Kopi fra DBC Webarkiv

Kopi af:

Veien til Komintern : Martin Tranmæl og det internasjonale spørsmål i norsk arbeiderbevegelse 1914-1919

Dette materiale er lagret i henhold til aftale mellem DBC og udgiveren. www.dbc.dk e-mail: [email protected] 75 VELFÆRD, DEMOKRATI OG ARBEJDE I DET MODERNE NORDEN

Arbejderhistorie bringer i løbet af 2008 bidrag fra foredragsholderne på forskningsseminaret med oven- stående titel afholdt på Arbejder- museet den 20. september 2007 i anledning af Niels Finn Christian- sens 70-års fødselsdag. Niels Finn Christiansen 76 ARBEJDERHISTORIE NR. 3 2008

VEIEN TIL Martin Tranmæl var en sentral leder- skikkelse i norsk arbeiderbevegelse i over to mannsaldre – forut for 1918 som opposisjons- KOMINTERN leder, gjennom hele mellomkrigstiden som Arbeiderpartiets reelle politiske leder og i etterkrigstiden som en sentral politisk bak- Martin Tranmæl og spiller eller grå eminense i partiledelsen. Han var medlem av Arbeiderpartiets landsstyre fra det internasjonale 1906 og av sentralstyret fra 1918 og helt fram spørsmål i norsk til 1963. I det meste av perioden var han også medlem av LOs sekretariat og av samarbeids- arbeiderbevegelse komiteen mellom Arbeiderpartiet og LO.1 Han utøvde sitt lederskap dels gjennom de 1914-1919 formelle organene han deltok i, dels gjennom stillingen som redaktør av partiets hovedor- gan, Arbeiderbladet, og dels gjennom person- Af Jorunn Bjørgum lig påvirkning på partiformennene og , begge rekruttert av Tranmæl til partiledelsen i 1923. Så hvordan kunne det ha seg at denne sentrale sosialdemokraten i 1919 gikk inn for at Arbeiderpartiet skulle melde seg inn i Le- nins nye kommunistiske internasjonale? Ut- gangspunktet var den såkalte radikaliseringen av norsk arbeiderbevegelse før og under første verdenskrig, da Tranmæl stod i spissen for en opposisjon, den nye retning, som erobret led- elsen av Arbeiderpartiet på landsmøtet i 1918 og fikk vedtatt sin parole om revolusjonær masseaksjon som partiets nye politiske stra- tegi.2 Tranmæl ble ny partisekretær og hans nære venn og politiske medarbeider Kyrre Grepp, ny partiformann. Hvordan dette maktskiftet kan forklares, har vært et sentralt spørsmål i norsk historie- forskning gjennom mange år.3 Hvorfor det også resulterte i oppbrudd fra den gamle In- Hvordan kan vi forklare at Martin ternasjonalen og tilslutning til Komintern, har derimot ikke i særlig grad vært tatt opp. Be- Tranmæl i 1919 gikk inn for at Det slutningen tas nærmest for gitt, som en natur- norske Arbeiderparti skulle bryte lig følge av lederskiftet. Hvilke nærmere opp- opp fra den gamle sosialistiske 2. fatninger og vurderinger som gjorde seg Internasjonale og i stedet slutte gjeldende i den nye partiledelsen og begrunn- seg til Komintern? Det er hoved- et innmeldingen, har ikke blitt drøftet. Det er problemstillingen i denne artikke- det jeg skal gjøre i det følgende, med fokus len. på Martin Tranmæl og hans politiske utvik- VEJEN TIL KOMINTERN 77 ling i det internasjonale spørsmål de foregå- presentanters plikt […] gjennem en enhetlig ende år. aksjon å gjøre alt som står i deres makt for å hindre krigen”. Skulle krigen likevel bryte ut, Opprinnelig var Martin Tranmæl (f. 1879) var det “deres plikt å gripe inn for å få den til bondesønn, ble bygningsarbeider (maler- snarlig å ophøre og av alle krefter utnytte den svenn), fagforeningsaktivist, sosialistagitator økonomiske og politiske krisen, som krigen og journalist. I 1899 var han med på å starte fremskaper, til å reise folkets brede lag og på- arbeideravisen Ny Tid i Trondhjem, og i 1913 skynde kapitalismens fall”.5 Poenget var altså ble han valgt til redaktør her etter en kamp- at den internasjonale sosialistbevegelsen, In- votering i det lokale partilaget. Ny Tid kom ternasjonalen, hadde forpliktet seg til å gå til deretter til å utgjøre mye av en agitatorisk og aksjon for å hindre krigsutbrudd og at en slik organisatorisk base for den nye retning. Blant folkeoppstand, jfr. formuleringen “reise folk- annet stod avisen sentralt under den videre or- ets brede lag”, ikke bare ville være en kamp ganiseringen av en opposisjon innenfor fagbe- mot krigen, men også en kamp for et nytt vegelsen, den såkalte Fagopposisjonen av samfunn, for “kapitalismens fall”. 1911, som Tranmæl også hadde tatt initiativet Dette 1907-vedtaket ble stadfestet på Inter- til.3a nasjonalens neste kongresser i København Fagopposisjonens program var, som det 1910 og Basel 1912. I Basel diskutert man het, å revolusjonere fagbevegelsen, gjøre den dessuten et forslag om å utlyse generalstreik i innstilt på og i stand til å gjennomføre både en tilfelle krigsutbrudd, men etter intens debatt mer offensiv faglig politikk og revolusjonær ble forslaget utsatt til en planlagt kongress i masseaksjon som politisk eller sosialistisk Wien 1914, en kongress som så ble avlyst på strategi. Fagopposisjonen samarbeidet nært grunn av krigsutbruddet 3. august. med Norges Socialdemokratiske Ungdomsfor- Trass i Internasjonalens mange debatter og bund, dvs. Arbeiderpartiets ungdomsorganisa- vedtak, ble som kjent ingen arbeideraksjoner sjon, og de to utgjorde i fellesskap den nye satt i gang som reaksjon på krigsutbruddet i retning. En rekke aktivister, blant dem Tran- 1914. Internasjonalen var taus og de fleste mæl selv, gikk igjen i begge organisasjoner og sosialdemokratiene inngikk borgfred med sine virket altså i både parti og fagbevegelse. respektive lands regimer. Storparten av de Denne koalisjonen mellom partiets ungdoms- sosialdemokratiske representantene stemte for bevegelse og opposisjonen i fagbevegelsen krigsbevilgningene i de forskjellige nasjonal- var en enestående konstruksjon i et interna- forsamlingene, støttet sine regjeringers krigs- sjonalt perspektiv.4 Etter min oppfatning ut- politikk og gikk til dels inn i nasjonale sam- gjør den også en vesentlig del av forklaringen lingsregjeringer, stikk i strid med den tradi- på makt- og lederskiftet i 1918 og dermed in- sjonelle motstand innen Internasjonalen mot direkte også på Arbeiderpartiets tilslutning til “ministersosialisme”. Komintern i 1919. Denne utviklingen vakte imidlertid sterk Men med i forklaringen på at Tranmæl i reaksjon blant store deler av medlemmene, 1919 gikk inn for Komintern-medlemskapet, ikke minst innen de sosialdemokratiske ung- hører ikke minst erfaringene med og vurder- domsorganisasjonene, og den bidro sterkt til ingene av den internasjonale sosialistbeveg- at det ble organisert opposisjonsgrupper såvel elsens utvikling og den gamle 2. Internasjon- innen Internasjonalen som i mange av de sosi- alens politikk under krigen. Forut for 1914 aldemokratiske partiene. I løpet av krigsårene hadde samtlige av Internasjonalens kongresser tilspisset motsetningene seg, resulterte i flere stått i antimilitarismens tegn og hatt kamp mot partisplittelser og altså i at det ble opprettet en krigen som et gjennomgående hovedtema. I ny internasjonale i 1919. Det er Martin Tran- Stuttgart 1907 var det blitt vedtatt at det var mæls plass i dette bildet vi skal ta for oss i det “arbeiderklassen og dens parlamentariske re- følgende. 78 ARBEJDERHISTORIE NR. 3 2008

Krigsutbruddet i 1914 sosialistpartiet alt i september 1914. Den Ved krigsutbruddet i 1914 hadde Tranmæl munnet ut i en oppfordring til de nordiske store forhåpninger om aksjoner fra den tyske lands sosialdemokratier om å “avholde en arbeiderbevegelsen. Da meldingene kom om konferanse for at gjenoprette Internationalens at det tyske sosialdemokratiet tvert imot forbindelser”.9 Da de franske og britiske parti- hadde inngått borgfred med keiserregimet og er nektet å møte tyskerne før disse hadde for- stemt for krigsbevilgningene, hadde Tranmæl dømt det tyske angrepet på Belgia, ble en vanskelig for å tro det. Han ga likevel ikke konferanseinvitasjon innskrenket til de nøy- opp håpet. “Endnu kan der dog bli tale om en trale lands partier. Samtidig ble imidlertid reisning av arbeiderklassen før krigen er slut, spørsmålet om årsaken til krigen og sosialde- og det hænder for øvrig at selve krigen virker mokratienes holdning til krigspolitikken, tatt revolutionerende”, skrev han blant annet.6 av dagsordenen. Dette ble for tannløst for det Dermed hadde han slått an tonen for et gjen- spanske, italienske og sveitsiske partiet, som nomgangstema de neste årene. dermed avslo å delta. Konferansen ble likevel Høsten 1914 og våren 1915 fulgte Tranmæl gjennomført i København i januar 1915. ivrig med i framveksten av en opposisjon i det Hovedresultatet var å opprette en hollandsk- tyske sosialdemokratiet. Ungdomsforbunds- skandinavisk komité og vedta en nokså in- leder og riksdagsmedlem Karl Liebknecht var tetsigende resolusjon. den store helt. Tranmæl var begeistret da Tranmæls kommentar var bitende.10 Han så Liebknecht og tre andre brøt partidisiplinen det som “noget umotivert” å innby til konfer- og stemte mot krigsbevilgningene i desember anse uten å ha noe nytt å foreslå, som for ek- 1914. Og han jublet da Liebknecht deretter sempel “boykot av de krigførende lande med tok til orde for en internasjonal aksjon mot særlig sigte paa at ramme Tyskland og Øster- krigen, erklærte Internasjonalen for død, fore- rike-Ungarn”, og det hadde vært “fjernt fra de slo å opprette en ny og dessuten oppfordret til mænd som har hat med forberedelserne at slutt på borgfreden og til klassekamp mot gjøre”. De hadde vært “saa nervøs for ikke at krigen.7 Tranmæl fulgte senere opp med å la krænke nøitraliteten paa noget omraade”, at de trykke Liebknechts kampfelle Rosa Luxem- ikke hadde våget å si “et eneste kraftig ord”. burgs fordømmelse både av Internasjonalen Tranmæl trodde ikke denne konferansen og av det tyske sosialdemokrati.8 ville ha “nogen betydning for krigens avslut- Samtidig som Tranmæl støttet Liebknecht ning eller det endelige oppgjør” og Luxemburg, nedtonet han de motsetning- ene som fantes innen den fremvoksende op- “Den forbryderske kapitalisme og militarisme posisjonen i det tyske sosialdemokrati, dvs. lar sig ikke stanse ved en del pene resolutioner. motsetninger mellom Liebknechts venstrefløy Der maa staa magt bak kravene. Men denne (den senere Spartakus-gruppen) på den ene magt, som ligger i massernes direkte aktion, vil siden og det såkalte sentrum på den andre. ikke en saa ‘nøitral’ og revisionistisk forsamling Hovedsaken er likevel at Tranmæl fullt ut som Kjøbenhavnerkonferancen være med at or- sluttet opp om den samlede tyske partiopposi- ganisere eller utnytte i politisk øiemed. Derfor er sjonens kritikk av den sosialdemokratiske dens resultat nødt til at bli negativt.” krigspolitikken og derigjennom også av Inter- nasjonalen. Dette kom enda tydeligere til ut- Kjerneordet her er “massernes direkte aktion”. trykk i forbindelse med Tranmæls holdning til Det var det som var den nye retning og Tran- de initiativene som etter hvert ble tatt til ak- mæls politiske hovedløsen i disse årene, og sjon mot krigen også i andre deler av den in- det var også i det han så muligheten til kamp ternasjonale sosialistbevegelsen. mot krigen. Og poenget hans var at ledernes Det første initiativet var en konferanse i hovedoppgave måtte være å utløse denne Lugano mellom det sveitsiske og italienske masseaksjonen, “massernes direkte aktion”. VEJEN TIL KOMINTERN 79

I 1911 tog Martin Tranmæl initiativ til at danne en faglig opposition inden for Landsorganisasjonen i Norge. Fagopposisjonen blev formelt stiftet på en landskonference i Trondhjem i december 1913, hvorfra billedet stammer. Tranmæl sidder i forreste række midt for. (Foto: Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek)

I det tannløse opplegget for København- initiativ. Det var en internasjonal sosialistisk konferansen så han da også grunnen til at de ungdomskonferanse i Bern i april 1915. Kon- sveitsiske, italienske og amerikanske partiene feransen var innkalt av de sveitsiske og itali- hadde uteblitt, “partier som fremfor alt burde enske ungdomsforbundene på oppfordring fra ha vært representert hvis konferancen skulde de skandinaviske.11 Her møttes fjorten deleg- ha nogen betydning”. – For øvrig så han det ater fra ni land. Tranmæl fulgte konferansen manglende oppmøtet som en funksjon av den på nært hold gjennom svære rapporter i Ny politiske grunnholdning hos arrangørene: Tid fra det norske ungdomsforbundets repre- sentant på konferansen. Konferansen vedtok å “De revisionistiske socialister som hadde med virke for å få slutt på krigen og fordømte forberedelsen av konferancen, mænd som Tro- borgfredspolitikken til flertallssosialistene; elstra, Stauning og Branting skulde heller ikke lojalitet mot klassen måtte gå foran lojalitet indgi andre landes socialister synderlig tro paa mot nasjonen, het det i et enstemmig vedtak – utbyttet av et slikt møte. Man vilde vanskelig etter at et forslag fra Lenin og en bolsjevikisk komme ut over de vage talemaaters stadium.” venstrefløy hadde blitt forkastet mot bare tre stemmer. Skuffelsen over København-konferansen ble For øvrig valgte ungdomskonferansen et imidlertid oppveid av et annet internasjonalt nytt ungdomsbyrå og opprettet et internasjo- 80 ARBEJDERHISTORIE NR. 3 2008 nalt tidsskrift, “Jugendinternationale”. Der ble “Vi haaber og tror paa en ny internationale med Lenin, Sinovjev og Liebknecht blant de leden- sterkere revolutionær politik og en klarere klas- de bidragsyterne. Artiklene deres gav spaltene sekamp. Og hvis vi ikke kan vinde det gamle en revolusjonær klang, og det forklarer mye parti for den nye politik, maa vi bygge op en av styrken til den revolusjonære gjæringen i helt ny internationale. Vi hilser Det norske Ar- den sosialistiske ungdomsbevegelsen i disse beiderparti som en fremtrædende, en glimrende årene, har det blitt sagt.12 Dermed var skapt en sten i den nye bygning.” ramme for internasjonal opptreden og disku- sjon, en ramme som bidro til at det var den Alexandra Kollontaj utdypet synspunktene sosialistiske ungdomsinternasjonalens “kadre” sine i et offentlig foredrag som Tranmæl or- som kom til å utgjøre en avgjørende del av ganiserte og lot trykke i Ny Tid.17 Foredraget lederskapet i de nye kommunistpartiene som hadde tittelen “Intenationalen, krigen og ar- gikk inn i Komintern.13 beiderne”. Blant annet drøftet hun sosialisten- I et opprop fra konferansen gjengitt i Ny es politikk ved krigsutbruddet. Tid14 beklaget man at de fleste sosialistparti- ene og ungdomsorganisasjonene i forbindelse “Man indvender at vi var for svake. Muligens. med krigsutbruddet ikke hadde opptrådt i Men en ting kunde vi dog ha gjort. Vi har ikke samsvar med Internasjonalens tidligere re- behøvet at støtte krigen ved at stemme for krigs- solusjoner. Den “klasseforsonende borgfreds- bevilgningene og ved at indstille klassekampen politik” var en “opgivelse av sosialdemokrati- og finde os i ‘borgfreden’. For derved har vi bi- et som proletariatets klassekampparti”, het draget til at gjøre krigen og krigstilstanden po- det. Og “opgivelsen av klassekampen [be- pulær.” tydde] en prisgivelse av proletariatets inter- esser og idealer”. Mot dette oppfordret opp- Poenget var ikke at, sosialistene ikke hadde ropet til å gjenoppta klassekampen som vei til klart å hindre krigen, men at de ved å stemme fred. for bevilgningene hadde gitt inntrykk av å Tranmæls positive innstilling til budskapet støtte den og derved lettet krigsaktivistenes fra denne ungdomskonferansen viste seg også bestrebelser på å gjøre krigen akseptert av be- i hans “omfavnelse” av Lenins utsending til folkningen. Skandinavia, Alexandra Kollontaj, da hun var Nå i mai 1915 var perspektivet fortsatt at gjest på Arbeiderpartiets landsmøte i Trond- krigen snart ville ta slutt, slik de foregående hjem i mai 1915.15 I en hilsningstale16 på Balkan-krigene hadde gjort. Kollontaj stilte i landsmøtet tok Kollontaj blant annet opp In- fortsettelsen spørsmålet om hvordan hindre en ternasjonalen. Hun mente, at den “ikke var neste krig. Svaret hennes var at man ikke bygget paa tilstrækkelig revolutionær grund” kunne “vente til krigen indtrær”. og at den “ikke var baaret av nok international aand”. “Derfor”, sa hun “arbeider vi russiske “Det er da for sent at anvende et middel som socialister nu paa at gjenopbygge en ny in- generalstreiken. Vi maa forberede os mens der er ternationale, hvis maal, hvis politik, hvis or- fred. Og kan vi ikke hindre krig, maa vi gaa til ganisation er organisk opbygget paa in- oprør. Vi skal ikke som nu gjøre det behagelig ternational grund”. Kollontaj refererte til at og bekvemt for kapitalistene at føre krig. Den dette arbeidet hadde sine tyngdepunkter i de kan bare holdes igjen ved at true med den sociale russiske sosialistaviser i Bern (ved Lenin) og revolution, med at styrte den herskende klasse.” Paris (ved Trotskij), og hun overbrakte “en særlig hilsen” fra disse. Hun håpet at Arbeid- Dette var i tråd med en parole fra Lenin rett erpartiet ville bli med på å gjenoppbygge In- etter krigsutbruddet og også med Liebknechts ternasjonalen – eller bygge en ny: oppfordring til å omgjøre krigen mellom na- sjoner til en klassekrig og gå til opprør mot de VEJEN TIL KOMINTERN 81 regimene som hadde ansvaret for å ha satt Som sagt må Tranmæl ha vært klar over krigen i gang. Og det var altså dette budskapet hvor Kollontaj befant seg i det politiske land- Alexandra Kollontaj la fram i norsk sammen- skapet, at hun nå var bolsjevik og samarbeidet heng på Arbeiderpartiets landsmøte. med Lenin og Trotskij. Tranmæl later også til Kollontaj mente videre at her kunne kvin- å ha vært enig i hennes vurderinger av Inter- nene gjøre “en vældig indsats” og trakk i den nasjonalen. Det kan bidra til å forklare at han forbindelse inn planene om en ny internasjo- også stilte seg positiv til et nytt internasjonalt nale: sosialistinitiativ få måneder senere.

“Kvinderne skal være med at gjenføde interna- tionalen. Den gamle er ødelagt. Den var for be- Zimmerwald grænset, for nationalistisk. Det har sin historiske De italienske og sveitsiske sosialdemokratiene forklaring. Forholdene har før været saa for- ble enige om å få i stand en internasjonal kon- skjellig. Dessuten har revisionismen margstjaal- feranse av alle partier, grupper og organisa- et den gamle Internationale. Vi har materiale til sjoner som hadde forblitt, som det het, Inter- den nye, i England, Frankrike, Italia, Tyskland, nasjonalens “hevdvundne prinsipper” tro, dvs. Russland og de skandivaviske lande. Den maa de som ut fra klassekampprinsippet forkastet fremfor alt være: antimilitaristisk, revolutionær borgfreds- og krigsstøttepolitikken.19 I norsk og internationalistisk. – Kan vi ikke ændre den sammenheng ble dermed Ungdomsforbundet gamle, maa vi bygge en ny. Internationalen maa invitert, men ikke Arbeiderpartiet.20 På dette gjenreises. For den har en opgave at utføre.” grunnlag ble en internasjonal sosialistkonfer- anse avholdt i Zimmerwald i Sveits i begynn- Talen ble avsnittsvis oversatt av Tranmæl. elsen av september 1915, til sammen 38 re- Han fikk også, som det het, møtets “bemyn- presentanter for 17 partier eller opposisjons- digelse til at be fru Kollontay ta med en hilsen grupper.21 til de socialistiske kamerater i Russland som Fra Norge skulle Ungdomsforbundet sende hun stod i korrespondance med”. Vi kan gå ut to representanter, blant dem Martin Tranmæl, fra at Tranmæl var klar over at det dreide seg men begge ble forhindret. Alexandra Kollon- om Lenin og Trotskij. Siden talen var så lang taj hadde på forhånd arbeidet for å få ung- og var avhengig av oversettelse, kan vi også domsforbundslederne i Kristiania med på Le- gå ut fra at den var vel forberedt, at det også nins linje, ifølge hennes dagbok med godt re- gjaldt oversettelsen og at Tranmæl hadde sam- sultat.22 Men så langt endte det med at nord- arbeidet med Kollontaj om den. Kanskje mennene i stedet ble representert av repre- hadde han også bidratt til å utforme talen? sentanter fra det svenske ungdomsforbundet, Mye av innholdet er helt på linje med Tran- som for øvrig sluttet opp om Lenins linje. På mæls egne oppfatninger. Og vi vet at Alexan- forhånd hadde det vært diskutert hvor bred dra Kollontaj og Tranmæl stod hverandre nær konferansen skulle være, og særlig om Kaut- i senere år, både da hun var sovjetisk am- sky og det tyske sentrum skulle inviteres. bassadør i Norge i 1920-årene og i Stockholm Lenin og bolsjevikene hadde gått imot, kan- under annen verdenskrig. Øyensynlig ble nær- skje ikke uventet etter Lenins bitre skrift om heten grunnlagt i disse maidagene i Trond- “renegaten Kautsky”. De hadde imidlertid hjem i 1915. Bl.a. fulgte hun ham til fengselet ikke fått medhold. Kautsky hadde riktignok da han rett etter landsmøtet startet soningen takket nei med henvisning til at han var med- av en dom for antimilitaristisk agitasjon. Hun lem i Internasjonalens byrå, men andre fra skrev i sin dagbok: “Og jeg ga ham blomster. sentrum stilte.23 Han ble forvirret. De førte ham til porten. Den Sentralt i debatten på Zimmerwald-konfe- tunge porten slo igjen bak ham. Og hjertet ransen stod spørsmålet om fredsaksjon eller krympet seg i meg, som for en nærstående.”18 revolusjon. Mens Lenin og hans fløy gikk inn 82 ARBEJDERHISTORIE NR. 3 2008 for revolusjon, ville de andre nøye seg med å oppfordre til fredsaksjon rent alment og uspe- sifisert, samt til å gjenoppta klassekampen. Også det innebar imidlertid slutt på borgfred- en og endring av den politikk de fleste sosial- demokratier hadde ført. Dessuten håpet også denne fløyen at revolusjon ville følge i kjøl- vannet av oppbyggingen av en internasjonal fredsbevegelse og at en slik fredsbevegelse samtidig ville utgjøre kimen til en ny interna- sjonale.24 Et forslag fra Lenin ble forkastet med 19 mot 12 stemmer. Men gjennom flere kompro- misser, kom man likevel frem til et enstemmig vedtak.25 Og kanskje viktigst, selv om Lenins ønske om å danne en ny internasjonale ble av- vist av Zimmerwald-konferansen, vedtok kon- feransen å opprette en internasjonal kommi- sjon og utgi en bulletin. Lenin så denne kom- misjonen som begynnelsen til en ny interna- sjonale, og senere litteratur har også sett det slik.26 I manifestet fra Zimmerwaldkonferansen27 Martin Tranmæl (1879-1967) var en domineren- ble det understreket at arbeiderbevegelsens de skikkelse i norsk arbejderbevægelse gennem ledere hadde sviktet sine forpliktelser ved å hele det 20. århundrede, medlem av Det norske “indstille klassekampen, det eneste mulige og Arbeiderpartis landsstyre fra 1906 og af central- virksomme middel for den proletariske fri- styret 1918-1963, medlem av LO's sekretariat og gjørelse”, og ved sin støtte til krigspolitikken af samarbejdskomiteen mellem DnA og LO i sto- å ha “overtat ansvaret” for krigen. Zimmer- re dele af samme periode. 1912-1918 var han re- wald-deltakerne derimot stod ikke på “den daktør for Ny Tid, 1918-1921 partisekretær, nationale solidaritets mark med utsugerklas- 1921-1949 redaktør for Arbeiderbladet/Social- sen”, het det, men på “den internationale pro- Demokraten. 1924-1927 var han stortingsmand. letariske solidaritets og klassekamps grund”. (Foto: Arbejdermuseet & ABA) De hadde møttes “for paany at sammenknytte de internationale forbindelsers sønderslitte baand og kalde arbeiderklassen til kamp for freden” og dermed for sosialismen. alistiske samarbeide”.29 Forslaget ble riktig- Tranmæl lot Zimmerwald-manifestet i sin nok avvist av de andre utvalgsmedlemmene, helhet trykke i Ny Tid, men tok foreløpig ikke men som et kompromiss gikk utvalget med på stilling til det redaksjonelt. Kanskje var han å korrespondere med kommisjonen. Med den- skuffet over at det ikke oppfordret til aksjon.28 ne åpningen til kontakt med Zimmerwald- Kanskje ville han avvente hvilken tilslutning kommisjonen, adskilte Arbeiderpartiet seg fra det fikk. Trass i sin taushet, viste Tranmæl de danske og svenske sosialdemokratier, som likevel sin positive interesse ved at han i Ar- begge tok avstand fra Zimmerwald.30 beiderpartiets internasjonale utvalg (der han Med opprettelsen av Zimmerwald-kommi- var medlem) i desember 1915 foreslo at parti- sjonen oppstod et nytt sentrum i den interna- et skulle “støtte Zimmerwaldkommissionens sjonale sosialistbevegelsen. Våren 1916 ble en arbeide for at gjenreise det internationale soci- ny konferanse planlagt, og som forberedelse VEJEN TIL KOMINTERN 83 sendte kommisjonen ut et rundskriv til sine forholdsvis skarpe mellom venstrefløyen og støttespillere. Rundskrivet var en klar radi- de andre. Et forslag fra Lenin om å bryte med kalisering i forhold til Zimmerwald-manifest- Internasjonalen ble nedstemt, men man ble et fra september 1915. Det var utformet av iallfall enige om et par resolusjoner. Her het den sveitsiske kommisjonsformannen Robert det blant annet at Internasjonalen bare kunne Grimm på grunnlag av en kombinasjon av komme seg igjen etter sammenbruddet som en bolsjevikteser og et forslag fra Rosa Luxem- virkelig politisk kraft, ved å slå inn på klasse- burg under medvirkning av Liebknecht. For- kampens og masseaksjonens vei.34 slaget var sammenfallende med det program Ny Tid refererte resolusjonene og Tranmæl som den tyske opposisjonsgruppen Spartakus kommenterte i to lederartikler. Det trengtes hadde vedtatt på sin stiftelseskonferanse 1. “en fornyelse, en renæssance” i arbeiderbe- januar 1916, og som var nærmest et destillat vegelsen istedenfor den rådende “opportun- av en artikkel av Rosa Luxemburg om rekon- ismen”, mente han. I dette perspektivet vur- struksjon av Internasjonalen fra april 1915.31 derte han også Internasjonalens utvikling. Den Et sentralt punkt i Rosa Luxemburgs for- hadde sviktet da det gjaldt og var kraftløs. slag var internasjonal masseaksjon som av- “Masserne var ikke forberedt, opdrat til at gjørende politisk virkemiddel i kampen mot handle”. Her måtte det en “kursændring” til. imperialisme og krig, noe hun nå definerte “Den sociale revolution maa atter bli midt- som arbeiderklassens hovedoppgave. Denne punktet i vort arbeide.”35 ideen skilte seg fra oppfatningen innen det For øvrig var Tranmæls svar på spørsmålet tyske sentrum om sosialistaksjon mot krigen om hvorvidt Internasjonalen var død eller gjennom den etablerte arbeiderbevegelsen ikke, et hverken – eller. Internasjonalen måtte med vekt på parlamentariske organer. Samtid- ansees som “midlertidig traadt ut av funk- ig skilte ideen seg også fra Lenin og tion.” Dette var både på linje med flertallet i Zimmerwald-venstres parole om væpnet opp- Zimmerwald og med hovedtyngden i den rør, deres oppfordring til soldatene om å snu tyske opposisjonen, inkludert Spartakus. In- geværene den andre veien og omgjøre na- ternasjonalen var ikke død, men “laa svime- sjonskrigen til borgerkrig. For øvrig tok Rosa slaat” og måtte gjenreises, “og det paa helt Luxemburgs forslag til orde for å skape en ny socialistiske principper”. “Hensigten var ikke internasjonale først på lengre sikt, først etter at skape nogen særorganisation uavhængig av krigen. Hun var altså imot bolsjevikplanen om den gamle.” en ny internasjonale umiddelbart.32 Det bildet Tranmæl her skapte av Zimmer- wald-bevegelsen, var for så vidt i tråd med det flertallet i bevegelsen selv stod for. Det dreide Kienthal seg om en fraksjon innen den gamle organisa- Som reaksjon på Zimmerwald-kommisjonens sjonen, innen Internasjonalen, en fraksjon rundskriv, foreslo Tranmæl at Arbeiderpartiet som var etablert for å få liv i den svimeslåtte skulle delta i den planlagte konferansen i Ki- Internasjonalen igjen og da helst på et mer ra- enthal.33 Dette var første gang han gikk åpent dikalt grunnlag, dvs. på det tradisjonelle sosi- inn for å støtte Zimmerwald, og det er nær- alistiske klassekampgrunnlaget. Perspektivet liggende å anta at grunnen var tilfredshet over var altså en fraksjon analogt med den frak- det utsendte rundskrivet, basert på kombina- sjonen Tranmæl selv var med i innenfor Ar- sjonen av bolsjevikteser og Rosa Luxemburgs beiderpartiet med sikte på å radikalisere parti- forslag. Forslaget ble imidlertid avvist av Ar- et, dvs. bringe det tilbake til det tradisjonelle beiderpartiets sentralstyre. sosialistiske grunnlaget. I og med dette per- Da det kom til stykket, var ingen skandi- spektivet var Tranmæl altså ikke på linje med naver med under Kienthal-konferansen i slut- Lenin og Zimmerwald-venstres linje å opp- ten av april 1916. Også nå var motsetningene rette en ny internasjonale. 84 ARBEJDERHISTORIE NR. 3 2008

Haag tin Tranmæl, Social-Demokratens redaktør Ja- At Zimmerwald var en splittelsesorganisasjon cob Vidnes og LO-formannen Ole Lian, mens og en konkurrent, var det inntrykk man hadde Alexandra Kollontaj visstnok skulle følge i Internasjonalens byrå i Haag. Som reaksjon med som tolk.38 Imidlertid ble de nektet mot Zimmerwald-bevegelsen, besluttet man gjennomreisetillatelse av Tyskland og kunne her å innkalle til en konferanse av sosialist- dermed ikke reise. Det er nærliggende å anta partiene i de nøytrale land. Invitasjon ble bl.a. at nektelsen skyldtes Tranmæl, siden Vidnes sendt til Arbeiderpartiet, som behandlet den alene ikke hadde møtt noen hindringer året på et landsstyremøte i juni 1916. I et forslag før.39 Tyske myndigheter hadde tidligere nek- fra sentralstyret forsøkte man her å gi litt til tet utreisetillatelse til de mest representative begge sider og roste alle sosialdemokraters tyskerne som skulle ha deltatt i den andre bestrebelser på igjen å knytte de internasjon- Zimmerwald-konferansen, dvs. i Kienthal. ale bånd. Ingen nevnt, ingen glemt, så kunne Videre ble også Zimmerwald-lederen Robert også Zimmerwald tolkes inn for den som Grimm nektet gjennomreisetillatelse til Haag. ønsket det. En mulig kobling mellom Zimmerwald og In- Men dette var ikke tilstrekkelig for Martin ternasjonalens byrå kan ha fortonet seg be- Tranmæl. Han fremsatte et tilleggsforslag om tenkelig for tyske myndigheter. Den tyske tilslutning til de prinsipper som lå til grunn for legasjon i Kristiania var sikkert klar over Zimmerwald-kongressen samt til de bestreb- Tranmæls forbindelse med Zimmerwald. elser som var gjort for å “gjenreise In- Haag-konferansen endte med kun å bestå ternationalen av 1889 paa klassesolidaritetens av delegater fra Holland, Argentina, USA, og socialismens grund”. Forslaget konkluder- Sverige og Danmark. Konferansen vedtok en te med å bemyndige sentralstyret til å “træ i støtteerklæring til Internasjonalens byrå samt rapport med Zimmerwaldkommisionen.”36 en fordømmelse av Zimmerwald.40 Man kan Overraskende nok ble forslaget vedtatt. En som en kontrafaktisk hypotese tenke seg at en mulig forklaring er noen av de samme faktor- Martin Tranmæl eller Robert Grimm til stede ene som nå gjorde seg gjeldende i Tyskland, på konferansen, kunne ha gitt et annet utfall. og som der førte til stigende oppslutning om Resolusjonen ville neppe ha vært enstemmig, opposisjonen i det tyske sosialdemokrati: øk- og om de hadde deltatt, kunne de to kanskje ende krigstretthet og hyppigere spørsmål om ha trukket med seg flere andre delegater og det ikke snart ville ta slutt. I Norge hadde den eventuelt påvirket utformingen av uttalelsene. tyske ubåtkrigen og de mange omkomne nor- ske sjøfolkene skapt uro. Og uroen hadde blitt forsterket av “dyrtiden”, dvs. av stigende pris- Tranmæls posisjon er og synkende reallønninger.36a Til det kom Martin Tranmæl lot ikke Haag-konferansens den problematiske forsyningssituasjonen, som angrep på Zimmerwald gå upåtalt hen.41 I en gjorde det stadig vanskeligere å skaffe seg stor lederartikkel gav han sin egen forståelse nødvendige varer, fremfor alt mat. Så hvordan av Internasjonalens utvikling. Krigen og de få slutt på krigen? Det var jo Zimmerwalds borgerlige regimene hadde nok forårsaket In- hovedanliggende, og interessen for denne or- ternasjonalens sammenbrudd, men dette had- ganisasjonen lot til å være økende utover de også en indre forklaring. “Socialdemokrati- blant Arbeiderpartiets medlemmer.37 Dette lå et laa under for borgerlig paavirkning. Det øyensynlig til grunn for at landsstyret vedtok hadde ikke overalt frigjort sig fra den borger- Tranmæls forslag. lige patriotisme”, skrev han. Samtidig vedtok landsstyret at partiet Nå måtte parolen være: “Rens ut det borg- skulle la seg representere på Internasjonalens erlige islæt i bevægelsen, skjærp klassekamp- Haag-konferanse. Som representanter ble en, uforsonlig kamp mot militarisme og oppnevnt partiets internasjonale utvalg: Mar- chauvinisme. Retning venstre!” I det lys vur- VEJEN TIL KOMINTERN 85

ministersocialismen og forsvarsgjøglet,” skrev han. Konkret var poenget at Zimmerwald- konferansen alt hadde gjenopprettet de inter- nasjonale forbindelsene og lagt grunnlaget for en “aktion fra arbeiderklassens side paa soci- alistiske og internationale principper.” Igjen ser vi at det er “aksjon” som er Tranmæls løs- en. Sin vane tro konkluderte Tranmæl med å se fremover. Oppslutningen om Zimmerwald lovet godt for det store arbeid som var påbe- gynt:

“internationalens gjenreisning paa virkelig soci- alistisk grund, eller om ikke det kan lykkes, dannelsen av en ny, som kan motstaa de borger- lige manøvrer og staa rede til handling naar det gjælder proletariatets og menneskehetens vi- taleste interesser. Bare paa den maaten kan In- ternationalen bevise sin levedygtighet og fylde sin verdenshistoriske mission.”

Enten gjenreisning på et nytt, dvs. det gamle førreformistiske, grunnlag eller dannelse av en ny, tredje internasjonale, var Tranmæls alternative visjoner. Den først mislyktes. Og realiseringen av den andre ble annerledes enn “Hvem vil borgerkrig?” blev holdt som foredrag han hadde tenkt seg. Poenget her er at han nå ved Trondhjems socialistlags antimilitaristiske avskrev den gamle Internasjonalen i dens ek- demonstrationsmøde 21. mai 1918, udgivet som sisterende form og tenkte seg en ny, enten den brochure af foreningen samme år. Svaret på det ble bygd på tuftene av den gamle eller som en retoriske spørsmål var, at det var “borgerklas- helt ny organisasjon. Hovedsaken var at den sen” eller “den herskende klasse” og ikke arbej- ble fokusert på handling, på aksjon. derklassen som ville borgerkrig. Begrundelsen Hvorfor satset Martin Tranmæl på Zimmer- var myndighedernes udstrakte brug af militær wald? Forklaringen ligger etter min oppfat- mod strejker og demonstrationer samt at “socia- ning i en kombinasjon av push/pull-faktorer. listene og antimilitaristene vil benytte masseak- På den ene siden ble han skjøvet bort fra den tion til at fremme almene interesser og overføre gamle internasjonalen p.g.a. dens passivitet og selvbestemmelsesretten til folket selv”. (Arbej- “reformistiske” profil. På den andre siden ble dermuseet & ABA) han tiltrukket til Zimmerwald fordi denne or- ganisasjonen syntes å vinne en lovende tilslut- ning og gav håp om en kommende fredsak- sjon. Dessuten var han på linje med det polit- derte Tramæl Zimmerwald. Nå måtte det isk-ideologiske grunnlaget her: avvisning av “ska-pes et grundlag som ikke svigtet i det av- borgfredspolitikken og umiddelbar gjenopp- gjørende øieblik”. Og derfor “kom konferanc- tagelse av klassekampen. Og viktig i den sam- en til at gjøre front mot al den revisionisme menheng var Zimmerwalds uttalte aksjons- som hadde faat brede sig: socialpatriotismen, linje. Trass i uenighet om hvordan, var Zim- 86 ARBEJDERHISTORIE NR. 3 2008 merwald samlet om å satse på masseaksjon skilte seg fra henne på spørsmålet om hvordan mot krigen. I Tranmæls egen politiske tenk- det kunne skje. Han var adskillig mer organ- ning var masseaksjon et hovedløsen. isasjonsorientert enn henne44 og så øyensynlig Kanskje kan vi også trekke inn et mer al- en mulighet for at Zimmerwald kunne fungere ment perspektiv. At krigen ville munne ut i re- som en opposisjonsfraksjon i forhold til Inter- volusjon, var en vanlig spådom og forestil- nasjonalen. Han later til å ha sett for seg ling, på samme tid skremmende og løfterikt Zimmerwald som en plattform for opposisjon- og for Tranmæl først og fremst løfterikt. Man en til å erobre ledelsen av Internasjonalen. I stod foran uhyre store begivenheter. Det gjaldt likhet med Rosa Luxemburg ser også Tran- å være forberedt og handle riktig; det gjaldt, mæl ut til å ha forestilt seg en parallell prosess som han sa, å “staa rede til handling naar det på nasjonalt og internasjonalt plan. gjælder proletariatets og menneskehetens vi- Samtidig ser det ut til at Tranmæl klarere taleste interesser”, og det gjaldt for Interna- enn Rosa Luxemburg holdt åpent som en mu- sjonalen å “fylde sin verdenshistoriske mis- lighet Lenins alternativ, at Internasjonalen sion”.42 I en slik ekstraordinær – verdenshist- måtte dannes helt på nytt, at en helt ny, tredje, orisk – situasjon kunne man ikke holde seg til internasjonale måtte stiftes. Uansett hvordan det “normale”, hverken fra en organisasjons- noe slikt eventuelt skulle foregå, var Tranmæl messig eller politisk synsvinkel. Slike tanker, helt klar på at enhver omdanning av sosialde- må vi tro, bidro til å orientere Martin Tranmæl mokratiet så vel på nasjonalt som internasjon- mot Zimmerwald. Her var en mulighet. Den alt plan måtte skje på et fornyet ikke-reform- kunne bli viktig. istisk klassekampgrunnlag. Hvordan skal vi plassere Martin Tranmæls Når det så gjelder å plassere Tranmæl poli- syn på Internasjonalen i forhold til de for- tisk, vil jeg for det første mene at han var skjellige opposisjonsgrupperingene i det inter- langt mer aksjonsorientert enn flertallet i Zim- nasjonale sosialdemokrati? Tranmæl var mer merwald og det tyske sentrum. Selv om også skeptisk til (den gamle) Internasjonalen enn de snakket om fredsaksjon, later deres per- Kautsky og den tidligere tyske partiformann- spektiv til å ha vært mer begrenset enn Tran- en Hugo Haase i det tyske sentrum. De hadde mæls. Fremfor alt var de ganske annerledes avslått å delta i Zimmerwald begrunnet med parlamentarisk forankret. De tenkte seg helst lojalitet mot den gamle organisasjonen. Sam- aksjoner for å legge press på politiske myn- tidig skilte Tranmæl seg også fra det tyske digheter. Tranmæl hadde også sans for det, sentrum som deltok i Zimmerwald. De støttet men først og fremst tenkte han seg direkte re- Zimmerwald, men delte ikke Tranmæls ønske volusjonære masseaksjoner. Han delte ikke om å omdanne Internasjonalen, enn si at Zim- Lenins væpnet-opprør-perspektiv, men han merwald skulle ha noen funksjon i så måte. var på linje med det elementet hos Lenin som For det samlede tyske sentrum var perspektiv- var hovedsaken for Liebknecht og Rosa Lux- et heller å bruke Internasjonalen som ledd i en emburg, å søke å utvikle sosial uro til revolu- planlagt gjenerobring av den tyske partiledel- sjonære masseaksjoner, masseaksjoner som sen. presumptivt både kunne stanse krigen og På den annen side var Tranmæl heller ikke legge grunnen for et sosialistisk samfunnssys- på linje med Lenin, når han ville avskrive In- tem. ternasjonalen umiddelbart og stifte en ny tredje internasjonale på grunnlag av Zimmer- wald. Da stod Tranmæl heller nærmere Rosa Fra Zimmerwald til Komintern Luxemburg.43 Hennes visjon var å rekonstru- I Det norske Arbeiderpartiet tilspisset frak- ere Internasjonalen på et nytt – dvs. på det sjonskampen seg utover i 1917 og inn i 1918, gamle førreformistiske – klassekampgrunnlag. og det internasjonale spørsmålet var noe av Dette var også Tranmæls tanke. Men han det striden gjaldt.44a På landsmøtet i påsken VEJEN TIL KOMINTERN 87

Martin Tranmæl (siddende) brugte fri- luftsliv og hytteture med en kreds af kammerater til at udforme og drøfte politik. Her på Kyrre Grepps (tv.) hyt- te ved Geilo i 1919, hvor Einar Ger- hardsen (th.) (statsminister 1945-1951 og 1955-1965) for alvor kom med i kredsen. (Bjørn Gabrielsen: Martin Tranmæl ser tilbake, 1959)

1918 ble det i en kampvotering vedtatt å innby Denne dobbeltheten tok slutt etter våp- en representant både for Zimmerwald-kommi- enstillstanden. Ved årets utløp kom det invita- sjonen og for den bolsjevikiske revolusjonsre- sjon til en internasjonal sosialistkonferanse i gjeringen i Russland.45 Mens store deler av det Bern fra en komité oppnevnt av sosialistparti- internasjonale sosialdemokrati, inkludert det ene på alliert side.48 I Norge var den nye ar- tyske sentrum ved Kautsky, nå fordømte beiderpartiledelsen skeptisk siden initiativtak- bolsjevikene p.g.a. deres nylige oppløsning av erne alle var høyresosialister, som det het. den grunnlovgivende forsamling, forsvarte Man valgte likevel å delta i konferansen med Tranmæl oppløsningen. Og både han og den den begrunnelse at dette kunne gi mulighet til nye retning for øvrig var fortsatt sterkt posi- å få informasjon og til å komme i kontakt med tive til det nye russiske regimet.46 Vedtaket om andre Zimmerwaldister.49 Partiets represen- å innby både Zimmerwald og bolsjevikregim- tanter ble Martin Tranmæl som nyvalgt parti- et innvarslet den nye retnings seier på lands- sekretær samt den nyvalgte redaktøren for møtet, deres overtagelse av partiledelsen og Social-Demokraten, .50 De opp- programfesting av “revolusjonær masseak- summerte sine inntrykk av konferansen i en sjon” som ny partistrategi. Senere på lands- felles rapport til partiledelsen,51 og konklu- møtet ble dette vedtaket fulgt opp med at par- sjonen var klar. Den reetablering av Interna- tiet uttalte sin tilslutning til Zimmerwald-inter- sjonalen som her ble planlagt, var ikke noe å nasjonalen og besluttet å la seg representere i satse på for Det norske Arbeiderparti. Zimmerwald-kommisjonen. Samtidig tilføyde Hovedankepunktet var konferansens polit- man imidlertid at partiet ikke burde “bryte for- iske profil “i socialpatriotismens tegn”, som bindelsen med den gamle Internasjonale så det het.52 Konferansen var preget av de lenge denne ikke har tat avgjort standpunkt samme “høiresocialistiske partier og fraktion- mot Zimmerwald-Internasjonalen”.47 er” som under krigen hadde ført den borg- 88 ARBEJDERHISTORIE NR. 3 2008 fredspolitikken som den nye retning så sterkt stand mot dette tiltaket ved å samle seg om hadde fordømt. Også nå var klassekampper- den revolusjonære tredje internasjonale som i spektivet fraværende og konferansen dominert praksis alt hadde blitt lansert. Erklæringen av det Tranmæl så som ministersosialistiske nevnte spesielt de nasjonale partier eller problemstillinger. Det gjaldt ikke minst den grupper man regnet som tilhengere, og blant høyresosialistiske ledelsen i det tyske sosial- dem var Det norske Arbeiderparti.55 Lenin demokrati, som nå dessuten etter Tranmæls fremskyndet også selve opprettelsen av den oppfatning hadde ansvaret for at den tyske no- tredje internasjonale. Alt 24. januar 1919, vemberrevolusjonen i 1918 ikke hadde blitt altså kort før Bern-konferansen trådte sam- videreført til en sosialistisk revolusjon og som men, sendte det russiske kommunistpartiet ut nå, fortsatt ifølge hans oppfatning, til og med en invitasjon til 39 sosialistpartier og -grupper hadde en stor del av ansvaret for at Spartakus- til en stiftelseskonferanse for en tredje inter- ”oppstanden”53 nettopp hadde blitt knust av nasjonale i begynnelsen av mars.56 Hensikten de militære, fulgt av mordene på Liebknecht var åpenbart å komme Bern-konferansen i for- og Rosa Luxemburg. kjøpet. I konklusjonen på Tranmæl og Scheflos Dette bidro da også til at venstresosialister rapport het det: flest ikke deltok i Bern, mens Det norske Ar- beiderparti altså under tvil sendte en delega- “Konferansen har ikke svaret til forventning- sjon. Både det sveitsiske og italienske sosial- erne, og den vil derfor ikke kunne lede til In- demokrati takket nei.57 Ei heller stilte de ternationalens gjenreisning. Det maa ske paa svenske og danske venstresosialistene, enn si anden maate og gjennem organisationer som spartakistene, som hadde stiftet det tyske staar helt paa klassekampens grund og er kommunistpartiet i begynnelsen av januar gjennemtrængt av en revolutionær og in- 1919.58 ternational aand.”54 Som reaksjon på Tranmæl og Scheflos rap- port fra Bern-konferansen, vedtok Arbeider- Nok en grunn til at konferansen ikke hadde partiet i første omgang at man skulle “sætte svart til forventningene, var at nesten ingen sig i forbindelse med de socialistiske venstre- venstresosialister hadde deltatt. Av Zimmer- partier utenlands for at søke at faa i stand en waldister var det ved siden av Arbeiderpartiet fælles optræden ved indkaldelse av den be- kun det tyske uavhengige sosialdemokrati budede internationale kongres”. En venstre- (USPD) som var representert. Grunnen til fra- sosialistisk kongress viste seg imidlertid å været var dels passnektelser fra egne lands støte på “saa mange vanskeligheter, at det var myndigheter, dels mistillit til arrangørene og praktisk umulig at faa den samlet”, som det dels en boikottparole utsendt fra Lenin over heter i Arbeiderpartiets beretning.59 Moskva radio – den eneste åpne kommunika- Stiftelseskongressen for Komintern fant sjonskanal vestover. Lenins erklæring ble ut- som kjent sted i Moskva i begynnelsen av sendt julaften 1918, samme dag som tyske re- mars 1919, altså en måned etter Bern-konfer- gjeringstropper angrep Kiel-matrosene som ansen. Arbeiderpartiets nestformann Emil okkuperte det tidligere keiserpalasset i Berlin. Stang var på det tidspunkt i Moskva av andre Regjeringstroppene stanset dermed en eventu- grunner og deltok i kongressen som observa- ell videreutvikling av den tyske revolusjonen i tør. Som resultat av hans påfølgende rapport, sosialistisk retning. vedtok Arbeiderpartiet på sitt landsmøte i juni Under overskriften “Mot en forræder-Inter- 1919 at partiet betraktet seg som “uttraadt av nasjonale “ het det i Lenins erklæring at hen- den 2. Internationale” og at partiet “indmel- sikten med Bern-konferansen var å reise et des, med de forbehold, som er tatt i præmis- bolverk mot den proletariske verdensrevolu- serne, i den kommunistiske internationale”.60 sjonen, og at kommunister måtte gjøre mot- VEJEN TIL KOMINTERN 89

Konklusjon politisk umulig å satse på den rekonstruksjo- Hvorfor gikk Martin Tranmæl i 1919 inn for å nen av 2. Internasjonalen som foregikk i Bern. melde Arbeiderpartiet inn i den kommunist- Tranmæls foretrukne altenativ var en vid- iske 3. Internasjonalen, i Komintern? Jeg vil ereføring av Zimmerwald-internasjonalen, mene at hovedforklaringen ligger i push- som man nå hadde begynt å kalle Zimmer- faktoren. For det første reagerte han i utgangs- wald-bevegelsen. Han ønsket primært en in- punktet sterkt på det han så som den gamle 2. ternasjonale bygd direkte på Zimmerwald- Internasjonales unnfallenhet i 1914. Han ble kommisjonen og med klassekamp og revolu- altså sånn sett skjøvet bort fra denne organisa- sjonær masseaksjon som politisk plattform. sjonen. Gjennom krigsårene ble denne reak- Bern-konferansen hadde gjort det klart for sjonen snarere forsterket enn det motsatte. ham at den tidligere primære visjonen om Tranmæl konkluderte tidlig med at Interna- Zimmerwald som opposisjonsfraksjon innen sjonalen måtte omdannes for å bli akseptabel i den gamle internasjonalen ikke var mulig. I fremtiden. Men han holdt også tidlig den mu- stedet så han nå for seg en ny internasjonale lighet åpen at en helt ny internasjonale måtte bygd på Zimmerwald-kommisjonen og med etableres. I neste omgang ble han igjen skjøv- det tyske sentrum som tung deltaker. Denne et bort fra den gamle Internasjonalen av den visjonen ble imidlertid umuliggjort, for ikke å reorganiseringen av den som han mente å si torpedert, av Zimmerwald-venstres utspill, skimte konturene av under Bern-konferansen i dvs. av Lenins initiativ til boikott av Bern- februar 1919. konferansen og invitasjon til stiftelseskon- For det første viste det seg at de dominer- gress for en 3. kommunistisk internasjonale i ende krefter her var de samme som Tranmæl Moskva. så sterkt hadde fordømt helt fra krigsutbruddet Denne Komintern-konstruksjonen var i 1914 og gjennom alle krigsårene på grunn av imidlertid ikke helt slik Tranmæl ønsket det. borgfreds- og krigsstøttepolitikken. Nå i Bern Det fremgår av at Arbeiderpartiet også etter ble denne nye politikken videreført i form av Lenins initiativ, primært ville satse på å få i “ministersosialistiske” problemstillinger og stand en venstresosialistisk internasjonal kon- fravær av klassekampperspektiver. Til dette gress for å få til en videreføring av Zimmer- kom at blant de dominerende krefter var også wald-kommisjonen som grunnlag for en ny den tyske partiledelsen, som Tranmæl holdt internasjonale. Dette alternativet falt imidler- ansvarlig for å ha stanset videreutviklingen av tid bort som følge av Lenins utspill. Utspillet den tyske revolusjonen i sosialistisk retning førte til at Zimmerwald gikk i oppløsning ved og for å ha slått ned Spartakus-”oppstanden” at både kommisjonen, ved sekretæren Angeli- og latt Liebknecht og Rosa Luxemburg ca Balabanova, og Zimmerwald-medlemmene myrde. hver for seg begynte å orientere seg mot Til dette kom ytterligere ett moment. Som Komintern og gikk i forhandlinger om tilslut- sagt hadde Tranmæl og den nye retning fort- ning til denne organisasjonen. Dermed for- satt å støtte den russiske bolsjevikrevolusjon svant alternativene, og Komintern gjenstod også etter at bolsjevikene hadde oppløst den som eneste mulige løsning. Først da var Tran- grunnlovgivende forsamling i januar 1918 og mæl med på at også Arbeiderpartiet skulle hadde blitt møtt med fordømmelse fra store innmeldes. Det var blitt politisk nødvendig. deler av det internasjonale sosialdemokrati. At Tranmæl likevel hadde motforestillinger Under Bern-konferansen ble fordømmelsen av i forhold til Komintern-konstruksjonen, viser bolsjevikregimet ytterligere forsterket, mens de forbeholdene Arbeiderpartiet tok i forbind- Tranmæl og den nye retning fastholdt sin else med beslutningen om å melde seg inn. positive innstilling og støtte. Også denne opp- Blant annet forbeholdt partiet seg “fuld be- trappingen av den internasjonale bolsjevikfor- vægelsesfrihet” innenfor rammen av “de bær- dømmelsen bidro til at det for Tranmæl ble ende principper for den nye internationale”. 90 ARBEJDERHISTORIE NR. 3 2008

Alt her fikk man dermed et forvarsel om den 13. John Riddel (ed.), Lenin’s Struggle for a Re- partistriden som skulle komme etter bare få år volutionary International. Documents: 1907-1916. og som i 1923 igjen, under Tranmæls ledelse, The Preparatory Years. I serien The Communist In- ternational in Lenin’s Time, New York 1984: 281. skulle føre Arbeiderpartiet ut av Komintern.61 14. Ny Tid 12.april 1915, jfr. Riddell 1984: 281-82. At motforestillingene mot den reorganiserte 15. Alt på forhånd hadde Kollontaj blitt kjent innen 2. Internasjonalen gikk dypt, fremgår av at sosialistmiljøet i Trondhjem gjennom et lengre Ny Arbeiderpartiet ikke gikk inn (igjen) i denne, i Tid-intervju med henne i oktober 1914. Der hadde Sosialistinternasjonalen, som den ble hetende, hun blant annet tatt til orde for en utenomparlamenta- før i 1936. Da skjedde det også nærmest nødt risk kamp mot militarismen, helt i tråd med Tranmæls og tvungent, fordi det ble politisk nødvendig. eget program. Dessuten hadde Ny Tid brakt en utfør- Den fascistiske fare hadde meldt seg og en ny lig omtale av hennes tidligere utvisning fra Sverige samt referert henne som hovedtaler på et fredsmøte verdenskrig truet. arrangert av Arbeiderpartiets Kvindeforening i Kristi- ania 8.mars. Ny Tid 14.oktober, 21., 23. og 25. no- vember 1914, samt 8.mars 1915, jfr. Jorunn Bjørgum 1998: 246ff. Noter 16. Det norske Arbeiderpartis landsmøteprotokoll 1. Jfr. Jorunn Bjørgum, Arbeiderpartiet og LO i hist- (DNA lm.pr.) 1915:11, videre referat herfra. orisk perspektiv, Arbeiderhistorie 2008. 17. Ny Tid 28.mai 1915, videre referat herfra. 2. Den nye retning avviste som umulig den rådende 18. Sitert etter , Martin Tranmæl – et bål reformistiske, dvs. parlamentariske, sosial- av vilje, 1988: 209, jfr. Martin Nag Kollontaj i Norge, ismestrategien som de sosialdemokratiske partiene 1981: 13-14. Nag viser til at Tranmæl i 1926 fulgte hadde slått inn på omkring århundreskiftet. Kollontaj til jernbanestasjonen med blomster da hun 3. For en kortfattet historiografisk innføring se Jorunn forlot for å tiltre ambassadørstillingen i Mexico. Bjørgum Martin Tranmæl og radikaliseringen av I takkebrevet hennes heter det at disse blomstene var norsk arbeiderbevegelse 1998: 17-25. “den kjæreste gaven” samtidig som hun fortsatte: “De 3a. Jorunn Bjørgum,“Fagoppositionen av 1911” i vet, kjære venn, hvor høyt jeg respekterer Dem og be- Tidsskrift for arbejderbevegelsesns historie nr. 1, undrer Dem. Ofte i disse nødsår [years of distress] var 1976. det De, Deres sterke personlighet som innga meg 4. Jorunn Bjørgum 1998: 217, 511-513, 525. motet til å fortsette. De er en av de lysende skikkelser 5. Sitert etter Arbeidernes leksikon bind 1 Oslo 1932: innenfor verdensbevegelsen i våre dager. Og jeg er 140. lykkelig over å ha Dem som venn.” 6. Ny Tid 5.august 1914, jfr. Jorunn Bjørgum 1998: 19. Julius Braunthal, History of the International 197-198. 1914-1943, 1967: 43. 7. Ny Tid 6.mars 1915, jfr. Jorunn Bjørgum 1998: 20. DNA btn. 1915: 47. 228-229. Ifølge statsviteren Merle Fainsod markerte 21. Fainsod 1966: 65, 68, Riddell 1984: 282-283. Liebknecht med dette at han aksepterte Lenins teser Sammensetningen av konferansen er gjengitt hos om at krigen mellom nasjoner burde forvandles til en Jorunn Bjørgum 1998: 591, note 148. krig mellom klasser, til borgerkrig. Merle Fainsod, In- 22. Nag 1981: 169-173. ternational Socialism and the World War, (Harvard 23. Fainsod 1966: 65, 68, Riddell 1984: 282-283. Political Studies 1.utg. 1935), 1966: 48. 24. Jorunn Bjørgum 1998: 252-255, med referanse til 8. Ny Tid 18.juni 1915. Som jevnlig leser av “Labour Riddell 1984: 302-303, jfr. 310, 321. Leader” kjente Tranmæl trolig også til et åpent brev 25. Jorunn Bjørgum 1998: 254, Riddell 1984: 315, jfr. fra Rosa Luxembug i denne engelske sosialistpublika- Sinovjevs kritikk av Trotskijs forslag: “What is miss- sjonen i desember 1914, gjenopptrykt i Rosa Luxem- ing is the struggle against Kautskyism”. burg, Gesammelte Werke, Band 4, Berlin 1974: 18. 26. Opprettelsen av kommisjonen markerte “an im- 9. Det norske Arbeiderpartis beretning (DNA btn.) portant step toward the creation of the Third Interna- 1914: 30. tional”, Fainsod 1966: 73. 10. Ny Tid 20.januar 1915. 27. Sitert etter Ny Tid 29.september 1915, jfr. Jorunn 11. Arvid G. Hansen, Eugène Olaussen og Aksel Bjørgum 1998: 252. Zachariassen., Den røde ungdom i kamp og seier. 28. Jfr. at også Social-Demokraten lot manifestet Norges kommunistiske ungdomsforbund gjennem 20 trykke og stilte seg positivt til det. Martin Moseng, aar. 1923: 222-223. “Jacob Vidnes og militærspørsmålet 1912-1918”, 12. Fainsod 1966: 57-58. masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo 2007: 56. VEJEN TIL KOMINTERN 91

29. DNA btn. 1915: 48, Jorunn Bjørgum 1998: 255. 45. DNA lm.pr.1918: 11-14. 30. Klassekampen 1915, nr.51: 616. 46. Ny Tid 22.januar 1918, leder “Revolutionen”, 31. Jorunn Bjørgum 1998: 257, kap.5 notene 175, Jorunn Bjørgum 1998: 285-287. 176, 177, jfr. Riddell 1984: 183-192. Rosa Luxem- 47. DNA lm.pr.1918: 99-102, Halvdan Koht (red.) burgs artikkel må på sin side ses i lys av en stor Det norske Arbeiderpartis historie 1887-1937, bind II brosjyre hun hadde skrevet i februar-mars 1915, av Halvard M. Lange og Håkon Meyer, 1939:196. “Krisen i det tyske sosialdemokrati”, gjerne omtalt 48. Braunthal 1965: 149-50. Komiteen bestod av Al- som Junius-brosjyren, gjengitt i engelsk versjon i bert Thomas (Frankrike), Emile Vandervelde (Belgia, Mary Alice Waters (ed.), Rosa Luxemburg Speaks, han trakk seg imidlertid) og Arthur Henderson (Stor- New York 1986: 257-331. britannia) i neste omgang supplert med Hjalmar 32. Jfr. brev fra Rosa Luxemburg til Det internasjon- Branting og Camille Huysmans, den siste sekretæren i ale byrås sekretær Camille Huysmans 10.november Internasjonalens byrå. 1914, “The reconstruction in my opinion, can only 49. DNA btn. 1919: 41. begin to take place after the betrayals have been se- 50. Den tredje representanten skulle vært historiepro- verely and frankly criticized; that is to say after the fessor Edvard Bull d.e., som på det tidspunkt opp- war.” Stephen Eric Bronner (ed.), The Letters of Rosa holdt seg i Tyskland og opplevde Spartakus-kampene Luxemburg, Boulder, Colorado 1978: 158, jfr. Jorunn på nært hold. Men Bull ble nektet utreisetillatelse til Bjørgum 1998: kap.5, note 185. Sveits av de tyske myndigheter og fikk dermed ikke 33. Ny Tid 15.mai 1916, leder “Internationalen”, Jo- deltatt i konferansen. runn Bjørgum 1998: 257. 51. DNA btn. 1919: 41-46, Ny Tid 10., 12., 14., 15., 34. Riddell:520. 17., 19., 20., 26. februar 1919, jfr. brev fra Tranmæl 35. Ny Tid 12.mai 1916, leder “Der trænges”. til Kyrre Grepp 31.januar og 5.februar 1919. 36. DNA btn. 1916: 40. 52. Jfr. brev fra Tranmæl til Grepp datert Bern 5.feb- 36a. Edvard Bull (d.e.), “Arbeiderbevægelsens stil- ruar 1919: “Her snakkes det vægger op og stolper ned ling i de tre nordiske land 1914-1920” (Kristiania […] Det er socialpatrioterne som er det dominerende 1922), gjenopptrykt i Tidsskrift for arbeiderbevegel- element […] Min personlige opfatning har jeg gjort sens historie nr. 1, 1976. nærmere rede for i breve til “Ny Tid”. Kløften er for 37. Ole Øisang, “Internationalens reisning: Haag eller stor – større end jeg trodde – mellem socialpatrioter Zimmerwald?”, brosjyre 28s., Røros 1916. og socialister. Men fordi alle disse saker er under 38. Kåre Selnes, “Lenin och Norge” i Trond Hegna drøftelse og fordi man kommer i forbindelse med en et.al. Lenin och den nordiska arbetarrörelsen, Stock- del Zimmerwaldister, er det ikke uten betydning at vi holm 1970:143. er her. Vi staar overfor et valg. Situationen vil bli den 39. Gankin og Fisher hevder at Lenin gjennom at vi ikke længere kan bli staaende baade i den gamle Kollontaj forsøkte å få nordmennene til å sende en og i den nye internationale.” delegat til Haag som kunne representere 53. “Oppstanden” i anførselstegn, fordi det er Zimmerwald-venstre og at Kollontaj foreslo Tran- sannsynlig at det ikke egentlig dreide seg om en opp- mæl. Olga Hess Gankin and H.H. Fisher (eds.), The stand, men at kampene ble startet av høyreradikale Bolsheviks and the World War. The Origin of the provokatører, jfr. F.L.Carstens, Revolution in Central Third International, The Hoover Library of War, Re- Europe 1918-1919, 1972: 59ff., 210-217. volution and Peace Publication No. 15, Stanford 54. DNA btn. 1919: 46. Jfr. den erklæring Tranmæl 1940: 464. og Scheflo hadde avlevert på selve konferansen: “Vort 40. Referert etter Ny Tid 16.august 1916. parti besluttet at sende repræsentanter til denne kon- 41. Ny Tid 8.august 1916, leder “Internationalen”, jfr. feranse for at skaffe sig oplysninger om de internatio- Jorunn Bjørgum 1998: 262-264. nale arbeiderforhold og – om mulig – bidra til gjen- 42. Ifølge tradisjonell sosialistisk teori var denne mi- reisning av den gamle, den anden International. Men sjonen å styrte kapitalismen og bygge et sosialistisk efter at ha deltat i de forberedelser som er truffet og samfunn. efter at ha paahørt forhandlingerne paa konferansen, 43. Jfr. min teori om Tranmæls politiske overens- føler vi os ikke sikker paa at det opsatte maal kan stemmelse med Rosa Luxemburg også mer alment, naaes. Vi har derfor avholdt os fra at stemme – vil vil Jorunn Bjørgum 1998: 499-504. ikke paa nogen maate forpligte vort parti. Av den 44. Nettl har påpekt den manglende opptattheten av grund vil vi heller ikke delta i den kommission som organisasjon og organisasjonsspørsmål både hos Rosa skal behandle den fremtidige International.” DNA Luxemburg og Spartakus, J.P. Nettl: Rosa Luxem- btn. 1919: 43. burg, London 1966: 657, 658. 55. John Riddell (ed.),The German Revolution and 44a. Jorunn Bjørgum 1998: 316-489. the Debate on Soviet Power. Documents: 1918-1919. 92 ARBEJDERHISTORIE NR. 3 2008

Preparing the Founding Congress, i The Communist sessen i Arbeiderpartiet 1921-23” i Håkon With An- International in Lenin’s Time, New York 1986: 442- dersen et.al. (red.) Historie, kritikk og politikk. Fest- 443. skrift til Per Maurseth, 2002. 56. Riddell 1986: 447-452, jfr. Halvdan Koht og Halvard M.Lange, Arbeiderreising bd. II: Halvard M.Lange, Verdenskrig og revolusjon, 1936: 219f., jfr. Abstract Halvdan Koht (red.) Det norske Arbeiderpartis hist- orie 1887-1937, bd. II del 2: Håkon Meyer, Arbeider- Jorunn Bjørgum: The Road to Comintern. partiet 1914-1923, 1939: 227. Meyer oppgir 29.januar Martin Tranmæl and the International som dato for oppropet. Question in the Norwegian Labour Movement 57. I brev til Grepp skrev Tranmæl om sitt håp om 1914-1919, Arbejderhistorie 3/2008, pp. 76-92. sveitsisk deltagelse. “Konferansen bærer preg av de- This article deals with one of the most distin- herrer som har forberedt den: Branting, Huysmanns og Henderson. Men nu er det utsigt til at det schweiz- guished leaders of the Norwegian Labour iske parti ogsaa vil delta. Zimmerwaldpartiernes del- Party during the twentieth century, Martin tagere skal ha en konferanse lørdag, altsaa imorgen. Tranmæl. He was a member of the party’s na- Det vil i høi grad bero paa den om schweizerne vil tional board (landsstyre) from 1906 and on delta. Jeg vil haabe at de vil beslutte sig til dette. El- the executive committee (sentralstyre) from lers frygter jeg for at socialpatrioterne helt vil beher- 1918 till 1963. How can we explain that this ske konferancen. Deres hensigt er ikke bare at frem- central social democrat in 1919 brought the me den internationale solidaritet, men ogsaa – og det er det væsentlige – at bekjæmpe alle bolschevikiske Norwegian into Lenin’s commu- ten-denser.” Tranmæl til Grepp datert Bern 31.januar nist international, Comintern? The discussion 1919, Arbeiderbevegelsens Arkiv. focuses upon Tranmæl’s political thinking on 58. På stiftelsesmøtet for det tyske kommunistpartiet the international question of the socialist ble det uten diskusjon vedtatt å boikotte Bern-konfer- labour movement from the outbreak of war in ansen. Den var ikke på noen måte representativ for in- 1914 till the founding of the Comintern in ternasjonal sosialisme, het det i en skarp fordømmelse 1919. Being one of the founders and leaders av kreftene bak initiativet, samtidig som behovet for å of an oppositional faction within the Norwe- bygge en ny internasjonale ble understreket. I resolu- sjonen het det blant annet: “The traitors of August 4, gian Labour Party and the Norwegian trade who pimped for their respective national capitalist in- union movement, Tranmæl reacted vehemently terest during four years of war by choking off the when the German social democrats in August class struggle and disgracing the ideals of socialism, 1914 voted in favour of the war credits and have forfeited the right to speak or act in the name of supported the war fare of their imperial the workers’ International.” Sitert etter Riddell (ed.) regime, while the 2. International went into 1986: 201-202. passivity. Throughout the war he came to be a 59. DNA btn. 1919:46-47. 60. DNA lm. pr. 1919:46, 50. I de nevnte premissene strong supporter of the endeavours of the in- het det: “Det norske arbeiderparti forbeholder sig ternational socialist youth movement to re-es- indenfor rammen av de bærende principper for den tablish the broken ties within the international nye internationale fuld bevægelsesfrihet. Saaledes vil socialist movement. These initiatives resulted man med henblikk paa en raadsforfatning her i landet in international conferences in Zimmerwald slaa fast som en selvfølgelighet, at de arbeidende (1915) and Kienthal (1916). When his hopes bønder og fiskere skal ha den samme organisationsret and visions of a new international built on the og indflydelse som de øvrige arbeidere, idetheletat at alle medlemmer av raadene, hvilken yrkesgruppe de Zimmerwald commission came to nothing, the end tilhører, stilles helt likt. only alternative was Lenin’s new Communist Partiet forbeholder sig endvidere at ta stilling til International built on the left wing of the Zim- militærspørsmaalet ut fra det principielle syn de tid- merwald movement. ligere landsmøter har hævdet og under hensyntagen Jorunn Bjørgum, professor og institutleder, dr.philos. til de særlige forhold i et litet land, som har staat uten- Institutt for arkeologi, konservering og historie, for krigen.” Universitetet i Oslo 61. Jorunn Bjørgum, “Et perspektiv på splittelsespro- [email protected]