! ! Kulturlandskapskartlegging i Hemne, Meldal og Orkdal kommuner
! ! !
Rapport 2014-01 !
! ! !
! !
!
! ! !
! !
! ! ! ! ! !
! !
!!
Forsidebilde Blomsterrik slåtteeng i tidlig gjengroingsfase på Lillery i Orkdal. Flere til dels artsrike slåtte- enger ble kartlagt i Meldal og Orkdal i 2013, men dessverre er de fleste i ferd med å gå tapt som følge av gjengroing. Foto: Geir Gaarder, 15.07.2013. !
! ! RAPPORT 2014-1
Prosjektansvarlig:! Utførende institusjon:! 3.$-!3))-/.-! #$%&'()*%$*!+,-./0$0*!12! Prosjektmedarbeider(e):! 2,.$0)-!4),0.!5678%8*!4),0.9!
Oppdragsgiver:! Kontaktperson hos oppdragsgiver:! :.;0.0.-! #)-,$0!3.8-*!:)0??.0!5:.;0.9!8*!=//!@A77&)! 5#.%/)%!8*!=-7/)%9!
Referanse:! 3))-/.-%,>-%)0/?7)I?7)-,%.**$0*.-!$!:.;0.0.-B!#$%&'()*%$*!+,-./0$0*!K)II8-,!DEFGJFL!FJDM!N!O./%.**B!P2QRL!STMJMDJMF"MJUMTJT!
Referat:! 4$7,$*.!0),>-,AI.-!.-!7)-,%)*,!$!:.;0.0.-!$!DEF"B!P!:.;0.!V%.!?.7?! 0),>-,AI.%87)%$,.,.-!-.$0O.0,.-,!8*!8II/),.-,B!W%.-.!V%.!?I%$,,.,!8II!8*!$!,$%%.**!V%.!.07.%,.!0A.! IXO$?,B!P!)%,!DU!0A.!%87)%$,.,.-!.-!;./!$!/.00.!-)II8-,.0B!Y.,!.-!(%.?,!-$7;A-.--V.$,.;)-7.-OJ!8*!V)-?78*.-0.0B!! P!#.%/)%!V%.!Z!.%/-.!0),>-,AI.%87)%$,.,.-!5$0*.0!O)-!$00%)*,!$!0),>-V)?.9!-.$0O.0,.-,!8*!8II/)J ,.-,B!W%.-.!)O!/$??.!V%.$!?I%$,,.,!8II-V.$,.;)-7B!2);%)!/.77.-!/.!.,!)-.)%!IX!ZT!/.7)-B!T!%87)%$,.,.-![)-!(X,,! QJO.-/$00.,B! P!=-7/)%!V%.!,8!0),>-,AI.%87)%$,.,.-!5.0!O)-!$00%)*,!$!0),>-V)?.9!8*!G!O.*.,)?&80?7)-,%)*,.!*X-J /.-_?.,-.!-.$0O.0,.-,!8*!8II/),.-,B!W%.-.!)O!/$??.!V%.$!?I%$,,.,!8II00!)O! -'/%$?,.)-,.-!)O!7)-I%)0,.-!8*!%)O!>,.0(8-!0),>-,AI.%87)%$,.,.0.B! 1%%.!%87)%$,.,.-!.-!V.?7-.O.,!.,,.-!;.,8/.7-)O.0.!(-)!#$%&'/$-.7,8-),.,!8*!/),)?.,,!.-!%.O.-,! 8II/-)*?*$O.-.!(8-!$00%.**$0*!$!R),>-V)?.B!P0,.-.??)0,.!)-,?(>00!%.**.?!>,!IX!1-,?7)-,B!W8->,.0! I-.?.0,)?&80!)O!()7,))-7!(8-!)%%.!0A.!%87)%$,.,.-!.-!-.?>%,),.0.!)O!(.%,)-V.$/.,!8*?X!78-,(),,.,! /$?7>,.-,B!P!,$%%.**!.-!/.,!$07%>/.-,!.0!.07.%0.,)-V.$/.,!?.I)-),.!?7&',?.%?I%)0.-!(8-!%87)%$,.,.0.!Q)77?\,-)!8*!a0/-.J %$X?.0!$!=-7/)%B!
!! "! FORORD
Miljøfaglig!Utredning!AS!har!utført!en!supplerende!naturtypekartlegging!i!Hemne!kommune,!på! oppdrag!for!kommunen.!I!tillegg!har!Økolog!Vatne!ved!Steinar!Vatne!i!samarbeid!med!Miljøfaglig! Utredning!kartlagt!et!utvalg!slåttemarker!i!Meldal!og!Orkdal!kommuner,!på!oppdrag!fra!disse!komJ munene.!Resultatene!fra!disse!undersøkelsene!er!presentert!samlet!i!denne!rapporten.!! Rapporten!inkluderer!også!av!praktiske!årsaker!og!for!oversikten!sin!skyld!et!knippe!lokaliteter! kartlagt!i!2013!i!Hemne!kommune,!utført!i!forbindelse!med!to!andre!prosjekt.!Det!ene!gjelder!søk! etter!narreglye,!en!potensielt!prioritert!art!etter!naturmangfoldloven,!på!oppdrag!for!Fylkesmannen! i!Nordland.!Det!andre!gjelder!kartlegging!av!gammel!kystfuruskog,!en!potensielt!utvalgt!naturtype! etter!naturmangfoldloven,!på!oppdrag!for!Fylkesmannen!i!Hordaland.!! Kontaktperson!hos!Hemne!kommune!har!vært!miljøkonsulent!Martin!G.!Hanssen,!og!for!Meldal!og! Orkdal!kommuner!landbrukssjef!i!Meldal!kommune!Odd!Lykkja.!Begge!takkes!for!assistanse!og! praktisk!informasjon!om!flere!lokaliteter!og!Martin!Hanssen!også!for!deltakelse!på!feltarbeidet!en! dag.!I!tillegg!har!enkelte!andre!personer!ytt!verdifull!assistanse.!I!Hemne!gjelder!det!Odd!Jarle!Sødal! for!både!båtskyss!og!informasjon!om!forvaltning!og!skjøtsel!av!Magerøya!og!Røstøya,!samt!Daniel! Lossius!og!Malin!Sæther!for!lån!av!deres!hytte!på!Hammarkleivsætra!til!overnatting.!! Miljøfaglig!Utredning!utførte!kartleggingene!i!Hemne!med!Geir!Gaarder!som!prosjektansvarlig,! mens!Ulrike!Hanssen!kartla!en!av!lokalitetene.!Steinar!Vatne!var!prosjektansvarlig!for!kartleggingeJ ne!i!Meldal!og!Orkdal,!med!Geir!Gaarder!som!medarbeider!i!felt!på!de!fleste!lokalitetene.!! ! Rennebu/Tingvoll,!06.01.2014! ! Miljøfaglig!Utredning!AS! ! Økolog!Vatne! ! ! Geir!Gaarder!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!Steinar!Vatne!! !
! ! 4! INNHOLD
1! INNLEDNING!...... !6! 2! METODE! 7! 2.1! METODIKK!...... !7! 2.2! VERDISETTING!...... !9! 2.3! EKSISTERENDE!INFORMASJON!...... !10! 2.4! FELTARBEID!OG!DOKUMENTASJON!...... !10! 3! RESULTATER!...... !12! 3.1! HEMNE!KOMMUNE!...... !12! 3.1.1! Naturtypelokaliteter!i!Hemne!...... !12! 3.1.2! Magerøya!...... !14! 3.1.3! StrengenJHammerkleiv!...... !17! 3.1.4! Rødlistearter!...... !19! 3.1.1! Kunnskapsgrunnlag!for!undersøkte!områder!i!Hemne!...... !22! 3.2! ORKDAL!OG!MELDAL!KOMMUNER!...... !23! 3.2.1! Naturtypelokaliteter!i!Orkdal!og!Meldal!kommuner!...... !23! 3.2.2! Vegetasjon!og!artsmangfold!...... !23! 3.2.3! Generelt!om!tilstanden!til!lokalitetene!...... !25! 3.2.4! Oppfølging!–!skjøtsel!og!behov!for!kartlegging!...... !26! 4! KILDER!...... !28! 5! VEDLEGG!!LOKALITETSBEKRIVELSER!...... !29! 5.1! FAKTAARK!FOR!LOKALITETER!I!ORKDAL!OG!MELDAL!KOMMUNER!...... !29! 5.2! FAKTAARK!FOR!LOKALITETER!I!HEMNE!KOMMUNE!...... !57! ! ! ! 1 INNLEDNING
Den!nye!naturmangfoldloven!har!både!medført!skjerpede!krav!for!å!bevare!naturmangfoldet!og!nye! forvaltningsredskap!til!dette!formålet.!Utarbeidelse!av!skjøtselsJ!og!forvaltningsplaner!for!utvalgte! naturtyper!er!et!slik!virkemiddel,!samtidig!som!kravene!har!gitt!økt!behov!for!oppdatert!og!mer! presis!kunnskap!om!naturverdiene.!! For!å!få!mer!presis,!forvaltningsrettet!kunnskap!om!en!del!verdifulle!naturtyper!i!Hemne,!Meldal!og! Orkdal!kommuner!har!kommunene!ønsket!å!reinventere!et!utvalg!lokaliteter.!Mange!av!lokaliteteJ ne!har!vært!registrert!som!slåttemarker!eller!slåttemyr,!som!begge!er!utvalgte!naturtyper!etter! naturmangfoldlova!og!med!spesielt!behov!for!utarbeidelse!av!lokaltilpassede!skjøtselsplaner.!Også! flere!naturbeitemarker!er!kartlagt,!en!annen!naturtype!som!vurderes!utvalgt!etter!samme!lovverk! og!også!med!klare!skjøtselsbehov.!! Under!feltarbeidet!har!det!også!litt!mer!tilfeldig!blitt!fanget!opp!enkelte!andre!lokaliteter!med! viktige!naturtyper!som!også!er!undersøkt!og!beskrevet.!Dette!gjelder!særlig!for!Hemne!kommune,! der!det!i!tillegg!har!blitt!gjort!mer!målrettet!feltarbeid!i!forbindelse!med!planer!om!utvalgte!naturJ typer!i!kystfuruskog!(ansvarlig!er!Fylkesmannen!i!Hordaland)!og!narreglye!som!prioritert!art!(ansvarJ lig!er!Fylkesmannen!i!Nordland).!Også!disse!kartleggingene!har!medført!at!verdifulle!naturtypelokaJ liteter!er!undersøkt.!Resultatene!er!inkludert!her!da!det!anses!mest!praktisk!å!presentere!slike!data! kommunevis.!! I!denne!rapporten!er!resultatet!fra!disse!supplerende!naturtypekartleggingene!i!2013!presentert,! med!hovedvekt!på!nye!beskrivelser!av!naturtypelokaliteter.!Det!er!samtidig!gitt!en!oppsummering! av!resultatene,!inkludert!gjennomgang!av!hvilke!lokaliteter!som!er!helt!nye!og!hvilke!som!bare! kommer!som!en!følge!av!reinventeringer!av!tidligere!registrerte!lokaliteter.!Det!er!også!foretatt!en! gjennomgang!av!funn!av!rødlistede!og!andre!særlig!interessante!arter.!I!tillegg!kommer!en!enkel! skjøtselsplan!for!et!større!område!(Magerøya!i!Hemne!kommune)!og!en!kortfattet!diskusjon!og! oppsummering!av!erfaringene!fra!årets!feltarbeid,!mens!det!er!utarbeidet!separate!skjøtselsplaner! for!slåttemarkslokalitetene!Bakksætra!og!Endreliåsen!i!Orkdal!kommune!(Vatne!&!Gaarder!2013a,! 2013b).!!
!
! ! 6! 2 METODE
2.1 Metodikk Direktoratet!for!naturforvaltning!(2007)!sin!håndbok!i!kartlegging!av!biologisk!mangfold!har!vært!en! sentral!rettesnor!for!hvordan!arbeidet!har!blitt!lagt!opp.!Håndbokas!metoder!for!hvilke!naturtyper! som!skulle!registreres,!verdsettes!og!presenteres!har!vært!styrende.!En!revisjon!av!håndboka!starJ tet!opp!i!2011!og!de!to!siste!årene!har!det!blitt!utarbeidet!utkast!til!en!rekke!reviderte!faktaark!for! naturtyper.!I!samsvar!med!instrukser!gitt!våren/forsommeren!2013!fra!Miljødirektoratet!er!disse! benyttet!når!slike!foreligger!for!de!aktuelle!naturtypene.!! Håndboka!deler!norsk!natur!inn!i!7!hovedtyper!og!har!valgt!ut!57!naturtyper!innenfor!disse!som!skal! prioriteres!i!kartlegginga.!Den!samme!hovedinndelingen!og!de!samme!prioriteringene!av!naturtyper! er!brukt!i!dette!prosjektet.!Også!handbokas!verdsettingssystem!er!brukt,!samt!at!alle!lokaliteter!er! lagt!inn!i!en!egen!database.!Som!databaseverktøy!er!NaturkartDA!sin!base!Natur2000!brukt! for! lokalitetene!i!Hemne.!I!tillegg!er!lokalitetene!avgrenset!på!kart!ved!bruk!av!programvaren!Qgis.!! Det!er!brukt!håndholdt!GPS!i!felt!med!sporing!og!registreringer!av!veipunkter!for!viktige!funn!eller! grenser,! som! i! etterkant! sammenholdes! på! digitale! kart! med! topografiske! rasterkart! og! flyJ foto/ortofoto.!Dette!øker!avgrensningsnøyaktigheten!vesentlig!sammenlignet!med!bruk!av!papirutJ gaver!av!topografiske!kart!av!varierende!detaljeringsgrad,!der!grenser!i!ettertid!er!overført!manuelt! til!digitale!kart.!Dette!betyr!at!nøyaktigheten!vanligvis!blir!+/J10J20!meter!og!bare!sjelden!dårligere.! For!å!gi!god!kvalitet!på!områdebeskrivelsene!har!DN!utarbeidet!detaljerte!instrukser!de!siste!årene! for! hvordan! disse! skal! være.! Nedenfor! gjengis! instruksen! som! vi! forholdt! oss! til! (Direktoratet! for! naturforvaltning!2010):! ”Områdebeskrivelsen!skal!være!tilstrekkelig!til!å!begrunne!valg!av!naturtype!og!verdi.!Ved!innføring! av!Naturbase!4.0!vil!det!bli!satt!krav!til!hvilke!overskrifter!som!kan!brukes,!og!for!å!lette!overgangen! og! overføringen! av! data! ønsker! vi! at! man! starter! med! å! bruke! disse! overskriftene! så! snart! som! mulig.!! Oversikten! nedenfor! viser! hvilke! overskrifter! som! skal/kan! brukes.! Det! er! gjort! følgende! to! samJ menslåinger!av!overskriftene!som!er!beskrevet!i!!kap.!5.4!i!siste!utgave!DNJhåndbok!13:!!”BeliggenJ het/avgrensing”!og!”Naturgrunnlag”!er!slått!sammen!til!”Beliggenhet!og!naturgrunnlag”;!”PåvirkJ ning/bruk”!og!”Trusler”!er!slått!sammen!til!”Bruk,!tilstand!og!påvirkning”.!Nye!overskrifter!er!!”InnJ ledning”!og!”helhetlig!landskap”.!! Følgende!overskrifter/kolonner!skal!brukes:! - Innledning! - Beliggenhet!og!naturgrunnlag! - Naturtyper,!utforminger!og!vegetasjonstyper! - Artsmangfold! - Bruk,!tilstand!og!påvirkning!! - Fremmede!arter! - Skjøtsel!og!hensyn! - Del!av!helhetlig!landskap!! - Verdibegrunnelse!!(obligatorisk!)! - [Merknad]!(ingen!overskrift!i!faktaJarket)!
! ! 7! Områdebeskrivelse!for!naturtyper!i!Naturbase! Områdebeskrivelsen!skal!være!oversiktlig!og!forvaltningsrettet.!Den!skal!være!kort!og!konsis.!DerJ som!beskrivelsen!er!for!lang!skal!det!lages!en!mer!kortfattet!områdebeskrivelse!for!innlegging!i! Naturbase,!og!den!mer!omfattende!beskrivelsen!legges!inn!som!dokument!eller!kilde.!! Innholdet!i!overskriftene!er!nærmere!beskrevet!nedenfor.!De!fleste!overskriftene!må!være!med!for! å!gi!området!en!god!beskrivelse,!men!kartlegger!må!selv!vurdere!om!enkelte!ev!dem!ikke!er!releJ vante!og!kan!sløyfes!ved!beskrivelse!av!konkrete!områder.!Verdibegrunnelse!er!obligatorisk,!og!skal! alltid!være!med.! Innledning! Her!kan!det!legges!inn!opplysninger!om!i!hvilken!sammenheng!kartleggingen!er!gjort,!hva!som!er! gjort!tidligere,!om!den!nye!beskrivelsen!supplerer!eller!erstatter!tidligere!beskrivelser!og!lignende.!
Beliggenhet!og!naturgrunnlag! Her!beskrives!geografisk!beliggenhet!m.m.,!dersom!det!er!behov!for!supplerende!opplysninger!til! kartet.!Hvor!nøyaktig!er!avgrensningen?!Sistnevnte!kan!variere,!både!som!følge!av!kartleggingsmeJ todikk!og!naturgitte!årsaker,!og!det!bør!skilles!mellom!disse!to!faktorene.!Dersom!det!er!lagt!inn! buffersone!skal!denne!beskrives!her.!Se!også!kapittel!5.4.2!om!lokalitetsavgrensing!i!DNJhåndbok! 13.!! Viktige!topografiske!og!geologiske!forhold!som!ikke!går!frem!av!kartet!beskrives,!samt!viktige!naJ turgitte!faktorer!som!påvirker!økosystemets!stabilitet!(skogbrann,!flom,!nedbør/luftfuktighet,!vind).! Naturtyper,!utforminger!og!vegetasjonstyper! Supplerende! opplysninger! om! naturtyper,! utforminger! og! mosaikk! oppgis! her,! samt! supplerende! opplysninger! om! truete! vegetasjonstyper! og! evt.! andre! viktige! vegetasjonstyper.! Hvis! naturtyJ per/vegetasjonstyper!som!ikke!er!prioriterte!er!inkludert,!skal!dette!nevnes!og!begrunnes!(f.eks.!av! arronderingsmessige!årsaker).! Artsmangfold! Typiske/karakteristiske!arter!må!nevnes.!I!skog!bør!alle!treslag!angis,!samt!deres!mengdefordeling! anslås.! Ellers! bør! typiske! og! eventuelt! dominerende! arter! nevnes.! I! tillegg! nevnes! andre! arter! av! betydning! for! naturtypeJ/vegetasjonstypebeskrivelsen.! Alle! sjeldne,! kravfulle! og! rødlistede! arter! skal!listes!opp!med!antall/mengde!for!artene,!samt!funnhistorikk.! Bruk,!tilstand!og!påvirkning!! Utfyllende!opplysninger!om!tilstand,!dagens!bruk,!inngrep,!andre!påvirkningsfaktorer!og!historikk.! Hvor!stor!og!hva!slags!menneskeskapt!påvirkning!er!det?!Hvordan!har!det!vært?!Oppgi!gjerne!dato! for!inngrep!og!lignende.!I!skog!må!hogst!relateres!til!forekomsten!av!gamle!levende!og!døde!trær,! inkludert! en! historisk! vurdering! og! grad! av! kontinuitet.! For! våtmark/vassdrag! må! forurensing! og! vannstandsmanipulering!oppgis.!For!myr!er!grøfting!og!slått!viktig.!For!kulturlandskap!må!tilstand! (hevd)!og!bruk!beskrives!i!tillegg!til!andre!påvirkningsfaktorer.!! Her! nevnes! også! stedsaktuelle! forhold! som! kan! true! grunnlaget! for! lokalitetens! verdi,! men! ikke! generelle! trusler.! Det! holder! å! nevne! forhold! som! konkret! er! observert! i! felt! (f.! eks.! gjengroing,! nedbygging,!grøfting)!eller!som!er!kjent!på!annen!måte.! Påvirkningsfaktorer!kan!i!tillegg!registreres!som!søkbar!egenskap!for!alle!naturtyper.!For!kulturlandJ skap!kan!også!bruk!registreres!som!søkbar!egenskap.! Fremmede!arter! Forekomst!av!fremmede!arter!beskrives!her,!samt!nødvendige!tiltak.!
! ! 8! Skjøtsel!og!hensyn! Med!skjøtsel!menes!aktive!tiltak!for!å!fremme!naturverdiene.!Hensyn!er!passive!tiltak!for!å!unngå! skadelige!aktiviteter!for!lokaliteten,!eller!visse!former!for!bruk/inngrep!som!ikke!vesentlig!påvirker! de!naturverdiene!som!skal!ivaretas.!Eventuelle!konkrete!forslag!nevnes.!Dersom!det!er!behov!for!å! ta!spesielle!hensyn!utenfor!lokaliteten!bør!det!nevnes!her.! Del!av!helhetlig!landskap!! Dersom!naturtypeområder!må!sees!i!sammenheng!med!andre!innenfor!et!større!areal,!skal!det!gis! opplysninger! om! dette! her.! Dette! kan! være! aktuelt! for! eksempel! for! kulturbetingete! naturtyper,! lokaliteter!kartlagt!i!forbindelse!med!kartlegging!for!frivillig!vern,!kartlegging!av!bekkekløfter!eller! kartlegging!for!skogvern.!Det!vil!ofte!være!aktuelt!å!vise!til!nærmere!beskrivelse!i!dokument!eller! kilde!på!faktaarket.! Verdibegrunnelse!!(obligatorisk)! Angi!kort!hvilke!faktorer!som!i!størst!grad!bidrar!verdien!som!er!satt.!Eventuell!usikkerhet!i!forhold! til!verdien!bør!nevnes.!Eventuelle!utviklingstrekk!som!støtter!verdivalget,!nevnes.!
Merknad!!(ingen!overskrift!i!faktaarket)! Her!kan!det!legges!inn!uthevet!kommentar!om!at!lokaliteten!må!oppsøkes!på!nytt,!at!avgrensingen! er!for!unøyaktig!m.m.”!
2.2 Verdisetting Forvaltningsmessig!er!verdisettingen!og!begrunnelsen!for!denne!en!av!de!viktigste!oppgavene!ved! naturtypekartleggingen.!Alle!lokaliteter!er!verdsatt!etter!Direktoratet!for!naturforvaltning!(2007)! sitt!system,!som!deler!inn!lokalitetene!i!viktige!(B)!og!svært!viktige!(A)!område.!I!tillegg!kommer! områder!som!er!lokalt!viktige!(C).!! Det!er!satt!opp!5!kriterium!for!verdisetting!av!lokalitetene:!
– Størrelse!og!hvor!godt!utformet!de!er!(verdien!øker!med!størrelsen!og!hvor!godt!utformet! de!er)! – Grad!av!tekniske!inngrep!(tekniske!inngrep!reduserer!verdien)! – Forekomst!av!rødlistearter!(verdien!øker!med!antall!og!trusselsgrad)! – Preg!av!kontinuitet!(verdien!øker!med!miljøet!sin!alder)! – Sjeldne!utforminger!(nasjonalt!og!regionalt!!
Forekomst!av!rødlistearter!er!ofte!et!vesentlig!kriterium!for!å!verdsette!en!lokalitet.!Gjeldende! norske!rødliste!kom!høsten!2010!(Kålås!m.fl.!2010).!Der!er!IUCNs!kriterium!for!rødlisting!av!arter! (IUCN!2005)!brukt!i!rødlistearbeidet,!og!dette!har!bl.a.!ført!til!at!en!del!arter!med!store!forekomster,! men!med!dokumentert!tilbakegang,!har!blitt!ført!opp!på!rødlista.!Rødlistekategoriene!med!rangeJ ring!og!forkortelser!er!(med!engelsk!navn!i!parentes)!:! RE!–!Regionalt!utryddet!(Regionally!Extinct)! CR!–!Kritisk!truet!(Critically!Endangered)!!! EN!–!Sterkt!truet!(Endangered)! VU!–!Sårbar!(Vulnerable)! NT!–!Nær!truet!(Near!Threatened)! DD!–!Datamangel!(Data!Deficient)! Ellers!vises!det!til!Kålås!m.fl.!(2010)!for!nærmere!forklaring!av!inndeling,!metoder!og!utvalg!av!arter! for!den!norske!rødlista.!Der!er!det!også!kortfattet!gjort!rede!for!hva!slags!miljø!artene!lever!i!og! viktige!typer!trusler.!
! ! 9! >+83$!FG!H,+2*3$-'!I)'3&/$J:+)!1-(+&1! C$@&-+)2')2123)!0K$!2$3'2!L!6MD!+! 8<'08$/'0&'!)-%22'#4$*102!,'&! A$/8)'2)K2$1!+!E'-&1-G!B+!5%,+)2'! /8)%!1$2'0!2/!)2'&'$!+!"$*&1-!*/#N #30'0!/8!&'0!.+00')!'00%!)5$'&2!+! &'22'!&+)2$+*2'2G!M+-(1*'8108'0!'$! -+*','-!)100)40-+8,+)!)2'$*!)/#!.@-8'! 1,!/55:@$!1,!)-%22!1,!#4$'$;!#4$*10N 2'$!/8!81#-'!*3-23$#1$*)'08'$G! >/2/O!P'+$!P11$&'$G! ! !
2.3 Eksisterende informasjon
P!:.;0.!78;;>0.![)-!0),>-,AI.7)-,%.**$0*!V%$,,!*&.008;('-,!$!,8!8;*)0*.-%,),.0.! (-)!/.0!('-?,.!->0/.0!V)-.!(8-.%$**.-!$!(8-;!)O!%87)%$,.,.-!?8;!%$**.-!$00.!$!R),>-V)?.II%.-.0/.!->0/.0!8*?X!.-!I>V%$?.-,!$!-)II8-,(8-;!5:8%,)0!DEFF9B!W'-?,0.O0,.!7)-,%.*J *$0*!VA*/.!$!?,8-!*-)/!IX!1>0.!5FSUS0.0,('-,!$!(8-V$0/.%?.! ;./! *.0.-)%I%)0)-V.$/B! P! ?$?,0.O0,.! >0/.-?'7.%?.! .-! O$7,$*?,.! 7$%/.! 0A,,! (.%,)-V.$/,-./0$0*.-!>,('-,!)O!3))-/.-!5FSSD9!8*!=%/.-J O$7!C!2,.0V.-*!5DEEZ9B!! P!#.%/)%!8*!=-7/)%!78;;>0.-!.-!-.?>%,),.0.!(-)!;)0*.!.07.%,?,X.0/.!7)-,%.**$0*.-!%)*,!$00!$!R)J ,>-V)?.-,AI.-!$!/$??.!78;;>0.0.B!P!R),>-V)?.! O)-! /.,! $! DEF"! -.*$?,-.-,! m0! 7>%,>-%)0/?7)I?%87)%$,.,! $! #.%/)%! 5?%X,,.J8*! V.$,.;A-9-V.$,.;)-7II%.-.0/.!0),>-,AI.J 7)-,%.**$0*! $! 78;;>0.0.B! K)*0[$%/! 3-.(?,)/! 5>I>V%B! 08,),! (-)! DEES9! 8*! K)*0[$%/! Q8-`[?.0$>?! 5>I>V%B!08,),!(-)!DEF"9![)-!$;$/%.-,$/!7)-,%)*,!.0!-.77.!?%X,,.J!8*!V.$,.;)-7.-!$!78;;>0.0.-V)?.!('-!(.%,?.?80*.0!$!DEF"B!!
2.4 Feltarbeid og dokumentasjon
P!:.;0.![)-!(.%,)-V.$/.,!V%$,,!*&.008;('-,!$!.,!I)-!8;*)0*.-B!:8O./7)-,%.**$0*.0!V%.!>,('-,!"EBMJ FBS0/,!:);;)-7%.$O/)%.0
!! FE! Røstøya!og!Stormyra!ble!undersøkt.!I!praksis!ble!feltarbeidsdelen!til!det!kommunale!kartleggingsJ oppdraget!gjennomført!i!denne!perioden.!Den!26.09.2013!ble!det!så!søkt!etter!narreglye!i!indre! deler!av!Vinjefjorden,!mens!områder!på!vestsiden!av!Reinsjøen!ble!undersøkt!17.11.2013!som!ledd!i! kartlegging!av!kystfuruskog.!! Feltarbeidet!i!månedsskiftet!augustJseptember!var!preget!av!overveiende!pent!vær,!men!med!litt! frost!på!åpne!partier!natt!til!1!september.!Den!17!november!var!det!et!par!plussgrader,!gråvær!med! spredte!haglbyger!og!et!tynt!snø(hagl)lag!oppe!på!snaufjellet.!Forholdene!var!gjennomgående!gode! for!å!registrere!lav!og!moser!i!hele!perioden.!Det!meste!av!karplanter!lot!seg!også!fange!opp,!men! kartleggingene!var!generelt!for!seint!på!året!til!å!registrere!for!eksempel!mange!orkideer!og!under! turen!i!november!var!også!mye!av!bregner!og!urter!visnet!ned.!Høsten!2013!var!en!ganske!dårlig! soppsesong!(trolig!var!det!for!tørt!i!perioder),!men!enkelte!funn!av!noe!interesse!ble!gjort!både!i! kulturlandskapet,!skog!og!på!myr.!! I!Meldal!og!Orkdal!blei!feltarbeidet!med!fokus!på!slåttemark!i!hovedsak!utført!15J16.7,!men!en! lokalitet!blei!oppsøkt!først!7.10.!På!de!to!feltdagene!i!juli!var!det!litt!nedbør,!men!for!det!meste! oppholdsvær,!og!tidspunktet!og!værforholdene!var!gode!for!å!registrere!karplanter,!men!litt!tidlig!i! forhold!til!forekomster!av!beitemarksopp.!Også!i!disse!kommunene!var!høsten!prega!av!lite!nedbør,! og!det!blei!ikke!gjort!interessante!soppfunn!i!oktober.! Under!feltarbeidet!har!det!blitt!samlet!inn!belegg!av!rødlistearter!og!andre!regionalt!sjeldne!arter.! Disse!er!oversendt!Botanisk!Museum!i!Trondheim!eller!Oslo.!Øvrige!interessante!artsfunn!vil!også! bli!gjort!tilgjengelig!på!Artskart!via!innlegging!i!Artsobservasjoner!eller!GBIFJnoden!til!Biofokus! (BAB).!Navnebruk!for!artene!er!basert!på!vanlig,!gjeldende!navnsetting!og!systematikk!for!de!ulike! artsgruppene.!!
! ! 11! 3 RESULTATER
Når!det!gjelder!generell!beskrivelse!av!naturmangfoldet!i!Hemne!kommune!så!vises!det!til!Aune! (1976)!og!Holtan!(2011)!sine!omtaler.!I!denne!rapporten!gis!bare!kortfattede!beskrivelser!av!underJ søkte!områder!og!mer!detaljert!viktige!naturtypelokaliteter!og!interessante!artsfunn!gjort!på!disse.! Som!nevnt!finnes!en!rekke!enkeltstående!rapporter!som!omtaler!naturmangfoldet!i!Meldal!og! Orkdal!kommuner,!men!disse!listes!ikke!opp!her.!Det!henvises!til!nettdatabasen!Naturbase!for! generelle!opplysninger!om!naturmangfoldet!i!disse!kommunene.!De!mest!relevante!undersøkelsene! som!angår!kulturmark!er!de!upubliserte!notatene!til!Grefstad!(2009)!og!Borchsenius!(2013),!som! begge!inneholder!artslister!og!en!del!relevante!opplysninger!om!brukshistorie!for!de!enkelte!lokaliJ tetene.!!
3.1 Hemne kommune
3.1.1 Naturtypelokaliteter i Hemne I!tabell!1!under!er!alle!registrerte!naturtypelokaliteter!i!Hemne!kommune!i!2013!listet!opp.!I!alt!er! det!snakk!om!25!lokaliteter,!men!flere!av!disse!har!tidligere!vært!registrert.!Både!Magerøya,!områJ det!rundt!Strenggardsvatnet!mv,!Bjørksætrin!og!Dyrbeinliknubben!var!gamle,!ganske!store!og!svært! grovt!avgrensede!lokaliteter!i!Naturbase.!Også!Røstøya!og!Stormyra!har!vært!ganske!store!og!grovt! avgrenset,!men!for!disse!er!bare!mindre!partier!reinventert.!Magerøya!ble!reinventert!og!vesentlig! mer!presist!avgrenset!av!Holtan!(2011),!men!er!nå!som!ledd!i!mer!detaljerte!forvaltningsbehov! splittet!ytterligere!opp.!!!
Tabell!1.!Kartlagte!naturtypelokaliteter!i!Hemne!kommune!i!2013.!Lokalitetsnummer!er!det!samme!som! benyttet!i!databasen!Natur2000,!og!faktaark!for!disse!vises!i!vedlegg!II.!Noen!av!lokalitetene!har!tidligere! vært!kartlagt!og!har!ligget!inne!i!Naturbase!og!for!disse!er!det!gamle!naturbasenummeret!oppgitt.!Areal!er! i!dekar.!! Naturbasenr! Nr! Navn! Naturtype! Areal! Verdi! ! 1! Røstøya!sørøst! Naturbeitemark! 33! A! ! 2! Magerøya:!Enger!nord!for!gården! Naturbeitemark! 6! B! ! 3! Magerøya:!Sørvestligste!eng! Naturbeitemark! 2! C! ! 4! Magerøya:!Sentrale!enger! Naturbeitemark! 41! B! ! 5! Magerøya:!Parken! Parklandskap! 12! C! BN00019746! 6! Bjørksætrin! Slåttemark! 19! A! BN00019727! 7! Strenggardsvatnet!nord!1! Rikmyr! 2! C! BN00019727! 8! Strenggardsvatnet!nord!2! SlåtteJ!og!beitemyr! 98! B! BN00019727! 9! Strenggardsvatnet!nord!3! Rikmyr! 54! B! BN00019727! 10! Strengvatnet!nordøst! Rikmyr! 7! C! BN00019727! 11! Strengvatnet!nord! Rikmyr! 19! C! BN00019727! 12! Strengvatnet!sør! Rikmyr! 86! C! BN00019727! 13! Strenggardsvatnet!sør! Rikmyr! 52! C! BN00019727! 14! Strenggardsvatnet!vest! Våtmarksmassiv! 67! C! BN00019727! 15! Strenggardsvatnet!nordside! Rikmyr! 22! B! ! 16! Hammarkleivsætra!sør!1! SlåtteJ!og!beitemyr! 2! B! ! 17! Hammarkleivsætra!sør!2! SlåtteJ!og!beitemyr! 22! B! ! 18! Gammalbudalen! Gammel!barskog! 166! A! ! 19! Hammarkleivsætra! Naturbeitemark! 22! B!
! ! 12! Naturbasenr! Nr! Navn! Naturtype! Areal! Verdi! BN00019730! 20! Dyrbeinliknubben!sør! Sørvendte!berg!og!rasmarker! 17! C! BN00019730! 21! Dyrbeinliknubben! Kalkrike!områder!i!fjellet! 15! B! BN00019734! 22! Stormyra:!Tjønnan! Kystmyr! 116! B! ! 23! Kjørsviksætrin!sørøst! Gammel!lauvskog! 2! C! ! 24! Reinsjøen!sørvest!1! Gammel!lauvskog! 60! B! ! 25! Reinsjøen!sørvest!2! Gammel!barskog! 44! B! ! 26! Vinjeøra:!Vinjelia! Rik!edellauvskog! 109! A! ! ! Sum:!26!lokaliteter! ! 1095! ! !
Tabell!2.!Oversikt!over!registrerte!naturtyper!i!Hemne!kommune!fordelt! på!naturtype!og!verdi.!!
Naturtype! Antall! A! B! C!
Rikmyr! ! ! ! !
Rikmyr! 7! 0! 2! 5!
Kystmyr! 1! 0! 1! 0!
Våtmarksmassiv! 1! 0! 0! 1!
Kulturlandskap! ! ! ! !
Slåttemark! 1! 1! 0! 0!
SlåtteJ!og!beitemyr! 3! 0! 3! 0!
Naturbeitemark! 5! 1! 3! 1!
Parklandskap!! 1! 0! 0! 1!
Ferskvann/våtmark! ! ! ! !
Sørvendte!berg!og!rasmark! 1! 0! 0! 1!
Skog! ! ! ! !
Rik!edelløvskog! 1! 1! 0! 0!
Gammel!barskog! 2! 1! 1! 0!
Gammel!lauvskog! 2! 0! 1! 1!
Fjell! ! ! ! !
Kalkrike!områder!i!fjellet! 1! 0! 1! 0!
Sum! 26! 4! 12! 10! ! !
!
! ! 13! 3.1.2 Magerøya
1.!Tidligere!generelle!naturdata!om!øya! Holtan!(2011,!side!53J56)!hadde!følgende!beskrivelse!av!øya!og!avgrenset!naturtypelokalitet!der! (som!omfatter!omtrent!samme!areal!som!de!tre!hovedlokalitetene!som!ble!utskilt!i!2013);!!
”!Områdebeskrivelse! Innledning:!Beskrivelsen!er!laget!av!Dag!Holtan!i!april!2012,!basert!på!eget!feltarbeid!19.8.2011! sammen!med!Martin!Georg!Hansen.! Geografisk!plassering!og!naturgrunnlag:!Lokaliteten!ligger!på!sørsida!av!Magerøya!helt!nord!i!komJ munen,!ca.!1!km!vest!for!Gjengstø.!Avgrensningen!gjelder!gamle!slåtteJ!eller!nå!beitemarker!på!en! mindre!del!av!øya!(tidligere!var!hele!øya!avgrenset!som!en!lokalitet!i!Naturbase,!men!det!ble!for! upresist).!Området!ligger!i!sørboreal!vegetasjonssone!og!klart!oseanisk!vegetasjonsseksjon!(O2).! Berggrunnen!er!trivial,!med!stort!sett!gneisbergarter!og!granitter.! Naturtyper,!utforminger!og!vegetasjonstyper:!Området!føres!til!D04!naturbeitemark,!med!utforJ mingen!D04!frisk!fattigeng,!som!etter!Fremstad!(1997)!tilsvarer!G4.!I!tillegg!er!sølvbunkeeng!(G3)! vanlig!i!de!mest!gjengrodde!partiene.!Utover!det!som!ble!avgrenset!i!2011!er!resten!av!arealet!på! øya!kystlynghei,!dels!beitet!og!dels!gjengroende.!Ut!over!beitemarkene!er!det!mange!steder!oppJ slag!av!nokså!storvokste!grupper!av!trær,!slik!at!flere!delområder!har!et!utpreget!hagemarkspreg,! bl.a.!med!stor!bjørk,!osp!og!rogn,!og!gammel!hassel!(bjørk=!D0501,!hassel=!D0509).!Mer!parkpreget! (D1302)!landskap!finnes!ved!gården,!som!også!inkluderer!en!gammel!allé!(D1303).!Her!er!det!treJ slag!som!alm!(NT),!ask!(NT),!bøk,!hestekastanje!og!platanlønn,!men!også!eik!og!hagtorn,!alle!med! grove!dimensjoner.! Artsmangfold:!Plantelivet!synes!nå!noe!utarmet,!dels!grunnet!en!periode!med!opphør!i!beite!med! påfølgende!gjengroing!og!dels!grunnet!en!viss!bruk!av!gjødsel.!Registrerte!naturengplanter!var! blåklokke,!blåknapp,!blåkoll,!engfrytle,!finnskjegg,!fjellmarikåpe,!hårsveve,!geitsvingel,!kornstarr,! prestekrage!(sjelden),!smalkjempe,!tepperot!og!tiriltunge,!men!mange!av!engene!preges!nå!sterkt! av!sølvbunke.!Brukbart!utviklet!lungeneversamfunn!ser!man!på!særlig!osp,!hassel!og!dels!bergvegJ ger!i!de!mer!hagemarkspregede!delene,!med!arter!som!grynfiltlav,!kystfiltlav,!kystnever,!lungeneJ ver,!skrubbenever,!stiftfiltlav!og!vanlig!blåfiltlav.!Tidspunktet!for!undersøkelsen!var!kanskje!dårlig! egnet!til!å!fange!opp!mangfoldet!av!beitemarksopper,!men!det!ble!i!alle!fall!funnet!brunfnokket! vokssopp,!grå!vokssopp,!honningvokssopp!og!liten!vokssopp.!Mange!andre!arter,!inkl.!rødlistearter,! burde!finnes.! Bruk,!tilstand!og!påvirkning:!Tidligere!var!det!aktiv!gårdsdrift!og!et!omfattende!beite!på!hele!øya.!I! dag!er!det!turisme!som!utgjør!aktiviteten!på!gården,!men!med!utegangersauer!som!går!fritt!hele! året.!Beitetrykket!er!imidlertid!for!lavt!på!innmarka,!og!her!har!også!vært!noe!gjødslet.! Fremmede!arter:!Fremmede!bartrær!og!platanlønn!er!i!spredning,!trolig!over!hele!øya.! Hensyn!og!skjøtsel:!Det!beste!for!de!biologiske!verdiene!er!om!området!ikke!utsettes!for!inngrep! som!jordbearbeiding!eller!sprøyting.!En!skjøtselsplan!synes!helt!nødvendig!for!å!få!opp!igjen!kvaliteJ ten!på!både!beitemarkene!og!kystlyngheiene!på!øya!som!helhet.!Viktige!temaer!i!en!slik!vil!være! mer!og!bedre!styrt!beiting,!omfattende!fjerning!av!fremmede!bartrær!pluss!platanlønn,!dessuten! lyngsviing.!Platanlønn!kan!barkes!(og!dør!etter!påfølgende!beiting),!mens!bartrær!må!fjernes!mekaJ nisk.! Del!av!helhetlig!landskap:!Lokaliteten!utgjør!for!så!vidt!en!viktig!del!av!kulturlandskapet!i!Hemne,!i! den!forstand!at!nesten!alt!det!øvrige!arealet!med!slåtteJ!eller!beitemarker!nå!er!i!en!svært!dårlig! forfatning.!
! ! 14! P#*<&$$#-H#!8,00!)O!),![.-!.-!.0!O$??! %)0/?7)I?I%.$.!$!(8-;!)O!V.$,$0*,.0!),!0),>-,AI.0!.-!,->.,B!60?7.,!(-)!78;;>0.0!8;!.0!;.-! )7,$O!(-);,$/$*!?7&',?.%!O.7,%.**.?!,$%!.0!O$??!*-)/!$!/.00.!O>-/.-$0*.000!)O!-'/%$?,./.!V.$,.;)-7?8II.-B!
! >+83$!RG!E18'$@41!'$!'2!81##'-2;!:+)2/$+)*!:10&'-))2'&!)/#!0%!./$,1-2')!1,!H'#0'!*/##30'G!E'&! )+0!(')*422'&'!('-+88'0:'2!-108)!M$/0&:'+#)-'+1!:1$!&'0!32,+-)/#2!,K$2!,+*2+8!+!2+&-+8'$'!2+&'$;!/8!&'0! .$1#)2%$!0%!)/#!'2!+&4--+)*!/8!122$1*2+,2!23$32.1$2)#%-G!>/2/O!P'+$!P11$&'$G!
RG!W')3-212'$!.$1!'8'2!.'-21$('+&!TSGSXGRSFT!81,!.@-8'0&'!:/,'&+002$4**! N9;&<;OM# !! FZ! Vurdering!av!skjøtsel!og!hensyn:!! - Alle!de!nevnte!fremmede!artene!(platanlønn,!norsk!gran,!bergfuru)!anbefales!systematisk! fjernet!og!så!snart!som!mulig.!Selv!om!de!ennå!i!liten!grad!utgjør!noen!fare!for!det!stedegne! mangfoldet,!så!vurderes!det!som!sannsynlig!at!de!vil!komme!til!å!gjøre!det!i!framtiden!om! ikke!tiltak!settes!inn.!Samtidig!vil!kostnadene!med!fjerning!bare!øke!med!tiden.!! - Fjerning!av!hjemmehørende!treslag!er!også!aktuelt,!men!da!primært!i!kantsoner!mot!kulJ turmarkseng!og!eventuelt!kunstmarkseng.!Dette!er!viktigst!for!bjørk!og!dels!rogn!og!mindre! påkrevd!for!andre!treslag,!men!osp!bør!fjernes!på!innmarka!(men!derimot!spares!på!utJ marksområdene).!! - Viktigere!enn!dette!for!naturverdiene!er!god!hevd!i!form!av!husdyrbeite,!og!dagens!bruk!av! villsau!virker!i!så!måte!som!et!godt!opplegg.!Nedbeitingen!av!engene!på!sommeren!virker! ganske!god,!mens!lyngen!(og!trær)!i!mindre!grad!har!blitt!beitet!og!selv!på!innmarksbeitene! er!det!biologisk!sett!bare!positivt!med!økt!beitetrykk.!Økt!beiting,!også!i!vinterhalvåret,! hadde!derfor!vært!ønskelig!for!å!bedre!dette,!i!den!grad!det!dyrevelferdsmessig!og!praktisk! sett!lar!seg!gjennomføre.!! - Beitepusser!har!visstnok!vært!vurdert!som!et!supplement,!men!ut!fra!struktur!på!dagens! enger!så!virker!dette!ikke!særlig!nødvendig!(riktignok!litt!tuete!struktur!noen!steder,!men! det!virker!som!om!husdyrene!nå!snarere!gradvis!reduserer!disse).!Det!er!da!bedre!å!bruke! ressursene!på!å!opprettholde!en!høy!og!vital!sauebestand!på!øya.!! - Noe!lokalt!oppslag!av!bjørnemoser!på!enger!(særlig!enkelte!som!ligger!litt!skyggefullt)!er! uheldig!og!på!sikt!kan!spesielle!tiltak!for!å!redusere!dette!være!ønskelig!(manuell!beJ kjempelse,!bruk!av!tyngre!beitedyr!og!lignende).!! - Sørvest!for!innmarksområdet!(dvs!sør!for!lokalitet!3!og!vest!for!lokalitet!4)!er!det!et!lauvJ skogsområde!med!lågurtpreg,!med!en!god!del!osp!(dels!nokså!storvokst)!og!innslag!av!hasJ sel.!Dette!området!ble!nå!vurdert!å!ha!litt!for!ung!skog!til!å!bli!kartlagt!som!særlig!verdifullt,! men!kan!hvis!det!bli!stående!få!høyere!verdi.!Det!anbefales!derfor!at!en!vurderer!å!la!dette! skogholtet!få!utvikle!seg!fritt!uten!inngrep!(med!unntak!av!at!eventuelle!fremmede!arter! bør!fjernes).!! ! Figur!3.!Bergfuru!som!har!etablert!seg!naturlig!i!boreal,!fattig!fukthei!på! Magerøya,!ganske!opplagt!fra!et!mindre,!eldre!plantefelt!som!kan!sees!i! bakgrunnen.!Arten!er!svartelistet!med!svært!høy!risiko!i!Norge!og!med!god! grunn.!Hvis!den!ikke!fjernes!fra!dette!området!må!det!forventes!at!den!brer! seg!stadig!mer!ut!over!øya,!særlig!i!fattig!lynghei!og!ut!på!myrene.!! Foto:!Geir!Gaarder.! ! ! 16! ! Figur!4.!Ekstensivt!utnyttet!kunstmarkseng!på!nordre!del!av!Magerøya,!med!tette!bestand!av!ganske!ung! lauvskog!rundt.!Enga!ble!under!litt!tvil!vurdert!som!for!ung,!artsfattig!og!tidligere!litt!gjødselpåvirket,!til!å! bli!regnet!som!kulturmarkseng.!Over!tid!vil!den!likevel!kunne!utvikle!seg!til!dette!hvis!dagens!hevd!med!et! godt!beitetrykk!og!ingen!form!for!gjødsling!eller!jordbearbeiding!utføres.!Foto:!Geir!Gaarder.! 3.1.3 Strengen-Hammerkleiv Her!ble!en!opprinnelig!stor!naturtypelokalitet!(NaturbaseID!BN00019727)!registrert!som!slåttemyr! reinventert!31.8J1.9!og!splittet!opp!i!9!nye!lokaliteter!som!bare!dekker!en!liten!prosentandel!av!den! opprinnelige!lokaliteten.!Disse!nye!lokalitetene!var!konsentrert!til!lisider!og!det!åpne!dalføret!i! søndre!del!av!lokaliteten.!! Sentrale!og!nordre!del!av!opprinnelig!lokalitet!består!hovedsakelig!av!fjellhei!(lavalpin!sone),!med! veksling!mellom!små!rabbepartier!og!større!areal!med!lesidevegetasjon,!samt!innslag!av!enkelte! tjern!og!små!innsjøer,!samt!små!myrer.!I!nordre!del!kommer!det!også!inn!litt!skog.!Det!aller!meste! av!vegetasjonen!var!av!reint!kalkfattig!karakter.!Ingen!rikhetsindikatorer!ble!observert!i!fjellheia,! tiriltunge!og!så!vidt!bjørnebrodd!var!mest!kravfulle!funn.!Heller!ikke!myrJ!og!skogsmark!var!særlig! rike!og!fattige!typer!dominerte!stort.!Ved!Svarttjørna!ble!det!likevel!påvist!små!myrflekker!av!interJ mediær!og!til!dels!middelsrik!karakter!(med!bl.a.!litt!breiull!og!gulstarr),!men!arealene!ble!vurdert!å! være!for!små!til!å!bli!utfigurert!som!egne!naturtyper.!I!lisider!her!forekom!det!også!litt!storbregneJ bjørkeskog,!mens!furuskogen!var!fattigere.!Samtidig!var!ikke!skogen!i!dette!området!spesielt!gamJ mel,!det!var!snakk!om!for!det!meste!ordinær!aldersfase,!med!sparsomt!med!gadd!og!læger!og!lite! grove,!biologisk!gamle!trær.!! ! ! 17! ! Figur!5.!Utsikt!ned!mot!Svarttjørna!fra!fjellheia!på!sørvestsiden.!Litt!fjellskog!med!bjørk!og!furu!står!rundt! tjernet,!særlig!på!østsiden,!men!av!ordinær!karakter.!Småflekker!med!rikmyr!ble!samtidig!funnet!nederst!i! lia!nær!vatnet.!Foto:!Geir!Gaarder.! Det!var!i!søndre!del!av!den!gamle!lokaliteten!at!konsentrasjonen!av!naturverdier!befant!seg!og!de! nye!lokalitetene!er!kartlagt!både!som!rikmyr,!våtmarksmassiv!og/eller!slåttemyr.!Trolig!kan!det! være!ytterligere!en!og!annen!småflekk!med!verdifulle!våtmarksmiljøer!her,!men!forhåpentligvis!ble! det!viktigste!fanget!opp!i!2013.!! Selv!om!det!var!konsentrasjoner!av!rike!miljøer!her,!så!forekom!det!også!i!dette!området!en!god!del! fattig!fjellhei!(ofte!fukthei)!og!fattigmyr,!samt!fattige,!humuspåvirkede!tjern.!I!tillegg!var!det!litt!skog! av!varierende!rikhet.!Dels!var!det!snakk!om!ganske!rik!høgstaudeskog,!som!kunne!være!aktuell!for! avgrensning!som!verdifulle!miljøer!(disse!ble!ikke!prioritert!spesielt!under!feltarbeidet,!og!verdien! kommer!neppe!høyere!enn!lokalt!viktig!–!C),!men!også!noe!fattigere!bjørkeskog.!Også!furu!foreJ kommer,!og!det!har!tidligere!blitt!påpekt!for!den!gamle!lokaliteten!at!det!var!kvaliteter!knyttet!til! gammel!furuskog!i!området.!Dette!gjelder!i!liten!grad!innenfor!denne!søndre!delen!av!området,!til! det!var!innslaget!av!furu!for!sparsomt,!en!kan!knapt!snakke!om!noe!furuskog!(i!stedet!var!det!glisne! holt),!og!trærne!var!ikke!spesielt!grove!eller!utpreget!gamle.!Tilknyttet!selve!Hammarkleivdalen!er! det!derimot!sluttet!furuskog,!og!særlig!skogen!på!sørsiden!av!vinkelen!til!dalen!(øst!for!StrenggardsJ vatnet)!ligger!på!grensa!til!å!kunne!registreres!som!gammel!furuskog.!Her!skal!en!ikke!utelukke! forekomst!av!krevende!gammelskogsarter!knyttet!til!dødt!trevirke!av!furu.! ! ! 18! ! ! Figur!6.!Resultater!av!revidert!kartlegging!av!tidligere!naturtypelokalitet!StrengenNHammarkleiv!i!Hemne! kommune.!Lysegrønn!farge!viser!gammel!lokalitet,!mens!de!nye!er!avgrenset!med!rød!strek!og!nummer!er! de!samme!som!ellers!i!rapporten.!!NB!!Gjennom!bekkekløftkartlegging!ble!det!tidligere!registrert!andre! verdifulle!miljøer!i!selve!Hammarkleivdalen,!se!Gaarder!(2008).! 3.1.4 Rødlistearter Under!kartleggingene!har!det!vært!en!generell!målsetting!at!et!viktig!biprodukt!ved!undersøkelsene! skulle!være!dokumentasjon!av!forekomst!av!rødlistede!og!andre!interessante!og!sjeldne!arter.!En! forholdsvis!dårlig!soppsesong!reduserte!dessverre!muligheten!for!dette!vesentlig,!men!enkelte!funn! ble!likevel!gjort!innenfor!ulike!organismegrupper.!! I!Hemne!kommune!ble!det!i!alt!gjort!18!rødlistefunn!fordelt!på!13!arter.!Dette!var!to!karplanter,!der! den!ene!i!området!(hvitkurle)!antagelig!er!delvis!knyttet!til!rike!slåttemyrkanter,!mens!den!andre! (alm)!er!en!typisk!edellauvskogsart.!Det!ble!funnet!5!rødlistede!lavarter,!der!to!(rotnål!og!gubbeJ skjegg)!helst!vokser!i!gammel!barskog,!mens!de!tre!andre!(skorpefiltlav,!kystdoggnål!og!hvithodeJ nål)!helst!vokser!i!gammel!og!fuktig!lauvskog.!Til!sist!kommer!6!rødlistede!sopparter.!Av!disse!er!tre! typiske!beitemarksopp!(semsket!rødspore,!rødnende!lutvokssopp!og!papillvokssopp),!mens!de!tre! andre!er!vedboende!sopp!der!to!er!knyttet!til!furulæger!(furuplett!og!tyrikjuke)!og!den!siste! (vedalgekølle)!kan!vokse!på!litt!ulike!læger,!men!helst!lauvtrær.!! ! ! ! 19! Tabell!3.!Oversikt!over!registrerte!rødlistearter!i!Hemne!kommune!i!2013.!!! Norsk!navn! Vitenskapelig,navn! Rødlistestatus! Forekomst! Karplanter! ! ! ! 2!funn!(Hammarkleivsætra!sør!1,! Hvitkurle! Pseudorchis!albida! NT! Strenggardsvatnet!nord!2)! Observert!bl.a.!i!Hammarkleivdalen,! Alm! Ulmus!glabra! NT! også!ovenfor!Hammarkleivsætra! Lav! ! ! ! Hvithodenål*! Chaenotheca!gracilenta! NT! 1!funn!(Reinsjøen!sørvest!1)! 4!funn!(Reinsjøen!sørvest!1,!KjørsJ Skorpefiltlav! Fuscopannaria!ignobilis! NT! viksætrin!sørøst,!Vinjelia)! Rotnål*! Microcalicium!ahlneri! NT! 1!funn!(Gammalbudalen)! Kystdoggnål*! Sclerophora!peronella! NT! 1!funn!(Reinsjøen!sørvest!1)! Gubbeskjegg! Alectoria!sarmentosa! NT! 1+!funn!(Reinsjøen!sørvest!1)! Sopp! ! ! ! Furuplett*! Chaetoderma!luna! NT! 1!funn!(Reinsjøen!sørvest!1)! Semsket!rødspore! Entoloma!jubatum! NT! 1!funn!(Hammarkleivsætra!sør!2)! Rødnende!lutvokssopp! Hygrocybe!ingrata! VU! 1!funn!(Bjørksætrin)! Papillvokssopp! Hygrocybe!subpapillata! VU! 1!funn!(Hammarkleivsætra)! Vedalgekølle*! Multiclavula!mucida! VU! 1!funn!(Vinjeølia)! Tyrikjuke! Skeletocutis!lenis! NT! 1!funn!(Gammalbudalen)! SUM! 13!arter! ! 18!funn! *Ny!art!for!kommunen! ! ! ! 20! ! Figur!7!Rødnende!lutvokssopp!Hygrocybe!ingrata!(VU)!på!midtre!setervoll!på!BjørksæN trin.!Dette!er!en!ganske!utbredt!beitemarksopp!som!er!relativt!sterkt!knyttet!til!gamle! kulturmarksenger.!Foto:!Geir!Gaarder! ! ! Figur!8!Grov!og!gammel!bjørk!på!vestsiden!av!Reinsjøen,!der!hulrommet!ved!basis!av!treet!er! voksested! for! både! kystdoggnål! Sclerophora! peronella! (NT)! og! hvithodenål! Chaenotheca! gracilenta!(NT).!Foto:!Geir!Gaarder! ! ! 21! ! 3.1.1 Kunnskapsgrunnlag for undersøkte områder i Hemne Y.70$0*?*-)/.0!$!/.0!78;;>0)%.!0),>-,AI.7)-,%.**$0*.0!(8-!:.;0.!.-!,$/%$*.-.!O$?,![8?!:8%,)0! 5DEFD9B!Y.!?>II%.-.0/.!>0/.-?'7.%?.0.!$!DEF"![)-!V./-.,!7>00?7)I?*->00%)*.,!(8-!.07.%,.!8;-XJ /.-!$!?XI)??!?,8-!*-)/!),!/.,!V'-!-.(%.7,.-.?!$!.,!-.O$/.-,!7)-,B!2\-%$*!(8-!8;-X/.,!2,-.0*.0J :);;)-7%.$O/)%.0!.-!/.,!?0)77!8;!*)0?7.!?,8-.!)-.)%!?8;!V'-!8II*-)/.-.?!,$%!;$//.%?!*8/!/.7J 0$0*0/,!2,-.0*.0!V'-!)0,)*.%$*!8II!$!*8/!/.70$0*!5?.%O!8;!/.,!8*?X![.-!?7)%! O\-.!;>%$*!X!($00.!08.!;.-9B!RX-!#)*.-'A)!0X!.-!*X,,!8O.-!,8!*)0*.-!$!%'I.,!)O!(X!X-0/.-?'7.%?.0.!IX!O.?,?$/.0!)O!K.$0?&'.0!),!.,! )-.)%![.-!8*?X!(X-!;$//.%?!/.70$0*B!2>II%.;.0,.0.!IX!K'?,'A)00.,!*->00%)*!(8-!X!*&'-.!.0/-$0*.-!?8;!?7)%! O\-.!?A0%$*.!$00.0(8-!.,!78;;>0)%,!I%)07)-,B!W8-!'O-$*!.-!/.,!O$7,$*!X!O\-.!7%)-!8O.-!),!/.,,.!/.7J 0$0*?7)-,.,!V)-.!?A0%$**&'-![O8-!*8/!7>00?7)I.0!.-!8;!(8-.78;?,.0!)O!O$7,$*.!0),>-,AI.-!$!78;J ;>0.0B!Y.,!.-!?.%O?)*,!.0!7%)-!?);;.0[.0*!;./!7>00?7)I!8;7-$0*!(8-.78;?,!)O!-'/%$?,.)-,.-!8*! (8-O)%,0$0*?V.[8O >+83$!`G!!"55&12'$2!&'*0+08)*1$2! ./$!,+*2+8'!0123$245'$!+!H'#0'! */##30'G!?1##'0-+80'2!#'&! *1$2!:/)!H/-210!CRSFRD!:1$!&'2! */##'2!2+-!2/!#+0&$'!/#$%&'$! #'&!8/&!&'*0+08;!)1#2!12!1$'1-! #'&!#+&&'-)!8/&!&'*0+08!'$! 32,+&'2!,'&!W'+0)<@'0!+!0/$&,')2! /8!)@$@)2!./$!Q4$*<)K2'$@$1!#/2! ?0+--. !! DD! 3.2 Orkdal og Meldal kommuner 3.2.1 Naturtypelokaliteter i Orkdal og Meldal kommuner I!Orkdal!og!Meldal!kommuner!er!det!utarbeida!20!nye!naturtypelokaliteter!(Tabell!4).!De!fleste!var! slåttemarker!(1!AJverdi,!11!B!og!4!C),!men!også!noen!få!naturbeitemarker!(2!B!og!2!C).!Flere!av!de! eldre!naturtypelokalitetene!(Grefstad!2009!og!Naturbase)!og!tidligere!vegetasjonskartlagte!områJ dene!(Borchsenius!2013)!er!delt!inn!flere!i!mindre!lokaliteter.!Bare!en!lokalitet!var!lagt!inn!i!naturJ base.!Mange!av!de!gamle!avgrensningene!var!ikke!kjent,!eller!svært!grove!(inkluderte!f.eks.!flere! ulike!naturtyper).!Overgangen!mot!kunstmarkseng!var!ikke!alltid!like!tydelig!og!våre!resultater!er! derfor!basert!på!et!visst!skjønn.!Nøyaktigheten!på!avgrensningene!regnes!likevel!som!ganske!gode! (+/J20!m).! ! Tabell!4.!Kartlagte!naturtypelokaliteter!i!Orkdal!og!Meldal!kommuner!i!2013.!En!av!lokalitetene!ligger!inne!i! Naturbase!og!for!denne!er!det!gamle!naturbasenummeret!oppgitt.!Areal!er!i!dekar!(omtrentlige!verdier).! Faktaark!for!lokalitetene!vises!i!vedlegg!I.!! Kommune! Naturbasenr! Nr! Navn! Naturtype! Areal! Verdi! Meldal! ! 1! Jerpstosætra!Synstigard! Naturbeitemark! 1,5! C! Meldal! !! 2! Drogsetsætra! Slåttemark! 4! B! Meldal! ! 3! Gjetsten!1! Slåttemark! 19! B! Meldal! !! 4! Gjetsten!2! Slåttemark! 2,5! B! Meldal! ! 5! Gjetsten!3! Slåttemark! 0,8! C! Meldal! !! 6! Gjetsten!4! Slåttemark! 2! C! Meldal! ! 7! Gjetsten!5! Slåttemark! 0,6! B! Meldal! !! 8! Grefstosætra!nord! Naturbeitemark! 4! C! Meldal! ! 9! Grefstosætra!vest! Naturbeitemark! 1! B! Meldal! !! 10! Løkken:!Haugen:!Beitemark! Naturbeitemark! 15! B! Meldal! ! 11! Løkken:!Haugen:!Gårdstun! Slåttemark! 1! B! Meldal! !! 12! Løkken:!Haugen:!Slåtteeng! Slåttemark! 6! C! Orkdal! ! 13! Endreliåsen! Slåttemark! 4,6! A! Orkdal! !! 14! Fuggeliåsen!sør! Slåttemark! 2! C! Orkdal! ! 15! Fuggeliåsen!vest! Slåttemark! 3! B! Orkdal! !! 16! Fuggeliåsen!øst! Slåttemark! 13,5! B! Orkdal! BN00025786! 17! Hukkelåsen:!slåttemark! Slåttemark! 6! B! Orkdal! ! 18! Lillery!1! Slåttemark! 1! B! Orkdal! !! 19! Lillery!2! Slåttemark! 9,3! B! Orkdal! ! 20! Søvasslia:!Bakksætra! Slåttemark! 6,8! B! !! !! !! Sum:!20!lokaliteter! !! !! !! ! 3.2.2 Vegetasjon og artsmangfold Vegetasjonen!i!både!slåtteJ!og!naturbeitemarkslokalitetene!har!overveiende!dominans!av!svak! lågurt!kulturmarkseng!(T4J2),!men!også!svak!lågurt!kulturmarksfukteng!(T4J6)!utgjør!større!areal.! Litt!rikere!vegetasjon!(lågurt!kulturmarkseng!T4J3)!finnes!i!et!par!av!lokalitetene.!Også!noe!eldre! kunstmarkseng!(T3J3)!der!det!etter!lang!tid!har!etablert!seg!en!viss!naturengvegetasjon!er!valgt!å! inkludere!i!enkelte!av!lokalitetene.!!! Vanlig!forekommende!engplanter!i!slåttemarkene!var!aurikkelsveve,!blåklokke,!engsyre,!finnskjegg,! firkantperikum,!flekkmarihånd,!gulaks,!harerug,!hvitbladtistel,!hvitmaure,!hårsveve,!jonsokkoll,! ! ! 23! legeveronika,!tepperot,!prestekrage,!rødkløver,!rødknapp,!ryllik,!skogmarihånd,!skogstorkenebb,! småengkall,!sumpmaure,!sølvbunke,!vanlig!nattfiol!og!øyentrøstJarter.!Mindre!vanlige!eller!sparJ somt!forekommende!var!bl.a.!dunhavre,!dunkjempe,!dvergjamne,!gjeldkarve,!grov!nattfiol,!kattefot,! marinøkkel,!smalkjempe!og!storblåfjær!og!sølvmure!(flere!av!disse!er!basekrevende).!Rødlistearten! hvitkurle!(NT)!blei!registrert!på!Endreliåsen!(et!par!ind.),!Søvasslia:Bakksætra!(ca!20!ind)!og!i!en! rikmyrkant!nær!Drogsetsætra!(ikke!kartlagt!som!lokalitet!av!oss!siden!den!lå!utenfor!registreringsJ området).!Einer!er!ganske!vanlig!i!en!del!av!engene,!i!tillegg!til!oppslag!av!bjørk,!rogn,!gran!og!furu.! Det!blei!ikke!registrert!beitemarksopper,!antagelig!som!en!kombinasjon!av!feltarbeid!tidlig!på! sesongen!og!generelt!ugunstige!kartleggingsforhold!(ikke!slått!og/eller!tjukt!strølag).!På!Endreliåsen! er!imidlertid!et!funn!av!rødnende!lutvokssopp!(VU)!registrert!av!Harald!Johnsen!i!2004!(Artskart,! belegg!ved!NTNUJVitenskapsmuseet).! ! Figur!10!Endreliåsen!i!Orkdal!utmerka!seg!som!den!mest!artsrike!lokaliteten!under!kartlegginga!i!Meldal!og! Orkdal.!Enga!har!ikke!vært!slått!på!en!del!år,!men!lokaliteten!blei!allikevel!vurdert!som!ANsvært!viktig!på! bakgrunn!av!at!den!er!en!relativt!stor!slåtteeng!med!et!høyt!antall!naturengarter!(>30!arter),!deriblant! hvitkurle!(NT)!og!rødnende!lutvokssopp!(VU).!I!forgrunnen!ligger!en!tidligere!grønnsaksåker!der!det!over!tid! har!etablert!seg!en!del!prestekrage,!småengkall!og!vanlig!nattfiol,!og!denne!er!inkludert!i!lokaliteten.!Foto:! Steinar!Vatne.! Andre!interessante!og!rødlista!arter!som!blei!registrert!i!forbindelse!med!feltarbeidet!var!en!svært! grov!alm!(NT)!på!Hukkelåsen!med!bl.a.!noe!lungenever.!Den!er!antagelig!tidligere!registrert!som! naturtypelokalitet!(nr.!163801500),!men!ikke!lagt!inn!i!naturbase.!Videre!blei!det!registrert!gråsotJ beger!(NT)!på!nordsida!av!en!gammal!tømmerbygning!på!gården!og!duftbrunpigg!på!barstrø!under! ei!gran!(ca.!150!m!N!for!gården).!Oversikt!over!rødlistearter!vises!i!tabell!5.! ! ! ! ! 24! Tabell!5.!Rødlistearter!registrert!under!feltarbeidet!i!2013!og!tidligere!funn!av!rødlistearter!innen!lokalitetene.! Norsk!navn! Vitenskapelig!navn! Rødlistestatus! Forekomst! Karplanter! !! !! !! 3!funn!(Søvasslia:bakksætra,!Endreliåsen!og! Hvitkurle! Pseudorchis!albida! NT! observert!nord!for!Drogsetsætra)! Alm! Ulmus!glabra! NT! 1+!observert!rundt!Hukkelåsen! Lav! !! !! !! Gråsotbeger! Cyphelium!inquinans! NT! 1!funn!(tømmerbygning!på!Hukkelåsen)! Sopp! !! !! !! Rødnende!lutvokssopp! Hygrocybe!ingrata! VU! 1!funn!registrert!i!Artskart!(Endreliåsen)!! SUM! 4!arter! !! 6!funn! ! Med!unntak!av!nyseryllik!(innført,!men!ikke!svartelista)!som!forekommer!i!enkelte!tidligere!oppdyrJ ka!enger,!var!det!generelt!lite!innslag!av!fremmede!arter.!Honningknoppurt!(HIJhøy!risiko)!har! spredt!seg!fra!et!blomsterbed!og!litt!ut!i!enga!på!Drogsetsætra,!og!her!var!også!noe!innplanta!matJ gressløk!(SEJsvært!høy!risiko).!Lerk!(kanskje!europalerkJSE)!er!planta!inn!ved!Søvasslia:Bakksætra,! og!flere!frøplanter!blei!observert!innen!lokaliteten.!Det!kan!ellers!nevnes!at!ikke!stedegne!sorter!av! gran!er!planta!inn!i!artsrike!engarealer!på!Fuggeliåsen.! 3.2.3 Generelt om tilstanden til lokalitetene De!fleste!registrerte!slåtteengene!virka!ikke!å!ha!vært!i!hevd!på!flere!tiår,!verken!med!slått!eller! beite.!Unntaket!var!to!slåtteenglokaliteter!på!Haugen!(lok.!11!og!12)!og!to!enger!på!Gjetstein!(Lok.!5! og!6),!der!deler!eller!hele!engene!fremdeles!blir!slått.!Bare!i!en!lokalitet!(Søvasslia:Bakksætra,!lok.!! 21)!var!det!buskoppslag!av!betydning,!men!de!andre!bar!også!preg!av!fraværende!hevd,!ved!f.eks.! stort!innslag!av!gjengroingsarter,!ujevne!forekomster!av!engplanter!og!tjukt!strølag.!Undersøkelser! av!eldre!flyfoto!(år!1937J1964)!på!nettsida!www.Norgeibilder.no!antyder!at!flere!av!lokalitetene!har! vært!jordbearbeida!i!denne!perioden!(Fig.!10).!På!Gjetsten,!Hukkelåsen,!Lillery!og!Fuggeliåsen!vistes! f.eks.!teiginndeling!av!innmarka!og!tydelige!skiller!mellom!oppdyrka!eng/åker!og!engkant,!og!i!ett! tilfelle!(Haugen)!også!kornstakker.!I!noen!av!tilfellene!fantes!en!nokså!rik!naturengvegetasjon!på! tidligere!oppdyrka!mark,!og!er!inkludert!i!naturtypelokalitetene.!Engkanter,!åkerholmer!og!grunnJ lendte!berg!er!antagelig!lite!påvirka!av!oppdyrking,!og!utgjorde!ofte!de!mest!artsrike!partiene!av!ei! eng.!Slike!kantsoner!var!imidlertid!sterkt!redusert!pga.!gjengroing!og!tilplanting.!Tilstanden!til! slåtteengene!er!generelt!svak!og!står!i!fare!for!å!få!sterkt!redusert!verdi,!og!i!verste!fall!gå!tapt!om! ikke!skjøtselen!snarest!gjenopptas!i!form!av!slått!(evt.!beiting).!Allikevel!har!de!fleste!et!godt!restauJ reringspotensial,!og!enkelte!lokaliteter!vil!kunne!øke!i!verdi!om!skjøtselen!gjenopptas.!! ! Naturbeitemarkslokalitetene!bar!også!preg!av!lignende!forhold!(har!vært!slåtteenger!og!til!dels! tidligere!oppdyrka),!men!de!var!generelt!i!bedre!hevd!enn!slåtteengene.!!Rikmyrlokaliteten!ved! Hukkelåsen!kan!ha!vært!brukt!som!slåttemyr,!men!den!bar!lite!preg!av!det!i!dag.!Tilstanden!til! denne!var!relativt!god,!men!noe!kratt!er!på!vei!inn!fra!kantene.!! ! ! ! 25! ! Figur!11.!Flyfoto!fra!1937!(www.norgeibilder.no)!fra!Gjetsten!i!Meldal!kommune,!der!en!ser!tydelig! teiginndeling!og!til!dels!tydelig!overgang!fra!oppdyrka!eng/åker!og!smale!kantsoner!som!ikke!er! pløyd.!Over!tid!har!en!ganske!rik!engvegetasjon!etablert!seg!i!de!gamle!kunstmarksengene.!StorN parten!av!disse!blei!derfor!registrert!som!naturtypelokaliteter!(Lok.!3,!4!og!5,!se!avgrensning! vedlegg!I)!i!2013.!Kantsonene!var!ganske!utsatt!for!gjengroing,!men!utgjorde!som!regel!de!mest! artsrike!delene!av!engene.!!Mange!av!de!andre!registrerte!slåtteN!og!beitemarkslokalitetene!hadde! lignende!brukshistorie.!! 3.2.4 Oppfølging – skjøtsel og behov for kartlegging Vi!anbefaler!at!slåttemarkslokalitetene!hevdes!som!tradisjonelle!slåtteenger,!dvs.!med!årlig!slått!på! seinsommeren!med!skjærende!redskap!og!fjerning!av!høyet,!gjerne!etter!et!par!dagers!bakketørk! eller!hesjing.!Det!er!viktig!at!kantsoner!som!har!engvegetasjon!ryddes!fram!og!blir!slått,!da!disse!kan! utgjøre!de!mest!artsrike!partiene!av!lokalitetene.!Liten!traktor!med!knivbjelkeslåmaskin!vil!kunne! brukes!på!enkelte!flate!arealer,!men!ellers!vil!tohjulsslåmaskin!være!det!nyttigste!redskapet,!og! helst!ljåslått!der!en!ikke!kommer!til!med!slåmaskina.!Om!slått!ikke!er!aktuelt!å!gjennomføre,!kan! beiting!være!en!egna!måte!å!holde!slåtteengene!i!hevd!på,!noe!som!er!å!foretrekke!fremfor!at!de! gror!igjen.!Lokaliteten(e)!(evt.!også!tilgrensende!engareal)!bør!da!gjerdes!inn!og!beites!ned!minst!to! ganger!i!løpet!av!sesongen.!Sambeite!med!flere!dyreslag!vil!være!positivt.!Større!arealer!kan!med! fordel!deles!inn!i!flere!skifter.!Over!tid!vil!dette!medføre!at!vegetasjonsstrukturen!endres!og!enkelte! arter!(bl.a.!orkideer)!går!ut,!og!lokaliteten!går!over!til!naturbeitemark!D04.!!! Naturbeitemarkslokalitetene!kan!fortsatt!hevdes!som!de!gjør!i!dag,!gjerne!med!noe!høyere!beitetJ rykk.!I!flere!av!lokalitetene!er!det!behov!for!å!åpne!opp!partier!med!tett!treJ!eller!busksjikt.! Det!er!utarbeida!skjøtselsplaner!for!lokalitetene!Endreliåsen!og!Bakksætra!på!bakgrunn!av!funn!av! rødlistearter!og!at!grunneierne!er!interessert!i!å!gjenoppta!hevden!(se!vedlegg!III).!De!generelle! skjøtselsanbefalingene!i!naturtypebeskrivelsene!(vedlegg!I)!kan!også!benyttes,!men!vi!anbefaler!at! det!utarbeides!skjøtselsplaner!for!de!andre!lokalitetene!før!skjøtselstiltak!settes!i!gang.! En!spesiell!oppmerksomhet!rettes!til!innmarkene!på!KroksæterJFuggeliåsen,!Lillery,!Gjetsten!og! Hukkelåsen,!som!består!av!relativt!store!arealer!med!slåtteenger!som!er!lite!prega!av!moderne! jordbruk.!Det!finnes!her!sannsynligvis!flere!små,!artsrike!engarealer/kantsoner!som!ikke!blei!fanget! opp,!eller!av!ulike!grunner!ikke!blei!kartlagt!som!naturtype(r)!under!feltarbeidet.!Det!vil!derfor!være! positivt!om!slike!skjøttes!på!tilsvarende!vis!som!registrerte!naturtypelokaliteter.!Best!av!alt!ville! være!at!all!innmarka!på!disse!gårdene!blir!slått!på!tradisjonelt!vis,!og!uten!jordbearbeiding!og! gjødsling.!Selv!om!det!meste!ser!ut!til!å!være!pløyd!i!løpet!av!1900Jtallet!(jf.!flyfoto! www.norgeibilder.no),!er!det!mulig!at!større!arealer!kommer!opp!på!i!det!minste!CJverdi,!men!også! flere!små!BJ,!kanskje!AJlokaliteter,!ved!gjenopptatt!hevd.!Slått!vil!være!den!beste!hevdformen,!men! som!nevnt!ovenfor!kan!et!alternativ!være!å!gjerde!inn!større!områder!og!bruke!det!som!beite.!! ! ! 26! ! Under!feltarbeidet!blei!det!også!notert!andre!naturtyper!som!bør!kartlegges.!Disse!var:! J Forekomster!av!rikmyr!og!slåttemyr!ved!Drogsetsætra!(Meldal).!Funn!av!bl.a.!hvitkurle!(NT).! J Slåttemyr/rik!kildemyr!på!Hukkulåsen!(Orkdal).!Flere!kravfulle!myrplanter.! J Gammal!granskog!langs!Lakselva!mellom!Drogsetsætra!og!Laksøybygda!(Meldal).!Her!var! det!sett!litt!død!ved!av!grove!dimensjoner,!noen!høystubber,!sparsomt!med!eldre!løvtrær,! fuktig!J!nordvendt!og!nærhet!til!bekkedrag.!Potensial!for!bl.a.!rødlistearter!av!lav!og!vedboJ ende!sopp.! ! ! 27! 4 KILDER Artsdatabanken!2013.!Artskart.!www.artsdatabanken.no! Aune,!E.!I.!1969.!Vegetasjon!og!flora!i!Hemne!og!Snillfjord,!SørJTrøndelag.!Blyttia!27:!194J202.! Aune,!E.I.!1976.!Botaniske!undersøkingar!i!samband!med!generalplanarbeidet!i!Hemne!kommune,! SørJTrøndelag.!DKNVSJmuseet,!rapport!botanisk!serie!1976!–!1.! Borchsenius,!R.!2013.!Kartlegging!av!slåttemark!i!Meldal!og!Orkdal!kommuner.!Upublisert!notat.! Direktoratet!for!naturforvaltning!2007.!Kartlegging!av!naturtyper!J!Verdsetting!av!biologisk!mangJ fold.!DNJhåndbok!13!2.!utgave!2006!(oppdatert!2007).! Direktoratet!for!naturforvaltning!2013.!Naturbase! http://geocortex.dirnat.no/silverlightViewer/?Viewer=Naturbase! Fylkesmannen! i! SørJTrøndelag,! 1994.! Nasjonal! registrering! av! verdifulle! kulturlandskap! J! SørJ Trøndelag!fylke.!Vedlegg.! Gaarder,!G.!1992.!Veg!til!Tjeldbergodden.!Temarapport!flora,!fauna!og!naturvern.!ØKOMOD!rapport! 1992:!6.! Gaarder!G.!2008.!Naturverdier!for!lokalitet!Hammarkleivdalen,!registrert!i!forbindelse!med!prosjekt! Bekkekløfter!2007,!SJTrøndelag.!NaRIN!faktaark.!BioFokus,!NINA,!Miljøfaglig!utredning.! Gaarder,!G.!2012.!Revisjon!av!DNJhåndbok!13!–!utkast!til!ny!naturtypeinndeling.!Miljøfaglig!UtredJ ning!notat!2012:2.!26!s.! Grefstad,!R.!2009.!Kartlegging!av!slåttemark!i!Meldal!og!Orkdal!kommuner!i!2004,!2007!og!2009.! Upublisert!rapport,!27!s! Halvorsen,!R.,!Andersen,!T.,!Blom,!H.!H.,!Elven,!R.,!Erikstad,!L.,!Elvebakk,!A.,!Gaarder,!G.,!Moen,!A.,! Mortensen,!P.!B.,!Norderhaug,!A.,!Nygaard,!K.,!Thorsnes,!T.,!Ødegaard,!F.,!Mjelde.!M.,!Norderhaug,! K.! J.! 2008.! Inndeling! av! økosystemYhovedtyper! i! grunntyper! (bunnY! og! marktyper).! Naturtyper! i! Norge!Bakgrunnsdokument!5:!1J80.! Holtan,! D.! 2012.! Supplerende! naturtypekartlegging! i! Hemne! kommune.! Miljøfaglig! Utredning,! rapport!2012:!22.!75!s.! Kristiansen,!M.!E.!V.,!1994.!Nasjonal!registrering!av!verdifulle!kulturlandskap!J!SørJTrøndelag!fylke,! Fylkesmannen!i!SørJTrøndelag,!Miljøvernavdelingen,!Rapport!6J1994.! Kålås,!J.!A.,!Viken,!Å.,!Henriksen,!S.!&!Skjelseth,!S.!(red.)!2010.!Norsk!rødliste!for!arter!2010.!ArtsdaJ tabanken,!Norway.! Lindgaard,! A.! &! Henriksen,! S.! (red.)! 2011.! Norsk! rødliste! for! naturtyper! 2011.! Artsdatabanken,! Trondheim.! Moen,!A.!1983.!Myrundersøkelser!i!SørJTrøndelag!og!Hedmark!i!forbindelse!med!den!norske!myrreJ servatplanen.!K.!norske!Vidensk.!Selsk.!Mus.!Rapp.!Bot.!Ser.!1983J4:!1J138! Oldervik,!F!&!Stenberg,!I.!2005.!420!kV!–!kraftleidning,!Tjeldbergodden!–!Trollheim.!TilleggsvurdeJ ring!for!flora!og!fauna!grunna!på!feltarbeid!våren!2005.!Miljøfaglig!Utredning!Rapport!2005:!28.! Vatne,!S.!og!Gaarder,!G.!2013a.!Skjøtselsplan!for!Bakksætra!slåttemark.!Økolog!Vatne!Notat!4J2013.! 10!s.! Vatne,! S.! og! Gaarder,! G.! 2013b.! Skjøtselsplan! for! Endreliåsen! slåttemark.! Økolog! Vatne! Notat! 2J 2013.!6!s.! ! ! 28! 5 VEDLEGG LOKALITETSBEKRIVELSER 67,0$,%$&#$,&"0$%$,8/*+$4,8('#((4',834,9-$4,$%'$*#,4$+"$4#, %(#14#:)$*3'(*"#$#; ! ! 5.1 Faktaark for lokaliteter i Orkdal og Meldal kommuner N0$1/#%'%!;!b.-I?,8?\,-)!2A0?,$*)-/!9'-:#!2! ! MG,O!U/*1-+2'2'0!C$@&!1,8$'0)0+08;!*1$28$300-18O!P+)-+0*G0/DG!! MG:O!U/*1-+2'2'0!,1$!2+-!&'-)!1,('+21;!$')2'0!)-%22c('+2'53))1!/8!8$1)'2!-%!+8<'0G!>/2/O!?2'+01$!B120';!_GFSGFT! ! 31%4-%78'L!R),>-V.$,.;)-7!YEG! O%U0-F#6&L!?O)7!%X*>-,!V.$,..0*!5cGJDBD9! P0+1#$$L!! J'/%+M'$$L!TBFEBDEF"!5?$?,.9! )'+$-#"'/+'! V66/':6#6&L!Q.?7-$O.%?.0!.-!>,)-V.$/)!)O!2,.$0)-!4),0.!IX!V)7*->00!)O!.*.,!(.%,)-V.$/!/.0! TBFEBDEF"0.!IX!8II/-)*!(-)! #.%/)%!78;;>0.B!Q.()-$0*?,$/?I>07,.,!8*!,$%?,)0/.0!IX!.0*)!O)-!08.!>.*0)!(8-!-.*$?,-.-$0*!)O! I%)0,.-!8*!?8IIB!@87)%$,.,.0!.-!7)-,%)*,!)O!K)*0[$%/!3-.(?,)/!$!DEEG!8*!DEET!53-.(?,)/!DEES9-V)?.B!#./!V)7*->00!$!0A,,!(.%,)-V.$/!8*!.0/-)![.O/(8-;! .-!V.?7-$O.%?.0!0X!8;)-V.$/)B!! )'/#&&'6S'%!0&!61%4-&-466/1&L!@87)%$,.,.0!%$**.-!?'-!$!#.%/)%!78;;>0.0.,!IX!b.-I?,8?\,-)B!Y.0!*-.0?.-!;8,!;.-!8II*&'/?%)!.0*!8*! %'O?78*00.0!.-!7)%7?I),J [8%/$*!(A%%$,-,AI.0!.-!?),,!,$%!V.$,.;)-7!IX!V)7*->00!)O! /)*.0?![.O/,(8-;$0*!?O)7!%X*>-,!?%X,,..0*!5cGJDBD9! .-%+F16&U0/:L!3-.(?,)/!5DEES9!0.O0.-!V%B)B!.0*?8%.$.*%)7?07.;!8*!0A?.-A%%$7!57)0,?80.0!;8,!O.$.09!V%.$!8*?X!-.*$?,-.-,B!e8,.0?$)%.,!(8-!7-.O.0/.!8*!-'/%$?,)! V.$,.;)-7?8II!O$-7.-!?O)7,B!! )-4$W!%#/+%16:!0&!8L"#-$6#6&L!3-.(?,)/!5DEES9!?7-$O.-!),!.0*)!V%.$!?%X,,!8*!.,,.-V.$,)!)O!?)> !! DS! tilleggsfora!med!rundball,!noe!som!har!forårsaket!noe!tråkkslitasje!og!gjødselpreg!(dette!partiet!er! nå!utelatt!fra!lokaliteten).!Den!var!også!slått!(eller!beitepussa)!og!graset!hadde!blitt!liggende!igjen.! Tilstanden!så!derfor!noe!dårlig!ut!ved!befaringstidspunktet.! Fremmede!arter:!Nyseryllik!er!innført!til!Norge,!men!er!ikke!på!svartelista!(2012).! Del!av!helhetlig!landskap:!Lokaliteten!er!en!av!flere!setervoller!på!Jerpstosetrene!som!blir!brukt! som!beitemark.!! Verdivurdering:!Lokaliteten!har!høy!verdi!på!størrelse!(ca!1,5!daa),!men!antagelig!lav!verdi!på! tilstand!og!artsmangfold.!Det!er!noe!usikkerhet!ved!verdivurderingen,!men!inntrykket!ved!befaringa! var!at!tilstanden!var!ganske!redusert!som!følge!av!endra!hevd.!Den!får!derfor!CJverdi!(lokalt!viktig),! men!det!er!mulig!at!tilstanden!kan!forbedres!om!den!skjøttes!som!beskrevet!nedenfor.! Skjøtsel!og!hensyn:!Beiting!er!i!utgangspunktet!en!egna!måte!å!hevde!enga,!om!den!beites!av!en! eller!to!ganger!i!løpet!av!sesongen.!I!fuktige!perioder!kan!imidlertid!storfe!skape!stor!tråkkslitasje,! og!tilleggsforing!bør!unngås!om!enga!skal!opprettholde!sin!verdi.!Slått!med!tohjulsslåmaskin!er!også! positivt,!men!det!er!avgjørende!at!graset!fjernes!fra!enga!(gammalt!gras!er!ugunstig!for!engplanter! og!beitemarksopp).!Det!bør!tas!hensyn!til!lokaliteten!i!forbindelse!med!bruk!av!tilgrensende!fulldyrJ ka!eng,!slik!at!den!ikke!gjødsles!eller!sprøytes.!Andre!fysiske!inngrep!bør!unngås.! ! Litteratur:! Grefstad,!R.!2009.!Kartlegging!av!slåttemark!i!Meldal!og!Orkdal!kommuner!i!2004,!2007!og!2009.! Upublisert!rapport,!27!s!! ! Lokalitet!2!Drogsetsætra!(Ny!lokalitet)!Verdi!B! ! Lokaliteten!(rød!avgrensning)!og!blå!prikk!viser!funn!av!hvitkurle!(NT)!i!slåttemyrkant.! ! T.v.:!Tørrere,!artsrikt!parti!med!mye!oppslag!nedenfor!gamle!seterhuset.! T.h.:!Næringsrikt!parti!langs!fuktdrag.!Foto:!Steinar!Vatne! ! Naturtype:!Slåtteeng!D01! Utforming:!Svak!lågurt!slåtteeng!(D0115)! Mosaikk:!Svak!lågurt!slåtteeng!70%!,!svak!lågurt!slåttefukteng!30%! Feltsjekk:!15.7.2013!(siste)! ! ! ! 30! Beskrivelse! Innledning:!Beskrivelsen!er!utarbeida!av!Steinar!Vatne!på!bakgrunn!av!og!eget!feltarbeid!sammen! med!Geir!Gaarder!15.7.2013,!i!forbindelse!med!kartlegging!av!slåttemark!i!Orkdal!og!Meldal!komJ mune!på!oppdrag!fra!Meldal!kommune.!Lokaliteten!er!tidligere!kartlagt!av!Ragnhild!Grefstad! 2.6.2009!(Grefstad!2009),!da!vurdert!å!ha!AJverdi,!men!den!var!ikke!lagt!inn!i!naturbase.!! Beliggenhet!og!naturgrunnlag:!Lokaliteten!ligger!nordvest!i!Meldal!kommune,!sør!for!Ringavatnet! og!Laksøybygda.!Den!omfatter!den!slakt!sørvendte!setervollen!på!Drogsetsætra,!som!grenser!mot! blåbærbjørkeskog!og!tresatt!myr.!Berggrunnen!består!av!fyllitt!og!gråvakke,!med!et!tynt!lag!av! morenematerial!over.!! Naturtyper,!utforminger!og!vegetasjonstyper:!Naturtypen!er!slåttemark,!og!utforminga!er!svak! lågurt!slåtteeng!(T4J2.1),!med!et!mindre!parti!av!svak!lågurt!slåttefukteng!(T4J6.1)!sentralt!og!vest!i! enga.! Artsmangfold:!Grefstad!(2009)!nevner!bl.a.!gulaks,!jonsokkoll,!øyentrøstJart,!firkantperikum,!hvitJ veis,!engfiol,!ryllik!og!småsyre.!I!2013!blei!det!i!de!mest!artsrike!partiene!i!tillegg!sett!harerug,!seterJ gråurt,!tepperot,!prestekrage,!skogstorkenebb,!gullris,!legeveronika,!engfrytle,!vanlig!nattfiol,! skogmarihånd,!finnskjegg,!småengkall,!fjelltimotei!og!hvitmaure.!I!et!fuktig!drag!midt!på!enga!og! vestover!er!det!større!dominans!av!sølvbunke!(til!dels!tuedannende),!med!noe!brennesle!og!tyriJ hjelm.!Det!blei!ikke!sett!beitemarksopp,!men!de!mer!magre!og!tørre!partiene!kan!ha!potensial!for! krevende!arter.! Bruk,!tilstand!og!påvirkning:!Når!setra!var!i!drift,!var!den!antagelig!vært!brukt!som!slåttemark!og! gjødsla!med!husdyrgjødsel.!Vollen!er!i!ettertid!beita!av!sau!som!gikk!fritt!i!området,!men!det!er!nå! ingen!husdyr!som!går!i!området.!Grefstad!(2009)!skriver!at!eierne!tok!opp!igjen!slått!(tohjulstraktor)! og!hesjing!i!2008,!og!en!del!løvoppslag!blei!da!også!fjerna!fra!engarealet.!Kantsonene!(2J5!m)!og! engareal!mellom!bygningene!blir!ikke!slått,!og!det!er!en!del!bjørkeoppslag,!særlig!nedenfor!det! gamle!seterhuset.!Vegetasjonen!bærer!fremdeles!preg!av!at!det!har!vært!et!langt!opphold!uten! hevd/lavt!beitetrykk,!og!det!er!et!tydelig!næringssig!fra!fjøset.!Enga!framstår!altså!som!ganske! variert!med!gradvise!overganger!mht.!tilstand!og!artsmangfold.! Fremmede!arter:!Honningknoppurt!(HIJhøy!risiko)!har!spredt!seg!litt!ut!fra!blomsterbedet!ved!det! nye!seterhuset,!og!det!blei!også!sett!matgressløk!(SEJsvært!høy!risiko).!! Del!av!helhetlig!landskap:!Lokaliteten!fremstår!som!ganske!isolert!fra!andre!setervoller,!men!det! finnes!fremdeles!rester!av!slåttemyrkant!i!nærområdet.!! Verdivurdering:!Lokaliteten!har!høy!verdi!på!størrelse!(3,7!daa).!Tilstanden!og!artsmangfoldet! varierer!en!del!innen!lokaliteten,!der!de!mest!verdifulle!delene!har!middels!verdi.!Lav/fraværende! hevd!over!lengre!tid!og!gjødselpreg!i!noen!partier!trekker!verdien!ned,!slik!at!den!samla!sett!har!en! svak!BJverdi!(viktig).!Verdien!vil!antagelig!over!tid!forsterkes!om!enga!skjøttes!som!beskrevet!neJ denfor.!!!! Skjøtsel!og!hensyn:!Det!beste!for!slåtteenga!vil!være!årlig!slått!av!hele!setervollen!(inkl.!kantsoner)! på!seinsommeren!og!fjerning!av!høyet,!gjerne!etter!et!par!dagers!bakketørk!eller!hesjing.!Det!anbeJ fales!skjærende!redskap,!som!tohjulsslåmaskin!eller!ljå.!Førstnevnte!vil!i!kombinasjon!med!ryddesag! kunne!brukes!til!å!fjerne!oppslag!og!uønska!vekster!(små!trær,!gresstuer!osv.).!Skog!som!kryper!inn! fra!kantsonen!bør!fjernes!helt!eller!tynnes!kraftig.!Stubbene!kappes!i!bakkenivå.!Om!ikke!slått!er! aktuelt!å!gjennomføre!anbefales!det!at!lokaliteten!gjerdes!inn!og!beites!av!minst!en!gang!hver! sommer.!Det!anbefales!at!fremmede!arter!holdes!under!kontroll!i!blomsterbed,!eller!fjernes.!LokaliJ teten!bør!ikke!gjødsles!eller!sprøytes!og!andre!inngrep!bør!unngås.! ! Litteratur:!Grefstad,!R.!2009.!Kartlegging!av!slåttemark!i!Meldal!og!Orkdal!kommuner!i!2004,!2007! og!2009.!Upublisert!rapport,!27!s! ! ! ! ! ! 31! ! Oversikt!over!lokalitet!3,!4!og!5!(Gjetsten!1,!2!og!3).!Kartgrunnlag:!Gislink.no! ! Lokalitet!3!Gjetsten!1!(ny!lokalitet)!!verdi!B! ! Lokaliteten!sett!fra!øst.!Foto:!Steinar!Vatne! ! Naturtype:!Slåttemark!D01! Utforming:!svak!lågurt!slåttefukteng!(D0118)!og!svak!lågurt!slåtteeng!(D0115)! Mosaikk:!svak!lågurt!slåttefukteng!70%!og!svak!lågurt!slåtteeng!30%! Feltsjekk:!15.7.2013!(siste)! Beskrivelse! Innledning:!Beskrivelsen!er!utarbeida!av!Steinar!Vatne!på!bakgrunn!av!eget!feltarbeid!sammen!med! Geir!Gaarder!den!15.7.2013,!i!forbindelse!med!kartlegging!av!slåttemark!i!Orkdal!og!Meldal!komJ mune!på!oppdrag!fra!Meldal!kommune.!Innmarka!på!Gjetsten!blei!kartlagt!av!Ragnhild!Grefstad! 11.6.2009!(Grefstad!2009),!men!hennes!avgrensning(er)!er!ikke!kjent,!og!de!var!ikke!lagt!inn!i!naJ turbase.! Beliggenhet!og!naturgrunnlag:!Lokaliteten!ligger!nordøst!i!Meldal!kommune,!i!Laksøybygda.!Den! omfatter!en!langstrakt!slåtteeng!sørvest!for!tunet!på!gården!Gjetsten.!Lokaliteten!er!ganske!skarpt! avgrensa!mot!ulike!skogtyper.!Berggrunnen!består!av!fyllitt!og!gråvakke,!med!et!tynt!morenelag! over.!! Naturtyper,!utforminger!og!vegetasjonstyper:!Naturtypen!er!slåttemark!med!utformingene!svak! lågurt!slåttefukteng!(T4J6.1)!og!svak!lågurt!slåtteeng!(T4J2.1).! Artsmangfold:!Enga!har!en!ganske!jevn!utbredelse!av!engplanter!som!prestekrage,!grov!nattfiol! (sparsom!forekomst),!øyentrøstJart,!blåklokke,!jonsokkoll,!småmarimjelle,!rødknapp,!rødkløver,! gulaks,!skogmarihånd!og!tepperot.!Marinøkkel,!legeveronika,!hårsveve!og!kvastsveve!finnes!i!de! tørreste!partiene!(øvre!kantsoner).!I!friskere!og!noe!mer!næringsrike!parti!(store!deler!av!enga)!er! ! ! 32! det!en!del!firkantperikum,!skogstorkenebb,!hvitbladtistel,!mjødurt!og!enghumleblom.!Det!blei!ikke! sett!beitemarksopp,!men!det!er!antagelig!et!middels!godt!potensial!for!krevende!og!rødlista!arter,! spesielt!i!kantsonene.!! Bruk,!tilstand!og!påvirkning:!Enga!har!trolig!ikke!vært!slått!på!noen!år,!noe!som!vises!på!et!stort! innslag!av!mer!næringskrevende!og!høyvokste!urter!(gjengroingsarter),!men!det!er!fortsatt!et!greit! innslag!av!lyskrevende!engplanter.!Det!er!noe!oppslag!av!gran,!og!ellers!brer!større!gran!og!andre! løvtrær!seg!litt!inn!fra!kantene.!!Den!er!trolig!lite!gjødsla!i!nyere!tid.!På!flyfoto!fra!1937! (www.norgeibilder.no)!ser!enga!ut!til!å!være!oppdyrka!(korn!el.!gras),!med!tydelig!skille!mot!naturJ eng!i!ytterkantene,!mens!seinere!(1953,!J58!og!J64)!virker!det!som!at!det!kun!er!den!østre!delen!av! enga!som!har!blitt!pløyd!opp!på!ny.!! Fremmede!arter:!Ingen! Del!av!helhetlig!landskap:!Med!unntak!av!de!store!arealene!med!andre!artsrike!slåtteenger!på! Gjetsten,!er!lokaliteten!omgitt!av!andre!naturtyper.! Verdivurdering:!Lokaliteten!har!høy!verdi!på!størrelse!(18!daa)!og!nærhet!til!andre!kulturenger.! Tilstanden!er!av!lavJmiddels!verdi!(lite!oppslag,!men!ikke!i!hevd,!størsteparten!jordbearbeida!på! 1900Jtallet)!og!artsmangfoldet!er!av!middels!verdi!(en!del!lyskrevende!engplanter,!middels!potenJ sial!for!rødlista!beitemarksopp,!spesielt!i!kantsonene).!Grefstad!(2009)!gav!engene!ved!Gjetsten!AJ verdi.!Etter!nytt!feltarbeid!og!nye!opplysninger!om!brukshistoria!vurderes!verdien!som!BJverdi! (viktig).! Skjøtsel!og!hensyn:!Det!beste!for!slåtteenga!vil!være!årlig!slått!på!seinsommeren!og!fjerning!av! høyet,!gjerne!etter!et!par!dagers!bakketørk!eller!hesjing.!Det!anbefales!skjærende!redskap:!lett! traktor!med!slåttebjelke,!tohjulsslåmaskin!eller!ljå.!Om!ikke!slått!er!mulig!å!gjennomføre,!anbefales! det!at!lokaliteten!gjerdes!inn!og!beites!av!minst!to!ganger!i!løpet!av!sesongen!(dette!vil!da!medføre! at!lokaliteten!over!tid!går!over!til!naturbeitemark!D04).!Kantsonene!mot!skog!som!har!engvegetaJ sjon!bør!åpnes!opp,!og!spesielt!gjelder!det!tørrbakkene!i!nord.!Gran!og!løvtrær!som!brer!seg!ut!i! enga!bør!fjernes!snarest.!Alle!stubber!kappes!i!bakkenivå,!slik!at!det!blir!lett!å!slå.!Den!bør!ikke! gjødsles,!sprøytes!eller!pløyes,!og!andre!fysiske!inngrep!bør!unngås.! ! Litteratur:! Grefstad,!R.!2009.!Kartlegging!av!slåttemark!i!Meldal!og!Orkdal!kommuner!i!2004,!2007!og!2009.! Upublisert!rapport,!27!s! ! Lokalitet!4!Gjetsten!2!(ny!lokalitet)!!Verdi!B! ! T.v.:!Lokaliteten!(bakken!i!bakkant)!som!grenser!mot!oppgjødsla!eng!(!i!forkant).! T.h.:!Artsrikt!engparti!i!kanten!mot!skog.!Foto:!Steinar!Vatne!! ! Naturtype:!Slåttemark!D01! Utforming:!svak!lågurt!slåtteeng!(D0115)! Mosaikk:!! Feltsjekk:!15.7.2013!(siste)! ! ! 33! Beskrivelse! Innledning:!Beskrivelsen!er!utarbeida!av!Steinar!Vatne!på!bakgrunn!av!eget!feltarbeid!sammen!med! Geir!Gaarder!den!15.7.2013,!i!forbindelse!med!kartlegging!av!slåttemark!i!Orkdal!og!Meldal!komJ mune!på!oppdrag!fra!Meldal!kommune.!Innmarka!på!Gjetsten!blei!kartlagt!av!Ragnhild!Grefstad! 11.6.2009!(Grefstad!2009),!men!hennes!avgrensning(er)!er!ikke!kjent,!og!de!var!ikke!lagt!inn!i!naJ turbase.! Beliggenhet!og!naturgrunnlag:!Lokaliteten!ligger!nordøst!i!Meldal!kommune,!i!Laksøybygda.!Den! omfatter!en!bakke!med!slåtteeng!sørvest!for!tunet!på!gården!Gjetsten.!Lokaliteten!er!ganske!skarpt! avgrensa!mot!gjødsla!eng!i!nedkant!(sør)!og!ung!bjørkeskog!i!overkant!(nord).!Berggrunnen!består! av!fyllitt!og!gråvakke,!med!et!tynt!morenelag!over.!! Naturtyper,!utforminger!og!vegetasjonstyper:!Naturtypen!er!slåttemark!med!utforming!svak!lågurt! slåtteeng!(T4J2.1).! Artsmangfold:!Av!naturengplanter!finnes!prestekrage,!legeveronika,!vanlig!nattfiol,!jonsokkoll,! småmarimjelle,!rødknapp,!tepperot,!harerug,!fuglevikke,!blåklokke,!følblom,!rødkløver,!skogmariJ hånd,!gulaks,!tepperot,!og!noe!hårsveve.!Antagelig!finnes!det!flere!krevende!engplanter.!Det!komJ mer!også!inn!en!del!mjødurt,!skogstorkenebb,!litt!karve!(?),!grasstjerneblom!og!timotei.!Det!blei! ikke!sett!beitemarksopp,!men!det!er!antagelig!et!middels!godt!potensial!for!krevende!og!rødlista! arter,!spesielt!i!kantsonene.!! Bruk,!tilstand!og!påvirkning:!Enga!har!trolig!ikke!vært!slått!på!noen!år,!noe!som!vises!på!innslaget! av!mer!næringskrevende!og!høyvokste!urter!(gjengroingsarter),!men!det!er!fortsatt!et!godt!innslag! av!lyskrevende!engplanter.!Det!er!noe!oppslag!av!bjørk!og!andre!løvtrær,!litt!småvokst!einer!og! ellers!brer!større!gran!og!andre!løvtrær!seg!litt!inn!i!overkant.!!Den!er!trolig!lite!gjødsla!i!nyere!tid.! På!flyfoto!fra!1937!(www.norgeibilder.no)!ser!det!meste!av!enga!ut!til!å!være!oppdyrka!(korn!el.! gras),!med!unntak!av!en!smal!stripe!i!overkant.!Den!ser!ikke!ut!til!å!være!pløyd!opp!seinere!(1953,!J 58!og!J64).!! Fremmede!arter:!Ingen! Del!av!helhetlig!landskap:!Med!unntak!av!de!store!arealene!med!andre!artsrike!slåtteenger!på! Gjetsten,!er!lokaliteten!omgitt!av!andre!naturtyper.! Verdivurdering:!Lokaliteten!har!høy!verdi!på!størrelse!(3,5!daa),!og!middels!verdi!på!tilstand!(lite! oppslag,!men!ikke!i!hevd,!størsteparten!jordbearbeida!på!1900Jtallet)!og!artsmangfoldet!er!av! middels!verdi!(flere!lyskrevende!engplanter,!middels!potensial!for!rødlista!beitemarksopp,!spesielt!i! kantsonene).!Grefstad!(2009)!gav!engene!ved!Gjetsten!AJverdi.!Med!bakgrunn!i!nytt!feltarbeid!og! nye!opplysninger!om!brukshistoria!vurderes!lokaliteten!å!ha!BJverdi!(viktig),!men!antagelig!kan!nye! registreringer!og!gjenopptatt!skjøtsel!som!beskrevet!nedenfor!bidra!til!å!øke!verdien.!! Skjøtsel!og!hensyn:!Det!beste!for!slåtteenga!vil!være!årlig!slått!på!seinsommeren!og!fjerning!av! høyet,!gjerne!etter!et!par!dagers!bakketørk!eller!hesjing.!Det!anbefales!skjærende!redskap:!tohjulsJ slåmaskin!eller!ljå.!Kantsona!mot!skog!i!overkant!har!fremdeles!engvegetasjon!og!bør!åpnes!opp!(2J 5!meter!inn!i!skogen).!Gran!og!løvtrær!som!brer!seg!ut!i!enga!bør!fjernes!snarest.!Alle!stubber! kappes!i!bakkenivå,!slik!at!det!blir!lett!å!slå.!Om!ikke!slått!er!mulig!å!gjennomføre,!anbefales!det!at! lokaliteten!(og!tilgrensende!areal)!gjerdes!inn!og!beites!av!minst!to!ganger!i!løpet!av!sesongen! (dette!vil!da!medføre!at!lokaliteten!over!tid!går!over!til!naturbeitemark!D04).!Det!bør!tas!hensyn!til! lokaliteten,!slik!at!den!ikke!gjødsles,!sprøytes!eller!pløyes!i!forbindelse!med!bruk!av!tilgrensende! fulldyrka!eng.!Andre!fysiske!inngrep!bør!unngås.! ! Litteratur:! Grefstad,!R.!2009.!Kartlegging!av!slåttemark!i!Meldal!og!Orkdal!kommuner!i!2004,!2007!og!2009.! Upublisert!rapport,!27!s! ! ! ! ! ! ! ! 34! Lokalitet!5!Gjetsten!3!(ny!lokalitet)!!Verdi!C! ! Lokaliteten!blir!slått,!og!det!finnes!bl.a.!mye!småengkall!og!blåklokke!i!enga.!Foto:!Steinar!Vatne! ! Naturtype:!Slåttemark!D01! Utforming:!svak!lågurt!slåtteeng!(D0115)! Mosaikk:!! Feltsjekk:!15.7.2013!(siste)! Beskrivelse! Innledning:!Beskrivelsen!er!utarbeida!av!Steinar!Vatne!på!bakgrunn!av!eget!feltarbeid!sammen!med! Geir!Gaarder!den!15.7.2013,!i!forbindelse!med!kartlegging!av!slåttemark!i!Orkdal!og!Meldal!komJ mune!på!oppdrag!fra!Meldal!kommune.!Innmarka!på!Gjetsten!blei!kartlagt!av!Ragnhild!Grefstad! 11.6.2009!(!upubl.!notat),!da!med!AJverdi,!men!hennes!avgrensning(er)!er!ikke!kjent,!og!de!var!ikke! lagt!inn!i!naturbase.! Beliggenhet!og!naturgrunnlag:!Lokaliteten!ligger!nordøst!i!Meldal!kommune,!i!Laksøybygda.!Den! omfatter!en!sørvendt!bakke!med!slåtteeng!sørvest!for!tunet!på!gården!Gjetsten.!Avgrensninga!er! mot!krattskog!i!nedkant!(sør)!mot!gårdsveien!og!noe!skjønnsmessig!mot!gjødsla!eng!i!overkant! (nord),!og!baserer!seg!i!tillegg!på!gamle!flyfoto!av!enga.!Berggrunnen!består!av!fyllitt!og!gråvakke,! med!et!tynt!morenelag!over.!! Naturtyper,!utforminger!og!vegetasjonstyper:!Naturtypen!er!slåttemark!med!utforming!svak!lågurt! slåtteeng!(T4J2.1).! Artsmangfold:!Av!naturengplanter!finnes!en!ganske!jevn!utbredelse!småengkall,!gulaks!og!blåklokJ ke,!en!del!vanlig!nattfiol!og!litt!prestekrage.!Det!er!mye!engsyre,!og!i!overkant!(mot!kunstenga)!en! del!rødsvingel.!Det!blei!ikke!sett!beitemarksopp,!og!potensialet!for!krevende!og!rødlista!arter!virker! dårlig.!! Bruk,!tilstand!og!påvirkning:!Enga!blir!slått!og!hesja!,!men!har!få!krevende!engplanter,!men!til! gjengjeld!har!de!gode!forekomster.!Innsådde!gras!har!spredt!seg!inn!i!enga,!og!det!er!antagelig! gjødsla!litt!med!kunstgjødsel!i!nyere!tid.!Flyfoto!(www.norgeibilder.no)!viser!at!hele!lokaliteten!blei! jorbearbeida!omkring!1930Jtallet,!og!deler!av!bakken!(tilgrensende!engareal)!også!omkring!60J tallet.!! Fremmede!arter:!Ingen! Del!av!helhetlig!landskap:!Med!unntak!av!de!store!arealene!med!andre!artsrike!slåtteenger!på! Gjetsten,!er!lokaliteten!omgitt!av!andre!naturtyper.! Verdivurdering:!Lokaliteten!har!middels!verdi!på!størrelse!(0,8!daa),!og!lavJmiddels!verdi!på!tilstand! (i!hevd,!men!tidligere!jordbearbeida!og!antagelig!noe!gjødsla!i!nyere!tid)!og!artsmangfoldet!er!av! lavJmiddels!verdi!(noen!få!habitatspesialister,!ikke/lite!potensial!for!rødlista!beitemarksopp).!GrefJ stad!(2009)!gav!engene!ved!Gjetsten!AJverdi.!Med!bakgrunn!i!nytt!feltarbeid!og!nye!opplysninger! om!brukshistoria!får!nå!lokaliteten!under!litt!tvil!CJverdi!(lokalt!viktig),!men!verdien!vil!kunne!øke! over!tid!om!den!skjøttes!som!beskrevet!nedenfor.!!!! ! ! 35! Skjøtsel!og!hensyn:!Det!beste!for!lokaliteten!vil!være!å!fortsette!med!dagens!hevd:!årlig!slått!på! seinsommeren!med!tohjulstraktor!og!hesjing!av!graset,!men!den!bør!ikke!gjødsles,!sprøytes!eller! pløyes.!Om!ikke!slått!er!mulig!å!gjennomføre,!anbefales!det!at!lokaliteten!(og!tilgrensende!engareal)! gjerdes!inn!og!beites!av!minst!to!ganger!i!løpet!av!sesongen!(dette!vil!medføre!at!lokaliteten!over! tid!går!over!til!naturbeitemark!D04).!Det!bør!tas!hensyn!til!lokaliteten,!slik!at!den!ikke!gjødsles!eller! sprøytes!i!forbindelse!med!bruk!av!tilgrensende!fulldyrka!eng.!Andre!fysiske!inngrep!bør!unngås.! ! Litteratur:! Grefstad,!R.!2009.!Kartlegging!av!slåttemark!i!Meldal!og!Orkdal!kommuner!i!2004,!2007!og!2009.! Upublisert!rapport,!27!s! ! ! Avgrensning!av!Lokalitet!6!og!7!(Gjetsten!4!og!5).!Kartgrunnlag:!Gislink.no! ! Lokalitet!6!Gjetsten!4!(ny!lokalitet)!Verdi!C! ! Avgrensning!av!Lokaliteten!ligger!nær!gårdstunet!på!Gjetsten,!der!noe!av!tilgrensende!engareal! blir!slått!og!hesja,!men!en!del!av!graset!blir!liggende.!GG!står!i!et!lite!artsrikt!tørrbakkeparti!av! lokaliteten.!Foto:!Steinar!Vatne! !! Naturtype:!Slåttemark!D01! Utforming:!svak!lågurt!slåtteeng!(D0115)!og!svak!lågurt!slåttefukteng!(D0118)!! Mosaikk:!Svak!lågurt!slåtteeng!80%!og!svak!lågurtfuktslåtteeng!20%.!! Feltsjekk:!15.7.2013!(siste)! Beskrivelse! Innledning:!Beskrivelsen!er!utarbeida!av!Steinar!Vatne!på!bakgrunn!av!eget!feltarbeid!sammen!med! Geir!Gaarder!den!15.7.2013,!i!forbindelse!med!kartlegging!av!slåttemark!i!Orkdal!og!Meldal!komJ mune!på!oppdrag!fra!Meldal!kommune.!Innmarka!på!Gjetsten!blei!kartlagt!av!Ragnhild!Grefstad! 11.6.2009!(Grefstad!2009),!da!med!AJverdi,!men!hennes!avgrensning(er)!er!ikke!kjent,!og!de!var! ikke!lagt!inn!i!naturbase.! Beliggenhet!og!naturgrunnlag:!Lokaliteten!ligger!nordøst!i!Meldal!kommune,!i!Laksøybygda.!Den! omfatter!en!langstrakt!slåtteeng!like!øst!og!sør!for!tunet!på!gården!Gjetsten.!Lokaliteten!er!et! ! ! 36! område!som!ikke!blei!slått!i!2013,!og!avgrensninga!mot!slått!areal!og!mer!oppgjødsla!eng!er!derfor! noe!usikker.!Berggrunnen!består!av!fyllitt!og!gråvakke,!med!et!tynt!morenelag!over.!! Naturtyper,!utforminger!og!vegetasjonstyper:!Naturtypen!er!slåttemark!med!utformingene!svak! lågurt!slåtteeng!(T4J2.1)!og!mot!mer!gjødselprega!eng!noe!svak!lågurt!slåttefukteng!(T4J6.1).! Artsmangfold:!Av!engplanter!blei!det!sett!gulaks,!ryllik,!fuglevikke,!prestekrage,!rødknapp,!blåklokJ ke!og!tepperot.!I!friskere!og!noe!mer!næringsrike!parti!er!det!en!del!firkantperikum,!skogstorkeJ nebb,!hvitbladtistel,!mjødurt!og!bringebær.!Det!blei!ikke!sett!beitemarksopp,!men!det!er!antagelig! et!middels!godt!potensial!for!krevende!og!rødlista!arter!i!de!tørre,!grunnlendte!partiene.! Bruk,!tilstand!og!påvirkning:!Det!meste!av!enga!ser!ikke!ut!til!å!ha!vært!slått!på!en!del!år,!noe!som! vises!på!et!stort!innslag!av!mer!næringskrevende!og!høyvokste!urter!(gjengroingsarter),!særlig!i! nedkant!mot!skogen.!Her!er!det!også!en!del!løvoppslag.!Små!partier!mot!vest!har!derimot!vært! inkludert!i!slåtten!i!nyere!tid,!også!i!2013!og!har!en!god!tilstand.!Flekkvis!er!det!fortsatt!et!godt! innslag!av!lyskrevende!engplanter,!spesielt!i!de!tørreste!partiene.!Den!er!trolig!lite!gjødsla!i!nyere! tid,!men!eldre!flyfoto!fra!1937J64!(www.norgeibilder.no)!viser!at!det!meste!av!enga,!med!unntak!av! et!grunnlendt!parti!sentralt!i!lokaliteten!har!vært!oppdyrka!(korn!el.!gras).! Fremmede!arter:!Ingen! Del!av!helhetlig!landskap:!Med!unntak!av!de!store!arealene!med!andre!artsrike!slåtteenger!på! Gjetsten,!er!lokaliteten!omgitt!av!andre!naturtyper.! Verdivurdering:!Lokaliteten!har!høy!verdi!på!størrelse!(ca!2!daa),!og!lavJmiddels!verdi!på!tilstand! (noe!oppslag,!dels!dominans!av!gjengroingsarter,!ikke!i!hevd,!størsteparten!jordbearbeida!på!1900J tallet)!og!artsmangfoldet!er!av!lavJmiddels!verdi!(flere!lyskrevende!engplanter,!middels!potensial! for!rødlista!beitemarksopp,!spesielt!i!kantsonene).!Grefstad!(2009)!gav!engene!ved!Gjetsten!AJverdi.! Selv!om!noen!små!flekker!av!enga!kommer!opp!på!BJverdi,!har!resterende!areal!dårlig!tilstand,!slik! at!den!som!helhet!får!CJverdi!(lokalt!viktig).!Om!den!skjøttes!som!beskrevet!nedenfor!bør!den! imidlertid!ganske!raskt!kunne!komme!opp!på!BJverdi.!! Skjøtsel!og!hensyn:!Det!beste!for!slåtteenga!vil!være!årlig!slått!på!seinsommeren!og!fjerning!av! høyet,!gjerne!etter!et!par!dagers!bakketørk!eller!hesjing.!Det!anbefales!skjærende!redskap:!tohjulsJ slåmaskin!eller!ljå.!Om!ikke!slått!er!mulig!å!gjennomføre,!anbefales!det!at!lokaliteten!gjerdes!inn!og! beites!av!minst!to!ganger!i!løpet!av!sesongen!(dette!vil!da!medføre!at!lokaliteten!over!tid!går!over!til! naturbeitemark!D04).!Kantsonene!mot!skog!som!har!engvegetasjon!bør!tynnes!eller!åpnes!helt!opp.! Alle!stubber!kappes!i!bakkenivå,!slik!at!det!blir!lett!å!slå.!Den!bør!ikke!gjødsles,!sprøytes!eller!pløyes,! og!andre!fysiske!inngrep!bør!unngås.! ! Litteratur:!! Grefstad,!R.!2009.!Kartlegging!av!slåttemark!i!Meldal!og!Orkdal!kommuner!i!2004,!2007!og!2009.! Upublisert!rapport,!27!s! ! Lokalitet!7!Gjetsten!5!(ny!lokalitet)!verdi!B.! ! ! Lokaliteten!er!bakken!til!høyre!bak!i!bildet.!I!forkant!oppgjødsla/fulldyrka!eng.!! Foto:!S.Vatne!! ! ! 37! ! Naturtype:!Slåttemark!D01! Utforming:!svak!lågurt!slåtteeng!(D0115)! Mosaikk:!! Feltsjekk:!15.7.2013!(siste)! Beskrivelse! Innledning:!Beskrivelsen!er!utarbeida!av!Steinar!Vatne!på!bakgrunn!av!eget!feltarbeid!sammen!med! Geir!Gaarder!den!15.7.2013,!i!forbindelse!med!kartlegging!av!slåttemark!i!Orkdal!og!Meldal!komJ mune!på!oppdrag!fra!Meldal!kommune.!Innmarka!på!Gjetsten!blei!kartlagt!av!Ragnhild!Grefstad! 11.6.2009!(2009),!da!med!AJverdi,!men!hennes!avgrensning(er)!er!ikke!kjent,!og!de!var!ikke!lagt!inn!i! naturbase.! Beliggenhet!og!naturgrunnlag:!Lokaliteten!ligger!nordøst!i!Meldal!kommune,!i!Laksøybygda.!Den! omfatter!ei!lita!sørvendt!slåtteeng!like!nordvest!for!tunet!på!gården!Gjetsten.!Den!grenser!mot!mer! oppgjødsla!eng!i!sør!og!ellers!mot!løvskog.!Berggrunnen!består!av!fyllitt!og!gråvakke,!med!et!tynt! morenelag!over.!! Naturtyper,!utforminger!og!vegetasjonstyper:!Naturtypen!er!slåttemark!med!utforming!svak!lågurt! slåtteeng!(T4J2.1).! Artsmangfold:!Av!engplanter!finnes!bl.a.!prestekrage,!jonsokkoll,!småmarimjelle,!rødknapp,!teppeJ rot,!harerug,!blåklokke,!føllblom,!rødkløver,!vanlig!nattfiol,!hvitmaure,!gulaks,!tepperot,!og!noe! hårsvæve.!Antagelig!finnes!det!flere!krevende!engplanter.!Det!kommer!også!inn!noe!rødsvingel!mot! tilgrensende!oppgjødsla!eng.!Det!blei!ikke!sett!beitemarksopp,!men!det!er!antagelig!et!middels!godt! potensial!for!krevende!og!rødlista!arter.!! Bruk,!tilstand!og!påvirkning:!Enga!er!ganske!tørkeutsatt.!Den!virker!ikke!å!ha!vært!slått!på!en!del!år,! men!det!er!fremdeles!et!godt!innslag!av!lyskrevende!engplanter.!Det!er!noe!løvoppslag!i!sentrale! deler!av!enga,!men!mest!i!kantsonen!mot!skog.!Den!er!trolig!lite!gjødsla!i!nyere!tid.!Flyfoto!fra!1937! (www.norgeibilder.no)!viser!at!med!unntak!av!en!smal!stripe!i!overkant,!har!den!vært!jordbearbeida! en!gang!omkring!1930Jtallet.!! Fremmede!arter:!Ingen! Del!av!helhetlig!landskap:!Med!unntak!av!de!store!arealene!med!andre!artsrike!slåtteenger!på! Gjetsten,!er!lokaliteten!omgitt!av!andre!naturtyper.! Verdivurdering:!Lokaliteten!har!middels!verdi!på!størrelse!(ca!0,6!daa),!lavJmiddels!verdi!på!tilstand! (ikke!i!hevd,!noe!oppslag,!størsteparten!pløyd!omkring!1930Jtallet,!men!tørkeutsatt!og!virker!ikke! gjødsla!i!nyere!tid)!og!artsmangfoldet!er!av!middels!verdi!(flere!lyskrevende!engplanter,!middels! potensial!for!rødlista!beitemarksopp,!spesielt!i!kantsonene).!Grefstad!(2009)!gav!engene!ved! Gjetsten!AJverdi.!Med!bakgrunn!i!nytt!feltarbeid!og!nye!opplysninger!om!brukshistoria!vurderes! lokaliteten!å!ha!BJverdi!(viktig),!men!antagelig!kan!nye!registreringer!og!gjenopptatt!skjøtsel!som! beskrevet!nedenfor!bidra!til!å!øke!verdien.!! Skjøtsel!og!hensyn:!Det!beste!for!slåtteenga!vil!være!årlig!slått!på!seinsommeren!og!fjerning!av! høyet,!gjerne!etter!et!par!dagers!bakketørk!eller!hesjing.!Det!anbefales!skjærende!redskap:!tohjulsJ slåmaskin!eller!ljå.!Om!ikke!slått!er!mulig!å!gjennomføre,!anbefales!det!at!lokaliteten!gjerdes!inn!og! beites!av!minst!to!ganger!i!løpet!av!sesongen!(dette!vil!da!medføre!at!lokaliteten!over!tid!går!over!til! naturbeitemark!D04).!Kantsonene!har!fremdeles!engvegetasjon,!også!litt!inn!i!skogen,!og!det!bør! her!åpnes!opp!ganske!kraftig.!Alle!stubber!kappes!i!bakkenivå,!slik!at!det!blir!lett!å!slå.!Den!bør!ikke! gjødsles,!sprøytes!eller!pløyes,!og!andre!fysiske!inngrep!bør!unngås.! ! Litteratur:! Grefstad,!R.!2009.!Kartlegging!av!slåttemark!i!Meldal!og!Orkdal!kommuner!i!2004,!2007!og!2009.! Upublisert!rapport,!27!s! ! ! ! ! ! ! 38! Lokalitet!8!Grefstosætra!nord!(Ny!lokalitet)!Verdi!C! (lok.!Nr!nasjonalt!jf.!Grefstad:!163695059,!men!ikke!innlagt!i!naturbase)! ! Lokaliteten!er!den!østre!av!de!to!avgrensningene.!Oversiktsbilde!av!lokaliteten.!Foto:!Steinar! Vatne! ! Naturtype:!Naturbeitemark!D04! Utforming:!Svak!lågurt!beiteeng!(D0415)! Mosaikk:! Feltsjekk:!16.7.2013!(siste)! ! Beskrivelse! Innledning:!Beskrivelsen!er!utarbeida!av!Steinar!Vatne!på!bakgrunn!av!og!eget!feltarbeid!sammen! med!Geir!Gaarder!16.7.2013,!i!forbindelse!med!kartlegging!av!slåttemark!i!Orkdal!og!Meldal!komJ mune!på!oppdrag!for!Meldal!kommune.!Lokaliteten!er!tidligere!kartlagt!av!Ragnhild!Grefstad!(uviss! dato)!(Grefstad!2009)!som!slåttemark!med!AJverdi,!men!den!var!ikke!lagt!inn!i!naturbase.!! Beliggenhet!og!naturgrunnlag:!Lokaliteten!ligger!ca.!5!km!nordvest!for!Meldal!sentrum!i!Meldal! kommune,!i!enden!av!en!sidevei!til!Sæterdalen.!Den!omfatter!i!underkant!av!halvparten!av!setervolJ len!på!den!nordre!Grefstosætra.!Den!grenser!til!den!andre!halvdelen!av!vollen!(artsfattig,!nitrofilt! preg),!og!mot!blåbærbjørkeskog.!Berggrunnen!er!her!i!et!skille!mellom!grønnstein!og!vulkansk! breksje,!og!det!er!et!tynt!morenelag!oppå.!! Naturtyper,!utforminger!og!vegetasjonstyper:!Naturtypen!settes!til!naturbeitemark!med!bakgrunn! i!dagens!hevdform!som!er!beiting!med!sau.!Vegetasjonen!er!lite!kalkkrevende,!og!utforming!føres!til! svak!lågurt!beiteeng!(T4J2.2),!med!overganger!til!svak!lågurt!beitefukteng!(T4J6.2),!spesielt!i!kantJ sonene.! Artsmangfold:!Lokaliteten!var!ganske!godt!nedbeita,!men!det!var!allikevel!sett!en!del!engplanter! som!legeveronika,!blåklokke,!sumpmaure,!rødknapp,!blåknapp,!tepperot,!hårsvæve,!harerug,!øyenJ trøstJart,!prestekrage,!aurikkelsvæve!og!småengkall!i!tillegg!til!gulaks,!harestarr,!finnskjegg,!engfrytJ le!og!sølvbunke.!Grefstad!(2009)!nevner!også!ryllik!og!føllblom.!Det!blei!ikke!sett!beitemarksopp,!og! potensialet!for!krevende!arter!virker!noe!svakt.! Bruk,!tilstand!og!påvirkning:!Seterdrifta!tok!slutt!på!1960Jtallet.!Med!unntak!av!de!siste!åra!har! setervollen!siden!da!blitt!slått!årlig!med!lett!traktor!og!høyet!blir!rakt!sammen,!og!at!vollen!er! ettertrakta!av!sau!som!går!fritt!i!området!(Grefstad!2009!og!pers.!medd).!Det!kalkfattige!preget,! bl.a.!med!mye!bjørnemoser!i!bunnsjiktet,!gir!et!inntrykk!av!at!den!har!vært!gjødsla!i!nyere!tid,!men! det!foreligger!ingen!opplysninger!om!dette.!Imidlertid!vises!tydelig!teiginndeling!av!setervollen!på! eldre!flyfoto!(1937,!J53,!J58!og!J64),!noe!som!tyder!på!at!det!meste!av!vollen!(inkl.!lokaliteten)!har! vært!pløyd,!kanskje!i!flere!omganger!i!løpet!av!1900Jtallet.!Dagens!hevd!er!beiting!(middels!godt! beitetrykk)!med!sau,!og!det!er!fremdeles!et!godt!innslag!av!urter.!Skogen!har!kommet!noe!inn!på! enga!i!sør,!og!det!er!en!del!oppslag!(furu!og!bjørk)!som!til!dels!holdes!tilbake!av!beiting.!! Fremmede!arter:!Ingen! Del!av!helhetlig!landskap:!Lokaliteten!er!en!av!flere!åpne!setervoller!i!Sæterdalen.!! ! ! 39! Verdivurdering:!Lokaliteten!har!høy!verdi!på!størrelse!(4!daa).!Tilstanden!er!trolig!av!lav!verdi!pga.! tidligere!bruk!(oppdyrking!og/eller!gjødsling),!men!det!er!tydelig!at!det!er!en!viss!verdi!(middels)!i! engvegetasjonen!(flere!krevende!arter).!Under!litt!tvil!anses!derfor!lokaliteten!å!ha!CJverdi!(lokalt! viktig),!og!det!er!usikkert!om!den!kan!komme!opp!på!høyere!verdi!ved!ytterligere!undersøkelser.!! Skjøtsel!og!hensyn:!Beiting!er!en!egnet!måte!å!holde!setervollen!i!hevd!på,!men!løvoppslag!og! sølvbunketuer!må!fjernes!jevnlig!(for!eksempel!med!ryddesag).!Det!vil!være!positivt!å!øke!tråkksliJ tasjen!noe!f.eks.!ved!lett!beiting!med!storfe/ungdyr!enkelte!år.!En!kombinasjon!av!slått!(liten!trakJ tor!og!knivslåmaskin/tohjulsslåmaskin)!og!høstbeite!kan!være!en!alternativ!løsning.!Høyet!må!da! samles!opp,!gjerne!etter!et!par!dagers!bakketørk.!Skogen!i!kantsonen!kan!tynnes!ut!for!å!slippe!ned! mer!lys!til!feltsjiktet.!Andre!fysiske!inngrep!bør!unngås,!og!den!bør!ikke!gjødsles,!sprøytes!eller! pløyes.!! ! Litteratur:! Grefstad,!R.!2009.!Kartlegging!av!slåttemark!i!Meldal!og!Orkdal!kommuner!i!2004,!2007!og!2009.! Upublisert!rapport,!27!s!! ! Lokalitet!9!Grefstosætra!vest!(Ny!lokalitet)!Verdi!B! ! Lokaliteten!er!den!vestre!av!de!to!avgrensningene.!! ! Naturtype:!Naturbeitemark!D04! Utforming:!Svak!lågurt!beiteeng!(D0415)! Mosaikk:! Feltsjekk:!16.7.2013!(siste)! ! Beskrivelse! Innledning:!Beskrivelsen!er!utarbeida!av!Steinar!Vatne!på!bakgrunn!av!og!eget!feltarbeid!sammen! med!Geir!Gaarder!16.7.2013,!i!forbindelse!med!kartlegging!av!slåttemark!i!Orkdal!og!Meldal!komJ mune!på!oppdrag!for!Meldal!kommune.!! Beliggenhet!og!naturgrunnlag:!Lokaliteten!ligger!ca.!5!km!nordvest!for!Meldal!sentrum!i!Meldal! kommune,!i!enden!av!en!sidevei!til!Sæterdalen.!Den!omfatter!en!liten!setervoll!(navn!ikke!kjeng)! like!øst!for!den!nordre/østre!Grefstosætra.!Den!grenser!til!barskog.!Berggrunnen!er!her!i!et!skille! mellom!grønnstein!og!vulkansk!breksje,!og!det!er!et!tynt!morenelag!oppå.! Naturtyper,!utforminger!og!vegetasjonstyper:!Naturtypen!er!naturbeitemark!med!!utforming!svak! lågurt!beiteeng!(T4J2.2).! Artsmangfold:!Lokaliteten!hadde!et!høyt!dekke!av!urter,!med!engplanter!som!bl.a.!småengkall,! legeveronika,!blåklokke,!rødknapp,!tepperot,!harerug,!øyentrøstJart,!i!tillegg!til!gulaks,!finnskjegg!og! litt!sølvbunke.!Det!kommer!også!inn!noe!tyttebær.!Det!blei!ikke!sett!beitemarksopp,!men!den!har! antagelig!potensial!for!noen!krevende!og!rødlista!arter!! Bruk,!tilstand!og!påvirkning:!Setervollen!blir!beita!av!sau!som!går!fritt!i!området.!Beitetrykket!var! middels!godt,!og!vegetasjonen!har!ganske!jamn!utbredelse!av!urter,!og!tilstanden!virker!ganske! ! ! 40! *8/B!Y.0!.-!)0,)*.%$*!%$,.!*&'/?%)!$!0A.-.!,$/B!3);%.!(%A(8,8!508-*.$V$%/.-B089!O$?.-!),!?.,.-O8%%.0![)-! *-8//!7-)(,$*!$*&.0!(-)!7)0,.0.!?$/.0!ZEJ,)%%.,,!,$%!X![)!O\-,!8II/A-7)B!Y.,!.-! 08.!8II?%)*!)O!V&'-7!8*!(>->!$!.0*)-.)%.,-,.-?.-.?B!! E$MT%+'/!0&!S'6+76L!Q.$,$0*!.-!.0!.*0.,!;X,.!X![8%/.!?.,.-O8%%.0!$![.O/!IX'0?7)!)-,.-!>0/.-!780,-8%%B!278*.0!$!7)0,?80.0!V'-!XI0.?! 8II00*X?B!! ! @87B!FF! @87B!FE! @87B!FD! ! ",'$)+*2!/,'$!-/*1-+2'2'0'!FS;!FF!/8!FR!5%!H138'0G!9-%!5$+**!,+)'$!.300!1,!3(')2'#2!),','N1$2G! ! N0$1/#%'%!;@!@'77.0L!:)>*.0L!Q.$,.;)-7!9'-:#!)! ! 31%4-%78'L!R),>-V.$,.;)-7!YEG! O%U0-F#6&L!?O)7!%X*>-,!V.$,..0*!5YEGFZ9! P0+1#$$L!?O)7!%X*>-,!V.$,..0*!5cGJDBD9!ME!r!8*!?O)7!%X*>-,!V.$,.(>7,.0*!5cGJUBD9!DEr! J'/%+M'$$L!FUBTBDEF"!5?$?,.9! )'+$-#"'/+'! V66/':6#6&L!Q.?7-$O.%?.0!.-!>,)-V.$/)!)O!2,.$0)-!4),0.!IX!V)7*->00!)O!.*.,!(.%,)-V.$/!?);;.0!;./! 3.$-!3))-/.-!/.0!FUBTBDEF"0.!IX!8II/-)*!(-)!#.%/)%!78;;>0.B!! )'/#&&'6S'%!0&!61%4-&-466/1&L!@87)%$,.,.0!%$**.-!$!#.%/)%!78;;>0.!IX!@'77.0*.0B!Y.0!%$**.-!%$7.!8O.0(8-!5'?,!(8-9!:)>*.0!8*!8;(),,.-!/.%.-!)O!.0!?,'--.!XI.0!V.$,.;)-7!8*! 08.![)*.;)-7B!Y.0!*-.0?.-!;8,!;.-!*&'/?.%I-.*)!.0*!$!?'-O.?,!8*!.%%.-?!;8,!V.$,.I-.*)!%'O?78*! ;./!,.,,!,-.?&$7,B!! !! GF! Naturtyper,!utforminger!og!vegetasjonstyper:!Naturtypen!er!en!til!dels!tresatt!naturbeitemark! (dvs.!med!noe!hagemark),!hovedsakelig!med!utforming!svak!lågurt!beiteeng!(T4J2.2),!men!flekkvis! også!noe!svak!lågurt!beitefukteng!(T4J6.2).!! Artsmangfold:!Av!engplanter!finnes!bl.a.!prestekrage,!småmarimjelle,!rødknapp,!tepperot,!harerug,! blåklokke,!gulaks!og!en!del!hårsvæve!og!litt!marinøkkel!i!de!tørreste!partiene.!Sølvbunke!finnes!over! det!meste!av!lokaliteten!og!den!er!til!dels!tuedannende.!Det!blei!ikke!sett!beitemarksopp,!men!det! er!antagelig!et!middels!godt!potensial!for!krevende!og!rødlista!arter,!spesielt!i!de!tørreste!partiene.!! Bruk,!tilstand!og!påvirkning:!Lokaliteten!blir!beita!av!storfe,!men!beitetrykket!er!varierende!(flekkJ vis!godt!avbeita),!og!her!finnes!bl.a.!en!del!sølvbunketuer.!Deler!av!lokaliteten!består!av!glissen! bjørkeskog!(hagemarkspreg)!med!noe!vierJ!og!einerkratt,!men!det!er!ellers!lite!løvoppslag!i!de!åpne! partiene.!Flyfoto!fra!1937,!J53,!J58!og!J64!(www.norgeibilder.no)!viser!at!det!meste!av!lokaliteten! har!vært!oppdyrka!(bl.a.!kornstakker,!teiginndeling,!tydelig!skille!mot!kantsoner).!Unntaket!er! kantsonene!mot!skog,!området!rundt!høyløa!og!deler!av!det!som!nå!er!hagemark.!Den!er!trolig!lite! gjødsla!i!nyere!tid.! Fremmede!arter:!Ingen! Del!av!helhetlig!landskap:!Det!er!lite!igjen!av!gammal!og!artsrik!kulturmark!på!Løkken,!og!lokaliteJ ten!er!omgitt!av!andre!naturtyper,!med!unntak!av!noen!slåtteenger!på!Haugen.!! Verdivurdering:!Lokaliteten!har!høy!verdi!på!størrelse!(ca!15!daa),!lavJmiddels!verdi!på!tilstand! (varierende!beitetrykk,!noe!gjengrodd,!størsteparten!oppdyrka!på!1930J60Jtallet,!men!tørkeutsatt! og!ikke!gjødsla!i!nyere!tid)!og!artsmangfoldet!er!av!middels!verdi!(flere!lyskrevende!engplanter,! middels!potensial!for!rødlista!beitemarksopp,!spesielt!i!kantsonene).!Totalt!sett!tilsier!dette!en!BJ verdi,!selv!om!noen!partier!har!klart!lavere!verdi.!! Skjøtsel!og!hensyn:!Beitetrykket!bør!økes!noe!f.eks.!ved!å!dele!inn!området!i!mindre!deler!som! roteres!igjennom!sesongen,!tilsvarende!stripebeiting.!Om!det!kan!gjennomføres!med!tanke!på! dyrevelferd!og!produksjon/vekst!vil!tidligere!beiteslipp!også!være!positivt,!både!for!beitekvaliteten! og!engvegetasjonen.!Etterbeite!med!hest!vil!være!svært!gunstig.!For!å!øke!lystilgangen,!bør!tresatt! beite!tynnes!noe!og!vierkratt!fjernes!(årlig!fjerning!av!oppslag).!Løvskog!som!står!i!kanten!av!åpen! eng!bør!holdes!under!kontroll,!og!det!vil!være!gunstig!at!slik!skog!med!engvegetasjon!tynnes!ut.! Lokaliteten!bør!ikke!gjødsles!eller!sprøytes,!og!andre!fysiske!inngrep!bør!unngås.! ! Lokalitet!11!Løkken:!Haugen:!Gårdstun! ! Naturtype:!Slåttemark!D01! Utforming:!Svak!lågurt!slåtteeng!(D0115)! Mosaikk:!! Feltsjekk:!16.7.2013!(siste)! Beskrivelse! Innledning:!Beskrivelsen!er!utarbeida!av!Steinar!Vatne!på!bakgrunn!av!eget!feltarbeid!sammen!med! Geir!Gaarder!den!16.7.2013,!i!forbindelse!med!kartlegging!av!slåttemark!i!Orkdal!og!Meldal!komJ mune!på!oppdrag!fra!Meldal!kommune.!Deler!av!lokaliteten!er!kartlagt!av!Ragnhild!Grefstad!(antaJ gelig!i!2009,!Grefstad!2009),!da!med!AJverdi,!men!ikke!lagt!inn!i!naturbase.!!Hennes!avgrensning!er! utvida!og!beskrivelsen!er!helt!omarbeida.! Beliggenhet!og!naturgrunnlag:!Lokaliteten!ligger!i!Meldal!kommune,!på!Løkken.!Den!omfatter!deler! av!et!gårdstun!og!en!nærliggende!engflekk!på!andre!siden!av!gårdsveien!på!gården!Haugen.!Den! grenser!bl.a.!mot!mer!oppgjødsla!eng!og!”gammaleng”,!grusvei,!konstruert!fastmark!(gårdstun)!og! en!granplantasje.!! Naturtyper,!utforminger!og!vegetasjonstyper:!Naturtypen!er!slåttemark!med!utforming!svak!lågurt! slåtteeng!(T4J2.1).! Artsmangfold:!Av!engplanter!finnes!bl.a.!harerug,!prestekrage,!jonsokkoll,!blåkoll,!legeveronika,! rødknapp,!gullris,!småmarimjelle,!tepperot,!blåklokke,!hårsvæve,!gulaks.!Antagelig!finnes!det!en!del! flere!engplanter.!Det!blei!ikke!sett!beitemarksopp,!men!det!er!antagelig!et!godt!potensial!for!kreJ vende!og!rødlista!arter.!! ! ! 42! Bruk,!tilstand!og!påvirkning:!Enga!(plenen)!ved!gårdshuset!blir!slått!med!gressklipper,!mens!det! meste!av!resterende!areal!(med!unntak!av!noen!kantsoner)!blir!slått!med!ljå!og!kantklipper.!LokaliJ teten!bærer!ikke!preg!av!gjødsling.!Flyfoto!fra!1937J64!(www.norgeibilder.no)!tyder!på!at!den!ikke! har!vært!pløyd!i!denne!perioden.!Det!står!noen!eldre!bjørketrær!nedenfor!gårdshuset,!og!det!er!litt! løvoppslag!i!kantsonen!mot!skog.!Gran!er!planta!inn!i!et!lite!felt!som!grenser!til!lokaliteten.!GårdsJ veien!går!igjennom!lokaliteten.!!! Fremmede!arter:!Ingen.! Del!av!helhetlig!landskap:!Det!er!lite!igjen!av!gammal!og!artsrik!kulturmark!på!Løkken,!og!med! unntak!slåttemarkJ!og!beitemarkslokalitetene!på!Haugen!er!lokaliteten!er!omgitt!av!andre!naturtyJ per.! Verdivurdering:!Lokaliteten!har!middelsJhøy!verdi!på!størrelse!(ca!1!daa),!middelsJhøy!verdi!på! tilstand!(det!meste!i!hevd,!noe!oppslag!i!kantsonen,!ikke!gjødsla!i!nyere!tid)!og!artsmangfoldet!er!av! middelsJhøy!verdi!(flere!lyskrevende!engplanter,!godt!potensial!for!rødlista!beitemarksopp).!Dette! tilsier!en!sterk!BJverdi!(viktig),!men!det!er!mulig!at!lokaliteten!kan!komme!opp!på!AJverdi!(svært! viktig)!ved!nærmere!undersøkelser!av!beitemarksopp.!! Skjøtsel!og!hensyn:!Årlig!slått!på!seinsommeren!(inkl.!kantsoner)!med!skjærende!redskap!(toJ hjulstraktor!eller!ljå)!og!fjerning!av!graset,!gjerne!etter!noen!dagers!bakketørk.!Bruk!av!kantklipper! bør!unngås.!Bruk!av!gressklipper!på!gårdstunet!er!en!grei!måte!å!holde!dette!arealet!i!hevd!på,!så! lenge!plantematerialet!samles!opp.!Unge!trær/oppslag!i!kantsonene!tynnes!eller!fjernes!helt!(rydJ desag/motorsag).!Det!er!positivt!om!det!tilgrensende!granfeltet!fjernes.!Stubber!kappes!i!bakkeJ nivå,!så!det!blir!lett!å!slå.!Det!bør!tas!hensyn!til!lokaliteten!i!forbindelse!med!bruk!av!tilgrensende! fulldyrka!eng,!slik!at!den!ikke!gjødsles!eller!sprøytes.!Andre!fysiske!inngrep!bør!unngås.! ! Litteratur:! Grefstad,!R.!2009.!Kartlegging!av!slåttemark!i!Meldal!og!Orkdal!kommuner!i!2004,!2007!og!2009.! Upublisert!rapport,!27!s!! ! Lokalitet!12!Løkken:!Haugen:!Slåtteeng!Verdi!C! ! Naturtype:!Slåttemark!D01! Utforming:!svak!lågurt!slåtteeng!(T4J2.1)!og!kunstmarkseng!T3J3! Mosaikk:!svak!lågurt!slåtteeng!30%!og!kunstmarkseng!70%! Feltsjekk:!16.7.2013!(siste)! Beskrivelse! Innledning:!Beskrivelsen!er!utarbeida!av!Steinar!Vatne!på!bakgrunn!av!eget!feltarbeid!sammen!med! Geir!Gaarder!den!16.7.2013,!i!forbindelse!med!kartlegging!av!slåttemark!i!Orkdal!og!Meldal!komJ mune!på!oppdrag!fra!Meldal!kommune.!Lokaliteten!er!kartlagt!av!Ragnhild!Grefstad!(Grefstad! 2009),!da!med!AJverdi,!men!ikke!lagt!inn!i!naturbase.!Beskrivelsen!er!helt!omarbeida.! Beliggenhet!og!naturgrunnlag:!Lokaliteten!ligger!i!Meldal!kommune,!på!Løkken.!Den!omfatter!en! sørvendt!eng!sør!for!gården!Haugen.!Den!grenser!mot!mer!oppgjødsla!eng!(vest)!og!krattJ/løvskog! (øst),!og!følger!i!stor!grad!Grefstad!(2009)!sin!avgrensning.!! Naturtyper,!utforminger!og!vegetasjonstyper:!Naturtypen!er!slåttemark!med!utforming!svak!lågurt! slåtteeng!(T4J2.1)!særlig!i!øvre!kantsone!(øst),!men!i!resten!av!enga!er!det!antagelig!en!eldre! kunstmarkseng!(antagelig!T3J3)!som!over!lengre!tid!har!fått!naturengpreg.!! Artsmangfold:!Grefstad!(2009)!nevner!bl.a.!harerug,!gulaks,!engfiol,!setergråurt!og!rødkløver.!I!2013! blei!det!også!sett!legeveronika,!vanlig!nattfiol,!rødknapp,!ryllik,!grov!nattfiol,!flekkmarihånd,!hvitJ bladtistel!og!litt!prestekrage.!I!tillegg!er!det!en!del!engsoleie,!krypsoleie,!nyseryllik,!firkantperikum,! skogfiol,!marikåpeJart,!gullris!og!engsyre.!En!ubestemt!rød!sveveJart!(ildJ!eller!rødsvæve)!vokser! ganske!rikelig!i!enga.!Det!blei!ikke!sett!beitemarksopp,!og!det!er!antagelig!bare!et!svakt!potensial! for!slike!krevende!og!rødlista!arter.!! Bruk,!tilstand!og!påvirkning:!Engvegetasjonen!var!sterkt!utarma!som!følge!av!isbrann!våren!2013! og!det!var!ganske!ujevne!forekomster!av!engplanter!i!forhold!til!tidligere!år!(Ane!Haugen!pers.! ! ! 43! medd.).!Det!har!også!etablert!seg!større!flekker!med!bjørnemose!sp.!Det!meste!blir!slått!årlig!med! traktor,!og!høyet!blir!bakketørka.!Den!øvre!kantsonen!ser!ikke!ut!til!å!ha!vært!slått!på!noen!år,!og! her!er!en!del!løvJoppslag.!Lokaliteten!er!trolig!lite!gjødsla!i!nyere!tid.!Gamle!flyfoto! (www.norgeibilder.no)!viser!antagelig!at!et!parti!nærmest!gårdstunet!har!vært!pløyd!opp!(ca.!1930J tallet),!og!at!nedre!del!har!vært!kornåker!(1953),!noe!som!fremdeles!vises!på!innslaget!av!åkerugras! og!nitrofile!arter.! Fremmede!arter:!Nyseryllik!er!innført!til!Norge,!men!er!ikke!på!svartelista!(2012).! Del!av!helhetlig!landskap:!Det!er!lite!igjen!av!gammal!og!artsrik!kulturmark!på!Løkken,!og!med! unntak!slåttemarkJ!og!beitemarkslokalitetene!på!Haugen!er!lokaliteten!er!omgitt!av!andre!naturtyJ per.! Verdivurdering:!Lokaliteten!har!høy!verdi!på!størrelse!(ca!6!daa),!lavJmiddels!verdi!på!tilstand!(i! hevd!og!lite!gjødsla!i!nyere!tid,!men!størsteparten!antagelig!pløyd!i!løpet!av!1900Jtallet,!noe!løvJ oppslag!i!kantsonen!og!isbrannskader)!og!artsmangfoldet!er!av!lavJmiddels!verdi!(flere!lyskrevende! engplanter,!men!svakt!potensial!for!rødlista!beitemarksopp).!Tilstanden!og!artsmangfoldet!trekker! verdien!ned,!slik!at!den!får!CJverdi!(lokalt!viktig).! Skjøtsel!og!hensyn:!Det!beste!for!enga!er!fortsatt!årlig!slått!på!seinsommeren!med!skjærende! redskap:!lett!traktor!og!slåttebjelke,!tohjulstraktor!eller!ljå,!og!fjerning!av!graset,!gjerne!etter!noen! dagers!bakketørk.!Kantsonen!(med!engvegetasjon)!bør!ryddes!for!kratt,!og!deretter!fjernes!oppslag! årlig!ved!slått.!Stubber!kappes!i!bakkenivå,!så!det!blir!lett!å!slå.!Det!bør!tas!hensyn!til!lokaliteten!i! forbindelse!med!bruk!av!tilgrensende!fulldyrka!eng,!slik!at!den!ikke!gjødsles!eller!sprøytes.!Andre! fysiske!inngrep!bør!unngås.! ! Litteratur:! Grefstad,!R.!2009.!Kartlegging!av!slåttemark!i!Meldal!og!Orkdal!kommuner!i!2004,!2007!og!2009.! Upublisert!rapport,!27!s!! ! Lokalitet!13!Endreliåsen!(Ny!lokalitet)!Verdi!A! !! T.v.:!Lokaliteten!(rød!avgrensning)!med!funn!av!hvitkurle!(blå!prikk).! T.h.:!Lokaliteten!sett!fra!sørvest.!I!forgrunnen!en!tidligere!grønnsaksåker!som!i!dag!fremstår!som! natureng.!Foto:!Steinar!Vatne! ! Naturtype:!Slåttemark!D01! Utforming:!Svak!lågurt!slåtteeng!(D0115)!og!svak!lågurt!slåttefukteng!(D0118)! Mosaikk:!Svak!lågurt!slåtteeng!(T4J2.1)!80%!og!svak!lågurt!slåttefukteng!(T4J6.1)!20%! Feltsjekk:!15.7.2013!(siste)! ! Beskrivelse! Innledning:!Beskrivelsen!er!utarbeida!av!Steinar!Vatne!på!bakgrunn!av!vegetasjonskartlegging!av! Ragnhild!Borchsenius!tidlig!i!juli!2013!(Borschsenius!2013)!og!eget!feltarbeid!sammen!med!Geir! Gaarder!15.7.2013,!i!forbindelse!med!kartlegging!av!slåttemark!i!Orkdal!og!Meldal!kommune!på! ! ! 44! oppdrag!fra!Meldal!kommune.!Det!foreligger!også!soppfunn!fra!2004!på!lokaliteten,!gjort!av!Harald! Johnsen.!! Beliggenhet!og!naturgrunnlag:!Lokaliteten!ligger!på!en!ås!ca!1!mil!sørvest!for!Orkanger,!sør!for!E39!i! Orkdal!kommune.!Den!omfatter!den!slakt!sørvendte!setervollen!på!Endreliåsen,!som!grenser!mot! barskog!på!alle!kanter.!! Naturtyper,!utforminger!og!vegetasjonstyper:!Naturtypen!føres!til!slåttemark!på!bakgrunn!av! artssammensetninga!og!brukerens!ønske!om!å!hevde!den!med!slått.!Utforminga!er!svak!lågurt! slåtteeng!(T4J2.1),!og!flekkvis!noe!svak!lågurt!slåttefukteng!(T4J6.1).! Artsmangfold:!Engvegetasjonen!er!artsrik,!med!et!godt!innslag!av!urter.!Einer!står!spredt!i!enga.! Borchsenius!(2013)!nevner!engplanter!som!tepperot,!gulaks,!flekkmarihånd,!legeveronika,!engsyre,! hårsvæve,!småengkall,!dunkjempe,!slåttestarr,!prestekrage,!blåklokke,!harerug,!jonsokkoll,!jordbær,! engfrytle,!ryllik,!rødknapp,!rødkløver,!engfiol,!smalkjempe!og!blåknapp.!Ved!eget!feltarbeid!blei!det! i!tillegg!sett!sumpmaure,!aurikkelsvæve,!vanlig!nattfiol,!grov!nattfiol,!hvitkurle!(535306!7012063),! kattefot,!marinøkkel!(>20!ind.),!skogmarihånd,!kvitmaure!og!finnskjegg.!Røsslyng!og!tyttebær!finnes! flekkvis.!Rødnende!lutvokssopp!(VU)!er!funnet!av!Harald!Johnsen!i!september!2004!(Artskart,!beJ legg!ved!NTNUJVitenskapsmuseet),!og!lokaliteten!vurderes!å!ha!et!god!potensial!for!krevende!og! rødlista!beitemarksopp!(ingen!sett!i!2013).!Det!blei!også!sett!hoggorm!i!enga.!! Bruk,!tilstand!og!påvirkning:!Borchsenius!(2013)!skriver!at!Endreliåsen!var!husmannsplass!fram!til! 1850,!og!deretter!blei!den!brukt!som!seter!fram!til!tidlig!på!1940Jtallet.!Fram!til!da!blei!den!antageJ lig!gjødsla!med!husdyrgjødsel.!En!eldre!informant!har!fortalt!at!det!skal!ha!blitt!dyrka!rug!her!tidlig! på!1900Jtallet!(men!usikkert!hvor!på!gården).!Flyfoto!fra!1953!(www.norgeibilder.no)!viser!ikke!spor! etter!oppdyrking!innen!lokaliteten,!men!derimot!at!en!stor!del!av!enga!har!blitt!planta!igjen!(gran)! og!antagelig!en!liten!åker!på!nordsida!av!gårdstunet!(ikke!i!lokaliteten).!Brukeren!av!Endreliåsen! opplyste!imidlertid!om!en!liten!åkerlapp!i!enga,!der!engvegetasjonen!nå!har!etablert!seg.!Den!er! ikke!beita!eller!slått!i!nyere!tid,!men!løvoppslag!er!jevnlig!rydda.!En!steinutgard!nederst!i!enga!viser! at!den!har!vært!overflaterydda.! Fremmede!arter:!Ingen! Del!av!helhetlig!landskap:!Lokaliteten!ligger!et!stykke!unna!andre!setervoller!og!kulturbetinga! naturtyper.! Verdivurdering:!Lokaliteten!har!høy!verdi!på!størrelse!(ca!4,6!daa),!middels!på!tilstand!(lav!hevd,! men!lite!gjengrodd!og!ikke!gjødselpreg)!og!artsmangfoldet!er!av!høy!verdi!(20J30!habitatspesialister! inkludert!en!rødlisteart!i!kategori!VU!og!godt!potensial!for!andre!rødlista!beitemarksopp).!FraværJ ende!hevd!trekker!verdien!litt!ned,!slik!at!den!vurderes!å!ha!en!svak!AJverdi!(viktig).!Verdien!vil! forsterkes!om!den!hevdes!som!beskrevet!nedenfor.! Skjøtsel!og!hensyn:!Det!beste!for!lokaliteten!vil!være!årlig!slått!av!hele!vollen!(inkl.!kantsoner)!på! seinsommeren!og!fjerning!av!høyet,!gjerne!etter!et!par!dagers!bakketørk.!Det!anbefales!skjærende! redskap,!som!tohjulsslåmaskin!eller!ljå.!Einerbuskene!kan!evt.!tynnes!litt!om!ønskelig!(stubbene! kappes!i!bakkenivå).!Enga!bør!ikke!gjødsles,!pløyes!eller!sprøytes!og!andre!inngrep!bør!unngås.!! ! Litteratur:! Borchsenius,!R.!2013.!Kartlegging!av!slåttemark!i!Meldal!og!Orkdal!kommuner.!Upublisert!notat.!! ! Lokalitet!14!Fuggeliåsen!sør!(ny!lokalitet)!Verdi!C! ! ! 45! ! T.v.:!Avgrensning!av!lokaliteten.!Kartgrunnlag:!Gislink.no! T.h.:!Oversiktsbilde!av!den!gjengroende!engkanten.!Foto!Geir!Gaarder! ! Naturtype:!Slåttemark!D01! Utforming:!Svak!lågurt!slåttefukteng!(D0118)! Mosaikk:! Feltsjekk:!15.7.2013!(siste)! ! Beskrivelse! Innledning:!Beskrivelsen!er!utarbeida!av!Steinar!Vatne!på!bakgrunn!av!eget!feltarbeid!sammen!med! Geir!Gaarder!15.7.2013,!i!forbindelse!med!kartlegging!av!slåttemark!i!Orkdal!og!Meldal!kommune! på!oppdrag!fra!Meldal!kommune.!Vegetasjonen!i!lokaliteten!blei!også!delvis!kartlagt!av!Ragnhild! Borchsenius!tidlig!i!juli!2013!(Borchsenius!2013).! Beliggenhet!og!naturgrunnlag:!Lokaliteten!ligger!ca!1!mil!sørvest!for!Orkanger,!sør!for!E39!i!Orkdal! kommune.!Den!omfatter!et!sørvendt!engkantareal!sør!for!tunet!på!Fuggeliåsen,!men!det!er!også! inkludert!en!stripe!av!kunstmarksprega!eng!der!det!har!etablert!seg!noe!naturengvegetasjon!for!å! øke!arealet!noe.!Lokaliteten!grenser!mot!løvskog!og!mer!skjønnsmessig!mot!eldre!kunstmarkseng.! Om!hele!det!tilgrensende!engarealet!i!framtida!også!blir!slått!(eller!beita),!bør!det!vurderes!om! dette!arealet!skal!inkluderes!i!lokaliteten.!! Naturtyper,!utforminger!og!vegetasjonstyper:!Naturtypen!er!slåttemark!og!utforminga!er!svak! lågurt!slåttfukteeng!(T4J6.1),!med!overgang!til!eldre!fulldyrka!kunstmarkseng!(T3J3)!som!har!fått! noe!preg!av!natureng.!!! Artsmangfold:!Vegetasjonen!var!ganske!høyvokst,!men!her!er!enkelte!engplanter!som!tepperot,!litt! gulaks,!ryllik,!prestekrage,!rødknapp!og!blåklokke.!Borchsenius!(2013)!fant!antagelig!også!smalJ kjempe!her.!Gjengroingsarter!som!firkantperikum!og!skogstorkenebb!er!ganske!dominerende,!samt! litt!sølvbunke!og!storvokst!hvitbladtistel.!Det!blei!ikke!sett!beitemarksopp,!og!det!er!antagelig! mindre!godt!potensial!for!krevende!og!rødlista!arter.! Bruk,!tilstand!og!påvirkning:!Det!mest!artsrike!partiet!ligger!ovenfor!en!tydelig!plogkant.!Nedenfor! er!kunsteng!som!det!nå!har!etablert!seg!noen!naturengarter.!Lokaliteten!er!trolig!ikke!slått!på!et!par! tiår,!og!både!vegetasjonen!og!strølaget!er!ganske!tjukt,!og!gjengroingsarter!dominerer.!Det!er!ellers! noe!løvoppslag.!Den!har!antagelig!vært!lite!gjødsla!i!nyere!tid.!Fremmede!arter:!Ingen! Del!av!helhetlig!landskap:!Lokaliteten!ligger!i!et!område!med!flere!artsrike!slåtteenger!på!fraflytta! gårder.!! Verdivurdering:!Lokaliteten!har!høy!verdi!på!størrelse!(1,6!daa),!men!lav!verdi!på!tilstand!(ikke!i! hevd,!ganske!gjengrodd,!til!dels!oppdyrka)!og!artsmangfold!(få!habitatspesialister!og!svakt!potensial! for!krevende!og!rødlista!beitemarksopp)!trekker!verdien!ned,!slik!at!den!får!CJverdi!(lokalt!viktig).!! Skjøtsel!og!hensyn:!Det!beste!for!slåtteenga!vil!være!årlig!slått!på!seinsommeren!og!fjerning!av! høyet,!gjerne!etter!et!par!dagers!bakketørk!eller!hesjing.!Det!anbefales!skjærende!redskap:!tohjulsJ slåmaskin!eller!ljå.!Tohjulsslåmaskina!kan!også!brukes!til!å!fjerne!mindre!oppslag.!Det!anbefales! ellers!å!fjerne!større!trær!i!enga!og!tynne!skogkanten!som!har!engvegetasjon.!Alle!stubber!kappes!i! bakkenivå.!Om!ikke!slått!er!mulig!å!gjennomføre,!anbefales!det!at!enga!gjerdes!inn!og!beites!av! minst!to!ganger!i!løpet!av!sesongen!(dette!vil!da!medføre!at!lokaliteten!over!tid!går!over!til!naturJ ! ! 46! beitemark).!Det!er!positivt!om!tilgrensende!engareal!skjøttes!på!tilsvarende!vis.!Den!bør!ikke!gjødsJ les,!sprøytes!eller!pløyes!og!andre!fysiske!inngrep!bør!unngås.! ! Litteratur:! Borchsenius,!R.!2013.!Kartlegging!av!slåttemark!i!Meldal!og!Orkdal!kommuner.!Upublisert!notat.!! ! Lokalitet!15!Fuggeliåsen!vest!(ny!lokalitet)!Verdi!B ! Lokaliteten!er!den!vestre!avgrensninga.! ! Oversiktsbilder!av!lokaliteten.!!Foto:!Steinar!Vatne! ! Naturtype:!Slåttemark!D01! Utforming:!Svak!lågurt!slåtteeng!(D0115)! Mosaikk:! Feltsjekk:!15.7.2013!(siste)! ! Beskrivelse! Innledning:!Beskrivelsen!er!utarbeida!av!Steinar!Vatne!på!bakgrunn!av!eget!feltarbeid!sammen!med! Geir!Gaarder!og!grunneieren!15.7.2013,!i!forbindelse!med!kartlegging!av!slåttemark!i!Orkdal!og! Meldal!kommune!på!oppdrag!fra!Meldal!kommune.!Vegetasjonen!blei!også!kartlagt!av!Ragnhild! Borchsenius!tidlig!i!juli!2013!(Borschsenius!2013).! ! ! 47! Beliggenhet!og!naturgrunnlag:!Lokaliteten!ligger!ca!1!mil!sørvest!for!Orkanger,!sør!for!E39!i!Orkdal! kommune.!Den!omfatter!et!slakt!sørvendt,!dels!tresatt!engareal!nord!for!tunet!på!Kroksæter!på! Fuggeliåsen.!Lokaliteten!grenser!mot!barskog,!tunet,!vei!og!nylig!tilsådd!eng.! Naturtyper,!utforminger!og!vegetasjonstyper:!Naturtypen!føres!til!slåttemark!på!bakgrunn!av! artssammensetninga!og!brukerens!ønske!om!å!hevde!den!med!slått.!Den!har!fått!noe!hagemarksJ preg!pga.!gjengroing.!Utforminga!er!svak!lågurt!slåtteeng!(T4J2.1).! Artsmangfold:!Det!er!en!del!einer,!små!gran,!furu!og!bjørk!som!står!spredt,!og!i!tillegg!en!del!furuJ oppslag.!Engvegetasjonen!er!artsrik,!med!et!godt!innslag!av!urter.!Borchsenius!(2013)!nevner!engJ planter!som!tepperot,!gulaks,!ryllik,!øyentrøstJart!og!harerug.!!Ved!eget!feltarbeid!blei!det!i!tillegg! sett!engfiol,!småengkall,!smalkjempe,!prestekrage!(rikelig),!hårsvæve,!rødknapp,!firkantperikum! (mye),!enghumleblom,!blåklokke,!rødkløver,!vanlig!nattfiol,!hvitmaure,!kornstarr,!gjeldkarve,!mariJ nøkkel!(sparsom),!flekkmarihånd!og!aurikkelsvæve.!Noe!karve!finnes!i!noen!små!parti!med!svakt! gjødselpreg.!Det!blei!ikke!sett!beitemarksopp,!men!lokaliteten!vurderes!å!ha!et!godt!potensial!for! krevende!og!rødlista!beitemarksopp.!! Bruk,!tilstand!og!påvirkning:!Det!var!gårdsdrift!på!Kroksæter!fram!til!90Jtallet,!og!jorda!blei!deretter! utleid!i!noen!år.!Lokaliteten!er!til!dels!tresatt!og!prega!av!gjengroing!(oppslag,!mange!maurtuer,! gjengroingsarter,!tjukt!strølag),!men!grunneier!har!også!rydda!en!del!oppslag!og!trær!i!de!siste!åra.! Lokaliteten!er!sørvendt!og!godt!drenert,!noe!som!også!har!forsinka!gjengroinga.!Den!har!antagelig! vært!lite!eller!ikke!gjødsla.! Fremmede!arter:!Ingen! Del!av!helhetlig!landskap:!Lokaliteten!ligger!i!et!område!med!flere!artsrike!slåtteenger!på!fraflytta! gårder.!! Verdivurdering:!Lokaliteten!har!høy!verdi!på!størrelse!(ca!3!daa),!lav!på!tilstand!(ikke!i!hevd,!noe! gjengrodd,!men!ikke!gjødselpreg)!og!artsmangfoldet!er!av!middels!verdi!(ca!20!habitatspesialister! og!godt!potensial!for!krevende!og!rødlista!beitemarksopp).!Fraværende!hevd!trekker!verdien!ned,! noe!som!fører!til!at!lokaliteten!får!svak!BJverdi!(viktig),!men!verdien!vil!antagelig!raskt!styrkes!om! den!hevdes!som!beskrevet!nedenfor.!!! Skjøtsel!og!hensyn:!Det!beste!for!lokaliteten!vil!være!årlig!slått!av!hele!lokaliteten,!inkl.!kantsoner! (lite,!overkommelig!areal)!på!seinsommeren!og!fjerning!av!høyet,!gjerne!etter!et!par!dagers!bakkeJ tørk.!Det!anbefales!skjærende!redskap,!som!tohjulsslåmaskin!eller!ljå.!Einerbuskene!kan!evt.!tynnes! litt!om!ønskelig.!Det!anbefales!å!fjerne!en!del!trær!(all!gran!og!bjørk,!noe!furu),!og!tynne!einerkratJ tet!noe.!Alle!stubber!kappes!i!bakkenivå.!Enkelte!eldre!furutrær!godt!kan!få!stå.!Andre!fysiske! inngrep!bør!unngås,!og!den!bør!ikke!gjødsles.!! ! Litteratur:! Borchsenius,!R.!2013.!Kartlegging!av!slåttemark!i!Meldal!og!Orkdal!kommuner.!Upublisert!notat.!! ! ! ! ! ! 48! Lokalitet!16!Fuggeliåsen!øst!(ny!lokalitet)!Verdi!B ! Lokaliteten!er!den!østre!avgrensninga.!! ! ! T.v:!Tørrbakke!med!einer!og!bl.a!mye!prestekrage!og!rødknapp,!men!også!en!del!firkantperikum.! T.h:!I!forgrunnen!antagelig!tidligere!fulldyrka!eng/åker!dominert!av!sølvbunke!som!ikke!inngår!i! lokaliteten.!I!bakgrunnen!ovenfor!veien!finnes!et!artsrik!engareal.!Foto:!Steinar!Vatne! ! Naturtype:!Slåttemark!D01! Utforming:!Svak!lågurt!slåtteeng!(D0115)! Mosaikk:! Feltsjekk:!15.7.2013!(siste)! ! Beskrivelse! Innledning:!Beskrivelsen!er!utarbeida!av!Steinar!Vatne!på!bakgrunn!av!eget!feltarbeid!sammen!med! Geir!Gaarder!15.7.2013,!i!forbindelse!med!kartlegging!av!slåttemark!i!Orkdal!og!Meldal!kommune! på!oppdrag!fra!Meldal!kommune.!Vegetasjonen!i!lokaliteten!blei!også!delvis!kartlagt!av!Ragnhild! Borchsenius!tidlig!i!juli!2013!(Borchsenius!2013).! Beliggenhet!og!naturgrunnlag:!Lokaliteten!ligger!ca!1!mil!sørvest!for!Orkanger,!sør!for!E39!i!Orkdal! kommune.!Den!omfatter!et!flattJslakt!sørvendt!engareal!vest!for!tunet!på!Fuggeliåsen.!Lokaliteten! grenser!mot!skog,!tunet,!vei!og!mer!gjødselprega!eng.! ! ! 49! Naturtyper,!utforminger!og!vegetasjonstyper:!Naturtypen!er!slåttemark!og!utforminga!er!svak! lågurt!slåtteeng!(T4J2.1).!! Artsmangfold:!Engvegetasjonen!har!i!de!tørreste!partiene!et!godt!innslag!av!urter,!med!bl.a.!teppeJ rot,!gulaks,!ryllik,!øyentrøstJart!og!harerug,!småengkall,!prestekrage,!rødknapp,!blåklokke!og!hvitJ maure!samt!arter!som!rødkløver!og!skogstorkenebb.!Det!er!til!dels!stort!innslag!av!firkantperikum,! og!ellers!noe!sølvbunke.!Det!blei!ikke!sett!beitemarksopp,!men!i!alle!fall!deler!av!lokaliteten!vurdeJ res!fremdeles!å!ha!et!godt!potensial!for!krevende!og!rødlista!arter.! Bruk,!tilstand!og!påvirkning:!Enga!er!trolig!ikke!slått!på!et!par!tiår,!og!strølaget!er!ganske!tjukt.!!Den! er!fremdeles!ganske!åpen,!men!med!litt!løvoppslag!og!enkelte!smågran.!I!noen!partier!finnes!mye! gjengroingsarter,!men!i!sørvendte!og!tørre!partier!er!det!fremdeles!godt!innslag!av!mer!krevende! engplanter.!Store!deler!av!lokaliteten!kan!tidligere!ha!vært!jordbearbeida!i!løpet!av!1900Jtallet!(jf.! flyfoto!på!www.norgeibilder.no),!men!den!har!antagelig!vært!lite!gjødsla!i!nyere!tid.! Fremmede!arter:!Ingen,!men!gran!(ikke!stedegen!sort)!er!nylig!planta!inn!i!noen!tilgrensende!engJ arealer!som!fremdeles!har!engvegetasjon.! Del!av!helhetlig!landskap:!Lokaliteten!ligger!i!et!område!med!flere!artsrike!slåtteenger!på!fraflytta! gårder.!! Verdivurdering:!Tilstanden!og!artsmangfoldet!varierer!en!del!innen!lokaliteten,!men!den!fremstår! som!en!stor!(13,5daa)!sammenhengende!slåtteeng,!der!flere!mindre!partier!har!middels!(Jhøy)! verdi.!Som!én!stor!lokalitet!får!den!derfor!BJverdi!(viktig).!! Skjøtsel!og!hensyn:!Det!beste!for!slåtteenga!vil!være!årlig!slått!av!hele!lokaliteten!(inkl.!kantsoner)! på!seinsommeren!og!fjerning!av!høyet,!gjerne!etter!et!par!dagers!bakketørk!eller!hesjing.!Det!anbeJ fales!skjærende!redskap:!lett!traktor!med!bjelkeslåmaskin,!tohjulsslåmaskin!eller!ljå.!Einerbuskene! kan!evt.!tynnes!litt!om!ønskelig.!Det!anbefales!å!fjerne!trær!i!enga!(all!gran,!bjørk!og!furu),!og!tynne! einerkrattet!noe.!Alle!stubber!kappes!i!bakkenivå.!Om!ikke!slått!er!mulig!å!gjennomføre,!anbefales! det!at!lokaliteten!gjerdes!inn!og!beites!av!minst!to!ganger!i!løpet!av!sesongen!(dette!vil!da!medføre! at!lokaliteten!over!tid!går!over!til!naturbeitemark).!Det!anbefales!at!gran!som!er!planta!i!tilgrensenJ de!engareal!fjernes!snarest.!Andre!fysiske!inngrep!bør!unngås,!og!den!bør!ikke!gjødsles.!! ! Litteratur:! Borchsenius,!R.!2013.!Kartlegging!av!slåttemark!i!Meldal!og!Orkdal!kommuner.!Upublisert!notat.!! ! Merknad:!Området!rundt!KroksæterYFuggeliåsenYLillery!består!av!store!arealer!med!slåtteeng!som! er!lite!prega!av!modernisering/moderne!jordbruksmetoder.!Det!finnes!sannsynligvis!flere!små,! artsrike!engarealer/kantsoner!som!ikke!blei!fanget!opp,!eller!av!ulike!grunner!ikke!blei!kartlagt!som! naturtype(r)!under!feltarbeidet.!Det!er!potensial!for!at!større!arealer!kommer!opp!på!i!det!minste!CY verdi,!men!også!flere!små!BY,!kanskje!AYlokaliteter,!ved!gjenopptatt!hevd.!Mer!kartlegging!kan! utføres!og!skjøtselsplan!bør!utarbeides!for!området.! ! ! ! ! ! ! 50! Lokalitet!17!Hukkulåsen!(omarbeida!naturtypeskildring)!Verdi!B! ! Avgrensning!av!lokaliteten!(rød!strek).!Nederste!blå!prikk!utenfor!lokaliteten!anviser!en!grov!alm! (NT),!og!øverste!blå!prikk!viser!funn!av!gråsotbeger!(NT)!på!en!tømmerbygning.! !! Naturtype:!Slåttemark!D01! Utforming:!Svak!lågurt!slåtteeng!(D0115)!og!Lågurt!slåtteeng!(D0116)! Mosaikk:!Svak!lågurt!slåtteeng!(T4J2.1)!70%!og!Lågurt!slåtteeng!(T4J3.1)!30%! Feltsjekk:!15.7.2013!(siste)! ! Beskrivelse! Innledning:!Beskrivelsen!er!utarbeida!av!Steinar!Vatne!på!bakgrunn!av!eget!feltarbeid!sammen!med! Geir!Gaarder!15.7.2013,!i!forbindelse!med!kartlegging!av!slåttemark!i!Orkdal!og!Meldal!kommune! på!oppdrag!fra!Meldal!kommune.!Hukkulåsen!er!tidligere!kartlagt!av!M.E.V.!Kristiansen!25.8.1993! som!en!stor!slåttemarkslokalitet!”Håkkålåsen”!BN00025786,!med!verdi!B,!men!også!mye!skog!og! gjødselprega!eng!var!inkludert!i!denne.!Avgrensninga!og!beskrivelsen!er!nå!helt!omarbeida.!! Beliggenhet!og!naturgrunnlag:!Lokaliteten!ligger!på!nordvestsida!av!Orkdalsfjorden,!4!km!rett!nord! for!Orkanger,!i!Orkdal!kommune.!Den!omfatter!en!sørvendt!slåtteeng!vest!for!tunet!på!gården! Hukkulåsen.!Lokaliteten!grenser!mot!ulike!skogtyper,!mer!gjødselprega!eng!og!tunet!på!gården.! Naturtyper,!utforminger!og!vegetasjonstyper:!Naturtypen!er!slåttemark!med!utforming!av!!svak! lågurt!slåtteeng!(T4J2.1)!og!et!lite!parti!av!lågurt!slåtteeng!(T4J3.1).! Artsmangfold:!Av!engplanter!blei!det!sett!gulaks!(stedvis!dominerende),!hvitmaure,!legeveronika,! rødknapp,!blåklokke,!prestekrage,!storblåfjær,!hårsvæve/aurikkelsvæve,!vanlig!nattfiol,!sølvmure,! jonsokkoll,!dunhavre,!kjerteløyentrøst,!tiriltunge,!jordbær,!marinøkkel,!kattefot,!gjelkarve,!finnJ skjegg,!engfiol,!firkantperikum!og!engfrytle.!Kristiansen!(1994)!nevner!flere!av!disse,!i!tillegg!til! småbergknapp!og!mørkkongslys,!men!det!er!usikkert!om!disse!finnes!innen!lokaliteten.!Det!er!også! noe!blåbær!og!enkelte!einerbusker.!Det!blei!ikke!sett!beitemarksopp,!men!det!antas!at!det!er!et! middelsJgodt!potensial!for!krevende!og!rødlista!arter,!spesielt!i!engkantene.!! Bruk,!tilstand!og!påvirkning:!Lokaliteten!er!ikke!slått!på!flere!tiår.!Enga!er!ganske!tørkeutsatt,!noe! som!antagelig!har!forsinka!gjengroinga!og!redusert!opphopning!av!strø!(tynt!strølag).!Det!fremdeles! godt!innslag!av!mer!krevende!engplanter,!spesielt!i!kantsonene!og!grunnlendte!partier.!Enga!har! tidligere!vært!mer!åpen!og!sammenhengende,!men!er!nå!gjengrodd!fra!kantene!og!til!dels!oppdelt! av!ung!granJ!og!løvskog.!Store!deler!av!lokaliteten!kan!tidligere!ha!vært!jordbearbeida!(flyfoto!fra! 1958J64!på!www.!norgeibilder.no),!men!den!har!antagelig!vært!lite!gjødsla!i!nyere!tid.! Fremmede!arter:!Ingen! Del!av!helhetlig!landskap:Med!unntak!av!engene!på!gården,!er!lokaliteten!ganske!isolert!fra!andre! kulturmarkstyper.!! Verdivurdering:!Lokaliteten!har!høy!verdi!på!størrelse!(ca!6!daa),!og!lavJmiddels!verdi!på!tilstand! (ikke!i!hevd,!noe!gjengrodd,!men!ikke!gjødselpreg)!og!artsmangfoldet!er!av!middels!verdi!(ca!20! habitatspesialister!og!godt!potensial!for!krevende!og!rødlista!beitemarksopp).!Dette!tilsier!en!BJ verdi!(viktig).!! ! ! 51! Skjøtsel!og!hensyn:!Lokaliteten!bør!først!og!fremst!holdes!fri!for!trær!både!i!enga!og!i!kantsonene.! Sistnevnte!bør!åpnes!opp!kraftig.!Alle!stubber!kappes!i!bakkenivå,!og!det!er!nødvendig!at!løvoppJ slag!kappes!årlig!til!røttene!dør.!Det!beste!for!slåtteenga!vil!være!årlig!slått!av!hele!lokaliteten!(inkl.! kantsoner)!på!seinsommeren!og!fjerning!av!høyet,!gjerne!etter!et!par!dagers!bakketørk!eller!heJ sjing.!Det!anbefales!skjærende!redskap:!tohjulsslåmaskin!eller!ljå.!Om!ikke!slått!er!mulig!å!gjennomJ føre,!anbefales!det!at!lokaliteten!(evt.!også!resten!av!engene!på!gården)!gjerdes!inn!og!beites!av! minst!to!ganger!i!løpet!av!sesongen!(dette!vil!da!medføre!at!lokaliteten!over!tid!går!over!til!naturJ beitemark).!Andre!fysiske!inngrep!bør!unngås,!og!den!bør!ikke!gjødsles.!! ! Merknad:!Det!finnes!antagelig!små!flekker!av!artsrik!slåtteeng!på!Hukkelåsen!som!ikke!blei!fanga! opp!under!feltarbeidet!i!2013,!og!det!anbefales!at!forekomst!av!slike!blir!nærmere!undersøkt.!Det! meste!av!innmarka!virker!imidlertid!sterkt!prega!av!oppgjødsling,!jordbearbeiding!og!fraværende! hevd,!men!om!hevden!gjenopptas,!kan!i!alle!fall!enkelte!områder!ganske!fort!komme!opp!på!CY! verdi,!og!mer!verdifulle!engflekker!vil!bli!mer!tydelige.!Det!meste!ser!ut!til!å!være!pløyd!(flyfoto!fra! 1958Y64!på!norgeibilder.no),!og!mange!av!de!ikke/lite!jordbearbeida!engene!(knauser,!åkerkanter,! åkerholmer)!er!grodd!igjen!med!skog.!Det!er!gunstig!om!hele!området!blir!åpna!opp,!slått!og/eller! beita,!og!det!anbefales!at!de!lages!en!skjøtselsplan!for!området.! ! Gammel!naturtypebeskrivelse!for!Hukkelåsen!(fra!Naturbase):! Id:!BN00025786! Områdenavn:!Håkkålåsen!! Kommuner:!Orkdal! Naturtype:!Slåttemark! Verdi:!Viktig! Utvalgt!naturtype:!Ja! Navn!på!utvalgt!naturtype:!U01!Y!Slåttemark! Registreringdato:!25.08.1993! Totalareal:!171!daa! Områdebeskrivelse:!Gammelt!gårdsbruk!i!ei!bratt!og!sørvendt!li.!Gårdsbebyggelsen!er!plassert! øverst!i!jordbrukslandskapet!mellom!innmark!og!utmark.!Lokaliteten!har!et!variert!og!sammensatt! jordbrukslandskap!med!rydningsrøyser,!åkerreiner,!steinsatt!vei!fra!sjøkanten!og!opp!til!gårdsanlegY get,!steingarder,!gjerder,!bru,!klopp.!Håkkåliåsen!er!ikke!bebodd,!og!både!bebyggelse!og!jordbruksY areal!står!til!forfall.!Området!består!av!brakke!enger,!tørrbakker!og!knauser!med!følgende!karakteY ristiske!arter:!gulaks,!ryllik,!aurikkelsvæve,!prestekrage,!blåklokke,!sølvmure,!småbergknapp!og! mørkkongslys.!På!tørrbakkene!dominerer!firkantperikum,!engkvein!og!hundegras.!Jordsmonnet!er! ganske!rikt,!og!her!finnes!gamle!almetrær,!hvorav!noen!bærer!preg!av!tidligere!styving.!KombinaY sjonen!av!dette!og!beliggenheten!i!veldig!bratt!terreng!gjør!Håkkålåsen!til!et!unikt!område!(FylkesY mannen!i!SørYTrøndelag,!1994).!Lokaliteten!har!en!gammel!stor!alm.!! Kilder:! Kristiansen,!M.!E.!V.,!1994.!Nasjonal!registrering!av!verdifulle!kulturlandskap!Y!SørYTrøndelag!fylke,! Fylkesmannen!i!SørYTrøndelag,!Miljøvernavdelingen,!Rapport!6Y1994! Fylkesmannen!i!SørYTrøndelag,!1994.!Nasjonal!registrering!av!verdifulle!kulturlandskap!Y!SørY Trøndelag!fylke.!Vedlegg.! ! ! ! ! ! ! ! Lokalitet!18!Lillery!1!Verdi!B! ! ! 52! ! T.v.:!Lokaliteten!er!den!søndre!av!avgrensningene.! T.h.:!Oversiktsbilde!over!lokaliteten.!Foto:!Geir!Gaarder.!!! ! Naturtype:!Slåttemark!D01! Utforming:!Svak!lågurt!slåtteeng!(D0115)! Mosaikk:! Feltsjekk:!15.7.2013!(siste)! ! Beskrivelse! Innledning:!Beskrivelsen!er!utarbeida!av!Steinar!Vatne!og!Geir!Gaarder!på!bakgrunn!av!eget!feltarJ beid!15.7.2013,!i!forbindelse!med!kartlegging!av!slåttemark!i!Orkdal!og!Meldal!kommune!på!oppJ drag!fra!Meldal!kommune.!Vegetasjonen!i!lokaliteten!blei!også!delvis!kartlagt!av!Ragnhild!BorchJ senius!tidlig!i!juli!2013!(Borchsenius!2013).! Beliggenhet!og!naturgrunnlag:!Lokaliteten!ligger!ca!1!mil!sørvest!for!Orkanger,!sør!for!E39!i!Orkdal! kommune.!Den!omfatter!et!sørvendt!engparti!sør!for!tunet!på!Lillery.!Lokaliteten!grenser!dels!mot! noen!skogkledte!knauser!og!kantsoner,!men!mest!mot!mer!oppgjødslet,!artsfattig!eng!(kunstmarksJ eng)!med!lavt!innslag!av!naturengplanter.!Berggrunnen!er!ganske!kalkfattig.!! Naturtyper,!utforminger!og!vegetasjonstyper:!Naturtypen!er!slåttemark!og!utforminga!er!svak! lågurt!slåtteeng!(T4J2),!dels!i!overgang!mot!lågurteng!(T4J3)!og!fukteng!(T4J6)! Artsmangfold:!En!del!typiske!arter!for!natureng!forekommer!spredt!til!vanlig,!som!hvitmaure,! gulaks,!rødknapp,!engfiol,!tepperot,!prestekrage,!blåklokke,!harerug,!engfrytle,!legeveronika,!vanlig! nattfiol,!småengkall,!jonsokkoll!og!aurikkelsvæve.!Det!blei!ikke!sett!beitemarksopp,!men!det!er! antagelig!et!middels!godt!potensial!for!krevende!og!rødlista!arter.! Bruk,!tilstand!og!påvirkning:!Lokaliteten!stemmer!forøvrig!godt!overens!med!areal!som!ikke!ser!ut! til!å!være!oppdyrka!i!flyfoto!fra!1958!(norgeibilder.no).! Fremmede!arter:!Ingen! Del!av!helhetlig!landskap:!Lokaliteten!ligger!i!et!område!med!flere!artsrike!slåtteenger!på!fraflytta! gårder.!! Verdivurdering:!Lokaliteten!har!høy!verdi!på!størrelse!(ca!1!daa)!og!nærhet!til!andre!kulturlandJ skapsmiljøer,!og!middels!verdi!på!tilstand!(noe!gjengroingspreg,!men!lite!preg!av!gjødsling!og!uten! fremmede!arter)!og!artsmangfoldet!er!av!lav!verdi.!Dette!tilsier!trolig!en!svak!BJverdi!(viktig).!! Skjøtsel!og!hensyn:!Det!beste!for!slåtteenga!vil!være!årlig!slått!på!seinsommeren!og!fjerning!av! høyet,!gjerne!etter!et!par!dagers!bakketørk!eller!hesjing.!Det!anbefales!skjærende!redskap:!tohjulsJ slåmaskin!eller!ljå.!Om!ikke!slått!er!mulig!å!gjennomføre,!anbefales!det!at!lokaliteten!(og!omliggenJ de!eng)!gjerdes!inn!og!beites!av!minst!to!ganger!i!løpet!av!sesongen!(dette!vil!da!medføre!at!lokaliJ teten!over!tid!går!over!til!naturbeitemark!D04).!Den!bør!ikke!gjødsles,!sprøytes!eller!pløyes,!og! andre!fysiske!inngrep!bør!unngås.! Litteratur:! Borchsenius,!R.!2013.!Kartlegging!av!slåttemark!i!Meldal!og!Orkdal!kommuner.!Upublisert!notat.!! ! ! ! 53! Lokalitet!19!Lillery!2!Verdi!B! ! Lokaliteten!er!den!nordre!av!de!to!avgrensningene! ! T.v.:!Oversikt!over!lokaliteten!med!et!fuktig!myrparti!i!forgrunnen.!! T.h.:!Parti!fra!enga!med!både!vanlig!og!grov!nattfiol.!Foto:!Steinar!Vatne! ! Naturtype:!Slåttemark!D01! Utforming:!Svak!lågurt!slåtteeng!(D0115)!og!svak!lågurt!fukteng!(D0118)! Mosaikk:!Svak!lågurt!slåtteeng!80%!og!svak!lågurt!fukteng!20%! Feltsjekk:!15.7.2013!(siste)! Beskrivelse! Innledning:!Beskrivelsen!er!utarbeida!av!Steinar!Vatne!og!Geir!Gaarder!på!bakgrunn!av!eget!feltarJ beid!15.7.2013,!i!forbindelse!med!kartlegging!av!slåttemark!i!Orkdal!og!Meldal!kommune!på!oppJ drag!fra!Meldal!kommune.!Vegetasjonen!i!lokaliteten!blei!også!delvis!kartlagt!av!Ragnhild!BorchJ senius!tidlig!i!juli!2013!(Borchsenius!2013).! Beliggenhet!og!naturgrunnlag:!Lokaliteten!ligger!ca!1!mil!sørvest!for!Orkanger,!sør!for!E39!i!Orkdal! kommune.!Den!omfatter!et!større!sørJøstvendt!engparti!øst!for!tunet!på!Lillery.!Avgrensninga!er! gjort!noe!skjønnsmessig!mot!mer!gjødselprega!og/eller!mindre!artsrikt!engareal.!! Naturtyper,!utforminger!og!vegetasjonstyper:!Naturtypen!er!slåttemark!med!utforming!svak!lågurt! slåtteeng!(T4J2.1)!med!overganger!til!svak!lågurt!fukteng!(T4J6.1).!! Artsmangfold:!Lokaliteten!har!et!noe!ujevnt!innslag!av!urter.!Det!blei!bl.a.!sett!vanlig!nattfiol!(rikeJ lig),!grov!nattfiol!(1!ind.!sett),!aurikkelsvæve,!prestekrage!(vanlig),!rødkløver,!harerug,!ryllik,!blåJ klokke!(sparsom),!tepperot!og!gulaks.!Til!dels!er!det!ganske!stort!innslag!av!firkantperikum,!og!ellers! noe!engsyre!og!sølvbunke,!men!det!blei!ikke!sett!grasarter!som!kan!ha!vært!sådd!inn.!Det!blei!ikke! sett!beitemarksopp,!men!det!er!antagelig!et!middels!godt!potensial!for!krevende!og!rødlista!arter.!! Bruk,!tilstand!og!påvirkning:!Lokaliteten!har!antagelig!ikke!vært!slått!på!flere!tiår,!det!er!stedvis!et! tjukt!strølag,!og!engvegetasjonen!virker!å!være!litt!utarma.!Den!er!trolig!lite!gjødsla!i!nyere!tid.! Lokaliteten!stemmer!forøvrig!godt!overens!med!engareal!som!ikke!ser!ut!til!å!være!oppdyrka!på! flyfoto!fra!1958!(www.norgeibilder.no),!men!den!kan!ha!vært!pløyd!før!den!tid.!! ! ! 54! Fremmede!arter:!Ingen! Del!av!helhetlig!landskap:!Lokaliteten!ligger!i!et!område!med!flere!artsrike!slåtteenger!på!fraflytta! gårder.!! Verdivurdering:!Lokaliteten!har!høy!verdi!på!størrelse!(ca!9,3!daa)!og!nærhet!til!andre!kulturlandJ skapsmiljøer,!og!lavJmiddels!verdi!på!tilstand!(lite!oppslag,!men!ikke!i!hevd)!og!artsmangfoldet!er!av! lavJmiddels!verdi!(flere!krevende!engplanter,!middels!potensial!for!rødlista!beitemarksopp).!Siden! det!er!en!stor!sammenhengende!slåtteeng,!der!flere!av!partiene!har!middels!verdi,!får!den!som! helhet!en!svak!BJverdi!(viktig).!! Skjøtsel!og!hensyn:!Det!beste!for!slåtteenga!vil!være!årlig!slått!på!seinsommeren!og!fjerning!av! høyet,!gjerne!etter!et!par!dagers!bakketørk!eller!hesjing.!Det!anbefales!skjærende!redskap:!tohjulsJ slåmaskin!eller!ljå.!Om!ikke!slått!er!mulig!å!gjennomføre,!anbefales!det!at!lokaliteten!(og!omliggenJ de!eng)!gjerdes!inn!og!beites!av!minst!to!ganger!i!løpet!av!sesongen!(dette!vil!da!medføre!at!lokaliJ teten!over!tid!går!over!til!naturbeitemark!D04).!Den!bør!ikke!gjødsles,!sprøytes!eller!pløyes,!og! andre!fysiske!inngrep!bør!unngås.! ! Litteratur:! Borchsenius,!R.!2013.!Kartlegging!av!slåttemark!i!Meldal!og!Orkdal!kommuner.!Upublisert!notat.!! ! Lokalitet!20!Søvasslia:!Bakksætra!(ny!lokalitet)!Verdi!B! ! ! Avgrensning!(rød)!og!forekomster!av!hvitkurle!(blå!prikker):!524284!7011848!(2!ind),! 524300!7011870!(ind!5),!524328!7011866!(1!ind),!524326!7011888!(2!ind),!524396!7011895!(1!ind),! 295!7011809!(1!ind),!524524289!7011808!(7!ind),!524277!7011805!(1!ind),!524274!7011803!(1!ind)! ! ! ! 55! ! T.v.:!Hvitkurle!(NT).!! T.h.:!Oppslag!av!bjørk!og!furu!i!enga.!Foto:!Steinar!Vatne! ! Naturtype:!Slåttemark!D01! Utforming:!Svak!lågurt!slåtteeng!(D0115)!og!Svak!lågurt!slåttefukteng!(D0118)! Mosaikk:!Svak!lågurt!slåtteeng!(T4J2.1)!80%,!svak!lågurt!slåttefukteng!(T4J6.1)!20%! Feltsjekk:!15.7.2013!(siste)! ! Beskrivelse! Innledning:!Beskrivelsen!er!utarbeida!av!Steinar!Vatne!på!bakgrunn!av!og!eget!feltarbeid!sammen! med!Geir!Gaarder!15.7.2013,!i!forbindelse!med!kartlegging!av!slåttemark!i!Orkdal!og!Meldal!komJ mune!på!oppdrag!for!Meldal!kommune.!Lokaliteten!er!tidligere!kartlagt!av!Ragnhild!Grefstad!den! 12.6.2007!(Grefstad!2009),!da!med!AJverdi,!men!den!var!ikke!lagt!inn!i!naturbase.!Avgrensninga!er! nå!litt!justert,!og!beskrivelsen!er!helt!omarbeida.! Beliggenhet!og!naturgrunnlag:!Lokaliteten!ligger!vest!i!Orkdal!kommune,!nord!for!Søvatnet!ved! Søvasslia,!rett!på!nordsida!av!E39.!Den!omfatter!en!slak,!sørvendt!setervoll,!som!grenser!til!veikant,! slutta!lågurtbjørkeskog,!mer!gjødselprega!eng,!og!noe!skjønnsmessig!mot!mer!tresatt!eng.! Naturtyper,!utforminger!og!vegetasjonstyper:!Naturtypen!er!slåttemark,!med!utforming!svak! lågurt!slåtteeng!(T4J2.1)!med!overganger!til!svak!lågurt!slåttefukteng!(T4J6.1).!! Artsmangfold:!Til!tross!for!at!urteinnslaget!virket!noe!utarma,!finnes!fremdeles!spredte!forekomsJ ter!av!hvitkurle!(NT),!med!ca.!20!blomstrende!individer!registrert!i!2013.!Andre!arter!var!vanlig! nattfiol,!grov!nattfiol!(1!ind.)!tepperot,!skogmarihånd,!harerug,!gulaks!(til!dels!dominerende),!finnJ skjegg,!jonsokkoll,!engsoleie,!legeveronika,!grasstjerneblom,!hvitbladtistel,!gullris,!blåknapp!og! perlevintergrønn.!Grefstad!nevner!slåttestarr!og!firkantperikum.!Her!er!ellers!noen!gjødselprega! partier!med!sølvbunke!(noe!tuedannende),!og!tørrere!parti!dominert!av!blåbær!og!røsslyng.!Eldre! bjørk!og!selje!står!spredt!i!kantsonene,!og!det!er!oppslag!(bjørk,!furu,!rogn)!i!det!meste!av!enga.!!! Bruk,!tilstand!og!påvirkning:!Lokaliteten!har!antagelig!vært!brukt!som!slåttemark!i!lang!tid,!med! noe!tilførsel!av!husdyrgjødsel.!Det!er!lenge!siden!den!har!vært!slått,!og!beitetrykket!(sau)!er!lavt.!Til! dels!er!det!stor!dominans!av!grasarter!(gulaks!og!sølvbunke).!Den!er!i!ferd!med!å!gro!igjen!med! trær,!og!strølaget!er!stedvis!tjukt.!! Fremmede!arter:!Lerk!(uvisst!hvilken!art).! Del!av!helhetlig!landskap:!Det!finnes!antagelig!flere!rester!av!kulturmarkseng!(beite,!setervoller,! slåttemark!og!Jmyr)!på!nordsida!av!Søvatnet,!men!lokaliteten!framstår!i!dag!som!en!ganske!isolert! rest!av!slåttemark!i!et!ellers!gjengrodd!kulturlandskap.! Verdivurdering:!Lokaliteten!høy!verdi!på!størrelse!(6,8!daa)!og!lavJmiddels!verdi!på!tilstand!(dels! sterk!gjengroing).!Artsmangfoldet!har!lavJmiddels!verdi,!spesielt!med!tanke!på!god!forekomst!av!en! ! ! 56! rødlisteart,!men!generelt!ujevne!forekomster!av!engplanter.!Dette!tilsier!BJverdi!(viktig),!men!den! vil!svekkes!om!skjøtselen!ikke!gjenopptas!snarest.!! Skjøtsel!og!hensyn:!Det!beste!for!lokaliteten!vil!være!årlig!slått!på!seinsommeren!og!fjerning!av! høyet,!gjerne!etter!et!par!dagers!bakketørk.!Det!anbefales!skjærende!redskap,!som!tohjulsslåmaJ skin!eller!ljå.!Førstnevnte!vil!i!kombinasjon!med!ryddesag!kunne!brukes!til!å!fjerne!oppslag!og! uønska!vekster!(små!trær,!grastuer!osv.).!Eldre!selje!og!bjørk!bør!få!stå,!men!resterende!trær!i!enga! og!kantsonen!bør!fjernes.!Om!ikke!slått!er!aktuelt!å!gjennomføre!anbefales!det!at!lokaliteten!gjerJ des!inn!og!beites!av!minst!en!gang!hver!sommer.!Beiting!kan!føre!til!at!orkideer!går!ut,!men!det!er! bedre!enn!at!lokaliteten!gror!igjen.!Det!vil!være!positivt!om!tilgrensende!engflekker!skjøttes!på! tilsvarende!vis.!Det!anbefales!at!alle!forekomster!av!fremmed!treslag!(lerk)!i!og!omkring!enga!fjerJ nes!snarest!mulig!for!å!hindre!spredning.!! ! Litteratur:! Grefstad,!R.!2009.!Kartlegging!av!slåttemark!i!Meldal!og!Orkdal!kommuner!i!2004,!2007!og!2009.! Upublisert!rapport,!27!s! ! 5.2 Faktaark for lokaliteter i Hemne kommune På!de!neste!sidene!følger!faktaark!for!lokaliteter!i!Hemne!kommune.! ! ! ! ! ! 57! 161210001 Lok. nr. 1 Røstøya sørøst Svært viktig A Naturtyperegistreringer Naturtype: Naturbeitemark Utforming: Frisk/tørr, middels baserik eng beitet Mosaikk: Feltsjekk: 30.08.2013 (siste) vest. Beskrivelse Innledning:mot Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder 14.11.2013, på grunnlag av eget feltarbeid 30.08.2013, sammen med Martin Hanssen og Odd Jarle Sødal. Feltarbeidet ble utført i forbindelse sett med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune (akkurat denne lokaliteten ble bare kartlagt fordi det var tid og anledning til det). Lokaliteten utgjør en del av Røstøya naturreservat, som også ligger inne i Naturbase som naturtypelokalitet under kystfuruskogbeitemarka, (ID: BN00019700). Avgrenset lokalitet ligger på en del av øya som ikke har kystfuruskogskvaliteterav og bør derfor skilles ut fra denne. Beliggenhetdel og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Røstøya, ei halvstor øy i Tannsundet nord for Hellandsjøenre og på sørsiden av Trondheimsleia. Den omfatter noen engpartier på løsmasser nesten ytterst på en smal tange av øya mot sørøst. Avgrenset lokalitet grenser nokså skarpt mot sjøenSørvest og småskog/hei på de fleste kanter, men rydding av kratt og fjerning av plantefelt har gitt en uklar grense i vest (dvs her vil antagelig lokaliteten gradvis kunne utvides). Berggrunnen består av 06.01.2014 Lok. nr. 1 Røstøya sørøst forts. gneis og er i utgangspunktet trolig ganske kalkfattig, men det er her trolig lokalt grunnlag for litt rikere vegetasjon som følge av skjellsandpåvirkning. Marka virker overveiende veldrenert og trolig er det litt løsmasser her (morene?). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet har trolig for det meste svak lågurteng (T4-2) (gulaks-engkveineng), men med overgang mot ryer (T4-1) i kantsoner og mot rikere lågurteng ned mot stranda (T4-3). I tillegg små areal med strandeng (S7). Anslått fordeling er 6:1:2:1. Det er tydelig snakk om naturbeitemark, selv om det for lang tid tilbake nok også har vært slått deler av området. Artsmangfold: Kunnskapen baserer seg bare på et kort besøk og her er det nok mer å finne. Karplantefloraen virker ikke særlig artsrik, men omfatter flere typiske, lite krevende naturengplanter som tepperot, gulaks, blåklokke, smalkjempe, finnskjegg, legeveronika og geitsvingel. Strandengfloraen er ikke spesielt undersøkt, men virker ikke særlig artsrik. Høsten var for tørr til at det ble optimale forhold for beitemarksopp, men likevel ble et 10-talls arter funnet; rødgul småkøllesopp, blektuppet småkøllesopp, gul småfingersopp, blåtannet rødspore, Entoloma xanthochroum, engvokssopp, honningvokssopp, kjeglevokssopp, brunfnokket vokssopp og seig vokssopp. Potensialet for flere beitemarksopp, også rødlistede og kanskje truede arter, er høyt. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten blir beitet av sau (villsau) og beitetrykket virker godt. Det har vært bosetning her tidligere, men bare gamle rydningsrøyser og de åpne engene vitner om det nå. Engene virker helt ugjødslet. Det har vært utført litt rydding busker og kratt i nyere tid. Fremmede arter: Det har tidligere stått et lite plantefelt med sitkagran inntil lokaliteten i vestkant, men dette ble i sin helhet nylig fjernet (og baret brent opp). Det har vært en del oppslag av unge sitkagranplanter i etterkant, men disse har systematisk blitt luket ut og få slike ser ut til å ha kommet opp i år (knapt noen ble sett ved befaringen). Del av helhetlig landskap: Sauene beiter på hele Røstøya og det finnes også så vidt andre flekker med eng her, men ikke mye. Ellers er det lite av artsrike, velhevdete kulturmarksenger som er kjent fra distriktet, men litt mer oppgjødslede enger i god hevd finnes på Magerøya litt mot øst. Verdivurdering: Lokaliteten får høy verdi på areal (33 daa), høy verdi på tilstand og ut fra potensial middels verdi på habitatspesialister og rødlistearter. Størrelse, tilstand og hevd tilsier samlet sett verdi svært viktig - A. Dette opprettholdes, om enn under litt tvil siden artsmangfoldet er ufullstendig dokumentert. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er avhengig av et fortsatt godt beitetrykk og at engene ikke gjødsles. Det vil også være behov for litt rydding av kratt og busker, særlig i kantsoner, år om annet, men behovet virker ikke akutt. Lokalt har det dannet seg tette bestand av einstape, noe som bør ryddes vekk manuelt. Artsliste for lokaliteten Litteratur 06.01.2014 161210002 Lok. nr. 2 Magerøya: Enger nord for gården Viktig B tidligere er skravur lyseblå Med disse. av nordøstligste den er vist. lokalitet et lokalit Omtalt Naturtyperegistreringer Naturtype: Naturbeitemark Utforming: Frisk fattigeng beitet Mosaikk: Feltsjekk: 30.08.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder 14.11.2013, på grunnlag av eget feltarbeid 30.08.2013,gården. sammen med Martin Hanssen og Odd Jarle Sødal. Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer for av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Hele Magerøya varnord tidligere registrert som en stor slåttemarkslokalitet i Naturbase (ID: BN00019713), men blelike revidert av Holtan (2012) til bare å omfatte mindre partier tilknyttet gården i sørøst, og med redusert verdi og naturbeitemark som hovedtype. Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 er grenser litt justert (hovedsakelig som følge av bedre kartgrunnlag og flyfoto trolig), samt splittet opp i engpartiet 4 delområder som følge av behovet for en differensiert skjøtselsplan. Avgrenset lokalitet er den nordligsteav av disse. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Magerøya, ei halvstor øy i Tannsundet nord for Gjengstøa,Deler og er kommunalt eid og forvaltet. Den omfatter noen strandnære engpartier og avgrenses nokså skarpt av sjøen i øst, beitet skog i vest og sterkere oppgjødslet engmark i sør. 06.01.2014 Lok. nr. 2 Magerøya: Enger nord for gården forts. Berggrunnen består av gneis og virker ganske kalkfattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet har trolig for det meste svak lågurteng (T4-2) (gulaks-engkveineng), men med overgang mot kunstmarkseng (T3-1) i sør. Anslått fordeling er 7:3. Lengre tids beite har gjort at naturbeitemark nå virker logisk, selv om det meste av arealet utvilsomt har vært del av slåtteeng tidligere. Artsmangfold: Karplantefloraen er ganske artsfattig, men enkelte typiske, lite krevende naturengplanter forekommer, som tepperot, smalkjempe, finnskjegg og knegras. Høsten var for tørr til at det ble optimale forhold for beitemarksopp, og ingen slike ble påvist selv om det er potensial for det, kanskje også rødlistearter. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten blir beitet av sau (villsau nå, tidligere var det dalasau) og beitetrykket virker godt. Engene var en periode tidligere under gjengroing, men dette er i liten grad umiddelbart synlig nå. Det meste av engene har trolig vært noe gjødslet og helst også jordbearbeidet tidligere, og i søndre del er det tydelig overgang mot ekstensivt utnyttet kunstmarkseng. Engene har tidligere vært slåttemark, men har blitt beitet såpass lenge at slåtteengpreget er ubetydelig nå. Fremmede arter: Det er plantet inn ulike fremmede treslag rundt gården (som platanlønn), men det er ingen spredning av slike inn i lokaliteten nå. Del av helhetlig landskap: Det finnes mer slike svakt oppgjødslede enger i god hevd sørvest for gården på øya. Ellers forekommer bedre utviklet naturbeitemark på Røstøya. Verdivurdering: Lokaliteten får høy verdi på areal (6 daa) og høy verdi på tilstand, men lav verdi på hevd (som følge av gjødsling) og ut fra potensial også lav verdi på habitatspesialister og rødlistearter. Forekomst av en truet naturtype kombinert med størrelse og tilstand tilsier samlet sett at verdien bør være viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er avhengig av et fortsatt godt beitetrykk og at engene ikke gjødsles. Det vil også være behov for å ta vekk bjørketrær i kantsonene år om annet, men behovet virker ikke akutt. Artsliste for lokaliteten Litteratur Holtan, D. 2012. Supplerende naturtypekartlegging i Hemne kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2012: 22. 75 s 06.01.2014 161210003 Lok. nr. 3 Magerøya: Sørvestligste eng Lokalt viktig C tidligere er skravur lyseblå Med disse. av sørvestligste den er vist. lokalitet et lokalit Omtalt Naturtyperegistreringerhalvdel). Naturtype: Naturbeitemark Utforming:nordlige Frisk fattigeng beitet Mosaikk: Feltsjekk:viser 30.08.2013 (siste) og Beskrivelse Innledning:sørvest Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder 14.11.2013, på grunnlag av eget feltarbeid 30.08.2013, sammen med Martin Hanssen og Odd Jarle Sødal. Feltarbeidet ble utført i forbindelse mot med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Hele Magerøya var(sett tidligere registrert som en stor slåttemarkslokalitet i Naturbase (ID: BN00019713), men ble revidert av Holtan (2012) til bare å omfatte mindre partier tilknyttet gården i sørøst, og med redusertenga verdi og naturbeitemark som hovedtype. Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 er dette av engpartiet skilt ut som egen lokalitet, like vest for Holtan sitt område. Beliggenhetdeler og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Magerøya, ei halvstor øy i Tannsundet nord av for Gjengstøa, og er kommunalt eid og forvaltet. Dette er ei lita eng som ligger delvis avsnørt fra de øvrige engene nærmere gården i øst, og er omgitt av skog på alle kanter. Berggrunnen består av gneisUtsnitt og virker ganske kalkfattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet har trolig for det meste svak 06.01.2014 Lok. nr. 3 Magerøya: Sørvestligste eng forts. lågurteng (T4-2) (gulaks-engkveineng), men har nok vært kunstmarkseng (T3-1) tidligere (anslått fordeling settes nå til 5:5). Lengre tids beite har gjort at naturbeitemark nå virker logisk, selv om det meste av arealet utvilsomt har vært del av slåtteeng tidligere. Artsmangfold: Karplantefloraen er ganske artsfattig, men enkelte typiske, lite krevende naturengplanter forekommer, som tepperot, jonsokkoll, engfrytle, gulaks, legeveronika og engfiol. Høsten var for tørr til at det ble optimale forhold for beitemarksopp, og ingen slike ble påvist selv om det er potensial for det, kanskje også rødlistearter. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten blir beitet av sau (villsau nå, tidligere var det dalasau) og beitetrykket virker godt. Engene var en periode tidligere under gjengroing, men dette er i liten grad umiddelbart synlig nå, bortsett fra noen gjenstående bjørketrær i enkelte partier. Det meste av engene har trolig vært noe gjødslet og helst også jordbearbeidet tidligere, og helst såpass mye at dette i sin tid har vært kunstmarkseng. Engene har tidligere vært slåttemark, men har blitt beitet såpass lenge at slåtteengpreget er ubetydelig nå. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det finnes mer slike svakt oppgjødslede enger i god hevd sørvest for gården på øya. Ellers forekommer bedre utviklet naturbeitemark på Røstøya. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår si vidt høy verdi på areal (2,4 daa) og høy verdi på tilstand, men lav til middels verdi på hevd (som følge av gjødsling) og ut fra potensial også lav verdi på habitatspesialister og rødlistearter. Forekomst av en truet naturtype kombinert med størrelse og tilstand tilsier samlet sett at verdien bør være viktig - B. Dette overprøves her til bare verdi lokalt viktig - C, siden den er såpass liten og potensialet for rødlistearter vurderes ganske lavt. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er avhengig av et fortsatt godt beitetrykk og at engene ikke gjødsles. Det vil også være behov for å ta vekk bjørketrær i kantsonene og trærne som står ute på enga kunne med fordel vært fjernet så snart som mulig. Artsliste for lokaliteten Litteratur 06.01.2014 161210004 Lok. nr. 4 Magerøya: Sentrale enger Viktig B tidligere er skravur lyseblå Med disse. av sentrale store, den er vist. lokalitet et lokalit Omtalt øst. i Naturtyperegistreringer Naturtype: Naturbeitemark Utforming: Frisk fattigeng beitet Mosaikk:fastlandet Feltsjekk:og 30.08.2013 (siste) sjøen Beskrivelse Innledning:mot Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder 14.11.2013, på grunnlag av eget feltarbeid 30.08.2013, sammen med Martin Hanssen og Odd Jarle Sødal. Feltarbeidet ble utført i forbindelse sett med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Hele Magerøya var tidligere registrert som en stor slåttemarkslokalitet i Naturbase (ID: BN00019713), men bleengene, revidert av Holtan (2012) til bare å omfatte mindre partier tilknyttet gården i sørøst, og med redusert verdi og naturbeitemark som hovedtype. Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 er grenser sentrale litt justert (hovedsakelig som følge av bedre kartgrunnlag og flyfoto trolig), samt splittet opp i de 4 delområder som følge av behovet for en differensiert skjøtselsplan. Avgrenset lokalitet er den sentraleav av disse. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Magerøya, ei halvstor øy i Tannsundet nord for Gjengstøa,Noen og er kommunalt eid og forvaltet. Den omfatter de største åpne engpartiene vest for gårdsbruket og avgrenses i stor grad nokså skarpt mot skog på alle kanter (inkludert et parkpreget 06.01.2014 Lok. nr. 4 Magerøya: Sentrale enger forts. område like ved gården). Berggrunnen består av gneis og virker ganske kalkfattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet har trolig for det meste svak lågurteng (T4-2), men det aller meste har trolig vært kunstmarkseng (T3-1) før og en god del av arealet er fremdeles preget av dette. Anslått fordeling er 2:8. Lengre tids beite har gjort at naturbeitemark nå virker mest logisk (om enn under litt tvil), selv om det meste av arealet utvilsomt har vært del av slåtteeng tidligere. Artsmangfold: Karplantefloraen er ganske artsfattig, men enkelte typiske, lite krevende naturengplanter forekommer, som legeveronika, gulaks, smalkjempe, prestekrage (lokal og sparsom), blåklokke og jonsokkoll. Høsten var for tørr til at det ble optimale forhold for beitemarksopp, og bare den vanlige arten beiterødspore ble påvist. Det er potensial for flere beitemarksopp her, kanskje også rødlistearter. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten blir beitet av sau (villsau nå, tidligere var det dalasau) og beitetrykket virker godt. Engene var en periode tidligere under gjengroing, men dette er i liten grad umiddelbart synlig nå. Det meste av engene har trolig vært noe gjødslet og helst også jordbearbeidet tidligere, og mye av arealet har som før nevnt preg av overgang mot ekstensivt utnyttet kunstmarkseng. De gamle tuftene etter fjøset(?) ligger sentralt i lokaliteten, og inntil der er det tydelig nitrofilt. Engene har tidligere vært slåttemark, men har blitt beitet såpass lenge at slåtteengpreget er ubetydelig nå. Fremmede arter: Det er plantet inn ulike fremmede treslag rundt gården (som platanlønn), men det er ingen spredning av slike inn i lokaliteten nå. Et par frukttrær (dels døde, dels nyplantede) står i kantsoner til lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Det finnes mer slike svakt oppgjødslede enger i god hevd sørvest for gården på øya. Ellers forekommer bedre utviklet naturbeitemark på Røstøya. Verdivurdering: Lokaliteten får høy verdi på areal (41 daa) og høy verdi på tilstand, men lav verdi på hevd (som følge av gjødsling) og ut fra potensial også lav verdi på habitatspesialister og rødlistearter. Forekomst av en truet naturtype kombinert med størrelse og tilstand tilsier samlet sett at verdien bør være viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er avhengig av et fortsatt godt beitetrykk og at engene ikke gjødsles. Det vil også være behov for å ta vekk bjørk- og ospetrær i kantsonene og trærne som står ute på enga kunne med fordel vært fjernet så snart som mulig. Artsliste for lokaliteten Litteratur Holtan, D. 2012. Supplerende naturtypekartlegging i Hemne kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2012: 22. 75 s 06.01.2014 161210005 Lok. nr. 5 Magerøya: Parken Lokalt viktig C tidligere er skravur lyseblå Med disse. av nordligste nest den er vist. lokalitet et lokalit Omtalt Naturtyperegistreringer Naturtype: Parklandskap Utforming:bøk. Parker Mosaikk:og ask Feltsjekk: 30.08.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder 14.11.2013, på grunnlag av eget feltarbeid 30.08.2013,platanlønn, sammen med Martin Hanssen og Odd Jarle Sødal. Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringerbåde av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Hele Magerøya var tidligere registrert som en stor slåttemarkslokalitet i Naturbase (ID: BN00019713), men blemed revidert av Holtan (2012) til bare å omfatte mindre partier tilknyttet gården i sørøst, og med redusert verdi og naturbeitemark som hovedtype. Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 er grenser litt justert (hovedsakelig som følge av bedre kartgrunnlag og flyfoto trolig), samt splittet opp i hagemarka 4 delområder som følge av behovet for en differensiert skjøtselsplan. Avgrenset lokalitet er av den nest nordligste av disse. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Magerøya, ei halvstor øy i Tannsundet nord for Gjengstøa,Utsnitt og er kommunalt eid og forvaltet. Avgrenset lokalitet er et trekledt litt parklignende skogholt inntil hovedgården, i ei østvendt li. Den grenser nokså tydelig mot sjøen i øst, gårdstun og 06.01.2014 Lok. nr. 5 Magerøya: Parken forts. eng i nord og åpen eng for det meste i vest og dels sør. Berggrunnen består av gneis og virker ganske kalkfattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet har trolig for det meste svak lågurteng (T4-2), men den virker til dels noe nitrofil nær gården (men vanskelig å vurdere som følge av utglisning av feltsjiktet). Artsmangfold: Foruten platanlønn så forekommer det her bl.a. ei eik, et par trær av ask (NT), alm (NT), bjørk, rogn og selje, enkelte mindre trær av hagtorn. Av lav ble det funnet litt fløyelsglye på enkelte trær, samt barkragg. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten blir beitet av sau (villsau nå, tidligere var det en periode med dalasau) og beitetrykket virker godt. Flere av trærne i og inntil alléen mot sør er ganske grove og dels hule/døende, inkludert et seljetre og bøketreet. Fremmede arter: Det er en god del platanlønn her. I tillegg er nok både eika, bøka, alm og ask plantet inn. Det samme gjelder selvsagt hestekastanje. Del av helhetlig landskap: Parklandskap virker generelt sjeldne i denne regionen og få andre er dokumentert. Lokaliteten utgjør så absolutt en logisk del av det gamle gårdsmiljøet. Det er med andre ord del av et helhetlig kulturhistorisk miljø, men har trolig begrenset landskapsøkologisk betydning. Verdivurdering: Lokaliteten får verdi lokalt viktig siden ingen spesielt kravfulle arter er påvist og innslaget av fremmede arter er ganske betydelig. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å få en gradvis avvirkning av fremmede treslag som platanlønn og dels bøk, og disse erstattet med hjemmehørende treslag som ask, alm, selje, bjørk (men innslaget av dette treslaget bør være lavt) og osp. Det er samtidig ønskelig at beitet opprettholdes og holder feltsjiktet godt nede. En bør unngå gjødsling. Artsliste for lokaliteten Litteratur Holtan, D. 2012. Supplerende naturtypekartlegging i Hemne kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2012: 22. 75 s 06.01.2014 161210006 Lok. nr. 6 Bjørksætrin Svært viktig A Gammel punkt. blått med rødlistefunn og farge. linje nn rød lysegrø med med vist vist er lokalitet avgrensning et Avgrens Naturtyperegistreringer Naturtype: Slåttemark Utforming: Frisk fattigeng slått Mosaikk: Feltsjekk: 30.08.2013 (siste) Beskrivelse Innledning:tydelig. Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder 15.11.2013, på grunnlag av eget feltarbeid 30.08.2013.er Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Bjørksætrin med omegn var tidligere registrert som en stor slåttemarkslokalitet i Naturbase (ID: BN00019713), basert på feltarbeid høsten 2003 av Finn Oldervik (Oldervik & Stenberg 2004). Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 er Gjengroingen grenser nå vesentlig revidert, trolig i første rekke fordi det manglet god kartavgrensning tidligere. Beskrivelsen er samtidig oppdatert i henhold til ny mal og dagens tilstand, inkludert verdisettingen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger under Sollifjellet innerst langs Seterelva en mils vegsetervoll. vest for Kyrkjsæterøra. Det er snakk om ei setergrend i fjellskogen i ei sørvendt liside. Det er trolig litt løsmasser i lia og et par grunne smådaler med tilhørende bekkesig går gjennom lokaliteten. Midtre Den er avgrenset mot setervollpartier som har grodd en del igjen med skog og har derfor en ganske uregelmessig form, der mindre partier med tresatt mark er inkludert for å få en 06.01.2014 Lok. nr. 6 Bjørksætrin forts. sammenhengende lokalitet. Berggrunnen består av gneis og virker kalkfattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet har trolig for det meste svak lågurteng (T4-2), men trolig er det også partier med lågurteng (T4-3), selv om dette er noe vanskelig å vurdere nå som følge av gjengroingen. Det meste virker veldrenert, men det er også innslag av svak lågurtfukteng T4-6) i nedre deler av lia (med slåttestarr og torvmoser). Anslått fordeling er usikker, men settes her til 6:1:3. Artsmangfold: Oldervik & Stenberg (2004) nevner naturengplanter som finnskjegg og hårsveve. Begge ble gjenfunnet, men sparsomt med hårsveve. I tillegg kan nevnes funn av arter som harerug, gulaks, tepperot, aurikkelsveve, jonsokkoll, kjerteløyentrøst, blåklokke og engfrytle i 2013, arter som sikkert også vokste her i 2003. Oldervik fant i tillegg et knippe beitemarksopp, både skarlagenvokssopp, honningvokssopp, mønjevokssopp, skjør vokssopp, seig vokssopp og skifervokssopp (NT). Det var opplagt for tørt for å finne noe særlig med beitemarksopp i 2013, men nedenfor bygningene på den midtre stølen med det eldste seterhuset ble det gjort et funn av rødnende lutvokssopp (VU). Det er opplagt potensial for flere beitemarksopp her, også rødlistede og truede arter, selv om gjengroingen nok nå medfører begrenset fruktifisering av disse. Bruk, tilstand og påvirkning: Oldervik & Stenberg (2004) skriver dette om bruk og tilstand; “Dei fleste seterbygningane er plassert øvst i ei bratt li ved Sollifjellet. Mange av bygningane er svært gamle, og i alle fall den eine er under restaurering ved hjelp av kulturmidlar. Seterstølen er prega av at drifta på stølen lenge har lege nede. Ei viss skjøtsel har det likevel vore gjennom beiting av sau. Dei siste åra har ein rydda bort noko einer, samt at nokre område er slått. Dette er svært positive tiltak som vil vera med å gje stølen attende det opprinnelege preget og artssamansetninga.” I hovedtrekk så samsvarer dette med bildet i 2013, men gjengroingen hadde nå stort sett kommet 10 år lenger. Bare småflekker var i 2013 slått, helt nederst i sørvest og ved en av stølene i nordvest (men heller ikke denne slåtten var optimal, da det dels ikke var slått lavt nok ned og dels lå igjen en del gammelt gras), ellers grodde det meste igjen med einer og bjørk. Lokalt var litt einer kuttet ned, men ikke fjernet. Oldervik & Stenberg (2004) skriver også at “Store mengder finnskjegg vitnar om lite gjødsling. Einskilde stader var det mykje bjørnemose, men det var og flekkar med til dømes hårsvæver.” Bjørnemosen vitner tydelig om gjengroing og har nok økt ytterligere i omfang siden 2003. Vurdering av at engene har vært lite gjødslet støttes. Det var lite spor etter husdyrbeite her ved besøket i 2013, men fremdeles er det så vidt streifbeite av sau. Fremmede arter: Det er plantet så litt gran i kanten av setra og mellom enkelte bruk, og den er å betrakte som en fremmed art i dette landskapet. Del av helhetlig landskap: Det finnes spredte setervoller som ennå er delvis åpne i distriktet, men de aller fleste er under gjengroing og er i ferd med å tape sine kulturbetingede, biologiske verdier. Verdivurdering: Oldervik & Stenberg (2004) hadde denne vurderinga: “Dei fleste vokssoppane som vart funne er vanlege, men skarlagenvokssoppen er rekna som ein god signalart og fortel at potensialet for fleire, meir sjeldne soppar er stort. Skifervoksoppen (Hygrocybe lacmus) er raudlista som omsynskrevjande. Normalt skulle denne lokaliteten vorte verdsett som viktig (B), men i og med at det er sett i gang såpass positive tiltak som slått og fjerning av uønskt vegetasjon, så finn vi at verdsetjinga må bli A, svært viktig.” I 2013 får lokaliteten høy verdi på størrelse (19 da), lav til middels verdi på nærhet til andre verdifulle kulturmarker, lav verdi på tilstand, middels på rødlistearter, lav til middels på antall engarter og middels på grunntypevariasjon. Bare ut fra størrelsen skal lokaliteten ut fra dette få verdien svært viktig - A. Under tvil opprettholdes denne verdien her. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er her i ferd med å gå tapt. Hvis ikke slåtten tas opp igjen, kombinert med ingen gjødsling, fysiske inngrep og at graset fjernes, så vil setervollen gro igjen (med untnak av helt inntil hyttene). Det er samtidig viktig å fjerne oppslag av busker og trær, særlig bjørk og tette einerkratt, men fjerning av disse uten påfølgende slått har biologisk sett liten hensikt. Hvis det er mulig med noe etterbeite så vil dette være positivt. Bare beite vurderes som litt mindre gunstig enn slått, men vil også bevare vesentlige deler av naturverdiene, så sant det ikke medfører oppgjødsling (dyrene bør ikke få tilleggsfór) eller tråkkskader på engene (ungdyr er 06.01.2014 Lok. nr. 6 Bjørksætrin forts. muligens best egnet, men valg av dyreslag har i utgangspunktet trolig mindre å si). NB! Bare rydding av busker og kratt vil ikke ha merkbar positiv effekt på naturverdiene, dette må følges opp med god slått eller beite for å være nyttig. Når det gjelder annen bruk av området, så er fysiske inngrep (f.eks. bygging av nye hytter eller veier innenfor avgrenset lokalitet) klart negativt, mens vanlig ferdsel til fots (og begrenset bruk av lette motorkjøretøy på eksisterende traktorveger) trolig har liten virkning på verdiene. Artsliste for lokaliteten Litteratur Oldervik, F & Stenberg, I. 2005. 420 kV – kraftleidning, Tjeldbergodden – Trollheim. Tilleggsvurdering for flora og fauna grunna på feltarbeid våren 2005. Miljøfaglig Utredning Rapport 2005: 28. 06.01.2014 161210007 Lok. nr. 7 Strenggardsvatnet nord 1 Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Rikmyr Utforming: Rik skog- og krattbevokst myr Mosaikk: Feltsjekk: 31.08.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder 15.11.2013, på grunnlag av eget feltarbeid 31.08.2013. Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Lokaliteten utgjør en liten del av en opprinnelig stor lokalitet med slåtte- og beitemyr i Naturbase (ID: BN00019713) med navn Strengen-Hammerkleiv, basert på data fra særlig Egil I. Aune. Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 er denne nå oppsplittet i et knippe nye små lokaliteter, der omtalt lokalitet utgjør en av disse. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i sørøstre del av Hemne kommune, i fjellet noe sørøst for Kyrkjsæterøra, nærmere plassert i et lite, åpent dalføre sørvest for Hammarkleivdalen og sør for Svarthammaren. Den omfatter et lite parti med sørvendt bakkemyr, omgitt av fattigere bakkemyrer og glissen fjellbjørkeskog. Lokaliteten er ikke på mer enn rundt 50x50 m stor. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten har trolig primært intermediær til kalkrik myrkantmark (V7-4 i overgang mot V7-5). Det går raskt over i fattigere miljø når det flater ut i dalbunnen. Artsmangfold: Lokaliteten ble kartlagt som følge av en middels god forekomst av typiske arter for intermediær og rik myr, som breiull, fjellfrøstjerne, svarttopp, bjørnebrodd, jåblom, dvergjamne, gulstarr og fjelltistel. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette har nok vært del av gamle slåttemyrområder i dette dalføret tidligere. Det er likevel nå vanskelig å se tydelige spor etter dette, selv om det sannsynligvis 06.01.2014 Lok. nr. 7 Strenggardsvatnet nord 1 forts. fremdeles er en pågående, langsom gjengroing av busker og småtrær på myrarealet. Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Dette vesle dalføret har i kommunal sammenheng uvanlig god forekomst av rik myrer, dels med ganske tydelige spor etter tidligere slått fremdeles. Lokaliteten utgjør i så måte del av et større verdifullt landskap. Verdivurdering: Lokaliteten har lav verdi på størrelse, botanisk diversitet, tilstand, rødlistearter og klarhet, mens den skårer høyt som del av et større område og derfor bare får middels verdi på lokal forekomst. Den får derfor en grei verdi som lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Det er i første rekke viktig å unngå fysiske inngrep som grøfting. Det vil være positivt om tidligere myrslått ble tatt opp igjen. For øvrig virker lokaliteten lite truet av direkte negativ påvirkning. Artsliste for lokaliteten Litteratur 06.01.2014 161210008 Lok. nr. 8 Strenggardsvatnet nord 2 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Slåtte- og beitemyr Utforming: Slåttemyr Mosaikk: her. Feltsjekk: 31.08.2013 (siste) Beskrivelsevatnet Innledning:av Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder 15.11.2013, på grunnlag av eget feltarbeid 31.08.2013. Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Lokaliteten utgjør en liten del av en opprinnelignordsiden stor lokalitet med slåtte- og beitemyr i Naturbase (ID: BN00019713) med navn Strengen-Hammerkleiv,på basert på data fra særlig Egil I. Aune. Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 lia er dennei nå oppsplittet i et knippe nye små lokaliteter, der omtalt lokalitet utgjør en av disse. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i sørøstre del av Hemne kommune, i fjellet noe sørøstligger for Kyrkjsæterøra, nærmere plassert i et lite, åpent dalføre sørvest for Hammarkleivdalen og sørvest for Svarthammaren. Den omfatter et større parti med mye sørvendte bakkemyrer, i mosaikk med enkelte fattigere bakkemyrer og ikke minst bjørkeskog som dels er frodig. En liten bekk renner Lokaliteten gjennom lokaliteten. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: På natursystemnivå er det her særlig snakk om 06.01.2014 Lok. nr. 8 Strenggardsvatnet nord 2 forts. kalkrik myrkant (V7-4) i mosaikk med fjellbjørkeskog (dels høgstaudeskog, dels litt fattigere, samlet anslås skogandelen til å være rundt 50%), men i tillegg finnes også litt intermediær til kalkfattig myrkant (V7-2-3). Bare små areal kan trolig regnes som åpen fastmattemyr (V6). Anslått fordeling er 4:4:2. Fordeling mellom slåttemyr og rikmyr er samtidig relevant, selv om disse nok også overlapper her i stor grad (den er her foreslått til å være 5:5). Artsmangfold: Flere av myrområdene er ganske rike med arter som klubbestarr, jåblom, gulstarr, svarttopp, breiull, sveltull, skogsiv, fjelltistel, gulsildre, myrsaulauk, myrklegg, bjørnebrodd og fjellfrøstjerne. Hist og her dukker også en såpass kalkkrevende art som stortveblad opp. I tillegg finnes små kildepåvirkede partier med bl.a. hårstarr og loppestarr. Lokalt er det påfallende lite busker og samtidig til dels engflora i myrkanter med arter som harerug, hvitmaure, liljekonvall og kattefot og ett sted ble også kvitkurle (NT) funnet. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette har nok vært del av gamle slåttemyrområder i dette dalføret tidligere. De små engpregede kantsonene vitner om at dette fremdeles utgjør et merkbart innslag av struktur og artsmangfold her. Ei høyløe som har falt ned i østre del er et annet eksempel. Myrene og engene har ikke vært slått på en del ti-år og det er nok fremdeles langsom gjengroing i landskapet. Husdyrbeitet virker ubetydelig for tiden. Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Dette vesle dalføret har i kommunal sammenheng uvanlig god forekomst av rik myrer, dels med ganske tydelige spor etter tidligere slått fremdeles. Lokaliteten utgjør i så måte en viktig del av et større verdifullt landskap. Verdivurdering: Som rikmyr tilsier størrelsen (ca 40 daa) alene verdi viktig - B. Som slåttemyr er det sentrale og usikre spørsmålet om den fremdeles er tydelig preget av langvarig hevd eller ikke. Hvis den er det skal verdien være svært viktig - A, hvis ikke verdi viktig - B. Her er sistnevnte under tvil valgt siden det opplagt er flere ti-år siden slåtten pågikk. Skjøtsel og hensyn: Det er i første rekke viktig å unngå fysiske inngrep som grøfting. Det vil være svært positivt om tidligere myrslått ble tatt opp igjen. For øvrig virker lokaliteten lite truet av direkte negativ påvirkning. Artsliste for lokaliteten Litteratur 06.01.2014 161210009 Lok. nr. 9 Strenggardsvatnet nord 3 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Rikmyr vokser. Utforming: Rik skog- og krattbevokst myr Mosaikk: Feltsjekk: nøkkesiv 31.08.2013 (siste) Beskrivelsebl.a. der Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder 19.11.2013, på grunnlag av eget feltarbeid 31.08.2013.del, Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Lokaliteten utgjør en liten del av en opprinnelig stor lokalitet med slåtte- og beitemyr i Naturbase (ID: BN00019713) med navn Strengen-Hammerkleiv, nordøstre basert på data fra særlig Egil I. Aune. Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 i er denne nå oppsplittet i et knippe nye små lokaliteter, der omtalt lokalitet utgjør en av disse. Beliggenhetmyra og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i sørøstre del av Hemne kommune, i fjellet noe sørøstav for Kyrkjsæterøra, nærmere plassert i et lite, åpent dalføre sørvest for Hammarkleivdalen og sørvest parti for Svarthammaren. Den omfatter et myrlendt parti i dalbunnen, omgitt av skog og glissent tresatt fjellhei. En liten bekk renner gjennom lokaliteten. Naturtyper,Bløtt utforminger og vegetasjonstyper: På natursystemnivå finnes det her noe intermediær til kalkrik myrkant (V7-3-4), men også noe mer åpen myrflateav intermediær til rik 06.01.2014 Lok. nr. 9 Strenggardsvatnet nord 3 forts. karakter, både fastmattemyr og lausbotnmyr (V6-8, 9, 11, 12). Anslått fordeling er det litt vanskelig å komme med, men det er nok over 20% mjukmattemyr her. I tillegg er det tydelig overgang mot kildemyr mot svakt skrånende bakkemyrer nord for bekken. Artsmangfold: Av særlig interesse her var flere delforekomster av nøkkesiv, en regionalt sjelden art (knapt kjent fra andre steder i Hemne kommune). Arten vokser på intermediær til litt kalkrik kildemyr i overgang mot mjukmattemyr. Ellers finnes flere typiske arter for rik myr og rike kilder, som breiull, klubbestarr, skogsiv, myrsaulauk, jåblom, tvebostarr, sveltull, myrklegg, svarttopp, fjellfrøstjerne, dvergjamne, bjørnebrodd, gulstarr, fjelltistel og stormakkmose. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette har nok vært del av gamle slåttemyrområder i dette dalføret tidligere, men påvirkningen er i beste fall svak nå og har trolig lite å si for artsmangfoldet her. Husdyrbeitet virker ubetydelig for tiden. Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Dette vesle dalføret har i kommunal sammenheng uvanlig god forekomst av rik myrer, dels med ganske tydelige spor etter tidligere slått fremdeles. Lokaliteten utgjør i så måte en viktig del av et større verdifullt landskap. Verdivurdering: Lokaliteten har minst middels verdi på størrelse (54 daa), høy verdi på tilstand, middels på botanisk diversitet, lav på rødlistearter og høy på del av sammenheng. Dette gir en ganske klar verdi viktig - B, og egne observasjoner gir ikke grunnlag for endring av dette. Skjøtsel og hensyn: Slått, primært av de litt rikere fastmarksmyrene og myrkantarealene, vil i utgangspunktet være positivt. Dette vurderes likevel ikke som kritisk her, og viktigste hensyn vil bare være å unngå fysiske inngrep i framtiden. Artsliste for lokaliteten Litteratur 06.01.2014 161210010 Lok. nr. 10 Strengvatnet nordøst Lokalt viktig C i myrflata åpne den Naturtyperegistreringer mens Naturtype: Rikmyr Utforming:rik, Rik skog- og krattbevokst myr er Mosaikk:myr. Feltsjekk: 31.08.2013 (siste) som fattig Beskrivelseog Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder 19.11.2013, på grunnlag av eget feltarbeid 31.08.2013. Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte myrkantmark kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Lokaliteten utgjør en liten del av en om intermediær opprinnelig til stor lokalitet med slåtte- og beitemyr i Naturbase (ID: BN00019713) med navn Strengen-Hammerkleiv, basert på data fra særlig Egil I. Aune. Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 snakk er denneover nå oppsplittet i et knippe nye små lokaliteter, der omtalt lokalitet utgjør en av disse. går Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i sørøstre del av Hemne kommune, i fjellet noe primært sørøstraskt for Kyrkjsæterøra, nærmere plassert i et lite, åpent dalføre sørvest for Hammarkleivdalen og sørøsther for Tverrfjellet. Den omfatter et smalt belte med sørvendt bakkemyr, omgitt av fattigere er bakkemyrer i nedkant og glissen fjellbjørkeskog ovenfor. nedkant Naturtyper,Det utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten har trolig primært intermediær til kalkrik myrkantmark (V7-4 i overgang mot V7-5). Det går raskt over i fattigere åpen fastmattemyr 06.01.2014 Lok. nr. 10 Strengvatnet nordøst forts. i nedkant. Artsmangfold: Lokaliteten ble kartlagt som følge av en middels god forekomst av typiske arter for intermediær og rik myr, inkludert sparsom forekomst av en krevende art som stortveblad. I tillegg arter som fjelltistel, klubbestarr, breiull, fjellfrøstjerne, jåblom, svarttopp, gulstarr, håstarr, dvergjamne og engplanta kattefot. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette har nok vært del av gamle slåttemyrområder i dette dalføret tidligere, og bærer fremdeles svake preg av dette. Trolig pågår det her fremdeles er en langsom gjengroing av busker og småtrær i kantsona. Ellers er det ingen fysiske inngrep i området. Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Dette vesle dalføret har i kommunal sammenheng uvanlig god forekomst av rik myrer, dels med ganske tydelige spor etter tidligere slått fremdeles. Lokaliteten utgjør i så måte del av et større verdifullt landskap. Verdivurdering: Lokaliteten har lav verdi på størrelse (7 daa), botanisk diversitet, rødlistearter og klarhet, mens den skårer høyt på tilstand og som del av et større område og derfor bare får middels verdi på lokal forekomst. Den får derfor en grei verdi som lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Det er i første rekke viktig å unngå fysiske inngrep som grøfting. Det vil være positivt om tidligere myrslått ble tatt opp igjen. For øvrig virker lokaliteten lite truet av direkte negativ påvirkning. Artsliste for lokaliteten Litteratur 06.01.2014 161210011 Lok. nr. 11 Strengvatnet nord Lokalt viktig C funn viser vatnet mot ned prikk blå mens gulsildre, av funn viser nordøst i prikk myrkråkefot. av Blå i bjørkeskogen mot Naturtyperegistreringerinn Naturtype: Rikmyr Utforming: Rik skog- og krattbevokst myr Mosaikk: lokaliteten, Feltsjekk: 31.08.2013 (siste) Beskrivelsedenne av Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder 19.11.2013, på grunnlag av eget feltarbeid 31.08.2013. Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kanten kulturlandskapslokaliteteri på oppdrag for Hemne kommune. Lokaliteten utgjør en liten del av en opprinnelig stor lokalitet med slåtte- og beitemyr i Naturbase (ID: BN00019713) med navn Strengen-Hammerkleiv,ligger basert på data fra særlig Egil I. Aune. Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 er dennekilder nå oppsplittet i et knippe nye små lokaliteter, der omtalt lokalitet utgjør en av disse. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i sørøstre del av Hemne kommune, i fjellet noe sørøstrike for Kyrkjsæterøra, nærmere plassert i et lite, åpent dalføre sørvest for Hammarkleivdalen og inntilsmå nordsiden av Strengvatnet. Den omfatter et belte med sørvendt bakkemyr, omgitt av fattigere bakkemyrerpar og glissen fjellbjørkeskog. nord. Naturtyper,Et utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten har trolig primært intermediær til kalkrik myrkantmark (V7-4 i overgang mot V7-5), men også litt intermediær (egentlig litt 06.01.2014 Lok. nr. 11 Strengvatnet nord forts. varierende rikhet) fastmattemyr (V6-8) og et par kalkrike, svake grunnkilder (V3-2). Anslått fordeling er 3:5:2. Artsmangfold: I kildepartiene vokser bl.a. en del gulsildre og litt trillingsiv. I myrkanter og dels på myrflata finnes noe krevende myrplanter som breiull, bjørnebrodd, svarttopp, loppestarr, gulstarr, hvitmaure, dvergjamne, fjellfrøstjerne, myrsaulauk, hårstarr og sveltull. I tillegg er det litt av den uvanlige arten myrkråkefot på fuktig, fattig myrflate ned mot vatnet. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette har nok vært del av gamle slåttemyrområder i dette dalføret tidligere, og bærer fremdeles svake preg av dette.Trolig pågår det her fremdeles er en langsom gjengroing av busker og småtrær i kantsona. Ellers er det ingen fysiske inngrep i området. Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Dette vesle dalføret har i kommunal sammenheng uvanlig god forekomst av rik myrer, dels med ganske tydelige spor etter tidligere slått fremdeles. Lokaliteten utgjør i så måte del av et større verdifullt landskap. Verdivurdering: Lokaliteten har trolig middels verdi på størrelse (19 daa) og lav verdi på botanisk diversitet, rødlistearter og klarhet, mens den skårer høyt på tilstand og som del av et større område og derfor bare får middels verdi på lokal forekomst. Den får derfor minst verdi som lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Det er i første rekke viktig å unngå fysiske inngrep som grøfting. Det vil være positivt om tidligere myrslått ble tatt opp igjen. For øvrig virker lokaliteten lite truet av direkte negativ påvirkning. Artsliste for lokaliteten Litteratur 06.01.2014 161210012 Lok. nr. 12 Strengvatnet sør Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Rikmyr Utforming: Rik skog- og krattbevokst myr Mosaikk: Feltsjekk: 31.08.2013 (siste) Beskrivelsemyrområdet. Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder 19.11.2013, på grunnlag av eget feltarbeid 31.08.2013. Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte innenfor kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Lokaliteten utgjør en liten del av en opprinnelig stor lokalitet med slåtte- og beitemyr i Naturbase (ID: BN00019713) med navn Strengen-Hammerkleiv, basert på data fra særlig Egil I. Aune. Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 er denne nå oppsplittet i et knippe nye små lokaliteter, der omtalt lokalitet utgjør en av disse. Beliggenhet mykmattepartier og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i sørøstre del av Hemne kommune, i fjellet noe sørøst for Kyrkjsæterøra, nærmere plassert i et lite, åpent dalføre sørvest for Hammarkleivdalen og rike sør for Tverrfjellet. Den omfatter et litt større myrdominert flatt parti tilknyttet noen innløpsbekker (som stedvis meandrerer en del) fra sør til Strengvatnet. Dette inkluderer også et par små og trolig overveiende Ganske grunne tjern. Det er litt bakkemyrer rundt, men de er tydelig fattigere (dvs fattigmyr). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten har en god del mjukmattemyr, og da 06.01.2014 Lok. nr. 12 Strengvatnet sør forts. for en stor del trolig intermediær (V6-9), lokalt kanskje i overgang mot kalkrik mykmatte. Langs bekken er det i tillegg overgang mot flommyr (ikke arealvurdert). Samtidig er det innslag av en del fastmattemyr, også denn for en stor del intermediær (V6-8), men lokalt litt kalkrik fastmattemyr (V6-11). Samlet antas disse å dekke ca 70% av arealet og med en intern fordeling på 5:4:1. Tendenser til kildemyr i sørøstre del. I tillegg kommer de grunne tjerna, dels med innslag av svakt utviklede fattige helofyttbelter (F7-5). Det kan absolutt diskuteres om lokaliteten primært burde vært kartlagt som rikmyr eller som våtmarksmassiv. Artsmangfold: Av særlig interesse her var flere delforekomster av nøkkesiv, en regionalt sjelden art (knapt kjent fra andre steder i Hemne kommune). Arten vokser på intermediær til litt kalkrik mjukmattemyr. Ellers finnes flere typiske arter for rik og intermediær myr, som breiull, klubbestarr, skogsiv, jåblom, bjørnebrodd, myrklegg, dvergjamne, myrsaulauk, svarttopp, tvebostarr og småsivaks. Det er potensial for hekkende våtmarksfugl her, både vadere og ender. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette har muligens vært del av gamle slåttemyrområder i dette dalføret tidligere, men dette er i så fall ikke synlig nå. Husdyrbeitet virker ubetydelig for tiden. Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Dette vesle dalføret har i kommunal sammenheng uvanlig god forekomst av rik myrer, dels med ganske tydelige spor etter tidligere slått fremdeles. Lokaliteten utgjør i så måte en viktig del av et større verdifullt landskap. Verdivurdering: Lokaliteten har trolig middels verdi på størrelse (86 daa) og lav verdi på botanisk diversitet, rødlistearter og klarhet, mens den skårer høyt på tilstand og som del av et større område og derfor bare får middels verdi på lokal forekomst. Den får derfor minst verdi som lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Det er i første rekke viktig å unngå fysiske inngrep som grøfting, samt at en må forsiktig og unngå for mye ferdsel i hekkesesongen, hvis området skulle vise seg å ha verdi som hekkeplass for våtmarksfugl. Det vil være positivt om tidligere myrslått ble tatt opp igjen. For øvrig virker lokaliteten lite truet av direkte negativ påvirkning. Artsliste for lokaliteten Litteratur 06.01.2014 161210013 Lok. nr. 13 Strenggardsvatnet sør Lokalt viktig C og hei åpen av Naturtyperegistreringermosaikk en Naturtype:og Rikmyr Utforming: Rik skog- og krattbevokst myr Mosaikk: nedkant, Feltsjekk:i 31.08.2013 (siste) Beskrivelse furuskog Innledning:lokaliteten. Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder 19.11.2013, på grunnlag av eget feltarbeid 31.08.2013. Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Lokaliteten utgjør en liten del av en glissen innenfor opprinnelig stor lokalitet med slåtte- og beitemyr i Naturbase (ID: BN00019713) med navn Strengen-Hammerkleiv,svært basert på data fra særlig Egil I. Aune. Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 rikhet av er denne nå oppsplittet i et knippe nye små lokaliteter, der omtalt lokalitet utgjør en av disse. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i sørøstre del av Hemne kommune, i fjellet noe sørøstpreget for Kyrkjsæterøra, nærmere plassert i et lite, åpent dalføre sørvest for Hammarkleivdalen og varierende er nord for Grøndalsfjellet. Den omfatter et område med noe sørvendt bakkemyr, dels i overgang mot hei ogav glissen fjellfuruskog og fjellbjørkeskog. Lokaliteten er noe usikkert avgrenset, både som myr følgeMiljøet av gradvise overganger og fordi sporingen sviktet på GPS-en her. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det finnes litt intermediær til kalkrik 06.01.2014 Lok. nr. 13 Strenggardsvatnet sør forts. fastmattemyr (V7-3 i overgang mot V6-8, 9 helst), men dette anslås bare å dreie seg om ca 20% av totalarealet. Resten er fattigere myrtyper, litt hei og småskog. Artsmangfold: Lokaliteten er ikke spesielt artsrik, men en krevende art som stortveblad ble påvist sparsomt. I tillegg funn av arter som fjellfrøstjerne, hvitmaure, breiull, gulstarr, klubbestarr, svarttopp, jåblom, dvergjamne, bjørnebrodd og myrsaulauk. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette har kanskje vært del av gamle slåttemyrområder i dette dalføret tidligere, men bærer nå lite preg av dette. Kanskje pågår det her fremdeles er en langsom gjengroing av busker og småtrær i kantsona. Ellers er det ingen fysiske inngrep i området. Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Dette vesle dalføret har i kommunal sammenheng uvanlig god forekomst av rik myrer, dels med ganske tydelige spor etter tidligere slått fremdeles. Lokaliteten utgjør i så måte del av et større verdifullt landskap. Verdivurdering: Lokaliteten har trolig liten verdi på størrelse (10 daa) og lav verdi på botanisk diversitet, rødlistearter og klarhet, mens den skårer høyt på tilstand og som del av et større område og derfor bare får middels verdi på lokal forekomst. Den får derfor verdi som lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Det er i første rekke viktig å unngå fysiske inngrep som grøfting. Det vil være positivt om tidligere myrslått ble tatt opp igjen. For øvrig virker lokaliteten lite truet av direkte negativ påvirkning. Artsliste for lokaliteten Litteratur 06.01.2014 161210014 Lok. nr. 14 Strenggardsvatnet vest Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Våtmarksmassiv Utforming: Våtmarksmassiv i mellomboreal og nordboreal sone Mosaikk: Feltsjekk: 31.08.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder 19.11.2013, på grunnlag av eget feltarbeid 31.08.2013. Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Lokaliteten utgjør en liten del av en opprinnelig stor lokalitet med slåtte- og beitemyr i Naturbase (ID: BN00019713) med navn Strengen-Hammerkleiv, basert på data fra særlig Egil I. Aune. Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 er denne nå oppsplittet i et knippe nye små lokaliteter, der omtalt lokalitet utgjør en av disse. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i sørøstre del av Hemne kommune, i fjellet noe sørøst for Kyrkjsæterøra, nærmere plassert i et lite, åpent dalføre sørvest for Hammarkleivdalen og mellom Strenggardsvatnet og Strengvatnet. Det er snakk om et tjern med noe sump og myrvegetasjon rundt, inkludert utløpet av flere tilførselsbekker. Lokaliteten grenser nokså tydelig mot fastmark på alle kanter, dels i form av fattig fjellhei. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Tjernet virker nokså grunt og har en del 06.01.2014 Lok. nr. 14 Strenggardsvatnet vest forts. helofyttsumper (F7-5). Myrene er overveiende fattige til intermediære fastmattemyrer (V6-5, 8), dels i overgang mot mjukmattemyrer (men det er ikke mye mjukmattemyr her). Artsmangfold: Få nevneverdige plantearter ble funnet, men intermediære arter som myrklegg, trådstarr, bjørnebrodd, jåblom, gulstarr, bukkeblad og tvebostarr finnes. I helofyttsumpene en del flaskestarr og litt elvesnelle. I tillegg er dette trolig hekkeplass for enkelte våtmarksfugl og under besøket ble i det minste ei grasand (kanskje helst krikkand) sett. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette har kanskje vært del av gamle slåttemyrområder i dette dalføret tidligere, men bærer nå lite preg av dette. Ellers er det ingen fysiske inngrep i området. Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Dette vesle dalføret har i kommunal sammenheng uvanlig god forekomst av rik myrer, dels med ganske tydelige spor etter tidligere slått fremdeles. Lokaliteten utgjør i så måte del av et større verdifullt landskap. Verdivurdering: Lokaliteten får lav verdi på størrelse (bare 67 daa), lav verdi på rødlistearter og grunntyper, og derfor samlet sett verdi som lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Det er i første rekke viktig å unngå fysiske inngrep som grøfting, samt at en må forsiktig og unngå for mye ferdsel i hekkesesongen, hvis området skulle vise seg å ha verdi som hekkeplass for våtmarksfugl. For øvrig virker lokaliteten lite truet av direkte negativ påvirkning. Artsliste for lokaliteten Litteratur 06.01.2014 161210015 Lok. nr. 15 Strenggardsvatnet nordside Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Rikmyr Utforming: Rik skog- og krattbevokst myr Mosaikk: Feltsjekk: 31.08.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder 19.11.2013, på grunnlag av eget feltarbeid 31.08.2013. Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Lokaliteten utgjør en liten del av en opprinnelig stor lokalitet med slåtte- og beitemyr i Naturbase (ID: BN00019713) med navn Strengen-Hammerkleiv, basert på data fra særlig Egil I. Aune (1976), der det er sannsynlig at han også har undersøkt omtalt lokalitet. Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 er denne nå oppsplittet i et knippe nye små lokaliteter, der omtalt lokalitet utgjør en av disse. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i sørøstre del av Hemne kommune, i fjellet noe sørøst for Kyrkjsæterøra, nærmere plassert i et lite, åpent dalføre sørvest for Hammarkleivdalen og sørvest for Svarthammaren. Den omfatter et parti med sørvendte bakkemyrer ned mot Strenggardsvatnet. Lokaliteten grenser tilsynelatende nokså tydelig mot fattigere hei og bjørkekratt, men NB! Egil Aune har funnet ekstremrikmyrarten brunskjene (NT) i nærområdet her, kanskje helst på ryggen like vest/sørvest for lokaliteten, og den burde da vært utvidet i den retningen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: På natursystemnivå er det her særlig snakk om kalkrik myrkant (V7-4), men i tillegg finnes også litt intermediær myrkant (V7-3) og intermediær åpen myrflate (V6-8). Anslått fordeling er 4:3:3. Trolig har det vært slåttemyr her tidligere, uten at noe areal for dette nå er utfigurert. I tillegg en liten forekomst av kalkrik, svak grunnkilde eller 06.01.2014 Lok. nr. 15 Strenggardsvatnet nordside forts. kildemyr. Artsmangfold: Under feltarbeidet i 2013 ble det registrert en del typiske arter for rik og dels intermediær myr som breiull, myrsaulauk, svarttopp, klubbestarr, dvergjamne, jåblom, fjelltistel, gulstarr, fjellfrøstjerne, hvitmaure, sveltull, bjørnebrodd, gulsildre, loppestarr og hårstarr. Som nevnt ovenfor har sannsynligvis Egil Aune funnet brunskjene (NT) nær ved her (eneste lokaliteten i Hemne kommune), men den vokste ikke innenfor avgrenset areal). Bruk, tilstand og påvirkning: Dette har nok vært del av gamle slåttemyrområder i dette dalføret tidligere. Myrene har ikke vært slått på en del ti-år og det er nok fremdeles langsom gjengroing i landskapet. Husdyrbeitet virker ubetydelig for tiden. Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Dette vesle dalføret har i kommunal sammenheng uvanlig god forekomst av rik myrer, dels med ganske tydelige spor etter tidligere slått fremdeles. Lokaliteten utgjør i så måte en viktig del av et større verdifullt landskap. Verdivurdering: Lokaliteten har trolig liten verdi på størrelse (22 daa) og lav verdi på botanisk diversitet og klarhet, mens den skårer høyt på tilstand og får middels verdi på rødlistearter (ut fra potensial) og som del av et større område og derfor bare får middels verdi på lokal forekomst. Den får derfor verdi som viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Det er i første rekke viktig å unngå fysiske inngrep som grøfting. Det vil være positivt om tidligere myrslått ble tatt opp igjen. For øvrig virker lokaliteten lite truet av direkte negativ påvirkning. Artsliste for lokaliteten Litteratur Aune, E.I. 1976. Botaniske undersøkjingar i samband med generalplanarbeidet i Hemne kommune, Sør-Trøndelag. DKNVS-museet, rapport botanisk serie 1976 – 1. 06.01.2014 161210016 Lok. nr. 16 Hammarkleivsætra sør 1 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype:starrengene. Slåtte- og beitemyr Utforming:i Slåttemyr rim Mosaikk: Feltsjekk:litt 01.09.2013 (siste) med Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder 19.11.2013, på grunnlag av eget feltarbeid 01.09.2013. Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter høstmorgen på oppdrag for Hemne kommune. Lokaliteten ser ikke ut til å ha vært undersø tidlig kt tidligere. Beliggenheten og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i østre del av Hemne kommune, øverst i Hammarkleivdalen og under 2 km fra kommunegrensa mot Orkdal. Det er litt myr i mosaikk med skog og dels fjellhei i dette området og avgrenset lokalitet omfatter deler av ei lita skogsmyr på østsiden avmyrpartiet elva, med tilhørende kantsone mot skogen i vest. Lokaliteten grenser samtidig til fattigeav re myr ut mot elva i sør. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: På natursystemnivå er det her særlig snakk om kalkrikDeler myrkant (V7-4), men i tillegg finnes også litt intermediær til kalkrik åpen myrflate (V6-8 -9). Anslått fordeling er 6:4. Sannsynligvis har det vært slåttemyr her tidligere, og under litt tvil er 06.01.2014 Lok. nr. 16 Hammarkleivsætra sør 1 forts. lokaliteten valgt å kartlegge som dette. Artsmangfold: Mest interessante funn var 3 eksemplar av kvitkurle (NT) i engpreget, rik myrkant. I tillegg ble det reigstrert diverse arter knyttet til mer eller mindre rik myr som breiull, gulstarr, jåblom, fjellfrøstjerne, loppestarr, hvitmaure, dvergjamne, bjørnebrodd, svarttopp, hårstarr, sveltull, skogsiv og tranestarr, samt sivblom (som særlig vokser på fattige mjukmattemyrer). I kantsonene vokser furu og bjørk. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette har nok vært del av gamle slåttemyrområder i dette dalføret tidligere. Myrene har ikke vært slått på en del ti-år og det er nok fremdeles langsom gjengroing i landskapet. Husdyrbeitet virker ubetydelig for tiden. Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Det ble funnet flere lignende partier med rike, noe engpregede myrkanter oppover denne dalen, men samlet utbredelse av dem er dårlig kjent. Lokaliteten utgjør i så måte antagelig en del av et større verdifullt landskap. Verdivurdering: Som slåttemyr er det sentrale og usikre spørsmålet om den fremdeles er tydelig preget av langvarig hevd eller ikke. Hvis den er det skal verdien være svært viktig - A, hvis ikke verdi viktig - B. Her er sistnevnte under tvil valgt siden det opplagt er flere ti-år siden slåtten pågikk. Skjøtsel og hensyn: Det er i første rekke viktig å unngå fysiske inngrep som grøfting. Det vil være svært positivt om tidligere myrslått ble tatt opp igjen. For øvrig virker lokaliteten lite truet av direkte negativ påvirkning. Artsliste for lokaliteten Litteratur 06.01.2014 161210017 Lok. nr. 17 Hammarkleivsætra sør 2 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Slåtte- og beitemyr Utforming: Slåttemyr Mosaikk: Feltsjekk:lokaliteten. 01.09.2013 (siste) Beskrivelse for Innledning: typisk Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder 19.11.2013, på grunnlag av eget feltarbeid 01.09.2013.er Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Lokaliteten ser ikke ut til å ha vært undersøkt tidligere. Beliggenhet myrkanter og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i østre del av Hemne kommune, øverst i Hammarkleivdalen ogog under 2 km fra kommunegrensa mot Orkdal. Det er litt myr i mosaikk med skog og dels fjellhei i dette området og avgrenset lokalitet omfatter partier med små myrer i mosaikk med til dels nokså rik skog og grensene mot fattigere myr og skog er noe gradvis, springendebakkemyrer og derfor noe uklar mot nord og øst, skarpere mot sør og dels vest. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: På natursystemnivå er det her særlig snakk om kalkrikRike myrkant (V7-4), men i tillegg finnes også litt intermediær til kalkrik åpen myrflate (V6-8 -9) og noe kalkrik høgstaudeskog (T23-9/10). Anslått fordeling er 4:2:4. Sannsynligvis har det 06.01.2014 Lok. nr. 17 Hammarkleivsætra sør 2 forts. vært slåttemyrer og dels utmarksslåtter på fastmark her tidligere, og under litt tvil er lokaliteten valgt å kartlegge som dette. Artsmangfold: Viktige treslag er særlig bjørk, men også spredt med furu. Feltsjiktet i myrkanter og på åpen myr omfatter en del typiske arter for ganske rike myrer, som breiull, sveltull, gulstarr, klubbestarr, hårstarr, loppestarr, fjellfrøstjerne, dvergjamne, svarttopp, gulsildre, skogsiv, dvergjamne, og i øvre, østre deler også sparsomt med engmarihand og myrsaulauk. I tillegg noe mer engtilknyttede arter som hvitmaure og liljekonvall, samt at den rødlistede beitemarksoppen semsket rødspore (Entoloma jubatum - NT) ble funnet i rik, engpreget myrkant ett sted. Også en del finnskjegg i engsamfunn. Det er nok potensial for flere til dels kravfulle eng- og slåttemyrkantarter her. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette har nok vært del av gamle slåttemyrområder i dette dalføret tidligere. Myrene har ikke vært slått på en del ti-år og det er nok fremdeles langsom gjengroing i deler av lokaliteten. Husdyrbeitet virker ubetydelig for tiden, men det går en sti/dyretråkk gjennom lokaliteten. Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Det ble funnet flere lignende partier med rike, noe engpregede myrkanter oppover denne dalen, men samlet utbredelse av dem er dårlig kjent. Lokaliteten utgjør i så måte antagelig en del av et større verdifullt landskap. Verdivurdering: Som slåttemyr er det sentrale og usikre spørsmålet om den fremdeles er tydelig preget av langvarig hevd eller ikke. Hvis den er det skal verdien være svært viktig - A, hvis ikke verdi viktig - B. Her er sistnevnte under tvil valgt siden det opplagt er flere ti-år siden slåtten pågikk. Skjøtsel og hensyn: Det er i første rekke viktig å unngå fysiske inngrep som grøfting. Det vil være svært positivt om tidligere myr- og engslått ble tatt opp igjen, og dette er trolig nødvendig for å bevare verdiene over tid. For øvrig virker lokaliteten lite truet av direkte negativ påvirkning. Artsliste for lokaliteten Litteratur 06.01.2014 161210018 Lok. nr. 18 Gammalbudalen Svært viktig A vedboende og lav kravfulle mulige andre og rødlistede av funn til viser området. i prikker Blå sopp området. av Naturtyperegistreringer Naturtype:kant Gammel barskog Utforming: Gammel furuskog Mosaikk: vestre Feltsjekk:i 01.09.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: furugadd Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder 19.11.2013, på grunnlag av eget feltarbeid 01.09.2013. høye Feltarbeidet ble utført i forbindelse med arbeid med å bedre kunnskapsgrunnlaget om naturverdier i gammel kystfuruskog, på oppdrag for Fylkesmannen i Hordaland. Lokaliteten ser ikke ut til å ha vært undersøkt tidligere. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i østre del av Hemne kommune, øverst i Hammarkleivdaleoverraskende n, i en sidedal inntil kommunegrensa mot Orkdal. Den omfatter den slakt sørvendog te delen av dalen og grenser ganske skarpt mot mer påvirket furuskog i vest (eiendomsgrense), mer gradvis mot lauvdominert skog i sør og øst, samt gradvis mot åpen hei med sværtgrove glissen og værutsatt furuskog i nord. Naturtyper,par utforminger og vegetasjonstyper: På natursystemnivå er det nok mye blåbærskog og blåbærfuktskogEt (T23-1, 6) her, men også faktisk noe klart rikere skog, ikke bare småbregneskog (T23-2), men også overganger mot høgstaudeskog (T23-9). I tillegg kommer litt 06.01.2014 Lok. nr. 18 Gammalbudalen forts. bakkemyrer, for det meste fattige til intermediære (V6-5, 8) dels også småflekker med middelsrik fastmattemyr V6-9). Dels myrkantmark også (V7). Artsmangfold: Bjørk er nok vanligste treslag, men det forekommer også en del furu (anslått fordeling 7:3). I tillegg noen spredte seljetrær, så vidt rogn og osp, samt noen få grantrær (som her vurderes å være naturlig) og småvokste gråortrær. Feltsjiktet virker ikke spesielt, men flere typiske, vanlige planter knyttet til høgstaude- og lågurtskog forekommer, som skogstorkenebb og teiebær. På de litt rikere myrpartiene vokser arter som gulstarr, breiull, bjørnebrodd, jåblom,svarttopp og dvergjamne. Av større interesse er artsmangfoldet på gamle døde og dels levende furutrær. På en gammel og grov furugadd ble rotnål (NT) funnet. I tillegg ble det samlet inn enkelte vedboende sopp fra fururlæger og det ble gjort ett funn av tyrikjuke (NT) på en grov, morken furulåg. Det er klart potensial for flere kravfulle gammelskogsarter her, kanskje ikke minst blant vedboende sopp på furulæger. Enkelte orrfugl ble sett, inkludert et kull på 5 fugler. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er gammel og lite påvirket av inngrep og det er ganske opplagt en høy frekvens av furutrær som er langt over 200 år gamle og helst også en del med alder på 3-400 år og helst flere som er ennå eldre. I tillegg spredt med grov og gammel furugadd (opptil 80-100 cm i dbh), samt mer sparsomt med grove læger av furu. Strukturen vitner om at det knapt har vært hogd her på 100 år og også at det bare har vært et ganske så begrenset og sporadisk uttak av trær før den tid. Stubber finnes, men de er gamle og de er fra trær av midlere dimensjoner (dvs de grøvste trærne har ikke vært forsøkt hogd ut). Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Det finnes gammel furu og gammel furuskog flere steder opp mot snaufjellet i dette landskapet, men dette er trolig blant de eldste forekomstene av slike furutrær innenfor et område med rimelig sluttet skog. Det virker derfor bare i noen grad å være del av et helhetlig landskap. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår høy verdi på størrelse, middels verdi på habitatkvaliteter, middels verdi på artsmangfold (ikke minst som følge av potensialet) og høy verdi på påvirkning. Dette tilsier samlet sett verdi svært viktig - A, noe som opprettholdes. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området få ligge mest mulig i fred. Selv uttak av dødt trevirke av furu til brensel o.l. frarådes innenfor lokaliteten (da bør en heller bruke bjørk), der all furu enten den er levende eller død, liggende eller stående, bør få være helt i fred. Artsliste for lokaliteten Litteratur 06.01.2014 161210019 Lok. nr. 19 Hammarkleivsætra Viktig B mot tatt er Bildet Naturtyperegistreringer Naturtype:høstdag. Naturbeitemark Utforming: Frisk fattigeng beitet Mosaikk: tidlig en Feltsjekk: 01.09.2013 (siste) Beskrivelserimfrost Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder 19.11.2013, på grunnlag av eget feltarbeid 01.09.2013.med Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Lokaliteten ser ikke ut til å ha vært undersøkt tidligere. Beliggenhet setervollen og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i østre del av Hemne kommune, og omfatter setervollenpå på Hammarkleivsætra i øvre deler av Hammarkleivdalen. Setervollen ligger for det mestesætra. på ei ganske flat elveslette der et par elver møtes, men omfatter også litt av nedre deler til tilstøtende sørvendte li. Lokaliteten grenser dels mot elva i sør og ellers litt diffust mot mer gjengroendeselve setermark på de fleste kanter (dels fattigmyr/myrkantmark i vest). fra Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: På natursystemnivå er det nok primært svak vest lågurtkulturmarkseng Morgenstemning (T4-2) her, dels også kulturmarksrye (T4-1), samt i lisida kanskje lokalt overgang mot lågurtkulturmarkseng (T4-3). Det meste virker veldrenert og det er lite fukteng. 06.01.2014 Lok. nr. 19 Hammarkleivsætra forts. Artsmangfold: Setervollen er ikke spesielt artsrik, men en del typiske naturengplanter forekommer, som finnskjegg, gulaks, engfrytle, tepperot, harerug, blåklokke, fjellmarikåpe, kornstarr og lokalt jonsokkoll og aurikkelsveve. Det er potensial for beitemarksopp her, men gjengroingen gjør nok at få slike fruktifiserer lenger. Likevel ble det gjort et noe uventet funn av papillvokssopp (VU). Bruk, tilstand og påvirkning: Dette har vært en ganske stor åpen setervoll tidligere, sikkert brukt som slåttemark kombinert med litt beite.Artsmangfoldet virker ikke spesielt avhengig av slått og helst har det vært del av utmarksbeite en del år etter at slåtten opphørte. Den bærer nå preg av svak hevd i lengre tid og er i full gjengroing (bare noen små kvadratmeter slås uregelmessig rundt det ene seterhuset/hytta som fremdeles står her), i første omgang med einer og gras, men gradvis også småbjørk. Den er ganske sikkert ugjødslet og gammel. Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Hammarkleiva litt lenger ned i dalen er en annen setervoll som tidligere er registrert som verdifull, men også den er i full gjengroing (der har det nok kommet ennå lenger). Verdivurdering: Lokaliteten får høy verdi på størrelse (22 daa), middels verdi på rødlistearter, høy verdi på tilstand og lav verdi på hevd og antall habitatspesialister. Dette gir samlet sett verdi viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er helt avhengig av at hevd med beite og/eller slått blir gjenopptatt. Hvis ikke vil den gro helt igjen med skog. Det bør ikke gjødsles, mens det vurderes å ha noe mindre betydning hva slags beitedyr som brukes og om en satser på slått eller beite (selv om det aller beste nok er slått kombinert med litt tilleggsbeiting, og at det er bedre med bruk av storfe og ev hest enn sau). Artsliste for lokaliteten Litteratur 06.01.2014 161210020 Lok. nr. 20 Dyrbeinliknubben sør Lokalt viktig C lokaliteten. innenfor arter kravfulle av funn viser prikker Blå Naturtyperegistreringer Naturtype: Sørvendte berg og rasmarker Utforming: Kalkrik og/eller sørvendt bergvegg Mosaikk: Feltsjekk: 01.09.2013 (siste) Beskrivelselokaliteten. Innledning:av Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder 19.11.2013, på grunnlag av eget feltarbeid 01.09.2013.del Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Lokaliteten utgjør en del av en sørlige opprinneligi stor lokalitet med slåttemark i Naturbase (ID: BN00019730) med navn Dyrbendlia, basert på data fra særlig Egil I. Aune (1976), men der det er litt usikkert om han undersøkte akkurat den omtalte lokaliteten her. Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 er den gamle lokaliteten nå splittet opp i to nye små lokaliteter, med helt omarbeidet beskrivelse og endret naturtype. Beliggenhetbergveggene og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i østre del av Hemne kommune, mot grensa til Snillfjordav og øst for Hammarkleivdalen. Den omfatter noen bratte vestvendte rasmarker og bergvegger opp mot skoggrensa under Dyrbeinliknubben. Lokaliteten ser ut til å grense nokså skarptNoen mot fattigere berg og rasmark i sør/sørøst, mot mer skog i vest og litt mer gradvis mot fattigere berg og rasmark i nord og øst. 06.01.2014 Lok. nr. 20 Dyrbeinliknubben sør forts. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Bergveggene er nok for det meste av intermediær type (T20-7), men også små areal med kalkrik vegg (T20-8). I tillegg kommer rasmarker og småskog av varierende rikhet, men stedvis høgstaudepreget. Artsmangfold: Ut fra artsfunn antas det at Egil Aune ikke undersøkte denne delen av sin opprinnelige lokalitet. I 2013 ble det bl.a. funnet bergveronika sparsomt her, ei kalkkrevende fjellplante som trolig ikke har vært påvist i Hemne kommune tidligere. I tillegg kan nevnes flere andre noe kalkkrevende arter som hårstarr, hvitmaure, fjelltistel, svarttopp, gulstarr, loppestarr, taggbregne, rødsildre og fjellsmelle. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten har vært avgrenset som del av ei stor slåttemark før, men oppi her har det nok knapt vært slått noen gang, mens det helst har vært litt husdyrbeite før. Også dette har opphørt nå og området er lite preget av menneskelig påvirkning, men snøskred og steinsprang preger vegetasjonen. Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Rasmarker og berghamre finnes hist og her i skoggrensa i dette distriktet og bla. er det trolig noen tilsvarende lokaliteter i nabodalførene i øst. Lokaliteten er likevel bare i begrenset grad del av et helhetlig landskap. Verdivurdering: Lokaliteten er ikke spesielt stor eller artsrik og hittil er ingen rødlistearter funnet. Verdien settes derfor bare til lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er stort sett å la lokaliteten få ligge i fred for inngrep, men litt ekstensivt husdyrbeite skader ikke. Artsliste for lokaliteten Litteratur Aune, E.I. 1976. Botaniske undersøkjingar i samband med generalplanarbeidet i Hemne kommune, Sør-Trøndelag. DKNVS-museet, rapport botanisk serie 1976 – 1. 06.01.2014 161210021 Lok. nr. 21 Dyrbeinliknubben Viktig B området. kalkrike spesielt det viser prikker Blå Naturtyperegistreringer Naturtype: Kalkrike områder i fjellet Utforming: Bergknaus og rasmark Mosaikk:lokaliteten. Feltsjekk: 01.09.2013 (siste) Beskrivelse innenfor Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder 19.11.2013, på grunnlag av eget feltarbeid 01.09.2013,reinrose supplert med opplysninger fra Aune (1969, 1976). Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringermye av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Lokaliteten utgjør en del av en opprinnelig stor lokalitet med slåttemark i Naturbase (ID: BN00019730)bl.a. med navn Dyrbendlia, basert på data fra særlig Egil I. Aune (1969, 1976), og han undersøktemed ganske sikkert akkurat den omtalte lokaliteten her. Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 er den gamle lokaliteten nå splittet opp i to nye små lokaliteter, med helt omarbeidet beskrivelse og endret naturtype. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i østre del av Hemne kommune, helt på grensa til Snillfjordrasmarkshei og øst for Hammarkleivdalen. Den omfatter noen bratte vestvendte rasmarker og bergveggerRik ovenfor skoggrensa under Dyrbeinliknubben. Lokaliteten ser ut til å grense nokså skarpt mot fattigere berg og rasmark på alle kanter, men grensa ble i 2013 ikke undersøkt i nord 06.01.2014 Lok. nr. 21 Dyrbeinliknubben forts. (og den kan godt fortsette der inn i Snillfjord). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Bergveggene er nok for en del av intermediær type (T20-7), men her finnes også noe kalkrik vegg (T20-8) og overgang mot kalkvegg (T20-9) i de mest marmorrike partiene. I tillegg kommer rasmarker av varierende rikhet, men i mindre parti er det snakk om velutviklet reinrosehei (T29-12, dels i svak overgang mot T29-13). Det meste virker nokså veldrenert, men mindre fuktige partier finnes også. Artsmangfold: Aune (1969, 1976) nevner herfra arter som reinrose, fjellarve, bergstarr, flekkmure, svartstarr, rundbelg, ullvier, rynkevier, fjellbakkestjerne, marinøkkel, jåblom, rødsildre, aksfrytle, taggbregne, bjørnebrodd, fjellfrøstjerne, fjellsmelle og gulsildre. Alle artene ble gjenfunnet i 2013 med unntak av ullvier (som sikkert også finnes fremdeles) og i tillegg kan da nevnes funn av bergveronika og fjellveronika, samt labbmose. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten har vært avgrenset som del av ei stor slåttemark før, men oppi her har det nok knapt vært slått noen gang, mens det helst har vært litt husdyrbeite før. Også dette har opphørt nå og området er lite preget av menneskelig påvirkning, men snøskred og steinsprang påvirker nok vegetasjonen. Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Rasmarker og berghamre finnes hist og her i skoggrensa i dette distriktet og bla. er det trolig noen tilsvarende lokaliteter i nabodalførene i øst. Lokaliteten er likevel bare i begrenset grad del av et helhetlig landskap. Verdivurdering: Lokaliteten får høy verdi på størrelse og tilstand, mens det er lav verdi på rødlistearter og middels verdi på spesialiserte arter og samfunn. Ut fra en samlet vurdering gis lokaliteten her verdi viktig - B, også fordi det er snakk om et miljø som er regionalt sjeldent. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er stort sett å la lokaliteten få ligge i fred for inngrep, men litt ekstensivt husdyrbeite skader ikke. Artsliste for lokaliteten Litteratur Aune, E.I. 1969. Vegetasjon og flora i Hemne og Snillfjord, Sør-Trøndelag. Blyttia 27 (4): 194 -202. Aune, E.I. 1976. Botaniske undersøkjingar i samband med generalplanarbeidet i Hemne kommune, Sør-Trøndelag. DKNVS-museet, rapport botanisk serie 1976 – 1. 06.01.2014 161210022 Lok. nr. 22 Stormyra: Tjønnan Viktig B prikk Blå reviderte. den viser strek rød mens grense, breiull. tidligere bl.a. viser av farge funn angir Grønn Naturtyperegistreringer Naturtype: Kystmyr Utforming: Blanding mellom nedbørsmyr og jordvannsmyr Mosaikk: Feltsjekk: 01.09.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder 19.11.2013, dels på grunnlag av eget feltarbeid 01.09.2013, hovedsakelig eksisterende data i Naturbase, som er basert på opplysninger fra Aune (1976), Moen (1983), Oldervik & Stenberg (2004) og dels andre kilder. Eget feltarbeid ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Lokaliteten utgjør en del av Stormyra, et større myrområde i Naturbase (ID: BN00019734). Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 er det vurdert som mest hensiktsmessig ut fra inngrepssituasjon av lokaliteten splittes som følge av at E39 deler opprinnelig lokalitet i to. Beliggenhetmyrområdet. og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på eidet mellom Vinjefjorden i vest og Rovatnet iav nordøst, i et større ganske flatt og nokså løsmasserikt område. Et par mindre tilløpsbekker kommer inn fra sør og sørøst og lokaliteten grenser for det meste nokså skarpt mot fastmark (medDeler bl.a. E39) i vest, mot E39 i nord, mot fastmarksskog i sør og for det meste også i øst. 06.01.2014 Lok. nr. 22 Stormyra: Tjønnan forts. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Innenfor hele myrkomplekset (dvs Stormyra samlet sett) forekommer en del ulike myrtyper og våtmarksmiljøer. Innenfor avgrenset lokalitet virker det å være store areal med intermediær myr, både mjukmattemyr (V6-9) og fastmatttemyr (V6-8). I tillegg kommer stilleflytende og meandrerende bekkeløp, litt flommarkskog (T7-3) med gråor i sørøst, og to myrtjern med en del helofyttsumper inntil, dels i form av store takrørbelter (trolig F7-5), men også en del belter med elvesnelle, flaskestarr og trådstarr. Artsmangfold: Intermediære arter som elvesnelle, takrør, myrklegg og stedvis strengstarr er utbredt. Mer sparsomt ble det også funnet myrsaulauk og breiull. Også myrak finnes det en del av (brumyrak?). En del pors i kantsoner av myra. Tjerna burde vært undersøkt bedre. På artskart er storspove (NT) nevnt herfra, men området bør ha stort potensial for kravfulle våtmarksfugl, ganske sikkert også andre rødlistearter. Under feltarbeidet i 2013 ble bare buskskvett og sivspurv sett (men så var da også feltarbeidet i begynnelsen av september). Bruk, tilstand og påvirkning: Naturbase (pr 2013) nevner flere inngrep for Stormyra som helhet: “Området er påverka av ulike inngrep, som mellom anna vegar (lokaliteten er delt i to av riksveg 71), regulerte vassdrag, granplanting og grustak/fyllingar. Elles ligg det ein pelsdyrfarm i vestre kant. Dette ser derimot ikkje ut til å påverka det store området med nedbørsmyr, som ligg sentralt i området (1994).” Det ble under befaringen i 2013 ikke observert større, tydelige inngrep her. Vegen på nordsiden har trolig medført litt senking av bekken som går under den, men det virket ikke omfattende. Det var ganske fast grunn langs bekken som kommer inn fra sørøst og kanskje har det vært en del tilførsel av løsmasser (sand) derfra, men også dette er usikkert. Området virker ikke særlig forurenset. Fremmede arter: Ingen er observert innenfor, men det er plantet gran helt inntil i vest. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten her helt klart en viktig del av et større myr- og ferskvannsmiljø av høg verdi, som fortsetter på nordsiden av E39 og også inkluderer er naturreservat. Verdivurdering: Lokaliteten har middels verdi på størrelse (116 daa + tillegg for resten av området på nordsiden av E39), liten verdi på typer, middels (eller liten) verdi på tilstand og middels verdi på rødlistearter (basert på potensial-vurderinger). Samlet gir dette verdi viktig - B. Det er mulig at verdien burde vært satt ennå høyere når en ser den i sammenheng med kvalitetene på nordsiden av E39, men her er den inntil videre beholdt. Artsliste for lokaliteten Litteratur Aune, E.I. 1976. Botaniske undersøkjingar i samband med generalplanarbeidet i Hemne kommune, Sør-Trøndelag. DKNVS-museet, rapport botanisk serie 1976 – 1. Moen, A. 1983. Myrundersøkelser i Sør-Trøndelag og Hedmark i forbindelse med den norske myrreservatplanen. Rapport botanisk serie 1983-4. Vitenskapsmuseet, Universitetet i Trondheim. 138 s. Oldervik, F. & Stenberg, I. 2004. 420 kV-kraftleidning Tjelbergodden-Trollheim. Konsekvensutreiing på tema flora og fauna. Norsk Ornitologisk Forening, Rapport 6-2004. 06.01.2014 161210023 Lok. nr. 23 Kjørsviksætrin sørøst Lokalt viktig C på. Naturtyperegistreringer (NT) Naturtype: Gammel lauvskog Utforming: Gammelt ospeholt Mosaikk: skorpefiltlav Feltsjekk: 17.11.2013 (siste) vokser Beskrivelse Innledning:bl.a. Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder 19.11.2013, på grunnlag av eget feltarbeid 17.11.2013.det Feltarbeidet ble utført i forbindelse med arbeid med å bedre kunnskapsgrunnlaget om naturverdier i gammel kystfuruskog, på oppdrag for Fylkesmannen i Hordaland. Lokaliteten var en del avsom en tidligere grovt avgrenset verdifull gammelskogslokalitet på vestsiden av Reinsjøen, registeosp rt av Gaarder (1992), basert på eget feltarbeid samme sommer. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger helt nordvest i Hemne kommune, ikke langt fra kommune- og stående fylkesgrensa mot Aure og Møre og Romsdal. Det er snakk om ei stor nordøstvendt liside ned mot Reinsjøen, der avgrenset lokalitet skiller seg ut med å ha noe frodigere vegetasjon enn skogen rundt. Den avgrenses ganske skarpt (om enn selvsagt litt gradvis) mot fattigere skog på største alle kanter. Det er snakk om skogkledt, til dels nokså grov blokkmark. Naturtyper,Den utforminger og vegetasjonstyper: På natursystemnivå er det trolig dels blåbærskog (T23-1), men kanskje mest småbregneskog (T23-2) her. 06.01.2014 Lok. nr. 23 Kjørsviksætrin sørøst forts. Artsmangfold: Bjørk er nok vanligste treslag (75%), men det er også en del rogn og enkelte ospetrær. Furu finnes i området rundt. Ingen spesielle arter funnet i feltsjiktet. På osp og dels rogn er lungenever-samfunnet brukbart utviklet og dette inkluderer også litt skorpefiltlav (NT) på den grøvste ospa. I tillegg kommer arter som grynfiltlav, kystfiltlav, vanlig blåfiltlav, kystnever, skrubbenever og lungenever. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen må sies å være i aldersfase, selv om mye er av små dimensjoner. Ei stående osp er ganske grov (60-70 cm i dbh) og ei anna osp som har falt ned for noen år siden var av samme størrelse. Ellers er det lite dødt trevirke her. Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Det er en del lauvskog i denne lisida, men sparsomt med osp. Lokaliteten må likevel sies å være en del av et større skoglandskap med kvaliteter knyttet til fuktig, eldre lauvskog. Verdivurdering: Lokaliteten har lav verdi på størrelse (2 daa) og rødlistearter, middels verdi på sjeldenhet og habitatkvalitet og høy verdi på påvirkning. Dette gir samlet sett verdi lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la skogen få stå urørt uten inngrep av noe slag. Artsliste for lokaliteten Litteratur Gaarder, G. 1992. Veg til Tjeldbergodden. Temarapport flora, fauna og naturvern. ØKOMOD rapport 1992: 6. 06.01.2014 161210024 Lok. nr. 24 Reinsjøen sørvest 1 Viktig B to. disse av nordvestre den er lokalitet Omtalt Naturtyperegistreringer Naturtype: Gammel lauvskog Utforming: Gammel bjørkesuksesjon Mosaikk: Feltsjekk: 17.11.2013 (siste) Beskrivelsedel. Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder 19.11.2013, på grunnlag av eget feltarbeid 17.11.2013. søndre Feltarbeidet ble utført i forbindelse med arbeid med å bedre kunnskapsgrunnlaget om naturverdieri i gammel kystfuruskog, på oppdrag for Fylkesmannen i Hordaland. Lokaliteten var en del av en tidligere grovt avgrenset verdifull gammelskogslokalitet på vestsiden av Reinsjøen, registelauvskog rt av Gaarder (1992), basert på eget feltarbeid samme sommer. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nordvest i Hemne kommune, ikke langt fra kommune- oggamle fylkesgrensa mot Aure og Møre og Romsdal. Det er snakk om ei stor nordøstvendt liside ned mot Reinsjøen, der avgrenset lokalitet skiller seg ut med å ha noe frodigere vegetasjon den og grøvreav lauvtrær enn skogen rundt. Den avgrenses for det meste litt gradvis mot skog som inneholder færre grove og gamle trær på nesten alle kanter (men går over i ny lokalitet med gammel Parti furuskog i sør). Lia inneholder enkelte små bekker i sør og mindre bergvegger i nord. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: På natursystemnivå er det varierende rikhet, men 06.01.2014 Lok. nr. 24 Reinsjøen sørvest 1 forts. en del høgstaudeskog (T23-9) i partier. I tillegg trolig litt storbregneskog (T23-8), samt også innslag av småbregnskog (T23-2) og blåbærskog (T23-1), samt små partier med åpen rasmark. Mye virker veldrenert, men helst er det også noe fuktskog her. Fordeling mellom skogtypene foretas ikke, da kartleggingen ble utført for seint på sesongen til å vurdere dette godt. Bergveggene virker kalkfattige (T20-5). Artsmangfold: Bjørk er dominerende treslag, men det finnes også noe rogn og selje, samt sparsomt med osp (enkelte trær både i nord og sørøst). Også småvokst gråor forekommer, samt litt furu mest i sørlige del (ikke mer enn 20%). Feltsjiktet er stedvis frodig med innslag av strutseving eller myske. På rikbarkstrær finnes en del av lungenever-samfunnet, inkludert sparsomt med skorpefiltlav (NT) både i nord og sør. I tillegg arter som kystfiltlav, vanlig blåfiltlav, grynfiltlav, muslinglav, lungenever, kystnever og skrubbenever, samt lokalt også sølvenever. Gubbeskjegg (NT) finnes, men sparsomt. Ved basis av gamle eller døde bjørketrær ble det gjort enkeltfunn av kravfulle knappenålslav som dverggullnål, hvithodenål (NT) og kystdoggnål (NT), mens gammelgranlav er vanlig i samme miljø. Det er et klart potensial for flere kravfulle og dels rødlistede arter her. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase og det er ganske god forekomst av grove og gamle trær av bjørk, selje og rogn (vi snakker om total sett 20-30 observerte slike trær), samt et par grove ospetrær. I tillegg noe dødt trevirke av samme treslag. Helt i sør finnes også grov og gammel furu, mens det innenfor det meste av lokaliteten er sparsomt med furu og bare enkelte gadd og læger. Terrenget innebærer at skogen er ganske glissen og det finnes flere mindre innslag av åpne rasmarker og høgstaudeenger her. Fremmede arter: Ingen er observert innenfor lokaliteten, mens det finnes et plantefelt med gran litt i nedkant. Del av helhetlig landskap: Det er en del lauvskog i denne lisida. Lokaliteten er derfor en viktig del av et større skoglandskap med kvaliteter knyttet til fuktig, eldre lauvskog. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår høy verdi på størrelse (60 daa), middels på habitatkvaliteter, rødlistearter og sjeldenhet, samt høy verdi på påvirkning. Samlet gir dette verdi viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la skogen få stå urørt uten inngrep av noe slag. Artsliste for lokaliteten Litteratur Gaarder, G. 1992. Veg til Tjeldbergodden. Temarapport flora, fauna og naturvern. ØKOMOD rapport 1992: 6. 06.01.2014 161210025 Lok. nr. 25 Reinsjøen sørvest 2 Viktig B to. disse av te sørligs den er lokalitet Omtalt Naturtyperegistreringer Naturtype: Gammel barskog Utforming: Gammel furuskog Mosaikk: Feltsjekk:furu. 17.11.2013 (siste) av Beskrivelse Innledning:læger Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder 19.11.2013, på grunnlag av eget feltarbeid 17.11.2013.og Feltarbeidet ble utført i forbindelse med arbeid med å bedre kunnskapsgrunnlaget om naturverdier i gammel kystfuruskog, på oppdrag for Fylkesmannen i Hordaland. Lokaliteten var en gadd del av en tidligere grovt avgrenset verdifull gammelskogslokalitet på vestsiden av Reinsjøen, registe flere rt av Gaarder (1992), basert på eget feltarbeid samme sommer. Beliggenhetmed og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nordvest i Hemne kommune, ikke langt fra kommune- og fylkesgrensa mot Aure og Møre og Romsdal. Det er snakk om ei stor nordøstvendt liside ned mot Reinsjøen, der avgrenset lokalitet skiller seg ut med å ha en del innslag av grove og skogen gamleav og dels døde furutrær. Et par bekker kommer ned i nordre/nordvestre del av lokaliteten. Den grenser mot annen naturtypelokalitet (gammel lauvskog) i nordvest, mot mer eksponert furuskog og hei Parti uten særlige kvaliteter i sør, mot furuskog uten særlig innslag av gamle trær i nord. Mot øst er i praksis grensa dårlig kjent og sannsynligvis fortsetter gammelskogskvalitetene i den retningen 06.01.2014 Lok. nr. 25 Reinsjøen sørvest 2 forts. (basert på vurderingene gjort av Gaarder 1992 og nye avstandsobservasjoner i 2013). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: På natursystemnivå er det nok mest blåbærfuktskog (T23-6) her, og trolig også en del lyngfuktskog (T23-16). Litt rasmark/åpen ur av fattig og fuktig karakter finnes også. Artsmangfold: Furu er dominerende treslag (80-90%), men det finnes også stedvis noe bjørk og sparsomt med rogn. Det er klart potensial for kravfulle arter knyttet til gammel furuskog her, og under feltarbeidet i 2013 ble det i det minste gjort et funn av furuplett (NT) på en gammel vedski av en kelogadd av furu oppe i lia. Ellers gammelgranlav på bjørk. Gaarder (1992) rapporterte om funn av bl.a. blodkjuke fra denne skogslia, men det kan godt ha vært lenger sør. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase og det er jevnt innslag av grove og gamle levende trær, gadd og spredt med læger (kanskje rundt 1 grov låg/gadd pr dekar, dvs noen ti-talls eksemplar). Til dels snakker en om innslag av kelogadd og en og annen kelolåg, og flere av de levende trærne er seintvoksende og kan utvikle seg til samme element når de dør. Enkelte trær virker uvanlig grove og gamle, antagelig over 300 år, men samtidig er også mye av trærne i en mer ordinær aldersfase (skogen har med andre ord en litt utydelig to-deling i alder). Fremmede arter: Ingen er observert innenfor lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Indre deler av skogsliene til Reinsjøen har en god del gammel furuskog, og avgrenset lokalitet er en viktig del av dette landskapet. Verdivurdering: Lokaliteten har middels verdi (44 daa) på størrelse, lav verdi på habitatkvaliteter og artsmangfold og middels verdi trolig på påvirkning. Ut fra dette får lokaliteten trolig bare verdi lokalt viktig - C. Siden den ganske sikkert er vesentlig større og da vil få større potensial for rødlistearter så settes verdien her opp til viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la skogen få stå urørt uten inngrep av noe slag. Dette gjelder ikke minst aller former for hogst av furu. Artsliste for lokaliteten Litteratur Gaarder, G. 1992. Veg til Tjeldbergodden. Temarapport flora, fauna og naturvern. ØKOMOD rapport 1992: 6. 06.01.2014 161210026 Lok. nr. 26 Vijeøra: Vinjelia Naturtyperegistreringer Naturtype: Gammel lauvskog Utforming: Gammelt ospeholt Mosaikk: Feltsjekk: 26.09.2013 (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning 03.12.2013, basert på eget feltarbeid den 26.09.2013. Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med supplerende kartlegging av narreglye i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, på oppdrag av Fylkesmannen i Nordland. Lokaliteten ligger innenfor tidligere naturtypelokalitet BN00019674 Vinjeøra: Vinjelia, rik edellauvskog (A), som med dette skal endres i avgrensningen. Tidligere undersøkelsene baserer på Holtan (2012), Aune (1976) og Holten (1978). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Vinjeøra, i en bratt og sørvendt li som strekker seg langt mot vest langs Vinjefjorden. Lokaliteten grenser til tidligere registrert lokalitet med rik edellauvskog i vest. I nord går skogen over til fattig lauvskog og sørvendt berg- og rasmark. Øst for lokaliteten ligger yngre skog, med hasselkratt, hogstflater, innslag av granplantefelt og gråorskog. En gammel veg går gjennom nedre del av lokaliteten fra øst til vest. Lia er for det meste veldrenert, med innslag av kildesig i øst og flere små bekkeløp. Der er spredt med små bergvegger og steinblokker oppover lia. Berggrunnen består av fattige bergarter av diorittisk til granittisk gneis (til dels som migmatitt), med muligens innslag av næringsrik glimmergneis i øst. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er naturtype gammel lauvskog (F07) av utformingen gamle ospeholt. Etter NiN-systemet er det snakk om blåbær- skogsmark (T23 -1), småbregneskogsmark (T23 -2) og svak lågurt-skogsmark (T23 -3). 06.01.2014 Lok. nr. 26 Vijeøra: Vinjelia forts. Artsmangfold: Vegetasjonen består til dels av fattig blåbær- og lyngskog, og til dels av småbregneskog. Det forekommer røsslyng, einstape, linnea og tyttebær, samt fugletelg, gulris og storfrytle, og intermediære arter som liljekonvall og teiebær. I østre del finnes så vidt også arter knyttet til edellauvskog, herunder lågurtene bredflangre, myske, sannikel, firblad og markjordbær, og høystaudene skogsvinerot, kratthumleblom og turt. Det er spredt med gamle osper på lokaliteten. Av trær og busker vokser det her ellers furu, bjørk, rogn, hassel, rogn, hegg, gråor, einer og krossved, samt spredte innslag av gran, ung platanlønn og selje. Det ble registrert vinflekklav på bjørk, en lavart knyttet til gammel skog. Blant lungeneversamfunnet forekommer bl.a. lungenever, vanlig blåfiltlav, stiftfiltlav, glattvrenge, grynvrenge, kystfiltlav, puteglye, skjellglye (en også på hassel), brun blæreglye cf. ospeblæreglye, stiftglye, skjellglye, skrubbenever, filthinnelav og flere funn av skorpefiltlav (NT). På morkne ospelæger ble det funnet barksoppen skeletocutis vulgaris og rødlistearten vedalgekølle (NT). I tillegg forekommer ospeildkjuke, og cf. stor ospekjuke. Det ble registrert flere spor av hakkespett (antatt grønnspett) og en god del spettmeis. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten har sannsynligvis tidligere blitt påvirket av husdyrbeite. Likevel kan skogen sies å være i aldersfasen og har en god del grove og gamle ospetrær, samt andre treslag. Det finnes en del dødved, både i form av gadd men også læger. I nordøst er det innslag av hogstspor. Fremmede arter: Spesielt i østre del forekommer det spredt med ung platanlønn, en svarteliste- art. Del av helhetlig landskap: Fra avstand ser det ut som om andelen av gamle osp minker lenger vest på lia. Likevel kan det regnes med at det forekommer noen spredte gamle osp i området rundt. Landskapet er her ellers preget av rik edellauvskog, fattig blandingsskog og små felt med plantet gran. Verdivurdering: Lokaliteten får høy verdi på størrelse (109 daa), vurderes å ha middels verdi på rødlistearter, habitatkvalitet, sjeldenhet og særpreg. Ut fra en samlet vurderes antas dette å gi en svak verdi som svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør ligge i fred og ikke utsettes for terrenginngrep. Grantrærne og plantanlønn bør helst fjernes. Artsliste for lokaliteten Litteratur Aune, E.I. 1976. Botaniske undersøkjingar i samband med generalplanarbeidet i Hemne kommune, Sør-Trøndelag. DKNVS-museet, rapport botanisk serie 1976 – 1. Holtan, D. 2012. Supplerende naturtypekartlegging i Hemne kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2012: 22. 75 s 06.01.2014 ! ! ! Miljøfaglig Utredning AS ble etablert i 1988. Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhets- området omfatter blant annet: – Kartlegging av biologisk mangfold – Kartlegging av landskap og landskapsanalyser – Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmangfold, land- skap, friluftsliv, reiseliv og landbruk – Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder – Utarbeiding av kart (illustrasjonskart og GIS) – FoU-virksomhet – Foredragsvirksomhet Hovedadresse: Gunnars veg 10, 6630 Tingvoll Hjemmeside: www.mfu.no Org.nr.: 984 494 068 MVA