Titans Osean

Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 13:14 Side 1

Bli kjent med Ørnen Merkur og Venus denne høsten 42. årgang Okt. 2012 Månen • Kalender • Asteroider 5 Kr. 59,–

s. 20: Klimasvingninger Sildeﬁsket i Skagerak varierer i takt med nordlyset

s. 26: Higgspartikkelen trolig oppdaget Men hva betyr det for Universet?

s. 32: Romsondekirkegården Historisk oversikt over Mars-sonder

Titans osean

Vi ser under overﬂaten til det mest interessante stedet utenfor Jorda

s. 6

s. 36: Skrått blikk på livsformer fra andre stjerner

Interpress Norge Returuke: 48 Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 13:14 Side 2

ASTRONOMI Innhold

Utgiver: Norsk Astronomisk Selskap Postboks 1029 Blindern, 0315 Oslo Org.nr. 987 629 533 ISSN 0802-7587 Kaldt støv i Orion

Abonnementsservice: Bli medlem / avslutte medlemskap / melde adresseforandring / gi beskjed om manglende blad: «Astronomi», c/o Ask Media AS, Postboks 130, 2261 Kirkenær Org.nr. 990 684 219 Tlf. 46 94 10 00 (kl. 09.00-15.00) Faks 62 94 87 05 e-post: [email protected] Girokonto: 7112.05.74951 Nye bilder av tåken Messier 78, som ligger rett nord for Orions belte, viser hvor forskjellig et objekt Ask Media fører abonnements register tar seg ut avhengig av hvilken bølgelengde det blir observert i. Astronomene kan velge å fotografere for en rekke tidsskrifter. Vær vennlig å objekter med en viss temperatur, og dermed få mye ﬁn informasjon om objektet de studerer. oppgi at henvendelsen gjelder bladet Foto: ESO/APEX (MPIfR/ESO/OSO)/T. Stanke m.ﬂ./Igor Chekalin/Digitized Sky Survey 2 Astronomi. Vi gjør oppmerksom på at Ask Media kun fører medlemsregiste- ret for NAS og ikke har mulighet til å besvare astronomi-spørsmål. Romsondekirkegården Denne søte tassen på 4,5 kg, PropM, skulle gå på en slags meier Henvendelser til Norsk Astronomisk og ble sendt til Mars allerede i 1971. Den kunne blitt det første Selskap: Se kontaktinfo side 52 «kjøretøy» på en annen planet, men sviktet, i likhet med det meste som er sendt til Mars. Likevel har det aldri skortet på ambisjoner Redaktør: når vår naboplanet skulle fralures sine hemmeligheter. Side 32 Bidrag, artikler, bilder, annonser o.l.: «Astronomi», v/Trond Erik Hillestad, Riskeveien 10, 3157 Barkåker Tlf. 99 73 73 85 [email protected]

Layout: Eureka Design AS v/ Bendik Nerstad Tlf. 46 94 12 70. www.eurekadesign.no Jordrotasjonen, Trond Erik Hillestad Sola, klima Trykk: og nordlys Flisa Trykkeri, Boks 23, 2271 Flisa Tlf. 62 95 50 60. www.flisatrykkeri.no Professor Jan-Erik Solheim (til høyre) har i mye av sin karriere jaktet etter subtile og gjentakende variasjoner i lyset fra stjerner. I mange tilfeller svinger stjernelyset opp og ned i faste sykluser, Innholdet eller deler av innholdet i gjerne mange forskjellige sykluser på én gang, overlagret hverandre. Det blir nesten som å finne tidsskriftet må ikke kopieres, svingemønstre hos de ørsmå krusningene som alltid finnes på havet, også når det raser storm. mangfoldig gjøres eller på annen måte I denne artikkelen leter han og professor Ole Humlum (til venstre) etter periodiske svingninger be nyttes uten redaktørens tillatelse. i Jordas klima de siste par hundre år – og presenterer noen overraskende sammenhenger. Side 20 Nyhetstjeneste: Drevet av Astrofysisk institutt og NAS: Medarbeidere i denne utgave: Utgivelser i 2012: www.astronomi.no Birger Andresen, Carsten A. Arnholm, Hans K. Aspenberg, 1-12: 3. feb. 4-12: 6. juli Rune Chr. Bjerregaard, Per-Jonny Bremseth, Anne Bruvold, 2-12: 23. mars 5-12: 21. sep. Fornøyd med bladet? Ros/ris sendes Tryggve Dyrvik, Arvid Feldhusen, R. Jay Gabani, Øyvind 3-12: 18. mai 6-12: 30. nov. til [email protected] Grøn, Are Vidar Boye Hansen, Eli Fugelsø Hillestad, Ronny NAS-veven: Hjelland, Lewis Houck, Ole Humlum, Laffen Jensen, Ole- Bidrag: På www.nas-veven.no Jonny Kinn, Arne Martin Kristiansen, Øyvind Kristiansen, Artikler bør leveres tre måneder kan du diskutere astro- Trond Larsen, Jan-Erik Solheim, Marius Sollerud, Mikkel før utgivelse. Innlegg honoreres nomi, utveksle erfa- Steine, Erik Sundheim, Torbjørn Urke ikke. Publisering i en bestemt ringer og møte like - utgave kan ikke garanteres. sinnede.

2 Astronomi 5/12 Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 13:14 Side 3

Faste spalter

56 Astrogalleri Lesernes egne astrobilder

6 Astronytt EKSTRASOLARE PLANETER Planetene med minst avstand ...... 8 Varm eksoplanet mindre enn Jorda .9 Til støv skal du bli ...... 10 Dramatisk endring i atmosfæren til eksoplanet ...... 12 FYSIKK Data fra svart hull kan gi ny test av relativitetsteorien .11 GALAKSER Astrotegning: Hvorfor er Higgspartikkelen så viktig? Svart hull Tåker Den 4. juli 2012 ble det annonsert at den såkalte Higgspartikke- og mørk materie-sammenheng . . .13 Vi avslutter vår serie om len med stor sannsynlighet nå er observert. Det kan bli den vik- tegne-tips med å se tigste fysikkoppdagelsen i vårt århundre, men hvorfor? Professor JUBILEER ...... 9, 11 nærmere på tåker. 44 i fysikk, Øyvind Grøn, ser på betydningen av oppdagelsen og KOSMOLOGI hvordan den kan gi oss en bedre forståelse av de partikler, kref- Relativ hastighet til galaksehoper Bli kjent ter og vekselvirkninger som utgjør Universet på mikronivå. Bildet er målt på ny måte ...... 13 med stjernebildene viser Peter Higgs, som «oppfant» Higgspartikkelen. Side 26 SMÅLEGEMER Plassering på himmelen, Ill.: Lucas Taylor, CERN Undergrunnshav på Titan ...... 6 mytologi og objekter En femte Pluto-måne er funnet . . . . .9 som er verdt å se på i STJERNEUTVIKLING Ørnen. 46 Hvordan oppstår en brun dvergstjerne? En fortapt stjerne ...... 10 Brune dverger er blitt omtalt som en slags mellomting mellom Ikke spis aliens! stjerner og planeter. Mye tyder nå på at de dannes fra de smu- Hollywood fabulerer ofte lene som blir igjen etter at stjernene har dannet seg. Side 18 48 Bokomtale om fremmede livsformer En himmelrommets fyrvokter – som kommer til Jorda Sigurd Einbu for å spise oss. Vi spør heller: kan aliens være «En himmelrommets fyrvokter» 50 DVD-omtaler velegnet som mennes- Den 12. mars 2012, på hundreårsdagen Fiksjon: Prometheus, keføde? Problemstil- for Sigurd Einbus berømte nova-oppdaging Cowboys & Aliens, John Carter lingen er hypotetisk og i 1912, kom minneboka om ham, redigert selvsagt humoristisk, av Gunnar Bentdal (bildet) og med men vi skal se at det bidrag fra seks dyktige fagfolk. 52 Info ﬁnnes helt andre grun- Det er ikke hver dag en Opplysninger om NAS ...... 52 ner enn de rent etiske, astronomibok lanseres Om lokale astroforeninger ...... 55 til at vi ikke bør spise med egen konferanse eventuelle gjester fra i Norge. Side 48 52 Møtekalender ...... 52, 54, 55 andre stjerner. 36 Foto: Erik Sundheim Aktiviteter, foredrag og arrangementer

Forside: Annonsører 38 Solsystemet Hovedbildet: Romsonden Cassini Stjernekart, planeter KikkertSpesialisten ...... 19 (nede til venstre) har funnet og beskrivelse av stjernehimmelen N.J. Opsahl as ...... 4, 5 et globalt osean under TeleskopService Norden AB . . . . . 17 overﬂaten til Saturn- Teno Astro AS...... 14, 15, 31 53 Stjernetrim månen Titan. Side 6 Spørsmål og svar Ill.: NASA/JPL-Caltech/A. Tavani fra astronomiens verden

Astronomi 5/12 3 Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 13:39 Side 4

EdgeHD optikken gir er bilde fritt for aberasjoner helt til kanten av feltet selv AX103S APO refraktor VMC 200L katadioptrisk påfullformatskamerabrikker.Komafritt ogmedetflattfeltiastrographkvalitet. EdgeHD tubene tilbyr også: • Speillås - reduserer bildeforskyvning • Tubeventilasjon med 60 mikons filter • Fastar kompatibilitet - ta bilder i f/2

StarBright XLT antirefleksbehandling gir en gjennomsnittlig lysgjennomgang på 97,4%! Det sikrer mer lys og høyere kontrast. Vixens nye AX103S f/8 refraktor har et tre-elements objektiv VCM 200L er et unikt 20cm katadioptrisk system som består av Korreksjonslinsen i fokuseringen på med en sentral ED linse samt en field-flattener i fokuseringen. et primærspeil og en meniskus korrektorlinse direkte foran EdgeHD benytter Schottglass og du er Dette reduserer fargefeil og gir skarpe bilder med høy kontrast sekundærspeilet. Dette gjør at korrektorlinsen korrigerer lyset to dermed sikret høyeste optiske kvalitet. helt til kanten av synsfeltet. Precision Multi-Coating på linsene ganger i lysveien. Dette gir meget god korreksjon både av sikrer høy lysgjennomgang. To-trinns fokusering. sfærisk aberrasjon og feltkrumning og dermed høy optisk Gjennomprøvd NexStar datastyrings- ytelse. teknologi. Objektdatabase med mer enn Det amerikanske magasinet Astronomy sier "Den suverene Optikken har f/9,75, noe som gir en kompakt og transportabel 40000 objekter, permanent PEC, filter- optikken tillater observasjoner med høy forstørrelse". tube. På grunn av den åpne tuben vil du unngå problemer med grenser i databasen, presis opplinjering. Magasinet Sky at Night sier "Med sin utmerkede byggekvalitet dugg, og akklimatiseringen av tuben er raskere enn på en og mange funksjoner anbefaler vi absolutt dette systemet standard SCT modell. Teleskopet har Vixens Precision Multi- Celestrons unike All-Star Polar Alignment dersom du ønsker å oppgradere fra ditt nåværende oppsett." Coating og ekstremt presise speil. muliggjør poloppstilling mot hvilken som helst stjerne på himmelen. Monteringsskinne ikke inkludert. Ordinær pris OTA kr 10998,- Introduksjonspris OTA: 24998,- Spesialpris på et begrenset antall OTA: 9898,- NexRemote programvare lar deg styre teleskopet fra din PC og gir tilgang til alle funksjoner, inkludert følgerater, opplinjering, database og dvalemodus.

Denne monteringen er en svært stabil plattform for teleskopet som fremdeles er portabel. Noen av fordelene: •LowCogDCservomotorermed integrerte encodere. •Skråstiltemotoraramturerforåredusere ujevne bevegelser. •Internekablergirenkeltoppsettog transport. •Presistmaskinert40mmpolakseistål med koniske rullelagre og kulelagre. •Mulighetforåfølgeobjekter over meridianen. •NexStarhåndkontroll •GPSkompatibelmedSkySync •ST-4kompatibelautoguideport •AUXportfortilkoblingavekstrautstyr.

Tilgjengelige størrelser:

SkyTech Starter M80L EQ1 SkyTech Starter M102L EQ2 SkyTech Multi R70M AZ3 MAK 80, f/12,5. To okular, rødpunktsøker, MAK 102, f/13. To okular, rødpunktsøker, Refraktor 70, f/7,1. To okular, rødpunkt- stjernediagonal, kameraadapter, EQ1 stjernediagonal, kameraadapter, EQ2 søker, 45°vendeprisme, kameraadapter, CGEM 800 HD - 20,3cm CGEM 925 HD - 23,5cm CGEM 1100 HD - 27,8cm montering, stativ. Kr 1998,- montering, stativ. Kr 4879,- AZ3 montering, stativ. Kr 1998,-

Holbergsg. 4, 3717 Skien Postboks 120, 3701 Skien www.celestron-norge.no N.J.Opsahl AS Tlf: 35 52 25 31 Fax: 35 52 25 53 NORGE Autorisert distributør: N.J.Opsahl AS www.njopsahl.no E-post: [email protected] Forbehold om feil/prisendring Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 13:39 Side 5

Tilgjengelige størrelser:

Holbergsg. 4, 3717 Skien Postboks 120, 3701 Skien www.celestron-norge.no N.J.Opsahl AS Tlf: 35 52 25 31 Fax: 35 52 25 53 NORGE Autorisert distributør: N.J.Opsahl AS www.njopsahl.no E-post: [email protected] Forbehold om feil/prisendring astronytt 0512_A2012_nye_fonter.qxd 31.08.12 13:56 Side 6

AstroNYTT

SMÅLEGEMER Undergrunnshav på Titan

Data fra romsonden Cassini har nene av Titan avhenger av månens avslørt at Saturns største måne sammensetning. For eksempel vil Titan sannsynligvis skjuler et tidevannskreftene fra Saturn forår- lag av vann under et skall av sake en forhøyning på 1 meter fjell og is på overflaten. hvis Titan består av fjell tvers gjennom. Observasjonsdata fra Cassini Titans overflate er relativt glatt viste at forhøyningen på Titan er med få kratre. Planeten er omgitt omtrent 10 meter. Dette tolkes av av en ugjennomsiktig atmosfære forskerne som et tegn på at det er dominert av nitrogen og med skyer et lag av vann under den stive av metan. Radarobservasjoner har overflaten. vist at det er metansjøer på Titan. Dette er neppe den siste av Ved hjelp av ulike typer observa- Titans hemmeligheter som avdek- sjoner, blant annet en kartlegging kes. Utforskningen av Titan fortset- av tidsvariasjoner av Titans tyng- ter. defelt, er forskerne kommet frem Øyvind Grøn til en modell for Titans sammensetning. Tidevannskrefter fra Saturn Kilde: http://www.nasa.gov/mis- deformerer Titan. Beregninger sion_pages/cassini/whycassini/cas viser hvordan disse deformasjo- sini20120628.html

6 Astronomi 5/12 astronytt 0512_A2012_nye_fonter.qxd 31.08.12 13:26 Side 7

Titans sammensetning. Ytterst er det et stivt lag som består av vannis og fjell, og med innsjøer av metan. Innenfor er det fly- tende vann og innerst en kjerne med radius 2000 km som består av silikater («stein»), dvs. kje- miske forbindelser mellom silisium og andre grunnstoffer. Ill.: A.D. Fortes/UCL/STFC

Astronomi 5/12 7 astronytt 0512_A2012_nye_fonter.qxd 31.08.12 13:26 Side 8

RapportAstroNYTT

Bildet viser hvordan en oppgang av planeten Kepler-36c (her representert med et fotografi av Neptun) ville tatt seg ut fra en by (representert med Seattle) på planeten Kepler-36b. Ill.: NASA, Frank Melchior, frankacaba.com, Eric Agol, Trond Erik Hillestad

EKSTRASOLARE PLANETER Planetene med minst avstand De to planetene som går i bane 36a. De to planetene har baner som «varm neptunplanet». Også den en avstand fra Jorda. Siden Kepler-36c rundt stjernene Kepler-36a kom- ofte fører dem svært nær hveran- svært nær moderplaneten og bruker er mye større enn Månen viser den mer av og til så nær hverandre dre. Den innerste planeten, Kepler- bare 16 døgn på å bevege seg seg som et spektakulært legeme på at den største dekker en 6 36b, er en steinplanet som bare har rundt den. Begge planetbanene er himmelen, med omtrent 2,5 ganger ganger større flate på himmelen 1,5 ganger så stor diameter som nær sirkulære. så stor tilsynelatende diameter som sett fra den minste, enn Månen Jorda og 4,5 ganger så stor masse. De to planetene beveger seg i fullmånen. dekker sett fra Jorda. Denne planeten bruker 14 dager på samme baneplan og befinner seg Øyvind Grøn å bevege seg rundt moderstjernen. på samme side av stjernen hver Ved hjelp av romteleskopet Kepler Den ytterste, Kepler-36c, er 3,7 97-ende dag. Da er avstanden mel- Kilde: har en gruppe astronomer funnet to ganger så stor som Jorda og har 8 lom dem ca. 1,9 millioner kilometer, http://www.cfa.harvard.edu/news/ planeter rundt stjernen kalt Kepler- ganger så stor masse. Dette er en eller mindre enn 5 ganger Månens 2012/pr201220.html

8 Astronomi 5/12 astronytt 0512_A2012_nye_fonter.qxd 31.08.12 13:26 Side 9

AstroNYTT

EKSTRASOLARE PLANETER Varm eksoplanet Jubileer mindre enn Jorda Den første eksoplaneten som er funnet ved hjelp av romtele - skopet Spitzer, viser seg å være mindre enn Jorda.

Astronomen Kevin Stevenson og hans kolleger brukte Spitzer-teleskopet til å studere en eksoplanet stjernen kalt GJ 436b, på størrelse med én gang Neptun, i bane rundt den røde per omløp. Illustrasjon av dvergstjernen GJ 436. Da oppdaget Fra observasjons- planeten UCF-1.01. de en liten, kortvarig minsking i dataene fant astronomene Ill.: NASA/JPL-Caltech/R. Hurt (SSC) 40 år siden ildkule intensiteten av infrarød stråling fra ut at UCF-1.01 har en diameter på Den 10. august var det 40 stjernen, som ikke kunne knyttes til 8400 km, omtrent 2/3 av Jordas år siden en imponerende den allerede kjente planeten. De diameter. Dette er den nest minste trolig ingen atmosfære og en over- meteor viste seg på dag- gikk da gjennom gamle observa- planeten som er oppdaget (se flatetemperatur på omtrent 600 °C. himmelen over delstaten Utah. Den trengte inn i jor- sjonsdata fra Spitzer og fant at den Astronomi nr. 3/2012, side 12). Den Kanskje er den dekket av lava. datmosfæren i en nesten lille svekkelsen gjentok seg regel- er svært nær moderstjernen, bare 7 Øyvind Grøn flat bane og kom ned til en messig. Dermed skjønte de at den ganger Månens avstand fra Jorda, Kilde: høyde av 57 km før den var forårsaket av en ukjent planet og bruker bare 1,4 jordiske døgn på http://www.spitzer.caltech.edu/ne forsvant ut i rommet igjen. Ildkulen ble filmet og foto- som beveger seg rundt stjernen GJ å bevege seg rundt moderstjernen. ws/1441-ssc2012-11-Spitzer- grafert av flere kameraer. 436 med et baneplan orientert slik Planeten befinner seg langt innefor Finds-Possible-Exoplanet-Smaller- http://en.wikipedia.org/wik at den ser ut til å passere foran stjernens beboelige sone og har than-Earth i/The_Great_Day- light_1972_Fireball

SMÅLEGEMER En femte Pluto-måne er funnet Ved hjelp av romteleskopet Hub- ble har astronomene sporet opp en femte måne i bane rundt Pluto. 35 år siden Voyager Den 4. september 1977 Den nyoppdagete månen er ure- ble romsonden Voyager 1 gelmessig i fasongen og har en skutt opp. Den passerte utstrekning som varierer med ret- Jupiter og Saturn, tok et stort antall målinger og bil- ningen mellom 10 og 25 km i dia- der – som sammenliknet meter. Den beveger seg i en med det eksisterende var omtrent sirkulær bane i en avstand meget gode – og er fort- på 93 000 km fra Pluto. Alle satt i drift. http://voyager.jpl.nasa.gov månene beveger seg i samme legeme fra Kuiperbeltet for flere Oppdagelsen av Plutos femte / baneplan. milliarder år siden. måne ble gjort på dette bildet, Astronomene er forbauset over Øyvind Grøn som ble tatt 7. juli 2012 med at et så lite legeme som Pluto kan romteleskopet Hubble 7. juli ha et månesystem med hele fem Kilde: http://www.nasa.gov/mis- 2012. måner. Kanskje ble de dannet ved sion_pages/hubble/science/new- BILDE: NASA; ESA; M. Showalter, SETI Institute en kollisjon mellom Pluto og et pluto-moon.html

Astronomi 5/12 9 astronytt 0512_A2012_nye_fonter.qxd 31.08.12 13:59 Side 10

AstroNYTT

STJERNEUTVIKLING En fortapt stjerne Mer strålende enn noen gang også å eksistere som et svakere tidligere, er glansen fra en objekt på et fotografi tatt i 2009. stjerne som fortæres av et svart Nærmere undersøkelser viste at hull blitt fotografert. det befinner seg ved sentrum av en galakse 2,7 milliarder lysår fra Objektet PS1-10jh ble oppdaget Jorda. 31. mai 2010 mens det fortsatt I sentrum av den samme galak- økte i lysstyrke, men viste seg sen finnes et supermassivt svart PS1-10jh fotografert med teleskopet Pan-STARRS1 på Hawaii. hull med nesten 3 millioner sol- Foto: S. Gezari (JHU) og R. Chornock (Harvard-Smithsonian CfA) masser. Galaksen har ingen aktiv kjerne og hadde holdt seg i ro i 2010 må skyldes at en stjerne har dårlige. Hver gang den nesten Miniroboter varsler propp En idé om å bruke ørsmå robo- lang tid. Vanligvis kommer det kommet så nær at dens ytre lag sveiper borti det svarte hullet blir ter til å undersøke trange rør på ingen unormalt sterk stråling fra med hydrogen ble trukket inn i det den mer deformert og taper en fremtidig romstasjon, er i ferd slike galaksekjerner og det var svarte hullet. Astronomene har masse. Derfor kan det komme med å manifestere seg som et gjør-det-selv-verktøy for å opp- derfor ingen som forventet noe funnet ut at stjernen må ha hatt litt flere oppblussinger fra PS1-10jh. dage blodpropp hos mennesker. utbrudd. I aktive galaksekjerner, over 1 solmasse og at den hadde Øyvind Grøn http://www.esa.int/esaCP/SEME derimot, strømmer materie vedva- blåst seg opp til en rød kjempe. BPYXP5H_index_0.html rende inn mot et supermassivt Den går trolig i en avlang bane slik Kilde: Slik unnslapp vi mørket svart hull, mens det slynges ut at dens avstand fra det svarte hul- http://www.cfa.harvard.edu/news/ Etter Kjempesmellet var Univer- intens stråling. let varierer en god del. 2012/pr201213.html set overalt fylt av en tett hydro- Lysøkningen som ble observert i Stjernens fremtidsutsikter er gentåke. Etter hvert letnet tåken, og en studie viser nå at dette skjedde flere hundre millioner år tidligere der tåken ikke var så EKSTRASOLARE PLANETER tett, slik som i omgivelsene til Sombrerogalaksen. http://www.naoj.org/Pressrele- ase/2012/06/12/index.html Til støv skal du bli Observasjoner tyder på at en Støvringen som forsvant Planeten vil Det varme støvet som tidligere planet av Merkurs størrelse trolig være omga stjernen TYC 8241 2652 fordamper og etterlater seg en fordunstet i ser ut til å ha forsvunnet for hale av støv. astronomenes instrumenter. løpet av hun- http://www.gemini.edu/node/11 dre millioner 836 Lysintensiteten fra stjernen KIC år. 12557548 viser seg å avta litt hver Ill.: NASA Steinplaneter eldre enn antatt Neptun-store planeter har vist femtende time, men ikke like mye seg å forekomme rundt et vari- hver gang. Minskingen varierer ert utvalg av stjerner, også stjer- mellom 0,2% og 1,3% av stjernens ner som er fattige på tunge gjennomsnittlige lysstyrke. grunnstoffer. Derfor mener forskere at også steinplaneter Astronomene undersøkte flere kunne dannes ganske tidlig i modeller for å forklare observasjo- landet forskerne på en ny hypo- den må være mindre enn Merkur. Universets historie. nene, inkludert at et dobbeltplanet- tese: at den varierende stjernefor- Massen som planeten mister, http://www.cfa.harvard.edu/new s/2012/pr201219.html system, noe à la jord-måne syste- mørkelsen skyldes en planet med legger seg som en hale bak den, met, går i bane rundt stjernen med en hale av støv i stadig endring. omtrent som en kjempekomet. Den fjerneste galaksen ulike orienteringer i de forskjellige Planetoverflaten holder trolig Astronomene har kommet til at Subaru- og Keck-teleskopene har oppdaget den hittil fjerneste passasjene. Men med et planetår over 2000 grader. Dermed vil selv planeten i løpet av omtrent hundre galakse, 12,91 milliarder lysår på bare 15 jordiske timer er plane- steiner smelte og fordampe. Var- millioner år vil ha gått over til å bli fra Jorda. tens avstand fra stjernen bare men får mikroskopisk små parti- en ring av støv rundt stjernen. http://www.naoj.org/Pressrele- omtrent 1/30 av Merkurs avstand kler til å bevege seg til værs. Men Øyvind Grøn ase/2012/06/03/index.html fra Sola. Det betyr at avstanden fra for at de skal unnslippe planeten, Trond Erik Hillestad stjernen er så liten at det ikke er må den ha et svakt gravitasjons- Kilde: http://web.mit.edu/newsof- plass til et slikt system. felt. Det betyr at den må ha liten fice/2012/dusty-exoplanet- Etter en del prøving og feiling masse. Beregninger tyder på at 0517.html

10 Astronomi 5/12 astronytt 0512_A2012_nye_fonter.qxd 31.08.12 13:26 Side 11

AstroNYTT

STJERNEUTVIKLING En fortapt stjerne Jubileer

ESO fyller 50 år Den 5. oktober 1962 ble organisasjonen ESO grunn- lagt (Det europeiske sydob- servatoriet) med fem europeiske land som medlem. De første mindre teleskoper sto ferdige til bruk i Chile i 1966, mens ESO i dag rår over en lang rekke teleskoper. De mest berømte er 3,6-meteren på fjellet La Silla (1976), 3,5- meteren New Technology Telescope (1989, også på La Silla) og de fire 8,2-meterne som utgjør VLT (1998, 1999 Utbruddet 28. mars 2011 skyldes trolig at det svarte hullet har slukt en stjerne. På denne illustrasjonen og 2000, på fjellet Paranal). I er omtrent halvparten av stjernens masse på vei inn i det svarte hullet. dag har ESO 15 medlemsland, men Norge er ikke Ill.: NASA/Goddard Space Flight Center/CI Lab med. http://www.eso.org/public/

FYSIKK Vi minnes også Den 12. august 1962, altså for 50 år siden, fløy to Data fra svart hull kan gi ny bemannede fartøy for første gang samtidig i rommet (Vostok 3 og 4). test av relativitetsteorien Den 13. august 1642 (370 år) ble Mars' sørlige polkalott Det er oppdaget en røntgenkilde kom fra et objekt som bare brukte spekteret, blant annet røntgenstrå- observert for første gang. som gir oss informasjon om for- tre og et halvt minutt på å bevege ling. Allerede da foreslo Christi- holdene nær overflaten av et seg rundt det svarte hullet, og at I dette tilfellet var jetstrømmen aan Huygens at det han så, supermassivt svart hull. Der er det var mindre enn 9 millioner kilo- rettet mot Jorda. Den varierte i kunne bestå av vann eller is. Den 9. september 1892 (120 gravitasjonen så sterk at meter fra sentrum av hullet. intensitet fordi massefordelingen i år) ble Jupiter-månen Amal- relativitetsteorien må brukes Forklaringen er at det svarte hul- den roterende skiven var ganske thea funnet. for å gi en korrekt beskrivelse let var i ferd med å sluke en klumpete. Trolig var banen til den Den 9. september 1982 (30 av hva som skjer. stjerne. Tidevannskreftene defor- innfangete stjernen ikke helt sirku- år) ble Conestoga I skutt opp, den første privatfinansi- merte stjernen og det ble dannet lær, men litt avlang, slik at strå- erte, ubemannede rakett. Den 28. mars 2011 ble en rønt- en skive av materie som virvlet lingen økte da den var nærmest Den 3. oktober 1962 (50 år) genkilde oppdaget med det romb- rundt det svarte hullet med en det svarte hullet, hvert 3,5 minutt. styrtet Mars-meteoritten årne Swift-observatoriet. Kilden enorm fart. I denne virvelen har Dermed oppsto den periodiske Zagami i bakken 3-4 meter befant seg nær sentrum av en gravitasjonsenergi gått over til ter- variasjonen i lysintensitet. fra en bonde. Den 4. oktober 1957 (55 år) galakse 3,9 milliarder lysår fra Sol- misk energi, slik at temperaturen Relativistiske effekter er ganske ble historiens første satellitt, systemet. er blitt flere millioner grader. Der- store så nær overflaten av et svart Sputnik-1, skutt opp. Astronomene trodde først at de med gikk materien over til å bli et hull. Astronomene satser på å Den 5. oktober 1882 (130 år) hadde observert ettergløden av et plasma. Idet dette sirklet rundt det følge opp med detaljerte observa- ble Robert Goddard født, en stor inspirator for det ameri- gammaglimt. Men tidsvariasjonen svarte hullet, ble det dannet et sjoner av dette objektet. De vil kanske romprogrammet. av kilden viste seg ikke å passe kraftig magnetisk felt, som igjen blant annet å se om de relativis- Den 3. november 1857 (55 med denne antakelsen. Etter hvert førte til at elektriske ladninger ble tiske effektene som burde kunne år) ble Sputnik-2 skutt opp. oppdaget de at det dreide seg om sendt utover i en jetstrøm med observeres, viser seg å stemme Hunden Lajka ble det første dyr i rommet. en type objekt som kalles en kva- nesten lysets hastighet. De aksele- med relativitetsteoriens forutsigel- siperiodisk oscillasjon (QPO). rerte ladningene sendte ut elektro- ser. Astronomene fant ut at strålingen magnetisk stråling i store deler av Øyvind Grøn

Astronomi 5/12 11 astronytt 0512_A2012_nye_fonter.qxd 31.08.12 14:00 Side 12

AstroNYTT

Største 3D-kart EKSTRASOLARE PLANETER Sloan Digital Sky Survey har sluppet det hittil mest omfattende tredimensjonale kart over Dramatisk endring i atmosfæren masserike galakser og fjerne svarte hull. http://www.cfa.harvard.edu/new til eksoplanet s/2012/pr201222.html

Jordas andre måne En simulering viser at det – statistisk sett – til enhver tid alltid vil gå en eller annen asteroide – større enn 1 meter – i bane rundt Jorda. http://www.imcce.fr/langues/en/ actualites/index.php?id=2094

Tungvektere lever kort Men ikke alene. Overraskende data fra VLT viser at 75 % av de aller tyngste stjernene har en stjernekompanjong i sin nærhet. http://www.eso.org/public/news/ eso1230/

Ivrig stjernedannelse Forskere undres over at stjerner dannes i så høyt tempo i galaksehopen Phoenix. http://www.cfa.harvard.edu/new s/2012/pr201224.html

Vannet kom med meteoritter Ifølge NASAs astrobiologiske Et kraftig utbrudd fra en stjerne ble fulgt av store endringer institutt stammer hovedtyngden i atmosfæren til en kjempeplanet i tett bane rundt den. av vannet på Jorda fra meteoritter og asteroider. http://astrobiology.nasa.gov/nai/ Eksoplaneten HD 189733b ble oppdaget i 2005. Den befinner seg 63 newsletter/display/2012-08- lysår fra Jorda og er en såkalt jupiterkjempe. Planeten er så nær moder- 13#628 stjernen at den bare bruker 2,2 dager på å bevege seg rundt den. Supernova i 3D Den 7. september 2011 ble det ved hjelp av Swift-teleskopet obser- Subaru-teleskopet har klart å vert et kraftig utbrudd fra stjernen HD 189733A. Denne stjernen er en studere eksploderende stjerner oransje dvergstjerne med 82 % av Solas masse og 75 % av radien. i tre dimensjoner. Observasjo- Dens luminositet er 26 % av Solas, hvilket betyr at den bare sender ut nene motsier at eksplosjonen skjer bipolart og støtter et sce- 26 % så mye stråling som Sola – målt i alle bølgelengder. nario der alt foregår på en mer Under utbruddet ble intensiteten av røntgenstrålingen «klumpete» måte. 3,6 større enn den var, og planeten HV 189733b http://www.naoj.org/Pressrele- ase/2012/08/02/index.html mottok 3 millioner ganger mer røntgenstråling enn Jorda mottar under et vanlig utbrudd på Solkoronaen i økt detalj Sola. Et rakettbårent instrument har tatt mye mer detaljerte bilder av Noen timer etter dette utbruddet ble det Solas korona, enn det den avan- observert store endringer i planetens atmo- serte satellitten Solar Dynamics sfære ved hjelp av Hubble-teleskopet. Observatory er i stand til å gjøre. Observasjonene viste at en kjempemessig http://www.cfa.harvard.edu/new s/2012/pr201221_images.html sky av gass ble blåst ut fra planetatmosfæ- ren slik at den mistet over tusen tonn per Trond Erik Hillestad Illustrasjon av stjernen HD sekund! Gassen forsvant ut fra planeten med 189733A og dens planet HD en fart på over 100 km/s. 189722b. Astronomene undres på om stjernens utbrudd Ill.: ESA, NASA, G. Tinetti (University Col- er en del av en periodisk prosess, slik som 11 års lege London, UK & ESA) og M. Kornmesser syklusen for solflekkene på vår egen sol. Denne stjer- (ESA/Hubble) nen og dens planet vil bli nøye studert i årene fremover. Øyvind Grøn

12 Astronomi 5/12 astronytt 0512_A2012_nye_fonter.qxd 31.08.12 13:26 Side 13

AstroNYTT

KOSMOLOGI Relativ hastighet til galaksehoper er målt på ny måte En internasjonal gruppe av astronomer og i New Mexico til å studere temperaturvariasjo- fysikere har for første gang greid å ta nene i CMB-strålingen i retning av de 7500 direkte målinger av hvordan galaksehoper mest lyssterke galaksene i BOSS-dataene. Det beveger seg i forhold til hverandre. ble da funnet observerbare KSZ-signaler i CMB- strålingen i retning av galakser som hørte til i Målingene baserer seg på en metode som ble nabohoper. Slike hoper trekker på hverandre foreslått for førti år siden, den såkalte kinema- med gravitasjonskrefter og vil derfor bevege tiske Sunyaev-Zel’dovich-effekten (KSZ). seg mot hverandre. I 1972 forutsa de russiske fysikerne Rashid Hyppigheten og størrelsen av KSZ-signalene Sunyaev og Yakov Zel’dovich at galaksehoper stemte godt med forutsigelsene til Sunyaev og som beveger seg, vil forårsake en liten tempe- Zel’dovich og med de nyeste og største simule- raturendring i den kosmiske mikrobølgebak- ringene av hvordan den kosmiske materien har grunnsstrålingen (CMB). For galaksehoper som klumpet seg i løpet av de siste 12 milliarder beveger seg mot oss, vil det bli en liten økning årene. av CMB-temperaturen i retning av hopen, og for Det satses nå på å øke presisjonen i måling- hoper som beveger seg vekk fra oss, en liten ene blant annet med ACT-teleskopet etter at det minsking (se figur). er oppgradert. Dermed vil både mengden av De regnet ut at størrelsen av temperaturen- observasjonsdata bli større og kvaliteten av dringen er omtrent lik (1/100)(v/c)T, der v er dataene blir enda bedre. På denne måten vil hastigheten til galaksehopen, c = 300 000 km/s den nye metoden for målinger av hastighetene (lysets hastighet) og T = 2,73 K er temperatu- til galaksehoper kunne bli et verdifullt verktøy til ren til bakgrunnsstrålingen. Galaksehopenes å teste våre teorier for Universets utvikling. Illustrasjon av hvordan den kinematiske hastigheter kan være opp til 600 km/s. Dette gir Øyvind Grøn Sunyaev-Zel’dovich effekten kan utnyttes til temperaturendringer på omtrent en tjuetusen- å måle innbyrdes-hastigheten mellom to dels grad, for lite til at noen har greid å måle Kilde: galaksehoper. I retning av hopen som beve- det frem til nå. http://physicsworld.com/cws/article/news/2012 ger seg vekk fra oss, observeres litt lavere Forskerne benyttet observasjonsdata fra Ata- /jul/13/galaxy-cluster-motion-seen-for-the-first- temperatur i den kosmiske mikrobølge bak- cama Cosmology Telescope (ACT) i Chile og fra time grunnsstrålingen, og i retning av hopen som Baryon Oscillation Spectroscopic Survey (BOSS) beveger seg mot oss, litt høyere temperatur. Ill.: Sudeep Das, University of California-Berkeley

GALAKSER Svart hull og mørk materie-sammenheng Det er oppdaget to galakser består av svært gamle stjerner. For Til å være galakser er disse rie kan lage. Det må derfor være som har mye større masse enn de fleste av de observerte galak- galaksene svært nær Jorda, bare en stor halo av mørk materie rundt forventet. sene er massen til det supermas- 75 millioner og 85 millioner lysår hver galakse. Dette antyder en sive svarte hullet omtrent 0,2 % av unna. Ved hjelp av romteleskopet sammenheng mellom massen til Observasjon av et stort antall spiral- massen til den sentrale utbulingen. Chandra har astronomene har det supermassive svarte hullet i en galakser med et supermassivt svart Men observasjoner av galaksene greid å observere stråling fra et galakse og massen i haloen av hull i sentrum har tidligere vist oss NGC 4342 og NGC 4291 har vist at varmt plasma som omgir galak- mørk materie som omgir den. at det finnes en sammenheng melde supermassive svarte hullene i sene. Det viste seg at plasmasky- Øyvind Grøn lom massen til det supermassive sentrum har henholdsvis 7 % ene rundt begge galaksene var Kilde: svarte hullet i sentrum av en og 2 % av massene til galaksenes usedvanlig store. http://chandra.harvard.edu/photo/ galakse og den samlede massen i sentrale utbuling. I forhold til den For at disse skyene ikke raskt 2012/ngc4342/index.html galaksens sentrale utbuling. synlige massen i utbulingene, er skal lekke ut fra galaksenes omgi- De fleste spiralgalakser har en massene til de svarte hullene altså velser, må de holdes på plass av et slik utbuling – et sentralt og nesten 35 og 10 ganger større enn «nor- gravitasjonsfelt som er mye ster- sfærisk område som hovedsakelig malt». kere enn galaksenes synlige mate-

Astronomi 5/12 13 Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 13:15 Side 14 Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 13:15 Side 15 glodende stov_A2012_nye_fonter.qxd 31.08.12 13:29 Side 16

Foto: ESO/Igor Chekalin Nye bilder av tåken Messier 78, som ligger rett nord for Orions belte, viser hvor forskjellig et objekt tar seg ut avhengig av hvilken bølgelengde det blir observert i.

AV ØYVIND GRØN

ynene våre er tilpasset sollyset. Vi har området. Vi ser ikke infrarød stråling, men den Østørst følsomhet i den gule delen av far- varmer. Hvis vi fotograferer med et kamera som gespekteret, der Sola stråler med størst inten- kan registrere infrarød stråling med bølgelengde sitet. Bølgelengden, og dermed fargen, med på én millimeter, får vi bilde av iskalde objek- størst intensitet bestemmes av strålingskildens ter med temperatur på rundt 250 kuldegrader. temperatur. Overflatetemperaturen til Sola er De oransje lysende områdene i det høyre bil- omtrent 5500 °C. det er i virkeligheten kjempekalde. De er foto- Ved 2000 °C gløder et legeme rødt. Hvis tem- grafert med et kamera som er følsomt for strå- peraturen er enda lavere blir bølgelengdene til- lingen fra så kalde objekter. svarende lengre, og vi er over i det infrarøde Det ligger mye fin informasjon i dette. Vi kan

16 Astronomi 5/12 glodende stov_A2012_nye_fonter.qxd 31.08.12 13:29 Side 17

TeleskopService

TS HR Planetzoom 7,2-21,5mm, 1,25”

Detta zoomokular har optiska och mekaniska egenskaper i toppklass. Integrerat baffelsystem, kombinerat med svärtade linskanter, minimerar ULVNHQI|UUHÀH[HU Art.nr. HRZ 1 350 :-

Bildet til venstre viser Messier 78 fotogra- Starlight Xpress SXVR-H694 fert i den optiske delen av spekteret (synlig Denna nya kamera från Starlight Xpress är lys). Til høyre ser vi en kombinasjon av det XWUXVWDGPHGHQDYGHPHVWVR¿VWLNHUDGH optiske bildet og et fotografi tatt i infrarød VHQVRUHUVRP¿QQVWLOOJlQJOLJI|UDPDW|UDV- tronomer. Sensorn är en vidareutveckling av stråling. I begge bildene er det lagt på den välkända och högpresterande Sony 285, kunstige farger. VRP¿QQVL6;95+

Art.nr. SXVR-H694 (mono) 25 595:- Art.nr. SXVR-H694C (färg) 25 595:-

Altair Astro 10x60mm sökarkikare/guidetub

En större och betydligt mera kraftfull V|NDUNLNDUHJXLGHWXElQVWDQGDUG[PP Integrerat hårkors med steglöst variabel LED-belysning. 23mm vidvinkelokular. Helisk IRNXVHUDUH6WDQGDUGIlVWHI|UGHÀHVWD6&7 och refraktorer. Med en speciell adapter (tillval), förvandlar du sökarkikaren till guidetub passande kameror med 1,25” hylsa.

Art.nr. AA1060 895:- Art.nr. AAMGA 535:-

TS Expanse 1,25”/2” ED-okular, 70 graders synfält

(WWWRSSRNXODUOlPSDWI|UVnYlOYLVXHOOWVRPIRWRJUD¿VNW EUXN76([SDQVHRNXODUHQSDVVDUI|UQlVWDQDOODW\SHU av teleskop. Bildkvalitet och observationskomfort är i HQNODVVI|UVLJ)|UVHGGDPHGLQWHJUHUDG0[ gänga, vilket med hjälp av adpter (tillval) ger enkel anslutning av DSLR kamera.

Finns i brännvidderna 3, 5, 8, 13, 17 och 22mm. alternativ. Foto: ESO/APEX (MPIfR/ESO/OSO)/T. Stanke m.fl./Igor Chekalin/Digitized Sky Survey 2 3ULVH[HPSHO Art.nr. EXP13 995 :-

velge å fotografere objekter med en viss temperatur, ved å bruke fotografisk utstyr som er følsomt i et passende bølgelengdeområde. For eksempel forteller det høyre bildet visse Frakt tillkommer. Vid leverans till Norge räknar vi av svensk mervärd- ting vi ikke ser på det optiske bildet. De tilsy- eskatt (25%) på angivna priser, som är i SEK. nelatende hvitglødende områdene, som i vir- TeleskopService Norden AB Mobil +46 (0) 768 653 250 keligheten er konsentrasjoner av kaldt støv, viser Tel +46 (0) 301 429 72 hvor det er størst sjanse for at det vil oppstå nye [email protected] www.teleskop-service.se stjerner. Välkommen att besöka vår nya webbshop

Astronomi 5/12 17 brun dverg_A2012_nye_fonter.qxd 31.08.12 13:30 Side 18

Hvordan oppstår en brun dvergstjerne?

• FØRST TIL MØLLA • BESTILL I VÅR NETTBUTIKK Astronomene har ikke vært sikre på hva som er den korrekte fasiten. To konkurrerende teorier er testet i nye simuleringer. De tyder på at brune dverger ofte dannes fra fragmenter av en protostellar skive, som i første omgang dannet en større stjerne.

AV ØYVIND GRØN

n teori sier at brune dvergstjerner dannes på Ésamme måte som større stjerner, nemlig fra protostellare skyer som trekker seg sammen. Forskjellen er bare at skyen som danner en brun dverg, har mindre masse den som danner et solsystem. En konkurrerende teori sier at brune dvergstjerner kommer fra større protostellare skyer, som deler seg opp mens de trekker seg sam- 328 N 164 men, og dermed danner flere stjerner. På grunn 784 av nestenkollisjoner mellom de nydannede B stjernene, vil de letteste ha en tendens til å bli Q 219 N 110 kastet ut fra ansamlingen. Q 210 N 105 De nye simuleringene tar et litt annet P 930 N 465 utgangspunkt. Her antas at en protostellar sky P har brukt en stor del av massen sin til å danne en stjerne litt mindre enn Sola. Astronomene 580 N 290 valgte som begynnelsesbetingelse at den sen- D 219 N 110 trale stjernen og den roterende protostellare C skiven til sammen hadde 0,6 solmasser. Simu- leringene viser skivens videre utvikling, herun- der hvordan skiven påvirkes av sine egne gravitasjonskrefter. Etter omtrent 250 000 år begynner skiven å dele seg opp og lage fragmenter. Disse har større utstrekning enn de ferdige stjernene. Derfor har de større sjanse for å kollidere i dette stadiet enn etter at de har trukket seg sammen til stjerner. I simuleringen tar selve oppde- lingsprosessen som ender med at et fragment Brune dverger dannes fra de smulene som blir igjen. Figurene adskilles fra skiven, omtrent 50 000 år. Gravi- viser en mulig utvikling, regnet fra 50 000 år etter at en stjerne er tasjon gjør at dette fragmentet trekker seg dannet midt i den protostellare skiven. Pilen peker mot et mindre videre sammen til en brun dvergstjerne. fragment som er i ferd med å bli kastet ut fra skiven. 1 AE = astro- Simuleringene viser at denne prosessen pas- nomisk enhet = Jordas avstand fra Sola. ser godt med observasjoner, der dvergstjerner Ill.: Shantanu Basu (Univ. Western Ontario), Eduard I. Vorobyov (University of Vienna + Southern ofte opptrer nær unge stjerner med omtrent Federal University) samme masse som Sola.

18 Astronomi 5/12 brun dverg_A2012_nye_fonter.qxd 31.08.12 13:30 Side 19

Amerikanske TeleVue-priser! Vi har satt ned alle Tele Vue-prisene til amerikansk nivå – og smeller til med noen tilbud som ligger langt under butikkene “over there” BEGRENSET ANTALL • FØRST TIL MØLLA • BESTILL I VÅR NETTBUTIKK

GXC-3063 Tele Vue-76 Complete – Green Før kr 16242 Nå 11201 Modellen vil være i produksjon ut 2012. Kun 1 stk! Fra 2013 vil kun modell med nytt fokushjul være å få. GXC-3370 Tele Vue-85 Complete – Green Før kr 20125 Nå 13400 30% Modellen vil være i produksjon ut 2012. Kun 1 stk! avslag Fra 2013 vil kun modell med nytt fokushjul være å få.

ERD-18.0 18.0 Radian Eyepiece Før kr 1710 Nå 1368 ERD-12.0 12.0 Radian Eyepiece Før kr 1710 Nå 1368 ERD-10.0 10.0 Radian Eyepiece Før kr 1710 Nå 1368 ERD-08.0 8.0 Radian Eyepiece Før kr 1710 Nå 1368 EPO-INT Panoptic-Barlow Interface Før kr 328 Nå 164 BWC-2200 2x BIG Barlow 2" Før kr 1567 Nå 784 QPF-1001 Qwik-Point Astro-T Finder Før kr 219 Nå 110 QPB-1007 Qwik-Point Birder-U Finder Før kr 210 Nå 105 20-50% POR-0013 180° Porro Prism Før kr 930 Nå 465 avslag PCV-2000 Paracorr Visual Før kr 2789 Nå 1395 PLA-2001 Paracorr Photo Lens Assembly for T-ring Før kr 2078 Nå 1039 PTT-2002 Tunable Top for discontinued PLA-2001 Før kr 580 Nå 290 DEC-0049 49 mm Adapter Ring Før kr 219 Nå 110 CSZ-0824 8-24mm CS Zoom Eyepiece Før kr 1681 Nå 1345

BVP-2004 Bino Vue w/2x Bino Vue Amplifier. Før kr 9789 Nå 5873 40% Meget pent brukt, optiske flater som fabrikknye avslag

www.kikkertspesialisten.no

KikkertSpesialisten AS • Tel 72884800 • Webshop • Butikk i Trondheim klimasyklus artikkel_A2012_nye_fonter.qxd 31.08.12 13:32 Side 20 Jordrotasjonen, Sola,

Hva i all verden har nordlyset å gjøre med sildefang- Astronomi nr 2/2012 skrev Trond Erik Hil- stene i Skagerak? Jo, det har lenge vært kjent at begge Ilestad i artikkelen Besværlig rotasjon – Ingen får dreisen på klodens dreining – om hvordan varierer periodisk. Det som er virkelig spennende, er at ujevnheter i Jordas rotasjon kan spores tilbake de synes å svinge i samme takt. Det samme gjelder – til effekter av tidevann og atmosfære. Han skri- med andre perioder – for havnivået og solflekkene, og ver at effekter som skyldes Jordas atmosfære for kalde norske somre og Jordas rotasjonshastighet. er opptil 8 ganger større enn ikke-atmosfæriske effekter. Vind skaper en årstidsvariasjon i døgn- lengden, slik at døgnet er lengst på vinteren og kortest om sommeren. AV JAN-ERIK SOLHEIM OG OLE HUMLUM Sola og årstidseffekter Noe av denne årstidseffekten kan spores tilbake til Sola. Det er vist i en vitenskapelig artikkel av Jean-Louis Le Mouël og medarbeidere ved Institute de Physique du Globe de Paris. De har beregnet endringen i daglengden (LOD = Length of day) i løpet av en måned – for hver dag i perioden 1962-2009. De har funnet ut at det er størst forskjell mellom disse endringene etter et halvt år. Figur 1 er gjengitt fra deres artikkel hvor de sammenligner halvårsfor- skjellene med solflekktallet. Halvårsendringene har en naturlig forklaring i forskjell i vindmønster sommer og vinter, høst og vår, og virker forskjellig på Den nordlige og sørlige halvkule. De største årstidseffektene skyldes monsuner i Det indiske hav og vind mot Andesfjellene. Den største halvårsendringen i daglengden kommer ca. et år etter solflekkmaksimum. Solflekkurven er derfor i figur 1 (a og b) forskjøvet et år. Med et års forskyv- ning av kurven for solflekktallet er det en kor- relasjon på omkring 0,7 mellom forløpet av de to kurvene. Dette vil si at omkring 50% av denne daglengdevariasjonen kan forklares med variasjon i solaktiviteten.

Mer vind ved solflekkmaksimum? Men hvordan kan solaktiviteten, angitt ved solflekktallet, virke inn på vindmønsteret? En mulig forklaring ser vi ut fra figur 1c) som viser halv- årsendring av jordrotasjonen og antall kosmiske partikler registrert ved en nøytrondektektor i Moskva. Når det er mange kosmiske partikler er halvårsforskjellene i jordrotasjonen størst. En hypotese som diskuteres livlig er at magnetfel- tet rundt Jorda endrer seg med solaktiviteten, og at dette fører til variasjon i mengden lave skyer som reflekterer sollys. Når det er mye aktivitet bringer solvinden med seg magnetfelt som styrker Jordas magnetfelt, noe som gjør at

20 Astronomi 5/12 klimasyklus artikkel_A2012_nye_fonter.qxd 31.08.12 13:32 Side 21 klima og nordlys

færre kosmiske partikler (også kalt kosmisk stråling) slipper igjennom. Måling av kosmiske partikler forteller derfor både om Solas aktivitet og hvilken beskyttelse Jorda har mot par- tikkelstrømmen fra verdensrommet. Det er fore- slått at det er en sammenheng mellom kosmisk stråling og dannelse av lave skyer som reflek- ter sollys. Sterkere solvind gir sterkere magnetfelt rundt Jorda og mer beskyttelse mot kosmisk stråling. Det kan føre til færre skyer og mer oppvarming av Jorda. Større temperatur- forskjeller gir sterkere vinder. Jan-Erik Solheim (venstre) og Ole Humlum I tillegg til variasjoner i direkte innstråling presenterer uventede sammenhenger mellom og gjennom kosmisk stråling, kan solvinden astronomi, meteorologi og biologi. Solheim er påvirke elektriske strømmer i ionosfæren, noe professor emeritus ved Institutt for Fysisikk og som igjen kan føre til variasjoner i skydannel- Teknologi ved Universitetet i Tromsø, mens sen. Videre varierer UV-strålingen fra Sola med Humlum er professor ved Institutt for geofag, opp til 100% i løpet av en solflekkperiode. Universitetet i Oslo Dette kan ha virkninger på forhold i stratosfæ- ren som igjen påvirker klimaet, muligens gjennom jetstrømmen, noe som er spesielt merk- basert på tellinger av solflekker. Dette har vi bart på våre breddegrader. gjort ved en wavelet-analyse som er gjengitt Artikkelen Solen i endring av Øyvind Grøn i som figur 3. Denne type analyse viser hvordan Astronomi nr. 5/2011 beskriver store endringer periodiske signal varier med tiden. Vi ser av i solaktiviteten som vi nå observerer. figuren at en periode på omkring 22 år har vært tilstede i hele det analyserte tidsrommet. Dette Sol og havnivå svarer til Solas magnetiske periode (Hale-peri- Vi har undersøkt en annen effekt som også vir- oden). Før 1950 ser vi to perioder på hen- ker inn på jordrotasjonen, nemlig havnivå. Når holdsvis 8,7 og 14,1 som smelter sammen til havet stiger blir endringene størst ved ekvator, en periode på ca. 12 år omkring 1950. Dette noe som får Jorda til å rotere langsommere. I svarer til solflekkperioden som varierer mel- figur 2 viser vi en sammenheng mellom solf- lom 8 og 15 år (Schwabe-perioden). lekktallet og havnivåendring. Endring i havnivå forklares ved utvidelse, Jordrotasjon og klima – en 60 års fordi havet blir varmere og at innlandsis smel- periode hos begge ter. Det stiger også fordi elver bringer med seg Ser vi på endring i jordrotasjonen tilbake til sand og grus og «fyller opp» havene. Vi ser av 1850 finner vi at det er to markerte topper figur 2 at havet stiger stort sett i takt med solak- omkring 1910 og 1970 som vist i figur 4 – tiviteten, men at det enkelte ganger er forsin- nederst. Omtrent samtidig, eller litt senere har kelser som i årene 1982-95, noe som kan være den globale middeltemperaturen hatt en rask ettervirkninger av vulkanene El Chichón i stigning som vist i samme figur øverst. Når Mexico i 1982 og Mt. Pinatubo i 1991, som Jorda roterer langsommere (lengre daglengde) førte til ekstra skyer og avkjøling noen år. har vi hatt avkjølingsperioder som i periodene Sammenligner vi figur 1 og 2 ser vi at Jorda 1880-1910 og 1940-70. Det har fått noen for- roterer langsommere (lengre daglengde) sam- skere til å lete etter en mulig sammenheng mel- tidig med at havstigningen er størst. Det kan lom jordrotasjonen og Jordas klimavariasjoner. forklares ved at Jordas dreiemoment øker på I et arbeide fra 1976 viser Lambeck og Caze- grunn av at havet utvider seg ved oppvarming. nave at det i perioder med akselererende jord- Vi har undersøkt om det er periodiske varia- rotasjon (minkende LOD) observeres økende sjoner i havnivåendringene og funnet ut at de vinder langs meridianene (dvs. øst- eller vest- tydeligste variasjonene har perioder på 22 og avinder), mens det i perioder der jordrotasjon 11 år, som er kjente perioder for solaktiviteten minker (økende LOD) er svakere meridianvin-

Astronomi 5/12 21 klimasyklus artikkel_A2012_nye_fonter.qxd 31.08.12 13:32 Side 22

endres med en tilnærmet 60-årsperiode. En del av albedoendringen kan skyldes lave skyer som reflekterer sollys. Satellittmålinger av skydekke viser at arealet av lave skyer er redusert fra ca. 29% i 1984 til ca. 25% i 2007. Det betyr at Jorda, og spesielt havet, mottar mer varme. Dette fører til økning av breddegradsvindene og til mer transport av vann mot polene. Dette fører til at Jorda blir mindre flattrykt, og derfor roterer fortere, dvs. daglengden minker, slik vi ser den har gjort siden 1970. Med varmere vann i Arktis blir det mer is- og snøs- melting, noe som igjen reduserer albedo. I Antarktis er effekten av færre skyer motsatt. Der er snøen renere enn i Arktis, og refleksjon fra snø er større enn refleksjon fra skyer. Der fører færre lave skyer til økt albedo som gir avkjøling og økende isareal, noe som observeres. En endring i albedo på 1%, dvs fra 0,300 til 0,297 gir en global temperaturøkning på 0,3 °C. Det skal derfor ikke mer enn 2% endring i lavt skydekke for å forklare temperaturø- kingen fra 1979 til 2000 på 0,6 °C som vist i figur 4. Figur 1. a) Halv- der og sterkere lengdegradsvinder (dvs. vinder årsendringer i N-S eller S-N). De viser at det er mange klima- 60-årsperioden i fisk og trær jordrotasjonen (blå variasjoner som veksler omkring hvert 30. år, Klima er viktig for produksjon av mat. Det har kurve) sammenlig- som for eksempel trykkforskjeller over Atlan- lenge vært kjent at det globale klimaet varier med net med solflekk- terhavet, vindretninger over Eurasia, lufttempe- en periode 65-70 år (se temperaturtoppene øverst tallet (rød kurve). ratur over Grønland, nedbør i Santiago, Chile og i figur 4). Perioder på 50-70 år er funnet i mange Solflekktallet øker snøfall over Antarktis etc. For mange av kli- biologiske populasjoner. Særlig har dette vært nedover og er for- maindikatorene skjer endringen 5-15 år senere tydelig i forekomster av fisk. Et nærliggende skjøvet ett år for å enn når LOD-endringene snur. eksempel er historien til sildefisket i Skagerak få best tilpasning. Lambeck og Cazenave skrev i 1976 at «det ser som er kjent de siste tusen år. Det har skiftet mel- b) Samme, men ut som om LOD-endringene snudde omkring lom gode og dårlige perioder langs Båhuslen- med en trend fjer- 1972, og hvis dette fortsette vil den globale tem- kysten i Sverige omkring hvert 55. år. En full net i den blå kur- peraturen minke i 5-10 år til, og deretter stige». periode er 110-120 år og den ser ut til å falle sam- ven. c) Halvårsen- Av figur 4 ser vi at den varslete temperaturstig- men med tilsvarende perioder i solaktivitet og dringer i ning kom fra 1979 og har vart til omkring år nordlys. Andre periodiske sammenhenger er vist jordrotasjonen (blå 2000. Deretter har den globale temperaturen holdt i tabell nedenfor. kurve) og telling av seg omtrent konstant, mens LOD-endringene En forsker som har arbeidet med periodiske kosmiske partikler muligens er i ferd med å snu. De neste årene vil variasjoner av fiskebestander er professor Leo- målt ved en nøy- vise om minima i LOD-endringer som ble obser- nid Klyashtorin ved det Federale Russsiske insti- trondetektor i Mos- vert i 1870 og 1930 vil gjenta seg etter år 2000. tutt for Fiske og Oseanografi i Moskva. På opp- kva (rød kurve). Lambeck og Casenave viste også at det er ikke drag fra FAO (FNs organisasjon for landbruk og For alle kurvene er nok energi i Jordas vindfelt til å endre jordrota- matvareproduksjon), lagde han en rapport om det gjort en gli- sjonen. Vindenergien er kun en tidel av det som muligheten for å forutsi variasjoner i fiskebe- dende midling over trengs. Dessuten kommer klimaendringene 5-15 stander i de nærmeste tiårene. Rapporten ble lagt 4 år. (Fra artikkel år etter endringer i LOD. Så enten må jordrota- fram i 2001 som FAO Fisheries Technical Paper av Le Mouël m.fl. sjonen påvirke klimaet, eller så må det være en 410: Climate change and long-term fluctuations 2011 – gjengitt felles ytre årsak til både klimaendringer og jord- of commercial catches. The possibility of fore- med forfatternes rotasjonsendringer. Men det kan ikke være til- casting. Her konkluderer han med at hvis vi tar tillatelse). feldig at så mange klimaparametre ender seg i bort trender i global temperaturvariasjon og i takt med jordrotasjonen. LOD, svinger temperatur og LOD ganske godt i En mulig mekanisme er at Jordas albedo takt, bortsett fra at endringer i global temperatur (evnen til å reflektere lys av alle bølgelengder) skjer ca. 6 år etter endringene i LOD. Han fore-

22 Astronomi 5/12 klimasyklus artikkel_A2012_nye_fonter.qxd 31.08.12 13:32 Side 23

slår derfor at LOD-endringer kan brukes til vars- ling av fremtidige klimaendringer. Hans prognose ble da følgende: Siden topper i LOD-variasjonene fant sted tidlig i 1870-årene og midt i 1930-årene, er det sannsynlig at neste topp vil skje omkring år 2000 og at den globale temperaturen gradvis vil minke etter år 2005. Vindret- ningene på våre breddegrader vil bli dominert av nord- og sønnavinder fra omkring 2010, iste- denfor vest- og østavinder som dominerer i perioden 1985-2010. Ifølge denne prognosen har vi nettopp startet på en periode med kalde vintre og fuktige, kalde globale temperaturen har minima. Han finner Figur 2. Solflekk- somre. Denne klimatypen vil vare fram til ca. også tilsvarende perioder i Arktisk temperatur tallet (rødt) og 2040. (60-85 °N), flomnivået i elva Neva som renner endring i havnivå ut ved St. Petersburg, nedbør fra et år til det Temperaturserie Lengde av serien Dominerende over staten Oregon i USA og neste (blått). Når i år periode (år) variasjoner i isdekke i det er mange solf- Iskjerner, Grønland 1420 54 Barentshavet og Okhotsk- lekker har vi størst California bristelcone furu 1500 60 sjøen nord for Sibir. For endring i havnivå California bristelcone furu 8000 55,4 Barentshavet finner han at fra et år til det Sardiner i sedimenter 1730 57 og 76 isdekket varier i takt med glo- neste. Når det er få Ansjos i sedimenter utenfor Peru 1730 57 bal temperatur, men med solflekker ser det ut Global temperatur 160 66 minimum is ca. 8 år etter som om havnivå Lufttrykk: Øst-vest 110 50-60 maksimum global temperatur. synker fra et år til Forsinkelsen forklares med at et annet. Havnivå- Periodiske variasjoner i lange tidsserier. Noen det tar tid å transportere varmt vann fra ekva- endringene er fra av disse periodene varierer litt over tid. (De fleste torområdet der oppvarmingen skjer, til de ark- en artikkel av S.J. av periodene er fra Klyashtorin og Lyubushin tiske havområder. Holgate (2007). 2007) Kobling mellom klimaperioder og Klyashtorin viser også at det er en periode på nordlys? nær 60 år i vannivået i Baikalsjøen. Denne har For å forklare variasjonene i sildefisket i Kat- ikke avløp, og det er mest vann i sjøen når den tegat, ble det allerede i 1880-årene spekulert

Figur 3. En såkalt wavelet-analyse av havnivåendring- ene. Her er tiden angitt som årstall på venstre side. Sterke periodiske variasjoner er angitt med farge etter skalaen til høyre. Periodiske variasjoner vises som fjellrygger i diagrammet. Vi ser at en periode på 21 år er sterk gjennom hele perioden, mens en periode på 12 år har dominert siden 1950.

Astronomi 5/12 23 klimasyklus artikkel_A2012_nye_fonter.qxd 31.08.12 13:32 Side 24

Figur 4. Øverst: Årsverdier av globale middeltempera- Figur 5. Klimaepoker for den Atlantiske-Eurasiatiske region. tur (avvik fra normalen 1960-90) glattet over en 11-års- Hver epoke har en lengde 25-30 år og skifter ca. 6 år etter mak- periode. Nederst: Endring av daglengden, glattet på simum eller minimum i endring av daglengden (LOD). Figuren samme måte. er basert på data fram til år 2000 og viser en prognose for endring omkring år 2010. Kalde og varme perioder veksler med henholdsvis vind øst-vest (BR) eller nord-sør (LE). (Gjengitt etter Klyashtorin og Lyubushin, 2007.)

på en mulig sammenheng med variasjoner i 60 år lengde. 60-årsperioden er den sterkeste, og nordlys eller Sola. han finner de samme periodene i globale og regi- Det finnes opptegnelser av nordlys på mid- onale temperaturserier. I figur 6 er en 60-årspe- lere breddegrader, dvs. sør for 55 grader nord- riode vist som en rød kurve både for global tem- lig bredde, helt tilbake til år 1000. En periodisk peratur (midten) og antall nordlys (nederst). variasjon på omkring 60 år i nordlystellingene Antall nordlys øker nedover i figuren, og vi ser er funnet av flere forskere. Det er også funnet at det er nordlysmaksima omkring 1725, 1780, lengre perioder. For eksempel fant Christoffer 1850 og 1910. Hansteen i 1831 en periode på ca. 95 år, som Samvariasjonen mellom 60-årsperioden i glo- svarer til Gleissberg-perioden for solaktivitet bal temperatur og antall nordlys peker på Sola på omkring 90 år. som en mulig felles årsak. Nordlyset skyldes Imidlertid stopper de historiske nordlysopp- elektriske ladete partikler fra Sola (solplasma) tegnelsene for lavere breddegrader i år 1900. som blir fanget opp av Jordas magnetosfære. For å demonstrere likheten mellom nordlysva- Hvor sterkt nordlyset blir, og hvor langt sørover riasjonene og 60-årsperioden i global tempera- det kommer, avhenger av Jordas magnetiske tur har Nicola Scafetta (2011) supplert nordly- skall, som både beskytter mot solstormer og sty- stellingene sør for 55 breddegrad med tellinger rer solpartiklene på deres vei inn i atmosfæren. utført på Færøyene i tidsrommet 1872-1966. Ved sterke solstormer kan nordlyset bre seg langt Færøyene ligger på 62 grader nord. I figur 6 sørover mot ekvator. Figur 6 viser at det er langt (nederste kurve) er nordlystellingene for begge flere nordlys på midlere breddegrader ved tem- serier vist. Vi ser at de begge viser minimum peraturminima i 60-årsperioden. Dersom tem- nordlys mellom 1875 og 1900. Scafetta spør i peraturminima hører sammen med høyere sin artikkel om hvorfor det ikke finnes nord - albedo kan det også være en sammenheng mel- lystellinger etter 1966. Norsk Astronomisk lom Sola, skydannelse og klimavariasjoner med Selskap hadde en periode en nordlysgruppe en 60-årsperiode. som registrerte nordlys. Men vi har ikke greid å finne ut om disse er systematisert og publisert. Global temperatur, Sola og planetene Her kan muligens lesere av Astronomi bidra. Diskusjonen går for tiden heftig om hvor mye Scafetta har analysert den sammensatte nord- den globale temperaturen vil stige på grunn av lyskurven for perioden 1700-1966 og finner sig- våre CO2-utslipp. I et tidligere nr. av Astronomi nifikante perioder med 9, 10-11, 20-21, 30 og (nr. 2/2010) beskrev Jan-Erik Solheim en enkel

24 Astronomi 5/12 klimasyklus artikkel_A2012_nye_fonter.qxd 31.08.12 13:32 Side 25

modell, med konstant temperaturstigning på ca. 0,5 grader per hundreår de siste 150 år, i tillegg til periodiske variasjoner, hvor 60-årsperioden dominerer. Vi (artikkelforfatterne) er nå over- bevist om at mesteparten av temperaturstig- ningen siden 1850 skyldes en langperiodisk variasjon med periode ca. 1000 år som kan ha sitt opphav i Sola. Denne lange perioden ga oss en varmeperiode omkring år 1000 da det var mer enn 600 gårder på Grønland, hvor det blant annet ble dyrket korn til ølbrygging. Videre var det en varm periode omkring år 0, med vindyrking nord til Hadrians mur mellom Skotland og England, og en varm periode for 3000 år siden – da vi hadde bronsealder med rik bergkunst. I figur 7 viser vi månedsverdier for global temperatur beregnet ved Hadley-senteret i England, men fratrukket en stigning på 0,45 grader per 100 år. Vi ser da de periodiske variasjonene tydeligere. I figuren er det også lagt inn en kurve som er basert på de tre sterkeste periodiske svingning- ene med perioder: 66, 21 og 9,2 år. 21-årsperio- den kan skyldes Sola, mens 9,2-årsperioden kan skyldes både sol og måne. 66-årsperioden er 3 ganger så lang som Solas magnetiske periode på 22 år (Hale-perioden). Den følger, som skrevet ovenfor, endringen i daglengde (LOD) med 6 års forsinkelse. Figur 6. Øverste panel viser Jordas globale overflatetemperatur fra 60-årsperioden i LOD-endringene er av enkelte 1850 til 2005 (etter Brohan m.fl., 2006). Temperaturen har steget i geofysikere kalt Det største mysterium i geofy- mye av denne perioden. I midtre panel er denne oppadgående tren- sikken. Det er foreslått at det kan skyldes perioden fjernet og vi sitter igjen med den svarte grafen. Nå ser vi tydeligere diske forflytninger av masse i Jordas indre, eller at det finnes en periodisk variasjon i dataene. En 60-års periodisk påvirkning utenfra for eksempel fra Sola eller variasjon er tegnet inn (rød kurve). Nederste panel viser antall regis- planeter. trerte nordlys sør for 55 °N i perioden 1700-1900 og på Færøyene fra Når det gjelder klimaperioden på omkring 60 1872 til 1966. Her er antall nordlys økende nedover, og den samme år har den vært kjent gjennom flere tusen år – 60-års kurven er tegnet i rødt. (Gjengitt etter Scafetta, 2011.) for eksempel gjennom eldre kinesiske kalendere som startet på nytt med hver keiser, men hadde en varighet på 60 år. Denne syklus ble formali- sert under Han- dynastiet (202-220 f.Kr.). Det var astrologenes oppgave å forutsi vær og klima i keiserriket. Til å hjelpe seg hadde de opptegnelser fra tidligere perioder. Som tegn på start og slutt på en periode brukte de en bestemt samstilling (konjunksjon) av planetene Jupiter og Saturn. En samstilling skjer hvert 20. år og den tredje av disse beskriver 60-årsperioden (den kalles også Gruppe I-samstilling). I figur 7 har vi tegnet inn de tre siste og den neste Gruppe I- samstillingene til disse planetene. Figur 7. Månedsverdier av globale temperaturvariasjoner fra januar I dag er det ikke nok å forutsi klimaet ved hjelp 1850 til og med mai 2012 – etter å ha tatt bort en trend på 0,45 °C per av et tegn på himmelen eller ved målinger av 100 år – svart kurve. Mye tyder på at vi passerte en topp omkring 2005. LOD. Vi må lete etter en mulig fysisk sammen- Pilene viser samstillinger av Gruppe I mellom Jupiter og Saturn. Vi ser heng. Dette blir tema for en senere artikkel i at ekstreme verdier er målt svært nær samstillingstidspunktene. Den Astronomi. røde kurven er en modell for temperaturvariasjonene basert på perioder på 66, 21 og 9 år.

Astronomi 5/12 25 higgs_A2012_nye_fonter.qxd 31.08.12 13:33 Side 26

Hvorfor er Higgspartikk så viktig?

Den 4. juli 2012 annonserte to store grupper av eksperi- mentalfysikere ved CERNs partikkelakselerator LHC at det nå er stor sannsynlighet for at Higgspartikkelen er oppdaget – 48 år etter at dens eksistens ble forutsagt av Peter Higgs og andre. Vi skal her se på betydningen av denne oppdagelsen.

AV ØYVIND GRØN

ysikerne har utviklet teorier som beskriver Fegenskapene til elementærpartiklene og hvordan de virker på hverandre med krefter. Disse teoriene kalles «standardmodellen for elementærpartiklene».

Krefter formidles av partikler Ifølge standardmodellen eksisterer 4 fundamentale krefter: gravitasjon som virker mellom partikler med masse, elektromagnetisme som virker mellom partikler med elektrisk ladning, fargekraften som virker mellom partikler med fargeladning (kvarker) og den svake kjernekraften som forårsaker radioaktiv utstråling av elektroner fra atomkjernene. Protoner og nøy- troner består av kvarker, og fargekraften mellom usikkerhetsrelasjon. Den sier at hvis vi ganger kvarkene forårsaker den sterke kjernekraften energien med levetiden til en virtuell partikkel, som holder protonene og nøytronene sammen vil svaret ha samme verdi for alle partikler. Det i atomkjernene. betyr at levetiden til en virtuell partikkel er Ifølge kvantemekanikken formidles kreftene omvendt proporsjonal med dens energi: hvis av partikler som kalles virtuelle bosoner: gra- energien er stor blir levetiden kort, og motsatt. vitasjon av gravitoner, elektrisk kraft av fotoner, Selv virtuelle partikler kan ikke bevege seg fargekraften av gluoner og den svake kjerne- fortere enn lys. Den maksimale strekningen en Tips: For forklaring kraften av de såkalte W- og Z-bosonene. At par- slik partikkel kan bevege seg, er derfor lik lys- av ord og uttrykk tiklene er virtuelle betyr at de har så kort leve- hastigheten i tomt rom, c, ganger levetiden. fra fysikkens verden, se enkel tid at de ikke kan observeres. Denne strekningen kalles rekkevidden til kraf- ordforklaring til slutt Levetiden til partiklene bestemmes av en ten som den virtuelle partikkelen formidler. i artikkelen. kvantemekanisk likning som kalles Heisenbergs Ifølge relativitetsteorien har en partikkel med

26 Astronomi 5/12 higgs_A2012_nye_fonter.qxd 31.08.12 13:33 Side 27

masse m en energi E=mc2. Det følger at rekkevidden til en kraft formidlet av virtuelle bosoner med masse m er omvent proporsjonal med Higgspartikkelen bosonenes masse. Altså: høy masse gir kort rekkevidde, liten masse gir lang rekkevidde. Dersom en kraft formidles av partikler uten såkalt hvilemasse, vil kraften ha uendelig lang så viktig? rekkevidde. Dette er tilfelle både for gravitasjon og elektrisk kraft. Fargekraften og den svake kjernekraften har kort rekkevidde. Det betyr at gluonene og W- og Z-bosonene har masse. Men i standardmodellen for elementærparti- klene opptrer disse partiklene som masseløse. Denne konflikten mellom teorien og de observerte egenskapene til den svake kjernekraften var et stort problem tidlig i 1960-årene. I 1964 foreslo flere fysikere den samme løsningen på dette problemet. Den mest komplette formule- ringen av løsningen, inkludert forutsigelsen av en ny partikkel, ble presentert av fysikeren Peter Higgs i Edinburgh (figur 1). Forslaget til hvordan partiklene får masse er derfor blitt kalt Higgsmekanismen.

Higgsmekanismen Denne mekanismen kan forklares ved å se på en situasjon der lys beveger seg inn i glass. Alle partikler kan klassifiseres i to typer: Partikler med eller uten hvilemasse (se ordliste). Partikler uten hvilemasse, for eksempel fotoner, beveger seg med «lyshastigheten i tomt rom», c ≈ 300 000 kilometer pr. sekund, mens partikler med hvilemasse beveger seg langsommere. Når lys beveger seg inn i glass reduseres hastigheten til omtrent 67 % av c. På grunn av vek- selvirkningen med glassmolekylene beveger fotoner seg i glass som om de har hvilemasse. Higgsmekanismen minner om dette. Det Figur 1. Den britiske fysikeren postuleres at Universet er fylt av et såkalt Peter Higgs (født 1929) fikk i 1964 Higgsfelt, en form for vakuumenergi, som W- publisert en artikkel i det ameri- og Z-bosonene vekselvirker med på liknende kanske tidsskriftet Physical Review måte som fotonene vekselvirker med glassmo- Letters. Den beskrev et nytt felt lekylene. I det kvantemekaniske bildet kan som fyller Universet og gir parti- Higgsfeltet oppfattes som en sverm av svært kler masse. I nest siste setning nev- kortlivede Higgspartikler som hele tiden dannes ner han at teorien medfører at det og forsvinner igjen. må finnes en egen partikkel knyt- Når for eksempel et W-boson, som i utgangs- tet til dette feltet. Partikkelen er i punktet er uten hvilemasse, beveger seg gjen- ettertid kalt Higgspartikkelen. nom svermen av Higgspartikler, trekker det til Foto: CERN seg Higgspartikler som følger det omtrent som

Astronomi 5/12 27 higgs_A2012_nye_fonter.qxd 31.08.12 13:33 Side 28

Oppdagelsen av Higgspartikkelen Den 4. juli 2012 annonserte to forsknings- grupper, som har utført forskjellige eksperimenter med to partikkeldetektorer ved CERNs store partikkelakselerator Large Hadron Colli- der, LHC, at det var stor sannsynlighet for at de nå hadde bevist at Higgspartikkelen eksisterer. Det var ikke snakk om at Higgspartikkelen Figur 2. Illustrasjon av Higgsmekanismen. En partikkel, for eksempel er observert. Den lar seg ikke observere direkte et W-boson (med krone), som ville vært uten hvilemasse og beveget seg fordi den er så kortlivet. Når fysikerne snakker med hastigheten c dersom ikke Higgspartiklene hadde vært tilstede, om at Higgspartikkelen er funnet, mener de at beveger seg i et Higgsfelt med en rekke Higgspartikler (grå). Higgsme- de har observert såkalte sekundærpartikler pro- kanismen innebærer at noen av dem knytter seg til W-bosonet. Dette dusert ved at Higgspartikler, som oppstår i kol- gjør at W-bosonet med den tilhørende svermen av Higgspartikler, beve- lisjoner mellom to protoner i LHC, omdannes ger seg langsommere enn med hastigheten c. Dermed har W-bosonet til andre partikler. Disse sekundærpartiklene effektivt fått en hvilemasse. opptrer i par og det er mange forskjellige par som er teoretisk mulige, for eksempel to fotoner, to kvarker eller andre partikkelpar. Det er en intrikat og vanskelig jobb å identi- fisere Higgspartikkelen som kilde til de observerte partiklene. Ved en av detektorene, kalt CMS-detektoren, studerte fysikerner 5 typer partikkelpar som kom ut fra kraftige kollisjoner mellom protoner i LHC: par av fotoner, av W- og Z-bosoner, av kvarker og av en tung variant av elektronliknende partikler kalt τ-partikler. I eksperimentet ser man ikke på én enkelt kollisjon for å lete etter restprodukter etter Higg- spartikkelen. I stedet behandles data fra et stort antall kollisjoner statistisk. Først regnet forskerne ut hvor mange slike partikkelpar med ulike retninger og energier de ville forvente å Når to protoner akselerert i LHC, bringes til å kollidere med en hastig- observere, ut fra alle kjente prosesser der het svært nær lyshastigheten, kan det dannes en Higgspartikkel. Denne Higgs partikkelen ikke var med. Dersom det ble er ekstremt kortlivet og henfaller raskt til andre partikler. Det er opp- observert avvik fra den forventede fordelingen førselen til disse restproduktene som studeres av fysikerne. Ved å utføre av retninger og energier, ble dette tolket som et stort antall observasjoner kan de fastslå om sporene i detektoren skyl- tegn på at avvikene kunne være forårsaket av des partikler som er dannet ved henfall av en Higgspartikkel. Higgspartikkelen. Ill.: CERN, EPA I flere tiår har forskere lett etter slike avvik uten å finne noe som hevet seg over det de måtte forvente av tilfeldige statistiske fluktua- en bisverm (figur 2). Dette gjør at W-bosonet sjoner. Etter hvert fikk de i det minste ganske beveger seg langsommere enn det ville ha gjort store restriksjoner på hvilken masse Higgspar- uten Higgspartiklene. Det har fått en hvile- tikkelen ikke kunne ha dersom den eksisterte masse. Dette gjelder alle slike bosoner, siden (figur 4). Higgspartiklene er overalt. Det gjør at den Observasjonene frem til mars 2011 viste at svake kjernekraften har kort rekkevidde. det da var 95 % sannsynlighet for at dersom Uten Higgsmekanismen ville ikke standard- Higgspartikkelen eksisterer, så må den ha en modellen for elementærpartiklene vært en aksep- masse mellom 128 og 178 protonmasser. Men tabel teori. Standardmodellen ville da ha forut- fortsatt var det ikke observert klare spor av sagt at den svake kjernekraften har lang Higgspartikkelen. Så kom de første positive rekkevidde, noe som er i konflikt med det vi fak- resultatene. Den 7. mars 2012 ble det annon- tisk observerer. Higgsmekanismen redder teorien sert at det hadde oppstått et overskudd av par- – en teori som er avgjørende for at vi kan si at vi tikler som tydet på eksistensen av en Higgs - har en dyp forståelse av materien. Det er dette partikkel med mellom 128 og 152 som gjør Higgspartikkelen så viktig. protonmasser. Matematisk sagt var overskud-

28 Astronomi 5/12 higgs_A2012_nye_fonter.qxd 31.08.12 13:33 Side 29

det på 2,2 standardavvik, noe som betyr at det var 1/250 sjanse for at dette bare var en statistisk tilfeldighet. I partikkelfysikken er dette ikke tilstrekkelig til å annonsere oppdagelsen av en ny partikkel. Fysikerne krever et overskudd på minst 5 standardavvik, noe som svarer til at det bare er en tre-milliondels sjanse for at det bare dreier seg om en statistisk fluktuasjon. Den 4. juli 2012 ble det annonsert at et slikt avvik var observert i et energiområde som svarer til eksistensen av en ny partikkel med omtrent 133 protonmasser, dvs. en masse på 125 GeV/c2. Siden den eneste kandidaten til en ny partikkel med denne Figur 4. Her vises hvilke masser Higgspartikkelen ikke kan ha, vurdert massen og den observerte typen av henfall var ut fra observasjoner frem til mars 2011. Massen til elementærpartikler Higgspartikkelen, ble det annonsert at nå er oppgis normalt ikke i kg, men isteden i milliarder (giga) elektronvvolt delt sannsynligvis Higgspartikkelen funnet. på lyshastigheten i annen (skrives c2). For eksempel protonet har en masse på 0,94 GeV/c2. I denne skalaen er Higgspartikkelen en meget Hva gjenstår? tung partikkel. Vi kan lure på om partikkelfysikerne nå er Ill.: aesir.le fremme. Nå har de funnet partikkelen de har jaktet på i flere tiår, og det vil vanke Nobelpri- ser. Er det nå bare å lene seg tilbake og glede seg over suksessen? at da hadde ikke Z- og W-bosonene masse. Man Til det sier fysikerne: Langt i fra! Det er nå tror derfor at Universet ble dannet i en tilstand arbeidet begynner for alvor. I første omgang med ekstremt høy temperatur der Higgsfeltet skal det gjøres flere observasjoner for å under- ennå ikke var oppstått. Alt var da svært likt. søke om partikkelen som er funnet, virkelig har Fysikerne sier at Universet var i en tilstand med de egenskapene vi forventer av Higgspartikke- høy symmetri. Men så skjedde det de kaller et len. Man er ennå ikke sikre på om det er Higgs - symmetribrudd. Higgsfeltet oppsto og W- og partikkelen som er funnet. Videre skal man Z-bosonene fikk masse. Dermed fikk den svake utforske hyppigheten av ulike måter den nyopp- kjernekraften kort rekkevidde og ble forskjellig dagete partikkelen spalter seg på, og utarbeide fra den elektromagnetiske kraften. de teoretiske konsekvensene av det man finner. Higgsfeltet har energi og dermed masse. Der- Det ville imidlertid være overraskende om ikke for lager det et kosmisk gravitasjonsfelt som undersøkelsene munner ut i en bekreftelse av påvirker Universets ekspansjonsfart. Kanskje at den nyoppdagete partikkelen er Higgspar- bidrar Higgsfeltet med en form for vakuume- tikkelen. nergi som vi ikke kan måle hastighet i forhold Men selv med en slik forventet bekreftelse til. Det kan vises at i så fall vil Higgsfeltet for- er det mye vi ikke forstår. Ennå har ingen klart årsake frastøtende gravitasjon og øke Universets å regne ut for eksempel forholdet mellom pro- ekspansjonsfart. Dette er for tiden mer speku- tonets og elektronets masse. Det trengs en ster- lasjon enn viten. kere teori enn den vi har for å greie dét. Teore- tikerne vil bruke de observerte dataene til å prøve å forbedre standardmodellen for ele- mentærpartiklene. Store spørsmål Higgsfeltet selv er et stort mysterium. I som oppdagelsen av Higgspartikkelen kan bidra til å gi svar på mange år har det vært et stort mål for fysikerne Mørk energi utgjør mesteparten av Universet, men vi vet svært lite om å utarbeide en forent teori for de fundamentale hva den egentlig er. Er den såkalt vakuumenergi, og skyldes denne i kreftene. En forent elektrosvak teori er etablert hovedsak Higgspartikkelen? for den elektromagnetiske kraften og den svake Hvorfor har partikler masse? Og hvorfor har ulike partikkeltyper høyst kjernekraften. forskjellig masse? En av den elektrosvake teoriens konsekven- Vil funnet av Higgspartikkelen én gang for alle tette hullene i Stan- ser er at den svake kjernekraften skal ha de dardmodellen, en modell som beskriver de partikler, krefter og veksel- samme egenskapene som den elektromagne- virkninger som utgjør Universet? tiske kraften ved veldig høye temperaturer, slik forholdene var like etter Big Bang. Det betyr

Astronomi 5/12 29 higgs_A2012_nye_fonter.qxd 31.08.12 13:33 Side 30

Heller ikke vet vi om Higgsfeltet bidrar til å Hvis dette resultatet blir bekreftet, er det gi alle partikler masse. Hva med elektronet? svært interessant. For det ville være det første Det er uklart hvilken rolle Higgsmekanismen tegnet på at Higgsmekanismen ikke bare gir har for elektronet. Hvis vi prøver å beregne kraftoverføringspartikler som W- og Z-bosonet hvor mye av en persons masse som kommer fra masse, men også gir masse til partikler som Higgsmekanismen, finner vi at størsteparten materien består av – nemlig kvarkene. kommer fra fargekraften eller den sterke kjer- Fysikerne har noen inspirerende år foran seg. nekraften som formidles av gluoner. Hvilken Med nye oppdagelser følger nye utfordringer. rolle spiller Higgsmekanismen i sammenheng Det er mye å finne ut. Eksistensen av Higgs- med denne kraften og med kvarkene? Fysikerne mekanismen er trolig bekreftet, og massen til er slett ikke sikre på svaret. Higgspartikkelen er bestemt. Det gjør at man I 17. august-utgaven av Physical Review Lett- har fått hint som kommer til å hjelpe fysikerne ers kom det en rapport om nye funn fra Teva- til å oppnå en bedre forståelse av materiens tron-akseleratoren i USA. Der er det observert egenskaper. tegn til at Higgspartikkelen kan omdannes til Går det som tidligere, vil dette også lede til to kvarker. Signalene er klare, men likevel ikke enda bedre kontroll over materien enn vi har i sterke nok til at fysikerne kan være sikre på at dag. Dette er en utvikling av global karakter. det ikke bare dreier seg om en statistisk tilfel- Jo mer makt vi får over materien, desto viktigere dighet. De hever seg bare 3 standardavvik over er det at kunnskapen om den forvaltes til men- bakgrunnen. neskehetens beste.

Ordliste Elementærpartikkel: Enhver partikkel som ikke er bygget opp av mindre partikler. Eksempler er elektroner, kvarker og nøytrinoer. Protoner og nøytroner antas å bestå av mindre partikler – kvarker – og er således ikke elementærpartikler.

Fundamentale krefter: Fellesbetegnelse for de fire grunnleggende krefter i naturen: gravitasjon, elektromagnetisme, fargekraft og den svake kjernekraften. Fargekraften er en sterk kraft med kort rekkevidde lik atomkjernens utstrekning. Den virker mellom partikler med såkalt fargeladning, slik som kvarkene. På samme måte som ujevn ladningsfordeling i atomene forårsaker molekylbindinger mellom elektrisk nøytrale atomer, forårsaker ujevn fordeling av fargeladningen i protoner og nøytro- ner den sterke kjernekraften som holder atomkjernene sammen, til tross for den elektriske frastøt- ningen mellom protonene i en atomkjerne. Den svake kjernekraften forårsaker radioaktiv stråling fra atomkjernene.

Hvilemasse: Et legemes masse når det befinner seg i ro (i forhold til sitt eget referansesystem).

Vakuumenergi: En type energi som blir igjen i et område, etter at all materie og energi som det er mulig å bli kvitt, er fjernet. Vakuumenergien skyldes at partikler oppstår og forsvinner igjen etter ekstremt kort tid. Universet er fylt av en slik energi. Selv det vi kaller vakuum, vil aldri være helt tomt.

CERN: Et av verdens største sentre for kjernefysisk forskning. Det drives i dag av 20 medlemsland i Europa. Norge har vært med siden CERN ble etablert i 1954.

LHC: En kjempestor partikkelakselerator ved CERN som akselerer partikler opp i stor hastighet, for så å kollidere dem med hverandre. I kollisjonene oppstår det en mengde nye og kortlivede partikler, som forskerne deretter analyserer. LHC sto ferdig i 2008 og kom skikkelig i drift i 2010. Det finnes mange partikkelakseleratorer i verden, men LHC er den desidert kraftigste og derfor den som kan produsere de tyngste partiklene. For partikkelfysikerne har dette åpnet «et nytt vindu» inn mot mikrokosmos.

30 Astronomi 5/12 Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 13:16 Side 31 Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 13:16 Side 32

R M sondekirkegården Den amerikanske Curiosity digvis for amerikanerne har ferden mot Mars tidlig på 1970-tallet, de før- landet trygt på Mars 5. august. gått prikkfritt fram til nå. ste jordprøvene ble tatt i 1975 og den Den hadde oddsene mot seg: Curiosity er et avansert laborato- første landingen på månen Phobos ble rium, men satsningen er i seg selv ikke forsøkt i 1989. Godt over halvparten av son- noe nytt. Det har alltid vært knyttet Dessverre har ﬂertallet av alle rom- dene som har vært sendt til store ambisjoner – og ikke minst høy sonder som har vært sendt mot Mars, Mars, har sviktet. prestisje – til utforskningen av Mars. feilet. Atmosfæren er for tykk til at For eksempel passerte den første rom- raketter er effektive og for tynn til at AV TROND ERIK HILLESTAD sonden alle rede i 1963. Rett nok var fallskjermer er effektive. Noen sonder den dau som ei sild ved ankomst, men har trolig havarert pga. støvstormer, det står respekt av det å klare å sende men altfor mange har havarert pga. et manglet ikke på medieomtaler nesten ett tonn til Mars så tidlig i rom- operatørfeil, feilprogrammering, gene- Dfør Curiosity skulle lande. Hel- alderen. De første kjøretøy ble sendt relt hastverk og mangelfull testing.

Kronologisk oversikt over ferder til Mars Romsonde Land Oppskytn. Framme Planl.var. Vekt Viktigste vitenskapelig instrumenter

Korabl 4 / Marsnik 1 / Mars 1960 A Sovjet 10/10-1960 ––650 kg Returnere bilder fra Mars + undersøke Korabl 5 / Marsnik 2 / Mars 1960 B Sovjet 14/10-1960 ––640 kg rommets virkning på instrumenter

Korabl 11 / Mars 1962 A Sovjet 24/10-1962 ––840 kg Kamera Mars 1 / Sputnik 23 Sovjet 1/11-1962 19/6-1963 – 894 kg Kamera, måle atmosfære, med mer Korabl 13 / Mars 1962 B Sovjet 4/11-1962 ––890 kg –

Mariner 3 USA 5/11-1964 ––261 kg Kamera m.m. Mariner 4 USA 28/11-1964 15/7-1965 – 261 kg Kamera m.m. Zond 2 Sovjet 30/11-1964 6/8-1965 – 890 kg Som Mars 1 Zond 3 Sovjet 18/7-1965 ––960 kg Som Zond 2 + spektrografer m.m.

Mariner 6 USA 24/2-1969 31/7-1969 – 412 kg Bestemme parametere for utomjordisk liv Mariner 7 USA 27/3-1969 5/8-1969 – 412 kg Som Mariner 6 Mars-69A / 521 Sovjet 27/3-1969 ––4850 kg 3 kameraer, vanndampsensor, m.m. Mars-69B / 522 Sovjet 2/4-1969 ––4850 kg Som søstersonden

Mariner 8 / Mariner-H USA 9/5-1971 ––559 kg Kamera Kosmos 419 Sovjet, Frankr. 10/5-1971 ––4650 kg Trolig som Mars 2 Banefartøy Mars 2 Banefartøy Sovjet 19/5-1971 27/11-1971 Til 3/1972 2265 kg Kameraer, høydekart, gravitasjon m.m. Landingsfartøy + PropM 358 kg Søk etter organisk materiale på overﬂaten m.m. Mars 3 Banefartøy Sovjet 28/5-1971 2/12-1971 Til 3/1972 2265 kg Som Mars 2, studere overﬂaten og skyer Landingsfartøy + PropM 2/12-1971 358 kg Som landeren til Mars 2 Mariner 9 USA 30/5-1971 14/11-1971 – 559 kg Kamera, måle geologiske forhold

Mars 4 Sovjet 27/7-1973 10/2-1974 – 2270 kg Kameraer, spektrometere m.m. Mars 5 Sovjet 25/7-1973 12/2-1974 – 2270 kg Som Mars 4 Mars 6 Sovjet 5/8-1973 12/3-1974 – 635 kg Panoramakamera, værmålinger m.m. Mars 7 Sovjet 9/8-1973 9/3-1974 – 635 kg Som Mars 6

Viking 1 Banefartøy USA 20/8-1975 19/7-1976 Til 5/11-76 883 kg Kamera, vanndampmåler, termisk kartlegging Landingsfartøy / Thomas Mutch Memorial Station 20/7-1976 572 kg Tre biologi-eksperimenter + mye mer Viking 2 Banefartøy USA 9/9-1975 7/8-1976 Til 8/11-76 883 kg Som Viking 1 Landingsfartøy / Gerald Soffen Memorial Station 3/9-1976 – 572 kg Som Viking 1

32 Astronomi 5/12 Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 13:16 Side 33

Det rullende laboratoriet Curiosity gjennomførte historiens første presisjonslanding på Mars den 5. august 2012. Ved å velge et lan- dingssted nær en fjelltopp inne i det store Gale-krateret, håpet forskerne å ﬁnne lagdelte bergarter i fjellsi- dene. Slike gir oss et vindu inn i planetens geologiske historie. Dette fotograﬁet som Curiosity har tatt mot Mount Sharp, viser at romsonden allerede har funnet lagdelte bergarter. Dette er for øvrig et tele- linsebilde der knausene helt nede til høyre er 5,5 km unna og den fjerneste toppen er 16,2 km unna Foto: NASA/JPL-Caltech/MSSS

Planlagt mål / Resultat

Forbiﬂyvning / Klarte ikke unnslippe Jordas atmosfære, Sovjets første forsøk på en planetsonde Forbiﬂyvning / Gikk i oppløsning utenfor Jordas atmosfære. Ti dager senere eksploderte et missil uventet på rombasen og drepte 92 personer

Forbiﬂyvning / Eksploderte i jordbane Forbiﬂyvning i avstand 11 000 km / Mistet radiokontakt underveis. Sonden ble den første som passerte Mars (19/6-1963, avst. 193 000 km) Landing / Gikk tapt like utenfor Jorda

Forbiflyvning / Kom ikke ut av jordbane Forbiflyvning / Første vellykkede Mars-ferd. Passerte 9846 km fra overflaten. 21 bilder ble returnert. Returnerte data til 1/10-1965. Banefartøy / Samband tapt underveis, men fløy forbi i en avstand av 1500 km. Hadde ionemotorer til stillingskontroll Banefartøy / Ble kraftig forsinket, men ble skutt opp likevel, mest for å teste fartøyet. Nådde Mars-banen, men da var Mars selvsagt ikke der

Forbiflyvning / Vellykket, passerte 3431 km fra overflaten, returnerte 75 bilder, fant at sørpolkalott hovedsakelig besto av karbondioksid Forbiflyvning / Vellykket, passerte 3430 km fra overflaten og returnerte 126 bilder Banefartøy / Eksploderte 7 minutter etter oppskytning Banefartøy / Nådde 1 km opp, dundret i bakken 3 km fra oppskytningsstedet og eksploderte

Banefartøy / Falt tilbake til Jorda Banefartøy / Programmeringsfeil gjorde at den ikke kom seg ut av jordbane Banefartøy / Gikk inn i Mars-bane. Delvis vellykket, returnerte noe data, ferdsslutt 22/8-1972 m. Landingsfartøy + kjøretøy / Første krasjlanding og første menneskeskapte objekt på Mars. Kom for skrått inn i atmosfæren Banefartøy / Vellykket, men ﬁkk videre bane enn planlagt. Returnerte mye data. Ialt 60 bilder ble overført fra Mars 2 og 3. Gikk tapt 22/8-1972 Landingsfartøy + kjøretøy / Første myklanding på Mars. Ble skadet i sandstorm og samband opphørte etter 20s. Sendte delvis panoramabilde Banefartøy / Første vellykkede banefartøy, returnerte 7329 bilder til tross for støvstorm i starten, laget globalt kart. Ble slått av 27/10-1972

Banefartøy / Bremseraketter tente ikke pga. feil i databrikke, sonden fløy forbi på 2200 km avstand, returnerte noe data. Ferdsslutt 10/2-1974 Banefartøy / Gikk vellykket inn i bane. Fartøyet gikk tapt etter 22 omløp (ni dager). Returnerte 60 bilder. Ferdsslutt 21/2-1974 Landing / Mistet samband med lander på eller like over overflaten. Returnerte de første stedlige målinger av atmosfæren. Slutt 12/3-1974 Landing / Landingsfartøyet ble separert fra raketten 4 timer for tidlig, fløy derfor forbi målet i 1300 km avstand. Ferdsslutt 9/3-1974

Banefartøy / Meget vellykket, gjorde 1485 omløp rundt Mars, ferdsslutt 17/8-1980 Landing / Første helt vellykkede myklanding, i Chryse Planitia. Meget vellykket ferd. Analyserte jordprøver. Ferdsslutt 13/11-1982 Banefartøy / Meget vellykket, returnerte nesten 16 000 bilder og gjorde 706 omløp, ferdsslutt 25/7-1978 Landing / Meget vellykket, landing i Utopia Planitia. Analyserte jordprøver. Ferdsslutt 11/4-1980

Astronomi 5/12 33 Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 13:16 Side 34

Romsonde Land Oppskytn. Framme Planl.var. Vekt Viktigste vitenskapelig instrumenter

Phobos 1 Sovjet 7/7-1988 ––6220 kg Målinger av månen Phobos, leting etter Phobos 2 Sovjet 12/7-1988 29/1-1989 – 2600 kg vann på Mars, med mer

Mars Observer USA, Russland, Frankrike25/9-1992 24/8-1993 – 1018 kg Høyoppløst kamera, m.m.

Mars 94 Russland Skulle vært skutt opp 21/9-1994, men ble kansellert pga. sviktende ﬁnansiering

Mars Global Surveyor USA 7/11-1996 12/9-1997 687 dager 1031 kg Kamera, høydemåler, IR-spektrometer m.m Mars 96 Russland 16/11-1996 – 687 dager 3159 kg TV-kamera + over 20 andre instr. Mars Pathﬁnder / Carl Sagan Mem. St. USA 4/12-1996 4/7-1997 1 måned 264 kg Teknologitest + vitenskapelige målinger Sojourner 1 uke 11 kg

Nozomi / Planet-B Japan, Canada 3/7-1998 – To år 530 kg Bilder av Mars, Phobos og Deimos, m.m. Mars Climate Orbiter USA, Russland 11/12-1998 23/9-1999 687 dager 338 kg Fargekamera, infrarødt radiometer, radiolink Mars Polar Lander USA 3/1-1999 3/12-1999 86 dager 290 kg Meteorologi, robotarm

Deep Space 2 USA 4 kg hver

2001 Mars Odyssey USA 7/4-2001 23/10-2001 Til 10/2005 376 kg Måle strålingsnivå for bemannede ferder m.m

Mars Express Europa 2/6-2003 25/12-2003 687 dager 666 kg Geologi og meteorologi Beagle 2 Storbritannia 180 dager 33 kg Spor etter liv, geologi, meteorologi Mars Surveyor 2001 USA Skulle vært sendt opp 10/4-2001. Ble nesten ferdigstilt, men kansellert av økonomiske årsaker, Spirit / Mars Exploration Rover A USA 10/6-2003 4/1-2004 90 Mars-d 185 kg Opportunity / Mars Exploration Rover B USA 7/7-2003 25/1-2004 90 Mars-d 185 kg

Rosetta + landeren Philae Europa 2/3-2004 25/2-2007 – 1300 kg

Mars Reconnaissance Orbiter USA 12/8-2005 10/3-2006 – 1031 kg Overﬂate, under bakken og atmosfære

Phoenix USA 4/8-2007 25/5-2008 90 Mars-d 350 kg Robotarm, grave etter vann, meteorologi

Dawn USA 27/11-2007 17/2-2009 -– 1240 kg –

Fobos-Grunt Russland 8/11-2011 – 3 år 730 kg Jordprøver + eksperimentet LIFE Yinghuo-1 Kina 115 kg Curiosity / Mars Science Laboratory USA 26/11-2011 5/8-2012 687 dager 750 kg Lete etter biologiske prosesser

Merknader: 687 (jord-)dager = 1 Mars-år. Med «Europa» menes European Space Agency. Vekt er angitt for fartøyet inkludert de vitenskapelige instrumenter, men eksklusive drivstoff (så langt vi har klart å bringe på det rene). Delestrekene i tabellen angir hvilke sonder som er skutt opp innen samme oppskytningsvindu, altså de periodene der det er energimessig gunstig å sende romsonder til Mars. Tabell ved Trond Erik Hillestad og Are Vidar Boye Hansen

Grandiose vyer MAVEN (USA): Planlagt oppskytning 18/11- 2019. Det endelig målet er å etablere et 2013. Skal gå i meget lav bane i et år og nettverk av meteorologiske stasjoner på I dag – som tidligere – er det forslag om studere Mars-atmosfæren og samspillet overﬂaten en god del prosjekter som trolig aldri vil med solvinden, særlig hvordan Mars taper ExoMars (Europa): Planlagt landing i 2016 bli realisert. Her er de antatt mest kon- atmosfære ut i rommet ExoMars (Europa, Russland): Planlagt landing krete prosjektene for tiden: MetNet forsøkssonde (Finland, Russland, i 2018 med russisk plattform og europeisk Italia): Planlagt oppskytning i årene 2014- kjøretøy

34 Astronomi 5/12 Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 13:16 Side 35

Planlagt mål / Resultat

Banefartøy + landing på Phobos / Samband gikk tapt 2/9-1989, lenge før Mars, fordi batteriene ble utladet etter gal kommando fra bakken Banefartøy + landing på Phobos / Delvis vellykket, gikk inn i bane rundt Mars. Rett før den skulle slippe to landere på Phobos forsvant kontakten fordi datamaskinen om bord sviktet. Ferdsslutt 27/3-1989. Den ﬁkk likevel tatt noen ﬁne bilder av månen

Banefartøy / Kontakt med Jorda ble brutt bare tre dager før den skulle inn i Mars-bane

Bestod av et svært banefartøy, pluss to bakkestasjoner hver på 34 kg (planlagt varighet 700 dager) pluss to penetratorer hver på 45 kg

Banefartøy / Meget vellykket. Gikk i sirkulær polbane bare 378 km over bakken. Varte helt til 5/11-2006. Designet fra asken til Mars Observer Banefartøy + 2 landere + 2 penetratorer / Skulle kommet fram 12/9-1997, men styrtet inn i Jordas atmosfære. Basert på Phobos Landing / Meget vellykket. Første myklanding med luftputer. Sårt tiltrengt suksess for NASA. Overskred forventet levetid, varte til 27/9-1997 Kjøretøy / Første vellykkede kjøretøy på en annen planet. Meget vellykket. Rullet ned på overﬂaten dagen etter landing, tilbakela ca. 100 m, returnerte 550 bilder og varte i 83 Mars-døgn, 12 ganger lenger enn forventet. Man mistet samband 27/9-1997

Banefartøy / Skulle ankommet i oktober 1999, men ble ﬁre år forsinket underveis. Deretter sviktet el. sys. Mistet kommunikasjon 9/12-2003 Første værsatellitt / Dataprogrammet målte kraft i pund-kraft, mens sonden forventet newton, kom inn altfor lavt i atmosfæren og brant opp Landing / Satte ut landingsbeina 40 meter over bakken, noe som ga vibrasjoner som ﬁkk datamaskinen til å tro at sonden hadde landet. Den slo derfor av landingsrakettene og falt i bakken. Phoenix tok over en del av eksperimentene 2 penetratorer / Ble sendt ut fra Mars Polar Lander. Skulle hardlande ved sørlig polkalott. Ingen kontakt etter at adskillelse fra moderfartøyet

Banefartøy / Meget vellykket, fungerer fortsatt. Oppkalt etter ﬁlmen 2001 – en romodyssé. Er også reléstasjon for Spirit og Opportunity

Banefartøy / Meget vellykket, fortsatt operativ. Etter hvert avlang bane med minsteavstand 298 km Landing / Skulle landet i Isidis Planitia 25/12-2003, men kontakten ble brutt etter at den ble separert fra Mars Express 19/12-2003 Gjenoppsto som Phoenix. Besto av lander på 328 kg (mye lik Mars Polar Lander), samt kjøretøyet Marie Curie på 11 kg (mye lik Sojourner) Kjøretøy / Meget vellykket, startet kjøring 15/1-2004, tilbakela 7731 m, kjørte seg til slutt fast i en sanddyne i Gusev-krateret. Slutt 22/3-2010 Kjøretøy / Meget vellykket, kjørte ned fra landingsplattformen 30/1-2004 og er fortsatt operativ, har tilbakelagt over 34 km i Meridiani Planum

Gravitasjonsslynge / Vellykket forbiﬂyvning i 250 km avstand fra Mars. Sondens egentlige mål er en komet i 2014

Banefartøy / Meget vellykket, fortsatt operativ

Landing / Meget vellykket, landing i Green Valley ved 68° N, nær grensen til nordlig polkalott. Siste samband 2/11-2008 etter 155 Mars- døgn. Bilder tatt fra andre Mars-fartøy viser at Phoenix trolig er blitt skadet i løpet av vinteren på Mars. Basert på Mars Surveyor 2001 Lander

Gravitasjonsslynge / Vellykket forbiﬂyvning i 549 km avst. Sondens egentlige mål er asteroidene Vesta (2011-2012) og Ceres (2015)

Returnere jord / Skulle landet på månen Phobos i feb. 2013, ta jordprøver og returnere til Jorda i aug. 2014. Falt tilbake til Jorda 15/1-2012 Banefartøy / Ville blitt Kinas første interplanetariske sonde, haiket med Fobos-Grunt, gikk tapt under oppskytning Kjøretøy / Første presisjonslanding. Landet nær fjell i Gale-krateret. Rullende laboratorium stort som en bil, er i drift

Hvis vi holder utenfor Rosetta og Dawn (som ikke har Mars som egentlig mål), samt Mars 94 og Mars Surveyor 2001 (som ble kansellert før oppskytning), og regner med smått og stort av banefartøy, landingsfartøy, penetratorer og annet, har ialt 60 romfartøy vært forsøkt sendt til Mars. Snilt vurdert har 24 av disse vært helt eller delvis vellykket (gitt i det minste noe data), 14 har feilet under oppskytning fra Jorda, 6 har sviktet underveis mot Mars, mens 14 ikke har klart å gå inn i bane rundt Mars (utilsiktet forbiﬂyvning) eller lande.

Mageplask Mars Aerostat (1992), russisk-fransk ballong NetLander (2007), Frankrike, Europa, ett Mars Environmental Survey (1999-2009), banefartøy og fire bakke stasjoner for Blant de mange ideer som aldri forlot USA, serie på 16 landere målinger på bakken og atmosfære bakken fordi de ble kansellert av teknolo- Kitty Hawk (2003), USA, solcelledrevet fly Beagle 3 (2009), britisk lander, lete etter liv giske eller finansielle årsaker, nevner vi: Tumbleweed (2001), USA, to etasjer høy Mars Telecommunications Orbiter (2010), Mars 5NM (1975), sovjetisk ferd som skulle badeball (m/instrumenter) som skulle flyt- USA, som skulle høy hastighetsoverføre bringe jordprøver tilbake til Jorda tes av vinden data fra de andre Mars-sondene til Jorda

Astronomi 5/12 35 aliens artikkel_A2012_nye_fonter.qxd 31.08.12 13:35 Side 36 Aliens kan ikke spises!

Hollywood har et heller stereotypt syn slike vesener ut fra diverse forestillinger om på intelligente fremmede vesener: De hvordan mennesker vil se ut i fremtiden. Men er små og grå og har digre øyne. Shostak tror det er like feil å skue tilbake til menneskelig fortid, som til fremtid. Han begrunner det slik: I løpet av det neste århundret vil vi ganske sikkert konstruere data- AV TROND ERIK HILLESTAD maskiner som tenker like bra som oss selv. Disse vil være i stand til å utforme sine egne etterkommere. nkelte er så søte at de rett og slett er til å Espise opp. Men ikke bokstavelig talt, for Ekstrem utvikling mest sannsynlig er de ikke spiselige overhodet. Vi mennesker kan alltids mene at den tekno - Årsak: logiske utviklingen har gått raskt de siste hundre år. Den blir likevel bare blåbær mot hva Neppe av kjøtt og blod som vil skje når datamaskiner begynner å kon- I enhver film er det nødvendig med aliens som struere datamaskiner – enda smartere data- kan vise ansiktsuttrykk som forstås av kino- maskiner – som har tilgang til menneskehetens gjengere. Ellers blir det ikke dollars, må vite. samlede kunnskap om vitenskap og teknologi. Dog, helt på bærtur er de ikke: Det finnes For nå vil utviklingen gå fortere enn vi kan fore- biologer som mener det er en viss mulighet for stille oss. at eventuelle fremmede virkelig likner på oss Kanskje er det først nå at «noe» fra Jorda vil – at vi utgjør en slags galaktisk optimal utfor- kunne reise til andre stjerner. En maskinbasert ming for en sansende rase, akkurat som både intelligens vil både tåle mer og vare lenger enn delfiner og spekkhoggere er bygget som tor- en biologisk art. En maskin vil mye lettere pedoer for å kunne ha det som fisken i vannet. kunne overvinne de ekstreme utfordringene Likevel er ikke to øyne, fire ekstremiteter og som er forbundet med interstellare reiser. oppreist gange nødvendigvis det mest sann- Samtidig er dette en måte å sikre vår egen synlige resultatet av en årelang biologisk evo- overlevelse, for selv om vi som biologiske vese- lusjon. Seth Shostak ved det amerikanske SETI- ner skulle gå til grunne, vil alt fra kunst og kul- instituttet har filosofert over at hvis vi tur til vitenskap og fotografier etter menneske- noensinne skulle møte en fremmed intelligens, heten kunne overleve mye lenger dersom de vil den trolig ikke bestå av kjøtt overhodet. håndteres av maskiner. At en rase sender maskiner ut i rommet, kan derfor være motivert av Neppe noe fremtidsmenneske mye mer enn ren utforskertrang. Et fremmed vesen som er i stand til å krysse avstanden mellom stjernene, vil være oss tek- Ikke «synlige» over lang tid nologisk overlegne, det sier seg selv. Det er I løpet av de siste hundre år har vi mennesker ingen grunn til å tro at et slikt vesen har intel- blitt i stand til å sende signaler ut i rommet og ligens på nivå med aper eller dinosaurer, og tro- dermed avsløre våre egen eksistens. Biologisk lig ser det heller ikke ut som aper eller dino- intelligens, regnet fra det tidspunktet en art gjør saurer. Det Hollywood iblant gjør, er å utforme seg til kjenne i form av f.eks. interstellare radio -

36 Astronomi 5/12 aliens artikkel_A2012_nye_fonter.qxd 31.08.12 14:01 Side 37

Asgard, en hyperintelli- gent rase som forekom- mer i TV-serien Stargate, ligger ganske nær den klassiske Hollywood- fremstillingen av fremmede vesener. Asgardene har kuttet ut sex og satser Borg, en halvt organisk og halvt på kloning for å få lange maskinbasert rase fra Star Trek- Replikantene, en slags liv, hvilket viser seg å seriene, har derimot skjønt dette mekanisk rase i Star- være et dårlig sjakktrekk i med «survival of the fittest». De gate, er til fulle maski- lengden. har kollektiv bevissthet og farter ner og selvrepare- rundt i galaksen for å ta opp i seg rende. Slike livsformer andre veseners kunnskap. tøyer våre forestil- Foto: 2012 CBS Studios Inc All Rights Reserved. STAR TREK and related marks are trademarks of CBS Studios Inc. linger om liv, men de signaler, kan være et kortvarig fenomen i en er trolig langt mer sivilisasjons historie, mener Shostak. mobile og varige enn Kanskje varer denne perioden bare i noen biologiske vesener. hundreår, inntil arten sprenger seg selv i fille- biter, går over til å kommunisere via fiberop- tikk (som ikke slynger signaler flere lysår avgårde slik radiobølger gjør), eller på andre måter gjør seg u-detekterbare sett fra andre stjerner. Hvis vi en gang skulle finne aliens, tilsier også det korte «tidsvinduet» at de mer sannsynlig består av metall enn av kjøtt. Teleskoper som Kepler-satellitten vil ganske sikkert finne planeter som er egnet for liv. De vil kanskje også huse liv, intelligent liv, men det er slett ikke sikkert at den domi - nerende intelligensen fortsatt befinner seg på planeten. Innen lyset fra planeten kommer fram til Jorda, og vi klarer å avsløre at det finnes tegn til liv på den, er det mulig at intelligensen allerede har forlatt krybben og er på vei til å utforske resten av galaksen. Som maskiner. Ikke spis aliens med mindre du vil ha kjeften full av muttere og silisium- brikker! Foto: RobotCub Consortium

Astronomi 5/12 37 Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 13:22 Side 38

Kartet viser stjernehimmelen klokken: 01:00 (15. sep.) 23:00 (15. okt.) 20:00 (15. nov.) 18:00 (15. des.) Tider i sommertid i sep./okt., norsk normaltid i nov./des.

Lysstyrke 0 1 2

Den store bjørn store Den

Pollux M51

4 driveren

Okse- Castor

Mizar

Tvillingene

M81

Kusken Dragen

M35

Betelgeuse

M37 Den lille bjørn lille Den

Polaris

Capella

M92

M38

M36 Jupiter

Kassiopeia Perseus

Kefeus Tyren

Orion Vega

Algol Aldebaran

Dobbelt-

hopen Svanen Lyren M52

Deneb Hyadene M34

Pleiadene Triangelet M31 M39 M33 Andromeda Pilen Væren

M27

Pegasus Altair Fiskene M15

Mira

Hvalfisken

Vannmannen

Objekter Kulehop

Galakse Steinbukken Diffus tåke Åpen hop Planetarisk tåke

38 Astronomi 5/12

Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 13:22 Side 39

Stjernehimmelen Oktober – November

SLIK BRUKER DU KARTET

KLOKKE LYSE SOMMERNETTER Sjekk dato og tid. Hvis du er ute til et av Sett fra Sør-Norge er det vanskelig å se alle tidspunktene som er oppgitt oppe til venstre, stjernene på kartet i juni og første halvdel av vil stjernehimmelen se ut som på kartet. juli, fordi Solen står så lavt under horisonten Er du ute til andre tider eller datoer, vil at den gjør himmelen lys. Fra Nord-Norge himmelen være dreid i forhold til kartet. dukker stjernene opp først uti august.

RETNING ! TIPS

Rotér kartet slik at det stemmer med him- Finn de letteste stjernebildene først, og

Den nordlige krone nordlige Den melretningen. Ser du mot sør, skal du holde orientér deg ut fra disse. De letteste ﬁgurene kartet opprett. Ser du mot vest, må du dreie er Karlsvognen, Kassiopeia og Orion.

M13 bladet 90° med klokken, slik at V-en på kar- Karlsvognen og Kassiopeia står alltid tet vender ned. nokså høyt på himmelen – enten i nord, nordøst, senit eller nordvest. FISKEØYEPERSPEKTIV Orion er ikke synlig til alle tider av året. Herkules Den runde kanten markerer horisonten. På høsten er stjernebildet hovedsakelig bare Nord, sør, øst og vest er avmerket. synlig etter midnatt. På midtvinteren er Orion SenitS (det punktet på himmelen som er synlig hele natten. På våren er Orion synlig rett opp), er i sentrum av kartet. bare om kvelden. Ikke synlig på sommeren. Slange- bæreren

NATT OG DAG Kveld Natt Morgen

Ørnen

Altair Solnedgang De klareste Himmelen helt mørk De klareste Soloppgang stjernene (ingen lysning fra Solen) stjernene kommer til syne start slutt forsvinner

15. sep. 1940 2025 2215 0410 0605 0645 15. okt. 1810 1855 2030 0540 0715 0730 Oslo 15. nov. 1550 1640 1820 0545 0730 0815 Solbanen 15. sep. 1920 2025 Lyse sommernetter 0450 0555 en 15. okt. 1705 1805 2030 0430 0650 0755

Tromsø 15. nov. 1335 1505 1735 0520 0750 0925 Tidspunktene i september og oktober er angitt i norsk sommertid, i november i norsk normaltid. Tidene er avrundet til nærmeste femminutt. Tidspunktene vil avvike noe for andre steder i Sør-Norge, mens det i Nord-Norge fort kan være en time forskjell eller mer.

Astronomi 5/12 39

Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 13:22 Side 40

Solsystemet Kalender og begivenheter: Arvid Feldhusen Planetene: Trond Larsen Stjernekart forrige side: Mikkel Steine Tabeller og meteorsvermer: Trond Erik Hillestad

September 2012 Månefasene Samstillinger 19 Mars og Månen 1.0° avstand 23 Pluto og Månen 1.0° avstand 12. oktober: Månen og Venus 29 Uranus i motstilling til Sola, på morgenhimmelen. diameter 4", mag 5.7 30 Uranus og Månen 4.1° avstand Fullmåne Avtakende Nymåne Voksende Merkur, Venus og Saturn sees halvmåne halvmåne i en flott figur i sørøst på mor- Oktober 2012 31. aug. 8. sep. 16. sep. 22. sep. genen fra slutten av november 5 Merkur og Saturn 3.1° avstand 30. sep. 8. okt. 15. okt. 22. okt. til litt utover i desember. Se 5 Jupiter og Månen 1.7° avstand 29. okt. 7. nov. 13. nov. 20. nov. hvordan de skifter posisjon hver 8 Meteorsvermen Draconidene dag. Venus passerer like sør for 17 Merkur og Månen 39' avstand Månen nærmest og fjernest fra Jorda Saturn på morgenhimmelen den 18 Mars og Månen 1.1° avstand 07/09 Fjern 404 257 km 01/11 Fjern 406 031 km 26. og 27. november. 20 Pluto og Månen 1.0° avstand 19/09 Nær 365 774 km 14/11 Nær 357 365 km 21 Meteorsvermen Orionidene 05/10 Fjern 405 128 km 28/11 Fjern 406 363 km Ellers er det ingen spesielt gun- 24 Neptun og Månen 5.0° avstand 17/10 Nær 360 685 km 13/12 Nær 357 070 km stige samstillinger fra Norge 25 Saturn i samstilling med Sola denne høsten. Vi nevner likevel: 27 Merkur største østlige vinkel- Tynne månesigder avstand (aftenstjerne) fra Sola, 12. okt. 14 % belyst avtagende måne på morgen- 14. november: Månen okkulte- diameter 7", mag -0.1 himmelen, med Venus i nærheten rer Merkur, men under svært 27 Uranus og Månen 4.1° avstand 13. okt. 7,1 % belyst avtagende måne på en ganske ugunstige forhold. Merkur står lys morgenhimmel, Månen står gunstig til knapt åtte grader øst for Sola, November 2012 14. okt. 2,4 % belyst avtagende måne på en lys mor- bare 4,2 % av planeten er sol- 2 Jupiter og Månen 1.5° avstand genhimmel, Månen står relativt høyt belyst, og lysstyrken er 12 Saturn og Månen 5.0° avstand 15. okt. Nymåne beskjedne +3,2 mag. I tillegg 13 Total solformørkelse synlig fra 16. okt. 2,0 % belyst voksende måne på en lys kvelds- skjer okkultasjonen på dagtid. bl.a. Indonesia, Australia og New himmel, Månen står lavt og går ned med Sola Zealand 13.-14. november 17. okt. 6,8 % belyst voksende måne på kveldshim- Fra oktober 2012 til desember 14 Månen okkulterer Merkur melen, Månen står lavt og går ned med Sola 2014 vil Månen passere foran 16 Mars og Månen 3.1° avstand 18. okt. 14 % belyst voksende måne på kveldshimme- den åpne stjernehopen M67 i 17 Pluto og Månen 31' avstand len, Månen står fortsatt lavt på ekliptikken Krepsen, sett fra Norge. Dess- 17 Meteorsvermen Leonidene verre er få passeringer gunstige 17 Merkur i nedre samstilling (pla- 10. nov. 17 % belyst avtagende måne på morgenen fra Norge. Den første skjer 10. neten er mellom Jorda og Sola) 11. nov. 9,9 % belyst avtagende måne på en ganske oktober ca. kl. 13 norsk som- 23 Uranus og Månen 4.0° avstand lys morgenhimmel, Månen står gunstig til mertid, men er ikke synlig pga. 27 Venus og Saturn 32' avstand 12. nov. 4,0 % belyst avtagende måne på en lys mor- lys himmel. 27 Mars og Pluto 4.5° avstand genhimmel, Månen står relativt høyt Den neste skjer 6. november 28 Måneformørkelse 13. nov. Nymåne 19-20-tiden norsk normaltid, 29 Jupiter og Månen 1.2° avstand 14. nov. 0,8 % belyst voksende måne på en lys kvelds- men Månen er under horisonten himmel, neppe synlig fra våre trakter og står opp flere timer senere. Desember 2012 15. nov. 4,4 % belyst voksende måne på kveldshim- Den 4. desember er det 3 Jupiter i motstilling til Sola, melen, Månen står relativt høyt endelig vår tur, men ikke under diameter 48", mag -2.8 16. nov. 11 % belyst voksende måne på kveldshim. optimale forhold. Månen er lys 4 Merkur største vestlige vinkelav- og vil overstråle mye av moroa. stand fra Sola (morgenstjerne), Beregnet for Notodden. Synligheten er omtrent den Passeringen skjer fra ca. 01.00 diameter 7", mag -0.5 samme over hele Sør-Norge. Smale sigder er generelt til 02.45 sett fra Oslo og fra ca. 10 Saturn og Månen 4.9° avstand litt mer vriene sett fra Nord-Norge i desember-januar og 01.15 til 02.30 sett fra Tromsø.

11 Venus og Månen 2.5° avstand særlig i mai-august. Månen står 30-40 grader høyt.

Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 13:22 Side 41

Jorda nærmest Sola: 5. jan kl. 02 Jevndøgn: 20/3 kl. 06 14 og 22/ 9 kl. 16 49 Jorda lengst fra Sola: 5. juli kl. 05 Solsnu: 21/6 kl. 19 16 og 21/12 kl. 12 11 Datoene gjelder for 2012. Norsk sommertid er oppgitt når sommertid gjelder, ellers norsk normaltid.

Penumbral måneformørkelse Lysminima for Algol Månen går inn i Jordas halvskygge 28. november og formørkelsen er Kassiopeia på sitt dypeste kl. 15.33. Den starter kl. 13.13 og slutter kl. 17.53. Dato Kl. 04/11 19.02 For observatører sør i landet står Månen ved horisonten når formør- 19/09 22.59 07/11 15.50 Perseus kelsen er på sitt dypeste. Lenger nordover står Månen høyere på him- 22/09 19.47 16/11 06.17 Algol melen og i Vardø er den 13° over horisonten ved maks. formørkelse. 04/10 07.03 19/11 03.06 En penumbral måneformørkelse er knapt 07/10 03.52 21/11 23.55 synlig med øyet, særlig ikke så lenge Solen 10/10 00.41 24/11 20.44 står over horisonten. Fotografer kan øke 12/10 21.30 27/11 17.33 kontrasten i bildet for å påvise at Månen 15/10 18.19 30/11 14.22 er ujevnt belyst. Men kanskje vil du klare 27/10 02.35 06/12 08.00 Algol er en stjerne som avtar i lys- å se at oversiden av Månen er litt svakere 30/10 01.24 09/12 04.49 styrke fra magnitude 2,1 til 3,4 i enn resten av måneskiven, slik vi kan se 01/11 22.13 12/12 01.38 løpet av fem timer. Så stiger lys- på Månens venstreside (retning ca. kl. 8) på dette fotograﬁet. styrken tilbake til det normale. Tidspunkter etter www.olravet.fr/Algol Dette kan lett ses uten teleskop.

Meteorsvermer

Sverm Periode Maks. Utstrålings- Fart Antall Lysstyrke Opphavslegeme Start- Slutt Dato område Delta Aurigidene 10/10 - 18/10 12/10 Kusken Meget raske Få Lyssvake Draconidene 06/10 - 10/10 08/10 Dragen Svært sene Få Gjennomsnittlig 21P/Giacobini-Zinner Sørlige Tauridene 10/09 - 20/11 10/10 Tyren Langsomme Få Lyssterke 2P/Encke Epsilon Geminidene 14/10 - 27/10 18/10 Tvillingene Meget raske Få Lyssvake Orionidene 02/10 - 07/11 21/10 Orion Meget raske Middels Gjennomsnittlig 1P/Halley Leo Minoridene 19/10 - 27/10 24/10 Den lille løve Meget raske Få Lyssvake Nordlige Tauridene 20/10 - 10/12 12/11 Tyren Langsomme Få Lyssterke 2P/Encke Leonidene 06/11 - 30/11 18/11 Løven Meget raske Middels Gjennomsnittlig 55P/Tempel-Tuttle Alfa Monocerotidene 15/11 - 25/11 22/11 Enhjørningen Meget raske Variabel Over snittet

Start-slutt angir varighet for svermen (datoer), mens Maks. angir antatt dato for den høyeste aktiviteten. Utstrålingsområde angir hvilket stjernebilde meteorene synes å stråle ut fra. Meteorene vil synes å komme fra dette punktet dersom de tilhører svermen, men de kan likevel opptre langt unna på himmelen. Punktet ﬂytter seg for hvert døgn, som oftest rundt 1° i døgnet parallelt med ekliptikken og i samme retning som Sola. Fart angir meteorenes hastighet i forhold til Jorda – og dermed også dens tilsynelatende hastighet sett med øyet. Antall angir antall meteorer pr. time ved maksimum, sett under perfekte forhold og med øynene alene. Hvis det er månelyst, solbe- lyst himmel eller lysforurensning fra byer og tettsteder, vil antallet gå drastisk ned.

Figur til venstre: Meteorer fra Orionidene synes å stråle ut fra mellom stjernebildene Orion og Tvillingene. Utstrålingspunktet ﬂytter seg imidlertid litt fra dag til dag, som vist, og de kunstige meteorene er tegnet i henhold til punktets posi-

Ill.: IMO / Trond Erik Hillestad sjon den 21. oktober.

Astronomi 5/12 41 Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 13:22 Side 42

Sola Merkur Venus Jorda Mars Asteroider Jupiter Saturn Uranus Neptun

2012 R.A. Dekl Mag Fase Diam Elong tm ° ´ % " ° PLANETENE Sep 21 12 27 -02 03 -0,9 97 5 8,6 A Sep 26 12 57 -05 49 -0,6 94 5 12,0 A Okt 01 13 25 -09 22 -0,4 91 5 15,0 A Sør-Norge: Merkur er aftenstjerne i oktober og først i november, men er ikke Okt 06 13 53 -12 40 -0,3 88 5 17,7 A synlig fordi den er sør for Sola og går ned ved/før solnedgang. Mot slutten av Okt 11 14 20 -15 39 -0,2 84 5 20,0 A november kommer den fram på morgenen i sørøst og står opp inntil 2,5 Okt 16 14 47 -18 17 -0,2 79 6 21,9 A timer før Sola. Best er den tidlig i desember. Dette er en bra anledning til å se Okt 21 15 12 -20 30 -0,1 73 6 23,4 A den vanskelige planeten, men den står nokså lavt, så ha fri utsikt mot sørøst. Okt 26 15 35 -22 13 -0,1 65 6 24,1 A Følg den med teleskopet til etter soloppgang, da vil du se dens faser. Okt 31 15 54 -23 19 0,0 53 7 23,6 A Nord-Norge: Merkur kommer fram på morgenen lavt i sørøst i slutten av Nov 05 16 06 -23 36 0,3 38 8 21,3 A november. Tidlig i desember er den best å se, den sees da mer mot sør. Nov 10 16 05 -22 46 – 19 9 15,8 A Spitsbergen: Merkur er ikke synlig i den aktuelle perioden. Merkur Nov 15 15 48 -20 29 – 3 10 6,3 A Nov 20 15 22 -17 20 – 2 10 5,4 M Sør-Norge: Venus er morgenstjerne i hele perioden og er et blikkfang. Se når Nov 25 15 07 -15 10 – 20 9 14,7 M Venus passerer tett forbi Regulus den 3. oktober. Utover høsten går den sør- Nov 30 15 09 -14 58 -0,1 43 8 19,4 M over i Leo og Virgo. Dens fase blir mer og mer full mens diameteren minker. Des 05 15 24 -16 12 -0,5 62 7 20,6 M Nord-Norge: Venus sees på morgenen i øst og sørøst, den kommer etter- Des 10 15 47 -18 02 -0,5 75 6 19,8 M hvert lavere i sørøst i perioden. Des 15 16 14 -19 58 -0,5 84 6 18,1 M Spitsbergen: Venus er sirkumpolar inntil ca. først i oktober, best er den å se Des 20 16 44 -21 42 -0,5 90 5 16,0 M på morgenen utover høsten. Des 25 17 16 -23 05 -0,5 93 5 13,6 M Sør-Norge: Mars sees lavt på kveldshimmelen i retning sør–sørvest inntil én Sep 21 09 13 +15 37 -4,1 67 17 42,5 M time etter solnedgang fra lengst sør i landet og inntil en halv time fra ca. Sep 26 09 36 +14 12 -4,1 69 16 41,7 M Trondheim. Utover høsten øker intervallet noe mellom solnedgang og Mars- Okt 01 09 58 +12 36 -4,1 71 16 40,9 M nedgang. Bruk turkikkert fordi den hele tiden står så lavt og fordi dens lys- Okt 06 10 21 +10 50 -4,1 73 15 40,0 M styrke er liten. Okt 11 10 44 +08 56 -4,1 74 15 39,1 M Nord-Norge og Spitsbergen: Mars er ikke synlig. Okt 16 11 06 +06 54 -4,1 76 14 38,1 M Okt 21 11 28 +04 46 -4,0 78 14 37,1 M Sør-Norge: Jupiter står svært gunstig til for observasjon og meget høyt i sør i Okt 26 11 51 +02 33 -4,0 79 14 36,1 M Taurus. Se dens bevegelser i forhold til Hyadene og at den går retrograd fra Okt 31 12 13 +00 17 -4,0 80 13 35,0 M 4. oktober. Den er i sør meget tidlig på morgenen først i perioden, så i sør Nov 05 12 36 -02 02 -4,0 82 13 34,0 M stadig tidligere på natta og rundt opposisjonen den 3. desember er den i sør Nov 10 12 58 -04 20 -4,0 83 13 32,9 M når Sola er i nord ved midnatt og kan sees hele natta. Dens størrelse er Venus Nov 15 13 21 -06 38 -4,0 84 13 31,8 M 48”x45” rundt opposisjonen og lysstyrken er –2,9. Den gjør Taurus til et Nov 20 13 44 -08 53 -4,0 86 12 30,7 M blikkfang. (Mer om å observere Jupiter i neste nr.) Nov 25 14 08 -11 04 -4,0 87 12 29,5 M Nord-Norge: Jupiter er sirkumpolar fra litt sør for Tromsø og nordover. Den Nov 30 14 32 -13 09 -4,0 88 12 28,4 M er høyt i sør stadig tidligere på nettene og i begynnelsen av desember sees Des 05 14 56 -15 06 -4,0 89 12 27,3 M den hele natta. Des 10 15 21 -16 54 -4,0 90 11 26,1 M Spitsbergen: Jupiter er sirkumpolar og kan sees døgnet rundt når mørketida Des 15 15 46 -18 31 -4,0 91 11 24,9 M begynner sist i oktober. Den er i sør stadig tidligere på nettene utover høsten Des 20 16 12 -19 56 -4,0 92 11 23,8 M og forvinteren. Des 25 16 38 -21 07 -3,9 93 11 22,6 M

Sep 16 14 51 -17 05 1,2 92 5 51,8 A 2012 R.A. Dekl Mag DiamElong 2012 R.A. Dekl Mag DiamElong

Sep 26 15 18 -19 04 1,2 93 5 48,9 A tm ° ´ " ° tm ° ´ " ° Okt 06 15 47 -20 49 1,2 94 5 46,1 A Okt 16 16 17 -22 17 1,2 94 5 43,3 A Sep 06 04 56 +21 48 -2,4 40 89 M Sep 06 00 29 +02 16 5,7 4 156 M Okt 26 16 48 -23 25 1,2 95 5 40,6 A Okt 06 05 01 +21 55 -2,6 44 117 M Okt 06 00 24 +01 48 5,7 4 173 A Jupiter Nov 05 17 20 -24 11 1,2 95 5 38,0 A Nov 05 04 54 +21 44 -2,8 47 148 M Uranus Nov 05 00 20 +01 23 5,8 4 142 A Mars Nov 15 17 53 -24 32 1,2 96 5 35,4 A Nov 25 18 26 -24 26 1,2 96 4 32,9 A Sep 06 13 43 -08 09 1,4 16 43 A Sep 06 22 15 -11 33 7,8 2 168 A Des 05 19 00 -23 54 1,2 97 4 30,4 A Okt 06 13 55 -09 22 1,3 16 17 A Okt 06 22 12 -11 48 7,9 2 138 A Saturn Des 15 19 33 -22 54 1,2 97 4 28,0 A Nov 05 14 09 -10 37 1,3 16 10 M Neptun Nov 05 22 11 -11 55 7,9 2 107 A

42 Astronomi 5/12 Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 13:22 Side 43

• Sommertid gjelder fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. • Norsk sommertid ligger 2 timer foran universaltid (UT), som er mye brukt av profesjonelle astronomer. • På vinteren brukes Mellom-Europeisk Tid (MET) i Norge. Den ligger 1 time foran UT.

Sør-Norge: Saturn sees kort etter solnedgang sist i september. Deretter forsvinner den i kveldsrøden og er bak ASTEROIDER Sola den 25 oktober. Tidlig i november kommer den fram på De omtalte asteroider kan bare ses i teleskop, helst 100 mm eller morgenen i sørøst og den øker sin synlighet utover seinhøsten. større. De aller klareste bør kunne ses i et 50 mm teleskop. Saturn er i grenseområdet mellom Virgo og Libra. Meningen med oversikten er å tipse om noen aktuelle asteroi- Nord-Norge: Saturn kommer fram lavt i SØ tidlig i november og øker der. Opplysningene er ikke alene gode nok til å ﬁnne disse objek- synligheten gradvis utover seinhøsten. tene på stjernehimmelen. Du bør enten ha et godt planetariepro- Spitsbergen: Saturn er såvidt over horisonten i sør etter samstillingen gram på datamaskinen eller et teleskop med Goto for å ﬁnne dem. med Sola og kan neppe sees. Kun asteroider som er synlige fra Norge, og som blir klarere enn lysstyrke 10 i den aktuelle perioden, er tatt med.

Sør-Norge: Uranus er i Sør-Norge: Neptun (1) Ceres ses i stjernebildet Tvillingene i oktober og november. opposisjon 29. septem- sees i sør seint på Lysstyrken øker fra 8,6 i oktober til 8,1 i november. ber, er da i sør seint på kvelden i begyn- (2) Pallas har lysstyrke 8,3 når den står i motstilling til Sola 28. natta og sees hele natta. Den er i nelsen og tidligere i slutten av september og avtar til 8,8 i november. Den ses i Hvalﬁsken. Pisces, nær Cetus. Utover høsten perioden. Den er i Aquarius. (4) Vesta har lysstyrke 7,8 i oktober og 7,3 i november. Tyren. er den i sør tidligere på nettene. Nord-Norge: Neptun sees lavt (9) Metis lysstyrke 10,0 i oktober og 9,4 i november. Tvillingene. Den er nå nord for himmelekvator. i sør fra seint på kvelden til (10) Hygiea har lysstyrke 10,5 i oktober. Ses i Steinbukken. Nord-Norge: Uranus sees hele tidligere i perioden. (11) Phartenope lysstyrke 9,6 i okt., 10,3 i nov. Vannmannen. natta i slutten av september, Spitsbergen: Neptun er teore- (18) Melpomene har lysstyrke 10,6 i oktober. Ses i Skytten. utover høsten er den i sør tidligere tisk over horisonten sett fra (79) Eurynome har lysstyrke 10,6 i oktober. Ses i Fiskene. på nettene. Longyearbyens breddegrad, (85) Io har lysstyrke 10,5 i oktober. Ses i Fiskene. Spitsbergen: Uranus kommer inn- men er for lavt til at den kan (349) Dembowska har lysstyrke 10,1 i okt. og øker til 9,6 når den til 13-14° høyt og sees i sør stadig sees. står i opposisjon 28. november. Ses i Tyren. tidligere på nettene. (704) Interamnia 10,6 i oktober og 10,1 i november. Perseus.

Uranus og Neptun er så lyssvake at de bør/må obser- Du er ikke nødt til å bruke tabellene for å ﬁnne veres med optiske hjelpemidler, så her er det en fordel planetene Merkur, Venus, Mars, Jupiter og å ﬁnne nøyaktig posisjon ut fra tabellene eller bruke et Saturn. Disse er ofte mer lyssterke enn de kla- teleskop med datastyring. reste stjernene. De er derfor lett synlige for det blotte øye, såfremt himmelen er noenlunde mørk og de står høyt nok over horisonten. I perioder av året kan de likevel være van- 2012 R.A. Dekl Diam Avst Stjerne- LST skelige å se, enten fordi de står nær Sola og/eller lavt på himme- tm s ° ´ ""AE bilde t m s len. Meningen med tabellene er å gi utfyllende informasjon til Sep 06 11 00 11 +06 22 52 1904 1,008 Leo 22 44 31 spesielt interesserte observatører. Sep 11 11 18 10 +04 29 50 1906 1,007 Leo 23 04 14 Sep 16 11 36 6 +02 34 51 1909 1,005 Leo 23 23 57 Sep 21 11 54 3 +00 38 36 1912 1,004 Vir 23 43 40 R.A. og Dekl angir himmellegemets posisjon på himmelen. Sep 26 12 12 1 -01 18 10 1914 1,003 Vir 00 03 22 Denne er oppgitt i himmelens koordinatsystem rekta- Okt 01 12 30 3 -03 14 45 1917 1,001 Vir 00 23 5 scensjon og deklinasjon. Posisjonen er beregnet for Okt 06 12 48 13 -05 10 28 1920 1,000 Vir 00 42 48 Oslo, men skiller seg svært lite i resten av landet. Okt 11 13 06 33 -07 04 36 1922 0,998 Vir 01 02 31 Mag er objektets tilsynelatende lysstyrke. Okt 16 13 25 5 -08 56 21 1925 0,997 Vir 01 22 14 Fase angir hvor stor andel av planetskiven som er belyst. Okt 21 13 43 52 -10 44 55 1928 0,995 Vir 01 41 56 Diam angir objektets tilsynelatende diameter, altså vinkel-

Sola Okt 26 14 02 55 -12 29 28 1931 0,994 Vir 02 01 39 størrelse. Denne er oppgitt i buesekunder. Okt 31 14 22 16 -14 09 10 1933 0,993 Vir 02 21 22 1 buesekund = 1/3600 grad. Nov 05 14 41 56 -15 43 14 1936 0,991 Lib 02 41 5 Avst er avstanden fra Jorda til Sola. Avstanden er oppgitt Nov 10 15 01 58 -17 10 50 1938 0,990 Lib 03 00 47 i enheten AE. 1 AE = Jordas middelavstand fra Sola. Nov 15 15 22 21 -18 31 5 1940 0,989 Lib 03 20 30 Elong er planetens vinkelavstand fra Sola, målt i grader. Nov 20 15 43 6 -19 43 12 1942 0,988 Lib 03 40 13 Forklaring til tabellene M angir at planeten best synlig på morgenen. Nov 25 16 04 10 -20 46 20 1944 0,987 Sco 03 59 56 A angir at planeten er best synlig på aftenen. Nov 30 16 25 32 -21 39 49 1946 0,986 Oph 04 19 39 LST er Lokal Stjernetid, oppgitt i timer, minutter Des 05 16 47 11 -22 22 59 1948 0,985 Oph 04 39 21 og sekunder. Des 10 17 09 4 -22 55 17 1949 0,985 Oph 04 59 4

Astronomi 5/12 43 astrotegning del 8_Astro_2010_5_ny_mal.qxd 31.08.12 13:37 Side 44

Astrotegning del 8 Tegning av tåker

Tåker finnes i ulike størrelser og fasonger. De største kan kreve stort synsfelt og derfor lav forstørrelse, men de fleste kan med fordel studeres med også middels eller høy forstørrelse.

AV PER-JONNY BREMSETH

egrepet «tåker» innbefatter så En prismekikkert er som sagt god å Tegneteknikken mangt, men felles for disse ha, men dens lysamlende evne er jo Ute ved teleskopet skal du først og objekter er at de inneholder begrenset, så vi ser ikke så mange fremst lage en grovtegning. Observér gass og støv. Det kan være diffuse detaljer i slike objekter. objektet nøye og få det prentet inn i tåker,B emisjonståker, refleksjonståker Å hånd-holde en prismekikkert er hodet. Benytt flere forstørrelser. Tegn eller rester etter en supernova. svært vanskelig, særlig på svake først de sterkeste stjernene og deret- Mørke tåker skal vi derimot ikke objekter som tåker. Det beste er å feste ter objektet du skal observere. omtale her. Dette er tåker som ikke den til et godt fotostativ. Å tegne tåker er som før: Diffusér bestråles av en nærliggende stjerne, men den nøyaktige utstrekningen på objek- som ses i silhuett mot en lysere bak- Objekter for teleskop tet. Føy til eventuelle strukturer og grunn, for eksempel Melkeveien. Slike Mitt eget teleskop har lang brennvidde synlige stjerner i feltet. kan være spennende å se i prismekik- (f/10), så jeg har forholdt meg til min- kert, men de er vanskelige å tegne pga. dre objekter. For eksempel er Hubbles Fintegningen stor utstrekning og diffust omriss. variable tåke et meget interesant objekt Fintegningen innendørs består i å å følge over tid med et teleskop på 20 fjerne blyantstreker og annet uønsket Stort / lite synsfelt? cm åpning og større. Jeg har også som lett kommer på tegningen i mør- Mange av de lyse tåkene er lyssvake sett lysvariasjoner i denne tåken, som ket. I tillegg finjusterer du stjernene og store i utstrekning. Derfor bør du skyldes stjernen R i den sydlige, lys- til punkter etter økende lysstyrke. Bruk først og fremst benytte et lyssterkt tele- sterke spissen av tåken. R er en vari- nåleprikker for de lyssvake og større skop med stort synsfelt. abel stjerne. punkter for de lysere. Prøv deg gjerne fram med høyere Oriontåken i et vidvinkelteleskop er Gni tåken ut med fingeren til den får forstørrelse, særlig for tåker med liten jo himmelens juvel av en gasståke og riktig utseende. Her må du hele tiden utstrekning. Den høyere forstørrelsen er lett tilgjengelig for alle amatører passe på at tegningen ikke avviker fra kan dempe himmelbakgrunnen slik at uansett teleskopstørrelse. Også M78 virkeligheten. tåken oppleves tydeligere. er en fin gasståke i Orion for mindre Det er viktig å gjøre fintegningen Du bør også observere under meget teleskop. ferdig så kort tid som mulig etter at gunstige forhold med mørk himmel- observasjonen er gjort. bakgrunn og minst mulig lysforstyr- Forberedelser relse lokalt og fra måne/nordlys. Tegn en sirkel med diameter på 10 cm Dette er åttende og siste del av en serie om tegning av ulike typer objekter. på arkene du skal tegne på, før du går 1: Gårsdagens astronomer tegnet seg Objekter for småkikkerter ut. Sirkelen skal markere feltet ved den til kunnskap. 4/2011 side 40-42 Prismekikkerten er et vidvinkelin- aktuelle forstørrelsen. Ta med flere 2: Generelle råd + Kometer. 5/2011 strument som kan benyttes til å obser- typer blyanter, men en bløt, mørk bly- side 38-41 vere utstrakte tåker som Rosette-tåken, ant holder godt i mørket ute ved tele- 3: Planetariske tåker. 6/2011 side 52-54 California-tåken eller Nordamerika- skopet. 4: Galakser. 1/2012 side 38-39 5: Planetene. 2/2012 side 42-43 tåken. Den sistnevnte kan sees ganske Astronomisk tegning krever tålmo- 6: Kulehoper. 3/2012 side 44-45 lett, men er kanskje litt vrien å skille ut dighet og evne til å se proporsjoner. 7: Månen. 4/2012 side 44-45 fra Melkeveimylderet, da den ligger i Desto mer trening, desto bedre. 8: Tåker. 5/2012 side 44-45 stjernebildet Svanen.

44 Astronomi 5/12 astrotegning del 8_Astro_2010_5_ny_mal.qxd 31.08.12 13:37 Side 45

Astrotegning

M1, Krabbetåken, er restene etter en supernova som eksploderte i 4. juli 1054. Tåken ses i retning stjernebildet Tyren og er her foreviget i et sjeldent øyeblikk, Tegning av tåker nemlig idet kometen P/Stephan-Oterma 1980g (øverst) sto nær. Artikkelforfatteren målte kometens lysstyrke til 8,8 og koma- diameteren til 3,0 bueminutter. Kometen beveget seg mot nord og hadde litt tidligere passert foran den vestlige delen av M1.

Fra observasjonsloggen: Dato: 5. desember 1980 Kl.: 19.15-20.00 U.T. 20,3 cm teleskop f/10 Forstørrelse: 80x Felt: 29 bueminutter Øst er til høyre, nord er opp

Hubbles variable tåke (NGC 2261) er en refleksjonståke som befinner seg i stjernebildet Monoceros. I «tuppen» av tåken finnes den variable stjernen R Monoce- rotis, som lyser opp tåken. I 1916 fant astronomen Edwin Hubble at også selve tåken kan variere, over en tidsskala på ned mot noen uker. Klarer du selv å fange opp endringene i mønsteret?

M78 er en lyssterk reflek- sjonståke som befinner seg like til venstre for og over Orions belte. I større teleskop sies den å kunne fremstå som litt kometformet med to 10. mag. stjerner i «komethodet». I samme felt (øverst) ser vi også den mindre tåken NGC 2071.

Fra observasjonsloggen: Dato: 11. februar 1994 Artikkelforfatteren i ferd med å tegne Solen i Forstørrelse: 80x hydrogen-alfa-lys. Et mørkt klede kan være Felt: 29 bueminutter like nyttig på nattestid, men da for å skjerme mot sjenerende belysning. Foto: Birger Andresen

Astronomi 5/12 45 Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 13:23 Side 46

Bli kjent med stjernebildene

Norsk: Ørnen Latin: Aquila Latinsk eieform: Aquilae Ørnen Forkortelse: Aql

Ørnen er et mellomstort stjernebilde som er morgenhimmel i øst-sørøst. Fra februar ses Det er ikke vanskelig å assosiere dette lokalisert nær stjernehimmelens ekvator. Det stjernebildet mot en mørk morgenhimmel, stjernebildet med en ørn. minner mye om en fugl, har flere middels- men lavt og i kort tid før sollysningen gjør sitt Ill. med Stellarium svake stjerner og er ganske lett å kjenne inntog. Slik er det også i mars og april. Ørnen igjen. forsvinner mer eller mindre fra den nordnor- ske himmel uti mars, og litt uti mai i Sør- Slik finner du stjernebildet Norge. Ørnen står et stykke sør for Svanen. Melkevei- Ved sommersolverv kan hovedstjernen Alt- Klare stjerner i Ørnen båndet løper gjennom den høyre halvdelen av air ses i sør-sørøst rundt astronomisk midnatt, stjernebildet. I Norge er stjernebildet best syn- men bare sør for omtrent Trøndelag. I Nord- Betegn- Navn Lys- Avstand lig på høsten. Norge dukker den opp i løpet av de to-tre før- else styrke i lysår ste ukene av august (senere jo lenger nord). Alfa Altair 0,8 17 Synlighet gjennom året Altair utgjør et av hjørnene i den kjente figu- Beta Alshain 3,7 45 I august står Ørnen omtrent i sør ved astrono- ren Sommertriangelet, også kalt Skumrings- Gamma Tarazed 2,7 460 misk midnatt. Utover høsten står stjernebildet trekanten i Nord-Norge. De to andre hjørnene Delta 3,4 50 i sør to timer tidligere for hver måned, men fra utgjøres av Deneb i Svanen og Vega i Lyren. Epsilon 4,0 154 november er det mer synlig i sørvest og vest, De tre stjernene er så klare at de kan ses selv Zeta 3,0 83 og bare tidlig på kvelden. Det forsvinner gan- når nesten ingen andre stjerner er synlige på Eta 3,5-4,4 1200 ske raskt fra kveldshimmelen i januar, men nattehimmelen. Theta 3,2 287 dukker omtrent samtidig opp på morgenhim- Trond Erik Hillestad Lambda 3,3 125 melen, da det kan skimtes på en meget lys Etter Wikipedia

46 Astronomi 5/12 Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 13:23 Side 47

Ta gjerne utgangspunkt i Svanen og Lyren for Godbiter i Kassiopeia å finne Ørnen. Ørnen befinner seg i øst, sør Vanskelig- eller vest, aldri i nord, hetsgrad og den kommer bare Altair er den klareste stjernen mellomhøyt over hori- i Ørnen og har lysstyrke 0,76. sonten. På sensommeren Stjernen roterer svært raskt. danner Vega, Deneb og Blotte øye Mens Solen bruker rundt 25 Altair en stor trekant dager på én rotasjon, bruker som kalles Sommertri- Altair bare 9 timer. Det fører til angelet eller Skumrings- at stjernen er svært flattrykt: trekanten. Hvis himme- ekvatordiameteren er 20 pro- len er skikkelig mørk, sent større enn diameteren kan du se Melkeveien løpe gjennom Ørnen. målt fra pol til pol. Avstanden Ill. med Starry Night er bare 16,7 lysår og stjernen er dermed en av de nærmeste som kan ses uten teleskop. Altair er for øvrig en av de få stjerner der overflaten er blitt Kultur og mytologi fotografert direkte. Forestillingen om en ørn er trolig opprinnelig Også i nyere tids «høykultur» finner vi babylonsk. I gresk og romersk mytologi til- refranser til særlig Altair og ikke Ørnen. hørte Ørnen selveste sjefsguden, Zeus. Science fiction-klassikeren Forbidden Planet Eta Aquila (Bezek, som betyr Ørnen bar, og hentet, tordenboltene som den fra 1956 foregår på Altair IV, en tenkt planet lyn) er en av de mest lyssterke sinte guden kastet mot sine fiender. i bane rundt stjernen. I en annen klassiker, variable stjerner i den såkalte Ellers er mange av mytene forbundet til Haikerens guide til galaksen, er altairiske Kefeideklassen. Stjernen er en stjernen Altair og ikke stjernebildet. Maori- dollar betalingsmiddel over hele galaksen. superkjempe som varierer helt ene betraktet stjernen som himmelens pillar Altair nevnes ellers i TV-serier som Stargate jevnt i lysstyrke, fra 3,5 til 4,4 (egentlig ikke så mye å undres, der den står SG-1, Star Trek, Buck Rogers og i bøttevis med en periode på 7,2 dager. majestetisk nesten midt i Melkevei-båndet. med scifi-litteratur. For å kunne registrere varia- Kineserne, derimot, så stjernen som en sjonene, bør du bite deg tromme, mens folk i Mikronesia så den som Under: Ørnen slik den illustreres i data- merke i lysstyrken til sammen- en gammel brødfrukt. programmet Stellarium. lignbare stjerner, og se om Eta er vekselvis sterkere eller svakere enn disse. To egnede nabostjerner med passende lysstyrke er Delta (3,4) og Beta (3,7).

Beta Aquilae (Alschain, som betyr falk) er en passende dobbeltstjerne for større teleskoper. Hovedstjernen har lysstyrke 3,7, men kompanjongen bare 11,4, så du bør nok opp i minst 15 cm diameter på teleskopet. Vinkelavstanden mellom de to er nokså grei, 13 buesekunder, men du bør uansett opp i middels til høy for- størrelse.

Astronomi 5/12 47 bok_A2012_nye_fonter.qxd 31.08.12 13:47 Side 48

Bokomtale Solid jubileumsbok om Sigurd Einbu

12. mars 2012, på hundre-årsdagen for Sigurd Einbus berømte nova-oppdaging i 1912, kom boka «En Himmel- rommets fyrvokter». Boka er ein fengslande biografi om astronomen frå Dombås og ein solid fagleg dokumentasjon på eit eineståande livsverk. Seks dyktige fagfolk skriv her ei gjennomført solid bok til Sigurd Einbus minne.

unnar Bentdal, velkjend skulemann og GEinbu-kjennar frå Dombås, er forfattar av den biografiske delen «Oppvekst og livet på Brennøygarden» samtidig som han er redaktør «Einbu var ein for boka. Soga om Einbu handlar både om mål- framifrå teiknar av medvite arbeid og spennande sigrar, men òg stjernekart», skriv om tap og sorg over umistelige born. dagens almanakkre- Professor Asgeir Brekke er nordlysekspert daktør professor og skriv om «Sigurd Einbu og Det Norske Insti- Kaare Aksnes i tutt for Kosmisk Fysikk (NIKF)». Brekke har artikkelen om førstehands kjennskap til emnet og skriv om Einbu og almanak- samarbeidet Einbu hadde med fagastronomar, ken. Einbu var den om nordlysobservasjonar og ozonmålingar og Omslaget illustrerer Sigurd Einbu trufast på vakt første som teikna avsluttar slik: med stjernekikkerten. Ein «Himmelrommets fyr- ordinære planetkart «Amatørastronomen Sigurd Einbu var ikkje vokter» skriv Aftenposten i 1912, då han opp- for almanakken. berre «ein popularisator av Guds nåde» som daga ei nova-stjerne og vart verdskjend. Dovre Han leverte teik- det har vore sagt om han, men han var òg ein Design AS har laga det talande omslaget. ningane for åra observatør av same standard. For professorane 1945-47 før han i NIKF vart han eit viktig referansepunkt innan nordlys. Hans samvitsfulle arbeid med ulike døydde i 1946. fleire fagområde som magnetisme, ozon og instrument og observasjonar, var med og fremja den internasjonale merksemda omkring det vit- skaplege arbeidet ved NIKF i fyrste helvta av det førre hundreåret». Professor Kaare Aksnes er redaktør for Alma- nakk for Noreg og skriv om «Einbu og almanakken». Aksnes fortel om det nære samarbeidet Einbu hadde med tidlegare redaktør Jelstrup i utforminga av almanakken og held fram at det var Einbu som debuterte som planetkartteiknar i Almanakk for Noreg 1945. Einbu fekk teikna tre årgangar med planetkart (1945-47) før han døydde i 1946. Einbu var ein framifrå teiknar av stjernekart, skriv Aksnes. Øyvind Nordli er dr.philos og arbeider ved meteorologisk institutt i Oslo. Nordli skriv om «Meteorologiske observasjonar» og spør kvi- for Einbu også starta med meteorologiske

48 Astronomi 5/12 bok_A2012_nye_fonter.qxd 31.08.12 13:47 Side 49

Bokomtale

Einbudagane 2012 med bilete av arrangementsleiinga og forfattarane av den nye boka. Frå venstre Bjørn Ragnvald Pettersen, Øyvind Nordli, Asgeir Brekke, Jan-Erik Solheim, Kaare Aksnes, seminarleiar professor Oddbjørn Engvold, prosjektleiar Else Hole Ulekleiv, seminarsponsor-representant tidlegare ordførar i Dovre, Erland Anton Løkken og redaktør for boka Gunnar Bentdal. Foto: Erik Sundheim

observasjonar. Nordli peikar på at astronomin- teressa truleg smitta over på meteorologi og viser til at Einbu var interessert i lokal meteorologi, ikkje minst meteorologiske tilhøve som hadde innverknad på landbruket. Jan-Erik Solheim, professor i astrofysikk, skriv om «Einbus nova 1912-2011» og viser med illustrasjonar at den berømte novaen frå 1912 framleis kan sjåast med dei største tele- skopa i verda. Solheim skriv mellom anna at Einstein forska på Einbus nova, det òg er interessant nytt for meg. Her ser vi Sigurd Professor Bjørn R. Pettersen skriv om «Ein- Einbu på 1930-talet bus utforsking av dei variable stjernene» – eit lese av «absoluttin- emne som hadde interessert Einbu alt frå ung- strumentet» som domen. Fagfolka ga Einbu rikeleg med opp- mæler dagens mag- drag og han var ein trufast tenar sjølv om han netiske nivå ved ofte berre fekk betaling for dei «vellukka» Brennøygarden bileta han sende. som ein del av ei Boka er tvers gjennom flott og interessant global kartlegging illustrert. Alle som har litt interesse for stjer- av jordmagnetfeltet. nehimmelen vil ha glede av denne boka. Boka Resultatet av slike kostar 250 kr + frakt og kan tingast hjå: Sigurd målingar viser mel- Einbus minne v/Gunnar Bentdal, 2660 Dom- lom anna misvi- bås. Eventuelt [email protected]. singa på Dombås. Torbjørn Urke Foto: Frå jubileumsboka side 84

Astronomi 5/12 49 Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 14:07 Side 50

DVD-omtaler

Endelig kom den!

Årets mest forhåndsomtalte sci-fi, Prome - kler rollene sine godt over gjennom- theus, når aldri opp i den nifsheten som en av snittelig bra. Ikke minst er Noomi sjangerens store pillarer, Alien, oppviste. Ei Rapace sjarmerende besluttsom heller det kule macho-preget til herr Schwar- når hun (spoiler alert) løper rundt i zenegger i Predator (nr. 1). For den bygger jo undertøyet med hefteklemmer på på dem begge. Men en god action er det blitt, magen etter et noget akutt kei- definitivt en av de beste fra de siste år. sersnitt. En ung forsker, spilt av Noomi Rapace, gjør Referansediggere får sitt. Her en oppdagelse i huleboergrotter her på Jor- er en drøss av subtile tosekun- den, og tolker det som et budskap om at intel- dersscener som tydelig er ligente vesener inviterer oss til en fremmed inspirert fra andre filmer. Ikke planet. Et stjerneskip setter etter hvert avsted bare Alien og Predator, men til den fjerne planeten. også Det femte element, Straks etter landing gjør våre helter diverse Stargate Universe og annet. uvørne ting og dermed er helvete løs. Hand- Prometheus vil aldri bli lingen spiller i tillegg på interne intriger å få noen klassiker på linje med opp spenningen, men taper troverdighet når den første Alien-filmen. opptil flere i mannskapet opptrer rabiat, ikke Likevel har regissør Rid- klarer å adlyde ordre eller når enhver gulvar- ley Scott klart utfor- beider synes å ha sin egen agenda. Vi snakker dringen med å moderni- tross alt om folk som presumptivt er hånd- sere Alien til vår egen tid, deri plukket til å utføre en jobb på en grisedyr ligger også et dette ikke er en psykisk drevet interstellar ekspedisjon, ikke om småkjelt- skrekkfilm, men en severdig actionfilm. ringer som er rekruttert på den bruneste En god og actiondrevet oppfølger til Alien puben i by'n. Astronomisk sett: Ikke mye som er relevant og Predator, der handlingen er lagt til tiden Denslags billigheter i manus synes dess- å nevne. Reisen til den fjerne planeten oppgis før den første Alien-filmen. verre å være akseptabelt, i dag som alltid. til 3,27*1014 kilometer. Hvorfor ikke bare si Men tross alt hever handlingen seg godt over 3300 lysår? Ikke så kult? gjennomsnittet av nifsefilmer. Filmen har nok Stjerneskipet setter avsted i 2093. Det kan det nest beste manuset i Alien-universet. Ikke synes rimelig optimistisk, vurdert ut fra at noe dårlig skussmål! Den henger godt ihop hvor vi teknologisk står i dag. Men handlingen med hendelsesforløpet i Alien- og Predator - i Prometheus er uansett begrenset til å måtte Prometheus. Science fiction/skrekk/action. filmene, i særdeleshet den første (Alien: Den foregå før Alien «1», som foregår i «nær frem- Slippes 3. oktober 2012. Varighet 2t 04m. åttende passasjer fra 1979). tid». Og da Alien «1» ble laget i 1979, kunne Engelsk tale, norsk undertekst. Aldersgrense Ingen av skuespillerne er i nærheten av å ingen ane hvor passiv den politiske sats- 15 år. Skal kunne fås til ca. 160 kroner for fylle skoene etter Sigourney Weaver, men de ningen på romfart skulle bli fram til 2012. Blu-ray og 130 for DVD i Norge.

Cowboyfilm lingen ned i dens individuelle byggesteiner, med fremmed innslag innser vi at mye har vært brukt før. Hand- Daniel Craigs rollefigur våkner opp i ørkenen lingen blir litt søkt etter hvert. Mot slutten er uten å vite hvem han er. Sakte men sikkert her en del blodige scener, totalt unødvendige, avsløres bruddstykker av hans bakgrunn, filmen virker vinglete når den spiller på så inntil romvesener viser seg på banen og vidt ulike sjangere for å skape fremdrift. begynner å bortføre mennesker. Effektene er ganske bra, men har vært sett Særlig i starten har dette mange av kvali- bedre. Her er ingen humoristiske innslag, alt tetsfilmens elementer, men det sitter ikke er alvor og action. Til gjengjeld er det få helt. Vi blir aldri kjent med rollefigurene og logiske brister. Vi strekker oss til en 4-er på særlig Harrison Ford utnyttes altfor dårlig. en god dag, men den er svak. Cowboys and aliens. Science fiction/cow- Craigs bitre og kyniske spillestil passer godt i boy/action. Paramount 2011. Varighet 2t James Bond, men her er den malplassert. De Astronomisk sett: Handlingen foregår på 15m. Engelsk tale, norsk undertekst. Alders- fremmede vesenene fremstilles stereotypt landjorda og det er egentlig intet relevant å grense 11 år. Skal kunne fås til 130 kroner som brølende slemminger. Bryter vi hand- kommentere. for Blu-ray og 100 for DVD i Norge.

50 Astronomi 5/12 Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 13:23 Side 51

Forrykende eventyr på Mars Denne filmen floppet på kino tross heftig mar- en forandring. Vi får bære over med at f.eks. kedsføring fra Disney. Kanskje fordi navnet hovedrolleinnehaver Taylor Kitsch ikke vil bli John Carter ikke sa publikum noe som helst. husket som historiens dyktigste skuespiller. Selv ble jeg positivt overrasket. Dette er et Men en veltrent og nøttebrun kropp, det skal godt, gammeldags «feel-good» eventyr, med han ha for, akkurat som Lynn Collins (som barske helter og vakre prinsesser, storslagne spiller prinsesse Dejah Thoris) – begge passer landskap, fantasifulle vesener og onde krefter. bra i denne typen film. Filmen baserer seg på en rekke noveller ført Det er åpentbart lagt veldig mye penger i i pennen av enn Edgar Rice Burroughs, han effektmakeriet. Men likevel ikke nok, et kre- som også skrev historiene om Tarzan. Vi snak- sent øye ser uansett at Mars-landskapene er ker tidlig science fiction, historiene om Carter dataanimerte. Bonusmateriellet kan for øvrig Den amerikanske forfatteren Edgar Rice inspirerte astronomen Carl Sagan som barn, avsløre at forbausende mange scener er skutt Burroughs er mest kjent som opphavsman- pluss en forfatter som Arthur C. Clarke. Den på «gammeldagsvis» med ekte skuespillere nen til Tarzan, men han laget også en sær- hadde stor innflytelse på senere science fic- og ekte kulisser, ikke dataanimerte. På Blu-ray deles fantasifull serie om livet på Mars. Fil- tion, alt fra Supermann og Lyn Gordon til Dune er bildet «heilt framifrå» og lyden er 7.1, gjevt matiseringen vil glede alle med et tøyelig og Star Wars. for oss som har høyttalere på alle kanter. sinn som setter pris på en skikkelig even- I likhet med Tolkien skapte Burroughs en Produsentene har gjort et mesterstykke i å tyrhistorie. omfattende eventyrverden med egne kulturer hente handling fra en rekke ulike noveller, inn og egne språk. Burroughs var inspirert av i én og samme film. Så er det da også blitt astronomen Percival Lowell, som var en ivrig tettpakket, ikkeno’ dødtid her! Filmen om (i virkeligheten er den rød) og at ikke hele forkjemper for at det fantes kanaler på Mars. John Carter er blitt omtalt som «Star Wars på gjengen etter hvert får kreft av den ultrafio- I filmen får vi flere henvisninger til at Mars har steroider». Og rett nok er her mange elemen- lette strålingen fra Solen. Men dagens kunn- hatt oseaner, vanningskanaler og at den nå er ter som vi kjenner igjen fra Star Wars-filmene. skap om disse tingene var neppe kjent da en døende verden. Det kan godt hende at filmen om John Carter bøkene ble skrevet. Tilgivelse herved utdelt. Noe av det som inspirerte folk som leste er inspirert av Star Wars, men manuset er Overflategravitasjonen på Mars er ca. 38 % Burroughs noveller, var de utrolig fantasifulle som sagt basert på historier som er flere tiår av Jordens. Det skulle gi John Carter, som flyr forsidetegningene, de fleste av J. Allen St. eldre enn Star Wars. Den første av disse rundt i underbuksa og ikke i en tung astro- John. Jeg har aldri lest novellene selv, men novellene, A Princess of Mars, utkom allerede nautdrakt, mulighet til å hoppe høyere og kan ikke skjønne annet enn at filmen er tro i 1912. Hundreårsjubileum, altså, neppe helt lengre enn på Jorden. Men ikke titalls og hun- mot de originale, visuelle uttrykkene. tilfeldig at filmen kom i år. dretalls meter da, ærede regissør! Gravitasjo- Over til saken, handlingen i filmen: Alt fore- nen gjør ham heller ikke generelt sterkere. går i hovedsak på planeten Barsoom (Mars). Astronomisk sett: Ha i mente at novellene Derfor tar filmen feil når den viser at han kan Vår helt, John Carter, er eks-soldat fra den om John Carter ble skrevet i en tid da Mars- kaste mye større stein enn på Jorden. Stein amerikanske borgerkrigen og søker nå etter hysteriet var omtrent på sitt største. Det er har heller ikke mindre strukturell styrke, f.eks. gull i Arizona, når han plutselig «overføres» til veldig mye av det som fremkommer i filmen, når han slåss mot den hvite apekatten og drar Mars. Vi følger hans første, nølende skritt i den som var «gjengs oppfatning» på begynnelsen løs en stor bit av en stein han er lenket til. lave gravitasjonen, der han møter en tilsynela- av 1900-tallet, både blant visse forskere og Alt dette tilgir vi selvsagt. Noen snarveier tende sivilisert rase som består av tre meter kanskje særlig i allmennheten. Det var virkelig må det tas i en eventyrfilm. Det som er ekstra høye grønne vesener med fire armer og hugg- sjarmerende å ha dette i mente da jeg så artig, er at menn og kvinner synes helt like- tenner. Etter hvert kommer han i kontakt med denne filmen. stilt. For eksempel finnes det soldater av de to krigende byene Zodanga og Helium, og I filmen fremstilles Mars med to måner på begge kjønn og begge slåss like herlig. Dog ikke minst den vakre prinsessen Dejah Thoris. himmelen. Dette er i tråd med både datidens vet jeg ikke om dette var en fremtidsvy hos En motvillig Carter hiver seg etter hvert med i og nåtidens kunnskap om Mars. I filmen antas herr Burroughs eller om dette er noe filmska- krigen – på den ene siden. månene å være runde og så store at overflate- perne har addert for å få filmen med i tråd Filmatiseringen vil ikke passe alle, men for trekk lett kan ses fra Mars-overflaten. Nå vet med vårt moderne samfunn. meg var den et etterlengtet avbrekk fra alle de vi at de er svært små og irregulære. Trond Erik Hillestad bunndårlige invasjonsfilmene som Hollywood Vår helt utsettes for en støvstorm. Og rett har pøst ut i årevis. En god gammeldags frem- nok: slike finnes. Men siden atmosfæren er så John Carter. Science fiction/eventyr/action. tidsfabel. En god historie i bånn, godt fortalt, tynn, har stormene minimal påvirkning på et Disney 2012. Varighet 2t 12m. Engelsk tale, mye sjarm, godt driv og ingen dødpunkter i menneske. Like faglig feil er det at vår helt og norsk undertekst. Aldersgrense 11 år. Pris ca. den over to timer lange filmen. Og det er vel alle andre skapninger kan puste uten proble- 180 kroner for Blu-ray og 130-160 for DVD i egentlig ingen vesentlige logiske brister her, til mer, at lyd bærer godt, at himmelen er blå Norge.

Astronomi 5/12 51 Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 13:23 Side 52

Møtekalender Informasjon om NAS

Nasjonal astronomi- Norsk Astronomisk Selskap konferanse i 2013 ble stiftet i 1938 og er landets nasjonale Norsk Astronomisk Selskap er sammen astronomiforening. med Tromsø Astronomiforening i gang NAS har til formål med å planlegge en nasjonal astronomi- å fremme interesse for konferanse i Tromsø helgen og spre kjennskap til astronomi. Fore- 1.-3. mars 2013. ningen har også til formål å støtte og motivere til lokal virksomhet. Konferansen vil by på gode foredrag Medlemskap i NAS koster kr. 350,- og fra spennende foredragsholdere, sosialt gir deg seks utgaver av Astronomi. Biblio- samvær og mulighet for observasjon tek og skoler som fyller en utlånsfunksjon av nordlys, samtidig som den markerer kan tegne abonnement til rabattert pris NAS' 75-årsjubileum. kr. 100,-. Tillegg for forsendelse til utlandet, kr. 50,- pr. seks utgaver. Mer informasjon og påmelding følger Du kan bli medlem, melde adressefor- senere. Sett av helgen allerede nå! andring eller avslutte abonnementet ved å kontakte vår Abonnementsservice, Planetariet i Tromsø. adresse side 2. Foto: Anne Bruvold NAS er en frivillig organisasjon. Les mer om medlemskap og aktiviteter i NAS på nett sidene våre, www.nas-veven.no

Stjernetreff Foreningens adresse Fredag 26.- søndag 28. oktober 2012 (OBS: Ny dato!): Årlig konferanse med rikt utvalg av Norsk Astronomisk Selskap, Postboks foredrag og aktiviteter, observasjoner og uformelt samvær. Mulighet for bevertning og over- 1029 Blindern, 0315 Oslo natting. Konferansen arrangeres av astronomi- og romfartsforeningen Deep Sky Exploration Org.nr. 987 629 533. og går av stabelen i Lågendalen nord for Larvik. For ytterligere informasjon og påmelding, sjekk http://www.dse.no/ NAS-styret 2012-2013 Leder: Jan Rypdal, Fundingrudveien 59, 1450 Nesoddtangen. [email protected], mob. 915 12 345 Nestleder: Tor Aslesen, Åsengt. 4b, 0480 Oslo. Mobil 416 66 273, [email protected], Kasserer: Steinar Moen, Tronstadvegen 30, 4645 Nodeland, [email protected], tlf. 38 18 46 26, mobil 909 40 088 Sekretær: Hans K. Aspenberg, Kirkeåsveien 2E, 1178 Oslo. [email protected] Tlf. 22 28 61 33, mob 971 86 261 Styremedlem: Morten Helgesen, Sande - Fagkonferanse om romvær og samfunnssikkerhet veien 26 M, 3184 Borre. Tlf. 412 69 22.-24. oktober 2012 arrangeres International Conference on Space Weather and Challenges 946. [email protected] for Modern Society i Oslo. Konferansen handler om mulige konsekvenser for vårt samfunn, Styremedlem: Trygve Gerhard Hanssen dersom Sola skulle sende et stort plasmautbrudd i retning Jorda. 1. vara: Lewis Houck, Risør [email protected] 2. vara: Erik Sundheim, Akebakke- skogen 81 B, 0490 Oslo. Mobil 920 22 Få Astronomi direkte i postkassen. Kun kr. 350,- for seks utgaver. Tegn abonnement på tlf. 46 486, [email protected] 94 10 00 (kl. 09.00-15.00) eller [email protected]. Spesialpris for biblioteker og 3. vara: Håkon Dahle, Oslo skoler kun kr. 100,- for seks utgaver. Addér kr. 50,- pr. år for forsendelse til utlandet. [email protected]

52 Astronomi 5/12 Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 13:23 Side 53

Stjernetrim

Sju kjappe Lett & vanskelig, ved Trond Erik Hillestad To av steinplanetene i Sol- Kalles iblant «Den lille Karlsvogna», selv om det ikke er noe eget systemet er omtrent like stjernebilde. Men kjært barn har mange navn – nevn minst tre navn store. Hvilke? eller betegnelser på dette objektet! SOLSYSTEMET

Hva heter stjernehimmelens største stjernebilde? STJERNEBILDER

I den greske mytologien er Kronos gud for jordbruket og den yngste av tolv titaner (den tilsvarende romerske

MYTOLOGI guden var Saturn). Hvem var Kronos' far?

Amatørastronom og æres- medlem i NAS. Jobbet lenge for å få sendt opp et terra-

HELT NORSK rium med romfergen. Hvem?

Det siste bemannede Apollo- Språkmektig? romskipet som landet på Månen hadde nummer …? Hvilke ord skal vi fram til – alle i astronomiens verden? ROMFART 1. Vi begynner mykt. Oversatt fra gresk til norsk betyr ordet «vandre- stjerne». Dét ordet er jo lettere gresk for oss, så på norsk pleier vi å bruke Norsk Astronomisk Selskap … vel, det greske ordet(!) Som er hva? utga tidligere et blad som i 2. Islendingene importerer ikke fremmedord i rakettfart. Hva er deres ord 1990 skiftet navn til Astro- for «komet», direkte oversatt til norsk? KULTUR nomi. Hva het bladet? 3. Det latinske uttrykket betyr direkte oversatt til norsk «dårlig stjerne». Dét gir jo ikke særlig mening på vårt eget språk, men på engelsk gir ordet så absolutt mening. Hvilket engelsk ord? I hvilket år ble hunden 4. Når ﬁnske amatørastronomer snakker om kuu, tenker de ikke på Lajka skutt opp i rommet? ﬁrbeinte skapninger som gir oss melkesjokolade, men derimot på?

HISTORIE 5. Ordet «månesyke» eller «månegal» er lite brukt på norsk. Men på

Svar ﬁnner du på neste side

Veldig visuelt Foto: Carsten A. Arnholm

1. Hva kalles denne (ekstrautstyr til teleskop)? 2. Hva kalles et slikt mørkt område på Solen? 3. En vrien nøtt! Hvilke to himmelobjekter?

Astronomi 5/12 53 Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 13:23 Side 54

Stjernesvar Møtekalender

SJU KJAPPE ulykkesforfulgt person Hammerfest Astronomiforening SOLSYSTEMET: Venus og Jorden. er en person som er født har møter på torsdager nær fullmåne på Hammerfest Venus har en ekvatordiameter på 12 under en dårlig stjerne. bibliotek. Sjekk http://www.hammerfestastronomi.org 104 km og Jorden 12 756 km. 4. Månen. STJERNEBILDER: Vannslangen (Hydra 5. Lunatic. Tromsø Astronomiforening på latin). Stjernebildet har et areal på Møtested: Nordlysobservatoriet (adresse Prestvannv. 38). hele 1303 kvadratgrader. Arealet på et VELDIG VISUELT 9. oktober kl. 19.00: Medlemsmøte. stjernebilde måles i kvadratgrader, og 1. Diagonal, iblant også kalt stjernedia- 13. november kl. 19.00: Steinar Thorvaldsen forteller om selve stjernefiguren utgjør bare en del gonal. Den inneholder et speil som astronomi i Danmark etter ett års opphold i vårt naboland. av hele «landområdet». Det er Den sender lyset typisk i 90° eller 45° vin- 2. desember kl. 12-16: Astronomidag på Nordnorsk internasjonale astronomiske union som kel i forhold til den opprinnelige ret- vitensenter, Hansine Hansens veg 17. Om det blir klarvær fastsetter grensene mellom stjernebil- ningen. Diagonalen gir et mer behage- utvider vi til kl. 17 for å kikke i teleskop. Inngangsbillett. denes areal. lig innsyn når du sikter f.eks. et 1.-3. mars 2013: Nasjonal astronomikonferanse. Arr.: MYTOLOGI: Uranus. linseteleskop høyt på himmelen. Tromsø Astronomiforening og Norsk Astronomisk Selskap. HELT NORSK: 2. Solflekk. Sjekk http://traf-astro.net/index.php/aktivitetsliste Rune Solberg 3. Det er nesten urealt av oss å pre- (bildet), ildsjel sentere et slikt bilde, siden vi ikke gi Bodø Astronomiforening og i mange år noe som helst av tilleggsopplysninger, Sjekk http://www.astronomi.no/nas/bodo/ leder av astro- f.eks. hvor og når bildet ble tatt. Så i nomi- og rom- prinsippet kan dette vise ganske mye Trondheim Astronomiske Forening fartsfore- rart. Men det går faktisk an å inn- Møtested: Auditorium R5 i Realfagsbygget, Gløshaugen. ningen Deep snevre mulighetene: For det første har Det serveres kaffe og kaker etter foredragene. Sky Explora- det store objektet en tydelig diameter, Mandag 1/10 kl. 18-20: Universets tidlige utvikling, tion. og siden det også er skarpt og lite v/ professor Øyvind Grøn, HiO ROMFART: Apollo 17. påvirket av lufturo, kan det bare være Torsdag 1/11 kl. 19-21: Destinasjon Saturn, v/Tom KULTUR: AmatørAstronomen. snakk om Solen eller Månen. I dette til- Reidar Henriksen, TAF. HISTORIE: Lajka ble skutt opp fra Sov- fellet ser vi også stjerner på bildet, så Onsdag 5/12 kl. 19-21: TAF spørretime. Medlemmene jetunionen den 3. november 1957, og da må det være fullmånen. De fleste kan stille spørsmål om astronomirelaterte emner. kan således markere seg for 55-årsju- får vel også inntrykk av at bildet er tatt Sjekk http://www.taf-astro.no/ bileum i høst. Laika ble det aller første med telelinse. Dermed blir feltet lite og pattedyr i bane rundt Jorden. færre stjerner kommer med, noe som Bergen Astronomiske Forening gjør det ekstra vanskelig å fastslå hvor Møtested: Nansensenteret (NERSC), Thormøhlensgt. 47 FOTOGRAFIET på himmelen bildet er tatt. Vi ser riktig- (like ved vitensenteret VilVite), om ikke annet angitt. Pleiadene, Syvstjernen, De syv søstre, nok at Månen er nær horisonten, men 26. september kl 19:00: Venus-passasjen. Bilder og film, M45, Messier 45. For øvrig Subaru på det hjelper oss forholdsvis lite. Men vi historisk tilbakeblikk og vitenskapelig betydning. japansk. Dette er en åpen stjernehop i ser at det stjerneliknende objektet over 20. oktober kl 19:30: Observasjonskveld. Vi møtes på Tyren som lett kan ses uten teleskop. Månen er ganske lyssterkt, og da har Fanafjellet v/Fanasæter og parkeringsplass. Vi i styret stil- Ifølge gresk mytologi var Pleiadene de vi ikke så mange muligheter. Det må ler med teleskoper, men ta gjerne med ditt eget teleskop. syv døtrene til titanen Atlas og hav- enten være en planet eller en lyssterk Værforbehold – følg med på web og epost. nymfen Pleione. På Mikkel Steines stjerne som ligger nær den banen 7. november kl 19:00: Tema: Generell relativitet. Deep Sky Browser (messier45.com) Månen følger over stjernehimmelen. Vi Sjekk http://www.bergenastro.org/program.html finner vi også mer sjeldne betegnelser, ser også at objektet er tydelig rødt, og som Cr 22, Melotte 22, OCL 421, Lund da blir mulighetene enda færre: Enten Haugaland Astronomiske Forening 117 og C 0344+239. planeten Mars eller en av stjernene har temamøter på Hemmingstad Bydelshus (Spannave- Aldebaran eller Antares. Fasiten er at – gen 135 i Haugesund) og spontane observasjoner rundt i SPRÅKMEKTIG? taramtaramtei og fanfare til alle som distriktet. Ved bra forhold kan foredrag bli avlyst til fordel 1. Planet. I oldtiden regnet man for klarte det – bildet viser fullmånen og for observasjoner – ring Tore, 916 38 007. øvrig ofte med Solen og Månen som stjernen Antares, som for øvrig bare er Tirsdag 18/9 kl. 18.30-22: Møte og astrokurs vandrestjerner. synlig fra Sør-Norge. Det er tatt 21. Tirsdag 30/10 kl. 18.30-22: Møte, astrokurs 2. Halastjarna eller hàrstjarna (altså mai 2008 og objektene står omtrent i Tirsdag 27/11 kl. 18.30-22: Møte, astrokurs halestjerne eller hårstjerne). Navnet sør, så fullmånen er strengt tatt verken Sjekk http://haugaland-astronomi.no/ komet stammer for øvrig fra det i oppgang eller nedgang, det er rett og greske kométes, som betyr langhåret. slett en lav sommerfullmåne. Fotogra- Stavanger Astronomiske Forening 3. Disaster (ulykke, katastrofe). fert med 200 mm telelinse. har møter på Byhaugen på onsdager med start kl. 19.30 Den latinske opprinnelsen er at en hvis ikke noe annet er bestemt. Åpent hver onsdag hele

54 Astronomi 5/12 Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 13:23 Side 55

Lokale astroforeninger

Oversikt over astronomiforeninger og kontakt - året gjennom, foredrag en gang hver måned. bevertning og overnatting. personer. Foreningene har ulikt aktivitetsnivå. 26. september kl. 19.30: Medlemsmøte. 9.-20. november: DSE Ekspedisjon går til De er frittstående og ikke underlagt Norsk 24. oktober kl. 19.30: Vi møtes i planetariet Australia og New Zealand for bl.a. å se den Astronomisk Selskap. i Sandnes. Byhaugen stengt denne kvelden. totale solformørkelsen 14. november. 21. november kl. 19.30: Gresk mytologi: 9. november (reserve 10.): Observasjons- Hammerfest: v/ Ernst Olav Aune, Persevs, v/Harald Narvesen. kveld på NOVA http://www.hammerfestastronomi.org Tromsø: v/Steinar Thorvaldsen, mobil 955 53 12. desember kl. 19.30: Julemøte. November: Medlemsmøte med foredrag. 130, http://traf-astro.net/ Sjekk http://www.ux.uis.no/saf/safmedl.htm Fredag 7. desember kl. 19: Juleavslutning Andøya: v/ Harald Fodstad. Tlf. 76 14 65 48 14. desember (reserve 15.): Observasjons- Astronomiforeningen ved Andøy vgs: Astronomiforeningen i Agder kveld på NOVA v/ Hugo Larsen. Tlf. 913 99 879 Alle møtene ﬁnner sted i klubbhuset vårt på Sjekk http://www.dse.no/index.php/program- Vesterålen: Ikke aktiv. Kontakt Møvig fort utenfor Kristiansand. I tillegg kom- for-hosten-2012 [email protected], mobil 918 62 427 Bodø: v/ Vigdis Thorstensen og Eivind Nilsen. mer «Astro-cafe»-kveldene, ta kontakt. http://www.astro.uio.no/nas/bodo Tirsdag 25/9 kl. 19: Store teleskoper i Chile Kongsberg Mosjøen: v/ Knut Tverå, mob. 900 11 404, + observasjonskvelder i Atacama-ørkenen, Medlemsmøte andre mandag i måneden, [email protected], http://www.trollvar.no/ v/Lewis Houck samt observasjonskvelder. Kontakt Ingolv ipub/pages/astronomi.php Tirsdag 23/10 kl. 19: Hvordan bedrive syste- Olsen, tlf. priv. 32 73 45 02 (kveld) eller Trondheim: v/ Birger Andresen og Terje matisk observasjon og utarbeide egne obser- Tom Ovastrøm, tlf. 32 72 47 36 (kveld). Bjerkgård. http://www.taf-astro.no Gal-Aksen, Autronica Astronomiske Forening, versasjonskvelder, v/Trygve Lindersen [email protected] Tirsdag 20/11 kl. 19: Russisk romfart, Østfold Astronomiforening Ålesund: v/ Thorbjørn Myhre. v/Tor Gunnar Kvarstein har observasjonsmøter i Råde-observatoriet Tlf. priv. 70 14 10 18 Sjekk http://astroiagder.blogspot.no/ (nymåne), ta gjerne med eget teleskop, pluss Nordmøre: v/ Magnar Fjørtoft. Tlf. 71 53 11 medlemsmøter. 20, http://www.astroweb.no Kragerø Astronomiske Forening Sjekk http://www.ostfoldastro.com/ Ørsta-Volda: v/ Lars Børge Rebbestad. Observasjoner tas på sparket ved klarvær, Tlf. 70 06 11 44 Sogn og Fjordane: http://www.astronett.com mob. 909 16 186 el. [email protected]. Oslo Amatørastronomers Forening Bergen: v/ Roar Inge Hansen, tlf. 971 67 260, Normalt er Øvre Baann observasjonssted. Møtested er hos Norman ASA på Lysaker. http://www.bergenastro.org http://sites.google.com/site/krageroastro/ Observasjonskvelder holdes på Bysætermo- Haugaland: v/ Tore Bjørnsen. sen på torsdager. Ring først til kontaktperson http://www.haugaland-astronomi.no Grenland og Omegn Astro. Forening Peter Telle, tlf. 419 05 166. Stavanger: v/ Terje Holte. www.ux.uis.no/saf har møter på Grenland Kristne skole (gamle Sjekk http://www.oafweb.org/moter.html Agder: v/ Arne Martin Kristiansen, tlf. 920 31 306, [email protected], Strømdal skole), Gulsetvn. 81, Skien. Vi bru- http://astroiagder.blogspot.com/ ker kafeen i det nyeste bygget. Inngang fra Hadeland Astronomiforening Kragerø: v/ Jan-Åge Pedersen. sportsplassen på baksiden. Pris 50 kr som Medlemsmøter holdes normalt på Sol - http://www.krageroastro.org dekker leie av lokale samt lett bevertning. På observatoriet på Harestua. Grenland: v/ Jon Inge Hanger, tlf. 906 15 126 møtene avtaler vi noen observasjonskvelder; Sjekk http://hadeland-astro.net/ http://www.grenlandastronomi.no enten ute på Observatoriet, Vestre Gulset Kongsberg: v/ Ingolv Olsen. [email protected] eller Svanstul. Gjøvik og Toten Astronomiske Forening Vestfold: Tlf. 33 46 14 46. http://www.dse.no 2. oktober kl. 19: Høstens objekter, Møtene holdes i observatoriet på Hågår, Eina. Vestfold: v/ Tore Rolf Lund. v/Alexander. Husk godt med klær og godt fottøy. Ta med http://natursenter.com 6. november kl. 19: Høstens fotojakt, venner og bekjente! Velkommen! Østfold: v/Kjell Anders Lier. v/Kristian Aas. Sjekk http://gotaf.no/ http://ostfoldastro.com 4. desember kl. 19: Fototur v/Bjørn Roheim. Oslo: v/ Stig Foss. http://www.oafweb.org Romerike: v/[email protected] Sjekk http://grenlandastronomi.no/ Hamar og Omegn Astronomiforening Hadeland: v/ Inge Lars Birkeli og Anne Marit Medlemsmøter avholdes normalt kl. 19.30- E. Prest hagen. www.hadeland-astro.net Vestfold / Deep Sky Exploration 22.30 på Observatoriet (Hamar Katedral- Gjøvik og Toten: http://www.gotaf.net har møter med foredrag og Åpent hus på skole). Lillehammer: v/ tormod-sten.palmesen@ ulike steder i fylket, samt turer til observato- Sjekk http://www.hoaf.no/aktiviteter/ broadpark.no, tlf. 920 58 539 riet NOVA i indre Vestfold. Hamar og Omegn: v/Eirik Mikkelsen. 12. oktober (reserve 13.): Observasjonskveld http://www.hoaf.no, [email protected] Romedal: v/ Jan-Erik Myra. Tlf. 62 58 35 18 på NOVA Astronomis møtekalender går i trykken lenge Fredag 26.- søndag 28. oktober: Stjerne- før mange av disse arrangementene går av Norsk Astronautisk Forening: treff (OBS: Ny dato!). Årlig konferanse med stabelen. Vi anbefaler at du dobbeltsjekker www.romfart.no rikt utvalg av foredrag og aktiviteter, observa- med den aktuelle arrangøren, i tilfelle CV-Helios Network: Nettverk for solobserva- sjoner og uformelt samvær. Mulighet for endringer. sjoner, v/Kjell Inge Malde: www.cv-helios.net

Astronomi 5/12 55 Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 13:23 Side 56

AstroGALLERI

Venus-passasjen 6. juni 2012

Venus-passasjen gir vi selvfølgelig ikke slipp på ennå. Tryggve Dyrvik fra Nordfjordeid slet med drivende skyer, men ﬁkk iallfall en knippe bilder. Bildet til venstre er tatt med telelinse kl. 05.56.43 norsk sommertid 1/160 s. Det store i midten er tatt i primærfokus med et ETX 90 teleskop uten solﬁlter, kl. 06.47.30 ved ISO 100 og 1/5000 s. Samme data for bildet til høyre, men det ble tatt litt senere og Venus er litt lengre ut på solranden.

Tredje kontakt, tidspunktet da Venus først «traff» solskiven på vei ut, er foreviget i all enkelthet av Øyvind Kristiansen. Metode: kompaktkamera og en håndholdt konvolutt der bildet fra et Orion 90 mm linseteleskop ble projisert.

56 Astronomi 5/12 Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 13:24 Side 57

Det var mye nordlys over Trøndelag sist vinter og nå står sesongen igjen for døren – hvem tar de beste bildene? Laffen Jensen fra Stjørdal var ute 14. februar 2012 og ﬁkk dette blinkskuddet, som også viser Andromedagalaksen, den største galaksen i Den lokale galaksehopen og den nærmeste store naboen til Melkeveien.

Oriontåken på vei. Etter en ﬂere måneders gjemsel i sollyset, går vi nå inn i en årstid der vi atter kan glede oss over Oriontåken (M42). Nå i høst bare på morgenen, i desember hele natten, og i mars kun på kvelden. Rune Chr. Bjerregaard fra Oslo tok dette bildet den 27. desember 2011 under gode forhold. Selv om M42 er et ﬂott objekt å eksponere på denne tiden av året, er det ikke spesielt enkelt. Blant annet er det store forskjeller mellom de lyse og de litt svakere områdene i tåken, noe som skaper utfordringer for fotografen. Selve tåken har en lysstyrke på 4,0 og er lett synlig i teleskopet. Bildet ble tatt med et Olympus E-510 digital - kamera ved blender f/6,3. Eksp.tid 13 minutter ved ISO 800.

Astronomi 5/12 57 Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 13:24 Side 58

AstroGALLERI

Kjenner du deg igjen? Bildet er et utsnitt av stjernebildet Orion, her fotografert på morgenhimmelen i november 2006 av Ole-Jonny Kinn fra Oslo. De tre Dobbel dose Venus og Jupiter. Ronny Hjelland fra Bergen tok dette flotte bildet stjernene som utgjør Orions belte er på kvelden 23. mars 2012. Han var egentlig ute og speidet etter den rekordlille ny - avmerket. Månen lyser oppe til venstre månen, men rakk ikke å ta bilde av månesigden før den forsvant under horisonten. (utenfor bildet), mens et fly / en satellitt Istedet ble han oppmerksom på de to planetene som speilet seg så fint i vannet passerer omtrent tvers over bildet. foran ham. Stemningsbildet viser Venus (øverst) og Jupiter (nederst) som speiler Nikon D70 digitalkamera, 100 mm seg i Storavannet i Bergen. Bildet er tatt med Canon 550D kamera. objektiv f/5,6, eksponering 324 s.

58 Astronomi 5/12 Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 13:24 Side 59

Månen foran Jupiter. Utpå morgenen den 15. juli 2012 passerte Månen kloss inntil Jupiter. Sett fra f.eks. Oslo var det under én Jupiter-diameter som skilte de to. Marius Sollerud fra Oslo reiste utenlands og tok disse bildene fra Käm- persvik, syd for Grebbestad i Sverige. Sett her- fra okkulterte Månen en veldig liten del av Jupi- ter. Tatt med Olympus E-5 digitalkamera og 50-200 zoom innstilt på 200 mm brennvidde, samt 1,4x teleconverter. Til høyre ser vi et for- størret utsnitt av hvert bilde.

Vil du ha bildet ditt på trykk i Astrogalleriet? Send en e-post med bildet og en kort beskrivelse til Hans K. Aspenberg

Ikke akkurat Jupiter. Men kanskje en ekstra solar planet eller en brun dverg? Slett ikke, forklaringen er selvsagt mye mer nærliggende: Lewis Houck fra Risør tok dette artige bildet av Solen gjennom lette skyer, med et helt enkelt og håndholdt kompaktkamera (Fuji Finepix 10), gjennom et Orion 10 cm teleskop av Schmidt-Cassegrain-typen + solﬁlter. Også enkelt utstyr kan gi stemningsfulle bilder, det har vi sett tall- rike eksempler på i denne spalten. Dessuten er det lov å «herje» litt med dem i Photoshop.

Astronomi 5/12 59 Astronomi_2012_5 lenka_Astronomi_2012_5.qxd 31.08.12 13:24 Side 60

En galakse med paraply

Amatørastronomen R. Jay GaBany har i flere år samarbeidet teleskopet, som imidlertid bare fotograferte i smale områder med profesjonelle astronomer med mål å lete etter restene av fargespekteret. Derfor brukte Jay sitt eget bilde til å «far- etter dverggalakser som er blitt slukt av store spiralgalakser. gelegge» Subaru-bildet slik at det fikk naturlige farger. Selv Paraply-galaksen, NGC 4651, er et slikt eksempel. «Måne- om Subaru kun eksponerte i fem minutter, har det så stor sigden» som synes i enden av «paraplyskaftet», over spiral- lyssamlende evne at det kunne avsløre svært imponerende galaksen, var trolig en gang sentrum i en dverggalakse som detaljer i bildet. Slike bilder er til stor nytte for fagastronomer ble brutt i stykker av tidevannskreftene fra den store galak- som forsker på dverggalakser. sen for flere milliarder år siden. Foto: Aaron J. Romanowsky (UCSC), Jacob A. Arnold Jay hadde fra før et fargebilde av galaksen som han hadde (UCSC), Dr. David Martínez-Delgado (MPIA), R. Jay GaBany tatt med sitt eget 50 cm teleskop. Deretter fikk han overtalt (Blackbird Observatory), National Astronomical Observatory noen kolleger til å ta bilder med det 8,2 meter store Subaru- of Japan (NAOJ), m.fl.