RAPPORT

Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1-2006 24.11.2006

Oppdragsnavn: Uldalsvassdraget

Kunde: Agder Energi Produksjon AS

Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg

Emneord: bonitering, gyteområder, oppvekstområder, begroing, strømforhold, dyp, aure, bekkerøye, abbor, tiltak

Sammendrag: SWECO Grøner har på oppdrag fra Agder Energi gjennomført en forenklet bonitering av gyte- og oppvekstbekker i tilknytning til Lislevatn, Ljosevatn, Vikestølvatn, Høvringsvatn og Hanefossmagasinet i Evje og Hornes kommune i Aust Agder fylke. Det er også gjort en vurdering av fiskebestandene i de samme vannene, basert på prøvefiske i 2006 og tidligere år. I Vågsdalsfjorden er vurderingene av fiskebestanden basert på tidligere undersøkelser. Hensikten har vært å skaffe og sammenfatte kunnskap om oppvekst- og gyteforhold for auren og i de aktuelle vennene og vurdere effekten av utsettingene. Rapporten er ment å gi et bidrag til grunnlaget for vurdering av utsettingspåleggene og peke mulige tiltak for egenrekruttering. Befaringen av bekkene ble gjennomført i overgangen august / september 2006 og prøvefiske av vannene i august og september 2006. Ved prøvefisket dominerte umerka aure i fangstene i Lislevatnet, Ljosevatnet og Hanefossmagasinet, mens merka aure dominerte i Høvringsvatn og Vikestøvatnet. I tillegg ble det fanget én bekkerøye i Høvringvatnet, fem bekkerøyer i islevatnet og 476 abbor i Hanefossmagasinet. I Mjåvassfjorden / Vågsdalsfjorden dominerer abbor. I Lislevatnet, Ljosevatnet og Hanefossmagasinet har ikke utsettinger slått til. I tilknytning til disse vannene er det gode rekrutteringsmuligheter for aure. Usettinger av fisk er derfor ikke nødvendig her. I Høvringsvatn og Vikestøvatnet hvor merka fisk dominerte er rekrutteringsmulighetene for aure dårlig. Både i Høvringvatnet og i Vikestølvatnet har kvaliteten på fisken blitt dårligere siden siste prøvefiske. Gjeldene utsettingspålegg bør derfor reduseres. Skal utsettingene erstattes med mer bærekraftige løsninger må det gjøres tiltak. I Høvringvatenet må det etablerers gyteområder, men vannkvalitet i gytebekker må først og fremst sikres. I tillegg må det i en overgangsperiode settes ut villfisk fra bestander i området. I Vikestølvatnet må det også skapes bedre gyte og oppvekstområder. I tillegg bør vandringsmuligheten utbedres mellom Vikestølvatnet og Storøygardvatnet som ligger rett oppstrøms og har svært tett aurebestand og gode oppvekst og gytemuligheter. I Mjåvassfjorden / Vågsdalsfjorden mangler vi data om tilslag på utsatt aure. Selvreproduksjonen er imidlertid svært god og utsetting av fisk unødvendig. Det bør utarbeides en forvaltningsplan som tar sikte på å optimalisere bestanden.

Rev.: Dato: Sign.: Utarbeidet av: Finn R. Gravem og Håkon Gregersen Kontrollert av:

Oppdragsansvarlig: Oppdragsleder / avd.:

Kjell Huseby Finn R. Gravem

INNHOLD

FORORD...... 3 1. INNLEDNING...... 4 2. OMRÅDEBESKRIVELSE / BAKGRUNN...... 4 3. METODER...... 8 3.1 BONITERING...... 8 3.2 FISKEUNDERSØKELSER...... 9 3.3 NAVNSETTING ...... 10 4. DE ULIKE LOKALITETENE - RESULTATER...... 10 4.1 HØVRINGSVATN...... 10 4.1.1 Områdebeskrivelse...... 10 4.1.2 Fiskebestanden i Høvringsvatnet...... 11 4.1.3 Oppvekst og gytebekker...... 14 4.2 VIKESTØLVATN...... 20 4.2.1 Områdebeskrivelse...... 20 4.2.2 Fiskebestanden i Vikestølvatnet...... 21 4.2.3 Fiskebestanden i inn- og utløpsbekker...... 24 4.3 LISLEVATNET ...... 26 4.3.1 Områdebeskrivelse...... 26 4.3.2 Fiskebestanden i innsjøen...... 26 4.3.3 Fiskebestanden i inn- og utløpsbekker til Lislevatnet...... 28 4.4 HANEFOSSMAGASINET...... 31 4.4.1 Områdebeskrivelse...... 31 4.4.2 Fiskebestandene i Hanefossmagasinet...... 31 4.4.3 Innløpsbekker til Hanefossmagasinet...... 35 4.5 LJOSEVATNET ...... 38 4.5.1 Områdebeskrivelse...... 38 4.5.2 Fiskebestanden i Ljosevatnet...... 38 4.5.3 Oppvekst og gytebekker...... 41 4.6 VÅGSDALSFJORDEN / MJÅVASSFJORDEN...... 42 4.6.1 Områdebeskrivelse...... 42 4.6.2 Fiskebestanden i Vågdalsfjorden / Mjåvassfjorden...... 43 4.6.3 Fiskebestanden i innløpsbekker til Mjåvassfjorden / Vågdalsfjorden...... 43 5. DISKUSJON...... 46 5.1 GENERELT ...... 46 5.2 HØVRINGSVATNET ...... 46 5.3 VIKESTØLVATNET ...... 47 5.4 LISLEVATNET ...... 48 5.5 HANEFOSSMAGASINET...... 48 5.6 LJOSEVATNET ...... 49 5.7 VÅGDALSFJORDEN / MJÅVASSFJORDEN ...... 50 6. TILTAK...... 51 6.1 HØVRINGSVATNET ...... 51 6.2 VIKESTØLVATNET ...... 51 6.3 LISLEVATNET ...... 51 6.4 HANEFOSSMAGASINET...... 52 6.5 LJOSEVATNET ...... 52 6.6 VÅGDALSFJORDEN / MJÅVASSFJORDEN ...... 52 REFERANSER...... 52

SWECO Grøner AS Side 2 av 54 FORORD

SWECO Grøner har på oppdrag fra Agder Energi Produksjon AS (AEP)gjennomført en enkel bonitering av gyte- og oppvekstbekker i tilknytning til Høvringsvatn, Vikestølvatn, Lislevatn, Ljosevatn, og Hanefossmagasinet i Evje og Hornnes, Birkenes og Froland kommuner i Aust Agder fylke. Det er også gjort en vurdering av fiskebestandene i de samme vannene, basert på prøvefiske i 2006 og tidligere år. I tillegg er det gjort en vurdering av fisken i Mjåvassfjorden / Vågsdalsfjorden basert på tidligere undersøkelser. Hensikten har vært å skaffe og sammenfatte kunnskap om oppvekst- og gyteforhold for auren i de aktuelle vannene og vurdere effekten av utsettingene. Rapporten er ment å gi et bidrag til grunnlaget for vurdering av utsettingspåleggene og peke mulige tiltak for egenrekruttering. Befaringen av bekkene ble gjennomført i overgangen august / september 2006 av Finn R. Gravem (SWECO Grøner AS (SG)) i samarbeid med Nils Børge Kile og Bernt Olaf Martinsen (begge AEP), som også har bidratt med omfattende opplysninger om vassdraget og ved gjennomlesing av rapporten. Prøvefiske ble gjennomført i Lislevatn, Ljosevatn, Vikestølvatn, Høvringsvatn og Hanefossmagasinet i slutten av august og i september 2006 av Nils Børge Kile og Bernt Olaf Martinsen. Håkon Gregersen (SG) har lest alder, bestemt mageprøver og bearbeidet datamaterialet fra prøvefisket. Finn Gravem har tatt alle bildene.

Martin Lysne, Svein Haugland og Svein Trygve Vaagnes (alle AEP) har vært kontaktpersoner under oppdraget og vært behjelpelig med nyttig informasjon, praktiske løsninger og tilbakespill på rapporten. Ernst Olav Selde (AEP) har tegnet et utmerket oversiktskart. Dag Matzow (Fylkesmannen i Aust-Agder) har gitt verdifull informasjon om fiskebestandene, tidligere undersøkelser i området og tilbakespill på rapporten. Vi takker for oppdraget og uvurderlig hjelp fra alle som har bidratt.

Finn R. Gravem Prosjektleder

SWECO Grøner AS Side 3 av 54 1. INNLEDNING

Lislevatn, Ljosevatn, Vikestølvatn, Høvringsvatn, Hanefossmagasinet og Mjåvassfjorden / Vågsdalsfjorden ble regulert på 50 og 60-tallet. Trolig gikk de opprinnelige aure- og delvis abborbestandene tapt på 1960-tallet som følge av forsuring og rekrutteringssvikt. Aure som ble fanget senere har vært utsatt fisk. Reguleringene førte til betydelige endringer i vannføring og vannstand, og det ble gitt pålegg om utsetting av fisk for å kompensere for reduserte bestander. Det har sannsynligvis vært restbestander flere steder i vassdraget til ut på 1970-tallet. I noen sidevasssdrag har aure og abbor overlevd gjennom hele forsuringsperioden. Det gjelder spesielt Tveitåna, der det hele tida har vært fisk i Mjålandsvatn og Formuvatn. I Skjeggedalsåna har auren overlevd i en liten sidebekk, Lonebekken (http://www.vanninfo.no/).

For å bøte på forsuringsproblemene har det vært utført omfattende kalkingstiltak i vassdraget noe som har ført til en betydelig forbedring av vannkvaliteten i vassdraget. Ovenfor kalka områder er vannet mange steder fortsatt svært surt. Alle innsjøene som har pålegg om utsetting blir nå kalket, men i noen av dem mangler fortsatt gytebekker som har god nok vannkvalitet til at auren kan formere seg og opprettholde en bestand (Matzow 2004). Det siste tiåret har forsuringssituasjonen forbedret seg og mange steder har dette ført til at selvrekrutteringen av aure har bedret seg betydelig. Et annet spørsmål er om effektene av selve reguleringene har ført til så store skade på rekrutterings- og oppvekstmulighetene for fiskebestandene i vassdraget at det fortsatt bør være pålegg om utsetting. Fylkesmannen i Aust Agder har uttrykt at hvis ikke dette er tilfelle er det aktuelt å redusere påleggene eller avvikle dem helt. En vurdering av dette forutsetter dokumentasjoner gjennom prøvefiske (Matzow 2004) Hensikten med denne rapporten er å skaffe og sammenfatte kunnskap om oppvekst- og gyteforhold og dagens fiskebestander i de aktuelle vennene og vurdere effekten av utsettingene. Rapporten er ment å gi et bidrag til grunnlaget for vurdering av utsettingspåleggene og peke mulige tiltak for egenrekruttering. En nærmere beskrivelse er gitt i område og bakgrunnskapitlet.

2. OMRÅDEBESKRIVELSE / BAKGRUNN

Uldalsvassdraget er en del av Tovdalsvassdraget. Det munner ut i Herefossfjorden, der det møter den uregulerte Tovdalsgreina. Uldalsvassdraget representerer ca 53 % av nedbørfeltet til Herefossfjorden. Uldalsvassdraget består av flere grener, som alle er regulerte. Grenene munner ut i et system av elvebassenger; Mjåvassfjorden, Nystølfjorden, Vågsdalsfjorden, Kolstraumfjorden, Skripelandsfjorden og Hanefossmagasinet. Det nederste av disse bassengene, Hanefossmagasinet, er inntaksmagasin for Hanefossen kraftstasjon, som er den eneste kraftstasjonen i vassdraget (Matzow 2004) (Figur 1).

SWECO Grøner AS Side 4 av 54

Figur 1. Oversiktskart over Udalsvassdraget som drenerer til Hanefoss kraftverk (Tegning Ernst Olav Selde). Det tas forbehold om plassering av kalkingstiltak.

SWECO Grøner AS Side 5 av 54 Lengst i nord kommer Skjeggedalsåna inn i Mjåvassfjorden. Ei sidegrein er Vatnedalselva, som kommer fra et stort reguleringsmagasin, Homstøl- Eptevatn, som ikke inngår i denne vurderingen (Figur 1). Fra vest kommer Hovlandsåna inn i Vågsdalsfjorden. Dette sidevassdraget har regulering i Høvringsvatn og Vikstølsvatn. Fra vest kommer også et mindre sideløp fra reguleringsmagasinet Ljosevatn inn i Skripelandsfjorden i Uldalsåna eller Hanefossmagasinet som det også omtales som (Figur 1). Fra sørvest kommer Rettåna inn i Hanefossmagasinet. Dette sidevassdraget kommer fra den store uregulerte innsjøen Ogge (Figur 1).

Tabell 1 Oversikt over reguleringsmagasinene i Uldalsvassdraget (Matzow 2004) (Homstøl / Eptevatn er ikke behandlet i denne rapporten)

Innsjø H.o.h. Areal Reguleringshøyde (m) Høvringsvatn 481 381 ha 8 Vikstølvatn 437 72 16 Lislevatn 336 23 0 Homstøl/Eptevatn 350 393 21 Mjåvassfjorden, 158 304 2,7 Nystølfjorden, Vågsdalsfjorden, Kolstraumfjorden Hanefossmagasinet, 149 292 8 Skripelandsfjorden Ljosevatn 221 223 2,5

Tovdalsvassdraget karakteriseres av ved et stort spekter av naturtyper, fra nakent fjellandskap i nord (800 – 1000 m.o.h.) til småkupert Sørlandsnatur i sør. Samla Plan rapport for Tovdalsvassdraget (Samla Plan 1984) gir oversikt over vassdragets naturkvaliteter.

Berggrunnen i området domineres av sure bergarter som for eksempel grovkornet granittisk øyegneis, kvartsrik gneis og båndgneis (www.ngu.no). Sammen med grunt jordsmonn og sur nedbør har dette bidratt til at Uldalsvassdraget har vært sterkt forsuret, og de aller fleste naturlige fiskebestandene gikk tapt før 1960. Forsuringsproblemene startet sannsynligvis svært tidlig i dette området, sannsynligvis ble flere fiskebestander borte allerede i årene 1910 - 20. Alf Dannevig beskrev problemet i 1938 i Skardsåna som går fra Byglandsheiene til Tovdalselva, like nord for Skjeggedalsgreina. Dannevig mente at årsaken til tilbakegangen var forsuring.

Før vassdraget ble forsuret og regulert var det aure i hele vassdraget. Fiskeundersøkelser som ble utført av Kjell W. Jensen i 1957 viste at de fleste undersøkte vannene var glimrende fiskevann, selv om enkelte (for eksempel Lislevatn og Uldalsåna nedenfor Kolstraumfjorden) var klart overbefolket av aure (Gunnerød m.fl. 1981). Alf Dannevig beskrev Vågsdalsfjorden på samme måte i 1958, men mente at bestanden alt da var sterkt redusert. Det er svært sannsynlig at bestandene på denne tida var reduserte i hele vassdraget, og den gode kvaliteten på fisken var tegn på at det var få fisk igjen til å dele på matfatet. Trolig gikk de opprinnelige bestandene tapt på 1960-tallet som følge av rekrutteringssvikt. Aure som ble fanget senere har vært utsatt fisk.

Utenfor den regulerte del av vassdraget har restbestander overlevd i enkelte sidevassdrag, I flere innsjøer i Tveitåna, som munner ut i Vågsdalsfjorden, har både aure- og abborbestander overlevd gjennom hele forsuringsperioden, ifølge registreringer og

SWECO Grøner AS Side 6 av 54 intervjuundersøkelser på 1970, -80 og 90-tallet. Også i et parti av en sidebekk til Skjeggedalselva (Lonebekken) skal aure ha overlevd (http://www.vanninfo.no/).

Før forsuring fantes abbor i Ljosevatn og i innsjøene fra Hanefossen opp til Mjåvassfjorden. For å bøte på forsuringsproblemene har det vært utført omfattende kalkingstiltak i vassdraget (tabell 2). Prestøygard-Storøygardsvatn, som ligger nedstrøms Høvringsvatn og drenerer videre til Vikestølvatnet, er blitt kalket med omfattende lokal innsats siden ca 1970. Her ble det satt ut aure, som klarte å etablere seg. I 1996 ble det satt i gang et omfattende kalkingsprosjekt med sikte på å reetablere laks i nedre del av Tovdalselva. Flere tiltak er blitt gjennomført i Uldalsgreina, med store kalkdoserere i Skjeggedalsåna, Vatnedalsåna og Hovlandsåna nedstrøms Høvringen. I tillegg blir Ogge kalket og en mindre kalkdoserer er satt opp ved Vassvatnet som drenerer til Rettåna. Også Haukomvatnet oppstrøms Ljosevatn, og flere innsjøer med avrenning til Hovlandsåna blir kalket. Alle disse tiltakene har ført til en betydelig forbedring av vannkvaliteten i vassdraget.

Tabell 2. Oversikt over større kalkingstiltak i Uldalsvassdraget. Dugnadsbasert kalking er ikke tatt med i tabellen (Kilde: Matzow 2004).

Innsjø/elv Innsjønr Kalkings-metode Første Antall tonn i 2006 kalkingsår Lisleøygardsvatnet 9969 Helikopter 1991 5* Store Stangevatnet 9994 Helikopter 1991 7 Haukomvatnet 1334 Båt 1996 60 Bellandstjørna 10539 Båt 1990 15* Høvringsvatnet 1326 Båt 2002 230 Førevatnet 1335 Båt 1992 25 Store Hovvatn 1336 Helikopter/terrengkalking 1981 Saurdalsvatnet 10080 Båt 1991 21* Flekevatnet 10164 Båt 1990 17* Ogge 1322 Båt 1996 350 Skjeggedalsåna Doserer 1996 585** Vatnedalsåna Doserer 1996 35** Hovlandsåna Doserer 1996 536** Kateråsåna Doserer 1996 35** * Har vært kalket hvert andre år, siste gang i 2005. ** Mengde i 2005

Reguleringskonsesjonene for Uldalsvassdraget ble gitt i 1957/58 (Høvringsvatn – Vikstølvatn og Ljosevatn) og i 1969 (Homstøl-Eptevatn). Reguleringene førte til betydelige endringer i vannføring og vannstand, og det ble gitt pålegg om utsetting av fisk for å kompensere for reduserte bestander (Tabell 3).

Fram til 1979/80 ble det satt ut aure, både 1-somrige, 2-somrige og villfisk (fra Tovdalselva). Ved undersøkelsene i 1972 og 1973 var både auren og abboren i sterk tilbakegang og i 1978 om var de nesten helt borte. Utsettingene av aure ble vurdert som helt nytteløse og i 1980 ble de omgjort til utsetting av bekkerøye. Bekkerøya tåler surt vann langt bedre enn aure og abbor, og selv om den i første omgang ikke lyktes i å få i gang naturlig formering overlevde de og ga et bra fiske. Overlevelsen var så god at et prøvefiske i 1984 (upublisert) førte til revisjon av påleggene 1985 (Møkkelgjerd og Gunnerød 1985). Mengden settefisk ble betydelig redusert for at fisken skulle ha en god fangstkvalitet.

I 1996 ble utsettingspålegget igjen endret, som følge av at vassdraget ble kalket. Med unntak av Høvringsvatn ble alle påleggene omgjort til aure av lokal stamme. I Høvringen, som ikke

SWECO Grøner AS Side 7 av 54 ble påvirket av kalkingstiltakene ble bekkerøye opprettholdt, med den forutsetningen at det skulle endres til aure i tilfelle vannkvaliteten blir forbedret. Fra og med 2002 er Høvringsvatnet fullkalket, og fra samme år er det blitt satt ut aure. Dermed er det slutt på utsetting av bekkerøye i Uldalsvassdraget. All settefisk leveres av K. O. Tveits fiskeanlegg på Øvre Ramse i Tovdal. Anlegget har lagt inn stamfisk av flere lokale aurestammer.

Tabell 3. Oversikt over konsesjonspålagte fiskeutsettinger i regulerte vann i Uldalsvassdraget. Pålegget er ikke endret i 2005.

Innsjø 1973 - 1980-1985 1985-1996 1996-2004 2005-2006 1980 Høvringsvatn 2000 2-a 10000 1-b 5500 1-b 5500 1-b, (5500 1- 5500 1-a* 2000 v- a i 1997) (1-a fra 2002) Vikstølvatn 1500 1-b 1000 1-b 1000 1-a 1000 1-a* Lislevatn 200 2-a 800 1-b 400 1-b 400 1-a 400 1-a* 200 v-a Vågsdalsfjorden 2000 2-a 8000 1-b 6000 1-b 5000 1-a 5000 1-a* 2000 v-a Ljosevatn 1000 2-a 5000 1-b 3000 1-b 3000 1-a 3000 1-a* 1000 v-a Hanefossmagasinet. 300 2-a 5000 1-b 2000 1-b 2000 1-a 2000 1-a* 300 v-a

1-a : Ensomrig aure, 1a* Ettårig aure (satt ut i mai), 2-a : Tosomrig aure v-a : Villfisk aure 1-b : Ensomrig bekkerøye

3. METODER

3.1 Bonitering En bonitering av et elvesystem går ut på å kartlegge gyte- og oppvekstforholdene for fiskeartene, basert på en klassifisering av bunnsubstrat, begroing, strømforhold og dyp. Metoden er mye benyttet av fiskeforvaltningen i Nord-Norge og er utviklet der gjennom mange år (Morten Halvorsen pers. medd.). Metoden er spesielt godt egnet i mindre bekker der en lett får oversikt, men lar seg også benyttet i så store elver som Reisaelva i Nord Troms (Halvorsen et al. 1994), og Suldalslågen (Gravem & Jensen 2003).

Boniteringen av bekkene ble gjennomført i perioden 30.08 -1. september 2006. Det foreligger ikke vannføringsdata fra bekkene og elvene fra befaringsdagene, men kartleggingen lot seg greit gjennomføre. I Håtveitåna (innløpselv til Lislevatn) og Hovlandsåna (utløpsbekk fra Lislevatn) og Rettåna (innløpselv til hanefossmagasinet) var imidlertid vannføringen stor på grunn av vannslipp. De forhold som ble registrert var bunnsubstrat, begroing, strømhastighet, vanndybde og kulper. Bekkene er ikke kartlagt i detalj da dette ikke lå innenfor oppdragets ramme.

For å få en oversikt over bekkearealene ble bredden målt med avstandsmåler (laser) på en rekke steder og et gjennomsnitt regnet ut. Lengden av bekkene ble delvis målt i felt med avstandsmåler (laser), delvis med kartmåler på 1:50 000 kart. På denne bakgrunn ble arealer for bekkene regnet ut.

SWECO Grøner AS Side 8 av 54 Vurderingen av oppvekstområdene i bekkene baserer seg på den generelle kunnskapen om habitatvalg hos aureunger (Bohlin 1977; Baglinière & Champigneulle 1982; Elliott 1986; Heggenes & Saltveit 1990; Bjornn & Reiser 1991; Heggenes 1995a; Bardonnet & Baglinière 2000). Det er tatt mest hensyn til eldre fiskeunger, som gjerne oppholder seg på et noe mer grovt substrat enn årsunger (0+). Normalt er dype områder lite egnet for yngel, mens de kan være meget gode oppvekstområder for større fisk. Det understrekes også at vurderingene som er gjort gjelder gjennomsnitt for relativt store elveavsnitt. Innenfor en sone kan det derfor forekomme mindre områder som både er bedre og dårligere enn gjennomsnittsverdien som er oppgitt.

Ut fra disse kriteriene ble det fortatt en vurdering av gyte- og oppvekstforholdene for aure. Følgende skala ble brukt:

Uegnet (U) Dårlig (D) Godt (G) Meget godt (MG)

3.2 Fiskeundersøkelser Garnfisket ble utført med bunngarn av typen nordisk serie (multigarn) i Lislevatn, Ljosevatn, Vikestølvatn, Høvringsvatn og Hanefossmagasinet. Garnfisket ble gjennomført av Nils Børge Kile og Bernt Olaf Martinsen begge fra AEP. Hvert garn består av flere ulike maskevidder. Bunngarnene er 30 meter lange, 1,5 meter dype og er sammensatt av følgende maskevidder: 5, 6.25, 8, 10, 12, 16, 19, 24, 29, 35, 43 og 55 mm. Det ble benyttet henholdsvis 8, 4, 5, 10 og 12 garn i de ulike vannene.

Bunngarnene ble satt vinkelrett ut fra land. Garna ble satt på ettermiddagen og trukket om morgenen og sto ute ca. 16 timer.

Fisken tatt på garn er analysert med hensyn på art, lengde, vekt, kjønn, kjønnsmodningsstadium, alder, vekst, ernæring, kjøttfarge, grad av parasittering og fettavleiring.

Fiskens lengde ble målt til nærmeste mm på målebrettet (naturlig utstrakt). Vekten ble målt til nærmeste gram på elektronisk vekt av type NJW 3000, kapasitet 3000g x 0,1 g.

Kjønn og modningsstadium ble vurdert etter en skala fra 1-7 (Dahl, 1917) der 1 og 2 er umoden fisk, 3-5 er fisk som skal gyte inneværende sesong, 6 er gytende fisk og 7 er utgytt fisk.

Otolittene ble lest hele under en stereolupe. Otolittene ble klarnet i sprit og aldersbestemt i glyserol. I tillegg ble skjell fra hver fisk lest ved hjelp av en mikrofilmleser. Den årlige empiriske lengdeveksten ble beregnet.

Fiskens mageinnhold ble undersøkt i felt og volumet av ulike næringsdyr ble vurdert i prosent. Fyllingsgraden i magene ble notert. Kjøttefargen ble bestemt til hvit, lys rød eller rød.

Fiskens kondisjonsfaktor er beregnet etter Fultons formel:

vekt (gram) x 100 K = lengde3 (cm)

SWECO Grøner AS Side 9 av 54 Kondisjonsfaktoren gir et mål på fiskens kvalitet og kan derfor si noe om næringstilgangen for fisken (Bagenal & Tesh, 1978). Kondisjonsfaktorens sammenheng med fiskens kvalitet kan grovt klassifiseres som vist i tabell 1.

Tabell 4 Forholdet mellom kondisjonsfaktor og fiskens kvalitet.

Svært Mager Middels God Meget Svært feit mager kvalitet kvalitet god kvalitet

Ørret k = 0,85 k = 0,90 k = 0,95 k = 1,0- k = 1,1- k = 1,2 1,05 1,15

Røye k = 0,75 k = 0,80 k = 0,85 k = 0,9- k = 1,0- k = 1,1 0,95 1,05

Fettavleiring på innvollene ble vurdert etter en skala fra 0-3 der 0 representerer fravær av synlig fett, 1 = noe fett rundt blindtarmene, 2 = delvis dekte blindtarmer og 3 = fullstendig dekking av fett rundt blindtarmregionen. Graden av parasittisme ble vurdert etter en skala fra 0 til 3 og har en tendens til å øke med bl.a. alderen på fisken og bestandstettheten. Ved litt infisering er det kun enkeltcyster på innvollene (spesielt magesekk og tarm) (grad 1). Ved sterk infisering (grad 3) er også bukhuleveggen angrepet og innvollene kan være sammenvokst med bukveggen.

3.3 Navnsetting Ved navnsetting er det som hovedregel brukt navnene på topografisk hovedkartserie Norge M-711 (1:50 000), Evje (1512 III) og Mykland (1512 II). Omtalte navn kan variere i forhold til det som er brukt lokalt.

4. DE ULIKE LOKALITETENE - RESULTATER

4.1 Høvringsvatn

4.1.1 Områdebeskrivelse Høvringvatn ligger i Evje og Hornnes kommune. Vannet ligger på 481 moh. Innsjøen har et nedbørsfelt på 37,7 km2, et innsjøareal på 3,89 km2. Høvringvatn ble regulert i 1959 – 1960 og reguleringshøyden er på 8 m (482 HRV og 474 LRV). Reguleringshøyden utnyttes fullt ut og tilsiget medfører at magasinet normalt fylles opp to ganger i året (Svein Trygve Vaagenes pers. medd.).

Innsjøen har mange øyer og grunne områder (Figur 2). Bergrunnen i området består av sure bergarter som gneiser og granitter. PH målinger fra 1975 – 2002 viser verdier fra ca. 4,6 – 5,4. Fra 2002 ble Høvringen kalket og målinger av pH de senere årene fram til 2005 viser pH-verdier mellom 6,2 – 6,7 (Simonsen 2006). Barskog og noe lauvskog dominerer vegetasjonen.

SWECO Grøner AS Side 10 av 54

Figur 2. Høvringvatnet har store grunne områder med holmer og skjær.

4.1.2 Fiskebestanden i Høvringsvatnet I 1957 var fiske godt, med vanlig fiskestørrelse 250-300 gram (Matzow 2004). Det er uklart om dette var utsatt fisk eller naturlig bestand. I 1972 og 1978 var auren borte sannsynligvis som følge av forsuring. Utsettingene fram til da var mislykte, selv om det fra 1973 årlig ble satt ut 2000 tosomrige og 2000 villfangede aurer fram til 1980. Fra 1980 til 1984 ble det årlig satt ut 10000 ensomrige bekkerøye. Mengden bekkerøye ble i 1985 redusert til 5500 ensomrige bekkerøye, fordi fisketettheten var i ferd med å bli for stor (Matzow 2004).

Ved et prøvefiske i 1999 ble det benyttet 5 nordiske garn og fanget 27 aurer og 35 bekkerøyer. Det ble fanget flest aurer på 16 og 19 mm og flest bekkerøyer på 29 og 24 mm maskevidde. Lengden på auren var mellom 15 og 25 cm, og alderen var to år hos 25 individer og tre år hos de to siste. All auren stammer sannsynligvis fra en utsetting i 1997, da bekkerøye ble erstattet med aure (Simonsen 2000). K-faktoren var på 1,07. Den gjennomsnittlige mengde fett rundt innvollene var 1,15. Kjøttfargen var rød hos 4 %, lys rød hos 89% og hvit hos 7 % av auren. Auren hadde hovedsakelig spist vårfluer, fjæremygglarver og store planktonarter. Hovedfangsten av bekkerøya i 1999 var mellom 20 og 27 cm, med en alder fra to til tre år (Simonsen 2000). Gjennomsnittlig K-faktor og fettdeponering var henholdsvis 1,19 og 1,09 for to og treåringene. Kjøttfargen var rød hos 77 %, lys rød hos 17 % og hvit hos 6 % av bekkerøya. Mageinnholdet var dominert av buksvømmere og vannkalver (Simonsen 2000).

I 2002 ble utsettingspålegget endret til 5500 ensomrige aurer. I 2005 og 2006 ble det satt ut 5500 ettårige aurer i mai måned.

Ved bunngarnfisket i 2006 ble det fanget 83 aurer på 10 nordiske garn. Av disse var 75 individer (vel 90 %) settefisk (fettfinneklippet). I tillegg ble det fanget én bekkerøye. Den totale gjennomsnittlig CPUE for aurefangsten var 32,8 aurer pr 100 m2/ 24 timer. Fangsten av settefisk var vel ni ganger så stor som for umerka aure, henholdsvis 29,6 og 3,2 aurer pr 100 m2/ 24 timer. Fangstene av settefisken var forholdsvis store på maskeviddene mellom 12 og 24 mm, med største verdi på 16 mm med 96 aurer pr 100 m2/ 24 timer (Figur 3). Av umerka aure ble det fanget flest på 10 – 16 mm maskevidde.

SWECO Grøner AS Side 11 av 54 Settefisk Umerka aure

120,0 120,0

100,0 100,0 r r e e m m N = 8 N = 75 i i t t

4 80,0

4 80,0 2 2 / / 2 2 m m 0 0 0 0 60,0 60,0 1 1

r r p p

t t s s 40,0 40,0 g g n n a a F F 20,0 20,0

0,0 0,0 5 6,3 8 10 12 16 19 24 29 35 43 55 5 6,3 8 10 12 16 19 24 29 35 43 55 Maskevidde mm Maskevidde mm a) b) Figur 3. Fangst pr 100 m2 / 24 timer fordelt på ulike maskevidder hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Høvringsvatnet 25. august 2006.

Lengden på settefisken varierte mellom 11,8 og 34,0 cm, med et gjennomsnitt på 21,0 cm. Tilsvarende varierte lenden for den umerka fisken mellom 13,5 og 26,6 cm, med et snitt på 17,1 cm. Både hunner og hanner av auren i Høvringsvatnet synes å kjønnsmodne ved en lengde på ca 25 cm (Figur 4).

14 Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden 14 Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden

12 N (settefisk) = 75 12 N (umerka aure) = 8

10 10

8 l 8 l l l a t a t n n A 6 A 6

4 4

2 2

0 0 6 8 10121416182022242628303234363840 6 8 10121416182022242628303234363840 Lengde cm Lengde cm a) b) Figur 4. Lengdefordeling hos umodne og kjønnsmodne hanner og hunner hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Høvringvatnet 25. august 2006.

Alderen på den utsatte og umerkede fisken varierte henholdsvis mellom to og syv og tre og syv år (Figur 5).

SWECO Grøner AS Side 12 av 54 Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden

30 30

25 25

N (settefisk) = 75 N (umerka aure) = 8 20 20 l l l l a a t 15 t 15 n n A A

10 10

5 5

0 0 1 3 5 7 9 11 13 15 1 3 5 7 9 11 13 15 Alder Alder a) b) Figur 5. Aldersfordeling hos umodne og kjønnsmodne hanner og hunner hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Høvringsvatnet 25. august 2006.

35 30 N = 75 N = 8 30 25

25

) 20 ) m m c c ( (

20

e e 15 d d g g

15 n n e e L L 10 10 5 5

0 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15>15 Alder (år) Alder (år) a) b) Figur 6. Empirisk vekst hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Høvringsvatnet 25. august 2006.

Den utsatte fisken har en forholdsvis lav veks, mens materialet for den umerkede fisken er for lite til å trekke noen konklusjoner (Figur 6).

Gjennomsnittlig k-faktor hos den utsatte auren var 0,94 og 1,0 hos umerkede auren. Det synes å være en trend i avtakende kondisjonsfaktor med økende lengde hos den utsatte fisken, mens materialet for den umerkede fisken er for lite til å trekke noen konklusjoner (Figur 7).

1,4 1,4

1,3 N = 75 1,3 N = 8 r r 1,2

1,2 o o t t k k a a f f s s 1,1 1,1 n n o o j j s s i i 1,0 1,0 d d n n o o K K 0,9 0,9

0,8 0,8

0,7 0,7 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40>40 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40>40 Lengdeintervaller (cm) Lengdeintervaller (cm) a) b) Figur 7. Gjennomsnittlig k-faktor relatert til lengdeintervaller hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Høvringvatnet 25. august 2006.

SWECO Grøner AS Side 13 av 54 Gjennomsnittlig fettdeponering hos den utsatte auren var 1,9 og 2,1 hos umerkede auren. Gjennomsnittlig magefyllingsgrad var i underkant av 40 % hos den utsatte fisken og 30 % hos den umerkede fisken. Kjøttfargen hos den utsatte fisken var rød hos 10,7 %, lys rød hos 60 % og hvit hos 29,3 % av auren.

Mer enn halvparten av volumet ( 63%) av de næringsdyrene som auren spiste ble tatt fra bunnære områder (Figur 8). Bunndyrene var dominert av husbyggende vårfluer og fjærmygglarver. Bunnlevende plankton (bentiske) var dominert av Linsekreps (Eurocercus laminatus), mens pelagiske plankton var dominert av Bhytothrepes longimanus. Dette gir en indikasjon på at næringstilbudet i strandsona er av en viss betydning.

N = 11

Bunndyr (47%) Bentisk plankton (16%) Pelagisk plankton (7%) Overflateinsekter (30%)

Figur 8. Gjennomsnittlig diett hos settefisk fanget på bunngarn i Høvringvatnet 25. august 2006.

4.1.3 Oppvekst og gytebekker I alt 7 bekker i tilknytning til Høvringsvatnet er tidligere karakterisert med hensyn på muligheten for gyting.

Bekk syd for Sellandskilen Bekken syd for Sellandkilen er uten navn og renner inn i Høvringsvatnet i nordvest. Bekken ble undersøkt i 2004 av Simonsen (2006). Bekken ble karakterisert som et myrdrag med lav strømhastighet og uegnet som gytebekk. Bekken ble ikke undersøkt på nytt under befaringen 2006.

Mørkedalsbekken – fra Mørkevatnet – Høvringsvatnet Mørkedalsbekken renner inn Høvringsvatnet i nordvest og kommer fra Mørkevatnet (523 moh) (Figur 1). Målt på kartet er avstanden mellom de to vannene ca. 0,6 km. Fallet mellom Mørkevatnet til Høvringsvatnet er på 31 m eller ca. 5 m / 100 m bekk.

PH ble målt til 4,65 august / september 2003. Simonsen (2006) konkluderte med at i alt fire fosser hindrer fisk i å utnytte bekken i sin helhet. Ovenfor nederste foss er det en steking på ca. 200 m med stryk og to fosser på ca. 3 m hver. Substratet er grovt. Ovenfor den tredje fossen regnet nedenfra er de en strekning på ca. 150 m med brukbare gyte- og oppvekstforhold før en ny foss med et fall på ca. 1,5 m. Resten av strekningen opp til Mørkedalvatnet er uten stryk.

På befaringen i 2006 ble avstanden fra Høvringvatnet opp til første foss målt til ca. 55 m. Nederst spredte bekken seg ut i en vifte, vel 20 m bred ved utløpet (Figur). Bredden på bekken ovenfor vifta var ca. 5 m. Totalt utgjorde arealet nedenfor første vandringshinder vel

SWECO Grøner AS Side 14 av 54 350 m2. Vannføringen på befaringen var forholdsvis stor. Substratet var dominert av stein og blokk med noe innslag av grov grus og grus egnet for gyting. Vanndypet var ca. 10 – 15 cm og strømhastigheten mellom 0,2 og 0,5 m/s i nedre del og noe høyere ovenfor elvevifta. Området ble karakterisert som et godt / dårlig oppvektområde og et dårlig gyteområde. I 2003 ble Det foretatt et tre ganger elfiske på et areal på 50 m2. Det ble fanget 5 merkede 0+ aurer og 4 bekkerøyer > 0+. Det ble ikke påvist fisk i 2004 (Simonsen 2006).

Figur 9. Mørkedalsbekken nedstrøms første vandringshinder.

Mørkedalsbekken nedstrøms første vandringshinder er av liten betydning som oppvekst og gyteområde for fisken i Høvringsvatnet. Fjerning / omforming av fire vandrinshindre i form av fosser kan frigjøre større arealer, men vannkvaliteten i bekken synes marginal. Lav tetthet i 2003 og fravær av fisk i 2004 tyder også på dårlig vannkvalitet og at forholdene i bekken ennå ikke er de beste for fisk.

Bekk fra Bekkerhusvatn Innløpsbekken fra Guddalsvatn / Bekkerhusvatn har, i følge Kile og Martinsen (2003), gode fysiske forhold for gyting og oppvekst. Dersom den blir kalket, vil det være grunnlag for at auren kan bli selvreproduserende. Denne bekken hevdes å ha vært den beste gytebekken for auren i Høvringsvatnet før forsuring og regulering (Simonsen 2006).

Bekken ble befart 30. august 2006. Strekningen mellom Høvringen og Bekkerhusvatnet skifter mellom bekkeløp, loner og forholdsvis store vann (Figur 1) og er i underkant av 2 km lang inkludert bekkestrekningene, lonene og småvanna. Lengden av nedre del av bekken før utløp i Høvringsvatnet ble målt til 55 m og en bredde på 7 m. Strekningen var dominert av berg, blokk og stein (Figur 10). Strømhastigheten varierte mellom 0,5 m/s til noe over 1 m/s i nedre del og midtpartiet. Dypet var i underkant av 0,5 m og mer enn 1/3 av bunnsubstratet var dekket av moser. Området ble karakterisert som et godt / meget godt oppvekstområde for yngel, men som et dårlig gyteområde pågrunn av for grovt substrat. Under et elfiske i 2005 ble det ikke påvist fisk på denne strekningen (Simonsen 2006), noe som tyder på at det ikke gytes på denne strekningen i dag.

SWECO Grøner AS Side 15 av 54 a) b) Figur 10. Bilde a) viser der Bekkerhusbekken renner ut i Høvringsvatn. Bilde b) viser der bekkelona som går over i en kort strykstrekning. I bakgrunnen sees Høvringsvatnet.

Ovenfor den nedre bekkestrekningen er det en ca. 200 m lang bekkelone på med gode oppvekstmuligheter for aureunger, men dårlige gytemuligheter (Figur 10).

Lona fortsetter i en ny kort bekkestrekning som går over i en lone og fortsetter med en ca. 75 m lang og ca. 7,5 m bred bekkestreking (Figur 11) før den ender i Gudalsvatn (Figur 11). Alle disse områdene ble karakterisert som meget gode oppvekstområder for aureunger. På strekningen nedstrøms vannet ble det påvist én 0+ aure ved elfiske i 2005 (Simonsen 2006). I 2003 ble det påvist 4 merkede 0+ aurer på et areal på 100 m2 nedenfor Gudalsvatnet.

a) b) Figur 11. Bekkestrekning nedstrøms Gudalsvatnet a) utløpet fra Gudalsvatnet b). Personen på bildet er Bernt Olaf Martinsen.

Strekningen oppstrøms Gudalsvatnet og opp til Bekkerhusvatnet ble ikke befart.

Hisåna Vannføringen i bekken var stor da Hisåna ble befart i 2006. Området utenfor utløpet ble undersøkt med vannkikkert for å avklare mulige gyteområder. Substratet var svært grovt og lite egnet til gyting. Gyting kan imidlertid ikke utelukkes. Avstanden fra utløpet og opp til en ca. 1,5 m høy foss ble målt til 74 m og en gjennomsnittsbredde på 5 m (370 m2). Bekken var dominert av grovt substrat, høy strømhastighet (> 1 m/s), dyp mellom 0,3 og 0,4 m og hadde

SWECO Grøner AS Side 16 av 54 ingen begroing (Figur 12). På grunn av grovt substrat var strekningen dårlig egnet som gytebekk. Ved lavere vannføringer kan bekken være en god oppvekstlokalitet.

a) b) Figur 12. Nedre del av Hisåna. I bakgrunnen skimtes første foss a). Stekningen mellom første og andre foss b).

Ovenfor fossen, som fungerer som et potensielt vandringshinder er det en strykstrekning på ca. 85 m og 5 m bred i snitt (425 m2). Også her var det grovt bunnsubstrat. Strømhastigheten var stor (> 1m/s) på grunn av høy vannføring og dypet i underkant av 0,5 m. Området er dårlig egnet som gyteområde på grunn av for grovt substrat. Ved høy vannføring er området også dårlig egnet som oppvektområde, men er godt egnet ved lav vannføring. Strykstrekningen ender i en ca. 10 m høy foss som er et vandringshinder for fisk (Figur 13).

Figur 13. Andre foss i Hisåna som representerer et vandringshinder for fisk.

SWECO Grøner AS Side 17 av 54 Ovenfor fossen er det et relativt stort vann som ligger 497 moh eller 16 meter høyere enn Høvringsvatn (Figur 14 a). Inn i innsjøen renner Hisåna som på dette strekket har meget gode gyte- og oppvekstmuligheter (Figur 14 b). Det er ikke kjent om det er fisk her, men ingen fisk ble observert på befaringen. Det er ca. 2 km fra vannet opp til Hisvatnet. Bredden på Hisåna var ca. 7 m. Ca. 250 lenger oppe var strømhastigheten i Hisåna større. Strekningen ble ikke befart helt opp til Hisvatnet. I august / september 2003 ble pH i Hisåna målt til 4,78.

a) b) Figur 14. Vannet oppstrøms fossene i Hisåna a). Hisåna oppstrøms vannet b).

Ved elfiske i 2003 ble det ikke påvist aure i nedre del av bekken, men 3 bekkerøyer > 0+. Det ble ikke påvist fisk nedenfor den høye fossen i 2005.

Liten bekk sydøst for Hisåna For liten ved lav vannføring og derfor uaktuell.

Sandbekken Det ble ikke påvist fisk i bekken i 2005 (Simonsen 2006). I nedre del av Sandbekken (ca. 50 m) var bunnsubstratet dominert av sand, grus og grov grus og ble karakterisert som et meget godt gyteområde (Figur 15). Det ble observert både yngel og eldre fisk av aure og bekkerøye i dette området. Når vannivået i Høvringsvatn er lavere enn under befaringen vil dypet i nedre del bli noe grunnere. Bredden på bekken var 2,5 m og dypet mellom 0,3 og 0,6 m. Ovenfor det stilleflytende partiet er det en strykstrekning ca. 95 m lang med en gjennomsnittsbredde på 1 m, som ender i en kulvert.

SWECO Grøner AS Side 18 av 54 a) b) Figur 15. Utløpet av Sandbekken a) og strykstrekningen nedstrøms kulvert b).

Klepplandsåa Høvringsvatn drenerer i dag via en tunnel ut i den tidligere utløpsbekken Klepplandsåa, og videre til Prestøygardsvatnet, Storøygradsvatnet og Vikstølsvatnet. Den tørrlagte strekningen mellom Høvringsvatn og til utløpet i Klaplandsåa kan deles i tre strekninger. Den øverste strekningen der utløpet er stengt av en demning, og følgelig er tørt, har grovt substrat og relativt stort fall (Figur 16). Denne delen av bekken er ikke egnet til gyting. Nedenfor den tidligere strykstrekningen er det ei bekkelone (Figur 17), med gode oppvekstmuligheter for fisk, men ingen gytemuligheter (figur). Bekkelona går så over i en kort tørrlagt strykstrekning som ender i et fall på ca. 2 m og der tunnelvannet kommer ut (Figur 17). Litt lenger nede i elva er det gode oppvekst og gyteforhold. Problemet er at dersom fisk skulle vandre ned for å gyte her vil ikke yngelen kunne komme tilbake til Høvringsvatn. Den tidligere utløpsbekken har derfor sannsynligvis ikke hatt noen betydning som gytebekk for fisken i Høvringsvatn.

SWECO Grøner AS Side 19 av 54

Figur 16. Bildet viser damkrona i forgrunnen og en del av det tørrlagte bekkefaret i Klepplandsåna.

a) b) Figur 17. Lone i Klepplandsåna nedstrøms den tørrlagte strekningen a). Tidligere foss på tørrlagt strekning i Klepplandsåna og område der vann slippes fra Høvringsvatnet.

4.2 Vikestølvatn

4.2.1 Områdebeskrivelse Vikestølvatn ligger nedstrøms Høvringsvatn og Storøygardsvatn, som ligger høyere opp i samme vassdrag. Vannet ble regulert i 1959 - 1960. Reguleringshøyden er 16 m og vannet har en HRV på 437 m og LRV på 423 m. Ved høy fyllingsgrad er vannivået i Vikestølvatn omtrent på nivå med Storøygardsvatn. Reguleringen har ført til at strandsonen er temmelig steril. Store mengder løsmasser er vasket ut og ført ut med utløpselva. Det er sannsynlig at mye av næringen som fisken lever av kommer inn via innløpsbekken fra Storøygardsvatn

SWECO Grøner AS Side 20 av 54 (Matzow 2004). De største grunne partiene finnes i lonene mellom Vikestølvatn og Storøygradsvatn (Christensen og Martinsen 2002). Det er viktig at fisketettheten i Vikestølvatn holdes lav dersom fisken skal ha god kvalitet (Matzow 2004). Før 1996 var vannet svært surt, men vannkvaliteten i dag er god som følge av kalkingen som skjer flere steder oppstrøms i vassdraget, blant annet i Høvringsvatn som har vært fullkalket etter 2002. I august / september 2005 ble pH målt til 6,65 i Vikestølvatn. Høsten 2004 ble pH målt til 5,39, og i oktober 2000 ble pH målt til 6,6 i innløpet og utløpet (NIVA). Strandsona er gjennomgående svært bratt med få grunne partier. Tilløpet til Vikestølvatn ble kalket med doserer ved Klepslandsåna (nedstrøms Høvringsvatn) fram til 2002. Etter at dosereren ble flyttet ned til Flatelandsåna blir Høvringsvatn fullkalket, og det tilføres kalk flere steder oppstrøms. Vannkvaliteten i Vikestølvatn antas derfor jevnt over å være tilfredsstillende, men kan variere noe.

4.2.2 Fiskebestanden i Vikestølvatnet I 1957 var auren i Vikestølvatn forholdsvis stor og av god kvalitet. I 1972 var veksten dårligere. Det ble da konkludert at fisken var utsatt villfisk som hadde vandret ned fra innsjøen oppstrøms (Storøygardsvatn). Vannet var svært surt. Fra 1980 – 1984 ble det satt ut 1500 ensomrige bekkerøyer (Tabell 5). Pålegget ble redusert til 1000 bekkerøyer i perioden 1985 til 1995. Fra 1996 – 2004 ble det satt ut 1000 ensomrige aurer og i 2005 og 2006 ble det satt ut 1000 ettårige aurer. Tabell 5. Oversikt over utsettinger av fisk i Vikestølvatnet. Innsjø 1973 -1980 1980-1984 1985-1996 1996-2004 2005-2006 Vikstølvatn 1500 1-b 1000 1-b 1000 1-a 1000 1a* 1-a : Ensomrig aure, 1a* Ettårig aure (satt ut i mai), 2-a : Tosomrig aure v-a : Villfisk aure 1-b : Ensomrig bekkerøye

I slutten av august 2001 ble det foretatt et prøvefiske med to standard Jensen- garnserier. Det ble kun fanget aure, totalt 37 individer. Av disse var seks kjønnsmodne. Eldste fisk var 4+ år gammel. Gjennomsnittlig K-faktor var 1,08, men noe avtakende med økende alder. Hele 57 % av fisken var rød i kjøttet (Christensen og Martinsen 2002). Det ble konkludert med at det skjer egenrekruttering i tilknytning til vannet (Christensen og Martinsen 2002). Det er sannsynlig at det kan vandre ned fisk fra Storøygardsvatn til Vikestølvatnet.

I august /september 2006 ble det gjennomført et nytt prøvegarnsfiske i Vikestøvatnet med 5 garn av nordisk serie. Det ble kun fanget aure, totalt 40 individer. Av disse var 30 individer settefisk og 10 umerka aure. Total fangst pr 100 m2 og 24 timer var 25,1 CPUE og 18,8 CPUE for settefisk og 6,7 CPUE for umerka aure. Det ble fanget aure på alle maskeviddene mellom 12 og 55 mm. Fangstene var størst på 19 og 24 mm både for umerka aure og settefisk (Figur 18).

Settefisk Umerka aure

80,0 80,0

70,0 70,0 r r e 60,0 e

m 60,0 m

i N = 30 N = 10 i t t

4 4 2 50,0 2

/ 50,0 / 2 2 m m 0 0

0 40,0 0 40,0 1 1

r r p p

30,0 30,0 t t s s g g n 20,0 n 20,0 a a F F 10,0 10,0

0,0 0,0 5 6,3 8 10 12 16 19 24 29 35 43 55 5 6,3 8 10 12 16 19 24 29 35 43 55 Maskevidde mm Maskevidde mm a) b)

SWECO Grøner AS Side 21 av 54 Figur 18. Fangst pr 100 m2 / 24 timer fordelt på ulike maskevidder hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn) i Vikestølvatn 12.09.2006.

Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden

14 14

12 12

10 N (settefisk) = 30 10 N (umerka aure) = 10

8 l

8 l l l a a t t n n A 6 A 6

4 4

2 2

0 0 6 8 10121416182022242628303234363840 6 8 10121416182022242628303234363840 Lengde cm Lengde cm a) b) Figur 19. Lengdefordeling hos umodne og kjønnsmodne hanner og hunner hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Vikestølvatn 12.09.2006.

Lengdefordelingen hos settefisk og umerka aurer varierte henholdsvis mellom 12,4 – 32,1 cm (gjennomsnitt 22,3 cm) og 13,1 – 29,2 (Figur 19). Gjennomsnittslengden for de to gruppene var henholdsvis 22,3 og 23,4 cm. Det ble kun fanget 6 kjønnsmodne aurer alle større enn 25 cm (Figur 19).

Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden Kjønnsmoden hunn Umoden 16 16

14 14

12 N (Settefisk) = 30 12 N (umerka aure) = 10

10 10 l l l l a a t t 8 8 n n A A

6 6

4 4

2 2

0 0 1 3 5 7 9 11 13 15 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15>15 Alder Alder a) b) Figur 20. Aldersforedeling hos umodne og kjønnsmodne hanner og hunner hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Vikestølvatn 12.09.2006.

35 35

30 30

25 25 ) ) m m c c ( 20 ( 20 N (settefisk) =30 N (umerka aure) =10 e e d d g g 15 15 n n e e L L 10 10

5 5

0 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15>15 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15>15 Alder (år) Alder (år) a) b) Figur 21. Empirisk vekst hos settefisk a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Vikestølvatn 12.09.2006.

SWECO Grøner AS Side 22 av 54

Det var stor variasjon i størrelse innen de ulike aldersgruppene og relativt lav vekst fra tre til fem år. Antall fisk innen de ulike aldersgruppene er imidlertid for lite til å kunne trekke noen klare konklusjoner om vekst.

1,4 1,4

1,3 1,3

r 1,2 r 1,2 o o N(umerka aure) = 10 t t

k N (settefisk) = 30 k a a f f

s 1,1 s 1,1 n n o o j j s s i 1,0 i 1,0 d d n n o o

K 0,9 K 0,9

0,8 0,8

0,7 0,7 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40>40 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40>40 Lengdeintervaller (cm) Lengdeintervaller (cm) Figur 22. Kondisjonsfaktor i forhold til kroppslengde hos settefisk a) og umerka aure b) fanget i Vikestølvatn 12.09.2006.

Den gjennomsnittlige kondisjonsfaktoren både for settefisken og den umerka auren var 0,99. Største og minste verdi for kondisjonsfaktoren for settefisken var 1,12 og 0,86. For den umerka auren var tilsvarende verdier 1,08 og 0,88. Det var ingen klar trend i kondisjonsfaktoren i forhold til kroppslengde hos settefisk, men muligens en nedadgående trend hos umerka aure (Figur 22).

Av settefisken var 23,3 % hvit, 63,3 % lys rød og 13,3 % rød i kjøttet. Av den umerka fisken var 20 % og resten lys rød i kjøttet. Total gjennomsnittlig magefyllingsgrad for settefisken og den umerka auren var henholdsvis 36 % og 27 %. Gjennomsnittlig fettdeponering for settefisken og for umerka aure var 2,0.

Hele 81 volum-% av næringsdyra som auren i Vikestølvatnet spiste stammet fra de frie vannmasser (figur). Det pelagiske planktonet som dominerte med 71 volum-% besto av Bhytotrephes longispina og Dahpnia-arter. Dette er store planktonformer som forekommer i vann der ikke er for stort ”beitetrykk” fra fisk. Den lave andelen av bunnlevende næringsdyr i dietten har sannsynligvis sammenheng med den høye reguleringssona på 16 m og som derfor er lite produktiv.

I alt tre individer av auren hadde parasitter (nematoder).

N = 10

Bunndyr (15%) Bentisk plankton (4%) Pelagisk plankton (71%) Overflateinsekter (10%)

Figur 23. Diett hos aure fanget i Vikestølvatn 12.09.2006.

SWECO Grøner AS Side 23 av 54 4.2.3 Fiskebestanden i inn- og utløpsbekker

Voylan Voylan kommer fra Storøygadsvatnet og har to større (Figur 24) og et mindre innløp. Når Vikestølvatn ligger på HRV, som under befaringen i august 2006 er bekkestreningen svært kort. Det var vanskelig å få et inntrykk av bunnsubstratet og hvor godt bekken er egent som gyte- og oppvestområde. Arealene som kan benyttes om gyte- og oppvestområder på strykstrkeningen er imidlertid små. Det kan ikke utelukkes at det finnes gytesubstrat på noe dypere vann. I hvilken grad strykstreningen fungerer som et vandringshinder for fisk er uklart. Nedenfor strykstreningen utvider Voylan seg til en bred og dyp lone. Bunnsubstratet her synes å være dominert av sand (Figur 25).

Fra 2000 – 2005 er det gjennomført tre undersøkelser av ungfisk i Voylan.

I oktober 2000 ble et ukjent areal overfisket én gang. Det ble fanget 12 aurer av liten størrelse (0+, 1+ og 2+) (Christensen og Martinsen 2002).

I 2004 ble to stasjoner overfisket 3 ganger, på henholdsvis 20 og 24 m2. Til sammen ble det fanget 2 umerkede 0+ aurer og 2 umerkede og 6 merkede aurer > 0+. PH ble målt til 5,39 i august / september (Kile og Martinsen 2004).

I 2005 ble det foretatt et tre ganger overfiske med elektrisk fiskeapparat på to stasjoner i Voylan. Tettheten for umerket 0+ aureyngel pr. 100 m2 ble beregnet til 90,7 individer. I tillegg ble det fanget 4 eldre fisk hvorav én var umerket (Kile og Martinsen 2006). Resultatene fra 2005 tyder på at det skjer gyting her (Kile og Martinsen 2006).

a) b) Figur 24. Østre a) og vestre b) innløp av Voylan 31.08. 2006.

SWECO Grøner AS Side 24 av 54

Figur 25. Lona i Voylan 31.08. 2006. Innløpet skimtes i bakgrunnen.

Innløpsbekk i NØ I nordøstre del av Vikestølvatn renner det inn en liten bekk. Ca. 100 m av bekken er farbar for fisk. Bredden var ca. 2 m ved befaringen (Figur 26). Bunnsubstratet var dominert av stein med noe blokk, grov grus og grus. Gyting kan muligens forekomme, men bekken er av liten betydning.

Figur 26. Liten bekk som renner inn i nordøstre del av Vikestølvatn.

SWECO Grøner AS Side 25 av 54 4.3 Lislevatnet

4.3.1 Områdebeskrivelse Lislevatnet ligger nedstrøms Vikestølvatnet, Storøygardsvatnet og Høvringsvatnet som ligger høyere opp i samme vassdrag. Vannet er ca. 1,5 km langt og ca. 300 m på det bredeste. Innsjøarealet er 23 ha. Vannet er uregulert og ligger på 338 moh. Lislevatn har vært sterkt påvirket av utvaskingsmasser fra Vikstølvatn. I 1998 ble det foretatt en omfattende oppmudring av utvaskede masser fra Vikstølvatnet, som hadde blitt avleiret i Lislevatnet.

Før 1996 var vannet svært surt, men vannkvaliteten er i dag er god som følge av kalkingen som skjer oppstrøms i vassdraget. I august / september 2004 ble pH målt til 5,51 i Klevelandsbekken, 6,20 i innoset og 6,11 i utoset (Kile 2004).

4.3.2 Fiskebestanden i innsjøen I 1972 og 1978 ble fanget noen få gamle fisk, og det ble konkludert at videre utsetting av aure var nytteløs. I 1996 ble det ikke fanget aure, men det var en forholdsvis tett bestand av bekkerøye. Bekkerøye ble satt ut i perioden 1973 – 1995. Fra 1996 fram til i dag har det blitt satt ut 400 aure årlig, 1-somrig fram til 2004 og ettårige i 2005 og 2006 (Tabell 6).

De senere år har andelen av aure i forhold til bekkerøye økt i garnfangstene (Nils Børge Kile pers. medd.).

I august 2006 ble det prøvefisket med 4 nordiske garn. Det ble fanget 44 aurer, hvorav 40 var umerka aure og 5 bekkerøyer. Total fangs pr innsats for umerka aure og settefisk var henholdsvis 33,3 og 3,3 aurer pr 100 m2 og 24 timer (CPUE), til sammen 36,6 (CPUE) (Figur 27). Det ble fanget umerka aure på maskevidde 10 – 35 mm, men flest på 16 (190 CPUE) og 24 mm (80 CPUE).

Fangst pr innsats for bekkerøya var 4,2 CPUE. Det ble fanget røye på 19, 24 og 35 mm maskevidde. Gjennomsnittslengden på røya 19,9 cm og største og minste individ var 22,0 og 18,5 cm. To av individene var kjønnsmodne, begge hanner. Gjennomsnittlig k-faktor, fettdeponering og magefylling på røya var henholdsvis 1,04, 1,6 og 58 %.

Tabell 6. Utsettinger av fisk Lislevatnet. Lokalitet / 1973 - 1980-1984 1985-1995 1996-2004 2005-2006 Utsettingsår 1980 Lislevatn 200 2-a 800 1-b 400 1-b 400 1-a 400 1-a* 200 v-a 1-a : Ensomrig aure, 1a* Ettårig aure (satt ut i mai), 2-a : Tosomrig aure v-a : Villfisk aure 1-b : Ensomrig bekkerøye

Settefisk Villfisk

200,0 200,0 180,0 180,0 r r

e 160,0 e 160,0

m N = 4 m i i

t t N = 40

140,0 140,0 4 4 2 2 / /

2 120,0 2 120,0 m m

0 0 100,0

0 100,0 0 1 1

r r

p 80,0 p 80,0

t t s s

g 60,0 g 60,0 n n a a

F 40,0 F 40,0 20,0 20,0 0,0 0,0 5 6,3 8 10 12 16 19 24 29 35 43 55 5 6,3 8 10 12 16 19 24 29 35 43 55 Maskevidde mm Maskevidde mm a) b)

SWECO Grøner AS Side 26 av 54 Figur 27. Fangst pr innsats i de ulike maskeviddene av settefisk a) og umerka aure b) fanget i bunngarn i Lislevatn 24. august 2006.

Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden

14 14

12 12

10 N (settefisk) = 4 10 N (villfisk) = 40

8 8 l l l l a a t t n n A 6 A 6

4 4

2 2

0 0 6 8 101214 16182022 24262830 323436 3840 6 8 101214 16182022 24262830 323436 3840 Lengde cm Lengde cm a) b) Figur 28. Lengdeforedelingen av fangsten av umoden og kjønnsmoden settefisk a) og umerka aure b) fanget i bunngarn i Lislevatn i 24. august 2006. Lengdefordelingen for umerka aure viste en klar topp rundt 15 cm. Auren i Lislevatn synes å bli kjønnsmoden når den når 23 – 24 cm (Figur 28).

Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden 25 25

20 20 N (setefisk)= 4 N (villfisk)= 40

15 15 l l l l a a t t n n A A 10 10

5 5

0 0 1 3 5 7 9 11 13 15 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15>15 Alder Alder a) b) Figur 29. Aldersfordeling av fangsten av umoden og kjønnsmoden settefisk a) og umerka aure b) fanget i bunngarn i Lislevatn 24. august 2006.

Aldersfordelingen av den umerka auren viser en klar dominans av tre år gammel fisk (Figur 29).

35 35

30 30

25 N (settefisk)=4 25

) ) N (villfisk)=40 m m c c

( 20 ( 20

e e d d

g 15 g 15 n n e e L L 10 10

5 5

0 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15>15 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15>15 Alder (år) Alder (år) a) b) Figur 30. Årlig empirisk veks hos settefisk a) og umerka aure b) fanget i bunngarn i i Lislevatn 24. august 2006.

SWECO Grøner AS Side 27 av 54 Auren som ble fanget i Lislevatnet synes å ha en god vekst fram til andre vekstsesong (1+), mens veksten etter dette er noe mindre (Figur 30). Materialet innen de ulike aldersgruppene er imidlertid lite og det er derfor vanskelig å trekke noen konklusjoner.

1,4 1,4

1,3 1,3 N (villfisk)= 40 N (settefisk)= 4 r 1,2 r

o 1,2 o t t k k a a f f s 1,1 s 1,1 n n o o j j s s i 1,0 i 1,0 d d n n o o K 0,9 K 0,9

0,8 0,8

0,7 0,7 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40>40 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40>40 Lengdeintervaller (cm) Lengdeintervaller (cm) a) b) Figur 31. Kondisjonsfaktor for ulike lengdegrupper av settefisk a) og umerka aure b) fanget i bunngarn i Lislevatn 24. august 2006.

Den gjennomsnittlige kondisjonsfaktoren til den umerka auren var 1,02. Største og minste verdi for kondisjonsfaktoren var henholdsvis 1,17 og 0,79. Det var ingen klar tendens i utviklingen av kondisjonsfaktor i forhold til kroppslengde (Figur 31). Materialet for settefisken var for lite til å trekke noen konklusjoner.

Av den umerka auren var 92,5 % hvit i kjøttet, resten lys rød. Alle settefiskene var hvit i kjøttet. Total gjennomsnittlig magefyllingsgrad for umerka aure var 19 %. For aure over 20 cm var verdiene 25,4 %, og for aure mindre enn 20 cm 15,4 %. Den gjennomsnittlige fyllingsgraden for de fire settefiskene var 28,8 %, men materialet er for lite til å trekke noen konklusjoner.

N = 10

Bunndyr (70 % ) Bentisk plankton (10%) Overflateinsekter (20%)

Figur 32. Gjennomsnittlig diett hos ti individer av umerka aure fanget på bunngarn i Lislevatnet 25.08 2006.

Den gjennomsnittlig dietten hos ti individer av umerka aure viste en klar dominans av dyregrupper knyttet til bunnen (80 %) (Figur 32). Av bunndyrene dominerte Lymnea sp. (damsnegel), ertemuslinger og døgnfluenymfer. Lislevatnet er den eneste lokaliteten hvor det er funnet snegler og muslinger i magene til auren i denne undersøkelsen.

Gjennomsnittlig fettdeponering for umerka aure var 2,1. Tre individer av umerka aure hadde parasitter (nematoder).

4.3.3 Fiskebestanden i inn- og utløpsbekker til Lislevatnet

SWECO Grøner AS Side 28 av 54 Klevelandsbekken Klevelandsbekken eller Stebekken, som det står på kartet, renner inn vest i Lislevatnet (Figur 1). Bekken har i de senere år blitt kalket med skjellsand. pH ble målt til 5,51 høsten 2004 (Kile og Martinsen 2004). Bekken består av småkulper med brukbart gytesubstrat.

Høsten 2004 ble det gjort et tre gangers overfiske på en stasjon med areal på 40 m2. Det ble fanget 15 bekkerøyer (flest 0+) og 3 0+ aurer hvorav en merket (Kile og Martinsen 2004). Fangst av 0+ bekkerøye viser at arten reproduserer i denne delen av vassdraget. Høsten 2005 ble det gjort et tre gangers overfiske på en stasjon med areal på 40 m2. Tettheten av 0+ umerket aure ble beregnet til 123,6 fisk / 100 m2. I tillegg ble det fanget 15 umerkede aurer > 0+, 31 merkede aurer > 0+ og 39 bekkerøyer (Kile og Martinsen 2005). Tetthetene av eldre og utsatt aure og bekkerøye er ikke regnet ut. Fangsttrallene viser svært gode forhold for gyting og oppvekst.

Stebekken ble befart i august 2006. Bekken kommer fra Mykjålandsvatn og Gustjerna ca 3 km mot vest. Deler av den nederste km ble befart. I nedre del renner bekken stille med en bredde som varierer mellom 3 og 8 m. Bunnsubstratet er dominert av grus og grov grus og egner seg meget godt for gyting (Figur 33 a). Den stille strekningen etterfølges av en kort strykstrekning og en utgravd kulp før den går over i et ca. 2,5 m brett elveløp den neste km (Figur 33 b). Ovenfor den stille strekningen er det meget gode oppvekstområder og stedvis meget gode gyteområder. Et konservativt overslag gir mer enn 5000 m2 oppvekst og gytearealer i Stebekken. Bare denne bekken alene kan sannsynligvis være nok til å opprettholde en god bestand i Lislevatn.

a) b) Figur 33. a) Stilleflytende strekning med gode gyteforhold i nedre del av Stebekken. b) Stebekken ca 1 km oppstrøms fra utløpet i Lislevatnet.l

Håtveitåna (bekken fra Vikestølvatnet) Håtveitåna er oppgitt å ha bra gytesubstrat og gode oppvekstvilkår (Kile og Martinsen 2004). Høsten 2004 ble det gjort et tre gangers overfiske på en stasjon med areal på 45 m2. Det ble fanget ei bekkerøye, elleve 0+ aurer hvorav ni var merket og to eldre aureunger som var umerket (Kile og Martinsen 2004). Høsten 2005 ble det gjort et tre gangers overfisk på en stasjon med areal på 45 m2. Det ble fanget 89 bekkerøyer, hvorav 61 var 0+, 4 0+ aurer hvorav 2 var umerket og 2 eldre aurer, begge merket (Kile og Martinsen 2005). Bekken ble ikke befart i august 2006 fordi vannføringen var stor på grunn av slipp av vann fra Vikestølvatnet (Figur 34). Strekningen mellom Vikestølvatnet og Lislevatnet er ca. 1 km og fallet på ca 100 m. Bekken er derfor preget av stryk og vandringshinder og kun den nedre

SWECO Grøner AS Side 29 av 54 delen kan utnyttes av fisk i Lislevatnet. Fangstene av yngel i denne bekken i 2004 og 2005 tyder på at bekkerøya dominerer framfor auren.

Figur 34. Utløpet av Håtveitåna 30. august 2006.

Hovlandsdalsåna (utos) Bekken er oppgitt å ha bra gytesubstrat og gode oppvekstvilkår (Kile og Martinsen 2004). Høsten 2004 ble det gjort et tre gangers overfiske på en stasjon med et areal på 45 m2. Det ble fanget ei bekkerøye, åtte 0+ aurer, alle umerket og ti eldre aureunger som var umerket. Høsten 2005 ble det gjort et tre gangers overfiske på en stasjon med areal på 60 m2. Tettheten av 0+ umerket aure ble beregnet til 105,2 fisk / 100 m2. I tillegg ble det fanget femten umerkede aurer > 0+, fire merkede og en umerket aure > 0+ og seks bekkerøyer. Tetthetene er ikke regnet ut. Fangsttallene viser svært gode forhold for gyting og oppvekst. Vannføringen i Hovlandsdalsåna var også stor under befaringen i august 2006 (Figur 35). Hovlandsdalsåna drenerer mot Vågsdalsfjorden og avstanden dit er vel 6 km. Utløpet er delt i to med en samlet bredde på mer enn 20 m. Lenger nede smalner bekken noe. Hvor stor del av denne bekken som benyttes som gyte og oppvekstområde for fisken i Lislevatnet er ukjent, men arealene er uansett store. Gode tettheter av 0+ og eldre aureunger av villfisk i tyder på at bekken er svært viktig gyte- og oppvekstområde for auren i Lislevatnet.

Figur 35. Høyre delløp av Hovlandsdalsåna tatt fra brua rett nedstrøms utløpet. Vannføringen var stor under befaringen 30. august 2006.

SWECO Grøner AS Side 30 av 54 4.4 Hanefossmagasinet

4.4.1 Områdebeskrivelse Hanefossmagasinet ligger i Birkenes kommune i Aust-Agder. Magasinet ligger i samme vassdrag som, og nedstrøms Mjåvassfjorden / Vågsdalsfjorden og oppstrøms Herefossfjorden. Reguleringshøyden er på 8 m, innsjøarealet på 146 ha og hoh er 149 m. Hanefossmagasinet ble regulert i 1959 - 1960. Før reguleringen var strekningen fra Hanefossen til Skripelandsfjorden en elvestrekning som ble kalt Uldalsåna. Strandområdet i Hanefossmagasinet er stedvis grunt, stedvis bratt. Bunnsubstratet består av sand og grus med lite innslag av vannplanter (Christensen og Martinsen 2002).

I følge S. T. Vaagnes (AEP) er reguleringsgraden til dammen og Vågsdalsfjorden liten. Ved store nedbørsfall må Hanefossmagasinet tappes flere meter ned for å ta vare på vannet. Reguleringshøyden utnyttes fullt ut.

Også denne delen av vassdraget er påvirket av forsuring. Kalking i øvre deler av vassdaget har imidlertid bedret vannkvaliteten. I oktober 2000 ble pH ble målt til 5,47 i Uldalåna (innløpsbekk) og 6,04 i utløpet Dam Hanefoss. Kalsiumverdiene i inn og utløp lå rundt 1,5 mg/l og alkaliteten på ca. 0,05 mmol/l (NIVA). I august / september 2003 ble pH målt til 5,92 i Uldalåna og til 6,10 i Rettåna. I august / september 2004 ble pH målt til 6,28 i Rettåna.

4.4.2 Fiskebestandene i Hanefossmagasinet Før reguleringen på slutten av 50-tallet var det aure og abbor og noe ål på denne strekningen. I 1957, før Hanefossdammen ble bygget, ble elvestrekningen undersøkt ved Treldal. Aurebestanden ble karakterisert som stor, med småfallen fisk som var hvit i kjøttet og som stagnerte i vekst etter fire år. Småfallen abbor fantes i store mengder, men den var av god kvalitet. Også i 1972-73 ble abboren betegnet som småfallen i. I 1978 var abborbestanden sterkt redusert.

Ifølge utkastet til driftsplan ble auren fin de første årene etter reguleringen. Etter hvert ble det fanget stadig færre fisk, til tross for at det årlig ble satt ut 20 000 ensomrige settefisk (Matzow 2004). Undersøkelsene i 1972 og 1973 viste at tilslaget for settefisken var svært dårlig. Pålegget ble derfor redusert til 300 2-somrig fisk og 300 villfisk (Tabell 7), men heller ikke dette var vellykket. I 1978 var det nesten ingen aure i fangsten. Fra 1996 og fram til i dag har det vært satt ut aure.

Tabell 7. Utsettinger av fisk i Hanefossmagasinet. Innsjø 1973 - 1980-1985 1985-1996 1996-2004 2005-2006 1980 Hanefossmagasinet. 300 2-a 5000 1-b 2000 1-b 2000 1-a 2000 1-a* 300 v-a 1-a : Ensomrig aure, 1a* Ettårig aure (satt ut i mai), 2-a : Tosomrig aure v-a : Villfisk aure 1-b : Ensomrig bekkerøye

I 2001, etter kalkingen var kommet i gang, ble det gjennomført et prøvefiske med to standard Jensen-serier. Det ble fanget 579 abbor, som utgjorde 97 % av fangsten. Hovedmengden av abboren hadde en lengde på 16 – 17 cm, noe som tyder på en sterk årsklasse. Gjennomsnittlig k-faktor for abboren var 1,07. I tillegg ble det fanget 19 aurer og en bekkerøye. Gjennomsnittlig k-faktor på auren var 1,04 og 95 % av fisken var lys rød i kjøttet. Tilstanden til auren ble karakterisert som middels, med betydelig lavere vekst og kondisjon enn i de andre innsjøene i vassdraget og mindre rødfarge i kjøttet (Christensen og Martinsen

SWECO Grøner AS Side 31 av 54 2002). Det ble antydet at bestanden kunne være i største laget i forhold til produksjonsgrunnlaget, noe som kan ha sammenheng med den kraftige reguleringen av magasinet (Christensen og Martinsen 2002).

I 2006 ble det gjennomført et prøvegarnsfiske med 12 nordiske garn. Totalt ble det fanget 51 aurer hvorav 48 var umerka. I tillegg ble det fanget 476 abbor. Den totale fangst pr innsats for umerka aure og settefisk abbor var henholdsvis 13,3 og 0,8, til sammen 14,1 fisk pr 100 m2 og 24 timer. For abbor var den totale fangsten pr innsats 132,2 fisk pr 100 m2 og 24 timer. Hanefossmagasinet er langstrakt og fangsten fra øvre, midte og nedre del ble holdt atskilt for å se hvordan fisken fordelte seg i vannet. Det viste seg at total fangst av aure var størst i øvre del (21,1 CPUE) mot 9,2 i midtre og 14,0 CPUE i nedre del av Hanefossmagasinet. For abboren var det motsatt, med størst fangst i nedre del (162,7 CPUE), nesten dobbelt så stor som i øvre del (85,6 CPUE) (Figur 36).

180

Aure 160 Abbor

140 r e m

i 120 t

4 2

2 100 m

0 0 1

r 80 p

t s g

n 60 a F 40

20

0 Øvre Hanefossmag Midtre Hanefossmag Nedre Hanefossmag

Figur 36. Fangst pr innsats av aure og abbor i øvre, midtre og nedre del av Hanefossmagasinet fanget i bunngarn 12.09 2006.

Det var en klar topp i fangsten av abbor på 19 mm maskevidde (Figur 37).

Bunngarn

600,0

500,0

r N = 476 e m i t

4 400,0 2 / 2 m 0

0 300,0 1

r p

t

s 200,0 g n a F 100,0

0,0 5 6,25 8 10 12,5 15,5 19 24 29 35 43 55 Maskevidde mm

Figur 37. Fangst pr innsats i de ulike maskeviddene av abbor fanget i bunngarn i Hanefossmagasinet 12.09 2006.

Fangsten av aure fordelte seg på alle maskeviddene mellom 10 og 35 mm med unntak av 29 mm. Fangsten av umerka aure var størst på 19 mm maskevidde (Figur 38).

SWECO Grøner AS Side 32 av 54 Settefisk Umerka aure

80,0 80,0

70,0 70,0

r N = 3 r e e

m 60,0 m 60,0 i i N = 48 t t

4 4 2 2

/ 50,0 / 50,0 2 2 m m 0 0

0 40,0 0 40,0 1 1

r r p p

30,0 30,0 t t s s g g

n 20,0 n 20,0 a a F F 10,0 10,0

0,0 0,0 5 6,3 8 10 12 16 19 24 29 35 43 55 5 6,3 8 10 12 16 19 24 29 35 43 55 Maskevidde mm Maskevidde mm a) b) Figur 38. Fangst pr innsats i de ulike maskeviddene av settefisk og umerka aure fanget i bunngarn i Hanefossmagasinet 12.09 2006.

Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden Ubestemt

14 14

12 12

N (settefisk) = 3 10 10 N (umerka aure) = 48

8

l 8 l l l a a t t n n A 6 A 6

4 4

2 2

0 0 6 8 10121416182022242628303234363840 6 8 10121416182022242628303234363840 Lengde cm Lengde cm a) b) Figur 39. Lengdeforedelingen av fangsten av umoden og kjønnsmoden settefisk a) og umerka aure b) fanget i bunngarn i Hanefossmagasinet 12.09 2006.

Gjennomsnittslengden på totalfangsten av den umerka auren var 20,0 cm. Gjennomsnittslengden på den umerka auren i øvre, midtre og nedre del økte fra øvre til nedre del av Hanefossmagasinet og var henholdsvis 16,7, 21,6 og 22,4 cm. Dette tyder på at det var mest ung fisk i øvre del av Hanefossmagasinet. Med unntak av to individer var alle kjønnsmodne fisk større enn 26 cm, noe som synes å være lengden auren kjønnsmodnes ved (Figur 39).

Lengdefordelingen av abboren viste to klare topper, en rundt 8 – 9 cm, og en rundt 14 – 16 cm (Figur 40). Dette tyder på to sterke årsklasser, men vi har ikke aldersdata fra fisken. Det ble fanget få fisk over 21 cm. Gjennomsnittslengde og vekt og kondisjonsfaktor var henholdsvis 14,4 cm, 39 gram og 0,98.

SWECO Grøner AS Side 33 av 54 Ubestemt

70

60 N Abbor = 476 50 l l 40 a t n A 30

20

10

0 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 Lengde cm Figur 40. Lengdefordeling av abbor fanget i Hanefossmagasinet på bunngarn 12.09 2006.

Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden Kjønnsmoden hunn Umoden

25 25

N (umerka aure) = 48 20 20 N (settefisk) = 3

15 15 l l l l a a t t n n A A 10 10

5 5

0 0 1 3 5 7 9 11 13 15 1 3 5 7 9 11 13 15 Alder Alder a) b) Figur 41. Aldersforedelingen av fangsten av umoden og kjønnsmoden settefisk a) og umerka aure b) fanget i bunngarn i Hanefossmagasinet 12.09 2006.

Alderen på settefisken var tre og fire år mens den umerka auren varierte i alder fra to til åtte år. Det var en klar dominans av 3-årige umerka aurer (Figur 41).

35 35

30 N (settefisk) = 3 30 N (umerka aure) = 48

25 25 ) ) m m c c

( 20 ( 20

e e d d

g 15 g 15 n n e e L L 10 10

5 5

0 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15>15 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15>15 Alder (år) Alder (år) a) b) Figur 42. Empirisk vekst av settefisk a) og umerka aure b) fanget i bunngarn i Hanefossmagasinet 12.09 2006.

Veksten hos auren synes å være god fra to til fem år.

SWECO Grøner AS Side 34 av 54 1,4 1,4

1,3 N (settefisk) = 3 1,3 N (umerka aure) = 48

r 1,2 r 1,2 o o t t k k a a f f

s 1,1 s 1,1 n n o o j j s s

i 1,0 i 1,0 d d n n o o

K 0,9 K 0,9

0,8 0,8

0,7 0,7 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40>40 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40>40 Lengdeintervaller (cm) Lengdeintervaller (cm) a) b) Figur 43. Gjennomsnittlig k-faktor i relasjon til kroppslengde hos settefisk a) og umerka aure b) fanget i bunngarn i Hanefossmagasinet 12.09 2006.

Det var en klar tendens til avtakende kondisjonsfaktor med økende kroppslengde (Figur 43). Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor for settefisken var 0,86. For den umerka auren var tilsvarende verdier 0,90 og 1,0 og 0,77. Dette er de laveste verdiene som ble registrert i de ulike innsjøene som ble garnfisket denne høsten.

Den gjennomsnittlige fettmengden hos settefisken og den umerka auren var henholdsvis 1,0 og 1,4, mens magefyllingsgrad var 25,0 og 33,2 %. Dyregrupper som oppholder seg i de frie vannmassene (pelagisk) utgjorde totalt 75 % av dietten til den umerka auren (Figur 44).

N = 24

Bunndyr (5%) Bentisk plankton (20%) Pelagisk plankton (3%) Overflateinsekter (72%)

Figur 44. Mageinnholdet til umerka aure fanget i Hanefossmagasinet 12.09.2006.

4.4.3 Innløpsbekker til Hanefossmagasinet

Engelsåna Engelsåna kommer fra Ljosevatn og munner ut i Skripelandsfjorden som er det samme som øverst i Hanefossmagasinet. Bekken er ca. 3 km lang og den nedre km av Engelsåna ble befart 1.9 2006. Det ble ikke observert vandringshindre på denne stekningen og det er ukjent hvor langt fisken fra Hanefossmagasinet kan vandre. Muligens kan fisken vandre så langt som til Langefoss vel 2 km opp i bekken. Vannføringen var ikke spesielt stor under befaringen. Bredden var ca. 8 m i snitt. Det ble observert aure av ulike størrelse på hele streningen. Bekken har en fin veksling mellom kulper, småstryk og stilleflytende partier (Figur 45). Substratet er også variert og gir gode skjulmuligheter for yngel og gode muligheter for gyting. Den nedre km av Engelsåna utgjør ca 8000 m2.

I slutten av august 2005 ble to areal på 50 m2 elfisket i nedre del av Engelsåna. På det øverste arealet ble beregnet en tetthet av umerka 0+ aure på 83,9 individer pr 100 m2. I tillegg ble det fanget 6 umerka eldre aurer som det ikke er beregnet tetthet for. Det ble

SWECO Grøner AS Side 35 av 54 dessuten observert godt med fisk av flere årganger på de nedre 500 m av bekken (Kile og Martinsen 2006).

Hvis vi antar en gjennomsnittstetthet på 50 aurer pr 100 m2 bekk, bør den nedre km alene kunne produsere 4000 yngel. Dette er det dobbelte av hva dagens utsettingspålegg er, samtidig som vi vet at villfisk har større overlevelsesevne enn utsatt fisk.

Figur 45. Rolig parti av Engelsåna 1.9 2006.

Rettåna Rettåna er stor elv som renner inn i sørvestre del av Hanefossmagasinet. Elva kommer fra Ogge vel 8 km mot vest søvest. Elva er imidlertid for stor til å kunne elfiskes og umulig å bonitere fra land (Figur 46). I selve Rettåna kan det være gytemuligheter opp under Bøylefossen ved Fidje (Kile og Martinsen 2004). Bøylefossen representerer et vandringshinder.

Figur 46. Rettåna rett ved utløpet av Kvernhusbekken 1.9.2006.

SWECO Grøner AS Side 36 av 54 Kvernhusbekken Kvernhusbekken er et ca 70 m langt sideløp til Rettåna. Bekkearealet inkludert en større kulp er vel 500 m2. Substratet er dominert av stein og blokk (Figur 47). Området er meget godt egent til oppvekstområde, men mindre egnet som gyteområde.

I 2003 ble det ved et overfiske på tre ganger ca 100 m2 ble det fanget 38 umerkede og 35 merkede 0+, og 13 umerkede > 0+ aurer (Kile og Martinsen 2003). Tettheter er ikke regnet ut.

I august 2004 ble 50 m2 av Kvernhusbekken overfisket tre ganger. Det ble fanget 38 umerkede og 43 merkede 0+ aurer og 15 umerkede og 8 merkede aurer > 0+. Tettheter er ikke regnet ut.

I august 2005 ble 50 m2 av Kvernhusbekken overfisket tre ganger. Det ble fanget 27 umerkede 0+ aurer og 16 umerkede og 3 merkede aurer > 0+. Tettheter for umerket 0+ ble beregnet til 84,5 individer pr 100 m2. Tettheten for eldre fisk er ikke regnet ut.

Et konservativt anslag gir en produksjonskapasitet på vel 250 yngel i denne bekken dersom vi antar en gjennomsnittstetthet på 50 fisk pr 100 m2.

Figur 47. Øvre del av Kvernhusbekken 1.9.2006.

Uldalbekken Ved Uldal nordvest i Hanefossmagasinet er den en steinsatt liten bekk som er tilgjengelig for fisk ca. 140 m. Bredden var ca 0,5 meter i øvre del og ca 1 m i nedre del, og dypet ca 30 cm. Tilgjengelig areal er i underkant av 100 m2. Bunnsubstratet var dominert av sand, grus og grov grus. Særlig nedre del har små men fine gyteområder. Det ble observert både aure og bekkerøye større enn 20 cm i bekken 1.9 2006.

Elfiske høsten 2000 viste at det går gytefisk opp i bekken. I september 2003 var denne bekken delvis uttørket, men på 20 m2 av bekken, som ble overfisket tre ganger, ble det fanget 19 merkede 0+ aurer og 3 bekkerøyer > 0+. Den ene bekkerøya hadde 3 merkede 0+ aurer i magen (Kile og Martinsen 2004).

SWECO Grøner AS Side 37 av 54 4.5 Ljosevatnet

4.5.1 Områdebeskrivelse Ljosevatnet ble regulert 1959-60, har en reguleringshøyde på 3 m (222,56 hrv – 220,06 lrv), og et innsjøareal på 212 ha. Nedbørsfeltet til innsjøen er på 33,4 km2. Hele reguleringshøyden på 2,5 m utnyttes, men magasinet fylles fort opp ved store nedbørsmengder. Vannet tappes direkte via utløpsbekken Engelsåna ned i Hanefossmagasinet som er inntaksdammen til Hanefoss kraftstasjon. Ljosevatnet brukes ofte til å holde igjen vann når det oppstår flommer ved Hanefoss kraftstasjon. Det innebærer at innsjøen fylles opp flere ganger i året. Driftsmessig er det ønskelig med en høy magasinfylling (S. T. Vaagnes pers. medd.). Dette innebærer at Ljosevatnet store deler av året har omtrent samme innsjøareal som før regulering.

Vannet er svært sammensatt med hensyn på dyp, substrat og forekomst av vannplanter, og har mange holmer og skjær og store grunne partier. Langs deler av vannet er strandsona bratt fjell.

Ljosevatnet blir ikke kalket, men tilføres kalket vann via den største innløpsbekken, Engeslandsåna som kommer fra Haukomvatnet ca en km oppstrøms (Figur 1). Haukomvatnet har årlig blitt kalket med 75 tonn kalksteinsmel siden 1996. I 2000 ble pH målt til henholdsvis 6,40 og 5,61 (NIVA) i Engeslandsåna og i utløpselva, Engelsåna. Høsten 2004 ble pH målt til 6,29 i Engeslandsåna.

4.5.2 Fiskebestanden i Ljosevatnet Innsjøen ble undersøkt i 1950, og da var fisket godt, men i 1957 hadde bestanden av både aure og abbor gått sterkt tilbake. I 1972 ble det tatt et fåtall aure, mens det ikke ble fanget en eneste fisk i 1978. Aureutsettingene ble da ansett som nytteløse på grunn av den sure vannkvaliteten (Gunnerød et al. 1981). Mellom 1880 - 1995 ble det bare satt ut bekkerøye, mens det fra 1996 fram til 2006 årlig er satt ut 3000 ensomrige og ettårige aurer (Tabell 8).

Tabell 8. Utsettinger av fisk i Ljosevatnet. Innsjø 1973 - 1980-1985 1985-1996 1996-2004 2005-2006 1980 Ljosevatn 1000 2-a 5000 1-b 3000 1-b 3000 1-a 3000 1-a* 1000 v-a 1-a : Ensomrig aure, 1a* Ettårig aure (satt ut i mai), 2-a : Tosomrig aure v-a : Villfisk aure 1-b : Ensomrig bekkerøye

Ljosevatnet ble prøvegarnsfisket i august 2000. Det ble benyttet to standard Jensenserier. I alt ble det fanget 132 aurer og en bekkerøye. Lengden på auren varierte fra 17 – 44 cm og alderen fra to til seks år. Kjønnsmoden fisk utgjorde 45 % av fisken som ble fanget. Gjennomsnittlig K-faktor var på 1,17, viser at bestanden var av svært fin kvalitet. Fylte mager, og bra kondisjon tyder også på gode næringsforhold. Hele 99 % av fisken var lys rød eller rød i kjøttet. Alderen på kjønnsmoden aure varierte fra to til åtte år (Christensen og Martinsen 2002).

Ved prøvegarnsfisket i 2006 ble det brukt 8 nordiske bunngarn. I alt ble det fanget 62 aurer hvorav 60 (96,8 %) var umerket. Total CPUE for auren var 25,8 aurer pr 100 m2 / 24 timer. Fangsten var størst på 16 – 24 mm maskevidde (Figur 48).

SWECO Grøner AS Side 38 av 54 Settefisk Umerka aure

100,0 100,0 90,0 N = 2 90,0 N = 60 r

80,0 r e 80,0 e m m i i t 70,0 t 70,0

4 4 2 2 / /

2 60,0

2 60,0 m m 0 0

0 50,0 0 50,0 1 1

r r

p 40,0 p 40,0

t t s s g 30,0 g 30,0 n n a a F 20,0 F 20,0 10,0 10,0 0,0 0,0 5 6,3 8 10 12 16 19 24 29 35 43 55 5 6,3 8 10 12 16 19 24 29 35 43 55 Maskevidde mm Maskevidde mm a) b) Figur 48. Fangst pr innsats i de ulike maskeviddene av settefisk a) og umerka aure b) fanget i bunngarn i Losevatnet 24.08 2006.

Lengden av de to settefiskene var henholdsvis 29,6 og 26 cm. Lengden av den umerka auren varierte mellom 11,7 og 30,6 cm, med et gjennomsnitt på 20,1 cm. Lengdefordelingen viste en topp rundt 14 – 16 cm og rundt 25 – 27 cm (Figur 49). Både hunner og hanner synes i hovedsak å kjønnsmodnes når de blir vel 20 cm, mens enkelte hanner kjønnsmodnes allerede ved 13 – 14 cm og to år gammel (Figur 49).

Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden

14 14

12 12 N (umerka aure) = 60

10 N (settefisk) = 2 10

8 8 l l l l a a t t n n A 6 A 6

4 4

2 2

0 0 6 8 101214 1618202224262830323436 3840 6 8 101214 1618202224262830323436 3840 Lengde cm Lengde cm a) b) Figur 49. Lengdefordelingen av umoden og kjønnsmoden settefisk a) og umerka aure b) fanget på bunngarn i Losevatnet 24.08 2006.

De to settefiskene var henholdsvis seks og syv år gamle. Alderen på den umerka fisken varierte mellom to til ni år. To og treåringer dominerte fangsten. Alder på den umodne fisken varierte fra to til syv år, fra to til åtte år hos kjønnsmodne hanner og fra fire til ni år hos hunnene. Normalt defineres alder ved kjønnsmodning ved den alder da mer enn 50 % av individene er kjønnsmodne. For auren i Ljosevatnet synes dette å være fire til fem år (Figur 49).

SWECO Grøner AS Side 39 av 54 Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden

18 18

16 16 N (umerka aure) = 60 N (settefisk) = 2 14 14

12 12 l l

l 10 10 l a a t t n n A 8 A 8

6 6

4 4

2 2

0 0 1 3 5 7 9 11 13 15 1 3 5 7 9 11 13 15 Alder Alder a) b) Figur 50. Aldersfordelingen av umoden og kjønnsmoden settefisk a) og umerka aure b) fanget på bunngarn i Losevatnet 24.08 2006.

35 35

30 N (settefisk) = 2 30

25 25 N (umerka aure) = 60 ) ) m m c

( 20 c ( 20

e e d d g 15 g n 15 n e e L L 10 10

5 5

0 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15>15 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15>15 Alder (år) Alder (år) a) b) Figur 51. Empirisk vekst hos settefisk a) og umerka aure b) fanget på bunngarn i Losevatnet 24.08 2006.

1,4 1,4

1,3 N (settefisk) = 2 1,3 N (umerka aure) = 60 r 1,2 r o 1,2 o t t k k a a f f s 1,1 s 1,1 n n o o j j s s i 1,0 i 1,0 d d n n o o K 0,9 K 0,9

0,8 0,8

0,7 0,7 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40>40 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40>40 Lengdeintervaller (cm) Lengdeintervaller (cm) a) b) Figur 52. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor for ulike lengdeintervaller hos settefisk og umerka aure fanget på bunngarn i Losevatnet 24.08 2006.

Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor for den umerka fisken var 1,03. Det var ingen tendens til nedgang i gjennomsnittlig kondisjonsfaktor med økende alder med unntak for fisk på 30 cm (Figur 52). Kondisjonsfaktoren for de to settefiskene var henholdsvis 0,85 og 1,12.

Gjennomsnittlig magefyllingsgrad og fettdeponering for den umerka fisken var 35 % og 1,9. Bunndyr og bentiske plankton dominerte dietten til den umerka auren. Dyregrupper som oppholder seg i tilknytning til bunne utgjorde totalt 55 % av dietten til den umerka auren (Figur 53). Bunndyrene som var representert var husbyggende vårfluelarver,

SWECO Grøner AS Side 40 av 54 døgnfluenymfer, fjæremygglarver og vannbillelarver. Av pelagiske plankton dominerte Bhytotrepes longimanus og Holpedium gibbrium (gelekreps). Av overflateinsekter dominerte maur.

N = 14

Bunndyr (40 % ) Bentisk plankton (15%) Pelagisk plankton (19%) Overflateinsekter (26%)

Figur 53. Gjennomsnittlig diett hos umerka aure fanget på bunngarn i Losevatnet 24.08 2006.

4.5.3 Oppvekst og gytebekker En dam i utløpet av Ljosevatnet stenger fiskens tilgang til utløpsbekken Engelsåna. Det er ikke rapportert om andre bekker enn innløpsbekken Engeslandsåna som derfor blir den viktigste gyte- og oppvekstbekken i Ljosevatnet.

Engeslandsåna Engeslandsåna er ca 1 km lang og kommer fra Haukomvatnet (Figur 1). Bekken er tidligere befart av Christensen og Martinsen (2002) og av Kile og Martinsen (2004 og 2006) som rapporterer at bekken har gode gyteområder.

Bekken ble befart 30. august 2006. Vannføringen var relativt stor i forhold til tørre perioder. Avstanden fra utløpet i Losevatnet og opp til en kulp der det ligger en beverhytte ble målt til ca 300 m (Figur 54 a og b). Bredden på bekken varierte fra 9 til 14 m og det totale arealet ble anslått til ca 3000 m2, men kan være mindre ved lavere vannføringer. I nedre del var dominerende dyp ca 0,5 m og strømhastigheten mellom 0 og 0,2 m/s. Lenger oppe var det noe grunnere og strømhastigheten varierte fra 0,2 – noe over 0,5 m/s. Hele denne strekningen hadde et bunnsubstrat med en høy andel grus og grov grus og er derfor meget godt egnet som gyteområde for aure. Den nedre delen (ca 145 m) av denne streningen ble bedømt til godt til dårlig oppvekstområde på grunn av for finkornet substrat som gir lite skjul, mens den øvre delen hadde et noe grovere substrat bedre egent for skjul ble karakterisert som et meget godt oppvestområde. Ovenfor kulpen er det en strykstrekning som ble målt til ca 200 m (Figur 55 a) opp til en foss som fungerer som et vandringshinder. Det ble observert en god del ca 20 cm aurer som forøkte å forsere fossen øverst uten hell (Figur 55 b). Gjennomsnittsbredden ble målt til 9 m. Strømhastigheten på denne strekningen varierte mellom 0,5 til 1 m/s og > 1 m/s. Ved lave vannføringer er bredden på bekken ca det halve og strømhastigheten lavere. Arealet ved lave vannføringer ble anslått til ca 1000 m2. Bunnsubstratet var dominert av stein og blokk. Det ble ikke observert begroing i bekken. Ved lave vannføringer er den øvre delen meget godt egnet som oppvekstområde. Området er dårlig egnet som gyteområde på grunn av for grovt substrat.

SWECO Grøner AS Side 41 av 54 a) b) Figur 54. Engeslandsåna ved utløpet i Ljosevatnet a) og b) strekningen ovenfor opp til beverhytta som så vidt kan skimtes helt øverst.

a) b) Figur 55. Strykstrekningen ovenfor beverhytta a) og vandringshindret øverst på strekningen b), der en aure gjør et frisk forsøk på å forsere fossen.

Det ble elektrofisket i Engeslandsåna i oktober 2000. Vannføringen var høy, og fangstforholdene vanskelige, men det ble fanget flere kjønnsmodne fisk. Yngel ble ikke påvist, men det kan skyldes fangstforholdene. I 2004 ble det gjennomført et tre ganges overfiske på 40 m2. Det ble fanget 57 0+ og 4 > 0+ umerkede aurer. Tettheten er ikke beregnet (Kile og Martinsen 2004).

I 2005 ble det gjennomført et tre ganges overfiske på 50 m2. Det ble fanget 99 0+ og 1 > 0+ umerkede aurer. Tettheten av 0+ ble beregnet til 213,9 individer pr 100 m2 (Kile og Martinsen 2006).

Engeslandsåna synes å være en svært god gyte- og oppvekstbekk for aure, og tettheten av selvreprodusert aure synes å ha økt de senere åra.

4.6 Vågsdalsfjorden / Mjåvassfjorden Det ble ikke gjennomført prøvegarnsfiske i Vågdalsfjorden / Mjåvassfjorden i 2006. vurderingene er derfor gjort på bakgrunn av tidligere undersøkelser.

4.6.1 Områdebeskrivelse Vågdalsfjorden / Mjåvassfjorden ble regulert i 1959 – 1960. Reguleringshøyden er 2,7 m (HRV 160,9 og LRV 158,18). Før reguleringent lå en gammel tømmerregulering her fra

SWECO Grøner AS Side 42 av 54 tidligere og det er mulig at ny/gammel LRV er nokså like (Svein Trygve Vaagnes pers. medd.). Innsjøarealet er 304 ha, og nedbørsfeltet på 375,5 km2. Fyllingsgraden i innsjøen kan variere mye, da innsjøen har et stort tilsigsområde. Dammen(reguleringen, krona) ble bygget om i 2006, slik at det er et fast overløp, ingen regulering. Bjelkestengsel på nytt løp er kt. 159,28. LRV er dermed hevet med 10 cm. Reguleringshøyden utnyttes fullt ut, men de siste årene har lukene stått åpne, slik at LRV har fungert som ett naturlig overløp (Svein Trygve Vaagnes pers. medd.).

Før 1996 var vannet svært surt, men vannkvaliteten i dag er god som følge av kalkingen som skjer Skjeggedalsåna, Vatnedalselva og Flatlandsåna. I tillegg er andre sidevassdrag som Engelsåna, Rettåna og Tveitåna kalket, og disse påvirker vannkvaliteten positivt i Vågdalsfjorden / Mjåvassfjorden. PH i fire sidebekker til Vågdalsfjorden / Mjåvassfjorden ble målt til mellom 6,85 – 6,30 august / september 2005 og 6,97 – 6,17 høsten 2004 (Kile og Martinsen 2006).

4.6.2 Fiskebestanden i Vågdalsfjorden / Mjåvassfjorden Innsjøen hadde opprinnelige bestander av aure og abbor, men begge artene gikk tapt på 1950/60-tallet. Det er fisket med bunngarn og flytegarn av Nordisk serie i innsjøene i 1995, 1997, 1998, 2002 og 2004 i forbindelse med oppfølging av kalking i området (Hesthagen 2005). Siden 1995, da det kun ble faget årsyngel av abbor har fangstene økt kraftig i begge delene av innsjøen. Fangstene av abbor har vært størst på bunngarn på 0-6 m. I Vågedalsfjorden har fangsten av abbor økt fra år til år og var størst i 2004 med 173 individer pr 100 m2 på 0 – 3 m dyp. I Mjåvassfjorden økte fangsten av abbor kraftig fram til 1999 da det ble fanget henholdsvis 199 og 166 individer pr 100 m2 garnflate på 0-3 og 3-6 m dyp. I 2002 og 2004 var fangstene av abbor en god del lavere på grunn av intenst rusefiske. I 2002 ble det tatt ut 28717 individer av abbor, nesten ett tonn. Også i 2001, 2003 og 2004 har rusefisket pågått, men med lavere fangsttall.

Fangstene av aure har vært lav både i Vågdalsfjorden og Mjåvassfjorden alle årene prøvegarnsfisket har pågått og bestanden betegnes som tynn (Hesthagen 2005). Det antas at en viktig årsak til dette er sterk konkurranse fra den tette abborbestanden. Det antas også at det er lite reproduksjon i tilløpsbekkene (Hesthagen 2005). Bekkerøyebestanden synes å være i tilbakegang.

Fra 1997 – 2004 ble det årlig satt ut 5000 ensomrige aurer (Tabell 9). I 2005 og 2006 ble det satt ut 5000 ettårige aurer. Fra og med 2003 har all utsatt fisk vært finneklippet.

Tabell 9. Utsettinger av fisk i Mjåvassfjorden og Vågedalsfjorden. Innsjø 1973 - 1980-1985 1985-1996 1997-2004 2005-2006 1980 Vågsdalsfjorden 2000 2-a 8000 1-b 6000 1-b 5000 1-a 5000 1-a* 2000 v-a 1-a : Ensomrig aure, 1a* Ettårig aure (satt ut i mai), 2-a : Tosomrig aure v-a : Villfisk aure 1-b : Ensomrig bekkerøye

4.6.3 Fiskebestanden i innløpsbekker til Mjåvassfjorden / Vågdalsfjorden

SWECO Grøner AS Side 43 av 54 4.6.3.1 Mjåvassfjorden

Vatnedalselva (stasjon 1) Vatnedalselva kommer fra Vassvatnet og er ca 5 km lang. Bekken beskrives å ha et stort potensial som gyteområde for aure (Kile og Martinsen 2006). I august / september 2004 og 2003 ble pH målt til henholdsvis 6,17 og 6,93 i bekken (Kile og Martinsen 2004b).

Vatendalselva ble elfisket i 2003 og 2004, men ikke i 2005 på grunn av stor vannføring. Høsten 2003 og 2004 ble stasjonen overfisket tre ganger. Stasjonstørrelsen var henholdsvis 120 og 40 m2. Det ble fanget henholdsvis 5 og 16 umerkede 0+ aurer de to årene. Det ble ikke fanget merka fisk. Av eldre aure ble det fanget henholdsvis 5 og 4 de to årene hvorav den ene som ble fanget i 2004 var merka (Kile og Martinsen 2004b). Tetthetene er ikke regnet ut. I 2004 ble det el-fisket i etterkant av en større flaum, noe som kan ha virket negativt på fangstresultatet (Kile og Martinsen 2004b).

Skjeggedalsåna (sør stasjon 2, nord stasjon 3) En kalkdoserer ca 10 km oppe i Skjeggedalsåna sørger for god vannkvalitet i bekken (Figur 1). I august / september 2004 og 2003 ble pH målt til henholdsvis 6,97 og 6,93 i bekken (Kile og Martinsen 2004b). Fisken i Mjåvassfjorden har tilgang til en snaut tre km lang strekning før den støter på et vandringshinder ved Klåva ca 750 m ovenfor der veien krysser bekken. Strekningen mellom brua og vandringshinderet betegnes som en ideell gytelokalitet med gode oppvekstforhold (Kile og Martinsen 2006). Strekningen nedenfor som slynger seg i store bukter og loner er ikke befart, men i følge opplysninger fra grunneiere er dette hovedgyteområde for auren i Mjåvassfjorden (Nils Børge Kile pers. medd.). Bekken er blitt undersøkt i 2003, 2004 og 2005.

Stasjon 2 Høsten 2003 ble det gjort et tre gangers overfisk på stasjon 2 som ligger ca 250 m oppstrøms brua nedenfor Klåve. På et areal på 60 m2 ble det fanget 7 umerket 0+ aurer. I tillegg ble det fanget én abbor (Kile og Martinsen 2004a). Tettheten er ikke regnet ut.

Høsten 2004 ble det gjort et tre gangers overfiske på stasjon 2 med areal på 70 m2. Det ble fanget 37 umerket og 19 merkede 0+ aurer, og 6 umerkede eldre aurer. I tillegg ble det fanget 13 bekkerøyer (Kile og Martinsen 2004b). Tettheten er ikke regnet ut.

Stasjon 2 ble ikke undersøkt i 2005 på grunn av høy vannføring. Oppstrøms vandringshinderet ved Klåva har antall aure økt i de senere år, noe som synes å ha resultert i mer småfallen fisk. Antall bekkerøyer er redusert i samme periode (Kile og Martinsen 2006). Stasjon 3 Stasjon 3 ligger ca hundre meter oppstrøms stasjon 2. Stasjonen ble ikke elfisket i 2003

Høsten 2004 ble det gjort et tre gangers overfiske på stasjon 3 med areal på 30 m2. Det ble fanget 26 umerkede og 11 merkede 0+ aure, og 5 umerkede eldre aurer (Kile og Martinsen 2004b). Tettheten er ikke regnet ut.

Høsten 2005 ble det gjort et tre gangers overfisk på stasjon 3 med areal på 150 m2. Tettheten av 0+ umerket aure ble beregnet til 46,9 fisk / 100 m2. I tillegg ble det fanget 12 > 0+, hvorav 7 var umerket (Kile og Martinsen 2006). Tetthetene for denne fisken er ikke regnet ut. Fangsttrallene viser gode forhold for gyting og oppvekst.

Elfiske i denne elva har vært vanskelig å gjennomføre fordi vannføringen ofte har vært stor Nils Børge Kile pers. medd.). Dette kan ha påvirket tetthetstallene i negativ retning fordi fisken ofte er vanskelig å fange under slike forhold.

SWECO Grøner AS Side 44 av 54

Kvennbekken Kvennbekken renner inn i Skjeggelandsåna noen hundre meter før samløp med Vatnedalselva. Bekken kommer fra Lindalstjern og er ca en km lang. I august / september 2004 ble pH målt til 5,90 i bekken (Kile og Martinsen 2004b). Kvennbekken ble befart 18. august 2004 og ble vurdert som brukbar lokalitet mhp gyte og oppvekstområde. Lokaliteten er likevel vurdert til å ha liten betydning med hensyn på rekruttering (Kile og Martinsen 2004). Det foreligger ikke resultater om fisk.

Åsdalsbekken Åsdalsbekken renner inn i Skjeggedalsåna noen hundre meter ovenfor der Kvennbekken renner inn. Åsdalsbekken er ca tre km lang og endre i noen myrdrag. I august / september 2004 ble pH målt til 6,47 i bekken (Kile og Martinsen 2004b). Åsdalsbekken ble befart 18. august 2004 og ble vurdert som brukbar lokalitet mhp gyte og oppvekstområde. Lokaliteten er likevel vurdert til å ha liten betydning med hensyn på rekruttering (Kile og Martinsen 2004b). Ved elfiske ble det fanget 10 0+ bekkerøyer.

4.6.3.2 Vågdalsfjorden

Tveitåna (stasjon 1) Tveitåna kommer fra Mjålandsvatnet. Bekken er ca to og en halv km lang før om en regner med de brede lonene nedstrøms Mjålandsvatnet (Figur 1). Tveitåna ble elfisket i 2003, 2004 og 2005. Stasjonen betegnes som ypperlig gytelokalitet med gode oppvekstvilkår (Kile og Martinsen 2006).

Høsten 2003 ble det gjort et tre gangers overfisk på stasjonen med areal på 60 m2. Det ble fanget 22 0+ umerket aurer og 4 > 0+ umerkede aurer (Kile og Martinsen 2004a). Tetthet er ikke regnet ut.

Høsten 2004 ble det gjort et tre gangers overfisk på stasjonen med areal på 60 m2. Det ble fanget 46 umerkede 0+ aurer (Kile og Martinsen 2004b). Tetthet er ikke regnet ut.

Høsten 2005 ble det gjort et tre gangers overfisk på stasjonen med areal på 60 m2. Det ble fanget 166 umerket aurer 0+, og tettheten ble beregnet til 321,2 fisk / 100 m2. I tillegg ble det fanget 2 > 0+ umerkede aurer (Kile og Martinsen 2006). Fangsttrallene er ekstremt høye og viser svært gode forhold for gyting og oppvekst.

Flatelandsåna (stasjon 2) Flatelandsåna kommer fra Lislevatn og er ca 10 km lang. Ved utløpet av Lislevatnet kalles elva for Hovlandsåna. Den øvre delen ble befart i tilknytning til Lislevatnet. Elva ble vurdert som et meget god med hensyn på gyte- og oppvekstmuligheter for fisken. Det er ikke kjent om det er vandringshinder for fisk mellom Lislevatnet og Vågsdalsfjorden. Elva har enorme arealer og betegnes som bra gytelokalitet hvor det foregår egenrekruttering av aure (Kile og Martinsen 2006). De siste årene har antall aure i bekken økt, noe som har resultert i mer småfallen fisk. Bekkerøya synes å ha minsket i antall i samme periode (Kile og Martinsen 2006). Bekken er elfisket i 2003, 2004 og 2005 (Kile og Martinsen 2004a, 2004b og 2006).

Høsten 2003 ble det gjort et tre gangers overfisk på stasjonen med areal på 60 m2. Det ble fanget 3 umerkede og 4 merkede 0+ aurer og 4 > 0+ umerkede aurer (Kile og Martinsen 2004a). Tetthet er ikke regnet ut.

SWECO Grøner AS Side 45 av 54

Høsten 2004 ble det gjort et tre gangers overfisk på stasjonen med areal på 50 m2. Det ble fanget 18 umerkede 0+ aurer (Kile og Martinsen 2004b). Tetthet er ikke regnet ut.

Høsten 2005 ble det gjort et tre gangers overfisk på stasjonen med areal på 60 m2. Det ble fanget 50 0+ umerket aurer og tettheten ble beregnet til 93,0 fisk / 100 m2. I tillegg ble det fanget 10 aurer > 0+ hvorav 9 var umerket (Kile og Martinsen 2006). Fangsttrallene viser svært gode forhold for gyting og oppvekst.

5. DISKUSJON

5.1 Generelt Mandatet har kun vært å vurdere utsettingspålegget og komme med forslag til tiltak. Forhold som angår kalkingsvirksomheten er ikke tatt opp her.

I følge de opplysninger vi sitter inne med begynte merkingen av utsatt aure i Uldalsvassdraget i 2003. Dersom dette var årsyngel (0+) innebærer det at den eldste merka fisken i vassdraget kun kan være tre år gammel i 2006. Dessuten vil de 0+ aurene som ble satt ut i 2004 og de ett år gamle aurene som ble satt ut i 2005 være to år i 2006. Det er imidlertid påvist merket aure eldre enn tre år i alle vannene. Dette kan bety at alderen er lest feil, noe som er fullt mulig. Flere av de merkede aurene var imidlertid over 30 cm lange. Den absolutt største gjennomsnittlige årsveksten som ble observert hos settefisk var 6,1 cm, mens gjennomsnittet lå på 3,2 cm. Hos den umerka auren var den største årlige gjennomsnittlige veksten på 5,0 cm. Gjennomsnittlig årlig vekst hos den merka auren var som for den merka fisken på 3,2 cm.

Hvis vi antar at den merka fisken har vokst 6 cm pr år så er skulle den største fisken maksimalt kunne vært 24 cm. Dette tyder derfor på at det enten har vært satt ut merka fisk tidligere eller at det har vært satt eldre fisk enn ensomrige og tosomrige aurer. Fordi dette ikke har vært mulig å finne ut av har jeg valgt å kun benytte merka fisk opp til tre år ved sammenligning med umerka aure.

5.2 Høvringsvatnet Fangsten av bekkerøye i Høvringsvatnet utgjorde kun 1,2 % av den totale fangsten i 2006 mot 56,5 % i 1999. Det er ikke beregnet CPUE for fangsten 1999. Hvis vi imidlertid forutsetter samme fangsttid i 1999 som i 2006 (16 timer) var CPUE for bekkerøya henholdsvis 27,6 i 1999 og 0,4 fisk/100 m2 24 timer i 2006. Tilsvarende var gjennomsnittlig CPUE for auren 21,3 i 1999 og 32,8 fisk/100 m2 24 timer i 2006. Totalfangsten av aure og røye de to årene var henholdsvis 48,9 i 1999 og 33,1 fisk/100 m2 24 timer i 2006. Det totale fangstutbyttet gikk med andre ord noe ned i 2006 i forhold til i 1999, aurefangsten økte og fangsten av røya avtok sterkt. Forandringen i forholdet mellom aure og bekkerøye har sannsynligvis sammenheng med to forhold. Fra 1980 til 1984 ble det årlig satt ut 10000 ensomrige bekkerøye. I 1985 ble mengden utsatt bekkerøye redusert til 5500 ensomrige individer, fordi fisketettheten var i ferd med å bli for stor (Matzow 2003). Utsettingen av røye opphørte i 2001 og ble i 2002 erstattet av et tilsvarende pålegg om utsetting av aure, samtidig som Høvringsvatnet ble fullkalket. PH målinger fra 1975 – 2002 viser verdier fra ca. 4,6 – 5,4, mens pH-verdien har ligget mellom 6,2 – 6,7 i perioden 2002 – 2005 (Simonsen 2006). Bekkerøye har vist seg å tåle surt vann (pH ned mot 4,5) mye bedre enn andre arter laksefisk i alle stadier (http://www.hoysetgrend.com/Fiske1.html). Nå som vannkvaliteten er bedret har bekkerøya mistet sitt fortrinn framfor auren.

SWECO Grøner AS Side 46 av 54 Fra 1999 til 2006 sank totalfangsten med i underkant av 30 %. I samme periode sank også kondisjonsfaktoren fra 1,07 til 0,94. Kondisjonsfaktoren avtok med økende lengde i 2006. Andelen fisk som var hvit i kjøttet steg fra 7 % i 1999 til 33,7 (sum settefisk og umerka aure) i 2006. Den gjennomsnittlige fyllingsgraden i magene hos auren i 2006 var ca. 1/3 både hos settefisk og umerka aure. En forholdsvis høy fettdeponering kan tyde på en bedre ernæringsforhold i 2006. Nedgang i fangst og kondisjon kan ha sammenheng den relativt store reguleringshøyden på 8 m som over tid sannsynligvis har utarmet mattilbudet. Umerka aure utgjorde kun 10 % av garnfangsten. Den lave andelen umerka aure tyder på liten gytesuksess. Tidligere undersøkelser i de ulike bekkene viser lave yngeltettheter av aure og røye (Kile og Martinsen 2003, Simonsen 2006), noe som kan ha sammenheng med dårlig vannkvalitet. Boniteringen viser videre at det er få og små gyteområder i bekkene. Før perioden med forsuring må likevel disse bekkene ha opprettholdt en naturlig bestand i vannet. Så lenge bekkene er for sure til å gi god overlevelse av yngelen kan ikke naturlig reproduksjon opprettholde aurebestanden på dagens nivå. Nedgangen i kvalitet på auren fra 1999 til 2006 kan imidlertid tyde på at det settes ut for mye fisk i forhold til næringstilbudet. Reguleringen har utvilsomt bidratt til at næringstilbudet er redusert, men det er ingen løsning å sette ut mye fisk for å kompensere for dette.

Garnfiske med 18 omf (35 mm maskevidde) gir gode fangster av aure på 200 til 300 gram. Eksempelvis ble det på to netter fanget henholdsvis 37 og 84 aure på syv garn i 2006 (Nils Børge Kile pers. medd.). At fiskestørrelsen ikke er større enn 300 gram tyder på at den største fisken fjernes selektivt fra bestanden.

5.3 Vikestølvatnet Hele 75 % av fisken som ble fanget i Vikestølvatnet i 2006 var merka. Dette tyder på liten grad av selvrekruttering, noe som sannsynligvis har sammenheng med begrensede gytemuligheter i tilknytning til Vikestølvatn. Lav andel umerka fisk tyder også på at det vandrer ned lite fisk fra Storøygardsvatnet og Prestøygardsvatnet som ligger rett oppstrøms, bare atskilt fra Vikestølvatnet med en kort bekkestrekning. Fordi reguleringshøyden i Vikestølvatnet er hele 16 m er det mulig at denne bekkestrekningen er vanskelig å forsere når vannet er tappet ned.

I Storøygardsvatnet og Prestøygardsvatnet er det en tett og småvokst aurebestand som har meget gode gytemuligheter i Klepslandsåna helt opp til Rossevetvatnet vel tre km oppover elva. Det foregår sannsynligvis også gyting på grunner i Prestøygardsvatnet. I begge vannene er startet uttynningsfiske for å bedre bestanden (Nils Børge Kile pers. medd.). Slik situasjonen er i dag er det tydelig at aurebestanden i Vikestøvatnet ikke lar seg opprettholde gjennom selvreproduksjon.

Ved prøvefisket i 2001 og 2006 ble det kun fanget aure. Det ble ikke beregnet fangst pr innsats i 2001 og det ble benyttet standard Jensen-serier, mens det ble benyttet nordiske garn så en direkte sammenligning av fangstene blir ikke helt korrekt. Dersom vi aksepterer dette og antar at det ble fisket like mange timer så kan en sammenligning gjøres. Fangsten i 2001 gir derved en fangst pr innsats på 9,25 fisk pr 100 m2 24 timer, mens totalfangsten av settefisk og umerket aure i 2006 var 25,1 fisk pr 100 m2 24 timer. I samme periode sank gjennomsnittlig k-faktor fra 1,08 til 0,99 og andel fisk som var hvit i kjøttet har økt. Bestanden er følgelig i ferd med å bli av dårligere kvalitet, noe som tyder på en for tett bestand i forhold til næringsgrunnlaget.

Det foregår noe garnfiske i Vikestølvatnet og i snitt fanges to til tre aurer pr garn av 18 – 20 omf (35 – 31 mm maskevidde) (Nils Børge Kile pers. medd.). Hvor mye som fanges er ikke kjent.

SWECO Grøner AS Side 47 av 54 5.4 Lislevatnet Det ble fanget fem bekkerøyer i Lislevatnet i august 2006. I 1996 ble det ikke fanget aure, men det var en forholdsvis tett bestand av bekkerøye (Nøst 1997). Denne endringen i fiskesamfunnet skyldes sannsynligvis tre forhold: endring av utsettingspålegg fra bekkerøye til aure, kalking oppstrøms i vassdraget og kalking av Stebekken. I perioden 1980 – 1995 ble det bare satt ut bekkerøye i Lisvatnet, 800 ensomrige i perioden 1984 og 400 ensomrige i perioden 1985 – 1995. Dette pålegget ble endret til 400 ensomrige aurer i 1996 og fram til i dag. Endringen i utsettingene endret konkurranseforholdet mellom de to artene til fordel for auren. Før 1996 var vannet dessuten svært surt, mens vannkvaliteten i dag er god som følge av kalkingen som skjer oppstrøms i vassdraget. Kalkingen påvirket Lislevatnet via innløpsbekken Håtveitåna, som kommer fra Vikestølvatnet og utløpsbekken Hovlandsdalsåna. Innløpsbekken Stebekken, som også er en god gytebekk, er også kalket. Særlig Stebekken og Hovlandsdalsåna har i dag gode tettheter på mer enn 100 aureunger av villfisk pr 100 m2 (Kile og Martinsen 2004, 2005) Disse bekkene har meget gode oppvekst og gytearealer som er mer enn store nok til å opprettholde en naturlig bestand av aure, noe som bekreftes ved at villfisk utgjorde mer enn 90 % av garnfanstene i Lislevatnet i 2006.

Lav fangst av ett og toåringer og høy fangst av treåringer tyder på at mye av yngelen oppholder i bekkene til den blir to år. Høy fangst av aureyngel i Stebekken og Hovlandsdalsåna tyder på det samme.

Selv om det meste av auren var hvit i kjøttet hadde den en forholdsvis høy gjennomsnittlig kondisjonsfaktor (1,02). Gjennomsnittlig magefyllingsgrad var forholdsvis lav (19 %), noe som tyder på begrenset næringstilgang. Magefyllingen gir imidlertid bare et øyeblikksbilde på fangstdagen.

Selv om røya synes å være helt utkonkurrert i selve vannet blir det fremdeles fanget selvreprodusert bekkerøye i Stebekken og Håtveitåna. Dersom vannkvaliteten forsetter å bedre seg er det sannsynlig at antall bekkerøyer vil reduseres i konkurranse med auren. Konklusjon: det er ikke nødvendig å sette ut aure i Liselvatn. Det er heller ikke nødvendig å gjøre andre tiltak for å styrke bestanden.

5.5 Hanefossmagasinet Hanefossmagasinet har stor reguleringshøyde, hele 8 meter. Ifølge driftsplanen reguleres magasinet hyppig med 4 meter. Dette kan gjøre tilgangen til småbekker noe usikker. Hanefossmagasinet har imidlertid store arealer i Engelsåna som bør kunne produsere tilstrekkelig med aureyngel.

Ved prøvefisket i 2001 ble det fanget 19 aurer. Det ble ikke beregnet fangst pr innsats i 2001 og det ble benyttet standard Jensen-serier, mens det ble benyttet nordiske garn så en direkte sammenligning av fangstene blir ikke helt korrekt. Dersom vi aksepterer dette og antar at det ble fisket like mange timer så kan en sammenligning gjøres. Fangsten i 2001 gir derved en fangst pr innsats på 4,75 fisk pr 100 m2 24 timer, mens totalfangsten av settefisk og umerket aure i 2006 var 14,2 fisk pr 100 m2 24 timer. Sammenligningen tyder på at fangstutbyttet av aure har gått opp fra 2001 til 2006. Samtidig sank den gjennomsnittlig k-faktoren på auren fra 1,04 i 2001 til 0,90 i 2004. Dette tyder på at aurebestanden begynner å bli for stor i forhold til næringsgrunnlaget. Gjør vi samme sammenligning av fangstene av abbor som for auren finner vi at fangstutbyttet i 2001 på 144,8 abbor pr 100 m2 og 24 timer er omtrent det samme som i 2006 med 132,2 abbor pr 100 m2 og 24 timer.

Av totalfangsten på 51 aurer i 2006 var bare 3 individer merka. I følge de opplysninger vi sitter inne med begynte merkingen av utsatt aure i 2003. Dersom dette var 0+ innebærer det

SWECO Grøner AS Side 48 av 54 at den eldste merka fisken i Hanefossmagasinet kun kan være tre år gamle. Dessuten vil de aurene (2000 0+) som ble satt ut i 2004 og de 2000 ett år gamle aurene som ble satt ut i 2005 være to år i 2006.

Alle toåringene som ble fanget under prøvegarnsfisket i 2006 var umerka fisk, mens én av de 27 individene som var tre år var merka. Dette tyder på svært dårlig tilslag av settefisken. Den høye andelen umerka fisk kan også bety at det er god selvreproduksjon.

Fra 2001 til 2006 sank den gjennomsnittlige kondisjonsfaktoren for fisk større enn 21 cm (som var minste fisk som ble fanget i 2001) fra 1,04 til 0,87. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor for hele materialet i 2006 var 0,90, hvilket var den laveste verdien som ble registrert i alle vannene som ble prøvegarnsfisket i 2006. Andel fisk som var hvit i kjøttet og over 21 cm steg fra 5 % i 2001 til 40 % i 2006. Disse forhold tyder på at aurebestanden er for stor i forhold til næringsgrunnlaget.

Totalt oppsummerer dette seg i at den naturlige reproduksjonen i tilløpsbekkene er mer enn stor nok til å opprettholde aurebestanden i Hanefossmagasinet.

5.6 Ljosevatnet Ljosevatnet har, nest etter Lislevatnet den minste reguleringshøyden med 2,5 meter, i forhold til de andre magasinene i denne vurderingen. Innsjøen brukes ofte til å holde igjen vann når det oppstår flommer ved Hanefoss kraftstasjon, noe som innebærer at magasinet fylles opp flere ganger i året. Videre er det driftsmessig ønskelig med en høy magasinfylling (S. T. Vaagnes pers. medd.). Påvirkningsgraden på fisken i innsjøen er derfor antatt ikke å være så stor. Siden 1996 fram til 2004 årlig er satt ut 3000 ensomrige og tilsvarende antall tosomrige aurer de to siste åra som kompensasjon for reguleringseffektene. I følge de opplysninger vi sitter inne med begynte merkingen av utsatt aure i 2003. Dersom dette var 0+ innebærer det at den eldste merka fisken i Hanefossmagasinet kun kan være tre år gamle. Dessuten vil de aurene (3000 0+) som ble satt ut i 2004 og de 3000 ett år gamle aurene som ble satt ut i 2005 være to år i 2006.

I alt ble det fanget 62 aurer hvorav 60 (96,8 %) var umerket. Av 31 aurer som var to eller tre år gamle var ingen merka. Dette tyder på at den utsatte auren klarer seg svært dårlig. Høy tetthet av naturlig produserte årsunger i Engeslandsåna tyder på at denne bekken klarer å produsere et tilstrekkelig antall aurer til å opprettholde bestanden.

Ved prøvefisket i 2000 ble det fanget 132 aurer og en bekkerøye. Lengden på auren varierte fra 17 – 44 cm. Det ble ikke beregnet fangst pr innsats i 2000 og det ble benyttet to standard Jensen-serier, mens det ble benyttet nordiske garn i 2006. En direkte sammenligning av fangstene blir derfor ikke helt korrekt. Dersom vi likevel aksepterer dette og antar at det ble fisket like mange timer så kan en sammenligning gjøres. Fangsten i 2000 gir derved en fangst pr innsats på 33 fisk pr 100 m2 24 timer, mens totalfangsten av settefisk og umerket aure i 2006 var 25,8 fisk pr 100 m2 24 timer. Sammenligningen tyder på at fangstutbyttet av aure har gått noe ned fra 2000 til 2006. Samtidig sank den gjennomsnittlig k-faktoren på auren fra 17 cm og større fra 1,17 i 2001 til 1,03 i 2006 og andelen fisk som var hvit i kjøttet økte fra 1 % til 34 %. Et annet forhold som har forandret seg fra 2000 til 2006 er at det i 2000 ble det fanget 52 aurer fra 30 cm og oppover, mens det i 2006 kun ble fanget 4 aurer i samme størrelsesgruppe. Om vi korriger for arealet av maskevidder fra 35 mm og større de to årene så var fangst pr innsats for denne størrelsesgruppen av fisk henholdsvis 18,6 i 2000 og 4,4 fisk pr 100 m2 24 timer i 2006.

SWECO Grøner AS Side 49 av 54 Både fangstutbytte, størrelsen og kvaliteten på fisken synes med andre ord å ha avtatt fra 2000 til 2006. Dette kan skyldes at næringsforholdene har blitt dårligere i denne perioden og at dagens bestand derfor er for stor i forhold til næringstilbudet. Eller, det kan også skyldes selektivt garnfiske på stor fisk i bestanden.

I følge opplysninger samlet inn av Nils Børge Kile har det vært fisket aktivt med garn i Ljosevatn de siste årene. Han kan fortelle at fiskeren har merket seg at det har blitt merkbart mer fisk de siste par årene. Størrelsen på fisken har sunket betraktelig og kvaliteten har blitt der etter. Makk (Eustrangulides) er å finne i 5 fisk av 100 fisk. Det fiskes med 22 og 20 omf garn (29 og 31 mm). Disse fanger 50/50. Tidligere (før 2005 sesong) ble det også fisket med 18 omf (35 mm), men sluttet med dette da fangsten ble liten i denne maskevidda. Mengde fisk som har blitt fanget de siste årene anslås til å være ca 3500 stk i 2005, og 3000 i 2006. I følge fiskeren er gjennomsnittsstørrelsen på fisken i år på 250 gram. For 4-5 år siden lå de på 500-750 gram. Fangstene har vært gode i hele Ljosevatn i 2006. I september 2006 ble det fanget ca 450 stk på 2 dager / 29 garnnetter.

Disse opplysningene forklarer i stor grad hvorfor størrelsen på fisken har gått ned, hvorfor kvaliteten har blitt dårligere og hvorfor fangstutbyttet har sunket. Selektivt fiske etter den største fisken i en bestand fører over tid til at de største individene fjernes. Det vanlige er da å gå ned på maskestørrelse for å opprettholde fangsten, noe som ytterligere forverrer situasjonen. Når auren blir mellom 20 og 25 cm begynner ofte enkelte individer å spise fisk (Aass 1984). I Ljosevatnet er svært mange av de potensielle fiskespiserne fjernet. Dette resulterer i at flere av yngelen overlever, noe som igjen kan føre til en overtett småvokst bestand.

Totalt oppsummerer dette seg i at den naturlige reproduksjonen er mer enn stor nok til å opprettholde aurebestanden.

5.7 Vågdalsfjorden / Mjåvassfjorden I Vågdalsfjorden / Mjåvassfjorden er det en svært tett bestand av abbor og en svak bestand av aure og bekkerøye (Hesthagen 2005). At aurebestanden er svak antas å ha sammenheng med dårlige rekruttering av aure i gytebekkene og sterk konkurranse fra en stor abborbestand (Hesthagen 2005). I noen år ble det fisket hardt med storruse i Mjåvassfjorden og i 2002 ble det tatt ut nesten 28.000 individer.

Årlig settes det ut 5000 aurer i Mjåvassfjorden. Det foreligger imidlertid ikke data som sier noe om fordelingen av utsatt og umerka aure som kan si noe om tilslaget av den utsatte fisken. Befaringer og elfiske foretatt av Kile og Martinsen i 2003, 2004 og 2005 tyder på at innsjøen har mange gode oppvekst- og gyteelver, som for eksempel Vatnedalsåna, Skjeggedalsåna, Flatelandsåna og Tveitåna. Arealene i disse bekkene er ikke beregnet, men til sammen er de meget store. Elfiskeresultatene fra bekkene tyder på at yngel av villfisk dominerer og at forholdene derfor ligger godt til rette for selvreproduksjon. I for eksempel Tveitåna er det beregnet tettheter av naturlig reprodusert aure helt opp i 321,2 fisk / 100 m2 (Kile og Martinsen 2006).

For å få et mer nyansert bilde på bestanden i fjordsystemet har Nils Børge Kile snakket med mange grunneiere og informasjonen er gjengitt her. I Mjåvassfjorden og Vågsdalsfjorden drives et aktivt garnfiske etter aure med 18 og 20 omf (35 og 31 mm maskestørrelse). For to til tre år siden ble det fanget jevnt med aure på mellom 500 og 700 gram. I 2006 har de største fiskene vært mellom 200 og 300 gram og det har vært fanget lite aure i de tradisjonelle garna på 18 og 20 omf. Det er imidlertid mye aure av mindre størrelse. Generelt har fisken blitt magrere og en større andel er hvit i kjøttet i forhold til hva den var før. Det samme forholdet er observert i Flatlandsåna, som er en av de viktigste gytebekkene.

SWECO Grøner AS Side 50 av 54 Størrelsen på gytefisken i bekken er redusert, men bekken er full av småaure. Flere grunneiere har uttalt at de ser det som lite hensiktsmessig å sette ut aure slik situasjonen er i dag. Sommeren 2005 ble det sendt et innslag på lokal-TV som viste at det ble tatt store aurefangster i Vågsdalsfjorden, noe som også viser at aurebestanden nok er større enn det som har framkommet ved prøvegarnsfiske.

Forandringen i størrelse og kvalitet som har vært observert på auren i Mjåvassfjorden / Vågsdalsfjorden i 2006 ligner litt på situasjonen i Ljosevatnet. Der har også størrelsen på auren gått ned og kvaliteten blitt dårligere de senere åra. Basert på mengden aure som er fanget i Ljosevatenet og opplysninger om maskestørrelse tyder det på at garnfisket har fjernet mye av den største fisken. I Mjåvassfjorden / Vågsdalsfjorden benyttes også forholdsvis store maskevidder som nødvendigvis tar den største fisken. Hvor mye fisk som årlig tas ut er imidlertid ikke kjent. Skal en få til en god forvaltning er blant annet slike opplysninger viktig.

Totalt sett synes det som om utsettingen av aure i Mjåvassfjorden / Vågsdalsfjorden er uhensiktsmessig nå som den naturlig produksjonen er stor.

6. TILTAK

6.1 Høvringsvatnet Skal utsetting av aure erstattes på en mer bærekraftig måte må det iverksettes en rekke tiltak. De fleste bekkene har for surt vann til å gi god overlevelse av aureyngel, er små og har små oppvekst- og gytearealer. Hisåna og bekken fra Bekkerhusvatn og muligens bekken som kommer fra Mørkevann har imidlertid et potensial for å kunne bli brukbare gytebekker dersom vannkvaliteten forbedres og gyteområder etableres. I Hisåna og bekken som kommer fra Mørkevann må det i tillegg bygges fisketrapper, om gyte- og oppvekstområdene oppstrøms fossene skal bli tilgjengelige. I mellomtiden kan utsettingen i Høvringsvatn erstattes av villfisk fra andre lokaliteter forutsatt at disse har et overskudd av fisk og tilhører akseptabel stamme. Villfisk klarer seg som oftest bedre enn utsatt fisk. Tiltakene må følges opp av undersøkelser for å evaluere effekten.

6.2 Vikestølvatnet Skal utsettingspålegget i Vikestølvatnet kunne erstattes av mer bærekraftige tiltak må det gjennomføres tiltak. Nøkkelen kan være å se Vikestølvatnet, Storøygardsvatnet og Prestøygardsvatnet i sammenheng. I de to øverste vannene er det gode gytemuligheter og en tett og småvokst bestand. I Vikestølvatnet er det dårlige gytemuligheter og bestanden opprettholdes gjennom utsettinger. Dersom vandringsmulighetene mellom vannene utbedres kan det gi den tette bestanden i de to øverste vannene tilgang til større oppvekstområder, noe som kunne føre til en bedring i kvaliteten på fisken. Dette forutsetter at en stopper utsetting av fisk i Vikestølvatnet. I tillegg må fisket med grove maskevidder spesielt i Storøygardsvatnet og Prestøygardsvatnet begrenses for å bidra til økt fiskestørrelse.

6.3 Lislevatnet Fisken i Lislevatnet har blitt småfallen og interessen for å fiske med garn er liten (Nils Børge Kile pers. medd.). Dette understreker at det ikke er nødvendig med utsettinger av fisk. Skal bestanden bli bedre kan det gjøres et uttynningsfiske med 16 mm maskevidde som ga svært god fangst under prøvegarnsfisket i 2006.

SWECO Grøner AS Side 51 av 54 6.4 Hanefossmagasinet Stopp utsettinger av aure i Hanefossmagasinet. Eventuelt kan det legges ut kalksteinsgrus for å beskytte yngel mot forsuringsepisoder i snøsmeltingen i Engelsånas utløp i Skripelandsfjorden. Før tiltaket gjennomføres bør det tas vannprøver for å evaluere om dette er nødvendig.

Sett inn tiltak for å redusere abborbestanden. Dette kan gjøres ved å fiske med storruse. Dersom det er mulig bør en også se på muligheten av å redusere vannstanden rett etter at abboren har gytt for om mulig å tørrlegge rogn. Dette bør utredes nærmere med hensyn på tid og vannivå.

6.5 Ljosevatnet Selv om vannkvaliteten i Haukomvatn og Engeslandsåna jevnt over er god, er det en reell risiko for kraftige forsuringsperioder på seinvinter og vår når surt smeltevann renner av under isen og ut i elva (Matzow 2004). Selv om det ble registrert svært høy tetthet av aureunger i 2005, noe som tyder på god overlevelse av yngelen kan det forekomme uheldige episoder med surt vann. Det bør derfor vurderes å blande ut kalksteingrus på gyteområdene i Engeslandsåna for å beskytte rogn og yngel. Dette kan sikre den årlige rekrutteringen.

I tillegg må det selektive fiske med stormaska garn begrenses eller stoppes til fordel for mer småmaska garn. Over tid kan det på nytt bli en bestand av god kvalitet. Erfaringene fra fisket som har foregått tyder på at beskatningen av den største fisken har vært for stor.

6.6 Vågdalsfjorden / Mjåvassfjorden Fiskeutsettingene i Vågdalsfjorden / Mjåvassfjorden bør opphøre. Isteden bør det utarbeides en forvaltningsplan som tar sikte på å sette inn tiltak for å bedre kvaliteten på auren. Det er viktig at grunneiere tas med på råd. Det har ikke vært mitt mandat å vurdere effekten av kalking, men slike forhold bør også tas med i planen.

REFERANSER

Aass, P. 1984. Management and utilization of Artic charr in Norwegian hydroelectric reservoirs. S. 277-291 I Johnson, L. & B.L. Burns (red.) Biology of the Artic charr. –Univ. of Manitoba Press, Winnipeg.

Baglinière, J.-L. & A. Champigneulle. 1982. Population density of brown trout (Samo trutta) and Atlantic salmon (Salmo salar) juveniles on the river Scorff (Brittany): Habitat selection and annual variation (1976 - 1989). -Acta Oecol. (Oecol. Appl. ). 3, 241-256.

Baglinière, J.-L. & A. Champigneulle. 2002. Population density of brown trout (Salmo trutta) and Atlantic salmon (Salmo salar) juveniles on the river Scorff (Brittany): Habitat selection and annual variation (1976 -1989). -Acta Oecol. (Oecol. Appl. ). 3, 241-256.

Bjornn, T.C. & D.W. Reiser. 1991. Habitat requirements of salmonids in streams. American Fisheries Society Special Publication. 19, 83-138.

Bohlin, T. 1977. Habitat selection and intercohort competition of juvenile sea-trout Salmo trutta. Oikos. 29, 112-117.

SWECO Grøner AS Side 52 av 54 Christensen, H. & Martinsen, B. (2002). Fiskebiologiske undersøkelser i Ljosevatn og Hanefossmagasinet 2000-2001, Evje: Setesdal Settefisk, 2-2003.

Dahl, K. 1917. Studier og forsøk over ørret og ørretvann. –Centraltrykkeriet Kristiania. Elliott, J.M. 1986. Spatial distribution and behavioural movements of migratory trout Salmo trutta in a Lake District Stream. Journal of Animal Ecology. 55, 907-922.

Gravem, F.R. & Jensen, C.S. 2003. Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter for aks og aure i Suldalslågen og 6 sidebekker. Suldalslågen – Miljørapport. Nr. 28. S. 1-66 + vedlegg.

Gunnerød, T.B, P.B. Møkkelgjerd, C.E. Kemetsen, N.A. Hvidsten & E. Garnås. 1981. Fiskeribiologiske undersøkelser i regulerte vassdrag på Sørlandet, 1972 – 1978. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk reguleringsundersøkelsene. Rapport nr. 4 – 1981. 206 s.

Halvorsen, M., Gravem, F.R. & Kristoffersen, K. 1994. Fiskeribiologiske undersøkelser i Reisaelva. Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelinga. 57 s.

Heggenes, J. 1988. Physical Habitat Selction by Brown Trout (Salmo trutta) in Riverine Systems. Nordic Journal of Freshwater Research. 64, 74-90.

Heggenes, J. 1995a. Habitatvalg og vandringer hos ørret og laks i rennende vann. I: Ferskvannsfisk. Økologi, kultivering og utnytting. Borgstrøm, R., B. Jonsson, & J.H. L’ Abée- Lund (red.). s. 17-28. Norges Forskningsråd.

Heggenes, J. & S.J. Saltveit. 1990. Seasonal and spatial microhabitat selection and segregation in young Atlantic salmon, Salmo salar L., and brown trout, Salmo trutta L., in a Norwegian river. Journal of Fish Biology. 36, 707-720.

Hestehagen, T. (2005). Tovdalsvassdraget NINA.

Kile, N. B. & Martinsen, B. O. (2005). Rapport fra elektrisk fiske. Vikstølvatn, Lisevatn, Ljosevatn, Mjåvassfjorden, Vågdalsfjorden og Hanefossmagasinet Høst 2005, Syrtveit Fiskeanlegg: Agder Energi Produksjon AS.

Kile, N. & Martinsen, B. (2004a). Rapport fra elektrisk fiske: Høvringen, Mjåvassfjorden, Vågedalsfjorden og Hanefossmagasinet høsten 2003, Syrtveit Fiskeanlegg: Agder Energi Produksjon.

Kile, N. & Martinsen, B. (2004b). Rapport fra elektrisk fiske. Vikstølvatn, Lislevatn, Ljosevatn, Mjåvassfjorden, Vågedalsfjorden og Hanefossmagasinet høsten 2004, Syrtveit Fiskeanlegg: Agder Energi Produksjon AS.

Matzow, D. 2004.: Vurdering av pålegg om utsetting av fisk i Uldalsvassdraget. Notat. Fylkesmannen i Aust-Agder. 10 s.

Møkkelgjerd, P.I. & T.B. Gunnerød 1985. Utsetting av bekkerøye i regulerte vassdrag på Sørlandet – rapport fra kontrollfisket i 1984. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk reguleringsundersøkelsene. Rapport nr. 10 – 1985. 60 s.

Nøst, I. 1997: Dir. for naturforvaltning 1997. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1996. DN-notat 1997 – 1).

Simonsen, J. H. (2006). Undersøkelser i kalkede vann og vassdrag i Aust-Agder høsten 2004, Arendal: Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavdelingen, 2-2006.

SWECO Grøner AS Side 53 av 54 Simonsen, J. H. (2000). Prøvefiske i kalkede områder i Aust- Agder 1999, Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavdelingen: 1-2000. http://www.vanninfo.no/ http://www.ngu.no/ http://www.hoysetgrend.com/Fiske1.html

SWECO Grøner AS Side 54 av 54