Fossum-Stovner sentrumsområde GRUNNLAGSDOKUMENTASJON FOR OMRÅDEløft

Maximite AS, januar 2011 Forord

Maximite AS legger med dette fram grunnlagsdoku- mentasjon for et mulig nytt områdeløft i Fossum – Stovner sentrumsområde.

Vi har arbeidet med tanke på at informasjonen skal være egnet for å skape involvering og begeistring for innsats hos bydel, innbyggere og andre relevante med- spillere. Vi har videre valgt en verdimessig forankring der vi, uten å underslå fakta, har lagt vekt på verdighet og optimisme i presentasjonen av materialet.

Grafisk bearbeiding og utforming er gjort av Form til fjells as ved Sigrid Martine Jansen og Andrew Boothman. Masterstudent i landskapsarkitektur ved UMB, Ingrid Lien, har bistått med kartmateriale og vurder- inger av boligområdene. Vi vil takke Bydel Stovner for utmerket bistand og engasjerende innsats. Blant de mange som har bidratt vil vi spesielt trekke fram Vivian Abbi Johnsen og Reidunn Myster Beier.

Vi vil videre takke Oslo kommunes Utviklings- og Kom- petanseetat ved Laila Kleven for svært god service. Til slutt takker vi studentene Anne Mali Thyrum, Birgit Ystad, Terje Gjelten Bakken og Anne Signe Enget, som sammen med Ingrid Lien og Vivian Abbi Johnsen gjennomførte ”samtalestuntet” vårt, der vi i løpet av en Tynset, januar 2011 lørdag snakket med 125 personer på Stovner Senter. Maximite AS 3

Innhold

1. Innledning s 4 - bakgrunn - metode - hovedfunn - anbefalinger

2. Innsatsområdet s 7

3. Befolkningen s 11

4. Oppfatninger om området s 29

5. Boliger og boområder s 33

6. Møteplasser og aktiviteter s 45

7. Planer og store utviklingsprosjekt s 55

8. Anbefalinger s 61 - oppsummering av hovedutfordringer - mål - strategier - nøkkelaktører - organisering 4

Groruddalssatsingen Hovedmålet for satsingen, som er et samarbeid mellom Oslo kommune og staten, er en bære- kraftig byutvikling, synlig miljøopprustning, bedre livskvalitet og samlet sett bedre levekår i Groruddalen. Det skal utvikles et lokalt og inkluderende samarbeid mellom beboere, or- ganisasjoner, borettslag, næringsliv, bydeler og offentlige institusjoner. Groruddalens identitet og stolthet skal styrkes.

Områdeløft er en del av satsingen hvor en går inn med konsentrert innsats i et avgrenset område.

1. Innledning

Bakgrunn Bydel Stovner har deltatt aktivt i Groruddalssatsingen hensynta. Vi har møtt den utfordringen at området siden oppstarten i 2007, blant annet med områderettet består av en hel delbydel og en tredjedel av en annen. innsats på Haugenstua. Etter invitasjon fra Husban- Derfor har vi fått gjennomført noen spesialkjøringer ken, vurderer bydelen å etablere et nytt områdeløft i hos Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo kommune den sentrale delen av bydelen, kalt Fossum – Stovner (UKE). Vi har også sammenstilt enkelte data selv, basert sentrumsområde. Det utvalgte området er gjennom på data fra SSBs statistikkbank. tidligere rapporter kartlagt og trukket fram som spesielt levekårsutsatt på bakgrunn av svake score på Bydelen har bidratt med grunnlagsdata om eiendoms- en rekke levekårsvariabler som helse, sysselsetting, forholdene på flere sentrale eiendommer i området. utdanning, inntekt, velferdsavhengighet, bolig mm. Dataene er systematisert og analysert av oss. Vi har brukt flere personlige informanter i arbeidet, Foreliggende rapport er resultatet av et forprosjekt som både nøkkelpersoner i bydelens tjenesteområder, repre- har gått over ca 6 uker, med oppstart 16. november 2010. sentanter for store eiendomsaktører og representanter for ledelsen av borettslag/sameier i området. Hensikten har vært å utarbeide tilstrekkelig grunnlags- Lørdag 27. november intervjuet vi 125 personer på dokumentasjon for framtidig satsing i området, og som Stovner Senter om deres syn på sterke og svake sider basis for bydelens videre arbeid. Forprosjektet skal gi en ved området. plattform for å ta strategiske beslutninger om innret- Vi har befart området og gitt vår vurdering av bo- ning og gjennomføring av et langsiktig områdeløft i miljøkvaliteter knyttet til boliger og uteområder. Fossum – Stovner sentrumsområde. Vi har også gjennomgått en rekke omfattende planer som er under utvikling i området. Metode Til slutt har vi tillatt oss å sammenstille hva vi I tråd med bydelens ønsker har vi brukt og satt sammen mener er hovedutfordringene, hva som kan være ambi- eksisterende analyser av bydelen, delbydelene eller de sjonen for en ny satsing og til slutt pekt på noen mulige tre grunnkretsene som utgjør innsatsområdet. Bydelen satsingsområder. har utarbeidet en oversikt over hvilke analyser vi skulle 5

Hovedfunn 1. Innbyggerne trives i innsatsområdet, som de mener 8. Fritidstilbudene til barn og unge i innsatsområdet har mange kvaliteter som er positive for dem. må utvikles videre, markedsføres og driftes på en slik måte at de både er attraktive for de unge og tilfredsstil- 2. Det etniske mangfoldet er utfordrende. Mange ulike ler foreldrenes behov for informasjon og trygghet. kulturer og væremåter møtes og løsninger må søkes, ofte med språkbarrierer som tilleggsutfordring. 9. Frivillighet og dugnadsinnsats for fellesskapet er en betydelig utfordring, i bomiljøer og frivillige organisa- 3. Svært mange av innbyggerne i området har svak sjoner. økonomi og andre svært vanskelige levekår, knyttet til blant annet utdanning, sysselsetting, boforhold og 10. Det er behov for videreutvikling av mangfoldige helse. møteplasser for en sammensatt befolkning.

4. Det foregår store planprosesser i innenfor området, Anbefalinger som vil få strategisk betydning for innbyggerne i Et nytt områdeløft i Fossum – Stovner sentrumsom- mange år framover. råde må legge vekt på betydelig forbedring av områdets attraktivitet. Folk må få lyst til å komme til området, og 5. Området har meget god tilgang til tjenester, vare- bli boende her. handel og offentlig kommunikasjon. Et områdeløft må finne sin plass blant andre sats- inger i bydelen, og bør konsentrere seg om utvikling av 6. Boligområdene har mange utfordringer knyttet til sentrumsfunksjoner og bomiljøet i vid forstand. bomiljøkvalitetene og sameksistensen mellom inn- Strategisk samarbeid med nøkkelaktører i området, i byggerne. bydelen og med andre offentlige og private instanser er nøkkelen til suksess. 7. I flere av boligområdene er det svært mange som bor i bolig, eid av andre. NITTEDAL / SKEDSMO

6

OSLO

Bydel GRORUD Rv4 -Trondheimsveien

Fossumveien

STOVNER SENTER

Fossumveien

Rv 163 - Østre Aker veiBYDEL STOVNER

Bydel ALNA

E6

N INNSATSOMRÅDET 7

2. Innsatsområdet

Innsatsområdet Fossum – Stovner sentrumsområde Areal: (avgrenset av stiplet linje) øst – vest ca. 1300 m nord – sør ca. 1000 m Med grunnkretsene Tokerud, Stovner senter og Nedre Fossum. Delbydel Fossum, med grunnkretsene 3903 Tokerud Med gateadressene Fossumberget, Tokerudberget, 3917 Stovner senter Jacobine Ryes vei, Tante Ulrikkes vei, Fossumveien og Stovner Senter. Delbydel Rommen, med grunnkretsene 3906 Nedre Fossum 3921 Forsheimer 4008 Nedre Rommen 8 INNSATSOMRÅDET

Nordre Aker Stovner Vestli Vestre Aker Grorud

Sagene Bjerke St. Hans- Ullern haugen Alna Frogner Grünerløkka Stovner Sentrum Gamle Oslo Rommen Østensjø

Gamle Haugenstua Stovner Nordstrand

Høybråten Søndre Nordstrand

Fig. 1. Oslo Fig. 2. Folkelige betegnelser i Stovner bydel.

VESTLI MARKA

ROMMEN Tokerud- berget

Fossum- ”Badetomta” berget

Stovner Senter

Stovner vgs.

Tidligere sykehjemmet HAUGENSTUA GAMLE STOVNER

Fig. 3. Innsatsområdet INNSATSOMRÅDET 9

Tokerud 3903 Nedre Stovner senter Fossum 3917 Nedre Rommen 3906 4008 Forsheimer 3921

Bydel Stovner Innsatsområde Delbydel Fossum Haugenstua Delbydel Rommen

Sentralt innsatsområde Fossum - Stovner sentrumsområde

Innsatsområde Haugenstua 2007-2013

Fig. 4. Bydel Stovners innsatsområder med grunnkretser og delbydeler.

Fossum – Stovner Grunnkretsene Fossum – Stovner sentrumsområde er betegnelsen by- Området, som ble planlagt på 60-tallet og bygget ut på delen har gitt innsatsområdet. Det ligger midt i hjertet begynnelsen av 70-tallet, har noen interessante hoved- av Bydel Stovner og er sammensatt av tre grunnkretser: trekk: Det ligger i svakt skrånende terreng mot vest og 3903 Tokerud, 3917 Stovner senter og 3906 Nedre Fos- sør med gode lysforhold. Det store kjøpesenteret Stov- sum. De to første utgjør delbydel Fossum, mens Nedre ner Senter ligger i midten, med relativt tett blokkbebyg- Fossum er en av tre grunnkretser i delbydel Rommen. gelse rundt. I omgivelsene rundt innsatsområdet er det De øvrige grunnkretsene i delbydel Rommen, som ikke store grøntarealer, dels kultiverte som på Rommenslet- er en del av innsatsområdet er 3921 Forsheimer og 4008 ta/ Tokeruddalen og dels utmark/ skog på grensen mot Nedre Rommen. Se fig. 4. Skedsmo og Nittedal kommuner. Området deles distinkt i to av Fossumveien og fram- Mens vi her bruker Statistisk sentralbyrås betegnelser står uten opplagte forbindelseslinjer. Det kan oppleves på grunnkretsene og delbydeler, vil den folkelige beteg- som at de to områdene nord og sør for Fossumveien nelsen på dette området være Stovner. Se fig. 2. ligger med ryggen mot hverandre, med senteret som en lukket kjerne i midten. Størrelse og avgrensing Fossumveien, som i sin tid var planlagt som firefelts Området er lite i utstrekning; ca 1.300 meter i retning motorveg på tvers av bydelen, bidrar til et fragmentert øst-vest og 1.000 meter i retning nord-sør. sentrumsområde. I dag framstår trafikkbildet tvers Avgrensingen mot vest går langs dalbunnen av gjennom innsatsområdet som uoversiktlig, med blan- Tokeruddalen mot Rommen, og området avgrenses i ding av gjennomgangstrafikk mellom Rv 163 Østre Aker sør mot borettslaget Forsheimer og småhusbebyggel- veg og Rv 4 Trondheimsvegen, trafikk til parkeringsan- sen i Fossumkroken. I øst avgrenses området av Olav legg i boligområdene og betydelig trafikk av handlende Fjørtoftsvei og markagrensa bak Fossumberget. I nord til og fra Stovner Senter. avgrenses området mot delbydel Vestli. 10 BEFOLKNINGEN 11

3. BEFOLKNINGEN

Stovner bydel hadde pr 1.1.2010 29.746 innbyggere Når vi her snakker om sammensetningen av be- og folketallet har vokst med 2-300 personer, eller i folkningen og refererer til ”innvandrerbefolknin- litt i overkant av 1% hvert år de siste ti årene. gen” mener vi personer som selv er innvandret til Norge, og norskfødte med to innvandrerforeldre. I innsatsomådet bodde det på samme tid 6.806 personer, fordelt på grunnkretsene med 2.485 per- soner i Tokerud, 1.989 personer i Stovner senter og 2.332 personer i Nedre Fossum. 12

6 -15 år 14 % 0 år 1 -5 år 2 % 8 %

16 -19 år 6 %

20 -39 år 29 %

40 -66 år 32 %

67 -79 år 80 + år 7 % 2 %

Fig. 5. Befolkningen i innsatsområdet etter aldersgrupper.

alderssammensetning len som helhet. I løpet av perioden fra 2003 – 2009 har antallet barn i Det samme bildet får vi om vi ser på grunnkretsene skolealder (6-19 år) økt med ca 800, og utgjør halvparten hver for seg. Det lille avviket er at det i Nedre Fossum er av den samlede vekst i folketallet. 3 prosentpoeng flere barn i grunnskolealder og i Stov- Antallet unge voksne (20-29 år) har bare økt med 87, ner senter er det 4 prosentpoeng flere voksne 20-39 år. mens aldersgruppen 30-39 år har vist en nedgang på ca Som vi ser av figur 6 har innsatsområdet har en ung 200 personer. Aldersgruppen 40-49 år har isolert sett befolkning, hvor svært mange har innvandrerbakgrunn. hatt den største økningen med hele 563 personer. For de Den norske befolkningen er i flertall i de godt voksne øvrige aldersgruppene fordeler veksten seg slik: 50-66 og aldrende årsklassene. år: 94 personer, 67-79 år: 211 personer, 80+: 80 personer. (1) Som vi ser av tabell 1 fordeler aldersgruppene seg på samme måte i innsatsområdet som de gjør det i byde- (1) Budsjett Bydel Stovner 2011 13

Tokerud Stovner senter Nedre Fossum Innsatsområdet % av befolkning i innsatsomr./ Stovner bydel I ALT 2.485 1.989 2.332 6.806 0 år 35 40 43 118 2% / 1% 1�5 år 168 157 253 578 8% / 7% 6�15 år 354 257 330 941 14% / 14% 16�19 år 168 97 121 386 6% / 5% 20�39 år 586 593 767 1.946 29% / 26% 40�66 år 844 676 655 2.175 32% / 35% 67�79 år 264 119 125 508 7% / 8% 80 år + 66 50 38 154 2% / 3% Tab. 1. Befolkningen fordelt på grunnkrets og aldersgrupper. Per 01.01.2010, Kilde: Statistisk sentralbyrå

0 år 78 % 22 % 1 -5 år 79 % 21 % 6 -15 år 82 % 18 % 16 - 19 år 78 % 22 % 20 - 39 år 78 % 22 % 40 - 66 år 50 % 50 % 67 - 79 år 19 % 81 % 80 + år 10 % 90 %

Fig. 6. Befolkningen i innsatsområdet fordelt på aldersgrupper og bakgrunn. Innvandrerbefolkningen er markert med farge, andel av befolkningen fra Norge er markert med grått. Per 01.01.2010, Kilde: Statistisk sentralbyrå. 14 BEFOLKNINGEN

EN MANGFOLDIG BEFOLKNING Når vi ser på tilsvarende tall for vårt innsatsområde Stovner bydel er den av bydelene i Groruddalen med har vi pr. 01.01.2010 4328 personer med innvanderer- høyest andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn. bakgrunn. Det vil si at området under ett har 63,6 % Tabell 2 viser folketallet i bydelene i Oslo, fordelt på innvanderandel, fordelt med 69 % i Nedre Fossum, 63,6 innbyggere med og uten innvandrerbakgrunn. % i Stovner senter og 58,4 % i Tokerud. I Oslo er det 27,8 % av befolkningen som har innvan- Av innvandrerbefolkningen er 262 fra den vestlige drerbakgrunn. Innvandrerandelen i bydelen i Grorudda- verden, definert som EU/EØS-området, USA, Canada, len er 44,5 % i Stovner, 44,3 % i Alna, 40,0 % i Grorud Australia og New Zealand og 4066 fra hva man kaller og 37,1 % i Bjerke bydel. «verden for øvrig».

Oslo Stovner bydel Innsatsområdet 586.860 29.746 6.806

27% 36% 45% 55% 73% 64%

Norsk Innvandrerbakgrunn

Fig. 7. Andel av befolkningen men hhv norsk og innvandrer bakgrunn i Oslo, Stovner bydel og innsatsområdet pr 1.1.2010. BEFOLKNINGEN 15

Stovner Grorud Bjerke Alna Oslo i alt I ALT 29.746 26.074 27.632 46.603 586.860 Innvandrere og personer født i Norge av to innvandrerfor- 13.243 10.698 10.264 20.682 160.489 eldre Øvrige 16.503 15.376 17.368 25.921 426.374

Tab. 2. Befolkningen i Groruddalen etter bydel og bakgrunn. Bosatte 01.01.2010, Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tokerud Stovner Nedre Fossum Innsats- Prosentvis senter området andel i inn- satsområdet. I ALT 2.485 1.989 2.332 6.806 Innvandrere og personer født i Norge av to innvandrerfor- 1.452 1.266 1.610 4.328 63,6 % eldre Øvrige 1.033 723 722 2.478 36,4 %

Tab. 3. Befolkningen i innsatsområdet etter grunnkrets og bakgrunn. Bosatte 01.01.2010, Kilde: Statistisk sentralbyrå

3 000

2 500

2 000 Antall personer 1 500

1 000

500

0 3903 Tokerud 3917 Stovner senter 3906 Nedre Fossum

I alt Innvandrerbefolkningen Norske

Fig 8. Befolkningssammensetningen i innsatsområdets grunnkretser 16 BEFOLKNINGEN

Landbakgrunn For Norge som helhet er det flest innvandrere og norsk- hver. De resterende 10 % av befolkningen kommer fra fødte med 2 innvandrerforeldre fra Polen, som utgjør flere land hvor de hver for seg utgjør mindre enn 1 % av 9,1 % av samlet innvandrerbefolkning. De nest største befolkningen i innsatsområdet. gruppene er fra Pakistan og Sverige med 5,6% hver. De Innvandrerne i bydel Stovner har lang botid i Norge. største innvandrergruppene som kom til Norge i 2009 Nesten halvparten har bodd i Norge mer enn 15 år. var fra Polen med 10.500 personer, Sverige med 6.000 Det gjelder de tre største gruppene av innvandrere fra personer, Litauen med 3.200 og Tyskland med 2.800 Pakistan, Sri Lanka og Vietnam. Gruppene med kortest personer. Befokningsgruppene som vokser raskest er botid i bydelen (under 10 år) kommer fra Somalia, Irak polakker, svensker og personer med bakgrunn fra Tysk- og Afghanistan. (3) land, Somalia og Irak. (2) Det er erfart at jo lenger botid en har hatt, jo bedre utvikler levekårene seg. Ettersom det tar lang tid å bli Innvandrerbefolkningen i bydel Stovner kommer fra kjent med forholdene i landet man bosetter seg i. I 133 forskjellige land og flest kommer fra Pakistan. I tillegg vil vi anta at innvanderergruppene som bor i 2008 utgjorde denne gruppen 1.800 innvandrere og bydelen har ulik forhistorie. Mens flere er kommet til 1.500 norskfødte med innvandrerforeldre. Dette utgjør bydelen som arbeidsinnvandrere på 70-tallet og gjen- 28 % av innvandrerbefolkningen i bydelen. Som er den nom familiegjenforening, er det andre grupper som høgeste konsentrasjonen av en landbakgrunn i noen av kommer til Stovner som flyktninger og trenger beskyt- bydelene i Groruddalen. telse fra krigsherjede hjemland.

De andre store innvandrergruppene i bydelen er fra Sri Innvandrergruppene har ulike kulturbakgrunner, og Lanka med rundt 1.400 personer ,Vietnam og Somalia også svært ulike religiøse tilknytningsformer. Mens pa- med rundt 750 personer hver. Den femte største grup- kistanerne i likhet med somaliere, irakere og afghanere peringen er fra Tyrkia med rundt 600 personer. for en stor del er muslimer, er lankeserne ofte hinduer, men også kristne og muslimer. Vietnameserne er for en Fordelingen av befolkningen i innsatsområdet etter stor del kristne katolikker og buddhister. landbakgrunn er som vist i figur .9 Av de mange land som er representert er Norge det største med 36 % av befolkningen. Deretter følger Pakistan med 18 %, Sri Lanka med 9 %, Somalia med 6 %, Afghanistan, Irak (2) IMDI 2010 –faktahefte om innvandrerbefokningen og Vietnam med 3 % hver, Marokko, Tyrkia, India, Iran (3) Vebjørn Aalandslid, 2008 og Filippinene med 2 % hver, Polen og Etiopia med 1 % (4) UKE spesialkjøring av SSBmateriale, des 2010 BEFOLKNINGEN 17

Norge 36 %

Pakistan Sri Lanka 18 % 9 %

Somalia Afghanistan Irak Vietnam Marokko 6 % 3 % 3 % 3 % 2 %

Tyrkia India Iran Filippinene PolenEtiopia Andre land 2 % 2 % 2 % 2 % 1 % 1 % 10 %

Fig. 9. Befolkningen i innsatsområdet fordelt på landbakgrunn Per 01.01.2010 (4) Innvandrere og personer født i Norge av to innvandrerforeldre utgjør 64% av befolkningen. 18 BEFOLKNINGEN

5 000 4 500 I alt 4 000 3 500

3 000 Verden 2 500 utenom Norge 2 000 vesten 1 500 1 000 500 0

Fig.10. Befolkningsutviklingen i delbydel Fossum 1997-2007 etter bakgrunn Kilde: UKE notat 3:2008

5 000 4 500 4 000 3 500 I alt 3 000 2 500 2 000 Verden 1 500 Norge utenom vesten 1 000 500 0

Fig. 11. Befolkningsutviklingen i delbydel Rommen 1997-2007 etter bakgrunn Kilde: UKE notat 3:2008 BEFOLKNINGEN 19

endringer i sammensetningen av befolkningen Utflyttere Innflyttere fra Stovner til Stovner Mens befolkningen i bydel Stovner har hatt en moderat bydel bydel vekst de siste årene, har sammensetningen av befolk- ningen endret seg. I årene 1997-2007 har andelen av Indre by øst 340 363 befolkningen i bydelen med Norge som bakgrunnsland Indre by vest 117 105 blitt redusert med ca 3500 personer, mens andelen Ytre by vest 62 82 av befolkningen med ikke-vestlig bakgrunn i samme Ytre by nord 1 847 1 934 periode er økt med 5700 personer. (5) Ytre by syd 241 214 I vår sammenheng er det særlig delbydel Fossum som har Sentrum, Marka, Ukjent 21 6 hatt en slik sterk relativ endring i befolkningssammen- Akershus 642 316 setningen, med sterk vekst i innvandrerbefolkningen. Østlandet 167 147 Se fig. 10 og 11. Resten av landet 120 158 Utlandet 258 455 I alt alle flyttere 3 815 3 780 Flyttinger Tab. 4. Flyttinger til og fra Bydel Stovner bydel i 2009 Tabell 4 viser en betydelig mobilitet inn og ut av Bydel Kilde: Statistisk sentralbyrå Stovner i 2009. Der er interessant å merke seg at svært mange flyttinger skjer innad i Groruddalen , og tidligere Utflyttere fra Innflyttere til undersøkelser viser at svært mye av flyttingen skjer innsats- innsats- innen bydel Stovner. I 2008 utgjorde dette hele 35 % av området området alle flyttinger. I 2009 hadde Stovner en negativ flytte- Indre by øst 96 135 balanse hvor flere flyttet ut enn inn. Indre by vest 39 28 Det samme bildet, med høg mobilitet, ser vi av tabell Ytre by vest 5 for innsatsområdet under ett. Utflyttingen skjer innad 19 23 i Groruddalen og til Akershus, men tilflytterne kommer Ytre by nord 622 559 både fra Groruddalen, fra Indre by øst og fra utlandet. Ytre by syd 55 59 Vi har ikke data som sier noe om hvilke befolknings- Sentrum, Marka, Ukjent 3 – grupper som flytter. Akershus 121 84 Østlandet 36 41 Resten av landet 24 53 Utlandet 59 117 I alt alle flyttere 1 074 1 101

Tab. 5. Flyttinger til og fra innsatsområdet i 2009 (5) UKE notat nr 3, 2008 Kilde: Statistisk sentralbyrå 20 BEFOLKNINGEN

Rommen skole

Tokerud Rommen skole skole

Tokerud skole

Stovner Senter

Stovner vgs. Stovner Senter

Stovner vgs.

Stovner skole Skoler

Barnehager Stovner skole Skoler

Barnehager

Fig. 12. Kart over skoler og barnehager i området. BEFOLKNINGEN 21

Innsatsomr. Stovner Oslo

Ingen eller ikke Universitet/ oppgitt utdanning 22% / 33%* 15% / 31%* 12% / 40%* høyskole Ingen/uoppgitt 13% Grunnskole 36% / 35%* 28% / 31%* 15% / 21%* utdanning 22% Videregående skole 29% / 20%* 35% / 22%* 26% / 18%*

Universitet / 13% / 11%* 21% / 15* 47% / 21%* Videregående skole Høgskole 29% Grunnskole 36%

Tab. 6. Utdanningsnivået i innsatsområdet, Stovner bydel og Oslo pr 1.1.2010, prosentvis fordelt Personer 30-59 år * innvandrerbefolkningen. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fig. 13. Utdanningsnivået i innsatsområdet.

OPPVEKST OG Utdanning Det registrerte utdanningsnivået blant innbyggerne barnehage. Stovnerbakken barnehage ligger midlertidig i innsatsområdet er relativt lavt, både sammenliknet plassert i brakker ved Jesperudjordet etter at barneha- med Stovner bydel og med Oslo som helhet. gen på Gamle Stovner brant ned i 2006. Tabell 6 og figur 12viser at 22 % av innbyggerne i Barnhagene i Bydel Stovner har siden 2007 kunnet tilby innsatsområdet er registrert uten utdanning, eller at gratis kjernetid til 4- og 5-åringene som bor i bydelen. utdanning ikke er oppgitt. 36 % av befolkningen har 20 timer gratis oppholdstid i barnehagen pr uke har grunnskole som høyeste utdanning, 29 % har videregå- vært et ledd for å styrke språkarbeidet og rekruttere ende skole og 13 % universitet /høgskole. Utdannings- flere barn til barnehagen, og for å sikre at alle barn har nivået for innvandrerbefolkningen er lavere både i gode nok norskkunnskaper og sosiale ferdigheter til innsatsområdet, i bydelen og i Oslo som helhet. å takle skolestart. Gjennom dette tilbudet har Bydel Stovner tilnærmet 100 % deltagelse blant bydelens Barnehager 4- og 5-åringer. Bydel Stovner har pr i dag full barnehagedekning, og i innsatsområdet har bydelen 7 barnehager pluss en åpen 22 BEFOLKNINGEN

800 704 700 603 600 566 525 500 498 400 383 355 283 300 257 200 100 0

Stig skole Vestli skole Rommen skole Tokerud skole Stovner skole Haugen skole Høybråten skole Haugenstue skole Stasjonsfjellet skole

Fig. 14. Antall elever pr skole for grunnskolene i Stovner bydel 2009. Kilde: Oslo kommune (Kvalitetsportalen)

Grunnskoler Stovner videregående skole Barna og ungdommene i innsatsområdet går på flere av Skolen som ligger i hjertet av innsatsområdet har de 9 barne- og ungdomsskolene i bydelen. Noen går på ca. 700 elever, 100 lærlinger og 110 ansatte hvorav 90 i Tokerud skole som har knapt 300 elever på 8.-10. tinn. pedagogiske stillinger. Skolen har studieretningene: De langt fleste går på nye Rommen skole og Kultursen- studiespesialisering, bygg og anleggsteknikk, helse ter, som ble åpnet i august 2010. Skolen som har ca 700 og sosialfag, teknikk og industriell produksjon, med elever på 1.-10. trinn, ligger like utenfor innsatsområdet. omtrent halvparten av elevmassen innenfor studiespe- Rommen skole og Kultursenter har, i tillegg til de sialisering. De fleste av elevene kommer fra skolens vanlige rommene for undervisning, stor flerbrukshall, nærområder og elevmassen gjenspeiler befolknings- kultursal og kombinasjonsbibliotek, samt lokaler for sammensetningen i bydelen. den kommunale kulturskolen. Bydelsadministrasjo- nenes enhet for ungdom, kultur og nærmiljø har også Utfordringer i videregående skole sine kontorer her. Skolen tilbyr barna gratis skolefrok- Oslo har, i likhet med resten av landet, satset sterkt på ost, og det er tilbud om leksehjelp. å redusere frafallet i videregående skole. For skoleåret Rommen skole har 95 % minoritetsspråklige elever, 2009-2010 hadde man et frafall på 489 elever eller 3,4 % og en omfattende innsats for ekstra norskundervisning. av elevmassen. Dette er en reduksjon fra skoleåret 2000- Vi vet at omdømme, kvalitet og skoleresultater er 2001 da frafallet var på 828 elever eller 7,3 % av elevmassen. kriteria som vurderes når foreldre velger hvor barna deres skal gå på skole. Bydel Stovner deltar sammen med Bydel Grorud i Resultatene fra 10. klasse, som vi har sett på, varierer pilotprosjektet ”Kompetanse 16-24”, som skal bidra til mellom skolene i bydelen. Tabell 7 viser at Rommen at flere ungdommer fra bydelene fullfører og består skole hadde gjennomgående svake resultater sam- videregående opplæring, ved at ungdommene gis tett menliknet både med bydelen for øvrig, og for Oslo sett og individuell oppfølging. under ett. Tokerud skole hadde imidlertid noe bedre resultater. BEFOLKNINGEN 23

Alle Rommen Tokerud Stasjons- Haugen- Haugen Osloskoler skole skole fjellet skole stua skole skole Standpunktkarakter i norsk, skriftlig 3,9 3,4 3,8 3,9 3,8 3,3 Eksamenskarakter i norsk, skriftlig 3,5 2,3 3,4 3,3 3,3 3 Standpunktkarakter i norsk, muntlig 4,2 3,4 3,8 3,9 3,8 3,4 Standpunktkarakter i matematikk 3,6 2,7 3,4 3,5 3,5 3 Eksamenskarakter i matematikk 3,7 3 4,3 4 2,9 3,1 Standpunktkarakter i engelsk, skriftlig 4 3,2 3,8 4 3,7 3,5 Eksamenskarakter i engelsk, skriftlig 3,9 2 3,9 3,9 3,3 3,5

Tab. 7. Gjennomsnittsresultater for grunnskoler i bydelen og i Oslo, 10. klasse 2009. Kilde: Oslo kommune (Kvalitetsportalen)

Målgruppen for prosjektet er ungdom fra 16-24 år, og Det er iverksatt en rekke tiltak for å avhjelpe denne si- deles inn i: tuasjonen. I Bydel Stovner ligger Oslo Voksenopplæring 1. Ungdom som er på vei til å falle ut av skolen. Smedstua, med 100 ansatte og 1800 elever. Her tilbys 2. Ungdom som nylig har falt ut av skolen. opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Samt under- 3. Ungdom som har vært uten opplæringstilbud i visning i matematikk og engelsk for elever uten grunn- mer enn ett år. skole fra hjemlandet. Bydelen arrangerer i tillegg flere lavterskeltilbud som viser seg å være svært populære. Voksenopplæring Her har man siden 2008 hatt rundt 150-200 deltakere pr En av de store utfordringene i områder med høy andel semester. Dette er en ordning man nå kan bli nødt til å innvandererbefolkning, er deres ferdigheter i norsk. Ved avvikle på grunn av manglende finansiering og endret undersøkelse av velferdsavhengige store barnefamilier nasjonalt regelverk. Det gjør at flere nå må betale for i Stovner i 2010, viste det seg at ett av de viktigste felles- norskundervisning. trekkene var at svært mange snakket dårlig norsk. 24 BEFOLKNINGEN

80% 74 70% 65 60% 57 60 55 52 50% 40% 30% 20% 10% 0% Innsatsområdet Stovner bydel Oslo

andel sysselsatte andel sysselsatte i innvandrerbefolkningen

Fig. 15. Sysselsettingsandel i innsatsområdet, Stovner bydel og Oslo pr. 01.01.2010. Kilde: Statistisk sentralbyrå

Sysselsetting og inntekter Som vi ser av figur 15 er sysselsettingsandelen på 55 % i inn- delbydelene hvor innsatsområdet ligger sammenliknet satsområdet, mens den er på 65 % for bydelen som helhet med Groruddalen og med byen som helhet. Sysselset- og 74 % for hele Oslo. Sysselsettingsandelen blant innvan- tingen er spesialt lav i den kvinnelige delen av arbeids- drerbefolkningen er enda lavere med 52 % i innsatsområ- styrken. Den registrerte ledigheten er noe høyere enn det, 57 % for bydelen som helhet og 60 % for Oslo. byen for øvrig.

Tabell 8 viser data fra Fafos undersøkelse av levekårene Det mest påfallende er det store gapet mellom sysselsettingsan- i Groruddalen. Denne viste at det er lav sysselsetting, delen og andelen registrerte ledige. Hvilket vil si at en meget stor både i arbeidsstyrken totalt og enda lavere blant de andel av befolkningen er trygdet eller hjemmeværende. ikke-vestlige innvandrerne. Dette gjelder for begge de to Tabell 9 viser at en meget betydelig andel av befolknin- gen mellom 16 og 67 år i de to delbydelene Fossum og Sysselsatte er definert som personer som utførte Rommen, mottok i 2005 mer enn halvparten av sine inntektsgivende arbeid av minst én times varighet inntekter fra offentlige ytelser. i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. Den samme undersøkelsen viste at mange i innsatsom- sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som rådet har stått lenge utenfor arbeidsmarkedet. Mens er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste det i Oslo var 7 % av personer mellom 16 og 66 år som regnes som sysselsatte. Personer på sysselset- ikke hadde vært sysselsatt i noen av årene 2000-2005, var tingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres tilsvarende tall for delbydel Fossum 19 % og for delbydel også som sysselsatte. Rommen 12 %. BEFOLKNINGEN 25

Sysselsatte Ikke-vestlige Kvinner Lav utdanning Registrert Innvanderer ledige Delbydel Fossum 51,1 44,4 45,9 37,2 3,5 Delbydel Rommen 59,8 55,4 52,9 46,3 3,3

Groruddalen 64,6 54,3 60,1 44,1 3,2 Oslo 69,5 51,7 67,0 44,6 2,8

Tab. 8. Sysselsettingsandel i arbeidsstyrken, blant ikke-vestlige innvandrere, kvinner og personer med lav utdanning samt andel registrert ledige, etter delbydel, for Groruddalen og Oslo. Kilde: Fafo-rapport 2008:27

22 % av alle husholdninger i delbydel Fossum med barn, hadde i 2005 familieinntekt under fattigdomsgrensen, Fattigdomsgrensa for en husholdning i Norge var mens det gjelder 16 % av husholdningene i delbydel i 2008 196.000 kroner i året. Beregnet etter OECD- Rommen. For Oslo som helhet dreier det seg om 9 % av normen som er halvparten av medianinntekten. husholdningene. Av husholdningene med ikke-vestlig Denne normen gir 200.000 fattige i Norge. bakgrunn i delbydel Fossum hadde 33 % familieinntekt under fattigdomsgrensen, mens tilsvarende tall er 22 % i delbydel Rommen. Og 27 % for Oslo som helhet.

Delbydel Fossum ca 38% Delbydel Rommen ca 31% Groruddalen ca 26% Oslo ca 20%

Tab. 9. Andel velferdsstatsavhengige i alderen 16-66 år, 2005. Kilde: Fafo-rapport 2008:27 26 BEFOLKNINGEN

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 160 170 180 190 200 210

Arbeidsledige

Uføretrygdede

Indeks Oslo

Enslige forsørgere

Lav utdanning

Lav inntekt

Fig. 16. Noen sosioøkonomiske forhold i delbydel Fossum. Kilde: UKE notat 3:2008 BEFOLKNINGEN 27

noen SOSIOøkoNOMISKE forhold Innbyggerne i innsatsområdet scorer lavere på en rekke 23 % av barna i Fossum og Rommen vokser opp med sosioøkonomiske forhold, enn hva som gjelder for Oslo foreldre som har dårlig helse, mens 12 % av barna i hele som helhet. Oslo opplever det samme. (7) Figur 16 viser at når gjennomsnittet for Oslo settes Redusert funksjonsevne er en samleindikator på til 100 er det i delbydel Fossum over dobbelt så mange dårlig helse og inkluderer alle som er registrert med arbeidsledige, uføretrygdede og enslige forsørgere og en eller flere helserelaterte koder; uførhet, langtids- over en halv gang så mange med lav utdanning og lav sykemeldte, deltakere på medisinsk rehabilitering og inntekt som for Oslo som helhet. yrkeshemmede.

For delbydel Rommen viser tilsvarende beregninger Erfaringene fra tidligere utviklingsprosjekter og ana- at det er om lag en halv gang så mange arbeidsledige, lyser, som er overførbare til Stovner, viser en uro- uføretrygdede, enslige forsørgere og lavtlønnede som vekkende økning i fedme, fysisk inaktivitet og type 2 det er i resten av Oslo, mens det er dobbelt så mange diabetes. med lav utdanning. Andelen overvektige blant ikke-vestlige innvandrer- kvinner er 23 % hos 30-39 åringer og 43 % hos 40-49 årin- Helse ger, hvilket er dobbelt så høye score som for vestlige Mange av innbyggere i Stovner bydel har lav utdanning, kvinner. Dette medfører en høy risiko for hjerte- og lav inntekt og mange er uføretrygdede. Sosiale ulikheter karsykdommer og diabetes. Barn av overvektige løper i helse er godt dokumentert nasjonalt og internasjonalt. også risiko for å selv bli overvektige.(8) Det betyr at systematiske forskjeller i helsetilstan- Stovner arbeider planmessig for å bedre folkehelsen den følger sosiale og økonomiske indikatorer, særlig i bydelen, hvor et sentralt mål er å øke fysisk aktivitet, yrke, utdanning og inntekt. bedring av kosthold og reduksjon av tobakksforbruk. Det er påvist at dårlig helse kan føre til svake levekår, Bydelen har utviklet og gjennomfører nå systema- men også at dårlige levekår kan føre til svekket helse. (6) tisk tiltak i detaljert plan for folkehelsearbeidet. Det er gjort omfattende dokumentasjon av at byde- Ambisjonen er at alle sosiale lag skal oppnå samme lene i Groruddalen har innbyggere med langt svakere levealder og ha like god helse. helse enn for resten av Oslo. Kvinnene er spesielt utsatte. 25 % av befolkningen mellom 18 og 67 år i delbydel (6) Bråthen mfl 2007 Fossum og 20 % i delbydel Rommen har dårlig helse (7) Fafo-rapport 2008:27 (redusert funksjonsevne), mens det samme gjelder 12 % (8) Handlingsplan for folkehelsearbeidet i Bydel Stovner av Oslos befolkning. 2006-2011 28

’Eldresenteret ’Man har alt man er topp’ trenger i nærheten’

’Gode skoler’ ’For mye søppel, blir flau av å ha med folk til Stovner’ OPPFATNINGER OM OMRÅDET 29

4. OPPFATNINGER OM OMRÅDET

Lørdag 27. november 2010 gjennomførte vi et «Samtale- Vi valgte å snakke om ”Stovner”, ettersom det er den stunt» på Stovner Senter. I løpet av fem timer intervjuet folkelige betegnelsen på innsatsområdet. Vårt hoved- vi 125 personer. Vi spurte dem om hva som var det beste inntrykk er at de fleste er godt fornøyde med Stovner. ved Stovner og hva som burde bli bedre. Vi fikk også Aller mest fornøyde er de som bor i området. Likevel så vite om de vi snakket med bodde på Stovner, eller om man behov for forbedringer. de var tilreisende. 30 OPPFATNINGER OM OMRÅDET

Veldig bra alt sammen Man har alt man trenger i nærheten Landlig, men sentralt Liker det sånn som det er Gode skoler Synes det er koselig her

Bra med Stovner Barnevennlig og trygt Dette mente våre informanter er bra med Stovner: De vi snakket med mente at Stovner var et bra sted å bo med små barn. Det er et godt utbygd gang- og sykkel- Stovner Senter vegsystem og skolene oppleves som gode og trygge. Nærmere 60 av de vi snakket med holdt fram Stovner Flere ga uttrykk for at de var tilfredse med at Stovner Senter som et av områdets fortrinn. politistasjon ligger sentralt i området. Det samme Senteret er fint og stort, med mange forskjellige gjelder legesenter, brannstasjon og Stovner videregå- butikker og servicefunksjoner, slik som bank og post, ende skole. Noen opplever at området er blitt tryggere tilgjengelig på en og samme plass. Flere setter pris på de siste årene, og at det ikke er like hektisk her nå som gangavstand til senteret. Andre er glade for at det er det var før. gratis parkering. Mange framhever senteret sosialt; man handler og treffer venner. De ansatte på senteret blir Gode kommunikasjoner også framhevet som positive. Mange framhever den gode tilgangen til offentlige kommunikasjoner, både med t-bane og buss, og at det Godt bomiljø er enkelt å komme seg til og fra Oslo sentrum. Like mange løftet fram positive bomiljøkvaliteter. Flere ga uttrykk for at de har bodd her lenge og at de trives Andre forhold man trekker fram som positive: godt. På Stovner finner man gode naboer, hyggelige, - Stovner bibliotek hjelpsomme og åpne folk. - Mange gode fritidstilbud, spesielt for ungdom Man peker på at Stovner er landlig, men likevel - Tilbud til de eldre sentralt. Mange sier at det er pent her, solrikt, lyst og - Godt idrettsmiljø og mange gode idrettsanlegg luftig. Man mener det er en variert bebyggelse, at det er lettvint å bo i blokk og lett å finne fram dit man skal. Noen var fornøyde med å ha kjøpt rimelig bolig.

Nærheten til naturen Rundt 40 av informantene trakk fram nærheten til skog og mark og grønne områder som et av de mest positive trekkene ved Stovner. Man er glad for tilgangen til Marka, turveger og frisk luft. OPPFATNINGER OM OMRÅDET 31

Ikke noe utested, kino eller basseng For mye søppel, blir flau av å ha med folk til Stovner Bedre oppfølging av innvandrere Få dem inn i fellesskapet Redd for å bli kalt rasist

Bør forbedres på Stovner Forbedring av Stovner Senter Selv om våre informanter var overveiende positive, Selv om mange var svært positive til Stovner Senter, så de også det var flere forhold på Stovner som burde hadde flere innspill til forbedringer, som for eksempel bli bedre: forskjønning av utearealene rundt senteret, herunder Sentergata, oppgradering av fasadene og mindre bil- Mangfold er en utfordring trafikk. Noen ønsket seg et bredere utvalg av butikker Mange av de vi snakket med mener at det etniske innen bekledning, møbler, dagligvarer og gjerne en mangfoldet som preger Stovner medfører mange ut- bank til. fordringer. Man bekymrer seg for at familier med norsk bakgrunn flytter, og at det svekker områdets attraktivi- Bedret vedlikehold og fjerning av søppel i uteområder tet både blant nordmenn og innvandrere. Skolene har Mange ga uttrykk for at de ønsket bedre belysning og for stor andel minoritetsspråklige elever. vedlikehold av gangvegene. Skiltingen i området kan bli Man ønsker seg en mer vanlig fordeling av befolk- bedre. Mange mener at det er for mye søppel, for dårlig ningsgrupper, og mener at det vil fremme integrering. vedlikehold av uteområdene og at tagging må fjernes Man ønsker at flere av de som bodde på Stovner da raskere. Man ønsker seg flere sentrale grøntområder. området ble bygget på 70-tallet, flytter tilbake. Flere på- Man framhevet videre at dag- og natteravner ville gjøre peker at mangfoldet byr på utfordringer i borettslagene uteområdene tryggere. og sameiene. Andre forhold man ønsker forbedret: Ønske om nye og bedre servicetilbud - Flytting av cricketbanen Svært mange ga uttrykk for at de ønsker seg badeanlegg - Bedre kollektivtrafikk på tvers av dalen på Stovner. Det var også mange som ønsker seg server- - Forbedring av Fossumveien og opprusting av ingssteder som restauranter, kafeer og puber som er gangbroa over veien åpne på kveldstid og i helgene. Flere ønsker seg kino/ - Færre innbyggere med rusproblemer kulturhus. Av offentlige tjenester ønsker man seg bedre tjenenester til eldre, slik som legetjenester, hjemme- hjelp og tilgang til omsorgsboliger. Noen ønsker seg prestisjeskoler til Stovner. Mange var fornøyde med tilbudene til barn og unge, og hadde innspill til tiltak som kunne gjort forholdene enda bedre; man ønsker flere åpne fritidsklubber og tilbud til ungdom også utenom idretten. 32 BOLIGER OG BOLIGOMRÅDER 33

5. BOLIGER OG BOLIGOMRÅDER

Innsatsområdet har ca. 2.900 boliger med boom- råder i Fossumberget, Tokerudberget, Jacobine Ryes vei, Tante Ulrikkes vei og Stovner Senter. 34 BOLIGER OG BOLIGOMRÅDER

Historikk og kjennetegn I innsatsområdet bor det 6.800 mennesker meget tett Boligene i innsatsområdet ble i all hovedsak bygget ut på hverandre på et område som er ca 1.300 meter i på tidlig 70-tall, som en del av den omfattende utbyg- øst-vestlig retning og ca 1.000 meter i retning nord sør. gingen i Groruddalen. Utbyggingen var svar på veksten Fossumveien skjærer området dramatisk i to og det er i folketallet i Oslo og den tilhørende boligmangelen. ingen klare forbindelseslinjer, utenom en enkel gang- Utbyggerne, som var boligsamvirket OBOS og entre- bro over vegen fra Stovner Senter. Fossumveien bidrar prenøren Selvaag, hadde ambisjoner om å tilby store til et kaotisk trafikkbilde i området. byleiligheter med balkong i et grønt og bilfritt miljø. Stovner Senter er hjertet i området og er et godt Det var viktig for planleggingen av hele Groruddalen fungerende kjøpesenter med mange boliger i selve byg- å skille klart mellom bolig- og næringsfunksjoner, å ningen og i de helt nære omgivelser. Andre institusjo- unngå boligbebyggelse i kaldluftområdene i dalbunnen, ner som genererer mye ferdsel er Stovner videregående gi god kontakt med Markaområder i nord, sør og øst, og skole, bydelsadministrasjonen, NAV, Stovner politista- i tillegg etablere gode kommunikasjoner til sentrum(1). sjon og Stovner bibliotek. Disse plangrepene vises tydelig i innsatsområdet. Boligene har et variert uttrykk, fra de karakteristiske terrasseblokkene, som er hele bydelens signatur, til Kommunikasjoner mer vanlig blokkbebyggelse der de fleste er forholdsvis Stovner og innsatsområdet har relativt gode kommuni- lave med fire etasjer, men også rekkehusbebyggelse. kasjonsløsninger hvor en t-banelinje og 4 bussruter har Terrassehusbebyggelsen dominerer området nord for stoppested ved Stovner t-banestasjon. Fossumveien, mens områdene i sør er preget av vanlige Det er allikevel tidvis utfordrende å bevege seg blokker. Området har imidlertid ingen eneboliger, men gjennom bydelen fra Vestli og Stovner til for eksempel grenser til Fossumkroken og gamle Stovner hvor ene- Høybråten utenom rushtidene, og i området mellom boligbebyggelsen i bydelen begynner. I bydelen er det Stovner, Ahus og Furuset ved bruk av kollektivtilbudet. 14 % eneboliger. For Groruddalen er andelen eneboliger på 9 % mens det for Oslo som helhet er 12 %. Noen avstandsberegninger med bil fra Stovner Senter: Hovedinntrykket er at boligområdene er godt plan- Grorud torg 3,2 km 5 minutter lagte, med skille mellom biltrafikk og myke trafikanter. IKEA på Furuset 6,4 km 9 minutter Videre virker de fleste områdene velstelte, både når det Lillestrøm 12 km 11 minutter gjelder bygningsmasse og uteområder. Oslo sentrum 17 km 17 minutter Gardermoen 39 km 25 minutter Kilde: Opplysningen 1881.no/kart (1) NIBR-rapport, 2008:7 BOLIGER OG BOLIGOMRÅDER 35

Borettslag

Sameier Kommunal bolig 6

4 1 2 5 10 3 8 T 7 9 Stovner 11 senter 12

Fig. 17. Sameier og borettslag.

Sameier og borettslag

Området har 12 boligorganisasjoner: 1) Vestlidalen B/L Jacobine Ryes vei 1-27/2-12 2) Vestlisletta Huseierlag Jacobine Ryes vei 29-67/14-112 3) FossumHagen Fossumveien 200 (under oppføring) 4) Tokerudlia Boligsameie Tokerudberget 1-21 5) Tokerudåsen Boligsameie Tokerudberget 23-41 6) Tokerudtoppen Sameie Tokerudberget 2-20 7) Sameiet Stovner Senter Stovner Senter 1-19 8) Boligbygg Oslo KF Stovner Senter 14-16 9) Stovnersletta Boligsameie Stovner Senter 18-32 10) Jesperud Boligsameie Fossumberget 11) Fossumsletta B/L Tante Ulrikkes vei 2-36 12) Fossum Terrasse B/L Tante Ulrikkes vei 38-58

Til sammen representerer disse organisasjonene ca 2.900 boliger. Fra de største som er Jesperud boligsameie med 360 leiligheter, Fossumsletta B/L med ca 400 og Fossum Terrasse med ca 466 leiligheter, til Vestlisletta huseierlag med 70 rekkehusleiligheter. Sammenliknet med andre områder i Stovner og i Groruddalen er det meget høy tetthet blant boligene i innsatsområdet. 36 BOLIGER OG BOLIGOMRÅDER

Grunnkrets Totalt antall Ettroms Toroms Treroms og Fireroms boliger større Tokerud 1000 5% 19% 18% 59% Stovner senter 935 16% 39% 15% 30% Nedre Fossum 963 7% 22% 38% 33% Stovner bydel 7% 18% 21% 53% Oslo 12% 24% 27% 37%

Tab. 10. Prosentvis fordeling av boligstørrelser. Kilde: Folke- og boligtellingen 2001

Boligenes størrelse Boligenes størrelse i innsatsområdet fordeler seg slik som et aksjeselskap, og det har mange likhetstrekk med det framgår av tabell 10 ovenfor. aksjeselskap. I borettslag er det laget som har eien- Det er en stor andel store leiligheter i hele innsats- domsretten til den faste eiendom, mens andelseierne området, mens det sentralt i området er høyest andel eier indirekte sin egen bolig ved at de eier en andel i med små boliger. borettslaget og har rett og plikt til å bruke boligen som andelen er knyttet til. En person har oftest kun anled- ning til å eie en andel i borettslaget. Andelshaverne Eierform hefter ikke personlig for borettslagets fellesgjeld. Boligene i området er enten organisert som borettslag eller som sameier. Unntaket er Stovner Senter 14-16, Sameie som er eiet av Boligbygg Oslo KF, hvor Bydel Stovner Et eierseksjonssameie (sameie) gir også sameierne ved boligenheten har tildelingsrett. bruksrett til boligen, men her eier den enkelte en ideell del av eiendommen. Eierseksjon er betegnelsen på en Borettslag leilighet eller et lokale der eieren har enerett til å bruke Borettslag er samvirkeforetak som har til formål å gi an- selve leiligheten, men der hele eiendommen (bygning delseierne bruksrett til egen bolig i foretakets eiendom, og tomt) er i sameie med andre seksjonseiere. Slik også kalt borett. Borettslagene er regulert gjennom lov bruksdeling kan sameiere alltid avtale. Det særegne om bustadbyggjelag (borettslagsloven) av 6. juni 2003. med sameier er at bruksdelingen er varig og at den gjen- Borettslaget er et eget rettssubjekt på samme måte nomføres tinglysningsmessig. Hver seksjon behandles BOLIGER OG BOLIGOMRÅDER 37

som en egen matrikkelenhet. Eierseksjoner er lovregu- i grunnkretsen Stovner senter, mens den er på 87 % i lert i lov om eierseksjoner av 23. mai 1997. grunnkrets Tokerud og 89 % i grunnkrets Nedre Fossum. Tankegangen bak eierseksjonssystemet er at den Andelen er 82 % i eiet bolig for Stovner bydel under ett. enkelte sameier skal stå mest mulig fritt til å disponere Vi har sett nærmere på disse tallene i desember 2010 over seksjonen uten å måtte ha godkjenning fra andre ved å se på matrikkelen som viser hvem som eier/fester sameiere. Én og samme person kan eie flere eierseksjo- de ulike seksjonene i noen av sameiene. Vi har sam- ner i sameiet. Eierne av seksjonene hefter i fellesskap menholdt eierens oppgitte adresse med de adressene for felles gjeld i sameiet. som er representert i sameiet. I den sentrale delen av innsatsområdet finner vi Disse to eierformene ser ut til å være en viktig grunn til følgende bilde: at boligorganisasjonene i området på mange måter er Stovner senter 14-16 eies av Boligbygg Oslo KF, og ganske ulike. er i sin helhet utleieleiligheter som omsorgsboliger til eldre, funksjonshemmede og andre med spesielle boligbehov. Eie og leie Sameiet Stovner Senter har 241 eierseksjoner, hvorav I bomiljøsammenheng er det interessant å se på forhol- Steen og Strøm står som eier av to seksjoner knyttet det mellom de som bor i egen eid bolig, sammenlignet til forretningsdrift, handel og utleie av kontorer til med de som leier. Vi kan anta at dersom man bor i egen offentlig og privat tjenesteyting. Ellers finner vi bare bolig så vil man være mer langsiktig når man vurderer 19 seksjoner hvor eieres/ hjemmelshavers adresse er personlig innsats i området. Det kan dreie seg om alt fra sammenfallende med adressene som tilhører sameiet. vedlikehold innendørs i leiligheten, i fellesområdene Det tilsier at det er en utleieandel til boligformål i dette ute og inne i boområdet, men også forhold som gjelder sameiet på over 90 %. Av eierne i sameiet skiller Heilo personlig investering av tid og ressurser i nærmiljøet Boligsenter as seg ut som eier av ca 164 leiligheter, og er generelt. En kan videre tenke seg at det er vanskelig dermed den største utleieren. å mobilisere til felles innsats i form av dugnader og Stovnersletta Boligsameie har 186 eierseksjoner. Her liknende dersom eier av boligen ikke er i området og at er Oslo kommune hjemmelsinnehaver til eiendommen leieforholdet ikke regulerer denne type forpliktelser. og beboerne fester seksjonene. 88 av seksjonene har ei- I følge folke- og boligtellingen fra 2001 skiller den ere/festere med adresse sammenfallende med sameiets. sentrale delen av Bydel Stovner seg ut ved at langt færre Det tilsvarer en utleieandel i sameiet på 53 %. eier boligen sin her enn i Groruddalen for øvrig. Ande- Jesperud Boligsameie er en av de største boligorga- len med eiet bolig var 71 % for Oslo, i Groruddalen 81 %. nisasjonene i innsatsområdet, med 360 eierseksjoner. For innsatsområdet er det registrert 55 % med eiet bolig Også her er Oslo kommune hjemmelsinnehaver og 38 BOLIGER OG BOLIGOMRÅDER

beboerne fester seksjonene, som igjen kan leies ut. 263 at i innsatsområdet er det mange store barnefamilier. av seksjonene har eiere/festere med adresse samsva- Innvandrerbefolkningen er stor, og vi vet fra andre un- rende med sameiets. Det tilsvarer en utleieandel på 27 dersøkelser at denne gruppen har en annen toleranse % for sameiet sett under ett. Det viser seg at rundt 66 for trangboddhet, enn hva de med norsk bakgrunn har. av seksjonene som leies ut, knyttes til én av blokkene i Alle grunnkretsene i innsatsområdet har alle en stor sameiet, som har rundt 100 seksjoner. Her fester Bolig- andel trangbodde boliger. Tokerud 11 %, Stovner senter bygg Oslo KF 31 av seksjonene. Så utleievirksomheten i 10 % og Nedre Fossum hele 21 %. dette sameiet er sterkt konsentrert. De trangbodde i de ulike grunnkretsene fordeler seg Tokerudåsen, Tokerudtoppen og Tokerudlia boligsa- som tabell 11 viser. meier har hhv 189, 214 og 231 seksjoner. Her er utlei- efrekvensen enda lavere. Oslo kommune er også her Andel trangbodde 1-2 3-roms 4-roms hjemmelshaver i alle sameiene og utleieandelene ser ut roms og til være hhv 21, 21 og 15 %. større Etter samtale med representant i styret for Fossum- Tokerud 49% 25% 26% sletta borettslag får vi vite at både der og i borettslaget Stovner senter 70% 15% 15% i Fossum Terrasse er utleieandelen nesten fraværende. Her bor praktisk talt alle i egen andelseid bolig. Vi har Nedre Fossum 38% 40% 21% grunn til å tro at noe av det samme bildet gjør seg gjel- dende i Vestlidalen borettslag, og henger nøye sammen Tab. 11. Andel trangbodde etter grunnkrets og boligstørrelse med at disse tre borettslagene er organisert og eiet på Kilde: Folke- og boligtellingen 2001 en annen måte enn sameiene. I grunnkretsen Stovner senter er det svært mange i enpersonshusholdninger, mens det i Nedre Fossum er Mange bor sammen mange husholdninger med barn. Det er også interessant I innsatsområdet vårt er det mange familier som er så- å merke seg at i innsatsområdet er det flere boliger med kalt trangbodde – definert som familier i boliger hvor det flerfamilie husholdninger i samme seksjon/leilighet. Se bor flere personer enn det er rom, kjøkken er ikke med- tabell 12. regnet. Vi antar at det å bo mange personer på få rom begrenser beboernes plass til livsutfoldelse men også til ro, og at det dermed er en viktig indikator på levekår. Boligsosiale forhold Det som er spesielt for innsatsområdet er at så man- Når vi sammenholder kjennetegn ved befolkningen ge er trangbodde også i relativt store leiligheter. Vi vet og deres levekår, er det opplagt at bydelen og innsats- BOLIGER OG BOLIGOMRÅDER 39

Andel av husholdningene En-persons Par Husholdninger Flerfamilie- husholdninger med barn husholdninger Tokerud 38% 34% 23% 5% Stovner senter 70% 20% 16% 3% Nedre Fossum 42% 21% 32% 5% Stovner bydel 38% 30% 27% 4%

Tab. 12. Andel husholdningstyper etter grunnkretser og for bydelen. Kilde: Folke- og boligtellingen 2001 området har mange utfordringer på det boligsosiale i Oslo som har høyest andel store barnefamilier blant området. Bydelen har utarbeidet et boligsosialt sine sosialhjelpsmottakere. handlingsprogram, og hadde på kartleggingstidspunk- Ved kartlegging av velferdsavhengige store barnefa- tet 279 husstander med ulike boligbehov og 105 av milier i bydelen sommeren 2010, fant vi at det omfattet disse tilhørte delbydelene Fossum og Rommen. 81 familier, med fra 4 til 8 barn under 18 år. Alle famili- Av de 279 husstandene var 116 uten eid eller leid ene var på en eller annen måte avhengige av sosiale bolig (97 av disse var enslige), 96 var bosatt i uegnet ytelser i 2009. I disse 81 familiene var det til sammen 553 bolig og 67 sto i fare for å miste boligen som følge av personer: 411 barn og 142 voksne. Mange av disse famili- usikker leiekontrakt. Et gjennomgående kjennetegn ene bor i innsatsområdet. ved de kartlagte var at de var sosialt og/eller økonomisk Utvalget representerer 31 % av alle store barnefami- vanskeligstilte (1). lier i bydel Stovner. Bydelen deltar nå i boligsosialt utviklingsprogram Sett i forhold til den totale sammensetning av byde- (BOSO) fom. 2010, sammen med de andre bydelene i lens befolkning er det særlig familiene fra Somalia og Groruddalen, Oslo kommune og Husbanken. Afghanistan som er utsatte i denne sammenhengen. Innenfor innsatsområdet er det mange vanske- Undersøkelsen påpekte behov for nærmere oppføl- ligstilte, betydelige utfordringer i bomiljøet, og stort ging av familier med enslige forsørgere, svært trangbod- behov for ulike tiltak, for bedring av fysisk og sosialt de familier og familier med en omfattende flyttehistorie. bomiljø, særlig av hensyn til barns oppvekstvilkår. Videre så man behov for oppgradering av uteområder for Bydelen påpeker betydningen av ansvarliggjøring og lek og rekerasjon i sentrale deler av innsatsområdet. brukermedvirkning i denne sammenhengen. Stovner, Alna og Søndre Nordstrand er de bydelene (1) Boligsosial handlingsplan for Bydel Stovner 2009-2014 40 BOLIGER OG BOLIGOMRÅDER

Lekeplasser i boligområdene

Barnehagenes lekeplasser

Bydelshagen

Barnehager

Stovner Senter

Fig. 18. Noen viktige opparbeidede lekeplasser i området BOLIGER OG BOLIGOMRÅDER 41

BOMILJØKVALITETER Vi har sett på områdets tilgang til lekeplasser og holdsvis enkle, og består i hovedsak av et fåtall installa- oppholdsarealer i tilknytning til boligområdene, og sjoner, som husker og sklier. Bruken av disse lekeappa- på områdets estetiske uttrykk. Som vi har vist, har ratene hevdes å være noe beskjeden. Innenfor Fossum innsatsområdet mange personer som ikke er i arbeid, Terrasse borettslag er det nylig anlagt to nye lekeplas- mange barn, og mange bor i forholdsvis små leiligheter ser, med flere installasjoner, som lekehus, balansebom i forhold til familienes størrelse. Derfor kan en anta at og klatrestativ. Det er i tillegg opparbeidet sitteplasser det er mange personer som oppholder seg svært mye i og beplantning på lekeplassene, som nå innbyr til bruk boligområdene, og at kvaliteten på bomiljøet dermed i større grad. blir ekstra viktig. Det samme er tilfelle i Tokerudåsen Boligsameie. Her Boligene er lunden opparbeidet til oppholdsplass med bord og Boligområdene framstår i all hovedsak som velholdte. benker og gitt universell utforming. Denne benyttes Byggeår på boligene tilsier imidlertid et relativt stort mye, spesielt på sommerstid, av folk i alle aldre. oppgraderings- og vedlikeholdsbehov. Flere av boligene gjennomgår i disse dager omfattende betongrehabilite- Mange familier bruker barnehagens uteområder etter ring. Det samme gjelder rehabilitering av vann, stigeled- stengetid. ninger og rør. Noen av boligområdenes utearealer kjennetegnes av Flere boliger har behov for innvendig vedlikehold, store, åpne plener mellom blokkene, med lite beplant- og da med spesielt fokus på el-sikkerhet. Mange av bo- ning og blir lite brukt som oppholdsarealer. ligene har gamle, originale sikringsskap, gammelt elek- Vi vil spesielt framheve behovet for bedrede uteom- trisk anlegg og ledningsnett. Videre rapporteres det om råder og lekeplasser i boligområdene mellom Stovner varierende kvalitet på vaktmestertjenester i området. Senter, Stovnersletta boligsameie og Stovner Senter 14- For enkelte av boligene i den sentrale delen av 16. Her er det er et meget stort behov for oppgradering. området, bærer fasader og terrasser preg av forfall. Beplantning i mange av de store kassene er svært dårlig Andre forhold vedlikeholdt, og flere av terrassene ser ut som rotete opp- Vi vet at det er en relativt høy konsentrasjon av voksne bevaringsplasser. personer med ulike typer omsorgsbehov i den sentrale delen av innsatsområdet. Mange har problemer med Uteområdene rus og/eller psykiatriske diagnoser, noe som påvirker Som vi ser av figur 18 er det opparbeidede lekeplasser i bomiljøkvalitetene i negativ retning. nær sagt alle boligområdene. Lekeplassene er ofte for- 42 BOLIGER OG BOLIGOMRÅDER

Fig. 19 viser en sammenlikning mellom Oslo som helhet De påpeker at det er forhold som det må arbeides med og delbydel Fossum, på en rekke indikatorer. Gjennom- kontinuerlig for å få ønsket positiv effekt på bomiljøet. snittet for Oslo er satt til 100. Som vi ser er det langt Mangfoldet er en utfordring, både når det gjelder færre færre personskadeulykker, mindre biltrafikkin- etnisitet, men også fordi det bor mange vanskeligstilte tensitet og færre som er utsatt for trafikkstøy i delbydel i området. Fossum, enn i Oslo under ett. Men det er flere som er Boligene er tilpasset det norske tradisjonelle fami- trangbodde, det er over dobbelt så høy areabruksin- liebomønsteret. Nå er det gjerne svært mange perso- tensitet og hele tre ganger så mange innbyggere pr daa ner som bor i leilighetene. Antallet i seg selv av barn, friareal i denne delbydelen som i Oslo under ett. voksne og gamle i borettslagene gjør at det kan bli mye aktivitet, høyt lydnivå og noen konflikter. Delbydel Rommen, på sin side, har tre ganger flere Flere familier opplever husene som kalde. De fryser og trangbodde, sammenliknet med Oslo. De store grønt- tetter igjen vinduer og ventilasjonssystemer. Noe som i arealene på Rommensletta gjør imidlertid at areal- sin tur fører til problemer med fukt i leilighetene/ husene. bruksintensiteten for denne delbydelen blir liten. Dette påvirker noen steder anleggene for varmegjenvin- ning, slik at noen av husene får for lite varmt vann. Når man i tillegg tilbereder maten med langvarig koking og fri- Ildsjeler tar ansvar for bomiljøet tering, stiller det standard ventilasjonssystemer på prøve. Vi har i løpet av arbeidet med denne kartleggingen, hatt Man har ulike oppfatninger for hva som er stygt og samtaler med flere personer som har og tar nøkkel- pent, og mens mange nyter balkongen som privat ute- roller i bomiljøarbeidet i innsatsområdet, ved at de har område, er det andre som benytter dem som oppbeva- styreverv i eget borettslag/sameie og i sammenslut- ringsplass/bod. ninger av tilsvarende. For innsatsområdet gjelder det Innbyggerne i et område har ulikt forhold og evne til spesielt Fossum Miljøforum og Vestli Vel. ansvar for fellesarearealer og fellesinnsats som for ek- Vårt inntrykk er at dette er ildsjeler og ressursperso- sempel dugnader. Her representerer den høge utleiefre- ner med et sterkt og varmt forhold til bydelen og til eget kvensen i deler av området en spesiell utfordring. boligområde. De er begeistret for områdets gode kvalite- Det samme gjelder ulikt syn på handtering av ter, i tråd med det som er påpekt tidligere: gode boliger søppel, hvor noen trenger tydelig veiledning for å få og godt miljø, grønt og landlig men likevel sentralt og gjennomført gode løsninger. med gode kommunikasjoner. De bruker mye tid på å Alle disse forholdene trenger omfattende oppføl- støtte og veilede familier som bosetter seg i området. Og ging. Våre ildsjeler er imidlertid svært skuffet over å de engasjerer seg for påvirkning av områdets rammebe- bli anklaget for å være rasister når de veileder og noen tingelser i plansammenheng og når politikk utvikles. ganger mener de må korrigere adferd. BOLIGER OG BOLIGOMRÅDER 43

0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 220 240 260 280 300

Indeks Oslo

Innbyggere pr daa regulert friareal

Trangbodde

Befolkning utsatt for trafikkstøy

Personskadeulykker

Biltrafikkintensitet

Arealbruksintensitet

Fig. 19. Noen miljømessige og sosiale forhold i delbydel Fossum. Kilde: UKE notat 3:2008 44 MØTEPLASSER OG AKTIVITETER 45

6. MØTEPLASSER OG AKTIVITETER

I dette kapittelet har vi lagt vekt på opparbeidede ikke- valgt å peke på noen møteplasser i områdets umid- kommersielle møteplasser, utenom borettslagene og delbare nærhet, som vi vet er viktige for befolkningen i sameiene. Som kartene på de neste sidene viser, finnes innsatsområdet. Vi vil knytte kommentarer til noen av det et stort antall anlagte møteplasser av varierende møteplassene og de aktivitetene som foregår der. karakter. Vi har valgt å ta med noen av de mest brukte. I tillegg til møteplasser innen innsatsområdet har vi 46 MØTEPLASSER OG AKTIVITETER

Fysisk aktivitet og idrett Tabell 13 viser at det er et stort antall klubber og I utgangspunktet later det til å være et imponerende aktiviteter i Stovner bydel. Det største idrettslaget er antall anlegg for idrett og fysisk aktivitet innen- og Høybråten og Stovner IL med 1.238 medlemmer. utendørs. Se fig. 20 side 48. Rommensletta er det største sammenhengende området i så måte i bydelen, med Etter en nylig gjennomført kartlegging av idretten i anlegg både for organisert og ikke-organisert bruk. bydelen peker Idrettens Samarbeidsutvalg på en rekke Likevel melder idretten om for svak tilgang til anlegg utfordringer. for tilfredsstillende treningstid. Særlig ser dette ut til Både rekruttering av aktive barn til idrettslagene, å være et problem for de som driver cricket. Både fordi frivillighet blant foreldre og øvrige innbyggere, samt eksisterende anlegg ligger for nært boligområder, med kompetanse innad i lagene, er forhold man har proble- de ulemper dette medfører, og at man ikke får tilfreds- mer med. Idretten i Norge er i hovedsak tuftet på frivillig stillende treningsforhold om vinteren. arbeid, for en stor del utført av foreldre og andre voksne. MØTEPLASSER OG AKTIVITETER 47

Idretten i bydelen omfatter et meget stort antall klubber og aktiviteter:

Chonkwon Vestli Taekwondoklubb Taekwondo Oslo Nord Taekwondoklubb Taekwondo Oslo Ballkam Softball og baseball Stovner HV Pistol- og Geværskytterlag Skyting Stovner Rideklubb Ridning Satori Karateklubb Karate Sveiva Innebandyklubb Innebandy Østkantkameratene Innebandyklubb Innebandy Vestli IL Håndball, fotball, tennis, allidrett Høybråten Dameturnforening Gymnastikk og turn I Stovner bor det mange med mangelfull kunnskap Groruddalen Golfklubb Golf om norsk idrett og hvordan den fungerer. Frivillighet Østmarka Marsjklubb Gang- og turmarsj og dugnad i idrettssammenheng er relativt ukjent for Stovner Frisbee Disc Klubb Frisbeegolf mange. I noen klubber har det gått så langt at de ikke kan ta inn alle barna som ønsker å drive idrett, fordi de Stovner Tamil Sports Club Friidrett, badminton ikke har nok frivillige til å påta seg verv som trenere el- Stovnerkameratene Friidrett ler styremedlemmer. Tamil Sangam IL Friidrett Dragon Fotballklubb Fotball Man har gjennom undersøkelser funnet at unge med Elleve Stjerner Idrettslag Fotball to utenlandsfødte foreldre er underrepresentert som Putten idrettsforening Fotball medlemmer i idrettslagene. Grunnen til dette kan være Rommen Sportsklubb Fotball foreldrenes økonomi eller deres kulturelle/religiøse for- ankring. Noe som spesielt påvirker muslimske jenters Stovner Doce Pares Klubb Doce pares muligheter til å delta. De færreste klubbene har en egen Fjord Cricket Club Cricket strategi for å rekruttere jenter. Fossum Cricket Klubb Cricket Klubbene melder også om behov for kursing av Haugenstua 08 Cricket Club Cricket frivillige og trenere/ledere. Styrearbeid og klubbdrift er Lions Cricket Club Cricket også områder med behov for kompetanseheving. Sengkathir Sportsklubb Cricket Andre utfordringer som vi har fått signaler om er be- Stovner Cricket klubb Cricket hovet for bade- og svømmeanlegg, svømmeopplæring, samt tilgang til arealer for uorganiserte idrettsaktivite- Stovner Bordtennisklubb Bordtennis ter både innen- og utendørs. Stovner Bokseklubb Boksing Høybråten Basketballklubb Basketball Tamilsk barn og ungdom idrettsklubb Badminton, friidrett, fotball, cricket Høybråten og Stovner IL Alpint, fotball, friidrett, håndball, innebandy, langrenn, orientering og turn

Tab.13. Idrettslag i Stovner bydel. Kilde: Bydel Stovner sektorplan idrett Oslo 2009-2010 48 MØTEPLASSER OG AKTIVITETER

12 4 13

11

3 10 14 9 5 15

8

16 1

1

7 2 6

5 3

4 2

Fig. 20. Områder for fysisk aktivitet. MØTEPLASSER OG AKTIVITETER 49

Områder for fysisk aktivitet –Utendørs Områder for fysisk aktivitet –Innendørs (ikke-kommersielle) 1. Jesperudjordet idrettsanlegg 2. Øvre Fossum gård – Stovner ridesenter 1. Stovnerhallen 3. Ballbinge Stovner skole 2. Haugenstuahallen 4. Stovner-banen 3. Rommenhallen 5. Baseballbane 4. Vestli skole gymsal 6. Cricketbane 5. Tokerud skole gymsal 7. Rommenbanen 8. Grusbanen 9. 7-er banen 10. Fotballbane Rommen skole 11. Groruddalen golfbane 12. Vestli –storebanen 13. Grusbane Vestli skole 14. Tennisbaner Tokerud 15. Slalombakken - Liabakken og Liastua 16. Folkehelseløypa - oppstart 50 MØTEPLASSER OG AKTIVITETER

andre møteplasser (ikke-kommersielle) I 2009 hadde biblioteket ca 125.000 besøk og ca 94.000 utlån. Biblioteket ønsker framover å satse på utvikling Kulturscenene av biblioteket som læringsarena, kvinner, språk og I løpet av de siste årene har bydelen fått et betydelig kommunikasjon samt arrangementer hvor litteratur løft med åpningen av Kultursalen på Nedre Fossum står sentralt. Pr. i dag har biblioteket sterkt behov for gård, og i 2010 åpningen av ny skole med Rommen Sce- fysisk oppgradering, og det noe slitte uttrykket setter ne. Kultursalen, som rommer 150 besøkende, benyttes preg på omgivelsene og bruken av denne møteplassen. til åpne kulturarrangementer som konserter, forestil- linger og utstillinger, men kan også stilles til disposi- Stovner Eldresenter AL sjon til møter av allmenn interesse f.eks. temamøter, Stovner har en aldrende norsk befolkning. Mens flere foredrag o.l Kultursalen leies ikke ut til private fester, av bydelens eldre med minoritetsbegrunn, etter hva vi bursdagsfeiringer, konfirmasjon, bryllup etc. forstår, benytter seg av flerkulturelt eldresenter på Grøn- Rommen Scene er et stort profesjonelt kulturbygg, land, er Stovner Eldresenter godt besøkt av bydelens nor- med avanserte tekniske systemer knyttet til lyd, lys ,og ske befolkning. Andelslaget er eid og drevet av pensjonis- amfiløsninger. tene i bydel Stovner. Alle over 60 år som bor i bydelen kan Bydelen som drifter begge kulturscenene, har ut- bli andelseiere. Eldresenteret har et meget omfattende fordringer i forhold til de økonomiske rammer som er tilbud, fra servering til trimaktiviteter og felles turer. tilgjengelig for formålet. Klubbhus - forsamlingshus Nedre Fossum gård Idrettslagenes klubbhus er etterspurte forsamlingshus Dette er en av de viktigste møteplassene i innsatsområ- i bydelen. Det sammen gjelder borettslagenes tilflukts- det. I tillegg til Kultursalen finner vi Nedre Fossum gård rom. Etterspørrere er organiserte lag og foreninger, som barnehage,Åpen barnehage, Startstreken( tilbud til barn for eksempel koranskolene, men også enkeltpersoner uten barnehageplass), Stovner helsestasjon, Stovner Fri- for private sammenkomster. Innsatsområdet med sin villighetssentral, Bydelshagen, Stabbur og Drengestue. store flerkulturelle befolkning har behov for store loka- liteter når private begivenheter skal markeres. Erfaringer Stovner bibliotek fra andre bydeler er at man har et udekket behov for Stovners avdeling av Deichmanske bibliotek er sentralt slike egnede lokaler. plassert ved Stovner Senter, og ressursbibliotek for Groruddalen. Biblioteket er meget godt besøkt, og er et Møteplasser for ungdom av de få stedene i innsatsområdet som er gratis, rusfritt I tillegg til idretten har innsatsområdet mange gode tilbud og brukt av hele den mangfoldige befolkningen. til barn og unge. Bydelen driver flere av dem; Rockefabrik- MØTEPLASSER OG AKTIVITETER 51

Rommen skole og kultursenter ken, Vestli aktivitetshus – The Planet, Oslo ungdommens foreldre. Bydelens budsjettsituasjon gjør det tidvis meget motorsenter og skatepark på Haugenstua, Haugenstua utfordrende å drive tiltakene på en forutsigbar måte. Scene og Fossum Aktivitetshus. Bydel Stovner ved enhet for ungdom, kultur, og nærmiljø har flyttet inn i Rommen Tamilsk ressurs- og veiledningssenter skole og kultursenter. Noe som skaper muligheter for å Personer fra Sri-Lanka er den nest største befolknings- utvikle nye tiltak og samarbeidsrutiner, som vil komme gruppen med minoritetsbakgrunn i innsatsområdet. Ta- ungdommen til gode. Bydelen ønsker å drive et helhetlig milene har etablert flere møteplasser og Tamilsk ressurs- og systematisk tilbud i samarbeid med andre relevante og veiledningssenter ligger i nærheten av innsatsområdet. aktører, med spesiell vekt på skolen som partner. Senterets ambisjon er å samle tamiler i Norge med deres Det er en utfordring for flere av disse tiltakene å nå kulturelle identitet, og veilede dem til å bli ressurssterke, fram til målgruppene. Mens det er relativt lett å rekruttere godt utdannede og godt integrerte i Norge. barn, er det mange ungdommer som faller fra. Igjen er dette en utfordring når det gjelder jenter med minoritets- Religiøse møteplasser bakgrunn, og man mener generelt at det er behov for be- Området har to kirker, to mindre moskeer og en moske dre markedsføring av tilbudene overfor ungdom og deres og et hindutempel under planlegging. 52 MØTEPLASSER OG AKTIVITETER

14

2 2

6

16 11

5 1 4 3 13 15 1 3

10

8 12

9

Fig. 21. Kulturscener og andre ikke-kommersielle møteplasser. MØTEPLASSER OG AKTIVITETER 53

Kulturscener

1. Kultursalen, Nedre Fossum gård 2. Rommen Scene 3. Stovner videregående skole, auditoriet

andre ikke-kommersielle møteplasser

1. Deichmanske bibliotek 2. Liastua i Marka 3. Nedre Fossum gård 4. Eldresenteret på Stovner Senter 5. Jesperudhuset på Fossumberget Liastua 6. Rockefabrikken 7. Vestli aktivitetshus – The Planet 8. Oslo ungdommens motorsenter og skatepark Religiøse møtesteder 9. Haugenstua Scene 10. Fossum Aktivitetshus 1. Fossum kirke 2. Moské i tilfluktsrom Tokerudberget 11. Vestli IL klubbhus 3. Moské v/ Stovner politistasjon 12. Stovner klubbhus 4. Stovner kirke 13. Rommen sportsklubb klubbhus 5. Tomt til fremtidig hindutempel, ved Rommen skole 14. Golfklubbens klubbhus 6. Tomt til framtidig moské i Vestlisvingen 15. Gulestua 16. Tamilsk ressurs- og veiledningssenter 5 6

2 1 3

4 Fig. 22. Religiøse møteplasser. 54 PLANER OG STORE UTVIKLINGSPROSJEKT 55

7. PLANER OG STORE UTVIKLINGSPROSJEKT

I innsatsområdet foregår det nå meget viktige plan- og utviklingsprosesser,som vil få stor betydning for framtiden. Her, hvor vi allerede har sett at arealbruks- intensiteten, befolkningstettheten og levekårsutfor- dringene er meget store, er det sentrale, store arealer og eiendommer som skal videreutvikles. 56 PLANER OG STORE UTVIKLINGSPROSJEKT

9

10

4 8 5 7 3 2 Stovner 1 Senter

6

Fig.23. Planer og utviklingsprosjekt

Store planprosesser og utbygginger Store planprosesser og utbygginger 1) Linjeparken Linjeparken 2) Stovner Senter Fossumveien gjennom innsatsområdet er i forandring. 3) Stovner T-banestasjon Denne skulle opprinnelig være hovedforbindelse mel- 4) FossumHagen lom Trondheimsveien og Østre Aker vei, men ble ikke realisert som planlagt. Viktige tomer for framtidig utvikling Det er i dag laget planer for utvikling av ”Linje- 5) ”Badetomta” parken” en 1.300 meter lang ny gang og sykkelvei med 6) ”Sykehjemstomta” ensidig trerekke fra Fossumrampa til Tokeruddalen, 7) Annen ledig tomt samt utvikling av park med møteplasser foran Stovner 8) Tomt med midlertidig brakkerigg Senter. Fossumveiens to ubebygde felt utvikles dermed til nye kommunikasjonslinjer for gående og syklende, Andre utviklingsprosjekter samt torg og møteplasser for beboerne i bydelen. Linje- 9) Tokerud skole parkens fase 1 ble realisert i 2010, og fase 3, strekningen 10) Stovnerbakken barnehage fra Tokeruddalen til Trondheimsveien, er planlagt PLANER OG STORE UTVIKLINGSPROSJEKT 57

gjennomført i 2011. Fase 2 av Linjeparken, som man arbeider med i disse dager, er meget kompleks og krever en omfattende reguleringsendring av den sentrale de- len av innsatsområdet foran Stovner Senter. Resultatet vil få stor betydning for områdets utvikling og attrak- sjonskraft.

Her foregår flere store utviklingsgrep samtidig: - Stovner Utvikling AS sin utbygging av nytt boligom- råde FossumHagen med 128 leiligheter fordelt på 4 lave blokker ved Stovner t-banestasjon. - KTP-AS og Ruters ombygging og utvikling av Stovner t-banestasjon og Stovner bussholdeplass til meterost- andard. - Steen og Strøm sine planer for videre utvikling av Stovner Senter.

Stovner Senter Senteret, som har flere offentlige og private tjenester, blir av mange framhevet som et meget positivt trekk ved bydelen og innsatsområdet. Det er av vital betydning for bydelen at senteret får en tilfredsstillende utvikling framover. Senteret har med sine ca 100 butikker, 4,6 millioner besøkende, og årlig omsetning på ca 1 milliard kroner, en nøkkelposisjon i området. Etter mange år med positiv utviking av omsetning og kundebesøk, så man en svak nedgang fra 2008 til 2009. Man vet videre at detalj- handelen i Stovner bydel utvikler seg noe svakere enn for Oslo og Norge som helhet. Dersom bydelen hadde hatt tilsvarende økning som for resten av Norge ville omset- ningen vært 110 millioner høyere enn hva den er i dag. Fig. 24. Linjeparken Selv med sine 1.130 parkeringsplasser har senteret en Illustrasjon: Landskapsfabrikken 58 PLANER OG STORE UTVIKLINGSPROSJEKT

Fig.25. Planer for Stovner Senter. Illustrasjon: Steen og strøm

parkeringsdekning som ligger noe under andre sam- lom Fossumveien, t-banen og Aasta Hansteens vei og menliknbare sentra. Stovner Senter har imidlertid en tomten rett utenfor innsatsområdet som i dag huser stor andel kunder som ikke benytter bil. (1) midlertidig brakkerigg på Rommen.. Oppbyggingen av kjøpesentra i Lørenskog, på Lin- derud og etter hvert på Økern gjør at Stovner Senter må Skole- og barnhageprosjekter posisjonere seg for ikke å miste attraksjonskraft. Steen Det er vedtatt at Tokerud skole skal rives og ny er under og Strøm har fremmet et planinitiativ for utbygging planlegging, som en del av utviklingen av skolebehovs- av Stovner Senter med tilbygg på ca 4.000 m2. Planene planen for Stovner bydel. Arbeidet gjennomføres av omfatter, i tillegg til økt areal, muligheter for reloka- Undervisningsetaten og Undervisningsbygg. lisering av virksomheter inne i senteret, endringer av Stovnerbakken barnehage som nå ligger på Jesperud fasader, ny inngang til senteret for forbedret kontakt er en midlertidig brakkebarnehage, hvor en på sikt må mellom senter og omgivelser, herunder ny gangbro til finne andre løsninger. omkringliggende bebyggelse. I tillegg har man sett for seg bedret plassutviking ved ny inngang og økning av Fossumdiagonalen senterets attraksjonsverdi med nye butikker. Tiltaket omfatter etablering av tunellen Fossumdiago- nalen, nedbygging av Trondheimsveien og oppgrade- Viktige tomter for framtidig utvikling ring av Østre Aker vei. Det planlagte tiltaket skulle bidra I området ligger den sentralt plasserte «Badetomta» til at trafikk overføres fra Trondheimsveien til Østre mellom Fossumveien og Aasta Hansteens vei. Området Aker vei, slik at beboerne langs strekningen Årvoll-Gjel- kan utvikles til nye formål og det har vært antydet at leråsen skulle få bedret bomiljø. Planene, som kunne dette kan være lokalitet for ny utdanningsinstiusjon fått betydelig effekt for innsatsområdet dersom tunne- eller evt. badeanlegg i Groruddalen. Bystyret har i 2009 len startet ved Slattum i Nittedal, og kom ut i området oppfordret byrådet til å starte planlegging av nytt ba- rundt Jernkroken/ Østre Aker vei, ser imidlertid ut til å deanlegg på Stovner, uavhengig av tilsvarende som er være skjøvet noe frem i tid. planlagt til Økern. Men også andre muligheter for bruk kan være tilstede. Alna Miljøpark Andre viktige eiendommer, som kan bli brukt til nye Kommunedelplan for gjenreising av Alnaelva som blå- formål de nærmeste årene er tomten hvor det nedlagte grønn struktur fra marka til fjorden er i arbeid. Planen vil Stovner sykehjem ligger, den ubebygde tomten mel- bl.a. omfatte de store grøntområdene på Rommensletta.

(1) Steen og Strøm Eiendomsforvaltning as PLANER OG STORE UTVIKLINGSPROSJEKT 59

Fig. 26. FossumHagen. Illustrasjon: Stovner Utviking AS

Fig. 27. Fossumdiagonalen. Illustrasjon: Statens vegvesen 60 ANBEFALINGER 61

8. ANBEFALINGER

I dette kapittelet oppsummerer vi utfordringene og kommer med våre anbefalinger til Bydel Stovner når det gjelder mulige mål og strategier i et framtidig områdeløft i Fossum-Stovner sentrumsområde. Vi skis- serer samhandling med noen nøkkelaktører og hvordan bydelen kan organisere innsatsen. 62 ANBEFALINGER

Oppsummering av utfordringene 8. Fritidstilbudene til barn og unge i innsatsområdet Området som er kartlagt har store muligheter og utfor- må utvikles, markedsføres og driftes på en slik måte at dringer. Underveis i rapporten er flere av utfordringene de både er attraktive for målgruppen og tilfredsstiller kommentert og utdypet. foreldrenes behov for informasjon og trygghet.

Dette er de ti viktigste: 9. Frivillighet og dugnadsinnsats for fellesskapet er en betydelig utfordring for mange foreninger, borettslag 1. Innbyggerne trives i dette innsatsområdet, som de og sameier. mener har mange kvaliteter som er positive for dem. 10. Det er behov for videreutvikling av mangfoldige 2. Det etniske mangfoldet er utfordrende. Mange ulike møteplasser for en sammensatt og mangfoldig befolk- kulturer og væremåter møtes og løsninger må søkes, ning. ofte med språkbarrierer som tilleggsutfordring.

3. Svært mange av innbyggerne i området har svak øko- mulige Mål for et framtidig områdeløft: nomi og andre svært vanskelige levekår , knyttet til blant annet utdanning, sysselsetting, boforhold Fossum – Stovner sentrumsområde – et attraktivt og helse. tilflyttingsområde i Oslo

4. Det foregår store planprosesser i innenfor området, Et områdeløft i Fossum - Stovner sentrumsområde må som vil få strategisk betydning for innbyggerne i legge sterk vekt på å styrke områdets attraktivitet og mange år framover. konkurransekraft. Ambisjonen må være at enkeltperso- ner og familier ønsker å flytte til området og bli boende, 5. Området har meget god tilgang til tjenester, varehan- ikke bare på grunn av lave boligpriser men på grunn av del og offentlig kommunikasjon. områdets totale bomiljøkvaliteter. For framtiden bør befolkningens sammensetning og 6. Boligområdene har mange utfordringer knyttet til levekår bli mer lik gjennomsnittet for Oslo. bomiljøkvalitetene og sameksistensen mellom inn- Et områdeløft skal ikke omfatte alt og vi vil anbefale byggerne. at bydelen legger stor vekt på gjensidig koordinering med relevante avdelinger og etater med primæransvar 7. I flere av boligområdene er det svært mange som bor i for helse, omsorg, kultur og utdanning. bolig, eid av andre. ANBEFALINGER 63

Områdeløftet kan på sin side bidra til måloppnåelse ved å holde fokus på faktorer som forbedrer bomiljøet, møteplassene og sentrumsfunksjonene.

Strategier For å konsentrere innsatsen vil vi anbefale at man arbeider med tre strategier:

1. Massiv satsing på utvikling av attraktive bolig- områder Områdeløftet bør, i nært samarbeid med styrene for borettslagene og sameiene, definere hvilke tiltak som bør gjennomføres. Man bør legge spesiell vekt på tiltak som styrker samarbeid, trivsel og samhold. Dette kan dreie seg om utbedringer av fellesarealer og møteplasser i boligområ- dene, informasjonsaktiviteter og opplæring av bebo- erne og deres tillitsvalgte. Det bør legges sterk vekt på å samhandle med byde- lens sosial- og boligtjeneste.

2. Påvirkning av store planprosesser I et nytt områdeløft bør bydelen ta et hovedansvar for at de store planprosessene og utbyggingsplanene i og rundt innsatsområdet gjennomføres på en målrettet og helhetlig måte. Dette dreier seg særlig om hvordan man løser utfordringene med Linjeparken, Stovner Senter sine utbyggingsplaner, utbygging av t-banesta- sjonen mv. Man bør jobbe for at det aller beste skal til dette området, med etablering av funksjoner og tjenester Eksempelbilde på park med spennende belysning, Nordvest- som fyrtårn for området, bydelen og Groruddalen. parken i København Foto: Københavns kommune. 64 ANBEFALINGER

Utbygging må skje slik at området tiltrekker seg nye og relevante kommunale og statlige etater. I den grad det ressurssterke grupper. er mulig bør disse tilføres ressurser for gjennomføring av delprosjekter, under forutsetning av at deres evne til 3. Attraktive møteplasser planlegging og styring av prosjekter er tilfredsstillende. En bør velge ut noen få møteplasser hvor man gjen- Dersom man går inn for de tre ovennevnte stra- nomfører utviklingsarbeid som hever områdets tegene vil vi anbefale at man raskt etablerer nært og attraktivitet betydelig. Man kan også gjennomføre forpliktende samarbeid med: eksperimenter når det gjelder organisering og drift av eksisterende møteplasser for at de skal bli enda mer • Styrene i borettslag og sameier. velfungerende for den mangfoldige befolkningen. • Stovner Senter – som den kanskje største private aktøren i innsatsområdet. Eksempler på dette kan være: • Heilo Boligsenter as – som meget stor enkeltaktør i • oppgradering av Stovner bibliotek til internasjonalt boligmarkedet. høyt nivå • Omsorgsbygg Oslo KF – som eier av sentral stor blokk • utvikle nye samarbeidsløsninger i familie-, barne- og i innsatsområdet, samt flere seksjoner i boligsameiene. ungdomsarbeidet • Kollektivtransportproduksjon AS – Ruter • utvikle nye metoder for at foreldre skal involveres • Stovner bibliotek sterkere i barnas fritidsaktiviteter • Idrettens samarbeidsutvalg • oppgradering av forsamlingslokaler • utviking av et friskhelse og mestringssenter Vi vil anbefale at man jobber gjennom etablerte part- nere. Og at man sammen med dem analyserer hvilke Påvirkning av politikk grupper i befolkningen man skal mobilisere til hvilke I tillegg til disse strategiene bør man, gjennom å påvise tidspunkt og til hvilke formål. Dette gjelder alle katego- fakta og opplyse om virkninger av ulike scenarioer, på- rier av frivillige lag og foreninger, med vekt på mangfold virke politikk i Oslo kommune og i staten, for å unngå og integrering. opphopning av levekårsproblemer for framtiden. Det kan dreie seg om målrettet samarbeid med inn- vandrerorganisasjoner, bestemte idrettslag eller andre Nøkkelaktører interesse - eller kulturorganisasjoner. Hvem man skal samarbeide med avhenger av hvilke strategier man velger. Områdeløftets organisasjon må ha strategisk samarbeid med bydelens tjenesteapparat og ANBEFALINGER 65

Organisering Vi vil anbefale et lite programstyre med ansvar for over- ordnet styring av nytt områdeløft. Dette styret bør settes sammen av leder for bydelsutvalg, bydelsdirektøren og andre relevante ledere i bydelsadministrasjonen. Pro- gramstyret bør ha relativt få møter, kanskje 2-3 ganger i året. Her legges hovedretningen for arbeidet opp , man kontrollerer framdrift og sjekker at koordineringen i for- hold til bydelens tjenesteområder er tilfredsstillende. Det engasjeres prosjektleder med overordnet opera- tivt ansvar. Programstyret godkjenner så delprosjekter med deres respektive prosjektstyrer og tilhørede mandat. I delprosjektene bør medinnflytelse og medvirkning fra befolkningen være meget høyt prioritert. 66

KILDER: tabelloversikt: Bråthen mfl (2007) Levekår på vanding Tab. 1. Befolkningen fordelt på grunnkrets Guttu, Havnen og Kloppen (2008) Kartlegging av og aldersgrupper s. 13 boligmassen i Groruddalen NIBR-rapport, 2008:7 Tab. 2. Befolkningen i Groruddalen etter bydel Inkluderings- og manngfoldsdirektoratet (2010) og bakgrunn s. 15 Faktahefte om innvandrerbefolkningen Tab. 3. Befolkningen i innsatsområdet etter Maximite (2010) Innsats for utsatte grupper 2010 – grunnkrets og bakgrunn s. 15 kartlegging ( internt notat for Bydel Stovner) Tab. 4. Flyttinger til og fra Bydel Stovner i 2009 s. 19 Nadim ( 2008) Levekår i GroruddalenFafo-rapport 2008:27 Tab. 5. Flyttinger til og fra innsatsområdet i 2009 s. 19 NAV-Stovner, Kompetanse 16-24 prosjektplan 2010-2011 Tab. 6. Utdanningsnivået i innsatsområdet, Stovner Oslo kommune, Bydel Stovner Handlingsplan for bydel og Oslo pr 1.1.2010, prosentvis fordelt s. 21 folkehelsearbeid i Bydel Stovner 2006-2011 Tab. 7. Gjennomsnittsresultater 10. klasse 2009. s. 22 Oslo kommune, Bydel Stovner Sektorplan idrett Oslo 2009- Tab. 8. Sysselsettingsandel i arbeidsstyrken, 2011 blant ikke-vestlige innvandrere, kvinner Oslo kommune, Bydel Stovner Boligsosial handlingsplan og personer med lav utdanning samt andel for Bydel Stovner 2009-2014 registrert ledige, etter delbydel, for Grorud- Oslo kommune, Bydel Stovner Budsjett 2011 dalen og Oslo. s. 25 Oslo kommune, Bydel Stovner Kartlegging av idrettslagene Tab. 9 Andel velferdsstatsavhenginge 16-66 år, 2005 s. 25 i Stovner bydel - notat Tab. 10 Prosentvis fordeling av boligstørrelser. s. 36 Oslo kommune, Kvalitetsportalen Tab. 11. Andel trangbodde etter grunnkrets Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten og boligstørrelse s. 38 (2010) spesialkjøring av SSBmateriale Tab. 12. Andel husholdningstyper etter Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten grunnkretser og for bydelen. s. 39 Notat 3:2008, Statistikkgrunnlag for Groruddalssatsingen og Tab.13. Idrettslag i Stovner bydel s. 47 Handlingsprogrammet og Oslo Sør Statistisk sentralbyrå: Folke- og boligtellingen 2001 Aalandslid (2008) Innvandrernes demografi og levekår i Groruddalen og Søndre Nordstrand, 67

figuroversikt: Fig. 19. Noen miljømessige og sosiale forhold i Fig. 1. Oslo s. 8 delbydel Fossum s. 43 Fig. 2. Folkelige betegnelser i Stovner bydel. s. 8 Fig. 20. Områder for fysisk aktivitet s. 48 Fig. 3. Innsatsområdet s. 8 Fig. 21. Kulturscener og andre ikke-kommersielle Fig. 4. Bydel Stovners innsatsområder med møteplasser s. 52 grunnkretser og delbydeler. s. 9 Fig. 22. Religiøse møteplasser s. 53 Fig. 5. Befolkningen i innsatsområdet etter Fig. 23. Planer og utviklingsprosjekt s. 56 aldersgrupper. s. 12 Fig. 24. Linjeparken s. 57 Fig. 6. Befolkningen i innsatsområdet fordelt på Fig. 25. Planer for Stovner Senter. s. 58 aldersgrupper og bakgrunn. s. 13 Fig. 26. FossumHagen. s. 59 Fig. 7. Andel av befolkningen men hhv norsk og Fig. 27. Fossumdiagonalen. s. 59 innvandrer bakgrunn i Oslo, Stovner bydel og innsatsområdet s. 14 Fig. 8. Befolkningssammensetningen i fotografer: innsatsområdets grunnkretser s. 15 Tom Gustavsen Fig. 9. Befolkningen i innsatsområdet fordelt på Geir Hareide Andersen landbakgrunn s. 17 Ingrid Lien Fig.10. Befolkningsutviklingen i delbydel Fossum Plankontoret for Groruddalen/ HP Lorentzen 1997-2007 etter bakgrunn s. 18 Bydel Stovner Fig. 11. Befolkningsutviklingen i delbydel Rommen 1997-2007 etter bakgrunn s. 18 Fig. 12. Kart over skoler og barnehager i området. s. 20 Fig. 13. Utdanningsnivået i innsatsområdet. s. 21 Fig. 14. Antall elever pr skole s. 22 Fig. 15. Sysselsettingsandel i innsatsområdet, Stovner bydel og Oslo per 01.01. 2010 s. 24 Fig. 16. Noen sosioøkonomiske forhold i delbydel Fossum s. 26 Fig. 17. Sameier og borettslag s. 35 Fig. 18. Noen viktige opparbeidede lekeplasser i området s. 40