Verneforslag Og Konsekvensutredning for Ytre Hvaler Nasjonalpark

o p p a R r e V 7 0 0 2 / 2 t Område miljøvern › rapport 2/2007 r o f e n r k e s n o k g o g a l s v t u s n e r

o f g n i n d e › Verneforslag og konsekvensutredning for Ytre Hvaler nasjonalpark r t Y r H e www.fylkesmannen.no/ytrehvaler v e l a r pa l a n o j s a n r k › Fylkesmannen i Østfold › Fagområde miljøvern

Fylkesmannen har oppgaver som Kongens og Fagområde miljøvern hos Fylkesmannen regjeringens representant i fylket og arbeider er den statlige miljøvernforvaltningens for- for at Stortingets og regjeringens, mål, ret- lengede arm på fylkesnivå. Den er et viktig ningslinjer og vedtak blir fulgt opp. Sentrale bindeledd mellom stat og kommune- og mel- oppgaver er å: lom offentlig myndighet og allmennheten. • ivareta rettssikkerheten for enkeltpersoner Hovedoppgavene er: • formidle og bidra til gjennomføring av • Overvåking av forurensing nasjonal politikk • Tilsyn og kontroll med forurensende • sørge for samordning av statlige sty- virksomheter ringssignaler rettet mot kommunesektoren • Forvaltning av vann og vassdrag og bidra til at formidlingen av statlige • Vurdering av arealplaner forventninger er konsistent og helhetlig • Vern og forvaltning av naturområder, samt • spille en aktiv rolle i det regionale plan- truete og sårbare arter og utviklingsarbeidet • Vern og forvaltning av vilt- og fiske • være talerør for Østfold overfor sentrale ressurser myndigheter • Sikre befolkningen adgang til friluftsliv

Rapport nr. 2/2007 › Rapporter utarbeidet for arbeidet ISBN-nr. 978-82-7395-201-01 med Ytre Hvaler nasjonalpark Emneord: Nasjonalpark, verneforslag, Fagrapporter Delrapporter i konsekvensutredningen konsekvensutredning, marint • Rapport 1/2004 Forslag om nasjonalpark • Rapport 3/2006 Ytre Hvaler nasjonalpark. vern, Hvaler, Fredrikstad i Hvaler og Fredrikstad kommuner. Verne Konsekvenser for landskapet Referanse til rapporten: verdier • Rapport 4/2006 Forslag om Ytre Hvaler Fylkesmannen i Østfold 2007: • Rapport 2/2004 Forslag om nasjonalpark nasjonalpark. Konsekvenser for naturmiljø Verneforslag og konsekvens utredning for Ytre Hvaler i Hvaler og Fredrikstad kommuner. Natur på land nasjonalpark. faglige undersøkelser • Rapport 5/2006 Ytre Hvaler nasjonalpark. • Rapport 3/2004 Forslag om nasjonalpark Konsekvenser for kulturhistorie Fylkesmannen i Østfold, i Hvaler og Fredrikstad kommuner. Fag- • Rapport 6/2006 Forslag om Ytre Hvaler område miljøvern, rapport vurdering av kulturminner i ytre Hvaler nasjonalpark. nr. 2/2007: Ca. 72 sider + vedlegg • Rapport 4/2004 Forslag om nasjonalpark - Konsekvenser for landbruk i Hvaler og Fredrikstad kommuner. Marin - Konsekvenser for løsmasser og stein Foto omslag: Rolf Sørensen flora og fauna materialer • Rapport 4/2005 Ytre Hvaler nasjonalpark. • Rapport 7/2006 Ytre Hvaler nasjonalpark. Kulturminner under vann Konsekvenser for friluftsliv, reiseliv og • Rapport 5/2005 Marint miljø og ressurser fritidshytter i Hvaler-området. • Rapport 8/2006 Ytre Hvaler nasjonalpark. • Naturfaglige undersøkelser av skog - Konsekvenser for motorferdsel på land i Hvaler kommune. NINA Oppdrags - Konsekvenser for motorferdsel på sjøen melding nr. 801 • Rapport 9/2006 Ytre Hvaler nasjonalpark. • Stiregistrering. Registrering av stier og Konsekvenser for naturmiljø i sjøen mindre veier i planområdet.- Fylkesman- • Rapport 10/2006 Ytre Hvaler nasjonalpark. nen i Østfold (upubl.) Konsekvenser for fiskeri- og havbruks næringen Forord

Den ytre delen av Hvalerskjærgården er et Medvirkning unikt naturområde langs kysten av Sør-Norge. Fylkesmannen inviterte Fredrikstad og Hvaler Området er svært populært for friluftslivs- kommune, Østfold fylkeskommune, Fiskeri- aktiviteter. Skjærgården i Østfold er samtidig et direktoratet, Oslofjordens friluftsråd samt re- attraktivt område for fritidsboliger med et be- presentanter fra fiskerorganisasjonene, frivil- tydelig byggepress knyttet til videreutvikling lige organisasjoner og grunneier-representant av eksisterende fritidsboliger og nye bolig- og til å delta i et rådgivende utvalg. Utvalget har næringsområder. bistått fylkesmannen under prosessen. Fylkes- Dette høringsdokumentet beskriver verne- mannen har lagt stor vekt på de synspunkter og planen med forslag til vernebestemmelser råd utvalgets medlemmer har kommet med. og avgrensing av området samt konsekvens- Det har kommet mange innspill underveis i utredningen. I høringsdokumentet består kon- prosessen, ved melding om oppstart og senere. sekvensutredningen av en sammenstilling Det har vært flere befaringer for grunneiere Frist lokal høring: av delrapportene for de 11 temaene som er og andre hjemmelshavere med godt oppmøte. 30. juni 2007 utredet. Høringsdokumentet, delrapportene Dette viser at det er stort engasjement i denne i konsekvensutredningen og andre fagrap- saken. Frist sentral høring: porter er tilgjengelig på prosjektets nettside: 15. august 2007 www.fylkesmannen.no/ytrehvaler . Høringen – hva skal du ta stilling til? Det er viktig at høringspartene tar stilling Elektronisk høring: Verneplanen både til innholdet i verneforslaget og delene www.fylkesmannen.no/ Verneplanen skal bidra til å sikre de store natur- av høringsdokumentet, og samtidig til planene ytrehvaler og landskapsverdiene i området. Avgrensnin- som helhet. Dette er en felles lokal og sentral gen er gjort etter en avveining mellom bruker- høring. Uttalelser kan også sendes: interesser, verneverdier og de konsekvensene et Fylkesmannen i Østfold vern vil kunne ha. Forslaget til vern omfatter: Høringen omfatter dette: PB 325 • vern som nasjonalpark 1. Konsekvensutredningen. Er utredningspro- 1502 MOSS • de 4 eksisterende naturreservatene oppheves grammet oppfylt? Har det kommet fram de og blir en del av nasjonalparken riktige opplysningene om bruken av område- • det etableres soner for å ivareta sårbare na- ne og konsekvensene av forslaget? Vi ønsker turverdier i særskilte områder (bl.a soner tilbakemelding på om spørsmålene i utred- med restriksjoner på aktiviteter som berører ningsprogrammet er besvart. sjøbunnen, ferdselsforbudssoner knyttet til 2. Verneplanen. Hva mener du om forslaget? I hekkende sjøfugl og kasteplasser for sel, to høringa ønsker vi tilbakemelding på den fore- mindre områder med jaktforbud og områder slåtte verneformen, grenser, bestemmelser med fartsbegrensninger for motorbåter). (forskrifter) og grepet med soner for å iva- Vernemotivene er både det marine miljøet, reta spesielle verdier. Det er også viktig å se landskapsmessige forhold og plante- og dyre- på helheten i forslaget. Du kan også komme livet for øvrig. Sentralt har vært områdets med forslag til navn for området. store betydning for friluftslivet. St. meld. nr.62 (1991–92) «Ny landsplan for nasjonalparker og Frist for uttalelse er 30. juni 2007 for den andre større verneområder» innbefattet forslag lokale høringen. Frist for den sentrale hørin- om vern av Hvaler skjærgård. I meldingen heter gen er 15. august 2007. Bruk gjerne prosjektets det at «Departementet er innstilt på å fremme nettside for å sende uttalelsen din elektronisk forslag om vern av Hvaler skjærgård». (www.fylkesmannen.no/ytrehvaler). Noe av det spesielle med dette forslaget er de marine naturverdiene man ønsker å ta vare på ved å foreslå et vern som nasjonalpark. Dette er i tråd med forslag til marin verneplan for marine beskyttede områder i Norge. Moss, 28. mars 2007 I 2002 ble det igangsatt en verneprosess for 10 områder som del av Oslofjordvernepla- Med hilsen nen. Det var likeledes utpekt 7 områder med ferdselsforbud i hekketiden for sjøfugl som del av sjøfuglverneplanen. Disse ble tatt ut av Oslo- fjordverneplanen og er nå inkludert i vernefor- Anne Enger slaget for nasjonalpark. fylkesmann i Østfold

Forord Innholdsfortegnelse

Del A landbruk 20 Innledning og bakgrunn Fiskeri- og havbruksnæringen 20 for forslaget 5 løsmasser og steinmaterialer 20 3.3 Samfunn 21 1. Innledning 6 reiseliv 21 1.1 Bakgrunn for planen/forslaget 6 Friluftsliv 21 1.2 Kort beskrivelse av planområdet 7 Fritidshytter 21 1.3 Formålet med vern 7 Motorferdsel på land 22 1.4 lovgrunnlag for planarbeidet 7 Motorferdsel på sjøen 22 1.5 Erstatning 9 1.6 Planprosess og framdriftsplan 9 Del B 1.7 Organisering 10 Konsekvensutredning 23 1.8 Medvirkning 10 1.9 Arbeidskraftsbehov 4. Grunnlaget for konsekvens- i planleggingen 11 utredningen 24 2. Presentasjon av 4.1 lovgrunnlaget for konsekvens- samfunnsforhold 12 utredningen 25 2.1 Befolkning og bosetting 12 4.2 Fastsatt utredningsprogram 25 2.2 Kommunale planer 12 4.3 Utredninger og rapporter 25 2.3 Andre planer 13 4.4 Alternativer i konsekvens- Oslofjordverneplanen 13 utredningen 26 Marin verneplan for marine Nullalternativet 26 beskyttede områder i Norge 15 Vernealternativet 26 2.4 Inngrepsfrie områder 4.5 Metode 26 (INON-områder) 15 5. Konsekvenser 28 2.5 Eiendomsforhold 16 5.1 Miljø 28 3. Beskrivelse av verneverdier landskap 28 og brukerinteresser 17 Naturmiljø på land 29 3.1 Miljø 17 Naturmiljø i sjøen 30 landskap 17 Kulturhistorie 32 Naturmiljø på land 18 5.2 Naturressurser 32 Naturmiljø i sjøen 19 landbruk 32 Kulturhistorie 20 Fiskeri- og havbruksnæringen 33 3.2 Naturressurser 20 løsmasser og steinmaterialer 34

Mølodden, Vesterøy. Foto: Aase Richter

5.3 Samfunn 34 8.3 Forslag til verneforskrift 51 reiseliv 34 Verneforskrift 51 Friluftsliv 34 8.4 Kommentarer til Fritidshytter 35 vernebestemmelser 55 Motorferdsel på land 36 8.5 Navnsetting 61 Motorferdsel på sjøen 36 8.6 Forvaltning 61 5.4 Konsekvenser for annen stat 37 Forvaltningsmyndighet 61 6. Sammenstilling Samarbeid om forvaltningen 61 av konsekvenser 38 Forvaltningsplan 61 6.1 Oppfylling av utredningsplikten 39 8.7 ressursbehov i en 7. Forslag til avbøtende tiltak forvaltningsfase 62 og restriksjonsnivå 40 Forvaltningsplan 7.1 Miljø 40 og forvaltningsoppgaver 62 landskap 40 Oppsynsbehov 62 Naturmiljø på land 41 Samlet ressursbehov Naturmiljø i sjøen 42 i forvaltningsfasen 63 Kulturhistorie 43 8.8 Nasjonalparksenter 7.2 Naturressurser 44 og informasjonsbehov 63 landbruk 44 8.9 Forholdet til andre stater 64 Fiskeri- og havbruksnæringen 44 8.10 Nærmere undersøkelser 64 løsmasser og steinmaterialer 44 8.11 Forslag til overvåkning 7.3 Samfunn 44 og klargjøring av virkninger 64 Friluftsliv, Reiseliv og Fritidshytter 44 Del D Motorferdsel på land 46 Kart og vedlegg 65 Motorferdsel på sjøen 46 9. Kart, vedlegg og kilder 66 Del C 9.1 Kilder 66 Verneforslaget 47 9.2 Vedlegg 67 9.3 Kart 84 8. Verneforslaget 48 8.1 Valg av verneform 48 8.2 Forslag til avgrensning 49 Sonering 50

› Innledning og bakgrunn for forslaget A

Landfasten, Asmaløy. Foto: Aase Richter Badeliv på Storesand, Kirkøy. Foto: Rolf Sørensen

1. Innledning

1.1 Bakgrunn avklarte viktige forhold i skjæringspunktet mellom vern og utnytting/bruk av ressursene for planen/forslaget i havet. Også Stortingsmelding nr. 12 (2001– Planene om et større verneområde i Hvaler- 02) «Rent og rikt hav» ga viktige føringer og Fredrikstad-skjærgården bygger på Stortings- avveininger på dette området. melding nr. 62 (1991–92) «Ny landsplan for Det pågår også et nasjonalt arbeid for ma- nasjonalparker og andre større verneområder rine beskyttede områder (Marin verneplan). i Norge». Denne stortingsmeldingen trekker På bakgrunn av forslag fra «Rådgivende ut- opp linjene for det videre arbeidet med større valg for marin verneplan» (Skjoldalutvalget) verneområder i Norge. Den tilrår opprettelse har Miljøverndepartementet fastsatt en brut- av 37 nye verneområder og utvidelse av 9 ek- toliste på 48 områder, hvorav ett på Østfold- sisterende. Stortinget behandlet meldingen 19. kysten. Utvalget har videre forutsatt at for april 1993, Inst. Stort. nr. 124 (1992–1993). Østfoldområdet må spørsmålet om referan- Bakgrunnen for stortingsmeldingen var seområder der de spesifikke verneverdiene NOU 1986:13 «Ny landsplan for nasjonalpar- blir ivaretatt, avklares gjennom nasjonalpark- ker». Ved behandlingen av NOU-en og stor- planprosessen. tingsmeldingen kom det fram forslag om å ut- Nasjonalparkarbeidet startet formelt opp rede mulighetene for vern av et større område i 2004. Fylkesmannen inviterte kommunene i Hvaler-Fredrikstad-skjærgården. Stortinget og andre parter jf. brev av 10. februar 2004 sluttet seg til regjeringens forslag som bl.a. til å delta i et rådgivende utvalg (se kap. 1.7). innbefattet forslag om vern av Hvaler skjær- Det ble avholdt et orienteringsmøte 2. mars gård. I meldingen heter det at «Departemen- 2004 for kommunestyrene i Fredrikstad og tet er innstilt på å fremme forslag om vern av Hvaler kommune og fiskeriinteressene. Det Hvaler skjærgård». ble videre sendt brev den 26. juni 2004 med Fylkesmannen har flere ganger siden 1993 oppstart av planarbeidet og konsekvensutred- blitt bedt om å igangsette arbeidet med å utrede ningen: «Verneplan for Ytre Hvaler. Melding et verneområdet i tråd med stortingsmeldingen. om oppstart av plan- og utredningsarbeid, Det har derfor i denne perioden vært kontakt og melding med forslag til konsekvensutred- med kommunen og spesielt fiskerinæringen og ningsprogram» til berørte grunneiere og andre -myndighetene om dette. Arbeidet har imidler- hjemmelshavere og offentlige etater, lag og tid blitt stoppet i påvente av sentrale avklarin- foreninger med oppfordring til å komme med ger knyttet til bruk og vern av kysten, havom- innspill til forslag til verneplan og melding om rådene og marine ressurser. Stortingsmelding utredningsprogram til konsekvensutredningen nr. 43 (1998–99) «Vern og bruk av kystsona» (se kap. 3 om konsekvensutredningen). Frist

Del A Innledning og bakgrunn for forslaget for innspill var 15. september 2004. Det råd- 1.3 Formålet med vern givende utvalg for Ytre Hvaler nasjonalpark har bistått fylkesmannen ved utarbeidelse av Det er få store verneområder knyttet til kysten denne meldingen. i Norge og spesielt i Sør-Norge. Her har men- På svensk side er det planer om en lignende neskene i stor grad tatt i bruk naturen slik at det nasjonalpark med utgangspunkt i Kosterøy- er lite igjen av urørte områder. Mens det ofte er ene, naturkvalitetene på land og det marine etablering av infrastruktur som veier og kraft- miljøet. Det svenske planområdet «Kosterha- linjer som har vært en viktig årsak til oppsplit- vets nationalpark» henger samme med det nor- tingen og reduksjonen av urørte fjellområder, er ske langs store deler av riksgrensen. Det har det i større grad utbygging til bolig og hytter vært jevnlig kontakt med den svenske prosjekt- som har tatt i bruk naturområdene langs kysten. ledelsen. I de marine områdene er deler av havbunnen på- virket av tråling som har foregått i lang tid. Villmark (område mer enn 5 km fra større 1.2 Kort beskrivelse tekniske inngrep) i Sør-Norge er redusert fra av planområdet 48 % i 1900 til 11,7 % i 2002 (Direktoratet for naturforvaltning, www.dirnat.no). Ifølge Stor- Planområdet kalt Ytre Hvaler ligger i sørvestre tingsmelding. nr. 62 (1991–92) er følgende Sump ved Guttormsvauen, del av Østfold, i Hvaler og Fredrikstad kom- motiver sentrale i arbeidet med å verne store Vesterøy. muner med grense mot Sverige i sør. Vernemo- områder i Norge: Foto: Siste Sjanse tivene er både det marine miljøet, landskaps- • vern av villmark messige forhold og plante- og dyrelivet for • vern av store økosystemer øvrig. Sentralt har vært områdets store betyd- • vern av vakre og urørte landskap ning for friluftslivet. • vern av dyre- og planteliv Planområdet innehar store verneverdier • vern av naturområder for friluftsliv knyttet til flora, fauna, strand og kysttyper, kystbarskog, lyngheier og det intakte stor- Vern av slike verdifulle naturområder der natu- slagne kystlandskapet. Det er en høy andel ren skal ha prioritet, er eksempel på en «føre- sjeldne arter i områder (rødliste-arter) og flere var»-strategi som skal sikre økosystemer og sjeldne og verdifulle naturtyper. arter, samt en større del av de gjenværende Området har spesielle marine egenskaper inngrepsfrie områdene i Norge. pga. Glommas utløp og en meget variert un- Tankene om større verneområder i ytre Os- dersjøisk topografi og bunnforhold. Det er re- lofjord har eksistert lenge og er bl.a nevnt ved gistrert et stort korallrev ved Tisler. Det mer behandlingen av NOU 1986: 13 «Ny landsplan enn 1200 m lange revet skal være et av verdens for nasjonalparker» og NOU 1986:21 «Ytre største innomskjærs korallrev man kjenner til. Oslofjord». Det er også kartlagt flere korallrev ved Søster- Vernemotivene har vært både det marine øyene. miljøet, landskapsmessige forhold og plante Planområdet strekker seg fra Seilø og Struten – og dyrelivet for øvrig. Sentralt har også i nord. I vest avgrenses området av en linje fra vært områdets store betydning for friluftslivet. vest for Struten sørover forbi Torbjørnskjær til Planområdet innehar store verneverdier knyttet riksgrensen. Denne følges nordøstover frem til til flora, fauna, strand- og kystnaturtyper, kyst- Hærføl. Herfra går grensen tilbake til Seilø. På barskog, lyngheier og det intakte storslagne Båthavn. denne strekningen inngår ubebygde sørvendte kystlandskapet. Området har spesielle marine Foto: Oslofjorden friluftsråd arealer på øyene Hærføl, Kirkøy, Asmaløy, egenskaper pga. Glommas utløp og en meget Spjærøy og Vesterøy. I sør grenser planom- variert undersjøisk topografi og bunnforhold. rådet mot et tilsvarende planlagt område på Det har spesielle kvaliteter og god tilgjenge- svensk side (planene om Kosterhavets national- lighet for utøvelse av friluftsliv på land og sjø. park). Utredningsområdet for nasjonalparken har et totalareal på ca 354 km2, hvorav ca 14 km2 1.4 Lovgrunnlag er landareal (4,2 %). Det meste av landområ- for planarbeidet dene ligger i Hvaler kommune (94 %), land- områdene i Fredrikstad kommune tilsvarer Naturvernloven skal sikre viktige naturverdier. 6 %. Utredningsområdet er vist på plankartet Ved vern etter naturvernloven ønsker man å bak i høringsdokumentet. sikre områder med store regionale, nasjonale eller internasjonale verneverdier i et langtidsperspektiv.

innledning og bakgrunn for forslaget Del A Utsikt fra Vesterøy mot Søster. Foto: Aase Richter

Naturvernloven er den eneste loven som gir NOU 2004:28 fremhever også betydningen av Naturvernlovens § 3 gir hjemmel for å gi et område et varig og generelt muligheten til et mer varig og generelt vern hjemmelen for opprettelse av vern mot all virksomhet av betydning for mil- mot all virksomhet av betydning for miljøet nasjonalparker. Formålet er å jøet og verneverdiene i et område. Vern etter og verneverdiene i et område. På s. 333 heter ta vare på et større, sammenhengende, urørt eller vakkert naturvernloven vedtas av Kongen i statsråd. det at: naturområde. Ofte er det også I dette planområdet er nasjonalpark (natur- et ønske å sikre allmennheten vernloven § 3) den mest aktuelle verneformen. «Forvaltningen av det marine miljøet tilgang til rekreasjon og frilufts- skjer i dag gjennom en rekke loven som liv i mest mulig urørt natur. I Det har vært vurdert å verne mindre lokaliteter en nasjonalpark skal naturmil- som naturreservat (jf. Oslofjordverneplanen). regulerer næringsvirksomhet og annen jøet med plante- og dyrelivet Et slikt alternativ vil ikke gi den helheten i aktivitet. Dette gjelder særlig saltvanns- vernes mot utbygging, andre landskapet over og under vann som vern som fiskeloven, petroleumsloven, loven om typer inngrep og forurensning. Det er en forholdsvis nasjonalpark vil gi. Det har vært et mål å finne undersjøiske naturforekomster, sjødyktig- streng verneform som brukes en verneform som sikrer at verneverdiene blir hetsloven, forurensningsloven, oppdretts- på områder som er en del av tatt vare på i et langtidsperspektiv og som gir loven og havbeiteloven. I tillegg kommer den nasjonale naturarven. brukerne en god opplevelse av naturkvalite- plan- og bygningsloven som samord- Nasjonalparker kan opprettes på statlig grunn, og på privat tene i området. nende areallov, men hittil med begrenset grunn som grenser inn til stat- betydning i praksis. De enkelte lovene lig grunn og som er av samme Bruk av naturvernloven hjemler restriksjoner av ulik karakter ut karakter som denne. på sjøarealer/sjøbunn fra sitt formål og saklige og geografiske Gjeldende naturvernlov gjelder både på land virkeområde. Naturvernloven er den I en nasjonalpark er det forbud og i sjø, selv om dette ikke utrykkelig fremgår eneste loven som gir hjemmel for å gi et mot alle typer tekniske og irre- av lovteksten. Dette fremgår imidlertid klart område ved vedtak av Kongen i statsråd versible inngrep, for eksempel både i praksis og teori. I NOU 2004: 28 Ny et mer varig og generelt vern mot all hyttebygging, kraftutbygging og vegbygging. Det vil likevel Naturmangfoldlov fremgår dette bl.a. på s. 336 virksomhet av betydning for miljøet og være mulighet for vedlike- hvor det også heter at: verneverdiene i et område» hold av bygninger, veger og anlegg som allerede finnes i «En klar begrensning for marint vern har området. Det settes vanligvis Rådgivende utvalg for marin verneplan ikke spesielle restriksjoner for ligget i lovens geografiske virkeområde, (Skjoldalutvalget) har også redegjort for dette i jakt, fiske. Også husdyrbeite særlig før territorialgrensen og natur- sine utredninger (foreløpig tilråding). De kon- kan fortsette som før vernet. vernlovens virkeområde med denne ble kluderer med at av miljøvernforvaltningens Friluftsliv har ofte en sentral plass i nasjonalparkene. Det utvidet til 12 nm. Med denne utvidelsen lovverk vil naturvernloven være best egnet når tradisjonelle friluftslivet som dekker virkeområdet til naturvernloven de formålet er vern av rent marine naturverdier av krever liten tilrettelegging vil aller fleste områdene som er anbefalt som regional eller nasjonal verdi. Fiskerideparte- ha prioritet framfor mer res- marint beskyttet av Skjoldalutvalget.» mentets lovverk kan regulere fiske og fangst surskrevende aktiviteter. for å sikre verneverdiene dersom disse er knyttet til gyte, oppvekst og leveområder for fisk og

Del A innledning og bakgrunn for forslaget skalldyr. For området i Østfold sier rådgivende varsel om oppstart av verneprosessen og mel- utvalg videre at naturvernloven (nasjonalpark) ding med forslag til program for konsekvens- Sammensetningen bør vurderes med utgangspunkt i aktuelle are- utredningen ble sendt til berørte grunneiere og av utvalget: aler i nasjonalparkplanen. hjemmelshavere og offentlige etater, lag og Ordfører Paul Henriksen, foreninger 26. juni 2004. Dokumentet «Verne- Hvaler kommune plan for Ytre Hvaler. Melding om oppstart av Ordfører Ole Håbeth, 1.5 Erstatning plan- og utredningsarbeid, og melding med Fredrikstad kommune forslag til konsekvensutredningsprogram» be- Fylkespolitiker Helge Kolstad, Erstatning for eventuelt økonomisk tap som skriver starten på verneprosessen og arbeidet Østfold fylkeskommune følge av opprettelsen av nasjonalparker og med konsekvensutredningen. Det rådgivende Bernt Erik Larsen, landskapsvernområder reguleres av naturvern- utvalget har deltatt i utarbeidelsen av dette Hvaler kommune loven § 20 b som lyder: dokumentet. Frist for innspill til verneplanar- Arnfinn Nypan, beidet og forslag til program for konsekvens- Fredrikstad kommune «Økonomisk tap som følge av vedtak utredningen var 15.september 2004. Det ble Magnar Tveit, etter §§ 3, 5 og 18 nr. 4 i denne lov kan arrangert et åpent møte om verneplanarbeidet Østfold fylkeskommune i samsvar med alminnelige rettsgrunn- og konsekvensutredningsprosessen 9. septem- Hans Henrik Grundtvig, setninger kreves erstattet av staten. Med ber 2004. Fiskeridirektoratet region sør, mindre annet blir avtalt, avgjøres spørs- Program for konsekvensutredningen ble (til des. 2005) målet ved rettslig skjønn etter begjæring godkjent av Direktoratet for naturforvaltning Gunnar Larsen, av en av partene innen ett år etter at 14. april 2005 med enkelte unntak. Det endeli- Fiskeridirektoratet region sør, vedtaket er kunngjort. Departementet kan ge utredningsprogrammet for alle deltema ble (fra jan. 2006) forlenge fristen. Reglene i domstolloven godkjent av Direktoratet for naturforvaltning Jørn Mikkelsen, §§ 153-158 gjelder så langt de passer.» 20. januar 2006. Arbeidet med konsekvensut- Oslofjordens fiskerlag redningen har pågått i 2005 og 2006. Direk- (til juni 2005) Som det fremgår må normalt grunneiere og ret- toratet for naturforvaltning skal som ansvarlig Magnar Fjellbakk, tighetshavere selv begjære skjønn for vedkom- myndighet godkjenne konsekvensutredningen. Fiskerlaget sør (fra juni 2005) mende tingrett dersom man mener å ha krav på Konsekvensutredningen er en del av beslut- Frank Askeli, erstatning. En skjønnsbegjæring må fremsettes ningsgrunnlaget for verneplanen. Hvaler fiskerforening innen ett år etter at vedtaket blir kunngjort i Verneforslaget inneholder forslag til av- Henning Aall, Norsk Lovtidend. grensing av området, forslag til bestemmel- Forum for natur og friluftsliv Fylkesmannen gjør oppmerksom på at det ser og beskrivelse av verneverdiene. En sam- (til des. 2004) etter gjeldende rettspraksis kun unntaksvis blir menstilling av konsekvensene er framstilt Morten Viker, gitt erstatning etter denne bestemmelsen. i verneforslaget (se del B). Verneforslaget Forum for natur og friluftsliv Det er fremmet et forslag i Stortinget om oversendes Direktoratet for naturforvaltning (fra jan. 2005) å endre erstatningsordningen ved opprettelse i løpet av 2006 for faglig vurdering. Den vi- Trygve Lie, av nasjonalparker og landskapsvernområder dere framdriftsplanen er å sende planen på grunneierrepresentant jf. st. prp. nr. 1 (2003–2004) for Miljøvern- lokal og sentral høring vinter/vår 2007 med Rune Svensson, departementet. Det foreslås å harmonisere gjennomgang av høringsuttalelsene og fyl- Oslofjordens Friluftsråd erstatningsreglene for nasjonalparker og land- kesmannens tilråding høsten 2007. Videre skapsvernområder med erstatningsreglene skal Direktoratet komme med sin tilråding til i naturvernlovens § 20b som gjelder natur- Miljøverndepartementet før saken forberedes reservater. Denne endringen vil også gjelde en for vedtak i regjeringen. eventuell Ytre Hvaler nasjonalpark. Høringsdokumentet består av verneforslaget og konsekvensutredningen. Del A inneholder en beskrivelse av verneverdiene. En sam- 1.6 Planprosess menstilling av konsekvensene er framstilt i og framdriftsplan høringsdokumentets del B. Forslag til avgrensing av området og bestemmelser er gitt i del Fylkesmannen fikk i 2001/2002 i oppdrag fra C. Høringsdokumentet ble oversendt Direk- Direktoratet for naturforvaltning å igangsette toratet for naturforvaltning i januar 2007 for arbeidet med et forslag om nasjonalpark i faglig vurdering. Den videre framdriftsplanen Hvaler-skjærgården. Etter utarbeiding av fag- er å sende planen på lokal og sentral høring lige rapporter og et forslag til avgrensing av våren 2007 med gjennomgang av høringsut- vurderingsområdet ble arbeidet formelt startet talelsene og fylkesmannens tilråding høsten opp våren 2004. Fylkesmannen opprettet et 2007. Videre skal Direktoratet komme med sin rådgivende utvalg for å bistå fylkesmannen i tilråding til Miljøverndepartementet før saken arbeidet med utforming av verneforslaget (se forberedes for vedtak i regjeringen. kap. 1.7) tidlig i 2004. Det formelle brevet med

innledning og bakgrunn for forslaget Del A Strandnellik.. 1.7 Organisering behandling av denne, senere retningslinjer Foto: Aase Richter for verneplanarbeidet gitt av Miljøverndepar- Ved oppstarten av verneplanarbeidet ble kom- tementet og Direktoratet for naturforvaltning munene, fiskeriinteressene og frivillige orga- samt St. meld. nr. 43 (1998–99) nisasjoner invitert (jf. brev av 10.02.2004) til å • Medlemmene i utvalget skal gjennom sine delta i et rådgivende utvalg for å bistå fylkes- organisasjoner/etater informere om utval- mannen ved utarbeidelsen av verneforslaget gets arbeid. De skal også bringe aktuelle og konsekvensutredning jf. rundskriv t-3/99 tema inn til diskusjon i utvalget. «Saksbehandlingsregler etter naturvernloven.» • Fylkesmannen er sekretær for utvalget Det rådgivende utvalget har bestått av re- • Fylkesmannen oppløser utvalget når arbei- presentanter for begge kommunene, fylkes- det anses for utført kommunen, fiskerimyndighetene, fiskerorganisasjonene, de frivillige organisasjonene, en representant for grunneierne og Oslofjordens 1.8 Medvirkning friluftsråd. Utvalget har hatt 11 møter (pr. 31.12.2006). Fylkesmannen har lagt stor vekt på med- I tillegg har det vært 2 samordningsmøter med virkningsaspektet i prosessen med verneforsla- de svenske myndighetene og deres utvalg ang. get og konsekvensutredningen. Det ble tidlig planene om «Kosterhavets nationalpark». Disse tatt kontakt med kommunene og de viktigste samlingene har vært for å orientere hverandre næringsinteressene (fiskeorganisasjonene og om prosessene og bli kjent med områdene og fiskerimyndighetene). Etter den formelle opp- verneverdiene på begge sider av grensen. Fyl- starten av verneplanarbeidet og konsekvens- kesmannen har i tillegg hatt egne møter med utredningen har det vært avholdt møter men länsstyrelsen i Västra Götalands län med formål en rekke ulike organisasjoner og foreninger. å orientere hverandre om de respektive planene. Berørte parter har blitt invitert på befaringer og oppfordret til å komme med innspill til pla- Mandat for rådgivende utvalg nene. Totalt er det kommet inn 57 innspill ved Følgende mandat for rådgivende utvalg ble melding om oppstart og 61 innspill i løpet av vedtatt i møte 31. mars 2004: planprosessen. Fylkesmannen har egne nettsi- • Utvalget skal være rådgivende for fylkes- der for dette prosjektet (www.fylkesmannen. mannen i forbindelse med utarbeidelsen av no/ytrehvaler) med en kart-innsynsløsning. Av et forslag til nasjonalpark i Hvaler og Fred- de henvendelser og innspill fylkesmannen har rikstad kommuner mottatt ser vi at denne er mye benyttet. Fag- • Utvalget kan gi råd i alle spørsmål, innen- rapporter utarbeidet som del av vernearbeidet for fylkesmannens ansvarsområde, som har samt delutredningene i konsekvensutrednin- med saken å gjøre gen har blitt lagt ut på prosjektets hjemmeside. • Utvalget skal legge til grunn de rammer som Fylkesmannen har dermed mottatt synspunk- er satt i St. meld. nr. 62 (1991–92), Stortingets ter på enkelte av disse forut for høringen.

10 Del A innledning og bakgrunn for forslaget Av formelle møter kan nevnes: i 2005. Hensikten med befaringene har vært • Orienteringsmøte. Hvaler kommune og fyl- å klargjøre planområdets avgrensing, orien- kesmannen i Østfold arrangerte et oriente- tere om verneplanprosessen og få innspill og ringsmøte den 2. mars 2004 i Hvalerhallen for informasjon om dagens bruk av planområdet. politikere og administrasjon i Hvaler og Fred- I etterkant av befaringene har det kommet 61 rikstad kommuner, Østfold fylkeskommune innspill med informasjon om bruken av om- og fiskerisektoren. Hovedvekten ble lagt på å rådet, forslag til endringer og synspunkter på presentere miljøverdier knyttet til havbunnen. delrapportene til konsekvensutredningene. • Åpent møte 9. september 2004 på Skjær- halden, arrangert av fylkesmannen. Møtet ble annonsert i lokalavisene. Orientering om 1.9 Arbeidskraftsbehov verneverdier, konsekvensutredning og verne- i planleggingen planen. • Redegjørelse for Hvaler kommunestyre 26. Arbeidet med verneplanen skjer hos Fylkes- april 2006. Fylkesmannen orienterte om verne- mannen i Østfold. Direktoratet for naturfor- arbeidet og om konsekvensutredningen. valtning har bevilget midler for gjennomføring • Informasjonsmøte 16. juni 2006 for yrkes- av arbeidet. fiskerne. Fiskere i Hvaler og Fredrikstad Fylkesmannens arbeidsinnsats er knyttet til kommuner var invitert for å bli informert eget arbeid med verneplanen og konsekvens- om arbeidet med verneplanen og om konse- utredningen, den løpende kontakten med det kvensutredningen med spesiell fokus på de rådgivende utvalget og utarbeidelse av fagrap- tema som var relevante for fiskerne. porter. Det rådgivende utvalgets arbeidsinnsats • Redegjørelse for Fredrikstad kommunestyre er knyttet til utvalgets møter samt forberedel- 19. oktober 2006. Fylkesmannen orienterte ser til disse. Kommunene har i tillegg bidratt om vernearbeidet og om konsekvensutred- med faglige innspill og opplysninger som ningen. fylkesmannen har etterspurt. I tillegg til disse deltakerne i prosessen vil alle innspillene og I tillegg har det blitt holdt flere orienterings- forventede høringsuttalelser medføre en bety- møter med båtforeninger, Hvaler hyttefore- delig arbeidsinnsats. I de 11 delutredningene i ning, jeger og fiskeforeninger, grunneierlag konsekvensutredningen er det også nedlagt et m.fl underveis i prosessen. betydelig arbeid. Det er gjennomført 14 befaringer med Behov for arbeidsinnsats i forvaltningsfasen grunneiere og andre berørte hjemmelshavere er omtalt i kap. 8 Verneforslaget.

Befaringer i 2005 7.–8. april Kirkøy: Kloberget-Store Rød-Storefjell/Rødshue 22. april Herføl 28.–29. april Vesterøy: Barm-Bastangen, 21. juli Asmaløy: Vikertangen 18. august Spjærøy 19. august Spjærholmen 22. september Vesterøy: Guttormsvauen til Papperhavn 23. september Kirkøy: Rødshue til Homlungen, 27. september Asmaløy: Brattestø til Vikerkilen, 28. september Vesterøy: Kasa-Utgårdskilen-Stangholmen, 28. september Vesterøy: Papper-Seilø 29. september Søndre Lauer og Tisler

Samlet arbeidsinnsats i planfasen årsverk Fylkesmannens arbeidsinnsats 3 Rådgivende utvalg 1,6 Kommunene 0,1 Høringsinstanser 0,9 Konsekvensutredningen 0,8 Sum 6,4

innledning og bakgrunn for forslaget Del A 11 Fiskebåt i åpen sjø, syd for Vesterøy. Foto: Rolf Sørensen

2. Presentasjon av samfunnsforhold

2.1 Befolkning Av Hvalers befolkning er 67 % sysselsatt. En stor andel av de sysselsatte er ansatt i tertiær- og bosetting næringer, mens andelen som er sysselsatt i primærnæringer (landbruk og fiske) er relativt Det aller meste av området som berøres av lav sammenlignet med resten av landet. Det er planene ligger i Hvaler kommune i Østfold. registrert ca 90 yrkesaktive fiskere i kommu- De ubebodde øyene Nordre og Søndre Søs- nen som er regionens største fiskerikommune. ter og Struten med tilhørende sjøareal ligger I 2001 var det hele 953 personer som hadde i Fredrikstad kommune. Dette utgjør ca. 6 % arbeid utenfor kommunen, og sannsynligvis er av landarealene i planområdet. Kommunen Fredrikstad viktigste arbeidssted/-kommune. er grunneier på disse øyene. Deler av Søndre Søster er sikret som naturreservat. Fredrik- stad kommune er på ca. 290 km2 og har ca. 2.2 Kommunale planer 70 000 innbyggere. 90 % av befolkningen bor i tettbygde strøk. 65 % av befolkningen er Det er relativt nye kommuneplaner i begge sysselsatt hvorav 74,5 % er sysselsatt i terti- kommunene. Begge kommunene har igangsatt ærnæringene mens bare 0,9 % er sysselsatt i rullering av kommuneplanen. Kommunene primærnæringene. har tatt hensyn til nasjonale føringer nedfelt i Hvaler kommune omfatter fire store øyer stortingsmeldinger, rundskriv fra Miljøvern- med fast vegforbindelse (Vesterøy, Spjærøy, departmentet og rikspolitiske retningslinjer. Asmaløy og Kirkøy), noen mellomstore øyer I forbindelse med arealbruken ved kysten gir med fergeforbindelse (bl.a Herføl og Søndre Rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden og Nordre Sandøy) og hundrevis av mindre viktige føringer. Hovedmålet med retnings- holmer og skjær. Kommunen grenser i nord til linjene er at naturverdier, kulturminner og re- Fredrikstad, i øst til Sarpsborg og Halden kom- kreasjonsverdier skal forvaltes som en ressurs muner og i sør til Sverige. Hvaler har ca 3800 av nasjonal betydning. Dette er blant annet vist innbyggere og landarealet utgjør 87 km2. ved fastsetting av strandsonegrensen som dek- På Hvaler er det i dag ca 4700 hytter (KU- ker det meste av planområdet for Ytre Hvaler delrapport for friluftsliv, reiseliv og fritids- nasjonalpark. hytter ) og dette gjør kommunen til en av de I Fredrikstad er landområdene vist som om- største hyttekommuner i landet. I Fredrik- råder sikret for friluftsformål (Søsterøyene) og stad kommune er det ca. 4400 hytter. (SSB LNF-område (Struten) i kommuneplanen fra 2006 ). 19. juni 2002. Deler av Søndre Søster er bånd- lagt som naturreservat.

12 Del A Innledning og bakgrunn for forslaget I Hvalers kommuneplan vedtatt 21. april Rekreasjonsverdier, naturverdier og 2004 er den alt vesentlige delen av planom- kulturminneverdier skal forvaltes som en rådet vist som LNF-område-prioritert friluft. ressurs av nasjonal betydning, til beste De eksisterende naturreservatene er vist som for befolkningen i dag og i fremtiden båndlagt etter lov om naturvern. Mindre om- og tillegges avgjørende betydning i all råder er regulert bl.a ved Utgårdskilen/Kase- forvaltning og planlegging.» bukta (Vesterøy) og Vikerhavn (Asmaløy) ved moloen. Reguleringsformålet endrer ikke da- Kystsoneplanen fokuserer både på bruk og gens bruk av områdene. vern, og gir en rekke føringer for utviklingen Utover dette er det ikke kjent nye planer som av Østfoldkysten. Etablering av Ytre Hvaler berører selve planområdet. nasjonalpark er en av de sentrale forutsetnin- Fylkesmannen er ikke kjent med planer i gene i kystsoneplanen, og planen er utformet i Fredrikstad kommune som vil være i konflikt samsvar med dette. med planforslaget. Det foreligger en søknad om skjelloppdrett med flere lokaliteter i Fred- rikstad kommune. Saken er til vurdering i 2.3 Andre planer Fiskeridirektoratet. Ingen av lokalitetene er i nærheten av planområdet for vern. Det foreligger også andre planer som er av be- Spissvokssopp I Utgårdskilen, Hvaler kommune finnes den tydning for nasjonalparkforslaget. Dette er bl.a Foto: Siste Sjanse største fiskerihavnen øst for Lindesnes. Her nasjonale planer for vern etter naturvernloven er det planer om utvidelser for å tilrettelegge (Oslofjordverneplanen) og plan for beskyt- bedre for fiskerivirksomhet. Havneområdet telse av marine områder (Marin verneplan). ligger utenfor planområdet for Ytre Hvaler Begge er av betydning for utformingen av 0- nasjonalpark. Hvaler kommune har blitt eget alternativet i konsekvensutredningen for na- havnedistrikt og er i ferd med å overta flere sjonalparkforslaget. Konsekvensutredningen mindre havner fra Kystverket (Vikerhavn, og utredningsalternativene er omtalt nærmere Brattestø, Nordre Lauer etc). Planen er å sikre i kap. 3. disse til bruk for allmennheten og fastboende Kystverket har planer om utbedring av på øyene. Ingen av disse kaianleggene ligger hovedfarleden til Fredrikstad. Denne går gjen- innenfor men flere ligger tett opptil avgrensin- nom planområdet og opp Løperen (mellom gen av planområdet. Asmaløy og Kirkøy) der grensen for planom- I 2002 bevilget Østfold fylkeskommune 2,0 rådet går. Videre fortsetter farleden forbi Øra mill. kr. statlige midler (kap. 551.51) til utvik- naturreservat og til Glommas munning der ling av Utgårdskilen regionale fiskerihavn. Be- det er flere større kaianlegg fra Fredrikstad til grunnelsen for dette var at det er viktig å legge Sarpsborg. Det er flere trange passasjer i kom- forholdene til rette for utviklingen av fiske- og binasjon med grunner. Kystverket har ytret havproduktnæringen i Østfold. Utgårdskilen ønske om å fjerne noen av grunnene for gjøre regionale fiskerihavn har videre blitt løftet farleden tryggere (jf. Handlingsprogram for frem som et prioritert regionalt prosjekt i Re- Kystverket 2006–2015 – Farled Borg havn). gionalt Utviklingsprogram (RUP) for Østfold Dette gjelder bl.a noen grunner i området mel- for 2003. lom Kvernskjær og Vidgrunnen, ytterst i Løpe- I fylkesplanen for Østfold 2004–2007 ren. Planene ligger langt fram i tid. – «Grenseløse Østfold» – er Kyst og vassdrag Forsvaret har et øvingsområde som berører Lyngholmen lykt et prioritert satsingsområde. Forslaget til na- de nordvestre sjøarealene i planområdet. Foto: Aase Richter sjonalpark på Østfoldkysten er en av fylkes- planens strategier på dette området. Oslofjordverneplanen Østfold Fylkesting vedtok i april 2006 en Oslofjordverneplanen revidert Kystsoneplan for Østfold som fylkes- Oslofjordverneplanen er forankret i ulike poli- delplan. Planen har dette målet for Østfold- tiske dokumenter. Sentralt står Ytre Oslofjord- kysten: utredningen (NOU 1986:21) og oppfølgingen av denne i flere stortingsmeldinger. Videre må «Østfoldkysten skal forvaltes gjennom nevnes Norges forpliktelser ved oppfølging av bruk og vern i et bærekraftig perspek- internasjonale avtaler om bevaring av biolo- tiv. Kysten skal nyttes som områder for gisk mangfold. opplevelse, friluftsliv, båtliv, fritidsboli- Et fagutvalg ledet av DN ble oppnevnt i 1992, ger, helårsboliger, næring og transport, med mandat å utarbeide en verneplan for Oslo- samtidig som kystens spesielle land- fjordområdet. Da arbeidet ble avgrenset geogra- skaps-, natur-, og kulturverdier bevares. fisk – og ikke tematisk – er et bredt spekter av

innledning og bakgrunn for forslaget Del A 13 ulike naturtyper og plante- og dyregrupper vur- kystlinjen med tilhørende fjord- og skjær- Heia. dert. Utvalget baserte arbeidet på undersøkelser gårdsområder spesielle natur- og landskaps- Foto: Geir Hardeng i regi av utvalget og på tidligere registreringer. kvaliteter. Bl.a. har Jeløya og Rauer avvikende For flere plante- og dyregrupper er kunnskaps- berggrunn fra fastlands-Østfolds grunnfjell, og grunnlaget likevel tynt. Med unntak for helt disse øyene har naturtyper av særlig interesse. strandnære gruntvannsområder, har marine liv- Da arbeidet med forslag til nasjonalpark for smiljøer i sjø ikke vært tema i denne sammen- deler av Hvaler-skjærgården startet opp var det heng. Utvalget avsluttet sitt arbeid i 1999 med naturlig å inkludere de aktuelle verneområdene en utredning og anbefalinger til DN (Utredning i Oslofjordverneplanen i nasjonalparkarbeidet. for DN nr. 8, 1999) som forelå tidlig i 2000. Når Oslofjordverneplanen ble sendt på høring Fylkesmannen i Østfold fikk i likhet med 15.september 2005 ble det samtidig forutsatt at de andre fylkene rundt Oslofjorden i oppdrag dersom ikke nasjonalparken ble vedtatt skulle å legge fram et verneforslag for viktige natur- verneprosessen for Oslofjordverneplanen områder, som en del av en verneplan for Os- gjenopptas for de områdene som ble tatt inn i lofjorden og Telemarkskysten. Planområdet nasjonalparkarbeidet. sammenfaller med virkeområdet til Rikspoli- Innenfor planområdet for nasjonalparken tiske retningslinjer for planlegging i kyst- og ble en verneprosess igangsatt for 10 områ- sjøområder i Oslofjordregionen. I Østfold om- der: Rognhavn (Herføl), Ørekroken (Kirkøy), fatter dette deler av kystkommunene, fordelt Spjærøykilen (Spjærøy), Skipstad-Vikerkilen, på fastland, øyer og sjøareal. Hvaler kommune (Asmaløy), Barmtjern, Guttormsvauen, Bas- ligger i sin helhet innenfor planområdet. Ver- tangen, Kasakilen-Sandholmen-Sauholmen, neforslaget for Østfoldkysten foreligger som Prestegårdsmyra og Grytvika (Vesterøy). I til- Fylkesmannens rapport nr. 6-2005. legg var Tisler nevnt som et mulig landskaps- Oslofjord-regionen har i norsk målestokk et vernområde og Heia-området pga. marint vern, stort mangfold av ulike landskaps- og natur- sjøfugl og sel i fagutredningen som lå til grunn typer, plante- og dyrearter. Særlig strand- og for verneplanen. skjærgårdsområdene har mange særpregede Fylkesmannens anbefaling til Direktora- naturmiljøer med et betydelig antall arter som tet for naturforvaltning ang. Oslofjordverne- er sjeldne eller er i tilbakegang i Norge. Øst- planen omfatter 24 reservater, 3 biotopvern- foldkysten er en verdifull del av dette. Ikke områder og 1 landskapsvernområde, samt 9 minst innehar den sterkt buktede og varierte større rerservatutvidelser, 7 mindre revisjoner

14 Del A innledning og bakgrunn for forslaget og 2 områder med endret verneform. Dette beskyttede områder» er en oppfølging av Stor- omfatter ikke områder i planområdet for na- tingsmelding nr. 43 (1998–99) Vern og bruk sjonalpark i Hvaler kommune. i kystsona (kystmeldingen), og vil bidra til å følge opp intensjonene i meldingen om bio- Sjøfuglverneplanen logisk mangfold og meldingen om et rent og Sjøfuglverneplanen er en del av den såkalte rikt hav. I mai 2001 ble det opprettet et rådgi- «Oslofjord-verneplanen», som er nevnt i flere vende utvalg (Skjoldalutvalget) som har kom- stortingsmeldinger. Grunnlaget for verneplanen met med forslag om hvilke områder som bør er omtalt i rapporten «Vern av viktige naturom- inngå i verneplanen. Arbeidet har vært basert råder rundt Oslofjorden og Telemarkskysten». på eksisterende kunnskapsgrunnlag og førin- Utvelgelsen av lokaliteter er basert på sjø- ger i kystmeldingen. Skjoldalutvalgets forslag fugltellinger gjennom mange år. Overvåknin- er grunnlaget for det videre planarbeidet med gen startet i 1974 og førte til opprettelsen av marine beskyttede områder. 11 sjøfuglreservater i 1978, hvorav 5 var deler På bakgrunn av råd fra Skjoldalutvalget, av øyer for å imøtekomme store friluftsinteres- fastsatte Miljøverndepartementet i februar ser. Tellinger har pågått nokså jevnt fram til og 2002 en bruttoliste med 48 kandidatområder. med 2004. Sammenlignet med de eksisterende Ett av disse dekker større deler av Østfold- sjøfuglreservatene ligger en stor del av de nye kysten. Det foreslåtte området i Østfold strek- forslagene i den midtre og de indre delene av ker seg fra Rauerfjorden og følger kystlinjen skjærgården. Objektene i Moss og Rygge om- inn Iddefjorden til riksgrensen, videre følges fatter deler av øyer av hensyn til friluftsinte- riksgrensen i sjøen til en rett linje nordover ressene. Sarpsborg og Halden kommuner har mot Torbjørnskjær og Struten. Denne er sam- til nå ingen vernete sjøfuglholmer. menfallende med vernforslaget for nasjonal- Presset på kystsonen har økt i samme perio- park i Ytre Hvaler-området. Grensen for det de, med flere hytter, boliger og frilulftslivutø- marine området fortsetter forbi Missingen og vere. Antall registrerte småbåter i Østfold er videre til Rauer. Nasjonalparkforslaget utgjør nå mer enn det dobbelte av antall hekkende den sydvestre delen av det marine området. sjøfuglpar i fylkets skjærgård. Skjoldalutvalget har forutsatt at verneverdi- Fylkesmannens anbefaling til Direktoratet ene i de ytre delene av Østfoldområdet avkla- for naturforvaltning omfatter 19 holmer/deler res i forbindelse med nasjonalparkarbeidet. av øyer: Utvalget foreslår at det i Østfold-området opp- 2 reservater og 5 fuglefredningsområder et- rettes referanseområder der tråling etter reker ter naturvernloven, samt 12 biotopvernområ- og sjøkreps ikke tillates. der med ferdelsforbud etter viltloven. Samlet areal for alle områder er ca 0,4 km2 landareal og ca 1,3 km2 sjøareal. 6 etablerte sjøfuglreser- 2. 4 Inngrepsfrie områder vater foreslås også revidert. (INON-områder) 2. 4 Definisjon: INON Det var høring bl.a. på ferdselsforbud i alle Inngrepsfrie naturområder: områder, med flg. 2 alternativer: Små arealer i Østfold kvalifiserer til status som • 15.4. –31.7. (alternativ A), eller inngrepsfrie områder. Inngrepsfrie områder er Alle områder som ligger mer enn en kilometer (i luftlinje) • 15.4. –15.7. (alternativ B). definert av Direktoratet for naturforvaltning fra tyngre tekniske inngrep. Når arbeidet med nasjonalpark i Hvaler- som områder i en viss avstand fra tyngre inn- Inngrepsfrie naturområder er skjærgården startet opp var det naturlig å inngrep som veger, jernbane, kraftlinjer, vassdrag- inndelt i soner basert på avstand til nærmeste inngrep: lemme de foreslåtte sjøfuglområdene i dette sutbygginger etc. Bygninger som fritidsboli- planarbeidet. Følgende områder er derfor tatt ut ger og fyr er ikke vurdert som tyngre inngrep Inngrepsfri sone 2: 1–3 km fra av Sjøfuglverneplanen og inkludert i nasjonal- i definisjonen av inngrepsfrie områder. Hvaler tyngre tekniske inngrep parkarbeidet: Alne, Store Ølbergholmen, Tan- er en av kommunene i fylket med mest INON- Inngrepsfri sone 1: 3–5 km fra gen NV (Tisler), Kvernskjær, Skjellholmen, areal. Videre er det interessant at så å si alt tyngre tekniske inngrep Kobbernaglen, deler av Nordre Søster. (ca 99 %) av «villmarkspregete områder» (>5 Når sjøfuglverneplanen ble sendt på høring km fra tyngre tekniske inngrep) i fylket ligger Villmarkspregede områder: > 5 10. mai 2005 ble det samtidig forutsatt at der- innenfor utredningsområdet for nasjonalpark i km fra tyngre tekniske inngrep som ikke nasjonalparken ble vedtatt skulle Ytre Hvaler nasjonalpark. Det er også interes- Områder som ligger mindre verneprosessen for sjøfuglverneplanen gjen- sant at hele 82 % av INON sone 1 areal (3–5 enn en kilometer fra tyngre opptas for de områdene som ble tatt inn i na- km fra tyngre teknisk inngrep) i Østfold ligger tekniske inngrep betegnes som inngrepsnære. sjonalparkarbeidet. innenfor utredningsområdet. Totalt må altså utredningsområdet sies å utpeke seg som et Kilde: Direktoratet for natur Marin verneplan viktig INON område i Østfold. Dette er takket forvaltning Arbeidet med «Marin verneplan for marine være mange ubebygde holmer og øyer i god

innledning og bakgrunn for forslaget Del A 15 avstand fra fastland og øyer med fastlandsfor- 2.5 Eiendomsforhold bindelse. Det er ingen store tekniske inngrep i utred- Oversikten over offentlig areal innefor verne- ningsområdet, men avstanden til slike inngrep forslaget (Hvaler kommune) viser eiendommer er <1 km i så godt som hele den delen av ut- der det offentlige er grunneier. Oslofjordens redningsområdet som befinner seg på Hvalers friluftsråd (OF) og Opplysningsvesenets fond «hovedøyer». Områder som kvalifiserer som er her regnet som offentlig eier mens arealer INON-soner utgjøres i sin helhet av de min- der OF har servituttavtaler ikke er medregnet. dre holmene og øyene: Søsterøyene, Akerøy, Landarealet i Fredrikstad kommune er i Tisler, Heia, Lauer og Torbjørnskjærene. Area- sin helhet eid av det offentlige (Søsterøy- ler i INON sone 2 (1–3km fra tyngre tekniske ene eies av Fredrikstad kommune, Struten av inngrep) utgjør 1973 daa eller 13,4 % av lan- Kystverket). Fredrikstad kommune er i tillegg darealene i utredningsområdet, arealer i INON grunneier av en eiendom i Hvaler kommune sone 1 (3–5 km fra tyngre tekniske inngrep) innenfor planområdet. utgjør 1071 daa, eller 7,3 % av landarealene Totalt er 4862 da av landarealene offentlig i utredningsområdet. Kun de ytterste øyene, grunn (se oversikt nedenfor). De resterende dvs. Torbjørnsskjær, Heia, hoveddelen av Tis- landarealene er private som i hovedsak består ler, Struten og ytterste del av Nordre Søster av en blanding av landbrukseiendommer av kvalifiserer som «villmarkspregete områder» svært varierende størrelse og fritidseiendom- (>5 km fra tyngre tekniske inngrep). Villmark- mer. Sjøarealene betraktes som statens grunn, spregete områder utgjør omtrent 590 daa eller og fylkesmannen finner derfor at kravet i na- 4 % av utredningsområdet. turvernloven § 3 om at en vesentlig del av I området finnes 5 strekninger med «inn- arealet i nasjonalparker skal være på statens grepsfrie strandlinjer»; Vikertangen-Brattestø, grunn er oppfylt. Bastangen-Kuvauen, Akerøya og Søsterøyene (Nordre og Søndre søster). Disse er beskrevet Offentlige grunneiere Totalt (da) i utredningen om Oslofjordverneplanen som Fredrikstad kommune 31,9 strandlinjer lengre enn 3 km uten inngrep. Hvaler kommune 1 822,8 Dette utgjør ca. 15,5 % av strandlinjen i plano- Oslofjordens friluftsråd 824,1 mrådet. Opplysningsvesenets fond 357,8 Staten (DN, Kystverket m.fl) 886,3 Totalt Hvaler kommune 3 922,9 Totalt Fredrikstad kommune 939,1 Sum offentlig landareal 4 862,0

16 Del A innledning og bakgrunn for forslaget 3. Beskrivelse av verneverdier Skuringsstriper fra siste istid, og brukerinteresser Akerøya. Foto: Rolf Sørensen Planområdet Ytre Hvaler ligger i sørvestre del 3.1 Miljø av Østfold, i Hvaler og Fredrikstad kommuner. Det strekker seg fra Seilø til Struten i nord. I vest avgrenses området av en linje fra vest Landskap for Struten og sørover forbi Torbjørnskjær til Landskapet i foreslått planområde for Ytre riksgrensen. Denne følges nordøstover frem til Hvaler nasjonalpark omfatter mange områder Herføl. Herfra går grensen tilbake til Seilø. På med mange ulike landskapskvaliteter, og land- denne strekningen inngår ubebygde sørvendte skap av stor verdi. Gjennomgående er området arealer på øyene Hærføl, Kirkøy, Asmaløy, lite berørt av inngrep til tross for sin attraktive Spjærøy og Vesterøy. beliggenhet inn mot et av de mest populære Utredningsområdet for nasjonalparken har hytteområdene langs Oslofjorden. Landskapet et totalareal på ca 354 km2, hvorav ca 14 km2 tilhører den østligste delen av den landskaps- er landareal. Det meste av området ligger i regionen som i Norsk institutt for jord- og Hvaler kommune, Søsterøyene og Struten med skogkartlegging (NIJOS) inndeling av Norge tilliggende sjøareal ligger i Fredrikstad kom- betegnes som Skagerrak-kysten. Det er preget mune. Utredningsområdet er vist på plankartet av oppstykkede lavlandsområder med marine bak i høringsdokumentet. avsetninger i senkningene og skjærgårdskyst Planområdet ligger ved kysten i det sørøst- med isskurte svaberg utenfor. Landskapet på lige Norge. Klimaet preges av sørlig belig- Hvaler er preget av et lavt terreng der det høy- genhet med relativt mild vinter og god varm este punktet – Bankerødkollen – er 72 moh. sommer. Nedbørmengden i vekstsesongen er Landskapet har i utgangspunktet en åpen forholdsvis sparsom og sannsynligvis en be- karakter i møtet med sjøen, dels på grunn av grensende faktor for mange jordbruksproduk- klimapåvirkningen fra vær og vind, dels på sjoner og enkelte ville vekster. Gjennomsnittlig grunn av beitingen av arealene som har fore- årsnedbør er 765 mm, med relativt lite nedbør gått frem til nyere tid, og som enkelte steder om sommeren og mer om høsten. Gjennom- fortsatt opprettholdes gjennom beiting, først snittlig årstemperatur er 6,90 C med høyeste og fremst i regi av Hvaler Beitelag. Imidlertid gjennomsnittstemperatur i juli 16,50 C. ser man tendenser til økt gjengroing også her, Temaene beskrevet videre er sammen- som så mange andre steder. fallende med utredningstemaene. Beskrivelse- Området kan naturlig deles inn i fire delom- ne er hentet fra sammendragene i delrapportene råder med forskjellig topografi og karakter: til konsekvensutredningen, jf. del B og kap.4. Søstrene og Struten, de vestre hovedøyene, Kirkøy og ytterøyene. Innenfor disse delområ- dene er det også naturlige underområder. For

innledning og bakgrunn for forslaget Del A 17 Hornvalmue, en svært sjelden plante, finnes på Hvalerøyene. Foto: Rolf Sørensen

eksempel er hver av de store vestre hovedøy- til innenfor nasjonalparkens naturlige avgrens- ene (Vesterøy, Spjærøy og Asmaløy) definert ning at de bryter opp sammenhenger i et ellers som egne underområder (Vesterøy til og med lite berørt landskap. Det finnes også eksempler inndelt i to), og områder som Herføl/Søndre på kulturhistorisk verdifull bebyggelse innen- Lauer, Tisler og Torbjørnskjær/Heia er også for planområdet som det er verdt å ta vare på karakterisert som hver sine underområder. for ettertiden, som ledd i å synliggjøre den kul- Akerøya er helt spesiell, og er også karakte- turhistoriske tradisjonen, slik som blant annet i risert som et eget underområde. Nær Brattestø Kuvauen på Vesterøy. på Asmaløy er det spesielt fine rullesteinstren- der, og ved Herfølrøsset på Herføl ligger en Naturmiljø på land mektig rullesteinsås/gravrøys. Klimatisk og vegetasjonsmessig ligger plano- Hvert av delområdene/underområdene har mrådet i klart oseanisk seksjon i boreonemo- sine særpreg, som til sammen gir landskapet i ral sone. Over 80 % av arealet består av berg i Ytre Hvaler en stor spennvidde i mangfold og dagen med meget sparsomt eller intet vegeta- uttrykk samtidig som det utgjør en helhet. På sjonsdekke. Disse områdene er gjennomskåret samme tid som landskapet er typisk for Ska- av sprekker og «dråg» med til dels meget rik gerrakregionen, har den også sine særpreg. og interessant vegetasjon. Det er 4 verneom- Blant annet er de mange innslagene av mer el- råder i utredningsområdet, og ytterligere 18 er ler mindre avsnørte viker og kiler i veksling foreslått vernet i Oslofjordverneplanen. med den værharde ytterkysten karakteristisk Berggrunnen nord i området skiller seg fra og til dels egenartet for landskapet i Ytre Hva- resten ved at det her er rombeporfyrkonglome- ler. Områder som Søstrene, Tisler og Heia med rat, en globalt sjelden bergart. Forekomsten er sin værharde beliggenhet i den ytre kyststripen verdisatt med stor verdi. To lokaliteter er ver- har en egenartet topografi og karakter. Akerøya disatt høyt p.g.a. kvartærgeologisk verneverdi, har et egenartet kulturmiljø spunnet rundt nor- og dette er morenerygger som tilhører Hvaler- disk og norsk grenselandshistorie. Landskapet trinnet. er rikt på blikkfang og landemerker, har flere Hele området inneholder høy tetthet av loka- steder fine utsiktspunkter, og mange innslag av liteter som er verdifulle og interessante for be- vakre og attraktive landskap, blant annet knyt- varing av biologisk mangfold. 20 av de 56 natur- tet til maritim tradisjon, sjøliv og fritid. typene definert i DN-håndbok 13 «Kartlegging Noen innslag av forstyrrelser finnes i land- av naturtyper. Verdisetting av biologisk mang- skapet i og rundt planområdet. Blant annet går fold» er registrert i utredningsområdet. Det er i det en god del kraftledninger på stolperekker alt 93 naturtypelokaliteter, og disse dekker om innenfor nasjonalparken, til dels sterkt ekspo- lag 25 % av fastlandsarealet. Materialet domi- nerte. Enkelte hytter er også eksponerte mot neres av naturtypene strandeng og strandsump omgivelsene, og noen hytteområder ligger slik (17), kalkrike enger (15), sandstrender (10) og

18 Del A innledning og bakgrunn for forslaget dammer (15). Areal naturtypelokaliteter forde- Naturmiljø i sjøen ler seg med 74 % svært viktig, 16 % viktig og De topografiske og oseanografiske forhol- 10 % lokalt viktig. 30 viltlokaliteter er kartlagt dene i sjøen utenfor Hvalerøyene skaper et i området, og av disse er 17 vurdert som svært stort mangfold av marine habitater innenfor viktige (stor verdi), de resterende som viktige planområdet for den foreslåtte nasjonalpar- (middels verdi). De fleste viltlokalitetene er ken. Utredningsområdet for nasjonalparken hekkeholmer for sjøfugl. Området inneholder Ytre Hvaler inneholder derfor et stort mang- viktige hekkebestander av sjøfugl. Tre avsnitt fold av marine naturtyper både på grunt og av sjøområdene er kartlagt som viktige myte/ dypt vann. raste/trekk/-overvintringsområder, og av disse Med sin plassering innerst i Skagerrak og er sjøområdet mellom Heia og Torbjørnskjær nord for Kattegat, er planområdet influert av ut- det klart viktigste. I dette området inngår også strømmende vann med lavere saltholdighet fra kasteplass for steinkobbe. Utredningsområdet Østersjøen og Glomma og den hydrografiske for nasjonalpark er det viktigste leveområdet variabiliteten er stor i området. Vannmassenes for steinkobbe i Skagerrak/Oslofjordområ- egenskaper er en viktig del av grunnlaget for det det. Våtmark- og strandeng/sumpområdene biologiske mangfoldet, og vannmassene i plan- ved Skipstadkilen og Vikerkilen på Asmaløy området vurderes derfor til å være av stor verdi er også viktige områder for fugl, særlig som for naturmiljøet i sjøen. Det er de eksponerte og Stortare. trekk/rasteområder. middels eksponerte områdene som dominerer i Foto: Arne Pedersen, NIVA. Oversikter viser i alt 131 rødlistearter (Na- planområdet. Til sammen utgjør de 97,4 % av sjonal rødliste 1998) innenfor utredningsområ- området og ca 26 % av dem er grunnere enn det. De to artsgruppene som yter størst bidrag 30 m. Dype områder, mellom 200–500 m dyp til dette tallet er sommerfugler (48 arter) og utgjør ca 10 % av planområdet. karplanter/karsporeplanter (32 arter). Mange Forekomstene av koraller med assosiert av artene er i høye rødlistekategorier. Hvaler er fauna, og funn av andre sjeldne dyrearter på den aller viktigste kommunen i Østfold når det hardbunn og til dels på bløtbunn, gjør dette gjelder forekomst av trua og sårbare karplan- området unikt ikke bare i Skagerrak men også tearter. internasjonalt. Korallrevene vurderes å være Det er ingen store tekniske inngrep i utred- av meget stor verdi. De grunne eksponerte ningsområdet. 4 % av utredningsområdet kva- hardbunnsområdene mellom Heia og Tor- lifiserer som «villmarkspregete områder» (>5 bjørnskjær har forekomster av tareskog som er km fra tyngre teknisk inngrep), mens h.h.v. av stor verdi. 7,3 % og 13,4 % kvalifiserer som INON sone De dype bløtbunnsområdene kan karakte- 1 (3–5 km fra inngrep) og 2 (1-3 km fra inn- riseres som av middels til stor verdi ut i fra grep). Hvaler er en av kommunene i Østfold det faktum at området har en svært varierte med mest inngrepsfrie områder, og så og si alt bunntopografi med en variert og spesiell bunn- areal «villmarkspregete områder» (>5 km fra fauna. På de grunne bløtbunns-områdene fore- tyngre tekniske inngrep) i fylket ligger innen- kommer ålegras og bløtbunnsstrender. Disse for utredningsområdet for nasjonalpark på vurderes å representere naturområder av stor Ytre Hvaler. 5 strekninger med «inngrepsfrie verdi. Det taes forbehold om at utstrekningen strandlinjer» finnes i området. av disse naturtypene ikke er kartlagt, men at Samlet kvalifiserer 8,0 2 km , eller 54 % av modelleringen indikerer et det finnes ganske landareal i utredningsområdet med store na- mye av disse to naturtypene. Koraller (Lophelia pertusa). turmiljøverdier, 1,7 km2 (12 %) av området Til tross for to virusepidemier og liten grad Foto: Tomas Lundälv, Tjärnö vurderes å ha middels verdi og 1,0 km2 (7 %) av vern i dag har det de senere år vært en marinbiologiska Laboratorium. av området vurderes å ha liten verdi. 4,0 km2 levedyktig bestand av sel i Østfold, hvor det (27 %) av landarealet vurderes å ha liten/ingen foreslåtte tiltaksområdet ved Torbjørnskjær og verdier for naturmiljø. Heia er spesielt viktig for rekruttering (kaste- Utredningsområdet for nasjonalpark i Ytre og oppholdssted). De øvrige deler er imidler- Hvaler utgjør et område med svært store tid også viktige som områder for næringssøk. naturmiljøverdier. Verdiene er spredt på ulike Totalt sett har hele tiltaksområdet en middels/ temaer og ulike deler av utredningsområ- stor verdi for selbestanden i Østfold, men er det, og en overvekt andel av områdene med ikke på noen måte kritisk i nasjonal eller inter- naturmiljøverdi er klassifisert som høyeste nasjonal sammenheng. verdiklasse. Bidraget fra temaene viktige na- Den samlede verdien av dette temaet er turtypelokaliteter og rødlistearter er særlig summen av verdien av enkelttemaene beskre- betydningsfullt. vet ovenfor samt det forhold at det er et sjel- dent stort mangfold av marine naturtyper både

innledning og bakgrunn for forslaget Del A 19 på grunt og dypt vann innenfor vurderings- skarv. Skarven hekker ikke her, men bruker området. området til matsøk. Det er en bestand av kyst- Verdien av det marine naturmiljøet er meget sel på 2–300 dyr i området. Området påvirkes stort. sterkt av Glomma-vassdraget når det gjelder tilførsel av partikulært materiale og av denne Kulturhistorie og den baltiske strømmen når det gjelder salt- Innen undersøkelsesområdet er det beskrevet holdighet. Det pågår et aktivt fiske i området, automatisk fredete kulturminner, nyere tids både innenfor og utenfor den foreslåtte sone Torsk. kulturminner og kulturmiljø samt marine kul- A (sone med restriksjoner på bruk av fiskered- Foto: Øystein Paulsen turminner. Planområdet er inndelt i 11 delom- skap). Det viktigste fiske er helt klart rekefiske, råder. Innen disse er de kulturhistoriske lokali- men også fiske etter kreps, torsk og pigghå er tetene beskrevet og verdisatt. av betydelig størrelse. Området benyttes pri- Lokalitetene har store verdier knyttet både mært av fiskere fra Østfold, spesielt fra Hvaler. til det unike og det typiske ved den øst-nor- Totalt utgjør fisket i Ytre Oslofjord en første- ske kystkulturen og området er samlet vurdert håndsverdi i overkant av NOK 50 mill. Det er å ha stor kulturhistorisk verdi, særlig knyttet pr i dag ingen aktivitet innen havbruk, hav- til autentisitet, miljø/sammenheng, variasjon/ beite eller kultivering innenfor det foreslåtte mangfold, tidsdybde og pedagogisk verdi. verneområdet. Den samfunnsmessige verdi av Som eksempler på det unike kan Akerøy fort rekefisket er vurdert som stor, for krepsefisket og Hvalertuftene trekkes fram. Som eksempler og annet fiske sommiddels og for en potensiell på det typiske kan småbruket på Tisler, havne- havbruksvirksomhet som middels-liten. Sjøkreps. miljøet i Kuvauen og de mange sjømerkene og Foto: Øystein Paulsen fyrlyktene trekkes fram. I tillegg til en rekke Løsmasser og steinmaterialer automatisk fredete kulturminner er Torbjørn- Det meste av Hvaler består av Iddefjordgranitt, skjær fyr, Homlungen fyr og havnemiljøet en del av det sørøstnorske grunnfjellsområdet. Kuvauen vedtaksfredet. Samlet illustrerer de De ytre øyene i verneområdet Herføl, Tisler, kulturhistoriske lokalitetene i landskapet svært Heia og Torbjørnskjær består av gneisberg- godt hvordan natur og kultur sammen danner arter. Søsterøyene og Struten består av et per- helhetlige miljøer. misk konglomerat dannet i forbindelse med Oslofeltet. Selv om det tidligere har vært uttak av granitt i mange mindre steinbrudd på 3.2 Naturressurser ytre Hvaler, er det i dag ingen steinbruddsdrift i dette området, og ingen planer om å ta drif- Landbruk ten opp igjen. Det kan teoretisk sett være mu- Det foreslåtte verneområdet omfatter ca 14 lig å åpne enkelte steinbrudd for produksjon 500 daa landareal. Nesten 12 000 daa av dette av pukkstein til lokal bruk der det ikke stilles er fjell i dagen, ca 1100 daa skog (hovedsake- høye krav til steinkvalitet. lig barskog) og ca 300 daa er jordbruksareal Moreneavsetningene i Hvalertrinnet er ikke (hovedsaklig husdyrbeite). 7 driftsenheter blir egnet til produksjon av grus og sand i større berørt av planforslaget. Flere av disse driver målestokk, men lokale grunneiere tar ut min- med husdyr og har beitområder innenfor plan- dre mengder til eget forbruk. Området har liten forslaget. verdi for utnyttelse av berggrunn og løsmasser. Det meste av skogen er av låg bonitet – furu- skog og barblandingsskog (900 da), bare 14 da er registrert som høg bonitet – forsenkninger 3. 3 Samfunn med rikere skog med gran, bjørk og svartor i tresjiktet. Det tas ut noe ved i planområdet. Reiseliv Landbruksnæringen utgjør en relativt lav an- Reiselivsnæringen i området er betydelig, selv del av sysselsatte i Hvaler kommune. Området om den omfatter relativt få større overnattings- har liten samfunnsmessig verdi for landbruket. bedrifter. Reiselivsnæringen er sammensatt av en rekke varierte bedrifter som yter service og Fiskeri- og havbruksnæringen tjenester til båtfolk, hyttefolk, tilreisende som Det foreslåtte verneområde omfatter et sjøa- overnatter på mer typiske reiselivsbedrifter og real på ca 340 km². Sjøområdet har en svært dagsturister. Reiselivsnæringen er meget bety- variert topografi med en blanding av grunnt- delig for Hvaler kommune. Reiselivsnæringen vannsområder, trange, dype renner og større, både lokalt og regionalt er imidlertid svakt dype bløtbunnsområder. I området er det store organisert og har i liten grad utviklet en be- bestander av sjøfugl. De viktigste er ærfugl og visst strategi for området. Utredningsområdet

20 Del A innledning og bakgrunn for forslaget Fig. 1. Ringene på kartet viser lokaliteten til veiene som blir berørt av Nasjonalpark- forslaget, dvs ligger innenfor planområdet. Planområdet tar for seg sjø og landområ- dene begrenset av den røde stiplete streken som vist på kartet. representerer på mange måter en kjerneattrak- ca. 4700 hytter. I tillegg er det ytterligere ca 500 sjon for reiselivsnæring i kommunen, først og hytter i den delen av Fredrikstad som grenser fremst gjennom de opplevelsesmuligheter som opp mot Hvaler. Innenfor planområdet ligger området gir grunnlag for. Samlet sett vurderes det ca. 55 hytter. Samlet sett har utrednings- området å ha stor verdi for reiseliv. området svært stor verdi for fritidshytter, både gjennom at et vesentlig antall hytter ligger i Friluftsliv nærheten av og inne i verneforslaget, og fordi Samlet sett fremstår utredningsområdet som utredningsområdet fyller en meget viktig funk- et område som har svært stor verdi for frilufts sjon som rekreasjonsområde for hyttebrukere i livet, både i en lokal, regional og nasjonal sam- hele influensområdet, først og fremst i Hvaler menheng. Omfang, mangfold i aktiviteter og kommune, men også for mange hytter i vestre brukergrupper og rike opplevelsesmuligheter del av Fredrikstad kommune. er de sentrale begrunnelser for denne vurderingen. Både bruksomfang og mangfold øker. Ta- Motorferdsel på land bellen nedenfor viser de viktigste brukergrup- Innenfor planområdet er det registrert 16 vei- pene og verdivurderingene i lokal, regional og er og kjørbare traktorveier/stier (se fig. 1, s. nasjonal sammenheng. 21). Alle er private med unntak av vei 4 som er riksvei. Veiene går for det meste til enkelt- Fritidshytter hytter eller grupper av hytter og benyttes i liten Hvaler kommune er en av de aller viktigste grad av allmennheten. Flere av veiene har en- kommunene for fritidshytter i hele Norge, med kel standard og uklar formell status. Mange er

Aktivitet Lokal verdi Regional verdi Nasjonal verdi Båtliv (motor- og seilbåter) Svært stor Svært stor Svært stor Jakt Stor Stor Liten Fritidsfiske Svært stor Svært stor Liten Kajakkpadling Stor Stor Middels Seilbrett/Kiting Stor Stor Middels Telting Liten Stor Liten Turmuligheter Stor Stor Liten Bading og soling Svært stor Svært stor Svært stor Dykking Stor Stor Middels Samlet vurdering – friluftsliv Svært stor Svært stor Svært stor

innledning og bakgrunn for forslaget Del A 21 også stengt med kjetting eller lignende. Områ- havner i Hvaler og på vei til Kosterskjærgår- det har liten samfunnsmessig verdi, men kan ha den i Sverige. Besøkende til Herføl Marina kan stor verdi for brukerne av de aktuelle veiene. også brukes for å anslå omfanget av båttrafikk i området. I høysesongen 2005 ble det estimert Motorferdsel på sjøen 200–300 besøkende båter pr. dag. I småbåtre- Området som planlegges vernet som nasjonal- gistret er det registrert 21 700 båter i Østfold. park har en fritidsbåttrafikk som er stor i nasjo- Det er flere viktige farleder for skipstrafikk nal målestokk. Båter som bruker området har i (nyttetrafikk) i planområdet, bl.a farleder til stor grad en «lokal» opprinnelse, over 50 % fra havnene i Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. Østfold (undersøkelse utført av selskapet Reise- Fiskefartøy som skal til Utgårdskilen må også livsrådgivning i 2001). De viktigste utfarts- gjennom planområdet. Dette er den viktigste stedene for båt innenfor nasjonalparkgrensen fiskehavnen øst for Lindesnes. Det er registret er naturhavner som Fredagshølet, Alholmen, 65 fiskefartøy på Hvaler. Området har samlet Akerøya, Tisler og Herføl. I tillegg vil mange stor verdi for motorferdsel på sjøen. båter kjøre gjennom planområdet på vei til båt-

22 Del A innledning og bakgrunn for forslaget › Konsekvenstredning B

Hummer i skallskifte. Foto: Rolf Sørensen Kajakktreff på Storesand, Kirkøy. Foto: Aase Richter

4. grunnlaget for konsekvenstredningen

Forslag om nasjonalpark i Hvalerskjærgården for utredningene. Konsekvensutredningen kan omfattes av forskrift om konsekvensutredning beskrives i 3 trinn: Beskrivelse av status/verdi pga størrelsen og betydningen forslaget kan ha for de ulike utredningstemaene, virkning av for primærnæringene og reiselivet i området. utredningsalternativene og vurdering av kon- Første del av konsekvensutredningsprosessen sekvensene. Dette er beskrevet nærmere i kap. består av melding med forslag til utredningspro- 4.6. Det er vanlig å utrede flere alternativer. Ut- gram. Neste fase starter etter at utredningspro- redningsalternativene er beskrevet i kap. 4.5. grammet er godkjent og konsekvensutredningen Godkjent utredningsprogram for konse- utarbeides. Denne skal så på høring sammen med kvensutredningen stiller krav til innholdet i verneforslaget. Konsekvensutredningen er en del konsekvensutredningsrapporten. Tiltaket dvs. av beslutningsgrunnlaget for vernevedtaket. verneforslaget og samfunnsforhold skal pre- Grunnlaget for konsekvensutredningen er senteres. Mange av de samme forholdene skal utredningsprogrammet og den verneforskrif- også presenteres som en del av verneforslaget. ten som er utarbeidet for å sette en ramme Oversikten nedenfor viser kravet til innhold for verneforslaget (se vedlegg). Det endelige i konsekvensutredningen slik det fremkom- forslaget til vernebestemmelser er beskrevet i mer i utredningsprogrammet. Det er henvist til kap. 8 Verneforslaget. Det er videre benyttet hvilket kapittel i høringsdokumentet de ulike Statens vegvesens håndbok 140 som metode punktene er omtalt:

Krav til konsekvensutredning Kapittel Presentasjon av verneplanen Bakgrunn og mål med verneplanen 1.1 Omtale av verneplanen og de ulike alternativene 2, 3 og 4 Forslag til forskrifter 8 Kart som viser den aktuelle avgrensingen vedlegg Beskrivelse av verneplanprosessen 1.6 Tidsplan for gjennomføring av arbeidet 1.6 Vurdering av behov for arbeidskraft i planleggingsfasen og i forvaltningsfasen 1.9 Presentasjon av samfunnsforhold framstilling 2.3 av administrative og demografiske forhold Ev. off. eller private tiltak som er nødvendig for gjennomføringen 2.4 Kommunale, fylkeskommunale og statlige planer 2.4 og retningslinjer som berører saken Beskrivelse av området 2 og 3 Vurdering av de direkte og indirekte konsekvensene av et vern og av 5 0-alternativet for miljø, naturressurser og samfunn

24 Del B konsekvensutredning 4.1 Lovgrunnlaget for Fylkesmannen valgte å bruke uavhengige kon- konsekvensutredningen sulenter for utarbeiding av delutredningene (Sweco Grøner, NINA, NIVA, Havforsknings- Bestemmelser om konsekvensutredning (KU) instituttet og Siste Sjanse). Under arbeidet følger plan- og bygningsloven (PBL) kap. VII med utredningen fant fylkesmannen og konsu- – A. Det ble fastsatt forskrift om KU 21.mai lentene ut at det var hensiktsmessig å splitte 1999. I forskriftens Vedlegg 1 pkt. 4.2, sies det tema motorferdsel i 2 rapporter da dette er at «planer om opprettelse av nasjonalparker og relativt forskjellige temaer. Man fant det også andre verneområder større enn 500 km2 skal hensiktsmessig at utredningen av temaene Fri- konsekvensutredes» og videre at «nasjonal- luftsliv, Reiseliv og Fritidshytter ble beskrevet parker og andre vernetiltak på mer enn 250 i en rapport fordi mye av bakgrunnsstoffet er km2 skal konsekvensutredes dersom tiltaket felles. Konsekvensene ble vurdert separat for fører til en vesentlig endring i dagens bruk for hvert tema. primærnæringene eller reiseliv i lokalsamfun- net». Det foreløpige vurderingsområdet over- Utredningsprogrammet inne- stiger denne grensen på 250 km2. 4.3 Utredninger holder følgende tema som er Da forslaget ble startet opp 26. juni 2004 og rapporter utredet: følger konsekvensutredningen den daværende • Miljøverdier: Landskap, forskriften med tilhørende rundskriv om kon- Det er utarbeidet flere faglige registreringer naturmiljø på land, naturmiljø sekvensutredning etter plan- og bygningslo- og undersøkelser før og i løpet av planar- i sjøen, kulturhistorie ven. Det ble vedtatt ny konsekvensutrednings- beidet. Disse rapportene har dannet noe av • Naturressurser: Landbruk, forskrift i 2005. grunnlaget for beskrivelsen og vurderingen fiskeri- og havbruksnærin- Direktoratet for naturforvaltning (DN) er av de ulike bruks- og verneinteressene i kongen, løsmasser og stein materialer ansvarlig myndighet for tiltak som medfører sekvensutredningene. De fleste rapportene er vern etter naturvernloven. Fylkesmannen er å finne på internett på www.fylkesmannen. • Samfunn: Friluftsliv, reiseliv, tiltakshaver. En rekke oppgaver er i saksbe- no/ytrehvaler. De er utarbeidet av enkeltper- fritidshytter, motorferdsel på handlingsreglene for KU lagt til ansvarlig soner og fagmiljøer med stor kompetanse land og i sjøen myndighet (DN), men de skal likevel ved gjen- innen sitt felt. Følgende fagrapporter er utgitt nomføring av KU ivaretas av fylkesmannen. i rapportserien til fylkesmannen – område miljøvern: • Rapport 1/2004 Forslag om nasjonalpark 4.2 Fastsatt utrednings- i Hvaler og Fredrikstad kommuner. Verne- program verdier • Rapport 2/2004 Forslag om nasjonalpark i DN har som ansvarlig myndighet fastsatt Hvaler og Fredrikstad kommuner. Naturfag- programmet for konsekvensutredningen og lige undersøkelser hvilke tema som skal utredes. Selve utrednings- • Rapport 3/2004 Forslag om nasjonalpark i programmet er vedlagt. Hvaler og Fredrikstad kommuner. Fagvurde- Rådgivende utvalg for Ytre Hvaler nasjonal- ring av kulturminner i ytre Hvaler park har bistått fylkesmannen i utarbeidelsen • Rapport 4/2004 Forslag om nasjonalpark av forslag til utredningsprogram. Program for i Hvaler og Fredrikstad kommuner. Marin konsekvensutredningen ble godkjent av an- flora og fauna svarlig myndighet 14. april 2005 med enkelte • Rapport 4/2005 Ytre Hvaler nasjonalpark. unntak. Det endelige utredningsprogrammet Kulturminner under vann for alle deltema ble godkjent av Direktoratet • Rapport 5/2005 Marint miljø og ressurser i for naturforvaltning 20. januar 2006. Hvaler-området. Det ble sendt brev med varsel om oppstart av verneplanarbeidet og konsekvensutrednin- I tillegg er følgende undersøkelser gjennom- gen til berørte grunneiere og hjemmelshavere ført: og etater, lag og foreninger 26. juni 2004. • Naturfaglige undersøkelser av skog i Hvaler Dokumentet «Verneplan for Ytre Hvaler. kommune. NINA Oppdragsmelding nr. 801 Melding om oppstart av plan- og utrednings- • Stiregistrering. Registrering av stier og mindre arbeid, og melding med forslag til konsekvens- veier i planområdet. Fylkesmannen i Østfold utredningsprogram» beskriver oppstartsmel- (upubl.) dingen. Frist for innspill til verneplanarbeidet og til forslag om program for konsekvensutredningen var 15. september 2004.

konsekvensutredning Del B 25 4.4 Alternativer i Det foreslåtte marine verneområdet omfatter konsekvensutredningen i tillegg sjøområdene fra Rauerfjorden til innerst i Iddefjorden. Skjoldalutvalget anbefaler I utredningsprogrammet er det bestemt at det at de viktigste verneverdiene ivaretas ved na- skal utredes et null-alternativ og et alternativ sjonalpark som verneformål og videre at dette med vern som nasjonalpark. Noe av hensikten gjøres i forbindelse med nasjonalparkplanen. med konsekvensutredninger er å få belyst uli- Fylkesmannen har derfor lagt til grunn at 0- ke alternativer. Ett vanlig alternativ beskriver alternativet inkluderer et fremtidig vern som utviklingen av området dersom verneforslaget en del av en marin verneplan. Det er imidlertid (tiltaket) ikke gjennomføres. Dette kalles ofte vanskelig å si hvor omfattende dette ev. kan bli. for null-alternativet (0-alternativet). I denne I konsekvensutredningene er det derfor skis- konsekvensutredning utredes verneforslaget sert 2 scenarier. Det ene der et vern vil bli like og 0-alternativet. omfattende som forslag til nasjonalpark. Det andre scenariet forutsetter at verneverdiene Nullalternativet innenfor Østfoldområdet blir ivaretatt gjen- Nullalternativet (0-alternativet) beskriver hva nom Marin verneplan på arealer utenfor fore- som skjer i utredningsområdet dersom ver- slått nasjonalparkområde. neforslaget ikke blir gjennomført. Dette vil være videreføring av dagens utvikling med Vernealternativet gjennomføring av kjente planer og tiltak. Da- Rammene for utredningen av vern har tatt ut- gens forvaltning av området blir lagt til grunn gangspunkt i et forslag til verneforskrift som samt kjente planer eller politiske føringer for er utarbeidet for konsekvensutredningen. Det området. Plan- og bygningsloven vil være fø- har vært nødvendig å tilpasse standardforskrif- rende for arealbruken på land spesielt. Dette ten for nasjonalparker (utarbeidet av Direkto- inkluderer også rikspolitiske retningslinjer for ratet for naturforvaltning) på flere områder, da Oslofjorden. I tillegg kommer særlover innen forslag om nasjonalpark i Ytre Hvaler-området landbruk, friluftsliv m.m. For sjøarealene vil byr på mange nye utfordringer sammenlignet saltvannsfiskeloven og havbruksloven gi vik- med andre nasjonalparker. Forslaget til verne- tige føringer for bruk av arealene og naturres- forskrift inneholder en relativt omfattende so- sursene. nering for å kunne ivareta viktige naturverdier. Innenfor planområdet var gjennomføringen Det har blitt utredet flere typer soner for å ivare- av Oslofjordverneplanen igangsatt ved at be- ta de ulike interesser, f.eks sone med spesielle rørte grunneiere og hjemmelshavere ble vars- restriksjoner på sjøbunnen, ferdselsforbud av let om mulige naturreservater i 2002. I tillegg hensyn til hekkende sjøfugl og kasteplasser for var arbeidet med nye sjøfuglreservater kom- sel og fartsbegrensninger for båter. met langt. Disse forholdene er derfor en kom- Forslaget til verneforskrift for konsekvens- pliserende del av 0-alternativet. utredningen har vært utgangspunkt for den 0-alternativet inkluderer derfor et forslag verneforskriften som er del av verneforslaget om 11 natureservater (3784 da) og 7 sjøfugl- i kap. 8. reservater 347 da (landareal). Fylkesmannen har forutsatt at dette arbeidet gjennomføres dersom forslag til nasjonalpark ikke blir ved- 4.5 Metode tatt. I kommuneplanene er det vesentlige av land- Konsekvensutredningen for Ytre Hvaler er arealene vist som LNF-områder med prioritert gjennomført på følgende måte: friluftsliv. De 4 eksisterende verneområdene Som grunnlag for konsekvensvurderingen er (Heia, Møren, Akerøya og Søndre Søster natur- det utarbeidet et forslag til verneforskrift som reservater) er vist som båndlagt av vern etter en ramme for vernealternativet. Det er videre naturvernloven. henstilt til utrederne å bruke Statens vegvesens Marin verneplan vil påvirke 0-alternati- håndbok 140 (revidert forslag) som metode vet, spesielt på tema knyttet til utredningene for utredningene. Det er vist til eksempler av «Naturmiljø i sjøen» og «Fiskeri- og hav- fra andre utredninger av nasjonalparkforslag bruksnæringen». Det rådgivende utvalg for (omsdal–Visten i Nordland) og relevante vei- marin verneplan (Skjoldalutvalget) har i sine ledere for konsekvensutredninger fra aktuelle utredninger av 17. februar 2003 og 30. juni departementer og direktorat. 2004 foreslått et område i Østfold. Sjøområde- ne i forslag til nasjonalpark ligger i sin helhet Gjennomføringen av konsekvensutredningen innenfor det foreslåtte marine verneområdet. kan beskrives i 3 trinn:

26 Del B konsekvensutredning Trinn 1: Beskrivelse av status/verdi i forskriften. Her er det også prøvd å få fram Her er verneinteressene og brukerinteressene hvordan bruken kan utvikle seg. Virkningen av for de ulike deltemaene beskrevet ut ifra fore- 0-alternativet beskrives på tilsvarende måte. liggende rapporter og dokumentasjon. Det er Trinn 1 og 2 er mest mulig verdi-nøytral, og også tatt hensyn til fremtidig utnytting basert basert på fakta. på foreliggende planer. For verneinteressene er dette en omtale av dokumenterte naturverdier. Trinn 3: Vurdering av konsekvensene For brukerinteressene gis en omtale av eksis- Det siste trinnet består i å gi en samlet konse- terende interesser og bruk. Også planlagt bruk kvens for hvert av alternativene ved å kombi- er tatt med der det finnes konkrete planer for nere verdien av utredningsområdet og virknin- fremtidig aktivitet. Alle interessene er så langt gen på utredningstemaet. Med konsekvenser det er mulig gitt en verdivurdering fordelt på menes de fordeler og ulemper et tiltak medfø- lokal, regional, nasjonal og internasjonal verdi. rer for berørte områder eller utredningstemaer. Dette kan illustreres slik som vist i tabellene Trinn 2: Virkning av utrednings nedenfor, hentet fra delutredningen om Fri- alternativene luftsliv, Reiseliv og Fritidshytter hvor kriterier Trinn 2 består i å beskrive og vurdere type for vurdering av konsekvens er vist sammen og omfang av mulige virkninger/effekter på med forklaring av skalaen. bruken hvis nasjonalparken blir vedtatt, uttrykt gjennom de alternativene som finnes i vernebestemmelsene. For verneinteressene er dette en omtale av hvordan et vern kan ivareta de dokumenterte verdiene, og hva som vil skje som følge av vernevedtaket. For brukerinteressene beskrives hvilke faktiske følger et vern vil få for eksisterende aktivitet og for aktuell framtidig bruk. Omtalen må få fram om vernet utelukker den aktuelle bruken, eller om vern og bruk kan kombineres gjennom unntaksregler

Tabell 1. Kriterier for vurdering av konsekvens (fra konsekvensutredningen, delrapport for friluftsliv, hytter og reiseliv (NINA))

Verdi Virkning Svært stor Stor Middels Liten Svært stor negativ – – – – – – – – – – Stor negativ – – – – – – – Middels negativ – – – – 0/– Liten negativ – – 0/– 0 Ingen/ubetydelig 0 0 0 0 Liten positiv + + 0/+ 0 Middels positiv + + + + 0/+ Stor positiv + + + + + + + Svært stor positiv + + + + + + + + + +

Tabell 2. Beskrivelse av klassifisering av konsekvenser Svært stor positiv konsekvens + + + + Stor positiv konsekvens + + + Middels positiv konsekvens + + Liten positiv konsekvens + Ubetydelig/ingen konsekvens 0 Liten negativ konsekvens – Middels negativ konsekvens – – Stor negativ konsekvens – – – Meget stor negativ konsekvens – – – –

konsekvensutredning Del B 27 Svaner ved Lille Rødshue, Kirkøy. Foto: Aase Richter.

5. konsekvenser

I dette kapitlet om konsekvenser av vernefor- ligger innenfor foreslått nasjonalparkgrense, 5.1 Vurderingene i dette slaget er det flere steder vist til forvaltnings- men utenfor verneområdene i Oslofjordver- kapitlet er hentet fra sammen planen. Konsekvensene kan variere avhengig neplanen. Dagens forvaltningspraksis gir ikke dragene i den enkelte av hva som tillates i forvaltningsplanen. Det rom for omfattende arealutnyttelse som vil virke delutredningen. Vurderin- gene gjelder dersom hele er et mål at forvaltningsplanen skal vedtas ødeleggende inn på landskapet, men på enkelte utredningsområdet ble snarest mulig etter et vernevedtak. Forvalt- områder, slik som for formgiving og farge- foreslått vernet etter bestem- ningsplanen er beskrevet nærmere i kap. 8. setting av fritidsboliger og bruk og utnyttelse av melsene som var en del av konsekvensutrednings Det har også vært forutsatt at det skulle utar- utearealene på fritidseiendommene, vil styrings- programmet. Konsekvensene beidets forvaltningsplan for naturreservatene verktøyene være begrensede. For de forholdsvis er vurdert med hensyn til det i Oslofjordverneplanen jf. 0-alternativet. store arealene som er sikret som friluftsområder, aktuelle temaet, uten å foreta Det endelige verneforslaget er beskrevet i vil utviklingen neppe bli særlig forskjellig om en avveining i forhold til de andre utredningstemaene. kapittel 8. Verneforslaget inneholder en rekke det etableres nasjonalpark eller ikke. Konsekvensvurderingene i justeringer for å unngå negative konsekvenser. Innholdet i en forvaltningsplan kan ha stor dette kapitlet passer derfor Det er foretatt endringer av både avgrensing betydning for utviklingen av landskapet. Ved ikke med det endelige verne og forslaget til forskrifter. Endringene er kom- vurdering av konsekvensene er det forutsatt forslaget. mentert i kapittel 8. at forvaltningsplanen legger til rette for en Utredningene under skal synliggjøre kon- skjøtsel som ivaretar viktige landskapsverdier. sekvensene for miljø, naturressurser og sam- Dette vurderes som positivt. funn av 0-alternativet og verneforslaget med For 0-alternativet vurderes konsekvensene bestemmelsene utarbeidet for konsekvens- som små positive uten forvaltningsplan, og utredningen. middels positive med forvaltningsplan.

Konsekvenser av vernealternativet 5.1 Miljø Verneplanbestemmelsene gir rammer for hvordan landskapet innenfor eventuell Ytre Hvaler Landskap nasjonalpark skal forvaltes. Konsekvenser av 0-alternativet Det vil være en rekke utfordringer i land- I 0-alternativet vil det i det store og hele gjelde skapet innenfor foreslått nasjonalpark som tilsvarende strenge bestemmelser som for nasjo- vernebestemmelsene og forvaltningen av dem nalparken, innenfor de arealene som er foreslått må bryne seg på. Blant annet kan det være vernet gjennom «Oslofjordverneplanen». For innbyrdes motstrid mellom ulike verneinteres- øvrig gir Rikspolitiske retningslinjer for Oslo- ser når det gjelder skjøtsel, hogst og vegeta- fjorden (RPr-O) og kommuneplanenes areal- sjonsrydding (naturlig gjengroing kontra aktiv deler føringer for arealbruken i områdene som skjøtsel for å holde landskapet åpent).

28 Del B konsekvensutredning For de hyttene og fritidseiendommene som Naturmiljø på land eventuelt blir innlemmet i nasjonalparken, blir Konsekvenser av 0-alternativet det en utfordring å utforme en konkret forvalt- 0-alternativet for tema naturmiljø på land er ningspraksis som gir rammer for hva som blir dagens situasjon framskrevet ca 20 år fram i tillatt og ikke. Det gjelder både bygninger og tid. Konsekvensvurderingen av 0-alternati- bruk av utearealer. vet gjenspeiler altså dagens situasjon samt Bryggeanlegg, stupebrett osv. som ligger summen av virkningen av alle tiltak som for- innenfor foreslått grense for nasjonalparken ventes realisert i utredningsområdet ca i år er andre eksempler på slike utfordringer. Det 2025. Disse tiltakene og utviklingstendensene kan være verdt å samle fritidsbåtparken i felles- er hentet fra de andre deltemaene. anlegg fremfor å ha dem spredt slik de delvis Utviklingstendensene for temaene land- er i dag. Det bør inn et eget punkt om fortøy- bruk, løsmasser og steinmaterialer, reiseliv, ningsbøyer i vernebestemmelsene. fritidshytter, friluftsliv, motorferdsel til sjøs Tradisjonelle ankringsplasser med fortøy- og motorferdsel på land er skissert med tilhø- ningsbolter, sjømerker osv. vurderes som en rende vurdering av virkning og konsekvens for integrert del av kystkulturen som det er posi- naturmiljø. Virkning for de ulike tiltak som er tivt å videreføre. Vernebestemmelsene er ikke diskutert spenner fra middels positiv (vern et- til hinder for dette. ter naturvernloven, inkludert arealer med jakt- Sauholmen, Vesterøy. Det er viktig for opplevelsen av landskapet forbud og ilandstigningsforbud) til middels Foto: K. M. Olsen at vedlikehold og renhold i skjærgården vide- negativ (skogsdrift i ett nærmere spesifisert reføres slik som i dag. område og økt båttrafikk med forstyrrelse av Eksponerte luftledningsstrekk er et visuelt hekkende sjøfugl). Vern etter naturvernloven i problem enkelte steder. Disse bør over tid rig- 18 områder er et omfattende og positivt tiltak. ges ned og kables. Vernebestemmelsene, både Likevel er styrken av de positive virkningene for bevaring av sjøbunnen og for restriksjoner ved vern nokså usikre, da nettoeffekten sam- på graving, må ikke bli til hinder for dette. menliknet med dagens situasjon står og faller Alt i alt vurderes forventet utvikling av på hvordan skjøtselssituasjonen utvikler seg. landskapet i planområdet ikke å bli dramatisk Virkningen av vern er i stor grad avhengig av forskjellig i nasjonalparkalternativet og i 0- hvordan forvaltningsplanen for reservatene alternativet, selv om førstnevnte gir sterkere utformes, og hvordan den følges. En forvalt- virkemidler når det gjelder styring av utvik- ningsplan som legger til rette for å redusere de lingen. negative effektene av bl.a gjengroing vurderes Like viktig som selve verne- eller planstatu- som positivt. En del utviklingstrekk i området sen blir skjøtselen av området. For landskapet som virker negativt inn på naturmiljø «nuller er det viktig og ønskelig å opprettholde det ut» noe av den påregnede positive virkningen åpne landskapet i de sentrale delene av områ- av vern. Totalt vurderes derfor virkningen av dene der dette i dag er en vesentlig del av sær- 0-alternativet på naturmiljø som liten/ingen til preg og karakter. Innholdet i en forvaltnings- liten positiv. plan kan ha stor betydning for utviklingen av Sett i sammenheng med de store naturverdi- landskapet. Ved vurdering av konsekvensene ene som er dokumentert i området tilsier dette er det forutsatt at forvaltningsplanen legger til ingen til liten positiv konsekvens (0/+) for rette for en skjøtsel som ivaretar viktige land- naturmiljø under 0-alternativet. skapsverdier. Dette vurderes som positivt. Strandkjeks. Samlet vurderes konsekvensene av verne- Konsekvenser av vern Foto: Siste Sjanse planbestemmelsene som middels til små posi- Avviket mellom 0-alternativet og vernealter- tive uten forvaltningsplan, men som middels til nativet (forslåtte vernebestemmelser) uttryk- store positive med forvaltningsplan. ker netto virkningen som konsekvensvurderes under vernealternativet. De enkelte vernebe-

Landskap 0-alternativ Verneforslaget Merknader

Små/middels Middels/små u/forvaltningsplan Konsekvenser positive Middels/store m/forvaltningsplan

Naturmiljø på land 0-alternativ Verneforslaget Merknader Konsekvenser Ingen/Liten positiv Middels positiv

konsekvensutredning Del B 29 stemmelsene vurderes å gi fra liten/ingen virk- oppmerksomhet mot de negative miljøsidene ning på naturmiljø (dyreliv, kulturminner) til ved mudring og dumping og dette forventes middels positiv virkning (planteliv, ferdsel og å få effekter for saksbehandlingen. Fremtidig motorferdsel). Positive virkninger dominerer. virkning fra mudring og dumping vurderes Vurderingen av total virkning av vernebestem- derfor som liten til middels negativ i planom- melsene ligger mellom liten og middels posi- rådet. tiv, men med støtte i tilleggskriterier vurderes Dagens reguleringer av bygging i strandso- den totalt virkningen av vernebestemmelsene nen i Hvalerområdet vil til en stor grad ivareta som middels positiv. vernet av de marine naturtyper når de hånd- Sammenholdt med de store naturmiljøverdi- heves i tråd med sine intensjoner. Den største ene i området vurderes total konsekvens av ver- trusselen mot marine naturtyper i strandsonen nebestemmelsene som middels positiv (++). på Hvaler er utfylling og mudring av grunne bløtbunnsområder samt større nye brygge- Naturmiljø i sjøen anlegg for småbåter. Virkning av utbygging i Konsekvenser av 0-alternativet strandsonen vurderes derfor som liten til mid- 0-alternativet omfatter her en vurdering av dels negativ. virkninger og konsekvenser på det marine na- Lokale inngrep i sjønære omgivelser kan gi Hestestjerne og viftesvamp. turmiljø i planområdet dersom verneforslaget økt erosjon og avrenning fra land til sjø. Dette Foto: Tomas Lundälv, Tjärnö ikke blir innført. har imidlertid bare en lokal påvirkning. Utbyg- marinbiologiska Laboratorium. Det er forutsatt at verneomfanget ved en ging av brygger og moloanlegg endrer strøm- eventuell innføring av Marin Verneplan i Øst- ningsmønstre og kan også gi lokale virkninger fold, tilsvarer det grad vern som er foreslått for som erosjon i noen områder og økt sedimenta- planområdet for nasjonalparken. 0-alternativet sjon i andre. Store deler av planområdet er til- i denne utredning er derfor en vurdering av passet periodevis stor tilførsel av partikler via virkninger og konsekvenser på naturmiljøet i Glomma og vår vurdering er at 0-alternativet sjøen hvis verken verneforslaget for Ytre Hva- gir ingen til liten negativ virkning fra erosjon ler eller Marin Verneplan blir innført. på de marine naturverdier. Virkningen av fortsatt fiskeri med bunnred- Med den økende båtturismen kan det for- skaper i planområdet er middels til stor nega- ventes noe økt lokal tilførsel av nærings- tiv fordi det er fare for skader på korallrev og salter (overgjødsling). Utviklingen hos de andre hardbunnsorganismer i bunnområdene langtransporterte og dominerende tilførslene utenfor dagens trålfrie soner. Det er omfat- er mer usikker, men med bakgrunn i vedtatte Rød hornkorall. tende tråling i de dype bløtbunnsområdene og internasjonale konvensjoner og gjennomførte Foto: Tomas Lundälv, Tjärnö en fortsatt tråling vil dessuten redusere mu- tiltak antaes de ikke å være økende. Virkning marinbiologiska Laboratorium. lighetene for restituering av disse biologiske av overgjødsling etter 0-alternativet vurderes samfunnene. derfor som liten til middels negativ. Dagens omfang av mudring og dumping Det forventes et økende friluftsliv og dette i planområdet er begrenset og vurderes som vil medføre et stigende press på naturverdiene godt regulert. Myndighetene har også en økt innefor nasjonalparken. Det er særlig båtturis-

Tabellen viser aktiviteter/problemstillinger i planområdet og deres enkeltvise og samlede virkning på naturmiljøet i sjøen, gitt 0-alternativet:

Aktivitet Virkning Fiskerier Middels/stor negativ Dumping og mudring Liten/middels negativ Utbygging i strandsonen Liten/middels negativ Erosjon Ingen/liten negativ Overgjødsling Liten/middels negativ Friluftsliv Liten/middels negativ Samlet Middels negativ

Konsekvens er kombinasjonen av vurdert verdi og vurdert virkning (jf. kapittel 4.5 ):

0-alternativet Tema Verdi Virkning Konsekvens Naturmiljø sjø Meget stor Middels negativ Stor negativ konsekvens

30 Del B konsekvensutredning men som har betydning for de marine naturty- verner et bredt mangfold av habitater og na- pene. Det er en tendens til at båtens størrelse turtyper. og fart er økende. Virkningen av det antatt Turvirksomhet til fots skal i henhold til økende friluftsliv i planområdet vurderes som vernebestemmelsene være tillatt, så sant den liten/middels negativ. ikke skader naturmiljøet, mens annen organisert ferdsel kan skje etter tillatelse fra forvalt- Det er av stor negativ konsekvens for det ma- ningsmyndigheten, punkt 5.2. Dette kan vise rine naturmiljø hvis ikke nasjonalparken Ytre seg å bli en viktig bestemmelse i forhold til Hvaler innføres (og heller ikke marin verne- forventet økt utvikling av organisert friluftsliv plan). i planområdet. Vernebestemmelsenes krav til tillatelse fra myndighetene for organisert ferd- Konsekvenser av verneforslaget sel vurderes å gi en liten/middels positiv virk- Vernebestemmelsene, slik de er foreslått, vil ning for naturmiljø i sjøen. utgjøre et godt vern av de eksisterende natur- Punkt 5.4 i vernebestemmelsene, om «Regu- verdier i sjøen. Virkningen av de viktigste ver- lering av ferdsel», vurderes til å ha ingen/liten nebestemmelsene for det marine naturmiljø er positiv virkning for naturmiljø i sjøen siden vurdert hver for seg og samlet. Følgende punk- ferdsel allerede er regulert i de eksisterende ter i bestemmelsen vurderes som viktigst for sjøfuglreservater. Punktet åpner imidlertid for naturmiljøet i sjøen: en rask effektuering av ytterligere ferdselsre- • pkt. 1.1 Vern mot inngrep i landskapet og på gulering hvis det oppdages ikke-forventet ne- sjøbunnen gativ påvirkning fra ferdsel. Denne mulighet • pkt. 3.1 Vern av dyrelivet gjør at vi vurderer punktet til å kunne ha en • pkt. 5.2 Organisert ferdsel liten positiv virkning. • pkt. 5.4 Regulering av ferdsel Vernebestemmelsens punkt 6.1 «Forbud • pkt. 6.1 Forbud mot motorferdsel mot motorferdsel» foreslår 2 alternativer for • pkt. 7.1 Forbud mot forurensning fartsbegrensning til sjøs: 1) I en sone på 100 m fra land er høyeste tillatt hastighet 5 knop, Dagens reguleringer av mudring, dumping og 2) I avgrensete områder er høyeste tillatt has- bygging i strandsonen i Hvalerområdet vil til tighet 5 knop. Vi anser alternativ 2 for å være en stor grad ivareta vernet av de marine natur- det beste for det marine naturmiljø fordi det typer i forhold til inngrep i landskap og sjø- kan tilpasses sårbare områder, og fordi det er bunn. Punkt 1.1 i vernebestemmelsene er en enklest å håndheve. For naturmiljøet i sjøen er ytterligere skjerping av disse reguleringene og det erosjon av løsmassestrender og forstyrrelse vurderes derfor å ha en liten til middels positiv av dyrelivet som kan begrenses ved innføring virkning. av fartsbegrensninger. Virkningen vurderes En innføring av de to områdene med spe- derfor som middels positiv. sielt fredet sjøbunn (sone A) innenfor plano- Punkt 7.1 «Forbud mot forurensning» forbyr mrådet, under punkt 3.1 «Vern av dyrelivet», all bruk av kjemiske midler som kan påvirke vurderes å gi stor positiv virkning fordi de naturmiljøet, påbyr at avfall skal tas med ut av

Tabellen viser de viktigste av de foreslåtte vernebestemmelser og deres enkeltvise og samlede virkning på naturmiljøet i sjøen hvis de blir innført:

Vern Virkning Vern mot inngrep i landskapet og på sjøbunnen Liten/middels positiv Vern av dyrelivet Stor positiv Organisert ferdsel Liten/middels positiv Regulering av ferdsel Ingen/liten positiv Forbud mot motorferdsel Middels positiv Forbud mot forurensning Liten positiv Samlet Middels positiv

Konsekvens er kombinasjonen av vurdert verdi og vurdert virkning (jf. kapittel 4.5):

Vernetiltak – nasjonalpark Tema Verdi Virkning Konsekvens Naturmiljø sjø Meget stor Middels positiv Stor positiv konsekvens

konsekvensutredning Del B 31 området eller legges i godkjente søppelkasser, tetene. En forvaltningsplan som legger til rette samt forbyr tømming av septik/kloakkvann i for ivaretakelse av de kulturhistoriske lokalite- sjøen i planområdet. Forslaget understreker, tene vil medføre større positive konsekvenser samt gir en ytterligere skjerping av eksiste- for alle de kulturhistoriske lokalitetene. rende lov- og regelverk rundt forsøpling og forurensning (f.eks. håndtering av septik fra båter), og vurderes derfor å ha en liten positiv 5.2 Naturressurser virkning for det marine naturmiljø Landbruk Det er av stor positiv konsekvens for det ma- Konsekvenser av 0-alternativet rine naturmiljø hvis vernebestemmelsene for Det meste av området som blir berørt av verne- nasjonalparken Ytre Hvaler innføres (eller forslaget, er i kommuneplanens arealdel avsatt marin verneplan). til LNF-områder, hovedsaklig LNF-Friluft hvor oppføring av varige bygg og anlegg ikke Kulturhistorie tillates. Fire områder er vernet som naturreser- Konsekvenser av 0-alternativet vat i dag og 15 områder er foreslått vernet som 0-alternativer er vurdert på grunnlag av Oslo- naturreservat i Oslofjordverneplanen. Av disse 5.2 Vurderingene i dette fjordverneplanen og gjeldende regionale og ligger 8 områder på eller ved de store øyene og kapitlet er hentet fra sammen kommunale planer. Dagens situasjon beskrives kan berøre landbruksinteresser, mens 7 er sjø- dragene i den enkelte i forhold til utmarksdrift, planer om vern, fred- fuglreservater. To områder berører beiteinte- delutredningen. Vurderin- gene gjelder dersom hele ning og slitasje/inngrep på kulturhistoriske resser: Kasakilen – Sandholmen – Sauholmen utredningsområdet ble lokaliteter. og Skipstadkilen – Vikerkilen. Vernes disse foreslått vernet etter bestem- En vurdering av den fremtidige utviklingen som naturreservat med standard vernebestemmelsene som var en del av konsekvensutrednings innen de enkelte delområdene viser at 0-alter- melser for naturreservat, kan det få driftsmes- programmet. Det vises til de nativet vil kunne føre til at viktige kulturhis- sige konsekvenser ved at skjøtsel/rydding av innledende kommentarene til toriske lokaliteter forringes eller ødelegges av beite (fjerning av busker og trær) blir forbudt. kap.5 som forklarer hvordan nye utbyggingstiltak. 0-alternativet vurderes Spesielt rundt Skipstadkilen kan det få negati- dette kapitlet skal leses. derfor å gi en svak negativ konsekvens. ve konsekvenser for et stort fellesbeiteprosjekt som er i oppstartfasen. Samlet vil 0-alternati- Konsekvenser av vern vet med nye naturreservater få liten/middels Utgangspunktet for å vurdere konsekvenser negativ konsekvens for husdyrbruk. av vern er de foreløpige vernebestemmelsene 0-alternativet får ingen vesentlige konse- for ytre Hvaler nasjonalpark. Disse verne- kvenser for skogbruket. bestemmelsene kan synes svært knappe, men er trolig tilstrekkelige sett i sammenheng med Konsekvenser av vern vernebestemmelsene som er foreslått for te- Det foreslåtte nasjonalparkområdet berører maene «landskapet og sjøbunnen», «plante eiendommer tilhørende 6 driftsenheter som livet» og «ferdsel». Imidlertid bør det vurderes i 2005 søker om produksjonstilskudd og en om ikke verneforskriftene skal henvise til en driftsenhet som ikke søker slikt tilskudd. Ver- forvaltningsplan for å sikre en helhetlig og neforslaget vil ikke medføre varig tap av are- systematisk vernestrategi for kulturminner alressurser for landbruket. De foreslåtte verne- og kulturmiljø i planområdet. Det er derfor bestemmelsene forbyr fjerning av levende og Barken Christiania. konsekvensvurdert to scenarier; med og uten døde trær og busker. Dette vil være begren- Foto: Ukjent fotograf, repro- forvaltningsplan. Virkningene er vurdert både sende for nødvendig skjøtsel av utmarksbeiter foto: Dag Nævestad i forhold til delområdenes enkelte lokaliteter og vil med dagens bestemmelser om tilskudd og på mer generell basis. medføre reduserte tilskuddsmuligheter for Vurderingene viser at opprettelsen av en na- sauehold. Dette er spesielt aktuelt for beiting sjonalpark i seg selv vil ha svakt positive kon- på Sauholmen, Stangholmen, Akerøya, Søster- sekvenser for de fleste kulturhistoriske lokali- øyene, Tisler, Herføl og for det nye fellesbeitet

Naturmiljø i sjøen 0-alternativ Verneforslaget Merknader Konsekvenser Stor negativ Stor positiv

Kulturhistorie 0-alternativ Verneforslag Merknader Større positive m. Konsekvenser Svakt negativ Svakt positive forvaltningsplan

32 Del B konsekvensutredning ved Huser (Skipstadkilen mm). Dette vil sann- Konsekvens av forslag til vern synligvis ikke alene medføre vesentlig reduk- Vernealternativet innebærer for næringene at sjon av saueholdet, men det vil kunne begrense en innenfor den foreslåtte sone A ikke vil kun- inntektsmulighetene og en videre utvikling av ne benytte trål eller bunngarn som fiskered- husdyrbeiting i utmark. skap. Videre innebærer det at ingen form for For husdyrbruk medfører nasjonalpark- havbruk tillates innenfor verneområdet. Dess- alternativet middels negative konsekvenser. uten innebærer det foreslåtte vernet en bedret Vern av skogområdene ved Barm – Varde- beskyttelse for gyte og oppvekstområder. Ef- fjell og Rødshue – Storefjell kan medføre re- fektene av verneforslaget for fiskerinæringen dusert vedproduksjon med til sammen 25–40 er derfor svært sammensatte og kompliserte da favner pr år, men gir ingen konsekvenser for en i forslaget påvirker alle ledd i næringen og tømmeruttak. Dette vil ha størst negative kon- påvirker på både positive og negative måter. sekvenser for de berørte eiendommene på Vesterøy, da verneforslaget omfatter store de- Fiske med flytegarn, line, krok, teine ler av eiendommene. Vernebestemmelsene vil Etableringen av nasjonalparken vil i hovedsak Reketråling. ha følelsesmessig negative konsekvenser for være positivt for et fiskeri med flytegarn, krok Foto: Øystein Paulsen eierne/brukerne og dette kan redusere motiva- og line. En sikring av strandsonen mot ytter- sjonen for å drive aktivt landbruk på Hvaler. ligere nedbygning vil være viktig for å sikre For skogbruk medfører nasjonalpark- oppvektområder for marin yngel. Gjennom eta- alternativet små til middels negative konse- blering av sone A, vil en også muligens kunne kvenser. se effekter på bestander av fiskeslag som torsk på grunn av reduserte bifangster i trål. Sam- Fiskeri- og havbruksnæringen funnsmessig konsekvens av verneforslaget for Konsekvens av 0-alternativet fiske med flytegarn, krok og line er anslått til 0-alternativet er den forventete utviklingen i «Ubetydelig/liten positiv konsekvens». planområdet dersom verneforslaget ikke blir gjennomført. Denne utviklingen vil da re- Reketråling guleres av «Oslofjordverneplan», kommune Når det gjelder forslag til nasjonalpark, vil og fylkesdelplan. Forslag til marin verneplan reketrålerne i området helt klart få redusert anses i denne sammenheng å ha tilnærmet sine fangstmuligheter gjennom innføring av samme effekt for fiskeri og havbruksnæringen de trålfrie sonene. For reketrålerne er tap av som forslag til nasjonalpark. tilgjengelige tråldrag beregnet til i underkant av 8 % av tilgjengelige tråldrag innenfor plan- Fiskerinæring området. I tillegg påvirkes ytterligere 11 % i 0-alternativet vil totalt sett kunne bidra til å vesentlig grad. Om opprettelse av sone A på sikre ressursgrunnlaget for denne del av fiskeri- sikt kan bidra til en bedret rekruttering også Salg av reker. næringen i området og har i utgangspunk- for de trålbare lokalitetene i nærheten av sone Foto: Aase Richter tet ingen negative effekter for næringen som A gjenstår å se. Også i forslag til marin verne- sådan. Samfunnsmessig konsekvens vurderes plan antydes det trålfrie områder uten at areal som «liten positiv konsekvens». er konkretisert (Rådgivende utvalg for marin verneplan 2003). Samfunnsmessig konsekvens Havbruksnæringen av verneforslaget for rekefiske er anslått til 0-alternativet innebærer i utgangspunktet lite «Middels negativ konsekvens». eller ingen formelle inngrep i rammebetingel- sene for havbruksnæringen, men bidrar heller Krepsetråling ikke med noen vesentlige positive elementer. Krepsetrålerne i området vil helt klart få redu- Samfunnsmessig konsekvens vurderes som sert sine fangstmuligheter gjennom innføring «ubetydelig/ingen konsekvens». av de trålfrie sonene. Men da disse har tilgang til alternativ teknologi, er det ikke kvantifisert

Landbruk Konsekvenser 0-alternativ Verneforslaget Merknader Samlet for verneforslaget Husdyrbruk Middels negative Middels negativt-Hvaler – liten/ingen negativ Ubetydelig-Østfold Lite/middels negative- Samlet for verneforslaget Skogbruk Ubetydelige Hvaler – ingen/liten negativ Ubetydelig-Østfold

konsekvensutredning Del B 33 noe konkret tap for disse. Om sone A på sikt Konsekvenser av vern kan bidra til en bedret rekruttering også for de Vern av området vil føre til at grunneierne må trålbare lokalitetene i nærheten av den trålfrie hente sand og grus fra områder utenfor verne- sone gjenstår å se. Samfunnsmessig konse- sonen, og sannsynligvis fra fastlandet. Dette kvens av verneforslaget for krepsefiske er an- har neppe stor økonomisk betydning. Et even- slått til «Liten negativ konsekvens». tuelt potensial for uttak av pukkstein vil ikke kunne utnyttes. Konsekvensen av verneforsla- Bunngarn («stolpegarn») get vurderes å være liten negativ Bruk av bunngarn strengt definert, d.v.s. lede- garn festet til stolper på grunt vann, har i dag 5.3 Samfunn så liten anvendelse at et forbud mot dette vil ha «Ubetydelig/ingen konsekvens». Alternativt vil Reiseliv et forbud mot forankrete garn (eks. flyndregarn Konsekvenser av 0-alternativet og trollgarn) i sone A ikke bare påvirke fiskeri- Det erkjennes fra næringsaktører og lokale 5.3 Vurderingene i dette kapit- næringen, men også sannsynligvis fritidsfiskere og regionale myndigheter at den planmessige let er hentet fra sammendra- i stor grad. Det er ikke utarbeidet en egen kon- og organisatoriske stillingen til reiselivet er gene i den enkelte delutred- sekvensvurdering for dette alternativet. svak. Det antas at denne vil styrkes fremover. ningen. Vurderingene gjelder dersom hele utredningsområ- Dette gjenspeiles også i kommuneplanen for det ble foreslått vernet etter Havbruksnæringen/havbeite/kultivering Hvaler med en forsiktig satsing på utleiehytter bestemmelsene som var en Vernealternativet utelukker havbruk innenfor og gårdsturisme. Det antas at dette vil bidra del av konsekvensutredningsprogrammet. Det vises til de det foreslåtte verneområde. Samfunnsmessig til en noe større vekst i reiselivsnæringen på innledende kommentarene til konsekvens av verneforslaget er likevel vur- Hvaler enn ellers i regionen. Samlet sett vil 0- kap.5 som forklarer hvordan dert til «Middels-liten negativ konsekvens» alternativet ikke gi noen konsekvenser. dette kapitlet skal leses. fordi verneområdet er vurdert til lite aktuelt for havbruksaktiviteter. Konsekvenser av vern Konsekvensene for reiselivet er sammensatt Samlet konsekvens for fiskeri og havbruk av indirekte konsekvenser gjennom at området Fordi ulike fiskeri- og havbruksaktiviteter på- trolig vil få økt attraktivitet som nasjonalpark virkes på ulike måter, vurderes det som uhen- og de mulighetene dette medfører til å ivareta siktsmessig å summere samlet konsekvens i et og utvikle opplevelseskvalitetene i området, eller to korte utsagn. For en oversikt henvises og mer direkte, negative virkninger gjennom til kapittel 6 i delrapporten om konsekvensut- visse begrensninger på virksomhet i området. redning for fiskeri- og havbruksnæringen. Samlet vurderes virkningene for reiselivet til positive. Det legges til grunn at det vil være mulig med kommersielle aktiviteter inne i Løsmasser og steinmaterialer verneområdet så lenge at dette ikke er i strid Konsekvenser av 0-alternativet med øvrige vernebestemmelser og at forskrif- 0-alternativet vil ikke medføre store endringer tene gis en utforming som ikke legger unødige i forhold til dagens bruk av området. Det er hindringer i veien for reiselivsmessig bruk. In- lite sannsynlig at det blir åpnet nye steinbrudd direkte antas det at vernet vil gi en økt attrakti- eller massetak. Dette alternativet vurderes å gi vitet til hele området, som vil gavne reiselivs- ingen konsekvenser. bedriftene både på Hvaler og i Fredrikstad.

Fiskeri- og havbruksnæringen Konsekvenser 0-alternativ Verneforslaget Merknader Havbruk Ubetydelig/ingen Middels/liten negativ Fiskerinæringen Liten positiv Fiske med flytegarn, Ubetydelig/liten positiv line, krok og teine Reketråling Middels negativ Krepsetråling Liten negativ Bunngarn Ubetydelig/ingen

Løsmasser og steinmaterialer 0-alternativ Verneforslaget Merknader Konsekvenser Ingen Liten negativ

34 Del B konsekvensutredning Friluftsliv vurderes verneforslaget som positivt for fri- Konsekvenser av 0-alternativet luftslivsinteressene. Grad av positive effekter Rekreasjonsbruken på Hvaler øker i omfang og vil i stor grad avhenge av i hvilken grad ver- blir mer mangfoldig. Det finner sted en rekke neforskrifter og forvaltningsplan evner å legge aktiviteter både innenfor det tradisjonelle fri- føringer som fremmer friluftslivsinteressene luftslivsbegrepet og gråsoneaktiviteter mot og reduserer interne konflikter mellom ulike idrett, motorferdsel og alminnelig rekreasjon typer fritidsaktiviteter. Vernet vil gi enkelte lo- og kulturliv. Fortsatt vekst uten klarere styring kale negative effekter for visse aktiviteter og og mer ressurser til forvaltning av rekreasjons- brukergrupper (se nedenfor), men sammenlig- interessene medfører en fare for at arealenes net med de overordnede virkningene er disse å verdi i en allsidig rekreasjonssammenheng betrakte som begrensede. gradvis reduseres. Faren for mer uttalte konflikter mellom forkjellige brukerinteresser vil Fritidshytter øke. Samlet sett vil 0-alternativet gi svak ne- Konsekvenser av 0-alternativet gativ konsekvens. Det er lite som tyder på store endringer i bruk eller utvikling av eksisterende hytter inne utred- Konsekvenser av vern ningsområdet. Med dagens kommunale planer Økt omfang og mangfold, fra en situasjon som er muligheten for nybygging og utvidelser be- allerede innebærer omfattende bruk tilsier at grenset. I et langsiktig perspektiv vil kravene til konflikter, reduserte opplevelseskvaliteter og hyttene trolig endres betydelig. Man må forven- muligheter for ulykker vil kunne bli et økende te krav til økende standard og størrelse på hyt- problem for friluftslivsinteressene på Hvaler, tene bl.a i tilknytning til utbedring av stier og selv om dette ikke er spesielt uttalt i dag. veier samt fremføring av V/A-nett. Samlet sett I et slikt perspektiv representerer vernefor- vil 0-alternativet ikke gi noen konsekvenser. slaget etter vår vurdering et strategisk grep som kan: Konsekvenser av vern • øke fokuset på områdets betydning som fri- Verneområdet vil øke opplevelses- og rekrea- luftslivsområde, sjonsmulighetene for hyttene i hele influens- • redusere presset fra andre bruksinteresser og området, men særlig de i nær tilknytning til ut- • øke mulighetene for en forvaltning som kan redningsområdet for vern. Begrensningene og løse eller redusere konfliktene mellom ulike de negative virkningene av et vern for de hytte- fritids- og friluftslivsinteresser i området, og ne som ligger inne i et verneområde forutsettes • sikre en langsiktig bevaring og forvaltning å bli begrensede. De praktiske konsekvensene av opplevelses- og aktivitetskvalitetene i om- knyttet til utbedring og oppgradering av tomt rådet. og hytte antas det at i all hovedsak vil finne sin løsning gjennom forskrifter og forvaltnings- Det er faglig grunnlag for å mene at verneplan som absolutt bør ha et eget avsnitt som forslaget i større grad burde synliggjøre en tar opp utfordringene mellom hytter og vern. helhetlig sonering av verneområdet, slik at en Samlet for fritidshytter i hele influensområdet vil få et spekter av rekreasjons- og opplevel- vurderes verneforslaget som svakt positivt. Til sesmuligheter som i større grad enn i dag tar grunn for denne vurderingen legges også at det hensyn til mangfoldet av aktiviteter og opp- antas at områdene aktuelle for vern uansett er levelsesønsker blant friluftsfolket. Samlet sett lite aktuelle som utbyggingsområder for nye

Reiseliv 0-alternativ Verneforslaget Merknader Konsekvenser Ingen Middels positiv

Friluftsliv 0-alternativ Verneforslaget Merknader Stor positiv ved tilret- Konsekvenser Liten negativ Liten positiv telegging og sonering

Fritidshytter 0-alternativ Verneforslaget Merknader Konsekvenser Ingen Liten positiv

konsekvensutredning Del B 35 Sone E alt.2

fritidshytter, gjennom de rammer og føringer Konsekvenser av vern Fig. 2. Kartet viser sone E alt. som er lagt av lokale, regionale og nasjonale Vei nr 1, 3, 5, 7, 8, 9, 10, 11 og 14 (se fig.1 i 2 med enkeltområder der det plan- og miljømyndigheter. kap. 3.3.) er adkomstvei for eiendommer (en- foreslås fartsbegrensninger kelte boliger og en del hytter) som blir berørt Motorferdsel på land av forslag om vern som nasjonalpark, ved at Konsekvenser av 0-alternativet det ikke blir tillatt med motorisert ferdsel fram Utgangspunktet for 0-alternativet er dagens til disse eiendommene slik planområdet nå er situasjon beskrevet i kapittel 3. 0-alternativet avgrenset og med de bestemmelser som ligger er her definert som hvordan motorferdsel på til grunn for konsekvensutredningen. land vil utvikle seg de nærmeste 5–10 år med Veiene nr 1, 2, 6, 12, 13, 15 og 16 (se fig.1 i dagens bestemmelser. kap. 3.3.) er adkomstveier til bl.a friluftsområ- Hvaler kommune har en målsetning om å der / badestrand / parkeringsplass / skytebane, nå innbyggertall på inntil 5000 innbyggere og blir berørt av forslag om vern som nasjonal- innenfor planperioden til kommuneplanen. park, det betyr at disse ikke vil kunne benyttes Det er i dag 3700 fastboende på Hvaler. Økt til motorisert ferdsel. boligbebyggelse vil gi større belastning på ek- For 6 av 16 vurderte veier/ferdselsårer er sisterende infrastruktur og økt behov for ved- konsekvensgraden vurdert som stor negativ. likehold. Veiene i planområdet er i utkanten av Samlet for tema motorferdsel på land vurderes boligområdene som er planlagt fortettet. Det konsekvensene som middels negativ. antas at veiene innenfor planområdet i noe grad blir berørt av dette. Konsekvensene vur- Motorferdsel på sjøen deres samlet som ingen til liten negativ kon- Konsekvenser av 0-alternativet sekvens. 0-alternativet, mao. utviklingen i motorferdsel til sjøs i Ytre Hvaler skjærgården uten innfø-

Motorferdsel på land 0-alternativ Verneforslaget Merknader Sumvirkning av de 16 Konsekvenser Ingen/Liten negativ Middels negativ veistrekningene som er beskrevet

36 Del B konsekvensutredning ring av nasjonalpark, vurderes å forbli omtrent stor båttrafikk og påvirkningen på naturressur- som i dag. En viss utvikling i form av flere og ser og kulturminner er vurdert som størst. større båter må imidlertid forventes. I tillegg Fartsbegrensningsalternativ 2 vurderes å gi oppleves utviklingen i kunnskap om og hold- en større positiv konsekvens enn alternativ 1. ninger til det å ferdes på sjøen å være negativ. De viktigste årsakene til dette er at alternativ Økt trafikk vil medføre et større press på ut- 2 vurderes som lettere å håndheve, det inklu- fartssteder og havner, med de negative konse- derer i mindre grad værutsatte strekninger der kvenser dette innebærer med hensyn på kapa- det kan være behov for, både av komfort- og sitetsproblemer i høysesongen og forstyrrelser sikkerhetsmessige årsaker, å passere i større for de som søker stillhet og ro. Kombinert med fart enn 5 knop. økende mangel på sjøvett vil utviklingen for- sterkes og i tillegg innebære redusert sikkerhet Skip og fiskebåter i forhold til det å ferdes på sjøen. Forslag til vernebestemmelser begrenser ikke 0-alternativet vil høyst sannsynlig også ferdselen til fiskerifartøy eller større skip (over innebære en økende grad av vern, gjennom 24 meter). Tiltaket vurderes derfor til å ikke gi Oslofjord-verneplanen. Flere områder vil noen konsekvenser for ferdsel med denne typen sannsynligvis bli vernet med hensyn på ferdsel båter. Det er heller ikke identifisert avbøtende i perioder med stor sårbarhet. Disse områdene tiltak i form av ytterligere/endrede bestemmel- er i liten grad brukt som utfartssteder av båt- ser som vil virke positivt for ferdselen. folket, likevel oppleves ytterligere ferdselsbe- Samlet sett vurderes verneforslaget å gi stor grensninger som negative. I første rekke fordi positiv konsekvens for motorferdsel til sjøs. de som er brukere av området ønsker å ha muligheten til å gå i land når de måtte ønske.

Konsekvenser av vern 5.4 Konsekvenser Få av forslagene til bestemmelser vurderes å for annen stat gi særlige konsekvenser for ferdsel med fri- Les mer om «Kosterhavets tidsbåter vurdert i forhold til 0-alternativet. Verneforslaget vil grense inntil Sverige. På nationalpark» på: Dette fordi vern mot inngrep og regulering av svensk side av grensen planlegges det også med www.kosterhavet.se ferdsel er, eller vil bli, i stor grad implementert tanke på etablering av en nasjonalpark, «Koster- uavhengig av nasjonalparken (gjennom LNF- havets nationalpark». Verneformålet her vil områder, eksisterende fuglereservater, utvi- også ha fokus på verdifull natur på berørte lan- delse av Hvaler Havnedistrikt og arbeidet med darealer og viktige marine områder med bl.a Oslofjord-verneplanen). Kun mindre øyer og noe av de rikeste marine biotopene i Sverige. holmer kommer som tillegg i nasjonalparkens Også dette området er viktig for friluftslivet. foreslått vernebestemmelser. Disse er i liten Forslaget skal etter planen vedtas i 2009. grad i bruk som utfartssteder for fritidsbåter, Det har vært et nært samarbeid med sven- men fører likevel til en ytterligere marginal ske myndigheter. Det er länsstyrelsen i Västra økning i områder med ferdselsbegrensninger, Götalands län som er ansvarlig for gjennom- noe som kan oppleves som negativt av de som føring av planene. Det har vært flere møter ferdes i området. mellom fylkesmannen i Østfold og länsstyrel- De bestemmelsene som vurderes å gi de sen i Västra Götalands län samt felles møter største konsekvensene for fritidsbåttrafikken er mellom rådgivende utvalg for Ytre Hvaler na- forslag til fartsbegrensninger. Det foreligger to sjonalpark og referensgruppen for det svenske alternative forslag til fartsbegrensning (maks. prosjektet. 5 knop). Alternativ 1 er en generell 100 m sone Fylkesmannen anser at forslaget om Ytre fra land innenfor nasjonalparken. Alternativ 2 Hvaler nasjonalpark vil få positive konsekven- (se fig. 2) er utvalgte områder der det er antatt ser for annen stat.

Motorferdsel på sjøen Konsekvenser 0-alternativ Verneforslaget Merknader Bruk (fritidsbåter) Liten negativ - Sikkerhet (fritidsbåter) Middels negativ - Komfort (fritidsbåter) Liten negativ - Nyttetrafikk Ingen Ingen Samlet konsekvens Liten negativ Stor positiv

konsekvensutredning Del B 37 Bitterbergknapp. Foto: Gunnar Bjar.

6. Sammenstilling av konsekvenser

Det endelige verneforslaget er beskrevet i ka- bare begrep for hvert tema. For enkelte deltema pittel 8 med kommentarer til både avgrensning er det beskrevet undertema der det har vært og forslaget til gjeldende forskrifter. Vurde- vanskelig å samle konsekvensvurderingene fra ringene i dette kapitlet gjelder dersom hele delrapportene. utredningsområdet ble foreslått vernet etter Fastsetting av konsekvensene består i å bestemmelsene som var en del av konsekvens- kombinere verdien av utredningsområdet med utredningsprogrammet. virkningen av vernet på de ulike utrednings- Nedenfor er det en sammenstilling av kon- temaene for å få den samlede konsekvensen av sekvensene av 0-alternativet og verneforslaget verneforslaget. Denne sammenstillingen gir et for de ulike deltemaene. Tabellene er basert på resultat langs en skala fra svært stor negativ vurderingene gjort i delrapportene. Noen steder konsekvens til svært stor positiv konsekvens er ordbruken justert slik at det er sammenlign- (se kap. 3.6).

Tema 0-alternativet Verneforslaget Landskap Små/middels positive Middels positive* Naturmiljø på land Ingen/Liten positiv Middels positiv Kulturhistorie Svakt negativ Svakt positive* Naturmiljø i sjøen Stor negativ Stor positiv Landbruk Husdyrbruk Middels negative Liten/ingen negativ Skogbruk Ubetydelige Ingen/liten negativ Fiskeri- og havbruksnæringen Havbruk Ubetydelig/ingen Middels/liten negativ Fiskerinæringen samlet Liten positiv Fiske med flytegarn, line, krok og teine Ubetydelig/liten positiv Reketråling Middels negativ Krepsetråling Liten negativ Bunngarn Ubetydelig/ingen Løsmasser og steinmaterialer Ingen Liten negativ Friluftsliv Liten negativ Liten positiv* Reiseliv Ingen Middels positiv Fritidshytter Ingen Liten positiv Motorferdsel på land Ingen/Liten negativ Middels negativ Motorferdsel på sjøen Liten negativ Stor positiv

38 Del B konsekvensutredning Tabellen gir en samlet vurdering av temaene. Den viser at 0-alternativet gir en negativ kon- Streif-arrangement, Huser på sekvens mens verneforslaget gir en tydeligere Asmaløy. positiv konsekvens. For flere tema (merket*) Foto: Aase Richter. vil den positive konsekvensen øke ved en forvaltningsplan som legger til rette for skjøtsel av de verneverdiene som er beskrevet.

6.1 Oppfylling av utredningsplikten

Fylkesmannen har gått gjennom utredningene og mener at konsekvensutredningene opp- fyller forventningene i utredningsprogrammet. Relevant eksisterende kunnskap informasjon fra ressurspersoner og organisasjoner er inne- hentet og vurdert. Fylkesmannen mener derfor at utredningsplikten er oppfylt.

Det er ansvarlig myndighet ved Direktora- tet for naturforvaltning som avgjør om utredningsplikten er oppfylt. Utredningen av det enkelte tema i kap. 6 kan inneholde konsekvenser som ikke er sett i sammenheng med et annet tema. Tilsvarende kan det i kap. 7 forelås avbøtende tiltak for ett tema som står i motsetning til et foreslått tiltak for et annet tema. Kapittel 8 inneholder det endelige verneforslaget slik fylkesmannen anbefaler forslaget. Der er det gjort en helhetsvurdering.

konsekvensutredning Del B 39 Utgårdskilen Foto: Aase Richter

7. Forslag til avbøtende tiltak og restriksjonsnivå

Under følger en oversikt over de ulike avbø- • Siden hovedformålet med nasjonalparken 7.1 Forslagene til avbøtende tende tiltakene, herunder avgrensnings- og er å sikre større sammenhengende områder tiltak i dette kapitlet er hentet forskriftsjusteringer som er foreslått i delut- med urørt natur og vakkert landskap, vil hyt- fra sammendragene i den redningene. Dette er forslag som kun er sett i ter som er innlemmet i utgangspunktet kunne enkelte delutredningen. Forslagene til avbøtende tiltak forhold til den interessen/tema som er utredet. være et fremmedelement i nasjonalparkland- er kun sett i forhold til den Det er ikke gjort noen form for helhetsvurde- skapet. Der det ikke er spesielt gode grunner interessen som er utredet og ring i denne delen. til det, bør man la være å innlemme fritids- slik det er beskrevet i delrapporten. Det endelige verne- Kapittel 8 inneholder det endelige vernefor- eiendommer i nasjonalparken. Det gjelder forslaget som fylkesmannen slaget slik fylkesmannen anbefaler forslaget. særlig i grenseområdene. Gode grunner kan anbefaler finner du i kapittel 8 Der er en helhetsvurdering gjort. for eksempel være at man går glipp av spesielt viktige og helhetlige landskapsmiljøer (som f.eks. rundt Herfølrøsset), eller at man 7.1 Miljø mister kontroll med områder som er viktige for å bevare landskapssilhuetten. Det er pekt Landskap på noen områder der man bør vurdere å jus- Følgende foreslåtte tiltak har som formål å tere grensene (Kuvauen, Botn, Spjærholmen, minimere prosjektets negative konsekvenser, Lille Rødshue og Rødshue). eller fremme de positive konsekvensene: • Der hytter likevel ligger til slik at de «punk- • Det kan på noen områder være en motset- terer» store arealer som man mener er viktige ning mellom å bevare urørt natur og et opple- for sammenhengen i nasjonalparken, eller velsesrikt landskap for brukere og friluftsliv. der svært viktige landskapsinteresser bør Det må gjøres noen kompromisser mellom sikres, bør eiendommene likevel innlemmes, interessene. Forvaltningsplanen må stake og i noen tilfelle kanskje innløses med tanke opp veien for dette, og vernebestemmelsene på riving. må eventuelt modifiseres dersom de er i mot- • Rundt nasjonalparken er det på de store øyene strid med dette. inklusive Herføl, viktig hva som skjer i de • En god del landskap må bevare sin nåsta- tilgrensende områdene. De tilhører nasjonal- tus som åpent landskap gjennom skjøtsel parkens visuelle og funksjonelle influenssone. og pleie. Det gjelder både utmarksbeite og Hvis den bakre landskapssilhuetten brytes opp strandarealer med takrørbelter inne i kilene. av omfattende hogst eller byggeri, svekkes • Rydding i skog og annen lett tilrettelegging også nasjonalparkens visuelle verdier. må som ledd i bruk og opplevelse av land- • Økt status som nasjonalpark kan bidra til at skapet, kunne aksepteres der det er viktige flere velger området som utfluktsmål, med ferdselsårer innenfor nasjonalparken. økt trafikk både til lands og til vanns som

40 Del B konsekvensutredning konsekvens. Det må derfor i forvaltningspla- minimere prosjektets negative konsekvenser, nen utarbeides planer for å imøtekomme par- eller fremme de positive konsekvensene for de keringsbehov, skiltede turstier, fortøyninger enkelte temaene: og ankringsplasser mv. som kan lede folk inn i de områdene der den økte ferdselen skaper Grensejusteringer: minst konflikt, og der landskapet er robust 1. For å inkludere viktige naturtypelokalite- nok til å tåle økt naturslitasje. Om tilrette- ter som er delt i to av grensa for utrednings- leggingen skal skje innenfor eller utenfor området for Ytre Hvaler nasjonalpark, og der nasjonalparkgrensene bør være et praktisk vesentlige verdier ligger utenfor. Dette gjelder og pragmatisk spørsmål, ikke et prinsipp- særlig følgende 3 lokaliteter: spørsmål. Målet må være å sørge for minst – Barmtjernbekken på Vesterøy. Justere grensa mulig uønsket landskapsslitasje. slik at bekken fra Barmtjern ned til Bot- • Forvaltningsplanen bør påvise opplagsplasser ten/Vauerkilen inkluderes. Naturmiljøverdi: på land for joller i aktuelle områder som ligger Middels. Med alternativ bestemmelse: Liten tett inntil nasjonalparken. Det samme gjelder – middels positiv virkning planer for fellesbrygger/private brygger i kiler – Høyholmen på Vesterøy. Justere grensa slik og viker som ligger innenfor eller i tilgrens- at hele lokaliteten med forekomst av rødlis- ning til nasjonalparken. Det bør tas inn be- tearten sumpdylle (Østfolds eneste kjente stemmelser om bøyefester for småbåter. forekomst av arten) inkluderes. Naturmiljø- • Det bør utarbeides en langtidsstrategi for verdi: Stor. sanering av luftledninger til fordel for kab- – Seiløy på Vesterøy. Justere grensa slik at ling i sjø og langs vei innenfor nasjonalpar- Seiløytangen med mange funn av sjeldne og ken. Vern av sjøbunn og undersjøiske kultur- trua karplanter inkluderes. Naturmiljøverdi: minner må ikke bli til hinder for at man kan Stor. Dette er det klareste eksempelet på at iverksette slike løsninger, men vitale under- vesentlige verdier med en forholdsvis liten sjøiske interesser må selvfølgelig ivaretas. grensejustering kan inkluderes. • Kystverkets installasjoner og sjømerker er en del av den levende landskapshistorien. 2. For å inkludere naturtypelokaliteter som i Nasjonalparken bør ikke være til hinder for sin helhet ligger utenfor grensene til utred- fremtidig merking til sjøs, herunder også for- ningsområdet, men nær utredningsgrensa. nyelser. Dette gjelder særlig følgende lokaliteter: • Det må følge tilstrekkelige midler til å sikre – Fugletangen på Asmaløy. Justere grensa slik de formulerte brukermålene i nasjonalparken. at denne lokaliteten med kalkeng og fore- Ytre Hvaler nasjonalpark kan bli en «lakmus- komst av rødlistearten kalkkarse og trefin- test» på hvor vellykket det er å etablere slikt gersildre inkluderes. Naturmiljøverdi: Stor. vern langs kystsonen i Norge. Suksess er – Hauertjernet på Vesterøy. Justere grensa slik derfor ikke bare viktig for lokal aksept, men at denne lokaliteten med store verdier knyt- også for nasjonal interesse. Formål slike tet til ferskvann/sumpvegetasjon inkluderes. midler kan brukes til, er f.eks.: Naturmiljøverdi: Stor. Haugetjernet er in- – Tilskudd til beiting, skjøtsel og vegetasjons- kludert i Oslofjordverneplanen, med verne- kontroll forslag i 2005, se Fylkesmannen i Østfold – Erverv av hytteeiendommer innenfor nasjonal- (2005). parken – Papperhavn N, Vesterøy. Justere grensa slik – Opparbeiding, tilrettelegging og skilting at lokalitet med bl.a. forekomst av bendelløk – Fortsetting og utvikling av Skjærgårds- inkluderes. Naturmiljøverdi: Middels. tjenestens virksomhet – Samråd og veiledning for grunneiere og Grensejustering vil kunne bidra til å styrke hytteeiere både innenfor nasjonalparken og nasjonalparken ved at enkelte viktige fore- i de nære tilgrensende områdene, med tanke komster av rødlistearter inkluderes, og at ar- på motivering for adferd som tjener både na- ronderingen av nasjonalparken bedres på sjonalparkens og eiernes langsiktige mål strekninger der det finnes lokaliteter som er delt av utredningsgrensa. Forvaltningsplanen blir et særs viktig redskap for å realisere verneformål og å presisere de Endring av forskrift: endelige vernebestemmelsene. – Bestemmelsenes pkt. 2.1: «Planting og så- ing av trær og annen vegetasjon er forbudt». Naturmiljø på land Eventuelt kan det presiseres at innføring av Følgende foreslåtte tiltak har som formål å fremmede plantearter er forbudt.

konsekvensutredning Del B 41 3

Figur 3.Figuren viser de eksisterende trålsonene utenfor (brunt) og innenfor (grått) område med restriksjoner på sjøbunnen. Rød linje viser Fylkesmannen i Østfolds restriksjonsforslag, som også inkluderer områdene for beskyttelse av korallrev. De fire nummererte områdene viser Fylkesmannens forslag til utvidelser.

– Bestemmelsenes pkt. 2. 3, alternativ bestem- Naturmiljø i sjøen melse om «hogst av ved til eget bruk». Hvis Vernebestemmelsene slik de er foreslått vil denne alternative formuleringen gjøres ope- utgjøre et godt vern av de eksisterende ver- rativ bør det samtidig presiseres at vedhogst dier i sjøen. For å beskytte hele mangfoldet ikke er tillat i naturtypelokaliteter med skog- av habitater innen nasjonalparkområdet mot lige verdier. eventuelle negative konsekvenser av tråling, – Bestemmelsenes pkt. 2.3: «Hogst av trær og for å inkludere samtlige habitater i de ulike og busker jf. forvaltningsplanen». Det bør dypregimene i sonen med fredning av sjøbun- uttrykkes at dette gjelder fremmede treslag nen, foreslås det imidlertid utvidelser av sone i hele utredningsområdet. Dersom grense- A ved Fjellknausene/Søster. justeringer og endringer tas til følge vil det Det er gitt prioriterte forslag til 4 justerin- ha en svakt positiv effekt på vurdering av ger av grensene til sone A (fredet sjøbunn) virkning og konsekvens av vernebestemmel- ved Fjellknausene/ Søsterområdet. Forslaget sene, men neppe så mye at total vurderingen innebærer utvidelser av sone A og vil delvis vil måtte oppgraderes i styrke. komme i konflikt med fortsatt bruk av eksisterende trålfelt. Innspill til forvaltningsplan I vurderingen av virkning og konsekvens for- De foreslåtte utvidelser (1–4) er vist i figur 3. utsettes det at forvaltningsplanen konkret vil Område 1, 3 og 4 inneholder habitater som ikke legge til rette for skjøtsel av kystkulturland- omfattes av sone A forslaget. Dette gjelder: skapet på Ytre Hvaler. Det er et stort behov for 1. prioritet: dyp bløtbunn, ca 450 m, i Hvaler- å informere hytteeierne om nødvendigheten av dypet (merket med nr 1 i figuren) å ha beitedyr for å bevare kulturlandskapet og 2. prioritet: dyp bløtbunn, ca 200 m, i området det biologiske mangfoldet. Videre bør forvalt- sør for korallforekomstene ved Søndre Søster ningsplanen legge klare føringer for den orga- (nr 4 i figuren) niserte ferdselen i området. 3. prioritet: dyp fjellbunn, ca 300 m, i området Økt oppsynsvirksomhet er nødvendig for å nordvest for sone A (nr 3 i figuren) bremse de økende negative virkningene knyttet til motorferdselen i området. Område 2 inneholder to korallforekomster og en variert bunn tilsvarende den i det forelig-

42 Del B konsekvensutredning Figur 4. Figuren viser de digitaliserte trålsonene utenfor (brunt) og innenfor (rødt) det justerte forslaget til område med restriksjoner på sjøbunn. Rød linje viser fylkesmannens forslag til sone A, delområde ved Søster i konsekvensutredningen, som også inkluderer området Fjellknausene med beskyttelse av korallrev. Den indre sorte linjen viser det justerte forslaget i delutredningen for fiskeri- og havbruksnærin- gen, den ytre sorte linjen viser planområdet. gende forslaget til avgrensing av sone A. Om- lokaliteter. Registreringene vil bidra til at alle råde 2 gis 4. prioritet. kulturminner i planområdet blir tilfredsstillende beskrevet, vurdert og kartfestet. Kulturhistorie Det er foreslått tre tiltak for å redusere de ne- 3) Forslag til endring av planområdets grenser gative virkningene eller å fremme de positive I fem delområder er det registrert kultur- konsekvensene av forslaget: historiske lokaliteter like utenfor planområ- 1) Forvaltningsplan det Om nasjonalparken bør utvides til også å En forvaltningsplan vil være viktigste avbø- omfatte disse lokalitetene er først og fremst en tende tiltak for å styrke bevaringen av de kul- prinsipiell diskusjon om kulturhistoriske ver- turhistoriske lokalitetene. Felles for alle ka- dier skal være bestemmende for nasjonalpar- tegorier kulturminner gjelder at formidling i kens grenser – hvordan influensområdet skal form av skilting, brosjyrer og informasjon til avgrenses. I delrapporten følger influenssonen grunneiere/brukere bør spesifiseres i forvalt- stort sett nasjonalparkens grenser. Endringer ningsplanen. Under utarbeidelsen av en slik foreslås kun dersom plangrensen går tvers plan er det avgjørende at regionale kultur- igjennom et kulturminne eller kulturmiljø eller myndigheter og Norsk Sjøfartsmuseum deltar dersom en kulturhistorisk lokalitet like uten- med konkrete innspill. I en forvaltningsplan for grensen har særlig stor verdi eller er sær- må dessuten tiltak rettet mot jordbruk, ferd- lig truet av ødeleggende tiltak eller dersom det sel, landskap osv. også sees i sammenheng har en naturlig tilknytning til kulturhistoriske med kulturminner. lokaliteter innen planområdet. Ut fra dette foreslås at plangrensene endres 2) Ytterligere registreringer slik at følgende lokaliteter blir liggende innen- En forvaltningsplan bør også inkludere syste- for nasjonalparken: matiske registreringer av nyere tids kulturmin- • Hyttegrenda på Seilø ner som enda ikke er faglig forsvarlig undersøkt. • Papperhavn/den verneverdige sjøbua i Papper- Videre bør det også legges opp til systematiske havn registreringer av automatisk fredete kulturmin- • De to Hvalertuftlokalitetene på Børholmen ner. Disse registreringene bør inkludere både som ligger utenfor planområdet nyregistreringer og registreringer av alt kjente • Langrøsset på Herføl

konsekvensutredning Del B 43 7.2 Naturressurser ne områder. Det foreslåes derfor å ta bunngarn ut av verneforskriften. Landbruk Avbøtende tiltak Alternativ virksomhet fiskeri De negative konsekvensene kan reduseres ved Det foreslåes å vurdere fiske etter LUR (Lite å justere grensene for vern ved Barmskauen Utnyttete Ressurser) -organismer i regionen. på Vesterøya og ved Storefjell på Kirkøya. Videre foreslåes å vurdere et tettere samarbeid For å redusere de negative konsekvensene for mellom reiseliv og fiskerinæring spesielt rettet husdyrbeitingen, kan vernebestemmelsene mot en positiv bruk av nasjonalparken. justeres slik at det tillates aktiv, kunnskaps- basert skjøtsel av beitemark og at skogen Alternativ virksomhet havbruk kan skjøttes på en måte som ivaretar dagens Det foreslåes å tilrettelegge for en bedret infra- verneverdi samtidig som noe ved kan tas ut. struktur for skjellnæringen i regionen. Dette bør gjøres ved at forvaltningsplanen 7.2 Forslagene til avbøtende utformes slik at kunnskaps- og brukerbasert Løsmasser og steinmaterialer tiltak i dette kapitlet er hentet skjøtsel kan gjennomføres både i skogen og Det er ingen direkte avbøtende tiltak i forhold fra sammendragene i den på beitemark. til tapte grunneierrettigheter. Om verneplanen enkelte delutredningen. Forslagene til avbøtende tiltak gjennomføres vil stein og grus til Hvaler måtte er kun sett i forhold til den Fiskeri- og havbruksnæringen hentes fra fastlandet, slik man for en stor del interessen som er utredet og Forslag til justering av grenser for sone A også gjør i dag slik det er beskrevet i delrapporten. Det endelige verne- Det anbefales at sone A justeres i henhold forslaget som fylkesmannen til forslag slik at 3 aktive trålfelt inkluderes, anbefaler finner du i kapittel 8. men at de resterende felt i hovedsak i liten 7.3 Samfunn grad påvirkes. Feltene innenfor sone A bør følges videre opp av Tjärnö Marinbiologiske Deltemaene Friluftsliv, Reiseliv og Fritids- Laboratorium slik at en kan dokumentere ef- hytter er utredet som en rapport da mye av fekten av tiltakene over tid. Ved justering av bakgrunnsmaterialet er sammenfallende. Det grensene for sone A, reduseres konsekvens for er vanskelig å splitte forslag til avbøtende til- reketråling fra «Middels negativ konsekvens» tak på de enkelte deltemaene. Dette er derfor til «Liten negativ konsekvens». Ingen endring presentert samlet slik det står i delrapporten for krepsefisket. «Ytre Hvaler nasjonalpark- konsekvenser for friluftsliv, reiseliv og fritidshytter». Forslag til justering av vernebestemmelser Det anbefales at det absolutte forbudet mot ut- Friluftsliv, Reiseliv og Fritidshytter sett av levende dyr og planter (§3, pkt 3.1.a) I utredningen om friluftsliv, reiseliv og fritids- oppheves for dyrking av skjell og tang og hytter har det flere ganger blitt pekt på at søknader om slik virksomhet håndteres i hen- konsekvensene av verneforslaget for de tre hold til gjeldene særlover. I tillegg bør en se temaene er sammensatte og kompliserte, og på mulighetene for å etablere den nødvendige at de påvirkes i betydelig grad av utforming infrastruktur og logistikk i regionen. Unntak av vernebestemmelsene (verneforskriftene) fra ferdselsforbudet må ikke bare omfatte yr- og forvaltningen av området. Det sentrale er kesfiskere, men også gjelde for ansatte innen at en i det videre arbeidet fokuserer på å be- havbruksnæringen. Det anbefales videre at grense de negative effektene av verneforslaget, forbudet mot utsett av levende dyr (§3, pkt samtidig som en legger til rette for å optima- 3.1.a) blir gjort gjeldene for havbeite kun etter lisere de positive virkningene. Godt gjennom- metode II i kommersiell regi (eksklusiv høs- arbeidede forvaltningsplaner som rulleres med terett på definert område). Søknader om hav- jevne mellomrom og en god ressurstilgang til beite i offentlig regi, behandles i henhold til forvaltningen av et evt. Verneområde er de vik- gjeldene særlover. Dette innebærer at en kun tigste virkemidlene for å oppnå en god løsning kan anvende lokale stammer dersom det gies for alle berørte. tillatelse. Justering av vernebestemmelsene vil redusere den samfunnsmessige konsekvens Vernebestemmelser fra «Middels-liten konsekvens» til «Ubetyde- Utformingen av vernebestemmelsene er det lig/ingen konsekvens» for skjellnæringen og som i praksis vil legge de sentrale føringene havbeite i offentlig regi. for hvordan verneområdet skal kunne brukes Et forbud mot bunngarn i.h.t. §3.1. har ingen og forvaltes etter at vernet er vedtatt. Utred- hensikt, da denne redskapstypen i svært liten ningen peker på at utformingen av verne- grad brukes lenger samt kun anvendes på grun- bestemmelsene for en Ytre Hvaler Nasjonal-

44 Del B konsekvensutredning park er en meget utfordrende og krevende noe mer omfattende grunnleggende sonering oppgave. Dersom det blir vedtatt vern som mellom motorbåtbruk og andre rekreasjons- nasjonalpark i området, så har en innført na- aktiviteter og opplevelsesmuligheter, basert på sjonalparkvern i et område som har langt mer de føringene som allerede er lagt i sonene A, omfattende menneskelig bruk og installasjoner C og E2 (jf. konsekvensutredningsprogram, se enn i noen annen norsk nasjonalpark. Det er vedlegg). Dette kan for eksempel gjøres ved at per dags dato lite erfaring med nasjonalparker sonene med fartsbegrensning utvides i enkelt- som domineres av marine arealer. områder der andre interesser bør prioriteres, Dette stiller etter vår vurdering spesielt store eks seiling/brettseiling, bading og ikkemotori- krav til vel gjennomarbeidede verneforskrifter. serte båter, særlig kajakker. Å etablere soner Både for utforming av verneforskrifter og gjen- med fartsbegrensning i noen av de naturlige nomføring av forvaltningen av området represen- leiene som leder fra hovedøyene og ut i skjær- terer verneforslaget på Ytre Hvaler et betydelig gården vil være et annet aktuelt tiltak. En bør nybrottsarbeid, der nytten av å se på eksisteren- etter vår vurdering også foreta en nøyere ut- de verneforskrifter og forvaltningserfaringer fra redning av om visse, avgrensede områder også 7.3 Forslagene til avbøtende i hovedsak fjellområder, er begrenset. vil kunne være egnet for fullstendig ferdsels- tiltak i dette kapitlet er hentet En hovedutfordring for friluftslivsinteres- forbud med motorbåter. En slik soneringsplan fra sammendragene i den enkelte delutredningen. sene i området og for å sikre verneområdets kan også nyanseres gjennom sesongmessige Forslagene til avbøtende tiltak kvaliteter og attraksjonsevne i reiselivssam- tilpasninger, for eksempel mindre restriksjo- er kun sett i forhold til den menheng (og for å bevare både marine og ner vinter, vår og høst da bruken er mindre og interessen som er utredet og slik det er beskrevet i delrap- terrestre naturverdier), er å finne en god ba- motorisert ferdsel ofte er en forutsetning for porten. Det endelige verne- lansegang mellom fritidsbåttrafikken og an- aktiviteter som jakt, fiske og dykking. forslaget som fylkesmannen dre rekreasjonsinteresser. Fritidsbåtbruken Det er også viktig at verneforskriftene for rei- anbefaler finner du i kapittel 8. i vesentlige deler av verneområdet er meget selivsnæringen legger klare føringer som ikke omfattende. Dette gir betydelige støyvirknin- diskriminerer kommersielle aktiviteter overfor ger og også et stort og økende potensial for andre rekreasjonsaktiviteter. Det vil være uhel- konflikter med andre fritidsbrukere, herunder dig om alle spørsmål vedrørende reiseliv skal også ulykker. Ut fra de utredningsinteressene avklares i en forvaltningsplan. For hytteinte- som er vurdert i rapporten om deltemaene fri- ressene bør forskriftene også klarere adressere luftsliv, reiseliv og fritidshytter, vil de fore- hvilke eventuelle rammer en tenker seg i forhold slåtte reguleringene for fritidsbåttrafikken til V/A anlegg på hytter inne i verneforslaget. ikke i stor nok grad legger premisser som kan sikre og avklare de ulike rekreasjonsinteres- Avbøtende tiltak sene fremover på lang sikt, herunder båtlivet Utforming av avbøtende tiltak må baseres på selv. de generelle synspunktene over. Det foreslåtte Forholdet mellom fritidsbåttrafikken og an- verneområdet har usedvanlig store bruksinte- dre fritids- og rekreasjonsaktiviteter og -inter- resser, og behovet for, og forventningene til en esser er komplisert og preget av paradokser. god forvaltningsplan vil være store både fra Fritidsbåtene er et viktig fremkomstmiddel og lokale myndigheter, næringsinteresser, rekrea- en sentral forutsetning for å kunne utøve en rek- sjonsinteresser og interesseorganisasjoner. ke friluftslivsaktiviteter i området. Flere og flere Det er pekt på en rekke innsatsområder som av båtene kan også fylle funksjoner som over- vil være viktige å følge opp og som vil kunne nattings- og bosted i fritidssammenheng. Selv virke avbøtende på lokale negative effekter av om flere brukerinteresser uttrykker bekymring vernet. Like viktig er å videreføre og utvide ek- for for sterke begrensninger i båttrafikken og sisterende forvaltning av friluftsområdene (stort ankrings- og ilandstigningsregler, er det klart at sett i regi av Skjærgårdstjenesten/SNO, OF og heller ikke fritidsbåtinteressene er tjent med en kommunene). Dette bør i hovedsak forankres i «allmenningens tragedie – situasjon», som for forvaltningsplanen. En stor utfordring i denne så vidt allerede eksisterer i området. Råkjøring, forbindelsen er hvordan en skal sikre tilstrekke- beslaglegging av ankringsplasser og leirplasser lig finansiering av denne forvaltningen. over lang tid, slitasje og forsøpling i vann og på land – dette er atferd og miljøtilstander som I forbindelse med utforming og utarbeiding av ingen er tjent med, og som verneforskriftene i en forvaltningsplan er følgende punkter sen- større grad enn i dag bør bidra til å kunne avkla- trale: re, for eksempel gjennom klarere tidsbegrens- – prosess og deltagelse fra berørte interesse ninger, ressurser til oppsyn mv. – de konkrete forslagene og innholdet i planen Som nevnt i kap. 5 i delutredningen, er det – finansiering og drift av forvaltningen av om- prinsipielt sett nødvendig med en klarere og rådet

konsekvensutredning Del B 45 Hovedtyngden av båter som ferdes i Hva- disse områdene. Det er ikke unaturlig at et lerområdet har overnattingsmuligheter og nasjonalparkvern i seg selv vil gi en økt bruk man ser allerede en utvikling i retning av som tilsier at det vil være viktig å se på til- at enkelte av båtene ligger på samme sted førselsveier og stier og parkering også utenfor over lengre tid av gangen. Dette blir trolig verneområdet. et økende problem, og siden disse legger beslag på flotte naturhavner bør dette regu- Motorferdsel på land leres slik at tilgangen fordeles bedre på de For å redusere ulempene ved å innføre det tilreisende. foreslåtte nye verneområdet foreslås følgende avbøtende tiltak: (se fig.1 i kap. 3.3) Reiseliv • Utarbeidelse av nye parkeringsplasser i ut- Reiseliv bør inn som tema i regionale og lo- kanten av verneområdene for å erstatte de kale planer. I tillegg bør det i forvaltningspla- parkeringsmulighetene som forsvinner som nen legges en samlet strategi for bruken av følge av verneforslaget. Ytre Hvaler NP i reiselivssammenheng. Det er • Flytte grensen slik at vei nr 7 og 8 fortsatt viktig med en grundig vurdering av i hvilken kan benyttes til motorisert ferdsel fram til grad det er forskrifter, forvaltningsplan eller henholdsvis parkeringsplass og hytte. en løpende dispensasjonsvurdering som skal legge premissene for reiselivsmessig bruk av Motorferdsel på sjøen verneområdet. Vår vurdering er at disse avkla- Forslag til tiltak som kan redusere graden av ringene med fordel i størst mulig grad bør skje negative konsekvenser eller øke graden av i en forvaltningsplan. positive konsekvenser er: • Fartsbegrensningsalternativ 2 (se fig.2 i kap. Fritidshytter 5.3) innholder en strekning som er forholds- En rekke praktiske spørsmål omkring de hyt- vis åpen og kan være meget værutsatt (mel- tene som evt blir liggende inne i verneområdet lom Bastangen og Langholmsund). Reduser bør finne sin avklaring på en hensiktsmessig fartsbegrensningsområdet på denne streknin- måte i forvaltningsplanen. gen til kun å omfatte vikene. Parkeringsbehov ved hyttene: Kommunene • Innføre bestemmelser som hindrer langtids- må ha en klar strategi på hvordan de ønsker oppankring i naturhavner i høysesongen. at kapasiteten ved p-plasser og båtplasser i til- • Basert på kommuneplanens arealdel er det knytning til hyttene skal være. Når slike spørs- avsatt et areal til småbåthavn i Ørekroken. Ut mål angår verneområdet bør spørsmålet også fra informasjon og nasjonalparkens grenser adresseres i forvaltningsplanen. Det vil også kan det virke som om det kan være en kon- være viktig å se parkeringskapasiteten ved til flikt mellom småbåthavnen og nasjonalpark- sikrede friluftsområdene i sammenheng med grensene. Dette bør undersøkes nærmere og kapasiteten på selve områdene, slik at en får grense bør eventuelt justeres til å gå utenom en helhetlig og balansert kapasitet omkring småbåthavnen.

46 Del B konsekvensutredning › VErneforslaget C

Fjordsel ved Knubbeskjæra.Foto: Rolf Sørensen Lusuer og øyekorall Foto: Tomas Lundälv, Tjärnö marinbiologiska Laboratorium.

8. VErneforslaget

Dette kapitlet beskriver fylkesmannens forslag Området er konsekvensutredet med 2 alter- til vern etter naturvernloven med avgrensing nativ, et verneforslag som nasjonalpark og 0- av verneområdet og vernebestemmelser. For- alternativet. Sistnevnte inkluderer flere nye slaget er basert på verneinteressene i områ- mindre verneområder (naturreservater) som det og vurderingene i konsekvensutrednings- del av Oslofjordverneplanen. 0-alternativet rapportene. kunne ivaretatt de aller viktigste naturverdi- Rådgivende utvalg for forslag til Ytre Hva- ene på land men i liten grad landskapskvali- ler nasjonalpark har bidratt i diskusjoner med tetene, kulturminner, friluftlivsinteresser og fylkesmannen om verneforslaget og proses- sjøbunnen. sen fram til forslaget legges ut på høring. Det rådgivende utvalget består av representanter Nasjonalparker opprettes for å ta vare på for Fredrikstad og Hvaler kommuner, Østfold større sammenhengende områder med urørt fylkeskommune, Fiskeridirektoratets region- og/eller egenartet natur, spesielle naturforhold, kontor, Oslofjorden friluftsråd og representan- vakkert landskap og som kan ha stor verdi for ter fra fiskeriorganisasjoner, frivillige organisa- friluftslivet. Fylkesmannen mener planområ- sjoner og grunneiere. Deres råd har vært viktige det for Ytre Hvaler nasjonalpark tilfredsstiller for fylkesmannens anbefaling av forslaget. disse kriteriene. Det har vært førende for arbeidet å ta vare på et større, lite påvirket områ- de ved kysten med gradienten fra skogområder 8.1 Valg av verneform på land, det ytre kystlandskapet til strandsonen og videre sjøbunnen med variasjoner i dyp og I Stortingsmelding nr. 62 (1991–92) Ny lands- bunnforhold. Fylkesmannen mener verneplan for nasjonalparker og andre større verneformen nasjonalpark best ivaretar disse miljø- områder i Norge er nasjonalpark nevnt som verdiene. aktuell verneform for vern av et større område Verneforslaget vil gi et bedre vern av områ- i Hvaler-skjærgården. det enn 0-alternativet som er utredet. De nega-

Arealfordeling Totalareal (km2) Landareal (km2) Sjøareal (km2) Hele området 354,35 14,82 339,53 Fredrikstad 59,12 0,95 58,17 Hvaler 295,16 13,86 281,30

48 Del C verneforslaget tive konsekvensene som verneforslaget med- – Hekkeholmer for sjøfugl fører, oppveies etter fylkesmannens mening av – Raste-, myte- og overvintringsområder for de positive sidene et vern som nasjonalpark vil andefugl mv. medføre. En nasjonalpark vil best sikre verne- – Sel verdiene i et langsiktig perspektiv. • Kystskog med skogfaglige verneverdier uten På bakgrunn av føringene for arbeidet, stor grad av påvirkning verneverdier og bruksinteresser framkom- • Sjøområder som dekker den varierte bunn- met i prosessen foreslår Fylkesmannen at det topografien, ulike bunnforhold, strømforhold opprettes en nasjonalpark som i hovedsak til- og bunntyper i området, fra grunne til dype svarer utredningsområdet for vern. Eksiste- områder, gradienten fra bløtbunn til hard- rende naturreservat og foreslåtte naturreservat bunn med spesiell vekt på: i Oslofjordverneplanen foreslås innlemmet – Tisler-Heia-torbjørnskjær-Søster er nevnt i i nasjonalparken. Det foreslås videre et grep St.meld.nr.62 med sonering for å ivareta interesser knyttet til – Korallforekomster og andre skjøre bunn- spesielle verneverdier eller bruksinteresser. levende organismer – Stortareskoger • Friluftsliv: 8.2 Forslag til avgrensning Et av de viktigste i områdene i Norge for kystrelatert friluftsliv. Varierte muligheter Konsekvensutredningen kommer med flere for- (båt, bading, fisking, turgåing i skog/utmark, slag til endringer i avgrensingen av planområdet. utsyn). Tunge støttepunkter inkluderer Store- Det har også kommet et stort antall innspill fra sand, Kuvauen/Guttormsvauen og parkerings- hjemmelshavere og brukere med forslag til end- plasser/adkomstveier ringer i avgrensingen og ønsker om fortsatt bruk • Kulturminner av området. Innspillene har kommet fra grunnei- – Bronsealderrøysa på Herføl ere og andre berørte parter ved oppstart av plan- – Strandsitterplass på Spjærøy prosessen og etter befaringer med grunneiere og – Hvalertufter på Ekholmen m.m. andre hjemmelshavere underveis i planprosessen. Fylkesmannen har vurdert disse forslagene Den foreslåtte grensen på land er trukket etter ut fra målsettingen med vernet. nøye avveininger av verneverdier, landskaps- bildet og brukerinteresser. På bakgrunn av dis- Ved avgrensing av planområdet har Fylkes- se naturverdiene samt konsekvensutredningen mannen lagt følgende kriterier til grunn for og mottatte innspill fra berørte parter, grunn- avgrensing av området: eiere og hjemmelshavere foreslår Fylkesman- • Gjenværende intakte naturområder av ytre nen noen endringer i avgrensingen av nasjonal- Hvaler er potensielle arealer parken sammenlignet med det planområdet • De søndre (ytre) partiene av de store øyene som ble vurdert i konsekvensutredningen. med eksposisjon sørover og visuell kontakt Hensikten med grensejusteringene er å få til havet – og de utenforliggende øyene. Ho- til en samlet sett mer optimal avgrensing men risonten (sett fra sjøen) blir et viktig begrep. samtidig i tråd med verneformålet. Det er også Hovedsaken her er det intakte kystlandskapet. et ønske med en avgrensing som er effektiv å • Naturfaglige forekomster: forvalte bl.a ved at antall hjemmelshavere med – Strandenger små arealer og høyt aktivitetsnivå reduseres. – Voksesteder for sjeldne/sårbare plantearter Etter en nærmere gjennomgang av synspunkter – Våtmarksområder og grunne kiler og innspill etter befaringene og vurdering av

Følgende vurderinger er gjort av betydningen ulike typer inngrep har hatt for områdets avgrensing: Tyngre naturinngrep som begrenser området Inngrep som kan aksepteres Boliger Mindre kraftlinjer Industripregede anlegg og forretninger Mindre private veger Offentlige veger Større havneanlegg Offentlige parkeringsplasser Arealer av tidligere innmark under gjengroing Større hyttefelt Mindre grupper av hytter/enkelthytter Fulldyrkede arealer Skog preget av hogstinngrep

verneforslaget Del c 49 situasjoner som kan oppstå i fremtiden er føl- Nord på Seilø – inkludere viktige naturtyper gende prinsipper lagt til grunn for endringene: beskrevet i KU-Naturmiljø på land • Eksisterende lovlige tiltak og inngrep i plan- Høyholmen, Papperhavn – inkludere våt hav- områdets ytterkant som berører mange for- sivaks-sump med sumpdylle beskrevet i KU- søkes tatt ut (mange berørte parter, vanskelig Naturmiljø på land å forvalte/holde oppsyn); eks. felles brygge- Grønnbauen, Herføl for å inkludere hele anlegg. strandsonen • Offentlige og private parkeringsplasser med tilhørende veier tas ut (unntak-veien til bolig Sonering på Kase inkluderes fortsatt). Det er foreslått en omfattende sonering i • Bebygde, mindre tomter i planområdets yt- verneforslaget for å ivareta viktige naturver- terkant foreslås tatt ut (begrense antall be- dier. Disse fremkommer av forslaget til verne- rørte parter), foreslår å justere avgrensingen bestemmelser. Nedenfor er sonene beskrevet slik at eiendomsgrensen følges. kort med fokus på endringer som er foretatt • Bebygde, mindre tomter i viktige landskaps- ved fremlegging av verneforslaget. rom beholdes. • 3 utvidelser for å inkludere naturverdier som Sone A Områder med restriksjoner på sjø viktige naturtyper. bunnen Sonen består av to adskilte områder, «Tisler» Eksempler på områder som tas ut: som tilsvarer korallfredningsområdet etter Brygger: saltvannsfiskeloven og «Søster-Fjellknausen- – Ørekroken båthavn (Kirkøy). området» med utgangspunkt i Fjellknausene – Enkelte andre fellesbrygger der grensen for korallfredningsområde, Søsterøyene med om- planområdet var i strandkanten, forslås nå kringliggende varierte sjøbunn, korallrev og tatt ut andre skjøre bunnlevende organismer. Kon- – Kasebukta (Vesterøy), Vadholmtangen sekvensutredningene av temaene «Naturmiljø (Kirkøy) i sjøen» og «Fiskeri- og havbruksnæringen» – Vikertangen (Asmaløy) – mindre justeringer har spesielt vurdert den soneavgrensingen for for å følge reguleringsplangrensen ved molo «Søster-Fjellknausenområdet» som var fore- Hyttetomter, bebyggelse: slått i utredningsprogrammets utkast til verne- – nord for Botn (Vesterøy) – grensejustering forskrift og kommet med forslag til justeringer for å unngå boligeiendom for å ivareta viktige naturverdier og redusere – Guttormsvauen (Vesterøy) – grensejusterin- konsekvensene for fiskerinæringen. Fylkes- ger tilpasset eiendomsgrensen mannen har i verneforslaget tatt særlig hensyn – Kuvauen (Vesterøy) – to hytter som er fore- til forslag om avbøtende tiltak i delrapportene slått innenfor tas ut, får følger for enkelte i konsekvensutredningen som tar hensyn til ny andre også. kunnskap om naturmiljøet og muligheten for – Kirkøy: ta ut en hytte nær stenkorset på å sikre et bredt spekter av naturtyper og bunn- Rødshue, endre grense for å ta ut lovlig forhold. svømmebasseng og øke avstanden til annen Fylkesmannen vil anbefale at forslag til hytte nærmere Ørekroktangen. sone A fra delrapport om «Naturmiljøet i sjø- – Papper (Vesterøy): grensejustering for å unn- en» legges til grunn for høringen med enkelte gå hytte og båtplasser/oppankring i strand- justeringer. Jf. kart (fig.3) i kap. 7.1 kanten for fiskebåter. Veier og parkering: Sone B Forbud mot jakt i nærmere avgrensede – Vei og parkeringsplass til Spjærholmen (OF- områder i Skipstadkilen og Vikerkilen parkering, veg 13 i KU-motorferdsel på land) Det er ikke foreslått endringer i forhold til av- og Spjær/Kjellvika. grensingen i konsekvensutredningsprogram- – Privat vei til hytte på «Skipstadfjellet» met. Avgrensingen er tilnærmet 100 m inn på (Asmaløy) (veg 8 i KU-motorferdsel på land fra selve kilene. land). – Privat vei og parkering på «Bjørnevarden» (veg Sone C 16 i KU- motorferdsel på land), Vesterøy. Sonen som består av 11 områder ivaretar vik- – justeringer på Vikertangen (Asmaløy) for å tige naturverdier knyttet til hekkeområder for ta ut parkeringsplasser (friområde+private). sjøfugl der det foreslås innført tidsbegrenset – Skytebanen (mellom Utgårdskilen og Botn/ ferdselsforbud. Dette inkluderer 4 tidligere Vauerkilen på Vesterøy). naturreservater (sjøfugl) som samtidig fore- Utvidelser: slås opphevet (Heia, Møren, Akerøya, Søndre

50 Del C verneforslaget Dypvannsreke. Foto: Øystein Paulsen

Søster) samt 7 nye områder som er valgt ut i diene og friluftslivet. Det foreslås også et nytt forbindelse med Oslofjordverneplanen (Alne, mindre område ved Filletassen i Løperen. Store Ølbergholmen, Tangen NV (Tisler), Kvernskjær, Skjellholmen, Kobbernaglen, deler av Nordre Søster). Områdene omfatter 8.3 Forslag til verneforskrift mindre holmer og skjær samt deler av øyer og strekker seg ca. 50 m ut i sjøen. I forhold Verneforskrift til konsekvensutredningen er sonen på Nordre Fastsatt ved kongelig resolusjon av ...... Søster redusert slik at bare den søndre delen ...... med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 omfattes av tidsbegrenset ferdselsforbud. om naturvern § 3, jfr. § 4 og §§ 21, 22 og 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Sone D Sonen ivaretar viktige naturverdier knyttet til § 1 AVGRENSNING kasteplasser for sel. Det foreslås innført tids- Nasjonalparken berører følgende gnr/bnr: begrenset ferdselsforbud for samme tidsperiode Hvaler kommune: som sone C. Det foreslås ikke endringer her i 23/1/0; 23/1/102; 23/1/122; 23/1/60; 23/1/62; forhold til konsekvensutredningsprogrammet. 23/1/70; 23/1/71; 23/1/73; 23/1/86; 23/1/89; 23/1/92; 23/10/0; 23/10/105; 23/10/28; Sone E 23/10/30; 23/10/42; 23/10/59; 23/10/72; Sonen skal ivareta naturverdier og gi tilfreds- 23/10/74; 23/10/75; 23/10/78; 23/10/79; stillende forhold for friluftslivsbrukere. 23/10/80; 23/11/0; 23/111/0; 23/130/0; Det foreslås innført fartsbegrensning på 5 23/131/0; 23/139/0; 23/14/0; 23/142/0; knop i 7 avgrensede områder, jf kart (fig.2) 23/148/0; 23/152/0; 23/153/0; 23/16/0; og utdrag fra konsekvensutredningsrapporten 23/168/0; 23/17/0; 23/2/0; 23/22/0; 23/220/0; i kap. 5.3 samt forslag til vernekart. På bak- 23/271/0; 23/28/0; 23/39/0; 23/40/0; 23/44/0; grunn av konsekvensutredningen foreslås det 23/45/0; 23/59/0; 23/6/0; 23/84/0; 23/92/0; endringer i enkelte av områdene. Området på 3/1/57; 3/154/0; 3/165/0; 3/4/0; 30/12/0; Vesterøy foreslås redusert og delt i 5 mindre 30/155/0; 30/158/0; 30/172/0; 30/174/0; områder som utelukker åpne sjøområder der 30/176/0; 30/177/0; 30/20/0;30/201/0; 30/202/0; redusert fart har liten betydning for naturver- 30/203/0; 30/204/0; 30/207/0; 30/7/0; 31/1/0;

verneforslaget Del c 51 Festningsholmen, Akerøya. Foto: Geir Hardeng.

31/2/0; 32/1/0; 32/11/0; 32/2/0; 32/4/0; 33/1/0; Fredrikstad kommune: 33/15/0; 34/1/0; 34/10/0; 34/11/0; 34/12/0; 61/1; 61/2; 61/3 34/13/0; 34/14/0; 34/15/0; 34/16/0; 34/17/0; 34/18/0; 34/19/0; 34/2/0; 34/20/0; 34/21/0; Nasjonalparken dekker et totalareal på ca. 354 34/22/0; 34/23/0; 34/3/0; 34/4/0; 34/5/0; 34/6/0; km2 hvorav ca. 340 km2 er sjøareal. 34/7/0; 34/8/0; 35/1/0; 35/13/0; 35/146/0; Grensene for nasjonalparken fremgår av 35/154/0; 35/16/0; 35/163/0; 35/17/0; 35/2/0; vedlagte kart i målestokk 1:50 000 datert Miljø- 35/219/0; 35/220/0; 35/23/0; 35/290/0; 35/3/0; verndepartementet [dd.mm.xx] De nøyaktige 35/303/0; 35/306/0; 35/331/0; 35/44/0; 35/57/0; grensene for nasjonalparken skal avmerkes i 35/6/0; 35/7/0; 36/1/0; 36/107/0; 36/114/0; marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. 36/2/0; 36/21/0; 36/26/0; 36/4/0;36/48/0; Forskriften med kart skal oppbevares i 36/49/0; 36/60/0; 36/79/0; 36/8/0; 36/80/0; Hvaler og Fredrikstad kommuner hos fylkes- 36/84/0; 36/87/0; 36/88/0; 36/89/0; 36/91/0; mannen i Østfold, i Direktoratet for naturfor- 36/92/0; 36/93/0; 37/1/0; 37/100/0; 37/106/0; valtning og i Miljøverndepartementet 37/107/0; 37/108/0; 37/121/0; 37/2/0; 37/5/0; 37/51/0; 37/6/0; 37/95/0; 37/96/0; 38/1/0; § 2 FORMÅL 38/19/0; 38/40/0; 38/62/0; 38/71/0; 38/81/0; Formålet med Ytre Hvaler nasjonalpark er å: 43/1/0; 43/1/202; 43/1/205; 43/1/206; 43/1/36; • bevare et egenartet, stort og relativt urørt 43/10/0; 43/12/0; 43/133/0; 43/15/0; 43/155/0; naturområde ved kysten i sørøst-Norge 43/17/0; 43/17/32; 43/4/0; 43/61/0; 43/7/0; • bevare et undersjøisk landskap med variert 43/71/0; 43/83/0; 43/88/0; 43/89/0; 43/9/0; bunntopografi 43/93/0; 43/94/0; 43/97/0; 44/39/0; 44/40/0; • bevare økosystemer på land og i sjø med 44/9/0; 45/1/0; 46/8/0; 46/8/39; 47/1/0; naturlig forekommende arter og bestander, 47/10/0; 47/107/0; 47/11/0; 47/11/16; 47/11/31; kystlandskap med sjøoverflate og havbunn 47/11/35; 47/2/0; 47/254/0; 47/255/0; 47/276/0; med korallrev, hard- og bløtbunn 47/290/0; 47/67/0; 47/7/0; 47/8/0; 47/8/107; • Sikre muligheten til opplevelse av natur og 47/8/21; 47/8/22; 47/8/42; 47/81/0; 47/96/0; landskap gjennom utøvelse av tradisjonelt og 48/1/0; 48/10/0; 48/112/0; 48/118/0; 48/134/0; enkelt friluftsliv 48/135/0; 48/14/0; 48/16/0; 48/19/0; 48/196/0; 48/199/0; 48/20/0; 48/233/0; 48/253/0; 48/3/0; § 3 VERNEBESTEMMELSER 48/34/0; 48/35/0; 48/4/0; 48/5/0; 48/5/53; 1. Landskapet og sjøbunnen 48/5/87; 48/50/0; 48/51/0; 48/64/0; 48/8/0; 1.1 Vern mot inngrep i landskapet og på sjø- 49/1/0; 49/10/0; 49/11/0; 49/239/0; 49/3/0; bunnen 49/4/0; 49/49/0; 49/53/0; 52/1/0; 54/1/0 a) Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, hensetting av campingvogner, bobiler og

52 Del C verneforslaget maskiner, brygger, utlegging av moringer Vegetasjonen på land og i sjø, herunder døde og bøyer, etablering av akvakulturanlegg, busker og trær, er vernet mot all skade og øde- opplag av båter, gjerder og anlegg, veg- legging. Planting eller såing av trær og annen bygging, bergverksdrift, graving, utfylling vegetasjon er forbudt. og henleggelse av masse, uttak av masser, mudring og dumping av masser, sprenging 2.2 Bestemmelsen i 2.1. er ikke til hinder for: og boring, bryting eller fjerning av større a) beiting stein, blokker, mineraler, drenering og an- b) bruk av nedfalt trevirke i forbindelse med nen form for tørrlegging, nydyrking, bak- lovlig bål på stedet keplanering, fremføring av luft- og jord- c) plukking av bær og matsopp ledninger, sjøkabler, bygging av bruer og d) plukking av vanlige planter til eget bruk klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding e) skånsom skjøtsel og beplantning rundt og merking av stier, løyper o.l. Opplistin- hytter jf. forvaltningsplan gen av tiltak er ikke uttømmende f) fjerning av død tang til eget bruk b) Bålbrenning på bart fjell er forbudt 2.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse 1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder til: for: a) hogst av ved for eget bruk jf. forvaltnings- a) vedlikehold av bygninger og andre anlegg plan som ikke fører til bruksendring. Vedlikehold b) fjerning av trær og busker som skjøtsels- skal skje i samsvar med tradisjonell byggetiltak jf. forvaltningsplan skikk og tilpasset landskapet. Vedlikehold omfatter ikke utvendig ombygging eller ut- 2.4 Regulering av beite videlse. Direktoratet for naturforvaltning kan ved for- b) vedlikehold av stier, bruer, moringer og skrift regulere beiting som kan skade eller øde- bøyer, skilt og veier i samsvar med forvalt- legge naturmiljøet. ningsplanen c) drift og vedlikehold av navigasjonsinstalla- 3. Dyrelivet sjoner på sjøen og etablerte sjøkabler, luft- 3.1 Vern av dyrelivet og jordledninger og nødvendig istandsetting a) Dyrelivet på land og i sjø, herunder hi, reir, ved akutt utfall hekke-, yngle og gyteplasser er vernet mot d) vedlikehold av eksisterende grøfter og dre- skade og unødvendig forstyrrelse. Utsetting nering i samsvar med forvaltningsplanen av dyr på land og i sjø er forbudt. e) vedlikehold av nødvendige fortøynings- b) I områder med restriksjoner på sjøbunnen bolter for fiskebåter og fiskeredskaper (se kart med sone A) må det ikke iverksettes tiltak som kan påføre organismer og struktu- 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse rer på havbunnen skade, som f.eks. oppank- til: ring, bunnskraping, bruk av fiskeredskaper a) ombygging av bygninger samt mindre ut- som slepes under fiske og som i den forbin- videlser delse kan berøre bunnen. Opplistingen er b) gjenoppføring av bygninger, anlegg og inn- ikke fullstendig. Oppankring for å fortøye retninger som er gått tapt ved brann eller mot land er tillatt. naturskade c) bygging av enkle brygger og bruer og 3.2 Bestemmelsen i pkt 3.1 er ikke til hinder legging av klopper for: d) oppsetting av skilt og merking av nye stier a) fiske etter reker og sjøkreps på dyp større e) oppsetting av gjerder enn 60 m unntatt i sone A. f) oppføring av nødvendige navigasjons- b) fiske etter andre saltvannsarter enn nevnt i installasjoner for å trygge sjøverts ferdsel bokstav a) med aktiv redskap som ikke på- g) grøfting og drenering som er nødvendig for fører organismer og strukturer på havbun- å holde jordbruksmark i hevd nen skade. h) montering av nye fortøyningsbolter for c) fiske med faststående redskap i saltvann. fiskebåter og fiskeredskaper d) jakt og fangst etter viltloven unntatt i sone B i) innlegging av vann og avløp til fritidsboliger e) fiske og fangst etter lakse- og innlandsfisk- forutsatt at naturmiljøet ikke skades loven f) seljakt etter saltvannsfiskeloven 2. Plantelivet 2.1 Vern av plantelivet

verneforslaget Del c 53 4. Kulturminner ferdsel ved gjennomføring av militær opera- 4.1 Vern av kulturminner tiv virksomhet og tiltak i samband med am- Kulturminner skal beskyttes mot skade og øde- bulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og leggelse. Løse kulturminner kan ikke flyttes oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av eller fjernes. skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. 4.2 Forvaltningsmyndighetene kan gi tillatelse til: 6. Motorferdsel Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kultur- 6.1 Forbud mot motorferdsel minner a) Motorferdsel er forbudt på land, på is og i lufta under 300 meter. 5. Ferdsel b) I avgrensete områder på sjøen avmerket på 5.1 Generelt om ferdsel kart som sone E er høyeste tillatt hastighet All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til 5 knop. vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 6.2 Bestemmelsene i pkt 6.1 er ikke til hinder 5.2 Organisert ferdsel for: Organisert ferdsel som kan skade naturmil- a) Motorferdsel ved gjennomføring av militær jøet må ha særskilt tillatelse av forvaltnings- operativ virksomhet og tiltak i samband med myndigheten jf. forvaltningsplan ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og Bestemmelsene i denne forskriften er ikke oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av til hinder for organisert turvirksomhet til fots skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende. av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvelseskjøring. 5.3 Sykling og bruk av hest b) Motorferdsel i forbindelse med yrkesfiske Sykling og organisert bruk av hest er bare til- c) Motorferdsel i forbindelse med akutt utfall latt på veier eller traseer som er godkjent for på kraftlinjer og -anlegg. Det skal i etter- slik bruk i forvaltningsplanen. tid sendes melding til forvaltningsmyndigheten 5.4 Forbud mot telting d) Kjøring på eksisterende vei til bolig på Det er forbud mot telting og camping på deler eiendom 47/4,6 av Akerøya, Vesleøy og Heia innenfor områder anmerket på vernekartet som sone C. 6.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: 5.5 Regulering av ferdsel a) Øvingskjøring til formål nevnt i pkt 6.2 a) Innenfor nærmere avgrensa deler av nasjonal- b) Bruk av motorkjøretøy for vedlikehold av parken kan Direktoratet for naturforvaltning beiter, gjerder, drenering /grøfter, vedhogst ved forskrift regulere eller forby ferdsel som o.l. kan være til skade for naturmiljøet. c) Bruk av luftfartøy eller bruk av kjøretøy på lovlig etablerte veier for transport av mate- All ferdsel forbudt rialer til vedlikehold og byggearbeid på hyt- I perioden 15. april–15. juli er all ferdsel forbudt, ter og andre bygninger, klopper o.l. av hensyn til hekkende sjøfugl og kasteplasser d) Motorferdsel i forbindelse med drift og for sel på følgende holmer med sjøareal avmer- vedlikehold av eksisterende kraftlinjer og ket på kart som sone C (sjøfugl): Skjellholmen, kraftanlegg Kobbernaglen, Kvernskjær, Alne, Tangen (del e) Bruk av beltegående «elgtrekk» til ut- av Tisler), Store Ølbergholmen, deler av Aker- transport av elgslakt øya med Vesleøya, Møren, Heia, deler av Nor- dre Søster, deler av Søndre Søster (Fredrikstad) 7. Forurensning og sone D (sel): Storeribba, Kuskjær, Flatekol- 7.1 Forbud mot forurensning len, Kollen, Skjærsribba, Kolleribba. (Hvaler), All bruk av kjemiske midler som kan påvirke Ferdsel ved utøvelse av fiske i samsvar med naturmiljøet er forbudt. Avfall skal tas med ut gjeldende lovverk for manntallsførte yrkesfis- av området eller legges i utsatte søppelkasser. kere og registrerte laksefiskere med fast red- Det er forbudt å tømme kloakkvann i sjøen. skap er unntatt fra forbudet. 7.2 Støy 5.6 Generelle unntak for ferdsel Unødvendig støy er forbudt. Reglene i punkt 5 gjelder ikke nødvendig Bruk av vannscooter er forbudt.

54 Del C verneforslaget Bruk av motordrevet modellfly, motorisert is- mer som er berørt, en beskrivelse av vernekar- bor o.l. er forbudt tet og hvor bestemmelser og vernekart skal være oppbevart. Det er redegjort for avgrens- § 4 GENERELLE DISPENSASJONS- ningen av området i kap.8.2. BESTEMMELSER Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra § 2 Formål bestemmelsene når formålet med fredningen Hensikten med formålsbestemmelsen er å krever det, for vitenskapelige undersøkelser synliggjøre verneverdiene i området. Formåls- og arbeid av vesentlig samfunnsmessig betyd- bestemmelsen vil være førende for den videre ning, eller i andre særlige tilfeller når dette forskriftsutformingen, avgrensning og senere ikke strider mot formålet med vernet. forvaltning av området. I formålsbestemmelsen til nasjonalparker § 5 FORVALTNINGSPLAN framheves områdets egenart/ særtrekk Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøt- I Ytre Hvaler er kystlandskapet over og un- sel, tilrettelegging, informasjon osv. Forvalt- der vann sentralt. Nasjonalparken skal iva- ningsplanen skal godkjennes av Direktoratet reta kystlandskapet på land med økosystem for naturforvaltning. som inkluderer gradienten fra kystskogen til strandkanten. Dette inkluderer naturlig fore- § 6 SKJØTSEL kommende arter og naturtyper samt truete Forvaltningsmyndigheten kan iverksette tiltak og sjeldne arter. Spesielt med Ytre Hvaler- for å fremme formålet med vernet. området er de store sjøarealene som inngår i verneområdet. Havbunnen er nevnt spesielt i § 7 FORVALTNINGSMYNDIGHET formålet. Den er svært variert og inkluderer Direktoratet for naturforvaltning fastsetter et mangfold av naturtyper. Her inngår både hvem som er forvaltningsmyndighet for verne- sjeldne og spesielle arter samt mer vanlige forskriften. arter. Det er strukturene på havbunnen som ønskes bevart med de naturlig forekommende § 8 RÅDGIVENDE UTVALG naturtyper og arter som er med på å forme Det kan opprettes et rådgivende utvalg for for- disse strukturene, ikke frittlevende arter som valtning av verneområdet. for eksempel fisk. Dette er derfor fremhevet spesielt i formålet. § 9 IKRAFTTREDELSE Området er også viktig for friluftslivet. Fri- Denne forskrift trer i kraft straks. luftsliv er derfor trukket inn som en del av Fra samme tidspunkt oppheves følgende for- verneformålet med fokus på et tradisjonelt og skrifter: Søndre Søster naturreservat, kgl. res. enkelt friluftsliv 15.12.78 (189 daa, sjøfugl), Akerøya naturreservat, kgl.res. 15.12.78 (2041 daa, 200 på land, § 3 Vernebestemmelser sjøfugl) Heia naturreservat, kgl.res. 15.12.78 Vernebestemmelsene definerer den framtidige (675 daa, sjø med enkelte holmer og skjær, bruken av området. Bestemmelsene er samlet sjøfugl), Møren naturreservat, kgl.res. 15.12.78 under tema. Bestemmelsene har en oppbyg- (158 daa, holme med sjøarealer, sjøfugl) ging der forbudet/ hovedregelen nevnes først. Deretter kommer en oversikt over unntak fra forbudet/hovedregelen og til sist hva det kan 8.4 Kommentarer til søkes om unntak for. Det at man kan søke om unntak for ulike tiltak innebærer ikke at for- verneforskriften valtningsmyndigheten må gi tillatelse selv om vilkåret er oppfylt. En eventuell tillatelse skal Nedenfor følger kommentarer til vernebestem- gis etter en nøye vurdering av tiltakets konse- melsene. Disse skal i nødvendig grad forklare kvenser i forhold til verneformålet. Dispensa- hensikten med bestemmelsene. Det vises noen sjon kan gis på vilkår. steder til endringer som er foretatt fra forslaget Vernebestemmelsene kommer i tillegg til til forskrift brukt i konsekvensutredningen til annen lovgivning. Bruk av motorkjøretøy i bestemmelsene som er en del av verneforsla- nasjonalparken må altså både ha tillatelse fra get (kap.8.3.1). grunneier, kommunen etter motorferdselloven og fra forvaltningsmyndigheten etter vernefor- § 1 Avgrensning skriften. Tiltak som forskriften ikke regulerer Denne bestemmelsen klargjør hvilke eiendom- må fortsatt ha tillatelse etter gjeldende særlov.

verneforslaget Del c 55 Ærfugl (ekall). Foto: Øystein Paulsen

som man ser at det kan være behov for, men Pkt.1 Landskapet og sjøbunnen som det samtidig er viktig å ha kontroll med. I nasjonalparker er det et generelt vern av land- Derfor ønsker man at forvaltningsmyndigheten skapet. Alle inngrep som endrer landskapet er i behandler slike saker. Det er imidlertid en for- hovedregelen forbudt. Eksemplifiseringen un- utsetning at tillatelsen ikke kan gis hvis det går der dette punktet skal være typiske eksempler utover verneformålet jf. § 2. Tekniske inngrep på ulovlige inngrep eller tiltak. Opplistingen skal reguleres svært strengt i en nasjonalpark. skal være så konkret som mulig og tilpasses Det skal ikke kunne gis tillatelse til tiltak som det enkelte verneområde. At opplistingen ikke kan redusere områdets urørthet. Det er likevel er uttømmende innebærer et forbud mot lik- hensiktsmessig å ta inn en dispensasjonshjem- nende inngrep eller tiltak i budskapet. Unntak mel for mindre byggetiltak på eksisterende fra forbudene er vist gjennom generelle unntak bygninger. Likeledes at det kan gis tillatelse til i pkt. 1.2 og spesifiserte dispensasjonsbestem- oppføring av ny bygning hvis en bygning har melser i pkt. 1.3. gått tapt ved brann eller naturskade. Riving og Bestemmelsen presiserer at inngrep som fjerning av bygninger anses derimot å være så endrer landskapet og sjøbunnen ikke er tillatt. sjeldne tilfeller at det er mest hensiktsmessig å Det er listet opp en del tiltak som eksempler behandle dette som dispensasjon etter § 4. Min- men også presisert at opplistingen ikke er full- dre tiltak for å tilrettelegge for friluftsliv som stendig. Videre er det presisert at bålbrenning oppsetting av skilt og informasjonstavler inngår på bart fjell er forbudt da dette setter varig spor også i dette punktet. Det pågår et omfattende ar- på fjell og svaberg. beid med opprydding i vann- og avløpsforhol- Bestemmelsens pkt. 1.2 viser hvilke for- dene på Hvaler. Fylkesmannen har i planproses- mer for vedlikehold av innretninger som vil sen signalisert at det kan påregnes å få tillatelse være tillatt uten innhenting av tillatelse et- til innlegging av vann og avløp på fritidsboliger ter denne forskriften. Generelle unntak er forutsatt at ikke naturmiljøet skades. forsøkt beskrevet og avgrenset presist. Det finnes en rekke eksempler på at «lovlige» Pkt. 2 Plantelivet tiltak gjennomført over en rekke år, samlet Bestemmelsen inneholder et generelt vern av innebærer en uheldig påvirkning på landska- vegetasjon på land og i sjø. Dette inkluderer pet. Vedlikehold av bygninger er tillatt. Det også døde busker og trær. Også planting og så- samme gjelder vedlikehold av brygger og ing av trær og annen vegetasjon er forbudt, dette gjerder. Eventuelle bruksendringer av byg- inkluderer også fremmede treslag og planter. ninger krever også tillatelse etter plan- og Bestemmelsen er ikke til hinder for beiting, bygningsloven. vanlig høsting og plukking av bær, sopp og Bestemmelsens pkt.1.3 viser hva forvalt- vanlige planter se pkt. 2.1, jf. også friluftslo- ningsmyndigheten kan gi tillatelse til, på tross ven. I mange områder vil det være ønskelig av det generelle forbudet i pkt.1. Dette er tiltak med beiting som del av skjøtselen av landska-

56 Del C verneforslaget pet og spesielle naturtyper, ofte for å hindre nen. Det er flere typer aktiviteter som kan skade gjengroing. Dette vil bli beskrevet nærmere i strukturene på sjøbunnen, inkludert enkelte fis- forvaltningsplanen. kemetoder. Fylkesmannen ønsker å innføre et Det er presisert at nedfalt trevirke kan bru- strengere vern i noen områder (sone A). Dette kes til lovlig bålbrenning, dvs i perioder av medfører restriksjoner på ulike aktiviteter som året da det ikke er bålforbud og på plasser der kan skade sjøbunnen bl.a tråling etter reke og bålbrenning er tillatt, jf. pkt.1.1 b). Det er tra- sjøkreps (listen er ikke fullstendig). Det fore- disjon flere steder å hente tang fra stranda til slås derfor en egen bestemmelse for å ta vare på eget bruk. Det antas at denne aktiviteten ikke de spesielle naturverdiene i disse områdene jf. er omfattende. Det vil derfor fortsatt være lov pkt.3.1.b). Av aktiviteter som har pågått regel- å fjerne død tang til eget bruk. messig men i begrenset omfang kan nevnes vi- I pkt.2.3 kan forvaltningsmyndigheten gi tenskapelige undersøkeler med f.eks bunnskrap. tillatelse til hogst av trær og busker. Slik hogst Fylkesmannen er av den mening at slike spesi- kan bl.a være ønskelig av hensyn til skjøtsel elle tilfeller bør behandles som dispensasjon et- av spesielle naturtyper. Det kan også påregnes ter § 4 Generelle dispensasjonsbestemmelser . å få tillatelse til forsiktig skjøtsel av vegeta- I bestemmelsens pkt. 3.2 omhandles aktivi- sjon rundt hytter og andre bygninger likeså til- teter som til tross for det generelle forbudet i latelse til noe hogst av ved til eget bruk (ikke pkt. 3.1 vil være tillatt i verneområdet. Dette for salg av ved) i skog som ikke er vurdert gjelder bl.a. tråling etter reke og sjøkreps med spesielt som verneverdig. Omfanget av dette unntak av sone A. vil fremgå av forvaltningsplanen. Områdets Pkt. 3.2 b) er en «føre var»-bestemmelse for beskaffenhet og brukerinteresser må vurde- å hindre at nye fiskerier etter foreløpig ukjente res konkret. I utredningen «Naturfaglige un- arter eller med ukjent type redskap kan med- dersøkelser av skog» av NINA er det vist til føre skade på sjøbunnen. Denne bestemmelsen områder med nasjonal og regional verneverdi. gjelder hele verneområdet. Det kan derfor ikke forventes å få tillatelse til Videre i bestemmelsen er det vist til andre på- hogst i følgende områder: Gjølertangen (Her- gående aktiviteter som fortsatt vil være tillatt. føl), et område nord for Rødshue (Kirkøy), Som hovedregel skal jakt, fangst og fiske re- Storefjell (Kirkøy), Vardefjell sør (Vesterøy), guleres av særlovgivningen. For transport av Botten (Vesterøy), Barlinddalen-Harestokken storvilt gjelder pkt. 6.3. I dette verneforslaget (Vesterøy), Grøtvika (Vesterøy), Gåsebakke/ er sjøbunnen nevnt spesielt i formålsbestem- Kasa (Vesterøy). Det kan også gjelde andre melsen. Det er derfor også foreslått flere pkt. spesielle naturtyper jf. kartleggingen av bio- for spesielt å ivareta disse verneverdiene (pkt. logisk mangfold. 3.2.a, b, c). Med aktiv redskap menes redskap Pkt.2.4 Beitebruken i området vil normalt der fiskebåten er i bevegelse under bruk (eks. fortsette som før. Punktet gir Direktoratet for trål, not og snurrevad) i motsetning til passiv naturforvaltning en mulighet for å regulere redskap der fiskebåtens bevegelse ikke har be- beitet i nasjonalparken, dersom det skulle være tydning for fangst med redskapen (eks. garn- nødvendig ut fra formålet med vernet. Dette fiske, teiner, line). Fiske med trål etter reker vil kun være aktuelt ved mer ekstreme tilfel- og sjøkreps er likevel tillatt innenfor nasjonal- ler av overbeiting eller i spesielle tilfeller der parken unntatt i sone A jf. 3.2.a). beitinga virker særlig negativt inn på doku- I pkt. 3.2 d) er det forbud mot jakt i 2 mindre menterte verneverdier. I tilfelle det er aktuelt å områder (sone B) i Skipstadkilen og Vikerkilen bruke bestemmelsen, skal det lages et forslag på Asmaløy. Sonen går ca. 100 m på land. Dis- til forskrift som skal på høring blant berørte se våtmark- og strandeng/sumpområdene er parter. viktige trekk- og rasteområder for fugl.

Pkt. 3 Dyrelivet Pkt. 4 Kulturminner Bestemmelsen gir et generelt vern for alt dy- Det er flere viktige kulturminner i området. reliv på land og i sjøen, dvs også fredning av Fylkesmannen finner det riktig at disse beskyt- arter som ikke omfattes av viltloven § 2, jf. tes mot skade. Det kan gis tillatelse til istand- pkt.3.1.a) i bestemmelsene. Flere viktige funk- setting og vedlikehold når dette ikke skader sjonsområder som reir, hekke- og gyteplasser verneformålet. er også nevnt. Utsetting av dyr på land og i sjø 4.1 Det er aktuelt med særskilte bestemmel- er forbudt. ser om kulturminner i de fleste nasjonalpar- I dette området pågår det et utstrakt nærings- kene. Bestemmelsene om kulturminner endrer fiske. I verneformålet er det et uttrykt ønske å imidlertid ikke kulturminnemyndighetens an- ta vare på de spesielle verneverdiene på sjøbun- svar for ivaretakelse av kulturminner. Ansvaret

verneforslaget Del c 57 for kulturminner er tillagt Riksantikvaren og står konflikter i forhold til naturmiljøet.- For regional kulturminnemyndighet ved fylkes- valtningsplanen skal avklare hvilke typer orga- kommunen. nisert ferdsel som krever særskilt tillatelse, slik 4.2 All skjøtsel, istandsetting og vedlike- at en sikrer dialog for å unngå konflikt med hold av kulturminner skal på forhånd være av- verneverdiene. Større arrangementer, konkur- klart med kulturminnemyndigheten. Skjøtsel, ranser og jaktprøver er normalt aktiviteter som istandsetting eller vedlikehold skal ikke stride må omsøkes. mot verneformålet. Gjennom arbeidet med forvaltningsplan må områdets sårbarhet, mulighetene for kanalise- Pkt. 5 Ferdsel ring av ferdsel, behov for tilrettelegging osv. Bestemmelsen gir mulighet for å regulere ferd- vurderes. selen av hensyn til formålet med vernet, og ta Sykling og organisert bruk av hest er kun til- vare på naturverdiene og legge til rette for det latt på veier eller traseer som er godkjent for enkle friluftslivet. Det er en forutsetning at dette av hensyn til den slitasjen dette kan med- ferdselen skjer varsomt og tar hensyn til ver- føre jf. pkt. 5.3. neformålet jf. pkt. 5.1. Forslaget er justert i I pkt. 5.4 opprettholdes forbudet mot tel- forhold til det som ble brukt som grunnlag for ting og camping på Heia, deler av Akerøya og konsekvensutredningen ved at forslagene til Vesleøy i samme soner som har ferdselsfor- reguleringene av telting og fortøyning av båter bud i hekketida for sjøfugl jf. pkt. 5.5. Dette er endret og i større grad gjelder i hht bestem- er en videreføring av bestemmelsene for natur- melsene i friluftsloven. reservatene. Naturreservatene foreslås opp- Organisert turvirksomhet til fots er tillatt hevet jf. § 9. På Heia, Vesleøy og de delene så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende. av Akerøya som er reservat er det flere områ- Organisert ferdsel som kan skade naturmil- der med havstrand og tørrenger som kan være jøet (pkt.5.2) krever tillatelse fra forvaltnings- attraktive som teltplasser. Dette er sårbare myndigheten. Dette vil bli vurdert nærmere i vegetasjonstyper som er utsatt for slitasje. Det forvaltningsplanen. har vært forbud mot telting i disse områdene i Når det gjelder pkt 5.1 og 5.2 så er utgangs- siden 1979 slik at brukerne av nasjonalparken punktet den frie ferdselen i utmark. Restrik- er kjent med forbudet og ikke vil oppleve dette sjoner på organisert ferdsel er tatt inn for å som nye restriksjoner. sikre en dialog mellom brukere og forvaltning Det foregår regelmessig telting i enkelte om- og gi forvaltningsmyndigheten mulighet til råder. Denne er delvis organisert slik som på å styre den uheldig ferdselen slik at det ikke Storesand mens det foregår uorganisert telting oppstår konflikter i forhold til dyreliv, sårbar regelmessig på Akerøya. Felles er at teltene natur og kulturminner. Med ferdsel menes ofte står opp en stor del av sesongen uten at ikkemotorisert ferdsel på land (hovedsaklig til eier er tilstede og slik sett utestenger andre bru- fots). Motorisert ferdsel vurderes i pkt.6. kere. Dette medfører også stor slitasje på vege- I St. prp. nr. 65 (2002–2003) har Regjerin- tasjonen. Telting og annet opphold i utmark re- gen lagt til grunn at den opplevelsesverdi urørt guleres av friluftsloven. Etter friluftsloven må natur i våre nasjonalparker representerer, skal «Telt ikke settes opp så nær bebodd hus (hytte) være grunnlag for økt turistmessig bruk og at det forstyrrer beboernes fred og i hvert fall verdiskapning. Det vil innenfor rammene av ikke nærmere enn 150 meter. … Reglene om verneforskriften være mulig å drive med ulike avstand fra bebyggelse gjelder likevel ikke på reiselivsrelaterte aktiviteter som guiding og område som særskilt er innredet for telting. annen organisert turvirksomhet. Dette uavhen- … Telting eller annet opphold er ikke tillatt i gig av om virksomheten er kommersiell eller mer enn 2 døgn om gangen uten eierens eller ikke-kommersiell. Det avgjørende i forhold til brukerens samtykke.» Storesand og Akerøya verneforskriften er virksomhetens virkning på er begge sikret som friluftsområde. Behov for naturmiljøet. regulering av teltingen kan ev. gjøres gjennom Utviklingen viser at turoperatører kan ut- forvaltningsplaner for friluftsområdene vikle reiselivstilbud som over tid kan bli en Konsekvensutredningen om motorferdsel til trussel mot verneverdiene. Kontroll med større sjøs og om friluftsliv viser til en økende ten- arrangementer og noen former for organi- dens til at fritidsbåter ligger fortøyd i lang tid serte turer kan derfor virke forebyggende mot på samme sted, også uten at eier er til stede. slitasje/skade på vegetasjon eller forstyrrelse Disse utredningene påpeker den økende bru- av dyreliv. Unødvendig regulering/kontroll ken av området fra fritidsbåter med muligheter skal unngås og faste arrangementer bør kunne for konflikter mellom brukergrupper. Også få flerårige dispensasjoner hvis det ikke opp- fortøyning av båter må ses i sammenheng med

58 Del C verneforslaget Kokekar av kleberstein fra vikingtiden, funnet sør for Vesterøy.

Foto: Dag Nævestad. friluftslovens bestemmelser og for de sikrede 8 men innlemmes altså som sone C i nasjonal- friluftsområder kan dette reguleres gjennom parken med tidsbegrenset ferdselsforbud. Det forvaltningsplaner. foreslås mindre justeringer av grensene for I pkt. 5.5 gis Direktoratet for naturforvalt- denne sonen på Akerøy med enkelte reduksjo- ning anledning til å forby ferdsel i deler av ner av sjøområder slik at grensen i større grad nasjonalparken når dette anses nødvendig av er ca. 50 m fra land. På Vesleø utvides gren- hensyn til bl.a. plante- og dyrelivet. Regule- sen på land ca. 20 m for å unngå panikkopp- ring av den allmenne ferdsel må gjøres i minst flyging av hekkende fugler når folk går opp på mulig grad. I tilfelle det er aktuelt å bruke be- en høyde. stemmelsen, skal det lages et forslag til for- Ferdselsforbudssonen på Nordre Søster skrift som skal på høring blant berørte parter. foreslås redusert til søndre delene av øya og I områder som er viktige for sjøfugl i hek- ikke hele øya slik som foreslått i konsekvens- ketida (sone C) eller områder som er kaste- utredningen. plasser for sel (sone D) foreslår fylkesmannen ferdselsforbud jf. pkt. 5.6. Det anbefales én Pkt. 6 Motorferdsel felles tidsperiode da dette er enklere å for- Bestemmelsen inneholder normalt et gene- holde seg til for brukerne av området jf. alter- relt forbud mot motorisert ferdsel innenfor nativene i forslaget til forskrift utarbeidet for verneområder. I nasjonalparker er det av hen- konsekvensutredningen. De foreslåtte områ- syn til naturmiljøet og friluftslivet behov for dene er samtidig lite tilgjengelig for brukere å regulere bruken av motorkjøretøy strengere i området slik at konflikten med friluftslivet er enn det som følger av motorferdselsloven. I liten. Avgrensning av perioden foreslås å være verneforslaget for Ytre Hvaler foreslås det et lik andre sjøfuglreservater i Oslofjordregio- generelt forbud på land jf. pkt. 6.1.a). På sjøen nen. Denne har vært til vurdering med 2 al- vil det ikke være riktig å innføre tilsvarende ternativer, der perioden 15. april–15. juli nå er forbud med tanke på omfanget av nyttetrafikk foreslått. Nasjonalparkforslaget vil følge pro- og fritidsbåter som benytter området. I konse- sessen med å endre fredningsperioden for alle kvensutredningen er det vurdert områder med sjøfuglreservatene i Oslofjorden. Sone C og D fartsbegrensninger. er avgrenset i sjøen til ca. 50 m fra land. Økende omfang av fritidsbåter medfører Eksisterende sjøfuglreservat oppheves jf. § økende konfliktnivå mellom ulike grupper som

verneforslaget Del c 59 Gullav på Søster. Foto: Ottar Krohn.

bruker området i fritiden og redusert sikkerhet eller slitasje på vegetasjon og bart fjell. jf. konsekvensutredningen for motorferdsel til sjøs. Fylkesmannen anbefaler at det innføres Pkt.7 Forurensing avgrensede områder i sjøen der høyeste til- Det er viktig at en ev. fremtidig nasjonalpark latte hastighet er 5 knop. Motorferdsel til sjøs ikke utsettes for unødvendig forurensing som i forbindelse med yrkesfiske er unntatt denne følge av bruken av området. Det er derfor fore- fartsbegrensningen. slått et generelt forbud mot forurensing, bruk av kjemikalier og håndtering av avfall. Foru- Pkt. 6.2. Generelt i nasjonalparker gis det i rensningsloven gjelder på lik linje i nasjonal- punkt 6.2 direkte unntak for viktige kontroll-, parken som ellers. Det er presisert et forbud forvaltnings- og redningsoppdrag. mot å tømme kloakk i sjøen. Lov om motorferdsel gjelder i tillegg til Det foreslås forbud mot en del støyende disse bestemmelsene. Det kan derfor være til- innretninger av hensyn til naturverdier og det feller hvor det også må innhentes tillatelse et- enkle friluftslivet jf. pkt.7.2. ter lov om motorferdsel. Verneforskriftene endrer ikke grunneiers §§ 4–8 er standard bestemmelser i forskriften rett til å nekte/regulere motorferdsel på egen for nasjonalparkene. Disse omhandler forvalt- grunn. ningen av området. Punktene er i all hovedsak En bolig har sin adkomstvei gjennom nasjo- i tråd med standard forskrift og lå til grunn for nalparken. Det er rimelig at denne boligen (g/ konsekvensutredningen. bnr 47/4,6) gis anledning til å kjøre fritt på den eksisterende veien. Fylkesmannen har ikke § 4 Generelle dispensasjons- ønsket å ta denne veien ut av nasjonalparken bestemmelser da det ville dele området i 2 deler. Kjøring til Begrepet «arbeid av vesentlig samfunnsmes- en bolig anses å ha liten betydning for nasjo- sig betydning» er avgrenset til større tiltak nalparken som helhet. som har nasjonal betydning. Bestemmelsen åpner ikke for tiltak som kun har regional eller Pkt 6.3 gir fylkesmannen anledning til å gi lokal betydning. Unntaket for «andre særlige tillatelse til bruk av motorkjøretøy i spesielle tilfeller» gjelder bagatellmessige tiltak eller tilfeller. Dette gjelder bl.a der det er nødvendig forbigående forstyrrelser som ikke kommer i for å vedlikeholde gjerder, grøfter og drene- konflikt med verneformålet. ring. Også transport av materiale og utstyr for nødvendig vedlikehold av bygninger kan det § 5 Forvaltningsplan gis tillatelse til. Det kan ikke forventes å få til- En forvaltningsplan er et praktisk hjelpemid- latelse til vanlig kjøring til og fra fritidsboliger del til å opprettholde og fremme verneformå- med vanlige forbruksvarer. Fylkesmannen kan let. Den skal sikre en enhetlig forvaltning ved sette krav om type kjøretøy som kan benyttes å gi konkrete retningslinjer om bruk, informa- og tidspunkt for å redusere faren for skader sjon, skjøtsel evt tilrettelegging mv. Gjennom

60 Del C verneforslaget en forvaltningsplanprosess skal en avklare og knytter navnet til kun den ene kommunen som ta stilling til hvordan ulike verne- og bruker- planområdet dekker. interesser skal håndteres innenfor rammen av Fylkesmannen foreslår å opprettholde dette forskriften. navnet men anbefaler også at dette spørsmålet tas opp under høringen. § 6 Skjøtsel Skjøtsel er skilt ut som egen paragraf for å tydeliggjøre hjemmelen for skjøtsel. 8.6 Forvaltning Skjøtsel vil være begrenset til tiltak som er nødvendige eller ønskelige for å oppnå formå- Forvaltningsmyndighet let med vernet. Fylkesmannen har tradisjonelt vært tillagt Omfattende tiltak som ikke er å anse som forvaltningsmyndigheten for verneområder skjøtsel etter § 6 krever tillatelse fra grunneier i Norge. En myndighetsoverføring forutset- og rettighetshaver. ter normalt at det i tillegg blir etablert egnede samarbeidsutvalg som kan sikre lokal forank- § 7 Forvaltningsmyndighet ring og bistå med råd og uttalelser omkring Forvaltningsmyndighet for et verneområde forvaltningen. For nasjonalparker er det satt i innebærer ansvar for å sikre en utvikling i tråd gang forsøk med lokal forvaltning i noen ut- med verneformålet. Forvaltningsmyndigheten valgte nasjonalparker. Disse er ikke avsluttet. har som oppgaver å behandle søknader om Inntil forsøkene er evaluert, er det sagt at for- dispensasjoner, utarbeide forvaltningsplaner, valtningsmyndigheten for de øvrige nasjonal- organisere oppsyn i samråd med SNO, vur- parkene blir lagt til Fylkesmannen. dere skjøtselstiltak, samarbeide med andre myndigheter, grunneiere, rettighetshavere, lag Samarbeid om forvaltningen og organisasjoner og holde kontakt med ev. Gjennom prosessen med utforming av forslag rådgivende utvalg. til Ytre Hvaler nasjonalpark er det etablert et Direktoratet for naturforvaltning er delegert tett samarbeid mellom de mange av aktørene i myndighet til å fastsette hvem som skal være området. Dette har sikret en tett og god dialog forvaltningsmyndighet for et verneområde. mellom de som har interesser i området. Fyl- For nasjonalparker er dette normalt fylkes- kesmannen ønsker at dette skal videreføres i mannen. forvaltningen etter et vedtak om vern jf. også § 8 i forslag til verneforskrift. § 8 Rådgivende utvalg Fylkesmannen foreslår derfor at det etable- Et rådgivende utvalg skal bistå forvaltnings- res et rådgivende utvalg for forvaltning av om- myndigheten med råd og uttalelser i aktuelle rådet. Fylkesmannen vil komme tilbake med forvaltningsspørsmål. Sammensetningen av forslag til sammensetning av et slikt utvalg slike råd må vurderes bl.a. ut fra brukerinteres- men de viktigste berørte parter, offentlige og sene og forvaltningsmessige utfordringer. private, bør inngå. Rådgivende utvalg bør som hovedregel opp- Viktige aktører i forvaltningen av dette om- nevnes for hele verneområdet. rådet i dag er nasjonalparken er SNO, Fylkes- mannens miljøvernavdeling, Hvaler og Fred- rikstad kommuner, Oslofjordens Friluftsråd og § 9 Ikrafttredelse Østfold fylkeskommune. Disse aktørene sam- Ikrafttredelse av forskriften vil normalt være arbeider bl.a om Skjærgårdstjenesten som vil dato for vernevedtaket, dvs når vedtaket blir være et viktig verktøy mht løsningen av drifts- truffet av regjeringen ved kgl. res. oppgavene også i en fremtidig nasjonalpark. Fra samme tidsrom foreslås det å oppheve Skjærgårdstjenesten vil også ha en nøkkelrolle de 4 eksisterende naturreservatene. forbindelse med veiledningen av publikum som bruker nasjonalparken til friluftsaktiviete- ter. I forvaltningsplanen skal de nevnte aktø- 8.5 Navnsetting renes ansvar og oppgaver gjennomgås. Skjær- gårdstjenestens rolle, forventet kompetanse og Ytre Hvaler nasjonalpark har vært et arbeids- ressursbehov hos denne skal beskrives. navn for prosjektet, fastsatt av det rådgivende utvalget. Det har vært forsøk på å finne et Forvaltningsplan navn som kan vise sammenhengen mellom det Ytre Hvaler-området har stor bruks- og aktivi- svenske og norske forslaget eller som i større tetsfrekvens knyttet til landbrukseiendommer, grad er sammenfallende med regionen og ikke fritidsboliger og dagsbesøkende. Naturverdi-

verneforslaget Del c 61 ene er til dels også preget av bruk som f.eks vil kunne føre til enda større interesse. Dette beite. Dette området er i likhet med store deler krever retningslinjer og planer for tilretteleg- av landet for øvrig preget av gjengroing. I flere ging, informasjon, drift og oppsyn. I forvalt- av delrapportene i konsekvensutredningen er ningsplanen må det gjennomgås hvilke tiltak det vist til behov for forvaltningsplan. En for- som bør gjøres for å bedre tilretteleggingen valtningsplan som tilrettelegger for beiting og for miljøvennlig ferdsel fra nasjonalparkens skjøtsel av landskapet for å ivareta naturverdier innfallsporter og inn i verneområdet. Til denne vil gi større positive konsekvenser for naturmil- tilretteleggingen hører parkeringsplasser, stier, jøet. En forvaltningsplan som tilrettelegger for informasjonstavler, merking, skilting mv. Det ulike grupper friluftslivsutøvere vil også kunne må også tas stilling til om deler av verneom- gi større positive konsekvenser for verneforsla- rådet skal tilrettelegges for personer med ulike get. funksjonsnedsettelser. En forvaltningsplan kan ikke gå ut over det Forvaltningsplanen skal også beskrive tiltak vernebestemmelsene tillater. Den kan imid- for å styre ferdsel slik at verneverdiene opp- lertid forklare og tydeliggjøre en del forhold, rettholdes. Slike tiltak kan være kanalisering, definere innholdet i noen begreper og på denne fysisk tilrettelegging, informasjon, badebøyer måten gjøre den daglige forvaltningen av om- osv. Tilgjengeligheten for særskilte interes- rådet enklere. På enkelte punkter bør vernefor- sante objekter som publikum ønsker å besøke skriften detaljeres nærmere, noe som vil skje i skal drøftes. Blant disse hører Akerøya, Fest- forvaltningsplanen. ningsholmen, fyrstasjonene, Herfølrøsset og andre. Tilgjengeligheten til severdigheter som I forslaget til vernebestemmelser er det vist til ligger like utenfor verneområdet, men som vil forvaltningsplanen i flere av bestemmelsene: bli brukt av publikum som en del av verneom- §3 pkt. 1 Vern mot inngrep i landskapet og på rådet, skal beskrives. Eksempler på slike Are- sjøbunnen kilen og Brottet. 1.2 b) vedlikehold av stier, bruer, moringer og Driftsoppgavene som i dag enten utføres av bøyer, skilt og veier i samsvar med forvalt- Skjærgårdstjenesten, Oslofjordens Friluftsråd, ningsplan kommunene eller frivillige organisasjoner skal 1.2 d) vedlikehold av eksisterende grøfter og omtales i forvaltningsplanen. Det tas stilling til drenering ….., i samsvar med forvaltningsplan hvordan ansvaret for disse driftsoppgavene skal §3 pkt. 2 Plantelivet videreføres. 2.2 e) skånsom skjøtsel og beplantning rundt hytter jf. forvaltningsplan 2.3 a) og b) hogst av ved og fjerning av trær og 8.7 Ressursbehov busker som skjøtselstiltak, jf. forvaltningsplan i en forvaltningsfase §3 pkt. 5 Ferdsel 5.2 Organisert ferdsel som kan skade naturmil- jøet må ha særskilt tillatelse av forvaltnings- Forvaltningsplan og myndigheten forvaltningsoppgaver 5.3 Sykling og organisert bruk av hest er bare I konsekvensutredningen pekes det på den tillatt på veier og traseer som er godkjent for store betydningen en forvaltningsplan vil ha slik bruk i forvaltningsplanen for forvaltningen av verneområdet. Utarbei- delse av forvaltningsplanen vil derfor være En forvaltningsplan vil bl.a vise hvilke veier høyt prioritert. Det vil være behov for flere ar- og traseer som kan benyttes for sykling og or- beidsgrupper på ulike deltemaer og involvering ganiserte hesteturer. Det vil også bli klart hvor av ulike grupper – fra kommunene og andre og hvordan hogst av ved kan foregå og hva forvaltningsmyndigheter til interessegrupper slags skjøtsel av vegetasjon som er ønskelig knyttet til bruken av området og representanter av hensyn til naturmiljøet. Forvaltningsplanen for grunneierne. kan derfor gjøre bruken av området mer for- Det antas at samlet innsats til utarbeidelse av utsigbar. Fylkesmannen mener arbeidet med forvaltningsplanen fra disse og fylkesmannens forvaltningsplanen bør se verneområdene og egen innsats vil tilsvare minst 1 årsverk. innfallsportene i sammenheng. Forvaltningsmyndigheten vil bl.a bruke tid til Både den landfaste delen av de store Hva- saksbehandling av dispensasjonssøknader. I et lerøyene som inngår i nasjonalparken og øyer område med så mange berørte parter og ulike og holmer utenfor disse, brukes intensivt til aktører kan det forventes flere saker enn områ- friluftsliv i dag. Bruken av disse områdene vil dets størrelse skulle tilsi. Det må derfor legges trolig øke, et vern som nasjonalpark i seg selv opp til en aktiv nasjonalparkforvaltning. Denne

62 Del C verneforslaget delen av arbeidsinnsatsen til forvaltningsmyn- • kontrollere, rapportere og reagere på brudd digheten antas å være ca. 0,5-0,7 årsverk basert på verneforskriften og annet regelverk Homlungen fyr, Kirkøy. på erfaringer fra andre områder. I tillegg vil • holde oversikt over utviklingstendenser i bru- Foto: Oslofjorden friluftsråd det være behov for arbeidsinnsats til skjøtsel ken av området av naturverdier og drift og skjøtsel rettet mot • holde oppsyn og oversikt over status til natur- friluftsaktiviteter. Ressursbehov og framtidig og kulturverdiene i området, med spesiell finansiering vil bli nærmere beskrevet i forvalt- vekt på truede og sårbare arter ningsplanen. • føre tilsyn og utføre eventuelt vedlikehold på statlig eiendom, herunder informasjons- og Oppsynsbehov oppmerkingsmateriell. Merking av det nye Det foreslåtte området ligger i landets tettest verneområdet vil også inngå her befolkede region med mye boliger og hytter tett innpå verneområdet. Det er stor aktivitet Oppsynet kan skje i kombinasjon med andre i området knyttet til mange aktører og ulike oppgaver, f.eks oppsyn av nærliggende verne- former for friluftsliv på land og på sjøen. Det områder eller fiskeoppsyn. Dette anslaget for- foregår også utøvelse av næringsliv (fiske og utsetter altså en regelmessig tilstedeværelse i landbruk) i området. Samtidig er det store natur- felt med bakgrunn også i andre oppgaver. Skal verdier på land og i sjøen som skal vernes. intensjonene om veiledning, informasjon og Det er Statens naturoppsyn som har ansvar overvåkning følges opp, mener Fylkesmannen for det statlige naturoppsynet (jf. lov om stat- det er behov for 2 årsverk til oppsyn. lig naturoppsyn av 21.juni 1996) og er tillagt myndighet til oppsyn etter naturvernloven, Samlet ressursbehov friluftsloven, viltloven, lakse- og innlandsfiske- i forvaltningsfasen loven, motorferdselsloven, kulturminneloven Det samlede ressursbehovet i forvaltningsfasen og deler av forurensingsloven. vil derfor bestå i ca. 1 årsverk knyttet til utarbeidelse av forvaltningsplanen og til sammen Hovedoppgavene for et fremtidig oppsyn i inntil 2,7 årsverk til oppsyn og forvaltnings- området kan være: oppgaver. Sistnevnte vil være et årlig behov. • veiledning og informasjon til brukere og be- søkende

verneforslaget Del c 63 8.8 Nasjonalparksenter 8.9 Forholdet til andre stater og informasjonsbehov Verneforslaget grenser inntil riksgrensen mot En fremtidig nasjonalpark i Fredrikstad og Sverige i sør-øst. Det er sjøarealer på begge Hvaler kommune kan føre til økt antall besø- sider. På svensk side jobbes det med å etablere kende til et område som allerede i dag har stor «Kosterhavets nationalpark». Denne vil grense tilstrømming spesielt om sommeren. Flere av inntil forslaget om Ytre Hvaler nasjonalpark delrapportene i konsekvensutredningen har langs store deler av riksgrensen. pekt på dette. I Nedre Glomma-regionen bor Fylkesmannen mener at forslaget om Ytre det ca 125 000 mennesker og disse har mindre Hvaler nasjonalpark ikke får negative konse- enn en times reise til en av nasjonalparkens kvenser for annen stat men vil bidra positivt til inngangspartier. Innen 2 timers reisetid vil na- å sikre et stort sammenhengende, grenseover- sjonalparken kunne nås av over 1,5 millioner skridende naturområde i sjøen. innbyggere. Kystområdene er også tilholdssted for et stort antall hytter, båtfolk og feriegjester som bruker nasjonalparkområdet til friluftsliv 8.10 Nærmere og opplevelser. Dette medfører et stort behov undersøkelser for informasjon om nasjonalparken, verneverdiene i området, adferdsregler og mulighetene Fylkesmannen anser at forslaget ligger innenfor friluftsliv. for det spennet som er konsekvensutredet. Fyl- Nasjonalparken for Ytre Hvaler omfatter kesmannen mener saken er godt nok utredet store sjøområder og sjøbunnen er vesentlig for og tilstrekkelig undersøkelser er gjennomført de samlede verneverdiene. Dette gir særlige til at det eventuelt kan fattes vedtak om vern utfordringer knyttet til informasjon og formid- av området. ling. Det spesielle med de marine verneverdiene er at de er vanskelig tilgjengelig for folk flest og dermed ukjent kunnskap for mange. 8.11 Forslag til overvåkning Det rådgivende utvalg har tidlig i proses- og klargjøring av virkninger sen sett behov for å utrede et nasjonalparksenter for å dekke informasjonsbehovet og se Fylkesmannen ser behov for overvåkning og på mulighetene for å formidle naturverdiene i oppfølgende undersøkelser innenfor noen om- området. Hvaler kommune har med støtte fra råder. Østfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Øst- På land vil det være viktig å følge med på fold, Fredrikstad kommune og Oslofjordens utviklingen av enkelte sårbare naturtyper og Friluftsråd igangsatt et forprosjekt for å utrede forekomster av rødlistearter spesielt i forhold mulig innhold, form og lokalisering av et slikt til slitasje knyttet til friluftslivet men også senter. i forhold til behov for skjøtsel. Det foregår På svensk side planlegges det etablering regelmessig registrering av fugl spesielt på av «Kosterhavets nationalpark» med åpning Akerøya i regi av Ornitologisk forening. Disse av «Naturum» (informasjonssenter) samti- registreringene er et viktig bidrag til den kunn- dig med etablering av nasjonalparken i 2009. skapen fylkesmannen har om området. Det er Naturverdiene vil være svært sammenfal- ønskelig at denne aktiviteten kan fortsette. Ut- lende både på norsk og svensk side. I løpet av viklingen av hekkebestanden av sjøfugl i om- planprosessen har det vært flere felles møter rådet bør følges opp. Likeledes bør utviklingen med det rådgivende utvalget på norsk side og av selbestanden følges opp. den tilsvarende svenske Referensgruppen for Det vil være behov for regelmessige under- Kosterhavets nationalpark der gevinsten ved et søkelser av sjøbunnen for å se på utviklingen nært samarbeid mellom informasjonsentrene i områder der sjøbunnen er fredet og å sam- har vært tema. Det vil derfor være naturlig menligne disse med områder der slik freding med samarbeid om utvikling av bl.a informa- ikke gjennomføres. Det er ønskelig å følge opp sjonsmateriell. I Sverige er Naturvårdsverket forekomstene av stortare, ålegras og ev. andre ansvarlig for utbygging og drift av «Naturum» ømfintlige marine naturtyper og forekomster. knyttet til nasjonalparkene. Fylkesmannen mener det bør utarbeides et Fylkesmannen anbefaler at et nasjonalpark- eget overvåkingsprogram for nasjonalparken. senter utredes videre med tanke på etablering snarest mulig etter vernevedtaket.

64 Del C verneforslaget › KIldeR, vedlegg og Kart D

Uvær, Vesterøy. Foto: Rolf Sørensen 9.1 Kilder

Fylkesplanen for Østfold 2004–2007 – «Grenseløse Østfold» Fylkesdelplan for Østfold: «Kystsoneplan for Østfold» NOU 1986:13 «Ny landsplan for nasjonalparker» NOU 1986:21 «Ytre Oslofjord». NOU 2004:28 «Ny Naturmangfoldlov» Rådgivende utvalg for marin verneplan: «Marin verneplan for marine beskyttede områder» Stortingsmelding nr. 62 (1991–92) «Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneom- råder i Norge» Stortingsmelding nr. 43 (1998–99) «Vern og bruk av kystsona» Varden på Spjær. Stortingsmelding nr. 12 (2001–02) «Rent og rikt hav» Foto: Vidar Asheim Verneplanutvalget for Oslofjorden, 1999. Vern av viktige naturområder rundt Oslofjorden og Tele- markskysten. Utredning for DN (Direktoratet for naturforvaltning) 1999 nr. 8. 274 s.

Fagrapporter i rapportserien til Fylkesmannen, område miljøvern Rapport 1/2004 Forslag om nasjonalpark i Hvaler og Fredrikstad kommuner. Verneverdier Rapport 2/2004 Forslag om nasjonalpark i Hvaler og Fredrikstad kommuner. Naturfaglige un- dersøkelser Rapport 3/2004 Forslag om nasjonalpark i Hvaler og Fredrikstad kommuner. Fagvurdering av kulturminner i ytre Hvaler Rapport 4/2005 Forslag om nasjonalpark i Hvaler og Fredrikstad kommuner. Marin flora og fauna Rapport 4/2005 Ytre Hvaler nasjonalpark. Kulturminner under vann Rapport 5/2005 Marint miljø og ressurser i Hvaler-området.

Naturfaglige undersøkelser av skog i Hvaler kommune. NINA Oppdragsmelding nr. 801 Stiregistrering. Registrering av stier og mindre veier i planområdet. Fylkesmannen i Østfold (upubl.)

Delrapporter i konsekvensutredningen (i rapportserien til Fylkesmannen, område miljøvern) Rapport 3/2006 Ytre Hvaler nasjonalpark. Konsekvenser for landskapet Rapport 4/2006 Forslag om Ytre Hvaler nasjonalpark. Konsekvenser for naturmiljø på land Rapport 5/2006 Ytre Hvaler nasjonalpark. Konsekvenser for kulturhistorie Rapport 6/2006 Forslag om Ytre Hvaler nasjonalpark. – Konsekvenser for landbruk – Konsekvenser for løsmasser og steinmaterialer Rapport 7/2006 Ytre Hvaler nasjonalpark. Konsekvenser for friluftsliv, reiseliv og fritidshytter Rapport 8/2006 Ytre Hvaler nasjonalpark. – Konsekvenser for motorferdsel på land – Konsekvenser for motorferdsel på sjøen Rapport 9/2006 Ytre Hvaler nasjonalpark. Konsekvenser for naturmiljø i sjøen Rapport 10/2006 Ytre Hvaler nasjonalpark. Konsekvenser for fiskeri- og havbruksnæringen

66 Del D kilder, vedlegg og kart 9.2 Vedlegg

Utredningsprogram

Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 14.4. 2005 og 20.1. 2006

Konsekvensutredningen skal omfatte følgende:

Presentasjon av verneplanen • 0-alternativet er en beskrivelse av forven- • bakgrunn og mål med verneplanen tet utvikling dersom det ikke blir vern etter • omtale av verneplanen og de ulike alterna- naturvernloven. For dette alternativet legges tivene dagens situasjon til grunn, det vil si dagens • forslag til forskrifter aktivitets-, plan- og vernestatus. Dersom en • kart som viser den aktuelle avgrensingen vet om endringer i for eksempel økonomiske • beskrivelse av verneplanprosessen støtteordninger, så skal dette tas hensyn til. • tidsplan for gjennomføring av arbeidet I vurderingene av 0-alternativet skal det tas • vurdering av behov for arbeidskraft i plan- hensyn til de innspillene som kommer på leggingsfasen og i forvaltningsfasen arealbruk i høringen av meldingen og i utredningsarbeidet. Vurderingene bør baseres Presentasjon av samfunnsforhold på kommunale planer, fylkesplaner, kon- • framstilling av administrative og demogra- krete utbyggingsplaner og andre planer eller fiske forhold utredninger som måtte foreligge samt for- • eventuelle offentlige eller private tiltak som valtningspraksis inkl. dispensasjonspraksis. er nødvendig for gjennomføringen For dagens plan- og vernestatus i området, • kommunale, fylkeskommunale og statlige se vedlegg (viser til gjeldene kommuneplan, planer og retningslinjer som berører saken. fylkesplan, eksisterende verneområder). Redegjøre for dagens forvaltningspraksis. Beskrivelse av området og en vurdering av de Viktig å få fram hvordan politiske skifter direkte og indirekte konsekvensene av et vern kan føre til endringer. Mulighet for forvalt- og av 0-alternativet for miljø, naturressurser og ning gjennom annen sektorlovgivning skal samfunn gjennomgås. Tilsvarende arbeid gjøres i Utredningsarbeidet skal forholde seg til ut- forbindelse med Plan for marine beskyttede redningsområdet for vern slik det er vist på områder, og dette arbeidet vil være et viktig vedlagt kart (vedlegg), og til 0-alternativet. I innspill i vurderingen av hvilke lovverk som utredningsområdet er det foreslått 1 vernealter- bør benyttes. Muligheter for styring gjennom nativ med forslag til vernebestemmelser. Ver- annen sektorlovgivning skal gjennomgås. nebestemmelsene inneholder alternativer på Dagens system med til dels mangelfull over- enkelte punkter som skal utredes. Det omtales våking og oppfølging av ulovlige tiltak, folk imidlertid videre som ett alternativ. Tidsper- som tar seg til rette m.m. skal beskrives. spektivet for utredningen skal minst være fram til et eventuelt vern skal vedtas. Temaer for utredning: Utredningsalternativene er følgende: • Alternativ for vern med forslag til verne- Miljø bestemmelser. Det er utarbeidet ett sett med Landskap vernebestemmelser som inneholder alternati- Landskapet skal verdisettes ut fra kriterier som ver på enkelte bestemmelser mangfold, helhet, sjeldenhet, sårbarhet og sær-

kilder, vedlegg og kart Del D 67 preg og inngrepsstatus. Viktige utsiktspunkt Naturmiljø i sjøen eller områder skal beskrives. Behov for skjøt- Utredningen skal gi dokumentasjon av natur- sel og vegetasjonskontroll for å opprettholde verdiene i sjøen innenfor utredningsområdet. landskapskvalitetene må beskrives. Denne Verdier som er spesielle for dette området skal skildringa sammen med en beskrivelse av den framkomme. Naturverdiene omfatter viktige historiske utviklingen og den lokale landskaps- lokaliteter for biologisk mangfold under vann forståelsen anses å være tilstrekkelig for å sikre (planter og dyr), herunder også undersjøisk en god beskrivelse av landskapet i utrednings- landskap og verdifull geologi (bl.a. løsmasser). området. Temaet skal illustreres med kart og Beskrivelsen skal basere seg på eksisterende bilder. Med landskapet menes arealer på land rapporter og utredninger (det utarbeides egen og de nære sjøområdene, ikke det undersjøiske liste over aktuelle rapporter). På dette grunn- landskapet. laget skal naturmiljøet i sjøen verdisettes ut fra • Utredningen skal belyse konsekvensene av kriterier som mangfold, helhet, sjeldenhet, sår- 0-alternativet og vernealternativet på land- barhet og særpreg. skapet i utredningsområdet. Knytter det seg Utredningen skal vurdere konsekvensene av spesielle konsekvenser til avgrensete områ- mudring og dumping i dagens omfang for det der innenfor utredningsområdet, skal dette marinbiologiske naturmiljøet. Dette gjelder belyses. mudring aktuelle steder i området og dumping • Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak av masser innenfor planområdet. i forhold til de eventuelle negative konse- Eksisterende registreringer og rapporter skal kvensene som kommer fram i punktet over. benyttes, enkelte intervjuer med lokale ressurs- Dette kan skje både gjennom utforming av personer kan være aktuelt. Behovet for feltar- avgrensning og vernebestemmelser. beid anses som lite. • Utredningen skal belyse konsekvensene av Gjennomføring: Ekstern utreder eller fylkes- 0-alternativet og vernealternativet på det ma- mannen rine naturmiljøet i utredningsområdet. Knyt- ter det seg spesielle konsekvenser til avgren- Naturmiljø på land sete områder innenfor utredningsområdet, Utredningen skal gi dokumentasjon av natur- skal dette belyses. verdiene i utredningsområdet, på land. Verdier • Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak som er spesielle for dette området skal fram- i forhold til de eventuelle negative konse- komme. Naturverdiene omfatter viktige lokali- kvensene som kommer fram i punktet over. teter for biologisk mangfold (planter og dyr), Dette kan skje både gjennom utforming av herunder verdifulle skoglokaliteter og geo- avgrensning og vernebestemmelser. logi (berggrunnsgeologi og kvartærgeologi). Beskrivelsen skal basere seg på eksisterende Gjennomføring: Ekstern utreder rapporter og utredninger (det utarbeides egen liste over aktuelle rapporter vedlegg). På dette Kulturhistorie grunnlaget skal naturmiljøet verdisettes ut fra Utredningen skal beskrive kulturminner og kriterier som mangfold, helhet, sjeldenhet, sår- kulturmiljø i utredningsområdet, i sjøen og på barhet og særpreg. land på en helhetlig måte og få fram det histo- Eksisterende registreringer og rapporter skal riske spennet i disse. Den skal klargjøre statu- benyttes, enkelte intervjuer med lokale ressurs- sen for kulturminnene og få fram den historiske personer kan være aktuelt. Behovet for feltar- bruken, herunder tidligere bosetting, dyrking, beid anses som lite. hogst, fiske og sjøfart. Utredningen skal peke • Utredningen skal belyse konsekvensene av på hvilke kulturminner og kulturmiljøer som 0-alternativet og vernealternativet på natur- trenger aktiv forvaltning for at verdien skal miljøet i utredningsområdet. Knytter det seg ivaretas og skissere muligheten for slike for- spesielle konsekvenser til avgrensete områ- valtningstiltak (herunder restaurering, evt. re- der innenfor utredningsområdet, skal dette konstruksjon i spesielle tilfeller). Med kultur- belyses. minner menes automatisk fredete kulturminner • Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak og nyere tids kulturminner. Registreringer av i forhold til de eventuelle negative konse- kulturminner fra før år 1900 (SEFRAK) samt kvensene som kommer fram i punktet over. kommunenes kulturminneregistreringer, fyl- Dette kan skje både gjennom utforming av keskommunens kulturminneregistreringer, avgrensning og vernebestemmelser. utredning av Kystmuseet Hvaler og av Norsk Sjøfartsmuseum på oppdrag av fylkesmannen Gjennomføring: Ekstern utreder m.m gir et godt grunnlag. I tillegg vet flere lo-

68 Del D KILDER, vedlegg OG KART kale ressurspersoner mye om områdets histo- til grunn for vurderingen av utviklingen i næ- rie. Utredningen skal også beskrive dagens kul- ringen framover og konsekvensene av et vern turutøvelse knyttet til utmarksbruk, fiske, andre på fiskerinæringen i området. næringer og opplevelse av fortid, kunnskaper Utredningen skal beskrive havbruksnæringen og levemåte. (oppdrett av fisk, skjelldyrking og havbeite) i • Utredningen skal belyse konsekvensene av området samt et realistisk potensiale for denne 0-alternativet og vernealternativet på kultur- næringen i nærmeste framtid, herunder påvirk- historien og kulturutøvelsen i utredningsom- ning av havbunnen og næringens økonomiske rådet på land og i sjøen. Knytter det seg spe- betydning. sielle konsekvenser til avgrensete områder Virkningen av verneforslaget for fiskeri- og eller kulturspor som er i ferd med å forsvinne havbruksrelaterte næringer på land skal inklu- innenfor utredningsområdet, skal dette bely- deres i utredningen, inkludert den økonomiske ses. betydningen. For landsiden skal konsekvenser • Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak for både mottak og tilvirking, samt distribu- i forhold til de eventuelle negative konse- sjon, vurderes. kvensene som kommer fram i punktet over. Intervju med aktuelle næringsaktører og Dette kan skje både gjennom utforming av bruk av eksisterende bakgrunnsdata i næringen avgrensning og vernebestemmelser er aktuelt. • Utredningen skal belyse konsekvensene av Gjennomføring: Ekstern utreder 0-alternativet og vernealternativet for fiskeri- og havbruksnæringen i området. Konsekven- Naturressurser sene skal vurderes ut fra dagens fiskeri- og Landbruk havbruksnæring og mulig fremtidig fiskeri- Utredningen skal beskrive jord- og skogres- og havbruksnæring. Knytter det seg spesielle sursene i utredningsområdet, herunder dyrket konsekvenser til avgrensete områder innen- mark, dyrkbar mark og utmarksbeite, dagens for utredningsområdet eller til spesielle be- bruk av disse og planer framover. Utredningen stemmelser skal dette belyses. skal også beskrive skogressursene i utrednings- • Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak området, herunder produktiv skog, økonomisk i forhold til de eventuelle negative konse- utnyttbar skog og vedskog. Virkninger av tilta- kvensene som kommer fram i punktet over. ket på gårdsturisme eller andre tilleggsnærin- Dette kan skje både gjennom utforming av ger (jf. Landbruk pluss) bør vurderes. avgrensning og vernebestemmelser. Utredningen foreslås gjort uten nyregistreringer i felt. Befaringer er aktuelt. Landbrukspla- Gjennomføring: Ekstern utreder ner og innspill fra grunneierne vil stå sentralt. • Utredningen skal belyse konsekvensene av Løsmasser og steinmaterialer 0-alternativet og vernealternativet for jord- Temaet er ikke tatt med i meldingen men fore- bruket og beitebruken i utredningsområdet. slås nå på bakgrunn av andre tilsvarende mel- Knytter det seg spesielle konsekvenser til dinger. Det foregår ikke uttak av løsmasser og avgrensete områder innenfor utredningsom- steinmaterialer i området i dag men det har vært rådet, skal dette belyses. steinbrudd i området i «gamle dager». • Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak, Utredningen skal ut fra tilgjengelig kunn- herunder endringer i avgrensning og ver- skap beskrive løsmasser og steinmaterialer, nebestemmelser, i forhold til de eventuelle herunder malm, industrimineraler, naturstein negative konsekvensene som kommer fram i og pukk i utredningsområdet. Utredningen skal punktet over. beskrive geografiske områder med interessante forekomster og områder hvor kunnskapen Gjennomføring: Ekstern utreder omkring løsmasser og steinmaterialer er mangelfull. Beskrivelsen skal basere seg på eksis- Fiskeri- og havbruksnæringen terende kunnskap, blant annet fra nasjonale mi- Utredningen skal beskrive fiskeri- og hav- neralressursdatabaser. Innspill fra prospektører bruksnæringen i utredningsområdet samt til- og andre rettighetshavere skal vurderes opp knyttet virksomhet på land. Den skal beskrive mot kunnskap omkring drift på løsmasser og hva slags næringsfiske som bedrives i området steinmaterialer generelt og kunnskapen om ut- og omfanget av dette, herunder den økono- redningsområdet spesielt. Det bør tas utgangs- miske betydningen. De forskjellige fiskemeto- punkt i eksisterende virksomhet eller konkrete denes påvirkning av havbunnen skal beskrives planer for slik virksomhet. Utredningen skal (aktive og passive redskap). Dette skal legges ikke gå inn på en vurdering av økonomiske

kilder, vedlegg og kart Del D 69 eller tekniske løsninger for utbygging ut over Fritidshytter det som framkommer fra aktuelle utbyggere og Konsekvenser for hytteeiere skal utredes. Hyt- tidligere utredninger. Det skal ikke foretas ny- teeiere kan bli berørt som grunneier, eier av kartlegginger. bygninger og anlegg og som brukere av området • Utredningen skal belyse konsekvensene av men med hytte utenfor planområdet. Ønsker og 0-alternativet og konsekvensene av verneal- planer om aktiviteter i området, herunder antatt ternativet mot utnyttelse av kjente og øko- utvikling av hyttene bør kartlegges, og hvilke nomisk interessante løsmasser og steinma- effekter dette kan få for natur, kultur og land- terialer som krever anlegg/inngrep i dagen, skap. Flere steder har det vist seg at opprettelse innenfor utredningsområdet. Knytter det seg av nasjonalpark har ført til økt tilstrømming av spesielle konsekvenser til avgrensete områ- brukere, og virkningene av dette for områdets der innenfor utredningsområdet, skal dette verneverdier og kvaliteter samt for lokalbefolk- belyses. ningen bør vurderes. • Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak Utredningen skal gi oversikt over tiltak (her- i forhold til de eventuelle negative konse- under infrastruktur) som kan være aktuelt for kvensene som kommer fram i punktet over. hyttebebyggelsen i området (veier, vann, klo- Dette kan skje både gjennom utforming av akk, luftledninger, båtplasser m.v.). Det skal avgrensning og vernebestemmelser. gis en vurdering av planlagt aktivitet og den naturlige utviklingen av fritidsboliger i forhold Gjennomføring: Ekstern utreder til tiltaket. • Utredningen skal kort vurdere konsekven- Samfunn sene av 0-alternativet og vernealternativet Reiseliv på fritidshytter innenfor området. Knytter Det må utredes hvilke konsekvenser alternati- det seg spesielle konsekvenser til avgrensete vene vil ha for reiseliv-virksomheter med ak- områder innenfor utredningsområdet, skal tivitet i området. Vurderingsosmrådet kan her dette belyses. utvides til virksomhet i hele Hvaler kommune • Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak og virksomhet i Fredrikstad som retter seg mot i forhold til de eventuelle negative konse- sjøen og den aktuelle skjærgården/kyststrek- kvensene som kommer fram i punktet over. ningen. Utredningen skal ta utgangspunkt i Dette kan skje både gjennom utforming av dagens aktivitet og konkrete planer for miljø- avgrensning og vernebestemmelser. basert turisme i området, herunder økonomisk utnyttelse av jakt og fritidsfiske. Videre skal ut- Gjennomføring: Ekstern utreder redningen vurdere mulighetene for miljøbasert næringsutvikling i området. Friluftsliv Utredningen skal også gi oversikt over de til- Utredningen skal beskrive friluftsbruken i uttak (herunder infrastruktur) reiselivsnæringen redningsområdet – i sjøen og på land, herunder anser som viktige i forhold til videre utvikling. både dagens betydning og framtidig potensiale. Det skal gis en vurdering om planlagt aktivitet Det skal lages en framstilling av hvordan om- i området vil føre til endret aktivitet i regionen. rådet benyttes for friluftslivet, deriblant bruken Utredningen skal videre vurdere utviklingsmu- av stier og tilrettelagte områder. Det er viktig å lighetene for miljøbasert reiseliv for gårdsbruk få vurdert hvilken virkning et eventuelt vern vil i området. ha for friluftslivet både på land og på sjøen, og Intervjuer med næringsaktører er aktuelt. hvilken virkning friluftslivet har på verneverdi- • Utredningen skal kort vurdere konsekven- ene. I tillegg bør det vurderes om det er aktuelt sene av 0-alternativet og vernealternativet på med tilrettelegging for friluftsliv eller aktivite- reiselivet, miljøbasert næring, hytter og øko- ter enkelte steder. Både det nasjonale, regionale nomisk utnyttelse av jakt og fiske. Knytter og lokale perspektivet må sikres i utredningen. det seg spesielle konsekvenser til avgrensete Jakt og fritidsfiske betraktes som en frilufts- områder innenfor utredningsområdet, skal livs-aktivitet, inkludert seljakt som forvaltes i dette belyses. henhold til saltvannsfiskeloven • Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak • Utredningen skal belyse konsekvensene av i forhold til de eventuelle negative konse- 0-alternativet og vernealternativet på frilufts- kvensene som kommer fram i punktet over. livet i utredningsområdet. Knytter det seg Dette kan skje både gjennom utforming av spesielle konsekvenser til avgrensete områ- avgrensning og vernebestemmelser. der innenfor utredningsområdet, skal dette belyses. Gjennomføring: Ekstern utreder • Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak

70 Del D KILDER, vedlegg OG KART i forhold til de eventuelle negative konse- Sammenstilling kvensene som kommer fram i punktet over. Dette kan skje både gjennom utforming av Utredningen skal gjøre en sammenstilling av avgrensning og vernebestemmelser. konsekvensene, og sammenligning og vurdering av alternativene i forhold til konsekvense- Gjennomføring: Ekstern utreder eller fylkes- ne og i forhold til relevante planer, målsettinger mannen og retningslinjer.

Motorferdsel på land og i sjøen Det skal gis en oversikt over dagens veier i Tiltakshavers anbefaling vurderingsområdet og bruken av motorisert transport på land og hvilket behov som antas å Fylkesmannen skal gi sin anbefaling av valg av komme i framtida. Utgangspunktet er her trans- alternativ. port innenfor rammen av motorferdselsloven (0-alternativet) og forslagene til vernebestemmelser. I tillegg vil vi se på hvilke konsekven- Oppfølgende undersøkelser ser motorferdselen kan få for verneverdiene i området. Det må utredes behovet for bruk og Tiltakshaver skal vurdere om det er behov for vedlikehold av eksisterende veier innenfor vur- oppfølgende undersøkelser etter at et eventuelt deringsområdet og hvilke konsekvenser et vern vern er gjennomført. vil få for disse. All motorferdsel til sjøs skal beskrives (fiske- flåten, skipsfart, småbåter og fritidsbåter). Det Vedlegg bør skilles mellom nyttetrafikk og fritidsbåter. Dagens bruk må beskrives med omfanget av Kart med utredningsområdet bruken og hvilke områder som er i bruk for de Forslag til verneforskrift for vernealternativet ulike gruppene. I forbindelse med vernearbeidet med tilhørende kart kan det være aktuelt med restriksjoner i enkelte områder i form av fartsbegrensninger eller to- Rapporter og utredninger som grunn- talforbud for motorisert ferdsel. Slike områder lag for konsekvensutredningen: eksisterer allerede for sjøfuglreservater. Dette • Oversikt over gjeldene planer for utred- fremkommer av alternativene. Faren for skipsu- ningsområdet lykker og konsekvensene av disse for alterna- • Fredrikstad kommune (vedtatt 19.06.2002) tivene skal beskrives. Likeledes strandsettings- • Hvaler kommune (vedtatt 21.04.2004) plasser for skip i forbindelse med ulykker. • Østfold fylkeskommune. Grenseløse Øst- • Utredningen skal belyse konsekvensene av fold. Fylkesplan 2004–2007 (ikke vedtatt 0-alternativet og vernealternativet på mot- ennå) orferdselen i utredningsområdet. Knytter • Østfold fylkeskommune. Østfold 2000+. det seg spesielle konsekvenser til avgrensete Fylkesplan 2000–2003 områder innenfor utredningsområdet, skal • Østfold fylkeskommune 1992: Kystsone- dette belyses. plan for Østfold. Fylkesdelplan. Juni 1992. • Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak 76 s. + karter. i forhold til de eventuelle negative konse- • Østfold fylkeskommune 1999: Planleg- kvensene som kommer fram i punktet over. ging. Sjøarealene i Østfold. 41 s. Delplan i Dette kan skje både gjennom utforming av forbindelse med fylkesplanlegging. avgrensning og vernebestemmelser. • Østfold fylkeskommune 2000: NAM-Øst. Sluttrapport. Skjelldyrkingsområder. 38 s. Gjennomføring: Ekstern utreder + kart. • Naturmiljøet på land • NINA-rappport om skog, Nærmere undersøkelser • FMVA-rapportserie: • Rap. nr. 1–2004 «Forslag om nasjonalpark Utredningen skal vurdere behovet for, og even- i Hvaler og Fredrikstad. Verneverdier» tuelt foreslå, nærmere undersøkelser før et • Rap. nr. 2–2004 «Forslag om nasjonalpark eventuelt vern blir vedtatt. Utredningen skal i Hvaler og Fredrikstad. Naturfaglige un- også vurdere behovet for, og eventuelt foreslå, desøkelser» undersøkelser med sikte på å overvåke og klar- • Rap. nr. 1–1993 «Østfoldlandskap av re- gjøre de faktiske virkningene av tiltaket. gional betydning»

kilder, vedlegg og kart Del D 71 • Rap. nr. 9a-1996 «Verdifulle kulturlandskap i Østfold» • Naturbasen • Naturmiljøet i sjøen • Rap. nr. 4–2004 «Forslag om nasjonalpark i Hvaler og Fredrikstad. Marin flora og fauna» • Kulturminner: Registreringer av kulturminner fra før år 1900 (SEFRAK) samt kommunenes kulturminneregistreringer, fylkeskommunens kulturminneregistreringer, utredning av Norsk Sjøfartsmu- seum på oppdrag av fylkesmannen • Rap. nr. 3–2004 «Forslag om nasjonalpark i Hvaler og Fredrikstad. Fagvurdering av kulturminner i ytre Hvaler»

Listen er ikke uttømmende

72 Del D KILDER, vedlegg OG KART Ytre Hvaler nasjonalpark

Sammenstilling av innspill Vedlegg til utredningsprogrammet

Innspill til verneplan for Ytre Hvaler Sammendrag nasjonalpark – melding om oppstart Eiere av fritidsboliger: mange er positive til Dette er en sammenstilling av innspill og ut- forslaget men de aller fleste vil at deres eiendom talelser fylkesmannen har mottatt i forbindelse skal være utenfor et verneområde. Mange stiller med kunngjøring av oppstart av verneplanar- spørsmål til konsekvensene for fritidsboligene beidet for Ytre Hvaler nasjonalpark og melding med tanke på fremtidig råderett over bygninger med utredningsprogram for konsekvensutred- og tomt, mulighet for vedlikehold, utvidelse, ningen som skal utarbeides i denne forbindelse. standardheving, anlegging av vei, innlegging av Fylkesmannen har mottatt 57 uttalelser. I tillegg vann og kloakk. Usikkerhet om eksisterende ret- er 7 uttalelser til forslag om naturreservat i for- tigheter blir beholdt – parkering, vei, båtplass, bindelse med Oslofjordverneplanen trukket inn bore etter vann, frisiktsoner, hogst m.m. i arbeidet med Ytre Hvaler nasjonalpark. Dette Grunneiere-landbrukseiendommer: Ønsker arbeidet ble varslet igangsatt i 2002. at dagens fulldyrka mark holdes utenfor et fremtidig verneområde, tilsvarende med skog- I arbeidet med nasjonalparkplanene er områder som skjøttes aktivt eller har drivverdig det 2 separate prosesser som pågår. skog. Forventer at de fortsatt kan ta ut ved, ved- 1. Det skal utarbeides konsekvensutredning likeholde drenering og grøfter for bakenforlig- etter plan- og bygningsloven. Det skal først gende arealer, ser problemer med økt ferdsel fastsettes et utredningsprogram før selve og parkering/bilkjøring på gårds-skogsveier. konsekvensutredningen utarbeides. Relevan- Enkelte ønsker mulighet for å legge ut tomter. te innspill vil innarbeides i utredningspro- Velforeninger, andre lokale grupper: Er po- grammet. Forslag til utvidelser av planområ- sitive til forslaget, enkelte ønsker utvidelse av det vurderes i denne sammenheng. området. Samtidig må eksisterende rettigheter 2. Det skal utarbeides forslag til verneforskrift opprettholdes (adkomst til hytter, parkering). med beskrivelse av verneforslaget og verne- Kompensasjon til grunneiere for tap av råderett verdiene samt et kart med forslag til grense. (utbyggingsmuligheter). Det vil i den forbindelse bli tatt kontakt med Organisasjoner: Hvaler hytteforening ønsker alle grunneierne og andre berørte med invita- å delta i rådgivende kontaktutvalg. De fleste sjon til å drøfte grensen på en befaring. Inn- organsisasjoner er positive men ønsker å sikre spill om grensejusteringer og spesielt forslag rettighetene til sine medlemmer (allmenne ret- til områder som foreslås tatt ut av planen vil ter, jakt&fiske, båtferdsel). bli vurdert i denne prosessen. Offentlige etater: Positive til tiltaket (Østfold fylkeskommune, Fredrikstad kommune). Enkel- Nedenfor følger et kort sammendrag av alle te merknader til utredningsprogrammet. Kystver- uttalelsene der hovedpunktene fremgår. Utta- ket foreslår at konsekvensene for all båttrafikk lelsene er systematisert i grupper. Det er kom- utredes, også nyttetrafikken. Fiskeridirektoratet mentert hvordan innspillene vil bli ivaretatt jf. mener at vern av sjøområdene må gjøres i ma- prosessene ovenfor. rin verneplan, nasjonalpark og naturvernloven er uegnet til å verne sjøbunn/store sjøarealer.

kilder, vedlegg og kart Del D 73 Navn G/Bnr Innspill Kommentarer Offentlige etater Østfold fylkeskommune, Ser positivt på arbeidet i relasjon til kulturminneverdier, Presisereringen ang. automatisk fylkeskonservator landskapsmessige verdier og senere års trusselbilde. fredete kulturminner og nyere tids Presiserer at kartlegging av kulturminner må gjelde kulturminner innarbeidet i utredn- både automatisk fredete kulturminner og nyere tids kul- ingsprogrammet til KU turminner. Viser til registreringsarbeid gjort av Kystmu- seet Hvaler (Morten Kielland) som et viktig bidrag. Østfold fylkeskommune Savner punkt i utredningsprogram for KU om forholdet Tas med i utredningsprogrammet til kommunale og fylkeskommunale planer. Viser til at til KU nasjonalparken er nevnt i nye fylkesplanen. NVE Ingen merknader til vernearbeidet eller konskevensu- tredningen Oslofjordens friluftsråd Ber om at gjengroing/beitebruk vurderes i KU. Sam- Forholdet til gjengroing og beite- menlikne områder som blir beitet med andre. Hvilke bruk er omtalt i utredningsprogram- dyrearter gir best virkning. Nødvendig skjøtsel før beit- met. Skjøtsel, valg av beitedyr vil bli ing. Konflikt mellom beiting/friluftsliv. vurdert i forvaltningsplanen. Forvaltning, drift og skjøtsel av nasjonalpark og friluft- Konflikt mellom beiting og friluftsliv sområder må vurderes. Bruken av områdene øker, vil bli vurdert i KU i den grad et vern lengre sesong, bl.a mer avfall allerede fra påske. Hvem endrer dette forholdet. har ansvar for skjøtsel og drift. Ansvaret for forvaltning av nasjon- Vurdere tilrettelegging for friluftsliv på land for å styre/ alparker ligger i utgangspunktet redusere slitasje og konflikter. Behov for kanalisering hos staten. Det skal utarbeides av ferdselen og merking av stier m.m. Se på intereg- en forvaltningsplan som nærmere prosjektene “Nave Nortrail” og “Kystnære vandringsled- vurderer og gir føringer for skjøtsel, er”. Skulpturparken på Rødshue må vurderes i forhold drift, tilrettelegging og oppsyn m.v. til nasjonalparken. I dette arbeidet skal lokale parter Infosenter, sanitæranlegg m.m på Storesand bør gjen- trekkes med og delta. nomgås spesielt. Mest besøkte og mest tilgjengelige badestranda i Hvaler. Vurdere friluftslivets betydning mot reiselivet. Avbø- tende tiltak mht å unngå konflikter mellom hytteiere og allmenhetens ferdsel. Motorferdsel på land-parkeringsplassene og adkomst veier til disse har lav standard og betydelig behov for vedlikehold. Vurdere strukturen på P-plasser og tilførselsveier, kapasitet og standard, antall parkeringer, brukerfinansiering. Ønsker ikke at nasjonalparken endrer vilkårene for friluftsliv med fritidsbåter, restriksjoner/ begrensninger må ha et dokumentert behov før endringer gjøres. Fredrikstad kommune Ser positivt på planene. Mener meldingen med KU- Utredningsprogrammet gjennom- program kunne vært mer omfattende og spesifikk. går endringer som følge av alle innspillene. Kystverket sørøst Verneforskriften må ikke være til hinder for vedlikehold Utredningsprogrammet utvides slik og drift av eksisterende og ev. nye sjømerker etc. av at forholdet knyttet til nyttetrafikken hensyn til sikkerheten til sjøs. Må ikke være til hinder og bruken av farleden også for ferdsel og tiltak i statlige fiskerihavner og moloer utredes. som krever tillatelse etter havne- og farvannsloven. NP må ikke være til hinder for utbedring av leden fra Vidgrunnen til Øra (Kystverkets handlingsprogram 2006-2015). Mener konsekvensutredningen må inkludere nyttetrafikken. Dagens situasjon må beskrives (type, frekvens, antall), ev. konsekvenser. Nyttetrafikken kan medføre risiko for verneverdiene. Det må redegjøres for oppankringsplasser, nødhavner og strandsetting- splasser i området. Kystverket har også ansvaret for annen sjøverts ferdsel f. eks fritidsbåter. Denne grup- pen må også inkluderes. Fisekeri-direktoratet, Arbeidet med Ytre Hvaler nasjonalpark må sees i sam- Fylkesmannen mener naturvern- region sør menheng med marin verneplan for marine beskyttede loven med verneform nasjonalpark områder. Mener nasjonalpark er lite egnet til vern av er egnet til å ivareta også marine marine forhold. Eventuelle restriksjoner på utøvelse av verneinteresser. Marin verneplan fiske må utarbeides i forbindelse med marin verneplan. bør ivareta verneinteresser utenfor nasjonalparkområdet.

74 Del c kilder, vedlegg og kart Navn G/Bnr Innspill Kommentarer Statskog Representerer Opplysningsvesenets fond. Vil avsette Forslag om endring av planområ- tilstrekkelig areal for fremtidig utbygging ved eksis- det vil bli drøftet i forbindelse med terende bebyggelse for å utnytte VA-anlegg. Foreslår befaringer/møter med grunneierne. å trekke vernegrensen lengre vekk fra eksisterende bebyggelse ved Prestegårdskogen og Hvileberget. Foreslår at området SØ for naturreservatet på Vadhol- men langs vegen mot Storesand holdes utenfor slik at tilretteleggingstiltak kan legges her (WC, dusj, gard- erober, utsalgsted) Viktig at opprettelse av nasjonalpark ikke blir til hinder for naturlig bruk av hytteeiendommer innenfor NP. Nødvendig behov for adkomst, vedlikehold og ettersyn må ivaretas. Organisasjoner Hvaler Beitelag Mener at deres aktivitet bidrar til redusert gjengroing, Disse temaene er inkludert i utredn- bevaring av fauna og holder kulturlandskapet åpent. ingsprogrammet. Dette vil bli et Må kunne ferdes aktivt på beitene (også noe motoris- viktig tema i det videre i arbeidet ert) for å forsyne dyra med for og vann, vedlikeholde med verneplanen og utarbeidelse diker og gjerder, finne vann, hente/bringe dyr. Nødv- av verneforskrift samt i forvaltning- endig med rydding og begrenset hogst, grunneierne må splanen. beholde råderetten, utforme gjerder/grinder tilpasset ulike beitedyr, må kunne bearbeide og drifte dyrkbar mark. Oppfordrer til dialog og fleksibilitet. Hvaler nasjonalparks ven- Mener det er feil at så mye av planområdet ligger i I utgangspunktet er det de ytre neforening sjø, en park ligger på land. Større landområder bør deler av skjærgården som er inkluderes bl.a Tareholmen, Homlungfjellet og resen av aktuelle jf. St.meld nr.62 (1991-92). Prestegårdsskogen inkl. planlagte byggefelt II. Arealer Avgrensningen rundt Skjærhalden innaskjærs hører også naturlig med i en nasjonalpark. tettsted vil bli nærmere avklart bl.a med Hvaler kommune. En nasjonalpark kan omfatte både sjø- og landområder. Hvaler hytteforening Representerer ca.1800 hytteeiere. Er av den opp- Fylkesmannen finner det ikke riktig fatning at foreningen burde få delta med en represent- å utvide rådgivende utvalget men ant i utvalget. vil kontakte bl.a Hvaler hytteforening for diskusjon av relevante temaer. Østfold jeger og Fiskerfor- Nasjonalparken må ikke bli av en slik karakter at den bund legger restriksjoner som hindrer allmenn bruk. Oslofjorden Båteierunion Ønsker å bli samarbeidspartner i den videre planleg- Fylkesmannen finner det ikke riktig gingen. Kan godta plan om fartsbegrensniger i trange å utvide rådgivende utvalget men farvann men ikke restriksjoner på bruken av området vil kontakte bl.a båtforeningene for for båtfolk. Ønsker ikke restriksjoner av fiske med fast diskusjon av relevante temaer. og vanlig redskap. Norges fritids- og småfisk- Kan vanskelig se at planen er gjennomførbar. Trenger erforbund holdningsendring hos voksne og barn. Fortum Har ikke strømforsyningsanlegg i Hvaler kommune Andre Steinar Taubøll Uttalelse ang. motorbåtferdsel i forbindelse med ar- Har fått tilsendt informasjon om tikkel i Aftenposten motorferdsel på sjøen jf. www.fylkesmannen.no/ytrehvaler Kristian Flodin Uttalelse ang. motorbåtferdsel i forbindelse med ar- Se over tikkel i Aftenposten Per Mordal Uttalelse ang. motorbåtferdsel i forbindelse med ar- Se over tikkel i Aftenposten Liv Aker Bruker Viker som havn på seilturer, lurer på om det vil være mulig også i en nasjonalpark, jf. oppslag om motorbåtferdsel i Aftenposten. Sigurd Jacobsen Mottatt Meldingen er en god start for målsettingen om nas- Viser til vurdering ovenfor ang. melding. jonalpark. Kunne vært mer ambisiøs ved å inkludere utvidelser av området (Hvaler nas- ferskvanns/brakkvannsområdene nord for Kirkøy mot jonalparks venneforening). Øra/Gansrød. Løperen vil være en naturlig korridor til en slik utvidelse. Mener hele området vest for hovedvei fra tunnel til rådhuset burde vært inkludert. I dag er det for mye skade på verneskog og forsøk på privatisering av statlig grunn. Store deler av de foreslåtte sjøområdene vil bli vurdert i forbindelse med marin verneplan.

kilder, vedlegg og kart Del D 75 Navn G/Bnr Innspill Kommentarer Vesterøy Unni Dons/Anna Holwech 49/4 fritidsbolig Positive til arbeidet med vern for fremtidige generas- Grunneiere og berørte hytteiere joner. Myren nærmest Barmetjern (sydøst) er med. vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- Naturlig at tilgrensende delen av Botten også er med. rensing av nasjonalparkforslaget. Stiller seg tvilende til behovet for å verne lavere fjellpar- tiet under friområdet Risvardefjell. Bør følge grensen til friområdet. Avmerket på eget kart. Lars N. Mikkelsen 47/275 Antar at hans tomt ikke er med, har ikke fått tilsendt Gjengroing av kulturlandskapet er meldingen. (Fått tilsendt kart i ettertid). Er opptatt av tema i KU tiltak for å hindre gjengroing av kulturlandskap. Dette bør utredes. Svein Jahr Glomnes 47/96 tomt Eier også bebygd hyttetomt rett utenfor plangrensen. Grunneiere og berørte hytteiere Tokollen Anser at eiendomsretten går tapt. Mener tomta ligger i vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- et hytteområde m hytter på tre kanter og 6 (17) hytter rensing av nasjonalparkforslaget. innenfor en radius av 100 m (200). Ingen spesielle forhold på denne tomta som tilsier vern, fjell og vanlig furuvegetasjon, ingen spesielle forekomster av jette- gryter etc. Vist som snaufjell på kartet, samme forhold som naboene (skog-grønt på kartet). Store tilsvarende arealer er ikke tatt med i planområdet. Korridor satt av mellom egen eiendom og naboens (47/5) for å sikre ferdsel. Grensen går svært nær hytteveggen til egen og nær families hytter. Eier 11 mål, 8 foreslås innlemmet i NP. Ber FM revurdere grensene – ta hele 47/96 ut av forlsaget, subsidiært bare mindre del som inngår. Magne Glomnes 47/255, 254, Er enige i at staten verner arealer som er viktige for Grunneiere og berørte hytteiere 233 fritidsbolig/ almenheten men ikke på bekostning av den enkelte og vil bli kontaktet bl.a for å drøfte tomt må erstatte verditap. Har 2 ubebygde tomter i planom- avgrensing av nasjonalparkfors- rådet. Bør tillate begrenset hyttebygging med høyver- laget.Etter endelig vernevedtak dig arkitektur som sikrer terrrengtilpasning og andre vil det følge et eerstatningsrettslig vernehensyn på disse tomtene og lignende arealer. oppgjør. Thomas Knudsen/Kristina 47/11/31 Ber om at deres hytte holdes utenfor nasjonalparken. Grunneiere og berørte hytteiere Renolen Fritidsbolig, Har nylig kjøpt hytta (nov.03) uten at de ble informert vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- Bastangen om planene rensing av nasjonalparkforslaget. Denne eiendommen ligger sentralt i området og kan derfor ikke påreg- nes å bli tatt ut av verneforslaget. Ann-Mari og Olav Kris- 47/8 Barm gård Har flere utleietomter. Har også to oppmålte ubebygde Grunneiere og berørte hytteiere tiansen tomter som de ønsker bebygd for utleie med rett til vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- brygge i Guttormsvauen. Servituttavtaler med OF må rensing av nasjonalparkforslaget. opprettholdes. Ønsker fortsatt å kunne ta ut ved (15-20 Forslag om vedhogst, rett til å kjøre favner) v. bruk av traktor, renske bekk mot Barmtjern og til hytter etc. vil bli vurdert i det ta ut vann. Rett til å kjøre til hyttetomter som ligger in- videre arbeidet med utarbeidelse nenfor planområdet. Mulighet for å gjenoppføre hytter av verneforslaget og forvaltning- v. brann. Kjøre til sjøbod v Kasebukta ved behov. Ønsk- splanen. er ikke mer trafikk på Barm. Mener skogen blir uegnet for friluftsliv hvis det ikke tas ut ved (gjengroing). Randi Utgård Nasjonalpark er et bra tiltak. Bør tilrettelegge for tradis- Kravet om å unngå vesentlige jonell bruk av arealene når dette ikke bryter med NP inngrep i en fremtidig nasjonalpark intensjoner. Må utvides til de indre områdene av øyene, i form av veger, hytter, boliger m.m konkret Botten-Kalvvauen-Kjerringa-Vauerstranda. gjør vesentlige utvidelser i dette Sikre områder for fremtidig opparbeiding av parker- området vanskelig. Betydelig deler ing/adkomst. av arealet innover på Vesterøy er allerede inkludert i planområdet. Sprøsmålet om adkomst/parkering- sarealer vil bli vurdert i forvaltningsplanen. Hans Herman Utgård 46/8 landbruk Påpeker betydningen av skjøtsel, beite og høsting for Grunneiere og berørte hytteiere å holde landskapskvalitetene vedlike. Tidligere tiders vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- intensive bruk preger det landskapet som i dag er rensing av nasjonalparkforslaget. verdifullt. Må nedfelles i formålet at skjøtsel og beiting De foreslåtte områdene til er ønskelig. Vedlagt kart med forslag til grenseen- utvidelser vil være vanskelig å in- dringer- utvidelser for å ta med østre del av Seilø samt narbeide bl.a på grunn av inngrep i vestre del av Papper inkl. Stensdalen, hele Kuvauen, form av hytter, veger m.m. Spjærholmen, Børholmen. Justere plangrensen på Beiting og skjøtsel av landskapet Nedre Utgård i samsvar med servituttgrenser innenfor vil bli sentrale tema i det videre Stangholmen. arbeidet med planforslaget og i forvaltningsplanen.

76 Del D KILDER, vedlegg OG KART Navn G/Bnr Innspill Kommentarer Adv.Harald Bjelke Wibye 47/7 m.fl land- Over 80 % av eiendommen blir berørt. Eiendommen Grunneiere og berørte hytteiere pva Hans Hartvig Seilø bruk blir verdiløs. Har drivverdig skog der skogsdrift vil bli vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- utelukket, ønsker å regulere deler av eiendommen til rensing av nasjonalparkforslaget. selveier/festetomter. Foreslår at østre grensen langs Fv 108 Utgårdsveien flyttes vestover samt at vestre grense flyttes østover for å legge ut tomter. Ønsker mulighet til å ta ut skog i Vaugerdalen, eiendommens nordøstre side. Spjærøy Adv. Helge Skaaraas pva 41/71 Fritidsbo- Hele tomta ligger innenfor planområdet, ønsker ikke Grunneiere og berørte hytteiere Therese Andersen lig Spjærøyhol- ytterligere restriksjoner innenfor tomtegrensen, ønsker vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- men at PBL skal gjelde. Mener at Spjær-kilen ikke har kval- rensing av nasjonalparkforslaget. iteter som tilsier bruk av naturvernloven (uten særlig vegetasjon, grunn og leirete), ingen verdi for friluftslivet. Ønsker i samarbeid med grunneier å utvide tomta til ca. 2,5 daa. Ønsker avgrensning av NP rundt tomta Anne Margrete Eliassen 43/9,137 Tar som en selvfølge at de kan utbedre og vedlikeholde Grunneiere og berørte hytteiere Grønnet Bolig privat vei langs Spjærekilen. Veien er åpen for almen- vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- utenfor NP heten for gåing og sykling, har kjetting om sommeren rensing av nasjonalparkforslaget. for å begrense bilkjøring. Regner med at dette kan fortsette. Solveig Brembach p.v.a.fl 43/15 Sp- Foreslår endret grense i flg. kart (gårdstunet/ strandsit- Grunneiere og berørte hytteiere jærholmen terplassen tas ut av planen) Arealet er bruksarealer vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- fritidsbolig tilknyttet gård og hytter, grunneierne holder grøntom- rensing av nasjonalparkforslaget. råder og vei vedlike, dette benyttes som adkomst for Strandsitterplassen er et interes- mange flere hytter. Betrakter arealet som innmark. sant kulturminne. Tilstøtende hytter og gården eies av samme familie. Spjærholmen vel v/Lars- Peker på adkomsten til området fra leid parkering, Gangsti/gangbro kan benyttes som Fred Børja gangsti, kommunal bro, og gangsti videre gjennom tidligere. Vil bli underrettet om de gårdtunet. Regner med at vern ikke vil endre dette, videre planene. ønsker ikke motorisert ferdsel i framtida. Bjørn Stenseth p.v.a.fl 7 fritidsboliger Ønsker de 7 eiendommene utenfor NP. Innskrenking i Grunneiere og berørte hytteiere Kjelvika- råderetten for eierne. Ønsker at eiendommene holdes vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- Makrelltangen/ utenfor ev. nasjonalpark. Vil søke kompensasjon hvis rensing av nasjonalparkforslaget. Herregårds- de opprettholdes innenfor NP. Området rundt er lite Etter endelig vernevedtak vil det dammen benyttet av andre, lite brukelige strender og båtplasser følge er erstatningsrettslig oppgjør. for ilandstigning. Asmaløy Knut Western 37/106 tomt Forutsetter videreføring av tinglysninger om veirett, Grunneiere og berørte hytteiere rett til å kjøre bil helt fram, båtfeste. Mulighet for å vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- bore etter vann, tilkobling til offentlig VA-nett. Mulighet rensing av nasjonalparkforslaget. for inngjerding av bebyggelsen i tilfelle beiting. 3 av 6 Innspillet for øvrig vil bli vurdert ved tomter i nær familie bebygd, ønsker mulighet til å full- utarbeidelse av verneforslaget. føre familietunet. Har vært orientert om naturreservatplaner tidligere. Reagerer på at eiendommene går fra øyer i NR til del av NP. Tor Western 37/95 fritids- Har veirett til hytta og ønsker å kunne kjøre frem etter Grunneiere og berørte hytteiere bolig hvert. Hvis dette ikke blir mulig må parkering sikres vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- andre steder. Håper vannrett og båtfesterett oppret- rensing av nasjonalparkforslaget. tholdes. Har spørsmål om muligheter til utvidelser, Innspillet for øvrig vil bli vurdert ved tilknytning til off. vann og kloakk, gjenoppbygging v. utarbeidelse av verneforslaget. brann og begrensninger i bruken av egen tomt Jan Olav Aarflot Viker Vel Er glad for arbeidet som er igangsatt. Ønsker utvidelser De foreslåtte utvidelsenen vil bli der arealer mellom planområdsgrensen og tettbe- vurdert i det videre arbeidet med byggelsen inkluderes bl.a rullesteinsområder. Dette verneforslaget. Etter endelig ver- gjelder alle områder utenfor byggeområdene i reguler- neforslag til det følge et erstatning- ingsplanen for Viker. Må gis nødvendig kompensasjoon srettslig oppgjør. til grunneierne. Einar Helgesen 35/6 gård Deler av innmark-beite og dyrkingsområder er innenfor, Grunneiere og berørte hytteiere likeså noe skog som er næringsgrunnlag for vedhogst. vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- Foreslår avgrensing (vedlagt kart) slik at skogområder rensing av nasjonalparkforslaget. og dyrka mark holdes utenfor slik at konsekvensene Innspillet for øvrig vil bli vurdert ved for fremtidig jordbruk blir minimal. Veier med adkomst utarbeidelse av verneforslaget. til hjemmelshavere og andre deler av eiendommen må beholdes. Nødvendig rydding må opprettholdes, ikke bånd på bruk av redskap eller motorisert ferdsel til dette.

kilder, vedlegg og kart Del D 77 Navn G/Bnr Innspill Kommentarer Jan Aa. Baumann 36/68,71,87,88 Ber om at det vurderes å fremskaffe erstatningstomter Grunneiere og berørte hytteiere fritidsbolig, for ubebygde parseller. Hytta ligger like utenfor men er vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- tomter berørt pga rettigheter til tomta (båtfeste, veg m.m) rensing av nasjonalparkforslaget. Det er neppe aktuelt å fremskaffe erstatningstomter for ubebygde parseller. Innspillet for øvrig vil bli vurdert i det videre arbeidet med verneforslaget. Ingrid Rusten 36/84 fritidsbo- Mener nasjonalpark er forenlig med eksisterende bruk Grunneiere og berørte hytteiere lig Landfasten av fritidseiendommer i området. Har vært orientert om vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- naturreservatplaner tidligere. Opplyser om tinglyste rensing av nasjonalparkforslaget. rettigheter, disse må beholdes v.vern. Innspillet for øvrig vil bli vurdert ved utarbeidelse av verneforslaget. Barbro Torbjørnsen/ Rag- Ønsker utvidelser av området – Fugletangen sørøst på De foreslåtte utvidelsene vil bli nar Bjørck Asmaløy. Vedlagt kart med inntegning. Svaberg, klover, vurdert i det videre arbeidet med saltvannseng med mange arter, hoggorm og buorm verneforslaget. er observert, mange fuglearter.Gammel hvalertufte komplett m. båtopptrekk. Stenhoggervirksomhet, rull- estensmorene. Unni Nilsen v/adv. Jon Erik 35/2 fritidsbolig Har vært orientert om naturreservatplaner tidligere. Grunneiere og berørte hytteiere Holm Viser til tidligere anmodninger om befaring for å drøfte vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- avgrensning. Ber om befaring for så å komme med rensing av nasjonalparkforslaget. bemerkninger. Bjørn Reinertsen m.fl 35/7 landbruk Har forstått at det ikke er fastlagt endelig grense. Grunneiere og berørte hytteiere Ønsker å påvirke dette. Mener det er områder på vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- eiendommen som bør benyttes til næring/boliger/fritids- rensing av nasjonalparkforslaget. boliger uten at det er til hinder for å sikre friluftsområder for almenheten. Ber om befaring. Sigvald Hagen Landfasten, Har tinglyste rettigheter som i hovedsak ønskes vi- Innspillet vil bli vurdert ved utarbei- fritidsbolig dereført; parkeringsplasser, 2 båtplasser med lager- delse av verneforslaget. plasser, brønnrett, rett til å gjere inn tomta ved ev. beite (spesielt nærområdet til hytta), veirett som nå (transport ved vedlikehold etc.), mulighet for utvidelse jf. kommuneplanens str.begrensning. Ber om avklaring ang. gjenoppbygging ved brann og ev. endret lokalisering. Synnøve Sandvik pva Hytte 3254 Er positiv til at området vernes, bekymret for egen situ- Grunneiere og berørte hytteiere Aase Sandvik Huser asjon dersom det blir nasjonalpark. Ønsker å beholde vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- fritidsbolig bilvei, rett til båtplass. Stiller spørsmål til mulighet for rensing av nasjonalparkforslaget. utvidelser, bore etter vann, gjenoppbygging etter brann. Innspillet for øvrig vil bli vurdert ved Kan hyttetomta holdes utenfor forslaget? Ber om at utarbeidelse av verneforslaget. deres rettigheter ikke blir forringet ved opprettelse av nasjonalpark. Harald Norløff p.v.fl 35/187, 254, En tomt 35/166 ligger trolig innenfor forslaget. Foreslår Grunneiere og berørte hytteiere 164, 253, 166 at denne holdes utenfor verneområdet. Har veirett i vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- skjøtene og parkering på arealer henvist av grunneier. rensing av nasjonalparkforslaget. Ønsker å beholde dette som i dag. Veie benyttes ved Innspillet for øvrig vil bli vurdert ved bygging/vedlikehold (traktor). Ber om å bli underrettet utarbeidelse av verneforslaget. når endelig grenser skal gås opp. Kirkøy Fredrik og Ulla Ystehede f.86 fritidsbolig Foretrekker at dette feltet blir liggende utenfor nasjonal- Grunneiere og berørte hytteiere Grønne bakke parken- Lurer på hvorfor disse er innenfor når grensen vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- er trukket utenfor andre fritidsboliger i nærheten. Viser rensing av nasjonalparkforslaget. også til rettigheter til å felle trær, utbedring av båt- Innspillet for øvrig vil bli vurdert ved plasser, mulighet for utvidelser etc. Foreslår at grensen utarbeidelse av verneforslaget. endres til toppen av skråningen og ikke bakenfor i skogen. Randi og Leif Ervik 23/131, 135, Ønsker at grensen trekkes nærmere stranda og i Grunneiere og berørte hytteiere 137, 141, 151 hvertfall lengre vekk fra oppførte bygninger etc. på vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- fritidsbolig eiendommen rensing av nasjonalparkforslaget. Henning Østby 23/45 Bakerste delen av eiendommen er sandslette uten veg- Grunneiere og berørte hytteiere etasjon – MÅ denne innlemmes i nasjonalparken?. Økt vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- trafikk som følge av nasjonalpark kan gi grunnlag for ki- rensing av nasjonalparkforslaget. oskvirksomhet. Foreslår at slik virksomhet ikke er i strid Innspillet for øvrig vil bli vurdert ved med vernehensikten. Mener at i den grad kommersiell utarbeidelse av verneforslaget. aktivitet er tillatt så er dette grunneiers rettighet. Ole Chr. Og Anne Berit 23/10 landbruk Er skeptisk til foreslåtte grensene. Dette vil legge Grunneiere og berørte hytteiere Storrød betydelig restriksjoner på bruk og ressursutnyttelse vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- av eiendommen. Ber om befaring og ny vurdering av rensing av nasjonalparkforslaget. grensene. Innspillet for øvrig vil bli vurdert ved utarbeidelse av verneforslaget.

78 Del D KILDER, vedlegg OG KART Navn G/Bnr Innspill Kommentarer Herføl Rognhavnfelles-skapet sameie Er positive til opprettelse av nasjonalpark. Er opptatt av Innspillet vil bli vurdert ved utarbei- v/Erling Kofstad det ulovlige sauebeitet som foregår på Herføl,trussel delse av verneforslaget. mot unik flora på Svanetangen. Stiller spørsmål om man vil tillate beiting i en nasjonalpark. Mener beitedyr tilgriser friluftsområde og ødelegger øyas spesielle natur. Ønsker at beiteretter og andre antikverte servitut- ter avskipes. Peder Lassen-Urdahl 30/158, 165 Ønsker forklaring på hvorfor eiendommen er innenfor Grunneiere og berørte hytteiere fritidsbolig tomt NP som 1 av tot.4 fritidsboliger på Herføl. Kan ikke vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- se at det er verdier av interesse for almenheten eller rensing av nasjonalparkforslaget. verneverdier på eiendommen Petter Kristoffersen p.v.a.fl 0/158,165,174, Vil ikke akseptere innskrenking i råderetten over Grunneiere og berørte hytteiere 176,177,155 eiendommene. Foreslår at grensen trekkes utenom vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- fritidsbolig eiendommene (vedlagt kart). Felles brygge med op- rensing av nasjonalparkforslaget. plagsplass er ikke inntegnet på kartet. Ønsker befaring. Heid Stranden Alstad 30/190 fritids- Registrerer at felles flytebrygge for 9 hytteeiere ikke er bolig inntegnet på kartet til tross for at den er oppført etter tilltatelse fra kommunen Kåre Myklebust Herføl gård Ber om forståelse for at uttalelse blir forsinket pga strømstans Lauer Odd H. Eriksen Søndre Lauer Feil å benevne øya som ubebygd. Fritidsbebyggelse for Grunneiere og berørte hytteiere fritidsbolig 3 familier. Vernearbeidet må ikke redusere eiendom- vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- mens verdi som feriested. Lurer på hvorfor ikke alle rensing av nasjonalparkforslaget. Lauerøyene er inkludert. Ønsker informasjon om mu- Innspillet for øvrig vil bli vurdert i ligheter for vedlikehold/fornyelse av bygninger og hvilke det videre arbeidet med vernefor- rettigheter grunneiere vil ha før/under/etter iverksettelse slaget. av verneplan. Tidligere innspill til reservat-planer Kari og Henning Sørum 47/11 Bastan- Har kommet med innspill 23/8-02 til reservatforslag. Grunneiere og berørte hytteiere gen fritidsbolig Viser også til servituttavtale med OF, mener erstatnin- vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- gen den gang ikke gjenspeiler samfunnsendringene rensing av nasjonalparkforslaget. og verdistigningen på denne typen arealer. Har hogd Innspillet for øvrig vil bli vurdert ved ved/tømmer i skogen på Bastangen jevnlig, tatt ut utarbeidelse av verneforslaget. skjellsand på B-tangen, sand på Sandholmen. Grunnei- erne har fra gammelt av retten til drivved. Benyttet tang og tare til for og gjødsel før. Husdyrbeiting på Sandhol- men. Birøkt med flytting av bikuber til røsslyngtrekket på B-tangen. Ikke vært notfiske fra land etter 1930. Det er målt opp og festet bort 14 hyttetomter, 10 er bebygd hvorav 1 tilbakeført til grunneier. Tomtebesittere har rett til vei over grunneiendommen hvis nødvendig og rett til å grave brønn. De har også adgang til stranda og mulighet til molo i Vestre kilen. Totalt 17-18 båtplasser i området. Ønsker fortsatt å gjennomføre aktiviteter som nevnt ovenfor,bl.a vedlikeholde vei for transport til hytter, bikuber og hogst i skogen bl.a ved til hyttene og eget bruk. Ønsker å sikre seg muligheten for å sette opp dr- fitsbygning for lagring av ved og utstyr. Et vern må ikke hindre et fremtidig beite på Sandholmen. Tapt mulighet for å tat ut stein og grus må erstattes. Vil ha mulighet for å kunne benytte båt til transport av utstyr og redskap til drift av eiendommen. Også hytteierne bruker båt til transport, deres muligheter til brygger/molo må ivaretas. Ønsker mulighet for utbygging av 2 ubebygde tomter utenfor 100-m-beltet eller at disse erstattes.

kilder, vedlegg og kart Del D 79 Navn G/Bnr Innspill Kommentarer Knut Ramberg pva flere Gnr. 37 og Har kommet med innspill 2/9-02 til reservatforslag. Grunneiere og berørte hytteiere 38 m.fl brn, Arealene er eller har vært klausulert av OF. Ytterligere vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- Asmaløy vern anses unødvendig. rensing av nasjonalparkforslaget. Stordiket spesielt nevnt i Utskiftningsprotokollen mht Innspillet for øvrig vil bli vurdert ved ansvar og plikter. Dette ansvaret må overføres til utarbeidelse av verneforslaget. miljøvernmyndigheten ved et vern. Vil kreve erstatnin- ger og krever å få delta på befaringer. Ang. 38/1,3,7 Evigvarende klausul med OF. Arealet har vært brukt til beiting, jakt, tangrett og vraking. Ang. 37/5 Selvstendig småbruk med bo- og driveplikt. Deler av arealet er beitemark og innmark. Har også vært husmannsplass her som er tenkt gjennoppført. Reguleringsplan for parkeringsplass som ikke er gjen- nomført. Grunneier har ønske om å etablere bolig- tomter langs fylkesvei 493. Ber om at innmark, plass til husmannsbolig og arealer til boligbygging holdes utenfor forslaget. Forventer erstatning for tap ab beiterett, jakt, tangrett, vraking og uttak av sand og grus. Adv. Jon Erik Holm pva 35/2 Vadhol- Har kommet med innspill 28/10-02 m.m til reservatfor- Grunneiere og berørte hytteiere Unni Nilsen men, Asmaløy slag. Synes omfanget av inngrep fortsatt er uavklart. vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- fritidsbolig Ønsker befaring for å avklare omfanget av inngrep og rensing av nasjonalparkforslaget. redegjøre for klientens ønsker. Innspillet for øvrig vil bli vurdert ved utarbeidelse av verneforslaget. Siri Thoresen Heed 36/26 Landfas- Har kommet med innspill 25/9-02 til reservatforslag. Grunneiere og berørte hytteiere ten fritidsbolig Ønsker mulighet til å kunne frakte ut materialer og vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- andre tunge saker på eksisterende kjerrevei. Ønsker å rensing av nasjonalparkforslaget. kunne fjerne gamle trær og busker på tomta. Regner Innspillet for øvrig vil bli vurdert ved med fortsatt å kunne bruke båtplass i Flaskebukta. utarbeidelse av verneforslaget. Ønsker å kunne brenne bål av og til (ca. hvert 3. år, før 15 april) i følge generelle bålregler. Håper ev. fremtidig utbygging kan skje i tråd med kommunens praksis. Er for øvrig positiv til planene. Olav Rusten 36/84 Landfas- Har kommet med innspill 17/9-2004 til reservatforslag. Grunneiere og berørte hytteiere ten fritidsbolig Vil gjerne beholde et område rundt hytta utenom ver- vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- neforslag. Tinglyste rettigheter som adkomst, parkering, rensing av nasjonalparkforslaget. rett til båtfeste og brønn er uunnværlige. Innspillet for øvrig vil bli vurdert ved utarbeidelse av verneforslaget. Halvor J. Norløff pva flere 35/166 m.fl Har kommet med innspill 20/9-02 til reservatforslag. Grunneiere og berørte hytteiere fritidsbolig Veiforbindelsen ligger innefor forslaget men ikke vil bli kontaktet bl.a for å drøfte avg- tomtene. Ønsker å kunne fortsette å bruke veien til rensing av nasjonalparkforslaget. transport av maetriale for vedlikehold etc., tomteskjøtet Innspillet for øvrig vil bli vurdert ved gir veirett. Har tillatelse til parkering på grunneiers eien- utarbeidelse av verneforslaget. dom ved siden av offentlig parkeringsplass. Marit Sørlie 35/225 ube- Tomten ikke på kartet, ikke oppmålt?, dårlig beskrevet bygd beliggenhet, trolig utenfor Tillegg. Uttalelser som har kommet etter 6.10.2004 Fredrikstad EnergiNett AS Har behov for å drifte, vedlikeholde og om nødvendig Utredningsprogrammet utvides slik utvide fordelingsnettet. Har kabler, nettstasjoner og at forhold knyttet til strømforsyning luftlinjer i området. Har leveringsplikt, kan bli behov for blir vurdert forsterkninger/nyanlegg og nødvendig med motoreferd- sel. Bør se spesielt på strømforsyningen i KU. Ulf Hjardar Foreslår utvidelser av området i øst til å omfatte I utgangspunktet er det de ytre del- Sekken opp til Kattholmen. Dette begrunnes med er av skjærgården som er aktuelle mange kulturminner, maritime landemerker og histor- jf. St.meld nr.62 (1991-92). De iske steder i grenseområdet. foreslåtte områdene og beskrevne verdiene gjelder kulturminner i større grad enn naturverdier som verneområder etter naturvernloven skal ivareta. Hvaler Jeger- og fisker- Uttallelsen mottatt 14.02.2005. Ønsker ikke restrik- I utgangspunktet foreslås det at forening sjoner på jakt, fiske og friluftsliv for sine medlemmer jakt og fiske fortsatt skal være tillatt og allmenheten. Mener at jakt og fiske ikke er trussel etter respektive særlover. Det kan mot biologisk mangfold i naturen men benyttes som være aktuelt å foreslå mindre om- positive verktøy i norsk naturforvaltning. Regner med råder med jaktforbud i konsekven- at friluftsliv generelt, båttrafikk og fartsgrenser regulere sutredningen. uavhengig av nasjonalpark.

80 Del D KILDER, vedlegg OG KART Forslag til vernebestemmelser for konsekvensutredningen

Ytre Hvaler nasjonalpark Godkjent av Direktoratet for naturforvaltning 14.04.2005 til bruk i konsekvensutredning

Fylkesmannen foreslår ett sett med bestemmelser. På noen få områder har vi alternative bestemmelser eller tillegg (kolonnen til høyre). Fylkesmannen har noen kommentarer til vurdering av enkelte bestemmelser. Dette står i kursiv. Konsekvensene av et vern skal i konsekvensutredningene vurderes på grunnlag av et sett med mulige bestemmelser for et eventuelt verneområde. Dette skal få frem virkninger og konsekvenser et vern kan få på de forskjellige deltemaene.

Forslag til alternative bestemmelser Fastsatt ved kongelig resolusjon av ...... med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 3, jfr. § 4 og §§ 21, 22 og 23. Fremmet av Miljøverndepartementet.

Forslag Alternative bestemmelser Generelle kommentarer i kursiv § 1 AVGRENSNING Verneområdet berører følgende gnr/bnr: Hvaler kommune: …………… Fredrikstad kommune: Oversikt over berørte eiendommer ………………. Nasjonalparken dekker et totalareal på ca. 354 km2. følger ikke saken ved oversendelse Grensene for nasjonalparken fremgår av vedlagte kart i målestokk 1:100.000 (eller større), datert av KU-program.. Miljøverndepartementet...... 20...... De nøyaktige grensene for nasjonalparken skal avmerkes i Kart i forbindelse med KU-program marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. er ikke i målestokk 1:100 000 Forskriften med kart skal oppbevares i Hvaler og Fredrikstad kommuner hos fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet § 2 FORMÅL Formålet med Ytre Hvaler nasjonalpark er å: bevare et stort og relativt urørt naturområde ved kysten i sørøst-Norge bevare et undersjøisk landskap med variert bunntopografi bevare økosystemer på land og i sjø med naturlig forekommende arter og bestander, kystlandskap med sjøoverflate og havbunn med korallrev, hard- og bløtbunn Sikre muligheten til opplevelse av natur og landskap gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv § 3 VERNEBESTEMMELSER 1. Landskapet og sjøbunnen 1.1 Vern mot inngrep i landskapet og på sjøbunnen a) Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av bygninger, brygger, andre varige eller midlertidige innretninger, gjerder og anlegg, vegbygging, bergverksdrift, graving, utfylling og henleggelse av masse, uttak av masser, mudring og dumping av masser, sprenging og boring, bryting eller fjerning av stein, blokker, mineraler, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, sjøkabler, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av stier, løyper o.l. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende b) Bålbrenning på bart fjell er forbudt

kilder, vedlegg og kart Del D 81 Forslag Alternative bestemmelser Generelle kommentarer i kursiv 1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: a) vedlikehold av bygninger, brygger og gjerder i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasset landskapet b) vedlikehold av stier, bruer, skilt og veier i samsvar med forvaltningsplanen c) vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner på sjøen og etablerte sjøkabler, luft- og jordledninger d) vedlikehold av eksisterende grøfter og drenering, herunder grøfter og drenering som drenerer arealer utenfor nasjonalparken, i samsvar med forvaltningsplanen e) vedlikehold av nødvendige fortøyningsbolter for fiskebåter og fiskeredskaper 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) ombygging, riving og flytting av bygninger samt mindre tilbygg b) gjenoppføring av bygninger som er ødelagt ved brann eller naturskade c) bygging av enkle brygger og bruer og legging av klopper d) oppsetting av skilt og merking av nye stier e) oppsetting av gjerder f) oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner for å trygge sjøverts ferdsel g) grøfting og drenering som er nødvendig for å holde jordbruksmark i hevd h) montering av nye fortøyningsbolter for fiskebåter og fiskeredskaper 2. Plantelivet 2.1 Vern av plantelivet. Vegetasjonen på land og i sjø, herunder døde busker og trær, skal vernes mot all skade og øde legging. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2.2 Bestemmelsen i 2.1. er ikke til hinder for: a) beiting på arealer i henhold til forvaltningsplanen b) bruk av nedfalt trevirke i forbindelse med lovlig bål på stedet c) plukking av bær og matsopp d) plukking av vanlige planter til privat bruk e) skånsom skjøtsel og beplantning rundt hytter jf. forvaltningsplan f) fjerning av død tang til eget bruk 2.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: Hogst av ved til eget bruk Hogst av trær og busker jf. forvaltningsplanen 2.4 Regulering av beite. Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift regulere beiting som kan skade eller ødelegge naturmiljøet. 3. Dyrelivet 3.1 Vern av dyrelivet. a) Dyrelivet på land og i sjø, herunder hi, reir, hekke-, yngle og gyteplasser er fredet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr på land og i sjø er forbudt. b) I områder med restriksjoner på sjøbunnen (se kart med sone A) må det ikke iverksettes tiltak som kan påføre organismer og strukturer på havbunnen skade, som f.eks. oppankring, bunnskraping, bunngarn, bruk av fiskeredskaper som slepes under fiske og som i den forbindelse kan berøre bunnen. Opplistingen er ikke fullstendig. Oppankring for å fortøye mot land er tillatt. 3.2 Bestemmelsen i pkt 3.1 er ikke til hinder for: a) fiske med lett trålutstyr etter reker og sjøkreps på dyp større enn 60 m unntatt i soneA. b) fiske etter andre arter med aktiv redskap som ikke kan påføre organismer og strukturer på hav bunnen skade. c) fiske med fast redskap. d) jakt etter lov om viltet unntatt i sone B e) fiske etter lov om laksefisk og innlandsfisk f) seljakt etter lov om saltvannsfiske 4. Kulturminner 4.1 Vern av kulturminner Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner kan ikke flyttes eller fjernes. 4.2 Forvaltningsmyndighetene kan gi tillatelse til: Restaurering og skjøtsel av kulturminner 5. Ferdsel 5.1 Generelt om ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 5.2 Organisert ferdsel a) Bestemmelsene i denne forskriften er ikke til hinder for organisert turvirksomhet til fots så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende. b) Annen organisert ferdsel kan skje etter tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsplanen skal vise når organisert virksomhet krever særskilt tillatelse. c) Telting i inntil en uke sammenhengende på samme plass er tillatt på Akerøya og Storesand på nærmere angitte områder jf. forvaltningsplanen. For øvrig tillates telting inntil 2 døgn. 5.3 Sykling og bruk av hest Sykling og organisert bruk av hest er bare tillatt på veier eller traseer som er godkjent for slik bruk i forvaltningsplanen.

82 Del D KILDER, vedlegg OG KART Forslag Alternative bestemmelser Generelle kommentarer i kursiv 5.4 Regulering av ferdsel All ferdsel forbudt i perioden 15.april All ferdsel forbudt i perioden 15. april –31. juli av hensyn til hekkende sjøfugl på følgende holmer –31.juli av hensyn til hekkende sjøfugl med sjøareal avmerket på kart som sone C: Skjellholmen, Kobbernaglen, Kvernskjær, Alne, Tangen og kasteplasser for sel på følgende (del av Tisler), Store Ølbergholmen, deler av Akerøya, Møren, Heia (Hvaler), Nordre Søster, deler holmer med sjøareal avmerket på kart av Søndre Søster (Fredrikstad) i perioden 15. mai–15. juli av hensyn til sel (kasteplasser) i føl- som sone C og D: Skjellholmen, Kob- gende områder med sjøareal avmerket på kart som sone D: Storeribba, Kuskjær, Flatekollen, Kollen, bernaglen, Kvernskjær, Alne, Tangen Skjærsribba, Kolleribba (del av Tisler), Store Ølbergholmen, Ferdsel ved utøvelse av fiske i samsvar med gjeldende lovverk for mantallsførte yrkesfiskere og regis- deler av Akerøya, Møren, Heia, Store- trerte laksefiskere med fast redskap er unntatt fra forbudet. ribba, Kuskjær, Flatekollen, Kollen, Skjærsribba, Kolleribba. (Hvaler), Nor- dre Søster, deler av Søndre Søster (Fredrikstad). Ferdsel ved utøvelse av fiske i samsvar med gjeldende lovverk for mantallsførte yrkesfiskere og registrerte laksefiskere med fast redskap er unntatt fra forbudet. Fylkesmannen foreslår at det vurderes om hele bestemmelsen skal ha samme formulering som sjøfuglreservatene. Avgrensning av perioden til 31.juli (alternativt 15.juli) vil følge prosessen med å endre fredningsperioden for alle sjøfuglreservatene i Oslofjorden og skal ikke vurderes i nasjonalparkforslaget. Eksisterende sjøfuglreservat oppheves. Innenfor nærmere avgrensa deler av nasjonalparken kan Direktoratet for naturforvaltning ved forskrift regulere eller forby ferdsel som kan være til skade for naturmiljøet. 5.5 Generelle unntak for ferdsel Bestemmelsene i punkt 5.4 gjelder ikke nødvendig ferdsel i forbindelse med militær operativ virksomhet, politi-, rednings-, brannvern-, skjøtsel-, oppsyn og forvaltningsoppgaver. 6. Motorferdsel 6.1 Forbud mot motorferdsel a) Motorferdsel er forbudt på land, på is og i lufta under 300 meter. b) I en sone på 100 m fra land er høyeste tillatt hastighet 5 knop (sone E- alt.1). 6.2 Bestemmelsen i pkt 6.1 er ikke til hinder for: a) Motorferdsel i forbindelse med militær operativ virksomhet, politi-, rednings-, brannvern-, skjøtsel-, oppsyns- og forvaltningsoppgaver b) Motorferdsel i forbindelse med yrkesfiske 6.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: Bruk av beltegående «elgtrekk» til Øvingskjøring til formål nevnt i pkt 6.2 uttransport av elgslakt Bruk av motorkjøretøy for vedlikehold av beiter, gjerder, drenering/grøfter, vedhogst o.l. Bruk av luftfartøy eller bruk av kjøretøy på lovlig etablerte veier for transport av materialer til vedlikehold og byggearbeid på hytter og andre bygninger, klopper o.l. 7. Forurensning 7.1 Forbud mot forurensning All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt. Avfall skal tas med ut av området eller legges i godkjente søppelkasser. Det er forbudt å tømme septik/kloakkvann i sjøen. 7.3 Støy Bruk av vannskuter er forbudt Bruk av motordrevet modellfly, modellbåt, motorisert isbor o.l. er forbudt § 4 GENERELLE DISPENSASJONSBESTEMMELSER Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra bestemmelsene når formålet med fredningen krever det, for vitenskapelige undersøkelser og arbeid av vesentlig samfunnsmessig betydning, eller i andre særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med vernet. § 5 FORVALTNINGSPLAN MV Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon osv. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning. Forvaltningsmyndigheten kan iverksette tiltak for å fremme formålet med vernet. § 6 FORVALTNINGSMYNDIGHET Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet for verneforskriften. § 7 RÅDGIVENDE UTVALG Forvaltningsmyndigheten kan opprette et rådgivende utvalg for forvaltning av verneområdet. § 8 IKRAFTTREDELSE Denne forskrift trer i kraft straks.

kilder, vedlegg og kart Del D 83 9.3 Kart

Følgende kart følger som vedlegg til verneforslaget:

• Temakart: Temakartene er tre kart som viser utsnitt av verneområdet med eiendomsgrenser. Ortofoto (flyfoto) som bakgrunn. Målestokk 1:20 000. – Vesterøy – Spjærøy, Asmaløy og Akerøya – Kirkøy, Herføl, Lauer og Tisler

• Vernekartet: Kartet ligger i egen lomme i omslaget, og viser verneforslaget i målestokk 1:50 000.

84 Del D KILDER, vedlegg OG KART

R a p p o r t 2/2007 Ve r n e f o r slag og konsek v e n s u t r e d n i n g f o r Y t r e H va l e r nasjonalpa r k rt 2/2007 o Telefaks: 6924 7101 E-postadresse: [email protected] Internett: www.fylkesmannen.no/ostfold 1502 Moss Besøksadresse: 17 Vogtsgate Telefon: 6924 7000 Postadresse: Statens hus Postboks 325 Område miljøvern › rapp

595000 600000 605000 610000 615000 620000 625000

Leira Hvalås Søndre Bratt- Fritt Torskeskjæra Brevik Knubbholmene Mule holmene Vrakebukta Duseleira Sand Store Hasle Fårnøtt Langvik Kvernbauen Flyndre- Ingerøy Stangeskjær Møkkalassa Brevik Store Lille holmen Svartskjæra Stranda Strutskrakkene Tangen Belgen Sauholmen Kjøkøya Tamburen Vesle- Slengeskjær Tenneskjær Håholmen Bevøya fårnøtt Pilleren Drakentangen Tennebåene Bakk- Holmen Arisholmen Putten Munken Østfold fylke 58 54,18 / 10 41,91 Børresen Langvikskjæret Tosekalven Grunn- Kråka Rispe- Bevøytangen Askedalen Grønsund Kross- holmen Tretteskjæra bukta vika Måsholmene Alfegrunnen Hykkelen Rømskog N 59 07,68/ Ø 10 45,36 Stokken Stuestall Hummerkrakk Krakken N 59 07,62/ Ø 10 43,74 Halvor Fleskeknollen Terneskjær tangen Gåsa Tangekilen Bomme Revholmen Bevøyskjæra Røsneskilen Grindskjæra Seiløytangen Furuholmen Ballen Trøgstad Buskholmen 0 59 07,52 / 10 40,04 Silje- Økebukta 0 0 Osgrunn Langenes- Risholmen Fugleskjærgrunnen Galge- Singletangen Øketangen 0 0 Skjelholmen Rognholmen holmen 0 5 Strutsrevet Fredags- holmen Granholmen Humlekjær- Toseskjæra holmene Løkka 5 Spydeberg 5 N 59 07,20/ Ø 10 45,54 5 5 hølet Hesten Ramsøy Kallerholmene 5 Hobøl Askim 6 Kollholmen Galgegrunnen Ekevika 6 Dalsholmen Ribbergrunnen Flatskjæra Alholmen Seiløy Daudmanns- Ribba Struten Gran- Fugleskjæra Fredrikstad kommune Slepholmene holmen skjæra Gåseskjær Singløya Haslau Eidsberg Skomaker- Garnholmen Papper- Lærdalen Verpet Papperøy Sauhella skjæra Lauskjær Kolholmen Marker Skorstenene toppen Aspholmen Svala Kverndalen Haslauflua Skiptvet Løkkeberg Hesthella Ospholmen Nordre Søster Nordenga Lyngholmen Moss Våler Hvaler kommune Kjeppingene Lina Singløy LyngholmenPapper- Laenga Kvalsten Ingerholmen Singløy Hatten havn Hvalene Single- N 59 06,36/ Ø 10 47,76 Skjerje Langekil Øgarden Hollenderen N 59 06,36/ Ø 10 42,30 N 59 06,24/ Ø 10 49,92Papperhavna Myrvoll Mørvikholmene Skottet Haugeli Store Rakkestad Tredalen Sauedauden Gunilla Øyskjæra Møkkalasset Damholmene Grisen Rygge Nordbåene Lang- Bankerød Stamholmene Singlekalven Svalerødkilen Råde N 59 06,06/ Ø 10 40,86 Lille Ruholmen holmen Løkker Langero Kjellholmen Hauge Oppdal Møkkalasset vika Vauerkilen Rundholmen fjorden Sarpsborg Storsfjellet Ilemyr Utengskjæra Kalkgrunnen Mefjordholmen Kalvkosten Morenggrunnen Kjeøya SøndreSøster Vesterøy SydengaØsta Kuholmene Høka Skjelsbu Furuholmen Kjetangen Storen Vauer Etholmen Iseskjær Aremark Dele- Nordgard Fredrikstad Gyren berget Møren Utengen Måholmene Hverven Veten Skåren Varden Våtteskjær Kuvauen SkjelsbusundetDjupedal Røsholm- Terneskjæra N 59 05,34/ Ø 10 50,40 Saltvik Bjørneskjær N 59 05,28/ Ø 10 46,56 Botn Løperungen Urdal ungen Vrangholmen Nedre Spjærøy Kråkvika Ultgård AlmvikaAlsvik Nordenga Pulservik Svartebåene Sand Røsholmen Nygrunnen Halden Øvre Løperholmen Salt- Sletta Guttorms- Lia holmen Kålholmen Guttorms- Nygård Dammyr Alkesten vauen Botnekilen Etholmen Utgård Halsen Hvitsten Gloraka Hvaler Barm Havna 0 Langeli 0 Seikrakk Rød Korshavn 0 Seihausene Li Strand Trefura 0 0 Kasa Spjærøy Stafsenga Ed 0 0 Sauvika Bratt- Kolvika 0 5 5

5 Kilen Rød Sandholmen 5 6 holmene Øgårdene 6 Sand- Kjelvika Røte Grønnet Kjerke- Brenne Øgården Grytvika holmen Spjær Korshavn Limilen Brente Lubbe- skjæret Bastangen Bjetarberget Vauerbråttet bergetDødvikpynten Myra Rev SauholmenStangholmen Asmalsund Fotvarden Vakthus- Ribba Spjærøykilen Kasa Sekken N 59 04,00/ Ø 10 44,00 Skjelbusund Døvika berget Kilebrygga Skjelholmen Asmaløy Styve Kjerringholmen Ramsholt Makrelltangen Skipstadsand Botne Botneveten Kilebåen Labukta Skip- VestreRødskjær Fjellknausene Bliagrunnene Akersundet holmen Basgrunnene Bølingshavn Hatten N 59 03,60/ Ø 10 45,24 Filletassen Spjærodden Rom Brattestø Huser Krossholmen Kirkøy Skån- Nordøytangen Pikesten Kråkøya Putten Kjenvik holmen Asmalsund Furuholmen Skipstad Ørdal Romsundet Hestholmen Skånholmen Apalvik Østre Langgrunnen Kobbernaglen Svarteberget Gjuerød N 59 03,15/ Ø 10 44,00 N 59 03,15/ Ø 10 45,25 Tese- Rødskjær Holte Knubbeskjæra Skipstadkilen Håbuodden Kloberget Holm bukta Vesleøya Reduten Høkeliholmen Verneforslag Håbutangen Holtekilen Nordre Svanekil Brattholmen Akerøy Landfastodden Løperen Granholmene Makøysundet Storegrunn N 59 02,70/ Ø 10 44,52 Viker Rød Brekke Nesberget Håbu Arekilen Ytre Hvaler Nasjonalpark Svartskjær Vikerkilen Koltorp Hellekilen Nordre Svartskjær Fløsken Lille Røshue Øyskjæra Bøbakke Skinnar- Kjølholt Storhavna Vidgrunnen Varden Kasa N 59 02,28/ Ø 10 45,12 holmen Fugletangen Andholmen Hvaler og Fredrikstad kommune, Østfold Arve-hausene Klova Øytangen Vikerbogen Tjernet Nygård Hvaler Sand- N 59 02,10/ Ø 10 42,42 Storgrunnen Kvernskjær

0 Vikertangen Hogget Øre- 0 0 Søndre 0 0 Gjøtegrunnen kroken holmene Dalsberg 0 5 Galtene 5

4 4 Tegnforklaring

5 Skarsneset Kuskjær 5 6 Holungen Buvika 6 N 59 01,68/ Ø 10 42,84 Vikertangflue Vidgrunnen Skjærholls- Trestenene Storesand Skjærhollen Gravningsund Mølla Verneforslag fjorden Djupekrakk Mefjordbåen Sjursholmen Tareholmrenna Bakkevik Sone-B jaktfritt Negården Gjøkvika Sandøy Reiertangen Homlungen Sone-C sjøfugl (ferdselsforbud 15.april-15.juli) Børholmen Løkkeberg NordreLauer Sauholmen Skjelleren Nygrunnene Sone-D sel (ferdselsforbud 15. april-15.juli) Kokholmen Ekholmen Øgården Svalelauer Sone-E fartsbegrensning SøndreLauer Kasa N 59 00,15/ Ø 10 57,20 Herføl Skjers- Fløyholmen Venderen Stuevik Sone-A sjøbunn Berggyltflu N 58 59,85/ Ø 10 59,10 krakkene Tofte Skjersribba Herføl- Store Rognhavn Arn- Kolleribba N 58 59,70/ Ø 10 57,20 Glan Lille Gjølertangen Angret skjæra Ekeberget renna Lingkreppen Torbjørnskjær Veddøygrunnen Svanetangen StuthavnaFiskebuskjæra

Samson N 58 59,25/ Ø 10 59,10 Knubb Store Husegrunnen Alne Blykista Midtflua Ølbergholmen Jultholmene

0 Tangen Smalesund 0

0 Revet 0 0 0

0 Musa Kollekrakk Alneknubben Basen 0 4 4

5 Møren Hatten 5

6 Seihausen 6 Flatekollen Tisler Alnadjupet Kilholmen Skreia Kuskjær Kløveren Kløverenna Svartskjæra Nordre Høystakk Storribba Heiskrakk Lilleribba Kløverhausene Tåkegrunnen Djupflua Heiholet Søndre Kuskjærrenna Rokrasfluene

Store Gråbein Ankerrenna Heia Blåkollrenna Skomakerhausene

Hummerløs Knubben

Blåkollene Heifluene NordreBreidgrunnen 0 0 0 0 0 0 5 5 3 3 5 5 6 6

Skjøttegrunnen

1:50 000

0 1 250 2 500 5 000 Meters

Koster UTM-rutenett i Euref89, sone 32 Kartgrunnlag: N50 Kartproduksjon: Fylkesmannen i Østfold, mars 2007 59 07,84 / 10 51,37 Miljøverndepartementet "mm, år" 595000 600000 605000 610000 615000 620000 625000