Godt Lederskap 2004

Sannsynligvis Norges �� beste CRM-system �� Tlf: 815 48 333 - www.vegasmb.no �� Bedre å være kunde - enklere å være deg � � A-AVIS

17. DESEMBER 2004 NR . 45 – 17. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

FOTO: MARIT RASTEN Eirik Næss-Ulseth: Julenissen: Rosemarie Köhn: NOTORISK –EN LEDER OMSTRIDT SERIE- MÅ VÅGE INTERNASJONAL FOTO: DAG HÅKONHELLEVIK DAG FOTO: GRÜNDER SKINNET SIDE 16 SIDE 34 INDUSTRILEDER SIDE 12 GODT LEDERSKAP 2004:

En gang per år bør styret evaluere eget arbeid. Våget og vant Styret må Flere hundre lesere, ekspert juryen og Ukeavisen Ledelses redaksjon er evalueres SIDE 20 ikke i tvil: Heidi M. Petersen fortjener hedersprisen «Godt lederskap 2004». Sjefen i Rambøll Future i Sandefjord danket ut tungvektere og FINNMARKINGEN: kjendiser som blant andre Kjell Inge Røkke, Olav Thon og Åge Hareide. Stadig Side 26 en ny krise FOTO: SCANPIX SIDE 11 Det var det året Redaktøren oppsummerer SIDE 36

LEDERFOKUS «Hvorfor er det så Lederverktøy: vanskelig å snakke sammen?» SIDE 24 TEST DINSTATUS HMS-SIDE 28 FOTO: MARIT RASTEN

��

�� 2 NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE

10. DESEMBER4Den kenyan- ske miljøaktivisten, politikeren og professoren WANGARI MAATHAI ble tildelt Nobels Fredspris for 2004. Hun ﬁ kk den for sitt årelange arbeid for SISTE UKE ERLEND FOTO: AAS/SCANPIX sosial rettferdighet, menneskerettigheter og miljøvern. Hun er grunnlegger av treplantings- bevegelsen Green Belt Move- KJAPP OVERSIKT OVER DET VIKTIGSTE ment. Daglig oppdatering på www.ukeavisenledelse.no MERKEDAG

TALL Freder sykelønnen POPPE/SCANPIX FOTO: CORNELIUS NAVN ARBEIDSLIV4Høyre snur og kommer til å frede sykelønnen 4JANNIK LINDBÆK, styre- 600 millioner Krone- inntil videre. Partiet vil fjerne leder i Statoil, mener selskapet beløpet Reitan-gruppen fi kk forslaget om egenandeler ved møter tøffere krav til en skikkelig for mobilselskapet Sense sykdomsfravær fra partipro- oppførsel enn sine konkurrenter. ved salget til Chess. Det er grammet. – Men så er det også på den nesten dobbel pris i forhold måten vi liker å ha det, sier han. til det Reitan-gruppen ga Pensjons-splid for selskapet i fjor sommer; SAMFUNN4Fagforbundets Kjell 4MORTEN A. MEYER, da betalte de 315 millioner Bjørndalen krever at offentlige moderniseringsminister, bøyde kroner for Sense. ansatte må gi slipp på sine gun- av for press fra bokbransjen, og stige pensjonsavtaler. Tidligere åpner likevel ikke for frislipp av 450 millioner Beløp- har både de offentlige ansattes bokprisene fra 1. januar. I stedet et i svenske kroner som leder i Fagforbundet, Jan David- skal dagens bokavtale forlenges Schibsted betalte for å kjøpe sen, og LO-leder Gerd-Liv Valla til 1. mai 2005, og deretter åpnes 15,1 prosent av forsvart pensjonsordningen. Finansminister Per-Kristian Foss og arbeids- og sosialminister Dagfi nn det for 12,5 prosents rabatt i alle aksjene i det Høybråten presenterte siste uke Regjeringens stortingsmelding om salgskanaler. svenske tv-sel- Ansetter barna pensjonsreform. skapet TV4. SAMFUNN4Minst 23 av 37 4KRISTIN Schibsted sommerjobber i Utenriksde- der Bente Tangen ved Telefon KROHN DEVOLD, øker dermed partementet i år gikk til barn av for Arbeidslivet. forsvarsminister, sin innfl ytelse i ansatte i departementet. Som- ▲ OPPTUR mener at perso- det nordiske tv-mar- mervikariatene lyses ikke ut. Nytt universitet nene som har kedet og sikrer seg en større ▲ Hydro og Statoil vil SAMFUNN4Norges landbruks- sex-hetset henne, eierandel. Lærlingene skvises samlet gå med overskudd høgskole på Ås blir fra årsskif- er drittsekker og ARBEIDSLIV4Norske lær- på vel 100 milliarder kroner. tet Universitetet for miljø- og GORM FOTO: KALLESTAD/SCANPIX tullebukker hun 1 % Det er andelen av linger taper i konkurransen biovitenskap. Ikke alle er like ikke bryr seg om. kjøpe summen som går til mot rimelig og godt utdannet ▲ En av fem arbeidsgivere fornøyde med at «landbruk» Røde Kors når du handler arbeidskraft fra Øst-Europa, vil ansette fl ere. forsvinner fra navnet. 4GRO HARLEM BRUNDT- med Røde Kors’ eget kre- hevder Dagsavisen. Elever, LAND, tidligere statsminister og dittkort. Det «humanitære fagbevegelse og myndigheter er ▲ Reitan-gruppen tjente Fikk medhold WHO-sjef, vil ha to folkeavstem- kredittkortet» tilbys i sam- bekymret. godt på salget av Sense til ARBEIDSLIV4Rikslønnsnemda ninger om EU. Dermed er hun arbeid med DnB Nor. Chess. ga denne uken arbeidsgiverne helt på linje med partiledelsen

Pensjons-press fullt medhold i lønnskonﬂ ikten i Høyre, KrF, Venstre og Frp.

760 000 Antallet arbeids- SAMFUNN4Stortingsfl ertallet blant oljeriggarbeidere i Nord- – Folket må ønske at vi skal bli takere som har et trenings- – Frp, Ap og SV – vurderer å ▲ sjøen. Arbeidstakerorganisa- medlem, sier hun. tilbud helt eller delvis betalt stramme inn statens holdning sjonen OFS må fi nne seg i det av jobben. Arbeids- og til lønninger og pensjoner for NEDTUR samme lønnsoppgjøret som 4SUNDEEP SAHAY, it-profes- sosialdepartementet vil toppledere. Det kan berøre Rederiforbundet fi kk i sommer. sor ved Universitetet i Oslo, nek- tvinge arbeidsgiverne til å ledere i selskaper som Hydro, ▼ Stortingsfl ertallet vil tes permanent arbeids- og opp- vurdere fysisk aktivitet på Statoil og Telenor. stramme inn på ledernes Jobber i rus holdstillatelse i Norge. Årsaken arbeidsplassen. pensjoner. ARBEIDSLIV4Stadig fl ere er at han har vært ute av landet Radikal kvotering arbeidsgivere oppdager at i mer enn syv måneder de siste FOTO: FOTO: DAG GRUNDSETH/SCANPIX ARBEIDSLIV4Den private barne- ▼ Ansatte i helsevesenet ansatte bruker illegale nar- årene. Mye av reisingen skyldes hageutbyggeren Kanvas innfører blir syke av jobben. kotiske stoff og tabletter. – Det oppdrag for norske myndigheter. en radikal kjønnskvotering. er «de beste i klassen» som Innen 2006 skal de ha minst ▼ Stadig fl ere jobber i ruser seg, sier Bjarte Bøe, 4STEIN ERIK HAGEN, 30 prosent menn i sine 33 barne- pille- eller narkorus. faglig elder ved IGOR Senter investor, har kjøpt konas – Mille- hager over hele landet. for arbeids kultur, og viser til Marie Treschows – aksjer i Orkla. erfaring fra de frie yrker: konsu- Dermed eier Hagen 9,5 prosent Arbeidsgiverne må sørge for Vil ansette fl ere lenter, advokater, it-folk, medie- av aksjene i Orkla. fysisk aktivitet. ARBEIDSLIV4En av fem arbeids- ansatte og reklamefolk. givere planlegger å øke beman- Streik til retten 4SVERRE DIESEN, ny for- 100 milliarder Antall ningen kommende kvartal. ARBEIDSLIV4NHO går til sak På helsa løs svarssjef fra 1. april 2005, vil kroner som Hydro og Statoil Det viser Manpowers arbeids- mot LO og heismontørene for ARBEIDSLIV4En undersøkelse videreføre moderniseringen av får som samlet driftsover- markedsbarometer. retts- og tariffstridig framferd i gjennomført av Arbeidstilsynet Forsvaret. Diesen var hovedarki- skudd etter tidenes oljeår. heisstreiken. viser at mange sykehusansatte tekten bak Forsvarsstudie 2000 Analytikere tror imidlertid at Arbeid før helse sliter med helseplager. – Mange og har vært en sentral pådriver i rekorden kan bli vond å slå i ARBEIDSLIV4Norsk Kjemisk Gruer seg opplever at de må på akkord moderniseringen så langt. fremtiden. Forbund sa nei til strengere ARBEIDSLIV4– Det er mange med egne verdier i arbeidet. regler for luftkvalitet inne på som gruer seg til julebordene, Tidspresset fører til at de ikke 4EVA JOLY, korrupsjonsjeger, 100 millioner Krone- smelteverk. Forbundet syntes særlig de som i utgangspunktet får gjort jobben så godt som håper myndighetene vil pålegge verdien av godtgjørelser arbeidsplassene var viktigere står oppe i en vanskelig situa- de synes de burde, sier Asbjørn norske selskaper å oppgi hvor og sluttpakker som 17 av enn helsen til medlemmene. sjon på jobben, sier prosjektle- Grimsmo i Arbeidstilsynet. mye penger som utbetales til fjorårets best betale ledere skatteparadiser og regimer som i landet har fått med seg (KILDER: AFTENPOSTEN, DAGENS NÆRINGSLIV, FINANSAVISEN, DAGBLADET, VG, KLASSEKAMPEN, NATIONEN, VÅRT LAND, DAGSAVISEN OG MANDAG MORGEN) Angola og Nigeria. etter at de har sluttet i selskapene. En undersøkelse BUNNLINJEN Finans avisen har gjennom- ført, viser at av fjorårets «Hadde du plassert Dagfi nn Høybråten på ei vektskål, ville du se at han er langt mer 50 best betale ledere, er det ABID Q. RAJA bare 33 som fortsatt jobber ekstrem enn jeg.» , jurist og muslimsk talsmann. (Dagbladet) i det samme selskapet. Nå har du råd til å gi dine ansatte den bærbare PC’en de fortjener.

For å kunne jobbe mobilt og effektivt hele tiden, trenger dine ansatte den mest avanserte mobile teknologien på markedet. Men de vil ikke bare ha egenskaper som utvidet batterilevetid og mindre vekt, de vil også ha et merke de kan stole på, og en profesjonell bærbar PC de kan være stolte av å bruke hvor som helst i verden. Det de vil ha er med andre ord HP Compaq nx9020 eller nx9030. Og det koster ikke mye å gjøre dine ansatte lykkelige, bare se på prisen. Kjøper du HP Compaq nx9020 eller nx9030 nå, får du også Microsoft® Office 2003 kit Small Business Edition til en fantastisk pris. Da kan du samle all kundeinformasjonen din på et sentralt sted, så du enkelt kan kontrollere den, med et utseende og en brukervennlighet dine ansatte allerede er vant til. HP COMPAQ BUSINESS NOTEBOOK nx9030 ® ® HP anbefaler Microsoft Windows XP Professional. Veil. pris eks. mva. kr 13.008 inkl. mva. kr 10.490 Produktnummer: PG575ET

• Intel® CentrinoTM Mobile Technology • Intel® Pentium® M Prosessor 735 (1.70 GHz) • Intel® Pro/Wireless Network Connection 802.11b/g IEEE 1394 (Firewire) • Microsoft® Windows XP Pro HP COMPAQ BUSINESS • 2 x 256 MB DDR SDRAM Kjøper du Microsoft® Office 2003 kit Small Business Edition (DT437A) sammen med NOTEBOOK NX9020 • 40 GB HDD HP Compaq nx9020 blir veil. pris kr 7.490 • DVD + RW eks. mva, med HP Compaq nx9030 blir den Veil. pris veil. prisen kr 10.990 eks. mva. eks. mva. kr 8.668 inkl. mva. • 15” XGA kr 6.990 Produktnummer: PG618EA

• Intel® Celeron® M Prosessor 330 (1.40 GHz) • Microsoft® Windows® XP Home • 256 MB DDR SDRAM • 30 GB HDD • 15" XGA • 24X DVD/CDRW

RING 800 37 800 (Man - Fre, 8.00 -16.00)

KLIKK hp.no/supertilbud

BESØK din lokale HP forhandler

© 2004 Hewlett-Packard Development Company,L.P. Alle rettigheter beskyttet.Intel, Intel logo, Intel Inside, Intel Insidelogo, Intel Centrino og Intel Centrino logo er varemerker eller registrerte varemerker tilhørende Intel Corporation eller deres datterselskaper i USA og andre land. Microsoft og Windows er registrerte varemerker tilhørende Microsoft Corporation i USA eller/og andre land. Det vil være ekstra kostnader ved levering og gebyr ved betaling med kredittkort. Avfotograferte produkter kan i noen tilfeller ikke stemme overens med varebeskrivelsen. Compaq gruppen er nå en del av HP. Compaqs selskaper i England er underordnet Hewlett-Packard Company,der den lokale integreringen utvikles. HP tar forbehold om og fraskriver seg ethvert ansvar for trykkfeil og utelatelser i annonsen, eller tomme lagre. Sammen vil vi skape bedre løsninger for deg. 4 NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE

Et viktig hensyn Problemene er så prekære at regjeringen allerede har gitt opp å ﬂ ytte ut deler av helikopter kontrollen. Nå må samferdsels minister Torild Skogsholm vurdere å kansellere også den øvrige ﬂ yttingen. Det er forståelig LEDERPLASS at politikerne i Bodø vil protestere. Men regjeringen må ta et hensyn som er viktigere enn lokale nærings- interesser: Sikkerheten i luften må ivaretas. VED REDAKTØR MAGNE LERØ Dagsavisen på lederplass [email protected]

www.ukeavisenledelse.no Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs personer som er opptatt av verdiskaping, samfunns ansvar og faglig utvikling. Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv. Tilsyn i Ukeavisen Ledelse er fri og uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner.

BESØKSADRESSE: Kongens g. 22, Oslo UTGIVER: Næringslivets Forlag AS PRIS: kr 1145 per år (45 utg.) TRYKKERI: Nr1Trykk as OPPLAG: 13 000 fl ytåke REDAKSJON: et bør ikke overraske noen om det Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 viser seg at et av de åtte statlige tilsy- E-post: [email protected] Dnene som Stortinget vil fl ytte ut av hovedstaden ikke lar seg fl ytte. Luftfartsdi- ABONNEMENT KL. 9-15: Telefon: 23 33 91 80 rektør Per-Arne Skogstad har nå bedt sam- Telefaks: 23 33 91 51 ferdselsminister Torild Skogsholm vurdere E-post: [email protected] om fl yttingen av Luftfartstilsynet til Bodø ANNONSE: skal stanses. Vi leser mellom linjene at han Telefon: 22 31 02 10 selv er kommet til denne konklusjonen. Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] Samferdselsministeren mener situasjonen er såpass alvorlig at det ikke bare er å be POSTADRESSE: Skogstad gi full gass og gjennomføre det Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo Stortinget har bestemt. Stortinget kommer ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: til å få saken til behandling igjen. Magne Lerø 22 31 03 22 De mest ivrige fl yttetilhengerne mener [email protected] Luftfartstilsynet ikke har gjort nok for å få Samferdselsminister Torhild Skogsholm må nå ta stilling til om Per-Arne Skogstad står på trygg faglig grunn i sine anbefalinger om å stoppe fl ytteprosessen mot Bodø. REDAKSJONSSJEF: fl ere kompetente søkere til de stillingene Ronny Ruud 22 31 02 20 [email protected] som skal besettes. Både høyere lønn og kan tenke seg å slå seg ned i Bodø i 2007. sier at han mener fl ytting ikke er forsvarlig DESK: bedre pendlertilbud i en overgangfase Luftfartstilsynet er en kompetansebedrift. og selv innhyller seg i fl ytåke når det gjel- Jørn Støylen 22 31 02 06, er nevnt. Det er klart en vil få fl ere godt Å vedta fl ytting av kompetansebedrifter er der egen fl ytting, kan han oppfattes som [email protected] kvalifi serte søkere om lønningene ble økt en risikosport. bremsekloss mot at Stortingets vedtak kan SEKRETÆR: betydelig. Men dette Så langt synes det å effektueres. Hvis Skogstad er kommet til at Anne Lise Økland 22 31 02 10 [email protected] ville vært brudd på «Flytte prosessen kunne blitt være for få spesialister han ikke kan ta ansvar for fl ysikkerhetene JOURNALISTER: forutsetningene. Det som vil bosette seg dersom ikke fl ytteplanene stanses, må han Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 er ikke meningen at enklere om Luftfarts tilsynet i Bodø. Og grunnen si i fra om det. [email protected] det skal brukes mer av er åpenbart. Det gis Skogstads kjølige holdning til fl yt- Anita Myklemyr 22 31 02 19 hadde en leder som glødet for [email protected] skattebetalerne penger færre jobbmuligheter ting provoserer tidligere statsråd Victor Espen Zachariassen 22 31 02 16 for å få fl yttet tilsyn ut prosjektet. Men manglende dersom en ikke vil Norman, tilsynsfl yttingens far. Han mener [email protected] av hovedstaden. fl ytte på seg. Mange Skogstad bør fi nne seg noe annet å gjøre Marit Rasten 22 31 02 44 entusiasme er imidlertid ikke [email protected] Representanter fra har slekt og venner dersom han ikke kan oppvise mer entu- Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 Ap, Frp og SV forsøkte noen grunn til å fjerne en sørpå. Og ektefeller siasme og engasjement for å få Luftfarts- [email protected] å gjøre dette til en sak skal også fi nne seg en tilsynet etablert i Bodø. Norman har rett i FASTE FRILANSERE: om hvorvidt Stortinget statlig tilsynsleder.» jobb man trives i. Her at fl ytteprosessen kunne blitt enklere om Frode Haukenes [email protected] har fått korrekt infor- er muligheten større i man Luftfartstilsynet hadde en leder som Einar Ravndal [email protected] masjon. Det fi nnes mye man kan utrede, Oslo enn i Bodø. glødet for prosjektet og tegnet store visjoner KONSULENT / REDAKSJONSSJEF WEB: men ingen kan gi presis informasjon om Per Arne Skogstad vil ikke si om han for hvor bra de vil bli med Luftfarttilsynet i Marianne Reinskou Granerud hvor mange fl yfaglige spesialister som akter å fl ytte til Bodø. Når han indirekte Bodø. Manglende entusiasme er imidlertid 22 31 02 17 [email protected] ANNONSER: Hilde Leitring Salgssjef 22 31 02 12 [email protected] Arnt-Ove Drageset 22 31 02 18 tter moderniserings- erstattes den gamle bransje- å forlange at bokhandlere og Kjell Magne Bondevik har bedt verktøyet. Meyer beslutter i hytt å fatte beslutninger og å ta kul- [email protected] minister Morten avtalen med den nye. forlag skulle gjennomføre ham gjøre retrett, vet vi ikke. og vær. Han feilberegnet konse- turpolitiske hensyn. Men denne Mona Solberg 22 31 02 13 Meyers beslutningsak- Både Finansavisen og «revolusjonen» på 14 dager Meyer står i alle fall fram som kvensen av sin mandagsbeslut- uken virker det, merkelig nok, [email protected] E Meyer- tivitet i forhold til bokbran- Dagens Næringsliv skriver og med juleferien imel- en minister som ikke overskuer ning og reddet seg i land med sin som hun arm i arm har vært med OPPLAG: sjen denne uken, framstår på lederplass at Meyer har lom, var det på sin plass at konsekvensene av sine beslutnin- onsdagsbeslutning. på Meyers beslutningsjenka. Lise Tangen 22 31 02 81 [email protected] han som en minister med gitt etter for press og vist bokbransjen slo i bordet så ger. Alle som kjenner bokbransjen Det er heldigvis uhyre sjel- Morten Meyer sier til Klasse- stor beslutningsappetitt, veikhet. Det er mer tref- det ristet. Det er grenser – med sitt omfattende avtaleverk den statsråder vingler på denne kampen at han ikke går med på PFU er et klageorgan opp nevnt av Norsk beslutninger men med liten beslutnings- fende å si at han onsdag for hva seriøse aktører skal basert på pris mellom forlag, måten. Vi får håpe det blir lenge at han har opptrådt rotete. Meyer Presse forbund. Organet, kompetanse. Mandag tok til vettet. Ideen om å gi fi nne seg i av en styringskåt bokhandlere, bokklubber, forfat- til neste gang. Meyers arbeidsme- ser tydeligvis på seg selv med som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, bestemte han med fynd og bokhandlere anledning til å minister. Som saksbehand- tere og oversettere – vet at det ville tode bidrar til å undergrave stats- andre øyne enn omgivelsene. Han behandler klager mot pressen i presseetiske klem at det med to ukers gi 25 prosent rabatt på bøker ling sto dette til stryk. Dette blitt fullstendig kaos om Meyers rådembetet som beslutningstaker. snudde i tide. Det får han få kre- spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og varsel i praksis skulle fra nyttår, var noe Meyer ville vært modernisering mandagsbeslutning hadde blitt Det virker som om kulturmi- ditt for. Men han står i minus på nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 i hytt og vær innføres fri pris på bøker. selv fant på, som en kanin på ville veier. Om Meyer iverksatt. nister Valgerd Svarstad Haugland kontoen når det gjelder å opptre Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 Onsdag ombestemte han han plutselig trakk opp av selv har forstått dette, om Når en statsråd fatter en beslut- er parkert på sidelinjen i forhold med den forutsigbarhet og klok- E-post: [email protected] seg og gjorde det klart at hatten. Ingen hadde hørt han faktisk har bøyd av for ning, skal saken være utredet og til utviklingen i bokbransjen. De skap som vi må kunne forvente av ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og bokhandlere kan gi 12,5 pro- om det. Ingen hadde tenkt et ubehagelig sterkt press konsekvensene vurdert. En god er beklagelig. Hun har noe å lære en statsråd. utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. sent rabatt fra 1. mai av. Da på det. Når han så presterte eller om statsminister statsråd må beherske beslutnings- Morten Meyer både når det gjelder UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 5

Groteskt kostbart Hvis bøndene i stedet for å arbeide Matvarene måtte vi så kjøpe i sjonen bedre. Klippe-klippe har lange dager med melking og Sverige, Danmark, Finland og Tysk- bøndene sagt, og dermed har det innhøsting tok imot statsstøtten land. Billigere og kanskje bedre. forsvunnet 2000–4000 bønder (11 milliarder delt på 53 000 års- Vi har altså en grotesk kostbar (årsverk) hvert eneste år. Og det verk), så ville de få en større netto- matvareproduksjon, og Norges er ikke slutt ennå. Om 10 år er det inntekt enn ved å jobbe. Utrolig, Bondelag har i ﬂ ere tiår mot- bare litt over halvparten igjen. men sant. arbeidet alt som kunne gjøre situa- Kapital på lederplass

ANDRES MENING

FOTO: KNUT FJELDSTAD/SCANPIX Vinsmaking på monopolet Tlf.: 21 00 01 00 OM NSN ASA år listen over årets mest tankeløse forslag framsatt av stortingspolitikere Nutarbeides, vil det overraske om ikke NSN ASA, som har eksistert siden midten av Frps Harald Tom Nesvik befi nner seg 90-tallet, leverer høykvalitetsløsninger til det blant de øverste på listen med forslaget private næringsliv, den norske stat og privat- om vinsmaking på polet etter stengetid. personer. NSN ASA leverer også solide Stortinget synes selvsagt forslaget smakte regnskapstall. Dette sikrer deg og din bedrift et langt og trygt kundeforhold. elendig. Overfor Dagsavisen begrunner Nesvik NSN ASA satser på produkter og tjenester forslaget med at folk ønsker kunnskap om med høy kvalitet. vin og at ingen har bedre forutsetninger for å tilby det enn Vinmonopolet. Derfor NSN ASA er leverandør av: vinkurs og prøvesmaking etter stengetid og folk må betale for den vinen de drikker. - ASP-løsninger Ifølge Nesvik vil vinkursing føre til at folk - Internet aksess (bredbånd) får en mer fornuftig innstilling til alkohol. - Smalbånd Det er godt gjort, i disse konkurranse- - Publiseringsløsninger - Domener utsettingens tider, å anbefale at en - e-post mono pol bedrift skal påta seg denne - Webhotell oppgaven. Er det et marked for vinkurs og - Webdesign prøve smaking må det da fi nnes serverings- - Webhandel-løsninger steder nok som kan ta seg av dette. På dette området må den frie konkurranse kunne NSN ASA har høy fokus på kvalitet i alle ledd. gjelde uhemmet. Hos oss vil alltid kunden være i fokus. Vårt støtteapparatstøtteappa står til enhver tid klart til å hjelpe Samferdselsminister Torhild Skogsholm må nå ta stilling til om Per-Arne Skogstad står på trygg faglig grunn i sine anbefalinger om å stoppe fl ytteprosessen mot Bodø. Dagsavisen kan fortelle at det var Vinmonopolet selv som først lanserte våre kunder. ikke noen grunn til å fjerne til å ta slå seg ned i Bodø i ideen. De må ha blitt grepet av sine egne en statlig tilsynsleder. Flyt- løpet av 2005. Det vil være muligheter for å drive folkeopplysning. Ring oss på 21 00 01 00 tingen til Bodø er det svært et tydelig signal om at det Eller har de sett en forretningsidé utenom få innen Luftfartstilsynet ikke er aktuelt å stanse stengetid? som har et eierforhold til fl yttingen. Hvis Skogstad Nesvik ønsker hele Vinmonopolet avvi- WEBHOTELL både i ledelsen og blant de ikke vil fl ytte, får han si ifra klet. Han vil ha alkohol i butikkene, slik de ansatte. De er påtvunget om det slik at stillingen kan har det i andre land. Webhotell hos NSN gir deg muligheten til å fl yttingen. Den manglende lyses ut. Alternativet er at – Jeg ønsker jo vin i butikk. Men jeg operere som selvstendig på nettet uten å måtte entusiasme som både Skog- det inngås en avtale med skjønner ikke de som vil bevare Vinmo- investere i nødvendig infrastruktur og drifts- stad og de ansatte viser, er Skogstad om pendling. nopolet, og som samtidig lar være å støtte miljø. Du får en komplett pakke med diskplass, en del av de premissene Mye taler for at man dette forslaget. For i det lange løp vil denne domene og e-post konti. Webhotell gir direkte tilgang til vårt høyhastighetsnett og sikrer dine Stortinget må ha basert bør oppgi å fl ytte Luftfarts- restriktive holdningen undergrave hele kunder rask tilgang til dine websider. sin beslutning på. Når det tilsynet til Bodø av den monopoltenkningen, sier Nesvik. gjelder hvor folk vil arbeide, enkle grunn at det er fare Vi tror Nesviks evner som spåmann er er det ikke slik at Stortinget for at tilsynet svekkes som sparsomt utviklet. Det er nærmest rørende Fra kr. 70,- pr mnd. sier «fl ytt» og så fl ytter folk. kontrollorgan for fl ysik- at han mener vinsmaking på polet vil Hvis Torhild Skogsholm kerhet. Vi kan leve med at forlenge levetiden på det polet han er imot. SERVERDRIFT kommer til at det er forsvar- Konkurransetilsynet eller Harald Tom Nesvik har nok nese for god lig å fortsette fl ytteproses- Medietilsynet mangler folk vin og populistiske utspill. Men han har et Har du en server under pulten på kontoret, i sen, bør hun få Skogstad en periode, men fl ysikker- alkoholpolitisk gangsyn som vil føre fl ere bøttekottet eller på arkivrommet? Denne rett i dørken. serveren inneholder kanskje all datainformasjon til bedriften; e-post system, kundeinformasjon, regnskapssystem og websider? Er dine data alltid sikret mot driftsavbrudd, tyveri, sabotasje eller feilaktige sletteprosesser? tter moderniserings- erstattes den gamle bransje- å forlange at bokhandlere og Kjell Magne Bondevik har bedt verktøyet. Meyer beslutter i hytt å fatte beslutninger og å ta kul- minister Morten avtalen med den nye. forlag skulle gjennomføre ham gjøre retrett, vet vi ikke. og vær. Han feilberegnet konse- turpolitiske hensyn. Men denne Ønsker du å slippe bekymringene med sikker- Meyers beslutningsak- Både Finansavisen og «revolusjonen» på 14 dager Meyer står i alle fall fram som kvensen av sin mandagsbeslut- uken virker det, merkelig nok, hetskopiering, strømforsyning, programvare E som ikke virker og serviceavtaler som koster tivitet i forhold til bokbran- Dagens Næringsliv skriver og med juleferien imel- en minister som ikke overskuer ning og reddet seg i land med sin som hun arm i arm har vært med for mye? NSN ASA overta driften av din server sjen denne uken, framstår på lederplass at Meyer har lom, var det på sin plass at konsekvensene av sine beslutnin- onsdagsbeslutning. på Meyers beslutningsjenka. slik at du kan du konsentrere deg om din jobb! han som en minister med gitt etter for press og vist bokbransjen slo i bordet så ger. Alle som kjenner bokbransjen Det er heldigvis uhyre sjel- Morten Meyer sier til Klasse- stor beslutningsappetitt, veikhet. Det er mer tref- det ristet. Det er grenser – med sitt omfattende avtaleverk den statsråder vingler på denne kampen at han ikke går med på Fra kr. 990,- pr mnd. men med liten beslutnings- fende å si at han onsdag for hva seriøse aktører skal basert på pris mellom forlag, måten. Vi får håpe det blir lenge at han har opptrådt rotete. Meyer kompetanse. Mandag tok til vettet. Ideen om å gi fi nne seg i av en styringskåt bokhandlere, bokklubber, forfat- til neste gang. Meyers arbeidsme- ser tydeligvis på seg selv med bestemte han med fynd og bokhandlere anledning til å minister. Som saksbehand- tere og oversettere – vet at det ville tode bidrar til å undergrave stats- andre øyne enn omgivelsene. Han klem at det med to ukers gi 25 prosent rabatt på bøker ling sto dette til stryk. Dette blitt fullstendig kaos om Meyers rådembetet som beslutningstaker. snudde i tide. Det får han få kre- varsel i praksis skulle fra nyttår, var noe Meyer ville vært modernisering mandagsbeslutning hadde blitt Det virker som om kulturmi- ditt for. Men han står i minus på innføres fri pris på bøker. selv fant på, som en kanin på ville veier. Om Meyer iverksatt. nister Valgerd Svarstad Haugland kontoen når det gjelder å opptre Onsdag ombestemte han han plutselig trakk opp av selv har forstått dette, om Når en statsråd fatter en beslut- er parkert på sidelinjen i forhold med den forutsigbarhet og klok- WWW.NSN.NO seg og gjorde det klart at hatten. Ingen hadde hørt han faktisk har bøyd av for ning, skal saken være utredet og til utviklingen i bokbransjen. De skap som vi må kunne forvente av bokhandlere kan gi 12,5 pro- om det. Ingen hadde tenkt et ubehagelig sterkt press konsekvensene vurdert. En god er beklagelig. Hun har noe å lære en statsråd. sent rabatt fra 1. mai av. Da på det. Når han så presterte eller om statsminister statsråd må beherske beslutnings- Morten Meyer både når det gjelder 6 NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE

Tor Lægreid, LEDERUTFORDRING ’04 Tromsø-OL ■ Ukeavisen Ledelse har i løpet av 2004 analysert lederutfordringene for 29 ledere i næringsliv, politikk og offentlig forvaltning. ■ Et hundretalls fagfolk og eksperter har gitt sine

vurderinger gjennom avisen. Arne Krumsvik, ■ Hva har skjedd med de 29 lederne etterpå? Kanal 24 Hvordan gikk det med lederutfordringen?

FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX Av Bjørn R. Jensen KARL-ARNE 4SE INTERVJU TIL HØYRE [email protected] (51), utdannet lege og JOHANNESSEN cand.mag. i matematikk og statistikk, ble i april enstemmig valgt som ny pre- – Målet er at mest mulig av midlene skal 45 millioner kroner, og utfordringene har – Vi har som målsetting å bygge opp sident av Norges Idrettsforbund etter at det ble kjent gå til idrettslig aktivitet og minst mulig til også har vokst siden april. igjen rammene for toppidretten og gi den (51), konsernsjef i Troms at økonomien var i elendig forfatning og tidligere – I juni ble det identifi sert nye åtte mil- forutsigbare rammer. Vi har dessuten sett på TOR LÆGREID Fylkes Dampskipsselskap, president og generalsekretær hadde trukket seg. administrasjon, sier Karl-Arne Johannes- lioner kroner som ikke var kjent for idretts- det styringsverktøyet vi har i organisasjonen frontet det lokale arbeidet med å få lagt de olympiske Med dette ble en plan for å få økonomien i balanse sen (51), president og ryddegutt i Norges tinget. Etter hvert er det kommet opp i og utarbeidet klare arbeidsbeskrivelser for vinterlekene til Tromsø som styreleder av Tromsø Helge lagt gjennom ulike vedtak i månedene fremover. Idrettsforbund (NIF). nesten 15 millioner i ekstra kostnader vi skal alle impliserte slik at vi hele tiden vet at vi er Lund, 4 HVA SKJEDDE? 2014 AS. Utfordringer i januar var å vinne frem i Statoil I oktober gjorde styret blant håndtere i 2004. Fordi vi regner med å klare der vi tror vi er. Man må huske på at Norges departement og Storting frem til Den Internasjonale annet et vedtak om bemannings- og organisasjons- Han ble valgt på det ekstraordinære idretts- 10 millioner kroner i overskudd i 2004, må Idrettsforbund har en ekstrem spredning Olympiske komité tar sin beslutning i 2007. tilpasninger, og i tillegg til dette påla de administra- tinget i april, etter at skjellettene hadde ram- overskuddet for 2005 og 2006 økes til 18 på fl ere måter, fra barn til OL-deltakere, fra 4 HVA SKJEDDE? Tove Karoline Knutsen over- sjonen å arbeide med tiltak som bidrar til et samlet let ut av skapene i forbundet utover våren, millioner per år. Nå tror vi ikke at det blir amatører til profesjonelle, sier Johannessen. tok styrevervet i slutten av august. Budsjettforliket årsresultat for 2005 på 18 millioner. og pengeskrinene var tomme. Hans oppgave fl ere overraskelser og at prosessen nå er så mellom regjeringen og Frp i høst ga et avslag på var å få økonomien – og troverdigheten – til sikker at vi har normal økonomi fra og med Et klart mandat statlig garanti til arrangementet. Slik sett er nok (60), leder av Frem- NIF på fote igjen. 2007, slik som idrettstinget har vedtatt, sier Det ekstraordinære idrettstinget som valgte løpet kjørt for Tromsø i 2014. Herman Friele, CARL I. HAGEN skrittspartiet siden 1978 Johannessen. Johannessen til idrettspresident valgte også Bergen og som møtte første gang på Stortinget i 1974 da 60 stillinger borte en ryddegutt. Og opprydding har de fått. partigrunnlegger Anders Lange døde, ble i mai Et tiltak var å redusere bemanningen. En Flere andre tiltak – Jeg har et veldig tydelig utgangspunkt; (61), kaffekonge og utfordret på hvem som skal ta overta «familiebre- prosess som ikke er sluttført før til neste – Vi har tre arbeidsgrupper, med represen- å se NIF ut fra medlemmenes synsvinkel. HERMAN FRIELE ordfører i Bergen, driften» Frp etter alle partiutrenskningene gjen- sommer. tanter for både særforbund og kretser, i Spørsmålet er hvordan organisasjonen skal overtok en kommune med akkumulerte under- nom de siste ti årene. Hagen har varslet sin avgang i – Det ble en reduksjon på 40 stillinger gang med ulike oppgaver. En gruppe ser for se ut for å tjene medlemmene og hvordan skudd på nesten en milliard kroner. Utfordringen 2006. Det har vært spekulert i om det er Os-ordfører i 2004 med full effekt fra 1. september, og eksempel på alternative organisasjonsløs- vi skal benytte midlene på beste måte for i februar var å få budsjettet i balanse. Kostnadskutt Terje Søviknes som er Hagens «kronprins», eller om det blir 20 stillinger til i 2005. Full effekt av ninger. Det er en analyserende og spørrende medlemmene. Dette er utgangspunktet og ble innført, og de fortsetter også neste år. det er første nestleder Siv Jensen – eller en, atypisk bemanningsreduksjonene kommer andre prosess. Det er laget mange gode utrednin- det fi rer jeg ikke en tomme på. Her kan man 4 HVA SKJEDDE? Byrådets forslag til budsjett Hagen, deling av makten i en parlamentarisk leder halvår 2005. Med dette regner vi med at vi ger på dette området fra før, og vi baserer ikke tenke konsern, hvor man ser opp når for 2005 og økonomiplan frem til 2008 er et resultat og en partileder. har reorganisert administrasjonen og gjort oss på disse. Det ser ut til at det tidligere man skal se etter eierne. Her skal man se ut i av en avtale mellom byrådspartiene H, KrF og V, og 4 HVA SKJEDDE? Fortsatt er spørsmålet åpent den tydeligere og slankere. Mest mulig av ofte har vært slik at når man kom til å skulle organisasjonen, for det er der eierne befi nner Frp. Det akkumulerte underskuddet skal tas inn og fortsatt har Hagen tid på seg til å tenke seg om. midlene må gå til medlemmene og minst vedta endringer, er det i stedet iverksatt nye seg i den medlemsorganisasjon som vi er. – Jeg har jobbet i 20 år i helsevesenet, og jeg vil si med i gjennomsnitt 200 millioner kroner i året, at organisasjonsutfordringen i NIF er minst like stor mulig til administrasjon, sier han. utredninger. Fra nå av går vi på konkrete løs- Medlemmene må alltid komme først, sier frem til 2008. som den jeg har sett der, sier idrettspresident Karl- Bemanningsreduksjon er et av tiltakene ninger. En arbeidsgruppe ser også på organi- idrettspresident Karl-Arne Johannessen. TORHILD Arne Johannessen. for å ta inn igjen oppsamlet underskudd på seringen av Olympiatoppen, fortsetter han. (37), radiosjef i den (44), Netcom-direktøren som ARNE KRUMSVIK kommersielle Kanal SKOGSHOLM også var medlem av Venstre 24, hadde i februar vært i drift med den nye radioka- og som ble samferdselsminister i 2001, og er det nalen et par små måneder, men hadde allerede fått fortsatt. Å løse utfordringene i samferdselssektoren (49), pressemann Jarle kritikk for å likne for mye på P4 og samtidig ikke ha Aarbakke, ble sett på som hennes utfordring i mai. Det er på HANS ERIK MATRE gjennom mange oppfylt målet om antallet lyttere i sin egen kanal. Universitetet den ene siden å få opp budsjettet – og det øker med år, hadde sittet et knapt halvår i sjefredaktørstolen 4 HVA SKJEDDE? Ulike grep ble tatt, men i Tromsø 250 millioner kroner neste år. Det vil blant annet si i Aftenposten da han i juni ble utfordret på avisens mange aksjonærer forlot selskapet – og selv gikk han fl yttingen av fl ygeledere og luftfartsinspektører, og inntektssvik, opplagsfall og stadig pågående ned- fra Kanal 24 i sommer. For øvrig fi kk kanalen et lite å delprivatisere jernbaneansatte. bemanninger. Tiltakene for å rette opp problemene løft fra ungdom mellom 9 og 19 år i høst – temmelig 4 HVA SKJEDDE? Ingen av disse sakene ser ble et mål om 70 000 nye lesere i løpet av to til tre fjernt fra Krumsviks målgruppe – men antall lyttere Børge Brende, ut til å bli endelig løst i denne stortingsperioden. år, samt at Aftenposten skal være både en lokalavis, har siden sunket igjen. først miljøvern- Valgresultat neste høst vil være avgjørende. regionalavis og riksavis, at formatet endres til tabloid minister – og så næringsminister over nyttår og at løssalget skal økes sterkt. (49), administrerende 4 HVA SKJEDDE? Det er per dato ingen end- (39), stortingsrepre- GUNN OVESEN direktør i det da fem ring i dette konseptet, og som sagt har avisen gitt BØRGE BRENDE sentant for Høyre i Sør- måneder gamle statsforetaket Innovasjon Norge, seg selv to–tre år på snuoperasjonen. Trøndelag, men miljøvernminister i Bondevik II- fi kk et kutt på nesten 200 millioner kroner gjennom regjeringen, og ble i den forbindelse i april utfordret revidert nasjonalbudsjett i slutten av mai. i rollen som vaktbikkje for næringslivet og styrke 4 HVA SKJEDDE? Rammene for 2004 videre- (61), farmakologen til å gå inn i saker som lett vil være konfl iktfylte for føres i 2005 og at budsjettet konsoliderer fi nansier- JARLE AARBAKKE som ledet «Aar- hans egne velgere. ingen av selskapets oppgaver, med en økning innen bakke-utvalget» om alternativ medisin i helsevese- 4 HVA SKJEDDE? Han trengte ikke å jobbe reiseliv, internasjonalisering, landbruk og etable- net og som i juni hadde vært rektor ved Universitetet mot velgerne særlig lenge. Han ble nærings- og ring av nye landsdekkende såkornfond. OFU/IFU- i Tromsø siden 2001. Hans utfordring var å lede både handelsminister i juni. Det er spesielt arbeidet med ordningen opprettholdes på om lag samme nivå. institusjonens faglige og administrative virksomhet. forurensingen fra Sellafi eld-anlegget, samt nasjo- Innovasjon Norge hadde derimot ønsket en styrking Alle andre rektorer ved universiteter og høyskoler nalparkene, han markerte seg på. av rammene til innovasjon i marin sektor. her i landet har den samme utfordringen. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 7

Karl-Arne Johannessen, Torhild Norges Idrettsforbund Skogsholm, samferdselsminister

Hans Erik Matre, Carl I. Hagen, Aftenposten Frp-leder

FOTO SIDE 6–9: SCANPIX VED DAG VIDAR HANSTAD, TOR ERIK H. MATIESEN, BERIT ROALD, OLE MAGNUS RAPP, MORTEN RAKKE, LINE MØLLER, ROLF ØHMAN, TRYGVE INDRELID, STEIN J. BJØRGE, THOMAS BJØRNFLATEN, MARIT HOMMEDAL, HÅKON MOSVOLD LARSEN, BJØRN ASLAKSEN, MAGNAR KIRKNES, MORTEN HOLM, SVEIN ERIK FURULUND, LISE ÅSERUD, ØRN E. BOR- GEN, BJØRN ERIK LARSEN, HEIKO JUNGE, INGAR STORFJELL, OLAV HASSELKNIPPE OG KNUT FALCH. Hvordan gikk det med lederutfordringen?

Tror ikke han får fl ere økonomiske overraskelser nå – Målet er at mest mulig av midlene skal 45 millioner kroner, og utfordringene har – Vi har som målsetting å bygge opp gå til idrettslig aktivitet og minst mulig til også har vokst siden april. igjen rammene for toppidretten og gi den – I juni ble det identifi sert nye åtte mil- forutsigbare rammer. Vi har dessuten sett på Gunn administrasjon, sier Karl-Arne Johannes- lioner kroner som ikke var kjent for idretts- det styringsverktøyet vi har i organisasjonen Ovesen, Innovasjon sen (51), president og ryddegutt i Norges tinget. Etter hvert er det kommet opp i og utarbeidet klare arbeidsbeskrivelser for Norge Idrettsforbund (NIF). nesten 15 millioner i ekstra kostnader vi skal alle impliserte slik at vi hele tiden vet at vi er håndtere i 2004. Fordi vi regner med å klare der vi tror vi er. Man må huske på at Norges Han ble valgt på det ekstraordinære idretts- 10 millioner kroner i overskudd i 2004, må Idrettsforbund har en ekstrem spredning tinget i april, etter at skjellettene hadde ram- overskuddet for 2005 og 2006 økes til 18 på fl ere måter, fra barn til OL-deltakere, fra let ut av skapene i forbundet utover våren, millioner per år. Nå tror vi ikke at det blir amatører til profesjonelle, sier Johannessen. og pengeskrinene var tomme. Hans oppgave fl ere overraskelser og at prosessen nå er så Randi var å få økonomien – og troverdigheten – til sikker at vi har normal økonomi fra og med Et klart mandat Flesland, NIF på fote igjen. 2007, slik som idrettstinget har vedtatt, sier Det ekstraordinære idrettstinget som valgte Avinor Johannessen. Johannessen til idrettspresident valgte også 60 stillinger borte en ryddegutt. Og opprydding har de fått. Et tiltak var å redusere bemanningen. En Flere andre tiltak – Jeg har et veldig tydelig utgangspunkt; prosess som ikke er sluttført før til neste – Vi har tre arbeidsgrupper, med represen- å se NIF ut fra medlemmenes synsvinkel. sommer. tanter for både særforbund og kretser, i Spørsmålet er hvordan organisasjonen skal – Det ble en reduksjon på 40 stillinger gang med ulike oppgaver. En gruppe ser for se ut for å tjene medlemmene og hvordan i 2004 med full effekt fra 1. september, og eksempel på alternative organisasjonsløs- vi skal benytte midlene på beste måte for det blir 20 stillinger til i 2005. Full effekt av ninger. Det er en analyserende og spørrende medlemmene. Dette er utgangspunktet og bemanningsreduksjonene kommer andre prosess. Det er laget mange gode utrednin- det fi rer jeg ikke en tomme på. Her kan man halvår 2005. Med dette regner vi med at vi ger på dette området fra før, og vi baserer ikke tenke konsern, hvor man ser opp når har reorganisert administrasjonen og gjort oss på disse. Det ser ut til at det tidligere man skal se etter eierne. Her skal man se ut i Ingelin Killengreen, den tydeligere og slankere. Mest mulig av ofte har vært slik at når man kom til å skulle organisasjonen, for det er der eierne befi nner politidirektør midlene må gå til medlemmene og minst vedta endringer, er det i stedet iverksatt nye seg i den medlemsorganisasjon som vi er. mulig til administrasjon, sier han. utredninger. Fra nå av går vi på konkrete løs- Medlemmene må alltid komme først, sier Bemanningsreduksjon er et av tiltakene ninger. En arbeidsgruppe ser også på organi- idrettspresident Karl-Arne Johannessen. for å ta inn igjen oppsamlet underskudd på seringen av Olympiatoppen, fortsetter han.

4 HVA SKJEDDE? I den grad reformen har hadde hoppet over fra statsrådsposten i miljøvern- medført problemer for rektorene, så har dette ikke departementet. INGELIN utspilt seg offentlig. Aarbakkes periode som rektor 4 HVA SKJEDDE? Nærings- og handelsde- (56) ble politidirektør i utløper til sommeren. partementet er ikke i nærheten av hva det gamle KILLENGREEN 2001 og har ennå et par handelsdepartementet og industridepartementet var år igjen i den åremålsstillingen. I august ble hun (41) var på vei fra Aker Kvær- i tiårene etter siste krig. Dagens departement er nes- utfordret i forbindelse med at den store og kostbare HELGE LUND ner til toppjobben i Statoil i ten uten virkemidler og verktøy i forhold. Så langt politireformen verken ga mer politi i gatene eller juni, og hans utfordring var blant annet å få økt til- har ikke noen interessekonfl ikt blitt registrert. større innsats mot hverdagskriminaliteten. Det ble liten til konsernet etter Iran-skandalen og sprekken også påstått at økt service eller tilstedeværelse heller på 12 milliarder kroner på Snøhvit-utbyggingen. En (48), administre- ikke var noen målsetting for reformen. annen kultur og en annen profi l ble etterlyst. RANDI FLESLAND rende direktør i Avi- 4 HVA SKJEDDE? Konklusjonen ble i hvert 4 HVA SKJEDDE? Lund svarte for en uke nor, stod midt oppe i det omfattende omstillings- fall at reformen ble oversolgt av politikerne, de stilte siden, i forbindelse med sprekken på Snøhvit, med arbeidet med krav til inntjening på fl yplassdriften ikke med nok penger til den – og at etaten nok hadde at Statoil kanskje må inngå lengre og mer forplik- og fl ytting av fl ygelederne fra Røyken til Sola, som et kommunikasjonsproblem. Og det ser ut til å ha tende partnerskap med noen, for å løfte de tunge medførte både en økonomisk klemme og et høyt blitt med det. prosjektene. Fokus på Statoil har blitt hans devise konfl iktnivå. Utfordringen midt i august var å over- – etikken tar styreleder Jannik Lindbæk seg av. leve som leder i en slik situasjon. 4 HVA SKJEDDE? Etter hvert som fl ygelederne (39) fi kk ikke sitte raslet med overtidslistene og egenmeldingene ryk- BØRGE BRENDE mange junidagene som ket også hennes overordnede, samferdselsminister nærings- og handelsminister før han – igjen – ble Torhild Skogsholm (V), ut og markerte offentlig utfordret i vår avis. Denne gangen var utfordringen at Flesland har samferdselsministerens tillit – og LEDERUTFORDRING ‘04 ikke å møte seg selv i døra, i og med at han nettopp fortsatt er hun Avinor-sjef. fortsetter 8 NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE

Jan Erik Pedersen, Kanal 24

Bjørn Kjos, Norwegian

Erik Thorsen, Tomra

LEDERUTFORDRING ’04

(64), høyt profi lert JANNIK LINDBÆK som fi nansmann og som leder av den norske avdelingen av anti-kor- rupsjonsorganisasjonen Transparency International. Han ble styreleder i Statoil, og i slutten av august Må være profesjonell og troverdig skulle han ta til med å rydde opp i selskapets gamle synder og gjenopprette selskapets renommé. – Å være faglig profesjonelle, eksempel fra min egen virksom- vi gir. Den er helt avgjørende, 4 HVA SKJEDDE? En jobb ble å håndtere Jannik troverdige og bevisste hvem het, er arbeidet med Norsk fortsetter han. boten Økokrim ila Statoil for Iran-saken. Den ble Lindbæk, Internasjonalt Skipsregister Et minste, felles multiplum var Statoil betalt for å få ro og hindre en rettssak – ikke som vi representerer – og å være (NIS) i 1987. Det består ennå, det samlingspunktet en av utfor- noen innrømmelse av skyld. Noen avgåtte lederes helt åpne om dette – er men så hadde det også bred drerne i oktober mente du burde advokatutgifter ble også betalt. Siden har det vært grunnleggende kriterier for oppslutning i Stortinget. Rede- samle deg om. Er det bra nok? ganske så stille. å kunne drive seriøs lobby- riskatten som Rederiforbundet – Nei, jeg legger vekt på å drev lobbyvirksomhet for i -96 klargjøre fellesinteressene og virksomhet, sier Per Morten ble det derimot omkamp om arbeide for at alle støtter hver- JAN ERIK Vigtel i Norsk Investorforum. med en gang det ble regjerings- andres interesser. På den måten (42), som hadde vært innom skifte, sier Vigtel. kan det skje en oppgradering av PEDERSEN både TV 2, metropol og Nyhets- Han var blant de første her i lan- fellesinteressene i stedet for et kanalen, ble hentet inn som konstituert radiosjef det til å organisere grupper med Viktig motekspertise minste, felles multiplum. Det for å redde den kommersielle Kanal 24 i slutten ulike interesser inn i interesse- Vigtel har jobbet for nærings- så vi særlig tydelig i Maritimt av august. Et drøyt halvår hadde gått, antall lyttere felleskap som kan drive effektiv organisasjoner i om lag 20 år forum, for redere, sjøfolk og hadde ikke økt, egenkapital var tapt og mange av de lobbyvirksomhet på en enkelt, nå, og er velkommen i Stortin- verftsindustri oppnådde økt første eierne hadde trukket seg ut med tap, og ny eller svært få saker som kan get. innfl ytelse ved nettopp å støtte kapital måtte hentes inn. Storaksjonær TV 2 nølte Per-Arne sikre bredest mulig oppslutning – Ja, det har vært mange hverandres interesser, sier med å bla opp de nødvendige 15 millionene. Skogstad, i Stortinget – og dermed vedtak saker hvor det har vært minst Vigtel. 4 HVA SKJEDDE? Luftfarts- En omlegging skjedde og tilsynet som varer. like mange telefoner fra stor- kanalen fi kk fl ere lytter mellom 9 og 19 år, som tingsrepresentanter som fra Formalisering nødvendig snart forlot den igjen. Kanal 24 hadde i november Jo bredere, jo bedre andre. Årsaken er at opposisjo- Et typisk trekk ved Vigtels lob- 311 000 lyttere i gjennomsnitt per dag. – Jeg så av utfordringen jeg fi kk nen har behov for moteksper- byvirksomhet er samlingen av i oktober, at ulike mindretalls- tise til de saker de blir forelagt. interesser i formaliserte orga- (58), administrerende direk- konstellasjoner i regjering ville Den kan vi gi dem. Men det nisasjoner, så som Maritimt BJØRN KJOS tør og medeier i Norwegian kunne medføre kortvarige seire fordrer at vi alltid er faglig profe- Forum, Norsk Investorforum, Air Shuttle, hadde hatt tre kvart år på børsen med Dagfi nn for oss lobbyister. Det er riktig, sjonelle, at vi alltid er troverdige Forum for Reiseliv eller Forum Høybråten, selskapet da han i september ble utfordret med å få KrF-leder men ikke typisk om man gjør og at vi alltid er bevisste hvem for Innovasjon – som han også stabilisert driften ved få opp inntektene. Var Kjos hjemmeleksen sin grundig. Det vi representerer. Disse tre krite- har sekretariatsfunksjon for. rette mannen for selskapet i en slik fase? som må være klart er at jo bre- rier må vi overholde hele tiden – Jeg er tilhenger av å for- 4 HVA SKJEDDE? Han sitter fortsatt i direk- dere støtte det er mulig å samle og være åpne med i enhver malisere ulike gruppers interes- tørjobben, har ikke trukket seg ut som eier – og i Stortinget, jo bedre er det. Et sammenheng. Det er en garanti ser og få dem til å arbeide for billettprisene er på vei opp, både hos Norwegian og konkurrentene. Prisene økte med oljeprisene, men konsumprisindeksen for november økte med nesten en prosent på grunn av blant annet høyere billettpri- til videre e-satsing på statsbudsjettet, og i den siste Vigtel den profesjonelle selger av andres budskap, ser på fl y, selv om oljeprisen synker. Med andre ord artikkelen om Meyer i en norsk avis så langt, blir den som koordinerer ulike interessegruppers ønsker er fl yselskapene ute etter å stabilisere driften. han – riktignok av dataleverandørene – betegnet om å påvirke politiske beslutninger – blant annet som den beste statsråden Norge har hatt. gjennom ulike selskaper. Utfordringen i oktober var hvilke vilkår denne virksomheten har i de norske KRISTIN beslutningsorganene. (43), stortingsrepresen- 4 HVA SKJEDDE? Utviklingen er den samme KROHN DEVOLD tanten for Høyre i Oslo DAGFINN som i det EU/EØS-området landet tilhører: Lobby- siden 1993 og forsvarsminister i Bondeviks regje- Morten A. (47) ble valgt til ny leder av virksomhet er en vekstnæring. Meyer, ring fra 2001. Hun leder et departement som skal moderniserings- HØYBRÅTEN Kristelig Folkeparti men fi kk gjennomføre 5.000 stillingskutt innen utgangen av minister ikke stille som toppkandidat i eget fylke. Han ble neste år. I september var spørsmålet om hun er den først forsøkt plassert ulike steder, men motstanden (59) er lederen av Norges rette til å håndtere en slik gigantisk omstilling. var stor. Han ble til slutt nominert på første plass ROLF SKREDE Flygelederforening, der 4 HVA SKJEDDE? Siden utfordringen ble på Rogaland KrFs liste. Utfordringen var å skape 100 av hans medlemmer i Røyken samtidig ikke gitt har hun blant annet måttet offentliggjøre en ro i partiet etter disse opprivende stridighetene og følte seg i stand til å være operative og 40 000 rei- intern rapport om den enorme budsjettsprekken skape et positivt bilde av partiet utad. sende ble på bakken. Utfordringen hans var om han i forsvaret og orientere Stortinget om tilsagn om 4 HVA SKJEDDE? Som en i vårt panel sa, så er kunne oppnå en «våpenhvile» med arbeidsgiver norsk deltakelse i en EU-innsatsstyrke. Men hun det meste av saker glemt i den politiske støyen etter Avinor om fl yttingen til Sola. sitter fortsatt. et halvt år. Nå er alle omdiskuterte nominasjoner i 4 HVA SKJEDDE? To ting har skjedd: Avinor KrF over. Det har gått tre måneder – og for de fl este har varslet reformpause – og luftrommet over Midt- (45) var Høyre- er nok saken glemt for lenge siden. Norge ble stengt en kveld for noen uker siden, samti- MORTEN A. MEYER mannen som Per Morten dig med at fl ygelederne i Bodø hadde julebord. Siden kom fra «intet» for å overta som administrasjons- 4SE INTERVJU OVER Vigtel, ingenting av dette skal kunne sees i sammenheng, minister, og fra i sommer moderniseringsminis- lobbyist er siste ord trolig ennå ikke sagt i denne saken. ter i nyopprettet departement. Han skulle føre det PER MORTEN offentlige Norge på internett, og utfordringen midt i (63) er lobbyisten september ble om han ikke hadde tatt på seg i meste VIGTEL som skal gjøre lob- (48) er administrerende Anders Chr. laget i den forbindelse. Slik det hadde vært varslet i Stray Ryssdal, byvirksomheten her i landet ERIK THORSEN direktør i panteautomat- et par tiår – uten resultat. Den Norske stueren. Mens de fl este lob- selskapet Tomra. Siden det går tregt med pante- 4 HVA SKJEDDE? Meyer fi kk friske penger Advokatforening byister er eks-politikere, er spørsmålet i Tyskland var utfordringen hans i slut- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 9

Rolf Skrede, Norges Flygeleder- forening

Pål Bjerke- tvedt, NTB Kristin Krohn Dagﬁ nn Devold, Neteland, forsvars- HSD minister

FOTO: KNUT SNARE/SCANPIX 4 HVA SKJEDDE? Om Knut Arild Hareide greier å oppfylle dette «Kinderegg» av utfordringer, er for tidlig å si noe konkluderende om. PÅL CHRISTIAN (37) gikk fra jobben som byråkrat i Må være profesjonell og troverdig ROLAND sosial- og helsedepartementet til å bli helseminister Dagfi nn Høybråtens politiske rådgi- hverandres interesser i tillegg ver – for så å bli administrerende direktør i legemid- til at vi driver lobbyvirksomhet. delindustriforeningen (LMI). Denne overgangen Bredden er viktig. Dessuten til hva som frem til da hadde vært «motparten», vil jeg ikke drive slik virksom- ble markert med et standpunkt om å arbeide for het for hva som helst. Jeg må at det ble utviklet et etisk regelverk for legemiddel- kunne stå inne for det selv, sier industrien. han. 4 HVA SKJEDDE? Rolands etiske ryddesjau pågår fortsatt og har fått helseminister Ansgar Innovasjon og nyskaping Gabrielsens velsignelse. Helseministeren legger til – En bærende kraft er innova- våren frem en legemiddelmelding som har klare sjon og nyskaping. Et foretak regler for kontakten mellom leger og industri. som IT Fornebu er viktig, selv om det kanskje ikke fi kk så stor oppslutning. Men dette ANDERS CHR. konseptet med forskning og (49) ble ny leder av næringsliv er senere blitt fulgt STRAY RYSSDAL Den Norske Advokat- opp i alle andre etableringer forening og hadde også etikk på programmet da han av noen størrelse. Arbeidet for satte fokus på konkurranse i rettssalen, gjennomsik- opprettelsen av NIS er jeg stolt tighet med hensyn til kostnader, skjerpede straffer av. Dette registeret har vært for brudd på regelverket og totalt sett åpnere forhold viktig for landet i de mange mot kunder gjennom en omfattende nettportal. årene som har gått. I det hele Utfordringen for to uker siden ble om han fi kk hele tatt er det mange saker som medlemsfl okken med seg på disse tankene. har stått seg godt gjennom 4 HVA SKJEDDE? Etter at debatten hadde rul- årene. Viktig er det også at man let et par uker har det nå blitt helt stille på den fron- hele tiden har hatt en profesjo- ten. Så vil tiden – og den bebudede advokatportalen nell tilnærming til virksomhe- – vise om reformarbeidet i tiden fremover gir de ten, og har fått ulike interesser ønskede resultat. til å arbeide sammen mot et felles mål, sier Per Morten Vigtel. – Ja, det har vært mange saker hvor det har vært minst like mange telefoner fra stortingsrepresentant- PER-ARNE er som fra andre, sier lobbyisten Per Morten Vigtel. (52) var den siste representan- SKOGSTAD ten for «Lederutfordringen» i år. Som direktør for Luftfartstilsynet skal han holde stillingen med hensyn til kompetanse og sertifi sering i ten av oktober om han skulle avvente situasjonen, (44), konsern- etaten, samtidig som den skal fl yttes fra Oslo til Bodø eller drive lobbyvirksomhet. DAGFINN NETELAND sjef i Hardan- over fi re år. Kollisjonen mellom 4 HVA SKJEDDE? Det går fortsatt tregt: Nå sist ger Sunnhordlandske Dampskipsselskap (HSD). I politiske og faglige oppfatninger var det miljøvernutvalget forbundsrådet som sendte november ble hans utfordring å gjøre HSD – som har vært en gjenganger så langt, Tomta-aksjene ned. Deretter noe opp ved at den drev Sleipner, samt andre hendelser som medi- og som en samferdselspolitisk første Tomra-automaten kom i drift i England. ene satte fokus på – i stand til å konkurrere mot lokaliseringssak – selve arkety- Denne uken falt en dom om emballasjeloven og andre rederier om riksveifergene. HSD hadde pene av politisk konfl iktstoff her i dag står pant på dagsordenen i «Bundesrat» da tapt kampen om gassferge, samt to viktige i landet – har den aktivisert alle Knut Arild – uten at det kan sies å være det endelige strekninger i Hordaland og Rogaland til Hareide, politiske miljøer. gjennombruddet for pant i Tyskland. Fjord1. Rådet var samarbeid og allianser miljøvern- 4 HVA SKJEDDE? Idet vi minister Pål Christian Roland, mellom rederier. går i trykken, skal regjeringen Legemiddel- 4 HVA SKJEDDE? HSD kjemper drøfte om fl yttesaken skal tas industriforeningen med nebb og klør for å få tilbake tapte opp på nytt med Stortinget. PÅL ferge- og hurtigbåtstrekninger. (44), sjefredak- BJERKETVEDT tør og administrerende direktør i Norsk Telegrambyrå (NTB) fra 1. november. Hans utfordring KNUT ARILD var å få NTB opp og stå etter at mange (32) var andre nestleder av kundene – i stor grad eierne – hadde HAREIDE i KrF da han i juni ble sviktet byrået. ny miljøvernminister. Hans utfordring 4 HVA SKJEDDE? På ansettelsesdagen midt i november var at hans departement tra- sa TV2 Nettavisen opp, Kanal 24 er ute og disjonelt hadde hatt liten gjennomslagskraft i Dagbladet har valgt A-pressens ANB i den forhold til fi nans- og næringsinteresser. Sam- drøye måneden som har gått fra han ble utfor- tidig som miljøvernorganisasjonene presser dret. Fornyet kontrakt med VG reddet NTB fra på fra en annen kant er KrF ute etter kollaps. NTB regnet med å gå i balanse i 2005, positiv oppmerksomhet, og verken men med om lag syv millioner kroner tapt på Hareide eller KrF har råd til Dagbladet, må i stedet NTB spare inn en del å mislykkes på dette millioner også neste år. området. 10 NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE

Tyrkia og EU Fredning SAMFUNN Høyre kommer til å frede «Det er ikke lett å vite sykelønnen - i hvert fall inntil videre. hvordan et tyrkisk EU- – Vi åpner for å droppe & ARBEIDSLIV medlemskap vil virke på den ideen om innstramming i form av egenandeler for norske EU-debatten.» arbeidstakerne, sier lederen Aslak Bonde, av Høyres programkomité, VIKTIG – NYTTIG – AKTUELT Jan Tore Sanner, til Avisenes E-post til redaksjonen: [email protected] kommentator, side 12 Nyhetsbyrå.

FOTO: EIRIL WIIK/SCANPIX Tre av ti opplever økt brutalisering

Ni av ti nordmenn trives på blir spurt om de «kan tenke seg» forskjell på å mene at noe er «like jobben, og tre av ti sier at de å bli pålagt enda fl ere oppgaver og bra som før» og å mene at noe er enda sterkere krav til ytelse, svarer «like ille som før», men her blir opplever sin egen arbeidsplass imidlertid de fl este nei. 70 prosent begge disse to synspunktene plas- som «mer brutal enn før». synes at de har nok å gjøre, og 60 sert i samme kategori. prosent synes at de kravene som blir Grimsmo mener at det heller – Dette torpederer påstandene stilt til dem er høye nok. ikke er problemfritt at så mange om at arbeidslivet er blitt bru- som en av tre mener det er negativt Uforståelig å ha blitt pålagt mer å gjøre. talisert, fastslår direktør Sigrun På direkte spørsmål om hvorvidt – Mange opplever krav om at Vågeng i NHO. de opplever arbeidsmiljøet på stedet skal gjøres mer arbeid til høy- det hvor de jobber som mer brutalt ere kvalitet på kortere tid, og hvis – Det gjør det slett ikke. Hvis enn før, svarer 30 prosent ja og mer enn 30 prosent synes arbeids- Er arbeidslivet mer brutalt enn før? Ekspertene er uenige om tolkningen. en tredel opplever en økende 70 prosent nei. mengden har vokst Det betyr, mener seg for stor, så er ikke er ikke resultatet nødvendigvis sær- på hvor brutal deres egen arbeids- brutalisering er det faktisk NHO, at arbeids- det bra. For mye å lig godt. plass er, vil de som faller utenfor temmelig mange, protesterer livet i Norge slett gjøre er grunnlag for arbeidslivet på grunn av den økende Svak metode seniorforsker Asbjørn Grimsmo ikke er blitt «bru- «Det er ikke slik at et stress, og stress vet vi brutaliseringen også falle utenfor ved Arbeidsforskningsinstituttet. talisert». kan føre til betydelige Grimsmo er også skeptisk til selve undersøkelsen. Det gjelder eksem- – En uforståelig arbeidsmiljø er godt helseplager. Et viktig grunnlaget for resultatene som pelvis mennesker som er trygdet konklusjon, pro- poeng i undersøkel- kommer frem i undersøkelsen. eller pensjonert fordi arbeidslivet AV DAG HÅKON HELLEVIK testerer Asbjørn bare fordi et fl ertall sen er dessuten at – Jeg synes utvalget personer ikke har plass til dem. Dersom disse [email protected] Grimsmo. av de spurte svarer grensen for arbeids- er så lavt at jeg er i tvil om det er ikke er spurt, vil ikke undersøkel- – For det før- mengde og krav er representativt, og jeg synes ikke sen gi noe riktig bilde av hvordan Tallene fremkommer i en under- ste svarer nesten dette.» nådd, og at 60–70 spørsmålene er gode nok metodisk nordmenn oppfatter brutaliserin- søkelse, utført av Norstat, som en tredel at deres prosent sier at en sett. Hvis alle de spurte har svart gen av arbeidslivet i Norge. NHO offentliggjør i siste nummer arbeidsplass er ytterligere skjerping av tidsskriftet Horisont. 790 per- blitt mer brutal vil være negativ. soner i arbeidsaktiv alder er spurt enn før, og det er Selv om de er i om sitt forhold til sin egen arbeids- etter min mening mindretall, så er det – Vi har det tross alt bra plass. Omtrent to av tre spurte sva- temmelig mange. For det andre er den delen av arbeidsstokken som – Hvis ni av ti nordmenn trives – Jeg uttrykte meg slik fordi jeg rer at de «den siste tiden» har fått spørsmålet stilt på en slik måte at opplever problemer samfunnet bør på jobb er det et uttrykk for at vi mener at vi må kunne fokusere på mer å gjøre på jobben enn før, og nei-gruppen ikke automatisk kan fokusere på, mener Grimsmo. at et stort fl ertall av arbeidstakerne at det stilles høyere krav til dem tas til inntekt for et ikke-brutalt – Det er ikke slik at ethvert har et bra arbeidsliv i Norge, sier faktisk mener at de har en ok jobb, på arbeidsplassen enn tidligere. arbeidsliv. Formuleringen er slik arbeidsmiljø er godt bare fordi et NHO-direktør Sigrun Vågeng. og at de ikke er ofre for noen bru- Omtrent like mange sier at de ser at arbeidstakere som mener at fl ertall av de spurte svarer dette. talisering. Norge kåres gang på på den økte arbeidsmengden og de arbeidsplassen er brutal, men ikke Hvis et mindretall opplever en Hun står inne for «torpedo-for- gang som verdens beste land å leve høyere kravene som noe positivt. mer brutal enn den alltid har vært, situasjon som vanskelig, og får muleringen» fra artikkelen i Hori- i, og da må det også bety at vi har Når arbeidstakerne i undersøkelsen også vil kunne svare nei. Det er stor store problemer på grunn av dette, sont. et brukbart arbeidsliv. Men skal vi dømme etter den offentlige debatten er arbeidslivet brutalisert tvers igjennom, og jeg mener at denne �� undersøkelsen viser at så ikke er �� tilfelle. – Men vi har et arbeidsliv hvor kravene øker og mange faller utenfor? �� – Ja, og NHO gjør mye for at de �� som faller utenfor likevel skal fi nne � �� en plass i arbeidslivet. Et av eksem- �� plene på det er vårt engasjement i � �� prosjektet Inkluderende Arbeidsliv. � �� Men av og til må vi kunne vri debatten over mot det faktum at svært � �� mange mener at de har det svært � �� bra, og at mange setter pris på at det blir stilt krav til dem på jobben, påpeker Sigrun Vågeng. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 11 Helseplager i helsevesenet Vil pålegge seg selv 30 prosent menn Stadig fl ere sykehusan- I undersøkelsen, foran helse og rundt Kanvas, landets største barne- det kvinnedominerte miljøet. omtaler kjønnskvoterings- satte får helseplager som omfatter hjelpe- halvparten har opplevd hageaktør, innfører kjønnskvo- Blant fordelene de ramser beslutningen og erfaringene av arbeidsmiljøet. En pleiere, sykepleiere og nedbemanning, skriver tering: Innen 2006 skal de ha opp er: Mer faglig diskusjon, fra Bjerkealleen barnehage. ny undersøkelse viser leger i små og store Aftenposten. 30 prosent menn i barneha- mer effektiv konfl iktløsing og Daglig leder i Kanvas, Robert at 60 prosent av alle sykehus, viser at mel- Dessuten mener gene sine. kjappere beslutninger, mer Ullmann sier til VG at det er ansatte har slike plager. lom 50 og 60 prosent tre av fi re at arbeidet I Bjerkealleen barnehage varierte dager, gutter med et viktig at guttene i barnehagen Høyere tempo og mer mener at arbeidstem- er psykisk belastende, er fl ertallet av de ansatte stort behov for å røre seg blir får mannlige rollemodeller. styring ut fra økono- poet er for høyt, 45 halvparten mener det menn. Barnehagen mener aktivisert, fars synspunkter blir Han mener at mediene dan- miske hensyn er et par prosent mener at øko- er for mye mas, jag og det er mange fordeler knyt- bedre ivaretatt. ner et overmaskulint bilde av av årsakene til plagene. nomiske hensyn går stress på jobben. tet til å få inn fl ere menn i Det er VG som i en artikkel mannen. Finnmarkingen – mellom Scipio og Cato FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX å ble det igjen tid for Finn- mark. I mangel på en saftig Svalgkampstart ble det ryddet rom for slumrende politikere – og andre som gjerne slenger seg med Det ikke forslag på hva som for å markedsføre seg selv – for å skal sikre evig velferd og gjøre noe for dette kriserammede fred i nord. Midnattsol fylket. For det er nok en gang krise. i Forsøl utenfor Hammerfest Ikke en ny krise, men en forlengelse av den forrige. Som igjen var en forlengelse av den før der. Og den før der igjen. Kanskje tilbake til den planøkonomiske gjenreis- ningstiden? Kanskje helt tilbake til «Kriseforliket» i 1935? Eller tilbake til ressurskrisene omkring første verdenskrig? Eller var det fra tiden rundt den politiske massemobilise- ringen i begynnelsen av det forrige århundre? Eller nessekonge-veldet i unionstiden? Må vi helt tilbake til alltid være det krisefylket hvor man Christian 4. og fortifi kasjonen av Fakta kan ta seg til rette – når man ikke Norges grense mot Russland? Har har noe annet å gjøre. Brønnøysundveven ■ FINNMARK fylke er Nor- Finnmark noen gang vært fri for kriser? ges nordligste og østligste Gamle løsninger fylke. Det grenser på land mot Så har Scipio fått rådet grunnen – viktig døgnåpen Scipios prinsipper Troms fylke, Lapplands Län for utviklingen i Finnmark så langt. Internett-tjeneste Den romerske hærføreren Scipio (Finland) og Murmansk fylke Gjennom krisene har de politiske mente Kartago ikke burde utslet- (Russland) og mot sjø mot felttogene gitt fylkets befolkning På www.brreg.no  nner du tes, men få eksistere innenfor Nordishavet og Barentshavet. pakker og tilskuddsordninger som mange nyttige opplysninger visse rammer, da et slikt unikt Finnmark er 48 649 kvadrat- langt på vei har gitt midlertidige og tjenester, både for deg uromoment av en stat skjerpet kilometer stort – og dermed lettelser – og vunnet noen valg som privatperson eller næringsdrivende. romerne og opprettholdt elitenes det største fylket i landet, og – men fortsatt rom for nye kriser. Her kan du: muligheter til å beherske befolk- har en befolkning på 73 210 Med de stadige henvisningene ningen. Det kan se ut som om (2004) Fylkesadministrasjo- til det matfatet som befi nner seg •  nne organisasjonsnummer det er Scipios prinsipper som nen ligger i Vadsø. Finnmark utenfor fylkets stuedør, mangler og nøkkelopplysninger om styrer norske politikere. Å ha et har 19 kommuner. det ikke på forslag på hva som næringsdrivende «Finnmark» i krise har skapt mang ■ Etter år med egne «pak- skal sikre evig velferd og fred i en politiker. Å overby hverandre ker» ble fylket en egen tiltaks- nord. Men produkter markedet • få opplysninger om foretak med krisepakker har sikret mange sone (sammen med Nord- ikke etterspør i særlig bearbeidet i Norge og en del andre valgseire. Å henvise til hvilke tiltak Troms) fra 1990. Målet er å gi tilstand, med toll som hindrer europeiske land man har satt i verk for Finnmark næringslivet bedre rammevil- konkurransedyktighet, med høy- – etter hvert utvidet til Nord-Troms kostproduksjon og mangel på •  nne alle kunngjøringer fra kår og sikre ny vekst. – er sikre gjengangere. Å krangle tilførte ressurser fra andre lands Brønnøysundregistrene om med EU eller Efta-domstolen for fartøy – russiske – er hver for nye foretak, kreditorvarsler, de ulike, men temmelig varige, nye kriser. Og mulighetene til et seg, eller sammen, ikke noe nytt. konkurser, m.m. særordningene for Finnmark gir «hype» er like store som før, for Norges største marked for fi sk, EU, politiske plusspoeng. Men fortsatt dem som har sansen. Som Frelses- etterspør råstoff. I motsetning til • sjekke heftelser på motorvogn står krisene i kø. Det ligger alltid armeen, som benyttet anledningen islendingene, som har investert i en utfordring i en krisebeskrivelse til å markedsføre seg selv gjen- europeisk ferdigvareindustri for å • få veiledning om skjemaplikter fra Finnmark. Og politikerne griper nom en innsamlingsaksjon for de sikre avsetning og økt verdiskap- •  nne viktig informasjon den begjærlig. Nok en gang en nødlidende i Vardø som de svakes ning for sin fi sk gjennom etablerte både om start og drift av mulighet til å vise handlekraft – og redningsmenn – nok en gang, i varemerker, er norske aktører næringsvirksomhet til å bla opp med noen millioner. fullt medialys. Røde Kors ville også fraværende her. I stedet for å kreve Og det var akkurat det de gjorde være med. Biskopen i Hålogaland utvidelse av petroleumssektorens • reservere deg mot direkte denne gangen, også. Regjeringen anla begravelsesmasken da han alle slags aktiviteter også til ark- adressert reklame landet på 75 millioner rene, blanke talte om Finnmarkskysten. Fra tiske farvann, velges det gamle oljekroner. Troms ble det luktet på å opprette løsninger med kjente fraser og • bestille årsregnskap for en ambassade i Oslo. En Venstre- innarbeidede ordvalg. Den romer- nedlasting Sikret nye kriser politiker vil gjøre Finnmark som ske politikeren Cato mente – for Forskyvningen av det økonomiske prøvefylke for kasinodrift. Og Sp- øvrig til enhver tid – at Kartago • registrere og endre opplysninger tyngdepunktet i Finnmark har gjort leder Åslaug Haga presenterte på skulle brennes. Finnmarkingene om enheter Østfylket ytterligere marginalisert fullt alvor en fl ytting av Stortinget har fått prøve det også, i 1944 og Gjør www.brreg.no til en av

– og med det blitt et tyngdepunkt til Finnmark, som et virkemiddel. -45. Det førte ikke noe godt med www.brreg.no for nye kriser. Fortsatt er det Det er ikke merkelig at investorene seg, det heller. dine favorittsider. håp for politikere som vil skaffe skyr Finnmark. Som en arena for seg proﬁ leringsmuligheter og alle slags politiske utspill og opp- AV BJØRN R. JENSEN handlingsrom. Finnmark er sikret ortunistiske gjøglere, vil fylket for [email protected] 12 NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE Tenkerne taper terreng Det er ikke de sære, men å kommunisere og selge seg Norge, faglig dyktige, som står først selv som vinner frem. Det er i køen når attraktive jobber ikke nødvendigvis de dyktig-

FOTO: KNUT FJELDSTAD/SCANPIX KNUTFOTO: FJELDSTAD/SCANPIX fordeles. Det er folk som har ste studentene som får de snakketøyet i orden som vin- mest attraktive jobbene. EU og ner. Professor Knut Bjørlykke Professoren understreker ved Institutt for geofag ved at det er viktig at bedriftene Universitetet til Oslo sier til har folk som kan kommuni- Aftenposten at han ser at det sere, men påpeker at ikke alle Tyrkia er studenter som er gode til kan være selgere.

Nissen – en omstridt internasjonal industrileder an er sjef for store Etisk tvilsomt produksjonsanlegg og Men som mange andre Hdistribusjonsnettverk næringsdrivende er nissen med leveranser til de aller belemret med et blandet etisk fl este land. Han er også en rulleblad. I Rio de Janeiro ble ettertraktet skattebetaler, som en av hans ansatte arrestert både land og enkeltkommuner nylig, travelt opptatt med ønsker som egen statsborger. å selge marihuanapakker Men som ledere fl est er han kamufl ert som julegaver. Og i Et ja til Tyrkia vil fører til et ganske annerledes EU. Sultanahmet-moskeens reiser seg over Istanbul. omstridt, og beskyldes for Finland har fagbevegelsen pro- både fagforeningsknusing og testert på at nissens ansatte U-toppmøtet tok i slut- Tyrkia vil bli EUs mest folke- annen kriminell aktivitet. ved verkstedet og opplevelses- ten av denne uken et nytt Politisk analyse rike land, majoriteten vil være Vi snakker selvfølgelig om senteret i Lappland jobber på Eskritt i retning av en ny muslimsk. Landets geopolitiske Julenissen, en industrileder midlertidige kontrakter og på utvidelse. Det kommer til å ta interesser kan være ganske som offentligheten tradisjo- for dårlige betingelser. Derfor tid, og motstanden mot tyrkisk annerledes enn Tysklands, nelt bare har forholdt seg til kan det godt være interna- medlemskap er uvanlig stor. Frankrikes og Storbritannias. i desember. Men slik er det sjonal fagbevegelse som sto Likevel er det ingen tvil om at «Det er mulig å tenke Det er mulig å tenke seg at EU ikke lenger. Handelsstanden bak opptøyene i den skotske EUs ambisjoner om å favne hele seg at EU med Tyrkia med Tyrkia som medlem kan starter jo jula straks fellesfe- byen Alloa i fjor, hvor barna Europa fortsatt gjelder. De som bli en virkelig supermakt på rien er slutt og gjør sitt beste kastet tomfl asker og steiner på frykter at en utvidelse av EU er som medlem kan bli en det militær- og handelspolitiske for å drøye den til påske, og nissen. I år nekter han å dra det samme som en utvanning, virkelig supermakt på det området, men det er meget lite fl ere politiske kampsaker er tilbake dit, med mindre han får er stadig på vikende front. militær- og handelspolitiske sannsynlig at et slikt EU kom- i ferd med å gjøre ham til en politibeskyttelse. Dette har betydning for den mer særlig langt i retningen av helårsfi gur i både norsk og norske EU-debatten. Det er nå området, men det er en ny statsdannelse. Unionen internasjonal offentlighet. Snillere barn? nøyaktig to år siden Kjell Magne meget lite sannsynlig at kommer trolig til å bli mindre Dagsavisen skrev nylig at Bondevik satte EU-medlemskap et slikt EU kommer særlig union enn den er i dag. Mest tro- Vekk med kapitalisten Julenissen ASA snart burde på det norske sakskartet igjen. lig er det at EU-landene på noen Planene om en stor «nisse- ansette en mørkhudet kon- Han besøkte sine partifeller langt i retningen av en ny områder selv vil velge hvor langt gård» på Røros har fått mye sernsjef, for å markere at julen under det daværende EU-topp- statsdannelse.» de skal gå i å overføre suverenitet oppmerksomhet i høst. Her også er til for Norges mange møtet i København, og han til ulike EU-organer. På fagsprå- ønsker nissen et større indus- «etnisk mangfoldige». Men innså at EU faktisk var i ferd ket snakkes det om at man går i trianlegg for gaveproduksjon mer alvorlig er det likevel at med å bli den all-europeiske retning av et fl erhastighets-EU. kombinert med opplevelser nissen muligens vraker hele organisasjonen han hadde etter- Her hjemme har en slik for turister i alle aldre. Men Norge, og dumper både lyst i 1994. Dette gjorde ham Aslak utvikling vært antatt å være planene har vakt oppstan- Røros, Savalen og Drøbak til ikke automatisk til en EU-tilhen- Bonde gunstig for ja-siden. EU-tilhen- delse lokalt. Motstanden er fordel for Rovaniemi i Finland. ger, men han offentliggjorde sitt [email protected] gerne kan argumentere for et stor blant dem som vil holde Der er kundene fl ere, for dit behov for å tenke nytt. Dessuten Les mer om politikk: medlemskap som fortoner seg kapitalsterke forretningsmenn kommer det årlig 5-600 char- varslet han en ny norsk medlem- www.politiskanalyse.no mindre truende mot den norske på avstand enten de går med terfl y med 120.000 turister for skapsdebatt innen 2010. selvråderetten. De kan si at vi skjegg og rød lue eller ikke. å treffe ham, leser vi. Dermed fulgte det et drøyt år EØS-krise føre til at spørsmålet bare skal være med i en klubb Kastes nissen ut av Røros Velger nissen Finland, kan med spådommer om at den nye om norsk EU-medlemskap pres- eller allianse, og at vi ikke skal behøver han imidlertid ikke vi nordmenn antakelig bare medlemsdebatten er rett rundt ser seg frem. melde oss inn i en union. dra langt for å fi nne ly. Han skylde på oss selv. I følge hjørnet, før det kom et snaut år Dette er noe av grunnen til Man skal imidlertid slett ikke ønskes hjertelig velkommen regjeringen Bondevik er jo med forutsigelser om at EU- at den løpende EU-debatten i utelukke at EU-motstanderne i Savalen mellom Alvdal og midlertidige ansettelser en saken ville bli feid under teppet Norge er mye mer aktiv enn også kan tjene på at EU blir et Tynset, hvor de lokale myn- fordel for både de nærings- også i neste stortingsperiode. den var i forrige hvileperiode mindre forpliktende fellesskap. dighetene har gitt ham både drivende og for hele samfun- Skillet kom i vinter, da Jens Stol- – mellom EU-kampanjene i 1972 De kan stille spørsmål ved hvor- verksted og postkontor. net, noe nissen kan ha tatt tenberg på Aps landsstyremøte og 1994. I tillegg fører EØS- for vi skal melde oss inn i enda At nissen har desentralisert konsekvensen av. Dessuten overbeviste omverdenen om at avtalen til at vi i mye større grad en klubb som har masse møter, sitt produksjonssystem er kan nissen ha lest de inter- han mente alvor med det rød/ enn før blir direkte berørt av det koster mye penger og som ikke ikke noe problem, for med de nasjonale rapportene som grønne alternativet. Dermed ble som skjer i EU. Da utenriksmi- får til veldig mye nyttig hverken høye leveransekravene trengs konkluderer med at fi nske det endelig etablert to regjerings- nister Jan Petersen denne uken for Norge eller verden. Da kan det åpenbart lokale fabrikker barn er fl inkere på skolen enn alternativer som begge forutset- etterlyste en norsk debatt om vi nøye oss med EØS-avtalen, en rekke steder i verden. Om norske barn, fordi de sitter ter at medlemskapsspørsmålet EUs forhold til Tyrkia, pekte han Schengen og deltagelse i EUs han blir boende på Savalen er stillere i klasserommet og blir liggende urørt. eksplisitt på EØS-avtalen. Der- militærsamarbeid. likevel usikkert, for nylig fattet bråker mindre i timene. Hvis Med valgkampen i full gang, som Tyrkia blir medlem av EU, Konklusjonen er som vanlig: kommunestyret i Frogn et tilgangen på snille barn er er det lett å glemme at norsk blir det også medlem av EØS Det er ikke lett å vite hvordan et formelt vedtak hvor det heter bedre i Finland enn i Norge politikk kan se annerledes ut – noe som påvirker oss. tyrkisk EU-medlemskap vil virke at han er født og oppvokst i kan det være utslagsgivende med en gang valget er avholdt. Med all respekt for utenriks- på den norske EU-debatten. Drøbak. Med de inntektene for hvor mannen til syvende Det kan skje ulike ting som ministeren; Dette er ikke det Men i den store sammenheng nissens virksomhet genererer og sist foretrekker å søke om splitter opp de to regjeringsal- viktigste aspektet ved et tyrkisk er det tross alt en lite viktig er dette en høyst forståelig statsborgerskap. ternativene. Både i Høyre og Ap medlemskap – ikke engang for konklusjon. Det sentrale er at strid, det står om milliardinn- kan det oppstå sterke ønsker om Norge. Det som virkelig betyr et ja til Tyrkia fører til et ganske tekter i skatter fra både person AV DAG HÅKON HELLEVIK å bruke EU-saken til å komme noe – for dagens EU-medlem- annerledes EU enn man kunne og næring for den kommunen [email protected] seg ut av dagens konstellasjo- mer og for oss – er at et tyrkisk forestille seg bare for noen år som kan dokumentere bosted ner. Dessuten kan forsvars- og medlemskap vil endre unionens siden. ved hjelp av gyldig fl yttemel- sikkerhetspolitikken og/eller en karakter. ding. Et viktig hjelpemiddel for eiere, styret og ledelsen!*

Fra 2005 skal børsnoterte selskaper arbeide med og også synliggjøre hvordan de forholder seg til Corporate Governance. Prinsippene og innholdet i anbefalingen har også stor interesse for andre akjseselskaper, organisasjoner og offentlig eide virksomheter.

Den 7. desember 2004 fikk vi den nasjonale norske anbefalingen for Husk! Corporate Governance dreier seg om å ta de riktige eierstyring og selskapsledelse (Corporate Governance). Eiere, styret og beslutningene for eiere og de øvrige interessentene. ledelsen må sammen sørge for at det bygges opp klare og synlige prinsipper for slik eierstyring og selskapsledelse. Boken er i stort format 21 x 30 cm, gjennomillustrert, solid innbundet og trykket på kvalitetspapir. Prisen er kr. 685,-. Formålet med den nye anbefalingen er å styrke tilliten til selskapene og bidra til størst mulig verdiskapning over tid, til beste for aksjeeiere, Har du spørsmål kan disse rettes til partner Øyvind Thorsby på ansatte og andre interessenter. tlf. 95 26 00 21 eller e-mail: [email protected]

Corporate Governance er viktig fordi selskaper som utvikler sterke Her kan du bestille boken: Corporate Governance-prosesser, vil tiltrekke seg investorer, vil vinne PricewaterhouseCoopers: offentlig tillit og vil bygge opp finansielt og strategisk levedyktige e-mail: [email protected], eller organisasjoner som er rettet inn mot å forsterke langsiktig verdi- tlf. 02316 (v/ Ragnhild Hansen). utvikling for eierne. Abstrakt Forlag PricewaterhouseCoopers lanserte i 2004 boken Corporate Governace i www.abstrakt.no under “Styrebøker, et norsk perspektiv. Bokens 425 sider består av en fagdel, en intervju- e-mail: [email protected], del og en rekke praktiske hjelpemidler som utfyller hverandre. Den eller ordrefaks 23 35 79 41 egner seg som oppslagsverk og gir deg kunnskap som du kan ta med deg inn i din virksomhet. Boken ønsker å hjelpe deg med å bygge opp Bokhandlere Best Practice og å gi deg svar på utfordringer, problemstillinger og Kan også bestilles til din lokale spørsmål. bokhandel. abstrakt forlag

*connectedthinking

© 2004 PricewaterhouseCoopers. PricewaterhouseCoopers-navnet refererer til individuelle medlemsfirmaer tilknyttet den verdensomspennende PricewaterhouseCoopers-organisasjonen. *connectedthinking er et registrert varemerke for PricewaterhouseCoopers.

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 15 UKEFORUM

Vibeke H. Hans Henrik Gerd-Liv Lars Inger-Johanne UTVALGTE SKRIBENTER OM SAMFUNN, ØKONOMI OG NÆRINGSLIV Madsen Ramm Valla Haukaas Stokke ■ Dersom EUs tjenestedirektiv blir gjennomført, vil det kunne medføre en handelsøkning i den aktuelle sektor med opp til 35 prosent, skriver NHO-direktør Siri Bjerke. Karen H. Terje Torger Arild Siri Midelfart Mikalsen Reve Hervik Bjerke

Hva er vitsen med tjenestedirektivet? FOTO: ROLF M. AAGAARD/SCANPIX ri ﬂ yt av tjenester er en av «de ﬁ re friheter» i EUs Indre marked, og er allerede regulert Fav de generelle bestemmelser i EF-traktaten og EØS-avtalen. Hvorfor er det da nødvendig med et nytt tjenestedirektiv? Tjenestesektoren står for 65–70 prosent av BNP og sysselsetting både i EU-landene og i Norge. Samtidig representerer tjenestesektoren under 20 prosent av den grenseoverskridende handelen. Dersom man kan oppnå samme faktiske åpning av grensene og for tjenestesektoren som for varesektoren, ville man få en kraftig økning i BNP og sysselsetting. Det ligger med andre ord et stort potensial for verdiskaping og nye arbeidsplasser i å etablere et reelt indre marked for tjenester. Norske myndigheters kommentarer til EUs direktivforslag understreker dette aspektet.

Klippe håret i Paris? Det er mange årsaker til at tjenester ikke «fl yter» like lett over grensene som produkter. Det er enklere, og noen mener sikrere, å kjøpe tjenester fra en lokal tjenesteleverandør, trøndere drar neppe til Paris (eller Oslo) for å klippe håret. Sett fra tjenesteleverandørens side kan situasjonen fortone seg annerledes. En norsk frisørkjede vil kanskje synes det er interessant å etablere seg Vil du dra til Paris for å klippe håret? Neppe, men hensikten med EUs tjenestedirektiv er å opprette et reelt indre marked for tjenester, der i et annet EØS-land, men det er ikke så enkelt. det skal være like lett å tilby og kjøpe tjenester mellom to land som det nå er innenfor et lands grenser. Bedriften vil møte en vegg av byråkratiske prosedyrer og ulike nasjonale regler som må bedriftene vil imidlertid fjerning av adminis- økonomiske tjenester som tilbys både forbru- oppfylles. Kostnadene for å oppfylle kravene gjør trative prosedyrer og ulikt regelverk innenfor kere og næringslivet. Forslaget dekker både at bedriftene er tilbakeholdne med å eksportere EØS-området ha stor betydning. etablering av tjenestevirksomhet i annet land og sine tjenester. Uoversiktlig og komplisert regelverk som handel med tjenester over landegrensene. Det I hovedsak er de fl este bedrifter innen tjenes- hindrer den frie tjenestefl yten, rammer ikke er imidlertid viktig å merke seg at dette direk- tesektoren i kategorien små og mellomstore. For bare tjenesteyteren, men også tjenestemotta- tivforslaget ikke krever at medlemslandene skal disse bedriftene er det ekstra tungt å sette seg keren, enten det er en bedrift eller en forbru- liberalisere eller privatisere tjenester som ytes av inn i de ulike lands bestemmelser og prosedyrer. ker. Dårligere tilgang på tjenester kan gi både det offentlig eller at monopoler skal avskaffes. Europakommisjonens analyse over det indre lavere kvalitet og høyere priser. Usikkerhet med Forslaget dekker heller ikke slike tjenester som marked for tjenester i 2002 viser at hindrene er hensyn til klageadgang og erstatning er også en staten yter uten økonomisk kompensasjon som mange, og sammenfallende for alle bransjer. Det «Direktiv- medvirkende årsak til at mange kvier seg for å ledd i sine oppgaver innenfor utdanning, kultur, er snakk om ulik forvaltningsmessig praksis, kjøpe tjenester fra andre land. kirke, rettsvesen og lignende. lang saksbehandlingstid, dyr saksbehandling og forslaget følger manglende åpenhet. En del av hindrene er dis- etablerte Ikke bare «fritt fram» Handelsøkning kriminerende, og innført for å beskytte nasjonalt Her er vi inne på selve hensikten med Europa- Å legge til rette for økt handel med tjenester, vil næringsliv i de landene dette forekommer. prinsipper om kommisjonens forslag til nytt tjenestedirektiv: et kunne bidra til en økning i konkurranseevnen reelt indre marked for tjenester, der det skal være og sysselsettingen i Norge. At det kan være store Usikkerhet og kostnader å ta hensyn til like lett å tilby og kjøpe tjenester mellom to land økonomiske gevinster å hente fremkommer Eksemplene er mange. Hver gang en tjeneste- både sikkerhet, som innenfor ett land. Selvfølgelig skal det ikke blant annet av en uavhengig nederlandsk analy- yter krysser grensen for å utøve sin virksomhet være «fritt frem» for enhver tjenesteleverandør å serapport av september 2004. Konklusjonen er kan hun risikere et utall ulike nasjonale regler helse, miljø og levere enhver tjeneste han måtte fi nne for godt. at dersom forslaget til tjenestedirektiv blir gjen- og krav, som kommer i tillegg til de krav de alle- offentlig ro og Direktivforslaget følger etablerte prinsipper om nomført, vil det kunne medføre en handelsøk- rede har måttet forholde seg til i sitt eget land. å ta hensyn til både sikkerhet, helse, miljø og ning i den aktuelle sektor med opptil 35 prosent. Dette skaper usikkerhet og resulterer i enorme orden.» offentlig ro og orden. Forslaget har også bestem- Nærings- og handelsdepartementet har anmodet kostnader til juridisk ekspertise. Prosjektet blir melser som ivaretar rettssikkerheten – både for Norsk Utenrikspolitisk Institutt om en tilsva- derved uoverkommelige for små og mellomstore tjenesteyteren og for tjenestemottakeren. rende vurdering, avgrenset til norske forhold. Vi bedrifter. Et teknisk ingeniørfi rma har anslått ser frem til resultatene av en slik analyse. at de måtte bruke rundt tre prosent av sin årlige Ulike konkurransevilkår Det er positivt at norske myndigheter i sine omsetning på å fi nne ut av ulike juridiske krav Fri etablering og fri fl yt av tjenester er allerede kommentarer til direktivforslaget viser en positiv som bedriften måtte oppfylle i to andre EØS- regulert gjennom EF-traktatens og EØS-avtalens holdning. Jeg deler også myndighetenes oppfat- land hvor de ønsket å selge sine tjenester. generelle bestemmelser. Det betyr at reglene ning av at det er behov for en nærmere klargjø- Noen bedrifter har pågangsmot og ressur- som tjenestedirektivforslaget inneholder, ring på enkelte områder. NHO vil bidra i dette ser til å overkomme slike hindre. Frisørkjeden allerede er gjeldende EØS-rett. Problemet er arbeidet, blant annet gjennom vårt samarbeid Nikita er et utmerket eksempel på dette. Men imidlertid at gjeldende rett ikke er blitt innført med nordiske og europeiske søsterorganisasjo- det ville vært langt enklere og kostet atskillig eller håndhevet likt i alle land, noe som fører til ner. mindre for bedriften dersom nasjonale godkjen- ulike konkurransevilkår. Forslagets primære for- ninger også ble akseptert i andre land. Bedrifter mål er derfor ikke å skape nye regler, men å øke innenfor kunnskapsintensiv tjenesteyting, som etterlevelsen på det nasjonale plan av EU/EØS- Veritas, Telenor og Snøhetta, har lykkes godt regler som allerede eksisterer. Siri Bjerke er direktør for næringspolitikk i NHO. med å eksportere sine tjenester. Også for disse Direktivforslaget dekker i utgangspunktet alle E-post: [email protected] 16 NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE Må gjøre rede INNOVASJON For lettvint Korrupsjonsjeger Eva Joly vil at myndighetene skal pålegge norske bedrifter å «Det blir for lettvint å skryte av føre opp i sine årsregnskap hva de har hvor godt norsk utstyr er, hvis foretatt av inn- og utbetalinger i regimer & NÆRINGSLIV som Angola og Nigeria. Forslaget om produsenter og eksportører ikke slike opplysninger om transaksjoner tar oppfølging av kjøpere alvorlig.» som foretas i ulike land og regioner i NYHETER – OVERSIKT – NYTTE verden satte hun frem på konferanse om Roy Myrseth, oljeindustrien og menneskerettigheter i E-post til redaksjonen: [email protected] side 18 Stavanger. En notorisk seriegründer

Eirik Næss-Ulseth er aktiv ble NumericaTaskon og i dag lever selger geninformasjon til lege- – Forretningsgründeren må ha Fakta videre under navnet Kantega. middelindustrien, og er basert på noe å vinne eller tape på det han forretningsgründer og tidli- – Vi utviklet dokumenthåndte- forskning ved Radiumhospitalet gjør. Derfor må forretningsgrün- ■ gere idrettsutøver. Han kan EIRIK NÆSS-ULSETH ringsprogrammer og arkivprogram- og NTNU. PubGene henter infor- deren være ansatt og ha en årslønn skryte av å ha deltatt i fl ere er utdannet sivilingeniør og mer på Sintef lenge før Microsoft. masjon om gener fra biobanker og som kan ryke hvis det går galt. Han siviløkonom. Han har deltatt Men i motsetning til Bill Gates var forskningsdatabaser og setter infor- må lede med hele sjela, og være i internasjonale mesterskap, og i oppstarten av 14 nye selska- vi ikke så fl inke til å kommersiali- masjonen sammen. Legemiddelsel- samme båt som de han leder, og av å ha medvirket til å starte per. sere, slår han fast. skapene baserer seg stadig mer på ikke fjernstyre båten fra en tørr og ■ Han kaller seg forretnings- 14 nye bedrifter siden 1987. genforskning når de utvikler nye trygg stilling på land. gründer, og har spesialisert Lang liste legemidler, og ideen bak PubGene – Og dessuten må han ha penger seg på å lede nye selskaper Listen av oppstartbedrifter etter er å spare disse selskapene for ver- ombord som han kan tape hvis skuta AV DAG HÅKON HELLEVIK gjennom startsfasene frem Taskon er lang. Ideas ble etablert difull tid. Morselskapet er plassert synker? [email protected] til de første produktene og i 1992 basert på forskning utført i USA, men all forskning og utvik- – Nei. Det skal ikke være en for- kontraktene kommer. i Cern, og utvikler produkter for ling utføres i Oslo. utsetning at forretningsgründeren ■ Ingen får premie for å gjette hva I dag er han administre- medisinsk behandling og forskning – Og dette kan du altså ikke så går inn med egne penger. Han skal han har fått mest oppmerksomhet rende direktør og styreleder basert på metoder fra atom-, kjerne-, mye om? gå inn med sin kompetanse og sine for. i bioteknologiselskapet Pub- og partikkelfysikk. Det kan dreie – Jeg er ikke ekspert, men jeg lederegenskaper, og de avhenger – Jeg har fått mange ganger Gene. seg om «fotografering» av krop- kan så mye bioteknologi at jeg kan ikke av om vedkommende har pen- fl ere avisoppslag som middelmådig pens indre organer og om «teppe- snakke med ekspertene. Jeg satt i ger han selv kan putte inn i virk- idrettsutøver enn som forretnings- bombing» med stråler som ledd i juleferien for noen år siden og leste somheten. gründer, slår han fast. gründere ofte mangler av forret- behandling av kreft. en del lærebøker – Middelmådig? ningsmessig ballast. Han ser det Interon har utspring for å forstå hva Unntak fra regelen – Jeg var på nivået under eliten og som sin rolle å lede et nytt selskap samme sted, og lager gener, proteiner Men akkurat der er Eirik Næss- fi kk mange «hederlige» plasserin- frem til de første produktene og kamerahoder til CT- og DNA egent- Ulseth et unntak fra sin egen regel. ger, men jeg klarte aldri steget opp kontraktene er i hus, og så overlate scannere, også de «Lederen må være lig er. På samme Han går aldri inn i en virksomhet til de beste i verken langrenn eller den ordinære driften til andre. Der- til medisinsk bruk. måte måtte jeg uten å legge inn egne penger. – Det orientering. I dag er min idretts- etter kan han konsentrere seg om Oslonett var en av de i samme båt som de sette meg inn i hva varierer fra et par hundre tusen opp karrière mest interessant som et en ny «baby», og holde kontakten første Internett-tilby- han leder, og ikke Internett var da jeg til to–tre millioner. Pengene har jeg eksempel på hvor lite offentlighe- med de litt eldre gjennom aktivt derne i Norge, og ble begynte å jobbe på fra tidligere satsninger hvor jeg har ten bryr seg om nyskaping i norsk styrearbeid. senere solgt til Schib- fjernstyre båten det feltet. solgt meg ned eller ut. næringsliv. Poenget er selvsagt ikke – Jeg grunnla min første bedrift sted. Etter 1999 har fra en tørr og trygg – Og du har aldri tapt på noe pro- mangel på oppmerksomhet rundt på teknisk kompetanse, som de han vært involvert i Litt for mange sjekt? min person, men at jeg savner en fl este gründere gjør. I dag jobber fi re ulike biotekno- stilling på land.» styrer – Jeg har aldri hatt noe netto tap, offentlig bevissthet om betydnin- jeg ikke slik lenger. Jeg har for logiselskaper. Sper- I tillegg til enga- men jeg har vært i selskaper som gen av å skape nye kunnskapsbe- eksempel vært med på en rekke maTech har patenter sjementet i Pub- ville gitt mer hvis jeg hadde solgt drifter. Som nasjon må vi være opp- oppstarter innen bioteknologi, men på oppdagelse av Gene sitter han i på et bedre tidspunkt. Jeg tapte fl ere tatt av å tilby våre barn spennende jeg kan ikke bioteknologi godt nok genmutasjoner og ni styrer – tre ste- titalls millioner på å sitte for lenge jobber, og av å ha en industri som til å kunne defi nere alle selskapets manglende spermiebevegelser hos der som styreleder. Det synes han på aksjer som kollapset under IT- sikrer offentlige inntekter, og som tekniske oppgaver. Derimot kan jeg menn som grunnlag for mannlig er i meste laget. krakket, men det var en skjebne jeg kan fortsette å gi oss de godene vi være en pådriver i en kommersiali- prevensjonsmiddel. Noen av selska- – Som operativ leder kan du delte med mange. Gründere har en tar som en selvfølge. seringsprosess, og ta et lederansvar pene er kommet i vekstfasen, mens maksimalt jobbe i to selskaper, men vond tendens til å sitte på litt for frem til de første salgene er gjort og andre fortsatt er i tidlig utviklings- helst bør du holde deg til ett. I til- mange eierandeler litt for lenge. Notorisk gründer en basisorganisasjon er på plass. fase. Et par er blitt børsnotert, og legg er fi re, fem styreverv nok, og En annen av hans private regler Næss-Ulseth er en notorisk «serie- Næss-Ulseth er sivilingeniør noen er blitt kjøpt opp jeg føler at jeg strekker meg over litt er å konsentrere seg om selskaper gründer», men foretrekker å kalle fra Trondheim og senere siviløko- – Det aller meste lever videre i mer enn det som egentlig er heldig. som bygger på forskningsbasert seg selv forretningsgründer. Hans nom med eksamen fra BI. I fem år en eller annen form, påpeker Næss- Det er en fare for at nærheten blir teknologi. arbeidsmetode er å gå inn som frem til 1987 var han forsker ved Ulseth. borte hvis du prøver å gjøre for mye. – Jeg ville ikke stilt meg i spissen administrativ drivkraft i nystartede Sintef. Det året var han med på å I dag er han administrerende Et nystartet selskap er avhengig av for et selskap som tilfeldigvis fant bedrifter, i den hensikt å kompen- starte databedriften Taskon, en av direktør og styreleder i biotekno- aktive styremedlemmer som føler opp bindersen eller ostehøvelen. sere for det som teknologisk sterke «forfedrene» til det som senere logiselskapet PubGene. Selskapet en sterk og oppriktig tilknytning til Disse oppfi nnerne trenger også virksomheten. en forretningsgründer, men det er Forretningsgründerne er viktige ikke meg. Et forskningsbasert pro- fordi de representerer profesjonelt dukt er tryggere enn bindersen, for lederskap i en kritisk fase for nystar- kunnskapen bak er så solid, men kjøp årets julekort tede bedrifter, understreker Næss- de tar det svært mye lengre tid å Ulseth. Men en forretningsgründer arbeide frem. til dine ansatte og må ha et personlig engasjement. Derfor er det ikke godt nok å «leie Hardeste form for ledelse kontakter inn» en administrativ leder fra Den formen for ledelse som for- www.frelsesarmeen.no/julekort eller tlf. 51 56 91 40 en utenforstående institusjon, for retningsgründeren utøver er den eksempel fra en forskningspark. hardeste formen for ledelse som UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 17 Slenger i gangene Skolekjede vil etablere seg Er du å fi nne i gangene eller Ellehave, som har Den svenske skolekje- ende skoler.Dagsavisen inne til behandling; 68 ved PC-en utover ettermid- skrevet doktorav- den Ultra planlegger spår en «kjedeboom» av disse er videregå- dagen, oppfattes det som et handling om kjøn- å etablere 16 nye etter frisleppet, og ende skoler. Skolefor- signal på at du er en lojal og nets betydning på videregående viser til at Undervis- sker Peder Haug ser for ambisiøs ansatt. arbeidsplassen. skoler på to år ningsdepartementet seg en «Lidl-effekt»: Det er lettere for å bli i Norge. Fra 1. har godkjent 41 nye – Friskolene har andre forfremmet hvis du blir desember er den skoler etter at den nye tilbud og tar opp kon- KILDER: oppfattet som lojal arbeids- DAGSAVISEN/ nye friskoleloven friskoleloven trådte i kurransen med allerede kraft, konkluderer den dan- UGEBREVET A4 omfattet til også å kraft i fjor. Fortsatt lig- etablerte skoler, og ske forskeren Camilla Funck gjelde videregå- ger 112 ligger søknader noen må legge ned.

Gir blomster til Michael Porter Professor Michael Porter fi kk en del pepper i Norge etter et foredrag i oktober, hvor han «elendighetsbeskrev» norsk nyskaping og fremtidig vekstkraft. Eirik Næss-Ulseth gir imidlertid Porter blomster – selv om amerikaneren ikke har detaljkunnskap om norske forhold. – Michael Porter beskriver et Norge som kan få store problemer hvis vi ikke snart bryr oss om nyskaping, og selv om han måtte En notorisk seriegründer ha bommet på noen statistiske tall så har han helt rett i sin analyse. Men i stedet blir han latterliggjort fordi tenkes kan, mener han kommer som utlending og vil Næss-Ulseth. lære oss noe. Jeg synes tvert i mot – I en stor at vurderinger gjort utenfra er bedrift har topp- verdifulle. De som synes at norsk lederen et stort og offentlig sektor blir sultefôret i kompetent appa- dag, kan forestille seg hva som rat rundt seg. I en kan skje om 20 år. Hvis inntek- gründerbedrift tene våre svikter da, kan vi bli må lederen fra nødt til å kutte ytterligere 100 time til time eller 200 milliarder i statsbudsjet- ta avgjørelser tet. Det kan bli resultatet hvis ikke som kan være nordmenn får øynene opp for avgjørende hva forskningsbasert nyskaping for hele i dag kan bety for samfunnet av i bedriftens morgen, sier Eirik Næss-Ulseth. eksistens, og Regjeringens plan for innova- et større pre- sjon til tross – han er lite imponert stasjonspress over norske politikeres innsats. kan jeg ikke – Vi må bygge en kunnskapsrettet tenke meg. eksportindustri dersom vi vil gi vår Derfor holder materielle velstand og noen spen- heller ikke for- nende jobber videre til barna våre. retningsgrün- Vi må også gjøre det hvis vi vil spille deren ut til evig noen som helst rolle i verdenssamfun- tid. Akkurat net. I stedet opplever vi politikere som som en idretts- gjør svært lite for nyskapingen. Skat- utøver når toppen tefunn er vel og bra, men det hjelper ikke på pluss minus 30 ferske bedrifter. Og såkornfondene på år, vil en profesjonell neste års statsbudsjett, de tror jeg på den nyskaper runde hjørnet dagen jeg ser at de virker. på rundt de 50. – Du er 48 år, da er du vel i ferd med å brenne ut? – Jeg blir ikke utbrent, men snarere litt for avslap- pet. Skal du gjøre en god jobb som nyskaper må du Kontrollert Flytting opp brenne for saken. Du må ha skapertrang, du må ha et kon- innvandring i Stortinget kurranseinstinkt og du må ha Det norske IT-selskapet Axxessit Samferdselsminister Torild evnen til å handle raskt. Men vil at norske myndigheter gir en Skogsholm (V) regner det som når du har gjort jobben mange russisk ansatt et fl erreisevisum sannsynlig at saken om fl yt- nok ganger er den ikke fullt så slik at han kan reise så mye han tingen av Luftfartstilsynet fra spennende lenger, og da er det vil til Norge og andre land på Oslo til Bodø blir sendt over til lett å miste den gløden du tren- samme visum, i stedet for å Stortinget igjen til våren. Det er ger som drivkraft. Jeg føler at måtte søke visum til Norge for de mange oppsigelsene i tilsynet den dagen nærmer seg, og jeg hver gang. som har gjort at fl yttesaken må tror PubGene blir det siste Et forslag til ny visumlov er opp på nytt. selskapet hvor jeg går inn i øyeblikket ute på høring og et Det er 21 fl yfaglig personell og tar det tunge, opera- nytt utlendingsregelverk skal som har sagt opp. I tillegg viser tive ansvaret. Men jeg vil – Det er et dårlig etter hvert lages. andre søkerrunde til de ledige tegn at en middel- arbeide aktivt med virk- mådig idrettsutøver får – Det er mange sider som stillingene i Bodø at det ligger an somhetene mine gjen- mer offentlig oppmerk- skal vurderes. Vi må sikre en til at 8 nye kan bli tilsatt i tillegg nom å være styreleder somhet enn en profesjonell kontrollert innvandring, men til de 18 som er ansatt der fra før. eller styre medlem, sier forretningsgründer, sier Eirik samtidig sørge for smidighet. – Vi må sørge for nå, er at Eirik Næss Ulseth. Næss-Ulseth. Smidigere visumhåndtering er kompetansen holdes oppe og en av de sakene vi vil se nær- at det faktisk føres tilsyn, sier mere på, sier kommunalminister samferdselsminister Torild Erna Solberg (H). Skogsholm til VG. FOTO: DAG HÅKONHELLEVIK DAG FOTO: 18 NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE

Rekordlav rente, fallende fortalt handler det om at økonomisk vekst 2004: dollar, høy oljepris og i nye markeder – særlig Kina – resulterer i Norge særnorsk børsfest. Det er fi re momenter økte priser på norsk eksport, i første rekke som har dominert denne spalten i innevæ- olje og metaller. De samme kreftene driver rende år. Med unntak av fallende dollarkurs så ned prisene på alle de produktene vi ASA leder er dette symptomer på et hyggelig år for likevel ikke produserer selv, for eksempel Norge ASA. klær og elektronikk. Statistisk sentralbyrå Økonomisk oppgangen Ja, undertegnede har tidligere i høst melder denne uken at importen fra Kina har vekst i Kina hevdet at Norge får nesten maksimalt økt med 30 prosent fra i fjor. Når importen gir oppgang i utbytte av globaliseringens krefter. Kort blir billigere, går infl asjonen ned – og drar Norsk økonomi. Rente: 2,00% ▲ 0,02 Euro: 8,21 kr ▼ 0,01 Dollar: 6,12 kr ▼ 0,04 NØKKELTALL 3 måneders NIBOR pengemarkedsrente – Ta ansvar for oppfølgingen Mange norske ENGØE FOTO: TERJE ALLE bedrifter svikter Fakta når salget er i havn ■ Norske lakseoppdrettere utviklet teknologien som Norsk utstyr til fi skeoppdrett brukes innen lakseoppdrett i Storbritannia, Canada, Chile, er godt utstyr. Men det Irland, Russland og fl ere andre hjelper lite når opplæring land. I kjølvannet av dette har og vedlikehold svikter. norsk oppdrettsteknologi og -utstyr blitt tatt i bruk i fl ere Mangelfull opplæring og land – med vekslende hell. dårlig vedlikehold har fl ere steder gitt norsk utstyr renommé som dyrt og dårlig.

AV TERJE ENGØ [email protected]

– Det blir for lettvint å skryte av hvor godt norsk utstyr er, hvis produsenter og eksportører ikke tar oppfølging av kjøpere alvorlig. Jeg har her i Asia sett mange eksem- pler på norsk utstyr som har sviktet på grunn av dårlig opplæring i bruk av dette, eller mangel på vedlikehold. Det går galt når leve- randørene mener deres oppgave er fullført når utstyret er levert, sier ROY MYRSETH i Marine Farms ASA til Uke- avisen Ledelse. Myrseth begynte Mange oppdrettere i Asia bruker svært enkelt utstyr. Overgang til kostbart norsk utstyr krever opplæring og oppfølgning. Her svikter norske leverandører. som lakseoppdretter i Norge. Nå har han i fl ere år arbeidet med også grunn til å tro at absorbering legg. Indonesia har et fantastisk noen av de femten blir gode fi ske- det igjen mye tankegang om at det prosjekter utenfor Norge. av den varme som svart medfører, potensial for marin oppdrett. oppdrettere, sier Myrseth. meste som brukes i alle sammen- kan svekke både egenskaper og Men de mangler kunnskap om henger er laget av fornybare res- Unngår ansvar levetid til utstyret, sier Myrseth. hvordan de skal drive intensivt Lokal kultur surser. En merd laget av bambus Produsentene må huske på at asi- At lokale ledelsestradisjoner med- med moderne utstyr. De man- Når Myrseth driver opplæring gjør tjeneste til den er for råtten atiske oppdrettere ofte ikke bare fører svikt i vedlikehold, fritar ikke gler også forståelse for mye av må han ta hensyn til ulike måter og svak til at den kan brukes. Den mangler kunnskap om vedlike- norske leverandører for ansvar. det som har vært grunnleggende å fremføre et budskap på. I Norge repareres ikke, men skiftes ut med hold av slikt utstyr. De har også Det fi nnes fl ere store prosjekter for suksessen til norsk oppdretts- sier en ansatt normalt ifra hvis en ny merd. Det samme fungerer en annen kultur med hensyn til som lokale myndigheter i asiatiske næring. han oppdager et problem, eller er dessverre ikke med moderne opp- det å ta ansvar. En ansatt vil ofte land liker å fremheve. Blant annet – Før jeg startet opplæringen ga uenig med sin leder, eller for den drettsanlegg i stål eller plast. De unngå problemer ved ikke å varsle gjelder dette oppdrettsanlegg i jeg til kjenne at jeg ønsket at fl est saks skyld lærer. I Sørøst-Asia er er kostbare og trenger kontinu- sine overordnede om et problem Langkawi i Malaysia, hvor norsk mulig fi skere skulle bli med på det mye vanskeligere å balansere erlig ettersyn. Størrelsen gjør at som ikke spesifi kt er hans ansvars- utstyr er brukt. kurset. Fiskere har en del grunn- mellom det som kan oppfattes som fortøyninger og nett må sjekkes område. Han vil heller ikke utføre – Svært få kilo fi sk er produsert leggende kunnskaper om fi sk, kritikk og det som er konstruktiv etter en nøye oppsatt vedlikeholds- en spesifi kk vedlikeholdsoppgave i disse anleggene, sier Myrseth, og fortøyning og annet som er svært og sunn diskusjon. Det er også plan. Dette er ikke en del av lokal med mindre han er gitt en klar legger til: – Vær du sikker. Når det nyttig. De er heller ikke redde for språklige barrierer som gjør at en ledelseskultur. beskjed om å gjøre så. skal forklares, er det lett å skylde skitt eller fi skelukt. Men selv følge- norsk og en asiatisk bedriftsleder – Hvis utstyrsprodusentene var – Det er heller ikke alt norsk på norsk utstyr. lig var ti av femten del takere kon- i forhandlinger ikke oppfatter hva fl inkere til å sette seg inn i hvordan utstyr som passer i tropiske strøk torfolk. De hadde utdannelse og de sier til hverandre. oppdrettsanlegg ledes i denne del uten at det modifi seres. Har du Opplæring av indonesiere var derved kloke, mente de som Blir en asiatisk oppdretter spurt av verden, ville de kunne unngå spasert barbeint på en svart opp- Myrseth er for tiden utleid av hadde foretatt utvelgelsen. Det om han har ansatte som er kvalifi - problemer og ivareta et bedre drettsmerd i stekende tropesol en Marine Farms ASA i Bergen til et er typisk for Asia. Det hjelper lite serte til å foreta vedlikehold, vil han renommé for norsk utstyr. Enten eneste gang, har du lært at svart er samarbeidsprosjekt mellom nor- med utdannelse når de klamrer ofte svare positivt, selv om så ikke ved å drive bedre opplæring eller en bra farge i norske fjorder, men ske og singaporske myndigheter. seg til båtripa og spyr straks en er tilfelle. Et negativt svar frykter ved å inspisere utstyret en gang i ikke i nærheten av ekvator. Der er – Jeg skal lære femten indone- kommer ut i en båt. Men dette han at kan medføre problemer i blant. Helst burde de gjøre begge hvitt den korrekte fargen. Det er siere å bli ledere på oppdrettsan- er en start og så får jeg håpe at forhandlingene. Dessuten henger deler, sier Myrseth. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 19 renten i samme retning. Det gir hyggelige det er oljeaksjene som drar: Hittil i år har og 2007 til å bli henholdsvis 3,5, 2,75 og 2 naviske velferdsmodellen hylles som øko- besparelser for alle oss med boliglån. energi indeksen steget mer enn 36 prosent. prosent. Samtidig vil arbeidsledigheten falle nomisk forbilde. «Sosial beskyttelse er bra Bedriftene får også sitt: Når oljeprisen Prognosene for fremtiden er de beste. fra dagens 4,5 prosent til 3,75 prosent. for næringslivet. Det tar byrden ved helse- er høy, løftes Oslo Børs. Hittil i år er det «Norsk økonomi ser nå ut til å være nær Optimismen støttes av data fra World stell bort fra bedriftene, og det sikrer en bare Østerrike av de industrialiserte lan- en normal utnyttelse av produksjonska- Economic Forum, til tross for bekymrede velkvalifi sert og utdannet arbeidsstyrke,» dene som har hatt en sterkere børsutvikling pasiteten,» fastslår sentralbanksjef Svein ord om manglende kunnskapsinvesteringer sier Verdensbankens Caralee McLeish, enn Norge. Mens verdens børser samlet Gjedrem i årets siste infl asjonsrapport. fra BI-rektor Torger Reve og Michael Porter. medforfatter av rapporten «Doing Business sett har steget med drøye 8 prosent, ifølge Økonomisk vekst kommer til å utvikle seg På WEFs årlige kåring av verdens mest kon- in 2005». Morgan Stanleys indekser, kan Norge vise fi nt de kommende år: Norges Bank anslår kurransedyktige økonomier, klatret Norge til en økning på nesten 34 prosent. Og veksten i fastlandsøkonomien i 2005, 2006 fra niendeplass til sjetteplass. Den skandi-

Einar Olje: 42,01 $ ▲ 4,17 Oslo: ▲ 1,8 % Europa: ▲ 0,3 % USA: ▲ 1,9 % Ravndal Brent Spot, per fat Oslo Benchmark Index FTSE Eurotop 100 S&P 500 (Endringer fra 9. desember) [email protected]

Ønsker norsk ledelse og kunnskap Lettere å bli profet på bortebane Indonesias fi skeriminister ROKMIN DAHURI ønsker norske ledere og norsk kunnskap velkommen til å utvikle landets enorme Det norske selskapet GenoMar i utviklingsland. Det produseres utviklingsarbeid raskt kunne gå potensial innen oppdrett av fi sk og andre marine organismer. ASA har suksess i Asia, mens det et sted mellom ett og to millioner tapt om ingen tok over for å lede – Norske selskaper er fremst i verden på akvakultur. Indonesia i Norge møtes med stor skepsis. tonn tilapia. Det er bare karpe prosjektet videre, sier Lie. Han er blant de fremste i verden med hensyn til et ikke utnyttet poten- Da Akvaforsk slapp ballen etter det produseres mer av i verden, hadde ingen mulighet til å be sitt sial for oppdrett av marine arter. Vi trenger norsk kunnskap og å ha brukt ti år på lede arbeidet sier ØYSTEIN styre om penger til å lede utvi- norsk ledelse for få til den utviklingen jeg håper vi med å utvikle oppdrett av fi ske- LIE, professor klingsarbeidet videre. Han måtte vil se i de kommende år, sier Dahuri. arten tilapia på Filippinene, tok og vitenskapelig gjøre det som mange kaller «å Ifølge Dahuri er det et danskledet oppdretts- GenoMar over. Hvis ikke ville leder i GenoMar skyte fra hoften». Uten styrets prosjekt på Bali. Det norske selskapet GenoMar resultatene av ti års forskning og ASA til Ukeavisen godkjenning lovet han videre ASA skal levere tilapiayngel fra sine klekkerier utvikling gå tapt. Nå samarbeides Ledelse. fi nansiering inntil en avtale om på Filippinene. Utover dette er det fi nt lite norsk det med myndighetene i Singa- I ti år, fra 1987 formell overtakelse av prosjektet eller skandinavisk aktivitet innenfor oppdrett i pore om utvikling av et redskap til 1997, ledet kunne forhandles frem. Indonesia. Årsaken til den sviktende interessen for genetisk kartlegging av fi sk. forskere fra Akvaforsk arbeidet – Nå sitter vi på rettighetene for Indonesia kan være fl ere. Men korrupsjon, sviktende lovverk – Tilapia er en mye større med å utvikle en hurtigvoksende til en tilapia som vi har gitt nav- og en forretningskultur som ikke helt passer sammen med norsk suksess enn norsk laks på mange tilapia. Dette foregikk i stor grad net GenoMar Supreme Tilapia. kultur er medvirkende. måter. Norsk laks er mat for etter samme modell som har Siden vi overtok i 1999 har vi – Jeg er klar over at det er skepsis til å gjøre forretninger i den pengesterke del av verdens vært brukt for å velge ut hur- forbedret egenskapene til fi sken Indonesia. Vi kommer ikke særlig godt ut i de undersøkelser som befolkning. Laksen hører til høyt tigvoksende stammer av norsk med rundt femten prosent årlig. er gjort for å kartlegge forretningspraksis og korrupsjon i ulike oppe i næringskjeden, og må oppdrettslaks. I 1987 ble arbeidet Vi har gjort fi sken mer tolerant land. Men vi arbeider aktivt med å forbedre både virkelighet og fôres med fi skefett og -protein for lagt ned. Ingen sto klar til å føre overfor salt og har nå en fi sk som renommé. Selv har jeg stor tiltro til at vår nye president Susilo at den skal vokse. Tilapia spiser prosjektet videre der Akvaforsk er klar til salg tre til fi re måneder Bambang Yudhoyono vil lykkes i å gjøre Indonesia til et attraktivt vegetabilsk fôr og har nå blitt måtte slippe ballen. gammel, forteller Lie. land å investere i, sier Dahuri til Ukeavisen Ledelse. mat for millioner av mennesker – Jeg innså at ti års vellykket 20 NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE

Sitat tittel «Jeg innrømmer a det ikke & er like lett å være kvinne LIV LEDELSE og øverste sjef i et så mannsdominert yrke.» ERFARING – KUNNSKAP – GODE RÅD Rosemarie Köhn, Tips, reaksjoner eller spørsmål? Kontakt redaksjonen på [email protected] biskop, side 34 Sjekk det styret! Gode styrer bør evaluere eget arbeid en gang i året UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 21 Slik er fremragende styrearbeid: . . . og slik ﬁ nner dere forbedringstiltak:

1. En institusjonalisert, veldefi nert årlig forbedringssyklus for styret 1. Diskutér styrets indre pro- prosessene dere imellom og og avhengighet i forhold til (gjentas årlig). sesser og forbedringsagenda: holdningene til samhandling. utfordringene, samt lage en 2. Uttalte spilleregler som defi nerer roller og samhandlingsmønstre Hvordan kan styret forbedre sin oversikt over personlighetssam- for styret og administrerende direktør. kommunikasjon? Hvilke mål har 3. Vurdér styrets sammenset- mensetningen i styret. Vurde- 3. Utarbeidelse og iverksettelse av spesifi kke forbedringsinitiativer og styret som team? Hva skal styret ning. Ta utgangspunkt i de ringen bør være et innspill til eksplisitte mål for styrets arbeid – med dertil hørende egenevaluering oppnå på kort og lang sikt? strategiske og organisatoriske valgkomiteen. påfølgende år. utfordringene selskapet står 4. En styreagenda for hele året der temaer og tidsbruk er bevisst 2. Evaluér kommunikasjonen og overfor. Når disse er kartlagt, (KILDE: ELI SÆTERSMOEN) prioritert, med dertil hørende gode instrukser for arbeidet. samhandlingen med adminis- bør man vurdere medlemmenes 5. En årlig evaluering av administrerende direktør. trerende direktør. Vurdér både kompetanse, erfaringsbakgrunn

FOTO: ANITA MYKLEMYR orske styrer – Gode navn Neste side: må sette Kvinner i styret egenforbedring på er ikke nok N Eli Sætersmoen mener det er agendaen. Dette er et av fl ere styreprosesser som bør styrker bunnlinjen forbedres i Norge. Valgkomi- de viktigste virkemidlene teens arbeid er en av dem. styrene disponerer. Det – Valgkomiteen bør jobbe Skal et styre forbedres, tiltak set- man kunnskap og fakta nok, kan faktabasert, og se på hva slags tes i verk og nye mål nås, må man man også foreta en reell vurdering slår Eli Sætersmoen fast. kompetanse, kapasitet og per- ha en formening om hvilken rolle av det ledelsen legger frem. Jeg tror sonlighetstyper selskapets styre styret skal ha. Sætersmoen henter dette er den eneste måten å spille Hun er styrearbeidende trenger. Det holder ikke lenger å frem David A. Nadlers inndeling den aktive styrerollen på. Jeg tror Sjekk det styret! på heltid, blant annet i klamre seg til noen gode navn. av styreroller, som hun mener er et ikke du klarer å addere verdi i en Valgkomiteene er blitt fl inkere godt grunnlag å diskutere ut fra. strategidiskusjon hvis du ikke er Statoil og Isco Group. til å se på hva slags kompetanse Nadler deler styrene inn i fem godt informert om inntjeningstren- – Skal et styre fungere godt, må det selskapene trenger, men det er kategorier. De tre mest aktuelle der og andre ting som rører seg i AV ANITA MYKLEMYR fungere som kollegium, og ikke som fremdeles en lang vei å gå. kategoriene er: det passive styret, markedet. Det du ikke skal gjøre, er en samling enkeltpersoner, mener Eli [email protected] Sætersmoen. det sertifi serende styret og det enga- å selv utarbeide strategi- eller orga- sjerte styret. Sætersmoen forklarer nisasjonsplaner. Det operasjonelle Én gang i året bør styrer evaluere hvilke erfaringer hun har fra ulike Hva bruker styret tiden sin på? at mens det passive styret ansetter ansvaret ligger hos ledelsen. eget arbeid og kompetanse. Det slår styrer vil hun ikke gi. Hun presise- I kartleggingen av nåsituasjonen, administrerende direktør og deret- – Denne rolleforståelsen innebærer ni toneangivende norske organisa- rer derimot at nettopp diskresjon er det relevant å se på både priori- ter som regel godkjenner ledelsens at styreverv beslaglegger mye tid? sjoner fast i den nye norske anbefa- er et nøkkelord ved evaluering av tering av oppgaver og hvor mye tid forslag, har et styre som er sertifi se- – Ja, skal man addere verdi som lingen om eierstyring og selskapsstyrer. styret bruker på hver enkelt oppgave rende overfor aksjonærer en annen styremedlem, er tre–fi re tunge sty- ledelse. Eli Sætersmoen mener det i løpet av et styremøte. Er det slik at rolle. Her jobber styret på vegne av reverv en fulltidsjobb. Jeg er blant var viktig at dette punktet kom med Analysér gapet det er de viktigste sakene som får aksjonærene, og inntar en uavhen- dem som mener at styreverv bør i anbefalingen: Steg én i en styreevaluering er å størst oppmerksomhet? Står de gig rolle overfor administrasjonen. honoreres bedre i Norge. Det må til – Jeg mener at norske styrer bør identifi sere gapet mellom det nivået sakene som er viktige for selskapets Ledelsen gjør på sin side som styret hvis folk skal ha råd til å bruke så gå igjennom sitt eget arbeid i en styret befi nner seg på i dag og beste utvikling på styrets agenda? Og hva forventer. mye tid på styreverv at de er i stand prosess der de sammenligner seg praksis. med informasjonen som legges til Det engasjerte styret går lenger i til å gjøre en god jobb. med beste praksis én gang i året. – Dette er en synliggjørende og grunn for beslutninger? Er den god å være aktivt: Dette styret er en reell De bør også vurdere hvordan de bevisstgjørende prosess, og man nok? Eller hva med samarbeidet diskusjonspartner for administre- Skreddersydd evaluering har gjort det i forhold til målene kan med fordel begynne med å se med administrasjonen – hvordan rende direktør og bidrar med inn- Sætersmoen tar til orde for styre- de satte opp året før. Jeg mener at på hvordan man arbeider i styret, fungerer det? sikt og råd. Det guider og evaluerer evaluering i tre dimensjoner (se ethvert team må jobbe mot, og eva- sier Sætersmoen. – Hvordan kan man gjennomføre administrasjonen aktivt, og søker ovenfor), og hun mener den bør luere seg mot, uttalte mål. Og har – Skal et styret fungerer godt, en slik kartlegging i praksis? og fi nner tilstrekkelig fi nansiell og skreddersys til det enkelte styret. man ikke gjort dette før, kan man ta må det fungerer som kollegium, – Man kan dybdeintervjue sty- industriell ekspertise til å addere Hun har liten tro på å kjøpe styre- utgangspunkt i den utmerkede nye og ikke som en samling enkeltper- remedlemmene pluss et utvalg fra verdi til beslutninger, sier Sæters- evaluering som «hyllevare». norske anbefalingen om eierstyring soner. Jeg mener det er avgjørende ledelsen. I tillegg brukes skredder- moen, som mener det er denne – Hva slags rolleforståelse har nor- og selskapsledelse. at kollegiet fungerer for å få tatt ut sydde evalueringsskjemaer som rolleforståelsen styrer bør ha i en ske styrer? hele potensialet i et styre. Det gjel- er bygget opp med basis i en god normalsituasjon. – Jeg tror mange ligger et sted Varierende erfaringer der både i strategidiskusjoner og for forståelse av virksomheten, sier midt i mellom sandpåstrøerrollen Det siste halvannet året har Eli kontrolloppgavens del. Sætersmoen. Høyere honorarer og det sertifi serende styret. Det vik- Sætersmoen og de øvrige styremed- Jeffrey A. Sonnenfeld ved Yale Etter analysen av nåsituasjonen, – Det er en radikal rolleforståelse? tige nå er at forbedring av styrear- lemmene i Statoil fått mye omtalte School of Management har uttalt vil et evaluerende styre diskutere og – Ja, men den er i tråd med den beid settes på agendaen, og at man i forbindelse med opprydningen at det som kjennetegner ekstraordi- defi nere sine fremtidige mål, før det internasjonale trenden for defi ni- innbyr til gode, reelle diskusjoner i etter selskapets omstridte «Iran- nært gode styrer, er at de er robuste, til slutt lager en plan og iverksetter sjon av styreroller. styrene. Om man ikke gjennomfø- avtale» i fjor. Både styrelederen, effektive sosiale systemer. Sæters- forbedringstiltak. Neste år evalu- – Hvordan vil administrerende rer dype analyser det første året, så Leif Terje Løddesøl, og konsernsje- moen støtter utsagnet. Hennes eres styret så mot målene det satte direktør oppfatte det når styremed- er det viktig at styret tar det første fen, Olav Fjell, måtte til slutt gå av egen erfaring er at mye avhenger seg året før. lemmer søker ny informasjon på egen steget og setter egenforbedring på som en følge av håndteringen av av om styreleder har evne og vilje til – Bør styret kjøre evalueringspro- hånd? agendaen i en eller annen form. denne saken. å tilrettelegge for at diskusjonene i sessen selv, eller bør det hentes inn – Jeg mener at styremedlem- Evalueringsprosessene kan i seg I tillegg til å være styremedlem styret blir reelle og gode nok. noen utenfra? mer bør hente inn informasjon fra selv bidra til at styremedlemmene i Statoil, er Sætersmoen styremed- – Han eller hun må ha respekt – Der varierer erfaringene, men ulike kilder - som aksjeanalytikere, blir bedre kjent og dermed samar- lem i Isco Group og styreleder i et for at det enkelte styremedlem skal er det en krevende situasjon, vil bransjeekserperter og folk som er beider bedre. Mye avhenger imid- irsk selskap. Hun har også vært ha en korrigerende og til tider støt- jeg tro at det er en fordel å hente kritiske til selskapet - slik at de kan lertid av enkeltmenneskers mot og konstituert styreleder i Statens tende rolle, og det må være aksept inn noen som kan se situasjonen gjøre seg opp en mening om en sak evne til å innta en kritisk, konstruk- nærings- og distriksutviklingsfond, for at diskusjonen kan bli het. utenfra. på et selvstendig grunnlag. Har tiv og støttende rolle. styremedlem i AS Selvaagbygg, Selvaag Invest og Selvaag SpinOff. For øvrig har hun blant annet vært aksjeanalytiker, strategikonsulent det være grenser for hvor lenge man kan gå Hvordan fungerer styreleder i forhold til og fi nansdirektør i Selvaag Grup- – Provoserer frem rundt grøten hvis slike prosesser settes i gang. resten av styret? pen. Nå arbeider hun med styrer Styremedlemmene må påpeke ting som ikke Styreevaluering har stått og kommer til å på heltid. oppfatninger fungerer bra, slik at styret får en mulighet til stå på agendaen hos Styreakademiet i tiden – Hva slags erfaring har du med å rette på det som er galt. Styreevalueringer som kommer. Mietles erfaring er imidlertid at styreforbedringsarbeid fra de styrene Lederen i landsforeningen i Styreakade- provoserer styrets medlemmer til å legge frem mange styrer allerede har startet evalueringen du selv sitter eller har sittet i? miet, Johan F. Mietle, mener at styreevalu- sine oppfatninger, sier Johan F. Mietle. av eget arbeid. – Jeg har erfaringer med det – For det første må man se om man har – Dette gjelder særlig bedrifter som har meste, fra styrer der dette ikke står ering kan gjøre norske styrer bedre. oppnådd de målene man har satt for bedrif- eksterne styremedlemmer. Vi ser også at det på agendaen overhodet, til styrer – Jeg vil tro at bedre styrer blir resultatet når ten. Dernest bør man se på hvordan styrets begynner å komme systemer for hvordan man der det tas systematisk tak i forbe- styreevalueringer etter hvert begynner å bli oppgaver er blitt gjennomført gjennom året. skal måle styrets arbeid også for små- og mel- dringsarbeid, sier Eli Sætersmoen. mer vanlig. Der hvor styrer ikke fungerer, vil Hvordan styret fungerer sammen som team? lomstore selskaper. Noen nærmere konkretisering av 22 NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE Skandinavisk lederstil gir fortrinn Etterlyser forklaring Den skandinaviske ledelsesmodel- forskning i Oslo) og den britiske er på sin side avgjørende for Stortingsfl ertallet stiller spørsmål ved høye topplederløn- len er et konkurransefortrinn for professoren Peter Lawrence med suksess i fremtidens kunnskapsø- ninger og -pensjoner i selskaper der staten er medeier. norske bedrifter, mener forskere. at skandinaviske bedrifter har en konomi. I juni fastsatte regjeringen veiledende retningslinjer for 70 dybdeintervjuer med skan- ledelseskultur som skaper enga- Schramm-Nielsen sier til lønns- og pensjonsforhold for toppledere i heleide statlige dinaviske ledere og tillitsvalgte sjerte og idérike medarbeidere. Mandag Morgen at man bør være foretak. Nå ber et stortingsfl ertall bestående av Frp, Ap er gjennomført. Etter intervju- Forskerne fremhever betydnin- forsiktig med å importere fl ere og SV om på forklaring på hvorfor ikke de samme prinsip- ene konkluderer forskerne Jette gen av den skandinaviske samar- amerikanske modeller. De passer pene skal gjelde i selskaper der staten er deleier. Schramm-Nielsen (Copenhagen beidsmodellen, og mener samar- dårlig inn i Skandinavia, og at man Det skriver Dagens Næringsliv som refererer til et brev Business School), Karl Henrik beidet utløser mer kreativitet enn med disse modellene risikerer å Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har sendt til Sivesind (Institutt for samfunns- andre ledelsesmodeller. Kreativitet underminere konkurransefordeler. statsminister Kjell Magne Bondevik.

FOTO: BJØRN R. JENSEN – Kvinner i styret

Fakta ■ Innovasjon Norge (IN) – I databasen fi nnes i dag og Handelshøyskolen BI har cv-er til over ett tusen sammen utviklet et kurs for personer, ledere og mellomledere, forteller Aud kvalifi sering og kvalitetssikring styrker R. Sanner. av styremedlemmer som heter IN STYREKANDIDATPRO- GRAMMET. Til våren er det kurs i Alta, Tromsø, Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Bergen, og Agder. Neste høst er det planlagt kurs i Buskerud, Sør Trønde- lag, Hordaland, Telemark/ bunnlinjen Vestfold, Møre og Romsdal og Østfold. Kandidatene til Nyere styreforskning og kjønnskvotering fra 2005, eller kan danne felles nettverk. Styrekan- ger om yrkeserfaring, utdanning, styrekandidatkursene blir fordi eieren har funnet ut at kvinner didatprogrammet er en slik arena. ledererfaring og styreverv for hver plukket ut etter yrkeserfaring, viser at bedrifter som i styrene styrker bedriften uansett En undersøkelse viser at menn ofte enkelt kandidat. De som vil søke i utdanning, ledererfaring og har kvinner i sine styrer, lovpålegg eller ikke. Eller de er ute rekrutteres til styrer gjennom et denne databasen for å fi nne kvali- styreverv, bransje, geografi , etter kvalifi serte styremedlemmer, uformelt nettverk av studiekame- fi serte styremedlemmer – menn alder og kjønn. styrker bunnlinjen i for- uansett kjønn. rater, mens kvinner rekrutteres via eller kvinner – og som trenger ■ De som har gjennomgått formelle kanaler som arbeidsplass hjelp, kan kontakte en egen hjelper styrekandidatkurs og bestått hold til andre bedrifter. Kvalifi serte folk eller politikk. Det er en fordel å bli som veileder dem gjennom søkene, eksamen kan legge ut sin cv – Gode og lønnsomme bedrifter rekruttert gjennom uformelle kana- forteller hun. på nettet i en database som AV BJØRN R. JENSEN trenger dyktige styrerepresentanter. ler, for da er den tilliten som et sty- drives av Innovasjon Norge. [email protected] Sammen med Handelshøyskolen reverv krever allerede etablert. Der- Regionale nettverk ■ Se www.styrekandidater.no, BI har Innovasjon Norge utviklet for er det spesielt viktig at kvinner Potensielle kandidater til kvalifi se- eller via www.invanor.no/ – Mye kan tyde på at årsaken ligger et kurs for å kvalifi sere og kvalitets- bruker nettverkene – slik som det ringsprogrammet rekrutteres gjen- styrekandidater i at bedriftens kultur er innovativ sikre potensielle styremedlemmer. de kan etablere gjennom styrekan- nom Innovasjon Norges kontorer og og nyskapende som igjen vises i økt Tilbudet har vært en del av våre didatprogrammet – aktivt i denne deres regionale nettverk. deltagelse blant annet av kvinner i program til kompetanseutvikling prosessen. Det øker deres sjanser – Vi får kontakt med nye, potens- ning for styrets mulighet til å bistå styrer og ledelse, og at disse bedrif- til bedriftene siden 1999. I databa- for å få et styreverv, sier hun. ielle kandidater gjennom de som i planleggingen av virksomheten, tene har mangfoldsperspektivet sen vår fi nnes i dag cv-er til over alt har deltatt i kvalifi seringspro- og kontrollere de disposisjoner den gjennomgående i bedriften. Ulikt ett tusen personer, ledere og mel- Synlig kompetanse grammet. I det faglige opplegget i utøvende ledelse foretar. De skal sammensatte leder- og styrings- lomledere, som har gjennomført For å bli vurdert til en styreposisjon dette programmet legges det stor også ha et bevisst forhold til rollen grupper vil kunne fatte bedre og dette styrekandidatprogrammet og må kandidaten være tilgjengelig der vekt på teori knyttet til praktiske som styremedlem/styreleder, deri- lønnsomme beslutninger, sier pro- bestått eksamen. Det er like mange de ulike virksomhetene leter etter erfaringer. En del av kurset foregår blant ansvar og forpliktelser overfor sjektansvarlig Aud Rolseth Sanner menn som kvinner, og databasen styrekandidater. derfor i fi ktive styregrupper med bedriftens ulike interessenter. Med i Innovasjon Norge. vil vokse med om lag 250 nye kandi- – Kompetansen må synliggjøres, realistiske bedriftscase. Etter endt dette styrekandidatprogrammet Innovasjon Norge tilbyr i dag en dater hvert halvår. Disse er plukket og de som følger våre styrekandi- kurs og bestått eksamen skal sty- ønsker Innovasjon Norge å bidra til database til alle bedrifter som enten ut etter yrkeserfaring, utdanning, datkurs får også muligheten til å rekandidatene kjenne aksjelovens variasjon og mangfold i styrerom- skal styrke sin kvinnerepresenta- leder- og styreerfaring, samt bran- være synlige som styrekandidater bestemmelser i forhold til styrets met og på den måten legge til rette sjon i bedriftsstyrene, jevnfør utkast sje, geografi , alder og kjønn, og i gjennom vår styrekandidatbase. rolle og oppgaver, ha utviklet nød- for innovasjon og nyskaping. Med til lov som omfatter ASA selskapene stor konkurranse blant søkere til Denne databasen gjør at kandida- vendig forståelse for bruk av strategi vår database er vi et skritt på veien kursene, sier Sanner. tene kan markedsføre seg gjennom i virksomhetens daglige drift og til å nå et slikt mål – om de små sine cv-er samtidig som de hver for kjenne de viktigste lover og regler og mellomstore bedriftene nå også Forrige side: Et felles nettverk seg kan profi lere sin kompetanse som angår selskapets drift og virk- bruker oss til å virkeliggjøre den – Vi satser på å mangfold, og deri- andre steder. Styrekandidatdata- somhet, fortsetter Sanner. innovasjon og nyskapning disse Styreevaluering gjennom kvinner til norske styrer, basen som kilde til å fi nne kom- – Dessuten skal de kjenne sen- bedriftene er så avhengig av for å må til hvert år og et viktig ledd i dette arbeidet er petente personer er tilgjengelig for trale prinsipp for økonomistyring kunne møte fremtiden, sier Aud R. å lage arenaer der menn og kvinner alle. Den inneholder opplysnin- og regnskapsførsel som har betyd- Sanner i Innovasjon Norge. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 23 Lite profi lerte kvinnelige lønnstopper Heller fl ink pike Kvinnelige toppledere nærmer seg lån, publiserer avisen en liste over 4. GUNN WÆRSTED, adm, dir. i I den interne kulturen i Telenor oppfattes kvinner som mannlige toppsjefers lønnsnivå, 79 godt betalte næringslivskvinner, Sparebank1 Gruppen: 3,2 mill. «unge og lovende» lenger enn jevnaldrende menn i den men de best lønte kvinnene holder med følgende fem kvinner på topp: 5. ANETTE OLSEN, forstand at de settes i juniorposisjoner. De føler at de blir en lav profi l. Fred Olsen & Co: 2,9 mill. sett på som «fl ink pike» og ikke likestil kollega. Finansavisen har kartlagt kvin- 1. KATHRYN PYATT PEPPER, Det er blant funnene i en intern – og hemmeligstem- nelige topplederes lønn med basis adm.dir i Esso Norge: 5,8 mill. – Det forundrer meg ikke at vi plet – rapport Telenors toppledelse har bestilt. Telenors i norske selskapers årsrapporter for 2. BERIT KJØLL, daværende kon- har en slags grå eminense av kvin- kvinnelige sjefer er frustrert over at viktige beslutninger 2003. Med forebehold om at løn- sernsjef i Steen & Strøm: 5,1 mill. nelige ledere som holder seg i bak- blir tatt i uformelle, mannlige nettverk. Det er Dagens nen kan inneholde momenter som 3. BARBARA THORALFSSON, grunnen, sier Jens Petter Heyerdahl Næringsliv som offentliggjør utdrag av hva Telenors kvin- bonuser, sluttpakker og personlige adm. dir, i NetCom: 3,6 mill. i Isco Group til Finansavisen. nelige ledere rapporterer til forskerne. – Et utviklende kompetanseprogram FOTO: BJØRN R. JENSEN – Kompetansehevingspro- Fakta grammet jeg gjennomgikk var svært utviklende. Jeg tror slike ■ METTE THU ALBECH program i like stor grad gir en (45), lærer på Oslo Handels- gymnasium personlig fordel for deltakerne, ■ UTDANNING: Handelsø- som det er til fordel for selska- konomi fra Handelshøysko- pene og deres styrer, sier Mette len BI, eiendomsmegler fra Thu Albech. Hun er styremedlem Norges Eiendomsmeglerskole, Master of Management /Han- i konsulentselskapet Embem AS delshøyskolen BI, pedagogisk på Kolbotn. utdannelse. ■ KARRIÈRE: Statsautori- AV BJØRN R. JENSEN sert eiendomsmegler i DnB [email protected] Eiendom og senere soussjef i DnB Cash Management, Hun er en av de etter hvert mange assisterende banksjef i DnB som har tatt kompetanseheving for bedrifts/konsernkundedivisjo- å stå bedre rustet som styremed- nen og investeringsrådgiver i lem. Dette mener hun har gjort SND Invest avdeling for han- henne i stand til i større grad enn del/tjenesteytende næringer. før å fungere som et kvalifi sert og Har vært styremedlem i blant kompetent styremedlem. Hun har annet Marinor AS, Norway bred erfaring fra styrearbeid og Registers Development AS, aktivt eierskap i en rekke små og Sundax gruppen (DK), Polarn mellomstore bedrifter. O. Pyret AB, Confi dence – På den ene siden er det styret Medesign AS, Storaas Gjeste- i seg selv og den kompetansen det gård AS og Nordisk Terapi AS. representerer. På den andre siden Nå i Styreakademiet Oslo og i er det hvordan denne kompetansen Embem AS. tas i bruk. Dersom styret brukes riktig vil det være et viktig supple- ment til bedriftens organisasjon. styremedlem er helt ideell. Selska- Jeg er opptatt av at styret ikke blir pet valgte meg ut fra den databasen et rent sandpåstrøingsorgan eller en – Jeg tror kompetanseheving for styremedlemmer og styrekandidater gir i like stor grad en personlig fordel som det er som ligger hos Innovasjon Norge. kontrollinstans eller en ren formali- til fordel for selskapene og deres styrer, sier styremedlem Mette Thu Albech i Embem AS. Jeg er den eneste i styret som ikke tet, men at det blir betraktet som en sielt det siste blir ofte oversett, men ste styreplasser i kraft av at hennes forhold til det selskapet man satt i har eierinteresser i selskapet. Det er kompetant bidragsyter både til stra- det må alltid være minst en i styret arbeidsgiver, SND Invest, hadde styret i. Jeg fi kk bruk for både fag- svært interessant å være 100 prosent tegiarbeidet og verdiskapning og får som graver og spør om alt mulig og plass i de selskapsstyrer hvor de områdene og kompetanseområdene uavhengig og ikke ha annen makt bruke tiden på å utvikle bedriften som er nysgjerrig på det meste. Det hadde eierposter. SND Invest var mine fra de 20 årene jeg har holdt enn den jeg har i kraft av den jeg er. for fremtiden, sier Albech. å vise engasjement er også å vise inntil i fjor landets største investe- på, i de styrevervene jeg hadde, sier Det er også svært interessant med et interesse for det selskapet man sit- ringsmiljø for små og mellomstore Albech. selskap som vil ha et styremedlem i Må møte forberedt ter i styret i. Det er vel egentlig noe bedrifter. De var en kommersiell en slik posisjon, sier hun. Forskning viser at de styrene som man burde forlange fra alle styre- aktør med klare avkastningskrav En personlig fordel er strategisk aktive også bidrar til medlemmene, at de er interessert og med en eierandel på fra 10 til – I tillegg til utdanning og karriere Tre-fi re verv er greit verdiskapning i selskapene. i å sette seg inn i bransjen generelt 35 prosent med forutsetninger om ellers, gjennomgikk du også et kompe- – Det er en noe annen rolle enn jeg – For å være aktive må man først og bedriften spesielt, for å kunne aktivt eierskap. Den spesielle for- tansehevingsprogram for styrekandi- hadde da jeg satt i selskapsstyrer for og fremst møte forberedt. Det går forstå bedriften, sier hun. men for støtte som SND Invest ga, dater og styremedlemmer.. Har det på SND Invest, men utrolig spennende på helt enkle ting som at man får medførte at styremedlemmene fra noen måter bidratt i forhold til hva din og utfordrende er det å være med styremøtepapirene i god tid før Gjerne friske debatter dem hadde hyppigere kontakt med øvrige kompetanse har bidratt med i på å påvirke strategiske beslutnin- møtet, helst også med formulerte – Gode diskusjoner innimellom er selskapsledelsene enn styremed- de forskjellige bedriftsstyrene du har ger for bedriften. Jeg vil anbefale forslag til vedtak i beslutningssaker. berikende for et styre. Det må være lemmer normalt har. sittet i? alle som vil arbeide i et styre, eller Dessuten at styret har laget seg en så høyt under taket at meningsut- – Det var svært utviklende for som allerede gjør det, om å slike møteplan for både kort og lag sikt vekslinger kan fi nne sted, og sty- SND var en god skole meg personlig. Det var med på å kompetansehevende program som – det vil si en årsplan hvor viktige remedlemmene må væreså bredt – Hadde denne spesielle måten å bevisstgjøre meg rundt aktuelle Innovasjon Norge tilbyr. Det økte datoer for forefallende saker og når sammensatt at de ikke har bin- jobbe på mot bedriftsledelsene i rol- tema og utfordringer i styrearbei- bevissthetsnivået er det beste å ta møtene på disse skal fi nne sted. Det dinger i forhold til hverandre som len som styremedlem noen kvaliteter det. Jeg tror dette programmet gir i med seg, men også den faktiske gjør at styret ikke trenger å bruke gjør at ingen tør si hva de egentlig i forhold til å skulle møte dem nesten like stor grad en personlig fordel for kunnskapen. Jeg har to styreverv tid på slik på hvert møte. Og med mener. Styremedlemmene må lære utelukkende på styremøtene? deltakerne som det er til fordel for nå, og satser på å få en til to til etter det kan tiden brukes mer nyttig på å kjenne hverandre og tolerere og – Det er jeg ikke i tvil om. Jeg selskaper og deres styrer, sier hun. hvert. Det er omtrent det jeg reg- selve sakene, fortsetter hun. respektere hverandres standpunkt. hadde fra tidligere lang erfaring ner jeg har kapasitet til å kombinere – Det er viktig at et selskapsstyre Det vil bedriften ha nytte av, og det fra å fi nne fi nansieringsløsninger Er helt uavhengig med jobben min, sier styremedlem er bredt sammensatt. Ikke bare er derfor styremedlemmene er der. for storkunder, mens andre i til- – Etter endt pedagogisk utdanning Mette Thu Albech i Embem AS. i forhold til styremedlemmenes Et styre er ikke en sosial klubb, men svarende situasjon som jeg hadde begynte du i skoleverket, og ble kapret kompetanse, men også i forhold til et verksted, sier hun. annen bakgrunn og kompetanse som styremedlem i Embem AS? kjønn, alder og engasjement. Spe- Mette Thu Albech fi kk sine før- som man kunne ta ut og bruke i – Kombinasjonen som lærer og 24 NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERFOKUS

FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE www.ukeavisenledelse.no ER DU ABONNENT ? ■ Jøri Gytre Horverak presenterer det hun selv kaller en banal Logg deg inn på PDF-arkivet vårt med abonne ments- og postnummer. Her kan du introduksjon til det mest vanlige vi mennesker gjør – å snakke laste ned tidligere utgaver av Lederfokus. sammen.

FOTO: INGAR STORFJELL/SCANPIX Hvorfor er det så vanskelig å snakke sammen? rd mister sitt innhold og sin verdi når vi ikke tar oss tid til å refl ektere omkring dets Oegentlige betydning for dem som bruker dem. Selv om vi kjenner de fl este av ordene vi benytter, er det svært sannsynlig at vi alle har en individuell forståelse av ordets betydning. I tillegg vil vår tolkning av ordet variere i takt med den aktuelle situasjon og kontekst som ordet Kvaliteten på en samtale knyttes til. avhenger langt mer av kvaliteten på lyttingen, Kommunikasjon er ett eksempel på et slikt enn av kvaliteten på ord. Evne til å kommunisere har aldri vært vik- snakkingen. tigere, og da særlig for bedrifter. Kontinuerlige markedsendringer og økt konkurranse medfører strengere krav til fl eksibilitet og nytenking. Sam- om hvordan man best mulig snakker sammen ninger og potensial i våre samtaler. Vi snakker tidig svekkes forutsigbarheten. Dette medfører med de mennesker vi omgås. Slik vil effektiv på forskjellige måter med mennesker vi ikke et økt behov for å kommunisere godt og raskt kommunikasjon også rettes mot det enkelte kjenner, sammenlignet med mennesker vi med langt fl ere mennesker, og i et langt større menneskes evne til å ta imot, gi og dele informa- kjenner godt. Positive eller negative følelser for nettverk enn tidligere. Likevel ser man at evne til sjon med andre. Samtalen blir derfor et av våre den eller dem vi snakker med, vil også kunne kommunikasjon fremstår som organisasjoners viktigste redskaper for godt samarbeid og effek- påvirke samtalens karakter. En anstrengt, eller viktigste fl askehals. Jeg tror at mye av grunnen tivitet i organisasjoner. Den er selve grunnlaget en for god, relasjon kan for eksempel føre til at til dette er at vi er langt fl inkere til å kommuni- for hvordan vi bygger relasjoner med våre kol- vi blir for direkte eller for vage, og at budskapet sere internt, enn til å snakke sammen. leger, kunder og samarbeidspartnere. Samtalen dermed blir utydelig for den som lytter. Forhold Mange organisasjoner sliter med å få sine danner grunnlaget for å lettere forstå hvordan og som status, makt og rolle har en stor betydning ansatte til å forstå virksomhetens strategi og «Alle samtaler hvorfor mennesker føler, tenker og handler slik for samtalens karakter, og slike forhold er særlig visjon. Avdelinger sliter med å utveksle kunn- de gjør. I tillegg bidrar samtalen til økt forstå- relevant for arbeidslivet. For eksempel gjennom skap med andre avdelinger. Ledere sliter med har en else for hvordan man påvirker andre, og hvordan ideen om at ens karrière står på spill dersom å få medarbeidere til å samarbeide, og ansatte kontekst, og andre påvirker en selv. Slik vil samtalen fremme man kommer på kant med sin leder. sliter med å nå frem til, eller å forstå sine ledere. problemløsning, bidra til bedre samarbeid og Atferd: Samtaler kan aldri være bare en utveks- E-post har blitt vår viktigste kilde til utveksling en årsak til til å skape nye muligheter for organisasjonen. ling av ord, for sammen med ordene vil det av informasjon. Vår daglige tale fylles av fagord Så hvorfor er dette så vanskelig å få til på en god bestandig være en rekke nonverbale signaler og terminologi som jo mer de brukes blir til at mange måte? som sendes og mottas mellom samtalepart- overskrifter uten innhold og mening. samtaler går Skal en samtale fungere for begge parter, nerne. Svært mange av de nonverbale signalene Dermed er vi også i ferd med å distansere oss må samtalen gi begge parter anledning til å er ubevisste for begge parter. Det interessante fra menneskene vi arbeider sammen med. galt er at en snakke, i tillegg til at begge parter må oppleve at er derfor at den nonverbale informasjon som vi En samtale mellom mennesker gir infor- eller fl ere av den andre lytter. Samtalens deltagere er derfor registrerer fra sender, har en større innfl ytelse masjon om noe langt mer enn bare de uttalte både en snakker og en lytter. Det interessante på våre svar enn det som faktisk sies av sende- ordene. For eksempel sender og mottakers grad deltagerne er derfor at kvaliteten på en samtale avhenger ren. («Mener han egentlig det han sier?»), og av engasjement, følelser og interesse for temaet ignorerer eller langt mer av kvaliteten på lyttingen, enn av som tidligere nevnt, de nonverbale signalene som kommer til syne gjennom blant annet kvaliteten på snakkingen. Gjennom lytting kan som sendes fra den som lytter, blir også styrende kroppsspråk, stemmeleie, ansiktsuttrykk med undervurderer man fi nne ut hva den andre personen mener, og for hvordan senderen ordlegger seg i forhold til mer. Manglende oppmerksomhet rundt samta- betydningen av hvordan hun eller han tenker og føler. Ved å lytte innhold, form og mengde. («Hun ser på klok- lens vell av informasjon fører derfor til at svært til motparten kan man fi nne frem til en felles ken. Jeg kjeder henne. Må bli ferdig.») mye og viktig informasjon vil gå tapt. Det kan denne.» forståelse av temaet, noe som klart gagner den Så tenk nøye etter; hva skjer når din ten- derfor være på sin plass med en kort introduk- aktuelle sak. åringsdatter opplever at du som forelder ikke sjon til hva som faktisk skjer under samtaler forstår? Eller når din partner opplever at du ikke mellom mennesker. Kontekst og relasjoner lytter, eller ikke er nok interessert? Alle samtaler har en kontekst, og en årsak til at Det er ikke så veldig annerledes på arbeids- Kommunikasjon – samtale mange samtaler går galt er at en eller fl ere av del- plassen – annet enn at vi er veloppdragne nok til Til tross for at kommunikasjon er et svært hyp- tagerne ignorerer eller undervurderer betydnin- å ikke reagere offentlig. Men reaksjonene er som pig anvendt ord, er det altså tilsvarende sjeldent gen av denne. Dette er særlig relevant i forhold oftest de samme, og disse kan få store konse- at man hører hva ordet egentlig betyr for den til medarbeidersamtaler og såkalte vanskelige kvenser for kommunikasjonen i organisasjonen. som bruker det. Jeg tror at kjernen til proble- samtaler. Forhold som tid, sted og antagelser Så hva er det du venter på? Gå ut og inspirer mene knyttet til kommunikasjon ligger akkurat om hvordan samtalen vil utspille seg, bør derfor dine medmennesker til gode og meningsfylte her. tilpasses det aktuelle tema som samtalen skal samtaler! Organisasjoner har i de fl este tilfeller en dreie seg om. Dukker det opp tema som ikke sosial kontekst, og menneskene er fremdeles passer til den aktuelle kontekst, bør samtalen organisasjonens viktigste ressurs. Kommunika- gjenopptas ved en senere anledning. Jøri Gytre Horverak er psykolog og konsulent i AFF. sjon i organisasjoner dreier seg derfor i hovedsak Relasjoner: Relasjoner defi nerer både begrens- E-post: [email protected] ��

��

�� 26 NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE GODT LEDERSKAP 2004

Ukeavisen Ledelse nominerte 10 ledere til hedersbetegnelsen «Godt lederskap 2004». Lesernes, ekspertpanelets og redaksjonsens samlede dom er at Heidi M. Petersen, administrerende direktør i Rambøll Future i Sandefjord, fortjener utmerkelsen. Våget og vant

– Dette må handle om å for retningen i livet. gant. Det er en leders største fall- – Det likner, du må ha konkur- gruve. Det er nemlig ingen ting ha tatt rotta på Kværner. ranseinstinkt, satse for å vinne, tåle som gror rundt arrogansen. Den er Det å ha gjort business å tape og gå på igjen! drepende. All vekst stopper, under- Overrasket prisvinner Heidi Marie Petersen er født og streker Petersen. med Kværner og lykkes, oppvokst i Sandefjord, gift, har to – Er det sant, ble det meg? Blant det kobbelet der! barn på 18 og 17 år. Danske kremmere vekker sympati. Sandefjordskvinnen Heidi Marie Petersen strevde med å komme Hun jobbet fem år som lektor, – Hvorfor solgte dere til danskene? seg over overraskelsen som ventet på kontoret til daglig leder hos før hun gikk over i næringslivet. – Det gir oss større muligheter til Rambøll Future AS i Sandefjord tidlig mandag morgen. Med lokal- Mannen hennes er lektor. å satse. Rambøll er et stort selskap presse og stolte ansatte til stede fi kk hun beskjeden om at hun var Da de kjøpte fi rmaet, var hun med over 4000 ansatte innen bygg Marit gått til topps i kåringen av «Godt lederskap 2004». vice president for Kværner Oil&Gas og anlegg og olje/gass i Skandina- Rasten Ukeavisen Ledelses lesere, en fagjury på 10 og avisens redaksjon og hadde vært hele 12 år i selskapet. via, bare i Norge er det over 600 [email protected] brakte Petersen til topps i avstemningen. De øvrige kandidatene Petersen har også vært vedlikeholds- fordelt på 12 kontorer, vesentlig i var Ole Fredrik Hienn, Hilde Midthjell, Bjørn Kjos, Kjell Inge Røkke, sjef på Gullfaks C-plattformen. bygg og anlegg. Det er et ambisiøst – Men du verden, dette var utro- Helen Bjørnøy, Olav Thon, Jannik Lindbæk, Atle Jebsen og Åge – Det var barskt, men morsomt, selskap og vi var sikre på at de ville lig hyggelig og helt overraskende, Hareide. forteller hun og innrømmer samti- styrke eierskapet. Det ble en grei er Heidi Marie Petersen spontane «Vi er ikke ute etter å kåre landets beste leder, men å rette opp- dig at hun alltid har vært litt sjefete. handel og vi har fått inn en indus- reaksjon på at hun gikk seirende ut merksomheten mot godt, situasjonsbestemt lederskap» het det i Fordi hun er nysgjerrig, kjapp og triell eier som gir trygghet og sikrer av avstemningen «Godt lederskap invitasjonen til å bli med på avstemningen. kreativ, tar hun naturlig føringen arbeidsplasser. Igjen var det mange 2004». for at noe skal skje. som mente vi ikke burde selge foran – Hva betyr det å ha fått en slik Og hun leder i kraft av å være tider som kan bli «all time high», pris? den hun er. Det er kjemi hun har men etter hvert ser de fl este forde- – Det gir selvtillit og er en vold- Å være leder innebærer å satse på det formalkompetanse i, verken øko- lene ved å ha en sterk økonomisk som inspirasjon! Vi ligger et stykke BEGRUNNELSEN: en tror er mulig. Den som intet våger, nomi, markedsføring eller ledelse eier. Dessuten er danskene krem- utenfor hovedstaden, og er ikke intet vinner. Heidi Marie Petersen og hennes medarbeidere har har hun gått på skole for å lære. mere. De er mer kommersialiserte spesielt synlige, men holder på og satset friskt i et tøft marked. De satte sin lit til egne krefter og kvali- – Men jeg er god til å skape gode enn noen andre i Norden, og her baler med vårt. Da blir det veldig fi kasjoner og trosset skepsisen fra de store og mektige ekspertene i bunnlinjer, ler hun og legger til at har vi mye å lære, sier Petersen. oppmuntrende å oppdage at noen Kværner, med konsernsjef Kjell Almskog i spissen. Det har gitt resul- noen hevder at jo mindre formal synes det en har gjort er bra, sier tater som de knapt nok kunne våge å drømme om. Den stå på-viljen kompetanse du har, desto mer Styreformann på Torp Petersen fornøyd. og dristigheten som Heidi M. Petersen og hennes medarbeidere har risiko er du villig til å ta. I januar åpner Rambøll Future AS Men midt i opplevelsen av en vist, trenger vi mer av i norsk næringsliv. De står frem som forbilder – Jeg gjør det jeg føler er riktig å også kontor i Stavanger. Det styrker relativt anonym ledertilværelse, på hva målbevisst satsing og løft i fellesskap kan gi av resultater. gjøre og har staket ut veien selv. nærheten til markedet. Selv om Torp bekrefter Petersen at hun har et Den som intet våger, intet vinner. Heidi Marie Petersen er en fl yplass ligger bare et par kilometer stort nettverk. verdig vinner av utmerkelsen «Godt lederskap 2004». Glupere enn deg selv unna, med fem daglige avganger til Når det gjelder godt lederskap, sum- Stavanger, er det noe med å være AV MAGNE LERØ, REDAKTØR, UKEAVISEN LEDELSE Våget og vant merer hun det opp slik: «Vinne kri- helt nær hovedmarkedet. Et nettverk hun ikke er redd for gen og ta vare på soldatene.» – Men Torp fl yplass er en av de å spørre til råds når hun trenger Sin egen oppskrift følger hun største driverne for næringslivet i det. For til tross for at hele vesenet million kroner. De to andre skaffet industrielle verdier her i Sandefjord. ved å holde seg nysgjerrig, ha regionen, understreker Petersen, hennes stråler av kvikk og spontan også millionen til veie, og de øvrige Det gir en stor glede. Patriotismen tempo, være åpen og vise handle- som også er styreformann for fl y- intuisjon, ligger det grundige vur- 60 ansatte fi kk tilbud om å bli med som oppstår har nok også gjort kraft. Dessuten ta alle mennesker plassen. deringer bak Petersens beslutnin- på en rettet emisjon med den fjerde det lettere å dra lasset sammen. på alvor. Da kommer også motiva- – Torp er i vekst, tjener penger ger. Med hovedoppgave fra NTNU i millionen. Selv om jeg ikke er større enn at sjonen blant dem hun jobber med. og har over én million passasjerer analytisk kjemi, burde det ikke være – Det var mange som sa at «dette jeg også synes det er moro å kunne Og det er teamarbeidet som er den i året. Flyplassen har siste fem år noen overraskelse. Derfor var også får dere aldri til – de pengene ser vise skeptikerne at det var mulig å virkelige vinneren, hevder hun. investert 300 millioner kroner, for- analysen på plass da hun sammen du aldri igjen» samtidig som en del få det til, smiler Petersen. – For at fi rmaet skal være under teller hun stolt. med Tor Heggen og Morgen Kotsbal forlot oljebransjen det året til fordel utvikling, er du nødt til å ansette I Rambøll Future AS er hun kjøpte selskapet Kværner ville kvitte for den «hotte» it-bransjen, minnes Alltid vært sjefete folk som er glupere enn deg selv! avhengig av å kapre de smarteste seg med for én krone i 2000. Petersen. Men hun trodde på for- Det er ikke første gangen hun viser Selv om datteren min raskt repli- hjernene, og er stolt over at Sande- – Vi visste at det kom til å bli retningskonseptet og ble heller ikke seg som en vinner. Som ung jente serte at «da må du være den dum- fjord nå blir sett på som et av de gode år igjen, forteller Petersen. skremt fra å ta ledelsen, selv om ble hun kretsmester både i kule, meste da, mamma, siden du ble mest attraktive områdene i landet Men verken investorer eller det var nok av forståsegpåere som spyd og diskos! Hun trekker da også ansatt først!» å fl ytte til. De siste årene har San- andre i bransjen hadde særlig tro på advarte henne mot det også. frem likheten mellom å drive idrett Latteren sitter løst, men avløses defjord vært blant de stedene som dem. Derfor satset de selv. Prisvin- – Det morsomste – og det vik- og å drive business. Og hvor viktig med ett av engasjert alvor. har hatt størst tilfl ytting. neren pantsatte huset og reiste én tigste – har absolutt vært å skape idrettsbakgrunnen hennes har vært – Min største frykt er å bli arro- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 27

FOTO: MARIT RASTEN

«Det er ingen ting som gror rundt arrogansen. Den er drepende. All vekst stopper.»

Heidi Marie Petersen (46)

■ ADMINISTRERENDE DIREKTØR I RAMBØLL FUTURE AS, ingeni- ørselskap innen oljeindustrien. Var med og kjøpte fi rmaet fra Kværner for én krone i 2000. Leder fortsatt fi rmaet, men er ikke lenger eier da fi rmaet som i oktober i år ble solgt til danske Rambøll for 60 millioner kroner. ■ ANDRE VERV: Styreleder for Torp lufthavn. ■ UTDANNING: Mastergrad i kjemi fra NTNU. ■ KARRIÈRE: Har jobbet som lektor, vedlikeholdssjef på Gullfaks C-plattformen og til sammen vært 12 år i Kværner.

For Heidi M. Petersen handler godt lederskap om å «vinne krigen og ta vare på soldatene.» – For at ﬁ rmaet skal være under utvikling, er du nødt til å ansette folk som er glupere enn deg selv, sier hun. 28 NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE Mange faglige innfallsvinkler til merkevareledelse Leif Egil Hem og Nina M. Iversen (red.) innledning gir artiklene mange faglige inn- skal ha et samlet overblikk over emnet Perspektiver på merkevareledelse fallsvinkler til merker, merkevarebygging og for strategiske beslutningstakere som Fagbokforlaget 2004, 270 sider og merkevareledelse. Emnet blir belyst arbeider med problemstillinger rundt ■ I denne boken har forfatterne både på bedriftsnivå og på nasjonalt merkevareledelse. samlet og redigert artikler om emnet nivå, og det tas strategiske og operative Emner som berøres er blant annet merkevareledelse som har stått i utgangspunkt gjennom boken. Blant artik- utvikling av merkevarestrategi, merke- Magma – tidsskrift for økonomi kelforfatterne ﬁ nner vi noen av Norges elementene, merkeutvidelser, private og ledelse. Sammen med bokens fremste fagfolk innen både næringsliv og merker, merkevarebygging på Internett, akademia. Boken passer godt for et merkes personlighet, merkeallianser, N Y E B Ø K E R studenter ved høgskoler som merkerelasjoner og land som merkevare. Slik gjør du arbeidsmiljøet bærekraftig

FOTO: BJØRN R. JENSEN Hva slags kultur er det for deg selv hva du kan gjøre for å redu- Fakta sere på det som fyller begeret, for å helse-, miljø- og sikkerhet i din løfte tålegrensen, eller for å tappe ■ Hasse Storebakken er spe- bedrift? Er du en proaktiv leder av begeret, sier han. sialrådgiver for bærekraftig som ser HMS-utfordringene før arbeidsmiljø og HMS. Han har Finn løsningene sammen drevet eget HMS-foretak i 12 år. de har manifestert seg og tar – Denne modellen egner seg spe- På kundelisten har blant annet deg av dem før de får utgjøre sielt til samtaler om mestring. stått Statoil, Total, Widerøe, Personer utsatt for stress og stress- noe problem for bedriften? NFF, Klepp kommune, Bedrifts- relaterte plager har hatt stor glede overlegen i Oslo, TINE Norske Eller venter du til noen andre av den. Begermodellen egner seg Meierier, Schlumberger og også til helsefremmende og foretar seg av saken – eller at ting Oljedirektoratet. skal gli over av seg selv? byggende rådgiving/veiledning i grupper. Den har også vært benyt- basis til å identifi sere både ektefølte tet som delverktøy i omstillingspro- AV BJØRN R. JENSEN mål og hvilke virkemidler som kan sesser og til å fremme omsorg og [email protected] brukes i arbeidet med å nå dit – for trivsel i arbeidsgrupper. Det sen- eksempel i forhold til praktiske og trale her er å lære medarbeiderne Praktisk utviklingsarbeid på fl ere konkrete virkemidler i HMS-arbei- å si ifra når deres beger er fylt over felt er nøkkelen for å oppnå et bære- det, fortsetter han. tålegrensen, og at løsningen er noe kraftig arbeidsmiljø. – Det viktigste er at det er en kontinu- vi fi nner sammen, sier han. – Det vil si å utvikle en arbeids- Rydde plass i hodet erlig dialog mellom medarbeiderne og form som utnytter den enkelte og – I slike situasjoner er det viktig ledelsen, sier spesialrådgiver Hasse Måling på internett organisasjonens ressurser på en å ha ryddet tankene i forhold til Storebakken. – Et nytt verktøy i HMS-arbeidet bærekraftig måte. Bedriften vil da hvordan man skal behandle slike forstå, sette ord på og erkjenne de er Tjänstemännens Centralorgani- fortsatt være oppegående og klar forhold. Det er bevisstgjøringsef- sammensatte forhold som påvirker sations (TCO) Arbeidsplassmåler. for nye utfordringer etter hver mål- fekten det her er snakk om. Man helsen. Felles språk og erkjennelse Dette er en internettbasert spør- strekpassering, sier spesialrådgiver skal bevege seg fra et stadium med er viktige skritt i forbedringsproses- reundersøkelse som kartlegger Hasse Storebakken i Bærekraftig usikkerhet i forhold til HMS-prosesser, sier han. fysisk, psykososialt og organisato- Arbeidsmiljø. sene, til et stadium hvor ledelsen risk arbeidsmiljø. Dette verktøyet For å få dette til må helse-, miljø- skal våkne opp og etter hvert selv Stress og belastninger kompenserer for mange av de svak- og sikkerhetsarbeidet (HMS) være lede dette arbeidet frem til det en – Begermodellen går ut på at en hetene som tradisjonelle spørreskje- en integrert del av bedriftens virk- dag blir en del av bedriftens verdi- persons «livsbeger» fylles av alle maundersøkelser har. For eksempel somhet. grunnlag, sier Storebakken. sorter belastnin- gis det alltid rom for å ger, for eksempel skrive egne kommen- Leder og fanebærer Søke støtte over alt fysiske, psykiske, tarer, videre får hver – Målsettingen må være å se ting Og prosessen fra oppvåkning til psykososiale og enkelt umiddelbart i sammenheng. Her må det jobb- visshet er lang, til dels svært, svært organisatoriske. en vurdering av egne bes både med helse, miljø og sik- lang. Når begeret er fylt «Når begeret er fylt svar i forhold til TCOs kerhet, med bedriftsøkonomi og – Det er viktig for en leder å søke over tålegrensen, over tålegrensen, kan standardsetting, sier samfunnsøkonomi. Og så er det en støtte over alt, på formelle som på kan også såkalt han. lederoppgave å få HMS-systemet i uformelle møteplasser. Fra et «god positive forhold også såkalt positive bedriften på skinner og etter hvert morgen» til alle man treffer på, til virke negativt for forhold virke negativt Er systematisk fullt integrert i bedriftens ledelses- faglig og personlig støtte til hver helsen. De som arbeid struktur. Lederen må være en fane- enkelt. Leder må øve på å sette ord har belastnin- for helsen.» Verktøyet er svært bærer i HMS-spørsmål. Det er ett på hva som er viktig og – eventu- ger over sin tåle- fl eksibelt: Bedriften av suksesskriteriene for et vellykket elt skaffe seg ekstern hjelp til – å grense, får klare velger aktuelle skje- HMS-arbeid, sier Storebakken. benytte og utvikle verktøy som kan alarmer. Det er maer, eller utvikling holde dialogen i gang og hjelpe til sunne og viktige av egne skjemaer. Det «Danser med sjefer» at målsettingene blir oppfylt, mener signaler. På sikt vil «uhelse» opp- kan tilpasses til alle typer organi- Men veien frem dit kan ta ulike løp. han. stå, dersom man ikke får balanse, sasjoner. Verktøyet gjør det mulig En metode i begynnelsen av en pro- fortsetter Storebakken. raskt å summere opp til avdelings- sess kan være å få med leder ved å Mange ulike modeller vise tilbakemeldings- og handlings- komme i samme «takt» som ham. Det er mange modeller å velge Å løfte tålegrensen planmøter. Men uansett hva ledel- – Det viktigste er at det er en blant for å komme i gang og drive Man kan få sitt beger fylt over sen velger å satse på, må de i hvert kontinuerlig dialog mellom med- en prosess mot et helse-, miljø- og tålegrensen fordi man har mange fall alltid ha klart for seg at skal man arbeiderne og ledelsen. En måte å sikkerhetssystem som er integrert belastninger, fordi tålegrensen har ha suksess i HMS-arbeidet så må oppnå dette på er å jobbe bevisst for i bedriftens ledelsessystem. falt, og fordi man ikke har fått tap- det arbeides systematisk på fl ere å komme i «takt» sammen, prøve – Vi satser blant annet på den pet tilstrekkelig av begeret. fronter, leder må være en fanebæ- å justere seg inn på hverandres såkalte begermodellen, som er – Du har alltid muligheter til å rer for arbeidet, og medarbeiderne frekvens slik at vi får tak i hvordan et verktøy for bedre mestring av gjøre noe på et eller fl ere av disse må delta aktivt. Dette er de tre suk- den andre oppfatter verden, og hva stress som jeg selv har designet. områdene for å komme i balanse sesskriteriene, sier spesialrådgiver som er viktig for ham eller henne. Denne modellen er et verktøy for igjen – for å få summen av belast- Hasse Storebakken i Bærekraftig Denne kontakten og forståelsen gir enkeltpersoner og grupper for å ningene under tålegrensen. Spør Arbeidsmiljø i Stavanger. Lær opp medarbeiderne til å si i fra når deres beger er fylt over tålegrensen, slik at dere sammen kan fi nne en løsning. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 29 Fra prat til resultat Få det gjort! Gunnar Ekman: arbeidernes tillit der. Dette er noen av Jesper Blicher Dahl: det der. Denne boken viser Fra prat til resultat konklusjonene i boken som nylig vant Handlingsledelse hvor viktig det er for lederen å – om lederskap i hverdagen – få det gjort! prisen «Årets ledarbok» i Sverige. Boken engasjere seg også i gjennom- Abstrakt forlag 2004, 135 sider N.W. Damm&Søn 2004, 127 sider gir praktiske tips om hvordan man kan føringen. Det er lederens viktig- ■ Småprat er styrende for hva som oppmuntre til og være lydhør overfor ■ Dessverre er det slik at ste oppgave, og handlingsledelse faktisk skjer i organisasjoner. Småprat småprat. Denne lille og lettleste boken gode strategier ofte ikke blir må være en del av bedriftskultu- over kaffekoppen er ofte viktigere enn er basert på Ekmans doktoravhandling, virkeliggjort. Alle er enige om ren. Kunsten ligger i å «coache strategidokumenter og formelle møter. hvor han argumenterer for at småprat strategien, man gjennom fører folk i riktig retning». Om sjefer vil lede, må de delta i den i organisasjoner påvirker menings- seminarer og tenker gode, Gjennomføring av strategi- uformelle samtalen og vinne med- dannelsen på arbeidsplassen. kloke tanker, og så stopper planer må ikke delegeres nedover.

LEDERVERKTØY Test bedriftens HMS-status Sett et kryss i rutene du synes passer for din bedrift: Slik gjør du arbeidsmiljøet bærekraftig 1. USIKKERHET A. Lederne har ingen forståelse for HMS som ledelsesverk- FOTO: SCANPIX tøy, men skylder på individer og avdelinger B. Verneorganisasjonen er gjemt i de enkelte avdelingene, og inspeksjoner og revisjoner er ikke en del av systemet C. Problemer håndteres etter hvert som de oppstår, men ingen endelig oppklaring. Uklare ansvarsforhold og mye «kjef- ting» frem og tilbake D. Når eksterne kommer for å kontrollere, råder det en belei- ringstilstand. Ingen organiserte aktiviteter rundt HMS, eller forståelse for dette 2. OPPVÅKNING A. Lederne innser at HMS kan være av verdi for ledelsen, men gir ingen penger eller tid til å gjøre noe B. Verneorganisasjonen styrkes med en HMS-koordinator, men hovedinnsatsen er høy produksjon, til tross for «miljø- skader» C. Problemer «løses» ved at andre/eksterne settes på jobben. Fremdeles ikke håndtert alvorlig av ledelsen D. HMS-systemet fortsatt for enkelt, med kortsiktige motiva- sjonsforsøk 3. OPPLYSNING A. Ledelsen lærer seg basisen for HMS-arbeid og den verdien dette har for ledelsen, som også støtter HMS-tiltak B. Verneorganisasjonen består nå av en HMS-avdeling som rapporterer til toppledelsen. Alle ledere må stå til rette for HMS innen sitt område C. Problemer håndteres av ledelsen på linje med andre funk- sjoner. Korrigerende tiltak er etablert D. HMS-systemet er vel gjennomtenkt, med ansvar, rettigheter, oppfølging og mål av fremgang 4. KUNNSKAP A. Ledelsen deltar aktivt og ser klare økonomiske og arbeids- miljømessige fordeler av et ordentlig, aktivt program for HMS B. Verneorganisasjonen har en HMS-sjef som er en del av toppledelsen, og intern ryddighet oppfattes som en del av samfunnsansvaret C. Problemene avdekkes på et tidlig tidspunkt ved hjelp av systematiske virkemidler D. HMS kost–nytte analyser er en del av bedriftens beslut- ningsgrunnlag 5. VISSHET A. Ledelsen anser HMS som en integrert del av ledelsessys- temet B. Selskapet er like stolt av sine resultater innen HMS som av produksjonsresultatene. HMS en integrert del av selskapet C. Nesten alle problemer er forebygget. Signaler fanges opp før de utvikler seg. Lyttende og aksepterende kommunika- sjonsform D. Forbedringer av HMS-systemet er en normal og pågående aktivitet

Slik tolker du resultatet: ■ Jo tidligere du kan begynne å krysse av, desto verre er tilstandene i din bedrift. ■ Ender alle kryssene opp i punkt 1 og 2 er det til dels mye å gjøre. Å henvende seg til en ekstern ekspert på HMS kan være en mulig vei å gå for å få HMS-rutinene på plass og for å få i gang en prosess mot et bærekraftig arbeidsmiljø. ■ Alle kryss under punkt 4 eller 5 viser at det meste er vurdert, analysert og integrert i din bedrifts HMS-system.

(GJENGITT MED TILLATELSE AV BÆREKRAFTIG ARBEIDSMILJØ)

Lær opp medarbeiderne til å si i fra når deres beger er fylt over tålegrensen, slik at dere sammen kan ﬁ nne en løsning. 30 NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE Spør juristeneSPØR om råd JURISTENE Jurister i NHOs arbeidsretts- avdeling svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. �� Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo Margrethe Gerd Husebø Egede Nissen �� E-post: [email protected] �� OM ARBEIDSRETT �� FOTO: SCANPIX �� Suspensjon Jeg er leder for en it-virksomhet med rundt 10 ansatte. Vi driver med rådgiv- �� ning overfor andre bedrifter, foruten �� salg av programløsninger med videre. Nå har jeg avdekket at min salgssjef sannsynligvis har inngått kontrakter om kjøp av varer fra et selskap hvor vedkommende sitter som styremedlem. Dette ﬁ nner jeg tvilsomt, og har kommet til at jeg bør vurdere oppsigelse av ham. I så fall vil det �� Hva gjør du når du kommer tilbake fra være problematisk at han arbeider i fødselspermisjon – og jobben din er �� oppsigelsestiden. Er det adgang til å organisert bort? �� suspendere ham i oppsigelsestiden? �� SVAR: Suspensjon innebærer at en SVAR: I utgangspunktet har du rett arbeidstaker fritas fra arbeidsplikten, til å komme tilbake til den samme �� det vil si at vedkommende ikke skal stillingen som du hadde før du gikk ut �� møte på jobb, men mottar full lønn. i fødselspermisjon. Arbeidsgiver kan Arbeidsmiljøloven gir ikke rett til å ensidig bare foreta endringer i kraft suspendere en arbeidstaker (etter av styringsretten, det vil si innenfor tjenestemannsloven er det derimot arbeidsavtalen mellom dere, praksis en viss adgang til suspensjon). Ved i bransjen, eventuelle tariffavtaler og en oppsigelse har arbeidstaker derfor så videre. Hvis det er snakk om mer rett til å kreve å stå i stillingen. Hvis vesentlige endringer, hvor stillingens arbeidsgiveren mener å ha gode grunnpreg endres, så krever dette �� grunner for at arbeidstakeren ikke skal enten at dere på forhånd blir enige om �� være på jobb i oppsigelsestiden, for slike endringer, eller at det er grunnlag eksempel fordi dette kan få skadelige for en formell oppsigelse i medhold �� følger for arbeidsplassen i form av tap av arbeidsmiljøloven paragraf 60. Det �� av kunder, bør arbeidsgiveren ta dette vil si at oppsigelsen må være saklig opp og forsøke å komme frem til en begrunnet enten i bedriftens eller �� avtale om fratreden før oppsigelses- arbeidstakerens forhold. tiden er ute. Ofte lar dette seg gjøre Generelt kan jeg opplyse at hvis mot at arbeidstakeren får lønn i opp- en ansatt blir sagt opp i medhold av sigelsestiden. Hvis partene ikke blir arbeidsmiljøloven paragraf 60 mens �� enige, må arbeidsgiveren fremsette en vedkommende er i fødselspermisjon, begjæring til retten for å få kjennelse så begynner oppsigelsesfristen først å � �� for fratreden i medhold av arbeidsmil- løpe fra det tidspunkt vedkommende � �� jøloven paragraf 61. er tilbake i jobb. � �� Imidlertid er det i mange saker lagt Å «frata» en kvinne hennes egent- � �� til grunn at det eksisterer en ulovfestet lige stilling mens hun er i fødselsper- � �� rett til (kortvarig) suspensjon, også i misjon kan være i strid med likestil- de sakene som omfattes av arbeids- lingsloven. Etter likestillingsloven �� miljøloven. Arbeidsgiveren må da paragraf 3 er direkte eller indirekte �� påvise at suspensjon er nødvendig, for forskjellsbehandling av kvinner og �� eksempel ved at det er mistanke om menn ikke tillatt. Videre heter det i underslag og en fare for at arbeidsta- likestillingsloven paragraf 4 annet ledd keren vil ødelegge bevismateriale. En at det ved «ansettelse, forfremmelse, �� suspensjon må ikke vare lenger enn oppsigelse eller permittering» ikke må �� nødvendig. Hvis undersøkelsene viser gjøres forskjell på kvinner og menn, i �� at det foreligger et vesentlig mislig- strid med lovens paragraf 3. �� hold av arbeidsavtalen, for eksempel På den annen side må det også �� salg av bedriftshemmeligheter eller nevnes at ingen er «vernet» mot �� underslag, vil en suspensjon gjerne bli omstillinger på arbeidsplassen, selv �� etterfulgt av en avskjed. om vedkommende for tiden er i �� En avskjed innebærer at arbeidsta- permisjon. En omfordeling av arbeids- �� keren må gå på dagen, og forutsetter oppgaver kan være et legitimt ledd i �� at kravene i arbeidsmiljøloven para- en omstillings- eller nedbemannings- graf 66 er oppfylt. prosess. I slike tilfeller er det imidler- GEN tid viktig at spillereglene følges. Jeg har ikke nok opplysninger i saken til å kunne si noe om den endringen Jobben endret du er utsatt for er i strid med loven. �� Jeg er rundt midtveis i fødselspermi- Et vesentlig moment i en vurdering �� sjon fra min stilling som it-leder. Nå er om det bare er du som opplever �� har jeg fått beskjed om at stillingen er endringer i ditt ansettelsesforhold, �� avviklet, og lederoppgavene plassert eller om det foretas en mer omfat- �� hos en som hittil har vært controller. tende omorganisering/rasjonalisering �� Jeg skal visst bare jobbe med it-sup- på ditt arbeidssted. Videre er det av port, uten noen lederoppgaver, når jeg stor betydning om lederoppgavene kommer tilbake. Dette reagerer jeg på er en del av din opprinnelige stilling, – jeg mener jeg har rett til å komme eller oppgaver du har utført på mer �� tilbake til min gamle jobb. Hva gjør «midlertidig» basis. jeg nå? GEN 667754/2 1

32 NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE Rød direktør Svart fjell Hvitt land Robert Hermansen ledet Store Norske fra subsidiesluk til overskuddsbedrift

Ute i gangen hos Store Norske det koste ville. Og stort annet enn Fakta kulldrift er det ikke mulig å fi nne Spitsbergen Grubekompani i på i den arktiske isørken. ■ På få år er STORE Longyearbyen har to gutter Robert Hermansen i Store Norske Spitsbergen Grubekompani gir de ansatte en stor del av æren for at tapssluket er snudd til overskudd. NORSKE SPITSBERGEN havnet i en intens brytekamp. Arbeidergutt GRUBEKOMPANI skapt om Robert Hermansen var styrefor- måtte vi bli effektive, vi måtte ha er stolte av jobben sin, og de for- De tar nakketak og prøver til en lønnsom bedrift som i år mann i Store Norske mens han tak i den aller beste teknologien, langer respekt for arbeidet de gjør, seg med beinkrok, her er vil gi staten rundt 100 mil- var direktør på Odda Smelteverk. vi måtte skolere de ansatte. Det sier Hermansen. visst skitne triks fullt lovlig. lioner kroner i utbytte. Store Han så muligheten, tok jobben fi kk vi til, og resultatene går fram Norske omsetter for rundt 1,2 som administrerende direktør og av regnskapene, sier Robert Her- Gruvedrift er enkelt milliarder kroner per år. på få år er Store Norske skapt om mansen. Store Norske-sjefen har lang erfa- AV PER LARS TONSTAD ■ I 1999 utvant selskapet til en lønnsom bedrift som i år Han skryter hemningsløst av ring fra ledelse av gruvebedrifter. [email protected] 400 000 tonn kull på Sval- vil gi staten rundt 100 millioner gruvearbeiderne, busen, som de Som toppsjef i AS Sydvaranger bard. I år vil selskapet utvinne kroner i utbytte. kalles på Svalbard. I Norge har i Kirkenes kom han ut i svært Ingen fare, det er ikke alvor, det 3 millioner tonn kull. Men Robert Hermansen er ikke statusen til en gruvearbeider turbulent vær, med et anstrengt er bare administrerende direk- ■ Antallet ansatte har økt fra ikke Robert Hermansen om han vært særlig høy. forhold både til styret og ansatte i tør Robert Hermansen som har 226 i 1999 til 245 i 2004. hadde tatt all æren selv. Han kal- –Vi innførte fagbrev for gruve- egen bedrift. De ville gå forskjel- utfordret en gruvearbeider. Røde ■ Antallet utvunnet tonn per les gjerne «Røde Hermann», og er arbeidere. Vi hadde en målsetting lige veier. Hermansen fi kk ikke i fjeset takker de for oppgjøret som ansatt har økt fra 1788 i 1999 ihuga Arbeiderpartimann som sin om at hver ansatt skulle ha høy- styret med på sine ideer, og få år de begge storkjeftet mener at de til 12 245 tonn i 2004. mer kjente bror, eks-Telenor-sjef ere kompetanse da de forlot Sval- etter kollapset hjørnesteinsbedrif- vant. ■ Omsetningsveksten var på Tormod Hermansen. Toppguttene bard enn da de kom hit. Folk med ten i Sør-Varanger. – Kjempekarer, gruvearbei- 1170 prosent fra 1999 til 2004, kommer fra en arbeiderfamilie i kunnskaper ønsker å ta ansvar, i I Odda var det også nedbeman- derne! skryter Robert Herman- Holmestrand og fi kk klasseskil- hvert fall hvis de opplever at det er ning og tøff omstilling som var produktivitetsveksten i samme sen. Han verken ter seg eller kler lene inn med morsmelka. Robert alvor og ikke spillfekteri. Folk som melodien. Robert Hermansen var periode på 685 prosent. seg som en toppsjef i næringslivet. går i 1. mai-tog og er kompis med kan faget, trenger mindre ledelse, likevel sikker på at Store Norske Ute er det iskald og mørk novem- fagforeningene, stort sett. påpeker Hermansen. kunne bli en gullkantet historie. ber og om får dager lukker vinter- Store Norske var i årevis et pen- Han legger stor vekt på å – Gruvedrift er jo nokså over- natta seg totalt over Svalbard. gesluk og overlevde kun på feite Best i verden behandle medarbeiderne som siktlig og enkelt. Det dreier seg om Her oppe under Nordpolen har subsidier fra den norske stat. Rus- – Vi satte oss noen mål. Vi ville likeverdige mennesker. å sprenge og ta løs fjell og ordne Hermansen ledet en omstilling serne var på Svalbard. Norge har bli best i verden. 10–20 prosent av – Aller viktigst er det at folk transporten på en rasjonell måte. som har gitt bemerkelsesverdige suvereniteten. Derfor måtte Norge bedriftene i en internasjonal bran- har sjøltillit og sjølrespekt. Det er Vi studerte hvordan andre store resultater. være til stede, koste nesten hva sje vil som regel overleve. Derfor helt avgjørende verdier. Alle her bedrifter i markedet innordnet En ideell livssynsnøytral stiftelse ��

Arbeidskraft fra EØS? Behandlingssenter �� > Kontakt EURES for Alkohol og annen rusavhengighet �� (European Employment Services) Avgiftningsprogram www.rus-nett.no Klientprogram �� Halv-Veis Hus Telefon: 69 28 32 80 Familieprogram Telefax: 69 28 55 26 Ettervernsprogram E-mail: [email protected] �� Bedriftstilpasset program www.eures.no / www.aetat.no Råd og veiledning Døgntelefon: 69 28 49 50 �� UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 33

«Vi satte oss noen mål. Vi ville bli best i verden.»

Robert Hermansen i Store Norske Spitsbergen Grubekompani gir de ansatte en stor del av æren for at tapssluket er snudd til overskudd. FOTO: PER LARS TONSTAD

seg, og satset på å gjøre det enda Glad i naturen fastlandet med det første. Han sted i verden, hjelper det miljøet liter brennevin og 30 bokser øl i bedre. Gruvesjefen stortrives mellom skjøtter noen styrelederverv i Oslo noen skritt framover, forklarer måneden, men ubegrenset med – Men forutsetningene her er ikke arktiske fjell og muntre mennes- og rundt omkring, men livet leves Hermansen. vin. Gruvearbeiderne drakk øl de beste, klimaet er tøft og vinteren ker på 78 grader nord. Han kunne på Svalbard. Sjefen er en gladgutt som gjerne og brennevin, og måtte styres. lang og mørk. En av gruvene ligger i nok ha vært eslet for enda større Kanskje skulle en tro at det dukker opp i baren på hotellet om Lederne og funksjonærene nip- Svea, dit går det ikke engang vei, folk oppgaver i norsk næringsliv, men ikke var stuerent i Norge å utvinne kvelden, heller med et rødt skjerf pet til vin, og skulle ikke ha noen må pendle med fly, alt dette betyr følelsene for Svalbard er sterke. kull. Kullkraftverk forurenser rundt halsen og skinnvest enn begrensninger, takk. økte utgifter? – Tenk deg våren, lyset og sola, mye, og klinger enda dårligere i i korrekt direktøruniform med Akkurat det er ingen stor sak – Flytransporten koster oss isbreene. Da drar vi på en lang norsk miljøbevegelse og opinion slips over hvit skjorte. Her har han for Robert Hermansen, han er 50 millioner kroner i året. Store scootertur nordover, jeg og noen enn gasskraft. et godord til de fleste, og ukjente ikke avholdsmann. Store Norske Norske kan leve med det, men gruvekamerater, det er en fantas- besøkende har vanskelig for å tro er ikke lenger makta og amen pendlingen er en påkjenning for tisk opplevelse. Fra kontoret har Vin og brennevin at det er Store Norske-sjefen som i Longyearbyen, stedet har fått familielivet. Nå er folk en uke på jeg to minutter hjem, og etter to Men kulldriften står for 60 pro- fleiper med guttene og jentene. et politisk lokalstyre som legger og en uke av, forhåpentlig er været nye minutter er jeg ute i uberørt sent av all næringsaktivitet i Long- Tradisjonelt har Store Norske kursen framover. Hermansen er så bra at de ikke blir liggende vær- natur. Vi har alt, her oppe. De yearbyen. Turisme kan ikke drive vært en bedrift hvor direktøren glad for at Store Norske kan kon- fast altfor mange dager når økta er store stjernene kommer hit for å samfunnet alene, og det er norsk satt høyt hevet over de andre. sentrere seg om å utvinne og selge over. Vi ønsker vei fra Longyear- opptre, Ja faktisk, for et par uker politikk at Norge skal ha et livs- Hans ord var lov, både i bedriften kull. byen til Svea. Strekningen er 36 siden hadde operasangerinnen kraftig samfunn på Svalbard. og i Longyearbyen. Litt av arven – Det er det vi må være best kilometer, veien ville ha gått over Anne Lise Berntzen konsert inne – Kullet vårt er også renere henger igjen i lokalsamfunnet. på. Til enhver tid skal vi være isbre og gjennom steinmasser, i kullgruva, fantastisk! utbryter enn annet kull, svovelinnholdet Blant annet er det rasjonering best i verden. Derfor må vi følge men vernehensyn gjorde at det Robert Hermansen. er mindre. Hver gang det bren- på øl og brennevin, men ikke på nøye med, forandringer skjer hele ble nei, forklarer Hermansen. Derfor tror han ikke det blir nes svalbardkull i et kraftverk et vin. Innbyggerne får handle to tiden, sier Robert Hermansen. KURS- OG KONFERANSESTEDER �� HURDALSJØEN �� HOTELL OG KONFERANSESENTER �� Et unikt konferansested * 25 km fra Gardermoen * Profilert kjøkken �� * Trådløst bredbånd * Alle fasiliteter

�� Fri transport for grupper på 20+ �� Se informasjon på www.hurdalsj.no �� Telefon 63 98 75 00 - Fax 63 98 78 69

�� 34 NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE

4ODD-TORE FYGLE, ordfører i Bodø, ber samferd- 4CARL HUGO LUND, sorenskriver i Heggen og selsministeren fjerne Per-Arne Skogstad fra jobben Frøland Tingrett i Østfold, får kritikk av Tilsynsut- som luftfartsdirektør. – Han må fratas ansvaret for valget for dommere på grunn av sin sarkastiske og fl ytteprosessen, og det må ansettes en assisterende nedlatende oppførsel. – Jeg har allerede beklaget to direktør som straks må fl ytte til Bodø, sier ordføreren. eller tre av mine uttalelser overfor aktor i en konkret FOTO: OLEFOTO: MAGNUE RAPP/SCANPIX sak, sier Lund. 4ELLEN HAGEMO, konstituert klinikksjef, nektet å kutte mer i budsjettet til Klinikk for psykisk helse. 4PER RAVLO, eks-megler, saksøker toppsjefene Resultatet blir at klinikken i stedet får 10 millioner i Terra-gruppen. Ravlo mener sjefene urettmessig Odd-Tore Fygle kroner i ekstraordinære midler fra Helse Øst og 14,3 overtok aksjene han eide i meglerhuset Terra Mar- millioner kroner til nye tiltak i forbindelse med Opp- kets etter at han fi kk sparken som megler. Ravlo trappingsplanen for psykisk Carl mistet jobben fordi han skal ha gått ut over sine Hugo LEDERE I FARTEN helse. Lund jobbinstrukser og ført en noe røff språkbruk. FOTO: KNUT SNARE/SCANPIX Lystig og sindig

et er den blå timen. Bak domkirken i Hamar Nå vokser det frem en sterkere betoning av en linje- sniker den seg sakte oppover den store bispe- Rosemarie Köhn (65) ledelse med biskopen som en slags konsernsjef. Dgårdshagen og frem til biskopens hjørnekon- – Men kan kirken ledes som en bedrift? tor. Mørket skal snart dekke det speilblanke under- Stilling: Biskop i Hamar bispedømme. – Jeg ser klarere og klarere at kirken trenger laget som «kakelinna» har vasket frem i Hamars Født: I Rathenow, like øst for Berlin en bevisst ledelse, ikke minst på den idéskapende gater. Og mens medarbeiderne ved bispedømme- siden. Her i Hamar har vi hatt en bevisst målsetting kontoret tar risken på glattisen for å komme hjem Kom til Oslo i 1946. om å være en kirke som tar menneskers lengsler til julestria, setter «mor sjøl» seg velberget til rette Bosted: Hamar. og behov på alvor, gir tilhørighet og hjelp til livs- i kontorets salong. tolkning, arbeider for at mennesker opplever frihet, Like rolig og avbalansert som det medieskapte Familie: Mor på 87, som nå har fl yttet verdighet og glede gjennom evangeliet – en forret- inntrykket. hjem til datteren. ningsidé, om du vil. Så blir det min jobb å målbære Blå time eller ikke. Utdannelse: Cand. theol. disse ideene overfor de ulike nivåene i kirkestruk- – Blir du aldri sint? turen, forklarer Rosemarie Köhn – og slår samtidig LEDERSPEILET – Jo, men det er sjel- Karrièreglimt: Lærer ved Universitetet ut med armene. den. Til gjengjeld kan i Oslo, blant annet i hebraisk, rektor – For øvrig en struktur som er så vanskelig at det smelle hardt. Inge ved Det praktisk-teologiske seminar til hvis jeg hadde kunnet bestemme, ville jeg aldri hatt Lønning løp en gang den! «Jeg innrømmer at det ikke er like foran meg i korridorene utnevnelsen til Norges første kvinnelige lett å være kvinne og øverste sjef i et på Blindern og varslet biskop i 1993. Komplisert styringsstruktur studentene: «Pass dere Energikilder: Naturopplevelser og – Forklar! så mannsdominert yrke.» for Rose, for i dag er hun – Vi har en todelt struktur: én prestelinje, og sinna!» skjønnlitteratur. Drar aller helst til en rådsstruktur der det delvis er andre som styrer. Så skjer det som tv- den blåsende vestkysten av Danmark Denne todelingen er ikke lett. Som biskop er jeg kameraene stadig har medlem av bispedømmerådet, som har arbeidsgi- fanget inn. Latteren sammen med gode venner – og vandrer veransvaret for prestene – nei, det er et komplisert Marit Rasten som nesten visker vekk langs havet. sammensurium, utbryter hun. Før hun iler til å [email protected] øynene, før alvoret igjen understreke at hennes utbrudd ikke har noe med får prioritet. Hun er en menneskene å gjøre. De som sitter der har hun et mester i å glatte ut fjeset med en eneste bevegelse. utmerket forhold til. Men det er også helt nødvendig, Biskop Rosemarie Köhn kommer fra begravelse – Ikke minst i homofi lisaken. Den var veldig tøff, hvis ikke ville mye skjære seg. i Gjøvik. Bare for en svipptur å regne, i forhold til på fl ere måter. Med politibevoktning av huset mitt, – Så du kan for eksempel ikke ansette dine nærmeste øverst i Gudbrandsdalen, Østerdalen eller Valdres, med inspeksjonsrunder hver annen time. De kom medarbeidere selv? som er ytterpunkter i hennes bispedømme. med hunder, og den gang hadde jeg hund selv, så – Nei, men heldigvis har rådet vært lydhøre for Avstander blir fort et sentralt begrep i en bispe- det ble litt av et hundeleven! mine ønsker. hverdag. Rosemarie Köhn er snar til å se det humoristiske. – Men ditt åndelige lederskap, det er det vel ingen Innrømmer glatt at hun ikke er noen god detaljleder. tvil om? Å våge skinnet At hun trenger – og har – gode medarbeidere som – Men, hva hjelper det med ånd, hvis jeg ikke får – Hva er det beste ved å være leder? kan ta seg av slikt. Men at hun er opptatt av å skape penger? Ideer og tiltak trenger penger, og de er det – Det er å få folk til å dra lasset sammen i den et godt arbeidsmiljø. bispedømmerådet som bevilger. retningen som jeg selv synes er god. Men med 130 prester under seg, spredd utover – Må du bruke mye tid på konfl ikthåndtering? Så skjer det på nytt. Smilet eksploderer i ansiktet et stort geografi sk område, sliter hun fortsatt, etter – Det er ikke en stor del av jobben, men jo, det hennes når hun med årelang erfaring som pedagog, drøye 10 år som biskop, med å fi nne en god nok er en del. Det kompliserte styresettet kan fort bli straks henter frem et eksempel. måte for å kunne ta vare på dem, rettferdig fordelt konfl iktskapende. Ved siden av dette er det opplagt – En mann kom innom kontoret her med en idé og med regelmessighet. at når noen påberoper seg den rette tro og rette ånde- om å arrangere en pilegrimsvandring Oslo –Trond- lighet og bruker Gud som trykk bak sin sak, så blir heim. Jeg tente på ideen og ble en pådriver for å få Konsernsjef det vanskelig. Og når konfl iktene først er blitt så det gjennomført. På turen kom den store gruppen Hun er avhengig av å ha gode mellomledere – ti store at de kommer på mitt bord, går det en del tid til Ringsaker kirke, og der skulle vi overnatte. Kirken proster – nærmere åstedet. Men i organisasjonen med til dem. er stor. Og da en av deltakerne utpå natten begynte Den norske kirke er understrekingen av prostene å snorke, skapte det ekko i kirken. Stakkars, han ble som mellomledere forholdsvis ny. Dog er et leder- Sidekvinne kastet ut og måtte sove resten av natten på en benk utviklingsprogram i gang, parallelt for biskop og Ved sin side har biskopen en stiftsdirektør. Hun heter på utsiden. Men apropos Ringsaker kirke, dit drar vi proster. Siv Birkeland og kom til stillingen fra næringslivet. nå på bilgrimstur – med b. Slett ikke alle er spreke – Men jeg innrømmer at det ikke er like lett å Rollefordelingen dem i mellom kan sammenliknes nok til å gå, vet du ... være kvinne og øverste sjef i et så mannsdominert med forholdet mellom ordfører og rådmann. Men altså, det beste er å kunne inspirere, skape yrke. En del menn sier rett ut at de ikke er vant til – Jeg merker at det er blitt et helt annet liv med nye ting, strammer hun seg inn. kvinnelig ledelse. Det er i det minste ærlig sagt! en stiftsdirektør som er proff når det gjelder ledelse. – Og det vanskeligste? Biskopen har heller ikke vanskeligheter med å Skolering i dette er nødvendig, og det har ikke teo- – At lederposisjonen krever at du våger skinnet innrømme at man i presteutdanningen for noen år logene. Saksbehandlingen er hevet mange hakk, ditt, at du av og til må legge hodet på blokka. Ta tilbake lærte lite eller ingenting om ledelse. Mange smiler biskopen og unner seg en pepperkake. belastningen det er ved å stå for det du står for. sokneprester har da også fått drive relativt eneveldig. – Baker du selv til jul? UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 35

4ODDBJØRG A. 4TOVE MIDTSUNDSTAD, Fafo-forsker, tror eldre arbeidstakere snart blir STARRFELT (AP), populære. I dag får eldre arbeidstakere som vil jobbe lenger bare trøbbel. Kenneth Svendsen (Frp) Det er forslaget til nytt pensjonssystem som skal gjøre eldre arbeidstakere og Heidi Sørensen (SV), ettertraktet. Etter dette må fremtidens yrkesaktive jobbe lenger for å få samme alle medlemmer av pensjon som i dag.

FOTO: BJØRN FOTO: SIGURDSØN/SCANPIX stortingets samferdsels- – Mine undersøkelser viser at en fjerdedel av AFP-pensjonistene helst vil komité, mener tidligere jobbe lenger enn i dag. Det overraskende er at disse svarene gis helt uavhengig administrasjonsminister av yrkesbakgrunn, sier hun til Vårt Land. Victor D. Norman (H) Men dette er også den aldersgruppen som i dag rammes mest når store Oddbjørg A. Heidi Starrfelt var farlig nær å feilinfor- bedrifter reduserer bemanningen. mere Stortinget i saken Sørensen – Jo, i dag er dessverre eldre ikke verdens mest populære arbeidskraft, sier om ﬂytting av Luftfarts- Midtsundstad. tilsynet til Bodø.

FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX FOTO: MARITFOTO: RASTEN

– Det er tungt når folk virkelig ønsker at jeg skulle ha ment noe annet, konstaterer biskop Rosemarie Köhn.

– Nei, jeg får. En biskop blir fryktelig bort- adventstiden har hun også valgt å bli med sangeren De kjøttgreiene viste jeg ingen interesse for, for kjøtt skjemt. Jan Werner på en del julekonserter, der hun leser visste jeg ikke hva var for noe. Det var potetene jeg – Hva er det første du tenker på når du hører ordet juleevangeliet og en del dikt – og har fått pepper hadde drømt om! «forventning»? for det også. – Det er nok først og fremst et glad-ord! Men det Men når forretningsideen er tanken om en fol- Sporskifte er også tyngende når jeg vet at det er mange som kekirke, vil hun selvsagt møte folk der hvor folk er. – Det lille barnet i krybben er ganske så uskyldig, men forventer av meg at jeg skal ha en teologi som de Og de strømmer til julekonsertene. ble en leder da han vokste opp. Hva slags leder var selv er enige i. Det er tungt når folk virkelig ønsker – Jeg synes jeg møter en lengsel, et håp innerst han? at jeg skulle ha ment noe annet. inne om at livet må være mer enn føde og arbeid. – En som viste fasthet, kjærlighet og tilgivelse. VG har mistenkt biskopen for å spe på inntekten Og så var han målbevisst. Et grusomt begrep sin, men inntektene går rett til en skole i Zambia. – Men var han klar nok? En av biskopens viktigste – og for Rosemarie Köhns Det samme prosjektet som også fotballforbundet – Jeg synes det. Det er vi som skygger unna. For del mest spennende – oppgaver, er visitasene. Her samler inn penger til på fotballkamper, et initia- kjærlighet koster, det krever engasjement, det kre- får hun en systematisk gjennomgang av lokalsam- tiv som kom i forbindelse med 850-årsfeiring for ver at du gir av deg selv, og det rygger vi tilbake for. funn, på måter få andre er forunt. På institusjoner «Jesus var bispedømmet i fjor. Dessuten, ved å sette menneskeverd og kjærlighet i og arbeidsplasser lar hun forkynnelsen ligge og høysetet, fremfor regelverket, var han også brysom snakker om menneskeverd. Og hva ser hun? en leder som «Den første jul i et fremmed land …» for systemet! – Jeg ser et økende antall mennesker som kom- viste fasthet, – Har du selv et sterkt juleminne? – Og så hendte det at han stakk fra alt sammen, og mer i bakleksa, som ikke henger med, som ikke – Ja! Det var julaften 1946, da jeg i grålysingen dro opp i fjellene? er ﬂinke nok på arbeidsplassen. Og jeg møter det kjærlighet og kom seilende fra Tyskland oppover Oslofjorden – Ja, og det er viktig som leder å trekke seg tilbake grusomme uttrykket «overtallig». Kan du tenke tilgivelse. Og for første gang, sammen med min mor. Da jeg så for å få påfyll, ikke ha karusellen gående hele tiden. deg den følelsen, å få høre at du er «overtallig»? alle lysene inne på land, var jeg sikker på at jeg var Selv tok det meg tid å lære at selv om jeg gjør ting Biskopen skutter seg, og mener det er riktig dis- så var han kommet til himmelen! Etter at mor ble forhørt på som er morsomme, så kan de være slitsomme. At ponering av hennes tid til å holde foredrag – også Victoria terrasse, gikk vi på Karl Johan, og der lå det tærer mer enn man tror. Derfor er jula ﬁn til å utenfor bispedømmet – om nettopp menneskesyn målbevisst.» sjokoladebutikken til Freia. Vi hadde fått penger til legge inn et sporskifte. Ta helt fri, få andre impulser, og menneskeverd. trikketuren opp til min tante på Bekkelaget, men også for ledere. var sterkt i tvil om vi skulle gå i stedet – og bruke – Hva med nyttårsskiftet, bør man bruke det til å Julekonserter alle pengene på sjokolade! Men fornuften vant. Det gjøre opp status? Jul og forventning. Juletid og lengsel. Juletid og ble trikk. Og julemiddag. Mor hadde lovet at når jeg – Absolutt! Det gjør jeg selv, sjekker om jeg har tradisjoner. kom til Norge, skulle jeg få spise så mange poteter nådd de målene jeg har satt meg, om jeg har sty- Som biskop står Rosemarie Köhn midt foran jeg bare ønsket. Da tante la opp bare én potet på ringen selv, eller om jeg har latt meg fange inn av de dagene da kirkene virkelig fylles. Men i denne tallerkenen min, ble jeg så skuffet at tårene spratt. sakene. Det er fort gjort å bli en kasteball. 36 NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE DET VAR det ÅRET HVERDAGSLEDELSE OPPSUMMERT AV REDAKTØR MAGNE LERØ [email protected]

valget tar partiet diskusjonen om forbindelse med åpningen. Det er Årets de legger så mye arbeid på lederne Årets bare å slutte seg til med ønske om sine at det er like greit at de inn- at alle som forlater stedet etter å ha trusetrussel fører sølibatet. prinseforsvarer spist og drukket rikelige mengder, Krimforfatter ANNE TRYGVE HEGNAR har i lengre føler seg som en lysfontene. HOLT var blant de denne verdens fi n- perioder vært i godt lune i året som ikke syntes nes heller, sa Harket Årets som har gått. Egentlig mener det var noen god ifølge Bergens Tidende i han at kongedømmet er modent Årets psykolog idé å legge OL til forbindelse med en konsert i spolefantom for utskiftning, men når vi først Dr. psychol., eks-statsminister og Tromsø. Hun sa hun Trondheim før jul. Sjefen for Innovasjon Norge, har det, vil han satse skikkelig. På praktiserende vismann KÅRE var bombesikker på at det ikke ble På spørsmål fra en journalist et GUNN OVESEN, har som jobb å lederplass i Kapital skrev han at WILLOCH, mener «Bondevik ble noe av. Og skulle det skje, lovte om det var «Matrix» han hadde i selge fedrelandet i utlandet, men det ikke er mer enn rett og rime- syk av sin egen politikk», som det hun å spasere i truse og BH gjen- tankene, nikket Harket og under- norske serier på tv holder hun ikke lig at lille Marius jo før jo heller sto å lese på hele førstesiden av nom Storgata på lekenes første streket at han ikke helt kunne ut. Det eneste hun bryr seg om, får en prinsetittel. Han er jo tross Dagbladet. Depresjonen som ram- dag, til spott og spe og spyttende se hvordan en fysisk masse kan er engelske og amerikanske pro- alt sønnen til landets fremtidige met Bondevik i 1998 skyldtes pro- avstraffelse. Holt mente det visst eksistere. Han forstår det fortsatt grammer med tekst. Og grunnen dronning. Og klarer man å få gif- blemene med å oppfylle de feite som en trussel. Tromsøværingene ikke. er enkel. Hun er aldri hjemme og tet seg med en prinsesse, er det jo valgløftene, ifølge Willoch. hadde selvsagt gledet seg storlig må ta opp det meste på video. logisk at en selv blir en prins. Fritt Det er ikke noe rart man får over at en tidligere statsråd på 46 – Når jeg ser det, setter jeg på fram for prins Ari Behn også. en «psykisk reaksjon» dersom år hadde kommet spankulerende i Årets separerte spoling og ser fi lmene i full fart. Og ikke nok med det. Hegnar man år etter år forsøker å føre truse og BH i byens hovedgate. – Jeg har i praksis vært separert Det er derfor jeg kun kan se på synes Ari og Marius bør få seg sentrumspolitikk, slik Bondevik fra min kone i 10 år for å utføre programmer med teksting, slik noen ordener også. Det holder gjorde. Han virker mye piggere den jobben dere påla meg, sa at jeg får med meg det som skjer, ikke med gallabryst blottet for som statsminister nå når han må Årets tenker en beveget Venstre-leder, LARS sier Ovesen. Hun mener det fi n- høythengende utmerkelser. En St. lede en Høyredominert regjering. Når MORTEN HARKET ikke syn- SPONHEIM, på årsmøtet i Horda- nes veldig mange kunstneriske Olavs orden eller en ridderorden, Skal en politiker klare å holde seg ger, sitter han og fi losoferer over land Venstre. Han hadde tydelig- fi lmer som man sovner av på mener Hegnar vil være en god frisk, kan man ikke over tid gi livets store spørsmål. vis ikke fått med seg at store deler kino, men som blir veldig bra begynnelse. løfter som Willoch mener ikke – I all enkelhet tror jeg ikke av partiet mente han burde dratt når man spoler seg fort igjennom Om Hegnar vil donere en del holder, eller landets økonomi den fysiske verden fi nnes. Fordi hjem til kona i Jondal for lenge dem hjemme. av overskuddet fra Kapital til dek- ikke tåler. Da ender man som ingen ikke fi nnes i denne verden, siden. Likestillingspolitiet har Dette er jo innovasjon på sitt ning av de ekstra kostnader som SV-er eller Frp-er, og vi er sikre så kan jeg ikke skjønne hvordan selvsagt gitt opp Sponheim. Før beste. Og Gunn Ovesen holder følger med å holde landet med på at Willoch mener at disse må selvsagt ikke et slikt hurtig og fl ere høyt dekorerte prinser og regnes både som psykisk ustabile, effektivt tempo bare hjemme prinsesser, gjenstår å se. lett psykotiske eller halvveis foran tv-en. Det går bra unna med deprimerte uten å være innovasjonen her i landet etter at klar over det selv en Gunn Ovesen overtok fjernkon- Årets gang. KURS OG trollen. slanker JON LILLETUN har Årets Årets alltid sett ut til å tri- KONFERANSER ves utmerket med en lovbryter pissoarfi losof kropp i XXL-størrelse. Arbeidstilsynet stanset INGEBRIGT STEEN JENSEN, Men i år ble det slutt på at byggearbeidet på bolighuset Ledelse og vanskelige reklameguru, mener vannlating KrFs parlamentariske leder som fi rmaet Kristen Medie- som alt annet her i livet krever et fi kk gå rundt som et van- allianse bygger på Bønes. personalsaker minimum av fokus. Det gjelder drende avvik i det sunne, Tilsynet fant brudd på hele å feste blikket, ha et klart mål trimmede og slanke folke- 10 av de 11 punktene som MENTOR inviterer til kurs i ledelse og vanskelige for aktiviteten og treffe det du partiet som Dagfi nn Høy- kan utløse byggestans. Tre personalsaker ved Holberg terasse kurs og sikter mot. Det er risikabelt der- bråten vil skape. Han ble estlendere arbeidet på den konferansesenter i Oslo, 14. – 15. februar 2005. som man skjeler til sidemannens med Dagbladet på slanker’n, ulovlige byggeplassen hvor aktiviteter. og leserne kunne følge med redaktør av Norge i dag, FINN – Gjør man det, kan det bli både på at kilo etter kilo dunstet JARLE SÆLE, er byggherre. Hovedinnhold: � Oppfølging av medarbeidere som er dårlig fungerende, energilekkasjer og en følelse av å bort. Velgerne forsvant fra Han måtte love dyrt og hel- og som ikke tilfredsstiller kvalitets- eller tjenestekrav, være rivalen fysisk underlegen, partiet i omtrent samme lig at byggeplassen i løpet av eller som motarbeider vedtatte mål. med påfølgende tap av selvtillit. takt som kiloene raste av kort tid skal være i samsvar � Gjennomgang av lederens styringsrett Derfor har kløktige hoder i pis- Lille tun. Velinformerte med norsk lov for ikke å � Oppfølging, opplæring, advarsler, oppsigelser og avskjed. soarleverandørens landsforening kilder kan fortelle bli buret inne. � AKAN, sykefraværsoppfølging, attføring. kommet på fl ua. I bunnen av at det var Høy- – Jeg er bare en prest Kurset gir deltakerne kompetanse til å behandle skåla, men likevel noen centime- bråten som stod og ingen byggfagmann. problemsaker på en korrekt og profesjonell måte, både ter til venstre, har de tegnet inn en bak. Avisen fi kk Norge har laget et regelverk i henhold til regel- og avtaleverket og mellommenneskelige fl ue i naturlig størrelse, med bein, maks-utgaven av som ingen forstår, selv Gud hensyn. Kurset krever aktive deltakere med oppgaveløsning vinger, kropp og alt som hører til. Lilletun til fri avbenyttelse har resignert, sa Sæle til Ber- og erfaringsutveksling som viktige elementer. Flua ser særdeles livaktig ut, og mot et løfte om å tone ned mørke- gens Tidende. Pris kr 4800,-, inkl. materiell og lunsj begge dager. effekten er strålende. Vi sikter. Vi mannsartikler om Høybråten før Hvis Sæle har rett i at Gud har Kurset tilbys også bedriftsinternt for den enkelte holder fokus. Vi vil treffe fl ua og Lilletun hadde kommet seg inn i gitt opp bygningsbransjen, er det virksomhet. Ta kontakt for mer informasjon og pristilbud. spyle den ned i sluket, skrev Jen- den gamle bunaden igjen. godt at vi har noen lover og for- Påmelding til: sen i Vårt Land skrifter som i alle fall noen forstår Slik er det i mennenes verden. betydningen av. www.mentor-as.no Én tanke i hodet er rikelig. Hvis Årets Moi-fan Tlf.: 90 93 38 60 · Faks: 69 32 74 15 en forsøker seg på to, blir det søl, En av nesten-prins ARI BEHNs Postboks 14 · 1621 Gressvik mener Jensen, som tror det er venner, Trond Moi, har åpnet Årets løfter � Målstyring Personal og Lederutvikling � samme tanke som ligger bak når restaurant i New York. Landets fremste løfter, SHA- Hydro vil selge landbruksvirk- – Trond Moi er vår tids Leiv BANA REHMAN, løftet Mulla somheten i eget selskap. De vil Eiriksson og dette stedet er vår tids Krekar. Han gikk i sjokk. Hun treffe fl ua bedre. Vinland, sa Behn til Dagbladet i løftet også Thorvald Stoltenberg. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 37

Utallige ganger ÅRETS GLITTERGUTT siste år har vi lest om ÅRETS LIVREDDER statsminister KJELL MAGNE BONDEVIKs planer om å gå – Halvparten av dem som er her, hater tross alt kjent for å sette til livs det meste. Men inn i tenkeboksen for å fi nne ut hva han skal mene om EU. hverandre. Slik beskrev antropolog statsminister KJELL MAGNE BONDEVIK gjorde Når det gjelder hva som skal til for at det blir ordentlig jul for og forfatter Thomas Hylland Eriksen nå Johansen oppmerksom på vepsen. Og det var Bondevik, trenger han ikke tenke seg om: – Hvis jeg skulle Aschehougs årlige hagefest overfor ikke måte på takknemlighet. sette fi ngeren på en type pynt som må være der for at det Dagbladet. – Jeg tilhører ikke hans parti, men han reddet DET VAR det ÅRET skal bli skikkelig jul, så må det bli glitter, sier han uten Jan Otto Johansen valgte øl på livet mitt. Det er ingen spøk å svelge en veps. betenkningstid. hagefesten. Om det var en av dem som En bekjent av meg gjorde det, og han endte på Vi hadde ventet at han hadde sagt julekrybbe eller hater ham som fi kk en hissig veps til å sykehus, forklarte Johansen som fi sket vepsen opp engler, men glitter er altså nok for statsministeren som slå seg ned i glasset, vet vi ikke. Noen med en sigar. Om det var Bondevik eller Johansen fl ere ganger i år har opptrådt som det reneste glitter i møte tenkte vel at det ikke var så spesielt om som drepte den, skriver ikke Dagbladet noe om. med utenlandske statsoverhoder og celebriteter. Johansen drakk øl med veps. Han er Johansen var reddet. Det var det viktigste.

ALLE FOTO: SCANPIX

Han synes det var deilig. Men rer høfl ighetsfraser om Norges Vi synes ikke dette er så merer at forfatteren skal involvere seg hun er ikke den eneste som dri- fortreffelighet til ambassadørens Årets parti kelig. I Høyre står nynorsk lavt i sterkere i alle sider ved en bokut- ver med løfting. Fotografen DAG virtuose kulturelle utøvelse. På bedehuset sang de, «Se hvor kurs. I Oslo er partiet i gang med å givelse. Korrektur og overlevering THORENFELDT løftet SVs Kristin det stormer der ute, her er det fjerne nynorsk skriftlig fra skolen. av manus fra forlag til trykkeri er Halvorsen i Eidsvoldgalleriet på fredfullt og tyst». I bedehusenes Når man synes ting er et plunder da naturlige oppgaver for forfat- Stortinget. I 2001 løftet han også Årets parti, KRF, er det stikk motsatt og heft, blir resultatet deretter. Vi terne. Carl I. Hagen. På den tiden hadde for tiden. Der er det stor og stiv er helt sikre på at det ikke kom- Hagen ikke startet slankekuren. veiutbygger kuling innad. mer til å bli bedre. Høyrefolk Men man må ikke være sterk Frp ville bruke 75 milliarder kro- – Det var et tydelig press. Vi orker ikke all denne nynorsken. Årets pornoetikk for å løfte biskop Gunnar Stålsett. ner ekstra til veibygging i år. Frps hadde valget mellom pest eller Det beste ville være å frita alle poli- UNGE VENSTRE har lagt seg i Thorenfeldt klarte det som ingen samferdselstalsmann KENNETH kolera, forklarte Sigbjørn Mortveit, tikere i Høyre og Frp fra å knote selen for å føre partiets «på den ting. Men Stålsett syntes ikke noe SVENDSEN sa til Dagbladet at leder for Vindafjord KrF, om på nynorsk. ene/på den andre siden»-tradisjo- særlig om bildet som ble tatt av de arbeidsledige kunne gjøre job- presset for å nominere Dagfi nn I år ble det klart at bispekonto- ner videre. De gjorde det i år klart ham i Thorenfeldts armer. Han ben. Høybråten på Rogalandslisten. ret i Agder må gå over til nynorsk. at de er imot vanlig porno, men for nedla derfor forbud mot at bildet Dette var en glimrende idé. Alle De valgte til slutt pest, altså Høy- Dette er biskop Olav Skjævesland etisk porno. Og det skal ha skjedd skulle publiseres. Sist søndag kan bruke en spade, en hakke eller bråten. lite glad for. Men biskoper er uten påvirkning fra Kjell Magne brøt Thorenfeldt forbudet. Da var en slegge. Kan en kjøre bil, klarer lydige og velvillige. Og Bondeviks verdikommisjon. Unge både Halvorsen, Hagen og Stål- de fl este å håndtere en kran. Har de har en gang lest Venstre vil ha et system for etisk sett avbildet i Thorenfeldts armer en litt omløp i hodet, vet arbeids- både latin, gresk merking som skal synliggjøre i Dagbladet. ledige også hvordan en kan gjøre og hebraisk. Da hvilke fi lmer som er spilt inn Det er det ikke noe å si noe på. seg nytte av noen kilo dyna- greier de også under akseptable forhold. Dette er Er man løftet, så er man løftet. Det mitt. nynorsk. Frita en meget skjønn tanke. Vi ønsker gjelder også biskoper. – Ved alle høyrefolk og de som skal løpe rundt og sjekke at å sette folk innfør nynorsk for alle både forspill og samleier går etisk som hever biskopene som kompensa- riktig for seg, uansett hvor mange Årets avisløft ledighetstrygd til å bygge sjon. Det blir mye bedre, og som medvirker, lykke til. Ifølge Aftenpostens kommenta- veier, frigjøres menneske- det blir mindre bråk av det. tor Katrine Aspaas begynt de å lige ressurser løfte på hverandre i Aftenpostens og trygdemil- Årets Jesus redaksjon. En som må være løftet liarder. Her er Årets tabbe Dagsavisen spurte stortingsre- på, er Aftenpostens sjefredaktør det mye å hente Anne Holts nye bok «Det som presentant ANITA APELTUN HANS ERIK MATRE. Til sjefre- for hele nasjonen, sa Svendsen. aldri skjer» har så mange feil at SÆLE om hvilken person hun daktør å være er han utrolig lett. Vi ser det graves og bygges Årets hele førsteopplaget på 30 000 kunne tenke seg å være for en Han tar også meget lett på saker rundt om. Vi går ut i fra at det er måtte kasseres. – Slikt skal aldri dag. Ikke overraskende svarte hun og ting. Svendsens folk som er i arbeid. hundepasser skje, sa forlagssjefen for det nye «Jesus». Begrunnelsen er interes- – Jeg har stemt Venstre bestan- Dyrebeskyttelsen synes det er mye piratforlaget, forlagssjef ALEX- sant. – Tenk på alle de undrene dig. Men jeg har ingen god uforstand og urettferdighet som ANDER ELGUREN. Men det har jeg kunne gjort, sa Sæle. Men nå begrunnelse for å gjøre det, sier Årets slående rammer dyrene og at det er altfor skjedd før for piraten. I fjor ga er det for sent. Det første underet han til Kapital og legger til at han få som er opptatt av å tale dyrenes Elguren ut romanen «Vær sterk» hun hadde rekvirert, ville vært selv må være det beste eksemplet redaktør sak. Men noe er i ferd med å skje. som handler om Sokrates og hans å omvende nominasjonsmøtet i på at de store redaktørers tid er Når man dag ut og dag inn er hen- Sjefredaktør ODD NELVIK i Se og kone Xantippe, skrevet av Finn Jor, Hordaland. forbi. vist til kun å bruke ordets makt, Hør er så smått begynt å interes- tidligere kulturredaktør i Aften- Man kunne ikke funnet en kan vi forstå at det kan være fris- sere seg for hvordan det står til posten. Da Jor kom hjem fra ferie, bedre redaktør for å gjøre store, tende å ytre seg på mer håndgripe- med dyrene. Her om dagen kunne oppdaget han at forlaget hadde gitt Årets gamling tunge Aftenposten til en lett og lige måter. vi lese i Se og Hør at Kjell Kristian ut feil versjon av manus. De hadde – Til og med komikerne har slut- ledig tabloid avis. Matre er i alle – I et forsøk på å stoppe en tale- Rikes hund fi kk hjertestans hos byttet om på diskettene de hadde tet å parodiere meg. De synes jeg fall et funn for kvinner som har fl om og ingen ting annet hjalp så, frisøren. Om årsaken er generelt fått, slik at det ikke var siste ver- er blitt for gammel og oppbrukt. lyst til å begynne med løfting selv ja, så lappet jeg til henne. dårlig almenntilstand, eller at sjon som ble trykket. Livet begynner ved de 40 eller om de ikke er så sterke. Den som slo var SIGNY FAR- hunden regelrett fi kk sjokk da den Slikt må bare Anne Holt fi nne 50 og alt det der. Bare pisspreik. DAL, sjefredaktør i Elle. Den som så resultatet av frisørens arbeid, seg i når hun satser på piratene. Alle vet at nedoverbakkene har ble slått, var politisk redaktør i skriver Se og Hør ikke noe om. Noe av poenget med Piratforlaget begynt, sa BJØRN EIDSVÅG til Årets nummer én Dagbladet, Marie Simonsen. Nationen. Trøsten får være at det Det fi nnes ikke et eneste men- At en av Dagbladets redaktører ikke går nedover med ham når neske i Norge som går rundt og får seg en på trynet, må anses som Årets det gjelder platesalg. Han tjener tror at VICTOR NORMAN er en et bevis på at det tross alt fi nnes fl esk på å synge om at «eg er berre diplomat. Det er allikevel greit at rettferdighet igjen i verden. nynorskblemme ein mann, så gjer så godt eg kan». han får sagt fra om det i en sam- Næringsminister BØRGE BRENDE Men pessimismen har tydeligvis tale med Dagbladet. Ifølge Nor- presterte i år å skrive 33 feil i et brev slått rot. Hør bare: man selv er grunnen hans heftige Årets sex- på 20 linjer, skrevet på nynorsk, – Nå går den yngste datteren gemytt. Men ikke bare det. til Stortingets presi- min i siste på videregående, og jeg – Jeg liker nok bedre å være kommentator dentskap. Direktør begynner å bli engstelig for den nummer én enn nummer to. Og – Jeg synes ikke det var så avan- Sylfest Lomheim dagen hun fl ytter ut. Jeg frykter diplomater er jo en slags nummer sert, selv eldre kunne klart et slikt i Norsk språkråd at vi blir sløve, at kona og jeg blir to, sier Norman. stunt, sa Kringkastingsrådets mente det var trist sittende og prate om skattenivået Det han imidlertid ikke har leder, KJELLBJØRG LUNDE, til og skammelig. i Norge og avføringsproblemene tenkt på, er at livet som diplo- TV 2 Nettavisen i en kommen- Børge Brende selv våre. mat gir nærmest ubegrensede tar til samleiet på scenen under la seg så fl at som Bjørn Eidsvåg har det med å muligheter for representasjon. Quartfestivalen. det i det hele tatt skrive om det som plager ham. Og i diplomatiet er det en smal Vi er ikke i tvil om at eldre kan er mulig for en Men spar oss i alle fall for dette sak å skaffe seg et piano. Et land gjennomføre et samleie både i statsråd. siste problemet når det melder kan ikke ønske seg noe mer enn friluft og på en scene. Men vi vil seg. En sang om skattenivået er en ambassadør som selv sitter og tro den eldre garde synes det er greit. klunker på pianoet under en mot- mer praktisk og hyggelig å gjøre tagelse der gjestene svinser rundt det innendørs og med færre folk i lett bedugget tilstand og serve- til stede. ��

�� ■�� ■�� ■��

�� UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 17. DESEMBER 2004 39 MER ENN JOBBEN Av MORTEN MÜLLER-NILSSEN Morten Müller-Nilssen hører til dem som mener at det Morten Müller-Nilssen er gift og har tre barn. Han er lederrådgiver og organisasjonspsykolog til tider er hardt å leve, og at det er sånn det skal være. i The Performance Group.E-post: [email protected]

arbeide hele livet uten å bli merkbart sliten? Når var det du begynte å tenke at det å ha vondt i en ﬁ nger er tegn på dårlige arbeidsforhold? Når var det vi ble «Å huffa meg, så høye på pæra at vi syntes det var greit å tenke at vi ikke skulle få plager av å jobbe?

For sånn er det blitt. Hvis jeg våkner en morgen før vekker- å huffa meg, jeg har UTBRENT? klokken ringer, med en ubehagelig knute i magen, så er min første tanke at jeg er i ferd med å bli utbrent. «Hjelp! Nå må jeg ﬁ nne meg en annen jobb, for nå mister jeg nattesøvnen og får diffuse helseplager!» Det at jeg skal gjennomføre en svært vanskelig oppgave eller fem denne det ille vondt!» dagen, ja, det trekker jeg aldri frem som en god grunn til å våkne tidlig med knute i magen. Hadde jeg levd for hundre år siden, eller hadde jeg levd i andre deler av verden, så ville det vært ganske naturlig å være merket av møtet med Er det noen i dette landet som er ved god helse? Er det en ny arbeidsdag. noen som med hånden på hjertet kan si: «Ja, jeg er ved Misforstå ikke – jeg er ikke en mørkemann som vil at vi alle skal leve som vi gjorde i primærnæringens tid, med træler både på kropp og sjel. Ei heller god helse. Jeg har ingen plager og livet leker!» hører jeg til dem som mener at vi har for mange egenmeldingsdager i dette landet. Men jeg hører til dem som mener at det til tider er hardt å leve, og at Sikkert; dere er nok enda noen, skjønt dere tilhører en utdøende rase. Antage- det er sånn det skal være. Det er faktisk så hardt å leve at en vakker dag tar det lig burde vi samle dere i en idrettshall langt inne i Norge et eller annet sted slutt. Og det kommer til å skje uavhengig av den medisinske forskningens – omtrent ved Furet Værbitt – og gitt dere en skikkelig dose virus og senebe- voldsomme fremskritt. Dødeligheten er fortsatt 100 prosent. Du må ha svære tennelser. På den måten kunne vi alle i dette landet være enige om at vi egent- vrangforestillinger (eller leve på den amerikanske vestkysten med foreldre lig har det ganske vondt. som hadde det litt for artig på 70-tallet) for å tro på din egen udødelighet.

For da hadde det stemt, det bildet som blir Så derfor BEKYMRINGSLØST tegnet. Hvis vi ser på tv, leser aviser eller LEV LIVET! en liten lytter på radio, så ser og hører vi om alle lidelsene vi har, hvor stor helserisiko oppfordring rett før jul: Lev vi løper hver dag i form av forurensing og tilsetningsstoffer i mat, og hvor «Hvem er det livet fullt og helt! Ikke gå mange av oss som faktisk er så slitne av arbeid og hverdag at vi får vondt i rundt med hockeytruse og hodet og anspente muskler. «som har fortalt isbrodder hele tiden. Når du Vi fortelles at idealet er å fl yte bekymringsløst gjennom livet uten mén og deg at du skal en gang skal dø, så sørg for å merkbar belastning. Vi skal ikke ha vondt i hodet etter en lang arbeidsuke. Jeg dø velbrukt og sliten! For det skal ikke ha verkende skuldre etter å ha sittet med laptopen i fanget tidlig og makte å arbeide er det livet handler om. Når sent (det får jeg visstnok dårlig sædkvalitet av, også). Og jeg skal i hvert fall ikke hele livet uten vi ligger der, og ser tilbake ha diffuse slitenhetssymptomer som søvnproblemer eller fordøyelsesbesvær. på livet, så evaluerer vi etter Dette bildet av helse er kanskje ikke så rart, når vi vet at Norge lojalt følger å bli merkbart hvordan vi opplevde å være opp om WHOs hårreisende helsedefi nisjon: sliten?» til nytte. Da kan vi ikke styre «Health is a state of complete physical, mental and social well-being and not etter lavest mulig belastnings- merely the absence of disease or infi rmity.» grad mens vi lever. (WWW.WHO.INT/ABOUT/DEFINITION/EN) Så ta ordentlig fart inn Det holder altså ikke at du opplever fravær av plager. Du har først helse i julen – og inn i neste år. når du er i en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære. Derfor Gledelig jul! gjentar jeg spørsmålet fra i sted: Er du egentlig ved god helse? Neppe.

Defi nisjonen av helse kan sikkert begrunnes godt HELSEFARLIG faglig sett, men jeg nekter å la meg overbevise! Jeg klamrer meg til uttalelsene fra sosialmedisiner Per Fugelli om det gode og helsefarlige livet (Min helt! Du får herved overrakt verdens største, virtuelle blomsterbukett), og lar saklig begrunnet, WHO-fundert fagprat gå inn det ene og ut det andre øret. Jeg synes nemlig vi er ganske så arrogante. Hvis du kjenner en person over 75 år, så gå til henne eller ham og spør: «Hendte det at du var så sliten etter endt arbeidsuke at du fi kk vondt i kroppen?» eller «Opplevde du noen gang at du måtte arbeide lenger enn det du opplevde var sunt for deg?» Sannsynligvis vil den du spør smile og tenke at du har mistet for- standen. Og det vil de aller fl este andre i denne verden også tenke. De vil synes du stiller usedvanlig dumme spørsmål, og at du har et merkelig syn på livet. For hvem er det som har fortalt deg at du skal makte å

FOTO: SCANPIX Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo

REDAKSJON OG ANNONSE: SIDEN SIST Telefaks 22 31 02 15 Telefon 22 31 02 10 UKENS MINILEDER: E-post [email protected] Kjell Magne Bondevik bør ta en prat med Morten Meyer om tenkebokser. Om han ikke vil ABONNEMENT: bli årevis i den, som Bondevik i EU-saken, så Telefon 23 33 91 80 kan et kort opphold gjøre at han ikke fatter en Telefaks 23 33 91 51 beslutning mandag og noe helt annet onsdag. E-post [email protected]

UKENS FORSTÅELSESFULLE: – Jeg har i og for seg ingen vanskeligheter med å forstå at enkelte FOTO: AFP/SCANPIXFOTO: i pressen føler jeg har tråkket dem på tærne. Tidligere statsråd, professor i samfunnsøkonomi Victor D. Norman til Dagens Næringsliv UKENS INNSIKT: – Det ﬁ nnes bare en mulig måte å få til lønnsomhet på sikt, og det er å bryte samtlige konsesjonsvilkår. P4-sjef Kalle Lisberg til Dagens Næringsliv UKENS SLANKEGURU: Eksperter fra Økokrim er her i ferd med å gjøre seg klar til gransking og nær- – Lørdag meddelte George W. Bush verden at legene mener han bør bli gående bokettersyn i nettverkselskapet T5PC. litt tynnere. Saddam Hussein kan sikkert gi tips om hvordan. Bergens Tidende på lederplass Kjøper konas aksjer Feitere og et er ikke bare på Oslo børs det handles aksjer for tiden. Det begynner nå å skje i slanker Den del ekteskap rundt om også. edon Lindberg viser nå for alvor ROALD/SCANPIX FOTO: BERIT I alle fall har Stein Erik Hagen over- hvilke kremmeregenskaper han tatt kona Mille Marie Treschows Fhar. Legen utvider nå slanke- En skikkelig aksjer i Orkla. Vi regner med at det imperiet sitt med en nettbutikk som dumrian. her er et særdeles vennligsinnet omfatter alle sider ved matinntak. oppkjøp som har skjedd. Salget Sjokolade, søtsaker og kakeformer skal ha skjedd til markedspris. er også med i vareutvalget Fedon nå Alt tyder på at Hagen har valgt selger på nettet. Den ene dagen en helt annen strategi overfor kan en altså handle deilige søt- Landets dummeste kona enn da han kranglet saker som garantert får en til Listen over ukens Det er kulturredaktør med Ahold om hva Rimi- å legge på seg. Dagen etter «aller dummeste Svein Egil Omdahl som aksjene hans var verd. Da kan en kjøpe slankevarer er ikke på 40 000 skriver dette i Bergens bommet han grovt. Nå har som gjør at man kvitter navn, og inneholder Tidende. Bakgrunnen er at han lært, og det er jo greit seg med resultatet av ingen Rosenborg-spillere. Apenes ikke har hatt noe at Hagen kan vise til at også han gårs dagens Den er mye kortere enn imot at Nettavisen offent- enkelt og greit kan gjøre trans- – Siden handle tur. Nå kan du oversikten over dem som ligjorde listen over de som aksjoner til markedspris, i alle det er deg, Genialt. både legge ﬁ kk vite av NRK at de har har tapt penger på T5PC. fall når han handler med de Mille Marie, på deg og en IQ på rundt 70. Slik ser Apenes mener vel at per- ta av med han liker særdeles godt. krever jeg listen ut: Georg Apenes, sonvernet avtar i takt med ikke rabatt. Fedon. direktør i Data tilsynet.» hvor mye man taper. FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX FOTO: SCANPIX

tiden fram mot jul støttes mange Presten Einar Gelius sier til reporter, synes klubben opptrer som ting som er viktigere enn fotball. Pengene Igode formål og det samles inn Bergens Tidende at han synes tiggere og synes det hele er uverdig. Men hvis du tar bort alle de viktige penger til de som trenger det. Det dette blir galt. Men her må vi ta Men det fi nnes alltid en «Gott tingene, er fotball det viktigste av de går til samme gjør de i Bergen. De virkelig med i betraktning at han er en ivrig mit uns»-prest som stiller opp. uviktige tingene, mener Brekkefl at. trengende der er fotballaget Brann. Vålerenga patriot. Han unner nok Gatepresten i Kirkens Bymisjon, Når prester rundt om er begynt På sin egen hjemmeside gir i alle fall ikke Brann en eneste krone til spil- Thor Brekkefl at, er en ihuga Brann- å be for fotballag, er vi usikre på om Brann klubben vanlige folk muligheten til lekjøp. supporter. Han har ingen moralske fotball kan regnes for uviktige ting å gi penger som klubben kan kjøpe Davy Wathne, brannpatriot og betenkeligheter. lenger. nye spillere for. TV2s alltid nærværende sports- – Selvfølgelig fi nnes det mange

�� ■�� ■��