ZAMBIA: d

e Norad-prosjekt s reddet elefantene e N m

E For ti år siden var elefantene truet av utryddelse S I

R i Luangwa i Zambia. Siden den gang er antallet H C b

A elefanter mer enn fordoblet – fra 5000 til Z

R e

A 12.000 individer – blant annet med hjelp av 98 N N r

U norske bistandspenger og ekspertise. Men G

:

O problemer oppstår, når turist-dollar skal for- T O

F deles til landsbyene. side 12-13

bistandsUtgitt av NORAD aktueltfagblad om utviklingssamarbeid . nr.2 . 19 9 8 Utviklingsland skylder

PLO-topp Norge 4,5 mrd. kroner Abu Ala om korrupsjon Omlag 80 prosent skyldes «skipseksport-kampanjen» side 3 Norge har til gode tilsammen 4,5 milliar- «en skamplett i norsk utviklingshjelps Med den nye «Gjeldsplanen» kan flere av der kroner i utviklingsland. Omlag 80 historie». landene ha håp om å kvitte seg med sin Intervju med prosent av dette kan tilskrives den såkal- For de ni første månedene av 1998 «norske» gjeld. Kenneth te «skipseksport-kampanjen» fra 1970- utgjorde innbetalingene til Norge av ren- Bistandsaktuelt gir deg oversikten Kaunda og 80-tallet – et politisk tiltak utviklings- ter og avdrag fra utviklingsland omlag over utviklingslandenes Norges-gjeld. side 14 minister Hilde Frafjord Johnson har kalt 100 millioner kroner. Side 8-12

Må spise fiske- skjeletter side 15

Folkehjelpa samler mine-lukt side 16

Polygami i Senegal side 21 FOTO: MAGNUS ROSSHAGEN

, t l e . u t o l k s a O s

d Hva nå – lille land? 0 n 3 a t 0 t

s Er Nicaragua satt 20 år tilbake? Eller 30? Noen mener likevel at orkanen Mitch også Nicaraguas framtid avhenger både av do- i 0

, B

. s :

p Folk på landsbygda har ikke tid til slike kan komme til å bety noe positivt. norenes velvilje – og, ikke minst, av E e S D o S

E teoretiske problemstillinger. For dem – Mange er opptatt av hvordan man kan Aleman-regjeringens styringsevne og he- 4 R 3 D p 0

A handler det om å grave fram sitt livsgrunn- bruke katastrofen til å få Nicaragua ut av derlighet. – Donorene bør stille mye 8 R -

s U k T lag – hus, åkre og eiendeler – under tonn underutviklingens onde sirkel, sier Norges strengere krav, fastslår Latin-Amerika- o E b A R med gjørme. ambassadør i Managua, Ingunn Klepsvik. ekspert Vegard Bye. Side 4-6 DEBATT DEBATT Et bistandspolitisk paradoks positiv politisk prosess. Som et ledd i rtr m os Kambodsja-poli- norsk om kretær en opptrapping av norsk bistand og bistand norsk av opptrapping en Tilbakeviser Kambodsja-kritikk Tilbakeviser nlg a Rd Bra generalse- Barnas Redd et av til innlegg kommentar en i Lunde statssekretær Leiv sier mål, over langt den skyter bistandspolitikk og riks– uten- norsk av kritikk en som er ment innlegg Eldens Tor grad den I – tikk tikk i Bistandsaktuelt nr. 1. menneskerettigheter burde tale for tale burde menneskerettigheter tte i Kmosa» srv Elden, skrev Kambodsja.», til støtte som mener Norge og det internasjo- det Norgeog mener som sommerens valg. «Resultatet er nå at passive for vært har samfunn nale mokrati, sitter på gjerdet for å se om en i stedet for å pleie spiren til et de- etter landet overfor restriktive og spiren visner eller gror.», skrev han, skrevgror.», eller visner spiren g atl smii a regjeringens at samtidig fastslo og oiik vro Kmosa var Kambodsja overfor politikk lingen i 1997, som innebar en svært 1997, en i innebar lingen som uklar. tikk overfor Kambodsja. Vi sa klart i klart sa Vi overfor Kambodsja. tikk har ført en regjering konsistent poli- fra i forhold til den politiske utvik- politiske den til forhold i fra beklagelig avvikling av en gryende, en av avvikling beklagelig ikke våre samarbeidsland få sette de skal NORFUND-midler, til tilgang få de samme som blir mest sårbare er av den bedriftene disse Men FUND. NOR- nyetablerte gjennom Sør i ter bedrif- mellomstore og små av ling utvik- støtte å på stort satser Norge MIDTEIDE STEFAN AV 2 utirsetr Sr Så g mel- og Små Sør. i dustriprosjekter in- til risikokapitalskaffe å er ideen NORFUND- etablert. NORFUND er mellomstore og små av utviklingen spørsmålstegnved. stiller få para- som doks bistandspolitisk et er Dette kravene samme dem. passer det når setterventures»krav for«joint å om u h o å tbee t oabsr næ- lokalbasert et ringsliv blir stadig vanskeligere. etablere å for Vilkårene politikken. økonomiske den i innflytelse mindre stadig får statene og raskt åpnes Markedene bedriftene. disse nettopp på press knallhardt imidlertid legger tikken lokalt. ringvirkninger ke har relativt store positive økonomis- s viktig en p har bedrifter lomstore sitivt. Som et ledd i denne strategien bedrifter i utviklingsland. Det er po- tet gjelder i utgangspunktet i OECD- i utgangspunktet i gjelder tet Avtaleutkas- selskap. som innenlandske vilkår samme på land et i tere at er inves- få skal selskaper utenlandske avtaleutkastet i vedpoenget år. Ho- flere i (MAI) vesteringsavtalen in- multilaterale den om forhandlet har (OECD) utvikling og samarbeid tikken som skal temmes. investeringspoli- det er Nå fjerne tollsatser. å til har forhold i langt kommet (WTO) Verdens handelsorganisasjon virkemidler. dustripolitiske in- slikeav stoppetbruken få å med handlingsarenaene jobbes det hardt viktig del av dette. en vært har konsesjonslovgivningen s f rammer sette kunne Myn- har dighetene fullt. for inn kommer ransen internasjonalkonkur-før den beina på næringslivet hjelpe å vært med aktiv har staten at på eksempler av r vra uelns næringsliv utenlandsk hvordan or e bedriftene er ofte lokalt basert og kal kal etablere seg i Norge. Den norske lass lass i næringsutviklingen i Sør. Dis- andelspolitikken Norge støtter opp dr nensoat Mn Norge Mens internasjonalt. nder . ..esnt i dmkai og demokrati til «...hensynet – Både den forrige den Både nåværende– og ose ydgee vl styrke vil myndigheter Norske Den internasjonale handelspoli- internasjonale Den raiajnn o økonomisk for Organisasjonen for- internasjonale de på Men full er industrihistorie egen Vår MENINGER • • GUNNAR ZACHRISEN en, etter Hun Sens kupp i juli 1997, juli i kupp Sens Hun etter en, de. Lun- sier med, stat-til-stat-samarbeid noe har ikkeøvrig for vi land et sja, Kambod- til bistand på restriksjoner denne markeringen innførte vi visse et a dn ke kle æe «regi- være skulle ikke den at kerte mar- og – menneskerettigheter og i Kambodsja større enda demokrati gradmot inn til bistanden rettet kunne vises til noen beviselig og ty- og beviselig noen til vises kunne ikke det siden linjen, denne på dre ei dmkaik rmag sier framgang, demokratisk delig meunderstøttende». og ik pirtrr Kambodsja prioriterer ikke Norge innlegg kan gi et falsk inntrykk av at Lunde. vroe, g ie tl t bistanden at til viser og overhodet, er økt fra 37 millioner kroner i 1996i kroner37fra økt millioner er til 47 millioner kroner i 1997.i kroner 1998 millioner 47 I til i lne vr p otet samme omtrent på være landet til bistandsmidler av overføringen vil nivå som året før, og det foreligger det og før, året som nivå ikke planer om noen vesentlig opp- vesentlig noen om planer ikke trapping. odt elm eigigr g en og bevilgninger mellom holdet en lav profil i forhold til MAI, men MAI, til forhold i profil lav en her. investere vil som bedrifter av nok er det og investorer utenlandske for over- politikk aktiv relativt en med land er Kina og India ei. eller mer kom- investorene om for avgjørende ikke er investeringspolitikk lands Et annet. noe viser investorer. Report» vestment In- «World FNs fra statistikk utenlandske Årets fatet av overfor fingrene holde å enn net ikkean- Sør gjøre i kan land at hard så er investeringerutenlandske om i. seg etablerer de virkninger landet for positive får etablering selskapers sørge for atflernasjonale å om men marked, et i seg etablere s ute- å om ikke handler ringvirk- Det ninger. lokale får teinvesteringer direk- utenlandske at for sørge å for tures». ven- «joint av inngåelse eller ringer teknologioverfø- om krav eksempel forsenter.forbyser kravsom Andre virkemidler industripolitiske over vesteringene vil finne sted. finne vil vesteringene in- interessante nye de at området g n området, men det er liten tvil om at pet pet skal benytte seg av lokale produ- selska- utenlandske det sette at om krav kunne ikke man skal annet som statene ikke skal få bruke. Blant eg uelnse erfe fa å fra bedrifter utenlandske tenge oat iå Dt r tno OECD- utenfor er Det nivå. lobalt æringslivet ønsker en slik avtale på Han Han viser til at Jagland-regjering- – Vi så ikke noen grunn til å en- å til grunn noen ikke så Vi – Statssekretæren mener at Eldens at mener Statssekretæren – Her er det en konsistens i for- i konsistens en det er Her – ose ydgee hr holdt har myndigheter Norske konkurransen at hevder Noen Dette er virkemidler som brukes A inhle e ln liste lang en inneholder MAI ’’ OLE BERNT FRØSHAUG FOTO: strukturen i Sør. i nærings- en viktig plass transport, har blant annetinnen store bedrifter, Små ogmellom- Utvikling og Miljø konsulent i Stefan Midteide Leiv Lunde Statssekretær Kambodsja. tikk overfor sistent poli- ført enkon- regjering har nåværende forrige og Både den Forum for er fag- . Lunde. sier synspunkter, sine ytre å til ning anled- få da vil miljøer politiske og organisasjonerfrivillige Både bodsja. Kam- overfor bistanden i resultater positive til få å for måte mulig best januar, med sikte på å eller kunne bidra på desember i Norge i idédugnad land og mellom andre givere. ak- sentrale med både konsultasjoner tører i Norge og mellom de nordiske de mellom og Norge i tører være det vil møtetforstede. Forut til være vil utenriksdepartementet ske nor- det der februar, i Tokyo i møte) tema er bodsja for donormøteet (CG- litikk, sier Lunde. vi ikke glemmer som ofrene for regimets po- samtidig politikk, markert ne ersøkere til OD1999–ikke OD Bistandsaktuelt nr. 1.Desju søker- ble feil iartikkelen omOD i gjør oppmerksom påatårstallet OD I1999. 2000, som det ståri overskriften. Rettelse gi. gi. MAI ville neppe ha gjort det. utviklingsstrate- egen sin velge å fremmer utviklingslandenes muligheter til internasjonalt støtter m e hnesoiikn den handelspolitikken den om seg spørre også regjeringen bør Da hovene samarbeidsland. våre i be- overforimøtekommende som framstå å ønsker Norge der avtale investerings- en om forhandlinger blir det om uklart er det og WTO i forhandlinger nye oss Vi nærmer investeringer. om avtale nal internasjo- en videreforhandle å Likevelgrøfta.presset storter for bi- paradoks. et standspolitisk kreve er Dette å ventures». «joint til som muligheten utelukker nevnt MAI nenlands. nale selskaper skal etablere seg in- flernasjo- at for ventures» «joint i til- bistandsmidler. få våre til gang skal andre at for ventures» «joint kreve altså kan Norge kere. delta- norske har de at setningen forut- er i, inn gå skal NORFUND som prosjektene av del en I Sør. i ventures» «joint til stimulere å for NORFUND på stort satser side ene den på Norge at se å teressant in- også investeringsavtale.er Det slik en om å forhandle på forsøket (G77) allerede i 1996i seg motsatteallerede (G77) utviklingsland 77 av gruppen di detteinteressantfor-er menheng bistandssam- I innholdet. og ne forhandlinge- forsvart likevel har ilri ik f lv i å kreve å til lov få ikke midlertid V kme tl ivtr tl en til invitere å til kommer Vi – a opye smii a Kam- at samtidig opplyser Han A-ohnlnee igr i ligger MAI-forhandlingene V r smredln skal samarbeidsland åre Operasjon Dagsverk bistands Nationen 5. desember 1998. rapporterer fra Dar es Salaam, Journalist Thomas Vermes etter enmaler- bygning skriker departementets by. Selv Arbeids- «For en shabby SITAT:MÅNEDENS kost.» aktuelt Fagblad om utviklingssamarbeid R R Ansvarlig redaktør: nr. 2/98 Patrik Ekløf, Karen Brit Feldberg, Redaksjonsråd: O B J g E Gunnar Zachrisen M Trykk: OK grafisk byrå as Design/produksjon: F 22 31 46 46 22 31 46 47/ redaksjon: Telefon K 2 T Oslo 31, Tollbugt. 0 B Postadresse: Bjørn Johannessen, John Jones, Artikler i Bistandsaktuelt Abonnementet ergratis. 00. Fax: 22 99 46 01. 46 99 22 Telefon: St. Olavs plass, 0130 Oslo. Drift A/S, boks 6747 c/o Norsk Fredskorpssamband Bistandsaktuelt, Abonnement: L 14. desember 1998 Redaksjonen avsluttet: ISSN 1501-0201 Utgiver: et offisielt syn. uttrykker ikkenødvendigvis 2/98 ournalister: ax: elefon sentralbord: [email protected] -mail: edaktør: illestrøm ontoradresse: Fellesrådet for Afrika, Høgskolen i Oslo, 2 31 44 00 030 Oslo underdirektør NORAD Internasjonale Senter, Diakonhjemmets aymond Johansen dd Iglebæk ibiana Dahle Piene oks 8034 Dep., edia Øst Trykk AS, 22 31 44 74 • bistandsaktuelt bistandsaktuelt • 2/98 NYHETER . 3 rett på sak Korrupsjon og bistand

R I alle år Norge har drevet med bilateral bistand har også korrupsjons- E

D spøkelset hengt med som nissen på lasset. Beskyldningene om at E

L man gjennom bistanden gir støtte til korrupte regimer og politikere har hele tiden vært tilstede – selv om de har variert i styrke og hyppig- het. Mange har tydd til en svart/hvitt-tilnærming for å få fram sine syns- punkter – noe som lett har ført til moralistiske diskusjoner, som ikke fører oss framover. Korrupsjon er et komplekst problem som fortje- ner å bli diskutert. Det er forskjell på Suharto i Indonesia og en fattig embedsmann i Uganda, som er avhengig av en «ekstra» slant for å kla- re og forsørge sin familie. Korrupsjon i det små handler om å overle- ve.

I mange fattige land forventes det, når man fastsetter lønningene i of- fentlig sektor, at man klarer å få noen tillegg på andre måter. Men-

nesker i disse landene er ikke annerledes enn nordmenn, med stort PLOs økonomisjef Ahmed Qurey, også kalt Abu Ala, hevder at palestinske selvstyre- sett samme moralske standard. myndigheter tar korrupsjonsproblemet på alvor. ARKIVFOTO: KNUT SNARE, SCAN-FOTO Grunnen til at det går så bra i Norge er at vi har klart å bygge opp en effektiv forvaltning, for eksempel i fiskerisektoren og overfor oljesel- skapene i Nordsjøen. Det er nettopp derfor norsk bistand satser så – Vi rydder opp sterkt på institusjons- og forvaltningsbygging. På mange måter er det- PLO-topp Abu Ala forsikrer at korrupsjonen tas på alvor

te det viktigste norsk bistand kan bidra med. Hvem: JERUSALEM (b-a): På en te, det være seg korrupsjon eller noe annet. Vi retter på så mye som mulig, Det er mange eksempler på at det er regimenes egen politikk som Ahmed Qurei, giverlandskonferanse i USA ofte kalt Abu Ala, og vi vil ikke glemme eller se på lett skaper de virkelige forbryterne. Toppene i samfunnet fordeler penge- mektig PLO- i begynnelsen av desember på feil som har med korrupsjon å gjøre. Vi tar ne og makten til sine familier og venner og bruker sin makt til å hol- politiker og tidli- ble den palestinske selvstyre- gere «Oslo- myndigheten lovet mer enn alvorlige skritt. de det brede lag i en ufattelig fattigdom. Deres eget rettssystem gir forhandler». Andre ser ikke ut til å være 15 milliarder nye kroner fra helt enig. Da Arafat valgte å ignore- bare sikkerhet for de få som har innflytelse, eller kjenner noen som Tema: Bistand, korrup- donorer, hvorav 1,3 milliarder re det palestinske parlamentets har det. sjon, økonomisk kroner fra Norge. Dagen før krav om å sparke korrupsjonsankla- gede statsråder, gikk Hanan Ashra- vekst og freds- sprakk nyheten om en hem- prosess. wi ut av regjeringen i protest? Dessverre er det mange eksempler på at tidligere frigjøringsledere melig EU-rapport som kon- Dette er hennes personlige sak. Hun ble tilbudt å bli turistminister, blir minst like stormannsgale som sine forgjengere når de inntar pre- kluderte med at PLO-topper men hun ville bare være minister for sidentstolen. Avstanden til folket kan bli sjenerende stor, og virkelig- har brukt minst 150 millioner høyere utdanning. Så da gikk hun. kroner av EU-midler til luk- Når ting ser ut til å gå i deres favør hetsoppfatningen preget av det- susboliger sier folk at alt er bra, men når de ikke te. Det er derfor viktig at man Dessverre er det mange er tilfredse sier de at ting er korrupte. Jeg tror dette er en menneskelig følel- ikke går seg vill i kulturelle for- tidligere frigjøringsledere som • I MIDTØSTEN: ROGER HERCZ se, er du ikke enig? Men Hanan er et klaringer når man erfarer at alle Vi har snakket med «Oslo-forhandle- godt menneske. blir minst like stormannsgale ren» Ahmed Qurei, bedre kjent som Men hva slags skritt har blitt blir like etter en stund. Det som Abu Ala, om forholdet mellom øko- tatt? skjedde i Indonesia bør være en som sine forgjengere nomisk vekst og fredsprosessen, og – Vi har nye statsråder. Vi har åtte om de nye anklagene om korrupsjon nye statsråder med et veldig godt om- vekker for mange som forklarte når de inntar presidentstolen. i selvstyremyndigheten. Abu Ala, en dømme, med god effektivitet og stor Suhartos og Marcos´ økonomis- tidligere bankmann som ble ansvar- kapasitet. Dette er et nytt tilskudd til lig for økonomien i PLO, er i dag ord- regjeringskabinettet. ke disposisjoner med at dette var en del av den asiatiske kulturen. fører i det palestinske parlamentet og Så du vil si at korrupsjonen Opprøret i Djakartas gater forteller oss at det presidenten bedrev har en av toppkandidatene til å overta hører fortiden til? som palestinernes president etter – Problemet hører fortiden til, liten aksept i asiatisk kultur. Yasser Arafat. men også framtiden. Hvis våre øyne Den palestinske myndigheten ikke er åpne vil dette bli et problem Det er viktig i ettertid å diskutere om man gjennom bistand og næ- ble i giverlandskonferansen i Was- for fremtiden. I alle land er kontroll hington, der hele 50 land og organi- det eneste som kan hindre korrup- ringsliv kan spille en enda mer aktiv pådriverrolle i kampen mot kor- sasjoner deltok, lovet rundt tre mil- sjon. rupsjon enn tilfellet har vært i Asia. Uansett er det viktig at norsk næ- liarder dollar i økonomisk støtte. Men når man snakker med Gir dette grunn til håp? vanlige folk i byene, i landsbyene og ringsliv, norske frivillige organisasjoner og myndigheter engasjerer – Nye støttebevilgninger er et i flyktningeleirene, får man lett inn- seg. Historien kan vise til svært få eksempler hvor boikott er et godt godt signal fra det internasjonale trykk av at mange er skuffede over samfunnet om at de støtter fredspro- selvstyremyndigheten nettopp på virkemiddel – kanskje med unntak av Sør-Afrika. sessen generelt og det palestinske fol- grunn av korrupsjonen. Er ikke det- ket spesielt. Selvfølgelig gir dette oss te en fare når det gjelder folkets nye håp. Men nå har vi et alvorlig pro- støtte til styret og hva slags stat som Innenfor bistanden er det spesielt viktig å være opptatt av korrupsjon blem med fangene (palestinske fang- vil bli opprettet? som et problem, særlig når den eneste «friske» kapitalen kommer fra er som Israel nekter å løslate, – Selvfølgelig liker ikke folk kor- red.anm.) og utbyggingen av (de jø- rupsjonen, og det er jeg helt enig i. eksterne bidragsytere. I mange av disse landene er det få offentlige in- diske, red. anm.) bosettingene. Den Men Arafat tar alvorlige skritt for å stitusjoner, dårlig utbygd lovverk og en mangel på utdannet perso- økonomiske situasjonen er viktig, forandre situasjonen, den palestin- men dette er ikke hovedsaken. Saken ske lovgivende forsamling tar skritt. nell. Bistandspengene gjør at avsenderen har makt, og at den som dreier seg om fred, om prinsippene Og vi har nye statsråder. Folk har blitt mottar pengene får ekstra innflytelse. I tillegg vektlegger man at for fred, om fremtiden, og å få en skiftet ut. slutt på okkupasjonen. Internasjonal økonomisk støt- mottakeren selv skal bestemme hvor det er størst behov for å bruke Samtidig med giverlandskon- te går blant annet til opprettelsen av pengene. feransen kom det nye avsløringer industriparker for å lette den høye om korrupsjon i selvstyremyndig- arbeidsledigheten i Gaza, samt bed- Stat-til-stat-bistand er risikabelt, men uten at man styrker mottake- heten. Blant annet skal økonomiske re den palestinske økonomien. Men rens institusjoner, lovverk og den offentlige infrastrukturen vil det støtte fra EU ha blitt brukt til å byg- samtidig reklameres det med, for å ge fine leiligheter for palestinske ge- tiltrekke utenlandsk industri, at ar- være vanskelig å bidra til en utvikling som kommer alle til gode. neraler i stedet for et boligprosjekt beiderne ikke vil få rett til å organi- Men det er mange fallgruver. En offentlig debatt vil være et viktig vir- for fattige? sere seg? – Jeg sier ikke at det ikke blir gjort – Vi håper industriparken kan kemiddel for å hindre at man faller i disse gruvene. feil. I alle land over hele verden blir bedre folks kår. Men jeg kan love dere det gjort gale ting. Også her blir det at arbeiderne vil ha rett til å organise- RJ gjort feil. Men vi undersøker alt det- re seg. 4 . NYHETER 2/98 • bistandsaktuelt Nicaragua – år null etter orkanen Fritt fram for epidemier, konflikter og korrupsjon?

MATAGALPA (b-a): Ødeleggelsene her i Aranjuez er store. Det meste av mange års arbeid er gått tapt og hjelpeorganisasjonene har for lengst innstilt seg på å begynne på nytt: Titusenvis av hus og latriner må gjen- reises, broer settes opp og veier gjøres framkommelige. Ekspertene diskuterer: Er Nicaragua satt 10 år tilbake? Eller er det 30?

• I NICARAGUA: ROY KRØVEL I fjellbygdene nord i Nicaragua har A

U de ikke tid til slike teoretiske pro-

G blemstillinger. I gjørme til over støv- A lene trasker viseordfører Victor R

A Emanuel Perez Gutierrez fra lands- C

I byen Aranjuez omkring med et dys-

N tert uttrykk. – Det er ikke mye igjen av det norske kaffeprosjektet oppe i åsen der, sier han. – Og der, litt lenger framme, stod det et hus. Det er bare restene igjen.

Pesten kommer. – I landsbyene her omkring ligger fortsatt de døde un- der et lag med stein, husrester og jord, forklarer landsbyleder Antonio Ramos i Las Mesas, en av smålands- byene i Matagalpa, og peker opp i fjellene. Det har allerede gått fire uker siden stormen, men fortsatt kommer ikke legene seg opp dit. Hvem vet hva som foregår der inne? – De døde får vente på sin begra- velse. Nå gjelder det å berge de levende, sier Ramos. Det er ikke så lett etter at epide- miene begynte å herje i Chinande- ga, Leon, Esteli og de andre fylkene i nord. – De første døde av kolera bare noen dager etter at regnet sluttet, forteller kommunelege Yamilet Ale- gria. Siden har en epidemi spredd seg i de hardest rammede områdene. Li- Tålmodig venter Politisk strid. Det er altså et despe- lingen er gått tapt. Mange har ingen- nært. Både ordføreren og statsråde- kevel er det den mindre kjente, men folk på sine rasjo- rat behov for hjelp – både på lang og ting å leve av. ne kommer fra det liberale partiet, like dødelige, pestsykdommen lep- ner av hjelpesen- kort sikt. En fattig kommune som Mata- men tilhører to forskjellige – og stri- tospirosis som folk frykter mest. Tre dingene. De kom- – Vi må reparere vannsystemet, galpa har ikke mulighet til å gjen- dende – fraksjoner. uker etter orkanen regnet helsemi- mer til å være av- bygge opp igjen bruene, få skikk på nomføre et slikt program uten om- nisteriet med at 15 -20 000 mennes- hengige av nød- veiene, få medisiner ut til folk, sørge fattende hjelp utenfra. Åpen konflikt. Andre steder har ker kunne være smittet, og åpnet for hjelp i lang tid for mat til titusenvis av mennesker Men akkurat når det gjelder som den politiske krangelen gått over til en brigade med cubanske leger til fremover. og hjelpe noen av de 5 000 mennes- mest, har det brutt ut en beinhard åpen konflikt. Flere ordførere fra de hardest rammede områdene. Pes- ALLE FOTOS: kene som bor i midlertidige leirer politisk strid mellom ordføreren i sandinistpartiet FSLN har rett og MAGNUS ROSSHAGEN ten sprer seg gjennom rotteurin bare her i distriktet, forklarer ordfø- Matagalpa og regjeringen i hoved- slett blitt stengt ute fra nødkomitee- som infiserer drikkevannet. Dersom rer dr. Jaime Castro Navarro i byen staden. ne som skal koordinere hjelpearbei- ikke epidemien holdes i sjakk vil Matagalpa. – Resultatet kan bli at Matgalpa det. selv unge og friske mennesker dø av – Men verst er det med innhøs- ikke får den hjelpen vi trenger, for- Det har skapt dyp splittelse sykdommen. tingen. Mer enn halvparten av av- klarer en kilde som står ordføreren blant dem som skulle hjelpe. Og ag- Sjumilssteg bakover • BIBIANA DAHLE PIENE • Store deler av veinettet og rundt Langtidseffekter. Den Panameri- ke langtidseffektene, som at barn Ennå har ingen den fulle oversikten 160 broer er ødelagt. Det samme kanske helseorganisasjonen (PAHO) blir gående uten skolegang, de psy- over omfanget av skadene Mitch på- gjelder sykehus og skoler, vannfor- advarer nå mot en stadig større fare kiske langtidsskadene hos ofrene, og førte mellom-Amerika. Det eneste syning og sanitærforhold. for epidemier. den massive arbeidsløsheten som man vet med sikkerhet er at land • I Nicaragua anslår FNs matvareor- Utbruddene av kolera, diare, har oppstått som en følge av at ar- som Nicaragua og Honduras ble satt ganisasjon (FAO) at rundt 30 pro- dengue og leptospirosis har økt, en- beidsplassene er blitt ødelagt. et sjumilssteg bakover i utviklingen. sent av kaffeavlingene, landets vik- kelte steder betydelig, og i Nicara- tigste eksportartikkel, er gått tapt, gua er det erklært en epidemologisk Prislappen uviss. Det er vanskelig å • Tilsammen mistet rundt 10 000 mens 57 prosent av bønneavlinge- nødssituasjon i en rekke byer. anslå hvor mye det vil koste å repare- mennesker livet i regionen, mens ne, den viktigste ingrediensen i det Ifølge PAHO trengs det store in- re skadene i Mellom-Amerika. Hon- 9000 fortsatt er savnet. Ifølge det nicaraguanske kostholdet, er øde- vesteringer for å forhindre større duranske myndigheter anslår at amerikanske utviklingsdirektora- lagt. epidemiutbrudd - selv om omfanget gjenoppbyggingen av veier og broer tet (USAID) er minst tre millioner • I Honduras ble 70 prosent av av- neppe vil nå katastrofale dimensjo- vil koste rundt regnet 14 milliarder mennesker direkte berørt av orka- lingene skyllet vekk i orkanen. Sto- ner. kroner. nen, mens en halv million er blitt re deler av befolkningen må sikres I tillegg til de enorme materielle Den Interamerikanske utvik- hjemløse. mat i mange måneder fremover. ødeleggelsene kommer de dramatis- lingsbanken (IDB) mener en tilsva- bistandsaktuelt • 2/98 NYHETER . 5

FAKTA: NORSK BILATERAL BISTAND I 1997: Hjelpeorganisasjonene • Totalt Nicaragua: 137 millioner kroner hvorav 37,5 millioner til frivillige organisasjoner og 35 millioner i gjeldslette. Bistanden er trappet noe ned de siste årene. fortviler over politisk strid

• Totalt Honduras: 14 millioner kroner hvorav 5 millioner til prosjektbistand, • ROY KRØVEL arbeider som hadde skrevet «nedset- 2,5 millioner i faglig bistand og 6,5 millioner i blandede kreditter. De frivillige hjelpeorganisasjonene tende» og «feilaktige» påstander om er fortvilet over at politisk strid skal presidenten i en e-post hjem til USA. hemme arbeidet. Redd Barnas repre- Hjelpearbeideren ble bedt om å rei- sentant i Managua, Ramon Mene- se hjem. Men hvordan presidenten ses, er ikke i tvil om hva konsekven- fikk kjennskap til innholdet i e-pos- sene kan bli. ten er foreløpig ukjent. – Det betyr rett og slett at enkelte ste- der, der den religiøse striden er Ba om hjelp. Det tok tid før alvoret hard, får ikke protestanter den ma- i situasjonen gikk opp for presiden- ten de skal ha når det er den katol- ten. Det har fått opposisjonspartiet ske kirken som har ansvaret. FSLN til å rase. – Da vulkanen i Posoltega kom Skepsis. Også kardinal Obando y ramlende ned over 2 000 mennes- Bravo er klar over faren. ker, hadde ordføreren allerede ringt – Hjelpen må ikke brukes i et po- og bedt om hjelp. De krevde å bli litisk spill. Alle som trenger hjelp evakuert, men ble ikke tatt på alvor. må få det, sa han i et innstendig opp- Denne regjeringen bryr seg ikke om rop etter katastrofen. vanlige folk. Konsekvensene ble Selv om uenigheten mellom re- fryktelige, sier Walmaro Gutierrez, gjeringen og de frivillige hjelpeorga- som er medlem av nasjonalforsam- nisasjonene etterhvert har lagt seg, lingen:. er forholdet fortsatt ikke helt nor- Noen dager etter ble ordføreren malisert. selv fratatt ansvaret for koordine- For bare et par uker siden slo ringen av hjelpearbeidet i kommu- president Arnoldo Aleman bein- nen. hardt til mot en amerikansk hjelpe- Årsak: hun var sandinist.

Brysom korrupsjons- etterforsker fjernet

• ROY KRØVEL kort sagt: Penger og vennskap bru- Akkurat da millionene begynte å kes i et lukket spill for å skape mer rulle inn til de 800 000 skadelidte et- penger. De som har, får mer, de som De døde får ter orkanen «Mitch», bestemte de po- står utenfor denne indre sirkelen, vente på sin litiske toppene seg for å fjerne den får mindre. Slikt virker også hem- begravelse. brysomme korrupsjonsetterforske- mende på den økonomiske utvik- ’’ ren, riksrevisor Jarquin. Og mens or- lingen. Nå gjelder ganisasjonene krangler om retten – Vi liker ikke å snakke om kor- det å berge til å kanalisere midlene, og beskyld- rupsjon, forklarer riksrevisor Jar- de levende. ningene om misbruk slynges i øst og quin. vest, kjemper revisorene en tapende – Det nytter ikke å angripe pro- kamp for sin uavhengighet. blemet fra en moralsk synsvinkel. Vi Det er kanskje tilfeldig at stri- må gjøre statsadministrasjonen mer den rundt riksrevisoren kommer ak- åpen, budsjetter og regnskap må kurat nå når hjelpen har begynt å være tilgjengelige, rutinene sikrere, strømme inn til Nicaragua. Flere og alle kontrakter må ut på offentli- hundre millioner bistandskroner ge anbud. skal fordeles på de 800 000 som er di- Dette er en lang prosess for Nica- rekte berørte av katastrofen. Med ragua, som fortsatt ikke har noe lov- svindelen etter jordskjelvet i Mana- verk som sikrer kvalitet i offentlig gua i friskt minne, er mange urolige administrasjon. Likevel, riksreviso- for hva som kan skje med penge- ren er sikker på at en del av nød- strømmen. Kommer den fram dit hjelpspengene kommer fram til de den skal? nødlidende: gressivitet blant dem som desperat ger tidligere. De hadde kommet til fots – Vi følger hver cordoba som trenger hjelp. ned fra fjellet, slitne og sultne, på jakt For gode? – Kanskje har vi gjort en kommer til regjeringen. Fra den etter noe å fylle magen med. Hos ord- for god jobb? sier riksrevisor Jar- kommer til den går ut til et prosjekt. Plyndret. I byen Ciudad Dario tok en føreren fikk de beskjed om at alt hjel- quin, Nicaraguas kanskje mest om- Pengene som går til private hjelpe- gruppe rasende bønder selveste ordfø- pearbeidet var dirigert bort fra de fol- stridte tjenestemann. organisasjoner, derimot, har vi ing- reren til gissel. Han slapp først fri etter kevalgte i distriktet, og til den katolske – Vi har fått mange fiender på en oversikt over. Og det er tross alt at kommunen leverte et par sekker kirken. – Men kirken har ikke kapasi- veien. Men så har vi da også avslørt nesten halvparten av alt som kom- med ris og bønner til bøndene. Nord tet til å ta seg av alle som kommer for å svindel og korrupsjon for flere ti- mer. for Managua ble et helikopter fullastet be om hjelp, sukket Ramos. Roy Krøvel er frilans- talls millioner dollar. med mat og medisiner plyndret av an- – Vi fikk beskjed om å komme til- journalist, og arbei- Det er all grunn til å holde et øye Lagt for hat. Men snart kan det dre sultne bønder. Raseriet er lett å bake om en åtte, ti dager. Da skulle der for tiden som med hvor pengene blir av. Ferske være slutt på den uavhengige riksre- koordinator for forstå: søknaden være ferdig behandlet. Men Latin-Amerika- meningsmålinger her i Nicaragua visorens forsøk på å stagge korrup- – Vi fikk ikke mat. Hva skal vi gjøre, hvem kan fortelle sine sultne barn at gruppenes prosjekt viser at seks av ti nicaraguanere me- sjonen. Både regjeringen og sandi- spurte Antonio Ramos bare noen da- de må vente i ti dager? i Matagalpa. ner at regjeringen er «korrupt». 93% nistene har lagt embetet for hat. svarer at de har «ingen» eller «liten» Mye tyder på at de vil gå sammen tillit til domstolene. Årsaken, sier om å endre grunnloven slik at de nesten 40%, er at «dommere kan kjø- kan bli kvitt den plagsomme kon- pes». trolløren. For den vanlige nicaragua- ner betyr det neppe mer enn at de Lukket spill. Den internasjonale or- mister enda mer av troen på styre- rende sum er nødvendig for å kompen- ganisasjonen Transparent Internati- smaktene. På åtte fredsår har det sere for tapt jordbruks- og fiskepro- onal har gjort en undersøkelse blant lykkes regjeringen å senke Nicara- duksjon. næringslivsfolk og hjelpearbeidere gua fra en anstendig 59. plass på I Nicaragua har president Arnoldo over hele verden. Der har de spurte UNDPs utviklings-ranking til en de- Aleman kunngjort at landet trenger i rangert de fleste av verdens land på primerende 126. plass. Analfabetis- overkant av 11 milliarder kroner til å en skala fra de mest korrupte til de men har steget fra drøye 10 prosent bygge opp igjen infrastrukturen. Men minst. Nicaragua har den tvilsom- til nesten 30 prosent, og nesten en hans politiske motstandere beskylder me ære av å havne i bås med «ver- hel generasjon går ut av skolen uten ham for å legge lista alt for lavt, og me- stingene» – de som har «et alvorlig de mest grunnleggende kunnskape- ner det vil koste to til tre ganger så korrupsjonsproblem». Men det er ne. Det var FØR orkanen kom. mye. kanskje den usynlige korrupsjonen – Nå vet vi bare at alt blir mye FN har foreløpig sendt ut en appell som burde bekymre mest. Gigant- vanskeligere, sier Antonio Ramos i til giverlandene om å samle sammen kontrakter legges ikke ut på anbud, Matagalpa. – Vi mangler mat, hus, 153 millioner dollar (rundt 1,1 milliar- men «gis bort» til venner og kjente; veier, medisiner... alt. der kroner) til nødhjelp de neste seks De døde må vente i Nicaragua. Nesten 3.000 mennesker onkler og brødre får fine stillinger Også håpet er blitt mangelvare – månedene. mistet livet under orkanen Mitch. som de ofte ikke er kvalifisert for – på landsbygda i Nicaragua. 6 . NYHETER 2/98 • bistandsaktuelt

Giverlandene samler seg

• BIBIANA DAHLE PIENE Mellom-Amerika. Fra A

K 10. og 11. desember sam- norsk side er det allere- I let alle giverlandene og de satt av 120 millioner R

E presidentene fra de ork- kroner til dette tiltaket.

M anrammede landene – Frankrike, Spania, A

- Nicaragua, Honduras, El Canada, Østerrike og

M Salvador, Costa Rica og Cuba har allerede etter-

O Guatemala – seg til et gitt all bilateral gjeld til L

L Consultative Group (CG) Nicaragua og Honduras.

E møte i Washington. Tyskland vurderer å føl-

M – Hensikten var å få ge etter, mens Neder- samlet den internasjo- land har varslet rente- nale oppmerksomheten og avdragsfrihet for nes- mot Mellom-Amerika, te år. En rekke giverland og få koordinert bistan- har også signalisert at den til gjenoppbygging, de vil gi store ekstrabe- sier politisk rådgiver i vilgninger til disse lan- UD Olav Kjørven, som er dene. USA vedtok nylig politisk ansvarlig for det en bevilgning på 263 videre bistandssamar- millioner dollar (nesten beidet med Mellom- to milliarder kroner) til Amerika. de nødstilte i Nicaragua Viktigste punkt på og Honduras. dagsorden var spørsmå- Men verden har ikke let om gjeldslette. Både glemt jordskjelvet i Ma- Nicaragua og Honduras nagua, og hvordan støt- har en astronomisk ten havnet i Somozas utenlandsgjeld i forhold lommer. CG-møtet er til slunkne statskaser. viktig for å unngå å falle Før orkanen betalte de i gamle feller, understre- to landene tilsammen ker Kjørven. 15 millioner daglig til – Møtet er et ledd i sine debitorer. strategien for å få bedre Norge og Storbritan- koordinering og økt nia har tatt initiativ til å gjennomsiktighet. Vi opprette et eget fond in- jobber også for å få på nen Verdensbanken for plass mekanismer som å betjene den multilate- sørger for at pengene rale gjelden til landene i går dit de skal, sier han.

– Må stille betingelser Aleman-regjeringen har klare ny-diktatoriske trekk, mener Vegard Bye – Jeg er veldig redd for Korrupsjon. Den største tanken om at «nå skal trusselen mot gjenrei- alt bli så mye bedre». Det singen av Nicaragua er som skjer nå har litt for korrupsjon, mener Bye. mange paralleller til det Dersom grådige politi- som skjedde etter jord- kere og korrupte offent- skjelvet i Managua i lige tjenestemenn skul- 1972. Den gangen ville le finne på å mele sin Somoza (tidligere dikta- egen kake, vil kanskje tor, red.anm.) bygge et nok en generasjon i den- nytt og bedre land. Og ne fattige og ustabile de- giverne kom styrtende len av verden være tapt i til med store ekstrabe- vold og fattigdom. vilgninger til gjenrei- Somozas grådighet sing – hvorav størstepar- etter jordskjelvet i Ma- ten havnet i Somozas nagua i 1972 ble også be- egne lommer, sier Latin- gynnelsen til hans fall. Håp om ny giv etter amerika-kjenneren Ve- Men spørsmålet er om gard Bye. Han besøkte dagens politikere har nylig Nicaragua etter at lært av sin forgjengers Men intern politisk krangel ødelegger for hjelpearbeidet Mitch hadde herjet lan- feil. det. – Mitt inntrykk er at Kan Mitch bidra til å styrke «transformasjon» mye brukt nå, gua opp av ruinene. Dette innebæ- dagens administrasjon det vaklevorne demokratiet men så langt er det nokså uklart hva rer at den politiske trekanten – Ale- Nytenkning. Det trengs er svært korrupt. Min til- som ligger i begrepet. Derfor er det man, Ortega og Chamorro – må leg- en inngående nytenk- lit til den er minimal, i Nicaragua? viktig for oss som givere å oppmun- ge sine feider til side, og samle seg ning for utviklingssam- sier Bye. Han er også me- Gjenoppbyggingsprosessen tre til å dra diskusjonen videre, og om den felles oppgaven om å få så arbeidet i Mellom-Ame- get skeptisk til den sta- setter det fattigste landet bidra med synspunkter og erfaring- mye hjelp fra omverdenen som mu- rika, spesielt for Nicara- dig tettere alliansen er. Dette kan bli en både kreativ og lig. Det kan være lettere sagt enn gua og Honduras, me- mellom Daniel Ortega i Mellom-Amerika på dets spennende prosess, mener Klepsvik. gjort. ner Bye. og Arnoldo Aleman. kraftigste prøve til nå. – I hvert fall bør man – Dessverre tror jeg Brød med partistempel. I Nicara- Skepsis. Aleman har flere ganger stille krav om at de ny- ingen av de to har spesi- • BIBIANA DAHLE PIENE gua har nødhjelpsarbeidet til nå invitert tidligere president Violeta diktatoriske trekkene elt hederlige motiver, – Det mange er opptatt av nå, er blitt politisert i en nærmest ekstrem Chamorro til rådslagningsmøte i som Aleman-regjering- hevder han. hvordan man kan bruke denne kata- grad. President Arnoldo Aleman har forkant av CG-møtet i Washington, en har utviklet må vike – Vi anser korrup- strofen til å få en ny giv for Nicara- blant annet blitt beskyldt for ikke å men hun har nektet å stille. Samti- for en mer demokratisk sjonsfaren som høy, og gua. De vil bruke denne situasjonen sende hjelp til pro-sandinistiske dig kjører Daniel Ortega sitt eget løp tankegang. Jeg håper at jo mer penger som pløy- til å få landet ut av den onde sirke- kommuner og byer. Ingunn Klepsvik overfor de multilaterale donorene. denne katastrofen gir es inn jo høyere blir den, len av underutvikling, sier Norges mener imidlertid man skal være Målet er å få slutt på masseoppsigel- mulighet til å komme i sier rådgiver Johnny ambassadør i Managua, Ingunn varsom med slike anklager. sene i offentlig sektor, noe som er et en bedre dialog med Flentø i DANIDA. Klepsvik. – Det tok litt tid før Aleman ledd i strukturrasjonaliseringsavta- landets myndigheter, – Det eneste vi kan Midt oppi tragedien kan man skjønte alvoret i situasjonen. Men len mellom Aleman og IMF. sier Bye. gjøre er å sørge for å ha spore en gryende optimisme, mener når han først gjorde det, har myn- Blant giverlandene stilles det – Som giverland har så god kontroll med hun. Mange krysser fingrene for at dighetene gjort det de har maktet, spørsmål om politiseringen kan bli vi ansvar for å påse at hvor våre penger går Mitch blir et vendepunkt for Mel- også for å gjøre kritikken om politi- et hinder for gjenoppbyggingen av hjelpen bidrar til demo- hen som mulig. Fra lom-Amerikas utvikling. For det er sering til skamme, sier hun. Nicaragua. kratisering, antikorrup- norsk side pekes det på lenge siden disse landene stod midt – Forøvrig rammer kritikken alle – Det er en del skepsis blant do- sjons-tiltak, og til et at de nordiske landene i det internasjonale søkelyset. Kan- partiene i Nicaragua. Det deles om- norene, men foreløpig har vi ikke sammenhengende an- har gått sammen om å skje vil internasjonale donorer nå trent ikke ut et brød uten at parti- grunnlag for å si at dette vil bli et grep på fattigdommen. støtte den nicaraguan- være villige til å gi et par av verdens stempelet er satt på det, fremholder problem fremover. Vi må gi landet Dette får vi ikke uten å ske riksrevisjonen, som fattigste land en skikkelig puff i ryg- Klepsvik. en sjanse, mener politisk rådgiver stille klare betingelser et viktig instrument for gen. Nylig manet Aleman til nasjonal Olav Kjørven i Utenriksdepartemen- til mottakerne. å hindre korrupsjon. – Her i Nicaragua blir ordet samling for å bygge et nytt Nicara- tet. bistandsaktuelt • 2/98 • 2/98 XXXXXXXX . 7

Nye trender i global pengestrøm

• BIBIANA DAHLE PIENE For syvende år på rad øker utenlandske direkteinveste- ringer globalt, men investe- ringene går i liten grad til ver- dens fattigste land, viser FNs World Investment Report for 1997. – Bistand kan være viktig for å trekke ny kapital til utvik- lingsland, sier professor i stats- vitenskap Helge Hveem, som har analysert rapporten. – Rapporten peker på tre ting: For det første fortsetter de langsiktige investeringene å øke globalt. Dette understre- ker betydningen av å skille mellom langsiktige investe- ringer og kortsiktige finans- plasseringer, sier Helge Hve- em.

Afrika taper. – For det andre viser rapporten at en økende del (to tredjedeler i fjor) av de langsiktige investeringene går til oppkjøp og sammenslåing- er. Det betyr en konsentrasjon av markedsmakt til de store multinasjonale selskapene. Og for det tredje ser vi store varia- sjoner mellom land og regio- ner når det gjelder å tiltrekke seg langsiktige investeringer. Afrika er den store taperen, sammen med enkelte land i Asia, Latin-Amerika og enkelte tidligere sovjetstater, sier Hve- em. En viktig årsak til dette mønsteret er en ny trend blant de globale markedskreftene. – Mer enn før søker de lang- siktige investeringene seg mot steder der det finnes kompe- tanse, kvalifisert arbeidskraft, og store eksisterende eller po- tensielle markeder. Dette er drivkreftene bak investeringe- ne. Ødeleggelsene er store i områdene Forholdet til bistanden. I fle- rundt Matagalpa. re av de større bistandslande- En gutt i restene ne, som USA og Japan, ser man orkanen Mitch av familiens hus. en tydelig kobling mellom bi- FOTO: stand og hvilke land som na- MAGNUS ROSSHAGEN sjonale selskaper velger å in- vestere i. I Norges tilfelle er tendensen den motsatte, me- Miljø blir viktig. Norges bilaterale voldsomme avskogingen – 388 000 sjektets vellykkethet kan ha vært ut- ner Hveen. støtte til Nicaragua var i fjor på 137 hektar skog forsvinner hvert år – fø- løsende for tragedien, mener Nica- – De norske investeringene millioner kroner, i all hovedsak stat rer til omfattende jorderosjon og et raguas tidligere miljøminister Jai- i utviklingsland, som i og for til stat-bistand. sårbart miljø. me Inser. Mange vil seg er relativt ubetydelige, går – Vi skal nå gjennomgå hele pro- De mange leirrasene, som tok Inser er en høyt respektert per- bruke denne til andre land enn dit bistan- grammet på nytt. Men det er mange flest liv under Mitch, kunne ikke il- son i Nicaragua, og leder i dag en av situasjonen den går. I flere år har norske ting som tyder på at vi allerede had- lustrert poenget bedre. Det er med komiteene for gjenoppbygging. I ni- ’’ samarbeidsland opplevd at de til å komme de rettet oss inn mot de vanskeligste andre ord menneskeskapte grunner caraguanske medier har han flere ikke greier å tiltrekke seg in- områdene, som demokratisering, til at omfanget av katastrofen ble så ganger hevdet at prosjektet tiltrakk ut av den vesteringer til det lokale næ- fattigdom, miljø og helse, og at vi stor. seg langt flere mennesker enn det onde sirke- ringslivet. De alternativene derfor bør holde oss til de prosjekte- Miljørapporten peker også på at var grunnlag for, slik at den samle- len av un- som de har innebærer store fa- ne som allerede er satt i gang, sier dagens miljølovgivning verken er ef- de effekten ble avskoging og erosjon derutvikling. remomenter: Man kan enten Klepsvik. fektiv eller blir overholdt. i stedet for skogstilvekst. låne penger, og dermed pådra Ambassadør I SIDA og DANIDA peker man på Dette kan ha vært avgjørende for seg mer gjeld, eller håpe på Ingunn Klepsvik at det først og fremst er miljøsiden Paradoks? NORAD har i en årrekke at jordmassene høyest oppe i åsen kortsiktige investeringer, som som blir den store utfordringen hatt flere miljøprosjekter gående i ikke holdt sammen, og raste ut, sier kan forsvinne neste dag. Spørs- fremover. Ingunn Klepsvik er enig. Nicaragua. Blant disse er prosjektet Inser. målet vi blir stilt overfor er hva – Det er et åpenbart problem at Pikin Guerrero ved Casitas-vulka- vi kan gjøre med dette. fattigfolk er nødt til å drive rovdrift nen nord i landet, som skulle lære Tar avstand. – Jeg kjenner godt til – Hvilken betydning får dette på naturen for å overleve. Disse pro- opp befolkningen i å ta bedre vare Insers påstander, men jeg vil på det for norsk bistandspolitikk? blemene må både drøftes og håndte- på naturressursene. Skogplanting sterkeste ta avstand fra dem, sier – Vi må i større grad se på res på en annen måte i fremtiden, og miljøvennlige jordbruksmetoder ambassadør Klepsvik. bistand i sammenheng med og krever større innsats og oppmerk- var blant prosjektelementene. Pro- – Avskoging skjedde ikke på næringsutvikling i sør, og somhet fra alle ansvarlige instanser sjektet er blitt karakterisert som me- grunn av prosjektet. Tvert imot har spørre oss hvorfor norske sel- i Nicaragua, mener Klepsvik. get vellykket. det kommet mye ny skog til, som skaper ikke investerer mer i Men i løpet av noen få, ville sek- innbyggerne har tatt godt vare på. samarbeidslandene. En ting er Miljørapport. En omfattende rap- under i slutten av oktober mistet For dem har det vært som å ha peng- frykt for lokal uro og konflik- port om miljøsituasjonen i Mellom- nærmere 1500 mennesker livet her. er i banken. I den grad prosjektet ter, en annen er nok en reell Amerika ble tilfeldigvis offentlig- Hele landsbyer ble begravet under har påvirket katastrofen, vil jeg tro mangel på incentiver, mener gjort bare en uke etter Mitch. Rap- leirrasene. at det har minsket tragedien, sier Hveem. porten konkluderer med at den Et paradoks er at nettopp pro- hun. 8 . NYHETER 2/98 • bistandsaktuelt Utviklingslandenes 80 prosent av fordringene skyldes skipseksport-kampanjen

• Et viktig mål i den nye norske «Gjeldsplan mot år 2000» er mulige etter- givelser av utviklingslande- nes restgjeld til Norge etter den såkalte skipseksport- kampanjen på 1970- og 80-tallet. • Kampanjen dreide seg først og fremst om å sikre arbeidsplasser ved norske skipsverft gjennom å bygge båter «på krita» for redere i utviklingsland. • Bistandsaktuelt har sett nærmere på denne histo- risk viktige delen av Norges forhold til utviklingsland.

• ODD IGLEBÆK

E I Norge var situasjonen høsten 1976

G at en rekke verft ville stå uten opp- R drag fra sommeren året etter. Det O

N var en betydelig overkapasitet i ver- dens skipsbyggingsindustri. Anslag G

O viste at bare 55 prosent av norske

D verftsansatte var sikret jobb ut 1977.

L For å oppnå full sysselsetting treng- E

J tes nye ordrer for to til tre milliarder G

- kroner, bare for 1977. Samlet hadde

U norsk verft 33 400 ansatte i 1976. I tillegg var 12-15 000 engasjert i un- derleveranser. Perspektivene var med andre ord ikke lyse – ikke i Norge – og hel- ler ikke i andre land i verden – i nord og i sør – hvor det ble bygget skip. «Situasjonen for norske verft var meget alvorlig,» skriver den davæ- rende Brundtland-regjeringen et tiår etter (se St. meld nr. 25 – 1988- 89), i tilknytning til det politiske oppgjøret rundt saken. Oppgjøret av skip og borerigger, forkortet ten ble godkjent av kjøper. Det var Er vi fortsatt stand til å betale eller ikke, men tok kulminerte med et mistillitsforslag «skipseksport-kampanjen». den norske staten som stod for disse i arbeid? Kan vi bare stilling til det som ble kalt for mot daværende handelsminister garantiene og de skulle (om nødven- stole på skips- «de utviklingsmessige virkningene Hallvard Bakke i 1989. Forslaget falt. Ulveseth og statssekretærer. Ulve- dig) utbetales av GIEK, det statseide eksportkampan- av tiltakene». I Norge ble det lagt ned «et bety- seth-utvalget, la fram den første inn- Garanti-Instituttet for Eksportkre- jen? Bildet er fra Vurdering av risiko, garantier og delig politisk engasjement for å fin- stillingen om framtida for skipsbyg- ditt. Sterkodder Verft betalingsvilkår ble tillagt Garanti- ne løsninger». Det var bred enighet gings-industrien. Det ble raskt etter- tidlig på 1980- Instituttet/Handelsdepartementet. om «at tiltak måtte settes i gang fra fulgt av et eget statssekretærutvalg Enstemmig i Stortinget. Stortinget tallet. Endelig avgjørelse ble også tatt av myndighetenes side for å avhjelpe ledet av Per Martin Ølberg fra Han- gjorde flere vedtak, særlig om de FOTO: ODD IGLEBÆK dette departe-mentet. Underveis ble den krise som var oppstått.» Løs- delsdepartementet. Med seg hadde økonomiske rammene for skips-ek- det også framført alvorlige innven- ningen ble kampanjen for eksport han Arnfinn Lund fra Kommunal- sportkampanjen. Først ble det bevil- dinger til saksbehandlingen fra departementet, Reidar Engell Olsen get to milliarder kroner, men alt medlemmer av GIEKs styre. Enkelte fra Industridepartementet, Bjørn høsten 1977 ble rammene økt til fire Samlet fikk følte seg bondefanget. Skogstad Aamo fra Finansdeparte- milliarder. Rentesubsidiene kom i GIEK 3,3 NORADs misnøye førte til at mentet og Thorvald Stoltenberg fra tillegg. «Alle vedtak i Stortinget var milliarder Stortinget frafalt vilkåret om at de Utenriksdepartementet. enstemmige», blir det understreket i kroner fra prosjekter som det ble gitt garantier Dette utvalget forkastet et for- St. meld. nr. 25. statskassa til, også måtte anbefales som utvik- slag om direkte offentlig støtte til le- Før verftene kunne starte byg- for å dekke lingsfremmede. NORAD var dermed vering av skip fra norske verksteder gingen av de nye båtene måtte det ute av dansen, og etter dette måtte til norske rederier. Derimot samlet foreligge offentlig godkjenning. Pro- norske tap «garantiordningen anses som et en- de seg om å legge forholdene til ret- sedyren for å oppnå dette startet i på skips- sidig støttetiltak overfor verftsin- te for bestillinger fra utenlandske det spesielt opprettede Skipsek- eksport- dustrien», formuleres det i St. meld kjøpere – og i særlig grad fra utvik- sport-utvalget. Deretter fortsatte kampanjen. 25. lingsland. den i GIEK, i NORAD og i Handelsde- For at dette skulle lykkes krevdes partementet. Ikke alltid best kvalifisert. Ved til- særlig at eventuell støtte til norske Behandlingen hadde klare preg delingen av kontrakter til de ulike verft ikke skulle være i strid med av tidspress. En årsak var at det verftene ble det i Handelsdeparte- GATTs og OECDs bestemmelser om gjaldt å være raskt ut for å sikre seg mentet lagt avgjørende vekt på sys- eksportsubsidier. Det ble derfor be- mulige kontrakter utfra at ordre- selsettingssituasjonen ved det en- stemt å gi rentesubsidier som med- massen for skip på verdensbasis var kelte verft. «Dette var i samsvar med førte et gavelement på minimum 25 begrenset. ordningen», kan man lese i Stor- prosent. Båtene som skulle bygges I tillegg kom at også andre land tingsmeldingen – før den fortsetter: ble tilbudt rederne med et lån som hadde innført omfattende støttetil- «Det medførte at ikke nødven- vanligvis hadde en løpetid på 15 år. tak for sine verft. digvis det verft som var best kvalifi- De første tre årene var avdragsfrie. sert for oppgaven ble tildelt kontrak- Renta varierte på dette tidspunktet NORAD ut. NORAD deltok i minken- ten. Kvaliteten på de produkter som rundt fem prosent. Utgangspunktet de grad i behandlingen av søknader ble levert viste seg ikke alltid å ha Bjørn Skogtad Aamo og Thorvald var det vanlige markedsnivået. om å bygge disse skip til utviklings- vært tilfredsstillende». Stoltenberg deltok begge i stats- De norske verftene var garantert landene. NORAD vurderte for øvrig sekretærutvalget. FOTO: SCAN-FOTO å få sin betaling samme dag som bå- ikke hvorvidt mottakerne var i 36 verft og 156 båter. Samlet fikk bistandsaktuelt • 2/98 NYHETER . 9 gjeld til Norge

ben. Dette er en uformell gruppe av kr. fra statskassa for å dekke opp for 18 stater, først og fremst vestlige kre- norske tap på skipseksportkampan- Utfordringer ditorland pluss Russland, med stør- jen. 510 mill. kr. av dette beløpet ble re tilgodehavender i utviklingsland. belastet bistandsbudsjetter. for den norske På den annen side avskrev ikke GIEK Tre milliarder tilbake? Ifølge St. i sine regnskaper fordringene til de gjeldsplanen meld. nr. 25 hadde 21 av debitor-lan- utviklingslandene som kjøpte skip • ODD IGLEBÆK dene med betalingsvansker inntil under kampanjen. Den norske sta- Av den nye Gjeldsplanen framgår utgangen av 1987 betalt 1.024 mill. ten har via GIEK fortsatt til gode ca. det at Norge skal vurdere å gi ensidi- kr. eller vel én milliard i avdrag til 3,7 milliarder kroner i denne sam- ge gjelds-lettetiltak i forhold til nor- Norge. Hva de eventuelt hadde be- menhengen. ske fordringer i noen utviklings- talt i renter framkom ikke i mel- Dermed blir vel 80 prosent av de land. Alternativene som diskuteres dingens sammendrag. nesten 4,5 milliardene Norge har til er å ettergi gjeld i forhold til hoved- Samtidig viser sammenstilling- gode i utviklingsland, gjeld som stol (selve lånet), påløpne og framti- er Bistandsaktuelt har foretatt at oppstod som følge av skipseksport- dige renter så vel som de er tradisjo- disse landene samlet betalte ca. kampanjen. nelle betalings-utsettelsene. Mulige 1.000 mill. kr. i renter og avdrag fra tiltak vil variere i forhold til de en- de sju årene 1990-92 og til 1994-97. Gjeldsslette og gjeldslette. Gene- kelte land. En avgjørende utfordring For de ni første månedene av 1998 relt har Norge, på linje med de fleste blir å forhindre at mulige norske et- utgjorde innbetalingene fra disse kreditorland, så å si aldri slettet for- tergivelser bare kommer andre rike landene ca. 100 mill. kr. dringer på utviklingsland. Det vil si, kreditorer til gode. Et tiltak som kan Inkluderer man pengene for bå- noen få unntak finnes det. Tilsam- bidra til å fremme dette er at norske tene som er solgt og innbetalingene men er 127 mill. kr. reelt ettergitt, initiativ samordnes med såkalt like- som det ikke har lykkes å framskaffe blant annet gjelder det overfor Nica- sinnede kreditorland. Et annet er å tall for virker det rimelig å anslå at ragua. Derimot har man ofte gitt ut- Gjeldsplanen få til multilaterale gjeldsbytter. bortimot 3 milliarder kroner er settelser i forhold til innbetalinger. er det ende- kommet tilbake til Norge. Mens «gjelds-slette» bare inne- Norske ekstrapremier. Et annet ho- bærer endelige avskrivninger eller ’’lige moral- vedproblem er å sikre at norske til- Flittige og likeglade. Noen av Nor- ettergivelser av gjeld, brukes «gjelds- ske oppgjør tak «kommer landet og dets innbyg- ges 21 debitorland har jevnt over lette» i ulike sammenhenger. Opp- med en gere til gode», som det formuleres i vært flittige betaler. Det gjelder sær- rinnelig innebar det sistnevnte ut- skamplett Gjeldsplanen. For Ghana (202 mill. lig Mexico, men delvis også Jamaica trykket mest betalingsutsettelser, i norsk ut- kr.) og til Benin (225 mill. kr.) blir det og Peru. men etterhvert som det har blitt viklings- foreslått å raskt ettergi gjeld om Gruppen som betaler noe, men mer vanlig å også gi rentereduksjo- denne forutsetning lar seg løse. mindre, utgjøres av Benin, Ecuador, ner og avskrivninger – ofte i en pak- hjelps histo- Grunnen til at disse to kommer Egypt, Elfenbenskysten, Ghana, ke – brukes gjeldslette som et felles rie – skip- først i køen er at de allerede har det Gambia, Guinea, Senegal, Sierra Le- uttrykk for slike operasjoner. seksport- som kalles «en håndterlig gjeldsbyr- one, Tanzania og Vietnam. I internasjonale bankkretser har kampanjen. de». Det vil si at de har gjennomgått De som ikke betaler i det hele gjelds-lettetiltak ulike navn avheng- Vi prakket IMF/Verdensbankens strukturtilpas- tatt eller betaler svært lite utgjøres ig av hva de innebærer og når de ble på utvik- ninger. Som belønning har de fått til av DR Kongo (Zaire), Liberia og Su- til. Mens vanlig er de såkalte Toron- langvarige utsettelser og rente-re- dan. to-, Trinidad-, Napoli- og Lyon-be- lingslandene duksjoner på større deler av sin tingelsene pluss Verdensbankens skip de ikke utenlandsgjeld. Mulige norske etter- Utleggene. Under skipseksport- femte og sjette dimensjon. hadde lyst givelser vil dermed komme som en kampanjen fikk verftene betalt for Gjeldslettelser, som etter OECDs på. ekstrapremie. sine utlegg så snart båten var god- kriterier godkjennes som offentlig Utviklingsminister Om fire til fem år kan det også kjent av kjøper. Pengene til verftene bistand (ODA), finansieres i Norge Hilde Frafjord blitt aktuelt med slike norske tiltak kom fra Eksportfinans, som er en over bistandsbudsjettet. Johnson til overfor andre skipseksportland. Dis- 36 norske verft og andre bedrifter spesial-bank opprettet i fellesskap Norge bidrar med slik gjeldslette Bistandsaktuelt se er Senegal, Elfenbenskysten, Gui- langs hele kysten, inklusiv Oslofjor- av sentrale norske forretningsban- i forhold til fordringer som utvik- nr. 1/98 nea, Tanzania og Vietnam. Innenfor den, oppdrag via skipseksport-kam- ker. lingsbanker og kommersielle utlå- Parisklubben vil Norge forvente å et- panjen. 74 skip og fiskefartøyer, 64 Eksportfinans kunne gjøre slike ner har i utviklingsland. I statsbud- tergi omlag 500 mill. kr. til disse lan- transport-lektere, 2 kranlektere og utbetalinger selv om «de ikke hadde sjettet (Kap. 0166, Underpost 70.10 dene. Restgjeld til Norge vil etter 16 skyvebåter samt skipsutstyr og en fått inn fem flate øre fra kjøper». Ri- Tilskudd for fond til internasjonale det, i så fall, utgjøre ca. 450 mill. kr. del andre kapitalvarer ble levert. sikoen var i beste fall minimal i og gjeldsoperasjoner) er det for 1999 fo- Gjeldsplanen foreslår at denne sei- med at deres eventuelle tap var ga- reslått 250 mill. kr. til slike tiltak. nere også kan vurderes ettergitt. Bare to betalte som avtalt. Motta- rantert refundert av GIEK, det stats- For 1998 ble det bevilget 295 mill. kr. kerne var private redere og/eller eide Garanti-Instituttet for Eksport- Omtrent samme beløp ble brukt i Budsjettkostnad. Medfører norske myndigheter i 23 ulike utviklings- kreditt. 1997. ettergivelser nye bevilgninger? Det land. Av disse er det bare Tyrkia og Båtenes kjøpere foretok ikke enkle svaret på dette spørsmålet er India som har betalt som avtalt. For sine nedbetalinger direkte overfor En suksess? I innstillingen til Stor- nei, og i Gjeldsplanens sammendrag de øvrige 21 har det vært problemer, Eksportfinans. Derimot betalte de tinget i 1988-89 konkluderte regje- formuleres det slik: deres oppfølging av betalinger har inn til en bank i eget hjemland, som ringen at kampanjen hadde vært et «All norsk ettergivelse av statlige vært mer eller mindre uryddig. deretter overførte, eller skulle over- svært godt tiltak for å sikre sysselset- fordringer under gjeldsplanen – I noen tilfeller var gjelda til pri- føre de aktuelle beløp til Norge. tingen ved verftene på kort sikt. Og, både multi-laterale og unilaterale – vate redere. Landene de opererte fra Om banken gikk konkurs var det den hadde i det mer langsiktige per- foreslås gjennomført uten å belaste var bl.a. Costa Rica, Den dominikan- lite å hente, men problemet var ofte- spektiv gitt verft og ansatte «et nød- bistandsbudsjettet eller andre deler ske republikken, Mexico, Libanon, re at mange av debitorstatene i reali- vendig pusterom» for omstilling. av statsbudsjettet med nye bevilg- Singapore og Venezuela. Rederne teten var konkurs. I Gjeldsplanen Men hva med utviklingslande- ninger.» Konkret skal det eventuelt gikk raskt konkurs, særlig når av- heter det at betalingsproblemene ne? Her ble det formulert at ut fra gjøres ved at man sletter norske for- dragene begynte å løpe. oppsto blant annet «som en følge av en bistandssynsvinkel var kampan- dringer uten å gi nye bevilgninger til GIEK tok i disse tilfellene tilbake den globale gjeldskrisen». jen heller «uheldig». Det ble også GIEK. Man vil altså ikke bevilge dob- båtene og solgte dem. I tre av tilfelle- Etter som betalingene ble min- framhevet at: «Skulle en slik innsats belt opp, selv om dette medfører tap ne med betydelig tap, andre ganger dre og mindre kom GIEK i den situa- ha vært til nytte for utviklingslande- i GIEKs regnskaper og også i forhold til relativt bra pris. I St.meld. nr. 25 sjonen at institusjonen ikke hadde ne, burde landenes egne behov og til mulige framtidige inntekter. «Nå ble det opplyst at det var gjenvun- nok likvide midler i egen kasse til å forutsetninger i større grad ha vært får det snart være nok», synes mora- net 184 mill. kr. ved slikt salg inntil holde unna overfor sine forpliktel- lagt til grunn for prosjektene». len å være. utgangen av 1987. ser til Eksportfinans. Stortinget Brundtland-regjeringen under- Overfor de øvrige 15 landene ble måtte derfor trå til ved å innfri sine streket at en slik kampanje ikke bur- Internasjonal interesse. Den nor- fordringene gjort til et ansvar for løfter fra da skipseksportkampan- de gjentas. ske gjeldsplanen har vakt en viss in- staten. For alle disse har det vært jen startet. Det ble ordnet ved at En viktig årsak var de store er- ternasjonal oppmerksomhet etter at inngått ulike moratorieavtaler, dvs Stortinget gjorde vedtak om å gi statningene som fulgte. (Oversikte- utviklingsminister Hilde Frafjord avtaler om utsettelse av betaling av GIEK en såkalt trekkfullmakt (kassa- ne over disse vil ikke bli klar før et- Johnson presenterte den på IMF/Ver- rente- og/eller avdrag. kreditt) i statskassa. Seinere ble slike ter år 2000.) En annen var at de store densbankens årsmøter tidligere i Avtalene ble inngått fra 1988 og beløp omgjort til tilskudd til GIEK. utgiftene den medførte la «beslag på høst. Planen er også blitt omtalt i utover og var vanligvis basert på de ressurser som ellers kunne ha bi- The Guardian og i Financial Times. I prinsippene man hadde forhandlet GIEK fikk 3,3 milliarder kroner. dratt til å bygge opp framtidsrettet sistnevnte under tittelen: «Norway seg fram til i den såkalte Parisklub- Samlet fikk GIEK overført 3.300 mill. og lønnsom virksomhet». steps up forgiveness». 10 . NYHETER 2/98 • bistandsaktuelt Gjeldsplan mot år 2000 go, Sierra Leone og Sudan er ikke Utenriksdepartementets nye prioritert i Gjeldsplanen. Det femte, «Gjeldsplan mot år 2000» Somalia, er derimot tatt med på den ble lagt fram samtidig med prioriterte listen. Samlet er det 22 årets statsbudsjett-forslag, land på denne listen. og har vakt internasjonal Slette betalere. Burma, DR Kongo interesse. Planen presente- og Sudan er for øvrig tre av de slet- res som et norsk bidrag til telse betalere blant disse norske de- bitorland. Liberia er et fjerde. «å redusere de fattigste og Blant de 29 finnes tre lavinn- mest gjeldstyngede lands tektsland med tung gjeldsbyrde gjeldsbyrde frem mot år- som er prioritert av Verdensbanken men ikke av Norge. Disse tre lande- tusenskiftet». ne er Liberia, Sierra Leone og Sudan.

• ODD IGLEBÆK Bare gjeld til andre. I tillegg til de

E Formålet er også å bidra til at lande- Utviklings- 10 med gjeld til Norge er det inklu-

G ne kan starte på en ny frisk «med en minister Hilde dert ni land som er såkalte samar- R gjeldssituasjon som ikke hindrer re- Frafjord Johnson beidsland og som samtidig har stor O har frontet den

N ell økonomisk og sosial utvikling». gjeldsbyrde til andre enn til Norge. Det er særlig to forhold som om- nye norske Disse ni landene er Etiopia, Mada- G Gjeldsplanen O tales i planen. Det ene forholdet er gaskar, Malawi, Mali, Mosambik, internasjonalt.

D de internasjonale initiativer Norge Zambia, Uganda, Honduras og Nica-

L vil ta for å bidra til multilateral FOTO: ØYSTEIN BARSNES ragua. E

J gjeldslette. Det andre omhandler en at de er godkjente av OECD for of- nin og Gambia. For fem land blir det Ytterligere to land er inkludert G

- strategi i forhold til land som har fentlig bistand, såkalt ODA.) understreket at en ikke bør gjen- utfra utviklingspolitiske kriterier.

U gjeld til Norge. Et viktig forslag i planen er at 10 nomføre gjeldslettetitak så lenge Det er Zimbabwe og Bangladesh. En- av de 29 landene skal prioriteres det «skjer overgrep mot menneske- delig er Rwanda tatt med ut fra nor- 29 gjeldsland. I Gjeldsplanen blir særlig i forhold til gjeldslettetiltak. I ret-tighetene» og «hvor slike tiltak ske bistands-prioriteringer i forhold det gitt en oversikt over 29 utvik- planen begrunnes dette først og vil komme authoritære regimer til til området omkring De store sjøer. lingsland med gjeld til Norge. (Defi- fremst med at de er lavinntektsland gode». Heller ikke disse tre siste har gjeld nisjonen på «utviklingsland» er her med tung gjeldsbyrde. Unntak er Be- Fire av de fem; Burma, DR Kon- til Norge. Gjeld til Norge – land for land Gjeldsplanen viser at Norge samlet summen 388 mill. kr. I perioden jen. De er til GIEK. I 1987 var de på til GIEK og ble i 1987 beregnet til 59 hadde nesten 4,5 milliarder kroner 1994-97 betalte Benin 57 mill. kr. i 31 mill. kr. De hadde økt til 197 mill. mill. kr. For 1997 er de satt til 49 (4.488 mill. kr.) i fordringer overfor renter og avdrag til Norge. De norske kr. i 1997. I 1994 betalte Zaire ca. 2 mill. kr. Gambia betalte ca. 14 mill. utviklingsland ved utgangen av 1997. fordringene var i 1997 satt til 225 mill. kr. i renter og avdrag til Norge. kr. i renter og avdrag under 1990-tal- Omlag 80 prosent av de samlede for- mill. kr. Ellers har landet ikke betalt noe p let. dringer (3.658 mill. kr.) er av en slik Sagas oljeeventyr i Benin har vært 1990-tallet. Gambia er ikke prioritert av Verdens- art at de kvalifiserte for gjeldslettetil- mye omtalt i norsk presse. Daværende DR Kongo er prioritert for gjeldslette banken. Det motsatte er tilfellet for tak via Paris-klubben. Norges Handels- og Sjøfartstidende av Verdensbanken, men ikke i Gjelds- Den norske gjeldsplanen. Oversikten viser også at nesten to mil- skrev f.eks.: «Norge har uten blygsel planen. Gambia er lavinntektsland med mid- liarder (1.950 mill. kr.) av de samlede opptrådt som den reneste imperialist- Landet betegnes som et tungt gjelds- dels gjeldsbyrde. Samlet utenlands- fordringene var såkalt NORAD-god- nasjon og margsuget det lille landet» belastet lavinntektsland. DR Kongos gjeld var i 1996 beregnet til 3.306 kjente. Det vil si at de var definert som (7/10/85). utenlandsgjeld ble i 1996 anslått til mill. kr. utviklingsfremmende av norske myn- Norge har vært en relativt stor kreditor 94.912 mill. kr. digheter. i Benin. I 1994 var landets gjeld til Ghana. Også her er utgangspunktet Norge 793 mill. kr. Beløpet utgjorde Ecuador. Norges fordringer har ut- skips-eksportkampanjen. Fordringene Albania. Norske fordringer er på 18 Norge hadde 17,5 prosent av Benins samlede uten- gangspunkt i skipseksportkampanjen. var i 1987 beregnet til 185 mill. kr. I mill. kr. De er til Nærings- og handels- 4,5 milliar- landsgjeld. Fordringene er til GIEK. De var 220 1997 hadde de økt til 202 mill. kr. De departementet. Landet er ikke priori- der kroner Verdensbanken mener at Benin siden mill. kr. i 1987 og 319 mill. kr. i er til GIEK. Ghana betalte på 1990- tert av Verdensbanken eller i Gjelds- 1997 har hatt en håndterbar gjelds- 1997. P 1990-tallet betalte Ecuador tallet ca. 130 mill. kr. i renter og av- planen. til gode i ut- byrde, og er dermed ikke prioritert av ca. 175 mill. kr. i renter og avdrag til drag til Norge. Albania er et mellominntekstland med viklingsland Verdensbanken for ytterlige gjeldslet- Norge. Ghana er både på Gjeldsplanens og middels gjeldsbelastning. For 1996 ved utgang- tetiltak. Ecuador er ikke prioritert i Gjeldspla- Verdensbankens prioriteringsliste, og var Albanias samlede utenlandsgjeld en av 1997. Benin er derimot høyt prioritert i den nen eller av Verdensbanken. er et lavinntektland med stor gjelds- 5.779 mill. kr. norske gjeldsplanen. Landet er ett av Ecuador er et middelinntektsland med byrde. Samlet utenlandsgjeld var i de to landene der det blir det foreslått tung gjeldsbelastning. Samlet ut- 1996 45.372 mill kr. Algerie. De norske fordringene er på å raskt ettergi gjeld til Norge. landsgjeld var i 1996 tilsvarende 166 mill. kr. – til Garantiinstituttet for Benin tilhører lavinntektslandene med 107.233 mill. kr. Guinea. Dette er også et skipseksport- eksportkreditt (GIEK). Algerie har middels gjeldsbelastning. Landets land. Fordringer var i 1987 på 103 stort sett betalt sin gjeld til Norge. Ved samlede 1996-utenlandsgjeld var Egypt. Egypt var Norges viktigste part- mill. kr. I 1997 var de økt til 125 mill utgangen av 1987 var fordringene på 11.661 mill. kr. ner for skipseksporten. Fordringene er kr. Rente og avdragsinnbetalinger er 14 mill. kr. Perioden 1990-94 betalte til GIEK og var i 1987 anslått til 452 ca. 40 mill. kr p 1990-tallet. Algerie samlet ca. 17 mill. kr. i renter Bosnia. Norske fordringer er på 5 mill. kr. Til-svarende tall for 1997 er Guinea er prioritert av Verdensbanken og avdrag. Algerie er ikke prioritert i mill. kr. – til Finansdepartementet. De 306 mill. kr. På 1990-tallet betalte og i Gjeldsplanen, og er et lavinntekts- gjeldsplanen eller av Verdensbanken. President stammer fra gjelden det tidligere Ju- Egypt ca 113 mill. kr. i renter og av- land med stor gjeldsbyrde. Samlet Algerie er et mellominntektsland med Mathieu Kerekou goslavia hadde til Norge. Bosnia er drag til Norge. utenlandsgjeld for 1996 var 23.703 tung gjeldsbelastning. Landets ten- kan glede seg verken prioritert i Gjeldsplanen eller Egypt er ikke prioritert verken av Ver- mill. kr. landsgjeld ble beregnet til 246.117 over at Benin er av Verdensbanken. densbanken eller i Gjeldsplanen. mill. kr. i 1996. prioritert i den Bosnia er et mellominntektsland med Egypt er et mellominntektsland med Iran. Irans gjeld til Norge var 2 mill norske gjelds- lett gjeldsbyrde. Tall over samlet uten- middels gjeldsbelastning. Utenlands- kr. i 1987 og 17 mill. kr i 1997. For- Angola. Fra norsk side et uproblema- planen. landsgjeld mangler. gjeld i 1996 var beregnet til 232.411 dringene er til GIEK. Iran er et mel- tisk gjeldsland. Fordringene er bare på FOTO: SCAN-FOTO mill. kr. lominntektsland med middels gjelds- 6 mill. kr. til GIEK. Angola er prioritert Burma. De norske fordringene er ba- belastning. Gjeldslette er ikke priori- i Gjeldsplanen og av Verdensbanken. sert på skipseksportkampanjen – til Elfenbenskysten. De norske fordringe- tert av Norge eller av Verdensbanken. Angola er klassifisert som et lavinn- GIEK. I 1987 var beløpet 212 mill. kr. ne er basert på skipseksportkampan- Samlet utenlandsgjeld er ukjent. tekts-land med tung gjeldsbelastning. I 1997 var de 233 mill. kr. – pluss på- jen. De er til GIEK og ble i 1987 an- Samlet 1996-utenlandsgjeld er løpte renter. P 1990-tallet har Bur- slått til 221 mill kr. Tall for 1997 er Jamaica. De norske fordringene over- 77.663 mill. kr. ma ikke betalt renter og avdrag. 319 mill. kr. Under 1990-tallet har for Jamaica var 94 mill. kr. i 1987. I Norge har rettet sterk menneske-ret- Elfenbenskysten betalt ca. 21 mill. kr. 1997 var de vokst til 149 mill. kr. De Benin. Også Norges fordringer til Be- tighetskritikk mot Burma. Burma er i renter og avdrag til Norge. er til GIEK. Betaling av renter og av- nin stammer fra slutten av 1970-tal- prioritert for gjeldslette av Verdens- Elfenbenskysten er prioritert både av drag på 1990-tallet utgjorde hele 133 let, selv om landet strengt tatt ikke hø- banken, men ikke i den norske gjelds- Verdensbanken og i Gjeldsplanen. mill. kr. Også Jamaicas gjeld til Norge rer til i skipseksportkampanjen. For- planen. Landet betegnes som et lavinntekst- startet med skipseksportkampanjen. dringene stammer primært fra aktivi- Burma klassifiseres som et lavinn- land med tung gjeldsbyrde. Uten- Jamaica er ikke prioritert i Gjeldspla- teter knyttet til Saga Petroleum og tektsland med tung gjeldsbyrde. Tall landsgjeld var i 1996 beregnet til nen eller hos Verdensbanken. Jamaica Kværner Engineering. for samlet utenlandsgjeld mangler. 144.214 mill kr. tilhører gruppen mellominntektsland GIEK garanterte i 1979 for 491 mill. DR Kongo, tidl. Zaire. Norges fordring- Gambia. De norske fordringene stam- med stor gjeldsbyrde. Utenlandsgjeld kr. overfor Benin. I 1987 var garanti- er er basert på skipseksportkampan- mer fra skipseksportkampanjen. De er for 1996 var 29.903 mill.kr. bistandsaktuelt • 2/98 NYHETER . 11

Senegal. Senegal var middels invol- LAND SOM PRIORITERES ANDRE UTVIKLINGSLAND vert i forhold til skipseksportkampan- De norske I GJELDSPLANEN: MED GJELD TIL NORGE: jen. I 1987 var gjelden til Norge 151 verftene LandNorskeNORAD-LandNorskeNORAD-mill. kr. Ti år seinere hadde den økt til 398 mill. kr. Samlet betalte Senegal fordringer godkjent fordringer godkjent Oversikt over norske verft og andre ca. 80 mill. kr. i renter og avdrag un- Angola ...... 6 0 Albania ...... 18 0 som hadde leveranser i tilknytning der 1990-tallet. Bangladesh ...... 0 0 Algerie ...... 166 0 til skipseksportkampanjen. Benin...... 225 225 Bosnia ...... 5 0 Senegal er prioritert baÂde hos Ver- densbanken og i Gjeldsplanen. Landet Elfenbenskysten...... 319 279 Burma...... 233 149 • Aker Trøndelag A/S er lavinntekt med middels gjeldsbyr- Etiopia ...... 0 0 DR Kongo...... 197 0 • Ankerløkken Verft Førde de. Samlet utenlandsgjeld var 26.797 Gambia ...... 49 49 Ecuador ...... 319 0 • Ankerløkken Verft Glommen mill. kr. i 1996. Ghana...... 202 202 Egypt ...... 306 73 • Aukra Bruk A/S Guinea ...... 125 125 Iran ...... 17 0 • Bergens Mek. Verksted A/S Serbia. Serbias gjeld til Norge er 101 Honduras ...... 0 0 Jamaica ...... 149 45 • Bolsønes Verft mill. kr. Fordringene er delt mellom Madagaskar ...... 0 0 Kroatia...... 181 0 • Båtservice Verft Finansdeparte-mentet og GIEK og Malawi ...... 0 0 Liberia ...... 82 82 • Drammen Slip og Verksted A/S stammer fra det tidligere Jugoslavia. Mali...... 0 0 Makedonia...... 2 0 • Elkem A/S Serbia har ikke betalt renter og av- Mosambik ...... 0 0 Mexico ...... 71 60 • A/S Elektrisk Bureau drag. Nicaragua...... 0 0 Peru ...... 759 0 • Fredrikstad Mek.Verksted Landet er ikke på de prioriterte lister. Rwanda...... 0 0 Serbia...... 101 0 • Geco og Tellux A/S Opplysninger om såkalt landstatus og Senegal...... 398 174 Sierra Leone ...... 69 69 • Haugesund Slip A/S utenlandsgjeld mangler. Somalia...... 6 6 Slovenia ...... 7 0 • Hellesøy Skipsbyggeri A/S Tanzania...... 77 59 Sudan...... 318 316 • Hjørungvavaag Sierra Leone. Sierra Leone var blant Uganda ...... 0 0 Venezuela...... 44 0 Mek. Verksted A/S de mindre i forhold til den norske Vietnam ...... 37 37 Til sammen ...... 3.044 794 • Horten Verft skipseksporten. Fordringene er til Zambia ...... 0 0 • Høivold Mek. Verksted GIEK og var i 1987 på 31 mill. kr. Ti Zimbabwe ...... 0 0 Alle tall er i millioner kroner • Ing F. Selmer A/S år seinere var de 69 mill. kr. Landet Til sammen...... 1.444 1.156 Norske fordringer er beløp pr 31.12.97. • Kaldnes Mek. Versted betalte ca. 10 mill. kr. i renter og av- • Kleven Løland A/S drag under 1990-tallet. • Kleven Mek. Verksted Verdensbanken, men ikke Norge, prio- • Kongsberg Våpenfabrikk A/S riterer Sierra Leone i forhold til gjeld- • Kristiansand Mek. Verksted A/S slette. Landet er lavinntekt med stor • Kværner Bruk A/S gjeldsbyrde. 1996-utenlandsgjeld er • Mjellum og Karlsen A/S anslått til 8.635 mill. kr. • National Industri A/S • A/S Noroff Industriselskap Slovenia. Igjen er det snakk om opp- • North West Engineering A/S deling av norske fordringer i forhold til • Oil Industry Services A/S det tidligere Jugoslavia. For Slovenias • Smedvig Mek. Verksted del dreier det seg bare om 7 mill. kr., • Sterkodder Mek. Verksted A/S til GIEK og Finans-departementet. • Stord Verft A/S Slovenia klassifiseres som mellominn- • Trosvik Mek. Verksted tektsland med liten gjeldsbyrde. Uten- • Ulstein Smedvik A/S landsgjeld for 1996 er anslått til • Vaagen Verft A/S 29.829 mill. kr. • K/S Øivind Lorentzen Trading A/S & Co Somalia. Somalia har bare 6 mill. kr. i gjeld til Norge. Fordringene er til GIEK. Somalia er proritert av både Verdensbanken og Norge. Landet er KILDER: lavinntekt med tung gjeldsbyrde. For utarbeidelse av oversikten over Samlet utenlandsgjeld var i 1996 be- utviklingsland med gjeld til Norge regnet til 19.335 mill. kr. er følgende kilder og bakgrunns- materiale benyttet. Sudan. Sudan var et relativt viktig Tall for norske fordringer per 31. land i forhold til skipsekportkampan- desember 1997 er hentet fra jen. Norske fordringer var i 1987 på Gjeldsplanen. Tall for fordringer 123 mill. kr. I 1997 hadde de vokst til per 31 desember 1987 er hentet fra vedlegg til Stortingmelding nr. hele 318 mill. kr. Sudan har ikke be- 25 – 1989-89. talt renter eller avdrag på 1990-tallet. Summer oppgitt for betaling av Sudan er ikke prioritert i Gjeldspla- renter og avdrag under 1990-tallet nen. For Verdensbanken er det mot- er basert på GIEKs årsregnskap. satte tilfelle. Sudan tilhører lavinn- Sammenstillinger og valutaomreg- tektslandene med stor gjeldsbyrde. ninger er utført av Bistands-aktuelt Opplysninger om utenlandsgjeld og sjekket av GIEK. Tall er cirka- mangler. tall pga. valutakurser, etc. 1990-tallet betyr for øvrig i denne Tanzania. Tanzanias gjeld stammer sammenheng tall for de sju årene delvis fra skipseksportkampanjen. 1990-92 og 1994-97. Som følge Kroatia. Kroatias gjeld til Norge har Et av de fire lands-gjeld er anslått til 12.277 mill. Gjeld til Norge var 51 mill. kr. i 1987. av dataproblemer mangler GIEK lett tilgjengelig tall for denne typen sin bakgrunn i det tidligere Jugosla- hotellskipene kr. I 1997 var den økt til 77 mill kr. Be- via. Fordringene er til GIEK og utgjor- fra Smedvik og oversikter for 1993. Lignende pro- talte renter og avdrag på 1990-tallet blemer gjelder også for tidligere år. de 181 mill. kr. i 1997. Perioden Kleven Mek. Mexico. Mexico var blant de større i utgjorde ca. 16 mill kr. Fordringer er Opplysninger vedrørende Benin er 1995-97 betalte Kroatia ca. 88 mill Verksteder ved forhold til skipseksportkampanjen. til GIEK. kai i Kairo våren også hentet fra en landstudie utar- kr. i renter og avdrag på gjelden til Norske fordringer var i 1987 på 288 Tanzania er prioritert i Gjeldsplanen beidet av Aksjon Slett U-landsgjeld Norge. 1979. Skipet mill kr. I 1997 var de redusert til 71 og av Verdensbanken med hensyn til (SLUG). Kroatia er ikke prioritert i Gjeldspla- venter på høyere mill. kr. Mexico betalte ca. 161 mill. gjelds-lette. Samlet utenlandsgjeld vannstand for å Noen land i gjennomgangen omta- nen eller av Verdensbanken. Landet kr. i renter og avdrag på 1990-tallet. ble anslått til 54.224 mill. kr for les som priorterte av Verdensban- klassifiseres som mellominntektsland seile sørover til Fordringene er til GIEK. 1996. Landet tilhører gruppen lavinn- ken med hensyn til gjeldslettetil- med middels gjeldsbelastning. Uten- turistområdene. Mexico er ikke på de prioriterte lister. tektsland med tung gjeldsbelastning. tak. I bankkretser omtales disse landsgjeld var i 1996 på 34.292 mill. Skipet var bereg- Samlet utenlandsgjeld for 1996 ble landene ofte som «HIPC-landene». kr. net for saltvann anslått til over 1000 milliarder kroner Opplysningene er hentet fra brosjy- og stakk derfor Venezuela. Igjen et land fra skipsek- (!), dvs. 1.162.725 mill kr. USAs fol- sport-kampanjen. De norske fordringe- ren «The World Bank and the Hea- 10 cm for dypt vily Indebted Poor Countries Debt Liberia. Liberia hadde i 1987 39 mill. kerike nabo i sør rangeres likevel blant ne var 59 mill. kr i 1987. I 1997 var kr. i gjeld til Norge. Ti år seinere had- for Nilens fersk- mellom-inntektsland med middels Initiative - Sustainable Debt for vann. de redusert til 44 mill. kr. som følge Sustainable Development – A de beløpet økt til 82 mill. kr. Liberia gjeldsbyrde. av oppgjør med private kreditorer. har ikke betalt renter eller avdrag p FOTO: ODD IGLEBÆK World Bank /IMF Initiative – Pro- Venezuela er et mellominntektsland gress in 1977». 1990-tallet. Fordringene er til GIEK. Peru. Perus gjeld stammer delvis fra med middels gjeldsbyrde. Samlet Landet er ikke prioritert i Gjeldspla- skipseksportkampanjen og delvis fra Lands status med hensyn til gjelds- utenlandsgjeld var 261,472 mill. kr i og inntektsnivå er basert på Gjelds- nen. Derimot er det tilfelle hos Ver- aluminiumsleveranser tidlig på 1970- 1996. Landet er ikke prioritert for planens/ Verdensbankens klassifi- densbanken. Liberia er et lavinntekts- tallet. I 1987 var de norske fordringe- gjeldslettetiltak. seringer. Tallene for samlet uten- land med tung gjeldsbyrde. Opplys- ne på 249 mill. kr. De var økt til hele landsgjeld er for 1996 og er hentet ninger om samlet utenlandsgjeld 759 mill. kr. i 1997. Peru betalte ca. fra World Development Report mangler. 63 mill. kr. i renter og avdrag i perio- Vietnam. Også her er utgangspunktet 1998/99. Omregning til norske den 1995-97. den norske skipseksporten. Gjeld i kroner er utført av Bistandsaktuelt. Makedonia. Norske fordringer for Tidligere på 1990-tallet betalte de 1987 var 30 mill. kr. og 37 mill. kr i Under utarbeidelse av dette mate- 1997 er 71 mill. kr. til Finansdeparte- derimot ikke noe. 1997. Betalte renter og avdrag p rialet har Bistandsaktuelt fått om- mentet. Også her er utgangspunktet Peru er ikke på de prioriterte lister 1990-tallet utgjorde 7 mill. kr. fattende og verdifull hjelp fra det tidligere Jugoslavia. hverken i Norge eller i Verdensbanken. Vietnam er prioritert i Gjeldsplanen og GIEK, Bankseksjonen i Utenriksde- partementet og representanter for Makedonia er ikke prioritert i Gjelds- Landet klassifiseres i mellominntekts- av Verdensbanken. Landet er lavinn- Aksjonen for Slett U-landsgjelda planen eller av Verdensbanken. Lan- gruppen med tung gjeldsbyrde. tektsland med stor gjeldsbyrde. 1996- (SLUG). Synspunkter står ikke nød- det klassifiseres som mellominntekt Samlet 1996 utenlandsgjeld var utenlandsgjeld anslått til 37 mill. kr. vendigvis for deres regning. med middels gjeldsbyrde. 1996-uten- 215.902 mill. kr. 12 . NYHETER 2/98 • bistandsaktuelt

• En betydelig reduksjon i krypskyting, en • Inntektene fra hotell- og jaktavgifter skal • Men pengestrøm, inntektsfordeling og for- kraftig økning av viltbestandene og håp komme lokalbefolkningen til gode, og lo- søk på lokaldemokrati skaper også konflik- om stigende turismeinntekter. Det er kale velforeninger er valgt for å forvalte ter i lokalsamfunn som ennå er preget av resultatene av et NORAD-finansiert pro- «elefant-pengene». Resultatet begynner føydalstyre. sjekt i Zambias viktigste naturreservat. etter hvert å komme til syne, i form av for- Enkelte høvdinger bryter inngåtte avtaler I løpet av ti år har antallet elefanter økt fra bedret helsestell, rehabiliterte skolebyg- og forsyner seg grådig av landsbyenes 5000 til 12.000. ninger og nye drikkevannsbrønner. penger.

På det meste registrerte vi opptil 3600 drepte ele- Trompet-fanfarer fanter pr. år. Nå er det ikke flere enn 20 elefanter som ’’ krypskytes årlig. Direktør for Zambias nasjonale over Luangwa-floden viltforvaltning Achim N. Mwenya Storstilt vilt-program redder elefantene og skaper økt turisme

LUANGWA VALLEY (b-a): følge av at internasjonale donorer (i hovedsak NORAD) på slutten av Vekkerklokke er unødvendig 1980-tallet etablerte et samarbeid for en besøkende i South med lokale krefter og den sentrale Luangwa National Park i øst- administrasjonen i Lusaka – med di- Zambia. Elefant-trompeter rekte linje til daværende president Kenneth Kaunda. Den norske polar- og flodhestbrøl sørger for at forskeren og senere NORAD-ansatte ingen går glipp av solopp- Thor Larsen spilte en sentral rolle i gangen over Luangwa-floden. etableringen av det nye forvalt- ningsopplegget.

• I ZAMBIA: GUNNAR ZACHRISEN Til egen fordel. Hovedstrategien Jeg letter på moskitonettet og skyver var å bygge opp systemer som gjorde A I terrassedørene til side – til fordel for at lokalbefolkningen selv ville ha B et uforglemmelig og vakkert pano- fordeler av å bevare viltbestandene. M

A rama: Elefanter i saktmodig, elegant Tanken har vært å ansette lokale

Z vandring mot den tropiske morgen- viltvoktere, skape nye inntekter og røden. arbeidsplasser gjennom økt turis- Først en og to, så dukker en liten me, og å fordele avgifter og viltkjøtt elefantgutt opp bak sin mors snabel. fra lovlig troféjakt direkte til lokale Så en til. Og plutselig blir det flere landsbyer. og flere – store og mektige jungelens Mens elefanten tidligere ble an- generaler i godmodig militærmarsj sett primært som et kjøttfullt skade- mellom maleriske løvtrær på elve- dyr som truet lokale grønnsakhager bredden. og hus og hjem, er det gradvis byg- get opp en erkjennelse om at elefan- 15 elefanter til frokost. 15 elefan- ten og den øvrige fauna i naturpar- ter – på en gang – fortærer jeg til fro- ken kan innebære en viktig indirek- kostkaffen ved Luangwa-floden. Til te inntektskilde for lokalsamfunne- sammen 12.000 av dem skal det ne. Totalt 40.000 mennesker bor i være i denne unike naturperlen, der landsbyene rundt nasjonalparken. I NORAD og norsk bistand har spilt fjor ble det fordelt rundt 1,9 millio- en nøkkelrolle i å etablere en mer ef- ner kroner tilsammen til disse lokal- fektiv forvaltning av viltressursene. samfunnene, en pen ekstrainntekt For bare ti år siden var antallet ele- for fattige bønder som overlever på fanter nede i rundt 5000 individer i det de selv klarer å dyrke på karrige South Luangwa, og mange fryktet at små åkerlapper. Og inntektene vil bestanden skulle dø ut – slik det vokse med økende turisme. hadde skjedd med svarte neshorn noen år tidligere. Ingen førte noen Nytt tak på skolestua. – Dette er effektiv kamp mot krypskyttere på den viktigste inntekt vi noen gang jakt etter elfenbein og elefantkjøtt. har hatt her, sier en velkomite-leder – I dag antar vi at det finnes vi treffer i skolestua i en av landsbye- rundt 12.000 elefanter i naturpar- ne. – Regjeringen har ikke gjort noe ken, sier direktør for Zambias nasjo- for oss, heller ikke kommunerådet nale viltforvaltning Achim N. Mwe- (the council). Hadde det ikke vært nya. Bøffel, sjiraff, impala, flodhest for inntektene fra vilt-prosjektet, så og gnu er andre dyrebestander som hadde det ikke vært tak på denne har økt kraftig. Samtidig har vei- skolestua, sier han. standarden og kvaliteten på over- I en annen landsby viser beboer- nattingsstedene i parken blitt forbe- ne fram en bygning som skal huse dret, noe som har ført med seg en den nye helsestasjonen, men myn- økende mengde turister, påpeker dighetene har foreløpig gitt beskjed Mwenya. De siste fem årene er antal- om at befolkningen selv må betale let besøkende til «lodgene» (safari- for møbler, kontorutstyr og medisi- hytter) i området mer enn doblet. ner. Den offisielle åpningen var Elefanter på trygg lom de nye demokratisk valgte vel- en av jord, og kan fjerne dem han 20.000 turister besøkte parken i fjor. planlagt for et par år siden, og er nå morgentur ved komiteene (Village Action Groups) ønsker, forklarer et annet komite- utsatt ennå noen uker. bredden av og tradisjonelle «chiefer». Området medlem. 3600 elefantdrap pr. år. De profe- – Vi fikk beskjed om at når vi Luangwa-floden. består av 6 høvdingdømmer og i tre sjonelle krypskytterne, som solgte hadde råd til å bygge helsestasjon, Krypskytterne av disse har det vært «samarbeids- Sentrale aktører. – Det er umulig å elfenbein illegalt i nabolandet Mala- så måtte vi også kunne kjøpe mø- våger seg ikke problemer». Etter forhandlinger kjøre igjennom disse programmene wi, er «ute av soga». En og annen lo- bler og medisiner. Vi har kjøpt mø- lenger inn i selve kom man i 1997 fram til en ny avtale uten at det skjer i forståelse og sam- kal bonde på «kjøttjakt» dukker opp bler. Det eneste staten har skaffet er naturparken. der lokalsamfunnene får rett til 80 arbeid med «chiefene». De er helt fra tid til annen, men sjansen for å en sykepleier, men det er jo begren- ALLE FOTOS: prosent av inntektene, de 6 høvding- sentrale aktører på det lokale nivå. bli tatt på fersk gjerning er større set hva han kan gjøre uten medisi- GUNNAR ZACHRISEN ene får 1 prosent hver, og de reste- Men vi må gjøre mer for å utdanne enn noen gang. Både det internasjo- ner, forteller en lokal leder. rende 14 prosent går til administra- dem, skape forståelse og holdnings- nale forbudet mot elfenbeinshan- Men tross alt har landsbyen et sjon av viltforvaltningsprosjektet endringer, sier LIRDP-direktør Fly- del, et langt mer effektivt viltoppsyn håp om at helsestasjonen vil kom- LIRDP (Luangwa Integrated Rural well E.C. Munyenyembe. og mer årvåkenhet i lokalbefolk- me i drift, og folk har allerede be- Development Project). Han understreker at ihvertfall 3 ningen har bidratt til det. gynt å besøke sykepleieren. Hver – Flere velkomiteer har likevel av 6 «chiefer» har vært meget lojale – På det meste registrerte vi opp- eneste dag kommer det folk til sta- hatt besøk av høvdingene, som ber overfor de avtaler som er inngått. til 3600 drepte elefanter pr. år. Nå er sjonen for å snakke med den nyan- om bidrag eller lån til å reparere Det er også i disse områdene at re- det ikke flere enn 20 elefanter som satte sykepleieren. sine nye, flotte biler. De fleste bøyer sultatene av pengestrømmen til det krypskytes årlig, forteller direktør av, sier en velkomiteleder. lokale nivået er mest synlige. Mwenya fornøyd. Høvding-trøbbel. Samtidig er det – Velkomiteene kan ikke si nei. I den siste landsbyen vi besøker, Resultatene har kommet som langt fra knirkefritt i forholdet mel- Høvdingen har makt over fordeling- et par kilometer fra utkanten av na- bistandsaktuelt • 2/98 NYHETER . 13

Viltvokter Isaac Nyirenda viser fram et Den nye helsestasjonen – bygget ved hjelp av «elefant-penger». Norges ambassadør Jon Lomøy. beslaglagt krypskyttergevær. – Viktig potensial FAKTA: for turistinntekter • Naturparken South Luangwa Natio- nal Park er et av Afrikas største vil- – Det viktigste resultat av dette pro- treservater med 59 ulike pattedyr grammet er at vi har beveget oss fra og mer enn 400 fugleslag. en situasjon med omfattende kryp- skyting og truede dyrebestander til • I parken finnes det i dag omlag en situasjon med voksende viltbe- 12.000 elefanter, 18.000 bøfler, stander, sier Norges ambassadør i 6000 flodhester og 5000 zebraer, Zambia Jon Lomøy. samt titusener av andre dyr. Han viser til at Zambia for et tiår • Området er på 9050 kvadratkilo- siden var i ferd med å få ødelagt en meter (4 ganger Vestfold fylke). enorm naturressurs og dermed et • Viltforvaltningsprogrammet er et betydelig potensial for en turistin- samarbeid mellom donorer (i ho- dustri, som man nå isteden kan be- vedsak NORAD), den lokale utvik- gynne å ruste opp og få økende inn- lings- og forvaltningsorganisasjonen tekter fra. Luangwa Valley Integrated Rural – Et annet viktig resultat er at vi Development Project og det statlige begynner å få til mekanismer med zambiske direktoratet National En antilope tilbakeføring av inntekter til befolk- Parks and Wildlife Services. speiler seg i elve- ningen. Skoler, klinikker og brønner • NORAD sto i utgangspunktet for vannet. er synlige bevis på at det er mer en 100 prosent finansiering av pro- lønnsomt å beholde viltet enn å ut- grammet, mens man i dag har en rydde det ved krypskyting, sier Lom- finansieringsandel på 40-50 pro- øy. sent Målet er at programmet skal Den norske ambassadøren ka- bli selvfinansierende, ved hjelp av rakteriserer prosessen med utprø- turismeinntekter, i løpet av perio- ving av tilbakeføringsmekanismer den 1999-2002. for inntekter som «en skole i lokal- • Siden starten i 1988 er 140 mil- demokrati», lioner NORAD-kroner investert i ut- – Det er en del prøving og feiling, viklings- og viltforvaltningsprogram- men man skal ikke undervurdere met i og rundt nasjonalparken. betydningen av at en rekke mennes- • Luangwa Integrated Rural Deve- ker har fått opplæring i forvaltning lopment Project omlag 200 ansat- av fellesskapsmidler, basert på loka- te, som driver med administrasjon, le prioriteringer. Men det er så visst viltovervåkning og opplæring av ingen smertefri prosess i møte med lokalbefolkning. tradisjonelle autoritære strukturer, sier Lomøy.

Rehabilitering av gamle safari-hytter Økende viltbestander og bedre infrastruktur trekker turister bidrar til økt turisme. til Luangwa-parken. Turistbesøket er doblet i løpet av få år. sjonalparken, forteller velkomitele- de inn sin andel – stikk i strid med deren stolt om hvordan landsbyen de avtaler som er inngått. ble skolert i viltforvaltning og pro- – Vi skulle ha mottatt drøyt 9 To drept i konfrontasjon med viltvoktere sjektplanlegging og -utførelse. Star- millioner kwacha (ca. 30.000 kroner, Antallet konfrontasjoner mellom viltvokte- høvdingen i området ser igjennom fingrene ten var i 1996. red. anm.). «Chiefen» krevde inn re og lokalbefolkning er kraftig redusert i med krypskyting. Vi må bare intensivere di- – Vi hadde planlagt å bygge to rundt 5,7 millioner, så det ble ikke forhold til blodige krypskytingsår på 60– og alogen, sier LIRDP-direktør Munyenyembe. brønner. Det første året fikk vi nok mye igjen til oss, forteller den unge 70-tallet, men problemer eksisterer fortsatt. Samtidig vektlegger han at viltvokterne til å kjøpe inn råmaterialer og bygge lokale lederen. I begynnelsen av oktober rykket et tyvetalls må skoleres i å søke ikke-voldelige løsninger den første brønnen. Bråket dere hø- – I år har vi ikke tenkt å innkalle statlige viltvoktere inn i en landsby i Luang- dersom det kommer til konfrontasjoner rer i bakgrunnen kommer fra den til noe allmøte. Entusiasmen som wa for å arrestere to personer som var mis- med lokalbefolkningen. første brønnen, sier han med et var her i fjor er borte. Folk er bare tenkt for å ha drept tre elefanter. Ifølge vilt- Med et økende antall elefanter kan pro- smil. sinna på «systemet», forteller han. vokterne ble de møtt av illsinte og truende blemet bli større og større. En liten, eldre mann som lenge landsbybeboere. – Det er viktig å få etablert gode rutiner Entusiasmen forsvant. Men smilet har lyttet til samtalen under mango- Av hensyn til egen sikkerhet måtte de nå. I løpet av noen år kan vi komme i en situ- visner hen når han skal fortelle om treet retter seg opp og taler til de til- derfor «skyte seg ut», lyder forklaringen. To asjon der det blir for mange elefanter i na- hva som videre skjedde. Planene om stedeværende representanter for landsbybeboere ble drept under opptrinnet, turparken, noe som kan føre til hyppigere en brønn nummer to, og en rekke LIRDP. – Vi vil veldig gjerne ha deres og 23 viltvoktere satt i midten av november elefant-besøk i bøndenes grønnsak- og frukt- andre mindre velferds– og utvik- hjelp til å løse dette problemet for ennå arrestert i påvente av politiets etter- hager, sier prosjektleder for Luangwa-pro- lingstiltak er lagt på is. Da pengene oss. Men vi må be om diskresjon. forskning. – En meget alvorlig hendelse. Det- grammet ved den norske ambassaden i Lu- for i år skulle hentes til landsbyen Chiefen må ikke få greie på at vi har te er et problem som blant annet skyldes at saka Gudbrand Stuve. dukket den lokale «chiefen» og krev- fortalt dere dette. 14 . NYHETER 2/98 • bistandsaktuelt Klar for retretten «Blakk» Kaunda med svingslag mot Zambias nye regime

LUSAKA (b-a): Zambias I skyggenes dal. Mannen som le- mene» i det sørlige Afrika. På alle Kenneth Kaunda de sørget for å «sette av» nok midler eks-president Kenneth det Zambia gjennom 28 år, og som kanter rundt oss foregikk det kam- (74) forsikrer at til egen retrett, betydde det å gå fra var en sentral afrikansk statsleder per for afrikansk uavhengighet og han heretter vil cocktailpartienes funklende krys- Kaunda, nå leder for partiet og uavhengighetsforkjemper, lever i frigjøring. Vi støttet denne kampen, utkjempe sine tallkroner til et liv i tilnærmet fat- UNIP, er klar for å bruke mer dag et politisk opposisjonsliv i skyg- men klarte samtidig å holde økono- kamper på grøn- tigdom. Kaunda selv måtte slåss tid på golf og mindre på poli- genes dal. Hans stjerne har de siste mien på et rimelig nivå. I dag ser vi ne plener – heller lenge for å få en «landsfaderbolig» fi- årene vært sterkt dalende både in- at økonomien er helt kollapset. enn i opposi- nansiert av staten. tikk. – Jeg er beredt til å ternasjonalt og på hjemmebane. sjonspolitikkens Verre er det likevel at den gamle trekke meg. Problemet er Overgrepene han har blitt utsatt for Folk er sultne. – I jordbruket er alt snusbrune bak- statsmannen har opplevd både å bli bare at vi ikke har råd til å fra landets nye myndigheter har vi bygget opp av fungerende struk- lokaler. beskutt, å bli arrestert og er nektet å SCAN-FOTO/REUTERS ha partikongressen som skal ikke vært nok til å mobilisere folke- turer ødelagt, og resultatet er at folk stille opp til valg – etter at han gikk massene til fordel for Kaunda og det er sultne. Ting vi klarte å produsere over i opposisjon. velge min etterfølger, sier gamle regimets parti – UNIP. selv før, må vi nå importere. Innen- – Vi visste i 1996 at vi ville ha vun- han til Bistandsaktuelt. Mange mener at han burde for- for industrien har en rekke private net, om jeg ikke hadde blitt nektet å latt politikken etter at han led et firmaer og halvstatlige selskaper av- stille opp, sier Kaunda knusende nederlag ved valget i 1991. gått ved døden eller er i ferd med å • I ZAMBIA: GUNNAR ZACHRISEN Det gjorde han da også, da han gjøre det. Innenfor undervisning og Takker donorene. Samtidig takker – UNIP trenger drøyt 10 millioner trakk seg som president og senere helse er det minimale resultater, han det internasjonale samfunn, kroner for å arrangere kongressen. som UNIP-leder. Men i 1995 kom han sier Kaunda. blant dem giverland som Norge, for A I Egentlig burde jo myndighetene overraskende tilbake, og gjeninntok Ifølge eks-presidenten klarte De kaller seg å ha protestert høylydt mot overgre- B vært storsinnede nok til å gi politis- partiledelsen i opposisjonspartiet. hans parti å bygge opp en svært kristne, men pene mot ham. M

A ke partier noe penger, men nei. Vi Nå har han likevel igjen forsonet sterk middelklasse i landet, og pla- nestekjærlig- – Uten donorenes sterke reak- Z har nå søkt gamle venner i Europa seg med tanken om å trekke seg til- nen var å starte en forsiktig privati- ’’ sjon hadde jeg vel fortsatt sittet i het, sann- om støtte, sier han. bake, og la yngre krefter slippe til i sering av økonomien. Isteden kom fengsel. Kaunda, som ledet Zambia gjen- partiledelsen. maktskiftet og en rask og brutal om- het, ærlighet Han er bitter over de metoder nom 27 år, lister opp sine venner: veltning til markedsøkonomi. og rettfer- den nye presidenten Frederick Chi- Det norske Arbeiderpartiet, Sosial- Vil si ifra om urett. – Jeg er klar til å – I dag er sammenbruddet så to- dighet er luba og hans regjeringsparti MMD demokratene i Sverige og SPD i Tysk- trekke meg fra mine partiverv, men talt at man ikke en gang klarer å få ukjent for har tatt i bruk for å holde opposisjo- land. Sosialdemokratene i Neder- ingen skal forvente at jeg forholder solgt Zambias arvesølv – koppergru- dem. Juks nen unna innflytelse – og langer ut land har også mottatt en søknad, meg taus dersom jeg ser at det blir vene, sier Kaunda. og tyveri med følgende svingslag mot de nye men har gitt negativt svar. begått urett mot mitt folk. er deres makthaverne: – Når jeg trekker meg fra politik- Den tidligere presidenten har Måtte slåss for statsbolig. Vi mø- – De kaller seg kristne, men nes- ken bør det skje i verdige og skikkeli- ikke mye pent å si om de nye makt- ter ham i UNIPs nedslitte, snusbru- dyder! tekjærlighet, sannhet, ærlighet og ge former. Et demokrati fortjener å havernes styring av landet – i perio- ne partikontor i sentrum av Lusaka, Kenneth Kaunda rettferdighet er ukjent for dem. Juks ha en levedyktig opposisjon med de- den fra 1991-92 til i dag. der partiets en gang så mektige lede- om Chiluba- og tyveri er deres dyder! mokratisk valgte ledere. Vi må få – Økonomien var vanskelig også re for drøyt 7 år siden måtte innse at regjeringen Derimot sier han ingenting om muligheten til å innkalle partidele- i vår tid, men det hadde helt spesiel- maktens dager var talte – til fordel de metoder UNIP benyttet mot Chi- gater fra hele landet, for å arrangere le årsaker. Inntil 1991 var Zambia et for flerpartistyrets uforutsigbarhet. luba og andre i hans egen regje- reelle valg, sier Kaunda. sentrum for «frigjøringsprogram- For mange av dem, de som ikke had- ringstid.

Kraftig kritikk av norsk «homo-støtte» LUSAKA (b-a):»Norway funds homos» blant annet støttet rettighetsarbeid på sin side opplyse utenriksministe- støtte i fire år. Den har satt i gang et («Norge finansierer homoer»). Slik for minoritetsgrupper, deriblant ren at Norge støttet organisasjonen prosjekt som består av seminarer og lød krigsoverskriftene i den regje- seksuelle minoriteter. Zambia Independent Monitoring radioprogrammer om homofiles si- ringstro avisen Zambia Daily Mail Det førte til en umiddelbar, Team (ZIMT), som et ledd i norsk tuasjon i Zambia. Støtten til dette 18. november. brysk reaksjon fra den zambiske støtte til ulike frivillige organisasjo- utgjør rundt 8000 kroner, sier Lom- «Norges ambassadør i Zambia utenriksminister Keli Walubita som ner med aktiviteter innenfor demo- øy. Han understreker at Norge ikke Jon Lomøy har innrømmet støtte til ba om at den norske ambassadør krati- og menneskerettighetsarbeid. dikterer hva lokale frivillige organi- homobevegelsen i Zambia», het det umiddelbart skulle innfinne seg. – Vi støtter bare grupperinger sasjoner har av aktiviteter eller bru- videre, og avisen kunne «avsløre» at Bakgrunnen var blant annet homo- som er lovlige og er registrert hos Faksimile av ker penger til. Støtten til ZIMT ut- norske bistandspenger var kanali- fili er forbudt ved lov i Zambia. zambiske myndigheter. Organisasjo- Zambia Daily Mail gjør 0,05 prosent av Norges totale bi- sert til en frivillig organisasjon som Ambassadør Jon Lomøy kunne nen det her er snakk om har mottatt 18. november. laterale bistand til Zambia. bistandsaktuelt • 2/98 NYHETER . 15

Fiskeskjeletter på rekke og rad. Selv om fangsten i Victoriasjøen er femdoblet, spiser befolkningen bare halvparten så mye fisk som før. FOTO: OLE BERNT FRØSHAUG Mye fisk, lite mat Fiskeindustrien tar maten fra folket rundt Victoriasjøen

For 25 år siden var det nok ett kilo i dag sendt til pengesterke Over 50 prosent av barna har alvorli- deo om problemstillingene. Filmen markeder i Vesten. 100 000 tonn filet ge mangelsykdommer på grunn av vises trolig for det norske fjernsyns- mat til alle som bodde rundt produseres langs fabrikkenes samle- for lite vitaminer og jern i kosten. publikummet på nyåret. den enorme Victoriasjøen. bånd hvert år. Totalt sluker produk- – Fra et utviklingsmessig syns- – Behovet for utenlandsk valuta, I dag havner fisken i rike, sjonen over 300 000 tonn fisk. Når fi- punkt er det noe perverst over at i tråd med Verdensbankens krav om hvite mager i Europa – mens letene er skåret ut, blir fiskeskjelet- fangsten av fisk femdobles, mens økonomisk liberalisering og gjelds- tene dumpet på fabrikkens avfalls- konsumet går ned blant de som vir- betjening, veier tyngre enn hensy- befolkningen rundt sjøen plass. Det er det som er igjen til lo- kelig trenger den, mener Jansen. net til lokalbefolkningens behov. I sitter igjen med fiske- kalbefolkningen. tillegg vet vi at pengene som tjenes i skjelettene. Overfiske. I tillegg til nilabbor fis- alle fall ikke går tilbake til folket Lokalbefolkningen taper. Det før- kes rundt 50 000 tonn sardiner årlig. rundt sjøen. • BIBIANA DAHLE PIENE ste Eirik Jansen la merke til da han To tredjedeler males til fiskemel, – Har befolkningen blitt ofret på ka-

G Betyr modernisering nødvendigvis kom tilbake i 1996 var menn som som brukes til dyrefôr, spesielt i pro- pitalens alter? Bare få har fått N utvikling? Og i tilfelle for hvem? dro tunge håndkjerrer til en mar- duksjonen av kyllinger for overklas- – Ikke bevisst. Tvert imot tror jeg I jobb på filet-

R Hvem er vinnere og tapere i den sta- kedsplass utenfor byen. Kjerrene var sen. at mange i Øst-Afrika vil kalle dette fabrikkene. E dig sterkere økonomiske globalise- fulle av fiskeskjeletter. På markeds- For å tilfredsstille de umettelige en positiv utvikling: De har fått høy-

S FOTO: I ringen? OLE BERNT FRØSHAUG plassen stod kvinnene klare til å ste- vestlige markedene foregår et bety- teknologiske bedrifter, mange er L Dette er sentrale spørsmål for Ei- ke skjelettene. En gammel kvinne delig overfiske. sysselsatt i industrien, eksporten er A

B rik G. Jansen, leder av et prosjekt i holdt et skjelett opp foran Jansen, – Siden all fisk over ett kilo ek- stor og landene får eksportinntek-

O regi av den internasjonale miljøor- pekte på noen kjøttslintrer og sa: sporteres til Europa, bruker lokalbe- ter. Dette er helt i tråd med eksport– L

G ganisasjonen IUCN som skal se nær- – Se, dette er hva vi spiser etter at folkningen garn med ulovlig liten og handelsliberalismen som ligger i mere på konsekvensene av den mas- En gammel fabrikkene har tatt sitt. maskevidde for å fange fisk til eget strukturtilpasningstiltakene, sier sive fiskeindustrien som har vokst kvinne holdt Det var da Jansen bestemte seg konsum. Den tre-fire centimeter Jansen. opp rundt Victoria-sjøen de to siste et fiske- for å se nærmere på hva industriali- lange yngelen har ikke rukket å gyte – Vår oppgave er imidlertid å tiårene. Prosjektet er finansiert av skjelett opp seringen egentlig har betydd for be- før den blir fanget. Bestanden er der- punktere myten om at dette er så NORAD med 4,5 millioner kroner foran ham: folkningen. for raskt på vei nedover, sier Jansen. bra. over tre år. – Se, dette – Vår analyse har tre områder i Lokale fiskere har havnet i et av- fokus: Forvaltningen av fiskeressur- hengighetsforhold til fabrikkene. er hva vi FAKTA OM VICTORIASJØEN: Fiskeeksplosjon. På begynnelsen sene, lokal sysselsetting og matvare- Mot å få økonomisk hjelp til å kjøpe av 70-tallet jobbet Eirik Jansen som spiser sikkerhet, sier Jansen. På alle tre om- utstyr, har de forpliktet seg til å sel- • Victoriasjøen ligger i Sentral- fredskorpsarbeider ved Victoriasjø- etter at rådene er det lokalbefolkningen – de ge fisken sin til fabrikkene. Afrika mellom Uganda i nord, Kenya i øst og Tanzania i sør. en, verdens andre største innsjø, om- fabrikkene fattige – som har måttet betale pri- – Konsekvensen er at titusenvis kranset av Uganda, Kenya og Tanza- har tatt sitt. sen for utviklingen, hevder han. av kvinner, som tidligere hadde an- • Med sine 68 800 kvadratkilome- nia. Da han kom tilbake 25 år sene- Mens be- svaret for å bringe fisken ut på mar- ter er den verdens nest største re, var livsgrunnlaget for de rundt folkningen tid- kedene, nå er arbeidsløse, forteller ferskvannssjø. 30 millioner menneskene som lever ligere hadde Jansen. Fiskefabrikkene sysselsetter • Området er Afrikas tettest be- der nærmest rasert. Årsak: Det in- fisk som sin vik- kun en brøkdel av befolkningen. I folkede, med rundt 30 millioner dustrielle fisket. tigste protein- Kenya har 2400 mennesker fått jobb mennesker. En gang på 50-tallet satte eng- UGANDA kilde, spiser de i fiskeindustrien. Men samtidig har • Med støtte fra utviklingsbanker Jinja elskmennene ut rovfisken nilabbor i Kampala idag fisk en 15 000 kvinner mistet sitt arbeid i og bistandsorganisasjoner er idag sjøen. I løpet av kort tid eksploderte gang i uka. I lø- den uformelle sektoren. For hver las- Kisumu et femtitalls fiskeforedlingsbedrif- fiskestammen: I 1979 ble det fanget pet av 90-tallet tebil som henter sine 7,5 tonn med ter etablert rundt Victoriasjøen. 1000 tonn nilabbor, i 1989 hele 325 er det totale fisk på stranden mister 500 kvinner • I 1979 ble det fanget 100 000 000 tonn. KENYA konsumet hal- arbeidsgrunnlaget sitt, har Jansen tonn fisk i Victoriasjøen. Siden Fiskeforedlingsfabrikkene spratt Victoriasjøen vert: For ti år si- regnet ut. 1989 har fangsten hvert år ligget opp som paddehatter – som regel den spiste hver på rundt 500 000 tonn. Overfisket bygget med penger fra utviklings- kenyaner seks Lærdom. Selv om lokal matvaresik- er i ferd med å tappe sjøen for fisk. banker eller bistandsorganisasjo- kilo fisk i året, i kerhet er en av de overordnete mål- • I dag blir mellom 60 og 80 pro- ner, og som oftest med utlendinger dag spiser han settingene i øst-afrikansk fiskeripo- sent av fisken eksportert eller brukt som eiere. Bare to-tre afrikanere er Mwanza tre kilo. (Til litikk, viser Victoriasjø-eksempelet i produksjonen av dyrefor. Befolk- inne på eiersiden. Og mens Victoria- sammenligning at utviklingen først og fremst styres ningens konsum av fisk er halvert sjøen tidligere forsynte markeder i spiser en nord- av sterke økonomiske interesser, de siste 20 årene. Øst-Afrika med fisk, blir all fisk over TANZANIA mann 19 kilo). hevder Jansen, som har laget en vi- 16 . NYHETER 2/98 • bistandsaktuelt En hund etter miner Norsk Folkehjelp med ny, effektiv metode i mineryddingen

LUBANGO (b-a): Like uten- unnagjort, sendes boksen raskest for leiren til Norsk Folkehjelp mulig tilbake til leiren i Lubango. Når Argo markerer ved et av filtre- i Lubango står seks stolper ne, vet man nøyaktig hvor på veien på rad. Hver av dem er en man kan lete etter landminer. halvmeter høy. Og på hver Dit drar mineryddere som yt- stolpe sitter en bit polysty- terst forsiktig kjenner seg frem, cen- timeter for centimeter stikker de renfilter. Schæferhunden lange kniver i bakken. Når kniven Argo snuser på hvert filter. støter på en mine, merkes det umid- Plutselig legger han seg ned delbart. Minen markeres, for senere å kunne sprenges. foran en av stolpene. Han lukter sprengstoff. Jaktinstinkt. Norsk Folkehjelp har totalt 350 mineryddere i arbeid i An- • I ANGOLA: CHRISTER BLOMSTRAND gola. Mineryddingen foregår både I samarbeid med et sørafrikansk fo- mekanisk, ved hjelp av store mine- G

N retak holder Norsk Folkehjelp på ryddingsmaskiner som rett og slett I

D med utviklingen av en ny og effektiv kjører i stykker minene, manuelt

D metode å oppdage landminer på. med metalldetektorer, og med hun- Y Tanken er å ta lukten til hunden i der. R

E stedet for hunden til lukten. Det er En av hundeinstruktørene er

N en helt fascinerende teknikk som Anne Lill Kvam fra Kongsberg. Hun I sparer masser av tid. har hunden i et langt bånd, og beve- M Noen timer tidligere var lukten ger seg sakte fremover, en meter om av eksplosive materialer blitt sugd gangen. Hver gang hun stanser går opp med en spesiell luktsamler, på Tanken er schæferen tvers over veien med snu- en vei rundt 30 kilometer fra leiren. ten langs marken. Den angolanske minerydderen had- å ta lukten Plutselig stanser hunden, og leg- de fulgt veien han arbeidet på til til hunden ger seg sakte ned. Den har kjent luk- fots. Forsiktig hadde han satt føtte- i stedet for ten av en landmine. Anne Lill går ne sine i sporet etter det sørafrikan- hunden til frem til den, og uendelig forsiktig ske miliærkjøretøyet som tidligere lukten. markerer hun plassen foran hun- hadde kjørt langs veien. På ryggen Metoden dens snute. I sanden risser hun inn hadde minerydderen hatt sitt lukt- sparer en kvadratmeter stor rute rundt det samlingsapparat, som ser akkurat markerte punktet. ut som en liten støvsuger. Ytterst i masser av Anne Lill og hunden har funnet det lange røret sitter en liten propp, tid. en av Angolas 12 millioner miner. og i proppen sitter polystyrenfilte- Anne Lill har jobbet med hunder ret. Når støvsugeren suger inn støv i mange år. I Norge drev hun kurs for fra veien følger lukten av landminer hundeinteresserte, før hun kom til og andre eksplosiver med. Den norske mine- Angola i september i fjor. rydderen Anne – Det er bedre å bruke hunder Filterbytte. Etter hundre meter byt- Lill Kvam bruker her, fordi det er vanskelig for mine- tes filteret. Det får sin spesielle hundens jaktin- ryddingsmaskinene å ta seg fram på kode, og legges i en boks som en an- stinkter i letingen grunn av det ulendte terrenget, sier nen minerydder har ansvaret for. etter landminer. hun. ALLE FOTOS: Når en veistrekning på 600 meter er CHRISTER BLOMSTRAND – Det gjelder å spille på hundens Tomme brønner, ingen mat Tørkekatastrofe i emning i Angola

XINGONGO (b-a): Snart er det to år siden det siste regnet kom. Alle brønnene er gått tørre. I det sørlige Angola er matmangel og sult allerede et faktum. På grunn av krigen kommer ikke hjel- pesendingene fram.

• I ANGOLA: CHRISTER BLOMSTRAND

E Barna ler ikke lenger i Xingongo.

K Det er alvorlige ansikter med store R øyne som arbeider ved chimpacan Ø Den store

T utenfor byen i det sørlige Angola. chimpacan, De graver i sanden etter vann. regndammen, Barna og de gamle ligger på knærne utenfor Xingongo ved siden av hverandre og graver et er knusktørr. hull i bakken. Det skal bli enda en Snart er det cacimba, en dyp brønn, ofte 20-30 verken vann meter dyp. Rundt omkring ligger al- eller mat igjen til lerede 12-13 slike brønner. Men de få befolkningen i dråpene vann som i beste fall kom- Cunene-området. mer gjennom sanden har allerede FOTO: tatt slutt. CHRISTER BLOMSTRAND En chimpaca er et nedsenket Siste utvei. En ny tørkekatastrofe sine spor. Selv om det skulle begyn- kommer tilbake - om de gjør det. område, kanskje 100 meter i diame- er under utvikling i Cunene og Cu- ne å regne i morgen, er matmange- Å grave i sanden ved chimpaca- ter, som er laget som et oppsam- bango-regionen i det sørlige Angola. len, de inntørkede avlingene og sul- en etter vann er en aller siste utvei. lingsområde for regnvann, en kun- Det har ikke regnet på over to år, og ten allerede et faktum. Buskapen Man må grave dypt og lenge med stig liten dam. Nå er dammen 90 prosent av alle chimpacos er har gitt seg i vei 40-50 kilometer små plastskåler og bastkurver for å knusktørr. Det er 36 grader i skyg- knusktørre. Hittil har fire dødd på lengre opp i fjellene for å lete etter finne de dyrebare dråpene. gen og solen brenner fra en dypblå grunn av tørken. gress. De som ikke graver har laget en himmel. Ikke en sky i sikte. Effekten av to års tørke setter Det kan ta måneder før kyrne lang voll et par hundre meter oven- bistandsaktuelt • 2/98 NYHETER . 17

kortnytt

Jordreform stopper IMF-støtte? ZIMBABWE: En omstridt jordbruks- aksjoner hos både gårdeierne, gi- reform i Zimbabwe kan føre til at verlandene og IMF, fordi de skulle landet mister støtte fra Det inter- vært konsultert på alle de større nasjonale pengefondet (IMF). IMF forandringene innen landreform- holder nå tilbake en utbetaling prosessen. på nærmere 400 millioner kro- I løpet av de neste fem årene ner. vil president Robert Mugabe eks- Zimbabwes president Robert propiere 1500 storgårder, som ho- Mugabe kunngjorde nylig at 841 vedsaklig er eid av den hvite mi- gårdsbruk vil bli tvangekspropi- noriteten. Den utgjør kun én pro- ert med det første, for å berolige sent av befolkningen på 12 millio- horden av svarte bønder som den ner. De over fem millionene hek- siste tiden har invadert en rekke tar med jord som gårdene utgjør, store gårdsbruk. skal overdras til 100 000 svarte fa- Beslutningen vakte sterke re- milier.

Tyfon drepte over 100 – 400.000 hjem i ruiner VIETNAM: En av de verste stormene hundrevis av hektar med jord- på flere tiår, tyfonen Dawn, drep- bruksareal ble oversvømmet. Norsk Folkehjelp har utviklet en mer effektiv metode for å avdekke landminer. te mer enn 100 mennesker og et- Over 600 større bygninger falt Lukt fra veiene bringes til minehunder. terlot seg over 400 000 ødelagte sammen, og veier, broer og jern- jaktinstinkter. Det vanskeligste er å Norsk Folke- hjem, da den nylig herjet de sen- baneforbindelser raste ut flere få den til å ligge stille og ikke logre hjelps mineryd- trale delene av Vietnam. Ødeleg- steder. Myndighetene i Vietnam med halen når den finner noe. Det dingsprosjekt i gelsene gikk verst utover de fat- anslår at tyfonen gjorde skade for gjør den bare en gang. Angola. tigste delene av regionen, der rundt 210 millioner kroner. Mange av Poetisk rettferdighet. I løpet av de veiene i Angola åtte månedene metoden har vært har vært totalt Motstand mot ny barnelov testet ut, har det sørafrikanske fore- ubrukelige i 15 NICARAGUA: Nicaraguas nye barne- «binder politiets hender», mens taket rukket å klargjøre 5000 veiki- år, og flere små- lov, som blant annet regulerer politiets egne talsmenn peker at lometre i Angola. samfunn har barns og ungdoms strafferettsli- Nicaragua har et alvorlig pro- Det er kanskje en poetisk rettfer- blitt helt iso- ge rettigheter, er trådt i kraft. I lo- blem med kriminelle ungdoms- dighet i at nettopp Sør-Afrika, som lert. Landmine- ven heter det at ungdom mellom gjenger, der mange av medlem- for ti år siden og under en helt an- ne har blitt et 13 og 18 år ikke kan settes i vare- mene er under 18 år. Loven sier nen regjering la ut store mengder av effektivt mid- Veilukt samles I hvert polysty- tekt uten spesielle omstendighe- også at unge innsatte skal sone i disse minene, nå har fått jobben del mot utvik- med støv- renfilter ligger ter. egne fengsler – noe fengselsvese- med å uskadeliggjøre dem. ling på lands- sugerlignende lukten av hundre Mange hevder nå at dette net sier det ikke finnes penger til. De sørafrikanske og norske mi- bygda. Når apparater. meter vei. Det nerydderne samarbeider om å ut- veien er ryddet, gjelder å holde veksle mineryddingsprosjekter med og de første las- orden på hvilken Maritim studentrekord strekning filteret de spesialtrente hundene. Innen år tebilene kommer frem til landsby- WMU: Søndag 29. november ble ter til universitetet siden starten i 2000 skal de ha trent opp sine part- en, bryter jubelen løs. Ofte er det representerer. det satt en ny rekord ved Verdens 1983, med både direkte budsjett- nere i Angola. første gang tenåringene ser et kjø- Maritime Universitet (WMU) i støtte og studentstipendier på til- Derfra er angolanerne selv an- retøy. Malmø, da hele 116 studenter fra sammen 5,5 millioner kroner år- svarlig for å deminere resten av de Men nå kan handelen tas opp 55 forskjellige land mottok sine lig. 10-12 millionene miner som ligger igjen, transporten kan fungere. Ma- Master of Science-grader. NORAD sponser studenter di- gjemt. nioken som dyrkes i landsbyen kan Totalt er 1400 studenter fra rekte. Dette året fullførte 17 stu- – Det kommer til å ta minst 30 år byttes mot kjøtt og andre varer. Iso- 132 land fra Zambia til Albania denter fra Kenya, Mosambik, Sri å få ryddet dette landet, sukker Bri- lasjonen er brutt. Utviklingen kan blitt utdannet ved Universitetet. Lanka og Uganda studiet med an Lewis fra Pretoria, som leder begynne. Norge har vært en stor bidragsy- NORADs hjelp.

Norsk spydspiss for fred SUDAN: Utviklings- og menneske- Partners Forum. IGAD er et sam- rettsminister Hilde Frafjord John- arbeidsorgan for de sju landene i son er valgt til ny leder for Sudan- Nordøst-Afrika, og skal støtte opp komiteen i Intergovernmental om fredsforhandlingene i Sudan- Authority Development (IGAD) konflikten. for sidene av chimpacaen. Veggene ille er det i de østre delene av Cune- Hvite farmere myrdes av gjenger bygges opp med sanden fra den ny- ne og Cubango ved grensen til Na- SØR-AFRIKA: Siden 1994 er minst gjenger, som ofte kjemper sin gravde brønnen for å holde vannet mibia. Så først må minene fjernes 500 hvite farmere myrdet i Sør- egen etniske krig i tillegg, skriver inne, og for å gjøre oppsamlings- fra veier og de små flystripene som Afrika. tidsskriftet New African. Funn fra plassen for regnvannet større, til finnes i området. Mange mener det er en regis- enkelte åsteder kan tyde på at når - og om - det skulle regne igjen. WFP har hittil fått hjelp av FN- sert angrepsbølge for å drive de gjengene har tilknytning til den Og noen går den 40 kilometer politiet i Angola (MONUA) og mili- hvite bøndene fra jorden. Bak an- militære fløyen av Den Panafri- lange veien til Cunenefloden, for å tære observatører til å trygge mat- grepene står velorganiserte kanske Kongressen. hente en krukke vann. Det tar to da- transportene. Men dersom det ikke ger. snart kommer positive resultater ut av den langdryge og vanskelige USA letter på sanksjoner – Norge venter Kommer ikke fram. Det bor 200 000 fredsprosessen mellom UNITA og Å grave i SØR-ASIA: USAs president Bill Clin- hatt en marginal effekt på India, mennesker i dette området. FNs Angolas regjering, truer MONUA sanden etter ton har bestemt seg for å heve mens Pakistan har vært nær ved å matvareprogram (WFP) organiserer med å trekke seg ut av landet. Den vann er aller flesteparten av de økonomiske måtte misligholde sine betalings- et Mat for Arbeid-program i Angola; angolske regjeringen kan ikke ga- siste utvei. sanksjonene som ble iverksatt forpliktelser overfor egen uten- de mennene som fortsatt har kref- rantere for sikkerheten til WFPs mot India og Pakistan etter deres landsgjeld. ter til å arbeide, er med i Mat for Ar- matdistribusjoner. Barn og atomprøvesprengninger i mai i I forhold til de norske sank- beid-programmet som World Food gamle må år, skrev avisen International He- sjonene («bistandsfrys») overfor Programme (WFP) organiserer over Anarkistisk uro. Selv har Savimbis grave dypt rald Tribune i november. Pakistan og India sier statssekre- hele Angola. geriljahær store problemer med med sine Hensikten er å belønne de to tær Leiv Lunde at det foreløpig Nå har det også startet i Cunene- sine egne matforsyninger. De stjeler små plast- landene for den siste tiden å ha ikke foreligger planer om å myke området, som en første hjelpeinn- det de kan få tak i; lastebiler fulle av skåler for tatt skritt i retning av å ville god- opp eller endre politikken, selv sats. Men WFP kan bare nå fram til mat til sivilbefolkningen er et at- å finne de ta internasjonale avtaler om om USA har innført lettelser i rundt 80 000 av menneskene her. Og traktivt bytte. atomvåpenkontroll, og å opp- sine sanksjoner overfor Pakistan. mange menn er blitt tvangsrekrut- I den temmelig anarkistiske uro- dyrebare muntre dem til å gjøre enda mer, – Vi følger situasjonen løpen- tert til den angolske regjeringshæ- en som råder i Angola er det heller dråpene. sier en sentral kilde i administra- de, herunder hva andre donorer ren (FAA). Så det er mest gamle og ikke umulig at mattransportene sjonen. foretar seg, men har foreløpig barn igjen i landsbyen. også ranes av regjeringssoldater, De amerikanske og interna- ingen konkrete planer om å gjøre Lastebilene som skal bringe mat som ofte verken har fått lønn eller sjonale sanksjonene, inkludert noe med de norske sanksjonene, og vann til katastrofeofrene har ofte fylt opp sine matforråd ute i bushen. stans i bistandsoverføringer, har sier Lunde. store vanskeligheter med å komme En offiser i FN bekrefter at WFPs fram. Veiene er minelagte, broene transporter er blitt angrepet av uni- sprengt i filler, og Savimbis UNITA- formerte menn – hele sju ganger de soldater herjer i området. Spesielt siste to månedene. 18 . BAKGRUNN 2/98 • bistandsaktuelt

Støtte til en fri og uavhengig presse er et sentralt til- Jubilant Menneskerettigheter tak innenfor NORADs satsing på menneskeret- i endring tigheter og demo- I år er det 35 år siden de og mottakeransvar krati.SCAN-FOTO/REUTERS første fredskorpsaktivis- AV TOVE STRAND tene landet i Uganda. Nå rbeidet for å sikre menneske- rettigheter står helt sen- er tiden moden for for- tralt i norsk utviklings- yngelse. A samarbeid. Det er et poli- • BIBIANA DAHLE PIENE tisk vanskelig område. Ikke minst i – Vi må få Fredskorpset tilbake forhold til mange av de utviklings- på banen, understreket statsse- landene Norge har et utstrakt sam- kretær i UD Leiv Lunde i sin ju- arbeid med. bileumstale, da Norsk Freds- Samarbeidet skal generelt bygge korpssamband (FKS) feiret seg på prinsippet om at mottakerne av selv den 11. desember. I de 35 bistanden må og skal ta ansvaret for årene som har gått siden de 17 egen utvikling. Det betyr at hensy- første fredskorpserne reiste ut, net til menneskerettighetene ofte har drøyt 1500 norske menn og vil vike, fordi de prioriterer annerle- kvinner i solidaritetetens navn des enn oss. I et lengre perspektiv, er hjulpet mennesker i utviklings- likevel NORADs langsiktige utvik- landene. lingssamarbeid - basert på mottake- ransvar - et helt sentralt virkemiddel log kan gi grunn- ligger også en rett til å ta del i en Mindre synlig. – Fredskorpset i Norges arbeid med å fremme men- kronikk lag for støtte til økonomisk utvikling. Også på dette har bidratt til å nå fram til vikti- neskerettighetene. Utviklingssam- eksempelvis opp- området har NORAD en aktiv inn- ge grupper for norsk bistand, arbeidet gir mulighet til dialoger på læring av fengselspersonell i Nicara- sats, og av og til får vi kritikk for å først og fremst fattige og res- en rekke nivåer og med mange vikti- gua, dyktiggjøring av fagbevegelsen støttetiltak som går utover utsatte sursvake, og til å bringe kunn- ge samfunnsdeltakere som Norge el- i Zimbabwe, eller støtte til utvikling grupper i utviklingslandene. Særlig skap tilbake til Norge. Men selv lers neppe ville hatt tilgang til eller Vi må ikke av mangfoldige medier i Zambia. gjelder dette støtte til bygging av om fredskorpset i mange år har fått i tale. være så vannkraftanlegg og næringsutvik- stått sentralt i norsk utviklings- NORAD investerer i menneske- kritiske og Støtte til rettsstaten. Rettsstaten er ling. bistand, er det langt mindre rettigheter på hovedsakelig to må- ’’ selve grunnlaget for menneskeret- Når NORAD får en henvendelse synlig i dag. I debatten omkring selvgode at ter. Den ene måten er å finansiere tighetene på det nasjonale plan og om f eks å støtte utbyggingen av et norsk utviklingspolitikk har styrking av de tre samfunnsområde- mulighetene NORAD støtter styrking av lovverk vannkraftverk i et samarbeidsland, fredskorpset nærmest vært fra- ne rettsstaten, det sivile samfunnet og for en kon- og institusjoner som domstoler, po- er det jobben vår å finne ut om pro- værende, sier Lunde. differensierte medier. Den andre må- struktiv dia- liti og fengselsvesen. Alle andre ret- sjektet er bærekraftig. Dette gjør vi – Det oppleves også som et ten er at uansett hvilket område NO- log skusles tigheter reguleres og beskyttes gjen- ved å se til at aktuelle miljøforhold, paradoks at mens Norge har RAD jobber på, legges menneskeret- bort og blir nom rettsystemet. Ingen demokra- institusjonelt rammeverk, teknolo- lagt om den faglige bistanden tighetene til grunn. Det være seg en selvtil- tisk eller menneskerettslig utvik- gi, sosiokulturelle forhold, økonomi fra å rekruttere fagfolk til en- stat-til-stat-samarbeid, næringslivs- freds mono- ling er mulig uten at det finnes et og finansiering blir nøye vurdert. keltprosjekter og til økt satsing samarbeid, kultursamarbeid, insti- fungerende rettssystem. Å leve i en Også forankring i landets egne poli- på institusjonssamarbeid, har tusjonssamarbeid eller samarbeid log. rettsstat innebærer at staten utfører tiske prioriteringer skal dokumente- Fredskorpset bestått i sin opp- mellom frivillige organisasjoner. sine oppgaver på grunnlag av lover res. rinnelige form, fremholder og regler. Gjennomføring av men- Disse vurderingene har partner- han. Dialog, tillit og respekt. En kon- neskerettighetene er avhengig av ef- ne i samarbeidslandet ansvaret for. struktiv dialog om problematiske te- fektive statlige institusjoner, der Mangler ressurser til å gjennomføre Radikal endring. Det er bak- maer, vil aldri lykkes hvis den ikke statsmakten er fordelt på forskjelli- nødvendige forundersøkelser, kan grunnen for at Utenriksdepar- er basert på gjensidig tillit og re- ge instanser som gjensidig kan kon- NORAD gå inn med finansiering, tementet i fjor tok initiativet til spekt, og tar utgangspunkt i virke- trollere hverandre: Et folkevalgt par- men oppdragsgiveren for undersø- en gjennomgang av Fredskorp- lighetens verden. Vi må ikke være så lament som vedtar lovene, en regje- kelsene vil alltid være samarbeids- set – og dets fremtid. I februar i kritiske og selvgode at mulighetene ring som iverksetter lovene og uav- partneren. år fikk UD et forslag fra NORAD for en konstruktiv dialog skusles hengige domstoler. Poenget er å for- Før det blir aktuelt for NORAD å på bordet, som innebærer en ra- bort og blir en selvtilfreds monolog. hindre ensidig maktkonsentrasjon gå inn med prosjektfinansiering, dikal omlegging av korpset. NORADs arbeid tar utgangs- og sørge for at det er folkeflertallet vurderer vi prosjektets bærekraft og NORAD foreslår at man bør punkt i at både samarbeidsforholde- som i størst mulig grad styrer stats- forsikrer oss om at hensynet til men- legge om fredskorpset til å bli ne og de enkelte lands forpliktelser politikken. Dette er like gyldig og neskerettigheter og utsatte grupper et program for utveksling av og praksis varierer. For eksempel viktig i utviklingsland som i Norge. som kvinner, barn og urfolk er tatt i ungdom mellom nord og sør. styrkes nå arbeidet med arbeidsta- betraktning. Finner vi det nødven- Mens dagens fredskorpser gjer- kerrettigheter, gjennom bedre opp- Tiltak i flere land. I flere land sam- dig, går vi inn og finansierer egne ne er i 40-årene, bør man i ste- følgingsrutiner for næringslivssam- arbeides det om tiltak for å bedre undersøkelser. det satse på aldersgruppen 22- arbeidet. Det tas utgangspunkt i de innbyggernes rettsvern, mulighete- 35 år. Et annet spørsmål som ILO-konvensjonene som Norge og ne for rettferdig behandling og lik Mottakers ansvar. Det er viktig å reises er om Fredskorpset i samarbeidslandet har ratifisert og tilgang på domstolene. For eksem- understreke at det aldri vil være NO- fremtiden skal være underlagt dermed er forpliktet av. Samtidig pel i Nepal og Uganda, der NORAD RADs rolle å beslutte om et vassdrag NORAD. som NORAD har klargjort regelver- finansierer organisering av fri retts- skal demmes opp, en vei bygges eller – Et argument for omleg- ket for det næringslivssamarbeidet hjelp for fattige og kurs i lov og rett en fabrikk startes på den andre si- ging er at dagens ordning er som finansieres over bistandsbud- for analfabeter. Spesielle program- den av kloden. Det er opp til myn- temmelig kostbar: Det koster sjettet, har det vokst frem en erkjen- mer om menneskerettigheter er ret- dighetene i samarbeidslandene. rundt regnet en halv million nelse i norsk næringsliv om at nor- tet inn mot myndighetspersoner i Men vi bidrar til at de som skal treffe kroner i året å holde en freds- ske bedrifter som engasjerer seg in- lokalforvaltning, politi og fengselss- beslutningene får et best mulig korpser i arbeid. Den nye ord- ternasjonalt har et selvstendig an- vesen. grunnlag å treffe dem på. NORAD ningen bør legge opp til en mer svar når det gjelder menneskerettig- I dette arbeidet samarbeider NO- velger på selvstendig grunnlag om nøktern kostnadsprofil, sier hetene. NHO har laget en god sjekk- RAD nært med Den Norske Advokat- vi vil være med på finansieringen av Lunde. liste om menneskerettigheter for forening, som har over 10 års erfa- det endelige prosjektet. Vi har et an- norske bedrifter som ønsker å enga- ring med utviklingssamarbeid. Fore- svar for hva norske penger brukes Rotfeste i hverdagen. På bak- sjere seg internasjonalt. En sjekklis- ningen samarbeider med lokale til, og går ikke inn med finansiering grunn av NORADs forslag ble te vi i NORAD bruker aktivt overfor partnere som har hovedansvaret for i prosjekter der forhåndsvurderinge- det i oktober nedsatt en ar- bedrifter som ønsker å delta i det driften av prosjektene. Prosjektene ne viser at gjennomføring f eks vil beidsgruppe, bestående av UD, NORAD finansierte utviklingssam- er uredde i sin holdning til kontro- føre til økte brudd på menneskeret- NORAD, FKS og Landsrådet for arbeidet. versielle saker, som f eks den utbred- tighetene. norske barne- og ungdomsorga- I stat-til-stat-samarbeidet tar NO- te bruken av varetektsfengling i Hvert år investerer Norge via NO- nisasjoner. I februar 1999 skal RAD utgangspunkt i hvilke konven- Uganda, mens det ved andre anled- RAD over fire milliarder kroner i arbeidsgruppen legge sin rap- sjoner samarbeidslandene har rati- ninger er nødvendig å utvise diplo- prosjekter og programmer som skal port på statsråd Hilde Frafjord fisert, og i hvilken grad de interna- matisk varsomhet. føre til en utvikling samarbeidslan- Johnsons bord. sjonale forpliktelsene gjenspeiles i Retten til en rettferdig rettssak, dene selv ønsker og bestemmer over. – Det vi ønsker er å gjenska- det nasjonale lovverket og følges retten til å delta i politiske beslut- At de viktige beslutningene skal tas pe Fredskorpset slik at det igjen opp i praksis. Det er viktig fra norsk ningsprosesser og retten til ytrings- av utviklingslandene selv, er et ufra- får rotfeste i hverdagen til da- side å definere overfor samarbeids- frihet er helt grunnleggende verdier vikelig prinsipp for NORADs arbeid, gens ungdom. Samtidig er det landet hvilke rettigheter Norge er i forhold til menneskerettighetene. og en måte å gi fra seg makt på. Den et vesentlig poeng at Fredskorp- forpliktet av og hvilke rettigheter vi Samtidig er rettsstaten, det sivile innflytelsen det gir å finansiere til- set blir et relevant og nyttig red- er opptatt av å fremme gjennom ut- samfunnet og differensierte medier tak mottakerne sterkt prioriterer skap i arbeidet med å bygge bæ- viklingssamarbeidet. Med utgangs- med på å sikre at andre menneske- bruker vi blant annet til å fremme rekraftige strukturer i utvik- punkt i felles forpliktelser, unngår rettigheter overholdes. menneskerettighetene. Slik sett kan lingsland, sier statssekretær man et giver-mottaker-forhold der mottakeransvaret og arbeidet for å Lunde. det kun er en som stiller krav og en Tove Strand er Økonomisk utvikling er viktig. I fremme menneskerettighetene gå det stilles krav til. Konstruktiv dia- direktør i NORAD. prinsippet om menneskerettigheter hånd i hånd. bistandsaktuelt • 2/98 FASTE SPALTER . 19

hvem? hvor? Stolt over å være homofil – i Zambia hva i all verden? AV NEWTON SIBANDA idligere i år sto 24 år gamle ende. Det er jo til og med prominen- ternasjonale partnerorganisasjoner, Francis Chisambisha fra Lu- te personer i Zambia som støtter de som igjen kan påvirke den totale ut- T saka fram og fortalte at han homofile i deres kamp. Hva skal det viklingsbistanden til Zambia på bak- var homofil – og stolt av det. Chisam- være godt for? spør en annen. grunn av Zambias undertrykking av bisha er den første zambiske homo- homofile og dermed brudd på men- file som har stått offentlig fram og etsen mot homofile rammer neskerettighetene. bekjent sin seksuelle legning. De H ikke bare de homofile selv, Det er med denne bakgrunn vi fleste zambiere velger klokelig å la men alle som våger å støtte denne bør forstå og tolke den norske am- homoseksualitet forbli en svært pri- gruppen av undertrykte mennesker. bassadøren Jon Lomøys uttalelser til vat og godt bevart hemmelighet. The Zambia Independent Monito- avisen Zambia Daily Mail. Han sier Ofte med god grunn. ring Team (ZIMT) er en uavhengig blant annet: Francis Chisambisha fikk selv- gruppe for overvåkning av valg og – Homoseksualitet er normalt, sagt unngjelde, folk vendte seg mot demokratisk praksis i Zambia. Grup- slik de fleste i vesten ser det. Jeg øn- ham med hatske og personlige an- pen var den første nasjonale frivilli- sker derfor zambiske homofile vel- ge organisasjonen som begynte ar- kommen når de velger å stå åpent sett fra sør beidet med å ivareta de homofiles fram. Lomøy legger imidlertid vekt rettigheter. ZIMT tok initiativet til på at spørsmål om homoseksualitet Lesbians, Gays and Transgender As- er kontroversielle og vanskelige, et- De fleste sociation (LEGATRA), men det har ter som de rører både ved folks tro, zambiere ennå ikke lykkes å få denne organi- moral og kulturelle røtter. ’’velger kloke- sasjonen godkjent. Tvert i mot har – Når man behandler saker knyt- lig å la myndighetene gått inn for at for- ter til homofiles rettigheter, kan det homosek- kjempere for en slik organisasjon være nyttig å lete etter erfaringer fra bør arresteres så snart som mulig. andre land. Ikke nødvendigvis for å I spalten Sett fra Sør vil du møte ulike sualitet for- – De som kommer med registre- kopiere hva andre har gjort, men for korrespondenter fra afrikanske land. bli en svært ringspapirene til en slik organisa- å lære og vurdere kritisk, sier Lom- privat og sjon vil bli arrestert umiddelbart, øy. Han viser til at det er fellestrekk grep. Men samtidig ser Chisambisha godt bevart sier innenriksminister Peter Ma- mellom situasjonen i Zambia i dag ut til å ha satt i gang en reaksjon, for hemmelig- chungwa. og i Norge for 50 år siden, da det i stadig flere homofile har stått fram het. Justisminister Vincent Malambo dette landet for første gang ble gjort 1. Hvem er mannen på bildet? og fortalt om en seksuell legning uttaler at homoseksuell aktivitet er forsøk på å etablere organisasjoner 2. Når ble Departementet for som ikke stemmer overens med ulovlig ifølge kapittel 87, seksjon for homofile. utviklingshjelp (DUH) «normalen». Det er også satt i gang 155 i Zambias lover. Men det sterke etablert? arbeid med å etablere en organisa- ønsket å om arrestere de homofile rass i at anitipatien mot homofi- sjon for homofile. Målet er å stoppe og deres talspersoner, har praktiske T le er overveldende i mange afri- 3. Hvilke to kvinnelige stats- undertrykkingen av homofile, og problemer. Politiets talsmann Been- kanske land – Zimbabwe er kanskje råder hadde ansvaret for sikre denne gruppens rettigheter i well Chimfwembe minnet om at det det mest framtredende – ser det ut bistandspolitikken før Hilde det zambiske samfunnet. neppe var nok grunnlag for å arres- til at de homofile likevel sakte vin- Frafjord Johnson? tere homofile at de sto fram med sin ner fram med sin forsiktige synlig- 4. Hvilket år ble Nelson e homofile i Zambia har begitt seksuelle legning. Det måtte kunne het. Det tar tid å overvinne hat og Mandela frikjent? Dseg inn i en hard og vanskelig vises til utøvende homoseksualitet, forakt mot en gruppe mennesker 5.Hvor ble FNs siste store kamp. De anti-homofile i Zambia er inkludert vitneprov fra «den andre som har blitt så systematisk under- kvinnekonferanse avholdt? mange og deres meninger er urok- part» i forholdet. kuet som de homofile i Zambia og kelige, og i tillegg fundert både i lan- nabolandene. Men samtidig er Zam- 6. Hva heter hovedstaden i Sri dets tradisjon og lovverk. De zambis- en heftige agitasjonen mot de bia, og andre afrikanske land, inne i Lanka? ke myndigheter sier at loven om D homofile toppet seg da også en prosess der landets forhold til de- 7. Hva er NORIMPOD? «unaturlig sex» er grunnfestet, og president Frederick Chiluba for- mokrati og menneskerettigheter 8. Hvilken norsk politiker var kan ikke diskuteres. Noen vil steine dømte homoseksualitet som umo- blir underlagt innsyn og kritikk FNs høykommisær for flykt- og kastrere homofile, andre mener ralsk og uforenlig med zambiske og både fra landets politiske opposi- ninger i 11 måneder i 1990? at det er synd på dem og at de bør afrikanske verdier. sjon, presse og ikke minst et stort underlegges terapi og behandling De fleste zambiere vet at det i oppbud av internasjonale bistands- 9. I hvilket afrikansk land av- for å kvitte seg med «problemene». Europa og USA er langt større tole- givere. Undertrykking, brudd på viklet NORAD sitt engasje- – Menn og kvinner er skapt for- ranse overfor homofile og homofi- menneskerettigheter og et udemo- ment i 1990? skjellige. Til og med slanger er klar Newton Sibanda (29) les rettigheter enn i Afrika. Det blir kratisk sinnelag er et lite gunstig ut- 10. Hvor finner vi NRKs Afrika- over ulikhetene mellom kjønnene er journalist også spekulert offentlig i at de ho- gangspunkt i forhandlinger om økt kontor? og de naturlige årsakene til det, he- i Zambia Daily Mail. mofile flagger sine saker for å til- bistand, gjeldslette og bedre vilkår 11. Hvor skjedde tidenes største Han er dessuten ter det i et av leserbrevene i Zambia trekke seg bistandsstøtte fra land for internasjonal handel. Ambassa- industriulykke i 1984? Daily Mail. korrespondent for med et liberalt syn på homofili. dør Jon Lomøys uttalelser kan tolkes bladet «Mango» ut- 12. Er det hvite mindretallet – Jeg ligger våken om nettene og Samtidig er det en frykt for at de ho- som en forsiktig påminning om net- gitt av Norsk Freds- i Zimbabwe større eller tenker i frykt på hvor dette skal mofile i Zambia skal få støtte hos in- topp dette. korpssamband. mindre enn en prosent av befolkningen? 13. Hvilken pinlig sak for de palestinske selvstyremyndig- Gados verden hetene fylte avisspaltene i månedsskiftet november/ desember? 14. Ekspropriering av 1500 storgårder får Pengefondet (IMF) til å holde tilbake utbetaling av lån på 400 millioner kroner. Til hvilket land? 15. Hvilket FN-tiår er vi inne i nå? 16. Hvilken kjent SV-politiker har vært stedlig representant Tanzanianeren for NORAD i et afrikansk Godfrey Mwampemb- land? wa, bedre 17. Hvem er Lucky Dube? kjent som «Gado», er en av Afrikas mest 18. I hvilket latinamerikansk profilerte karikatur- land finner vi gerilja- tegnere. Han tegner bevegelsen «Lysende sti». blant annet for den uavhengige kenyan- 19. Hva heter presidenten ske avisen Daily i det internasjonale Røde Nation. Kors-forbundet? 20. I hvilke to land hhv. begynner og slutter Zambezi-elven?

(Svar på side 23) Bistandsaktuelts spørrespalte er laget av Arve Norheim. 20 . NYHETER 2/98 • bistandsaktuelt

FAKTA: • Ved utgangen av 1997 var mer Tragiske aids-tall i Afrika enn 30 millioner mennesker smit- tet av hiv/aids. Kan halvere levealderen i flere afrikanske land • 90 prosent av hivpositive bor i ut- viklingsland, 70 prosent i Afrika. KADOMA (b-a): Spredningen villige i arbeidet med å forebygge vi- Håper på barna. Samtidig som I Zimbabwe • 10 prosent av de smittede er av aids er langt mer drama- dere spredning av hiv/aids. aids-epidemien blomstrer, jobber et vil forventet barn under 15 år. I 1997 ble en mangfold av frivillige organisasjo- levealder halv million afrikanske barn født tisk enn det man tidligere Stanser utviklingen. Siden det dø- ner, nasjonale og lokale helsemyn- med hiv-smitte. har fryktet, viser nye tall delige viruset ble oppdaget for 20 år digheter og kirker over hele landet synke fra 70 til 40 år • I de hardest rammede landene, fra UNAIDS. Følgene kan siden, er over 11 millioner mennes- for å forsinke spredningen av hiv og som Botswana og Zimbabwe, er 25 ker døde av aids. Bare i fjor ble det aids. Flere hundre prosjekter, fra ut- innen år prosent av alle voksne smittet. bli katastrofale for flere registrert 2,3 millioner dødsfall og deling av kondomer til større infor- 2020. afrikanske land: I Zim- hele 5,8 millioner nye tilfeller av masjonskampanjer, er igang. En na- • I 2010 forventes gjennomsnittlig hiv-smitte. 16.000 mennesker blir sjonal nettverksgruppe, Zimbabwe levealder i Botswana å være 31 år. babwe kan levealderen bli I 1990 var den 61 år. (UNAIDS, smittet hver eneste dag på verdens- Aids Network (ZAN), koordinerer juni 1998). bortimot halvert de neste basis. I Afrika sør for Sahara spres vi- mange av disse aktivitetene samt 20 årene. ruset fortere enn noe annet sted i sprer informasjon om erfaringene • Aidsfaktoren skal vurderes i all verden, og Sør-Afrika rangerer som er gjort underveis. planlegging av norsk bistand, ek- sempelvis i utdanning, helse og in- • I ZIMBABWE: ANN-KRISTIN ENDAL øverst på listen over land hvor viru- – Vi har i større og større grad Hver uke får minst 300 nye pasien- set sprer seg raskest. innsett at vi også må skape hold- frastrukturutbygginger. Omsorg for S foreldreløse barn (etter Aids-epide- D ter i Zimbabwe den tunge beskjeden I Zimbabwe og Botswana er det ningsendringer, sier Thembeni I mien) får økende oppmerksomhet.

A om at de er hiv-smittet. flere smittede per innbygger enn Mahlangu i ZAN. Nettverket søker å – Hiv/aids-epidemien er den stør- noen andre land i verden. Man reg- samle flest mulig grupper for å kun- • NORAD støtter mange nasjonale ste krisen Zimbabwe nå står overfor. ner med at hver fjerde person mel- ne utveksle erfaringer og skaffe in- Aidsprogrammer og FN-satsinger, Beregninger viser at hvis utvikling- lom 15 og 45 år er smittet. I enkelte formasjon om både spredning av vi- blant annet i Zimbabwe. en fortsetter slik den gjør i dag, vil byer i Zimbabwe er opptil 70 pro- ruset og preventive tiltak som blir forventet levealder synke fra 70 til sent av alle fødende kvinner hiv- satt i gang. aktivitetene som blir satt i gang. 40 år innen 2020. smittet. Støttegruppen på universitetet, – Vårt håp er barna. Det er i dag Sannsynligheten for at et barn Følgene kan bli katastrofale: med David Wilson i spissen, bistår svært få barn mellom fem og 15 år som er født i 1994 lever til det er 30 Uten menneskelige ressurser vil ut- nettverket med faglige råd og statis- som er smittet. Informasjon og hold- er sunket fra 90 til 33 prosent, sier viklingen stoppe opp. Flere års ar- tiske oversikter i den hensikt hele ti- ningsskapende kampanjer særlig David Wilson. Han leder en støtte- beid med sosial og økonomisk utvik- den å heve organisasjonenes kompe- rettet mot denne gruppen vil bli vik- gruppe ved Universitetet i Zimbab- ling kan i løpet av få år bli pulveri- tanse og mulighet til å planlegge, tigere og viktigere i årene som kom- we som bistår organisasjoner og fri- sert. gjennomføre og evaluere de ulike mer, påpeker David Wilson. Aromaterapi som aids-medisin Annah Makoroni lar hendene nikken mangler skikkelig testut- styr. gå i sirkelrunde bevegelser – Slik det er i dag stiller vi diag- nedover ryggen på den aids- nosen etter symptomene, men så syke pasienten; en liflig duft lenge dette ikke er 100 prosent sik- av aromatiske oljer sprer seg kert, blir vi ofte møtte med stor skepsis, og pasienten fortsetter å ha i hele rommet. ubeskyttet sex, sukker Mrs. Mav- • ANN-KRISTIN ENDAL huan. I Kadoma foregår et pilotprosjekt med å behandle aidssyke med aro- Aromaterapi. I tillegg til det fore- materapi. I Uganda har tilsvarende byggende arbeidet, jobber klinik- prosjekter vist gode resultater. ken i Kadoma med å ta vare på de Annah er en «peer educator», el- som allerede har utviklet aids. Selv ler en «likesinnet lærer». Hver dag om sekundærsykdommer som lung- reiser hun rundt til ølbuler og barer ebetennelse og tuberkulose behand- i Kadoma-distriktet, et par timers les med medisiner, er AZT-cocktails kjøring vestover fra Harare, for å og andre aidsmedisiner forbeholdt dele ut kondomer og informere de aidssyke i Vesten. Men aromaterapi- prostituerte og deres kunder om fa- prosjektet virker lovende. ren for hiv-smitte. I tillegg har hun – Aromaterapi kan selvsagt ikke fått opplæring i aromaterapi, og er helbrede de syke, men det kan være jevnlig på klinikken i Kadoma for å med på å høyne livskvaliteten. Sær- behandle de mange aidspasientene Aromaterapi lig har behandlingen vist seg å være som kommer innom. kan selvsagt effektiv for de som har utviklet ty- – «Peer educators» har samme so- ikke helbre- piske immunsviktssykdommer som siale bakgrunn og erfaringer i for- ’’ tuberkulose, lungebetennelse og de de syke, hold til de målgruppene vi ønsker å gikt. I Uganda har de hatt gode re- nå, forklarer Thembeni Mahlangu i men kan sultater. Med aromaterapi kan leve- Zimbabwean Aids Network (ZAN). være med på tiden økes fra tre til fem år til kan- Alle lærerne må igjennom et inten- å høyne livs- skje 15, forteller sykepleier Mrs. Ha- sivt kurs i blant seksuelt overførbare kvaliteten. nyane. sykdommer, forebygging og be- handling, samt opplæring i bruk av Matt blikk. En ny pasient på knap- kondom. Gjennom drama og poesi pe 20 år kommer inn. På ryggen bæ- spres kunnskapen videre. rer hun på afrikansk vis sitt yngste – Disse prosjektene har hatt stor barn. Babyens hode er unormalt gjennomslagskraft i nærmiljøene. stort, og det matte blikket forteller Nå ønsker vi å spre dem utover hele mer enn noen lege kan si. Annah Zimbabwe – så langt det lar seg gjø- Makoroni blander med kyndige re, sier Mahlangu. hender ulike aromaoljer. – En tragisk historie, forteller sy- Peker nedover. Så langt er erfa- kepleier Mrs. Hanyane mens Annah ringene positive, hevder den lokale masserer duftende oljer inn i hu- koordinatoren for prosjektet, Mrs. den på pasienten. Mavhuan. Tallet på sykdomstilfeller – Jeg så tidlig symptomene hos peker nedover, og både prostituerte mannen, og ba ham komme innom og kunder har til en viss grad endret for en helsesjekk. Men nei, han var adferd. Annah Makoroni ikke alvorlig syk, bare litt forkjølet. – Men noe av det viktigste vi gjør behandler aids- Det tok ikke lang tid før kona ble er selvsagt å distribuere kondomer syke med aroma- smittet og det ser ut til at den min- gratis. Problemet er få pasientene til terapi. I tillegg ste babyen har fått overført smitten å innse at de har aids og at de må en- underviser hun fra moren. Heldigvis viser ikke den dre sin holdning og seksuelle ad- de som (ennå) eldste noen sykdomstegn. Jeg bare ferd, og det er ikke alltid like lett, ikke er smittet. ber til Gud om at de ikke planlegger FOTO: sier hun. Ett annet problem er at kli- ANN-KRISTIN ENDAL flere barn, sier Mrs. Hanyane. bistandsaktuelt • 2/98 NYHETER . 21

møte med mennesker En hustru nr. 1 «Møter med mennesker» er spalten der vi gjerne vil høre om dine erfaringer, dine historier, dine møter med mennesker i andre kulturer. Skriv til oss! Maks. lengde 4000 tegn, eller ca. 70 – og en hustru nr. 2 linjer. (Bidrag som brukes blir honorert.)

– Ser du på livet som en hel- hadde ikke noe å innvende mot det. – Kunne du ha nektet å godta det? het, kan det vel bli hipp som Ville han ha endret beslutningen da? happ om du lever i polygami Mariama legger hodet litt på eller gifter og skiller deg skakke og sier ettertenksomt at det diverse ganger slik som dere er jo opp til mannen selv å bestem- me hvor mange koner han vil ha. europeere. Dessuten er det – Hadde vi vært svært fattige og mye mer stabilt for barna, levd på eksistensminimum, ville jeg sier Anna Goudiaby. nok ha protestert. Da ville han sik- kert bare tatt seg en elskerinne iste- • ELISABETH SALVESEN denfor – uten å gifte seg med henne,

L nna Goudiaby ler når den euro- og det hadde ikke vært noen fordel.

A peiske journalisten et øye- Nå kommer han til hytta mi et par G A blikk blir svar skyldig. Hun er ganger i uken, og det er egentlig ak- E

N vant til at hvite besøkende alltid kurat passe, ler hun og klasker seg

E spør og graver rundt polygami og på lårene. S som regel dømmer det nord og ned. – Men er du ikke sjalu på den andre Selv er hun annenhustru, har kvinnen i din manns liv? bodd på landsbygda ved Joal i Sene- – Nei, sjalu – hun smaker sakte gal hele livet og har nettopp satt seg på ordet. – Han oppfører seg ordent- på skolebenken for første gang i livet lig mot oss begge, vi bor i like bra etter at UNICEF med norske bistand- hytter og begge får gaver hvis han smidler prioriterer utdanning av har vært på reise. Nei, jeg synes ikke jenter i Senegal. jeg har grunn til å være sjalu. – Ungene mine fikk skoletilbud og etter hvert innså jeg at det kunne eg var nok mer sjalu i begynnel- være nyttig for meg også å lese og sen av ekteskapet enn jeg er i skrive – og, ikke minst, regne litt. J dag, sier Anna oppriktig. Mannfolkene forsvinner jo fort vekk – Jeg har tilpasset meg med åre- til storbyene eller utenlands for å få ne, og jeg valgte jo selv å bli annen- arbeid. Ofte ser man verken dem el- hustru. Jeg giftet meg da jeg var ler lønningene igjen. Da må kvinne- godt voksen. Det hadde liksom aldri ne overta salget av grønnsaker og kommet noen passende mann i min fisk på markedet og ordne opp for vei. Faren min hjalp meg med å fin- ungene sine selv. Er det ikke ofte ne en ektemann blant sine venner, sånn i Europa også? undrer hun. en med samme status som oss. Alter- nativet mitt ville vært å leve alene, gruppen på atten kvinner som og det ønsket jeg ikke. I dag har nå lærer å lese og skrive, deler Anna og Mariama henholdsvis ti og Både Mariama av diebarn. – Vi bytter også på hvem i familien enn dem… I seks av kvinnene ektemannen seks barn hver. Dabo og Anna som steller ved hyttene hjemme, – Har førstehustruen også høyest sta- sin med hans andre hustruer. Både – Hvordan forholder ektemennene Goudiaby (med passer høner og vasker klær, sier Ma- tus og kan gjøre livet surt for kone num- Anna, som selv er annenhustru, og seg til de ulike barna – gjør de forskjell hodeplagg) deler riama. mer to hvis hun vil? Mariama Dabo, som er førstehustru på dem? sine ektemenn – En gjør for eksempel det, mens – Før var det nok oftere slik. i sitt ekteskap, diskuterer mer enn – Det hender, nikker begge kvin- med mannens den andre drar til markedet og sel- Mens jeg for eksempel hadde forde- gjerne polygami med undrende eu- nene. – En far vil alltid ha ulikt for- andre koner. ger fisk. len av å være eldre enn min manns ropeiske kvinner. De to har ikke hold til ulike barn, men det er ikke FOTO: førstehustru, og vi har derfor alltid samme ektemann, men er i familie slik at han derfor rått favoriserer ELISABETH SALVESEN enker dere noen gang på å skil- møttes på likefot, sier Anna. likevel fordi Mariamas søster er før- den ene konas barn. le dere og leve uten en mann? – I begynnelsen, rett etter at min stehustruen til Annas ektemann. – Jeg har nok opplevd at barna til T Anna og Mariama kikker litt manns andre hustru flyttet til oss, – Polygami er ikke så vanlig leng- min manns førstehustru oppfattes forsiktig på hverandre før Mariama var jeg ganske striks mot henne og er i Senegal. Det er ikke som det var i som mer vellykkede enn mine egne spør hvordan det da skulle bli med markerte at dette først og fremst var våre foreldres tid, men det er nok barn. De gjør mer for sin mor enn barna – et barn blir jo alltid hos fa- mitt hjem, innrømmer Mariama. vanligere her på landsbygda enn i mine barn gjør for meg, og nå har de ren sin? – Med årene har jeg heldigvis byene, sier Mariama. eldste dessuten fått seg jobber. Jeg – Det hender at en kvinne skiller kunnet slappe helt av overfor hen- – Mannen min hadde lenge bare håper bare det jevner seg ut etter- seg fra mannen sin, som oftest skjer ne, både fordi jeg respekterer henne tenkt å ha en hustru, men ble i hvert, så mine barn også får gode liv, det hvis mannen er voldelig og slår og liker henne som familiemedlem. mange sammenhenger ertet litt og sier Anna. både henne og ungene. Da lar man Vi er veldig forskjellige, og jo lengre oppfordret til å ta en kone til. Alle – Kanskje kan det hjelpe dem litt også noen ganger kvinnen beholde vi lever i samme familie, jo bedre mente det ville være godt for ham. at jeg nå går på skolen, og det hadde barna hvis ikke ektemannens andre forstår jeg mannen min som der- Det har nok litt med en manns sta- jeg aldri kunnet hvis jeg ikke hadde slektninger protesterer. Men en skilt med får variasjon. tus og selvfølelse å gjøre – overfor an- hatt hjelp av min manns førstehus- kvinne har som regel lite å leve av og – Men dere kunne aldri tenkt dere dre menn er det viktig å vise at man tru til å passe barna så lenge. Til Elisabeth Salvesen er hvor skal hun bo? Hjemmet er jo ek- den omvendte situasjonen – at dere had- kan holde seg med to koner. Heldig- gjengjeld passer jeg hennes barn utenriksreporter temannens. Hun kan selvfølgelig de flere ektemenn? vis var han høflig og informerte når hun besøker foreldrene sine i Dagsavisen. Hun flytte hjem igjen til sin familie. Men Kvinnene ser på hverandre. har en rekke reiser meg først om at han hadde bestemt som bor et stykke unna. Da behøver bak seg i land i den da må hun som regel jobbe for brø- – Nei, det får klare seg med én, er seg for å finne en kone til. Og jeg hun bare ta med det hun måtte ha 3. verden. drenes hustruer og har lavere status de enige om.

Globalisering fremmer lokal kreativitet • INGER A. HELDAL er skrevet av 37 forfattere fra ulike sammenheng betyr å leve sam- samme måte som Menneskerettig- Visste du at folk i Lesotho skriver land, og den har en tverrvitenskap- men, og som har undertoner av heter? Hovedkonklusjonen er at 11,3 brev pr. år, mens danskene kun lig karakter. En av forfatterne, gjensidig støtte og samarbeid. «I det finnes langt mer global og lo- skriver 2,5? Visste du at nordmenn Amaya Sen som nettopp vant No- verden idag ser man en rekke kam- kal kreativitet enn det mange tror, er de mest tillitsfulle i verden, bel-prisen i økonomi viser at øko- per om kontroll over ressurser som og at globalisering slett ikke betyr mens kun 7 prosent av brasilianer- nomisk vekst blir fremmet og ikke altfor ofte blir presentert som kul- kulturell ensretting. Både ungdom ne stoler på naboen? Opplysninge- hemmet av demokratisk deltakelse turelle eller etniske konflikter. og kunstnere inspireres av kontakt ne finnes i UNESCOs «Verdensrap- og mangfold. Men antakelsen om at ulike folk mellom ulike kulturer. Rapporten port om kultur» som blir lansert i «Mange lokale kulturer og ikke kan leve sammen, er slett ikke peker på behovet for demokratiske disse dager. kunstformer blir stimulert av in- bevist» sier rapporten institusjoner som legger forholde- Formålet med rapporten er å ter-kulturell kontakt og globale Forholdet mellom kultur og ne til rette for deltakelse og politis- kartlegge tidens trender innen kul- markeder, og ikke knust», sier rap- økonomi blir trukket fram spesielt, ke strukturer som er åpen for ulike tur og utvikling, og den kommer porten videre. er det plass til kultur når det be- stemmer og interesser. som et resultat av arbeidet til Ver- Den meksikanske sosialantro- slutninger om utviklingsstrategier «Verdensrapporten om kultur 1998: denskommisjonen for kultur og ut- pologen Arispe innfører et nytt be- blir tatt? Og skal kultur innføres Kultur, kreativitet og marked» kan be- vikling. Den 500 siders rapporten grep - convivencia - som i denne som kondisjonalitet for bistand, på stilles på tlf. 22 97 45 00. 22 . FASTE SPALTER 2/98 • bistandsaktuelt NORAD-informasjon Fra krig til jordbruk i Bosnia

Bijelo Polje er en dal utenfor A I middelalderbyen Mostar i N

S Bosnia. Her var det kamper

O mellom kroater og muslimer i den B etniske konflikten som herjet det tidligere Jugoslavia, før fredsavtalen Tollbugt. 31, Oslo. Åpningstid: 12-15. – Daytonavtalen – ble signert i Paris Tlf.: 22 31 44 53. Fax: 22 31 44 74. Epost: [email protected] for temmelig nøyaktig 3 år siden. Av- talen satte en stopper for krigshand- lingene som tok livet av nærmere 300 000 mennesker. I tillegg til krigsødeleggelsene førte oppløsningen av Jugoslavia til at markedet for den tidligere indus- trien falt bort, og at et nytt nærings- grunnlag måtte opprettes. Dette er en møysommelig prosess, og krever mer enn at punktene i Dayton-avta- len blir fulgt – noe som kan være vanskelig nok i seg selv.

Jordbruk som motor. På gården til Salko Bubalo slo det fire granater ned under krigen. To av sønnene ble skadet, og familiens hus ødelagt. Lenger borte i dalen lå vindusfabrik- ken hvor Salko jobbet. Heller ikke den eksisterer lenger. Likevel er fa- milien til Salko på 11 personer blant dem som kom lettest fra krigen. Stiftelsen Jæren produktutvik- ling går nå med støtte fra NORAD inn i sitt andre jordbruksutviklings- ning av produksjonen vil bli rundt Støtte til land- prosjekt i Bosnia. 65 gårdsbruk i Bi- 3,5 millioner kroner. Etter at løn- bruk i Bosnia jelo Polje, som også omfatter to fis- ninger og utgifter er betalt, vil alt kan motivere keoppdrettsanlegg, skal gjenreises. overskudd bli brukt til videreutvik- flyktninger til Salko Bubalo får nytt drivhus på ling av landbruket i området, i tråd å vende tilbake. 300 kvadratmeter, i tillegg til det med samvirkeideen. SCAN-FOTO/REUTERS han har bygget selv. Klimaet tillater 3 ulike kulturer hvert år og Salko Stimulerer til tilbakevending. Bos- skal bli bonde på heltid. Han vil dyr- nia importerer i dag mesteparten av ke spinat, salat, agurker og tomat, i all mat, men har sparsomme valuta- tillegg til moreller, plommer og reserver å betale dette med. Myndig- aprikos. Prosjektet håper at arbeids- hetene har store forventningene til plasser i landbruk vil erstatte vind- modellen som Jæren Produktutvik- usfabrikken som «motoren» i lokal- ling arbeider med, og har stilt 1500 utviklingen. mål jord til rådighet for kollektivet. De 65 familiene som er med i land- Samvirkeidé. Med to arbeidende brukskollektivet vil ha en måneds- på hvert gårdsbruk betyr prosjektet lønn på kr 1880. I dagens Mostar går i første omgang 130 nye arbeidsplas- 8 av 10 arbeidsledige. ser i Bijelo Polje. Bøndene kjøper Parallelt med aktivitetene i Bos- drivhus og innsatsvarer til 50% av nia arbeider Jæren Produktutvik- markedsverdien, og betaler på kre- ling blant de bosniske flyktninge- ditt over 5 år. Resten dekkes av nor- miljøene på Jæren for å stimulere til ske midler. Pengene som betales til- tilbakevending. Dette støttes av Ut- bake går inn i et fond som finansie- lendingsdirektoratet. Det er viktig å Direktoratet for utviklingshjelp, NORAD rer ytterligere 30 gårdsbruk. Totalef- gi et tilbud til den gjenværende be- fekten etter fem år blir 95 bruk med folkning og den oppvoksende gene- 190 arbeidsplasser. rasjonen i Mostar-området. Land- FØRSTEKONSULENT Det hele organiseres i et land- brukskollektivet i Bijelo Polje kan (MIDLERTIDIG - 2 ÅR) brukskollektiv som har fått navn et- motivere innbyggerne til å bli væ- TIL DRIFTSEKSJONEN, ADMINISTRATIV AVDELING ter dalen, og kollektivet ledes av rende i hjemlandet. Dragi Zujo, som er siviløkonom og Driftseksjonen har blant annet ansvaret for: tidligere flyktning på Jæren. Zujo Koordinering av administrative driftsbudsjetter hjemme og på våre Artikkelen er skrevet av NORADs avdeling for ambassader har beregnet at den årlige omset- frivillige organisasjoner. Tilhørende budsjett- og forbruksoppfølgning Innkjøpsvirksomheten i direktoratet Intendantur, eiendom, samband og sikkerhetsadministrasjon

Informasjon og desinformasjon Den nye medarbeideren skal primært ha saksbehandlingsansvaret for Den som leste Aftenposten litt grundig den 11. ter «negative» oppslag om «norsk bistand» å

V økonomi- og budsjettarbeidet i nært samarbeid med seksjonsledelsen.

E desember fikk trolig med seg en lang en-spal- finne ammunisjon. Søkere må ha erfaring fra offentlig økonomi og budsjettarbeid, for- R ter på side 6 med følgende tittel: «Verdensban- Gjennom en rekke år har både den bi- trinnsvis driftsbudsjett. B ken lovpriser norsk bistand». standspolitiske ledelsen og talspersoner for R Det er ønskelig med høyere økonomi-utdanning. Lang erfaring innen

E Du verden! For vel en måned siden hadde NORAD understreket viktigheten av gode, ovennevnte arbeidsområder vil også være kvalifiserende. S samme avis som topp-oppslag over 1.siden: funksjonelle institusjonelle rammeverk i Sør Nøyaktighet, stor arbeidskapasitet, evne til selvstendig arbeid og E

L «Verdensbanken hudfletter norsk bistand». som en sentral forutsetning for at reell utvik- gode praktiske kunnskaper i bruk av IT hjelpemidler er nødvendig. Undringen hos den årvåkne leser blir trolig ling skal finne sted. Mye tyder på at NORAD Stillingen medfører utstrakt kontakt med andre enheter, og doku- ikke mindre når det i tillegg fremgår at kilden på dette punktet var tidlig ute og således bidro mentert vilje og evne til samarbeid vil bli tillagt stor vekt. Erfaring fra for de motstridende oppslagene er en og sam- til en internasjonal debatt om denne type for- NORAD/UDs administrative virksomhet hjemme og/eller ute er ønske- me person, forskningsdirektør Paul Collier i utsetninger. lig. God muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk og engelsk er Verdensbanken! Med god grunn har det fra norsk side ved en fordel. Kort fortalt har ovennevnte merkverdighet flere anledninger også vært reist kritikk mot Lønnstrinn 34-48 avhengig av kvalifikasjoner. sin bakgrunn i følgende; en ganske fersk rap- bl.a. Verdensbanken for at man der i for liten Nærmere opplysninger ved kontorsjef Helge M. Kristoffersen, port fra Verdensbanken understreker at et grad har vektlagt den rolle og betydning som tlf 22 31 45 41 eller underdirektør Anne-Mette Kirø, tlf 22 31 45 44. «sunt og godt styresett» er en forutsetning for institusjonelle og strukturelle faktorer har for Søknader merket «ADM 36/98» at utviklingssamarbeid skal ha nytteverdi. Ni- utvikling - i Sør som i Nord. Gledelig er det der- sendes Direktoratet for utvik- caragua og Tanzania er blant de land som, iføl- for at Banken de senere årene har kommet lingshjelp – NORAD, driftsseksjo- ge rapporten, i liten grad tilfredsstiller krav til sterkt etter på dette felt ! nen, postboks 8034 Dep, 0030 et godt styresett. Ettersom disse over flere år Oslo, innen 31. desember 1998. har vært sentrale samarbeidsland for Norge er Av Bjørn Johannesen, det enkelt for dem som notorisk er på jakt et- underdirektør i NORAD bistandsaktuelt • 2/98 FASTE SPALTER . 23

Svar hvem? hvor? hva i all verden?

1. Tidligere president i Nicaragua, Daniel Ortega. 2. 1983. 3. Grethe Faremo og Kari Nordheim-Larsen. 4. 1990. 5. Beijing (1990). 6. Colombo. 7. NORADs veiledningskontor for import fra utviklingsland. 8. Thorvald Stoltenberg. 9. Kenya. 10. I Cape Town, Sør-Afrika. 11. I Bhopal, India. 12. Mindre enn 1 prosent. 13. Påstander om misbruk av bistandspenger fra EU. «Millionstøtte til boligluksus» (VG). 14. Zimbabwe. 15. Barnas tiår. 16. Finn Gustavsen (Mosambik 77-78) 18. I Peru. 19. Astrid Nøklebye Heiberg. God jul! 20. I Kongo (Zaire) og Mosambik.         
         Karakterboka – fra null til 20: 
           FOTO: INGER A. HELDAL Alt riktig: Les spørsmålene før svarene – ikke omvendt! nytt om navn ingeniør. Han har tidligere jobbet innen- norske UNESCO-kommisjonen, vært ge- Han har permisjon fra stillingen som da- 15-19: Verden trenger deg. for byggevareproduksjon og har vært ad- neralsekretær i Den danske tibetkomite lig leder i Fellesrådet for Afrika. Ekløf 10-14: Du kan se framtiden ministrerende direktør i Cleo Design. og generalsekretær i den Norske Hel- har mangeåring erfaring fra bistandsar- lyst i møte. ALIDA JAY BOYE (45) er ansatt som pu- singforskomite. Siden 1996 har hun beid, internasjonalt arbeid og journalis- 5-9: Ikke så verst. blikasjonsansvarlig i Senter for utvikling GRANTHAM FERNADO (55) er ansatt hos vært ansatt som menneskerettighets- tikk. 1-4: Din interesse for globale og miljø (SUM) foruten å være koordina- Kirkens Nødhjelp som stedlig represen- rådgiver i NORAD. spørsmål er kanskje av ny tor for SSE forskningsprogrammet i tant for Afghanistan og Pakistan. Han er LIV RØHNEBÆK (29) er ansatt som juni- dato? Mali. Hun har tidligere jobbet 5 år ved utdannet teolog og har tidligere jobbet INGER A. HELDAL (50) er ansatt som ny orekspert ved UNDPs nordiske kontor i 0: Utenriksdepartementets Multilateral avdeling, UD, og 2 år i Røde for blant andre Strømmestiftelsen og daglig leder (vikar) i Fellesrådet for Afri- København fra 1. februar 1999. Hun aspirantkurs er kanskje Kors og Saga Petroleum i Benin. Boye Redd Barna. ka. Hun har 15 års erfaring fra bistands- kommer fra utenriksredaksjonen i Dags- ikke det du burde søke har hatt rådgiveroppdrag for NORAD i arbeid, internasjonalt arbeid og avisen, der hun har vært ansatt i to og et på i år? Madagaskar, for CARE i Mali og Felix PAUL VEDELD (41) skal til India for å job- foto/journalistikk, og har bodd 6 år i havlt år. Røhnebæk har utdanning fra Drury Architects i Ecuador. be med NORADs miljøprogram. Vedeld er Sør-Afrika. Norsk Journalisthøgskole, samt en forsker og miljøspesialist. Han har bak- Hun har tidligere jobbet for blant andre cand.mag.-grad. Neste RAGNHILD OVERÅ (33) er ansatt som for- grunn fra blant annet Institutt for Øko- Norsk Folkehjelp, SAIH, SIDA og NO- sker ved Chr. Michelsens Institutt. Hun er nomi og Samfunnsforskning, Norges RAD. Dessuten har hun vært daglig le- utdannet geograf fra Universitetet i Ber- Landbrukshøyskole, Noragric og Nor- der for Norsk Filmforbund og Norske bistandsaktuelt gen. I øyeblikket er Overå på feltarbeid i plan. Han har også vært foreleser på Bi- Kunsthåndverkeres Formidlingssentral. Har du skiftet jobb i det siste? Send oss Zambia. standsskolen. en kort melding, maks. 4-5 setninger og kommer: PATRIK EKLØF (34) er ansatt som ny gjerne et bilde. ved plassmangel priorite- TOM B. KRISTENSEN (49) er ansatt som GURI RUSTEN (43) er på uteoppdrag i stedlig representant for den danske or- rer vi de mest utadrettede stillingene. markedssjef i Flyktningerådet. Han er ut- Guatemala som 2. ambassadesekretær. ganisasjonen Mellemfolkeligt Samvirke i ca. 1. feb. dannet markedsøkonom og bygnings- Hun har blant annet vært sekretær i den Harare, Zimbabwe f.o.m. februar 1999.

FOTO: INGER A. HELDAL FOTO: PER KR. LUNDEN FOTO: INGER A. HELDAL Litt mer enn krig og katastrofer…                  
       
                                  ... JA, jeg vil ha et gratis-abonnement på Bistandsaktuelt. ... NEI, takk. Jeg har fått tilsendt avisen, men ønsker å bli (Dersom du allerede har fått tilsendt Bistandsaktuelt, adressert til deg, strøket fra adresseregisteret. trenger du ikke å krysse av. Da er du allerede i vårt adresseregister.

Navn:...... Navn:...... Adresse: ...... Adresse: ...... Postnr./sted:...... Postnr./sted:...... Abon.nr.:...... SENDES TIL: bistandsaktuelt , c/o Norsk Fredskorpssamband Drift A/S, boks 6747 St. Olavs plass, 0130 Oslo. VISSTE DU AT... e Norsk bilateral bistand til fred, demo- t En løgn kan ødelegge tusen krati og menneskerettigheter i 1997

s beløp seg til 573 millioner kroner. sannheter. i Menneskerettigheter 1998,

s utgitt av Utenriksdepartementet. Ordtak fra Ghana (folkegruppen twi)

Handels-IT til utviklingsland Omfordelinger av bistanden IT: Norge, Hong Kong, USA og Nederland har gått sammen om å gi penger til utarbeidel- BISTAND: Regjeringen foreslår å omfordele i alt 184 millioner på årets bistandsbudsjett. sen av et informasjons-teknologisk initiativ for utviklingsland, deriblant de minst utvikle- Hensikten bak omfordelingen er å kunne hjelpe nødlidende etter naturkatastrofer i blant de landene. Ifølge Verdens Handelsorganisasjon (WTO) kan bedre teknologi hjelpe lande- annet Mellom-Amerika og Afrika. Regjeringen vil gi ytterligere 55 millioner kroner til hjel- ne inn i det multilaterale handelssystemet. Støtten innbærer moderne datautstyr til drift petiltak etter orkanen Mitch, utover de åtte millionene som allerede er gitt. Også nødli- av WTOs Handels Referanse Sentre i de respektive landene. Sentrene skal gi landenes dende i Sudan, Eritrea og DR Kongo bør få 47 millioner kroner ekstra, mener regjeringen, handelsministre mulighet til å holde kontakt med andre handelsorganisasjoner i resten av som også foreslår å gi ti millioner kroner til leveranser av mat og medisiner i Nordvest- verden. Russland.

Nesten hele «miljølaget» i NORAD samlet til fotografering. Fra venstre: Harold Leffertstra, Semund Haukland, Brit Fisknes, Jon Heikki Aas, Kirsten Bjøru, Rasmus Hansson, Eli Halsen, Arnfinn Engen og Eldar Ryan. FOTO: ØYSTEIN BARSNES Miljøprosjektet legges ned Økte antallet «helgrønne» prosjekter med 20 prosent i året

Ved årsskiftet blir det tre- tetssikring, og for dårlig bruk av kritiske til om det vi driver med gir har vi ikke nådd målet om å sikre at kompetanse. mening, sier Hansson. miljøhensyn blir ivaretatt. årige Miljøprosjektet I samarbeid med Miljøvernde- Men Miljøprosjektet etterlater i NORAD lagt ned. – Det vi partementet og andre deler av mil- For tregt. Miljøprosjektet har utvik- Vi må for- seg like fullt en rekke forslag i jule- først og fremst har oppnådd jøforvaltningen ble seks eksperter let bedre rutiner på håndteringen hindre at vi gave til NORAD. Blant disse er opp- er at antallet rene miljøpro- hentet inn, med det mål for øyet å av miljøspørsmål, og en utvidet in- tygger på fordringen om å bli flinkere til å sørge for en systematisk integrering tern opplæring. En ny miljøhånd- ’’ bruke ekstern kompetanse, noe også sjekter årlig har økt med 20 av miljøhensyn i all bistand. bok og en egen opplæringspakke er gammelt det såkalte Kjørven-utvalget, nedsatt prosent, sier prosjektleder – For NORAD har prosjektet be- også like om hjørnet. Men samtidig drøv, og av UD, Miljøverndepartementet og Rasmus Hansson. tydd en loftsrydding på miljøsiden. er ikke bildet bare rosenrødt. være kritiske NORAD, konkluderer med. Det er fortsatt en del støv igjen, men – Vi har jobbet for seint, konsta- til om det vi – Man burde kunne bruke fag- • BIBIANA DAHLE PIENE hovedpoenget er at miljøhensynene terer Hansson. driver med miljøer som SFT, Landbrukshøysko-

Ø I januar 1996 ble Miljøprosjektet er blitt løftet opp på en mer rimelig – Vi burde ha brukt mer av tiden gir mening. len og fiskeriinstituttene langt mer J opprettet for å styrke NORADs inn- plass. Det er slått fast en gang for til å sørge for at de tingene vi har fo- effektivt. Her ligger et potensial til å L I sats på miljøsiden. Bakgrunnen var alle at miljøet skal integreres i all bi- reslått faktisk blir gjennomført. Ing- bedre den faglige kvaliteten i pro- M gjentatt kritikk fra media, og en rek- stand. Samtidig må vi forhindre at enting virker før det blir tatt i bruk; sjekter som NORAD støtter. Til nå ke evalueringsrapporter som pekte vi tygger på gammelt drøv. Det betyr vi har ikke fått jobbet inn de nye ru- har man vært altfor dårlig til dette, på manglende systematikk og kvali- blant annet at vi hele tiden må være tinene i organisasjonen. Dermed mener Hansson.

BISTANDSAKTUELT, BOKS 8034 DEP., 0030 OSLO. TLF. 22 31 46 47 /22 31 46 46 FAX: 22 31 44 74