Kommunebilete 2018 – Bykle kommune
Styringsdialogen mellom Bykle og Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder
Innhald:
1. Innleiing ...... 3 2. Planlegging og styring av kommunen ...... 4 2.1. Politiske og administrative styringsverktøy ...... 4 2.2. Likestilling og inkludering ...... 4 2.3. Økonomi, økonomistyring og demografi ...... 5 2.4. Samfunnssikkerheit og beredskap ...... 6 2.5. Interkommunalt samarbeid ...... 7 3. Tenesteyting og velferdsproduksjon ...... 8 3.1. Barnehage ...... 8 3.2. Grunnskule ...... 8 3.3. Barnevern ...... 9 3.4. Kommunale helse- og omsorgstenester ...... 10 3.5. Sosiale tenester og levekår ...... 11 3.6. Førebyggjande tenester ...... 12 4. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling ...... 13 4.1. Arealforvaltning gjennom kommuneplanen sin arealdel ...... 13 4.2. Byggesakshandsaming ...... 14 4.3. Miljøvern ...... 14 4.4. Landbruk ...... 15 Lenker: ...... 17 Vedlegg: ...... 17
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, kommunebilete 2018 Bykle 2 side: 1. Innleiing Kommunebileta er, saman med kommunemøta, viktige element i styringsdialogen mellom kommunane og Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder.
Kommunebileta Kommunebileta er dokument som på eit overordna nivå syner Fylkesmannen sitt inntrykk av kommunane i fylket. Dei blir utforma i samband med Fylkesmannen sitt kommunebesøk i den aktuelle kommunen, det vil seie ein gong i kvar kommunestyreperiode. Kommunebileta utgjer, saman med kommunen sitt planverk, tyngda i dialoggrunnlaget i dette besøket. Strukturen i dokumentet ser slik ut:
1. Innleiing 2. Planlegging og styring av kommunen 3. Tenesteyting og velferdsproduksjon 4. Arealforvalting og ressurs- og næringsutvikling
Kvart underpunkt i denne strukturen har følgjande oppbygning: Fokusområda til Fylkesmannen - konkret for gjeldande kommune og med utgangspunkt i statlege forventningar og politikk, og dessutan Fylkesmannen sin kjennskap til kommunen. Fylkesmannen sitt bilete av kommunen – ei kort oppsummering av kommunen sin status i høve til fokusområda for Fylkesmannen og eventuelle andre relevante tilhøve. Dialogpunkt - tilhøve der Fylkesmannen ønsker ein dialog med kommunen
Det er viktig å understreke at Kommunebiletet ikkje gjev eit uttømmande bilete av kommunen, men at Kommunebiletet har fokus på tilhøve der kommunen har eit handlingsrom eller utviklingspotensial som det er viktig å ha dialog om.
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, kommunebilete 2018 Bykle 3 side: 2. Planlegging og styring av kommunen
2.1. Politiske og administrative styringsverktøy Fokusområda til Fylkesmannen Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging (kgl. res. 2015) skal bli lagt til grunn for kommunen si planlegging. Dei tre hovudsatsingsområda i forventningane er: o Gode og effektive planprosessar o Berekraftig areal- og samfunnsutvikling o Attraktive og klimavenlege by- og tettstadsområde Oppfylging av regionplan Agder 2020 som viktig regionalt styringsverktøy for kommunal planlegging Internkontroll og kvalitetssystem. Kommunen skal i årsberetninga gjere greie for tiltak som er iverksett og tiltak som er planlagt iverksett for å sikre forsvarleg kontroll i verksemda. Fylkesmannen sitt bilete av kommunen Planstrategi for 2016-2019 vart vedteke 28.4.2016. Planstrategien gjev oversiktleg og realistisk omtale av behovet for å vidareføre pågåande planarbeid, revisjon av eksisterande planar og behov for nya planar. Det er positivt at kommuneplanen (samfunnsdel og arealdel) vert revidert i perioden. Ny samfunnsdel til kommuneplanen vart vedteke 27.9.2017. Fylkesmannen synest det er positivt at kommunen har gjort eit medviten val av satsingsområde og at det er vist korleis satsingsområda er kopla mot Regionplan Agder 2020. Dette bidreg til å utvikla kommuneplanen til eit strategisk styringsverktøy. Det er viktig at desse satsingsområda vert fylgt opp i økonomiplan og årsbudsjett. Satsingsområda må òg gje føringar for utforming av arealdelen (jf. kap. 4.1). Kommunen nyttar internkontrollprogrammet Compilo som kvalitets- og rapporteringssystem i alle einingar. Dette for å samle internkontrollrutinar og andre arbeidsrutinar. Økonomisk internkontroll gjennom budsjett og økonomiplan, samt tertialrapportar og årsmelding. Fylkesmannen kunne ikkje finne reglement for økonomi, finans, investering eller innkjøp på kommunens nettside, sjølv om vi finner at en del av årshjulet til kommunen er å gå igjennom økonomireglementet for tilsette og folkevalde.
Dialogpunkt Korleis fylgjer kommunen opp planstrategien? Kva er status i kommunen sitt arbeid med å sikre forsvarleg kontroll i verksemda? Korleis sikrar kommunen kontroll på innkjøp og investeringsprosjekt?
2.2. Likestilling og inkludering Fokusområda til Fylkesmannen Alle som bur i Aust-Agder og Vest-Agder skal ha like moglegheiter til å bidra og til å delta i fellesskapet, uavhengig av kjønn, nedsett funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet og livssyn. Arbeidet for likestilling, inkludering og mot diskriminering, må sjåast i samanheng med levekår. Kommunen må ha god kvalitet i introduksjonsprogrammet
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, kommunebilete 2018 Bykle 4 side: Fylkesmannen sitt bilete av kommunen Bykle kommune har gjennom LIM-planen forplikta seg til å jobbe for ein likestilt og inkluderande landsdel. For å nå hovudmåla som er satt for 2027, må ein ha både menneskelege ressursar, god organisering og tydelege prioriteringar. Senter for likestilling og Agderforskning har lanser «Likestillingsmonitor Agder 2008- 2015». Monitoren visar status og måler endringar i praksis på ulike felt som har relevans for likestilling, og er difor eit reiskap kommunen bør bruke i sitt arbeid med å fremje likestilling: o Det er større del kvinner i arbeidsstyrken i 2014 enn i 2008. Nedgang i del kvinner som jobba deltid i same periode. Lågast del deltid kvinner blant kommunane i Agder. Del sysselsette innvandrarkvinner er høgare enn for landet (2015). o Delen menn med høgare utdanning er 23,7 prosent. For kvinner er delen høgare enn for mennene, og høgare enn snittet for landet. o Kvinnedelen i kommunestyret er på 30,8 prosent. I 2017 var 72,7 prosent av innvandrarane i Bykle i arbeid. Tal for heile landet er 61,1 prosent.
Dialogpunkt Har kommunen kartlagd dagens situasjon for å sjå kva for utfordringar som gjeld i Bykle? Og er det er det satt i verk konkrete tiltak for å møte desse utfordringane? Er arbeidet med likestilling og inkludering forankra i leiinga, og er dei tilsette involvert?
2.3. Økonomi, økonomistyring og demografi Fokusområda til Fylkesmannen Økonomi og økonomistyring Status og planlagt utvikling i sentrale økonomiske nøkkeltal: o Netto driftsresultat: «Teknisk beregningsutvalg» (TBU) tilrår at netto driftsresultat over tid bør utgjere minimum 1,75 pst. for å sikre ein berekraftig økonomi. o Reserver på disposisjonsfond: Fylkesmannen tilrår at disposisjonsfondet bør utgjere minimum 5 - 10 pst. av brutto driftsinntekter. o Gjeldssituasjon: Fylkesmannen tilrår at netto lånegjeld bør utgjere maksimalt 75 pst. av brutto driftsinntekter Politisk forankring av finansielle måltal KOSTRA-nøkkeltal må ha god kvalitet og bør brukast i styringsdokumenta saman med andre måltal/styringsindikatorar Demografisk utvikling Økonomiplanen bør gjenspeile kva for konsekvensar den forventa demografiske utviklinga har for planlegging og utforming av kommunens tenestetilbod Den nye, vedtekne kommunelova legg, på økonomiområdet, opp til m.a. følgjande endringar: Strengare krav knyta til minimumsavdrag Strengare krav til innhaldet i økonomiplanen Ei plikt for kommunestyret til å fastsette finansielle måltal Fylkesmannen sitt bilete av kommunen Økonomi og økonomistyring Status og planlagt utvikling i sentrale økonomiske nøkkeltal:
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, kommunebilete 2018 Bykle 5 side: o Netto driftsresultat: Kommunen har vedteke eit netto driftsresultat i 2018 på 9,7 mill. kroner, eller 4 pst. av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat for resten av økonomiplanperioden utgjer 3,2 pst i 2019, 1,5 pst i 2020 og 0,3 pst i 2021. o Reserver på disposisjonsfond: Kommunen har ifølgje reviderte KOSTRA-tal for 2017 eit samla disposisjonsfond på 33,4 pst. av brutto driftsinntekter. o Gjeldssituasjon: Ifølge reviderte KOSTRA-tall for 2017 hadde Bykle kommune ved inngangen til 2018 ei netto lånegjeld på 6,8 pst. av brutto driftsinntekter. Fylkesmannen har ikkje registrert at kommunen har vedtatt finansielle måltal Kommunen bruker KOSTRA-tal aktivt i sine styringsdokument Demografisk utvikling o Kommunen sitt folketal per 1.1.2018 er 958. o I kommuneplanen har kommunen sett som mål å nå 1.000 innbyggjarar innan 2026. Veksten i folketalet frå 2013-2018 har vært på 3,1 %, mot landsgjennomsnittet på 4,8 %. o I høve til SSB si framskriving av folkesetnaden fram til 2040 («middelalternativet») kan kommunen vente seg en vekst i folkesetnaden på 14 prosent. I aldersgruppa 0 til 66 år er det venta ei tilnærma nullvekst, mens det i aldersgruppa 67 år og eldre er venta ein vekst på 141 prosent. Fylkesmannen viser her til artikkelen «flere år flere muligheter» på regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/contentassets/c8a8b14aadf14f179a9b70bc62ba2b37/st rategi_eldrepolitikk_110316.pdf
Dialogpunkt Kva for utfordringar skaper den demografiske utviklinga for kommunen si planlegging og dimensjonering av tenestetilbodet? Er kommunen førebudd på endringane på økonomiområdet som er vedteke i ny kommunelov? (mellom anna finansielle måltal)
2.4. Samfunnssikkerheit og beredskap Fokusområda til Fylkesmannen Heilskapleg beredskapstenking gjennom planhierarkiet, frå kommuneplan via ROS- analyse til kriseplan og arealplanlegging. Beredskapsbevisstheit i alle ledd. Oppdatert oversikt over risikobiletet i kommunen og oppdatert planverk i så høve. Evna til kommunen til å ta beredskapsmessige omsyn i samfunnsplanlegginga, inkludert tilpassing til klimaendringar.
Fylkesmannen sitt bilete av kommunen Det siste tilsynet i Bykle kommune var 19. februar 2015. Den gongen blei det gjeve tre merknader med omsyn til ROS Setesdal, som ein jobba med den gongen, til at kommunen må ta ytterlegare tak i klimautfordringa og fokus på styrking av samfunnskritisk infrastruktur og til at kommunen er invitert til samarbeid og opplæring på krisestøtteverktøyet DSB-CIM, styrking og opplæring på psykososial kriseteam, betring av samarbeidet knytt til evakuering og pårørandeteneste i Setesdal samt betra rutinar rundt tryggleik ved store arrangement og vidareutvikling av atomberedskap. Det er 3 år sia siste tilsyn og kommunen har jobba systematisk og målretta med utfordringane.
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, kommunebilete 2018 Bykle 6 side: Fylkesmannen har eit veldig godt inntrykk av arbeidet med beredskap i Bykle kommune. Det er god leiarforankring, frå ordførar og nedover, og særs høg bevisstheit om samfunnstryggleik og beredskap. Bykle kommune er ein av pilotkommunane i Fylkesmannen sitt prosjekt om auka robustheit i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi (KEIV-prosjektet). Dei er samstundes ein av pådrivarane for det interkommunale beredskapsarbeidet i Setesdal. Bykle var ein av kommunane som vart hardt råka av skogbrannar denne sommaren. Kommunen hadde tilsyn på beredskapsplanlegging 11.09.2018. Dialogpunkt Er det behov for å revidere heilskapleg ROS relatert til kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi? Vil kommunen eventuelt samordna dette med Fylkesmannen sitt prosjekt på «Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder»?
2.5. Interkommunalt samarbeid Fokusområda til Fylkesmannen Interkommunalt samarbeid som verkemiddel for å sikre gode tenester til alle innbyggjarar på Agder. Kommunereforma går vidare også i denne stortingsperioden, som ei reform basert på frivilligheit og med gode økonomiske verkemiddel, men utan sluttdato. Fylkesmannens bilete av kommunen Bykle er deltakar i ei rekke interkommunale samarbeid, og kommunen er ein viktig aktør i Setesdal regionråd. Bykle har vært tydeleg på å fortsette som egen kommune trass i avgrensa innbyggartal, men kommunen var i sluttvedtaket om kommunereforma i 2016 positiv til å vurdere auka samarbeid med nabokommunar. Fullføring av prosjektet «Gul stripe til Hovden» er nå innan synsvidd, noko som vil bidra til auka integrering av kommunane i dalen, og ha klar positiv verknad for Bykle. Både Bykle åleine og særleg Setesdal som heilheit, har betydelege utfordringar med befolkningsutvikling, arbeidsmarknad og levekår. Det er behov for og moglege gevinstar ved ei koordinert planlegging og felles løysningar på de fleste område.
Dialogpunkt Korleis tenker kommunen om utviklinga av det interkommunale samarbeidet framover? Kva er kommunens strategi for å kunne gi gode tenester til innbyggarane på sikt? Fylkesmannen har fått i oppdrag å arbeide vidare for kommunereform. Ser Bykle nokon moglege initiativ eller aktivitetar som kan være aktuelle for oss å bidra til?
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, kommunebilete 2018 Bykle 7 side: 3. Tenesteyting og velferdsproduksjon
3.1. Barnehage Fokusområda til Fylkesmannen Barnehagens oppfylling av pedagognorma Bemanningsnorma Tilbodet til barn som treng ekstra støtte Arbeide for eit godt og trygt barnehagemiljø Kommunen som lokal barnehagemynde
Fylkesmannen sitt bilete av kommunen Barnehagane oppfylte pedagognorma per 15.12.17 Barnehagane i Bykle har ein grunnbemanning med snitt på 3,7 barn per årsverk Andelen barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp er 2,3 som er litt under snittet for landet og fylket Barnehagane i Bykle sine satsingar for 2018-19 er implementering av ny rammeplan, naturen som arena for språkleik, realfag i barnehagen og at dei tilsette skal få auka kunnskap om omsorgssvikt, vald og seksuelle overgrep mot barn Kommunane i Setesdal er organisert i Nettverk Setesdal. Nettverket består av barnehagemynde og barnehagane i kommunane Bykle, Valle, Bygland og Evje og Hornnes. I regionen er det 9 barnehagar. Kommunane i Setesdal har utvikla ein felles mal for årsplan for alle kommunale barnehagar i regionen med felles mål som skal sikre høg kvalitet, styring av barnehagen som læringsarena og å gi barna eit tilrettelagt tilbod i tråd med barnehagelova og rammeplanen. Foreldra får gjennom planane eit godt innblikk i barnehagens arbeid. Og føringane som ligg i rammeplanen kjem tydeleg fram i årsplanen til barnehagane.
Dialogpunkt Korleis sikrar kommunen som barnehagemynde at barnehagane jobbar med eit inkluderande og godt barnehagemiljø for alle barn i barnehagane?
3.2. Grunnskule Fokusområda til Fylkesmannen Barnekonvensjonen art 12., om barn si rett til å seie si meining At elevar har eit trygt og godt skulemiljø. Ekstra merksemd om særskild sårbare elevar, og vaksne på skulen som krenkjer elevar. Eit likeverdig tilbod til barn og unge, tidleg innsats og auka gjennomføring Kvalitet i skulen og skuleeigarskapet Fylkesmannen sitt bilete av kommunen
Skulemiljø Gjennomsnittet for trivsel i Elevundersøkinga hausten 2017 for elevane i Bykle er lågare enn for landet og fylket. Snittet for elever som hausten 2017 svarer at de opplever å verte mobba av andre elever, er lågare i Bykle enn fylket og landet.
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, kommunebilete 2018 Bykle 8 side: Elevane si oppleving av mobbing av vaksne dei siste månadene viser eit snitt som er likt landet og fylket.
Læringsresultat Gjennomsnittleg grunnskulepoeng 2017-18 for elevar i Bykle var lågare enn for fylket og landet. Førre skuleår var snittet for Bykle høgare enn landet og fylket. Tal for nasjonale prøvar er ikkje offentlege.
Spesialundervisning Delen av elevar som får spesialundervisning skuleåret 2017-18 er høgare enn landet og fylket. Delen elevar som får spesialundervisning er høgast på mellomtrinnet, og lågast på 1.- 4. trinn. Verdt å merke seg at det her er små tall, så det kan vere store variasjonar mellom år. Det er fleire gutar som får spesialundervisning enn jenter.
Gjennomføring Delen av elevar og lærlingar i Bykle som har bestått vidaregåande skule i løpet av 5 år er høgare enn snittet for fylket og landet.
Dialogpunkt Korleis vert elevar tatt med i saker som gjelder eige skulemiljø? Kva rutinar har skuleeigar om vaksne på skulen krenkjer ein elev? Er det ein samd forståing hos skuleeigar og tilsett om kven dei særleg sårbare barna i skulen er? På kva måte tryggjer skuleeigar at elevar med spesialundervisning får opplæring av tilsette med rett kompetanse?
3.3. Barnevern Fokusområda til Fylkesmannen Akuttberedskap Tverrfagleg samarbeid for å tryggje ei samordna tilbod til utsette grupper av barn og unge Kommunen sitt ansvar som del av eit interkommunalt samarbeid
Fylkesmannen sitt bilete av kommunen Bykle kommune har organisert tilbodet etter vertskommunemodellen der Valle kommune er vertskommune. Det blei behandla 6 meldingar i første halvdel av 2018, alle vart behandla innan fristane i lova. Alle kommunar skal ha ein akuttberedskap. Bykle kommune er knytt til barnevernsvakta i Kristiansand.
Tilsyn med fosterheim var endra med verknad frå 1.februar 2014. Lovendringa innebar at plikta til å føre tilsyn vert lagt til kommunen og ikkje barneverntenesta slik det var tidlegare. Kommunen kan sjølv bestemme korleis tilsynet skal organiserast i kommunen.
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, kommunebilete 2018 Bykle 9 side:
Dialogpunkt Korleis fungerer akuttberedskapen i kommunen? Korleis tryggjer kommunen at andre tenester som tek hand om oppgåver til barn og unge har eit samarbeid med barnevernstenesta? Korleis følgjer politisk og administrativ leiing i kommunen med på arbeidet i barnevernstenesta?
3.4. Kommunale helse- og omsorgstenester Fokusområda til Fylkesmannen Omsorg 2020 Habilitering /rehabilitering Opptrappingsplan rus / psykisk helse Legevakt, legeteneste
Fylkesmannen sitt bilete av kommunen
Helse- og omsorgstenesta Kommunestyret vedtok samfunnsdelen i kommuneplanen 2016 – 2026 i sept. 2017. I ei spørjeundersøking frå Helsedirektoratet hausten 2017 svarer kommunen at dei har ein helse- og omsorgsplan. Vi fann ikkje denne på nettsida, og spør om korleis denne og ev. andre delplanar vert gjort kjend for innbyggjarar og andre interesserte. Kommunen har ikkje utarbeidd eigen plan for habilitering og rehabilitering eller plan for kompetanseutvikling og korleis ein skal rekruttere og halde på kvalifisert personell. KOSTRA tal 2017: Tal tilsette i pleie og omsorgstenesta er stabilt. 40,9 % av alle innbyggjarane over 80 år bur i institusjon, og kommunen ligg og høgt på brukarar av heimetenester 0-66 år. Kommunen har ikkje søkt om tilskot til habilitering/rehabilitering. Kommunen byggjer ny demensavdeling, og totalrenovert helsehus som skal stå ferdig sumaren 2020 (kjelde: Setesdølen). LMT Setesdal er eit omfattande samarbeid innan helsetenesta mellom dei 4 Setesdal kommunane. Det er viktig med slike nettverk i mindre kommunar av omsyn til kompetansebygging. Heile helsetenesta i Bykle og Valle er samanslått etter vertskommunemodellen. Bykle og Valle har eit interessant prosjekt saman med SSHF Kristiansand: Innovativ oppgaveoverføring – utvikling av desentraliserte spesialisthelsetenester og økt kompetansebygging i distriktshelsetenesta. Fylkesmannen har gitt tilskot til prosjektet. Fylkesmannen har gitt tilskot til desentralisert helsesøsterutdanning der Setesdal og Lindesnes regionråd er initiativtakarar og ansvarlege for tiltaket.
Rus / psykisk helse I perioden 2016 -2018 har kommunen vore styrkt gjennom ramma, jf. opptrappingsplan rus. For Bykle er auka i ramma på om lag kr. 140 000 i årleg tildeling. Kommunen rapporterer om ei styrking av tenester til vaksne på eit årsverk og reduksjon på tenester til
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, kommunebilete 2018 Bykle 10 side: born på eit årsverk frå 2016 til 2017. (Kommunen er ein av få kommunar i regionen som ikkje har søkt om tilskotsmidlar til kommunalt rusarbeid.) LMT Setesdal er tildelt tilskotsmidlar til kommunalt rusarbeid på vegne av alle kommunane i Setesdal. Kjelde: IS- 24/8. Bykle kommune har psykologkompetanse i tenesta og mottek tilskot for 2018. Psykologen yter eit aldersuavhengig allmennpsykologisk tilbod for innbyggarar i Bykle og Valle med rus- og psykiske helseproblem. Fylkesmannen er ikkje kjend med korleis kommunen jobbar med brukarmedverknad, individuelt og på systemnivå.
Legeteneste, legevakt Bykle kommune har lokal legevakt, og legeteneste, saman med Valle kommune. Kommunen har høg legedekning jamført med innbyggartalet. Også på sjukeheimen er det eit høgt tal legetimar per uke per bebuar samanlikna med andre kommunar i Aust-Agder. Kommuneoverlegen er kommuneoverlege for begge kommunar (Valle og Bykle) og har fungera i denne stillinga i fleire år. Bykle kommune har turnuslege (LIS 1). Kommunen har rapportert rekrutteringsproblem på grunn av kompetansekrava i ny forskrift om akuttmedisin. Bykle kommune har ikkje rapportert på NOIS/Prevalensundersøkelser. Dette er lovpålagt (jf. Forskrift om Norsk overvakingssystem for antibiotikasystem for antibiotikabruk og helsetenesteassosierte infeksjonar).
Dialogpunkt: Korleis førebur kommunen seg på veksten i dei eldste aldersgruppene, jf. behov for auke i tal tilsette og for fleire medisinske tenester og auka kompetanse, dagaktiviteter, korttidsplassar og avlastning mv? Kva tenkjer kommunen om årsverksutviklinga på rus- og psykisk helsefeltet? Korleis jobbar kommunen med brukarmedverknad i utforming av det kommunale tenestetilbodet, generelt, og spesielt i høve til innbyggjarar som slit med rus og psykisk helseproblem? Korleis planlegg kommunen for å sikra legevakt og legetenesta i framtida, jf. dei problem og utfordringar som krav om rettleiing av LIS, og akuttforskriften, gjev?
3.5. Sosiale tenester og levekår Fokusområda til Fylkesmannen Utvikling økonomisk sosialhjelp Kvalifiseringsprogrammet Barnefattigdom
Fylkesmannen sitt bilete av kommunen I perioden 2015 – 2017 har tal sosialhjelpsmottakarar variert mellom 11 og 17. I perioden 2013 til 2017 har gjennomsnittleg utbetaling per innbyggar over 16 år blitt redusert frå kr 684 til kr 372. I 2017 hadde kommunen 4 personar i aldersgruppa 18 – 24 år som fekk sosialhjelp (kjelde: Kostra)
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, kommunebilete 2018 Bykle 11 side: Kommunen har ikkje hatt deltakarar i Kvalifiseringsprogrammet sidan september 2017. (Kilde: Statistikkdivisjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet). Ut frå kommunestørrelse vurderer vi at tal deltakarar i kvalifiseringsprogrammet over tid er tilfredsstillande. På landsbasis har det vore ein auke i tal barn som bur i hushald der inntekta etter skatt ligg under 60% av medianinntekta (EU skala). For Bykle sin del var det i 2013 21 born i denne gruppa, i 2016 hadde dette auka til 22. 11,3% av borna i Bykle veks opp i familiar med vedvarande låginntekt. (Kilde: SSB)
Dialogpunkt Korleis jobbar kommunen med mottakarar av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppa 18-24 år? Det er forståeleg at det i dei mindre kommunane kan være periodar utan deltagare i kvalifiseringsprogrammet. Har kommunen eit fokus på å vurdere aktuelle kandidatar til programmet? Jf. fleire yngre sosialhjelpsmottakarar i 2017 Korleis varetar kommunen barneperspektivet i sine tenester etter sosialtenestelova for å bidra til at barn/unge sikrast deltaking på viktige sosiale arenaer?
3.6. Førebyggjande tenester Fokusområda til Fylkesmannen Helsestasjon-, skule- og jordmorteneste Førebyggjande tenester for vaksne Folkehelse i plan Regionalt folkehelseprogram
Fylkesmannen sitt bilete av kommunen:
Helsestasjon og skulehelseteneste Bykle kommune søkte ikkje om tilskott til utvikling av helsestasjonen eller skulehelsetenesta i 2017. Korkje helsestasjonstenesta eller skulehelsetenesta i Bykle blei styrka i 2017. Fylkesmannen er ikkje kjend med at dei nasjonale faglege retningslinene for tenesta ikkje vert fylgt. I følgje Elevundersøkinga er prosentdelen 10.-klassinger som trivst på skulen lågare enn snitt for landet.
Førebyggjande tenester for vaksne Kommunen har ikkje frisklivssentral og har ikkje søkt om midlar til slik dei seinare åra. Fylkesmannen kjenner ikkje til at dei med sjukdom som skuldast livsstil, har noko førebyggjande tilbod i kommunen.
Folkehelse i plan • I utsegn frå Fylkesmannen til planstrategien for Bykle kommune, er det etterlyst ei oversyn over folkehelsa slik folkehelseloven krev. Slik oversyn er ein viktig føresetnad i arbeidet med kommunens samfunnsdel.
Regionalt folkehelseprogram • Prosentdelen barn (0-17 år) i Bykle som bur i husstandar med låg inntekt, er høgare enn snitt for landet. Bykle kommune er med i program for folkehelsearbeid i Agder, på området «Nye mønstre» som skal hjelpe familiar som strevar med låg inntekt.
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, kommunebilete 2018 Bykle 12 side:
Dialogpunkt På kva måte tek Bykle kommune hand om behovet for førebyggjande tenester hos den vaksne folkesetnaden (etter krav i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3)? På kva måte arbeider Bykle kommune med oversyn over folkehelse til neste runde med planprosess?
4. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling
4.1. Arealforvaltning gjennom kommuneplanen sin arealdel Fokusområda til Fylkesmannen Bruk av arealplanar kontra bruk av dispensasjonar. Strategi for bustadbygging sett i ljos av statlege retningsliner for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging. Jordvern, spesielt knytt til nye bustader. Reduksjon av klimagassutsleppa gjennom planlegging og lokalisering av næringsverksemd, bustader, infrastruktur og tenester. Klima: Fylkesmannen ber kommunen bruke utsleppsstatistikken som nyleg er publisert av Miljødirektoratet på http://www.miljostatus.no/klimagassutslipp-kommuner for å få meir treffsikre tiltak tilpassa dei utsleppskjeldane kommunen har. Barn og unge skal vera sikra medverknad i planprosessane. Prinsippet om universell utforming skal vera sikra i all planlegging. Berekraftig utvikling av framtidige hytteområde og nye vinterløyper.
Fylkesmannen sitt bilete av kommunen Fylkesmannen opplever i hovudsak Bykle kommune som ryddige og grundige i planarbeidet. Arealdelen i kommuneplanen er sendt på høyring med frist for fråsegn 11.10.2018. Fylkesmannen har hatt mykje kontakt med kommunen i samband med dette arbeidet, noko som har vore svært positivt. Fylkesmannen opplever god dialog med Bykle kommune, sjølv om Fylkesmannen og kommunen kan vere ueinige i einskilde sakar. Fylkesmannen ser i nokre tilfelle at kommunen gjer vurderingar knyta til utslepp av klimagassar i konkrete planforslag, men vi saknar ein meir strategisk tilnærming til problemstillinga, t.d. på kommuneplannivå. Bykle kommune har så langt ikkje nytta Klimasatsordninga. Kommunen vert oppmode om å ta i bruk ordninga, t.d. for å styrke klimaprofilen i arealplanlegginga, gjere kommande kommunale bygg og innkjøp meir klima- og energivenlege og til konkrete tiltak innan transport, t.d. skifte ut kommunale tenestebilar på fossilt drivstoff til elektriske. Det gis tilskot til etablering av ladestasjonar og innkjøp av el. køyretøy (unntatt personbilar). Fylkesmannen har få opplysningar om kommunen sitt klimaarbeid. Bykle er ein attraktiv hyttekommune med stor etterspurnad etter nye områder for fritidsbustader og nye områder for vinterløyper. Fylkesmannen opplever kommunen som
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, kommunebilete 2018 Bykle 13 side: dialogvillig og løysingsorientert i dette arbeidet, sjølv om Fylkesmannen og kommunen kan ha ulikt syn på dei konkrete sakane.
Dialogpunkt Kva for rutinar har kommunen for å sikre at barn og unge blir involvert i arealplanarbeid, og korleis vil kommunen i praksis sikre medverknad frå barn og unge i framtidige planprosessar? Kva ønskjer kommunen at Fylkesmannen skal hjelpe til med på klimaområdet? Korleis vil Bykle kommune bidra til at Noreg kuttar klimagassutsleppa med minimum 40 % innan 2030? Korleis skal kommunen sikre at arealdelen byggjer opp under dei konkrete delmåla frå samfunnsdelen?
4.2. Byggesakshandsaming Fokusområda til Fylkesmannen Fylkesmannen som klageinstans legg vekt på å sikre at kommunale vedtak følgjer reglene i plan- og bygningslova. Vi er opptekne av at vedtak generelt og dispensasjonsvedtak spesielt, må grunngjevast i høve til lova sitt krav. Forholdet mellom plan og dispensasjon. Planlagd utvikling bør skje ved planrevisjon og ikkje ved bruk av dispensasjonar. Kommunen har nødvendig dokumentasjon for at gebyra er i samsvar med prinsippet om sjølvkost. Vi minner om at kommunen skal nytte sjekkliste som er send ut. Den kan lastast ned frå Fylkesmannen si heimeside: https://www.fylkesmannen.no/AV/
Fylkesmannen sitt bilete av kommunen Vi handsama i 2017 8 byggesaker og av desse blei 2 omgjort. I 2018 har vi foreløpig handsama 1 klagesak. Den blei stadfesta.
Dialogpunkt Kva utfordingar har kommunen ved sakshandsaming/forberedande klagesakshandsaming etter plan og bygningslova? Kva er kommunen sine forventningar til Fylkesmannen på dette området?
4.3. Miljøvern Fokusområda til Fylkesmannen Ivaretaking av truga og sårbare naturtypar og artar, jf. St. melding 14 (2015-2016). Det er særleg fokus på våtmarksområde, kulturavhengige naturtypar og gamal skog. Arealutnytting, framande artar og opphøyr av bruk er dei største trugsmåla mot naturmangfaldet. Kunnskapsgrunnlaget for naturmangfald: Det er eit mål om god områdedekning for kartlegging av viktige naturtypar og truga og sårbare artar, god kvalitet på områdeskildringar, avgrensingar og verdsetjing i Naturbase.
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, kommunebilete 2018 Bykle 14 side: Vern av skog. Stortinget har eit mål om at 10 % av skogen i Noreg skal bli verna. Nær 50 % av artar som er truga av utrydding, finst i skog. Auka del vern skal skje gjennom ordninga med frivillig vern av skog. Sikring av god vasskvalitet og ivaretaking av vassdrag. Revisjon av vasskraftkonsesjonar og etablering av småkraftverk. Oppfylging av Heieplanen. Oppfylging av kommunen si avgjerdsmakt på forureiningsområdet, mellom dei å føre tilsyn med avløpsanlegg, forsøplingssaker mv. Forureina grunn er prioritert tema frå Miljødirektoratet i 2018, mellom dei registrering og kvalitetssikring i databasen «Grunnforurensning». Fylkesmannen vil invitere alle kommunane til eit møte om forureina grunn i okt/nov, og gje opplæring i ny database. Oppfylging av avfallsplanar i bygge-/rivesaker (TEK 17).
Fylkesmannen sitt bilete av kommunen Forvaltning av artar og natur Naturtypekartlegginga i Bykle er i all hovudsak frå tidleg 2000-tallet. Sett bort frå i befolkningstette område, er dekningsgraden for kartlegging anteke låg. Kvaliteten er òg varierande. Det er behov for kvalitetssikring og supplerande kartlegging, og kommunen må sikre naudsynt kunnskapsgrunnlag i dei einskilde planarbeida. Bykle kommune tek initiativ og ansvar for villreinforvalting, og er med i styring og administrasjon av Verdiskapingsprosjektet i regi av verneområdestyret for SVR landskapsvernområde, og då spesielt i delprosjektet Adaptiv løypeforvaltning. På same måte er kommunen og med i arbeidet med å starta opp eit nytt GPS-prosjekt på Austheia. Kommunen har god kompetanse på området og fører konstruktiv dialog med regionale styresmakter. Det er viktig at kommunen tek inn føresegnene som ligg i Heiplanen som ein del av rulleringa av kommuneplanen. Slik det ser ut til no, er dette godt ivaretatt.
Forureining Vi er ikkje kjende med omfanget av forureiningssaker innan kommunen sitt ansvarsområde eller korleis kommunen arbeider med slike saker. Hovudinntrykket etter årsrapportering er at Hartevatn avlaupsreinseanlegg fungerer godt.
Dialogpunkt Korleis vil kommunen sikre tilstrekkeleg kunnskapsgrunnlag om naturmangfald til si arealplanlegging og anna sakshandsaming? Korleis tek kommunen hand om sine myndigheitsområde innan forureining (ulovleg handsaming av avfall, byggje- og riveavfall, avlaup m.m.), og spesielt med tanke på tilsyn? Korleis arbeider kommunen med saker som gjeld forureina grunn og databasen «Grunnforurensning»?
4.4. Landbruk Fokusområda til Fylkesmannen Kommunen som statleg tilskotsforvaltar, inkl. kontroll av tilskot.
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, kommunebilete 2018 Bykle 15 side: Kommunen sin kapasitet og kompetanse i arbeidet med landbruk og landbruksbasert næringsutvikling. Kommunen si forvaltning av arealressursane, inkl. sterkt jordvern og oppdatering av kartgrunnlag (AR5). Kommunen sitt fokus på rolla til landbruket i lokal samfunns- og næringsutvikling.
Fylkesmannen sitt bilete av kommunen http://kart13.skogoglandskap.no/arealressursstatistikk/xml_filer/2017/0941_arstat_2017.xml
Areal og eigedom 0,3 % av arealressursane i Bykle er dyrka mark og innmarksbeite (jf. AR5 NIBIO). Av desse areala er ca. 55,2 % i aktiv drift og søkt på gjennom produksjonstilskotssystemet. Kommunen har 102 landbrukseigedommar, der 68 av desse har bustad. Av landbrukseigedommane med bustad har 49 av desse busetting (72 %). Det er 13 føretak som driv aktivt jordbruk og som søkjer produksjonstilskot. Leigejordsprosenten er 34,6 % og aukande. Gjennomsnittsstorleiken på føretaka er 135,3 daa og aukande. Ifølge Kostra blei det ikkje omdisponert dyrkajord i 2017, og det førelåg ingen delingssøknader etter jordlova i 2017. Kommunen ser ut til å ha ein klår og konsekvent politikk når det gjeld bruk av buplikt som verkemiddel. Vi minner om kommunen sitt ansvar for kontinuerleg oppdatering av arealressurskarta (AR5). Kommunen har levert kontinuerleg oppdatering av AR5 i 2014, 2015 og 2016. Dette er bra, men det er viktig at kommunen også bestiller jordregister slik at dei oppdaterte endringane i kartet kjem inn i landbruksregisteret.
Jordbruk Bykle er den minste jordbrukskommunen i Aust-Agder med berre 1 % jordbruksareal. Jordbruket er prega av stabilitet med omsyn til tal på dekar og føretak i drift. Beitearealet er aukande, og det er også tal på storfe. Sauehald er viktigaste næring, og 22 tonn kjøt er levert til slakt. 60 % av dette er lammekjøt. Ulikt andre kommunar i Agder er det berre 1 mjølkeprodusent. Denne leverte 145 tonn mjølk i 2017. Dette er godt under den kommunale kvota på 262 tonn. 12 av 13 bruk er under 150 daa. Gjennomsnittleg areal pr. føretak er 98,3 daa.
Skogbruk Bykle er den kommunen i Agder med minst produktivt skogareal. I følgje arealstatistikken til NIBIO (AR5) er 5,3 %, eller nær 67 000 dekar, av det kartlagde arealet produktiv skog. Tilsvarande tall frå førre runde med skogbruksplanar i Bykle (2010) er 48 000 dekar. Mykje av skogen som er produktiv er marginal med tanke på økonomi og det er difor låg verdiskaping knytt til tradisjonelt skogbruk i Bykle, og dei seinaste åra har det vorte hogd lite eller ingenting for sal til industrien.
Næringsutvikling I perioden 2011–2016 innvilga Innovasjon Norge midlar til 1 tiltak innan tradisjonelt jord- og hagebruk (1,1 mill. kr.), til 3 utviklingstiltak/nye næringar (518 000 kr), til 2 tiltak gjennom Lokalmatprogrammet (445 000 kr), til 1 tiltak innan lokalmat og reiseliv (250 000 kr), og 1 tiltak gjennom Bioenergiprogrammet. Det er svært få SMIL-sakar i kommunen. Det er alltid potensiale for meir landbruksbasert næringsutvikling! Vi har dyktige føretak frå Bykle i aktuelle regionale og lokale nettverk, og det er plass til fleire! På Agder nå er det mest
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, kommunebilete 2018 Bykle 16 side: aktivitet innan lokalmat/grønt reiseliv, Inn på tunet, økt bruk av tre/bioenergi og urbant/andelslandbruk.
Kommunal forvaltning – kontroll Fylkesmannen har et godt samarbeid med landbruksforvaltninga i kommunen. Det er viktig at det er nok ressursar til så vel administrative forvaltningsoppgåver som til pådrivaroppgåva innan næringsutvikling.
Avlingssvikten grunna tørke sommaren 2018 vil krevje mykje av landbruksforvaltninga i kommunen utover hausten. Vi ber kommunen vere merksam på ev. behov for ekstra ressursar til dette. Kommunen er statleg tilskotsforvaltar. Kontroll av tilskotsutbetalingar er ei prioritert sak for staten. Totalt er det utbetalt 1,8 mill. kr berre i produksjonstilskot til føretaka i Bykle i 2018. For å oppretthalde tilliten til systemet er det viktig at fellesskapets midlar blir forvalta på en ryddig og korrekt måte. Det er derfor avgjerande at kommunen gjennomfører risikobasert kontroll og oppfølging, både kontroll av 10 % av føretaka som årleg søkjer produksjonstilskot og elles. Det er viktig at leiinga støttar fagfolka i dette arbeidet, som tidvis kan opplevast vanskeleg.
Dialogpunkt Kva for rutinar har de for å trekkje inn landbruksforvaltninga i arbeidet med planforslag som omhandlar dyrka eller dyrkbar mark? Korleis støttar og følgjer kommuneleiinga opp om kontrollarbeidet til fagfolka? Kva for tiltak vert prioritera i næringsutviklingsarbeidet? Får kommunen den rettleiinga de treng frå Fylkesmannen i aktuelle landbrukssaker?
Lenker: Opplæringsvinduet: https://www.fylkesmannen.no/nb/Aust--og-Vest-Agder/Barnehage-og- opplaring/Grunnskole-og-videregaende-opplaring/Opplaringsvinduet/ Statistikkportalen for Agder: http://regionplanagder.no/stat/index.html
Vedlegg: 1. Utvalde nøkkeltal Nivå 1, 2015-2017, reviderte KOSTRA-tal for 2017
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, kommunebilete 2018 Bykle 17 side: Landet 2015 2016 2017 Aust-Agder Kostragruppe 16 u/Oslo Netto driftresultat i prosent av brutto driftsinntekter (prosent) 14,3 14,2 10,0 2,9 10,2 3,7 Årets mindre/merforbruk i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter (prosent) 5,9 3,8 3,6 1,5 2,1 1,8 Netto renteeksponering i prosent av brutto driftsinntekter (prosent) : : : : : : Langsiktig gjeld ex pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter (prosent) 14,3 14,6 16,2 105,0 66,7 101,9 Frie inntekter per innbygger (kr) 82205 83284 84530 52378 70853 53619 Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) (kr) 2650 2650 2650 3076 3031 2759 Årsgebyr for avløpstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) (kr) 4278 4380 4900 5312 3024 3891 Årsgebyr for vannforsyning - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) (kr) 1770 1810 2325 3389 3383 3463 Andel km tilrettelagt for syklende som kommunen har ansvaret for av alle kommunale veier (prosent) 45,5 45,5 47,7 14,0 16,9 14,8 Netto driftsutgifter til kommunale veier og gater per km (kr) 181000 246318 219159 112481 140268 130643 Andel barn 1-5 år i barnehage, i forhold til innbyggere 1-5 år (prosent) 85,2 88,9 86,0 90,9 93,3 91,8 Korrigerte brutto driftsutgifter til barnehager (f201, f211, f221) per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager (kr) 98 102 114 70 76 64 Netto driftsutgifter barnehager, per innbygger 1-5 år (kr) 204407 235315 256600 146352 180420 143914 Netto driftsutgifter til barnevernstenesta per innbyggar 0-17 år (kr) 3206 8818 10190 10592 21195 10362 Delen netto driftsutgifter til sakshandsaming/drift (funksjon 244) (prosent) 23,7 52,1 49,7 27,7 19,4 28,5 Delen netto driftsutgifter til barn som ikkje er plasserte av barnevernet (funksjon 251) (prosent) 46,5 37,2 30,7 12,3 6,8 11,1 Delen netto driftsutgifter til barn som er plasserte av barnevernet (funksjon 252) (prosent) 29,8 10,8 19,7 60,0 73,8 60,4 Barn med barnevernstiltak ift. innbyggarar 0-22 år (prosent) 3,8 5,6 3,5 4,5 4,8 3,9 Elever i kommunale og private grunnskoler som får spesialundervisning (prosent) 8,7 10,1 9,4 9,2 10,1 7,9 Gruppestørrelse 2 (antall) 7,9 7,3 8,1 16,1 12,2 16,5 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år (kr) 267422 303856 282167 107158 168097 107654 Utgifter kommunale helse- og omsorgstjenester per innbygger (kr) 38342 43815 47161 25456 43974 25456 Andel brukere av hjemmetjenester 0-66 år (prosent) 61,9 52,2 52,0 54,4 38,4 47,0 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på sykehjem (prosent) 52,4 43,5 40,9 13,4 16,3 12,6 Andel brukertilpassede enerom m/ eget bad/wc (prosent) 91,7 91,7 91,7 90,4 98,3 89,2 Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon (kr) 4343 4897 6389 3134 4680 3439 Avtalte legeårsverk per 10 000 innbyggere (årsverk) 32,8 35,7 35,5 10,7 20,3 11,1 Avtalte fysioterapeutårsverk per 10 000 innbyggere (årsverk) 13,8 13,7 10,4 9,1 13,4 9,5 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst (prosent) 90,0 133,3 81,8 100,4 94,5 90,6 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass (kr) 908208 1030375 1104500 1189888 1338573 1140445 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere (antall) 63 63 72 20 33 21 Årsverk i brann- og ulykkesvern per 1000 innbyggere (årsverk) 0,48 0,48 0,48 0,61 .. 0,71 Sosialhjelpsmottakere (antall) 11 17 12 3594 464 118409 Antall sosialhjelpsmottakere 18-24 år (antall) : : 4 801 113 25498 Sosialhjelpsmottakere med arbeidsinntekt som hovedinntekt (antall) : : : 266 52 12034 Sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold (antall) 5 11 : 1104 104 47787 Energiutgifter per m2 kommunalt eide bygg (kr) 148 148 152 80 147 110 Energiutgifter som andel av brutto driftsutgifter (prosent) 1,01 1,02 1,00 0,64 0,93 0,67
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, kommunebilete 2018 Bykle 18 side: