G U K E SE OG E S E E
OKUME AS O 80
IE Y FORORD
M d b r nn d t ø nd b h v t f r t t t f r ndr råd r nn n n n p tv r v n r n n , t rt t St t t S ntr b r 6 rb d t d n n r ll, t b l r t nnd l n . Kr t n bl r lt r nn r t r f r unnga forvekslinger med tidligere folketellingskretser og eksisterende skole- og valgkretser som dekker mer spesielle behov. Et vesentlig siktepunkt var kunne gi detaljert geografisk stat: stikk fra landbrukstellingen i 1979 og folke- og boligtellingen i 1980, men hensikten var ogsl å få en geografisk enhet mer egnet for løpende statistikk. Utgangspunktet for inndelingen har vært folketellingskretsene i 1970, men disse måtte mange steder nøye revideres i samråd med kommunene for A bli bedre egnet som en generell, geografisk basisenhet. Formllet med dette heftet er å dokumentere kretsinndelingen og lette arbeidet med analyser og praktisk bruk av kretsdata. Data for grunnkretser blir bl.a. tilgjengel.ige i egne kommunehefter fra Folke- og boligtellingen 1980. I de enkelte kommuner og i Statistisk Sentralbyrå finnes det også foreløpige befolkningstall pr. 1/7-79 og 1/11-80 for grunnkretser. Prinsippene for kretsinndelingen ble utformet gjennom drøftinger med brukere og gjennom et prøvepro6jekt, og er beskrevet i et eget notat "Veiledning ved inndeling av kommunene i grunnkretser Statistisk Sentralbyra. 1977. Det blir også tatt sikte på å drøfte erfaringer fra arbeidet og utviklingsperspektiver nærmere i et særskilt hefte. Utviklingen av GAB-systemet (Grunneiendom-, Adresse- og Bygningsregister) vil gi et regelmessig vedlikehold av bl.a. et adresseregister med koder for r nn r t . tt v l framtida gi muligheter for bl.a. befolkningsstatistikk for r nn r t r, lette oversikten i kommunene. Grunnkretsinndelingen skal h r tt r h ld t l f t. t v l dl rt d nn f r f l registreringer. Henvendelser om slike feilregistreringer og spørsmål om eventuelle endringer i grunnkretsinndelingen skal rettes til Fylkeskartkontoret i det aktuelle fylket, som vil ta saken opp Med Byrået. Spørsmål om.grunnkretsinndelingen generelt og arbeidet med den kan også rettes til Statistisk Sentralbyrå, Kongsvinger. Arb d t d r t nnd l n n, h r h tt ø n tøtt fr M ljø verndepartementet, har vart ledet av førstekonsulent Jan Byfuglien og konsulent Ole Ragnar Langen.
Statistisk Sentralbyrå, Oslo, juni 1981 -
Odd Aukrust
Eivind Hoffmann ••
2
INNHOLD
Side
Generelt om grunnkretsinndelingen, avgrensingen av tettsteder og registrering av kirkesogn/kapelldistrikt ...... 3 Spesielle merknader til gjennomfOringen i Nmrøy kommune ...... 8 Omfanget av grunnkretsene, fordelt på tett og spredt bebyggelse 10 Kart over inndelingen i grunnkretser . .•• ...... • .. .. • .• .• • • .• • • • • • 13 Sammenliknbarheten mellom grunnkretsene 1930 og folketellingskretsene 1970 ...... 15 Sammenliknbarheten mellom delområdene 1980 og folketellingskretsene 1970 og 1960 ..... • .• • • .. • .• • • .. • • .• .• • ..• • .• • .. • • ..... • • ... • .• 15 Oversikt over kirkesogn/kapelldistrikt (menighet) 16
Oversikt over tettstedene ...... 00 16 Kart over avgrensing av tettstedene • 17
Vedlegg
1. Kartskisse over kretsinndelingen i 1970 ...... 00 ... . 19
2. Oversiktskart over tettbygde kretser i 1970 .. . ••••••••••••••• ..... 20 3
GENEIETT OM GRUNN=SINNDELI:\TGEN, AVGRENSINGEN AV TETTSTEDER OG REGISTRERING AV KIRKESOGN/KAPELLDISTRIKT
FormAlet med og nytten av zrunnkretsinndelinzen
Formalet med dale kommunen inn i grunnkretser er 1 lage smA stabile geografiske enheter som kan gi et fleksibelt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. Foruten nytte disse slik de er, kan grunnkretsene grupperes til enheter som varierer fra formal til forl. Som minste byggekloss kan grunnkretsen settes sammen t l geografiske enheter som er formllstjenlige f.eks. i planleggingen av eldreomsorgen eller til 1 studere utviklingen av elevgrunnlaget i grunnskolen p ulike alderstrinn. Aktuelle grupperinzsenheter som kan El pl tvers av kommune2rensene er f.eics. vassdragsregioner og arbeidsmarkedsregioner. I forste omgang kammer Statistisk Sentralbyri til nytte inndelingen til presentere data fra landbrukstellingen i 1979 og folke- og boligtellingen i 1980. So= en kontroll p at det arbeidet som er gjort er riktig har en laget tabeller pr. 1/7-79 og 1/11-80 som gir befolkninzstall fordelt p alder, kjonn og type bebyggelse.
Krav t l zrunnkretsinndelingen
Ut fra de fol inndelingen i grunnkretser skal tjene, ble det stilt en del krav som vi nedenfor kort skal gjennomgl.
1. Grunnkretsene ml utformes slik at grensene er uforanderlige over en r l t d p r d . Dette er et smrdeles viktig krav. Stabile kretser er en heit avgjorende forutsetning for kunne f l ndr n r på kretsnivå 6ver tid. (se nedenfor). NA har dessverre kartgrunnlaget mange steder vart svart dårlig. Dette gjOr at en spesielt i ubebodde omsider må regne med at grensene justeres slik at de faller sammen med eiendomsgrensene. Grunnkretsenes omfang er definert ved adressene (gards- og bruksnr. eller gateadresse). En del steder er imidlertid eiendommene så store at en l r n d t grunnkretsgrensa må trekkes på tvers av eiendomtgrensa. Videre mA en regne med endringer av grensene i ubebodde områder dersom disse blir bebygd med boliger, industri o.l. og grensene går på tvers av den nye bebyggelsen. De eneste endringer som kan tillates i bebodde områder er deling eller sammenslainger av hele grunnkretser. Der nyt: kartgrunn- lag viser at grensene i bebodde områder er trukket feil, = grensene på kartet justeres slik a- de blir i samsvar med beskrivelsen (gateadresser eller gards og bruksnr.). 4
2. Kretsene er i storst mulig grad t gjort sammenlignbare med folke- tellingskretsene i 1970 t dl r t ll n r l t n n fOl tv l n n b v r t d. tt r v t tr r dl rt d ft t r v t t nnd l n n l b tA v nh n nd r f rld r v r h n t t l n l r n l pl nl n . r d n l nnd l n n fr f l t ll n n 0 nn n tt d r t , h r n l v l f r O t A l tOrr nh t r nn n n n n nl n . I n n t lf ll r h r d tt l , nt n v d t d n l Innd l n n b t d v r f nh n nd r d r, ll r f rd d tt v ll fOr t l n nnd l n n n nt v r f r ål tj nl .
. Gr nn r t n l v r f r t r ll r v r r f r f l t ll r l. tt r v t r v t f r t r nn r t n n f n r b l v d nnd l n r n r v l l . I pr dtb d trO bl d t t n p n t t t r nn r t n b rd v r t 00 400 p r n r t ttb d tr 00 600 p r n r. Ar l t r t n br h ll r v r r f r . Sp lt tOrr ubebodde områder som f.eks. FinnmarksviddaogHardangervidda, er delt inn i ubebodde grunnkretser, der grensene er lagt i vannskiller. Grensene for grunnkretsene er også forsOkt lagt slik at de i stOrst mulig grad er ensartede når det gjelder bebyggelsesstruktur, natur- og nærings- grunnlag og slik at de kommunikasjonsmessig horer sammen. Folketellingskretser fra 1970 er f.eks. ofte blitt delt fordi de enkelte deler av kretsen nå ikke lengre hOrer sammen kommunikasjonsmessig.
Inndelingen i delområder (bydeler/bygdelag)
StOrrelsen på kommunene varierer svært mye. Det var derfor behov for å lage en fast inndeling som kunne gi data på et mer overordnet nivå enn grunn- kretsen. En slik områdeinndeling vil være bedre egnet for data som blir for detaljert p kretsnivå samtidig som den vil vare bedre egnet enn kretser til regionale oversiktsanalyser. Ut fra statistiske formal ble derfor grunnkretsene gruppert til delområder. Delområdene er angitt ved de to fOrste sifrene i det 4-sifrede grunnkretsnummeret, mens de to siste sifrene angir nummeret på grunn- kretsen innenfor delområdet. Delområdene har som hovedregel 1 000-3 000 innbyggere i spredtbygde strok og 3 000-6 000 i mer tettbygde strok. Kommuner med under 1 000-2 000 innbyggere er vanligvis ikke delt inn i delområder. 5
Registrering av tettsted
Ved Folketellingene 1960 og 1970 var kretsinndelingen knyttet direkte til inndelingen i tettsteder. Dette er uheldig fordi tettstedsgrensene endrer seg over tid. Det er imidlertid fortsatt nskelig A registrere tettbebyggelsen da dette er den eneste måten en kan fa et realistisk bilde av utviklingen i rb n r n n r . n n lt dr r d rf r r tr rt d n n d f r dr n l r nn nf r ll r t nf r t tt t d, vh n v • r nn r t nnd l n n. t er videre bygd opp et eget tettstedsregister som r pp r r n t ttb b l n d n lt r nn r t r t l t tt t d r. r t n h l n l nn r tr r t t tt t d d t b n t 200 p r n r d r v t nd n ll h n å n r lt v r t 0 t r. r n d r t f tt n j rn d 200 nnb r , n n v r j nn v d v r n n n. l n r n t rl b r r d t l t tt t d t, t d lv v t nd n v r r d r 0 t r. Av t nd n ll n r t h j rn n d n l ll l n , b r dl rt d v r t 400 t r. Er v t nd n t rr bOr h l n v r t r n t l d nn t t tt t d. Gr n n f r t tt t d n l d r b r v t d tt h ft t, l v r n f r b b l n l d n r . n v b r 80 nn h ld råd r r bl tt ll r bl r b b d n r . b l l r n d t ttb b l n r b l r, nd tr , f rr tn n r, ff ntl b n n r, dr tt nl .l. tt r r n rd b b l l b r r n d t tt t d t d r d t l r ll r t l n tn n t l t tt t d t, dv . ndr nn 0 t r fr n r t h j rn n" ll r d n l ll h l n l r v r 0 t r fr " j rn n". I pr v l d t f nn råd r nn nf r t tt t d n d r v t nd n ll h n v r t r 0 t r. tt n f. . v r nd tr rld r ll r dr tt nl l r t l n tn n t l t tt t d n . d r n d t v r n t rl h ndr n r b r n r, lv r ll r d r b r råd r n får b t. d v r n n n v t tt t d n h r rå t t tt på n r pr t pr bl r h r nh n d t d tt rb d t r n h r v rt n tt f r d n l nd h t r. r v d v r n n n n d rf r v r r n , men dette gir trolig ikke storre registreringsfeil nn v d d n t d bl n tt t 0. En r n r d t f l v l bl rr rt tt r hv rt n n l j rf r r n n . v rt t tt t d r t ld lt t f r fr t n r t ll t l n n r t. 6
Registrering av kirkesogn og kapelldistrikt (menigheter)
Ved tidligere folketellinger har det vart et krav av folketellingskretsene skulle f l grensene for kirkesognene. Dette har en del steder vist seg util- fr d t ll nd d n r n n h r v rt f r ld t f rhbld t l d n b tt n n t r. r få statistikk for kirkesogn/kapelldistrikt er kirkesogn/kapell- d tr t r tr rt vh n v r nn r t nnd l n n. Gr n n f r r n kapelldistrikt kan derfor avvike fra grunnkretsgrensene, men de kirkelige myndigheter er oppfordret til 1 tilpasse de kirkelige inndelingene slik at grensene faller sammenmedgrensene for grunnkretsene. Dette letter registering og ajourhold. Det er laget en egen katalog som grupperer menigheter til preste- gjeld, prosti og bispedOmme.
Sammenlignbarhet med tidligere folketellinger
Ett av kravene som er satt til inndelingen i grunnkretser er at en b r forsøke I få til en sl god sammenlignbarhet med folketellingskretsene i 1970 sam mulig. I tabellene 2 og 3 har vi vist sammenlignbarheten mellom grunn- kretsene 1980 og folketellingskretsene 1970 og delområdene og folketellings- r t n 0 60. S nl nb rh t n r f nn t v d I nl n rt fr d l t ll n n . t r t tt h n n t l ndr n r v r n n b b dd trO . ø t h t n v l å vh n v v l t t n v rt r nnl t. d n r r t d v dr n d n lt r nn r t n n n ppd d ff r n r ll d l t d p n t n r ppd t v d nl n rt. Sl d ff r n r n ld f l v d t dl r t ll n r. t rb d d n d n v 0 t r l t t l d l råd r 80, d t r å l t t l r tt f r n d n v 0 r t r t l r nn r t 80. rå t h r dl rt d f r l p r r r t l å j nn f r d tt .
nt j n v r t nnd l n n
Grunnkretser, tettsteder og kirkesogn/kapelldistrikt er dokumentert ved hjelp av kart og lister. Kartdokumentasjonen er av varierende kvalitet. Alle grunnkretser i spredtbyg4e strok er tegnet inn på rt M : 0 000. I t ttb d tr r grunnkretsene tegnet inn pkokonomisk kartverk av varierende målestokk 1:5 000, 1:10 000 og 1:20 000. Tettstedsgrensene er tegnet inn på kart i samme målestokk. Dessverre er det enkelte tettbygde områder hvor Økonomisk kartverk ennå ikke finnes. Her er kretsinndelingen og tettstedsavgrensingen dokumentert enten på reguleringskart i M 1:2 000, 1:1 000 eller 1:500 eller på flyfoto av ulik målestokk. Kirkesognikapelidistriktene er for de fleste prestegjeld dokumentert 7
p kart i M 1:50 000. Byrået og kommunen skal ha den samme dokumentasjonen. Flere kommuner har lagt grunnkretsgrensene og avgrensingen av tettstedene på egne folier. I Byrået blir grunnkretsgrensene digitalisert (koordinatsatt) automatisk på kartgrunnlag i M 1:50 000 og økonomisk kartverk i tettbygde strek. Videre blir tettstedsgrensene også digitalisert, vesentlig ut fra økonomisk kart i M 1:10 000. Kartene i dette notatet er framstilt ved hjelp av folier uttegnet på grunnlag av digitaliserte grunnkretsgrenser og tettstedsgrenser. Disse inndelingene er kodet inn i adresseregisteret i Byrået. Adresse- registeret inneholder bare bebodde adresser og bygger på folkeregisterets Magnet- båndregister. Dette adresseregisteret vil danne grunnlaget for etablering av Adresseregisteret i GAB-systemet (Grunneiendom-, Adresse- og Bygningsregister). Kvaliteten på det foreløpige adresseregisteret er noe ujamn. Det har manglet presise retningslinjer for adressekoding i folkeregistrene. Noen har f.eks. nyttet fiktive adresser som ikke samsvarer med den offisielle matrikkelen. I tabell 1 kan det derfor finnes en del adresser som ikke kan regnes som ff ll adresser. Dette gjelder f.eks. bebodde eiendammer på statsgrunn i en del kommuner. Etter hvert blir offisiell adressering mer utbredt og ensartet, og registrene blir lagt om. Adresseregisteret kan inneholde enkelte adresser som er kodet i feil grunnkrets eller med feil type bebyggelse. Dette er imidlertid etableringsfeil som en regner d v l bl rettetopp etter hvert som registeret blir vedlikeholdt av kommunen. Byrået har etablert et adresseregister pr. 1 1 7-79 og et pr. 1/11-80.
Den praktiske gjennomføringen
Det ble lagt stor vekt på A trekke kommunene aktivt inn i arbeidet med 1 fastlegge grunnkretsene og avgrense tettstedene. Uten kommunenes lokalkunn- skap ville det ikke ha vært mulig kode adresseregisteret fullt ut, samtidig som kammunene er de eneste som kunne lage en inndeling som var brukbar for kammunal forvaltning og planlegging. Allerede i 1976 ble de første kommunene kontaktet. Hver kommune fikk tilsendt et notat hvor omfanget av den enkelte folketellingskrets i 1970 var regnet opp. I notatet var det også et forslag eller skisse til inndeling i delområder og grunnkretser. Detaljeringen i forslaget var avhengig av kvaliteten på den gamle inndelingen og dokumentasjonen fra 1970. Kommunen ble bedt om ta hensyn til framtidig utbygging. Samtidig ble kommunen bedt om I avgrense de husklyngene som tilfredsstilte kravene til tettsted eller som en ventet ville tilfredsstille kravene ved utgangen av 1980. Etter korrespondanse og kontakt over telefon ble inndelingen fastlagt og tettstedene avgrenset. Inndelingen i grunnkretser og avgrensingen av tettstedene kan i et ndr nt ll n r av ulike grunner være av mindre bra kvalitet. Likevel b r en så langt det er l nn å å ndr r t nnd l n n, d d tt v l Od l nt n t t n t t t n. O t n 80 bl d t f r t tt n j rfOr n fr t l . I fOr t h lvp rt v 8 bl l r t nnd l n n, t tt t d n r n p lld tr t j rfOrt pr. 80. r å få rtl t nnd l n n i kirkesogn/kapelldistrikt ble sognepresten i hvert prestegjeld kontaktet. Sognepresten fikk tilsendt et kart der grunn- kretsene var tegnet inn og ble bedt om å tegne inn grensene for kirkesogn/kapell- distrikt på kartet. Der grunnkretsene ble delt av et kirkesogn/kapelldistrikt ble prestene bedt om A liste opp de adresser i grunnkretsen som falt innenfor de enkelte kirkesogn/kapelldistrikt. Materialet ble så sendt ByrIet via fylkes- kartkontorene og bispedommerådene som skulle foreta en forste kontroll av materialet.
SPESIELLE MERIOADER TIL GJENNOMFORINGEN I EW KOMMU E
d f l t ll n 0 v r n n d lt pp 28 f l t ll n r t r. Av d v rt r t t l Ab lv r t tt t d, r t 2 v rt t l S l br t t tt t d r t v rt t l K lv r d t tt t d. I d r n n d lt pp d l råd r r nn r t r. r t n d t tt t d n fr 0 v r Ott r ø ld r d t t l n t tt t d r. I f rb nd l d r v j n n v f l t ll n r t n bl d t f r t tt n d l j t r n r v r t r n r jør t v n lt råd r lå n t ll r fl r r nn r t r nl n d t ll r fl r f l t ll n r t r. I t b ll n n d nf r l v n r r på n n j t r n r. Kretsnr. Kretsnr. Folketall Folketall Adresser Kommentarer 1970 1980 1970 1980 Gnr. 56 og gnr. 57 bnr. 1-6, 0, 20, 2 , 0 0 04 82 , 62 Gnr. 57 bnr. , 020 86 17, 23, 29 og 33, gnr. 58 og 59 Gnr. 66 bnr. 2, 6 0 08 2 Bar. 5 nytt Gnr. 6 , 6 6 6 0208 4 Gnr. 68 bnr. 20 0 0 2 Gnr. 69 bnr. 1 20 0110 1 Var ikke reg. i 1980 Gnr. 6 bnr. 20 0 0 Gnr. bnr. 2 20 0 0 1 Var ikke r . 0 Gnr. 8 b lt . 20 0 0 t n v r t 20 r d lt r nn r t n 0 0 0 02 Gnr. 8 bnr. 2, 2 0 0 6 t n v r t 2 r r nn r t 0 0 Gnr. 2, , 0 0 2 8 2 4 Gnr. , 8 0 0 4 44 Gnr. 143 bnr. 1 28 0311 6 Var ikke reg. i 1980. Gården Nesset (Svinsti- neset) ligger på sørsida Inderfolden og hører med til 0311. Resten av krets 28 ligger i krets 0310. Vi har sett bort fra denne justeringen i tabellen som viser sammenliknbar- heten. 10 KOMMUNE 1751 NAROY
A E . OM A GE AV GRUNNKRETSENE,FORDELT PR TETT OG SPREDT BEBYGGELSE.
GRUNN- TYPE KRETSNR NAVNET PR GRUNNKRETSEN BEBYGGELSE OMFANGET AV GRUNNKRETSENE
01 NAROY
0101 ABELVAR TETT GNR. 33 BNR. 8, , ,2 ,26,28, , . 40 42
0102 RAMSTAD SPREDT GNR. 33 BNR. , ,24, 4, 6
SPREDT GNR. 34 BNR. 1 - 3
0103 STEINE/VAL SPREDT GNR. 28 BNR. 1,5,11
SPREDT GNR. 29 BNR. 1 - 2,5 SPREDT GNR. 30 BNR. 2,4 6,8 , ,2 22.24.26 28, 31 SPREDT GNR. 31 BNR. 3 SPREDT GNR. 32 BNR. 2 , 0 2, 6. 8,2 .2 2 , 0, 32-33
0104 LAUGA SPREDT GNR. 26 BNR. 6,8 , , 6, 8,2 ,2 ,28, 0 , 6, 8 SPREDT GNR. 27 BNR. , 6,8 6, 8 20,22 2 , 0, 2 4, 6, 8 ,42 4 ,4 , 2. 4 SPREDT GNR. 28 BNR. 8-9
SPREDT GNR. 56 . 4
SPREDT GNR. 57 BNR. 6, 0.20,2 , 0, 4
0105 VAROY SPREDT GNR. 9 8NR. 1,3,6 - 8.11 - 12 SPREDT GNR. 23 BNR. 7 SPREDT GNR. 2 . , , 6, . 8,2 22,2 , 2 , 0 2, 4 40,4 48, 0, , 6,6 .6 0 8 ,8 ,84, 4, 6 , 0 , 06 SPREDT GNR. 26 BNR. 14
0106 ARNOY SPREDT GNR. 17 BNR. 1 - 6 S E G . 8 . ,8, 0 . 4, 6 SPREDT GNR. 20 BNR. 1 SPREDT GNR. 21 BNR. 1,4 SPREDT GNR. 25 BNR. 28
SPREDT GNR. 37 BNR. 1 - 2
0107 FIKKAN S E G . 0 . , , , 2, 4, 8 S E G . . 2,4 6,8 , 2 , 6 . ,2 2 ,26.2 ,
SPREDT GNR. 16 BNR. 1 - 3 S E G . 2 . , , 0 , , SPREDT GNR. 24 BNR. , , , , 6, 8,2 22,2 26 SPREDT GNR. 25 BNR. 20
0108 SANDNES S E G . 6 . ,4 0, 2, , 2 ,2 26 4 6 37
SPREDT GNR. 7 BNR. 1 - 2,7
SPREDT GNR. 8 BNR. 1.3,5,10,12 - 13
S E G . . , , 2 , 6 8 SPREDT GNR. 12 BNR. 1 SPREDT GNR. 14 BNR. , 4 ,24,2 , 2, , ,40 4 , 45,51-52 SPREDT G . 66 BNR. 2,5
010 9 MAROY SPREDT GNR. 14 BNR. ,4 , 0, , ,2 , , 4, ,42 4 ,4 48,
0110 OTTERSOY/TORSTAD TETT GNR. 2 BNR. , 0 , 8 2 ,2 ,2 26, 0, 2, 4, 6 ,4 42,46 4 ,4 , 2, 4 . ,62 64. 6 68 SPREDT GNR. 1 BNR. 2,4,6 0, 2, 8,24,26,2 0, 32,36-37'40 SPREDT GNR. 3 BNR. 1,4
S E G . 4 . ,6 , ,
SPREDT GNR. 5 BNR. 1 - 2,4 - 5 SPREDT GNR. 14 BNR. 50 SPREDT GNR. 68 BNR. 1 SPREDT G . 6 BNR. 7 SPREDT GNR. 77 BNR. 2 SPREDT GNR. 78 BNR. 1,3 SPREDT GNR. 81 BNR. 2 11 KOMMU E 1751 N4ROY
TABELL 1. OMFANGET AV GRUNNKRETSENE,FORDELT PR TETT OG SPREDT BEBYGGELSE.
GRUNN- TYPE KRETSNR NAVNET PA GRUNNKRETSEN BEBYGGELSE OM A GE A GRUNNKRETSENE
02 KOLVEREID
0201 LUND SPREDT G . 4 . ,8, 0, 4, 6 ,2 ,4 SPREDT G . . 2,4
0202 OPLOFJORDEN TETT GNR. 47 BNR. ,4.8 . , 8,20 22.24 2 TETT GNR. 48 BNR. 15
SPREDT GNR. 46 BNR. 2 - 3,5 SPREDT GNR. 47 BNR. 2,6 SPREDT GNR. 48 BNR. 4-5,8-10,14 SPREDT GNR. 49 BNR. 7,13 SPREDT GNR. 51 BNR. 1
0204 SØRMO SPREDT GNR. 41 BNR. 2 SPREDT G . 4 . ,4,6, 0, 2 4, SPREDT G . 44 . 4, 0 , ,
SPREDT GNR. 45 BNR. 1 - 2
0205 FINNE SPREDT GNR. 40 BNR. 1 - 4,8 - 9,12 SPREDT GNR. 61 8NR. , 2, 6. 8
0206 KOLVEREID-OST TETT G . 62 . ,4,6, 2 , 8,22, , , 6, 6 64,66 6 , 6, 8,84 8 . , 06 0 , , 4, 6 , , 22. 2 2 , 0 SPREDT G . 60 . 2,4,6 8. 2 SPREDT G . 62 . 2 , 0, 0, 0
0207 KOLVEREID-VEST TETT G . 62 . , 0, 4,2 ,2 24, 4, 6,4 4 , 4 , , 0, 2 4, ,8 82, 6 , 00 0 , 8 SPREDT G . 62 . , ,26,28 , , 8,40 42,46, 8,80. 4, 04,
0208 HORVEREID SPREDT G . 6 . 6, 0 , 4. 6 ,22 2 , SPREDT GNR. 65 BNR. 1-5,8-9,11 SPREDT G . 6 . , 2, 4
0209 SKAGE SPREDT G . . , ,2 ,2 , SPREDT G . 8 . 6,8 , , ,2 22,24 2 , 2 . , ,4 ,46 48 SPREDT GNR. 59 BNR. 1-3.5-7,9
0301 SR -SALTEN SPREDT GNR. 71 BNR. 1
SPREDT G . 2 . , 4. 6 . 20,2
0302 NORD-SALTEN SPREDT G . 0 . SPREDT G . . 2, , 0 SPREDT G . 4 . , , , ,20 2 SPREDT GNR. 76 BNR. 2,6
0303 ViTRUM SPREDT GNR. 76 BNR. 5 SPREDT GNR. 79 . , , SPREDT G . 80 . 2,4 , , , ,22,24 2 ,2 ,2 , , , 8,40 42,4 4 , 2, , ,6 ,6 ,6 SPREDT G . 8 . ,4, , , , 6 8,24.26 28, 0 . 6 , ,4 SPREDT G . 82 . ,6 , 0, 2 , ,2 2 26
0304 SONDRE GRAVVIK SPREDT G . 0 . 2 SPREDT G . . SPREDT GNR. 112 BNR. 1
SPREDT G . . ,8 SPREDT G . . 2, 4 SPREDT G . 6 . 4 SPREDT G . . 8 SPREDT GNR. 119 BNR. 104 2 KOMMU E Æ ØY
A E . OM A GE A G U K E SE E f O E E OG S E E YGGE SE.
G U Y E K E S A E G U K E SE E YGGE SE OM A GE A G U K E SE E
0 0 HALVØYA S E G . 4 . S E G . . S E G . 6 . , 0 S E G . . 2, S E G . 8 . ,6 2 4 , 8,2 2 ,2 , 2 — , S E G . . , 0 2, 8,22
S E G . 00 . 2,4 S E G . 0 . •6,8 0, 2 ,2 ,2
0 06 AU S A S E G . 8 .
S E G . 86 . 2,4 S E G . 8 . S E G . 88 . 4, S E G . 8 . , 6
0 0 SE O E S E G . 0 . 4 2, , , , S E G . . 2 4, , 0 S E G . 2 . 6,8 S E G . . 4. 4, , , 6
0 0 8 G A IK S E G . . S E G . . 4 6, 8, 0 4, 6 8,20 2 ,28 2 4. S E G . 6 . 4
S E G . 02 . 2 S E G . 0 . 2 S E G . 08 . 2,4 0, 2, 4, 6,
0 0 K EK I G S E G . 24 . 2, 6,8, 2, 8 ,22 2 ,2 — 2 S E G . 2 . ,6 8, 22,2 26,28 S E • G . 26 . , ,6 , ,0
0 0 SK A ES S E G . 26 . 2 S E G . 2 . 2 , 0, , 20,2 S E G . 28 . 2 , , , 0, 6,20,22 S E G . 2 . 2 ,6 , , , ,2 24, 2
0 YTRE—FOLDEREID E G . . 8, 0 , ,2 ,2 26,2 8, 4 ,40 4 , 4 S E G . 0 . , 4, , 2, 6 8,2 22,24— 28 S E G . . S E G . . S E G . 8 . S E G . . 2,4. S E G . 40 . ,4
0 2 INDRE — O E EI S E G . 2 . ,44,6 , 0
S E G . .
S E G . 4 . ,
S E G . . , 6
KOMMU E A OY
A E 2. SAMME IG A E E ME OM G U K E SE E 80 OG O KE E I GSK E SE E 0
KOMM O KE E I GSK E S 0 G U K E S 80 0 E K E S E A K E S
0 0 A E Æ 0 02 AMS A 2 0 0 S EI E A 0 04 AUGA 4 0 0 A OY 0 06 A OY 6 0 0 IKKA 0 08 SA ES 8 6 0 0 MA OY 0 0 O E SOY O S A 0 20 2 020 U 0202 O O O E , 2 0204 SO MO 4 020 I E 0206 KO E EI OS 8 020 KO E EI ES 8 0208 O E EI 6 020 SKAGE 0 0 SO SA E 20 0 02 O SA E 20 0 0 A UM 2
0 04 SO E G A IK 26 .46 0 0 A OYA 2 0 06 AUS A 22 0 0 A SE O E 2 0 08 G A IK 24 0 0 K EK I G 2 0 0 SKA ES 28 0 Y E O E EI 2 0 0 2 I E O E EI 0
KOMMU E A OY
A E . SAMME IG A E E ME OM E OM A E E 80 OG O KE E I GSK E SE E 0 OG 60
KOMM K E SE 0 KOMM K E SE 60 E O A E 80 0 E E E E A 60 E E E E A
0 A OY 0 6 0 2 2 6 2 0 02 KO E EI 4 6 2 4 6 2 8 0 G A IK O E EI 20 2 2 0 22 0 2 4 6
K n Æ ØY b ll 4. Ov r t v r r n p lld tr t ( n h t M n h t Gr nn r t n r r vn l v
0 r t 0 0 0 0 , 0 0 0 0 , 0 04 0 08 02 K lv r d 020 020 , 0 0 0 0 , 0 04
0 ld r d 0 0 0 2 04 Gr vv 0 04 0 08
KOMMU E A OY
A E . O E SIK O E E S E E .
E S E KOMM . A . OM A E E E YGGE SE G U K E SE E
A E A 0 0
2 O E SOY 0 0
SA S UKE 0202
4 KO E EI 0206 020
O E EI 0 A G E SI G A SA S UKE E S E
t . M44 4:4404 siig
3 34 , C Y A N.k a ° ;.--, Serbia:44, m m I O I MÅ ES OKK CA. : 0 000
A G E SI G A O E SØY E S E A G E SI G . A E U E S E
i r ..„ ..y„ , .-- -SiF17701( , , i
.. ?. . ,.. i ,“
„ I
4 A-(/
7. i/4X/ " D
4 yw . 2 g ", • . "", ‘‘ Frol G4 ;1 1 1 144 / ik 0 : i 0, U - I 1:41s1.1 Ski wi i " ,MA ES OKK CA. : 0 000, MÅ ES OKK CA. : 0 000 A G E SI G A KO E EI E S E
e" , .. " _ , . ‘,4 a •
• =
SA w ,,,..‘k A " .. . • jut,
( Nets i . I ,.
000 MÅ ES O "KK CA.
A G E SI G A O E EI E S E
s‘.______1 . . ,—
—• ,..:
,., ( . ...', • (
(i . ,--- . % , .. ,_,,,,, ( __ ... ui i ,i,i ,,:,,,,,,,s ,ll .... i, I .7...... „_/.)
. ,
° MA ES OKK CA, : 0 000
M d t fr r r f pp ål n r GO rt t r l br t rt r nnl . ea Legg
eaiegg 2
20
Æ ØY E YG E K E SE
EG O K A I G •■•■■ K E SG E SE 0
. A E YG K E S
MÅ ES OKK 0 000 0 2 KM,
Me sam ykke a o ges Geog a iske O må i g e G O s ka ma e ia e uk som ka g u ag,