Innst. 612 L (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Prop. 92 L (2020–2021) og Dokument 8:111 S (2020–2021)

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om sittelse av narkotika. Reformen innebærer således at er- Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og verv og innehav av en definert mengde narkotika til straffeloven m.m. (rusreform – opphevelse av egen bruk fremdeles er forbudt, men at slik befatning straffansvar m.m.) og om Representantforslag fra med narkotika ikke lenger medfører straffansvar. stortingsrepresentantene Jan Bøhler, Per Olaf Rusreformen er en erkjennelse av at rusproblema- Lundteigen, og Trygve Slagsvold tikk i hovedsak er en helseutfordring og med det et an- Vedum om at rusavhengige ikke skal straffeforføl- liggende for helsetjenesten, og ikke for justissektoren – ges også når det handler om bruk av illegale rusmidler.

1.2 Opphevelse av straffansvaret for bruk m.m. av narkotika Til Stortinget Bruk og besittelse av narkotika er forbudt etter lege- middelloven § 24. Forbudet gjelder ikke den som har 1. Sammendrag «lovlig adkomst» til stoffet, for eksempel gjennom kjøp av legemiddel på resept. Brudd på legemiddellovens 1.1 Formålet med rusreformen forbud mot bruk og besittelse av narkotika kan straffes Departementet foreslår i Prop. 92 L (2020–2021) med bøter eller fengsel inntil 6 måneder, eller begge de- Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffelo- ler, jf. legemiddelloven § 31 andre ledd. ven m.m. (rusreform – opphevelse av straffansvar m.m.) endringer i helse- og omsorgstjenesteloven, straffelo- Straffeloven § 231 forbyr bl.a. tilvirkning, innførsel, ven, straffeprosessloven, politiloven, brukerromsloven erverv og oppbevaring av narkotika. Strafferammen for og legemiddelloven. Lovendringene er en sentral del av forsettlig overtredelse av § 231 er bot eller inntil 2 års regjeringens rusreform; reaksjoner mot personer som fengsel. Medvirkning til og forsøk på overtredelse er tas for bruk og besittelse av narkotika til egen bruk skal straffbart med samme strafferamme, jf. straffeloven endres fra straff til hjelp, behandling og oppfølgning. §§ 15 og 16. Uaktsom overtredelse straffes med bot eller Regjeringen erklærte i Jeløya-plattformen i 2018 å inntil 1 års fengsel, jf. § 231 annet ledd. endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas Riksadvokaten har i rundskriv 2/2014 Narkotikasa- for bruk og besittelse av narkotika fra straff til hjelp, be- ker gitt nærmere retningslinjer om bruk av strafferetts- handling og oppfølgning. Det var enighet om å «[g]jen- lige reaksjoner i narkotikasaker. I praksis straffes bruk nomføre en rusreform for å sikre et bedre tilbud til rus- og besittelse av narkotika i strid med legemiddelloven avhengige, der ansvaret for samfunnets reaksjon på § 24 som oftest med bøter avgjort ved forelegg, jf. straffe- bruk og besittelse av illegale rusmidler til egen bruk prosessloven § 255 første ledd. overføres fra justissektoren til helsetjenesten.» Departementet foreslår å oppheve straffansvaret Regjeringen var imidlertid klar på at dette ikke un- for bruk av narkotika og erverv og innehav av en mindre der noen omstendighet omfattet å legalisere bruk og be- mengde narkotika til egen bruk. Straffriheten skal være 2 Innst. 612 L – 2020–2021 begrenset til inntil en nærmere fastsatt mengde og bare rådgivende kommunale enheten, og den høye straffe- omfatte inntil tre ulike stoffer. rammen for omsetning av narkotika, innebærer i seg Personer som tas for slik befatning med narkotika, selv et tydelig signal om at narkotika fortsatt er et uøn- skal møtes med tilbud om hjelp og ikke med straff. Å sket fenomen. Det samme er politiets hjemmel til å be- straffe personer for bruk og tilhørende befatning med slaglegge all narkotika, også selv om mengden er under narkotika til egen bruk bidrar til stigmatisering og sosial fastsatt terskelverdi. utstøting, og står i veien for å møte den enkelte med til- bud om god oppfølging og behandling. Forslaget skal 1.3 Mengdebegrensninger for straffritt innehav av legge til rett for at tjenestene kan komme i posisjon til å narkotika hjelpe flere. Å oppheve straffansvaret kan etter departe- Departementet viderefører utvalgets forslag om at mentets vurdering senke terskelen for å be om hjelp. det settes terskelverdier for de vanligste forekommende Etter departementets vurderinger er kunnskaps- illegale rusmidler og illegalt ervervede legemidler. Ver- grunnlaget for at fortsatt straffeforfølgelse av bruk m.m. diene skal sette et skille mellom straffbar og ikke-straff- av narkotika bidrar til å redusere narkotikabruken, eller bar befatning med narkotika. Befatning med narkotika til å holde bruken fortsatt lav i befolkningen, usikkert. under terskelverdiene skal være straffritt, så lenge stoffet Fagmyndighetene som har avgitt høringssvar, har ulikt er ment til egen bruk. syn på straffebudets preventive virkning og de eventuel- Departementet opprettholder også forslaget om at le konsekvensene av å oppheve straffansvaret. Et stort terskelverdiene fastsettes i forskrift. Terskelverdiene bør antall av høringsinstansene slutter seg imidlertid til ut- imidlertid settes betydelig lavere enn Rusreformutval- valgets forslag om å oppheve straffansvaret, samtidig som de presiserer at dette forutsetter styrking av det gets forslag. forebyggende arbeidet og forbedringer i oppfølgingsap- I tillegg til terskelverdi som angir skjæringspunktet paratet. der innehav av narkotika til egen bruk rammes av straf- Mange av høringsinstansene mener forslaget om å febestemmelsene, foreslår departementet en høyere oppheve straffansvaret vil ha en uheldig signaleffekt, terskelverdi. I spennet mellom lav og høy terskelverdi særlig overfor unge. for straffbar befatning med narkotika til egen bruk er Departementet mener forslaget er godt egnet til å departementets forutsetning at påtalemyndigheten signalisere at bruk av narkotika fortsatt er ulovlig selv normalt bør reagere med påtaleunnlatelse. om straffansvaret oppheves. Politiets mulighet for en si- Departementets forslag til terskelverdier fremkom- vilrettslig reaksjon i form av pålegg om oppmøte for den mer i tabellen under:

Terskelverdier for straffri og straffbar befatning med narkotika Stoff Straffri terskelverdi Terskelverdi der hovedregel er påtaleunnlatelse Heroin 2 gram 5 gram Kokain 2 gram 5 gram Amfetamin 2 gram 5 gram GHB, GBL og 1,4-butandiol 0,5 desiliter 1 desiliter LSD 1 lapp/«syreblotter» 3 lapper/«syreblottere» LSD rent virkestoff 1 mg 2 mg MDMA (pulver/krystaller) 0,5 gram 1 gram Cannabis 10 gram 15 gram Sopp inneholdende psilocin/psilocy- 20 gram 50 gram bin Khat 500 gram 2 kg Legemidler 15 rusdoser 25 rusdoser (Rusdosene beregnes på samme måte som ved anvendelsen av riksadvoka- tens foreleggsgrenser.)

1.4 Samfunnets reaksjon på straffri bruk m.m. av være straffbart. Avdekking av slik befatning med narko- narkotika tika vil derfor ikke kunne møtes med strafferettslige re- Departementet foreslår at befatning med narkotika aksjoner slik som i dag. Bruk m.m. av narkotika inntil til egen bruk inntil laveste terskelverdi ikke lenger skal Innst. 612 L – 2020–2021 3 nederste terskelverdi skal imidlertid fortsatt være ulov- partementet foreslår at hjemmelen for å ilegge overtre- lig. delsesgebyr ved manglende oppmøte for rådgivende Departementet foreslår at politiet skal få hjemmel enhet for narkotikasaker skal ligge i helse- og omsorgs- til å pålegge personer som bryter forbudet mot bruk av tjenesteloven. narkotika og erverv og innehav av narkotika til egen bruk, å møte hos en kommunal rådgivende enhet for 1.5 Reaksjoner på straffbart innehav av narkotika narkotikasaker. mellom terskelverdiene Personer med rusproblem skal først og fremst mø- Erverv og innehav av narkotika til egen bruk av en tes med tilbud om frivillig hjelp. Et pålegg om oppmøte mengde narkotika som overskrider den nedre terskel- for en kommunal enhet vil gi kommunen mulighet til å verdien, skal etter forslaget utgjøre straffbar befatning tilby personen oppfølgning og hjelp dersom det er be- med narkotika. Etter departementets syn bør påtale- hov for det. Samtidig vil pålegget innebære en marke- myndigheten normalt reagere med påtaleunnlatelse ring av at disse handlingene fortsatt er ulovlige. med vilkår hvis den straffbare befatningen med narkoti- Pålegg skal kunne gis dersom det er overveiende ka er til egen bruk og ikke overskrider den øvre terskel- sannsynlig at personen har brukt, eller har forsøkt å bru- verdien. Det foreslås en særregel i straffeprosessloven ke narkotika, har eller har forsøkt å erverve narkotika til som regulerer bruk av påtaleunnlatelse i slike tilfeller. egen bruk eller innehar eller har innehatt narkotika til Bestemmelsen åpner for at det kan settes som særvilkår egen bruk. for påtaleunnlatelsen at siktede etter innkalling møter Pålegget innebærer en plikt for personen til å møte hos den rådgivende enheten for narkotikasaker, men til innkalt time hos den rådgivende enheten. Personen påtaleunnlatelsen kan gjøres ubetinget når siktedes for- skal få generell informasjon om det aktuelle narkotiske hold eller andre vektige hensyn tilsier det. Ved betinget stoffet og konsekvenser av narkotikabruk, og frarådes påtaleunnlatelse gjelder også grunnvilkåret om at gjer- videre bruk. ningspersonen ikke gjør seg skyldig i en ny straffbar Departementet mener det bør ha en konkret konse- handling i prøveperioden. Det forutsettes at riksadvo- kvens å unnlate å følge opp pålegg fra politiet om møte- katen gir direktiver for den nærmere anvendelsen av be- plikt for den rådgivende enheten for narkotikasaker. En stemmelsen. Dersom påtalemyndigheten unntaksvis mulighet for å sanksjonere eller trussel om sanksjon vil bringer forholdet inn for retten, bør domstolene nor- kunne virke individual- og allmennpreventivt for å unn- malt gi straffutmålingsutsettelse eller straffutmålings- gå brudd på oppmøteplikten. Dette vil særlig kunne frafall. gjelde for unge brukere og ved eksperimentell bruk eller rekreasjonsbruk. En sanksjonsmulighet vil også fremstå 1.6 Kommunal rådgivende enhet for narkotika- som et pedagogisk virkemiddel for å understreke at det saker fortsatt er forbudt å bruke narkotika. Departementet viderefører Rusreformutvalgets for- Departementet mener en adgang til å ilegge et over- slag om å innføre en kommunal plikt til å etablere en tredelsesgebyr vil være en hensiktsmessig form for reak- rådgivende enhet for narkotikasaker med hjemmel i lov sjon ved brudd på oppmøteplikten. Dette vil også gi økt om kommunale helse- og omsorgstjenester. sikkerhet for at reformen ikke er i strid med FNs narko- Departementet støtter seg på utvalgets begrunnel- tikakonvensjoner. ser for at dette ansvaret plasseres på kommunalt nivå, Sanksjon bør knyttes til eventuell manglende over- som følger prinsippet om lavest mulig effektive innsats- holdelse av oppmøteplikten og ikke narkotikabruken i nivå. Hensynet til nærhet til instansen som skal gjen- seg selv. Sanksjon bør heller ikke knyttes til manglende nomføre møtet og nærhet til kommunale tjenestetilbud samtykke til, eller gjennomføring av tilbud om helse- mv, tilsier også at plikten bør hvile på kommunene. hjelp eller andre lignende tiltak foreslått av den kom- Kommunene kan velge å inngå i interkommunalt munale rådgivende enheten. samarbeid for å ivareta formålet med bestemmelsen Gebyr bør ikke kunne gis dersom det vil være uri- om rådgivende enhet for narkotikasaker der forholden- melig tyngende sett i lys av overtrederens økonomiske de ligger til rette for dette. situasjon og livssituasjon for øvrig. Kommunene vil kompenseres for merkostnader for Departementet foreslår at kompetansen til å ilegge oppgaver som følger av mottaksfunksjonen i den rådgi- gebyr legges til kommunen. Hvilken organisatorisk en- vende enheten for narkotikasaker het i kommunen som skal administrere gebyret, bør Departementet vil ikke forslå å forskriftsfeste kom- være opp til den enkelte kommune å avgjøre. Departe- petansekrav slik utvalget har foreslått, selv om dette vil- mentet foreslår at gebyret settes til to ganger rettsgeby- le understreke betydningen av tverrfaglig utredning av ret. Det vil i dag si kr 2 398. tjenestebehov og behov for styrket samhandling. Etter forvaltningsloven § 44 kan forvaltningsorga- ner ilegge overtredelsesgebyr når det er fastsatt i lov. De- 4 Innst. 612 L – 2020–2021

1.7 Politiets mulighet for visitasjon og testing av Fortsatt vil alle saker som gjelder salg, overdragelse narkotikapåvirkning og oppbevaring med sikte på overdragelse etter straffe- Departementet foreslår at politiet gis hjemmel til å lovens bestemmelser tas med på uttømmende politiat- avdekke narkotikabruk og innehav av narkotika til egen tester. bruk i henhold til Rusreformutvalgets forslag til ny be- Reaksjonen ved innehav av narkotika mellom ters- stemmelse i politiloven om visitasjon av person med vi- kelverdiene skal normalt være påtaleunnlatelse med dere. Departementet foreslår ikke å gi hjemler for å an- vilkår. Dette er en strafferettslig reaksjon som fortsatt vende straffeprosessuelle tvangsmidler for forhold som skal føres i reaksjonsregisteret og føres på uttømmende ikke lenger skal være straffbare. politiattest. Bruk av narkotika kan ha betydning for samfunns- Det er, etter departementets vurdering, ikke anført sikkerheten selv om forholdet er mindre alvorlig og ikke argumenter som tilsier at politiet mister betydningsful- kan straffes. Dersom man mener at hensyn til sikkerhet le virkemidler i sitt arbeid, verken med sikte på å avdek- er så tungtveiende at det er behov for en form for kon- ke narkotikabruk og innehav av narkotika til egen bruk troll, må man finne alternative løsninger på de sam- eller for etterforskning av straffbar befatning med nar- funnsområder dette gjør seg gjeldende. kotika. Departementet vil ikke foreslå å slette opplysninger Departementet finner på dette grunnlag utvalgets i reaksjonsregisteret som gjelder tidligere overtredelser forslag til ny § 9 a i politiloven om visitasjon av person av legemiddelloven § 31, jf. § 24 og reaksjoner på over- tilstrekkelig til at politiet kan ivareta sin avdekkings- tredelser av straffeloven § 231 i den grad saken gjaldt funksjon. Av dette følger at de de straffeprosessuelle ret- forhold som i denne proposisjonen foreslås gjort tigheter og tvangsmidler politiet – etter forholdsmessig- straffritt. En del av vandelskontrollen, og vurderingen av hetsvurderinger – tidligere har hatt til rådighet for å av- egnethet for en aktuell stilling mv., kan være om ved- dekke og etterforske bruk og innehav og erverv av nar- kommende har begått et straffbart forhold. Det finnes kotika til egen bruk, ikke lenger kan anvendes. også en rekke eksempler på at opphevelse av straffan- svar, ikke har ført til sletting av tidligere begåtte brudd i 1.8 Registrering i politiets reaksjonsregister og reaksjonsregisteret. bruk av opplysningene til vandelskontroll Departementet foreslår ingen endringer i politire- 1.9 Tjeneste- og oppfølgingstilbud gisterlovens regler om registrering av opplysninger i po- Utvalgets forslag bygger på eksisterende struktur, litiets reaksjonsregister og reglene om bruk av slike opp- oppgave- og ansvarsfordeling mellom kommune og stat lysninger til vandelskontroll. Informasjon om ilagte på- innenfor helse- og velferdssektoren. Utvalget foreslo in- legg om oppmøte for rådgivende enhet for narkotikasa- gen nye rettigheter til tjenester for brukere av narkotika, ker vil dermed ikke bli registrert og heller ikke bli brukt og heller ingen etablering av systemer for oppfølging av til vandelskontroll. Begrunnelsen for dette er at pålegg personer med rusproblematikk som skulle komme i til- om oppmøteplikt for den kommunale enheten på legg til, eller utenfor de etablerte tjenester og tjenesteni- grunn av bruk eller innehav av narkotika inntil laveste våer. terskelverdi ikke er en straffereaksjon og kan derfor ikke Rett til nødvendig helsehjelp følger av pasient og registreres i reaksjonsregisteret. brukerrettighetsloven. Både kommuner og regionale Bruk av narkotika kan ha betydning for yrkesut- helseforetak har sørge-for-ansvar for innbyggere i sin øvelse og utgjøre en risiko for samfunnssikkerheten, for kommune og region. Samhandling om pasienter og eksempel bruk blant militært personell, politi, flygere brukere følger av forvaltningsmessig samhandlingsplikt og annet luftfartspersonell, helsepersonell med videre. i sektorlovgivningen og konkret i bestemmelser om rett Noen høringsinstanser er bekymret for konsekvensene til koordinator og individuell plan, krav til samarbeids- for samfunnssikkerheten dersom opplysninger om avtaler mellom kommuner og helseforetak med videre. ulovlig bruk av narkotika ikke skal fremgå av vandels- Departementet erkjenner at det finnes svikt i gjennom- vurderinger. føringen ved ytelser av tjenester etter helse- og vel- Til dette bemerker departementet at de fleste nar- ferdslovgivningen, som dokumenteres blant annet i kotikalovbrudd i dag ikke fremgår av ordinære politiat- Helsetilsynets rapporter fra landsomfattende tilsyn tester. Dette gjelder særlig overtredelse av legemiddello- med tjenestene, men finner ikke grunnlag for å innføre vens forbud mot ulovlig bruk og besittelse til egen bruk ytterligere rettigheter og plikter på rusområdet som føl- av mindre mengder narkotika. I 2018 ble det påtaleav- ge av reformen. gjort 18 738 forhold som gjaldt narkotikalovbrudd etter Flere høringsinstanser i helsesektoren mener at det legemiddelloven. Dette utgjorde 55 prosent av alle nar- må være krav til rusfaglig kompetanse og en viss faglig kotikalovbrudd. Påtaleunnlatelse er en reaksjon som standardisering av den rådgivende enhetens virksom- ikke tas med på ordinære politiattester. het for at reformen skal lykkes. Etter departementets Innst. 612 L – 2020–2021 5 syn vil forsvarlighetskravet som ligger til helsetjeneste- vel ikke mulig, etter departementets syn, verken å tall- ne etter dagens regelverk være tilstrekkelig for å under- feste denne innsparingen eller å gjøre et uttrekk av jus- streke at nødvendig kompetanse må inngå i den rådgi- tissektorens budsjett, da sektoren fremdeles har store vende enhetens oppgaveløsning. Det foreslås derfor og viktig oppgaver knyttet til både forebygging og etter- ikke å innføre særlige krav til kompetanse som skal inn- forskning av alvorlig narkotika- og narkotikarelatert gå i enheten. kriminalitet. Departementet vil imidlertid gi Helsedirektoratet i oppdrag å utvikle faglige retningslinjer og veiledende 1.12 Dokument 8:111 S (2020–2021) materiell for hvordan tjenestene best mulig bør innret- I dokumentet fremmes følgende forslag: tes med tanke på å realisere rusreformens formål. «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om end- 1.10 Evaluering av rusreformen ring av legemiddelloven som sikrer at dersom besittelse Rusreformen fremstår som en av de mest betydelig- eller bruk av narkotika har sammenheng med mistenk- ste helsepolitiske, sosialpolitiske, ruspolitiske og krimi- tes avhengighet etter gjentatt bruk av narkotiske stoffer, nalpolitiske reformer i den senere tid. Både Rusreform- skal ikke påtalemyndigheten forfølge forholdet straffe- utvalget og en rekke høringssvar uttrykker en klar for- rettslig.» venting om at reformen evalueres. Departementet deler dettet synet og foreslår å igangsette en følgeevaluering Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse av reformen. for forslaget.

1.11 Økonomiske og administrative konsekvenser 2. Komiteens merknader Departementets forslag i proposisjonen legger, med unntak av å innkalle og gjennomføre møter med Komiteen, medlemmene fra Arbeider - personer som er ilagt møteplikt, ingen nye oppgaver på partiet, , , kommunene. Departementets syn er imidlertid at selve He ge Haukeland Liadal, og mottaksfunksjonen, herunder etablering av systemer Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Erlend for mottak av meldinger, innkalling av personer ilagt Larsen, Mari Holm Lønseth, Sveinung møteplikt og gjennomføring av møtet samt etablering Stensland og Camilla Strandskog, fra av system for forvaltning av gebyrordning, er å oppfatte Fremskrittspartiet, Kari Kjønaas Kjos og som en ny oppgave for kommunene. Kommunene skal , fra Senterpartiet, derfor kompenseres for de merkostnader som påløper Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstre - til etablering av den rådgivende enheten. parti, , fra Venstre, I forbindelse med avdekket ulovlig, men straffri be- C arl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folke - fatning med narkotika, må det etableres en struktur for parti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til hvordan opplysninger om at en person er pålagt opp- at i denne innstillingen behandles følgende saker: møteplikt av politiet skal meddeles kommunen på en – Prop. 92 L (2020–2021) Endringer i helse- og måte som ivaretar personvernhensyn. omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m. (rusre- Politiets pålegg er å betrakte som et enkeltvedtak, form – opphevelse av straffansvar m.m.) og følgelig må det etableres et system for å håndtere kla- – Dokument 8:111 S (2020–2021) Representantfor- gesaker som gjelder ilagt oppmøteplikt. slag fra stortingsrepresentantene Jan Bøhler, Per Departements forslag inneholder ingen andre Olaf Lundteigen, Kjersti Toppe og Trygve Slagsvold endringer for politiet som skulle ha direkte betydning Vedum om at rusavhengige ikke skal straffeforfølges for deres øvrige etterforskningsmessige, polisiære og forvaltningsmessige oppgaver knyttet til fortsatt straff- Høring bar befatning med narkotika. Departementet forutset- Ko m i t e e n viser til at det ble avholdt felles høring ter også at politiet vil videreføre sitt rus- kriminalitetsfo- med Stortingets justiskomité tirsdag 16. mars 2021 om rebyggende arbeid i tett samarbeid med kommunene, de to sakene som behandles i denne innstillingen og om samt fortsatt prioritere å være til stede i åpne rusmiljøer Dokument 8:119 S (2020–2021) om en forebyggings- og på samme nivå som før reformen. behandlingsreform innenfor rusfeltet. Rundt 60 ulike Det er departementets syn at forslaget ikke inne- organisasjoner deltok på høringen, fordelt på om lag bærer administrative eller økonomiske konsekvenser 150 personer. for politi og påtalemyndighet mv. som må kompense- Ko m i t e e n noterer seg at høringsinnspillene i ho- res. Det kan tvert om medføre reduserte kostnader som vedsak omhandlet elleve ulike tema: opphevelse av følge av mindre arbeid i hele straffesakskjeden og redu- straffansvar, kommunens rolle og kostnader, forebyg- sert behov for kapasitet i kriminalomsorgen. Det er like- ging, behandling, vandel og registrering, hvorvidt lov- 6 Innst. 612 L – 2020–2021 endringen vil føre til økt bruk av narkotika, ruskontrak- gings- og behandlingstilbudet til unge med rusproble- ter, differensiering av brukergrupper, terskelverdier, ge- mer. byr og oppmøteplikt, og samt hvorvidt politiet mister verktøy for å bekjempe alvorlig kriminalitet. Komiteens flertall, medlemmene fra Ar - beiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senter - Komiteens generelle merknader partiet og Sosialistisk Venstreparti, vil Komiteens medlemmer fra Høyre, understreke at narkotika er forbudt. F l e r ta l le t viser S o sialistisk Venstreparti, Venstre og Kris - til at narkotika er et samfunnsproblem som bringer telig Folkeparti mener det er viktig å påpeke at med seg store kostnader og menneskelig lidelse. Narko- «Krigen mot narkotika» har ført til mye lidelse og hatt tika truer ikke bare den enkeltes helse og trygghet, men store konsekvenser for mennesker med rusproblemer. understøtter også organisert kriminalitet i Norge og in- Disse medlemmer mener regjeringens rusreform ternasjonalt. er en viktig endring, fordi et rusproblem i all hovedsak er et helseproblem. Komiteens medlemmer fra Arbeider - partiet og Senterpartiet støtter ikke regjeringens Komiteens medlemmer fra Høyre, forslag om en generell avkriminalisering av bruk og be- S o sia listisk Venstreparti og Venstre viser til sittelse av en definert mengde narkotika til eget bruk. at regjeringen med dette følger opp Granavolden-platt- D i sse medlemmer legger allmennpreventive hen- formens punkt om å endre myndighetenes reaksjoner syn til grunn for at bruk og besittelse av narkotika fort- mot personer som tas for bruk og besittelse av narkoti- satt bør forbli straffbart, men ønsker et straffritak for ka, fra straff til hjelp, behandling og oppfølgning, og fler- personer med tung rusavhengighet. tallsmerknaden på Stortinget i Innst. 11 S (2017–2018). Disse medlemmer ønsker en rusreform som Personer som har rusproblemer har blitt stigmatisert og både sikrer rusavhengiges rett til et verdig liv og nød- straffeforfulgt lenge nok. De mest utsatte blant oss har vendig helsehjelp, og som forebygger ulovlig og helse- måttet bære skylden og skammen for sin egen rusav- skadelig bruk av rus, og hindrer flere unge fra å prøve hengighet. D i sse medlemmer mener tiden er inne ulovlige rusmidler. Disse medlemmer vil under- for at vi slutter å straffe dem i samfunnet som trenger streke at en endring for tunge rusavhengige ikke må vår hjelp aller mest. svekke det rusforebyggende arbeidet. Det gjelder spes- Disse medlemmer peker videre på at forskning ielt for unge mennesker. viser ingen definitiv sammenheng mellom endringer i den strafferettslige reguleringen av narkotika og preva- Komiteens medlemmer fra Arbeider - lensen av bruk. Det finnes ingen empiri som viser at p ar t i e t viser til det langvarige og sterke engasjemen- opphevelse av straffansvar i seg selv fører til økt narkoti- tet i Arbeiderpartiet for at tunge rusavhengige møtes kabruk. med god helsehjelp og oppfølging istedenfor straffere- aksjoner. D i ss e m e d l e m m e r viser til at Arbeider- Komiteens medlemmer fra Høyre, partiet i regjering allerede i 1998 fikk på plass et S o sialistisk Venstreparti, Venstre og Kris - landsomfattende tilbud om vedlikeholdsbehandling telig Folkeparti understreker at regjeringens for- med metadon, og at ruslidelser ble definert som syk- slag har et forebyggende og skadereduserende dom på begynnelsen av 2000-tallet. perspektiv og peker ut en ny, effektiv og human narko- tikapolitikk. D i ss e m e d l e mm e r stiller seg bak regje- Komiteens medlemmer fra Arbeider - ringens ambisjon om at forebygging fortsatt er viktig for partiet og Sosialistisk Venstreparti viser til å holde bruken av narkotika lav. Særlig er forebygging Stoltenbergutvalget, nedsatt av den rød-grønne regje- som er rettet mot barn og unge, viktig. ringen, som i 2010 løftet mange av de debattene som fortsatt preger feltet. D i ss e m e d l e m m e r viser også Komiteens medlemmer fra Høyre, Ven - til at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har stre og Kristelig Folkeparti viser til at regjerin- sørget for endelig lovfesting av sprøyterommene og en gen har satset på forebygging og tidlig innsats rettet mot tettere oppfølging av gravide i LAR. barn og unge hvert eneste år i regjering. D i ss e m e d- l e m m e r merker seg at regjeringen kommer til å fort- Komiteens medlemmer fra Arbeider - sette denne innsatsen. Regjeringen har blant annet p ar t i e t viser også til initiativ fra storbyene om styrket helsestasjon- og skolehelsetjenesten med 1,3 endringene i brukerromsloven, med åpning for inntak mrd. kroner og utvidet tilbudet om rask psykisk helse- av flere narkotiske stoffer enn heroin i sprøyterom og hjelp, for å kunne gi hjelp tidlig. Gjennom opptrap- muligheten for opplæring i, og utprøving av mer skån- pingsplanen for barn og unges psykiske helse legger somme inntaksmåter enn injisering. D i ss e m e d - regjeringen til rette for å styrke og videreutvikle oppføl- l e mm e r viser til at Arbeiderpartiet også har sørget for Innst. 612 L – 2020–2021 7 at man utvider det oppsøkende tilbudet til tyngre rus- Disse medlemmer mener at det trengs mer avhengige, for eksempel gjennom en styrket satsing på kraftfull politikk for å hindre at unge kommer inn i rus, feltsykepleiere, og har i tillegg jobbet for flere legemid- og for at unge mennesker med rusproblemer skal få ler og økt valgfrihet i LAR. D i ss e m e d l e m me r viser bedre og raskere hjelp for å bli rusfri. D i sse me dl e m - til at Arbeiderpartiet senest vinteren 2021 fikk flertall me r vil styrke rusforebygging i samarbeid mellom sko- for at personer som har kommet ut av aktiv rus, skal sik- lehelsetjenesten, ungdomsråd, lokalt politi, organisa- res et botilbud hvor man ikke plasseres sammen med sjonslivet og FAU ved skolene. Slikt arbeid må være personer som fortsatt er i aktiv rus, i tillegg til krav om kunnskapsbasert, og det er viktig å gjøre systematisk føl- en forbedret finansieringsordning for heldøgns om- geforskning for å identifisere og løfte frem de gode tilta- sorgs- og rehabiliteringstilbudene innenfor rusfeltet. kene. D i ss e m e d l e m m e r mener det må legges bedre til rette for at ungdom med rusproblemer tidlig fanges Komiteens medlemmer fra Arbeider - opp og møtes med hjelp og tett oppfølging. partiet og Senterpartiet vil understreke at å lyk- kes med bedre hjelp til rusavhengige krever en politikk Komiteens flertall, medlemmene fra Ar - som ser hele livssituasjonen for tunge rusavhengige. beiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sen - D i ss e m e d l e m m e r konstaterer at rusavhengighet terpartiet, støtter ikke regjeringens rusreform og rammer sosialt skjevt, og at sosiale og økonomiske van- forslaget om en generell avkriminalisering av narkotika skeligheter og psykiske plager gjør mennesker sårbare til eget bruk. F l e r t al l e t er bekymret for signaleffekten for å bli avhengige av både lovlige og ulovlige rusmidler. en avkriminalisering vil ha, og at bruk av narkotika slik D i ss e m e d l e mm e r mener derfor at narkotikaav- ufarliggjøres. F l e r t al l e t er særlig bekymret for konse- hengighet ikke bare er en justispolitisk utfordring, men kvensene en slik reform vil ha for narkotikabruken også en sosialfaglig og helsefaglig utfordring. blant ungdom. Flertallet viser til at narkotikabruk rammer både Komiteens medlemmer fra Arbeider - enkeltpersoner, familier og samfunnet generelt. Mange partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Ven - rusavhengige lever i fattigdom, under uverdige forhold st r e p ar t i etterlyser en behandlingsreform som en del og sliter med psykiske og fysiske plager. Personer med av en helhetlig rusreform. En behandlingsreform må ruslidelser har i dag vesentlig kortere levetid enn andre innebære økte ressurser til kommuner og spesialisthel- grupper i samfunnet. F l e r ta l l e t mener at alle rusav- setjenesten, med særlig vekt på det integrerte etterver- hengige har rett på et verdig liv og nødvendig helse- net. D i ss e m e dl e m m e r viser til at integrert hjelp. ettervern handler om å sikre at behandlingsinstitusjo- ner følger opp rusavhengige etter at de er ferdige med Komiteens medlem fra Senterpartiet vi- døgnbehandling. Disse medlemmer mener tilby- ser til at Senterpartiet arbeider for en endring av ruspo- dere av døgnbehandling innenfor tverrfaglig spesiali- litikken i Norge. Narkotika skal fremdeles være forbudt, sert behandling av ruslidelse (TSB) må få et tydeligere og det skal være et mål å redusere narkotikabruken i ansvar for forpliktende samarbeid med hjemkommu- samfunnet. Personer med rusavhengighet må møtes nene om ettervern. D i s se m e d le mm e r viser til at med behandling og godt ettervern, og ikke straffeforføl- det alltid skal utarbeides en individuell plan for oppføl- ges. Det er behov for å styrke helsetjenesten for å gi et ging etter behandling, og at oppfølgingen må ha mål om godt helse- og omsorgstilbud til personer med ruspro- tilbakeføring til ordinært arbeidsliv, utdanning eller an- blemer og avhengighet. Samtidig må det føres en god nen aktivitet. forebyggingspolitikk blant barn og unge, for å hindre at Disse medlemmer vil også løfte frem rusmest- ungdom begynner å bruke narkotika. Ungdom som ringstilbudet i norske fengsler, og mener dette må byg- eksperimenter og starter opp med narkotikabruk, må ges opp og styrkes som en del av en behandlingsreform. sikres god tverrfaglig oppfølging. Også politiets forebyg- D i ss e m e dl e m m e r viser til at regjeringens kutt gende innsats blant ungdom må sikres. D e tt e m e d - innenfor kriminalomsorgen over år har ført til at det l e m viser til at Senterpartiet ikke støtter en generell meste av det reelle programarbeidet i fengslene er borte. avkriminalisering av bruk, besittelse og erverv av nar- Disse kuttene har også rammet kapasiteten til rusmest- kotika. D e tte m e d l e m viser til at narkotikabruken i ringsenhetene. D i ss e m e d l e m m e r viser til at når Norge er lav sammenlignet med andre land, og vil ikke innholdet og bemanning i fengslene reduseres, svekkes risikere en økning i bruken som konsekvens av generell også den rehabiliterende delen av fengselsoppholdet. avkriminalisering. D e t te m e d l e m viser til Folkehel- D i ss e me d l e m m e r viser til at en stor del av innsatte seinstituttets høringsuttalelse til regjeringens rusre- har en problematisk bruk av rusmidler, og at det derfor form, der det står at det ikke kan utelukkes at er helt nødvendig at rusmestringstilbudet i norske narkotikabruken i befolkningen vil øke som følge av re- fengsler må bygges opp og styrkes. formen. Der påpekes det også at Rusreformutvalgets 8 Innst. 612 L – 2020–2021 konklusjon om at reformen ikke vil føre til en nevnever- ikke på noen måte er avhengig av at man avkriminalise- dig økning i bruk, ikke er tilfredsstillende vitenskapelig rer bruk og besittelse av narkotika til eget bruk. begrunnet. D e tt e m e d l e m vil påpeke at Rusreform- utvalget (NOU 2019:26) ikke hadde et fritt mandat til å Komiteens medlem fra Sosialistisk Ven - fremme forslag om anbefalte endringer i norsk ruspoli- str e p ar t i viser til merknaden i Innst. 11 S (2017– tikk, men fikk i mandat å utrede en modell for å gjen- 2018): nomføre regjeringens ruspolitikk. D e tte m e dl e m «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpar- viser til at regjeringens forslag til rusreform har skapt tiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, ønsker å stor debatt, og at et stort flertall av både kommuner og overføre ansvaret for samfunnets oppfølging av bruk og politidistrikt er imot reformen. D e tt e m e dl e m viser besittelse av illegale rusmidler til eget bruk fra justissek- toren til helsetjenesten.» til at det var svært mange på komiteens høring som pek- te på at reformen omhandlet verken en styrking av fore- Dette medlem viser til NOU 2019:26 Rusreform bygging av narkotikabruk, eller bedre behandling og – fra straff til hjelp, og at regjeringens forslag til rusre- ettervern for rusavhengige. Dette medlem mener at form følger opp merknaden fra disse partiene. dette er en stor svakhet med reformen, og at regjerin- Dette medlem har et samarbeid om denne sa- gens rusreform fremstår som en ren avkriminaliserings- ken med partiene Miljøpartiet De Grønne og Rødt, som reform for narkotika i stedet for en helhetlig rusreform. ikke har plasser i helse- og omsorgskomiteen eller i jus- D e tt e m e d l e m registrerer at regjeringens avkrimi- tiskomiteen. Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De naliseringsreform ikke har støtte i Stortinget, og mener Grønne og Rødt støtter rusreformen og forslaget om av- det er positivt. kriminalisering. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil endre Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstre- ruspolitikken i Norge ved å sikre at rusavhengige møtes parti har jobbet for å avkriminalisere illegale rusmidler med helsehjelp og ikke straffeforfølges for besittelse, siden 2017. bruk eller erverv av narkotika til eget bruk, jf. Dokument Dette medlem viser til Rapport om narkotika fra 8:111 S (2020–2021). Stoltenbergutvalget i 2009, og påpeker at flere av forsla- Samtidig vil Senterpartiet ha en forebyggings- og gene har samme mål som forslagene i Prop. 92 L (2020– behandlingsreform på rusfeltet, jf. Dokument 8:119 S 2021). D e tte m e d le m viser til forslagene 3 og 4: (2020–2021). D e tte m e d le m viser til at Senterpartiet «Tilby avtaler om oppfølging som alternativ til i dette forslaget også fremmer flere konkrete tiltak for å påtale og anmerkning i strafferegisteret. styrke helsehjelp og oppfølging av rusavhengige, og til- «Etabler tverrfaglige nemnder som vurderer tiltak tak for å intensivere forebygging av narkotikabruk blant for personer som pågripes for bruk og besittelse av nar- barn og unge, samt en styrking av bruken av alternative kotika.» straffereaksjoner. Sistnevnte representantforslag be- Komiteens medlem fra Kristelig Folke - handles i en egen innstilling, men må sees i sammen- p ar t i viser til enigheten i Granavolden mellom regje- heng med innstillingen og forslagene i denne saken. ringspartiene om en rusreform som endrer samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler, ved Komiteens flertall, medlemmene fra Ar - at ansvaret overføres fra justissektoren til helsevesenet. beiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senter- D e tte me d l e m støtter en helsereform for rusavhen- partiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til gige, og mener det er viktig at behandlingstilbud, hjelp at regjeringen i proposisjonen ikke anser at rusrefor- og oppfølging til rusavhengige stadig forbedres og styr- men vil kreve økte bevilgninger til behandlingstilbudet kes. D e tt e me d l e m viser til at regjeringen har styrket – verken i kommunene eller i spesialisthelsetjenesten. rusomsorgen med 2,4 mrd. kroner de seneste årene. F l e r ta l l e t merker seg at flere høringsinnspill til Rus- D e tte me dl e m vil påpeke at enigheten i Granavol- reformutvalgets rapport nettopp peker på behovet for den ikke sammenfaller med Kristelig Folkepartis pri- økt helsehjelp til rusavhengige. mære syn i ruspolitikken, og er usikker på om en generell avkriminalisering bidrar til at man oppnår det Komiteens medlemmer fra Fremskritts - man ønsker. Dette medlem vil fremheve viktighe- partiet og Senterpartiet viser til at disse partier ten av forebygging, og at det særlig er viktig med tidlig ikke noen gang har støttet at hele ansvaret for samfun- innsats og forebygging rettet mot barn og unge. D e tt e nets reaksjon ved bruk og besittelse av illegale rusmid- me dl e m viser til at regjeringen har satset på dette ler til eget bruk, skulle overføres fra justissektoren til hvert år, og har merket seg at regjeringen vil fortsette helsesektoren. D i sse m e d l e m me r viser til at Senter- denne innsatsen. D e tte m e dl e m vil på bakgrunn av partiet har støttet at oppfølgingen i mye større grad kan enigheten i Granavolden likevel stemme for avkrimina- skje i helsesektoren, men at en slik behandlingsreform lisering. Innst. 612 L – 2020–2021 9

Samfunnets behandling av rusavhengige Opphevelse av straffansvar Komiteens medlemmer fra Høyre, Ko m i t e e n viser til at regjeringen foreslår å opp- S o sia listisk Venstreparti og Venstre mener heve straffansvaret for bruk av narkotika og erverv og straffeforfølgning av bruk og besittelse av illegale rus- innehav av mindre mengder narkotika til egen bruk. midler til eget bruk har bidratt til stigmatisering, margi- Ko m i t e e n viser til at straff er samfunnets sterkes- nalisering og sosial utstøting, og kan ha stått i veien for å te virkemiddel for å fordømme en handling og krever en møte den enkelte bruker med hensiktsmessige og til- solid begrunnelse. De positive sidene av straff må klart passede tilbud og oppfølging. Straff for narkotikabruk oppveies av de negative. har også en tendens til å ramme sosialt skjevt, og med Ko m i t e e n peker på at noen av høringsinstansene det opprettholde og forsterke utenforskap for margina- mener forslaget om å oppheve straffansvaret vil ha en liserte grupper. uheldig signaleffekt, mens andre mener en slik opphe- Disse medlemmer viser til at stigmatisering, for ving vil fjerne stigma, gi lavere terskel for å oppsøke eksempel systematisk å tillegge en gruppe særlige dårli- hjelp, samt at straff ikke skal kunne benyttes for å hindre ge egenskaper, har betydning for utviklingen av sam- den enkelte i å skade seg selv. funnets holdninger til gruppen som sådan. D i sse m e d l e mm e r mener at stigmaet som har heftet ved Komiteens medlemmer fra Høyre, narkotikabruk gjennom flere tiår med kriminalisering, S o sialistisk Venstreparti, Venstre og Kris - også har betydning for befolkningens syn på bruker- telig Folkeparti anser regjeringens forslag til rusre- gruppen. form som en erkjennelse av at rusproblematikk i Disse medlemmer mener at det å redusere stig- hovedsak er en helseutfordring, og viser til at forslaget ma, både det tilsiktede stigma og de utilsiktede negative innebærer at ansvaret for å reagere overfor bruk og følgene av straffeforfølgning av mennesker med narko- innehav av mindre mengder illegale rusmidler overfø- tikaproblemer, er et grunnleggende utgangspunkt for res fra justis- til helsesektoren. behovet for regjeringens forslag til rusreform. Komiteens medlemmer fra Høyre, Komiteens medlemmer fra Arbeider - S o s i a l i st i sk Ve n str e p ar t i o g Ve n str e støtter partiet og Senterpartiet mener at rusavhengige regjeringens forslag til rusreform og de forslag til har rett til et verdig liv og til nødvendig helsehjelp, uav- endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffelo- hengig av hvilke rusmidler de bruker. D i s se m e d- ven m.m. som følger av Prop. 92 L (2020–2021). l e m m e r ønsker derfor en omlegging av dagens Komiteens medlemmer fra Høyre, ruspolitikk, og at personer med tung rusavhengighet S o sialistisk Venstreparti, Venstre og Kris - skal møtes med hjelp og behandling istedenfor straffe- telig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn føl- rettslige reaksjoner. gende forslag: Komiteens medlemmer fra Fremskritts - «I partiet og Senterpartiet anerkjenner at rusav- I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straf- hengige er en stigmatisert gruppe. D i sse fesaker gjøres følgende endringer: m e d l e mm e r mener imidlertid det er en grov overfor- enkling å hevde at dette stigmaet først og fremst skyldes § 69 nytt fjerde ledd skal lyde: at narkotikabruk er straffbart. Di sse m e d l e mm e r Når straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndighe- viser til at det er stigmaer knyttet til tobakksavhengig- ten unnlate å påtale erverv, besittelse eller oppbevaring het og alkoholavhengighet, på tross av at dette er fullt av narkotika til egen bruk som overskrider mengdebe- lovlige produkter. grensninger for straffrihet bestemt i medhold av legemid- delloven § 31 femte ledd og straffeloven § 231 tredje ledd. Komiteens medlem fra Senterpartiet Påtaleunnlatelsen kan gis på vilkår av at siktede ikke be- merker seg at regjeringspartienes argumentasjon for går en ny straffbar handling i en prøvetid, og at siktede et- rusreformen har endret seg fra å først handle om å fore- ter innkalling møter hos rådgivende enhet for narkotika- bygge overdoser, for så å handle om at rusavhengige må saker, jf. straffeloven § 37 første ledd bokstav k. Reglene i sikres bedre helsehjelp. Nå er hovedargumentet for rus- annet ledd og tredje ledd annet og tredje punktum gjelder reformen et ønske om å bekjempe stigmaet knyttet til tilsvarende. Kongen kan ved forskrift fastsette mengdebe- rusavhengighet. grensninger for bruk av påtaleunnlatelse etter denne be- stemmelsen. 10 Innst. 612 L – 2020–2021

II at personen har brukt narkotika, og testing etter første I lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. gjøres punktum er egnet til å påvise den tidligere bruken. Test, følgende endringer: prøve eller undersøkelse etter første og annet punktum gjennomføres av personell som angitt i vegtrafikkloven § 31 andre ledd skal lyde: § 22 a tredje ledd. Erverv, besittelse og bruk av dopingmidler, jf. § 24 a Opplysninger om gjennomføring og utfall av tiltak et- første ledd, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 må- ter paragrafen skal nedtegnes snarest mulig. Departe- neder, eller begge deler. mentet kan gi nærmere forskrifter om beslutning og gjen- nomføring av tiltak etter paragrafen. § 31 nytt femte ledd skal lyde: Straff etter første ledd får ikke anvendelse på overtre- Ny § 9 c skal lyde: delse av bestemmelser gitt i medhold av § 22 annet ledd, § 9 c Pålegg om oppmøte for rådgivende enhet for narko- eller overtredelse av § 24, ved egen bruk av narkotika el- tikasaker ler erverv eller besittelse av narkotika til egen bruk. Kon- Politiet kan pålegge en person å møte hos rådgivende gen kan ved forskrift fastsette mengdebegrensninger for enhet for narkotikasaker i kommunen når det er overvei- straffrihet etter denne bestemmelsen. ende sannsynlig at personen har brukt, eller forsøkt å bru- ke, stoff som etter regler med hjemmel i legemiddelloven III § 22 er å anse som narkotika, eller at personen har erver- I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet gjøres følgende vet, eller forsøkt å erverve, eller innehar eller har innehatt endringer: et slikt stoff til egen bruk. Politiet kan også pålegge foreldre Ny § 9 a skal lyde: eller andre med foreldreansvar for en person under 18 år som er pålagt oppmøteplikt etter denne bestemmelsen, å § 9 a Visitasjon av person, gjenstand eller oppbevarings- møte hos rådgivende enhet for narkotikasaker. sted Politiet kan visitere person, gjenstand eller oppbeva- Vedtak om møteplikt for rådgivende enhet skal ringssted, når det er overveiende sannsynlig at personen grunngis. innehar et stoff som etter regler med hjemmel i legemid- Departementet kan gi nærmere forskrifter om vedtak delloven § 22 er å anse som narkotika. etter bestemmelsen her, meddelelse av vedtaket, oversen- Uten personens samtykke kan visitasjon etter para- delse av vedtaket til rådgivende enhet i kommunen og po- grafen her bare skje etter beslutning av politimesteren el- litiets behandling av opplysninger i slike saker. ler den han bemyndiger. Dersom det må antas at formålet § 30 nytt andre ledd skal lyde: med visitasjonen vil forspilles ved opphold, kan beslut- Straff etter første ledd nr. 1 kommer ikke til anvendel- ningen treffes av politiet på stedet. Det skal opplyses om se på unnlatelse av å etterkomme pålegg gitt i medhold av hva saken gjelder og hva visitasjonen omfatter. § 9 c første ledd. Utfallet av visitasjonen skal nedtegnes snarest mulig. Politiet kan beslaglegge og tilintetgjøre narkotika som IV innehas uten lovlig adgang. I lov 2. juli 2004 nr. 64 om ordning med brukerrom for Departementet kan gi nærmere forskrifter om visita- inntak av narkotika gjøres følgende endringer: sjon og beslag i medhold av paragrafen her. § 4 første ledd oppheves. Ny § 9 b skal lyde: § 9 b Testing av narkotikapåvirkning V Politiet kan foreta en særskilt undersøkelse av om det I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende foreligger tegn og symptomer på påvirkning av et stoff som endringer: etter regler med hjemmel i legemiddelloven § 22 er å anse som narkotika, når personen fremstår som påvirket av et § 37 første ledd bokstav j og k skal lyde: slikt stoff og det foreligger rimelig grunn til å bekrefte eller j) gjennomføre ungdomsoppfølging i konfliktrådet avkrefte dette. med varighet på inntil ett år, forutsatt at domfelte Dersom politiet anser det overveiende sannsynlig at var mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet, at personen er påvirket av narkotika, skal personen få til- saken egner seg for slik behandling og at det fore- bud om å gjennomføre foreløpig test som nevnt i vegtra- ligger samtykke fra domfelte og domfeltes eventu- fikkloven § 22 a første ledd eller å fremstilles for utån- elle verger, dingsprøve, blodprøve, spyttprøve og klinisk legeundersø- k) møte hos rådgivende enhet for narkotikasaker etter kelse som nevnt i vegtrafikkloven § 22 a annet ledd, for å innkalling, forutsatt at domfellelsen gjelder erverv, søke å fastslå eller avkrefte påvirkningen. Det samme besittelse eller oppbevaring av narkotika til domfel- gjelder dersom politiet anser det overveiende sannsynlig tes egen bruk som overskrider mengdebegrensninger Innst. 612 L – 2020–2021 11

for straffrihet bestemt i medhold av legemiddelloven og livssituasjon for øvrig. Gebyr skal ikke ilegges når opp- § 31 femte ledd og straffeloven § 231 tredje ledd, eller møte for rådgivende enhet for narkotikasaker er satt som vilkår for en bestemt strafferettslig reaksjon. Nåværende første ledd bokstav k blir første ledd ny bok- Statsforvalteren behandler klager på vedtak om stav l. overtredelsesgebyr etter første ledd. Statens innkrevingssentral krever inn gebyr gitt med § 53 fjerde ledd skal lyde: hjemmel i første ledd etter reglene i lov 11. januar 2013 nr. Dersom lovbryteren var under 18 år på handlings- 3 om Statens innkrevingssentral. tidspunktet, kan retten bestemme at fullbyrdingen av straffen utsettes i en prøvetid (betinget bot). Det samme VII gjelder når en lovbryter har ervervet, besittet eller oppbe- 1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. vart narkotika til egen bruk som overskrider mengdebe- Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene grensninger for straffrihet bestemt i medhold av legemid- til forskjellig tid. delloven § 31 femte ledd og straffeloven § 231 tredje ledd. 2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.» Prøvetiden skal i alminnelighet være to år. Fullbyrdings- utsettelse gis på det grunnvilkår at den domfelte ikke Komiteens medlemmer fra Arbeider - begår en ny straffbar handling i prøvetiden. I tillegg kan partiet og Senterpartiet viser til at det allerede i retten fastsette særvilkår som nevnt i § 36 og § 37 bok- dag er grupper som er unntatt fra straffansvar i lovver- stav a til k. Den siktede skal få uttale seg om særvilkår før ket. D i ss e m e d l e m m e r mener tung rusavhengighet de fastsettes. § 39 gjelder tilsvarende så langt den passer. bør gi unntak for straffereaksjoner for bruk og besittelse Ved forelegg gjelder reglene om betinget bot tilsvarende av narkotika, og at reaksjonene istedenfor legges til hel- så langt de passer. setjenesten. D i ss e m e d l e m me r vil understreke at kravene for en slik begrenset avkriminalisering må § 231 nytt tredje ledd skal lyde: være klare, fordi en restriktiv unntaksadgang er lettere å Straff etter første og annet ledd får ikke anvendelse på håndheve. erverv eller oppbevaring av narkotika til egen bruk. Kon- På denne bakgrunnen fremmer d i ss e me dl e m - gen kan ved forskrift fastsette mengdebegrensninger for me r følgende forslag: straffrihet etter denne bestemmelsen. «Stortinget ber regjeringen utrede og fremme for- VI slag til nødvendige endringer i lovverket som sikrer en I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og om- avkriminalisering for bruk og besittelse av mindre bru- sorgstjenester m.m. gjøres følgende endringer: kerdoser for tunge rusavhengige, slik at denne gruppen møtes med god helsehjelp og oppfølging istedenfor Ny § 3-9 b skal lyde: straffereaksjoner». § 3-9 b Rådgivende enhet for narkotikasaker Kommunen skal ha en rådgivende enhet for narkoti- Komiteens medlem fra Senterpartiet vil kasaker. Denne enheten skal ha ansvaret for å møte per- vise til Senterpartiets representantforslag om at rusav- soner som er ilagt oppmøteplikt etter politiloven § 9 c. Det hengige ikke skal straffeforfølges, jf. Dokument 8:111 S samme gjelder når oppmøte for enheten er satt som vilkår (2020–2021), der det foreslås følgende: for en bestemt strafferettslig reaksjon. «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om Departementet kan gi nærmere forskrifter om den endringer i legemiddelloven som sikrer at dersom besit- rådgivende enheten, blant annet om organisering og tje- telse og bruk av narkotika har sammenheng med mis- nestens innhold, inkludert formidling til og samhandling tenktes avhengighet etter gjentatt bruk av narkotiske med andre tjenester og om kommunens behandling av stoffer, skal ikke påtalemyndigheten forfølge forholdet strafferettslig.» opplysninger i slike saker. Komiteens medlemmer fra Fremskritts - Ny § 3- 9 c skal lyde: partiet og Senterpartiet mener det er avgjørende § 3-9 c Overtredelsesgebyr å sikre at tunge rusavhengige får hjelp til å komme ut av Kommunen kan ilegge overtredelsesgebyr, jf. forvalt- rusmiddelmisbruket. Den beste løsningen for å få til ningsloven § 44 på to ganger rettsgebyret til personer som dette mener d i sse m e dl e m m e r er gjennom frivillig forsettlig eller uaktsomt unnlater å overholde pålegg gitt avrusning og rehabilitering. med hjemmel i politiloven § 9 c om oppmøte for rådgiven- de enhet for narkotikasaker. Komiteens flertall, medlemmene fra Gebyr etter første ledd kan bare ilegges personer over Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk 16 år. Gebyr kan ikke ilegges dersom det vil være urimelig Venstreparti, Venstre og Kristelig Folke - tyngende sett i lys av overtrederens økonomiske situasjon p ar t i , støtter ikke ideen om delvis opphevelse av 12 Innst. 612 L – 2020–2021 straffansvar for bruk av narkotika og erverv og innehav bruk fortsatt skal være forbudt, at narkotikabruk kan ha av en mindre mengde narkotika. negative helsemessige konsekvenser og at samfunnet Flertallet viser til at spørsmålet om en differen- fortsatt skal reagere dersom det avdekkes bruk og besit- siering i lovverket mellom ulike brukergrupper er godt telse av narkotika til eget bruk. Men d i sse me dl e m - drøftet i regjeringens lovproposisjon. F le rt al l e t pe- me r mener det ikke lenger kan rettferdiggjøres å bruke ker på at en slik differensiering vil være i strid med det samfunnets strengeste virkemiddel ved bruk og besittel- strafferettslige likebehandlingsprinsippet. Riksadvoka- se til personlig bruk når det ikke finnes empiri for at ten uttalte i sin høringsuttalelse til Rusreformutvalget straff hverken har en allmenn- eller individualpreventiv følgende: effekt. Disse medlemmer viser til at spørsmålet om å «Strafferetten kan vanskelig operere med en straffe- differensiere opphevelse av straffansvar mellom ulike trussel for noen, men ikke alle, for samme type hand- brukergrupper er drøftet i regjeringens lovproposisjon, ling». i komiteens høring den 16. mars 2021 og i høringsinn- Komiteens medlem fra Senterpartiet vi- spill til Rusreformutvalget. ser til at tidligere riksadvokat Busch har en annen vur- Komiteens flertall, medlemmene fra Ar - dering, og mener at det er fullt mulig å få til en slik beiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sen - differensiering. D e tte m e d l e m påpeker at regjerin- terpartiet, viser til at både Rusreformutvalget og gen selv åpner for en slik differensiering, og viser til Sen- regjeringen selv stadig bruker formuleringen «Fra straff terpartiets merknader om dette flere andre steder i til hjelp» om den foreslåtte rusreformen. F le rt a ll e t denne innstillingen (under overskriftene Differensier- registrerer imidlertid at NOU 2019:26 i svært stor grad ing av brukergrupper, og Oppmøteplikt og gebyr, og konsentrerer seg om å argumentere for at verken straff Terskelverdier). eller andre ikke-frivillige reaksjonsformer er hensikts- Komiteens medlemmer fra Høyre, messige overfor narkotikabruk. F l e r ta l l e t merker seg S o sia listisk Venstreparti og Venstre viser til samtidig at utredningen i svært liten grad diskuterer at det ikke finnes kunnskap som tilsier at opphevelse av hvordan forebyggings- og tjenestetilbudet skal bygges straffansvar i seg selv fører til økt narkotikabruk. Deri- opp som følge av at man endrer reaksjonsformen mot mot er det kunnskap som viser at straff har en rekke ne- narkotikabruk. F l e r ta l l e t konstaterer at også propo- gative sider, og at straff kan hindre at mennesker som sisjonen bærer preg av dette, og viser til følgende utdrag: trenger hjelp, ber om hjelp. Helsedirektoratet viser i sitt «Departementet forventer ikke en økning i antall høringsinnspill til at noe av grunnen til at rusreformen personer som har rett til nødvendige helse- og omsorgs- er viktig, spesielt gjelder unge mennesker som ikke sø- tjenester fra kommunen i en grad som tilsier at kommu- ker hjelp eller dropper ut av behandling. Videre argu- nesektoren må styrkes betydelig økonomisk.» menterer Helsedirektoratet for at avkriminalisering vil Flertallet konstaterer dermed at regjeringen ikke kunne bidra til å senke terskelen for å søke hjelp. Dette forventer at flere rusavhengige vil få hjelp som følge av støttes av de regionale helseforetakene, som i sitt hø- den foreslåtte reformen. ringsinnspill sier at de regner det som sannsynlig at mennesker lettere kan komme til behandling og at an- Komiteens medlemmer fra Høyre, Ven - nen sykdom kan avdekkes. Videre presiseres det at de stre og Kristelig Folkeparti viser til at rusrefor- regionale helseforetakene anser det som nødvendig at men ikke er ment å være en behandlingsreform – det lovendringen omfatter både rekreasjonsbrukere og har Opptrappingsplanen for rusfeltet, gjeninnføringen langvarige rusmisbrukere. av den gylne regel og nær halvering av ventetiden i TSB Disse medlemmer mener straff kan gjøre det vært. vanskeligere å fange opp unge mennesker som er på vei inn i rusproblemer og rusavhengighet. Straff kan bidra til Komiteens medlemmer fra Arbeider - utenforskap og forsterke kriminelle løpebaner. Dette er partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Ven - noe som alle, og ikke bare de som berøres direkte av rus, str e p ar t i registrerer at regjeringspartiene slår fast at rammes av. Disse medlemmer viser til at utford- regjeringens rusreform ikke har som hensikt å sikre økt ringer med utenforskap rammer hele samfunnet, og som behandling og bedre ettervern for rusavhengige, og også lovlydige ungdom bærer kostnadene av, i form av regjeringspartiene mener at dette er ivaretatt gjennom mer vold og utrygghet i lokalmiljøet. Når d i ss e m e d- eksisterende planer. Disse medlemmer er sterkt ue- l e m m e r støtter rusreformens mål om avkriminalise- nig i dette, og mener at rusfeltet trenger å styrkes, både ring, så handler dette om hvilke negative konsekvenser gjennom bedre behandling og ettervern i kommunene, i straff har både for den enkelte og for samfunnet. D i sse spesialisthelsetjenesten, og gjennom mer sammenheng- m e d l e mm e r understreker imidlertid at narkotika- ende tjenester. D i sse medlemmer viser også til det Innst. 612 L – 2020–2021 13 store behovet for bedre rusbehandling og -oppfølging data-undersøkelsen fra 2018, der man allerede finner en blant innsatte i fengsel. mer liberal holdning til cannabis fra 2015 til 2018.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosi - S o sia listisk Venstreparti og Venstre viser til alistisk Venstreparti og Venstre mener Ung- at rusreformen i seg selv er en løsning på problemet data-undersøkelsens funn om at ungdom har en mer med at vi straffer mennesker som har behov for hjelp, liberal holdning til cannabis, samtidig som det er straff- uten å ha et faglig grunnlag for å si at straffen virker fore- bart, kan tyde på at det er andre mekanismer enn om byggende eller hjelpende, og at straff i seg selv er ment å forholdet er straffbart som påvirker dette. påføre stigma. D i ss e m e d l e m m e r mener at ved å re- dusere opplevelsen av utenforskap, legge til rette for at Kunnskapsgrunnlaget mennesker med hjelpebehov tidligere kan oppsøke tje- Komiteens flertall, medlemmene fra Ar - nestene uten risiko for straff og stigmatisering og grad- beiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sen - vis endre nordmenns holdninger til mennesker med terpartiet, viser til at Rusreformutvalget konkluderer ulike rusproblemer, kan vi snarere komme i en situa- med at det ikke finnes belegg for «å anta at avkriminali- sjon hvor trykket på hjelpetjenestene blir mindre, fordi sering av narkotikabruk, eller tilhørende befatning med vi forebygger bedre, hjelper tidligere og evner å inklude- narkotika til egen bruk nødvendigvis forårsaker nevne- re også mennesker med ulike rusproblemer i skole- og verdige endringer i prevalensen av bruk i befolknin- arbeidsliv. gen». F l e r t al l e t merker seg at flere tilhengere av rus- reformen, på bakgrunn av denne konklusjonen, har Komiteens medlemmer fra Fremskritts - hevdet i den offentlige debatten at det er tydelig bevist partiet og Senterpartiet viser til dissensen fra ut- at regjeringens reform ikke vil føre til økt narkotikabruk valgsmedlem Rune Solberg Swahn i NOU 2019:26. I i samfunnet. F l e r ta l l e t merker seg at helse- og om- dissensen blir det anbefalt å videreføre dagens mulighet sorgsministeren under fremleggelsen av reformforsla- for bruk av straff, dog med enkelte presiseringer. Bruk get, uttalte at rusreformen bygger på det beste kunn- av straff overfor dem som er narkotikaavhengige (pro- skapsgrunnlaget som finnes, og at bevisbyrden dermed blembrukere), anbefales som hovedregel ikke. Praksis ligger på dem som mener det motsatte av ham. F l e r - for å ikke anvende straff i slike saker som en hovedregel ta l l e t registrerer at dette ikke er i tråd med tilbakemel- dingene fra sentrale kunnskapsmiljøer på området. kan reguleres gjennom for eksempel et påtaledirektiv. For å styrke helsehjelpen til problembrukere foreslås Flertallet viser til Folkehelseinstituttets hørings- det i dissensen blant annet at kommunene pålegges å uttalelse til NOU 2019:26, der det påpekes at påstanden om at bruken ikke nødvendigvis vil øke nevneverdig, opprette drop-in-plasser som er tilgjengelige 24 timer i ikke er tilstrekkelig vitenskapelig begrunnet, og at studi- døgnet. D i s se m e d l e m me r merker seg at det for ene det vises til i utredningen enten har metodiske svak- ikke-avhengige brukere av narkotika (eksperimentbru- heter eller har begrenset overføringsverdi til norske for- kere og rekreasjonsbrukere, inkludert personer under hold. F l e r t al l e t viser til høringsuttalelsen fra det na- 18 år) anbefales i dissensen å opprettholde muligheten sjonale forskningssenteret SERAF (Senter for rus- og av- for straff, men med en utvidelse av alternative straffere- hengighetsforskning) ved Universitetet i Oslo, som på- aksjoner. Det kvalitative innholdet i dagens alternative peker at forbud på generelt grunnlag har en straffereaksjoner anbefales forbedret, og andelen der dokumentert allmennforebyggende effekt, forutsatt at det brukes alternative straffereaksjoner for denne grup- det foreligger en reell risiko for sanksjoner ved å bryte pen, anbefales økt. For personer under 18 år med avdek- forbudet. Senteret påpeker at «den forebyggende fakto- ket bruk og besittelse av narkotika, anbefales i tillegg en ren som i dag ligger i et forbud med risiko for sanksjon, pålagt foreldreveiledningssamtale utført av en ruskon- fjernes, mens det ikke er noen konkret og kunnskapsba- sulent i kommunen. Di sse me d l e m m e r støtter til- sert erstatning av det forebyggende virkemiddelet man rådingene i dissensen i utvalget, og ønsker ikke en legger opp til å fjerne». F le rt al l e t registrerer at både generell avkriminalisering av bruk og besittelse av nar- SERAF og FHI har belagt sine konklusjoner med henvis- kotika, men en styrking av bruken av alternative straffe- ning til forskningsartikler på feltet. F l e r t al l e t viser til reaksjoner. D i sse medlemmer er, som Dokument 15:1448 (2020–2021) der helse- og omsorgs- utvalgsmedlem Swahn og mange høringsinstanser, be- ministeren får spørsmål om hvorvidt han kan sannsyn- kymret for at avkriminalisering av bruk og besittelse av liggjøre at FHIs og SERAFs innsigelser mot Rusreformut- narkotika vil kunne oppfattes som en liberalisering av valgets konklusjon er feil, ettersom han hevder at bevis- narkotikabruk, og at dette vil kunne påvirke befolknin- byrden ligger på dem som er uenige med ham. F l e r - gens og særlig ungdoms holdninger og tilbøyelighet til å ta l l e t kan ikke se at statsråden legger frem dokumen- prøve narkotika. D i sse m e d l e mm e r viser til Ung- tasjon eller argumenter som viser at de to 14 Innst. 612 L – 2020–2021 forskningsmiljøene tar feil. F l e r t al l e t konstaterer på Disse medlemmer peker på at FHI skriver at de den bakgrunnen at påstanden om at rusreformen ikke ikke finner at forslaget fra Rusreformutvalget er tilstrek- vil gi økt rusmiddelbruk, i beste fall er svært omstridt. kelig vitenskapelig begrunnet, men dette skyldes at forskningen, ifølge FHI, har metodiske svakheter og uli- Komiteens medlemmer fra Høyre, ke tilnærminger som ikke nødvendigvis gjør ulike stu- S o sia listisk Venstreparti og Venstre viser til dier direkte sammenlignbare og heller ikke umiddel- at rusreformen bygger på et bredt kunnskapsgrunnlag bart overførbare til en norsk kontekst. Videre pekes det og vil her trekke frem noen eksempler: på at forskningen i hovedsak er knyttet til cannabis og – Over en 15-års periode undersøkte forskere sam- ikke illegale rusmidler som sådan. menheng mellom skjerpelser og lemping av straff- På dette grunnlaget hevder FHI at en økning i bruk ansvar for cannabisbruk i ti europeiske land. ikke kan utelukkes som følge av avkriminalisering. D i s - Utgangspunktet var en antagelse om at skjerpet se medlemmer understreker at det er imidlertid straffenivå ville føre til redusert bruk av cannabis og ikke det samme som en konklusjon om at bruken fak- motsatt, at lemping av straffenivået ville medføre tisk vil øke, slik enkelte synes å mene. FHI gjør heller in- økt bruk. Forskerne fant ingen slik sammenheng. gen grundig vurdering av om potensielle effekter av re- – En undersøkelse i 27 land tok for seg sammenheng aksjonsmodellen som foreslås kan virke mot en økning mellom strafferettslig regulering av cannabis og som følge av en (ikke-bevist) signaleffekt av avkrimina- cannabisbruk blant unge i aldersgruppen 12–15 år lisering. (cannabisbruk siste fire uker). Også her var utgangs- Komiteens medlemmer fra Fremskritts - punktet at jo strengere strafferegulering- jo lavere partiet og Senterpartiet påpeker at antagelsen bruk av cannabis i målgruppen. Det ble ikke funnet som regjeringen bygger rusreformen på, ikke bare er en slik sammenheng. omstridt i forskningsmiljøer, men også blant flertallet – I 2019 ble konklusjonen i en studie fra 2015 (Shi, av kommunene, politidistriktene og utøvende fagper- Lenzi og An) som hadde funnet høyere bruk av can- soner som jobber tett på personer med rusproblemer. nabis blant 15-åringer i land med lavere straffenivå, D i sse m e d l e mm e r viser til at viktige yrkesfore- tilbakevist i ny studie som tok med data som var ninger som Den norske legeforening, Landsgruppen for utelatt fra den opprinnelige undersøkelsen. Da helsesykepleiere og Fagforbundet, er kritiske til sentrale disse ble inkludert, fant man ikke lenger grunnlag deler av rusreformen. Disse medlemmer merker for en slik konklusjon. seg at det er svært delte meninger om kjerneelementene – En oppsummering av 41 studier som har vurdert i reformen både blant offentlige sykehus og ideelle be- sammenhenger mellom avkriminalisering og lega- handlingssteder. D i sse medlemmer forsøker ikke å lisering og bruk av cannabis blant unge under 25 år, underslå at det også er en rekke aktører i helsesektoren fant forskerne ingen særlig økning i cannabisbruk som støtter reformforslaget, men mener det er viktig å knyttet til avkriminalisering, men, ikke overas- understreke at en generell avkriminalisering er svært kende, en økning i land som hadde legalisert. omstridt både blant forskningsmiljøer og fagmiljøer – En studie med en bredere innfallsvinkel så på sam- som jobber praktisk på feltet. D i sse me d l e m m e r vi- menhengen mellom narkotikabruk (ikke cannabis- ser til at narkotikapolitikken er en del av folkehelsepo- bruk) siste måned i aldersgruppen15–24 år i 15 EU- litikken, og at vi har en tradisjon for at land. Forskerne fant ingen sammenheng for eksem- folkehelsepolitikken utformes i tråd med føre-var-prin- pel mellom å tillate enkelte stoffer til medisinsk sippet. Det innebærer at det ikke bør iverksettes svært bruk, eller avkriminalisering av andre illegale stof- vidtgående politikkendringer dersom det er stor usik- fer til egen bruk, og økt bruk av narkotika som kerhet om hvorvidt det vil få alvorlige, negative konse- sådan. kvenser for folkehelsa. D i sse medlemmer mener føre-var-prinsippet i folkehelsepolitikken taler imot Disse medlemmer peker på at det er en tydelig den generelle avkriminaliseringen i regjeringens fore- konsensus i internasjonale forskningsmiljøer om at re- slåtte rusreform. Føre-var-prinsippet taler snarere for å pressive tiltak overfor bruk og besittelse av narkotika til gjøre politikkendringer det er stor faglig enighet om, for personlig bruk, ikke har den effekten som har ligget til eksempel tiltak rettet spesifikt mot å sikre at personer grunn for narkotikapolitikken. med rusavhengighet får hjelp fremfor straff. Disse medlemmer viser til høringssvaret fra FHI og SERAF hvor det ikke fremkommer store svakhe- Straff eller helsehjelp til rusavhengige ter, men at de problematiserer ulike forhold ved avkri- Komiteens medlemmer fra Høyre, minalisering, dog uten å gå grundig inn i selve den kon- S o sialistisk Venstreparti, Venstre og Kris - krete modellen som ble foreslått. telig Folkeparti viser til at helsehjelp i all hovedsak Innst. 612 L – 2020–2021 15 er frivillig. D i ss e m e d l e m me r mener det er et viktig på ulike måter, og di sse m e d l e m me r ønsker en eva- prinsipp i helsetjenesten at helsehjelp gis etter samtyk- luering av slike forpliktende kontrakter for ungdom for ke. Tvang og straff er ikke de beste virkemidlene for å å innrette dem på best mulig måte. opprette et tillitsforhold og komme i posisjon til å hjel- pe. Kunnskapen på rusfeltet viser at egen motivasjon er Komiteens medlemmer fra Arbeider - viktig for å lykkes med behandling og rehabilitering. partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Ven - D i ss e me dl e m m e r mener at tvang kun skal brukes i str e p ar t i vil evaluere bruken og effekten av helsetjenesten når det er helt nødvendig, blant annet ordninger med ruskontrakter og andre typer forplik- fordi personen utgjør en fare for seg selv eller andre. tende avtaler for ungdom, og fremmer derfor følgende Dette skal også gjelde når det handler om narkotika, og forslag: overfor ungdom. «Stortinget ber regjeringen evaluere bruken og ef- Komiteens medlemmer fra Høyre, fekten av ordninger med ruskontrakter og andre typer S o sialistisk Venstreparti og Venstre stiller forpliktende avtaler for ungdom». seg derfor spørrende til hvorfor helsesykepleierne me- ner at de må ha straff som virkemiddel for å gi god hel- Komiteens medlemmer fra Fremskritts - sehjelp og oppfølging til ungdom. partiet og Senterpartiet viser til at disse partier Disse medlemmer mener at regjeringens for- ved behandling av Dokument 8:119 S (2020–2021) slag til rusreform vil gjøre det enklere å forebygge rus- fremmer forslag om at kommunene må forpliktes til å problemer hos unge. Redselen for straff gjør det vanske- ha et tverrfaglig tilbud for ungdom som blir tatt for bruk ligere for unge å søke hjelp. Vi vil klare å fange opp flere eller besittelse av narkotika, for eksempel etter modell unge som har det vanskelig når trusselen om straff og fra TIUR-prosjektet i Ringsaker, «Lik praksis» gjennom merknader på rullebladet ikke lenger er til stede. Konfliktrådet i Trøndelag eller andre tilsvarende tilbud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Ar - Politiets arbeid beiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sen - Komiteens medlemmer fra Høyre, terpartiet, mener det er viktig å lytte til grupper som S o sialistisk Venstreparti, Venstre og Kris - faktisk jobber med ungdom. F l e r ta l l e t viser til at hel- telig Folkeparti merket seg at Politiets Fellesfor- sesykepleierne mener at regjeringens rusreform tar fra bund argumenterte for at politiet med regjeringens for- dem virkemidler som de daglig ser fungerer godt, uten slag til rusreform vil miste viktige verktøy, som eksem- at disse erstattes. Helsesykepleierne viser til at ungdom pelvis å gå gjennom noens telefon for å finne bakmenn. som i dag pågripes for bruk av besittelse av narkotika, D i sse me d l e m m e r påpeker at Riksadvokaten i hø- får tilbud om å gå inn i en ruskontrakt i stedet for å få ringen konstaterte at politiet ikke vil miste verktøy med straffereaksjon (prikk på rullebladet og mulig bot). Det regjeringens forslag til rusreform, og begrunner dette åpnes riktignok i regjeringens rusreform for at ruskon- med at reformen er en lovendring av bruk og besittelse trakter kan videreføres, men altså uten at det ligger av narkotika for egen bruk. noen incentiver for ungdom for å gå inn i eller fullføre Disse medlemmer viser også til Riksadvoka- en slikt oppfølgingsløp. F le r t al l e t merker seg at hel- tens brev 9. april 2021, som ble utarbeidet etter hørin- sesykepleierne mener at det er de mest ressurssterke gen. Brevet klargjør de rettslige utgangspunktene som ungdommene, som har foreldre som tar barnas rusbruk skal legges til grunn ved de konkrete vurderingene som på alvor, som vil komme best ut av regjeringens avkri- må foretas om tvangsmiddelbruk i saker om bruk og be- minaliseringsreform, mens for dem som strever mest er sittelse av narkotika. det lite som kan gjøres innenfor rammene av reformen. Videre i høringen presiserte Riksadvokaten at poli- tiet, på bakgrunn av at en person er mistenkt for bruk og Komiteens medlemmer fra Arbeider - besittelse av narkotika for egen bruk, heller ikke i dag p a r ti e t viser til at det mangler gode systematiske eva- kan benytte seg av verktøyene politiet beskriver de vil lueringer av ruskontrakter med tilhørende miste. D i sse m e d l e m me r viser til Riksadvokatens kontrolltiltak som urinprøver, og at både Helsedirekto- uttalelser under høring i komiteen 16. mars 2021: ratet og Folkehelseinstituttet har pekt på denne mang- lende kunnskapen. D i sse medlemmer mener også «For rusreformen rokker ikke ved politiets tvangs- at det må tas på alvor at det som kan oppleves som stig- og etterforskningshjemler for den befatning med nar- matiserende kontrolltiltak, kan ha skadepotensial. kotika som fortsatt vil være straffbar. Straffebestemmel- sen i legemiddelloven som Torgersen var inne på, den åpner i utgangpunktet for bruk av en rekke tvangsmid- Komiteens medlemmer fra Arbeider - ler, personransaking, husransaking, gjennomgang av partiet og Senterpartiet mener at erfaring viser mobiltelefon og så videre, men det gjelder altså også i at ruskontrakter kan ha positive effekter og kan utøves dag viktige begrensninger i adgangen til metodebruk, 16 Innst. 612 L – 2020–2021 utover at man krever et lovbrudd med tilstrekkelig høy Komiteens medlemmer fra Fremskritts - strafferamme. For det første gjelder altså et uttrykkelig partiet og Senterpartiet viser videre til at politiet forholdsmessighetskrav. Tvangsmiddelet skal stå i for- presiserer at det ikke finnes tung, bred forskning som vi- hold til det lovbruddet man søker å forfølge. Og for det andre så forutsetter tvangsmiddelbruken at man forføl- ser at straff ikke har preventiv effekt, og de understreker ger et etterforskningsmål som er relevant ut ifra mistan- samtidig faren for at regjeringens forslag til rusreform ken i saken. Så dersom en person bare er mistenkt for vil medføre en økning i narkotikabruken. D i s se m e d - bruk av narkotika, så vil det også i dag være ulovlig å l e mm e r viser videre til at det for politiet er svært viktig gjennomgå mobiltelefonen hans for å finne, kanskje finne, bevis for narkotikasalg eller eventuelle andre til- at deres evne til å forebygge, etterforske og påtaleavgjø- feldige mulige lovbrudd. En slik gjennomgang vil even- re for å bekjempe organiserte nettverk og kriminelle tuelt måtte skje som tredjemannsransaking dersom det bakmenn, ikke må vanskeliggjøres. ellers er tilstrekkelige holdepunkter for at man kan finne bevis for andre personers straffbare forhold på Komiteens medlemmer fra Fremskritts - telefonen. Og denne hjemmelen vil være den samme p ar t i e t understreker at samfunnskostnaden for en også etter forslaget til rusreform.» svekkelse i politiets arbeid med å etterforske og avdek- Disse medlemmer viser til at i regjeringens for- ke denne typen kriminalitet, vil være enorm. D i ss e slag til rusreform gis politiet en hjemmel i politiloven til me dl e m m e r presiserer videre at det er bred enighet å avdekke bruk og innehav av narkotika ved en visita- om viktigheten av å ta bakmenn, samtidig som man dri- sjonsadgang, men vil ikke kunne anvende mer inngri- ver forebyggende arbeid, men viser til at det da også er pende virkemidler som rustesting, ransaking og kropps- avgjørende at politiet har de verktøyene de trenger for å undersøkelse. D i ss e me dl e m m e r viser til Riksadvo- avdekke slike bakmenn. katens høringsinnspill, hvor han presiserer: Disse medlemmer mener det er god grunn til å understreke hvilke uheldige konsekvenser avkriminali- «Ved konkret mistanke om salg vil politiet fortsatt sering kan ha for politiets forebyggende arbeid, og da ha alle sine tvangs- og etterforskingshjemler i behold. særlig det arbeidet som retter seg mot barn og unge som Og det kan vanskelig begrunne straff av brukere i sin er i en utprøvings- eller begynnende misbruksfase. alminnelighet at man på den måten også kan bøtelegge en og annen som kanskje er profesjonell selger uten at D i sse m e d l e mm e r viser til at kombinasjonen av at man fremskaffer bevis for det.» det ikke er knyttet sterke reaksjoner til bruk og besittel- se for ungdom, som er naturlig nysgjerrige, kombinert Disse medlemmer peker på at forslaget også med signaler som blant de unge kan oppfattes som at sikrer politiet adgang til å beslaglegge narkotika, uav- narkotika ikke er farlig eller lenger forbudt, medfører at hengig av mengde. politiet er bekymret for at et langt større antall ungdom- mer vil ta gale valg. Komiteens medlemmer fra Fremskritts - p a r ti e t viser til at det har kommet betydelig kritikk fra Komiteens medlemmer fra Fremskritts - politiet mot innholdet i regjeringens forslag til rusre- partiet og Senterpartiet viser til at rus ofte er del form. Kritikken retter seg blant annet mot at det fore- av et sammensatt bilde, der det også blir begått annen byggende arbeidet opp mot barn og unge vil kunne type kriminalitet. D i sse m e d l e m me r understreker svekkes med denne reformen, og at flere vil kunne kom- at med forslaget om avkriminalisering av bruk og besit- me inn i en skadelig sirkel av rus, som de ikke kommer telse av narkotika kan den kompetansen som politiet seg ut av. har bygget opp over tid, der man kommer tidlig og tett Disse medlemmer merker seg også at politiet på barn og unge i det rusforebyggende arbeidet, forsvin- understreker at de ikke kjenner seg igjen i påstanden ne. Dette vil kunne medføre flere tilfeller av barn og om at norsk politi straffeforfølger tunge rusmisbrukere unge som får rusproblem i ung alder og havner i livslan- med intensjon om å straffe, og politiet presiserer at en ge, kriminelle løpebaner. slik påstand er en direkte feilaktig beskrivelse av politi- Disse medlemmer viser til at politiet i sitt ar- ets arbeid. beid møter mange forskjellige situasjoner som krever ulike tiltak. Til tross for at politiet i dag har tilgang på de Komiteens flertall, medlemmene fra Ar - etterforskningsverktøy som trengs, er det ingen auto- beiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sen - matikk i at disse kan brukes i alle saker. D i ss e m e d - terpartiet, merker seg at politiet også er svært kritisk l e mm e r presiserer at for at politiet skal kunne bruke til hvilke signaler man sender ut dersom man gjennom- tvangsmidler, må det være forholdsmessig og nødven- fører en generell avkriminalisering. F l e r ta l l e t viser til dig, og bruk av tvangsmidler er underlagt streng legali- at tilbakemeldinger til politiet går ut på at både voksne tetskontroll av påtalemyndigheten. og unge oppfatter dette som et signal om at rusmisbruk ikke er like farlig som først antatt, noe som er svært uheldig og ville kunne få fatale konsekvenser. Innst. 612 L – 2020–2021 17

Komiteens medlemmer fra Fremskritts - Disse medlemmer vil også påpeke at den avkri- p a r ti e t viser til at politiets verktøy således ikke fører minalisering av bruk, erverv og oppbevaring av narkoti- til uforholdsmessig maktbruk. ka i små doser til eget bruk som foreslås, vil kunne ha Disse medlemmer stiller seg derfor kritisk til innvirkning på Forsvarets arbeid for å hindre bruk av Riksadvokatens uttalelser hva gjelder begrensninger av rusmidler i tjeneste. D i sse m e dl e m m e r viser til at politiets anledning til ransakelse, og vil vurdere å foreslå dette vil kunne ha negativ effekt både på avdekking og nødvendige lovendringer som sikrer politiet å viderefø- reaksjon, samt på det rusforebyggende arbeidet i For- re den praksis som hittil har ligget til grunn for ransakel- svaret. se i forbindelse med narkotikakriminalitet. Differensiering av brukergrupper Komiteens medlemmer fra Fremskritts - Ko m i t e e n noterer seg at spørsmålet om differen- partiet og Senterpartiet vil også vise til at det har siering mellom ulike brukergrupper og ulike narkotiske blitt ytret bekymring for at dersom alt under en viss stoffer skaper diskusjon. Det var i høringen bred enighet terskelverdi fritas for straff, vil kriminelle som tjener om at de tyngste brukerne ikke skal møtes med straff, stort på andres sårbarhet kunne utnytte dette, dersom mens det var mer delte meninger når det gjelder rekrea- oppdagelsesrisikoen for omsetning til brukere vil bli sjonelt bruk og yngre brukere. svært lav. D i s se m e d l e m m e r viser til at politiet da i mindre grad vil oppdage kriminelle nettverk, som ofte Komiteens flertall, medlemmene fra er knyttet til annen kriminalitet. Hø yre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Disse medlemmer understreker at på direkte Venstreparti, Venstre og Kristelig Folke - spørsmål under Stortingets høring om politiets evne til p ar t i , mener dette er en krevende problemstilling, å bekjempe organisert kriminalitet, herunder gjengkri- spesielt fordi man i strafferetten vil ha vanskelig for å minalitet i hovedstaden, vil bli varig svekket som følge operere med en straffetrussel for noen, men ikke alle, av en avkriminalisering, svarte leder for Politiets Felles- for samme type handling. forbund, Sigve Bolstad, resolutt og tydelig «ja». Et annet flertall, medlemmene fra Ar - Disse medlemmer merker seg videre at For- beiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sen - svarsdepartementet i sitt høringssvar viser til at Forsva- terpartiet, konstaterer at brukere av rusmidler er en rets ansatte og vernepliktige har tilgang til informasjon uensartet gruppe, som omfatter både tunge rusavhengi- og sikkerhetssystemer med betydning for nasjonale sik- ge, unge personer som er i ferd med å utvikle rusproble- kerhetsinteresser. mer, og voksne rekreasjonsbrukere uten Disse medlemmer vil videre vise til at i tillegg rusmiddelrelaterte helseproblemer. til å kontrollere rusmiddelbruk, gjennomfører Forsva- Dette flertallet merker seg at det er stor enig- ret vandelskontroll av personer som kalles inn til tjenes- het, både politisk og faglig, om at rusavhengige har et te i Forsvaret. Vandelsvurderingen inkluderer saker som stort behov for både helse- og sosialtjenester, og at straff er under behandling, og vandelskontrollen er et av mo- er svært lite hensiktsmessig for denne gruppen. D e tt e mentene i vurderingen av om en person er skikket til fl e r t al l e t mener unge personer med begynnende tjeneste i Forsvaret. problembruk kan ha behov for både helse- og sosialtje- Disse medlemmer viser til at Forsvaret har nester for å forebygge at det utvikles avhengighet eller ytret bekymring for at det vil vanskeliggjøre Forsvarets andre helseproblemer som følge av rusmiddelbruken. sikkerhetsvurdering dersom det ikke blir registrert på D e tte fl e r t al l e t går ut fra at voksne, friske rekrea- politiattesten at en person har hatt ulovlig befatning sjonsbrukere i hovedsak ikke har behov for helsehjelp med rusmidler, noe som er en indikator på en persons for sin rusmiddelbruk, og at ruspolitikkens viktigste forhold til rus- og dopmidler. hensyn for denne gruppen er allmennforebygging for å Disse medlemmer viser videre til at Forsvaret bidra til at antallet rusmiddelbrukere i samfunnet er la- også er bekymret for at varsling til Forsvaret ikke vil bli vest mulig. D e tt e f l e r ta l l e t understreker at all- gjennomført eller bli av dårligere kvalitet i de tilfeller mennforebyggingen er et viktig hensyn, ettersom det er der personell blir påtruffet av politiet og sendt til samta- en tydelig sammenheng mellom det totale forbruket av le med kommunal rådgivning, slik det er lagt opp til i re- et rusmiddel i samfunnet, og den helseskadelige rus- gjeringens forslag. Det vises til at ved kommunal oppføl- middelbruken. D e t te fl e r t al l e t registrerer dessuten ging av rusmisbruk kan det skje at Forsvaret ikke får at jo flere som bruker et rusmiddel i et samfunn, desto opplysninger om vedkommendes ulovlige befatning høyere blir tilgjengeligheten. D e tte fl e r t al l e t regist- med rusmidler. Slike opplysninger er det av hensyn til rerer at det store flertallet av dem som bruker narkotika sikkerhetsvurderingen viktig at Forsvaret fremdeles får i det norske samfunnet i dag, ikke har noen avhengig- tilgang til. hetslidelse som trenger å behandles. De tte flertal - 18 Innst. 612 L – 2020–2021 l e t mener det er ulogisk å gå inn for at denne gruppen av reformen, da det ikke primært er disse som i dag på generelt grunnlag skal få helsehjelp. mangler et tilfredsstillende helsetilbud». Disse medlemmer merker seg at en rekke hø- Komiteens medlemmer fra Arbeider - ringsdeltakere har uttalt seg i samme retning, hvor man- partiet og Senterpartiet merker seg at flere aktø- ge særlig tar til orde for at man bør ha en egen tilnær- rer – både under komiteens høring og i den offentlige ming overfor ungdom. debatten – har hevdet at det basert på grunnleggende Disse medlemmer mener det er en stor svakhet juridiske prinsipper ikke er mulig å tilpasse reaksjons- ved Rusreformutvalgets utredning at utvalget i svært li- formen mot rusmiddelbruk ut fra om personen har et ten grad har vært interessert i å drøfte en modell med rusproblem eller ikke. ulike reaksjonsformer overfor ulike brukergrupper, og Disse medlemmer viser til uttalelse fra Tor Ak- at hele spørsmålet avfeies på prinsipielt grunnlag. I lys sel Busch, riksadvokat fra 1997 til 2019, som fastslår at av at det både politisk, faglig og i befolkningen er bety- Grunnloven ikke står i veien for differensiert lovgivning, delig støtte for å gå vekk fra straffeforfølgelse av rusav- og at det finnes flere eksempler på at ulike grupper er hengige – men betydelig motstand mot en generell av- unntatt straffansvar for gjerninger som ellers er straffba- kriminalisering av narkotika – mener d i ss e m e d - re (Klassekampen, 15. april 2021). Den tidligere riksad- l e mm e r det er uheldig at Rusreformutvalget ikke har vokaten påpeker at det på tilsvarende måte er mulig å gitt spørsmålet en grundig behandling. D i ss e m e d - innta i loven at personer med rusavhengighet ikke kan l e mm e r merker seg at Stortinget dermed mangler et straffes for bruk og besittelse, og at saken i slike tilfeller godt og fullverdig beslutningsgrunnlag for å ta stilling til skal henlegges. Han påpeker videre at det er mulig å leg- hvordan samfunnet skal reagere på erverv, bruk og be- ge inn en formulering om at oppfølgingen skal skje i hel- sittelse av narkotika. Di sse m e d l e m m e r ønsker å gi setjenesten. Di sse m e d l e m m e r anser at Busch, på uttrykk for en tydelig intensjon om at norsk ruspolitikk bakgrunn av sin lange fartstid som riksadvokat, har stor skal sikre at personer med rusproblemer får helsehjelp faglig autoritet og troverdighet i dette spørsmålet. fremfor straff, at vi som samfunn har en rekke gode fore- byggende tiltak for unge som risikerer å utvikle ruspro- Komiteens medlemmer fra Høyre, blemer, og at vi fremdeles skal ha allmennforebyggende S o sialistisk Venstreparti, Venstre og Kris - virkemidler rettet mot den store brorparten av narkoti- telig Folkeparti viser til at ved reaksjonsfastsettel- kabrukere som ikke har helseproblemer knyttet til sitt sen er det sikkert rett at ulike forhold ved narkotikabruk. gjerningspersonen kan tas i betraktning i skjerpende el- ler formildende retning. At tungt rusavhengige vil kun- Kommunal rådgivende enhet for narkotikasaker ne ha problemer med å overholde narkotikaforbudet, Ko m i t e e n noterer at departementet i sitt forslag er et forhold som kan tilsi at overtredelsen straffes mil- viderefører Rusreformutvalgets forslag om å innføre en dere. Det kan også tas hensyn til om særlige rehabilite- kommunal plikt til å etablere en rådgivende enhet for ringsgrunner gjør seg gjeldende. Dette er ikke usaklig narkotikasaker med hjemmel i lov om kommunale hel- forskjellsbehandling. Dette vil likevel være noe vesent- se- og omsorgstjenester. Det foreslås videre at kommu- lig annet enn at tungt rusavhengige er fritatt fra narkoti- nene får en plikt til å etablere et system for å ta imot og kaforbudet. Selve straffen vil en kunne differensiere, behandle meldinger fra politiet om ilagt møteplikt etter men det er noe annet enn å lage et system med en be- politiloven. Ko mi te e n viser til at regjeringen foreslår grenset avkriminalisering, hvor du gjør samme hand- at øvrig hjelp, behandling og oppfølging skal foregå i de ling straffbar for noen, men ikke alle. Det vil utfordre ordinære tjenestene. kravet om likhet for loven i Grunnloven § 98. Komiteens medlemmer fra Arbeider - Komiteens medlemmer fra Arbeider - partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Ven - partiet og Senterpartiet viser til at det er rettet str e p ar t i vil gjennomføre en forebyggings- og betydelig kritikk fra helsefaglige miljøer mot at refor- behandlingsreform med styrking av kommunenes fore- men innebærer en generell avkriminalisering av narko- byggende tilbud, kapasiteten i tverrfaglig spesialisert tika, snarere enn å skille mellom rusavhengige og andre rusbehandling og tiltak for økt livskvalitet for rusav- brukere. D i ss e m e d le mm e r viser blant annet til Le- hengige. geforeningens høringsuttalelse til NOU 2019:26: Komiteens medlemmer fra Arbeider - «Rusreformutvalget har tolket sitt mandat til også å partiet og Senterpartiet viser til at kommunene gjelde personkretsen som bruker illegale rusmidler uten tilsynelatende å ha en problematisk bruk som kre- i dag har systemer for å jobbe forebyggende gjennom ver behandling, såkalte rekreasjonsbrukere. Legefore- for eksempel samordning av lokale rus- og kriminali- ningen er uenig i at denne persongruppen bør være del tetsforebyggende tiltak, SLT-ordningen. 200 kommu- Innst. 612 L – 2020–2021 19 ner har et tett samarbeid med politiet gjennom denne ven § 31, jf. § 24 første ledd. Prøvetiden skal i alminnelig- ordningen. Rusforebygging skjer i dag i en rekke pro- het være to år. Fullbyrdingsutsettelse gis på det grunn- sjekter, tiltak og tilbud på mange arenaer. vilkår at den domfelte ikke begår en ny straffbar hand- Disse medlemmer ønsker en varig kapasitets- ling i prøvetiden. I tillegg kan retten fastsette særvilkår vekst i det samlede kommunale tilbudet til personer som nevnt i § 36 og § 37 bokstav a til k. Den siktede skal med rusmiddelproblemer og en styrking av kunnskaps- få uttale seg om særvilkår før de fastsettes. § 39 gjelder basert rusforebyggende tiltak rettet mot ungdom. Ung- tilsvarende så langt den passer. Ved forelegg gjelder reg- dom skal etter førstegangsforseelser tilbys god tverrfag- lene om betinget bot tilsvarende så langt de passer. lig oppfølging av helsetjenestene i kommunen ut fra den enkeltes livssituasjon. Som hovedregel bør reaksjo- I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og om- ner i møte med ungdom og førstegangsforseelser i saker sorgstjenester m.m. gjøres følgende endringer: om bruk og besittelse av narkotika være påtaleunnlatel- Ny § 3-9 b skal lyde: se og tverrfaglig oppfølging, gjennom forpliktende hel- § 3-9 b Rådgivende enhet for russaker se- og sosialfaglige oppfølgingsløp i samarbeid mellom politiet og helsetjenestene i kommunene. Kommunen skal ha en rådgivende enhet for russaker. Denne enheten skal ha ansvaret for å møte personer når Komiteens flertall, medlemmer fra Ar - oppmøte for enheten er satt som vilkår for en bestemt beiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstre - strafferettslig reaksjon, inkludert gjennomføre ruskon- parti, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener troll etter straffeloven § 37 første ledd bokstav d dersom at kommunene skal ha systemer for å håndtere og ta det er satt som vilkår. imot varslinger fra politiet om bruk av narkotika gjen- Departementet kan gi nærmere forskrifter om den nom en kommunal rådgivende enhet for rus. F l e r ta l - rådgivende enheten, blant annet om organisering og tje- l e t mener imidlertid at kommunene bør ha frihet til å nestens innhold, inkludert formidling til og samhandling organisere en slik enhet i tråd med den kommunale or- med andre tjenester og om kommunens behandling av ganisasjonsfriheten og nærhetsprinsippet. Helsedirek- opplysninger i slike saker.» toratet bes utforme faglige retningslinjer for enhetens arbeid i samarbeid med KS. Komiteens medlemmer fra Høyre, S o sialistisk Venstreparti, Venstre og Kris - Komiteens medlemmer fra Arbeider - telig Folkeparti støtter primært forslaget i Prop. 92 p a r ti e t fremmer derfor følgende forslag: L (2020–2021), men varsler her at de subsidiært vil støt- te forslaget over. «I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endringer: Komiteens medlemmer fra Fremskritts - partiet og Senterpartiet støtter ikke regjeringens § 37 første ledd bokstav j og k skal lyde: avkriminaliseringsreform for narkotika, og dermed fal- j) gjennomføre ungdomsoppfølging i konfliktrådet ler også en del av funksjonen til «kommunal rådgivende med varighet på inntil ett år, forutsatt at domfelte enhet for narkotikasaker», REN bort. D i ss e m e d - var mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet, at l e mm e r viser til høringsuttalelse fra KS, som frykter at saken egner seg for slik behandling og at det fore- opprettelse av REN kan gå på bekostning av tjenestetil- ligger samtykke fra domfelte og domfeltes eventu- budet innen rus og psykisk helse andre steder i kommu- elle verger, nene, og at kommunene allerede har systemer for å k) møte hos rådgivende enhet for russaker etter inn- jobbe forebyggende. kalling, forutsatt at domfellelsen gjelder erverv, besittelse eller oppbevaring av narkotika til domfel- Komiteens medlem fra Senterpartiet vi- tes egen bruk etter § 231 eller legemiddelloven § 31, ser til at KS anbefaler Stortinget å gå imot regjeringens jf. § 24 første ledd, eller forslag til REN. KS skriver videre at kommunene bør al- likevel pålegges å ha systemer for å håndtere og følge Nåværende første ledd bokstav k blir første ledd ny bok- opp varslinger fra politiet om ikke-straffbar bruk av nar- stav l. kotika. D e tte m e dl e m mener at når forslaget om å avkriminalisere narkotika faller, så kan heller ikke KS § 53 fjerde ledd skal lyde: sin høringsuttalelse tolkes som at de generelt er for å på- Dersom lovbryteren var under 18 år på handlings- legge kommunene en slik ny rådgivende enhet. tidspunktet, kan retten bestemme at fullbyrdingen av Dette medlem ser positivt på at det vurderes nye straffen utsettes i en prøvetid (betinget bot). Det samme strukturelle systemer i kommunene som del av en fore- gjelder når en lovbryter har ervervet, besittet eller oppbe- bygging- og behandlingsreform på rusfeltet, men at det vart narkotika til egen bruk etter § 231 eller legemiddello- er avgjørende at dette blir fullfinansiert og at kommune- 20 Innst. 612 L – 2020–2021 ne selv får bestemme hvordan dette skal organiseres ut Komiteens medlemmer fra Arbeider - fra lokale forhold. D e tte m e dl e m er kritisk til at fler- partiet og Senterpartiet støtter ikke forslaget fra tallet nå går rett på lovendring som pålegger alle kom- regjeringen om gebyr og oppmøteplikt for rusavhengi- muner å opprette en slik enhet, og det synes uavklart ge og andre som bryter forbudet mot narkotika. Ett hva funksjon og innhold den skal ha. D e tt e m e dl e m møte hos en slik rådgivende enhet vil ikke være tilstrek- er også kritisk til at Stortinget gir fullmakt til at departe- kelig oppfølging. D i sse m e d l e mm e r merker seg at mentet gjennom forskrift kan bestemme organisering regjeringen foreslår å innføre et administrativt gebyr for og innhold av tjenestens innhold, og uten at de økono- dem som ikke møter opp til det kommunale rådgiv- miske konsekvensene av lovendringen er utredet. ningsmøtet. D i sse me dl e m m e r merker seg også at kommunene her skal utvise skjønn, og ikke ilegge gebyr Komiteens medlem fra Sosialistisk Ven - dersom «det vil være urimelig tyngende sett i lys av st r e p ar t i viser til at regjeringen foreslår at det kan på- overtrederens økonomiske situasjon og livssituasjon legges foreldre eller andre med foreldreansvar å møte for øvrig». Di sse m e d l e m me r mener at dette viser for den rådgivende enheten sammen med den mindre- at regjeringen anerkjenner at forpliktende sanksjoner årige. D e t te m e dl e m mener at foreldre må bli koblet kan være hensiktsmessig for enkelte brukergrupper, inn i disse sakene, men er ikke enig i at barnet skal møte men uhensiktsmessig for andre – kanskje særlig dem i organet sammen med foreldrene i første møte. som har store sosiale utfordringer knyttet til rusmiddel- Dette medlem påpeker at voksne i rusenheten bruk. Ettersom regjeringen selv har foreslått å differen- aldri kan vite hvordan foreldrene er, og hva de utsetter siere reaksjonsformene mellom ulike brukergrupper, barna sine for. Vi vet at mange barn ikke forteller om kan ikke di sse m e d l e m me r se at det på prinsipielt vonde opplevelser hjemme. Dette medlem viser til grunnlag ikke skulle være mulig å differensiere reak- grunnleggende rettigheter etter FNs barnekonvensjon sjonsformen mellom gruppene også på andre måter. Dette medlem mener at de som skal jobbe ved den rådgivende enheten, først må sette av en time for å Komiteens medlem fra Senterpartiet møte og snakke med barnet eller ungdommen alene, for mener at det er prinsipielt feil at helsetjenesten skal få å finne ut om det er trygt å involvere foreldre. Deretter ansvaret for å ilegge bøter for manglende oppmøte til kan foreldre involveres i et nytt møte med ungdommen, pålagt møte, der helsehjelp er formålet. D e tt e m e d - dersom det er trygt. l e m merker seg at mange høringsinstanser også deler Dette medlem fremmer følgende forslag: dette synet, og at det kan rokke ved tilliten til helsevese- net som en hjelpende, og ikke dømmende tjeneste. «Stortinget ber regjeringen sikre at mindreårige D e tte m e d l e m er derfor glad for at dette forslaget som blir pålagt obligatorisk møte med den kommunale ikke får flertall i Stortinget. D e tt e m e d le m mener at rådgivningsenheten for narkotikasaker, skal pålegges to personer med rusavhengighet heller ikke skal behøve å møter. Det første møtet skal være med den mindreårige betale egenandeler i helsetjenesten, og viser til forslag og enheten. Det andre møtet skal være med foreldre el- om dette i Dokument 8:119 S (2020–2021). ler andre med foreldreansvar, den mindreårige og enhe- ten. Foreldre eller andre med foreldreansvar skal ikke Komiteens medlem fra Sosialistisk Ven - kobles inn før barnet har møtt enheten og uttalt seg om str e p ar t i viser til at NOU 2019:26 Rusreform – fra det er trygt for barnet.» straff til hjelp foreslo et obligatorisk møte i det kommu- nale rådgivende organet uten gebyr for å ikke møte opp. Gebyr og oppmøteplikt Regjeringen har foreslått et gebyr på to ganger rettsge- byret for brudd på møteplikten, som i dag tilsvarer Ko mi te e n viser til at det foreslås at politiet gis 2 398 kroner. hjemmel til å pålegge personer som bryter forbudet Dette medlem påpeker at gebyr rammer sosialt mot bruk av narkotika, en plikt til å møte for en kom- skjevt. To ganger rettsgebyret er en stor byrde for dem munal rådgivende enhet for narkotikasaker. Forslaget som har minst, og lommepenger for dem som har mye. fra regjeringen innebærer at personer med rusproble- Å innføre gebyr for brudd på møteplikten vil gi økono- mer først og fremst skal møtes med tilbud om frivillig misk straff til folk som har lite fra før, og er dermed et hjelp. brudd med selve intensjonen i rusreformen. Ko mi te e n konstaterer at regjeringen mener det Dette medlem viser til høringsinnspill fra Felles- bør ha en konkret konsekvens å unnlate å følge opp på- organisasjonen (FO): legg fra politiet om møteplikt for den rådgivende enhe- ten for narkotikasaker. Regjeringen foreslår at kommu- «FO mener det i stedet for straff må satses på tett nen kan ilegge et gebyr tilsvarende to ganger rettsgeby- oppfølgning og oppsøkende virksomhet opp mot dem ret. som ikke møter opp. Trusselen om gebyrer kan skade Innst. 612 L – 2020–2021 21 relasjonen mellom de ansatte i enheten og personen «Stortinget ber regjeringen sørge for at sperring av det gjelder.» reaksjoner for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk etter tre år, gitt at det ikke er registrert flere straff- Dette medlem viser til at regjeringen foreslår at bare forhold i den aktuelle perioden, gis tilbakevirken- det ikke ilegges gebyr ved overtredelse av oppmøteplikt de virkning.» for personer med rusavhengighet eller alvorlig ruspro- blematikk. D e tte medlem er enig med regjeringen i Disse medlemmer vil understreke viktigheten at overtredelsesgebyr vil ha liten effekt for denne grup- av at det skal være mulig for unge å gå videre etter å ha pen, og at et slikt gebyr kan gi en ytterligere belastning fått hjelp, uten at feilsteg i ungdommen skal hefte ved på deres ofte dårlige økonomi og vanskelige livssitua- hele livet. Disse medlemmer vil derfor begrense sjon for øvrig. Det vil være svært vanskelig for rusenhe- hvor lenge bruk og besittelse av brukerdoser forblir på ten i kommunen å vite hvem som har en rusavhengig- rullebladet. Et slikt grep vil bedre måten man møter het eller alvorlig rusproblematikk, når disse personene unge som er i risikosonen på, og styrke den tverrfaglige ikke har møtt opp til organet. Det er ingen konkrete tes- innsatsen rundt unge. ter for å vite hvem som går over terskelen til å ha en rus- avhengighet eller ikke. Komiteens medlem fra Senterpartiet vil Dette medlem viser til at Norsk Sykepleierfor- presisere at Senterpartiets syn er at straff overfor de som bund, Fellesorganisasjonen, Foreningen for human nar- er narkotikaavhengige, ikke skal brukes, fordi det har li- kotikapolitikk, RIO, Kirkens Bymisjon og flere andre or- ten eller ingen preventiv effekt for denne brukergrup- ganisasjoner er imot gebyr for brudd på møteplikten. pen, og vil gjøre situasjonen verre for en svært belastet Dette medlem støtter ikke forslaget om et gebyr gruppe. For ikke-avhengige brukere av narkotika (eks- og vil følge de faglige rådene fra NOU 2019:26 Rusreform perimentbrukere og rekreasjonsbrukere, inkludert per- – fra straff til hjelp, og fremmer følgende forslag: soner under 18 år) er d e tte medlem enig med dissensen i Rusreformutvalget, om at muligheten for «Stortinget ber regjeringen, der det foreslås pålagt straff skal opprettholdes, men med en utvidelse av alter- obligatorisk oppmøte til den kommunale rådgivende native straffereaksjoner. Det betyr at det skal være økt enheten for narkotikasaker, gjennomføre dette uten at bruk av alternative straffereaksjoner, slik at det blir fær- det samtidig pålegges gebyr ved manglende oppmøte. re som får strafferettslige reaksjoner. Den kommunale rådgivende enheten for narkotikasa- ker skal jobbe oppsøkende ved brudd på møteplikten.» Komiteens medlemmer fra Fremskritts - partiet og Senterpartiet viser til at det for ung- Opplysninger i reaksjonsregisteret dom under 18 år i dag eksisterer en ordning som Komiteens medlemmer fra Høyre, nettopp gjør at lovbrudd blir fjernet fra registeret etter S o sialistisk Venstreparti, Venstre og Kris - en viss tid. For eksempel er regelen at dersom en er un- telig Folkeparti vil, ettersom det ikke er flertall for der 18 år og får bot (forelegg) eller dom på betinget feng- fjerning av straffansvar ved besittelse og bruk av bruker- sel, blir anmerkningen fjernet to år etter at man begikk doser til eget bruk, foreslå at opplysninger i reaksjonsre- lovbruddet. Dersom man er under 18 og får dom på gisteret om personer som er ilagt strafferettslige reak- ungdomsstraff eller samfunnsstraff, blir anmerkningen sjoner for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, fjernet fem år etter at en begikk lovbruddet. Påtaleunn- sperres etter tre år. latelse, som er en foretrukken reaksjon for unge, blir ikke omtalt i ordinær attest. Komiteens flertall, medlemmene fra Ar - beiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstre - Komiteens medlem fra Senterpartiet vi- parti, Venstre og Kristelig Folkeparti, ser til at det er utydelig hva partiene mener med «sper- fremmer følgende forslag: ring», om det skal gjelde for ordinær attest og begrenset attest, eller også for uttømmende og utvidet politiattest. «Stortinget ber regjeringen sørge for at opplysnin- D e tte me dl e m mener det er en klokere tilnærming å ger i reaksjonsregisteret om personer som er ilagt straf- utvide ordningen som i dag eksisterer for de under 18 år, ferettslige reaksjoner for bruk og besittelse av narkotika til for eksempel 23 år eller 25 år, enn å gi alle voksne en til eget bruk, sperres etter tre år. Sperring forutsetter at rett til å få slettet slike opplysninger fra reaksjonsregis- det ikke er registrert flere straffbare forhold i den aktu- teret. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: elle perioden.» «Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide ord- Komiteens medlemmer fra Arbeider - ningen med å fjerne anmerkninger i reaksjonsregisteret partiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer etter et visst antall år til også å gjelde for ungdom over i tillegg følgende forslag: 18 år.» 22 Innst. 612 L – 2020–2021

D e tt e m e d l e m viser til at Senterpartiet mener at listisk Venstreparti, Venstre og Kristelig ungdom i all hovedsak må møtes med påtaleunnlatelse Fo lke p ar t i , vil at det skal oppleves trygt å be om og tilbud om alternativ til straff og prikk på rulleblad, hjelp, og mener det må gjøres klart at de som henvender dersom de blir tatt for bruk og besittelse av narkotika til seg til helsepersonell for hjelp og behandling, eller som eget bruk. De tte me d l e m mener at det bør vurderes tilkaller hjelp til ulykker, ikke burde frykte å møte straf- å utvide dagens tilbud om ungdomsstraff og ung- fereaksjoner. domsoppfølging til også å gjelde ungdom over 18 år, Flertallet mener dette bør løses ved at Riksadvo- som for eksempel til 23 år eller 25 år. katen utarbeider et rundskriv der det fremkommer at politiet ikke skal anmelde/straffeforfølge overtredelse Komiteens medlemmer fra Fremskritts - av legemiddelloven § 24, første ledd, der overtreder yter p a r ti e t deler erkjennelsen av at det kan oppleves som assistanse eller tilkaller nødetater i akutte nødsituasjo- vanskelig at en feil som gjøres i ungdommen skal få kon- ner, eller der en slik overtredelse avdekkes hos fornær- sekvenser resten av livet. Samtidig mener d i ss e m e d- mede ved anmeldelse av andre straffbare forhold. l e m m e r at det å justere disse konsekvensene fra På denne bakgrunnen fremmer f lertallet følgen- dagens nivå, som per definisjon kan sies å være resten de forslag: av livet, til tre år, ikke vil være hensiktsmessig, da di sse m e d l e mm e r mener dette er for kort tid. D i sse «Stortinget ber regjeringen sørge for at politiet ikke m e d l e mm e r mener det ville være mer hensiktsmes- straffeforfølger overtredelse av legemiddelloven § 24 sig å sørge for at opplysninger i reaksjonsregisteret om første ledd, der overtreder yter assistanse eller tilkaller personer som er ilagt strafferettslige reaksjoner for bruk nødetater i akutte nødsituasjoner, eller der en slik over- og besittelse av narkotika til eget bruk, sperres etter ti år. tredelse avdekkes hos fornærmede ved anmeldelse av andre straffbare forhold.» Komiteens medlem fra Sosialistisk Ven - st r e p ar t i viser til at Rusreformutvalget i NOU Komiteens medlemmer fra Arbeider - 2019:26 Rusreform – fra straff til hjelp, foreslo å slette partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Ven - straffereaksjoner som tidligere er ilagt for de handlinge- str e p ar t i fremmer i tillegg følgende forslag: ne som foreslås avkriminalisert i Prop. 92 L (2020– 2021). Regjeringen foreslår ingen endringer i politiregis- «Stortinget ber regjeringen sikre at helsepersonells terlovens regler om registrering av opplysninger i poli- opplysningsplikt knyttet til pasienters rusbruk må bero tiets reaksjonsregister og reglene om bruk av slike på en konkret vurdering, ikke hvorvidt rusmiddelet er opplysninger til vandelskontroll. lovlig eller ikke.» Dette medlem viser til at straffeforfølgning på Komiteens medlemmer fra Fremskritts - grunn av bruk og besittelse bidrar til stigmatisering, partiet og Senterpartiet registrerer at det i den of- marginalisering og sosial utstøting. Et kriminelt rulle- fentlige debatten omkring rusreformen er kommet flere blad som følge av mindre alvorlige narkotikalovbrudd enkelteksempler på personer som er blitt anmeldt eller knyttet til egen bruk kan gi problemer, som utestengel- bøtelagt for narkotikabesittelse etter å ha tilkalt ambu- se fra enkelte stillinger og ved innreise til noen land. I lanse eller andre nødetater. D i sse medlemmer mer- noen tilfeller vises ikke gamle reaksjoner på politiattes- ker seg at frykten for straff hvis man tilkaller hjelp er blitt ten grunnet tidsbegrensninger. brukt som et argument for å innføre rusreformen, også Dette medlem viser til at straff som følge av bruk fra helse- og omsorgsministeren selv (Dokument nr. av narkotika rammer skjevt. Unge voksne i familier med 15:1551 (2020–2021)). Disse medlemmer anser det lavere utdanning, og minoriteter, er overrepresentert og som en selvfølge at det skal være trygt å tilkalle hjelp, og straffes mer enn andre grupper. D e tte me d l e m på- at man ikke skal risikere straff for narkotikabruk eller - peker at dette gir en skjevfordeling, og mener det er besittelse i slike tilfeller. Disse medlemmer viser til uheldig og forsterker forskjeller. uttalelse fra leder for felles påtaleenhet i Oslo politidis- Dette medlem påpeker at etter gjeldende rett trikt (VG, 4. april 2021), som tyder på at politiet normalt har Politidirektoratet myndighet til å beslutte at færre ikke skal gi forelegg eller bot i slike saker: opplysninger skal anmerkes på politiattester. Bestem- melsen innebærer en adgang til å beslutte at politiattest «Nei. Det kan få uønskede virkninger opp mot at skal utstedes med færre opplysninger enn det som føl- personer da kan vegre seg for å varsle nødetatene om ger av hjemmelsgrunnlaget for attesten. mer alvorlige forhold. I dette tilfellet burde det heller ikke vært opprettet anmeldelse for forholdet.»

Straffrihet for å søke hjelp Komiteens medlem fra Senterpartiet Komiteens flertall, medlemmene fra Ar - mener det er positivt dersom det stemmer at politiet beiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosia - normalt ikke gir straffereaksjoner i slike tilfeller. D e tt e Innst. 612 L – 2020–2021 23 m e d l e m mener likevel det er bekymringsfullt at det fra myndighetene, for bruk i andre saker som omhand- finnes flere eksempler på det motsatte, og mener det ta- ler personen. ler for en opprydning. De tte m e d le m mener i alle til- Dette medlem viser til representantforslag fra feller at det er fullt mulig å rydde opp i dette forholdet Sosialistisk Venstreparti om «Good Samaritan Law» uten å gjennomføre en generell avkriminalisering av (Dokument 8:35 S (2019–2020), jf. Innst. 53 S (2020– narkotika. D e tte m e d l e m mener det er uheldig at re- 2021)), og forslag 16 i Innst. 215 S (2017–2018) om det gjeringen ikke har gjort dette tidligere, dersom dette er samme. D e tte m e dl e m viser til at Sosialistisk Ven- et fenomen helse- og omsorgsministeren har vært kjent streparti har fremmet forslag om rettslig amnesti mot med. anmeldelse og straffeforfølgelse for egne brukerdoser til personer som yter assistanse til rusbrukere hvor det er Komiteens medlemmer fra Fremskritts - fare for liv og helse, og fikk støtte fra Miljøpartiet De partiet og Senterpartiet merker seg regjeringens Grønne og Rødt. antagelse om at den foreslåtte reformen vil senke ters- Dette medlem viser til representantforslag om kelen for å oppsøke hjelp. D i sse medlemmer mer- rettslig amnesti mot anmeldelse og straffeforfølgelse for ker seg at mange høringsinstanser – deriblant mange egne brukerdoser til personer som yter assistanse til som jobber spesifikt med forebygging og behandling av rusbrukere hvor det er fare for liv og helse, jf. Dokument rusproblemer – frykter at færre vil komme i kontakt 8:35 S (2019–2020). med hjelpeapparatet som følge av reformen. D i sse Dette medlem fremmer følgende forslag: m e d l e mm e r viser til høringsuttalelse fra stifteren av behandlingsinstitusjonen Solliakollektivet som påpe- «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- ker at straffereaksjoner er én av årsakene til at personer tinget med lovforslag som sikrer rusbrukere mot anmel- med rusproblemer kommer til behandling. D i sse delse og straffeforfølgelse for bruk og besittelse av m e d l e mm e r viser til høringsuttalelse fra Sørlandet illegale rusmidler når de kontakter myndighetene for Sykehus som ytrer bekymring for at «atskillig flere vil gå hjelp til seg selv eller andre.» ‘under radaren’ over lengre tid og ha utviklet et mer al- Terskelverdier vorlig rusproblem når de først oppsøker aktuelle hjel- petilbud.» D i s se me dl e m m e r viser til Ko m i t e e n viser til at regjeringen foreslår andre høringsuttalelse fra Landsgruppen av helsesykepleiere terskelverdier enn det Rusreformutvalget foreslo, men – én av yrkesgruppene som jobber tettest med rusfore- en lavere grense for straffri terskelverdi og en høyere grense der hovedregelen er påtaleunnlatelse. Regjerin- bygging hos ungdom – som frykter at rusreformen vil gen legger i sitt forslag opp til en begrensning på maksi- resultere i «mindre helsehjelp og oppfølging for ung- malt å besitte tre substanser samtidig. dom enn i dag». Disse medlemmer viser også til at Folkehel- Komiteens medlemmer fra Fremskritts - seinstituttet mener det er lite som tyder på at forbudet partiet og Senterpartiet viser til at regjeringen eller trussel om straff hindrer folk i å komme til behand- viderefører utvalgets forslag om at det settes terskelver- ling. Det vises til en studie av forholdene rundt personer dier for de vanligste forekommende illegale rusmidler som døde av narkotikautløste årsaken i perioden 2006– og illegalt ervervede legemidler. D i ss e me dl e m m e r 2008 i Oslo, som viste at 80 prosent hadde vært i kontakt registrerer at verdiene skal sette et skille mellom straff- med helsevesenet året før de døde. Folkehelseinstituttet bar og ikke-straffbar befatning med narkotika, og at for- viser videre til foreløpige nyere nasjonale tall som viser slaget innebærer at befatning med narkotika under enda høyere andel (Aftenposten 12. mars 2021). terskelverdiene skal være straffritt, så lenge stoffet er ment til egen bruk. Komiteens medlem fra Sosialistisk Ven - Disse medlemmer mener terskelverdiene re- st r e p ar t i mener at ingen skal være redde for å søke gjeringen foreslår er for høye, og er skeptisk til at politi- om hjelp til seg selv eller andre. D e tt e me d l e m viser kere skal sette enkelte terskelverdier for ulike narkotis- til saken i VG 4. april 2021: «Ringte 113 da vennen tok ke stoffer for hvor mye man kan bære med seg av ulike overdose – fikk bot». Dette medlem er bekymret narkotiske stoffer. dersom personer som søker om hjelp, blir pålagt straff, siden dette kan føre til at færre kontakter myndighete- Komiteens medlemmer fra Arbeider - ne for å motvirke problemer de selv eller deres nærstå- partiet og Senterpartiet støtter ikke regjeringens ende har. D e tt e m e d l e m mener at de som kontakter forslag om generell avkriminalisering, og støtter således helsetjenesten, politiet eller andre myndigheter, ikke heller ikke å innføre terskelverdier for straffefri erverv skal bli straffet. For eksempel bør ikke en kvinne som og besittelse av narkotika, og en annen terskelverdi, der anmelder voldtekt eller overdose, bli straffet. Ingen be- erverv og besittelse er straffbart, men der det «som ho- vis skal bli tatt i møte med personer som søker om hjelp vedregel» skal reageres med påtaleunnlatelse. D i ss e 24 Innst. 612 L – 2020–2021 m e d l e mm e r merker seg at helse- og omsorgsmi- med at det både i Rusreformutvalgets utredning og re- nisteren har begrunnet den høyere terskelverdien ut fra gjeringens lovproposisjon ble foreslått en avkriminali- hensynet til personer med omfattende rusmiddelbruk, sering av erverv og besittelse av mindre mengder som har langt høyere toleranse for stoff enn andre. narkotika. I et slikt tilfelle kunne ikke de alminnelige D i ss e m e d l e m m e r mener at dette synliggjør hvor- ransakingshjemlene i straffeprosessloven anvendes, for det er problematisk at reaksjonsformen skal være idet disse forutsetter at det er skjellig grunn til mistanke identisk overfor tunge rusavhengige, unge med begyn- om en straffbar handling. Når avkriminalisering av nende problembruk og voksne rekreasjonsbrukere. innehav av visse mengder narkotika ikke lenger er aktu- D i ss e me d l e m m e r merker seg at også regjeringen elt, skaper det best sammenheng i systemet om en anerkjenner at det som er små doser for erfarne rusmid- eventuell adgang til å bruke ransaking hjemles i straffe- delbrukere, er svært store mengder for personer som prosessloven. bruker narkotika for første gang. Dette er igjen et ek- Med bakgrunn i dette fremmer d i ss e me dl e m - sempel på at det er nødvendig å differensiere reaksjone- me r følgende forslag til endring i straffeprosessloven ne mellom ulike brukergrupper, og hvorfor en generell § 195 annet ledd: avkriminalisering ikke er den rette løsningen. «Straffeprosessloven § 195 annet ledd skal lyde: Komiteens medlem fra Sosialistisk Ven - Det samme gjelder når noen mistenkes for overtredel- st r e p ar t i påpeker at lave terskelverdier vil føre til at se av straffeloven §§ 162, 323, 326, 334 eller 353, eller le- brukere blir tvunget til å oppsøke sentrumsmiljøer hyp- gemiddelloven § 31 annet ledd, jf. § 24 første ledd.» pigere, og dermed vil møte dem som selger narkotika oftere. Med hyppig besøk til sentrumsmiljøer blir det Komiteens medlemmer fra Arbeider - vanskelig å jobbe for å bli fri fra rusgruppene. D e t te partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Ven - m e d l e m merker seg at flere instanser, deriblant Bymi- str e p ar t i vil understreke at politiet ikke må benytte sjonen, mener terskelverdiene er for lave. tvangsmidler i etterforskning av bruk og besittelse av Dette medlem påpeker at for lave terskelverdier narkotika som går ut over det som er forholdsmessig. medfører at personer som er avhengige av illegale rus- Disse medlemmer er kjent med at både ved midler, vil bli straffeforfulgt for oppbevaring til eget bruk av legale og illegale rusmidler, risikerer vedkom- bruk, fordi de er tilvent rusmidlene og trenger mer. mende å straffes med f.eks. tap av førerkort, selv om man Dette medlem støtter terskelverdiene som NOU aldri har kjørt i ruspåvirket tilstand. Dette kan gjøre det 2019:26 Rusreform – fra straff til hjelp, har foreslått. vanskeligere å stå i både jobb og et utdanningsløp, noe Dette medlem støtter regjeringens forslag om som igjen kan ha uheldige konsekvenser både for den en begrensning på maksimalt å besitte tre substanser enkelte og samfunnet. samtidig for straffefrihet.

Politiets mulighet for visitasjon og testing av Komiteens flertall, medlemmene fra Ar - narkotikapåvirkning beiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senter - partiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at Ko mi te e n mener politiet må ha virkemidler for å dette fungerer som en uheldig barriere for å søke hjelp avdekke narkotikabesittelse og bruk. Ko m i te e n note- for sin rusavhengighet, og at verken enkeltindivider, på- rer at departementet foreslår å gi hjemmel for visitasjon rørende eller samfunnet for øvrig er tjent med at frykten i politiloven, men ikke å anvende straffeprosessuelle for sanksjoner hindrer hjelpesøkende atferd. tvangsmidler for forhold som ikke skal være straffbare. På denne bakgrunnen fremmer f lertallet følgen- Komiteens flertall, medlemmene fra Ar - de forslag: beiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, S o sialistisk Venstreparti, Venstre og Kris - «Stortinget ber regjeringen sørge for at samfunnets telig Folkeparti, påpeker at et slikt fravær av straf- reaksjoner i forbindelse med problematisk bruk av rus- feprosessuelle rettigheter også medfører at en kjøper vil midler er forholdsmessige, og kan knyttes til rusbruken. ha vitneplikt mot en selger, og at dersom det foreligger Stortinget ber regjeringen særlig gjennomgå praksis grunn til å tro at besittelse er ment for salg, er forholdet, med tap av førerrett i tilfeller der man ikke ser noen uavhengig av mengde, fremdeles straffbart, og politiet sammenheng mellom personens bruk av rusmidler og har alle sine straffeprosessuelle rettigheter i behold. føring av motorvogn».

Komiteens medlemmer fra Høyre, Komiteens medlemmer fra Fremskritts - S o sialistisk Venstreparti, Venstre og Kris - p ar t i e t viser til at Fremskrittspartiet har fremmet re- telig Folkeparti viser til forslaget om en egen visita- presentantforslag om å gi politiet adgang til å innføre sjonshjemmel i politiloven. Dette hadde sammenheng visitasjonssoner i særlig kriminalitetsutsatte områder, Innst. 612 L – 2020–2021 25 som behandles av Stortingets justiskomité våren 2021 narkotika i hovedsak møtes med mindre inngripende (Dokument 8:271 S (2020–2021)). reaksjoner, i hovedsak bøter. Flertallet mener en slik endring av strafferam- Komiteens medlem fra Sosialistisk Ven - men i legemiddelloven vil ha konsekvenser for bruken st r e p ar t i viser til de foreslåtte hjemlene til visitasjon av straffeprosessuelle tvangsmidler, herunder adgangen og rustesting i proposisjonen, som etter d e tt e m e d- til pågripelse etter straffeprosessloven § 171, person- l e m s syn er gode og tilstrekkelige for å avdekke narko- ransaking etter straffeprosessloven § 195 og kroppslig tikabruk og ta beslag. D e tte m e dl e m viser til undersøkelse etter straffeprosessloven § 157 første ledd. Riksadvokatens brev om bruk av tvangsmidler i narko- For overtredelser av legemiddellovens forbud mot ulov- tikasaker. Etter Riksadvokatens presisering av at tvun- lig besittelse og bruk av narkotika er strafferammekra- gen rustesting ikke er tillatt, unntatt ved mistanke om vet i disse tvangsmiddelbestemmelsene oppfylt i dag, ruskjøring, kan de foreslåtte hjemlene innebære en men det vil ikke være tilfellet hvis overtredelse bare kva- styrking av politiets evne til å avdekke og reagere over- lifiserer til bøter. F l e r ta l l e t mener en streng straffe- for narkotikalovbrudd, da særlig bruk. ramme ikke bør opprettholdes alene for å beholde straf- Dette medlem påpeker at manglende adgang til feprosessuelle rettigheter. å visitere innenfor undertøy ikke er et problem, da det lave beviskravet for å pålegge å møte til det obligatoris- Komiteens medlemmer fra Arbeider - ke møtet i rusenheten betyr at politiet ikke lenger vil p ar t i e t fremmer på bakgrunn av dette følgende for- trenge å finne et stoff så lenge de har sett noen gjemme slag: formentlig stoff i buksa. Spyttprøvetaking med tvang er også unødvendig når beviskravet er så lavt, og må uan- «Stortinget ber regjeringen foreslå lovendringer sett antas ulovlig allerede i dag etter Riksadvokatens som sørger for at fengsel ikke lenger blir straffereaksjon presisering, ettersom det innebærer like mye maktbruk for brudd på legemiddellovens bestemmelser om bruk og er like inngripende som en blodprøve. og besittelse av narkotika til eget bruk, herunder også foreslå avbøtende tiltak for konsekvenser av endringer i Dette medlem viser til interpellasjon nr. 41 lov».» (2020–2021) om ransaking i narkotikasaker. D e t te m e d l e m viser til at det kan se ut som om hjemlene om Komiteens medlemmer fra Høyre, tvangsbruk i noen russaker har gått over til tvangsmis- S osialistisk Venstreparti, Venstre og Kris - bruk. D e tte me d l e m mener staten bør ha en uav- telig Folkeparti fremmer følgende forslag: hengig politikommisjon for å avdekke mulig sys- temsvikt og for å bedre systemet. D e tt e m e dl e m «Legemiddelloven § 31 annet ledd og nytt tredje ledd fremmer følgende forslag: skal lyde: Besittelse og bruk av narkotika, jf. § 24 første ledd, «Stortinget ber regjeringen opprette en uavhengig straffes med bøter. politikommisjon som skal se på bruk av tvangsmidler i Erverv, besittelse og bruk av dopingmidler, jf. § 24 a narkotikasaker.» første ledd, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måne- der, eller begge deler. Fjerne fengsel som straffereaksjon Dagens tredje og fjerde ledd blir henholdsvis fjerde Komiteens flertall, medlemmene fra Ar - og femte ledd.» beiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, H øyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil Komiteens medlemmer fra Fremskritts - foreslå å fjerne fengselsstraff som straffereaksjon for partiet og Senterpartiet viser til at Riksadvoka- brudd på forbudet mot besittelse og bruk av narkotika, ten har bestilt en gjennomgang fra statsadvokatene om jf. legemiddelloven § 24 første ledd, ved en endring i le- hvorvidt politiet har hatt en praksis for å ransake ufor- gemiddelloven § 31. Bakgrunnen for dette er at straffe- holdsmessig, og ser fram til denne gjennomgangen. reaksjonen i slike saker etter § 31 annet ledd, jf. § 24 D i sse m e d le mm e r er derimot skeptisk til å fjerne første ledd, nesten alltid vil være bøtlegging, jf. Riksad- dagens strafferammer fra lovteksten. Eventuelle utilsik- vokatens rundskriv RA-014-2. Videre har politi og påta- tede konsekvenser som følge av en slik endring, må i til- lemyndighet gjennomgående i debatten om rusrefor- felle utredes og avbøtes med annen lovgivning, som men anført at fengselsstraff ikke benyttes overfor brudd sikrer at narkotikakriminalitet fortsatt kan avdekkes og på legemiddelloven § 24, første ledd. Med dette forsla- bevises. D i ss e m e d l e m m e r mener at strafferam- get bringes således loven i samsvar med praksis. men i legemiddelloven § 24, første ledd, sikrer at politi- Flertallet mener dette vil være i tråd med den ut- et har tilstrekkelige virkemidler for å avdekke og bevise viklingen som finner sted i andre land, som ikke velger å bruk og besittelse. Disse virkemidlene er nødvendig for avkriminalisere, men der besittelse av mindre mengder å møte beviskravene som ligger i dagens narkotikalov- 26 Innst. 612 L – 2020–2021 givning. D i ss e m e d l e m m e r vil påpeke at så nær oppfølging, og fremme eventuelle nødvendige lov- som ingen i dag soner ubetinget fengselsstraff for bruk endringer for å ivareta dette, før de foreslåtte endringer og mindre besittelse av rusmiddel som eneste dom- i legemiddelloven trer i kraft. grunnlag (SERAF rapport 3/2021). Mindre enn 0,15 pro- Disse medlemmer viser til at en ny rapport fra sent av fengselssoningene er ene og alene for lovbrudd Seraf (Senter for rus- og avhengighetsforskning) viser at knyttet til bruk og besittelse av narkotika til eget bruk. det i perioden 2000–2019 var under 0,15 prosent av alle Seraf-rapporten peker imidlertid på at svært mange av soninger per år som var knyttet kun til bruk og besittel- dem som soner i fengsel, trenger behandling for et rus- se. Totalt var det snakk om 82 soninger i denne tidsperi- problem, kombinert med andre viktige tilbud som bo- oden, som i snitt utgjør fire soninger per år. Rapporten lig, arbeid og sosiale nettverk, etter endt soning. viser en halvering i antall domfellelser som følge av bruk og besittelse de siste 20 årene. I 2000 lå domfellelser Komiteens medlem fra Senterpartiet knyttet til denne typen lovbrudd på 12 prosent, mens fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: den i 2019 var nede på 6 prosent. Disse medlemmer viser til at regjeringen i sitt «Stortinget ber regjeringen sørge for at dagens prak- forslag til rusreformen skriver at «de fleste som idøm- sis, der så nær som ingen soner ubetinget fengselsstraff mes fengselsstraff for narkotikakriminalitet dømmes for bruk og mindre besittelse av rusmiddel, blir videre- for mer alvorlige forhold hvor bruk og innehav til egen ført.» bruk kan inngå, men uten betydning for straffeutmålin- gen». Tung rusavhengighet vil derfor fortsatt kunne bli Forholdet til utlendingsloven straffet gjennom fengsel eller bøter for annen kriminali- Komiteens medlemmer fra Høyre, Ven - tet utløst av rusadferd. stre og Kristelig Folkeparti viser til at utlen- Disse medlemmer viser til at det i dag finnes dingsloven i dag gir som utgangspunkt bare hjemmel muligheter for å sone i behandling i stedet for fengsel for for bortvisning og utvisning dersom utlendingen har denne gruppen. Dette mener disse medlemmer at begått en straffbar handling som kan føre til fengsels- også skal gjelde for bøtegjeld. straff eller dersom det gjelder noen særskilt angitte lov- Disse medlemmer fremmer følgende forslag: brudd, herunder mindre tyveri mv. Når det nå foreslås å fjerne fengsel som straffereaksjon for brudd på forbudet «Stortinget ber regjeringen sikre at rusavhengige mot besittelse og bruk av narkotika i legemiddelloven, som opparbeider seg bøter, får valg mellom bøtesoning, jf. § 24, er det behov for en tilføyelse i utlendingsloven bøtetjeneste eller behandling.» § 66 første ledd dersom overtredelse av legemiddello- ven § 31, jf. § 24 første ledd, fortsatt skal kunne føre til Disse medlemmer viser til at regjeringens fore- bortvisning og utvisning. slåtte rusreform vil ha konsekvenser for bort- og utvis- Disse medlemmer foreslår derfor at følgende ningspraksis etter utlendingsloven, og medføre en tas inn i det aktuelle lovforslaget, og fremmer følgende betydelig liberalisering av norsk asyl- og innvandrings- forslag: politikk. Utvisning er etter d i sse medlemmers oppfatning et viktig kriminalitetsforebyggende virke- «Utlendingsloven § 66 første ledd bokstav c skal lyde: middel som regjeringens rusreform vil undergrave ef- c) når utlendingen her i riket er ilagt straff eller sær- fektene av. Konsekvensene av liberaliseringen i bort- og reaksjon for et forhold som kan føre til fengsels- utvisningsregelverket etter utlendingsloven er ikke om- straff, for overtredelse av legemiddelloven § 31 talt nærmere i regjeringens proposisjon, noe d i ss e annet ledd, jf. § 24 første ledd, eller for overtredelse medlemmer finner kritikkverdig. av et av følgende straffebud i straffeloven: Komiteens medlemmer fra Fremskritts - § 323 (mindre tyveri) partiet og Senterpartiet viser til at en stor del av § 326 (mindre underslag) UDIs utvisningsvedtak på grunn av ilagt straff dreier seg § 334 (mindre heleri) om besittelse og salg av mindre mengder narkotika. All § 339 (mindre hvitvasking) erfaring tilsier at utenlandske selgere som opererer i § 362 (mindre dokumentfalsk) områder kjent for narkotikaomsetning, er profesjonelle § 373 (mindre bedrageri)» og godt kjent med de til enhver tid gjeldende tersklene for straff og utvisning. De tilpasser seg raskt straffe- og Komiteens medlemmer fra Fremskritts - sanksjonsnivået ved kun å være i besittelse av små bru- p a r ti e t forutsetter at de her foreslåtte endringer ikke kerdoser av gangen og oppbevarer i stedet større depo- vil danne grunnlag for endringer i terskelen for bort- og ter i nærheten som de henter frem ved nye salg. utvisningspraksis etter utlendingsloven. Regjeringen Disse medlemmer mener at konsekvensene av bes vurdere dette særskilt i forbindelse med den videre rusreformen, i relasjon til bort- og utvisningsregelverket Innst. 612 L – 2020–2021 27 etter utlendingsloven, er at politiets kriminalitetsfore- aksjoner strider mot Grunnlovens likhetsprinsipp. Dis- byggende arbeid vanskeliggjøres vesentlig, og at denne se medlemmer er ikke enige i dette, og vil også vise til at både tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch og tidligere gruppen kriminelle vil legge beslag på betydelig mer po- høyesterettsdommer Georg F. Rieber-Mohn avviser litiressurser enn i dag. dette. Disse medlemmer viser til og støtter opp under merknaden fra Arbeiderpartiet og Senterpartiets med- Komiteens medlemmer fra Fremskritts - lemmer i helse- og omsorgskomiteen om dette. p a r ti e t viser til at multikriminelle utlendinger som i Disse medlemmer mener at det ikke er riktig å legge dag kan sendes ut av landet for besittelse av relativt små et straffeansvar ovenfor en person som er tungt rusav- hengig, og mener at dette er en sykdom som må møtes mengder narkotika, vil med forslaget få et større vern med helsehjelp. Disse medlemmer vil også vise til at en for å være i Norge. Regjeringens forslag innebærer at po- trussel om straffeansvar vil ha liten eller ingen effekt hos litiet må bevise omsetning, eller annen kriminalitet, ty- et menneske som er avhengig av rusmidler. Tidligere pisk mindre tyveri, for å kunne sende de samme høyesterettsdommer Georg F. Rieber Mohn har blant annet uttalt følgende som vi ønsker å vise til i denne personene ut av landet. sammenhengen: Disse medlemmer viser til at UDI ikke har «Jeg ser det slik at denne personen er ‘partielt hjemmel til å endre retningslinjene slik at en uten- utilregnelig’ – han mangler skyld i forhold til egen landsk borger kan utvises for et ulovlig forhold, med bruk av stoff, men er ansvarlig for alle andre typer straffbare handlinger. Også vinningskriminalitet unntak etter utlendingsloven, når forholdet er straffritt. for å skaffe seg stoff, selv om det her vil foreligge Inntil de straffefrie terskelverdiene vil det da være fritt sterkt formildende omstendigheter. frem. UDI kan i dag fatte vedtak om utvisning selv om Ganske annerledes er situasjonen for ungdom utlendingen er ilagt straff for mindre kvantum enn de eller voksne som eksperimenterer med narkotika i objektive tersklene gir anvisning på. Terskelverdiene helgene eller bruker det bare til «fest», uten at narko- tikaen har tatt kontroll over deres liv. I disse miljø- som er foreslått i proposisjonen vil øke terskelen for ut- ene er også faren stor for ‘smitte’ og nyrekruttering visning betraktelig. Eksempelvis, etter dagens praksis i til stoff blant yngre personer. Her har straffansvaret UDI, vurderes bortvisning ved besittelse av ett gram hasj en viss avskrekkende effekt, i alle fall hvis oppdagel- eller marihuana. Regjeringens forslag vil som et mini- sesrisikoen ikke er for lav og politiets forfølgning ikke for slapp. Over tid vil sannsynligvis straffansva- mum bety en terskelverdi ti ganger høyere enn dagens ret uansett ha en moraldannende og -styrkende praksis. For de narkotiske stoffene kokain, heroin og virkning. Og straffbarheten vil være et viktig hjelpe- amfetamin medfører regjeringens forslag en dobling middel i politiets forebyggende arbeid blant ung- sammenliknet med dagens praksis. dom. På denne bakgrunn er det etter mitt skjønn gode grunner for å skille mellom disse to hoved- Internasjonal utvikling gruppene i spørsmålet om avkriminalisering. En Ko mi te e n registrerer at FN-organer som UNODC annen sak at det her vil være en stor gråsone og lov- (United Nations Office on Drugs and Crime), WHO (Ver- tekniske utfordringer å utforme straffebudet som skal skille mellom gruppene. Men noen umulig dens helseorganisasjon) og FNs høykommissær for oppgave kan det ikke være.» menneskerettigheter, anbefaler opphevelse av straffan- svar for bruk av narkotika og erverv og innehav av mind- Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk re mengder narkotika til egen bruk. Ko m i te e n er Venstreparti viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet kjent med at CEB (UN System Chief Executives Board for tilsynelatende tar til orde for en ruslovgivning som be- handler rusavhengige som utilregnelige. I 2019 uttalte Coordination) i 2018 vedtok en forent posisjon om at daværende riksadvokat Tor Aksel Busch og justiskomi- medlemsstatene skulle forplikte seg til å fremme alter- teens leder Lene Vågslid at det i en rettsstat ikke kan nativer til domfellelser og straff, herunder opphevelse være uforutsigbart hvem som har skyldevne, og at ukla- av straffansvar. re utilregnelighetsregler ville kunne medføre stor ulik- het for loven. Disse medlemmer er enige i disse uttalelsene. Nettopp av disse grunnene, er det svært uheldig og uholdbart å differensiere ruslovgivningen 3. Uttalelse fra justiskomiteen basert på et utilregnelighetsprinsipp, slik Arbeiderpar- Helse- og omsorgskomiteens utkast til innstilling tiet og Senterpartiet nå legger opp til. ble 11. mai 2021 sendt til justiskomiteen til uttalelse. Disse medlemmer mener det er uhensiktsmessig å behandle rusavhengighet som utilregnelighet, da selv- Justiskomiteen uttaler følgende i brev av 25. mai 2021: påført rus under avhengighet ofte ikke innebærer man- glende forståelse for handlingen. Rusavhengige vil i «Justiskomiteens medlemmer viser til sine respek- utgangspunktet være sine handlinger fullt bevisst også tive partiers merknader i innstillingen. I tillegg har når handlingene er motivert av avhengigheten. Hvis komiteen følgende merknader: svekket selvkontroll alene kan frita for ansvar, reiser dette spørsmål om hvorvidt andre tilstander av svekket ‘Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sen- selvkontroll også bør være ansvarsfriende, som for terpartiet merker seg at regjeringspartiene fremdeles eksempel abnorm seksualdrift eller kleptomani. Det er fremholder at en differensiert modell som sørger for at også et spørsmål om rusavhengige også bør fritas for tunge rusavhengige møtes med hjelp fremfor straffere- ansvar for vinningskriminalitet eller narkotikasalg de 28 Innst. 612 L – 2020–2021

begår for å få råd til narkotika, dersom handlingen Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre begås i desperasjon etter å skaffe stoff i en akutt tilstand og Kristelig Folkeparti: av rus sug eller abstinens. At slike lovbrudd er mer straffverdige enn narkotikabruk, tilsier ikke at vurderin- Forslag 3 gen av skyldevne stiller seg noe annerledes, og hvis hovedgrunnen til å unnta rusavhengige straffansvar er I at lovbruddet deres ikke er straffverdig nok, taler dette I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straf- heller for at lovbruddet avkriminaliseres, slik rusrefor- men legger opp til, enn at utilregnelighetsbegrepet fesaker gjøres følgende endringer: utvannes. Disse medlemmer mener at det ikke er opplagt at § 69 nytt fjerde ledd skal lyde: rusavhengige alltid mangler kontroll over sine Når straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndighe- handlinger i en grad som tilsier ansvarsfrihet. For eksempel vil rusavhengige ofte ha gjennomgått avrus- ten unnlate å påtale erverv, besittelse eller oppbevaring ning en rekke ganger. Selv langtkomne rusavhengige vil av narkotika til egen bruk som overskrider mengdebe- dessuten kunne bruke et stoff de er avhengige av når grensninger for straffrihet bestemt i medhold av legemid- abstinens og rus sug først er blitt døyvet. Ettersom for- delloven § 31 femte ledd og straffeloven § 231 tredje ledd. slaget til Arbeiderpartiet og Senterpartiet nødvendigvis innebærer innføring av et blandet prinsipp, hvor det Påtaleunnlatelsen kan gis på vilkår av at siktede ikke be- kreves årsakssammenheng mellom avhengigheten og går en ny straffbar handling i en prøvetid, og at siktede et- lovbruddet, er det da sannsynlig at rusavhengige i hvert ter innkalling møter hos rådgivende enhet for narkotika- fall vil kunne straffes for oppbevaring av et stoff i tilfeller saker, jf. straffeloven § 37 første ledd bokstav k. Reglene i hvor de kunne ha kvittet seg med stoffet i mer viljesterke øyeblikk. Et slikt krav til årsakssammenheng vil være annet ledd og tredje ledd annet og tredje punktum gjelder ufravikelig for at regelen skal kunne ha noen legitimitet, tilsvarende. Kongen kan ved forskrift fastsette mengdebe- da narkotikabegrepet favner om mange ulike stofftyper, grensninger for bruk av påtaleunnlatelse etter denne be- og selv langtkomne rusavhengige normalt bare vil være stemmelsen. avhengige av noen få. Disse medlemmer mener videre at en rusreform basert på utilregnelighetsmodell vil være umulig å II håndheve i praksis. For å konstatere manglende handle- I lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. gjøres frihet, ville det i det minste måtte kreves en uoverkom- følgende endringer: melig trang. Det er vanskelig å se hvordan et slikt krav operasjonaliseres, da ulike stoffer gir ulike avhengig- hetssymptomer, og disse også ville måtte være av en viss § 31 andre ledd skal lyde: intensitet for å kunne sies ansvarsfriende. Denne inten- Erverv, besittelse og bruk av dopingmidler, jf. § 24 a sitet er neppe etterprøvbar eller kvantifiserbar. Det vil første ledd, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 må- heller ikke være kurant å benytte kriterier som f. eks. neder, eller begge deler. avhengighetens varighet, da enkelte stoffer kan gi sterke abstinenser etter relativt kort tids sammenhengende bruk i høye doser. § 31 nytt femte ledd skal lyde: Disse medlemmer viser til at et krav om sterk Straff etter første ledd får ikke anvendelse på overtre- avhengighet og et krav om årsakssammenheng vil by på delse av bestemmelser gitt i medhold av § 22 annet ledd, uklarhet som i praksis kan medføre uforutsigbarhet og vilkårlig straffeforfølgning. Dette støter mot både legali- eller overtredelse av § 24, ved egen bruk av narkotika el- tetsprinsippet og likhetsprinsippet’.» ler erverv eller besittelse av narkotika til egen bruk. Kon- gen kan ved forskrift fastsette mengdebegrensninger for straffrihet etter denne bestemmelsen. 4. Forslag fra mindretall Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialis- III tisk Venstreparti: I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet gjøres følgende Forslag 1 endringer: Stortinget ber regjeringen evaluere bruken og effek- Ny § 9 a skal lyde: ten av ordninger med ruskontrakter og andre typer for- § 9 a Visitasjon av person, gjenstand eller oppbevarings- pliktende avtaler for ungdom. sted Forslag 2 Politiet kan visitere person, gjenstand eller oppbeva- Stortinget ber regjeringen sikre at helsepersonells ringssted, når det er overveiende sannsynlig at personen opplysningsplikt knyttet til pasienters rusbruk må bero innehar et stoff som etter regler med hjemmel i legemid- på en konkret vurdering, ikke hvorvidt rusmiddelet er delloven § 22 er å anse som narkotika. lovlig eller ikke. Uten personens samtykke kan visitasjon etter para- grafen her bare skje etter beslutning av politimesteren el- ler den han bemyndiger. Dersom det må antas at formålet med visitasjonen vil forspilles ved opphold, kan beslut- Innst. 612 L – 2020–2021 29 ningen treffes av politiet på stedet. Det skal opplyses om § 30 nytt andre ledd skal lyde: hva saken gjelder og hva visitasjonen omfatter. Straff etter første ledd nr. 1 kommer ikke til anvendel- Utfallet av visitasjonen skal nedtegnes snarest mulig. se på unnlatelse av å etterkomme pålegg gitt i medhold av Politiet kan beslaglegge og tilintetgjøre narkotika som § 9 c første ledd. innehas uten lovlig adgang. Departementet kan gi nærmere forskrifter om visita- IV sjon og beslag i medhold av paragrafen her. I lov 2. juli 2004 nr. 64 om ordning med brukerrom for inntak av narkotika gjøres følgende endringer: Ny § 9 b skal lyde: § 9 b Testing av narkotikapåvirkning § 4 første ledd oppheves. Politiet kan foreta en særskilt undersøkelse av om det V foreligger tegn og symptomer på påvirkning av et stoff som I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende etter regler med hjemmel i legemiddelloven § 22 er å anse endringer: som narkotika, når personen fremstår som påvirket av et slikt stoff og det foreligger rimelig grunn til å bekrefte eller § 37 første ledd bokstav j og k skal lyde: avkrefte dette. j) gjennomføre ungdomsoppfølging i konfliktrådet Dersom politiet anser det overveiende sannsynlig at med varighet på inntil ett år, forutsatt at domfelte personen er påvirket av narkotika, skal personen få til- var mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet, at bud om å gjennomføre foreløpig test som nevnt i vegtra- saken egner seg for slik behandling og at det fore- fikkloven § 22 a første ledd eller å fremstilles for utån- ligger samtykke fra domfelte og domfeltes eventu- dingsprøve, blodprøve, spyttprøve og klinisk legeundersø- elle verger, kelse som nevnt i vegtrafikkloven § 22 a annet ledd, for å k) møte hos rådgivende enhet for narkotikasaker etter søke å fastslå eller avkrefte påvirkningen. Det samme innkalling, forutsatt at domfellelsen gjelder erverv, gjelder dersom politiet anser det overveiende sannsynlig besittelse eller oppbevaring av narkotika til domfel- at personen har brukt narkotika, og testing etter første tes egen bruk som overskrider mengdebegrensninger punktum er egnet til å påvise den tidligere bruken. Test, for straffrihet bestemt i medhold av legemiddelloven prøve eller undersøkelse etter første og annet punktum § 31 femte ledd og straffeloven § 231 tredje ledd, eller gjennomføres av personell som angitt i vegtrafikkloven § 22 a tredje ledd. Nåværende første ledd bokstav k blir første ledd ny bok- Opplysninger om gjennomføring og utfall av tiltak et- stav l. ter paragrafen skal nedtegnes snarest mulig. Departe- mentet kan gi nærmere forskrifter om beslutning og gjen- § 53 fjerde ledd skal lyde: nomføring av tiltak etter paragrafen. Dersom lovbryteren var under 18 år på handlings- tidspunktet, kan retten bestemme at fullbyrdingen av Ny § 9 c skal lyde: straffen utsettes i en prøvetid (betinget bot). Det samme § 9 c Pålegg om oppmøte for rådgivende enhet for narko- gjelder når en lovbryter har ervervet, besittet eller oppbe- tikasaker vart narkotika til egen bruk som overskrider mengdebe- Politiet kan pålegge en person å møte hos rådgivende grensninger for straffrihet bestemt i medhold av legemid- enhet for narkotikasaker i kommunen når det er overvei- delloven § 31 femte ledd og straffeloven § 231 tredje ledd. ende sannsynlig at personen har brukt, eller forsøkt å bru- Prøvetiden skal i alminnelighet være to år. Fullbyrdings- ke, stoff som etter regler med hjemmel i legemiddelloven utsettelse gis på det grunnvilkår at den domfelte ikke § 22 er å anse som narkotika, eller at personen har erver- begår en ny straffbar handling i prøvetiden. I tillegg kan vet, eller forsøkt å erverve, eller innehar eller har innehatt retten fastsette særvilkår som nevnt i § 36 og § 37 bok- et slikt stoff til egen bruk. Politiet kan også pålegge foreldre stav a til k. Den siktede skal få uttale seg om særvilkår før eller andre med foreldreansvar for en person under 18 år de fastsettes. § 39 gjelder tilsvarende så langt den passer. som er pålagt oppmøteplikt etter denne bestemmelsen, å Ved forelegg gjelder reglene om betinget bot tilsvarende møte hos rådgivende enhet for narkotikasaker. så langt de passer. Vedtak om møteplikt for rådgivende enhet skal grunngis. § 231 nytt tredje ledd skal lyde: Departementet kan gi nærmere forskrifter om vedtak Straff etter første og annet ledd får ikke anvendelse på etter bestemmelsen her, meddelelse av vedtaket, oversen- erverv eller oppbevaring av narkotika til egen bruk. Kon- delse av vedtaket til rådgivende enhet i kommunen og po- gen kan ved forskrift fastsette mengdebegrensninger for litiets behandling av opplysninger i slike saker. straffrihet etter denne bestemmelsen. 30 Innst. 612 L – 2020–2021

VI Dagens tredje og fjerde ledd blir henholdsvis fjerde I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og om- og femte ledd. sorgstjenester m.m. gjøres følgende endringer: Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet: Ny § 3-9 b skal lyde: Forslag 6 § 3-9 b Rådgivende enhet for narkotikasaker Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag Kommunen skal ha en rådgivende enhet for narkoti- til nødvendige endringer i lovverket som sikrer en avkri- kasaker. Denne enheten skal ha ansvaret for å møte per- minalisering for bruk og besittelse av mindre brukerdo- soner som er ilagt oppmøteplikt etter politiloven § 9 c. Det ser for tunge rusavhengige, slik at denne gruppen møtes samme gjelder når oppmøte for enheten er satt som vilkår med god helsehjelp og oppfølging istedenfor straffe- for en bestemt strafferettslig reaksjon. reaksjoner. Departementet kan gi nærmere forskrifter om den rådgivende enheten, blant annet om organisering og tje- Forslag fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti: nestens innhold, inkludert formidling til og samhandling med andre tjenester og om kommunens behandling av Forslag 7 opplysninger i slike saker. Utlendingsloven § 66 første ledd bokstav c skal lyde: c) når utlendingen her i riket er ilagt straff eller sær- Ny § 3- 9 c skal lyde: reaksjon for et forhold som kan føre til fengsels- § 3-9 c Overtredelsesgebyr straff, for overtredelse av legemiddelloven § 31 Kommunen kan ilegge overtredelsesgebyr, jf. forvalt- annet ledd, jf. § 24 første ledd, eller for overtredelse ningsloven § 44 på to ganger rettsgebyret til personer som av et av følgende straffebud i straffeloven: forsettlig eller uaktsomt unnlater å overholde pålegg gitt med hjemmel i politiloven § 9 c om oppmøte for rådgiven- § 323 (mindre tyveri) de enhet for narkotikasaker. § 326 (mindre underslag) Gebyr etter første ledd kan bare ilegges personer over § 334 (mindre heleri) 16 år. Gebyr kan ikke ilegges dersom det vil være urimelig § 339 (mindre hvitvasking) tyngende sett i lys av overtrederens økonomiske situasjon § 362 (mindre dokumentfalsk) og livssituasjon for øvrig. Gebyr skal ikke ilegges når opp- § 373 (mindre bedrageri) møte for rådgivende enhet for narkotikasaker er satt som vilkår for en bestemt strafferettslig reaksjon. Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre- Statsforvalteren behandler klager på vedtak om parti: overtredelsesgebyr etter første ledd. Forslag 8 Statens innkrevingssentral krever inn gebyr gitt med Stortinget ber regjeringen sørge for at sperring av hjemmel i første ledd etter reglene i lov 11. januar 2013 nr. reaksjoner for bruk og besittelse av narkotika til eget 3 om Statens innkrevingssentral. bruk etter tre år, gitt at det ikke er registrert flere straff- VII bare forhold i den aktuelle perioden, gis tilbakevirken- 1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. de virkning. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene Forslag fra Arbeiderpartiet: til forskjellig tid. 2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler. Forslag 9 I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende Forslag 4 endringer: Straffeprosessloven § 195 annet ledd skal lyde: Det samme gjelder når noen mistenkes for overtredel- § 37 første ledd bokstav j og k skal lyde: se av straffeloven §§ 162, 323, 326, 334 eller 353, eller le- j) gjennomføre ungdomsoppfølging i konfliktrådet gemiddelloven § 31 annet ledd, jf. § 24 første ledd. med varighet på inntil ett år, forutsatt at domfelte var mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet, at Forslag 5 saken egner seg for slik behandling og at det fore- Legemiddelloven § 31 annet ledd og nytt tredje ledd ligger samtykke fra domfelte og domfeltes eventu- skal lyde: elle verger, Besittelse og bruk av narkotika, jf. § 24 første ledd, k) møte hos rådgivende enhet for russaker etter innkal- straffes med bøter. ling, forutsatt at domfellelsen gjelder erverv, besit- Erverv, besittelse og bruk av dopingmidler, jf. § 24 a telse eller oppbevaring av narkotika til domfeltes første ledd, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måne- egen bruk etter § 231 eller legemiddelloven § 31, jf. der, eller begge deler. § 24 første ledd, eller Innst. 612 L – 2020–2021 31

Nåværende første ledd bokstav k blir første ledd ny bok- Forslag 13 stav l. Stortinget ber regjeringen sørge for at dagens prak- sis, der så nær som ingen soner ubetinget fengselsstraff § 53 fjerde ledd skal lyde: for bruk og mindre besittelse av rusmiddel, blir videre- Dersom lovbryteren var under 18 år på handlings- ført. tidspunktet, kan retten bestemme at fullbyrdingen av straffen utsettes i en prøvetid (betinget bot). Det samme Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: gjelder når en lovbryter har ervervet, besittet eller oppbe- Forslag 14 vart narkotika til egen bruk etter § 231 eller legemiddello- Stortinget ber regjeringen sikre at mindreårige som ven § 31, jf. § 24 første ledd.Prøvetiden skal i alminnelig- blir pålagt obligatorisk møte med den kommunale råd- het være to år. Fullbyrdingsutsettelse gis på det grunn- givningsenheten for narkotikasaker, skal pålegges to vilkår at den domfelte ikke begår en ny straffbar hand- møter. Det første møtet skal være med den mindreårige ling i prøvetiden. I tillegg kan retten fastsette særvilkår og enheten. Det andre møtet skal være med foreldre el- som nevnt i § 36 og § 37 bokstav a til k. Den siktede skal ler andre med foreldreansvar, den mindreårige og enhe- få uttale seg om særvilkår før de fastsettes. § 39 gjelder ten. Foreldre eller andre med foreldreansvar skal ikke tilsvarende så langt den passer. Ved forelegg gjelder kobles inn før barnet har møtt enheten og uttalt seg om reglene om betinget bot tilsvarende så langt de passer. det er trygt for barnet.

I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og om- Forslag 15 sorgstjenester m.m. gjøres følgende endringer: Stortinget ber regjeringen, der det foreslås pålagt Ny § 3-9 b skal lyde: obligatorisk oppmøte til den kommunale rådgivende enheten for narkotikasaker, gjennomføre dette uten at § 3-9 b Rådgivende enhet for russaker det samtidig pålegges gebyr ved manglende oppmøte. Kommunen skal ha en rådgivende enhet for russaker. Den kommunale rådgivende enheten for narkotikasa- Denne enheten skal ha ansvaret for å møte personer når ker skal jobbe oppsøkende ved brudd på møteplikten. oppmøte for enheten er satt som vilkår for en bestemt strafferettslig reaksjon, inkludert gjennomføre ruskon- Forslag 16 troll etter straffeloven § 37 første ledd bokstav d dersom Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- det er satt som vilkår. tinget med lovforslag som sikrer rusbrukere mot anmel- Departementet kan gi nærmere forskrifter om den delse og straffeforfølgelse for bruk og besittelse av illega- rådgivende enheten, blant annet om organisering og tje- le rusmidler når de kontakter myndighetene for hjelp til nestens innhold, inkludert formidling til og samhandling seg selv eller andre. med andre tjenester og om kommunens behandling av opplysninger i slike saker. Forslag 17 Stortinget ber regjeringen opprette en uavhengig Forslag 10 politikommisjon som skal se på bruk av tvangsmidler i Stortinget ber regjeringen foreslå lovendringer som narkotikasaker. sørger for at fengsel ikke lenger blir straffereaksjon for brudd på legemiddellovens bestemmelser om bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, herunder også fore- 5. Komiteens tilråding slå avbøtende tiltak for konsekvenser av endringer i lov. Komiteens tilråding I fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Ven- Forslag fra Fremskrittspartiet: streparti, Venstre og Kristelig Folkeparti. Forslag 11 Komiteens tilråding II fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Ven- Stortinget ber regjeringen sikre at rusavhengige stre og Kristelig Folkeparti. som opparbeider seg bøter, får valg mellom bøtesoning, Komiteens tilråding III fremmes av medlemmene bøtetjeneste eller behandling. fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Forslag fra Senterpartiet: Sosialistisk Venstreparti. Forslag 12 Ko m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide ordnin- til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende gen med å fjerne anmerkninger i reaksjonsregisteret et- ter et visst antall år til også å gjelde for ungdom over 18 år. hold i den aktuelle perioden. aktuelle den i hold for straffbare flere registrert er Sperring ikke det at år. forutsetter tre etter sperres bruk, eget til narkotika 32 e i ekjnrgsee o proe sm r ilagt er som personer st om reaksjonsregisteret i ger ved forhold. straffbare fornærmede andre av anmeldelse hos avdekkes overtredelse slik en § t i k i

kle ndttr aut ndiusoe, le der eller nødsituasjoner, akutte i nødetater lkaller 4 øse ed dr vrrdr tr sitne eller assistanse yter overtreder der ledd, første 24 r ke straffeforfølger overtredelse av legemiddelloven av overtredelse straffeforfølger ke feetlg rasoe fr rk g eitle av besittelse og bruk for reaksjoner afferettslige Stortinget ber regjeringen sørge for at opplysnin at for sørge regjeringen ber Stortinget trigt e rgeign øg fr t politiet at for sørge regjeringen ber Stortinget Geir Geir Jørgen Bekkevold : k a t d e v leder II I Oslo, i helse- oghelse- i omsorgskomiteen,Oslo, den 27.

- - vedlegges protokollen. vedlegges – straffeforfølges skal ikke rusavhengige at Vedumom Per Bøhler, O Jan stortingsrepresentantene fra forslag rus motorvogn. av føring av og midler bruk personens mellom sammenheng noen p gjennomgå særlig regjeringen ber Stortinget rus bruken. til knyttes kan og forholdsmessige, er rusmidler r e r l kjnr fridle e polmts bu av bruk problematisk med forbindelse i aksjoner aksis med tap av førerrett i tilfeller der man ikke ser ikke man der tilfeller i av førerrett tap med aksis f udegn Kesi op o Tyv Slagsvold Trygve og Toppe Kjersti Lundteigen, af ouet :1 S 22–01 – Representant – (2020–2021) S 8:111 Dokument Stortinget ber regjeringen sørge for at samfunnets at for sørge regjeringen ber Stortinget mai 2021 mai ordfører III IV Innst. 612 Innst.2020–2021 612 – L

- - -

Svanemerketrykksak, 2041 0654 Trykk og layout: Stortingets grafiske seksjon