A POSTABONNEMENT Nr. 8 fredag 21. februar 2014 » 26. årgang » Kr 50 » www.ukeavisenledelse.no Lederverktøy: Press er

Profesjonelle kunnskapsnettverk for ledere Les mer på www.egn.no eller ring 22 44 00 80 oppskrytt Agenda Lønnsforhandlinger: Stoler for mye på tall: Menneske- kunnskap gir forsprang

28

Googles mann i Vinnerne Norge: Jan Grønbech 16 rykker ifra Lønnsforskjellene mellom ulike grupper øker. Bank og nans har hatt en lønnsvekst på 85 prosent de siste 12 årene. I varehandelen er økningen 58 prosent. – Forskjellene er kommet for å bli, og de vil øke, sier NHH-professor Ola Grytten. 4 + 32

NETTBASERTE SPRÅKKURS For deg som ønsker eksibilitet. z Tysk z Fransk z Spansk z Engelsk z Norsk

Med vårt digitale læremiddel Lingua Planet lærer du språk når du vil – fra hvor du vil!

Du kan velge mellom: z Nettkurs kombinert med vanlig klasseromsundervisning 150 år! z Nettbasert kurs med nettlærer - undervisning over Skype

(1864 - 2014) Info og påmelding: folkeuniversitetet.no/linguaplanet folkeuniversitetet.no tlf: 03838 2 Nr. 8 fredag 21. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Leder

Ved redaktør Magne Lerø

alder. Dette er det bred enighet om i Stortinget. LO mener de kan få høyere pensjonsutbetalinger ved å samle alle pensjonsmidlene til LOs medlemmer i et gigantisk fond framfor at hver enkelt Kvinne pensjon bedrift skal plassere pensjonsmidlene. Dette kan ha noe for seg. Det snakkes om å kunne spare hundrevis av millioner i årlige forvaltningskostnader. LO hevder også med fynd og klem at det som settes av til pensjon tilhører de ansatte, ikke bedrif- som streike- ten. Her har de også et poeng. Å revidere dagens pensjonsordning nå, vil NHO aldri gå med på. Det beste LO kan håpe på i denne omgang er at man formu- lere at man skal utrede ett og annet når grunnlag det gjelder pensjonsordninger. Såpass må NHO kunne gi. LO krever at bedri ene skal bla opp for å sikre kvinner bedre Likepensjon pensjon. NHO steiler. Gerd Kristiansen spiller høyt og kan Det viktigste for Gerd Kristiansen er å få bedre pensjonsordninger for kvinner. Hun ha forregnet seg. Hun har ikke en regjering som vil komme krever «likepensjon». Det kommer vi til å høre mye om i tiden framover. Er det noe henne til unnsetning for å løse opp i pensjonsokene. som sitter langt inne hos NHO, så er det å pålegge bedriftene å kompensere for at kvinner kommer dårligere ut enn menn Av Magne Lerø tralt krav i årets lønnsoppgjør. Det er betin- som følge av at de har lavere lønn, jobber [email protected] gelsen for at han får fronte forhandlingene. deltid, lever lenger og endatil er det en del Bakke er som en sersjant som sendes ut i som slutter å arbeide tidligere. Hvis NHO krigen med våpen han ikke vil bruke og skulle gå med på dette, vil det langt på vei med et oppdrag han har lite sans for. «Vi er være å legge et nytt grunnlag for dagens or å få lov til å fronte lønnsforhand- villige til å streike», sier Gerd Kristiansen. pensjonssystem. Dagens pensjonsordning lingene med NHO, har Fellesfor- Er det noe Arve Bakke ikke er med på, så bygger på at den enkelte får pensjon ut fra Fbundets leder, Arve Bakke, måttet er det å kaste norsk industri ut i en streik. det en har tjent opp i lønn. Dette er ikke foreta en helomvending med skru når det Arve Bakke og Stein Lier Hansen i Norsk tariregulert en gang. Det er vedtatt en gjelder hvilke krav det skal slås i bordet Industri klarer nt å bli enige om kroner og lov som sikrer at arbeidsgiver minimum med. For en måned siden snakket Bakke ører. Det er pensjon som er problemet. NHO skal innbetale to prosent av lønnen i en så beskjedent om pensjon at en kunne har sagt at de ikke en gang vil forhandle om innskuddsbasert pensjonsordning. Videre lure på om det var NHOs Kristin Skogen pensjon, og at lønnstillegget bør ligge på to- har NHO og LO inngått en avtale om AFP. Lund som uttalte seg. Bakke advarte mot tallet. Gerd Kristiansen kaller NHOs oppfør- Alt ut over det avgjør bedriftene suverent å pålegge bedriftene pensjonsordninger sel arrogant, og bidrar dermed til et opphetet selv. Slik skal det fortsatt være, sier NHO. som ville føre til økte kostnader. Tiden er klima før årets lønnsforhandlinger. Det nekter Gerd Kristiansen å akseptere. de nitivt ikke inne for det, mente Bakke. LO har vedtatt at lønnstillegget minst Da blir det streik, sier hun. LO-leder Gerd Kristiansen var så misfor- skal være så stort at kjøpekraften opprett- nøyd med det han sa at hun slo til lyd for en holdes. Videre krever de at pensjonsord- Basketak todeling av lønnsoppgjøret: en del der Fel- ninger skal tariestes, utbetalingene skal Nå virker det som om Kristiansen har lesforbundet og Norsk Industri forhandlet økes og forskjellene i pensjon mellom Bakke ved sin side med mandat til å om lønn slik frontfagsmodellen legger opp menn og kvinner skal utjevnes. utrette mirakler. Uenigheten er sannsyn- til, og en sentral del der man forhandlet om ligvis større mellom Gerd Kristiansen og pensjon. «Glem det», sa NHO. Der i gården Ridder Bakke Arve Bakke enn mellom Bakke og Stein er de opptatt av at den venstre hånden skal Arve Bakke har nå inntatt rollen som rid- Lier Hansen. Å sende norsk industri ut i vite hva den høyre foretar seg. Gerd Kristi- der. Han blåser til kamp mot NHO og lover streik for at bedriftene skal bla opp for å ansen kunne ikke annet enn å kaste ideen å sikre damene i LO bedre pensjon. sikre kvinner bedre pensjon er milevis fra sin i glemselens hav. – Jeg skal love dere at arbeidsgiverne det Bakke kan tenke seg. I år blir det harde ikke bare må snakke om pensjon, de blir basketak på kammerset i LO når det spis- Sersjant Bakke pent nødt til både å forhandle og mekle ser seg til i forhandlingene. Men hun har ikke gitt seg. Sammen med om det også, sier Bakke til NTB. Tøe krav. Gerd Kristiansen har lagt listen høyt. Trine Sundnes i Handel og Kontor har hun Tø forhandler. Dreven ridder. Det er en fare for at hun river. Hun har ikke presset Arve Bakke til å fronte krav han ikke Fordi kvinner lever lengre enn menn, en regjering som vil gå på tvers av det NHO har sansen for. Arve Bakke er instruert til å får de en lavere pensjon enn menn etter anbefaler og komme henne til unnsetning mene at tariestet pensjon er et helt sen- dagens ordninger som justerer for leve- for å løse opp i pensjonsokene. PIX N B SCA T JELL / N F FOTO: FREDRIK VAR «Å sende norsk industri ut i streik for at bedri ene skal bla opp for å sikre kvinner bedre pensjon er milevis fra det Arve Bakke kan tenke seg» Gerd Kristiansen kaller NHOs oppførsel arrogant, truer med streik og bidrar dermed til et opphetet klima før årets lønnsforhandlinger. Ukeavisen Ledelse fredag 21. februar 2014 Nr. 8 3

eksibilitet. De vil i økende grad nne Den store turnuskrigen løsninger lokalt. agforbundets Mette Nord opphøyer har jo alt forlatt henne. De vil ikke vite av Støtter lærerne seg selv til overlege når hun ikke det formynderiet hun representerer. Nord Mette Nord sier til Klassekampen at hun Fvil godkjenne turnuser de ansatte, opphøyer seg selv til overlege de luxe når støtter lærerne i kampen mot KS. Lærerne ledelsen, brukere og pårørende vil ha. hun griper inn mot egne medlemmer på jobber 43 timer i uka i skoleåret, og mange Det handler om egen maktposisjon og helsemessige premisser. jobber mer enn det. Det er Nord med på. det politiske spillet om Arbeidsmiljøloven. Slik som hun tenker, burde lærerne jobbet Ansatte på Ladegården sykehjem i Stami-rapporten 7,5 timer hver dag for ikke å få helseskader. Bergen vil jobbe langvakter for å få ere Nord henviser til en rapport fra Stami, Men lærerne vil ha frihet og eksibilitet. frihelger og sørge for bedre hverdager for Statens arbeidsmiljøinstitutt, der de peker Det sammen vil de ansatte ved Ladegår- beboerne. De har prøvd det ut i praksis. på at sikkerhetsrisikoen øker dersom en den. Det blir nok en del 13 timers dager på Erfaringene er meget gode. Alle synes jobber mer enn åtte timer. Risikoen for lærerne også. De overlever det. dette er en utmerket, og ansatte føler seg hjerte- og karsykdommer øker også når en Ladegårdens ansatte er blitt brikker i et ikke mer presset og stresset – snarere tvert jobber mye. Dette er da gammelt nytt. Vi større spill. Det handler om det politiske imot. Det er derfor de vil jobbe til tider 13 vet da at stress og lange arbeidsdager kan oppgjøret om endringer i Arbeidsmiljølo- timer når de først jobber, i helgene for ha negative helsemessige konsekvenser. ven. Regjeringen vil gi større eksibilitet eksempel. Det er jo ikke slik at folk går Det nnes egne regler for sjåfører, yvere når det gjelder avtaler om arbeidstid, og hjem etter åtte timer og ligger passive på og andre som har arbeid der feil kan få gjøre det enklere å avtale avvik fra nor- sofaen. Man er gjerne i en eller annen skjebnesvangre konsekvenser. malbestemmelsene. De ønsker ikke et form for aktivitet, omtrent som på jobben, Det er ikke stor risiko å jobbe ved regleverk som gjør at man sentralt skal med mindre man har et arbeid som er så Ladegården sykehjem. Mette Nord kan kunne nekte arbeidstidsordninger som pass slitsomt at åtte timer er nok. ikke bruke Stami-rapporten som argu- er forhandlet fram lokalt. Arbeidsminister Nå sier Fagforbundet nei. De krever at ment mot at de ansatte skal kunne jobbe Robert Eriksson forbereder seg til kamp ansatte skal tilbake til den gamle turnu- 13 timer med jevne mellomrom. Det er mot LO. Han må snart stige til hest og ri i sen. Det skal være likt for alle. De ansatte jevngodt med å hevde at pålagt overtid møte med LOs kavaleri. «Nord opphøyer svarer med å melde seg ut. Selvsagt gjør ikke må forekomme fordi det represente- Dersom Fagforbundet hadde god- seg selv til over- de det. Folk nner seg ikke i at noen skal rer en risiko for helse og sikkerhet. I Bergen kjent at de kunne fortsette som de ønsker sitte i Oslo og hindre dem i å nne lokale snakker vi ikke om overtid, men planlagt på Ladegården, kunne regjeringen brukt lege de luxe når løsninger som alle ønsker seg. turnus der ansatte får lenger perioder med dette for alt det er verd. Fagforbundet gjør Lederen i Fagforbundet, Mette Nord, fri mot å jobbe noen lengre dager. Det er det nå det de ansatte ønsker til et stort pro- hun griper inn mot sier de ikke vil godkjenne de vaktordnin- ikke skadelig. blem som må bekjempes. gene de ansatte ved Ladegården ønsker Dette handler ikke om helse og sikker- Det lyder hult når fagforeninger hevder egne medlemmer seg fordi «sikkerhets- og helserisikoen» er het, men om Fagforbundets maktposi- de beskytter de ansatte mot arbeidsgivere for høy. sjon. De vil ha størst mulig makt sentralt. som presser på med helseskadelige turnu- på helsemessige – Vi må ta vare på våre medlemmer, sier Men når det gjelder arbeidstid, følger de ser. De ansatte på Ladegården orker ikke Mette Nord til Dagens Næringsliv. Men de ikke med i timen. Ansatte ønsker større høre på den slags. De har sagt takk for seg. premisser»

FAGDAG LEDELSE Begrenset Fra Vinnerkultur til Forbedringskultur antall plasser! Innhold: • Hva har ikke forandret seg når det gjelder ledelse de siste 70.000 år? • Myndiggjøring – hvordan gjør vi det i praksis? • Hvordan gå fra å trekke folk i nesen til å be dem holde igjen? • Ubehagelige sannheter om målstyring, og hva du kan gjøre med dem. • Hva virker når du skal forbedre noe? • Hva er det som betyr noe, når alt kommer til alt? Vi lover deg… 4. Mars 09:00-16:00 Konkret påfyll på følgende tema: Felix Konferansesenter • Myndiggjøring ! 5200 kroner inkl. lunch • Hva som egentlig motiverer Påmelding: • Mening, mestring og autonomi [email protected] • Myter og misforståelser [email protected] • Verktøy og metoder Rune @businessmastering.no

Bidragsytere:

Annar Rune Remi Stenersen, Aasheim, Semundseth, veileder for Gründer og forfatter og en toppledelsen i daglig leder i av de mest flere av Norges Kompetanse- etterspurte største union as. foredragshold- bedrifter. erne i Norge. 4 Nr. 8 fredag 21. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Arbeidsliv mot 2030: LO vs NHO

FOTO: TRONDHEIM HAVN/FLICKR

Heller malurt i lønns- begeret: Professor Ola Grytten ved NHH, mener forskjellene i lønn mellom ulike grupper vil – Ulik- øke, ikke bli mindre. hetene vil øke LO og andre fagforeninger vil ha utjevning og likelønn. Men statistikken viser at lønnsforskjellene øker i Norge. – Vi må regne med større ulikheter fremover, ikke mindre, sier professor Ola Grytten ved Norges handelshøyskole.

Av Knut Petter Rønne ●● Mellom sektorer: Tallene fra beregnings- utdanning eller arbeidstakere i ulike bransjer. [email protected] utvalget viser at forskjellene mellom ulike – Alle bransjer, også i oentlig sektor, får sin yrkesgrupper øker. Dette gapet må tettes, lønn som følge av tilbud og etterspørsel, frem- oderat lønnsvekst er et mantra for ved at de som tjener minst må få relativt mer, holder Ola Grytten. Det betyr at lønn settes etter arbeidsgivere, økonomer og de este mener LO. arbeidsgivers betalingsevne og etter hvor mange M politikere på høyre side av Mao. Å skape kvaliserte arbeidstakere som søker på jobbene. forståelse for moderat vekst, fordrer imidlertid at Forskjeller kommet for å bli – Men konkurransen sørger også for utjev- forskjellene ikke øker for mye. Dersom noen grup- Men er det realistisk å tro at lønnsforskjellene ning. Dersom noen bransjer eller noen yrkes- per får relativt mye høyere vekst enn andre, vil det skal bli mindre? Eller enda mindre? Norge er grupper blir for dyre, vil andre ta opp kon- skape murring hos de fagorganiserte og krav om tross økende ulikhet i avlønning, et av de mest kurransen, og de dyreste vil bli utkonkurrert, at også deres grupper får mer. egalitære landene i verden, og likhetsprinsippet sier han. Dette likhetsprinsippet har i årevis vært trukket står fortsatt sterkt. Tvert i mot har lønnsforskjel- 18. mars starter lønnsforhandlingen mellom frem som en suksessfaktor i «den norske modellen». lene har økt de siste 12 årene, viser Ukeavisen Norsk Industri og LO. Tall fra Teknisk beregningsutvalg viser at lønns- Ledelses utregning (les mer på side 32). veksten i fjor var moderat. Men de viste også Vi må regne med større ulikheter fremover, Lønnsforskjellene har økt de siste 12 årene, viser relativt store forskjeller mellom ulike grupper. ikke mindre, sier professor Ola Grytten ved Nor- Ukeavisen Ledelses utregning. Les mer på side 32. Ansatte innen bank, forsikring og nans hadde ges handelshøyskole. høyest vekst, tett fulgt av ingeniører, økonomer – Vi har sett en utvikling mot større forskjeller og administrativt ansatte i industrien – de såkalte de senere år. Det er en konsekvens av en his- funksjonærene i privat sektor. Lavest vekst hadde torisk utvikling, som gjør at vi lever i en mer Noen er likere enn andre? ansatte i varehandelen og arbeidere i industrien dynamisk internasjonal økonomi, der endringer Prosentvis lønnsvekst for ulike grupper i (se tabell). skjer raskt. Næringer som går godt, kan rett og 2013 og totalt mellom 2002 og 2013. Forskjeller i lønn ser ut til å bli et sentralt tema i slett betale bedre enn de som går dårlig. Det blir de kommende lønnsforhandlingene. Tradisjonelt svært vanskelig å reversere denne utviklingen, Lønnsvekst Lønnsvekst viser lønnsforskjellene i Norge seg på tre områder, sier Grytten til Ukeavisen. Yrkesgrupper     som ulike fagforeninger jobber for å tette: Forklaringen er egentlig ganske enkel: Det er Finanstjenester  , tilbud og etterspørsel som avgjør. Funksjonærer ●● Mellom utdanningsgrupper: Lærere og – Og dersom Norge velger å ikke være en del industrien  , sykepleiere har like lang utdanning som inge- av den internasjonale økonomien og markedet, niører, men tjener dårligere. Høyt utdannede vil vi rett og slett ikke greie oss. Industri i alt  , akademikere i oentlig sektor høster også – Forskjellene er kommet for å bli. Jeg tror Statsansatte  , mindre i kroner og øre enn høyt utdannede i heller de vil bli større enn mindre, påpeker privat sektor. Grytten. Kommuneansatte  , «Forskjel- Økonomiprofessoren har forståelse for at LO Helseforetakene  , ●● Mellom kjønn: Kvinner tjener generelt min- lene er kom- og andre fagforeninger jobber for å bremse for- Undervisning  , dre enn menn. Problemstillingen er todelt skjellene. Innsatsen er heller ikke fåfengt. – lik lønn for likt arbeid er blitt et akseptert met for å bli. – Jeg skjønner at LO kjemper for sine med- Industriarbeidere  , argument etter hvert, selv om forskning viser Jeg tror lemmer og vil utjevne forskjeller. Hadde de ikke Varehandel   at det fortsatt nnes forskjeller. I dag går gjort det, hadde vi sannsynligvis opplevd enda debatten mer på lik lønn for arbeid som kre- heller de vil større ulikheter. Ansatte innen nans og funksjonærer i ver noenlunde lik utdanning og kompetanse. bli større Men ifølge Grytten må nok de este grupper industrien har hatt størst lønnsvekst de siste 12 Kvinner velger for eksempel oftere omsorgsyr- akseptere de forskjellene som er. Den ulikheten årene. Varehandel har kommet dårligst ut av ker enn menn, og mange mener derfor disse enn mindre» det trolig er lettest å gjøre noe med er forskjeller lønnsforhandlingene. NB: Veksten for stats- yrkene må lønnsløftes for å utjevne kjønnsba- Ola Grytten, mellom kjønn, men bare hvis det da dreier seg ansatte er for 2012. lansen mellom kvinner og menn. professor om ulik lønn for likt arbeid, og ikke om ulik type KILDE: TEKNISK BEREGNINGSUTVALG FIAT ØKER OG ØKER! NÅ MED FLERE NYHETER OG STOR SALGSVEKST!

500l trekking suv Ikonet og verdenssuksessen FIat 500 kommer nå også I en stor varIant. med hele 400 lIter bagasjerom, FleksIble seteløsnInger og grensesprengende desIgn, er FIat 500l den perFekte FamIlIebIl. velg mellom: FIat 500l Fra kr 229.900,- / FIat 500l trekkIng Fra 249.900,-

KAMpANjE pÅ FIAT FREEMONT KuNDEFORDEL pÅ HELE 55.800,-* *Gjelder 2WD varebil, i et begrenset antall. nyhet! 500 milano ra 209.900 Fra 179.900 / FIat 500 cab m/skInn F FIat 500 mIlano begrenset periode!

2-seter varebil 5-seter fra 307.900,- 7-seter (256.900,- fra 459.900,- eks mva) fra 529.900,-

Fiat Panda suv 4x4 FIat panda 4X4 Fra: kr 199.900,- lovprIst av pressen «suv oF the Year» top gear magazine «klassens tøffeste» bilnorge.no «perfekt by-suv» dn.no «norges billigste firehjulstrekker» tv2/broom.no «uvanlig mye utstyr» dinside.no «terningkast 5, og 6 på pris» vg «9 av 10 poeng» autofil

AltA: RSA Bil & Caravan Alta AS 78 44 36 92 ARendAl: RSA BIl Arendal 37 00 51 00 ASKeR/BÆRUM: Autovia AS 47 91 09 10 ASKeR/BÆRUM: Berg Auto 67 13 07 27 BeRGen: Bilsalg Kokstad 55 52 60 70(varebil) 5 års norgesgaranti BeRGen: Oddvar Bjelde & Co AS 55 53 55 20 BOdø: Bilsalg nord AS75 56 61 50 dRAMMen: RSA BIl drammen 32 21 88 00 eGeRSUnd: Fardal Bil 51 46 10 00 evje: Autoservice evje AS 37 93 15 55 FAGeRneS: Autohuset 61 36 04 77 FInnSneS: Abil 77 85 10 21 FRedRIKStAd: RSA BIl Fredrikstad 69 39 22 60 FøRde: Autoservice AS 57 83 38 80 GjøvIK: øyhus Motor 61 13 36 04 GROnG: Grong Bilservice 74 33 01 00 HAMAR: din Bil 62552020 HARStAd: Auto nord 77 00 07 80 HAUGe I dAlAne: Bil og Mekaniske AS 51 47 70 18 HAUGeSUnd: Magnus Hope 52 70 78 11 HOlMeStRAnd: Autocenteret Fjeldstad AS33 06 67 77 HøneFOSS: Hønefoss Bil 32 14 01 70 KIRKeneS: Sør varanger Bilteknikk AS78 99 33 58 KONGSVINGER: Kongsbil 46413891 KRIStIAnSAnd: RSA BIl Kristiansand 38 17 70 40 KRIStIAnSUnd: Kristiansund Bil- og Caravan71 57 21 50 KvInnHeRAd: Kvinnherad Bil og teknikk AS 53 48 46 50 lAKSelv: lakselv Motor AS 78 46 47 77 lARvIK: larvik Motor 33 14 18 50 leKneS: joh vian 76 05 42 00 MOlde: Bilsalg Krokstad 71 20 30 80 nARvIK: Sentralverksted 76963600 OddA: esso Servicesenter 53 64 13 04 OSlO: RSA BIl Oslo 23 24 20 40 PORSGRUnn: e18 trucksenter (varebil) 40 43 62 44 ROMeRIKe: RSA BIl Romerike 64 83 12 00 SAndneS: RSA BIl Forus 51 96 49 00 SAndneS: Rovik Auto AS 51 60 55 80 SARPSBORG: RSA BIl Sarpsborg 69 13 68 70 SARPSBORG: Bergheim Autosalg østfold AS 69 12 88 00 SeljORd laustad bil 35064100 SKI: RSA BIl Ski 64 87 88 80 SKIen: telemark Bil 35 59 91 90 SORtlAnd: vesterålen Bil AS 76 11 07 00 SPydeBeRG: essen Bil AS 69 83 34 80 StAtHelle: Myrlands Auto AS35 96 86 00 SteInKjeR: Bragstad Bil AS 74 16 28 88 StjøRdAl: Kristoffersen Bil AS 74 82 24 22StORd: Heiane Bil AS 53 40 23 00 Sør-AudnedAl: vigeland Bil AS38 25 66 62 tROMSø: nilsen Bil AS 77 60 84 20 tROndHeIM: Bilmax trondheim72 88 20 00 tynSet Holmen motorservice 62480980 tønSBeRG: tønsberg Auto AS 33 34 97 97 vIKeRSUnd: Hæhre Auto AS 32 78 00 84 ÅleSUnd: ødegårds Bil AS 70 17 33 50

Priser levert Drammen.Frakt kommer i tillegg. www.fiat.no 6 Nr. 8 fredag 21. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Ukens aktører

Observert av Magne Lerø

Valla back in KrF arresterer Bent Høie KrF er ikke fornøyd med helseminister Bent Høie for tiden. De liker ikke at business han har droppet å evaluere hvorfor så mye har gått galt i forbindelse med etableringen av Oslo Universitetssykehus. De har fått Venstre med seg på å Tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla dukket opp i spaltene ta saken opp i Stortinget. Det kommer det ikke mye ut av. denne uken og meddelte at hun ikke hadde gitt opp kam- Verre er det at Høie ikke er villig til å gå i krigen med EU for å sikre at pen om sekstimersdagen. Valla mener sekstimersdagen frivillige organisasjoner innen helse og omsorg skal spesialbehandles er viktig for likestillingen. Hun maner til kvinnekamp ved at de slipper å levere inn anbud i konkurranse med kommersielle før lønnsoppgjøret. aktører. Slik må det være, sier EU og viser til EØS-avtalen. «KrF truer – Det er en langsiktig sak. Jeg tror ikke på med å legge ned veto», skriver Klassekampen. So what? I EU kom- sekstimersdagen i ett jafs, men på gradvis ned-ned- mer de knapt til å få med seg at et parti på Stortinget har stemt for å korting av arbeidstida, sier Valla til Dagsavisen. legge ned veto mot noe EU har bestemt. Den slags kan Senterpartiet Det er lov å håpe. Det regjeringen skriver gjøre hver eneste dag, om de bare tar seg tid til det. i «Perspektivmeldingen» er at vi i framtiden må jobbe mer. Det velger Valla å se helt bort fra. Istedenfor har hun hengt seg opp nye tall som viser at kvinner tjente i snitt 5.700 FOTO: BERIT ROALD / NTB SCANPIX kroner mindre i måneden enn menn i 2012. Javel, det betyr at kvinner bør jobbe mer – og Hagen drar inn- tjene mer. vandringskortet Vi må foreta oss langt mer for å få til en bedre integrering av innvandrere. Det er Carl I. Hagens hovedpoeng, og det Mæland har han rett i, men det drukner fullstendig i alle tankene han hiver ut om hvordan han vil oppnå det. Hagen har forenkler rett i at barne-tv gir en god innføring i norsk språk og kultur. Derfor bør innvandrerbarn se norsk barne-tv. Næringsminister Monica Mæland skal etaeta-- Noe helt annet er det at staten skal pålegge det. Da har blere et regelråd som skal nne ut av hvordan vi havnet i formyndersamfunnet. At Carl I. Hagen – som bedriftene kan bruke mindre tid på regler og i ere tiår har agget kamp mot formynderi og statlig forskrifter. Men rådet vil visst ikke begynne sitt integrering – lanserer et forslag som oser av det Frp vil forenklingsarbeid før det er blitt litt enklere for bekjempe, er tankevekkende. dem, skriver Dagens Næringsliv. Det er en ny HØYRE FOTO: Hagen har rett i at innvandringen skaper langt instruks som etterlyses, og den er det komkom-- større problemer enn vi ville erkjenne for ti år siden. munal- og moderniseringsminister Jan Tore Carl I. Hagen vil opprette en integreringsetat som Sanner som må lage. Arbeidet er i gang. skal pålegge foreldre å sørge for at barna deres lærer norsk og lar seg integrere ved å være med på fødsels- dager, idrett og andre aktiviteter i lokalmiljøet. Hvis foreldrene ikke følger opp, skal etaten ha fullmakt FOTO: REGJERINGEN til å holde tilbake oentlig støtte. Den slags får vi regne som ville ideer. Det vil ikke skje at en statlig etat ved siden av Nav får fullmakt til å løpe rundt til innvandrerfamilier og frata dem støtte. Løfshus kritiserer Aarbakke Northug satser lokalt Fagorganisasjonen til de med lang utdannelse, Akademi- Landslagssjef i langrenn Vidar Løfshus kerne, bryr seg ikke om sentrale lønnsforhandlinger. De vil var skikkelig misfornøyd etter at Petter at lønnen skal fordeles lokalt. Akademikerne har i mange Northug og Ola Vigen Hattestad ikke år vært opptatt av å få størst mulig pott lokalt til fordeling. klarte bedre enn 4. plass på lagsprinten. Det nye foran årets oppgjør er at Akademikernes leder, – De må gå som et lag. Hadde de gjort Knut Aarbakke, gjør det klart at han akter å brette opp det, hadde de klart den bronsen der, sa skjorteermene og kjempe for at det blir slik i årets lønns- Løfshus til Dagbladet. oppgjør. Han har god grunn til å håpe på gjennomslag, for Det er ikke hverdagskost at han har støtte hos kommunal- og moderniseringsminister en langrennssjef kritiserer utø-- Jan Tore Sanner. Han sier rett ut at han vil ha mer eksibi- verne innsats. Det er enkelte litet i lønnsdannelsen og at det må sikres ved at en større FOTO: LISE ÅSERUD / NTB SCANPIX FO

fotballtrenere som holder på TO del av lønnsdannelsen skjer lokalt. : F

med den slags. Det kk TV2s RP Dette har fått statens andre motpart, LO Stat, til gå til ekspertkommentator Odd- frontalangrep på Akademikerne. Lederen, Tone Rønoldtan- Bjørn Hjelmeset til å reagere. gen, drar opp likelønnskortet og hevder i Klassekampen i Han mener det er jevngodt dag at Akademikernes opplegg vil sette likelønnen i fare. med at en fotballtrener gjør Hun har ikke andre argumenter enn at det viser seg at feil og skylder på spillerne. menn får mer enn kvinner i lokale forhandlinger. Det Men Hjelmeset forstår at er det nok delte meninger om. Det som avgjør hvem

Løfshus er litt grinete. Han har FOTO: AKADEMIKERNE som får høyest lønnsøkning i lokale forhandlinger, er vel ikke kommet seg helt etter smø- kompetanse og hvilket behov arbeidsgiver har lokalt. reskandalen. Et gull til på 30 km eller 50 km, Det som nok teller mer for LO Stat, er at de frykter så trenger ikke Løfshus henge med leppa. Og at de med lang utdannelse skal komme best ut. Når blir det ikke medalje, bør han være klok nok lønnsdannelsen skjer lokalt, mister arbeidstaker- til å tie stille. organisasjonene sentralt kontroll over utviklingen. Utstilling 17. Mars Mingle Foredrag Thon Conference Vika Rådgivning Demonstrasjoner Oslo Leverandørmøter

Rabatt for tidlig registrering Registrer deg før 21 februar og få 200 NOK rabatt på påmeldingen For tidlig registrering (ord. pris 1.000 NOK eks. mva). Prisen inkluderer lunsj og kaffe skriv inn rabattkode: under konferansen, gratis rådgivning, tilgang til utstillingen, alle presentasjoner og foredrag. L2014 www.forum4it.no

4itNo_annons_246x365mm_140127.indd 1 2014-01-27 15.14 8 Nr. 8 fredag 21. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Ledelse Om ledere, leder verktøy og leder- utford ringer Ukeavisen Ledelse fredag 21. februar 2014 Nr. 8 Ledelse 9

Hvordan være en motiverende leder? En sjef må ikke ha spesielle, medfødte egenskaper som menneskekjenner for motivere medarbeidere, men hvilke motivasjonstiltak virker? Ukeavisen Ledelse har snakket med to professorer og en idretts- psykolog som har ulike tilnærminger til motivasjon. På en skala fra 1 til 10 oppnår norske toppledere i snitt en score på rundt 7 når det kommer til motivasjon, viser tall fra Ukeavisen Ledelses Toppsjefanalyse.

Av Dag Håkon Hellevik [email protected]

et er svært viktig at ledere vet både hva som motiverer og hva som demotiverer. DDet sier Anders Dysvik, professor ved BIs institutt for ledelse og organisasjon. Han fremhe- ver at indre motivasjon er mye viktigere enn ytre motivasjon i form av ekstra belønning dersom man ønsker gunstige resultater på arbeidsplassen. Høy indre motivasjon gir både bedre prestasjoner, økt velvære og lavere fravær.

Kan dyrkes – Forskning viser at høy indre motivasjon virker positivt inn på innsatsen ansatte legger ned i job- ben, samt at indre motivasjon er viktig for å få økt kvalitet på oppgaveløsningen. Dette kan lederne dyrke fram gjennom å være oppmerksom på tre grunnleggende menneskelige behov: Behovet for å oppleve seg selv som selvstendig, behovet for å oppleve seg selv som kompetent og behovet for sosiale relasjoner. Veldig enkelt sagt kan ikke lederen anerkjenne folk for mye eller vise for mye interesse. Det er dette vi kaller støttende ledelse, slår han fast. Forskningen viser en direkte sammenheng mellom støttende ledelse og bedre bunnlinje, påpeker Dysvik. Dette trenger du ikke å bytte personlighet for å få til, det handler om en form for anerkjennelse som de este mennesker evner å demonstrere. Men det er avgjørende at lederen kjenner sine medarbeidere slik at han eller hun vet hva den enkelte trenger for å oppleve å bli anerkjent. Samtidig er dette elementer som den ansattes forhold til arbeidsplassen står og faller med. Medarbeidersamtaler, kursing og andre HR-tiltak har ingen eekt dersom medarbeiderne har en nærmeste sjef som de ikke opplever som støt- tende i det daglige. 10 Ledelse Nr. 8 fredag 21. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Motivasjon

Transformasjonsledelse – En lederstil som vi vet virker gunstig på moti- vasjon er såkalt transformasjonsledelse, sier Dysvik. Grunnelementet her er at lederen skal ivareta det som kalles «de re i`er»: inspirerende motivasjon, intellektuell stimulering, individu- Slik scorer norske topp sjefer på motivasjon ell oppmerksomhet og identi sert innytelse. Jo, bedre lederen klarer dette, jo mer sannsynlig er at medarbeideren opplever indre motivasjon og Av Anita Myklemyr Stordalen, Olav on, Barbara oralfson, Kåre jobbengasjement. [email protected] 9,0 Valebrokk og Kjell Inge Røkke (alle 8,0) – Samtidig kan destruktive ledere rive dette En liten særegenhet er at de beste motivatorene engasjementet ned? artikkelserien Toppsjefen har Ukeavisen får dårligere snitt enn hele gruppen når det gjelder – Ja, men de destruktive kontrollfrikene er ikke Ledelse analysert 54 norske topplederes etikk. Avviket er imidlertid lite, og skyldes antake- det største problemet. Det er rett og slett ikke så I lederskap etter ti kriterier som handler lig tilfeldigheter. Både Petter Stordalen og Kjell mange av dem. Det er de fraværende lederne, la- om ledelse. Analysen, som er gjort fra år 2002 Inge Røkke har fått gode karakterer som motivato- det-skure-sjefene som ikke bryr seg, som er det og framover, viser at for kriteriet motivasjon, rer, men begge, og særlig Røkke, viser innimellom største problemet når det gjelder ledelse i norsk oppnår topplederne i snitt 7,1 poeng. Dette er bulldosertendenser i forhold til omgivelsene og får arbeidsliv sier Anders Dysvik. lavere enn snittet for eksempelvis evnen til å derfor dårlige skussmål på etisk bevissthet. bruke makt/besluttsomhet og evne til å oppnå 9,0 Rune Bjerke framsto som den perfekte sjef da Rettferdighet gode resultater over tid. Ukeavisen skrev om ham i 2008, og kk en sam- Et annet forhold som påvirker arbeidslysten nega- Ni av de 54 toppsjefen får en karakter på 8,0 let score som ingen av de andre toppsjefene i vår tivt er avgjørelser medarbeiderne opplever som eller bedre innenfor motivasjon. Disse sjefene serie har vært i nærheten av. Vår analyse ble gjort urettferdige. «Rettferdighet» handler i denne sam- er ikke overraskende også blant de beste på sommeren 2008, et drøyt år etter at Bjerke hadde menhengen ikke om at alle skal få viljen sin. En kommunikasjon og sosiale evner, men i tillegg begynt som konsernsjef i DNB, en jobb han fortsatt avgjørelse i en medarbeiders disfavør vil kunne bli er de også blant de mest kreative og nyska- har.Flere av intervjuobjektene kjente ham derfor akseptert dersom den bunner i forhold som opp- pende. Dessuten får de betalt i form av bedre bedre fra stillingen som sjef i Hafslund, som han leves som riktige. For lederen handler det derfor resultater enn andre. Tabellen til høyre viser Rune Bjerke og Åge da nylig hadde forlatt. Bjerkes evne til å motivere både om å ta avgjørelser som appellerer til folks snittkarakterene til toppsjefseriens ni beste Hareide kommer best kom særlig fram i en periode da bedriften måtte rettferdighetsfølelse, samt om å være i stand til å motivatorer i venstre kolonne, og gjennom- ut med 9 poeng i snitt. nedbemanne, forklarte en av strømselskapets til- kommunisere begrunnelsene etterpå. snittet for hele utvalget i midterste kolonne. litsvalgte. – Rettferdighet er ikke noe som undergraver Høyre kolonne viser dieransen mellom de – Han var veldig opptatt av at de som måtte lederens styringsrett. Lederen har en selvsagt rett to første. ut skulle bli ordentlig behandlet. Vi diskuterte alt til å forvente at arbeidstakeren gjør en jobb, men De ni beste motivatorene i undersøkelsen, fra sluttpakker til hjelp med å skae folk nye job- lederen har samtidig en plikt til å legge til rette er Rune Bjerke og Åge Hareide (9 poeng i snitt), ber. Rune Bjerke innga stor troverdighet i alt han for at jobben kan gjøres på best mulig måte. Hvis Jonas Gahr Støre (8,5) samt Einar Enger, Petter foretok seg i lederen klarer å få 70 prosent av sine medarbei- dere til å oppleve organisasjonen som rettferdig er det veldig bra, men dersom 70 prosent opplever det motsatte har man et stort problem. Lønn er et godt eksempel. Dersom lederen opplever en medarbeider som særlig dyktig og denne opp- – Jeg har hørt ledere argumentere med at høy – Lønn er viktig, men da snakker vi om fastlønn. levelsen deles av arbeidsgruppa, så vil de este lønn til de dyktigste kan motivere både de høyest Å gi en høy og konkurransedyktig fastlønn er en akseptere at vedkommende får mer i lønn enn lønnede og deres omgivelser, samtidig som de hol- del av å motivere gjennom tillit, noe som er sær- dem. Men ofte er det lettere å knytte dette opp der hardt på at den individuelle lønnsfastsettelsen lig viktig når arbeidsoppgavene blir komplekse, mot ansvarsoppgaver og roller, og i mindre grad i bedriften ikke skal være oentlig. Mitt problem krever høy kvalitet og forutsetter samarbeid. subjektive evalueringer foretatt av nærmeste leder. er da at jeg ikke kan forstå hvordan en anonym Disse vurderingene blir ofte oppfattet som det de person skal kunne være en god rollemodell. Vitsen Viktig for andre er i stor grad er, nemlig et uttrykk for om lederen med å fremheve de dyktigste er jo at andre skal En faktor som i sterk grad gir oss indre motivasjon liker den ansatte eller ikke. kunne lære av dem, og da må du som medarbeider er at vi får oppleve at det vi gjør har betydning vite hvem av dine kolleger du skal lytte til. Dette er for andre mennesker. Ved et universitet ble det Mestring Nils Arne Eggens mantra yttet fra fotballbanen til «Veldig gjort en sammenlikning mellom tre grupper som – Men er det ikke mulig å måle medarbeideres inn- kontorpulten; du er ikke skikkelig god før du også enkelt sagt alle samlet inn penger som skulle gå til stipend sats og prestasjoner på en objektiv måte? er i stand til å gjøre andre bedre. til mindre bemidlede studenter. Deres jobb var – Verktøy som tar sikte på å gi karakterer i form Men urettferdig ledelse kan skape mye mer enn kan ikke rett ut sagt å tigge penger over telefon, noe mange av tall eller annen gradering er ikke egnet til å dårlig stemning, det kan også skape dårlig helse. lederen aner- opplever som vanskelig. motivere noen. Du kan bruke dem til å sortere – Britisk forskning har vist at urettferdighet på En av gruppene kk møte en stipendmottaker folk, som for eksempel skolen gjør når karakte- arbeidsplassen gir en overrepresentasjon av hjerte- kjenne folk som fortalte hvordan livet hans ble endret til det rene avgjør hvem som skal slippe inn på neste og karsykdommer. Dette er studier hvor man har for mye eller bedre ved at han kk en sjanse til å studere. En trinn i et utdanningsløp, men karakterer er ikke korrigert for livsstil og andre faktorer, og de viser til annen gruppe kk tilsvarende historier fortalt av motiverende i seg selv. Det som fungerer på en fulle hvor alvorlig et slikt problem kan være. vise for mye nærmeste leder i et møte, mens den tredje grup- arbeidsplass er en umiddelbar tilbakemelding på interesse» pen måtte jobbe helt uten slike tilbakemeldinger. Rottefangerbonus hva du har gjort godt eller mindre godt, ikke en Anders Dysvik, Resultatene var helt klare, den første gruppen halvårlig karakter som plasserer deg under eller Motivasjon i form av innsatsbasert lønn virker professor ved brukte mer tid på telefonen og samlet inn mye over middels. Dersom lederen mener ulike med- bare når det er snakk enkle oppgaver med lavt BIs institutt for mer penger enn de to andre. arbeidere holder ulikt nivå må lederen sørge for motivasjonspotensial i utgangspunktet, fremhe- ledelse og organi- – Dette er et eksempel på et grep som ikke at hver enkelt gis oppgaver som han eller hun kan ver Dysvik. sasjon krever menneskekunnskap ut over det vanlige, mestre. Opplevelse av mestring er svært motive- – Det er gjort forskning på oppgaver som å pun- mener Dysvik. rende og fører til at medarbeideren vil ønske å che manuelle datakort og å fange rotter i kloak- – Alt som kreves er at lederen vet hva slags moti- gi seg selv et høyere prestasjonsmål neste gang. ken. Dette er oppgaver de este av oss antakelig vasjonstiltak som fungerer. Tilsvarende forsøk er ville unngått å ta dersom vi ikke mente at lønna gjort på bensinstasjoner, med det resultat at man Lære av de beste var verd ubehaget. Samtidig er det oppgaver som har påvist at oppmuntring fra nærmeste leder har en Rettferdighet på en arbeidsplass forutsetter åpen- er lette å forske på fordi resultatene er så lette å direkte eekt på bunnlinjen. Mekanismen er enkel. het rundt både prosedyrer og konklusjoner, og måle, sier han. Oppmuntring gjør at folk trives bedre på jobben, det forutsetter at lederen tar også de som ikke får Dette betyr imidlertid ikke at folk synes det er og medarbeidere som trives får kundene til å trives viljen sin på alvor sier Dysvik. greit å jobbe gratis. bedre og dermed bruke mer penger i butikken.

Nyansatte gleder seg Toppsjefanalysen Andre studier Anders Dysvik trekker frem, viser at ●● I artikkelserien Toppsjefen har Ukeavisen ●● Kildene er blitt bedt om å gi lederen en score fra 1 til så mye som 95 prosent av de som begynner i en Ledelse siden 2002 analysert 54 norske ledere. 10 på ti faste kriterier. Summen av disse ti karakter- ny jobb gleder seg og møter opp med et oppriktig ●● Hver leder er blitt vurdert av et bredt sammen- ene blir den enkelte toppsjefens endelige karakter. ønske om å bidra. Noe av det viktigste en leder satt panel bestående av tidligere medarbei- ●● Under det syvende av de ti punktene spør vi inter- kan gjøre er å ta imot nyansatte på en måte som dere, tillitsvalgte, mediefolk, bransjeeksperter, vjuobjektene hvorvidt den omtalte toppsjefen gjør at deres motivasjon ikke forsvinner. Dette vil hodejegere og andre eksperter på ledelse. «skaper motivasjon, innsatsvilje og lagånd» alltid være lettere enn å bygge opp en motivasjon Bak hver artikkel står mellom 12 og 15 enkelt- blant sine medarbeidere. I denne artikkelen går vi som er blitt borte. intervjuer. nærmere inn på hva dette innebærer. – Vi vet at folk motiveres av tillit, men vi vet også at tillit kan misbrukes. Men når det faktisk er slik at vel- Ukeavisen Ledelse fredag 21. februar 2014 Nr. 8 Ledelse 11

Slik scorer norske topp sjefer på motivasjon

– Han hadde egenskaper som gjorde at organi- Slik scorer lederne som motivatorer sasjonen ikke kollapset, noe som godt kunne ha 8,5 skjedd, sier en tidligere kollega fra ledergruppen Gj.snitt Gj.snitt Differanse samme sted. 9 beste alle 54 – Han måtte ta de tøe nedbemanningene som 1 Oppnår gode resultater over tid 8,2 7,5 (0,7) ofte følger med dårlige resultater. Men samtidig 2 Er i stand til å gjennomføre omstillinger 7,7 7,3 (0,4) klarte han likevel å holde motet oppe i en stab 3 Er nytenkende, kreativ og en pådriver for innovasjon 7,6 6,6 (1,0) hvor mange gikk og lurte på om de hadde jobb fra 4 Kommuniserer tydelig internt slik at strategiene forstås 8,1 7,1 (1,0) den ene dagen til den andre. Han er opptatt av å Jonas Gahr Støre kom- 5 Er besluttsom og kan bruke makt om nødvendig 8,2 8,0 (0,2) snakke med est mulig og av å markere at alle er mer ut som tredje beste 6 Løser kon ikter på en konstruktiv måte 6,4 6,9 (-0,5) velkomne til å ta kontakt tilbake. med 8,5 i snitt. 7 Skaper motivasjon, innsatsvilje og lagånd 8,3 7,1 (1,2) Bjerke er kjent for at han liker å gå ut i organisa- 8 Gir virksomheten et positivt omdømme i oentligheten 7,6 7,1 (0,5) sjonen og snakke med folk, ofte kalt «management 9 Har høy integritet, er etisk bevisst og verdiorientert 7,4 7,6 (-0,2) by walking around». For Jonas Gahr Støre var det 10 Har sosial te, kommer godt ut av det med folk 7,8 6,9 (0,9) mer snakk om «management by ying arond», SUM 77,2 71,1 ikke minst da han var utenriksminister. – Alle føler seg særlig bemerket, sett og verdsatt. Han er ink til å møte alle ansatte på sine besøk i utlandet. Dette har ingen utenriksministre gjort tre land, svenske Helsingborg, danske Brøndby Ekspertkommentator og tidligere landslags- før ham, sa en UD-ansatt til Ukeavisen i 2007. og norske Rosenborg. Hareide har forlatt ere spiller, Jan Åge Fjørtoft la stor vekt på dette da Fotballtrener Åge Hareide er den tredje av jobbene han har hatt i frustrasjon når det har han beskrev Hareide. som får toppkarakter for evne til å motivere. Da buttet imot. Slik sett kan det virke som om han er – De trenerne jeg har arbeidet best med har Ukeavisen portretterte ham i 2004 var han relativt inkere til å motivere andre enn seg selv. vært de som selv har oppnådd noe. De har den fersk i jobben som norsk landslagstrener, en opp- En viktig egenskap Hareide har, er troverdig- troverdigheten du må ha når du jobber med gave som på sett og vis ble starten på en nedtur for het. Åge Hareide kk en lang landslagskarriere toppspillere, og en slik person er Åge Hareide. den joviale sunnmøringen. Før den tid hadde han og han spilte tre år i Manchester City og Norwich Åge Hareide er fortsatt aktiv som fotball trener. imidlertid ledet tre klubber til seriemesterskap i som en av Norges aller første englandsproer. Han ble i januar i år ansatt i svenske Malmø IF.

Kontraktsledelse og kontraktsforhandlinger, 18. - 20. mars

Kan din organisasjon nok om kontraktsledelse?

Påmelding: bi.no/kontraktsledelse

Norske bedrier har tradisjonelt hatt svært lite fokus på kontraktsledelse. I de siste 15 - 20 årene har det imidlertid skjedd en betydelig profesjonalisering på dette området innenfor norsk næringsliv.

Dette kurset fokuserer på sentrale forhold for å ivareta profesjonell ledelse i alle stadier av en kontraktsprosess. Vi ser på selskapets utvikling av sin kontraktsledelse, samordning med andre ledelsesoppgaver og implementering i organisasjonen. Bli med på et dynamisk møte mellom akademia og næringsliv!

Morten Lund, Høyskolelektor, Handelshøyskolen BI 12 Ledelse Nr. 8 fredag 21. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Motivasjon

Alle medarbeidere bidrar, og det må lederen klare å formidle, sier idrettspsykolog Nicolas Lemyre. dig mange har en indre motivasjon i utgangspunktet, kunnskap. Slike uttalelser bygger på teori, kor- bærer blant annet at lederen må utføre sine egne da fremstår det som mer konstruktivt å organisere relasjonsstudier, eller eksperimenter på indre oppgaver ordentlig, ikke minst ved å legge til rette arbeidsplassen ut fra det ertallet som ønsker å bidra motivasjon utenfor arbeidsplassen, for eksempel for det rent praktiske. Ansvarsforholdet må være og ikke ut fra det mindretallet som vil ønske å snike blodgiving. De få felteksperimentene som nnes helt klart, slik at utøveren slipper å bruke energi på seg unna hvis de kk sjansen, sier Anders Dysvik. på prestasjonsbasert lønn viser at prestasjons- forstyrrende forhold som ikke har med vedkom- basert lønn kan motivere – også for komplekse mendes egne oppgaver å gjøre. Hva er høna og hva er egget? arbeidsoppgaver. Nylig viste den kjente adferdsø- På dette området er det liten forskjell mellom Det er helt sikkert slik at ledere som oppleves som konomen John List i et felteksperiment at også idrett og arbeidsliv, mener Lemyre, som har forut- tillitsfulle kan vise til bedre resultater enn andre. lærere lar seg motivere av prestasjonsbasert lønn. setning for å vurdere begge deler. Ved siden av sin Men hva er høna og hva er egget? Det spørsmålet – Men er det da pengene som motiverer, eller rolle i Olympiatoppen er han leder for Seksjon for stilles av professor Mari Rege ved Universitetet i kan man gi folk den samme opplevelsen av «å bli Coaching og Psykologi ved Norges Idrettshøgskole. Stavanger. Hennes påstand er at det for eksempel sett» på en annen og for bedriften billigere måte? – En leder eller en trener må også brenne for sine ikke er skikkelig dokumentert om det er tilliten – Godt spørsmål – skryt og ne ord kan også egne oppgaver. Lidenskap er kanskje viktigere for som gir arbeidslyst eller om det er arbeidslysten virke, men et helt nytt felteksperiment av profes- en idrettsleder enn for noen annen arbeidsleder. som fører til at ledere viser tillit. For tillit kan også sor Ola Kvaløy tyder på at skryt virker aller best Nicolas Lemyre, idretts- – En slik lidenskap er vel ikke noe du kan til- slå negativt ut dersom du gir tillit til feil folk. om det kombineres med prestasjonslønn. I felt- psykolog og tilknyttet egne deg for så å bruke i en hvilken som helst jobb Rege viser til en studie av adferdsøkonomen eksperimentet kommer det frem at en leder som Olympiatoppen i næringslivet? Ernst Fehr som påviser at tillit absolutt kan lønne i større grad skryter av de ansatte og forteller dem – Kanskje ikke alltid, men du kan lære deg å seg, men på to betingelser: Arbeidsgiveren må om verdien av arbeidet deres kan oppnå betydelig holde fokus og å vise mental tilstedeværelse. Du tilby høy lønn, men må samtidig klare å rekrut- bedre prestasjoner hos sine medarbeidere – men kan formidle at du selv trives i jobben, og det vil jeg tere arbeidstagere med høy arbeidsmoral. virkningen av skryt er størst når skryt kombineres mene er parallellen til lidenskap i en ikke-idrettslig – Det nnes mange teorier og empiriske studier med prestasjonslønn. sammenheng. som undersøker samvariasjon mellom betingel- Mari Rege er også skeptisk til påstander om ser på arbeidsplassen og motivasjon, men det at måling av ansattes prestasjoner er lite motive- Godt miljø i hele gruppa nnes veldig få empiriske studier som viser en rende og kanskje til og med destruktive. En viktig oppgave for en trener, særlig i en lag idrett, årsakssammenheng mellom konkrete ledergrep – Målinger kan virke motiverende fordi det blir er å sørge for godt miljø i gruppa. Det handler ikke og ansattes motivasjon, sier hun. mulig å sette seg konkrete mål med utgangspunkt minst om å skape forståelse for at mennesker er for- – Vi har lite kunnskap om slike årsakssammen- i kunnskap om eget nivå, og faglitteraturen viser at skjellige og på den måten jobbe for å unngå kon ik- henger. Temaet er imidlertid veldig spennende for konkrete og realistiske mål kan øke prestasjonene. ter. Det er viktig nok i arbeidslivet, men helt essensielt adferdsøkonomer, og ere av oss forsøker nå å få Samtidig kan målingene være negative fordi de opp- «Det blir i en spillergruppe i en lagidrett for eksempel. kontakt med organisasjoner for å gjøre feltekspe- leves som kontrollerende eller fordi dårlige resulta- – Er det stor forskjell på å jobbe med et lag kontra riment. Spesielt er vi interessert i virkningen av ter kan svekke selvtilliten. I tillegg kan måling være for enkelt en individuell utøver? prestasjonsbasert lønn og målesystemer som gir uheldig dersom det fører til at arbeidstager ikke gjør å hevde at – Verktøyene vil være ulike, men målsettingen konkret feedback på prestasjoner. Med feltekspe- en innsats på områder som er viktige – men som prestasjons- vil være den samme. En viktig forskjell er at mens riment kan vi lære om årsakssammenhenger. De ikke kan måles. Mitt poeng er igjen at vi faktisk vet en individuell utøver kan stille i alle konkurranser få felteksperimentene vi har tyder på at både pre- svært lite om hvordan prestasjonsmåling i arbeids- lønn bare så lenge han eller hun er kvalisert, så består et lag stasjonsbasert lønn og feedback kan virke svært livet påvirker arbeidstagerne. De få felteksperimen- fungerer for også av spillere som ikke er i førsteoppstillingen hver motiverende. Men vi trenger mer forskning for tene vi har tyder på at måling kan øke prestasjoner gang det er kamp. Som trener må du også sørge for å bedre forstå når og hvordan prestasjonsbasert – men vi trenger ere studier for å bedre forstå når helt enkle at også disse føler seg verdsatt. Reservene må være lønn virker, understreker hun. og hvordan målesystemer påvirker adferd. ‹stykkpris- fysisk og mentalt klare til innsats når det blir behov for dem, og det er de ikke hvis de føler seg satt utenfor. Variabel lønn Gode rollemodeller oppgaver›» – Dette er kanskje en av forskjellene på eksem- – Det er enighet om at høy fastlønn er motiverende Nicolas Lemyre er idrettspsykolog og tilknyttet Mari Rege, profes- pelvis et fotballag og medarbeidere på en «sivil» for en arbeidstaker, men du mener at en variabel Olympiatoppen. Han mener at de beste motiva- sor ved Universi- arbeidsplass? lønn som avhenger av innsatsen også kan ha torene innenfor idretten er de som inspirerer sine tetet i Stavanger – Egentlig ikke, for alle organisasjoner trenger samme virkning? utøvere gjennom å være gode rollemodeller. mennesker også til de mindre morsomme rutine- – Ja absolutt, og det blir for enkelt å hevde – Hvis lederen er seriøs i alt han eller hun gjør jobbene. En inspirerende leder må sørge for at at prestasjonslønn bare fungerer for helt enkle smitter det over på utøveren. Det handler om å også disse trives og gjør sitt beste, til tross for at «stykkprisoppgaver», og at dette grepet mister forberede seg ordentlig, om selv å etterleve de det er andre som både tjener mer og får mer opp- sin verdi med en gang du skal gjøre komplekse holdningene man ønsker å formidle og om å merksomhet. Faktum er jo at alle bidrar, og det må arbeidsoppgaver som krever selvstendighet og håndtere utfordringer på en god måte. Dette inne- lederen klare å formidle, sier Nicolas Lemyre. Rekruttere fra Europa? NAV EURES kan hjelpe deg!

// Raskt bistå med informasjon om regelverk og mulige samarbeidspartnere i EU/EØS-landene. // Utlyse og følge opp stillinger i hele EU/EØS-området via ulike kanaler. // Jobbmesser // Rekrutteringsveiledning. // Søk også på http://eures.europa.eu, der arbeidssøkere fra hele Europa har lagt ut sine CV-er. Finn din nærmeste EURES-rådgiver på www.nav.no/eures www.nav.no/englisheures

Telefon 75 42 64 04 Mail: [email protected] 14 Ledelse Nr. 8 fredag 21. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Observert

Anita Myklemyr følger utenlandske og norske nettsider, blogger og papirmedier som skriver om ledelse. Samarbeider spontant i sosiale medier Spontant samarbeid i sosiale medier kan være mer hensiktsmessig enn styrte programmer for kunnskapsdeling.

I sosiale medier kan det som starter som enveisinfor- Fjerner barrierer masjon utvikle seg til utviklende samtaler og samar- For en del år tilbake var det veldig populært med beid som involverer flere, om det er planlagt eller ikke. såkalt «knowledge management». Poenget var å Dette kan være til nytte for bedrifter og ledere. sørge for at den rette informasjonen befant seg på Det fikk EMC Corporation oppleve da de skulle riktig sted til riktig tid slik at den kunne gi verdi til hele gjennomføre kutt. Informasjon på bedriftens interne organisasjonen. Mange bedrifter opprettet omfat- plattform for sosiale medier, førte til at medarbei- tende systemer for å samle inn og holde orden på derne engasjerte seg. De begynte å utveksle ideer informasjonen, men anstrengelsene ga ifølge Kane om alternative måter å kutte på, og det viste seg at ofte ikke den effekten man håpet på. En av årsakene forslagene de kom med var mer spiselige enn de til at det feilet var at bedriftene var avhengige av at opprinnelige forslagene fra ledelsen. medarbeidere faktisk delte det de visste og kate- Det er Gerald C. Kane, gjesteredaktør for the Social goriserte dette på rett måte, uten at de hadde noen Business Big Idea Initiative i magasinet MIT Sloan garanti for at andre ville komme til å bruke den delte Management Review, som skriver om dette. Han informasjonen. mener at potensialet for spontant samarbeid er en av Kane mener at sosiale medier fjerner disse hovedforskjellene mellom sosiale medier og tradisjo- barrierene. Kunnskap gjøres tilgjengelig for andre, nell kommunikasjonsteknologi som telefon og e-post. uten at man må forhåndsdefinere bruken. Spontant

Det er også en av kildene til virkelig verdi i det han samarbeid kan dermed oppstå, både internt og med : omtaler som sosial business. kunder. FOTO

Ledere Gi mindre hjelp på bruker for mye tid på en god måte rapportering Hvis du hjelper folk for Det viser en ny mye, risikerer du å skape avhengighet. avhandling om ledelse

Å gi akkurat passe mye hjelp til en medarbeider kan i kommuner fra være en kunst. Gir du for lite hjelp, kan avstanden bli stor og man kan oppfattes som kald. Gir du for mye universitetet i Göteborg. hjelp, kan du skape et usunt avhengighetsforhold Lisa Björk har studert ledere i som ikke er bra for verken deg eller medarbeiderens svenske kommuner, og finner selvtillit og utvikling. at mange av dem plages med at Overhjelpsomme ledere kan være frustrerende, de bruker mye tid på oppgaver konstaterer Dan Rockwell i et blogginnlegg på de helst ikke ville brukt så mye tid på. Problemet er Leadership Freak. Han gir tips om hvordan man mest vanlig i organisasjoner med utydelig styring og kan hjelpe mindre på en god måte. Her er noen av blant sjefer som har for mange medarbeidere. rådene: Ifølge lederne i studien bruker de 14 prosent av arbeidstiden på unødvendige oppgaver. Det handler Sett folk i gang og tre til side: om administrative oppgaver, men også om enkle «Ring meg hvis du trenger noe mer.» vaktmesteroppgaver, opplyser nettstedet duochjobbet. Hold fingrene av fatet. De vanligste formene for unødvendige lederop- Still spørsmål, forsøk å lytte. pgaver er innmating av informasjon i datasystemer. Det viser seg at lederne jobber med rapporter og Vær tilgjengelig, oppfølging, helt ned på detaljnivå. slik at teamet kan ha din kompetanse i Björk sier til duochjobbet at det ofte handler om bakhånd, men kom ikke med dine forslag til lovpålagte saker det skal gjøres rede for. Sjefene opp- løsning før de selv har forsøkt å løse problemet. lever imidlertid at dette stjeler tid fra oppgaver de heller vil jobbe med, som å engasjere seg i persona- Når deadline truer, tilby hjelp. let, være ute på arbeidsplasser og utvikle kvaliteten For øvrig: Kom med et forslag eller to. i organisasjonen. De føler at de bruker for mye tid på rapporteringssystemene.

Det tekniske beregningsut- Overtid uten overtidsbetaling valget for inntektsoppgjø- Manglende overtidsbetaling er ikke uvanlig, viser en ny rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet rene legger i sin foreløpige som er omtalt i Aftenposten. 14 prosent av norske arbeidstagere, det vil si rundt 360 000 personer, % hovedrapport Grunnlaget får verken høyere grunnlønn, overtidsbetaling eller rett på fri når de jobber overtid. for inntektsoppgjørene i Ann Cecilie Bergene, forsker i Arbeidsforskningsinstituttet, sier i en kommentar til Aftenposten 2014 til grunn at veksten i at dette er et overraskende høyt tall. Hun viser til at Arbeidsmiljøloven er tydelig på at arbeidstagere gjennomsnittlig årslønn fra skal ha overtidsbetalt. 2012 til 2013 var på Ifølge fagforeninger avisen har vært i kontakt med, er det mange ansatte med høy utdanning som 3,9 3,9 prosent. tilbys kontrakter for «særlig uavhengige stillinger», hvor overtidsbetaling er innbakt i grunnlønnen. Ukeavisen Ledelse fredag 21. februar 2014 Nr. 8 Ledelse 15

7 grep for å holde styr på møter Endeløse møter som sklir helt ut kan være en prøvelse.

Hvordan kan du som møteleder bidra til at folk ikke Noen ganger er det nødvendig å avbryte, på en høf- sporer av med altfor lange innlegg i møter, uten at lig måte. Avtal eventuelt på forhånd at innleggene du knebler den nødvendige kreativiteten? De fleste må være korte, slik at alle kan bli hørt. møteledere vet hva de bør gjøre, skriver Amo Gallo, Vær oppmerksom på folk skribent hos Harvard Business Review. Det krever som beveger seg utenfor agendaen. imidlertid disiplin, og få legger seg i selen for å få det Noen har en tendens til å trekke inn irrelevante til. Hun byr på en oppfriskning av «oppskriften». Her poenger. Prøv å få dem tilbake til agendaen. er overskriftene: Gå for gode overganger. Ha en klar hensikt med møtet. Ledere hopper ofte fra tema til tema, og går videre når Send ut agenda og bakgrunnsinfo på forhånd. Vur- de selv er klare. Sørg for å avslutte temaet for å få alle der også å informere om hva som ikke vil bli tema med. Spør gjerne deltagerne om dere kan gå videre. på møtet. Skap en god avslutning. Ikke ha for mange deltagere. Oppsummer hva som skal gjøres innen hvilke Det er vanskelig å lede store møter på en god måte. tidsfrister. Notér ned og send ut en e-post til alle Sett tonen. deltagerne. Som møteleder er det ditt ansvar at folk føler seg Hvis du vil lese mer om de syv punktene og flere komfortable nok til å bidra. casestudier, søk opp Gallos blogginnlegg Hold folk som holder lange «The Seven Imperatives to Keeping Meetings on innlegg i tømmene. Track» hos Harvard Business Review.

Uskrevne regler om Et par tips om arbeidslister hvem som sitter hvor Lag en liste som I arbeidslivet har praksisen tradisjonelt sett vært at sjefen har det største kontoret, og at dette er gjerne er noe mer enn en hjørnekontoret. Det er imidlertid ikke bare stør- relsen på kontorene som kan si noe arbeidstageren oppramsing av ting eller lederen. Også i kontorlandskap er det noen uskrevne regler for hvem som sitter hvor, minner du aldri får gjort. Rhymer Rigby om i en kommentar i The Financial Harvard Business Review har i ett av sine Times. mange ledertips hentet fram boken Guide to Hun siterer antropologen Elizabeth Briody, og Getting the Right Work Done. Her er et par viser til at en av de faktorene som gjør at en kon- tips som kan bidra til å gjøre arbeidslistene torplass regnes som bedre enn en annen i kontor- dine bedre: landskapenes verden, er tilgangen på naturlig lys. I mange bedrifter starter folk med kontorplasser med mindre lys midt i lokalene, hvorpå de flytter Sortér arbeidsoppgaver stadig nærmere vinduene etter hvert som de får mer i grupper. erfaring. Sorter de ulike oppgavene på en måte som En annen faktor som bestemmer hva som regnes virker fornuftig for deg. Det kan være etter pro- som en god plass, er muligheten til å kunne jobbe sjekt, vanskelighetsnivå (et triks er å sette lette uforstyrret. Kontorplasser i nærheten av printere, og raske oppgaver i én gruppe, slik at du lett kan toaletter, vanndispensere og kaffemaskiner er ikke huke av noen av disse hvis du har litt ekstra tid). veldig populære. Plassene i nærheten av sjefen er imidlertid heller ikke alltid blant de mest populære, Skriv om listen med mener Mike Phipps, konsulent hos Politics at Work. jevne mellomrom. Dette fordi det kan innebære mer arbeid og press, Lag en ny liste når det har gått noen dager. også i rolige perioder. Medarbeiderne som sitter her Overfør oppgaver du ikke har fått gjort fra den blir rett og slett mer synlige. gamle listen til den nye. Dette kan bidra til at det blir lettere å organisere hverdagene. Kanskje blir det også lettere å prioritere.

«Jeg kommer ikke til å løpe ned dørene i mine gamle departementer» Tidligere statsråd og kommende pr-rådgiver, Anne-Grethe Strøm Erichsen, til Dagens Næringsliv 16 Ledelse Nr. 8 fredag 21. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Lederspeilet Googles norske kremmer Jan Grønbech, sjef i Google Norge, har opplevd oppturer og nedturer i internett- bransjen. Men det som har formet ham mest som leder, har skjedd på hjemmebane.

Av Anita Myklemyr TV, kan du regne med at søkene etter produktet [email protected] ditt på nett vil øke like etterpå. – På hvilken ukedag er det est søk? oogle er den dominerende aktøren innen – På tirsdager. nettsøk. Sjefen for datterselskapet i Norge, Mini-CV GJan Grønbech, har vært i internettbransjen Fikk sparken siden bransjens barndom midt på nittitallet og har Da yene braste inn i World Trade Center den 9. i tidligere jobber kjent på både vekst og økono- september 2001, var Grønbech leder i det norske miske nedturer. Google er en stor aktør, men det datterselskapet til amerikanske DoubleClick. Ter- er ingen garanti. For noen år tilbake ble den store roren førte til økonomisk kollaps og morselska- Jan Grønbech Nokia raskt forbikjørt av både kjente og ukjente pet i USA ga beskjed om at konsernet måtte kutte (46) konkurrenter. Grønbech er imidlertid overbevist mange hundre stillinger. I Norge måtte de ta fem. om at Google ikke vil bli noe nytt Nokia. – Det eneste jeg kunne gjøre var å forsøke å ●● Stilling: Sjef i Google – Vi skal hele tiden gjøre søkene våre bedre og ivareta de som måtte slutte på best mulig måte. Norge AS mer relevante for brukerne på alle plattformer. Bruke tid, snakke igjennom tingene og forklare ●● Familie: gi , to Jeg tror at Nokia glemte å gjøre sitt aller beste for hvorfor det ble akkurat dem. Vi prøver å hjelpe tenåringsdøtre på 14 forbrukerne. Den kardinalfeilen skal ikke vi gjøre. folk over i nye jobber andre steder, og det klarte og 16 år Vi skal aldri hvile på laurbærene. vi i stor grad. Det var en forferdelig situasjon. Å si ●● Bosted: Oslo opp noen som er feil for jobben, er det som regel ●● Utdanning: Bieber og Cerf til det beste for både selskapet, kollegaene og for Befalskolen for Jan Grønbech har satt seg ned i en knallgrønn gjes- den det gjelder. Å skulle velge ut noen som må gå infanteriet, økonomi testol inne på sitt lille, men innholdsrike kontor. i en nedskjæring, er noe annet. Det er Google-policy at alle resepsjoner i alle land skal ha nasjonalt interiør. Google Norges resepsjon er utstyrt med trepanel, peis, et lysende elghode og Google-logo i tre. og ledelse først 46-åringen har jobbet med salg, drift og ledelse Noen år tidligere, i 1997, hadde Grønbech ved Maharishi Int´l innenfor media og internett i nesten hele sitt selv opplevd å miste jobben. Han var da leder for University deretter yrkesliv. Han snakker som en dreven kremmer. annonseavdelingen til nettportalen SOL, og han vanlig i Norge på slutten av åttitallet. ved Ohio State Er hyggelig og forekommende. forteller at han regelrett kk sparken. Kortversjo- – Vi startet med felles meditasjon hver morgen University (bachelor) På en vegg henger det et par gamle ski. Bak nen av historien er en sterk omsetningsvekst ett klokken åtte, og vi avsluttet dagen med medita- dataskjermen har han, som alle andre ansatte her, år, som ble etterfulgt et krav om omsetningsvekst ●● Karriereglimt: sjon. Jeg var 21 og lurte på hva i all verden dette en smal blomsterkasse med knallgrønne planter det neste året som var tre ganger så stor som det Lederstillinger i var, men jeg deltok og oppdaget at det bedret min og arbeidslys. På ett av de mange bildene han har Grønbech mente var mulig. TV2 Interaktiv, Zett, evne til å fokusere. på kontoret håndhilser han på tenåringshelten – Jeg sa nei, og kk sparken. DoubleClick Norway, Nå er meditasjon blitt populært i næringslivet, Justin Bieber. Grønbech iler til og forklarer at dette – Hvordan opplevde du det å bli sparket? Telenor Online/ ikke minst i California hvor Google har hoved- var noe han var med på for at døtrene og noen – Jeg ble forbanna og utrolig skuet, men nå Scandinavial Online kontor, men Grønbech bruker meditasjon kun venninner skulle få møte Bieber. Han plukker i kan jeg si at jeg glad for jeg har opplevd det. Det (SOL) og A enposten sporadisk. Han tar det frem når anledningen byr stedet frem et annet bilde. Et bilde der han sitter var en nyttig læreprosess. Det er det dårligste jeg ●● Fritid: Familien. seg, og alltid når han yr. De åndelige og sam- til bords med Vint Cerf, en av dem som var med har opplevd av eierskap og ledelse. De forstod ikke Langrenn, løping, funnsmessige dimensjonene ved meditasjon som på å nne opp selveste Internett. dynamikken i markedet og de tok ikke tak i ting. tennis, golf og en Maharishi stod for har han imidlertid ikke tatt med – Det er noe av det som er moro med å jobbe To selskaper hadde fusjonert, og det var ganske 1200 kubikkers BMW seg. Forholdet til meditasjon er mer praktisk enn i Google. Du får sjansen til å tree utrolig mange mange doble roller, men ingen gjorde noe med motorsykkel åndelig. spennende folk. det. Jeg var 30 da dette skjedde og hadde mye selv- – I en hverdag med mye stress, er det viktig å ta tillit og mange kontakter i bransjen. Det gikk ikke en pust i bakken og søke innover istedenfor utover. Flest søk på tirsdager mange dager før jeg hadde ny jobb. Jeg tenker at trening har noe av den samme eek- Globalt er Google gigantisk. I Norge har Google ten. rundt 30 ansatte. Oppgaven deres er salg og mar- Maharishi-universitetet kedsføring. Eller rådgivning og markedsføring, På CV-en til Grønbech, innimellom tradisjonell Lærdom fra Forsvaret for å bruke Grønbechs terminologi. Med avan- befalskole og økonomiutdanning på e Ohio Når Grønbech blir spurt om hvordan han vil serte verktøy analyseres brukernes digitale vaner, State University, står Maharishi-universitetet beskrive seg selv som leder, spoler han tiden til- hvorpå annonsører får råd om hvor de bør være oppført. Et konsept der studentene leste ett og ett bake til starten av lederkarrieren. Han var befal tilstede, på hvilke tidspunkt og på hvilken måte. fag i blokker og lærere ble øyet inn fra Harvard og oslogutten som skulle lede en tropp med røe – Det er sesongvariasjoner og antallet søk vari- og Berkeley. En av grunnpilarene i dette utdan- skere fra Vest-Finnmark og tømmerhoggere fra erer med ukedagene. Har du hatt en kampanje på ningssystemet er meditasjon, noe som ikke var så Hedmark. Han var yngst, og på utestedet i Kir- Ukeavisen Ledelse fredag 21. februar 2014 Nr. 8 Ledelse 17

FOTO: ANITA MYKLEMYR

Det er Google-policy at alle resepsjoner i alle land skal ha nasjonalt interiør. Google Norges resepsjon er utstyrt med trepanel, peis, et lysende elghode og Google-logo i tre.

kenes kunne sånne som ham fort bli truet med «Jeg har tro Hun har celebral parese, og selv om hodet funge- kan ta med seg noen gode ting fra tøe opplevel- juling. Grønbech er godt fornøyd med at han i ste- rer normalt og hun nå går på gymnaset, trenger ser i livet. det ble bedt om å sette seg ned og ble påspandert på at man hun hjelp til alt. Det er tragisk når slike ting skjer. Vi øl. Han smiler. kan ta med har akseptert det, men det har endret livet fullsten- Googleyness – Hvorfor fungerte det, tenker du? dig. Det endrer synet ditt på utfordringer. Synet Kulturen i Google er sagnomsust, og listen lang – Jeg var meg selv, og jeg brukte selvironi. Jeg seg noen på hva som er lett og hva som er vanskelig. Jeg får over hva denne kulturen er. Lekenhet, med bord- snakket med dem og jeg tok dem alvorlig. Jeg var gode ting fra tilbakemeldinger fra medarbeidere om at jeg er tennisbord og andre spill på jobben, er ett eksem- ikke blant de befalene som hadde med Q-tips på ink til å balansere familie og fritid i mitt eget liv. pel. Andre faktorer er sunn mat, eksibilitet og morgeninspeksjonen og ba folk om å vaske rom- tø e opple- De sier at det gjør det enklere for dem også. egentid til utviklingsarbeid. Selskapet har ved ere met på nytt. Skal du få respekt, må du ha respekt velser i livet» Livet har gitt noen perspektiver. Å ligge to pro- korsveier vunnet priser for å være en god arbeids- for de menneskene du har rundt deg og du må sent bak et mål på jobben, er ikke verdens under- plass, og dette er en arbeidsplass der det i skriftlig være opptatt av de viktige tingene. gang, men noe som kan kreve litt ekstra innsats form er fastslått at man ikke må ha dress for å være – På hvilke områder tenker du at du kunne vært framover. Han har lite empati med folk som syter smart. En annen uttalt verdi er at man skal foku- bedre som leder? over bagateller, men han sier at han respekterer at sere på brukerne, deretter vil alt annet følge. Ved – Det er høy innovasjonstakt i Google og jeg folk tilpasser seg den situasjonen de er i. ansettelser leter lederne etter googleyness. skulle gjerne vært mer oppegående på det tekno- – Jeg kan ikke dømme andre for at de har en Et Google-søk gir et tre der googleyness beskri- logiske området. Jeg skulle gjerne kunne fortalt annen hverdag enn min. Jeg er blitt meg veldig ves som en kombinasjon av lidenskap og driv som kundene alt om de nye produktene, men vi er i bevisst at vi mennesker preges av den situasjonen det er vanskelig å denere, men lett å oppdage når stadig større grad avhengige av spesialister. Men vi er i. Da jeg selv var i slutten av 20-årene var jeg du først ser den. Ifølge Grønbech handler googley- på den annen side, det er ikke nødvendigvis slik utslitt klokken halv fem og måtte hvile på sofaen ness også om ydmykhet, samarbeidsevne, humor at lederen bør være inkest i alt. da jeg kom hjem etter jobb. Det er helt latterlig å og selvironi. Begrepet er litt diust, men det skal se tilbake på i dag. beskrive folk som passer inn i Google-kulturen. Da livet endret seg Grønbech forteller at datteren som har cele- Hvis Grønbech har valget mellom å ansette med – Hvilken enkelthendelse eller situasjon har formet bral parese er viktig på så mange måter, ikke minst karakteren A i alt og en som har B+ i alt, men som deg mest som leder? når det kommer til å få maksimalt ut av de gode kanskje har jobbet for Fredskorpset, eller har jobbet – Det er nok situasjonen på hjemmefronten. stundene. deltid for å betale studiene sine, vil han velge kan- I 1997 kk vi en sterkt funksjonshemmet datter. – Det er ikke tull det der. Jeg har tro på at man didat nummer to. Fordi han har mer googleyness. 18 Ledelse Nr. 8 fredag 21. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Lederspeilet

FOTO: ANITA MYKLEMYR

Når Google Norge-sjef Jan Grønbech skal ansette nye folk, ser han etter kandidater som har driv og engasjement nok til å passe inn i Google-kulturen. Han ser etter det selskapet omtaler som googleyness.

– Vi er ikke interessert i arrogante, Wall Street- vet hvem hver og en er. Det programmene kjenner «Vi er ikke nikken sin, slik til og med styreformannen og typer i stripete dresser som kun er ute etter å mele igjen, er de siste sifrene i IP-adressene. Et annet konsernsjefen, Eric Schmidt og Larry Page, har sin egen kake. viktig moment er at det er mulig å være anonym. interessert gjort Det er fullt mulig å slå av sporing av telefoner, og i arrogante, – Jeg har sett noen gamle klipp på YouTube. De Handlingsrommet du kan søke hos Google inkognito. Men da får du var begge absurd dårlige foredragsholdere. Nå er Det er mye som styres av Googles sentrale policy, litt dårligere tre, sier Grønbech. Wall Street- de veldig bra. De har trent sammen med skuespil- og man kan lure på hvor stort handlingsrom Spørsmål rundt skatt, kommenterer ikke typer i stri- lere fordi det var viktig for dem og selskapet. Grønbech har som leder i et datterselskap i lille Grønbech. Han viser til skattereglene, og sier at Ifølge Grønbech er Googles loso at med- Norge. dette ikke er hans debatt så lenge reglene i Norge pete dresser arbeidere skal sammenlignes med seg selv. Slik – Vi velger våre mål selv, og vi bedømmer dem følges til punkt og prikke. Norske annonsørers som kun skal de kunne forbedre seg og ha noe å strekke på vår måte. Andre ting bestemmes sentralt. Jeg bruk av Googles annonsetjenester re ekteres er ute etter seg etter. kan kanskje synes det er riktig å sponse breddei- imidlertid ikke i det norske regnskapet. De er – Vi rangerer ikke folk opp mot hverandre. drett, men sånt gjør ikke Google. Det er heller ikke kunder av Google i Dublin og fakturering skjer å mele sin – Men får ikke alle score på måloppnåelse? jeg som bestemmer når nye Google-produkter via Google Ltd i Irland. Skattereglene i Irland er egen kake» – Ved slutten av perioden vurderer leder og lanseres i Norge. svært gunstige, og denne modellen brukes av medarbeider om måloppnåelsen er som forventet Han forteller for øvrig at det er en del nasjonale blant andre Google, Amazon og Apple. De har alle eller ikke, men siden alle målene er individuelle, forskjeller. I Norge ønsker folk som regel å jobbe fått kritikk for skattetilpasningene de gjør. har vi ingen mal vi sammenligner folk etter. fra åtte til fem. I England kommer de på jobb først Heller ikke størrelsen på Google Norges annon- rundt 10, men jobber sene kvelder. I Japan er det i sesalg i Norge kan Grønbech uttale seg om. Denne Forandre verden Google, som i resten landet, kultur for å si ja, fordi omsetningen hører per denisjon til i Irland. To av de store vekstområdene for Google framover det er uhø ig å si nei. blir mobiltjenester og skytjenester, fastslår Grøn- Individuelle mål bech. Nettbruk på mobil vil ifølge Google Norge Personvern og skatt Det Grønbech kan si noe om, er imidlertid utvik- bli langt større enn det er i dag, og selv er han nå To tilbakevendende temaer i mediene når det ling og oppfølging av ansatte. Mange av beslutnin- stadig ute og snakker om at norske bedrifter må gjelder Google, er personvern og skatt. Google gene i Google baseres på tall, og også medarbei- se og følger med på denne utviklingen. kartlegger søk og nettsider, og kan via sted- derne har sine utviklingsmål. Grønbech opplever Kremmeren Grønbech jobber i et norsk mar- tjenester vite hvor brukerne er og levere relevante imidlertid at dette er noe annet enn de omdisku- ked på vegne av et Google som på mange måter annonser basert på hva brukerne klikker på. Slik terte karakterene på jobben som har vært så mye virker å være et veldig unorsk selskap. Grønbech kan de skreddersy søke- og annonsefunksjoner. I omtalt i norske aviser. bekrefter dette. Han forteller at han tidlig oppda- Norge ble Google Analytics, et analyseverktøy for – Hos oss har medarbeideren en samtale med get at han var kommet til selskap der gründerne web, først forbudt, men så snudde Datatilsynet, lederen sin der de i fellesskap blir enige om tre jobbet på annet plan enn det han var vant til fra med en henvisning til at brukerne måtte sette seg til fem delmål som er bra for vedkommendes tidligere. I dette selskapet snakket man ikke om inn i de anonymiseringsfunksjonene. personlige utvikling i neste periode. Målene kan bunnlinje og penger til eierne, men om å forandre – Har du tatt stilling til hvor tett innpå folk du handle om så mangt, sier han og drar historien verden. er villig til å gå? om en ansatt som forsøkte å kvalisere seg til OL – Hva opplever du som den største forskjellen på – Der vi er i dag, er jeg fullstendig komfortabel. i Beijing. Han kk en og en halv time trening i Google og norsk arbeidsliv? Kritikken vi får er nesten utelukket basert på feil- arbeidstiden som ett av sine delmål. Grønbech smiler. informasjon og misforståelser, og det er min jobb Ol-eksempelet er ikke norsk, men trening – Den største forskjellen på norsk arbeidsliv å oppklare misforståelsene. Det viktige for oss er skal ifølge Grønbech ha blitt brukt som mål her og begge de amerikanske selskapene jeg har vært at vi lever for å tilfredsstille sluttbrukeren. Vi er hjemme også. Det vanlige er imidlertid at målene heldig å jobbe for, er holdningene. Det er en annen avhengige av at de opplever at de kan stole på oss. ligger tettere på arbeidsoppgavene. Eksempelvis positiv optimisme her. «e sky is the limit». Opp- Selv om vi gjør søk personlige, betyr det ikke at vi kan det handle om å forbedre prestenasjonstek- gaver som er enkle å løse, lar vi andre ta seg av. Ukeavisen Ledelse fredag 21. februar 2014 Nr. 8 Ledelse 19 Styrelønn Styreledere håver inn Øyvind Eriksen i Aker Solutions var landets best betalte styreleder med 6 millioner kroner i 2013.

et viser tall fra Norsk institutt for styre- tid, og er mer erfaren enn den daglige lederen, medlemmer som Aftenposten har fått må man forvente at honoraret er høyere. Arbei- D tilgang til. dende styreledere har stort sett ikke andre job- – Lønnen re ekterer den betydelige arbeids- ber, sier Huse til Aftenposten. Han er ekspert på og lederoppgaven som Øyvind Eriksen har i rol- styrearbeid. len som arbeidende styreleder. Rollen innebærer Den styrelederen som kk nest mest i honorar, langt mer omfattende arbeidsoppgaver enn de Bjørn Mossavar-Rahmani i DNO International, este styreledere i landet, sier kommunikasjons- hadde et honorar på 5,85 millioner kroner. direktør Bunny Nooryani til Aftenposten. Øyvind Eriksen i Aker De minste betaler best Solutions var landets Arbeidende styreformann Det er relativt sett mindre selskaper som betaler best betalte styrele- Ifølge Norsk instituttt for styremedlemmer var styreledere best. De største selskapene har mer der i or. snitthonoraret for styrelederne i Norges 30 største beskjedne honorarer, og dette er gjerne selskaper selskaper i fjor 878 000 kroner. hvor staten er eier, som Statoil, Telenor, DNB og En av årsakene til at Eriksen i Aker Solutions får Yara. så høy kompensasjon som han gjør, er at han har For de 156 børsnoterte selskapene som ansvaret som såkalt arbeidende styreformann. Det Norsk institutt for styremedlemmer har under- innebærer at han har arbeidsoppgaver som ligger søkt, økte styreledernes honorar fra 2012 til utenfor det som normalt ligger til et styrehverv. 2013 med 2,9 prosent. Det er selskapene selv Professor Morten Huse fra Handelshøyskolen som har meldt inn tallene. Selskaper som BI forteller at den høye kompensasjonen til styre- er registrert i utlandet, men notert på Oslo leder ikke er overraskende. Børs, er ikke med i undersøkelsen, skriver – Når man har en styreleder som jobber full- Aftenposten. FOTO: AKER SOLUTIONS

Kjøp Audi quattro® nå * og få Sport Edition pakke fra 9.900.-

Audi A4 allroad quattro® Audi A3 Sportback quattro® Audi A6 allroad quattro® Audi Q3 quattro®

Sportspakke plus Ambition og Sportspakke plus Sportspakke plus S line eksteriørpakke og S line eksteriørpakke 9.900.-* 9.900.-* 9.900.-* 9.900.-* Veil pris 31.310,- Veil pris 30.210,- Veil pris 35.200,- Veil pris 48.530,-

Med Audi quattro® Sport Edition får du Sportspakke plus og S line eksteriørpakke som gjør din Audi ekstra sportslig både innvendig og utvendig. For Audi A3 består quattro® Sport Edition av utstyrspakken Ambition og S line eksteriørpakke. Velger du Audi A4 allroad eller Audi A6 allroad med quattro® Sport Edition består den av Sportspakke plus, mens man utvendig beholder den velkjente allroad-designen.

* Gjelder ved kjøp av ny bil. Avbildede modeller kan ha ekstrautstyr. Veiledende pris levert forhandler, inkl. frakt og leveringsomkostninger. Årsavgift kommer i tillegg. Velg mellom fl ere eff ektive motoralternativer. Drivstoff orbruk 4,7 – 8,9 l/100 km ved blandet kjøring. CO2-utslipp 122- 205 g/km. Tallene gjelder samtlige motorer som tilbys. 20 Ledelse Nr. 8 fredag 21. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Lederverktøy

Flere av våre lederverktøy nner du på ukeavisenledelse.no

– Ingen yter sitt beste under press øvelsene er imidlertid så enkle at man kan lure på Noen hevder de presterer best under om de kan virke. Ukeavisen Ledelse har snakket med Wiik om et par av dem. Herunder angrepsø- press. Dette er ikke riktig, mener sanger, velsen som er beskrevet ovenfor. – Hva skjedde da du gjentok ordet angrepslyst? skuespiller og motivator Øystein Wiik. Hvorfor hadde det e ekt? – Ordet trigger noe mentalt og fysisk i deg. Det provoserer fram glede til å gå løs på oppgaven. Du Av Anita Myklemyr kom. Da teppet gikk opp følte han at han hadde skaper en form for positiv energi. Gjentagelsene [email protected] kontroll. bidrar til å bryte etablerte tankemønstre. Skal du plante en ny tanke, bidrar gjentagelser til at den ngen mennesker yter sitt beste dersom de Frigjør talentet fester seg. Hvis du sier noe bare én gang, trigger føler seg presset. Den som yter optimalt under Wiik forteller historien i boken Best når det virkelig «Det hand- det verken konsentrasjonen eller emosjoner. Ipress, er den som har lært seg å fjerne presset, gjelder. Han beskriver her teknikker han har brukt ler ikke om mener Øystein Wiik. og bruker for å prestere over tid. Går forestillingen Det magiske hvis Som sanger på høyt nivå, har han lang erfa- lenge, kan det handle om å skulle prestere hver å ikke innse En annen enkel metode kalles Det magiske hvis. ring med både å kjenne på press og nne meto- kveld i et år. Wiik mener at teknikkene er overfør- alvoret i Teknikken ble utviklet av Konstantin Stanislav- der for å fjerne det. Han har stått bak scenen på bare til andre situasjoner, og har siden 2001 holdt skij på 1800-tallet og handler om samspill mellom tradisjonsrike eater an der Wien, hørt sum- kurs for medarbeidere og ledere i ulike typer bedrif- situasjonen, kropp og sinn. Utgangspunktet er at du kan tenke mingen fra publikum i salen og kjent panikken ter. Selv opplevde han at han kk gjennomslags- men om å positivt og du vil føle deg positiv. Du kan bevege komme. Han skulle synge hovedrollen Jean Val- kraft, og sitt gjennombrudd som kunstner, da han deg positivt og sinnet blir påvirket av kroppen og jean i Les Misérables, men han skalv, var tørr i lærte seg å være komfortabel på scenen. erne dår- du føler deg positiv. Ut fra ideen om at det er let- halsen, svettet og begynte å blande sammen – Jo, inkere jeg ble til å fjerne presset, jo bedre lige nerver tere å kontrollere kroppen enn sinnet, lærte Stani- tekstlinjer. Blodet strømmet fra hodet og ned presterte jeg. Det handler ikke om å ikke innse slavskij skuespillere å kontrollere sinn og følelser i beina. Han tenkte ikke klart. Han hadde bare alvoret i situasjonen, men om å fjerne dårlige ner- og ukt- gjennom kroppen og måten de beveget seg på. lyst til å løpe derifra. ver og uktmekanismer. Fjerner du presset, frigjør mekanismer. – Jeg føler meg ikke vel, men hvordan ville beve- Han klarte imidlertid å snu situasjonen. Han du talentet, sier Wiik til Ukeavisen Ledelse. get meg hvis jeg følte meg vel? Hvordan ville jeg grep til et ord han hadde lest i en motivasjonstekst: Fjerner du gått hvis jeg var i kjempeform og alle ting gikk min Angrepslyst! Han sa det til seg selv om og om igjen: Gjentatt angrepslyst presset, vei?, spør Wiik retorisk, og viser til at det fysiske Angrepslyst. Angrepslyst. Angrepslyst! Det er mange veier til mål, og Wiik har øvelser for uttrykket kan lure tankene inn i nye mønstre. Han trodde fremdeles det ville gå galt, men pusting, konsentrasjon, visualisering, økt utstrå- frigjør du Enkelt, men Wiik påstår at det virker. etter hvert forsvant nervene. Roen kom. Energien ling og stemmebruk. For å nevne noe. Noen av talentet» – Det er dette skuespillere driver med. Når du har Ukeavisen Ledelse fredag 21. februar 2014 Nr. 8 Ledelse 21 Forretningsjuss IX

NP Lederverktøy CA S

TB Spør juristene O: N

T Advokater i Deloitte Advokat rma svarer på spørsmål

FO 2 enkle som opptar ledere og bedrisledere. Har du spørsmål? øvelser for å Send en mail til [email protected] Av advokat Joakim Marstrander erne press og senioradvokat Bjørn Ofstad

Narr hjernen din 1 Narr hjernen inn i andre reaksjonsmønstre enn frykt. Tenk/snakk til deg for å få deg selv til å tenke og føle annerledes. Lederansvar Energigivende holdninger æringslivets ledere aksepterer ganske vil tillates. Det nnes standardkontrakter til slikt Bidrar til å begeistre og lokke fram angrepslysten bevisstløst at opplysninger om kunder, bruk og ved en slik fremgangsmåte er ansvaret for og gleden i det du gjør. Glede forløser talent. Nansatte, samarbeidspartnere, leveran- behandlingen av opplysningene plassert. ✔✔ Jeg er stolt av det jeg kan dører etc. overføres til utlandet. Opplysninger sendes ofte fritt innenfor konsernet, og lagres Binding Corporate Rules og det jeg har fått til. på skyløsninger selv om det er uklart hvem som Bruk av standardkontrakter vil i mange tilfeller ✔✔ Det er en ren fornøyelse å vise kontrollerer informasjonen og uklart hvilket være en hensiktsmessig måte å sikre en forsvar- verden hva jeg er god for. lands lov som gjelder. Både hensynet til økonomi lig behandling av personopplysninger utenfor ✔✔ Jeg er forberedt på å betale pri- og kompetanse kan gi motivasjon til næringslivet de land som ikke er godkjent av EU. I de tilfeller sen uansett hva som skjer. for slik overføring, hensynet til de personene det det er tale om ere overføringer til ere land, vil gjelder spiller mindre rolle. Det er nå oppstått en den som skal holde orden på datayten lett miste Eksempler på styrende holdninger: økende bekymring fra lovgiver bak slike arran- oversikten ved bruk av ovennevnte metode. I Holdninger som bidrar til å lette på presset du kan- gementer, særlig med tanke på at opplysningene slike tilfeller vil et godt instrument være bruken skje kjenner. De skal få deg til å fokusere og spenne behandles i land i andre verdensdeler der de av Binding Corporate Rules (BCR). av på samme tid. kanskje ikke har personvernlovgivning overho- BCR er konsern- eller selskapsinterne regler ✔✔ Press er noe andre pålegger meg, det. Er opplysningene godt nok sikret? Hva skjer som regulerer håndtering av personopplysninger om opplysningene kommer på avveie? I EU jobb- på en ensartet måte i hele den globale selskaps- med det er opp til meg å fjerne det. bes det med et lovforslag hvor konsekvensen av strukturen. BCR skal gi et sett med personvernprin- ✔✔ Når jeg har glede av det, kan å ikke ha god nok kontroll på opplysningene skal sipper og omtale av prosedyrene som skal trygge jeg virkelig yte optimalt. bli større. Det er et lederansvar å sørge for god etterlevingen i praksis. Før bindene konsernregler ✔✔ Den som ikke snubler, lærer aldri å gå. nok kontroll med personopplysningene. er klare for bruk, kreves godkjenning fra Datatilsy- Det er ikke nødvendigvis disse bestemte formule- Personopplysningsloven de nerer person- net, som igjen må ha en godkjenning fra minst én ringene, men grunntonen i dem som er frigjørende, opplysninger som opplysninger som kan knyt- annen personvernmyndighet innen EU. BCR er mener Øystein Wiik. De fremmer den riktige innsti- tes til en enkeltperson, eksempelvis et selskaps anbefalt av Datatilsynet, men det er i dag kun noen lingen til det å prestere: energisk, men avspent. registrerte opplysninger om egne ansatte eller får virksomheter som så langt har benyttet seg av kunder. Stadig ere norske selskaper overfører ordningen. Forslag til endringer i lovverket indike- Det magiske hvis personopplysninger ut av Norge og ut av EU/ rer imidlertid at det skal bli letter å få BCR på plass, 2 På slutten av 1800-tallet satte Konstantin Sta- EØS. Eksempelvis benyttes fjernsupportløsnin- og er etter vår oppfatning en indikasjon på at man nislavskij noen skuespillerprinsipper i system og ger for IT-drift i India, eller vi ser eksempler på ønsker at ere virksomheter skal ta i bruk BCR. omtalte metoden som Det magiske hvis. Metoden at internasjonale konsern har sentralisert perso- Det ligger litt jobb bak å få BCR på plass, men handler om samspill mellom kropp og sinn. naladministrasjonen for alle deler av konsernet i når jobben først er gjort, står man overfor en tid- lavkostland øst i Europa. Det kan være ere grun- løs ordning som tillater fri yt av opplysningene Eksperiment: ner til dette; jakten på kompetanse eller ønske om på kryss og tvers i den globale organisasjonen. Vær bevisst slapp i håndtrykket neste gang du å kutte kostnader er to eksempler. Et betimelig Ordningen er blant annet mye brukt i land som hilser på noen, og prøv samtidig å tenke: Jeg er spørsmål er hvorvidt sikringen av opplysningene Tyskland, Frankrike og U.K. energisk. Det er nesten umulig. Gir du derimot et og personvernvernet er viet den oppmerksomhet fast håndtrykk, får du nesten automatisk en følelse som slik behandling krever. På side 4 i Dagens Ny personvernforordning av å være energisk. Næringsliv 8. januar 2014 reiser tidligere justis- og Forslag til ny personvernforordning er lagt frem Det magiske hvis handler om å tenke: Hvordan beredskapsminister Grete Faremo samme spørs- og vil ved ikrafttredelse også få konsekvenser i ville jeg gått hvis jeg var glad og hadde stor mål og roper et varsko for personvernet. Norge. Blant forslagene i den nye forordningen, selvtillit? Hvordan ville jeg pustet hvis jeg var Overføring av personopplysninger til utlandet ligger en forankring av dagens praksis av BCR i forelsket? Det er lettere å kontrollere kroppen er å anse som en behandling av personopplys- personvernlovgivningen. enn sinnet. Lat som om du har selvtillit, og gå ninger, med den konsekvens at personopplys- I forslaget ligger også justering av Datatilsynets bortover gaten slik du ville gått hvis du hadde ningsloven får anvendelse. Så fremt personopp- mulighet til å sanksjonere mot brudd på behand- stor selvtillit. Sinnet blir påvirket av kroppen. lysningslovens generelle krav til behandling av ling av personopplysninger. Datatilsynet har i dag KILDE: BOKEN BEST NÅR DET VIRKELIG GJELDER, ØYSTEIN WIIK. personopplysninger er oppfylt, eksempelvis at mulighet til å fatte vedtak om overtredelsesgebyr virksomheten oppfyller lovens krav til i det hele tatt på inntil 10G (cirka 850.000) for den som overtrer å ha et elektronisk kunderegister, kan personopp- personopplysningsloven eller forskrift til loven. I lysninger overføres til land som sikrer en forsvarlig forslag til ny personvernforordning foreslås det at spilt en forestilling tusen ganger, klarer du ikke å være behandling av opplysningene. Alle EU og EØS-sta- det skal kunne gis overtredelsesgebyr på opp mot like entusiastisk før hver forestilling. Men du kan ter anses for å skulle ha en forsvarlig behandling, 5 % av global omsetning. Da begynner det å bli bevege deg som om du var entusiastisk, og bli det. i kraft av å ha gjennomført personverndirektivet. dyrt å ikke følge personopplysningslovens regu- Personopplysninger kan også overføres til land leringer av håndtering av personopplysninger. Etter nederlaget som Europakommisjonen har godkjent, eksem- – Enkle og kompliserte teknikker til tross, alle går pelvis Sveits, Canada og Argentina, og enkelt- Personvernstrategi på noen nederlag. Hvilke råd har du for å reise seg bedrifter i USA som har sluttet seg til Safe Harbor. Deloittes forskjellige nasjonale personvernteam igjen etter disse? Ved overføring av personopplysninger til sta- arbeider for tiden med implementering av BCR – Jeg har opplevd bedriftskulturer hvor man ter som ikke anses for å skulle ha en forsvarlig i ulike typer virksomheter. På samme måte som fokuserer på alt som gikk galt. Skal man bygge opp behandling av personopplysninger, er lovens de este seriøse ledere har kontroll med skatt igjen selvtillit etter å ha gått på en smell, er det utgangpunkt at den som får sine opplysninger og beskyttelse av IP, bør alle virksomheter ha en viktig å fokusere på de gode glimtene som fantes behandlet, må samtykke til overføringen. Ofte ansvarlig person og en strategi rundt behandling innimellom det som gikk dårlig. Det gjelder å for- er dette ikke en særlig god løsning for den som av personopplysninger. Dette er nødvendig for større suksessene og krympe askoene. ønsker å overføre opplysningene. Et annet mer å begrense mulig ansvar, men vil også gi posi- – Er det ikke nyttig å gå gjennom feil og relevant alternativ er at Datatilsynet kan tillate tiv omdømme og økonomisk eekt ved at man lære av dem? overføring dersom den behandlingsansvarlige tryggere og bedre kan benytte de opplysningene – Å lære av feil handler om ana- gir tilstrekkelige garantier for vern av den regis- man sitter på. lyse og å tilegne seg kunnskap. Det trertes rettigheter. Dersom både den norske og er nyttig, men det hjelper ikke Neste uke: den utenlandske virksomheten underskriver en Deloittes personvernteam med advokatpartner med en masse kunnskap hvis avtale for overføring til utlandet, og håndteringen Joakim Marstrander og senioradvokat Bjørn Øystein Wiik gir råd du ikke har selvtillit nok til å av opplysningene som overføres, vil Datatilsynet Ofstad jobber for fullt med konkrete prosjekter og om bruk av blikk nå fram til et publikum når det legge til grunn at det er stilt tilstrekkelige garantier kurs for næringslivet for å forberede næringslivet og kroppspråk virkelig gjelder. for den registrertes personvern og overføringen for de nye kravene. 22 Ledelse Nr. 8 fredag 21. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Arbeidsrett

Spør juristene Advokat og partner Kari Bergeius Andersen, advokat og Advokatguiden partner Arvid R. Ødegård og advokatfullmektig Iuliana Pedersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. Adresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo. E-post: [email protected], arvid.odegard@sbdl. no, [email protected], [email protected] Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler

Bruk av deltid T: (+47) 22 01 70 50 | E-post: [email protected] | www.sbdl.no Hvem skal bruken av deltid drø es med og hva skal egentlig drø es?

Spørsmål: Vi har hørt at det gjelder en plikt for enige om det eller dersom en slik plikt følger arbeidsgiver til jevnlig å drøfte bruken av deltid i av avtale- eller annet regelverk. Formålet er at virksomheten. Hvem skal dette drøftes med og hva partene skal gjennomføre en reell drøfting av skal egentlig drøftes? virksomhetens deltidsbruk. Dette forutsetter at Undrer arbeidsgiver på forhånd gir de tillitsvalgte til- strekkelig informasjon og dokumentasjon om Svar: Plikten til drøfting om bruk av deltid følger bruken av deltidsansatte i virksomheten. Infor- av arbeidsmiljøloven § 14-1 a. Denne bestem- masjonen/dokumentasjonen må gis på forhånd melsen trådte i kraft fra 1. januar 2014. Plikten slik at de tillitsvalgte får tilstrekkelig tid til å sette gjelder for arbeidsgiver, som skal drøfte temaet seg inn i temaet og eventuelt foreta nødvendige med de tillitsvalgte. Dette skal skje minst én gang undersøkelser eller lignende. Den beste måten å løse rettslige per år, men kan skje oftere dersom partene er SBDL v/Ine Hagen problemer på, er å unngå dem.

T 23 01 01 01 E [email protected] Feriepenger www.bullco.no Må vi betale feriepenger? Spørsmål: Vi betaler lønn til arbeidstakerne i vår av de feriepenger arbeidstakeren har krav på fra bedrift som er i foreldrepermisjon opp til 6G. Dette folketrygden. Etter folketrygdloven § 14-8 har Annonsere her? får vi refundert av NAV. Må vi betale feriepenger arbeidstakere i foreldrepermisjon krav på ferie- av beløpene? penger av foreldrepengene for enten de 12 eller Ring Dag Landfald på telefon 22 310 231 Arbeidsgiver 15 første ukene i permisjonstiden, avhengig av E-post: [email protected] om arbeidstaker har valgt foreldrepenger utbe- Svar: Ja, arbeidsgivere som betaler full lønn i talt med full eller redusert sats. Som arbeidsgiver tidsrom arbeidstaker er i foreldrepermisjon skal må dere derfor betale arbeidstakerne minst de også betale feriepenger, jf. folketrygdloven § 8-22 samme beløpene. annet ledd. Dette betales i form av forskuttering SBDL v/Ine Hagen

ADVARSEL Hva skal en skri elig advarsel inneholde?

Spørsmål: Vi har en ansatt som sist uke opp- oppførsel overfor kundene deres i fremtiden, og trådte meget uheldig overfor en av våre faste dere har sikret dere bevismessig grunnlag i en kunder. Vi vet ikke om dette har skjedd ere eventuell senere oppsigelsessak. ganger eller om dette var første gang. På grunn SBDL v/Ine Hagen av episoden ønsker vi i første omgang å gi ved- kommende en skriftlig advarsel. Er det bestemte krav til hvordan en slik advarsel skal se ut, hva den skal inneholde m.v.? Sjokkert arbeidsgiver «Advarselen vil for- håpentligvis både Svar: Nei, utformingen av skriftlige advarsler Endelig reguleres ikke i lovverket. Dette betyr likevel fremkalle en forbed- ikke at utformingen er likegyldig. Vi anbefaler at dere først og fremst beskriver helt konkret hva ring av arbeidstake- som e-avis! dere som arbeidsgiver reagerer på og hvordan Nå kan du endelig få Ukeavisen Ledelse arbeidstakeren forventes å behandle kundene rens oppførsel overfor som e-avis! videre i ansettelsesforholdet. Videre bør det fremgå av advarselen hva som kan bli konsekven- kundene i fremtiden, sene dersom dette gjentar seg, da en eventuell http://app.ukeavisen ledelse.no oppsigelse ikke skal komme overraskende på og dere har sikret dere arbeidstaker. Slik vil advarselen både forhåpent- Når du registrerer deg får du en pin på sms. ligvis fremkalle en forbedring av arbeidstakerens bevis messig grunnlag» Gled hele ledergruppen med Ukeavisen Ledelse som eAvis Kjøp abonnement på eAvisen til Ukeavisen Ledelse til hele leder- gruppen og få halv pris*! *Ett års abonnement koster 1500,- eks mva. Kjøper du 5 abonnement eller ere, gir vi deg halv pris!

For å bestille, ta kontakt på [email protected] 24 Nr. 8 fredag 21. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Nyskaping Pigget i gang gründer suksess med mamma Et gründersamarbeid mellom mor og sønn har bidratt til at bedri en Icebug har blitt ledende i verden på sko med grepteknologi.

Av Bård Andersson var ikke interessert i å betale nok for produktene, [email protected] sier han.

or ti år siden startet David Ekelund Skapte noe eget bedriften Icebug sammen med sin mor, Det vokste seg frem et ønske om å skape noe eget FEliza Törnkvist. Törnkvist hadde jobbet hos David Ekelund. Da han kom over en notis i som designer i mange år, fortrinnsvis med klær magasinet Runner’s World om en kanadisk tri- og sko. athlonutøver som hadde utviklet en løpesko med En tilfeldighet førte mor og sønn sammen til en ny grepteknologi, kom ideen til det som i dag noe som skulle bli et lite gründereventyr, forteller er Icebug, forteller han. David Ekelund til Ukeavisen Ledelse. – Vi skjønte at vi måtte skape et eget varemerke. – Jeg var journalist, men opplevde at det var Da jeg så notisen, ble entreprenøren tent i meg, vanskelig å få fast jobb. Min mor kk samtidig et sier Ekelund. Icebug utviklet løpesko og tursko tilbud om å starte en bedrift sammen med en av med en ny grepteknolgi – med pigger under leverandørene sine fra Asia, forteller han. sålene. Ekelund bestemte seg for å bli med på Han forteller at de, den første tiden, merket at prosjektet, som startet med design og produksjon det var mange utfordringer knyttet til å bygge opp nøyd med. Dette ga oss en skikkelig dytt, og bidro av produkter til bedrifter som Intersport, Din Sko et nytt varemerke fra bunnen av. Mange trodde til at mange andre kk øynene opp for produktet og Eurosko. I tillegg jobbet de med varemerker ikke på at det var et behov i markedet for en sko vårt. Dette er det smarteste vi kunne ha gjort, og som Viking og Björn Borg. med ispigger. Folk fortalte Ekelund at de hadde den beste markedsføringen vi kan få med våre – Vi var et mellomledd mellom fabrikker i Kina problemer med å se at de ville selge mer enn 1500 beskjedne budsjetter, sier Ekelund. og varemerkene her. Vi merket imidlertid at for- produkter på verdensbasis. skjellen mellom produktene stadig krympet. Folk Likevel hadde de en fordel: teknologien var Piggene løsnet ny og unik, og den fungerte. Folk skled ikke – ikke I begynnelsen hadde Icebug problemer med pro- engang når de løp på isen. duktet sitt. Piggene falt ut av sålen. Arbeidet med – Vi utviklet en sko med ulike typer såler med kvalitets justering var lærerikt, og har bidratt til at Icebug pigger. Det viste seg at sluttbrukerne så behovet, bedriften har jobbet enda hardere for å kunne og hadde en god og positiv innstilling til produktet, tilby bedre produkter enn konkurrentene, ifølge ●● Grunnlagt i 2001 av David Ekelund forteller han. «En gründer Ekelund. Han forteller at store aktører som Asics og hans mor, Eliza Törnkvist er o e for og Nike etter hvert har kommet inn på markedet ●● Svensk bedri med 26 ansatte Skrittvis prosess optimistisk. for sko med pigger. ●● Produserer sko med ispigger Ekelund og Törnkvist fant tidlig ut at de gjorde – Vi jobbet hardt med å forbedre rutinene våre, mye riktig i produktutviklingsprosessen. De Deler du testet produktene grundigere og samarbeidet tett ●● Har kontorer i Sverige, skjønte også at de ikke ville oppnå suksess over med fabrikkene. Det førte til en høy kvalitet, og at Norge og USA det du opp- natten, og bygget opp bedriften i en skrittvis vi har utviklet en produksjonsmetode som vi nå ●● Har vokst med over 30 prosent prosess. lever som har tatt patent på. Produksjonshastigheten har årlig siden 2009 – Det tar tid å etablere et varemerke. Med et lite en realistisk økt betraktelig, etter at vi utviklet denne metoden, ●● Solgte sko for 87 millioner markedsbudsjett, var vi avhengige av å gjøre dette sier han. svenske kroner i 2012 etter word of mouth-metoden. Vi var inke til å sum på to, Med bedre produksjonsmetode kom også ●● Icebug er markedsledende i bruke internett som verktøy til promoteringen av er du nok bedre prosesser og bedre personell, ifølge verden på sko med grepteknologi, produktene, forteller Ekelund. nærmere det Ekelund. I løpet av en toårsperiode har bedriften og produserer gåsko i tillegg til Nettpromoteringsverktøyet som Icebug bruker, utviklet en felles forretningsplan, som alle bedrif- joggesko. Neste satsing er fungerer slik at folk kan gradere deres opplevelser reelle tallet tens 26 ansatte i tre land jobber etter. beskyttelsessko av produktet gjennom å gi karakterer på en skala – At alle drar i samme retning har bidratt til at vi fra 1 til toppkarakteren 10. for lønn som- er mer konkurransedyktige enn tidligere. Vi kon- – Vi landet på 8,6 i snitt, noe vi er svært godt for- het» kurrerer mot noen av de største og sterkeste på Ukeavisen Ledelse fredag 21. februar 2014 Nr. 8 Nyskaping 25

markedet. Det føles merkelig at vi er jevnbyrdige David Ekelunds gründertips konkurrenter med storheter som Asics og Nike, men på en annen side prioriterer jo vi dette mar- Gjør det helhjertet: Vær helt sikker på at dette er noe du vil gjøre kedet på en helt annen måte. For de store selska- pene er dette bare en liten del av deres virksomhet, Det går aldri så raskt som du tror: Vær tålmodig og utholdende mens det betyr alt for oss, sier han. Ifølge Ekelund er noe av sjarmen ved å være Start noe du tror på: Kundene må oppfatte at du har en urokkelig tro på det du en liten aktør, at motivasjonen for å fokusere på tilbyr bedriftens visjon er høy blant alle de ansatte. Se potensialet i å bli best: Du bør være overbevist om at det du gjør, gjøres bedre enn konkurrentene Åtte år uten overskudd Etter åtte års virksomhet, begynte Ice- Utvikle ideen din: Se etter forbedringsmuligheter bug å gå med overskudd i 2009. Det tar alltid mye lenger tid enn man tror før Fortell en genuin historie: Ditt prosjekt bør fremstå som unikt man starter å tjene penger på egen Bærekraftighet: Ideen din må ha livets rett i et langsiktig virksomhet, smiler Ekelund. perspektiv – En gründer er ofte for optimistisk. Deler du det du opple- Du må jobbe hardt, hardt, hardt: Søk likevel å nne balanse i ver som en realistisk sum på to, er livet. Skap resultater både på jobben og på hjemmebane du nok nærmere det reelle tallet for lønnsomhet. Entreprenør skap krever Det finnes ingen universalløsning: Finn din egen form. Vær tålmodighet og utholdenhet, utdyper deg selv, ikke ski personlighet han. Knytt til deg de riktige medarbeiderne: Gi grobunn for Icebug har utvidet virksomheten sin, læring. Med gode medarbeidere er vekstpotensialet større og har i dag kontorer i Sverige, Norge og USA. Produksjonen av produktene fore- KILDE: DAVID EKELUND går i Indonesia, Vietnam og Kina. Icebug-gründer David Ekelund gjør stor suksess Selskapet hadde en omsetning på 87 med sine løpesko med ispigger. Ekelund har millioner i 2012, og er i dag ledende i ver- utvidet virksomheten og satser i USA og Norge. den innen sko med grepteknologi. 26 Nyskaping Nr. 8 fredag 21. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Sosialt entreprenørskap Rullestol, barnevogn og ka e latte Ledelsen på Attendo Paulus sykehjem inviterte favoritt kafeen til å dri e kantinen sin. Resultatet ble et grensesprengende eksempel på sosialt entreprenørskap.

Av Joakim Birkeli Jacobsen – Kulturarbeiderne på sykehjemmet er utrolig [email protected] inke til å aktivisere beboerne. Vi har blant annet hatt egne italienske lmkvelder med fremvisning e var allerede erfarne gründere, partnerne av Cinema Paradiso, forteller Refsnes. Ola Refsnes og Kati Schauer står bak det Dpopulære kafekonseptet Liebling på Grü- Sosialt entreprenørskap nerløkka. Ledelsen ved naboen Attendo Paulus Det kan være utfordrende å drive kafé på Grüner- sykehjem var så glad i kafeen at når driften av kan- løkka; det er mange som slåss om de samme tinen deres skulle settes ut, gikk de like greit rett barne vognene. Ola og Kati er typiske sosiale entre- over veien og spurte naboen om de kunne tenke prenører ved at hovedmotivasjonen ikke er pro tt, seg å ta over. men å få til noe nt for andre. – Umiddelbart var vi skeptiske, men samtidig – Vi håper å gå i null på litt sikt, sier Refsnes. syntes vi forespørselen var spennende, sier daglig Lunsjkundene kaster ikke mye av seg, men til leder Ola Refsnes. våren åpner de uteservering med alle rettigheter Da de endelig takket ja, var det klart at konsep- og bocciabane langs Akerselva som kan gi ere tet måtte bli litt annerledes enn den vimsete retro- inntekter. stilen som paret rendyrket i Liebling. Attendo som Geir Hansen i Attendo er svært fornøyd med driver Paulus Sykehjem gav dem fritt spillerom tiltaket. til å innrede som de ville. Navnet på kafeen ble – Sosialt entreprenørskap krever samfunns- «Kanskje kommer kongen». ansvar og idealisme fra begge parter. Det fordrer – Vi likte Knutsen og Ludvigsen og tenkte at et intenst ønske om å skape sosial merverdi, alle gamle liker «kongetema», dermed måtte det samtidig som man kan leve av det. Begge aktører bli royal veggpryd og innredning som i bestemors må forstå hverandres behov og være villig til stue, sier Refsnes. en god porsjon pragmatisme for å kunne nne Kafeen åpnet i høst og har blitt godt besøkt, fellesnevneren. Husleie og strømutgifter blir særlig av barselgrupper og elever ved Foss videre- « byttet» mot åpningstider og eventuell for- gående skole. kjørsrett hvis sykehjemmet har egne større – Vi dro nytte av tidligere gründererfaring, ar rangementer eller når sykehjemmet låner ut særlig når det gjaldt leverandører og kontakter. lokaler til for eksempel lokale korforeninger, Samtidig var det litt som å begynne helt på nytt. sier han. Vi måtte nne andre priser og annen mat enn i vårt første konsept. Inviter inn lokalsamfunnet Konseptet lever av ildsjelene bak, som sta- Refsnes vil anbefale andre sykehjem å invitere inn dig kommer opp med nye ideer for å samle folk. private aktører med lokal forankring. Denne uken arrangerte sykehjemmet en egen – Absolutt. Men man må huske på at det er strikkekveld i kafeen for alle interesserte og Røde en terskel for mange å ta de første skrittene inn Kors har tatt skritt for å mobilisere besøksvenner i resepsjonen og videre inn i en kafé i et så insti- til å ta turen innom på dagtid. tusjonelt miljø som et sykehjem. For oss har det vært viktig å ha en god dialog med ledelsen av hjemmet, sier han. Attendo er så fornøyd at de på sin side er i ferd «Det var litt som å begynne med å etablere lokale kontakter for å kopiere suk- sessen ved et av sine andre sykehjem, Hovseter- helt på nytt. Vi måtte nne hjemmet på røa i Oslo. andre priser og annen mat – Vi mangler den tette kontakten med skoler og barnehager som Paulushjemmet har bygget opp enn i vårt første konsept» over tid, så herved søkes barselgrupper på Røa, Ola Refsnes, daglig leder av Liebling annonserer Hansen. Ukeavisen Ledelse fredag 21. februar 2014 Nr. 8 Nyskaping 27 Nye noter Anita Myklemyr, Bård Anderson og Joakim Birkeli Jacobsen følger norske og utenlandske nettsider, blogger og papirmedier som skriver om nyskaping og gründere.

FOTO: ATTENDO Nytt gründermål: Milliardærtetthet Hva er egentlig en gründer? The Economist stiller spørs- målet og oppdager at det er vanskeligere å svare på enn man først skulle tro. Det finnes to vanlige oppfatninger: 1) Gründere er folk som selv leder egen bedrift som gjerne er av liten størrelse. 2) Gründere er innovatører som har nye ideer og evner å skape noe av ideene. Problemet med denne todelingen blir mer åpenbart når man prøver å måle hvor nyskapende et samfunn er. Definisjon 1) gjør at Egypt kan telle opp flere gründere enn USA, men det rimer dårlig at Egypt er et mer inno- vativt samfunn enn USA. Definisjon 2) er åpenbart enda vanskeligere å måle. Men i en ny forskningsartikkel fremgår det nå at antal- let «self-made» milliardærer et samfunn fostrer, kanskje er det mest treffende målet på et lands gründerevne. For- skerne undersøkte magasinet Forbes liste over verdens milliardærer gjennom de siste 20 årene, og skilte ut de som bare hadde arvet formuen. Det viste seg at milliardærtettheten samsvarte godt med andre mål på nyskaping, som patentsøknader og interesse fra venturekapital. Mer overraskende var det at det korrelerte negativt med den første definisjonen på gründer. Altså, jo flere ledere av egne bedrifter av liten stør- relse, jo færre milliardærer og patenter og venturekapital. Med andre ord er et av dagens viktigste styringsmål for nyskaping lite treffende. På en liste som rangerer landene etter det nye målet er Norge nummer 6 med 1 milliardær per millioner innbyg- gere (pmi), Sverige er nummer 13 med 0,4 milliardærer pmi og Danmark slår nesten ikke ut på skalaen og havner bak Mexico. Hong Kong og Israel tar de to første plassene. Forklaringen ligger ifølge forskerne i stordriftsfor- deler. Amazon ble verdens største boknettsted ved å erstatte hundretusenvis av små «gründer-drevne bokhandler». Forskerne har også satt sammen litt om bakgrunnen til mega-gründerne. I motsetning til hva man så i gamle dager er det i dag vanlig at de har høy utdanning. De fokuserer ofte på høyteknologi og finans. I USA stammer brorparten fra kun tre steder; Boston, New York og Silicon Valley. KILDE: ECONOMIST

Ambisjoner i norsk moteindustri Norske designere bidrar til verdiskaping i Norge, og til å gjøre Norge kjent internasjonalt, skriver Innovasjon Norge på sine nettsider. Nåløyet-prisene gir bedriftene en anerkjennelse som gir et springbrett, både ut i Norge og ut i verden. Onsdag 12. februar delte HENNE Nåløyet ut priser i samarbeid med Innovasjon Norge. Prisen ble delt ut i tre kategorier, mote, accessories og en ny, grønn pris. – Nåløyet gir bedriftene en anerkjennelse som gir et springbrett både ut i Norge og ut i verden, de blir sett både av motehus og internasjonale designere. Ved å gi et tilskudd, gir vi bedriftene en mulighet til å utnytte den posisjonen som Nåløyet gir. Tidligere vinnere har benyttet muligheten til å vokse, både ved å mangedoble antall butikker de er i, og å komme ut i markedet i flere land, sier Toril Mølmen, direktør for Innovasjon Norge, Oslo, Akershus og Østfold, som delte ut prisene. Årets matfunn 2014: Klipp sk 321 Ovn Prisen på 50.000 ble delt ut under bransjefesten After8, i regi av Smak 2014. Juryen har lagt vekt på produktets smak, aroma og konsistens, emballering og design, og at produktet har en historie å fortelle. Bak prisen står Inno- vasjon Norge og Smak 2014, skriver Innovasjon Norge. – Formålet med konkurransen er å vise fram det ypperste av norsk mat og drikke, og skape mer opp- merksomhet om norske råvarer, sier spesialrådgiver Arne Rød i Innovasjon Norge, som har samarbeidet med Smak 2014 om «Årets matfunn». Innovasjon har vært den røde tråden gjennom hele Smak 2014. Prosjektleder for Smak2014, Torill Engelberg, sier at norsk mat og drikke er i vinden som aldri før. – Det er trendy med det autentisk norske. Vi har da også råvarer i verdensklasse her i landet, noe denne konkurransen har vist, sier hun. 28 Nr. 8 fredag 21. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Samfunn Analyse Trender i Næringsliv i endring: Strategi samfunn, politikk og næringsliv Tørk støv av konsern- antropologen Kunden blir glemt i begeistringen over kvanti- tative analyser og «big data». Men dataanalyse gjør innovasjonsarbeidet bakoverskuende og tilfeldig. Ny bok tar til orde for å lø e kulturforståelsen i næringslivet igjen. Det er på tide å tørke støv av konsernantropologen.

Av Joakim Birkeli Jacobsen kedsinnsikter, forståelse som økonomi eller statis- og Andreas Baumann tikk aldri kunne gitt. Det har banet vei for kolossale [email protected] forretningsmessige og strategiske gevinster i store globale konserner som Adidas, Carlsberg, Coca- tatistiske analyser, «big data,» spørreskje- Cola, Lego, Coloplast og Samsung. maer og andre kvantitative metoder fra han- Sdelshøyskolenes verktøykasse har gått sin Atter en konsernantropolog seiersgang de siste årene. Men det innebærer at Det er ikke nye tanker. For Norske bedriftsle- markedsanalyser og innovasjonsarbeid altfor ofte dere kom den store kulturvekkelsen på nittital- blir sneversynt, verdensfjernt og i noen tilfeller let. Muren falt, globaliseringen virket ustoppelig helt ubrukelig. Metodene fjerner fokus fra kunden. og nye markeder lå åpne. Norsk Hydro etablerte Det er det provoserende budskapet i boken seg i Asia i 1990. Men ikke alt gikk like glatt. Etter « e Moment of Clarity.» Forfatterne Christian hvert var det klart at hyggelige norske ingeniører Madsbjerg og Mikkel B. Rasmussen som er de så på møtet med andre kulturer som en utfordring. danske gründerne av det dansk-amerikanske kon- Det oppstod konikter. Løsningen ble å ansatte en sulentselskapet ReD Associates, går rett i strupen konsernantropolog. på de konvensjonelle tankene som ofte preger Rolf Lunheim hadde bakgrunn som sivilinge- innovasjonsarbeid. niør og hadde undervist i kulturforståelse på NTH Problemene viser seg typisk etter noen år. Litt tidlig på nittitallet da han kk jobben. Møte hos Rodeo Arkitekter: Sosiolog Kenneth Dahlgren (til venstre) i samtale med arkitekt Anne Bjørndal (med ryggen til) og daglig leder, arkitekt Henning Sunde. etter litt begynner virksomhetene å orientere seg – Det var en enorm interesse for kultur-kurset, innad mot deres egne prosesser samtidig som og det overrasket oss litt. Studentene oppdaget de mister kontakt med kunden og endringene i behovet for kulturforståelse før instituttledelsen, menneskelig adferd, hvordan kultur påvirker pro- omverden. Tyngden i strategien og markedsfø- sier han. duktiviteten for eksempel. Det hjelper lite å si noe ringen blir liggende på allerede eksisterende pro- Lunheim, som er forfatter av boken «Culture generelt som «middels produktivitet,» sier hun. dukter. in Business», mener han ikke ville fått innpass i «I dag – På begynnelsen av 2000-tallet var kulturforstå- – Det skjer noe i den prosessen slik at man mis- Hydro om han bare hadde hatt doktorgraden i else på agendaen både innad i bedriftene og i pres- ter forståelsen for sin plass i samfunnet. Man blir antropologi. Ingeniør-ring på ngeren ga innpass. slenger sen. Siden har perspektivet blitt smalere, sier hun. en verden i seg selv, med et eget språk, en egen Også Telenor ansatte på samme tid en konser- man rundt Von Hirsch tror nanskrisen må ta en stor del måte å forstå kunder på, med egne selvrefererende nantropolog. Eva von Hirsch, med doktorgrad i av skylden for at humanister og samfunnsvitere er mekanismer. Kundene blir en abstraksjon, sier antropologi fra Durham University, ble satt inn i seg med nesten uaktuelle for næringslivet i dag. Mikkel B. Rasmussen. Tormod Hermansens progressive team bestående honnør ord – I krisetid fokuserer man på hard økonomi. Ifølge bokens to forfattere ligger det en gull- av losofer, samfunnsvitere og religionshistorikere som krise og Det skjedde noe på den tiden, sier hun. gruve og venter på de selskapene som starter – i tillegg til en arme av økonomer. Von Hirsch gikk Hun mener behovet for antropologer er større arbeidet med å forstå kunden på et dypere plan inn i selskapene som Telenor vurderte å kjøpe, og kultur uten enn noen gang. enn hva man oppnår gjennom kvantitative ana- foretok kulturelle revisjoner – eller due diligence/ forståelse – Antropologi er relevant i de este sammen- lyser. audits – som det kalles på stammespråket. Dersom henger. I dag slenger man rundt seg med honnør- Hovedpoenget fremgår av bokens undertittel: kulturen ikke var forenelig med Telenors ga hun for hva det ord som krise og kultur uten forståelse for hva det «Using the human sciences to solve your toughest tommelen ned. faktisk inne- faktisk innebærer. Ledere snakker om kulturend- business problems.» En av hennes største utfordringer i Telenor var ring og kulturbygging og jeg spør hva som skal til Forfatterne gir en rekke eksempler på hvordan å tilpasse fagspråket til et språk som økonomene bærer» for å få til endringene. Det er tydeligvis vanskelig verktøy fra humaniora og samfunnsvitenskapen - kunne forstå - det vil si i tall. Eva Von Hirsch, for mange, sier hun. ikke minst antropologien - har skapt helt nye mar- – Økonomer vil gjerne at man kvantiserer sosialantropolog – Kunnskapen om kultur blir fort redusert til Ukeavisen Ledelse fredag 21. februar 2014 Nr. 8 Samfunn 29

FOTO: JOAKIM BIRKELI JACOBSEN

Møte hos Rodeo Arkitekter: Sosiolog Kenneth Dahlgren (til venstre) i samtale med arkitekt Anne Bjørndal (med ryggen til) og daglig leder, arkitekt Henning Sunde. klisjeer som at man tar imot visittkort med to hen- pel at man kan lage en algoritme for hvem som er trale eksemplene i boken. Etter årtier med vekst og der i Asia. Men organisasjonskultur handler om best egnet til å tas opp på de beste universitetene. bugnende salg ble LEGO rammet av en gigantisk de virkelig store debattene, tenk bare på Yara og – Det er jo nt at man kan beskrive det mate- krise. I 2003 styrtet salget med nesten 30 prosent korrupsjonsanklagene, sier hun. matisk. Problemet er bare at det er totalt uten for- på verdensbasis, og på bunnlinjen endte det med ankring i virkeligheten. Hvis du for eksempel så katastrofale 1,6 milliarder i underskudd. Datafundamentalismen brer seg på samtlige nobelspristakere, ville ingen av dem En stor kapitalinnsprøytning, en markant bar- Bakteppet for at kulturforståelse igjen settes på slippe igjennom nåløyet som skapes i den algo- bering av både staben og den brede produktka- dagsorden er at har oppstått en blind tillitt til sta- ritmen, sier han. talogen, samt en ny direktør, var de mest synlige tistikk og tall som svaret på alle spørsmål. Men – Det menneskelige går tapt underveis. Men- symbolene på den snuoperasjonen som LEGO det er problematisk å redusere mennesker til sta- nesker er ikke regelbaserte. Man kan ikke bare satte i gang med. tistikk. Mennesker er ikke forutsigbare, rasjonelle sette menneskelige forhold som for eksempel Et mindre omtalt middel i prosessen var en sosi- beslutningstakere med forutbestemte preferanser, kjærlighet inn i en formel. Og folks innkjøp er hel- alantropologisk utgreiing av fenomenet «lek». Den som økonomene og statistikerne antar. ler ikke styrt av rasjonelle cost-bene t-analyser, nye direktøren kunne konstatere at LEGO hadde – Det er blitt en religion. Antagelsen er at jo ere sier Rasmussen. mistet forståelsen for sine viktigste kunder: Barna. data man har, jo mer kan man si og bekrefte. Og – Det er tradisjon, kultur, følelser og alt mulig – I stedet for å spørre: Hvordan kan vi selge ere tallene får alltid det siste ordet. Det bunner i en som ikke kan veies og måles som i kombinasjon leker til barn, bør man stille spørsmålet på hodet: religiøs overbevisning om at man kan atomisere utløser handlinger – og det kan ikke mates inn i Hvorfor leker barn? Finner man svaret på det kan alle ting og analysere delene hver for seg og så en formel, sier han. man lage produkter som treer mer presist, sier komme frem til sannheten, fastslår Rasmussen. Rasmussen. Han viser til fremveksten av predictive analytics Lærer av LEGO For LEGO førte den nye innsikten og big data-modeller. I USA mener man for eksem- LEGOs snuoperasjon for ti år siden er et av de sen- til at man i 2004 begynte å kutte i antall 30 Samfunn Nr. 8 fredag 21. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Næringsliv i endring: Strategi

FOTO: LEGO

«Back to the bricks». Da Lego var i trøbbel, tok de et antropologisk grep, og stilte spørsmålet «hvorfor leker barn?». I dag er fabrikken i Billund i Danmark på ny lønnsom.

produkter, klær dataspill og klokker som ikke får en dypere forståelse av hvilke kunder de har, «Det er jo nt tidligere prøvd å tilrettelegge for egne kurs tilpas- var en del av kjernesortimentet. Nå skulle det og hvilken verden de lever i, slår han fast. set næringslivet på universitetet – uten å lykkes. fokuseres på klossene og på at leken skulle være at man kan – Det er nok litt fy-fy at antropologer skal brukes utfordrende, tidkrevende og kompleks. I 2006 Kritisk fagmiljø beskrive det i næringslivet, sier hun. gikk LEGO i overskudd igjen. Men det er ikke nok at næringslivet ønsker seg kul- matematisk. turell forståelse, kulturekspertene må få hjelp fra Tas inn i analyseavdelingen Lei av MBAene lærestedene også. De forhenværende konsernan- Problemet Men selv om tiden for konsernantropologer virker LEGOs krise og måten den ble løst på er ikke ene- tropologene tegner et dystert bilde for humanister er bare at det fjern i dag, har kulturforståelse fått innpass enkelte stående. I bransje etter bransje nner forfatterne og samfunnsvitere som vil inn i næringslivet. steder – særlig i markedsavdelingen i de store tek- eksempler på at metoder fra antropologien og – Det er nok ikke mange antropologer i nærings- er totalt uten nologiselskapene. etnologien kan skape ny og dyptgående innsikt i livet i dag. Det er heller ikke tilfeldig at mange for- forankring i – Mobilselskaper gjør antropologiske studier. kundens hverdag og behov. svant til konsulentbransjen etter den første bølgen. Nokia gjorde det mens de fortsatt hadde penger. – Blant toppledere har det oppstått en trett- Miljøene som utdanner humanistisk og samfunns- virkelighe- Microsoft skjønte at de hadde behov for kulturell het på de metodene som man lærer på handels- vitenskapelig kompetanse er ikke næringsvennlige. ten» forståelse etter at den tidligere så populære chatte- høyskolene. Man er lei av MBA-tenkning og power- Og det sitter fortsatt i veggene, sier Lunheim. Mikkel B. tjenesten Messenger oppet i teknologielskende point-slides. Og den trettheten kommer jo av at Selv opplevde han at professor omas Hylland Rasmussen, Japan. Hadde man skjønt at folk bor svært tett metodene ikke har noe nytt å fortelle. Alt handler Eriksen skrev i en kommentar i en riksdekkende forfatter på hverandre der, så hadde man også skjønt at om å bekrefte ting og å kikke seg i bakspeilet. Aldri avis at han prostituerte seg for næringslivet da han chatting på familiens datamaskin midt i stuen var handler det om å se fremover, sier Rasmussen. tok jobben i Hydro. unaturlig, sier Lunheim. – Tiden er kommet for å gjenopplive den mer Også Von Hirsch mener fagmiljøene kan bli fortolkende måten å jobbe på, slik at bedriftene mer eksible. Hun ønsker å se en endring og har Den kreative klassen viser vei Store trender fanges først opp i unge kreative mil- Legg vekk den helsprø workshopen jøer. Henning Sunde, daglig leder i Rodeo Arkitek- ter, var blant de første til å ansette samfunnsvitere Paradoksalt nok har den stadig mer intense kvanti sering og datadyrkelse oe følge av en på et arkitektkontor i Norge. I dag jobber det en fullstendig løssluppen innovasjonskultur. sosiolog og en statsviter på kontoret. Det har alle- De este vil kjenne seg igjen: Teamet skal ha workshop, og en kreativ konsulent kommer på rede gitt noen klare konkurransefortrinn. besøk, for nå skal det endelig tenkes utenfor boksen. Ringer blir dannet, whiteboards hentes frem, – Vi innså for seks år siden at det ikke var noen og brainstorming settes i gang med hundrevis av fargerike post-it-lapper. spesielt god grunn til at arkitekter skal være alene om Det ser ott og kreativt ut, men endrer sjeldent noen ting. å drive med byplanlegging og utvikling. I denne bran- – Når jeg ser noen som er med på en slik øvelse pleier jeg å zoome inn på en enkelt post-it og sjen trenger man forståelse for mennesker og den leser hva som står på den. Det er alltid noe intetsigende: «Vær kreativ», «supply chain», eller «tenk verden som mennesker lever i. Og samfunnsviterne større!», sier forfatter av boken «The Moment of Clarity» Mikkel B. Rasmussen. våre har bidratt til å øke den forståelsen, sier han. De siste ti årene har han og de andre konsulentene i ReD Associates besøkt hundrevis av Blant annet har innsikten bidratt til å øke det virksomheter og overværet utallige innovasjonsseanser, den ene teitere enn den andre. samfunnsvitenskapelige kunnskapsnivået blant – Vi har sett de mest vannvittige ting. Det er noe med at livet har gått ut av en bedri, og nå skal arkitektene. det olles og lekes i sandkasser, sier han. – Når arkitekter analyserer samfunnet har vi en Men utskeielsene er i virkeligheten et utrykk for en komplett mangel på nytenkning. De dekker tendens til å skyte litt fra hofta, så rent formelt job- over at virksomhetene oe anser innovasjon som noe mystisk, forunderlig og kreativt som ber vi mer vitenskapelig med analyser enn vi gjorde oppstår i en form for guddommelig lynnedslag. før. I tillegg har samværet med andre faggrupper Innovasjon blir til noe atypisk og uforklarlig som står i motsetning til normaltilstanden hvor gitt arkitektene nye innfallsvinkler, fastslår Sunde. regnearkene og de økonomiske modellene regjerer. – Alle virksomheter må ha en leder som ser det Han beskriver en brainstorming-seanse som han selv overvar, hvor en bakt potet ble sendt som sin oppgave å forstå og fortolke hva slags ver- rundt blant en krets toppledere som et magisk objekt som skulle hjelpe med å sette i gang den vi lever i, og hvordan virksomheten kan være assosiasjoner. Formålet var å løse de største problemene i helsesektoren og seansen endte i et relevant. Hvis ikke det er ledelse, så vet ikke jeg absurd konsept med navnet «Healthy Harry Potter,» som døde like fort som det ble til. hva ledelse er, sier Rasmussen. – Det er jo nyttig for å skape litt liv. Men det er ikke noen særlig god metode for løse problemer. Vil kulturforståelse bli fremtidens viktigste Lekene kan ikke nne det perspektivet på verden som foretaket trenger. Det blir tilfeldige og konkurransefortrinn? Vi lar humanistene og sam- uorganiserte likegyldigheter. Det er desperate forsøk på å pumpe nytenkning inn i en virksomhet funnsviterne få siste ordet. De ville gjort det med som er i et innovativt ødeland, sier Rasmussen. et spørsmål: Hva mener du egentlig med «kultur- forståelse»? Handelsbladet HaHandelsbladetndelsbladet FK,- Interessert i å lese om én av Norges mest dynamiske bransjer? Der 20-åringerHa kan blind ledere medel ansvarsbladet for 30-40 ansatte og like mange millioner i omsetning? Les om dagligvarebransjen i Handelsbladet FK. eAvisen er gratis for nye lesere ut året. Alt du må gjøre er registrere deg på app.handelsbladet.no. Du kommer rett inn på siden om du skanner QR-koden under. 32 Samfunn Nr. 8 fredag 21. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Arbeidsliv mot 2030: NHO vs. LO Jo da, lønns- veksten er ulik den Industriarbeidere og ansatte i varehandelen bør bli lønnsvinnere i år, dersom man skal få en jevnest mulig lønnsutvikling for alle grupper. Funksjonærer i industrien og de som jobber innen bank og nans bør derimot vise romslighet – de har hatt den klart største lønnsveksten de siste 10 årene.

Av Knut Petter Rønne maet er ustabilt. Sentralbanksjef Øystein Olsens [email protected] årstale er det første tydelige tegnet på at hesteho- Aller ven er på vei. Olsen snakket Napoleonskrigen, om nederst på ervene er i helspenn blant nanseliten, 1814, om bankenes rentemargin (se tekstboks) og arbeidsgivertoppene og fagforeningsbos- om viktigheten av moderat lønnsvekst. lønnsvekst- Nsene. Det går mot vår, lønnsoppgjør og Sentralbanksjefens sedvanlige ønsker om stigen til morgenkae hos Riksmekleren. Hovedoppgjø- moderat lønnsvekst etterfølges som vanlig av et ret starter 10. mars, da møtes Fellesforbundet og annet sikkert vårtegn – at Ådne Cappelen, som Teknisk Norsk Industri til forhandlinger med frontfagene leder i Teknisk beregningsutvalg, trekkes frem i beregnings- i Fellesforbundet – Stein Lier Hansen vs. Arve lyset med fasiten for hvor stor lønnsveksten har Bakke. vært det siste året for ulike grupper. Når Olsen utvalg nner Så går det slag i slag. Unio skal i ilden i begyn- og Cappelen har gjort sitt, er det klart for å ytte vi ansatte i Når det gjelder det evige spørsmål om mode- nelsen av april og 27. april avslutter de statsansatte spillet ut i åpent landskap. Frem til sommerferien varehande- rate lønnsoppgjør, avhenger de nisjonen av forhandlingsgildet. vil vårsola skinne på NHO og LO. Mørke skyer vil begrepet «moderat» svært av hvem du spør. Norsk Hvert år blir muligheten for streik dratt frem bre seg over Unio og KS. Kulingen vil slite i Norsk len Industris Stein Lier Hansen vil «se to-tallet». Det allerede i februar, men i år mener mange at risi- Industri og Fellesforbundet og tåka legge seg tung tallet vil nok ikke LO se. I alle fall ikke på venstre koen er større enn på lenge. Det fordi man i år over Spekter og Fagforbundet. side av desimalskillet. gjerne vil ha prinsipper og ikke bare penger inn i Vi er allerede i gang. Etter noen innledende Dessuten viser Ådne Cappelens tekniske bereg- forhandlingene. LO vil ha pensjon inn i tariavta- runder i Dagsnytt 18, Aktuelt og på kronikkplass ninger at norske lønninger i industrien ikke lig- len mens KS vil endre lærenes arbeidstid. i Dagens Næringsliv, er aktørene snart klare for ger så mye over våre handelspartnere som man Jo, da. Det kan bli en het vår. årets første blåveis – lønnsforhandlinger mellom har antatt det siste året. Norske industriansatte Men våren starter tidlig i Norge, selv når kli- NHO og de såkalte frontfagene i industrien. tjener ikke 69 prosent mer i timen enn tyske og franske kolleger. De tjener «bare» 55 prosent mer, Du skal få en dag i morgen … viser korrigerte tall fra Cappelen & co. Enda mer ammunisjon kk fagforeningene av at tallene viser Lønnsvekst i ulike bransjer 2002 – 2013. Vekst i prosent for hele perioden. at funksjonærer i industrien og ansatte innen bank og nans har hatt det beste lønnsutviklingen det 75 % Funksjonærer i industrien siste året. Blant annet kom både helseforetakene kr . og undervisning dårligere ut enn privat sektor, noe 85 % Finanstjenester som selvsagt får Unios Anders Folkestad på TV i kr . en fei. Hver gang noen fagforeninger rasler med kr . sablene og blir mørke i blikket av Ådne Cappelens 70 % Industri i alt årlige beregninger fordi deres folk har kommet Undervisning, kr . 69 % Helseforetakene dårlig ut av det, hevder Cappelen og arbeidsgi- verne – og gjerne også lønnsvinnerne – at «det 68 % Kommuneansatte kr . jevner seg ut over tid». Grupper som får relativt lite 58 % Varehandel et år, får gjerne tilsvarende mer ved neste korsvei. kr . 63 % Industriarbeidere Det er en sannhet med modi kasjoner. Ukeavi- sen har dukket en smule ned i tallene fra Teknisk

kr . beregningsutvalg og sett på lønnsutviklingen for ulike grupper de siste 12 årene. Tallene viser at det rett og slett ikke stemmer at lønnsutviklingen er kr . jevn for de este yrkesgruppene (se gur). Mens ansatte innen bank, forsikring og nans kr .      har hatt 85 prosent lønnsvekst siden 2002 har industriarbeiderne kun hatt 63 prosent økning. Figuren viser lønnsutvikling i prosent for ulike grupper, med utgangspunkt i årslønnen i 2002. Funksjonærer i industrien har hatt nest høyest Ifølge frontfagsmodellen skal gruppene over tid ha noenlunde samme utvikling. Det stemmer lønnsvekst, med 75 prosent. Funksjonærenes løn- ikke helt. ninger bidrar med andre ord godt til det vanlige KILDE: TEKNISK BEREGNINGSUTVALG, UKEAVISEN LEDELSE. skremmebildet om at norske industrilønninger er 55 prosent høyere enn hos våre handelspart- Ukeavisen Ledelse fredag 21. februar 2014 Nr. 8 Samfunn 33

FOTO: JOAKIM BIRKELI JACOBSEN

nere. Aller nederst på lønnsvekststigen til Teknisk I streik allerede i kjent er lønnsforskjellene for de ulike gruppene er enig i at hun er en del av landets lønnsvinnere beregningsutvalg nner vi ansatte i varehandelen. varehandelen: Siden i helsevesenet svært ulik. Derfor kan man for det siste 10-året. Der har lønnsveksten kun vært på 58 prosent siden 24. januar har ansatte eksempel ikke snakke om kun sykepleiere eller Dessuten er det ere bransjer som ikke er i butikkjeden Design- 2002. forum vært i streik. kun leger med utgangspunkt i tallene som bereg- representert. Blant annet ville nok ansatte i hotell De ulike gruppene har ulikt utgangspunkt. De ansatte ønsker å ningsutvalget presenterer. Heller ikke nansbran- og restaurant trukket ned gjennomsnittslønna Industrifunksjonærer tjener mer enn arbeidere opprette en tari avtale, sjen blir presentert helt rettferdig. Inkludert i den ganske godt. Der er det så mange deltidsansatte og og ansatte i undervisning og varehandel. Tar vi men arbeidsgiver vil gode lønnsutviklingen er bonuser – en ordning så mange uorganiserte at det er vanskelig å nne utgangspunkt i industrien som helhet – altså både ikke undertegne. Her er som er svært vanlig i nanssektoren. Se på året sammenlignbare tall. Heltidsansatte i hotell og arbeidere og funksjonærer, slik frontfagsmodellen streikevaktene utenfor etter nanskrisen – 2009 – da var det så som så restaurant hadde en vekst i månedslønnen på 2,4 forretningen i Kongens gjør – viser det seg at denne gruppen har hatt en gate i Oslo. Mandag med bonuser, og lønnsveksten for bransjen som prosent mellom 2011 og 2012, ifølge SSB. Samme lønnsvekst på 70 prosent siden 2002. Hensikten skal partene til tvungen sådan lå på 0,9 prosent. Dessuten er det kun noen året hadde frontfagene en lønnsvekst på 4,2 pro- med frontfagsmodellen er at andre yrkesgrupper mekling. (Foto: Joakim grupper innen bank og nans som får de virkelig sent. skal ha noenlunde samme lønnsutvikling som B. Jacobsen). saftige bonusene. Spør du en vanlig bankfunksjo- Moderat lønnsvekst er med andre ord så mangt. industrien. Poenget er at den lønnsutviklingen nær i underordnet stilling er det ikke sikkert hun Og sånn går vårdagene. man har i konkurranseutsattindustri skal være ret- ningsgivende for andre grupper, og vise hva landet «tåler.» Helse og oentlig sektor bør derfor ikke avvike nevneverdig fra dette ønsket om en «gyllen Den første hestehoven middelvei.» Forskjellene er imidlertid, som guren viser, Den norske våren starter med sentralbanksjefens årstale i februar. så absolutt nevneverdige – også på sikt. Dessuten ser det ut til at de gruppene som i utgangspunktet I år var det bankene som kk peke ngeren fra Øystein Olsen. har høyest lønn, også har den høyeste veksten. Det kan bli en litt ekkel pille å svelge for NHO i Sentralbanksjef Øystein Olsen har i sine siste årstaler virkelig og påpeker at styringsrenten fra Norges Bank er betydelig lavere årets oppgjør. beveget nasjonen. I 2012 snakket han om handlingsregelen. Om enn hva bankene tar av sine kunder. Bankene forsvarer den På den annen side er det klart at det ikke er de at grensen på bruk av Oljefondets penger var satt til 4 prosent av relativt høye rentemarginen med at de må kompensere for fagforeningsfolkene som roper høyest og mest, avkastingen. Grensen bør ligge på 3 prosent, mente Olsen. Davæ- økte kapitalkrav fra myndighetene, men banksjefen over alle som ifølge argumentet om «noenlunde lik lønns- rende statsminister Jens Stoltenberg fnøs, og ristet på hodet. banksjefer påpeker at han forventer at bankene reduserer sin vekst over tid» nå bør står for tur for et lønnsløft. Han la siden opp til en oljepengebruk på 2,9 prosent. Olsen har rentemargin når de har bygget opp egenkapitalen etter de nye Ansatte i varehandelen er helt klart den yrkes- gjennomslag. kapitalkravene. gruppen som har falt lengst bak de andre når det I fjor snakket Olsen om produktivitet. Den norske produktivi- Akkurat den forventningen blir ikke mottatt like smilende fra gjelder lønnsutvikling. tetsveksten er blitt svakere. Lønna vokser raskere enn produk- bankene som resten av årstalen. «Vi registrerer det han sier,» sa Spørsmålet er om Fellesforbundet og Unio vil tiviteten. I år opprettet regjeringen en produktivitetskommisjon DnB-sjef Rune Bjerke. Men la til at «mye kan skje frem mot 2018,» stå på barrikadene for kassadamer og skjortesel- som skal pønske ut hvordan vi kan jobbe smartere og mer da bankene skal ha bygget opp den bufferkapitalen som kreves gere? effektivt. etter de nye reglene. Vi må nesten ile til med å si at verken tallene I årets tale snakket sentralbanksjefen om Napoleonskrigen, Det er nesten artig å se hvor bekymret-trist bank- og finans- fra Cappelen & co eller vår gur gir et fullstendig 1814, viktigheten av moderat lønnsvekst og om bankene. Mode- folket ser ut hver gang de skal kommentere egen situasjon. At bilde av norsk lønnsutvikling. rat lønnsvekst har vel enhver sentralbanksjef snakket om siden DnB kunne levere et svært bra overskudd i fjerde kvartal i fjor, Det er mange problemer knyttet ti hvordan de 1815. At Olsen retter en liten pekefinger til bankene, er derimot og dermed øke utbyttet til sine aksjonærer, får med andre ord ulike gruppene er delt inn. «Helseforetak» omfat- interessant. Han mener Norge vil ha lav rente i flere år fremover, liten innvirkning på bankens rentepolitikk. ter både leger, sykepleiere og hjelpepleiere. Som 34 Samfunn Nr. 8 fredag 21. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Klima og energi: Drivsto På vei mot grønt og lønnsomt Økte miljøskatter og høyere markedspriser på drivsto til y- og veitransport gjør at både ysel- skaper og bilister ser seg om etter rimeligere alternativer. Fornybart drivsto kan snart bli et alternativ som svir mindre i lommeboken.

Av Kim Bredesen stille biodrivsto – som krever kostbare enzymer [email protected] og kjemikalier – kan fremstille sukker fra planter direkte. Med denne metoden kan man konvertere oeing erklærte 14. januar at de anser forny- mellom 85 og 95 prosent av plantematerialet til suk- bar, «grønn diesel» som et nytt og viktig steg ker. Dette sukkeret kan så bli brukt som grobunn for Bvidere for å kunne forsyne internasjonal gjæringsprosesser i produksjon av etanol til ulike luftfart med fornybar energi. Drivsto et lages av varianter biodrivsto . oljer og fett, og er ifølge Boeing svært likt dagens Men selv om det forskes aktivt på fornybart standard ydrivsto (Jet-A). Hvis det blir god- drivsto , er den faktiske produksjonen fremdeles kjent av amerikanske luftfartsmyndigheter, kan på et lavt nivå. For Boeing er derfor et viktig poeng det blandes direkte inn sistnevnte. I både USA, at «grønn diesel» kan kjøpes inn for en lavere pris Europa og Singapore eksisterer det allerede indus- enn hva som er tilfellet med konvensjonelt driv- triell kapasitet til å forsyne én prosent av verdens sto , noe de anslår burde kunne skje på fremtidens forbruk av ydrivsto med grønn diesel. Det kan drivsto marked. Boeing beregner at fornybart driv- i så fall dempe noe av utslippene som ytrakken sto kan, forutsatt at produksjonen subsidieres av forårsaker i atmosfæren, som i 2012 var 689 milli- amerikanske myndigheter, kjøpes inn for tre dollar oner tonn CO2. per amerikanske gallon, eller for rundt 900 dollar Samtidig med Boeings o entliggjøring, åpner per tonn drivsto . 31 januar var prisen for standard det seg også andre mulige, lønnsomme løsnin- ydrivsto 988 dollar per tonn, ifølge Den inter- ger når det gjelder produksjon av fornybart driv- nasjonale organisasjonen for lufttransport (IATA). sto . International Science Times rapporterte 16. januar at forskere ved Universitetet i Wisconsin, Blir mer klimavennlig Madison, har oppdaget en kjemisk prosess hvor Harald une-Larsen, forsker ved Transportøko- en i motsetning til tradisjonelle metoder for å frem- nomisk Institutt, mener at hvis Boeings beregning Dyrt å holde seg på vingene

Forbruk av drivsto til y på verdensbasis, samt prisutvikling for drivsto til y. (BTU – British Thermal Unit – er et mål på energien som kreves for å varme opp ett pund vann 1 Fahrenheit.)

16000 14 Billioner BTU Pris for 1 million BTU i 1987-dollar 14000 12 er troverdig kan det være realistisk å forvente at 12000 10 drivsto utgiftene vil bli lavere samtidig som CO2- kvoter selges på et åpent marked. Konsekvensen 10000 blir ifølge une-Larsen lavere kostnader og etter 8 hvert lavere billettpriser. Med Boeings beregning 8000 blir fornybart drivsto , slik han ser det, 20 prosent billigere enn standard ydrivsto . 6 – Med et innblandingsforhold på for eksempel 6000 50 prosent gir dette 10 prosent lavere drivsto - 4 kostnader. Med en drivsto kostnadsandel på 30 4000 prosent synker dermed totalkostnaden med tre prosent hvorav kanskje to prosent slår ut i lavere 2 2000 billettpriser i tillegg til verdien av sparte kvoter. Altså ikke de helt store utslagene. Viktigere er det at luftfarten blir mer klimavennlig, konkluderer 0 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Harald une-Larsen. Tormod Sandstø, pressekontakt i SAS, ser heller Bruk av drivsto til y er økende. Det samme er prisene på ybensin. ikke bort ifra at Boeings anslag vil kunne avspeile KILDE: ENERGY INFORMATION ADMINISTRATION (EIA) reelle forhold på drivsto markedet på lang sikt. – Vi har tatt del i Boeings nyhet gjennom vårt Ukeavisen Ledelse fredag 21. februar 2014 Nr. 8 Samfunn 35

tro på at vi kan klare å gjøre fornybart drivsto billigere. Da tror jeg heller det motsatte, at vi kan gjøre fossilt drivsto dyrere. Men om en velger den ene eller den andre tilnærmingen blir poenget det samme. Og det er å gjøre fossilt drivsto dyrere enn fornybart. Det vil vi kunne gjøre enten ved å ha avgift på fossilt drivsto eller om en velger å subsidiere det fornybare drivstoet, slår han fast. Flytransport forårsaker rundt to prosent av de globale utslippene av C02. Hvis en tar utgangs- punkt i utslipp fra transportbransjen, stammer 12 prosent fra ytransport, mens 74 prosent er knyttet til veitransport. Det internasjonale rådet for mil- jøvennlig transport (ICCT) forventer at andelen globalt utslipp ytransporten forårsaker kan stige til 50 prosent innen 2050. une-Larsen understreker at billigere forny- bart drivsto for y kan få kostbare ringvirkninger for alle former for transportmidler. – En annen sak er at prisen på fornybart driv- sto neppe er uavhengig av etterspørselen. Stor omlegging til fornybart drivsto kan presse opp prisen på drivstoet, sier une-Larsen til Ukea- visen Ledelse. I Norge har rammevilkårene for salg av forny- bart drivsto allerede endret seg på måter som kan få merkbare følger for forbrukere. Like over nyåret gikk avgiftene på anleggsdiesel og fyringsolje opp 80,9 øre per liter eller 50 prosent. Dette vil gi over 1,2 milliarder kroner mer i inntekter for staten. Fra regjeringens side er dette ment å stimulere til en grønn omlegging av veitransport i Norge. Likevel rammes noen grupper hardere enn andre. For pri- vatbilister utgjør økningen på vanlig bensin og diesel 1,9 prosent, eller 8 øre mer for vanlig diesel og 11 øre for bensin. Verken biofyringsolje eller biodiesel blir ram- met av avgiftsøkningen. Selskapet Eco-1 bio- energi AS, som selger slike produkter, oppga til Nationen 8. januar at de forventer en vekst i etter- spørsel etter drivsto fra fornybare energikilder med 70 prosent, og at mange av deres kunder vil gjøre betydelige innsparinger med regjeringens avgiftsøkning. I fjor solgte selskapet 30.000 tonn biodiesel og biofyringsoljer, noe som førte til at de ble kåret til Årets Gaselle av Dagens Næringsliv. Halvparten av råvarene til biobrenselet selskaper selger kommer fra raps og soya, men det øvrige stammer fra ulike typer resirkulerte oljer fra sk og matlaging. Biobrensel fra førstnevnte kategori tåler i høyere grad kulde.

Etterlyser debatt Fløystad i Zero forventer at den nye regjeringen vil gjøre helt nye grep når det gjelder fornybart drivsto, sammenlignet med den rødgrønne regjeringen. – Biodiesel i Norge var jo rimeligere eller mer konkurransedyktig med fossil diesel. Men den for- rige regjeringen la på avgifter på dette over natta så det ble plutselig for dyrt å ta i bruk. Det førte blant annet til nedleggelse av et produksjonsanlegg i Norge fordi markedet forsvant over natta. Når har jeg et stort håp om at den nye regjeringen vil ta vekk avgiften på biodrivsto og bidra til en mer miljøvennlig transportsektor, sier Fløystad. Han mener regjeringen har vært veldig tydelige på at samarbeid i Sustainable Aviation Fuel Users Lu farten bruker stadig «grønne åten,» som består av hangarskip med de vil reversere avgiftsøkningen på biodiesel, men Group. Om det blir kommersielt tilgjengelig og mer dricsto og prisen tilhørende forsynings- og eskorteskip som er plan- synes det er viktig at man også tar på alvor hvordan fungerer i storskalaproduksjon, er dette et lovende på ybensi øker. ET lagt å være fullt operasjonelle i 2016. man kan få i gang investeringer i produksjon av prosjekt. Og om man kan produsere syntetisk driv- kostnadseektivt grønt Selv om europeiske land ikke har fulgt i fotspo- fornybart drivsto. drivsto kan både gi sto til lik eller lavere pris, og samtidig får lavere bedre klima og billigere rene til USA, kan krav fra yindustrien og andre i – Jeg tror det er et stort potensial for en tekno- klimautslipp, har man tatt et viktig steg, uttaler billetter, mener eksper- transportbransjen om større produksjon av forny- loginæring slik at kostnadene på produksjonen Sandstø. ter. Biong tester i disse bart drivsto bli etterkommet, i hvert fall hvis en av fornybart drivsto går ned. Men vi blir nødt til Ifølge IATA har 18 yselskaper gjennomført dager ut sin nye «grønne tar i betraktning volumene med biodrivsto som å ha sterke virkemidler i en begynnende fase og over 1500 test ygninger hvor biodrivsto har blitt ydiesel». vil bli produsert i fremtiden. Ifølge en rapport fra drive frem fornybart drivsto som en erstatning blandet ut med vanlig drivsto i en andel opp til Europakommisjonen, er biodrivstoproduksjo- for fossilt drivsto, sier Fløystad, som etterlyser 50 prosent. nen i EU forventet å stige fra 11,3 millioner tonn i en debatt om hva Norge selv kan produsere i store I USA er det foreløpig er kun den amerikanske 2013 til 18,3 millioner tonn i 2023. kvanta av fornybart drivsto. marinen som har forpliktet seg til å ta i bruk for- – Vårt største volumpotensial er er knyttet til nybart drivsto i stor skala. Den har signert kon- Tror heller på skattelegging skog og den typen biomasse. I Norge har vi lite trakter til en verdi av rundt 120 millioner kroner En som stiller seg noe tvilende til om prisene vil landbruksjord og mye skogsareal. I EU er det mot- til re selskaper som forpliktet seg til å produsere falle på drivstomarkedet, og at det vil føre til en satt. For oss er skog en spennende mulighet og et 170 millioner amerikanske gallons, eller rundt 640 grønnere luft åte, er Kåre Gunnar Fløystad i mil- alternativ som har ledig kapasitet. Der trenger vi millioner liter drivsto til militær bruk. Leveran- jøorganisasjonen Zero. politikere som kan peke på at vi trenger en annen sene av fornybart drivsto til den amerikanske – Jeg tror ikke amerikanere er veldig interes- type industri enn petroleumsindustrien, konklu- marinen skal benyttes blant annet til dens nye sert i å eksportere drivsto. Jeg har heller ikke noe derer Fløystad. 36 Nr. 8 fredag 21. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Kultmag Kultur Kunstnerlønninger og kreative næringer

Kunsten å leve av kunst Antallet profesjonelle kunstnere i Norge er nesten doblet på 20 år, men bare de færreste kan leve av kunsten sin. Nå satser ere kunsthøyskoler på internasjonale mastergrader. Kunstnerorganisasjonen NBK vil oppjustere honorarene.

Av Nicolai Strøm-Olsen fra 2008, har derimot ikke inntektene steget like gens betydning for norsk økonomi (MENON/Per- [email protected] betydelig. I 1993 var gjennomsnittlig kunstnerisk duco, 2009), som viser at det nnes om lag 15 000 inntekt 31 prosent av norsk gjennomsnittsinn- såkalt ikke-revisjonspliktige selskaper, typisk eksten i antall billedkunstnere har vært tekt, og frem til 2006 steg den til 32 prosent. De enkeltmannsforetak, de nert i Brønnøysundre- formidabel de senere årene. Antallet este kunstnere hadde høyere inntekter fra del- gisteret som «kunstnerisk virke». I snitt har denne Vmedlemmer i Norske Billedkunstnere har tidsjobb enn fra kunstnerisk arbeid. Til tross for gruppen en omsetning, altså inntekt før utgifter til steget fra 1582 i 1993 til over 2800 ved slutten av dette havnet de under gjennomsnittsinntekten. inntektservervelse, på 350 000 kroner. 2013. Ifølge den forrige levekårsundersøkelsen, Dette understøttes i rapporten Kulturnærin- Også for kunstnere er det i minste laget i Norge Ukeavisen Ledelse fredag 21. februar 2014 Nr. 8 KultmagKultmag 37

anno 2014. økonomiske og sosiale rettigheter og interesser. designhøyskolen i Bergen, Kunstakademiet i Ifølge tall fra Norske Billedkunstnere, NBK, er Spørsmålet er om utdannelsesinstitusjonene Trondheim – NTNU og Kunstakademiet i Tromsø. antall medlemmer som tjener godt, det vil si over klarer å forberede dem på virkeligheten. Tall fra kunstakademiet i Oslo og Trondheim viser 600.000 i året, marginalt. Men siden det varierer er at antallet studenter som utdannes ved disse insti- det svært vanskelig å oppgi et eksakt tall. NBK er En verdi i seg selv tusjonene har vært relativt stabilt de siste årene. I billedkunstnernes interesseorganisasjon som for For tiden går det cirka 120 studenter ut årlig fra Bergen har man, siden Kunst- og designhøyskolen tiden har 2700 medlemmer fordelt på 20 grunnor- de re kunsthøyskolene i Norge; Kunsthøysko- i Bergen ble opprettet i 2012, ikke sammen- ganisasjoner, og skal ivareta deres faglige, ideelle, len i Oslo – avdeling kunstakademiet, Kunst og lignbare tall. 38 LedelseKultmag Nr. 8 fredag 21. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Notiser Kunstnerlønninger

Siden inntektsnivået blant kunstnere har kulturnasjon, ikke bare et land rikt på naturres- Ekstrem oppussing ligget stabilt lavt kan man stille spørsmål «Honorarene surser, sier hun. på Eidsvoll om institusjonene utdanner kunstnere som har må tilsvare Tørdal er derimot smertelig klar over de dår- den oppdriften og det særpreget som skal til for det høye lige levekårene for aktive kunstnere. I forbindelse med Grunnlovsjubileet 2014, som ble å lykkes. – Kunstnere som har suksess og høy aktivitet åpnet med markeringen på søndag, har Statsbygg Dette er ikke dekan ved Kunstfag ved Kunst- nivået som bør gis bedre forutsetninger for å kunne leve av på oppdrag fra Kulturdepartementet gjennom- høgskolen i Oslo, Jørn Mortensen, enig i: oppdrags- det de gjør. Her må særlig det oentlige bli mye ført en total restaurering av Eidsvollsbygningen. – Jeg tror spørsmålet stilles litt feil. Vi erkjen- bedre når de engasjerer kunstnere til ulike opp- Målet har vært å tilbakeføre bygningen mest mulig ner at innenfor vår praksis vil ikke alle kunstnere giver for- drag, ved å oppjustere honorarene og vederla- til slik den var i 1814, hvor også mest mulig av arbei- kunne leve ene og alene av den kunsten de lager, venter på gene. Honorarene må tilsvare det høye nivået det har vært utført på «gamlemåten» – fra stopping eller av bare kunstnerisk virke i seg selv. Spørsmå- som oppdragsgiver forventer på den kunsten de av møbler, til produksjon av nye tapeter og maling. let er om kompetansen kan bli brukt andre steder, den kunsten stiller ut og viser, sier hun. Totalt har oppussingen i jubileumsåret kostet sier han. de stiller ut 384,2 millioner kroner. Arbeidet er foretatt i nært Derfor har KHiO i ere år gjort avgangsunder- Globalisering truer norsk fagspråk samarbeid med Riksantikvaren og Eidsvoll 1814. søkelser av studentene. og viser» Samtidig er det en utfordring at få norske kunst- Oppdraget har også omfattet også istandsetting av – Her kommer det blant annet frem at stu- Styreleder i nere heller ikke klarer å markere seg internasjo- parken på cirka 2900 m2. dentene oppfatter at utdannelsen de har tatt har Norske Billed- nalt. I 1814 var det som vi i dag kjenner som Eids- høy relevans, enten de jobber som kunstnere på kunstnere Hilde Tørdal mener det skyldes ere forhold, men vollsbygningen et privat hjem for Carsten Anker, og hel- eller deltid, er lærere, saksbehandlere i en Tørdal hvor hun trekker frem at de mest synlige akade- hovedbygning på Eidsvold Jernverk. For å forberede kommune, eller som rådgivere. Det er viktig for miene i utlandet ofte har sterke lærere med tyde- bygningen til riksforsamlingen, måtte det blant annet oss å telle de som lykkes i arbeidslivet, ikke bare lige kunstnerskap, som for eksempel Städel- improviseres en egnet forsamlingssal slik den frem- de som lykkes som kunstner internasjonalt, for å schule i Frankfurt. stilles i maleriet «Eidsvold 1814» av Oscar Wergeland, kunne gi et adekvat bilde av relevansen til utdan- – De inngår i en internasjonal diskurs, som henger i Stortingssalen. Restaureringsarbeidet nelsen, sier han. der lærerne er internasjonale. Erfaringsmes- er unikt både i norsk og nordisk sammenheng. Mortensen er ikke veldig begeistret for den sig blir studenter som går på slike skoler en del politiske forventningen om at kunstnerne skal av nettverket til de ansatte, sier hun. måles i økonomisk nytteverdi. Dette er allikevel ikke helt uproblematisk. Nye medlemmer – Grunnen til at samfunnet holder seg med – Det er ikke bra hvis forutsetningen for å kunstutdannelse er ikke fordi vi skal utvikle en drive en vellykket utdannelse er at utdannings- i Kulturrådet kreativ industri, men fordi den kunstfaglige kom- institusjonene må «shoppe» internasjonale I år er fire av de ti medlemmene i Kulturrådet nye. petansen har en verdi i samfunnet i seg selv, sier stjerner for å fremstå som attraktive. At dette blir De nye er Soon-Mi Chung, Anne Oterholm, Anne han. et marked. Jeg er overbevist om at det er vel så bra Marit Noraker og Geir Haraldseth. De ble oppnevnt Styreleder i NBK, Hilde Tørdal, har en litt å dyrke et kvalitativt innhold nedenifra, sier hun. i statsråd fredag 13. desember. Arne Fagerholt ble annen inngang til spørsmålet om det utdannes Takket være svenskene kan både KHiO og gjenoppnevnt som rådsmedlem. Fagerholt og de for mange kunstnere. Kunstakademiet i Trondheim (KiT) melde om fire skal sitte i Kulturrådet for perioden 1. januar 2014 – Vi er avhengig av stor bredde i utdannel- at mellom 30 og 40 prosent av studentene er fra til 31. desember 2017. sen for å få fram de talentene vi ønsker. Vi ser at utlandet. Det mener dog KiT at de skal endre på. norsk kunstliv blomstrer og i stor grad opererer Utfordringen er at det er motsetning mellom …og fordeling av internasjonalt, noe som er viktig for å bygge en å bygge en kunstutdanning i verdensklasse med penger På rådsmøtet 6. februar vedtok Kulturrådet fordelingen mellom fagområder og de ulike støt- Nytt publikum teordningene i Kulturfondet for 2014. Kulturfondet Nina Steen er markedssjef i Trondheim Symfoniorkester. er i 2014 på 577,2 millioner kroner. Midlene fordeles slik: Musikk 177 millioner; Litteratur 154 millioner; Allmenne kulturformål 60. 7 millioner; Scenekunst 130 millioner; Kulturvern 9.6 millioner; Billedkunst og kunsthåndverk 44.5 millioner. Nordisk fellesskap The one trick pony De tre nordiske, kollektive forvaltningsorgani- sasjonene Koda (Danmark), Teosto (Finland) og Å behandle alle likt, er upraktisk, kostbart og urett- TONO (Norge), har dannet selskapet Polaris Nordic. ferdig sett med markedsførerøyne. I en ideell verden Formålet er å effektivisere sin forvaltning gjennom felles systemutvikling, redusere kostnader og skape ville det være ønskelig å skreddersy etter individuelle høyere effektivitet, noe som vil gi større verdi for behov. Men det er for krevende og uøkonomisk. komponister, låtskrivere, tekstforfattere til musikk og musikkforlag.

Overtar bruks- Av Nina Steen ●● Abonnentene. Den største og viktigste [email protected] gruppen. Faste seter, høyt utdannet, god ansvaret for Villa inntekt, + 45 år og svært interessert i musikk. Stenersen Lojale kunder. I henhold til Stortingets vedtak har Nasjonalmuseet behandle alle som en homogen gruppe ●● Løssalgspublikum. Mer programbevisste, overtatt ansvaret for bruken av Villa Stenersen på er også lite eektivt – «one size does kjenner oss godt, men vil gå på konsert når Vinderen i Oslo fra i år. I første omgang gjelder dette Å not t all», som vi alle vet. Så derfor det passer dem. Krevende kunder. for tre år. I brevet fra Kulturdepartementet fremgår er segmentering et eektivt verktøy for å nå ●● Crossover. Publikum til våre kommersielle det at «en ny bruksmodell for Villaen er under ut med informasjon som appellerer til mange konserter eller crossover–konserter, som med vurdering». I 2012 sa daværende kulturminister typer mennesker. De rette strategiene lar oss Åge og Sambandet, musikaler, lmmusikk Anniken Huitfeldt at hun ikke var fornøyd med komme i kontakt med ere lag av publikum, de eller musikk som rett og slett er mer kjent for skjebnen til funksjonalismens fremste merkebo- gjør et større marked tilgjengelig og gir ere inn- mange. Går på konsert omtrent én gang i året. lig i Norge. Fra et besøk på over 3000 i 2008, var pass til et større publikum. Det gjelder å forstå det bare drøye 700 i 2011. Blant forslagene som er produktet ikke bare som en one trick pony, som ●● Studentene. Produktet må tilpasses med nevnt er æresbolig for arkitekter, museum for både alle må forholde seg til. Produktet kan ha ere forventet kvalitet og opplevelse. Vegrer seg for byggherre Rolf Stenersen og arkitekt Arne Korsmo utgaver og plutselig har du ere sirkushester å å møte på farmor, onkler og tanter. Disse liker og arbeidsbolig for kunstnere eller forskere. vise fram i manesjen. ikke at eldregenerasjonene invaderer deres Villa Stenersen i Tuengeen Allé 10c ble tegnet av I Trondheim Symfoniorkester har vi om lag sosiale medier. arkitekt Arne Korsmo og bygget i årene fra 1937 til seks grupper av publikum vi leverer konserter 1939 for finansmannen, kunstsamleren og forfatteren til. Publikumsgrunnlaget er bredt sammensatt, Selv liker jeg å jobbe med barn og unge-seg- Rolf Stenersen og hans familie. Huset regnes som ett men likevel ganske ulikt. Vi deler dem opp i føl- mentet. Her er det mye upløyd mark og massevis av hovedverkene i norsk funksjonalisme, og er med i gende grupper: av gode konsertopplevelser som skal gis framover. en oversikt over verdens viktigste bygg fra perioden. Ukeavisen Ledelse fredag 21. februar 2014 Nr. 8 KultmagLedelse 39

internasjonale lærere som styrker kunstner- nes muligheter til å lyk- kes i kunstkarrieren, og Planlegger du seminar målet om opprettholde eller kurs i vår? norsk som fagspråk. – Paradokset er at vi samtidig ønsker at Hva med en samtale med norsk skal bestå som et fungerende og rele- Jørn Mortensen, dekan Rikke Komissar, daglig Hilde Tørdal, Styre leder forfatter av den aktuelle vant språk innen kunst. ved Kunstfag ved Kunst- leder ved Akershus i NBK. boken Hvordan lykkes som høgskolen i Oslo. Kunstsenter. Dette står i en tydelig konsulent? Trond Albert motsetning til målsettin- Skjelbred holder foredrag for gen eller forventningen om å inngå i en interna- Hun opplever nå skolene som mer ulne og sjonal samtale, tiltrekke seg utenlandske studenter mindre denert. organisasjoner, rådgivere og HVORDAN Det enkle er ofte det og sende studenter ut, sier han. – Om det er et problem, vet jeg ikke, så van ske lig ste konsulenter. LYKKES Mortensen erkjenner at akkurat dét motset- lenge de har gode lærerkrefter, og klarer å SOM Ta kontakt! [email protected] ningsforholdet har ingen i Norge funnet en løs- utdanne gode kunstnere. Kanskje det bare er jeg K O N S U L  ENT ning på. som følger dårligere med også? ? Ved Akershus Kunstsenter trekker daglig leder Hun legger til at for mange hadde det nok Boken fås i bokhandelen eller Rikke Komissar frem et annet poeng. vært lettere å velge studiested om institusjonene direkte fra forlaget. – Sterke lærekrefter er selvfølgelig det viktig- hadde en tydeligere prol. ste, og kunstakademiene kunne godt fått tak i – Men ettersom studentene skal utvikle seg, ere store gjestelærere fra internasjonal kunst- forske i ulike felt og dermed trenger bredde for å scene, men for den enkelte student er jeg ikke nne sitt uttrykk, er kanskje ikke spesialisering sikker på om de får en bedre utdannelse av slike rett for fremtiden, sier hun. korte opptredener. Akademiet som institusjon Mortensen mener derimot at kunstutdan- TROND ALBERT SKJELBRED www.fagbokforlaget.no får høyere anseelse, men for studenten handler nelsen bør spesialiseres mer og er til dels uenig det viktigste om hverdagen i institusjonen. Om med Komissar om at skillet mellom kunstfag og skolen har en jevnt god kvalitet, er derfor viktigst, akademiet er revet ned. sier hun. – Jeg prøver å være tydelig på at Kunstfag er en avdeling som vektlegger håndverket og den Må bygge sterke merkevarer materialbaserte kunsten. Det er en annen tra- Komissar mener det var større forskjell på aka- disjon her enn på Kunstakademiet, og å dyrke demiene før. denne distinksjonen er viktig. Jeg tror vi har – Trondheim var stedet for teknologi og audio- mye å vinne på å være tydelige, derfor prøver visuell kunst, Bergen var kjent for foto og teori, og jeg bestemt å få Kunstfag til å skille seg fra andre Oslo hadde jo både Kunstakademiet og Kunst- og læresteder. Det nye masterprogrammet er en del håndverkskolen. av denne tydeliggjøringen, sier han.

When Doves Cry, Footloose m.m

Det er lekent og gir masse energi både internt kjøper seg en opplevelse. i orkesteret og i kommunikasjonen til foreldre Å kategorisere et marked også ut ifra hva det Det er mange og barna. er som inspirerer, hva de søker av typer opp- grunner til å feire Et segment må være stort nok for at det er levelser som motiverer og involverer dem, gir 1984 verdt å kalles en målgruppe. Likevel er det ikke også en indikasjon på hvordan vi eektiviserer bra å ha for mange heller. Det kan fort bli tid- kommunikasjonen mot publikum. En konsert, krevende og dyrt. Mellom re og åtte segmenter forestilling eller utstilling kan, som vi vet, appel- kan se ut til å virke aller best for å kunne legge de lere ulikt til mange. Noen er nysgjerrige og søker riktige strategiene og utvikle et langsiktig forhold, nye opplevelser fordi det er morsomt og uvan- og følelsen av at dette er et gjensidig eksklusivt lig. Andre prøver å forstå hva som ligger bak og segment. Hvert eneste individ kan bare være i er drevet av kunnskap og en kunstnerisk kon- ett segment. tekst. De vil respondere forskjellig i forhold til Å levere kvalitet er det viktigste vi gir til vårt kommunikasjonen på ulike plattformer, og de publikum, uavhengig av type konserter. I mitt påvirkes ulikt av forskjellige faktorer. Dette vil orkester er det produktet som kommer først – også inueres av hvordan reklamen skal rettes deretter lager jeg strategier for å nne rett publi- mot de ulike segmentene. Og til syvende og sist kum, og måten jeg skal presentere innholdet og hvordan vi både programmerer og formidler de konsertene på. Og jeg kan ikke selge noe annet ulike konsertene. enn sannheten til målgruppen jeg henvender 30 år går fort! meg til. I orkesteret holder vi nøye med hvilken Norges Vel bidrar til anerkjennelse av mange års respons vi får på bredden av konserter. innsats. Medaljen for lang og tro tjeneste tildeles For å kunne segmentere sitt publikum eller verdsatte arbeidstakere med minst 30 år hos samme dele opp markedet for å nne potensielle publi- arbeidsgiver. Det er arbeidsgiver som søker om til- kummere, er det først og fremst viktig at det eksis- deling av Medaljen, og står for overrekkelsen. terer merkbare og ulike behov. Hvis et segment ikke skiller seg ut noe særlig fra et annet segment og de responderer likt, vil du ende opp med å ha Har du en homogene strategier, hvilket ødelegger poenget medarbeider med å segmentere. som fortjener Salgsstatistikker gir oss en detaljert en slik heder? informasjon om forbru- keradferden til vårt Ta kontakt! publikum – hvilke typer konserter de foretrekker, setevalg, hyppighet, alder, hvor de bor og når billettene blir kjøp. Dette beskriver bare hva målgruppen gjør, men det forklarer ikke hvorfor de velger som de gjør. For å vite mer om segmentet ditt, bør du denere hva hver enkel målgruppe faktisk vil oppnå når de Tlf: 947 91 970 [email protected] www.medaljen.no 40 Nr. 8 fredag 21. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Synspunkt Skriv til Synspunkt Send en e-post til Ukeforum [email protected] Skribenter: Tom Bolstad Econa, Anne-Kari Bratten Spekter, Arvid Hallén Norges Forskningsråd, Stein Lier-Hansen Norsk Industri, Per Morten Ho IKT Norge, Vibeke H. Madsen Virke, Sigrun Vågeng KS Flere aktive og sunne år Vi har lenge visst at eldrebølgen kommer, men er ikke godt nok forberedt på å møte den. Vi vil trenge både kunnskaps- og teknologiutvikling for å forstå og mestre de utfordringene den fører med seg.

Av Arvid Hallén tale om gradvise endringer med [email protected] konsekvenser så langt fram i tid? Beinharde økonomiske realiteter en såkalte eldrebølgen Vi har så langt satset for lite på er resultatet av en posi- forskning knyttet til primærtjenes- D tiv samfunnsutvikling og tene. Kapasiteten i helsevesenet en helse- og velferdspolitikk med må tilpasses det faktum at ere vil stor suksess. Utfordringene lig- bli rammet av sykdommer som ger i at økningen i antall eldre vil typisk rammer eldre. For disse forskyve forholdet mellom alders- må vi nne tiltak som kan utsette gruppene. Andelen yrkesaktive behovet for varig pleie og behand- vil synke samtidig som det blir ling i institusjon. Dette er sentrale ere pensjonister og ere storfor- satsingsområder. brukere av helse- og omsorgs- For det blir krevende å nansi- tjenester. ere helse-, omsorgs- og velferds- Heldigvis er ikke demograen ordningene. Både behov og for- preget av plutselige og uven- ventninger til kvalitet og ytelse kan tede hendelser. Normalt er det øke. Prioriteringer innad i helseve- god tid til å forberede seg for å senet vil presse seg fram. Samtidig mestre utfordringene på en god vil antall yrkesaktive per eldre nes- måte. Vi har lenge visst at det ten bli halvert de neste 50 årene. Vi blir en vekst i både antall eldre vil ikke ha nok folk til å utføre de og andelen av eldre i befolknin- oentlige tjenestene uten at vi utvi- arbeidsstyrken. Fødselstallene er En global utfordring gen. Stadig bedre folkehelse fører kler nye løsninger. Allerede nå øker lavere enn før. Yrkesdeltakelsen vil Utfordringen med en aldrende «Kan vi sikre til at de este av oss kan se fram sysselsettingen i helse- og omsorg gå ned, og synker allerede noe på befolkning er i høyeste grad global. til å bli over 80 år og mange blir raskere enn sysselsettingen totalt. grunn av ere eldre i befolknin- Befolkningsendringene slår inn i verdig omsorg vesentlig eldre. Økningen i andel Vi må derfor ha et utvidet gen. Når mer av arbeidsstyrken ulik grad og på ulike tidspunkt. I med færre eldre vil komme gradvis, og for perspektiv på konsekvensene av knyttes til velferdsstatens tjenes- Vest-Europa vil aldersgruppen alvor skyte fart om 10–15 år. I dag eldrebølgen. De demograske tetilbud, blir det mindre arbeids- over 65 år øke fra cirka 35 milli- hender?» er 13 prosent over 67 år, i 2040 vil endringene vil kunne få drama- kraft til næringer. Vi må derfor oner i dag til over 50 millioner om denne alders gruppen utgjøre 20 tiske konsekvenser for hele sam- vente en hardere konkurranse 20 år. I Japan er hver 4. person ikke prosent. funnet; for tilgangen på arbeids- om kvalisert arbeidskraft. Uten lenger en del av arbeidsstyrken, kraft, for skatteinngangen og for tilstrekkelig tilgjengelig og kva- og i 2030 kan hver 3. japaner være Flere aktive og sunne år mulighetene for fortsatt økono- lisert arbeidskraft vil ikke den over 65 år. Ifølge FN-beregninger Det er Forskningsrådets rolle misk vekst og utvikling. Utfordrin- økonomiske utviklingen kunne vil land som Kina, Sør-Korea og å gi myndighetene forsknings- gene handler derfor ikke bare om fortsette. India ha om lag dobbelt så mange politiske råd. En av hovedprio- problemer med å nansiere vel- Det som kan oppnås med mennesker over 65 i 2030. Totalt riteringene i vårt innspill til ferdsstaten, men om omfattende, mindre uføretrygd, høyere pen- for Asia er det snakk om nesten statsbudsjettarbeidet er kalt beinharde økonomiske realiteter. sjonsalder, mindre deltid er 300 millioner ere eldre om 20 år. «Flere aktive og sunne år». Å gi viktig nok, men begrenset i for- Svært mange land og regioner den stadig voksende gruppen For få lærere og ingeniører hold til behovet. Innvandring vil derfor ha felles interesser i å av eldre ere aktive og sunne Aller størst er utfordringen når det kan i praksis være den viktigste styrke kunnskapsutviklingen for år, er verken en liten eller trivi- gjelder tilgang på arbeidskraft. I mekanismen for å påvirke stør- å mestre et samfunn med en stor ell utfordring. Men den trenger perioden fra 2022 til 2037 vil den relsen på arbeidsstyrken. Vi har andel eldre. Vi må sikre « ere aktive heller ikke føre velferdsstaten ut årlige veksten i sysselsetting i stor arbeidsinnvandring fra EØS- og sunne år» for de mange, og vi i krise. Men vi har per i dag ikke hjemmebasert pleie og tjenester området, men det kan være usik- må utvikle teknologi og tjenester den nødvendige kunnskapen om på institusjon ligge på over to kert om Norge på lengre sikt vil som styrker vår evne til å mestre hvilke konsekvenser eldrebølgen prosent, ifølge SSB. Eller kan vi være attraktivt nok til å tiltrekke økte behov for helse- og omsorgs- vil få. Vi har heller ikke de inno- sikre verdig omsorg med færre seg arbeidskraft med de kvali- tjenester med færre antall årsverk vative løsningene med organi- hender? kasjonene vi trenger. Vi må der- enn det tjenestene i dag krever. sering og teknologi som skal til Norge har relativt sett høy for utvikle tiltak som kan redusere for å møte utfordringene. Greier yrkesdeltakelse og dermed min- den sterke veksten i arbeidskraft- Arvid Hallén er adm.dir. ➜➜ Les og diskuter på nett: vi denne tilpasningen når det er dre rom enn andre land til å øke behovet i helse og omsorg. i Norges forskningsråd. ukeavisen.no/94492 Ukeavisen Ledelse fredag 21. februar 2014 Nr. 8 41

Politisk analyse Nettdebatt Politiker og arbeidsgiver Utdrag av kommentarer på ukeavisenledelse.no Integrerings-bomskudd Politikere har god trening i å skille rollen som av Magne Lerø – 18.02.2014 arbeidsgiver og politiker, men publikum ser ikke Carl I. Hagen har et viktig anliggende som han roter bort i surrete tanker om at staten skal alltid forskjellen. Konsekvensen er at KS kan gi opp pålegge innvandrerbarn som ikke snakker godt norsk å se norsk barne-tv. Frp bør ta Hagens anliggende årets forsøk på å endre arbeidstidsbestemmelsene. med seg og gjøre dagens helsesøstre til et «helse- og familieråd» med utvidede fullmakter. de som arbeidsgiver møter Utdanningsforbundet er en Aslak Bonde aslakbonde@ sine tidligere fagforenings- sterk og dyktig organisasjon og Royne Berget politiskanalyse.no kollegaer. det ville kanskje ha vært umulig for KS å få ut sitt budskap uan- For å sørge for at barn blir godt integrerte og lærer Rolleforståelsen sett hvordan organisasjonen seg språket, så er det en ting som fungerer bedre enn S, som er både inter- Når politikere blir styremedlem- opererte. Men det er likevel alt annet, nemlig at barnet går i barnehagen. Ved å esse- og arbeidsgi- mer i private eller o entlige sel- interessant at KS sin kommu- gå i barnehage kommuniserer barna daglig med Kverorganisasjon for skaper, er også rolleforståelsen nikasjonsbom kom i en tid der andre barn og voksne, og blir innlemmet i det norske kommunene, innså antagelig stor. Enten man er underlagt organisasjonen står uten admi- samfunn på en enkel måte. […] Det er begrenset hva denne uken at det i år gjelder å aksjelovens bestemmelser eller nistrativ sjef. Administrerende du kan avdekke i løpet av et par–tre besøk på helse- få skrinlagt forhandlingene om ikke, så er det en samstemt opp- direktør Sigrun Vågeng gikk stasjonen før barnet begynner på skolen, kontra lærernes arbeidstidbestemmel- fatning blant styremedlemmer av med umiddelbar virkning i daglig kontakt og språktrening i barnehage. Jeg nner ser fortest mulig. Forsøkene på om at det er selskapets inter- midten av oktober, og hun har det ganske merkelig at de som styrer og steller i 2014 å gi mer handlefrihet til den esser som skal ivaretas. Om foreløpig ikke fått noen etter- ikke har større fokus på dette. Skyldes det uvitenhet enkelte rektor og kommunens moderpartiet er uenig i styrets følger. rundt det som faktisk skjer på barnehagefeltet? skoleledelse har strandet fordi valg, spiller ikke det noen rolle. arbeidstidsforhandlingene er I Helseforetakene har det av Gikk Bryn2 blitt politisert – både i og uten- og til røynet på, men også der Vågeng gikk blant annet fordi Hagen vil selfølgelig ikke tvinge foreldrene til å lære for KS. Arbeidsgiveren fremstår har de politisk utvalgte styre- politikerne i hovedstyret anså barna norsk, han vil bare ta bort litt av de goder som uenig med seg selv, og da medlemmene vært bestemte henne som for sterk, de ville som tilfaller foreldre som hindrer at barna deres er det logisk at arbeidstagernes på at de ikke skal drive parti- at den politiske ledelsen av KS blir norske barn. Staten er ikke formynder om den organisasjon vil stå på krava i politikk. De er riktignok kom- skulle bli tydeligere. I arbeids- for eksempel skulle si at: dersom du ikke får 4 i visshet om at motparten ikke met inn i sykehusstyret fordi giverkonikten med lærerne har eksamen i norsk og matte så får du ikke komme inn vil ta sjansen på å sette saken de tilhører et parti, men de har man sett hvor vanskelig det er. på lærerskolen. Det er heller ikke formynderi å si at vi på spissen. forpliktet seg til ikke å følge par- Én ting er at en politisk ledelse halverer barnetrygden din dersom barna dine ikke Etter de siste ukenes disku- tiets politikk, dersom den skulle må være tydelig politisk – det er snakker norsk når de begynner på skolen. Det er bare sjon om arbeidstid for lærere stride mot det som antas å være vanskelig når hovedstyret har helt vanlig konsekvensledelse. Snillismen har fått har antagelig Utdanningsfor- bra for sykehuset eller helse- representanter fra alle partier. herje med, og ødelegge integreringen alt for lenge. bundet også konkludert med foretaket. En annen ting er at en politisk at det norske folk vil legge skyl- leder automatisk blir konfron- ➜➜ Bli med i diskusjonen på nett: ukeavisen.no/94480 den for en eventuell streik på Skapt problemer tert med sitt partis holdninger. arbeidsgiverne. Den samme Denne rolleforståelsen har Styreleder Gunn Marit Helgesen konklusjonen har minst halv- til tider skapt problemer – for representerer Høyre, og når hun parten av KS’ hovedstyre også eksempel for de SV-folkene fra snakker om mer lokal frihet til trukket. SVs representant, Ivar hovedstaden som har vært med skoleledelsen, blir det lett koblet Johansen, har til og med sagt på den store sykehussammen- med generell høyre-retorikk om Synspunkt o entlig at han er uenig med slåingen i Oslo – med nedleg- at vi jobber for lite i dette lan- Innlegg fra skribentene på ukeavisenledelse.no/synspunkt sitt eget styre. Han skal i hvert gelse av Aker Sykehus som en det. Det blir også satt opp mot fall ikke ta noe skyld for en even- av konsekvensene. Velgerne Høyre-slagordet om at man skal tuell streik. har nemlig ikke hatt den satse mer på læreren. samme forståelsen for rolle- Dersom en administrerende Setningen som får ting gjort Ikke lett utøvelsen som politikerne. De direktør hadde frontet KS i av Terje Nordkvelle, VeiViserne.no – 18.02.2014 Konsekvensene av det feilslåtte skjønner ikke at representan- denne saken, ville det ha vært Video: Det nnes en setning som kan bidra til at forhandlingsopplegget til KS ter for et parti kan ha to ulike tydeligere at det var arbeidsgi- ansatte gjør jobben – og til tiden. er det ikke lett å si noe om nå. meninger avhengig av hva slags verens interesser som ble frem- Men det er mye å si om hvorfor rolle de spiller. met. Man ville ikke ha vært det gikk som det gikk, og det Dette ble også KS sitt pro- avhengig av at publikum hadde Harald_Brathen er ikke minst interessant å se blem denne vinteren. Publikum den samme rolleforståelsen Tror deg på den, Terje! Har alltid sagt – i nær sagt alle på årets arbeidstidsforhand- forsto ikke at politikere som sta- som politikerne. sammenhenger – at jeg aldri er blitt bedre av å få kje! linger for lærerne som unnta- dig sier at de vil satse på lærerne Lærdommen av KS-styret Reelle og positive tilbakemeldinger derimot – det gjør ket som bekrefter en underlig gikk inn for arbeidstidsbe- sitt forsøk på å forhandle med underverker! regel – nemlig at politikere fra stemmelser som etter lærerne lærerne er derfor generell: Poli- ➜➜ Les hele innlegget og diskuter: ukeavisen.no/94481 alle partier i så stor grad klarer mening forverret deres vilkår. tikerne er som oftest gode til å å opptre som relativt tø e og Ekstra uforståelig ble det at KS være arbeidsgivere, men de kan pro e arbeidsgivere når rollen tilsynelatende ville ha lærerne ikke gjøre jobben alene. Det er krever det. til å være mer tilstede i skolen nødvendig med en sterk admi- Å tvitre privat Rolleforståelsen er nem- i sommerferien – noe som ville nistrasjon – så sterk at det kan av Svein Tore Marthinsen – 18.02.2014 lig oppsiktsvekkende stor i føre til at de var mindre sammen minne om administrasjons- Kan en ansatt ha private meninger på Twitter og arbeidslivet. Det er ikke uvan- med elevene. styre. regne med å bli oppfattet som en privatperson, lig at byråkrater og forhand- Oppfatningen om at KS ville eller vil mottakere uansett se på deg som en lere uten synlige problemer frata lærerne ferie og få dem til å representant for jobben/organisasjonen din? går direkte fra arbeidstager- til jobbe mer er feil. Kommunenes arbeidsgiverorganisasjoner. I arbeidsgiverorganisasjon klarte Aslak Bonde er frittstående Det var ett av spørsmålene vi tok opp i en Twitter-workshop kommunestyrene landet rundt aldri å få ut det budskapet som analytiker. Han er utdannet for LO nylig. Som arbeidstaker gir du av din tid og din sitter det folk som har kommet var viktigst for dem – nemlig at cand.philol. og har arbeidet kunnskap i bytte mot lønn og lojalitet til arbeidsgiver. Men inn i politikken via fagforenin- de ville ha mer lokal forhand- som politisk journalist i hvor sterk bør denne lojaliteten være? Hvor stort er rommet gene, men som er beintø e når lingsfrihet. Aftenposten i 11 år. for arbeidstakeres frie ytringer? ➜➜ Les hele artikkelen og diskuter: ukeavisen.no/94494 42 Synspunkt Nr. 8 fredag 21. februar 2014 Ukeavisen Ledelse

UiN Handelshøgskolen i Bodø Nye tider – nye muligheter

Av Bjørn ter- og doktorgradsprogrammer Det er også grunn til å være stolt innenfor slike områder. For å Olsen som dekker bredden av de øko- av at HHB siden oppstarten har kunne lykkes i dette nybrottsar- «For å lykkes i og Pål A. nomiske fagområdene. Det har utdannet 6000 studenter, hvorav beidet i åra som kommer vil vi Pedersen også spesielt vært satset på inno- nærmere 3500 er siviløkonomer. jobbe målbevisst med et tettere å videreutvikle vasjon og entreprenørskap som Siden vi startet doktorgradspro- samspill med næringsliv, oent- UiN og HHB e ferske kandidatene fra pro l, og innenfor disse fagom- grammet for vel ti år siden har vi lige aktører og kunnskapsaktører Handelshøgskolen i Bodø rådene er nå HHB, sammen med også uteksaminert i underkant av i Nordland, resten av landet og framover er D(HHB) blir jevnlig kåret resten av Universitetet i Nordland 50 doktorer. internasjonalt. blant de fremste unge ledertalen- og Nordlandsforskning, nasjo- I fjor høst startet vi opp et MBA- det viktig at tene i Norge, i skarp konkurranse nalt ledende og internasjonalt studium i teknologiledelse, som Fortsatt satsing med kandidater fra de øvrige anerkjent. i første fase har fått sin base på For å lykkes i å videreutvikle UiN regjeringen utdanningsinstitusjonene i inn- Satsingen på innovasjon og Campus Helgeland i Mo i Rana. og HHB framover er det viktig at og utland. Hvorfor er det sånn? entreprenørskap har også påvir- I 2015 starter vi også en MBA i regjeringen og Stortinget videre- og Stortinget HHB ble etablert ved et Stor- ket vår måte å tenke og handle på. Lofoten og Vesterålen. For oss er fører den satsingen som ble star- tingsvedtak en desembernatt for Gjennom å være innovative har vi det viktig å være til stede i hele tet opp for 30 år siden og fortsatt viderefører den vel 30 år siden. Fra før fantes Nor- siden oppstarten av HHB i 1985 Nordland for å være nær beho- bevilger nødvendige midler til ges Handelshøgskole i Bergen og hatt en eventyrlig vekst. Den gang vene for utdanning og forskning infrastrukturoppbygging, studie- satsingen som Handelshøgskolen BI i Oslo. Den var vi 25 studenter og 10 ansatte. I i hele fylket. Vi startet også opp plasser og stipendiatstillinger til viktigste bakgrunnen for at Stor- dag teller vi 1500 studenter og 124 en bachelorutdanning i Nautikk, dette formålet. ble startet opp tinget ønsket HHB etablert var ansatte. maritim økonomi og ledelse (i Da vil vi i langt større grad det store behovet for høyere øko- samarbeid med Bodin maritime kunne videreføre en lang tradi- for 30 år siden» nomikompetanse i Nord-Norge, MBA fagskole) sist høst med en fan- sjon knyttet til å være innovative både innenfor utdanning og fors- I tillegg til bachelor-, master- og tastisk god søkning innenfor for og levere i henhold til stortingets kning. Det ble også argumentert PhD-programmene innenfor øko- ei næring som er i stadig vekst i bestilling og vel så det. En del av for at det nye økonomimiljøet i nomi, har HHB utviklet Master of Nordområdene. den bestillingen er handler også Bodø burde ta opp i seg en sat- Business Administration (MBA)- om å levere de fremste unge leder- sing på innovasjon og entrepre- programmer. MBA er utvilsomt Tiden fremover talentene i Norge. nørskap. verdens mest etterspurte grad for I åra som kommer vil det være en kandidater som ønsker en videre- økende etterspørsel og interesse Bjørn Olsen er dekan ved UiN Vi har levert eller spesialistutdanning innen for utdannings- og forsknings- Handelshøgskolen i Bodø. Stortingets beslutning var rik- ledelse. Per i dag er HHB størst programmer som ligger i gren- Pål A. Pedersen er rektor ved tig, og vi har levert i henhold til i Norge innenfor dette viktige sefeltet økonomi og teknologi. Universitetet i Nordland. bestillingen – og vel så det. Per i utdanningsområdet, med godt Universi tetet i Nordland gene- dag har HHB et komplett utdan- over 500 studenter opptatt i de relt, og HHB spesielt, er motivert ➜➜ Les og diskuter på nett: ningstilbud fra bachelor-, mas- ulike MBA-programmene vi tilbyr. for å øke den faglige innsatsen ukeavisen.no/94493

Aksjeloven Aksjeloven trenger nye paragrafer

Av Arne Fjeldstad ner å tjene penger. I denne tiden USA kk nye lover for aksjesel- net med at vi fortsatt hadde en og Bjarne Dahl må selskapet bygge seg opp, får skap i 1933 etter en vanskelig tid planøkonomi. Verden er imid- «Hvis loven arn [email protected] inn mer aksjekapital og videreut- der mange var arbeidsledige og lertid gått videre, og vi har i dag [email protected] vikle produktet sitt så det blir salg- økonomien var helt ute av kon- en markedsøkonomi som gjør at endres slik bart. Med dagens aksjelov hender troll. Det ble satt ned en gruppe vi må endre loven noe. innlegget «Den vanske- det ofte at aksjonærer selger sine som var helt utenom departe- I 2002 nedsatte vi en tverrfag- vi foreslår, vil lige startfasen» i Ukeavisen aksjer i en tid da selskapet trenger mentet, fordi departementet ikke lig komité med ti godt kvali serte det bli dannet ILedelse den 31. januar i år mer penger for å få videreutviklet ville være med på det. Loven som personer som nå har laget et skriver Paul Lindemann og Per sitt produkt. Det fører gjerne til at ble laget da, er den samme som utkast til endringer i aksjeloven. en rekke nye Bugge-Asperheim at vi trenger selskapene går konkurs og det hele gjelder den dag i dag. Den førte Hvis loven endres slik vi foreslår, holdetid på aksjer i Norge. stopper opp. Slik kan vi ikke ha det. til at det ble opprettet mange nye vil det bli dannet en rekke nye selskaper Norge er et av de dårligste lan- Vi mener at det må inn noen aksjeselskaper som arbeidet for å selskaper som vil revolusjonere dene i Europa når det gjelder stif- nye paragrafer i aksjeloven slik at få fram nye produkter. Vi har ikke utviklingen i Norge. Det vil ta noe som vil ting av nye selskaper for helt ny selskaper får mer tid til å utvikle tilsvarende lover i Europa. tid før vi får se konsekvensene, industri. Vi er på linje med Hellas. seg. Det gjelder ikke alle sel- Stortinget vedtok en aksje- men vi er helt sikre på at det vil revolusjonere Det kommer av at vi har en aksjesel- skaper, men noen få som er svært selskaps lov i 1995. I Justis- virke. Da vil vi ikke lenger være så skapslovgivning som mangler ledd viktige for vårt samfunn. For disse departementets gjennomføring avhengige av oljeindustrien alene, utviklingen som kunne sikret at rmaer som må det bli slik at aksjonærene er ble det imidlertid utelatt et helt slik vi er i dag. opprettes får hjelp til å overleve. nødt til å bli i selskapet til de er vesentlig ledd som gjorde at i Norge» Det tar opptil 10 år før et nytt oppegående og begynner å tjene det ikke ble noen forbedring ➜➜ Les og diskuter på nett: selskap med nye produkter begyn- penger. for nyskaping i Norge. De reg- ukeavisen.no/94491 Ukeavisen Ledelse fredag 21. februar 2014 Nr. 8 Stillingsannonser 43 Mal for oppsigelse? På Ukeavisen Ledelse nner du maler for blant annet oppsigelse, cv og jobbsøknad. Hva Besøk vårt nettsted for å laste ned maler som er aktuelle for deg. skjer? www.ukeavisenledelse.no På neste side /nyttig/maler nner du utvalgte kurs, konferanser, seminarer og events. Oversikten er kun for våre annonsører. Vil du annonsere og avertere kurset ditt i vår kalender, ta kontakt med Dag Landfald på telefon 22 310 231 E-post: dag.landfald@ ukeavisen.no

Ledig stilling som stabsleder ved Elverum vgs

Elverum videregående skole er en kombinert skole med ca. 900 elever og ca. 160 ansatte. Stabsleder har overordnet ansvar for merkantil- og driftstjenestene ved skolen, og er tillagt økonomi- og personalansvar. Stabsleder har en svært viktig funksjon for skolen, da velfungerende stabstjenester er nødvendig for at skolen Abonnements- skal nå sine offensive målsetninger. Nærmeste leder er rektor. For spørsmål om stillingen kontakt assisterende rektor Kari Synøve Bakken selgere søkes! tlf 99577585 / 62431511 eller rektor Ole Frode Mikkelsgård tlf 99404890 / 62431510 Søknadsfrist: 4. mars 2014 Ukeavisen Ledelse har ambisjon om å Fullstendig utlysningstekst: www.jobb.hedmark.org øke antallet abonnenter og lesere ytterligere, og vi har derfor behov for å øke salgs- kapasiteten på abonnement.

For mer informasjon se : http://goo.gl/SfcuXs

Flere stillinger nner du på neste side og på lederjobb.no 44 Stillingsannonser Nr. 8 fredag 21. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Kalender

Når kvalitet gjelder i opplæring, Prosjekt Forum rådgiving og prosjektledelse www.prosjektforum.no Hva skjer? Utvalgte kurs, konferanser, seminarer og events

17–18 Lederogcoachutdanning Februar Trinn 4 modul 4: Workshopledelse – mentoring 24–27 Endringsledelse og feedback i mellomperioden Kursleder er Erica Grunnevoll, avholdes prosess i bedrift. CoachTeam as. Kurset avholdes Kursleder: Erica Grunnevoll i våre lokaler i Josefinesgt 12, og Lene Fjellheim CoachTeam Oslo. www.coachteam.no, www. as , www.coachteam.no, www. coachakakademiet.no, info@ coachakademiet.no, info@ coachteam.no tlf 40004500 coachteam.no, tlf 4000 4500 Sted: Josefinesgt 12 Oslo 28–2 Samlivskursfor parinæringslivet. 17–18 Nyilederrollen Kurset vil styrke glede og Stavanger. Påmeldingsfrist vennskap for par hvor en eller innen: 3. mars. Trenger begge driver egen virksomhet. www.hrnorge.no. sjekk ut www.succession.no/ kurs for mer informasjon. 18–20 Executive ShortProgramme: Strategyinaction Gjennom disse tre dagene setter du ny setter vi fokus på grunnleggende Mars prinsipper innenfor strategisk tenkning og strategiske 3 Temadag:Lederutvikling analysemodeller, og hvordan du Bli med på en spennende kan ta vellykkede beslutninger temadag mandag 3.mars basert på disse. leder? hvor myter om ledelse og http://www.bi.no/esp lederutvikling avlives og hvor du Prøv en stillingsannonse i får forskningsbasert kunnskap Executive ShortProgramme: om hva som virker! 18–20 Kontraktsledelseog Ukeavisen Ledelse og på leder- www.bi.no/lu kontraktsforhandlinger jobb.no! Det er viktig å ha god kontroll på 4 FagdagLedelse kostnader og inntekter relatert Her nner du bare annonser for Fra Vinnerkultur til til avtaler. Dette kurset gir deg Forbedringskultur. Sted: Felix intensiv kunnskap om alle faser leders tillinger og du treer de Konferansesenter. 5200 kroner i kontraktsadministrasjonen, og inkl. lunch. du vil lære mer om jus, ledelse, søkerene du trenger. www.businessmastering.no strategier, administrasjon og praktisk oppfølging. Ring 970 07 168 eller send en 5–7 Rettogpliktiarbeidslivet Sted: HR Norges lokaler, 19–20 Målingogevalueringav e-post til [email protected] Jernbanetorget 2, Oslo HR-aktiviteter-effekterog Påmeldingsfrist innen: 19. resultater februar. www.hrnorge.no. Sted: HR Norges lokaler, Jernbanetorget 2 10–12 Lønnsomhetgjennom Påmelding innen 6. mars. www. godHR hrnorge.no. «De ansatte er vår viktigste ressurs» er et kjent utsagn, enten 19–20 InspirerendeCoaching™ Verdal videregående skole det er fra ledere i privat eller Mental trening/PMV™/ offentlig sektor. Hvorfor sørger Emochiologi® - (kommunikasjon REKTOR da ikke flere virksomheter for en på følelser). 1. samling. bedre ledelse av menneskelige Sted: Sentralt Fredrikstad. Tiltredelse august 2014. ressurser (HR)? www.bi.no/esp Målgruppe er ledere, HR, Kontaktpersoner: coacher, veiledere etc. Fylkesopplæringssjef Vegard Iversen, 10–13 Lederogcoachutdanning Utdannelsen er sertifisert. www. Uke 11 Trinn 1 modul 2 tlf. 996 94 805 eller assisterende ringom.no - kurskalenderen. Tlf. Meta NLP Practitioner, fylkesopplæringssjef Even Fossum 4060 2100. CoachTeam as, www. Svendsen, tlf. 906 03 404. coachteam.no, www. 24–26 Praktiskprosjektledelse Søknadsfrist: 5. mars 2014 coachakademiet.no, info@ Grunnkurs, se www. coachteam.no, tlf 4000 4500 prosjektforum.no eller ring For fullstendig utlysningstekst, se: www.ntfk.no - Sted: Josefinesgt 12 Oslo Arnstein Moe – 975 43 235 «Ledige stillinger». Her finner du også vårt Kurssted: Bjørvika elektroniske søknadsskjema. 13–14 InspirerendeCoaching™ konferansesenter, Oslo. Mental trening/PMV™/ Påmeldingsfrist: 10. mars Emochiologi® - (kommunikasjon på følelser). 1. samling.Sted: frantz.no Sentralt Trondheim. Utdannelsen er sertifisert. www.ringom.no Tlf. 4060 2100. Ukeavisen Ledelse fredag 21. februar 2014 Nr. 8 45 Pause

Quiz om ledere, politikk, RIC

2 REDE

sport, natur og samfunn NF A

1. Hva er det norske navnet på Atlantic Blue Fin Tuna? JE KEN, I 2. Hvilken ministerpost har Monica Mæland? V ND 3. Hvem er grunnleggeren av nettjenesten eBay? , TRO

4. Hvilket land tok OL-gull i herrenes langrennslagsprint? DIA E 5. Hvor avholdes årets MGP finaler (altså ikke de norske finalene)? IKIP 6. Hvem var det Bjørndalen passerte denne uken som tidenes mestvinnende vinterolympier? NE/W

7. Hva heter hovedstaden i Ukraina? 1 CEDRO 8. Hvilket selskap forbinder du med Mark Zuckerberg? 8 ILO AN

9. I hvilken by arrangeres Månefestivalen siste helga i juli? : D

Hvilken valuta har de i Russland? OTO

10. F Riktige svar nner du nederst på siden. Sudoku Lett Ikke fullt så lett

Løsning Løsning

Lunch av Børge Lund Fortsatt sulten? Du nner mer Lunch på ukeavisenledelse.no

20. Russisk rubel rubel Russisk

rikstad

19. - Fred i Gamlebyen

18. Facebook

17. iev K

16. Bjørn Dæhlie Dæhlie Bjørn

mark

15. - Dan øbenhavn, K

14. Finland

Omidyar

13. Milliardæren Pierre Pierre Milliardæren

delsminister

12. - han og ærings- N

11. Makrellstørje

Endelig som e-avis! Nå kan du endelig få Ukeavisen Ledelse som e-avis!

http://app.ukeavisen ledelse.no Når du registrerer deg får du en pin på sms. 46 Nr. 8 fredag 21. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Egenmeldingen

21 spørsmål som gjør deg bedre kjent med Endre Lima Løvås norske ledere Alder: 54 Bosted: Stavanger Sivilstand: Gi Stilling: Organisasjonsdirektør i Skanem Utdannelse: Cand. Psychol. Antall dager trim i uka: 1

6 om deg som 5 om 4 om med- 3 om aktuelle 2 om tiden 1 om Erna menneske ledelse arbeidere saker vi lever i Solberg Er det noe du Når kk du din første Tre stikkord som Bør vi åpne for Er det noe Hva synes du om drømmer om å lederoppgave? kjennetegner en oljeboring i Lofoten utviklingstrekk som Erna Solberg som gjøre en gang? I yrkeslivet: 6 måneder etter god medarbeider? og Vesterålen? bekymrer deg? statsminister? Pleier heller å bestemme endt utdanning. Resultatorientert, genuint Ja, men stille store krav til Manglende tiltak for For tidlig å si. Resultater meg hvis noe er viktig for opptatt av at organisasjo- aktørene. miljøproblemene vi teller. meg å gjøre. Hva er mest viktig nen/bedriften skal lykkes, skaper. Økende egoisme for deg som leder? læringshungrig. Bør vi bruke og tilhørende trussel mot Er det en bok du Ledelse er det du gjør FOR mindre penger på felleskapet. har lest eller en og SAMMEN med andre for Er det en fordel at landbrukssubsidier? lm du har sett som å nå FELLES mål. est mulig av de Nei, men de kan sikkert Bør det være har gjort et sterkt ansatte er med i brukes smartere. et mål å få økt inntrykk på deg? Er makt et begrep en fagforening? gjennomsnittlig Mange har gjort sterkt inn- du bruker for å Hvis det skaper en bedre Bør det kuttes i materiell trykk. Ringenes Herre som beskrive ledelse? arbeidsplass. pressestøtten? levestandard i Norge? tenåring. Absolutt, det handler om å Nei. Ja, men først og fremst balansere makt og tillit. Bør ansatte få bonus trekke opp de som ligger Hva gjør du i fritiden? hvis sjefene får det? lavest. Familie, matlaging og min Bør en leder snakke Det er ikke om og hvis. Jeg store hobby: Mentalisme åpent om sine tror på resultatorientert (dere får Google!) svake sider? belønning for alle. Absolutt, og sikre folk rundt Hvor mange timer seg som kan bidra. Er det opp til de jobber du hver uke? ansatte selv å Varierer enormt, og teller Bør en ha den passe på at de ikke timer, men cirka 50 samme lederjobben jobber det antallet timer i snitt? i mer enn 10 år? timer de skal? Normalt ikke, men organisa- Timer er mindre viktig, Er det noe du sjoner er så ulike, så der kan resultater er viktigst. Det skulle ønske du jeg ikke være absolutt. bør skje som et felles var inkere til? ansvar mellom MYE! Jeg har som motto å leder og ansatt. dampe mer enn jeg støver, men det kunne vært enda mer damp!

Har du vært aktivt med i noen frivillige organisasjoner? I liten grad og sporadisk. Dårlig samvittighet.

Hvis du først må velge Vann Vin ✔ ✔ Helsestudio Solseng ✔ Golf Svømme ✔ Rolling Stones The Beatles ✔ Dagbladet VG ✔ NRK TV2 På ellet Ved sjøen ✔ ✔ Slalåm Langrenn ✔ Bok Avis Katt Hund ✔ Bonde Journalist ✔ MP3 Motorsag ✔ Ukeavisen Ledelse fredag 21. februar 2014 Nr. 8 47 Bevegelser

Ny jobb og nye utfordringer Tips Redaksjon: oss 24 077 007 Byttet jobb? Andre [email protected] tips? Send en e-post til [email protected] Abonnement: 22 31 03 40 (kl. 8 16) Pris: 2080,- for ettårsabonnement PR-rådgiver Dette blir andre gang Bjørgaas ISSN: 15036200 (trykt utgave) Anne-Grete Strøm-Erichsen blir rådgiver og inntar NRK-kontoret i Wash- 18912028 (online) partner i det nordiske PR-byrået Rud Pedersen. ington, etter at hun også var NRKs – Etter atten givende år som heltidspolitiker ser korrespondent i perioden 2006 2010. Adresse: Utgiver: Medier og Ledelse AS jeg nå frem til å gå tilbake til næringslivet. Det Morten Jentoft (57) inntar NRK-kontoret Postadresse: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

: REGJERINGEN blir spennende å jobbe sammen med dyktige i Moskva etter Hans-Wilhelm Steinfeld. Besøksadresse: Grubbegata 6, Oslo

OTO nordiske kolleger, sier Anne-Grete Strøm-Erich- Også Jentoft gjør comeback i jobben, etter Trykkeri: Nr1Trykk AS F sen i en pressemelding. å ha dekket Russland for NRK i perioden Strøm-Erichsen har sittet totalt åtte år i 1996 2000. Ansvarlig redaktør regjering, og var forsvarsminister og helse- og og administrerende direktør: Magne Lerø omsorgsminister i den rødgrønne regjeringen. Til SBS Discovery 22 31 03 22 — 905 37 613 — [email protected] Bjarte Øgrey blir markeds- og analysedirektør Redaktør: Til FHL i SBS Radio. Der vil han jobbe med strategier for Knut Petter Rønne — redaktør Samfunn Ketil Rykhus er fra 1. januar tilsatt i stilling redaksjonelt og kommersielt innhold for alle 97012837 — [email protected] Esben Hoff — redaktør kultmag spesialrådgiver i avdeling for helse og kvalitet SBS Radios kanaler. Han vil også få ansvaret for 22 31 04 72 — [email protected] i FHL. Rykhus er veterinær av utdanning og radiogruppens markedsstrategi.

har blant annet mangeårig erfaring fra EFTAS Øgrey forlater dermed stillingen som : PRESSE Desk:

OTO Per Chr. Dæhlin — desksjef overvåkningsorgan ESA, der han senest hadde forhandlingsdirektør i Omnicom Media Group F 22 31 02 45 — 98 88 17 88 — [email protected] : FHL stilling som underdirektør. Siden 2009 har han (OMD og PHD), som blant annet har Orkla, Siv Kristiansen OTO F som selvstendig næringsdrivende arbeidet for Coop og Telenor på kundelisten. Han har tidli- 22 31 02 07 — [email protected] bl.a. havbruksnæringen og hatt en sentral stil- gere vært Sales Policy-ansvarlig i TV3. Jørn Støylen ling som nasjonal koordinator for næringens 22 31 02 06 — 924 38 051 — [email protected] arbeid med lakselus. Rykhus har kontorsted i Mariann Freij Trondheim. 959 15 048 — [email protected] Til North Alliance Tim Harding Hanne Bismo Steen går inn i rollen som Head [email protected] of Operations i The North Alliance (NOA). Hun Til Amedia kommer fra stillingen som COO i det norske Journalister: Gaute Engbakk (39) er ansatt som ny konsern- merket Swims, og har tidligere vært prosjektle- Anita Myklemyr — seksjonsansvarlig ledelse 22 31 02 19 — [email protected] direktør i Amedia med ansvar for digital utvik- der i McCann. Joakim Birkeli Jacobsen ling og strategi. Engbakk kommer fra stillingen – Jeg har hatt noen lærerike og fantastiske : PRESSE 22 31 02 27 — 924 18 974— [email protected] OTO

som administrerende direktør i Creuna Norge. morsomme år med å bygge opp Swims og F Elisabeth Lund (permisjon) Han begynner i Amedia i løpet av våren. gleder meg nå til å bruke den erfaringen jeg har 22 31 02 37 — [email protected] Bård Andersson : TWITTER Engbakk vil få ansvaret for Amedias digitale med meg derfra til å implementere rutiner og 22 31 02 16 — [email protected] OTO F virksomheter, forretningsutvikling og for å systemer som gjør at samarbeidet i NOA blir Martin Moland realisere og videreutvikle konsernets digitale best mulig. Jeg ser frem til å jobbe med de beste 934 140 80 — [email protected] vekststrategi. i bransjen og få lære mer av erfarne, flinke folk. Faste bidragsytere: I utgangspunktet var jeg ikke på jakt etter ny Aslak Bonde — Politisk analyse jobb, men da jeg fikk forespørselen av Thomas [email protected] NRKs nye fant jeg raskt ut at dette var en mulighet jeg bare får en gang i livet og ikke kunne si nei til, Opplag: korrespondenter sier Bismo Steen til Kampanje.com. Siv Kristiansen 930 30 361 — [email protected] Peter Svaar (34) blir NRKs nye mann i Beijing etter Anders Magnus. Svaar jobber i dag i øko- Annonser: nomi- og politikkredaksjonen i NRK Nyheter, Creuna Norge Telefon/faks: 24 077 007 / 22 31 02 15 : TWITTER og jobbet også med NRKs dekning av 22. juli- Ole Morten Damlien overtar som administre- [email protected]

OTO Dag Landfald — Markedssjef F rettssaken. Nå blir han korrespondent i Bejing rende direktør i Creuna Norge. Han kommer fra 22 310 231 — 908 63 222 — [email protected] Peter Svaar. etter Anders Magnus. stillingen som operasjonell direktør i samme Paal Tidemand — Key account manager Tove Bjørgaas (41) blir en av to NRK-kor- selskap. 22 310 232 — 408 43 408 respondenter i USA når hun avløser Anders Ole Morten Damlien har vært del av [email protected]

Tvegård. Hun skal der jobbe i tospann med Creunas ledergruppe i tre år, og har tidligere : CREUNA Zeina Omari — Key account manager 22 310 236 — 452 62 958— [email protected] OTO NRKs andre USA-korrespondent, Gro Holm. bakgrunn hos Accenture og Opera Software. F Aina Sundén — Key account manager 95 48 89 43— [email protected] Frode Vatland — Salgskonsulent stillingsannonser 970 07 168 — [email protected]

Ukeavisen Ledelse er redigert i tråd med reglene i Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten og Tekst- reklameplakaten. Utgivelse av stoff i Ukeavisen Ledelse skjer bare i henhold til våre generelle vilkår for rettigheter til stoff. Dette gjelder både for stoff som honoreres og som ikke honoreres. Innkjøp av stoff gjøres av utgiverselskapet Medier og Ledelse AS, slik at de Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev saker vi kjøper inn skal kunne publiseres i alle våre titler uten nærmere avtale. Vilkårene innebærer at holder deg oppdatert på ledelse, Medier og Ledelses publikasjoner betinger seg rett til å arkivere og utgi stoff i elektronisk form fra selskapets arbeidsliv og nyhetsbildet generelt. elektroniske stoffarkiv og andre databaser selskapet har avtaler med, herunder å utgi stoffet via internett. Innsendere av stoff kan, etter spesiell avtale med den aktuelle publikasjonen, i hvert enkelt tilfelle, reservere seg mot at deres stoff distribueres til bladets kunder fra det elektroniske arkivet. For tiden gir Medier og Ledelse ut Ukeavisen Ledelse, Gratis Handelsbladet og Kultmag, pluss nettutgaver med utspring fra disse publikasjonene. Red. nyhetsbrev Støttet av: PFU er et klage organ oppnevnt på e-post mandag – lørdag av Norsk Presse forbund. Organet, som har medlemmer fra press e - organisasjonene og fra allmennheten, behandler Meld deg på her: klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] Returadresse: Mediaconnect AS, postboks 265 Økern, 0510 Oslo

Neste uke: Lederverktøy

X Øystein Wiik gir råd om bruk av blikk og kroppspråk. SCANPI www.ukeavisenledelse.no NTB : OTO F

Siden sist

«Charter- Ukens «Jeg tror nok at jeg sitater John» på ble sosialist for Vestby å imponere mor. Ordfører i Vestby, John Ødbehr, Er vi ikke så alle ønsker å være en vanlig mann. sammen, da?» Han sier så til Dagbladet. Og vanlige X menn må kunne delta i teater og Redaktøren i Klasse- SCANPI film. Det betyr å ha det moro og ikke

kampen, Bjørgulv NTB ta seg selv for høytidelig. Så han stilte : OTO opp i en reklamefilm for TVNorge Braanen, tenker høyt i F for en innspillings som har skjedd i Kapital om hvorfor han er Vestby. Det skulle han aldri gjort. – Dette er hærverk, flatfyll og blitt som han er blitt. voksenporno, sier Høyres gruppe- leder i kommunestyret, Stig Eide, til Dagbladet. Ødbehr forstår ingenting. «NÅ. Svenske kastet kosten i sinne» Han surret riktignok rundt i bar over- Levende og aktuell dekning av curling- kropp, men han drakk bare vann og ingen må misforstå om han nesten- dramatikken under OL på Dagbladets kliner med teatersjef og tidligere nettsted. kulturminister Ellen Horn på film. Det går nok over. Vestby-ordfø- reren har riktignok fått seg et nytt «Vi kommer tilbake etter det som kallenavn, «Charter-John». har vært rene svartedauden»

Hvis de blir skremt og forvirret av å se surrealistene «Pompel og Pilt», Christian Paasche i TV2 setter seien i Hagen-tvang er det ingen grunn til fritak. FOTO: NRK langsprinten for kvinner i perspektiv. om barne-tv der ikke kun med en økt klokken 18. Carl I. Hagen synes det går alt for De må ta igjen det tapte og begynne Konsumering «Det kan ikke være mindre verd å sakte med å få integrert innvan- med NRKs barne-TV fra 60-tallet. De drerne. Det har han selvsagt helt burde klare å se igjennom dette til de av artikler stelle med mennesker enn maskiner» rett i. Han vil nå ta et krafttak for å blir konfirmert. Hvis de blir skremt Jørgen Brunborg-Næss uttaler seg Tidligere LO-leder, Gerd Liv Valla, undrer få integrert innvandrerne raskt og og forvirret av å se surrealistene til Dagens Næringsliv om hva de effektivt. Det er på tide. Skal det bli «Pompel og Pilt», er det ingen grunn håper å få til med Facebook Paper. seg i Dagsavisen om hvorfor ingeniør- noe fart i det, vil Hagen starte med til fritak. Dette har norske barn «Det skal bli lettere for forbrukeren menn tjener med enn omsorgskvinner barna. Nettopp. Hvis ikke foreldrene kommet seg igjennom. Det er bare å konsumere artikkelinnholdet», vil legge seg i selen for å gi barna en å holde ut. Det roer seg ned når de sier han. Det kan være han rett og rotekte norsk oppdragelse, blir det kommer til «Falkeklubben» og «Jul slett mener at det skal bli lettere «å «Læraryrket er eit av dei siste reser- kutt i sosialstøtten. I barnehagen og i Skomakergata». Innvandrerbarn lese», men det virker litt gammel- på skolen må barna snakke norsk, må lære utenat alle sangene i «Jul dags. Det er mer svung over det om vata for kallsgjerninga i vår tid» hele tiden. Ikke et eneste utenlandsk på månetoppen». De skal fremføres man driver med konsumering av Forfatteren Kaj Skagen skriver i Dag og Tid ord er tillatt. Når de kommer hjem, med rød eller blå nisselue på avslut- artikkelinnhold. Klart det. om hva lærerkon ikten handler om. må de se barne-TV på norsk. Det hol- ningen før jul.

Hvor blåblå blir den røde boka?

Ny regjering betyr nye spilleregler i arbeidslivet. Med tilgang til våre oppslagsverk på nett er arbeidsgivere alltid oppdaterte på både foreslåtte og vedtatte regelendringer. Vi informerer på epost når noe skjer, og vi forklarer den praktiske betydningen av endringene. Vi er også tilgjengelige for spørsmål på epost og telefon.

Prøv våre oppslagsverk med fagsupport helt gratis: www.infotjenester.no/opw

tlf 07505 I infotjenester.no