Dokument nr. 15:4 (2010–2011) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar

Spørsmål nr. 601 – 800 20. desember 2010 – 1. februar 2011

Innhold

Spørsmål Side 601. Fra stortingsrepresentant , vedr. trafikalt grunnkurs i skoletiden, besvart av kunnskapsministeren ...... 15 602. Fra stortingsrepresentant , vedr. pårørendes muligheter til å formidle sine erfaringer med helseforetakene og kommunenes helsetjenester, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 16 603. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. familiegjenforeningssak, besvart av justisministeren ...... 18 604. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. "månelandingen" på Mongstad, besvart av olje- og energiministeren ...... 19 605. Fra stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke, vedr. antidopingarbeidet, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 19 606. Fra stortingsrepresentant , vedr. laserpenner, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 20 607. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. diskriminering av bedrifter, besvart av finansministeren ...... 22 608. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. etterutdanning for yrkessjåfører, besvart av samferdselsministeren ...... 24 609. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. bompengeselskaper, besvart av samferdselsministeren ...... 24 610. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. dødsbo, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 26 611. Fra stortingsrepresentant , vedr. det norsk-danske finanskonsernet Teller som stanser alle kredittkortutbetalinger til varslernettstedet WikiLeaks, besvart av finansministeren ...... 26 612. Fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal, vedr. søkere til stillingene som gynekologer ved UNN Narvik, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 28 613. Fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal, vedr. tollfri import av fôr for reindriften, besvart av landbruks- og matministeren ...... 28 614. Fra stortingsrepresentant Ine M. Eriksen Søreide, vedr. rapportering av skader på norske soldater i utenlandstjeneste, besvart av forsvarsministeren ...... 29 615. Fra stortingsrepresentant Nikolai Astrup, vedr. organisasjonen Wild X, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 30 616. Fra stortingsrepresentant Nikolai Astrup, vedr. nasjonal forskrift for luftbåren transport, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 31 Side 617. Fra stortingsrepresentant , vedr. Navs vedtak om bidrag til 18-åring, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 32 618. Fra stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad, vedr. småkraftverk og nettkapasitet, besvart av olje- og energiministeren ...... 33 619. Fra stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad, vedr. handlingsplan for hule eiker, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 34 620. Fra stortingsrepresentant , vedr. bomringen i Bergen, besvart av samferdselsministeren ...... 34 621. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. effektiviseringspotensial i offentlig sektor, besvart av fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren ...... 36 622. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. dagens mal for utforming av rundkjøringer, besvart av samferdselsministeren ...... 37 623. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. postdirkektivene, besvart av samferdselsministeren ...... 38 624. Fra stortingsrepresentant , vedr. levekårsundersøkelse blant dem som har tjenestegjort i utlandet, besvart av forsvarsministeren ...... 38 625. Fra stortingsrepresentant , vedr. kostnadsvurderinger ved valg av medisiner foreskrevet av lege, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 39 626. Fra stortingsrepresentant , vedr. salg av statens SAS-aksjer, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 40 627. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. videre utvikling av norsk veinett, besvart av samferdselsministeren ...... 40 628. Fra stortingsrepresentant , vedr. utfordringene i bokbransjen, besvart av kulturministeren ...... 41 629. Fra stortingsrepresentant Øyvind Halleraker, vedr. oversikt over trafikkulykkene med alvorlig og dødelig utgang fra 2000-2010, besvart av samferdselsministeren ...... 42 630. Fra stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland, vedr. nye retningslinjer for fagteam i barnevernet, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 43 631. Fra stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland, vedr. barn på venteliste for institusjonsplass i region Midt- Norge, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 44 632. Fra stortingsrepresentant Ine M. Eriksen Søreide, vedr. klagemekanismer i FNs barnekonvensjon, besvart av utenriksministeren ...... 45 633. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. eiendomskatt vedrørende I P Huse og Sandøy kommune, besvart av finansministeren ...... 46 634. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. overtidsreglene, besvart av arbeidsministeren ...... 48 635. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. plastposeforbud i Norge, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 48 636. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. gasskraftverk i Møre og Romsdal, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 49

637. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. fullskala CO2- renseanlegg i Midt Norge., besvart av olje- og energiministeren ...... 50 Side 638. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. revisorplikt for små aksjeselskap, besvart av finansministeren ...... 51 639. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. skatteunndragelse, besvart av finansministeren ...... 52 640. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. E8 mellom Nordkjosbotn og Tromsø, besvart av samferdselsministeren ...... 53 641. Fra stortingsrepresentant Peter N. Myhre, vedr. gangbroen over riksvei 190 mellom Teisen og Ulven, besvart av samferdselsministeren ...... 54 642. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. små kommuner, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 54 643. Fra stortingsrepresentant Åse Michaelsen, vedr. piggdekk, besvart av samferdselsministeren ...... 55 644. Fra stortingsrepresentant , vedr. fengsling av muslimer, besvart av utenriksministeren 56 645. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. Høvik jernbanestasjon, besvart av samferdselsministeren ...... 57 646. Fra stortingsrepresentant , vedr. reduksjon i el-avgift, besvart av finansministeren ...... 57 647. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. fjerning av 1000-lappen, besvart av finansministeren ...... 58 648. Fra stortingsrepresentant Bjørn Lødemel, vedr. den nye 420 kV-linja mellom Ørskog og Fardal i Eid kommune, besvart av olje- og energiministeren ...... 60 649. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. prosjektet ønskebok.no, besvart av kulturministeren ...... 61 650. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. nedleggelse av Sølvskottberget, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 61 651. Fra stortingsrepresentant , vedr. omsorgspoeng fordi arbeidsplassen ikke er tilknyttet AFP-ordningen, besvart av arbeidsministeren ...... 62 652. Fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal, vedr. kontrollen med dyreforsøk, besvart av landbruks- og matministeren ...... 63 653. Fra stortingsrepresentant Arve Kambe, vedr. Amalie-saken i Karmøy, besvart av justisministeren ...... 64 654. Fra stortingsrepresentant Bent Høie, vedr. stiftelsen Psykiatrisk Opplysning, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 65 655. Fra stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen, vedr. dataproblemer hos Nav, besvart av arbeidsministeren ...... 66 656. Fra stortingsrepresentant , vedr. opptjening av pensjon for kvinner som er født før 1962 og som var enslige mødre som var hjemme med barn under 10 år, besvart av arbeidsministeren ...... 67 657. Fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal, vedr. flyrute mellom Tromsø og Narvik, besvart av samferdselsministeren ...... 68 658. Fra stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland, vedr. brudd på barnevernsloven, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 68 659. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. antidumpingtoll på glassfiber, besvart av finansministeren ...... 69 Side 660. Fra stortingsrepresentant Anders B. Werp, vedr. tilbudet til innsatte med dobbeltdiagnose innen rus og psykiatri, besvart av justisministeren ...... 70 661. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. EU- utlysning av en anbudskonkurranse for åtte prosjekter for

CO2-fangst og lagring, besvart av olje- og energiministeren ...... 72 662. Fra stortingsrepresentant , vedr. problemer innenfor norsk helsevesen, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 73 663. Fra stortingsrepresentant , vedr. kiropraktorutdannig, besvart av forsknings- og høyere utdanningsministeren ...... 74 664. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr. Ullersmo fengsel, besvart av justisministeren ...... 74 665. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve, vedr. takseringsreglene for eiendomsskatt, besvart av finansministeren .... 75 666. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. miljøfartsgrenser og piggdekkavgift, besvart av samferdselsministeren ...... 77 667. Fra stortingsrepresentant Arve Kambe, vedr. høringsuttalelse om datalagringsdirektivet, besvart av forsvarsministeren ...... 78 668. Fra stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen, vedr. klager på helsetjenestene, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 79 669. Fra stortingsrepresentant , vedr. omsetning av skogseiendommer, besvart av landbruks- og matministeren ...... 79 670. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. strekningen Slomarka - Kongsvinger, besvart av samferdselsministeren ...... 80 671. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. fluorfrie brannskum, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 81 672. Fra stortingsrepresentant , vedr. studieplasser, besvart av forsknings- og høyere utdanningsministeren ...... 82 673. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. kundebehandling ved Brønnøysundregistrene, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 83 674. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. formuesskatten på produksjonsmidler, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 84 675. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. Rusakutten i Bergen, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 85 676. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. opprettelse av et statlig eierstrukturfond, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 85 677. Fra stortingsrepresentant , vedr. behandling med tarmspesifikk hypnoterapi, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 86 678. Fra stortingsrepresentant , vedr. internasjonale barnehagene videre drift, besvart av kunnskapsministeren ...... 87 679. Fra stortingsrepresentant Olemic Thommessen, vedr. Extra-spillet, besvart av kulturministeren ...... 88 680. Fra stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad, vedr. utviding av Markagrensen, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 89 Side 681. Fra stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad, vedr. Ironman og Industrikraft Møre prosjektene, besvart av olje- og energiministeren ...... 90 682. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. WTO-prosessen i landbruksmeldingen, besvart av utenriksministeren ...... 90 683. Fra stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen, vedr. årlig omsetningsavgift for gjennomsnittsbonden, besvart av landbruks- og matministeren ...... 91 684. Fra stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen, vedr. Omsetningsrådet, besvart av landbruks- og matministeren 93 685. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. sikring av norsk eierskap, besvart av finansministeren ...... 94 686. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. hjelp til kommuner ved. høye strømregninger, besvart av finansministeren ...... 95 687. Fra stortingsrepresentant , vedr. ny energimelding, besvart av olje- og energiministeren ...... 95 688. Fra stortingsrepresentant Henning Skumsvoll, vedr. kraftlinjesaken i Hardanger, besvart av olje- og energiministeren .... 96 689. Fra stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen, vedr. voldssak i Vest-Finnmark, besvart av justisministeren ...... 97 690. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. en skutt bjørn i Rendalen, besvart av justisministeren ...... 97 691. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. antall statlige ansatte fra 2006 og til i dag, besvart av arbeidsministeren ...... 98 692. Fra stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke, vedr. barnehager med utvidede åpningstider, besvart av kunnskapsministeren ...... 100 693. Fra stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke, vedr. Fosterhjemsforening, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 101 694. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. registrering av ombygde og amatørbygde kjøretøy, besvart av samferdselsministeren ...... 102 695. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. TULT-midler til flere tiltaksplasser, besvart av arbeidsministeren .... 103 696. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve, vedr. om jordleie bør kostnadsføres i totalkalkylen for jordbruket, besvart av landbruks- og matministeren ...... 104 697. Fra stortingsrepresentant Vigdis Giltun, vedr. servicehunder, besvart av arbeidsministeren ...... 105 698. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. Forsvarsdepartementets oversikt over de mannskaper som bidrar på utenlandsoperasjoner, besvart av forsvarsministeren ...... 106 699. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. håndtering av ubåten U-864, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 107 700. Fra stortingsrepresentant , vedr. kontantfrie busser, besvart av samferdselsministeren ...... 107 701. Fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal, vedr. erstatninger for tap av tamrein, besvart av landbruks- og matministeren ...... 108 Side 702. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. utsettelsen av byggingen av et nytt sykehus i Molde, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 109 703. Fra stortingsrepresentant Knut Arild Hareide, vedr. helheten i bompengesystemet i Norge, besvart av samferdselsministeren ...... 110 704. Fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli, vedr. Humant papillomavirus, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 111 705. Fra stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland, vedr. såkornfond i universitetsbyene, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 112 706. Fra stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland, vedr. snøscooterløyver i Melhus kommune, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 113 707. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. utbygging av skogsbilveinettet, besvart av landbruks- og matministeren ...... 114 708. Fra stortingsrepresentant Anders Anundsen, vedr. saker fordelt på politidistrikt som har ventet på avgjørelse mer enn 12 måneder, besvart av justisministeren ...... 115 709. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. gratis hjelpetelefon som pasienter og pårørende kan ringe for å melde brudd på verdighetsgarantien, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 117 710. Fra stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, vedr. landets barneansvarlige, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 118 711. Fra stortingsrepresentant Bente Thorsen, vedr. utredning fra PPT for å få spesialundervisning, besvart av kunnskapsministeren ...... 119 712. Fra stortingsrepresentant Ine M. Eriksen Søreide, vedr. Tunisia, besvart av utenriksministeren ...... 120 713. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. psykososiale skolemiljø i 2010, besvart av kunnskapsministeren ...... 121 714. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. hjelp til kvinner på singalesisk og tamilsk side, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 121 715. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. innsigelser fra landets fylkesmannsembeter til kommunale planer, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 122 716. Fra stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen, vedr. Avinor, besvart av samferdselsministeren ...... 123 717. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. regelverket rundt innvanding, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 124 718. Fra stortingsrepresentant Arve Kambe, vedr. få bidrag fra foreldre til tross for tilbud om å bo hjemme, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 125 719. Fra stortingsrepresentant Anders Anundsen, vedr. selvmord og førsøk av selvmord blant barn som er under barnevernets omsorg, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 125 720. Fra stortingsrepresentant Bente Thorsen, vedr. fusjonering av tre studieforbund, besvart av kunnskapsministeren ...... 127 721. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. kommunekutt, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 128 722. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. Mongstad, besvart av olje- og energiministeren ...... 129 Side 723. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. å forby organisasjonen Hizb ut-Tahrir, besvart av justisministeren ...... 129 724. Fra stortingsrepresentant , vedr. den nye boligskatten, besvart av finansministeren ...... 131 725. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. Bankklagenemndas vedtak, besvart av finansministeren ...... 132 726. Fra stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen, vedr. søknad om bil til funksjonshemmede, besvart av arbeidsministeren ...... 133 727. Fra stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, vedr. mann med mye skjelvinger som flyttet til Spania i 1997, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 134 728. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve, vedr. konseptvalgutredningen, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 135 729. Fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn, vedr. tildeling av spesialisthjemler, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 136 730. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. behandlingstid av E6-trasé gjennom Åkersvika, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 137 731. Fra stortingsrepresentant , vedr. merverdiavgiftssystemet for leieavtaler for el-biler, besvart av finansministeren ...... 138 732. Fra stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke, vedr. å vurdere det statlige eierskapet i Norsk Tipping, besvart av kulturministeren ...... 139 733. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. utvidet petroleumsvirksomhet i Barentshavet-Lofoten, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 140 734. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. strømpriser, besvart av olje- og energiministeren 140 735. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. Posten Norge, besvart av samferdselsministeren ...... 141 736. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. Nav, besvart av arbeidsministeren ...... 141 737. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. kurs for brannmenn, besvart av justisministeren ...... 142 738. Fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal, vedr. slaktebilen til mobilslakt A/S, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 143 739. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. avtale med fiskeflåten om hvordan de kan bidra inne oljevernberedskapen og slepebåt, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 144 740. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. stimulere norske studenter til å velge studieopphold i Kina, besvart av forsknings- og høyere utdanningsministeren ...... 145 741. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. Bergens utfordringer når det gjelder luftkvalitet, besvart av samferdselsministeren ...... 146 742. Fra stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen, vedr. varslere, besvart av arbeidsministeren ...... 147 743. Fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal, vedr. Hålogalandsbrua, besvart av samferdselsministeren ...... 148 Side 744. Fra stortingsrepresentant Olemic Thommessen, vedr. krisesentertilbud, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 148 745. Fra stortingsrepresentant Olemic Thommessen, vedr. stadnamn, besvart av kulturministeren ...... 150 746. Fra stortingsrepresentant , vedr. omdisponering av timer også med utgangspunkt i en gruppe elever, besvart av kunnskapsministeren ...... 151 747. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. momskompensasjon, besvart av kulturministeren ...... 151 748. Fra stortingsrepresentant Håkon Haugli, vedr. lytte enheten for sentral godkjenning i Statens bygningstekniske etat, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 152 749. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. Sellafield-anlegget, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 153 750. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen, vedr. godtgjørelse for lokalpolitiske verv, besvart av arbeidsministeren ...... 154 751. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen, vedr. statlig driftstilskudd til flyplasser, besvart av samferdselsministeren ...... 155 752. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. glutenfri kost på sykehus, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 156 753. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. palliasjon i kreftomsorgen, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 156 754. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. manglende ressurser til Troms politidistrikt, besvart av justisministeren ...... 157 755. Fra stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland, vedr. behandlingsmodellen MultiFunC, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 158 756. Fra stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland, vedr. oppdrettslaks, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 160 757. Fra stortingsrepresentant , vedr. piratvirksomheten utenfor østkysten av Afrika, besvart av forsvarsministeren ...... 161 758. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. petroleumsvirksomhet, besvart av finansministeren ...... 162 759. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. konsekvensutredning, besvart av olje- og energiministeren ...... 162 760. Fra stortingsrepresentant Anders Anundsen, vedr. person som har oppholdt seg ulovlig i Norge, besvart av forsknings- og høyere utdanningsministeren ...... 163 761. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. ulv i Hedmark, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 164 762. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. norske kjøretøybestemmelser og utenlandske lastebilsjåfører, besvart av samferdselsministeren ...... 165 763. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. bildediagnostiske MR-undersøkelser i Møre og Romsdal, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 166 764. Fra stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen, vedr. en kvinne som ble ufør etter et jobbarrangement, besvart av arbeidsministeren ...... 167 Side 765. Fra stortingsrepresentant , vedr. forskjellig praksis når det gjelder dekning av tiltak for brukere av Nav, besvart av arbeidsministeren ...... 168 766. Fra stortingsrepresentant Robert Eriksson, vedr. bedre utforming av meldekortene, besvart av arbeidsministeren ...... 169 767. Fra stortingsrepresentant Henning Skumsvoll, vedr. AMS-strømmålere, besvart av olje- og energiministeren ...... 170 768. Fra stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad, vedr. uttaksgraden av jerv, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 171 769. Fra stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad, vedr. oljeulykken i Mexico-gulfen, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 172 770. Fra stortingsrepresentant Vigdis Giltun, vedr. særfradrag ved kiropraktorbehandling, besvart av finansministeren ...... 172 771. Fra stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen, vedr. forholdene i Egypt, besvart av utenriksministeren ...... 173 772. Fra stortingsrepresentant Nikolai Astrup, vedr. leie av eiendommer i Forsvaret, besvart av forsvarsministeren 174 773. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. E6-trasé gjennom Åkersvika, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 175 774. Fra stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold, vedr. uavhengig granskningskomite for å vurdere UNE, besvart av justisministeren ...... 175 775. Fra stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold, vedr. innvandringspolitikkens følger for skoleelever, besvart av kunnskapsministeren ...... 176 776. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr. familievoldsaker, besvart av justisministeren ...... 177 777. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr. norske ID-systemer, besvart av justisministeren ...... 178 778. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. lovendringer som vil hjemle stans av offentlige ytelser og barnebidrag ved internasjonal barnebortføring, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 179 779. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. nytt styre i Fond for utøvende kunstnere (FFUK), besvart av kulturministeren ...... 179 780. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. NUFer, besvart av justisministeren ...... 180 781. Fra stortingsrepresentant , vedr. E18 i Indre Østfold, besvart av samferdselsministeren ...... 180 782. Fra stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen, vedr. tilbakebetaling av pensjon til enkemenn, besvart av arbeidsministeren ...... 181 783. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. den nye tolloven, besvart av finansministeren ...... 182 784. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. enkeltmenennesker som blir sendt ut av landet, besvart av justisministeren ...... 183 785. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. retningslinjene for bo- og behandlingstilbud av unge rusmiddelavhengige, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 184 Side 786. Fra stortingsrepresentant , vedr. barnevernet, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 185 787. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. situasjonen knyttet til Special Olympics og Norges Idrettsforbund, besvart av kulturministeren ...... 186 788. Fra stortingsrepresentant Morten Høglund, vedr. opposisjonelle på Vestbredden, besvart av utenriksministeren ...... 187 789. Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr. sysselsetting fordelt på offentlig og privat sektor, besvart av finansministeren ...... 187 790. Fra stortingsrepresentant Ine M. Eriksen Søreide, vedr. norsk sikkerhetspolitikk, besvart av forsvarsministeren ...... 188 791. Fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal, vedr. dobbeltkommunikasjon fra palestinske myndigheter, besvart av utenriksministeren ...... 189 792. Fra stortingsrepresentant Solveig Horne, vedr. familie eller slekt som fosterfamilie ved omsorgsovertakelser der dette er mulig, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 190 793. Fra stortingsrepresentant , vedr. eksamen for dyslektikere, besvart av forsknings- og høyere utdanningsministeren ...... 191 794. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. internasjonalt regelverk i forbindelse med opphugging av skip, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 192 795. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. WTO-forhandlingene for landbruket, besvart av utenriksministeren ...... 192 796. Fra stortingsrepresentant Bente Thorsen, vedr. Austmannali-tunnelen, besvart av samferdselsministeren ...... 193 797. Fra stortingsrepresentant , vedr. Doha-runden, WTO-avtalen i landbruket, besvart av landbruks- og matministeren ...... 194 798. Fra stortingsrepresentant Robert Eriksson, vedr. ventetid hos NAV, besvart av arbeidsministeren ...... 195 799. Fra stortingsrepresentant Robert Eriksson, vedr. rett til omsorgspoeng, besvart av arbeidsministeren ...... 196 800. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. Eidsiva Energi, besvart av olje- og energiministeren ...... 197

Oversikt over spørsmålsstillere og besvarte spørsmål (601 – 800) for sesjonen 2010-2011.

Partibetegnelse:

A Det norske Arbeiderparti Sp Senterpartiet FrP Fremskrittspartiet SV Sosialistisk Venstreparti H Høyre V Venstre KrF Kristelig Folkeparti

Amundsen, Per-Willy (FrP) 771 Anundsen, Anders (FrP) 677, 708, 719, 760 Asmyhr, Hans Frode Kielland (FrP) 664, 776, 777 Aspaker, Elisabeth (H) 746 Astrup, Nikolai (H) 615, 616, 772 Bakke-Jensen, Frank (H) 683, 684 Bekkevold, Geir Jørgen (KrF) 774, 775 Bredvold, Per Roar (FrP) 669, 670, 707, 762, 761 Breen, Thomas (A) 646 Dåvøy, Laila (KrF) 650, 675, 709, 752, 753 Eide, Rigmor Andersen (KrF) 797 Ellingsen, Jan Arild (FrP) 624, 698 Eriksson, Robert (FrP) 765, 766, 798, 799 Flåtten, Svein (H) 610, 634, 674, 682, 794, 795 Fredriksen, Jan-Henrik (FrP) 689, 716 Giltun, Vigdis (FrP) 656, 697, 770 Gitmark, Peter Skovholt (H) 644 Graham, Sylvi (H) 606 Grande, Trine Skei (V) 601, 649, 713, 714, 778, 779, 783 Grimstad, Oskar J. (FrP) 618, 619, 680, 681, 768, 769 Gundersen, Gunnar (H) 673, 690, 730, 773, 800 Gåsvatn, Jon Jæger (FrP) 729 Hagesæter, Gjermund (FrP) 621, 642, 671, 715, 721 Halleraker, Øyvind (H) 629 Hareide, Knut Arild (KrF) 700, 703 Haugli, Håkon (A) 748 Helleland, Linda C. Hofstad (H) 630, 631, 658, 705, 706, 755, 756 Hjemdal, Line Henriette (KrF) 604, 635, 661, 722 Hoksrud, Bård (FrP) 608, 609, 622, 623, 694, 735, 736, 737 Horne, Solveig (FrP) 786, 792 Høglund, Morten (FrP) 788 Høie, Bent (H) 654 Håbrekke, Øyvind (KrF) 605, 692, 693, 732 Isaksen, Torbjørn Røe (H) 750, 751 Jensen, Siv (FrP) 757 Kambe, Arve (H) 617, 653, 667, 718 Kjos, Kari Kjønaas (FrP) 710, 727 Korsberg, Øyvind (FrP) 640, 747, 754, 787 Kristiansen, Ivar (H) 626, 717, 740 Leirstein, Ulf (FrP) 731 Lien, Tord (FrP) 672 Lødemel, Bjørn (H) 648 Michaelsen, Åse (FrP) 643 Myhre, Peter N. (FrP) 641 Nesvik, Harald T. (FrP) 633, 676, 702, 739, 763 Nørve, Elisabeth Røbekk (H) 665, 696, 728 Olsen, Per Arne (FrP) 625 Reiertsen, Laila Marie (FrP) 655, 668, 742, 726, 764, 782 Ropstad, Kjell Ingolf (KrF) 651, 691, 695 Rytman, Jørund (FrP) 607, 638, 639, 725, 780 Sanner, Jan Tore (H) 724 Schou, Ingjerd (H) 781 Sjøli, Sonja Irene (H) 704 Skumsvoll, Henning (FrP) 687, 688, 767 Solberg, Erna (H) 793 Solvik-Olsen, Ketil (FrP) 636, 637, 685, 686, 733, 734, 758, 759 Sortevik, Arne (FrP) 620, 627, 666, 699, 741, 749 Stordalen, Morten (FrP) 662 Syversen, Hans Olav (KrF) 611, 647, 723 Søreide, Ine M. Eriksen (H) 614, 632, 712, 790 Tenden, Borghild (V) 602, 603, 645, 659, 784, 785 Thommessen, Olemic (H) 678, 679, 744, 745 Thomsen, Ib (FrP) 628 Thorsen, Bente (FrP) 663, 711, 720, 796 Trældal, Torgeir (FrP) 612, 613, 652, 657, 701, 743, 738 Tybring-Gjedde, Christian (FrP) 789 Vaksdal, Øyvind (FrP) 791 Werp, Anders B. (H) 660

Dokument nr. 15:4 (2010-2011)

Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar

SPØRSMÅL NR. 601

Innlevert 20. desember 2010 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 7. januar 2011 av kunnskapsminister

Spørsmål: Svar: «Hva er statsrådens vurdering av muligheten for Opplæringsloven § 2-15 slår fast at den offentlige skolelever å gjennomføre trafikalt grunnkurs i skole- grunnskoleopplæringen skal være gratis for elevene. tiden mht. praktiseringen av gratisprinsippet?» Det betyr at kommunen ikke kan kreve betaling for verken materiell eller aktiviteter som foregår i skole- BEGRUNNELSE: tiden i skolens regi, som en del av grunnskoleopplæ- Tidligere har det på mange skoler vært mulig for ringen. Aktiviteter som blir arrangert av skolen, men elever å gjennomføre trafikalt grunnkurs i regi av som ikke er en del av grunnskoleopplæringen regule- skolen. Ordningen har vært slik at skoler frivillig har res ikke av bestemmelsen. kunnet sette opp et slikt kurs, men at elevene har be- I fag og timefordelingen i Kunnskapsløftet er det talt en liten egenandel. fastsatt et samlet minstetimetall for hovedtrinn i Som en følge av gratisprinsippet har det - etter grunnskolen som elever har rett til, og som skoleeier det undertegnede kjenner til - blitt strammet inn på har plikt til å gi. Alle ordinære skoletimer skal være måten en slik ordning har blitt praktisert på. Dette har knyttet til et fag og de kompetansemålene som er satt ført til at mange skoler kutter ut dette tilbudet, og at i det faget. Innenfor denne skoletiden er det derfor ungdommer som tidligere har gjennomført kurset nå ikke rom til å tilby elever trafikalt grunnkurs. heller gjør dette i privat regi. Kommunen står imidlertid fritt til å tilby sine Undertegnede mener gratisprinsippet i norsk sko- elever trafikalt grunnkurs utenfor skoletiden. Slik le er et viktig prinsipp, men vil samtidig understreke virksomhet er ikke en del av grunnskoleopplæringen at det er avgjørende at dette praktiseres på en fleksi- og omfattes ikke av gratisprinsippet. bel måte. 16 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 602

Innlevert 21. desember 2010 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 14. januar 2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: nom helsetjenesten og i barnehage, skole og andre «På hvilken måte sikrer statsråden at helseforeta- arenaer. Videre fremhever samhandlingsreformen at kene og kommunenes helsetjenester tilrettelegger for det er en stor utfordring at døgnplassene både i DPS pårørendes muligheter til å formidle sine erfaringer, og i sykehusavdelingene i for stor grad brukes til per- slik at erfaringsbasert kunnskap bringes tilbake til soner som egentlig burde ha bo- og tjenestetilbud i tjenestene?» kommunene. Manglende tilbud i kommunene er et ressursspørsmål, men skyldes sannsynligvis også or- BEGRUNNELSE: ganisering, arbeidsmetoder og samarbeid. Undersøkelser tyder på at om lag en sjettedel av Svar: den voksne befolkning til enhver tid har en psykisk lidelse og/eller et rusproblem. Psykiske lidelser er I begrunnelsen for spørsmålet viser representan- anslått å koste det norske samfunnet anslagsvis 70 ten Tenden til at pårørende er en viktig ressurs. Dette mrd. kroner per år i form av trygdeutgifter, behand- er også utgangspunktet for mitt arbeid som helse- og lingsutgifter og sosialutgifter. Flere undersøkelser ty- omsorgsminister. der på at personer med alvorlige psykiske lidelser er Fokuset på brukere og pårørendes erfaringskom- blant de som har svakest tilbud i kommunene og dår- petanse og erkjennelsen av dens betydning, har økt ligst levekår. kraftig de siste 10 årene. Arbeidet har i stor grad om- En tiårig satsing på psykisk helse er nå fullført i handlet både brukere og pårørende samlet. Jeg vil i henhold til St. prp. nr 63 (1997-98) Om opptrap- svaret omtale sentrale virkemidler, og gi noen ek- pingsplan for psykisk helse. Mye er gjort, men det sempler på tiltak og aktiviteter som er satt i gang for gjenstår store utfordringer når det gjelder innhold og å sikre at pårørendeerfaringer følges opp. kvalitet i tjenestene. Helse- og omsorgsdepartemen- Gjennom lover, forskrifter, retningslinjer og strategi- tet har selv uttalt at en av de største utfordringene i er er det lagt opp til at pårørendeerfaringer skal bidra til det videre arbeidet for å styrke det psykiske helsear- kvalitetsforbedring i tjenestene. Tjenestene er gjennom beidet er å legge mer vekt på bruker- og pårørende- oppdragsbrev og dokumenter med mål for tjenestene for- perspektivet. utsatt å bedre pårørendes muligheter til medvirkning. Pårørende til psykisk syke sitter på spesialkom- Pårørendes rettslige stilling er begrunnet ut fra petanse i forhold til virkemidler og tiltak som kan synet på pårørende som en ressurs. være hensiktsmessige for å bedre livsvilkårene til De kan ivareta pasientens interesser og bidra i di- psykisk syke. Det er grunn til å tro at denne spesial- alogen med helsetjenesten. Videre kan de formidle kompetansen kan medføre en betydelig kvalitetshe- viktige erfaringer tilbake til helsetjenesten selv og til ving i det psykiske helsetilbudet både i 1. og 2. linje- klage/tilsynsmyndigheter. Forholdet mellom pasient tjenesten. Pårørendekompetansen kan bidra til å øke og pårørende, type lidelse, omfang av symptomer, livskvaliteten til den psykiske syke og de pårørende. grad av funksjonssvikt og hvorvidt samtykke forelig- I tillegg er det all grunn til å tro at dette er en svært ger vil ha betydning for hvordan pårørende skal in- lønnsom økonomisk investering for velferdsstaten. volveres i enkeltsaker. På grunn av den rettslige stil- På Helse- og omsorgsdepartementets egne hjemme- ling pårørende kan ha, forutsettes det at helseperso- sider står det: nellet har kunnskap om pårørendearbeid. All helsetjeneste skal drive systematisk intern- ”Det har vært en satsing på pårørende og brukere kontroll. I forskrift om internkontroll i sosial- og hel- blant annet økt støtte til å etablere flere pårørendesen- tre og det legges vekt på selvhjelpsgrupper. Ivareta- setjenesten framkommer det at virksomhetene skal kelsen av pårørende i behandlingsapparatet er et kon- gjøre bruk av erfaringer fra pårørende til forbedring tinuerlig arbeid. Barn av personer med rusmiddelpro- av virksomheten. blemer og psykiske lidelser er en risikogruppe og skal Jeg har ved opprettelsen av Utrykningsgruppen i identifiseres og gis hjelp så tidlig som mulig. Det ble i 2010 lovfestet at helsepersonell skal identifisere og Statens helsetilsyn understreket viktigheten av at ivareta det informasjons- og oppfølgingsbehov min- man i tilsynssaker raskt kommer i dialog med de som dreårige barn som pårørende har.” er involvert og berørt, herunder pårørende. Opplys- St.meld. nr 47 (2008-2009), Samhandlingsrefor- ninger fra pårørende kan være nyttig i de aktuelle sa- men peker på at tidlig identifisering av psykiske pro- kene og bidra til avdekking av hendelsesforløp, læ- blemer i større grad bør skje i kommunen, både gjen- ring og fremtidig forbedring av tjenesten. Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 17

På bakgrunn av lovendringene om plikten til å Helsedirektoratet vil i samarbeid med lærings- og identifisere og sørge for oppfølging av barn som på- mestringsentrene, pårørendeorganisasjoner og fag- rørende, ble det i 2009 utgitt et rundskriv om barn folk på psykisk helsefeltet og rusfeltet utarbeide en som pårørende. Satsingen på barn av psykisk syke og opplæringspakke i pårørendearbeid i løpet av 2011. rusmiddelavhengige har pågått i en del år og ble i for- Målgruppen for denne opplæringspakken er ansatte i bindelse med lovendringene i 2009 utvidet til også å tiltaksapparatet innenfor psykisk helse og rusfeltet. I gjelde barn av alvorlig somatisk syke og skadde. tillegg er det tenkt at opplæringspakken bør bli en in- Kunnskapen om hvilke tilbud som er til hjelp for tegrert del av undervisningen innenfor helse- og sosi- barn som pårørende er sparsom. alfaglig utdannelse. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2011 Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- sluttet Stortinget seg til mitt forslag om å opprette et og helsetjenesten «…og bedre skal det bli!» beskri- eget strategisk forskningsområde om barn som pårø- ver seks kjennetegn ved en helsetjeneste av god kva- rende. Forskningen skal forankres i et barne- og fa- litet. Å involvere brukerne og gi dem innflytelse inn- milieperspektiv. går som ett av kjennetegnene. Med brukere menes i Jeg vil i 2011 komme til Stortinget med forslag til strategien personer som mottar tjenester direkte eller ny kommunal helse- og omsorgslov. blir berørt av tjenestene indirekte som pårørende eller I forberedelsene til dette er det diskutert et forslag barn. Brukerne opplever hvordan tjenesten fungerer i om krav til systematisk arbeid med kvalitet og pasi- praksis og kan derfor ofte komme med gode forslag entsikkerhet i den kommunale helse- og omsorgstje- til forbedringer av systemet. Systematisk innhenting nesten og spesialisthelsetjenesten. Et slikt lovkrav av brukererfaringer er derfor et viktig verktøy. kan understøtte helse- og omsorgstjenestens ansvar Det gjennomføres nasjonale brukererfaringsun- for kvalitetsforbedringsarbeid, herunder å innhente dersøkelse av Nasjonalt kunnskapssenter for helse- brukere og pårørendes erfaringer som grunnlag for tjenesten. I 2011 skal det gjennomføres nasjonale kvalitetsforbedring. brukererfaringsundersøkelser for kreftpasienter og Et sentralt virkemiddel for å sikre bruk av pårøren- innen svangerskap/føde/barsel. De nasjonale bruke- deerfaring er å sørge for at personellet har den kunnskap rerfaringsundersøkelsene blir fulgt opp som styrings- som er nødvendig, sørge for forskning på feltet og peda- parametere i oppdragsdokumentet til de regionale gogiske tiltak som veiledning og metodeutvikling for helseforetakene for 2011. innhenting og systematisering av erfaring. Bruker-, pasient- og pårørendeorganisasjoner Nasjonalt kompetansenettverk for barn som på- spiller en viktig rolle som pådrivere med hensyn til rørende samler, systematiserer og sprer kunnskap og tjenesteutvikling, behandlingstilbud og kunnskap erfaringer til tjenestene. Det er bl.a. utarbeidet opp- hos brukere, beslutningstakere og tjenesteutøvere. I læringsprogram for barne-ansvarlige, etablert for- både kommuner og helseforetak spiller brukerorgani- skernettverk, nettverk for brukerorganisasjoner og en sasjoner en viktig rolle, både gjennom etablerte bru- erfaringskompetansebank. kerråd og brukerutvalg, samt brukerundersøkelser. Veilederen ”Pårørende – en ressurs” om samar- Tilskuddsordningene for bruker- og pårørendeor- beid med pårørende innen psykiske helsetjenester ganisasjoner har som formål å styrke bruker- og på- skal bidra til at virksomhetene både i første- og an- rørendeorganisasjonenes drift og informasjonsvirk- drelinjetjenesten etablerer gode rutiner som sikrer at somhet slik at de kan fremme økt brukermedvirkning pårørendes rettigheter, ønsker og behov ivaretas på individuelt og på systemnivå, i utforming av tilbud en god måte. Veilederen omtaler bruk av pårørende og tjenester. som forelesere ved opplæringstiltak, brukerundersø- Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen kelser som inkluderer pårørendes erfaringer og repre- psykisk helse har som mandat å styrke bruker- og på- sentasjon av pårørende i Brukerrådet. Veilederen er rørendekunnskapen. Senteret skal være en brobygger spredd til en rekke helseforetak, kommuner, organi- i møtet mellom erfaringskompetanse og fagkunnskap sasjoner og andre interesserte. Konkret brukes veile- innen psykisk helse. Ny kunnskap gjøres tilgengelig deren i utviklingsarbeid i regi av de regionale helse- for helsesektoren gjennom å samle og spre erfaringer foretakene. og fakta. Helsedirektoratet etablerer i 2011 en pårørende- I 2010 etablerte jeg et eget kontaktforum for bru- portal for pårørende til mennesker med rusproblemer kere av helsetjenesten, som blant annet skal sikre at og psykiske lidelser. Portalen skal bidra til at pårø- pasienter/brukere og pårørende blir hørt i den nasjo- rende lett skal finne frem i forhold til hjelpeapparatet nale styringen av helsetjenesten. Departementet har og hvilke rettigheter de har. I tillegg vil portalen bidra jevnlige møter med forumet, og jeg har fast to årlige til at pårørende kan spre og dele sine erfaringer. På- møter med forumet. rørendeorganisasjonene vil bidra til utviklingen av Jeg vil diskutere med forumet hva som er viktigst portalen. for å sikre bruken av pårørendes erfaringer best mulig. 18 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 603

Innlevert 21. desember 2010 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 4. januar 2011 av justisminister

Spørsmål: Svar: «Mener statsråden at det er brudd på Barnekon- Innledningsvis vil jeg understreke at det er Utlen- vensjonen at et ti måneder gammelt barn frarøves sin dingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda far, og hvor UDI begrunner avslaget med at barnet (UNE) som avgjør saker og klager etter utlendingslo- kan holde kontakt med sin far gjennom telefon og ven. Jeg har ikke myndighet til å gripe inn i eller på- brev, uten å gi noen garantier for en rask saksbehand- virke utfallet av enkeltsaker som ikke gjelder hensy- ling ved fremsettelse av ny søknad?» net til grunnleggende nasjonale interesser eller uten- rikspolitiske hensyn. Jeg kan derfor ikke kommente- BEGRUNNELSE: re den konkrete saken det refereres til. NN fra UDI har uttalt at det tas hensyn til at sø- Generelt vil jeg understreke at den nye utlen- kere har barn, men at det alltid vil være en konkret dingsloven og -forskriften har styrket barns rettsstil- vurdering av den situasjonen som familien befinner ling. Hensynet til barnets beste og familiens enhet seg i. Stortinget har tydelig presisert at barns situa- står helt sentralt i bestemmelsene om familieinn- sjon skal tillegges stor vekt i behandlingen av fami- vandring. Regelverket skal imidlertid også ivareta en liegjenforeningssaker. Da må det være slik at barns rekke andre hensyn, herunder innvandringsregule- behov for kontakt med begge foreldre tillegges stor rende hensyn. At også andre hensyn kan tillegges betydning når man behandler saken. Det er vanskelig vekt, er i tråd med barnekonvensjonen; Konvensjo- å tro at barnas beste er et tungtveiende hensyn når en nen forplikter statene til å vurdere hensynet til bar- barnefar som er gift med en norsk kvinne og har et ti nets beste, ikke som det eneste relevante hensynet, måneder gammelt barn med henne, må reise ut av men som et grunnleggende hensyn. Det er overlatt til landet for å søke om familiegjenforening. statene å foreta den nærmere avveiningen i de situa- I tillegg har ikke familien fått noen garanti på sjoner hvor hensynet til barnets beste må veies mot rask saksbehandlingstid fra UDI. Det betyr at søker andre samfunnsinteresser. risikerer å vente flere år på få søknaden sin om fami- Når det gjelder saksbehandlingstiden i UDI, be- liegjenforening behandlet. Venstre har vært i kontakt merker jeg at det høye antallet asylsøkere i perioden med flere som har ventet i nesten tre år på å få be- 2008-2009 har skapt et stort press på UDIs saksbe- handlet familiegjenforeningssaken sin. Det er veldig handlingskapasitet. Det arbeides imidlertid kontinu- lang tid i et barns liv. Barnet er i dag 10 måneder. I erlig med tiltak for å få redusert saksbehandlingsti- avslaget på sin søknad om familiegjenforening me- den. Den pågående satsingen på IKT-løsninger ner UDI at far kan holde kontakt med barnet per tele- innenfor utlendingsforvaltningen (EFFEKT-pro- fon og brev. grammet) og ny organisering av førstelinjen i utlen- dingssaker (det såkalte førstelinjeprosjektet) er sen- trale tiltak for å få til mer effektiv ressursbruk, hurti- gere saksbehandling og bedre service for brukerne. Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 19

SPØRSMÅL NR. 604

Innlevert 21. desember 2010 av stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal Besvart 17. januar 2011 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: håndtering av CO2 på Mongstad danner utgangs- «Var statsråden våren 2008 kjent med Statoils punktet for planlegging, bygging og drift av fullskala holdning til månelandingen på Mongstad slik den ble anlegg for CO2-håndtering på Mongstad. I tråd med fremstilt i møter med den amerikanske ambassaden, utslippstillatelsen og gjennomføringsavtalen, over- og videreformidlet til amerikanske myndigheter, el- sendte Statoil i februar 2009 en overordnet utredning ler var dette en informasjon som først tilfløt statsrå- av fremtidig fangst av CO2 fra de største utslippene den og regjeringen våren 2010, slik Stortinget tidli- på Mongstad (”masterplanen”) til Miljøverndeparte- gere har blitt forsikret om?» mentet og Olje- og energidepartementet. Utrednin- gen var offentlig. BEGRUNNELSE: Masterplanen identifiserer aktuelle kilder for fangst av CO på Mongstad, og viser at det er tekno- Bergens Tidende skriver tirsdag 21. desember at 2 logisk mulig å etablere fullskala CO2-fangst ved USAs daværende ambassadør i Oslo, Benson Whit- kraftvarmeverket og krakkeranlegget ved raffineriet. ney, i 2008 skrev flere notater til det amerikanske Det fremkommer at vurderingene som gjøres i utred- utenriks- og energidepartementet som berørte den så- ningen er i en tidlig fase av prosjektgjennomførin- kalte månelandingen på Mongstad. Av notatene, som gen. I utredningen fra Statoil skisseres et behov for 2- er offentliggjort av WikiLeaks, fremgår det at direk- 3 års prosjektplanlegging for en aminbasert løsning tører fra StatoilHydro i møter med ambassadøren for kraftvarmeverket. Forventet utbyggingstid anslås «...tok avstand fra regjeringspolitikere som offent- til om lag 4 år fra investeringsbeslutning. Disse vur- lig har fastsatt ferdigstillelse av Mongstad til 2014, og deringene er også omtalt i Prop. 125 S (2009-2010). de avfeier politiske føringer og uttaler at prosjektet Statoils utredning ble fulgt opp i et samarbeid mel- bare blir videreført hvis det er forretningsmessig for- lom Statoil og Gassnova for å kartlegge og vurdere nuftig.» mulige alternativer til løsningene som beskrives i Svar: Statoils utredning. Dette arbeidet er redegjort for i Prop. 125 S (2009-2010). Miljøverndepartementets utslippstillatelse og gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil om

SPØRSMÅL NR. 605

Innlevert 22. desember 2010 av stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke Besvart 12. januar 2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: faren for vold og aggressiv atferd. Treningssentrene «Hvordan arbeider departementet med å intensi- ønsker å tilby sunne og dopingfrie miljøer til sine vere antidopingarbeidet utenfor den organiserte medlemmer. Treningssentre som vil drive testing må idretten, og hva gjør man med behovet for å drive ha en avtale med Antidoping Norge, dernest må de ha mer effektiv testing på treningssentra?» konsesjon av Datatilsynet som det i seg selv tar lang tid å få, videre må de ha samtykke av det enkelte BEGRUNNELSE: medlem for at de skal kunne la seg teste. Dette siste svekker åpenbart muligheten til å drive aktiv bekjem- Doping innenfor idretten er en velkjent utfor- ping av dopingmisbruk i treningssentrene. Person- dring. Det er imidlertid også vel anerkjent at doping- vernhensyn blir anført som argument mot mer effek- misbruk er et betydelig helseproblem som også øker tiv testing. I Danmark har man etablert avtaler som 20 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 sikrer muligheter til bedre kontroll med doping i tre- forsøkt narkotika, og at de oftere har vært involvert i ningssentra. voldsepisoder. Jeg ønsker derfor å se disse utfordrin- Idrettsorganisasjonene forteller at mange slutter i gene i sammenheng med de utfordringer vi står over- aktiv idrett mot slutten av tenårene for så å fortsette å for i forhold til rusmidler generelt. Doping vil derfor trene på treningssentre. Økt fokus på utseende, kropp inngå i stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikken og vellykkethet skaper et press som kan friste unge til som regjeringen vil legge fram i løpet av året. Her vil å benytte snarveier via dopingmidler. vi legge til rette for god dialog med sentrale aktører som Antidoping Norge og Oslo universitetssykehus Svar: (Aker). Vi vil dessuten gjøre oss kjent med erfaringer Årsakene til at ungdom velger å bruke doping- i våre naboland som har valgt ulike løsninger på do- midler er sammensatte og individuelle. pingspørsmålet. Det er derfor nødvendig med en bred tilnærming Jeg ønsker å se alle virkemidler i sammenheng og både for å forebygge bruk og for å behandle skader. finner det ikke hensiktsmessig å isolere og behandle Bruk av doping har flere likhetstrekk med bruk dette spørsmål særskilt på nåværende tidspunkt. Det- av rusmidler, og undersøkelser viser at 60-70 % av de te gjelder også spørsmålet om eventuell testing på som har forsøkt anabole androgene steroider også har treningssentrene.

SPØRSMÅL NR. 606

Innlevert 22. desember 2010 av stortingsrepresentant Sylvi Graham Besvart 7. januar 2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: serpenner mot himmelen, setter liv i fare ved å treffe «Det har kommet reaksjoner på at innstramnin- flygere. Luftfartstilsynet har meldt om en rekke til- gene for bruk av laserpenner i Strålevernforskriften feller hvor piloter er blendet av laserpenner. Det sam- ikke er tilstrekkelige for å få bukt med økende mis- me har skjedd med bil- og båtførere. Helse- og om- bruk med øyeskader og trafikkrisiko som konse- sorgsdepartementet har i pressemelding av kvens. 29.10.2010, i.f.m. vedtak av ny strålevernforskrift, Mener statsråden at den nye forskriften er til- opplyst at det er kjent med at blending av bilførere og strekkelig for å få bukt med problemer knyttet til mis- piloter er et økende problem. bruk av laserpenn, og hvilken plan har statsråden for I et brev til Helse- og omsorgsdepartementet opp- å sette inn øvrige tiltak og ytterligere innstramninger lyser Blindeforbundet om at Statens Strålevern er for å hindre alvorlige konsekvenser fra misbruk av la- kjent med minst ti tilfeller av øyeskader som følge av serpenner?» bruk av laserpenn. Senest 3. november i år meldte NRK om to gutter fra Hedmark som har fått varige BEGRUNNELSE: øyeskader på grunn av laserpenner, og hvis skade på sentralsynet vil hindre dem i å kunne lese igjen. Men, I statsråd den 29.10.2010 ble ny strålevernfor- som forsker Terje Christensen ved SSV sier til NRK skrift vedtatt av regjeringen. Forskriften iverksettes 3.11, er det ingen oversikt over hvor mange som dette fra 1.1.2011. I denne ble det vedtatt innstramninger egentlig gjelder. Mørketallene er trolig store p.g.a. for bruk av laserpenner, som en oppfølgning av øken- manglende rapportering, også fordi ikke alle proble- de problemer knyttet til misbruk av og skader knyttet mer vil knyttes til laserpenner, selv der dette er årsa- til disse. ken. Mange av dagens laserpenner, som også selges i Blindeforbundet har reagert på at den varslede Norge, er av en slik styrke at de kan sprekke ballon- innstramningen av reglementet for laserpenner, ikke ger, skjære i plast og sette fyr på papir, melder Blin- vil være tilstrekkelig for å få bukt med dette proble- deforbundet. Dette gjør at de også kan skape forbren- met. ningsskade på netthinnen, noe som kan ødelegge sy- Blant annet knytter dette seg til at kravet om god- net for dem som utsettes for det. kjenning for besittelse og bruk av laserpenner (klasse Vi er allerede kjent med at misbruk av kraftige la- Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 21

3R, 3B eller 4) i offentlig rom, ser bort fra at mange å informere om sikkerhetsaspekter, deriblant god- av disse skadene vil være knyttet til privat bruk. Selv kjenningsplikten, fordi bestemmelsene i laserstan- om salg av sterke laserpenner vil begrenses med ny darden skal følges (jf. strålevernforskriften § 35). forskrift, vil mange eldre penner fortsatt være i om- Sikkerhetsaspekter som det skal informeres om, skal løp. Det er også usikkert om foreldre er tilstrekkelig omfatte det som er relevant for den aktuelle typen la- klar over den risiko bruk av laserpenner medfører for ser. Strålevernloven § 5 krever at overdragelse skal mange barn. skje på en forsvarlig måte. Forhandlere av godkjen- ningspliktige laserpekere er derfor forpliktet til å et- Svar: terspørre relevant godkjenning før overdragelse av Helsemyndighetene er opptatt av å få stoppet den en slik laser. farlige leken med kraftige laserpekere. Fra 1. januar Laserpekere er fremdeles tillatt å omsette i man- 2011 må derfor virksomheters og privates besittelse ge EU-land, og det antas at kjøp og import til privat- og bruk av laserpekere klasse 3R, 3B eller 4 i offent- personer i Norge skjer i relativt stor utstrekning. lig rom, inkludert skoler, veier, åpne plasser, parker, Strålevernmyndighetene er i dialog med Tollve- skog og mark ha godkjenning fra Statens strålevern. senet i spørsmålet om hvor langt de kan gå i å inndra Dette er laserpekere som er så sterke at de kan gi øy- laserpekere til private allerede i importleddet. Norske eskader og i verste fall føre til varig tap av syn. Det strålevernmyndigheter har sammen med finske, is- er med dette forbudt å bruke sterke laserpekere i of- landske og svenske strålevernmyndigheter lagt frem fentlig rom fra 1. januar 2011, såfremt man ikke har et forslag om at EU-kommisjonen bør forby kraftige en godkjenning. Forbudet inkluderer også om man laserpekere som brukes av allmennheten. Det er i til- står i sitt eget hus og bruker laserpekeren ut i offentlig legg foreslått at EU bør innføre restriksjoner på im- rom, slik at noen kan rammes av laserstrålen der ute. port av kraftige laserpekere. Den norske godkjen- Et generelt krav i strålevernloven er at bruk av ningsordningen er derfor et viktig første skritt. strålekilder skal være berettiget, det vil si at fordelene Strålevernet planlegger en informasjonskampan- ved å tillate stråling skal være større enn ulempene. je som skal gjennomføres i skolene. Dette kravet vil aldri være oppfylt der laserpekere be- Videre har Strålevernet på sine hjemmesider in- nyttes i lek eller for å blende andre. De nye, strenge formasjon til foreldre og lærere om laserpekere. Der kravene gir politiet hjemmel til å inndra laserpekere. bes foreldre og lærere om å påse at ikke mindreårige Vi har i dag et forbud mot å selge leketøy med er i besittelse av farlige laserpekere og leketøy som sterke laserpekere. Forskrift om leketøy § 11 forbyr inneholder lasere. Strålevernet har også lagt ut tegn leker som inneholder ”radioaktive stoffer eller andre man som forelder og lærer kan se etter, for å avgjøre komponenter som avgir stråling i en slik form eller om en laser er av den farlige typen som blir forbudt mengde at det kan være skadelig for barns helse." fra 1. januar. I tillegg har Strålevernet laget en veile- Statens strålevern har en oversikt på sin hjemme- der om godkjenning av laserpekere med informasjon side over produkter og leker som ikke tilfredsstiller om risiko ved bruk av slike. kravene i strålevernregelverket, og som er meldt inn Det vurderes å etablere en innsamlingsordning i et internasjonalt varslingssystem. for å få gamle laserpekere ut av omløp. Produsent/leverandør av laserpekere har plikt til 22 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 607

Innlevert 23. desember 2010 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 7. januar 2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: CARD og VISA. Oppgjørstid 7 dager. Når det gjel- «Det norske finansselskapet Teller har i den siste der betingelser for NUF-selskap gjelder andre tall. tiden vært i søkelyset pga. uregelmessigheter med Da er det provisjon på 3 % og en oppgjørstid på 30 hensyn til ulike former for diskriminering av bedrif- dager. Mao. fortsatt en diskriminering av bedrifter ter. Forrige måned kom det frem at selskapet diskri- fordi Teller tydeligvis ikke liker organisasjonsfor- minerer NUF-selskap og nektet dem som kunde men. Det kunne vært interessant om statsråden og p.g.a. selskapsformen, og nå i fokus pga. de har nek- evt. Finanstilsynet deler dette synspunktet. tet pengeoverføringer til en kunde uten å kunne hen- Samtidig vil undertegnede be om en vurdering vise til lovlig grunn. om det er reel konkurranse i dette markedet. Og om Hva vil statsråden gjøre for å sikre at bedrifter bankene oppgir informasjon til sine kunder hvem ikke diskrimineres av norske kortselskaper?» som er tilbydere, eller om de har lov til å gi misvisen- de råd (d.v.s. kun gi informasjon om egne tilbud via BEGRUNNELSE: datterselskap), og om det finnes regler om dette. Forstår at konkurrentene til Teller er: Teller AS er et datterselskap av Nets AS (som –Evalon bl.a. eies av DnB NOR, Sparebank 1, Nordea, Fokus – Nordea bank, Terrabankene og andre mindre banker) som – FokusBank sørger for innløsning av internasjonale betalingskort. –Swedbank Det vil si kortinnløsning for butikker, restauranter, – Handelsbanken hoteller og mange andre virksomheter for betalinger som skjer ved bruk av betalingskort. Svar: Det islandske parlamentet har åpnet undersøkel- ser mot det norsk-danske selskapet Teller, Visa Euro- Innledningsvis vil jeg vise til at representant pa og Mastercard etter at donasjoner til Wikileaks har Hans Olav Syversen har stilt et tilsvarende spørsmål stoppet. Jusprofessor Olav Torvund har uttalt at han til departementet. Svar på dette spørsmålet (spørsmål er i sterkt tvil om det Teller gjør er lovlig. 610) er gitt i brev av 7. januar 2011 til Stortingets pre- Det interessante i denne sak er ikke bare at det sidentskap. Jeg viser for øvrig til at Justisministerens forekommer diskriminering av kunder (uten at kun- kommentar i dette brevet er utvidet i forhold til svaret dene er domfelt), men også det prinsipielle i at kort- som ble gitt til representant Syversen i lys av spørs- selskapene her (og kanskje en gang i fremtiden sta- målet om NUFers kundeforhold. ten?) demonstrer at man kan bestemme hvem kunde- Teller AS er et norsk datterselskap av det danske ne skal få lov til å gjøre transaksjoner med. Samtidig selskapet Nets Holding A/S. Nets Holding A/S er eid av er vi kjent med at fra nyttår blir innført ny særnorsk norske og danske banker, og er resultatet av en fusjon lov gjør folk flest medansvarlige i skatteunndragelser mellom det tidligere danske betalingstjenesteselskapet hvis man betaler mottaker (leverandør av tjenester/ PBS Holding A/S og det norske selskapet Nordito AS. produkter) kontant ved betaling av over 10.000 kro- Nets Holding A/S eier også det danske selskapet Teller ner, og at norske myndigheter på den måten vil sti- A/S (tidligere PBS International A/S), som er et søster- mulere og "tvinge" nordmenn til å betale elektronisk. selskap av det norske selskapet Teller AS. Det gjør det hele betenkelig. Teller AS er en norsk finansinstitusjon, med kon- I saken med at Teller har stoppet utbetalinger til sesjon i Norge som finansieringsforetak, jf. finan- firmaet Datacell, så ser det ut for undertegnede at sel- sieringsvirksomhetsloven § 3-3. Selskapet er således skapet har brutt finansavtalelovens paragraf 14. underlagt norske virksomhetsregler, herunder beta- I saken der Teller har nektet NUF-selskaper å bli lingssystemloven og finansieringsvirksomhetsloven. kunde, er også et typisk eksempel på at Teller diskri- Etter det jeg er kjent med er spørsmålet i denne saken minerer selskaper. Det påstås at dette nå har endret om en leverandør av betalingstjenester kan nekte en seg og de nå åpner opp for NUF-selskaper som kun- kunde i å få utført betalingsordre. Denne problemstil- der etter noen negative medieoppslag. Imidlertid så lingen, som er et forhold mellom en finansinstitusjon vil jeg fortsatt si at det er en diskriminering når man og en kunde, er regulert av finansavtaleloven, som ser nærmere på betingelsene Teller har for sine kun- hører inn under Justisdepartementets ansvarsområde. der. Når det gjelder betingelser for nettavtale med Jeg har derfor forelagt spørsmålet for Justisministe- Teller skal de ha 2,5 % i provisjon for MASTER- ren, som har følgende kommentar: Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 23

«Finansavtaleloven § 14 og § 26 b har regler som ken. Siden denne saken ikke involverer noen norske begrenser muligheten for å avvise kunder og beta- selskaper som part, er forholdet ikke regulert av lingsordre. Hvordan det konkrete saksforholdet for- holder seg til disse reglene, er det ikke naturlig for de- norsk rett, og det faller derfor også utenfor det norske partementet å gå nærmere inn på. På generelt grunnlag Finanstilsynets myndighetsområdet. Finanstilsynet kan det sies at avvisninger av kunder fra å få opprettet har orientert danske tilsynsmyndigheter om forhol- et kundeforhold med en institusjon mer generelt, for det, og har bedt om å bli holdt underrettet om det dan- eksempel ved opprettelse av en konto, reguleres av § ske Finanstilsynet vil foreta seg noe i sakens anled- 14. Finansavtaleloven § 26 b regulerer avvisning av konkrete betalingsordre. ning. Paragraf 26 b fjerde ledd, som gjennomfører Eu- Alle land i EU har bestemmelser tilsvarende den ropaparlaments- og rådsdirektiv 2007/64/EF av 13. norske finansavtaleloven § 26 b, som skal sikre at i november 2007 om betalingstjenester i det indre mar- tilfeller der alle vilkår som er fastsatt i betalerens ked artikkel 65 nr. 2, bestemmer at institusjonen (iføl- ge direktivet artikkel 65 nr. 2 “betalerens yter av beta- rammekontrakt er oppfylt, skal betalerens yter av be- lingstjenester”) ikke kan nekte å gjennomføre en auto- talingstjenester ikke kunne avslå å utføre en godkjent risert betalingsordre hvis alle vilkårene i betalerens betalingsordre. Dette følger som nevnt av Justismi- rammeavtale er oppfylt, med mindre noe annet er fast- nisteren av betalingstjenestedirektivet artikkel 65. satt i lov eller i medhold av lov. Dette direktivet er også gjennomført i Danmark. Når det gjelder spørsmål om NUFers kundefor- hold kan det opplyses at EFTAs overvåkingsorgan Norske myndigheter vil følge med på saken, og (ESA) i 2009 på bakgrunn av en klage tok opp spørs- Finanstilsynet fører tilsyn med at norske finansinsti- mål om NUFer ble diskriminert av norske finansinsti- tusjoner overholder sine forpliktelser både etter virk- tusjoner. I svaret til ESA ble det opplyst at Finanstil- somhetsreglene i blant annet finansieringsvirksom- synet ikke hadde informasjon vedrørende nektelser om å åpne bankkonto eller yte kreditt til selskaper eta- hetsloven og de særlige avtalereglene for finansinsti- blert i annen EØS-stat. Det ble opplyst at Finanstilsy- tusjoner i finansavtaleloven. net ikke hadde mottatt noen klager om diskriminering Når det gjelder konkurransesituasjonen i marke- foretatt av norske finansinstitusjoner med bakgrunn i det for betalingstjenester, viser jeg til at det er gitt ge- at selskapet som ønsket finansielle tjenester var eta- nerelle regler om markedsaktørenes atferd i konkur- blert i utlandet. Videre ble det gjort kort rede for norsk rett (særlig finansavtaleloven § 14). Det kan opplyses ranseloven, som Konkurransetilsynet fører tilsyn at ESA etter dette lukket saken.» med. I tillegg er det i betalingssystemloven gitt sær- lige bestemmelser om adgangen for leverandører av Jeg har også forsikret meg om at Finanstilsynet, betalingstjenester til å delta i betalingssystemer på som fører tilsyn med at norske finansinstitusjoner, ikke-diskriminerende vilkår. herunder Teller AS, «virker på hensiktsmessig og be- Konkurransetilsynet vurderte konkurransesitua- tryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser sjonen i markedet for betalingstjenester blant annet i gitt i medhold av lov samt med den hensikt som lig- forbindelse med at det 22. desember 2006 ble beslut- ger til grunn for institusjonens opprettelse, dens for- tet foretakssammenslutning mellom BBS AS og Tel- mål og vedtekter», jf. finanstilsynsloven § 3, har fulgt ler AS. Konkurransetilsynet vedtok 4. juli 2007 med opp saken. Finanstilsynet fører tilsyn med at institu- hjemmel i konkurranseloven en rekke vilkår i forbin- sjoner underlagt tilsyn følger reglene som er gitt i delse med at sammenslutningen mellom BBS og Tel- norsk lovgivning, herunder finansavtaleloven. ler ble godkjent av. På bakgrunn av mistanke om brudd på plikten til Videre har Finansdepartementet og Konkurran- å utføre betalingstjenester i finansavtaleloven § 14, setilsynet vurdert konkurransesituasjonen i markedet ba derfor Finanstilsynet 23. desember 2010 Teller for betalingstjenester i forbindelse med fusjonen 9. AS om en redegjørelse for saken. Det fremgår av re- september 2010 mellom PBS Holding A/S og Nordi- degjørelsen fra Teller AS 31. desember 2010 til Fi- to AS (som tidligere eide Teller AS og BBS AS). Fi- nanstilsynet at det er det danske selskapet Teller A/S nanstilsynet samarbeider med Konkurransetilsynet (tidl. PBS International A/S) som har avtale om kor- for å ivareta konkurransen i alle deler av markedet for tinnløsning med det islandske selskapet DataCell. betalingstjenester. Det norske selskapet Teller AS er ikke involvert i sa- 24 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 608

Innlevert 28. desember 2010 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 12. januar 2011 av samferdselsminister

Spørsmål: noe både nasjonalt og fra land til land. Dette skyldes «Flere er bekymret over kostnadene i forbindelse at det er transportørene selv som skal definere sitt med nye krav til etterutdanning for yrkessjåfører. I opplæringsbehov, innenfor hovedmålene i grunnut- den forbindelse valgte Norge en omfattende opplæ- danningen. Det skal for eksempel tas hensyn til de ring, og i svar til meg på spørsmål nr 15:452 hevder forskjellige oppgaver og funksjoner sjåføren har, for statsråden at de nye norske kravene ikke vil medføre å få mest mulig utbytte av etterutdanningen. forskjellsbehandling. Gjennom yrkessjåførforskriften § 50 har Norge Kan jeg derfor be om en oversikt over hvilke krav gjennomført direktivets krav til etterutdanning, ved å i forhold til denne etterutdanningen de forskjellige kreve at alle yrkessjåfører gjennomfører 35 timer et- EU-landene har vedtatt å innføre både i forhold til terutdanning hvert femte år. Etterutdanningen må omfang og antall timer?» fullføres innen 6 måneder etter at den er påbegynt. På den måten sikres en kontinuitet i opplæringen som Svar: antas å gi et bedre lærings- utbytte. Noen land har lagt til grunn at det er anledning til å splitte opp de 35 Yrkessjåførdirektivet (direktiv 2003/59/EF) stil- timene innenfor 5 års perioden, ved at det tas for ek- ler krav om at medlemsstatene skal innføre en etter- sempel 7 timer hvert år. The Professional Drivers utdanningsordning for yrkessjåfører. Etter direkti- Training Committe i EU har uttrykkelig sagt at det vets vedlegg I del 4 skal etterutdanningen ha en va- ikke er anledning til å tolke direktivet i retning av en righet på 35 timer hvert 5 år og avholdes over perio- oppsplitting innenfor femårsperioden, nettopp av de der på minst 7 timer. Det er ingen valgfrihet innenfor hensyn som Norge har lagt vekt på. direktivets rammer for så vidt gjelder etterutdannin- I den grad noen land på tross av dette likevel har gens omfang. Det vil si at alle landene må stille krav lagt seg på en ordning med å splitte opp etterutdan- om 35 timer etterutdanning for å oppfylle direktivets ningen, skal det totale omfanget uansett være 35 ti- krav. Det foreligger derfor heller ingen oversikt over mer i løpet av en femårsperiode. Jeg kan derfor ikke timetallet som er innført i de ulike EU-landene fordi se at dette medfører noen forskjellsbehandling mel- kravet om 35 timer etterutdanning er et absolutt krav lom norske og utenlandske sjåfører når det gjelder for alle medlemsstatene. omfanget av etterutdanningen. Innholdet i etterutdanningen varierer imidlertid

SPØRSMÅL NR. 609

Innlevert 28. desember 2010 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 12. januar 2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: I tillegg kan jeg be om å få en kopi av gjeldende «I Riksrevisjonens årlige rapport dok.1 2010- mal for bompengeavtaler?» 2011, så kommer det frem at bompengeselskapenes gjeld varierer fra ca 4 % til opp mot 8 %. Riksrevisjo- Svar: nen peker videre på at det for flere år siden skulle I tabellen under er det gitt en oversikt over rente- vært utarbeidet ny avtalemal for bompengeavtaler. betingelsene pr. 31.12.2009 til bompengeselskap Jeg ber derfor om å få en oversikt over alle bompen- med lån. Det kan være nye bompengeprosjekter der geselskapene, og hvilke rentebetingelser de forskjel- det er tatt opp lån pr. 31.12.2009, men der rapporte- lige selskapene har. ringen til VD først starter i 2010. Disse er ikke med i Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 25

oversikten. En del av selskapene hadde rentebetin- Gjennomsnittlig gelser som er dårligere en dagens markedsrente. Det- Selskap lånerente te skyldes inngåtte avtaler om fastrenter for å ta høy- pr. 31.12.2009 de for risikoen i rentemarkedet. For en rekke prosjek- E134 Rullestadjuvet (Hordaland ter er det stilt krav om fastrenteavtaler i bompenge- fylkeskommune) ...... 2,0 % proposisjonen. Fastlandssamband Halsnøy ...... 2,1 % Austevoll bruselskap ...... 3,3 % Gjennomsnittlig Selskap lånerente Hardangerbrua ...... 2,3 % pr. 31.12.2009 Fjærlandsvegen ...... 2,2 % Østfold bompengeselskap ...... 3,0 % Fatlatunnelen ...... 2,5 % Svinesundsforbindelsen ...... 5,1 % Ålesund tunnel og bruselskap ...... 4,1 % E6 Gardermoen - Moelv ...... 2,2 % Atlanterhavstunnelen ...... 4,1 % Rv 2 Kongsvingervegen ...... 2,3 % Eiksundsambandet ...... 3,5 % Fjellinjen ...... 2,7 % Sykkylvsbrua ...... 5,0 % Rv 255 Gausdalsvegen ...... 2,0 % Skodjebrua ...... 3,0 % Hadelandsvegen ...... 2,1 % Imarfinans ...... 5,6 % Fredrikstad-distriktets Trøndelag bomveiselskap ...... 1,9 % vegfinansiering ...... 5,1 % Bomvegselskapet E39 Oppland bompengeselskap ...... 2,4 % Thamshavn-Øysand ...... 2,9 % E18 Vestfold ...... 2,2 % Namdal bomvegselskap ...... 3,2 % Horten Bompengeselskap ...... 4,0 % Ryaforbindelsen ...... 4,1 % Oslofjordfordtunnelen ...... 2,4 % Tromsø veg ...... 1,9 % Tønsberg hovedvegfinans ...... 2,4 % Vegpakke Salten Aust-Agder vegfinans ...... 2,6 % – rv 17 ...... 5,6 % Setesdal vegfinans ...... 2,1 % – rv 80 ...... 5,0 % Lister bompengeselskap ...... 2,3 % Nordkapp bompengeselskap ...... 2,1 % Kristiansand bompengeselskap ...... 2,0 % Finnfast ...... 4,2 % Vedlagt følger kopi av gjeldende mal for Statens Gjesdal bompengeselskap ...... 2,1 % vegvesens bompengeavtaler med bompengeselska- pene.' Bergen bompengeselskap ...... 2,2 % Sunnhordaland bru- og Vedlegg til svar: tunnelselskap ...... 2,2 % http://www.stortinget.no/dok15-201011-609- Folgefonntunnelen ...... 6,1 % vedlegg Osterøy bruselskap ...... 4,2 % 26 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 610

Innlevert 29. desember 2010 av stortingsrepresentant Svein Flåtten Besvart 7. januar 2011 av kommunal- og regionalminister

Spørsmål: for de investeringer i velferdstilbudet som er planlagt «Det er umulig å se at skatteberegningsmetoden i fra 2012 og fremover. Det er derfor selvsagt helt av- Jahres dødsbo har noe med selve avslutnings - og ut- gjørende raskest mulig å få en avklaring på hvordan lodningstidspunktet av boet å gjøre. dette vil bli håndtert når boet gjøres opp. Når statsråden vet at kommunen har et tvingende behov for å få forutsigbarhet i sin langsiktige budsjet- Svar: tering, hvor denne skatteinntekten inngår, hvorfor Gjennom utjevningsmekanismene i inntektssys- kobles da avgjørelsen av beregningsmetoden til selve temet legges det til rette for et likeverdig tjenestetil- oppgjørstidspunktet?» bud i kommuner og fylkeskommuner. Mens det i prinsippet er full utgiftsutjevning, utjevnes skatteinn- BEGRUNNELSE: tektene bare delvis. Ordningen er basert på omforde- Avslutningen og utlodningen fra Anders Jahres ling kommunene imellom, det som noen kommuner dødsbo vil bli foretatt først om halvannet år ifølge bo- får i inntektsutjevnende tilskudd trekkes fra andre styret, men boets størrelse er allerede klarlagt. kommuner. Dette er en ordning som også Sandefjord Sandefjord kommune er en av skattekreditorene nyter godt av. og beregningsmåten av deres skattekrav vil være av Praksis er at løpende inntektsutjevning foretas på vesentlig betydning. Det sentrale er om man vil bruke grunnlag av offisielle tall fra SSB over innbetalte beregningsmåten for skyldig skatt i boet basert på skatter. Avvik fra offisielle skattetall gjøres kun helt skatteregler som gjaldt for Jahre mens han levde og unntaksvis, og da i utgangspunktet bare hvis det fore- foretok sine disposisjoner, eller om det vil bli bereg- kommer datafeil i tallgrunnlaget og slike feil blir be- net etter dagens regelverk. Sandefjord kommune har kreftet av Skattedirektoratet. i sin langtidsbudsjettering regnet med at deres skatte- Jeg har merket meg at Sandefjord kommune har krav og dermed deres utlodning fra boet blir basert på skissert ulike løsninger for behandling av inntektene de skatteregler som gjaldt på det tidspunkt Jahres dis- fra Anders Jahres dødsbo. Oppgjøret av Anders Jah- posisjoner ble foretatt. Hvis dagens regler blir benyt- res dødsbo vil ventelig skje i 2012 og endelig saksbe- tet vil kommunen få en betydelig svikt i grunnlaget handling vil derfor først kunne foretas etter dette.

SPØRSMÅL NR. 611

Innlevert 3. januar 2011 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 7. januar 2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Det norsk-danske finanskonsernet Teller stan- Visa kunngjorde 7. desember at de hadde "tatt ser nå alle kredittkortutbetalinger til varslernettstedet steg for å suspendere Visa -betalinger gjennom Wiki- WikiLeaks på vegne av kortselskapene Visa og Mas- Leaks hjemmeside i påvente av videre undersøkelser tercard ifølge Dagens Næringsliv. Dette skjer uten at rundt forretningsdriften", som det het i pressemeldin- det foreligger dokumentasjon på at WikiLeaks har gen. gjort noe straffbart. Det er det norsk-danske selskapet Tiller som fak- Med hvilken hjemmel i loven kan Teller gjøre tisk har blokkert utbetalingene til WikiLeaks. De står dette, og vil statsråden foreta seg noe for å sikre at for betalingsformidlingene mellom brukerstedene i Teller ikke misbruker sin markedsmakt?» Skandinavia. Datacell på Island er ett av disse brukerstedene, Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 27 og det er de som siden i høst har tatt seg av Wiki- risert betalingsordre hvis alle vilkårene i betalerens Leaks` donasjoner over hele verden. rammeavtale er oppfylt, med mindre noe annet er fast- Lørdag ble det kjent at også Bank of America satt i lov eller i medhold av lov.» stanset alle transaksjoner til nettstedet Wikileaks. Det Jeg har også forsikret meg om at Finanstilsynet, har vært spekulert i om banken blir tema for vars- som fører tilsyn med at norske finansinstitusjoner, lingsnettstedets neste avsløring. herunder Teller AS, «virker på hensiktsmessig og be- tryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser Svar: gitt i medhold av lov samt med den hensikt som lig- Teller AS er et norsk datterselskap av det danske ger til grunn for institusjonens opprettelse, dens for- selskapet Nets Holding A/S. Nets Holding A/S er eid mål og vedtekter», jf. finanstilsynsloven § 3, har fulgt av norske og danske banker, og er resultatet av en fu- opp saken. Finanstilsynet fører tilsyn med at institu- sjon mellom det tidligere danske betalingstjeneste- sjoner underlagt tilsyn følger reglene som er gitt i selskapet PBS Holding A/S og det norske selskapet norsk lovgivning, herunder finansavtaleloven. Nordito AS. Nets Holding A/S eier også det danske På bakgrunn av mistanke om brudd på plikten til selskapet Teller A/S (tidligere PBS International A/ å utføre betalingstjenester i finansavtaleloven § 14, S), som er et søsterselskap av det norske selskapet ba derfor Finanstilsynet 23. desember 2010 Teller Teller AS. AS om en redegjørelse for saken. Det fremgår av re- Teller AS er en norsk finansinstitusjon, med kon- degjørelsen fra Teller AS 31. desember 2010 til Fi- sesjon i Norge som finansieringsforetak, jf. finan- nanstilsynet at det er det danske selskapet Teller A/S sieringsvirksomhetsloven § 3-3. Selskapet er således (tidl. PBS International A/S) som har avtale om kor- underlagt norske virksomhetsregler, herunder beta- tinnløsning med det islandske selskapet DataCell. lingssystemloven og finansieringsvirksomhetsloven. Det norske selskapet Teller AS er ikke involvert i sa- Etter det jeg er kjent med er spørsmålet i denne saken ken. Siden denne saken ikke involverer noen norske om en leverandør av betalingstjenester kan nekte en selskaper som part, er forholdet ikke regulert av kunde i å få utført betalingsordre. Denne problemstil- norsk rett, og det faller derfor også utenfor det norske lingen, som er et forhold mellom en finansinstitusjon Finanstilsynets myndighetsområdet. Finanstilsynet og en kunde, er regulert av finansavtaleloven, som har orientert danske tilsynsmyndigheter om forhol- hører inn under Justisdepartementets ansvarsområde. det, og har bedt om å bli holdt underrettet om det dan- Jeg har derfor forelagt spørsmålet for Justisministe- ske Finanstilsynet vil foreta seg noe i sakens anled- ren, som har følgende kommentar: ning. Alle land i EU har bestemmelser tilsvarende den «Finansavtaleloven § 14 og § 26 b har regler som norske finansavtaleloven § 26 b, som skal sikre at i begrenser muligheten for å avvise kunder og beta- lingsordre. Hvordan det konkrete saksforholdet for- tilfeller der alle vilkår som er fastsatt i betalerens holder seg til disse reglene, er det ikke naturlig for de- rammekontrakt er oppfylt, skal betalerens yter av be- partementet å gå nærmere inn på. På generelt grunnlag talingstjenester ikke kunne avslå å utføre en godkjent kan det sies at avvisninger av kunder fra å få opprettet betalingsordre. Dette følger som nevnt av Justismi- et kundeforhold med en institusjon mer generelt, for eksempel ved opprettelse av en konto, reguleres av § nisteren av betalingstjenestedirektivet artikkel 65. 14. Finansavtaleloven § 26 b regulerer avvisning av Dette direktivet er også gjennomført i Danmark. konkrete betalingsordre. Norske myndigheter vil følge med på saken, og Paragraf 26 b fjerde ledd, som gjennomfører Eu- Finanstilsynet fører tilsyn med at norske finansinsti- ropaparlaments- og rådsdirektiv 2007/64/EF av 13. tusjoner overholder sine forpliktelser både etter virk- november 2007 om betalingstjenester i det indre mar- ked artikkel 65 nr. 2, bestemmer at institusjonen (iføl- somhetsreglene i blant annet finansieringsvirksom- ge direktivet artikkel 65 nr. 2 «betalerens yter av beta- hetsloven og de særlige avtalereglene for finansinsti- lingstjenester») ikke kan nekte å gjennomføre en auto- tusjoner i finansavtaleloven. 28 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 612

Innlevert 3. januar 2011 av stortingsrepresentant Torgeir Trældal Besvart 7. januar 2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: Svar: «I dagsavisa Fremover 29.12.10. kan vi lese at Som representanten vel er kjent med, er både de hovedtillitsvalgt for overlegene ved UNN Narvik på- regionale helseforetakene og helseforetakene egne peker at godt kvalifiserte søkere til stillingene som rettsubjekter med arbeidsgiveransvar for sine ansatte. gynekologer ikke engang får svar på sine søknader Dette innebærer at ansettelser og ansettelsesvilkår fra klinikkledelsen i Tromsø. Dette skjer samtidig besluttes i det enkelte foretak. som et tilsyn ved fødeavdelingen i Narvik, der det Helse Nord RHF har orientert meg om at Univer- fremkommer opplysninger om at det ikke har vært sitetssykehuset Nord Norge HF (UNN)har utlyst le- søkere til stillinger i Narvik. dige stillinger for gynekologer med tjenestested i Vil statsråden gripe inn mot ledelsen i UNN slik Narvik. UNN har opplyst at det er søkere til stillinge- at stillingene ved fødeavdelingen kan tilsettes?» ne, og at det pågår en prosess for å få ansatt gyneko- loger i stillingene. En ansettelse betinger at søkeren er kvalifisert for stillingen(kompetanse, erfaring, egnethet) - og at det innenfor gjeldende avtale- og lovverk oppnås enighet mellom søkeren og UNN om ansettelsesvilkår.

SPØRSMÅL NR. 613

Innlevert 3. januar 2011 av stortingsrepresentant Torgeir Trældal Besvart 7. januar 2011 av landbruks- og matminister

Spørsmål: For å dekke det umiddelbare fôrbehovet i rein- «Statsråden har som strakstiltak for reindriften driftsnæringen er det således behov for å importere innført tollfri import av fôr. fôr. Norge har i dag en tollfri importkvote for høy fra Hvor mye koster dette og hvordan finansierer EU på 35.000 tonn. Ved avlingssvikt eller svikt i le- statsråden dette?» veranser av høy fra norske produsenter, kan det søkes om andel av denne importkvoten. Importen av fôr til Svar: Finnmark vil skje innenfor denne kvoten. Utnyttel- sesgraden av kvoten har de siste årene vært begrenset Den vanskelige markeds- og slakterisituasjonen i slik at det er rikelig rom for importen til Finnmark. reindriftsnæringen, kombinert med dårlige høstbei- Importen innenfor kvoten på 35.000 tonn er som ter, har medført behov for tilførsel av fôr til nærin- nevnt tollfri i henhold til EU-avtalen. Dette innebæ- gen. Som følge av avlingssvikt i deler av Nord-Norge rer at det ikke er noe provenytap for staten ved den har det vært begrensede muligheter til å skaffe fôr fra aktuelle importen av fôr til reindriftsnæringen i Finn- andre deler av landsdelen. mark. Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 29

SPØRSMÅL NR. 614

Innlevert 3. januar 2011 av stortingsrepresentant Ine M. Eriksen Søreide Besvart 13. januar 2011 av forsvarsminister Grete Faremo

Spørsmål: te. Verktøyet skal ivareta elektronisk registrering av «Hvilke rutiner - i alle ledd - gjelder for rapporte- alle yrkesskader, og skal bidra til at statistikkgrunn- ring av skader på norske soldater i utenlandstjeneste; laget for skader til enhver tid er oppdatert. Arbeidet hvordan brukes disse opplysningene, og hva vil for- med å utvikle verktøyet er intensivert. svarsministeren konkret foreta seg for å skaffe seg en Rapporter fra skader og hendelser danner et totaloversikt og påse at disse rutinene utbedres?» grunnlag i det løpende helse-, miljø- og sikkerhetsar- beidet i Forsvaret. Dette arbeidet er sentralt for å hin- BEGRUNNELSE: dre at nye ulykker/skader finner sted. På bakgrunn av rapporterte hendelser er det iverksatt tiltak for å for- Et oppslag i VG 3. januar 2011 tyder på at For- bedre sikkerheten for våre soldater i forhold til blant svaret ikke har oversikt over skadene norske soldater annet rutiner og materiell. Ved skader i utenlandso- er påført i Afghanistan. Forsvarets virksomhet, både perasjoner kan det nedsettes såkalte erfaringsgrupper hjemme og i utenlandsoperasjoner, er beheftet med for å kartlegge hendelsene og for å se om rutinene ble risiko. Det er derfor av stor betydning med gode rap- fulgt. porteringsrutiner i alle ledd for å klarlegge hendelses- I henhold til forsvarssjefens Direktiv og veiled- forløp og risiko, og dermed begrense muligheten for ning for håndtering og oppfølging av ulykker invol- at tilsvarende hendelser oppstår. Videre er det avgjø- verende Forsvaret plikter arbeidsgiver snarest å sen- rende med korrekt rapportering for å kunne ivareta de skademelding til NAV når personell er blitt påført skadde veteraner. skade eller sykdom som kan gi rett til yrkesskadedek- Problemet med manglende data om skader, og ning etter folketrygdloven. Forsvaret har også et di- manglende kvalitet på de dataene som samles inn, har rektiv, Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret, som gir vært tilbakevendende i flere år. Se i denne sammen- regler for hvordan ulykker og alvorlige hendelser heng særlig NOU 2008:11 Yrkessykdommer s. 211 skal håndteres i Forsvaret. og 213. Det har også vært flere medieoppslag om det- Forsvarsdepartementet har så langt gitt Forsvaret te problemet, som også er kommentert av Forsvars- i oppdrag å utarbeide en historisk oversikt over per- departementet, og departementet tør være meget godt sonell skadet i Afghanistan. Det er også gitt oppdrag kjent med problemet. Det er derfor overraskende at om å etablere et eget kodeverk, som skal gjøre det rapporteringsrutiner og oversikt fortsatt mangler i mulig for Forsvaret å hente ut statistikk over skader stort omfang. på personell som tjenestegjør i utenlandsoperasjoner. Forsvarsdepartementet har bedt om en jevnlig status- Svar: oppdatering på arbeidet. Forsvaret opplyser at det, ved skader i en uten- I henhold til forsvarspersonelloven § 13 kommer landsoperasjon, er etablert rutiner for rapportering in- ikke arbeidsmiljøloven (aml.) til anvendelse under ternt i Forsvaret. Skader og hendelser rapporteres tjenestegjøring i internasjonale operasjoner. Forsva- imidlertid i flere systemer. Skader som oppstår i ret har imidlertid lagt til grunn at de allmenne prin- utenlandsoperasjoner rapporteres til Forsvarets ope- sippene bak aml. skal gjelde så langt det er praktisk rative hovedkvarter (FOH) som operativ ansvarlig. mulig. For å sikre at dette følges opp, har forsvarssje- FOH rapporterer videre til Forsvarsstaben. Alle hen- fen fastsatt et eget direktiv for helse, miljø og sikker- delser rapporteres i tillegg i stridsjournalen, og helse- het for operativ virksomhet. Direktivet pålegger blant personell dokumenterer medisinsk behandling i pasi- annet alle sjefer å kunne dokumentere skade og/eller entjournalsystemet. I tillegg har man, gjennom For- sykdom som er oppstått under tjenesten. svarets helseregister, informasjon om en rekke for- Stortinget har sluttet seg til regjeringens veteran- hold knyttet til helse og tjenestegjøring. Forsvaret har melding, jf. Innst. S. nr. 298 (2008-2009) til St. meld. med andre ord gode systemer for registrering og rap- nr. 34 (2008-2009). Det arbeides nå med en egen portering av skade på enkeltindivider, og kan ved handlingsplan som oppfølging. Et sentralt område i forespørsel bistå med å dokumentere tidligere skader. planen er å forbedre rutinene ved registrering, statis- I dag har Forsvaret ikke et enhetlig elektronisk tikkføring og rapportering i forbindelse med tjeneste verktøy som kan gi en statistisk fremstilling av det to- i utenlandsoperasjoner. tale skadeomfanget. Forsvaret er i gang med å utvikle Regjeringen har siden 2005 hatt et særlig fokus et nytt rapporteringsverktøy for å kunne håndtere det- på personell som har tjenestegjort og tjenestegjør i 30 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 utenlandsoperasjoner. Selv om mye er gjort, er det me raskt på plass. Dette er et saksfelt som har, og vil fortsatt mye å utrette. Forsvarsdepartementet har der- fortsette å ha, høy prioritet. for styrket sitt arbeid for at gode løsninger kan kom-

SPØRSMÅL NR. 615

Innlevert 4. januar 2011 av stortingsrepresentant Nikolai Astrup Besvart 11. januar 2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: spennende tiltak og det har gode resultater å vise til. «Hva vil statsråden gjøre for å sikre organisasjo- Det er et viktig ledd i integreringsarbeidet å gjøre mi- nen Wild X, som driver friluftsaktiviteter for minori- noritetsungdom fortrolig med friluftsliv. tetsungdom i Oslo, videre driftsbevilgninger fra det Prosjektet var ment å vare i tre år, men ble på offentlige?» bakgrunn av de gode resultatene utvidet til fem år. Pi- lotprosjekt er nå avsluttet og Wild X ble i løpet av BEGRUNNELSE: 2010 en del av Norges Jeger- og Fiskerforbunds fyl- keslag i Oslo. Organisasjonen Wild X driver et godt og aktivt Pilotprosjektet er i hovedsak finansiert ved statlig arbeid med å introdusere minoritetsungdom til jakt, støtte på 4,85 mill. kroner fra Miljøverndepartemen- fiske og friluftsliv. Organisasjonen driver noe arbeid tets budsjett fra kapittel 1427 post 74 Tilskudd til fri- rettet inn mot mindreårige asylsøkere, men primært luftslivstiltak. mot vanlig minoritetsungdom i Oslo. Støtte til pilotprosjekter gis når det ikke er gjort Hvert år tilbyr Wild X friluftsaktiviteter til rundt noe tilsvarende på fagområdet tidligere, og det er øn- 400 barn og ungdommer. Aktivitetene drives av 5 0 skelig å få fram erfaringer som kan være til nytte for frivillige ledere, og målgruppen er urban minoritets- andre tiltak på det aktuelle området. ungdom og enslige, mindreårige asylsøkere. I prosjektperioden er det forventet at prosjektet Wild X har tidligere fått penger fra Direktoratet utvikles bl. a. gjennom å bygge kontaktnett og får på for Naturforvaltning, men direktoratet vil ikke lenger plass de aktuelle aktivitetene. Det er normalt en for- bevilge midler til organisasjonen. Direktoratet har i utsetning at prosjekteier etter avsluttet prosjektperio- stedet henvist Wild X til å søke støtte hos Friluftsli- de tar ansvar for å videreføre tiltaket, noe som blant vets fellesorganisasjon (Frifo) i fremtiden. Det er annet kan gjøres ved å søke om tilskuddsmidler til imidlertid slik at det er lite å hente fra Frifos budsjett- aktivitetene på ordinær måte. post til drift av Wild X sine tiltak. Uten en grunnbe- Fordelingen av bevilgningen over kapittel 1427 vilgning fra DN er Wild X i ferd med å falle mellom post 74 Tilskudd til friluftslivstiltak skjer i flere trinn: to stoler i forhold til offentlige bevilgninger som de Direktoratet for naturforvaltning fordeler størstede- tidligere har fått en del av. len av bevilgningen til fylkeskommunene og Frilufts- I statsbudsjettet for 2011 ble det vedtatt å øke be- livets Fellesorganisasjon (FRIFO)til videre fordeling vilgningen til kap. 427, post 74 Tilskudd til frilufts- etter søknader. Den konkrete fordelingen skjer ved at tiltak med 3 mill. kroner utover regjeringens forslag, søknader fra lokale/regionale lag og organisasjoner og flertallet i energi- og miljøkomiteen sa at pengene behandles av fylkeskommunen i det fylket søknaden skulle brukes til etniske minoriteter og funksjons- gjelder, søknader fra FRIFO sine medlemsorganisa- hemmede. sjoner behandles av FRIFO, mens søknader fra øvri- Wild X er en organisasjon som driver nettopp ge landsdekkende friluftslivsorganisasjoner behand- innen dette området som stortingsflertallet ville prio- les av direktoratet. ritere. Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) er med- lem i FRIFO, og søknader om statlig støtte skal der- Svar: for i tråd med saksbehandlingsprosedyrene sendes til Wild X har i form av et pilotprosjekt i perioden FRIFO. NJFF-Oslo kan som et lokalt/regionalt lag 2006-2010 lagt til rette for friluftsliv for ungdom også søke Oslo kommune (som fylkeskommune) om med minoritetsbakgrunn. Jeg mener at dette er et støtte fra post 74. Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 31

Midlene på post 74 for 2011 er ennå ikke fordelt. barn og unge med funksjonsnedsettelser ferie- og fri- Det er likevel klart at tildelingen til fylkeskommune- tidsmuligheter. Samarbeid med eksisterende organi- ne og FRIFO i år vil bli større enn tidligere, i hoved- sasjoner er viktig. sak som følge av økningen av bevilgningen med 3 Jeg finner det ikke riktig å ta standpunkt til hvilke millioner kroner for 2011, jf. Innst. 2 S (2010-2011). midler Wild X kan tildeles i 2011, men jeg kan forsi- Stortinget har gitt føringer om at de økte midlene skal kre om at Stortingets føringer vil bli formidlet til de brukes til å gi barn og unge fra minoritetsgrupper og instanser som skal fordele midlene.

SPØRSMÅL NR. 616

Innlevert 4. januar 2011 av stortingsrepresentant Nikolai Astrup Besvart 11. januar 2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: gjennomgangen av lov om motorferdsel i utmark og «I påvente av den tidligere varslede revisjonen av vassdrag. I dette ligger at det ikke skal utarbeides en Lov om motorferdsel i utmark, vil departementet ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, men at fremme en nasjonal forskrift for luftbåren transport det skal foretas en vurdering av behov for eventuelle som gir klare og entydige statlige rammebetingelser endringer i eksisterende lov og forskrifter basert på for småflytrafikk i utmark, slik at næringen vet hva forslagene i Direktoratet for naturforvaltnings tilråd- den kan forholde seg til?» ning fra 2008 og resultatene av barmarksprosjektet i Finnmark som sluttføres i februar 2011. BEGRUNNELSE: Som ledd i gjennomgangen ble det i juni 2009 gjort enkelte endringer i forskrift 15. mai 1988 nr 356 Kommersielle selskaper som driver luftbåren for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte transport med småfly i utmark må forholde seg til en vassdrag. Blant annet ble det utvidet adgang til bruk rekke lover og forskrifter, blant annet Lov om moto- av motorkjøretøy ved transport av materiell og utstyr risert ferdsel i utmark og vassdrag og Naturmang- til utmarksnæring, til gruppeturer med snøscootere foldloven, som begge hører inn under Miljøvernde- for beboere på helse- og omsorgsinstitusjoner m.v. partements ansvarsområde. De samlede lover og for- og for kommunalt organiserte akuttiltak for å reduse- skrifter og etablerte kommunale regler er ikke satt re påkjørselsrisiko for elg og annet hjortevilt ved vei sammen i sin helhet og legger grunnlag for ulike tolk- eller jernbane. ninger og håndhevelser. Dette gir utfordringer for Som ledd i de vurderinger som nå gjøres om be- småflyselskapene der uklare rammebetingelser har hovet for eventuelle endringer i regelverket vil også ført til anmeldelser for ulovlig flyging og bøtelegging de forhold som er spilt inn knyttet til lufttransport i av selskapene. Det etterlyses derfor en nasjonal for- utmark bli vurdert. skrift som gir klare og entydige statlige rammebetin- I den grad det blir foreslått og vedtatt endringer i gelser for småflytrafikk i utmark. gjeldende regelverk for motorferdsel i utmark og vassdrag vil dette blir fulgt opp med revisjon av gjel- Svar: dende rundskriv slik at forståelsen av regelverket blir I den politiske plattformen for flertallsregjerin- klart og forutsigbart. gen (Soria Moria II) står det at regjeringen vil fullføre 32 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 617

Innlevert 5. januar 2011 av stortingsrepresentant Arve Kambe Besvart 13. januar 2011 av fungerende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Tora Aasland

Spørsmål: I denne saken vil det koste foreldrene til den unge «Et ektepar i Kopervik har havnet i en noe spesi- bidragskrever nærmere kr. 150 000,- frem til somme- ell situasjon. Deres datter på 18 år som går på videre- ren 2012. En slik praksis vil de aller fleste familier gående skole har flyttet ut og blitt samboer med sin ikke ha råd til å dekke. Hvis dette blir en kjent prak- kvinnelige forlovede. De har kontaktet NAV for å få sis, vil dette utløse mange økonomiske utfordringer foreldrene til betale bidrag slik at de har råd til leilig- for svært mange tenåringsfamilier. het og livsopphold og NAV har bestemt at foreldrene Utgifter til forsørgelse av datteren ville familien skal betale noe over kr. 8.000.- per måned. uansett hatt om hun hadde bodd hjemme, men med Hvordan vurderer statsråden konsekvensen av vesentlige lavere kostnader. NAV sitt vedtak, og vil hun bidra til at NAV endrer NAV pålegger dessuten i tillegg begge foreldre å sitt vedtak og deretter tolkningspraksis, eventuelt en- måtte betale standard utregningskostnad på nærmere dre lov og forskrift?» kr. 900,- hver for at NAV skal foreta bidragsbereg- ning. Det virker urimelig at et ektepar skal bli pålagt BEGRUNNELSE: "dobbel" utgift for at NAV skal foreta utregningen. Jeg kan ikke tenke meg at NAV tolker dette riktig Datteren og hennes samboer og forlovede har og hvordan vurderer statsråden konsekvensen av at bodd i kjelleren hos foreldrene frem til medio okto- barn med støtte av NAV kan kreve foreldre for slike ber da de bestemte seg for og flytte i egen leilighet. utgifter. De hadde gratis leilighet, med egen inngang, fri mat, strøm og internett hjemme hos foreldrene. Svar: Siden begge går på skole så har de ikke egen inn- tekt. Derfor tok de kontakt med NAV i Kopervik og Jeg gjør innledningsvis oppmerksom på at jeg ville at foreldrene skal betale bidrag slik at de kan be- ikke kjenner til saken representanten Kambe refere- tale for leiligheten og livsopphold. rer til. Jeg uttaler meg derfor på generelt grunnlag. I slutten på desember fikk foreldrene brev fra Det følger av lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og NAV at de må betale i overkant av 8000 kr pr mnd foreldre (barneloven) § 66 at begge foreldrene har pluss etterbetale for månedene oktober, november og plikt til å bære utgiftene til barnets forsørgelse og ut- desember. NAV referer til lov av 8. april 1981 nr 7 danning etter deres økonomiske evne, når barnet selv om barn og foreldre paragraf 67 jamfør paragraf 66, ikke har midler til det. Foreldre har forsørgingsplikt pluss paragraf 68 andre ledd. for barna uavhengig av om de bor sammen med dem Ifølge NAV så sier disse paragrafene at barn un- eller ikke. Dersom den ene eller begge foreldrene der videregående utdanning har rett på bidrag hvis de ikke bor sammen med barnet, oppfylles forsørgings- velger å flytte, så lenge de er under utdanning, dette plikten ved at faste pengetilskudd betales til barnet, skal også ifølge NAV gjelde hvis de har et tilbud om jf. barneloven § 67. Det er fastslått i barneloven at in- boplass i sitt hjem under utdanningen. gen kan gi avkall på den retten barnet har til forsør- Jeg kan ikke tenke meg det er lovgivers intensjon gelse. at myndige barn i ordinære videregående utdannings- Underholdsplikten varer som hovedregel ut den løp skal kunne kreve sine foreldre for bidrag når de kalendermåneden barnet fyller 18 år med mindre an- har et reelt forsørgeralternativ hos sine biologiske net er avtalt eller fastsatt. Det følger direkte av lovens foreldre. I denne saken er de biologiske foreldre gift, § 68 andre ledd at dersom barnet etter fylte 18 år vil og har et reelt tilbud til sin datter om å bo hjemme og fortsette med vanlig skolegang, har det krav på pen- bli forsørget av dem. getilskudd for tiden skolegangen varer. Bestemmel- Jeg forstår at NAV har få slike bidragssaker, og i sen henger sammen med retten til videregående opp- denne saken er det oppgitt at det ikke er spesielle om- læring etter lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen stendigheter som ligger til grunn for vedtaket fra og den vidaregående opplæringa (opplæringslova) § NAV. 3-1. Jeg legger til at bidrag etter fylte 18 år skal tids- Det innebærer at myndige barn som går på videre- begrenses, noe som vanligvis vil være til og med den gående skole, kan velge å flytte for seg selv, selv om måneden barnet har fullført skolegangen. Bidrag ut- de ikke har en krone til egen forsørgelse, og at de kan over fylte 18 år fastsettes således i praksis som oftest gå til NAV og kreve underholdsbidrag fra sine foreldre for en periode på ikke lengre enn mellom ett til to år. frem til de har sluttført videregående opplæring. Bidrag utover fylte 18 år må ikke forstås slik at det Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 33 bare er spørsmål om å dekke kostnadene knyttet til fyller 18 år, er det barnet selv som er part i bidragssa- selve utdannelsen, som for eksempel utgifter til lære- ken, jf. barneloven § 70 fjerde ledd. Det innebærer at bøker mv. – reglene omfatter generelt bidrag til å barnet selv kan gjøre avtale om bidrag med den ene dekke utgifter i anledning av utdanning, herunder ut- eller begge av foreldrene, eller be om offentlige fast- gifter til livsopphold som mat, klær, bolig etc. Prin- settelse av bidrag utover fylte 18 år fra den ene eller sippet om at foreldrene har plikt til å forsørge barna begge av foreldrene. NAV har således i henhold til sine under vanlig skolegang har lang historie, fra lov- gjeldende rett kompetanse til å fastsette barnebidrag givningen av 1915 og frem til i dag (se blant annet når en av partene – foreldrene eller 18-åringen, ber NOU 1977: 35, Ot.prp. nr. 57 (1973-74) og Ot.prp.43 om det. (2000-2001)). Jeg legger til at adgangen til å fastsette Den konkrete saken som representanten Kambe eller avtale bidrag utover fylte 18 år for øvrig er en al- viser til, dersom den er riktig framstilt, gir imidlertid minnelig ordning også etter andre lands lovgivning, grunnlag for å vurdere om dagens regler fungerer et- blant annet de nordiske landene. ter hensikten og om de er i tråd med den generelle Plikten til å underholde sitt barn også etter fylte rettsoppfatningen. Jeg vil derfor ta initiativ til en 18 år gjelder således uavhengig av om barnet bor gjennomgang av regelverket og praksis for på den hjemme og utgiftene dekkes gjennom det daglige un- bakgrunn vurdere om det bør gjøres endringer i dette. derholdet, eller om barnet bor for seg selv. Når barnet

SPØRSMÅL NR. 618

Innlevert 5. januar 2011 av stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad Besvart 17. januar 2011 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: sjekt krever nettinvesteringer, plikter nettselskapet å «Undertegnede er gjort kjent med at noen små- utrede, melde, omsøke og eventuelt bygge nett uten kraftverk som har fått konsesjoner har måttet utsette ugrunnet opphold, slik at det så snart som mulig blir byggestart pga manglende nettkapasitet. Samtidig driftsmessig forsvarlig å tilknytte produksjonspro- opplever man at nettselskapenes "søsterselskap" får sjektet. starte opp bygging av småkraftverk i samme "nett- I tilfeller der det er driftsmessig forsvarlig å til- område." knytte nye produksjonsenheter, er hovedprinsippet at Kan statsråden gjøre rede for praksis vedrørende den som først får avklart sitt tilknytningsforhold (for hvordan et nettselskap skal prioritere konsesjonsgitte eksempel inngår bindende tilknytningsavtale) er den kraftprosjekter når det er manglende kapasitet i net- som først får tilknytte seg nettet. Det er ikke tillatt å tet, for å hindre at små/private aktører forbigås av of- reservere fremtidig plass i nettet. Alle tilknytningsav- fentlig eide kraftaktører?» taler som et nettselskap inngår med potensielle ut- byggere skal begrenses tidsmessig, slik at prosjekter Svar: som ikke er realisert innen rimelig tid ikke skal for- hindre andre aktørers tilknytning. Regjeringen foreslo i Ot.prp. 62 (2008-2009) å Alle nettselskap har en plikt til å sørge for tilgang innføre tilknytningsplikt for produksjon på alle nett- til nett på ikke-diskriminerende og objektive vilkår. nivå og Stortinget sluttet seg til forslaget i juni 2009. Nettselskapene har ikke anledning til å prioritere pro- Energiloven ble endret fra 1.1.2010. Tilknytnings- duksjon fra enkelte selskaper fremfor andre. plikten gir kraftprodusenter en rett til å bli tilknyttet For øvrig kan jeg opplyse om at Norges vass- nettet, dersom produksjons- og nettprosjektet samlet drags- og energidirektorat (NVE) er klageinstans sett er samfunnsmessig rasjonelt. vedrørende eventuelle brudd på tilknytningsplikten. Departementet understreket i proposisjonen at dersom et samfunnsmessig rasjonelt produksjonspro- 34 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 619

Innlevert 5. januar 2011 av stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad Besvart 11. januar 2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: For utvalgte naturtyper der aktiv skjøtsel eller an- «Handlingsplan for hule eiker har vært ute på hø- dre typer tiltak er en forutsetning for ivaretakelse av ring. I følge Direktoratet for naturforvaltning avven- naturtypen, er staten pålagt å utarbeide en handlings- ter man trykking av ferdig rapport til det er bestemt plan for å sikre naturtypen. En slik plan og de tiltak om dette blir en såkalt utvalgt naturtype etter den nye som følger av den må være i samsvar med forskriften naturmangfoldloven, slik at man kan avstemme den for den aktuelle naturtypen. Det er derfor naturlig at endelige planen mot vedtatt forskrift. endelig ferdigstilling av en handlingsplan for hule ei- Deler statsråden denne beskrivelsen av saken, og ker avventer en eventuell vedtakelse av forskriften. når kan man forvente at en slik avklaring vil finne Det vil sikre at det er samsvar mellom forskriften og sted?» de føringer som følger av den og det som følger av handlingsplanen. Svar: For 2011 er det satt av 14 millioner kroner som skal brukes til aktiv skjøtsel eller andre typer tiltak Det pågår nå et arbeid med en forskrift om ut- som medvirker til å ta vare på forekomster av utvalg- valgte naturtyper. Utvalgte naturtyper er et sentralt te naturtyper. og nytt virkemiddel i naturmangfoldloven. Slike na- Et forslag til en forskrift om utvalgte naturtyper, turtyper skal sikres gjennom bærekraftig bruk, og det som omfatter blant annet hule eiker, har vært på en skal tas særskilt hensyn til dem i forvaltningen etter bred, alminnelig høring i 2010. Arbeidet med for- plan- og bygningsloven og ulike sektorlover. Dermed skriften er nå i sluttfasen. Forskriften vil bli vedtatt av er det de ulike sektorer og kommunene som vil ha et Kongen i statsråd. hovedansvar for å sikre utvalgte naturtyper for frem- tiden.

SPØRSMÅL NR. 620

Innlevert 5. januar 2011 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 17. januar 2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: Svar: «For 25 år siden ble Bomringen i Bergen åpnet Jeg har tidligere gjort rede for det meste av det den 2.1.1986. Tidsrammen var satt til 15 år. Davæ- som etterspørres i dette spørsmålet, jf. mitt svar på rende ordfører fra H omtalte bompengene som "ek- spørsmål nr. 257 (2009-2010) med utfyllende infor- stra skatt" men lovet at dette skulle gjøres "en gang masjon i brev av 19. mars 2010, samt mitt svar på og aldri mer". Dessverre ser det foreløpig ut som om spørsmål nr. 971 (2009-2010). I tillegg er det gjort Bomringen videreføres pga regjeringens manglende rede for oppfølging av Bergensprogrammet i Prop. satsing på transport i de største byene. 108 S (2009-2010). Mitt svar er basert på denne in- Kan statsråden legge frem en oversikt over brut- formasjonen. toinnbetaling, finanskostnader og innkrevingskost- Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 118 (1984- nader betalt av bilistene og bruk av netto bompenge- 85) sluttet Stortinget seg til at det ble etablert en bom- bidrag til ulike hovedformål?» pengeordning i Bergen der hovedmålet var å bygge ut et tjenlig hovedvegnett. Gjennom behandlingen av BEGRUNNELSE: St.prp. nr. 76 (2001-2002) sluttet Stortinget seg til Jeg ber om at bruk spesifiseres på veitiltak, g/s- hovedlinjene i Bergensprogrammet for transport, by- prosjekter, trafikksikringstiltak, miljøtiltak og kol- utvikling og miljø. Det ble lagt opp til å redusere bil- lektivtiltak. trafikken, styrke kollektivtrafikken, ruste opp sen- Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 35 trumsom- råder som er blitt avlastet for biltrafikk og Innkrevingskostnader etablere et sammenhengende gang- og sykkelveg- Det foreligger oversikter over innkrevingskost- nett. Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 75 (2004- nader fra og med 1995. Fram til utgangen av 2010 ut- 2005) sluttet Stortinget seg til en revidert bompenge- gjør samlede innkrevingskostnader om lag 530 mill. ordning med finansiering av bl.a. første etappe av 2010-kr. Dette er om lag 13 pst. av brutto innbetalte Bybanen og Ringveg vest. Gjennom behandlingen av bompenger i denne perioden. Prop. 108 S (2009-2010) sluttet Stortinget seg til et opplegg for utvidelse av Bergensprogrammet, med Bruk av bompenger finansiering av bl.a. andre etappe av Bybanen og Ringveg vest, samt tiltak innenfor programområde- I perioden 1986-2001 ble om lag 1,6 mrd. kr av ne. De utvidelsene av Bergensprogrammet som er gjennomførte investeringstiltak finansiert med bom- gjennomført, har vært basert på nye lokalpolitiske penger. Som tidligere omtalt, foreligger det ikke slike vedtak før nye vedtak i Stortinget. oversikter som etterspørres av stortingsrepresentant Arne Sortevik for denne perioden. Hovedformålet Bruttoinnbetaling med denne ordningen var imidlertid å utvikle et tjen- lig hovedvegnett i Bergen, noe som innebærer at Fra innkrevingen startet i januar 1986 og fram til bompengene i all hovedsak ble benyttet til store pro- utgangen av 2010 er det innbetalt om lag 5 mrd. kr i sjekter. Statens vegvesen har anslått at det ble benyt- bompenger, omregnet til 2010-prisnivå. For regn- tet om lag 50 mill. kr i bompenger til tiltak for miljø skapsåret 2010 er det lagt til grunn foreløpige regn- og kollektivtrafikktiltak i 2001, jf. mitt svar på spørs- skapstall. mål nr. 971. I perioden 2002-2009 ble om lag 4,3 mrd. 2010- Finansieringskostnader kr av gjennomførte investeringstiltak finansiert med Først ved behandlingen av St.prp. nr. 75 (2004- bompenger, jf. mitt brev av 19. mars 2010. Fordelin- 2005), jf. Innst. S nr. 94 (2005-2006), ble det ble gitt gen på hovedformål framgår av etterfølgende tabell. anledning til låneopptak for Bergensprogrammet. Dette ble gjort for å sikre parallell utbygging av By- Bompenger. banen og Ringveg vest. Først i 2008 var det behov for å ta opp lån. Totale finansieringskostnader (låneren- Store prosjekter ...... 1 350 ter) til og med 2010 utgjør om lag 85 mill. 2010-kr. Mindre utbedringer ...... 100 Jeg gjør oppmerksom på at det i vedlegg til oven- Gang- og sykkelveger ...... 200 nevnte brev av 19. mars 2010 ble oppgitt feil beløp Trafikksikkerhetstiltak ...... 360 for 2008. Det var meldt inn brutto finansieringskost- Miljø- og servicetiltak ...... 50 nader på 115 mill. kr, mens regnskapet viser 11,5 mill. kr. Netto finansieringskostnader i 2008 utgjorde Kollektivtrafikktiltak ...... 2 140 følgelig 6,6 mill. kr; ikke 110,3 mill. kr som tidligere Planlegging ...... 110 opplyst. Sum investeringer ...... 4 310

Endelig regnskap for 2010 forligger ikke, men bompengene er i all hovedsak benyttet til prosjektene Bybanen og Ringveg vest. 36 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 621

Innlevert 5. januar 2011 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 21. januar 2011 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister

Spørsmål: kort til folkeregistrert adresse når de har betalt «Ifølge E24.no i dag 5/1-11 uttaler tidligere SP- egenandeler over egenandelstaket. I løpet av 3 til statsråd Eivind Reiten følgende: "Jeg tror det er et 5 år vil tiltaket gi en gevinst på 150 årsverk. enormt effektiviseringspotensial i offentlig sektor. – Ny nettjeneste for anmeldelse av tyveri skal bidra Det er definitivt rom for å utfordre deler av staten til mer tilgjengelige tjenester og mer effektiv res- med mer konkurranse. Dette vil kunne stimulere sursbruk i politiet. både privat og offentlig sektor til å gjøre det bedre." – Sesjon til militæret kan nå gjennomføres på net- Er kommunalministeren enig eller uenig i denne tet. I januar 2010 valgte 97 prosent av 1992- kul- uttalelsen?» let å bruke nettjenesten. Dette gir store besparel- ser for forsvaret. Svar: – Fra 1. juli i år skal alle statlige virksomheter være i stand til å motta elektronisk faktura på standard- Jeg viser til spørsmål til skriftlig besvarelse fra format. Nåverdien av denne endringen er bereg- representanten Hagesæter av 5. januar, mottatt her net til 1,1 mrd kroner i et 10-årsperspektiv. For 10. januar. Siden spørsmålet gjelder forhold i staten, leverandørene viser analysen en positiv nåverdi besvares det av meg som fornyings-, administra- beregnet til om lag 178 mill. kroner i en tilsvaren- sjons- og kirkeminister. de periode. Analysen viser at det også kan oppnås Jeg er enig i at det er potensial for effektivisering betydelige positive virkninger både i staten og i av offentlig sektor. Derfor arbeider både regjeringen næringslivet. I tillegg kommer trolig vesentlige og statlige etater med effektivisering og bedring av potensielle gevinster for kommunesektoren og oppgaveløsningen. Et viktig virkemiddel i effektivi- deres leverandører dersom et slikt krav også skul- seringen er bruk av IKT. Jeg kan nevne en rekke ek- le omfatte kommunene. sempler: – Helsedirektoratet har startet utprøvingen av elek- troniske resepter ved legekontorer og apotek. I – Tall fra Skattetaten indikerer at kostnadene ved dag sendes 27 millioner resepter på papir og faks. manuell behandling av mva-skjemaer er ni gan- Det antas at ordningen vil gi kvalitetsmessige og ger så høy som for dem som rapporterer elektro- samfunnsøkonomiske gevinster. nisk. Gjennom bruk av IKT frigjøres således res- surser til andre oppgaver. Skatteetaten har også Jeg er derimot ikke enig i at å utfordre staten med erfart at brukerne ønsker digitale løsninger. Elek- mer konkurranse i dag, nødvendigvis er det beste el- tronisk bestilling av skattekort har økt fra ca 20 ler det eneste svaret på behovet for å effektivisere prosent i 2003 til nærmere 60 prosent i 2008. oppgaveløsningen i staten. Jeg vil minne om at de Mens 20 prosent av næringsdrivende leverte fleste oppgaver som statlige etater i dag har ansvaret selvangivelse på nett i 2002, var dette tallet i for, er myndighetsutøvelse. Etter mitt syn vil det ikke 2008 økt til over 80 prosent. Etter at Skatteetaten være en god løsning å konkurranseutsette slike opp- begynte å tilby forhåndsutfyllt selvangivelse på gaver. nett, har de spart inn ca 800 årsverk på dette om- Oppgaver som også markedet kan løse, er i dag i rådet. stor grad enten overlatt til markedet eller eksponert – Gjennom gode nettjenester og andre fornyingstil- for konkurranse. Dette gjelder for eksempel telekom- tak har Lånekassen halvert behandlingstiden fra munikasjonssektoren og kraftsektoren. Førstnevnte 16 til 8 dager. I dag får 65 prosent av alle kunder er et eksempel på oppløsning av et tidligere offentlig svar på søknaden sin etter ett døgn. Antall tele- monopol. Der har en i dag et fritt marked med en rek- fonhenvendelser er redusert fra 1,5 millioner i ke private aktører. Kraftsektoren er eksempel på at en året til om lag 450 000. Lånekassen har redusert har foretatt reguleringsreform som har bidratt til kon- bemanningen med nærmere 20 prosent – fra 390 kurranse mellom en rekke i hovedsak offentlige eide til 320 ansatte på fire år, og dermed spart inn om aktører der disse tidligere hadde monopol i lokale lag 50 millioner årlig på driftsbudsjettet. geografiske markeder. – Et annet eksempel er automatisk frikort for egen- Den norske modellen bygger på et utstrakt sam- andeler på helsetjenester, som ble innført 1. juni spill mellom offentlig og privat sektor. Jeg vil minne 2010. Ordningen skal gi store besparelser for for- om at det offentlige i 2009 kjøpte varer og tjenester valtningen. Brukerne får automatisk tilsendt fri- Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 37 for 386 mrd. kroner (hvorav oljesektoren sto for 58 hensynet til den enkelte bruker at det offentlige bør mrd. kroner). ha ansvaret for grunnleggende tjenester. Innenfor fle- På en del områder er konkurranse lite egnet. Det re av disse områdene samarbeider det offentlige med framgår av Soria Moria 2-erklæringen at Regjeringen private aktører og ideelle organisasjoner. Ideelle or- ikke vil privatisere eller kommersialisere grunnleg- ganisasjoner har høy kompetanse og stort engasje- gende velferdstjenester. For mange velferds- og om- ment, og kan presentere nye løsninger på velferdsut- sorgstjenester gjør både sosiale fordelingshensyn og fordringene.

SPØRSMÅL NR. 622

Innlevert 5. januar 2011 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 17. januar 2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: Svar: «Utfordringen med mange av rundkjøringene Rundkjøring er en trafikksikker krysstype, nesten som er bygget de senere årene er at de er så store og like sikker som planskilte kryss. Hvis rundkjøringen veien rundt så smal at det er vanskelig å komme rundt skal være sikker og fungere etter hensikten, må den med lastebiler, trailere og busser. bygges etter vegnormalene, med god avbøyning slik Mener statsråden at dagens mal for utforming av at farten blir lav. I en rundkjøring med dårlig avbøy- rundkjøringer er gode nok, eller vil statsråden be veg- ning kan det være mulig for personbiler å kjøre en di- direktoratet se nærmere på utformingen rundkjørin- rekte linje med høy fart. En riktig utformet rundkjø- ger, og er det en ønsket utvikling med stadig flere ring innebærer at tungtransporten må kjøre langsomt rundkjøringer på stamnettet som lager store utfor- gjennom rundkjøringen, noe som kan være i konflikt dringer for lastebilnæringen?» med tungtransportens ønsker om jevn fart. En riktig utformet rundkjøring dimensjonert etter BEGRUNNELSE: vegnormalene skal likevel ikke være uframkommelig Flere av de mest trafikkerte europaveiene i Norge for store kjøretøyer. Statens vegvesen vil gå gjennom har rundkjøringer. Rundkjøringen på E18 øst for Sør- de rund- kjøringene som er nevnt i begrunnelsen til landsporten er beryktet for å være et mislykket mo- spørsmålet. nument over en tidligere samferdselsminister, og det Rundkjøring er ikke en normert løsning på de finnes flere tilsvarende rundkjøringer på E-134 i mest trafikkerte vegene, unntatt der to overordnede blant annet på strekningen mellom Drammen og No- veger møtes eller der den overordnede vegen går todden. I tillegg vet vi at det har vært mange klager gjennom tettsted/by og rundkjøringen fungerer som fra yrkessjåfører på rundkjøringer i Skien, Odda samt en inngangsportal til tettstedet/byen. Unntak fra den- en rekke andre steder i landet. Bakgrunnen for mange ne regelen er gjort på noen få av de mest trafikkerte av klagene er at det skaper store utfordringer for las- vegene med bakgrunn i arealknapphet og/eller øko- tebiler, trailere og busser å komme forbi eller rundt nomi. disse rundkjøringene på grunn av hvordan rundkjø- ringene og veien rundt rundkjøringene er utformet. 38 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 623

Innlevert 5. januar 2011 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 17. januar 2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: forslag om å avvikle eneretten til Posten Norge AS «Norge har allerede innført både EUs første post- allerede 6. mai 2008 i Innst. S. nr. 210 (2007-2008) i direktiv (97/67/EF) og EUs andre postdirektiv (2002/ henhold til EUs tredje postdirektiv. Fremskrittsparti- 39/EF). Dette har blant annet medført fri konkurranse et gjentok dette forslaget i forbindelse med statsbud- om levering av postpakker. EUs tredje postdirektiv sjettet 2011, jf. Innst. 13 S (2010–2011). Det har opp- (2008/06/EF) innebærer det siste skrittet i retning av stått en rekke myter om postdirektivet, men fakta er full liberalisering av postmarkedet og fri konkurranse at både enhetsportoen om postomdeling 6 dager i uavhengig av antall gram på forsendelsen. Dette di- uken i hele landet vil kunne opprettholdes gjennom rektivet skulle ha vært innført i Norge 31. desember statlige kjøp av posttjenester. 2010. Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stor- Hvor står denne saken nå?» tinget har tett dialog med Posten Norge, og selskapet sier selv at de er i stand til å konkurrere med uten- BEGRUNNELSE: landske konkurrenter ved en liberalisering av all brevpost. Årsaken er høye etablerings- og driftskost- Norge hadde tidligere monopoler innenfor tele- nader hos eventuelle konkurrenter. kommunikasjon, TV-sendinger og strømproduksjon, men norske forbrukere kan nå velge mellom en rekke Svar: ulike mobiloperatører, tv-kanaler og kraftselskaper. I begynnelsen sto FrP alene om forslag om å utsette I Soria Moria II står det om postdirektivet at re- Televerket, NRK og kraftselskapene for konkurran- gjeringen skal utsette implementeringen av direkti- se, men det er i dag så vidt jeg vet ingen av de andre vet, samt innhente kunnskap og utrede konsekvenser partiene som ønsker å gå tilbake til gårsdagens mo- av en eventuell implementering. nopoler. Fra sommeren 2009 og fram til i dag har departe- I Norge har allerede forbrukerne hatt stor glede mentet innhentet fem rapporter for å belyse konse- av fri konkurranse på postpakker i henhold til de to kvenser og muligheter knyttet til innføringen av EUs første postdirektivene, men Posten Norge AS har tredje postdirektiv. Alle rapporter er offentlige. fortsatt enerett/monopol på brev under 50 gram. Sve- Direktivet og utredningene er nå til behandling i rige liberaliserte postmarkedet så tidlig som i 1993, departementet. Jeg vil legge saken frem for Stortin- og det er på høy tid at Norge gjør det samme. Frem- get så snart regjeringen har tatt stilling til liberalise- skrittspartiet, Høyre og Venstre fremmet derfor felles ringsspørsmålet.

SPØRSMÅL NR. 624

Innlevert 5. januar 2011 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 18. januar 2011 av forsvarsminister Grete Faremo

Spørsmål: Kan statsråden nå bekrefte at FFI er tildelt et slikt «Under debatter om norske veteraner kom det oppdrag, og i så fall når ble det gitt og hvilken tids- frem påstander om at FFI skulle foreta en form for le- frist for ferdigstillelse er det?» vekårsundersøkelse blant dem som har tjenestegjort i utlandet. Da FrP foreslo å gjennomføre en slik under- Svar: søkelse før jul ble dette avvist av de rød-grønne par- Forsvarets forskningsinstitutt har ikke fått i opp- tiene. drag å gjennomføre en særskilt levekårsundersøkelse Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 39 blant dem som har tjenestegjort i utenlandsoperasjo- endelig stilling til de konkrete forskningsprosjektene ner. Det er imidlertid igangsatt forskningsprosjekt innen dette programområdet. Det planlegges imidler- der levekårsvariabler anvendes som grunnlag for ar- tid med at tema som helse, tilknytning til arbeidsli- beidet. Forsvarets sanitet har innledet et forsknings- vet, samt veteraners sosioøkonomiske situasjon vil prosjekt som har som mål å få oversikt over hvor inngå i forskningen. Hvorvidt en egen levekårsunder- mange veteraner som har helseproblemer etter uten- søkelse skal gjennomføres, vil bli vurdert blant annet landstjeneste. Dette prosjektet, som omhandler ulike i forbindelse med utarbeidelsen av handlingsplanen sider ved veteraners livssituasjon, har flere elementer for veteraner, som lanseres 8. mai. av levekårsvariabler. Utover dette er departementet i dialog med Sta- Forsvarsdepartementet etablerte i 2010 et eget tistisk sentralbyrå med tanke på å få til en ordning der programområde for forskning som skal gi økt innsikt spørsmål knyttet til veteraner inngår i regulære og i veteranenes helse- og livssituasjon. Det er ikke tatt bredt anlagte levekårsundersøkelser.

SPØRSMÅL NR. 625

Innlevert 6. januar 2011 av stortingsrepresentant Per Arne Olsen Besvart 17. januar 2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: ikke gå inn i medisinske vurderinger i denne enkelt- «Vil statsråden vurdere en gjennomgang av vur- saken, men på generelt grunnlag vil jeg presisere at deringene som ligger til grunn for foretrukket lege- anbefalinger om bruk av legemidler baserer seg både middel, slik at antistoffproblematikken blir tyngre på legemidlets effekt, bivirkningsprofil og kostnader vektet i fremtiden til det beste for pasienter med ulikt forbundet med bruken. sykdomsomfang?» Formålet for helseforetakenes Legemiddelinn- kjøpssamarbeid (LIS) er å legge grunnlag for avtaler BEGRUNNELSE: om kjøp og levering av legemidler og andre apote- kvarer og dermed redusere kostnader for disse pro- Gjennom dagens ordning med anbefaling av bruk duktene. LIS innhenter tilbud på alle legemidler som av legemidler blir leger oppfordret til å bruke medi- anvendes i helseforetakene. Ordningen har ført til be- sin basert på kostnadsvurderinger som er foretatt. tydelige prisreduksjoner og har frigjort midler som Dette medfører eksempelvis at medisin som har høy kan brukes til andre gode helseformål. risiko for antistoffer blir foretrukket fremfor medisi- Det er viktig at valg av bruk av legemidler i hel- ner med lavere risiko. Dette er tilfelle eksempelvis seforetakene baserer seg på en helhetlig vurdering av innenfor bremsemedisiner til MS, ifølge MS-forbun- effekt og kostnader, og at anbefalingene har god fag- det. lig forankring. I internetthøringen av Nasjonal helse- og omsorgsplan presenteres forslag til system for å Svar: vurdere innføring av nye og kostnadskrevende meto- Jeg oppfatter ditt spørsmål slik at du mener at da- der i helsetjenesten. Dette forslaget åpner for at hel- gens anskaffelsesprosess for legemidler i helseforeta- seøkonomiske vurderinger i enda større grad skal kene i for stor grad tar hensyn til kostnader, og ikke legges til grunn i anskaffelsesprosessen for legemid- til at ulike legemidler kan ha ulik effekt. Som eksem- ler i helseforetakene. Dette vil legge til rette for mer pel vises det til en bremsemedisin mot MS som ifølge systematisk vurdering av effekt, bivirkninger og MS-forbundet gir høyere risiko for utvikling av anti- kostnader og gi et bedre kunnskapsgrunnlag for an- stoffer enn andre konkurrerende legemidler. Jeg kan befalinger om bruk av blant annet legemidler. 40 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 626

Innlevert 6. januar 2011 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen Besvart 19. januar 2011 av nærings- og handelsminister

Spørsmål: Svar: «Etter at også den norske regjering har signalisert SAS AB er et børsnotert selskap, og Widerøe er salg av statens SAS-aksjer, både spekuleres det og igjen et datterselskap av SAS. Den norske staten eier forventes et oppkjøp av flyselskapet. 14,3 pst. av aksjene i SAS og har ingen direkte eier- Hva vil statsråden foreta seg for å forhindre at andel i Widerøe. selskapet Widerøe blir en del av et eventuelt SAS- I St.meld. nr. 13 (2006-2007) Et aktivt og lang- salg, og hva gjøres av forberedelser for at Widerøe siktig eierskap, er SAS kategorisert som et selskap kan forbli et norsk selskap?» der staten har rene forretningsmessige mål. Selskapet har imidlertid en viktig rolle i norsk samferdsel, og BEGRUNNELSE: leverer gjennom samspillet mellom SAS Norge og Flere analytikere forventer at flyselskapet SAS Widerøe et sømløst rutetilbud innenriks i Norge og kjøpes opp innen relativt kort tid. Enten av et britisk, mellom Norge og utlandet. De samferdselspolitiske tysk eller fransk-nederlandsk selskap. Dersom det konsekvensene var med i regjeringens vurdering i ikke søkes forhindret, vil også Widerøe bli en del av forbindelse med kapitalutvidelsene i SAS i 2009 og et slikt oppkjøp. Widerøe har i dag sitt hovedkontor i 2010, men det har vært en forutsetning at en investe- Bodø, og utfører en livsviktig tjeneste i særlig grad i ring skulle gi en tilfredsstillende markedsmessig av- kyst- og distriktsnorge. Et oppkjøp vil medføre en kastning. Når det gjelder eventuelle virkemidler for å sannsynlig risiko for at selskapet vil bli styrt fra ut- sikre flytilbudet i Norge må jeg vise til samferdsels- landet og en rekke servicefunksjoner som i dag drif- ministeren som har ansvar for rammevilkårene for ter selskapet kan i verste fall bli flyttet utenlands. Wi- luftfarten i Norge. derøe er i dag kjent som kanskje verdens beste sel- Det viktigste for å sikre videreføring av den aktu- skap innenfor sin nisje, og et oppkjøp av SAS vil der- elle virksomheten er imidlertid at styret og de ansatte for kunne få som konsekvens at uerstattelig kompe- fortsetter arbeidet med å tilpasse tilbudet og kostna- tanse i Norge kan gå tapt. dene slik at konkurransekraften i SAS styrkes. Dette står sentralt i Nærings- og handelsdepartementets oppfølging av eierskapet i SAS.

SPØRSMÅL NR. 627

Innlevert 6. januar 2011 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 17. januar 2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Samferdselsministeren har satt ned en hurtigar- Målinger viser at den delen av norsk infrastruktur beidende gruppe for videre utvikling av norsk jernba- som innbyggerne er lite fornøyd med er veinettet i ne. Hovedutfordringene er nedslitt infrastruktur og Norge. Undersøkelser om norsk konkurransekraft vi- mye gammelt materiell. Utfordringene innenfor vei- ser også at norske veier trekker ned i internasjonale sektoren i Norge er den samme; nedslitt infrastruktur sammenligninger. Det nasjonale veinettet har stor be- som innebærer dårlige, farlige og miljøfiendtlige vei- tydning for folk flest og for verdiskapingen i næ- er. Også innenfor veinettet trengs fornyelse i organi- ringslivet. En utvikling og en fornyelse av norsk vei- sering, kompetanse, regelverk og verktøy. politikk er derfor nødvendig. Målet må være det sam- Vil statsråden sette ned en hurtigarbeidende me som statsråden og SD oppgir for videre utvikling gruppe for videre utvikling av norsk veinett?» av norsk jernbane; økt punktlighet og fornøyde bru- Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 41 kere. Da må veikvaliteten forbedres og derfor må nye På disse og andre områder har jernbanen utfor- tiltak brukes for å få dette til uten å bruke 50 - 70 år dringer som i dagens situasjon framstår som vesent- slik regjeringens NTP for 2010 - 2019 legger opp til. lig mer komplekse og sammensatte enn tilsvarende på vegsiden. Derfor mener jeg at det er et særskilt be- Svar: hov for at hovedutfordringene i jernbanesektoren blir Det er riktig at infrastrukturens tilstand både på utredet av sentrale aktører i sektoren. Det er ikke be- veg og bane representerer en hoved- utfordring. Det- hov for en tilsvarende utredning for vegsektoren. Jeg te er godt kjent og er ikke årsaken til opprettelse av vil derfor ikke opprette en egen arbeidsgruppe for arbeidsgruppen for jernbane. veg. Nåværende situasjon i vegsektoren og jernbane- Oppfølging av rapporten fra arbeidsgruppen vil sektoren skiller seg fra hverandre på vesentlige punk- bli konkretisert i de ordinære beslutningsprosessene. ter. Dette gjelder blant annet organisatoriske forhold I denne forbindelse står arbeidet med Nasjonal trans- knyttet til myndighetsfordeling og til rolle- og an- port- plan(NTP) sentralt. Som kjent vil regjeringen i svarsmessige forhold mellom de ulike aktørene i sek- NTP analysere utfordringer og utvikling både for toren. En annen viktig forskjell gjelder ressurs- og veg, bane og andre transportgrener som grunnlag for kompetansemessige forhold. Et tredje område kan framtidig samferdselspolitikk. være regelverksutvikling og regelverksforståelse.

SPØRSMÅL NR. 628

Innlevert 6. januar 2011 av stortingsrepresentant Ib Thomsen Besvart 14. januar 2011 av kulturminister

Spørsmål: Konkurranselovgivningen skal sikre best mulig «Ser statsråden de utfordringene som melder seg konkurransevilkår i markedet og det er Konkurranse- i bokbransjen i dagens situasjon, og hva vil statsråden tilsynet som fører tilsyn med at så skjer. Bokbransjen gjøre for å sikre best mulig konkurranseforhold og har fått unntak fra konkurranseloven § 10 for samar- distribusjon av litteratur?» beid ved omsetning av bøker (i forskrift av 29. april 2005 nr. 367). Dette unntaket er blant annet begrun- BEGRUNNELSE: net med at regjeringen vil legge til rette for bredde, mangfold og god tilgjengelighet på litteraturfeltet. Aftenposten 6. januar presenterer en sak som tar Med hjemmel i denne forskriften har bokbransjen for seg hvordan Norges største bokklubb kun presen- gjennom Bokavtalen inngått avtale om fastpris på bø- terer bøker fra egne eierforlag på hovedlisten for vå- ker. Fastprisordningen på bøker innebærer at den pri- ren 2011. Et slikt evt. samarbeid er til kraftig hinder sen forlaget har satt på en bok, først kan endres ved for fri konkurranse og formidling av bredde i littera- utløpet av fastprisperioden (utgivelsesåret og ut april turen og nyheten har fått både Forfatterforeningen og påfølgende år). Ordningen gir forlagene økonomisk mindre forlag til å reagere, siden listen med stort forutsigbarhet i en gitt periode, og de kan dermed ta bestselgerpotensiale nå blir forbeholdt eierforlagene. risikoen ved å utgi titler med antatt mindre salgspo- Dersom dette viser seg å være en trend som følge av tensial. Slik bidrar fastprisordningen til å sikre et maktsentraliseringen innen bokbransjen er det forfat- mangfold av bokutgivelser. terne og forbrukerne som til syvende og sist blir de Bokavtalen fra 2009 omfatter sammen med ad- skadelidende, og vi kan risikere at titler aldri blir ut- gangen til fastpris også litteraturabonnement, som gitt pga. ulønnsomhet utelukkende fordi de publise- skal sikre god spredning av ny litteratur. Blant annet res hos "feil" forlag. Spørsmålsstilleren håper statsrå- betyr dette at 300 bokhandler skal tilby samtlige bø- den har orientert seg om denne saken, og ser frem til ker utgitt av medlemsforlagene som er oppmeldt til hvilke løsningsforslag som kan presenteres. innkjøpsordningen. Dette gjør at man rundt i landet har tilgang på de samme bøkene og til lik pris. Svar: Unntaksforskriften til konkurranseloven gir ad- 42 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 gang til lik rabatt i alle salgskanaler, i Bokavtalen bøker er dette et redaksjonelt valg som den enkelte oppad begrenset til 12,5 pst. Før 2005 hadde bok- bokklubb selv står ansvarlig for. Å legge politiske fø- klubbene enerett til å tilby rabatterte bøker i fastpris- ringer på slike valg vil være galt. perioden. Denne endringen har ført til at bokklubbe- Utviklingen i bokbransjen, både den teknologis- ne i mindre grad enn tidligere definerer lesningen i ke utviklingen og utviklingen i markedet, gjør at vi landet. løpende vurderer hvordan virkemidlene på feltet fun- Av begrunnelsen fremgår at stortingsrepresen- gerer. Dette betyr at vi også vurderer behovet for jus- tant Thomsen tar utgangspunkt i avisoppslag om teringer for å oppnå de litteratur- og språkpolitiske Bokklubben Nye Bøkers liste over hovedbøker våren målsetningene. 2011. Når det gjelder bokklubbenes valg av hoved-

SPØRSMÅL NR. 629

Innlevert 6. januar 2011 av stortingsrepresentant Øyvind Halleraker Besvart 17. januar 2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: Vedlagte oversikt viser alle drepte og hardt skad- «Kan samferdselsministeren gi en tydelig over- de på riksvegnettet i perioden sikt over trafikkulykkene med alvorlig- og dødelig 2000-2010 fordelt på riksvegruter og år. De ende- utgang fra år 2000-2010, fordelt på strekninger og lige ulykkestallene for 2010 vil ikke foreligge før i år?» mars/april 2011. Ulykkestallene for siste år kan der- for fortsatt endre seg noe. Svar:

Vedlegg til svar: Oversikt viser alle drepte og hardt skadde på riksvegnettet i perioden 2000-2010

Ulykker på riksvegnettet i perioden 2000 - 2010 D=Drept HS=Hardt skadd Korridor / rute "Lengde Totalt 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010*) (km)" D HS D HS D HS D HS D HS D HS D HS D HS D HS D HS D HS D HS 1. Oslo - Svinesund/Kornsjø E6 Riksgrensen/Svinesund - Oslo med tilknytninger 341,4 57 208 6 32 11 20 6 19 9 28 2 16 3 28 4 15 4 16 5 11 3 16 4 7

2. Oslo - Ørje/Magnor E18 Riksgrensen/Ørje - Oslo 102,1 18 48 0 9 2 6 5 3 2 3 1 11 0 1 0 3 2 4 3 6 1 2 2 0 Rv 2 Riksgrensen/Magnor - Kløfta og rv 35 Jessheim - Hokksund med tilknytninger 462,5 71 204 4 26 5 17 11 19 4 22 3 18 7 9 7 19 8 21 10 18 5 21 7 14

3. Oslo - Grenland - Kristiansand - Stavanger E18 Oslo - Kristiansand og E39 Kristiansand - Stavanger med tilknytninger 880,1 189 533 22 58 23 57 15 59 22 58 13 54 15 43 14 37 18 32 15 55 18 47 14 33

4. Stavanger - Bergen - Ålesund - Trondheim E39 Stavanger - Bergen - Ålesund med tilknytninger 614,9 61 219 9 22 4 26 3 16 3 15 6 28 5 21 6 19 7 13 5 18 5 28 8 13 E39 Ålesund - Trondheim 269,6 29 77 4 7 2 11 4 8 4 5 0 4 1 9 6 7 3 6 1 15 1 2 3 3 "Rv 9 Kristiansand - Haukeligrend og rv 13/rv 55 Jøsendal - Voss - Hella - Sogndal" 447,1 25 85 2 5 1 8 5 5 5 14 3 8 1 7 1 7 1 11 1 6 3 6 2 8 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 43

Korridor / rute "Lengde Totalt 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010*) (km)" D HS D HS D HS D HS D HS D HS D HS D HS D HS D HS D HS D HS 5. Oslo - Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø E134 Drammen - Haugesund med tilknytninger 943,5 86 269 7 26 10 18 8 31 5 22 11 35 8 31 6 28 7 15 14 25 4 20 6 18 Rv 7 Hønefoss - Brimnes og rv 52 Gol - Borlaug 362,5 51 115 5 13 5 9 7 19 8 7 3 14 4 10 5 15 4 5 3 5 3 6 4 12 E16 Sandvika - Bergen med tilknytninger 668,2 65 217 8 33 3 19 3 13 3 16 7 26 8 23 3 24 8 18 12 17 5 15 5 13

6. Oslo - Trondheim med armer til Måløy, Ålesund og Kristiansund E6 Oslo - Trondheim med tilknyt- ninger 900,5 198 555 20 61 13 51 21 68 34 56 14 53 23 51 15 50 26 53 10 36 12 38 10 38 Rv 3 Kolomoen - Ulsberg med tilknytninger 314,4 47 108 2 4 2 10 3 11 2 10 8 7 3 9 9 15 3 8 5 13 7 16 3 5 Rv 15 Otta - Måløy 280,623691204 182103404443936 28410 E136 Dombås - Ålesund med tilkny- tninger 197,2 19 50 0 6 3 4 0 5 0 5 1 8 2 3 7 3 1 6 2 2 1 4 2 4 Rv 70 Oppdal - Kristiansund med tilknytninger 164,0 14 56 2 11 2 9 0 4 0 5 1 9 1 2 3 3 0 4 4 6 1 3 0 0

7. Trondheim - Bodø med armer mot Sverige E6 Trondheim - Fauske med tilknyt- ninger 936,8 88 238 12 26 3 22 9 25 3 22 9 23 7 19 13 19 5 22 10 25 7 16 10 19

8. Bodø - Narvik - Tromsø - Kirkenes med armer til Lofoten og mot Sverige, Finland og Russland E6 Fauske - Nordkjosbotn med tilknytninger 985,2 91 202 5 28 10 27 12 17 7 19 17 22 9 22 6 16 6 15 5 16 7 7 7 13 E6 Nordkjosbotn - Kirkenes med tilknytninger 1 571,2 47 138 4 8 7 18 4 7 5 9 6 13 3 11 5 16 1 17 8 17 2 11 2 11 Totalt 10 441,8 1 179 3 391 113 377 106 336 117 337 118 326 108 353 100 303 114 300 107 275 116 297 87 266 93 221 *) Ikke alle ulykkene i perioden oktober - desember 2010 er lagt inn per januar 2011. Ulykkestallene for 2010 må derfor forventes å øke noe når de endelige tallene forelig- ger i mars/april 2011. Vegdirektoratet, 13. januar 2011 113 377 106 336 41 295 117 337 118 326 108 353 100 303 114 300 107 275 116 297 87 266

SPØRSMÅL NR. 630

Innlevert 7. januar 2011 av stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland Besvart 17. januar 2011 av fungerende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Tora Aasland

Spørsmål: munal barneverntjeneste. Fagteamene skal sørge for «Kan statsråden begrunne hvorfor regjeringen et målrettet og forpliktende samarbeid med kommu- har godkjent nye retningslinjer for fagteam i barne- nal barneverntjeneste, bidra til riktig tiltaksvalg, for- vernet som ytterligere styrker det statlige barnever- midle tiltak og sikre fremdrift i oppfølgingen av det nets myndighet over den kommunale barnevernstje- enkelte barn. Detaljeringsgraden i de nye retningslin- nesten?» jene er høy og viser liten tillit til den kommunale bar- nevernstjenesten. Dette mener spørsmålsstilleren er BEGRUNNELSE: urovekkende da man innledningsvis i de samme ret- ningslinjene stadfester at kommuner som har en høy Nye retningslinjer for fagteam er sendt ut fra Bu- andel kommunale tiltak har en mindre andel statlige fetat i oktober 2010 og disse styrker fagteamenes tiltak og omvendt. Forskningen viser at det kommu- myndighet over den kommunale barneverntjenesten. nale barnevernet ofte føler seg overkjørt av fagtea- Fagteamene skal motta alle søknader om bistand fra mene og de nye retningslinjene bidrar til å forsterke Bufetat fra kommunal barneverntjeneste og er dele- dette. gert myndighet til å tildele tiltak. Fagteamene skal gi råd, veiledning og bistand etter forespørsel fra kom- 44 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

Svar: fra statlig barnevern. Fagteamene er derfor sentrale Bakgrunnen for at Barne-, ungdoms- og familie- aktører i arbeidet med å sikre at barn og ungdom mot- direktoratet har tatt initiativ til utarbeidelse av ret- tar likeverdige tjenester fra Bufetat. Fagteamordnin- ningslinjer for fagteamene, er at fagteamene har hatt gen har tidligere blitt evaluert, og det viste seg at det en svært ulik praksis i sitt arbeid. Dette har rokket var store variasjoner i fagteamenes praksis. Målet ved målet om et likeverdig barnevern uavhengig av med retningslinjene er at det statlige barnevernet skal bosted. Retningslinjene har ikke vært behandlet i re- bli mer forutsigbart – både for brukere og for samar- gjeringen. beidsparter i og utenfor kommunene. Retningslinjene tar utgangspunkt i barnevernlo- I retningslinjene fremheves behovet for et godt ven, Rundskriv Q-19/2003 Strategidokument Statlig samarbeid mellom statlig og kommunalt barnevern overtagelse av fylkeskommunale oppgaver, barne- både før, under og ved avslutning av statlig tiltak for vern og familievern og Rundskriv Q-06/2007 Oppga- det enkelte barn. Dette vil kunne bidra til bedre tilret- ve- og ansvarsfordeling mellom kommuner og statli- telagte statlige tjenester for barnet. ge barnevernmyndigheter – herunder om betalings- I forordet til retningslinjene har Bufdir vært tyde- ordninger i barnevernet. Fagteamene har ikke myn- lige på at retningslinjene er å betrakte som en første dighet over den kommunale barneverntjenesten og versjon som skal evalueres i 2011 og deretter bli re- de nye retningslinjene for fagteamenes arbeid i Bufe- vidert. Både kommuner, KS, fagteam og enheter i tat endrer ikke arbeidsdelingen mellom statlig og Bufetat vil bli involvert i denne evalueringen. Barne- kommunalt barnevern. , ungdoms- og familiedirektoratet vil legge stor vekt Retningslinjene skal bidra til å gi hjelp av god på erfaringer som de ulike parter gjør seg gjennom kvalitet fra statlig barnevern. Kommunalt barnevern fagteamenes bruk av retningslinjene. henvender seg til fagteamene ved behov for bistand

SPØRSMÅL NR. 631

Innlevert 7. januar 2011 av stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland Besvart 17. januar 2011 av fungerende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Tora Aasland

Spørsmål: svarlig institusjonstilbud i tråd med det enkelte barns «Hva er årsaken til at det står 39 barn på ventelis- behov. Barnets beste skal alltid ligge til grunn ved te for institusjonsplass i region Midt- Norge (23) og valg av institusjon. region Vest (16 stk.) per oktober 2010?» Innledningsvis vil jeg påpeke at det totalt sett er flere institusjonsplasser tilgjengelig enn behovet for BEGRUNNELSE: plasser. Tallene representanten viser til er et uttrykk for at det kan gå noe tid fra det er fattet beslutning om I svar fra departementet i forbindelse med stats- plassering til det er mulig å tilby plass ved den insti- budsjett for 2011 ble det oppgitt at det sto 39 barn på tusjonen som er best egnet for barnet. Det kan være venteliste for plassering i institusjon. På bakgrunn av mange årsaker til dette. Det kan for eksempel være at statsrådens holdning til de private barnevernsinstitu- Bufetat kan tilby en godt egnet institusjonsplass sjonene er spørsmålsstilleren bekymret for at årsaken umiddelbart, men at hensynet til geografisk nærhet til til at disse barna ikke har fått institusjonsplass skyl- hjemsted gjør at det totalt sett er bedre for barnet å des målsettingen om å redusere bruken av private vente til en institusjonsplass nærmere hjemstedet blir barnevernsinstitusjoner. Spørsmålsstilleren ønsker ledig. Det kan også være at det ikke er ledig kapasitet derfor å få vite årsakene til hvorfor det er ventelister ved den aktuelle institusjonen, men man vet at ett av i to regioner når det er ledig kapasitet i institusjonene. barna på institusjonen skal flytte om kort tid. Vurde- ringen av hvor lenge et barn kan vente, vil alltid skje Svar: i samråd med kommunen. Bufetat har ansvaret for at alle barn som har be- Fagteamene skal forsikre seg om at institusjonen hov for en plass i en barneverninstitusjon får et for- faglig og materielt kan tilby ungdommen tilfredsstil- Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 45 lende hjelp ut fra formålet med plasseringen. Innen- tusjon. Private institusjoner er et viktig supplement for disse føringene skal fagteamene alltid søke å be- til de statlige institusjonsplassene og blir også brukt i nytte statlige tiltak framfor kjøp av private tiltak. utstrakt grad. Private institusjonsplasseringer utgjør i Dersom det ikke er en egnet plass i eget tiltaksappa- dag om lag halvparten av institusjonsplasseringene. rat, vil fagteamene søke å finne plass i en privat insti-

SPØRSMÅL NR. 632

Innlevert 7. januar 2011 av stortingsrepresentant Ine M. Eriksen Søreide Besvart 18. januar 2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: Før jeg går videre inn på dette vil jeg understreke «Jeg viser til Dokument nr. 15:322 (2009-10) at vi står overfor et komplekst og krevende saksfelt, spørsmål fra representanten André O. Dahl, og Do- preget av en rekke kryssende hensyn. Regjeringen kument nr. 15:348 (2010-2011) spørsmål fra repre- legger til grunn at utviklingen av internasjonale re- sentanten Øyvind Håbrekke. Begge spørsmål gjelder gler og overvåkningsmekanismer er et grunnleggen- klagemekanismer i FNs barnekonvensjon. Utenriks- de element i en internasjonal rettsorden som Norge er ministeren begrunner Norges motstand mot disse tjent med. Jeg vil også understreke at regjeringen klagemekanismene med at de representerer en "inn- fortsatt ikke har tatt stilling til spørsmål om ratifika- snevring av det nasjonale demokratiske handlings- sjon, verken når det gjelder den aktuelle tilleggspro- rommet". tokollen om en klageordning til Barnekonvensjonen, På hvilken måte vil klagemekanismene konkret som er under utarbeidelse, eller tilleggsprotokollen innsnevre det nasjonale demokratiske handlingsrom- til ØSK. Når det gjelder sistnevnte har regjeringen met for Norge?» igangsatt et arbeid for å for å innhente en juridisk analyse for å belyse konsekvenser av en eventuell BEGRUNNELSE: norsk tilslutning. Det vil ikke bli tatt stilling til spørs- mål om norsk tiltredelse før en slik vurdering forelig- Barnekonvensjonens regler allerede er inkorpo- ger. rert i norsk lov gjennom lov om styrking av mennes- Under forhandlingene om klageordningen til bar- kerettighetenes stilling i norsk rett, § 2 nr 4. Lovens nekonvensjonen som fant sted i Genève i forrige må- formål er iflg. § 1 å styrke menneskerettighetenes ned ga flere nærstående land, inkludert Sverige og stilling i norsk rett, og § 3 gir anvisning på at konven- Storbritannia, uttrykk for synspunkter som i stor grad sjonenes og protokollenes bestemmelser gis forrang var i tråd med våre. De viste bl.a. til behovet for å ty- ved motstrid mellom disse bestemmelsene og nasjo- deliggjøre statenes handlingsrom i valg av virkemid- nal lovgivning. Spørsmålet er hvordan vil derfor til- ler for gjennomføring av rettighetene som er nedfelt leggsprotokollen om klagemekanismene ytterligere i konvensjonen. begrense det nasjonale demokratiske handlingsrom- Det er viktig å merke seg, som representanten met. Søreide (H) også påpeker, at barnekonvensjonen, i likhet med ØSK, allerede er inkorporert i norsk lov- Svar: lovgivning og gitt forrang i tilfelle motstrid med an- I mitt svar i Dokument nr. 15:348 (2010-2011) til nen norsk lov. Det er således adgang til å få prøvet spørsmålet fra representanten Håbrekke (KrF) viste rettighetene i barnekonvensjonen i norske domstoler. jeg til prosessen knyttet til forhandlingene i 2008 om Norge ligger i front når det gjelder ivaretakelse av klageordningen til FNs konvensjon om økonomiske, disse rettighetene, også juridisk. Stortinget og regje- sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) og påpekte at ringen har ansvaret for å sikre at konvensjonens be- regjeringen var i tvil om hvor egnet ØSK-rettighete- stemmelse blir fulgt, og norske domstoler har ansvar ne var for en internasjonal klageordning. Jeg frem- for å gi klar beskjed dersom konvensjonen brytes. Vi holdt at mange av problemstillingene knyttet til en leverer periodiske rapporter til konvensjonens over- klageordning til ØSK også vil gjøre seg gjeldende for våkningsorgan og blir eksaminert av barnekomiteen en klageordning til barnekonvensjonen. i åpne møter. På den måten er vi allerede underlagt 46 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 regelmessig vurdering av vår oppfølgning av rettig- vensjonsteksten vil kunne gjøre seg gjeldende. Ret- hetene som er nedfelt i konvensjonen. ten til for eksempel helse og velferd er formulert som En tilslutning til en klageordning innebærer at et såkalte progressive rettigheter, hvilket innebærer at internasjonalt organ vil kunne overprøve vedtak, in- statene har plikt til å sikre at rettighetene blir gradvis kludert lovvedtak, fattet av norske folkevalgte. Selv gjennomført, basert på statenes tilgjengelige ressur- om organets uttalelser ikke i seg selv vil være rettslig ser. Enkeltsaker som fremmes gjennom rettsvesenet bindende, vil uttalelsene kunne ha betydelig vekt vil dermed kunne dreie seg om hvordan samfunnets som rettskilde. Problemstillingen knytter seg altså til ressurser bør fordeles mellom mange og legitime for- den avståelse av myndighet som klageordningen mål. Dette er beslutninger som i Norge tradisjonelt innebærer – en overføring av myndighet til et overna- forestas av folkevalgte organer. Slike avveininger er sjonalt organ, kombinert med tilsvarende innsnev- et sentralt aspekt ved det nasjonale demokratiske ring av norske politiske organers handlefrihet. Flere handlingsrom, som vil kunne innsnevres dersom de av bestemmelsene i konvensjonen er vide og for- foretas av et internasjonalt organ på grunnlag av en- målspregede, og kan gjennomføres på ulike måte og keltsaker. med ulike virkemidler. Ulike fortolkninger av kon-

SPØRSMÅL NR. 633

Innlevert 7. januar 2011 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 19. januar 2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: Mekanisk industri som den I P Huse AS repre- «Mener statsråden at på bakgrunn av dom i senterer, er i stor grad lokalisert i utkantstrøk. Romsdal tingrett i sak om fastsettelse av eiendoms- Eigemdomskatteloven § 8 fastsetter at lignings- skatt mellom I P Huse AS og Sandøy kommune, må verdien for eiendommer skal legges til grunn ved eiere av næringsbygg i distriktene forvente å bli ilagt fastsettelsen av eiendomsskatt. Imidlertid er ikke be- høyere eiendomsskatt enn i sentrale strøk, på grunn stemmelsen trådt i kraft, noe som medfører at verdien av beliggenhet og størrelse av bygg som anses van- av eiendommen fastsettes etter en skjønnsmessig skelig å omsette i et ordinært marked, og i lys av sa- omsetningsverdi. ken, hva vil statsråden gjøre for å sikre de samme Fremskrittspartiet er av den formening at dom- rammevilkår for næringsetablering og -utvikling i men i tingretten åpner for en betydelig forskjellsbe- hele Norge?» handling i verdifastsettelsen av næringseiendommer, både mellom kommuner og internt i kommunene. BEGRUNNELSE: I lys av dommen, ønsker Fremskrittspartiet en vurdering om hva dette vil innebære for næringsaktø- Lov 6.juni 1975 nr 29 om eigedomsskatt til kom- rers vilje til å satse på næringsetablering- og utvik- munane (eigedomsskattelova) åpner blant annet for ling i distrikts-Norge. utskriving av eiendomsskatt på verker og bruk. Fremskrittspartiet ønsker en redegjørelse for hva Sandøy kommune har vedtatt å skrive ut eien- statsråden vil gjøre for å rette opp i forskjellsbehand- domsskatt på verker og bruk i kommunen (eigedoms- lingen dommen åpner for, og sikre de samme ramme- skattelova § 3 bokstav c)). vilkår for næringsaktører for næringsetablering og - Romsdal tingrett avsa 20.desember 2010 dom i utvikling i hele Norge uavhengig av hvor aktørene sak om fastsettelse av eiendomsskatt mellom I P ønsker å drive sin virksomhet. Huse AS og Sandøy kommune. Ved verdifastsettelsen ble det i dommen lagt vekt Svar: på at det gjaldt "anlegg som på grunn av beliggenhet og størrelse er vanskelig å omsette. Retten kan ikke Innledningsvis vil jeg nevne at dom 20. desember se at det i regionen fins et omsetningsmarked eller et 2010 fra Romsdal tingrett, som stortingsrepresentant leie marked som kan være retningsgivende ved ver- Nesvik viser til, ikke er rettskraftig. Jeg ønsker ikke difastsettelsen." å kommentere en konkret sak om eiendomsskatt som Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 47 er til behandling i rettsapparatet. Jeg kan imidlertid gi å beregne salgsverdien av et industrianlegg ved hjelp en generell beskrivelse av prinsippene for eiendoms- av prognoser over driftsresultatene, jf. Hydro-dom- men i Rt-1974-332. Avkastningsverdien vil kunne va- skattetaksering av verk og bruk. Med verk og bruk riere sterkt fra tid til annen og etter hvilken bereg- menes typisk industrielle anlegg. ningsmodell man anvender og er vanskelig å vurdere Etter eigedomsskattelova § 8 første ledd skal ei- uavhengig av den aktuelle eiers drift. Substansverdien endomsskatten regnes ut etter den formuesverdi (lig- er derimot mer fast og knyttet til den enkelte eien- ningsverdi) som er fastsatt for eiendommen i året før dom.” skatteåret. Bestemmelsen er imidlertid ikke satt i ge- Videre framgår det av eigedomsskattelova § 4 nerelt i kraft. For annen eiendom enn kraftproduk- annet ledd at man skal medta i taksten gjenstander og sjonsanlegg skal takseringen bygge på reglene i bys- utstyr som er knyttet til bygningene på en slik måte at katteloven av 18. august 1911 nr. 9 § 4 og § 5. det vil innebære uforholdsmessige kostnader å flytte Byskatteloven § 5 første ledd lyder: disse. Som påpekt i mitt svar til representanten Svein ”Ved takseringen ansættes eiendommens takst- Flåtten 13. oktober i fjor må det foretas en konkret værdi til det beløp, som eiendommen efter sin beskaf- vurdering med hensyn til dette. Det er ikke uvanlig at fenhet, anvendelighet og beliggenhet antages at kunne verdien av tilbehøret langt overstiger verdien av avhændes for under sedvanlige omsætningsforhold selve bygningene. ved frit salg.” Prinsippene for verdsettelsen gjelder generelt, og Innholdet i bestemmelsen er nærmere utviklet vil derfor være retningsgivende for taksering av alle blant annet gjennom en rekke høyesterettsdommer. I verk og bruk i kommuner som skriver ut eien- høyesterettsdom inntatt i Rt. 2007 side 149 gir først- domskatt på slik eiendom. Jeg kan derfor ikke se at voterende følgende beskrivelse av hovedprinsippene rettsreglene på dette området innebærer en urimelig for taksering av verk og bruk: forskjellsbehandling ved verdifastsetting av verk og bruk innenfor en kommune, eller mellom kommuner. "(41) Loven regulerer ikke hvordan verdsettelsen Høyesterett har i sitatet ovenfor pekt på at bruk av nærmere skal skje, men prinsipper for dette er utviklet substansverdi virker mer stabilt ved svingninger i i praksis: markedet. Det kan ikke utelukkes at bruk av sub- (42) Taksten skal gi uttrykk for eiendommens ob- jektiviserte omsetningsverdi. Dette ble første gang ut- stansverdi har en tilsvarende effekt ved sammenlig- talt av Høyesterett i Rt-1912-501 - som også gjaldt ning mellom kommuner, kanskje særlig i forhold til LKABs anlegg i Narvik - og er gjentatt en rekke gan- verk og bruk hvor verdien er høy som følge av verdi- ger senere, blant annet i Statnett-dommen i Rt-1999- fullt tilbehør. 192. Eiendomsskatten skal følgelig knytte seg til ver- dien av eiendommen objektivt sett og ikke til den ver- Jeg kan også legge til at Høyesterett snart vil avsi di eiendommen har for den aktuelle eier. dom i en sak vedrørende taksering av et verk og bruk (43) Som hovedregel skal verdsettelsen skje på i Sør-Varanger kommune. I denne saken er det reist grunnlag av substansverdien. Dette har kommet til ut- spørsmål om man kan anvende substansverdi i et til- trykk i en rekke avgjørelser av Høyesterett, jf. særlig felle hvor eiendommen senere ble omsatt til en langt Rt-1912-501, Rt-1919-73, Rt-1974-332, Rt-1987- 1290, Rt-1991-98 og Rt-1999-192. Ved verdsettelse lavere pris. Jeg utelukker ikke at endelig dom i saken etter substansverdien tas det utgangspunkt i den tek- kan videreutvikle prinsippene for taksering av verk niske verdien, dvs. gjenanskaffelsesverdien med fra- og bruk. Utfallet i saken kan derfor få betydning for drag for slit, elde og eventuell utidsmessighet. andre saker om verdifastsetting for eiendomsskatte- (44) Begrunnelsen for at substansverdien som ho- vedregel legges til grunn, er at det er svært vanskelig formål. 48 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 634

Innlevert 7. januar 2011 av stortingsrepresentant Svein Flåtten Besvart 17. januar 2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: Departementet har hatt saken til vurdering, og «Arbeidstilsynet har lagt om sin forvaltnings- konkluderte i brev 17. november 2010 med at foren- praksis og vil fra og med årsoppgjøret 2011 kreve at ingene og deres medlemmer fremdeles vil kunne få hvert enkelt revisjons- og regnskapsførerforetak selv søknader om utvidede rammer for overtid behandlet må søke om dispensasjon fra overtidsreglene i mot- felles ved at søknadene om dispensasjon individuali- setning til tidligere hvor bransjeorganisasjonene søk- seres tilstrekkelig. Dette vil etter departementets syn te på vegne av medlemmene. Det betyr at tusenvis av kunne oppfylles ved at det fremgår av søknadene enkeltselskaper må sende inn hver sin søknad. hvilke virksomheter som søker. Mener statsråden at dette er en fornuftig ressurs- Etter min vurdering er det altså ikke noe i veien bruk for det offentlige og for bedriftene?» for at foreningene fremdeles sender én felles søknad, så lenge det fremkommer hvilke virksomheter som Svar: søker og at disse har gjennomført drøftinger med de tillitsvalgte slik loven krever. Den norske Revisorforening og Norges Autori- Denne ordningen vil innebære noe mer arbeid for serte Regnskapsføreres Forening har gjennom en år- virksomhetene og deres foreninger enn de tidligere rekke sendt felles søknader om dispensasjon fra ar- har vært vant til. Jeg legger likevel til grunn at det beidsmiljølovens regler om overtid for sine med- ikke vil være urimelig byrdefullt å kreve at virksom- lemsvirksomheter. Arbeidstilsynet har kollektivt inn- hetene en gang i året vurderer behovet for bruk av vilget disse med begrunnelse i behovet for ferdigstil- overtid sammen med de tillitsvalgte, og at dette kan ling av årsregnskap mv. innen første halvår. Ved be- dokumenteres overfor Arbeidstilsynet. Jeg vil minne handlingen av foreningenes søknader for 2010 om at unntakene som innvilges er vidtgående, og kan vurderte Arbeidstilsynet det slik at søknadene ikke medføre en betydelig arbeidsbelastning på den enkel- var tilstrekkelig individualiserte, slik at forvaltnings- te arbeidstaker. lovens vilkår for å fatte enkeltvedtak ikke var opp- Jeg kan for øvrig nevne at jeg nylig også har fått fylt. Følgelig ble søknadene ikke tatt til behandling. en henvendelse fra Norges Autoriserte Regnskapsfø- På denne bakgrunn ble det avholdt et møte mel- reres Forening og Den norske Revisorforening om lom departementet og Den norske Revisorforening, dette, og at departementet på den bakgrunn vil gå i ny Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening og dialog med foreningene om saken. Økonomiforbundet 8. mars 2010, hvor foreningene la fram sitt syn på saken.

SPØRSMÅL NR. 635

Innlevert 7. januar 2011 av stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal Besvart 17. januar 2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: Hvilke faglige begrunnelser er det Italia har brukt «I Italia ble det innført totalforbud mot bruk og som ikke også er gyldig i Norge?» produksjon av plastposer fra 1. januar 2011. Italia har ligget på toppen i Europa når det gjelder forbruk av Svar: plastposer. Hver italiener forbrukte i gjennomsnitt Jeg er opptatt av at plastposer og andre bæreposer minst 330 poser i året. I forrige stortingsperiode ikke skal utgjøre et miljøproblem i Norge. fremmet KrF et forslag i Stortinget om plastposefor- Forbudet i Italia mot handleposer i plast ble inn- bud i Norge, men miljøverndepartementet satte den ført med virkning fra 1. januar 2011. Italienske butik- gang foten ned for forslaget. ker kan dermed kun tilby sine kunder poser i tøy, pa- Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 49 pir eller biologisk nedbrytbar plast. Formålet med På grunnlag av utredningen fra Klima- og foru- forbudet er oppgitt å være en reduksjon av CO2-ut- rensningsdirektoratet har jeg tidligere vurdert at det slipp til atmosfæren, styrking av beskyttelsen av mil- ikke er hensiktsmessig å innføre et forbud mot plast- jøet og støtte til den agro-industrielle sektoren innen bæreposer i Norge. Det har vært vanskelig å få detal- biomaterialer. Den italienske Miljøvernministeren jert informasjon om bakgrunnen for det italienske Stefania Prestigiacomo har uttalt at initiativet marke- forbudet, men slik jeg forstår det er situasjonen i Nor- rer et steg videre i kampen mot forurensing og gjør ge en annen enn i Italia. Plastposer her i landet utgjør alle mer ansvarlige for resirkulering. Jeg har også re- ikke et veldig stort forsøplingsproblem og de fleste gistrert at det skal være et problem i Italia at ikke- plastposer spiller en viktig rolle i dagens system for nedbrytbare poser forurenser og ødelegger strender, avfallshåndtering. Tiltak som er innført for å begren- elver og hav. Italia skal også ha et særlig høyt forbruk se bruken av plastposer i andre land, er i hovedsak av plastposer per capita og det hevdes at italienerne rettet mot poser som er tynnere og lettere enn dem står for 1/5 av det totale europeiske forbruket. som brukes i Norge. Årsaken er stort sett problemer I Norge gjennomførte Klima- og forurensnings- knyttet til forsøpling og tilstopping av avløpssyste- direktoratet i 2008 en miljøkonsekvensvurdering av mer. forskjellige typer bæreposer. Utredningen viste at vi I Norge har vi dessuten et lavere plastposefor- bruker om lag 1 milliard plastbæreposer i året, og at bruk per capita enn i Italia. Selv om det er ønskelig at ca. 80 % av disse brukes som emballasje av avfall fra flere går over til å bruke handlenett til flergangsbruk husholdningene. De resterende plastbæreposene går også her, vurderer vi ikke papirposer som et bedre til materialgjenvinning og restavfall, og undersøkel- miljømessig alternativ enn poser i plast. Heller ikke ser viser at posene utgjør et ubetydelig forsøplings- en overgang til poser av nedbrytbar plast er uproble- problem her i landet. Utredningen viser også at plast- matisk. Begge disse posetypene vil med det nye itali- bæreposer i et livsløpsperspektiv kommer bedre ut enske forbudet bli viktige alternativer til den ikke- miljømessig enn papirposer. Det vises også at bione- nedbrytbare plastposen. dbrytbare poser skaper problemer i plastretursyste- Jeg følger imidlertid utviklingen i plastposefor- met fordi de forringer sluttproduktet hvis innslaget av bruket i Norge og vil kontinuerlig vurdere behov for dem blir for stort. Utredningen viser samtidig at det nye virkemidler. vil være en viss miljøgevinst å erstatte noen av pose- ne med bærenett av plast eller tekstiler.

SPØRSMÅL NR. 636

Innlevert 7. januar 2011 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 17. januar 2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: Svar: «I Romsdals Budstikke 12.08.10 omtales et møte Som tidligere påpekt i brev som ble sendt Industri mellom miljøvernministeren og IndustriEnergi om et Energi den 17. desember 2010 så har regjeringen en gasskraftverk i Møre og Romsdal. De lokale aktørene klar politikk når det gjelder krav om CO2-håndtering uttalte etter møtet at de opplevde møtet som positivt ved nye gasskraftverk. Det framgår blant annet av re- og at miljøvernministeren hadde lovet å se på saken gjeringens politiske plattform for perioden 2009- på nytt. Problemet er som kjent at krav om CO2-ren- 2013 at ”regjeringen vil at alle nye gasskraftkonse- sing ved oppstart er teknologisk utfordrende og svært sjoner skal basere seg på rensing og deponering av kostbart. CO2 ved oppstart”. Denne politiske plattformen står Har statsråden sett på saken på nytt, og hvordan ved lag. vil regjeringen eventuelt bidra for at prosjektet kan For å nå de nasjonale klimamålene, må det gjen- innfri utslippstillatelsen som er gitt?» nomføres tiltak og virkemidler i de fleste sektorer. Etablering av nye gasskraftverk uten rensing vil gjøre det vanskeligere å nå de nasjonale målene. Regjeringen har kontinuerlig uttrykt en positiv 50 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 holdning til nye kraftverk med rensing. Det har like- Jeg mener de umiddelbare utfordringene i Midt- vel aldri vært forutsetningen at Regjeringen skal fi- Norge primært bør møtes med økt fokus på energief- nansiere eventuelle rensetiltak. Teknologi for CO2- fektivisering og fornybar energi. Dette vil bidra til å fangster er i kontinuerlig utvikling og det forventes at oppfylle Norges langsiktige målsetting om å bli et nye og mer effektive løsninger vil bli utviklet de nær- lavutslippssamfunn (jfr. St. meld. nr. 34 (2006-2007) meste årene. om norsk klimapolitikk).

SPØRSMÅL NR. 637

Innlevert 7. januar 2011 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 24. januar 2011 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: lagring av CO2 i Norge. Som stortinget er kjent med, «I Soria Moria I erklæringen stod det at "Gjen- er det i statsbudsjettet for 2011 bevilget i underkant nom økonomiske virkemidler og satsing på ny tekno- av 2,7 mrd. kroner til CO2-håndtering. Dette omfatter logi vil vi sørge for at nye konsesjoner til gasskraft arbeidet med prosjektene på Mongstad, forskning og teknologiutvikling, internasjonalt arbeid med CO - skal basere seg på CO2-fjerning." I Stortinget 2 16.12.10 avviste statsråden at regjeringen vil bidra håndtering, Gassnova SF og ekstern bistand knyttet til kvalitetssikring og juridiske problemstillinger. Det med en krone til å realisere et fullskala CO2-rensean- legg i Midt Norge. ligger ikke inne midler til Industrikraft Møre i stats- Er det en holdning som gjelder alle mulige full- budsjettet for 2011. Hoveddelen av den norske satsingen skjer på skala CO2-renseprosjekter utover prosjektet på Mongstad, og hvis nei - hva gjør at Industrikraft Mongstad. I samsvar med Gjennomføringsavtalen Møre er ekskludert fra "økonomiske virkemidler"?» mellom staten og Statoil fra 2006, skal fangst, trans- port og lagring av CO2 på Mongstad skje stegvis. Svar: Teknologisenteret for CO2-fangst som nå er under bygging, er første steg i denne satsingen. Andre steg I tråd med Soria Moria I og II vil Regjeringen bi- i satsingen på Mongstad innebærer etablering av full- dra til å utvikle framtidsrettede og effektive teknolo- skala fangst, transport og lagring av CO2 fra kraftvar- gier slik at CO2-håndtering realiseres nasjonalt og in- meverket. Planleggingen av fullskalaanlegget pågår. ternasjonalt. Hovedstrategien for å oppnå dette er å Teknologier for CO2-fangst fra kraftproduksjon opparbeide kunnskap og erfaring fra etablering av er fortsatt uprøvd i større skala, også på verdensbasis. prosjekter i Norge, samt å satse på forskning og ut- Realisering av slike prosjekter er teknisk komplekst vikling. Norge ønsker på denne måten å være et fore- og kostnadskrevende. Selv om byggearbeidet er i full gangsland. gang på teknologisenteret og planlegging av fullskala For nye gasskraftverk i Norge, følger det av Soria fangst pågår på Mongstad, er den konkrete satsingen Moria II at regjeringen vil gi konsesjoner basert på fremdeles i en innledende fase. Det er således viktig CO2-håndtering fra oppstart. Norsk klimapolitikk er å kunne dra nytte av de konkrete erfaringene fra den tuftet på et grunnprinsipp om at forurenser betaler. eksisterende satsingen på Mongstad. I tillegg til ar- Når regjeringen likevel bruker betydelige ressurser beidet på Mongstad, vil kunnskap og erfaringene fra på utvikling av CO2-håndteringsteknologi på Mong- transport- og lagringsarbeidet og fra CLIMITs sat- stad, så innebærer dette en erkjennelse av at myndig- sing på forskning og utvikling av fangsteknologi ut- hetene må bidra i utviklingen av ny teknologi i en tid- gjøre basisen for videre utvikling av arbeidet med lig fase. CO -håndtering i Norge. Det pågår et omfattende arbeid med å utvikle og 2 legge til rette for løsninger for fangst, transport og Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 51

SPØRSMÅL NR. 638

Innlevert 10. januar 2011 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 13. januar 2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: selskaper). Her foreslår regjeringen at aksjeselskaper «Regjeringen foreslår nå at små aksjeselskap kan velge bort revisjon dersom de oppfyller følgende unntas revisorplikt, noe Fremskrittspartiet har fore- tre kumulative terskelverdier: slått i mange år. Forslaget innebærer en vesentlig let- telse i administrative kostnader for de små selskape- – har omsetning under 5 mill. kroner ne. Statsråden sier imidlertid ingenting om de små – har balansesum under 20 mill. kroner stiftelsene. – antallet ansatte ikke utfører mer enn gjennom- Vil statsråden vurdere å gi unntak for de aller snittlig 10 årsverk minste stiftelsene i Norge for revisorplikt?» Forslaget innebærer en vesentlig lettelse i admi- BEGRUNNELSE: nistrative kostnader for de små aksjeselskapene, sam- tidig som vi ivaretar hensynet til skatte- og avgifts- Revisorplikten gjelder dersom man har regn- kontrollen og bekjempelse av økonomisk kriminali- skapsplikt etter regnskapsloven. tet ved å foreslå at skatte- og avgiftsmyndighetene får Viser til lov om årsregnskap m.v. (regnskapslo- adgang til å pålegge aksjeselskap som har fravalgt re- ven) Kap. 1 og lov om revisjon og revisorer (revisor- visjon revisjonsplikt i inntil tre år når nærmere vilkår loven) Kap. 2. er oppfylt. Forslaget innebærer også at norske aksje- Revisorplikt gjelder foreninger i den grad de er selskaper og NUFer med begrenset ansvar likestilles pålagt regnskapsplikt (foreninger med allmennyttige når det gjelder krav til revisjon. formål: krav til eiendeler med en verdi over 20 mill. Når det gjelder øvrige foretaksformer, er det med kroner eller over 20 årsverk). Regnskapsloven § 1-2 regjeringens forslag foreslått å videreføre dagens re- første ledd nr 9. gler, men med enkelte tilpasninger basert på de fore- For stiftelser er det regnskapsplikt/revisjonsplikt slåtte nye reglene for aksjeselskaper. Spørsmålet om fra første krone. Regnskapsloven § 1-2 første ledd nr revisjonsplikten for små stiftelser ble vurdert i revi- 10. sjonspliktutvalgets utredning i NOU 2008: 12. Utval- Revisorloven Kap. 2 § 2-1 første ledd nr. 5. get anfører i kapittel 7 bl.a. at Ved utgangen av 2008 var det registrert 8.530 stiftelser i Stiftelsesregisteret. «Stiftelsenes særlige kjennetegn taler etter utval- Tall fra 2007 viser at: gets oppfatning for å opprettholde den eksisterende re- visjonsplikten for å utøve kontroll med stiftelser. Som selveiende rettssubjekter har ikke stiftelser eiere, som – 3.288 stiftelser hadde en egenkapital med over 1 ellers kan bidra til å sikre en forsvarlig forvaltning av mill. kr. virksomhetens midler og utdeling av midler i henhold – 1.205 stiftelser med egenkapital mellom 500.000 til vedtektene. Det er dermed en økt risiko for at en- kr og 1 mill. kr. keltpersoner beriker seg enten gjennom, eller på be- – 1.439 stiftelser med egenkapital mellom 200.000 kostning av, stiftelsen dersom revisors kontroll av for- valtningen og utdelingene bortfaller. kr og 500.000 kr. Det særlige kontrollbehovet som gjør seg gjelden- – 856 stiftelser med egenkapital mellom 100.000 de for stiftelser er delvis søkt kompensert ved Stiftel- kr og 200.000 kr og sestilsynets kontroll. Arten og omfanget av Stiftelses- – 1.686 stiftelser med egenkapital under 100.000 tilsynets oppgaver ble imidlertid fastsatt under forut- setning av at alle stiftelser hadde revisjonsplikt. kr. Stiftelsestilsynet er, som påpekt i brevet fra Stiftelses- tilsynet, et relativt nyopprettet offentlig tilsyn med ca. Det ønskes opplyst om hva som er bakgrunnen 11 ansatte. Disse fører tilsyn med de rundt 9 000 stif- for at stiftelser med egenkapital under 100.000 kr og telsene som finnes i Norge. Stiftelsestilsynets tilsyn kanskje liten omsetning (få eller ingen ansatte) er vil derfor i utgangspunktet være å undersøke mislig- heter som blir avdekket, ikke å føre en løpende kon- lovpålagt med revisorkrav. troll av samtlige stiftelser. Mange stiftelser er dessu- ten fritatt for skatteplikt på inntekter som følge av de- Svar: res ideelle formål, og vil derfor ikke underlegges den kontroll som skattemyndighetene gjennomfører i an- Regjeringen la 17. desember 2010 fram Prop. 51 dre foretak. L (2010-2011) Endringer i revisorloven og enkelte (…) andre lover (unntak fra revisjonsplikt for små aksje- Utvalget har lagt avgjørende vekt på de særlige kontrollbehov som gjør seg gjeldende overfor stiftel- 52 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 ser, og Stiftelsestilsynets uttalelser. Utvalget foreslår Vurderingen på dette punktet omfatter også stif- derfor ikke unntak fra revisjonsplikten for stiftelser.» telser, da disse er omfattet av henvisningen til NOU 2008: 12 kapittel 7. Ved en inkurie har imidlertid den I Prop. 51 L (2010-2011) slutter regjeringen seg eksplisitte henvisningen til stiftelser falt ut av opplis- til utvalgets vurdering av revisjonsplikten for øvrige tingen av andre foretaksformer i proposisjonen punkt foretaksformer, herunder stiftelser. I proposisjonens 7.3.2.3. kapittel 7 om «Revisjonsplikt for enkelte andre fore- Spørsmålet om unntak fra revisjonsplikt for små taksformer» står det følgende i punkt 7.3.2.3: stiftelser ble med andre ord vurdert i forbindelse med «Utvalget har i utredningens kapittel 7 også vur- oppfølgingen av revisjonspliktutvalgets utredning, dert endringer i revisjonsplikt for allmennaksjeselska- NOU 2008: 12. I Prop. 51 L (2010-2011) Endringer i per, enkeltpersonforetak, partrederier, statsforetak og revisorloven og enkelte andre lover (unntak fra revi- interkommunale selskaper, eierseksjonssameier, bo- sjonsplikt for små aksjeselskaper) har regjeringen, i rettslag og boligbyggelag, samvirkeforetak og foren- inger. Utvalget har ikke foreslått endringer i revisjons- tråd med utvalgets vurdering, foreslått å videreføre plikten for disse foretaksformene. Departementet slut- gjeldende revisjonsplikt for stiftelser. Den manglen- ter seg til utvalgets vurderinger på dette punktet, og de henvisningen har ingen konsekvenser for regjerin- viser til NOU 2008: 12 kapittel 7.» gens lovforslag, som er riktig utformet.

SPØRSMÅL NR. 639

Innlevert 10. januar 2011 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 14. januar 2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: Svar: «I forbindelse de med nye reglene for kjøp av tje- Etter skattebetalingsloven § 16-50 kan den som nester (og varer kjøpt sammen med tjeneste) favori- kjøper tjenester, eller varer sammen med tjenester, serer man elektronisk betaling fremfor kontantbeta- gjøres medansvarlig for inntektsskatt, trygdeavgift ling. Man kan bli gjort medansvarlig for skatteunn- og merverdiavgift som den næringsdrivende har unn- dragelser hvis man har betalt kontant. Beløpsgrensen dratt, dersom vederlaget overstiger 10 000 kroner og på 10.000 kr gjelder ikke bare enkeltkjøp, men gjel- ikke er betalt via bank eller annet foretak med rett til der også samlet over tid. å drive betalingsformidling. Vil det si at man kan bli gjort ansvarlig for skat- Det fremgår av forarbeidene til denne bestem- teunndragelse hvis man legger igjen over 10 000 kr i melsen i Prop. 1 L (2009-2010) side 44 at det skal løpet av 1 år hos sin stamcafè, stamrestaurant, stam- foretas en samlet vurdering av om beløpsgrensen på pub eller sin faste frisør eller tannlege?» 10 000 kroner er nådd dersom flere fakturaer er inn- byrdes forbundet og dermed samlet må antas å være BEGRUNNELSE: oppgjør for ett og samme tjenesteoppdrag. I proposi- Kjøper man tjenester (og varer kjøpt sammen sjonen ble det lagt til grunn at bestemmelsen omfatter med tjeneste) med over 10.000 kroner i kontanter, løpende tjenesteytelser og periodiske avtaler, for ek- kan nordmenn fra og med i år bli gjort medansvarlig sempel betaling for faste ukentlige rengjøringstjenes- hvis vedkommende (selger) unndrar skatt og avgif- ter selv om det enkelte deloppgjør er mindre enn ter. Man oppfordres derfor sterkt å betale alle tjenes- 10 000 kroner. Det ble videre forutsatt fastsatt nær- ter elektronisk. mere retningslinjer om beregningen av løpende tje- Selv om kjøper har fått kvittering for tjenesten. nester i forskrift. Dette selv om kjøper ikke vet eller har noe mistanke I skattebetalingsforskriften § 16-50-3 er det inn- om at selger har til hensikt å unndra skatt, trygdeav- tatt en bestemmelse som presiserer at flere betalinger gift eller merverdiavgift. Ansvaret gjelder kjøp (og som gjelder vederlag for samme tjeneste, eller varer varer kjøpt sammen med tjeneste). sammen med tjenester, skal vurderes som én betaling ved anvendelsen av beløpsgrensen. Ved løpende eller Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 53 periodiske ytelser skal flere betalinger i samme ka- bundet eller ikke knyttet til løpende tjenesteytelser og lenderår ses samlet. periodiske avtaler. Det fremgår videre av bestemmelsen at betalin- Dette innebærer at man, som følge av gjentatte ger for andre gjentatte kjøp fra samme næringsdri- kontantkjøp, i slike tilfeller som det vises til i spørs- vende skal vurderes hver for seg ved anvendelsen av målet, ikke kan bli medansvarlig for skatteunndragel- beløpsgrensen. Med dette menes at det ikke skal fore- se med mindre det dreier seg om et løpende kon- tas en samlet vurdering av beløpsgrensen ved kjøp fra traktsforhold. samme selger når fakturaene ikke er innbyrdes for-

SPØRSMÅL NR. 640

Innlevert 10. januar 2011 av stortingsrepresentant Øyvind Korsberg Besvart 17. januar 2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: i de ca 130 ulykkene politiet har registrert i løpet av «E8 mellom Nordkjosbotn og Tromsø er en av de disse 10 årene. Særlig er det møte- og utforkjørings- mest ulykkesbelastede veistrekninger i landet med ulykker som preger ulykkesbildet. over 20 drepte siden år 2000. Bare i Lavangsdalen Etter en dødsulykke i oktober 2010 ble det satt isolert sett er det 11 som har omkommet de siste 7 ned en arbeidsgruppe i Statens vegvesen for å se spe- årene. Svært mange av disse alvorlige ulykkene er sielt på de mange ulykkene på E8, og foreslå tiltak på møteulykker, bl.a. fredag 7. januar i år da 5 mennes- kort og lang sikt. Dette arbeidet er intensivert etter ker omkom. Et svært godt virkemiddel for å hindre den tragiske ulykken i Lavangsdalen 7. januar, og møteulykker er midtskille eller veideler. Statens vegvesen vil avgi rapport i løpet av februar. Hva vil statsråden konkret gjøre for raskt forbe- Det er for tidlig å konkludere hvilke tiltak som vil bli dre trafikksikkerheten på denne veistrekningen?» iverksatt, men midtrekkverk vil bli vurdert. Økt kon- troll- aktivitet, særlig rettet mot fart og bilbeltebruk, Svar: vil også være aktuelt. Jeg kan opplyse at jeg vil gjøre hva jeg kan for å Det er riktig at E8 mellom Tromsø og Nordkjos- få iverksatt tiltak, på kort og lang sikt, som kan med- botn er ulykkesbelastet. Siden høsten 2001, da par- virke til å få ned ulykkestallene også på denne ulyk- sellen mellom Nordkjosbotn og Laksvatnbukt stod kesstrekningen. ferdig, har hele 19 mennesker mistet livet på denne vegen. I tillegg har mer enn 200 personer blitt skadet 54 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 641

Innlevert 10. januar 2011 av stortingsrepresentant Peter N. Myhre Besvart 18. januar 2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: Svar: «Vil samferdselsministeren sørge for å skifte ut Statens vegvesen opplyser at det ikke foreligger den gamle, midlertidige gangbroen over riksvei 190 planer om utskifting av gangbrua over arm av E6 mellom Teisen og Ulven med en ny, permanent (tidligere rv 190) ved Teisen. Brua var opprinnelig bro?» bygget som en midlertidig konstruksjon, men vurde- res fortsatt som teknisk forsvarlig. Deler til repara- BEGRUNNELSE: sjon av brudekket er bestilt. Forutsatt levering av de- Rv 190 er en del av hovedveinettet i Oslo. På lene som avtalt, er det ventet at hele brua skal kunne 1980-tallet ble veien utvidet til firefelts vei med åpnes for trafikk i løpet av februar 2011. midtdeler. Da ble det også bygget en gangbro for å Oppgradering av brua, evt. ny gangbru, må vur- gjøre det mulig for fotgjengere og syklister å krysse deres på linje med andre aktuelle prosjekter i forbin- rv 190 mellom Teisenveien og Ulvenveien. Gangbro- delse med Nasjonal transportplan 2014-2023 og på- en som ble satt opp var av midlertidig karakter, men følgende handlingsprogram. Prosjekter og tiltak i har nå stått der i ca 25 år. Den er ikke akkurat noen Oslo inngår i Oslopakke 3, der prioriteringene forut- pryd for øyet, for å si det mildt. Dessuten er deler av settes løpende vurdert (porteføljestyring). Jeg forut- gangbroen nå stengt på grunn av at deler av brodek- setter derfor at styringsgruppen for Oslopakke 3 vur- ket er blitt ødelagt. Dermed er det ikke lenger mulig derer evt. prioritering av ny gangbru ved Teisen i sitt for f. eks. rullestolbrukere å bruke broen. Broen er videre arbeid med forslag til prioriteringer innenfor svært mye brukt, og er eneste brukbare adkomst for pakken, som grunnlag for vedtak i bystyret i Oslo, barn fra Ulven som skal til og fra Bryn skole. fylkestinget i Akershus og Stortinget.

SPØRSMÅL NR. 642

Innlevert 10. januar 2011 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 20. januar 2011 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: lig Tidsskrift, nr. 4 2010. I studien fremlegger forfat- «I en studie i Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift terne Lars Chr. Monkerud og Rune J. Sørensen ana- viser det seg at det er penger som er årsaken til inn- lyser som viser at tilfredshet med kommunale tjenes- byggernes tilfredshet med tjenestetilbudet i små tetilbud ikke nødvendigvis henger sterkt sammen kommuner. med kommunestørrelse. Tvert i mot viser de at utdan- Er statsråden enig i at større overføringer per inn- ningsnivå, alderssammensetning og nivået på kom- bygger til små kommuner er avgjørende for innbyg- munenes inntekter er betydelig viktigere for å forkla- gernes tilfredshet med sin kommunes tjenestetilbud, re innbyggernes tilfredshet med de kommunale tje- eller tar statsråden avstand fra konklusjonene i studi- nestetilbudene. en?» Videre viser Monkeruds og Sørensens analyser at sammenslåinger av kommuner vil øke befolkningens BEGRUNNELSE: samlede tilfredshet med kommunale tjenester, og at dette skyldes at sammenslåing vil medføre overfø- I et oppslag i Aftenposten 10. januar 2011 pre- ring av inntekt fra kommuner med høye inntekter til senteres studien "Smått og godt? Kommunestørrelse, kommuner med lave inntekter, og at kommunenes ressurser og tilfredshet med det kommunale tjeneste- kjøpekraft vil øke på grunn av stordriftsfordeler. tilbudet", som ble publisert i Norsk Statsvitenskape- Det kan synes som om forestillingen om at inn- Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 55 byggere fra grisgrendte strøk er mer fornøyde med Regjeringen har lykkes med å legge til rette for kommunenes tjenester fordi små forhold skaper god frihet til å bosette seg der man vil og at kommuner av kvalitet, står for fall. ulik størrelse er gode samfunn for innbyggerne sine. Det er derfor behov for en gjennomgang av finan- Gjennom regionalpolitiske tilskudd er nettopp hen- sieringen av landets kommuner, da sammenhengen sikten å bidra til å opprettholde bosettingsmønsteret mellom kommunale inntekter, nivået på det kommu- ved at kommuner med særskilte behov blir tilført mer nale tjenestetilbudet og innbyggernes tilfredshet, er penger for å kunne gi et godt tilbud til sine innbygge- sterk. Dette er også viktig ettersom det er bred poli- re. En slik politikk har det hittil vært bred politisk tisk enighet om å sørge for et likest mulig kommunalt enighet om. Det har også vært bred enighet om at tjenestetilbud uavhengig av hvilke postadresse man kommunene skal være helt sentrale i å tilby innbyg- måtte ha. gerne offentlige velferdstjenester. I dag står kommu- nene for om lag 70 prosent av disse tjenestene. Disse Svar: leverer kommunene i all hovedsak på en god måte. Jeg stiller ikke spørsmål ved konklusjonen i ar- Norge er et langstrakt land med nær 1200 fjorder tikkelen fra Monkerud og Sørensen. Deres artikkel og rundt 1000 fjell. Selvsagt koster det å holde landet konkluderer med at utdanningsnivå, alderssammen- i hevd. Det er et politisk valg regjeringen mener er setning og nivået på kommunens inntekter er betyde- samfunnsøkonomisk fornuftig. Vi ønsker å legge til lig viktigere for innbyggernes tilfredshet med kom- rette for verdiskaping, gjennom god forvaltning av de munale tjenester enn folketallet i seg selv. Dette tar ressursene naturen og menneskene representere. Det- jeg til etterretning, og verken kan eller ønsker å så tvil te gjør det også mulig for innbyggerne å realisere sine om deres akademiske analyser. liv utenfor de mest urbane områdene. En for sterk Men jeg mener at det er noen egenskaper ved små sentralisering er ikke noe vi ønsker. kommuner som denne typen undersøkelser ikke fan- Derfor spør jeg om det er et problem at innbyg- ger opp fullt ut – nærhet, oversikt, små forhold, korte gerne i små kommune er mer fornøyde med tjeneste- avstander, at folk kjenner hverandre og at små organi- ne enn de som bor i større kommuner. Det kan ikke sasjoner kan ”snu seg fort rundt” ved behov. Dette ska- være noe galt i at politikken virker. per trygghet for innbyggerne og er en verdi i seg selv.

SPØRSMÅL NR. 643

Innlevert 11. januar 2011 av stortingsrepresentant Åse Michaelsen Besvart 24. januar 2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: vel er full stans i bakkene. Trafikken blir stående i ti- «Vil justisministeren vurdere å sette krav vinters- mevis og koster samfunnet penger og ressurser. UP tid til piggdekk, samt forevisning av kjettinger ved har uttalt seg positive til å vurdere dette som et virke- grensepassering, for utenlandske trailere som kjører middel. transport på norske veier?» Svar: BEGRUNNELSE: Jeg er kjent med at for dårlig skodde kjøretøy ut- I år som tidligere år er det store problemer med å gjør et problem på norske vinterveger, og at en del av få bukt med utenlandske trailere som kjører på som- disse er vogntog av utenlandsk opprinnelse. Det kan merdekk og uten kjettinger på Norske veier. Særlig imidlertid ikke gis regler som utelukkende retter seg store utfordringer har det vært på strekningen E-39 mot utenlandske kjøretøy, da slike regler vil være i Kristiansand-Stavanger ved snøfall. Trailerne kom- strid med våre EØS-rettslige forpliktelser. Dette gjel- mer til Kristiansand havn med ferje fra Danmark, og der både for krav om piggdekk og for kontroller av er ofte dårlig skodd på norsk vinterføre. Selv om vei- kjøretøy. vesenet i samarbeid med tollvesenet gjør en god jobb Et generelt krav om piggdekk vil vanskeliggjøre med å informere og stoppe disse, ser vi at det allike- internasjonal transport, da eksempelvis tyske veg- 56 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 myndigheter forbyr bruken av slike dekk på sine ve- mv. når det er varslet dårlig vær, for eksempel ved ger. kontrollen av tunge kjøretøy som ankommer med fer- Jeg vil understreke at trafikksikkerhets- og frem- jene fra Tyskland og Danmark, og ved grensepasse- kommelighetsproblemer på norske vinterveger knyt- ringer. ter seg ikke spesielt til utenlandske vogntog. Alle Jeg vil også minne om at vegtrafikkloven nylig som ferdes på norske veger har til enhver tid et ansvar ble endret slik at Statens vegvesen nå har hjemmel til for å være skodd slik at tilstrekkelig veggrep i forhold selv å fjerne kjøretøy som har kjørt seg fast og er til til føret er sikret. hinder for fremkommeligheten. Tidligere var det Statens vegvesen har for øvrig allerede rutiner bare politiet som hadde denne myndigheten. Det blir som skal ivareta fremkommeligheten på vinterføre. nå enklere for vegmyndighetene å gjenopprette frem- Vegvesenets vinterberedskap innebærer bl.a. at det kommeligheten på våre veger. settes inn ekstra ressurser til kontroll av kjettinger

SPØRSMÅL NR. 644

Innlevert 11. januar 2011 av stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark Besvart 18. januar 2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: og vi må kunne stille spørsmål om Thailands regje- «85 medlemmer av Ahmadiyya Muslim Jama'at ring bryter prinsippet om non-refoulement, et grunn- ble fengsel før jul i Bangkok. Av disse er en rekke leggende prinsipp i FNs Flyktningkonvensjon hvor kvinner og barn. Mange av dem hadde allerede fått landene er forpliktet til ikke å returnere personer til et flyktingstatus etter de hadde forlatt sitt hjemland på sted hvor vedkommende risikerer forfølgelse. Det grunn av trusler og vold, de resterende er asylsøkere. har i løpet av de siste årene vært saker av liknende ka- En deportasjon tilbake til Pakistan vil utvilsomt med- rakter i Thailand, inkludert Rohingya- og Karen- føre ytterligere diskriminering og forfølgelse. flyktninger fra Burma og Hmong-flyktninger fra La- Vil utenriksministeren ta saken opp med thai- os. landsk UD for å bidra til at internasjonale lover og Til tross for at Thailand ikke har underskrevet konvensjoner overholdes?» FNs Flyktningkonvensjon, forventer vi at landet re- spekterer flyktningenes status og behov for beskyt- Svar: telse. Situasjonen for flyktninger i Thailand er derfor et naturlig tema for Norge å ta opp i ulike møter med Norske myndigheter er kjent med fengslingen av thailandske myndigheter på flere nivåer. Gjennom pakistanske Ahmadiyya-flyktninger i Bangkok. Fa- ambassaden i Bangkok har vi flere ganger reist disse ren for returnering til Pakistan gir grunnlag for be- spørsmålene. kymring gitt at mange Ahmadiyya-medlemmer utset- Når det gjelder denne konkrete saken, er ambas- tes for diskriminering og forfølgelse. saden i ferd med å samle sammen flere opplysninger. Selv om Thailand siden 1970-tallet har mottatt et I den forbindelse møtte ambassaden 14. januar stort antall flyktninger, er landet ikke part i FNs flykt- (2011) en fremtredende leder av Ahmadiyya-musli- ningkonvensjon. Til tross for dette har Thailand gjen- mene. Han har besøkt senteret der de internerte hol- nom de siste årtier mottatt og sørget for å bidra til des, og han fremholdt at alle de internerte hadde re- livsopphold for om lag 1,3 millioner flyktninger fra gistreringsbevis fra UNHCR, og noen av dem hadde nabolandene. Det befinner seg for tiden om lag også fått innvilget flyktningstatus. Det er i følge den- 100.000 registrerte og 50.000 uregistrerte flyktninger ne kilden grunn til å tro at flyktningene hadde blitt fra Myanmar i leire på thailandsk side av grensen. anholdt av formelle grunner – som at visumets gyl- Ifølge UNHCR vil flyktningespørsmål trolig fortsette dighet var utløpt – og ikke av politiske/religiøse årsa- å være lavt prioritert fra thailandsk side, og landets ker. flyktningepolitikk vil fortsette å være formet av sik- Gjennom ambassaden vil norske myndigheter vi- kerhetshensyn og hensynet til bilaterale forbindelser. dere vurdere hvordan saken kan tas videre, i samråd Ahmadiyya-saken er dessverre ikke enestående, med UNHCR i Bangkok og likesinnede land. Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 57

SPØRSMÅL NR. 645

Innlevert 11. januar 2011 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 18. januar 2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: rette for pendlerparkering, noe som kunne avhjelpe «Hva skjer med Høvik jernbanestasjon?» trengselen på E18.

BEGRUNNELSE: Svar: Det er et tverrpolitisk ønske om å begrense bil- Stasjonsbygget på Høvik stasjon ble malt innven- bruken i og inn mot de store byene våre. De siste vin- dig (tak og vegger) for ca. 1 år siden. I den forbindel- trene med lokal luftforurensing i byområder stiller se skiftet man også ut alle inngangsdører med auto- oss overfor store utfordringer som kun kan løses ved matiske skyvedører. at flere reiser kollektivt. For å få til dette må forhol- Dagens anvisere er tatt ned p.g.a. hærverk og vil dene legges bedre tilrette ved hyppigere avganger, et innen midten av februar bli erstattet av en monitor av gunstig prisnivå og at folk finner det attraktivt å reise samme type som står på Oslo S. kollektivt. Dette dreier seg også om hvordan jernba- Jernbaneverket har rutiner for kontinuerlig å fjer- nestasjonene våre oppgraderes og vedlikeholdes. Jeg ne tagging og reparere skader på rampene når dette har tatt opp dette med Samferdselsministeren før og blir oppdaget. Innvendig blir stasjonen på Høvik sta- nevnte da Høvik stasjon som et grelt eksempel på for- sjon vasket 3 ganger i uken. fall ved at det ikke fantes dører, at rampen for barne- Som kjent vil innføring av ny grunnrute, slik den- vogner og for funksjonshemmede var gått i stykker ne så langt er planlagt, medføre behov for å etablere og at det var skittent og nedtagget. Lystavlen som vi- vende- og hensettingsanlegg på Høvik. For å få dette ser evnet forsinkelser var tatt ned og det stod en ubru- til vil eksisterende stasjonsbygning rives og det vil kelig billettregistreringsmaskin. Etter oppslag i loka- bli etablert en ny stasjon på samme sted, med nye at- le medier ble det satt inn nye dører, og det er bra og komster, nye plattformer og en innfartsparkering tett selvsagt nødvendig, men fortsatt er forholdene ved opptil på ca. 80 parkerings- plasser. I tillegg planleg- denne stasjonen under enhver kritikk og lite trivelig ges det 125 sykkelparkeringsplasser. Stasjonen blir for de reisende. Mange reisende lurer nå på hva som universelt utformet. skjer med denne stasjonen. Det er heller ikke lagt til-

SPØRSMÅL NR. 646

Innlevert 11. januar 2011 av stortingsrepresentant Thomas Breen Besvart 19. januar 2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: øre per kWh er anslått å gi et provenytap for staten på «Hva er provenytapet for staten og besparelsen om lag 665 mill. kroner påløpt og 500 mill. kroner for en familie per år ved en reduksjon i el-avgiften på bokført i 2011 i forhold til gjeldende avgiftsnivå. 1 øre, og en reduksjon i veibruksavgiften på 1 krone/ Ifølge Statistisk sentralbyrå var det omtrent 2,1 liter for bensin og diesel med utgangspunkt i Norges millioner husholdninger som var avgiftspliktige i mest solgte bil i 2010 og gjennomsnittlig kjørelengde 2010 (husholdninger i Finnmark og enkelte kommu- for 2010?» ner i Troms er fritatt for avgiften). Videre kan det an- slås at om lag 55 prosent av el-avgiften betales av Svar: husholdninger. Den påløpte provenyvirkningen av husholdningenes forbruk er dermed på rundt 365 Dagens generelle avgiftssats på elektrisk kraft er mill. kroner. Hvis redusert mva-belastning gir tilsva- på 11,21 øre per kWh. En reduksjon i avgiften på 1 rende lavere pris, innebærer forslaget en lettelse på 58 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 omtrent 215 kroner årlig for en gjennomsnittlig hus- denne beregningen er det lagt til grunn at satsen for holdning. Anslagene er usikre, men kan antas å være biodiesel reduseres slik at den fremdeles utgjør halv maksimalt mulige lettelse, siden gevinsten av av- avgift sett i forhold til fossil diesel. giftsreduksjoner normalt fordeles på forbruker og Ifølge Opplysningsrådet for veitrafikk (OFV) er produsent. den mest solgte bilvarianten i 2010 Volkswagen Golf Merk at beregningen bygger på en forutsetning 1,6 105 D. Bilen har et slagvolum på 1,6 liter, 105 hk om at avgiftslettelsen overveltes fullt ut i pris til for- og dieselmotor. Ifølge OFV utgjør drivstofforbruket bruker. En avgiftsreduksjon vil imidlertid kunne for denne bilen om lag 0,41 liter per mil. Gjennom- presse de underliggende markedsprisene opp, slik at snittlig kjørelengde for personbiler kan antas å utgjø- også produsentene tjener på avgiftsreduksjonen. Det- re 13 500 km årlig. Den årlige besparelsen for en eier te innebærer at utgiftsreduksjonen for husholdninge- av denne biltypen med en årlig kjørelengde på 13 500 ne blir lavere enn regnestykket ovenfor tilsier. km vil dermed beløpe seg til om lag 550 kroner. En reduksjon i veibruksavgiften på drivstoff med Merk at også denne beregningen bygger på en 1 krone per liter bensin og diesel er anslått å gi et pro- forutsetning om at avgiftslettelsen overveltes fullt ut venytap på om lag 3,8 mrd. kroner påløpt og 3,5 mrd. i prisene på drivstoff. kroner bokført i 2011 i forhold til gjeldende satser. I

SPØRSMÅL NR. 647

Innlevert 11. januar 2011 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 18. januar 2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: ven § 13 annet ledd. Før Norges Bank kan treffe ved- «Finansdepartementet ba i fjor Norges Bank om tak om dette, skal saken være forelagt Finansdeparte- å vurdere virkningen av å fjerne 1000-lappen. Ban- mentet, jf. sentralbankloven § 2 annet ledd. Dette er ken konkluderer med at fjerning ikke vil bidra til re- også presisert i forarbeidene til sentralbankloven, jf. dusert økonomisk kriminalitet, til tross for at Finans- Ot.prp. nr. 25 (1984-85) s. 91 første spalte, som en forbundet, Finanstilsynet og Økokrim mener det samlet finanskomité sluttet seg til i Innst. O. nr. 50 motsatte. KrF mener at fjerning av 1000-lappen er (1984-85). viktig for å redusere økonomisk kriminalitet. Med bakgrunn i at det fra flere hold, i ulike sam- Vil statsråden foreta seg noe for at 1000-lappen menhenger og i forbindelse med bekjempelse av uli- fjernes?» ke typer av økonomisk kriminalitet er tatt til orde for å avskaffe tusenkroneseddelen, ba Finansdeparte- BEGRUNNELSE: mentet i brev til Kredittilsynet (nå Finanstilsynet) i januar 2009 om en vurdering av fjerning av tusenkro- Norges Bank fastslo i 2001 at 70 pst. av sedlene neseddelen som ledd i bekjempelse av økonomisk med høyest valør brukes til formuesoppbevaring som kriminalitet. Finansdepartementet mente at det burde i hovedsak er knyttet til skatteunndragelse og krimi- foretas en vurdering av nytten av å beholde tusenkro- nell aktivitet. KrF ønsker derfor i likhet med Finans- neseddelen som betalingsmiddel opp mot ønsket om forbundet, Finanstilsynet og Økokrim at 1000-lappen å gjøre kriminell aktivitet vanskeligere. Finanstilsy- fjernes, så lenge så mange av disse sedlene er i krimi- net ble også bedt om å innhente Økokrims syn på nelles hender og en fjerning vil bidra til å redusere denne saken. økonomisk kriminalitet. I brev fra Kredittilsynet 30. april 2009 antar Kre- KrF mener en slik fjerning vil gjøre økonomisk dittilsynet at en fjerning av tusenkroneseddelen i kriminalitet vanskeligere og øke sikkerheten for dem noen grad vil kunne gjøre det vanskeligere å oppbe- som arbeider med penger. vare og formidle resultatene av økonomisk krimina- litet og således gi et visst bidrag i kampen om økono- Svar: misk kriminalitet. Kredittilsynet antar videre at det Norges Bank treffer bestemmelse om sedlenes og neppe er særlig tungtveiende grunner som taler mot å myntenes pålydende og utforming, jf. sentralbanklo- fjerne tusenkroneseddelen. Kredittilsynet presiserer Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 59 imidlertid at tilsynet i sin tilsyns- og forvaltnings- verdioppbevaring og til betaling av større beløp ved virksomhet har liten befatning med økonomisk kri- for eksempel oppgjør av kjøp og salg av biler og an- minalitet som knytter seg til bruk av tusenkronesed- dre gjenstander mellom privatpersoner der en ønsker delen. Kredittilsynet viser videre til at både FNH/ samtidighet mellom overlevering av gjenstanden og Sparebankforeningen og HSH synes å ha moderate betalingen. Norges Bank er videre enige i at det ikke forventninger til hvilke positive effekter det vil ha å er grunn til å betvile at tusenkronesedlene brukes i fjerne tusenkroneseddelen. Kredittilsynet påpeker kriminell aktivitet fordi transaksjonene ikke er spor- også at det foreløpig ikke synes å være sterke holde- bare, men peker på at dette er egenskaper som ikke punkter for å tro at fjerning av tusenkroneseddelen bare er knyttet til tusenkroneseddelen, men vil gjelde alene vil være et effektivt virkemiddel i bekjempel- alle valører av sedler. Etter Norges Banks syn bør be- sen av økonomisk kriminalitet. kjempelse av kriminell virksomhet ut fra det forelig- I brev fra Økokrim til Kredittilsynet 9. mars 2009 gende materialet heller skje ved tiltak rettet inn mot å skriver Økokrim at det er Økokrims klare oppfatning avsløre og stoppe de ulovlige transaksjonene. Norges at et slikt tiltak generelt vil kunne virke forebyggende Banks brev ble 2. desember 2010 oversendt til Øko- og dempende på de kriminalitetsområder hvor kon- krim og Finanstilsynet til orientering og for eventuel- tanter er en nødvendig faktor, samtidig som transpor- le merknader. ten og overføringen av pengene rent praktisk blir Finansforbundet sendte 5. januar 2011 brev til vanskeliggjort når den største seddelen tas bort. Øko- departementet der Finansforbundet imøtegår Norges krim tar imidlertid forbehold om at det er vanskelig å Banks vurdering i brev 6. oktober 2010. Jeg har i dag anslå særlig konkret hvilke virkninger en fjerning av oversendt dette brevet til Norges Bank, hvor jeg ber tusenkroneseddelen vil ha på ulike kriminalitetsom- om Norges Banks kommentarer. I denne forbindelse råder. har jeg også tatt opp følgende i brevet til Norges I brev til Norges Bank 14. juni 2010 ba Finansde- Bank: partementet om Norges Banks merknader til Finans- tilsynets og Økokrims vurderinger, samt Norges «Finansdepartementet viser videre til at etter skat- tebetalingsloven § 16-50, som trådte i kraft 1. januar Banks synspunkter på behovet for å beholde tusen- 2011, kan den som kjøper tjenester, eller varer kroneseddelen, og om – og i tilfellet når – denne i til- sammen med tjenester, gjøres medansvarlig for inn- fellet kan fjernes. tektsskatt, trygdeavgift og merverdiavgift som den I brev til departementet 6. oktober 2010 uttalte næringsdrivende har unndratt, dersom vederlaget Norges Bank at det etter Norges Banks vurdering overstiger 10 000 kroner og ikke er betalt via bank el- ler annet foretak med rett til å drive betalingsformid- ikke er grunnlag for å konkludere med at fjerning av ling. Etter departementets syn vil dette isolert sett kun- tusenkroneseddelen vil gi en positiv effekt i form av ne redusere bruken av kontanter som betalingsmiddel, redusert kriminalitet som vil oppveie den negative ef- herunder behovet for sedler med høy valør.» fekten i form av mindre effektivitet i den lovmessige bruken av kontanter og den mulige formuesoverfø- Jeg vil vurdere saken nærmere etter å ha mottatt ringen til europeiske land. Norges Bank peker blant svar fra Norges Bank. annet på at tusenkroneseddelen er en effektiv valør til 60 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 648

Innlevert 11. januar 2011 av stortingsrepresentant Bjørn Lødemel Besvart 20. januar 2011 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: Svar: «Ei av dei kommunane som blir sterkast råka av Det er viktig for meg å understreke at kraftfremfø- den nye 420 kV-linja er Eid kommune i Nordfjord. ringen mellom Ørskog og Sogndal er avgjørende for å Dei har heile tida vore svært kritisk til traseane som få en bedring av kraftsituasjonen i Midt-Norge. I til- er planlagde gjennom kommunen. Eit samrøystes legg er ledningen nødvendig for å få utløst ny produk- kommunestyre gjorde før jul vedtak om at linja kjem sjon av fornybar kraft; spesielt i Sogn og Fjordane. Jeg for nær busetnad og næringsverksemd på Nor/Ved- er derfor opptatt av at klagebehandlingen i departe- vik, og krev at traseane 4.15 og 1.4.7 på austsida av mentet holder den nødvendige fremdriften. Av den Movatnet vert valt. Ein liten del av denne traseen er grunn er det nå behov for å fatte delvedtak og sluttføre tidlegare vurdert men ikkje konsesjonssøkt. konsesjonsbehandlingen for deler av kraftledningen. Vil statsråden legge til rette for at dette alternati- De aktuelle strekningene er fra Sogndal til Moskog og vet blir vurdert og valt?» fra Haugen i Ørsta gjennom Eid til sørsiden av Hund- vikfjorden i Bremanger. Av hensyn til å få bedret GRUNNGJEVING: kraftsituasjonen i Midt-Norge så snart råd er, tas det Ein er no i sluttfasen av planarbeidet med den nye sikte på at disse konsesjonsvedtakene for delstreknin- 420 kV-linja mellom Ørskog og Fardal. Eid kommune gene foreligger så tidlig som mulig denne vinteren. er svært uroa over dei negative konsekvensar den nye Behandlingen av kraftledning mellom Ørskog og 420 kV linja vil ha å seie for trivsel, oppvekstmiljø i Sogndal har vært en svært grundig og åpen prosess naturen i Eid kommune. Derfor har Eid kommune ar- med betydelig rom for innspill fra blant annet berørte beida for at den nye linja skulle kome i sjøkabel på hei- kommuner, grunneiere og interesseorganisasjoner. I le eller deler av strekninga mellom Ørskog og Fardal. mitt departement har saken allerede vært under Eid kommune har gjennom alle høyringsuttaler klagebehandling i om lag 1 ½ år etter en omfattende vist til at ingen av dei traseane som er føreslegne vil førsteinstansbehandling i NVE. Det har derfor vært vere tenelege for innbyggarane i kommunen, og at god anledning for kommunene til å komme med for- dei negative konsekvensane for dei innbyggarane slag til alternative traseer tidligere i denne konse- som vert råka blir for store. Derfor har heller ikkje sjonsprosessen. Eid kommune gjort vedtak om val av trase for linja Statnett har vurdert, utredet og omsøkt forskjelli- før på kommunestyremøtet før jul i 2010. ge traséalternativer for kraftfremføringen. NVE har På møte i OED 22.11.2010 kom det fram at det under sin behandling av konsesjonssaken sørget for ikkje lenger er tid til å vurdere andre løysingar enn at Statnett har utarbeidet flere tilleggsutredninger og dei to traseane gjennom kommunen som allereie er lagt fram tilleggssøknader. Det er derfor en grundig søkt konsesjon på. Eid kommune kan ikkje akseptere og bred prosess som har funnet sted gjennom plan- at tidspress siste tida før det skal takast endeleg av- leggingsarbeidet i Statnett, og konsesjonsbehandlin- gjerd fører til at ein ikkje får valt den løysinga som er gen i NVE. minst til skade for innbyggarane i Eid kommune. Som en del av klagebehandlingen gjennomførte Derfor gjorde også eit samrøystes kommunestyre Olje- og energidepartementet en omfattende befaring vedtak om traseen 4.15 og 1.4.7. som går lenger aust, høsten 2009. Høsten 2010 avholdt jeg rådslag i Førde og som har god avstand til fastbuande. med de berørte ordførerne og fylkesordførerne hvor Ein mindre del av denne strekninga har tidlegare de ga uttrykk for sine syn på kraftfremføringen. blitt vurdert, men det er ikkje søkt om konsesjon for Skal den nødvendige fremdriften holdes for å be- deler av strekninga. dre kraftsituasjonen i Midt-Norge må dermed del- Likevel ber kommunen om at denne strekninga vedtak for kraftledningen gjennom Eid foreligge blir vurdert på linje med dei andre traseane gjennom denne vinteren. Det er derfor ikke mulig nå å vurdere kommunen, og at statsråden sørgjer for at det vert andre traséalternativer enn de luftledningstraséene gjeve konsesjon for bygging av linja langs denne tra- som allerede er omsøkt gjennom kommunen. I tillegg seen. Eid kommune ser ikkje at dette vil forsinke vil det være høve til å foreta mindre tilpasninger bygging av linja, og ønskjer å medverke til at nød- innenfor de omsøkte alternativer for å finne løsninger vendige vedtak kan gjerast om det er behov for det. som er til beste for de som blir berørt av kraftled- Dei ber om at statsråden lyttar til dei råd som kjem frå ningsfremføringen. Jeg skal ha møte med Eid kom- eit samrøystes kommunestyre i Eid kommune. mune i sakens anledning i begynnelsen av februar. Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 61

SPØRSMÅL NR. 649

Innlevert 11. januar 2011 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 18. januar 2011 av kulturminister Anniken Huitfeldt

Spørsmål: Prosjektperioden er nå avsluttet. Nasjonalbiblio- «Hva er status for prosjektet ønskebok.no, og på teket – som har fått overført ansvaret på bibliotekom- hvilken måte vil statsråden sikre at arbeidet som er rådet som tidligere var lagt til ABM-utvikling – vil lagt ned i forbindelse med ønskebok.no kan videreut- derfor få prosjektet evaluert. vikles og benyttes selv etter at nettstedet eventuelt er Som prøveprosjekt hadde Ønskebok.no en statlig lagt ned?» støtte på 1,2 mill. kroner årlig. Aust-Agder bibliotek og kulturformidling som har drevet prosjektet, søkte BEGRUNNELSE: for 2011 om 2,5 mill. kroner til prosjektet. Nettstedet inneholder pr dato 2 740 bøker. Da tjenesten ble lan- Prosjektet ønskebok.no ble etablert i 2005 i regi sert var det stor interesse med 13 800 besøk og av ABM-utvikling etter modell fra en tilsvarende tje- 96 674 sidehenvisninger pr. måned i den første tiden. neste i England. Siden 2009 har Aust-Agder biblio- Tallene er nå gått ned og har stabilisert seg på ca. tek og kulturformidling hatt ansvaret for tjenesten. 2 600 besøk og 12 000 sidehenvisninger pr. måned. Etter det undertegnede kjenner til har nå Nasjo- Nasjonalbiblioteket vil sørge for at nettstedet frem- nalbiblioteket – som har overtatt en rekke oppgaver deles er tilgjengelig for brukerne mens tjenesten er fra AMB-utvikling – varslet at tjenesten skal legges under evaluering. Evalueringen planlegges ferdigstilt ned. Begrunnelsen skal blant annet være at nettstedet i løpet av første halvår 2011. blir brukt for lite i forhold til driftutgiftene. Samtidig Gjennom oppdraget gitt i bibliotek- og digitalise- varsles det om gode erfaringer ift. bruken av nettste- ringsmeldingene i 2009 om å være nasjonalt ansvar- det. lig for utvikling av digitale bibliotektjenester, etable- rer Nasjonalbiblioteket nå en digital infrastruktur for Svar: tjenesteutvikling i norske bibliotek. I den forbindelse Ønskebok.no ble etablert i 2005 som et prøvepro- har Nasjonalbiblioteket sett på eksisterende digitale sjekt i et samarbeid mellom Norsk Kulturråd og formidlingsprosjekt, og vil vurdere hvordan disse ABM-utvikling. Fra 1. juni 2009 ble prosjektet dre- kan passe inn i en mer helhetlig satsing. Erfaringene vet av Aust-Agder bibliotek og kulturformidling med fra Ønskebok.no vil bli tatt med i denne vurderingen. kontrakt fra ABM-utvikling.

SPØRSMÅL NR. 650

Innlevert 11. januar 2011 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 18. januar 2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: Hvilke behandlingstilbud skal erstatte Sølv- «Jeg viser til mitt tidligere spørsmål om Sølv- skottberget?» skottberget. Institusjonen har nå fått endelig avslag på sin anke fra Helse Sør-Øst og må gå til avvikling. Svar: Et unikt tilbud forsvinner. Her har pasienter hatt til- Jeg viser til tidligere svar på spørsmål til skriftlig passet opphold på inntil 6 uker. Det finnes ingen til- besvarelse til Stortingets president vedrørende tilbu- svarende tiltak. Senest i går fikk Sølvskottberget inn det til ME-pasienter ved Sølvskottberget datert søknader om behandling av ME-pasienter, innvilget 23.11, 24.11, 29.11, 30.11 og 23.12.2010. av Helse Sør-Øst. Disse pasientene vil nå få melding Helse Sør-Øst RHF avsluttet før jul anbudsrun- om at de likevel ikke kan få opphold. den innenfor rehabiliteringsområdet. 62 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

I den forbindelse ble det inngått avtale med flere Helse Sør-Øst RHF har informert meg om at de institusjoner om levering av tjenester innen området har vært i dialog med Sølvskottberget vedrørende til- kroniske muskel- og bløtdelssmerte og utmattelses- bud til pasienter som er henvist i den tidligere avtale- tilstander, herunder ME. De inngåtte avtalene skal i perioden, men som ikke har fått gjennomført sin be- perioden 2011-2014 dekke behovet for rehabilite- handling. Når det gjelder pasienter som er henvist og ringsplasser for denne gruppen. Tilbudet til pasienter har ventet på opphold ved Sølvskottberget, vil Helse med CFS/ME skal i denne perioden blant annet gis Sør-Øst RHF i en overgangsperiode dekke utgiftene ved Vikersund kurbad, Sørlandets rehabiliterings- slik at disse kan få gjennomført sin behandling ved senter og CatoSenteret. institusjonen.

SPØRSMÅL NR. 651

Innlevert 11. januar 2011 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 19. januar 2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: får pensjonen med andeler fra dagens og ny alders- «I forbindelse med den nye pensjonsordningen er pensjon. Personer født før 1954 får alderspensjonen mange forvirret. Et av spørsmålene som forvirrer er fullt ut beregnet etter dagens regler, det vil si med knyttet til opptjening av omsorgspoeng i privat sek- grunnpensjon og tilleggspensjon. Tilleggspensjonen tor. Slik regelen er i dag vil en person født før 1954 er fullt opptjent etter 40 år og beregnes på grunnlag som har jobbet i privat sektor utenfor AFP-ordningen av de 20 beste årene (besteårsregel). ikke kunne få godkjent omsorgspoeng for omsorg for Perioder med mindre tilknytning til arbeidslivet får egne barn. større konsekvenser for de som helt eller delvis er om- Mener statsråden det er rettferdig at kvinner og fattet av ny alderspensjon (alleårsregel) enn i dag, der menn som har hatt omsorgsansvar for egne barn ikke pensjonen beregnes på grunnlag av de 20 beste årene. I skal få omsorgspoeng fordi arbeidsplassen ikke er til- ny alderspensjon (inntektspensjon) gis det derfor pen- knyttet AFP-ordningen?» sjonsopptjening for år med omsorg for små barn også før 1992 (tilbakevirkende omsorgsopptjening). Svar: Ansatte i private bedrifter som er tilsluttet en AFP-ordning vil kunne ha rett til AFP. I lønnsoppgjøret 2008 avtalte partene i arbeidsli- Ny AFP i privat sektor er utformet som et påslag vet at ny AFP i privat sektor skal beregnes på grunn- til alderspensjon fra folketrygden og skal gjelde for lag av alle år (fram til 61 år) med pensjonsgivende personer født i 1948 eller senere som tar ut pensjon inntekt i folketrygden, og annen pensjonsopptjening etter 2010. Påslaget beregnes på grunnlag av alle år blant annet på grunnlag av ulønnet omsorg for år fra med inntekt. I beregningen av dette AFP-påslaget og med 1992. Det ble også avtalt at ulønnet omsorgs- medregnes derfor år med omsorg for barn også for år arbeid utført før 1992 for barn under syv år skulle gi før 1992. pensjonsopptjening, og inngå i beregningen av ny Alle født før 1954 får utelukkende medregnet AFP for årskull fra og med 1948- årskullet. opptjente omsorgspoeng for år fra og med 1992 i fol- Ordningen med omsorgspoeng i folketrygden ble ketrygdens alderspensjon. Dette gjelder selv om man innført i 1992, og det godskrives poeng tidligst fra har rett til privat AFP der omsorgsår før 1992 blir samme år. For årene 1992 til 2009 godskrives det regnet med i AFP-påslaget. 3,00 pensjonspoeng årlig ved omsorg for barn under De nye reglene innebærer at de som tar ut ny AFP syv år og ved pleie av syke, funksjonshemmede og i privat sektor og pensjon fra folketrygden beregnet eldre. Fra og med 2010 økes poengtallet til 3,50, som helt eller delvis på grunnlag av alle år med inntekt, tilsvarer en inntekt på 4,5 ganger grunnbeløpet. behandles likt i forhold til tilbakevirkende omsorgs- I ny alderspensjon tjenes inntektspensjon opp på opptjening for år før 1992. Etter mitt syn er dette ri- grunnlag av alle år med inntekt (alleårsregel), eller melig siden år med ingen eller lav inntekt får større annen pensjonsopptjening som omsorgsopptjening. betydning i det nye systemet med alleårsopptjening De nye opptjeningsreglene gjelder fullt ut for perso- enn i et system med besteårsregel. ner født fra og med 1963. Personer født 1954-1962 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 63

SPØRSMÅL NR. 652

Innlevert 11. januar 2011 av stortingsrepresentant Torgeir Trældal Besvart 18. januar 2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Spørsmål: – Vurderes om bruk av dyr kan erstattes av alterna- «Har landbruks- og matministeren den nødvendi- tive metoder (Replacement) ge kontrollen med dyreforsøk i landet?» – Vurderes om antall dyr i forsøket kan reduseres (Reduction) BEGRUNNELSE: – Vurderes om det bør gjøres forbedringer i utstyr og metoder for best mulig å redusere lidelse samt Jeg er gjort kjent med at forsøksdyrutvalget har øke dyrenes velferd og forsøkenes nytteverdi nå for sjette år på rad gjort mattilsynet og Landbruks- (Refinement) og matdepartementet klar over sin uholdbare ressurs- situasjon. Manglede ressurser gjør blant annet at for- Det settes strenge krav til detaljeringsnivået i en søksdyravdelinger med levende dyr ikke blir inspi- søknad om forsøk med dyr. Alle prosedyrer for gjen- sert. Mattilsynet har nå overtatt oppgaven med å in- nomføringen av forsøket skal beskrives i søknaden spisere forsøksdyreavdelinger på vegne av Forsøks- eller i vedlagt forsøksprotokoll. Hvis det oppstår be- dyrutvalget, men dyreforsøk med ville dyr i naturen hov for å endre et allerede godkjent forsøk, skal det blir ikke inspisert av hverken Mattilsynet eller For- søkes om det. søksdyrutvalget. Også arbeidet for å fremme alterna- Dyreforsøk gjøres med henblikk på å søke ny tiver til dyreforsøk er nedprioritert. Norges nasjonale kunnskap. Resultatene av forsøkene publiseres i rap- plattform for alternativer til dyreforsøk har kun mid- porter eller i vitenskapelige tidsskrifter. I vitenskape- ler til en halv stilling. Jeg er kjent med at det planleg- lige tidsskrifter må en gi en beskrivelse av metoder ges en revisjon av forskrift om bruk av forsøksdyr, og og prosedyrer som er brukt i forsøket, herunder stell, at dette er nødvendig som følge av Norges EØS- for- oppstalling av dyrene osv. pliktelser ettersom EU nå har vedtatt nytt forsøksdyr- Mattilsynet startet arbeidet med en ny tilsynsmo- direktiv. Dette arbeidet er viktig å starte opp, men dell for forsøksdyr i 2006/2007, men dette ble utsatt kan ikke oppveie manglende ressurser til å kontrolle- i påvente av den nye dyrevelferdsloven som trådte i re at lovverket overholdes. Også opplæringen av for- kraft i 2010, samt nytt forsøksdyrdirektiv som var un- skere som skal utføre dyreforsøk, er mangelfull. Iføl- der utarbeidelse i EU. Dette direktivet er nå vedtatt i ge forsøksdyrforskriften skal personer som planleg- EU og skal tre i kraft fra 2013. Flere av Mattilsynets ger eller utfører forsøk med dyr har gjennomgått opp- lokale inspektører har imidlertid gjennomgått opplæ- læring etter opplegg godkjent av Mattilsynet. Til ring i 2009, og sammen med Forsøksdyrutvalget skal tross for en rekke oppfordringer fra Forsøksdyrutval- Mattilsynet ha gjennomført inspeksjoner i over 30 % get, over flere år, finnes det fremdeles ingen enhetlig av landets forsøksdyravdelinger. godkjenningsordning for slike kurs. Dagens kurs har Tilsyn med forsøk med ville dyr ute i naturen er dermed ulik kvalitet, lengde og pensum. Enkelte kurs en utfordring. Gjennom arbeidet med ny tilsynsmo- blir kritisert av Forsøksdyrutvalget, og de færreste dell for forsøksdyr og gjennom utarbeidelse av ny oppfyller internasjonale godkjente standarder. Dette forsøksdyrforskrift som bl.a. vil implementere EUs er ikke bare et problem for forsøksdyrenes rettsikker- forsøksdyrdirektiv, vil det bli innført krav til kontroll het, men også for forskernes arbeidssituasjon og til- med slike forsøk. tro til systemet. Godkjenningsordning for kurs vil også bli regu- lert av bestemmelser om kompetanse som følger av Svar: implementeringen av EUs forsøksdyrdirektiv. Jeg har fått opplyst at det til sammen ble behandlet Når det gjelder arbeidet for å fremme alternativer 763 søknader om forsøk med dyr i 2009, hvorav 19 ble til dyreforsøk, er dette ikke nedprioritert. Jeg vil i den avslått eller avvist og 744 (97,5 %) ble godkjent. forbindelse vise til at nasjonal plattform for alternati- Forsøksdyrforskriften angir kravene for at forsøk ver til dyreforsøk, NORECOPA, gjennom budsjett- skal kunne godkjennes. Videre vurderes (behovsprø- fremlegget for 2011 er sikret ressurser, gjennom en ves) dyreforsøk opp mot prinsippet om de 3 R’ene, et videreføring av Veterinærinstituttets sekretariats- prinsipp som allerede ble introdusert internasjonalt funksjon. på slutten av femtitallet. 3R-prinsippet setter krav om at det for hvert enkelt forsøk skal: 64 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 653

Innlevert 11. januar 2011 av stortingsrepresentant Arve Kambe Besvart 19. januar 2011 av fungerende justisminister Grete Faremo

Spørsmål: beidet mot vold og overgrep mot barn har vært og er «Den såkalte Amalie-saken i Karmøy kommune et av denne regjeringens viktigste satsningsområder. har vist utfordringer for hvordan samfunnet skal bi- Når det gjelder denne konkrete saken stortingsre- dra til å håndtere situasjoner når barn åpenlyst trakas- presentanten refererer til i sitt spørsmål, viser jeg til seres. Tingretten har flere ganger ilagt besøksforbud at jeg ikke har anledning til å uttale meg om enkelt- og det har fremkommet flere brudd på besøksforbu- saker og at strafforfølgning tilligger påtalemyndighe- det. Det har vært lokal og nasjonal debatt om pro- tens ansvarsområde. blemstillingen etter at det fremkommer at problemet La meg imidlertid få understreke at det ikke kan for barnet og familien fortsetter. aksepteres at personer gjentatte ganger trakasserer, Hvilken rett til beskyttelse mener statsråden barn truer og plager andre mennesker. Politiet skal fore- har, og hvilke andre muligheter har myndighetene til bygge og motvirke kriminalitet og beskytte personer å gripe inn i slike saker?» mot kriminelle handlinger. I gjeldende rett er det i dag et forbud mot å bryte privatlivets fred, jf. straffeloven 1902 § 390 a. Be- BEGRUNNELSE: stemmelsen rammer den som ved skremmende eller For to og et halvt år siden eskalerte situasjonen plagsom opptreden, eller annen hensynsløs atferd slik at Politiet besluttet å ilegge naboen besøksfor- krenker en annens fred. Et fellesvilkår for å falle inn bud. Besøksforbudet ble siden forlenget av Hauga- under denne bestemmelsen er at adferden er ”hen- land tingrett. synsløs”. Dette er en ganske sterk karakteristikk og Naboen og hans advokat avviser problemstillin- forutsetter en adferd som er klart forkastelig. At den gen og viser til at det er naturlig å møtes utenfor når er utøvd overfor et barn, taler imidlertid for at det man er naboer og at det ikke er noe straffbart i dette. skal mindre til. Det at fornærmede er et barn vil også Jeg er også kjent med at saken har vært på justis- være en straffskjerpende omstendighet. Overtredelse ministerens bord tidligere og også Barneombudet har av bestemmelsen kan straffes med bøter eller fengsel engasjert seg i saken. Saken hadde også bred dekning inntil 2 år. Normalt vil slike saker kunne løses ved at på TV2-nyhetene i oktober 2009. politiet iverksetter relevante beskyttelsestiltak, som Ettersom dette er en enkeltsak skal vi være for- for eksempel å ilegge besøksforbud eller tilby vold- siktige med å være for konkret, men familien opple- salarm. Kontaktforbud etter straffelovens § 33 forut- ver fortsatt situasjonen som ikke tilfredsstillende. setter derimot at det er avholdt straffesak hvor den til- Antallet anmeldelser for brudd på besøksforbud talte er funnet skyldig i en straffbar handling. er økt fra 428 første halvår 2006 til 829 første halvår Brudd på besøksforbud etter straffeprosessloven 2010. Brudd på besøksforbud er straffbart etter straf- § 222a er straffbart etter straffeloven 1902 § 342 før- feloven § 342 første ledd, bokstav c. Straffen er bøter ste ledd, bokstav c. Straffen er bøter eller fengsel inn- eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler. Der- til 6 måneder eller begge deler. Dersom vedkommen- som vedkommende tidligere er straffet for tilsvaren- de tidligere er straffet for brudd på besøksforbud øker de forseelse øker strafferammen til 2 års fengsel. Det strafferammen til 2 års fengsel. vil også være interessant å høre statsrådens erfaringer Det er en nær forbindelse mellom straffeloven med dette. 1902 § 390 a og straffeloven 1902 § 227 om trusler. Derfor er det på sin plass å utfordre statsråden i Et vilkår for å falle inn under den strengere regelen i hvilke tiltak statsråden ser for seg for at slike tilfeller straffeloven 1902 § 227 er imidlertid at privatlivets skal håndteres på en betryggende måte for alle invol- fred krenkes ved bruk av trusler om å foreta en straff- verte i fremtiden. bar handling som kan medføre straff av fengsel i mer Det kan være nyttig med en gjennomgang av enn 6 måneder. Mer alminnelige trusler som "å ta no- hvilke virkemidler myndigheter har til rådighet i sli- en", faller utenfor. Trussel må videre " objektivt sett ke saker som dette. " være egnet til å fremkalle "alvorlig" frykt. Straffe- loven 1902 § 227 er således en strengere bestemmel- se som retter seg mot grovere handlinger enn straffe- Svar: loven 1902 § 390 a. Innledningsvis vil jeg få understreke at barnas Justisdepartementet tar sikte på å sende på høring trygghet er noe av det viktigste vi kan jobbe for! Ar- et forslag til en ny bestemmelse som skal ramme mer Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 65 målrettet og truende personforfølgelse over tid. Dette ringssinstansenes syn på en slik utvidelse. I hørings- arbeidet utestår i påvente av ferdigstillelse av et på- notat fra oktober 2010 er det opplyst at departementet gående arbeid i Europarådet med en konvensjon om tar sikte på en snever utvidelse av de gjeldende sær- bekjempelse og forebygging av vold mot kvinner og reaksjoner (overføring til tvungent psykisk helsevern vold i nære relasjoner. og tvungen omsorg), slik at de også vil omfatte kri- Utilregnelige personer som begår ellers straffba- minalitet som har karakter av integritetskrenkelser og re handlinger, kan ikke straffes, jf. straffeloven § 44. som gjentatt rammer samme person på en slik måte at Unntaksvis kan utilregnelige som begår farlig krimi- det har karakter av systematisk forfølgelse. I tillegg nalitet etter nærmere vilkår idømmes strafferettslige er det foreslått en ny særreaksjon, tidsbegrenset tvun- særreaksjoner, som tvungen overføring til psykisk gent opphold i psykisk helsevern, for utilregnelige helsevern (for personer som på handlingstiden var som begår vedvarende og samfunnsskadelig krimina- psykotiske eller bevisstløse) eller tvungen omsorg litet. Høringsfristen er 1. februar. Begge høringsnota- (for personer som på handlingstiden var psykisk utvi- tene er utarbeidet av Helse- og omsorgsdepartemen- klingshemmet i høy grad). Spørsmålet om å utvide de tet og Justisdepartementet i fellesskap. Når hørings- strafferettslige særreaksjonene slik at de også omfat- fristen er ute, vil departementene arbeide videre med ter mindre alvorlige lovbrudd, har vært på høring. I oppfølgingen av høringsforslaget, med sikte på å høringsnotat fra desember 2008 ble det bedt om hø- fremlegge en lovproposisjon for Stortinget.

SPØRSMÅL NR. 654

Innlevert 12. januar 2011 av stortingsrepresentant Bent Høie Besvart 20. januar 2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: to seminarene. Jeg håper Statsråden kan bidra til at «Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning har fått avslag disse to viktige arrangementene får støtte på samme på både søknaden om økonomisk støtte for å gjen- nivå videre. nomføre Schizofrenidagene 2011 og for å gjennom- føre Pårørendeseminaret (Solaseminaret). Svar: Kan statsråden bidra til at disse to viktige arran- Regjeringen har etter utløpet av Opptrappings- gementene også får støtte i 2011?» planen for psykisk helse prioritert arbeidet med kom- petanse- og kunnskapsutvikling i tjenestene til men- BEGRUNNELSE: nesker med psykiske problemer og lidelser. Vi har i Schizofrenidagene har vært arrangert hvert år si- tillegg lagt stor vekt på å styrke og ivareta brukere og den 1989. I 2010 var det ca. 1100 deltakere på årets pårørende, samt bidra til åpenhet og kunnskap om fagseminar og nærmere 5000 besøkende i løpet av psykiske problemer i befolkningen. Schizofreniuken. Seminaret er etablert som den vik- Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning er en av mange tigste faglige konferansen som institusjoner, sykehus aktører som bidrar til kompetansespredning, kunn- og fagmiljøene sender sine ansatte til. Samtidig har skapsutvikling og gir tilbud til pårørende innenfor dagene bidratt til åpenhet og samfunnsengasjement dette feltet. rundt psykiatrisk sykdom. Statens sitt bidrag har ikke Jeg har på bakgrunn av representanten Høies vært mer en kr. 300 000,-, Men dette bidraget er vik- spørsmål undersøkt saken med Helsedirektoratet. tig som økonomisk fundament for seminaret. Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning mottok i 2010 til Solaseminaret har siden 1995 vært tilrettelagt for sammen 2,35 mill. kroner i tilskudd knyttet til spesi- pårørende innen psykiatri og fagfolk innen psykisk fikke tiltak. Helsedirektoratet vurderer at både Schi- helsevern. Konferansen arrangeres annet hvert år, zofrenidagene og Pårørendeseminaret (Solasemina- med ulike tema. Frem til nå har Direktoratet støtte ret) tidligere år har vært gode tiltak. Helsedirektoratet konferansen som er svært viktig som møteplass mel- opplyser at de nå vil vurdere søknadene på ny i for- lom pårørende og fagfolk. hold til tilskudd i 2011 og forsøke å finne en god løs- Staten får svært mye igjen på klart definerte poli- ning. tiske målområder innenfor psykiatri ved å støtte disse 66 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 655

Innlevert 12. januar 2011 av stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen Besvart 20. januar 2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: Siden etableringen av Arbeids- og velferdsetaten «Det har vært gjentatte oppslag om dataproble- 1. juli 2006 har det pågått et omfattende og krevende mene hos Nav den siste tiden. FrP mener at en må gå reformarbeid med parallell gjennomføring av NAV- inn med strakstiltak i form av økonomiske virkemid- reformen, pensjonsreformen og helserefusjonsrefor- ler for at brukere og ansatte skal ha en god hverdag men. Gjennomføringen av disse reformene har krevd og ikke slik som nå en hverdag av stress og usikker- en betydelig innsats fra etaten. Fase 1 av IKT-utvik- het og lite effektiv. lingen (basisplattformen) var ferdigstilt ved utgangen Vil statsråden gå inn for å løse dataproblemene av 2009. Dette var i henhold til planlagt tidsramme, for Nav umiddelbart med økte økonomiske midler?» og kostnadene var innenfor vedtatt budsjett. I tillegg har Arbeids- og velferdsetaten utviklet og implemen- BEGRUNNELSE: tert nye IKT- løsninger på pensjonsområdet som føl- ge av pensjonsreformen. Det har i denne perioden Datasystemene hos Nav er gamle og utdaterte ikke vært kapasitet i organisasjonen for flere større samt at de ikke kommuniserer seg i mellom. Det er utviklingsprosjekter for modernisering av etatens satt av midler til dette fra regjeringen sin side men alt IKT-systemer. for lite og alt for sent. Det viser seg nå at dette skaper På oppdrag fra Arbeidsdepartementet startet Ar- stor frustrasjon og stress både for brukerne og ikke beids- og velferdsdirektoratet våren 2010 å utarbeide minst for de ansatte. FrP har satt av midler på sitt et planverk for IKT-modernisering i etaten. For å si- budsjett for 2011. Det er svært leit at ikke regjeringen kre et best mulig grunnlag for beslutninger, styring, ser viktigheten av å gjøre noe snarlig, men velger alt- kontroll og budsjettering har det vært forutsatt at så at ansatte i Nav og brukerne igjen blir skadeliden- planverket for IKT-moderniseringen skal kvalitetssi- de, noe en nå etter hvert har hatt nok av på ulike om- kres i tråd med Finansdepartementets kvalitetssi- råder i systemet. kringsregime (KS1 og KS2) før utviklingen av nye IKT-systemer kunne begynne. KS1 pågår nå. Det er Svar: bevilget 10 mill. kroner til planleggingsarbeid i 2011. La meg først understreke at god IKT-støtte for å Siden slutten av november har det vært tekniske understøtte saksbehandlingen i Arbeids- og velferds- problemer i ett av etatens saksbehandlingssystemer etaten, kontakten med brukere og samarbeidspartne- (Arena). Arbeids- og velferdsdirektøren har infor- re er høyt prioritert. Flere av de utfordringer som eta- mert meg om at feilen oppstod som følge av pro- ten står overfor på disse områdene, krever moderni- gramvareoppgradering av databasen for Arena. Disse sering av dagens IKT-løsninger. Samtidig er det nød- problemene har bl.a. medført begrenset kapasitet vendig å være oppmerksom på at IKT-modernisering som har ført til at færre av etatens saksbehandlere enn i Arbeids- og velferdsetaten er et omfattende, kom- normalt kunne bruke systemet samtidig. Direktoratet plisert og langsiktig arbeid. har videre informert meg om at situasjonen nå er sta- Strategien for IKT-modernisering i Arbeids- og bil, og at det ikke lenger er problemer knyttet til drif- velferdsetaten ble lagt i St.prp. nr. 46 (2004-2005) ten av Arena. Problemet som har oppstått er m.a.o. av Ny arbeids- og velferdsforvaltning. Denne sluttet teknisk karakter og kan ikke tilskrives begrensede Stortinget seg til. Her ble det lagt til grunn at IKT-ut- driftsrammer i etaten. viklingen skulle gjennomføres i to faser: En basis- Departementet vil selvsagt vie arbeidet med vi- plattform for IKT-løsninger skulle være tilgjengelig dere utvikling av Arbeids- og velferdsetatens IKT- ved etableringen av den nye arbeids- og velferdsfor- systemer stor oppmerksomhet i tiden fremover. Jeg valtningen i fase 1. Fase 2 innebærer utviklingen av legger opp til at Stortinget vil bli orientert om arbei- mer fullverdig og integrert IKT-støtte for saksbe- det på ordinært vis, primært gjennom budsjettdoku- handlingen. mentene. Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 67

SPØRSMÅL NR. 656

Innlevert 12. januar 2011 av stortingsrepresentant Vigdis Giltun Besvart 19. januar 2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: samme år. For årene 1992-2009 godskrives det 3,00 «Mange av de som er født før 1962 var enslige pensjonspoeng årlig ved omsorg for barn under 7 år mødre som var hjemme med barn under 10 år, og og ved pleie av syke, funksjonshemmede og eldre. mottok morstrygd. Fra og med 2010 økes poengtallet til 3,50, som tilsva- På hvilken måte får disse kvinnene beregnet sin rer en inntekt på 4,5 ganger grunnbeløpet. opptjening av pensjon i forhold til opptjening av an- I ny alderspensjon tjenes inntektspensjon opp på tall år og pensjonspoeng for den perioden de hadde grunnlag av alle år med inntekt (alleårsregel), eller trygden som hovedinntekt, og ikke tjente mer enn til- annen pensjonsopptjening som omsorgsopptjening. latt beløp?» De nye opptjeningsreglene gjelder fullt ut for perso- ner født fra og med 1963. Personer født 1954-1962 BEGRUNNELSE: får pensjonen med andeler fra dagens og ny alders- pensjon. Personer født før 1954 får alderspensjonen På 70 og 80-tallet var mange enslige mødre hjem- fullt ut beregnet etter dagens regler, det vil si med me i inntil 10 år med mindreårige barn og mottok grunnpensjon og tilleggspensjon. Tilleggspensjonen morstygd (overgangsstønad) som hovedinntekt. De er fullt opptjent etter 40 år og beregnes på grunnlag hadde kun lov til å tjene et lite årlig beløp i tillegg. av de 20 beste årene (besteårsregel). Når man benytter pensjonskalkulatoren på Navs Perioder med mindre tilknytning til arbeidslivet hjemmeside ser det ut som om disse årene ikke reg- får større konsekvenser for de som helt eller delvis er nes med. Dette var i en tid hvor det var vanlig at man- omfattet av ny alderspensjon (alleårsregel) enn i dag ge kvinner var hjemmeværende, og barnehagetilbu- der pensjonen beregnes på grunnlag av de 20 beste det var dårlig utbygd, men de som mottok morstrygd årene. I ny alderspensjon (inntektspensjon) gis det hadde ofte ikke noe valg. Hvis disse kvinnene skal få derfor pensjonsopptjening for år med omsorg for små mulighet til å ta ut pensjon tidlig kan det se ut som om barn også før 1992 (tilbakevirkende omsorgsopptje- disse årene må regnes med når det gjelder opptje- ning). ningstid. Godskriving av omsorgsopptjeningen tilbake i I bladet Industri Energi utgave 5- 2010 side 10 til tid må gjøres på grunnlag av data i offentlige registre 12 blir en annen situasjon beskrevet. En kvinne som som folkeregisteret og barnetrygdregisteret. Jeg kan i dag er 61 år kan sannsynligvis ikke gå av med AFP opplyse at Arbeids- og velferdsetaten vil gjøre dette i på grunn av for lav inntekt. I den artikkelen tolker jeg løpet av 2011. Så snart dette er på plass, vil slik opp- av uttalelsen til Forbundssekretær Sonja Meek i In- tjening framgå når man benytter pensjonskalkulato- dustri Energi at de som er født fra 1948 til 1962 har ren på etatens hjemmeside. rett på omsorgspoeng for tiden de var hjemme med Ansatte i private bedrifter som er tilsluttet en mindreårige barn, og at tiden hun var hjemme med AFP-ordning vil kunne ha rett til AFP. små barn kan medføre at hun allikevel får ta ut AFP. Ny AFP i privat sektor er utformet som et påslag Det er uheldig hvis det er slik at serviceberegningen til alderspensjon fra folketrygden og skal gjelde for fra NAV ikke fanger opp omsorgspoengene eller po- personer født i 1948 eller senere som tar ut pensjon eng som er opptjent på bakgrunn av en stønadsperio- etter 2010. Påslaget beregnes på grunnlag av alle år de, og mange er nå usikre på hvilke rettigheter de har. med inntekt. I beregningen av dette AFP-påslaget medregnes derfor år med omsorg for barn også for år Svar: før 1992. Godskriving av tilbakevirkende omsorgs- Overgangsstønad gis til enslig forsørger som opptjening for personer som omfattes av ny AFP i midlertidig er ute av stand til å forsørge seg selv ved privat sektor (født i 1948 eller senere) foretas samti- eget arbeid. Overgangstønad regnes ikke som pen- dig med søknad om AFP. sjonsgivende inntekt og stønaden gir derfor ikke pen- For å kunne ta ut folketrygdens alderspensjon før sjonsopptjening i folketrygden, verken etter dagens 67 år, må pensjonen ved 67 år minst tilsvare minste eller nye opptjeningsregler. pensjonsnivå. I denne vurderingen medregnes den Ordningen med omsorgspoeng i folketrygden ble livsvarige delen av AFP-påslaget. innført i 1992, og det godskrives poeng tidligst fra 68 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 657

Innlevert 12. januar 2011 av stortingsrepresentant Torgeir Trældal Besvart 21. januar 2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: Norge har et åpent og deregulert luftfartsmarked «Vil statsråden nå ta kontakt med samferdselsmi- og alle flyselskaper hjemmehørende i EØS-området nisteren, og påse at en flyrute mellom Tromsø og har i utgangspunktet fri adgang til å etablere flyruter Narvik opprettes, slik at pasienter og ansatte ved innenfor markedet på kommersielle vilkår. For å si- UNN kan få en trygg og bedre transport mellom by- kre et flyrutetilbud der markedet ellers ikke ville gitt ene?» et tilfredsstillende tilbud, gir Samferdselsdeparte- mentet tilskudd til drift av et stort antall regionale fly- BEGRUNNELSE: ruter. Slike tilskudd kan bare gis gjennom at Sam- ferdselsdepartementet pålegger forpliktelser til of- I dagsavisen Fremover 12.01. ber administrerende fentlig tjenesteytelse på de aktuelle rutene og deretter direktør i Helse Nord om at det opprettes en flyrute kjøper flyrutetrafikk etter anbudskonkurranse. Det er mellom Narvik - Tromsø. Direktøren minner om at det i dag ikke offentlig kjøp på flyruten mellom Narvik bare er to transportmuligheter mellom de to byene, og Tromsø. landevei eller fly. Jeg tok opp dette spørsmålet om hel- Samferdselsdepartementet er i ferd med å utar- sebussen med statsråden i spørsmål 15:1217. Jeg har beide nytt anbud for kjøp av regionale flyruter i Nor- også tatt opp problemet med at Hålogalands regionen ge som skal gjelde fra 1. april 2012. I den forbindelse ikke har dekning på ambulansehelikopter i spørsmål vil departementet også vurdere rutenettet som skal 15:1010. Statsråden ville ikke tilrettelegge for en god omfattes av statlig kjøp. Det har vært gjennomført en beredskap for regionen. Avstanden er stor i Nord Nor- høring høsten 2010 der det har kommet innspill fra ge, og veinettet er i dårlig forfatning. Behovet for en berørte fylkeskommuner, som igjen har innhentet trygg og rask transport av pasienter og ansatte i UNN synspunkt fra bl.a. berørte kommuner og regionale må prioriteres. Dette fikk vi dessverre en påminnelse helseforetak. om etter den tragiske ulykken sist fredag. Jeg vil vurdere rutetilbudet som skal omfattes av offentlig kjøp, herunder også om det skal tas inn nye Svar: ruter i ordningen, i forbindelse med utformingen av Jeg har merket meg innspillet fra Helse Nord nytt anbud på regionale ruteflyginger i Norge som RHF i forbindelse med den tragiske ulykken på E6 i skal gjelde fra 1. april 2012. Lavangsdalen 7. januar.

SPØRSMÅL NR. 658

Innlevert 12. januar 2011 av stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland Besvart 21. januar 2011 av fungerende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Tora Aasland

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Kan det regnes som brudd på barnevernsloven § Gjennom medias fokus på blant annet barne- 3.2 og § 4.3 når kommuner, hvor en familie som er vernssaken i Alvdal har det fremkommet at kommu- gjenstand for undersøkelse av barnevernet, ikke vide- nen ved barnevernstjenesten ikke er pliktig til å infor- reformidler uavsluttede meldinger/ undersøkelser når mere ny bostedskommune om uavsluttede barne- familien bytter bostedskommune?» vernsundersøkelser eller meldinger. Dette fører til at enkelte blir såkalte ”barnevernsflyktninger” som flytter til ny kommune når barnevernet blir koblet inn Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 69 og på den måten unngår å få tiltak/vedtak fra barne- Jeg legger til grunn at også barneverntjenesten vernstjenesten da de flytter før undersøkelsen er selv omfattes av denne opplysningsplikten. Dette gjennomført. Når de flytter til en ny kommune tar det innebærer at barneverntjenesten i én kommune har igjen tid før det offentlige eller andre melder ifra om plikt til å melde fra til barneverntjenesten i en annen forhold og på den måten kan det gå lang tid før om- kommune ved alvorlig bekymring for et barns videre sorgsvikt oppdages og nødvendige tiltak blir iverk- omsorgssituasjon. Dette kan for eksempel være aktu- satt. Dette rammer særlig de mest utsatte barna da elt i tilfeller der en familie flytter til en annen kom- disse foreldrene til disse barna bevisst unngår barne- mune i forbindelse med gjennomføringen av en un- vernet. dersøkelsessak etter barnevernloven § 4-3. I følge barnevernloven er barnevernet er forplik- Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at tet til å foreta undersøkelser på vegne av det enkelte barn som lever under forhold som kan skade deres barn når de har kommet inn bekymringsmelding helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til (§4.3). Samtidig stadfester loven at barnevernet skal rett tid, jf. barnevernloven § 1-1. Ut fra dette ansvaret samarbeide med andre deler av forvaltningen (§ 3.2) bør barneverntjenesten også utover opplysningsplik- til barns beste. ten vurdere å kontakte barnets nye oppholdskommu- ne i tilfeller der barneverntjenesten ut fra sin faglige Svar: vurdering mener at barnet og familien kan ha behov Jeg vil innledningsvis understreke at jeg i likhet for videre bistand fra barnevernet. Taushetsplikten er med representant Hofstad Helleland er opptatt av at ikke er til hinder for at barneverntjenesten i en kom- barneverntjenestene i de ulike kommunene samarbei- mune gir familiens nye oppholdskommune opplys- der og formidler nødvendige opplysninger seg i mel- ninger ved bekymring for barnets videre omsorgssi- lom i konkrete barnevernssaker. tuasjon. Offentlige myndigheter har plikt til å gi opplysnin- Jeg vil avslutningsvis opplyse at departementet ger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et skal oppdatere rundskrivet Saksbehandling i barne- barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger an- verntjenesten (Q-1036), og vil i den forbindelse gi en dre former for alvorlig omsorgssvikt, samt når et barn nærmere omtale av barneverntjenestens håndtering har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. barne- av saker der familien flytter til fra en kommune til en vernloven § 6-4. Opplysningsplikten gjelder både av annen. eget tiltak og etter pålegg fra myndigheter som er an- svarlige for gjennomføringen av barnevernloven.

SPØRSMÅL NR. 659

Innlevert 12. januar 2011 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 21. januar 2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: vedtatt, kan dette få konsekvenser for Norge, enten «Hvis EU-kommisjonens forslag om en antidum- ved at vi velger å gjøre det samme som EU, eller at vi pingtoll på glassfiber på 18,8 prosent går igjennom, ikke gjør det og gjør det mer attraktivt for vindmølle- hva vil være de eventuelle konsekvensene for Nor- industri i Norge. ge?» Svar: BEGRUNNELSE: Etter klage fra europeiske glassfiberprodusenter I Teknisk Ukeblad på nett den 10.01.2011 kan initierte EU kommisjonen i desember 2009 en anti- man lese at EU-kommisjonen har foreslått å innføre dumping undersøkelse vedrørende spesielle typer en antidumpingtoll på glassfiber på 18,8 prosent. glassfiber importert fra Kina. Undersøkelsen resul- Dette vil ramme vindmølleindustrien i Europa, siden terte i at kinesiske produsenter av disse typene glass- glassfiber er en betydelig innsatskomponent ved byg- fiber, med virkning fra 17. september 2010, ble ilagt ging av vindmøller. Med forbehold om at dette blir en vernetoll på opp til 43,6 pst. ved eksport til EU for 70 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 en midlertidig periode på 6 måneder. I følge The Eu- åpner for vilkårligheter og bør strammes inn. Norge ropean Wind Energy Association (EWEA) og Euro- har derfor i de pågående WTO-forhandlingene arbei- pean Composites Industry Association (EuCIA) har det for innstramminger i det internasjonale regelver- EU-kommisjonen nå foreslått en definitiv antidum- ket. I Norges frihandelsavtaleforhandlinger, her- pingtoll på 13,8 pst. på disse varene. Endelig vedtak under med Kina, arbeides det for å enes om et gene- i EU om denne saken er så vidt meg bekjent ennå relt forbud mot bruk av antidumpingtiltak. ikke fattet. Glassfiber benyttes i bladene til vindmøller. I føl- Antidumpingtiltak kan i henhold til WTOs regel- ge EWEA utgjør kostnadene for slike blader om lag verk etter nærmere undersøkelser, innføres mot ska- en femtedel av de totale turbinkostnadene. Hvis den devoldende dumpingimport. Norge har ikke benyttet foreslåtte antidumpingtollen fører til økt pris på antidumpingtoll siden 1980-tallet. I samme periode glassfiber i EU innebærer det med andre ord at pro- har andre land iverksatt slike handelstiltak mot nor- duksjonskostnadene for turbiner i EU også øker. ske eksportører, blant annet på norsk laks. Norske Hvor mye prisen på glassfiber eventuelt vil øke, samt myndigheter har bistått næringene i arbeidet for å hvor mye av økningen i glassfiberpriser som kan sky- hindre slike handelstiltak, eller bringe dem til opp- ves over i salgsprisen på turbiner er imidlertid ikke hør, blant annet gjennom tvisteløsning i WTO. Be- klart. Dette vil bl.a. avhenge av konkurranseforhol- grunnelsen for at det fra norsk side ikke benyttes anti- dene i markedet. Det er derfor vanskelig å si noe om dumpingtoll som virkemiddel i handelspolitikken, er hvilke konsekvenser en eventuell antidumpingtoll på dels at vi ikke ser oss tjent med å stenge importen ute, kinesisk glassfiber eksportert til EU vil få for Norge. og dels at vi mener det internasjonale rammeverket

SPØRSMÅL NR. 660

Innlevert 12. januar 2011 av stortingsrepresentant Anders B. Werp Besvart 20. januar 2011 av fungerende justisminister Grete Faremo

Spørsmål: Svar: «Hvordan vurderer justisministeren tilbudet til I likhet med representanten Werp er jeg opptatt innsatte med dobbeltdiagnose innen rus og psykiatri, av at innsatte med psykiske lidelser og rusmiddelpro- og hvordan kan behandlingstilbudet for disse eventu- blemer skal få den hjelpen de har behov for. Det er elt tilrettelegges gjennom et samarbeid mellom kri- noe av bakgrunnen for at Helse- og omsorgsdeparte- minalomsorgen og institusjoner utenfor soningsan- mentet og Justisdepartementet i 2006 utarbeidet et staltene?» eget rundskriv "Samarbeidet mellom kommunehel- setjenesten, spesialisthelsetjenesten, kommunenes BEGRUNNELSE: sosialtjeneste og kriminalomsorgen overfor innsatte Kriminalomsorgen må daglig håndtere et svært og domfelte rusmiddelavhengige". Formålet med bredt spekter av faglige oppdrag og utfordringer. rundskrivet er å bidra til bedre samhandling og styrke Gjennomføring av fangers soning, med rehabilitering samarbeidet mellom tjenestene regionalt og lokalt. og tilbakeføring til samfunnet etter soning er hoved- Jeg er meget tilfreds med at det de senere årene er oppgavene. Innen dette brede spekteret av oppgaver etablert et tett samarbeid mellom våre to departemen- må man også møte noen innsatte med dobbeltdiagno- ter. Dette legger til rette for at vi i samarbeid kan vi- se innen rus og psykiatri. Dette er en krevende gruppe dereutvikle de helhetlige tjenestene for innsatte, her- å håndtere, både faglig og medmenneskelig. Derfor under å videreutvikle tilbudene til innsatte i forhold er det viktig at disse innsatte gis et faglig forsvarlig til psykisk helsevern og rusbehandling. tilbud som i størst mulig grad legger til rette for vel- På bakgrunn av representanten Werp sitt spørs- lykket tilbakeføring etter soning. Det finnes et tilbud mål har jeg vært i kontakt med Helse- og omsorgsde- til disse såkalte § 12 pasientene ved et begrenset an- partementet. De understreker at innsatte har de sam- tall institusjoner, som for eksempel Manifestsenteret me pasientrettigheter som befolkningen for øvrig. i Røyken. Videre opplyses at det er de regionale helseforetake- Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 71 ne der fengslene geografisk er plassert som er ansvar- Justisdepartementet. I 2011 budsjettet foreslås det å lig for å tilby spesialisthelsetjenester til innsatte med etablere ytterligere to nye enheter ved Tromsø og Te- psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet. Helse- lemark fengsel, avdeling Skien. Rusmestringsenhet og omsorgsdepartementet opplyser også om at det er er et rehabiliteringstilbud til innsatte rusmiddelav- kommunehelsetjenesten i den kommunen der fengs- hengige med rett til tverrfaglig spesialisert rusbe- let ligger som har ansvar for å tilby innsatte allmenn- handling. Spesialisthelsetjenesten for rus- og psykia- helsetjenester. tri tilbyr behandling samtidig som kriminalomsor- Psykotiske innsatte blir vurdert av spesialisthel- gens personell er styrket for å kunne gi bedre rehabi- setjenesten dersom det er grunnlag for innleggelse i litering. I løpet av 2011 vil det være etablert 13 rus- det psykiske helsevernet på egnet avdeling. Krimi- mestringsenheter i fengslene i perioden 2007-2011. I nalomsorgen har ansvar for å ivareta personer som tillegg tilbys rusbehandling ved Stifinneravdelinger i ikke har en alvorlig sinnslidelse, herunder å forebyg- Oslo fengsel og Bredtveit kvinnefengsel. ge at det utvikler seg til slike tilstander som følge av Det er mange utfordringer knyttet til gruppen fengselsoppholdet. innsatte med dobbeltdiagnoser. Kompetansesenteret Tiltak for innsatte rusmiddelavhengige med psy- for sikkerhets- fengsels- og rettspsykiatri gjennomfø- kiske lidelser er forankret i Regjeringens opptrap- rer nå en landsdekkende epidemiologisk undersøkel- pingsplan for rusfeltet (2008-1012). Tiltak som om- se av psykiske lidelser hos innsatte i fengsel, som vil handler bedre samordning mellom tjenestene, øke kunne gi økt kunnskap om innsatte med blant annet antall § 12 overføringer, etablere flere rusmestrings- dobbeltdiagnoser. enheter, styrke samordningen mellom tjenestene ved Det er fortsatt behov for å styrke det polikliniske løslatelse, jf regjeringens tilbakeføringsgaranti, øke tilbudet innen det psykiske helsevernet for innsatte. antall individuelle planer samt prøveordningen med Det er i dag seks fengsler der spesialisthelsetjenesten Narkotikaprogram med Domstolskontroll i Oslo og har etablert egne polikliniske tilbud innen det psykis- Bergen, er alle forankret i opptrappingsplanen for ke helsevern. De øvrige fengslene benytter seg av de rusfeltet. ordinære tilbudene i spesialisthelsetjenesten utenfor Mange innsatte med psykiske lidelser og ruspro- fengslene. blemer har behov for omfattende behandling som Jeg vil avslutningsvis vise til høringsutkastet da- ikke kan gis i fengsel. Straffegjennomføringsloven § tert 24.11.2010 om Helsedirektoratets nasjonale fag- 12 gir innsatte mulighet for å sone i behandlingsinsti- lige retningslinjer for utredning, behandling og opp- tusjon i stedet for fengsel. En stor andel av § 12 over- følging av personer med samtidig rus- og psykiske li- føringene er innsatte som får rett til tverrfaglig spesi- delser. Der foreslås det å bedre utredning, screening, alisert rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. I diagnostisering, behandling og oppfølging av perso- 2008 ble 505 personer overført til soning i medhold ner med dobbeltdiagnoser. Det foreslås at de psykia- av straffegjennomføringsloven § 12. I 2009 var antal- triske poliklinikkene skal styrke arbeidet med rusav- let øket til 541 personer. Det er et uttalt mål at langt hengighet og at ruspoliklinikkene skal styrke kompe- flere innsatte enn i dag skal få dette tilbudet. Etter at tansen om psykiske lidelser. Videre foreslås at sam- kriminalomsorgen overtok ansvaret for innkalling til ordningen mellom de kommunale tjenester og helse- soning, er det bedre mulighet for å informere om og foretak skal styrkes. Slike tiltak vil kunne styrke be- planlegge oppstart av § 12 tidlig i soningen. handlingstilbudet og tilbakeføringsarbeidet med Det er nå etablert 11 rusmestringsenheter i sam- denne gruppen innsatte som løslates fra fengsel. arbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og 72 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 661

Innlevert 12. januar 2011 av stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal Besvart 25. januar 2011 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: I tillegg til arbeidet på Mongstad, vil kunnskap «Aftenposten skrev 11. januar at EU utlyser en og erfaringene fra arbeidet med transport og lagring av CO og fra CLIMITs satsing på forskning og ut- anbudskonkurranse for åtte prosjekter for CO2- 2 fangst og lagring som vil stå ferdig i 2015. EU kon- vikling, utgjøre et godt grunnlag for videre utvikling sentrer seg om rensing av kullkraft, siden Norge sat- av arbeidet med CO2-håndtering i Norge. Det er positivt at EU, som Norge, satser sterkt på ser på gasskraft. Regjeringens prosjekt for CO2-ren- sing på Mongstad (månelandingen) skulle stå ferdig i fangst og lagring av CO2. I henhold til det reviderte 2014 men står i stampe. Mye tyder på månelandingen kvotedirektivet er det satt av en kvotereserve til de- ikke vil skje før etter 2020. monstrasjonsprosjekter innenfor karbonfangst og - Vil statsråden nå gjøre som EU, og utlyse anbud lagring og innovative prosjekter innenfor teknologi for fornybar energi. Reserven består av totalt 300 for CO2-rensing på Mongstad, Kårstø eller et ved et nytt anlegg på Fræna, for å sikre raskere fremdrift?» millioner kvoter. Salget av disse kvotene gir EU et fi- nansielt instrument som skal stimulere til utbygging Svar: av demonstrasjonsprosjekter. EU-kommisjonen stil- ler flere krav til hvilke CCS-prosjekter som kan søke Regjeringen ønsker at Norge skal være et fore- på reserven. Blant annet skal prosjektene inkludere gangsland på fangst og lagring av CO2, og bidra til både fangst, transport og lagring, og prosjektene må teknologiutvikling og reduserte kostnader for slik demonstrere en troverdig forventning om drift fra 31. teknologi. Sammen med byggingen og driften av tek- desember 2015, forutsatt at de får en tildeling før 31. nologisenteret, vil arbeidet med planlegging og for- desember 2011. Det vil være gledelig for arbeidet beredelse av fullskalaanlegget på Mongstad stå sen- med CO2-håndtering om prosjektene EU gir støtte til tralt i regjeringens innsats for å utvikle og realisere klarer denne tidsfristen. fangst og lagring av CO2 i årene som kommer. Et I tillegg til støtteordningen som nå er lyst ut, har omfattende arbeid er satt i gang på Mongstad. Regje- EU også gitt støtte til seks CO2-håndteringsprosjek- ringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med ter gjennom deres økonomiske stimuleringspakke et- en nærmere gjennomgang av det videre arbeidet med ter finanskrisen. Dette illustrerer nødvendigheten av CO2-håndtering på Mongstad tidlig i år. statlig støtte for å få realisert de første prosjektene. Teknologisenteret på Mongstad er under byg- Norske myndigheter har en god dialog med EU ging, og vil kunne bidra til at teknologiene som testes og industrien samarbeider også med EU om dette ut også kan benyttes i utlandet. Det er stor internasjo- spørsmålet. Norge deltar aktivt i EUs rammepro- nal interesse for teknologisenteret. Dette viser at det grammer, og det er avsatt omlag 1,3 milliarder kroner vi gjør på Mongstad både er relevant og tidlig ute i in- under EØS-midlene til CO -håndtering. ternasjonal sammenheng. 2 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 73

SPØRSMÅL NR. 662

Innlevert 12. januar 2011 av stortingsrepresentant Morten Stordalen Besvart 20. januar 2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: nom forskrift om internkontroll pålagt å ha oversikt «Gjennom media og henvendelser får vi stadig over risikoområder, dvs. områder med fare for svikt. presentert gripende historier om uheldige hendelser i Ett av flere risikoområder er forsinkelser i behand- helsevesenet. Pasienter blir ofte tapere mellom leger ling og diagnostikk. som må forholde seg til økonomiske innsparingsram- Vi er kjent med at det er utfordringer blant annet mer, pasientene blir som følge av dette dessverre på kreftområdet. Helsetilsynets risikorapport om skyvd mellom ulike instanser. Det dør ca.2000 men- norsk kreftbehandling ble publisert i 2010. Helsetil- nesker som følge av uheldige hendelser innenfor hel- synet påpeker i sin rapport at den viktigste risikofak- sevesenet hvert år, i tillegg er det ca.15 000 som får toren er forsinkelser i diagnostikk, og at dette kan ha varige skader, ofte som følge av lange behandlings- fatale konsekvenser for enkeltpasienter. Rapporten er køer. et viktig bidrag i arbeidet med å bedre kvaliteten i tje- Hva vil helseministeren konkret gjøre med det- nesten. I både revidert oppdragsdokument 2010 og i te?» oppdragsdokument 2011 er de regionale helseforeta- kene bedt om å legge denne rapporten til grunn for BEGRUNNELSE: det videre kvalitetsarbeidet. De siste årene har det vært en sterk økning i akti- Det kan se ut for at pasienter som trenger medi- viteten ved sykehusene, samtidig som den gjennom- sinske undersøkelser og behandlingshjelp alt for ofte snittlige ventetiden til behandling i spesialisthelsetje- risikerer å bli stående i en endeløs kø som følge av nesten har økt. Jeg er ikke fornøyd med at mange pa- økonomiske rammer. Dagens finansieringssystem og sienter har lange ventetider til behandling og har der- de økonomiske rammene resulterer i at det alt for ofte for i oppdragsdokument 2011 stilt krav om at vente- foregår en prioritering innenfor helsevesenet som tidene til utredning og behandling skal reduseres. De følge av økonomiske hensyn. Dette har legeforenin- regionale helseforetakene er bedt om å iverksette til- gen også tatt til orde for i sine uttalelser knyttet til tak for å redusere ventetidene. Aktuelle tiltak kan dette temaet. Taperne er alle de pasienter som opple- være økt utredningskapasitet og bruk av private aktø- ver og måtte stå i lange køer og bli kasteballer i et rer der dette bidrar til å redusere ventetidene på en system som ikke tar hensyn til pasienten. Pasienter er kostnadseffektiv måte. Budsjettet for 2011 legger til med dette helt avhengige av at de selv er sterke eller rette for en vekst i pasientbehandlingen tilsvarende har en familie som har ressurser til å nå gjennom et en økning på 970 mill kroner fra 2010. slikt system. Legeforeningen har også uttrykt at det Vi følger opp de regionale helseforetakenes ar- er lettere å si ja til de pasienter som selv står på eller beid med å redusere ventetidene og intensiverer opp- pårørende som kjemper pasientens kamp for å få en følgingen av dette. De regionale helseforetakene skal behandling. derfor fra 2011 rapportere ventetider månedlig. Jeg får fra tid til annen brev fra pasienter som for- Svar: teller meg at de har opplevd å bli trukket inn i spørs- Tilgangen til likeverdige og nødvendige spesia- mål om kostnader i sitt møte med helsetjenesten. Slik listhelsetjenester skal være basert på en individuell skal ikke systemet fungere. Den enkelte pasient skal medisinsk vurdering uavhengig av alder, bosted og ha trygghet for at behandlingen har god kvalitet. personlig økonomi. Pasientene har krav på helsetje- I arbeidet med ny Nasjonal helse- og omsorgs- nester som er forsvarlige og av god kvalitet. Det er et plan har jeg hatt på høring en rekke forslag med over- klart ledelsesansvar å organisere tjenestene for å un- ordnet formål å sikre en sammenhengende helse- og derstøtte dette. Sykehusenes oppgave er å sikre at pa- omsorgstjeneste av god kvalitet. Netthøringen har sienten blir tatt i mot på en god måte, og får riktig di- blant annet hatt pasientsikkerhet, kvalitet og lærings- agnose og riktig behandling. Det store flertallet av kultur og tilgjengelighet som egne tema. På bakgrunn pasienter opplever dette. av høringsinnspillene er planen å legge fram stor- Samtidig vet vi at det i helsetjenesten skjer uøn- tingsmelding om ny Nasjonal Helse- og omsorgsplan skede hendelser som kan relateres til svikt i behand- innen påske 2011. ling eller behandlingsforløp. Helsetjenesten er gjen- 74 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 663

Innlevert 12. januar 2011 av stortingsrepresentant Bente Thorsen Besvart 17. januar 2011 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Spørsmål: Svar: «Jeg viser til svar på spørsmål om kiropraktorut- Jeg viser til skriftlig spørsmål fra representanten dannig besvart av ministeren den 24.03.2010. I svaret Bente Thorsen om opprettelsen av kiropraktorutdan- vises det til at et ekspertpanel skal evaluere den na- ning i Norge, der hun refererer til ekspertpanelet som sjonale forskningen innenfor muskel- og skjelettli- ble nedsatt av Kunnskapsdepartementet for å danne delser, avgrenset til feltet som er knyttet til kiroprak- et kunnskapsgrunnlag for arbeidet med å opprette en tisk fagfelt. Evalueringen skal foreligge innen 2010 utdanning på masternivå rettet mot en yrkespraksis og skal danne grunnlag for avgjøring av opprettelse for kiropraktor. av kiropraktikk utdanning. Ekspertpanelet oversendte evalueringen av nor- Når kommer ministeren med avgjørelse om kiro- ske forskningsmiljøer innen muskel- og skjelettlidel- praktorutdanning slik at UIS og SUS får avklaring ser til Kunnskapsdepartementet i begynnelsen av ja- med tanke på det videre arbeidet?» nuar 2011. Jeg har den nå til vurdering, men det er for tidlig å si når og hvordan jeg vil komme tilbake til Stortinget om saken. Jeg vil imidlertid vise til at ge- nerelt skjer eventuell oppretting og finansiering av studieplasser fra departementets side gjennom de or- dinære budsjettprosessene.

SPØRSMÅL NR. 664

Innlevert 12. januar 2011 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Besvart 19. januar 2011 av fungerende justisminister Grete Faremo

Spørsmål: Statsbygg. Dette legger til rette for profesjonell eien- «Ullersmo fengsel står overfor en større rehabili- domsforvaltning og et verdibevarende vedlikehold tering i de nærmeste årene. Det er synliggjort at det i ved Ullersmo fengsel. tillegg kan bygges nye fengselsplasser innenfor de Ullersmo fengsel er viktig for fengselskapasite- eksisterende fengselsmurene. En slik utbygging sy- ten i Østlandsområdet, og Regjeringen har høye am- nes fornuftig fordi man da får utnyttet fengselsområ- bisjoner for fengslet. Justisdepartementet har vurdert det bedre enn i dag. En slik utbygging kan også bidra ulike alternativer for hvordan fengslet kan tilretteleg- til å få flere nødvendige varetektsplasser i Oslo-om- ges for fremtiden. Vurderingen er gjort i tråd med rådet. krav om kvalitetssikring av store, statlige investerin- Hvordan stiller statsråden seg til en slik fremtidig ger. Regjeringen har besluttet at Ullersmo fengsel utbygging av Ullersmo fengsel?» skal prosjekteres ut fra et moderniseringsalternativ hvor dagens kapasitet beholdes, og at bygg som sko- Svar: le, aktivitetsrom og celleavdelinger moderniseres. Gjennom modernisering har Ullersmo fengsel et stort Ullersmo fengsel ble åpnet i 1970. Etter over 40 potensial til å bli et fullverdig fengsel i tråd med Re- års drift har fengslet et stort oppgraderingsbehov og gjeringens ambisjoner for moderne straffegjennom- et vedlikeholdsetterslep som har bygget seg opp over føring i St.meld. nr. 37 (2007-2008) Straff som virker flere år. Det er i de senere år satt av betydelige midler "mindre kriminalitet" tryggere samfunn (kriminal- til ekstraordinære vedlikeholdstiltak ved fengslet. omsorgsmelding). Regjeringen har dessuten økt vedlikeholdsinnsatsen Ullersmo fengsel har i dag 250 fengselsplasser, og overført eiendomsforvaltningen av fengslene til Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 75 inkludert fengselsplasser med lavere sikkerhetsnivå ordningen med elektronisk kontroll utvides til bl.a. ved avdeling Kroksrud. Det er mulig å utvide kapasi- Hordaland, samt opprettelse av åtte nye plasser ved teten ved fengslet. I planleggingen av fremtidig Ul- Hustad fengsel. Halden fengsel vil dessuten være i lersmo fengsel legges det til rette for en mulig kapa- full drift. Justisdepartementet vurderer fortløpende sitetsutvidelse ved fengslet. behovet for ytterligere kapasitetsutvidelser i Oslo og Fra 2006 er straffegjennomføringskapasiteten i i Østlandsområdet. I den forbindelse vurderes også kriminalomsorgen økt med nær 800 plasser. Økt ka- en mulig kapasitetsutvidelse ved Ullersmo fengsel. pasitet har bidratt til at kriminalomsorgen i dag kan Justisdepartementet vil komme tilbake til en eventu- stille langt flere varetektsplasser til disposisjon for ell kapasitetsutvidelse ved Ullersmo fengsel i den or- politiet enn i 2006, samtidig som soningskøen er dinære budsjettprosessen. håndtert. I 2011 økes kapasiteten ytterligere ved at

SPØRSMÅL NR. 665

Innlevert 12. januar 2011 av stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve Besvart 19. januar 2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: Meldinger fra bedrifter mange steder og senest IP. «Takseringsreglene for eiendomsskatt på verk og Huse-dommen i Romsdal tingrett viser at takseringen bruk sier at markedsverdi skal brukes der det finnes, skjer svært tilfeldig. Flere rettssaker forskjellige ste- og substansverdi skal som hovedregel brukes der der i landet er også varslet. Byskatteloven har et 100 hvor det ikke er et fungerende marked. Dette innebæ- år gammelt regelverk som hver enkelt kommune skal rer en høyere eiendomsskatt for næringseiendom i ut- forholde seg til og det bør være en politisk oppgave å kantstrøk og fraflyttingsområder. sentralt klargjøre retningslinjer for hvordan loven Vil statsråden se på hvordan denne urimeligheten skal praktiseres i forhold til taksering av eiendomme- kan fjernes?» ne. Statsråden har tidligere i Stortingets spørretime 13/10 som svar til representanten Svein Flåtten fra BEGRUNNELSE: Høyre sagt at han vil vurdere lovendringer hvis det kommer tilbakemeldinger om praktiseringen som til- En ny undersøkelse (DN 11/1-11) viser at så mye sier slikt behov. I sitt svar til Svein Flåtten sa statsrå- som 40 % av norske kommuner har pålagt eller akter den følgende: å pålegge eiendomsskatt på næringseiendommer uten å beskatte annen type eiendommer. Ifølge DN er "Men dersom det skulle vise seg at det er ulik motstanden mot eiendomsskatt størst i østlandsområ- praksis og at det er noe som skjer i mange tilfeller, og det, mens iveren etter å innføre skatt på næringseien- det også kan dokumenteres at det her kan ha utviklet seg en praksis som er i strid med intensjonen i bl.a. dom er størst i utkantkommuner, der ofte hjørne- Bøckmann-dommen, så skal jeg selvsagt se på saken." steinsbedrifter i et lokalsamfunn rammes ekstra hardt. Dette stiller store krav til korrekt taksering av Svar: eiendomsskattegrunnlaget ettersom verdien på næ- ringslokaler og tilhørende driftsutstyr i distriktene Innledningsvis vil jeg nevne at dom 20. desember ikke kan måles på linje med tilsvarende i mer urbane 2010 fra Romsdal tingrett, som stortingsrepresentant strøk. Skattes en bedrift i hjel i en utkantkommune, Røbekk Nørve viser til, ikke er rettskraftig. Jeg øn- rammes arbeidsplasser og en mister trygghet for fa- sker ikke å kommentere en konkret sak om eien- miliens økonomi. Det fører ofte til fraflytting og an- domsskatt som er til behandling i rettsapparatet. Jeg dre negative ringvirkninger for lokalsamfunnet. På kan imidlertid gi en generell beskrivelse av prinsip- Østlandet og andre steder der en har et velfungerende pene for eiendomsskattetaksering av verk og bruk. eiendomsmarked, brukes markedsverdier ved takse- Med verk og bruk menes typisk industrielle anlegg. ring og salg av eiendommer, mens en i utkantstrøk Etter eigedomsskattelova § 8 første ledd skal uten et fungerende marked, bruker substansverdi som eiendomsskatten regnes ut etter den formuesverdi her kan være langt høyere enn reell markedsverdi. (ligningsverdi) som er fastsatt for eiendommen i året 76 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 før skatteåret. Bestemmelsen er imidlertid ikke satt i uavhengig av den aktuelle eiers drift. Substansverdien kraft på generelt grunnlag. For annen eiendom enn er derimot mer fast og knyttet til den enkelte eien- kraftproduksjonsanlegg skal takseringen bygge på dom.” reglene i byskatteloven av 18. august 1911 nr. 9 § 4 Videre framgår det av eigedomsskattelova § 4 og § 5. annet ledd og tilhørende rettspraksis at man skal Byskatteloven § 5 første ledd lyder: medta i taksten gjenstander og utstyr som er knyttet "Ved takseringen ansættes eiendommens takst- til bygningene på en slik måte at det blant annet vil værdi til det beløp, som eiendommen efter sin beskaf- innebære uforholdsmessige kostnader å flytte disse. fenhet, anvendelighet og beliggenhet antages at kunne Som påpekt i mitt svar til representanten Svein Flåt- avhændes for under sedvanlige omsætningsforhold ten 13. oktober i fjor må det foretas en konkret vurde- ved frit salg." ring med hensyn til dette. Det er ikke uvanlig at ver- Innholdet i bestemmelsen er nærmere utviklet dien av tilbehøret langt overstiger verdien av selve blant annet gjennom en rekke høyesterettsdommer. I bygningene. høyesterettsdom inntatt i Rt. 2007 side 149 gir først- Prinsippene for verdsettelsen gjelder generelt, og voterende følgende beskrivelse av hovedprinsippene vil derfor være retningsgivende for taksering av alle for taksering av verk og bruk: verk og bruk i kommuner som skriver ut eien- domskatt på slik eiendom. Jeg kan derfor ikke se at "(41) Loven regulerer ikke hvordan verdsettelsen rettsreglene på dette området innebærer en urimelig nærmere skal skje, men prinsipper for dette er utviklet forskjellsbehandling ved verdifastsetting av verk og i praksis: bruk innenfor en kommune, eller mellom kommuner. (42) Taksten skal gi uttrykk for eiendommens ob- jektiviserte omsetningsverdi. Dette ble første gang ut- Høyesterett har i sitatet ovenfor pekt på at bruk av talt av Høyesterett i Rt-1912-501 - som også gjaldt substansverdi virker mer stabilt ved svingninger i LKABs anlegg i Narvik - og er gjentatt en rekke gan- markedet. Det kan ikke utelukkes at bruk av sub- ger senere, blant annet i Statnett-dommen i Rt-1999- stansverdi har en tilsvarende effekt ved sammenlig- 192. Eiendomsskatten skal følgelig knytte seg til ver- ning mellom kommuner, kanskje særlig i forhold til dien av eiendommen objektivt sett og ikke til den ver- di eiendommen har for den aktuelle eier. verk og bruk hvor verdien er høy som følge av verdi- (43) Som hovedregel skal verdsettelsen skje på fullt tilbehør. grunnlag av substansverdien. Dette har kommet til ut- Jeg kan også legge til at Høyesterett snart vil avsi trykk i en rekke avgjørelser av Høyesterett, jf. særlig dom i en sak vedrørende taksering av et verk og bruk Rt-1912-501, Rt-1919-73, Rt-1974-332, Rt-1987- 1290, Rt-1991-98 og Rt-1999-192. Ved verdsettelse i Sør-Varanger kommune. I denne saken er det reist etter substansverdien tas det utgangspunkt i den tek- spørsmål om man kan anvende substansverdi i et til- niske verdien, dvs. gjenanskaffelsesverdien med fra- felle hvor eiendommen senere ble omsatt til en langt drag for slit, elde og eventuell utidsmessighet. lavere pris. Jeg utelukker ikke at endelig dom i saken (44) Begrunnelsen for at substansverdien som ho- kan videreutvikle prinsippene for taksering av verk vedregel legges til grunn, er at det er svært vanskelig å beregne salgsverdien av et industrianlegg ved hjelp og bruk. Utfallet i saken kan derfor få betydning for av prognoser over driftsresultatene, jf. Hydro-dom- andre saker om verdifastsetting for eiendomsskatte- men i Rt-1974-332. Avkastningsverdien vil kunne va- formål. riere sterkt fra tid til annen og etter hvilken bereg- ningsmodell man anvender og er vanskelig å vurdere Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 77

SPØRSMÅL NR. 666

Innlevert 12. januar 2011 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 20. januar 2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: Svar: «Legespesialister har nylig pekt på at miljøfarts- I Norge er svevestøvkonsentrasjonene høyest i grense og piggdekkavgift gir liten helsemessig ge- vinterhalvåret og vegtrafikk er en viktig kilde vinst. De mener myndighetene skyver medisinske ar- sammen med vedfyring i de større byene. Støv fra gumenter foran seg når de skal begrense slitasjen på vegtrafikken består både av større partikler fra veg- norske veier. De mener piggfritt er farlige enn pigger banen og mindre partikler fra eksos. og at det er lite støv langs veiene på vinterstid. De pe- Forurensningsforskriften har siden 2002 hatt ker på at det kan skyldes EU-krav at norske myndig- krav til svevestøv, såkalt PM10, som omfatter både heter setter unødvendige begrensninger på støv. grove og fine støvpartikler. Kravene bygger på EU- Vi statsråden på bakgrunn av uttalelsene se nær- direktiv og internasjonal kunnskap om helseeffekter mere på bruk av tiltak som miljøfartsgrenser og pigg- av dårlig luftkvalitet. Det er gjennom forurensings- dekkavgift?» forskriften krav om overvåkning av luftkvaliteten, og data rapporteres til EU gjennom ESA. Data fra måle- BEGRUNNELSE: stasjoner som både dekker nivåer nær vegene og bak- Jeg viser til følgende oppslag på NRK grunnsnivå registreres løpende i mange byer i Norge. 25.12.2010 med tittel Det er dokumentert at det er helseeffekter både av grove og fine partikler fra svevestøv. Finpartikler "Dette gir ingen helseeffekt: (PM2,5) stammer, som de nevnte legespesialister på- Myndighetene begrunner miljøfartsgrensene med peker, i hovedsak fra forbrenning, delvis fra bilmoto- helsemessige årsaker. Dette avviser imidlertid eksper- ter. Miljøfartsgrense og piggdekkavgift gir liten helse- rer, men også fra vedfyring. EU har derfor satt krav messig gevinst, sier flere legespesialister. De mener til finpartikler (PM2,5) og disse kravene vil bli im- myndighetene skyver medisinske argumenter foran plementert gjennom revisjon av forurensningsfor- seg når de skal begrense slitasjen på norske veier. skriften. Målinger som gjennomføres på PM2,5 tyder Piggfritt er farligere enn pigger. Dessuten skal på at Norge i hovedsak ikke vil ha noen problemer piggdekkavgiften gjøre at flere velger piggfrie dekk, noe myndighetene mener skal redusere svevestøvet. med å tilfredsstille de foreslåtte kravene. Men de får ikke støtte av ekspertene. Sjefslege Thor Den viktigste kilden til svevestøvkonsentrasjo- Arne Grønnerød ved Klinikk for allergi- og luftveis- nen som måles særlig om vinteren, er slitasjepartikler sykdommer kjører selv på piggdekk - og mener pigg- fra vegbanen forårsaket av piggdekk. Mengden slita- fritt er farligere enn pigger. Vi vet hvilke partikler som går nedover i luftveiene, og hvilke som ikke gjør det. sjepartikler øker både med økende piggdekkandel og En veldig stor del av svevepartiklene fra piggdekk er økende kjørefart. Partikler fra eksos bidrar også til så store at de ikke går ned i luftveiene, sier Grønnerød svevestøvkonsentrasjoner, men langt mindre enn til NRK. – Dessuten gjør gummiblandingen i piggfrie vegslitasjen. Laboratorietester har vist at piggdekk vinterdekk at de avgir mer skadelig svevestøv enn genererer mellom 30 – 40 ganger mer partikler enn vanlige piggdekk, legger han til. Det er bevist at det blir mindre svevestøv når vi sommerdekk og piggfrie dekk ved 70 km/t (Snilsberg kjører sakte, men det er ikke like stor enighet om at det 2008). Piggdekkavgift i de store byene har derfor faktisk gir bedre helse. Det man virvler opp langs vei- vært et viktig tiltak for å få ned støvkonsentrasjonen en, er store partikler, og de har vanligvis liten betyd- ved å redusere andelen piggdekkbrukere. ning for helsen, sier Sverre Langård, toksikolog og overlege ved Ullevål universitetssykehus. Statens vegvesen innførte i 2004 miljøfartsgrense At det er om vinteren fartsgrensene senkes til så- på Rv 4 i vintersesongen som et prøveprosjekt på kalte miljøfartsgrenser, støtter heller ikke myndighe- bakgrunn av en utredning fra TØI av tiltak for å redu- tenes helseargument, mener Langård. Da salter vi, og sere svevestøvkonsentrasjoner i Oslo. Det ble gjen- det er litt snø, så da er det veldig lite støv langs veien. nomført grundige målinger av både svevestøv og EU krever at vi holder oss under et visst støvnivå. Det kan være årsaken til at det settes opp skilt med lavere NOx før og etter innføringen av tiltaket og sammen- fartsgrenser, og det innføres piggdekkavgift, tiltak lignet med tilsvarende målinger fra andre vegstrek- som kalles for helsefremmende. Piggdekk sliter mye ninger og bakgrunnsområder i byen. Resultatene fra asfalt, og det koster en del. Det kan kanskje være et prosjektet var at miljøfartsgrense reduserer sveve- medvirkende motiv. For helsemessige motiver for det- te, er det få av, sier Langård." støvkonsentrasjonene betydelig, opp mot 40 % (NILU 2005). Reduksjonen er hovedsakelig knyttet til de største partiklene, dvs. hovedsakelig vegslita- sjepartikler og ikke eksospartikler. Dette bygger på at 78 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 redusert hastighet gir redusert mekanisk slitasje av de aktuelle strekningene og det er målt lavere støyni- vegdekket både ved våt og tørr vegbane. Lavere has- vå ved nærliggende bebyggelse. tighet gir også redusert oppvirvling ved tørr vegbane. Statens vegvesen samarbeider med kommunene Laboratorieforsøk bygger opp under dette og som vi- om planer for nødvendige tiltak for å redusere luftfor- ser at svevestøvkonsentrasjonen (PM10) reduseres urensningen i tråd med forurensningslovens krav. med 30 – 50 % ved hastighetsreduksjon fra 70 til 50 Tiltakene som er gjennomført bygger på lokalpolitis- km/t (Snilsberg 2008). ke vedtak. Det er med unntak av Trondheim ikke Trafikkmålinger som Statens vegvesen har gjen- vært registret overskridelser av forurensningslovens nomført og tilbakemeldinger fra trafikantene har vist krav til svevestøv etter at tiltakene ble gjennomført. at det ikke ble mer kø som følge av tiltaket. Dette er På bakgrunn av dette ser jeg ikke grunn til å endre også i tråd med gjeldende kunnskap om at best tra- dagens politikk med hensyn til den mulighet kommu- fikkavvikling skjer i fartsintervallet 60 – 70 km/t. Det nene og Statens vegvesen har til å bruke lavere farts- er også gledelig å registrere at etter innføring av mil- grense og piggdekkavgift for å redusere lokal luftfor- jøfartsgrenser i Oslo er det registrert færre ulykker på urensning.

SPØRSMÅL NR. 667

Innlevert 13. januar 2011 av stortingsrepresentant Arve Kambe Besvart 20. januar 2011 av forsvarsminister Grete Faremo

Spørsmål: Svar: «Flere røster i debatten rundt datalagringsdirekti- Jeg viser til brev fra Stortingets president av 14. vet mener, på feilaktig grunnlag etter mitt syn, at For- januar i år med spørsmål fra stortingsrepresentant svarsdepartementets høringsuttalelse fra 14.04.2010 Arve Kambe om ovennevnte. om datalagringsdirektivet heller mot et nei-stand- Jeg ønsker å være tydelig på at Forsvarsdeparte- punkt. Det er uheldig at det er skapt et inntrykk av at mentet støtter implementering av datalagringsdirek- departementet advarer mot direktivet dersom dette tivet i norsk rett i samsvar med forslaget i Prop. 49 L ikke er tilfelle. (2010-2011). Dette ble også klart presisert i desem- Ettersom saken nå ligger til behandling i Stortin- ber i fjor i en egen nettsak. get synes jeg det er på sin plass å få vite hva Forsvars- Forsvarsdepartementet er opptatt av at sensitiv departementet mener om forslaget og om det kan yt- informasjon skjermes på en god måte ved lagring av terligere forbedres?» data, og ga innspill til dette i høringsuttalelsen. De- partementet er trygg på at de utfordringene som ble tatt opp i høringsuttalelsen vil bli ivaretatt gjennom den foreslåtte implementeringen av direktivet. Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 79

SPØRSMÅL NR. 668

Innlevert 13. januar 2011 av stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen Besvart 20. januar 2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: følge av det økte antall klagesaker, har også antall til- «Med bakgrunn i tall, som en kan lese på Fylkes- synssaker økt med 36 prosent i 2010 i forhold til mannen i Hordaland sine nettsider, er det rekord 2009. Dette rapporteres også å ha vært en tendens de mange klager på helsetjenestene for 2010, noe som er siste fire årene. svært urovekkende. Det fremkommer imidlertid av samme rapport at Hva mener statsråden om denne utiklingen, og Helsetilsynet i Hordaland er usikker på hva som kan vil statsråden gjøre noen tiltak i forhold til å forbedre forklare økningen i klagesaker. Helsetilsynet i fylket helsetjenestene i Hordaland?» antar imidlertid at en viktig forklaring kan være be- dre informasjon om klageadgangen og økt oppmerk- BEGRUNNELSE: somhet fra media på alvorlige tilsynssaker. Det foreligger enda ikke noen tilsynsrapport for PÅ fylkesmannen i Hordaland sine nettsider kan 2010, og jeg kan derfor ikke trekke noen slutninger en lese om rekordmange klager på helsetjenestene i på bakgrunn av de tall som så langt foreligger. Jeg 2010. Dette er urovekkende. Klagene i enkelte grup- har imidlertid lyst til å peke på at Statens helsetilsyn per har hatt en økning på over 50 pst. Alt i fra admi- ved flere anledninger har pekt på at antall klagesaker nistrative reaksjoner mot enkeltpersoner, pasientrei- tidvis er lavt, og at det derfor bør være en oppgave å ser og retten til pleie og omsorgstjenester er en del ut stimulere folk til å klage på manglende tjenestetil- av klagebilde. Også innen psykiatrien har det aldri bud. Gjennom denne type klagesaksbehandling kan vært flere klager enn nå, og da spesielt i forhold til Helsetilsynet som tilsynsmyndighet oppdage man- tvangsmedisinering. Det at også flere og flere får gler og systemfeil ved tjenestetilbudet. Tilsynsmyn- medhold i forhold til tvang i psykiatrien er også en digheten vil gjøre virksomhetseier oppmerksom på endring i forhold til før. feil og mangler slik at dette blir rettet opp. Det økte antall klagesaker i Hordaland kan derfor i seg selv ha Svar: en positiv effekt for utviklingen av tjenestetilbudet i Det er riktig at Helsetilsynet i Hordaland på sine regionen. hjemmesider rapporterer om rekordmange klager på Dersom det skulle være særskilte forhold i Hor- helsetjenesten i 2010. Det rapporteres videre om en daland som jeg som helse- og omsorgsminister bør økning av klager som fordeler seg jevnt på kommu- være oppmerksom på, forutsetter jeg å bli informert nehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Som en om dette av Statens helsetilsyn.

SPØRSMÅL NR. 669

Innlevert 13. januar 2011 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 19. januar 2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Spørsmål: Svar: «Ser statsråden for seg at det blir fri omsetning av Regjeringen har som mål at hele landet skal tas i skogseiendommer, herunder pris og hvem som man bruk for å øke verdiskapningen og styrke lokalsam- selger til, i nærmeste fremtid?» funnene. Virkemidlene innen eiendoms- og boset- tingspolitikken er sentrale elementer som støtter opp under dette. Jeg er derfor opptatt av å ha et lovverk som sikrer en langsiktig forvaltning av ressursene, og 80 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 som ikke legger til rette for at det uten videre skal har i dag, dvs. at skogeiendommer ikke kan erverves være mulig å ta ut kortsiktige gevinster. For å sikre uten konsesjon dersom ervervet ikke faller inn under rekrutteringen av aktive yrkesutøvere er jeg også unntaksbestemmelsene i konsesjonsloven §§ 4 og 5, opptatt av at prisnivået på landbrukseiendommer og at priskontrollen skulle bestå. Høringen viste også ikke er høyere enn det som reflekterer verdien av ei- at det var bred enighet om dagens regler. endommens driftsgrunnlag og den verdi som eien- Ved behandlingen av endringsforslagene uttalte dommen har som bosted der dette er aktuelt. Samti- et flertall i næringskomiteen i Stortinget at det bør gis dig må det ikke stilles krav om en urimelig høy egen- mulighet til å heve boverdien for å øke omsetnings- kapital. takten på landbrukseiendommer. Jeg er enig i denne Våren 2009 la Regjeringen fram forslag til bety- vurderingen og departementet har derfor i 2010 hevet delige endringer i eiendomslovgivningen i landbru- øvre ramme for tillegg av boverdi fra kr. 500 000 til ket. Målet med endringene var bl.a. å legge til rette kr. 1 500 000. for utvikling og framtid i bygde-Norge gjennom stør- Jeg er opptatt av at lovverket til enhver tid er til- re forutsigbarhet og raskere avgjørelser. Forslagene passet de utfordringer vi står overfor. Jeg finner imid- som ble vedtatt av Stortinget sommeren 2009 viste at lertid ikke grunn til å foreta endringer i konsesjonslo- det var et klart flertall som ønsket de reglene som vi ven slik representanten spør om i nærmeste framtid.

SPØRSMÅL NR. 670

Innlevert 13. januar 2011 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 21. januar 2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: saken er oversendt fra Vegdirektoratet. Det må på- «Når blir det anleggsstart og ferdigstillelse av regnes om lag 6 måneder fra Stortinget gir sin tilslut- strekningen Slomarka - Kongsvinger i Hedmark?» ning til prosjektet til anleggsarbeidene kan starte. Dette innebærer at dersom prosjektet blir vedtatt av Svar: Stortinget i løpet av vårsesjonen 2011, kan det bli an- leggsstart høsten 2011. Strekningen forventes i så fall Det har vært nødvendig med nye lokalpolitiske åpnet for trafikk høsten 2014. vedtak i saken. Proposisjon vil bli lagt fram så fort som mulig etter at nødvendige vedtak foreligger og Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 81

SPØRSMÅL NR. 671

Innlevert 13. januar 2011 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 21. januar 2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: ler miljøforstyrrelse en selvstendig plikt til å vurdere «Viser til skriftlige spørsmål nr. 15:1255 (2008- om det finnes alternativ som medfører mindre risiko 2009) der statsråden bl.a. svarer følgende: "Statens for helse- eller miljøskade. Dersom det finnes et slikt forurensingstilsyn vil kartlegge en rekke av erstat- alternativ, skal virksomheten velge dette alternativet ningsstoffene for PFOS i miljøet for å se hvorvidt hvis dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulem- stoffene kan gjenfinnes i naturen. De første dataene pe. Industrien skal være kjent med fluorfrie alternati- ventes tidlig i 2010 og vil være viktige for å vurdere ver, men de arbeider med ytterligere testing og risi- hvorvidt ytterligere tiltak knyttet til brannskum skal kovurderinger før de mener at fluorfrie alternativer settes i gang." kan erstatte fluorbasert brannskum. Kan statsråden svare hva disse dataene har gitt til Klima- og forurensingsdirektoratets kartlegging svar og om ytterligere tiltak knyttet til brannskum er/ av forekomst av erstatningsstoffer i brannskum fra blir vurdert?» 2009, viser nivåer i jord og vann av noen perfluorerte forbindelser, først og fremst et stoff som kalles ”6:2 BEGRUNNELSE: FTS”, som er minst like høye. Mengdene i jord er ve- sentlig lavere enn nivåene hvor man mener å se ef- Bakgrunnen for dette spørsmålet er at flere sel- fekter i naturen, men det mangler samtidig fortsatt i skaper har utviklet helt fluorfrie brannskum med alle stor grad studier som gjør det mulig å sammenligne nødvendige godkjenninger og sertifiseringer som er mengdene vi finner i miljøet med nivåer hvor det er 100 % nedbrytbare. Slikt brannskum er tatt i bruk i nødvendig å gjøre tiltak. stor skala over hele verden. Også i Norge har lokale Det nye europeiske kjemikalieregelverket brannvesen noen få steder gått over til nytt fluorfritt REACH forventes å være et viktig virkemiddel for å skum (bl.a. Lindås og Mæland brannvesen i Nord- øke kunnskapsnivået om og sikkerheten rundt perflu- hordland). På grunn av kostnadene vedrørende ut- orerte forbindelser. REACH pålegger industrien å re- skiftning og destruering av nåværende skum, vegrer gistrere egenskaper, bruk og farlighet ved kjemikali- imidlertid mange store firmaer seg så lenge det nåvæ- er og forventes å gi økt kunnskap om hvorvidt det er rende "erstatningsskummet" enda er tillatt. behov for ytterligere risikoreduserende tiltak ved Det er derfor ønskelig med en tilbakemelding fra stoffer vi har fokus på. statsråden hva som er gjort på dette området så langt For det mest brukte erstatningsstoffet i brann- og en vurdering av hva som vil bli gjort i tiden frem- skum (6:2 FTS) var det i følge Det europeiske kjemi- over. kaliebyrået registreringsfrist 1. desember 2010, og miljøvernmyndighetene vil få tilgang til slik infor- Svar: masjon i løpet av 1. halvår 2011. Klima- og forurens- Norge innførte i 1997 forbud mot å bruke PFOS- ningsdirektoratet vil vurdere informasjonen opp mot holdig brannskum. I EU er det tillatt å bruke slikt dataene som finnes om forekomst av stoffet i miljøet. brannskum fram til 27. juni 2011. Denne typen Dette vil danne grunnlag for å vurdere om det er nød- brannskum er i dag hovedsakelig erstattet av brann- vendig å innføre ytterligere tiltak for erstatningsstof- skum som inneholder andre perfluorerte forbindel- fene i brannskum. ser. Jeg mener at det er viktig å vurdere tiltak mot er- Perfluorerte forbindelser er en stor gruppe kje- statningsstoffer for miljøgiften PFOS om det viser miske stoffer, der kunnskapen om helse- og miljøeg- seg at også de kan utgjøre en helse- eller miljørisiko. enskapene fortsatt er mangelfull for de fleste forbin- Kunnskapsgrunnlaget har hittil ikke vært tilstrekke- delsene. Restriksjoner i ulike land har først og fremst lig for å iverksette konkrete tiltak, men ny informa- omfattet miljøgiften PFOS. sjon vil forhåpentligvis gjøre det mulig å vurdere det- Produktkontrolloven § 3a pålegger virksomheter te bedre i løpet av kort tid. som bruker produkt som kan medføre helseskade el- 82 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 672

Innlevert 13. januar 2011 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 19. januar 2011 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Spørsmål: å ta opp flere studenter enn det de hadde ved innfø- «Hvor mange fullfinansierte studieplasser i de ringen. forskjellige kategoriene legger Kunnskapsdeparte- For universitetene i Bergen (UiB) og Oslo (UiO) mentet til grunn av universitetene i Bergen og Oslo har imidlertid tendensen vært motsatt. Fra 2000 til har?» 2009 har antall studenter blitt redusert ved begge in- stitusjonene, med hhv. om lag 2 300 (UiB) og 4 000 BEGRUNNELSE: (UiO). Studenttallene viste en oppgang igjen i 2009, dvs. etter at regjeringen hadde bevilget midler til nye Ifølge flere oppslag i student- og universitetsme- studieplasser i revidert nasjonalbudsjett. dia tilknyttet universitetene i Oslo og Bergen har I den samme perioden har antall avlagte studie- Kunnskapsdepartementet gjort det klart for universi- poeng ved UiB og UiO økt betraktelig. Dermed har tetene i de to byene at dersom de ikke tar opp det an- de også økt sin uttelling i utdanningsinsentivene be- tallet nye studenter som regjeringen har lagt til grunn tydelig: UiB har økt uttellingen med om lag 100 mill. for sin beregning av økningen i bevilgningene så vil kroner, mens UiO har økt med om lag 54 mill. kro- det få konsekvenser for de to universitetene. Det er ner. Økningen i utdanningsinsentivene skyldes altså imidlertid noe uklart hvor mange fullfinansierte stu- ikke at antall studenter har økt, men kan forklares ved dieplasser de to universitetene legges til grunn å ha. økt effektivitet gjennom økt gjennomstrømning. Det bør også nevnes at universiteter og høgskoler fikk økt Svar: varig bevilgning ifm. innføringen av Kvalitetsrefor- Kunnskapsdepartementet opererer ikke med be- men. Av totalt 1,144 mrd. kroner til sektoren fikk grepet fullfinansierte eller ikke fullfinansierte studie- UiB 129 mill. kroner til dette formålet mens UiO fikk plasser. Bakgrunnen for dette er at universiteter og 235 mill. kroner. Dette var midler som skulle benyt- høgskoler er rammefinansierte. Rammebevilgningen tes til tettere oppfølging av studentene, i tråd med in- omfatter både de langsiktige og strategiske bevilg- tensjonene med reformen. ningene, som er fastsatt på bakgrunn av særskilte pri- Universitetene i Bergen og Oslo mottar mao. i oriteringer over tid for de ulike institusjonene, og re- dag større bevilgninger enn ved innføringen av finan- sultatbasert uttelling gjennom utdannings- og fors- sieringssystemet, samtidig som de har et vesentlig kningsinsentivene. Det er opp til den enkelte institu- færre antall studenter. sjonens styre å forvalte og prioritere den samlede Bakgrunnen for regjeringens forslag om bevilg- rammebevilgningen best mulig for å oppnå de over- ninger til opprettelse av 2 200 flere studieplasser i ordnede målene som er satt for sektoren innenfor budsjettet for 2011 var å kunne sette universiteter og bl.a. utdanning og forskning. høgskoler i stand til å ta imot den kommende øknin- Det er imidlertid slik at ved tildelinger av nye stu- gen i antall søkere og opprettholde kvaliteten i høye- dieplasser til universiteter og høgskoler over Kunn- re utdanning. Stortinget har sluttet seg til dette. skapsdepartementets budsjett, får institusjonene ved Universitetene i Bergen og Oslo følger ikke opp opprettelse 60 pst. av gjeldende sats for studiet i stra- Stortingets vedtak dersom de ikke øker opptaket. Be- tegisk bevilgning. Resterende 40 pst. av finansierin- vilgningene vil da ikke komme nye studenter til go- gen får institusjonene gjennom utdanningsinsentive- de. Jeg forventer derfor at disse universitetene høsten ne om lag to år senere, på grunnlag av avlagte studi- 2011 kan vise til en økning ift. opptaket året før, som epoeng. tilsvarer minst det antall nye studieplasser som de har Universiteter og høgskoler har autonomi til selv mottatt bevilgninger for. å kunne bestemme opprettelse og nedleggelse av stu- På bakgrunn av dette er det i tildelingsbrevene til dietilbud og studieplasser ved egen institusjon. Der- universitetene i Bergen og Oslo derfor understreket som en institusjon oppretter flere plasser enn den at institusjonene ikke kan regne med å få bevilgnin- hadde ved innføringen av finansieringssystemet, vil ger til nye studieplasser i budsjettet for 2012 og at institusjonen motta 40 pst. av gjeldende sats for stu- flerårige studieplasser gitt i 2011-budsjettet vil bli diet etter tidligst to år, men ingen langsiktig strate- vurdert omgjort til ettårige studieplasser dersom for- gisk bevilgning. Siden innføringen av finansierings- utsetningene for bevilgningene til nye studieplasser systemet har mange universiteter og høgskoler valgt ikke blir fulgt opp. Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 83

Vedlegg til svar: Utvikling i antall studenter ved universitetene i Bergen og Oslo

Universitetet i Bergen: Antall studenter: Differanse 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2000-09 16 320 16 509 16 418 17 034 16 162 15 297 15 549 14 439 13 972 13 989 -2 331 Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)

Universitetet i Oslo: Antall studenter: Differanse 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2000-09 30 861 30 856 31 275 28 310 28 833 28 814 28 709 26 441 26 096 26 854 -4 006

Tilleggssvar 1. februar 2011: dringstall fra 2002, da utdanningsinsentivene var en Presisering av svar på spørsmål til skriftlig be- beregnet størrelse som følge av innføringen av finan- svarelse nr. 672 fra stortingsrepresentant Tord Lien sieringssystemet. Jeg mener at den mest dekkende angående fullfinansierte studieplasser ved universite- framstillingen av dette forholdet for de to institusjo- tene i Bergen og Oslo. nene gis ved å se på den reelle økningen som den re- Jeg viser til mitt svar av 19. januar 2011 på spørs- sultatbaserte uttellingen for utdanning har hatt fra mål til skriftlig besvarelse nr. 672 fra representanten 2003 til 2011. Legger man dette til grunn har UiB Tord Lien angående fullfinansierte studieplasser ved hatt en reell økning på om lag 83,7 millioner kroner i universitetene i Bergen og Oslo. perioden, mens den reelle økningen for UiO har vært Ved en inkurie har det i svaret blitt oppgitt tall for på om lag 98,7 millioner kroner. uttelling i utdanningsinsentivene for Universitetet i Konklusjonen om at begge universitetene har Bergen (UiB) og Universitetet i Oslo (UiO) som ikke hatt en økning i utdanningsinsentivene som ikke er sammenlignbare. Tallene for UiB var basert på re- skyldes en økning i antall studenter, men som kan ell utvikling og tallene for UiO var basert på nominell forklares ved økt effektivitet gjennom økt gjennom- utvikling. Videre var det tatt utgangspunkt i en- strømning, står fortsatt ved lag.

SPØRSMÅL NR. 673

Innlevert 13. januar 2011 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 27. januar 2011 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Tingnes Spiseri er en liten bedrift i Ringsaker. Brønnøysundregistrene har en sentral rolle i for- De var registrert som DA, men ville endre selskaps- hold til å holde orden på og følge opp alle norske sel- form til AS. Brønnøysundregistrene rykket inn en an- skaper. Jo mindre oppmerksomhet og jo mindre støy nonse i 2 lokalaviser der det ble annonsert at driften det skaper for et næringsliv i daglig funksjon, jo be- var oppløst uten å si noe om at driften fortsatte som dre er det. Oppløsing av et selskap og kunngjøringen før, men i et AS. I ettertid har Brønnøysundregistrene av dette er en av oppgavene og da må det gjøres kjent skjøvet skylden over på avisene og fraskrevet seg an- for allmennheten. Når selskapet fortsetter driften, svar. men i en annen form, bør dette opplyses. Vil statsråden ta initiativ overfor Brønnøysundre- For Tingnes Spiseri må det ha skjedd en glipp. gistrene for å forsikre seg om en mer ydmyk kunde- Eierne fikk en tekst til gjennomlesing der det sto at behandling i framtiden?» "driften fortsetter som før". Dette falt ut da annonsen 84 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 kom i avisene og skapte mye vanskeligheter for eier- slutning om oppløsning at de skulle fortsette i annen ne og de opplevde at folk også ringte for å avbestille organisasjonsform. Oppløsningsbeslutningen ble re- arrangement. De måtte ut i media og forsikre sine gistrert og kunngjort 13.10.2010. Slik kunngjøringen kunder om at de lever i beste velgående. var formulert fra Brønnøysundregistrenes side, var I en etterfølgende mail-korrespondanse legger re- det inntatt en opplysning om at selskapet skulle fort- gistrene skylden over på avisene, men det synes sette i annen organisasjonsform. Denne teksten skul- usannsynlig at 2 aviser har gjort nøyaktig samme feil. le ha vært med i aviskunngjøringene. Etter at bedrif- Brønnøysundregistrene er et serviceorgan og dette - ten gjorde Brønnøysundregistrene oppmerksom på verken kunngjøringen eller ansvarsfraskrivelsen - er forholdet, har Brønnøysundregistrene rettet årsaken i tråd med god kundebehandling. til at feilen oppstod og laget ny aviskunngjøring som ble rykket inn 14.1.2011. Denne kunngjøringen vil Svar: bli rykket inn én gang til. Jeg er opptatt av at Brønnøysundregistrene skal Brønnøysundregistrene har gått nøye inn i saken være en tillitskapende registerfører som skal yte god og hatt en løpende dialog med kunden, Tingnes Spi- service overfor næringslivet. Det er viktig at registre- ser AS, og sin distributør av annonser til landets lo- ne har kort saksbehandlingstid og høy kvalitet på ar- kalaviser. Det viser seg at feilen var av teknisk art og beidet. Høy kvalitet er særlig viktig for å skape tillit har sammenheng med bytte av distributør. blant brukerne. For meg er det viktig at tjenestene til Brønnøy- Tingnes Spiseri DA meldte i forbindelse med be- sundregistrene skal være enkle å bruke og uten feil.

SPØRSMÅL NR. 674

Innlevert 13. januar 2011 av stortingsrepresentant Svein Flåtten Besvart 7. februar 2011 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Spørsmål: tig del av disse rammebetingelsene. Som nærings- og «Hva er statsrådens næringsfaglige begrunnelser handelsminister vil jeg fortsette å reise debatt om for ønsket om å fjerne formuesskatten på produk- rammebetingelser som sikrer nyskaping, arbeid til al- sjonsmidler?» le, god finansiering av velferdsstaten og en rettferdig fordeling. Svar: Spørsmål fra Stortinget om regjeringens politikk må rettes til den statsråd som er ansvarlig for det fag- Både regjeringen generelt og jeg, som nærings- området som tas opp. og handelsminister, er opptatt av næringslivets ram- mebetingelser. Skatte- og avgiftssystemet er en vik- Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 85

SPØRSMÅL NR. 675

Innlevert 13. januar 2011 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 24. januar 2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: vet for videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten el- «Rusakutten i Bergen har hatt 183 pasienter inn- ler i kommunale tiltak. Av de 183 pasientene som ble lagt til nå. Av disse er 155 utskrevet til hjemmet, uten innlagt var det 28 som etter oppholdet ved legevak- rehabiliteringsopplegg. Hensikten med rusakutten tens rusmottak ble vurdert å ha behov for videre opp- har hele tiden vært et dette skulle være første steg på følgning umiddelbart. veien og at de som hadde behov for det, skulle få vi- Av de 155 pasientene som er nevnt i spørsmålet dere oppfølging. Det er flott at rusakutten til nå ikke og som ble utskrevet til hjemmet, har mange pasien- har avvist noen, men desto verre at så få får hjelp ut- ter allerede tiltak etablert for sin rusmiddelavhengig- over de to døgnene de kan være der. het. Noen av pasientene har også i etterkant fått tilbud Når kan vi forvente at alle pasienter som trenger om nye tiltak. Avdeling for rusmedisin ved Helse mer enn avrusing får et tilbud videre?» Bergen HF har for samtlige av disse pasientene enten hatt direkte kontakt eller drøftet saken med persona- Svar: let ved Akuttposten ved Bergen legevakt. I hvert til- felle er det gjort en vurdering av behovet for tiltak. Som representanten Dåvøy er også jeg svært til- Videre fremgår det av orienteringen fra Helse freds med at rusakutten ved Bergen Legevakt ble eta- Vest at noen få pasienter som blir lagt inn ved Akutt- blert så raskt. Jeg var selv sammen med statsministe- posten ved Bergen legevakt får direkte tilbud om nye ren sist høst og åpnet rusakutten. I den forbindelse tiltak, også om døgninstitusjon i spesialisthelsetje- fikk jeg også anledning til å se nærmere på de fine lo- nesten. Både i Helse Bergen og ved Stiftelsen Ber- kalene og på hvilket godt tilbud rusakutten innebærer gens-klinikkene økes kapasiteten og tilpasses be- for rusmiddelavhengige i Bergensområdet. handlingstilbudet for at man på en enkel måte og ved På grunnlag av representanten Dåvøy sitt spørs- behov kan henvise pasienter til videre rusbehandling mål, har jeg fått en orientering av Helse Vest. Av innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmid- denne fremgår at alle som blir lagt inn ved rusakutten delavhengige (TSB). ved Bergen Legevakt, blir vurdert i forhold til beho-

SPØRSMÅL NR. 676

Innlevert 13. januar 2011 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 21. januar 2011 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Spørsmål: Svar: «I kjølvannet av Orklas salg av Elkem til kinesis- Regjeringen har en løpende diskusjon om hvor- ke interesser har det dukket opp en debatt knyttet til dan det statlige eierskapet bør innrettes for å bidra til om det bør opprettes et statlig eierstrukturfond som langsiktig vekst og industriell utvikling. I Soria Mo- skal kunne investere i norske bedrifter. Jeg har gjen- ria 2-erklæringen heter det at det statlige eierskapet nom mediene merket meg at personer både fra LO og skal opprettholdes på omtrent samme nivå. Gitt den- statsråden selv har kommet med uttalelser om at dette ne føringen er jeg opptatt av at staten skal ha god er noe man vil se videre på. På denne bakgrunn vil jeg fleksibilitet i sin eierskapsutøvelse. Regjeringen vil be om at statsråden utdyper om hva han tenker i så komme tilbake til disse spørsmålene i den varslede henseende. stortingsmeldingen om statens eierskap. Er dette noe Regjeringen jobber med, og i så til- felle hvordan er det man da tenker dette organisert?» 86 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 677

Innlevert 13. januar 2011 av stortingsrepresentant Anders Anundsen Besvart 24. januar 2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: form som ikke tilbys i Norge, til tross for at denne be- «Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at pasi- handlingsformen har vist seg å være svært vellykket enter som har mage/tarmlidelse og som kan ha god for pasienter med bestemte mage/tarmproblemer. nytte av behandling med tarmspesifikk hypnoterapi, får tilgang til adekvat behandling i utlandet så lenge Svar: tilsvarende behandling ikke kan gis i Norge, og hvor- Helsetjenestens oppgave er å sikre at pasienter dan mener statsråden pasienten skal akseptere at blir tatt på alvor og gis et best mulig behandlingstil- myndighetene hindrer ham i å få behandling som i bud. Det er også slik at enkelte ganger kan det norske følge både norsk og brittisk ekspertise kan gjøre ham helsevesenet ikke gi et adekvat behandlingstilbud, og frisk?» pasienter må da henvises til utlandet for behandling. Som det fremgår av spørsmålet, kan behandling i BEGRUNNELSE: utlandet på det offentliges regning gis i medhold av I henhold til rundskriv 1-8/99 fra Sosial og helse- to ulike regelverk. Pasienten har søkt om dekning av departementet kan det utstedes et såkalt E-112 for pa- utgifter til behandling i utlandet etter henholdsvis sienter som trenger behandling i annet land enn Nor- EØS-rettslige bestemmelser og pasientrettighetslo- ge. Vilkåret er imidlertid at tilsvarende behandling ven. Disse regelverkene har ulike vilkår for rett til tilbys i Norge. I følge et konkret vedtak fra HELFO dekning. region sør: Trygdeforordning 1408/71 gir på nærmere angit- te vilkår rett til helsehjelp under midlertidig opphold "Bruker har søkt om dekning av utgifter til reise i annet EØS-land. Rett til planlagt medisinsk behand- og opphold for å få hypnoterapibehandling i England ling krever forhåndstillatelse fra Norge, og det er en for sin mage/tarmlidelse. Denne behandlingen tilbys imidlertid ikke i Norge, og vilkåret for å få utstedt E- forutsetning at man har krav på den aktuelle helse- 112 er derfor ikke oppfylt." hjelpen i Norge. Tillatelse kan ikke nektes dersom den aktuelle behandling er en av de tjenester som Klagenemnda for behandling i utlandet skriver i vanligvis ytes i Norge og behandlingen ikke kan gis vedtak om samme sak 4. september 2009 følgende: innen den frist som normalt er nødvendig for å få slik behandling. Tillatelsen dokumenteres ved utstedelse "Nemnda har kommet til at det finnes kompetanse av E 112. Søknader etter dette regelverket behandles til forsvarlig vurdering og behandling av klageren i Norge." av HELFO. Pasientrettighetsloven § 2-1 inneholder bl.a. be- Helsemyndighetene mener altså to ulike ting i stemmelser om rett til nødvendig helsehjelp fra spe- samme sak, med det som resultat at pasienten står sialisthelsetjenesten. En pasient med rett til nødven- uten behandlingstilbud. Det er på det rene at det gis dig helsehjelp har rett til behandling i utlandet der- et tilbud i England, nærmere bestemt ved universi- som det ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud i tetssykehuset i Manchester hvor professor Whorwell Norge. Dette er nærmere regulert i prioriteringsfor- har hatt stor suksess med behandlingsmåten på den skriften, og det sentrale er om det foreligger man- typen pasient det her er snakk om. Utsiktene til full glende kompetanse i Norge. Videre er det en forutset- helbredelse skal være gode. ning at helsehjelpen kan uføres forsvarlig av tjeneste- Det er i dette bildet ganske vanskelig å forstå at yter i utlandet etter akseptert metode. Eksperimentell norske helsemyndigheter motarbeider en løsning for eller utprøvende behandling omfattes som hovedre- pasienten, fremfor å bidra til å gjennomføre en be- gel ikke av bestemmelsen. Det er de regionale helse- handling som i beste fall kan resultere i at pasienten foretakene som har ansvaret for behandling i utlandet kan gå fra uføretrygd over i helt eller delvis arbeid. på grunn av manglende kompetanse. Avslag her kan Helsevesenet skal opptre på en slik måte at pasi- påklages til Klagenemnda for behandling i utlandet. enter blir tatt på alvor og gis det best mulige behand- Etter sistnevnte regelverk er det avgjørende om lingstilbudet for å gjøre pasienten frisk i den grad det det finnes kompetanse for forsvarlig vurdering og be- er mulig. I enkelte tilfeller er det behov for at pasien- handling av pasientens mage/tarmlidelse i Norge. ter reiser til andre land for å få tilfredsstillende be- Dette gjelder selv om det skulle være utviklet en an- handling fordi tilsvarende ikke tilbys i Norge. nen type behandlingstilbud i utlandet. Dersom det Tarmspesifikk hypnoterapi er en behandlings- foreligger manglende kompetanse i Norge må det så Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 87 vurderes om den omsøkte behandlingen i utlandet er det som praktiseres i andre land det er naturlig å sam- å anse som medisinsk forsvarlig etter akseptert meto- menlikne seg med. Jeg oppfatter det også slik at det de, vurdert opp mot pasientens diagnose. ikke er tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon for Etter det jeg er kjent med, har vi i Norge et for- at denne pasientgruppen vil få bedret sin helsetilstand svarlig behandlingstilbud til den aktuelle pasient- ved hjelp av hypnoterapi. gruppen. Dette behandlingstilbudet er i samsvar med

SPØRSMÅL NR. 678

Innlevert 13. januar 2011 av stortingsrepresentant Olemic Thommessen Besvart 24. januar 2011 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Svar: «Har statsråden sett på mulige endringer i regel- Rammeplanen for barnehagens innhold og opp- verket for å sikre et fortsatt mangfold i barnehagesek- gaver gir føringer for arbeidet med språk, og henviser toren og klargjøring av regelverket i forhold til å sik- blant annet til at barnehagene i sitt arbeid skal frem- re de internasjonale barnehagene videre drift?» me barnas norskspråklige kompetanse. Kravet til bruk av norsk språk i barnehagen er samtidig ikke re- BEGRUNNELSE: gulert i en egen lovbestemmelse, og kan derfor sies å Det finnes flere internasjonale barnehager i Nor- ha en uklar regulering i dagens barnehagelov. På den- ge. Høyre mener mangfold i barnehagesektoren er ne bakgrunn kan det være grunnlag for å se nærmere positivt. I svar til representant Jan Tore Sanner på regelverket. 01.06.2010 svarer Kunnskapsministeren på spørsmål Etter vedtagelsen av ny formålsbestemmelse i om opptakskriterier og opptakskrets for særlig de in- barnehageloven har fokuset vært å innarbeide nød- ternasjonale barnehagene. Internasjonale barnehager vendige endringer i rammeplanen for å harmonisere er ikke særskilt omtalt i regelverket og samme regler rammeplanen til den nye formålsbestemmelsen. Dis- for opptakskriterier gjelder derfor også for dem. Det se endringene i rammeplanen trer i kraft i disse dager. har også versert andre uklarheter om hvorvidt de in- Det følger av St.meld. nr. 41 (2008-2009) Kvalitet i ternasjonale barnehagene bryter med rammeplanen barnehagen at rammeplanen skal ytterligere revide- hva gjelder bruk av norsk språk og språkutvikling. I res. Som varslet i meldingen har regjeringen dessuten svar til sivilombudsmannen sier departementet at oppnevnt et offentlig utvalg, det såkalte Brustad-ut- kravet om bruk av norsk språk i barnehagen har en valget, som skal gjennomgå og vurdere behovet for uklar hjemmel i barnehageloven. Kunnskapsministe- endringer i lovverket for å sikre at reglene er tilpasset ren sier avslutningsvis i svaret til representanten San- fremtidens barnehagesektor. Jeg mener at det i det vi- ner at det kan være grunnlag for å se på regelverket. dere arbeidet med rammeplanen og i oppfølgingen av Brustad-utvalgets innstilling vil være naturlig å se nærmere på spørsmålet om bruk av norsk språk i bar- nehagene. 88 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 679

Innlevert 13. januar 2011 av stortingsrepresentant Olemic Thommessen Besvart 24. januar 2011 av kulturminister Anniken Huitfeldt

Spørsmål: ner. Overskuddsutdelingen til Helse- og Rehabilite- «Hva er begrunnelsen for at Extra-spillet ikke ring var 36,5 millioner kroner i 1996, i overkant av kan gis lengre konsesjonsperiode, økt omsetnings- 198 millioner i 2006 og nærmere 232 millioner i ramme og mulighet til å ta ut høyere gevinst?» 2009. Den prosentvise omsetningsøkningen har vært BEGRUNNELSE: mye høyere for Extra-spillet enn for eksempel tall- spillet Lotto, som fremdeles er Norsk Tippings mest Extrastiftelsen Helse- og rehabilitering har som innbringende spill. Ser man på omsetningsøkningen i formål å tildele midler fra TV spillet Extra til helse- prosent på disse to spillene fra 2006 til 2009, økte prosjekter i regi av frivillige organisasjoner, innenfor Lotto med under 1 %, mens Extra økte sin omsetning områdene forebygging, rehabilitering og forskning. med nesten 19 %. Fra 1997 har stiftelsen delt ut over 2, 5 milliarder kro- Av omsetningen i Extra skal minimum 50 % gå ner. Extra-spillet står i en særstilling i norsk lovgi- til premier. Denne gevinstprosenten er den samme ving og drives gjennom en treårig konsesjon gitt av som den som gjelder for Lotto og Joker. Kulturdepartementet som fastsetter rammevilkårene Den 10. juli 2009 søkte stiftelsen Helse- og Reha- for spillet. Extra-spillet fremmer ikke spilleavhen- bilitering om en utvidelse av konsesjonstiden fra 3 til gighet i følge lotteritilsynet. Omsetningsrammen er 5 år og en økning av omsetningsrammene fra 20 mil- på 20 millioner kroner pr. uke og maks gevinst er på lioner til 25 millioner pr. uke. kroner 2 millioner. I søknad om ny konsesjon fra Kulturdepartementet valgte i 2009 ikke å utvide 2010 ønsket man å heve omsetningsrammen til 25 omsetningsrammene for Extra, og beholdt derfor millioner for å bedre konkurransebetingelsene i for- også en konsesjonstid på 3 år. Hovedbegrunnelsen hold til de andre spillene fra norsk tipping som blant for ikke å gjøre endringer i 2009 var at Extras spill- annet har vesentlig høyere gevinsttak. Extra-spillet rammer og overskudd har økt mer enn snittet for fikk ikke økt omsetningsramme ved sist konsesjons- Norsk Tippings spill de senere år, og at det blant an- tildeling. Kulturdepartementet sier selv at det er vik- net av den grunn bør skje en gjennomgang av NTs tig at Norsk tipping får videreutvikle sin spillporte- øvrige spill (som pågår nå) før det tas stilling til om følje for å bedre sine konkurransefortrinn opp mot for Extra skal utvikles ytterligere. eksempel de utenlandske nettselskapene, det samme Fordelingen av overskuddet fra det norske lotte- prinsippet bør gjelde for Extra-spillet i sin konkur- ri- og pengespillmarkedet må sees under ett. Selv om ranse med spillene fra Norsk Tipping. stiftelsen Helse- og Rehabilitering ivaretar et viktig samfunnsformål og Extra-spillet naturlig føyer seg Svar: inn i Norsk Tippings portefølje av ansvarlige og at- Det er stiftelsen Helse- og Rehabilitering som traktive spill, er det mange lotterier og pengespill i eier rettighetene til tallspillet Extra. Norsk Tipping er Norge som har et like forsvarlig og viktig samfunns- operatør for spillet. Spillet Extra avholdes med hjem- formål. I mange sammenhenger konkurrerer lotteri- mel i lotteriloven mens de øvrige spillene som Norsk formålene om de samme kronene, og det er viktig for Tipping er operatør for avholdes med hjemmel i pen- Kulturdepartementet å utforme en helhetlig og kon- gespilloven. sistent politikk på spillområdet. Extra-spillet har hatt en positiv inntektsutvikling Departementet vil imidlertid se nærmere på om- fra oppstarten i 1996 og til nå. I 1996 var omsetnin- setningsrammene og konsesjonstiden for spillet Ex- gen 140 millioner, i 2006 var den nærmere 773 mil- tra når gjeldende konsesjonsperiode løper ut i 2012. lioner mens den for 2009 oversteg 950 millioner kro- Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 89

SPØRSMÅL NR. 680

Innlevert 14. januar 2011 av stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad Besvart 19. januar 2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: selv om flere kommuner også foreslår å legge enkelte «Er miljøvernministeren komfortabel med den mindre områder inn i Marka. Som representant uavklarte situasjonen kommuner og næringsdrivende Grimstad viser til, har også Naturvernforbundet i er komet opp i etter at NOA har fremma nytt forslag Oslo og Akershus anmodet Miljøverndepartementet på utviding av Markagrensen, uten at det etter stortin- om endring av Markas grenser, gjennom forslag om gets lovbehandling ikke er kommet på plass omforent å utvide Marka til å omfatte 12 nye områder. forvaltning av området trass stort lokalt ønske om Miljøverndepartementet har avholdt enkeltvise dette, og ser statsråden det formålstjenlig å prioritere møter med alle kommunene og andre som har frem- arbeidet med enkeltforslag før forvaltninga er av- met forslag om grensejusteringer, inkludert Natur- klart?» vernforbundet i Oslo og Akershus. På møtene har forslagsstillerne fått anledning til å informere nær- BEGRUNNELSE: mere om sine forslag. Møtet med Naturvernforbun- det ble avholdt 11. januar 2011. Til dette møtet invi- Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) terte vi også berørte kommuner, slik at de fikk anled- har sendt forslag om utvidelse av Markagrensen i ning til å gi sine synspunkter på forslagene. brev av 28 sept 2010. Nabokommuner og Markarådet Departementet planlegger på bakgrunn av inn- er svært kritisk til dette forslaget og viser til at en et- komne forslag å sende ut et høringsbrev med forslag ter stortingets lovbehandling burde prioriteres å få på til justeringer av Markas grenser i løpet av februar plass en fremtidsretta forvaltning i tråd med Marka- 2011. Forslagene fra Naturvernforbundet vil imidler- loven. Saken fremstår som om det er viktigere å få ut- tid ikke tas med i denne høringsrunden. Forslagene viding av freda områder, fremfor å få en god forvalt- innebærer at forholdsvis store nye områder vil bli ning på plass. En slik hastebehandling på saken slik omfattet av markaloven, og dette vil få konsekvenser den nå fremstår skaper kun konflikter og gir ikke le- for grunneiere, kommuner mfl. En eventuell innlem- gitimitet til denne type vern. For fremtidig frivillig ming av disse områdene i Marka vil derfor kreve en vern vil den også være svært skadelig. grundig prosess. Ut over at forslagene fra Naturvern- forbundet ikke vil omfattes av den kommende hø- Svar: ringsrunden, har jeg ennå ikke tatt stilling til hvordan Etter markaloven § 2 er det anledning til å justere det skal arbeides videre med forslagene. Markas grenser gjennom forskrift. I tråd med dette Jeg er for øvrig enig med representanten Grim- har flere kommuner og andre anmodet Miljøvernde- stad i at det er viktig å få på plass en god forvaltning partementet om endring av Markagrensen. Dette av Marka, og det synes jeg vi er på god vei til å få til. gjelder primært forslag om å ta områder ut av Marka, 90 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 681

Innlevert 14. januar 2011 av stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad Besvart 25. januar 2011 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: åpnede deler av norsk sokkel. Derfor har Regjeringen «Hvilke planer og tiltak vil bli eller er satt i gang økt satsingen innenfor kartlegging av potensielle lag- ringsområder i Norge. Siden 2009 har Oljedirektora- for å kunne lagre de betydelige mengder CO2 som eks Ironman og Industrikraft Møre prosjektene vil tet trappet opp dette arbeidet gjennom særlige årlige kunne ha behov for å deponere i forhold til rensekra- bevilgninger. vene regjeringen har pålagt?» OD arbeider nå med en kartmessig framstilling av lagringsmulighetene, som skal presenteres i form BEGRUNNELSE: av et CO2-lagringsatlas. OD vil her karakterisere re- servoarene og potensialene. Det legges opp til en før- I Møre og Romsdal er der flere industrielle pro- ste versjon av atlaset med fokus på Nordsjøen innen sjekt som ønskes igangsatt og blant disse er Ironman utgangen av 2011. Det planlegges å utvide atlaset prosjektet på Kjeldbergodden og Industrikraft Møre i mot slutten av 2012 med Norskehavet. Fræna kommune. Ved en realisering av disse pro- Videre jobber Olje- og energidepartementet med sjekta med dagens rensekrav vil det stille store krav en ny forskrift for transport og lagring av CO2. For- til deponeringsmuligheter av CO2. I Møre og Roms- skriften forventes sendt på offentlig høring i løpet av dal sees disse prosjekta som meget viktige både i inneværende halvår. For det videre arbeidet med kraftproduksjon og sysselsettingsammenheng, og har transport og lagring av CO2 er det svært viktig å få et bred støtte lokalt og regionalt. slikt juridisk rammeverk på plass. For å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag og Svar: tilrettelegge for at en løsning for CO2-lagring er på Det pågår et omfattende arbeid med å utvikle og plass ved oppstart av det planlagte CO2-fangstanleg- legge til rette for løsninger for fangst, transport og get på Mongstad, er planleggingsarbeidet med trans- lagring av CO2 i Norge. I statsbudsjettet for 2011 be- port og lagring av CO2 fra Mongstad samordnet med vilger Regjeringen i underkant av 2,7 mrd. kroner til fremdriftsplanen for det planlagte CO2-fangstanleg- CO2-håndtering. get. I dette arbeidet vurderes også muligheten for En forutsetning for å ta i bruk CO2-håndtering eventuell transport og lagring av CO2 fra andre ut- innebærer at miljømessig sikre CO2-deponier kart- slippspunkter. Regjeringen har varslet at den vil pre- legges og modnes frem. Det er behov for økt forstå- sentere en gjennomgang av arbeidet med CO2-håndte- else av hva som kan være lagringspotensialet i alle ring på Mongstad for Stortinget tidlig inneværende år.

SPØRSMÅL NR. 682

Innlevert 14. januar 2011 av stortingsrepresentant Svein Flåtten Besvart 20. januar 2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Hvilken betydning vil det få for ulike deler av Utenriksdepartementet sendte 16. desember 2010 norsk næringsliv, og særskilt for norsk landbruk, om ut en pressemelding med følgende tittel: Doha-run- de såkalte idégruppenes skisser legges til grunn i de den – mot ”the final countdown”? videre WTO-forhandlinger, og hvordan vil regjerin- Det fremkommer her at G5 (USA, EU, Brasil, gen håndtere og omtale WTO-prosessen i landbruks- Kina og India) i sommer tok initiativet til en prosess meldingen som er varslet til Stortinget denne våren?» der ambassadørene i Genève holdt uformelle idédug- nader i små grupper på de ulike forhandlingsområde- Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 91 ne. Norge deltok i gruppene som drøftet fiskerisubsi- videre med forhandlingene innen de forskjellige om- dier, landbruk, tjenester, handel og miljø og regel- rådene. Det foreligger altså ingen nye utkast til avta- verk. ler, hverken på landbruk eller andre områder. Dette Det fremgår videre at smågruppenes arbeid er av- betyr at for landbruk er det fortsatt utkastet til avtale sluttet, og at arbeidet videreføres i det ordinære for- fra desember 2008, som er utgangspunktet for for- handlingsapparatet. 10. januar starter forhandlinger i handlingene. Likeledes er tekstutkastet fra 2008 ut- gruppene for regelverk, handelsforenkling, handel og gangspunktet for forhandlingene om industrivarer og miljø, TRIPS (immaterielle rettigheter) og handel og fisk. utvikling. Fra 17. januar, følger forhandlingene på Når det gjelder spørsmålet om hvordan regjerin- landbruk, industrivarer (inkludert fisk), tjenester og gen vil håndtere og omtale WTO-prosessen i land- tvisteløsning. bruksmeldingen, er det for tidlig å gi endelig svar på Den uttalte målsettingen om å sluttføre Doha- dette nå. Meldingen vil først foreligge senere i vårse- runden i 2011, innebærer i realiteten at nye forhand- sjonen, og vil da redegjøre for forhandlingene slik de lingstekster må utarbeides i løpet av våren på alle for- fremstår på det tidspunktet den legges frem. handlingsområder. Avslutningsvis vil jeg legge til at Norge spiller en konstruktiv og aktiv rolle i forhandlingene innen alle Svar: forhandlingsområdene, med det siktemål å oppnå Representant Flåtten viser i sitt spørsmål til de så- enighet om en avtale som sikrer både egne, men også kalte idégruppenes skisser. Dette må bero på en mis- utviklingslandenes interesser. Våre prioriteringer lig- forståelse. Det foreligger ingen nye skisser til avtale ger fast, og det er en klar norsk målsetting å komme for noen av forhandlingsområdene. Det som har fore- frem til en avtale som gir oss handlingsrom til å opp- gått er at ulike smågrupper av ambassadører i fjor rettholde et levedyktig landbruk over hele landet. høst holdt idédugnader om hvordan man kan komme

SPØRSMÅL NR. 683

Innlevert 14. januar 2011 av stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen Besvart 26. januar 2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Spørsmål: mellom samvirke og uavhengige slakteri, når det «Er statsråden enig i at det bør være et mål å re- gjelder avstandene mellom bonde og slakteri. Sam- dusere utgiftene for norske bønder, og kan statsråden virke henter 96,7 % i avstander under 200 km, mens redegjøre for hvor mye en gjennomsnittsbonde for de private henter 97,5 %. Over 200 km henter samvirke ulike produksjonsslagene betaler årlig i omsetnings- 3,2 %, mens private henter 2,5 %. avgift?» Meierier trenger som andre aktører råvarer, og praksisen fra private meierier viser at høyere pris til BEGRUNNELSE: bonden må til for å tiltrekke seg leverandører. Markedsregleringen skal balansere tilførselen av Svar: jordbruksråvarer til markedet gjennom ulike tiltak. Markedsreguleringen blir finansiert av omsetnings- Markedsreguleringen er knyttet til produsent- og avgiften, som betales av bøndene. forbrukerinteresser og har som formål å: Det er hevdet til fordel for markedsreguleringene – Stabilisere prisene for produsentene og bidra til at de pålegger markedsregulator mottaksplikt, og at noenlunde ens priser over hele landet dette er nødvendig for norsk landbruk og norske bøn- – Sikre avsetningsmuligheter for produsentene der. – Sikre forsyninger i alle forbruksområder til en Vi vet at Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund noenlunde ens pris har en egen Mottaksgaranti. – Bidra til at produsentene oppnår priser mest mu- Vi vet også at det ikke er signifikante forskjeller lig i samsvar med jordbruksavtalens forutsetnin- 92 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

ger, samtidig som prisen i markedet skal holdes gen av jordbruksvarer. Omsetningsrådet forestår inn- på eller under avtalt nivå, som gjennomsnitt for krevingen og styrer bruken av avgiftsmidlene. Innen- året for retningslinjer fastsatt av Omsetningsrådet har landbrukssamvirket myndighet til å iverksette regu- Formålet med markedsreguleringen er å stabili- leringstiltak på vegne av totalmarkedet for å sikre et sere markedet til beste for både produsenter og for- prisnivå i samsvar med jordbruksavtalens målpriser. brukere. Et stabilt marked gir trygg forsyning av va- Denne myndigheten følges av forpliktelser i forhold rer til stabile priser, og et alternativ med ustabile pri- til både produsenter og forbrukere, herunder mot- ser ville være til ugunst for både produsenter og for- taksplikt og forsyningsplikt. For markedsregulator er brukere. dette rettigheter og plikter som utgjør en helhet. Balansering av matvaremarkedene er en hoved- Jeg vil vise til at jordbruksavtalepartene har ned- utfordring i landbrukspolitikken, og overproduksjon satt en arbeidsgruppe med følgende mandat: har ofte vært et problem i mange land. I Norge har vi et markedssystem for førstehåndsomsetningen av ”Partene er enige om å foreta en gjennomgang av markedsregulatorrollen, med hovedvekt på innholdet jordbruksvarer som gir jordbruket rett til å forhandle i mottaksplikten. Gjennomgangen skal omfatte alle om målpriser som deres samvirkeorganisasjoner har jordbrukssektorer med markedsregulering. Det ned- ansvar for å søke å oppnå i markedet. settes en partssammensatt arbeidsgruppe som fram- I dette ligger det at jordbruket har økonomisk an- legger rapport til jordbruksoppgjøret 2011.” svar for overproduksjon. Ansvaret for overproduk- sjon er lagt til bøndenes organisasjoner. Fra den mid- Som nevnt, har Norge har et system for markeds- lertidige omsetningsloven ble vedtatt i 1930 har jord- reguleringen som legger ansvaret for en eventuell brukets faglige og økonomiske organisasjoner hatt overproduksjon på produsentene. Jeg mener dette flertall i Omsetningsrådet. Som jordbrukets faglige systemet gir de beste insentiver til at utgiftene for organisasjoner regnes Norges Bondelag og Norsk produsentene blir så lave som mulig. Bonde- og Småbrukarlag. Med jordbrukets økono- Omsetningsavgiften finansierer i hovedsak regu- miske organisasjoner menes de samvirkeorganiserte leringstiltak, men også faglige tiltak rettet mot bon- virksomhetene som er eid av bøndene selv. den og opplysningsvirksomhet rettet mot forbruke- Dette systemet skiller seg fra de fleste andre land, ren. Avgiftene varierer gjennom året og fra år til år bl.a. EU, hvor offentlige myndigheter ofte garanterer primært avhengig av behovet for gjennomføring av en minstepris (intervensjonspris) og selv har det øko- reguleringstiltak. nomiske ansvar for reguleringstiltakene. Jeg mener For å besvare spørsmålet om hva gjennomsnitts- det norske markedssystemet har stor betydning for å bonden betaler i årlig omsetningsavgift, har departe- hindre at tilbudsoverskudd oppstår. Systemet er sam- mentet gjort anslag basert på tall fra SSB over antall let sett til fordel for forbrukerne, og for landbruket. jordbruksbedrifter i de ulike produksjonene. Forde- Grunnlaget for den norske markedsreguleringen ling av innbetalt avgift i kjøttsektoren er fordelt er hjemlet i omsetningsloven (lov 10. juli 1936 nr. 6 skjønnsmessig. Dette gir følgende tall som en illus- til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror). Regjerin- trasjon på hva en gjennomsnittsbonde kan måtte be- gen har myndighet til å fastsette avgift på omsetnin- tale:

2009 Storfe Sau/lam Svin Egg Fjørfe Melk Kom Oms.avg. mill. kr ...... 58,9 20,2 57,9 35,0 13,3 145,3 14,1 Ant. produsenter ...... 17 851 14 830 3 031 1 919 614 12 226 13 788 Kr/produsent ...... 3 300 1 400 19 100 18 200 21 700 11 900 1 000

Det er store variasjoner mellom produksjoner, og avgiftsbelastningen bør også sees i sammenheng med inn- tektene i de enkelte produksjonene. Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 93

SPØRSMÅL NR. 684

Innlevert 14. januar 2011 av stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen Besvart 26. januar 2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Spørsmål: KLF er av den oppfatning at rådet og rådets inte- gritet har blitt kraftig svekka av at andre aktørar legg «Kan Landbruks- og matminister Lars Peder føringar utanom dei som normalt skulle følgje av lov Brekk som ansvarlig statsråd redegjøre for om bru- og føreskrifter, og av at normale prosedyrar i høve til ken av omsetningsavgiften faktisk og reelt styres av habilitet td. vert sett ut av spel, noko som er ein trussel Omsetningsrådet i tråd med det loven legger opp til, både mot legitimiteten og autoriteten til Omsetnings- om omsetningsmidler er brukt til formål som strider rådet." eller kan stride mot hva omsetningsmidlene skal kun- Svar: ne brukes til og for de habilitetsspørsmål som reises i brevet av 13. desember 2010 fra KLF?» Den norske markedsreguleringen er hjemlet i omsetningsloven (lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja BEGRUNNELSE: umsetnaden av jordbruksvaror). Regjeringen har myndighet til å fastsette avgift på omsetningen av Et brev Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund jordbruksvarer. Omsetningsrådet forestår innkrevin- har sendt til Statens landbruksforvaltning 13. desem- gen, og forvalter og styrer bruken av avgiftsmidlene. ber 2010 reiser alvorlige spørsmål knyttet til vedtak Omsetningsrådet er etter omsetningsloven ansvarlig fattet av Omsetningsrådet. Omsetningsrådet har i dag for markedsreguleringen av jordbruksvarer. Sam- en betydelig rolle i norsk landbrukspolitikk. mensetningen av rådet er fastsatt i loven, og leder "Ut fra Lov for å fremja umsetnaden av landbruks- oppnevnes av Landbruks- og matdepartementet. Rå- varor § 11 skal omsetningsmidlene gå til et særskilt dets størrelse og sammensetning har blitt endret flere fond for hver avgift, og pengene som kommer inn etter ganger, sist fra 2010. Fra den midlertidige omset- § 6 skal bare kunne nyttes til å utjevne prisforskjeller som har sin årsak i ulik bruk av melk og geografisk lo- ningsloven ble vedtatt i 1930 har jordbrukets faglige kalisering av produksjonen." og økonomiske organisasjoner hele tiden hatt flertall i Omsetningsrådet. Fra brevet vil i det videre særlig fremheves: Som det framgår av loven, skal pengene fra om- "Det har ved fleire høve oppstått problem i høve setningsavgiften bare brukes etter vedtak i Omset- til rolla og oppgåva til rådet og tilhøvet til Landbruks- ningsrådet og til å fremme omsetningen av varene det og matdepartementet og til partane i Jordbruksavtala. er innbetalt omsetningsavgift for. At tiltakene er i Døme på dette er saker der avtalepartane gjer vedtak i samsvar med lovens formål, vurderes løpende av rå- Jordbruksavtala som føreset at det skal løyvast omset- det. ningsmidlar til tiltak, gjerne tiltak som per definisjon ligg langt utafor kva som omsetningsmidlane er tenkt Grunnlaget for jordbruksforhandlingene og re- nytta til. Nyaste døme på slike tiltak er Nyt Norge - gelverket finner vi i Hovedavtalen for jordbruket av konseptet. Det finnast og andre. 1950, med siste revidering i 1992, som er inngått (...) mellom staten på den ene siden og Norges Bondelag Omsetningsrådet har sitt mandat direkte frå Stor- tinget gjennom lov. Med mindre vedtak då er direkte i og Norsk Bonde- og Småbrukarlag på den andre. De strid med lov og/eller føresegn kan ikkje Landbruks- to fagorganisasjonene har rett til å forhandle med sta- og matdepartementet gjere om vedtak rådet fattar. I ten om priser og andre tiltak for jordbruksnæringen samband med budsjettdiskusjonar i rådet har det fleire gjennom årlige jordbruksforhandlinger. Det er Stor- gongar blitt framført sterk argumentasjon via sekreta- tinget som godkjenner avtalen og implementerer den riatet og leiar av rådet basert på politiske signal frå de- partementet. gjennom budsjettvedtak. (...) Avtalepartene kan åpenbart ha, og uttrykker av Når då Omsetningsrådet har gjort vedtak i gjel- og til, ønsker om hva omsetningsavgifts-midlene skal dande periode, kan departementet omgjere slike ved- brukes til. Det er imidlertid, som det fremgår av lo- tak på bakgrunn av ein ny avtale som vert inngått? (...) ven, Omsetningsrådet som gjør vedtak om bruken av Vidare, kva slags rutinar og prosessar nyttar SLF midlene og som dermed faktisk og reelt styrer bruken for å sikre at habiliteten er ivareteken i eit system der av dem. Landbruks- og matdepartementet for det første er Jeg er ikke kjent med at Omsetningsrådet har be- overordna styresmakt i høve til å kunne gjere om ved- vilget midler i strid med lovens formål. tak Omsetningsrådet har fatta, og for det andre at det same departementet sit som ein av avtalepartane som Representanten Bakke-Jensen nevner merkeord- inngår Jordbruksavtale, og slik sett legg direkte førin- ningen ”Nyt Norge” som et eksempel på et tiltak som gar for rådet? eventuelt skulle ligge utenfor omsetningslovens for- (...) 94 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 mål. Denne merkeordingen skal bidra til å styrke med å fremme omsetningen av de varene det innbe- norsk mat sin markedsposisjon i en skjerpet interna- tales omsetningsavgift for. sjonal konkurranse, ved å dokumentere produksjo- Det er Stortinget som har vedtatt omsetningslo- nen av norsk mat overfor forbrukere, dagligvarekje- ven og det er Stortinget som vedtar jordbruksavtalen. der og myndigheter. Utviklingen av merkeordningen Landbruks- og matdepartementet er overordnet myn- ses også i sammenheng med arbeidet med etablering dighet for å gjennomføre Stortingets vedtak enten det av et elektronisk sporingssystem i matkjeden. Merke- er uttrykt i lovvedtak, budsjettvedtak eller andre ved- ordningen vil særlig bli benyttet på produkter som tak. Landbruks- og matdepartementet kan således produseres i større volum. Jeg kan vanskelig se at en opptre i rollen som forvaltningsorgan og avtalepart, slik merkeordning ikke skulle være innenfor formålet men det er alltid for å oppfylle Stortingets vedtak.

SPØRSMÅL NR. 685

Innlevert 14. januar 2011 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 21. januar 2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: ter og håndteringen av de store, men varierende valu- «LO vil ha fond for å sikre norsk eierskap i be- tainntektene fra petroleumssektoren. Stortinget har drifter som skal selges. Næringsministeren har ut- tidligere trukket opp retningslinjer som tilsier at trykt seg positiv til forslaget. Et slikt fond vil medføre overføringen fra Statens pensjonsfond utland til at kapital fra statens oljeformue tilføres det norske statsbudsjettet dekker det oljekorrigerte budsjettun- kapitalmarkedet. Derved tilføres norsk økonomi flere derskuddet slik det anslås i nysaldert budsjett. Det er oljekroner. viktig at troverdigheten til rammeverket ikke svek- Sett i lys av debatten rundt handlingsregelen - kes. hvordan mener finansministeren at penger bruk fra et Et statlig kjøp av aksjer i norske selskaper vil slikt fond ville påvirket presset i norsk økonomi?» normalt ha sin motpost i et statlig låneopptak. Virk- ningen på norsk økonomi avhenger ikke av om kjø- Svar: pet gjøres direkte av staten eller av et statlig fond. Forslaget om et statlig fond for å sikre norsk eierskap Sparingen i Statens pensjonsfond utland utgjør, i norsk næringsliv reiser flere spørsmål, herunder sammen med handlingsregelen, viktige pilarer i ram- også om kapitalmarkedets virkemåte og omfanget av meverket for den økonomiske politikken. Ramme- statlig eierskap. Regjerningen har varslet at det skal verket bidrar til å stabilisere den økonomiske utvik- legges fram en ny stortingsmelding om statens eier- lingen, bl.a. ved å gi et troverdig ankerfeste for aktø- skap i løpet av våren. renes forventninger knyttet til bruken av oljeinntek- Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 95

SPØRSMÅL NR. 686

Innlevert 14. januar 2011 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 19. januar 2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: kommuneøkonomien reelt styrket med i alt 42 mrd. «Statssekretær Roger Schjerva avviste på NRK kroner, målt i 2010-priser. Dagsrevyen 12.01.11 at kommunene bør få hjelp til å I Nasjonalbudsjettet 2011 er det lagt til grunn at betale høye strømregninger. Han hevdet de høye elektrisitetsprisene inkludert avgifter og nettleie er strømprisene umulig kan ha kommet som en overras- om lag uendret fra 2010 til 2011 etter en økning på kelse på kommunene. I nasjonalbudsjettet for 2011 om lag 20 pst. fra 2009 til 2010. Anslaget var blant anslår derimot regjeringen at strømprisene vil være annet basert på prisene i terminmarkedet for elektrisk uendret fra 2010 til 2011. kraft på det tidspunktet tallmaterialet i Nasjonalbud- På hvilket grunnlag forventer regjeringen at sjettet 2011 ble utarbeidet. Det er stor usikkerhet kommunene har bedre analyser enn regjeringen over knyttet til slike anslag. Vanlige sesongvariasjoner til- prisutvikling i kraftmarkedet?» sier at elektrisitetsprisene er høyest om vinteren og avtar fram mot sommeren. Kommunesektoren er rammestyrt. Det betyr at Svar: kommuner og fylkeskommuner selv har ansvar for å Kommunesektoren har ansvaret for viktige vel- tilpasse sin ressursbruk og tjenesteproduksjon til de ferdstjenester. En bærekraftig kommuneøkonomi er fastsatte inntektsrammene, gitt gjeldende lover og re- dermed en forutsetning for et godt velferdstilbud i gelverk. Elektrisitetsprisene varierer betydelig. På hele landet. Regjeringen har på denne bakgrunn pri- samme måte som andre kunder må kommunene ta oritert å styrke kommuneøkonomien. Siden 2005 er høyde for dette i sine budsjetter.

SPØRSMÅL NR. 687

Innlevert 14. januar 2011 av stortingsrepresentant Henning Skumsvoll Besvart 25. januar 2011 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: de tamt. Jeg la i denne forbindelse vekt på at FrP i de «Regjeringen skal utarbeide en energimelding. foregående årene hadde kritisert regjeringen gang på Det er gledelig snuoperasjon. I en kronikk publisert gang for manglende handlekraft – og hva var så for- på Senterpartiets internettside 31.08.09 skrev statsrå- slaget i FrPs 100-dagers plan – jo, mer utredninger. den i respons til FrPs ønske om en energimelding at Mens FrP primært er opptatt av mer planer i ener- "Det er betegnende at FrP først og fremst vil ha mer gipolitikken, er det for Regjeringen slik at det energi- papirarbeid og byråkrati ved å sette i gang utrednin- politikken først og fremst trenger er handling. Dette ger og planer." har vi fulgt opp med omfattende tiltak over ett bredt Hva er forskjellen på den energimeldingen stats- felt. Bare i det siste året vi nå har lagt bak oss har re- råden ønsker og den energimeldingen FrP har etter- gjeringen fått på plass flere milepæler i energipolitik- lyst i mange år?» ken. I denne forbindelse vil jeg for eksempel peke på at regjeringen våren 2010 fikk på plass en ny hav- Svar: energilov, som åpner nye muligheter for en helt ny energiform i årene som kommer. Samtidig har Regje- Den siterte formuleringen i kronikken på Senter- ringen lagt et løp for bygging av sentrale kraftlinjer partiets hjemmeside 31.08.09 var knyttet til FrPs som Sima-Samnanger og Ørskog-Sogndal. Før jul energipolitikk slik den framsto sommeren 2009 i lys undertegnet videre den svenske og den norske regje- av den fireårsperioden som da lå bak oss. Mitt hoved- ringen en protokoll for et felles marked for sertifika- poeng i kronikken var at FrPs alternativ var avsløren- ter. Dette gir nye perspektiver for utbyggingen av 96 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 fornybar energi i de to landene. Regjeringen har også utformingen av politikken for årene videre framover trappet opp satsingen på energieffektivisering til et er det viktig å se på energipolitikken i et helhetlig rekordnivå i 2011. langsiktig perspektiv. Dette er også bakgrunnen for Regjeringens energipolitikk for denne - at det som et ledd i arbeidet med meldingen vil bli perioden er trukket opp gjennom Regjeringens poli- nedsatt et energiutvalg som skal vurdere perspektive- tiske plattform for 2009-2013. Tilsvarende lå den po- ne fram mot 2030 og 2050. litiske plattformen for 2005-2009 til grunn for ener- Dette vil da altså også være en energimelding gipolitikken i forrige stortingsperiode. Etter Regje- med en vinkling som vil være vesensforskjellig FrPs ringens vurdering har imidlertid tidspunktet nå kom- forslag til opplegg for en stortingsmelding i 2009, jf. met for å starte arbeidet med utformingen av energi- også Olje- og energidepartementets brev av 10.02.09 politikken videre framover. Som et grunnlag for vedrørende representantforslag 8:24 (2008-2009).

SPØRSMÅL NR. 688

Innlevert 14. januar 2011 av stortingsrepresentant Henning Skumsvoll Besvart 25. januar 2011 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: sterke og oppgradere kraftforsyningsnettet i betyde- «Statsråden sier til Klassekampen at kabling av lig grad. Vi må derfor tåle å se anlegg for produksjon sentralnettet ikke skal gjøres av estetiske hensyn, og overføring av kraft. At en kraftledning og kraft- bare når det er nødvendig av hensyn til naturmangfol- master er synlige fra der folk bor, ferdes eller har hyt- det. I saken om kraftlinjer i Hardanger er det hensyn ter er ikke i seg selv tilstrekkelig til å vedta bruk av til estetikk som er mest grunnleggende argument, kabel. blant annet i forhold til turisters opplevelse/synsinn- Spørsmålene om naturmangfold på strekningen trykk av naturen. Sima-Samnanger er det grundig redegjort for i depar- Hvilke viktige utfordringer til naturmangfoldet tementets klagevedtak av 2. juli 2010. Hensynet til ser statsråden som relevant i kraftlinjesaken i Har- landskap og uberørt natur, friluftsliv, fugl, naturtyper danger?» og vegetasjon, villrein og annet hjortevilt er grundig belyst og nøye vurdert. Av hensyn til samlet belast- BEGRUNNELSE: ning for naturmangfoldet ble det fastsatt vilkår om omlegging/sanering av bestående ledningsanlegg. http://www.klassekampen.no/58372/article/ Det ble pålagt avbøtende tiltak gjennom krav til mil- item/null/lovpriser-mastene jøplan og transportplan av hensyn til naturmiljø for å unngå eller redusere negative miljøvirkninger. Jeg vil Svar: også gjøre representanten oppmerksom på at klage- Vi har et klart mål om en robust kraftforsynings- vedtaket inneholder en omfattende og inngående re- sikkerhet over hele landet. Samtidig har vi ambisiøse degjørelse og vurdering av hensynet til reiseliv og tu- mål for utbygging av vår fornybare energi, det være risme, skog- og jordbruk, tamrein og kulturminner. seg vind eller vann. Da kommer vi ikke utenom å for- Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 97

SPØRSMÅL NR. 689

Innlevert 14. januar 2011 av stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen Besvart 21. januar 2011 av fungerende justisminister Grete Faremo

Spørsmål: Statsadvokaten åpnet for etterforskningstekniske «En voldsutsatt sykepleier på "flukt" med baby i skritt 17 måneder etter dødsfallet, han gav frist til po- Vest-Finnmark tar sitt eget liv dagen før hun skal i litiet til den 30. november 2009. Den 07. desember retten vedr. vold og trusler hun er blitt utsatt for. 2010 oversendte Stine Sofies stiftelsens samarbeids- Statsadvokaten åpnet for etterforskningstekniske advokat begjæring om å bli oppnevnt til avdødes bi- skritt 17 måneder etter dødsfallet. Til tross for purrin- standsadvokat til Alta politi. ger i saken, bl.a. fra Stine Sofie stiftelsen om begjæ- Denne begjæringen ble ikke sendt videre til ting- ring av oppnevnelse av bistandsadvokat ligger saken retten, men ble liggende sammen med resten av sa- i dag fremdeles hos politijuristen i Alta. ken på politijuristens bord. Der ligger den fortsatt og Kan justisministeren ta initiativ til å få politijuris- tiden begynner å gå mot foreldelse av saken. Kan jus- ten i Alta til å sende saken videre i systemet?» tisministeren ta et initiativ til å få politijuristen til å sende saken videre i systemet slik at statsadvokaten BEGRUNNELSE: kan komme i gang med eventuell full etterforskning av saken - før den forfaller. En voldsutsatt sykepleier på flukt med baby i Vest-Finnmark, tar dessverre sitt eget liv dagen før Svar: hun skal i retten vedrørende volden og truslene som hun og babyen er blitt utsatt for fra barnefaren. Poli- På bakgrunn av at enkeltsaker under behandling i tiet var blitt varslet om brudd på besøksforbud, uten påtalemyndigheten ikke er underlagt politiske myn- å foreta seg noe. Morens bistandsadvokat ble fjernet digheter har jeg har forelagt representantens spørs- umiddelbart etter dødsfallet og politiadvokaten i Alta mål for Riksadvokaten og har fått opplyst følgende. henla saken da mor døde, samtidig ble besøksforbu- Saksforholdet er i korthet at det var berammet retts- det som beskyttet baby, opphevet. I ettertid har ting- møte for opprettholdelse av et besøksforbud politiet retten overdradd foreldreansvar og daglig omsorg til hadde fattet. Fornærmede døde før besøksforbudet barnets far, dette i strid med hva sakkyndige anbefal- ble behandlet i retten. Saken ble senere henlagt. En te. Det fremgår i saken at far har 42 straffesaker på bekjent av avdøde tok høsten 2010 kontakt med stats- seg, blant annet vold. Selvfølgelig ønsker far å baga- advokaten, som på bakgrunn av opplysninger fra tellisere egen adferd, og at han har avbrutt tilbud om vedkommende ba politiet foreta ytterligere undersø- behandling hos psykolog. Han tilstod imidlertid vol- kelser for å vurdere om saken skulle tas opp på nytt. den, truslene og trakasseringen han utsatte mor og Dette er sakens status i dag og riksadvokaten har full baby for til rettens sakkyndige. tillitt til at saken følges opp på en adekvat måte.

SPØRSMÅL NR. 690

Innlevert 14. januar 2011 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 21. januar 2011 av fungerende justisminister Grete Faremo

Spørsmål: spørsmålet reiser forventes derfor besvart langt mer «Det vises til spørsmål 507 (2010-2011). Dette er konkret. en sak som gjelder behandlingen av et enkelmennes- Jeg finner derfor å gjenta spørsmålet.» ke som forfølges etter at dom er avsagt. Saken er fer- dig behandlet med vedtak hos POD. POD er under- Svar: lagt statsrådens ansvar og det burde statsråden ha Innledningsvis vil jeg få vise til svar fra Knut klart å avdekke. De underliggende utfordringer som Storberget på skriftlig spørsmål nr. 507. 98 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

Jeg vil be om forståelse for at jeg ikke ønsker å gå opprettholdt da vedtaket fattet av Hedemark politi- inn i den konkrete enkeltsaken det her er vist til. Vi distrikt om å tilbakekalle vedkommendes våpenkort skal være svært varsomme med å etablere en praksis mv. På generelt grunnlag ønsker jeg å vise til at Poli- hvor en statsråd griper inn i enkeltsaker, og særlig tidirektoratets vedtak er endelig og ikke kan påkla- hvor det er foretatt en annenhåndsbehandling av ges, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd. Det kan vi- overordet organ. Av Politidirektoratet har jeg fått dere vises til den generelle adgangen til å bringe for- opplyst at den antatte forvaltningssaken ble avgjort valtningsavgjørelser inn for Sivilombudsmannen el- av Politidirektoratet 21. oktober 2009. Direktoratet ler de alminnelige domstoler.

SPØRSMÅL NR. 691

Innlevert 14. januar 2011 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 28. januar 2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: satte i Nav kontorene opplever at de får ansvar for «I desember i fjor sa Nav-lederne i Kvinesdal og mellom 100 -200 brukere hver, som alle trenger mye i Kristiansand opp jobben i protest mot uansvarlige oppfølging. Det kan virke som at et utdatert datasys- budsjetter. I hele landet har det blitt kuttet i antall an- tem tar penger fra driften, som igjen rammer bruke- satte, og flere kommuner reagerer sterkt på at statlige ren hardest. stillinger/oppgaver må fylles med kommunalt ansat- te. Nå reagerer også KS Agder på det de kaller "en Svar: uholdbar arbeidssituasjon". Jeg viser til tabellen nedenfor som gir oversikt Kan statsråden gi en fylkesvis oversikt over ut- over utviklingen i antall årsverk i hele Arbeids- og viklingen i antall statlige ansatte fra 2006 og til i dag, velferdsetaten siden 2006. Fylkeslinjen består av samt utviklingen i antall ansatte i direktoratet i sam- NAVs fylkesledd/-kontor, den statlige delen av me periode?» NAV-kontorene, forvaltningsenhetene og øvrige en- heter som ligger i denne linjen. Spesialenhetslinjen BEGRUNNELSE: består av 57 spesialiserte enheter inndelt i sju resul- Nedskjæringene som er gjennomført på de lokale tatområder. Spesialenhetene er organisert som nasjo- Nav-kontor på statlig side har skapt mye frustrasjon. nale enheter, med regionale kontorer, som løser opp- Konsekvensene av kuttene rundt om i landet er dårli- gaver fra hele landet, slik som NAV Klageinstans, gere oppfølging av brukerne og senere innsats, noe NAV Kontaktsenter, NAV Internasjonalt, NAV som igjen vil føre flere ut i ledighet og på stønad. An- Hjelpemidler og tilrettelegging og Nav Pensjon.

Oversikt over netto årsverk belastet kapittel 605 for Arbeids og velferdsetaten Arbeids og velferdsetaten 2006/08 2007/09 2008/01 2009/01 2010/01 2010/07 2011/01 Fylkeslinjen ...... 9 207,0 8 489,0 8 414,0 9 041,0 9 220,2 9 296,0 8 962,7 Spesialenhetslinjen ...... 2 163,3 2 729,8 2 848,1 2 492,6 2 697,4 2 768,4 2 400,1 Direktorat + sentrale enheter 944,3 885,0 877,2 943,9 1 034,3 987,0 1 311,4 NAV ...... 12 314,6 12 103,9 12 139,3 12 477,5 12 951,9 13 051,3 12674,2

Det understrekes at økningen i antall ansatte i ningen medførte imidlertid ingen fysisk flytting av sentrale enheter skyldes at regnskaps- og utbetalings- bemanning fra fylkene til sentralt. enheter i fylkeslinjen og spesialenhetslinjen formelt Antall årsverk i Arbeids- og velferdsetaten har ble direkte underlagt styringslinjen for regnskap og økt fra 2006. Samtidig har flere oppgaver i samme utbetaling i direktoratet i november 2010. Denne øk- tidsrom blitt flyttet ut av Arbeids- og velferdsetaten. Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 99

Oppgaver knyttet til frikort og oppgjør for pasient- dette. Dette vil også ha virkning på ressurstildelingen transport er flyttet fra Arbeids- og velferdsetaten til til NAV-kontorene. helseøkonomiforvaltningen (HELFO) og helsefore- Siden Arbeids- og velferdsetaten ble etablert i takene, noe som også førte til overflytting av beman- 2006, er også oppgaver flyttet fra NAV-kontorene til ning om lag 570 årsverk. Overflyttingen medfører andre enheter i etaten. Disse endringene er gjennom- også færre oppgaver og henvendelser til NAV-konto- ført for at NAV-kontorene skal kunne konsentrere rene. innsatsen om brukernære oppgaver, som veiledning Det har vært flere organisatoriske justeringer i og oppfølging med sikte på overgang til arbeid og ak- etaten siden 2006 hvor hensikten har vært å gjøre eta- tivitet. ten bedre i stand til å oppfylle målsettingene ved Departementet nedsatte i februar 2010 en ek- NAV-reformen. I disse prosessene har man ikke økt spertgruppe som har gjennomgått og vurdert om ar- bemanningen på direktoratsnivå. beidsdelingen, organiseringen og arbeidsformer sam- Arbeids- og velferdsdirektoratet får tildelt en let sett bidrar til å virkeliggjøre NAV-reformens mål samlet ramme til drift av Arbeids- og velferdsetaten. og intensjoner. Gruppen har konkludert med at det Innenfor denne rammen, men med visse føringer, har ikke er grunnlag for å gjøre betydelige endringer i ar- direktoratet selv ansvar for å fordele midlene slik at beidsdelingen mellom NAV-kontor og forvaltnings- etaten kan nå målene som er satt. Arbeids- og vel- enheter. ferdsetatens driftsbudsjett ble vesentlig styrket både i Jeg mener at budsjettrammene som følger av 2009 og i 2010. Fra saldert budsjett 2009 til saldert statsbudsjettet for 2011 gir grunnlag for å oppretthol- budsjett 2010 økte etatens driftsramme (kap. 605, de Arbeids- og velferdsetatens samlede tjenesteyting post 01) med 1,1 mrd. kroner. Denne styrkingen er i og publikumsservice, utover det som følger av at til- all hovedsak videreført i statsbudsjett for 2011. taksnivået i 2011 er noe lavere enn i 2010. Nivået på arbeidsmarkedstiltakene er redusert fra Vedlagt vises en skjematisk framstilling av ut- 2010 til 2011. Når nivået på arbeidsmarkedstiltakene viklingen i antall årsverk for de enkelte fylker i etaten reduseres, reduseres normalt også arbeidsmengden fra 2006 (fylkeslinjen). Spesialenheter er holdt uten- til etaten, og driftsrammene til etaten korrigeres for for.

Vedlegg til svar: Netto årsverk belastet kapittel 605 for de enkelte fylker 01 Østfold 2006/08 2007/09 2008/01 2009/01 2010/01 2011/ 01 Sum: 477,4 452,1 441,1 476,9 501,3 477,7 02 Akershus 2006/08 2007/09 2008/01 2009/01 2010/01 2011/ 01 Sum: 712,3 703,0 712,0 793,2 788,5 796,4 03 Oslo 2006/08 2007/09 2008/01 2009/01 2010/01 2011/ 01 Sum: 1 100,7 951,7 971,0 1 053,1 1 082,5 1 038,1 04 Hedmark 2006/08 2007/09 2008/01 2009/01 2010/01 2011/ 01 Sum: 361,7 320,6 311,9 345,2 353,3 336,0 05 Oppland 2006/08 2007/09 2008/01 2009/01 2010/01 2011/ 01 Sum: 347,4 329,2 315,6 349,9 376,2 352,5 06 Buskerud 2006/08 2007/09 2008/01 2009/01 2010/01 2011/ 01 Sum: 519,2 428,2 429,5 485,5 490,3 469,4 07 Vestfold 2006/08 2007/09 2008/01 2009/01 2010/01 2011/ 01 Sum: 434,6 381,8 397,8 452,2 441,7 465,6 08 Telemark 2006/08 2007/09 2008/01 2009/01 2010/01 2011/ 01 Sum: 369,0 332,6 340,0 374,3 384,6 362,7 09 Aust-Agder 2006/08 2007/09 2008/01 2009/01 2010/01 2011/ 01 Sum: 245,4 247,9 232,9 260,1 282,3 253,4 10 Vest-Agder 2006/08 2007/09 2008/01 2009/01 2010/01 2011/ 01 Sum: 361,3 322,1 320,9 361,9 340,5 320,1 100 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

11 Rogaland 2006/08 2007/09 2008/01 2009/01 2010/01 2011/ 01 Sum: 671,9 613,1 576,7 633,2 644,2 660,9 12 Hordaland 2006/08 2007/09 2008/01 2009/01 2010/01 2011/ 01 Sum: 827,8 784,9 782,8 803,4 776,6 710,1 14 Sogn og Fjordane 2006/08 2007/09 2008/01 2009/01 2010/01 2011/ 01 Sum: 214,1 212,0 192,4 224,9 229,3 220,7 15 Møre og Romsdal 2006/08 2007/09 2008/01 2009/01 2010/01 2011/01 Sum: 505,8 494,8 488,1 441,5 478,3 480,6 16 Sør-Trøndelag 2006/08 2007/09 2008/01 2009/01 2010/01 2011/01 Sum: 584,0 544,2 542,0 540,1 585,7 564,5 17 Nord-Trøndelag 2006/08 2007/09 2008/01 2009/01 2010/01 2011/01 Sum: 294,0 254,3 263,7 289,0 308,7 294,0 18 Nordland 2006/08 2007/09 2008/01 2009/01 2010/01 2011/01 Sum: 579,0 539,3 525,6 557,5 556,9 533,7 19 Troms 2006/08 2007/09 2008/01 2009/01 2010/01 2011/01 Sum: 373,0 356,0 356,5 369,3 377,0 364,8 20 Finnmark 2006/08 2007/09 2008/01 2009/01 2010/01 2011/01 Sum: 228,4 221,1 213,4 229,8 222,2 208,4

SPØRSMÅL NR. 692

Innlevert 14. januar 2011 av stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke Besvart 24. januar 2011 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Jeg vil presisere at åpningstid ikke er det samme «Diverse medier har den siste tiden omtalt barne- som den tiden barna er i barnehagen. Årsmeldings- hager med utvidede åpningstider. skjemaet gir svar på den avtalte oppholdstiden til bar- Kjenner departementet omfanget av kvelds- og na, men ikke hvor lenge de faktisk er i barnehagen. nattåpne barnehager per i dag, og kan departementet Dette vil vi få vite mer om i Barnetilsynsundersøkel- gi noen vurderinger av hvilke kostnader det medfører sen som SSB nå gjennomfører på oppdrag fra depar- å utvide til kvelds- og nattåpent for en enkelt barne- tementet. hage (for eksempel i prosent av kostnader ved ordi- Det er rimelig å legge til grunn at barnehager med nære åpningstider)?» utvidede åpningstider vil ha behov for økt bemanning og at dette vil medføre økte personalkostnader for Svar: barnehagen. Departementet har imidlertid ikke grunnlag for å beregne eventuelle merkostnader for I norske barnehager varierer åpningstider fra 4 til en barnehage ved å ha åpent kvelds- og nattid. Det 18 timer per dag. Tall fra barnehagenes årsmeldings- antas at kostnadene vil kunne variere blant annet ut kjemaer for 2009 sier at om lag 88 pst av norske bar- fra barnehagens størrelse. Barnehageloven sier at det nehager har en åpningstid mellom 9 og 11 timer pr er barnehageeier som fastsetter åpningstidene og at dag. Under 1 pst har åpningstid utover 11 timer pr disse skal fremgå av barnehagens vedtekter. Kom- dag. Årsmeldingskjemaet gir opplysninger om hvor munen som lokal barnehagemyndighet godkjenner mange timer per dag, dager i uken og måneder i året barnehagen etter barnehageloven, men åpningstiden barnehagene er åpne, men ikke når på døgnet åp- godkjennes ikke spesifikt. ningstiden gjelder. Barnehagelovens utdanningskrav gjelder ikke for Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 101 personer som arbeider i barnehagen på nattid. Med den enkelte ansettelsen. Kravet til styrer gjelder, hvil- nattid menes tidsrommet mellom kl 21 og 06. Kom- ket innebærer at styrer også er leder for den virksom- munen skal imidlertid godkjenne bemanningsplan og heten som foregår på nattid.

SPØRSMÅL NR. 693

Innlevert 14. januar 2011 av stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke Besvart 24. januar 2011 av fungerende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Tora Aasland

Spørsmål: plan innen fosterhjemsomsorgen. «Norsk Fosterhjemsforening utfører i dag viktig For departementets del er Norsk fosterhjemsfor- arbeid med å bistå fosterforeldre med rådgivning, ening en nyttig ressurs for synspunkter og tilbake- oppfølging og veiledning, men har pr i dag ikke nok meldinger knyttet til fosterhjemsarbeidet. Eksempel- kapasitet til gi all den bistanden som det er behov for. vis kan nevnes at i november 2010 var generalsekre- Vil departementet vurdere å gi økt støtte til fos- tæren og syv nåværende og tidligere fosterforeldre terhjemsforeningen slik at foreningen får mulighet til invitert til et lytte- og innspillsmøte med politisk le- å gi bedre oppfølging til sine medlemmer og dermed delse. På møtet fikk fosterforeldrene, som kom fra styrke den generelle støtten og veiledningen til fos- forskjellige kanter av landet, komme med sine erfa- terforeldre?» ringer med barnevernet og fortelle om arbeidet de ut- fører. Møtet var et ledd i å få fram fosterforeldrenes BEGRUNNELSE: erfaringer og deres synspunkter på hva som fungerer og hva som kan gjøres bedre. Norsk Fosterhjemsforening representerer mange Fosterhjemsforeningen var samme måned også av landets fosterhjem og får naturlig nok svært man- invitert til et møte med politisk ledelse i Kunnskaps- ge henvendelser fra fosterforeldre om mange ulike si- departementet og Barne-, likestillings- og inklude- der ved det å være fosterforeldre. De utfører også på ringsdepartementet om studiestøtte for barneverns- mange andre måter et viktig informasjonsarbeid barn. overfor fosterforeldrene. Det er bred enighet om at I tillegg til dette er Norsk fosterhjemsforening en det er et stort behov for å styrke oppfølgingen og støt- viktig høringsinstans for departementet, og er for øv- ten rundt de familiene som tar på seg ansvaret med å rig representert i Barnevernpanelet som ble nedsatt være fosterhjem. Fosterhjemsforeningen bør ses på rett før jul. Panelet skal komme med anbefalinger og som et positivt redskap i denne sammenheng. råd til hvordan barnevernet i Norge kan utvikles til barnets beste. Svar: Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte- Norsk fosterhjemsforening (NFF) er en viktig in- mentet støtter Norsk fosterhjemsforening økono- teresseorganisasjon som spiller en sentral rolle for misk. Foreningen søkte om driftstilskudd for sentral mange fosterforeldre. Foreningen bistår fosterhjem og lokal virksomhet i 2010 på til sammen 3 millioner med verdifull informasjon ved blant annet å arrange- kroner. Departementet innvilget søknaden med det re samlinger, kurs og temakvelder, og ved å gi foster- ansøkte beløp. Dersom foreningen søker om et høye- foreldre råd og veiledning. Formålet til foreningen er re driftstilskudd for 2011 vil departementet konkret å være en aktiv pådriver for å heve kvaliteten på alle vurdere dette. 102 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 694

Innlevert 14. januar 2011 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 21. januar 2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: Norge. Dette er en prisverdig helomvending, og det «Fremskrittspartiet fremmet 17. mars 2010 et re- er viktig at saken ikke renner ut i sanden. presentantforslag Dokument 8:94 S (2009–2010) om å få på plass en egen ordning for registrering av om- Svar: bygde og amatørbygde kjøretøy, både MC og bil, et- Samferdselsdepartementet ga i brev av 22. juni ter modell av tilsvarende ordning i Sverige. Én må- 2010 Statens vegvesen i oppdrag om å påbegynne ar- ned senere i 16. april 2010 sendte statsråden ut en beidet med å utarbeide en ordning for godkjenning av pressemelding om at departementet ville sette ned en amatørbygde kjøretøy etter svensk modell. gruppe som skal utrede nærmere om det er grunnlag Statens vegvesen har orientert departementet om for å etablere en nasjonal godkjenningsordning for at utredningen vil være tidkrevende, da det er flere amatørbygde kjøretøy. viktige aspekter som må ivaretas. Hva har skjedd, og når kan man vente en konklu- Når en slik godkjenningsordning skal etableres er sjon?» det nødvendig å ta i betraktning de overordnede hen- syn som Statens vegvesen skal ivareta, som miljø og BEGRUNNELSE: trafikksikkerhet. En godkjenningsordning for ama- Det er ingen tvil om at streng norsk praksis og re- tørbygde kjøretøy må videre ses i lys av hvilke tek- gelverk knyttet til godkjenning og registrering av niske krav som stilles for kjøretøy generelt, når det ombygde og amatørbygde kjøretøy skaper problemer gjelder ombygging/oppbygging samt eventuelle av- for mange bilentusiaster i Norge, fordi det er svært vik fra kjøretøytekniske krav. vanskelig å få skilter på slike biler, selv om man ob- Det er også nødvendig å vurdere om en slik ord- jektivt sett oppfyller alle krav. På et skriftlig spørs- ning kan innføres uten at den vil være i strid med mål 15:511 (2009–2010) fra Ingebjørg Godskesen EØS-avtalen. En utarbeidelse av godkjenningsord- om godkjenning av amatørbygde kjøretøy, svarte ningen etter svensk modell er komplisert, da den samferdselsministeren vinteren 2010: svenske ordningen er historisk basert. EU har vedtatt at nasjonale godkjenningsordninger som eksisterte «Med tanke på at en egen ordning for godkjen- før ikrafttredelse av godkjenningsdirektiv 2007/46/ ning av amatørbygde biler vil rette seg mot et svært EF kan videreføres. En ordning med amatørbygde begrenset antall brukere, vil jeg per i dag ikke priori- kjøretøy i Norge vil følgelig ikke komme inn under et tere en nærmere utredning av dette». slikt ”unntak”. Det er derfor en vesentlig forskjell Samferdselsministeren og regjeringen ønsket alt- mellom å kunne videreføre en eksisterende, historisk så ingen godkjenningsordning. Etter at statsråden basert ordning i Sverige og å innføre en ny tilsvaren- hadde kommet med dette svaret, fremmet forslags- de ordning i Norge. stillerne 17. mars 2010 representantforslaget om å få Utredningsarbeidet er dermed satt i gang, og det på plass en godkjenningsordning. Det førte til at re- vil på bakgrunn av kompliserte problemstillinger gjeringen og samferdselsministeren snudde 180 gra- måtte avsettes noe tid til å framskaffe et forsvarlig der, og sendte 16.april ut en pressemelding med titte- grunnlag for å kunne vurdere og etablere en eventuell len "Godkjenningsordning for amatørbygde kjøre- nasjonal godkjennelsesordning for amatørbygde kjø- tøy"; spørsmålet skulle utredes nærmere i samarbeid retøy. med bl.a. Norsk Motorcykkel Union og AMCAR Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 103

SPØRSMÅL NR. 695

Innlevert 17. januar 2011 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 24. januar 2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: Dette virker lite fleksibelt og en meget uheldig «Nav kan gi tidsubegrenset lønnstilskudd til ar- konsekvens av stramme tiltaksbudsjetter. beidsgivere som ansetter personer med problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Potten for sli- Svar: ke TULT-midler er relativ liten, og en henvendelse Tidsubestemt lønnstilskudd (TULT) er en for- undertegnede har fått fra en attføringsbedrift viser at søksordning som startet i 2007. Forsøket er regulert i dette resulterer i at mennesker må søke 100 % uføre- en egen forskrift av 03.05.2007. Ordningen skal bi- trygd i stedet for å kunne arbeide 50 %. dra til å øke muligheten for ordinært arbeid blant per- Vil statsråden sørge for at det kommer TULT- soner med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne og midler til flere tiltaksplasser eller er statsråden for- på den måten bidra til å redusere uførepensjonering. nøyd med at mennesker med restarbeidsevne i stedet En nylig gjennomført evaluering ga ikke noe blir 100 % uføre?» klart svar på om tidsubestemt lønnstilskudd bidrar til å redusere sannsynligheten for å bli ufør. Evaluerin- gen er likevel klar med hensyn til at deltakelse på tid- BEGRUNNELSE: subestemt lønnstilskudd bidrar til å hindre at man blir Bakgrunnen for spørsmålet er en kvinne i 50-åre- uførepensjonert med en høy uføregrad (dvs. en uføre- ne, som har jobbet hele livet, men nå har sviktende grad i intervallet 65 -100 prosent). Ordningen bidrar helse. Etter utprøving i arbeidspraksis i annen jobb derfor til at deltakerne får opprettholdt en kontakt hos samme arbeidsgiver (med arbeidsavklaringspen- med arbeidslivet og får utnyttet sin restarbeidsevne i ger fra NAV og veiledning) har hun funnet en variert det ordinære arbeidslivet. Regjeringen vil nå på bak- og trivelig jobb som hun med en del tilrettelegging grunn av resultatene fra denne evalueringen, som ble kan klare i 50 %. Etter samarbeidsmøte der arbeids- gjennomført av Oxford Research i samarbeid med giver, bedriftshelsetjenesten, fastlegen og NAVs Ar- Arbeidsforskningsinstituttet og NIFU STEP, vurdere beidslivssenter kom en fram til at den beste løsningen både innretningen og nivå på dette tiltaket, og vil for henne vil være: 50 % uføretrygd og 50 % tilrette- komme tilbake til Stortinget med dette på en egnet lagt jobb hvor arbeidsgiver får 50 % tidsubestemt måte. lønnstilskudd pga behov for en del tilrettelegging. I tildelingsbrevet av 09.02.2010 til Arbeids- og Dette ville så langt som mulig sikret henne en velferdsdirektoratet for 2010 ble det gitt føringer om jobb hun muligens kunne klare, og en sunn tilknyt- at det var rom for 1 000 flere plasser til forsøket med ning til arbeidslivet/ et trivelig arbeidsmiljø fram til tidsubestemt lønnstilskudd i gjennomsnitt for 2010, pensjonsalder, og arbeidsgiver vil kunne tilrettelegge sammenlignet med 2009. I brev av 11.05.2010 ga de- som nødvendig (arbeidstid, oppgaver m.m.). partementet uttrykk for at Arbeids- og velferdsdirek- Problemet er at potten for TULT-midler i fylket toratet burde begrense bruken av tiltaket slik at nivået er tom. Den fylles ikke opp i begynnelsen av året, ikke oversteg om lag 2 500 plasser i gjennomsnitt for men en må vente til noen avslutter og midler blir le- året. Disse føringene har lagt rammene for nivået på dige igjen – ifølge NAV arbeidslivssenter og NAV- antall brukere som til en hver tid kan delta på dette leder lokalt. tiltaket. Andre lønnsmidler kan ikke brukes fordi det stil- Arbeids- og velferdsdirektoratet er i tett dialog les krav om at hun innen ganske kort tid da skal kun- med fylkene om gjennomføring av arbeidsrettede til- ne fungere i ordinær stilling (ifølge leder NAV lo- tak for å sikre at et visst aktivitetsnivå skal oppnås kalt). innenfor tildelt ramme. Til tross for dette er det ikke Resultatet er at kvinnen som har mulighet for å mulig å ha en løpende samordning av tiltaksmidler på bidra i en tilrettelagt stilling i ca 10 år framover, som tvers av fylker. Dette betyr at det på et gitt tidspunkt har funnet en jobb hun med tilrettelegging kan mestre kan oppstå situasjoner der enkelte fylker ikke kan gi og hvor arbeidsgiver er villig til å tilrettelegge selv flere tilbud om tidsubestemt lønnstilskudd, samtidig om hun ikke kan brukes så fleksibelt som ønskelig, som det kan være noe midler til dette tiltaket i andre må nå søke 100 % uføretrygd. fylker. 104 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 696

Innlevert 17. januar 2011 av stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve Besvart 27. januar 2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Spørsmål: oner kroner per år; et beløp som altså ikke er utgifts- «Bøndenes interesseorganisasjon må forstås slik ført i totalkalkylen for jordbruket. at de mener jordleie bør kostnadsføres i totalkalkylen for jordbruket. Svar: Kan statsråden redegjøre for departementets syn Med grunnlag i Hovedavtalen utarbeider Bud- på dette?» sjettnemnda for jordbruket blant annet Totalkalkylen for jordbruket, som en del av grunnlagsmaterialet til BEGRUNNELSE: jordbruksforhandlingene. Budsjettnemnda er en fag- At beslutningstakere har et riktig bilde av økono- nemnd, hvor også jordbruksavtalepartene er repre- mien for norske bønder er avgjørende for å kunne fat- sentert, og har som oppdrag å komme fram til omfo- te riktige valg av politikk. Som vi kunne lese i Bonde rente beregninger, herunder valg av konsistente be- og Småbruker 17. desember 2010: regningsprinsipper i grunnlagsmaterialet. Jeg forholder meg til det omforente grunnlags- "Det er ikke alle regnestykker som går opp. Heller materialet som Budsjettnemnda legger fram for jord- ikke det regnestykket som blei satt opp under jord- bruksforhandlingene. bruksoppgjøret i 2008. Da blei det konkludert med at årsverksinntekta i jordbruket skulle øke med 22 000 For øvrig viser jeg til mitt svar av 26.11.10 på kroner. Resultatet blei 0 kroner." spørsmål datert 19.11.10 fra Næringskomiteen, hvor det gjengis en redegjørelse fra Budsjettnemndas se- Når det gjelder jordleieutgiftene for norske bøn- kretariat om spørsmålet: der, har disse økt med over 160 millioner kroner på 10 år. Kostnadsveksten regnes ikke med i totalkalky- ”Totalkalkylen skal vise totalverdiene som skapes i norsk jordbruk ved utnyttelse av jordbrukets produk- len. Dette kom slik til uttrykk i Nationen 16. novem- sjonsressurser. Budsjettnemnda legger til grunn at To- ber 2010: talkalkylen er et sektorregnskap og at jord regnes å til- høre jordbrukssektoren. Bortleid jord er tillagt jord- "Totalkalkylen for jordbruket beregner den kost- brukets bokførte kapital, og gjeld på bortforpaktede nadsveksten som ligger til grunn for de årlige jord- bruk inngår i næringens samlede gjeldsmasse. Det vil bruksforhandlingene. Jo større kostnadsvekst, jo mer derfor ikke bli riktig å trekke fra anslåtte jordleiekost- penger må staten og forbrukerne fylle på for at bonden nader, som beskrevet i spørsmålet. skal få realinntektsvekst. Og her er ikke økt jordleie- Jord er et ikke-avskrivbart driftsmiddel. Driftsov- kostnad med. Dermed blir den inntektsveksten partene erskuddet (vederlag til arbeid og kapital) skal gi av- presenterer for norske bønder etter forhandlingene, kastning til kapitalen, herunder kapital bundet i jord. kunstig høy." Kjøp av jord påvirker resultatmålet ’Vederlag til ar- beid og egenkapital’ direkte i den grad det påvirker I et leserinnlegg i Nationen 24. november av Ge- gjeldsmassen. neralsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Olaf Tilsvarende betraktninger gjøres også på andre områder, for å gjøre beregningsprinsippene konsisten- Godli og Seniorrådgiver i Norges Bondelag Anders te, for eksempel leie/kjøp av melkekvoter. Internom- Huus, begge medlemmer av Budsjettnemnda for setning føres ikke i sektorregnskapet, verken på inn- jordbruket, fremkom det at begge faglagene har argu- tekts- eller på kostnadssiden, eller både på inntekts- og mentert med at jordleie bør kostnadsføres i totalkal- kostnadssiden. Evt. netto kostnad i administrasjon/ kylen for jordbruket. omsetning for sektoren, føres som kostnad, for eksem- pel for bruktomsetning av maskiner og redskaper. Også bønder, senest i Nationen 6. januar 2010; På foretaksnivå, i Driftsgranskingene/Referanse- etterlyser en begrunnelse for LMD sin motstand mot brukene, føres jordleie og f.eks. leie/kjøp av melke- fram til nå å akseptere utgiftsføring av jordleie i total- kvote som en kostnad og eventuelt inntekt i de foreta- kalkylen og svar på om LMD vil vurdere å endre kene som har slik kostnad/inntekt. Budsjettnemnda har ikke foretatt økonomiske be- standpunkt. regninger av jordleiekostnaden og ev. jordleieinntek- Dersom man legger til grunn at omfanget leiejord ter i Totalkalkylen. Dette har ikke vært nødvendig si- er ca 40 %, og en middels leiepris antas å være kroner den det betraktes som intern omsetning. Beregning av 200, kan jordleieutgiftene anslås til omlag 800 milli- bønders jordleiekostnad forutsetter et datamateriale som pr. nå ikke foreligger.” Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 105

SPØRSMÅL NR. 697

Innlevert 17. januar 2011 av stortingsrepresentant Vigdis Giltun Besvart 25. januar 2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: Sitat: «I løpet av 2011 vil fem servicehunder bli 11 år, "Komiteen har også merket seg at det er ubrukte en alder som er tvungen pensjonsalder, og ytterligere budsjettmidler i 2010 på dette kapitlet. komiteen går fem hunder vil bli 10 år – hvilket er forventet pen- inn for at disse ubrukte midlene overføres til 2011 og sjonsalder. viser til at bevilgningen også kan benyttes dersom det Vil statsråden sørge for at 3 mill. kroner som ikke oppstår behov for erstatningshund til brukere." ble benyttet til forsøksprosjektet i 2010 benyttes til å Svar: finansiere erstatningshunder, og vil det bli bevilget ytterligere midler i revidert nasjonalbudsjett slik at Før jeg går inn på spørsmålet om å avsette ubruk- ingen av dagens brukere risikerer å stå uten service- te midler i 2010 til dekning av utgifter til erstatnings- hund?» hunder, vil jeg først redegjøre litt om bakgrunnen for saken. BEGRUNNELSE: Ved hjelp av EXTRA-midler fra Norsk Tipping Servicehunder vil kunne lette hverdagen og gi økt finansierte stiftelsen Helse og rehabilitering fra 2001 selvstendighet for mange bevegelseshemmede, og til 2006 to servicehundprosjekter (totalt 8 mill. kro- dermed være et godt tiltak for økt livskvalitet. Mange ner) i regi av Norges Blindeforbund og Norges Han- har allerede stor nytte av slike hunder, og det er der- dikapforbund. Utover å stille midler til disposisjon for svært viktig at et langsiktig løp legges for å trygge for evaluering i etterkant, hadde offentlige myndig- utdannelse og oppfølging av servicehundene, og at heter så langt jeg kjenner til, ikke noen direkte rolle i brukerne sikres nye hunder når deres servicehund når gjennomføringen av disse prosjektene. Etter det jeg «pensjonsalder». Politikere fra alle partiene har lovet har fått opplyst, ble det i denne prosjektperioden til- at brukerne skal sikres nye hunder ved behov, og re- delt 29 hunder. Hunder fra disse prosjektene når nå presentanter fra alle partiene har også uttalt seg posi- etter hvert forventet pensjonsalder for en service- tivt til at ordningen bør bli permanent. I forbindelse hund, noe som har aktualisert spørsmålet om å vide- med statsbudsjettet for 2011 fremgikk det at forsøks- reføre disse avsluttede prosjektene, ved at disse hun- ordningen heller ikke i 2010 var igangsatt som plan- deeierne skal tilbys erstatningshunder. lagt. Det er uheldig at forsøket stadig utsettes, men I forbindelse i med Stortingets behandling av det betyr ikke at det ikke finnes erfaringsgrunnlag når statsbudsjettet for 2011, jf. Innst. 15 S (2010–2011) det gjelder bruk av servicehund som hjelpemiddel. gikk komiteen inn for at ubrukte midler fra det pågå- Erfaringer kan innhentes både fra brukere her hjem- ende servicehundprosjektet i regi av Arbeids- og vel- me, men også fra andre land. Komiteen er gjort kjent ferdsdirektoratet og Helsedirektoratet skulle kunne med at 11 brukere vil få behov for å skifte hund i lø- overføres fra 2010 til 2011 og benyttes dersom det pet av 2010. Det skapte stor usikkerhet om hvordan oppstår behov for erstatningshund til brukere. Be- nye erstatningshunder skulle finansieres da det ikke vilgningen på kapittel 634 post 21 går til å finansiere var satt av en egen post til dette i årets budsjett på flere tiltak, herunder forsøket med servicehunder og tross av løfter både fra posisjon og opposisjon. I bud- har stikkordet 'kan overføres' knyttet til seg. Det inne- sjettforslagene fra opposisjonspartiene ble det lagt bærer at ubrukte midler til et tiltak som finansieres på inn 4 mill. til erstatningshunder, men alle partiene denne posten kan overføres til to påfølgende bud- sluttet seg til merknaden hvor det fremgikk at penger sjettår. Overføringer fra ett budsjettår til året etter som ikke var benyttet til prosjektet i 2010 kunne be- meddeles Stortinget i Meld. St. 3. nyttes til erstatningshunder. Det er viktig at komite- Departementet har merket seg komiteens merk- ens merknad følges opp da i dag er brukere som har nad i Innst. 15 S (2010 – 2011) og vil komme tilbake hunder som må skiftes ut. Det er nå stor usikkerhet til Stortinget på en egnet måte når det gjelder å dispo- blant brukerne som trenger ny hund, og det er derfor nere ubrukte midler i bevilgningen for 2010 til å dek- viktig at statsråden nå klargjør på hvilken måte komi- ke behov for erstatningshund til aktuelle brukere. temerknaden under kap.634 post 21 vil bli fulgt opp. 106 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 698

Innlevert 17. januar 2011 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 3. februar 2011 av forsvarsminister Grete Faremo

Spørsmål: rings- og opplæringsbidrag, ikke sammenfaller med «Det foregår stadige diskusjoner om FDs over- norske hjemmeavdelinger når det gjelder styresam- sikt over de mannskaper som bidrar på utenlandsope- mensetning. Siden også styrkebidraget ofte endres, er rasjoner. Hvileperioder mellom hver gang de reiser det ikke mulig å legge til grunn en modell som viser ut er en utfordring, en annen er å ha oversikt over ska- hvor stor styrkeproduksjonen må være. Forsvaret må der som oppstår og hvordan dette følges opp. derfor sette sammen og trene styrkebidrag som er Mitt spørsmål er om statsråden i samråd med FD unike for ISAF. Disse bidragene krever en større an- har laget en mal/modell som viser hvor stor ressurs- del fagpersonell enn i vår hjemmestruktur. Det er tilgang vi må ha for å gjennomføre oppdraget vårt i iverksatt tiltak for å ivareta dette, og Forsvaret jobber Afghanistan og samtidig overholde NATOs anbefal- bevisst med å øke kapasiteten innenfor nisjer som te friperioder mellom hver tjenesteøkt?» blant annet samband, sanitet, ingeniør og logistikk, noe som vil kunne redusere belastningen på det som BEGRUNNELSE: er små fagmiljøer. Av forsvarspersonelloven med tilhørende for- Dersom det finnes en slik modell vil den kunne gi skrift fremgår at den enkelte soldat normalt skal ha en oversikt over hva som er svakheter mht tilgang på minimum dobbelt så lang tid hjemme som ute. Dette nødvendig personell. Hvis man derimot ikke har en ga Stortinget også sin tilslutning til ved behandling slik modell betyr det at man mangler en nødvendig av Innst. S. nr. 298 (2008-2009) til St.meld. nr. 34 oversikt. Selv om det muligens kan være politisk sett (2008-2009) om veteraner: behagelig, vil det ikke være å ta sitt ansvar som an- svarlig statsråd på alvor. Jeg ser derfor frem til stas- "Komiteen slutter seg til Regjeringens syn om at rådens svar. byrdefordelingen for det personellet som beordres gjentatte ganger til tjeneste i utlandet blir jevnere. In- gen må beordres til ny tjeneste i utlandet før de har Svar: vært hjemme minst dobbelt så lenge som siste tjenes- Fra norsk side vektlegges NATOs styrkeplanleg- teperiode. I den grad det er mulig bør tiden mellom to ging og styrkemål som viktige innspill inn i utviklin- tjenesteperioder i utlandet minst tilsvare fire til fem ganger lengden av siste tjenesteperiode." gen av Forsvarets struktur og kapasiteter. Departe- mentet er ikke kjent med at NATO har anbefalte fri- Unntaksvis bør det likevel utvises fleksibilitet. perioder mellom hver tjenesteøkt. I stedet løser lan- Dette kan være av hensyn til personellets ønsker, kar- dene som stiller styrker til ISAF-operasjonen dette på riereplaner og livssituasjon, samt Forsvarets behov ulike måter. for kritisk kompetanse i et gitt tidsrom. Slike unntak Forsvaret praktiserer et rotasjonssystem mellom fra hovedregelen forutsetter villighet fra personellets avdelingene for å fordele belastningen ved våre side. En eventuell bruk av høy beordringsfrekvens vil ISAF-bidrag. Det er samtidig en utfordring at styrke- bare bli benyttet i kortere perioder. bidragene vi anmodes om å stille til ISAF, som Pro- vincial Reconstruction Team (PKT) og mentore- Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 107

SPØRSMÅL NR. 699

Innlevert 17. januar 2011 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 25. januar 2011 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Spørsmål: ”Siden 2000 har statlige investeringsprosjekter med anslått kostnad over 500 mill. kroner vært under- «Kystverkets utredning av de ulike alternativene gitt særskilt kvalitetssikring av kostnadsanslag og sty- for den videre håndtering av ubåten U-864 er nylig ringsgrunnlag. Kvalitetssikringen foretas av særlig offentliggjort. Nå skal utredningen gjennom ekstern kvalifiserte, private virksomheter som har inngått kvalitetssikring (KS1). Ved tidligere behandling av rammeavtale med Finansdepartementet. Dovre Group og Transportøkonomisk institutt er denne saken har bruk av kvalitetssikring fra konsu- blant de selskap som er prekvalifisert av Finansdepar- lent uten erfaring fra bergning/hevingsoppdrag stop- tementet til å gjennomføre ekstern kvalitetssikring av pet gjennomføring av anbud om heving etter anbuds- kostnadsoverslag og styringsgrunnlag. Dersom kon- runde. sulentene finner det nødvendig å trekke inn ekstern Hvordan vil statsråden sikre at konsulentene som kompetanse, kan de gjøre det.” nå skal kvalitetssikre konseptvalgsutredningen har Det er Metier AS og Møreforsking Molde AS tilstrekkelig og troverdig kompetanse innen berg- som skal gjennomføre kvalitetssikring (KS1) av den ning/heving?» foreliggende konseptvalgutredningen om U-864. Disse selskapene er prekvalifisert av Finansdeparte- Svar: mentet til å gjennomføre slik kvalitetssikring. Stortingsrepresentant Sortevik hevder i brevet at Konsulentene vil kunne trekke inn ekstern kom- det tidligere i denne saken har vært benyttet kvalitets- petanse der de selv ikke innehar den nødvendige sikring fra konsulent uten erfaring fra hevingsopp- kompetansen. drag. Jeg vil tro det her vises til kvalitetssikringen Jeg er trygg på at de valgte konsulentene vil kun- (KS2) av heving av U-864 som ble gjennomført av ne gjennomføre en faglig god kvalitetssikring. Dette Dovre Group og Transportøkonomisk institutt. Den- vil bidra til å gi regjeringen et godt grunnlag for en ne ble overlevert Fiskeri- og kystdepartementet i de- beslutning i saken. sember 2009. I mitt svar av 13. januar 2010 på spørs- mål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Sortevik om samme sakskompleks står det:

SPØRSMÅL NR. 700

Innlevert 17. januar 2011 av stortingsrepresentant Knut Arild Hareide Besvart 20. januar 2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: Svar: «Vil statsråden iverksette tiltak slik at kontantfrie Fylkeskommunene er som kjent ansvarlige for busser raskest mulig kan bli en realitet?» den lokale kollektivtransporten. Det er således opp til fylkeskommunene å beslutte hvilke endringer i takst- BEGRUNNELSE: og billettsystemene som evt. er nødvendige for å re- Dessverre opplever vi stadig at busser blir ranet dusere bruken av kontanter på bussene, bl.a. ut fra for kontanter. Slike ran er en stor belastning både for forbrukerhensyn og kollektivtransportens konkur- sjåfører og passasjerer. Kontantløse busser vil styrke ranseevne. I Oslo er for eksempel samtlige reisepro- sikkerheten til sjåførene, og trafikkflyten blir mer ef- dukter (inklusive enkeltbillett) lagt ut for rabattert fektiv. Ikke minst vil det bli enklere for folk å reise forhåndssalg. Kun enkeltbillett kan fortsatt kjøpes på kollektiv dersom det finnes velfungerende alternati- vognene, men da til fullpris, for å redusere salget på ver til kontantkjøp på bussen. vognene. 108 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

Samferdselsdepartementet har i samarbeid med ter hva jeg er kjent med, påbegynt innføring, planleg- fylkeskommunene etablert en nasjonal standard for ging eller forberedelser til utbygging av elektronisk elektronisk billettering som ventes å føre til betydelig billettering. Samferdselsdepartementet deltar også i reduksjon i behovet for kontanthåndtering på busse- et arbeid sammen med bl.a. Arbeidsdepartementet ne. Nye elektroniske billettsystemer er til nå tatt i om vurdering og framlegging av evt. andre tiltak for bruk av over 300.000 kunder i Oslo, Akershus, Roga- å begrense pengehåndtering på buss. Dette arbeidet land og Hordaland. 16 av 18 fylkeskommuner har, et- skal være ferdig innen 1. april 2011.

SPØRSMÅL NR. 701

Innlevert 17. januar 2011 av stortingsrepresentant Torgeir Trældal Besvart 26. januar 2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Spørsmål: baneverket for rein drept av tog og beregnede erstat- «Kan statsråden legge frem tall på utbetalinger de ninger fra forsikringsselskapene for rein drept i tra- siste ti årene på erstatninger for tap av tamrein som er fikken. omsøkt, dokumentert og erstattet, fordelt på katego- Tabell med oversikt over erstatning for tap av rier for erstatning, herunder blant annet tap på grunn rein i driftsperioden 2000/2001 – 2009/2010 følger av rovdyr, påkjørsler, naturskader som snøras, etc.?» vedlagt. Av denne oversikten fremgår bl.a. den totale erstatningsutbetaling til reindriften, rovvilterstat- BEGRUNNELSE: ning, antall erstattede dyr samt hvor stor andel rovvil- terstatningen utgjør i forhold til oppgitte rovvilttap. Det er vanskelig å finne en oversikt over alle ty- Det fremgår av tabellen at rovvilterstatningene per erstatningsordninger som faller innenfor eller utgjør 90 - 95 % av de samlede erstatningsutbetalin- utenfor reindriftsavtalen. gene i denne perioden. Øvrige utbetalinger er i ho- Undertegnede ønsker en oversikt over hvilke ka- vedsak erstatning for tap grunnet påkjørsler av tog og pitler og poster på statsbudsjettet som har utbetalin- rein drept i trafikken. Ordningen over reindriftsavta- ger av erstatninger som direkte eller indirekte berører len med erstatning ved omfattende tap av rein, kom- reindriftsnæringen. mer i svært liten grad til anvendelse. I løpet av de sis- Undertegnede ønsker også en tallmessig oversikt te ti årene var det kun i 2000/2001 det ble utbetalt slik for de ti siste årene over tap av tamrein som er om- erstatning (totalt 47 000 kr). søkt, dokumentert og erstattet. Når det gjelder spørsmålet om hvor stor andel av tapene som er dokumentert, har ikke Landbruks- og Svar: matdepartementet en slik oversikt. Dersom det øn- I Totalregnskapet for reindriften som legges frem skes mer informasjon om rovvilterstatningen, vil jeg hvert år, presenteres det en oversikt over erstatning anbefale at dette tas opp med Miljøverndepartemen- for tap av rein. Her inngår erstatninger for tap av rein tet som ansvarlig departement. Videre må en eventu- til rovvilt, erstatninger over reindriftsavtalen ved om- ell tilsvarende henvendelse for erstatning på grunn av fattende tap av rein, beregnede erstatninger fra Jern- påkjørsler rettes til Samferdselsdepartementet. Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 109

Total Erstatning Erst. tap i forh. erstatning rovvilt Antall dyr Omsøkt Samlet til oppgitte År (1000 kr) (1000 kr) erstattet tap tap rovvilttap 1) 2009/2010 ...... 63 460 60 155 19 233 65 995 77 758 29 % 2008/2009 ...... 60 703 56 779 20 392 65 179 80 160 30 % 2007/2008 ...... 43 020 39 511 14 061 55 325 66 406 25 % 2006/2007 ...... 35 134 32 570 15 390 51 418 62 313 29 % 2005/2006 ...... 29 474 26 401 13 009 60 197 72 409 22 % 2004/2005 ...... 22 414 20 428 11 417 ca 48 000 ca 58 700 24 % 2003/2004 ...... 22 036 20 178 10 415 ca 39 600 ca 47 000 26 % 2002/2003 ...... 25 157 23 391 10 741 ca 35 900 ca 42 900 30 % 2001/2002 ...... 37 162 35 545 11 988 ca 38 600 ca 48 000 31 % 2000/2001 ...... 34 703 31 656 20 033 ca 59 500 ca 72 200 34 %

Oppgitte rovvilttap i forhold til oppgitte totale tap har i hele perioden (unntatt driftsåret 2007/2008) ligget på 80-85% (2007/2008; 75%)

SPØRSMÅL NR. 702

Innlevert 17. januar 2011 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 26. januar 2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: de to helseforetakene i Møre og Romsdal til ett hel- «Statsråden har i forbindelse med uroen knyttet seforetak. Dette skaper da nye spørsmål om hva det til utsettelsen av byggingen av et nytt sykehus i Mol- er en ønsker å oppnå med dette. En helt naturlig kon- de og eventuelt samling av akutt og føde i Helse sekvens er selvfølgelig at det skal være en hovedad- Nordmøre og Romsdal bedt Helse Midt- Norge om å ministrasjon som skal komme til erstatning for da- vurdere å samle begge helseforetakene i Møre og gens to. Hvilken er det da som skal bort. Er det admi- Romsdal til ett helseforetak. nistrasjonen i Molde som skal tas bort eller vil man Med bakgrunn i den uro som har vært den senere nå også vurdere å flytte den administrasjon som lig- tid knyttet til disse problemstilingene, kan jeg be ger i Ålesund til Molde. Et annet spørsmål som mel- statsråden utdype hva som er hensikten med en slik der seg er om en nå skal sette i gang en ny debatt om samling, og om en da skal samle all administrasjon hvilke funksjoner som skal ligge hvor i fylket etter at ett sted og at funksjoner skal omfordeles?» en har klart å komme frem til en god løsning etter mange år med stridigheter om hva skal ligge hvor. BEGRUNNELSE: Ser statsråden nytten av at en nå får ro i sykehusvese- net i dette distriktet av hensyn til rekruttering og pa- Vi har i lengre tid nå hatt stor uro i Møre og sienttrygghet. Romsdal knyttet til om det skal bygges et nytt Molde sykehus, hvor mange sykehus i regionen skal kunne Svar: ha akutt og fødetilbud og om det skal være ett eller to helseforetak i Møre og Romsdal. Bråket oppstod som Mitt hovedanliggende i denne saken er at alle en reaksjon på vedtaket om nedleggelse av akutt og innbyggerne i Møre og Romsdal skal ha et best mulig fødetilbudet i Kristiansund dersom en skulle kunne kvalitetsmessig spesialisthelsetjenestetilbud. bygge et nytt sykehus i Molde. Resultatet av dette ble Gjennom helseforetaksreformen er de regionale mye støy og bråk som til slutt endte med at nytt syke- helseforetakene gitt et helhetlig sørge-for-ansvar for hus i Molde er utsatt og nye utredninger er satt i gang. spesialisthelsetjenester i sin region. For å oppfylle Et slikt nytt oppdrag er at det skal vurderes å samle sørge-for-ansvaret må det etableres en hensiktsmes- 110 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 sig sykehusstruktur og en arbeidsdeling mellom sy- må det legges til rette for en bedre samordning av til- kehus som sikrer målet om likeverdige helsetjenester budet i regionen. Jeg har derfor i foretakmøtet den av god kvalitet. 25. januar 2011 bedt Helse Midt-Norge innføre ett Når det gjelder organiseringen av sykehusene i felles helseforetak i Møre og Romsdal innen 1. juli Møre og Romsdal, mener jeg at for å kunne tilby inn- 2011. byggerne et best mulig spesialisthelsetjenestetilbud,

SPØRSMÅL NR. 703

Innlevert 18. januar 2011 av stortingsrepresentant Knut Arild Hareide Besvart 21. januar 2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: at prinsippene ikke er så rigide at de hindrer gjen- «Hvordan vil statsråden sikre at brukerbetalingen nomføring av prioriterte prosjekter, bl.a. i mer tra- på veiene oppleves mest mulig rettferdig, også geo- fikksvake områder. Stortinget har også ved flere an- grafisk, og hvordan vurderer statsråden helheten i ledninger sluttet seg til at disse prinsippene fravikes i bompengesystemet i Norge?» enkelte saker. I St.meld. nr. 16 (2008-2009) legges det ikke opp BEGRUNNELSE: til å sette noe ”tak” på totalt antall bompengeprosjek- ter. Regjeringen mener det bør gjøres en konkret vur- Brukerfinansiering/bompenger er mange steder dering ved hvert enkelt nytt prosjekt, slik at ikke et fornuftig virkemiddel. Kombinasjon av statlige bompengebelastningen blir for stor i enkelte områ- midler, fylkeskommunale midler og brukerfinan- der. Også bompengeprosjekter på fylkesvegnettet må siering bidrar til å realisere viktige veiprosjekt. Det er vurderes av regjeringen i forhold til aktivitetsnivå og bra. bompengebelastning på linje med prosjekter på det For at et slikt system skal kunne opprettholdes er statlige vegnettet. For å få forsert utbyggingen legges det viktig at ordningen ikke oppleves urimelig, eller det imidlertid opp til å utnytte en stor del av det bom- svært urettferdig, blant annet med tanke på geografi. pengepotensialet som finnes, forutsatt at det er lokal- I enkelte områder ser vi at det er tendenser til fortet- politisk vilje til dette. ting av bomstasjoner, noe som kan være til ekstra stor Et grunnleggende prinsipp i bompengepolitikken belasting for enkelte. Det vil derfor være fornuftig å er at alle bompengeprosjekter skal være lokalt initiert se nøye på helheten i brukerbetalingssystemet, nett- og vedtatt lokalt. Det er viktig at disse lokalpolitiske opp med formål å sikre et mest mulig robust og bæ- vedtakene om bompengefinansiering er basert på rekraftig system fremover. gode prosesser der alle konsekvenser er vurdert før vedtak fattes. Dette vil sikre legitimitet hos innbyg- Svar: gerne. Også den totale bompenge- belastningen for Prinsipper for bompengefinansiering har vært trafikantene i et område bør vurderes i de lokale pro- forelagt Stortinget ved en rekke anledninger, blant sessene. Videre er det viktig at trafikantene opplever annet i St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal trans- god sammenheng mellom betaling og nytte. I tilfeller portplan 2010-2019 og St.meld. nr. 24 (2003-2004) der det er aktuelt med utvidelse av en eksisterende Nasjonal transportplan 2006-2015. Etter regjerin- bompengeordning, skal prinsippene for bompenge- gens vurdering bør praktiseringen av prinsippene prosjekter følges på samme måte som for nye bom- være mest mulig lik, uavhengig av hvor i landet bom- pengeprosjekter. pengeinnkrevingen finner sted. Samtidig er det viktig Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 111

SPØRSMÅL NR. 704

Innlevert 18. januar 2011 av stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli Besvart 26. januar 2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: henvises til en økt risiko, er det uforståelig hvorfor «Undertegnede er kjent med at Helsedirektoratet Helsedirektoratet har slikt hastverk med å få innført har utarbeide retningslinjer for HPV (Humant pa- nye retningslinjer uten at dette er basert på faglig do- pillonvirus)testing) uten at det foreligger noen evalu- kumentasjon av bruken av HPV-tester i Norge eller ering av nåværende praksis. Jeg oppfattet helseminis- en evaluering av bruken av HPV-tester i Norge. terens svar på mitt spørsmål fra 8. desember 2010 at De sykehusene som bruker den norske testen kan det skulle gjøres en ny vurdering før den endelige be- også fortelle om kostnadsbesparelser på mange mil- slutning om bruk av HPV test i sekundærscreening lioner kroner sammenlignet med bruk av andre typer ble tatt. tester, tester som Helsedirektoratets forslag til favo- Hva mener helse- og omsorgsministeren egent- risere. Helsedirektoratets forslag vil frata alle disse lig, og hva vil hun nå foreta seg for så sikre et forsvar- sykehusene muligheten til å velge det disse fagmiljø- lig tilbud for testing av HPV?» ene mener er den beste og samtidig den mest kost- nadseffektive testen. I tillegg anslår fagmiljøet at opp BEGRUNNELSE: mot 70 kvinner med kreft kan behandles minst 6 må- neder tidligere ved å bruke den norske testen. Humant papillomavirus (HPV) er årsak til celle- forandringer og kreft i livmorhalsen hos kvinner. Svar: Testing av HPV er derfor innført som en del av det nasjonale screeningprogrammet for livmorhalskreft. Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft ble Det har siden HPV-testing ble innført 1. juli 2005 innført i Norge i 1995. Hensikten var å kvalitetssikre vært forutsatt at det skal gjennomføres en evaluering og effektivisere den praksis som gjennom mange år av bruk av HPV-tester i Norge og at en slik evalue- hadde utviklet seg gjennom å ta celleprøver fra liv- ring skal danne grunnlaget for evt. endringer i medi- morhalsen på friske kvinner for å avdekke forstadier sinske retningslinjer og anbefalninger. Et bredt fag- til livmorhalskreft. Sammenhengen mellom Humant miljø og svært mange andre inklusive Kreftforenin- papilloma virus (HPV)-infeksjoner og livmorhals- gen, Gynkreftforeningen og Norges kvinne- og fami- kreft har vært kjent lenge, og det er derfor utviklet en lieforbund engasjerte seg sterkt rett før jul mot Hel- rekke HPV-tester for påvisning av slik infeksjon. De sedirektoratets forslag for å sikre at norske kvinner fleste kvinner får en HPV-infeksjon i livsløpet, men fortsatt skulle få et godt tilbud innen kreftforebyg- få kvinner utvikler forstadier til kreft, og bare et fåtall ging og at det måtte gjennomføres en evaluering av disse vil senere få livmorhalskreft. Identifikasjon FØR man gjorde noen endringer i dagens bruk av av de relativt få kvinner som har forstadier til kreft HPV-tester. Dette ble støttet av Helseministeren som krever systematisk innsats. For å sikre at denne sys- grep inn og stoppet Helsedirektoratets forslag. tematikken blir ivaretatt, gjennomføres masseunder- Helseministeren lovet at det skulle gjennomføres søkelsen etter fastlagte nasjonale systemer. en evaluering FØR man evt. foreslo endringer i bru- Dagens screeningprogram drives av Kreftregiste- ken av HPV-tester i Norge. 15. desember 2010 hadde ret. For å sikre god faglig utvikling har Helsedirekto- Helsedirektoratet utarbeidet nye retningslinjer uten å ratet oppnevnt en rådgivningsgruppe med bred repre- rådføre seg med fagmiljøet og uten først å gjennom- sentasjon fra ulike fagmiljøer, herunder representan- føre en evaluering. ter utpekt av Den norske patologforening, Norsk for- Helsedirektoratets forslag vil ekskludere en nor- ening for klinisk cytologi, Norsk gynekologisk foren- skutviklet test som 5 av 11 sykehus i Norge i dag be- ing, Norsk forum for gynekologisk onkologi, Norsk nytter. I sitt svar 8. desember 2010 sier Helseministe- forening for allmennmedisin, Bioingeniørfaglig in- ren "Hvis det er slik at HPV-test kan bidra til å finne stitutt, Norsk forening for mikrobiologi, og Nasjonalt flere forstadier til kreft, må vi finne ut hvordan det referanselaboratorium for HPV. For å ta stilling til kan utnyttes uten at vi samtidig utsetter andre kvinner råd fra rådgivningsgruppen har Helsedirektoratet for risiko." Helsedirektoratet anerkjenner i et intervju også opprettet en styringsgruppe med representanter i Sykepleien.no at den norske testen, slik den har vært som er oppnevnt av de regionale helseforetakene, fra brukt i Norge i over fem år, er like trygg som andre Kreftregisteret og fra Norsk forening for allmennme- typer tester. Nå når Helsedirektoratet har fastslått at disin. Styringsgruppen ledes av Helsedirektoratet. det ikke foreligger noen større risiko ved bruken av Helsedirektoratet har et ansvar for å bidra til å si- noen HPV-tester fremfor andre og det derfor ikke kan kre forsvarlige helsetjenester. Ifølge direktoratet er 112 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 det diskutert ulike løsninger med tanke på å legge til imidlertid Kreftregisteret informert om at dette pro- rette for bruk av best mulige tester i Norge. Helsedi- sjektet dessverre ikke har vært innrettet på en slik rektoratet valgte i første omgang å anbefale at man måte at det vil være mulig å gi sikre svar på nytten av skulle slutte å bruke HPV-test i sekundærscreening, de forskjellige HPV-tester. og at HPV-test skulle fjernes fra poliklinikkforskrif- Helsedirektoratet vil ferdigbehandle saken om ten fra og med 1. januar 2011. Dette forslaget ble HPV-test i sekundærscreening og fremlegge nye ret- møtt med betydelig motstand fra forskjellige faglige ningslinjer for HPV-testing i screeningprogrammet i miljøer. I desember 2010 ba derfor departementet løpet av inneværende år. Jeg legger til grunn at for- Helsedirektoratet om å gjøre en ny vurdering i saken. slag til nye retningslinjer vil bli gjenstand for en bred Det har vært fremført kritikk mot at man endrer og åpen faglig dialog, der de ulike synspunkter kom- retningslinjene før forsøksprosjektet med bruk av mer fram før de endelige retningslinjene for bruk av HPV-tester i livmorhalsscreeningprogrammet fra HPV-test i sekundærscreening fastsettes av Helsedi- 2005-2010, er evaluert. Ifølge Helsedirektoratet har rektoratet.

SPØRSMÅL NR. 705

Innlevert 18. januar 2011 av stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland Besvart 2. februar 2011 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Spørsmål: Svar: «Såkornfondene i universitetsbyene, de såkalte Jeg er opptatt av at vi skal ha et velfungerende ka- "Brendefondene", går tom for kapital i løpet av kort pitalmarked, der kunnskapsintensive bedrifter i tidlig tid. fase med stort vekst- og lønnsomhetspotensial skal Hva vil regjeringen gjøre for å løse denne utfor- finne finansiering. Private investorer er de viktigste dringen?» aktørene i dette markedet, men også offentlige virke- midler spiller en rolle. Regjeringens viktigste red- BEGRUNNELSE: skap her er Innovasjon Norge, som også forvalter sta- Bondevik II-regjeringen etablerte en rekke så- tens engasjement i såkornfondsordningene. kornfond i universitetsbyene. Blant disse er Proven- I perioden 2003-2005 ble det bevilget midler til ture i Trondheim. Fondene ble etablert i et samarbeid etablering av såkornfond, totalt 1 367 mill. kroner i mellom staten og private investorer og har således ut- lån, og 342 mill. kroner i tapsfond, fra staten, i tillegg løst langt større kapital enn det staten har bidratt med. til om lag 1 mrd. kroner i privat kapital. Det ble ikke De fleste fondene opplyser nå at de vil gå tom for ka- lagt opp til ytterligere kapitaltilførsel fra statens side pital til nye investeringer i løpet av året. Pro Venture til fondene som ble opprettet. Fondene har fortsatt til- er nå i ferd med å gjøre sin siste investering, og vil et- gjengelig kapital, men dette er først og fremst knyttet ter dette ikke kunne delta i finansieringen av nye til oppfølgingskapital til bedrifter som det allerede er kunnskapsbaserte bedriftsetableringer. Pro Venture investert i. I tillegg ble det etablert en såkornordning opplyser også at deres investeringer utløser langt på totalt 776 mill. kroner i privat og statlig kapital i større investeringer fra andre investorer. perioden 1997-2000. Mangel på investeringskapital i denne tidlige fa- Begge såkornfondsordningene ble evaluert i sen av en bedrifts utvikling er avgjørende for at ny- 2009 av Menon Business Economics og Nordlands- skapingen basert på universitets- og forskningsmiljø- forskning. Evalueringen viser at den første ordningen ene skal kunne fortsette. Ikke minst er dette viktig i i liten grad har levert positive resultater. Det er litt kunnskapsbyen Trondheim. Det tar tid fra beslutnin- tidlig å trekke konklusjoner vedrørende den nyeste gen om ny kapitaltilførsel tas til et nytt fond kan være ordningen, men Menon mener denne ordningen tro- operativt. Enhver forsinkelse kan derfor få konse- lig har vært mer vellykket enn førstnevnte, både med kvenser for nyskapingsaktiviteten. tanke på hvilke bedrifter det investeres i og selve oppfølgingen av investeringene. Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 113

Nærings- og handelsdepartementet følger med på se løpende behovet for ytterligere tiltak for å utløse situasjonen i kapitalmarkedet, herunder situasjonen i investeringer i såkornfasen, herunder eventuelle nye de eksisterende fondene. Vi vurderer i den forbindel- såkornfond.

SPØRSMÅL NR. 706

Innlevert 18. januar 2011 av stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland Besvart 24. januar 2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte «Kommunestyret har mulighet til å gi dispensa- vassdrag § 5 etter skriftlig søknad gi tillatelse til bruk sjon for bruk av snøscooter etter forskriftens § 5. av snøscooter til nærmere angitte formål. Det frem- I hvor stor grad skal fylkesmannen kunne komme går av Miljøverndepartementets rundskriv T -1/96 at med innsigelser i forhold til hvordan den enkelte bestemmelsen angir formål som det vil være for- kommune praktiserer bestemmelsen om tillatelse til holdsvis kurant å få tillatelse til. Hvis søkeren oppfyl- bruk av snøscooter?» ler vilkårene i bestemmelsen, er det opp til kommu- nen å vurdere behovet for transporten opp mot muli- BEGRUNNELSE: ge skader og ulemper, og etter en skjønnsmessig hel- hetsvurdering avgjøre søknaden. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag har innskjerpet Bestemmelsen gir altså hjemmel for å gi tillatelse overfor Melhus kommune at snøscooterløyver ikke til enkeltpersoner etter en konkret vurdering. Selv om kan gis til hytteeiere an masse og at hvert enkelt til- bestemmelsen ikke setter strenge vilkår for når tilla- felle må behandles for seg. Fylkesmannen vil at leie- telse kan gis, er det forutsatt at det skal skje en indi- kjøring skal brukes i mer utstrakt grad enn nå og leg- viduell vurdering av søknaden i hvert enkelt tilfelle. ger med dette føringer på hvordan Melhus kommune Jeg vil for øvrig bemerke at det i forskriften § 5 første skal praktisere loven. I rundskriv T-1/96 Motorferd- ledd bokstav c er presisert at tillatelse til bruk av snø- sel i utmark § 7.3 Kjøring som er tillatt etter søknad, scooter til hytte kun kan skje når det ikke er mulighet 7.3.1 Tillatelse i angitte tilfeller, § 5 står det at dis- for leiekjøring i området. Det vil si at bestemmelsen pensasjonsmyndigheten tilligger kommunestyret. sterkt oppfordrer til bruk av leiekjøring, selv om den Bestemmelsen angir en del formål der det vil være ikke pålegger bruk av leiekjøring. Kommunen plikter forholdsvis kurant å få tillatelse til bruk av snøscoo- imidlertid å vurdere om transportbehovet kan dekkes ter. Dersom søkeren oppfyller vilkårene i bestemmel- ved leiekjøring. sen, er det opp til kommunen å vurdere behovet for Som overordnet forvaltningsorgan har fylkes- transporten opp mot mulige skader og ulemper, og et- mannen et ansvar for å veilede kommunene om na- ter en skjønnsmessig helhetsvurdering avgjøre søk- sjonale bestemmelser som gjelder bruk av motorkjø- naden. I lys av dette må det være opp til den enkelte retøy i utmark. Dette innebærer at fylkesmannen vil kommune å vurdere når det er hensiktsmessig med kunne informere om hvordan motorferdselsreglever- for eksempel leiekjøring og når det skal gis dispensa- ket er å forstå, og hvordan enkeltbestemmelser bør sjon til private hytteeiere og så videre. Spørsmålsstil- praktiseres for å være i tråd med regelverket. Fylkes- leren mener at det må være opp til den enkelte kom- mannen har likevel ikke noen alminnelig instruk- mune å avgjøre hva som er mest hensiktsmessig for sjonsmyndighet overfor kommunen. seg innenfor de bestemmelsene som gis i T- 1/96 Fylkesmannen er klageinstans for vedtak truffet Motorferdsel i utmark. Fylkesmannen bør kun kom- av kommunen i saker etter forskriften § 5, og vil kun- me med innskjerpelser når kommunen bryter med be- ne omgjøre vedtak gjennom klagebehandling. Kom- stemmelsene i loven. munen vil som underordnet instans ha plikt til å rette seg etter fylkesmannens syn i klagesaker. Svar: Etter kommuneloven § 59 kan fylkesmannen på Som representanten Hofstad Helleland viser til, eget initiativ også utøve lovlighetskontroll av kom- kan kommunestyret i medhold av i nasjonal forskrift munale vedtak. Gjennom slik kontroll kan fylkes- 114 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 mannen undersøke om kommunen har fulgt saksbe- rettsregler. Kommunens frie skjønn kan imidlertid handlingsreglene, om avgjørelsen er truffet av det or- ikke overprøves av fylkesmannen i forbindelse med gan som har myndighet til å treffe avgjørelsen og om slik kontroll. avgjørelsens innhold er i samsvar med gjeldende

SPØRSMÅL NR. 707

Innlevert 18. januar 2011 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 27. januar 2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Spørsmål: reising som nærmer seg hogstmoden alder og som «Mange steder i Norge trengs det utbygging av ikke vil kunne drives regningssvarende uten ny vei- skogsbilveinettet for lettere uttak av tømmer, samt bygging. Kartlegging av skogressursene og fordeling bruk av naturen til både næring generelt og friluftsliv. av den hogstmodne skogen viser at potensialet for Hva vil statsråden gjøre for å stimulere til økt økt hogst på kort og mellomlang sikt primært finnes bygging av flere skogsbilveier?» på skogarealer langt fra vei og/eller som i dag er van- skelig tilgjengelige. Skogbrukets veinett er ofte også Svar: sentralt for utvikling av annen næringsvirksomhet knyttet utmark og landbrukseiendommer. I tillegg er Regjeringen legger stor vekt på at hele landet veinettet viktig i beredskapssammenheng og verdi- med vårt rike ressursgrunnlag må tas i bruk på en bæ- fullt for rekreasjon og friluftsliv. rekraftig måte for å øke verdiskapingen og styrke lo- Den rødgrønne regjeringen har styrket satsingen kalsamfunnene. Norge har store skogressurser og er på skog-, klima- og energiområdet. Dette omfatter blant de land i verden som har størst tilvekst i forhold også virkemidler rettet mot skogsveier. Tilskudd til det kvantum som tas ut gjennom hogst. I tråd med over Jordbruksavtalen til veibygging og til taubane St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – bevilges i en felles pott. I perioden 2005 til 2011 er landbruket en del av løsningen og Stortingets be- rammen til disse formålene økt fra i underkant av 45 handling av denne, og i tråd med Stortingets anmod- millioner kroner til 66 millioner kroner. Skogfonds- ningsvedtak i 2005 om nasjonale strategier for økt ordningen, som er en tvungen fondsavsetning og et avvirkning, prioriterer Regjeringen at de fornybare skattevirkemiddel rettet mot langsiktige investerin- skogressursene brukes aktivt – både i lys av god næ- ger i skog – herunder skogsveier, ble vesentlig styr- ringspolitikk og klima- og energipolitikk. Jeg mener ket i 2007. Blant annet ble skattefri andel av benytte- at et velutviklet skogsveinett, sammen med offentlig de skogfondsmidler økt fra 60 til 85 %. Videre ble det infrastruktur på vei, jernbane og båt fram til industri innført anledning til å bruke skogfond til planmessig og markeder, er blant de aller viktigste vilkår for sommervedlikehold av skogsbilveier samtidig som skogsektorens lønnsomhet og konkurransekraft. det fortsatt kan brukes skogfond til bygging og opp- Det er gjennom flere tiår bygd ut et omfattende rusting av skogsveier. I 2008 ble det innført en egen skogsveinett. Bygging av nye skogsbilveier har vært tilskuddspott på 5 millioner kroner rettet mot særskil- avtakende siden 1970-tallet og har vist markert ned- te utfordringer i kystskogbruket, herunder manglen- gang etter 1990. I 2009 ble det ferdigstilt 69 km med de infrastruktur, som fra 2009 til i dag er økt til 10 skogsbilveger, noe som er mindre enn 10 % av det millioner kroner. En økt satsing på skogsveier vil som ble bygd for 20 år siden. Det er stor forskjell i bl.a. bli vurdert i de årlige budsjettprosesser. veidekning og standard på eksisterende skogsbilveier Skogbruket driver målrettet miljøarbeid. Regis- i ulike deler av landet. Veinettet i skogstrøkene er treringer av en rekke ulike livsmiljø i skog viser po- stort sett godt utbygd, men mange av veiene i dette sitiv utvikling. Likevel er det ofte interessekonflikter området er gamle og har stort behov for ombygging knyttet til nybygging av skogsveier. På den ene siden for å tilfredsstille de krav dagens transportutstyr stil- er skogsveier avgjørende for tilgjengeligheten til ler. Kyststrøkene har langt lavere dekning av skogs- skogressursene som grunnlag for lønnsom skogsdrift bilveier samtidig som flere av kystfylkene har bety- og senere verdiskaping knyttet til tømmer, biobrensel delige oppvoksende skogressurser fra tidligere skog- og annen næring. På den andre siden innebærer vei- Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 115 bygging betydelige terrenginngrep som kan redusere Landbruks- og matdepartementet om å gjennomføre arealet av inngrepsfrie naturområder (INON). Sko- en revisjon av landbruksveiforskriften med tilhøren- gen er også leveområde for en rekke arter som er truet de tilskuddsregelverk i løpet av 2011. Revisjonen vil eller sårbare og der skogbruk kan være en påvir- også bli sett i lys av bl.a. ny naturmangfoldlov og skal kningsfaktor. gjennomføres i samarbeid med Miljøverndeparte- Jeg er opptatt av at disse ulike hensynene skal mentet. ivaretas på en god måte i regelverket for skogbruket Et hensiktsmessig skogsveinett er avgjørende for generelt, og i denne sammenheng for landbruksveier kostnadseffektiv næringsvirksomhet i skogsektoren spesielt. Vi må sikre oss både nødvendige forbedrin- og sektorens muligheter for videreføring av nærin- ger av veinettet og regler som forhindrer naturinn- gens betydning for distriktene og landet. Med denne grep med store negative konsekvenser for natur- bakgrunn vil jeg arbeide videre med å legge til rette mangfoldet. I lys av dette, er det en målsetning i for utvikling av skogbrukets veinett.

SPØRSMÅL NR. 708

Innlevert 18. januar 2011 av stortingsrepresentant Anders Anundsen Besvart 21. januar 2011 av fungerende justisminister Grete Faremo

Spørsmål: Økonomi: 265 dager «Kan justisministeren oversende fullstendig Vinning: 131 dager oversikt over saker fordelt på politidistrikt som har Vold: 122 dager ventet på avgjørelse mer enn 12 måneder fordelt på kriminalitetsstype og ventetid, og hvilke tiltak har Seksualforbrytelser: 189 dager statsråden planlagt for å sikre en forsvarlig saksbe- Narkotika: 96 dager handling i politiet slik at saker ikke ligger og venter i mer enn ett år på avgjørelse?» Som tabellen viser varierer gjennomsnittlig saks- behandlingstid fra 96 dager i narkotikasaker til 265 BEGRUNNELSE: dager i økonomisaker. Den gjennomsnittlige saksbe- I VG 11. januar 2011 hevdes det at 1400 saker i handlingstiden for økonomisaker har økt fra 246 da- Oslo har ventet på avgjørelse i mer enn 12 måneder. ger i 2009 til 265 dager i 2010, en økning på 19 dager. Særlig saker med omfattende, kompliserte eller tid- Svar: krevende etterforskingsskritt bidrar til å øke saksbe- handlingstiden. Som følge av kompleksitet og om- Stortinget har i Prop. 1 S. (2009-2010) fastsatt at fang har økonomisaker lengst saksbehandlingstid, og gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte et mindre antall svært omfattende økonomisaker kan forbrytelsessaker uten særskilte frister i 2010 skal alene øke den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden være 120 dager. Politidirektoratets årsstatistikk over for forbrytelsessaker vesentlig. politiets straffesaksbehandling viser at den gjennom- snittlige saksbehandlingstiden for oppklarte forbry- Saksbehandlingstid i politidistriktene: telsessaker i 2010 var 122 dager, en nedgang på en dag sammenlignet med 2009. Det betyr at saksbe- Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i forbrytel- handlingstiden i forbrytelsessaker i all hovedsak er i sessaker varierer fra 81 dager i Nordre Buskerud og overensstemmelse med resultatmål fastsatt av Stor- Asker og Bærum politidistrikt til 186 dager i Vest- tinget. Oppland politidistrikt. Saksbehandlingstiden mellom politidistriktene Saksbehandlingstid etter kriminalitetstyper: varierer relativt mye, noe som blant annet henger sammen med ulikheter i demografi, levekår og andre Tabellen viser gjennomsnittlig saksbehandlings- sentrale bakgrunnsdata. Forskjeller i saksbehand- tid i 2010 for forbrytelsessaker uten særskilte frister lingstid mellom politidistrikter kan derfor skyldes an- etter kriminalitetstype: dre forhold enn innsatsen til det enkelte politidistrikt. 116 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

Saksbehandlingstiden kan også variere fra år til Helgeland politidistrikt ...... 65 år innenfor ett og samme distrikt. Vest-Oppland po- Salten politidistrikt ...... 126 litidistrikt hadde i 2009 eksempelvis en gjennom- snittlig saksbehandlingstid for oppklarte forbrytel- Midtre Hålogaland politidistrikt ...... 102 sessaker på 149 dager, hvilket er 37 dager færre enn Troms politidistrikt ...... 120 i 2010. En forklaring på økningen i saksbehandlings- Vestfinnmark politidistrikt ...... 142 tiden fra 2009 til 2010 kan være at distriktet i 2010 Østfinnmark politidistrikt ...... 88 har prioritert å nedarbeide gamle restanser. Oslo politidistrikt hadde i 2010 en gjennomsnitt- Sum ...... 7 040 lig saksbehandlingstid på 117 dager. Merknad til tabell over: Restanser – saker eldre enn 12 måneder: Tabell innhentet fra riksadvokaten, som reiser Politiets saksbehandlingstid beregnes fra anmel- spørsmål om påliteligheten til statistikken. Riksadvo- delse registreres i STRASAK (politiets straffesaks- katembetet opplyser om at de vil ta spørsmålet om system) til det foreligger påtaleavgjørelse i saken. En påliteligheten til statistikkene med Politidirektoratet. straffesak registreres som en sak i restanse dersom Saken har vært forelagt riksadvokaten, blant an- den ikke er avgjort med en påtaleavgjørelse innen 3 net for å skaffe til veie tallmateriale, men også fordi måneder etter at saken ble anmeldt. overordnet faglig ledelse av straffesaksbehandlingen Det er innledningsvis grunn til å presisere at tall ligger til riksadvokaten. Riksadvokaten skriver i sitt over saker eldre enn 12 måneder ikke betyr at disse brev til departementet at han er bekymret for restan- sakene har blitt liggende ubehandlet i mer enn ett år. seutviklingen i politiet, og har derfor i sitt mål og pri- Saksbehandlingstiden begynner å løpe fra anmeldel- oriteringsskriv til politimestrene angitt to særlige ut- sestidspunkt, selv om politiet på dette tidspunkt ikke fordringer for straffesaksbehandlingen i 2011: har identifisert en mulig gjerningsperson. Også saker ”I mange politidistrikter er saksbehandlingstiden i under etterforsking vil stå som restanser i politiets ar- voldssaker med frist ikke tilfredsstillende, og det er beidsstatistikk. for store restanser av ikke påtaleavgjorte saker, især i de eldste restansegruppene. Politimestrene i disse dis- triktene må iverksette nødvendige tiltak for å bedre re- Restanser – ikke påtaleavgjorte saker eldre enn 12 sultatene på disse to områdene.” måneder – etter politidistrikt: Ikke påtaleavgjorte saker eldre enn 12 måneder: Videre opplyser riksadvokaten i sitt brev at de al- vorligste sakene er prioritert. Dette innebærer at disse Oslo politidistrikt ...... 1 410 sakene skal gis forrang ved politidistriktenes straffe- Østfold politidistrikt ...... 421 saksbehandling dersom det er knapphet på ressurser, Follo politidistrikt ...... 245 og de skal oppklares så langt råd er. Romerike politidistrikt ...... 275 Tiltak: Hedmark politidistrikt ...... 572 Frem til påtaleavgjørelse har politiet i utgangs- Gudbrandsdal politidistrikt ...... 115 punktet selv herredømme over saksbehandlingen (et- Vestoppland politidistrikt ...... 258 terforsking og påtale), og i denne perioden er sakene Nordre Buskerud politidistrikt ...... 24 mest påvirket av politiets egen saksbehandlingskapa- Asker og Bærum politidistrikt ...... 103 sitet. Det betyr at en budsjett- og bemanningsmessig Sondre Buskerud politidistrikt ...... 222 styrking av etaten vil være det viktigste tiltaket, sammen med organisering, ledelse og kompetanse. Vestfold politidistrikt ...... 117 Blant annet derfor har det vært viktig for regjeringen Telemark politidistrikt ...... 132 å øke ressursene til politiet. Agder politidistrikt ...... 190 Bevilgningen til politi- og påtalemyndighet er Rogaland politidistrikt ...... 535 økt fra 8,2 milliarder kroner i 2005 til 12,2 milliarder kroner i 2011, en vekst på 4,0 milliarder kroner (48,8 Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 177 prosent). I 2010 ble budsjettet økt med hele 1,3 mil- Hordaland politidistrikt ...... 692 liarder kroner, hvilket er tidenes største økning i po- Sogn og Fjordane politidistrikt ...... 119 litibudsjettet. Denne veksten er videreført i 2011. Be- Sunnmøre politidistrikt ...... 113 vilgningen til politi- og påtalemyndighet er i 2011 i Nordmøre og Romsdal politidistrikt ...... 136 tillegg økt med 547 millioner kroner. For å øke tilgangen på politiutdannet personell Sør-Trøndelag politidistrikt ...... 415 har regjeringen økt opptaket av studenter til Politi- Nord-Trond el ag politidistrikt ...... 126 høgskolen fra 360 i 2006 til rekordhøye 720 studen- Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 117 ter i 2010. Opptaket på 720 studenter er videreført i Jeg vil i 2012 komme til Stortinget med en mel- 2011. ding om politireformen – videreutvikling av politi- Vi har dessuten i tildelingsbrevene for 2011 til og lensmannsetaten. Her vil jeg blant annet komme Politidirektoratet og riksadvokaten bedt om at de må inn på temaer som organisering, ledelse og kompe- samarbeide for å snu utviklingen med økte restanser tanse. for saker eldre enn 12 måneder.

SPØRSMÅL NR. 709

Innlevert 18. januar 2011 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 26. januar 2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: tro at flere ville ha vunnet på å fremme en klage der- «Verdighetsgarantien ble gjeldende fra som de ikke er fornøyd med tjenestetilbudet. 01.01.2011. I Aftenposten 18. januar står det om el- Det kan være flere årsaker til at ikke flere klager dre som opplever at garantien blir brutt. Statsråden på tilbudet de mottar fra kommunen. En årsak kan oppfordrer i den sammenheng eldre til å klage. Man- være – som stortingsrepresentant Dåvøy er inne på - ge eldre er på grunn av sin helsetilstand ikke i stand at terskelen for å klage oppfattes som for høy eller at til å utforme en klage. Det er derfor behov for å senke den enkelte ikke er i stand til selv å utforme en klage. terskelen for å klage på brudd på verdighetsgaranti- Andre årsaker kan være at den enkelte i dialog med en. kommunen kommer frem til en bedre ordning, even- Vil statsråden opprette en gratis hjelpetelefon tuelt at en ikke tror en klage vil kunne føre frem. En- som pasienter og pårørende kan ringe for å melde delig kan enkelte unnlate å klage av frykt for å bli brudd og få hjelp til å utforme klagen?» oppfattet som vanskelige. Vedtak om plass på sykehjem eller tilbud om BEGRUNNELSE: hjemmesykepleie fattes i dag som enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser. Det følger av den- En hjelpetelefon, eventuelt med tilhørende nettsi- ne lovens bestemmelser at vedtaket skal begrunnes. de, vil kunne bidra til å skaffe en oversikt over hvor Samtidig skal det gis nærmere opplysninger om ad- mange som opplever at verdighetsgarantien blir gangen til å klage, hvem som er klageinstans og den brutt, og henvendelsene vil kunne bidra til en over- nærmere fremgangsmåten ved klage. Samtidig har sikt over hva som er behovene rundt om i kommune- kommunen en generell veiledningsplikt etter forvalt- ne. Det er behov for økte bevilgninger til kommune- ningsloven som skal gi den enkelte muligheter til å ne for å oppfylle verdighetsgarantien. ivareta sine interesser i den enkelte sak. Slik veiled- Pasient- og brukerombudet vil være en naturlig ning kan skje gjennom brev eller over telefon. Kom- instans å forankre en slik hjelpetelefon hos. Pasient- munen skal også, dersom det er behov for det, bistå og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasien- med å utforme klagen. tens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet Som stortingsrepresentant Dåvøy er inne på i sin overfor helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre begrunnelse for spørsmålet, er det i alle fylker opp- kvaliteten i tjenestene. Ombudet gir råd, veiledning rettet et eget pasient- og brukerombud. Pasient- og og informasjon om rettigheter som pasient, bruker el- brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens ler pårørende. Pasient- og brukerombudet skal også og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet bistå med å formulere og videreformidle spørsmål el- overfor helsetjenesten og sosialtjenesten, og for å be- ler klage til rette instans. dre kvaliteten i tjenestene. Pasient- og brukerombu- det yter gratis bistand til den enkelte pasient og bru- Svar: ker i form av å bistå denne i kontakten med helsetje- Tall fra Staten helsetilsyn viser at rundt 50 pro- nesten og eventuelt bistå ved utforming av klage. Pa- sent av de som retter klager mot kommunen på rett til sient- og brukerombudet har egen nettside, og kan nødvendig helsehjelp får helt eller delvis medhold i nås over telefon, e-post og brev. klagen. En så stor omgjøringsprosent gir grunn til å Jeg tror derfor vi kan oppnå mer med tanke på an- 118 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 tall klager gjennom fortsatt informasjon om det tilbu- kommunene gjelder de fleste klagene rett til pleie- og det vi allerede har. Jeg kan i den forbindelse opplyse omsorgstjenester, herunder plass i sykehjem. Helse- om at Helsetilsynet i Hordaland på sine hjemmesider tilsynet i Hordaland er i tvil på hva som kan begrunne rapporterer om rekordmange klager på helsetjenesten denne økningen i antall klager, men antar det hoved- i 2010, noe som for øvrig er en tendens de har obser- sakelig skyldes bedre informasjon om klageadgang vert de siste fire årene. Økningen er jevnt fordelt på og større oppmerksomhet fra media på alvorlige til- kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. I synssaker.

SPØRSMÅL NR. 710

Innlevert 18. januar 2011 av stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos Besvart 24. januar 2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: Svar: «Kan statsråden forsikre stortinget om at alle lan- Barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og al- dets helseforetak har fått barneansvarlige på plass i vorlig syke og skadde foreldre er utsatte og sårbare de enkelte helseforetak, og hva er ansvarlig organ for grupper. Tiltak for barn som pårørende er et prioritert å føre kontroll med helseforetakenes arbeid i forhold område for regjeringen. Fra 2007 omfattet satsningen til barneansvarlige, og innunder dette ansvarlig for å barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige forel- ha oversikt over landets barneansvarlige?» dre, og ble fra 2009 utvidet til å omfatte også barn med alvorlige syke og skadde foreldre. Et enstemmig BEGRUNNELSE: vedtok forslagene i Ot. prp. 84 (2008-2009) Helsepersonelloven ble endret med virkning fra som ga barn som pårørende en styrket rettsstilling i 01.januar 2010. En av de viktigste endringene var helsetjenesten. innføring av barneansvarlig på alle landets helsefore- Lovendringene som trådte i kraft 1. januar 2010, tak. Et år er gått og det er nå på tide og stille spørsmål innebærer at helsepersonell får plikt til å bidra med om statsrådens/departementets oppfølging av denne informasjon og nødvendig oppfølgning, og at spesia- loven. Organisasjonen Barn av rusmisbrukere (BAR) listhelsetjenesten i nødvendig utstrekning skal utnev- sendte 19.02.2010 et brev til alle regionale helsefor- ne barneansvarlige med ansvar for å fremme og ko- etak, med kopi til helsetilsynet og helsedepartemen- ordinere oppfølging av barna når foreldre er innlagt tet. Organisasjonen ba om å få oversikt fra de regio- på sykehus med alvorlig sykdom. nale helseforetakene på foretakenes barneansvarlige. Helsedirektoratet har i 2010 utgitt rundskriv med Kun Helse-Sørøst og Helse-Vest svarte organisasjo- utfyllende kommentarer til lovbestemmelsene, og nen på deres henvendelse og begge foretak ber orga- som gir nærmere beskrivelse av barneansvarliges ar- nisasjonen selv ta kontakt med de enkelte foretak for beidsoppgaver. Helsedirektoratet har også utgitt en å få oversikt på dette. Tidligere har jeg fått informa- egen brosjyre for barn ”Når mor/far er syk”. sjon om at det har vært barneansvarlig i Helse-Sørøst Helse- og omsorgsdepartementet opprettet i 2007 siden 2009. Ny informasjon tyder på at dette først har et kompetansenettverk for barn som pårørende ved vært på plass fra 2011. Jeg reagerer sterkt på at det Sørlandet sykehus HF, BarnsBeste. Kompetanse- ikke fins entydig svar på disse spørsmålene og at det nettverket har utarbeidet en opplæringspakke for bar- ikke finnes en samlet oversikt. Det kan synes som neansvarlige i helseforetakene. Et pilotprosjekt dan- man er tilfreds med at loven er på plass, og dermed ner grunnlaget for et elektronisk opplæringsprogram ikke følger den opp på en fullgod måte. Det er van- som skal lanseres 17. februar. Opplæringen er gratis skelig for ikke å si umulig å ha kontroll over situasjo- og gjøres tilgjengelig for alt helsepersonell i landet. I nen og utviklingen innenfor helseforetakene dersom sammenheng med e-læringen vil det også være nett- man ikke etablerer en nasjonal oversikt over barnean- sider med informasjon om hvordan oppgaven som svarlige. Denne gangen håper jeg virkelig at statsrå- barneansvarlig kan ivaretas ved de enkelte sykehuse- den vil sikre tilbudet til barn og unge. ne. Målgruppen for e-læringen og nettressursene er barneansvarlige og annet personell som jobber med Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 119 barn som pårørende i spesialisthelsetjenesten og i den pålagt de regionale helseforetakene å rapportere i år- kommunale helsetjenesten. Målet er at fagfolk enkelt lig melding om antall helseinstitusjoner (somatiske skal finne de ressursene de trenger for å ivareta barn sykehus, institusjoner innen psykisk helsevern og i tråd med lovbestemmelsene. tverrfaglige spesialisert behandling) som har barne- I oppdragsdokumentene 2009 fikk de regionale ansvarlig personell. Frist for innsendelse av styrenes helseforetak 1 mill. kroner hver for å forberede inn- årlige meldinger er 1. mars 2011. føring av lovendringene. I oppdragsdokumentene for Meldingene vil gi en samlet oversikt over antall 2010 understreket jeg at barn som pårørende skal sik- barneansvarlige i helseinstitusjonene, noe som vil res god oppfølging når foreldrene er innlagt i syke- være med på å sikre god oppfølging av sårbare barn. hus. I oppdragsdokumentene for 2010 har jeg også

SPØRSMÅL NR. 711

Innlevert 18. januar 2011 av stortingsrepresentant Bente Thorsen Besvart 27. januar 2011 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: ningsdirektoratet evaluert PP-tjenesten i Norge. Rap- «Den 17.01.11 har VG en artikkel som viser til porten Kompetanse i krysspress? Kartlegging og stor økning av elever som har behov for spesialunder- evaluering av PP-tjenesten (2009) viser at det er stor visning. I artikkelen uttrykkes det bekymring for at variasjonsbredde i hvordan PP-tjenesten organiserer mange elever får spesialundervisning for sent. Dette seg, men at organiseringen har liten betydning for kan tyde på at det tar lang fra en elev er oppmeldt til ventetiden. Undersøkelsen viser at 77 prosent av PP- PPT før eleven får et vedtak som er nødvendig for å tjenestene som er undersøkt har en ventetid innenfor få spesialundervisning. tre måneder fra tilmelding mottas til tiltak er iverk- Finnes det en nasjonal oversikt over hvor mange satt. 56 prosent av PP-tjenestene har en ventetid elever som venter på utredning fra PPT for å få spe- innenfor to måneder. 23 prosent har en ventetid på sialundervisning?» over tre måneder. I Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) gis BEGRUNNELSE: det hvert år en oversikt over antall tilmeldinger til og antall tilrådninger fra PP-tjenesten, i tillegg til andre Elever har ikke rett til spesialundervisning før det indikatorer for spesialundervisningen og PP-tjenes- er fattet vedtak av faginstans, som oftest er pedago- ten. Det føres ikke løpende nasjonal oversikt over gisk-psykologisk tjeneste. I mange kommuner tar det ventetiden i PP-tjenesten, eller andre indikatorer ved veldig lang tid før eleven er utredet. Dette kan med- spesialundervisningen, men hver kommune bør ha føre at elever muligens kunne klart seg med adskillig oversikt over antall tilmeldinger og saker som er un- mindre spesialundervisning dersom dette ble satt inn der behandling. Ventetid har vært et viktig tema i fyl- tidlig. Dagens praksis med lang ventetid kan forster- kesmennenes tilsyn, og kommuner som tidligere har ke lærevanskene til elever og gjøre de enda større. hatt relativt lang ventetid, har etter avvik i tilsynene gjort en god jobb med å redusere ventetiden. Svar: Det er ellers viktig å understreke at eleven i et Opplæringsloven § 5–6 legger til grunn at kom- visst omfang kan få et undervisningsopplegg som er muner og fylkeskommuner skal ha en pedagogisk- tilpasset behov og forutsetninger samtidig som saken psykologisk tjeneste. Tjenesten skal gjennom kom- er til behandling i PP-tjenesten. I mange tilfeller har petanse- og organisasjonsutvikling bidra til at opplæ- PP-tjenesten og skolen løpende dialog om tilmeldte ringen legges bedre til rette for elever med særskilte saker og saker som vurderes tilmeldt. Saksbehand- behov. En viktig del av PP-tjenestens arbeid er å ut- lingstiden styres heller ikke utelukkende av PP-tje- arbeide sakkyndig vurdering som grunnlag for et nesten alene – ofte blir andre instanser involvert i PP- eventuelt enkeltvedtak om spesialundervisning. tjenestens arbeid, eksempelvis kan nødvendig utred- Nordlandsforskning har på oppdrag fra Utdan- ning hos barne- og ungdomspsykiatrien, fastlegen, 120 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 habiliteringstjenesten eller Statped bidra til å utvide Jeg viser ellers til at regjeringen i løpet av 2011 saksbehandlingstiden. I en del tilfeller kan det være vil legge frem en stortingsmelding om tidlig innsats vanskelig å unngå lengre saksbehandlingstid enn tre og bedre læring for elever med særskilte behov. måneder.

SPØRSMÅL NR. 712

Innlevert 19. januar 2011 av stortingsrepresentant Ine M. Eriksen Søreide Besvart 24. januar 2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: Ben Ali har forlatt landet som følge av omfattende «Jeg viser til pressemelding fra Utenriksdeparte- folkelige demonstrasjoner hvor flere titalls mennes- mentet 15. januar hvor det fremgår at Norge støtter ker har mistet livet. det tunisiske folkets ønske om et demokratisk Tuni- Den nye overgangsregjeringen har lovet at det vil sia. 17. januar lovte Catherine Ashton og Stefan Füle bli holdt valg innen kort tid. Det er fortsatt uklart på vegne av EU umiddelbar støtte og assistanse til å hvordan den politiske situasjonen vil se ut på sikt, forberede og avholde valg i Tunisia og til en langsik- men jeg håper at Tunisia vil utvikle seg til et demo- tig demokratiseringsprosess. krati som ivaretar befolkningens politiske og sosiale Vil norske myndigheter vurdere å tilby lignende rettigheter. støtte til valgprosessen, og hvordan vurderer uten- Norge har i dag begrensede politiske forbindelser riksministeren muligheten for genuint demokratiske til Tunisia. Etableringen av en norsk ambassade i valg i landet?» 1994 hadde sammenheng med vårt engasjement i fredsprosessen i Midtøsten og PLOs tidligere tilste- BEGRUNNELSE: deværelse i Tunis. Våre bilaterale økonomiske for- bindelser med Tunisia er svakt utviklet, men et stort Sitat fra uttalelse fra Catherine Ashton og Stefan antall norske turister besøker landet hvert år. Beslut- Füle datert 17. januar: ningen i 2006 om å flytte ambassaden i Tunis til Al- "We call for the formation of a new unity Govern- ger var bygd på en helhetlig vurdering av våre inter- ment that ensures a peaceful democratic transition. To esser i Nord-Afrika. respond to the demands of the people, a truly inclusive EU har høye ambisjoner for samarbeid i Middel- electoral process with appropriate guarantees is essen- havsregionen og har vedtatt en omfattende hand- tial. In a spirit of openness and dialogue, all democra- tic forces must now come forward to shape a new Tu- lingsplan for samarbeid med Tunisia innenfor ram- nisian democracy and correct the mistakes of the past. men av den europeiske naboskapspolitikken. The EU stands ready to provide immediate assistance Jeg er helt enig i at det er viktig at det internasjo- to prepare and organize the electoral process and las- nale samfunn støtter Tunisias overgang til et demo- ting support to a genuine democratic transition. If re- krati etter omveltningene. Signaleffekten av en vel- quested, we are also prepared to deploy the necessary assistance to help the Tunisian authorities with urgent lykket demokratisk prosess i Tunisia vil dessuten ha needs. betydning for regionen for øvrig. In addition, we are already working on a broader Fra norsk side vil vi derfor følge utviklingen i Tu- package to assist with democratic reforms and econ- nisia nøye og løpende vurdere hva vi best kan bidra omic development as soon as the political situation med. Forutsetninger for norsk støtte vil blant annet stabilises." være at eventuelle tiltak er godt forankret på tunisisk side og at støtten går gjennom gode kanaler. Det vil Svar: være naturlig her å holde tett kontakt med EU og vur- Det har på kort tid skjedd store omveltninger i dere støtte til felleseuropeiske initiativ. Tunisia. Den tidligere presidenten Zine El Abidine Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 121

SPØRSMÅL NR. 713

Innlevert 19. januar 2011 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 27. januar 2011 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: tilgang til alle fylkesvise rapportene for dette tilsynet, «Vil statsråden sikre at offentligheten får tilgang noe som kan være i konflikt med offentleglova. til de fylkesvise tilsynsrapportene vedr. elevers psy- kososiale miljø?» Svar: Jeg kan opplyse at departementet nylig har av- gjort en klagesak fra bladet Utdanning, der bladet gis BEGRUNNELSE: delvis medhold i hva det kan kreve innsyn i henhold Undertegnede viser til at det har vært foretatt na- til offentleglova når det gjelder rapportene fra fylkes- sjonalt tilsyn vedrørende elevers psykososiale skole- mennene til Utdanningsdirektoratet om det nasjonale miljø i 2010. Fylkesmennene har utført tilsynet på tilsynet med elevenes psykososiale miljø. Det gis vegne av Utdanningsdirektoratet. Noen fylkesmenn innsyn i de deler av rapportene som gjelder selve fun- har publisert resultater fra tilsynene sine på sine nett- nene ute i kommunesektoren, men ikke de deler av steder, men det synes å råde noe ulik ulik praksis mht. rapportene som går på råd/vurderinger til direktora- publisering. tet, jf. offentleglova § 15, 1. og 2. ledd. Vi legger til Etter det undertegnede har blitt gjort kjent med grunn at denne saken vil danne mønster for behand- har det derfor ikke vært mulig for offentligheten å få ling av tilsvarende saker.

SPØRSMÅL NR. 714

Innlevert 19. januar 2011 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 24. januar 2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: I Sri Lanka var kvinner i en sårbar posisjon under «Hva er statsrådens vurdering av ideen om et pro- krigen og det er en stor gruppe krigsenker. Disse har sjekt på Sri Lanka knyttet til å gi hjelp til kvinner på krav på vår støtte. De er også en ressursgruppe som singalesisk og tamilsk side som har mistet sine menn er sentrale i gjenoppbyggingen av de krigsherjede i krigshandlingene og dermed står alene med forsør- områdene. Gjennom vår ambassade i Colombo støt- geransvaret, og vil dette være noe som departementet ter vi en rekke prosjekter som har et spesielt fokus på kan bidra finansielt til?» kvinner og kvinneledete husholdninger. Det er noe uklart om representanten Grandes BEGRUNNELSE: spørsmål dreier seg om et konkret prosjektforslag, el- ler om hun ønsker nærmere informasjon om hvilke De omfattende krigshandlingene i Sri Lanka prosjekter og planer Norge har for bistand til Sri Lan- gjennom mange år har ført til at svært mange menn – ka på dette feltet. Nedenfor redegjør jeg for norsk både på singalesisk og tamilsk side - har blitt drept. innsats for å styrke kvinners posisjon på Sri Lanka. Et resultat av dette er at flere tusen kvinner, i tillegg Gjennom FNs landbruksorganisasjon FAO støt- til å ha blitt enker, også er blitt eneforsørgere for sine ter vi et prosjekt hvor det fokuseres spesielt på distri- barn og ofte også for eldre medlemmer av familien. busjon av trær, planter, såkorn og fjærfe. Dette gis til kvinnene slik at de kan dyrke matvarer i nærheten av Svar: husene sine. I Jaffna støtter Norge FNs utviklings- Kvinners utsatte rolle i konfliktsituasjoner og program sitt gjenoppbyggingsprosjekt hvor kvinne- kvinners rolle i en freds- og gjenoppbyggingsfase er ledete husholdninger blir gitt prioritet. et fokusområde i norsk utenrikspolitikk. Vi har inngått et samarbeid med organisasjonen 122 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

Sewalanka for å bidra til at befolkningen i nord får for å få de ulike mineryddingsorganisasjonene til å muligheten til å klare seg selv. Hele programmet har ansette kvinner. De fleste av de kvinnelige mineryd- fokus på kvinner, og i særdeleshet på krigsenker. Fle- derne er enker etter krigen med forsørgeransvar for re av kvinnene ønsker å starte små butikker og får sine familier. opplæring og pengestøtte til dette. Norge skal gradvis trappe ned bistanden som Norge støtter den lokale organisasjonen Sinhala ledd i normaliseringen av forholdet til Sri Lanka. Det Tamil Rural Women’s Network. Prosjektet har som planlegges derfor ikke nye store initiativ, og det er formål å styrke kvinners posisjon for forsoning og lite rom for samarbeid med nye aktører og nye pro- konfliktforebygging. Både singalesiske og tamilske sjekter. Jeg kan likevel forsikre representanten om at kvinner er målgruppen. fokuset på kvinners rolle vil ivaretas også i framtidig For tre år siden fantes det ikke kvinnelige mine- støtte til og dialog med Sri Lanka. ryddere i Sri Lanka, og Norge har vært en pådriver

SPØRSMÅL NR. 715

Innlevert 19. januar 2011 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 26. januar 2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: tent arbeidskraft i mindre kommuner, og gi de samme «Antallet innsigelser fra landets fylkesmannsem- kommunene verdifulle skatteinntekter til å skape beter til kommunale planer har økt markant siden gode velferdstjenester. 2004. For landet som helhet har antallet økt fra i un- Spørsmålsstilleren merker seg at andelen kom- derkant av 20 prosent i 2004 til 33 prosent i 2009. munale planer som blir møtt med innsigelser fra lan- Er statsråden komfortabel med denne økningen, dets fylkesmannsembeter ikke bare har økt, men eller vil statsråden vurdere å gjøre noe for å reversere rammer svært ulikt. I en tabell i det ovennevnte opp- denne utviklingen?» slag i Bergens Tidende fremgår det at praksis i for- hold til innsigelser varierer enormt fra det ene fylkes- BEGRUNNELSE: mannsembetet til de andre. Mens Fylkesmannen i Sogn og Fjordane kom med innsigelser til 15 prosent I et oppslag i Bergens Tidende onsdag 19.januar av kommunale planer, var andelen for Fylkesmannen 2011 fremkommer at en kveiteoppdretter blir nektet i Hordaland 44 prosent. Dette kan tyde på en ujevn å bygge ut i strandsonen, fordi Fylkesmannen i det praksis i forhold til bruk av innsigelsesretten ved de aktuelle fylket mener at denne virksomheten bør ek- to nevnte embeter. spandere innover på land. Som oppslaget avdekker Oppslaget viser også til et rundskriv fra Miljø- vil kostnadene ved en slik utvidelse innover land verndepartementet som advarer mot å benytte seg av være svært kostnadskrevende og sette lønnsomheten innsigelsesrettene i tide og utide, og der det står skre- ved anlegget i fare i en slik grad selskapet bak denne vet: "Organer med innsigelsesadgang forutsettes å virksomheten velger å legge planene på is. En slik ut- vise stor varsomhet med å overprøve kommunesty- vikling vil dessverre være med på å redusere verdi- rets politiske skjønn i lokale forhold". Med bakgrunn skapningen. Ifølge nøkkeltall for maritim næring for i de store forskjellene mellom ulike fylkesmannsem- 2009, som Vestlandsrådet har sammenstilt, hadde betenes bruk av innsigelsesretten, synes det som man Maritim klynge totalt en omsetning på cirka 72 mrd er prisgitt hvilket fylke man er bosatt i. kroner og cirka 13 000 ansatte. Dette er kun et av mange eksempler der ulike næ- Svar: ringsvirksomheter etter kommunal regulering blir møtt med nærmest surrealistiske krav fra regional Det vises til spørsmål nr. 715 fra stortingsrepre- statlig etat (les: Fylkesmannen). Dette umuliggjør sentant Gjermund Hagesæter. Hagesæter viser til at etablering av virksomheter som kunne skape arbeids- antallet innsigelser fra landets fylkesmannsembeter plasser i distrikts-Norge og mer bosetting av kompe- til kommunale planer har økt markant siden 2004 og Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 123 stiller spørsmål om jeg er komfortabel med denne øk- sto for henholdsvis 40 % og 49 % av innsigelsene ningen eller om jeg vil vurdere å gjøre noe for å re- som totalt ble fremmet til kommune(del)planer og re- versere denne utviklingen. guleringsplaner i 2009. Fylkesmannen i Hordaland Det er som utgangspunkt kommunene som av- sto i 2009 for 6 % av fylkesmannsembetenes innsi- gjør arealbruken innen sine geografiske områder, gelser til kommune(del)planer og 16 % av fylkes- men kommunene har en plikt til å ivareta regionale mannsembetenes innsigelser til reguleringsplaner. og nasjonale interesser i sin arealplanlegging. Innsi- Totalt var det 51 innsigelsessaker som ble be- gelsesordningen skal sikre at regionale og nasjonale handlet av Miljøverndepartementet i 2009, hvoretter interesser blir tilstrekkelig ivaretatt i kommunale pla- 60 % av innsigelsene ble tatt helt eller delvis til følge. ner, og at plansaker løftes opp til sentral avgjørelse Av de 51 sakene som ble behandlet av departementet når det er uenighet mellom kommune og innsigelses- hadde Fylkesmannen i Hordaland fremmet innsigelse organ. Innsigelsesorganene skal derimot være svært i 3 av sakene, hvoretter innsigelsen ble tatt til følge i tilbakeholdne med å overprøve kommunenes vurde- 2 av disse. ringer i lokale forhold. Statistikken over viser at de aller fleste plansake- En av årsakene til den generelle økningen av an- ne løses lokalt ved at det oppnås enighet mellom tallet innsigelser fra fylkesmannen i perioden 2004- kommunen og innsigelsesorganet, herunder fylkes- 2009 er at de statlige og nasjonale føringene har blitt mannen. Etter min mening er det derfor verken tydeligere på mange arealpolitiske områder. En an- grunnlag for å reagere på fylkesmennenes innsigel- nen årsak er at mange kommuner har eldre, utdaterte sespraksis generelt eller praksisen hos Fylkesmannen kommuneplaner, og at det derfor fremmes en rekke i Hordaland spesielt. reguleringsplaner i strid med disse. Dette utløser i At antallet saker som ender i departementet hol- mange tilfeller innsigelse, idet det er behov for over- der seg relativt stabilt fra år til år er etter min mening ordnede, langsiktige vurderinger på kommuneplan- et tegn på at vi har et velfungerende plansystem. Fle- nivå, der kommunens totale arealbruk må ses i sam- re kommuner gir også tilbakemeldinger om at innsi- menheng. gelsene og meklingene med innsigelsesorganene re- I 2009 fremmet fylkesmannen innsigelse til i un- sulterer i forbedringer i forhold til de opprinnelige derkant av 700 av de totalt ca. 2500 kommunale pla- planforslagene. nene som ble vedtatt på landsbasis. Fylkesmannen

SPØRSMÅL NR. 716

Innlevert 19. januar 2011 av stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen Besvart 1. februar 2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: rer beslutninger om hvor mye og hvor det skal inves- «Den siste tids positive trafikkutviking innen teres. Samferdselsdepartementets rolle er å sørge for luftfart i antall reisende, bidrar til økte inntekter, og at Avinor har rammebetingelser som gjør selskapet i bedrer driften av flyplassene. Dette er utvilsomt et stand til å løse de oppgavene det er pålagt. gode for Avinor og driften av flyplassene i Norge. I investeringsplanen for 2011–2020 har Avinor Samtidig så vet vi at Avinor har store utfordringer på planlagt investeringer for til sammen 24 mrd. kr. La investeringssiden. Både terminaler, rullebaner m.m. meg understreke følgende: Planen blir rullert hvert år, må bygges ut mange steder. og investeringene det enkelte år blir tilpasset den øko- Kan statsråden oppgi investeringsbehov og in- nomiske situasjonen for selskapet til enhver tid er i. vesteringstiltak i prioritert rekkefølge på våre fly- Som følge av veksten i flytrafikken har Avinor plasser for tidsrommet 2011-2018?» behov for å øke kapasiteten på de største lufthavnene i årene framover. Det største enkeltprosjektet i neste Svar: tiårsperiode er ny terminal 2 ved Oslo lufthavn, Gar- dermoen. Regjeringen ga konsesjon i desember 2010 I et aksjeselskap som Avinor har styret et helhet- og styret fattet vedtak om utbygging i januar 2011. lig ansvar for økonomien i selskapet. Dette inklude- Den nye terminalen skal stå ferdig i 2017 og vil øke 124 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 kapasiteten fra 23 millioner til 28 millioner passasje- Avinor har i flere år hatt et investeringsprogram rer årlig. Ved Bergen lufthavn, Flesland, ønsker Av- for å tilfredsstille kravene i forskriften om utforming inor å øke kapasiteten, blant annet gjennom bygging av store flyplasser. Etter planen skal dette program- av en ny terminal. Avinor forventer å vedta utbyggin- met være avsluttet i 2013. I hovedsak omfatter pro- gen i 2012, og den nye terminalen skal etter planen grammet investeringer i sikkerhetsområder rundt rul- stå ferdig i 2018. Ved Stavanger lufthavn, Sola, skal lebanene og lysanlegg. en utbygging av terminalen etter planen stå ferdig i Innen flysikringsvirksomheten skal Avinor blant 2013. Kapasiteten vil da være økt fra 3,4 millioner til annet fullføre et investeringsprogram som skal bedre 4,0 millioner passasjerer årlig. Tilsvarende skal en radardekningen. Videre skal Avinor gjennomføre in- planlagt ombygging av terminalen på Trondheim vesteringer for å nå målene som er satt for det felles- lufthavn, Værnes, øke kapasiteten til 5,0 millioner europeiske luftrommet. passasjerer årlig. Også dette prosjektet er tenkt ferdig i 2013. På de regionale lufthavnene Kristiansand/ Tilleggssvar 14. februar 2011: Kjevik, Kristiansund/Kvernberget planlegger Avinor Korrigert opplysning. også utvidelser av terminalene. På Tromsø lufthavn, Langnes, skal nytt sikringsbygg etter planen stå fer- Jeg viser til svar på spørsmål 716 til skriftlig be- dig i 2012. På de øvrige lufthavnene vil Avinor kon- svarelse i brev av 1. februar i år. Som følge av en in- sentrere seg om å ivareta dagens infrastruktur og til- kurie ble det i brevet opplyst at den nye terminalen på fredsstille krav fra myndighetene. Det er blant annet Bergen lufthavn, Flesland, etter planen skulle stå fer- behov for å oppgradere eller bygge nye tårn ved 11 dig i 2018. Det korrekte er at terminalen er planlagt lokale lufthavner. Etter planen skal disse investerin- ferdigstilt i 2016. gene være avsluttet i 2017.

SPØRSMÅL NR. 717

Innlevert 19. januar 2011 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen Besvart 26. januar 2011 av fungerende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Tora Aasland

Spørsmål: vendelser vedrørende den konkrete saken. Statsråden «Som følge av en enorm medieoppmerksomhet, mottok blant annet en henvendelse 28. oktober 2010 søker nå regjeringen å finne en løsning via endring av fra flere stortingspolitikere fra ”Nordlandsbenken” regelverket på saken rundt kvinnen fra Kaukasus- med spørsmål om statsråden kan finne en løsning på området. I India sitter fortsatt en blakk og visumløs saken slik at tvillingene i India gis en mulighet til å kvinne med sine to ett år gamle barn. Barn uten norsk komme til Norge sammen med Kari Ann Volden. eller indisk pass. Statsråd Lysbakken besvarte henvendelsen ved brev Vil statsråden nå av hensyn til å ivareta barnas yt- av 26. november 2010. terst utsatte og vanskelige situasjon sørge for å finne Jeg mottok også brev fra Stortingets president 3. en løsning, slik man nå er presset til å gjøre i saken desember 2010 med skriftlig spørsmål fra stortings- rundt kvinnen fra Kaukasus-området, som gjør det representant Ivar Kristiansen om saken. Jeg besvarte mulig for kvinnen og barna i India å flytte til Røst?» spørsmålet ved brev 10. desember 2010. I svaret ble det vist til brevet til stortingspolitikerne fra ”Nord- landsbenken” i sin helhet. I svarbrevet fra statsråd Svar: Lysbakken av 26. november 2010 er det redegjort Jeg vil innledningsvis understreke at de to omtal- grundig for de vurderingene som er gjort når det gjel- te sakene i spørsmålet ikke har noen sammenheng der muligheten for at Volden kan adoptere barna. Jeg med hverandre. kan ikke se at det har framkommet nye opplysninger Statsråd har mottatt flere hen- som endrer disse vurderingene. Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 125

SPØRSMÅL NR. 718

Innlevert 19. januar 2011 av stortingsrepresentant Arve Kambe Besvart 26. januar 2011 av fungerende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Tora Aasland

Spørsmål: Svar: «I forbindelse med mitt spørsmål fra 5.1.11 som Jeg tar sikte på å igangsette en gjennomgang av omhandlet myndige "barn" som bruker NAV til å få ordningen med bidrag etter fylte 18 år, jf. lov 8. april bidrag fra foreldre til tross for tilbud om å bo hjem- 1981 nr. 7 (barneloven) § 68 andre ledd, innen kort me, har statsråden svart følgende: "Jeg vil derfor ta tid. Jeg legger til grunn at gjennomgangen vil bli initiativ til en gjennomgang av regelverket og praksis foretatt på et bredt grunnlag, dvs. at ordningen som for på den bakgrunn vurdere om det bør gjøres end- helhet vil være gjenstand for vurdering, ikke bare en- ringer i dette." keltsider ved den. Jeg vil med dette be statsråden opplyse om hvilke I den grad gjennomgangen viser behov for end- spørsmål som skal vurderes, når vurderingen skal ringer i lov, forskrifter eller praksis, vil de vanlige finne sted, og når mener statsråden at vurderingen er prosedyrer for regelendringer måtte følges. Det inne- fullført og kan legges frem?» bærer at eventuelle forslag til endringer må sendes på alminnelig høring før endringer i regelverket kan vedtas. Det er vanskelig å gi en tidsangivelse for det videre arbeidet, men erfaringsmessig må det nok for- ventes at en prosess som skissert tar noe tid.

SPØRSMÅL NR. 719

Innlevert 19. januar 2011 av stortingsrepresentant Anders Anundsen Besvart 27. januar 2011 av fungerende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Tora Aasland

Spørsmål: er under barnevernets tilsyn, herunder barn i barne- «Det fremkommer stadig bekymringsmeldinger verninstitusjon eller fosterhjem, er langt høyere enn om barn under barnevernets omsorg som tar eller for- for andre grupper. søker å ta sitt eget liv på grunn av den situasjonen de Denne problemstilingen er særdeles alvorlig og er satt i av myndighetene. Det er et politisk ansvar å det er avgjørende at barnevernet har et bevisst for- sikre systemer som bidrar til å hindre slike tragedier. hold til denne problemstillingen. Omsorgsovertakel- Jeg ber statsråden oversende dokumentasjon se er et dramatisk virkemiddel som noen ganger må knyttet til antall barn under barnevernets omsorg, benyttes. Men i de tilfellene hvor omsorgsoverdra- herunder barn i institusjon eller fosterhjem, som har gelse oppleves som et nytt overgrep fra barnets side, tatt eller forsøkt å ta eget liv og hvilke tiltak er gjen- vil barnets psykiske tilstand kunne bli dramatisk for- nomført for å forebygge slike tragedier?» verret og ende med fullstendig tragedie. Disse forholdene er så vanskelige å håndtere po- BEGRUNNELSE: litisk at resultatet ofte blir at ingen egentlig tar sakene opp og følger dem. I mange år har det vært sterkt fokus på store ut- Basert på de bekymringsmeldingene jeg har fått fordringer i barnevernet. Etter å ha fått en del henven- rundt dette, mener jeg dette er et av de områdene en delser fra familier som føler seg maktesløse overfor barneminister må ha hovedfokus på. inngrep fra barnevernet på den ene siden og andre fra Barn som er under barnevernet omsorg må følges andre som mener barnevernet er for passive og griper tett og det er avgjørende at en evner å forstå barnets for sjeldent inn er det åpenbart at bildet rundt barne- situasjon og at en kan forebygge ytterligere tragedier. vernet er mangfoldig. Imidlertid er det ved flere an- ledninger pekt på at andelen selvmord blant barn som 126 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

Svar: oppstart og ved årlig oppfølging/kontroll må redegjø- Barnevernmyndighetene arbeider målrettet for å re for hvilke målgrupper de tar imot, de ansattes kom- gi et best mulig tilbud og beskyttelse til barn som har petanse, institusjonens veiledningsordninger og opp- behov for det. Jeg kan forsikre representanten om at læringsplaner. Kompetanse- og veiledningsordnin- barnevernet tar bekymringer knyttet til barn og unges ger skal være tilpasset de ulike målgruppene. Alle in- liv og helse på alvor og iverksetter nødvendige tiltak stitusjonene må også fremlegge skriftlige rutiner for for å beskytte de. medisinsk tilsyn og behandling. Selvmord blant barn og unge er dypt tragisk, en- Jeg vil presisere at ved oppfølging av statlige in- ten det skjer under barnevernets omsorg eller ikke. stitusjoner, etterspørres spesielt hvordan det arbeides Nasjonalt gjaldt dette for 4 barn og unge mellom 10- med forebygging av selvskading og selvmordsatferd. 14 og for 35 barn og unge i aldersgruppen 15-19 år i I anskaffelsen av institusjonsplasser fra private tiltak 2009. Tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektora- som ble gjennomført i 2009, ble alle tiltakene bedt tet viser at dette har vært tilfelle for 4 barn og unge om å beskrive hvordan de arbeider med forebygging som har vært plassert på barneverninstitusjon i peri- og håndtering av selvskading og selvmord. Dette blir oden 01.01.2004 til august 2010. Ikke alle barn som fulgt opp gjennom kontraktsoppfølgingen. er plassert på institusjon er under barnevernets om- Når det gjelder fosterhjem, er oppfølgingen av sorg. Det er imidlertid sannsynlig at noen av disse den enkelte plassering i fosterhjem et kommunalt an- barn og unge har vært under barnevernets omsorg, svar, mens Bufetat har ansvaret for generell veiled- fordi de er en spesielt sårbar gruppe. Tallene tyder på ning og opplæring. at selvmord forekommer sjeldnere blant barn som er Kommunene har dermed ansvar for å sørge for at under plasseringstiltak i regi av barnevernet enn barn barna det gjelder blir henvist videre til riktig behand- som ikke er det. lingsinstans. Vi har ingen dokumentasjon som tyder på at barn Det er imidlertid behov for mer forskning om under barnevernets omsorg tar livet av seg pga ved- barns psykiske helse i barnevernsinstitusjoner. I de- tak barnevernsmyndighetene har fattet. sember 2009 besluttet Barne-, ungdoms- og familie- Det er viktig at barnevernet har et godt samarbeid direktoratet, i samarbeid med Helsedirektoratet, å med helsemyndighetene, som har ansvar for behand- støtte forskingsprosjektet Psykisk helse hos barn i ling av barn og unges psykiske helse. Det inngår i barneverninstitusjoner. Prosjektet vil gi forsknings- barnevernets omsorgsansvar å henvise barn og unge basert kunnskap om hvilke tiltak som kan settes inn som har behov for det til psykisk helsevern slik at de- for at barna skal få den helsehjelpen de trenger, og at res hjelpebehov kan kartlegges og imøtekommes. de tiltakene de mottar i størst mulig grad øker sann- Dette betyr at dersom barnevernet har mistanke om at synligheten for en positiv tilpasning og en god men- det er fare for at barn og unge er suicidale, skal psy- tal helse hos barn/ungdom i barneverninstitusjoner. kisk helsevern kontaktes for øyeblikkelig hjelp. Bar- Jeg er sikker på at stortingsrepresentanten sier ne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har også seg enig i at vi bør rette særlig oppmerksomhet mot å samarbeidsavtaler med psykisk helsevern i alle regi- sikre barns oppvekstvilkår. Og at barn ved behov skal oner og mange steder også egne lokale samarbeids- få den hjelpen de trenger til rett tid. Å forebygge og avtaler for å sikre at barn i våre tiltak får den hjelpen sørge for at barn og unge blir henvist for å få hjelp for de har behov for. sine psykiske vansker, er en del av dette arbeidet. Det Videre driver Bufetat kvalitetssikring av statlige er et politisk ansvar å sikre at utsatte barn og unges barneverninstitusjoner og godkjenning av private og trygghet ivaretas. Det tar jeg på alvor gjennom å sør- kommunale institusjoner i henhold til barnevernlo- ge for videreutvikling av barneverntilbudet til det vens bestemmelser og forskrifter gitt i medhold av beste for barna. denne. Dette innebærer at alle institusjoner både ved Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 127

SPØRSMÅL NR. 720

Innlevert 19. januar 2011 av stortingsrepresentant Bente Thorsen Besvart 27. januar 2011 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: er å tydeliggjøre studieforbundenes rolle og sette «I en pressemelding fra Voksenopplæringsfor- dem i stand til å møte fremtidige utfordringer. Loven bundet uttrykkes det bekymring for at de kan tape fastsetter at studieforbundene i løpet av en treårig store beløp ved å fusjonere. Sammenslåing av for- overgangsperiode må søke ny godkjenning. For å bund var og er viktig del av den nye voksenopplæ- kunne godkjennes etter ny lov må et studieforbund ha ringsloven dette for å gjøre de gjenværende større og en kursaktivitet på minst 40 000 timer i året. Dette er robuste. Tre studieforbund som nå er i ferd med å fu- en heving i forhold til den gamle voksenopplærings- sjonere står nå i fare for å tape 1,8 millioner kroner. loven, og formålet er å gjøre studieforbund større og Spørsmålet er om ministeren vil sørge for at for- mer robuste gjennom sammenslåinger. bundene ikke blir økonomisk straffet for å innfri må- Tilskudd til godkjente studieforbund består av tre let om fusjon?» komponenter, jf forskrift om studieforbund og nett- skoler § 8: BEGRUNNELSE: a) grunntilskudd Det økonomiske tapet tar motivasjonen fra både b) opplæringstilskudd Studieforbund og medlemsorganisasjoner. Tapet c) tilretteleggingstilskudd kommer på grunn av at grunntilskuddet utbetales i forhold til antall registrerte studietimer foregående Av disse tre komponentene utgjør opplæringstil- år. skuddet, som fastsettes på bakgrunn av avholdt kurs- VOFO opplyser at trappetrinnsmodellen ser slik aktivitet, den største delen av det samlede tilskuddet. ut: Grunntilskuddet fastsettes i fire stigende nivåer (trap- petrinn) ut fra studieforbundets aktivitetsnivå. Et vik- 1) 40 000 studietimer = 300 000,- kr tig formål med grunntilskuddet er å sikre studiefor- 2) 40 000- 200 000 studietimer = 1 500 000,- kr bundene et fast årlig beløp til blant annet medarbei- 3) 200 000 studietimer = 4 000 000 kr deropplæring, pedagogisk utvikling, administrasjon og drift. Når tre studieforbund slår seg sammen, ett fra ka- Forskriftene var på en bred høring før de ble fast- tegori 1 og to fra kategori 2 mister de grunntilskudd satt og vi mottok om lag 70 høringsuttalelser. Det på 1,5 mill + 300 000,- kr = 1,8 million. Avstanden høyeste nivået for grunntilskudd (over 200 000 ti- mellom 40 000 og 200 000 studietimer er for lang. mer) kom inn i forskriften etter innspill i høringsrun- Neste trappetrinn er utfor rekkevidde selv om tre for- den om at grunntilskuddet ikke tilgodeså de store stu- bund sammenslås. Det påpekes at det er behov for at dieforbundene. et nytt trappetrinn innføres, med 100 000 studietimer Departementet vil se nærmere på fordelingen og som terskel. nivåene for grunntilskuddet. Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, er allerede i dialog med Svar: Voksenopplæringsforbundet for å se på mulighetene Jeg viser til spørsmål til skriftlig besvarelse om for og konsekvenser av eventuelle endringer av antall tre studieforbund som er i ferd med å fusjonere og nivåer i grunntilskuddet. Eventuelle endringer vil som står i fare for å tape 1,8 mill. kroner i grunntil- måtte komme som en forskriftsendring og vil følgelig skudd etter sammenslåingen. bli sendt ut på høring før den vedtas. Et vesentlig formål med ny voksenopplæringslov 128 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 721

Innlevert 20. januar 2011 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 2. februar 2011 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: re diskusjonen om kor mange kommunar vi skal ha, «Nye tal frå SSB syner at ved å redusere talet frå til ein teoretisk diskusjon om kor mykje pengar ein 430 kommunar til 90 kommunar så vil ein frigjere kan spare ved å kutte i talet på kommunar. For det heile 6,3 milliardar kroner pr år. Dette er midlar som fyrste vil slike berekningar alltid vere overslag som i staden for å sløse bort i dyrt byråkrati kan nyttast til er basert på ei rekkje føresetnader. For det andre er betre og meir tenester for innbyggjarane i kommune- det i ein slik debatt ei rekkje omsyn å ta som ikkje let Noreg. seg talfeste. Har kommunalministeren tru på desse bereknin- Noreg er eit langstrekt land med variert geografi. gane frå SSB om at milliardar kan frigjerast dersom I mange små kommunar er det avstandar, spreidd bu- ein får større og meir robuste kommunar?» setnad og smådrift som kostar pengar. Å flytte på kommunegrensene vil ikkje endre dette, så lenge folk Svar: bur der dei bur. Omfattande kommunesamanslutnin- gar vil berre føre til at fleire innbyggjarar får lengre På oppdrag frå Kommunal- og regionaldeparte- avstandar til tenester i kommunesentra. mentet utførte SSB i 2002 (Langørgen, Aaberge og Me har lukkast med å leggje til rette for fridom til Åserud: Kostnadsbesparelser ved sammenslåing av å busetje seg der ein vil, og at kommunar av ulik stor- kommuner”, RAPP 2002/15) ein analyse av økono- leik er gode samfunn for innbyggjarane sine. Ein slik miske konsekvensar av ulike samanslåingsalternativ. politikk har det hittil vore brei politisk semje om. Det I eit teoretisk alternativ der ingen kommunar ville ha har også vore brei semje om at kommunane framleis færre enn 5 000 innbyggjarar, blei det anslått at det skal vere sentrale i forvaltinga av velferdstenestene. I ville vere mogeleg å spare 2,7 mrd. kroner årleg på å dag har kommunane hand om om lag 70 prosent av halvere mengda kommunar. Eit meir omfattande al- desse tenestene. Det sikrar nærleik til innbyggjarane, ternativ var ei samanslåing til 90 kommunar, som lokalpolitisk kontroll og effektiv og tilpassa oppgå- teoretisk kunne gi ei årleg innsparing på 4,1 mrd. kro- veløysing. Det legg til rette for verdiskaping, gjen- ner. nom god forvalting av dei ressursane naturen og SSB har no oppdatert tala basert på ein forenkla menneska representerer. Det gjer det også mogeleg å modell av den som låg til grunn for rapporten i 2002. realisere sine liv utanfor dei mest urbane områda. SSB har teke utgangspunkt i verdien til basiskriteriet Det inneber sjølvsagt kostnader å gi gode vel- i inntektssystemet, og rekna ut kva det ville utgjere å ferdstenester i heile landet. Det er eit politisk val den- kutte denne for halvparten av kommunane i landet. I ne regjeringa, og tidligare regjeringar, meiner er sam- følgje SSB ville dette utgjere 4,2 mrd. kroner. Tilsva- funnsøkonomisk fornuftig. Samstundes må kommu- rande har dei rekna ut at det vil utgjere 6,3 mrd. kro- nane vere budd på omstilling og endring. Dei må ner å kutte talet kommunar til 90. Basiskriteriet fan- sjølvsagt sjå kvar dei kan spare, til dømes ved å redu- gar opp smådriftsulemper knytt til kommunestorleik, sere sjukefråveret og få eit meir medvete energifor- og gjennom dette kriteriet får alle kommunar eit likt bruk. beløp per innbyggjar i utgiftsutjamninga i inntekts- Ei sentralstyrt samanslåing vil ikkje fremje utvik- systemet. I modellen til SSB er basiskriteriet gitt ein ling av velferd og lokaldemokrati. Mitt utgangspunkt høgare verdi enn i kostnadsnøklane i inntektssyste- er at det er dei folkevalde i kommunane som kjenner met. Dei kjem difor truleg ut med eit høgare tal, enn eigen kommune og eigne innbyggjarar best, og at dei om ein hadde lagt desse til grunn. Departementet har sjølv vil vere opptekne av å finne dei beste løysinga- ikkje fullstendig oversikt over kva SSB har lagt til ne, også når det gjeld kvar kommunegrensene skal grunn i berekninga, og kan difor ikkje gå nærare inn gå. i talgrunnlaget eller vurdere kor godt overslaget er. Eg meiner likevel at det blir for snevert å reduse- Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 129

SPØRSMÅL NR. 722

Innlevert 20. januar 2011 av stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal Besvart 28. januar 2011 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: er offentliggjort av WikiLeaks, fremgår det at direk- «Det vises til skr. spm. nr. 604 fra undertegnede tører fra StatoilHydro i møter med ambassadøren og statsrådens svar av 3. januar 2011. KrF er godt ”tok avstand fra regjeringspolitikere som offentlig kjent både med gjennomføringsavtalen mellom sta- har fastsatt ferdigstillelse av Mongstad til 2014, og de avfeier politiske føringer og uttaler at prosjektet bare ten og Statoil om håndtering av CO2 på Mongstad fra 2006, - og med Statoils masterplan fra 2009. blir videreført hvis det er forretningsmessig fornuf- Spørsmålet som ikke er blitt besvart er om stats- tig.” råden våren 2008 var kjent med Statoils holdning til månelandingen på Mongstad slik den ble fremstilt i Svar: møter med den amerikanske ambassaden, og videre- I spørsmålet vises det til en avisartikkel som refe- formidlet til amerikanske myndigheter?» rerer en oversatt versjon av den amerikanske ambas- sadens interne oppsummering av møter som skal ha BEGRUNNELSE: funnet sted mellom Statoil og den amerikanske am- Bergens Tidende skrev tirsdag 21. desember at bassaden i 2008. USAs daværende ambassadør i Oslo, Benson Whit- Jeg finner det ikke riktig å kommentere antagel- ney, i 2008 skrev flere notater til det amerikanske ser om Statoils eventuelle vurderinger på et slikt utenriks- og energidepartementet som berørte den så- grunnlag. kalte månelandingen på Mongstad. Av notatene, som

SPØRSMÅL NR. 723

Innlevert 20. januar 2011 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 31. januar 2011 av fungerende justisminister Grete Faremo

Spørsmål: medlemmer har blitt dømt til fengsel i Danmark for å «VG Nett meldte nylig at den islamistiske og ha delt ut løpesedler som oppfordrer til å ”drepe jøder antisemittiske organisasjonen Hizb ut-Tahrir vil eta- hvor enn man måtte finne dem”. Organisasjonen er blere seg i Norge. Organisasjonen er straffedømt i forbudt i en rekke land, blant annet Tyskland. Jeg Danmark for å ha oppfordret til drap på jøder. Jeg mener at det må vurderes å gjøre et slikt forbud gjel- mener det må vurderes om denne organisasjonen må dende også i Norge, under henvisning til Straffeloven forbys, men statssekretæren i Justisdepartementet har § 330. sagt at det ikke er aktuelt. Norsk rett har ikke et spesifikt forbud mot rasis- Hva mener egentlig justisministeren skal til for å tiske organisasjoner, men det finnes mer generelle forby en organisasjon hvis ikke Hizb ut-Tahrir kan forbud som kan brukes mot bestemte typer organisa- forbys, og vil justisministeren foreta seg noe i denne sjoner og forbund. Norge har lagt til grunn at disse saken?» straffebudene oppfyller kravet i FNs rasismekonven- sjon artikkel 4 bokstav b. For det første forbyr straf- BEGRUNNELSE: feloven § 330 stiftelse av og deltakelse i en forening som er forbudt ved lov eller hvis formål er å forøve Hizb ut-Tahrir ble opprettet i Jerusalem i 1953 og eller oppmuntre til straffbare handlinger mv. arbeider for opprettelsen av et verdensomspennende Rasediskriminering vil i mange tilfeller være en kalifat hvor alle konvertitter fra islam skal henrettes, straffbar handling, jf. straffeloven § 135 a. Forenin- kun menn skal ha de øverste maktposisjoner, og ikke- ger som har formål å begå slike handlinger, omfattes muslimer skal nektes stemmerett. Hizb ut-Tahrirs dermed av § 330. For øvrig vil medvirkningsbestem- 130 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 melsen i § 135 a annet ledd også kunne ramme stif- oppstiller norsk rett adgang til å straffeforfølge hand- telse av eller deltakelse i rasistiske organisasjoner. linger som en organisasjon eller det enkelte medlem- Videre har straffeloven flere bestemmelser som ram- met av en organisasjon foretar seg. Straffeloven 1902 mer den som inngår forbund (avtale) om å begå nær- § 104 a setter straff for den som danner, leder eller mere angitte forbrytelser, bl.a. §§ 159, 223 tredje deltar i en privat organisasjon av militær karakter. ledd og 233 a. For det tredje kan straffeloven § 140, Det er også straffbart å danne eller delta i en forening som setter straff for offentlig oppfordring til en straff- som har til formål ved sabotasje eller andre ulovlige bar handling, være overtrådt av rasistiske organisa- midler å forstyrre samfunnsordenen dersom forenin- sjoner. Også selve organisasjonen kan holdes straffe- gen ”har tatt skritt for å realisere formålet med ulov- rettslig ansvarlig, jf. straffeloven § 48 a om foretaks- lige midler”. Ved utformingen av bestemmelsene er straff. det lagt vekt på at de ikke skal utformes mer inngri- pende enn det trusselbildet tilsier, blant annet av hen- Svar: synet til organisasjonsfriheten og ytringsfriheten. Etter norsk rett gjelder det i utgangspunktet en Straffeloven § 330 rammer det å stifte eller delta rett til fritt å organisere seg og rett til fritt å gi uttrykk i en forening som ved lov er forbudt, men det er ingen for sine meninger. Ytringsfriheten er nedfelt i blant lovforbud mot bestemte foreninger i Norge i dag. For annet Grunnloven § 100 og Den europeiske menne- øvrig er bestemmelsen vedtatt opphevet ved ikraft- skerettskonvensjon artikkel 10, mens organisasjons- tredelse av straffeloven 2005, blant annet med en friheten følger av Den europeiske menneskerettskon- henvisning til at dersom lovforbud mot bestemte or- vensjon artikkel 11 og FN-konvensjonen om sivile ganisasjoner skulle bli vedtatt i framtiden, bør straf- og politiske rettigheter artikkel 22. febudet mot stiftelse eller deltakelse i organisasjonen Jeg understreker at når jeg nedenfor redegjør for inntas direkte i forbudsloven, se Ot.prp. nr. 8 (2007– mulig straffansvar for handlinger som kan knyttes til 2008) side 229-230. en organisasjon, er det generelt og ikke uttrykk for at I tillegg har straffeloven flere bestemmelser som jeg har tatt stilling til noen av påstandene som er satt rammer den som inngår forbund (avtale) om å begå frem om organisasjonen Hizb ut-Tahrir. nærmere angitte forbrytelser, se straffeloven §§ 147 Spørsmålet om det skal innføres forbud mot be- a tredje ledd, 159, 223 tredje ledd og 233 a. Paragraf stemte organisasjoner, eller om det skal innføres § 60 a er en generell straffskjerpingsregel for organi- straff for medlemskap i bestemte organisasjoner, har sert kriminalitet: Dersom en straffbar handling er ut- vært drøftet flere ganger, se for eksempel Innst. O. nr. øvet som ledd i virksomheten til en organisert krimi- 29 (2002–2003) om lov om endringer i straffeloven nell gruppe, forhøyes strafferammen i straffebudet og straffeprosessloven (rasistiske symboler, besøks- inntil det dobbelte (men maksimalt med fem års forbud og strafferammen ved sammenstøt av lov- fengsel). Straffeloven § 162 c rammer den som inn- brudd) punkt 3.1. og Ot. prp. nr. 8 (2007–2008)om går forbund om å begå alvorlige straffbare handlinger lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 som ledd i organisert kriminalitet. Etter straffepro- mv. (skjerpende og formildende omstendigheter, fol- sessloven § 222 b vil det også etter omstendighetene kemord, rikets selvstendighet, terrorhandlinger, ro, være adgang til å forby en eller flere personer som til- orden og sikkerhet, og offentlig myndighet) punkt hører en gruppe av personer å oppholde seg på be- 8.8.2. stemte steder, ved fare for voldsutøvelse. Som argumenter mot å forby bestemte organisa- Dertil kommer straffebestemmelser som rammer sjoner er det blant annet vist til at det kan bli vanske- spesielt farlige eller krenkende utsagn, for eksempel ligere å stoppe rekruttering om organisasjonen i stør- straffeloven § 135 a (rasistiske utsagn) og straffelo- re grad operer i det skjulte, og at et organisasjonsfor- ven § 147 c (oppfordring, rekruttering og opplæring bud kan gi uønsket oppmerksomhet. Synspunktet har til terrorhandlinger), straffebestemmelser som ram- altså vært at det er mer hensiktsmessig å rette eventu- mer svært farlige eller skadelige forberedelseshand- elle forbud mot selve virksomheten som utøves av linger, for eksempel straffeloven § 161 (anskaffelse organisasjoner/fellesskap, fremfor mot organisasjo- mv. av skytevåpen og lignende), og det alminnelige nen/fellesskapet i seg selv. I tillegg kommer at jo len- forsøks- og medvirkningsansvaret. gre en går i å oppstille straff for handlinger som står Felles for alle disse bestemmelsene er at det er i et fjernt forhold til konkrete alvorlige straffbare påtalemyndighetens ansvar å håndheve dem. handlinger, jo større er sjansen for å utsette personer For ordens skyld nevner jeg også at FNs sikker- for strafforfølgning selv om de ikke har gjort noe hetsråds resolusjon 1267 (1999) forplikter alle stater straffverdig. Norsk strafferett bygger på en tradisjon til å fryse midler og andre finansielle aktiva eller øko- der straffansvar knytter seg til konkrete handlinger, nomiske ressurser som tilhører personer, grupper, og ikke til deltakelse i en organisasjon. foretak eller enheter tilknyttet Taliban eller al-Qaida. I stedet for å forby organisasjoner som sådan, Forskrift 22. desember 1999 nr. 1374 om sanksjoner Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 131 mot Usama bin Laden, Al-Qaida og Taliban § 1 nr. 1 organisasjoner eller medlemskap i bestemte organi- gjennomfører denne forpliktelsen i norsk rett. sasjoner. Vi ønsker å møte uønsket og kritikkverdig Regjeringen har en løpende vurdering av behovet virksomhet fra en organisasjon med dialog, debatt og for å innskjerpe lovgivningen, for å fange opp hand- saklig kritikk. Straffverdig virksomhet kan og skal linger som burde vært straffbare. Vurderingen til nå møtes med straff. Utgangspunktet om dialog stenger har altså vært at det er mer hensiktsmessig og effek- ikke for at en organisasjon eller en organisasjons tivt å forbeholde straffansvaret de tilfeller hvor det medlemmer kan bli gjort strafferettslig ansvarlig for kan påvises en sammenheng mellom straffbare hand- eventuelle straffbare handlinger. linger og enkeltpersoner, fremfor å forby bestemte

SPØRSMÅL NR. 724

Innlevert 20. januar 2011 av stortingsrepresentant Jan Tore Sanner Besvart 28. januar 2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: ne vil bli oppdatert årlig i takt med prisutviklingen på «Aftenposten skriver 7.01 at det er stor forvirring bolig. blant boligeiere om konsekvensene av den nye bolig- Som redegjort for i brev 22. oktober 2010 til stor- skatten. Høyre gikk som eneste parti mot det nye tingsrepresentant Gunnar Gundersen, ble det i forbin- takstsystemet fordi vi hadde liten tro på at det nye delse med iverksettingen av det nye verdsettingssys- systemet ble mer rettferdig enn det gamle. Nå viser temet lagt ut en boligkalkulator på skatteetatens det seg at enkelte boligeiere har fått en tidobling av hjemmesider. Denne avdekket visse svakheter for en- ligningsverdien og at departementets skattekalkula- kelte boliger knyttet til funksjonsformen som lå til tor, som skulle skape ro rundt reformen hadde store grunn i den opprinnelige beregningsmodellen. På feil. bakgrunn av dette foretok Statistisk sentralbyrå en- Vil statsråden legge frem en evaluering av om- kelte justeringer av beregningsmodellen. En nærme- leggingen av boligskatten ifm. RNB eller Budsjettet re redegjørelse for boligformuesberegningene er gitt for 2012?» i Statistisk sentralbyrås notater 2009/53 og 2010/39. Notatene er tilgjengelig på Statistisk sentralbyrås Svar: hjemmesider (www.ssb.no). Hensikten med boligkalkulatoren på skatteeta- Under det tidligere verdsettingssystemet for bo- tens hjemmesider var ikke å oppgi den endelige lig- lig i formuesskatten var ligningsverdiene meget ningsverdien for den enkelte bolig, men å gi et fore- urettferdige og systematisk skjeve. Sett i forhold til løpig anslag på framtidig verdi. Endelig fastsetting markedsverdien hadde dyre boliger jevnt over lavere av formuesverdi på boligen skjer først ved lignings- ligningsverdier enn rimelige boliger, og boliger i sen- behandlingen for det enkelte år, basert på oppdaterte trale strøk hadde lavere ligningsverdier enn boliger i data om boligverdier fra Statistisk sentralbyrå. Ved distriktene. Også innenfor byene var det store og uri- forskuddsutskrivingen vil ligningsverdien av bolig melige variasjoner. Det var særlig på grunn av disse på skattekortet bygge på foreliggende prisinforma- skjevhetene at Regjeringen med virkning fra og med sjon fra Statistisk sentralbyrå og en skjønnsmessig inntektsåret 2010 innførte et nytt verdsettingssystem framføringsfaktor, for å ta høyde for forventet fram- for bolig som sørger for en klarere sammenheng mel- tidig prisvekst. Også andre inntekts- og formueskom- lom boligens ligningsverdi og markedsverdi. ponenter på skattekortet framskrives ved skjønn, jf. De nye ligningsverdiene beregnes som en kva- for eksempel lønn og rentekostnader. dratmetersats multiplisert med boligens areal. Kva- I forbindelse med innføringen av det nye verdset- dratmetersatsene er differensiert etter geografisk be- tingssystemet har det vært behov for at boligeiere liggenhet, boligtype, byggeår og areal, og fastsettes innrapporterer opplysninger om bl.a. areal og alder av Skattedirektoratet på grunnlag av boligprisbereg- på boligen til skatteetaten. Ved en omfattende omleg- ninger fra Statistisk sentralbyrå. Kvadratmetersatse- ging må det påregnes at det kan forekomme feilrap- 132 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 portering og -registrering av opplysninger mv. som re nøye erfaringene med det nye systemet og enkelt- må rettes opp under ligningsbehandlingen. Jeg viser elementene i det, både fra boligeiernes og skattemyn- til at omleggingen berører et betydelig antall bolig- dighetenes ståsted. Det er imidlertid ikke lagt opp til eiere. en evaluering av omleggingen av verdsettingssyste- Som det framgår over mener Regjeringen at det met for boliger allerede i forbindelse med RNB eller nye systemet gir en mer rettferdig verdsetting av bo- statsbudsjettet for 2012. lig i formuesskatten. Finansdepartementet vil vurde-

SPØRSMÅL NR. 725

Innlevert 20. januar 2011 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 28. januar 2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: rettsvirkninger etter loven, blant annet at saken ikke kan bringes inn for domstolene så lenge saken er til «Hva mener finansministeren kan bli konsekven- behandling i nemnda. Representanten ber om å få opp- sen dersom selskaper ikke retter seg inn etter vedta- lyst hvilken kontroll myndighetene utfører med Bank- kene i Bankklagenemnda?» klagenemndas virksomhet for å påse at alt går rett for seg, og at nemndens uavhengighet og prosesser er iva- BEGRUNNELSE: retatt på en forsvarlig måte. Finansavtaleloven § 4 leg- ger ikke opp til noen kontroll, utover eventuell god- Acta har (bl.a. ifølge Finansavisen 5. januar kjenning av vedtektene, siden det som nevnt er tale om 2011) besluttet at de ikke vil følge opp et vedtak i avtalebaserte nemndsordninger. Når det gjelder etter- levelse av nemndas avgjørelser, kan det opplyses at Bankklagenemnda som gjelder investeringsråd i for- Bankklagenemndas avgjørelser er rådgivende, og ikke kant av finanskrisen med påfølgende tap for kunden. har retts- og tvangskraftsvirkning. For ordens skyld Actas handling skaper usikkerhet om ordningens kan det opplyses at det er frivillig å bringe en sak inn evne til å fungere. Noen tar til orde for lovmessig for nemnda. Dersom partene i stedet skulle ønske tvang til å følge nemndens vedtak, mens andre mener domstolsbehandling, står de fritt til dette. Et offentlig oppnevnt utvalg har nylig foretatt en man bør fristilles til å velge nemndbehandling eller vurdering av det norske systemet med nemnder mv., sivilt søksmål. jf. NOU 2010: 11 Nemndsbehandling av forbruker- Det ønskes også opplyst hvilken kontroll myn- tvister. Utredningen er avgitt til Barne-, likestillings- dighetene utfører med nemndens virksomhet for å og inkluderingsdepartementet. Utvalget tar i punkt 8.3.6 i utredningen opp spørsmålet om retts- og påse at alt går rett for seg og at nemndens uavhengig- tvangskraft av avgjørelser i avtalebaserte nemnder. het og prosesser er ivaretatt på en forsvarlig måte. Utvalget uttaler at deres erfaring er at etterlevelsen av nemndenes avgjørelser langt på vei er god. Utvalget Svar: foreslår en bestemmelse i en ny generell forbruker- tvistlov om at nemndas vedtekter kan fastsette at Bankklagenemnda (siden 1. juli 2010 heter det nemndas vedtak skal ha retts- og tvangskraft.” felles sekretariatet for klagenemndene for forsikring, bank, finans og verdipapirfond Finansklagenemnda) Spørsmålet om etterlevelse av vedtakene i Bank- er forankret i finansavtaleloven § 4, som hører under klagenemnda har også vært tema for Finanskriseut- Justisdepartementet. Ved kongelig resolusjon 19. valget. Jeg fikk overrakt Finanskriseutvalgets utred- mai 2000 ble hovedavtalen for Bankklagenemnda ning NOU 2011:1 ”Bedre rustet mot finanskriser” godkjent. Ved samme resolusjon ble Kongens myn- 25. januar 2011. Et av forslagene utvalget fremmer er dighet etter finansavtaleloven § 4 annet ledd til å god- å ”utrede hvordan det kan innføres et lovkrav om at kjenne avtale om slik ordning, delegert til Justisde- finansinstitusjoner som ikke etterlever nemndsved- partementet. På denne bakgrunn har jeg forelagt tak i forbrukerens favør, må dekke forbrukerens kost- spørsmålet for Justisministeren, som har gitt følgen- nader knyttet til behandling av saken” for domstole- de svar: ne. Jeg ser på spørsmålet om styrket forbrukervern i denne typen saker som sentralt og viktig. Jeg vil nå ”Bankklagenemnda er en avtalebasert ordning. sende NOU 2011:1 på høring, og deretter følge opp Partene har etter finansavtaleloven § 4 likevel adgang saken på bakgrunn av Finanskriseutvalgets forslag til å forelegge avtalen for Kongen til godkjenning. Har Kongen godkjent nemndas vedtekter, har dette visse og de innspill som kommer under høringen. Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 133

SPØRSMÅL NR. 726

Innlevert 20. januar 2011 av stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen Besvart 26. januar 2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: bruke heis eller rampe. Spørsmålet om egen gang- «Med bakgrunn i oppslag i Bergens Tidende den funksjon er således avgjørende ved vurderingen av 20. januar kan jeg igjen konstantere at ventetiden om det kan tildeles gruppe 2-bil. Arbeids- og vel- fortsatt er lang ved søknad om bil til funksjonshem- ferdsetatens praktisering av regelverket er her i sam- mede, samt at de opplever forskjellsbehandling og svar med rettspraksis i Trygderetten, senest stadfestet strengt regelverk. av dom i Høyesterett 15. september 2010. En eventu- Vil statsråden igjen se på dette og gjøre noe med ell endring på dette området vil være en budsjettsak, kriteriene og ventetiden når det gjelder søknader om og må dermed vurderes opp mot andre relevante til- spesialbil for denne gruppen?» tak for funksjonshemmede. Stortingsrepresentant Reiertsen viser videre til forskjellsbehandling og lang saksbehandlingstid. Ar- BEGRUNNELSE: beids- og velferdsdirektoratet har opplyst at kriterie- I Bergens Tidende 20. januar i år kan en lese om ne for stønad til bil i gruppe 2 har blitt presisert over- en slagrammet mann som har fått avslag på bilstøtte. for de berørte ledd i Arbeids- og velferdsetaten, både Det viser seg at en av to som søker om bilstøtte i Hor- i forkant og i etterkant av dommen i Høyesterett. Det- daland og Sogn og Fjordane dessverre får avslag. Når te har sammenheng med at man erfarte at det var noe man vet at mange av disse er svært avhengig av bil ulik praksis på landsbasis for praktiseringen av gren- ikke bare i forhold til sin sykdom, men også i forhold sedragningen. Dette kan være årsaken til at noen bru- til bosted og det å kunne delta i samfunnet på en god kere nå opplever at Arbeids- og velferdsetaten har måte er dette avgjørende. Som en vet er det ofte langt blitt strengere. I følge Arbeids- og velferdsdirektora- til nærmeste tettsted og liten mulighet for tilgjengelig tet viser statistikken for 2010 en avslagsprosent på annen transport for disse. I dette spesielle tilfellet er 62,5 prosent for gruppe 1 saker, og litt over 27 pro- det bil som kan frakte hans elektriske rullestol. sent for biler i gruppe 2. Tallene gjelder nye saker. Han har fått avslag på dette etter en ventetid på Avslagsprosentene er om lag i tråd med hva de har over ett år. Det oppleves også lite informasjon og vært de senere år. Den høye avslagsprosenten for støtte i forhold til søknadsprosessen i møte med lo- gruppe 1 biler skyldes et betydelig antall søknader kalt Nav-kontor. Veldig ofte så er det gjerne det sam- om stønad til bil som ikke fyller vilkårene. me som går igjen i forhold til denne gruppen. Det er Økt saksbehandlingstid i 2010 henger også lange ventetider, lite fleksibilitet og få individuelle sammen med omorganiseringen av bilkontorene. De hensyn og forskjellsbehandling. Dette bør en nå etter fylkesvise bilkontorene er erstattet med fem regiona- hvert se skikkelig på, slik at en slipper slike saker le bilsentra. Dette har vært en omfattende omstil- som Bergens Tidende skriver om. For det virker som lingsprosess som bl.a. medfører utskiftning av en stor om slik systemet er i dag arbeider det for at en med del av personalet som arbeider med vedtak i bilsaker. funksjonshemming skal bli møtt med en stengt port Det har derfor tatt noe tid å bygge opp ny kompetanse til et verdig liv, istedenfor en åpen port som gjør at på området, noe som har bidratt til økt saksbehand- livskvaliteten for både den det gjelder og pårørende lingstid i Arbeids- og velferdsetaten. Det har i tillegg skal være verdig. Jeg håper at det er det statsråden vært en økning i antall saker til behandling, spesielt ønsker også. på biler i gruppe 2. Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at produksjonen er i ferd med å ta seg opp og at det ikke lenger er en vekst i antall saker til be- Svar: handling. Saksbehandlingstiden i gjennomsnitt ved Før jeg går inn på spørsmålet om forskjellsbe- søknad om bil på landsbasis for 2010 var henholdsvis handling og lang ventetid for søknad om trygdebil, 28 uker for gruppe 1 saker og 32 uker for gruppe 2. vil jeg redegjøre for hvordan regelverket er å forstå. Direktoratet rapporterer at det nå er lagt et godt Kriteriene for å få stønad til bil i gruppe 2 (spesi- grunnlag for å oppnå bedre styring og kontroll på om- altilpasset bil) reguleres av forskrift om stønad til rådet, selv om det forventes å ta noe tid før en har fullt motorkjøretøy og annet transportmiddel § 2, 4. ledd. ut tilfredsstillende resultater. For å undersøke om den Av denne bestemmelsen følger det at det gis stønad nye organiseringen har ført til de ønskede effekter på til gruppe 2-bil til medlemmer som ikke er i stand til dette området, har direktoratet i 2011 også planlagt å komme seg inn og ut av bilen på egen hånd, uten å en kvalitetsundersøkelse. 134 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

Departementet vil i den ordinære styringsdialo- ling og rask men forsvarlig saksbehandling av søkna- gen med Arbeids- og velferdsdirektoratet følge sær- der om stønad til bil innenfor den nye organisasjons- skilt opp direktoratets arbeid med å sikre likebehand- modellen.

SPØRSMÅL NR. 727

Innlevert 20. januar 2011 av stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos Besvart 26. januar 2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: Personer som ikke er bosatt i Norge og heller «Kan helseministeren redegjøre for regelverket og ikke er medlem i folketrygden på annet grunnlag, kan mulighetene denne mannen og andre har i en slik situ- være stønadsberettiget etter gjensidig trygdeavtale asjon, som naturlig nok gir mye angst og fortvilelse?» med annet land. Innenfor EØS-området utgjør EØS- avtalen en gjensidig trygdeavtale, jf. trygdeforord- BEGRUNNELSE: ning nr. 1408/71. Helsehjelp etter denne avtalen om- fatter i første rekke helsehjelp som blir nødvendig Jeg har blitt kontaktet av en mann på 77 år som under midlertidig opphold i Norge. Denne retten do- flyttet til Spania i 1997. Har i mange år slitt med mye kumenteres ved at pasienten fremlegger europeisk skjelvinger som han har vært utredet for og oppføl- helsetrygdekort. Dersom formålet med reisen er å få ging av dette har foregått i Norge. For ca 3 år siden behandling, eller behandlingen på annen måte er ble han operert for Essensiell Tremor, med påfølgen- planlagt, kreves det særskilt tillatelse fra det landet de oppfølging og flere kontroller. Operasjon og kon- man er bosatt i. Slik tillatelse/forhåndsgodkjenning troller er utført i Norge. I desember skulle han igjen dokumenteres ved blankett E 112. inn til kontroll og han reiste som vanlig til Norge. På Norske pensjonister som bosetter seg i et annet kontrollen fikk han beskjed om at han allikevel ikke EØS-land enn det landet de får pensjon fra, har rett til ville få undersøkelsen, hverken nå eller senere, da helsehjelp etter bostedslandets lovgivning. Dette føl- han bodde i Spania. ger av den ovenfor omtalte trygdeforordning nr 1408/ Tilbake i Spania har han forgjeves forsøkt å få 71. Det betyr at de må ha helsetrygdekort utstedt fra hjelp, men der får han beskjed om at de ikke vil over- bostedslandet for å få helsehjelp når behovet oppstår ta dette ansvaret, da operasjonen og tidligere oppføl- under opphold i Norge. For planlagt behandling må ging har skjedd i Norge. bostedslandet utstede E 112. Der bostedslandet ikke oppfyller sine forpliktelser, må gjeldende klageord- Svar: ninger i bostedslandet følges. Etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a skal de På bakgrunn av flere saker av samme karakter regionale helseforetakene sørge for at personer med som den det vises til i spørsmålet, sendte Helse- og fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen til- omsorgsdepartementet i februar 2008 ut et oppdatert bys spesialisthelsetjenester i og utenfor institusjon. rundskriv om ”Utgifter ved helsehjelp i norske helse- Utgangspunket er at personer bosatt i utlandet selv institusjoner under den offentlige spesialisthelsetje- skal dekke behandlings- og forpleiningsutgiftene i nesten blant annet for personer som ikke er bosatt i Norge fullt ut. Dette følger av spesialisthelsetjeneste- Norge” til de regionale helseforetakene. Det ble bedt loven § 5-3. Dette gjelder også norske statsborgere om at de regionale helseforetakene gjorde regelver- som er bosatt i utlandet. ket kjent for sykehusene, og at det ble etablert rutiner Personer som ikke er bosatt i Norge, men som er slik at reglene følges. pliktige eller frivillige medlemmer av folketrygden, Avslutningsvis vil jeg nevnte at EU nå er i slutt- skal likevel ikke selv betale utgifter i forbindelse med fasen av behandlingen av et direktiv om pasientret- behandling i Norge. Det er folketrygden som dekker tigheter ved grensekryssende helsetjenester. Dette di- behandlingsutgifter i Norge for disse personene. Per- rektivet vil trolig få relevans for denne type saker da soner som er stønadsberettiget etter gjensidig avtale direktivet regulerer pasienters rett til å velge helse- med annet land skal heller ikke betale behandlingsut- hjelp i andre EU-/EØS-land. Det er imidlertid for tid- gifter i Norge selv. Også i disse tilfellene dekkes ut- lig å si noe om når direktivet vil tre i kraft. giftene av folketrygden. Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 135

SPØRSMÅL NR. 728

Innlevert 20. januar 2011 av stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve Besvart 28. januar 2011 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Spørsmål: for moms. I alle økonomiske beregninger som tidli- «Vil statsråden i sin helhetlige vurdering av kon- gere er blitt lagt frem for Stad skipstunnel, er merver- septvalgutredningen, ta med seg de mange viktige diavgiften på ca en halv milliard tatt med som en samfunnsøkonomiske element som hevdes utelatt fra kostnad. Jeg antar at så også er tilfelle i den siste ut- utredningen, og vil statsråden ved vurdering av det redningen. Saken er den at etter merverdiavgiftslo- økonomiske helhetsbildet også ta med muligheten ven § 16 første ledd nr. 13 skal det ikke betales mer- for at også skipstunneler kan fritas fra moms?» verdiavgift av omsetning av tjenester i siste omset- ningsledd som gjelder planlegging, prosjektering, an- BEGRUNNELSE: legg, reparasjon og vedlikehold av offentlig vei og baneanlegg, utelukkende for skinnegående kollektiv En ny konseptvalgutredning for Stad Skipstunnel persontransport, samt framstilling på verksted av slår fast at tunnelen gjennom Stad ikke bør bygges bruer og deler av bruer til slik vei eller bane. Merver- fordi den samfunnsøkonomiske nytten er for liten. di på tjenester knyttet til bygging av skipstunneler er Sunnmørsposten kunne onsdag 19. januar vise til at ikke omfattet av dette fritaket etter gjeldende regel- Kystverkets risikovurdering for Stad skipstunnel verk. Ved behandling av Dok. 8:93 (2007-2008) i bygger på sviktende grunnlag, ifølge blant andre Stortinget, om forslag om å endre merverdiavgiftlo- Daglig leder for Hurtigbåtenes Rederiforbund, Ottar ven § 16 første ledd nr. 13, slik at også bygging av J. Aare. Han viser til at grunnlaget for trafikkregistre- Skipstunneler kan fritas for moms, ble forslaget av- ringen er feil, fordi en stor del av skipstrafikken er vist og vedlagt protokollen. Flertallet i komiteen valgt bort. Det gjelder alle båter uten såkalt AIS-ut- mente for øvrig følgende: "Flertallet mener forøvrig styr, de minste og mest utsatte fartøytypene. Hele fri- at spørsmålet om et eventuelt merverdiavgiftsfritak tidsflåten som ikke er pålagt å ha AIS er utelatt. Det må vurderes nærmere hvis vedtak om bygging av samme gjelder alle fiskebåter opp til 40 meter eller Stad skipstunnel foreligger." Oppsummert dersom 300 tonn, samt alt av passasjertrafikk med båter ser- det stemmer det som står i Sunnmørsposten, så har tifisert for under 100 passasjerer. Dette til tross for at Kystverket unnlatt å ta med flere viktige element i sin vi vet at en skipstunnel vil åpne for langt mer turisme siste konseptvalgutredning for Stad skipstunnel, noe langs hele Vestlandskysten og for sammenhengende som bidrar til å dra ned kost - nytte effekten. Samti- hurtigbåtrute mellom Stavanger og Kristiansund som dig vet vi at det er mulig å endre på lovverket § 16 i dag har hurtigbåt videre til Trondheim. første ledd nr. 13, slik at også bygging av skipstunne- Det vises også til at nestenulykkene heller ikke er ler kan fritas fra moms. Dette mener jeg er viktige tatt med i vurderingene. Her kan en som eksempel element som vil kunne bidra positivt til at de sam- neven hurtigruten "Midnattsol" som var en hårsbredd funnsøkonomiske kostnadene for bygging av Stad fra å havarere ved Stad. Daglig leder i Møre og skipstunnel kan bli satt i et litt annet lys enn det kon- Romsdal Fiskarlag, Ole Morte Sorthe sier og så til septvalgutredningen har presentert. Sunnmørsposten at "fiskefartøypasseringen rundt Stad er mye høyere enn det som kommer frem i kon- Svar: septvalgutredningen". Konseptvalgutredningen viser forøvrig til at en skipstunnel vil bidra positivt til å få Fiskeri- og kystdepartementet har ved Kystver- mer transport på sjø fremfor veg, bedre sikkerhet for kets oversendelse av 3. januar 2011 mottatt konsep- de sjøfarende, mindre ventetid ved Stad og klare mil- tvalgutredningen om Stad skipstunnel. jøeffekter. Til tross for dette, konkluderes det med at På bakgrunn av prosjektets størrelse og omfang Stad skipstunnel ikke bør bygges. Analysen av pris- skal konseptvalgutredningen gjennom ekstern kvali- satte konsekvenser viser forventet negativ netto nytte tetssikring. Dette gjør vi for å sikre at utredningen for Alternativ A1 Liten Tunnel på 1000 MNOK og holder så god kvalitet som mulig. for A2 Stor Tunnel på 1640 MNOK (Samfunnsøko- I den eksterne kvalitetssikringen vil hele utred- nomisk kostnad) Jeg vil med dette vise til Dolk. 8:93 ningen gjennomgås, herunder om alle relevante fak- (2007-2008), samt skriftelig spørsmål, Dok. 15:1478 torer er tatt med i den samfunnsøkonomiske analy- (2008-2009) der undertegnede to ganger har satt sø- sen. Konsulentene i den eksterne kvalitetssikringen kelys på og stilt spørsmål om det å se på mulighetene skal også gjennomføre en selvstendig samfunnsøko- for å endre merverdiavgiftloven § 16 første ledd nr. nomisk analyse. 13, slik at også bygging av Skipstunneler kan fritas Når det gjelder merverdiavgiften opplyses at 136 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 merverdiavgiftsloven 1969 er opphevet og erstattet Som kjent er spørsmålet om nullsats ved bygging med merverdiavgiftsloven 2009, som trådte i kraft 1. av skipstunneler tatt opp tidligere. I denne forbindelse januar 2010. Den nye loven viderefører merverdiav- vises det til Dokument nr. 8:93 (2007-2008) og be- giftsloven 1969 § 16 første ledd nr. 13, i form av to handlingen i Innst. S. nr. 48 (2008-2009) Innstilling til paragrafer, hhv. § 6-7 første ledd og § 6-8 første ledd. Stortinget fra finanskomiteen. Jeg viser også til davæ- Merverdiavgiftsloven 2009 § 6-7 første ledd er rende finansminister Kristin Halvorsens brev av 19. en videreføring av den delen av merverdiavgiftslo- juni 2008 og 7. november 2008 til finanskomiteen. Av ven 1969 § 16 første ledd nr. 13 som gjelder offentlig brevet 19. juni 2008 framgår det at det ved et eventu- vei. Etter denne bestemmelsen skal det ikke betales elt vedtak om å bygge Stad skipstunnel må foretas en merverdiavgift av omsetning av tjenester i siste om- ordinær vurdering av bevilgningene som ledd i denne setningsledd som gjelder planlegging, prosjektering, beslutningen. Et eventuelt forslag om å endre loven anlegg, reparasjon og vedlikehold av offentlig vei. vil også måtte fremmes for Stortinget og behandles i Bestemmelsen omfatter ikke skipstunneler. sammenheng med de ordinære budsjettene.

SPØRSMÅL NR. 729

Innlevert 21. januar 2011 av stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn Besvart 26. januar 2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: sin region. Nasjonalt råd for spesialistutdanning av «Er statsråden fornøyd med den måten tildeling leger og legefordeling (NR) er forskriftsfestet som et av spesialisthjemler skjer på i dag, eller vil hun foreta rådgivende organ for departementet og Helsedirekto- seg noe for å sikre at også befolkningstette områder ratet, jf. forskrift om spesialistgodkjenning av helse- får det antall legehjemler det er behov for slik at pa- personell. NR gir hvert år råd om antall nye stillinger sientene kan gis en forsvarlig behandling og at for- totalt som det er behov for, fordeling til hvert av de skjellene mellom ulike institusjoner blir mindre?» regionale helseforetakene og eventuelle spesialist- områder som må styrkes. BEGRUNNELSE: Departementet fordeler nye stillingshjemler til de regionale helseforetakene gjennom det årlige Opp- Østfold ligger på bunn når det gjelder å få tildelt dragsdokumentet. God lokal, regional og nasjonal legestillinger innen psykiatrien. Det er omlag 300 fordeling av leger og mellom spesialiteter skal legges prosent forskjell mellom sykehuset Østfold og det sy- til grunn for fordelingen til helseforetakene. I mitt kehuset som er best bemannet i landet. Det er stor ar- Oppdragsdokument for 2010 sier jeg at det ved for- beidsbelastning innen psykiatrien i Østfold. Noe som deling av nye legestillinger skal tas hensyn til nød- også kan være en medvirkende årsak til at det tar tid vendig behandlingskapasitet, rekruttering til utsatte å få besatt ledige hjemler. Sykehuset har i lengre tid spesialiteter og en optimalisering av spesialistutdan- tatt til orde for at det er behov for ytterligere lege- ningskapasiteten. I Oppdragsdokumentet for 2011 hjemler innen psykiatri uten å bli hørt av Helse Sør har jeg i tillegg slått fast at stillinger blant annet til Øst. Legene opplever at de ikke har tid nok til pasi- psykisk helsevern spesielt skal vurderes ved forde- entene og mener også at behandlingen er på grensen ling av nye legehjemler. til det forsvarlige. Omstillingsprogrammet i hovedstadsområdet har gjort det spesielt krevende for Helse Sør-Øst RHF å Svar: fordele nye legestillinger. Det regionale helseforeta- Spesialisthelsetjenesteloven § 4-2 fastslår at Hel- ket har derfor holdt tilbake en del nye legehjemler i se- og omsorgsdepartementet hvert år kan fastsette 2009 og 2010. Helsedirektoratet har i tillegg tildelt antall nye legestillinger innen hver medisinsk spesia- Helse Sør-Øst RHF en egen legekvote for tildeling av litet som kan opprettes ved statlige helseinstitusjoner midlertidige stillingsnummer til å avhjelpe situasjo- og helsetjenester. Antall nye stillinger angis som en nen. Helse Sør-Øst RHF presenterte sommeren 2010 samlet ramme for hver enkelt helseregion, og de re- en rapport fra et internt utredningsprosjekt om lege- gionale helseforetakene fordeler stillingene videre i fordeling i regionen. Rapporten inneholder en kart- Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 137 legging og analyse av fordeling av leger mellom de for en overordnet styring av legemarkedet og for di- ulike helseforetakene. Analysene gir indikasjon på at rektoratets arbeid med statistikk og prognosearbeid det har vært en viss skjevfordeling av legestillinger i på området. For øvrig er krav og forventninger til re- regionen. Resultatene fra analysearbeidet er et stykke gionale helseforetak tydelige på at pasienter i ulike på vei lagt til grunn for den fordeling som nå pågår av deler av landet skal ha forsvarlig behandling, og tje- nasjonale legekvoter i Helse Sør-Øst RHF. nestene som tilbys skal være av god kvalitet. Den nye For øvrig kan jeg opplyse at Helsedirektoratet er legedatabasen vil i tiden framover være et godt verk- i ferd med å ta i bruk en ny legehjemmels-database tøy, slik at fordelingen skjer på et for alle parter be- som skal ha kontinuerlig oversikt over legestillinge- tryggende og kunnskapsbasert grunnlag. ne i helseforetakene. Databasen skal ligge til grunn

SPØRSMÅL NR. 730

Innlevert 21. januar 2011 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 27. januar 2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: Svar: «Den 14. januar passerte regjeringens behand- Jeg viser til skriftlig spørsmål fra stortingsrepre- lingstid av E6-trasé gjennom Åkersvika ved Hamar sentanten Gunnar Gundersen om når det kan forven- 21 måneder. Dette er en tvilsom rekord i behand- tes å komme en avklaring for E6-traséen gjennom lingstid. Usikkerheten er stor for mange mennesker Åkersvika ved Hamar. som berøres av prosjektet. Prosjekteringen foregår nå Denne saken er spesiell og mer komplisert enn både nord og sør for denne korte parsellen og for pro- flertallet av innsigelsessakene departementet får til sjektet ville en avklaring derfor også være en fordel. behandling. Det lokale ønsket om minst mulig beslag Ved flere tilfeller er det skapt forventninger om at en av landbruksjord og å beholde veien der den er for å avgjørelse vil bli tatt innen kort tid. få redusert endringene for berørte naboer, skal her Når forventer statsråden nå å komme med en av- veies opp mot vernehensynet og den økologiske ba- klaring?» lansen i et internasjonalt viktig og sårbart naturreser- vat. Det er ikke ofte et regionalt ønske så totalt går på BEGRUNNELSE: tvers av våre internasjonale forpliktelser etter Rams- Det er et entydig ønske lokalt og blant berørte arkonvensjonen og anbefalingene fra et internasjo- parter at trase for ny 4-felts veg følger eksisterende nalt fagsekretariat. Vi har derfor hatt en åpen prosess trasé gjennom Åkersvika. Det er heller ingen stor- med bred medvirkning. Dette har dessverre tatt lang tingsrepresentanter fra Hedmark som har gitt uttrykk tid, men jeg mener det er helt nødvendig å kjøre slike for at noen annen løsning er akseptabel. Så lenge de- grundige prosesser, der alle sider av saken kommer partementet ikke klarer å bestemme seg, er imidlertid til orde og blir vurdert. usikkerheten stor for de berørte. En behandlingstid I slike store og viktige saker er det riktig å bruke på 21 måneder er langt over det akseptable i forhold den nødvendige tid for å komme fram til en god løs- til å leve med denne usikkerheten. Statsråden bør be- ning. strebe seg på at ikke rekorden blir uslåelig. 138 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 731

Innlevert 21. januar 2011 av stortingsrepresentant Ulf Leirstein Besvart 31. januar 2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: det ikke betales avgift ved omsetning av kjøretøyer «Vil finansministeren forandre regelverket slik at som bare bruker elektrisitet til fremdrift. Fritaket om- det i leieavtaler for el-biler, i likhet med leieavtaler fatter ikke utleie og leasing. Dersom en aktør leier el- for bensin- og dieseldrevne biler, gis fradrag for inn- ler leaser en elbil skal det altså beregnes avgift på lei- gående merverdiavgift?» evederlaget. Spørsmålet om å utvide gjeldende mer- verdiavgiftsfritak ved omsetning av elbiler til også å BEGRUNNELSE: omfatte utleie og leasing ble vurdert i forbindelse med budsjettet 2005. I Ot.prp. nr 1 (2004-2005) Skat- Det er i dag dyrere for bedrifter og andre innenfor te- og avgiftsopplegget 2005 – lovendringer, het det merverdiavgiftssystemet å inngå leieavtaler for el-bi- blant annet følgende: ler enn for bensin- og dieseldrevne biler. På leieavta- ler for el-biler må det nemlig svares merverdiavgift. ”Foruten fritak for merverdiavgift ved omsetning, Også flere kommuner ønsker å bruke el-biler, men i er elbiler fritatt for både årsavgift og engangsavgift. dag er leieavtalene for bensin- og dieselbiler billigere For en ordinær småbil med forbrenningsmotor utgjør disse avgiftene om lag halvparten av hva bilen koster. ettersom man får fradrag for inngående merverdiav- Avgiftsfritakene gjør det mulig for elbiler å konkurre- gift på leiekostnadene. Dette står i sterk kontrast til de re prismessig med ordinære personbiler. Når det i dag mange insentivene man ellers har innført for kjøp og likevel ikke selges flere elbiler har dette sannsynligvis bruk av el-bil. sammenheng med andre forhold enn pris og avgiftsbe- Jeg ønsker en begrunnelse for hvorfor regelver- lastning. Det kan i denne sammenheng bl.a. vises til at elbiler har begrensede kjørelengde, og at det tar tid og ket for merverdiavgift på leieavtaler for el-biler er lade opp batteriene på elbiler. Antakeligvis vil andre slik det er i dag. Jeg ønsker videre opplyst proveny- virkemidler være mer målrettede for å oppnå økt bruk virkningen for en endring som også gir fradrag for av elbiler i Norge, enn ytterligere lempinger i merver- merverdiavgift på leieavtaler for el-biler. diavgiften. Det kan i denne sammenheng vises til gjel- dende prøveordning i Oslo og Akershus, hvor elbiler tillates å benytte kollektivfeltene. Svar: Merverdiavgiften er ment som en generell for- Fra merverdiavgiftssystemets generelle utgangs- bruksavgift på varer og tjenester, og fritak fra den ge- nerelle avgiftplikten som ikke er begrunnet ut fra av- punkt om at den avgiftspliktige kan trekke fra inngå- giftsmessige hensyn bør derfor i størst mulig grad ende merverdiavgift på alle anskaffelser til bruk i unngås. Et fritak fra plikten til å beregne utgående virksomheten, er det gitt et generelt unntak for an- merverdiavgift ved omsetning av elbiler, samtidig skaffelse av personkjøretøy. Unntaket, som er nær- som den avgiftspliktige har fradragsrett for all inngå- ende merverdiavgift (0-sats) medfører dessuten indi- mere regulert i merverdiavgiftsloven § 8-4, gjelder rekte en form for subsidiering gjennom avgiftssyste- også ved leasing og leie. Unntaket er blant annet be- met. Det er etter departementets mening ikke hen- grunnet med faren for at private utgifter kanaliseres siktsmessig å utvide bruken av merverdiavgiftssyste- over i avgiftspliktig virksomhet. På samme måte met til å tilgodese spesielle formål ved bruk av 0-sats, kompenseres heller ikke kommuner og fylkeskom- og departementet mener at det ikke er gode nok argu- menter for å utvide det eksisterende fritaket slik at muner for anskaffelser eller leie/leasing av person- også utleie/ leasing av slike biler omfattes. kjøretøy gjennom den generelle merverdiavgifts- Subsidieelementet som ligger i bruk 0-satser i kompensasjonsordningen for kommunesektoren. merverdiavgiftsregelverket har også en side til EØS Avskjæringsregelen gjelder bare for personkjøre- avtalens bestemmelser om statsstøtte. Det har forelø- pig ikke vært noen saker som direkte berører bruk av tøy. Dersom en næringsdrivende med fradragsrett 0-satser i merverdiavgiftsregelverket i forhold til kjøper eller leier/leaser andre typer kjøretøy, her- statsstøtte, og rettstilstanden på dette området er der- under varebiler klasse 2, kan merverdiavgift trekkes for uklar. fra på vanlig måte. Dette gjelder både elektrisk drev- På denne bakgrunn vil departementet ikke anbefa- ne biler og biler med ordinær forbrenningsmotor. Det le at gjeldende merverdiavgiftsfritak for omsetning av elbiler utvides til også å omfatte utleie og leasing.” er derfor samme fradragsrett for elbiler, som for ben- sin-/dieselbiler så lenge det dreier seg om varebiler. Etter min vurdering har det ikke kommet nye for- Når denne problemstillingen har kommet opp antar hold som tilsier at vurderingen som ble gjort i 2005 jeg det kan ha sammenheng med at tilbudet av elek- ikke lenger er gjeldende, og jeg ser derfor ikke et be- trisk drevne varebiler hittil har vært begrenset. hov for å revurdere saken. Etter merverdiavgiftsloven § 6-6 første ledd skal Det er svært vanskelig å gi noe provenyanslag Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 139 som følge av en utvidelse av fradragsretten til også å merverdiavgiftskostnaden ved leasing av en elbil, omfatte utleie/leasing av elbiler. Registreringstall fra framfor elbiler hvor merverdiavgiften er fradragsbe- Opplysningsrådet for veitrafikk (OFV) viser at det er rettiget, utgjør om lag 25 000 kroner over en treårs- om lag 3 000 elbiler (personbiler og 4-hjuls motorsy- periode. Dette kan tilsi at provenytapet av å fjerne kler) i Norge. Finansdepartementet har imidlertid merverdiavgiften ved utleie/leasing av elbiler kan ut- ikke oversikt over hvor mange av disse kjøretøyene gjøre om lag 8 000 kroner per kjøretøy per år. Hvis som leies/leases ut til virksomheter med fradragsrett. det som en illustrasjon antas at 200 elbiler leases av Det er dermed ikke mulig å gi noe pålitelig anslag på virksomheter med fradragsrett, gir det et provenytap provenytapet av å fjerne merverdiavgiften ved utleie/ på om lag 1,6 mill. kroner. Provenytapet kan øke be- leasing av elbiler. tydelig over tid, ettersom det er ventet et stadig større ElBil Norge har tidligere opplyst at den ekstra utvalg av elbiler på markedet.

SPØRSMÅL NR. 732

Innlevert 21. januar 2011 av stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke Besvart 31. januar 2011 av kulturminister Anniken Huitfeldt

Spørsmål: penes prestasjoner. Selskapene vil også på en enklere «Hvordan vurderer statsråden det statlige eier- måte kunne definere hovedoppgavene, og vite hva skapet i Norsk Tipping, og vil statsråden vurdere å som krever eiers medvirkning. NRK AS og Norsk flytte ansvaret for eierskapet over til NHD?» Tipping AS er kategorisert som ”Selskaper med sek- torpolitiske mål”. Statens krav til selskapene i denne BEGRUNNELSE: kategorien er å sikre at de sektorpolitiske målene bak eierskapet nås på en best mulig effektiv måte. De sel- Den varslede eierskapsmeldingen kan være en skapene som i dag forvaltes av NHD er i hovedsak anledning til å vurdere det statlige eierskapet i Norsk kategorisert som ”Selskaper med forretningsmessige Tipping. I dag er det Kulturdepartementet som for- mål”. Målet for eierskapet i disse selskapene er å si- valter dette eierskapet, og det samme departement kre at statens investerte kapital oppnår høyest mulig har ansvar for å fordele spillemidler til frivillig og avkastning over tid, og å legge til rette for at selska- ideell sektor. Et av formålene med å samle statlige ei- pene skal ha en god industriell utvikling. Statens ei- erskap i ett departement er å hindre at "bukken passer erskap i ”Selskaper med sektorpolitiske formål”, har havresekken". I tilfelle Norsk Tipping kan det være altså et annet hovedformål. ulike sider ved det statlige eierskapet som bør vurde- Formålet med Norsk Tipping er altså å tilby pen- res i større grad enn hva som har vært gjort til nå. gespill i ansvarlige former og kanalisere nordmenns spillelyst inn mot et ansvarlig tilbud som ikke skaper Svar: samfunnsmessige problemer. Samtidig skal over- I den varslede eierskapsmeldingen er det, på Kul- skuddet fra spillvirksomheten i størst mulig grad gi turdepartementets område, bare selskapene NRK AS midler til formålene idrett, kultur og samfunnsnyttige og Norsk Tipping AS som vil bli omtalt. Det statlige og humanitære organisasjoner. Overskuddet fra eierskapet deles i dag inn i fire ulike kategorier, jf. St Norsk Tipping fordeles gjennom den såkalte ”tippe- meld nr 13 (2006-2007) Et aktivt og langsiktig eier- nøkkelen”. Tippenøkkelen er fastsatt av Stortinget. skap. Klare mål med det statlige eierskapet gjør det Det er ingen planer om å flytte eierskapet over til lettere å formulere forventninger og vurdere selska- NHD. 140 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 733

Innlevert 21. januar 2011 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 4. februar 2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: analyse gjennomført av konsulentselskapet Vista «Vista Analyse har på oppdrag fra Miljøvernde- Analyse. Utsagnet om opsjonsverdier står derfor for partementet gjennomført en samfunnsøkonomisk Vista Analyses regning, ikke departementets. analyse av eventuell utvidet petroleumsvirksomhet i Jeg har registrert at denne formuleringen har ut- Barentshavet-Lofoten. I relatert pressemelding fra løst en debatt i avisspaltene, om hvorvidt det eksiste- Miljøverndepartementet 29.11.10 står det "Det be- rer opsjonsverdier knyttet til å utsette petroleums- grensede kunnskapsgrunnlaget, både hva gjelder virksomhet i de berørte områdene. Blant annet har størrelsen på petroleumsressursene og effektene på Vista Analyse selv kommentert formuleringen. Jeg spesielt miljøet, betyr at det kan ligge en ikke ubety- ser ingen grunn til å begi meg inn i en faglig vurde- delig opsjonsverdi i å vente med en beslutning om ring av hva slags opsjonsverdier som måtte finnes, petroleumsvirksomhet i de berørte havområdene." knyttet til petroleumsressurser eller andre forhold. Står statsråden inne for det?» Den samfunnsøkonomiske analysen inngår nå som en del av det faglige grunnlaget for den kom- Svar: mende stortingsmeldingen der den helhetlige forvalt- ningsplanen for Barentshavet – Lofoten skal oppda- Representanten Solvik-Olsen refererer til en teres. pressemelding fra Miljøverndepartementet som be- skrev hovedkonklusjonene i en samfunnsøkonomisk

SPØRSMÅL NR. 734

Innlevert 21. januar 2011 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 14. februar 2011 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: omsatt på fastpriskontrakter gått gradvis nedover. I «Strømprisene har steget betydelig under den 2006 lå andelen på om lag 17 prosent. rød-grønne regjeringen, men er for tiden ekstraordi- Spotpriskontrakter vil som regel lønne seg for nært høye. Regjeringen har avvist en avgiftslettelse kundene over tid. Dette skyldes at ved spotpriskon- på strøm med begrunnelse at det ville redusere pris- trakter tar kunden selv risikoen for prissvingninger i mekanismens signal om å bruke mindre strøm. Sam- markedet, mens ved fastprisavtaler vil denne risikoen tidig har regjeringsmedlemmer oppfordret folk til å være priset inn i form av en risikopremie. binde strømprisen dersom man frykter høyere strøm- Hadde alle valgt fastpris ville nok dette medført priser. En fastpris på strøm vil dog eliminere alle til at de ville betalt en høyere pris for strøm. Den sam- markedets prissignaler ovenfor forbruker. lede virkningen av dette på kraftmarkedet er usikker. Hvordan ville strømsituasjonen vært i dag om En fastprisavtale kan sammenliknes med en for- alle forbrukere hadde fastpris?» sikring mot prissvingninger og egner seg spesielt for husholdninger/kunder som ikke har råd til å håndtere Svar: store endringer i strømprisen, eller har behov for mer forutsigbarhet. Dette blir på samme måte som lå- Hvordan strømsituasjonen ville vært om alle for- nekunder i en bank har mulighet til å binde renten. brukere hadde hatt fastprisavtaler er et hypotetisk Ellers mener jeg at det må være opp til den enkel- spørsmål. Ved utgangen av 2010 ble om lag 56 pro- te å vurdere sitt eget strømforbruk og egen økonomi sent av strømmen til husholdninger i Norge solgt ved med tanke på valg av strømkontrakt. Jeg har liten tro spotpriskontrakter, mens kun 4,5 prosent ble solgt på at det medfører at alle vil velge fastprisavtaler. ved fastpriskontrakter. Videre har volumet som blir Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 141

SPØRSMÅL NR. 735

Innlevert 21. januar 2011 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 1. februar 2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: gir en inntekt på kr 14,51 per transaksjon i snitt. Sam- «Posten Norge er gjennom lov pålagt å tilby tidig var Postens totale kostnader fordelt til grunnleg- banktjenester via postens ekspedisjonsnett. Dette gende banktjenester 455 mill. kr, dvs. kr 40,51 per henger igjen fra tidligere tider før den teknologiske transaksjon. Med alle kostnader fordelt innebærer utviklingen ga oss muligheten til å bruke banktjenes- dette at Posten hadde et underskudd på 292 mill. kr ter via internett og telefon. på grunnleggende banktjenester i 2009. Underskud- Hvor mange banktransaksjoner ble utført via det pr. transaksjon var på kr 37,18 i egendrevne post- postens ekspedisjonsnett, og hvor mye koster disse kontorer, kr 12,40 i Post i Butikk og i snitt kr 26. Til- banktjenestene Posten Norge og hva er beregnet svarende regnskapstall for 2010 foreligger foreløpig kostnad pr. banktransaksjon?» ikke. Samferdselsdepartementet har nettopp mottatt en Svar: rapport fra Copenhagen Economics om behovet for banktjenester i Postens ekspedisjonsnett. Når utred- Ifølge Postens produktregnskap var Postens om- ningen er vurdert nærmere, vil jeg komme tilbake til setning fra grunnleggende banktjenester i 2009 ca. eventuelle forslag til endringer i Postens bankplikt. 163 mill. kr fordelt på 11,2 mill transaksjoner. Dette

SPØRSMÅL NR. 736

Innlevert 24. januar 2011 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 28. januar 2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: Svar: «Som bruker av Nav, må man melde ifra når den Jeg oppfatter spørsmålet først og fremst å gjelde økonomiske situasjonen endrer seg. En bruker har uførepensjon siden det i begrunnelsen vises til en flere ganger forsøkt å få klarhet i når man skal melde grense på 1G. ifra om endringer. Ulike saksbehandlere i Nav gir Folketrygdloven har fastsatt regler om hvor mye forskjellig svar på tidspunktet for når man skal melde man kan tjene ved siden av en uførepensjon. Over- ifra. skrides denne grensen, tas retten til uførepensjon/ Er det riktig at det er den enkelte saksbehandlers uføregrad opp til ny vurdering. Den enkelte bruker skjønn som skal gjelde, eller finnes det et klart regel- har en fastsatt inntektsgrense som sier hvor mye den verk som definerer når man skal melde ifra, og tilfelle enkelte kan tjene ved siden av uførepensjonen. Den- hva konkret sier dette?» ne grensen framgår i hvert enkelt vedtak. Etter folketrygdloven § 21-3 plikter den som BEGRUNNELSE: mottar en ytelse å underrette etaten om endringer i Det er vanskelig å få et klart svar fra Nav om når forhold som kan være avgjørende for om vedkom- man skal melde ifra om at man er i ferd med å få en- mende fortsatt har rett til ytelsen eller for å kunne dret sin økonomiske situasjon. Enkelte saksbehand- kontrollere ytelsens størrelse. Brukere plikter å gi be- lere sier at man skal gi beskjed med en gang man får skjed på forhånd dersom de kommer til å overskride endring i inntekten. Andre sier at det holder å gjøre inntektsgrensen. Hver bruker er i det enkelte vedtaks- det når man nærmer seg 1G. Ulike svar gjør det van- brev orientert om denne plikten. Dersom brukers inn- skelig å forholde seg til hva som er riktig og derfor vil tekt endres uten at inntektsgrensen overskrides, tren- det vært fint om statsråden kan gi et klart svar på det- ger man ikke gi beskjed til Arbeids- og velferdseta- te spørsmålet. ten. 142 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

For dagpenger og arbeidsavklaringspenger mel- kret meg om at de gjennomfører tiltak for i størst mu- der brukerne fra på meldekortet om antall timer i løn- lig grad å unngå at lignende tilfeller oppstår. net arbeid. Til orientering er det også på www.nav.no gitt Selv om bruker er orientert om sin informasjons- generelle opplysninger om inntektsgrenser og plikten plikt i vedtaksbrevet, er det selvsagt uheldig dersom til å melde endringer. I løpet av året vil den enkeltes brukere mottar motstridende informasjon om tids- inntekstgrense bli tilgjengelig via selvbetjeningsløs- punktet for å melde i fra om endringer knyttet til inn- ningen ”Din Pensjon”. tektsnivå. Arbeids- og velferdsdirektøren har forsi-

SPØRSMÅL NR. 737

Innlevert 24. januar 2011 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 2. februar 2011 av fungerende justisminister Grete Faremo

Spørsmål: dring å sikre at det store antallet deltidspersonell i «Alle brannmenn skal innen 2012 ha gjennom- brannvesenet får den utdanningen som forskriften ført grunnkurs for brannmenn. På grunn av at det de krever. Overgangsordningene for grunnkurs for del- siste årene ikke har vært nok penger, og at man heller tidsbrannpersonell utløper i henhold til forskriften ikke i 2011 har økonomi til kurs, vil mange brann- 31. desember 2012. Det var forventet at kommunenes menn ikke få gjennomført det pålagte kurset innen etterspørsel etter disse grunnkursene ville øke på 2012. bakgrunn av forskriftskravet, men det var først i 2009 Mener statsråden at det er akseptabelt at flere tu- at dette tok seg opp. Da ble etterspørselen mer enn sen brannmenn ikke vil ha de nødvendige kursene for fordoblet sammenlignet med tidligere år. Dette har å tilfredsstille kravene i de nye forskriftene som de- skapt en stor utfordring for kapasiteten. I 2011 er det partementet har vedtatt?» satt opp 16 grunnkurs for deltidsbrannpersonell, som totalt vil kunne utdanne i ca. 300 deltidskonstabler. BEGRUNNELSE: Dette antallet utgjør imidlertid ikke mer enn i over- kant av 35 % av søkerne. For 2011 er det om lag 800 Justisdepartementet har vedtatt nye forskrifter deltidspersonell som ønsker kurs. med krav om at alle brannmenn innen 2012 skal ha Justisdepartementet vektlegger at deltidsbrann- gjennomført grunnkurs for Brannmenn. Jeg er gjort personell som søker om kurs skal få gjennomført det- kjent med at det er søkt om å avholde 36 kurs i 2011, te. På denne bakgrunn ser Justisdepartementet nå på men på grunn av direktoratets økonomi, så er det kun ulike tiltak som kan være aktuelle å iverksette, og satt av penger til å avholde 16 av de 36 kursene i 2011. som kan sikre en balanse mellom tilbud og etterspør- Dette innebærer at på grunn av at departementet ikke sel etter kvalifiserende kurs, både for hel- og deltids- har prioritert å bevilge de nødvendige midlene over personell i brannvesenet. flere år, så vil flere tusen brannmenn som utfører sitt Avslutningsvis vil jeg vise til Stortingsmelding arbeide med stor risiko for både eget liv og helse ikke nr.35 (2008-2009) Brannsikkerhet. Forebygging og få mulighet til å gjennomføre det forskriftspålagte brannvesenets redningsoppgaver. Regjeringen omtal- kurset innenfor den vedtatte fristen. Noe som også te i meldingen at det er behov for å utrede det samlede kan gå ut over liv og helse til de man skal hjelpe. kompetansebehovet i brannvesenet. Blant annet fram- går det at det er behov for å se nærmere på forholdet Svar: mellom hel- og deltidsbrannvesenet, og mulighetene Jeg er opptatt av at det kommunale brannvesenet for å styrke kompetansen i deltidsbrannvesenet gjen- har forsvarlig kompetanse. Utdanningsmodellen som nom økt interkommunalt brannsamarbeid. På denne benyttes for utdanning av deltidsbrannkonstabel er bakgrunn oppnevnte regjeringen 17.12.2010 et utvalg en desentralisert utdanning, og kommunene har hatt som innen utgangen av januar 2012 skal utrede det anledning til å sende deltidsbrannpersonell på grunn- samlede utdanningsbehovet i brannvesenet. Utdan- kurs siden 2002. ningsbehovet for deltidsbrannpersonell vil således Forskriftskravet om grunnkurs for deltidsbrann- være et viktig tema i denne utredningen. personell ble innført 1.1.2007. Det er en særlig utfor- Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 143

SPØRSMÅL NR. 738

Innlevert 24. januar 2011 av stortingsrepresentant Torgeir Trældal Besvart 2. februar 2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: mat. Hensynet til mattryggheten er grunnleggende «Nationen 15. januar skriver om at slaktebilen til for de kravene som regelverket stiller, og grunnleg- Mobilslakt A/S har siden 2006 sørget for kortreist gende når ulike forhold skal vurderes og avveies ved kjøtt på Vestlandet. Nå vil Mattilsynet stoppe den forvaltning av reglene. planlagte slaktinga, årsaken er at det mobile slakteri- Forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 om næ- et mangler toalett og garderobe som kan følge slakte- ringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrif- bilen rundt. De ansatte på bilen kan bruke toalettene ten) fastsetter allmenne krav til alle typer nærings- på de gårdene de slakter på. Det er også viktig for dy- middelvirksomheter. Forskrift 22. desember 2008 nr. revelferden at dyrene blir minst mulig stresset før 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av slakting. animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) Vil statsråden gripe inn imot dette byråkratiske fastsetter tilleggskrav til virksomheter som framstil- reglementet?» ler mat fra dyr, for eksempel slakterier. Forskrift 22. desember 2008 nr. 1622 om særlige regler for gjen- Svar: nomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (animalie- Om Mobilslakt AS kontroll-forskriften) fastsetter tilleggsregler om kon- Jeg er kjent med at spørsmål som gjelder Mobil- troll av mat fra dyr. Forskriftene trådte i kraft 1. mars slakt AS er til behandling i Mattilsynet. Mattilsynet 2010. har opplyst at virksomheten Mobilslakt AS ikke har Regelverket på matområdet er i hovedsak EØS- endelig godkjenning, men har drevet aktivitet ut fra basert. De nevnte forskriftene gjennomfører forord- dispensasjonsvedtak. Det har vært mye kontakt mel- ningene (EF) nr. 852/2004 om næringsmiddelhygie- lom Mattilsynet og Mobilslakt AS når det gjelder en- ne, (EF) nr. 853/2004 om fastsettelse av særlige hy- delig godkjenning med veiledning om hvilke forhold gieneregler for næringsmidler av animalsk opprin- ved driften og utstyret Mattilsynet vurderer som ikke nelse og (EF) nr. 854/2004 om fastsettelse av særlige tilfredsstillende. Mattilsynet har opplyst at det gjen- regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av stående kravet som stilles for at virksomheten skal produkter av animalsk opprinnelse beregnet på kon- kunne gis endelig godkjenning, er en tilfredsstillende sum. Forordningene ble tatt inn i EØS-avtalen ved toalettløsning og at virksomheten inspiseres fysisk. EØS-komiteens beslutning nr. 137/2007 av 26. okto- Fordi behandlingen av saker som gjelder Mobilslakt ber 2007 med forbehold om Stortingets samtykke. AS fortsatt pågår, er det ikke riktig av meg å ta del i Stortinget ga enstemmig samtykke til dette 2. juni de konkrete faglige vurderingene Mattilsynet gjør. 2008, jf. St.prp. nr. 46 (2007-2008) og Innstilling S. nr. 273 (2007-2008). Om aktuelt regelverk Næringsmiddelhygieneforskriften fastsetter all- Hygienekrav til næringsmiddelvirksomheter og menne bestemmelser, blant annet om tilgang for per- krav om registrering eller godkjenning er fastsatt i sonalet til toaletter, håndvasker og garderober og om forskrifter hjemlet i matloven. Alle slakterier, også personlig hygiene. På visse områder gir animaliehy- de mobile, er omfattet av regelverket om nærings- gieneforskriften tilleggsregler med større detaljering. middelhygiene. Tilsyns- og vedtaksmyndigheten er Grunnen til at det er særskilte tilleggskrav til lagt til det lokale, regionale eller sentrale mattilsynet. virksomheter som framstiller mat fra dyr, er at næ- Mattilsynet skal på uavhengig grunnlag stå for tolk- ringsmidler av animalsk opprinnelse kan utgjøre en ningen av dette regelverket og utøvelse av faglig fare for menneskers helse dersom de ikke framstilles skjønn i konkrete enkeltsaker. Klager på vedtak fattet eller håndteres under tilfredsstillende hygieniske for- av Mattilsynets distriktskontor skal avgjøres av regi- hold. Slakting er en aktivitet der det legges stor vekt onkontoret. Klager på vedtak fattet av Mattilsynets på god hygiene for å unngå helsefare, for eksempel regionkontor skal avgjøres av hovedkontoret. spredning av kjente smittestoffer som salmonella- På generelt grunnlag kan jeg si at Mattilsynet for- bakterier eller E. coli. valter regelverk som ivaretar mange ulike formål, Kravene i de nye forskriftene er i hovedsak mer bl.a. trygg mat, forbrukerhensyn, dyrevelferd og mil- målrettet og mindre detaljerte enn før. Det er i større jøvennlig produksjon. Dette er alle viktige formål, grad opp til den ansvarlige for virksomheten å vurde- men matlovens viktigste formål er helsemessig trygg re hvilke tiltak som er nødvendige. Mattilsynet skal 144 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 ut fra en faglig vurdering ta stilling til om de tiltakene sikt over brukerne, også med tanke på spredning av som virksomheten iverksetter, anses tilstrekkelige til mulig overførbare sykdommer. å oppfylle kravene i regelverket. Det gjelder så vel Kravene til toaletter, håndvask og garderober kan kravene til lokaler og utstyr som kravene til rutiner være vanskeligere å etterkomme ved visse driftsfor- og internkontroll. For visse virksomheter omfattet av mer, for eksempel ulike typer mobile aktiviteter eller animaliehygieneforskriften, herunder for slakterier, utendørsmarkeder. Dette gir ingen grunn til å lempe skal Mattilsynet på forhånd godkjenne virksomheten på kravet om at maten skal være helsemessig trygg. før den kan starte sine aktiviteter. For aktiviteter med lav hygienisk risiko kan det like- Gode fasiliteter er viktige for god hygiene, og vel aksepteres enklere løsninger. Eksempler på dette god hygiene er essensielt for trygg mat. Kravene til kan være salg av frukt og grønt, emballert mat eller toaletter, håndvask, garderober og personlig hygiene vaffelsteking. Næringsmiddelhygieneforskriften har er sentrale elementer for å sikre at aktivitetene gjen- derfor egne bestemmelser for slike aktiviteter. nomføres på en slik måte at sluttproduktene blir tryg- Dyrevelferd, som omtales i spørsmålet, er land- ge. Risiko for spredning av matbåren sykdom øker bruks- og matministerens faglige ansvar. De særskilte dersom mulighetene for god personlig hygiene ikke tilleggsreglene for slakterier i animaliehygienefor- er optimale, eller dersom personalet bruker allment skriften omfatter krav til dyrevelferd, blant annet om tilgjengelige toaletter. Dette er årsaken til at det ut fra transport av levende dyr til slakteriet og oppstalling av smittefaglige hensyn har vært lagt vekt på at persona- dyr. Kravene skal, sammen med andre bestemmelser let i næringsmiddelvirksomheter skal ha egnet perso- om transport av dyr og dyrevelferd i slakterier, blant naltoalett der andre ikke har tilgang. Allment tilgjen- annet gitt i forskrift 28. august 1995 nr. 775 om dyre- gelige toaletter eller private toaletter gir mindre over- vern i slakterier, ivareta hensynet til dyrevelferden.

SPØRSMÅL NR. 739

Innlevert 24. januar 2011 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 28. januar 2011 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Spørsmål: ningen en nå har klart å få på plass innen slepebåtbe- «Det har over lengre tid blitt arbeid med å få til redskapen langs kysten, men det ville likevel vært en en bedre utnyttelse av den kapasitet som fiskeflåten betydelig styrking dersom også de større fiskefartøy- kan innebære i både oljevernberedskapen og innen ene også kunne nyttes i så henseende. Når det gjelder slepebåtberedskapen. Det kan imidlertid se ut som styrkingen av oljevernberedskapen så sier det sg selv om at man ikke klarer å komme til enighet om i hvor at her er tiden en svært viktig faktor for å kunne be- stor grad de større fiskebåtene kan være med å bidra grense skade. Da er det viktig å kunne gjøre seg nytte dersom katastrofen skulle være et faktum. Jeg tillater av det som finnes av kompetanse. På denne bakgrunn meg derfor å stille statsråden følgende spørsmål: finner jeg grunn til å be statsråden ta kontakt med fis- Er det nå skrevet under en avtale med fiskeflåten kerinæringen for å få på plass en bred avtale der fis- om hvordan de kan bidra inne oljevernberedskapen kefartøy kan utgjøre en større del av både slepebåtbe- og slepebåt?» redskapen og oljevernberedskapen.

BEGRUNNELSE: Svar: Den norske fiskeflåten består i dag av en rekke Det er i statsbudsjettet for 2011 bevilget midler større og mindre fartøyer som er vant med å håndtere over Fiskeri - og kystdepartementets budsjett til vide- vanskelige operasjoner til sjøs. Dersom en hadde reføring av den statlige slepebåtberedskapen i Nord- klart å utnytte den kapasitet og kompetanse denne Norge og på Sørlandet og etablering av en tilstede- næringen sitter inne med innen både slepebåtkapasi- værelseskontrakt med et slepefartøy på Vestlandet. tet og ikke minst innen oljevernberedskapen så ville Den statlige beredskapen på dette området ivaretas dette være et verdifullt tilskudd til dagens beredskap gjennom kontrakter med private slepefartøy. Staten langs kysten. det er selvfølgelig gledelig med den øk- har per i dag ikke inngått slepeberedskapskontrakter Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 145 med fiskefartøy. Bakgrunnen for dette er vurderinger Kystverket er i statsbudsjettet for 2011 tildelt av hvilke tekniske krav et fartøy bør etterkomme der- midler til å inngå beredskapsavtaler med fartøy. Jeg som det skal inngå i en forberedt og planlagt bered- legger til grunn at Kystverket vil starte arbeidet med skap. Fiskefartøy tilfredsstiller generelt ikke disse å inngå slike avtaler så snart ovennevnte forskrift er kravene. Disse vurderingene fremkommer i rappor- på plass. Når det gjelder stortingsrepresentant Harald ten ”Nasjonal slepeberedskap” fra 2006. Jeg vil imid- T. Nesviks spørsmål om det er underskrevet en avtale lertid presisere at fiskefartøy, i likhet med mange an- med fiskeriflåten om hvordan de kan bidra i oljevern- dre fartøystyper, kan gjøre en utmerket jobb med å beredskapen, vil jeg minne om at staten er omfattet assistere mindre fartøy. av regelverket for offentlige anskaffelser. Det betyr Når det gjelder oljevernberedskap, kan fiskefar- at anskaffelser så langt det er mulig skal være basert tøy og andre egnede fartøy som ikke primært er byg- på konkurranse og at objektive og ikke-diskrimine- get for oljevern være en viktig beredskapsressurs un- rende kriterier skal legges til grunn ved valg av tje- der oljevernaksjoner. For å sikre sikkerheten ved sli- nesteleverandør. Hvilke fartøy Kystverket vil inngå ke operasjoner, arbeider Nærings- og handelsdepar- beredskapsavtaler med vil derfor være basert på en tementet med å fastsette en ny forskrift om krav til samlet vurdering av innkomne tilbud. Det er imidler- fartøy og mannskap som skal inngå i en slik bered- tid ikke noe i veien for at den enkelte fisker, eller an- skap. Når forskriften er fastsatt, vil operatørselskape- dre fartøyseiere, selv tar initiativ til å få sitt fartøy og ne og Kystverket kunne inngå beredskapsavtaler med mannskap sertifisert til å kunne delta i oljevernøvel- fartøy som tilfredsstiller kravene i forskriften. ser og aksjoner.

SPØRSMÅL NR. 740

Innlevert 24. januar 2011 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen Besvart 28. januar 2011 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Spørsmål: bl.a. student- og forskermobilitet. Dette innebærer at «Under karriere dagene på BI sist høst uttalte næ- Kunnskapsdepartementet i første rekke arbeider for å ringsminister Trond Giske et mål om minst like man- stimulere norske universiteter og høyskoler til å eta- ge norske studenter i Kina som i Australia. Dette vil blere og å styrke samarbeidet med kinesiske institu- nærmere tallfestet si opp mot 3000 norske studenter, sjoner og å øke antallet delstudenter i Kina. Min opp- noe som forteller at Norge har en svært lang vei å gå fatning er at det er stor interesse blant norske institu- for å nå opp til en slik målsetting. sjoner til å samarbeide med institusjoner i Kina. Flere Hva akter statsråden å foreta seg for raskest mu- av våre høyere utdanningsinstitusjoner har hatt dele- lig å kunne stimulere norske studenter til å velge stu- gasjoner til Kina for å etablere og/eller forsterke slikt dieopphold i Kina?» samarbeid. I 2010 ble det opprettet en vitenskapsrådsstilling Svar: ved den norske ambassaden i Beijing. Formålet med denne stillingen er først og fremst å ha en stedlig re- Utviklingen i Kina, landets endrede rolle i ver- presentant som kan bidra til å styrke forskningssam- denssamfunnet, og den østasiatiske regionens økende arbeidet med Kina, men vitenskapsråden skal også betydning, økonomisk og geopolitisk, gjør Kina til et bidra til å styrke samarbeidet innenfor høyere utdan- viktig samarbeidsland innenfor mange områder, også ning mellom de to landene. forskning og høyere utdanning. Derfor har vi inngått Kunnskapsdepartementet har dessuten bidratt til en forsknings- og teknologiavtale og en intensjons- opprettelsen av en møteplass, China Meeting Place, avtale (Memorandum of Understanding) om høyere for norske universiteter og høyskoler som samarbei- utdanningssamarbeid med Kina. der, eller som ønsker å samarbeide, med kinesiske in- Min hovedprioritering innenfor høyere utdan- stitusjoner. Formålet med møteplassen er erfarings- ningssamarbeidet er institusjonsbaserte samarbeids- utveksling og kunnskapsoverføring. Det er også eta- relasjoner, der et faglig samarbeid ligger i bunnen for blert et alumninettverk, NorAlumni China. Formålet 146 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 er å beholde kontakten med kinesiske studenter som lige tilbud ved kinesiske institusjoner. Studenter kan har studert i Norge og norske studenter som har stu- i dag få støtte gjennom Lånekassen til ett semester dert i Kina. med språkutdanning i landet utdanningen skal tas, Videre har Senter for internasjonalisering av forutsatt at det er utenfor Norden og ikke i et engelsk- høgre utdanning (SIU) fått i oppgave å iverksette og språklig land. gjennomføre tiltak for å styrke norske universiteter Kunnskapsdepartementet vurderer ytterligere til- og høyskolers samarbeid med institusjoner i Kina. tak for å bygge ned språkbarrieren med tanke på å Det ble satt av 800 000 kroner til dette i 2010. øke antallet studenter i land der språkbarrieren vurde- Statssekretær Kyrre Lekve og jeg besøkte begge res som høy. Kina i 2010 og møtte blant annet norske studenter i Jeg vil sammen med SIU i løpet av kort tid ta in- Shanghai og Nanjing. Inntrykket fra samtalene med itiativ til et møte med noen utvalgte norske universi- studentene er at de viktigste utfordringene med å vel- teter og høyskoler, for å drøfte hvordan vi kan styrke ge Kina som studieland, både for delstudenter og samarbeidet og øke antallet norske delstudenter i Ki- gradsstudenter, er informasjon/tilrettelegging og na. På dette møtet bør en diskutere muligheten for et språk. For delstudentene har de norske institusjonene forsterket og utvidet samarbeid for institusjoner som et ansvar for å tilrettelegge studentenes studieopp- allerede har slikt samarbeid og hva som skal til for at hold i Kina, både praktisk og faglig, når de reiser ut andre høyere utdanningsinstitusjoner etablerer et gjennom et institusjonssamarbeid. Når det gjelder slikt samarbeid. gradsstudentene, har ANSA et viktig ansvar for in- Som statsråd Giske er også jeg opptatt av at vi får formasjon og tilrettelegging, gjennom tilskuddet or- utdannet mange norske kandidater med kunnskap om ganisasjonen mottar for informasjonstiltak og tilret- og erfaring fra Kina, inkludert kinesisk språk, siden telegging for studier i utlandet. alt tyder på at Kina vil bli en vesentlig samarbeids- Når det gjelder språk, er det et fåtall norske stu- partner for Norge og norsk næringsliv. I arbeidet med denter som behersker kinesisk. Dette er nok det vik- å øke antall studenter i Kina vil jeg også trekke med tigste hinderet for å få et høyt antall norske studenter meg Nærings- og handelsdepartementets kompetan- i Kina. Foreløpig er det begrenset med engelskspråk- se.

SPØRSMÅL NR. 741

Innlevert 24. januar 2011 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 1. februar 2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: Svar: «Statsråden er vel kjent med at Bergen har utfor- Jeg har fått opplyst at Statens vegvesen stiller seg dringer når det gjelder luftkvalitet på enkelte vinter- uforstående til at det skal være manglende dialog og dager. Mange tiltak på kort og på lang sikt må gjen- samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Ber- nomføres for å gi mindre trafikkoppsamling i Ber- gen kommune om tiltak som kan bedre luftkvaliteten gens sentrale deler. Gjennom media er det kjent at på dager med høy luftforurensning i Bergen. Etter Byrådets 4 forslag til enkle grep for å sikre bedre tra- Statens vegvesens oppfatning er samarbeidet om å fikkflyt etter 10 ukers behandling i SVV ble avvist. finne fram til trafikk- reduserende tiltak godt. Vil statsråden forsikre seg om at dialog og sam- Jeg har heller ikke mottatt kritiske merknader fra arbeid mellom SVV og Byrådet samt Hordaland Fyl- verken fylkeskommunen eller kommunen om samar- keskommune forsterkes for å sikre at gode tiltak kan beidet i denne saken. gjennomføres hurtig?» Jeg ser ikke behov for å gripe inn i samarbeidet mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommu- ne og Statens vegvesen på det grunnlag representan- ten Sortevik tar opp i spørsmålet. Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 147

SPØRSMÅL NR. 742

Innlevert 24. januar 2011 av stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen Besvart 31. januar 2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: hold har et godt juridisk vern og at norske virksom- «I VG mandag 17. januar kan en lese om varsle- heter setter varsling på dagsorden. Et sentralt formål ren som står frem som varsler. Et modig menneske med innføringen av varslingsreglene i 2007 var å som fortjener all den støtte hun trenger videre. Sam- styrke den reelle ytringsfriheten i ansettelsesforhold. tidig må en ta til etterretning at hennes opplevelser Regjeringen ønsket med disse å gi et tydelig signal har vært tøffe, og det har manglet en del på støtte i om at varsling både er lovlig og ønsket. selve prosessen. Videre mener hun at det hadde vært Arbeidstakere har i dag en klar rett til å si fra om vanskelig å fortsette ved samme arbeidssted. kritikkverdige forhold i virksomheten på en forsvar- Hva mener statsråden om det å være varsler i lig måte, og gjengjeldelse mot dette er ulovlig. Det denne situasjonen, og vil statsråden se på varslerpa- skal svært mye til for at arbeidstakers fremgangsmåte ragrafen igjen for å se om den er moden for endring?» ikke skal anses som forsvarlig. Dagens regler gir med andre ord et godt juridisk vern for enkeltpersoner BEGRUNNELSE: som varsler, og det foreligger også flere muligheter for å søke veiledning i en varslingsprosess. Arbeids- I forhold til oppslag i VG om varsleren i saken givere er dessuten pålagt å utarbeide rutiner for intern om sykehusskandalen ved sykehuset Asker og Bæ- varsling eller sette i verk andre tiltak som legger for- rum sitter man atter igjen med spørsmål om det er rik- holdene til rette for intern varsling. Mange virksom- tig at varsleren må ta det meste av støyten ved det å heter har i dag klare retningslinjer for hvordan en varsle, og om en virkelig ved dagens lov får på bordet varslingssak skal følges opp. alt en bør i forhold til ulike saker i samfunnet, og ikke Det er samtidig ikke vanskelig å tenke seg at en bare i helsevesenet som denne saken dreier seg om. varslingssituasjon vil kunne oppleves som vanskelig Som hun selv sier " jeg sitter igjen med mange nega- for arbeidstakeren, både når det vurderes om det skal tive erfaringer og tap". Samtidig sier hun også noe varsles og i ettertid. Mediesaken det vises til er i så om at en som varsler fort blir tillagt egenskaper, som måte illustrerende. Jeg har stor forståelse for den å være alt for kritisk eller har en personlig agenda, frustrasjon varslere må føle hvis de opplever ikke å samt at man blir fort mistenkeliggjort. Og er det vir- bli trodd eller ikke å få noen støtte når de sier fra om kelig slik at bare noen personer som har en sterk in- kritikkverdige forhold. Det er uheldig dersom ar- dividualistisk drivkraft kan være varsler, slik de sa- beidstakere som sier fra om feil og ulovligheter føler kene som er fremkommet hittil kan tyde på. Da blir at de ikke blir tatt på alvor av varslingsmottakerne. vel dette feil. Det viser seg nå gang på gang at syste- Varslingsreglene og varsleres situasjon er gene- met i denne prosessen er fraværende for den enkelte, relt et viktig tema som har vært gjenstand for mye de- og er vi som samfunn tjent med dette hvis vi ønsker batt siden de nye reglene om dette ble innført i ar- en varslerparagraf som skal virke. beidsmiljøloven i 2007. Varslingstematikken omfat- ter et bredt spekter av problemstillinger, og sakene Svar: reiser ofte vanskelige dilemmaer både for den som For samfunnet er det avgjørende at kritikkverdi- vurderer å varsle og for de som skal håndtere varse- ge forhold i virksomheter avdekkes og opphører. I let. denne sammenheng er det viktig at arbeidstakere fak- For regjeringen er det viktig at varslingsreglene tisk våger å si fra når de oppdager ulovligheter og feil fungerer etter sin hensikt, og jeg har tidligere kom- der de jobber. Avdekking av kritikkverdige forhold munisert at det vil bli naturlig med en ny gjennom- er også i virksomhetenes interesse, og det er etter mitt gang av bestemmelsene. Målet må være å få til et syn en styrke for norsk arbeidsliv å ha andre kanaler godt arbeid som kan avdekke eventuelle forbedrings- enn administrative tilsyn til dette. potensialer i forhold til varslingsreglene. Jeg kan be- For regjeringen er det i dette perspektivet viktig krefte at Arbeidsdepartementet forbereder nå en slik at arbeidstakere som varsler om kritikkverdige for- grundig gjennomgang og evaluering. 148 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 743

Innlevert 24. januar 2011 av stortingsrepresentant Torgeir Trældal Besvart 1. februar 2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: delig ja for bruprosjektet. Etter min mening går dette «Vil statsråden vise handlingskraft og se til at ut over statsrådens troverdighet, og det vil være opp Samferdselsdepartementet gjør sin jobb ferdig slik at til statsråden å bevise at Hålogalandsbrua ikke blir en Hålogalandsbrua blir finansiert?» ny valgkamp bløff fra Regjeringens side.

BEGRUNNELSE: Svar: Dagsavisen Fremover skriver 18.01 at det kan gå Jeg kan opplyse at Samferdselsdepartementet har mot nye forsinkelser for Hålogalandsbrua. Fremover bedt Statens vegvesen om å utarbeide en revidert fi- skriver at det skyldes at Samferdselsdepartementet nansieringsplan for prosjektet, som grunnlag for en- fortsatt ikke har lagt fram endelige beregninger for delig lokalpolitisk behandling av saken. Dette er i hva bompengeselskapet må kreve inn for å få brua fi- tråd med vanlig praksis for bompengeprosjekter. nansiert. Dette fører til at kommunen og fylkeskom- Etter at de lokalpolitiske vedtakene foreligger, vil munen heller ikke får gjort de vedtak som må til før det bli gjennomført ekstern kvalitets- sikring av pro- saken går til Stortinget. Statsråden har gått høyt på sjektet (KS2). Statens vegvesen er i full gang med å banen og lovet at Hålogalandsbrua skal bygges. Det forberede dette. Bompengesaken vil bli lagt fram for er fristene å spørre om dette er en måte å trenere bru- Stortinget så snart det foreligger tilstrekkelige avkla- prosjektet fordi man ikke vil bevilge de midler som ringer. skal til i 2012 budsjettet slik at Stortinget kan gi et en-

SPØRSMÅL NR. 744

Innlevert 24. januar 2011 av stortingsrepresentant Olemic Thommessen Besvart 2. februar 2011 av fungerende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Tora Aasland

Spørsmål: til store variasjoner ved dagens krisesentre. Med bak- «Etter innlemmingen av krisesentertilbudet til grunn i endringen av inntektssystemet erfarer krise- kommunene 1. januar 2011 har vi fått inn flere be- sentrene nå at flere av de små kommuner nå er ute og kymringsmeldinger fra sektoren om utviklingen. ønsker et rimeligere krisesentertilbud enn det de tid- Hvilken kontroll og dialog har statsråden med ligere har måttet benytte seg av. kommunene og krisesenterene for å sikre at krisesen- Vi har videre fått signaler fra flere krisesentre at tertilbudet ikke blir dårligere etter overføringen fra kommunene ønsker å sette andre krav til pengeover- stat til kommune?» føringer enn det loven åpner for. For eksempel er kri- sesenterne forpliktet til å ta i mot kvinner gjennom BEGRUNNELSE: ROSA-prosjektet (trafikkerte kvinner) – dette forsø- ker flere kommuner å sette som krav at de ikke vil be- Krisesentrene har, gjennom 30 års drift, erfart be- tale for – eller at krisesenteret må slutte med. Videre tydelige variasjoner i kommuners prioriteringer av er krisesenterne forpliktet til å ta imot brukere som krisesentertilbudet. Noen kommuner mener at krise- oppsøker senteret fra kommuner utenfor ”eierkom- sentertilbudet kan drives med svært knappe ressurser. munene” – dette kan ha flere årsaker, de kan være Andre kommuner har i større grad sett viktigheten av sendt videre av et senter som er fullt eller fordi en et godt organisert krisesenter, og har i samme tidspe- bruker oppfatter det tryggere å reise til et senter len- riode økt budsjettene til krisesenteret og oppgradert ger unna, eller etter politiets vurdering. Dette er pro- bo- og arbeidsforholdene ved senterne. Dette har ført Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 149 blematisk i forhold til at flere kommuner nå vil koble ganisere krisesentertilbudet. Departementet har imid- sine bevilgninger til krisesenteret til antall beboere lertid startet arbeidet med en veileder til loven. fra egen kommune. Krisesenter er et beredskapstil- Når kommunene får ansvaret for å gi et krisesen- bud som må være bemannet og ha kapasitet uavhen- tertilbud, følger at kommunene også bør ha det øko- gig av den faktiske bruken fra den enkelte kommune. nomiske ansvaret for tiltakene. 2010 var imidlertid et Regjeringens intensjon gjennom krisesenterlo- overgangsår når det gjelder finansiering av krisesen- ven var å sikre et helhetlig og kvalitetsmessig godt tertilbudet. Hensikten med overgangsåret var å gi krisesentertilbud. Spørsmålstilleren er bekymret over kommunene og de eksisterende krisesentrene en viss utviklingen i krisesentertilbudet til voldsutsatte etter tid til omstilling og tilpasning som følge av loven. Fra ny lov og innlemmingen av krisesenterne til kommu- og med 2011 blir et statstilskudd til krisesentertilbu- nene. det på om lag 238 millioner kroner innlemmet i ram- På konferansen for krisesenterene 30. november metilskuddet til kommunene. Til sammenligning var 2010 med fylkesmenn, fylkeskommuner og kommu- det statlige tilskuddet til krisesentertilbudet på rundt ner ble det varslet at ny forskrift for krisesenterene 177 millioner kroner i 2009. Innlemmingen av stats- ikke kommer før etter at loven har fått virket litt over tilskuddet i kommunerammen medfører en omforde- tid og at departementet ønsker dialog med krisesen- ling av midlene. Omfordelingen av midler har skapt terene om utviklingen. Dette er uheldig da det kan en vanskelig finansieringssituasjon i enkelte fylker. føre til at kommunenes ulike tolkninger og praksis, For ikke å svekke tilbudet til volds- og trusselutsatte gitt de foreløpige signalene vi har fått fra sektoren til har Stortinget derfor vedtatt å bevilge et ekstra til- nå kan gå ut over krisesentertilbudet til voldsutsatte. skudd på 15 millioner kroner til krisesentertilbud i 2011. Ekstramidlene blir fordelt etter søknad fra kommunene. Tilskuddet forvaltes av Barne-, ung- Svar: doms- og familiedirektoratet, og bevilgningen gjel- Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesen- der for en periode på ett år. terlova) ble vedtatt i 2009. Vedtakelse av loven var Fylkesmennene skal føre tilsyn med at kommu- en oppfølging av Soria Moria I erklæringen, der det nene oppfyller pliktene de er pålagt i loven, og rap- sto at regjeringen ville lovfeste krisesentertilbudet. porterer årlig til departementet. Fylkesmennenes års- Bakgrunnen for forslaget om en lovfesting var å ty- rapporter for 2010 vil gi et grunnlag for å vurdere deliggjøre at det er et offentlig ansvar å sørge for at kommunenes implementering av loven. I tillegg vil personer som er utsatt for vold i nære relasjoner, får rapporteringen fra krisesentrene for 2010, utarbeidet vern, hjelp og oppfølging. av Sentio Research AS, bidra til å gi et bilde av situ- Loven bygger i stor grad på det tilbudet som ble asjonen. gitt av krisesentrene før loven ble vedtatt. Det inklu- Departementet har også kontakt med KS, krise- derer heldøgns telefontjeneste, et trygt midlertidig senterorganisasjonene og fylkesmennene for jevnlig botilbud, et tilbud for dagbrukere, rettledning og nød- informasjonsutveksling vedrørende kommunenes vendig hjelp til å ta kontakt med andre og mer spesi- oppfølging av loven. aliserte tjenester, og oppfølging i en reetableringsfa- Jeg opplever at lovfestingen ansvarliggjør lokal- se. Det skal være et lavterskeltilbud for alle voldsut- politikerne og kommunene i mye større grad enn tid- satte (også for eksempel ofre for menneskehandel og ligere. Det er viktig at ansvaret for tilbudet forankres tvangsekteskap), gratis for brukerne og et sted der de lokalt. Med den nye loven er arbeidet mot vold i nære kan regne med å bli mottatt uten forhåndsvarsling og relasjoner gitt en statusheving og en spore til kom- uten henvising fra andre instanser. munene om å øke kompetansen på feltet. Gjennom krisesenterloven har kommunene fått en Jeg mener at krisesenterloven har etablert grunn- rettslig plikt til å ha et tilbud til alle som er utsatt for laget for et enda bedre vern for kvinner og menn som vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Det er trenger beskyttelse. Jeg tror at landets kommuner er imidlertid store forskjeller mellom norske kommuner, seg sitt ansvar bevisst, og at de vil sikre et godt krise- og det gjør at det ikke er hensiktsmessig å gi detaljerte sentertilbud i fremtiden slik de er forpliktet til gjen- regler om hvordan hver enkelt kommune bør/skal or- nom loven. 150 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 745

Innlevert 24. januar 2011 av stortingsrepresentant Olemic Thommessen Besvart 31. januar 2011 av kulturminister Anniken Huitfeldt

Spørsmål: I den påfølgende debatten i Stortinget 13. januar «Hva er status og fremdrift for den varslede lov- 2009 sa daværende kulturminister Trond Giske ”Ko- endringen i Lov 18. mai nr. 11 1990 om stadnamn miteens merknader vil bli fulgt opp av departementet som daværende kulturminister Trond Giske henviste på vanlig måte gjennom utredning og høring før vi til i sitt innlegg i Stortinget 13. januar 2009?» kommer tilbake til Stortinget med et lovendringsfor- slag”. Spørsmålsstilleren ønsker å få informasjon om BEGRUNNELSE: fremdriften for denne lovendringen da det nå er over to år siden saken ble tatt opp av Stortinget. Lov 18. mai nr. 11 1990 om stadnamn, § 5 annet ledd, gir hjemmel til tvangsendring av bruksnavn Svar: som språklig og geografisk faller sammen med ned- arvede stedsnavn, eller med andre stedsnavn som Da Stortinget behandlet Dokument nr. 8:58 skal brukes av det offentlige. Bestemmelsen forvaltes (2007-2008), ba komiteen departementet å utrede en av Statens kartverk. Utøvelsen av bestemmelsen har lovendring, slik at kravet om at navnene skal følge gitt flere uheldige utslag der slektsnavn og gårdsnavn gjeldende rettskrivingsprinsipper ikke skal gjelde blir atskilt, eller at gårdsnavn forandres slik at det selve gårds-/bruksnavnet, og at kravet om ensartet ikke lenger skaper den identitetsfølelsen navnet tra- skrivemåte i ulike funksjoner oppheves, jf. Innst. S. disjonelt har hatt. I behandlingen av representantfor- nr. 124 (2008-2009). slag fra stortingsrepresentantene Øyvind Halleraker Departementet arbeider med å utrede en endring og Olemic Thommessen om endring av bruksnavn av loven i tråd med komiteens merknader. Arbeidet uten grunneiers samtykke Dokument nr. 8:58 (2007- skjer i tett samarbeid med faginstansene på området. 2008) hadde en enstemmig komité følgende merknad Utkast til lovendring vil bli sendt på bred høring til i Innst. S. nr. 124 (2008–2009): berørte parter. Vi vil etter dette så snart som praktisk mulig komme tilbake til Stortinget med et loven- ”Komiteen viser til brev fra statsråden til komite- dringsforslag. en (vedlegg), der departementet åpner for en lovend- Komiteen ba også departementet komme tilbake ring. Komiteen mener en lovendring bør innebære at loven tillater videreføring av nedarvet skriveform på så snart som praktisk mulig med en lovendring som gårdsnavn. Komiteen mener videre at de ulike grunn- sikrer bredere sammensetning av Klagenemnda for eierne i ei grend bør kunne opprettholde ulik skrive- stedsnavnsaker. måte, samt at det ikke behøver være samsvar mellom Forskrift om skrivemåten av stadnamn ble i 2009 skrivemåten på gårds-/bruksnavnet og øvrige funksjo- endret slik at klagenemnda nå skal ha to faste med- ner av stedsnavn som sammenfaller med gårdsnavn i et geografisk område. Komiteen mener derfor at det lemmer oppnevnt på fritt grunnlag etter forslag fra bør utredes å endre loven slik at kravet om at navnene KS (kommunenes arbeidsgiver-, interesse- og med- skal følge gjeldende rettskrivingsprinsipper ikke skal lemsorganisasjon). I august 2010 ble det etter dette gjelde selve gårds-/bruksnavnet, og at kravet om ens- oppnevnt et nytt medlem og et nytt varamedlem til artet skrivemåte i ulike funksjoner oppheves. Komiteen mener at grunneieres synspunkt i saken klagenemnda, ettersom nemnda etter forskriftsend- bør tillegges særskilt vekt.” ringen ble utvidet med ett medlem midt i oppnev- ningsperioden. Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 151

SPØRSMÅL NR. 746

Innlevert 25. januar 2011 av stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker Besvart 31. januar 2011 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Det fremgår av Rundskriv Udir-08-2010 at om- «Fra lokalpolitikere i Trondheim er det reist disponering innenfor 25 prosentrammen skal ta ut- spørsmål knyttet til bestemmelsen om at skoleeier gangspunkt i den enkelte elev og bygge på individu- bare har mulighet til å omdisponere inntil 25 prosent elt samtykke, og at skoleeier ikke kan disponere ti- av timene i et fag på vegne av enkeltelever og etter mene for hele skoler eller grupper av elever. Dersom individuelt samtykke. Rektorer i kommunen mener omdisponering er aktuelt for flere elever ut fra indi- det ville være mindre byråkratisk om det ble gitt ad- viduell vurdering og samtykke, kan disse utgjøre en gang til omdisponering av timer også med utgangs- gruppe som kan undervises sammen. En slik organi- punkt i en gruppe elever, for å kunne tilby bedre til- sering må gjøres innenfor de ordinære regler om passet opplæring. gruppeinndeling i opplæringsloven § 8-2. Vil statsråden vurdere endring av bestemmelsen Bestemmelsen innebærer en viss fleksibilitet for til også å omfatte grupper av elever?» skoleeier – noe jeg generelt mener er viktig. Jeg job- ber nå med en stortingsmelding om ungdomstrinnet Svar: hvor jeg er opptatt av å se på hva som kan gjøre ung- domstrinnet mer praktisk, relevant og motiverende. Det stilles spørsmål om å vurdere endring i be- Fleksibilitet vil i den forbindelse kunne være viktig. stemmelsen om adgang til å omdisponere inntil 25 Bestemmelsen om adgangen til å omdisponere inntil prosent av timene i fag. Det vises til et ønske om at 25 prosent av timene i fag, vil derfor være blant det det skal være adgang til omdisponering av timer ikke som er relevant å se på i den forbindelse. bare for enkeltelever og etter individuelt samtykke, men også med utgangspunkt i en gruppe av elever for å kunne tilby bedre tilpasset opplæring.

SPØRSMÅL NR. 747

Innlevert 24. januar 2011 av stortingsrepresentant Øyvind Korsberg Besvart 1. februar 2011 av kulturminister Anniken Huitfeldt

Spørsmål: mulig. Organisasjonsledd som har tilknytning til et «Det er åpenbart at reglene når det gjelder moms- overordnet ledd skal søke om kompensasjon gjen- kompensasjon er utformet uklart, noe som har med- nom det overordnede leddet. Norges idrettsforbund ført at svært mange søkere har misforstått og ikke (NIF) har søkt på vegne av alle sine organisasjons- søkt momskompensasjon som de har krav på. I til- ledd deriblant idrettslag, inklusive fotballklubber. legg er det åpenbart at kommunikasjon til idrettsla- Ettersom 2010 var det første året for den nye ord- gen og klubbene vedrørende momskompensasjon har ningen har det vært lagt stor vekt på informasjon. vært svært mangelfull. Lotteri- og stiftelsestilsynet annonserte den nye ord- Hva vil statsråden gjøre for idrettslag og klubber ningen i en landsdekkende annonsekampanje i 83 som ikke har tolket reglene riktig mht. momskom- aviser, inkludert alle riksavisene og regionavisene. pensasjon kan få en ny mulighet til å søke og dermed Det ble lagt ut detaljert informasjon om ordningen på få de midler de har krav på?» nettsidene til Lotteri- og stiftelsestilsynet og Kultur- departementets nettsider. Lotteri- og stiftelsestilsynet Svar: holdt i samarbeid med Kulturdepartementet og Fri- villighet Norge en rekke informasjonskurs om den Regjeringen har hatt fokus på å etablere en så en- nye ordningen rundt om i Norge. Departementet er kel ordning for merverdiavgiftskompensasjon som også kjent med at NIF sentralt og gjennom sine orga- 152 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 nisasjonsledd aktivt har informert om ordningen. Departementet er opptatt av å sikre at organisa- Dersom et idrettslag var i tvil om tolkningen av vil- sjonenes erfaringer med ordningen blir ivaretatt i det kårene for ordningen har det vært anledning til å hen- videre arbeidet. Det er derfor etablert en referanse- vende seg enten til Lotteri- og stiftelsestilsynet eller gruppe for å diskutere overordnede problemstillinger til NIF for å få en avklaring. knyttet til ordningen. Det er videre etablert et bruker- Mer enn 13 000 lag og foreninger har mottatt forum med fagteknisk fokus som blant annet skal bi- kompensasjon for moms i 2010. Tilbakemeldingene dra til at søknadsprosessen blir enklest mulig for or- fra organisasjonene har gjennomgående vært positi- ganisasjonene. ve.

SPØRSMÅL NR. 748

Innlevert 24. januar 2011 av stortingsrepresentant Håkon Haugli Besvart 3. februar 2011 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: antall kompetansearbeidsplasser utenfor Oslo. I kost- «Jeg konstaterer at regjeringen har besluttet å nadsoverslagene i modellen for nåverdi er det med- flytte enheten for sentral godkjenning i Statens byg- regnet investeringskostnader, driftskostnader og ningstekniske etat fra Oslo til Gjøvik. Evalueringer kostnader knyttet til endring og omstilling, som vil fra enkelte andre, tilsvarende prosesser, viser at slike komme i perioden flytteprosessen pågår. Dette har flyttingsprosesser er krevende, og kan medføre en- vært med på å synliggjøre de kostnadene som er for- kelte negative konsekvenser. bundet med prosessen. Hva vil statsråden gjøre for at denne flytteproses- Fra en analyse av ulike faktorer kommer Gjøvik sen blir så god som mulig?» ut som den mest hensiktsmessige plassen for lokali- sering av den sentrale godkjenningsordningen i BE BEGRUNNELSE: sammenliknet med andre plasser. Analysen var ba- sert på informasjon om arbeidsmarkedet, samar- Fra nyttår 2012 skal 22 ansatte i Statens byg- beidspartnere, kommunikasjonsforhold og leiepriser. ningstekniske etat (BE) ha sitt arbeidssted på Gjøvik, Gjøvik har en høgskole med et fagmiljø på bygge- i nærheten av det faglige miljøet rundt Høgskolen i saksbehandling. Gjøvik har også nærhet til hovedfly- Gjøvik og den tekniske fagskolen. Kostnadene ved plass og gode kommunikasjonsforhold til BE, Kom- en flytting er beregnet til 13,9 mill. kr. i nåverdi over munal- og regionaldepartementet og andre samar- en 10-årsperiode. I modellen som utflyttingen er ba- beidspartnere/aktører i Oslo. sert på, regner man med en innsparing på 10 pst. på Jeg vet at en slik omstilling ikke er enkelt for de lønnsutgifter og 20 pst. i besparelse på leieutgifter. ansatte som blir påvirket av flyttingen. Etter at avgjø- Regjeringen Bondevik II flyttet i sin tid ut en rekke relsen ble gjort kjent har det derfor vært svært viktig statlige arbeidsplasser. Evalueringer viser at slike for meg at BEs direktør, sammen med de ansatte, flytteprosesser er krevende både for de ansatte og for raskt får på plass en omstillingsavtale og deretter virksomhetene. drøfter lokalt aktuelle personalpolitiske virkemidler i samsvar med Fornyings-, administrasjons- og kirke- Svar: departementet sin veiledning ”Personalpolitikk ved Regjeringen ønsker å benytte potensialet som omstillingsprosesser” og gjeldende særavtaler. Ar- finnes for verdiskapning i hele landet. Godt funge- beidet med omstillingsavtaler er nå i gang. rende tettsteder og byer er en forutsetning for livs- Jeg har vært nøye på at flyttingen skal ha best kraftige regioner, tilflytting og verdiskapning. Loka- mulige forutsetninger for å lykkes, også med hensyn lisering av statlige arbeidsplasser er et sentralt virke- til de ansatte. Den 4. februar skal jeg ha et møte med middel for å sikre at kompetansearbeidsplasser blir de fagforeningene som er involverte i flytteprosessen spredt ut over hele landet. Avgjørelsen om at Sentral for å diskutere hensynet til de ansatte og veien videre. godkjenning av foretak med ansvarsrett i byggesaker Departementet vil følge opp kontakten med fagfore- blir flyttet til Gjøvik innen 1.1.2012, ble tatt for å øke ningene etter dette møtet. Jeg har tidligere deltatt på Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 153 et allmøte i BE og departementet har hatt en tett dia- tig måte. Mye arbeid gjenstår og jeg vil derfor følge log med ledelsen i BE. Departementets administrati- nøye med på flytteprosessen i 2011 og 2012. Jeg kan ve ledelse har også hatt møte med lokale tillitsvalgte forsikre om at jeg tar denne oppgaven svært alvorlig i BE. og ser viktigheten av at departementet er tilgjengelig Ledelsen i BE har nå ansvaret for gjennomførin- for BE sin ledelse og andre aktører gjennom proses- gen av flytteprosessen og jeg skal legge til rette for at sen. denne prosessen blir gjennomført på en trygg og rik-

SPØRSMÅL NR. 749

Innlevert 25. januar 2011 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 2. februar 2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: lafieldanlegget representerer, og forhåpentlig et bi- «Staten Strålevern har på oppdrag fra MD laget drag til å påskynde det arbeidet britene gjør for å re- rapport om konsekvenser for Norge av en tenkt ulyk- dusere denne risikoen. ke i Sellafield; et kjernefysisk anlegg på kysten av Ir- Risikoen for forurensning av norske områder er skesjøen. En brann eller eksplosjon ved Sellafield- knyttet til tankene med flytende, høyradioaktivt av- anlegget i England vil kunne få omfattende følger for fall som er lagret ved Sellafield. Disse tankene inne- matproduksjonen på Vestlandet fremgår det av rap- holder flerfoldige ganger mer radioaktivitet enn det porten. Forsatt merker Norge ettervirkningene fra som slapp ut etter Tsjernobylulykken. Avfallet er i Tsjernobylulykken for 25 år siden. flytende form som lett kan spres hvis det slippes ut, Hva vil regjeringen og statsråden gjøre for å få det utvikler sterk varme slik at tankene er avhengige britiske myndigheter til å redusere miljørisikoen for av konstant kjøling, og det avgir hydrogen, som er Norge fra virksomheten i Sellafield?» eksplosivt. Alt dette er selvsagt faktorer som innebæ- rer risiko. Samtidig som utslippspotensialet er stort, Svar: har det de senere år vært flere hendelser ved anlegget som tilsier at sikkerheten ved anlegget bør styrkes. La meg først understreke at et større utslipp fra Sannsynligheten for at vinden blåser mot Norge Sellafield er mest risikabelt for britene selv, og at sik- hvis det skulle skje et større utslipp i Sellafield er kerheten ved Sellafieldanlegget fullt og helt er et bri- også stor. Og selv om britene har klart å redusere tisk ansvar. Det sier seg selv at britiske myndigheter mengdene høyaktivt flytende avfall som er lagret i har en sterk egeninteresse i å sikre at faren for større Sellafield en god del de senere årene, er det fortsatt radioaktive utslipp fra anlegget reduseres. Den nye snakk om meget store mengder radioaktivitet. rapporten fra Strålevernet tallfester hva konsekven- Strålevernets nye rapport om mulige konsekven- sene for norsk natur og utmarksnæring kan bli der- ser for natur og landbruk setter sammen med rappor- som det verste skulle skje, og stadfester at dette er en ten med beregninger av radioaktivt nedfall fra 2009 viktig sak også for Norge. tall på hva konsekvensene for Norge vil kunne bli Det vi kan gjøre fra norsk side, er å bidra til at det dersom deler av dette avfallet slipper ut. En slik kon- rettes større politisk oppmerksomhet mot den foru- kretisering av den trusselen lageret av flytende, høy- rensningsrisikoen Sellafield fortsatt representerer, og aktivt avfall i Sellafield representerer for Norge er viktigheten av at denne risikoen reduseres så raskt selvsagt svært viktig som grunnlag for vår dialog som overhodet mulig. Dette har denne regjeringen med britene om saken. tatt opp gjentatte ganger med britiske myndigheter, Den forrige rapporten fra Strålevernet ble over- og det vil vi fortsette med til vi er overbevist om at ri- sendt den daværende britiske regjeringen i november sikoen er på et betryggende lavt nivå. 2009. Samtidig ba jeg om en redegjørelse for britenes De rapportene vi har fått Strålevernet til å utar- arbeid med å redusere utslippsrisikoen. Både svaret beide er en viktig del av arbeidet med å skape opp- jeg fikk og den redegjørelsen britiske myndigheter merksomhet omkring den forurensningsrisikoen Sel- gav på et etterfølgende møte i regi av Bellona og Lo- 154 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 foten mot Sellafield i Brussel i mars 2010, der depar- noen betydelig forurensningsfare for naboland tementet og Strålevernet deltok, ga inntrykk av at ar- som Norge. beidet med å redusere avfallsmengdene går etter pla- – For det andre forventer vi at sikkerheten styrkes nen. På møtet i Brussel ble det også presentert en om- ytterligere, slik at sannsynligheten for større ut- fattende plan for styrking av sikkerheten ved anleg- slipp fra anlegget blir så liten som mulig. get. Dette styrker tilliten til at både britiske myndig- – Vi vil også fortsette å etterspørre større åpenhet heter på miljø- og sikkerhetsområdet, og de som eier og tilgang til informasjon. Her har det vært bety- og driver Sellafieldanlegget, nå tar dette ansvaret al- delige forbedringer de senere år, men det er fort- vorlig. satt vanskelig å få tilgang til informasjon som sier Den nye rapporten fra Strålevernet vil jeg nå sen- noe om sannsynligheten for hendelser som kan de til den britiske Energi- og klimaministeren Chris føre til større utslipp. Huhne, som har ansvaret for Sellafield-anlegget. Jeg vil samtidig benytte anledningen til å gjenta den nor- Overfor Huhne vil jeg etterspørre en mer detaljert ske regjeringens syn på saken overfor Huhne og den plan med tidfestede mål for arbeidet med å redusere britiske regjeringen: avfallsmengdene og styrke sikkerheten ved de aktu- elle anleggene i Sellafield. – For det første forventer vi at britene nå setter fart I april arrangerer Bellona og Lofoten mot Sella- i arbeidet med å redusere mengdene høyaktivt, field et nytt møte med britiske og norske myndighe- flytende avfall gjennom å omdanne det til fast, ter til stede, i tillegg til representanter for Sellafiel- stabil form. Britene har selv satt seg som mål at danlegget. Dette møtet vil gi anledning til nærmere mengdene avfall skal reduseres til under 200 ku- dialog med britene om det videre arbeidet med å re- bikkmeter i løpet av 2015. Det målet forventer vi dusere risikoen for utslipp fra Sellafield som kan få at oppfylles. Vi forventer også at mengdene redu- konsekvenser for Norge. seres videre til et nivå som ikke representerer

SPØRSMÅL NR. 750

Innlevert 25. januar 2011 av stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen Besvart 31. januar 2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: Svar: «Hvordan vil statsråden følge opp denne fler- Jeg er enig i at det er viktig med bred deltagelse i tallsmerknaden?» folkevalgte forsamlinger og at en også skal ha gode muligheter til å delta i aktiviteter som utføres i friti- BEGRUNNELSE: den i perioder av livet der en mottar arbeidsavkla- I budsjettinnstillingen for inneværende års bud- ringspenger. sjett skrev et flertall i Arbeids- og sosialkomiteen: Personer som har tapt hele sin arbeidsevne får fulle arbeidsavklaringspenger. "Komiteen legger vekt på at det skal være enkelt å Hvis mottakeren har tapt en del av arbeidsevnen kombinere noe arbeid og verv med arbeidsavklarings- sin skal arbeidsavklaringspengene reduseres slik at penger og mener det er viktig for å sikre alle gode mu- ligheter til å delta i for eksempel folkevalgte forsam- ytelsen svarer til den delen av arbeidsevnen som er linger eller aktiviteter som utføres på fritiden. Komi- tapt. Beregningen av den reduserte ytelsen skal ta ut- teen er kjent med at Likestillingsombudet har bedt gangspunkt i forholdet mellom en arbeidstid på 37,5 Nav vurdere avkortningen av arbeidsavklaringspen- timer per uke og det antall timer vedkommende har ger for godtgjørelse for politiske verv, og at Nav nå vil vært eller kunne ha vært i inntektsgivende arbeid. Ar- se på ordningen. Komiteen ser det som positivt, og øn- sker at regjeringen går gjennom regelverket og vurde- beidede timer i inntektsgivende arbeid skal oppgis på rer om det i tilstrekkelig grad legger til rette for delta- meldekortene som mottakerne har plikt til å sende til kelse i folkevalgte eller frivillige verv som medfører Arbeids- og velferdsetaten hver fjortende dag. Bak- godtgjørelse." grunnen for regelverket er at en ikke samtidig skal Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 155 kunne ha arbeidsinntekt og ta imot trygd som kom- om det i tilstrekkelig grad legger til rette for deltakel- pensasjon for redusert arbeidsevne. se i folkevalgte eller frivillige verv som medfører Jeg har merket meg at Arbeids- og sosialkomite- godtgjørelse. Jeg vil selvsagt følge opp dette ønsket en i Innst. 15 S (2010–2011)har uttrykt ønske om at og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte. regjeringen skal gå gjennom regelverket og vurdere

SPØRSMÅL NR. 751

Innlevert 25. januar 2011 av stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen Besvart 1. februar 2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: kommunal drift, samt de økonomiske utfordringene i «Hva er begrunnelsen for denne forskjellsbe- Avinor. handlingen, som eksemplifisert gjennom flyplassene I utredningen ble det identifisert et investerings- på Stord og Notodden?» behov på lufthavnene Notodden og Skien. Departe- mentet la derfor i St.meld.nr.16 (2008-2009) til BEGRUNNELSE: grunn at det skulle gis et engangs investeringstil- skudd til disse lufthavene på til sammen 12 millioner Det er i dag forskjell på hva slags støtte lokale kroner i 2010, noe Regjeringen og Stortinget fulgte flyplasser får fra staten. For eksempel har Notodden opp i statsbudsjettet for 2010. Sammen med overfør- flyplass i Telemark og flyplassen til Stord det til fel- te midler fra 2009 utgjorde dette til sammen 13 mil- les at de eies av sine vertskommunener, men sist- lioner kroner. Av disse midlene ble om lag 9,5 milli- nevnte mottar statlig driftstilskudd, mens førstnevnte oner kroner tildelt Notodden flyplass, Tuven, forut- ikke gjør det. satt at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) finner vedta- ket om statsstøtte forenlig med EØS-avtalens artikkel Svar: 61. Departementet er nå i dialog med ESA om dette. Samferdselsdepartementet satte, på bakgrunn av Utredningen viste videre at Stord lufthavn, Sør- flere henvendelser om lufthavnene utenfor Avinor, stokken, skiller seg trafikalt fra de to øvrige lufthav- høsten 2008 i gang en utredning av rutetjenester og nene ved at de fleste næringslivsreisene i regionen driftsopplegg på de ikke-statlige lufthavnene på No- skjer fra lufthavnen. Kun 30 prosent av næringslivets todden, Skien og Stord. tjenestereiser benytter alternativ lufthavn. Ut i fra Med utgangspunktet i bl.a. denne utredningen lufthavnens trafikale betydning vurderte Samferd- fant departementet i St.meld.nr.16 (2008-2009) Na- selsdepartementet i St.meld.nr16 (2008-2009) at det sjonal transportplan 2010-2019 etter en samlet vur- var grunnlag for et årlig statlig tilskudd opp mot 12 dering ikke grunnlag for å innlemme noen av de millioner kroner for å sikre videre drift. nevnte lufthavnene i Avinor. Grunnlaget for vurde- Stortinget sluttet seg til departementets vurdering ringen var transportstandarden i influensområdene, av investeringstilskudd til lufthavnene på Skien og aktiviteter av lokal karakter ved lufthavnene, gunsti- Notodden og årlig driftstilskudd til lufthavnen på ge synergieffekter i driften av lufthavnene mot annen Stord i behandlingen av Innst.S.nr.300 (2008-2009). 156 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 752

Innlevert 25. januar 2011 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 2. februar 2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: særskilt fokus på ernæringsområdet og spesielt for «Norsk Cøliakiforening mottar fra tid til annen grupper der ernæring er viktig, som for eksempel ved henvendelser fra medlemmer og andre personer om allergi- og overfølsomhetssykdommer. Regionale at de har vanskelig for å få glutenfri kost når de er helseforetak er pålagt å sikre at retningslinjer og krav innlagt på sykehus, eller de opplever at mat som skal på ernæringsområdet blir fulgt. være glutenfri likevel inneholder spor av gluten. Jeg har bedt regionale helseforetak redegjøre for Hvordan sikrer helseforetakene at norske syke- hvordan de sikrer at sykehus tilbyr god og trygg mat hus tilbyr god og trygg mat til mennesker med ulike til mennesker med matallergier. En gjennomgang av matallergier?» tilbakerapporteringene viser at det er høy bevissthet om viktigheten av å sikre korrekt mat til alle pasien- Svar: ter som har behov for diett, herunder pasienter med ulike typer av matallergier. Mange helseforetak har Ved norske sykehuskjøkken tilbredes og serveres egne ”diettkjøkken” for produksjon av mat, mens an- mat til syke mennesker hver eneste dag. Mange av dre sykehuskjøkken har egne kjøkkensoner med eget disse har sykdommer hvor ernæring er en sentral del utstyr for å sikre at for eksempel gluten ikke kommer av behandlingen, for eksempel gjelder dette for per- over i mat beregnet for personer med cøliaki. Det soner med matallergi. Maten som serveres i helsetje- opplyses om at det er strenge interne regler for pro- nesten skal være trygg og bidra til god helse. Det er duksjon av spesialmat. En kritisk faktor som trekkes derfor ikke akseptabelt at pasienter med ulike matal- fram er opplæring av de ansatte for å sikre kvalitet i lergier får servert kost de ikke tåler. alle produksjonsledd helt fram til pasienten. Spesialisthelsetjenesten har ansvar for at helse- For øvrig vil jeg opplyse om at de gjeldende ret- tjenestene er forsvarlige, hvilket innebærer at tilbudet ningslinjene for kosthold i helseinstitusjoner nå er skal være utformet på en slik måte at ulike pasienters under revidering. Helsedirektoratet opplyser at revi- behov for nødvendig helsehjelp blir ivaretatt. Etter derte retningslinjer etter planen vil foreligge i løpet Handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen av 2011. (2007-2011) skal de regionale helseforetakene ha et

SPØRSMÅL NR. 753

Innlevert 25. januar 2011 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 4. februar 2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Ifølge tall fra European Palliative Care Accoci- Helsedirektoratet har i 2010 på oppdrag fra Hel- ation (EPCA) trenger trolig 800 barn og deres fami- se- og omsorgsdepartementet gjennomgått Nasjonalt lier i Norge et palliativt tilbud. Jeg er kjent med at handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i Helsedirektoratet reviderer retningslinjer for pallia- kreftomsorgen for å vurdere behovet for eventuelle sjon i kreftomsorgen for å inkludere retningslinjer utdypninger i retningslinjene, herunder vurdere om om lindrende behandling spesielt knyttet til barns be- det er behov for å klargjøre barns behov spesielt. Ret- hov. ningslinjer for lindrende behandling til barn og barns Er det aktuelt å lage retningslinjer for lindrende behov spesielt er i dag ikke inkludert i Nasjonalt behandling til barn som er diagnoseuavhengige?» handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen. Di- rektoratet vil i revidert utgave av handlingsprogram- met inkludere retningslinjer om lindrende behandling spesielt knyttet til barns behov. Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 157

I 1993 satte Verdens Helseorganisasjon (WHO) Svar: opp retningslinjer som skulle sikre en human og sik- Jeg har på bakgrunn av spørsmålet bedt Helsedi- ker omsorg for barn med livsbegrensende sykdom - rektoratet om en vurdering. I sin tilbakemelding viser spesielt kreft. Dette førte til at man utvidet dette om- direktoratet til at det er mange sykdomstilstander i rådet i 1998 til også å omhandle andre kroniske pedi- barnealderen som er kroniske og hvor det er behov for atriske sykdommer og til den definisjonen som WHO lindrende behandling. Det er ofte vanskelige faglige står for i dag. avveininger som må gjøres i slike saker, og det er be- I mars 2006 i Trento i Italia, ble det satt ned en hov for et større fokus på dette område innen pediatri- styringsgruppe av fagfolk fra Europa, Canada, Liba- en. Aktuelle tilstander, foruten krefttilstander og kro- non og USA som møttes for å diskutere den aktuelle niske sjeldne tilstander, er medfødte sykdommer eller situasjonen i pediatrisk palliativ omsorg i Europa. ervervede akutte skader som gir alvorlige spastiske Gruppen ble betegnet som det internasjonale møtet følgetilstander eller andre bestående skader. for palliasjon for barn. Over tre dager ble pediatrisk Helsedirektoratet konkluderer med at det er be- palliativ omsorgstjeneste i forskjellige land sammen- hov for å lage nasjonale retningslinjer, uavhengig av lignet. Pediatrisk palliativ omsorg ble definert, best diagnose, med anbefalinger for lindrende behandling praksis identifisert og minimumsstandarder avtalt. av barn fra nyfødt periode og gjennom hele barneal- Resultatet ble et samlet dokument for Europa for deren. Når det gjelder kreft, anbefaler direktoratet at barn med livsbegrensende og livstruende tilstander arbeidet koordineres og ses i sammenheng med ar- og terminal sykdom. EPCA anbefaler at disse stan- beidet som gjøres i det nasjonale handlingsprogram- dardene implementeres i alle Europeiske land. met for palliasjon innenfor kreftomsorgen. Palliativ behandling for barn representerer en Jeg er kjent med at Frambu senter for sjeldne spesiell gren og er nær relatert til palliativ behandling funksjonshemninger har utarbeidet et hefte om barn, for voksne. Men den skiller seg også ut. ungdom og unge voksne med fremadskridende syk- Det er mange grunner til at man skal skille barn dommer som ikke har så lang tid igjen å leve. Heftet og voksne i den palliative behandlingen, og noen kan er skrevet for foreldre og fagpersoner som bidrar i nevnes her: Barnas sykdomsbilde har ofte større va- omsorgen for disse barn og unge. riasjoner og er ofte svært komplekse og det palliative Barn har den samme rett til smertelindring som tilbudet kan omfatte alt fra dager, måneder til år. For- voksne. Det at barn dør av uhelbredelig sykdom, det eldrene er barnas primære og juridiske omsorgsper- være seg kreftsykdom eller annen sykdom, er heldig- son. Ikke minst er det viktig at den palliative behand- vis sjelden. Men når et barn er i livets siste fase, er det lingen og omsorgen må alderstilpasses. Et barns syk- viktig at barnet får all den hjelpen det trenger, av lin- dom påvirker hele familien. drende behandling, pleie og omsorg tilpasset det en- keltes barns behov. Jeg imøteser derfor Helsedirektoratets retnings- linjer på dette området.

SPØRSMÅL NR. 754

Innlevert 25. januar 2011 av stortingsrepresentant Øyvind Korsberg Besvart 3. februar 2011 av fungerende justisminister Grete Faremo

Spørsmål: Svar: «Ifølge avisa ITromsø fredag 21. januar 2011, så Innledningsvis vil jeg nevne at departementet tid- blir færre saker fra Troms politidistrikt ført for retten ligere hadde den direkte etatsstyringen av det enkelte og etterforskning av mange saker blir liggende på po- politidistrikt. Da Politidirektoratet ble opprettet og litihuset. Årsaken til dette er mange store saker og politireformen vedtatt av et bredt flertall i Stortinget, manglende resurser. innebar dette også vesentlige endringer i styringen av Hva vi statsråden konkret gjøre for at Troms po- norsk politi. Etatsstyringsoppgavene for politidistrik- litidistrikt får tilført nødvendige ressurser for å få fle- tene og de fleste særorganene ble delegert til Politidi- re saker til retten?» rektoratet. Dette gjelder også ressursfordeling, intern organisering og resultatoppfølging. 158 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

Politidirektoratet foretar en årlig økonomisk ram- for forbrytelser var 122 og ble redusert med en dag i metildeling til politi- og lensmannsetaten på grunn- løpet av 2010, men viser en økning på ti dager i fem- lag av en omforent fordelingsmodell som tar hensyn årsperioden. Måltallet er 120 dager. til det enkelte distrikts oppgaver og lokale forhold Politidirektoratet, som har forelagt spørsmålet forøvrig. Det er politimesteren sitt ansvar å fastsette for politimesteren i Troms, opplyser at: både årsverksrammen og midler til drift og investe- ringer, innenfor denne rammetildelingen. ”Antall rettskraftige dommer i saker fra Troms politidistrikt er i 2010 på samme nivå som i 2009. En Politi og påtalemyndighet har fått tilført betydeli- økning av registrerte straffesaker kombinert med økt ge ressurser under denne regjeringen. Bevilgningen oppklaringsprosent (49,7 %) har ført til noe lengre er økt fra 8,2 milliarder kroner i 2005 til 12,2 milliar- saksbehandlingstid (107 dager) og større restanser ved der kroner i 2011, en økning på 4,0 milliarder kroner årsskriftet enn hva som var målsettingen. (48,8 prosent). I 2010 ble budsjettet økt med hele 1,3 Økningen i restanser skyldes også økt liggetid ved retts- og påtaleenheten. I noen grad kan dette tilskrives milliarder kroner, hvilket er tidenes største økning i unormal høy utskiftning av jurister samt endrede ar- politibudsjettet. Denne veksten er videreført i 2011. beidstidsbestemmelser. Samtidig har politidistriktet i Bevilgningen til politi- og påtalemyndighet er i 2011 2010 etterforsket mange store og krevende narkotika- i tillegg økt med 547 millioner kroner. Regjeringen og sedelighetssaker. Politimesteren opplyser at reduksjon av restanser har med denne budsjettøkningen lagt til rette for en og saksbehandlingstid vil være et hovedfokus i dis- betydelig stillingsvekst i politiet fra 2005 og frem til triktet for inneværende år, hvilket man med dagens i dag, både gjennom nye stillinger og økt opptak av ressurser har som målsetting å komme i mål med.” studenter på Politihøgskolen. Når det gjelder kriminalitetsutviklingen, viser Budsjettet for 2011 er ikke fordelt på politidis- antallet anmeldte forbrytelser en nedgang på 2,4 pro- triktene, men fra 2009 til 2010 hadde Troms politi- sent fra 2009 til 2010. Politirektoratets årsrapport, distrikt en budsjettøkning på 12 %. Sammenlignet basert på etatens STRASAK-tall, viser at nedgangen med gjennomsnittlig økning på 9,3 for politidistrikte- knyttes særlig til kategorien vinning, som hadde en ne, viser dette at Troms politidistrikt har hatt en bety- relativt sterk tilbakegang på 5,9 prosent siste år. delig budsjettøkning og at det ligger godt over mål- Gjennomsnittlig oppklaringsprosent på slutten av tallene for både oppklaringsprosenten og saksbe- 2010 var 37,4 %, som representerer det høyeste nivå handlingstiden. Jeg har derfor tillit til at politimeste- på oppklaringsprosenten i femårsperioden og hele ren disponerer ressursene på en måte som kommer 3,1 prosent økning siden 31.12.2009. Måltallet er hele politidistriktet til gode. 38 %. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden

SPØRSMÅL NR. 755

Innlevert 26. januar 2011 av stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland Besvart 10. februar 2011 av fungerende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Tora Aasland

Spørsmål: ge innstanser. Som en del av evalueringen av det stat- «Hva er status for effektstudien av behandlings- lige barnevernet og arbeidet med den varslede stor- modellen MultiFunC som er startet opp i 2010, hvem tingsmeldingen om fremtidens barnevern bør dette foretar studien og når vil resultatene av denne forelig- være en sentral del. ge?» Svar: BEGRUNNELSE: Multifunksjonell behandling i institusjon og nær- På Barne- og familiedirektoratet sine hjemmesi- miljø (MultifunC) retter seg mot ungdom i alderen 14 der kan vi lese at en effektstudie av behandlingsmo- til 18 år med alvorlige atferdsvansker som har behov dellen MultiFunC starter i 2010. MultiFunC er et om- for et institusjonsopphold før de kan ha nytte av hjelp diskutert og kostbart behandlingstilbud og det er vik- mens de bor hjemme. MultifunC er en av Barne-, li- tig at en evaluering/ effektstudie foretas av uavhengi- kestillings- og inkluderingsdepartementets største Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 159 satsinger for utvikling av institusjonstilbudet i barne- Kunnskapssenter for barn og unge – Nord, psykisk vernet, og inngår i et norsk-svensk samarbeid. Dette helse og barnevern (RKBU)1). I sin begrunnelse for samarbeidet innebærer at norske og svenske myndig- spørsmålet trekker stortingsrepresentanten fram at heter samkjører implementering av modellen og fors- det er viktig med en uavhengig evaluering av Multi- kning om resultat. Norge og Sverige startet imple- funC. De som gjennomfører forskningen ved RKBU menteringen av MultifunC samtidig, med fem insti- er eksterne forskere som ikke har deltatt i utviklingen tusjoner i Norge og to i Sverige. av prosjektet eller modellen. At ungdom har alvorlige atferdsvansker, viser Evalueringen av effekten av MultifunC følger seg ofte i form av voldelig og aggressiv atferd, krimi- strenge internasjonale standarder for slike undersø- nalitet og rusmiddelmisbruk. De har også problemer kelser og vil bygge på innsamling av data om ung- med å fungere tilfredsstillende på skolen, sammen dommens atferd gjennom ulike spørreskjema; fra med venner og i familien. MultifunC kartlegger hvil- ungdommen selv, ungdommens foresatte og lærere. I ke faktorer som vil være en beskyttelsesfaktor for den tillegg registreres rent objektive data som for eksem- enkelte ungdom. Målet er å endre ungdommens at- pel lovbrudd. Den metodiske tilnærmingen i evalue- ferd slik at de kan fungere bedre i familien, blant ven- ringen, bidrar til at forskeren ikke kan påvirke resul- ner og på skolen. tatet. Forskningsresultatene vil bli publisert i interna- Behandlingen består av et relativt kort opphold sjonale fagtidsskrifter med fagfellevurderinger (peer på institusjon (om lag 6 måneder) fulgt av tett oppføl- review), noe som vil være et korrektiv til eventuelle ging i hjemmet etter utflytting fra institusjon. Det eta- skjevheter i evalueringen. Vi mener hensynet til ha- bleres samarbeid med skole i nærmiljøet og kontakt bilitet og uavhengighet er godt ivaretatt, og i tråd med med positive ungdomsmiljøer og fritidsaktiviteter. forskningsetiske retningslinjer. Familien involveres i behandlingen og det legges stor Sluttrapporten fra implementeringsstudien vil vekt på trening i sosiale ferdigheter. Å styrke den un- foreligge i løpet av våren 2011. Implementeringsstu- ges deltakelse i skole og arbeid, etablere positiv jevn- dien vil kunne gi svar på hvordan den enkelte institu- alderkontakt og tilknytning til lokalsamfunnet, å be- sjon har iverksatt behandlingsmodellen og om de an- dre kontakt og kommunikasjon med familien og å satte har evnet å bruke modellen slik den er beskre- trene på økt selvkontroll og problemløsningsferdig- vet. Effektevalueringen forventes fullført innen ut- heter, er viktige faktorer i modellen. gangen av desember 2014. Den vil sammenlikne Jeg er enig med representanten i at det er behov MultifunC-behandling med annen tilgjengelig insti- for en grundig evaluering av MultifunC. Derfor har tusjonsbehandling for ungdom med alvorlige atferd- vi igangsatt dette. Evalueringen av MultifunC vil svansker. Evalueringen vil gi svar på om behand- være den første større undersøkelsen av effekter av lingstilbudet har gitt målgruppen god hjelp eller ikke. institusjonsbehandling i Norden. Tilsvarende under- Dette vil kunne få stor betydning for den videre ut- søkelse gjennomføres i Sverige. Evalueringen vil gi vikling av institusjonstilbudet i Norge. nyttig informasjon og verdifull kunnskap både om MultifunC og om annen institusjonsbehandling. 1. RKBU består av tidligere Regionsenter for barn og unges psy- Evalueringen av MultifunC er todelt og omfatter; kiske helse Nord (RBUP) og Barnevernets utviklingssenter i a) å evaluere implementeringen av behandlingsmo- nord (BUS). Sentrene er fra 1. januar 2011 sammenslått. Eva- lueringsoppdraget ble før 1.1.2010 gjennomført av tidligere dellen og b) å evaluere effekten av behandlingsmo- RBUP. RKBU er et eget institutt på det Helsevitenskapelige dellen. Evalueringsoppdraget utføres av Regionalt fakultet ved Universitetet i Tromsø. 160 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 756

Innlevert 26. januar 2011 av stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland Besvart 2. februar 2011 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Spørsmål: havbruksnæringen. Havbruksnæringen bidrar til lo- «Hva vil statsråden foreta seg for at næringen kan kalsamfunn med liv og aktivitet og kommunene set- nå sine mål om flerdobling av produksjonen av opp- ter av deler av våre felles sjøarealer til havbruksvirk- drettslaks?» somhet. Det er ikke bare volumvekst som kan bidra til den BEGRUNNELSE: videre utviklingen av havbruksnæringa. Hav- bruksnæringa skaper ringvirkninger, og bør i økende Lakseeksporten fra eksempel Hitra og Frøya kan grad kunne være en viktig faktor i at det skapes mer nær tredobles i løpet av få år. Enkelte av aktørene i aktivitet i lokalsamfunnene og større verdier. For ek- næringen etterlyser mer næringspolitikk og mindre sempel bearbeides bare 20 prosent av norsk opp- distriktspolitikk fra regjeringen. drettslaks før den eksporteres. Det betyr at den nor- Ved at de store oppdrettsselskapene også må ske laksenæringa går glipp av store deler av verdiøk- kunne tildeles konsesjoner, ikke bare de små. ningen som ligger i bearbeidede produkter, og i til- Mange av de store selskapene ønsker å bruke mer legg verdien av restråstoffet som ofte går til spille når midler på forskning og utvikling. Myndighetene kan laksen selges hel. Her mener jeg det ligger et uutnyt- gjennom konsesjoner legge til rette for at næringen tet potensial for økt verdiskaping. kan bygge ut ny teknologi. Forskning og utvikling av teknologi er viktig for hvordan havbruksnæringa vil utvikle seg i framtida. Svar: Både myndighetene og havbruksnæringa bruker rela- Regjeringas politikk innebærer ikke at det legges tivt store ressurser på forskning. Myndighetene kan opp til en tallfestet kapasitetsøkning eller produk- dessuten tildele vederlagsfrie forskningstillatelser til sjonsøkning i lakse- og ørretoppdrett. Vi vil imidler- å utvikle kunnskap som kommer akvakulturnæringa tid legge til rette for videre vekst i havbruksnæringa til gode, blant annet om driftsformer, teknologi, bio- innenfor bærekraftige rammer. logi, ernæring, fiskehelse og fiskevelferd. Nylig I 2009 ble det tildelt 65 nye laksetillatelser. sendte Fiskeri- og kystdepartementet på høring et ”Mindre aktører” og aktører som ville legge til rette forslag om en prøveordning med forlenget landfase for økt bearbeiding med sikte på økonomisk integra- for settefisk av laks, ørret og regnbueørret. Dette kan sjon i kystdistriktene i Norge ble prioritert. I 2010 ble bidra til å redusere rømmingsrisiko, sykdomsrisiko det tildelt fire tilleggstillatelser, og i 2011 vil det gis og dødelighet. Det kan også være fornuftig ut fra mil- tilbud om 5 % kapasitetsøkning pr. tillatelse i Troms jømessige og økonomiske hensyn, samt bidra til ut- og Finnmark. Det vil i 2012 bli gjort en ny vurdering vikling av miljøteknologi i havbruksnæringa. Med av spørsmålet om kapasitetsvekst. dagens lønnsomhet i laksenæringa, bør det ikke være På havbruksområdet, som på flere andre områ- økonomi som setter begrensninger på hvor store res- der, henger miljøspørsmål, næringsutvikling og dis- surser selskapene kan bruke til forskning og ny tek- triktspolitikk tett sammen. Miljømessig bærekraft er nologi. en forutsetning for langsiktig utvikling og vekst i Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 161

SPØRSMÅL NR. 757

Innlevert 26. januar 2011 av stortingsrepresentant Siv Jensen Besvart 2. februar 2011 av forsvarsminister Grete Faremo

Spørsmål: For det første har vi utviklet preventive tiltak for «I forbindelse med piratvirksomheten utenfor skip som seiler gjennom piratutsatte områder. De fles- østkysten av Afrika uttalte statssekretær Roger Inge- te skip som blir kapret har ikke fulgt opp disse tiltake- brigtsen i Forsvarsdepartementet til Dagens Næ- ne. Regjeringen opprettholder tett og god dialog med ringsliv 17. januar at "det finnes ingen raske løsnin- næringen om tiltak for å håndtere de store utfordrin- ger. Da må skipene få lov til å bevæpne seg". gene skip og sjøfolk står overfor. Berørte norske myn- Er statsråden enig i uttalelsen fra statssekretæren, digheter legger stor vekt på forebyggende arbeid og og hvilke tiltak vil regjeringen iverksette for å trygge beredskapsarbeid. Blant annet har Sjøfartsdirektoratet virksomheten til norske rederier som seiler i de aktu- fastsatt et høyere sikkerhetsnivå for norske skip i pi- elle områdene?» ratutsatte områder. Det mest effektive virkemiddel for å unngå kapring er de preventive tiltak som handels- Svar: skipene bør følge. Tilbakemeldinger tilsier at norske rederier er gode til å følge de preventive tiltakene. Jeg viser til brev fra Stortingets president av 26. For det andre har vi styrket den internasjonale januar 2011 med spørsmål nr. 757 fra stortingsrepre- rettsforfølgelsen av pirater. Vi legger stor vekt på at sentant Siv Jensen om bl.a. sikkerheten for norske re- pirater blir dømt og straffet for sine angrep, og at slike derier som seiler i piratutsatte områder utenfor øst- straffer sones i Somalia. All den tid Somalia ikke er i kysten av Afrika. stand til å straffeforfølge egne pirater, arbeides det Det finnes, slik statssekretæren har påpekt, ikke ras- med å få på plass et system der mannestyrkene over- ke løsninger på problemene med piratvirksomhet uten- fører pågrepne pirater for straffeforfølgning til nabo- for østkysten av Afrika. Det er derfor også forståelig at stater i regionen. Kenya og Seychellene foretar slik rederiene er bekymret for sikkerheten for skip som sei- rettsforfølgning nå og andre land ventes å bidra. Sam- ler i farvann der somaliske pirater opererer, og at enkel- tidig bygges det og oppgraderes fengsler til en aksep- te ønsker bevæpning om bord. Av den grunn vurderer tabel standard i stabile deler av Somalia, slik at dømte regjeringen nå regelverket for bruk av våpen om bord pirater kan overføres til soning i sitt hjemland. Man- på norske skip. Jeg vil samtidig påpeke at det er en fare glende fengsels- og domstolskapasitet gjør imidlertid for opptrapping av voldsbruk ved bruk av våpen under at mange pirater inntil nå er satt fri etter arrestasjon. kapringsforsøk. Feltet er komplekst og kryssende regel- Dette er ikke akseptabelt når bevisene er klare. verk kommer til anvendelse. Regjeringen ser nå på re- For det tredje etablerte vi under norsk ledelse et gelverket med sikte på å fremme ivaretakelse av sikker- støttefond i fjor som bidrar til å mobilisere penger fra het for skip og mannskap, og samtidig ivareta vesentli- giverlandene. Fondet finansierer prosjekter som styr- ge krav til samfunnssikkerhet og rettsordenen. ker rettsforfølgelsen av pirater i Somalia og andre Bare ved å få til en stabilisering av Somalia kan vi land i regionen. Norge er styremedlem i fondet og var fjerne årsakene til piratvirksomheten. Vi arbeider der- en av de største giverne i 2010. Regjeringen vurderer for langsiktig for å sette landets myndigheter selv i å trappe opp innsatsen ytterligere i år. Den største stand til å gripe inn overfor piratene. Norge gir omtrent posten vil gå til oppgradering og bygging av fengsler 230 millioner kroner hvert år i utviklingshjelp til Soma- i Somalia. Dette vil antagelig gjøre det lettere for an- lia. Situasjonen er så vanskelig at over halvparten av bi- dre land i Øst-Afrika å stille sine domstoler til dispo- standen er humanitær nødhjelp. Norges Rederiforbund sisjon for slike saker fordi de da vet at dømte pirater og Kirkens Nødhjelp engasjerer seg sammen med re- kan overføres til soning i hjemlandet. gjeringen i et viktig prosjekt for å skape alternative ar- Regjeringen er opptatt av å trygge virksomheten beidsplasser i Somalia. Norge har også andre langsikti- til norske rederier som seiler i de aktuelle områdene, ge prosjekter for å fremme stabiliseringen av Somalia. og planlegger i tillegg til den omfattende innsatsen Oppbyggingen av Somalia tar tid og de nasjonale jeg har redegjort for ovenfor, på nytt å sende en fre- militære tiltakene er langt fra nok. Norge har derfor gatt til området i 2012. Endelig avgjørelse fattes i lø- sammen med andre skipsfartsnasjoner og land i regi- pet av inneværende år. Norsk militær tilstedeværelse onen dannet en internasjonal kontaktgruppe som ut- i området er imidlertid bare en del av regjeringens vikler og samordner felles tiltak for å forsøke å be- samlede innsats mot piratvirksomhet. kjempe piratvirksomheten. Norge hadde formann- Regjeringen følger situasjonen kontinuerlig og de- skapet i gruppen første halvår i 2010. Jeg vil trekke ler skipsfartsnæringens bekymring over utviklingen. frem tre konkrete resultater: 162 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 758

Innlevert 26. januar 2011 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 2. februar 2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: Finansdepartementet svarte følgende på spørs- «SVs landsstyre sier i en uttalelse om Lofoten/ målet: Vesterålen, datert 23.01.11, at "Finansdepartementet ”Hvilken fremtidig kontantstrøm som vil følge av har nylig regnet ut effekten på framtidige velferd til en gitt ressursmengde er usikker, og avhengig av 0,1 % av dagens nivå – altså ingen dramatisk end- framtidige priser, utvinningskostnader m.v. ring." Formålet er å marginalisere oppsiden av petro- På generelt grunnlag kan en likevel legge til grunn leumsvirksomhet i området. at en reduksjon i framtidige petroleumsinntekter på 2,5 pst. ville slå ut i en tilsvarende reduksjon i de fram- For å få perspektiv på slike beregninger, kan fi- tidige avsetningene i Statens pensjonsfond utland. Si- nansdepartementet vise til beregninger som viser at den det allerede er en betydelig kapital i fondet, vil noe annet prosjekt i norsk næringsliv antas å ha større nedgangen i forventet realavkastning i 2060, og der- virkinger på fremtidig velferd?» med også nedgangen i avkastningens bidrag til finan- siering av offentlig sektors utgifter, bli prosentvis noe mindre enn dette. I beregningene i Nasjonalbudsjettet Svar: 2011 er forventet fondsavkastning anslått til 5,1 pst. Tallene det refereres til i spørsmålet kan være ba- av verdiskapingen i Fastlands-Norge i 2060. En re- duksjon i petroleumsinntekter i perioden fram til 2060 sert på et svar fra Finansdepartementet på budsjett- på 2,5 pst. sammenliknet med referanseberegningen i spørsmål nr. 604 av 16. november 2010 fra Høyre. Nasjonalbudsjettet 2011 kan dermed grovt sett anslås Høyre spurte om følgende: å øke det udekkede finansieringsbehovet i 2060 – an- slått til 7¼ pst. av verdiskapingen i fastlandsøkono- ”Jeg viser til svar på spørsmål nr 598, som jeg for- mien i Nasjonalbudsjettet 2011 – med i størrelsesor- står dit hen at det anslås at ca. 2,5 pst. av gjenværende, den 0,1 prosentpoeng.” utvinnbare petroleumsressurser fra sokkelen befinner seg utenfor Lofoten og Vesterålen. Hvordan vil ansla- Tallene gjengitt i Finansdepartementets svar ut- gene for hhv. den løpende kontantstrømmen fra petro- gjør ikke noen lønnsomhetsvurdering av et spesifikt leumssektoren og inndekningsbehovet i offentlige fi- prosjekt. Finansdepartementet sitter heller ikke med nanser i 2060 endres dersom Finansdepartementets anslag for fremtidige petroleumsinntekter reduseres noen oversikt over avkastningsberegninger for pro- med 2,5 pst.? …” sjekter i næringslivet som det er spurt om.

SPØRSMÅL NR. 759

Innlevert 26. januar 2011 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 14. februar 2011 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: tak om gjennomføring av konsekvensutredning gjø- «SVs landsstyre sier i en uttalelse om petrole- res?» umsvirksomhet i Lofoten/Vesterålen, datert 23.01.11, at "En konsekvensutredning etter petrole- Svar: umsloven § 3-1 for dette havområdet vil i all hoved- Kravet i petroleumsloven § 3-1 om at Olje- og sak være en redigert versjon av foreliggende rappor- energidepartementet skal forestå en konsekvensut- ter, men med fokus på åpning av områdene for olje- redning før åpning av et nytt område på kontinental- leting." sokkelen for petroleumsvirksomhet, er utdypet ved et Kan statsråden bekrefte at en konsekvensutred- eget kapittel 2a i petroleumsforskriften. Dette kapit- ning kan gjennomføres basert på allerede utførte rap- telet er en gjennomføring i forhold til petroleumssek- porter, og at rapportene ikke må utføres etter at ved- toren av EU-direktiv 2001/42/EC om strategiske mil- Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 163 jøkonsekvensutredninger. I tråd med lang praksis i konkrete saken og, så langt som mulig, basere seg Norge er imidlertid de konsekvensutredninger som på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdate- gjennomføres før åpning av nye områder for petrole- ring av denne. Konsekvensutredningen skal be- umsvirksomhet, bredere anlagt enn bare å vurdere skrive forskjellige mulige alternativer for fremti- miljømessige konsekvenser. Utredningen skal såle- dig petroleumsvirksomhet i området og virknin- des ”bidra til å belyse de ulike interessene som gjør gen av disse. seg gjeldende på det aktuelle området. Konsekvens- – Departementet sender konsekvensutredningen på utredningen skal belyse virkningene åpning av et om- høring til berørte myndigheter og interesseorga- råde for petroleumsvirksomhet kan ha for nærings- nisasjoner. Den gjøres tilgjengelig for offentlig- og miljømessige forhold, herunder mulige farer for heten og det kunngjøres samtidig i Norsk Lys- forurensning, samt antatte økonomiske og sosiale ingsblad at konsekvensutredningen er sendt på virkninger”. høring. Høringsfristen skal normalt være tre må- Prosessen for gjennomføring av konsekvensut- neder, og ikke kortere enn seks uker. redningen er som følger: – Departementet skal på bakgrunn av høringen ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger – Det utformes et utkast til program for konse- eller dokumentasjon om bestemte forhold. Even- kvensutredningen. Dette skal klargjøre hvilke tuelle tilleggsutredninger skal sendes på høring forhold det skal redegjøres for i konsekvensut- til dem som har avgitt uttalelse i saken. Fristen redningen, herunder hvilke utredninger som er for uttalelse bør ikke settes kortere enn to uker. nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Forslag til utredningsprogram skal gi en beskri- På denne bakgrunn kan jeg bekrefte at en konse- velse av den planlagte prosessen for å vurdere åp- kvensutredning som nevnt, og i tråd med reglene for ning av område for petroleumsaktivitet og antatte slike konsekvensutredninger, i innhold, omfang og problemstillinger som vil bli belyst. Programmet detaljgrad skal tilpasses den konkrete saken og, så skal sendes på offentlig høring med en hørings- langt som mulig, basere seg på foreliggende kunn- frist på minst seks uker. Departementet fastsetter skap og nødvendig oppdatering av denne. Det vil utredningsprogrammet på bakgrunn av forslaget bero på en konkret vurdering om den kunnskap som og uttalelsene til dette. allerede foreligger, kan anses tilstrekkelig til å opp- – Konsekvensutredningen utarbeides på bakgrunn fylle kravene til en konsekvensutredning. Om nød- av det fastsatte utredningsprogrammet. Den skal vendig, vil det også kunne bli behov for nye utrednin- i innhold, omfang og detaljgrad tilpasses den ger.

SPØRSMÅL NR. 760

Innlevert 26. januar 2011 av stortingsrepresentant Anders Anundsen Besvart 1. februar 2011 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Spørsmål: Svar: «I media er det fremkommet at en person som har I utgangspunktet må alle utlendinger som ikke oppholt seg ulovlig i Norge har fått tilgang til høyere kommer fra EU/EØS-området og som ønsker å opp- utdanning ved et av Norges universitet (Amelie-sa- holde seg i Norge i mer enn tre måneder ha oppholds- ken). tillatelse. Dette gjelder også studenter, som kan søke Har statsråden oversikt over lignende tilfeller, og om en egen oppholdstillatelse for studenter. i hvilken grad mener statsråden universitetene selv Personer som har tilsagn om opptak ved en offent- bærer ansvar for å sikre at personer som får tilgang til lig godkjent utdanningsinstitusjon på høyskole- eller høyere utdanning skal være i landet lovlig; hva er universitetsnivå, kan få oppholdstillatelse. Det er et konsekvensen for de som tilegner seg utdanning vilkår at utdanningen er formålet med oppholdet og at ulovlig, og hva vil statsråden gjøre for å sikre seg mot det dreier seg om heltidsutdanning, og at den gir rett lignende tilfeller?» til full støtte i Statens Lånekasse. Dette kravet gjelder 164 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 selv om studenten skal finansiere oppholdet på annen Universiteter og høyskoler tildeler selv studie- måte enn gjennom lån fra Statens Lånekasse. plasser, og de må kontrollere at vilkårene for å starte Som jeg gjorde rede for i mitt svar på spørsmål til studiene er oppfylt. Dersom noen uten oppholdstilla- skriftlig besvarelse nr 1802 i 2010 fra Per-Willy telse likevel ved en feil gjennomfører høyere utdan- Amundsen om tilsvarende problemstillinger, er ning, er det ikke sanksjoner knyttet til dette. spørsmålet om oppholdstillatelse først og fremst en På bakgrunn av den aktuelle saken og de opplys- sak mellom den som søker opphold og utlendings- ningene som har kommet frem, vurderer universitete- myndighetene, og det er Justis- og politidepartemen- ne og høyskolene om rutinene ved oppstart av studi- tet som har hovedansvaret for innvandringssaker. ene er tilfredsstillende. Kunnskapsdepartementet vil Kunnskapsdepartementet har ikke oversikt over per- følge opp dette. soner uten oppholdstillatelse som tar høyere utdan- ning i Norge.

SPØRSMÅL NR. 761

Innlevert 26. januar 2011 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 2. februar 2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: par) variert mellom 2 og 7, og antall årlige ynglinger «Hedmark rammes hardt av relativt store rovdyr- i disse grenserevirene har variert fra 1 til 4. Vinteren flokker som bl.a. ulv. Disse skaper utrygghet samt bi- 2009-2010 ble det påvist totalt 7 grenserevir, og val- drar til at næringsgrunnlaget blir sterkt redusert. pekull ble født i 4 av disse revirene våren 2009. Jeg Mange av disse ulvene er såkalte grensedyr som både har dialog med svenske myndigheter om fordeling av er i Sverige og i Norge. ulverevir i grenseområdet. Svenske myndigheter vi- Er statsråden enig med spørreren om at disse må ser til at de i oktober 2009 vedtok en ny rovviltpoli- anses som norske og regnes med i det antall ulv vi har tikk der blant annet bestandsmålet for ulv ble fryst til i Norge?» dagens nivå frem til 2012. Samtidig skal det i denne perioden gjennomføres en utredning av et fremtidig Svar: bestandsmål for ivaretakelse av en levedyktig ulve- bestand i Skandinavia, og oppdraget ble gitt av den Det er riktig at en del av ulvene i den skandina- svenske regjeringen i juni 2010. Svenske myndighe- viske ulvestammen har tilhold både i Sverige og i ter har så langt vært tydelige på at det ikke er aktuelt Norge. Tellinger utført vinteren 2009-2010 viser 31- å endre bestandsmålet eller foreta noen fordeling av 37 helnorske ulver og 33-37 ulver med tilhold på grenserevirene før resultatet av utredningen forelig- tvers av riksgrensen. Imidlertid omhandler det norske ger i 2012. Inntil vi eventuelt har kommet fram til en bestandsmålet på 3 årlige ynglinger av ulv kun valpe- avtale med Sverige om en slik fordeling er det min kull født i helnorske revir innenfor forvaltningsområ- oppfatning at vi fortsatt skal skille mellom ulver med det for ynglende ulv. I det svenske bestandsmålet på tilhold i Norge og ulver med tilhold på tvers av riks- 20 årlige ynglinger inngår ynglinger i grenserevirene grensen. Jeg mener det er helt nødvendig med et nært i tillegg til helsvenske revir. Det foreligger i dag in- samarbeid med svenske myndigheter dersom vi skal gen avtale mellom våre to land når det gjelder forde- lykkes med å ivareta en levedyktig ulvestamme i lingen av ulverevir på tvers av riksgrensen mellom Skandinavia. Sverige og Norge. Fra vinteren 2001-2002 og frem til i dag har antall grenserevir (familiegrupper og ulve- Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 165

SPØRSMÅL NR. 762

Innlevert 26. januar 2011 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 4. februar 2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: re en eventuell permanent endring av bestemmelsene «Mange utenlandske lastebilsjåfører tøyer de om vekter og dimensjon på kjøretøy etter at prøve- norske reglene maksimalt og ofte mer enn det. I til- ordningen er evaluert. I denne sammenheng vil har- legg har de ofte mangler både på kjøretøyet og sik- moniseringsarbeidet i Europa bli fulgt nøye, i første kerhetsutstyret i henhold til norske kjøretøybestem- omgang med tanke på utvikling av felles kjøretøybe- melser. Bruk av såkalt avgiftsfri diesel forekommer stemmelser for transport mellom de nordiske land. også relativt ofte. Jeg vil for øvrig kort bemerke at Statens vegve- Hva vil regjeringen gjøre for at vi unngår denne sen og politiet har et konkret fokus på å forhindre at form for ulovligheter, samt urettferdig konkurranse utenlandske vogntog skaper problemer i vintertrafik- som rammer den norske transportnæringen?» ken ved at de for eksempel ikke har egnete dekk og/ eller manglende kjetting. Kjøretøy med slike mangler BEGRUNNELSE: blir tatt ut av trafikken og vil som regel få bruksfor- bud. I forlengelsen av dette er vegtrafikkloven § 37 Nylig kunne vi lese i Hamar Arbeiderblad om en nylig endret slik at Statens vegvesen nå har hjemmel polsk sjåfør som ble tatt med et vogntog som var nes- til å fjerne kjøretøy som har kjørt seg fast eller på an- ten 6 meter for langt. Det vil si at sjåføren kunne få dre måter er til hinder for fremkommelighet i trafik- med seg ca 30 % mer enn de som kjører lovlig. Dette ken. Før lovendringen var det bare politiet som hadde skaper frustrasjon hos norske sjåfører og gir en uhel- hjemmel til å utføre denne myndigheten. dig konkurransesituasjon. Det er viktig med like konkurransevilkår i trans- portsektoren, og der det ikke er eksplisitt grunnlag Svar: for forskjellsbehandling mellom norske og utenland- Statens vegvesen har kontinuerlig kontroller ske transportører er det klare utgangspunkt at begge knyttet til bruk av kjøretøy og søker å håndheve det grupper står overfor samme rammebetingelser når de gjeldende regelverket på best mulig måte. Ved over- utfører sin transportvirksomhet. Når det gjelder driv- skridelser av tillatt bredde og lengde for vogntog vil stoffavgifter må derfor både norske og utenlandske reaksjonen kunne bli anmeldelse og tilbakekalling av transportører forholde seg likt til avgiftssystemet i eventuelle dispensasjoner. Norge følger i utgangs- det landet de opererer i. Kontroll med bruk av driv- punktet harmoniserte felleseuropeiske regler for vek- stoff i forhold til gjeldende avgiftsregelverk er opp- ter og dimensjoner for kjøretøy. I tillegg har vi fått gaver som i hovedsak er lagt til tollvesenet. nasjonale tilpasninger når det gjelder lengde på laste- Det er et grunnleggende utgangspunkt at både biler og semitrailere for bedre å ta hensyn til norske norske og utenlandske sjåfører og kjøretøy kontrolle- forhold. res likt, uavhengig av nasjonalitet. Regjeringen har Norge har siden 1. juni 2008 hatt en prøveord- som mål å sikre en effektiv håndhevelse av regelver- ning med modulvogntog (opptil 25, 25 m lengde)på ket, og vil fortsette med dette arbeidet. en begrenset del av vegnettet. Regjeringen vil vurde- 166 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 763

Innlevert 26. januar 2011 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 4. februar 2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: nødvendige undersøkelser uten at det oppstår køer i «Helse Midt-Norge har nå avsluttet sin anbuds- systemet. runde knyttet til kjøp av bildediagnostiske MR-un- dersøkelser i Møre og Romsdal. I den forbindelse har Svar: man besluttet å ikke tildele oppdrag til en av dagens Helse Midt-Norge RHF har opplyst at de frem til største og viktigste leverandører, Sunnmøre MR-kli- 31.01.11 hadde avtaler om kjøp av tjenester innen nikk. I anbudsprosessen legger man vekt på antallet billeddiagnostikk med private leverandører i sin regi- pasienter (besøk) og ikke pris per undersøkelse slik on; herunder Sunnmøre MR-klinikk AS. Disse avta- jeg trodde var naturlig ettersom disse utfører oppdrag lene var tildelt på basis av kriteriene kostnad og kva- fra henvisende lege. litet. ”Pris pr pasient”-kriteriet er blitt brukt fordi det Kan statsråden gjøre rede for hvorfor man legger inkluderer både antall undersøkelser pr pasient og seg på denne praksis?» innholdet i undersøkelsene (antall PK-koder). Dette er størrelser som varierer fra tilbyder til tilbyder. BEGRUNNELSE: Avtalen med Sunnmøre MR-klinikk AS inne- Det er fortsatt ventetider i Møre og Romsdal holdt en opsjon for forlengelse av avtalen i ytterligere knyttet til bildediagnostiske MR-undersøkelser, og 6 måneder. Avtalen med Sunnmøre MR-klinikk AS Helse Midt-Norge har nå avsluttet sin siste anbuds- ble imidlertid ikke forlenget. Årsaken til dette er etter konkurranse og tildeling av oppdrag er gitt. En av de hva jeg har fått opplyst, at klinikken i avtaleperioden aller største produsentene av denne typen tjenester i hadde gjentatte overskridelser av det beløp som var Ålesund, Sunnmøre MR-klinikk, har i den forbindel- avtalefestet som tak på ”pris pr pasient”, slik at Helse se mistet sin avtale og andre har fått oppdraget. I den Midt-Norge RHF fikk behandlet færre pasienter enn forbindelse har det oppstått en diskusjon vedrørende avtalt. selve prosessen, og ikke minst til selve konkurranse- Sunnmøre MR-klinikk AS sitt tilbud ble avvist, grunnlaget. En har nå lagt seg på en praksis der en fordi de hadde tatt forbehold knyttet til kriteriet ”pris ikke lenger skal måle pris ut i fra antallet undersøkel- pr pasient” og fordi de ikke oppfylte kravet om ”fast ser, men i stedet regne ut ifra antallet pasienter. Dette tilstedeværende radiolog”. stiller jeg meg svært undrende til all den tid at det er Sunnmøre MR-klinikk AS har klaget på tildelin- henvisende lege som definerer hva som skal gjøres gen og har brakt saken inn for retten. Helse Midt- og ikke de som utfører MR-undersøkelsen. det er Norge RHF er i kjennelse fra Inntrøndelag Tingrett selvfølgelig mulig å gi et anbud ut ifra et antatt gjen- pålagt å avvente kontraktsignering med den nye leve- nomsnitt, men dette åpner for variasjoner i tilbudet randøren til saken er endelig avgjort av tingretten el- alt ettersom hvilke avanserte tilfeller den enkelte har ler av Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Det som utgangspunkt. Jeg regner med at det er utarbei- er grunn til å tro at en slik endelig avgjørelse vil kun- det nasjonale retningslinjer overfor de regionale hel- ne foreligge i løpet av de nærmeste 3-4 ukene. seforetak om hvordan denne typen anbud og kriterier Siden denne saken nå er en rettslig tvist mellom skal utarbeides slik at det er ens praksis. partene, må saken finne sin avgjørelse i det etablerte Jeg vil be om at statsråden redegjør for disse i sitt tvisteløsningssystemet, dvs. rettssystemet eller Kla- svar og ikke minst begrunner hvorfor man legger seg genemnda for offentlige anskaffelser. Jeg finner det på denne praksis. Jeg ber også om at det redegjøres derfor ikke riktig å kommentere eller vurdere denne for om i hvilken grad en nå i Møre og Romsdal har saken utover det jeg så langt har fått opplyst fra Helse kapasitet innen de nå inngåtte avtaler til å ta unna Midt-Norge RHF. Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 167

SPØRSMÅL NR. 764

Innlevert 26. januar 2011 av stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen Besvart 2. februar 2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: ytelse og korrekt utbetaling. Det skal legges vekt på «I VG fredag 21. januar kan en lese om en kvinne å sikre god balanse mellom hensynet til kvalitet og som ble ufør etter et jobbarrangement. Hun måtte kontroll mot hensynet til rask saksbehandling og ut- gjennom en sak mot Nav som heldigvis resulterte i betaling av ytelser. medhold i Trygderetten etter 2 års kamp mot Nav. Personer som skades på arbeidsplassen, har i ut- Noe hun ikke er alene om i slike saker. gangspunktet rett til de vanlige trygdeytelsene på lin- Hva mener statsråden om disse sakene, og vurde- je med andre medlemmer i folketrygden – uavhengig rer statsråden at noe må gjøres i forhold til dette?» av årsaken til skaden. Når det gjelder regelverket på yrkesskadeområdet er det et vilkår for å kunne god- BEGRUNNELSE: kjenne en skade som yrkesskade at den er forårsaket av arbeidsulykke mens vedkommende er i arbeid på I VG fredag 21. januar kan en lese om en kvinne arbeidsplassen i arbeidstiden, jf. folketrygdloven § som ble ufør etter et jobbarrangement. Hun ble nektet 13-6 andre ledd. Det er en nær sammenheng mellom økonomisk hjelp fordi Nav mener ulykken skjedde utformingen av disse ”bedriftsmessige” vilkårene og på fritiden. Etter to års kamp fikk hun heldigvis med- hensynet bak yrkesskadetrygden, som i følge flere hold i Trygderetten. Denne saken viser seg å ikke avgjørelser i Høyesterett, bl.a. er …”å gi kompensa- være enkeltstående da en rekke andre saker der Nav sjon for den særlige risiko som antas å følge av det ar- har nektet å godkjenne som yrkesskade for deretter beid man utfører.” (Rt. 2004 s. 495, avsnitt 28). bli overprøvd og godkjent av trygderetten. Nav sier I en del tilfeller oppstår skaden utenfor arbeids- altså nei og Trygderetten og domstolen ja. Dette viser plassen og arbeidstiden – i forbindelse med ulike ar- at saksbehandlingen og vedtaksformalitetene i Nav rangementer. Etter langvarig praksis fra Trygderetten kanskje må vurderes og eventuelt endres. Samtidig og domstolene, er arbeidstakeren yrkesskadedekket bør en vurdere å informere arbeidsgivere bedre i for- på eksempelvis hotellseminarer eller åpenbart faglige hold til nettopp slike aktiviteter som blir gjort på fri- utflukter. I andre tilfeller er det vanskeligere å trekke tiden i forhold til jobbsammenkomster. Det er leit at klare grenser mellom rene sosiale tilstelninger, uten det er behandlingen, menerstatning og medisiner som yrkesskadedekning, og de med mer faglig innretting. brukeren skal ha, dette går ut over. Og når en ser at Vilkårene i loven er kumulative, men det er en det kan ta opp til to år for å få dette avklart, blir det sterk innbyrdes sammenheng mellom dem. Dersom nærmest en ekstra belastning for den det gjelder, som arbeidstaker er ”i arbeid” i lovens forstand når ulyk- en ikke kan sitte å godta at foregår. ken inntreffer, så følger det av praksis at kravene om at den skal ha skjedd ”på arbeidsstedet i arbeidstiden” Svar: er oppfylt, uavhengig av om arbeidet skjer utenfor or- Kompetansen til å behandle enkeltsaker er lagt til dinært arbeidssted. Arbeids- og velferdsetaten, og med Trygderetten som I henhold til en dom i Høyesterett, er et viktig uavhengig ankeinstans. Jeg ønsker derfor ikke å utta- vurderingstema i slike saker om det er ”direkte eller le meg om utfallet av konkrete enkeltsaker. tilstrekkelig nær sammenheng mellom aktivitetene Jeg er opptatt av at saksbehandlingen i Arbeids- og skadelidtes arbeidsoppgaver”. (Rt. 2004 s. 495, og velferdsetaten er forutsigbar, rettferdig og trygt avsnitt 30 og 31). Her stadfestet Høyesterett Trygde- forankret i lovverket. I departementets tildelingsbrev rettens avslag, begrunnet med at i …”foreliggende til Arbeids- og velferdsdirektoratet er det formidlet at tilfellet må det være ganske klart at tiltaket hovedsa- Arbeids- og velferdsetaten skal sikre den enkeltes kelig var begrunnet i fortidens samarbeid, og at det rettigheter gjennom forvaltning av trygdelovene og var uten faglig innhold.” Høyesterett holdt det imid- andre sosiale overføringsordninger på en god og ef- lertid åpent om relasjonsbyggende aktiviteter kan gi fektiv måte. Det skal legges vekt på å sikre enhetlig grunnlag for yrkesskadedekning. forvaltningspraksis i etaten. Av praksis følger at arbeidstakeren kan anses yr- Forvaltningen av folketrygdens ytelser skal være kesskadedekket i forbindelse med relasjonsbyggende i samsvar med gjeldende regelverk. Arbeids- og vel- aktiviteter, gjerne omtalt som ”teambuilding”, betin- ferdsetaten skal videreføre det systematiske arbeidet get av at de retningslinjer Høyesterett har trukket med å bedre kvaliteten i ytelsesforvaltningen slik at opp, er oppfylt. det kan dokumenteres at den enkelte både har fått rett Hvorvidt det i det enkelte tilfelle foreligger direk- 168 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 te eller tilstrekkelig nærhet til arbeidet, må baseres på beholde betegnelsen « i arbeid på arbeidsstedet i ar- en helhetsvurdering. Viktige forhold vil for eksempel beidstiden ». Utvalget har lagt avgjørende vekt på at dette er en vel innarbeidet formulering som er presi- kunne være om arrangementet er frivillig eller pålagt, sert gjennom en langvarig forvaltningspraksis, en rek- om det fant sted innenfor normal arbeidstid, om ved- ke rundskriv, og Trygderettens kjennelser. Utvalget er kommende fikk lønn, om arrangementet har fram- klar over at formuleringen ikke er helt dekkende, men tidsrettet fokus og graden av faglig innhold. det er vanskelig å finne en mer presis formulering, Når loven opererer med skjønnsmessige kriterier, uten at den medfører materielle endringer av stønad- svilkårene.” kan det i en konkret enkeltavgjørelse skje at Trygde- retten vurdere vilkårene annerledes enn Arbeids- og I Ot.prp. nr. 29 (1995-96) sluttet departementet velferdsetaten. Tall fra Trygderetten for 2010, viser seg til Trygdelovutvalgets forslag, som svarte til gjel- imidlertid at Trygderetten stadfestet avslagsvedtake- dende rett. Ved behandlingen av proposisjonen i ne i ca. 87 prosent av ankesakene. Stortinget framkom det ingen merknader til dette, jf. Avslutningsvis vil jeg nevne at spørsmålet om en Innst. O. nr. 46 (1996-97). klargjøring/presisering av begrepene ”i arbeid på ar- Også Yrkesskadeutvalget har i sin innstilling beidsstedet i arbeidstiden” ble vurdert av Trygdelov- NOU 2004: 3 Arbeidsskadeforsikring sett nærmere utvalget, jf. NOU 1990: 20 Forenklet folketrygd. Si- på bl.a. muligheten for å slå sammen dagens to lov- den formuleringen av bedriftsvilkårene er noe snev- verk på yrkesskadeområdet; folketrygdlovens særre- rere enn hva som følger av praksis, tok utvalget opp gler og yrkesskadeforsikringsloven. Utvalget kon- spørsmålet om å få bedre samsvar mellom lov og kluderte videre bl.a. med at bestemmelsene om de praksis, for eksempel ved å erstatte de gjeldende vil- ”bedriftmessige” vilkårene, som er felles for de to lo- kårene med uttrykket ”i forbindelse med arbeidet”. vene, bør videreføres i en eventuell ny arbeidsskade- Utvalget vegret seg imidlertid for en slik endring, jf. forsikringslov. innstillingen s. 586 første spalte der det uttaler: Basert på ovenstående finner jeg ikke grunn til å vurdere endring av regelverket på dette området, men ”….Uttrykket « i forbindelse med arbeidet » vil klart kunne anses å dekke gjeldende praksis. Men den- forutsetter, som påpekt, at etaten i sin praksis legger ne formuleringen vil medføre mange tolkningsproble- vekt på de føringer som følger av relevante rettsav- mer. Utvalget har funnet det mest hensiktsmessig å gjørelser.

SPØRSMÅL NR. 765

Innlevert 26. januar 2011 av stortingsrepresentant Robert Eriksson Besvart 31. januar 2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Vi har mottatt henvendelser som tyder på at Denne brukeren var av Nav blitt anbefalt å skifte Navs behandling av like saker er ulik fra et Nav-kon- jobb fordi helsa hans var dårlig og lite egnet for å tor til et annet. En person ønsket å utdanne seg til sjå- fortsette i det yrket han hadde, et fysisk krevende yr- førlærer/sensor ved en skole i Danmark fordi han ke. Han hadde fått vite at det var behov for folk som ikke hadde tilstrekkelig utdannelse til å komme inn sjåførlærer/sensor ved en norsk trafikkskole hvor han ved en skole i Norge. Mannen kom inn ved skolen og hadde kontakter og at de ville la ham gjennomføre fikk opplyst at 3 andre norske elever ved skolen fikk praksistiden der og senere jobb. Han søkte på skole i sin skolegang dekket av et Nav-kontor i Syd-Norge. Norge, men kom ikke inn på grunn av for lite all- NAV i Egersund nekter å dekke denne brukerens mennutdannelse fra tidligere. I Danmark kunne han skolegang. komme inn med den bakgrunnen han hadde. Han rei- Kan dette være riktig praktisering av regelver- ste til Danmark og besøkte skolen og fikk bekreftet at ket?» han kunne begynne der på et 6 måneders kurs med påfølgende praksis i 18 måneder ved sjåførskole. Ved Nav-kontoret i Egersund fikk han avslag på søk- Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 169 naden om dekning av utgifter til skolen. Svaret var at kan bli vurdert som hensiktsmessig og nødvendig bi- de ikke dekket utgifter til slike skoler i utlandet. Ved stand for å styrke tiltaksdeltakernes muligheter til å skolen i Danmark fikk han imidlertid opplysninger få eller beholde arbeid. Tiltakene kan blant annet bi- om at det var tre andre norske elever ved skolen som dra til å gi arbeidserfaring, utdanning eller type kom- fikk sine utgifter dekket av NAV. Mannen hevder at petanse. Ansvaret for å iverksette arbeidsrettede til- han kjenner til at flere Nav-kontorer dekker slik sko- tak er delegert til Arbeids- og velferdsetaten. legang og han har kjennskap til mange elever som har For personer som har fått sin arbeidsevne nedsatt, fått dette dekket. Det er svært uheldig hvis forskjelli- kan det gis opplæring i form av ordinær utdanning. I ge Nav-kontorer har forskjellig praksis når det gjel- henhold til Arbeids- og velferdsdirektoratets ret- der dekning av tiltak for brukere. ningslinjer skal utdanning i utlandet vurderes ut fra et nødvendighetshensyn som bør praktiseres strengt. Svar: Det forutsettes at utdanningen er godkjent som kvali- Regjeringen er opptatt av å føre en aktiv arbeids- fisering til arbeid i Norge og at det ikke finnes tilsva- markedspolitikk og legge til rette for at personer som rende godkjent tilbud i Norge. Utdanning i utlandet faller ut av arbeid eller står utenfor arbeidslivet får bi- skal ikke kompensere for at vedkommende ikke inn- stand knyttet til overgang til arbeid. frir opptakskrav til tilsvarende utdanning i Norge. Individuell behovs- og arbeidsevnevurdering for I saken som stortingsrepresentant Eriksson tar å avklare den enkeltes behov for bistand er en viktig opp, framkommer det at den person saken gjelder, del av denne innsatsen. Alle brukere som henvender ikke hadde tilstrekkelig utdannelse til å komme inn seg til arbeids- og velferdsforvaltningen og som øn- ved en skole i Norge. Vedkommende innfrir således sker eller trenger bistand for å komme i arbeid har rett ikke opptakskrav for tilsvarende godkjent utdan- til å få vurdert sitt bistandsbehov ifølge arbeids- og ningstilbud i Norge. Beslutningen om ikke å tildele velferdsforvaltningsloven. Brukere som har fått fast- utdanning som arbeidsrettet tiltak er på denne bak- slått at de har et bistandsbehov, har rett til å delta i ut- grunn i tråd med gjeldende retningslinjer. arbeidelsen av en aktivitetsplan. Arbeidsrettede tiltak

SPØRSMÅL NR. 766

Innlevert 26. januar 2011 av stortingsrepresentant Robert Eriksson Besvart 3. februar 2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: "frisk". Dette kan man kanskje få til å fungere riktig «Jeg mottar stadig henvendelser fra personer hvis det blir forklart for den enkelte. Dette krever ek- som, ved utfylling av meldekort i forbindelse med ar- stra innstas fra Navs side og er lite formålstjenelig i beidsavklaringspenger, får beskjed fra Nav om å den situasjonen Nav befinner seg. Det må være bedre krysse av for "frisk" selv om de er syke og "syk" selv å utforme meldekortene slik at brukeren forstår hva om de er friske. En person som har AAP, men arbei- svaret på meldekortet skal gi uttrykk for. der 25 %, ble sykmeldt. Han tok kontakt med Nav et- ter en tid fordi han mente han fikk for mye utbetalt fra Svar: Nav. Ifølge Nav oppsto feilen fordi mannen har krys- Mottakere av arbeidsavklaringspenger skal gi set av for "syk" og skulle ha krysset for "frisk". opplysninger som har betydning for retten til og nivå- Vil statsråden vurdere en bedre utforming av et på ytelsen. Melding skal som hovedregel gis ved meldekortene?» innsending av meldekort der brukeren skal svare på fem spørsmål. Et av spørsmålene lyder: ”Har du vært BEGRUNNELSE: forhindret fra å ta arbeid eller utføre avtalt aktivitet Meldekortene tar sannsynligvis ikke høyde for at på grunn av sykdom?” Ifølge Arbeids- og velferdsdi- man kan ha en kombinasjon av AAP og sykepenger. rektoratet er formålet med spørsmålet å fange opp be- Selv om mannen var syk, gjaldt det ikke utbetalingen hov for endringer i brukerens plan for å komme i ar- av AAP og på den bakgrunn skulle han ha krysset for beid (aktivitetsplan). Det brukeren skal oppgi er der- 170 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 for sykdomsfravær fra aktivitet som er avtalt med Ar- Jeg er enig med deg i at denne løsningen ikke er beids- og velferdsetaten, for eksempel medisinsk be- ideell, men den har vært ansett mest praktisk i en handling og arbeidsrettede tiltak. overgangsperiode. Ettersom det dreier seg om en li- Av 174 000 arbeidsavklaringspengemottakere i ten gruppe som har beholdt retten til sykepenger ut 2010, sendte i underkant av 70 prosent elektroniske den perioden som de hadde vedtak om tidsbegrenset meldekort (det vil si 120 000). Meldekortene sendes uførestønad, men ikke lenger enn til utgangen av til Arbeids- og velferdsetaten hver fjortende dag. En 2012, har Arbeids- og velferdsdirektoratet likevel svært begrenset gruppe blir faktisk bedt om å krysse ikke vurdert det som aktuelt å endre på utformingen av for arbeid, når de er syke. Det dreier seg om per- av meldekortene. soner som før 1. mars 2010 hadde opptjent rett til sy- Direktoratet har likevel opplyst at de vil gå gjen- kepenger sammen med tidsbegrenset uførestønad. nom informasjonsmateriellet sitt for å sikre at de ak- Når disse personene blir sykmeldt fra en deltidsstil- tuelle brukerne får god informasjon om hva de skal ling, vil de ha krav på sykepenger for deltidsstillin- gjøre og hvorfor. Jeg slutter meg til direktoratets vur- gen. For å unngå dobbeltkompensasjon og behov for dering av at det er viktig å gi tilstekkelig informasjon etterfølgende korrigeringer av ytelsen, blir disse mot- til den gruppen som er berørt av dette, og har tillit til takerne bedt om å krysse av for arbeid i perioder der at etaten vil sikre dette. de mottar sykepenger.

SPØRSMÅL NR. 767

Innlevert 27. januar 2011 av stortingsrepresentant Henning Skumsvoll Besvart 14. februar 2011 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: fleksibilitet. Dette vil sikre en bedre utnyttelse av «Med vinterens kulde og høye strømpriser, har kraftsystemet. såkalte AMS-strømmålere igjen fått mye fokus. Re- Utvalget påpekte at AMS vil gi leverandører be- gjeringen har etter flere utsettelser nå snudd og frem- dre informasjon om balanser/ubalanser mellom fak- skynder innfasing av slike målere, og skapt inntrykk tiske handler i elspot og faktisk uttak fra egne kunder. av at de vil gi folk økonomiske besparelser. Dette vil bidra til å redusere antall og omfang av slike Kan statsråden vise hvilke beregninger de har ubalanser i regulerkraftmarkedet og kan bidra til å lagt til grunn for forbrukernes økonomiske besparel- dempe slike ekstreme pristopper som vi så sist vinter. ser med AMS-målere gitt at man vrir maks forbruk AMS gir også utvidete muligheter for å begrense fra tider med normal strømpris til tider med lav effektuttak hos kunder i kortere eller lengre perioder. strømpris?» Med AMS ville det vært mulig å begrense effektutta- ket hos kundene uten å mørklegge hele trafokretser. Svar: Denne muligheten vil også kunne bidra til redusert behov for reservekapasitet i overføringsnettet. Regjeringen har i lang tid hatt fokus på at utrul- Sparte kostnader for kundene er derfor kun en del ling av avanserte måle- og styringssystem (AMS) av nyttevirkningene av AMS. Ved å flytte forbruk fra skal skje så raskt som mulig, forutsatt en hensikts- høylasttimer til lavlasttimer kan utnyttelsen av nettet messig balanse mellom teknologi og kostnader. I til- bli bedre. Dette kan redusere investeringsbehovet og delingsbrevet til NVE for 2011 ba departementet bidra til at nettleien blir lavere enn den ellers ville ha NVE vurdere raskere fremdrift for utrullingen av vært. AMS. Det er betydelig usikkerhet knyttet til forbruker- Et ekspertutvalg om driften av kraftsystemet nes økonomiske besparelser ved AMS. Dette avhen- (Bye-utvalget) overleverte en rapport til departemen- ger av hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for tet i november 2010, og kom med konkrete forslag til beregningene. Departementet er kjent med at ulike forbedring av den kortsiktige driften av kraftsyste- aktører opererer med et anslag på mellom 50 kroner met. Rapporten konkluderte blant annet med at inn- og 850 kroner i årlig besparelse. føring av AMS er et viktig tiltak for økt forbruker- Flere enkeltaktører har anslått gevinsten ved å Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 171 flytte forbruk til å være om lag 50 kroner i året basert kningsrådet hvor det også ble tilbudt smart strømsty- på historiske priser. I det siste har vi imidlertid sett at ring. Det betyr at man kan gi huset beskjed om å skru prisen har variert mer over døgnet enn vi har vært av for eksempel varmekabler og varmtvannstank når vant til. Bruk av historiske priser kan da gi et feil bil- strømmen er dyrest. Erfaringene fra prosjektet i Mal- de ettersom gevinsten øker med hyppigere og større vik har så langt vært positive. Gjennomsnittsbespa- svingninger i kraftprisene. NVE har beregnet at en relsen for de 41 kundene som deltok i pilotprosjektet husholdning med et forbruk på 20.000 kWh/år i Oslo var 850 kroner i året. En stor del av denne besparel- og Trondheim kunne ha spart henholdsvis 100 og sen var imidlertid knyttet til redusert nettleie. 280 kroner ved å flytte 20 prosent av forbruket bort Også når det gjelder energieffektivisering mener fra topplasttimene i fjor vinter. jeg at innføring av AMS er et viktig tiltak. Bedre og Malvik E-verk har vært tidlig ute og med å tilby lettere tilgjengelig informasjon om priser og energi- alle sine kunder å få montert AMS. Selskapet deltok forbruk vil trolig bidra til å øke bevisstheten hos for- i et pilotprosjekt i regi av Sintef energi og Fors- brukerne om nytten av energieffektivisering.

SPØRSMÅL NR. 768

Innlevert 27. januar 2011 av stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad Besvart 2. februar 2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: mulig likt andre viltarter, og lisensfelling der almin- «I Driva kunne man for en tid tilbake lese at rov- nelige jegere slipper til skal være hovedvirkemidde- viltnemnda i region seks ønsket økt innsats for å få let for bestandsregulering av jerv, jf. St.meld. nr. 15 tatt ut jerv i forbindelse med lisensfellinga. Bakgrun- (2003-2004). Det er riktig at effektiviteten i lisensfel- nen er at det kun er tatt ut 3 dyr av en totalkvote på lingen ikke er så høy som man ønsker. De siste fem 30, og at man på denne måten ikke lykkes med å re- årene har man på nasjonalt nivå felt gjennomsnittlig dusere bestanden ned til bestandsmålet. 45 % av kvoten under lisensfellingen. I de områder Hvilke tiltak ser statsråden som aktuelle for å be- der lisensfellingen ikke fører til et tilstrekkelig uttak dre uttaksgraden av jerv?» av jerv, vurderer Direktoratet for naturforvaltning et- ter avsluttet lisensfelling behovet for å fatte vedtak BEGRUNNELSE: om ekstraordinære uttak, blant annet i form av hiut- tak. Våren 2010 ble 22 enkeltindivider og 12 ynglehi http://www.driva.no/nyheter/article301526.ece tatt ut ekstraordinært etter direktoratets vedtak. Jeg er oppmerksom på at lisensfelling av jerv er Svar: en krevende jaktform. Samtidig er lisensfellingsperi- Innledningsvis vil jeg vise til at jerv i utgangs- oden for jerv av lang varighet sammenlignet med punktet er en fredet art i Norge, men at det med hjem- jaktperioder for de fleste andre viltarter i Norge, og mel i unntaksbestemmelsene i naturmangfoldloven det skal etter min oppfatning være mulig å oppnå ef- likevel er mulig å felle jerv for blant annet å forhindre fektiv bestandsregulering innenfor denne perioden. skade på bufe eller tamrein. Det nasjonale bestands- Det er også slik at man i noen områder har lykkes be- målet for jerv ble fastsatt av Stortinget under rovvilt- dre med uttak gjennom lisensfelling enn i andre om- forliket i 2004, og er på 39 årlige ynglinger. Bestan- råder, noe som tilsier at dette på sikt vil kunne funge- den har de siste årene ligget over bestandsmålet. re godt også på landsbasis. Det er et mål at rovviltartene skal forvaltes mest 172 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 769

Innlevert 27. januar 2011 av stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad Besvart 2. februar 2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: ver store ressurser og god organisering. Risikogrup- «I en pressemelding vedrørende oljeulykken i pen til den interdepartementale styringsgruppen for Mexico-gulfen datert 29.11.10 sier statsråden at "Jeg forvaltningsplanene for havområdene har gjennom sitter igjen med inntrykkene av hvordan en slik katas- en rapport vurdert forholdene ved ulykken i Mexi- trofe rammer både mennesker, miljø og næringer, og cogulfen og den etterfølgende opprenskingsaksjo- spørsmålet om vi kunne mobilisert noe slikt hvis det nen. Det fremgår av rapporten at operatørenes havgå- skulle skje en tilsvarende oljeulykke her hjemme". ende beredskap i Norge er god og dimensjonert til å Har statsråden nå konkludert på sitt spørsmål om håndtere et stort akutt oljeutslipp, forutsatt at vær- og hvorvidt Norge kunne mobilisert tilsvarende ressur- lysforhold er gode nok. Det fremgår videre av rap- ser i Norge, og hva er i så fall svaret?» porten at kyst- og strandsoneberedskapen kan være en utfordring ved store og langvarige akutte oljeut- Svar: slipp, særlig dersom et stort akutt utslipp skjer nær kysten, i dårlig vær eller i mørke. I Norge er det operatøren som har ansvar for ol- På bakgrunn av erfaringene fra statlige aksjoner jevernaksjoner fra egen virksomhet. Offentlig bered- og erfaringer fra ulykken i Mexicogulfen, har Kyst- skap, både statlig og kommunal, bidrar med bered- verket satt i gang en rekke tiltak for å styrke den na- skapsressurser, og Kystverket fører tilsyn med aksjo- sjonale beredskapen. Blant annet arbeides det med en nen og kan om nødvendig overta aksjonsledelsen. nasjonal plan for beredskap mot akutt forurensning Vi har ingen erfaring i Norge med å bekjempe og endret organisasjonsmodell, som skal sikre sam- akutt forurensning av tilsvarende størrelse og på til- ordning mellom myndigheter under aksjoner. svarende havdyp som i Mexicogulfen. Det er klart at håndtering av et utslipp i denne størrelsesorden kre-

SPØRSMÅL NR. 770

Innlevert 27. januar 2011 av stortingsrepresentant Vigdis Giltun Besvart 2. februar 2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: Svar: «I år har pasienter som er avhengig av kiroprak- Etter skatteloven gis det særfradrag for utgifter torbehandling og andre behandlingstyper fått avslag som er pådratt på grunn av sykdom eller annen varig på særfradrag for høye sykdomsutgifter for all be- svakhet, dersom utgiftene minst utgjør 9 180 kroner i handling som ikke er en del av det offentlige helseve- inntektsåret. senet. Kiropraktorer har rett til både å sykmelde, hen- Det gis i utgangspunktet bare fradrag for behand- vise til spesialist og til fysioterapi, og alle pasienter lingsutgifter når behandling, pleie eller opphold i in- får direkte refusjon. stitusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell Hva mener statsråden om at skatteetaten anser at er foretatt innenfor offentlig norsk helse- og sosialve- kiropraktorbehandling ligger utenfor offentlig helse- sen. Utgifter til behandling mv. utenfor offentlig hel- vesen, og hvorfor får ikke pasienter særfradrag for ut- se- og sosialvesen er bare fradragsberettiget dersom giftene som tidligere år?» det offentlige ikke tilbyr tilsvarende behandling mv., og helsemyndighetene vurderer det oppsøkte tilbudet som faglig forsvarlig. Dersom ventetiden innenfor Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 173 offentlig norsk helse- og sosialvesen er urimelig Hvorvidt disse vilkårene er oppfylt, må avgjøres kon- lang, vurdert i forhold til hvor alvorlig sykdommen kret i den enkelte sak. er, og dette har eller kunne ha påført pasienten store I utgangspunktet er det ligningsmyndighetene lidelser eller betydelig forverring i ventetiden, kan som avgjør om vilkårene for særfradrag er oppfylt. særfradrag likevel gis, selv om det offentlige på lang Fylkesmannen har imidlertid myndighet til å avgjøre sikt ville ha kunnet gi et tilsvarende tilbud. om behandling mv. er foretatt utenfor offentlig norsk Ved vurderingen av om det oppsøkte behand- helse- og sosialvesen, om det offentlige har et tilsva- lingstilbudet er innenfor eller utenfor offentlig norsk rende tilbud, og om det oppsøkte behandlingstilbudet helse- og sosialvesen, er det avgjørende hvorvidt in- er faglig forsvarlig. Skattekontoret står i første om- stitusjonen eller behandlingstilbudet er drevet av det gang fritt til å avgjøre om saken skal oversendes fyl- offentlige eller for det offentliges regning. I forskrif- kesmannen. Skattyter kan imidlertid kreve at fylkes- ten til bestemmelsen er det presisert at behandling mannen avgjør spørsmålene når særfradrag ikke inn- mv. hos privatpraktiserende helsepersonell som ikke rømmes, eller det er gitt varsel om at fradrag ikke vil har avtale med fylkeskommunen (regionalt helsefor- bli innrømmet med den begrunnelse at vilkårene etak) eller kommunen anses å være foretatt utenfor ovenfor ikke er oppfylt. Fylkesmannens vedtak kan offentlig norsk helse- og sosialvesen. Behandling påklages til Helsedirektoratet. Ligningsmyndighete- som bare gir rett til stykkprisrefusjon (refusjon)etter ne er bundet av fylkesmannens, ev. Helsedirektora- fastsatte takster regnes ikke som foretatt innenfor det tets, avgjørelse og må legge dette til grunn ved lignin- offentlige helsevesen. gen. Folketrygden gir stønad til behandling hos kiro- Begrensningen i fradragsretten for behandlings- praktor jf. folketrygdeloven § 5-9. Stønad gis etter utgifter ble innført ved en lovendring i 1987, og har fastsatte takser fra NAV. Kiropraktorer er ikke knyt- ikke vært endret siden den gang. tet til det offentlige helsetilbudet gjennom driftsavta- I januar 2009 ble det nedsatt en interdepartemen- le, og utgifter til kiropraktor inngår heller ikke i frik- tal arbeidsgruppe som skulle evaluere særfradrags- ortordningen. Behandling hos kiropraktor gir således ordningen i sin helhet. Arbeidsgruppen leverte sin bare rett til refusjon etter fastsatte satser, og skattee- rapport 20. april 2010, og rapporten ble umiddelbart taten har på denne bakgrunn lagt til grunn at utgifter sendt på høring. Finansdepartementet vurderer nå ar- til slik behandling bare gir rett til særfradrag dersom beidsgruppens forslag og høringsinstansenes merk- det offentlige ikke har et tilsvarende tilbud, og det nader. oppsøkte behandlingstilbudet anses faglig forsvarlig.

SPØRSMÅL NR. 771

Innlevert 27. januar 2011 av stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen Besvart 7. februar 2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: Svar: «USA, EU og en rekke land og MR-organisasjo- La meg først understreke at jeg gjentatte ganger ner uttrykte sterk bekymring og skuffelse overfor den siste tiden har uttrykt støtte til den egyptiske pro- egyptiske myndigheters håndtering av valgene i lan- testbevegelsens krav om demokratiske reformer. Jeg det i november og desember. Det ble rapportert om har også fordømt voldsbruken mot fredelige demon- valgfusk, sensur og overgrep mot sivilbefolkningen stranter. Myndighetene og ordensmakten har ansvar og opposisjonelle. Demonstrasjoner den siste tiden for å forhindre slike voldelige angrep som vi har sett slås hardt ned på av regimet. de seneste dagene på både demonstranter og journa- Har Norge protestert mot valgprosessen i Egypt, lister. Vi oppfordrer sterkt de egyptiske myndigheter og i hvilken grad mener utenriksministeren at presi- om nå å igangsette dialog og grunnleggende politiske dent Mubaraks parti National Democratic Party lever reformer i landet. opp til Sosialistinternasjonalens Etiske Charter?» Jeg kan slutte meg til beskrivelsen av parlaments- 174 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 valgene i Egypt som representanten viser til. Uten- Når det gjelder spørsmålet om det egyptiske Na- riksdepartementet har tidligere i flere sammenhenger tional Democratic Party (NDP) lever opp til Sosialis- kritisert situasjonen for menneskerettighetene i tinternasjonalens Etiske Charter, kan jeg meddele at Egypt, og jeg har gitt klart uttrykk for at de pågående NDP ble ekskludert fra SI i brev fra generalsekretær demonstrasjonene i landet målbærer legitime krav. Ayala av 31. januar då. Jeg vil også nevne at lederne Jeg har også vist til at misligheter ved gjennomførin- for de nordiske sosialdemokratiske partiene i brev til gen av parlamentsvalgene trolig er en medvirkende presidenten for Sosialistinternasjonalen George Pa- årsak til disse demonstrasjonene. pandreou, har bedt om at man i lys av utviklingen i Vi har fulgt menneskerettighetssituasjonen i Midtøsten kritisk vurderer hvorvidt medlemspartier i Egypt tett, og samarbeider særlig med EU om MR- regionen lever opp til organisasjonens prinsipper. spørsmål overfor Egypt. Norske representanter har tatt opp slike spørsmål med egyptiske myndigheter på jevnlig basis, også innenfor rammen av FN.

SPØRSMÅL NR. 772

Innlevert 28. januar 2011 av stortingsrepresentant Nikolai Astrup Besvart 4. februar 2011 av forsvarsminister Grete Faremo

Spørsmål: Dette prinsippet blir kun unntaksvis avveket og da av «Hvilke retningslinjer ligger til grunn for leie av helt spesielle årsaker. eiendommer i Forsvaret, hvilke hensyn tas, og hvor I den aktuelle saken støttet Forsvarsdepartemen- ofte blir Forsvarets avdelinger pålagt andre løsninger tet etableringen av et sivil-militært samarbeidspro- enn de selv ønsker av Forsvarsdepartementet?» sjekt om høyskoleutdanning i Indre Troms i 1989. Dette var et ledd i oppbyggingen av egenkompetanse for befal og et alternativ til arbeid for befalets ektefel- BEGRUNNELSE: ler. Tiltaket er positivt med tanke på samarbeid og in- Ifølge avisen Nye Troms 23. desember 2010 be- tegrasjon i lokalmiljøet, og studiesenterets leie av lo- sluttet Forsvarsdepartementet at Forsvaret skulle re- kaler i Næringshagen i Målselv har positive ringvirk- forhandle en leieavtale med en lokal utleier, på tross ninger for Midt-Troms som region. Den totaløkono- av at Forsvaret hadde funnet en billigere løsning misk gunstigste løsningen for Forsvaret ville isolert gjennom bruk av egne lokaler. sett vært å etablere et sivilt studietilbud i eid byg- ningsmasse inne på flystasjonen. Forsvarsdeparte- mentet har imidlertid, ut fra bredere hensyn i denne Svar: konkrete saken, gitt Forsvaret i oppdrag å reforhandle Jeg forutsetter at det er Forsvarets leieforhold i en ny avtale om leie av lokaler i Næringshagen i Næringshagen i Målselv det refereres til i spørsmålet. Målselv for en periode på tre år, tilpasset studiesente- I utgangspunktet ønsker Forsvarsdepartementet rets reduserte behov. I samråd med Målselv kommu- at Forsvaret i størst mulig grad søker å utnytte kapa- ne, Universitetet i Tromsø og lokalt næringsliv er For- sitetene i forsvarssektorens eksisterende bygnings- svarsstaben gitt i oppdrag å utrede det eventuelle be- masse for å redusere sine leie- og driftskostnader. hovet for leie i Næringshagen ut over de nevnte tre år. Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 175

SPØRSMÅL NR. 773

Innlevert 28. januar 2011 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 4. februar 2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: Svar: «Det vises til svar på spørsmål 730. I svaret po- Jeg viser til skriftlig spørsmål fra stortingsrepre- engterer statsråden at regionale representanter anbe- sentanten Gunnar Gundersen. Spørsmålet er en opp- faler en løsning som er i strid med internasjonale for- følging av mitt svar til ham på spørsmål nr 730, avgitt pliktelser uten å nevne at Landbruksministeren og den 29. januar 2011. Det blir på bakgrunn av mitt Samferdselsministeren har gjort det samme. Det er svar spurt om det også vurderes alternativer som ikke ingen av de to løsningene som nå diskuteres som ikke berører naturreservatet overhode, i og med at både al- berører naturreservatet. ternativ A og alternativ B berører Åkersvika. Innebærer statsrådens svar at han vurderer alter- I prosessen i denne saken har alternativer helt nativer som ikke berører naturreservatet overhode?» utenom Åkersvika blitt vurdert, fordi det foreligger en klar anbefaling om å gjenoppta et slikt alternativ øst for Åkersvika i Ramsarrapporten. Jeg finner BEGRUNNELSE: imidlertid at det foreligger ”presserende nasjonale in- Det kan ligge dramatikk i statsrådens svar om teresser” knyttet til landbruk, kulturmiljø og øvrige hans begrunnelse er noe annet enn en avledningsma- miljøhensyn som gjør at det ikke er aktuelt å gå vide- nøver. Det går i dag veger og jernbane gjennom na- re med et alternativ helt utenom Åkersvika. turreservatet, tilsynelatende uten ødeleggende effekt Alternativene som er til vurdering er dermed de på reservatet. Spørsmålet om trase nå er et spørsmål to det er utarbeidet kommunedelplan for; alternativ A om å finne mest mulig hensiktsmessige løsninger og alternativ B. Det er her viktig å være klar over at i som gir minst mulig negativ innvirkning, samlet sett. forhold til den økologiske balansen i naturreservatet Helt nye traseer som går helt utenom alle deler av re- er det vesentlige forskjeller mellom disse to alterna- servatet er for alle et tilbakelagt stadium og statsrå- tivene. Dette er bakgrunnen for at Ramsarrapporten den vil åpne helt nye utfordringer om han igjen er til- fant å kunne godta et valg av alternativ B, mens alter- bake på et slikt spor. nativ A ble møtt med vesentlige innvendinger. Jeg ar- beider fortsatt med å finne en løsning som ivaretar de motstridende interessene på en best mulig måte, og som samlet sett gir minst mulig negativ innvirkning. Her må jeg veie alle interesser opp mot hverandre, og vil bruke den tid som er nødvendig for å komme fram til en god løsning.

SPØRSMÅL NR. 774

Innlevert 28. januar 2011 av stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold Besvart 4. februar 2011 av fungerende justisminister Grete Faremo

Spørsmål: menneskerettighetene, og i så fall, hvilke konsekven- «I perioden februar til oktober 2010 ble det gjen- ser vil dette få for de som er returnert?» nomført 260 returer av asylsøkere til Hellas. Mennes- kerettighetsdomstolen i Strasbourg har slått fast at Svar: det ikke bare er Hellas som har krenket torturbestem- For ordens skyld vil jeg først minne om at det er melsen, men også land som har sendt asylsøkere til- Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda bake dit. (UNE) som behandler enkeltsaker etter utlendingslo- Vil statsråden å nedsette en uavhengig gransk- ven. Jeg har ikke myndighet til å påvirke UDI og ningskomite for å vurdere hvorvidt UNE har brutt UNEs behandling av enkeltsaker og utfallet av disse 176 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 med mindre saken gjelder grunnleggende nasjonale Da Norge stanset returer av asylsøkere til Hellas interesser eller utenrikspolitiske hensyn. i oktober 2010, var vi det fjerde landet i Dublin-sam- Utgangspunktet i utlendingsloven er at en utlen- arbeidet som gjorde dette. Før dette var praksis både ding må være i riket eller på norsk grense for å få søk- i UDI og UNE at i alle asylsaker der Hellas var an- nad om beskyttelse behandlet her. Dersom personer svarlig Dublin-land ble det gjort konkrete og indivi- som tidligere har blitt returnert til Hellas på ny kom- duelle vurderinger. Blant vurderingstemaene var mer til Norge som asylsøkere, vil saken bli behandlet både sårbarhet og hvilke individuelle forutsetninger på nytt av UDI/UNE på vanlig måte. Norsk praksis er asylsøkerne hadde for å kunne ivareta sine rettigheter inntil videre at det ikke gjennomføres overføringer av som asylsøkere i Hellas. Videre vil jeg bemerke at asylsøkere til Hellas, og at aktuelle saker realitetsbe- Den europeiske menneskerettsdomstol i en sak fra handles i Norge, jf. departementets instruks av 15. desember 2008 konkluderte med at retur av en iransk oktober 2010 til UDI. asylsøker fra Storbritannia til Hellas ikke var i strid Dersom et tidligere vedtak om retur til Hellas med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon omgjøres av enten UDI eller UNE, kan aktuelle ut- artikkel 3. lending på vanlig måte søke om dekning av saksom- Jeg ser det derfor ikke som aktuelt å opprette en kostninger etter forvaltningsloven og eventuelt kreve granskningskomité for å gjennomgå de saker repre- erstatning fra departementet etter skadeerstatningslo- sentanten viser til. ven.

SPØRSMÅL NR. 775

Innlevert 28. januar 2011 av stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold Besvart 7. februar 2011 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Svar: «Innvandringspolitikken som føres i Norge har Det stilles spørsmål ved hvordan statsråden vil flere sider. En av disse er at i skoledistrikt med asyl- legge til rette for at skolene skal håndtere situasjonen mottak er det stor andel av elevene som før eller se- for barn som opplever at deres venner, som er asylsø- nere skal sendes ut av landet. Norske elever mister kere, sendes ut av landet. dermed sine nære venner, uten at de nødvendigvis Elevene opplever det naturlig nok som trist, og forstår hva som skjer eller hvorfor. Dette vil naturlig kanskje uforståelig, at gode venner plutselig sendes innebære sorg, savn og usikkerhet. ut av landet. God og åpen informasjon som gir elev- Hvordan vil statsråden legge til rette for at skole- ene forståelse for den situasjonen vennene deres er i, ne kan håndtere den vanskelige virkeligheten disse vil kunne bidra til at de bedre kan forholde seg til hva barna opplever?» som skjer. Det er ikke alt som bør eller kan reguleres gjen- BEGRUNNELSE: nom statlige eller nasjonale retningslinjer. Etter min Norske barn opplever at deres beste venner plut- oppfatning er det skolene selv som er best i stand til selig forsvinner, når de blir kastet ut av landet. På å vurdere hvordan de skal håndtere slike saker. Det NRK onsdag 26. januar viste Spekter en reportasje vil variere fra sak til sak og må tilpasses elevene og fra Fjerdum skole hvor elevene er blitt vant til at forholdene på den enkelte skole. Jeg er sikker på at medelever plutselig blir sent ut av landet. Så langt i skolene i de aller fleste tilfeller har den kompetansen år er det foretatt nesten 3000 utvisningsvedtak hvor som kreves for å håndtere dette på en god måte. mange av disse er barn som er klassekamerater og venninner med mange elever ved våre skoler. Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 177

SPØRSMÅL NR. 776

Innlevert 28. januar 2011 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Besvart 4. februar 2011 av fungerende justisminister Grete Faremo

Spørsmål: 2009) s. 197-199. «Familievold er et stort samfunnsproblem og få Under behandlingen av lovforslaget i Stortinget saker som gjelder slik vold kommer til Politiets ble det gitt klart uttrykk for at de angitte normalstraff- kjennskap og blir dermed ikke pådømt av domstole- nivåene skulle ta til å gjelde straks, også ved pådøm- ne. Resultatet er at mange lever i familiesituasjoner melse etter gjeldende straffelov (1902). I to storkam- hvor vold er fremtredende og det er umulig av fami- meravgjørelser fra Høyesterett 13. november 2009 liære og økonomiske forhold å kunne bryte ut. Mye (Rt. 2009 s. 1412 og Rt. 2009 s. 1423), kom flertallet tyder på at domstolene har lagt seg på et lavt straffe- til at de angitte normalstraffnivåene i motivene til nivå når det gjelder slike saker. straffeloven 2005 ikke kunne gis full anvendelse før Hva vil statsråden gjøre for at flere familievold- ikraftsetting av straffeloven 2005. Ettersom det vil ta saker blir pådømt og at straffenivået blir betydelig tid å sette den nye straffeloven i kraft, besluttet regje- hevet?» ringen å endre gjeldende straffelov (1902), slik at de nye straffnivåene kunne innføres raskt. Disse endrin- Svar: gene ble vedtatt av Stortinget 8. juni 2010 og trådte i kraft 25. juni samme år. Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunns- Ved lovendringen ble den alminnelige straffe- problem. Ofte er det tale om grov fysisk og psykisk rammen for mishandling i nære relasjoner, jf. straffe- mishandling over lang tid mot forsvarsløse personer. loven 1902 § 219 første ledd, hevet fra tre til fire års Ettersom handlingene ofte begås i det private rom, og fengsel. I forarbeidene er det gitt nærmere begrunne- fornærmede eller nærstående sjelden melder fra om de retningslinjer om økte normalstraffer for overtre- mishandlingen, kan det være vanskelig å oppdage og delse av bestemmelsen, jf. Prp. 97 L (2009-2010) forhindre vold i nære relasjoner. Det er en prioritert pkt. 6.2. Det er videre uttalt at normalstraffen bør lig- oppgave for politi og påtalemyndighet å sikre at vold ge noe over straffnivået for sammenlignbare i nære relasjoner blir etterforsket, tiltalt og pådømt. voldslovbrudd, særlig hvor mishandlingen skjer Innsatsen mot straffbare forhold av denne karakter er overfor barn. Samlet sett mener vi at endringene bi- intensivert den senere tid, jf. Riksadvokatens rund- drar til å bedre forholdet mellom straffnivå og sam- skriv nr. 1/2010 om ”Mål og prioriteringer for straf- funnets syn på alvorlighetsgraden for mishandling i fesaksbehandlingen i politiet – 2010” (RA-2010-1) nære relasjoner. Uttalelsene om skjerpet normalstraff og rundskriv nr. 3/2008 om ”Familievold” (RA- har fått tilslutning i Høyesterett, jf. Rt. 2010 s. 1340. 2008-3). Det vises også til Politidirektoratets hånd- Saken gjaldt straffutmåling for legemsbeskadigelse bok for bekjempelse av vold i nære relasjoner fra de- med døden til følge, jf. straffeloven § 229 tredje straf- sember 2008. falternativ, men har også relevans hva gjelder § 219 Tall fra politiets straffesaksregister, STRASAK om mishandling i nære relasjoner. viser at politiet oppretter flere saker på straffeloven § Bekjempelsen av mishandling i nære relasjoner 219. I 2010 var det 2 474 anmeldelser totalt i katego- er et hovedsatsingsområde for regjeringen, og en har rien mishandling i familieforhold, en oppgang på også iverksatt andre tiltak for å bekjempe handlinger 15,3 prosent fra 2009. Sammenliknet med 2006, ser av denne karakter. Ved å følge denne lenken vil du vi en dramatisk oppgang fra 487 til 2 474 anmeldel- finne en oversikt over 50 tiltak mot vold i nære rela- ser, hvilket utgjør en økning på mer enn 500 prosent. sjoner, som er nedfelt i regjeringens handlingsplan Økningen tyder på at innsatsen for å løfte denne vol- ”Vendepunkt”: den ut av privatsfæren har virket. Dette gir også grunn til å anta at det vil bli flere pådømmelser for http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/tema/kri- vold i nære relasjoner. minalitetsbekjempelse/vold-i-nare-relasjoner/vende- I Soria Moria-erklæringen 2005 uttalte regjerin- punkt.html?id=493762. gen at den som ledd i kriminalitetsbekjempelsen had- de som målsetning å skjerpe straffnivået for bestemte Via denne lenken kan du finne en statusrapport typer lovbrudd, herunder grov vold. I den nye straffe- fra juli 2010 over tiltakene i handlingsplanen: loven (2005) er straffnivået for voldslovbrudd skjer- http://www.regjeringen.no/upload/JD/Vedlegg/ pet betraktelig, ved at det er innført høyere øvre straf- Faktaark/Statusendepunktuli2010.pdf. ferammer og høyere normalstraffnivåer for de aktu- elle lovbruddene, se særlig Ot.prp. nr. 22 (2008- 178 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 777

Innlevert 28. januar 2011 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Besvart 4. februar 2011 av fungerende justisminister Grete Faremo

Spørsmål: Når det gjelder pass er det riktig som stortingsre- «Skattedirektoratet må nullstille ID-godkjennel- presentant Kielland Asmyhr skriver at det årlig mel- sen av 1,1 millioner midlertidige personnumre og det des om tap av et stort antall norske pass. Det har vært er avslørt omfattende misbruk av falsk ID i Norge. Vi en gradvis økning i antall tapte pass, hvor i overkant vet også at flere tusen norske pass blir borte hvert år av 21 000 pass ble meldt tapt i 2005 og i overkant 27 i tillegg. Alt dette viser at det er mange personer som 000 pass i 2010. Med innføring av biometriske kjen- oppholder seg i Norge som lever med falsk ID og at netegn i pass og reisedokumenter, er faren for mis- myndighetene ikke har noen kunnskap om hvor man- bruk av pass blitt betydelig redusert. Fra og med 1. ge dette kan være. oktober 2005 blir alle norske pass utstedt med biome- Hva vil statsråden gjøre for å sikre at norske ID- trisk ansiktsfoto lagret elektronisk i passet. Fra 6. systemer blir så sikre at det vil være umulig å opphol- april 2010 inneholder passet også biometriske finger- de seg i Norge med falsk ID?» avtrykk. Når vi nå setter i gang utrulling av lesere for elektroniske pass på grenseovergangsstedene, vil Svar: mulighetene for misbruk bli redusert. Imidlertid er det stadig en fare for at pass blir benyttet av look-ali- Jeg deler representanten Kielland Asmyhr sin be- kes, dvs. andre enn innehaveren, som kan misbruke kymring for hva misbruk av falske identifikasjonsdo- passet som identifikasjonsmiddel i bank og lignende kumenter kan skape av problemer. Derfor har vi tatt og på den måten tilegne seg rettigheter ulovlig eller tak i denne utfordringen og igangsatt flere tiltak. begå kriminalitet. Politiets generelle utlendingskontroll er svært Det er også behov for å se nærmere på om det er viktig for å ha oversikt over utlendinger i landet uten svakheter ved regelverk og praksis knyttet til ordnin- lovlig opphold. Disse personene avdekkes både i po- gen med tildeling av D-nummer. D-nummer tildeles litiets ordinære operative virksomhet og i etterret- personer som skal være i Norge under seks måneder ningsbaserte aksjoner. I mange tilfeller arbeider poli- og som ikke har fødselsnummer. Finansdepartemen- tiet sammen med andre etater, som Utlendingsdirek- tet har derfor nedsatt en tverrdepartemental arbeids- toratet, Skatteetaten, Tollvesenet og Brannvesenet. gruppe som skal redegjøre for dagens D-nummerord- Jeg viser i den forbindelse til at politiet i 2010 ble ning, identifisere fortsatte svakheter og foreslå tiltak styrket med 150 mill. kroner for å styrke arbeidet som kan bedre ordningen. Arbeidsgruppen består av med territorialkontroll og grensenære kontroller, representanter fra Finansdepartementet, Justis- og hvor bl.a. Østfold politidistrikt fikk tilført 30 nye stil- politidepartementet, Arbeidsdepartementet, Skatte- linger. direktoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Regjeringen har høsten 2010 etablert Nasjonalt Skattedirektoratet har også iverksatt praktiske til- identitets- og dokumentasjonssenter (NID). NID skal tak for å hindre utstedelse av D-nummer på grunnlag bistå og samarbeide med politiet og utlendingsfor- av falske legitimasjonspapirer. Fra 17. januar 2011 er valtningen i arbeidet med å avdekke bruk av falsk det innført nye rutiner for identitetskontroll ved tilde- identitet, falske dokumenter og verifisering av doku- ling av D-nummer og ved utstedelse av skattekort til menter. Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssen- personer med D-nummer. Som representanten viser ter skal være et ekspertorgan innen identitetsspørs- til er alle aktive D-nummer, ca 1,1 millioner pr. janu- mål og dokumentasjonsvurdering og slik sett bidra til ar 2011, merket slik at det ikke kan legges til grunn å høyne nivået, kvaliteten, kompetansen, informa- at det er utført legitimasjonskontroll. Det er også be- sjonsutvekslingen og metodeutviklingen for å fast- stemt at det skal foretas identitetskontroll ved person- sette identitet. Gjennom denne etableringen har man lig oppmøte på skattekontoret når personer som har også styrket mulighetene til å se sammenhengen mel- merkede D-nummer, søker om skattekort. Selv om lom bruk av falsk identitet og falske dokumenter og vedkommende har hatt norsk skattekort tidligere, vil den alminnelige kriminalitetsbekjempelsen knyttet nytt skattekort ikke lenger bli tilsendt automatisk. til id-tyveri, dokumentforfalskning, menneskesmug- ling mv. Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 179

SPØRSMÅL NR. 778

Innlevert 28. januar 2011 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 10. februar 2011 av fungerende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Tora Aasland

Spørsmål: Svar: «Når kan Stortinget forvente å få seg forelagt for- Regjeringen sendte i juli 2009 forslag om å inn- slag til lovendringer som vil hjemle stans av offentli- føre en ordning med stans av offentlige ytelser og ge ytelser og barnebidrag ved internasjonal barne- barnebidrag ved internasjonal barnebortføring på hø- bortføring?» ring. Høringsrunden ga bred støtte til forslaget, men avdekket behov for utredning og avklaring i forhold BEGRUNNELSE: til menneskerettighetene og Norges forpliktelser etter Statsråden gikk i fjor sommer ut i mediene og sa FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturel- at han vil ha en slutt på at barnebortførere får barne- le rettigheter (ØSK), FNs konvensjon om barnets ret- bidrag fra forelderen som blir igjen. Sommeren 2009 tigheter (BK) og Den europeiske menneskerettskon- sendte barne- og likestillingsdepartementet i samar- vensjon (EMK). Disse spørsmålene er vurdert av beid med arbeidsdepartementet et lovforslag om å Lovavdelingen i Justisdepartementet i brev mottatt innføre en ordning med stans av offentlige ytelser og her desember 2010. Som følge av uttalelsen fra lov- barnebidrag ved internasjonal barnebortføring på hø- avdelingen kreves det en nærmere utredning av en- ring. Høringsfristen var 1. november 2009. Stortinget kelte forslag før saken kan fremmes for Stortinget. har ennå ikke fått noe lovforslag til behandling. I Dette arbeidet er nå i gang i samarbeid med berørte mellomtiden kan foreldre bortføre egne barn til utlan- departementer. Jeg tar sikte på å legge fram en Prop. det og samtidig motta barnetrygd og barnebidrag som L for Stortinget når arbeidet er avsluttet. enslig forsørger.

SPØRSMÅL NR. 779

Innlevert 28. januar 2011 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 7. februar 2011 av kulturminister Anniken Huitfeldt

Spørsmål: kevel sende inn søknader når dere har disse klare. De vil da bli behandlet på første styremøte." «Når blir det utnevnt nytt styre i Fond for utøven- de kunstnere (FFUK), slik at også søknader for pro- Undertegnede vil understreke at det er viktig at sjektstøtte kan behandles?» man sikrer kontinuitet i FFUK, og at det kan bidra til å skape usikkerhet for de mange som søker støtte fra BEGRUNNELSE: Fondet at det enda ikke er kommet på plass et styre. Ved de to foregående styreskiftene har man sikret Ifølge FFUKs nettside fremgår det at styret for nytt styre før styreperiodene har utløpt. FFUK var virksomt frem til 31. desember 2010. Etter det undertegnede kjenner til er det imidlertid ikke Svar: blitt oppnevnt nytt styre for 2011-13 p.t. Av denne grunn fremgår det på hjemmesiden at: Beklageligvis har det tatt noe tid å få oppnevnt nytt styre i Fond for utøvende kunstnere. Nytt styre "For andre søknader [enn reise- og etterutdan- ble oppnevnt 2. februar. ningsstipend] vil søknadsfristen bli offentliggjort så Etter min oppfatning er dette et meget kompetent fort fondets nye styre har konstituert seg. Dere kan li- styre som vil bidra til å sikre kontinuiteten i fondet. 180 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 780

Innlevert 28. januar 2011 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 3. februar 2011 av fungerende justisminister Grete Faremo

Spørsmål: ning og anvendelse av kravet til saklig grunn i finans- «Mener finansministeren det ligger innenfor kra- avtalelovens § 14 utgjør sannsynligvis brudd på den vet til saklig grunn å nekte NUFer å opprette bankfor- frie etableringsretten i strid med EØS-avtalen artik- bindelse uten annen objektiv begrunnelse enn at sel- kel 31, jf. sak C-212/97 Centros. skapet er filial av utenlandskregistrert selskap som ikke har virksomhet i hjemlandet?» Svar: Det følger av finansavtaleloven § 14 første ledd at BEGRUNNELSE: institusjonen ”ikke uten saklig grunn [kan] avslå å ta Dersom norske myndigheter aksepterer at det lig- imot innskudd eller utføre betalingstjenester på vanli- ger innenfor kravet til saklig grunn å direkte eller in- ge vilkår”. Jeg forstår spørsmålet slik at det er forstå- direkte nekte NUFer å opprette bankforbindelse uten elsen av kravet til ”saklig grunn” i finansavtaleloven annen objektiv begrunnelse enn at selskapet er filial § 14 det siktes til. I Ot.prp. nr. 41 (1998-1999) på side av utenlandskregistrert selskap som ikke har virk- 97-98 er det lagt til grunn at det ikke vil være saklig somhet i hjemlandet, innebærer det at norske myn- grunn til å avvise en kunde at denne er utlending. Om digheter i realiteten aksepterer begrensninger i ad- kravet til saklig grunn er oppfylt i konkrete tilfeller, gangen til å opprette NUFer som sådan. En slik tolk- vil det være opp til domstolene å ta stilling til.

SPØRSMÅL NR. 781

Innlevert 28. januar 2011 av stortingsrepresentant Ingjerd Schou Besvart 9. februar 2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: het på veien tilsier det at når ny stamvei / Europavei «Vil statsråden sørge for at resterende traseer skal bygges bør vi hensynta en utvikling i trafikken som gjenstår til bygging på E18 i Indre Østfold blir og ta godt høyde for denne. bygget som 4-felts motorvei, samt oppsetting av Det er fornuftig bruk av fellesskapets penger at vi midtdelere på bebygd E 18 Hærland til Ørje?» ikke bygger og bruker milliarder på noe som om få år er for lite dimensjonert. BEGRUNNELSE: I tillegg er det ikke bygget middelere på allerede bygget trase mellom Hærland og Ørje. Dette utgjør Kravet til 4 felts motorvei går ved 12000 biler per 1,5 mil. døgn. E 18 gjennom Indre Østfold til Stockholm er Erfaringene ellers i Norge er at dette sparer liv og stamveien og Norges hovedferdselsåre denne veien. bedrer trafikksikkerhet. Trafikkveksten er økende og i løpet av en 10-20 års Dette illustrer at kortsiktig planlegging kan gjøre periode vil veksten og utviklingen av biler per døgn at det umiddelbart er billig, men i det lange løp blir tilsi behov for 4 felts motorvei. dyrere enn det i utgangspunktet kunne vært! Statens veivesen sitt beregningsgrunnlag baseres Det er en selvfølge at vi skal tenke lang frem når på beregningsmodeller laget av Veidirektoratet. Vek- vi vedtar store vei prosjekter. Det er både reisende og sten for Norge er på 1,1 %, mens for Østfold viser skattebetalere tjent med. prognosen en formidabel vekst på 3,7 for fjoråret. Av hensyn til så vel fremkommelighet og sikker- Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 181

Svar: i dagens bompengeopplegg for fase 1 av Østfoldpak- Det gjenstår å bygge ut tre strekninger på E18 i ken. Østfold: Riksgrensen – Ørje, Melleby – Momarken Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge og Knapstad – Akershus grense. frem en stortingsproposisjon om videre utbygging av Det er lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for E18 gjennom Østfold så snart som mulig, og etter delvis bompengefinansiert utbygging av gjenstående planen i løpet av våren 2011. Jeg ser det som naturlig deler av E18 i Østfold. Etter det Samferdselsdeparte- at valg av standard for videre utbygging av E18 gjen- mentet erfarer, vil dette opplegget medføre endringer nom Østfold ses på som ledd av dette arbeidet.

SPØRSMÅL NR. 782

Innlevert 31. januar 2011 av stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen Besvart 4. februar 2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: deytelser endret. Lovendringen ble vedtatt av Stortin- «I Bergens Tidende fredag 28. januar kan en lese get 15. desember 2009, sanksjonert 15. januar 2010 om at staten skylder enkemenn 500 millioner kroner og trådte i kraft 1. februar 2010. etter en dom fra EFTA-domstolen i 2007. Dette er Endringsloven medførte at enkelte enkemenn uverdig og lite tillitskapende fra staten sin side. Sta- fikk krav på etterbetaling av enkemannspensjon. ten lover nå å rydde opp i dette innen dette året. Lovendringen bestemte at pensjonen ikke skulle re- Vil statsråden gi disse pensjonistene dette gjelder duseres for arbeidsinntekt og annen pensjonsinntekt en garanti for at dette nå blir holdt?» for den del av pensjonsberegningen som gjaldt fra 1. januar 1994. BEGRUNNELSE: Den aktuelle gruppen har i perioden fra 1994 fått beregnet enkemannspensjon. Mange har fått pensjo- Med bakgrunn i oppslag i Bergens Tidende 28. nen redusert på grunn av arbeidsinntekt og/eller egen januar er det fortvilende å lese at staten ikke klarer å pensjon. Slik sett har de ikke stått uten inntekt. Nå utføre det den er dømt til i EFTA-domstolen når det skal de få etterbetalt pensjon fordi den del av tjenes- gjelder tilbakebetaling av pensjon til, i dette tilfellet, tetiden som er opptjent fra 1994 medfører at etterlat- enkemenn. En skulle helst sett at en ikke måtte skrive tepensjonen ikke reduseres i forhold til arbeidsinn- skriftlige spørsmål i forhold til dette, da en som poli- tekt og annen pensjonsinntekt. De får altså en uredu- tiker trodde at staten, på lik linje med andre som blir sert pensjon i tillegg til arbeidsinntekt og annen pen- dømt, forholder seg til en dom og rydder opp. Det at sjon for denne perioden. Denne gunstige pensjonsbe- en ikke gjør dette medfører at tillit og respekt overfor regningen er en overgangsordning, og gjelder bare enkeltindivider smuldrer bort og blir oversett. I alle etterlatte etter dem som ble medlem i Statens pen- fall er det slik det fremstår, noe en ikke kan sitte stille sjonskasse før 1. oktober 1976. og se på som medmenneske. Statens pensjonskasse arbeider nå med den kon- krete oppfølgingen av saken, og det er satt av betyde- Svar: lige saksbehandlingsressurser til å ferdigstille etter- Saken gjelder oppfølging av EFTA-domstolens betalingene. Det er beklagelig at de som skal ha etter- dom av 30. oktober 2007. Dommen fastslo at Norge betaling har måttet vente. Det skyldes at saken er gjennom reglene i lov om Statens pensjonskasse brøt komplisert, at lovarbeidet har krevd tid og at Statens EØS-avtalen om likebehandling av kvinner og menn. pensjonskasse må saksbehandle alle sakene manuelt. På bakgrunn av dommen ble reglene i lov om Statens Departementet har i sin styring av Statens pensjons- pensjonskasse, lov om pensjonsordning for apotek- kasse stilt krav om at alle sakene skal være ferdigbe- virksomhet mv., lov om pensjonsordning for syke- handlet i løpet av 2011, jf. tildelingsbrevet for 2011. pleiere og lov om samordning av pensjons- og tryg- 182 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 783

Innlevert 31. januar 2011 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 7. februar 2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: bærer for tolkningen av taushetspliktbestemmelsen i «Var det regjeringens intensjon at den nye tollo- tolloven. Forarbeidene omtaler lovendringen slik: ven som trådte i kraft i 2009 skulle føre til mindre ”De opplysninger som er undergitt taushetsplikt innsyn og offentlighet om hvilke virksomheter som etter tolloven § 8 nr. 1 er avgrenset til "noens drifts- el- importerer fra land som norske myndigheter fraråder ler forretningshemmeligheter, eller andre økonomiske norske selskaper å handle med?» eller personlige forhold." (…) Tolloven § 8 tolkes i dag sammenfallende med BEGRUNNELSE: forvaltningsloven §§ 13 flg. når det gjelder de ytre Under Bondevik I regjeringen oppfordret menne- rammene for taushetsplikten. I praksis er det antatt at skerettsministeren norske bedrifter og organisasjoner bestemmelsen med dette har en noe snevrere rekke- vidde enn tilsvarende bestemmelse i ligningsloven § om ikke å investere i eller handle med Burma. Uten- 3-13 og merverdiavgiftsloven § 7. Etter ligningsloven riksdepartementet fraråder i dag norske bedrifter å § 3-13 nr. 1 omfatter taushetsplikten opplysninger om handle med Burma og Vest-Sahara. "noens formues- eller inntektsforhold eller andre øko- Undertegnede er gjort kjent med at Toll- og av- nomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold." Av systemhensyn, og for å unngå at det innfortol- giftsdirektoratet har avslått innsynsbegjæring fra Ny kes utilsiktede forskjeller i regelverket, finner depar- Tid om hvilke virksomheter som handler med Bur- tementet det hensiktsmessig at rammene for hvilke ma. Norwatch fikk i september 2007 oppgitt denne opplysninger som er underlagt taushetsplikt på lig- informasjonen. ningsområdet, merverdiavgiftområdet og tollområdet I avslaget kommer det fram at toll- og avgiftsdi- er like. Departementet foreslår derfor at dagens ordlyd i tolloven endres, slik at formuleringen "drifts- og for- rektoratet praktiserer offentlighetsloven slik at både retningshemmeligheter" erstattes med "formues- eller navn på virksomheter som har importert fra Burma inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmes- (Myanmar) og hvor store beløp den enkelte virksom- sige eller personlige forhold". het har importert for anses som "økonomiske eller (…) Det tilsiktes med dette en endring av gjeldende bedriftsmessige forhold" som er underlagt lovbe- rett ved at rammene for hvilke typer opplysninger som stemt taushetsplikt etter tolloven § 12-1, jf offentleg- omfattes av taushetsplikten, blir noe mer vidtrekken- lova § 13 (1). de. Det vises i denne sammenheng til betydningen av Ny Tid påklaget avslaget og argumenterte med at tillitsforholdet mellom tollmyndighetene og private de samme opplysningene var offentlige i 2007. Fi- eller næringsdrivende som gir opplysninger til toll- myndighetene etter selvdeklareringsprinsippet, og øn- nansdepartementet opprettholdt avslaget. I begrun- sket om å unngå spredning av slike opplysninger.” nelsen på avslaget skriver departementet 11. januar i år at "(d)e ytre rammene for taushetsplikten etter tol- Tillitsforholdet mellom tollmyndighetene og pri- loven ble endret ved innføring av ny lov, og taushets- vate eller næringsdrivende er et tungtveiende hensyn plikten er nå noe mer vidtrekkende". som ligger til grunn for at taushetspliktens rekkevid- I nåværende tollov § 12 (1) kan informasjon unn- de er den samme på tollområdet som på lignings- og tas offentlighet om "noens formues- eller inntektsfor- merverdiavgiftområdet. På skatte-, avgifts- og tollo- hold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller mrådet er både næringsdrivende og private pålagt en personlige forhold." Den gamle tolloven § 8 (1) vidtrekkende opplysningsplikt, og brudd på opplys- hjemlet unntak fra offentlighet om "noens drifts- eller ningsplikten kan føre til strenge reaksjoner. For å forretningshemmeligheter, eller andre økonomiske kunne legitimere en slik omfattende opplysningsplikt eller personlige forhold." er det nødvendig at de næringsdrivende kan ha tillit til at opplysningene de må gi til skatte-, avgifts- og Svar: tollmyndighetene, behandles konfidensielt. Dette er Forslag til ny tollov ble fremmet for Stortinget i grunnen til at skatte-, avgifts- og tollmyndighetenes Ot.prp. nr. 58 (2006-2007). Her går det klart fram taushetsplikt er strengere enn i forvaltningsretten el- hvordan den gjeldende taushetspliktbestemmelsen i lers. tolloven var å forstå, hva som lå til grunn for ønsket I proposisjonen nevnes ikke særskilt at innsyn i om å utvide dens rekkevidde, samt hvordan ordlyden opplysninger om hvilke virksomheter som importe- var og ville bli etter en endring i tråd med forslaget. rer fra land som norske myndigheter fraråder selska- Det gis en grundig omtale av hva lovendringen inne- per å handle med, skal anses som bedriftsmessige forhold og dermed være underlagt taushetsplikt etter Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 183 de nye reglene. Det framgår imidlertid klart at det til- at det importeres tømmer fra Burma vil de stanse im- siktes en innstramming i taushetspliktsreglene. porten. Utenriksdepartementet har fastsatt importrestrik- Jeg kan se at virksomheters import har offentlig sjoner på varer fra Burma. Dette gjelder blant annet interesse og at åpenhet på dette området er et gode. tømmer, jf. forskrift 4. juli 2003 nr. 895 om særlige Virksomhetene kan på eget initiativ være åpne om tiltak mot Burma (Myanmar). Det er Toll- og avgifts- hvilke land de importerer fra. Etter en totalvurdering direktoratet som har ansvaret for kontroll av import finner jeg det ikke riktig å pålegge dette. av varer til Norge. Dersom de for eksempel avdekker

SPØRSMÅL NR. 784

Innlevert 31. januar 2011 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 3. februar 2011 av fungerende justisminister Grete Faremo

Spørsmål: kerens egne handlinger (subjektiv sur-place) eller «Er statsråden enig med Utlendingsnemnda forhold uavhengig av søkerens opptreden, som for (UNE) i at menneskerettighetsorganisasjoner - gjen- eksempel et regimeskifte i hjemlandet (objektive sur- nom brevkampanjer, aksjoner o.l. - bidrar til å sette place). Det avgjørende for vurderingen av beskyttel- enkeltpersoner som skal sendes ut av landet i fare?» sesbehovet, er om det på vedtakstidspunktet forelig- ger en tilstrekkelig reell fremtidig fare for forfølgelse BEGRUNNELSE: ved retur. I saker hvor enkeltpersoner skal returnere hjem, En rekke organisasjoner, som Amnesty og Anti- har utlendingsmyndighetene vurdert sakene dit hen rasistisk senter, har protestert mot at en person ble at det ikke foreligger et beskyttelsesbehov. På grunn tvangsutsendt til Syria. I den forbindelse uttalte en av asylsakers sensitive karakter er utlendingsmyn- avdelingsdirektør i UNE til VG nett 21.01.11 at disse dighetene underlagt streng taushetsplikt i enkeltsake- organisasjonene bidrar til å sette enkeltmenennesker ne, blant annet for å hindre at det oppstår et beskyt- som blir sendt ut av landet i fare. Ifølge VG mener telsesbehov i etterkant av utlendingsmyndighetenes menneskerettighetsorganisasjonene at en inhuman behandling av sakene, for eksempel ved at søkeren norsk asylpolitikk kan ha skyld i at enkelte får store havner i søkelyset til myndighetene i hjemlandet. Det problemer når de blir kastet ut av Norge. UNE mener kan ikke utelukkes at eksponering av enkeltpersoner at organisasjonene selv må ta en del av ansvaret for i media, kampanjer, aksjoner og lignende, i verste fall at enkelte får problemer når de returneres til hjemlan- kan medføre at det oppstår en risiko for forfølgelse det. ved retur av personer som i utgangspunktet ikke had- – Personlig eksponering i vestlige medier vil kunne de et beskyttelsesbehov da de forlot hjemlandet, eller skape fare for enkeltpersoner som blir eksponert, da saken først ble behandlet av utlendingsmyndighe- også i saker der det tidligere ikke har foreligget tene. slik fare. Brevkampanjer og lignende kan bidra Hvorvidt slike handlinger vil medføre et beskyt- til å sette en person i myndighetenes søkelys og telsesbehov i den enkelte sak, vil alltid måtte vurde- dermed også i fare, uttaler avdelingsdirektør Jon res konkret. Det er, som kjent, Utlendingsdirektoratet Arne Jensen til VG nett. (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som må foreta slike konkrete vurderinger i hver enkelt sak. Der en Svar: søknad om beskyttelse tidligere er endelig avslått av Jeg vil innledningsvis understreke at det, både i UNE, og det foreligger nye bevis eller nye opplysnin- henhold til flyktningkonvensjonen og norsk lov, i ut- ger som kan gi grunn for en annen vurdering av be- gangspunktet er likegyldig hvorvidt en eventuell for- skyttelsesbehovet, har UNE plikt til å foreta en ny følgelsesfare har oppstått før eller etter utreise fra vurdering av utlendingens sak før utsendelsen iverk- hjemlandet, eller om faren for forfølgelse skyldes sø- settes. 184 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 785

Innlevert 31. januar 2011 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 4. februar 2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: Som kjent ble den nye forskriften for legemidde- «Vil statsråden endre retningslinjene for bo- og lassistert rehabilitering (LAR) og de nasjonale ret- behandlingstilbud av unge rusmiddelavhengige slik ningslinjene gjort gjeldende fra januar 2010. Formå- at oppholdstid for ungdommer ikke begrenses til 12 let med dette regelverket var blant annet å sørge for måneder?» en høy og likeverdig kvalitet på tjenestene innenfor denne delen av tverrfaglig spesialisert behandling. BEGRUNNELSE: Samtidig kan jeg orientere om at Helsedirektoratet for tiden arbeider med retningslinjer for øvrige deler Undertegnede har blitt gjort kjent med at opp- av tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). holdstid for ungdommer i ruskollektiv begrenses I spørsmålet vises det til retningslinjer for bo- og unødvendig. Ungdommer på lov om barneverntje- behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige der nester får ofte forlenget sitt vedtak utover et år. Ung- det skal være en begrensning for oppholdstiden til 12 dommer som er plassert på lov om spesialisthelsetje- måneder. Jeg er ikke kjent med slike retningslinjer. nester får imidlertid ikke den samme muligheten, til Som det fremgår av avsnittet ovenfor, vil retningslin- tross for at dette er ungdommer med samme proble- jer for de øvrige delene av TSB bli utarbeidet i tiden matikk og bare noen måneders aldersforskjell. som kommer. I dette arbeidet vil også behandling ved Tradisjonelt har behandlingstiden i ruskollekti- døgninstitusjoner uten substitusjonsbehandling inngå. vene vart fra 18 til 24 måneder, noen ganger enda Jeg er kjent med at de regionale helseforetakene lengre. De siste årene har Fossum ruskollektiv stadig i sine anskaffelsesprosesser overfor private tilbydere oftere blitt møtt med krav om å redusere behand- på rusfeltet i kravspesifikasjonen har satt som krav at lingstiden kraftig – uansett symptomtrykk, livshisto- et behandlingsopphold vanligvis ikke skal vare len- rie og sårbarhet. Press på kortere behandlingstid gre enn ett år. Etter det jeg er orientert om fra de re- kommer ofte i konflikt med faglig innhold og vil kun- gionale helseforetakene, er det imidlertid slik at rus- ne ha store menneskelige og samfunnsmessige kon- middelavhengige som har behov for opphold av len- sekvenser på lang sikt. Blant annet vil muligheten for gre varighet enn et år, skal gis en slik mulighet. Dette å gi ungdommene et grunnlag for å fullføre videregå- skal imidlertid gjøres på grunnlag av en individuell ende skole svekkes hvis oppholdstiden skal begren- vurdering, der også pasientens synspunkter skal vekt- ses til 12 måneder. I verste fall mister ungdommene legges. Dette er i tråd med Helsedirektoratets vurde- to års skolegang, avhengig av når på året de kommer ringsveileder. til behandling. Avslutningsvis vil jeg peke på at rusmiddelav- hengige som pasientgruppe ofte har sammensatte be- Svar: hov, og det er viktig at alle deler av det offentlige Som helse- og omsorgsminister har jeg også an- hjelpeapparatet samarbeider for å bidra til best mulig svaret for tilrettelegging av tjenester til rusmiddelav- effekt av et behandlingsopphold. Utskriving fra en hengige. Dette er en sårbar gruppe pasienter som i institusjon i spesialisthelsetjenesten skal gjøres i særlig grad har behov for tjenester som er tilrettelagt samarbeid med henvisende instans og hjelpeappara- i forhold til deres ofte meget sammensatte behov. Jeg tet i vedkommendes hjemkommune, og det er denne er derfor opptatt av at tjenestene til rusmiddelavhen- kommunen som har ansvaret for videre oppfølging i gige skal være av en så god kvalitet som mulig. form av bo- og skoletilbud. Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 185

SPØRSMÅL NR. 786

Innlevert 31. januar 2011 av stortingsrepresentant Solveig Horne Besvart 10. februar 2011 av fungerende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Tora Aasland

Spørsmål: godkjent som fosterforeldre, må utredningen av deres egnethet gis samme omfang som for andre potensielle «Undertegnede er gjort kjent med en sak i Møre fosterforeldre. Også barnets familie eller nære nett- og Romsdal hvor barnevernet har fratatt omsorgen til verk må i utgangspunktet oppfylle de generelle krave- et nyfødt barn. Dette har skjedd uten at fars familie er ne som stilles til fosterforeldre i forhold til for eksem- blitt kontaktet knyttet til mulig omsorg for barnet. pel helse, økonomi og bolig, men disse kravene må kunne fravikes noe dersom det utvilsomt er til barnets Barnevernet skal også ha grunngitt overtagelsen av beste å bli plassert nettopp i familien eller nettverket. barnet med manglende ressurser knyttet til å yte fa- Barneverntjenesten bør også, så langt det er mu- milien og barnet, hjelp i hjemmet. lig, forsikre seg om at familien vil kunne takle dob- Er statsråden tilfreds med en slik praksis i barne- beltrollen og den mulige lojalitetskonflikten som lig- vernet, og mener han dette er i tråd med Stortingets ger i å være både familie eller nært nettverk og foster- hjem”. og regjeringens intensjoner for hvordan barnevernet skal fungere?» Per 31. desember 2009 bodde 18858 barn og unge i fosterhjem i egen familie. Dette utgjør ca. BEGRUNNELSE: 23 % av samtlige barn og unge plassert i fosterhjem Undertegnede er gjort kjent med en sak i Møre og (beredskapshjem holdt utenfor). Andelen har vært Romsdal hvor barnevernet har fratatt omsorgen til et konstant, men med en svak økning de siste årene. nyfødt barn. Dette har skjedd uten at fars familie er I likhet med stortingsrepresentant Horne finner blitt kontaktet knyttet til mulig omsorg for barnet. jeg det uakseptabelt hvis svak kommuneøkonomi Barnevernet skal også ha grunngitt overtagelsen av brukes som begrunnelse for ikke å iverksette hjelpe- barnet med manglende ressurser knyttet til å yte fa- tiltak i hjemmet. milien og barnet, hjelp i hjemmet. Departementet kan imidlertid ikke gå inn i kon- Det er, slik jeg ser det, uakseptabelt at barnever- krete saker. Dette følger av barnevernloven kapittel 2 net, av økonomiske grunner, velger å frata omsorgs- om ansvarsfordeling og administrasjon. Ifølge § 2-1 retten for foreldre. Det er videre uakseptabelt at nær- er det kommunen som skal treffe vedtak i enkeltsaker hetsprinsippet overses. samt iverksette og følge opp tiltakene, mens departe- Det er viktig at statsråden gir en redegjørelse mentet har ansvaret for å føre tilsyn med at barne- knyttet til denne praksisen, samt hva han vil gjøre for vernregelverket blir anvendt riktig og på en måte som å sikre at denne praksisen opphører umiddelbart. fremmer barnevernlovens formål. Saker som har vært eller skal behandles i fylkesnemnda for barne- Svar: vern og sosiale saker, for eksempel omsorgsoverta- Det står uttrykkelig i fosterhjemsforskriften § 4 at kelsessaker, vil heller ikke bli kommentert av depar- barneverntjenesten alltid skal vurdere om noen i bar- tementet. Grunnen er at fylkesnemnda er et statlig or- nets familie eller nære nettverk kan velges som fos- gan som i faglige spørsmål har en uavhengig stilling terhjem. Hva som ligger i dette har departementet ut- i forhold til departement og fylkesmann. Vedtak fat- dypet i ”Retningslinjer for fosterhjem”, som er fra tet i fylkesnemnda kan bare overprøves av retten. De- 2004, og som burde være vel kjent for alle landets partementet kan derfor kun gi generelle kommentarer barneverntjenester. Der står det blant annet følgende: om barneverntjenestens arbeide og eventuelt om ak- tuelle bestemmelser i barnevernloven. ”Vurderingsplikten innebærer at barneverntjenes- Det er for øvrig fylkesmannen som fører tilsyn ten alltid må kartlegge mulighetene for en slik plasse- med at den kommunale barneverntjenesten utfører ring. I utgangspunktet gjelder dette både der medlem- sine oppgaver etter loven, jf. barnevernloven § 2-3 mer av barnets familie eller nære nettverk selv ber om å bli vurdert som mulig fosterhjem, og der det ikke blir fjerde ledd, bokstav a). Hvorvidt det er grunn til å un- fatt fram noe slikt ønske. Det er imidlertid ikke menin- dersøke barneverntjenestens håndtering av en kon- gen at barneverntjenesten skal bruke mye tid på å kart- kret sak må derfor eventuelt tas opp med den aktuelle legge barnets familie eller nære nettverk der det er fylkesmannen som rette vedkommende, Jeg under- åpenbart at disse av faglige grunner og/eller av hensyn streker imidlertid at det er opp til fylkesmannen å av- til barnets beste ikke vil kunne godkjennes som foster- foreldre. gjøre både om og på hvilken måte en slik undersøkel- Anser barneverntjenesten at det er en mulighet for se skal gjennomføres. at barnets familie eller nære nettverk vil kunne bli 186 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 787

Innlevert 31. januar 2011 av stortingsrepresentant Øyvind Korsberg Besvart 7. februar 2011 av kulturminister Anniken Huitfeldt

Spørsmål: Svar: «Undertegnede viser til at organisasjonen Special Special Olympics Norway er del av verdens stør- Olympics Norway har blitt utsatt for sanksjoner fra ste idrettsbevelgelse for mennesker med utviklings- Norges Idrettsforbund, som en følge av sitt samar- hemming. Organisasjonen driver et viktig arbeid. beid med EuroLotto. Undertegnede er av den oppfat- Forholdet mellom Special Olympics Norway og Nor- ning at dette er en svært urettferdig behandling, som ges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske medfører et angrep på ekte idrettsglede blant en sår- komité er en sak mellom de to organisasjonene. bar gruppe mennesker. Jeg er imidlertid glad for at Norges Idrettsfor- Hva vil statsråden foreta seg i forbindelse med si- bund og Olympiske og Paralympiske komité ser be- tuasjonen knyttet til Special Olympics Norway og tydningen av reguleringen av pengespill i Norge. Norges Idrettsforbund?» Denne reguleringen bidrar til mindre kriminalitet knyttet til pengespill og til reduserte problemer med spillavhengighet for den norske befolkningen. Sam- BEGRUNNELSE: tidig bidrar de norske reglene til at overskuddet fra Undertegnede viser til at organisasjonen Special pengespillene blir fordelt mellom ulike frivillige og Olympics Norway har blitt utsatt for sanksjoner fra samfunnsnyttige organisasjoner etter regler som er Norges Idrettsforbund, som en følge av sitt samar- vedtatt av Stortinget. beid med EuroLotto. Et av hovedprinsippene i norsk regulering av Det er, slik jeg ser det, ingen grunn til at Special pengespill er at de største spillene skal avholdes un- Olympics Norway skal bli brukt som et virkemiddel der direkte statlig kontroll for å sikre at spilltilbudet i kampen mot spillselskaper som ønsker å bidra kon- utvikles på en forsvarlig måte og i tråd med de poli- struktivt til norsk idrett. Det at noen vil bidra til fel- tiske intensjonene. En organisering av pengespill lesskapet på frivillig basis må ses på som en positiv innenfor en enerettsmodell er vurdert å være det mest utvikling. egnede virkemiddelet for å hindre problemer knyttet Det vises videre til at en lisensordning for spill til pengespill, noe som er blitt anerkjent av både ville medført at dette hadde blitt gjort i et offentlig EFTA-domstolen og Høyesterett. rammeverk som ville kommet norsk idrett og frivil- I Norge kan pengespill bare avholdes hvis det er lighet til gode. gitt tillatelse fra norske myndigheter. Spillet Euro- Sett i lys av behandlingen av Special Olympis Lotto har ikke en slik tillatelse og er derfor å anse Norway, ber jeg om statsrådens vurdering knyttet til som et ulovlig pengespill i Norge. Etter penge- denne saken spesielt, og problematikken generelt. spilloven er det kun Norsk Tipping som kan avholde slike lottospill. Det kan heller ikke sendes slike lotto- spill til Norge gjennom fjernsynssendinger fra andre land. Lotteritilsynet sendte derfor 1. februar 2011 forhåndsvarsel til arrangøren av EuroLotto, med på- legg om stans av formidlingen av spillet til Norge. Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 187

SPØRSMÅL NR. 788

Innlevert 31. januar 2011 av stortingsrepresentant Morten Høglund Besvart 8. februar 2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: har befolkningen på Vestbredden de siste årene fått «En rapport utarbeidet av Utlendingsforvaltnin- bedrede levekår, større sikkerhet og høyere grad av gens fagenhet for landinformasjon viser til at pales- økonomisk trygghet. Norge legger vekt på at denne tinske myndigheter og sikkerhetsstyrker trakasserer utviklingen må gå hånd i hånd med oppbyggingen av opposisjonelle på Vestbredden, samtidig som flere en rettsstat der menneskerettighetene respekteres. menneskerettighetsorganisasjoner hevder at sikker- Derfor gir Norge også økonomisk støtte til lokale hetsstyrkene forfølger menneskerettighetsaktivister ikke-statlige organisasjoner som arbeider for fremme og truer journalister. av menneskerettigheter i det palestinske området. Hva gjør utenriksministeren for å ta opp pro- Det er fortsatt betydelige utfordringer på men- blemstillingen med palestinske myndigheter?» neskerettighetsområdet i det palestinske området. Samtidig har palestinske myndigheter et klart fokus Svar: på styrket rettssikkerhet og rettsstatsprinsipper i den pågående institusjonsbyggingen. Det har i senere tid I mine møter med palestinske myndigheter tar jeg funnet sted en positiv utvikling i dette arbeidet. Dette jevnlig opp menneskerettighetssituasjonen i Det pa- har blant annet gitt seg utslag i arbeid med å avskaffe lestinske området. Jeg drøfter dette med palestinske dødsstraff fra det nasjonale lovverket. Et nytt utkast politikere, senest da jeg besøkte regionen i forrige til sivil straffelov, hvor dødsstraff er utelatt, er under måned, på samme måte som jeg tar opp alvorlige utarbeidelse og forventes undertegnet av Presidenten menneskerettighetsspørsmål knyttet til den israelske i løpet av 2011. okkupasjonen i mine samtaler med israelske politike- Norskstøttede nasjonale og internasjonale men- re og regjeringsmedlemmer. neskerettighetsorganisasjoner er i ferd med å få gjen- Norge har en løpende dialog med palestinske nomslag for sitt arbeid for å avskaffe de palestinske myndigheter om ivaretakelse av menneskerettighete- etterretningsmyndighetenes praksis for å anvende ne og betydningen av rettssikkerhet i det palestinske militærdomstoler i sivile saker. Som del av statsbyg- samfunnet. Styrking av rettssystemet er en integrert gingsprosessen arbeides det også med revisjon av na- del av statsminister Salam Fayyads statsbyggings- sjonal lovgivning for å imøtekomme internasjonale prosess, som Norge støtter gjennom vår lederrolle i standarder og klargjøre lovverket for tiltredelse til in- giverlandssamarbeidet og betydelig budsjettstøtte. ternasjonale menneskerettighetskonvensjoner med Tross vedvarende israelsk okkupasjon og proble- overvåkningsmekanismer ved en statsdannelse. mer knyttet til splittelsen mellom Fatah og Hamas,

SPØRSMÅL NR. 789

Innlevert 31. januar 2011 av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde Besvart 8. februar 2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Hvor mange flere sysselsatte og årsverk er det Jeg ønsker en oversikt over hvilke bransjer og blitt i Norge de siste 10 årene (2000 - 2010) fordelt på hvor i landet veksten i privat og offentlig sysselset- offentlig og privat sektor, og hvordan fordeler denne ting har funnet sted. Samtidig ber jeg om en oversikt veksten seg over disse årene?» over utviklingen for norsk eksport, korrigert for olje, gass og fisk i samme periode, angitt år for år. Ber også om en oversikt over veksten i antall mennesker 188 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 i arbeidsfør alder i samme periode, angitt år for år relevante gruppen i AKU for å vurdere antallet som samt en oversikt over veksten i antall mennesker i ar- har sin hovedinntekt fra offentlige trygdeytelser. In- beidsfør alder som har sin hovedinntekt fra offentlige direkte framkommer det også informasjon om syke- trygdeytelser, også dette angitt år for år. fravær utover en uke i AKU. Personer med sykefra- vær defineres som sysselsatte og inngår derfor ikke i Svar: noen av gruppene som vist i tabell 4. Figur 3.11A i Vedlagt følger fem tabeller med opplysninger om Nasjonalbudsjettet 2011 viser utviklingen i andelen de temaene du tar opp i dine spørsmål, så langt en har av befolkningen i yrkesaktiv alder på ulike trygde- hatt tilgjengelig informasjon. ordninger ifølge statistikk fra Arbeids- og velferdsdi- Tabell 1 viser tall for sysselsatte personer og nor- rektoratet. Disse tallene dekker alle trygdemottakere malårsverk for det ønskede tidsrommet, fordelt etter og gir ikke informasjon om i hvilken grad ytelsene privat og offentlig sektor. Privat sektor framkommer utgjør vedkommendes hovedinntekt eller om de er som differansen mellom samlet sysselsetting og of- eneste trygdeytelse som mottas. fentlig forvaltning. Tall for sysselsatte personer for- Tall for norsk eksport, justert for olje, gass og delt på næring er vist i tabell 2. Tabell 3 viser tall for fisk, er vist i tabell 5. fylkesfordelt sysselsetting etter sektor. Tallene er hentet fra fylkesfordelt nasjonalregnskap som fore- Vedlegg til svar: ligger tom. 2007. For tabellene 1-5, se lenkene: Tabell 4 viser tall for personer i yrkesaktiv alder som er utenfor arbeidsstyrken i alt og fordelt etter ho- http://www.regjeringen.no/upload/FIN/okonomiav- vedsakelig virksomhet slik de framkommer i Ar- delingen/tabell1.pdf beidskraftundersøkelsen (AKU). I AKU er yrkesak- tiv alder definert som 15-74 år. Gruppen pensjonister http://www.regjeringen.no/upload/FIN/okonomiav- dekker både alders- og uførepensjonister og er den delingen/tabell2a.pdf

SPØRSMÅL NR. 790

Innlevert 31. januar 2011 av stortingsrepresentant Ine M. Eriksen Søreide Besvart 8. februar 2011 av forsvarsminister Grete Faremo

Spørsmål: Ine Eriksen Søreide om hva Storbritannias Strategic «Har statsråden evaluert hva Storbritannias Stra- Defence and Security Review (SDSR) innebærer for tegic Defence and Security Review (SDSR) fra okto- norsk sikkerhetspolitikk. ber 2010 innebærer for norsk sikkerhetspolitikk?» Forsvarsdepartementet følger utviklingen hos nære allierte som Storbritannia tett. På kort sikt er det BEGRUNNELSE: neppe mulig å peke på direkte virkninger for norsk sikkerhetspolitikk. De varslede nedtrekkene i britiske Storbritannia gikk i sin SDSR publisert 19. okto- forsvarsstrukturer kan bety en noe redusert evne til å ber 2010 langt i å varsle betydelige kutt i sine militæ- operere i nordområdene, og potensielt også i andre re kapasiteter, og det er rimelig å anta at dette vil på- områder. Storbritannia vil fremdeles, på tross av de virke hvilke kapasiteter britene kan stille i nordområ- varslede kuttene, opprettholde en betydelig bredde av dene de kommende årene. Blant annet er det varslet kapasiteter med evne til å operere vidt geografisk, kutt i kapasiteter til maritim overvåkning, og antallet også i nordområdene. Valget om ikke å sette de nye fartøyer tilgjengelig for patruljering i nordområdene Nimrod maritime overvåkningsflyene i tjeneste, er vil sannsynligvis synke. resultat av ulike faktorer. Fra britisk side mener man at en betydelig del av Nimrods kapasiteter kan erstat- Svar: tes av andre overvåkningsplattformer. Jeg viser til brev fra Stortingets president av 31. SDSR er i betydelig grad en økonomidrevet stu- januar 2011, med spørsmål fra stortingsrepresentant die som gjenspeiler en beregnet ubalanse mellom Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 189 ambisjoner og midler. På tross av kuttene, har den sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid. Fox har in- britiske regjeringen gitt klart utrykk for ambisjoner dikert at Norge er en viktig bilateral samarbeidspart- om fortsatt å være en global aktør. Militære kapasite- ner som vil få større betydning for Storbritannia i de ter er en helt avgjørende del av denne ambisjonen. kommende år, også i spørsmål om nordområdene. Betydningen av flernasjonalt og bilateralt samarbeid På generelt grunnlag er det bekymringsfullt at med sentrale partnere fremheves i SDSR. Den nylige både Storbritannia og en rekke andre av våre nær- inngåtte forsvarsavtalen med Frankrike må ses i dette meste allierte i Europa, må redusere dine forsvars- lys, og fra britisk side er det indikert et ønske om å budsjetter vesentlig. Det kan innebære at NATOs styrke bilateral kontakt også med de nordeuropeiske kollektive forsvarsevne over tid blir svekket. landene, herunder Norge. Imidlertid kan nye britiske initiativ om økt sam- Den britiske forsvarsminister, Liam Fox, har tatt arbeid ses som et tegn på økt britisk interesse for bi- til orde for å styrke samarbeidet mellom de nordiske lateralt militært samarbeid. Deres ønske om styrket og baltiske landene, samt Polen, Tyskland og Neder- samarbeid ønskes velkommen av regjeringen og vil land. Denne utviklingen er helt i tråd med norske in- bli gjenstand for oppmerksomhet i tiden som kom- teresser, og vi har i flere år arbeidet for et slikt styrket mer, både bilateralt og i NATO.

SPØRSMÅL NR. 791

Innlevert 31. januar 2011 av stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal Besvart 14. februar 2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: fem og et halvt årene, har presidenten alltid utvetydig «I et intervju med avisen New York Times 27. ja- slått fast at en løsning på konflikten og opprettelsen nuar 2011 uttaler den palestinske presidenten Mah- av en palestinsk stat kun kan komme gjennom for- moud Abbas at han er innstilt på fred med Israel og at handlinger. Det faktum at vi, mer enn 17 år etter vold aldri vil bli brukt som virkemiddel i konflikten. Oslo-avtalen, ikke har nådd det målet, har fått deler I et referat fra et møte med arabiske journalister gjen- av den palestinske befolkningen til å miste troen på at gitt i den palestinske, arabisktalende avisen Al-Hayat okkupasjonen vil opphøre. Jeg har, i mine møter med Al-Jadida 24. januar 2011 sier presidenten at han israelske og palestinske ledere og som leder for det ikke utelukker krig med Israel. internasjonale giverarbeidet, advart mot konsekven- Hva gjør utenriksministeren for å ta opp denne sen av om denne oppfatningen biter seg fast. tilsynelatende dobbeltkommunikasjonen med pales- Det er utvilsomt krefter på palestinsk side som tinske myndigheter?» ikke tror på fredsforhandlinger og en forhandlet løs- ning på konflikten, akkurat som det på israelsk side Svar: er krefter som motarbeider en fredsløsning og søker å gjøre okkupasjonen permanent. Disse kreftene skal La meg først få understreke at jeg ikke har lest vi ta på alvor. Jeg frykter at dersom ikke utviklingen disse intervjuene, og dermed ikke kan vurdere i hvil- på bakken - i form av stadige utvidelser av de folke- ken sammenheng og med hvilken oversettelse disse rettsstridige bosettingene, fortsatte begrensninger på sitatene fremkommer. palestinsk økonomi og økonomisk utvikling, og den Det jeg, i tråd med bred enighet i det internasjo- stadige ekspansjonen i Øst-Jerusalem - snus, kan vi nale samfunn, legger til grunn for vårt engasjement komme til et punkt der en fredsløsning og opprettel- for fred i Midtøsten er at Den palestinske selvstyre- sen av en palestinsk stat ikke lenger er mulig. Nett- myndigheten (PA) og Israel har anerkjent hverandre opp derfor er det viktigere enn noensinne at partene som legitime partnere i fredsprosessen. Slik har det skaper fremgang langs forhandlingssporet og synlig- vært siden undertegningen av Oslo-avtalen. Gjen- gjør for både det israelske og det palestinske folk at nom disse årene har PA fullt ut anerkjent alle inngåtte en fredsløsning og opprettelsen av en palestinsk stat avtaler og Israels rett til å eksistere i fred og sikkerhet er innenfor rekkevidde. Alternativet tjener verken Is- med sine naboer. raels eller palestinernes interesser. I alle mine samtaler med president Abbas de siste 190 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 792

Innlevert 31. januar 2011 av stortingsrepresentant Solveig Horne Besvart 10. februar 2011 av fungerende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Tora Aasland

Spørsmål: terhjem. Hva som ligger i dette har departementet ut- «Undertegnede viser til Stortingets vedtak som dypet i ”Retningslinjer for fosterhjem”, som er fra sier at familie og slekt i større grad skal brukes som 2004, og som burde være vel kjent for alle landets fosterfamilier der dette er mulig. barneverntjenester. Der står det blant annet dette: Hvilke tiltak vil statsråden iverksette i forhold til ”Vurderingsplikten innebærer at barneverntjenes- barnevernet slik at vedtak Stortinget har fattet knyttet ten alltid må kartlegge mulighetene for en slik plasse- til nærhetsprinsippet blir fulgt opp av kommunene?» ring. I utgangspunktet gjelder dette både der medlem- mer av barnets familie eller nære nettverk selv ber om BEGRUNNELSE: å bli vurdert som mulig fosterhjem, og der det ikke blir fatt fram noe slikt ønske. Det er imidlertid ikke menin- Stortinget har flere ganger sagt at familie eller gen at barneverntjenesten skal bruke mye tid på å kart- slekt i større grad brukes som fosterfamilie ved om- legge barnets familie eller nære nettverk der det er sorgsovertakelser der dette er mulig. Det har den se- åpenbart at disse av faglige grunner og/eller av hensyn til barnets beste ikke vil kunne godkjennes som foster- nere tid versert flere tilfeller på Sunnmøre der dette foreldre. ikke blir fulgt opp av barnevernet. Familier har også Anser barneverntjenesten at det er en mulighet for etterlyst Familieråd, noe som kommunen har avvist. at barnets familie eller nære nettverk vil kunne bli I mange tilfeller er det riktig at barnevernet går inn og godkjent som fosterforeldre, må utredningen av deres egnethet gis samme omfang som for andre potensielle gjør en omsorgsovertakelse av barnet, men intensjo- fosterforeldre. Også barnets familie eller nære nett- nen fra Stortinget har vært, og er, at der dette er mulig verk må i utgangspunktet oppfylle de generelle krave- så skal en lete i barnets nærmiljø etter egnede foster- ne som stilles til fosterforeldre i forhold til for eksem- familier slik at barnet ikke opplever en for stor på- pel helse, økonomi og bolig, men disse kravene må kjenning i livet. Det er traumatisk i seg selv å miste kunne fravikes noe dersom det utvilsomt er til barnets beste å bli plassert nettopp i familien eller nettverket. foreldre. Det må derfor, slik jeg ser det, tilstrebes og Barneverntjenesten bør også, så langt det er mu- legge forholdene til rette for barnet, slik at det ikke i lig, forsikre seg om at familien vil kunne takle dob- tillegg mister hele slekten sin. beltrollen og den mulige lojalitetskonflikten som lig- ger i å være både familie eller nært nettverk og foster- Svar: hjem”. Innledningsvis tillater jeg meg å vise til mitt Det er fylkesmannen som fører tilsyn med at den skriftlige svar på spørsmål nr 786 fra stortingsrepre- kommunale barneverntjenesten utfører sine oppga- sentant Horne som også var knyttet til regelverket for ver etter loven, jf. barnevernloven § 2-3 fjerde ledd, fosterhjemsplassering i familie og nært nettverk. For bokstav a). Jeg vil be landets fylkesmenn om å minne ordens skyld gjentar jeg som følger: kommunene om plikten de har til alltid å vurdere om Det står uttrykkelig i fosterhjemsforskriften § 4 at noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges barneverntjenesten alltid skal vurdere om noen i bar- som fosterhjem. nets familie eller nære nettverk kan velges som fos- Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 191

SPØRSMÅL NR. 793

Innlevert 31. januar 2011 av stortingsrepresentant Erna Solberg Besvart 10. februar 2011 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Spørsmål: kan tas opp til og gjennomføre studiene. Jeg forutset- «Vil statsråden gripe inn for å sikre at studenter ter at institusjonene sørger for et faglig forsvarlig med dysleksi ved Juridisk Fakultet ved UiO, og andre opplegg med en tilpasset og tilrettelagt eksamenssi- høyere utdanningsinstitusjoner, får innfridd sin lov- tuasjon, slik dagens regelverk gir åpning for. festede rett til en eksamensform som tar hensyn til Det er imidlertid slik at Universitets- og høysko- deres handikap, og gir studenter som tidligere ikke leloven legger ansvaret for studentenes læringsmiljø har fått innfridd sitt krav om tilpasset eksamen en ny til institusjonene. Av lovens § 4-3 (5) fremgår at dette mulighet til det?» ansvaret også gjelder i forhold til studenter med funksjonsnedsettelser: BEGRUNNELSE: ”Institusjonen skal, så langt det er mulig og rime- Det har fremkommet påstander, både gjennom lig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med media og gjennom henvendelser til Høyres Stortings- særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkel- gruppe at Juridisk Fakultet ved UiO ikke tilbyr en ek- te studium.” samensform som ikke tilstrekkelig kompenserer for handikapet dyslektikere har ved eksamen. Det finnes i dag en rekke lovpålagte virkemidler Dette er alvorlige påstander, hvis det er riktig som vil kunne bidra til at studentene får en studie- og brytes grunnleggende utdanningsprinsipper og norsk eksamenssituasjon som er tilpasset den enkelte stu- lov. Å kunne få dokumentere sin faglige kompetanse dents behov. Et nøkkelord her er samarbeid mellom gjennom en eksamensform som prøve kunnskapen i student og lærested om gode og hensiktsmessige løs- faget og ikke hva du under press presterer i norsk ninger. Dette samarbeidet skal ivareta de faglige krav skriftelig er grunnleggende for å gi en likeverdig mu- som stilles ved eksamen samtidig som studenten får lighet for dyslektikere. en rimelig grad av tilrettelegging. En utdanningsplan Å spesialtilpasse eksamensformen bør derfor etter universitets og høyskolelovens § 4-2 vil kunne være et rimelig krav å innfri. Over årene har jeg møtt bidra til å ivareta studentenes rettigheter i så måte, da flere dyslektikere som opplever at universitet og høg- en slik plan vil bevisstgjøre institusjonen om sitt an- skoler ikke tilrettelegger for dyslektikere. Flere ek- svar for å tilrettelegge studiesituasjonen for den som sempler tyder på at kunnskapen om plikten til å tilret- har særskilte. Etter lovens § 4-3 skal det også være et telegge eksamener er dårlig kjent. I tillegg er det lite læringsmiljøutvalg ved institusjonen som skal bidra samarbeid om på hvilke måte en tilrettelegging bør til at studentenes læringsmiljø blir ivaretatt. foretas for å imøtekomme den enkeltes handikap. Vi I følge Universell, som er den nasjonale pådriver- er derfor bekymret over at retten til tilrettelegging enheten for tilgjengelighet i høyere utdanning, er det kan brytes av langt flere fakultet og institusjoner enn vanlig å tilby en eller annen form for tilrettelegging det er fremkommet påstand om. av eksamen for studenter med dysleksi. I hovedsak tilbys dette gjennom tilrettelegging av eksamenssitu- Svar: asjonen vanligvis i form av utvidet tid, bruk av PC og Spørsmålet tar utgangspunkt i det forhold at juri- retteprogram og andre typer hjelpemidler. disk fakultet ved Universitetet i Oslo, og andre høye- Jeg syns det viktig av hensyn til forutberegnelig- re utdanningsinstitusjoner, ikke i tilstrekkelig grad het og rettferdighet at institusjonene sørger for at like skal ha tatt hensyn til de behov for en tilpasset eksa- saker behandles likt. Som jeg har vært inne på over mensform som studenter med dysleksi har. kan ikke departementet gå inn i enkeltsaker, men det Jeg vil først understreke at det er en politisk mål- er desto viktigere at institusjonene tar ansvar for at setning at høyere utdanning skal være tilrettelagt slik vedtak som angår studentenes studiesituasjon er vel- at alle studenter, også de som har behov for tilpasnin- begrunnet og korrekt ut fra det lovverket som gjelder. ger under studiet som følge av for eksempel dysleksi, 192 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 794

Innlevert 31. januar 2011 av stortingsrepresentant Svein Flåtten Besvart 14. februar 2011 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Spørsmål: dere og 80 % av nybyggene ved norske verft etter «Norge som ansvarlig skipsfartsnasjon har vært 2008 tilfredsstiller kravene. Fiskebåter som skal le- en pådriver for internasjonalt regelverk i forbindelse veres i 2012 bygges etter dette regelverket og de 3 med opphugging av skip og har lyktes i dette arbei- nyeste Kystvaktskipene likeså. det. Statlige innkjøp av ferger, forsvarsfartøy og fors- kningsskip kunne her hjemme vært et forbilde for Svar: bruken av dette regelverket i anbudsspesifikasjoner. Den internasjonale konvensjonen om sikker og Hva er årsaken til at norske myndigheter etter en miljømessig forsvarlig opphugging av skip (Conven- slik internasjonal pådriverinnsats ikke legger inn tion for the Safe and Environmentally Sound Recyc- krav til lovverk som nevnt i begrunnelsen i sine of- ling of Ships) ble vedtatt på IMOs diplomatkonferan- fentlige anbudspesifikasjoner?» se i Hong Kong 11. – 15. mai 2009. Norge var en på- driver i denne prosessen. Konvensjonen er ikke trådt BEGRUNNELSE: i kraft internasjonalt enda. Regjeringen ved Miljø- Norge har vært en pådriver i IMO siden slutten av verndepartementet arbeider for tiden med å forberede 1990-tallet for å få på plass et internasjonalt regel- ratifikasjon og implementering av konvensjonen i verk som skal føre til bedre forhold for arbeidere og norsk rett. forbedret miljø i forbindelse med opphuggingsfasili- Nærings- og handelsdepartementet har ikke an- teter i den tredje verden. Arbeidet har resultert i IMO svaret for å utarbeide offentlige anbudsspesifikasjo- resolusjon A.962(23) som senere ble erstattet i mai ner. Som en del av forvaltningsreformen ble 78 fer- 2009 av " the Hong Kong International Convention gesamband overført til fylkeskommunene fra 1. janu- for the Safe and Environmentally Sound Recycling ar 2010. of Ships. Videre har Norge nasjonalt i Skipssikker- Jeg er i utgangspunktet positiv til at det offentlige hetslovens § 36 korresponderende formuleringer. skal legge inn krav i tråd med konvensjonen i sine an- Mange norske aktører følger allerede dette regel- budsspesifikasjoner, og vil ta dette opp med de aktu- verket ved bygging av skip, bl.a. norske offshore-re- elle statsrådene.

SPØRSMÅL NR. 795

Innlevert 31. januar 2011 av stortingsrepresentant Svein Flåtten Besvart 7. februar 2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Med bakgrunn i de pågående WTO-forhandlin- Undertegnede stilte 14. januar 2011 d.å. spørsmål gene er det uklart hvilket landbruk regjeringen ser for til utenriksminister Jonas Gahr Støre om WTO-for- seg i fremtiden. Utenriksministeren har på den ene handlingenes betydning for ulike deler av norsk næ- side uttalt at det er uklart hvordan WTO-prosessen ringsliv, og norsk landbruk særskilt, og om hvordan vil håndteres i landbruksmeldingen, en melding som regjeringen vil håndtere og omtale WTO-prosessen i skal legge rammebetingelser for næringen i et langt den kommende landbruksmeldingen. perspektiv, samtidig som utenriksministeren sier at I svar til Stortinget av 20. januar fra utenriksmi- regjeringen er klare for store strukturendringer. nisteren fremgår det blant annet: Kan utenriksministeren redegjøre for hvilke kon- krete store strukturendringer regjeringen er klare "Dette betyr at for landbruk er det fortsatt utkastet for?» til avtale fra desember 2008, som er utgangspunktet Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 193 for forhandlingene." (...) "Når det gjelder spørsmålet Dette vil, som representant Flåtten viser til, bli omtalt om hvordan regjeringen vil håndtere og omtale WTO- i den varslede landbruks- og matmeldingen. prosessen i landbruksmeldingen, er det for tidlig å gi endelig svar på dette nå. Meldingen vil først foreligge Ettersom forhandlingene i WTO ikke er avsluttet senere i vårsesjonen, og vil da redegjøre for forhand- er det ikke mulig å forutsi nøyaktig hva sluttresultatet lingene slik de fremstår på det tidspunktet den legges vil bli. Men forhandlingene på landbruksområdet ba- frem." (...) "Våre prioriteringer ligger fast, og det er en serer seg på et avtaleutkast fra desember 2008, som klar norsk målsetting å komme frem til en avtale som medfører at vi må være forberedt på betydelige re- gir oss handlingsrom til å opprettholde et levedyktig landbruk over hele landet." duksjoner i tollsatser og handelsvridende støtte til landbruket, samt avvikling av eksportsubsidiene. Til Aftenposten uttaler utenriksministeren 31. ja- Etter planen skal ny landbruks- og matmelding nuar d.å. blant annet at: legges fram i juni 2011. Vi kan ikke nå være sikre på hvordan status vil være for WTO-forhandlingene på "Vi åpner i utgangspunktet for å kutte våre tollsat- det tidspunktet. Det er derfor ikke mulig å forskuttere ser og internstøtten, samt oppgi våre eksportsubsidier. innholdet i meldingen, heller ikke på dette punkt. Jeg Vi er altså klare for store strukturendringer på alle dis- se tre områdene." kan imidlertid forsikre om at Regjeringen vil gjøre sitt beste for at meldingen vil være oppdatert i for- Svar: hold til utviklingen i WTO-forhandlingene på det Jeg forstår representant Flåtten slik at han ønsker tidspunktet den blir lagt fram, og at meldingen skal gi en redegjørelse for hvordan Regjeringen vil innrette et godt grunnlag for en drøfting av landbrukspolitik- norsk landbrukspolitikk i lys av de pågående for- ken i Stortinget. handlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

SPØRSMÅL NR. 796

Innlevert 31. januar 2011 av stortingsrepresentant Bente Thorsen Besvart 9. februar 2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: Svar: «Den 23.11.2010 svarte statsråden på spørsmål Statens vegvesen opplyser at gamlevegen nå er fra undertegnede om arbeid som pågår på E 134 i stengt. Som omtalt i mitt svar på spørsmål nr. 279, Austmannali-tunnelen. I svaret fremkommer at en- foregår derfor arbeidene i all hovedsak om natten. treprenøren avgjør hvor lenge arbeidene skal fortset- Dette innebærer at vegen er åpen for trafikk på dagtid te utover vinteren I følge Haugesunds Avis 29.01 så (kl. 07-20). Om natten er vegen stengt, men med ko- medfører stenging til at sjåfører bryter kjøre- og hvi- lonnekjøring på faste tidspunkter, nærmere bestemt letidsbestemmelsene. I tillegg så var omkjørings- kl. 21.30, 23.00-23.30, 01.10, 03.00 og 04.25. To av veien stengt sist uke. disse tidspunktene er tilpasset ekspressbussens rute- Vil statsråden nå sørge for at transportnæringen tider, men alle kjøretøy blir tatt med. Med faste gjen- enten får bruke tunellen på samme vilkår som Hauke- nomkjøringstidspunkter blir opplegget forutsigbart, liekspressen eller åpne for fri ferdsel?» og det bør derfor være mulig å tilpasse kjøringen til kjøre- og hviletids- bestemmelsene. BEGRUNNELSE: Som jeg ga uttrykk for i mitt svart på spørsmål nr. Det meldes fremdeles om at veiarbeidene i Aust- 279, mener jeg at Statens vegvesen har utarbeidet et mannali-tunnelen skaper store problem. Dette gjelder forsvarlig opplegg for trafikkavvikling i anleggsperi- spesielt for tungtrafikken som også har eget regel- oden. Det opplegget som nå følges, er i tråd med det verk å forholde seg til i forbindelse med kjøre- og planlagte opplegget. hviletidsbestemmelsene. 194 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 797

Innlevert 31. januar 2011 av stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide Besvart 8. februar 2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Spørsmål: være klare i løpet av mars. Pacal Lamy signaliserer et «Arbeidet med å sluttføre Doha-runden og få på ministermøte i juni/juli og et nærmere årsskifte. plass en nye WTO-avtalen har skutt ny fart. Posisjo- Dersom WTOs arbeidsplan følges – og det er fle- nene for norsk landbruk- og matindustri kan bli enda re grunner til at den grovt sett skal det - vil dette har mer krevende enn dagens foreliggende tekster. store påvirkningen på utformingen av landbrukspoli- Hvordan vil landbruks- og matministeren arbeide tikken. for å ivareta interessene til norsk matindustri og land- bruk best mulig, og ser landbruks- og matministeren Svar: utfordringer ved å legge fram en ny landbruks- og Som representanten Eide Andersen viser til, har matmelding før sommeren dersom det synes klart at arbeidet med å få på plass en ny WTO-avtale skutt ny det blir en WTO-avtale i løpet av året?» fart. Fra norsk side er vi forberedt på at det vil bli gjort store anstrengelser for å få til et gjennombrudd i 2011. Det er likevel fortsatt uklart om det vil være BEGRUNNELSE: tilstrekkelig bevegelse i forhandlingene til å få til et Generalsekretær i WTO, Pacal Lamy, uttalte 30. slikt gjennombrudd. november at tiden nå var kommet for å intensivere ar- Det er også riktig at enkelte land tar til orde for et beidet med å få på plass en ny WTO-avtale. ”Den en- generelt økt ambisjonsnivå i forhandlingene på flere delige nedtelling starter nå” var hans formulering, og områder. Fra norsk side har vi ikke tatt til orde for planene for opptrapping i arbeidet ble presentert. dette. Vårt syn er at forhandlingene bør avsluttes ba- De tekstene som forelå da forhandlingene mer el- sert på forhandlingstekstene fra desember 2008. ler mindre stoppet opp i 2008, innebar vesentlig end- Vi vil holde fast ved våre forhandlingsposisjoner, ringer for de ”verkøyene” vi benytter for å utforme og for regjeringen er den viktigste prioriteringen i av- landbrukspolitikken. Tollkutt, importkvoter, reduser- slutningen av forhandlingene våre interesser på land- te muligheter til å velge krone eller prosenttoll, be- bruksområdet. Av hensyn til norsk landbruk og norsk grensninger i totalt støttenivå til landbruket og avvik- næringsmiddelindustri må vi arbeide for å unngå, ling av eksportstøtten er noen eksempler. Muligheten som representanten Eide Andersen uttrykker det, at til å benytte såkalte ”Sensitive produkter” vil være nye tekster på landbruksområdet ”skrur skruen ytter- viktig. ligere en omdreining”. Erfaringer fra tidligere når forhandlingene starter Forhandlingsteksten fra desember 2008 tar på på ny etter et ”midlertidige stopp”, er at forhandlin- ulike måter hensyn til de spesielle utfordringene gene og de nye tekstene ”skrur skruen ytterligere en norsk landbruk står overfor. Teksten avklarer likevel omdreining” i negativ favør for matindustrien og ikke alle spørsmål. Det er derfor behov for avklarin- landbruket. Det er interessant for Stortinget å vite ger både på teknisk plan og politisk plan før en avtale hvor mye manøvreringsrom landbruks- og matminis- er klar. teren opplever han har i de videre forhandlingene og Vi har fulgt en strategi der vi har vært tydelige og hvilke strategier det arbeides etter for å sikre norsk åpne på hva vi trenger samtidig som vi har vært kon- landbruks- og matindustri gode arbeidsvilkår i fram- struktive diskusjonspartnere. Vi har også prioritert tiden. hvilke spørsmål som er viktigst på landbruksområdet Landbruks- og matministeren har varslet en ny for å sikre norske interesser. Særlig er det viktig å få landbruks- og matmelding før sommeren. Det er sig- gode løsninger på tollvernet for landbruksvarer. nalisert at det skal tas hensyn til arbeidet med en Etter planen skal ny landbruks- og matmelding WTO-avtale i meldingen. Konkret hva det innebærer legges fram i juni 2011. Etter alt å dømme er det på er ikke klart, men jeg antar at det kan ha form av en det tidspunktet fortsatt usikkert om det vil bli et gjen- status av forhandlingssituasjonen og en vurdering av nombrudd i WTO-forhandlingene i 2011. Vi legger hvordan dette eventuelt vil påvirke norsk landbruks- opp til at meldingen skal gi et godt grunnlag for drøf- politikk. ting i Stortinget enten det blir et slikt gjennombrudd Prosessene i WTO er imidlertid svært parallelle. i WTO-forhandlingene, eller ikke. Meldingen vil Leder av landbruksforhandlingene i WTO, David være oppdatert i forhold til utviklingen i WTO-for- Walker, antyder at modalitetene for landbruk bør handlingene på det tidspunktet den blir lagt fram. Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 195

SPØRSMÅL NR. 798

Innlevert 1. februar 2011 av stortingsrepresentant Robert Eriksson Besvart 8. februar 2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: ne sted til rett tid. I praksis har det vist seg at saksbe- «Ventetiden hos NAV er, og har vært, lang. For handlingstiden for en del ytelser har vært for lang. mange brukere dreier det seg om svært mange måne- Dette har i stor grad hatt sammenheng med gjennom- der eller til og med år. En henvendelse fra en person føringen av NAV-reformen. Fortsatt mottar jeg infor- i Larvik som har søkt om menerstatning fikk den masjon om at det er utfordringer på noen ytelsesom- 23.02.10 brev fra NAV om at saken ville bli behand- råder, men utviklingen har den siste tiden gått i posi- let senest innen et år. Den 18. januar 2011 fikk han et tiv retning. Saksbehandlingstiden har gått ned på fle- nytt brev med beskjed om at saksbehandlingstiden re av de sentrale ytelsene. Innføring av bedre intern- ville bli ytterligere opp mot et halvt år. kontroll på flere stønadsområder bidrar isolert sett til Mener statsråden det er akseptabelt å utsette bru- noe økt tidsbruk i saksbehandlingen, men samtidig kerne for så lang ventetid og den belastning dette vil kvaliteten i behandlingen av saker bli bedre. medfører?» Jeg har innhentet informasjon fra Arbeids- og velferdsdirektoratet om utviklingen i saksbehand- BEGRUNNELSE: lingstid i menerstatningssaker. Direktoratet opplyser at innenfor dette området har etaten satt et internt Gjennom lang tid, omtrent siden NAV-reformen krav om at alle søknader skal være behandlet innen ble innført, har vi mottatt henvendelser fra brukere av 18 måneder. Det er antakelig denne saksbehandlings- NAV som beklager seg over lange behandlingstider. tiden som er antydet i den refererte saken fra NAV- Det virker som om saksbehandlingstiden ved flere kontoret i Larvik. Menerstatningssaker er ofte kom- NAV-kontor bare øker. I det ovenfor nevnte tilfellet pliserte og tidkrevende, og Arbeids- og velferdseta- har brukeren ventet i nesten ett år på å få sin søknad ten må ofte utveksle informasjon med aktører utenfor om menerstatning behandlet og regner med at han etaten. For å klarlegge den endelige medisinske inva- snart får et vedtak. I stedet for et vedtak mottar han et liditet vil det være nødvendig å innhente supplerende nytt brev fra NAV som sier at han antagelig må vente legeopplysninger hos behandlende lege og spesialis- i nye 6 måneder. Det er ikke urimelig om følelsen av terklæring fra én eller flere spesialister. Ofte vil det at man kanskje ikke heller om 6 måneder vil motta et være ventetid hos ulike spesialistgrupper og syke- svar melder seg. Det er svært uheldig at denne usik- husavdelinger. Dette bidrar til lang saksbehandlings- kerheten øker og tryggheten for at NAV er i stand til tid i menerstatningssaker. Menerstatning kan dessu- å løse sine oppgaver forsvinner. Det er forståelig at ten ikke tilstås før det er klart hvor stor del av den me- NAV kan ha mange saker å behandle og at pågangen disinske skadefølgen som vil bli varig. Dette lar seg kanskje er stor men det er grense for hva som kan ak- ofte ikke gjøre før det er gått en tid etter at skaden el- septeres av ventetid og uthaling av en sak. Brukerne ler sykdommen oppsto. Hovedregelen er at vedtak av NAV trenger de ytelser og tjenester det søkes om om å innvilge menerstatning ikke kan fattes før det er og kan som regel ikke vente i årevis uten at det får ne- gått 12 måneder fra skadetidspunktet, jf. forskrift gative konsekvenser for den enkelte. En ventetid på 21.april 1997 nr. 3 om menerstatning ved yrkesskade 1,5 år for å få en erstatningssak behandlet er langt § 4. Hovedregelen kan fravikes dersom det før 12 over grensen for hva som er rimelig. måneder er mulig å fastsette den varige invaliditeten. Direktoratet har opplyst at antall menerstatnings- Svar: saker med behandlingstid over 18 måneder er betyde- I styringen av Arbeids- og velferdsetaten har jeg lig redusert fra 2009 til 2010. lagt vekt på at ytelser som ubetales av etaten skal fin- 196 Dokument nr. 15:4 – 2010–2011

SPØRSMÅL NR. 799

Innlevert 1. februar 2011 av stortingsrepresentant Robert Eriksson Besvart 7. februar 2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: pensjonsopptjening for år med omsorg for små barn «Ifølge en henvendelse vi har mottatt har AFP- også før 1992, det vil si tilbakevirkende omsorgsopp- pensjonister som omfattes av ny AFP i privat sektor tjening. Den nye opptjeningsmodellen i folketrygden bedre rettigheter til omsorgspoeng enn andre. "I for- fases gradvis inn for personer født 1954-1962, og bindelse med pensjonsreformen er det innført god- gjelder fullt ut for personer født fra og med 1963. skriving av omsorgsopptjening for barn under 7 år Personer født etter 1953 får dermed tilbakevirkende med tilbakevirkning for perioden 1967-1991." Dette omsorgsopptjening i den delen av pensjonen som be- skal gjelde for dem som er født i 1954 eller senere. regnes etter ny modell. For dem som er omfattet av AFP i privat sektor skal Ny AFP i privat sektor er fra 2011 utformet som dette gjelde for dem som er født i 1948 eller senere. et livsvarig påslag til folketrygdens alderspensjon. Hvorfor har AFP-pensjonister bedre rettigheter Påslaget blir beregnet, som i ny alderspensjon, på enn andre?» grunnlag av alle år med inntekt eller omsorgsopptje- ning. I forbindelse med lønnsoppgjøret i 2008 ble BEGRUNNELSE: partene derfor enige om å gi ordningen med pen- sjonsopptjening ved omsorg for små barn virkning Vi har fått opplyst at det i regelverket - uten at vi for år før 1992 ved beregningen av AFP-påslaget. vet hvilket regelverk - er anført som nevnt ovenfor at Ny AFP i privat sektor gjelder fullt ut for perso- AFP-pensjonister i privat sektor som er født etter ner født i 1948 eller senere. Det innbærer at personer 1949 kan få godskrevet omsorgspoeng med tilbake- født 1948 eller senere får medregnet omsorgsopptje- virkning for perioden 1967 - 1991 mens andre bare ning for år før 1992 i AFP-påslaget. Hvorvidt de også har rett til omsorgspoengene dersom de er født etter får tilbakevirkende omsorgsopptjening i alderspen- 1954. Vi har ikke registrert at dette har vært omtalt i sjonen fra folketrygden, er avhengig av hvorvidt de forbindelse med behandlingen av pensjonsreformene helt eller delvis er omfattet av den nye opptjenings- eller andre steder og ber om opplysninger om hvorfor modellen. Personer født 1948-1953 får tilbakevir- denne forskjellsbehandlingen som, også på dette om- kende omsorgsopptjening i AFP-påslaget, men ikke i rådet, gir AFP-pensjonister bedre rettigheter enn an- alderspensjonen som fullt ut beregnes etter dagens dre med samme opptjening. regler (besteårsregel). Det er altså ikke slik at personer med rett til ny Svar: AFP i privat sektor har bedre rettigheter i folketryg- I ny alderspensjon tjenes inntektspensjonen opp dens alderspensjon enn personer som ikke har rett til på grunnlag at alle år med inntekt eller annen opptje- slik AFP. Men det er riktig at personer med rett til ny ning som omsorgsopptjening (alleårsregel). Perioder AFP i privat sektor, i lys av at denne ordningen base- med mindre tilknytning til arbeidslivet får større kon- res på en allårsregel, kan få tatt hensyn til år før 1992 sekvenser for pensjonsopptjeningen enn i dag der der de har hatt omsorg for små barn ved beregning av pensjonen beregnes på grunnlag av de 20 beste årene. AFP-påslaget. I ny alderspensjon (inntektspensjon) gis det derfor Dokument nr. 15:4 – 2010–2011 197

SPØRSMÅL NR. 800

Innlevert 1. februar 2011 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 14. februar 2011 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: Det er krav om at alle nettkunder skal avregnes et «Eidsiva Energi avregner sine kunder en nettleie bruksavhengig tariffledd (energiledd), som varierer basert på fast-, energi- og effektledd. Fra 1.1.11. vil med kundens løpende uttak/innmating av energi, og effektleddet for aktiv og reaktiv effekt bli avregnet andre tariffledd. Andre tariffledd skal dekke nettkost- hver måned basert på høyeste maksimalverdi over en nader som ikke dekkes gjennom bruksavhengige ta- time, registrert de siste 12 måneder. For mange små riffledd (fastledd og eventuelt effektledd). Dersom turisbedrifter med stor tilstrømming til bl.a. utleie- det i tillegg til energiledd og fastledd benyttes effekt- hytter på fredag ettermiddag, betyr dette at effektled- ledd, så er det en forutsetning det baseres på kundens det blir en dominerende del av nettleien og belastning faktiske effektuttak i definerte perioder. Eidsiva Nett blir tung. har definert kundens makseffekt i løpet av de siste 12 Er dette i tråd med lovverket, og vil statsråden i måneder som avregningsgrunnlag. Dette er en prak- så fall vurdere å endre dette?» sis som benyttes av flere nettselskap og er innenfor regelverket. BEGRUNNELSE: Nettkundenes effektforbruk er avgjørende for hvor kraftig nett nettselskapet må bygge. Nettet må Mange små turistbedrifter har en tøff utfording være dimensjonert for å kunne tåle belastningen i de med å skape lønnsomhet i et marked som preges av timene hvor det overføres mest energi (makslast). Ef- store svingninger i aktiviteten. Måten nettleien be- fektleddet er derfor et viktig prissignal på hvor mye regnes på legger sten på byrden og mange vil oppleve kunden belaster nettet. at noen ytterst få topper, bestemmer kostnadsnivået Videre skal nettselskapene tilby ikke-diskrimine- for hele året. Dette øker kostnaden betydelig og det rende og objektive tariffer og har således ikke anled- framstår som urimelig. ning til å behandle en næringsgruppe annerledes enn andre tilsvarende nettkunder. Svar: En eventuell klage på tariffmessige forhold skal i Nettselskapene utformer sine tariffer basert på første instans rettes til Norges vassdrags- og energi- inntektsramme og prinsippene nedfelt i forskrift av direktorat (NVE). Departementet er deretter ankein- 11. mars 1999 om økonomisk og teknisk rapporte- stans for NVEs vedtak og kan derfor ikke forhånds- ring, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer prosedere enkeltsaker. (kontrollforskriften).