller fleste bruker sik- bremser) og forsterket samarbeid. India (MC- utviklingen av internasjonale anbe- sier teknologidirektør Helen Rid- kerhetsutstyr. Anbefalingene fra skal nå videre- produsent) falinger. Det er noe som må fort- dervold i Statens vegvesen. Samtidig ble det slått fast at for- behandles innen OECD-systemet, - Jeg er veldig sette, sa Jack Short, direktør i Hun er medlem av en europeisk skjellene jevner seg ut. Om 20 år blant annet i et trafikksikkerhets- imponert over OECDs transportforskningssenter arbeidsgruppe for samordning av regner de asiatiske land med å ha møte på høyt nivå senere i høst. den sosiale vin- og generalsekretær i International tekniske regelverk, og foreslo for klingen som Transport Forum (ITF), da konfe- over et år siden at arbeidskonferan- preger utviklin- ransen var avsluttet. sen ble lagt til Norge. Etter hvert ble gen av det internasjonale motorsykkelre- gelverket. Dette Ikke motorsykkelforbud er noe vi vil ha nytte av, og vil - Vi vet at motorsykkel- år siden. Statsrådens uttalelse var bidra til. førerne er en utsatt tra- et klart svar til en trafikksikkerhets- fikantgruppe, men det er forsker som like før konferansen hadde uttalt at Stortingets visjon ikke aktuelt å innføre noe Kirk Willard, om ingen drepte eller alvorlig USA (MC- ”MC-forbud” i Norge. skadde i trafikken, er uforenlig med Vil stille krav: Samferdselsminister Liv Signe Navarsete flankert av Hans Petter Strifeldt, president for den europeiske motorsykkelorgani- brukere) Håkon Aurlien å ha motorsykler i trafikken. - Jeg har vært - Vi kan ikke som politikere sasjonen FEMA, og Jack Short, generalsekretær i ITF og direktør i med på møter i HUNDERFOSSEN: Dette under- sette strenge grenser for folks rett OECDs transportforskningssenter. (Foto: Håkon Aurlien) snart 20 år, streket samferdselsminister Liv til å utsette seg selv for risiko. Det men det er før- Signe Navarsete da hun åpnet det kan vi gjøre når det dreier seg om det mest krevende du kan gjøre i i 2007 og det er selvfølgelig uaksep- ste gang jeg har internasjonale arbeidsseminaret å utsette andre for fare. Men vi kan trafikken. Jeg er glad for at Norge er tabelt. Derfor fortsetter innsatsen. en legitim om motorsykkelsikkerhet på Veg- bidra til å bedre sikkerheten for det landet i Europa der det er minst - Vi skal bedre vegnettet og vi følelse av å ha museet ved Hunderfossen. Der har denne gruppen og det skal skje i farlig å kjøre motorsykkel, og at skal bedre opplæringen. Jeg er fris- kommet inn i Statens vegvesen nå en trafikksik- tett samarbeide med motorsyklis- ulykkesrisikoen er gått betydelig tet av tanken om å stille strengere et reelt samar- kerhetsutstilling etter at nullvi- tene selv, understreket hun. tilbake de siste ti årene. Men 33 mot- krav til motorsyklister enn til andre beid. sjonsprosjektet ble sluttført for to - Å kjøre motorsykkel er noe av orsyklister ble drept på norske veger brukere av trafikken, sa hun. Vegen og vi • nr. 11/08 • 26. juni 2008 5 Trafikksikkerrhet Vil si ifra Mopedist Levi Andre kan gjøre alt alene. Dersom alle tar Steen (16) plages av et tak og bidrar vil vi etter hvert kunne se langt færre trafikkofre i bilister som nærmest Ringsaker, sier distriktsleder Aud M. presser han av vegen. Riseng i Statens vegvesen, som også er initiativtaker til prosjektet. Nå vil han ha et 45-skilt Bakgrunnen for prosjektet var bak på mopedene for å en serie dramatiske og tragiske ulykker i 2005 og 2006 som fikk fortelle bilister at lokalmiljøet til å reagere. Tørre tall mopedistene kjører så viste at Ringsaker kommune toppet statistikken over kommuner med fort som de kan. høye ulykkestall. - Den pallen ønsker vi ikke å være Håkon Aurlien på, sier ordfører Anita Ihle Steen. En undersøkelse viste at kom- NES: Dette var et av flere forslag som munen ikke hadde den verstingkul- kom frem da Statens vegvesen, politi turen mange trodde var der, men og Ringsaker kommune sist uke at det skjedde mye i kommunen inviterte folket i Nes skolekrets til som ”alle” visste ikke var bra uten folkemøte og idéutvikling for bedre at de gjorde noe med det. trafikksikkerhet i kommunen. Første tiltak i prosjektet var økt - Vi blir rett og slett kjørt i kontrollvirksomhet, det neste inn- grøfta. Flere av kameratene mine sats for å få fartsglad ungdom til å har opplevd det og jeg liker ikke å utfolde seg på lukket bane. Det få bilister tett innpå meg. En mer- tredje nå er å få kommunens inn- king bak på mopeden kan kanskje byggere til å si ifra. få dem til ta mer hensyn til oss, sa Levi Andre, en av en håndfull Engasjement mopedister i møtet. - Vi ønsker et bredt engasjement i Forslaget fikk stor oppmerk- forhold til hva som kan gjøres for somhet som en enkel og smart idé å bedre trafikksikkerheten i gren- i nærmiljøet. Nes har nemlig lange dene våre, sier ordføreren. Hun ber avstander, spredt bebyggelse og folk si ifra om risikoatferd og ulov- utstrakt mopedbruk for transport ligheter som råkjøring, kjøring uten blant ungdommer. Men de opple- skilter eller ”burning”. ver mye tøff kjøring fra bilister som - Det er viktig at vi tør å si fra til muligens er uvitende om fartsbe- hverandre. Uansett om det er egne grensningene på dagens mopeder. barn, naboer eller andre som gjør Mange unge vil trimme sykkelen kritikkverdige ting i trafikken på fordi de opplever å bli jaget av bilis- bygda, sier Anita Ihle Steen. Hun ter. Men det er ulovlig og er stanset lover å gå foran med et godt eksem- med intern kontrollvirksomhet. pel. - Vi har ingen å miste i denne Tredje trinn bygda, sier hun. Møtet på Nes markerte tredje trinn i ”Ringsakerprosjektet”, et samarbeid mellom ulike lokale krefter for å få Merke: Levi Andre Steen føler seg ned ulykkestallene i kommunen. jaget av bilister og vil sette et ”45 Statens vegvesen er tungt inne blant km/t”-merke på registreringsskil- annet med prosjektledelse. tet som et signal om at MC-en ikke - Verken politiet eller Vegvesenet går raskere. (Foto: Håkon Aurlien) Trafikkulykkessituasjonen etter fem månederFAKTA ved Finn Harald Amundsen, seksjonsleder trafikksikkerhetsseksjonen, Vegdirekoratet

Vi har nå fått mai statistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som Utforkjøringer: 29,5 % av ulykkene (29,1 %) og 29,1 % av de drepte (15,8 %) viser at det så langt i år er registrert 103 drept (76 på tilsvarende tid Fotgjengere: 11,1 % av ulykkene (11,4 %) og 15,5 % av de drepte (11,8 %) i 2007) i trafikken og 2894 personer er skadd (2891 i 2007). Dette Møte: 18,0 % av ulykkene (17,2 %) og 29,1 % av de drepte (64,5 %) viser at antall drepte er økt med ca 35 prosent, mens antall skadde ligger på samme nivå som i 2007. Av de 24 som ble drept i 2008 var Når det gjelder antall skadde er det som i 2007. Her sammenlignes 14 ungdom under 25 år. Dette er en klar økning i forhold til fjor- foreløpige tall for begge år. Dersom vi ser på aldersfordelingen er det året. færre skadd i gruppen under seks år og blant 18 og 19 åringene. Antal- Selv om økningen av antall drepte er stor, er det faktisk registrert let er likt for gruppen 20-24 år. en liten reduksjon i Region øst (35 til 30). Ellers har sør 24 drepte (18), I hele 2008 vil sammenligninger ellers med 2007 være vanskelige vest har 28 drepte (14), midt har 13 drepte (7) og nord 8 drepte (2). fordi SSB har endret tabellformatene sine i år. Når det gjelder uhellstyper er det relativt store endringer i forhold til 2007. Tall for 2007 er gitt i parentes. Finn Harald Amundsen, 17.06.2008 6 Vegen og vi • nr. 11/08 • 26. juni 2008 trafikksikkerhet Her skjer sommarulykkene Blant ulykkesvegane Agder at auken både i sommar- med flest skadde og trafikken og talet på skadde og drepne er desidert størst i perioden drepne i sommartra- juni-august i forhold til gjennom- fikken i Noreg er E6 og snittet for heile året. På strekningane E18 Gulli E18. Spesielt ille er (Tønsberg)-Larvik, E18 Larvik- strekningane E6 Oslo- Bamble (Telemark) og E18 Bamble- Arendal (Aust-Agder) har talet på Urolig: Distriktsjef Petter Sivertsen i Statens vegvesen er bekymret for Svinesund og E18 skadde og drepne auka med frå 60 26 ulykkesutviklingen på vegene i år. (Foto: Geir Brekke) Oslo-Larvik. til 83 prosent i juni-august 2003- E6 Trysil 2007 i forhold til resten av året. På 96 dei same vegstrekningane på E18 Frykter sommeren Kjell Wold aukar sommartrafikken med mel- Øyer lom 23 og 44 prosent i dei tre som- Distriktssjef i Statens veg- forbikjøringer. Noen har god tid, DRAMMEN: Statens vegvesen har marmånadene i forhold til gjen- E16 45 vesen, Petter Sivertsen, andre ikke. i ein oversikt sett på ulykkes- og nomsnittet resten av året. 25 frykter at det kan bli mange - Vi har også denne forsomme- trafikktal i sommarmånadene på Pluss på E6 Fagernes Hamar ulykker på vegene denne ren sett tendenser til at folk som utvalde vegstrekningar i Sør-Noreg. 3 kjører langt uten hvile kommer over Utrekninga er gjort med talet på Det er elles verd å merke at ei enkel 81 sommeren. i feil kjørebane på siste etappe før drepne og skadde. strekning på E6 på Austlandet har E16 60 Kolomoen hjemstedet. Derfor er det absolutt På heile strekninga E18 Oslo- hatt et markert lågare tal på ulykker Geir Brekke på sin plass at Statens vegvesen hol- Arendal har det i perioden 2003 til i sommarmånadene enn elles i året. Geilo der trykket på Stopp og sov-kam- 2007 vore 510 skadde og drepne i Det er strekninga E6 Hamar-Øyer 7 E6 HAUGESUND: Distriktssjef Petter panjen i sommer, mener Sivertsen. månadane juni, juli, august. På som i perioden juni-august frå 84 Sivertsen i Haugaland og Sunnhord- Distriktssjefen har inntrykk av strekninga E6 Svinesund-Øyer har 2003 til 2007 kunne notere over 30 land distrikt har lang erfaring fra at det i hans distrikt særlig er noen det vore 369 skadde og drepne i dei prosent færre trafikkulykker med Gardermoen trafikant og kjøretøy og ulykkesre- strekninger gjennom Tysvær og nemnde tre sommarmånadene. drepne og skadde enn på same gistrering i Hordaland og Rogaland. Vindafjord hvor det oppstår møteu- strekning resten av året. Hønefoss Dette er de to fylkene som har hatt lykker på hovedvegene. Og det til tross for ein 15 pro- Bergen sterkest økning i antall dødsulykker Det er på E18 frå Oslo sent høgare sommartrafikk enn 192 OSLO 58 de fem første månedene i år. Tohjulsfaren gjennom Vestfold, elles i året. Heller ikkje på strek- Haugaland og Sunnhordland dis- Telemark og Aust-Agder at ninga E6 Gardermoen-Hamar viser 57 Større blanding trikt har også en høy andel MC- auken både i sommar- ulykkestala noen auke i sommar- - Vi ser en generell økning av trafik- ulykker, og nå kommer turister på trafikken og talet på skadde månadene dei seinaste åra i forhold E18 ken, og nå når sommerferien står to brede hjul til Vestlandet. til månadleg gjennomsnitt resten E18 for døren vil antallet trafikanter på - Kombinasjonen ukjente veger og drepne er desidert størst i av året. vegene stige ytterligere. Vi får en og sviktende fartsvurdering gir økt perioden juni-august. 123 Ørje større blanding av trafikantgrupper risiko. Det samme ser vi at man- E6 på vegene; turistene med sine bobi- glende ferdigheter i bruk av brem- Drepne + skadde: I månadene Gulli ler, campingvogner, bøndene med sene gir. Motorsyklister som kjører E18 verst juni til og med august i perioden Larvik sine landbruksredskaper, motorsy- inn i bilen foran er også et ulykkes- Det er likevel på E18 frå Oslo gjen- 2003 til 2007. (Kartillustrasjon: Stavanger Svinesund 182 klister, yrkestransport og alle vi bilde vi kjenner igjen, sier distrikts- nom Vestfold, Telemark og Aust- Grafisk senter, Jorunn Bamble andre som skal på hytta, til byen sjef Petter Sivertsen, som ikke minst Ebbestad Brun eller på jobben, forteller Sivertsen. er spent på om åpningen av bom- 115 ringen på Haugalandet 1.juli gir økt Sovner MC-kjøring, siden de slipper gratis 80 Dette fører ofte til køer og farlige gjennom AutoPASS. Meningsløs risiko Arendal -Alt for mange blir drept bilbeltekontroll i hele landet. 396 i 192 km/t på E6. fordi de ikke bruker bil- av disse var i alderen 15-24 år. Hittil i år har han registrert en belte og det er ganske - Bare i perioden januar til mai økning i antall førerkortbeslag på E18 Stopp og sov meningsløse dødsfall, i år er mer enn 30 bilister drept i 40 prosent sammenlignet med Kristiansand trafikkulykker der det viste seg at samme periode ifjor.I sommer vil På mandag startet Stopp og sier Bjarte Skaugset. de ikke hadde brukt beltet. Vi vet Utrykningspolitiet være mye ute sov-kampanjen som går av at bruk av bilbelte ville ha reddet på vegene, og ha en aksjonsuke stabelen for femte år på rad. Håkon Aurlien svært mange, sier han. spesielt fokusert på atferd blant tungbilførere. Henriette Erken Busterud OSLO: Han arbeider med trafikk- Uansvarlig - Vi ser en negativ utvikling sikkerhetskampanjer i Statens - Dessverre ser vi tendenser til mer som vi ønsker å gjøre noe med. OSLO: Målet er å få flere til å stoppe vegvesen og er overrasket over at uansvarlig kjøreatferd i trafikken, Kort avstand til forankjørende, og sove når de er trøtte, og hovedmål- så mange som 1649 av 43 000 kon- sier Ole Høiby som er Utryknings- mobiltelefonbruk og hastighets gruppa er menn mellom 30-45 år. trollerte bilister fikk gebyr for politiets distriktsleder i Østfold og overskridelser går igjen og kan få - Om sommeren kjører folk langt manglende bilbeltebruk da Statens Follo. Sist uke ble en godt voksen veldig store konsekvenser for og lenge og det er mange ulykker. vegvesens sist uke hadde intens motorsyklist stanset etter å ha kjørt andre trafikanter, sier han. Derfor kjører vi stopp- og sovkam- panje i sommertrafikken, sier kam- panjeleder Kjersti Danielsen Nordgård i Statens vegvesen. Radiospotter Hun forteller at de setter opp rundt Stopp og sov-kampanje: I år 170 Stopp og sov-skilt, to på samisk, skal bl. a. to drømmefangere langs vegen, de samme som i fjor. kjøre kysten rundt for å samle - Men vi har nye radiospotter drømmer og snakke om å stoppe som handler om folk som stopper og sove. (Foto: Olav Erik Storm) langs vegen for å sove og drømmer. Vi har også en liten stopp og sov- Nordgård, men i år ønsker vi i patrulje, nettannonser og en konkur- større grad å få fram at det er ulov- ranse på nett der du kan beskrive en lig å kjøre trøtt. Dette er fordi drøm og vinne en drømmereise. kunnskapen om dette faktisk har sunket. Da vi i 2003 spurte folk om Ulovelig å kjøre trøtt de visste at det var ulovlig å kjøre Og til høsten blir det en kampanje- trøtt, var det 49 prosent som visste periode med fokus på tunge kjøre- dette. I dag er det kun 38 prosent tøy og kontroll av kjøre- og hviletid, som vet at det er ulovlig å kjøre forteller Nordgård. trøtt. Vi tror det er fordi vi rett og Risikoatferd: Bjarte Skaugset, kommunikasjonsrådgiver i Statens vegvesen, er overrasket over at så - Vi har vært opptatte av å ikke slett ikke har sagt det spesifikt i mange fortsatt velger å kjøre uten bilbelte. (Foto: Henriette Erken Busterud) lage en pekefingerkampanje, sier kampanjen, sier Nordgård. Vegen og vi • nr. 11/08 • 26. juni 2008 7 trafikksikkerhet Her skjer sommarulukkene størst auke i sommartrafikk: Ulykkesvegane med størst prosentvis auke i sommartrafikken i perioden juni-august i forhold til resten av året: 1) E18 Bamble-Arendal + 43,6 prosent 2) Rv. 3-25-26 Kolomoen-Trysil + 33,1 prosent 3) E16 Hønefoss-Fagernes + 30,2 prosent 4) Rv. 7 Hønefoss-Geilo + 29,4 prosent 5) E18 Larvik-Bamble + 23,6 prosent E6 26 6) E6 Gardermoen-Hamar + 21,4 prosent 96 Trysil Øyer størst døgntrafikk: E16 Dette er ulykkesvegane med høgst målte døgntrafikk i 45 25 perioden juni-august 2007: Hamar 1) E6 Oslo-Gardermoen 61 996 81 Fagernes 3 2) E6 Svinesund-Oslo 34 797 Kolomoen 3) E18 Oslo-Gulli 28 268 E16 60 4) E18 Gulli-Larvik 19 103 Geilo 5) E18 Larvik-Bamble 17 411 7 E6 84 6) E6 Hamar-Øyer 16 031 Gardermoen størst auke i talet på drepne og skadde: Hønefoss Endring i talet på drepne og skadde i perioden juni-august Bergen 2003-2007 i forhold til resten av året: 192 OSLO 58 1) E18 Larvik-Bamble + 82,9 prosent 2) E18 Gulli-Larvik + 77,0 prosent 57 3) E18 Bamble-Arendal + 60,3 prosent E18 4) Rv. 3-25-26 Kolomoen-Trysil + 31,5 prosent E18 5) E16 Hønefoss-Fagernes + 27,7 prosent 6) E6 Svinesund-Oslo + 24,9 prosent Ørje 123 E6 Gulli Tolv på botn: Larvik Stavanger Svinesund 182 Dette er dei tolv vegstrekningane i Noreg med flest skadde Bamble og drepne i perioden juni-august 2003-2007: 115 1) E18 Oslo-Gulli (Tønsberg) 192 2) E6 Svinesund-Oslo 182 80 3) E18 Gulli (Tønsberg)-Larvik 123 4) E18 Bamble (Telemark)-Arendal 115 Arendal 5) Rv. 3-25-26 Kolomoen-Trysil 96 6) E6 Gardermoen-Hamar 84 E18 7) Rv. 7 Hønefoss-Geilo 81 8) E18 Larvik-Bamble 80 Kristiansand 9) E16 Hønefoss-Fagernes 60 10) E6 Oslo-Gardermoen 58 11) E18 Sverige gr.-Oslo 57 12) E6 Hamar-Øyer 45

Farleg sommartrafikk: E18 ved Hallevannet i Larvik er ei av dei farlegaste ulykkesstrekningane i landet i perioden juni-august. (Foto: Kjell Wold) 8 Vegen og vi • nr. nr. 11/08 • 26. juni 2008 Aktuelt Grimstadporten utbedres Tre bud på rundkjøring Trafikksikkerhetstiltak To vil støyskjerme n n E18 Grimstadporten (bildet) i n n Tre firmaer kjemper om job- n n Mesta er den eneste tilbyderen n n To firmaer har meldt sin inter- Aust-Agder skal utbedres og sikres. ben med å bygge ny rundkjøring på to jobber med trafikksikkerhets- esse for jobben med å støyskjerme Jobben er ute på tilbud og består på rv. 416 ca en kilometer nord for tiltak på rv. 165 og rv. 167 i Røyken nærmere 90 boliger langs ny og blant annet av utstøping, sikring og Risør by. I tillegg skal riksvegen i Buskerud. Jobbene gjelder bred- gammel E18 mellom Langåker i demontering av tekniske installasjo- utbedres på 500 meter inkludert deutvidelse av veg, utbedring av fri Sandefjord og Bommestad iL arvik. ner. Tunnelen er 552 m lang med fortau. Jobben starter i august og sikt ved å sprenge bort 4500 Jobben skal startes denne somme- T12 profil og skal sikres med bolting skal være ferdig til ferien 2009. Til- kubikkmeter fjell og utbedring av ren og være ferdig våren 2009. Til- og full utstøping i 350 m. Utbedrin- byderne er: Skanska AS: 7,3 mill. fortau blant annet. Mestas tilbud byderne er RK Montasje AS: 6,9 gene er en oppgradering til full EU- kr, Oveland AS: 5,7 mill. kr og E på jobben er 8,6 millioner kroner millioner kroner og Holtefjell entre- standard. (Foto: Kjell Wold) Gauslå og Sønner AS: 5,6 mill. kr. som ligger tett opptil anslaget. prenør AS: 6,6 millioner kroner. Nordens første 52 Geopark Sju hvileplasser Gol 16. juni ble Norges og Nor- dens første geoparker åpnet i Vestfold og Tele- Gol mark. 7 E16 Ivar Jon Tunheim sørpå Flå LARDAL: Det var internasjonalt BUSKERUD sus over snorklippingen som regionvegsjef Andreas Setsaa deltok på Det foreslås å opprette sju såkalte Hønefoss ved Brufoss geopark i Lågendalen døgnhvileplasser for vogntogfø- i forrige uke. Nordens aller første E16 UNESCO European Geopark ble rere i Region sør i løpet av den nemlig åpnet med Statens vegvesen neste tiårs perioden. som viktig bidragsyter. Kjellstad Nye, brune skilt langs vegen forteller om unike geologiske Kjell Wold E18 områder i internasjonal målestokk DRAMMEN i åtte kommuner i Vestfold og Tele- PORSGRUNN: Vestfold blir eneste dis- E134 E134 23 mark. Regionvegsjefen syntes trikt uten behov for slike plasser, siden TELEMARK åpningsmarkeringen av de nye geo- fylket er relativt godt dekket med pri- parkene var spesielt hyggelig siden vate hviletilbud allerede og vil ha kort Region sør ikke har noen av de 18 avstand til de foreslåtte plassene. En Åmot særskilte turistvegene som Statens prosjektgruppe i Statens vegvesen vegvesen har definert i Norge. Eta- Region sør foreslår å opprette sju E134 Seljord E18 blerte geoparker i andre europeiske hvileplasser i regionens seks øvrige land er nemlig blitt meget godt distrikt, de fleste av dem i etatens Åmot 36 besøkte attraksjoner. Fem visnings- egen regi knyttet til eksisterende VESTFOLD skilt for nye ”Gea Novegica Geo- eller planlagte kontrollstasjoner. park” ble avduket denne dagen. - Forslaget skal vurderes i Det utgjør spesielt interessante handlingsprogrammet for neste geologiske områder som for eksem- NTP-periode 2010-2019, sier PORSGRUNN pel Mølen i Larvik, Rognstranda i Hans Seland i Statens vegvesen. Bamble og nevnte Brufoss i Lardal Handlingsprogrammet skal 9 Eidanger OSLOFJORDEN kommune i Vestfold. Geoparkene være ferdig om vel ett år, LARVIK er spesielle geologiske områder våren 2009. som viser viktige sider ved jordens geologi og geologiske historie. Nor- Kontrollstasjoner Lanner dens aller første geoparker hører I Region sør går prosjekt- hjemme i kommunene Nome, gruppa i første omgang Skien. Porsgrunn, Bamble og Kra- ikke inn for å opprette AUST-AGDER E18 gerø i Telemark og Lardal og Larvik nye hvileplasser direkte i i Vestfold. tilknytning til eller i samarbeid med private servi- VEST-AGDER ceanlegg som bensinstasjoner og/eller påkjøring, renovasjon, VVS og lig- vegkroer. Men det uteluk- Lillesand nende og en rekke praktiske forde- kes ikke at dette kan bli (x Norton) ARENDAL ler både for sjåførene og våre egne aktuelt på et senere tids- folk, sier Hermansen. punkt. Arbeidet med nye hvilplasser - Vi ønsker i første E39 startet i fjor og skjer i nært samar- rekke å prioritere beid med transport- og tungbil- etablering av slike Storaker SKAGERAK bransjen selv og politiet. Arbeidet serviceanlegg for med døgnhvileplassrapporten har tungbiltransporten Lyngdal vært organisert som et prosjekt i direkte tilknytning E39 KRISTIANSAND ledet av strategistaben. Rapporten til våre kontrollsta- er nå ute på høring hos de aktuelle sjoner, forteller Per Mandal samarbeidspartnerne til Statens Harald Hermansen i Sta- vegvesen. Etter det skal rapporten tens vegvesen. Det gjelder både behandles i regionledermøtet og nåværende kontrollstasjoner som Samarbeid være ett av flere grunnlagsdoku- for eksempel Lanner i Porsgrunn opprette flere steder. For eksempel - Etablering av hvileplasser i til- ment til Statens vegvesens arbeid og Haslestad i Aust-Agder, mens ved E18 Eidanger og E18 Kjell- knytning til kontrollstasjoner gir med handlingsprogrammet for nye kontrollstasjoner er aktuelt å stad. sambruksfordeler som av- og fireårs perioden 2010-2013. NLF: Vegskille Geo-åpning: Regionvegsjef i sør - Region sørs rapport represen- Strandvik. Han mener Statens EUs kjøre- og hviletidsbestem- stå som eier av infrastrukturen Andreas Setsaa f.v. gratulerer fyl- terer et vegskille i etatens tenk- vegvesens folk i arbeidsgruppen melser. Han er meget glad for på og ved hvileplassene, men at kesordfører i Vestfold Per Einar ning om ansvaret for vegen også har hatt kompetanse og forståelse rapporten selv om NLF ikke er kommersielle godt kan stå for Johansen og prosjektleder Sven som arbeidsplass, sier regionsjef for transportsjåførenes behov enige i ett og alt. driften ved hvileplassene. Dahlgren med den nye turistat- i NLF Agder og Rogaland, Karl både etter Arbeidsmiljøloven og NLF mener det offentlige bør traksjonen. (Foto: Ivar Jon Tun- heim) Vegen og vi • nr. 11/08 • 26. juni 2008 9 Aktuelt

Enige: Fylkesordfører Tom Tvedt og distriktsjef Petter Sivertsen i Statens vegvesen i samtale med Svein Morten Hagen fra trafikkaksjonen i Salhusvegen, der bilene får kjøre gratis når Auto- PASS blir innført ellers i Haugesund. Bomring med hull

Når Haugesund slutter prosjektkoordinator Einar Færaas I tillegg blir det anlagt fartshumper på plass. Men siden alle AutoPASS- FAKTA seg til norske byer i Statens vegvesen, etter at kom- og opphøyd gangfelt. passeringene vil være operative 1. munen ga en huseier medhold i - Det er klart at vi vil følge tra- juli, unntatt Salhusvegen, har det Haugalandspakken med AutoPASS 1.juli er klage på plassering av bomstasjo- fikkutviklingen nøye når bomrin- blir bestemt å starte innkrevingen Disse står bak: Rogaland og det med hull i bompen- nen, som nå trolig må flyttes ca. 50 gen blir satt i drift neste uke. som planlagt, sier distriktsjefen. Hordaland fylkeskommune, og meter nærmere sentrum. Dermed Dersom det i verste fall skulle bli Samtidig er det klart at Karmøy- kommunene Haugesund, Tys- geringen. blir det gratis å kjøre Salhusvegen dårlig avvikling i Salhusvegen vil stasjonene kommer på plass senest vær, Bokn, Vindafjord, Etne, mellom sentrum og områdene sør vi vurdere å regulere strekningen i februar 2009. Denne delen av Sveio og Karmøy. Geir Brekke for Haugesund noen måneder, for envegskjøring i retning mot Haugalands-pakken er kommet i Innkreving: Envegsinnkreving mens bompengene ruller inn på det sentrum, sier distriktsjef Petter tillegg, etter at kommunestyret i fra seks stasjoner ut av sen- HAUGESUND: Statens vegvesen øvrige vegnettet. Sivertsen i Statens vegvesen. Karmøy endret syn på spørsmålet trum i Haugesund og tovegsinn- går nå en ekstrarunde for plasse- Dette har på sin side ført til et Han legger til at også politiet vil i fjor, og nå har sluttet seg til Hau- kreving fra fire stasjoner på ring av bomstasjonen i en av de stort engasjement fra folk som bor følge trafikkutviklingen. Det kan galandspakken. Karmøy, to på E134 og en på langsgående fylkesvegstrekningene, ved Salhusvegen, som frykter at økt bety at man tar grep for å sikre for- Det betyr at det 1.juli settes i E39. som mange i dag benytter for å trafikk på gratisvegen vil svekke svarlig trafikkflyt i Haugesund drift åtte bomstasjoner i Hauge- Ramme: 2,7 milliarder kroner. unngå køen gjennom byens hoved- trafikksikkerheten. morgen og ettermiddag, i verste fall sund og Tysvær. Til høsten kom- Finansiering: 70 prosent bom- gate, rv. 47 Karmsundgata, mor- med å la bilene passere gratis forbi mer den niende i Salhusvegen og penger, resten fra stat og kom- gen og ettermiddag. Kan bli justeringer AutoPASS-stasjonene en periode. ut på nyåret fire stasjoner i Karmøy muner. Statens vegvesen har besluttet å kommune. Gratis noen måneder sette ned fartsgrensen fra 50 til 30 Utsetting avvist Totalt skal det finansieres veg- - Vi får ikke på plass bomstasjonen km/t i deler av Salhusvegen, og 40 - Vi har vurdert utsettelse av inn- bygging for 2,7 milliarder kroner Krever utsettelse i Salhusvegen før til høsten, seier km/t når bomstasjonen er på plass. krevingen til alle bomstasjonene er gjennom innkrevingen. Haugesunds handelsstands forening krever at bompenge- innkrevingen må bli utsatt til bomstasjonen i Salhusvegen er Fem elektrokontrakter utlyst på plass. Vedtaket ble fattet av et enstemmig styremøte, der prosjektkoordinator Einar Fær- Elektroarbeider er nå truk- BODØ: - Vedlikehold av våre elek- ettersyn, påpeker han. aas fra Statens vegvesen var til troinstallasjoner har vært et forsømt - Behovet for fagfolk innenfor ket ut av funksjonskontrak- stede for å informere om vedta- område, mye fordi vi har hatt for elektro bare øker etter hvert som tene og utlyst som egne kene som er fattet om Hauga- lite fagfolk på dette feltet, forteller Vegvesenet gjør seg stadig mer driftskontrakter i Region landspakken. Anders T. Olsen, elektroansvarlig i avhengig av elektroniske styrings- Leder i foreningen, Odd Fossan nord. Statens vegvesen Region nord. Han systemer både i tunneler, på veger Waage sier til Haugesunds avis forteller at ressursmangelen har og ferjekaier, forteller Olsen. at han er overbevist om at Giselle Jensen gjort det vanskelig for Statens veg- Fem drifts- og vedlikeholdskon- smutthullet i Salhusvegen vil vesen å følge opp entreprenøren trakter på elektronikk er har nå føre til kaos,. Han tror at tilta- skikkelig. Nå ruster Vegvesenet opp vært ute på tilbudsrunde. kene som er iverksatt av Sta- og har snart elleve fagfolk på elek- - Det gjelder Helgeland, Salten, tens vegvesen i gaten ikke Elektroansvarlig: Anders T. tronikk på plass i Region nord. Midtre Troms, Vest-Finnmark og kommer til å virke. Olsen gjør gjerne en innsats for at - Når vi også trekker ut elektro Øst-Finnmark, forteller Olsen. Til- elektronikk skal bli akseptert som fra funksjonskontraktene og kjører budsfristen var 18. juni. Kontrak- eget vegfag. (Foto: Giselle Jensen) egne kontrakter er det for å få bedre tene har en varighet på 3-6 år. 10 Vegen og vi • nr. nr. 11/08 • 26. juni 2008 aktuelt Mye er bra Sovepiller dobler trafikkrisikoen Delåpner ny rv. 38 n n Ungdommer som har øvings- n n Selv bruk av mild sovemedisin sielt svekkende på konsentrasjons- n n Første uken i juli blir den første kjørt mye over tid før de tar førerkort kan være livsfarlig i trafikken dagen evnen, men viser seg nå å doble av tre kilometer ny rv. 38 mellom er mindre ulykkesutsatt. - Dere kan derpå, viser en undersøkelse fra risikoen for et trafikkuhell dagen Sannidal og Eklund i Kragerø tatt i bidra til at vi kommer nærmere null- Folkehelseinstituttet. Undersøkel- etter bruk. bruk. Resten av vegen åpnes til vin- visjonen ved å trene mye med deres sen viser at noen av de mest brukte - Dette gjelder de mildeste typene teren 2008/2009. Strekningen som ungdommer, sa trafikkpedagog sovemedisinene i Norge, f.eks Imo- sovemedisin, som er blitt sett på åpnes er fra sørenden av Vadfoss- Marianne Løvhaug Eklo i Statens vane som brukes av nesten 300 000 som ufarlige fordi de forsvinner tunnelen over den nye Vadfossbrua vegvesen til tenåringsforeldrene nordmenn, svekker kjøreferdighe- raskt fra kroppen, sier forsker Inge- og en stykke forbi gamle Vadfoss Dordi Aalbu og Mogens Juul Ras- tene mer enn tidligere antatt. De er bjørg Gustavsen ved Folkehelsein- stasjon. Parsellen er tredje etappe av mussen (Foto: T. Eivindsen) ikke tidligere blitt regnet som spe- stituttet til Bergens Tidende. ny innfartsveg til Kragerø. - Trangt og NTP 2010-2019: krevende år - Det er en svært trang og krevende budsjettsitua- sjon for Statens vegvesen i 2008, etter at Stortinget har vedtatt revidert nasjo- Løfter plan for nalbudsjett.

Geir Brekke

BERGEN: Det er vegdirektør Terje Moe Gustavsen som sier dette i sin oppsummering til de ansatte i etaten før ferien. vedlikehold - Vi er fornøyd med at tilskud- Statens vegvesen vil det til ferjedriften er justert bety- legge sterkere vekt på delig opp. Men ellers er det ikke store endringer i forhold til det god planlegging av vedtatte budsjettet for 2008. vedlikehold i neste Selv om vi har tatt høyde for prisøkning og annen kostnadsøk- NTP-periode. ning ser det ut for at vi klarer å videreføre aktiviteten i 2008 på det vedtatte nivå. Men vi skriver en Geir Brekke god del av kostnadene på investe- ringssiden over til neste års bud- GARDERMOEN: Dette er ett av sjett. Derfor blir det viktigre enn de foreløpige innspillene i det vanlig å sørge for at vi kommer ut pågående arbeidet med handlings- med et godt budsjett for 2009. Jeg programmet for Nasjonal trans- er sikker på at vi sammen skal portplan 2010-19. greie dette, sier vegdirektøren. Stortinget vedtok å tilføre riks- Forbedring vegferjedrifta 115 millioner kroner Det er nedsatt en rekke nasjonale ekstra til kompensasjon for økte arbeidsgrupper for de ulike sats- drivstoffutgifter. Dessuten ble det ningsområdene i arbeidet. plusset på 100 millioner kroner til Ingunn Simonhjell fra Statens kollektivtransport i regi av fylkes- vegvesen Region midt leder grup- kommunene, innen buss og båt- pen for vedlikehold. Gruppen har trafikk. Også dette blir begrunnet vurdert de regionale vedlikeholds- i de økte drivstoffkostnadene, som planene for 2008 og 2009, og slår ellers ville ført til økte takster for fast at det er stort behov for for- kollektivtransporten landet bedringer, slik at disse kan utvikles rundt. til vegforvaltningsplaner. - Dagens planer gir dårlig strek- ningsvis oversikt, og gir dermed ikke godt nok grunnlag for samordning, sier Simonhjell, som peker på at dekkefornyelse er sentralt i all samordning. Dagens planer er dessuten for detaljerte å styre etter. Vi må spisse planene i retning tyngre vedlike- holdstiltak som bru, tunnel, dekke og drenering. Det er behov for gode vedlikeholdsplaner for det utvidete fylkesvegnettet fra 2010.

Objektiv Alle arbeidsgruppene skal foreslå måleindikatorer på sine fagfelt. Gruppen som arbeider med vedlikehold mener det er behov for en måleindikator som er rela- tert til størrelsen på forfallet av vegnettet. Her må etaten benytte en objektiv klassifisering, basert på en felles metode landet rundt. Dette kan være ut fra målinger, som for eksempel spordybde, regis- Gruppeleder: Ingunn Simonhjell leder arbeidet med vedlikeholdsdelen i handlingsprogrammet for NTP. (Arkiv- trering av skadegrad eller ut fra foto: Knut Opeide) beregnet levetid for elementer. grupper for driftsoppgaver, klima, ivaretar de store investeringsopp- stamvegnettet skal foreligge innen Klima og trafikksikkerhet intelligente transportsystemer, gavene i arbeidet med handlings- 30. september i år. Men det ende- En ambisjon for arbeidet med gjennomføring av mindre inves- program for Nasjonal transport- lige handlingsprogrammet fra handlingsprogrammet er også å få teringstiltak, forskning og utvik- plan for 2010-19. Statens vegvesen vil først være på til en samordning av vedlikeholds- ling, trafikksikkerhet, trafikant og plass etter at Stortinget har vedtatt Unngår takstøkning: Det blir gitt planer både for stamvegene og det kjøretøy, samordnet styringssys- Regionvis Nasjonal transportplan for neste kompensasjon til kollektivtran- utvidete fylkesvegnettet. tem og kompetanse. I hver region arbeides det parallelt tiårsperiode om et års tid. Regje- sport for økte drivstoffpriser. I tillegg til vedlikehold er det Det hele blir sydd sammen av med egne arbeidsgrupper. Et før- ringen legger fram sitt forslag i (Arkivfoto: Geir Brekke) satt ned landsdekkende arbeids- en samordningsgruppe, som også ste utkast til handlingsprogram for desember i år. Vegen og vi • nr. 11/08 • 26. juni 2008 11 aktuelt Allé skal reddes Ett bud på rv. 7-jobb E39-oppstart E18-åpning II n n Trondheim kommune, land- n n Multiconsult AS er eneste tilby- n n Vest-Agder fylkeskommune n n De første to etappene av ny fire bruket og Statens vegvesen har gått der på prosjekteringsjobben for ny forventer at staten bidrar med nød- felts E18 Grimstad-Kristiansand blir sammen om å rehabilitere Schmet- rv. 7 mellom Ramsrud og Kjelds- vendige midler til at utbyggingen av åpnet samtidig mandag 30. juni. Det tows allé. Den unike askealleen ligger bergsvingene på Ringerike. Det skal strekningen E39 Vigeland-Osestad gjelder om lag fire-fem kilometer i Norges nordligste herregårdsland- bygges 6,25 km ny stamveg fra krys- i Lindesnes kan startes opp i 2009. mellom Øygardsdalen og Tjore i skap, på Rotvoll i Trondheim. Alleen set med E16 ved Ve til Heggen. Til- Skjer det, kan vegen fullføres i 2010. Grimstad og de om lag fire kilome- ble plantet i årene fra 1800 til 1810. budet er på 11,4 mill. kroner, som Fylkestinget vedtok dette enstem- terne fra Timenes i Kristiansand til I tillegg til pleie og nyplanting av ligger innenfor akseptert ramme. mig på siste møte før ferien. Vige- Dyreparken. Hele den nye vegen på trær, er det og et ønske å forlenge Prosjektet omfatter foruten vegen 18 land bro, som er en flaskehals, bør totalt 38,5 kilometer blir etter pla- alleen. (Foto: Tove Eivindsen) større og mindre konstruksjoner. også skiftes ut, mener fylkestinget. nen åpnet tidlig på høsten 2009.

Gode busser: Distriktssjef Ingvar Tøndel og ordfører Rita Ottervik er fornøyd med satsingen på sammenhengende kollektivfelt. (Foto: Eividn S. Austnes) Sammenhengende kollektivfelt: Ny busshverdag Kollektivreisende i regionen at byen snart får sammen- vik under pressekonferansen. - Til- Trondheim vil fra 30. hengende kollektivfelt gjennom taket bidrar til at vi får en bedre og sentrum – som den første, større triveligere by, samtidig som bus- juni få en helt ny hver- byen i Norge. Under slagordet ”For sene kommer raskere fram. Dette dag. Med sammen- et bedre bymiljø” skal de reisende er gode nyheter både for dagens Sluttstrek for Agenda motiveres til å velge andre reisemå- busspassasjerer og framtidige bus- hengende kollektivfelt ter enn privatbilen. spassasjerer. Flertallet i Transport- Komiteflertallet la fram sin inn- gjennom byen kuttes Selv om pressekonferansen var komiteen og Stortinget stilling 3. juni, og saken om lagt til midt på dag, utenom rushti- Først ut i Norge ”System for styring og rappor- reisetiden kraftig. er tilfreds med Sam- dene, tok det likevel lang tid å få bus- - Trondheim er den første byen i ferdselsdepartementets tering i Statens vegvesen” ble set en tur gjennom Trondheim Norge som får sammenhengende behandlet i Stortinget sist tors- Eivind Austnes og Tove Eivindsen sentrum, et problem som påregnes kollektivfelt, kunne distriktssjef i redegjørelse etter Hane- dag 19. juni. De var tilfreds med å være historie etter månedsskiftet. Statens vegvesen Sør-Trøndelag, kleivraset og Agenda- konklusjonene i rapporten og at Ingvar Tøndel, fortelle. - Vårt mål rapporten. forbedringer i systemer for rap- TRONDHEIM: Mandag 30. juni Ny reisehverdag er at flere skal synes at det er for- portering i Statens vegvesen er vil trafikantene i Trondheim møte Det forventes lengre bilkøer når nuftig å bruke alternativ til bilen Kjell Wold gjennomført etter omorganise- en ny reisehverdag. Ytterste felt av kollektivfeltene innføres 30. juni og for å komme seg til Trondheim. ringen i 2003. hovedvegen inn, ut og gjennom i august når folk er tilbake fra ferie. - Bussen har ikke vært konkur- DRAMMEN: - Departementet Komiteen er også fornøyd byen, fra Leangen til Sluppen, vil For å unngå lengre kø enn i dag, ransedyktig på grunn av den lave og Stortinget har gjort en grun- med at Samferdselsdepartemen- da være rene kollektivfelt. Det betyr må omtrent en tredjedel av de som farten og at folk syntes det tar for dig og bred gjennomgang og tet satte til side internrevisjonen at de som ikke reiser kollektivt, kjører bil i rushtidene endre reise- lang tid. Motivasjonen er å gjøre konstaterer at Statens vegvesen i Vegdirektoratet sin rapport, da kjører elbil eller tohjuling, må dele vaner. Derfor oppfordrer nå Statens bussen til et godt alternativ til bilen, nå har en organisering der denne ikke ga de svar departe- på det ene feltet som er igjen. vegvesen og Trondheim kommune supplerte Ottervik. - ansvarsforholdene er klare. Jeg mentet ønsket å få besvart og at folk til å reise kollektivt, kjøre flere Innføringen av sammenhenger glad for at vi nå kan legge de deretter engasjerte et eksternt Mobilt møte sammen, kjøre før eller etter rushet, ende kollektivfelt er ett av mange undersøkelsene rundt bakgrun- og uavhengig konsulentselskap Fredag 20. juni inviterte Statens gå eller sykle. tiltak for å bedre kollektivtilbudet nen for raset bak oss, og vi skal til å gjøre disse vurderingene. vegvesen og Trondheim kommune - Vi håper at 600 personer som i Trondheimsregionen i år. 1. juli selvsagt gjøre vårt ytterste for at Transportkomiteen sluttet med seg Trondheims pressekorps i dag kjører til jobb i rushtida, leg- innføres felles elektronisk reisekort, departementets og Stortingets seg til alle de vesentlige konklu- på busstur rundt gjennom sentrum. ger om og søker andre transportal- t:kort, for kollektivtrafikken i Trøn- forventninger innfris, sier veg- sjonene i Agendarapporten om Anledningen var startskuddet for ternativ. Klarer vi det, så vil det delag. Ved skolestart blir det 190 direktør Terje Moe Gustavsen i hendelsesforløpet i Hanekleiv- informasjonskampanjen som skal ikke bli lengre køer i rushtida enn nye bussavganger daglig, konsen- en kommentar. saken. fortelle innbyggerne i Trondheims- vi har i dag, sa ordfører Rita Otter- trert om rushtidene. 12 Vegen og vi • nr. 11/08 • 26. juni 2008 aktuelt

Endring i framdrift n n Det er midlertidig pause i byg- ginga av ny bru til Linesøya i Åfjord kommune i Sør-Trøndelag. Bak- grunnen er at steinfyllingene under fundamentene trenger tid til å sette seg. De tunge fundamentene for- - En juridisk nøtt årsaker setninger i steinfyllingene. Videre arbeider med bruoverbyg- Aktor Bjarte Aarlie slo flere gingen blir derfor satt på vent til ganger fast at det er en setningene i undergrunnen er falt juridisk nøtt, da straffesa- til ro. ken mot en sensor i Statens vegvesen kom opp i Bergen 50 meter miljøtunnel tingrett sist uke. n n To ganger fikk Stokke kommune ja til å forlenge miljøtunne- Geir Brekke len på E18 ved Storås. Tredje gang var det stopp. Samferdselsdeparte- BERGEN: Grunnlaget for saken er mentet sa nei til å forlenge tunnelen førerprøven for ett år siden der en fra opprinnelige 11 meter til 100 kandidat viste seg å være påvirket meter. Statens vegvesen og kom- av amfetamin og hasj da politiet munen møtes halvveis med en 50 stoppet prøven undervegs. meter lang tunnel. Før den endelige avgjørelsen hadde Stokke kom- 110 prosent mune fått ja til å forlenge tunnelen Den tiltalte sensoren forklarte i to ganger, først fra 11 meter til 36 tingretten at han syntes det var noe meter, deretter fra 36 meter til 50 merkelig ved oppførselen til kan- meter. Og slik blir det. didaten denne morgenen, med langsom og slepende tale. Han presenterte tvilen for lederen sin, som Bød på bruvedlikehold slo fast at de måtte være 110 pro- n n Fire firmaer kjemper om sent sikker på at kandidaten var kontrakten på vedlikehold av 11 uskikket før man gikk til det skritt bruer i Vestfold i 2008-2009. Bru- å avlyse førerprøven. Det ble deret- ene skal skifte rekkverk, frese ter ringt til den lokale politistasjo- betong/asfalt, legge membran og nen for å få tatt en kontroll av rehabiliteres på alle måter. Tilby- kandidatens tilstand, men stasjo- derne på to års jobben er: Vedli- nen var ubemannet på grunn kehold-Service Drammen AS: begravelse av en kollega denne 13,7 millioner kroner, Mesta AS: dagen. 11,8 millioner kroner, Norpox Statens vegvesen hadde en Rehab AS: 10,4 millioner kroner uformell avtale med denne politi- og BM Overflateteknikk AS: 9,1 stasjonen i slike tilfeller. Det er i millioner kroner. saken dessuten klarlagt at den uformelle avtalen med bydelssta- sjonen i politiet ikke var kjent for Jernbanetorget Hordaland politikammer, som til n n Byantikvaren i Oslo stanset slutt fikk meldingen fra Statens anleggsarbeidene på Jernbanetor- vegvesen om den aktuelle fører- get da det for to uker siden ble fun- pøvekandidaten. Herfra ble det så net fornminner i form av rykket ut for å kontrollere kandi- konstruksjonsmateriell i tre fra datens tilstand. første utbygging av Jernbanetorget på 1700-tallet. Området var til Ansvar begynnelsen av 1700-tallet en god Trafikklæreren til kandidaten har havn, men ble så gjenfylt og utbygd lang erfaring som ambulansesjåfør som følge av Christianias stadige i Bergen, ikke minst med oppdrag ekspansjon. innen narkotikamiljøet. Likevel merket ikke han noe mistenkelig med kandidaten da han denne morgenen kom for å ta førerprø- Forsvarer: Advokat Turid Mæland er forsvarer for sensoren fra Statens vegvesen. (Foto: Geir Brekke) Utbedre fv. 133 ven. Han fikk derfor leie skolebilen n n Tre firmaer kjemper om job- til oppkjøringen, slik praksis er ved kjøringen, men at sensor selvsagt en tunnel, og at sensor måtte rette den aktuelle kjøreturen. ben med å utbedre fylkesveg 133 i førerprøven. har muligheter for overstyring for opp rattet i dette tilfellet. Mot slutten Påtalemyndigheten vil nå ha Sigdal i Buskerud mellom Mjøseng Rettens administrator, Ninni å unngå uhell under prøven. av prøven hadde politiet tatt post vurdert om også sensor kan straffes og Hole bru. Arbeidet er forsterk- Ring, var i sine spørsmål til tiltalte langs ruten. De fulgte etter oppkjø- for forholdet. ning, grøfting, drenering, fresing og vitnene opptatt av ansvarsfor- Kandidaten dømt ringsbilen i ca. 400 meter før de fikk Sensor erkjenner ikke skyld og og asfaltering av om lag ti kilome- holdet mellom sensor og kandidat Sensor forklarte at kandidaten etter stanset prøven, og tatt kandidaten forsvareren, advokat Turid Mæland, ter veg. Tilbyderne på jobben er: under prøven. Svarene var at det er ca. 10 minutters kjøring hadde dup- med til legevakten til blodprøve. har lagt ned påstand om frifin- Mesta AS: 6,1 millioner kroner, Per kandidaten som er ansvarlig for pet av et øyeblikk på veg gjennom Kandidaten har nylig blitt dømt for nelse. Enger samarbedpartnere: 5,5 millioner kroner og NCC Roads AS: 4,4 millioner kroner.

Rent vann i Isielva Har venta 30 år n n Et avansert renseanlegg og gjenbruk av anleggsvann har hin- I 30 år har bygdafolket på to år sidan. Etter dette kom det fart dret forurensning av Isielva i Hatlestrand i Hordaland i planlegginga, og på nyåret ga Sta- Bærum under bygging av den nye venta på gang- og syk- tens vegvesen oppdraget til Opedal E16 mellom Wøyen og Bjørum. kelvegen langs rv. 48 ved & Sønner. Oppstillingsplassen på Bioforsk Jord og miljø har over- ferjekaien blir utvida, og det blir våket vannkvaliteten på oppdrag Gjermundshamn fejekai. gang- og sykkelveg gjennom sen- fra Statens vegvesen, og konklu- trum i bygda. Det er spengt vekk 12 derer nå med at vegutbyggingen Geir Brekke 000 kubikk av fjellryggen ved ferje- ikke har påvirket elva negativt. kaien og det er og nytta massar frå Mye vann gikk med for å KVINNHERAD: No går anleggsar- tidlegare tunnelutviding langs riks- dempe støvutviklingen da de nye beidet mot slutten, og foreldre og veg 48. tunnelene ble boret ut. Dette van- barn kan sjå fram til tryggare tilhøve Tilbodet på oppdraget var på ti net ble renset og til dels brukt langs vegen, der trafikken anten millionar kroner, men midlane rakk påny før det havnet ut i Isielva. stampar i ferjekø eller haster av berre til halvparten i denne omgang. - Så vidt vi kjenner til er det garde for å rekkje neste overfart til Dermed må ein vente med strand- første gang i Norge at anleggs- Løfallstrand. promenade, meir veglys, planting og vann brukt ved vegutbygging har - Mor mi arbeidde for gang- og ekstra fortau til seinare. gjennomgått en så omfattende sykkelvegen, seier Gunn-Bente Stø- Statens vegvesen vil markere den renseprosess, sier teknisk bygge- len, som har barn som skal ta til i offisielle opninga i august, får Vegen Vegsamling: Barnehagebarn, rektor, lokalpolitikar, byggherre og entre- leder Ole Fromreide i Statens skulen i august. Bygdafolket gjekk i og vi opplyst av seksjonsleiar Lars prenør ser fram til tryggare trafikk lang rv. 48 i Gjermundshamn. (Foto: vegvesen. demonstrasjonstog langs vegen for Øyre i Voss og Hardanger distrikt. Geir Brekke) Vegen og vi • nr. 11/08 • 26. juni 2008 13 aktuelt

Sykkeltellinger: Knut Grothe i Statens vegvesen ved nytt tellepunkt for sykkeltrafikk (Foto: Kjell Wold) Bedre tellinger av sykkelbruk Telling av sykkeltra- nasjonale gang- og sykkelvegnettet. tig i henhold til mal, når apparatet keltrafikken på nasjonalt nivå. trafikk. Telleutstyr som benyttes i fikk skal bli bedre i Den skal også gi tall for enkelt- bare er knyttet til å telle sykler og Hver region bør videre legge en dag klarer ikke å telle sykler i kjø- punkter eller kombinasjon av når sykkelpunktet ligger langt nok plan for å opprette sykkeltelle- rebanen. Det må derfor satses Norge. I dag er telle- enkeltpunkter, sier Kjell Johansen fra biltrafikken. punkter som gir et tilfredsstillende videre på å utvikle telleutstyr som punktene for få og i Statens vegvesen. bilde av utviklingen av sykkeltra- kan telle syklister i kjørebanen, sier Lite pålitelig fikken, sier Hege Herheim Tassell Hege Herheim Tassell. ustabile. Bedre data Det er vedtatt et minimum på 25 i Statens vegvesen. Data om sykkeltrafikk er viktig Det er teknologisk krevende å telle tellepunkter i Norge. I forbindelse for å se i hvor stor grad satsingen Kjell Wold sykler og sykkeltelling krever mas- med Nasjonal Sykkelstrategi og Utfordring videre virker og hvordan sykkeltrafikken kinelt utstyr. I et utviklingsprosjekt fortsatt sykkelsatsing i neste NTP- Nasjonal sykkelstrategi har fokus utvikler seg generelt. TØNSBERG: Statens vegvesen vil samarbeider Statens vegvesen med periode 2010-2019, må antall tel- på økt sykkelandel i tettsteder med - Det har vært arbeidet med utvikle en egen sykkelindeks med Aandraa Datainstrument AS om lepunkter for sykkeltrafikk økes over 5000 innbyggere. Her plan- utvikling og etablering av et sys- datagrunnlag for kontinuerlige sykkeltellinger med bruk av induk- kraftig og bli bedre og mer pålite- legges og utvikles sammenheng- tem for automatisk telling av syk- sykkeltellepunkt med god geogra- tive sløyfer. lige. ende hovednett for sykkeltrafikk. keltrafikk i snart 15 år, men ennå fisk spredning. Konklusjonen er at det er mulig - Målet er å ha tilstrekkelig - Sykkeltrafikk i byer og tettste- er vi ikke i mål. I dag er det mulig - Indeksen skal vise hvordan å telle sykkeltrafikk tilfredsstillende antall pålitelige tellepunkter til å der skal hovedsaklig gå i kjøreba- å få til tellinger med god kvalitet, sykkeltrafikken utvikler seg på det når induktive sløyfer legges nøyak- kunne følge utviklingen av syk- nen, enten i sykkelfelt eller blandet sier Per Heide. Verdens ende er nær Med åpningen av to nye strekningen fra Vrengen i nord til veg gjennom Tjøme sentrum midt gangvegparseller på Tjøme Verdens ende i sør på den popu- på øya. For tre år siden åpnet den denne sommeren er Ver- lære ferieøya, ha sammenheng- første av de sju parsellene som er dens ende mye nærmere ende gang- og sykkelveg. del av bompengeprosjektet. Mer enn 100 millioner kroner spyttes og tryggere for fotgjengere Etterlengtet inn i økt trafikksikkerhet og trygg- og syklister. Det er svært etterlengtet både for het på Tjøme. fastboende og turister som bor I sommer åpner parsellene Kjell Wold eller ferdes på den sterkt sommer- Glennebakken-Budal på snaue to trafikkerte vegen. Mens ÅDT på kilometer og Lindhøy-Havnaveien TJØME: Byggeleder Kjersti Eide Tjømes hovedpulsåre bare er på på snaue fire kilometer. Til høsten i Statens vegvesen rusler fornøyd 5300 biler, mangedobles trafikken starter arbeidet med parsellen på nylagt, varm asfalt langs riks- i to-tre hektiske feriemåneder. Sundene-Glennebakken lengst veg 308 på Tjøme. I løpet av de Før Tønsbergpakken fase I star- nord, mens hele prosjektet avslut- Nærmer seg mål: Kjersti Eide i Statens vegvesen på neste siste etappe to-tre neste årene vil hele den om tet var riksvegen bare forsynt med tes med parsellen Havnaveien- mot Verdens ende, den nye gangvegparsellen Lindhøy-Havnaveien. lag 13,5 kilometer lange riksveg- om lag halvannen kilometer gang- Verdens ende i 2010-2011. (Foto: Kjell Wold) 14 Vegen og vi • nr. 11/08 • 26. juni 2008 Reportasje

Ålesund n Ikke alle 5-åringer har fører- bevis for trehjulssykkel - utstedt av Statens vegvesen.

Tekst og foto: Wiggo Kanck

Fem-åringene i utegruppa hos Tryggheim barnehage i Brattvå- gen på Sunnmøre strålte av glede og stolthet. Sist torsdag trop- pet distriktssjef Ragnhild Vestre, trafikk-koordinator Anne Rita Klock og Evelyn Haugen fra trafikkstasjonen opp med kofferten full av trafikkskilt, merkeutstyr og liketil trafikklys i miniformat. Utstyret får barnehagen som sitt og som et tilskudd i opplærin- gen av fremtidige lovlydige og gode trafikanter. Hensynsfulle Og 5-åringen, jo de var svært opptatt av å vise hvor dyktige og hensynsfulle trafikanter de alt var blitt. For her var det ingen som brøt trafikkreglene. Gjennom barnehageåret har de små vært ute i trafikken, lyttet, prøvd selv, sett og lært hvordan en god trafikant skal oppføre seg. Og selvsagt er trehjulssyklene flittig brukt på barnehagen sin egen opplæringsbane. - Dette er bare helt fantastisk, nyttig og veldig moro. Trafikk- opplæring satt i system. At vi fikk til et samarbeid med Ålesund fengsel, som har laget utstyret, er ekstra gledelig. Lærer og tusen- kunstner Harald Nilsen og en innsatt synes oppdraget var både spennende og utfordrende. At vi kan yte støtte slik at fremtidige trafikanter skal få god opplæring på et tidlig tidspunkt i sitt ”trafikkliv” er fantastisk. Dette er kort og godt en investering for framtiden, sier distriktssjef Ragnhild Vestre. Kan lånes - Det var Jarle Ekroll, som er pådriver for trafikkopplæringen i barnehagen, som så inderlig ønsket ordentlige trafikkskilt, trafikklys og annet utstyr til trafikkopplæringen. Som ”sensor ved oppkjøringen” i 2007, lovde jeg å undersøke om ustyr fantes. Nå er ikke Tryggheim barnehage alene om å få tilgang til utstyret. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg har bevilget 50 000 kroner til 10 pakker. Pakkene blir utplassert på trafikkstasjoner i Møre og Romsdal. Barnehager kan henvende seg til sin trafikkstasjon Godefor å få låne utstyr,og forteller Anne Rita Klock. lovlydige

1 2 3

1: Endelig: Per Kristian og Alexander var stolte av førerbevi- sene sine – og det var også Ragnhild Vestre. 2: Hemmelig innhold: Spenningen var stor da Anne Rita Klock toppet opp med kofferten full av utstyr. 3: Trafikklys: Strøm må til for å få grønt 4: Flink: Lille Anchisa var en dyktig sjåfør. 5: Stopp: Å stanse foran fotgjengerovergangen er selvsagt. Evelyn Hagen er fortgjenger. 6: Styring: ”Uteleder” og distriktssjef Ragnhild Vestre styrte trafikklysene. Per Kristian var en dyktig trafikant. trafikanter Vegen og vi • nr. 11/08 • 26. juni 2008 15 Reportasje

Morsom trafikkdag: Trivelig synes fra venstre Jarle Ekroll, Evelyn Haugen, distriktssjef Ragnhild Vestre og Anne Rita Klock.

Gode og lovlydige trafikanter4 5 6 16 Vegen og vi • nr. nr. 11/08 • 26. juni 2008 Utbygging Vil premiere miljøbyer E18-åpning I: Karls siste klipp n n Byer som gjør mest for å redu- tende intensjonsavtale om å skape n n E18 nye Kleivenetunnelen i n n 16. juni, to uker før han går av sere klimagassutslippene og bedre byer med reduserte klimagassutslipp Drammen fra Frydenhaug til Kob- med pensjon, utførte prosjektleder miljøet, bør premieres mer enn andre og bedre bymiljø. De tolv byene er bervikdalen vil etter planen åpne 27. for E18 i Vestfold, Karl Høiland sitt fra staten side, sier miljøvernminister Oslo, Drammen, Sarpsborg, Fredrik- juni. Den nye tunnelen er på snaue siste snorklipp, da han sammen med Erik Solheim (SV). - Vi bør utvikle stad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, to kilometer og er siste etappe av fire distriktssjef Roar Gärtner åpnet den en virkemiddelbruk som premierer Sandnes, Stavanger, Bergen, Trond- felts utbygging av E18 gjennom nye parsellen av fv. 204 i Larvik. Veg- de som gjør mye, sa Solheim da han heim og Tromsø. Opplegget ble lan- Drammen. Gamle Kleivenetunnelen byggingen har vært et samarbeids- sist uke møtte representanter for lan- sert av Solheim i forbindelse med (500 m) blir samtidig stengt for prosjekt mellom Statens vegvesen, dets tolv største byer pluss Bærum CC8-konferansen i Sarpsborg for omfattende rehabilitering. Nær jul Larvik kommune og Rose forvalt- kommune for å signere en forplik- snart to uker siden. 2008 åpnes E18 så for fullt i fire felt. ning. (Foto: Grethe Bodholt) Sager fjell med wire Peter Johansson står og taster inn kommandoer Ettersikrer ti år på en dataskjerm. Så gjør maskinen og tyrolitt-wiren resten av jobben.

Kjell Wold DRAMMEN: Sakte, men sikkert og gammel tunnel i snitt 60 cm i timen sager og skjæ- rer den 120 meter lange wiren seg gjennom den om lag 20 meter høye fjellveggen i Kobbervikdalen. Den knapt ti år gamle - Vi skjærer vekk fjellstykker på Eidettunnelen på E6 om lag 45 meters lengde av gangen før maskiner og gravere tar over nord for Sarpsborg blir jobben med å rive ned fjellflakene de kommende to og frakte de bort. Deretter flytter vi wire og maskiner et stykke videre månedene ettersikret på toppen av fjellskjæringen før vi for 20 millioner kro- tar fatt på en ny økt, forteller sven- sken som har jobbet i Norge for ner. Bakgrunnen er Haldenfirmaet Diamant Wire Tek- skjerpede krav etter nikk AS i flere år. Han synes det er en både interessant og miljøvenn- Hanekleiv-raset. lig måte å jobbe med fjell på. Sagin- gen gir både mindre støv og bråk Håkon Aurlien enn ved ordinær nedsprenging. Hele jobben i Drammen er å skjære SARPSBORG: - Vi har en stram vekk flere hundre meter av fjellveg- tidsplan frem mot åpning av fire- gen på østsiden av E18-traseen sør felts E6 gjennom hele Østfold i for byen. november. Vi hadde lagt inn tid til Johansson er på sitt andre store utskifting av alle tekniske systemer sageoppdrag i Sør-Norge. Før i tunnelen. Ettersikringen er en til- Drammen og E18 jobbet han et år leggsjobb som krever veldig stram med wiresag på Jernbaneverkets tidskoordinering, sier prosjektleder store utbyggingsprosjekt Lysaker- Erik Gressløs. Sandvika. Fjellsagingen i Kobber- vikdalen gjøres nå i forbindelse Fullprofil med klargjøring for åpning av full I et parti på 30 meter av tunnelen fire felts E18 Frydenhaug-Eik som skal fjellet fullprofilstøpes, ved å skal være ferdig innen utgangen av fylle rommet mellom fjellet og 2008. hvelvingen med betong. En 70 meters strekning av hvelvingen skal tas ned for å foreta omfat- Tyrolitt-wire: Med noen tastetrykk tende ettersikring med fjellbolter, og styrer Peter Johansson en wiresag så skal hvelvingen opp igjen. FAKTA på 120 meter. (Foto: Kjell Wold) Flere steder i tunnelen skal det Da Eidettunnelen ble besluttet settes inn bolter gjennom hvelvingen bygget i 1995, ble det sprengt ut og flere steder skal det fylles betong kun ett løp fordi det ble regnet mellom sidevegger og fjellet. som ”helt usannsynlig at Stor- tinget ville åpne for firefelts E6 i Tilfredsstillende Østfold i overskuelig fremtid”. Den rundt 800 meter lange tun- Tunnelen var ferdig sprengt ut i nelen ble sprengt ut i 1997 og ble 1997 og ble tatt i bruk i desember tatt i bruk i 1999, og ble bygget av 1999 og kostet ca 100 mill kr. Den de samme som sprengte ut E18- fikk tre kjørefelt men ble senere Hanekleivtunnelen i Vestfold. Da gjort om til en tofelts tunnel med det kom for dagen at fjellsikringen myk midtdeler. Bygging av to der hadde vært undervurdert, ble tofelts tunneler den gang ville ha det foretatt grundige inspeksjoner kostet ca 40 mill kr mer. av Eidettunnelen. Ingen alvorlige I 2000 ble det besluttet å skader ble funnet, men sikringen Nullstilles: Den knapt ti år gamle Eidettunnelen til venstre bak prosjektle- bygge ut E6 til firefeltsstandard ble vurdert som kun tilfredsstil- der Erik Gressløs, blir nå ettersikret for 20 millioner kroner. Trafikken ble finansiert med halvparten bom- lende. Derfor ble trafikken stanset flyttet til det nye nordgående løpet natt til 25.juni. (Foto: Håkon Aurlien) penger, først innen 2013, så under utsprengningen av det nye fremskyndet til 2008. parallelle løpet og det ble inspisert Etter at fem kilometer fire- bak hvelvet etter hver salve. innenfor rammen. tunnelene. Nå må vi sørge for at felts E6 ble tatt i bruk fra Alvim - Sprengningen gikk veldig bra - Det er skjedd mye på teknisk systemene virker hele tiden slik at til Kalnessvingen natt til 25.juni, men skjerpede tunnelkrav førte til utvikling de siste ti årene, og ved- vi unngår å sende trafikanter ut på gjenstår 21 kilometer før hele en beslutning om å oppgradere den likeholdet har ikke holdt tritt med de ikke like sikre omkjøringsve- utbyggingn er gjort. 3.juli åpner gamle tunnelen til samme standard en ganske betydelig slitasje, sier gene, sier Gressløs. to strekninger på til sammen 10 som den nye. De 20 millionene dette Gressløs. Han er forberedt på køer i kilometer. Resten tas i bruk i vil koste er ikke med i kostnadsram- Han innrømmer at det er blitt anleggsstrekningene i Sarpsborg i november, deriblant Eidettun- men for E6-utbyggingen og må kort levetid for kabelgater, belys- sommer nelene. etterbevilges, sier Erik Gressløs. ning, sensorer og ventilasjonssys- - Vi holder et veldig fokus på Det forventes køer i ferietra- temer i ”gamletunnelen” men er sikkerhet de månedene som nå er fikken forbi Sarpsborg der all Nystandard glad for å få oppgradere til ny stan- igjen til E6 står ferdig, både E6-trafikk nå går på den nyeste Utskiftingen av alt det tekniske i dard. for egne medarbeidere og for trafi- av de to Sannesundsbruene. tunnelen ble bestemt tidlig og er - Vi får veldig god sikkerhet i kantene langs E6, sier han. Vegen og vi • nr. 11/08 • 26. juni 2008 17 Utbygging

Engasjement: Regionvegsjef Olav Ellevset (t.v.) i samtale med tunnelaksjonistane Kjell Lund Monsen og Per Tore Bøe då Statens vegvesen presenterte planane for Sotrasambandet. (Foto: Geir Brekke)

BruStatens vegvesen vil mot tunnel Den politiske leiinga i Fjell har sig- og utan forsvarlege tilhøve for sider av brua. Dessutan er dette den Statens vegvesen. byggje ny Sotrabru, nalisert at dei vil ha undersjøisk syklistar. Bussane stangar i same beste løysinga for innfartsvegen til Og ikkje minst er bruløysinga tunnel, og ikkje firefelts hengebru. køen som den øvrige trafikken. Bergen frå vest, som og skal ta unna einaste tilbodet til syklistar og fot- men lokale aksjonistar Kortsiktige tiltak ein stadig vek- gjengarar. kjempar for under- Sliten bru med kollektivfelt Bussane stangar i same sande trafikk- Statens vegvesen har lagt fram på båe sider av køen som den øvrige mengde frå den Dyr drift sjøisk tunnel mellom hovudinnhaldet i kommunedelpla- brua og bussprio- no nedbetalte - Det er svært dyrt å drive tunnel. trafikken Sotra og Bergen. nen og konsekvensutgreiinga for eit ritering over brua Askøybrua. Levetida er dessutan kortare enn nytt samband. Plandokumenta blir har vore omsnakka lenge, men er Bruløysinga er og den beste for kol- dagløysing. Det er stort fornyings- ferdige etter sommaren, og til haus- førebels ikkje ferdig planlagt og hel- lektivtransporten. Dagens Sotrabru behov for tunnel samanlikna med Geir Brekke ten skal dei aktuelle kommunane ler ikkje finansiert. kan bli nytta som kollektivbru når ei bruløysing, seier regionvegsjef handsame planane. nyebrua er bygt. Også ei framtidig Olav Ellevset. FJELL: Aksjonsgruppa har vore Regionvegsjef Olav Ellevset seier Kollektiv og sykkel baneløysing mellom Sotra og Ber- Statens vegvesen går inn for byg- aktiv i fire år. Spørsmålet om nytt at han vonar på rask handsaming Statens vegvesen har mange argu- gen kan løysast på denne måten. ging av fire felt frå dagens firefelts- samband mellom Bergen og Sotra- av planane lokalt, med tanke på dei ment for å rå til at det blir bygd ny - Bybane mellom Sotra og Ber- veg i Bergen og vidare vestover mot kommunane Fjell og Sund og gran- store trafikale problema som dei tre firefeltsbru kloss i dagens hengebru. gen er uråd dersom tunnelalterna- den nye brua, over brua og fram til nekommunen Øygarden i nord var kommunane har med flaskehalsen Nyebrua fangar opp mest trafikk, tivet blir vald, meiner Magnus Kolltveit i Fjell, der trafikken deler viktigaste saka i valkampen i fjor. Sotrabrua. Tofeltsbrua er nedsliten, inkludert lokaltrafikken på båe Natås, som har leia planarbeidet i seg mot nord og sør på Sotra. Kjøper bru over bru Statens vegvesen vil nå unngikk det ved å leie inn en 120 samme metoden på det høytrafik- kjøpe inn en reparasjons- meter lang og 320 tonn tung flyttbar kerte vegnettet i Norge, sier sjefin- bru for å lette trafikkav- overgangsbru fra Sverige. Der har geniør Gunnar M. Haugen i Statens viklingen ved utbedring av de hatt ”bru over bru” konstruksjo- vegvesen Vegdirektoratet. ner i ti år. Brua kom på trailere og Konstruksjonen vil koste ca 15 bruer på høytrafikkerte ble montert i løpet av åtte natteti- millioner kroner. Innkjøpsprose- veger. mer. Da morgentrafikken kom dyren blir satt i gang nå og leve- kunne trafikken gå som normalt, ranse vil skje neste år. Håkon Aurlien dog med lavere hastighet, mens arbeiderne tok fatt på motorveg- MOSS: Reparasjonsbrua er en ”bru brua under den nye kjørebanen. Bru over bru: Erfaringene fra E18 i over bru”-konstruksjon tilsvarende - Løsningen koster vesentlig Asker var svært gode. Nå kjøper den som ble brukt på E18 i Asker mer enn tradisjonell omkjøring, Statens vegvesen inn en ”bru over for tre år siden. Da en fuge skulle men erfaringene er så gode at vi bru”-konstruksjon til bruk ved utbedres så man for seg store køer har bestemt oss for å kjøpe inn en reparasjon av sterkt trafikkerte de to månedene jobben sto på, men tilsvarende bru og bruke den bruer. (Foto: Håkon Aurlien) 18 Vegen og vi • nr. 11/08 • 26. juni 2008 LANDET RUNDT

Nytt hus TROMSØ Tromsø trafikkstasjon åpnet av vegdirektør Terje Moe er nå blitt en fysisk del av Midtre Gustavsen. Den nye kontrollhallen Troms distrikt. 4. juni flyttet de inn er også snart klar for åpning. Den i nye lokaler på distriktskontoret, ligger ved E8 på innfartsvegen til og 6. juni ble stasjonen offisielt Tromsø. (Foto: Liss Lauritsen)

Fra bane til sykkel BERGEN En nedlagt jernbane- teverdi, som en av hovedrutene inn strekning på Mindemyren i Ber- mot Bergen sentrum fra sør. Sta- gen er nå tatt i bruk som nybygd tens vegvesen har stått for prosjek- sykkelveg. tet til rundt ti millioner kroner for Skinnene ligger godt innpakket 900 meter ny sykkelveg. (Foto: Geir Flyttet gammelt hus i asfalt, og strekningen har stor nyt- Brekke) LESJA ”Gammelstugu” ved men grunneieren ønsket å flytte over til en ny grunnmur. – Og gården Systugu Sønstebø ble for- ned på eiendommen framfor å flyttingen var veldig vellykket, rige uke flyttet for å gi plass til bygge nytt. To av landets største sier Magnar Vedum, som er ny gang- og sykkelveg langs mobilkraner måtte til for å gjøre ansvarlig for grunnerverv langs E136. Tømmerbygningen fra jobben. Huset ble flyttet fem riksvegstrekningen. (Foto: Mag- 1854 stod i veien for utbyggingen meter utover og fire meter ned- nar Vedum)

Samåpning Jubel for sykkeldiplom TRONDHEIM Regionvegsjef heim. Ilabekken-området åpnet Berit Brendskag Lied og ordfører torsdag 5. juni og de to har hatt NOTODDEN 17 stolte fjerdeklas- de har bestått sykkeleksamen. kelprøve. Først ferdighetsprøve på Rita Ottervik gratulerer hveran- delt ansvar både for prosjekt og singer ved Tinnesmoen skole i Etter fire kursdager med ”Gøy og bane, deretter trafikkprøve ute på dre med vel avklipt snor og ett for snorklipping. (Foto: Tove Notodden har nettopp mottatt Trygg på sykkel” ble sykkelprøven vegnettet rundt skolen. (Foto: Kjell flott nytt friluftsområde i Trond- Eivindsen) diplom og premie som bevis på at avsluttet med todelt praktisk syk- Wold) Vegen og vi • nr. 11/08 • 26. juni 2008 19 LANDET RUNDT

Lovande protokollførar OS Førsteklassingen Nikolai Auga- E39 i Os i Hordaland. Elevane fekk nes Hjellestad var i lag med dei 23 jamvel skriva inn signaturane sine i klassekameratane ved Søfteland skule den offisielle opningsprotokollen. blant dei innbedne gjestane då Sta- Cola-flasken frå Statens vegvesen tens vegvesen opna sykkelvegen på fekk kvila då. (Foto: Geir Brekke)

Fjellsjekk i Vågsbygd KRISTIANSAND Nå sjekkes fjel- skal bygges. I sommer skal det let i bydelen Vågsbygd vest for sen- bores om lag 700 meter i seks ulike trum. Hensikten er å være best hull i Slettheia. mulig forberedt når tunneldrivin- - De første prøvene som er tatt gen på ny Vågsbygdvei settes i gang. ut er stort sett gneis, et godt fjell å Firmaet Entreprenørservice as tar bygge tunnel i, sier geolog Asbjørn ut kjerneprøver i fjellet der tunne- Øystese (bildet) i Statens vegvesen. Sommertreff 2008 len mellom Hannevika og Blørstad (Foto: Signe Gunn Myre) MO I RANA Sist helg ble det 600 påmeldte biler og ca 5000 innfartsveien mot anlegget. arrangert Sommertreff på Artic publikummere. Siden vårtreffet På banen traff inspektørene mye Circle Raceway, i Mo i Rana. Det gikk av stabelen samme helg som ungdom som fikk prøve seg i både arrangeres to treff i året, og på årets den nasjonale bilbeltekampanjen, veltepetter og bråstopp. Mange av vårtreff stilte mannskap fra Mo benyttet Statens vegvesen anled- disse fikk seg en aha-opplevelse av trafikkstasjon opp. I år var det ca ningen til å ha beltekontroller på dette. (Foto: Tor Inge Myrnes)

Venter tvilling Tar vare på historien TRONDHEIM Verdens eneste sykkelheis, Trampe i Trondheim, kan ØRJE Et eget museumsutvalg i gang med å restaurere landets før- få sin tvilling i europahovedstaden. Statens vegvesens pensjonistfore- ste asfaltutlegger. Sist uke var veg- Mandag 16. juni var representanter ning har tatt ansvar for de museale pensjonister fra Østfold invitert til fra Brussels samferdselsledelse, samlinger ved Ørje vegstasjon. To museet og her sees fire av de seks blant dem Willem Stevens og Pascal av bygningene er nå fredet, og der medlemmene i museumsutvalget, Smets (bildet), på Trondheimsbe- har museumsutvalget laget utstil- fra venstre Ole Aas, Terje Olberg, søk. De besøkende belgierne håper linger som skildrer utviklingen Ambjørg Holøs Haugen og Tor å få på plass sykkelheis i Brussel gjennom mange år. Flere unike Fjeld. Også Gunnar Trømborg og innen neste års Velo City-konfe- vegmaskiner er samlet og nå er Terje Eilertsen er med. (Foto: ranse. (Foto: Erik Jørgen Jølsgard) pensjonistene så smått kommet i Håkon Aurlien) 20 Vegen og vi • nr. nr. 11/08 • 26. juni 2008 utenriks Dugnad for vegminne Stemningsfull belysning Pris for arkitektur n n Kjerringbekken bru i Orkdal i n n Et Gude-bilde ga fem 8. klas- n n Statens vegvesen har delt ut pris Sør-Trøndelag ble bygd i 1841 og singer ved Vestfossen u-skole ideen for fremragende samferdselsarkitek- var i bruk til 1930-tallet. På raste- til brubelysning på 350 år gamle tur på Arkitekthøgskolen i Oslo, plassen rett nedenfor brua er det nå Smedbrua i Kongsberg. Marita Tuo- under ”AHO Works”. Prisen på 10 kommet opp en informasjonstavle minen, Christian Sande, Adrian 000 kr deles ut for andre gang og går om brua og om historien til veg- Hilleren, Thorbjørn Finnerud og til det studentarbeidet som på en best strekningen mellom Høgkjølen og Hilde Fjellheim Olsen ble belønnet mulig måte fremmer samferdselsar- Harangen. Sist høst gjennomførte for montasjen med 2000 julelys kitektur. Prisen gikk til svenske Ceci- Statens vegvesen sikringsarbeider under brua av distriktssjef Hans Jan lia Nilsson for hennes ferjetermi- på brua. (Foto: Harald Storflor) Håkonsen. (Foto: Kjell Wold) nalprosjekt i Skottland. Fikk knyttet kontakter Kristian Aunaas var blant Norges samferd- Statens vegvesens 120 del- tagere på Via Nordica og var veldig fornøyd med kongressen.

Henriette Erken Busterud selsråd i Brussel OSLO: Aunaas er geotekniker og Carsten Horn-Hanssen ble ansatt på Teknologiavdelingen er ansatt av Utenriks- i Vegdirektoratet i fjor. I tillegg er han en av koordinatorene i PUMA, departementet som ungdomsnettverket i Statens veg- Norges samferdsels- vesen. råd ved Den norske Invitert av vegdirektøren EU-delegasjonen i - Etter at vi i PUMA-styret hadde presentert oss for etatsledelsen i Brûssel. høst, inviterte vegdirektøren oss med til Via Nordica. Det var veldig hyggelig gjort. Via Nordica var en Henriette Erken Busterud perfekt arena for å knytte internasjonale kontakter. Vi fikk snakket BRUSSEL: Fra sitt kontor i EU- med de andre vegetatene om kvarteret følger han med på det som rekruttering, og det var masse skjer både i lufta og til lands og interessant faglig. Jeg sto også på vanns. - Hovedoppgaven min er å Vegvesenet sin stand som var en følge med på nye forslag som kom- kjempefin møteplass. misjonen presenterer og hvordan de blir behandlet av råd og parlament. Eget utvalg? Dette melder jeg hjem til Samferd- Aunaas og PUMA-styret vil vur- selsdepartementet, blant annet i dere å få i stand et nordisk ung- månedsrapporter til utvalgte kon- domsnettverk eller eget takter. ungdomsutvalg. - Det hadde vært Jeg bidrar også til å gjøre norske veldig bra og få til. Det virker ikke posisjoner kjent her nede blant som de andre nordiske landene har medlemsland, kommisjonen og noe tilsvarende PUMA. Å få til noe parlament. Dessuten bistår jeg nor- rundt dette ville være er en fin måte ske eksperter som kommer ned hit å få med flere unge på - det var mye - med alt fra praktiske ting til å si grått hår i utvalgene, sier Aunaas hva som er hensiktsmessig fram- som gjerne drar på kongressen går gangsmåte for å fremme syn, fortel- av stabelen i Reykjavik om fire år. ler Horn-Hansen. Norge har for øvrig tjenestemenn i rundt 50 komiteer, mellom 20 og 30 komiteer er innen vegtransport. Dette er både policykomiteer og komiteer for standardisering. Mye som skjer Horn-Hansen har mange doku- menter han må pløye gjennom for å få oversikt over alt som skjer. På spørsmål om hva som skjer nå sva- nyttige eu-linker rer han: www.eos-saker.org - Det skal blant annet imple- utarbeidet av forskningsråden menteres et nytt direktiv om ved EU-delegasjonen avgiftslegging for tunge kjøretøy for bruk av TEN-nettverk. Der åpnes Norsk transportråd i EU: Carsten Horn-Hansen følger med på det som http://www.eu-norge.org/ det for maks 13 prosent rabatt i skjer i EU innen transport og rapporterer hjem til myndighetene. (Foto: newsletter . bomringen. En revisjon av dette Henriette Erken Busterud) Ukesbrevet fra EU-delegasjo- regelverket forventes også fra kom- nen, her ligger også transport- misjonen i sommer. Dette forslaget atferd og tekniske virkemidler som av CO2 fra personbiler, som man rådens rapporter. vil trolig åpne for å trekke inn kan bidra til å redusere dette tallet også arbeider med nå. Forslaget eksterne kostnader som trafikk- ytterligere, forteller Horn-Hanssen. innebærer bl.a. bøtelegging av bil- http://www.euractiv.com/en/ opphopning og forurensning i En handlingsplan for bruk av ITS produsenter som ikke greier å HomePage avgifter for tunge kjøretøy. Ellers skal presenteres til sommeren. Den redusere gjennomsnittlig utslipp Gratis nyhetstjeneste standardiseres en rekke tillatelser, skal sikre bedre trafikkflyt, redusere fra sin bilflåte til 130 gram CO2 per og det blir også mulig å trekke dem miljøulemper og bidra til mer sik- kilometer innen 2012. Strengere http://ec.europa.eu/transport/ tilbake ved overskridelser, kan ker kjøring. Og i vår ble det pre- EURO-krav for tyngre kjøretøy og index_en.html. Horn-Hanssen opplyse. sentert et direktiv som medfører at krav om å ta hensyn til utslipp i EUs DG TRENs transportside en kan bli bøtelagt i ettertid for en forbindelse med offentlige bilinn- Fokus på TS trafikkforseelse i et annet land. kjøp og en miljøkomponent i for- http://ec.europa.eu/enterprise/ Ett av de viktigste målene for EU bindelse med innkjøp av offentlige automotive/index_en.htm Puma på Via Nordica: Kristian på transportsiden er å redusere Mer miljø er andre eksempler. På avgiftssiden DG Enterprise hjemmeside for Aunaas fra Vegdirektoratet var vel- antall drepte og skadde. Dette tallet - Jeg mener det har vært et økt forsøker EU også å harmonisere bilindustrien. dig fornøyd med at vegdirektøren var på 50 000 i 2001, mens det nå fokus på transport og miljø, det er drivstoffavgiftene og innføre en (bl a info om typesertifisering, inviterte PUMA-styret til Via Nor- er rundt 39 000 skadde og drepte. flere andre forslag nå som går på CO2-komponent i engangsavgif- miljø, sikkerhet osv). dica. (Foto: Henriette Erken Buste- - Kommisjonen foreslår å satse mer miljøvennlig transport: Et ten, lyder det fra Carsten Horn- rud) mer på forskning og har fokus på eksempel er forslag til reduksjon Hanssen i Brussel. Vegen og vi • nr. 11/08 • 26. juni 2008 21 utenriks Ny leiar Ny leiar Ny sykkelbok n n Kjersti Myre (biletet) er tilsett n n Hilde M.B.Withammer, Ber- n n Statens vegvesen og fylkeskom- som ny leiar for prosjekteringssek- gen er tilsett i den ledige stillinga munene Oppland og Hedmark har sjonen ved Statens vegvesen sitt som teamleiar i administrasjons- bidratt med en halv million kroner kontor i Bergen. Ho har over 20 års staben i Statens vegvesen Region til boka ”40 sykkelturer i Oppland røynsle frå vegplanlegging i Hor- vest. Ho er no seniorrådgivar innan og Hedmark” som blir utgitt av daland, og har fungert i stillinga leiarutvikling ved Universitetet i Syklistenes Landsforening. Forfatter den siste tida før tilsettinga. Det var Bergen, ei stilling som er kombinert Sissel Jenseth, Trude Schistad fra fire søkjarar til den ledige seksjons- med administrasjonssjef på IT- Statens vegvesen (t.v) og fylkesråd- leiarstillinga ved ressursavdelinga. avdelinga. Ho tek til i Statens veg- sleder Siv Tørudbakken presenterte (Foto: Synnøve Lien) vesen 22.august. boka. (Foto: Gaute Moen)

Jobber i EU-kommisjonen: Espen Andersson har permisjon fra Statens vegvesen for å jobbe i EU-kommisjonen som nasjonal ekspert. (Foto: Henriette Erken Busterud) Vår mann i EU Espen Andersson er programmer innen ITS og kjøre- Norske aktører er med på flere EU- den eneste fra Statens tøyteknologi. Jeg er med på hele prosjekter, som ”Smartfreight” som prosessen - alt fra å forhandle om ledes av SINTEF, og Statens vegve- Æresmedlemmer i NVF: Kjell Levik og Olav Søfteland har til vegvesen som jobber i kontrakter med dem som får støtte sen er med på et prosjekt som heter sammen rundt 70 års medlemsskap i NVF. (Foto: Henrik Kettunen) EU-kommisjonen. I til å se på kost/nytte og passe på at Rosatte, og som går på elektroniske de leverer det de skal. I tillegg føl- kartdata med blant annet fartsgren- snart to år har han ger jeg diverse aktiviteter som skal ser og ulykkespunkt. Æresmedlemmer i NVF fulgt opp noen av EUs øke bruken av ITS og har kontakt med dem som utvikler regelverk i Annerledes Det har ikke vært utpekt riere i NVF i 1963. Han var med i forskningsprosjekter i kommisjonen, forteller Andersson. - Det var både utfordrende og litt norske æresmedlemmer flere utvalg fram til han ble vegdi- transportsektoren. Et par ganger i året har han også skremmende og få jobbe i EU- i Nordisk Vegteknisk For- rektør i 1992. På 70-tallet var han møter i Vegdirektoratet og Sam- kommisjonen. Jeg skulle jobbe med bund (NVF) siden slutten også utvalgsformann i en fire-års- ferdselsdepartementet for å rap- et helt nytt fagområde og det er helt periode. Fra 1992 var han ordfører Henriette Erken Busterud portere om det som skjer. andre arbeidsforhold. Det er gan- av 70-tallet. i forbundsstyret siden det var Nor- ske formelt her og et fransk hierarki ges tur til å være ledende land. BRUSSEL: Andersson har i ni år 200 millioner euro med et klasseskille som ikke føles Henriette Erken Busterud Også Kjell Levik var beæret jobbet i Vegdirektoratet med regel- For perioden 2008 -13 skal EU videre sjarmerende. Og sjefene er over utnevnelsen. verk i forbindelse med kjøretøy. bruke rundt to hundre millioner mye mer involvert. HELSINKI: Men på Via Nordica - Det er en stor ære, det er jo Men siden høsten 2006 har han euro på forskningsprosjekter innen Det er mye mindre frihet og til- var det Olav Søfteland og Kjell ikke så mange av oss. Jeg satte stor jobbet som nasjonal ekspert EU- Anderssons område. lit til den enkelte her enn i Statens Levik sin tur. pris på dette siden jeg har jobbet kommisjonen. - Jeg følger blant annet opp et vegvesen. Men jeg har lært utrolig - Jeg er takknemlig for å bli mye med NVF, sier Levik som prosjekt som skal tilpasse og teste mye og har det kjempebra. Det æresmedlem - det er kjekt å bli synes årets kongress er den beste Følger forskning ut intelligente sikkerhetssystemer beste ved å være her er å få jobbe påskjønnet. En kan selvsagt stille han har deltatt på. Han startet i - Jeg jobber i ett av EU-kommisjo- for MC/to-hjulinger og et stort internasjonalt og å få nye kontakter spørsmål om det er klokt at noen NVF i 1976 og har blant annet nens mer enn 30 generaldirektora- prosjekt der bilindustrien tester og venner, sier Andersson som få skal få påskjønnelse når det er så vært 12 år i utvalget for drift og ter, nemlig Information society and ulike systemer som varsler når du deler kontor med Sveriges nasjo- mange som gjør en stor innsats. vedlikhold. I 1992, da Norge tok media. Min enhet jobber med IKT kjører mot rødt eller skjener ut fra nale ekspert. Men når jeg først ble det, er det over ansvaret, ble han generalse- i transportsektoren som har fokus vegbanen og så videre. Men før nyttår setter han seg på veldig kjekt at Kjell Levik ble æres- kretær og hadde ansvar for Via på mer sikker, rasjonell og miljø- Flere tusen personer skal nå MC`n sin for å kjøre tilbake til medlem samtidig, sier en fornøyd Nordica-kongressen i Bergen i vennlig transport. Hovedoppgaven teste noen av disse systemene, så Norge. Da kaller pliktene i Vegdi- Olav Søfteland, som startet sin kar- 1996. min er å følge opp EUs forsknings- det blir spennende, sier Andersson. rektoratet. 22 Vegen og vi • nr. 11/08 • 26. juni 2008 livet i vegkanten Grønn på naturens premisser Åtte år etter åpningen av rv. 23 Oslofjordfor- bindelsen kan det slås fast at vegetasjonen langs vegen er gjen- skapt på naturens egne premisser.

Kjell Wold

HURUM: - Vegen ble planlagt for å få best mulig landskapstilpas- ning, sier landskapsarkitekt Ingerlise Amundsen i Statens vegvesen. På flere store vegprosjekt Lupiner under lupen: Lupiner og seks andre svartelistede planter i veg- på 1990-tallet erfarte man at den kanten skal kartlegges og bekjempes. (Foto: Henriette Erken Busterud) tradisjonelle måten etaten gjorde det på ikke var vellykket. Utplan- Til begjær og besvær tede planter holdt sjelden mål. I vegkanten vokser det 17 og kulturlandskap. Et eksempel på Da Oslofjordfor- planter som er svartelistet dette er lupiner i Gudbrandsdalen. bindelsen ble bygd fordi de fortrenger andre Strandsoner og vassdrag prioriterer 1997-2000 ville en prøve planter som er der fra før. vi også, og her er det fokus både på noe nytt. planter, lakseparasitter og krepse- Statens vegvesen skal nå pest: Når det brukes vann fra et prøve å få bukt med uønsket vassdrag til å vaske skilt et annet innvandring i vegkanten. sted kan også uønskede arter spres, Naturlandskap forklarer Felin. Da Oslofjordforbindelsen ble bygd Henriette Erken Busterud 1997-2000 ville en prøve noe nytt. Legger planteplaner Landskapsarkitekt Kirstine Laukli OSLO: I fjor ble 2500 fremmede og - Vi skal først kartlegge og risiko- i Statens vegvesen tok initiativ til å skadelige arter svartelistet fordi de vurdere fremmede arter i vegkanten opprette et forskningsprosjekt i er fremmede i norsk natur og derfor og må gå grundigere til verks enn i samarbeid med Landbrukshøgsko- kan true det biologiske mangfoldet. svartelista. Vi jobber også med å len på Ås. Det gikk ut på å etablere 17 av disse plantene som har høy detaljere handlingsplanen for dette en vegetasjon tilpasset forholdene risiko for å gjøre skade er vegkjen- på region- og distriktsnivå og opp- på stedet, naturlig revegetering. diser - blant annet lupinen. daterer vi håndbøker. Vi skal også - Vegtraseen ligger hovedsaklig begrense spredning av arter ved å i naturlandskap. Målet var at side- Sju slag få inn i kontraktene til entreprenø- terrenget skulle harmonere med - Vi vil prioritere de sju mest pro- rene hvordan disse artene skal omgivelsene både biologisk og este- blematiske av disse artene, nemlig behandles, sier Felin. tisk, sier Amundsen. Det var derfor de som sprer seg langs vegen med viktig å basere vegetasjonsetable- vind, bilhjul og kantklippere - og de Lupinen mest utbredt ringen på viltvoksende arter som som er mest helsefarlige. Disse er: Lupiner er det som er mest utbredt fantes i området. Arealer berørt av Naturlig vegkant: Landskapsarkitektene Kirstine Laukli (t.v.) og Ingerlise Amundsen stod sentralt i arbeidet med rv. 23 Oslofjordforbindelsen. Resultatet i dag taler for seg. (Foto: Kjell Wold) Kjempebjørnkjeks, Tromsøplante, i vegkanten. Den skygger og tar veginngrepet skulle i størst mulig Parkslirekne, Kjempeslirekne, pusten fra både blåklokker og pre- grad tilbakeføres til naturtypen på i toppmasser (øverste 30 cm) og dinger tilpasset ulike naturtyper ble Lupin, Russekål og Kjempespring- stekrager. Den klarer å ta opp stedet. Etablering og skjøtsel av undergrunnsmasser (resten). utviklet. Frø samlet inn fra lokale frø, sier anleggsgartnermester Tore nitrogen fra lufta og blomstrer der- vegetasjonen skulle utføres rasjo- Toppmassene ble lagret i ranker trær og busker ble sådd ut i anleg- Felin i Statens vegvesen. for lett i næringsfattige vegkanter nelt og kostnadseffektivt. Ulike nær opphavsstedet. Toppmasselaget get eller brukt til planteproduksjon. Han forteller at Statens vegvesen vil - og det var en av grunnene til at etableringsmåter ble utprøvd og ble lagt ut som vekstjordlag. Langs For ti år siden var dette nytt. I dag prioritere tiltak i områder der stat, Statens vegvesen i sin tid plantet evaluert. deler av vegtraseen ble vegetasjons- er naturlig vegetasjonsinnvandring kommuner, fylkeskommuner og lupiner, noe det ble slutt på for seks etableringen basert utelukkende på vanlig bruksmetode ved all ny veg- andre grunneiere samordner inn- år siden. Den fargerike kjendisen Viktige grep naturlig oppspiring fra tilbakelagte bygging i Norge. satsen. sprer seg som pesten og forstyrrer Hovedgrepene for vegetasjonseta- toppmasser og gradvis innvandring Dr. scient Astrid Skrindo var - Vi vil og prioritere tiltak i områder den økologiske balansen i vegkan- bleringen var: Grundig vegetasjons- av stedlig vegetasjon. hovedansvarlig for forskningen på som er vernet eller foreslått vernet, ten. Opprinnelig ble den hentet til analyse før anleggstart. Ulike Oslofjordprosjektet. Skrindo karak- som Åkersvika ved Hamar. Videre Norge fra Nord-Amerika for nesten etableringsmetoder ble vurdert. Lagring ved vegen teriserer forsøket som vellykket. har vi fokus på verdifulle naturtyper to hundre år siden. Jordmassene i vegkanten ble delt inn Spesielle gras- og blomsterfrøblan- Hun jobbet også på Lofast, det før- Vinterjobb gir sommarsyn

Det er vakker utsikt langs Voss og Hardanger distrikt leiar tur, ein viktig tilførselsveg til turistvegen i Hardanger arbeidet ute i marken, som blir turistvegen. Kvam kommune står denne sommaren, takka utført av ein skogsentreprenør. for planane her, og ryddinga vil vere godt planlagt tynning bli eit samarbeid mellom kom- Tynning av skog munen og Statens vegvesen. i vinter. Tynning av skogen gir gode resultat Det blir også planlagt utsikts- når turistar og andre reisande køy- rydding langs riksveg 550 mellom Geir Brekke rer langs fjorden. I staden for grøne Jondal og Utne, som og har status tunnelar er det vakker utsikt mot som Nasjonal turistveg. HARDANGER: For andre vinte- Hardangerfjorden og Folgefonna ren på rad har Statens vegvesen på motsett side av fjorden. gjennomført skogtynning langs - Vi er alt i gang med planleg- riksveg 7 gjennom Hardanger. ging av ny skogtynning i Hardan- ger komande sesong, seier Turistvegprosjektet delprosjektleiar Bjørn Andresen i Det er turistvegprosjektet som turistvegprosjektet til Statens veg- Utsikten: Det blir gode resultat av tingar planlegging og gjennomfø- vesen. skogtrynninga – utsikten mot Har- ring av prosjektet. Landskapsar- No står riksveg 49 mellom dangerfjorden kjem fram att. kitektar i etaten har laga planar og Norheimsund og Tørvikbygd for (Arkivfoto: Bjørn Andresen) Vegen og vi • nr. 11/08 • 26. juni 2008 23 livet i vegkanten Grønn på naturens premisser

Skogbryn: Skogbrynet i vegkanten gir en naturlig overgang til skogen bak, forteller Astrid Skrindo. (Foto: Kjell Wold)

FAKTA Allerede et par år etter åpnin- gen av rv. 23 Oslofjordforbin- delsen(29/6 2000), var store deler av sideterrenget til vegen dekket av vakre blomsterenger. Også der det ble sådd gras duk- ket det i tillegg opp blom- strende urter fra den naturlige floraen. Av de mange blom- stene og artene du kan se langs rv. 23 i dag er blant annet: Vin- terkarse, kløver, vikke, preste- krage, rødsvingel, engkvein, stivsvingel, geitrams, engsyre, engsoleie, skogstorkenebb, kattehale, hestehov, legevero- nika, starr og frytle. Naturlig vegkant: Landskapsarkitektene Kirstine Laukli (t.v.) og Ingerlise Amundsen stod sentralt i arbeidet med rv. 23 Oslofjordforbindelsen. Resultatet i dag taler for seg. (Foto: Kjell Wold)

ste store vegprosjektet i Norge der vegbanen, sier Skrindo. og revegeteringen har fungert godt ble det lagt tilbake om lag ti cm topp- mindre kolonier enkelte steder. Slike en utelukkende har brukt naturlig etter det, forteller Skrindo. Da mas- masse. forekomster er knyttet til jord fra revegetering fra stedlige masser. Gode resultater sene ble lagt tilbake på sideområdene - På Oslofjordforbindelsen ble det åker eller beite. Slik jord må ikke - Langs riksveg 23 ble vegetasjo- Resterende løsmasser ble lagret for til vegen, var det viktig å legge de to sådd ulike frøblandinger på langt forflyttes til skogsområder hvor det nen ryddet. De øverste 30 cm av seg. Erfaringene fra rv. 23 tilsier at lagene med undergrunnsmasse og flere områder enn nødvendig.N atur- ønskes naturlig revegetering. Men jordmassene ble definert som topp- det optimale er å lagre i lave ranker toppmasse øverst løst oppå hveran- lig revegetering uten tilførsel av frø mange arter som oppfattes som masser eller toppjord. Plantene som på områder med drenering, men dre. tilfredsstilte formålet med vegeta- ugras i landbruket kan ikke betrak- spirte fra toppmassene var i all selv lagring i store hauger resulterte Glatting og pakking av massene sjonsetableringen der det ble brukt, tes som ugras i vegkanten. hovedsak fra frø og sporer. Topp- i god vegetasjonsetablering. Det ble ikke utført. Det ga veggrøftene sier Skrindo. Noen planter har etablert seg i massene fra Oslofjordforbindelsen samme viser ferske resultater fra et mer rufsete preg, men ga plantene ettertid. Blant disse er både kanada- ble lagret separat i ranker langs Lofast. optimale forhold. Det var også viktig Uønskede planter gullris og hagelupin, kjent som frem- vegen der det var mulig og i større - På Oslofjordforbindelsen har å legge litt toppmasse over det hele Særlig aggressive ugras som åkertis- mede og invaderende arter som hauger der det ikke var plass langs masser blitt lagret opp til to vintre enn mye på ett sted. På riksveg 23 tel, høymole og burot har etablert Statens vegvesen ønsker å bekjempe. Grøne stikkprøver på Jæren Statens vegvesen tek 900 km veg i kontraktsområdet, herre gir råd og vink om korleis vi stikkprøver av kantslåtten 479 km fylkesveg, 182 km riks- ønskjer jobben utført, som eit sup- langs frodige vegkantar på veg, 99 km stamveg og 130 km plement til sjølve kontrakten. Jæren denne sommaren. gang- og sykkelveg. Mellom 15. august og 15. september er det i Farleg med stein gang med andreslåtten. - Vi føl opp HMS-planen med ver- Geir Brekke Stangeland har lokalisert kan- nerundar. Skulle det dukke opp klippemaskina i nærleiken av Time stein i vegkanten kan det få alvor- JÆREN: Vi er med byggjeleiar kyrkje via mobilen. Vi treffer Stian lege konsekvensar under klippinga. Eivind Stangeland på stikkprøve- Lobekk i full gang med klipping av Det har vore døme på at laus stein jakt langs fylkesvegane i Time på gras mellom fylkesvegen og gang- har kome inn i klippemaskina og Jæren. Kommunen høyrer inn og sykkelvegen forbi kyrkja. Her blitt kasta gjennom ruta i førar- under funksjonskontrakten for står lysstolpane tett langs vegen, og hytta, heldigvis utan personskade, Stavanger, som entreprenøren Risa klipparen må smyga seg inntil mas- seier Stangeland. har ansvaret for. tene for å gjera jobben godt nok. Stian Lobekk har fire år som - Vi er svært godt nøgde med maskinførar i Risa. Maskina er i Ny runde frå august kantklippinga som Risa har ansva- sving døgnet rundt, delt på tre skift. Førsteslåtten har pågått sidan 19. ret for, seier Stangeland. Dei legg Arbeidet foregår med varierande mai, og entreprenøren held det æra si i at det skal sjå fint ut etter at trafikkmengder. Arbeidsvarslings- Smygaren: Kantklipparen smyg seg rundt lysstolpane for å få eit godt gåande fem-seks veker før alle kantklipparen har vore forbi. Dess- skilta fortel trafikantane om kva resultat. (Foto: Geir Brekke) grasbelta er stussa. Det er over utan er det viktig at vi som bygg- som går føre seg langs vegane. 24 Vegen og vi • nr. 11/08 • 26. juni 2008

Omorganiserer etaten. - Jeg ser fram til en morsom og god prosess som gjør Statens vegvesen til en enda bedre og mer interessant arbeidsplass, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen (Arkivfoto: Knut Opeide) Vegvesendoktorer Omorganiserer etaten To Vegvesentilsatte har i Bjørn Isaksens forsvarte sin juni forsvart sine doktor- avhandling om eksperiementelle Statens vegvesen skal ningsreformen, fokus på miljø og skal være ett forvaltningsorgan og gradsavhandlinger ved undersøkelser av vindlast på en omorganiseres, og ledel- klimaspørsmål samt fortsatt sterk at det i hovedsak skal være de NTNU. hengebrubjelke 19. juni, og hadde sen satser på å ha ny orga- fokus på trafikksikkerhet er noe av oppgavene vi har i dag som skal ”Pålitelighetsvurdering og betrakt- nisasjon på plass fra 2010 det som skal prege arbeidet med løses i ny organisasjon, sa vegdi- ninger om store konstruksjoners ny organisasjon. Ledelsen vil ha en rektøren. Inger Lise Sagmo robusthet” som tema for sin prø- - samtidig med de nye fol- bred organisasjonsgjennomgang veforelesning. kevalgte regionene. og prosess med god forankring og Tidsplan TRONDHEIM: Brynhild Snilsberg Statens vegvesen har vært med nært forhold til de tillitsvalgte. Ny organisasjon skal være på plass (bildet) forsvarte 4. juni sin avhand- på finansieringen av en doktorgra- Henriette Erken Busterud i 2010. Fram til jul skal det utar- ling om Asfaltslitasje og svevestøv i davhandling med temaet ”Bruk og Som før beides forslag til ny organisasjons- Norge ”Karakterisering av støvpar- pålitelighet ved/av kjøresimulato- OSLO: Ledelsen i Statens vegvesen Vegdirektøren sier prosessen skal modell, og utpå vinteren er det lagt tiklers fysiske og kjemiske egenska- rer” som Thomas Engen disputerte ble i forrige uke enige om funda- basere seg på overordnede ram- opp til en bred hørings- og disku- per”. Tema for prøveforelesningen på 24. juni. Tema for hans prøve- mentet for arbeidet med å organi- mebetingelser som eksisterer i sjonsprosess. Om et års tid skal det var ”Samfunnsøkonomiske aspekter forelesning var ”Hvordan kan styr- sere Statens vegvesen. dag. være bestemt hvilke endringer som knyttet til helseeffekter forårsaket ket innsats med vegoppmerking Prioriteringer som følge av NTP, - Det betyr at vi legger til skal gjøres, slik at disse kan gjen- av svevestøv fra vegtrafikk”. bidra til økt trafikksikkerhet?” endringer som følge av forvalt- grunn at Statens vegvesen fortsatt nomføres i løpet av neste høst.

Ida fyller ett år: Den digitale assistenten til Statens vegvesen, Ida, har svart på over 400 000 Ledige stillinger spørsmål sitt første år. (Illustrasjon: Jon Opseth, Grafisk senter)

Statens vegvesen Region øst Er du samfunnsengasjert? Ida fyller ett år Åpen søknad I løpet av sitt første leveår. i basen. Ida svarer på like mange Statens vegvesen har Har Statens vegvesens digi- spørsmål som syv konsulenter på ansvaret for planleg- Region Vest tale assistent, Ida, svart på heltid. ging, bygging, drift og Byggeleiar for investeringsprosjekt 420 000 spørsmål. Effektiv ettåring vedlikehold av riks- og Haugesund - Det er flest spørsmål rundt Henriette Erken Busterud førerkort og kjøretøy. Av de til fylkesveger og tilhø- Stillingsnr. 3-067-07/08 sammen 173 000 dialogene hun har rende ferjetilbud. Vi Søknadsfrist 31. juli OSLO: - Ida skal først og fremst hatt det første året sitt, har hun gitt svare på spørsmål vi får mange av, 30 000 førerkortssvar bare siden har også ansvar for til- forteller Trude Randsjø, som er nyttår. Ellers er det mange spørsmål syn med trafikanter og Informasjonsmedarbeider fornøyd med innsatsen til ettårin- i forbindelse med bilskilt og regis- Bergen gen. Randsjø bidro selv til at den trering, forteller Randsjø. 40 pro- kjøretøy. Trafikksikker- digitale assistenten ble unnfanget. sent av dem som stiller spørsmål til het og miljø er viktige Stillingsnr. 3-036-08 Ida svarer i hovedsak på enkle og Ida gjør det etter klokka fire på Søknadsfrist 31. juli vanlige spørsmål rundt kjøretøy ettermiddagen. satsningsområder i - som bilskilt, årsavgift og regis- - Jeg ser fram til å se hvordan Ida vårt arbeid. Organisa- trering - og førerkort. Hun svarte utikler seg videre og takker alle som Grunnborar på rundt 1700 relevante spørsmål har bidratt til oppveksten hennes, sjonen består av Veg- Stavangerområdet og det legges stadig inn nye svar sier Randsjø. direktoratet og fem Stillingsnr. . 3-037-08 regioner. Søknadsfrist 15. august Ny Hamar trafikkstasjon? n n Hamar kan få tilbake en full- Det har gitt negative reaksjoner. Ut verdig trafikkstasjon. Sparetiltak ifra nye føringer om verdien av vegvesen.no For ytterligere informasjon se vegvesen.no/jobb førte i 2006 til nedleggelse ved at nærhet og korte avstander til tra- førerkorttjenester ble lagt til Sta- fikkstasjonene har en arbeids- tens hus og kjøretøytjeneste til gruppe nå foreslått å gjenopprette Elverum. stasjonen. Vegen og vi • nr. 11/08 • 26. juni 2008 25

Vil du delta i debatten, send innlegg til [email protected] Si din mening På tide å tenke nytt – industrialiser veiutbyggingen! I følge Vegen og vi nr 9/2008 er Tyskland, Nederland, Belgia, Sveits utbyggingene uavhengig av årlige engasjert. Hadde man ikke hørt om oppstarten av Ulla-Førre anlegget fylkenes ønsker om vei investerin- og Østerrike. Senere i land som politiske bevilgninger. Finansier- handlingsregelen den gang? rundt 1990 i dag dekker over 10 pst ger om lag 100 milliarder i neste 10 Frankrike, Spania, Portugal, Dan- ingen foregår ved bruk av bundne av Norges samlede kraftbehov og års periode. Behovet for investerin- mark og Sverige. Og i nyere tid i investeringsfond der inntektskil- I Hellas, et land med 7,6 millio- har vært en vesentlig gullgruve for ger er enormt. Da er det på tide å land som Hellas, Irland og tidligere dene kan være lån, øremerkede ner innbyggere, bygges det nå en økonomisk vekst og utvikling. tenke nytt. La veiutbygginger bli Øst-Tyskland bensinavgifter eller bompenger. sammenhengende motorvei fra industriprosjekter på samme måte vest til øst på 670 km – ”Egnatia Tilsvarende gevinster som kraft- som landbaserte utbygginger av I Øst-Europa er det nå tilsva- Industrialisering er en betingelse Odos” hvor over 8 000 personer og oljeutbygging kan vi få med ett oljeanlegg, jfr. Snøhvit og Ormen rende store infrastrukturprosjekter for langsiktig økonomisk vekst og bygger bl.a. 1 650 broer og 76*2 effektivt veinett mellom regioner. I Lange prosjektet på gang, bl.a. har Tsjekkia og Slo- utvikling. Norge har lange tradisjo- tunneler. I Romania bygger 4 300 Norge har veiutbygging vært mer venia allerede nesten ferdig sitt ner her. Snøhvitprosjektet i Aukra personer tilsvarende en sammen- en del av distriktspolitikken enn De aller fleste industrialiserte motorveinett mens land som og Melkøyaprosjektet i Hammer- hengende 415 km motorvei – ”Bra- næringspolitikken. Selv om dis- land har valgt å bygge ut stamvei- Ungarn, Bulgaria, Romania, Slova- fest er ferske eksempler fra vår tid. sov Bor”. Og i Sverige er de akkurat triktshensyn veier tungt i Norge nettet kontinuerlig som store kia, Kroatia og Polen skal ha ferdig På 1980 tallet var det tilsvarende i ferdig med 78 km motorvei – burde det samtidig være mulig å industriprosjekter. Det gir raskt en store deler innen få år. Stor skala Ryfylke i Rogaland det skjedde. ”Uppsala/Mehedby”, som er en bygge effektive veier også mellom helhetlig standard som bidrar til å utbygginger foregår ellers i en rekke I tilegg til all industrialisering av nordlig forlengelse av tidligere distriktene. Det ville både by og redusere transportkostnadene mel- land på kloden eksempelvis Kina, oljebasert aktivitet som den gang utbygd motorvei E-4 mellom land tjene på – ja som hand i hand. lom interne regioner og over lan- Thailand, India, Chile og Brasil. foregikk i nærområdene som Sta- Malmø og Stockholm Distriktene kom nærmere sentrum degrensene. vanger, Kårstø, Haugesund og Stord og byene ble tilsvarende knyttet USA bygde størsteparten av sitt Industrialisering betyr som regel var det i Ryfylke på en gang både Norge´s økonomiske vekst har sammen. Er ikke tiden mer enn Interstate motorveinett på bare 15 sentralisert styrt utbygging, initiert støping av betongunderstell til ver- nær sammenheng med tidligere overmoden for å starte en indus- år, mellom 1956 og 1970. I Vest- mer av sentrale myndigheter enn dens største oljeplattformer og tiders satsing på tungindustri, trialisering også her? Europa skjedde også store motor- lokale nivåer. Det gir en sammen- samtidig Europas største vannkraft- kraft- og oljeutbygginger. Selv om veiutbygginger på kort tid i en hengende standard uavhengig av utbygging – Ulla-Førre anlegget. mange fremhever de store oljeinn- Leif Kåre Spartveit rekke land, først i land som Italia, lokale initiativ. Videre er som regel Til sammen var 3 000 personer tektene skal man være klar over at Kristiansand Motorsyklistane og nullvisjonen Realkompetanse – en liten oppklaring For to veker sida gikk ein stor Jeg vil gjerne få svare på Anne yrkeserfaring, oppnår en begyn- det jeg opplever som en urimelig OECD-konferanse av stabelen på Kathrine Angviks innlegg i Vegen nerlønn langt over det en ansatt behandling. Jeg minner om at jeg Lillehammer. Konferansen sette & Vi nr 10/08. Det er en viss fare med over 20-års trafikkompetanse snakker om ansatte som gjør søkelys på trafikktryggleik blant for at du har misforstått litt, eller i har som topplønn. Nå er det en gåte samme jobb og som i teorien er motorsyklistar, ei av dei mest utsette beste fall ikke helt har tatt poenget for meg hvor relevansen er i utdan- tildelt samme ansvar. Dette burde gruppene i trafikken. Regjeringa i mitt innlegg i Vegen & Vi nr ningen, dersom man da ikke velger i anstendighetens navn bety minst har gjort mykje for å betre trygg- 09/08. Selvsagt skal utdanning både å se på trafikken på E 18 som en samme lønn! Du har rett, det er leiken for denne gruppa. Samstun- vektlegges og belønnes, noe annet sildestim. (Så vidt jeg vet sorterer ikke bra for arbeidsmiljøet, men jeg des må alle trafikantar, også har jeg aldri verken sagt eller ment. vi foreløpig ikke under Fiskeridi- er ikke uten videre enig i at det er motorsyklistane, sjølve ta ansvar. Men – og her kommer mitt poeng rektoratet). ”sutringen” som er det vesentlige i – det bør etter min mening ikke den sammenhengen. Kanskje er det Å køyre motorsykkel er noko av være slik at høgskoleutdanning Mitt neste poeng blir at når man noen ganger greit å stå opp for det det mest utfordrande du kan gjere belønnes uansett relevans, mens gjør nøyaktig samme jobb, har man mener er et berettiget mål, i trafikken.I kkje berre er motorsyk- realkompetanse ikke belønnes i det betydelig mer realkompetanse og nemlig rettferdighet? Jeg har fått en kelen eit avansert køyretøy som hele tatt. Da jeg begynte i Statens allikevel har dårligere lønn – da rekke positive tilbakemeldinger i krev spesiell kompetanse, motor- vegvesen var det verken noe krav snakker vi kanskje om diskrimine- etter mitt første innlegg, noe som sykkelen er også det klart farlegaste eller uttalt ønske om høgskole, rett ring? Lik lønn for likt arbeid osv. tyder på flere ser de samme poen- køyretøyet. Eg er glad for at inter- og slett fordi det til stillingen ikke Selv om du gjerne vil ha betalt for gene. nasjonale undersøkingar viser at ble ansett å være noe veldig rele- utdannelsen din, så er det jo tross Noreg er det minst farlege landet å vant utdanningstilbud. Realkom- alt jobben du gjør og ikke skolen Avslutningsvis kan jeg berolige køyre motorsykkel i, og at ulukkes- petanse ble imidlertid i meget stor du gikk du skal ha betalt for. Angvik med at jeg har deltatt i det risikoen har gått ned monaleg dei grad vektlagt, den gang. Utdanningen får du uttelling for private arbeidsliv i opptil flere siste ti åra. Likevel vart 33 motor- ved å søke en stilling der nettopp omganger. Det merkelige er at jeg sykkelførarar drepne på norske Så har det i ettertid kommet flere din utdanning er relevant og nyttig i min siste ”private” jobb fikk vegar i 2007 og over 600 skadde, utdanningstilbud og det har også for arbeidsgiver. Akkurat som vi beskjed om at kompetansen min mange alvorleg. Det er sjølvsagt blitt satt høyere krav til stillingen. realkompetente bør få uttelling for tilsvarte høyere lønn enn de kunne ikkje akseptabelt. En naturlig utvikling, på samme den kompetansen vi faktisk har tilby. Årsak: Det ville bli helt feil i endå viktigare for motorsyklistane, måte som Angvik i sitt innlegg opparbeidet gjennom praksis og forhold til de som hadde vært Det har vore nokre misforståin- noko som krev svært grundig køy- peker på den generelle samfunns- faglig påfyll i form av ulike fagkurs ansatt lenge! Det private er altså gar kring motorsyklar og nullvisjo- reopplæring. utviklingen. Jeg er ubeskjeden nok gjennom flere år. Det er helt ikke fullt så ensartet som Angvik nen. Eg vil gjerne, ein gong for alle, til å mene at jeg og mine ”gamle” meningsløst når det forventes at vi gir inntrykk av. Det finnes faktisk avkrefte rykta om at vi meiner mot- Vi har òg, i tett samarbeid med kollegaer i stor grad har vært med bidrar i opplæring av nytilsatte, blir arbeidsgivere som vektlegger at orsykkelkøyring ikkje er mogleg å brukargruppa og trafikktryggleik- på å bidra i denne utviklingen. pålagt et større ansvar fordi vi har ”belønningen” skal oppfattes som foreine med nullvisjonen. Regje- sorganisasjonane, laga ei handbok Relevant kompetanse bør belønnes, nødvendig erfaring og allikevel rettferdig. ringa har sjølvsagt ingen planar om for motorsykkeltryggleik, mynta på enten det nå er gjennom formell alltid stiller bakerst i lønnskøen. Jeg synes ellers jeg har en fantastisk å forby bruken av motorsyklar i dei som jobbar med å planlegge og utdanning eller realkompetanse. Det er faktisk slik at man har stort spennende jobb hvor jeg prøver å Noreg. Tvert i mot har vi jobba særs konstruere vegar og trafikksystem. Det jeg reagerer på er for det første behov for realkompetansen også! yte mitt beste. Men det er litt ned- aktivt med motorsyklistane, fordi Vegane våre er bygd med tanke på hvordan realkompetansen nedvur- Det sier da også arbeidsgiver i alle tur å aldri få tilbakemelding på at nullvisjonen må inkludere alle lov- køyretøy på fire hjul, og det trengst deres i lønnssammenheng, og hvor andre sammenhenger enn når vi det helt er godt nok. lege trafikkgrupper. Og fordi mot- auka kunnskapar for å gjere vegane stor uttelling det gis for høgskole diskuterer lønn. Og det er rett og Urettferdighet er ikke ok, og i motorsyklistane er meir utsette enn tryggare også for motorsyklistane. uansett relevans. Jeg skal gi et kon- slett en smule irriterende! setning til Angvik velger jeg å ”sei mange andre, må det spesielle ver- Det har òg blitt laga ein handbok kret eksempel: En historiker i i frå” fremfor å bli lei meg. kemiddel til for å motverke ulukker om strategisk og teknisk motorsyk- midten av 20-årene som har skrevet Neida Angvik, jeg er ikke bitter. i denne gruppa. kelkøyring som alle som kjøper hovedoppgave om fiskeflåten i Jeg er – som så mange av mine kol- Geir Olav Jordahl motorsykkel får utdelt. Den gir Barentshavet og med begrenset legaer – bare nokså forbannet på Eg vil gjerne gje nokre døme på verdfull informasjon om både til tiltak som er sett i gang, tiltak som ferske og meir erfarne motorsyklis- har hatt stor effekt. Tiltaka spenner tar. Dette tiltaket vart initiert og frå opplæring, handbøker, reine gjennomførd av brukarane sjølve, sjølvsagt kjem alle trafikantar til oppgradere infrastrukturen og føra- treng merksemd frå andre trafikan- infrastrukturtiltak til tett samarbeid saman med motorsykkelimportørar nytte. ropplæringa, men til gjengjeld må tar, men då positiv og ulukkesredu- med bransjen og brukarane. og forhandlarane, og er eit tiltak eg me kunne krevje at kvar enkelt opp- serande merksemd. Dei aller fleste er svært glad for. Vegstyresmaktene har dessutan fører seg ansvarleg i trafikken. Den trafikantar, både motorsyklistar og Køyreopplæringa for motorsy- eit forskingsprosjekt gåande der dei høge ulukkesrisikoen gjer dette kra- andre, respekterer trafikkreglane og klistar har no blitt svært avansert. Denne månaden opna Nullvi- ser nærare på ein del utvalde høgri- vet om mogleg endå høgare for mot- oppfører seg fint i trafikken, men dei Nokon vil sikkert innvende at den sjons motorsykkelvegen i Telemark. sikogrupper, blant anna motorsy- orsyklistar enn for andre trafikantar. som ikkje gjer det, utgjer ei stor fare også har blitt svært dyr. Det er ikkje Her er infrastrukturen, mellom klistar. Målet er å få betre forståing Nokre få motorsyklistar latar til å tru både for seg sjølv og andre. Skal vi ein menneskerett for nokon av oss anna etter innspel frå motorsyklis- for kva som forårsakar motorsyk- at dei har ei ”usynligheitskappe” a la nærme oss nullvisjonen, må også å køyre på norske vegar. Den retten tane sjølve, tilrettelagt for motor- kelulukker, og dermed kva som kan Harry Potter, som gjer at normale desse bidra, noko som er i alles inter- får du først når du har skaffa deg sykkelkøyring.. Det inneber blant forhindre dei. trafikkreglar ikkje gjeld dei. Vel, den esse. Til sjuande og sist er det trafi- naudsynt kompetanse – og bevist anna underskinner på autovernet, kappa verkar ikkje! Uakseptabel kanten sjølv som betalar den høgaste at du har den. Det er styresmaktene gjennomtenkt plassering av skilt og Trass alle desse tiltaka vil eg minne framferd frå motorsyklistar er tvert prisen for uansvarleg framferd. si oppgåve å sørgje for at nye trafi- fjerning av vegetasjon som hindrar om at Nullvisjonen krev at kvar om kanskje endå meir synleg enn kantar på norske vegar er kvalifi- sikta. Dette er effektive verkemiddel enkelt trafikant tek personleg ansvar den frå andre trafikantar. Ulukkes- Liv Signe Navarsete serte. Ulukkesrisikoen gjer dette som ikkje kostar all verda, og som i trafikken. Vi vil halde fram med å biletet fortel oss at motorsyklistar Samferdselsminister 26 Vegen og vi • nr. 11/08 • 26. juni 2008 Reportasje TETT Haster med analyse - Det haster med analyse av kompetansen til medarbeiderne som blir pensjonister de neste fem årene.

Geir Brekke

BERGEN: Det sier Tove Lissner i Vegdirektoratet. Hun leder arbeidsgruppen for kompetanse som skal komme med innspill til handlingsprogrammet for Nasjonal transportplan 2010-19. Hun slår fast at ingen sitter med totaloversikten på dette i dag. Taus kompetanse - Arbeidsgruppen skal se på hvilken kompetanse og hvilket volum det dreier seg om på dette området i Statens vegvesen. Dette er et viktig arbeid med tanke på å planlegge kompetansebehov for framtida. Vår nye vegdirektør ønsker å forsterke etatens satsning på strategisk kom- petanseutvikling, som også omfatter nyrekruttering, sier Lissner. - Vi har eksempelvis ”spesialar- beidere” som er kundebehandlere ved trafikkstasjonene. Disse besitter mye ”taus kompetanse” – det vil si at den ikke er formalisert. Det finnes i dag ingen utdannelse for dette faget i Norge, og mange vil gå av med pensjon i årene som kommer, sier hun. Mer enn produkter - Vi har også behov for at etatsledelsen strekker opp et framtids- scenario for Statens vegvesen de kommende ti årene, der det sies noe ”grovt” om hvordan vi skal arbeide og være organisert de neste 3-5 årene. Nasjonal transportplan omtaler jo først og fremst ”produk- tene” våre, sier Tove Lissner til Vegen og vi. Justering - Statens vegvesen har i dag totalt Ved skranken: Kundebehandling ved trafikkstasjonene er eksempel på ca. 550 tilsatte mellom 50 og 60 år etatens tause kompetanse. (Illustrasjonsfoto: Geir Brekke) uten høyere utdanning, men med mye taus kompetanse. Hun ser dessuten behov for å tallbelagt grunnlag for at ledelsen Fører an: Tove Lissner leder kartlegge kompetansen for tilsatte skal kunne vurdere om det er behov arbeidsgruppen for kompetanse i under 50 år, samtidig som etaten for at kursen på kompetanseutvik- NTP-arbeidet. bør se på konsulentbruken. lingen i etaten eventuelt må justeres, (Arkivfoto: Geir Brekke) - Målet er å fremskaffe et grovt sier Tove Lissner til slutt.

Ny norsk president Sonja Sporstøl er valgt som blert CIECA-kontor i Brüssel, ansatt - Jeg vil ha fokus på medlemmenes president i CIECA, en inter- prosjektmedarbeidere og økt med- behov og jobbe aktivt for å øke nasjonal organisasjon med lemstallet. antall medlemmer, som nå kommer hovedfokus på føreropplæ- - Framover vil vi arrangere fra 34 land, sier Sporstøl. arbeidsmøter for medlemmene CIECA har medlemmer fra ring og førerprøven. hvor vi skal ha fokus på praktisk departementer, direktorater og pri- implementering av førerkortdirek- vate selskap som har ansvar for Henriette Erken Busterud tivene. Medlemmene får anledning førerprøver. Gjennom CIECA kan til å møte representanter fra EU- Statens vegvesen bidra til å utvikle OSLO: Sporstøl¸ som til daglig er kommisjonen for å diskutere hvor- føreropplæringen og påvirke frem- seksjonsleder i Statens vegvesen, ble dan direktivene skal fortolkes. tidige EU-krav. enstemmig valgt som president i Hensikten er å etablere mest mulig slutten av mai. Hun ble nominert lik praksis i ulike land, opplyser President i CIECA: Avtroppende på grunn av sin store innsats som Sporstøl. president Willem Vanbroeckhoven generalsekretær, en stilling hun har Som president vil hun represen- fra Belgia og påtroppende presi- hatt de tre siste årene. I den posi- tere CIECA, både i møter med EU- dent Sonja Sporstøl etter valget i sjonen har hun bidratt til å gjøre kommisjonen og i møter med ulike slutten av mai. (Foto: Jan Edv. CIECA økonomisk uavhengig, eta- lands representanter. Isachsen) Vegen og vi • nr. 11/08 • 26. juni 2008 27

TETT NAVN: Turid Stubø Johnsen ALDER: 40 stilling: Prosjektleder bosted: Drøbak sivilstatus: Samboer, tre barn aktuell som: Leder PÅ av omorganiseringsprosjektet i Statens vegvesen Klar til å endre

Prosjektleder Turid Stubø Johnsen skal lede jobben med å få Statens vegvesen i fin form til 2010. Da skal ny organisasjon være på plass.

Henriette Erken Busterud å lytte og snakke om det som rører Engasjert: Turid Stubø seg, tror Johnsen. Johnsen, ser fram til å OSLO: Landskapsarkitekt Stubø være med å forme Johnsen så dagens lys i Narvik og er Politisk engasjert hvordan Statens vegve- ekte barn av Ofotbanen, der både Da Stubø Johnsen var lykkelig stu- sen skal være i fram- opphavet og flere forfedre har slitt. dent tok hun et par års pause for å tida. (Foto: Henriette Men sjøl om hun er full av jernba- ofre seg for Norsk Studentunion der Erken Busterud) negener har hun hatt et arbeidsliv hun var nestleder og leder i til på skinner i Statens vegvesen, dog sammen to år. Og da studiene var med en del sporskifter. over i 1994 startet hun som infor- masjonssekretær i Nei til EU. Hun Vegkarriere har også en periode i Frogn kom- - Jeg startet i 1995 på miljøkontoret munestyre for SV bak seg. i Vegdirektoratet, der jeg blant annet - Jeg har vært politisk engasjert drev med kursing i veg- og natur for siden ungdommen og har sittet i vegkontorere og Vakre vegers pris. diverse styrer og råd, og det har vært Fra 1997 jobbet jeg på Utbyggings- en nyttig erfaring. Ellers er Statens avdelingen med NVVP/NTP, hand- vegvesen en spennende arbeidsplass, lingsprogram og styringssystemer. hvor jeg har lært noe nytt hver Så, i 2003, startet en runddans i eneste dag og det har vært trøkk fra Region øst: Jeg hadde en stabsfunk- dag èn, sier den travle trebarnsmora. sjon for distriktssjefen i Stor-Oslo, Og har hun tid drar hun gjerne til var i strategistaben og ledet trafikk- hytta på Bjørnfjell ved Narvik. seksjonen i Stor-Oslo, før jeg i 2006 - Jeg er glad i å gå i fjellet både var tilbake i Vegdirektoratet som sommer og vinter. Og svømme. Og leder av Utredningsseksjonen på lese bøker. Også er jeg er et veldig Utbyggingsavdelingen, forteller sosialt menneske. Skulle gjerne hatt Stubø Johnsen. litt mer tid da, men er veldig for- nøyd med sånn jeg har det. Headhuntet Og der var hun fram til 2. juni. Rett FIRE kjappe etter landing på Gardermoen, etter en ferietur, ble hun kapret til å lede arbeidet med å omorganisere eta- Hvorfor er det så mange som ten. forulykker i trafikken? - Jeg ble jo litt overrasket, men - For mange trafikanter er det er jo en spennende utfordring. uoppmerksomme, kjører for På spørsmål om hvorfor hun tror fort, har sovet for lite og/eller hun ble den utvalgte svarer hun: ruset seg. Og så gjelder det å - Nei, det må du spørre andre bruke bilbelte for å unngå de om. Men sjøl om jeg har jobbet mye mest fatale utfall av en i Vegdirektoratet, har jeg erfaring fra ulykke!!!! både regions- og distriktsnivået, og Hva bør Statens vegvesen det er jo bra å ha i en slik jobb. Og gjøre for å bli enda bedre på det gjør jo ikke noe at det er noen publikumsservice? som er litt yngre enn gjennomsnit- La hensynet til miljø gjennom- tet i etaten som skal jobbe med dette syre alt vi driver med, fra funk- heller da, flirer hun. Når kolleger får sjonskontrakter og spørsmål om hvordan den nye pro- beslutningsgrunnlag til kildes- sjektlederen er, blir disse ordene ortering og sykkelparkering på gjentatt: Raus, inkluderende, humør- arbeidsplassen. fylt, energisk, engasjert, strukturert Hva ville du gjøre hvis du og flink til å forankre meninger. var vegdirektør for en dag? - Ta med statsråden på en Tre faser egnet stamvegstrekning for å - Forvaltningsreformen, overføring tegne og forklare hvordan man av ansvar for øvrige riksveger til de kan oppgradere denne med et nye regionene og et eventuelt nytt sett av mindre, men svært mål- vegtilsyn gjør at Statens vegvesen rettede investeringstiltak. må tilpasse seg nye forhold. Vi har Hvis du var samferdselsmi- fortsatt et sektoransvar, og spørsmå- nister for en dag? let er hvordan vi best kan organisere Lokke storbyene med de stør- oss og bruke kompetansen vår. En ste gulrøttene noen noensinne organisasjon er jo aldri stabil, den har sett, og true med en frykt- må justeres og tilpasses hele tida, inngytende pisk, for å få til en mener Johnsen. På sist etatsleder- miljøvennlig by- og transport- møte ble det pekt på områder det utvikling. skal prioriteres å se nærmere på. - I startfasen er det svært viktig

TETT PÅ – klare meldinger fra folk i farta. 28 Vegen og vi • nr. 11/08 • 26. juni 2008 løsgrus

Opplysninger kan sendes til fotograf Ole A.Flatmark. ole-arvid. [email protected] telefon 61 28 52 67, eller postadresse: =K:B Norsk vegmuseum, Hunderfossen 757, 2625 Fåberg. HVEM HVA HVOR? NORSK VEGMUSEUM HVA

Torgrim Redalen fra Kongsberg kjører fra tid til annen forbi sletta SKJER? på bildet i forrige utgave. Sletta =K6 heter Landemosletta og ligger mellom Skollenborg og Hostvedt, =KDG26. juni/OSLO ca.10 km syd for Kongsberg. Dette Lansering av Stopp og sov- er da riksveg 40. På vårparten står kampanjen4 det ofte vann på innsiden av vegen, men dette tørker ut. Lett kjenne- 1-2. september/GOL lig er åsformasjonene og gården Konferanse om sikker og på høyre side av vegen. forutsigbar høyfjellsveg mellom øst og vest.

2. sept/SVOLVÆR Norvegkonferansen

8-11. sept/FINNMARK Transport- og kommunika- sjonskomiteen besøker Finn- mark.

9-12. sept/TRONDHEIM Teknologidagene 2008

15. sept/ÅLESUND LØST OG FAST TS-fokus 2008 15-16. sept/GARDERMOEN Transport og logistikk 08

18. sept/RONDANE Åpning av Nasjonal turistveg Rondane

18.-19.sept/LARVIK Fremtidens by og næringsut- vikling Ny nabo 20-21. okt/KONGSBERG Tigeren på Jernbanetorget har Den Nasjonale Sykkelkon- fått utsikt til en åtte meter høy feransen hestekastanje som Statens Stedet vegvesen plantet for en Et søk på stedsnavnet ”Foss” på km fra rv120 like nord for Elve- måneds tid siden. Både tigeren Vegvesenets vegviser ”visveg.no” stadkrysset på E18 i Østfold, men og de 150 000 som daglig pas- Vet du om noe ender med et par tusen treff rundt skiltet har en liten foss i serer blant gravemaskiner og omkring i det ganske land, vel og Hobølvassdraget som nærmeste sperringer på Jernbanetorget som skal skje? merke på ordet alene eller som nabo. Lokale sjeler har som skil- kan se fram til at plassen del av et stedsnavn. Stedet det tet viser prøvd seg på en dialektisk framstår i ny drakt og prakt i Send e-post til: vises til på dette skiltet ligger fire justering. (Foto: Håkon Aurlien) løpet av høsten. [email protected]

”Take a deep breath” står det på veggen på Oslo S - og det er det kanskje en del som gjør før de manøvrer mellom grave- Her om dagen maskiner, hull og stengsler. (Foto: Henriette E. Busterud) UNORMALER 87

Unntatt i tjeneste Skilt 306.1 ”forbudt for motorvogn” er satt opp foran Otta jernbanesta- sjon, og er åpenbart ment å hindre bilister flest i å svinge inn rett foran stasjonen for å levere og hente pas- sasjerer. Den øverste underskiltet gir unntak for busser og drosjer og det kan være naturlig idet området foran stasjonen også er kollektiv- VEGEN OG VI FOR terminal for Otta. Resultatbonus Det andre underskiltet forteller at NSB også har gitt unntak for tje- En del av Statens vegvesens ansatte innen utvalgte deler av virksom- nestekjøring til stasjonen. kommer etter all sannsynlighet til heten. For de ”heldige” kan resul- - Det er et prisverdig initiativ 20 ÅR å få utbetalt resultatbonus allerede tatbonusen føre til at lønna øker som muligens har større konse- endepunkt regnes det sted, arbeids- neste år. Det vil i første omgang med opptil ti kroner i timen, kunne kvenser enn hva som var planlagt, sted eller bopel, hvor reisen begynner være snakk om en forsøksordning vi lese for 20 år siden. uttaler den unormale jury. eller slutter.” Blir man kjørt til jern- Statens reiseregulativ er normgi- banestasjonen om morgenen eller SIDEN vende for tjenestereiser og sier nem- kvelden, er dette snakk om tjeneste- lig at ”Som reisens utgangs- og kjøring. (Foto: Håkon Aurlien)