Innst. S. nr. 220 (2001-2002)

Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hed- strøm, , og Øyvind Vaksdal om å utarbeide retningslinjer for ansettelsesvilkår for personer i ledelsen i selskaper med statlig medeierskap Dokument nr. 8:94 (2001-2002)

Til Stortinget

1. SAMMENDRAG F l e r t a l l e t vil samtidig understreke at moderate I dokumentet fremmes følgende forslag: lønnsoppgjør er viktig for å opprettholde og styrke konkurranseevnen til norske bedrifter. I denne sam- "Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer menheng er det viktig at også bedriftsledere fremstår for ansettelsesvilkår for personer i ledelsen i selskaper som gode eksempler for sine ansatte og viser modera- med statlig medeierskap." sjon i forbindelse med lønn, etterlønn og pensjonsavta- ler. F l e r t a l l e t viser til at det med virkning fra 3. sep- tember 2001 er gitt ut veiledende retningslinjer for 2. KOMITEENS MERKNADER ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak. Komiteen, medlemmene fra Arbeider- De veiledende retningslinjene skal være en sjekkliste partiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks for styrene. H. Arnesen, og Aud Gaun- dal, fra Høyre, Silja Ekeland, Ivar Kris- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tiansen og , fra Frem- tiet og Sosialistisk Venstreparti understre- skrittspartiet, Øystein Hedstrøm og ker betydningen av at personer i lederstillinger, både i Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstre- statseide og private bedrifter, fremstår som moderate parti, Åsa Elvik og , fra Kris- og gode eksempler for en fellesskapskultur fremfor en telig Folkeparti, Olaf Gjedrem og May- forskjells- og grådighetskultur. D i s s e m e d l e m m e r Helen Molvær Grimstad og fra Senter- registrerer den uheldige utviklingen at den kraftige partiet, , viser til Dokument nr. lederlønnsutviklingen i privat sektor har skrudd opp 8:94 (2001-2002), forslag fra stortingsrepresentantene forventningene til lønn også i statseide bedrifter, og at Øystein Hedstrøm, Per Sandberg, Lodve Solholm og lønnsnivået i mange tilfeller - i begge sektorer - har Øyvind Vaksdal om å utarbeide retningslinjer for oversteget kompetansen og ansvaret. ansettelsesvilkår for personer i ledelsen i selskaper D i s s e m e d l e m m e r mener at de veiledende ret- med statlig medeierskap, og til Nærings- og handelsde- ningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige partementets kommentarer til forslaget i brev av 2. mai foretak representerer en lite tilpasset løsning på den 2002 (vedlagt). problemstillingen som forslagsstilleren tar opp. Ret- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene ningslinjene det vises til er en veiledende sjekkliste for fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, under- bedriftsstyrene, og inneholder således ingen formelle streker at det til en hver tid må være styret som fastset- krav eller forpliktelser utover det styret måtte finne for ter administrerende direktørs lønn og øvrige vilkår. godt å slutte seg til. I tillegg kommer det poeng at de Norske bedrifters muligheter til å tiltrekke seg dyktige veiledende retningslinjene kun gjelder for heleide stat- ledere avhenger av at bedriftstyrene har nødvendig lige foretak. fleksibilitet også i fastsettelsen av lønninger. D i s s e m e d l e m m e r vil også fremheve svakheten ved at det i de veiledende retningslinjene ikke forelig- 2 Innst. S. nr. 220 - 2001-2002 ger noe eget punkt om åpenhet om lønns- og/eller etter- tidig som det settes klare vilkår for pensjonsytelser og lønnsavtaler. I den anledning vil d i s s e m e d l e m - etterlønn. m e r vise til det nylig fremsatte forslag fra D i s s e m e d l e m m er mener disse retningslinjene representantene og bør utvides til å gjelde for personer i ledelsen i selska- om tiltak for å oppnå større åpenhet og bevissthet om per med statlig medeierskap. I selskaper med statlig lederlønninger, Dokument nr. 8:136 (2001-2002). I majoritetseie kan de innføres gjennom flertallsvedtak. dette dokumentet fremmes konkrete forslag til endrin- Når statens styrerepresentanter er i minoritet, bør disse ger i regnskapsloven og børsforskriften for å oppnå forpliktes til å arbeide for etablering av tilsvarende ret- mer gjennomsiktighet i fastsettelsen av lederlønn i ningslinjer. aksjeselskaper. Det er disse representanters syn at inn- D i s s e m e d l e m m e r vil på denne bakgrunn holdet i dette forslaget vil kunne dekke inn intensjonen fremme følgende forslag: om mer åpenhet rundt lederlønninger i en svært stor andel av de aksjeselskap som staten i dag delvis eller "Stortinget ber Regjeringen utarbeide veiledende ret- helt eier. ningslinjer for ansettelsesvilkår for personer i ledelsen i selskaper med statlig medeierskap i tråd med veile- Komiteens medlemmer fra Høyre og dende retningslinjer som er gitt for ledere i heleide stat- Kristelig Folkeparti ber Regjeringen vurdere lige foretak." om retningslinjene nevnt i vedlagte brev fra departe- mentet også kan anvendes i selskaper der staten er medeier. 3. FORSLAG FRA MINDRETALL Forslag fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet: Komiteens medlemmer fra Fremskritts- partiet og Senterpartiet viser til den senere tids Stortinget ber Regjeringen utarbeide veiledende ret- offentlige debatt om grådige bedriftsledere som sikrer ningslinjer for ansettelsesvilkår for personer i ledelsen seg gullkantede lønns-, etterlønns- og pensjonsavtaler. i selskaper med statlig medeierskap i tråd med veile- Etter d i s s e m e d l e m m e r s mening gir dette svært dende retningslinjer som er gitt for ledere i heleide stat- negative signaler for den generelle lønnsdannelsen i lige foretak. samfunnet. D i s s e m e dl e m m e r er enige i at det er styrets ansvar å fastsette administrerende direktørers lønns- 4. KOMITEENS TILRÅDING og ansettelsesvilkår i privat sektor. Likevel mener K om i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til d i s s e m e d l e m m er at veiledende retningslinjer for dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt ansettelsesvilkår i virksomheter med statlig medeier- skap kan være en rettesnor for andre selskaper og ha en vedtak: modererende virkning på lederlønnsutviklingen i pri- vate selskaper generelt. Dokument nr. 8:94 (2001-2002) - om forslag fra stor- D i s s e m e d l e m m e r viser til veiledende retnings- tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Per Sandberg, linjer for ansettelsesvilkår som er innført for ledere i Lodve Solholm og Øyvind Vaksdal om å utarbeide ret- heleide statlige foretak fra 3. september 2001. Ret- ningslinjer for ansettelsesvilkår for personer i ledelsen ningslinjene gir signaler om at lederlønnsnivået skal i selskaper med statlig medeierskap - vedlegges proto- være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende sam- kollen.

Oslo, i næringskomiteen, den 6. juni 2002

Olav Akselsen Silja Ekeland leder ordfører sekretær Innst. S. nr. 220 - 2001-2002 3

Vedlegg

Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 2. mai 2002

Dokument nr. 8:94 (2001-2002), forslag fra stor- generelt som innen det enkelte selskap. Regjeringen tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Per mener at lederlønnsnivået i statlige selskaper skal være Sandberg, Lodve Solholm og Øyvind Vaksdal om å konkurransedyktig, men at de ikke bør være lønnsle- utarbeide retningslinjer for ansettelsesvilkår for dende innenfor sine bransjer. personer i ledelsen i selskaper med statlig På denne bakgrunn har Nærings- og handelsdeparte- medeierskap mentet utarbeidet disse veiledende retningslinjer for Det vises til Deres brev av 11. april 2002 vedrørende ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak forslag om å utarbeide retningslinjer for ansettelsesvil- (statsaksjeselskaper, statsforetak og særlovselskaper). kår for personer i ledelsen i selskaper med statlig med- De veiledende retningslinjene skal være en sjekkliste eierskap. for styrene. Nærings- og handelsdepartementet har med virkning Det vises også til et veiledningshefte utarbeidet av fra 3. september 2001 gitt ut veiledende retningslinjer Næringslivets Hovedorganisasjon; "Godtgjørelse til for ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige fore- toppledere". Arbeidsgiverforeningen NAVO har lagt tak. De veiledende retningslinjene er tatt inn i St. prp. en tilsvarende veiledning til grunn. nr. 1 (2001-2002) for Nærings- og handelsdepartemen- tet i vedlegg 1. Kopi av retningslinjene følger vedlagt. 1. ANSVARSFORHOLD En forutsetning for å innføre retningslinjer for lede- – Administrerende direktør tilsettes av styret, som res ansettelsesvilkår var at de skulle være veiledende. også fastsetter dennes lønn og øvrige vilkår. De veiledende retningslinjene skal være en sjekkliste – Ved inngåelse av avtale om lønn og andre tilset- for styrene. De skal ikke rokke ved at det etter gjel- tingsvilkår har hele styret et felles ansvar for å dende lover er styret som fastsetter administrerende gjøre seg kjent med de veiledende retningslinjene. direktørs lønn og øvrige vilkår. Jeg viser til at også – Styret har et tilsvarende ansvar ved tilsetting av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) eller andre arbeidstakere i ledende eller likestilt stilling. Arbeidsgiverforeningen NAVO (NAVO) har henholds- – Godtgjørelse bør fremstå som saklig begrunnet. vis i januar og juni 2001 utarbeidet egne veilednings- hefter med hovedmomenter og sjekklister til styrene 2. PERSONKRETS om avtaler om godtgjørelse til toppledere. De fleste – Med arbeidstaker i ledende eller likestilt stilling, selskapene under departementets forvaltning er med- menes konsernsjef, administrerende direktør og lemmer av NHO og NAVO og får bistand fra sine øverste leder i et heleid datterselskap. respektive bransjeforeninger i lønns- og forhandlings- saker. 3. LØNN OG ANDRE YTELSER I dok nr. 8: 94 vises det til eksempel fra Sverige. Sve- – Lønn og andre betingelser til lederen skal være rige har siden 1996 hatt retningslinjer for ansettelses- konkurransedyktige. vilkår for personer i ledelsen i heleide statlige selska- – Lønnen for ledere i statseide selskaper skal ikke per. Gjeldende retningslinjer er fra juni 1998. De være lønnsledende, sammenlignet med tilsvarende spesifikke retningslinjene gjelder for ”statliga bolag” private foretak. dvs. heleide selskaper. Andre retningslinjer, for eksem- – Styret bør følge ovennevnte prinsipper når det tar pel om incitamentsprogram og økonomisk rapporte- stilling til de samlede tilsettingsvilkårene for admi- ring bør tilpasses så langt det er mulig for deleide sel- nistrerende direktør med flere, inklusiv pensjons- skaper etter en dialog med de øvrige aksjeeierne. avtale og øvrige ytelser. De gjeldende retningslinjene for heleide selskaper i – Styret vurdere om personer i ledelsen skal ha godt- Norge har en signaleffekt også overfor selskaper der gjørelse for styreverv i andre selskap i samme kon- staten er medeier. Nærings- og handelsdepartementet sern. kan ikke se at det i tillegg er behov for å ha egne ret- ningslinjer for selskaper der staten er medeier. Jeg vil 4. PENSJONSYTELSER derimot vurdere om det kan være hensiktsmessig å – Pensjonsvilkår bør ses som en del av de samlede styrke signaleffekten, slik at gjeldende retningslinjer ansettelsesvilkår, herunder lønn og øvrige vilkår. for heleide selskaper i likhet med i Sverige, så langt – Pensjonsavtalen bør omfatte uførepensjon og ytel- som mulig bør legges til grunn også der staten er ser til gjenlevende som fremgår av selskapets van- deleier etter en dialog med de øvrige aksjeeierne. lige pensjonsplan. – I den grad det avtales lavere pensjonsalder enn fol- Veiledende retningslinjer for ansettelsesvilkår for ketrygdens pensjonsalder på 67 år, bør pensjonsal- ledere i heleide statlige foretak deren ikke settes lavere enn 62 år. Staten er betydelig eier i norsk næringsliv. Lederes ansettelsesvilkår påvirker lønnsutviklingen; så vel 4 Innst. S. nr. 220 - 2001-2002

– Samlet kompensasjonsgrad bør ikke overstige 66 nye årsinntekten. Reduksjon kan først skje etter at prosent av lønn. vanlig oppsigelsestid for stillingen er ute. – Styret må ha oversikt over de totale kostnadene av – Sluttvederlaget kan holdes tilbake hvis vilkårene pensjonsavtalen. for avskjed foreligger, eller hvis det i perioden hvor det ytes sluttvederlag oppdages uregelmes- 5. SLUTTVEDERLAG - ETTERLØNN sigheter eller forsømmelser som kan lede til erstat- – Ved oppsigelse fra selskapets side kan det avtales ningsansvar eller at vedkommende blir tiltalt for et sluttvederlag. lovbrudd. – Sluttvederlaget bør normalt ikke overstige lønn i – Ved opphør av tjeneste bør overtagelse av hus, bil, 12 måneder, i tillegg til lønnen i oppsigelsestiden. båt eller kunstverk eller lignende, settes til mar- Sluttvederlaget bør utbetales måned for måned. kedspris. Det skal ikke svares feriepenger av sluttvederla- get. 6. VOLDGIFT – Ved ansettelse i ny stilling eller ved inntekt fra – Avtalen bør inneholde en bestemmelse om at tvis- næringsvirksomhet som vedkommende er aktiv ter om ansettelsesavtalen herunder opphør av eier av, skal sluttvederlaget reduseres med et for- arbeidsforholdet, avgjøres ved voldgift. holdsmessig beløp beregnet på grunnlag av den www.stortinget.no Lobo Media AS www.stortinget.no