KULTURHISTORISK VEGBOK. RUTEDEL

AREAL: 112 km2 RADØY FOLKETAL: 4794

ADØY kommune, som Rossnes Til i dag i hovudsak om- fattar nærare 300 FOSNSTRAUMEN R Risnes kringliggjande øyar og holmar, KOTEDALEN Straume var i tidleg mellomalder eiga SYLTA Marøy skipreide, Rad eller Raden Nordanger skipreide, slik det også var PÅ GULL GRUNN TO Bøvågen organisert på 1600-talet. SVARTE ÅREKEIPAR Her hadde dei ansvaret Lilletveit Sletta for å halda veten (varden) Våpenet er godkjent Myking R ad i orden, som ein del av varslingssystemet, su ved kgl. res. n Vågenes d i tillegg til å rusta ut eit 24 sessar skip. 14.6.1991 e t Det fortel litt om velstand og økonomi på og er teikna av Uttoska Even Jarl Skoglund. denne lange øya, som sidan mellomalderen Motivet framstiller ØVRE TVEITEN har vore delt i tre kyrkjesokn: , Sæbø årekeipane frå og Hordabø. Etter svartedauden vart desse båtfunnet på Toska Manger kyrkjesoknene, saman med , slegne KOLÅSEIDET saman til eitt prestegjeld – Manger – Mangersnes, eitt av MANGERSNES Noregs eldste funn som i 1837 vart til Manger herad. av småbåtar. Mangersfjorden BOGA Dette stod ved lag til 1871, då Herdla Keipane er daterte til vart skilt ut som eigen kommune: 30 f. Kr.-250 e. Kr. Kviste Sæbø nordre del av Holsnøya, nordre

og 560-670 e. Kr. 5 KM Storheim del av Askøya og søre del Det kan tyda på at R ad av Øygarden. f det har vore jo Vetås I 1924 vart Sæbø og rd båt byggjar verksemd en Til Knarvik Hordabø eigne kommunar – her over ein Sletta høyrde til Lindås og lang tidsperiode. Straume til Austrheim, og dei tre kommunane på Radøya stod ved lag fram til 1964. Då vart omtrent heile øya ein eigen kommune med Manger som sentrum. ❑ Fiskaren med fiskesula, «Af Bergens Stift Restaurerte i Mangers Præstegield», kvernhus på slik Jørgen Garnaas Villanger. framstilte han på Det eldste huset 1700-talet, er ein er frå ca.1795, typisk representant det nyaste for fiskarbonden frå 1910 på vestkysten. Heilt frå dei første hundreåra e.Kr. er det jordbruket og RADØY heimefisket som har vore Radøy, Radøyni om øya, hadde i gno. næringsgrunnlaget. forma Raƒ, som tyder «ra, grusrygg». Førsteleddet i Kolås er ikkje kol til å brenna, men eldre kola «lufting, blåst». Ein av keipane, «Hovdingkeipen», Sylta, Ut sylta og Innsylta sjå frå båtfunnet på Mangersnes. (R279). Taule, i samansetningane Dette funnet – datert mellom Fro taule (Nord taule) og Brattaule 200-560 e.Kr. er mellom (Sørtaule), heng saman med gno. πaul dei eldste på Vestlandet. «noko innvikla», her om den innestengde Keipane er som dei skulle vore laga av førre generasjon. vågen ved grenda. Førsteleddet Fro- er uforklart. Skaråsmyra er derimot lett å forstå. Sisteleddet i Manger er gno. angr «trong , fjord», førsteleddet kanskje gno. már «måse». Fosnstraumen inne- held gno. fólgsn «gøymestad, noko av- gøymt», same som Fosen i Trøndelag. Den langstrekte øya Toska kan ha namn etter fisken, ut frå ei samanlikning. 298