DET NORSKE ARBEIDERPARTI
BERETNING 1925 .
UTARBEIDET VED PARTIKONTORET
TRYKT I ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI - OSLO 1926
Innholdsfortegnelse. Side Innledning . . . 3 Centralstyre og landsstyre 5 Landsmøtet ...... fl Representasjon . . . 7 Utvalg og komiteer . . . . 7 Or�anisasjons- og medlemsoversikt tl Agitasjon...... 9 Ag itasjonsreiser . . 10 Enkeltforedrag 10 1 mai ...... 15 Kvinnesekretariatet. l Ungdomsfylkingen . 22 Barnelagsarbeidet . . . . 23 Arbeidernes Aktietrykken. 25 Arbeiderpressens samvirke 25 Arbeiderbladet .. " Lb Pressekontoret...... 26 Partipressen. . . . . 2b Det norske Arbeiderpartis forlag 28 Arbeiderbevegelsens Arkiv . . 28 Justisfondet . . . . 28 Chr. H. Knudsens 80 års dag. 29 KlassesamIing ...... 29 Amnestikravet ...... 31 Den antimilitære kamp " . 33 Årets antimilitære virksomhet. 37 Partiets internasjonale stilling. . . 37 Arbeidsløsheten - valutaspørsmålet . 44 Kommunevalget. . .. 48
Innledning.
Det om først og frem t ænkjenner aret 1925 er partiet vekst i indre ,fa thet og !yrke. Kamera: kapet og den innbyrd tiJlit blev gjenopret tet, og det muliggjorde igjen at alle krefter kllnde aJ1vendes i kampen
Ilta·d. KonfJiMen med tudenterforeningen «Mot Dag» Oh den 'akaIte Ar heidewppo isjon» hadde man forleng t forut ett. Helt· iden plittel es land møtet hadde «Mot Dag» åpent arbeidet for 'pe ielle særintere er innenfor partiet. Og da foreningen på en høi t illojal mate att 'ig ut over landsstyre:Vs be lutning i miJiItærstreikspønsmalet blev bruddet en kjen gjerning. Det vekket pa ingen mate partiet, det freunmet livert imot den påbegynte kon oJidering av partiets krefter. Det vi te tg da og å a t en tor del av de arbeidere om !fulgte «Mot Dag» ved bruddet. . den er kommet tilbake liil partiet, en utvikling som fortsetter og {)m 'vil fort- ette. t{)rting valgene i 1924 gav ny næring til amling tanken, og i 1925 har trangen m politisk amling av den nor ke arbeiderkl, e gjort i'g stadig terkere gjeldende. iOa Jando tyret 1 mar 1925 gjentok Jtt sam ling. for: lag blev det mottatt med til trutning ifra alle hold. Der rei te di ku jon i de t{) andre arbeiderpartier og ikke minst ho de purtilø e blev det møtt med tor ympati. Gjennem hele året Ihar der vært et jevnt til sig av gode arbeiderelementer Ifra de to andre arbeiderpartier og av par tilø e arbeidere. De n indre kon olidering av partiets egne krefter sammen med den terke trang til amling i arbeiderkla en kom' terkt til å prege land 'mo tet om holdte i epteanber måned. Det opnadde enighet i alle saker av prin jpiell og politisk betyld ning, i program pøl" målet, d militær pør - målet og i pør male·t om partiets jnterna jonale forbinde! er. Land møtet skapte et tenkt grunnlag ror partiets fremtidige arbeide, og den enstem mige be lutnin·g i omHng pøIiSl11ålet gjorde Jdassesamlingen til et av de me t brennende dagsaktuelle pønsmål i norsk arbeiderpolitikk.
krone tikravet om blev rei � hø ten 1924 i forbindelse med de mange 4- politi 'ke domme, blev sa�rlig aktuelt ved aret' begynnel e, idet to av par tiets nyvalgte torting menn att i fengsel da tortinget 1rådte sammen.
Regjeringen måtte tvunget .av den opinion som reiste ved partiets krav,
�lvbryte straffeav aningen ,fo'r de to tingmenll og frem ette for lag til ny lov som for f·remtiden· kunde ikre tingmennenes ianmumitet. Regjeringen nek·t ,t imid'lertid å �remsette lovtfol1S1ag om amne tå og parti·et mar derfor inn endt privalt lovfor lag, men det hviler fremdele i departementet. Par tiet har for øvrig fort att in Overen temmende med de be lutninger om blev fattet på Jandssty remot t i mar , blerv der i 1925 drevet en energi kantimilitær agitasjon på moene. Ungdom fylkingen medlemmer utførte Jler et virkning fullt ar beide ,om braMe mange av dem d konflikt med myndiglhetene. Foruten den agit'Hsion 'om blev drevet i forbindelse med kommune valget, er der i året.' Ilop arr,angent en del turneer og en rekke møter, rve sentlig om amling pørsmålet. Ungdom fy,lkingen har arbeidet med å • tabili 'ere in organi a jon og �lar herunder ubført et omfattende agita jon arbeide. Også Kvinnesekretariatet ihar i det forløpne år med gode re.ultater fortsatt larbeidet for å vinne arbeiderkv·innene for vårt paMi. Partiet oprettholdt i 1925 forbindel en med detInternasjonale Infor rna jon byrå, hvi sekre·tær, AJ1ige.Jica Balabanofrf, deltok i partiets lands mote i 'eptember. Her blev landsstyret bemyndiget :til å 'fatte endelig be slutning Om orgal1ii atari k til ,lutning til byrået, og i årets løp er da par tiet og å blitt fa ,t knyttet tilInforrna ion byrået. :E'flter land møtet blev Haakon Meyer endt til Paris for å delta i arbeidet med og planleggel en av den nye interna ionale konferan e om holdte i Pari i lutten av de sember måned. Her var Meyer og å partiet rrepre enriant og blev inn valgt i byråets arbeid utvalg. Den stigende i �J ,. aret end te central ty.ret sammen med torting gruppen en fornyet henvendel e om den økonomi ke kri e, idet det ærlig fremhevet at krone- 5 stigningcn matte tan e og kronen stablli ere pa en nedskrevct gllll verdi om tod i fonhold tLI landets økonomi ke evne. Arets kommune;yalg !foregikk under langt ugtm tigere vilkår ior par tiet enn stortingsvalgene i 1924 og kommunevalgene i 1922. plittel en med nykOlll1llnuni tene rev i mange fylkeT organi asion apparatet i tyk ker og partipressen var vekket. Ved et kommunevalg utsette og a parti organi a ionene for den terkeste påkjenning. Det nor:ke Arbeiderparti hevdet ig allikevel om land partiet. Overalt hv·or det deltok på like vil kår med de andre arbeåderpantier, Ihe;vdet det tillin:g og gjennemgående vi te resultatene både for land og by fremgang, men ociaJdernokratene efter to-tre valgomganger tod pa stedet mar j og nykommuni tene av gjort gikk tilbake fra det foregående torting valg. De er!faringer om den norske arbeiderklasse har !hø tet i det Iforløpne år, viser imidlertid tydelig at betingel en for en videre kla erne ig frem rykning nu er amIing i ett politisk arbeiderparti. Og like tydelig har det forløpne år 'Vii t at denne aanling må finne ted på det grunnlag om er til rette:lagt a v Det nor ke Arbeideroaiflti. Centralstyre og landsstyre. Sammen etning. Innti,l landsmøtet hadde central tyret følgende' ammensetning : O car Torp, fontTIann, Bdvard Bull, v:i Clfonmann, Einar Genhard en, ekretær, Mantin Tranmæl, redaktør, Alfred Mad en, Ingvald Ra tad, Rolf tlofrno, Johannes Johanne en, Matlhias freds tie, Gunnar Bråthen , igrid Syvert sen, formann i Kvinnesekretariatet, og Arne Ording fra Ungdom fyl kingen. Supple,anter: Harry Nils en, Vm. Nielsen, Charle Syvertsen, Torbj. Henrik en og Øi tein Martin en. Rachel Grepp for jgrid yvert en og Erling Al11lhon en Ifor Ording. Da Arne Ording og RoLf tlæmo m med iemmer av Mot Dag i mar måned blev utelukket av partiet rykket up pleantene op om fa te medlemmer av centralstyret. Land tyrets medlemmer for øvrjg : Magnus Johan en, ø tiold, Jo han Bratvold, Aker hus, O car Nil en, tledmank, Nil Steen, Bu kerud, Sverre tljerthohn, Vestfold, Ole Moen, Telemark, Ole Øisang, orlandet, Nils NOl'heillTI, Stavanger, Ivar Rildleim, ogn og fjordane, Rudolf Kane strøm, Møre, J()Ihan Nygård vold, Sør-Trøndelag, I'VIar Arseth, Troadhjem, John AIberg, NOif1d-Trøndelag, Gitta Jøn son, Nord-Norge, og Moan, Nord -Norge. 6 Supp.Jeanter: Konrad Knudsen, Drammen, li. Haugli, Ve topland, fmil se, Rogaland. Wilhelm Jakob en, amdalen, og Ingvald Bækken, Kong,vi nger. Moter. Central tyret har holdt 52 møter og behandlet 616 'aker. Landssty ret har vært samlet til moter 4 ganger og behandlet 43 saker. Dessuten l:ar central tyret holdt G fellesmøter med storting gruppen, l .felle møte 1�lcd Ungdom 'fylkingcns landsstyre og l 'møte med O lo A rbeiderpartis styre. r alt er avholdt 61 møter o'g behandlet 690 'aker. Landsstyret som �lOldt møte 7-9 mar" behandlet beretninger og rcgnskaper for 1924 og budgetter for 1925. De uten blev behandlet de internasjonale forbinde,lser, klas e, ,am lingen, mili tærspør 'målet og årets kommunevalg. I landssty'rets mote l 19 juli blev behandlet beretninger, regnska- pcr. rcvisjon av partiets 10'Ver og retning linjer. Des uten behandledes j,>rd- og bonde porsmalet, barnelag virksomheten amt tillingen til "Mot Dag» og Militær treikforbundet Land tyremO'tet som ohoJdte, i forbindel e med land møtet, behand let inn 'tillinger til ,Jandsmøtet. l de avhold,te �el1e møter er særlig behandlet de 'aker som meldte sig i anledning justisforfølgelsene. Landsmøtet. r tidcn '-I 7 'eptember Iholdtes parhlet' 27. o rdinære land møte. Land motet behandlet en rekke viktige saker. Det blev !foretatt lov forandringer og vedtatt retning linjer for partiets virk amlle t i koopera sjonen .og f.agbevegelsen og b lutning om retning li11jer og taktikk ved kommunevalget. Likesom iord- og bonde 'pør målet blev behandlet og Vl'dtatt et for lag om organi ering av landarbeidere og måbrukere. Cl1l1- \idere blev det vedtatt Ifor, lag -titl klas esamling - internaSjonalt og na sjonalt. Be lutning>er blev vedtatt i spørsmålet Mot Dag og MHitærstreik forbundet. I mø(.et deltok omkring l Orepre entanter. Des Utten var storting - �rllppen innbudt. fru Angeliea BaJabanoff møtte om repre entant for det Maksimalistoiskc Parti i Italia og det Interna jonale Informasjon byrå, og Rolf Ger:hanlsen fra Vcnstrekommunistisk Ungdom fylkång. Trykt protokoll fmed referat og be lutninger Ifra land møtet er endt pa rtia "delingene. 7 Partikontoret. Einar Gerhard en om pa i te landsmøte blev valgt om partiets e kretær, !fratrådte denne tilling l mai for efter anmodning fra O lo Arbei derparti å .overta stillingen om ekretær i Oslo Arbeiderparti. Paf\tiet formann har re Iten av aret utJført ekretæren arbeide. Det øvrige personaile på kontoret har væDt en ka erer ke, en kontor dame .og en vi ergutt. Representasjon. Inntil Land organi a jonen kongress i arugu t måned om ophevet den gjensidige representasjon med partiet, var Martin Tranmæl partiets fepre entant i sekreltariatet med O car Torp om varamann. I Ungd.oms.fylkingens central ty re har Oscar Torp vært partiets re pre 'entant. På det svenske kommunistpartis lands tyremøte 16-17 mai møtte Martin Tral1!ITlæl 'Og O car Torp. På rfylke møte i Hedmark møtte Oscar Torp. Kvlnnek,onferansen i Aker 'hus 15 februar O car Torp. fremfulens felle mØlte i Drammen 14 mar Mathias fred ti. Ve tlold i påsken Olav Andre: en. 0 Hold 10 april ()scar Torp. Namdalen 20 juni Edv. Bull. Telemark 1-2 juni O car Torp. Sør-Trøndelag 31 mai og 1 juni Martin Tranmæl. Kret møte på Giøvik 19 Juli Peder Løwe. Kret møte i f'innmark Oltta Jøn 011. Møre 29 30 au gu t Ivar Aarseth. Ungdom fylkingens land møte 7- eptemher Martin Tranmæl og Oscar Torp. Utvalg og komiteer. central tyreJts møte 24 mars blev �oretatt valg pa �a te utvalg og komiteer. Agitasionsutvalg : Einar Gerhard en, formann, O car T.orp, Martin Tranmæl, Thina Thorleif en og ekretæren i O lo Arbeiderparti. Utvalget har hOlldt 14 møter og behandlet 101 saker. foruten de for utvalget ordinære aker angående agitasjon, har utvalget tart:t initia·tivet til a Ifå dannet hidragsringer. Avdelingene e·r ltilstillet bidragsmerker. Det faglige utvalg: Oscar Torp, fOf\mann, Einar Gerhard en, ekre ' tær. AI;fl1ed ,Madsen, Martin Tranmrol, VaMemar Niel en, Mahhia fredsti, Edward Mørk, Gunnar Braaltlhen, Johannes Johann en og Ole Hagen. Ubvalget har holdt 6 møter og belhandlet 25 saker. Det har behandlet spør mM li fOf\bindeJse med amorganisa jonenes landskonferan e, og so dalkomiteen innstilling til lov om megling og voldgift. Jordbruksutvalget: O car Nil en, formann, ven kaardal. Johanne Bøe, Gunnar Lund, Andrea Moan. 0B tein Martinsen. 8 Det er holdt 4,møter. Utvalget alar bl. a. behandlet en del saker i for bindel e med Landbruk depa,rtementets for lag til budgCltt for 1925 og spørsmål vedrørende BoIigbanken. Des uten er utarbeidet for lag til or ganisering av landarbeideme. Fi keriutvalget: Arldor Ingeb ri'g/f:sen , formann, C. Walleniu , Kr. Tøn der, Olaf erik en, Erik V,angberg. Det internasjonale utvalg: Edva11d Bull, formann, Haakon Meyer, Al fred Madsen, Waldema.r Nielen, Martin Trnmæl10g Oscar Torp. Utvlalget �lar dlOldt 5 møter, og har ve entJig bClskiemtiget sig med spør mål i f,orbindel e m d det Intemasjonale Inlfonmasion byrå. Utval get har ennvidere forberedt de uttalel er 'om er vedtatt av landsstyret og landsmøtet om interna jonale spørsmål. Inn,ti1 Haakon Meyer kem til Par} var I\.Itvalget gjennem in lfonmann partiet bindeledd med utenland- ke broderp,at'\bier og byrået. Forlag komiteen: O car Torp, formann, verre Siventsen, Johan � andtrø. Komiteen har holdt 5 møter eg behandlet 41 aker. kolekomiteen: Ak el Zadharia en, formann, Bdvard Bull, Birger Bergersen, E,inar Gerhard en, Ivar Aar e'fu, komiteen ekretær Ar- Hold Viik. KOIlniteen mar moldt 2 møter og ihar avgJibt den innstilling om partiets sociali ti ke loply ui'ng arheIde om blev vedtatt av Jand møtet!:. Kooperative utvalg: Sven Sven son, formann, SigrJd Syvertsen, ekre-tær, Ida IiillCSitad, Jens Tei-gen, O car Olberg, O. R,jpnes, Olav Orvoll. Utvalget har avholdt 1 møte. Kommunelltvalget: Adolf Indrebø, fonmann, Nil lijelmtveit, ekretær, Ingvald Rastad, Sverre ivertsen, Carl Ander en, K. M. Nordanger, Olaf Andre en. Organisasjon og medlemstall. I Nordland Pylke parti er utsik,Jt Iforeningene i iNarvik og Ofoten, som har da'lmet eget kret parti, Nordre Salben Kretsparti. Ved året utgang var partiet organisert ,j 15 ,fylkespartier, 10 krets partier og 7 enkelt tående bypartier. Tilsammen har disse organisasjoner 86 foreninger med i aH 40, 74 medlemmer. Av disse er 7105 kvinner. Fremgangen j 1925 er 4 O medlemmer. Partiet medlemstall og frem gangen fra 1924 er i vipkeligheten tørre enn det her er anført. 9 flere partier opglr 1 me rapporter ad killig mindre medlem tall enn de i virkeligheten har for a slippe med mindre kontingent til land partiet. Re ultatet blir at det er umulig a kunne Ifå konstatert partiet virkelige medlem tall. Organi asion over ikt ved drskiftet 1925-1926. Antall Anta!1 Antall Derav foremn- Nr. Organisasjon herreds- by- kornm. medlemmer kvinner partier partier ut�n ger I Iparhfor. I l Østfold. 21 4 8 50 950 150 2 Akershus 19 1 2 102 3100 420 3 Hedmark 18 2 - 9 1450 150 4 Gudbrandsdalen. - l - 16 350 71 5 Opland . 7 1 - 19 813 210 6 Buskerud 18 1 6 94 3119 612 7 Vestfold 15 5 6 39 809 204 8 Telemark . 5 5 - 46 1890 90 9 Aust-Agder - 4 19 15 375 42 10 Setesdalen. - - - 7 102 12 11 Vest-Agder - 3 - 26 510 . 100 12 Rogaland - 2 - 17 300 5 13 Hordaland - - - 7 250 60 14 Sogn og fjordane . - - - 7 120 30 15 Møre. 4 2 - 40 950 113 16 Sør-Trøndelag. 12 - 29 40 1309 210 17 Inn-Trøndelag. 2 2 - I 476 130 1 Namdalen. 2. 1 - 16 575 120 19 Helgeland. - 2 8 12 210 60 - 20 Nordland - 2 12 400 110 - 21 Nordre Salten. 4 1 9 350 30 · 22 Trondenes · · 6 158 25 - - 23 Senjen 3 6 125 1 - 24 Nordre Troms - l 14 175 60 - - 25 finnmark. 4 20 510 130 · - 26 Oslo - 103 18 875 3700 - - · 27 Kongsberg 4 175 45 · · · 28 Drammen. 20 860 140 · · · 29 Stavanger. 11 660 70 · - · 30 Haugesund 2 114 45 · · · 31 Bergen .. 2 135 26 · · 32 Trondhjem · 17 700 95 ------Tilsammen · 51 · 8 6 40 874 7236 Agitasjon. l et �lf hvor det er kommunev,alg blir det ikke arrange.f1t et mange tur� de neer om i et tOf1ting vrulgår. Det blir lagt tørre vekt pa a benytte lokale kref ter i agita jonen. Hvor man.ge foredrag det på den måte er iholdt i til lutning til partiet, har det ikke vært mulig il få full over ikt ·over. De Oipgaver om nedenfor er inntatt gir salede ikke en fuH tendig over ikt o\'er foredrag'virk om heten, men er nok til a vi c at den har vært meget omfattende. 10 Agitasjonsreiser. Martin Tralllllæ[: fra o,ktober foretok Martin Tranmæl en agita jons rt!isc i Trøndelag og holdt foredrag pa ,følgende teder: Ranheim, Vei skillet, elbu (2), Verdal, Levanger, Byafo en, teinklær, Trondhjem og tøren. Ialt 10 fored rag for 2075 tilhørere. Svend Skaardal i Rogaland og AllSt- og Vest-Agder. vend kaar- dal rei te !før valget pa en lengere turne i Rogaland og Agder, og talte på følgende steder: Høiland, S:lndnes, Hillesvag, allda (3),Algård, Jørpe land, Figgjo, Kleppe, 'trand, Hinna, Eger und, ogndal, Tau, Oltedal, Ev.ie, Homne (2), Mo by, Vaag' bygda og Venne la. Ialt 22 .foredrag. GUta fon SOll. Før te uke i nnar reiste Gitta Jon 011 i Nord-Trønde lag og talte på følgende teder: Lånke, Stjørdal, Levanger, Røra, Iru1erøy, Sparbu, teinkjær, Malm og Næs et. Ialt 9 foredrag med 450 tilhørere. Martin Tranmæl mi Vestlandet. Ma ntin Tranmæl var på en tu rne på Ve ,tlandet i tiden 19-25 . epltennber og talte pa følgende teder: Odda (2), Tyssedal, Vo , Bergen, Høyanger (3) og Myrdal. Ialt 9 foredrag for 2tlOO tilhørere. Konrad K1llul en i Bu kerud. K{)nrad Knudsen har foretatt flere korte foredrag rei er i Bu kerud og iholdt foredrag pa 5ølgende teder i ume dal: vene, Flesberg, Rollag, Veggli, Nore og Opdal. I Øvre andsvær : Labro og Meheia. igda,l: olemsmoen, Pre tfo' , Bå und og Eggedal. Modum: Aiffiodt, Gjeithus ,og y; le. T�lsannmen 15 foredrag. Finn Kullerud i Vest-Agder. I siste halvdel av juli nnaned rei te Pinn KlilleJ"lud på en agitasjon tJurne i Ve t-Agder og talte på følgende teder: Mo by, Venne la, Greip tad, Sør-Audnedal, Mandal. Kri tian and, øgne, B.iel\.and og Far und. Tilsammen 9 foredrag. Enkeltforedrag. Martin Tranmæl: trømmen, tange, Ilseng, Va,l e,t, furne , Hamar (2), Trondhjem (6), Lillc'trø.m (2), Bergen (2), Arna, Vo ,Dramnnen (2), Ulleval, Kri tian and, Venne la (2), Bærum (2), Opdal, Nes byen (2), Krøderen, Gjer tad (2), Ri ør, Ringsaker, Moelv, S. Odal (3), Sarp borg, Ytr-e Rendal (2 ), Øvre Rendal, Drevsjø, Engerdal, Try il (3), Rjukan (2), Torp, Fredrik tad, kiptvedt, Mysen, A k.im, pydeberg, pikke tad, Hyg gen, ro , lel!umestad, Otteid, ørje, Romedal, Biri, Vardal, Hun dal, Heggedal, Asker, Tof,te og agene, Tøien, Lilleaker, Lommedal, N. Hø land (4), Hakadal, Hobøl, Oppegård, Gjøvik, Horten, Holme trand, !Lille hammer, Moss, Kong berg og O 10 (40). Tilsammen 125 ,foredrag. Des - uten ]9 foredrag pa 2 turneer. Ialt 144 foredrag. 11 O car Torp: O lo (35). fredrik tad, Mo (2), Bryn (2), Elverum (2), Krak tad, Rjukan, Hø·vik (2), Kong vinger, Ha le, Helgoy, Vang, arp borg (2), TL redal, Jiøibraten (2), Dl ena, Iiamar, Bø, Larvik (2), Abild ø, l�ein vold, teinberg. (2), A ker, Ytre :Rendal (2), Øvre Rendal, Luhle , Try il, Nybcrgsunn, Romedal, Va,l et, Lierstrand (2), Kolbotn, Nordre Odal, Vittingfo , Ve tfos en, Komne , EHcrløt, Svene, Hokk und, �trømllllen, tIaugcsund, Løren kog, dal, orderhov, kot elven, edre Eiker, i .:nen braten, Jevnaker, ø tre liasen, Tjølling, andherad, tabekk, Ale sund, Molde, Kristian und. andef.iord, Tøn berg, Arendal. Mandal. Kri �tian"and, fredrik�hald. Tilsammen 107 foredrag. Aksel Zaclzariasse1l: O 'lo (25). Por grunn, kien, Askim. Moss, Lille strnm. Tilsammen 30 foredrag. Einar Gerlwrd en: Ti 'tedalen, Abildsø. Gjøvik, Kap, Lier, tranden, Krok tadelven, Iiønefo s, rlokk und, Tyristrand, Iiøibraten (2), Iiøvik (2), Bryn, lia le, Løren kog, Jevnaker, Bekkelaget, Drammen (2), 'andvika U), Mo s, Ytre Rendalen, Øvre Rendalen, ø tby og Rondalen � Trysil, Trandum, Kolbotn, Val et, ooygden, lIIseng, lemme tad, Lier, Ø tre fial en, Tiølling. Larvik, liaukerød, andefiord, Lilleaker. 0.10 (52). TH- ammen 92 foredrag. Borgar feinsef: Eidsfo: ,Lier, olbergelven. Drammcn. Til. ammen 4 ioredrag. O. H. Mallrstad: Arendal (3), Amli (3), Eydehavn (2), ø. trc Moland (2). Risør (3), liisø,Iiolt, øye' tad. Til ammen 16 foredrag. Eillar LieIl: Løten (4), Elevrum ( ), Tyn et (2), Øvre Rendal (2), Våler (2), tor-Elvdal (4), Ring aker (2), tange (3), Romedal (3). Alvdal, A nes (2), Kongsvlnger. Tilsammen 34 foredrag. Helga Karl en: Mo ,Høvik, Abild ø, Grorud, Notodden,Li leherrad, farvollen, fredrik tad, TrondhiClll1 (6), Lille trøm, tabekk, Kjel a (2), Seljord, trømmen (2), Vo (3), Rjukan,Løren kog, Grefsen, lemme tad, Bødalen, ord trand. Aland. Norderhov. Hen. Lillehammer. Kong berg, Gjovik, O lo (35). Til ammen 71 foredrag. Illgvald Ja/din: Lyngen (2), Kål"Vik, Ramfiord. Trom 'ø (6). Til am lIlen 10 foredrag. Andreas Moan: Har ialt holdt 9 foredrag. Kri lian Rot/WIIg: Pa for k.iellige teder i ord-Trøndelag. Ialt 15 foredrag. Arne Kvernvik: Sal bruket (3), Galtne, Kolvereid. Namsos (2), Bang "lIml (2), al ne . TjJ ammen 10 foredrag. Tryg,'e Lie: lionefo , order:hov, O lo (6), trømmen. Grorud (2), 12 furu eth, tløåbråten (2), Bryn, ø i ensjø, Bekkelaget, Nord trand, Klemets rud, Lysaker, Bygdø, Kjelsås, Ullevål. THsaanmen 23 Jorec1rag. Alb. Moen: I Nord-Trøndelag 9 foredrag. Edv. Bull: TrondJhJean, KrJstiansund, Ålesund, Stavanger (3), Sandnes, Haugesund, Bergen, Try il (4 ), Oslo. Tilsammen 14 foredrag. Oscar Nilssen: Ri. ng ak,er, Nes, Furnes, Stange, Ramedal, Løten, Elverum , VaIer, Grue, Brandval, Vinger, Try li, Ytre Rendal, Folda!. Johannes Bøe: Jevnaker (4 ), Brandbu (5), Gran, Fagerne , Vågå, Va , ande i Jar·LSlber,g, Eydehavn (2), Ullen aker, O IQ (4), ø. Eiker (2), Skoger (2), dal, Rein vold, RaufOIS , Biri (3), Vardal (2), otodden, Di le herad, Tyri trand. Tilsammen 36 foredrag. Jacob Friis: Notodden, Rjukan (4 ): Ialt 5.foredrag. Edw. Mørk: Drammen, Rygge, Øreharvnen, Gullverket, Etd voll, Kjel ås. Tilsammen 6 foredrag. Konrad Knudsen: Hol e (2), Nordenhov (2), tlønef,oss (3), Hakiksun d , Mjøndalen, Nesbyen, Svenkerud, Gul iVik, Vikesund (3). Tilsammen 15 foredrag -og 7 på en fturne. Ialt 22 foredrag. Peder Løwe: FredniJk'Stad, Tvedestrand (2), Drangedal (2), Støren (2), Trondbjean , Vikesund, Gjøvik, Brandbu, Siljan (2), FaTVollen, Gvarv, A�kerl1augen (2), Brandval (4 ), Aker (9), O lo (4), Par grunn, Sørum and. Til ammen 36 foredrag. Aldor Ingebrigtsen: T·rænsø (5), Bjør.k elangen, Feiring, Lt1J.estrøm (2), Stf1ømmen (2), Orkanger (2), Op-dahl, Brennhaug, Dovre, Høibråten, Kår vikshamn, kogne i Lenvik, ,o lo (3), Sætel1moen, ebvold i Trom øy und, Tron djo rd i Trom øy und , SkuI fjord i Trornsøy und, Fagernes i Troon øysund, kul fjof1d j Tflom øy und, Rotsundelv i kjærvåg. Tilsam men 30 foredr,ag. Ivar Ar eth: O lo. (5), Telemark, Trondlhjem (3), tloltålen, Sokne dalen, Renebuskogen, Hovind, E'gge i N. Trøndelag (2), Steinkjær (2), Røra (2), SUørdalen, parbu, T11sammen 21 foredrag. Naftali M. Nilsen : Narvik, forskjellige teder i Ofoten og Tysfjord 15 foredrag. Til ammen 16 foredrag. Finn Kullerzzd: Gjer tad, Indre Søndeled (4 ), Rød i Søndeled (3), Ri ør (3), ,turne j Ves't-Agder 14 for edrag. Til ammen 25 foredrag. Olaf Johansen: Oppegård, tlaugesund (2), Sandefjord, Lillestrøm, Notodden, Brandval (3), Stenviken, Ko.ppang (2), Øvre Rendalen (3), Odda (3), O lo (6), Hønefo . Til all11men 25 foredrag. 13 G. Natvig-Peder en: taval1ger (3), Sandne (2 ), Jørpeland. Tilsam men 6 foredrag. verre Hjertholm : A kim, pydeberg, Sandefjord, andeherad, Lunde. Til ammen 5 foredrag. Olav Sæter: Elverum (22 ), Lillehammer (2 ), Våler (3), tange (3), Løten (3), Ring aker (2), Koppang, Kongsvinger. Til ammen 37 ;foredrag. Nanna Broch: O lo (3), Horten, andefjord, Bryn, Kjel å , Drammen. Til ammen foredrag. igrid yvert en : O lo (16), andefiord (2 ), Brandbu (2 ), A kim (2 ), urorud (2 ), Ah-ild ø (2 ), bygden, itIaugfo ,Høibråten, Drammen, Hokk- und, trømmen, Herne , Viker und, Tåsen. Tilsammen 35 foredrag. Johan Nygård vold: HOIlTImelvik (3), St rinda (2 ), Ranheilm, Opdal, elbu, Heimdal. Til ammen 9 /foredrag. Rachel Grepp : O lo (14), Mjøndalen, Hasle, ø raker, Lie rst randel1, Høvik, Ullevål Havehy, Grefsen, Bryn. tabekk, itIøibråten, Fi,ltvedt, Løren skole. Til ammen 26 /foredrag. Ole J. Bakke: Jondalen, Øvre andsvær, Sauherad, Yire andsvær, Lier, Nore, Li leherad (2), Svene. Tdl ammen 9 foredrag. K. M. Nordanger: Oppegard (2 ), Eidsvoll (3), Aker, O lo (4 ), Bru Jl1unddalen, Bærum, Løren kog, Aker (2 ), Fett, Ne odden (3), Rjukan, fen tad i Ne , LiJlestrøm (4 ), Ullen aker (3),Holmestra nd, Hønefo . Til sammen 30 foredrag. Gunnar Lund: Feiring, Eid voll (4), Ullen aker (3). TiI'ammen foredrag. Adolf Illdrebø: Bærum, Abild ø, Oslo (14 ). Til ammen 16 foredrag. T/zina Thorleif en : O 10 (12), Bryn, Tofte (3), Tyri trand, arp borg, nyggen, Amodt, Lille trøm (3), Hokk und (2), Kråk tad, Gjeithu (2 ), Lier tranden (2 ), Drøbak, Jevnaker (2 ), Viffingfo s, Økern, Krogstadelven (2 ), Fredrik tad, Lang und, Kragerø,Høib råten, Askim, Brandbu, Helgøy, Selvik, 'ande, Lilleaker trøm god et, Tøn berg (2 ), Filtvedt (2 ), Sætre, Simen bråten,Ho rten, Drammen, Eidsvo,]J og en dag turne med kvinnene røde bil i Lier i anledning kommunevalget, ca. foredrag. Til ammen 67 foredrag. Clwrles Syvertsen : Ialt 6 Jorednag i Oslo. Ole Øi ang: ørlandet (33), Trøndelag (24 ),. Til ammen 57 foredrag. Alfred Mad en : kotfo s (2 ), O lo (5), Gjøvik, Kri nan und, Florø (2), Høyanger, Aker (2), Grorud. Ialt 15 foredrag. Erik Vangberg: Tromsø lind (2), Trom ø (2 ). Til ammen 4 foredrag. Olav Steinnes: Ialt 18 foredrag. 14 Torbi. Henriksen: Kri tian 'und, Lier (3), Oslo (7). Til ammen 11 foredrag. GUllnar Braathen: Larvik, Løiten (2), Kong berg, Ri ør, Stavanger, Tyristrand, Oslo (6). Tilsammen 13 foredrag. Ola Solberg: østre Moland, Stokken (3), Arendal, rroland, Amli, Gjerstad (3), 0yc.S'tad (3) ,S ønde.Jed, Tvede trand Kri tiansand. Tilsam l1Jen 16 foredrag. Jo/m Alberg: follafo (2), parbu (3), na a, Levanger (2), Røra (3), 'teinkjær (3), 'unnan. Ialt 15 foredrag. vend Skardal:HaJlingdal, elbu (2), Sel 'bak (2), Alen (3), Slemme tad, Hurum, Vikværvet i clbu, Brendhaugen, Dovre (2), OrkedaJen, Bu dalen, Røros. Tilsammen 17 foredrag. De uten 22 foredrag på en tume. Ialt 39 foredrag. Chr. Hornsrud: Modum (3 ), Lier (4), Løten, Eiker. Ialt 9 f.oredrag. Arne Paasche Aasen: ,Haugesund (4), Koppervik, Høvik, Mo , Brandbu, iIiøibraten,Drammen. Til ammen 10 foredr,ag. Sverre Sivertsen: Bergen, Haugesund, tavanger, Holmestrand (2). O lo (28),. Til ammen 33 foredrag. Torgeir Vra: 25 foredrag. B. Olsen-Hagen: 31 foredrag. Nils Norheim : 14 foredrag i Rogaland. Nils Steen : 13 foredrag i Bu kerud. Ingv. Rastad: 24 'foredrag, derav i O lo 17. Rolf Gerhardsen: TYSISedal, Odda og Elverum. Wilhelm Jacobsen : 2 foredrag. B. F/oml-Engebretsen: Vike und, Bøn dalen, Eid voll. Øistein Martin en: Kri tiansund (3), Aamot (4). Ialt 7 foredrag. Waldemar Niel en : Høibråten, ø ten jø, Abild ø. Ole Tokenul: Bærum 4 foredrag. Sammendrag. Partikont<>ret �lar tro gjentagende henvendelser til partiets talere ikke fått opgaver fra alle. Efter de opg,aver det l1ar.vært mulig å få t.ak i, er det i 1925 !holdt følgende parti,for,edrag: Agitasjon reI er 74 foredrag. Enkeltforedrag 1422 -«- l mai 149 -«- Tjlsammen 1645 foredrag. 15 lste mai. l april ut endte central ty ret be 'lutningen fra 1924 om 'ama.rbeide n. ellem arbeiderorganisa jonene om arrangementene l mai. Be lutningen blev og a iår efterkommet ove r alt. rets l mai blev den me t ve llykkede om �lar vært pa mange år. Demon tra jonene, møtene og festene fikk en en taende 'tor til lutning. Fra central tyret blev offentliggjort følgende oprop : Til den nor ke arbeiderkla.'se, mai arbeidernes store møn 'tring - og demon tras.ion 'd ag - nænmer sig. Arheiderorgani a jonene er de rfor i full gang med .forbere del ene. 1 mai rna ha år til annet erobre ig en terkere pla i arbei dernes 'inn og benytte til tadi.g kraftigere a manifeste re de krav om er brennende, de aunhmdstanker '- om trenger ig frem og det amhold om må her ke. Des ve rre star arbeiderne politi k Og til del faglig plittet i de fle te land. Men tro's denne 'plittelse amle arbeiderne 1 mai. Det vi er ,hvor dyp, terk og ekte amling tankenl er. Og den dag er neppe langt borte da arbeiderne og å tar samlet de øvr-ige dage r av aret. Det nor ke Arbeiderparti har ta tt irritiativet til klas esamling. Ennu er det beklageligvi ikke lykke å vinkeliggj øre denne. Men det pågår en amling innen arbeiderkla sen. te rkes t kom dette til uttrykk ved i te stortingsvalg. Mell1 og a iden har man kunnet følge en bes temt og glede lIg samling tenden blandt de brede arbeiderma er. l denne fo rbindel e må det noteres om en ove rm å,te gledeJi.g begi venhet at der intema ionalt pagar et hevi t arbeide pa a am le de orga ni erte arbeidere. De forhandIinger om er ført mellem de engeL ke og ru i ke fagorgalllisa joner om grunnlaget for interna jonal faglig samling, vil vekke gjenklang ho de kl ebevi te arbeidere i alle land. Det nor ke Arbeiderpanti vil uttale hapet om at fonhandlingene vil føre tB et po'itivt resultat, og at 1 mai-feiringen i alle land vil bidra til å fremme og tyrke di e amlin� be trebeIser. Virkelig fagJi,g amling er imidlertid !betinget av at arbeiderne og a står politi k amlet. Enhver politi k plittel e be·tyr ,ikke bare politi k svekkeI e, men Myndi.ghetene har søkt å slå ned arbeiderne rei ning 'Ved hjelp av politi, militær- og kla seju tis. Det er lenge 'iden kla seill8fisen Iha r feiret like orgier om det i te ar. ærligop ikt ih ar de uhyrlige dommer i mi litær treik- og ,treikebryter pør målene vakt. fra Det no r ke Arbeider parti ide er det rei tIkrav om amnesti for de dømte. Dette krav er un derstøttet av Arbeidernes fagrlige Land ongani. a jons ekretariat og fra urbeidermøter over helc landet. Sekretariatet ha r opfordre,t organisasjo nen til å vie kla sejusti en og all11nestikravet den tør:te opmerk omhet v'cd arets 1 mai -demon tra joner. Det nor ke Arbeiderparti lutter ig helt og fullt til denne anmodning. Arbeiderne kan ikke opgi å bekjempe ,hverken treikebryte riet eller :l'ilitærve enet, og derfor vil de alltid igjen opleve å tå overfor den sy- tematiske anvendel e av lo,v og d()(lTl og fengseJ i k,la ekampen - hvi ikke arbeiderne tar -i,g sammen for å vi e makthaverne at nu er de1 lutt lllOO de re tålmodigillet. La l mai bli op,talkten til den uimotståelige aksjon, som kal gjøre kla eju tisen u muli g li Norge. La de makthavcnde fa føle hvilken fo rakt de brede lag nærer for kla 'ejusti en og �lvilken tilslutning amnestikravet har. Treff derfor de mest I det nuværende samfund. lutt op om de krav, Olm idag er ærlig ak- 17 tueIle. La dagen - den tor te av alle - danne innledning til et enda kraftigere og me re malbevis t arbeide enn nogen'inne. Det nor ke Arbeiderparti. Ce ntralstyret. Oscar Torp. Einar Gerhard 'en. Gjennem partikon toret blev det formidlet 149 talere. Dertil kommer at flere avdelinger har ørget for talere elv, a tallet er ad 'killig 'tørre. Partifeller om talte 1 mai. Akrene : Gustav Lippe. - Alen : Nils Inn eth. - AIgård : Bjarne Hin da,l . - Åunodt : Normann Egeland. - Asen : . Holtan. - Abild 'o : Mar tha Nil en. - Agne : JoJlan ahwingeL - Alvdal : Einar Lien. - Arcll <.laI : Knut Eng. - A ker : Henry KarJ en. - Askim : Alfr. tokkc. - Bal langen : Erling Kiil. - Bekke tranden : Henry Harm. - Bergen : Ola'f J 0- klllsen. - Bjørkelangen : Jodlan Ander en. - Bodø : Lar' Heiberg. - Brandbu : Allheimen. - Bryn : Adolf Indrebo. - Bo i Telemark : Tor LundtveH. - Bon : Andr. Bøe. - Dombås : Arthur I ak en. - Drammen: Alfred Mad en. - Drangedal : Torgeir Vraa. - Drobak : G. E. tubbe md. - Eger UI1Id : Einar Ander en. - E�d fo s: Borgar tein ctl1. - Eid - voll : Andr. Bøe. - Elverum : Nils Hønsvald. - EydeJlUvn : Nils Hjelm tveit. - Fe t: Hans AbeJsne . - Flateby : Helgaker. - Flekkefjord : Mag IIU Karlson. - FQldalen : Andr. Monn. - Fo rmofo : Harald Lang,helle. -- Gjerstad : Ola olberg. - Gren : Niel Ødegaard. - Gr.an herad : 0' car Ander n. - Greåker: Oscar Torp. - Grorud : Olav tc inne . Grua : O car Nil en. - Guda : Alb. Moen. - Lunde i Telemarken : verre I1jerthoIm. - Levanger: JQhan Nygaardsvold. - Lier: Arnold Vik. - Lillehammer : Ola,f æther. - Lille trøm : Ak el Zacharia en. - Loten: Chr. Horn rud. - Lier tranden : verre Knud en. - Ly aker: Chr. H. Knud en. - Muggerud : Olav Elveiord. - Medjå : H. Langhelle. - Mjøndalen: M. Fred ti. - Nam os : Erik Vangberg. - Narvik : Naftali Nil en. Nore : Jo e·f Dal kog. Notodden : Jacob friis. - Noragutu : Ole J. Bakke. - Oftedal : Joh . Jolm en. - Opdal : Svend L. Ska arda.J. - Orkanger : Aldar Ingebrigtsen. - Gul vik : Georg Svend en. fIummerfe t: Jon Andraa. - Hasle : Arne Paus he Aa en. - Hauge und : Carl Lee. - Heen : A bjørn Olsen. - Herne : igrid yvert <-en. - Bille tad : M. Henden. - Hoff : Evald Nil en. - Hokk und : Han he lge en. - Hole : Konrad Knud en. - Holme trand : ve rre i"ert en. - A 2 18 rloltålen: A. veda!. - Hommelvik : K. M. Nordanger. - Hønefoss : Trygve Lie. - Høvik : Arne Paasche Aasen. - Høyanger : Ingvald Ra swd. - Boibraten : JoJWl1 andtrø. - Hyggen : Per O. Breidal. - Innerøy : John Aalberg. - Jev naker, østre : Alf Wøyen. - Je seim: liernnan Haru germ!. - Jømna : E. M. Brendlholen. - Jørpe,land : Natvig Pedersen. - Jø ingIhavn : Adol1 Ol en. - Kap : A. F. Løohen. - Kjelsås : Os car Sy verLen. - Kolbotn : D. Mitrød. - Koppang: Bdv. M. Berntzen. - Kri- tian,and : Martin Tranmæl. - Kristian und : Øi tein Martinsen. - Kvål : Gerh. Iver en. - Lånke : Arnt Mathie' en. - Lange und : Tihina Thorleif sen. - Larvik : Gunnar Braa then. - O lo : Edw. Mørk og Alfred Mad en. _. Raufo s: liarry Nilsen. - Ri ør : O. li. Maur tad. - Rjukan : Olsen tiagen. - Rogne : K. O. andvik. - Rød : Finn Kullerud. - Røra : S. O. Draker. - Sande : lienry Barm. - Sandefjoro: Haakon Hoff. - Sand riken: Einar Gerhardsen. - Sa rp borg : Osca'r Torp. - Sauda : Nic. Næss. ætre : Olav liaave. - Sroterstaen : O. Olberg. - eJbu : Kr. Rothaf\.lg. _ iljan : Olaf Andresen. - Sing ås : V. Mostad. - Skåbu : Jul. Pettersen. karnes : Olaf Berg. - Ski : Magnu Johan en. - Skotterud : Daniel Vikin. - oknedaJ : Ludv. Enmo. - Solbergelven : Olav Solurrnsmoen. - �parbu : Nic. Eggen. - pydebe rg : AUr. tokke. - Stange : JOIhs. tub berud. - Stavanger: Bdv. Bull. - teinkjær : Ivar Aa!"' eth. - Steinviken : Johan Amund en. - Stjøndal : L. Skjaanes. - tøren : Karl Tømrneraas. _ Strømmen : J. Eikefjord. - Svar tad: Ingjald ord tad. - Tofte : Nils Gjer eth. - Tor nes : Alfred Trøn d,a:h!. - Torp : O. Sporpind. - Tran by : Henry Be rntsen. - Trondh jenn : Helga Karl en. - Tvedestrand: Pe der Løwe. - Tynse,t : Niils Steen. - Tyristrand : Konr. Knudsen. - Tøns berg : Ole Øi ang. - Ulefos : Tor Lund,tveit. - U� kog : il. Aslak rud. - Våler: Jul Han en. - Vågå : Johannes Bøe. - Vardal : O. M. Fredrik- en. - Veggli : Wil helm Olsen. - Vennesla : A. Udland. - Vestfossen : Amandus Holte . - Ve tby : Jørgen Hustad. - Vikesund : B. Flood-Enge bretsen. - Vitting!fo : Johan kau. - Vo : liaraId liaare. - Ytre Rendal : Johannes Borchgrevink. - Ørie : Ki. Kiønik en. Kvi nnesekretaria tet. Fra landsmøtet i februar 1923 har sekretariatet vært ammensatt av folgende : igrid Syvert en, fOl1mann, Raahel Grepp, vi e Anna Lein, Emma Ol Cln, igrid Ra tad, Johanne JoJlan en og Gunnar Braathen som uppleanter. 19 Moter. Der er i året avholdt 14 sekretariatsmøter, hvori der er behandlet 84 saker. Der er bl . a. endt .følgende henstilling ihl R.egjeringen : Det norske Arbeiderpartis Kvånnesekretariat har ,fra kvjnneforerriInger og grupper over det hele land repre:senterende ca. 10,000 kvinne r fått henvendelse om å inngå til Regjeringen med krav om at der straks må foretas skritt til ef fektive fo ranstaltninger for å avhjelpe dyrtiden O'Verensstemrnende med det fo rslag som er fremsatt av Det nor ke Arbeide rpartis sto rtingsgruppe. Kvinnesekreta riatet vil gjøre Re'gjeTingen opm erk om på at nøden innen arbeiderhjemmene er forferdelig og de som i fø r te rekke lider un der dyrtiden er kvinner og ba nn. I henhold til den alvorlige situa jon for arbeiderhjemmene krever vi at noget må gjøres fo r å aVihjeJpe nøden. Likeledes er der e.fter anmodning fra fellesanøte av kvinner i Vestfold sen dt følgende henstilling til Ju tisdepartementet : iDet norske Arbeider p.a rtis Kvinnesekreta riat tillater ig herved å rette et krav ill det ærede departement om at lQlVen av 30 juli 1851 om kifte må revideres derhen at § 1 kommer til å lyde : En mann er eHer sin hust rus død eller en hu st ru efte r sin mann død sålenge han (hun ) forblir Ugift, ikke pliktig til å skifte med deres felles umyndige ell er myndige ba rn, med mindre ekte pakt eller annen gyldig bestemmelse måtte medJø re nødvendiglheten av • boets deling. § 2 kommer til å bo rt falle og i § 3 vil ihete : Samme rett som i § 1 er ,t illagt o. s. v. Som loven nu er, virker den urett ferdig, id et den ikke likestiller mann og kvinne i deres forhold ved den enes død. Utsendte cirkalærer til avdelingene. Av ci rkulærer er der bl. a. sendt et i anle'dning partiets beslutning i ba rnelag arbeidet og i anledning agita jonsuken. I amme anledning blev der sendt op rop i partipres en. Ennvidere er de r sendt kvjnneavdelingene, ungdomslagene og fag.f,oreninger med kvinnelige medlemmer cirkulære med op fo rdring til å støtte ekætariatets innsamling til reisning av et min nesmerke ov er KalVa Dal trøm. Og i ihenhold HI kvinnekonferansen og partiets lal1dsan øt ebeslutning angående op]ysningsarbeidet blandt kvinnene er der utarbeidet studiecirkelplan, som er sendt samtlige kvinneavdelinger. Representasjon. Kvinne ekretari atet Jlar vært representer,t på følgende møte r: Akers hU' fylke konferanse den 15 februar ved Anna Lein. Buskerud den 14 mar og i Ve tfod den 9 april ved Sigrid Syvertsen. Felle møte i Buske- 20 rud den 21 og Østfold den 22 april ved Thina T.horleLfsen. .fmmannskon ieran e i Buske rud den 14 juni ved Marta Nilsen. Østfold fylke konfe ran e den 30 augu t ved Sigrid Syve rt en, og pa fellesmøte i Vestf-old den 29 september ved Thina Thorleif en. I JlenJlOld til p_a rtievs landsll11øtebeslllJtning i barnela,gsarbe1det o.m at bamelag arbeide-t underlegges pantiet, Kvtinnes-ekr.etaria-tet Og Ungdoms fylkingen, har sekretariatet va�gt om sine representanter i Jandskomiteen Sigrid Syvertsen og Thina Thorlei,Tsen med Annie Olsen som suppleant. efter kvinnekoofe ransen er iSotedenfor Annie Ol en vaJlgt som suppleant Gudrun Jacobsen. Ag;f asjonen. Kvinnenes agitasjon uke SOIl11 st.rakte ig ,over 2 uker, var utv�lsomt den be te agitasjon S0111 bar vært fønt for partiets Kvinnebevegelse. Og til sjutIlingen til møtene var et bevis for .at interessen .ror pantiet var stor blandt store deler av arbeiderklassens k-vinner. Av de møter om Kvinne ekretariatet har .kjennskap til, kan bl. a. nevnes : Sigrid Syvert en ,talte på hsbygden, Haugfo , Abildsø, A kim o� lioibrMen. Racihel Grepp ,t alte i Mjøndalen, .filtvedt, liasle og Lille aker. Nanna Broch på Borten og i vestkantaiVdeIingene i O 1.0. lie1g·a Karl �('n pa Moss, ø {re Arbeider all11fund, Grorud og O lo Arbeidersam�und. !Tanna Castberg v. d. Liplle på Høvik og Thina Ttho rleifsen i Sarpsborg, tlyggen, Åunodt, Harnmel"sho'rg, Lillestrøm, Hokk und, Kråkstad, Gjeit llu , Lierstr.anden og Drøbak. Gitta Jønsson .fore,tok en agitasjons reise i llln-Trøndelag, JlVor hun talte på følgende steder: LårlJke, Stjørdal, Levan ger, Rora, Inderoy, Malm og Steinkjær. I TrondJljem var der a-rrangert et tort mote me,d Anna Laurgaard og Hara,ld Langhelle om ,talere. Like ledes talte Oscar Torp pft 3 møter i Oslo, Ol en-Hagen pli. 2 og storting - mann Aa rse th pa 1. De uten talte storting!mlann Moan på liyggen, tor ting mann Steinnes på I-Iaugfoss, ' tortingsmann Bøe i Sande og på Voss og koleinspektør tein evh i Strømsgod e,t og Hen ry Berntsen i Tøn - berg. .fra Stavanger og Kri ti an and har vi fått meddelelse om -vellykkede møter. På alle steder var ,det Jullt hus og efter for-edragene tegnet sig mange nye medlemme-r til kvinneavdelingene. Ag�tasj.onsuken v.a r til stor styr keI e av partiet, og der blev dannet 6 nye kvinneavdelinger. Lydia Johan nes en fra Stav-anger dannet kvinneavdeling i liøiland og der kom !l11ed [oredrag på teinkjær blev der dannet kvinnegruppe, og efter hel1ne� foredrag i en ny ti ttet kvinneforening i Lånke besluttedes en temmig å til melde sig Det nor ke Arbeiderparti gjennem Lanke Arbeiderparti. «Ar· beiderkvinnen» blev i agitasjon uken olgt i llere tu en ek emplarer. De suten er der gjennem ekretariatets formidling holdt enkeltfore drag av : SigJ1id Syvel1tsen (35), Radhel Grepp (26), Marta Nil en (3), Helga Karl en (14), Anna Mad en (4), Nanna Broah (6), Hanna Ca t berg v. d. Liwe (1), Gitta Jonson (15) og Tlh ina Thorleif en (67). Til sammen 171 foredrag. Dannet e av nye kvinneforeninger. Foruten de 6 nye kvinneavde,linger som blev dannet i agita jon uken er de r efter ;foredrag av Tihina Tlhorleif en stiftet kvinneforening ved Pil tvedt, gruppe r ved teinberg, Tyri trand og :Eid voll. Des uten er der efter foredrag av lærer Gu gaard tiftet kvinneforening ved Tofte og agene i Hurum. Likeledes er der dannet kvinneforening ved elsbak i Trøndelagen og kvinnegruppe ved Brandbu. Til ammen 13 nye avdeHnger. .Efter de opgaver som foreligger for Kvinne ekretariatet telle't par tiet i 1925 ca. 140 kvinneavdelinger, men partiet be lutning om oprettel e av kvinneutvaJ.g er kun fulgt av følgende fyJker : Ake rshu , Bu kerud, Hedmark, Helgeland, Hordaland, Inn-Trøndelag, Namdalen, Sor-Trønde· lag, Ve Hold, V t-Agder, pjnnrnarken og ø nold amt byene O lo, Trond· hjem, Kong berg og Tromsø. Angae,nde oprettel e av kvinneutvalg vi er det ig a være en riktig >ordning, da di e utvalg om er oprettet, har ut· fort et utmerket arbeide for ti. vekke intere se for organisasjon arbeidet blandt kvinnene. Lant! kvinnekonferansen _ om var den før te efter p.a rtiets omlegning av kyinneorgani a jonen, holdte i O lo den 2-3 eptember. Der var hemm tt ca. 70 representan· ter fra kvinneforeninger, grupper, ungdomslag og fagforeninger med kvin nelige medlemme r. om gje te r møtte Angeliea Balabanoft og Helga Karl en, representant for torting gruppen. Nogen ountale av de enkelte aker, om va r op pe på konferan en, kommer ikke moo i ber etningen, da der fra konferansen blev utgitt protokoll. :Efter konferan en ha r ekre.ta riatet .fått følgende ammensetning : i grid yvert en, Rachel Grepp, Marta Nilsen, Gudrun Jacobsen, Valdernar Nil en og Amandu Holthe med Anna Lein, Ro a Marthin en, Marie Bøe, E ter Karlsen og Erling Anthon en om suppleanter. 22 «Arbeiderkvinnen» II ar utkommet en gang i måneden undtagen april�m ai, som utkom som dobbeltnummer i et 12-sider format. I anledning kommunevalgene i vyene blev bladet >t rykt i et op,lag av 3000 ek emplarer. Det almindelige oplag er 2000. Thina TllOrleifsell. Ungdomsfylkingen. I lope,t av 1925 er der Nftet i alt 30 nye lag, så Fylkingen ved årets slutt hadde 6000 medlenllmer i 150 lag. En fremgang på ca. 500 medlem tOer. Dette gode re ultat kyldes at der glar vært utført et godt ,agita sj l1Sarbeide. I januar arrangertes en land omfattende agitasjonsuke om var meget vellykket. Ak el Zacharia en og Einar Gerha�dsen holdt i agi ta jon uken en rekke vellykkede møter i Bu kerud. Rolf Gerhardsen had de ' enere en agi,tasionsturnc i Trondelag og Hordaland. Des uten avhold tes en agitasjonsuke fra 10-17 oktober. Flood-Engebretsen reiste i agita sjon uken gjennem hele Bu kerud og holdt en rekke foredra g. Erli.ng og Arne P.a a che Aasen å Opland og Henry Harm 1 Telemark. Agitasion - uken var meget vellykket. På land ty,remøte i mars blev det besluttet å opgi militærstreiken sam form for vår aTiitimmtære kamp, og i tedet gå over til agitasjon på moene. Lands tyret gav central tyret fullmakt ,til å an e,tte redaktør for "Den rode Ungdom» i tedenfor den daværende redaksjon komite. B. flood-Engebretsen blev an ant som redaktør fra 1 april. Aret antimilitære agi,ta ion var det som mest preget Fylkingen virk somhe,t i 1925. En felle komite med 2 representanter Ifra Fy,lkingen og 2 fra partiet ledet dette arbeide. Der blev utgitt en agitasjonsbrosjyre og en angbok for rekrutter. Likeså blev der utgitt spe ielle «Soldat-Avi er» i stort antall. «Den røde Ungdom» har også utførlig behandlet militær spør: målet og belyst Ilda sehærens karakter. Alt dette agita jonsanateriell blev predt i tore mengder rundt alle moer pra�tisk tGlJlt hele landet ove r. Den antimilitææ kamp !førte og å ,til at en rekke av 'vår Fylkings med lenuner blev arrestert. I Østfold, Bergen, Trøndelag og ilcke minst på de ek 'er: erplas er ()!m Jigger d lI1ærheten av Oslo va r dette ,tilfeHe. I alt blev ca. 30 av våre medlemmer dømt. Aksjonen bidrog i høi grad tn å gjøre \ år fylking kjent og bragte oss mange nye medlemmer. 6-7 ep.tember avholdte Fylkingens 2. ordinære land mote. Mange viktige saker belhandlede '. Fylkingens landsmøte tiltrådte de beslutninger partiet landsmøte hadde fattet i pør målet «Inter.na jonale forbindelser». Like a i forholdet til «Mot Dag». om nytt central fyre valgte : Hjalmar 23 Dyrendahl, formann, Arnfinn Viik, viseformann, RoH Gerhard en, B. flood-Engebretse n, Arne Paasc.he Aasen, Armand Malm trøm, Hildur Erik en. uppleanter : Gobfred Gran, Er-ling Pa.a che Aa en, Johs. Ol en, Harald Olsen og AH Agnor. om redaktør av «Den røde Ungdom» valgte B. Flood-Engehretsen. ArbeLder-idreHen er og å en av de - aker som det har vært arbeidet med. Vår Fylkings m.edlemmer har del>tatt i arbeider-idrettslagene og medvinket til å titte nye. Ved agitasjon innen idr,ettslagene al ar vi og å fått m.egen p,rektig ungdom dedra inn i våre rekker. Venstrekommunisti k Ungdom fylking har i 1925 hatt et godt arbeids år. Ny grunn er opbI1utt og vi Jlar :fMt mange nye tilhengere av våre ideer. D�t er allikevel langt frem ifør vår fylkin,g blir hvad den skal være, en or gani asjon om ka n samle all arbeiderungdom innen ine rekker. Barnelagsarbeidet. • Landsstyremøtet i april 1925 fattet følgende beslutning i ba rnelag - arbeidet: 1. Den landsomfattende ledelse av barnelagsvir ksomheten ove rta av et utvalg bestående av to rep resentanter fra partiet central tyre, to fra Kvjnnesekretariatet og to fra Ungdom fylkingens central tyre. 2. På hvert enkelt sted, hvor der er barnelag, eLler hvor der kan ti lte sadanne, bør arbeidet ledes av et utvalg bestående av rep re entanter for partiavdelingen, ungdom laget og kvinneavdelingen på tedet. 3. Utvalgene bør søke sine utgifter dekket ved ifor kjeJ1ige arrangements ,og ved bidrag fra foreninger foruten fra de tQfgani a joner om vel ger utvalgenes medlemmer. 4. peiderbevegel en underligger Ungdom fylkingen alene. Landskomiteen har for tiden b tått av Jul Hansen, formann, Thina Tho rleifsen, ekretær, og Johan Sandtrø om kasserer. De øvrige komite medlemmer : Helga Karl en, Sigrid yvertsen og Godtfred Gran med Annie Ol en OIITI suppleant. �den .landsmøtet i september har Hildur Eriksen vært Ungdomsfylkingens representant Ostfo.l d skrivelse om, at ,de r forsøkes å arrangere barnelagsstevner sommeren 1925. DeHe er kun efterkommet i Bu kerud, sam !hadde sitt � fevne i Hokksund den 9 atlgust. Normallover og in truksJonsplan for barncJ.agslederne er endt til amtli,ge barnelag. Til pantie f og Ungdoms fylkingens landsmøte i eptember blev endt .folgende innstilling som blev enstemm ig ve dtatt: De få år vihar drevet baren,lagsbevegelse her i landet ihar lært oss at det 'e r av ove r.ordentli,g tor .betydning at vi får samlet arbeiderbarna i vare rekker. En stor de l av de barn som var med d våre første lag deHar nu ,aktivt i ungdomsla gene, parti- eller fagforeningene. Og efterhånden som vi ,får .flere og fle re Jag og barna blir voksne vil det vise sig at barne Ingsarbeidet har vært noget av det mest fruktbringende panMellene har befattet sig med. Barnela,gene underholdningskrefter (musLkkorps, ba rneteaote r, dansar ringer rn. m.) har også d den ,fo rløpne tid vært av meget :sto r betydning for partiet ved dets møter IOlg ,andre ii,lsteJninger. Bare den :som har s,att ig inn i !folkesko lens undervisningsmateriell \'.e t JllVoor påkre,vet det er at vi får barnelag ove r aH i landet hvor det over llodet er betingelse henfor. I koIene innp,ode barna med !hele borger skapets moral og bl ir på den måten om voksne svært va n kelig å påviroke l/1ed vår agitasjon. Kan vJ derimot .få !tak i rna sen av arbeiderbarna vil de; allerede før de blir voksne J1a lært å forstå den kOtITlIl1 unistiske ide og ':ære innforlivet med kameratskapets ånd. Barneolagsarbeidet sorterte tidligere under ungdomsbevegelsen, men denne ord ning vis,te sig lite praMi'sk. Derf,or iha r landsstyr,et besluttet art: barnelag bevegelsen kal underlegges så vel Ungdomsfyolkinogen soun Kvin nesekretariatet og Det norske Arbeiderparti. Denne ordning har vi t sig heldig, men den anecLfører 'også ansvar .hos partifellene og organi asjonene. Men dette ansvar er viss,tnok ikke alle fullt bevi t, ellers var de,t gjort mer for barnelagene enn hitfi,l. Det ' om barnelagene �renger er assistan e av voksne partifeller og økonomi k tøtte. I hendlOld til den beslutning som landsstyret ihar Ja'tet i denne sak om at bamelagene skal sortere under de tre orgnisa joner, be lutter lands møtet at de sted lige p,artiavdelinger og deres underavdelinger (kvinneav delinger og ungdomslag) er pliktig til å danne barnelag og står økonomisk an varlig .for disse. N.ve barnelag. Der er kommet meddelelse O lo. er efter ansøkning blitt optatt i barnefy,lkingen. Det er ennu ikke helt lykke for komiteen å få nogen hel oversikt over barnelagene ut over det ihe le land. Dell unge kamerat har ikke utkommet til andre tider enn den 1 mai. Da blev bladet trykt i et op lag av 2500 til en pri av 15 øre pr. nr. med 5 ore i provi jon. Bladet re daktør va r Jul Hansen. Der er efter be lutning i komiteen utgitt en barne ngbo,k . om nu f[le pa Det nor ke Arbeiderparti forlag til en pris av 25 øre pr. tk. Arbeidernes Aktietrykkeri. tyret aor Arbeiderne Aktietrykkeri har avgitt Jølgende beretning for .h et 1925 : Trykkeriets regn kap viser at bruttoinntekten i det for,løpne år har utgjort kr. 732,427.41 med et ove rskudd av kr. 70,846.24 mot ]fjor kr. (.4 ,670. 19 med et over kUdd av kr. 61, 66. 17. I det forlopne år var det bed re rt:ilgang på arbeide enn de nærmest foregående, men trykrung pri ene vi te tendens til a trykkes ned på grunn av at byens øvrige trykkerier J1 ar hatt mindre å gjøre. Kli iean talten vi, er atter et lite under kttdd. Bruttoinntekten var kr. 44.964.51. Alt å kr. 6,300.00 mindre enn ifjor, en reduksjon som Jor en stor del kriver ig fra at «Hv ep en » og «Blinken» inn kre nkedes uten at vi 'fikk andre arbeider i tedet. Utgiftene var prakti k talt de samme om ifjor Og re ultatet var et linder kudd av kr. 2,011 .99 mot ifjor et over kudd av kr. 3,6 9.47. I årets løp er foretatt nyan kaf.fel er for kr. 11,651.08. De uten er det på ett ema kinene påmontert elektri k fyring, en utgift på mellem 7 og ,000 kroner. Denne utgift er ført på rep ara ion konto, hvorved denne nådde en uforhold messig høide, nemlig kr. 16,252.03. !yret Iforeslar at det pa dette ar regn kap av krive kr. 115,529.13 pa ute tående fordringer, idet man må re gne med at di e ikke vi..} gå inn. en av krivning av denne tørreI e forut etter at det ved iden av fl rets over kudd og kapital konto og å anvendes de midler som er avsatt til L tvideIse fondet. Partipressen (Samvirke). m det vil fremgå av regn kapet ha r også 1925 krevet meget store uttellinger. Av Arbeiderbladet» midler er der åledes di ponert i It kr. 26 167,21 .20. Herav er kr. 11 ,000.00 nye bidrag, men resten er betaling av eldre gjeld vedrørende den utenbys presse . Til tross for at vi har unåJttet op ta ,flere nye lån gikk dog vekselgjelden ned med netto kr. 20,000.00, like om der er betalt andre forpliktelser med et lignende beløp. StJilling-en �,or Det norske Arbeiderpa rti i økonomi k henseende er således i 1925 betraktelig rf-orbedret. "Arbeiderbladet", Nils Hønsvald fratrådte in stilling i bladet i mars måned for å oyerta redaktør thllingen i den nyoprettede avis på Hamar, «Hamar Arbeiderblad». Den faglige rnedarbei'Cler, Haakon Hoff, fratrå'Clte sinstilling 1 septem ber for å ove rta redak-tørstillingen i «Sørlandet». Hjalmar Waage blev an att som medarbeide r i bladets faglige avdeling fra 1 eptember. Som teater,anmelder er an att Helge iKrog ,fra l lfebruar og Kr. Aamodt som med arbeider i bladet fra oMobe r. Haakon Meyer ,ha r i forbindelse med sitt ophold i Pari også vært bladets utenland-skorrespondent fra 1 november. Bladet abonnement antall har teget jevnt i årets løp. Pressekontoret. Arnold Wik har _f ungert om be tyrer av Pressekontoret. Foruten Wik er Ragna Hagen og Hiørdi Mikkel en an a�t ved kon toret. Pre ekontorets eneste utenlandske .fo rbindel e er fremdeles Stock IlO1m. Partipressen. Ved års kiftet 1924 25 va r antallet arv almindeHge ipartiavi er 32. Av di e v,a r 13 dagblader, 13 utkom 3 ganger i uken, 5 utkom 2 ga nger i uken og en av dem ukeavi 0. l 1925 er «OrkJadalen Arbeiderblad» på Orkanger og «Druggry» i tlorten gått inn. På Hamar er op re tte t ny .av; , «Hamar Arbeiderblad», om organ ior partiet på Hamar og i Nord- og ør Hedmark. «Hedmark Arbeiderblad» flar .forandret navn og kommer ut i 2 :utgaver, «Østerdalens Arbeiderblad og « ør-Odal Arbeiderblad». «Hauge und Arbeiderblad» har gått over fra å utkomme 3 g,a nger ukentlig til dagblad. Ved siste ån skifte er antall almindeli,ge partiavise r tLforandret. Av Jl artiavi ene utkommer 15 . om dagblader, 11 utkommer 3 ganger i uken, -1 to ganger ukentlig og 2 er ukeavi er. 27 Partiaviser ved utgangen av 1925. Dagblader: «Arbeiderbladet», Oslo. Redaktør Mar-tin Tranmæl. «Arbeideravisen», Trondhiem. R.edaktør Ole Øisang. «1 Mai», Stavanger. Redaktør B. Olsen-Hagen. «Fremtiden», Drammen. Redaktør Torgeir Vraa. «Østfold Arbeiderblad», Sarpsborg. Redaktør Jørgen Hu tad. «Sørlandet», Kristiansand. Redaktør Haakon Hoff. «Nybrott», Larvik. Redaktør Ingiald Norstad. «Tiden», Arendal. Redaktør Ola Solberg. «Rjukan Arbeiderblad», Rjuka n. Redaktør Jacob Friis. «Ve Hold Fremtid», andefiord. Redaktør Sverre lIjertholm. «Opland Arbeiderh la d», Gjøvik. Redaktør Johs. Stubbel1ud. «Hamar Arbeiderblad», Hamar. Redaktør Nils Hønsvald. «Sør-Odal Arbeiderblad», Kongsvinger. Redaktør Kristian Steffen el1. «,Hauge und Arbeidenblad», Haugesund. Redaktør Thorvald Lar en. 3 ganger i uken : «Folkets Blad», Moss. Redaktør Nils Gierseth. «Folkets Røst», Askim. Red aktør Aksel Olsen. «Akershus Arbeiderblad», Lillestrøm. Redaktør Han Abelsne . «Telemark Arbeiderblad», Notodden. Redaktør Andreas Thurmo. «Tidens Krav», Kristiansund. Red,aktør J,on fur et. «Folkets Rett», Levanger. Redaktør N. Hallan. «Namdalens Arbeiderblad», Namsos. Redaktør Arne Kvernvik. «Nordlands Fremtid», Bodø. Redaktør Hem!.. Thornes. «NordJys», Tromsø. Redaktør Ingvald Jaklin. «Vestfinnmark Arbeide rblad», Hammelifes t. Redaktør Leif . Olsen. «Arbeidets Rett», R.øros. Redaktør Per roros. 2 ganger ukentlig: «Fremover», Narvik. Redaktør Nafta li Nilsen. «Folkeviljen», Hrurstad. Redaktør Alfons Johansen. «Fim\1arken», Vardø. Redaktør Peder Holt. «Folket Frihet», Kirkenes. Redaktør Martin Aune. l gang llllelltlig : «Dunderlandsdølen», Mo i Ranen. Re daktør R. Knudt 011. «Dagningen», Lillehammer. Redi geres av en komite. 28 Tid skrifter og llke blader. "Det 20. Århundre-de» (4 ,ganger år,lig). Redaktør O car Torp. ArbeidenkVlinnen» (1 gan,g rnanedlig) . Redaktør Tlhina Thorleifsen. «Den Røde Ungdom» (1 Ig ang ukentJi.g). B. Flood-Engebretsen. «Den 'Unge Kamerat» (1 gang månedlig) . KOil11ite. Det norske Arbeiderpartis Forlag. Året 1925 har ikke vært et særlig godt år for forjaget. Omsetningen av forlagets Httc ratur ,går dårlig. DeHe skyldes ikke bare de dårli ge tide r, men J stor utstrekning Hke gyld1�het fra f,oreningenes ..side. Det er bare i undtagelsestilfelle at for cningene velger Ii-ttera turkommisionærer. Under disse forhold ]lar fonlaget måtte innskrenke utgivelsen av ny litteratur ,ti l å onnIfa tte de åTilige publika'sjoner : Maidagen 1925. Arbeidets Jul 1925. Arbeiderkalenderen 1926. J anledning Ohr. H. Knud ens 80-årsd ag blev der utgitt et �estskrift : Ch r. Holtermann Knudsen (1845-1925). De uten er utgitt : Arbeide r- angeil". Ska tten (valgbrosjyre). Stortinget 1925 . Leo. Trotski 1917. Upton Sinclair: Tus enårsriket. Em t T,oIlcr : F,o rvandJingen. Arbeiderbevegelsens Arkiv. Edvart Andersen llar fore tått a rbeidet i all"kivet med å j nn re'gistrere og: ·opdne krif,ter, fagblader og "lvi er amt innordne arkive'ts øvrige litte ratur. Alt som ml er i arkivet eir innre gistrert ef,ter alfabetet i avdel inger : hgHg, politisk og social litteratur. Hvert forbund og ,forening mar sine mapper, -hvor Jo,ver og andre ,for eningspapirer er innlagt. Justisfondet. Det nor ke A rbeiderpartis og Ungd oms fylkingen iustis- og kamp fond er ledet av et tyre, bes.tående av Vm. Niel en ,og Einar Gerhard 'e n fra D et norske Arbeiderparti og Armand Malmstrøm og Reidar Olsen fra Fylkingen. 29 Statuttene er iar forandret ålede at der kan yde bidra g til med lemmer av Landsorganisasjonen, elv om de ikke er med1emme r av par tiet eller fylkingen. Gjennem bevil,gninger og bidrag fra Jorskjellige organi asjoner var der pr. 31 des De foretatte utbetalinger Jor-deler ig sålede : Til 2 av de dømte i den store militær. treiksaken 1924 kr. 750.00 Ti l 8 andre drunte i Jor kje.1!ige militærstreiksaker ...... Cl: 1350.00 Blom ter, skrivesaker o. a. til forskjellige fanger og mat til varetektsf.anger ...... « 9. 3 Dømte provinsredaktører ...... Cl: 421.70 IXeiseutgifter for dømte ...... « 160.00 TilsatmtIDen kr. 3521.53 Til de dømte om er ansatt i partiets eller «Arbeiderbladet» er der ikke beiVilget naget fra justi fondet. Chr. Holtermann Knudsens 80-årsdag. I anledning Chr. HOlltermann Knudsens 80-årsdag 15 juli utgav par tiet et festskrift. Oslo Arbeiderparti arrange rte et stort Klassesamling. 1925 rettet partiets Jand tyre en opfordring til ,de to andre arbei derpartier 'om kla se amling, men dette tilbud blev avvi t. Land styret som var amlet til mote 5-6 mar , fa nt det hen ikt lø t på daværende tid punkt a rette en fornyet henvendel e til de to andre arbeiderpartier om samling. 30 Landsstyret besluttet derfor å reHe en henvendelse direkte Til arbei denne ,gjenne-m følgende mani1est, sann blev besluttet oUe ntliggjort i par tipressen : I ,følels�n av det dype behov Ifor og den sterke lcm>sel efter samling foresl.o Det norske Arbeiderparti land styre på møte den 6 april 1924 en mganisatorisk samliing av de tre arbeiderpartie,r. Men så vel det ocialdemohatiske SiQIll det mindretallskiornmWllilstiske parti aJVIVIiste samlingslfor laget. DCIl1ne avvdstUng vakte dyp misstemning blall1dt de .organiserte og klasse bevisste arbeidere en ArbelLderne har således manilfestert sin s.amlingsVlilj e. Men tross dette er det ången vilje dnnen looel en ,for de to nye partier til samling. Deres ledende or g:m1sasj oner Ifør,er overfor Det no rISke Arbeiderparti en likeså fiendtli.g tOll1e nu som før. Derfor anser puntlietlS landsstyre det hen ikt løst å rette en ny henven del e til de to partiers centralstYII"er. Det norske Ar beiderpartis lands tyre har derIimot moo glede erÆart den voksende interesse !for klalSsesamling. En keJtIS,tåell1de forenin�r, henreds- o,g fyl kespartie r har tatt spørsmåJet op og drøIfte,t det ri fellesmøter. Det har gått som en rød trM gjen.nem alle di se overlegnånger at mau nu bør ll1å flrem til en samlet organi5atorJsk optreden. Fra enkeltmenu er det også rettet sterke opfordninger om amling. Landsstyret tilsier di se samlin,gsbestJrebel er sin uforbeholdne støtte. Det er her muJ.i.ghet for å skape en landsomfattende lbc Mot denne .forenooe kapitnli t- og borgerblokk må der settes en ubrytelig, en organisaiJordSik sammensveiset sJagfll"ont fra arbeiderklassens side. Fagbeve.gelsCll1 har heldigvis ,beIVart sjn organisatori ke enhet. Men faktisk virker par,tdstriden så oprjvende og svekke:nde at det også i fagbevegelsen SiPOres en dy,ptgående k�øvning. Den rag!Ji,ge og politliske bevegelse er for øvrig så sterkt sammenknyttet, at splittelsen i den ene uve,g'e:rHg !fører til en tilsvarende lammende strid i den annen. ' En enhetlig og sJagkralftig f.ag,bevegelse kan man demor ikke .opnå uten politi k samling. Dyrtid � arbeid løshet truer i dis.se tider titusener av arbeåderhjem. Det trenge en kraftig offen iv fm arbeiderklassens side f,or å rette på de VIilkårlige for hold om er en frukt av det spitaHsti ke vanstyre. Men betingelsen ror en �lik olffensiv er s,amling. Det er bragt i !f.or lag «enhetsfmnb. i visse sJtuasjoner. Men det er å legalisere splittelsen og jgjennem den evnelø heten. Skal arbeideme kunne nå frem, må de tå SlUmmen under forberedelsen som under ledelsen av alle 31 ak joner. Ensantetheit, gj ensJ ror Det nor ke Arbeiderparrtis lands tyre. Oscar Torp. Einar Gerhardsen. Amnestikravet. Martin Tranmæl og B. Olsen-Hagens mandater. De mange politiske dQlTlmer omme ren og hø ten 1924 gjorde pør malet om almindelig amnesti for de dømte aktuelt og i november 1924 endte central !yret en henvendelse til Regjeringen om å lø late de dømte . Imidlertid tok Regjeringen ikke stilling til kravet .før ove r nyttar, idet der da matte ,t reffes en avgjørel e av ihensyn til at de 10 nyvalgte · tortings menn Tranmæl og O] en-lia,gen om be,gge att i Ifeng el. Regjeringen svarte at den ikke hadde JoV'messjg adgang til å utstede noget almindelig ' amnc ti -og at �øslatelse bare kunde skje ved benådning. Centrals!Yret besluttet da å reise spørsmålet i Stortinget, idet der nu var kommet det nye moment til, at to lovlig valgte tortingsmenn på grunn av dommer var forhindret fra å utøve sine rettigheter. Ved Stortingets konstituering reiste gruppens formann aken og stillet 1ølgende forslag : Da Regjeringen i skrivelse av 9 januar har avslått det av Det nor ke arbeiderparti reiste krav om amnesti for a,lle de politi k dømte medlem - 32 mer .og tillitsmenn av arbe1deronganisasjonene, anmoder partiets central styre og den kommunistiske stortingsgruppe (Det norske arbeiderparti) StortJinget om å Ita denne sak op tid behandling og avgjørelse snares't mulig. Ved StoI'tinlgets sammentreden er saken blitt aktuell derved at kravet o.m amnesti også gjelder to av Stortingets medlemmer, B. Olsen-Bagen og Martin Tranmæl. Arbeiderne i Oslo og byene i Vest-Agder og Roga land har fo·Iifatningsmessig rertt tLl å være representert på Stortinget ved sine Jovlig v.aJgte ·tiHitsrrnenn. - Kravet «lom at Tralll!Tlæl ·og Olsen-Hagen skulde få anledning t11 å møte i Stodinget iblev imidlentid stadig sterkere. Der reistes krav om at par tiets andre stortingsmenn Jleller ikke kulde møte i Stortinget, hvis ikke de to blev lø latt, og efter en ny henvendelse fra centraJstyret og stor tirugsgruppen besluttet regjeringen 16 januar å avbryte straffeavsonin'gen for de to så lenge stortingssesjonen v,arte. Både Tranmæl og Olsen-Hagen gikk direkte �ra feng ,Jet op i Stortingets møte tH stor for,argelse for Ibor gcrpæs en og det reaksjonære bor.gerskap. Under forhandlingene Olm denne sak Ifremgmk det at der hersket stor uklarhet om forståelsen av grunnlovens § 66 som skulde sikre Stortingets ukrenkelig!het og tingmen nenes adgang ,til å utøve sine plikter. Partiets henvendeJse Olm en kl ar fonmulering i dette spør mål 'resulterte da også i ve nstreregjeringens propOSisjon om at Stortinget i slike tilfelle kal kunne avbryte straffen for stortingsmenn som sinter i [engsel. Imidlertid var amne tispør; målet ikke løst, og da Regjeringen nektet å fremkomme med for: lag ·tU amnesti,lov innleverte stortingsgruppen i februar privalt [ovf,ol1sIT,ag om amnesti. Forslaget omfattet 62 personer som i 1924 blev idømt .til a.m men over 7000 dages fengsel. Oer !har vær:t.arbei det med 10V'for laget i departemente't, men ennu sitter regjeringen på saken. I slutten av ma rs måned shudfestet Iiøiesterett dommen i Fjellseter saken. Som bekjent blev et par av arbeidernes t11litsmenn i Trondlljem, Hjalmar Dyrendahl og Gotfred Gemardsen, 1døant et år feng el hver, idet de ble,v kjent skyldige i å ha vært «ledere» ved et la gsmå[ da nogen streikebrytere blev opbanket. De Sltrenge traffer vakte v,oldsom marme 0g gav kravet om amnesti et nytt støt fremover. Fagkongressen sluttet sig således til det og sendte en deputasjon til Regjeringen. Den oprett ,h oldIt imidlertid sitt standpunkt og erklærte at den ikke vi'lde utstede noget almindelig amne ti, men hen tillet at der blev søkt om tralmeeiftengivelse. Sckretari.atet be luttet da å ende en slik anmodning for de onn på det tidspunkt ikke �tadde eller var i ferd med å av'one sine straffer. For Dyrendahl og GerJlard ens vedkommende blev det av lått med den merk ver.dige begrunnelse at deres «forseelser» ikke var av p,ol1tisk art. Tran- 33 mæl og Ol en-Hagen traffer blev eftergitt, og centralstyret fant i be traktning av oms1endighetene il måtte anbefalle de to å motta straffeefter givelsen. Krave,t om en amne tilov 'Om kan bøte pa de ver te uhyrligheter sam begaes av det borgerlige rett vesen, er aledes ennu ikke lø t. Partiet vil - med rragorganisa ionens til l'lltning - gjøre alt hvad gjøres kan for å fonhindre en så vilkårlig klasseiustis som vi har haH 1 de siste ar. Den antimilitære kamp. Mot Dag og Militærstreikforlnuu[et. Det var 'om bekjent Ungdomsfylkingens konstituerende lalld��Il1()te som rei te militær treik pør målet, og den før te opfordring til militær streik blev ut endt av Fylkingen lUten at partiet pa forhand hadde tatt stilling til pør måJlet. Partiet fant imidlertid at der nettop i 1924 var fonhold Gm gjorde militærstreiken ,til en anvendbar kamptaktikk og støt tet Fylking>en militærstreik. Som et Jedd i den omfattende kamp arbei derklassen i Norge førte i 1924 hadde militærstreiken in store betydning, den bidrog til på en effektiv måte a av løre hærens kla ekarakter og ta,l arte den nye fylking på en virkningsfull måte. Imidlertid var mHi tFerstreiken SOlll1 en aksjon mot elve militærve enet lite vellykket og re snltatet tod ikke i noget forhGld til de I()�re den krevet. Allerede hø ten 1924, umiddelbart efter aksionens av lutning, 'OPstod debatt om spørmålet. Fra Ungd{)tl1] fylkingen og partiets 'ide vaT det klart og tydelig pre i 'ert at anvendelse av millitærstreik Di! enhver tid matte være avhengig av den aktuelle kamp tiHin.g og saledes ikke automatisk kunne være gjeldende som en ny antimilitær kamplinje for partiet. Meget snart viste det sig dog at foreningen Mot Dag fortolket be lut ningene 0011 militærstreik pa en annen måte,og det fremgikk efterhvert at foreningen fortolkning bl. a. hadde til hen ikt å utdype motsetning - forholdet me,Jlem Mot Dag og partiet. Mens Ungdomsfylkingens ledelse befant sig i feng el fikk Mot Dag herredømme over Den Rø-de Ungdom og Fylkingens centralstyre. og der biev gjort åpenbare forsok pa a utnyHe Fylkingen i Mot Dags frak jon - kamp mot partie·t. KonfHkten kon entærtes mer og mer o.mkring mili tærstreiklinjen, idet Mot Dag be te!l11t holdt pa at militær treiklinjen og,a skulde følges i 1925, mens man i fylkingen og partiet for øvr.ig var klar m'er at militæjr treiken jkke med held kunne folge i 1925. For a få fa t latt linjene for arets antimilitære virk omhet ble\' det besllUttet å belhandle spørsmålet � et �e],Jesanøte av landsstyret og Ungdom. - fylkingens formann konferanse i forbinde,l e med landsstyrel11o(et i mar.�. A 1 34 for felle 'motet som holdtes 8 mars. forelå der to forsLag til behandling, et fra 'centralstyrets flerta,1l tOg et fra dets mindretall. flertallsforslaget sCJm av 'landsstyret blev vedtatt Imed 21 mot 5 temmer var sålydende : 1. De't rna sette alt inn på å vinne det brede lag av arbeider-, bonde og fiskerbef,olkllJi ng,en for partiets avvebning krav. Landsstyret gir par tiets storting ,g liuppe � opdrag å fremme avvebningSlf,ors'lag innbelf,attet op løsning av de ihvi,te garder. Dette fors.lag forelegges f,oJket til avgjørelse ved folkeavstemning. 2. Militær: treiken er som kampuniddel i full overensstemmelse med de rt:volusjonære �deer pa,rtiet bygger på. Men den kan som fonhOlldene II1U er idag, bare anvende Imed f,ordel i vis e situasjoner. Den militærstreik agitasjon om blev att iverk ifjor har gjort sin tore nytte, men partiet fillner ikke at en ,fortsatt organiser,t ak jon iår vil vare til hensikten. Dog vil partiet til i alle om ut fra itt arbe�de'rsyn og in politiske overbevis ning nekter militærtjeneste, siIl1 ÆuJle s,tøMe. 3. om en nærljgg·ende po itiv opgave ser partiet organiserIngen av antimilitære ,gr.upper i hæren og fil Men. Dette agitasj,ons- og organisa sjonsarbe�de utfø'I1eS av partiet og Venstrekommunistisk Ungdomsfylking, ,om mulig i a,marbeide med andre arbeiderorganisa jone.r. 4. Pa rtiet vil .i forståel e med andre arbeiderorg,anisasjooer ved · iden av å utby'gge og beie te arbeiderklassens økonomi ke maktmidler av all kraft tøtte dannelsen av ordensvern. På fylkingens fOTmannskO'l1feranse som fuoldtes um�ddelbart ef,ter, blev også HertaJlsfo:rslaget vedtatt. For Vlidere å undgå 1ll1isforståellser og for bestemt å ifas.nslå ,linjene i å'rets antiJrnrulitære virksotmhet vedtok fyl kingens normann kOTrferan e dessuten følgende : «Efter den fattede be ll\ltning må fylkingen lag og .fylkesorgani a sjoner arbeide f'or beslutningens gjennemførel e. Det kan likke tillates de enkelte Il a·g eller fy lkesorganisa'sjoner organisasjon messig å arbeide for millirt:ær treik.» Imidlørtid vi te det ig snart at Mot iDag ikke vilde bøie sig for be slutningene i aken. Umidde,lba rt efter land styremøtet seilter Mot Dags ,folk Si g i bevegel e og organiserer et såokalt Mi1itærstreikforbund, idet de henvendte sig til militærnekterne av 1924 og ,en ,del andne. Den 17 mars tilsendte forhundet Arbeidernes P,re ssekontor et ,oprop med anmodning om a'tils tille det til samtlige !partiaviser. Opropet 'Var tiltrådt av 21 rekrutter, ves·enblig htdenter og 13 av Mot Dags medlemmer. Imidlertid gav formannen beskjed til partipre en om at opropet ikke måtte trykkes før efter nænmere ordre. Dette blev også meddeJt overbringeren av OP- 35 ropet om ikke de to mJndre blev trykt og omdelt. Opropet inneholdt en .direkte opfordring til mmta�rstreik i trid med landsstyret be lutning. I centratl tyremote r 18 og 20 mar behandlede aken og der fa ttede ' føl gende beslutn1ng : 1. Intet partimedlem kan tilhøre eller støtte Militær tæikforbundet. 2. De partimedlemmer som har underskrevet opropet ma for å kunne fortsette om medlemmer av partiet, unde rtegne en lojalitetse rklæring. Innen en slik lojalitetserklæring er avgitt, behandlet av by - eller fylke - partiel<; tyre og godkjent av central tyret kan ve dkon me,ndc ikke utave partimedlemsrettigheter. foranlediget ved den rolle foreningen «Mot Dag» har pillet i denne organi a jon tridige optreden, har centralstyret enn videre be hittet: foreningen Mot Dag betraktes som utrtrådt av Det nor ke arbeider parti. Herav følger at intet partianedlem kan stå tilsluttet denne forening. Akadem."·'eæ og studenter kan bare stå tH Tuttet partiet gjeJ1nem en regu lær parti\orening. - Bfter derme beslutning fremkom der fra de ile te rekrutter og en del :ne cLlemmer av MOlt Dag lojalitetserklæringer ledsaget av bevidnel er for at de var uttrådt av foreningen. amtidig åp ner Mot Dag en heftig åpen kamp mot partiet. Der arrangeres of,fentlige møter, hvor Mot Dag folk sammen med socia,ldemokrater og nykommunister anfaller partiet. Den 17 aprill f,omnlediger de u pender,te partimedlemmer at der d O lo danne en åkalt Arbeideroppo ,isjon, hvis vesentligste program kulde være å arbe�de f.or revisjon av pal1tiers be lutning overlor Mot Dag. Denne ar beideroppo isjon overtar nu bladet Mot Dag som imidlertid fortsetter in partifiendtlige kamp i f,orsærket grad, og 3 junli foretas en ny omgående bevegel e. Da foreligger der for centralstyret Ilojalitetserklæninger fra 27 medlemme r av Mot Dag og fra 12 medlemmer av Militær treikforbundet. Dl e nye erklæringer var led aget av en skrivel e om inl1e.]101dt vis e betingel er. Cen tralstyret fant at Oslo-partiet i høi grad var intere ert i spør målet, og avgjørelsen blev derfor truffet i et fellesmøte med O 10- partiets styre. lier vedtoges følgende !forslag: På gmnn av det som er kjedd efte rat centr:alstyret og Oslo arbeider parti representantskap, henho,ldsVii 20 og 30 mar fattet beslutning om su pensasjon av Mot Dags og Militærstreikforbundets rrnedlemrner, fhmer central tyret og O lo-partiets styre ikke å kunne ta sUlling til de inn- endte lOjalitetserklæringer ,fra Mot Dag og Militærstreikforbundets med lemme r før land styret, eventuelt landsmøtet l1ar tatt ,tandpunkt til saken. - 36 DereHer vedtoges følgende enstemmig : I anledning av at Arbei de roppo isjonen har ove,rtatt bladet 'Mot Dag vil centralstyret og ,tyret for Oslo arbeiderparti uttale : A visen S0111 utgis .av en gruppe par-timedlemmer tår li det samme lojalitets o'g s,oIidarHetsforpHktende ,fO'l-:hold til partiet 'S 0ll11 par'iiblade. Styrene ma på det skarpeste påtaile den partifiendltH.ge aglitasion bladet Mot Dag fremde,le driver. enn videre at det bringer uriktige og ten dcnsio'e meddelelser 'fra organisasjonenes møter. Hvi denne trafikk iortsetter vil det bli truffet organisasjonsme ige fomøininger. - Arbeideropposisjonen og Mo1: Dag fortsatte iU vekket sin kamp mot partiet. Den antok en sådan karakte r at det va r apenbart at der måtte treffes drastiske skritt, og 'aken besluttede foreJagt Il andss ty remø,tet i hele sin bredde. Landsstyremøtet ]9 juli godkjente de foran taltrl'inger som var tmffet av central- tyret og unde,rs,tneket central tyrets tidUgere beslutnnng om avisen Mot Dag. På amme landsstyremøte f·orelå affæren mot Johan VOgt som hadde !fremsatt gra,verende he kyldninger mot «Ar beiderbladeb>s di ponent og partiets økonom� ke dedel e. Da det på lands styremøtet viste , ig at Vog t ingen beVtiser kunde fremlegge blev han ute lukket av partiet. aken blev endelig foreJagt landsstyremøtet 3 september, hvor der blev ved ta tt følgende inn tilling til ,landSilTløtet om saken : Idet land!>'1l11øte t g,odikienner de forfødnlnger cen tral- og lands ,ty ret lia r .fa tte·t i anledning av Mimær tre�kforbundet, Mot Dag's og Arbeider op])osi jemens illojale optreden, beslutter land møtet : I 1. De k.ollektivt innsen dte JojaJitetse rklæringer kan efter Mot Dags og Arbeide ropp.osisj.onens partifnendtlige .optre den åkke godkjennes. Ingen kan samtidig være medlem av Det nor ke arbeiderparti og en organisasjon om bekjemper partiet. Derfor rna de per: .oner det �ler gjelder tre ut av ArbeiderOP1)Osisjonen, før de kan ordne sitt f.orhold til partiet. F.or åvid,t de o])fyller de Jo.ialitetskmv man har rett 1il å stille ethvert partimedlem, kall by- eitler distriktsorgani asjonens 'styre gi dem anledning thl å ordne sig med S�l1e respektive ,foren�nger. 2. erling f.alk, Trond Hegna og Rolf RoUmo som har ledet den parti iicnd tlige agitasjon S0111 er drevet gjennem bladet Mot Dag og på annen JIlate, kan ikke optas som medlemmer av 1100gen avdeling av Det norske arbeiderparti uten be lutning av lands tyret, eyentuelt landsmøtet. ,1 . Medlemsskap i Arbeideropposisionen (Mot Dag) er uforenlig med medlemsskap i Det nor 'ke arbeiderparti. - , 37 La ndsmøtet kjerpet for laget. idet det blev ved tatt med den for andring at ordene land,' 'tyret eventuelt» i punkt 2 blev stroket. '0111 tillegg forslag blev vedtatt : Land møtet opJordre r aIIe med lemmer av arbeitle ropposis.ionen til å ordne sitt medIeunsskap � partiet. Årets antimilitære virksomhet. Partiets og Ungdomsfylkingens felle antilmilitror.e utvalg har bestatt av O car To rp og Einar Oer-hard en fra partiet og Ole Even 'en og Ar mand Ma lm't r0m fra Ungdom fylkingen. Utvalget !har avgitt følgende rapport : Der var iår rek flUttskol pa 22 ek er ispla er og ialt 13.600 rekrut ler Ihm vært ute. Utval,get atte ig i forbindel e med ungdom lag, parti foreninger eller enkeltpe t< oner i lIlærheten av hver mo for a fa dem til .1 f,orberede og organi ere arbeidet. Di e fo rbi ndel er Wev gitt i opdrag a mrall1ger,e møter for r,ekrllttene umiddelba rt før de reLte på moen. ådanne møter blev arrangert i O lo. Trond-hjem, Trom ø og a.rp 'borg. foruten di se tedene har utv�lget vært j forbindel e med organLasion ene i El've rum, Mosjøen, tavanger og Berge n. Pa et tidlig tid punkt fikk utvalget i tand det nødvendige materiell, ,om efter hvert blev endt til hver ene te mo i landet undtatt en i ord fjord. Olsen-tlagen krev en bro jyre. Tenk og velg», som blev trykt :i et oplag av 12,000. Et \i.te sanghefte blev trykt i 5000 eksemplarer og tre for skjellige slags rna opslag p,lakater i 5-6000 ]IVer. Den røde Ungdom» er og sa sendt rundt til en Irekke moer. Utvalget atte ig i forbi ndelse med partiorgani as.ionene i nærheten ilV de største moene og anmodet dem (Jim å utgi et eller flere nr. 3\ en 'pe iell oldatams ;for hver mo. Dette blev efterkommet bare i 0tf Id, hvor de 'u tgav 4 nr. av oJdatavi en». Dis e 'oldataviser var meget po pulære bl andt rekruttene. På Trandum er det beste og mest virkning 'fulle arbeide utfort. En untimilitær gruppe pa 60 mann ,har vært i v1I'k omhe t og 'tatt i stadig forbindel e og amarbeide med partifellene i O lo. Eller: har det vært nogen virk omltet i Fredrikstad {)g pa iIieistadmoen. ærlig på det si ' te sted var de meget flinke. Utenom dette Ih ar det å vidt utvalget yet ikke \ ært utfØ'ft noget arbeide. Partiets internasjonale stitting. Det inferna ionale /nfomw ion byra. Pa Inf.orma jon byraets konferan e i Wien i t i de ember 192-1 del tok Ed\'. Bull . om re Pa dClI.Jlc konfe ranse blev følgende beslutning vedta tt: Konfcranscn av .uc undertcl:"nede lPartier er o\erbcyj t om a � uttry,kk ior It\ ad ,uc bredcste lag av de rovoJu jOll ære arbeidermasser vil nar den overfor de kommunistiskc partier og de 'ocialdemolcrati ke partier i hele verden og fremfor alt o\'crfor d.c masser sam tåUlØrcr dem, !peker på følgende kjensgjeTlmllger : I alle kapitalistiske land går de heifskel1de klasser til de me rt reaksjonære midler for å undertrykke mbcidcrkJasscn. Heller ikke der hvor reaksjonen antar mil-de re former, l11a man hengi sig Ibil angen illu joncr. Under kapitalismen nu væren for a organi ere det internasjo'nale op ly Ding arbeide og for tl frem- 11IC a rbeidet for en kla e amling, be!J11yncliger land tyret central tyret . til å tre i forbindelsc med det 10reløbige interna jonale informasjons- og lHopagandabyrå om blev bes/luttet oprettet på konfcran en i Berlin i 1924 (lg til a delta i planleggelscn av den konferanse om kal innkalle i løpet �I V 1925. Resultatene av denne konfentn 'eforelegges land tyret og landsmø tet til behandling og avgjørelse før f,a te organi a tori ke forbindelser knyt tes med partier i Land motet uttaler at det idag bare vilde føre til ny pHttelse av ar beiderklas en fl forsøkc fl danne en ny internasjonale. Pa faglig områdc 39 er amJingsa rbeidet i god gjenge og en fullbyrdel e av den fagHge 'al11- ling vil med engang gjøre den politiske amling aktuell. Land møtet for ut etter at det Internasjonale Inro rmasjons- og Plropagandabyra kun har tii opgave a danne bindeledd mellem de uavhengige revolu jonære arbei derpartier og arbeide for interna jonal amling på kla ekampen grunn og med uforbe.holden tl l lutning til det arbeide som er optatt av den en gel k-russi ke komite. Landsmøtet gir på dette grunnJag landsstyret fullmakt til å treffe av gjørelse om partiets tilslutning til byrået. I land tyrets møte i eptember blev følgende Jor lag vedtatt : Land - tyret be lutter å fort ette forbindelsen med det Interna jonale Informa sJon - og Propadandabyra og bevilger kr. 200.00 pr. måned til byrået drift. Va rig o,rgani atori k till lutning tlJ by rået vil bli besluttet når det italien ke maksimali tpart>i fatter tilsva rende beslutning. I .oktober måned forelå meddelelse om at det italien ke Mak imali t parti ,hadde be luttet å tre i organisatorisk forbindel e med Informa jon - by rae t. Efter denne avgjørelse sendte centra!styre,t iland 'tyremedlemmene for lag ,om at vårt parti kulde tre i org,anisatori k forbinde! e med byraet. Forslaget blev vedtatt. liakan Meyer blev valgt om PaJrtiets rep r 'en tant til by råets kon- feranse om var berammet til avholdelse i november måned. Konferan en blev først avholdt 28 desember. Meyer blev der valgt som medlem av by råets arbeidsutvalg. Konferall en vedtok fø,lgende retningslinjer og re olu joner: De ,revolu jonære ocialisti ke partiers k()n feran e pre i erer nok en gang det mål om de partie r har att sig, om Iha r sluttet ig til det Inter na jonale Byra. Den er av den oplfatning at proleta riatet pa grunn av den indre apl ø-ning krigen og eHerkrigens kriser har ført med sig, ikke hittil har vært i stand til å pille sin historiske rolle. Det har delt ig og tyk ket sjg op på amme ltid onn det kapitalistiske samfund forfall blev ty delig>ere. De indre trtidighete r Ihar forJenget bourgeoisiets herredømme de.r hvor det yntes me t ute av stand ltil å ove rleve ig elv. Arbeiderkla - en, opdelt i rivalise,rende organi asjoner, hvis motsetninger .fører dem til stadig stigende avvikelser, kan ikke gjennemføre hverken in revolu sjon eller for: va re ig mot reaksjonens foretagender og det borgerlige diktatur. De revolusjonære ociali ti ke partie,rs op gave e r å arbeide for . am- lingen. for gjenforeningen av arbeidedraksjonene og å føre tilbake til en 40 l' ncslc disiplincrt organi asjon alle de hll ndre tu 'ener proletarer som før \ LI r o rganiserte, men som idag har brutt ,me,d alle a rbeiderpartier og bare slar se111 indiifcife nte og pa sive til 'kuere, Og de vender sig til den unge g"\.;ncrasjon av arbeidere og bønder por a rek ruttere blandt dem morgen dagcns I ropper. enhetsfronten kan ikke vær,e til nogelI effektiv hjelp .for p,wletariatet i dets op ma'r sj mot revolusj,onen, fordi den forutsetter fortsettel en av ri valiseringcn og stnidig1hetcne, DCIl organi ke enhet som byraet og de hl 'Iuttede partcr ma ofrc alle sinc kreftcr, kan ikke gjenoprettes uten e,t klart og nøie definert program. l)cttc program er for kjel,Ug f ra den annen Inte rnasjonale derved at det l,l;kter cthvert amarbeide med de besiddende kla er og dere regjerin �cr, cr forskjeMig fra den tredje Intema Jonaje ved en annen .fortolkning \lI!; cn annen anvendel e av begrrepet proletari atets diktatur, ved uteluk kdsc av all sekte risme, ved en orgGl1i k og ikke militær 'opfatning av re \ olusjoncl1. Dette program cr den tradi jonelIe S10ciali me , lik den er ifølge ma rxi m n o·g de interna jonrule kongresser' beslutnin�er fra før krigcn, utdyp et ved de po itive og negative erfaringer fra ovjet-Rus land. Dets vesentlige elemen te r er : 'k,la 'ekampen, om er elve J1i toriens g-runnlag, cn kontant appell til arbeider- og bondema sene, åpen og stadig ka mp pa aNc rrelter mot den kapita lis ti ke sarrtfundso rden, hvortfor man nckter e thvert amarbeide med bourge,oi iet, nekter ei. ak epteTe dets bud �cttcr, nekter a delta i regjeringen, vedtagel en av en uforsonlig kla e innstj).]ingi de �nterna jonale spør mal, anerkjennelsen av fagforeningenes mlle i revolu jonen og i den efterrevolu jonære opbygnings periode. Det er omkring di 'se prin ipper at vi op,fo rd re r arbeiderne til a amle �ig, idet vi uttaler, at de r ikke !:inne en mere tvingende plikt. en mere oiebIikkelig 01)gave enn den å realisere enheten, betingelsen så \'cl for prole ta riatets fo,rsv.a r som for deits offcn iv. * Konferansen , som anser sal1ll.ill'gen for a vmre ,et liv spør mal for ar hC iderklassen, er et Ilykkelig syunpt.on i den vilje til å ammen lutte kref kne pa det fag,lige otl1lrade som verden ppoleta ri atet legger for dagen. Konferansen hilser derfor alle an trengelse.r, om foreta på dette område (den engelsk-ru i ke komite, den jugo lavi ke fagkon gres , for økene på a gjenforene de iran kc fagQrgani asjoner), idet den er overbevi t om ,I t alene en ,ammen lutning av alle arbe.idere ( ocialdemokrati ke, revolu sjonærsyndikali tiske, kommuni tiske) k' Til proletariatC'f, arbeidere og bonder ! Kamerater ! Dc arbe:ide rparticr $Om bekjenner ,ig til dcn revolu'jon ære soci:llismc, mcn som hverken tiJllører den a.nn en eller den trooje Internasjonale, har nylig holdt en konieramic i Pmi'. De har sullet sig en 'tar opg>avc, elI o�avc (lV 'Vlital betyd ning for sss alle. Det er deTe mål å samle alle proletarer i CIll enhetlig organå'a 'j KalTWratcr! Overalt er vi beseiret, over kylleil: av kr,igen' odeleggel:cr, knust under rui nene av det samfwld 'om dere selv, fedre, brødre, søste r og sønner hadde kapt, uten J10gcnsinne fl hø te fruktene av, Det er forgjeves at borgcr kapet forsøker il «gje,llopbygge » I'anudene og gjenreise det, der var skapt av arbeide og menne skelig energi , men wm verdenskrigen 4a øde, Det er ,ikke j et s.amftmd, Ifordømt til fonfall, sunket sammen unde r vekten av sine utallige ;forbrytelser, rut en gj enQ1) tåen av de ødela'gte sociale og moral ske verdier er muHg, Men imperJali men har lukt uendelige rikdO'lTlmer, har menneskene lidt tap som ,IDtet kan erstatte dem, Millioner a v mennesker er berøvet livet under ube skrlivelige lidelser, Andre millioners liv er ødelagt ,cd dere' fedre , deres ekte fellerrs, brødres og sønne rs død, i de samme år da de sclv mistc t sin sundhct og �in arbeidskraft Arbeide.rc og bønder! Det er j denne kamp eders egne ønner, dere sundhct og arbe1dskrruft, deres ek i tens ikkerhet om er ofret Det er dere selv som er ofrene for den foraeI Kamerater ! [)ere kjenncr vårt mal, prm jppene for iVåre ak,joner, de tanker ,om be�tem mer vare handlinger. følg os s! Hjelp OlS ! Ove rvinn de splittelser som bare ut- 43 sctter frLtcn ior frigjørelsen og som styrker den herskende klas es makt. Dis e tridigh eter cr op ,tått i efterkrigens usunde ar, da arbeiderne i 'tcden.for å sl ned det s<>ciale regime, har kjempet innbyrdes. fm tå å overvinne dem. En heten 'vil være innledningen til, elve betingel en for revolu jonen. Det står bil derc selv å reali 'ore den. Leve arbc4deme lILterna 'jonale amling! De revolusjonære socialistiske partiers konfcrlll/se. Resolusjon mot terroren. De rev lusjonære ociali tiske partier Ironferanse i Pari. 27-31 dc omber 1925 yen Denne terrordsNske bølge betyr en undertrykkei e av den utbyttede kla e med regj erJngene [orståel c og med anvendel e av terrorens, av inkvishj011en' middelalder,tkc metoder. Og denne undertrykkelse av den klasse som er ved å reise ig, denne undertrykkelse utcn he'llSyn til hv,ad den koster av liv, er et av de te� 'om viser den verden kr'gs følger, som har .ført til at man li mekrer ver dien av det menneskelige liv. Dis 'e terrori ti ke til tander finner vi idag ri Ungarn, Polen, i balkanlandene, hvor de ytrer ig gjennem terrorisering av arbeiderne i fengslene, gjennem hen rettelser efter tandrett, gjennem fengslinger ute.n dom, gjennem massehenrettel ser. Og til di 'se former føier ig d n indiv,iduelle terroristiske terror slik som man fremfor alt ser den Ij Ty kland; organlsert og �inan iert av de reak jonære organisaSjoner er der utført en så lang rekke mo rd, at mordet allCiTcde Illl kall an,ces ior Il være et iPolibi 'k kampmiddel som er ak eptert av de reakr.>jonære partier. Mcn hertil slutter sig og, å den kamp som de iascistiske orga nisa joner iorer, lik som man har ett den i Italia og 0111 de fasci ti ke orga.nisa--joner i andre land øllsker a føre den: om on hensYll1sløs oflfensivkrig mot det arbcidende fOJM be vegelse, ødeleggende alle de verdier som arbeiderklas en har kapt: fol kets Hu" kooperaSjoner, a"i er, trykkenier etc. Denne bevegelse munner ut i en aull tendig undertrykkeLe ay folkets poli tiske frihet, av dets meningsfrihet, presse, de hemmelige valg etc. Den terroristiske bevegelse bet).r ikke bare en undertrykkelse av de utbyt tede, mell og å en nasjonal under,trykkelse. Ma sehen rettelsen av de be',arabiske bønder i R.umenia, undertrykkelsen av jødene, ukrainerne og ty,kerne i Polen, utviklingen i balkanlandene, i Uthauen, Italia etc, forteller om denne under trykkel 'e av de nasjonale minor,iteter ved regjeringen' hjelp. Denne nasjonale undertrykkelse benytter bourgeoisiet i sin klasseinteresse for derigjennem il. kunne spille de for. kjellige deler av den arbeidende klasse ut mot hverandre. LikeO'Verfur denne terrori tiske undertr).kkeLe av de utbyttede kla, 'er � de bor�rl Ll;e . tater hcalVender konfeiTansen 'i� til arbeiderkla, sen : Gå ,ammen, for gjennem den revolusjonære klas, kamp å etablere de arbei dcnde klassers herre dømme, ,jor ti gj(Jfe en ende pfi deil1ne ned\erdi ge1se lV alle 111enl1e,kelio;;e ret- 1ighdcr. 44 Til de russiske arbeidere og arbeidende bønder. De revol USjonære socialis,tiske ]Xlrtiers konieran'c i Paros 27 -31 desember 1925 sender sin hr·oderlige og .\)egcåstre(\e hil en til R.ussland. arbeidere og bondeJ", som har ·OIfrc� sa meget og- ydet et å æ.reJullt arhdde i kampen mot kapita.Jismen, for proletariatet higjorc! Arbeidsløsheten - valutaspørsmålet. februar maned sendte central. tyret en henvendelse til de tørre pa rtiavdelinger om å ()Ifre a rbeid lø hetsspørsmalet den stør te op merk somhet. Partiets !kommunegrupper og .tortingsgruppen fremmet forslag om igangsettelse av arbeide for a aVIh jelpe arbe·id ledirgheten. Tidlig på hø -"ten tiltok arbeidsløsheten i uJlYggelig grad. Den vesentlig te år ak til dette sky ldte d n kun Uge kronestigning. Arbeid lø heten måtte således sees i forbindel e med valuta 'Dor målet. CentraJ tyret nedsatte i Imøte 14 eptembe'r en komite bestående av O, car T,orp, Chr. tIorll..'>fud, verre ivert en og Alfred Mad en, om fikk i opurag å uta rbeide retn:ing linjer for partiets tiIIing til arbeidsløsehts og valuta 'porsmalet. I oentral tyrets møte 28 eptember ble,v valgt en deputa jon om ,kulde henvende sig ti.I socialll11ini teren for å fremholde 11ødvendigheten av at det fra. Regjeringen, side matte bli tatt ,e.ffektive skritt for a he kjempe arbeid ledigtheten. Dep uta jonen Jlenvendelse til odailminL ter n er gjengitt i følgende cirkulære {)lIT) blev 'e ndt partiavdelingene i oktobe r måned : Pa Arbe idernes faglige Landsorgmli.sasjon� kongress i Oslo blev det eIl stemmlig vedtatt e.n protest mot avvikling av forans,taltningcnc til motarbeideIse :l\ arheid.lo he te n. Viderc blev VOOt.ltt å reise folgenoe kray til staten o� kom m unene : 45 I. Dct ma strak treiics positi\'e åoranstaltnin�er til avhjelp av a'l"beid. lø heten vcd : a) Offentlige arOOidshestilliJHtCr må bli å utiøre ved norskc bedrifter. h) odvendigc forhold re,�lcr ma trcHe� for a sikre at illncllland,kc '\'erk stedcr blir overdratt hygning av norske 'Skib, e) taten må O'Pretth Ide o� utvide sin anleggs- o� urbeidsvirksomhet og ikkc vcd avskjedigelscr ytterligere øke arbeid sledqglh etcn. d) UdYTket jord som c�llcr .sig til o,pdyrkning, må sti Ilcs til de arhcid, ledi ges disposi jon, like 'om det mn ydcs nydyrlG1ing-sbidra� samt bidrag til '\'å'l1in�s o� uthus.bygn in�cr. Det krcve� at statcn yder ekstrabidrag til de kommuncr '-Om er ærlig hardt rallllllet av arbeid ledigheten. c) • år de arbeid Ic dll.': c skaffes arbeide, m • 46 gripe :karpt inn ovcr,ior visse skogeicres saiboln, je av skug·d riJten, DIll nødvendig ved ek ·propr.itasjon av skogen. Deputasjonen pekte ogsa på at Staten måtte trc støttende ti l Jikeoverior de kommullcr Siom ikke selv i til trekkelig grad evnet å motarbeide arbeid lø heten, enten vod a yde lån eller sette igang oUantlige ar1>cider. O� taten måtte ikke hindre kommunene, når di . se vHde sette igang byggearbeider 0. 1. selv om det blev nødve11dig IfoT kommuncne å optJa lån til disse formål. Sterkt blev det frem holdt at Regtl er,jngcn nu Jkke mattc holde slik igjen som den i den senere tid har gjort, når ,det gjelder tatcns cgcn aribeidsvirk ·omhet. DeputaSjonen pekte på de voldsomt økede fattigutgiIfter, Qg men te at det dog matte være bedre å :ette tolk .i arbeide enn å alllY/ise dem futtigund rstøttel 'c . Til lutt pekte deputaSjonen på llødvendigheten av å få ctablcrt en eftfektiv arbci·derk01ltroll i bedri.ftenc når dct gjelder av kjedigel er og inn krenlmlnger samt bedrilfts tan . Der blev trukket frem praktiske e.ksempler pa bedrntsinn skronkningcr i �or kjellige industrier, ,pc ielt i Oslo. Statsrådcn nevnte .i den for uindcl e at ,i det for lag til Jov om arbeidslediglletsiorskrin,g som cr under 50rbe redeJse, vil der bli inntaH bcstemmelser om offentlig kontroll med bedriftsinn skrcllkninger m. v. rotST Regjeringen i Jforblndelse med den henvendelse om fagkongressen o,versendte . T forberedende tat 'råd igår gjorde sooialmini teren Regjeringens øvrige medlem llIer bekjent med ·at en sHk rapport vHde komme. Under benvisning til de krav som er stillet, må nu partiavdelingene o\ er alt ta initiativet for å reise den sterkest mulige opinion blandt ar.beiderne, lik at der kan oves det l100venilige påtrykk overifor kommuner og SItat for a Ifa kravene fremmet. I første rekke gjel,der det 0111 å rcJ e den personlige vilje hos de arbeids lose, slik at der kraftig reagclTes 1110t den påtvungne aribeid'lø het og mot horger skapets evnelosJlCt når det gjelder å bekjempe arbeid løsheten. Ikke underbetalt Ilodsarbcide, .ikke cn nådeskilling av fattigvesenet, men utllIfundsnyttig arbeide til ,or.u inær lønn mrl nu overalt være Jøsenet. Centralstyret opfordmr partiavdclil1gene til overalt li dclta aktivt når det gjelder a v.areta de arbeidslø�cs intercs er. I samarbeidc med de øvrige arbei derorganisa jooCIT må der arrangerc' møter og demonstra joner for å drøfte sa ke-ne og vekke dCIl almindelige opinioll. Positive krav til de lokale myndiglJeter l11å utarbeides mod 'ikte 'På bestemte fonhold regler mot arbeidslØlSheren, 'Og de må sakes hemmet av all makt. Videre må der arbe ides f.or at sruTIO'Jganisa joncr ·og Ilag'forcnlnger utretter hvad der er l11ulig for at nr·be.idet kan olp rettholdes og bli så jeV'llt fordelt som mulig. Ove rtidsarbeIde, akkordarbeide etc. må ta op tål behandling i fag1for enin gene 1)g det må søke begrenset i den uts,tr ekning dette kan bidra til å holde flest mulig i arbeide. Likeså rna der på arbeid plassene gripes aktivt inn overlor de av,kjedigelser og linn, krenkninger som øke drevet gjcnnem og om ofte fra arbeidsgiverne ,ide er midler for å lirernme lønnsned 'lag innen bedriften. Arbeid løshe1cn vokser fOT hver dag og ituasjonen blir stadig mer alyorlig for de arbeid løse og deres Ifamilier. Partiavdelingone og partifellene må være 47 opmerk om herpå og ma overalt være de mest aktive, å vel n{tr det gjelde r � utforme de arbeid løse krav, 'om når det gjelder å se tte alle krefter in for å kjempe kravene frem til gjennemiørebe, Det nor k a rbcioderiParti Centralstyret O car Torp. Efte r for lag av den nedsatte kO\ITlite til utarbeidelse av re tning linjer for partiet tilling til arbeid,lø he - 'og valuta pørsmålet blev nedenstå ende henvendelse på vegne av cen tralstyret og torting gmppen over endt Regjeringen den 16 de ember: Det nor ke Arbeide rpartis central tyre og Det nor ke Arbeiderpartis ,tor tings.gnlPpe vil under hellv.i ning til de nituasi'on som foreligger ved den voksende arbeidsledighet og den alvorlige økooomi ke krise, be ;temt kreve a" Regjeringen, at der straks blir grepet inn pa den mest energiske måte for å stanse krisen videre ve k t og avhjelpe Vii krever: r. a) Regj eringen må 'traks dispooere de nødvend ige midler til avhjelp av ar- beidsledigheten. åfremt storting bevilgning er påkrevet, må Regjerhlgen utar- beide fOLlag til fremsettel e ved 'tortingets ammentreden i januar. b) Der må gr.ipes inn og øves sam fundsmes ig k.ontroll ved de storre be- drifter som inn krenker eller tan er in 'V'irkomhet. like bedrifter kreves igang- satt, om nødvendig ved ofientlig tøtte . c) Regjer,ingen må �orberede og sruarest iverk ett estø rre �mlonisasjon _ og nydyrlmingsrubeider. Udyrket jor.d om egner sig til opdyrkning, må '>tille til de arbeidslediges di' posi jon, likesom der må ydes nydyrkningsbidrag samt bidrag til lopførelse av vånings- og uthusbygninger. 5nll videre krever vi, at sta ten må oprettholde og utvide in egen :ln leggs- og arbeidsvirksOO1het og ikke ved av skjedigelse øke ,arbe.idsledigheten. Det norske arbeiderparti er av den O'PJfiatning, at di 'se aoran taItninger må gjennem�ores uopholdelig, uan sett det YJl man måtte ha på år akene til den nye krise. Vi krever Il. Imidlertid mener partiet, at den 'Vesentligste årsak til den økonomiske kri e er å søke J pengepolitikken. Krone tigningen i år skyJdes for den alt overve iende del spekulasjon og er ,derror kUll tig. Kro.nen vil ikke i ien&,dell1 kunne holde ig på det nuværende høie ni\a. Stigningen hemkaller katastrOifaJe Ifølger [or produksjon livet. Bedrift - tans og arbeid,innskrenkninger kaster hver dag nye tu ener av strev omme mennesker ut i arbeklsløshet. Dis c forhold innbyr og,å til ubarmhjertig speku la jon i "ket arbeidsløshet. Stat og k ommune får mindre inntekter, mell renter og avdrag av gjelde n holder ig urorandret. kal kronen h ldes på ,in nuværende • 48 hoidc, blir gjcldsbyrden uutholdclig. De o,fientli ).:c fiJlansers vakc �til\ing vil legge cn død hånd ovcr alle amfunds messige tiltak. liele landct Iforarmes. Følgcn kan bare bli el] �or økonomisk krise som et veldig tilbaikcs1ag. Kronen vil igtien [alle og kan kje etle nye rekorder nedOIVer. Pri cne vil stige til nye høider. Nye vanke ligheter vil tåme sig Q]J• .for a slropc et sundt og stabilt gramnlag fo'r proouksjonslivet og Jor taten og �01l1munencs !fremgang, må derfor Det norskc arbeiderparti krove av stats maktene : a) Kir011estigningcn stanscs. b) Kroncn sltal:>i1isercs på cn J1eds�even ).:ullverdi S0111 star i forhold til landcts økonomiske stilling og muliggjør cn ifull og samlet utnyttelsc av landets produktive krefter. O�lo, 16 de <;cmebr 1925. Det norskc arbeiderpartis cc.ntmlstyrc Oscar TOr{J. Dct norskc ar:beiderlPauNs s!ontings)!'ruppc Alfred Madsel1. Kommunevalget. Retningslinjer. Land møte t vedtok følgende retning linjer: Borgerpartiene har 1 arrekke r for tatt a utny tte kommune Ityrene til sin forde.J. De følger den politikk il kyve ha sig alle de byrder om naturlig må Dæres av r,ikfolket. Det trykk som 1111 utøves på det arbeiden<.le folk, blir sa meget støne, fordi den kabtbare formue og ,inrn·tekt er galtt tilbake, samtidig 'Olm dyr tiden og den kra'V �kke er fo,nminsket. Sta ten �lar gjort forholdene enn van keligere ved å kyve fra ig en rekke .forpliktel er og velte .dem over pa de økonomiske svekkede kommuner. 'elv om lovgtvningen etter nevre gren er for kommune�tyrene, rett til å beny�te de forhandenværende re sur er, er det dog en livs, ak for arbeiderkla en a av ert-te borgerpartiene fra styret. V,etd åorets kom l11'unevalg er aTbeiderne i stand til å ta makten i de flest indu trieUe bykommuner og i en rekke landkommuner. Arbeiderne har i de siste ar hittert fatt føle, .\lvad det har a i, at borgerpartiene sitter med den komm unale makt. Det gjelder a fravriste de borgerlige denne makt og utnytte den Iike'fl kon ekvent til arbeidernes be te, om borger pantiene har forstått å utnytte den til gagn for kapi1ali tk13 en. De Ile te kommuner star nu dårlig rustet til å møte kri en. Dette kOl11!lller for en stor del av at de borger,lige partier har ,forhindret den 49 nødvendige be katlung. I tedenfor i den gode tid å opa rbeide fond . har eie 'a tt kommunene i dyp gjeld for å lø e de me t elvfølgelige kommu nale opgaver, om skolebygning, sykehu bygning, veianlegg o. 1. I teden for a Jl 'køttee\'nc og har en 'lIfmhold me ig rente- og avaragsbyrde a slepe på. De viktig 'te og me t aktuelle opgaver ec 1. bekjempe arbeid.lø heten ved a kaffe fle t mulig arbeide. livor �l rheide ikke kan skaffes. øna de arbeid løse fa under,holdningsbidrag som det er mulig a leve av på forsvarlig måte, De,t mL kre\e ' e.ffek Hve bevilgninger fra Sta tens �ide til bekjempelse av a r 'id løsheten. 2. -\ lind re dyrtidens trykk pa de mindre bemidlede vcd direkte be Yikninger og pa annen måte. Det kommunale forsorgsvesen mLl ut bygge og utvikle . 3. A arbeide for ka ttelettel er for arbeiderklassen. Dcn sk�1 ttetabell som er gunstig t for de små skattydere, rna anvendes saledes at skatten me :t mulig bliT Jagt pa rikmannskIas 'en. De 'Olll er ram met av arbeidslø heten ma fa ska tte,lettel e i størst mulig ut trekning. formue' katten og tilleggskatten på de 'tore inntektcr ma helt ut n� Hes. 4. Tremme amfund:nyttig boligbyggi ng. 5. drive et energisk arbeide for å få beholde husleieregulering 'loven. 6. A opreHe kommunale organer for pri kontroll. fore en intens kamp mot mel1enullann vesenet og ,tøtte forbrukersamvi rket. 7. fort 'att utvikHng av folkeskole n med mål : En felles skole for alle barn. All videregående undervisning bygges på avsJuttet folkeskole. frie gymna ier. middelskoler. un,gdomsfag- og husmorskoler oprettes i den utstrekning behovet krever det. Økonomi. k ,totte for å snke \ klere�ående koIer. fritt undervj ning ma teriell vcd a l1c skoler. fri bespi.ning og nødvendig bekledning i barneskolen. '-'karp Jlåndhevel c a\ edruelighet lovgivningen. Lokalt veto. Inn skrellknin� av rettig�letencs antall. regulering a\' deres beli�l1;enhet og IIcdse tte]sc av utsk.ienkning '- og utsalg tiden. 9. Ordensvern dannet av arbeidernes organisasjoner gis j).()1itilllyndi�hct. Arbciderne har ved cn kraftig fremmaTsj ved hostens kommunevalg utsikt til a e robre maktcn i kommuner omfattende en vc'entlig del av lan det hdolknill�. Og ved fl gjennemføre et godt amarbeide mellem alle arbeidcrstyrte kommuner, og i saker av interkommunal ka rakte'r mellem arbciderpartiets representanter i de kommuner som berørcs av ,� akene. vil store opgaver kunne lø 'es til arbeidernes og sm ,\ 4 50 Taktikkell ved kommunevalrret. Pa rtiet 'tiller egne H ter fr alle kom uner hvor det er pantiavdelinger. ValgaJlian er med andre partier ll11å jkke finne ted. Ved formannskaps valg og ordføre rvalg tHråde \fIellesoptreden meIJem arbeiderpartiene, for ..åvidt den kan 'tyrke arbei dernes representasJon og innfl"Y'te] e. • Valget i landdistriktene. Kommunevalgene, og de forberedelser de gjør nødvendig, stiller store krav til det apparat partiene er utstyrt med. Både som lokale valg og som det landsvalg de samtidig er. I byene er forholdene jo nokså over siktlige. I fylkene stiller de sig ikke så enkle. Avstandene er store, og vil kårene veksler. Det er her at partiorganisasjonene derfor kanskje blir satt sterkest på prøve. Ved den splittelse partiet gjennemgikk efter forrige landsmøte, blev foreningene revet op på mange steder; vi mistet også enkelte av partiavisene, og det blev nok av huller å fylle. Stortingsvalget ifjor avdekket hvor vi hadde våre svake punkter. I landdistriktene føltes virkningen av splittelsen sterkest i Hedmark og Hordaland, foruten i deler av Telemark, Trøndelag, Opland og enkelte andre distrikter. Og virkningen er selvfølgelig ennu til stede, selv om det på sine steder er lyktes å gjenreise organisasjonen på ny grunn. Svakheten for vårt parti er tydelig særlig der hvor vi enten helt mangler foreninger, eller hvor vi har høist en forening omfattende herredet. Der blir man nødvendigvis liggende tilbake. Men samtidig ser man, at der hvor våre folk har tatt kampen op og gjort en innsats ved valget, er tilslutningen til partiet blandt arbeiderne stor og almindelig. Det er fastslått gjennem en rekke resultater fra de forskjellig ste kanter av landet. Ja i den utstrekning er det forhold tilstede, at man trygt kan tale om ett omslag på den korte tid av et år. Samtidig har partiet holdt stillingen praktisk talt overalt, hvor det har kunnet delta på like vilkår med de andre. Og det har mer enn det; gjen nemgående er der fremgang. Det viser sig i storparten av de kommuner hvor arbeiderne ved dette valg har erobret flertall, og det viser sig i en rekke andre større kommuner av betydning, hvor det er Arbeiderpartiet som leder opposisjonen mot de borgerlige. Rent undtagelsesvis danner mindre tallskommunister og socialdemokrater den største arbeidergruppe. Og det er i ytterst få tilfeller at de preger flertallet. I høiere grad enn tilfellet var endog ifjor, har Det norske Arbeiderparti dokumentert sig som landets arbeiderparti. fordi vanskelighetene denne gang var større, rent praktisk og organisatorisk, og fordi resultatene til tross 51 herfor er like så løfterike og kanskje større enn de var for et år siden. De gir løfter på nytt om en politisk samling av alle arbeidere, og de peker sterkere enn nogen gang på det gamle parti, på moderpartiet, som det natur lige grunnlag for den samling som holder på å arbeide sig frem. Mindretallskommunistene forsøkte sig med parolen om "kommunal arbeidersamling". Det var en manøvre, en oplagt spekulasjon. Som sådan var den fra første stund dømt til å mislykkes. Parolen formådde å skape nogen forvirring, hvilkp.t også var hensikten. Men nogen vinding for arbeiderklassen kunde den ikke skape. Der hvor det nye parti optråtte selvstendig og under eget navn, førte det til en lignende fiasko som de maskerte " felleslister Il • På samme tid har heller ikke det socialdemokratiske parti vist sig å eie utviklingsmuligheter. Om det ikke direkte har ødelagt noget valg, er dets positive bidrag til fremgangen iallfall liten. I Akershus har de søkt å legge en alen til sin vekst ved hjelp av misvisende opgaver fra tidligere valg og forøvrig ved å annektere en tyve-tredve representanter som blev valgt på lister utenom partiene. I Østfold er delvis det samme tilfelle. En del av deres tilvekst her skyldes forøvrig mer tilfeldige årsaker som utvidelse av representasjonen i enkelte herreder. I realiteten er fremgangen for partiet i Østfold likeså normal, som den i Akershus er kunstig. Ellers utover landet er de socialdemokratiske kommunefraksjoner på de fleste steder skrumpet inn til det usynlige. De kan snart sies å erstatte arbeiderdemokratene både i kvalitet og i mengde. I enkelte kommuner, hvor mindretallskommunistene har rådd grunnen, holder de sig oppe, eller de går frem, som i Solum og Laksevåg. Men også disse forekomster er sporadiske. Som bekjent blev vårt partis kommunegrupper spaltet første gang i perioden 1920 -22. Ved forrige valg blev der en større og nødvendig ut luftning. En lignende operasjon har måttet foretas iår, efter at en rekke av fraksjonene delte sig ved splittelsen i 1923 eller helt gikk ut av partiets rekker. Om hvordan styrkeforholdet i perioden siden har vært, har man ingen hel oversikt. Men det vil vise sig at våre partifraksjoner tallmessig er vokset ved dette valg, som de gjorde ved valget i 1922. Derom er det neppe nogen tvil. forsåvidt er stillingen opretholdt, og vel så det. Det vil gi våre representanter et sterkere arbeidsgrunnlag i den tid som kommer, fordi de vil stå med sterkere støtte i massene. Og det er det som trenges for at man kan yde et positivt og byggende, et virkelig revolusjonært arbeide i klassens interesse. Med hensyn til stillingen i de enkelte fylker foreligger det ennu ikke ved avgivelsen av beretningen helt nøiaktige tall, som har kunnet gjøre det 52 mulig å utarbeide en fullstendig statistikk for hvert herred eller fylke. Op gavene i det følgende er et utdrag av de rapporter som er innkommet, og for øvrig bygget på de tall som har vært tilgjengelig. Ake r s hus. Akershus var et av de fylker hvor Arbeiderpartiet rykket sterkest frem ved stortingsvalget. Det lyktes også å gjøre en erobring i denne høires hoved festning. Fremstøtet ifjor er fortsatt ved kommunevalgene. Vår frem gang iår muliggjorde erobringen av Nittedal og Oppegård. Samtidig blev flertallet styrket i Skedsmo, Lillestrøm 0g Lørenskog. I den nYI! kommune Nordre Høland besatte partiet 13 plasser av 28. Dertil blev vunnet 4 nye mandater i Aker og 3 i Bærum. I Eidsvold, hvor det blev valgt 24 arbei derrepresentanter mot 24 borgerlige, holder vårt parti stillingen som den største gruppe i herredsstyret. Forholdet er det samme i Aurskog. Ved valget i 1922 blev det valgt 145 representanter av Det norske Ar beiderparti i 22 kommuner og 110 fl 112 av socialdemokratene i 20. lår stillet begge partier liste i 15 kommuner; dertil hadde vårt parti liste i 4 andre, mens socialdemokratene deltok alene i 2. Endelig blev der stillet felleslister av arbeiderne i Nes og en rekke bygder. På disse lister blev valgt i alt 54 representanter. Hvor mange av hvert parti der er valgt på de forskjellige felleslister, har man ingen hel oversikt over. Og det gjør sammenligningen med forrige valg vanskelig. I de bygder hvor det iår blev stillet liste av ett eller flere av partiene, er det valgt 148 av Det norske Arbeiderparti, mot sist 132, og 112 socialdemokrater foruten 3 mindretallskommunister. I Nes valgtes sist 8 av Arbeiderpartiet og 7 socialdemokrater, nu 16 på en "samlingsliste". I Hurdal valgtes sist 6 socialdemokrater, nu 11 på en fellesliste for partiene. I Kråkstad blev valgt 3 av Arbeiderpartiet i hovedsognet (før 2) og 4 på en blandingsliste i Ski, hvor vi har vært er uten partiavdeling; sist valgtes her 3 av Arbeiderpartiet og 1 socialdemokrat. I Blaker hadde vi denne gang ikke partiliste, heller ikke i Nannestad. Som resultat av valgene skui de arbeiderne kunne notere en samlet frem gang av omkring 50 plasser. En del av disse mandater er vunnet ved over gang fra det radikale folkeparti til socialdemokratene. Typisk er utviklingen i Eidsvold. Her er demokratene skrumpet inn til 2 mann i herredsstyret Det norske Arbeidetparti har på sin side erobret nytt terreng såvel i jordbruks. som industridistriktene. Sterkest merkes fremgangen i de nedre distrikter, omkring hovedstaden. Oslo er nu omgitt av arbeiderstyrte kommuner. Ennu er der et reaksjonært belte like inn på byen, idet borgerne be hersker flertallet i Aker og Bærum. Men også her er det herskende parti - 53 høire - svekket, og vart parti i rask vekst. I de øvre bygder viser valget at de borgerlige er slått ut over store deler av Romerike. Og forskyvningen markeres også her ved tilbakegang for høire, foruten for venstre og demokratene. Arbeiderne vil i kommende periode møte med flertall i 6 kommuner: Lillestrøm, Skedsmo, Fett, Lørenskog, Nittedal og Oppegård. Den siste er tilbakeerobret, mens Nittedal betegner en nyerobring for vårt parti. Dessuten er det valgt like mange arbeiderrepresentanter som borgerlige i følgende 5 herreder: Aurskog, Eidsvold, Enebak, Blaker og Feiring. I de fire siste har borgerpartiene hittil hatt flertall. I tre andre av Romeriksbygdene, Nordre Høland, Hurdal og Ullensaker, skiIler det bare en stemme eller to på fler tall for arbeiderne. Socialdemokratene er fremdeles det ledende parti i Fett, og det danner den største arbeidergruppe i Ullensaker i men nogen innflydelse er partiet ikke nådd frem til, tross spredt fremgang fra valg til valg. For mindretalls kommunistene betyr valget en fullstendig tilintetgjørelse. De stillet partiliste i Fett og Eidsvold og andre steder, men fikk ingen valgt - uten l mann i Lillestrøm, foruten et par på sine blandingslister. I Asker, Aker og Bærum blev de helt feiet bort. Men de var istand til å forsterke borgernes representasjon og svekke arbeidernes. I Aker mønstret Det norske Arbeiderparti 7315 stemmer, henved det dobbelte av stemmetallet for tre år siden, og fikk valgt 19 representanter mot før 15. Socialdemokratene gikk tilbake fra 8 til 7, høire fra 37 til 34. Arbeiderstemmetallet utgjorde ved dette valg 47 procent. I østre Aker sogn fikk vårt parti 8 av 15 og i V. Aker 6 av 20. I Bærum gikk vi frem med 3 plasser og socialdemokratene også her tilbake med l. Særlig var frem· gangen betydelig i V. Bærum. Valgene i disse kommuner dannet en sikker målestokk for stiIlingen i de omkringliggende bygder. I Oppegård erobret arbeiderne, som man kunde vente, fkrtallet, og slo således høirestyret ut, likeså i Nittedal, hvor vårt parti vant 3 nye mandater, hvorav to fra de borgerlige. Like bemerkelsesværdig var valgene i de tidligere arbeiderstyrte kommuner. I Lørenskog mistet borgerne en og socialdemokratene to til vårt parti. I Skedsmo erobret vi likeledes ett rnandat. Og i Lillestrøm beholdt vi tross den siste splittelse 14 av de 28. Av valgene i de øvrige Romeriks bygder fortjener Nordre Høland å nevnes. Her vil vårt parti nu stå som den sterkeste gruppe med 13 mot bondepartiets 10 og venstres og høires 5. 1 Aurskog holdt vi stiIlingen fra forrige periode med 7 mot borgernes 20 og socialdemokratenes 3. I Eidsvold hadde partiet fremgang fra stor tingsvalget, men splittelsen kostet oss et mandat. Ved sin splitte liste opnådde mindretallskommunistene å hindre arbeiderne i denne bygd i å sikre sig absolutt flertall i herredsstyret. 54 Østf o l d. l Ostfold har Det norske Arbeiderparti oprettholdt stillingen fra forrige kommunevalg og kan opvise tildels betydelig fremgang i stemmetall fra valget ifjor. I sylten herreder fikk partiet valgt 53 representanter. Socialdemokratene deltok i 25 kommuner og opfører 167 valgte representanter, en tilvekst av 50. Blandt disse er regnet en rekke som var stillet på "arbeider- og små brukerlister" i enkelte bygder. Det er f. eks tilfelle i Skjeberg, hvor der i et par sogn blev valgt 8 på slike felleslister. I Berg og Tune vant social demokratene 9 nye mandater på utvidelse av representasjonen. Videre op nådde de å få valgt flere representanter enn de før har hatt ved at vårt parti i enkelte ko mmuner undlot å stille liste. Derved reduseres samtidig Arbei derpartiets representasjon noget sammenlignet med forrige valg. I Trøgstad blev der i 1922 valgt en av hvert parti. Iår blev valgt 4 på en "Social demokratenes og småbrukernes liste". Forholdet er det samme i Rakkestad. Arbeiderpartiets tap av nogen plasser i enkelte herreder opveies dog av den fremgang vi har hatt i andre. I Våler tok partiet således 4 plasser av de 8 i Svindal sogn. Tidligere hadde det her 2. I Borge, Berg, Spydeberg og Øimark var det også fremgang, og i Hobøl fikk vi for første gang en representant i herredsstyret. Stillingen er uforandret i Askim, hvor vi fikk valgt 6 som sist, likeså i Rygge (6), Eidsberg (3), Tune (3), Kråkerøy og Mysen (2). I Jeløy valgtes 4 av Arbeiderpartiet og 5 socialdemokrater, mot sist · 5 og 4, samt 7 borgerlige. Mindretallskommunistene hadde her 58 stemmer, men måtte ha 74 for å få en mann valgt. Deres splitteliste bevirket at vårt parti tapte et mandat til socialdemokratene. I hele fylket fikk det nye parti valgt l mann, nemlig i Skjeberg. I det nuværende herredsstyre har det 4 og vårt parti 2. Ved valget fikk Arbeider partiet her valgt 3. For øvrig var Skjeberg den eneste erobring arbeiderpartiene maktet å gjøre i Østfold iår. Som tidligere besattes flertallet i industricentrene Olem men, Borge og Tune, foruten Jeløy ved Moss. Samtidig er arbeiderne rykket frem til en sterk stilling i Rolvsøy og øymark, hvor de tilsammen har halv parten av plassene. I den forløpne periode har det i begge disse herreder vært borgerlig flertall. I Torsnes og Kråkerøy står arbeiderne og de borgerlige likt som før. Alt i alt skulde arbeiderpartiene ha chanse for flertall i ni kom muner, hvorav de helt behersker fem. I Som nevnt har vårt parti gjort jevn fremgang siden stortingsvalget. I Rygge mønstret partiet 455 stemmer mot 309 ifjor; samtidig gikk social demokratene tilbake fra 170 til 121. For Borge viser tallene for vårt partis vedkommende 191 stemmer iår, mot ved stortingsvalget 107, for Olemmen 55 259 og 115, Kråkerøy 151 og 128. For socialdemokratene var det samtidig tilbakegang siden stortingsvalget - i Borge fra 1398 til 805, i Glemmen fra 23 12 til 1665. I Mysen ser man den samme utvikling, likeså i Askim, hvor socialdemokratene gikk tilbake med en plass. I Våler hadde vårt parti ved stortingsvalget 42 stemmer; her er fremgangen i år betydelig. Hedm ark . I Hedmark fylke stillet Det norske Arbeiderparti liste i 24 herreder og fikk valgt 138 representanter. Det nye parti besatte 84 plasser i 19 herreder, hvor det hadde liste, og socialdemokratene fikk valgt 9. Videre blev valgt 37 på felleslister, i Nord-Odal (13), Nes (7), Ringsaker (5), Stange (3), Romedal (7) og Åmot (2). Tilsammen blev valgt 268 arbeiderrepresentanter. I 1922 valgtes 262 av Det norske Arbeiderparti og 10 socialdemokrater. Tross splittelsen er således det nuværende mandatantall praktisk talt opreitholdt. Men representasjonen i de enkelte kommuner er undergåU adskillig forandring. Ved valget for tre år siden erobret arbeiderne syv kommuner i fylket og beholdt sitt tidligere flertall i fire. Dertil stod de likt med borgerne i fire andre herreder. Fylkestinget kom efter valget til å telle 13 ordførere av Arbeiderpartiet og 16 av de borgerlige partier. Av de 11 arbeiderstyrte kommuner er flertallet hevdet ved valget i 6, nemlig Elverum, Stange, Vang, Ytre Rendal, Sør-Odal og Vinger, hvortil er erobret to nye: Storelvdal og Nord-Odal. I Åmot, Grue og Brandval - tre av de tidligere flertallsbygder - vil der i det nye herredsstyre komme til å stå like mange borgerlige som arbeidere. Det samme er tilfelle i Rome dal og Våler; stillingen er her uforandret. I Løten, hvor der stod 12 mot 12, og i Hoff, hvor det sist valgtes rent arbeiderflertall, har de borgerlige fått majoritet sammenlagt. Av de 8 kommuner som ved valget har gitt absolutt arbeiderflertall, er Det florske Arbeiderparti det ledende i Elverum, Vang, Stange, Ytre Rendal og Odalsbygdene. I Storelvdal står vårt parti og mindretallskommunistene om trent likt. Vi er videre det sterkeste parti i Trysil og Eidskog, hvor det mangler et par plasser på flertall for arbeiderpartiene. Det nye parti har sin sterkeste stilling i Vinger, foruten i Åsnes, Åmot og Hoff. Tilsammen vil arbeiderpartiene komme til å stå med helt eller delvis flertall i 13 av fylkets kommuner, altså omtrent som nu. I de 8 flertallskommuner har Det norske Arbeiderparti valgt 77 repre sentanter og mindretallskommunistene 39. Av de valgte 13 i Nord-Odal er her regnet 7 som tilhørende vårt parti og 6 til det nye parti. Det norske Arbeiderparti står altså i disse bygder i et forhold av 2 til l innenfor den samlede arbeiderrepresentasjon. I de øvrige nevnte herreder, hvor partiene ved en fellesoptreden har en chanse for å kunne gjøre sig gjeldende, er 56 plassene nogenlunde likelig fordelt på vårt parti og mindretallskommunistene, mens socialdemokratene her har 6. Som nevnt stillet vårt parti liste i 24 herreder - samtlige undtagen Hoff og Asnes, hvor nykommunistene rår grunnen, samt Nord-Odal og Nes, hvor arbeiderne gikk til valg på felles liste. I bygder som Ringsaker, Ro- medal og Amot hadde vi dog bare partiliste i et enkelt sogn. fraregner vi disse herreder blir representasjonen for arbeiderpartiene sammenlignet med forrige valg: Arb.p. :\'I.kom. Valgt i 1922 of eller -+- Elverum 15 2 17 Trysil *) 9 l 9 + 2 torelvdal 6 7 10 + 3 · Løten . 6 5 12 · Stange . 10 5 16 · l Vang 10 7 16 + l furnes. 3 5 · Våler 4 4 8 Grue 5 7 13 -+-1 Sør-Odal 14 3 18 -+-1 Vinger. 5 9 14 · Brandval ·) 5 2 9 · l Eidskog . 8 5 12 + 1 Ytre Rendal 10 9 + 1 øvre. Rendal 5 6 Tynset 2 2 + 1 Alvdal . Engerdal . 4 l + 3 foldal . 2 2 Kvikne Tolga . 5 6 +1 I de ,21 herreder valgtes i 1921 185 representanter av Det norske Ar beiderparti og 2 socialdemokrater. Iår er valgt 130 av vårt parti, 60 mindre tallskommunister og 2 socialdemokrater. Det norske Arbeiderparti har altså her mistet 55 plasser i forhold til valget for tre år siden j det vil si at det har måttet avgi ik ke fu llt en treåjedel til det /lye parti. Samlet er der en fremgang på fem plasser. Går man ut fra den nuværende sammensetning av gruppene, er det sannsynlig at Det norske Arbeiderparti vil vise sig å ha hatt avgjort fre mgang tallmessig. Nogen hel oversikt over dette foreligger i øieblikket ikke. I ) Dessllten valgt l socialdemokrat. 57 Elverum delte partigruppen sig i to ved splittelsen. Her har Arbeiderpartiet nu faktisk øket sin representasjon fra 10 til 15, mens mindretallskommunistene ser sig redusert fra 7 til 2. I Eidskog blev det også like deling; her mistet det nye parti en plass, mens vi går frem med 2. I Hoff faller tapet helt på nykommunistene, som erobret gruppen - 9 mann - ved splittelsen; nu kommer de tilbake med mindre enn det halve. Vårt parti har hittil ikke hatt nogen avdeling i Hoff. I Ringsaker og på flere steder har forholdet innen gruppene vært noget lignende. Av de 15 som blev valgt i Ringsaker på partiets liste i 1922 gikk 11 ut ved splittelsen. Selv på Tynset gikk de to representanter vi hadde over til det nye parti. Nu får Arbeiderpartiet 2 og mindretallskommunistene 1. I Storelvdal, hvor det var stor fremgang ved valget, faller tilveksten på begge partier, samtidig som socialdemokratene er slåt ut. Sett i forhold til stortingsvalget er dog Arbeiderpartiets frem gang størst. I 0sterdalsbygdene stort sett inntar Det norske Arbeiderparti nu en dominerende stilling. I de tolv kommuner har vi fått valgt 92 av 83 arbei derrepresentanter. På Hedemarken og i den søndre del av fylket er der også fremgang. Og vi leder i de fleste og største arbeiderbygder. Ved valget for et år siden var der en overvekt på det nye partis side i Stange og Vang; her holder det nu på å snu. Særlig har mindretallskommunistene svekket sig i Stange. fra Vang foreligger stemmetallene, som viser at vårt parti iår øket sitt stemmetall fra 928 til 1034, mens de andre gikk ned fra 979 til 757. I furnes er utviklingen gått den samme vei. O p l and. I Opland kan vort parti på en rekke steder peke på gode resultater av valgene, til tross for at organisasjonen her til dels ennu er ny og forholdene gjennemgående vanskelige. I Hadeland- og Totenbygdene holdt vi stillingen med glans fra forrige valg. Og der var en ganske betydelig fremgang i stemmetall fra stortingsvalget. Dels er det skjedd ved overgang fra det nye parti, som i de ferreste tilfelle deltok med egen liste i valget eller formådde å gjøre sig gjeldende. Dels skyldes økningen den almindelige agitasjon som har vært ført fra våre partiorganisasjoners side. Også socialdemokratene har i det store hele funnet vei tilbake til sitt gamle parti og sluttet sig om det. I den utpregede arbeiderkommune Jevnaker blev flertallet beholdt, idet Arbeiderpartiet her fikk valgt 6 representanter og mindretallskommunistene 3. ; Socialdemokratene som stillet egen liste rakk ikke op. I Lunner fikk vårt parti 8 - en tilvekst på tre plasser -, bondepartiet 7 og en upolitisk liste 1. forrige gang valgtes 5 av Arbeiderpartiet, 3 socialdemokrater og 8 borgerlige. I Brandbu valgtes 6 av vårt part (før 5), idet vi tok en plass fra bondepartiet. 58 Mindretallskommunistene forsøkte sig i Søndre Land, hvor Arbeiderpartiet ved forrige;! valg besatte flertallet i herredsstyret. Resultatet blev et tap på to plasser. Vårt parti hadde ikke liste i S. Land. I Gudbrandsdalen gikk det likedan i Heidal. I begge disse kommuner var det sist arbeiderflertall. I Søndre Land blir stillingen nu efter valget 8 mot 8. Og i Heidal synes de borgerlige å ha sikret sig overtaket. J Vestre Toten fikk Arb�iderpartiet 8, mindretallskommunistene 1, demo kratene 3 og bondepartiet 8. Sammenlignet med forrige kommunevalg er stiIIingen uforandret. Men siden valget ifjor er der en stor forskyvning. Vårt parti opnådde i det hele 823 stemmer mot 584 for et år siden. Det nye parti mønstret 98 mot ifjor 250. I østre Toten blev også stillingen som før. Vår liste samlet her 1146 stemmer, mens hele arbeiderstemmetaIlet ved stortingsvalget var 900. I Vardal gikk vi tilbake med en plass, til tross for en betydelig fremgang fra stortingsvalget - fra 367 til 630. I Biri gikk vi frem fra 25 til 175 stemmer og satte inn 2 representanter. I Gudbrandsdalen var Dovre den bedste arbeiderkommune ved stortings valget. Den mønstret da over 400 stemmer for Arbeiderpartiet. Det var derfor med særlig interesse man imøteså resultatet fra Dovre. Valget viste at Arbeiderpartiet fikk valgt 7 mot den borgerlige samlingslistes 8; videre valgtes en socialdemokrat. I inneværende periode har vårt parti hatt 5 av de valgte arbeiderrepresentanter. Stemmetallet på partilisten var nu 465, eller bare ti stemmer mindre enn borgerlistens. Stor interesse knyttet sig også til valget i Vågå. Her besatte det radikale folkeparti og Arbeiderpartiet tilsammen 12 plasser av 20 i herredsstyret. I Ringebu, Øier og Lom blev det demokratisk flertall, idet arbeiderpartiene også her gikk sammen. I Sell blir stiIIingen 8 mot 8. I Skjåk stillet det nye parti en blandingsliste som fikk valgt 5 mann. I Lesja gikk vårt parti frem med to plasser. Som resultat av valgene kan det slåes fast, at arbeiderne og småbrukerne er rykket frem til en sterkere stilling i flere bygder. Når avklaringsprosessen har virket ennu en tid, skal det vise sig at vårt parti i Vestopland og Gudbrandsdalen står ferdig til å gjøre nye erobringer. Bus k e rud. I Buskerud har utviklingen fra valget ifjor fortsatt ved årets kommune valg. I 1922 blev valgt 151 representanter av Det norske Arbeiderparti og 25 socialdemokrater. Videre valgtes 8 representanter i Ådal ved flertalsvalg (Nes sogn). Disse er ikke medtatt i partiets statistikk fra forrige valg. Iår var det forholdstallsvalg over hele linjen. Sammenlignet med stillingen sist viser valgene en fremgang for vårt parti av 33 mandater. For socialdemo kratene er det en tilbakegang av 6. Tillagt de 8 som det nye parti fikk valgt - derav enkelte på såkalte "felleslister" - blir den samlede mandatøkning 35. 59 Ved stortingsvalget kom de borgerlige i mindretall i syv kommuner og stod med en mindre overvekt i tre : Lier, Ovre Eiker og Hurum. I samtlige disse bygder stod Det norske Arbeiderparti allerede den gang som det av gjort sterkeste parti. Iår har partiet tilbakeerobret Modum og hevdet fler tallet i Norderhov, Nedre Eiker, Røyken, Hurum og Tyristrand. I Lier, hvor flertallet gikk tapt ved valget i 1922, blir stillingen nu 20 arbeiderrepresen tanter mot 20 borgerlige. Også i Øvre Sandsvær og Adal står arbeiderne med halvparten av plassene. Det samme vil antagelig vise sig å være til felle i Nore og Krødsherred. I Øvre Eiker har vårt parti 15 av 32, som før, og i Opdal 7 av 16. I de fleste øvrige bygder står vårt parti som det eneste arbeiderparti, og det viser ved dette valg særlig sterk fremgang i Numedalsbygdene. Et talende vidnesbyrd om partiets sterke stilling blandt arbeidermassene gir sammensetningen av herredsstyrene i de kommuner, hvor arbeiderne har flertall. Her står Det norske Arbeiderparti med 71 representanter av 148. De borgerlige partier har 60, socialdemokratene 10 og mindretallskom munistene 7. Uten om disse herreder har de to spliltelsespartier Il - elleve - mandater i fylket. I de øvrige nevnte 7 herreder er parti stillingen : 73 av Arbeiderpartiet, 3 socialdemokrater (j Adalen), 2 mindretallskommunister (Lier) og 86 borgerlige. Tilsammen 166 av arbeiderpartiene, hvorav 144 valgt av Det norske Arbeiderparti, mot 146 borgerlige av alle avskygninger. Hertil kommer 41 representanter av Arbeiderpartiet i de kommuner hvor de borgerlige har avgjort flertall, samt 6 socialdemokrater. En del av disse arbeiderrepresentanter er valgt på lokale felleslister i bygdene. Arbei derne stillet liste i samtlige bygder undtagen Hemsedal. I hele fylket er valgt 520 representanter mot sist 516, idet representant antallet er utvidet i Al. Arbeiderpartiene har herav fått 211 og de borger lige partier 309. Av Det norske Arbeiderparti er valgt ialt 184 og som nevnt 19 av socialdemokratene og 8 av mindretallskommunistene. De to splitlelsespartier gjorde både før og under valget en ynkelig figur. Og de resultater de kan peke på, er overveiende på den negative side. I Bakke sogn på Øvre Eiker optrålte socialdemokratene med en splitte liste, som spillet seiren over i borgerpartienes hender. På samme måte ut merket nykommunistene sig pa flere steder. I Øvre Sandsvær fikk de en håndfull stemmer på en lIarbeider- og småbrukerliste". Med disse stemmer kunde Arbeiderpartiet erobret et absolutt flertall i bygden. I Lier var situa sjonen omtrent den samme. Her samlet det nye parti 90 stemmer. Disse stemmer vilde vært nok til å gi Arbeiderpartiet det tolvte mandat i Frogner sogn og dermed vippet flertallet over til arbeiderne. Nu blev stillingen 20 mot 20. 60 Arbeiderne har imidlertid domt utbryternes svindel. Og dommen er den kraftigste de nogen gang har fått. I alle de folkerike og viktige industribygder omkring Drammen står Det norske Arbeiderparti som det uten sammenligning største parti. Særlig glimrende var mønstringen på Modum, hvor vi besatte 20 plasser av 40, og Nedre Eiker, likesom også i Norderhov. Socialdemokratene gikk i N. Eiker tilbake fra 4 til l og i Norderhov fra 7 til 5; samtidig er de helt forsvunnet fra Modum. I Hurum hadde de til gjengjeld en fremgang fra l til 3. Men vårt parti opretholdt allikevel stillingen med 768 stemmer mot 720 ved valget ifjor. Også i Røyken er der fremgang for Arbeiderpartiet siden stortingsvalget, mens samtlige andre partier er gått tilbake. Ikke mindre betydningsfull er den landvinning vårt parti som nevnt har gjort i Numedal. Her kan det sies at partiet ved dette valg har hatt et gjennembrudd. Det gjelder såvel en bygd som Nore, hvor de store anleggs arbeider pågår, som de rene skogs- og jordbruksdistrikter. I Nore var det sisst flertallsvalg, og arbeiderne blev holdt helt utenfor herredsstyret. I næste periode vil det antagelig stå 8 mot 8, og der blir i tilfelle lodd trekning om ordføreren. I Flesberg er valgt 5 av Arbeiderpartiet mot før ingen, og i Rollag og Opdal er vi gått frem med henholdsvis 4 og 3 plas ser. Også i Hallingdalsbygdene får Arbeiderpartiet efterhvert sterkere feste, selv om fremgangen her går langsommere. I Krødsherad blir stillingen visstnok som i Nore, likeså i Ådal på Ringerike, hvor det sist var delvis flertallsvalg. Ve st f o l d. I Vestfold gjorde Arbeiderpartiet iår sin første erobring, idet det be satte 18 plasser av de 36 i Skoger herredsstyre. Socialdemokratene fikk en mann som sist, de borgerlige 17 (sist 21). For vårt parti var det altså en erobring av fire plasser. I Sandherad hadde vårt parti ikke liste ved forrige valg. Iår besatte partiet 4 plasser og socialdemokrater 5 (før 6). Vårt partis liste hadde 321 stemmer som ved stortingsvalget. Høire gikk tilbake fra 23 representanter til 17. I Sande gikk vårt parti frem fra 8 til 10. .. I Strømm deltok vi for første gang og tok 5 mandater. I Lardal erobret partiet en plass fra venstre og rykker med sine 6 mann inn som den største gruppe i herredsstyret. I Tjølling holdt vi våre 6 og gikk betydelig frem fra stortingsvalget. I Hoff valgtes 4 som for i hovedsognet. I Hedrum og Brunlanes gikk vi tilbake med en plass, mens vi fikk innvalgt to som sist i Fredriksvern. I alt valgtes på partilister ca. 60 representanter av Arbeiderpartiet mot sist 47. 61 I Botne blev det pa en arbeider- og småbrukerliste valgt 8 mann og i Borre 3 på en fellesliste. Blandt de valgte i disse b\ gder er antagelig flertallet socialdemokrater. Mindretallskommunistene fikk ikke valgt nogen representant. Telemark. I Telemark fylke står arbeiderne og de borgerlige partier efter valget med hver en halvpart av representasjonen i de store kommuner Drange dal, Solum og Heddal. For Drangedal betyr dette en erobring, idet vårt parti her er gått frem fra 13 plasser til 16 av 32. I Heddal fikk vi valgt 14 som før, men da socialdemokratene mistet et mandat, vil stillingen også her bli 16 mot 16. I Solum hadde vårt parti ingen liste. I 11 kommuner gikk partiet til valg på egen liste og fikk på disse valgt 91 representanter. Det er en neUo fremgang av nogen mandater. Det nye parti opererte med Ilfelleslist er" i en rekke bygder og fikk for øvrig valgt 5 representanter på sine egne partilister. Socialdemokratene hadde selvstendige lister i 5 kommuner og fikk på disse valgt 27. I alt blev valgt omkring 190 arbeiderrepresentanter, hvorav 110 fl 120 tilhører Det norske Arbeider parti. For socialdemokratene er det status quo, mens valget for mindretalis kommunistene betyr en vesentlig reduksjon av deres tidligere representant antall. I Tinn gikk vårt parti frem med 2-300 stemmer fra stortingsvalget i Dal sogn (Rjukan) og mønstret det høieste stemmetal det hittil har nadd, men mistet her to plasser til det radikale folkeparti, som for tre år siden ikke deltok med liste ved valget. I Mæl sogn, hvor der sist valgtes 1 av Arbeiderpartiet, hadde vi iår ikke liste. I Dal sognestyre beholder vi dog absolutt flertall med 14 av 24. I Heddal hovedsogn blir partistillingen 10 av Arbeiderpartiet (før 9), 2 socialdemokrater (3) og 12 borgerlige, og i Lisleherad 4 av Arbeiderpartiet mot 4 borgerlige. Forøvrig var der fremgang på de fleste steder hvor partiet har sin or ganisasjon istand, og hvor det blev lagt arbeide på valget. For å nevne Gransherad, hvor partiet øket sitt mandatantall fra 6 til 9 og nu står som den største gruppe mot venstres 7 og bondepartiets 4. I Holla er det en fremgang av 4 plasser. Det svarer for begge disse bygders vedkommende til den stemmeøkning vi hadde ved stortingsvalget. I Sauherad, hvor vi nu har tre virksomme partiforeninger, er det også fremgang. I Bø holder arbeiderpartiet stillingen med 8, i Hovin med 5, Lunde 4 og Kviteseid 7. I Vest-Telemarken har valget stort sett ikke bragt nogen forandring. I Drangedal fikk Arbeiderpartiet 11 av 20 i hovedsognet (før 10 mot 10) og i Tørdal 5 mot 7 (før 3 mot 9). Solum hadde i en periode rent arbeiderflertall. Ved valget i 1922 fikk Arbeiderpartiet 14 og socialdemokratene 9 mot de borgerliges 25. Ved 62 splittelsen gikk organisasjonen imidlertid over til mindretallskomunistene, som iår stillet liste i alle 3 sogn. Resultatet blev at sosialdemokratene gikk frem med 3 plasser og fikk 12, det nye parti likeledes 12 og borgerne 24. Av mindretallskommunistenes representanter valgtes 2 på ren partiliste i Mælum og 10 på blandingslister. foruten i Solum blev det på en fellesliste i Gjerpen valgt Il. Stil lingen her er uforandret. Samtidig fikk socialdemokratene innvalgt 2, idet det radikale folkeparti ikke stillet liste iår. I fyresdal fikk socialdemokratene 9 mot før Il, i Sauherad (Nes) 2 mot før 4 og i Heddal 2 mot før 3. for øvrig blev det valgt arbeiderrepresentanter på lokale felleslister i Skåtøy, Nissedal og Sannidal, likesom bl. a. i Lårdal, hvor arbeiderforenin gen nærmest har stått nøitral. I skogbygd en Siljan blev det valgt 3 av Ar beiderpartiet og 2 av mindretallskommunistene. Sist valgtes her 7 av 16. 1 Eidanger og Bamle optrådte en rekke arbeiderlister utenfor partiene, like som der valgtes arbeiderrepresentanter ved 1/ upolitisk" valg i Mo, Vinje og mulig andre bygder i den øvre del av fylket. A u s t-A g der. l Au�t-Agder, utenom Setesdalen, deltok partiet med egen liste i 12 herreder og fikk valgt 57 representanter mot sist 41. Socialdemokratene fikk 10, en tilbakegang av 8. I Stokken blev partiets flertall styrket, idet vi gikk frem fra 8 til 10 av i alt 16. Socialdemokratene fikk 3 og den borgerlige fellesliste 3. l Åmli gikk vårt parti frem fra 5 til 7 og får nu sammen med socialdemokratene 10 mann i herredsstyret mot venstres 6. Tidligere har venstre hatt ord føreren. I Gjerstad gikk vårt parti frem fra 5 til 6, men fremgangen i stemmetall var så stor at vi burde hatt 7. Der manglet bare nogen stemmer på det. I His hadde vi ikke liste i 1922. Iår fikk vi 4 rep1 .::sentanter og manglet bare få stemmer på å få den femte. I fjære blev partiets represen tantantall mer enn fordoblet, idet vi gikk frem fra 2 til 5 mann. I Sønde ' led fikk vi to mot før ingen. I en del bygder hvor vi er uten partiavdelinger, var det iår stillet felles lister. Blant disse er froland, hvor der blev valgt l av Arbeiderpartiet og 3 socialdemokrater i 1922, iår 6 arbeiderrepresentanter, Landvik hvor der iår valgtes 3 arbeiderrepresentanter mot 2 i 1922, Herrefoss 4 som sist, Tovdal 7 nu mot 6 i 1922 - i denne kommune er det absolut arbeider flertall - og Gjøvdal, hvor der iår valgtes 6 representanter på en arbeider samlingsliste, samme antall som i 1922. I Bykle i Setesdalen blev valgt 5 av Arbeiderpartiet mot før ingen. forøvrig blev valget en seier for arbeidernes og småarukernes liste, som fikk 7 representanter av de 12. I Valle gikk det omvendt. Her hadde bare 63 Arbeiderpartiet innlevert liste. følgelig blev det flertallsvalg, og da trak våre folk det korteste strå. I siste periode hadde vi fire representanter i Valle. Stemmetallet var denne gang omtrent som sist. I Hornnes valgtes på en samlingsliste 8 som sisl formodentlig er for- • holdet mellem de valgte som før: 4 av Arbeiderpartiet og 4 socialdemokra ter. I Hylestad blev valgt 2 av Arbeiderpartiet og 2 på en "upolitisk" ar beiderliste, hvorav l mindretallskommunisl I Bygland blev stillingen 3 av Arbeiderpartiet (før 4) og 3 socialdemokrater som før, i Evje 2 (før 4) og 4. I hele Aust-Agder er valgt 82 av Arbeiderpartiet, 21 socialdemokrater, l mindretallskommunist og 33 tilhørende de forskjellige partier - i alt 137. arbeiderrepresentanter mot sist 115. Arbeiderpartiet får nu absolutt flertall i Stokken, har sammen med so cialdemokratene et sterkt flertall i Åmli, er den ledende gruppe i Gjerstad, Vegårshei og Bykle og er i rask fremrykning i de øvrige bygder hvor vi har organisasjoner. Samtidig viser valget at socialdemokratene er på stadig marsj bakover, og at det nykommunistiske parti ingensomhelst rolle spiller. Ves t-A g der. Vennesla besatte Arbeiderpartiet 8 plasser av de 16. Tidligere hadde det 7. Socialdemokratene fik 2 (før 3), bondepartiet l (2) og venstre 5 (4). Stillingen i det nye herredsstyre blir som nu 10 arbeiderrepresentanter mot 6 borgerlige. I Oddernes fikk vårt parti 4 plasser som før. Bondepartiet mistet her 2 til venstre. I Halse og Harkmark deltok Arbeiderpartiet for første gang og fikk valgt 2 representanter. Videre valgtes 8 av en småbrukernes og fiskernes liste. I Sør-Audnedal fikk vårt parti 4 mot før 3, i Greipstad 3 mot før 2. I Søgne gikk vi tilbake med en plass. Derimot erobret vi 3 plasser i Kvinesdal, hvor partiet for første gang stillet liste. fremmøtet ved valgene var dårlig. Ro g a I and. Heller ikke her bragte valget nevneværdig forandring. Men vårt parti holdt stillingen fra forrige valg. I Sauda fikk Arbeiderpartiet valgt 3 mann; på en mindretallskommun istisk blandingsliste blev valgt 2. I 1922 blev det valgt 3 arbeiderrepresen tanter, som senere gikk over til det nye parti. I Høiland mønstret Arbeiderpartiet 572 stemmer, eller adskillig mer enn ved de to foregående valg. De borgerlige fryktet her en stor arbeiderfrem marsj og møtte dtlrfor mere mannjevnt nu enn sist. Resultatet blev at vårt 64 parti fikk 7 mann som før, mens bondepartiet tok den 8de mann ved en større brøk. Socialdemokratene fikk 1 som før. I Hetland fikk Arbeiderpartiet valgt 4 representanter (før 5) og sociaI demokratene 2 som nu. Siden forrige kommunevalg er en del av herredet blitt innlemmet i Stavanger. Det er særlig arbeiderstrøk som blev tillagt byen. [det gamle herredsstyre har partiet i hele perioden bare hatt 3 repre sentanter som følge av byutvidelsen. Vår partistyrke blir således den samme. l Sogndal landsogn blev det for første gang stillet en arbeiderliste med el par fagforeninger bak. Resultatet blev at man fikk inn 2 mann. I Skåra fikk arbeiderlisten 4 mot før 3. I Gjestai blev stiJlingen som før: 1 av Arbeiderpartiet og 4 social demokrater. På en fabrikkliste blev valgt 3 og på bygdelisten 8. Hord a l and. Odda og Tyssedal har vært ansett for å være mindretallskommunistenes sikre steder. Stillingen var også vanskelig for vårt parti der inne - uten presse. Stedet ligger litt avsides, og partiets talere fant sjelden veien dit inn. Ved stortingsvalget fikk dog vårt parti 161 stemmer, nykommunistene 780. Men ved kommunevalget er stillingen helt endret. Vårt parti gikk frem med 265 stemmer til 425, mens nykommunistene gikk tilbake fra 780 til 631 stemmer. Tallene fastslår at det var ved vårt partis fremgang de borgerlige blev fravristet sitt flertall. I alt blev valgt Il av det nye parti, 7 av Det norske Arbeiderparti og 14 borgerlige. Stillingen var tidligere 17 borgerlige og 15 arbeiderrepresentanter, hvorav ett flertall gikk over til det nye parti ved splittelsen. I laksevåg sogn blev valgt 6 tilhørende det nye parti, 3 socialdemokra ter og 7 borgerlige. I 1922 valgtes her 8 av Arbeiderpartiet, 2 socialdemo krater og 6 borgerlige. I loddefjord erobret socialdemokratene et mandat fra de borgerlige, så de går inn med 4 mann i det nye herredsstyre. De S mindretallskommunister blev valgt på såkalte felleslister. Også valget på Voss blev et nederlag for mindretallskommunistene. De gikk tilbake fra 327 stemmer ved stortingsvalget til 60 og fikk ingen repre sentant. Arbeiderpartiet øket sitt stemmetall med ca. 100 stemmer og fikk valgt 3. Socialdemokratene som stod jevnsterke med vårt parti ifjor måtte nøie sig med 1. Splittelsen førte med sig et netto tap for arbeiderpartiene av 1 mandat. I Fana blev valgt 7 arbeiderrepresentanter på nykommunistiske blandings lister forøvrig 21 borgerlige. Ute i fylket var også stillet "felleslister" på enkelte steder. I Åsane blev der på en arbeiderliste valgt 9 av 16. I Evan ger blev valgt 4 og i Herdla 5. Disse skal nærmest være gode venstrefolk. Arbeiderpartiene har heller ingen avdeling her. I Stord, hvor mindretalls ·kommunistene er alene, viser v:tlget tilbakegang. 65 Sogn og fjordane. I Kyrkjebø, hvor det sist valgtes 9 av Arbeiderpartiet, blev stillingen ved valget 12 arbeiderrepresentanter av 24. Vårt parti besatte som den største gruppe 7 plasser, arbeider- og småbrukerlisten (mmdretallskommunistene) 5; videre blev valgt 2 på en funksjonærliste, 7 av bondepartiet og 3 venstre. Det blir nu antagelig loddtrekning om ordføreren. I Lærdal blev valgt 5 av Arbeiderpartiet og 2 av mindrelallskommu-' nistene, mot sist 10. I Leikanger blev valgt 5 som før. for øvrig mangler det sikre efterretninger om valget fra flere av fjordbygdene. Møre. I Valsøyfjord fikk Arbeiderpartiet valgt 7, socialdemokratene 2 og bøn dernes liste 7. Vårt parti holdt stillingen fra sist og hadde det største stemmetall. Bønderne tapte to plasser til socialdemokratene som iår for første gang stiIIet egen liste. Ved stortingsvalget hadde Arbeiderpartiet 156 stem mer, nu 182, borgerpartiene 234 (nu 166) og socialdemokratene 75 mot nu 59. I Tingvoll stillet Arbeiderpartiet liste for første gang og fikk valgt 4, mot socialdemokratenes 3 og de borgerliges 13. I Bremsnes tok vi en plass fra venstre og fikk 6, mens vi i Eidsvåg mistet l til bondelisten. Vi står her med 6 representanter mot før 7. I Aure fikk vårt parti valgt 3 representanter for første gang. i Surnadal 6 mot før 3. I Stangvik blev det valgt 6 av Arbeiderpartiet i hovedsognet og 10 på to borgerlister. Vi erobret her 2 mandater. I annekset Todalen. h vor det sist var flertallsvalg, tok de borgerlige alle 8 representanter. forrige gang blev det valgt 4 av hver. På Nordmør var det i det hele jevn fremgang, hvor partiet deltok i valget. fra Sunnmør- og Romsdalsbygdene foreligger ingen fullstendige efterretninger. I Bolsøy blev det valgt 3 av det nye parti, som her hadde stillet liste, og 5 socialdemokrater. De siste gikk tilbake med et par plasser. Socialdemokratene har i enkelte bygder gått frem med nogen mandater, men fremgangen opveies antagelig av nedgangen i andre. Nogen erobring er ikke gjort i dette fylke utenom Valsøyfjord. S ø r- Trø n dela g. I Trøndelags-bygdene har partisplittelsen herjet særlig ondartet, og man måtte derfor ganske naturlig regne med en viss stagnasjon. Imidlertid viser det sig stort sett at vårt parti også her har holdt stillingen og tildels hatt betydelig fremgang. Dette gjelder begge fylker. I Sør- Trøndelag har vi beholdt Ålen og sammen med mindretallskom munistene tilbakeerobret Malvik; likeså er arbeiderflertallet hevdet i Støren. A 5 66 I Orkanger og Røros kommune blir stillingen i kommende periode stemme likhet mellem de borgerlige i herredsstyret og arbeiderne. I Holtålen vilde partistillingen blitt den samme, om ikke det nye partis tilhengere hadde kastet sine stemmer vekk. I alt er i fylket valgt 133 representanter av vårt parti, ca. 30 mindre tallskommunister og 14 socialdemokrater. for tre år siden blev valgt 140 av Arbeiderpartiet. Av disse antas 20 å være trådt ut som følge av parti splittelsen. Røros er siden forrige valg blitt opdelt i fire herreder. Tilsammen er i disse valgt 18 av Arbeiderpartiet (før 7) og 34 borgerlige (før 13). for holdet mellem partiene blir således omtrent som før. På bergstaden holdtes det første ordførervalg ik Her seiret vårt parti ved loddtrekningen både på ordfører og viceordfører. I Ålen foregikk valget som flertallsvalg. Resultatet blev at Arbeider partiet besatte samtlige plasser. Der stemte 63 procent. I inneværende periode har partiet hatt 10 av 16. Også i Støren blev flertallet oprettholdt. Arbeiderpartiet fikk valgt 6 representanter som sist og manglet bare nogen stemmer på den 7de. Av socialdemokratene blev på en småbruker liste valgt 4, før 3; for øvrig valgtes 6 borgerlige eller "upolitiske 1/. r Malvik blev flertallet erobret, idet vårt parti tok 7 plasser (før 5) og mindretallskommunistene fikk 2 på en fellesliste. I Holtålen stillet mindretallskommunistene liste, uten å få nogen valgt. De greiet dog å hindre Arbeiderpartiet i å få valgt 6 representanter og der med halvparten av herredsstyret. Vi fikk 5 (før 4), bondepartiet 4 og venstre 3. I Klæbu hindret det nye parti oss i å erobre et mandat fra de borgerlige; selv opnådde de intet. Som en kuriositet kan nevnes, at der på en nykommunistisk blandings liste i Horg blev valgt en socialdemokrat og en partiløs. Socialdemokratene hadde også liste, men bondepartiet tok deres mann på brøken. Av vårt parti blev valgt 3 som sist. I Orkanger fikk Arbeiderpartiet 7 og mindretallskommunistene 3, venstre 8 og høire 2. I 1922 blev valgt 12 av Arbeiderpartiet, 2 socialdemokrater og 6 borgerlige. Det blir her antagelig loddtrekning om ordføreren. I Ork dal fikk Arbeiderpartiet 3 og mindretallskommunistene l. I Orkland blev plassene delt mellem venstre og bondelaget. I Strinda besatte Arbeiderpartiet 6 plasser i Lade sogn og 2 i Byåsen ; det nye parti fikk valgt 5 av sine foruten l partiløs og socialdemokratene 1. I det gamle herredsstyre sitter 6 av vårt parti, 7 mindretallskommunister og l socialdemokrat. Sprengningen i 1923 bevirket at gruppen delte sig i tre 67 fraksjoner, og partiapparatet gikk over til nykommunistene. I Lade sogn blir stillingen 11 av arbeiderne og 13 borgerlige. I en rekke kommuner ute i fylket hadde vårt parti en pen fremgang. I Hemne øket vi således vårt stemmetall fra stortingsvalget med henved det dobbelte og besatte 6 plasser mot før 3. Dessuten valgtes en socialdemokrat. Bondelaget tapte 3 plasser og venstre l. I Melhus gikk vi frem fra 5 til 6, i Opdal og Soknedal fra 2 til 4. I Singsås blev valgt 3 av Arbeiderpartiet (før 2) og 3 socialdemokrater (4), i Selbu 5 av hvert parti. I Stadsbygd deltok vårt parti med liste for første gang og fIkk valgt 3. Nord- Trø n dela g. l nordre fylke blev Egge og Meraker erobret av arbeiderne, mens de tapte flertallet i Malm. Valget her foregikk som flertallsvalg, og bondelaget gikk av med seiren. Det var stillet en liste på nykommunistisk grunnlag, men den nådde ikke op. Vårt parti har ingen avdeling i Malm. For øvrig var Verdal det nye partis store håp i Nord-Trøndelag. Her gikk det sammen med socialdemokratene om en blandingsliste. Resultatet av denne enhetsfront var, at mens det blev valgt 4 socialdemokrater og et lig nende antall "partiløse /I, fikk mindretallskommunistene bare 3. Arbeider partiet stillet liste i Stiklestad sogn og ftkk på denne valgt 2 representanter. I Meraker, hvor det før stod 8 arbeiderrepresentanter mot 8 borgerlige, blev det valgt 6 av Det norske Arbeiderparti, 6 på en borgerlig fellesliste og 4 av mindretallskommunistene. I inneværende periode har borgerpartiene hatt ordføreren. Også i Egge blev, som nevnt, flertallet erobret, idet Arbeiderpartiet besatte 7 plasser av 12 mot før 5. De to mandater blev erobret fra bondepartiet. I Klinga valgtes 4 av Arbeiderpartiet og 1 socialdemokrat foruten en på demokratenes liste som sies å tilhøre det nye parti. Tidligere hadde Arbeiderpartiet 5 av 12. Her skulde da være mulighet for et arbeiderflertall. Vårt parti gikk frem i Stjørdal, Åsen, Mosvik og Høilandet fra 4 til 5 plasser, i Inderøy fra J til 4 og i Sparbu fra 2 til 4. I den nye kommune Harran, som er utskilt fra Grong, fikk vi 5 mann valgt. Det er en fremgang på to plasser. l Foldereid blev valgt 4 og i Kolvereid 6 som før. I hele fylket er valgt av Arbeiderpartiet vel 100 representanter. Av de to andre arbeiderpartier er valgt mellem 15-20 hver. Det er en samlet fremgang fra 110 til ca. 140 representanter. for Trøndelags-fylkene skulde det i alt bli en fremgang fra forrige valg på et halvt hundre mandater. Vårt parti kan regne med 230 valgte repre sentanter, mens splittelsesparliene sammenlagt neppe kommer op i 100. 68 Nord l and. I Fauske med Sulitjelma blev flertallet erobret, idet det valgtes 21 ar beiderrepresentanter og 19 borgerlige. l 1922 blev valgt 17 av Arbeider partiet og 3 socialdemokrater. Nu er valgt 18 av Arbeiderpartiet (14 i hoved sognet og 4 i Valnesfjord) og 2 mindretallskommunister i hovedsognet, likesom der på en småbrukerliste er innvalgt en av de socialdemokrater som har sittet i det gamle herredsstyre. Av våre representanter i denne periode gikk 3 ved splittelsen over til det nye parti. l virkeligheten er det således en fremgang for vårt parti på 4 mandater. l Nord-Rana (tidligere Mo i Ranen) blev valgt 12 av arbeiderpartiene og 12 borgerlige. Vårt parti besatte 4 plasser. l 1922 da ladestedet Mo ikke var utskilt som egen kommune, var stillingen 14 borgerlige, 6 av Ar beiderpartiet og 4 socialdemokrater. l Beiarn fikk Arbeiderpartiet valgt 7 og bondepartiet 9. Hvis vårt parti hadde mønstret 4 stemmer mer, vilde man ha fått den 8de representant og stillingen vilde ha blitt som før. Partiet har hatt ordføreren her i denne periode l Vik, Helgeland, stillet Arbeiderpartiet ved forrige valg ingen liste. lår blev valgt 7 av Arbeiderpartiet, 5 av borgerpartienes liste og 4 på en u politisk liste. l Ofoten viser valget også fremgang for Det norske Arbeiderparti. Ankenes blev valgt 6 representanter mot før 4, i Evenes 2 og i Ballangen 5 (før 3). Her fikk også mindretallskommunistene valgt 2 mann på en blandingsliste. l Tysfjord gikk vi frem fra 4 til 7. l Lødingen og Tjeld sund hadde vi ikke liste. l Vefsen fikk Arbeiderpartiet 9 (mot før 8), bondepartiet 8 og venstre 7. l Sørfold fikk Arbeiderpartiet 6 mot før 10. Vi hadde her i denne periode flertall i formannskapet, men tapte ved lo ddtrekning på ordføreren. l Hemnes blev valgt 3 av Arbeiderpartiet på egen liste og 2 på en småbruker- og arbeiderliste. Det er en fremgang på 1 fra forrige valg. l Sortland blev valgt 6 av Arbeiderpartiet og 3 socialdemokrater (før 5 og 2) og 11 på to borgerlister. I Saltdal blev valgt 5 av Arbeiderpartiet, i Hadsel 6, Vega 6, Stamnes 5, Leirfjord 5, Hatfjelddal 4, Korgen 3, Andenes 3, Vågan 3, Bodin, Brønnøy, Gildeskål og Velfjord hver 2. l de nevnte kommuner har Arbeiderpartiet fått valgt 130 representanter, de to andre arbeiderpartier tilsammen knapt 20. Valget viser gjennemgående fremgang sammenlignet ved forrige valg. Fra enkelte herreder savnes ennu opgaver. Tro m s. l Troms er valgt 110-1 15 av Arbeiderpartiet, 30 socia:demokrater og 6 mindretallskommunister, i alt ca. 150 arbeiderrepresentanter. 69 Arbeiderpartiet beholdt sitt flertall i Salangen, hvor de fikk valgt 13 representanter mot før 12. Derimot blev det nærmest borgerlig flertall i Lavangen og Ibestad, hvor vårt parti i denne periode har hatt ordføreren, likesom i Balsfjord, hvor valget denne gang foregikk som flertallsvalg. På den annen side blev Sørfjord tilbakeerobret, og arbeiderne besatte flertallet i Lyngen, Lenvik og Tromsøysund. I Sørreisa og Malangen blev valgt like mange av arbeiderpartiene og de borgerlige. I Karlsøy er det antagelig arbeiderflertall som sist. I Karlsøy, likesom i Nordreisa, Tromsøysund og Målselv blev det sist valgt socialdemokratiske ordførere. Efter senere meddelelse fra Harstad har Arbeiderpartiet seiret iLavangen ved valget såvel på ordfører som viceordfører. Vi gjengir en kort oversikt over de resultater som foreligger av valgene i fylket. I Salangen fikk Det norske Arbeiderparti, som nevnt, valgt 13 repre sentanter, de borgerlige 7. fremmøtet var 67 procent. Ordføreren er vår partifelle stortingsmann Tønder. I Lenvik blev valgt 6 av Arbeiderpartiet, 5 socialdemokrater, 2 nykom munister og 3 på en arbeider- og fiskerliste (nærmest Arbeiderpartiet) samt 8 borgerlige. Dermed er sikret absolutt flertall for arbeiderpartiene i denne kommune. Ved ordførervalget for tre år siden gav socialdemokratene sine stemmer på borgerkandidaten, mens vårt parti besatte viceordførerplassen. Sammenlignet med stortingsvalget ifjor viser valget betydelig nedgang for socialdemokratene, som da mønstret 400 stemmer mot Arbeiderpartiets 310 og nykommunistenes 131. I Lyngen, hvor borgerpartiene har hatt flertall i en rekke perioder, blev valgt 11 av Arbeiderpartiet, 8 av de borgerlige, 3 mindretallskommunister og 2 socialdemokrater. I forrige periode hadde Arbeiderpartiet 7. I Tromsøysund øket Arbeiderpartiet sin representasjon fra 10 til 13. Venstre fikk 7, socialdemokratene og bondelaget 4 hver. I Sørfjord fikk Det norske Arbeiderparti 7 representanter av 12 og dermed flertallet. Ved forrige valg besatte de borgerlige samtlige plasser ved flertallsvalg. I Sørreisa blev valgt 8 av Arbeiderpartiet (arbeidernes liste), 4 venstre og 4 høire. De borgerlige tapte her en plass. I Malangen fikk Arbeiderpartiet 6 på dislriktslister og socialdemokratene 2, mot de andre partiers 8. for vårt parti er det en fremgang av to plasser. I Balsfjord gikk vi tilbake fra 7 til 2, på grunn av at valget foregikk som flertallsvalg, og i Levanger fra 9 til 7. På to felleslister valgtes her 9 borgerlige. 70 I Ibestad skal være valgt 8 av Arbeiderpartiet og 4 socialdemokrater av 28. Det var stillet bare distriktslister. Nøiaktig opgave over stillingen mangler. I Trondenes fikk Arbeiderpartiet 10 representanter mot før 8. Mindre tallskommunistene opnådde å få valgt l på en "fellesliste". I Nordreisa blev valgt 3 av Arbeiderpartiet, sist hadde vi her ikke liste. I Måselv blev valgt 8 socialdemokrater mot sist 6, samt 12 borgerlige. Arbeiderpartiet deltok ikke med liste. I Bardu gikk partiene sammen om en liste hvorpå det blev valgt 7 re presentanter. Det er uforandret fra sist. Av de 7 tilhører 4 Det norske Arbeiderparti og 3 socialdemokratene. I Kvænangen valgtes 3 av Arbeiderpartiet mot sist l, i Torsken 2 som før. I Kvæfjord blev valgt 2 av Arbeiderpartiet og l socialdemokrat på distriktsliste, sist 3 og 2. I Skjervøy gikk vi frem fra l til 4. finnmark. I finnmark erobret arbeiderpartiene Sør-Varanger (Kirkenes). Det blev valgt 7 av Det norske Arbeiderparti, 4 socialdemokrater, 3 av det nye parti og 12 borgerlige, foruten l socialdemokrat og en mindretallskommunist på to andre lister. Stillingen skulde da bli 16 arbeiderrepresentanter mot før 13. Ved stortingsvalget ifjor stod mindretallskommunistene som det sterkeste parti med 612 stemmer. Det norske Arbeiderparti hadde 443 og social demokratene 210. I Nord-Varanger holdt vårt parti stillingen og besatte 5 plasser av 12. Venstre gikk tilbake fra 5 til 3, mens en borgerlig fellesliste fikk 4 mot før 2. I Kjelvik blev valgt 5 av Honningsvåg Arbeiderparti, 5 av fiskernes liste og 10 på en upolitisk (borgerlig) fellesliste. Sist valgtes 9 av Arbeider partiet, 3 socialdemokrater og 8 borgerlige. Socialdemokratene gikk dengang i allianse med de borgerlige og sikret dem flertallet. Likesom i Kjelvik var det tilbakegang i Vardø herred, hvor det blev valgt 3 av fisker- og arbeiderlisten, 9 av borgerlisten og 4 på en upolitisk borgerliste. I forrige periode var det et arbeiderflertall på 9 av 16. I Nesseby besatte vårt parti halvparten av plassene med 6 representanter. Socialdemokratenes liste fikk 3, venstre 2 og høire l. I Alta valgtes 10 av arbeiderne og småbrukerne, 5 venstre og 5 høire. Arbeiderpartiene erobret l mandat fra venstre. I Tana fikk Arbeiderpartiet 4 av 12. Det var første gang partiet stillet liste der. I Berlevåg blev valgt 6 av fisker- og arbeiderlisten og 6 på andre lister. fra Sørøysund, Karasjokk, Lebesby, Hasvik, Talvik, Måsøy og Kistrand foreligger ingen sikre efterretninger. 71 Ordforervalgene i fylkene. I Akershus hadde Det nor ke Arbe iderparti i forrige periode ordfø reren i tre kommlUler : LiJl trøm, Sked smo og Løren kog. Nu er taUet øket til 7. På de't nye fylkesIting -wl det komme til å Jnøte arbeidervalgte ordførere [Ira 9 he.nreder i [yJlret, mot [ør 4. Det viiI i at aroeiderne ryk ker inn med en tredjepart av representasjonen. rra Lillestrøm 'I11Øter som tidligere paritifelle K. M. Nordanger, fra Skedsmo JoIh. Guldal og fra Lørenskog Ingv. Kristian en. Og de vil få følge av Ak el Braaten fra Eidsvoll, A. Albe rti fra Oppegdrd, Johan Jappee fra Nittedal og einar Hoff Ifra Aurskog. Vårt panti har dessuten varaorolføreren i Ifølgende kommuner: Lille strøm (Adolf ArrnlUld en), Løren kog (Kristian Olsen), Oppegård (emil Pedersen), enebak (A. Ch r. Holthe), Ne (Daniel Vikin) og Nordre Hø land (J0Ihn A. Hansen). Socialdemokratene bar ordføreren i rett og Enebakk. I Nittedal, EddsvoIl og Skedsmo ,fi�k de des uten va raordlføreren ved amarbeide meJ:lem grupene. I Aurskog og enebak foregikk va lget ved loddtrekning. Arbeider partiene eiret ved loddtrekningen i enebak og delte pla sene. I Aurskog fikk de borgerlige vara ondføreren ved loddtrekning. I Østfold besaif'te socialdemokra te:ne ordJørerpla en i 8 kommuner, hvor følgende blev valgt : A. Mo brek (0ymark), O kar Stenholdt ( kje berg) , Sven J. Dalen (Tune), Johs. Bergersen (Borge), O kar M. Johan nc en (Glemmen) , Olaf Johannes en (Torsnes) , Oskar Petteren (Krå kerøy) og Hallfdan Kildal (JeltJY). ArbeD.derpartiet fikk varaordføreren i Jeløy, partife.JJe Karl Karlsen, samt li Rygge, hvor Oscar Kalium blev valgt. I Torsnes, Kråkerøy og 0ymark foregikk valgene ved ,loddtrekning. l Hedmark blir tillingen på det nye ;fylke ting som .i. perioden 1923- 25, idet det er valgt 13 ord,førere av alJ1beiderpartiene og 16 borgerJige. Av Det nor ke Arbeiderparti er valgt følgende 8: Elverum: M. Røkebe rg (gjenvalg) . Trysil: August Aastad. Ytre Rendal: B. E. Vorum (gjenvalg). Stange: Kr. fjeld. Vang: O. Sjetne (,gjenva,lg). Brandval: Ole Ruud (gjenvalg) . Nord Odal: Andreas T. Sjøli. Sor Odal: J. Jackwitz. I pe rioden forut var det borge,rlig ordfører � Trysil og Nord Odal. Av vara ordføre re har partiet [ått 10: eJverum : Johs. Borahgrevink, Ytre Rendal : Helge Berger, Vang : Thor Cihris,tiansen, Brandval : Th. Tryland, Nord Od al : Han Magne , Sør Odal : Bmil Gundersen, Storelvdal : Kristian Ølen, Åmot : Bemh. J Det mindre'taJl kommuni ti ke parti fikk ordføreren i Storelvdal (Knut 72 Kri tian en), Amot (Ole lienman en), Vinger (Ivar Færder) og Våler (M. Kna !haug) Iforuten varaonllforeren i tange og lioff. I Romedal blev L. Jul ctih gjenvalgt til ordf rer. Han kan nærmest opfø.res som partiløs. , Trysil blev den (!i d,lågere ord·fører K. J. Moe (socialdemokrat) valgt til varaordfoTer. l Grue tapte arbeiderne ved loddtrekningen med de borgerliges kan didat. Også i Våler, HOJf o,g Romedal var det JoddItrekning. I Åsnes og Lotcn seiret de bOl1ge rlige med knepent :flertaJI. I Opland h adde Det nor ke Mbeiderpa11ti i forrige periode 3 o rdfø rere, nemHg i Jevnaker, ondre Land og Vestre Toten. I det nye fylkes ting vil det møte 4 valgt av Arbeiderpartiet, nemlig Hans Løchsen i Jevn cker, everin Olsen i Ve tre Toten (gjenvalg) , Alb. Gudda,l i Dovre og Arthur Jansen i Sel. I Lunner blev vruget av.gjont ved 'loddtrekning med det re ultat at bongenkandida!l:en eilret � siste omgang. Og å i Dovre var det loddtrekning. om varaoJ1dførere av vårt parti bJev valglt Emil Bak ken i Jevnaker, Thv. Ul ne li Brandbu og C. A. Mad en i østre Toten. l ønd,re Land blev den tidHgere .ordfører, Jacob NOJ"dli (m.k) gjenvalgt, men det nye par,ti mistet oOrdlføreren J Heidal. I Buskerud besatte arbei derne ordlføre,rp,las en i 7 !kommuner, derav i de 4 hvor de og å tidigelre hadde flentall : Nedre Eiker, Røyiken, Hurum og Tyristrand. De nye er Modum, Norderhov amt No.re, hvor v,alget fo rl;!gikk ved �oddtrckning. Den va.lgte ordfører i Nore. anleggsarbeider Ole Skogen, avgikk i111lidJeirtid IIrort efter ved døden, og varaordføreren, rom tilhører de borge rJige , er siden lykket O'j). I Øvre and vær, 'hvor vi 1922 tikk ordføreren ved lodd�rekning, tap!l:e vi på loddet denne g,ang. Det amme var tilfelle i Krød Jle'rad, hvor den borgerlige ordfører blev gjen valgt med stemmelikhet. I Ådal, hvor arbeiderpartiene tår med halvpar· ten av representail1rene, undgikk man å ta ordførerplassen ved å splitte stemmene. De valgte ordføreire er : Nedre Eiker Ole Gulbrand en, Royken Jon Leira, Modum Peter ka rd , NorderllOV Julius Lar en, Tyristrand Johs. Sal1ie og lfurum H. Sorteberg. Følgiende er valgit som va raond førere : Ka d Nedberg, N. Eiker, Eugen OLen, Røyken, Th or Sæterbraaten, Modum, Anton :Ellingsen, NorderlJ.o'V, Ole E'rikseil1, Ty-ri trand, TillV. Karlsen, Hurum, samt E. Dybdal i Krøds herad o,g tidligere OIrdlfører Ka,nl Andersen oi Øvre SandISvær - begge de siste ved loddtrekning. I Uer, hvor arbeideJ1)artiert: har 18 rep resentanter og mindre mlls kommuni tene 2 mot de borgerlige 20, !fikk de siste ordføreren efter e� rekke avstemningelT, idet den ene av det nye partis representanter hrøt ut. Varaordfører blev ved loddtrekning Johs. Fisc!her av arbeiderpartiet. 73 I Vestfold blir vårt parti for første gang repre entert i ,fylkestinget, idet Borgar tein ett blev vaJgt til ny oroføre r i koger. om v,a raordfe- . rer blev valgt lærer liielm ø. I Hoff va r det loddtrekning ved begge valg, med de:t resultat at de borgerlige eiret. Derimot !fikk Arbeiderpartit:t varao'rdførcren i Tjølling, hvor Ma,rnn ø tJby blev valgt. I Telemark tapte vårt parti loddtrekningen i Drangedal, hvorr Tor Lundtveit var tillet om kandidat. m va raord fører blev valgt Per Tungebakke (AflbeiderpaTtJiet), likelede ved loddtrekning. Og å i Hedd31 beholdt borgerrpartiene ordføreren ved loddtrekning, likesom de her også fikk varaondrfø reren. I den !tredje kommune hvor arbeiderne sitter med halvparten av repre entalI1ifpla ene, olum, blev den tidligere ordfører, om tilhører venstre, gjenvalgt med flertall. ocialdemokra tene fikk va r�ord[øreren. I Au t-Agder blev Nils HjeJmtveit gjenvalgt tH ordfører i Stokken, med H. J. Bakike soun va raordfører. I Amfi, hvor det tidligere var bor gerlig flertall, blev P. M. Jensen, Tveit, valgt til ordfører. Varaord,føre ren her er ociaJdemokrat. I Vennesla, Ve t-Agde,r, blev Andr. Robstad gjenv,algt til ordfører. Varaordfører blev Jørgen Robstad. I Gjøvdal, ete dal, blev ordlføreren ved loddtrekning valgt fra ar beiderli ten. I Hordaland erobret arbeiderne flertaUet i Odda og valgte Karl Bøthun (mindretall kommuni t) til ordtfører og G. B. For trøm (Det norske Ar beiderparti) til varaordfører. I Lak evag, hvor Røros : O. P. Bonde, Alen : O. K. undt , Mailvik: JOIhan Nil en og i O rk anger J. Rostad, den i te tilhørende mindretallskommuni tene. I Lein trand blev valgt som varaordfører Ole J. Schjetlein av Arbeiderpartiet og i Tiller Karl chjetnan (m. k.). cialdemokratene har ordføreren i toren, J. B. Rog tad, mens varaordføreren tilhører bondepartiet. • I Røn) (berg taden) og Orkanger foregikk valgene ved loddtrekning. I forrige periode hadde vårt parti ordføreren bare i Orkanger og Alen. 74 I Nord-Trøndelag tilbakerobre t arbeiderne Meraker og vCIJlgte her til Qrdfører Kr. Rotlhaug (Arbeiderpartiet) med J3. TorvJk (mindretallskom munist) som va raordfører. I Egge blev valgt Jærer Nordgaard og E. Kvam, begge av arbeiderpartiet. Derimot taptes flertallert: ,i Malm, !hvor det nye parti hadde Jedelsen. I Klinga blev socia,ldemokraten Martin Tørring ordfører. I Nordland blev iUe rtaHe,t tilbakee robret i Fauske, hvor Andr. Moan blev valgt til ord�ører og Hans Trondsen til va raordfører, begge tilhø rende arbeiderpa'rtiet. I Mo herred (Rana) blev Å. O. Se lfors (m.k.) og M. Lø�berg (soc.-dem.) valg1t til !henholdsvis ordfører og varaordfører. Arbeideroartiet �ikk varaordføreren i Tysfjord, Ingebrigt Jensen, ved loddtækning. I Troms har Det norske Arbeiderparti ordføreren i 8 herreder : Sala1l gen : Kr. Tønder (gjenvalg) , Lavangen : Lorents K. Aa (gjenvalg), Dyrøy : Ha ns Nilsen (gjenvalg), SørJjord: Rasmus Bansen, Lenvik: Søren Ha nnes, Lyngen : J,oIhs. Kielkelba1kken, samt i Ibestad og Kvenangen, hVQrfra det ikke foreligger opgave over valget. I Sørreisa blev J. Thomassen (arbei derpartiet) va lgt til ordfører, men e;fter omvalget nektet !han å Ja sig stille. Videre er dert: VJalgt ordførere av arbeiderp.a:rtiene i Målselv (M. Fo s haug) , Nordreisa, Karlsøy og Helgøy, nænmest tilhørende socialdemokra tene. I Trounsøysund, !hvor det er arbeidet'flertaI.l, gikk socialdemokratene sammen med de borgerlige. Med Twmsøysund og SørreIsa vil de arbei derne og fJskerne hatt absolutt IfJentalJ i lfy�keSltinget. I Finnmark besatte arbeiderne f,lertallet i Sør-Vamnger, hvor rt:il ord f0rer blev valgt JOth. Hølvold (soc.-del111.) og ,til varaord�ører Hara,ld Jo han en (arbeiderpantiet) . Også i AHa er ordføreren socialdemokrat. l Nes eby, hvor det er arbeiderflertall, blev en borgerJig va lgt. Valget i byene. Ved va lg,e t i desember i byene deltok vårt parti med liste i 52 kiøb sted.e r og ladesitedc,r. Det Iblev vaJ,gt 432 rep resentanter av Det norske arbeiderparti, 272 soci.a ldemokra ter ,og 198 av det nye parti - derav et større antall ,på «,fe,Me listene ». I aH blev val,gt i di e byer av arbeider partiene 812, mot 7 6 i 1922, og av borge rpartiene 118 (1214). PartistjJJingen \'i er, Valgt i 1922 Valgt i 1925 Kommunens navn I Arb.p. I Soc.·d. I BOrger\. I Arb.p. I Soc.-d. l M.kom. Borger\. Ålesund 11 20 29 4 14 4 38 Arendal 10 3 39 11 3 - 38 Bergen . 28 6 42 2 8 22 44 Bodø 5 - 23 4 - - 24 Brevik . 5 - 15 2 - 3 15 Brønnøysund . 7 - 13 6 - - 14 Drammen 22 7 31 25 4 - 31 Ekersund. 3 5 20 1 6 1 20 florø 8 - 12 - - 14 Fredrikshald 4 18 30 :1 20 - 29 fredrikstad . 4 16 40 24 - 27 Gjøvik . 13 2 13 1� 1 3 18 - I - Hamar. 17 19 8 20 Hammerfest 14: - 14 16 - - 12 Harstad 5 1 22 7 - 5 16 Haugesund . 8 13 39 9 11 l 39 Holmestrand 4 2 14 6 3 - 11 Horten 8 11 33 7 14 - 31 Hønefoss . 3 10 15 3 10 - 15 Kongsberg . 15 3 18 11 6 1 1 Kongsvinger 6 - 14 5 - 2 13 Kragerø . . 8 - 20 7 - - 21 Kristiansand 14 4 42 12 7 - 41 Kristiansund I 21 8 31 I 20 5 - 35 Larvik ... 18 6 28 18 5 1 2 Langesund . 4 16 6 14: Levanger .. 8 1 11 6 1 1 12 Lillehammer lO 2 24 8 3 2 23 Mandal .. 6 1 21 6 2 20 Mosjøen .. 9 11 6 u - I Moss .... 11 11 22 12 20 Mo i Rana . 6 14 2 li 4 11 Namsos . 9 6 13 8 I 12 Narvik .. 11 12 13 10 12 2 12 Notodden 12 6 18 15 3 2 16 Oslo ... 33 8 43 33 7 1 4:3 Porsgrund 8 3 33 1 I 5 9 29 Risør .. 5 23 6 1 22 Sandefjord 6 2 28 6 2 Sandnes . 6 4 10 4: 4: 12 Sarpsborg 7 21 24 6 26 1 19 Skien .. 19 5 36 3 7 16 34 Stavanger 18 9 41 1 8 42 Stenkjær . 5 15 7 la Svelvik .. 17 1 3 16 Svolvær . 8 12 8 12 Tr omsø .. 19 33 10 2 5 35 Trondhjem . 28 7 41 18 4: l� 42 Tvedestrand 3 17 1 19 Tønsberg. 11 7 34- 1� 2 36 Vadsø ... 6 3 11 I 11 Vardø ... 11 17 12 J 1I -- � Tilsammen 543 243 1214: 432 272 1 ! 11 I 76 Vjde re blev valgt 28 arbeide rrepre entanter, mot sist 23, i 5 byer hvor ArbeJdc rpa r,tiet ikke delNJok med liste. I Drøbak blev valgt 5 på en blan ding liste, d Kopervik 7. Videre bielV vaJg.t ti Molde 5 sooialdemokra'ter og 1 mindretall k.ommuni t, i Flekkefjord 2 og 1, foruten 7 s.ocialdemokrater i kudesne filaVD. DI ammen i disse byer: 14 lSocdaldemokmter, 2 m�ndre· tall k.ommunds,ter og 12 va1g,t på lokale J.iste r. Det samlede resultat �,()lr 57 byer lOg ,ladesteder blir såJedes : Det nor ke Arbeddenparti 432, mll!1dretaIHskommunistene*) 110, ,tilsammen 542 mOtt si t 555, ,ocialdemo:krmtene 286 ( �st 254) og Ifedlesli tene i Drøba;k og Kopervik 12. Ialt 840 mot 809 i 1922. Av de borgerJige partier blev valgt 1260 mot lforrJge gang 1291. Ved kon tiltrueringen av de nye bys ty rer besatte Det nor ke arbeider parti ord førerp,las en i Gjøvik, Kongsbe rg, Holme tra'l1d, Notodden, Lev anger, Narmso .og de tre F1nnmarksbyer. Videre blev va lgt ordføre re til llOrcnde arbeiderpartJene , i Frednikshald, Fredrik>stad, 5a,npsoorg, Skien, Por grunn og Narvik. Av då se bye r har arbeide rpartiene flertall i Gjøvjk, Notodden, Sarps borg, Namsos, Narvik, fIammernes,t og Vardø, foruten i Moss hvor det va r splittel e ve d ond,forerva�ge1. På Kon gsberg stå,r arbeiderpartiene og de borge rlige - som før - med 'hver en !halvpart av bYIS tyret. I fI.olrnesvrand blev ordfører- o,g varaord;føre,rvalget avgjort ved loddtrekning. I fred rikstad, Fred riklSlhaJd , Skien, POrSlgrunn, Levanger og Vaid ø er de bor gerlige i ,flertaH. I Ålesund o'g MolSs thadrde 's.ooiaJdemok'raiene ondføreren i forrige pe riode, i Brevik mind.retall kommunistene. I disse byer 'blev nu valgt bor gerlige ordtførere. I de gamJe bysty,rer hadde Det norske Arbeide llla,rti ordføre,ren i Gjø vik, Kong berg, Nam os og Hammerfest. Tallet er aJltså øket fra 4 til 9. Med hensyn til stemmetallet iJ'o reHgger dette samlet !for de 11 iby valgkretse r, 10m omflabter 43 byer. Parti tilJingen i dis e er følgende, sammenlignet med Dorting lValget i 1924 : Det nor ke Arbeide,rparti 78,500, en tilvekst av ca. 1300 temmer, ocialdemokratene 34,147, tilbakegang 5600, mindre,tallskommu ni tene 20,023, tilbakegang 6300. De borg,e111ige partier Ihn r en samlet tilbakegang på henved 22,000. I procent av ",m tliige avgittte stemmer står vårt parti i by kret ene med vel 26, mlOt 23 ved stortingsvalget. Socialdemokratene har 1P/z proce'nt, mot 12 ved sbortingsv,alget, mindreiall kommunistene 6.7, mot 'i 't . Ved valget J 1921, altså før den iste splitte,1 e, Jladde wcialdemo krwtene jfolge tati tikken 13.3 procent i()'g De t nor:ke Arbeiderparti 25.8, .) Iberegnet «!felle listeIlle». 77 tll ammen 39 procent - mot i 1924 pa atlle tre partier 43 pet. o'g ved kom munevalgene altså vel 44. StyrIleforholdet i de større byer. Ved stortingsvaJget i 1924 stod ·oeialdemokratene om det ste.rke te Stemmetallene ved de fire siste valg viser: Arb.p. Soc.d. M.komm. Storting valget 1921 (69,789) ...... -. ... 50,538 19,251 Kommune;yalgene 1922 (69,163) ...... 54,839 14,324 Storting valget 1924 (84,221) ...... 63,998 16,209 401-1 Kommunevalgene 1925 (80,921) ...... 63,282 15,286 2353 Det norske Arbelde rpa l1ti alene har altså øket sitt te:mmetalJ med 843 fra vaJget i 1922. ammenllignet med valget � 1924, da det blev avgitt ca. 3000 ferre stemmer, har Arbeiderp artiet en nedgang på 761, men de to splittel es partier er gått tilbake med 2584. Reduksjonen utgjør for vart par·ti - 1 procent. Det rna ies å være godt levert, når man tar i betraktning det hoie temmetall Yi ha dde ved stortingsvalget. Til sammenligning nel\'nes 78 at ocialdemokratene i ine 8 beste by er gikk tilbake med 2600 -",temmer fra åJfjor, eller e.a. 20 pet. iden 1921 er vårt parti, tross spJiUelsen, gått frem med 12,744 stem mer, ocjaldemokmtene tilbake med temmelig nøiaktig 4000. Vi gjengir tallene for hver enkelt ,av de 13 byer: AT/b.p. Soc.deun. M.komm. 1921 1925 1921 1925 1925 Oslo ...... 34,533 46,127 11,526 9,801 1494 Drammen 3,497 4,746 1,607 828 LiJ,lehammer 557 435 3 3 195- 135 Kongsoorg 936 813 751 432 86 SandClfjor:d 267 296 184 130 Larvik ...... 1,001 1,261 566 362 97 Notodden ...... 675 848 349 224 128 Krage rø ...... 516 353 46 A rendal ...... 630 643 260 185 Krisltian and 1,099 1,258 635 721 Stava. nger 4,147 4,098 2,433 1,768 148 Kristian und 1,791 1,897 475 495 Tromsø ...... 889 507 36 145 265 For Oslos vedkommende stod s,ooialdemokrClJtene ved det første va:lg de optrådte, med ,akkurat en tredjedel av arbeiderstemmene. Ved valget iår er prooentrtallet redulSert til 13-14. I 1921 ftladde de en stemme fo r hve r 2 st,em m er 'Som hlev avgiltt på Arbe.iderp.a rtiet. Iår mønstret vårt parti i O ].0 4 stemmer for hver enkelt stemm e som blev avgitt på begge sTJlittelsespartier. VåJ1t stemmetala ved klommunevalget utg jorde 46,127, en ren .fremgang på 6714 stemmer fra 1922. I Dramnnen gikk Delt norske Arbeiderparti �rem med 1392 temmer ira forrige kommunevalg, og lå ikke fullt 1100 stemmer ef,ter høire. So cialdemokra tene gdkk imid lertid tilbake f ra 1100 til 828, og de borgerlige holdt 's,tiliJingen. Forholdet var det sa'mnne fr O 10 so m i Troodhjern. I dis e tre byer Vlilde arbeiderne nu stått med stør.re posiltiv inn flytelse i kommu nen - ()1111 ikke nådd flertallet - hV'is S'Ocialdemokratene hadde formådd å holde skrått med stemmetHveksten . I Oslo hadde de en økning siden 1922 på henIVed 500 stemmer. Men relativt gikk de itiilbake også her .og tapte et mandat tiJ ihøire. Like å i Stavanger. I Stavanger 'g ikk Det no r ke Arbeiderparti fre m med 663 stemmer fra. forrige kommunevalg, og be atte 18 plasser. Forrige ga ng blev også valgt 18, hvorav 3 gikk .ove r tia delt nye parti. De,tte ti lle t egen liste og 79 samlet 14 temmer - mindre enn det halve av II1Vad partiet hadde ifjor. De,t fikk selvfølgelig ingen valgt. På flere steder undlot deroor (l'g å min dretaIJ kommunistene å stille Ji te ved valget. Det var, foruten i Drammen, bl. a. tilfelle d ArendaJl, hvor de ved plittelsen tok halve gruppen (5 av 10) og i Kri tiJan and, hvor de hadde 2 av 14. På Kongsberg fikk de valgt 1 (mot før 3), i Lhlle:hammer 2 (før 5) Q,g på Notodden 2 (1). arnmenlignet med ti1Jingen efter spJoittelsen gikk våflt paflti frem med 3 mand.ater æ Stavan,ge r - ,fra 15 tll 18, 6 å. Arendal (fra 5 ti:! 11), 4 på Notodden (fra ] 1 til 15) og 3 på Lillehammer ([ra 5 til 8) . På Kongsberg mi te t vi en mann, mens stiJlingen blev uiiorandret i Kri tiansand. I d' e ek byer blev der valgt 75 repre entanter Dertil kommeT på borgerlig ide 60-70 andre av forskjellige av kygnin ger. Av de avgitte stemmer - 177,672 - har de borgerHge partier 96,751 cller 54 procent. Det nor ke Arbeiderparti har 36 procent av ste:mmene. dc to andre arbeiderPartier 10. Av socialdemokratenes mandaDerobringer falile r 15 på de 8 før nevnte bye r, hvor de fikk valgt 132 mot før 117. ArbeioderPartie,t fikk 45 (64) og mjndretallskommunistene 8. I Hauge und er stiJlingen enter valget 11 sociaildemokrater (før 13), ArbeiderPartiet 9 (4) .og mindretall kommun istene 1 (4) . I Horten tapte vårt parti 1 IPlass, i Fredrikshald likelede 1. I Ale und, l1JVor vi mistet 3, gikk socialdemokratene tilbake fra 20 til 14 "cd oyergang til ven tre. I Mos bok vårt parti og socialdcmokratene hver et nytt mandat. Valgets lyspunkt for socialdemokratene var i grun nen Fredrik tad og arPsborg. I den siste by blev arbeiderfJertallet ytter- 80 Jigcre styrket. Også vårt parti hadde fremgang her, idet vi !fi kk valgt 6 mot for 5. Mindretall kommuni tene mi tet imidle rtid en til socialdemo kratenc. De J,ra r nu ba re en igjen .i Ø�tJfoldbyene. I Tønsberg klarte de 2, mcns Arbeiderpartiet ifikk 3. Ved storting valge,t stod vi her om det minste av partiene mcd 200 temmer efter mindretaUskommruni tene Siden stontingsvalget er iDet norske Arbeide.rpa,rti gåM frem i de 8 byer med 571 stem mer, det nye parti tilbake med 254 (tross en tilsvarende fremgang i ÅJesund) ,og ocialdemokratene tilbake med 2601. Siden for rige 'NommrunevaJg har d,e i te en ,temmetilvek t pa 2329, hvorav faller 1958 på by ene � Østfold. Gå·r man tilbake til 1921, det første valg efter s,pJi.ttelsen, finner man jmidlertid at par.tistillingen å a i ikke har under gått nogen forandring. l Moss har s Anb,p, SOC •.d. M.komm. bortingsvalget 1921 4, 12 11,32 Kommunevailget 1922 4,730 ,567 Storting 'valget 1924 3,318 13,497 1,086 Kommunevalge,t 1925 3,889 10,896 832 Det norske Arbeiderpa r,ti gikk frem Ifra valget ifjor i 5 av byene, lJcmlig med 232 i Åle und, 161 i Haugesund, 114 i Ton berg, 109 ii Mo s og 94 i Sarpsborg. I de tre andre var det en tilbakegang på tilsammen 13 stemmer. l Mos' og tkl Uge und hadde vi en pen ti<1vek t også siden kommunevalget, men stemmetallet fra 1922 blev oprettholdt i Fredriks- 11al d og Sarpsborg. Går man å ove r til de 6 bye,r :hvor delt nye TJarti fikk overtaket ved splibtel cn og samlet et flertaIll av arbeidersteanmene, vi er valget at der i dis e byer er va lgt 69 mindl'CtallskommunilStiske representanter, 46 av Det norske Arbeiderparti ng 25 oci.aIdemohater. I 1922 blev valgt på A rbeiderp a'r ti ets liste 113. ocialdemokratene hadde den gang 23. I temmeta ll liggcr det nye parti Iforan med 16,293, }nnorav 10,379 blev mon tre1 av dets avdeling [ Bergen. Det er 4075 mindre enn mor, da par tiet hadde 20,368 i de ek bye r. Samtidig er Det nor ke Artbeide-rparti gått frem med 1779 stemmer, frå 6087 ved tortings'Valge,t til 7866. So- 81 dalldemokratene llad,ue iar 6036, hvorav 3 52 i Bergen, ifjor 76 2. Det cr ror dem en tilbakegang pa 16-46 stemmer. Forholdet er aiLaher snudd om . Av de 6 bye r s,tå r det nyc parti ennu som det ledende i 3. I Bergen ha r det holdt 22 av de 2 malldn tcr som blev vu nnet ved si, te va lg ff"r splitteJ en, i de to Telemarksbye r �kien og Porsgrunn 25 av 27. ,- amtidig er man at ocialdemokratene nar erobret 2 nye pla er i hver av byene. l Trondthiem derimot, hVKH Det nor ke Arbei derparti atter hevde't ig om det avgjort sterkeste av arbeiderpartiene, e.f socialdemo kratene gatt tilbake med ikke mindre enn 3 plas:er, mens der pa den Også f,or Bergens vedkommende betyr valget, tro , alt, en fakti k tilbakegang for ocialdemok ratene fra det !før te valg de op trådte. De kunde i 1921 da det ble\ avgitt omtrent samme stemmc,tall av arbei derpartiene som nu samle tett op mot 5000 stemmer mot vare 10,000. Ved kom mllnc'Vn lget aret efter gikk de ned i 2655. I år dla dde dc 3 52. Men sa:mtidig har .Bergens Arbeiderparti» og Det 1I0r -ke Arbe iderpa rtis avdeling i Bergen øket in velger {yrke til ikke langt fra 12,000. Utviklingen er den samme i TrondJljem. ociaademokratene er re du- sert fra l 00 i 1921 til 1100, amtklig som de to ,andre partier er gutt frem fra 6000 den gang ,til henimot 000. Buens pami utgjør idag ikke yn der!ig mer enn 5 procent av stemmene ved Trondhjem va lget, men de i Bergen tår med æ. 10. l kiell va r partidelingen ved valget omtrent nøiaktig om i,fjor. til- lillgJen her om i Por grunn a peiler tort sett forholdene i B rgen. I Opland byene er imid,lertid om laget tydelig. ærli g bemerkel- �c ve rdig var re ulratet i Gjøvik, hvor den nykommuni ti ke pa rtiavde ling sprengning har bevirket en allminde!i,g samling av arbeiderne om deres gamle parti. Ved komm unevalge,t i 1922 hadde ArbeiderPartiet -lO stemme'r, I år 769, mot bare 205 s,temmer i,fjor. Mindretal.I k'OIm muni tene, som tillet en sakaIt (fellesli te» gikk tilbake fra 6 5 ifjor til 173 og cial demokratene fra 262 tH 70. De i te opnådde 1 representant mot for 2, til ,tro for u tvidel en av repre entantantallet. Vart parti be'atte 14 pla.s er. Re ulitlatet fra liama,r ma -ees om et over�ng valg. plit telsen ko te t he,r arbeiderne et mandat. De to partier fikk vakt hver, og står prakti k ta lt likt og a i vel gertall. iden valget ifjor kan det dog kon tatere en for kyvnin g til ArbeiderPartiet. 11.6 82 I de 27 byer ,' om her er nevnt, Ihadde arbeiderpartiene over 90 pet. av sitt samlede stemmetaLl ved kommunevalget. Stillingen i de ovrige byer. J de mindre bycr (kjøb ,tcder), som ikke er tatt med i denne over sikit, blev det ved storlt ingsvlalget avgitt 3834 stemmer pa Arbeiderpartiet ()� 812 pa mindretalskoJ1llmunistene (i 1921 41 I I), pa soeialdemokratene .? ,'28 (1975) . for disse St1 ved som t>o r ladesredene har man ikke full stendige tall fra kommunevalgene til sammenligning. Men Levanger og S\teinkjær. likesa pa Hønerross. Pa enkelte steder - Mo sjøen, Mo, Skudesnes og Sve,lvik ihvor socialdemokmtene hadde en de'l st,ell1l11er ved s,to rtingslValget. stillet de ittr ! lill�en var i det g,a'l11 le bystyre -l mindre,tallskommunister, l oeialdemokrat og l av arbeiderpartiet. I Svo.l vær hadde VIi 232 temme r - sist 220. J fi re av byene, Bodø, Levanger, Mo joen og Vardø hadde vi en samlet rilbakegang P�l 240 stemmer fra 979 til 739. Sarva va,r det fremgang i I�isør, Langesund �)g Holmestrand foruten og å pa Høne'fo s. I Kongs Vinger blev stemmetallet, tross splittelsen, omtrent oprettllOldt, mens ar beiderstemmene blev dell t i Bre'Vik. I Drøba k var ti llet en lag s ".fe lles liste». med det re sultat at arbeid enep re, entasjonen gikk tilbake. tier hadde soeialdemokratene ved valget ifjor halvp'Unte n av de anbeider stemmer som blev avgitt. A v soeialdemokra tene samlede tilvek t pa 32 mandater fa ller om IJevnt, ,h alvpa rten pa smabyene, 'ærlig der hvor de ikke ffør Ih ar hatt li te. I Steinkjær forsøkte de sig for 'første gang, men falt igjel1nem. I 16 byer 83 var de Ihelt utcn li te, og de mang-ler i de file,te av dem nlhver org SjOIl. Det ha r for øvrig sin intere.'se a kon ta tere. at :ocialdemokratene med en fjendepart av arbeiderstemmcne har kunnet be ette over en tredje del av rcp resentantplas ene. Bak hver av dere valgte 2 6 'tar nog-et over 120 velg-ere, mens der pa de to andre arbeiderpartier, 100,000 stem mer gar gjennemsnittlig- 200 pa hver V'a lg-t representant. Det illu trerer • ll\'or tyngden Jig-ger. 'ammenlrignet med :tortingsvalget har vart part.i med ine ca. 0,500 steillimcr i byene en fremgang pa omkring 1500. men d to andre partier deler tapet vel 11,000 'temmer med et minus av vel 6000 på mind re talL kommunistene og temmelig- nøiaktig 5000 pa ,ocialdemokratene. Vart parti er aledes det ene te �om hi n peke pa en ab o/utt frem gang i stemmetall. J Oslo holdt partiet .overlegent Aillingen log grikk frem llIed omkring et tusen stemmer fra i, f.i.or. Av tilvek ten faller aH� a ca. SOO utenfor Oslo. ocialdemokratelle hadde et tap av 500 stemmer i hovedstaden, men re ten av tlilbakcgangen - ca. 4500 ,temmer !for deler ig over det hele land. Pa slUmme mate med det nye parti. Det mistet om kring 1100 :temmer i hovedstaden og 5000 utenfor. Pa samme tlid kan Det norske Arbeiderparti peke pa en, relativt 'ett. ;kke ubeltydelig Æremgu'I1g-, idet vi sta r me{\ omkring 60 pet. av arbeider stemmetallet mot 55 pct. v d stortingsvalget. ocialdemokraten . som ved storting valget i 1921 hadde adskillig over tredjepa rten a\' a rbeider stClmmene !i byene, ma nu Jl(lie s�g med en fjerdepart. Ordfarerl'algene. De arbeidervailgte ordførere i byene er : Gjøvik : OrdJfører Niel Øde�ard (gjenvalg), va.raordføær Ivar Erik : en, begge av anbeiderpaTtiet. Kongsberg: Ordføre r C. Wallen (gjenvalg), varaord[ører ils il en, begge av arbeideI1partIiet. Holmestrand: Ordfører Ander Kristensen (arb.p.), 'Varaordfører A. Knuts011 ( oe.dem.). Notod{len : Ordfører Hs. Helge, en, vara ord�ører Tor Kio , begge r1 v arbeiderpal1tiet. Skien: Ordfører Herman Han en, varaordfører E. Reier en, begge tUhørende det mindretall konnmuni ti Ike parti. Porsgrunn: Ordlfører Lor, Ander en (oc.dem.), va raordfører �h". 'ilsen (mindretallkornm uni t). arp borg: Ondlføre!r Kad B. OIa!fsen (gjenvalg) , varaordÆor r J oh3.n Ak el en. begge av det ocialdemokrati ke parti. 84 Fredrikstad: OrlClfører Haakon Karl en, varaordlfører Johan L. Johan· en, begge socialdemokJrater. Fredrikshald: Ond,føre'r Abraham Aakre, varaorlCl5ø.rer Johan K'rlstor fer en, begge ocia,ldemolJ ArbeideTpartiene har flerta1 l i kole tyrene i arpborg, Notodden, Narvik, Vardø og Harnrnerfest. l LarvJk og Gjøvik står arbeiderne og de borgerHge like terkc.