INNHALD:

Side Fattarfolknytten? ...... 3 Nye medlemmer i redaksjonsrådet ...... 4 Nytt saksbehandlerkurs ...... 5 Vegsjefenhar ordet...... 6 Hensynsløs kjøring og grov kjeft ...... 7 Uklart om bruk av humper...... 9 Mange nye anlegg...... 10 Dykkergruppen i arbeid...... 15 Nytt hovudvernombod tek over ...... 18 Nye,bedrelydsignalerforblinde ...... 21 Fornminne i Sveio og Stord ...... 24 Vegopning i somarsol...... 26 Tunneldrifteni Hordaland...... 27 Ordet fritt ...... 31 Kva skjer med Arnanipatunnelen? ...... 32 Verkstedskontroll av bruktbiler i Bergen ...... 34 Haglesundet bru tek form...... 36 A. Bjørgaas ny leder for kontorseksjonen, biltilsynet ... 37 G. Brodahl leder kjøretøyseksjonen ...... 38 Biltilsynet på plass påStord ...... 39 Norges dyreste vei-for4 2 år siden ...... 40 Arbeidsmiljøspalten ...... 44 Kva no med Salhusvegen? ...... 46 Svart på kvitt...... 48 Vegvesenet på utstilling ...... 49 Sport...... · ...... 50 Vi gratulerer ...... 51 Personalnytt...... 52

2 ------Fattar folkeigentleg nytte n av det vi gjer?

«Hordaland Vegkontor har klart det igjen». utfører. Dette er vi inne på i eit intervju i Så stod det å lese på ein løpesete/ som dette nummeret. vart delt ut til bilistar i kø i Helleveien for At her er usemje ute og går, det må vi nokre veker sidan. sjølvsagt akseptere, det er ein del av Kva har vi klart igjen? prosessen. Vivil nok aldri oppleve at alle Gjennom åra har vegvesenet klart å menneske nokon gong vil vere samde utrette ein heil del innan sitt felt - veg­ med oss i val av trase, utforming av kryss, bygging. I mange høve er det utført verk lys eller ikkje lys, overgangar her eller der som ein ikkje skulle tro var moge/eg berre osb. Og alle som på eit eller anna vis vert for nokre ti-år sidan. I dei seinare åra har part i ei vegsak, vil natur/eg nok reagere, det for alvor teke til å vise i «terrenget», det det ville vi alle ha gjort. vegarbeidetsom er gjort, mellom anna på grunn av store anleggsløyvingar i 70-åra. Men det er eit langt sprang frå dette til Vi kan berre vise til vegopningsåret i fjor, rein hets mot vegvesenet eller «Hordaland då ei rekkje større anlegg vart opna. Vegkontor», omgrepet som ofte vert Mange av desse førte oss eit langt steg jamstelt med styggen sjølv. Ein skal vere vidare i utbygginga av vegnettet i Horda­ klår over at bak dette omgrepet sit land. Framleis står mykje att, det er ikkje til einskildmenneske som har ein jobb å å korne forbi. Det kan nesten ikkje vere utføre, og som oftastikkje har bestemt sjølv annleis, ettersom det kostar nesten 50 om og korleis denne jobben skal gjerast. prosent meir å byggje vegar i Hordaland Alle planvedtak som vert gjort, går enn stader vi gjernesamanliknar oss med, gjennom dei politiske instansar som lova t.d. Austlandet. Stadig får vi høyre kor fine krev og er dermed politiske vedtak, på vegar dei har austpå, og kor dårleg det bakgrunn av utgreiing om sakene frå Jigg an her. Mange presser på, og presser vegkontoret. Alt som skjer ute i gatene og hardt, for å få nye og betre vegar. på landevegen er resultat av drøftingar og Men pengar er ikkje tilstrekkjeleg når vi avgjerder på høgare hald. skal byggje vegar, vi må og ha planar. Dei Det er viktig å vere klår over dette og siste åra har det, særleg i tettbygde strøk, over at vegvesenet ikkje har ei enorm blitt ein stadig sterkare tendens til at folk mengd med millionar å ause av. Det kan ikkje vil ha veg, i alle fall ikkje der han er nok verke slik, når ein høyrer kva summar planlagd, og helst skal vegen ikkje vise i som går til vegbygging, men her er svært terrenget. Presset kan somme tider vere mange som skal dele. Alle tykkjer sjølvsagt like hardt frå den kanten, og då vert det at behovet er størst hos dei. Vegvesenet ikkje spart på konfekten overfor «uvese­ som er ansvar/eg for forvaltninga av ein del net» Hordaland Vegkontor. I visse høve av folks skattepenger, har ansvar og går det så langt at folka våre som er på pliktar over alt og må dele midlane i arbeid ute i marka så å seie dagleg vert samsvar med Stortinget og Fylkestinget utsette for rein sjikane av folk som ikkje er sine vedtak. Samstundes skal ein nytte � interesserte i det arbeidet vegvesenet midlane på ein mest mogleg økonomisk og

3 effektiv måte, slik at dei helst rekk lenger enn det teoretisk er magleg. Nye Ting kan t}tdepå at vi må vere flinkaretil å framheve nytten i det vi gjer, og kan hende på eit vida re felt enn vi hittil har gjort. medlemmer• Det ser di verre ikkje ut til å gjere inntrykk at målet med storparten av arbeidet vårt er I å spare menneskeliv. Vi har døme der vi får høyre at det å leggje gater til rette slik at fotgjengarar får betre tilhøve, er det reine redaksjonsrådet vås! I ei av desse gatene skjedde det på to år to dødsulykker, og fleire alvorlege I sommar har vi hatt utskifting av halvparten ulykker! av medlemmene i redaksjonsrådet. Det har Vegbygging er og med på å ha/de eigentleg skjedd noko seint, ettersom samfunnsmaskineriet i gang. Korleis skulle medlemmene skal sitje i to år og hadde til dømes næringslivet i Noreg klare seg stått tida ut tidleg på året. Årsaka til dette utan vegar? Korleis skulle varer, post eller var at Samarbeidsutvalet, som før god­ aviser komme fram? kjende medlemmane i rådet, forsvann, og Kva ville Vestlandet ha vare utan overgangen til den nye avtalen med vegbygginga, slik ho har utvikla seg forhandlingsmøte etc., skapte litt uvisse - gjennom tidene? korleis skulle ein no gjere det? I eit innslag i lokalradioen om eit nytt Vi har funne ein utveg som vi vonar vil bokverk om Vestlandet, sukka ein av fungere. I røynda kan redaktøren peike ut deltakarane oppgitt over ordet «asfalt» sine kandidatar, som han/ho innstiller som noko som vanske/eg let seg kombi� overfor vegsjefen. Dette kan verke lite med den vakre Vestlandsnaturen nere og demokratisk, så løysinga er at den som den særeigne Vestlandsku/turen. Ser ein !akkar for seg i rådet, vender seg til sin berre romantisk på det, kan ein utan vidare gruppe, avdeling eller organisasjon for å vere samd med han, men vi må og vere finne fram til ein ny kandidat. Framlegga klår over at kvar einaste lita vestlands­ går til redaktøren, som så innstiller til grend har kjempa med nebb og klør for å få vegsjefen. veg - for a ha/de på busetnaden og miljøet. Det er vel knapt nokon stader kvar einskild er sa oppteken av og tek så stor del i vegplan/egginga og -bygginga som i ein del av næringslivet, og naudsynt for Hordaland. Då tenkjer vi både tilbake til oss alle. den tida då folk var involvert i vegbygginga I denne samanhengen viser vi til eit gjennom pliktarbeid og -vedlikehald og særsynt stykke journalistikk, saksa frå fram til i dag, då kvar framleis slåss for sitt, Bergens Tidende i oktober 1939, som vi om enn pa ulike vis. har teke med, uskore, i dette nummeret. Vi må faktisk tillate oss a spørje - er Det gjev eit inntrykk av kva vegbygging har utviklinga pa vegsektoren teke med i boka betydd for isolerte bygdesamfunn, t.d. når om Vestlandet? Det ville ha vare natur/eg, det gjeld sosiale tilhøve og næringslivet, etter var oppfatning. for korleis skulle ein og det syner korleis vegen er blitt ein del av lwnne oppleve herlegdomane pa Vest­ vestlandsku/turen (s. 40). landet utan vegar? Vi finn del rett a sla fast Lat oss difor berre vone at Hordaland at vegbygginga er ein del av kulturmiljøet Vegkontor klarer det igjen - og igjen' pa Vestlandet, pa same maten som det er Red.

4 Gudrun Caspersen

Gunnar Gjæringen Nils Magnar Runnane

I år er Bjørn Langedal, Carlo Jacobsen omkring biltilsynet. Den tredje nye med­ og Asbjørn Berge gått ut av rådet. Nye lemmen er Nils Magnar Runnane, som har representantar for desse er: Gunnar arbeidsstaden sin ved verkstaden på Gjæringen, som er oppsynsmannsassi­ Røldal vegstasjon. Med han har vi fått stent, for tida ved anlegg i Morvik. Vida re er dekka ein del av fylket som vi tidleg are ikkje Gudrun Caspersen ny representant frå hadde representert i redaksjonsrådet. biltilsynet. Ho er trafikkpedagog og har vore tilsett ved biltilsynet i vel eit år. Frå før sit Konrad Ulvatn, Per S. Myhren Gjennom arbeidet sitt har ho brei kontakt og Josef Martinsen i rådet. Dei står på val til med det som skjer både innanfor og neste år.

Nyttsaksbehandlarkurs i gang frå november

Trass i hard dragkamp om opplærings­ vidareopplæring både for dei som arbeider midlane, vart det magleg å få i gang eit kurs med saksbehandling no og dei som gjerne for saksbehandlarar ved vegkontoret den­ vil kvalifisere seg for slikt arbeid. ne vinteren også. Kurset tek til 10. Hovudtema ved kurset er: Offentleg november og dei første dagane vert forfatning og forvaltning, vegvesenet si arrangerte på Voss, der også ein del av det historie og organisasjon, samarbeid, sen­ førre kurset gjekk føre seg. Vidare vert det i trale lover, forvaltningsrett, arbeidsmiljø­ alt fire samlingar, som alle verthaldne i dei lova, personalforvaltning, økonomi/bud­ nye kurslokala på Rådal vegsentral. Først sjett og saksbehandling. 21. april 1982 er kurset avslutta. Mellom . forelesarane er vegsieten, admi­ Denne opplæringa er eit tilbod til både nistrasionssjefen , og fleire andre teknisk og merkantilt personale ved veg­ trå kontoret og biltilsynet, og det gir høve til Forts. side 23

5 VEGSJEFEN HAR ORDET

Dårlege løns- og lånetilhøve jagar folk frå vegvesenet Kan føre til at vi misser den ekspertisen vegvesenet har opparbeidd gjennom mange år

I den seinare tid har fleire tilsette med til Etter kvart er det blitt lenger mellom dei dels lang erfaring ved vegkontoret slutta og store vegbyggingsoppgåvene. Mindre ut­ gått over i privat eller kommunal verksemd. betringar og trafikksikringstiltak i tettbygde Ved utlysing av stillingar som krev middels strøk krev stadig meir av arbeidstida. Møter eller høg are utdanning er det som regel få med hageeigarar og pressgrupper av ulike søkjarar, og søkjarane sine kvalifikasjonar slag, ofte på kveldstid, stimulerer som regel er blitt dårlegare. Vi taper stadig i kampen ikkje ein ingeniør sine skaperevner. om den beste arbeidskrafta. På toppen av det heile har den store I avisene blir det hevda at oljeindustrien reduksjonen i vegløyvingane frå 1978 ført tek dei beste folka, og det er kanskje slik i til at mange oppfattar det som om sam­ Rogaland. Men vi har ikkje erfaring frå det funnet ikkje ynskjer å prioritere utbygging hjå oss førebels. Det er lønsutviklin ga i av vegnettet lenger, og av den grunn ser staten som er hovudgrunnen til at høgt dei seg om etter andre oppgaver. kvalifisert arbeidskraft tek seg arbeid i kommunar eller private firma. Men også Dette er ei farleg utvikling som våre andre tilhøve spelar ei viss rolle. Staten har styresmakter må stoppe. Den viten og ikkje lagt forholda til rette for nytilsette som ekspertisesom gjennom mange år er bygd ynskjer å byggja eige hus. For ein manns­ opp i vegetaten kan ellers fort gå tapt. aldar sidan då det kosta ca. 50.000 kroner lkkje noko land i verda som det er å byggje ein bolig, gav Statens Pensjons­ naturleg å samanlikna oss med, brukar ein kasse 17.000 kroner i lån. I dag er dette så stor del av sitt bruttonasjonalprodukt heva til 22.000 kroner. Det er vel ikkje til transport. Hjå oss er vegtransport heilt uvanleg no at andre arbeidsgjevarar gjev dominerande på korte og middels lange det tidoble i qunstiqe lån til bolig. avstander. Få land er så avhengige av eit For ikkje så mange år sidan var ein veg­ godt vegnett som vi. Ein reduksjon av ingeniør velkomen ute på bygdene. Han kompetansen i vegetaten, vil difor få skulle skaffe samband, trivsel og vekst. alvorlege fylgjer på lang sikt. Han var ein stor samfunnsbyggjar som følte at han hadde ei viktig oppgåve. J. Martinsen

6 ...... Hverdagen for miljøgruppen i Bergen: Hensynsløs kjøring og grov kjeft fra illsinte bilførere Skilting hjelper lite og ingenting, men humper kan gjøre nytten, mener formann/tillitsmann for gruppen

«Arbeidsmannen» og rødt skilt som varsler vegarbeid ser ikke ut til å strekke til når Kent Arnetveit og arbeidskameratene hans skal forsøke å gjøre livet lettere for myke trafikanter i Bergen. De føler seg tvert i mot nærmest som mål for arge og stressede bilister som har lettere for å bruke gasspedalen enn bremsepedalen. Daglig utsettes disse karene for grov sjikane fra bilførere, menn som kvinner, som mener at vegarbeiderne hindrer deres rett til å bruke vegen fritt, har «Veg i Vest» fått rede på.

Og Kent Arnetveit, som er både formann og tillitsmann for «miljøgruppen» ved Horda­ land Vegkontor, kan bare bekrefte at arbeidsvarslingen enten blir oversett full­ stendig, eller at den rett og slett virker som en «rød klut» på mange bilister. Han har selv tatt opp denne saken overfor lederne innen sitt distrikt fordi arbeidsforholdene til tider kan være livsfarlige for de seks karene i gruppen. Til nå har det ikke skjedd noen ulykke, men det har faktisk vært nære på noen ganger, forteller Kent Arnetveit. - Utrolig mange av bilistene overser full­ stendig at det skjer arbeid i eller ved vegen, de reduserer overhodet ikke farten, og de tar ingen hensyn til oss, som tross alt er satt til å utføre et arbeid.

Grov kjeft Kent Arnetveit: Mye stress blant bil- og Enkelte steder er for øvrig den grove bussførere går hardt ut over oss, som har kjeften og utskjellingen som hagler over et arbeid å utføre, ofte i svært trafikkerte oss, omtrent like ille. Det er ille når om lag gater. (Foto: Røa) hver tredje bilfører ruller ned vinduet for å skjelle deg ut. Det ser ut til at de ikke tåler Det var verst da vi holdt på med bussfelt i den minste hindring, så her er nok mye Øyjorden, og det kan vel forklares med den � stress ute og går, mener Kent Arnetveit. - store trafikken og de lange køene. Vi hadde

7 ordre om å holde oss mest mulig unna i har skjedd flere ganger. Slikt er lite rushtiden og utføre arbeid som ikke ville hyggelig, og ikke minst svært kompromit­ være til hinder, men det er ikke alltid like terende for bilførere i Bergen. lett, for arbeidstiden skal jo utnyttes. - Det har ikke skjedd direkte uhell, påpeker Kent Arnetveit, - vi lærer oss å vært Liten respekt for varsling hoppe raskt unna. Det har verst for de I Øyjorden var det så å si umulig å stå med eldre i gruppen. Nå er vi bare unge folk ryggen mot trafikken og lime kantstein, for igjen. Det blir til at vi stadig må være på her var respekten fra trafikantene så så si vakt, samtidig som vi jobber. Etter hvert lik null. Her måtte vi en tid sperre av et felt skjer det automatisk, og arbeidet går med kjegler for å kunne arbeide innenfor, videre, uansett, men det burde jo ikke være noenlunde trygt, trodde vi. Men en gang rev så ille, mener han. en buss med seg ca. 20 av kjeglene, så de føk om ørene på oss, og en annen gang Ramponering kjørte en motorsyklist innenfor avsperrin­ - Er ikke skiltingen god nok da? gen, like bak ryggen på oss. Hadde en av - Den vanlige arbeidsvarslingen vår ser oss tatt et steg bakover den gangen, hadde ikke lenger ut til å strekke til. Vi har også ulykken værtet faktum. forsøkt med blinkende lys, bl.a. i lnndals­ Dessverre opplevde vi også at de vi veien, men dessverre ble disse sterkt arbeidet for i Øyjorden, nemlig buss­ ramponertom natten. Enkelte steder, som i sjåførene som hadde foreslått denne Øyjorden, er det ikke en gang noe særlig løsningen, var blant de verste. Men plass til omfattende varslingsutstyr. Noen Arnetveit streker under at her er det de steder kunne vi kanskje ha brukt mer lys, mannlige sjåførene som bør føle seg truffet, men jeg føler faktisk at det ikke ville hjelpe for de kvinnelige kjørte upåklagelig og tok stort. Av og til virker det som om bilistene alltid hensyn til at det pågikk arbeid i kunne finne på å kjøre oss ned om vi så vegkanten. stod og så på dem.

Illsint fløytekor Løse humper brukbar løsning Og Arnetveit har en rekke eksempler på - Hva kan hjelpe da? den påkjenningen karene i miljøgruppen - Det eneste ser ut til å være humper, da daglig blir utsatt for. Det var da de jobbet blir alle nødt til å redusere farten - ellers går med sikringsarbeider på Hop de følte at det det ut over bilene deres. Anleggsavdelin­ begynte åta overhånd. Senere har de fått gen har nå kjøpt inn noen løse humper til merke på huden folks meninger når det slikt bruk, men foreløpig har de visst ikke gjelder hagtornalleen i Arstadveien - her vært prøvd. Slike humper skulle det vel stilte aksjonister etter rene Alta-mønsteret, være mulig å bruke de fleste steder, og i og de har vært nødt til å hjelpe folk, ikke hvert fall der behovet er størst. Det gjelder minst skoleelever, over Fjøsangerveien først og fremst der vi må ut på refuger o.l. fordi de kjørende fullstendig har oversett midt i vegbanen. varsel om arbeid og redusert hastighet. På grunn av arbeid med lys og kantstein ved Positivt fra gående forgjengerovergangen og bruk av lastebil i - Hvordan fortoner arbeidsdagen seg for samband med dette, var oversikten svært dere under slike forhold? dårlig for fotgjengerne. Men da arbeids­ - Det er hardt. Enkelte steder blir det folkene ble nødt til å hjelpe folk over, nærmest en kamp mann mot bil. Mange regelrett ved å leke trafikkpoliti, ble de møtt trafikanter begriper ikke hva nytte arbeidet av et illsint fløytekor fra arge bilister. Dette vårt skal være til, andre er så opphisset

8 l etter å ha stått i kø at de lar alt sinne velte ut ønsker det. Det har ikke med vrangvilje å over oss - syndebukkene. Men de må da gjøre, men med rent praktiske hensyn. Det vel en gang fatte at det nytter lite å skrike til har med om og hvordan vi skal få utført oss, som er satt til å utføre en jobb? arbeidet vårt. Det som lyser opp i tilværelsen er at vi Det høres ille ut, dette. I tillegg kommer stadig får sværtmange positive reaksjoner støy og eksosplager, som mange har store fra gående. problemer med. Lastebiler og busser som står stille og spyr eksos mens man sitter og Trives likevel limer kantstein, gir lettubehag og kvalme, - Vi er interesserte i å gjøre en skikkelig forteller Kent Arnetveit. Likevel - vi trives jobb, og det er ikke alltid helt lett, f.eks. i godt med arbeidet i miljøgruppen, hevder Øyjorden mellom kl. 7 og 8 om morgenen han. Vi har alltid variasjon i arbeidet, det blir eller i ettermiddagsrushet. Og på Fjøs­ ikke så stillestående som vegarbeid ofte anger var det ikke mulig å få gjort noe kan virke, mener han, og kan ikke tenke særlig etter kl. 14.30. Det er ikke så lett å få seg å bytte. plassert utstyr og annet slik publikum Røa.

Humper ideelt, men: Uklarhet omkring bruken av humper som arbeidsvarsling

- Humper ser ut til å være eneste løsningen bruken av de løse humpene, som en også for å få ned hastigheten blant trafikantene. må drøfte med politiet, har de nyinnkjøpte Man kjører bare en gang for fort over dem, humpene ennå ikke vært prøvd. En tid sier anleggsleder for miljøtiltak i Bergen, framover finnes det heller ikke aktuelle Arne Eltvik, til Veg i Vest. Han har sørget for steder hvor det er behov for dem, så det er å kjøpe inn humper som kan legges ut i noe usikkert når de kan prøves. - Det veien etter behov, men har ennå ikke fått greieste ville selvsagt også være om bruke dem. En av årsakene til dette er at bilistene kunne lære seg å respektere det oftest er i riksveger de største vanskene skiltene, sier Eltvik. - Kunne vi få det til slik oppstår på grunn av trafikken, men her er at «arbeidsmannen» blir sett på som et det ikke så enkelt å få tillatelse til å sette fareskilt som varsler at her må man ikke farten lavere ned enn til 50 km/t. Og selv kjøre fortere enn 20-30 km/t, så ville dette er svært fort for den som skal utføre et selvsagt problemet for en stor del være arbeid midt i veien, med trafikk susende løst. Men her kommer vi inn på dette med forbi i begge retninger. respekt for skilt, som bl.a. politiet til For å passere humpene noenlunde stadighet kjemper med. smertefritt, bør man ikke ha mer enn 30 Vi prøver å innskjerpe at arbeids­ km/t. Dette vil være en fantastisk fordel for varslingen bare skal stå hvis folk jobber i dem som jobber på slike steder, så lenge nærheten av vegen, slik at trafikantene kan ikke noe annet nytter. Humpene er lette å se at den har sin berettigelse. Ser man ikke en forutsetning at de ikke en vegarbeider nær et flytte, og det er _ slikt skilt, er det klart når arbeidet er slutt for at neste gang vil man skal bli liggende være mindre varsom. dagen. av disse uklarhetene omkring På grunn Røa.

9 Det har vore noko stille på anleggssida hittil Bulken - Evanger i år. lkkje har vi hatt den imponerande Det gjeld t.d. anlegget Bulken - Evanger, rekkja med vegopningar som fjoråret første delen av E 68 mellom Dale og kunne by på, og ikkje har det korne i gang Bulken. Dette vil bli eit av storanlegga våre i så svært mange nye anlegg heller. Dei åra framover. I alt skal det byggjast 40 km viktigaste fram til ferien var anlegget i ny veg fram til Dale. Eidsvåg, Haukedalen - Morvik, Solsvik­ Arbeidet tok til i august ved Seimsvatnet sundet bru og Skjærsholmane ferjekai. Frå og på riggområdet ved Eidesmoen, og Per i haust er det kornenoko meir fart i sakene, Ø. Ohnstad, som er anleggsleiar, fortel at og fleire nye anlegg vil dukke fram i nær dei vil arbeide seg i retning mot Evanger i framtid. første omgang. Arbeidet vil gå dels langs-

I. 'J " Sigmund o. Lilletvedt (t.v.) og Harald M. Hamre frå Voss har her så vidt teke til med skog- rydding på det nye storanlegget Bulken - Evanger.

10 L__ Bi/etet markerer at arbeidet er i gang med tunnel under Nygårdshøyden i Bergen. Det er Per Hagesæther som jamner ut grusen ved tunnelopninga på Møhlenpris-sida. (Foto: VA) etter, og dels utanom gamlevegen til si oppgåve er her å utføre ein del spreng­ Evanger, som skulle vera vel kjend for dei ningsarbeid. Dette vil vera fullført ut på fleste. Den er i alle høve ikkje den vegen i nyåret. Resten, utstøyping og tilrette­ fylket som har best ry på seg. Denne vegen legging av tilfluktsrom, skal gjerast av skal no bli lokalveg. , entreprenør. 6-8 mann vil vera i arbeid her. Første delen av parsellen, Bulken­ Tunnelen blir om lag 400 m, med to Geitle, reknar Ohnstad det vil ta 2-3 år å opningar på sentrumssida: trafikk frå byen byggje. Andre delen, frå Geitle til Evanger, køyrer inn i Olav Kyrresgate, medan trafikk reknar han vil ta om lag like lang tid, men mot sentrum kjem ut i Christiesgate. strekar under at byggjetida er heilt avhengig av løyvingane. Parsellen er Strandebarmsvegen kalkulert til 65 mill. kr. (78-kr.). Det er elles ei rekkje andre viktige anlegg Når denne parsellen er ferdig, skal som er komne i arbeid eller som vil korne i arbeidet halde fram mot Dale. Frå Bolstad­ gang i løpet av hausten. Etter planen skal vi øyri til Dale er det vegvesenet har gjort gå i gang på Strandebarmsvegen, slik at avtale om åta i bruk NSB's grunn. Dette vil verste partiet, forbi Vangdalsberget, vert ikkje skje før etter 1986. borte for alltid. Detaljplan for midtre_ parsellen, Hamre - Benkjene, har nettopp Tunnelarbeid i Bergen sentrum vore ute til offentlegettersyn, og drøftingar 1. september tok arbeidet til med tunnel om grunn er i gang. Det er rekna med at under Nygårdshøyden i Bergen. Anlegget resten av planane vil vere klare innan vert drive i samarbeid med Bergen nytt r. Omkring å 1. mars vil ein gå i gang � kommune og Sivilforsvaret, og vegvesenet med drivinga av den 400 m lange tunnelen

11 gjennom Vangdalsberget. Totalt er strek­ arbeidet tok til i august, kraftlaget skal flytte ninga som skal byggjast mellom Vikøy og høgspentlina i området i haust, og når dette Tørvikbygd om lag 10 km lang. vert lese, er også arbeida med brufunda­ menta i gang. Brua skal byggjast etter fritt­ Eikelandsosen fram-prinsippet, og det er rekna med Ut på hausten kjem også eit større anlegg i omkring to års byggjetid på sjølve brua. I gang på rv. 13/rv. 552, i Eikelandsosen. tillegg trengst eit halvt år på tilførslevegane. Her skal det byggjast ny bru, og vegen skal Seinare skal ferjekaien flyttast frå Stam­ leggjast utanom sentrum. Byggjetida vil bli neshella til Gammersvik på Osterøy. om lag 21h år og kostnadene ligg på ca. 1 o mill. kroner. Solsvik Måbødalen I løpet av vinteren er det også meininga å Lenger inn i fylket, i Måbødalen, er no eit gå i gang med ny tilførsleveg frå Ågotnes nytt anlegg i gang, etter at den førre fram til Solsviksundet bru. Då dette vart tunnelen var ferdig i fjor sommar. Arbeidet skrive, var tidspunktet noko usikkert på tok til i august, med litt sprengningsarbeid grunn av visse vanskar med finansieringa. og tilkøyring av massar, og i oktober er det Tredje delen av dette anlegget (Solsvik­ klart til åta fatt på ein kulvert som skal løyse sundet bru med tilførsleveg) er veg frå av den gamle brua midt i Måbødalen. Frå Misje til Stegaviksvatn, altså nye kilometer kulverten skal det gå tunnel opp mot den lagde til Øygardsvegen. gamle brua, og nyevegen skal knytast til den gamle like ovanfor brua. På nedsida av Alvøen kulverten vert det bygd ny veg fram til I Alvøen ved Bergen skal både gåande og Tveita gard, der det igjen vert tilknytning til køyrande trafikk få betre tilhøve når vegen gamlevegen. Den gamle vegen vert no blir lagt på fylling over vatnet og det liggjande som før. Anleggsleiar Knag forte! samstundes blir bygd fortau. Den gamle, til Veg i Vest at han reknar med å koma i smale brua blir førebels ståande. Arbeidet gang med drifta på den 530 m lange kjem på ca. 3,5 mill. kr. og skal vere tunnelen neste haust, og den totalt 1,8 km avslutta neste haust. lange strekninga vil vera ferdig i 1984. Då vil det ikkje vere meir enn snaue 2 km att av Langøy-Algrøy den illgjetne vegen gjennom Måbødalen. Når det gjeld anlegget «veg til øyane vest for Sotra», vil to mann ut over hausten Veg til Tjoflot jobbe med anleggsveg i linja over Langøy Etter ei vellukka opning av vegen fram til og fram til brufestet i nordvest, slik at det Djønno i august er elles Knag og folka hans kan vera mogleg å få sett brua over til i sving med veg vidare til den vesle bygda Algrøy raskt ut på anbud dersom vi får Tjoflot på vestsida av Oksen-halvøya. Kor midlar til det. lang tid dette arbeidet vil ta, er førebels uvisst. Det kjem heilt an på løyvingstakten. Tysse Vegen er kostnadsrekna til om lag 24 mill. Frå Tysse har trailarar til no hatt store kr. vanskar om dei tek fatt på vegen sørover rv. 13. I desse dagar går eit arbeidslag i gang Kallestadsundet bru med å rette på dette, slik at vegen kan tola No er også tida komen då Osterøy skal bli 8 t akseltrykk og 2,5 m breidd og gjev plass landfast, med Kallestadsundet bru. Her til vogntog på 18 m. Arbeidet vil ta 2-3 skal sjølve bruarbeidet, som vil bli sett ut til månader. Eit sysselsettingslag på 6 mann entreprenør, ta til over nyttår. Riggings- vil og bli sett inn her. l 12 10 tonns-program også på lista over dei tiltaka som vertsett i I samband med at vi freistar å leggje om til verk denne hausten. Til no har det vel vore arbeid som ikkje krevjer så store utteljingar, mest tale om gatebruksplanen på Voss og skal vi ut over hausten utføre ein del av 1 O omlegginga av trafikken, slik at gjennom­ tonns-programmet, som det eigentleg var gangstrafikken på rv. 14 vert lagt til Uttrå­ planen å ta fatt på i 1982-83. Arbeidet går gata. Vangsgata vert prioritert for fot­ ut på bygging av murar, utbetring og gjengarar, mellom anna med lysregulering ombygging, slike tiltak som krevjer mykje og hum par i vegen. Arbeidet tok til i august, folk, men mindre pengar. I første omgang og det heile vil vonaleg vere avslutta fram til er det strekningane Granvin - Kvanndal og neste sommar. Arbeidet er kalkulert til 1,2 Norheimsund - Bergen gr. på E 68 og mill. kroner. Eknes - Knarvik på rv. 14 som vil bli sett I Sveio har ein vedteke å nytte «asfalt­ opp til 10 t akseltrykk. pengar» til å setje i gang miljøarbeid frå Vidare har arbeidet med ombygging av Rogaland grense og nordetter. Her skal Hilda! bru på rv. 47 ved Odda teke til etter byggjast 1400 m gang- og sykkelveg og ei ferien. Også dette er eit ledd i 1 O rekkje avkøyrsler skal samlast. Arbeidet, tonns-programmet. Arbeidet kjem på om som vil komme på om lag 2 mill. kroner, vil lag 3,6 mill. kroner. bli ferdig fram mot sommaren. På E 76 mellom Fjæra og Rogaland I Lindås kom det i gang trafikk­ grense skal i alt 8 bruer byggjast om til å sikringsarbeid i september mellom Lindås tole 1 O t akseltrykk. Arbeidet tok til i oktober og Vågseidet, og på Espeland ved Arna vil og vil vare ved ut 1982. vegvesenet også utføre trafikksikrings­ arbeid ved Otterkleiv bru. Trafikksikring Ein del reine trafikksikringsprosjekt står Røa.

13 Haukedalen - Morvik

Biletet over desse linjene er teke på og gi ti/gjenge til dei nye utbyggings­ toppen av Haukedalen i Asane. Blok­ områda i Haukedalen - Morvik. kene vi ser midt på biletet, ligg i Preste­ Arbeidet tok til i mars i år, og heile stien og på Flatevad, vest for Asane den om lag 2 km lange strekninga skal Senter. vere ferdig i 1983. Av omsyn til dei nye bustadområda som skal byggjast ut, Her skal den nye fylkesvegen som skal likevel 700 m av vegen frå skal binde saman Morvik-området og Haukedal-sida stå ferdig sommaren dei sentrale de/ane av Asane, knytast til neste år. Den nye fylkesvegen vil Hesthaugvegen med bru. Vegen skal komme på om lag 12 mill. kr. (Foto: VA) l 14 Dykkergruppen i arbeid: Langt fra fantasifulleguttedrømmer tildykkeroppdrag forvegvesenet i Salhus Sikkerhet og presisjon viktig når man skal utføre oppdrag under vann, understreker Kåre Karlsen og Jan Magne Svi/and, som Veg i Vest fulgtepå oppdrag i Salhus.

Lyse, sydende bobler i grågrønt vann, et man måtte være oppmerksom på klokken par underlige, rødkledde skik!

15 Strenge krav til sikkerhet Dykkergruppen er etter hvert kommet i gjenge og har hatt en del oppdrag i løpet av sommeren. Tre av de seks dykkerne gjennomgikk i vår et intensivt 5 ukers dykkerkurs på fritiden (de tre andre er dykkere fra før). Her har de blant annet lært å legge stor vekt på nøyaktighet og påpasselighet i alt de gjør. Det innebar også at vi som stod igjen på land måtte orientere oss om hvor nærmeste telefon var, for alle tilfellers skyld. Dykkere i Bergensområdet er glade for å ha Håkonsvern i nærheten, der det finnes trykktank og kvalifisertmedisinsk personell til å behandle dykkersyke. Kort sagt, det er alvor, dette her, og skal ikke blandes med eventyrlyst og dumdristighet. Forsiktighetsreglene innebærer at man alltid går ned to og to sammen. Er det dypere enn 8-10 meter, sterk strøm eller dårlig sikt, skal man alltid ha line mellom seg, og eventuelt også til land. Varselflagg skal alltid være oppe. For øvrig gjelder det Utstyret gjøres klart før dykking. Drakten for dykkerne å bevare roen dersom noe som Svi/and har på seg er en såkalt uforutsett skulle skje. De fleste ulykker våtdrakt, som slipper litt vann innenfor. skjer sannsynligvis på grunn av panikk.

,. - j - .. �---

16 Tungt løft Vegvesenet har kjøpt inn utstyr til dykker­ gruppen, og det er ikke småtteri de ifører seg før de skal uti. Utstyret veier over 50 kg, inkludert luftflaske på 31 kg og blybelte på 1 0-15 kg. Til utstyret hører ellers dybde­ måler, lufttrykkmåler, klokke som starter automatisk når den utsettes for trykk, pusteventil og reserveventil og en oppstig­ ningsvest som både kan brukes i nøds­ tilfelle og til å justere oppdriften når man er kommet ned.

For en utenforstående virker det hele innviklet. Her skal beregnes og justeres og kompenseres. Hvem visste for eksempel at det er 4000 I komprimert luft i luftflaskene, men at dette volumet blir mindre og mindre jo dypere man dykker, slik at dykketiden blir redusert tilsvarende? For eksempel vil en på 1 o m bare kunne oppholde seg halvparten av den tiden luften ville rekke til på overflaten, på 30 m ca. 25 prosent av Mye rarter å finnepå bunnen under en kai. tiden osv. Karlsen og Svi/and her med noe av fangsten, en uåpnet, men defekt, ølflaske. Våre dykkere vil vanligvis ikke behøve å gå dypere ned enn 15-20 m, unntaksvis ned til ca. 30 m. er det meningen å bruke tørrdrakten om Ulike drakttyper vinteren og våtdrakten om sommeren. Til det utstyret de har i dag hører såkalt Etter hvert dykk må for øvrig drakten og våtdrakt. Det vil si at dykkerne blir våle på alt utstyret skylles i ferskvann og tørkes. kroppen, fordi drakten slipper inn litt vann Det er svært viktig for sikkerheten at for å jevne ut trykket innenfor og utenfor spesielt pusteventilen blir skikkelig vedlike­ drakten. Likevel føles det ikke kaldt, holdt. Luftflaskene må også fylles etter forteller Karlsen og Sviland. Stoffet i hvertdykk, og dettemå skje hos godkjente drakten inneholder små celler med gass og forhandlere, der luften blir filtrert før den isolerer godt. komprimeres på flaskene. Ennå er ikke dykkergruppen helt ferdige med opplæringen. Neste trinn blir nå kurs Mange oppgaver for å lære bruk av tørrdrakt, som er mer - Vet dere noe om hvilke oppgaver dere vil komplisert å dykke med. Fordelen med få framover? tørrdrakt er at den er helt tett slik at en holder varmen bedre, forklarer de to. Her - Vi vet at vedlikeholdet ønsker å lage et må trykkutjevningen skje ved hjelp av luft program for kontroll av alle ferjekaier, så fra trykkluftflaskene. Det må nemlig være der blir det nok en del å gjøre, mener samme trykk på innsiden som på utsiden Karlsen og Sviland. - Videre bør bru­ � av drakten, får vi vite. Når kurset er fullført, fundamenter sjekkes en gang i blant. Ellers

17 Verne- og miljøarbeidet: - Det går stadig framover, men haldningsendring må til hos vare0 ei• gne

Konrad Ulvatn tar over som hovudverneombod når Herman Lund takkar for seg 1. november

Like før AMU-perioden går ut, har hovud­ verneombodet vårt, Herman Lund, vald å trekkje seg for å ta over som forretnings­ førar i Arbeidsmannsforbundet. lnnan tida To trøtte karer etter endt oppdrag. Det er hans er ute, den 1. november, vil ein ny nemlig ganske anstrengende å dykke, mann ha teke over den viktige oppgåva fortellerde to. som hovudverneombod, nemleg Konrad Ulvatn. skal vi etter behov utføre undersøkelser Etter regelen har den fagorganisasjonen ved planlegging og bygging av bruer, ferje­ som åleine har fleirtalet av arbeidstaka­ kaier og enkelte fyllinger. Det er viktig å rane, rett til å peike ut hovudverneom­ finne ut hvordan bunnforholdene er, om bodet. Noko meir demokratisk har ein gått fjellet har spesielle svakhetssoner eller til verks her, ettersom alle organisasjonane overheng som kan ha betydning for trase­ har hatt høve til å vurdere om dei ville godta valg og utforming. den personen som Arbeidsmannsforbun­ det hadde vald. Vi kan leggje til at Ulvatn I Salhus gikk alt bra. Det ble ikke funnet fekk samrøystes tillitserklæring frå organi­ noe galt med ferjekaien, så langt det var sasjonane. I arbeidet sitt skal han repre­ mulig å finne ut den dagen. Og selv om sentere arbeidstakarar frå alle organisa­ været etter hvert ble riktig ufyselig og det sjonane. hele liknet lite på det vi har sett i forbindelse med dykking på film, så gjorde nok det lite Frå kjeledress til kontorklede for de to under vann. - Bortsett fra at de Veg i Vest har hatt ein prat med av- og måtte skifte klær på kaien etterpå. påtroppande hovudverneombod, og ville sjølvsagt vite korleis Ulvatn stilte seg til Røa tanken på å skifte ut kjeledressen med kontorklede. - Omskiftet frå anleggsarbeid til delvis kontorjobb blir nok stort, trur Konrad Ulvatn. - Eg er spent på korleis det vil ••••••••••••••• fungere, men det er sjølvsagt vanskeleg å 18 har reist ute i fleire år før han fann ut at sjømannslivet var vanskeleg å kombinere med eit tilfredsstillande familieliv. Det var vel helst eit tilfelle at vegvesenet blei arbeidsplassen hans etter det. - Mange såg rartpå meg då eg «hoppa» i land og tok fatt på borhammaren, dei tenkte nok sitt. Men eg har aldri angra det eg gjorde, sjølv om eg nok kunne ha tenkt meg ein langtur iblant, vedgår Ulvatn. Han har no vore i vegvesenet sidan 1967, heile tida på anlegg. Engasjement døgnet rundt Herman Lund, som no har to års røynsle i jobben som hovudverneombod, medgir også at det er ein stor overgang frå utearbeidet til kontorarbeid og reising. - Det er framleis slik at om eg er i ein pressa arbeidssituasjon, kan eg av og til føle at det ville ha vare fint å vere vel forvart i utedrifta, utan noko slag av engasjement, og så vere ferdig med dagen klokka fire, vedgår han. - Konrad Ulvatn I ein jobb som dette kan ein ikkje dele selje seg inn i på førehand, det må nok arbeidsdagen i faste tider, for meg har dette vare meir heiltidsengasjement. Dette kjennast på kroppen. Eg satsar sjølvsagt på at det skal gå bra. Og det er nok ingen i tvil om. Ulvatn er frå før nestformann i Hovudtillitsmannsutvalet, noko som kan vere ein god kombinasjon og til god hjelp. Han er dessutan med i redak­ sjonsrådet for Veg i Vest. Han har elles vore interessert og aktiv i fagorganisa­ sjonsarbeid og i verne- og miljøarbeid i lang tid og ser fram til å ta fatt på den nye oppgåva som han førebels skal ha i to år. Funksjonen for hovudverneombodet skal følgje periodane for Arbeidsmiljøutvalet, og AMU blir hovudoppgåva for ombodet. Der er han fast representant og talsmann for arbeidstakarane, og, som han sjølv peiker på, det er i dette forumet det vert teke avgjerder når det gjeld arbeidsmiljøet - alt har sitt utspring der. Uvanleg utgangspunkt Konrad Ulvatn sitt eige «utspring» er elles noko uvanleg til vegarbeidar å vere. Han har tidlegare vore 1 . styrmann i langfart og Herman Lund

19 vil sjølvsagt kunne oppfattast ulikt, og eg blir no å få systemet med verneombod til å kunne kan hende ha nytta tida betre. fungere slik det skal. - Vi må få verne­ Likevel kan ein ikkje sjå bort frå at jobben ombod på alle arbeidsplassar og motivere fører med seg visse pliktar. Ein må reise ein dei til å gjere den jobben dei skal når det del og ha kontakt omkring i fylket, m.a. i gjeld verne- og miljøtiltak. Det er dei som AKAN-arbeidet. Men det har vore fint å få skal sjå til at tiltak blir gjennomført og at dei jobbe på heil tid med det som alltid har fungerer, og dei skal løyse problem på engasjert sterkt, strekar Herman Lund arbeidsplassen i samband med verne- og under. miljøsaker. Slik eg ser det, har dette Omfattande felt eigentleg med ei haldningsendring å gjere. Dette får oss til å spørje Konrad Ulvatn om Sjølv har eg arbeidd med dette i ti år, og det han no har fått tidtil å setje seg inn i den nye er likevel ein kort periode. Vi treng tid på jobben, slik at han veit kva han går til. arbeidet, og det er ei møysommeleg sak å - Eg har ikkje vore så mykje borti dette, byggje dette opp, slik at det vert lettare å men eg har vare verneombod nokre stader forstå verdien i det, på arbeidsplassar både og veit vel i grove trekk kva det går ut på. Eg ute i drifta og inne på kontora. blir dessutan plassert saman med hovud­ Framskritt i vernearbeidet tillitsmannen, som har arbeidd med dette Herman Lund meiner sjølv å ha opplevd at før, og skulle ha røynsle på dette feltet. verda har gått framoverpå den tida han har Etter kvart som eg får meir kjennskap til vore hovudverneombod. - Vi har fått fleire det, går det i alle høve klart fram at verne­ underutval under AMU. Men det er rett at vi og miljøarbeidet er eit stort felt som det ligg ikkje er komne så langt som vi gjerne ville svært mykje i. med funksjonen til verneomboda, seier - Er det spesielle ting du no vil gripe tak Lund. - Eg har sjølv vore litt usikker på i? korleis dette kunne gjerast, men vi har no - Vi har no hatt hovudverneombod på vald å satse på vidareopplæring av verne­ heil tid i to år og har fått mykje i gang. Eg vil omboda. Eg freista ei tid å vere verne­ sjølvsagt prøve å halde fram på den same ombod sjølv, men det nyttar ikkje. Eg trur linja og arbeide vidare med dei sakene som det er viktig å konsentrere seg om å få den er påbegynt. Mellom anna meiner eg at einskilde til å fungere i systemet, og før vi attføringsutvalet er viktig. Det er noko av klarer det, vil ikkje Arbeidsmiljølova funge­ det mest positive vi har fått i sving her i re som den skal. Hordaland. Dette hindrar likevel ikkje at vi ligg relativt Går vi berre nokre få år attende i tida var bra an når det gjeld vernearbeid her i fylket'. systematisk verne-og miljøarbeid så å seie meiner Lund. - Men det er langt att før v1 ukjend for oss. Det har skjedd store kan seie oss nøgde. Sjølv har eg hatt eit framskritt på dette feltet. Arbeidsmiljølova nært samarbeid med verneleiaren, og med er nokså ny, og eg meiner det var !rong for det med administrasjonen. Dette ser eg den. Det har korne mange klager på den, som ein føresetnad for å få gjort skikkeleg og mykje skulle nok ha vore annleis, men arbeid. Det vert lettare å nå felles mål. Og like sikkert er det at lova også må få ein del slik trur eg også det no vil halde fram. Mykje tillegg. Det vil syne seg etter kvart som tida famling vart nok i førstninga, og eg ser det _ går. Med den utviklinga vi opplever, er det nok at ein del kunne ha vore gjort annleis, umogeleg å skape eit lovverk som skal men det er då betre i alle høve å få gjort kunne dekkje alt og samstundes følgje med noko, meiner Herman Lund, som vil dele i tida. sine positive og negative røynsler med Verneomboda Konrad Ulvatn for å bu han best mageleg Ei av hovudoppgåvene for Konrad Ulvatn på den jobben han no skal ta over. Røa l 20 Det er en kjent sak at gående ofte har store En av de ansatte ved Hordaland Veg­ problemer når de skal krysse sterkt kontor, Kjell Alsaker, har i et år deltatt i et trafikkerte gater. At problemene blir mang­ forsknings- og utviklingsprosjekt som Veg­ foldige ganger større om man er blind eller direktoratet har satt i gang med sikte på å svaksynt, skulle ikke være vanskelig å gjøre det lettere for blinde og svaksynte å forstå, og hittil har det vel vært ofret litt for ferdes i trafikken ved hjelp av lydsignaler: liten oppmerksomhet på denne gruppen trafikanter. - For å gjøre kryssing av gater lettere for

Lydsignaler for blinde og svaksynte prøves i Drammen.

21 gående blir det som vi alle vet installert trafikklys med rød/grønn mann, som gir beskjed om når det er mulig å krysse gaten trygt. Denne gå/vent-informasjonen kan vi gi til blinde og svaksynte ved hjelp av lydsignaler. Samtidig kan lydsignalene være til hjelp for seende som trenger en liten oppvekker.

Det har vært diskutert lenge hvordan de to lydsignalene for gå/vent skal lyde, og samtidig har det vært noe uklart om det egentlig er behov for ett eller for to signaler, fortellerAlsaker til «Veg i Vest». For å være sikre på å få like systemer over alt, har man også drøftet spørsmålet om hvilken karak­ ter lydsignalene skal ha i et samarbeid mellom de nordiske landene.

Resultatet er at signalet for grønn mann/gå består av korte, hurtige lydstøt, mens signalet for rød mann/vent består av lange, langsomme lydstøt.

Prøveanlegg i Bergen Vegdirektoratet har fått bygd noen anlegg som er basert på de nye kriteriene for lyd­ signaler. Disse skal nå utprøves i Norge, og to av dem er nylig montert i Bergen sentrum Gåsignalet kommer fra høyttaleren som er på lysanlegg som finnes her fra før. montert på toppen av lysstolpen. Vent­ Forsøkene skal foregå i gangfeltet på tvers signalet er plassert i en høyttaler lenger av Vågsalmenning og i gangfeltet på tvers nede. av Olav Kyrresgate ved Posthuset. Lyd­ signalene skal bli stående i en prøve­ Det skal også fungere som et lokaliserings­ periode ut 1981. I denne perioden skal det signal, slik at blinde og svaksynte kan høre også utføres en intervjuundersøkelse der at de nærmer seg gangfeltet. man vil prøve å få fram hva publikum mener om signalene, både når det gjelder Forbedringer karakter, hørbarhet o.a., forteller Kjell Lydsignaler for blinde og svaksynte er ikke i Alsaker. seg selv noe nytt, peker Alsaker på. - Den viktigste forandringen i forhold til de Lydsignalanleggene er utstyrt med en lydsignalene som har vært brukt tidligere, høyttaler på toppen av lysmasten i hver er at styrken på signalet nå vil bli regulert ende av gangfeltet. Fra disse kommer automatisk opp og ned i forhold til trafikk­ gåsignalet. Det kommer vekselvis fra den støyen. Dermed blir de lettere å høre når ene og den andre siden av gangfeltet. det er mye trafikk, og de vil bli mindre Vent-signalet kommer fra en egen sjenanse for omgivelsene når det er lite høyttaler montert nede på nærmeste stolpe. trafikk Problemet med de lydsignalene vi L_ 22 har hatt hittil, har vært at frekvensen ikke Forts. fra side 5 har vært god nok, og at lyden er blitt for sterk om natten og for svak om dagen. vegkontoret. Underdirektør Otto Arnulf frå vegdirektoratet avslutter kurset. I alt 16 De nye lydsignalene vil i løpet av høsten deltakarar er lekne ut til å vere med på også bli prøvd i Drammen, Sandefjord, sakbehandlarkurset: Skien, Trondheim og Harstad. Akustisk Arvid Nordvik, Biltilsynet laboratorium ved Norges Tekniske Høy­ Harriet Henriksen, Biltilsynet skole står for hovedtesten, forteller Alsaker. Evelyn Knappskaug, Biltilsynet - Når prøvetiden er omme, vil man vurdere Sigurd Lægreid, Biltilsynet erfaringer og svarene på spørreskjemaene Gunnar Gaasand, Biltilsynet og avgjøre om den tekniske løsningen Karl T. Pharo, laboratoriet fungerer bra og om signalene er brukbare. Torill Smedsvik, anleggsavd. Personlig mener jeg at de må være det, Kjell S. Hodneland, anleggsavd. blant annet fordi de er laget på grunnlag av Gunnar Tunestveit, anleggsavd. spesifikasjoner fra blindeforbundene i Reidun Nordgulen, vedlikeholdsavd. Norden. Svein Wiik, regnskapsavd. Arvid Nilssen, regnskapsavd. På bakgrunn av prøveperioden skal en Gun Øxnes, administrasjonsavd. også avgjøre om det i det hele tatt skal Aslaug Amundsen, admin.avd. brukes noe signal for rødt lys, all den tid Torill Eliassen, admin.avd. ikke-signal også vil være en form for signal. Ellen Brown, planavd. I tillegg til dei fem hovudsamlingane, som Egne «lydregulerte» ruter er på 2-3 dagars lengd, vil kursdeltakarane I løpet av våren 1982 er det så meningen å få heimearbeid, og det blir sett av 4 timar utarbeide tekniske spesifikasjoner for lyd­ kvar veke i kontortida til gruppearbeid med signaler til bruk i Norge. Når disse oppgåver. foreligger, vil det bare bli tillatt å bruke Kurset fører ikkje automatisk til saks­ lydsignaler som er i samsvar med dette. behandlar stilling for dei som ikkje har det Alsaker peker på at opplegget, slik det er frå før. i dag, vil falle relativt dyrt, men at man håper å få prisen ned. Det vil heller aldri bli aktuelt å la hvert lyskryss i byen få lyd­ signaler. - Det er et stort behov for lydsignaler for blinde og svaksynte, men det vil likevel være lite hensiktsmessig å plassere slike i Refleks hvert kryss. Det riktige og mest realistiske vil være å velge spesielle ruter gjennom '} byen, for eksempel fra et kommunikasjons­ senter (busstasjon/jernbane) til forret­ ningssenter eller liknende. Dette satser man på i Oslo for øyeblikket, forteller Alsaker. - Vi må nemlig også ta med i vurderingene det faktum at slike lyd­ signaler lett kan bli til stor plage for mange på grunn av lydnivået. selv om de vil være til uvurderlig nytte for blinde og svaksynte.

23 Fornminne frå bronsealderen «i vegen» i Sveio og Stord

Riksveg 14 i Sveio har i dei siste ti-åra vore lause og vilkårlege, men dei såg likevel under utbetring/ombygging. I samband ikkje ut til å ha korne der av seg sjølv. For å med dette arbeidet har også den 4 km vera på den sikre sida, vart arbeidet lange vegarmen mot Tittelsnes vorte mellombels stogga og Historisk museum forsterka og utbetra. Arbeidet her har gått vart kontakta om saka. føre seg siste året. Under arbeidet i nærleiken av Tittelsnes tok ein av grunn­ Helleristningar eigarane kontakt med anleggsfolka etter at Dei sakkunnige kunne fort stadfesta at avdekkingsarbeidet var ferdig og boring ripene i berget var helleristningar frå pågjekk mellom gardane Haugsgjerd og bronsealderen (år 1800 - 500 f.Kr.), truleg Gramshaug. Han hadde høyrt av ein onkel om lag 3000 år gamle. Ripene, eller at det på denne staden skulle finnast nokre figurane, ligg på sørvestre enden av ein riper i fjellet under torvlaget. Ved nærare langstrakt bergrygg som stikk opp i relativt gransking kunne ein skimta ein del riper i flatt terreng. Ristningane viste seg å stå berget. I første omgang verka dei verd- lydeleg fram i skrålyset frå sola. Bergarten her er skifer, og området har i tidlegare tider vare nytta som hellebrot. Frå ristningane har ein vidt utsyn både mot aust, nordaust og til dels mot nordvest. Frå ristningane kan ein sjå både soloppgang og solned­ gang, og ristningane ligg på «solsida» av bergryggen. Denne plasseringa har truleg tilknytning til det mange av figurane skal symbolisera. Det er funne 35 figurar, og mange av desse viser variantar av ringfigurar som ofte symboliserer sola. Elles er arbeidet enno ikkje korne så langt at alle figurane er tolka. Men det er konstatert figurar som truleg skal visa fotsolar, delar av båtar og mannskap. Liknande helleristningar er og funne andre Biletet syner nokre av dei figurane som stader i Sunnhordland, t.d. i Etne. Det er vart funne pa Gramshaug i Sveio. Ringen i mykje som tyder på at ristningane er rester midten er eit sa/symbol (solkors), og etter ein gama! kultstad, der bronsealder­ ringen til høgre for dette er tru/eg og eit bøndene har drive ein form for fruktbar­ sa/symbol, kan hende eit forsøk på a syne hetsdyrking. sjølve solskiva med straler. Historisk museum har undersøkt om­ (Foto: Geir Sør-Reime, Hist. mus.) radet langs vegtraseen. om lag 500 mi kvar

24 retning frå dei nyoppdaga helleristningane, utan å tinna spor etter andre ristningar eller figurar. Ristningane er no malte og ein kan sjå dei einskilde figurane tydeleg. Jordlaget på området der ristningane er oppdaga, vart avdekka med gravemaskin, og tenne­ ne i skuffa laga stygge merke i berget. Desse er no fjerna ved at dei er tona ned med såkalla «dessert varnish», ei blanding av metallsalter som vil oksyderast og få ei Midt i biletet her ser vi eit spinnehjul av liknande farge som fjelloverflata. Det vart stein. Slike var i bruk i fleire hundre år og og bora ein del borehol før ein vart vertoftast funne i kvinnegraver. Andre funn merksame på ristningane. Desse er fylt gjer likevel at museet meiner dette funnet igjen med betong og har også fått same på Horna/and,Stord, er ein mannsgrav, og fargen som resten av berget. at den er frå aller siste delen av folkevand­ ringstida, litt før 600 e.Kr. Vegen flytta lenger vekk (Foto: M. Da/land, Hist. mus.) Som nemnt vart arbeidet ved den aktuelle staden stogga med ein gong ein hadde tidlegare gjort funn som kan førast tilbake til mistanke om å ha oppdaga fornminne. I både stein- og jernalderen. I sommar har samarbeid med Historisk museum vart det Historisk museum hatt folk i arbeid med så teke stilling til korleis området vidare nærare registrering og utgraving av skulle disponerast. Etter at museet hadde røysene før vegvesenets anleggsmaskinar undersøkt det tilgrensande området, kunne gjer innhogg i området. På det som skal bli arbeidet halda fram. Ein vart samde om å oppstillingsplass for bilar på ferjekaien, er trekkja riksvegen eit par meter lenger vekk det funne to jernknivar, ein bronseknapp, ei frå ristningane enn opprinneleg planlagt, glasperle og ein beltestein av kvartsitt. planera og planta til arealet rundt. Då Stort meir var der ikkje å finne, meinte ristningane ligg noko utsett til, vil museet leiaren for utgravingane her, og arbeidet selja opp gjerde rundt bergryggen og ei vart avslutta tidleg på hausten. orienteringstavle om saka. På denne måten vonar dei å ta vare på fornminnene A.W. Epland så lenge naturen tillet det, samstundes som dei vonar at folk let dei vera i fred. Det HISTORISK MUSEUM må nemnast at representantane frå bed elles alle som er med på å byggje veg museet har uttalt at dei aldri ville ha om å vera merksame på ting som kan tyde oppdaga helleristningane, dersom dei ikkje på at her finnest restar frå tidlegare hadde vorte gjort merksame på dei frå bustader el.I. Berre eit lag svart jord kan lokalt hald. fortelje oss mykje, seier Liv H. Dommers­ på Stord er arbeidet korne godt i gang nes ved Historisk museum. - Og når med tilførselsvegen til det nye ferjeleiet på einkvann t.d. fortet oss at «der skulle du ha Skjærsholmane. På garden Horneland sett, der var det mykje flint den gangen», viste det seg at vegtraseen kom i konflikt då er det til å gråte av for oss, forte! ho. Det med tidlegare registrerte gravrøyser. Til er sjølvsagt ikkje alltid så godt å vita kva saman finst det fem røyser, og ei av desse som er av historisk verd, men Historisk må fjernast. Gravrøysene på Skjærs­ museum oppmoder alle om å kontakte dei holmane skriv seg etter alt å døme attende dersom dei oppdagar noko som kan verka til eldre jernalder. Men i området er det «rart» i jorda eller mellom all steinen.

25 Vegopning i ,...;·--- - sommarsol ',.{

' �,�-- X Like før ferien vart den 2, 1 km lange � A®··· E; strekninga på rv. 555 frå Bjørndalsøyra til �I •, . .,.,,.- I� Breivikskiftet opna for trafikk. Med det er I . dei trange Godviksvingane ute av biletet, strekninga mellom Bjørndalsøyra og Brei­ jw l,._r vikskiftet er korta inn med ca. 900 m og brei, fin veg fører heilt fram til Sotrabrua. To -7 tunnelarog 7 bruar og undergangar inngår i dette anlegget. På det eine biletet ser vi ordførar i Fjell kommune, 0. Midttun, eg den eine tunnelen og brua mellom representantar frå samferdslestyret og tunnelane. I tillegg omfattar veganlegget -kontoret var å finne mellom dei frammøtte. 400 m ny lokalveg og 1 000 m gang- og Som bilete nr. 2 forte! om ein ser godt etter, sykkelveg/fortau. Det heile har kornepå vel så vanka det «spikersuppe» til store og 25 millionar kroner. små etterpå. Til alt hell fall vegopninga på Det var denne gongen vegvesenet som den dagen det var lagleg ver i sommar - stod for arrangementet, og formann i 9. juli ... samferdslestyret, Peder Kalve, som tok Den nye ferjekaien på Sunde vart opna seg av sjølve opninga. Ordførar Eilertsen, 10. juli, og 22. august vart den nye vegen til tidlegare formann i samferdslestyret og Djønno offisielt opna.

26

L Tunneldriften i Hordaland: Etterarbeidene for kostnadskrevende Driften for øvrig på akseptabelt nivå, sammenliknet med andre fylkerog entreprenører

Tunneldriften i Hordaland går stort sett bra. for rådrivingen av en tunnel. Skal tunnele­ Særlig når det gjelder rådrivingen mener vi ne våre bli bedre og billigere må det i første at vi er fullt på høyde med andre fylker og rekke satses på nye metoder og større entreprenører. Det som faller dyrt, har vist effektivitet i sikringsarbeidene. Dette er seg å være etterarbeidene, som til tider kan konklusjonen i en rapport som tar for seg komme opp i 60-70 prosent av kostnadene utviklingen i tunneldriften i Hordaland fra

... ,·� " .. Tunneldriften i Hordaland er analysert. Rapporten foreligger nå. He/s�tretunnel�n ; Ytre .... Arna før den ble tatt i bruk. ,.

27 den første tunnelriggen ble kjøpt inn i 1 973 maskiner kunne være i gang på en stutt, og og fram til i dag. borelengden var 3,20 m. Vanligvis fikk man Gruppen som har hatt som oppgave å ut en salve på skiftet. Arbeidet ble drevet på analysere tunneldriften i Hordaland, har 3 skift, så inndriften pr. døgn var relativt bra. vært i funksjon i ca. 1112 år. Gruppen har Fra 1978 gikk man over til 2-skiftsordning i bestått av: N.H. Seilevold, A. Hegrenæs, J. tunneldriften på grunn av arbeidsmiljø­ Jensen, 0. Sæveraas, E. Ytre-Arne og G. loven. Erstad. Arbeidet har gått ut på å vurdere Våren 1973 kjøpte vegkontoret den driftsmetoder og å gjøre en økonomisk første tunnelriggen, en Atlas Copco med 4 analyse av tunneldriften. Det har ikke vært bommer. Riggen, som er i arbeid frem­ meningen å se på de organisatoriske deles, drives med trykkluft. Pr. 1 /1-81 har forholdene ved tunnelseksjonen. denne riggen drevet nokså nøyaktig 1 O km tunnel. Utvikling Etter ca. et år med positive erfaringer, ble Det har skjedd en hel del innen tunnel­ det kjøpt inn en rigg til av omtrent samme driften siden den første tunnelriggen ble type. Også denne har værti arbeid så å si i kjøpt inn i 1973. Større maskinenheter har ett siden, og resultatet er 7,5 km tunnel pr. ført med seg et endret bormønster og større 1/1-81. stanglengder, nye sprengstofftyper og Den tredje riggen ble kjøpt inn til jul i tennesystemer er innført, kravene til 1976. Dette er en hydraulisk drevet rigg nøyaktighet er skjerpet og utstyret krever med 3 bommer. Fram til årsskiftet har høy utnyttelsesgrad. Videre er arbeids­ denne riggen drevet knapt 4 km tunnel. forholdene drastisk endret som følge av Den nyeste riggen vår ble kjøpt inn ved den nye teknologien, pekes det på i årsskiftet 79/80 etter at vi hadde leid den i rapporten. Overbygde, isolerte førerhytter nesten 2 år. Dette er en hydraulisk 3-boms reduserer faren ved nedfall av stein. Støy rigg med hytte. Ved årsskiftet 80/81 hadde og oljedamp er kraftig redusert og lys og denne riggen drevet knapt 3 km tunnel. bedre orden på stutt reduserer faren for ulykker. Kostnader Samtidig stilles det større krav til teknisk De fire riggene er i dag plassert i driften i skolering og dyktighet til å behandle Vallavik, Austmannali, Holmestrand og kompliserte anleggsmaskiner, og arbeids­ Matre. Disse fire riggene produserer til opplegg og organisasjonsforhold må vur­ sammen ca. 150 m tunnel for uken. Det deres, bl.a. med henblikk på best mulig koster om lag kr. 300.000 pr. uke å holde maskinutnyttelse. hver stutt i drift. Det vil dermed si at hver Hittil har det vært vanskelig å danne seg meter inndrift koster kr. 7.500,-. De årlige et riktig bilde av hvilken virkning innførin­ kostnadene ligger på noe over 50 mill. gen av ny teknologi og større krav til kroner. økonomisk og effektiv drift har hatt på Det er klart at kostnadene har steget i kostnadene i tunneldriften. Nettopp av den den perioden som er undersøkt, fra en pris grunn var det nødvendig å analysere drifts­ på ca. 6.800 kr. pr. meter inndrift i resultatet for de tunnelene som er drevet Sandvensetertunnelen i 1973 til godt og vel de siste ti årene. 12.000 kr. pr. meter i Kipletunnelen, som ble åpnet i sommer. Kostnadsoversikten Historikk viser imidlertid også at dette vil variere I et kort historisk overblikk forteller rappor­ sterkt, avhengig av lengden på tunnelen, ten at tunnelene i Hordaland ble drevet kvaliteten på fjellet o.a. I Haukanes­ med l(nematere før 1973. Opp til 5-6 tunnelen, som ble åpnet i fjor, lå f.eks.

28 I ' ' Etterarbeidene blir ofte for dyre, ,er� --·en"'- av•� konklusjonene-'--""""'�"""-'\' 'i �rapporten.��--�� Her brukes--'= betong i Haukanestunnelen. meterprisen på inndriften under 8.000 kr., skift i uken og 1 renskeskift, flytende drift, mens sikringsarbeidene ble svært dyre. og bruk av stanglengder på 14-16'. Vi Som ventet har det, totalt sett, vist seg at de mener vi ikke kan drive verken billigere, korte tunnelene faller dyrere pr. m. enn de fortere eller sikrere ved å velge andre lange. I gjennomsnitt har prisene steget fra drivemetoder, konkluderer gruppen i rap­ ca. 6.800 kr. i 1973 til vel 9.500 kr. i porten. 1980/81, men kostnadsnivået har holdt seg temmelig stabilt de siste 4 årene. Mekanisk tunnrensk? Situasjonen er ikke så gunstig når det Flytende drift gunstig gjelder kostnader for etterarbeidene. Selve Når det gjelder selve rådriflen, ser altså fjellsikringsarbeidene foregår stort sett kostnadene ut til å ligge på et akseptabelt som de alltid har gjort, trass i tekniske nivå. Gruppen ser det også som en fordel fremskritt på andre områder. Gruppen at man er gått over til såkalt flytende drift på peker på at det er gjort forsøk på mekanisk alle anlegg. Det vil si at et skiftlag driver så fjellrensk i andre fylker, med relativt bra lenge som skiftet varer, mens man før resultat. Også her er man nå innstilt på å baserte seg på 1 salve pr. skift, uansett gjøre forsøk med mekanisk tunnelrensk så fjellforhold. Flytende drift har utvilsomt vist snart som mulig. Med tiden kan det også bli seg å være mest økonomisk. Gruppen har aktuelt å forsøke mekanisk/automatisk også valgt å holde fast på ordningen at et bolting. av skiftene er et såkalt renskeskift, der man Gruppen understreker særlig i sin ikke tar sikte på å få sprengt noen salve. - konklusjon at en må arbeide hardt for a � Vi vil inntil videre holde fast ved drive­ finne billigere metoder for å sikre mot vann metoden som vi bruker i dag, med 9 drive- og frost. En meter dobbelt platehvelv

29 koster i dag omtrent 8.000 kroner, altså vel ninger til dette på forhånd, men under­ så mye som en meter inndrift i tunnelen. søkelsen har jo fått fram ting som det er Andre metoder, som injisering og monte­ verd å merke seg. Kostnadsoversikten ring av ethafoam, har værtprøvd, men det viser at vi har hatt en økning i prisene fra ser ikke ut til at disse uten videre kan 1973 til 1976, mens gjennomsnittsprisene erstatte platehvelvet. har flatet seg ut igjen etter den tid. Det er overraskende at ikke kostnadene økte da vi Anleggsjefen: gikk over fra 3-skift til 2-skiftsordning i Overraskende at ny teknologi 1978. Det hadde vi ventet. fordi det måtte ikke gir lavere priser føre til lavere utnyttelse av utstyret. Det som også overrasker, er at den Førte undersøkelsen av tunneldriften i stadige teknologiske utviklingen ikke gir Hordaland til de konklusjoner man hadde seg utslag i lavere priser. Gevinsten ligger ventet, eller dukket det overraskende først og fremst i at arbeidsmiljøet i faktorer fram? «Veg i Vest» har spurt tunnelene er blitt bedre, mens kostnadene anleggsjefen, Nils H. Seilevold: for staten som byggherre bare synes å ha - Vi hadde vel ingen spesielle forvent- stabilisert seg de siste årene. Interessant er det også at mens kostnadene på rådritt har vært noenlunde konstant de siste årene, har vi fått en klar økning i sikringskostnadene. Dette gjelder særlig vannsikringen, der det for det meste brukes platehvelv. Det skyldes i første rekke at aluminiumsprisene har steget kraftig. Sellevold mener at vi her må forsøke å finne andre metoder. En av mulighetene er ethafoam, som na er prøvd i en del tunneler. - Andre tiltak som har vist seg nødven­ dige pa grunnlag av rapporten? -Vi fikk som nevnt slatt fast at staten ikke har hatt noen gevinst på den teknologiske utviklingen innen tunneldriften, og det er derfor klart at vi er ute etter tiltak for a fa prisene ned. Det kan bli nødvendig a endre driftsmetoder og arbeidsrutiner, ta i bruk nye sprengstofftyper og ny teknologi, og bruke andre driftsformer for a redusere kostnadsnivaet. En del av dette har vi fatt til allerede under arbeidet med undersøkel­ sen. slik at vi na f.eks. driver med flytende drift ved alle tunnelanleggene vare. Pa grunnlag av de dataene som er kommet fram. har vi i alle tilfeller klart a overbevise folk om at det fremdeles finnes omrader der vi bør sette inn effektive tiltak for a forbedre oss. konkluderer Seilevold. Nils H. Sellevold

30 ORDET FRITT

«Gamlekarbiletet» i førre nummeret: lkkje Bergsdalen, men Vangdalsberget

hang på veggen så så seia i kvar stova i bygda i gleda yver vegen som gav samband til Norheimsund og Bergen. Vangdalsberget var eit vanskeleg stykke å komma igjennom, og tunnelar var ikkje så vanlege som i dag. Grunna eskjefjell var det vanskeleg å få sikker murfot, men den heldt heilt til tungtrafikken byrja, då måtte det til sikringsarbeid grunna forvitring og utrasing. Håpar tunnelen kjem i gang so snart som råd, so folk som sender

.,'r. Første rekkja: Oddmund Lid, Kristoffer Skutevik, Samson Rosseland, Lars Eide, Bård Augestad, Jon Solhaug, Nils G. Torvik, Endre Eide, Th. Torvik, John Lysen og Gunnar Torvik. Andre rekkja: Lars Drage, Olaf Ase, Jakob V. Eide, Torbjørn Ase d.y., Peder Drage, Endre Augestad, Tandrup Torvik, Torbjørn Ase d.æ .. Jakob B. Augestad. Lars H. Vangdal, � KristofferAse, John Ase og Nils A. Eide. Fotografen er ukjend.

31 skuleborna sine til skulen i Norheimsund kan verta fri den otten for barna sine. Eg tala i dag med ein nabo som er 91 år Kva skjedde gamal og han fortalde meg om korleis dei streva for å få veg. Han er so frisk i minnet og skjer - so ein kan verta forundra. Det var i den tid tre herad som gjekk inn for den sokalla med Strandebarmsvegen, Kvam, Tørvikbygd og Strandebarm. Tørvikbygd høyrde då til Arnanipatunnelen? Jondal, som ligg på andre sida av fjorden, og hadde då sjølvsagt problem med vegar på si side av fjorden. Det vart då vedteke av folket i bygda at det skulle ytast fri veggrunn Amanipatunnelen var eit tema som gjekk av dei som vegane kom til å gå yver, att I avisene i sommar. Eine dagen fall ein likeeins skulle det ytast tilskol til vegen etter stein ned i køyrebana, ein annan dag var matrikkelskylda. Det tilskotet kunne opp­ det platekvelvet som var laust. - Kva er arbeidast med arbeid på vegen etter ei gale? spør vi Arild Hegrenæs, leiar for dagløn på kr. 1,60 pr. 10-timarsdag. Andre tunnelseksjonen. oppsitjarar utan jord skulle arbeida på - Det er ikkje brn� I slikt skjer, særleg så snart som berre vegen til ei løn av kr. 2,- pr. 10 timars dag. _ e1tt ar etter opninga av ein tunnel, seier Det er desse arbeidsfolka ein ser på biletet, Hegrenæs. - Men vi kan aldri med Odmund Lid frå Steinsdalen som vere 100 prosent sikre på at ikkje ein stein kan komme oppsynsmann. Nevnast må og Lars J. ned. I Arnanipatunnelen har vi reinska like Berge (f. 1855), som var eldsjela for å få . godt som andre stader, likeve I ann vegen, og samstundes rekneskapsførar. f v1 det no naudsynt å gå på nytt over e· strekning Han fekk og nokre kroner frå Jondal på 3-400 meter. Fjellet er hard; og sprøtt, kommune so dei hadde til borstal og men ikkje særleg vanskeleg. Utras1nga tok til i ammunisjon. overgangen frå ei sprake­ sone. Dette her som eg nevner er vel ikkje noko særtilfelle for denne vegen, det er vel slik Nedfallet skjedde i ytterkanten av eit platekvelv. Det er ikkje meinin mange andre stader pa Vestlandet - god ga at desse skal ta i mot nedfall, fjellet arbeidsinnsats, med dyktige vegarbeidarar skal vere ferdig reinska lør kvelva vert sett og dyktige arbeidsleiarar. Det var som han opp, seier Hegrenæs. sa, ein ingeniør ved synfaringa av den nye linja til Strandebarmsvegen: den gamle so fornuftig lagd og terrenget so linja er Vi tak kar for eit langt og hyggeleg brev med godt utnytta til fordel for bygda sine rette opplysningar om bilei _ et av veg­ interesser at ein gjer det ikkje betre i dag. arbe1darane, som altsa var i arbeid i av dei svake punkt - so er vegen Utbetring Vangdalsberget. Vi har lått to andre fullgod i 1 00 ar til. reaksjonar pa det same og kan berre seie dette vart mykje skriving, men det var Ja, oss leie for at gale opplysningar kom pa fora ta retta pa kvar biletet høyrde heime. prent i førre nummeret. opp navn pa kva einskild Eg kan og gjeva Biletet er teke under vegarbeid i V ang­ som star pa bildet' dalsberget (pa rv. 551) omkring 1908_ 1909. Vi har også_ fatt namna på alle dei ven/eg helsing Med staute karane pa b1letet. og har difor vald a Magnus Th. Thorvik nytt, syne biletet pa saman med dei rette Tørvikbygd namna. Red.

32 - - Var det difor platekvelvet losna? andre stader, men det kan vere aktuelt å - Nei, dette er to ulike saker. Platekvelva sjekke der enkle platekvelv er nytta. Det i Arnanipatunnelen er sett opp etter bør vurderast om det er naudsynt med forskriftene, men farten på bilane i tunnelen generelle inspeksjons- og vedlikehalds­ er så stor at lufttrykket får dei enkle rutinar for platekvelv. platekvelva til røre seg. Dette stiller store Det må elles strekast under at nedfall av krav til popnaglane som platene er festa stein kan skje, både i og utanom tunnelar med. Desse var rett og slett ikkje sterke her på Vestlandsvegane. Det er likevel nok. Når alt rørte på seg, kom også uhyre sjeldan at det skjer ulykker på grunn røyrbogen på baksida av platene ut av av dette. Skal ein sjå strengt på det, burde stilling, og strekkfiskane som heldt denne i vi kanskje reinske tunnelane kvart 1 O. år. spenn, losna og fall ned. Det var elles ein Med det er det likevel ikkje sagt at det er slik strekkfisk som traff ein bil. nokon fare om vi ikkje har gjort det. Men - Kva vert no gjort i tunnelen? midlar til det, det skulle vi gjerne hatt, seier - Vi går som sagt over 3-400 meter med Hegrenæs. kontroll og eventuell reinsk. Det siste året har vi for øvrig gått over ei Vi vil vidare gå over dei enkle platekvelva rekkje tunnelar på Skyggestrand, ned frå med fleire og større popnagler som skal Gullbotn og langs rv. 13. Men det er grunn halde betre. Vi vil også utføre ein del andre til å streke under at faren for nedfall i forsterkningar. tunnelar ikkje må overdrivast. Det er nok Vi vil også syte for å få i stand ein rutine farlegare å køyre bil i trafikkerte gater enn å med vedlikehaldet, slik at vi går over med ferdast med bil i tunnelar i Hordaland. jamne mellomrom for å sjekke platekvelva i tunnelen. Vi har ikkje hatt slike problem Røa.

I -Ill I -- �

Problem i Arnanipatunneleni sommar. (Foto: T. Haugen)

33 I Stortingsmelding nr. 79 (1974-75) «Om bilsakkyndigetatens virksomhet m.v.» så Samferdselsdepartementet det som et �nske�ål å kontrollere landets kjøretøypark hvert år. Ut fra de ressursene etaten pa den tiden kunne regne med å rå over var likevel detteet lite realistisk siktemål. I stedet ble det foreslått i Stortingsmelding�n at kjøretøyene skulle kalles inn til kontroll første gang etter 4 år, og deretter hvert annet år. Denne tilrådingen fra Samferdselsdepartementet var datert april 1975 mens Vegdirektoratet allerede i �ars samme år hadde sendt ut et skriv der biltils;net ble pålagt å kontrollere alle kJøretøy som var eldre enn 8 år når de skiftet eier. Vi kan regne med at det var dette direktoratet anså for å være realistisk, sett i forhold til hva en kunne vente at stasjonene kunne makte.

Utvidet samarbeid biltilsynet har funnet, er blitt utbedret. Saken er tatt opp igjen i Stortingsmelding Denne ordningen er i dag landsomfatten­ nr. 80 «Om Norsk Vegplan» som ble de, og kontrollseddelen som Vegdirektora­ lagt fram i april i år. Her vedgår man at ?et tet har utarbeidet, har en egen rubrikk som har vært vanskelig å realisere det malet verkstedene skal fylle ut ved slik etter­ som gikk ut på å kalle inn biler etter 4 år. I kontroll. Det man imidlertid nå foreslår, er _ stedet foreslår man nå å se på mulighetene at verkstedene også kan foreta selve den til å utvide samarbeidet med bilverkste­ periodiske kontrollen. dene slik at man kan « .. innføre en ordning der eieren av et kjøretøy vil kunne slippe å Ikke nytt i Bergen møte til periodisk kontroll hos biltilsynet, Hos seksjonsleder Gunnar Brodahl ved der som det foreligger dokumentasjon biltilsynsstasjonen i Bergen får vi høre at fra et autorisert kjøretøyverksted for at dette egentlig ikke er helt nye tanker. kjøretøyet har blitt undergitt en nærmere Ved denne stasjonen har man drevet spesifisert kontroll og at eventuelle mang- med kontroll av kjøretøy siden 1928. Distriktet som sogner til stasjonen ler er utbedret.» . . strekker Fra ca. 1977 er det i distrikt etter distrikt seg fra øyene i Sunnhordland til fylkets etablert et slikt samarbeid mellom biltilsynet nordlige grense og inkluderer også om­ og bilverkstedene. I dag er det stort sett rådene omkring Voss. verkstedene som tar seg av etterkontrol­ Inntil 1. sept:mber i år, da det ble åpnet lene og passer pa at de manglene som ny stasion pa Stord, har stasjonene i

34 Bergen og Odda måttet dekke hele arbeidsutvalget for biltilsynet og Norges Hordaland fylke, med små unntak. Som Bilbransjeforbund, avd. Bergen. Her ble kjent innebærer det tungvinte og tidkreven­ man enige om en ordning som er i tråd med de kommunikasjonsforhold. På grunn av det som Stortingsmedling nr. 80 senere har dette, og med den meget begrensede foreslått. Fra februar i år ble denne kapasiteten som stasjonen i Bergen har, ordningen innført i Bergen. Her kan nå fant man det tidlig nødvendig å godta en publikum som kjøper en bil som er eldre bekreftelse fra et autorisert verksted som enn 8 år velge om de vil henvende seg til etterkontroll ute i distriktet. biltilsynet eller til et autorisert verksted, I dag er det blitt slik at om lag 2/3 av som foretar samme kontroll gratis. Likevel etterkontrollene i Bergen distrikt foretas av er det fremdeles biltilsynet som har verkstedene. ansvaret for all kontroll av kjøretøyer. For å sikre at bilene blir forskriftsmessig Lange ventekøer kontrollert ved de aktuelle verkstedene, ble Grunnen til det er at det ene kontrolløpet de tekniske lederne og formennene ved som stasjonen i Bergen har til rådighet etter verkstedene innkalt til møte med biltilsynet. hvert ble overbelastet. Med en stadig Her gjennomgikk man bl.a. kontrollveiled­ økende bilpark og ikke minst en stadig mer ningen grundig, og verkstedene gjennom­ omfattende bruktbilhandel, har man i fører i dag akkurat samme kontroll som Bergen hatt problemer med å innkalle biltilsynet. Et annet virkemiddel for å sikre kjøretøy som er eldre enn 8 år, selv når seg kvalitetskontroll er at fagutdannete bilen skifter eier, slik reglene sier. Vente­ bilmekanikere ved de aktuelle verkstedene tiden ble stadig lenger. Sammen med alle får «gå i lære» som kjøretøykontrollører i tre typer brukte kjøretøy som ventet på inn­ måneders vikariater ved biltilsynet. kalling eller kontroll, ventet også hver eneste nye buss som kom fra Arna Bruk, hver eneste nye lastebil, vogntog el.I. som Manglende kapasitet skulle registreres i Bergen. Disse store Hvorfor har man egentlig hatt så store kjøretøyene er nemlig ikke typegodkjent, problemer akkurat her i Bergen? Hoved­ slik at biltilsynet må kontrollere hvert årsaken er den dårlige kapasiteten som eneste nye kjøretøy og påse at lengde, bare ett kontrolløp gir i et så stort og tett bredde, størrelse på lastekasse etc. er i befolket distrikt som Bergen. I tillegg samsvar med det som er tillatt. Det skal kommer det at Bergen faktisk ligger på topp også stå i forhold til kjøretøyets tekniske på landsbasis når det gjelder registrering utstyr, som bremser o.l. av busser. På den tiden det tar å kontrollere Før biltilsynet har godkjent dem, kan en buss, kunne man ha kontrollert fire slike kjøretøy ikke bli registrert og dermed personbiler. heller ikke tas i bruk. Vissheten om at hver I forhold til kapasitet og bemanning er dag et vogntog eller en lastebil står stasjonen i Bergen en av de hardest uvirksom ikke bare er bortkastet tid, men belastede i landet. I november 1980 gav også svært kostbart for eieren, førte til at Vegdirektoratet ut en «prognose for alders­ man prioriterte disse kjøretøyene framfor sammensetningen av bilparken i perioden det stadig økende antall bruktbiler, som 1981-85». I følge denne hadde Bergen i burde ha vært innkalt oftere. Til slutt var 1980 ca. 32.800 brukte kjøretøy å kontrol- imidlertid en så stor del av bruktbilparken lere. Bare i Oslo regnet man med flere, ca. «glemt», at noe måtte gjøres. 49.800, mens f.eks. Trondheim ville ha ca. 25.500 og Stavanger ca. 24.700 brukte Bruktbilkontroll kjøretøy å kontrollere. For sammenliknin­ � Biltilsynet tok opp problemene i sam- gens skyld: Oslo har fem kontrolløp for

35 Haglesundet bru tek form

biletet av Haglesundet bru er teke i �e�ongdekket har teke Dette 0 til, og brua er begynt slutten av august. Arbeidet med å leggje a ta sin endelege utsJanad. Brua skal etter planen opnast i mai 1982, etter nær tre års byggjetid. Då vil både Holsnøy og Flatøy personbiler og et eget kontrolløp for store vere landfaste. kjøretøyer, og dessuten atskillig flere ansatte til å ta seg av kjøretøykontrollene Ut på hausten 1982 skal vegvesenet ta til enn Bergen. med ny veg frå Mjåveit på Halsnøy til forresten Ved stasjonen i Bergen er man Krossnessundet bru, slik at det blir fullgod som ikke så sikre på at dette er problemer veg tram til Knarvik. I Norsk Vegplan er det er så enestående for Bergen. Stortings­ gjort framlegg om at ferjesambandet melding nr. 80 foreslår som nevnt at man Salhus-Frekhaug skal leggjast ned når undersøker mulighetene for å gjennomføre bru- og vegsambandet er fullført frå en ordning i tråd med det man nå har innført Frnkhaug til Knarvik. Det er då meininga at her. Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe trafikken over fJorden skal leggjast til og som har hatt i oppdrag å utrede sambandet Steinestø - Knarvik. Det er sett eventuelt komme med forslag til slike ord� ned eit utval som skal greie ut saka om er 1 ninger. Et forslag fra denne gruppen nedlegging av sambandet Salhus _ at disse dager ute til høring, og det viser Frekhaug og elles vurdere korleis trafikken området, land og sjø Bergen ikke har vært alene om probleme­ i på , skal avviklast i mulige ne, og heller ikke om å tenke ut framtida. som måter å løse dem på. Det samarbeidet n her, I samband med neste revisjon biltilsynet i Bergen har med bilbransje av Norsk disse Vegplan skal det vurderast om har likevel gjort det mulig å sette prosjektet andre med flytebru over Salhusfjo tankene ut i livet litt tidligere enn rden skal setiast I gang. Dersom em g steder. år inn f or a byggje brua, kan ho tidlegas t vere ferd·IQ I Gudrun Caspersen 1990-92.

36 Biltilsynet: Aud Bjørgaas ny leder for kontorseksjonen Håper å bidra til å styrke kontakten mellom vegkontoret og biltilsynet

Aud Bjørgaas møter med erfaring fra sekretariatet, trafikkavdeling og innkjøps­ kontor i vegvesenet - og er stadig modig når det gjelder nye oppgaver. Aud Bjørgaas - Hvordan er førsteinntrykket av biltil­ synet, Aud Bjørgaas? synets innkjøp er så små at det er lite å - Inntrykket bekrefter det jeg egentlig hente for avdelingen isolert sett, og at vi visste om biltilsynet fra før-nemlig at det er derfor vil ha fordel av å knytte oss til de et travelt service-organ med en mengde avtaler som vegkontoret inngår. publikumshenvendelser daglig. Ellers må - Du har i din tid i vegvesenet vært med på jeg si at jeg synes personalet gjør en god å bygge opp 2 avdelinger -trafikkavdelingen innsats i forhold til arbeidssituasjonen, og og innkjøps- og lagerordningen - har dette som medarbeidere betraktet er det hygge­ erfaringsgrunnlaget betydning for det lige og greie mennesker som arbeider her. arbeidet du nå har i biltilsynet? Jeg føler også at jeg er blitt godt mottatt. - Ja, jeg må si at arbeidet i de to - Så mange tilsatte på kontoret betyr avdelingene og arbeidet i sekretariatet har ganske mye personaladministrasjon å gitt meg en god oversikt over vegvesenets h3nskes med - har du noen oppfatning av virksomhet og jeg regner med at denne hvordan personaladministrasjonen bør gri­ erfaringen vil komme til god nytte i det pes an for kontorpersonalet i biltilsynet? arbeidet jeg nå står foran. - Det er vanskelig å svare på et slikt -Hvordan ser du på forholdet biltilsynet/ spørsmål med få ord. Jeg vil derfor ta vegkontor? utgangspunkt i den personalpolitikk som er - Jeg håper jo at slektskapsbåndene skissert i «Grunnlag og hovedmål». Jeg ser mellom biltilsyn og vegkontor skal styrkes det som min oppgave å ivareta de retnings­ og at min erfaring fra vegvesenet kan være linjer som er gitt der og sørge for at de et bidrag til å få gjennomført den kommer til utførelse så langt mitt ansvars­ prosessen. område rekker. -Og du er modig på nye oppgaver? -Du kommer med erfaring fra innkjøps­ - Vel, om motet er så stort, vet jeg nå seksjonen - vil det bli nye rutinter for ikke. Men jeg har alltid sett på nye innkjøp til biltilsynet nå -fru Bjørgaas? oppgaver som en utfordring og en person­ - Ja -jeg håper for så vidt det. Biltilsynet lig utvikling. På den måten blir også er en avdeling under vegkontoret, og vi må arbeidsdagen rikere og mer interessant. være underlagt de samme retningslinjer i Jeg er klar over at jeg nå står foran en innkjøpssammenheng. Vi skal jo rekke ut krevende oppgave, men jeg har tro på at vi med de midler vi har til rådighet og da kan som arbeider i biltilsynet kan samarbeide det ofte være bedre å være stor kunde hos om oppgavene, og da går jeg ut fra at få leverandører enn liten kunde hos spørsmålet om mot har mindre betydning. mange. Med dette mener jeg å si at biltil- C.Jacobsen

37 Biltilsynet: Gunnar Brodahl leder for kjøretøyseksjonen Ser fram til igjen å komme under ett tak med resten av biltilsynet Gunnar Brodahl Gunnar Brodahl er 46 år og har vært tilsatt - ialt har 110 verkstedsfolk vært med på . som bilsakkyndig (senere avd.ing.) fra vare kveldskurs som holdes i forbindelse juni 1961. Han har arbeidet vekselvis på med at verkstedene nå kan godkjenne trafikk- og kjøretøyseksjonen, men har de reparasjoner/mangler som vi har påpekt siste 4 årene vært fast engasjert ved kjøre­ og gi attestasjon på kontrollseddelen. tøykontrollen/ulykkesetterforskningen og Lys framtid har ledet avdelingen på Minde. - Har det gått tilbake med kjøretøykon­ - Hvordan føles det å få det fulle ansvar for trollen, Gunnar Brodahl? en så viktig seksjon? - Både ja og nei. Man kan si at fordi vi - Interessant. Mye å gjøre og følge med i. klarer å ekspedere nyregistreringene for­ Men det er en tilfredsstillelse at arbeidet synes å gå g holdsvis omgående, har vi ikke kapasitet til . . reit unna, uten for lang eksped sJo. st1d. å innkalle eldre kjøretøyer i større utstrek­ } � Oppgaven min blir lettere fordi var naværende ning. Vi har rukket å kontrollere kjøretøyer _ stasjonssjef tråkket opp stien da han som transporterer brannfarlige varer (tank­ var seksjonsleder. En del nye oppgaver får vi biler), men da vi måtte avgi Sætervik til etter hvert- dem skal vi nok løse på beste måte stasjonen på Stord, ble det nødvendig a når de melder seg. - Tvungen pnontenng. sette en mann fra var seksjon inn i bruks­ av trafikkseksjo­ nen har vært en hem kontrollen. sko for kjøretøy­ seksjonen? Brukskontroll - Ja, men situasjonen synes nå å lysne - Det har vært satset litt pa brukskontroll? idet vi har utlyst en stilling som kjøretø . y� - Brukskontrollen har vist sin berettigel- kontrollør og en stilling som inspektør. Vi se og har derfor fått en del nytt utstyr som: ser derfor framtiden lyst i møte. N bil, nye vekter, mikrofilm-apparater osv. Pa - ybygget i Fyllingsdalen er begynt å brukskontrollen her ved stasjonen har vi en reise seg - hvordan ser kjøretøyseksjonen mann fast og han far etter tur en av de på nybygget? andre med seg for en uke av gangen. Dette - Vi ser fram til igjen å være samlet under er en fast ordning. ett tak og til å få plass nok til å øke effektivi­ - Hva med bilverkstedene? teten og kontrollhyppigheten. - Kjøretøyseksjonen skal godkjenne og - Noen spesielle ønsker for framtiden? j kontrollere bilverkstedene. Vi har ca. 190 - Vi har en fin g eng i arbeid på verksteder i distriktet og bruker ca. et halvt seksjonen og vi håpe; at dette gode sam­ arsverk til denne delen av vår virksomhet. arbeidsforholdet rna la fortsette. Vi t1ar og holdt en del kurs for verkstedene C.Jacobsen

38 ...... Biltilsynet på plass på Stord

I førre nummeret av Veg i Vest presenterte tenester som biltilsynet til vanleg utfører. vi dei fire som skulle til Stord i samband Framleis må likevel kontroll av kjøretøy gå med opninga av ny biltilsynsstasjon der. føre seg i Bergen eller i Haugesund, av di Frå 1. september kom stasjonen i gang biltilsynet førebels berre har tomt, men offisielt, og vi bringer her eit bilete av fire ikkje pengar til å byggje ny kontrollhall i stolte biltilsynfolk framføre den nye stasjo­ Leirvik. nen. Frå venstre ser vi Rolf Johanson, Aud Biltilsynet reknar med at den nye Marit Agasøster, stasjonssjef Bjørn Tore stasjonen vil vera til stor lette for publikum, Sætervik og Mette Hansen. og ikkje minst for lensmannskontora, som Den nye stasjonen skal dekkje kommu­ tidleg are har hatt jobben med å ordne med nane Stord, Fitjar, Bømlo, Austevoll, førarkort til publikum i desse områda. Tysnes og Kvinnherad med tenester som Pågangen har vore stor, og det same har utferding av førarkort, registrering av bilar, sjølvsagt behovet for ein stasjon her i utlån av prøvekjennemerke og andre distriktet vore .

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

39 (Bergens Tidende fredag20. oktober 1939:) Imorgen åpner Norges dyreste vei fra Stamnes til Eidsland Den har kostet 1,220,000 kroner eller 116 kroner pr. meter.

Fjorten hundre meter tunnel på vel ti kilometer og Europas lengste veitunnel. En festdag for Eksingedalen og distrikteneomkring.

Indre nordhordlandskes «Hamre» har det har også hendt at det helt har måttet forlatt Motjorden og stevner utover den ?Pgi et hvert forsøk på å forsere sig blanke flaten der høstens fargeprakt denne innover. Og under slike omstendigheter er klare dagen ikke trer mindre tydelig frem det ekspedisjonen at av rutebåten her inne nede i dypet enn den gjør det opefter liene bli forlagt til iskanten ute i fjorden, mens på begge sidene av fjorden. bønder og handelsmenn kjører fra og til Vi ekspederer Gammersvik på Osterøya land. Så fremt da isen lar sig kjøre. Frykter og setter kursen mot Eidsfjorden, hvis en for menis, er det vanlig at en kan se folk med munning så vidt lar sig skjelne nede i øst. en stang prøve sig frem utover fjorden En stund efter runder vi neset og øiner før hest og slede får følge efter. Eidsland inn i bunnen av fjorden. Det er ikke et drag i luften utenom det skipets fart Nu blir det vei. Det lar en fornemme. Og likevel, foran oss er _ er slike erindringer som får de gode eksingedøler det grangivelig som om en lett krusning har " til å se med særlig vennlige ø1ne pa brutt det blanke speilet og lagt en grålig _ den grå, brutte stripen som skjærer sig tone over det hele. Det er et synsbedrag, inn I fJellet langs det østre landet innover mot Eidsland. og ikke lenge efter har vi forklaringen: Det Det er veiparsellen Stamnes - Eidsland er isen som alt har tatt til a legge sig på som danner et ledd av den mmende Eidsfjorden. Skjønt vi enda er midt i oktober ko veiforbindelse mellom Dale på og dagen er på sitt høieste. Vossebanen og Eksingedalen. Fra Dale ned til Dalseid Ombord i «Hamre» kan de fortelle at isen fører det en eldre i som er under enkelte ar kan legge sig alt i november ve omlegning. På parse!len maned og bli liggende helt frem til påske­ Dalseid - Straume er det mindre arbeids­ lag i sving ved Dalseid. Parselle tider. Den isen vi møter idag blir vel neppe . n Straume mnes er ferd1gbyg liggende for vinteren, men ikke desto _ Sta get, den er 4 lang og har mindre er den halve tommen tykk og sprer kilometer kostet o mkring kroner. Det gjens sin klingre musikk over fjorden der den 400,000 tår fremdeles en sarbeid på knuses foran baugen pa «Hamre». Vårt del grusning denne parsellen skip har nok måttet ta en dyst som men ellers vil den bli åpnet for almindelig mmende medfører adskillig større pakjenning enn trafikk førstko lørdag samtidig den 11 og en halv den muntre lek innover fjorden idag. Men med kilometer lange

40 -

Bildet er tatt ved Høgabergtunnelen mot Stamnes og viser lønnsutbetaling på anlegget. Fra venstre oppsynsmann H. Nonaas, regnskapsfører Brørvik, vegarbeider Addisnes (?), de to neste har vi ikke navnet på, videre handelsmann Flatekvat, neste er ukjent, og de tre siste er Arne Berga, Alfred Flatås og Olav Stien. Vi er interesserte i navnene på de ukjente personene på bildet, dersom noen kan hjelpe oss med det.

parsellen Stamnes - Eidsland. Fra Eids­ inn til Dalseid der Vossetoget stopper. Og land er det vei omkring 40 kilometer op på få timer kan en fra øverste Eksingedalen gjennem Eksingedalen. nå helt fram til Bergen. En vil forstå hvad dette betyr når en hører at Eidsland Et vanskelig veianlegg. vinteren gjennem ikke har stortmer enn et Stamnes - Eidsland danner et av de par-tre ukentlige dampskipsanløp og det vanskeligste og mest interessante vei­ attpå til, som det var, med ekspedering av anlegg i vårt land, og når særlig eksinge­ rutebåten ved iskanten. dølene hilser denne nye veiforbindelse med den største tilfredshet er det selvsagt Allerede til velsignelse. fordi at billedet av rutebåten som vinters Alt nu har den nye veiforbindelsen vist sig å dag ekspederer ved iskanten i Eidsfjorden være til velsignelse. En mann oppe i dalen fra kommende vinter vil tilhøre sagaen. var hårdt angrepet av blindtarmbetendel- Stamneshella ligger nemlig isfritt til vinte­ se, det gjaldt om timer å få ham på ren gjennem, og med en ruteforbindelse hit hospitalet om hans liv skulde reddes. Med ut vil folket i Eidsland og oppe i dalen året bil og motorbåt blev han i største hast ført til rundt ha en regelmessig forbindelse med Dalseid hvor hurtigtoget østfra for anled­ omverdenen. Ikke bare med rutebåt ningen stoppet. Da den syke nådde gjennom Sørfjorden. Med motorbåt fra hospitalet i Bergen var det alt gått hull på � Straume kan en idag på tre kvarters tid ta blindtarmen, men hans liv ble reddet - i

41 vært finne fjellskjæringer som er opp imot 40 aller siste liten. Hans skjebne ville ikke meter høie. Så høit har en vært nødt til å tvilsom uten denne nye veien. sprenge ut bare for å opnå en veibredde av Det har ofte vært sagt at det går sent med visst er 3,5 meter! veibyggingen her på Vestlandet, og flytt det at bevilgningene kunde ha En tur langs veien. uhyre rikeligere. Men når en har for øie det En tur langs den nye veien gir et levende vei­ vanskelige terreng våre ingeniører og inntrykk av de vanskeligheter en har hatt å de arbeidere ofte har å kjempe med og kjempe med under arbeidet. Vi passerer e store summene som går med, kan � Eidsland bro, en hel betongbro som med likevel ikke la være å beundre det som til sine tre spenn har en samlet lengde av tross for alt blir opnådd i et vidstrakt og omkring 70 meter. relativt fattig land som vårt med sine mindre Vi går gjennem de to tunnelene ved enn tre millioner innbyggere. Asen, hvorav den ene gjerne går under navn av Øiri tunnel. De er henholdsvis 109 Norges relativt dyreste vei. og 85 meter lange og gjennem den siste Som nu denne veien Stamnes - E1dsland har en et morsomt billed av Eidsland kirke Norges som med god grunn er blitt kalt midt i tunnelåpningen mot sør. I den relativt dyreste vei. . umiddelbare nærhet lærer en å kjenne Vi nevnte den brutte stripen som skJærer hvad «stempel» er for naget innen vei­ «brud­ sig innover langs fjorden. Disse folkenes terminologi. Det mektige fjell I den nye dene» markerer en rekke tunneler henger truende utover en og danner en med veien. Terrenget er ualmindelig ulendt såkalt «halvtunnel» er støttet av med en ned mot en rekke stupbratte styrtninger kjempesøile av armertbetong. Den er 1 x 2 meter hø1e. fjorden, til sine steder op til 800 _ meter i tverrsnitt, er over 8 meter høi og slike ste­ _ Under sprengningsarbeidet måler 17 kubikkmeter. oss frem der har vi vært nødt til å «bolte» Den neste tunnelen vi kommer inn i, er det har som andre tindebestigere, og den gjennem Høgaberg. Med sine 685 vær, sier sandelig ikke vært lett i all slags meters lengde plus 20 meter halvtunnel, er . «Bergens veiopsynsmann N onaas som den landets lengste veitunnel, om den ikke Flere teder Tidende» møter i Eidsland. � også er den lengste i Europa. Til arbeidet ogsa idag mellem tunnelene kan en derfor på denne tunnelen er medgått sprengstoff for 46,000 kroner! Mørkt er det i den lange tunnelen, lyset siver bare sparsomt inn gjennem de ni gluggene som åpner sig lik kirkevinduer ut mot fjorden. En spør sig selv uvilkårlig om ikke Høgaberg og de andre lengere tunnelene vil bli elektrisk oplyst, men etter det en hører har det visstnok enda lengere utsikter med det. Det finnes ingen offentligkraftstasjon på disse kantene. En del opsittere på Eidsland får lys fra fabrikken på stedet, men oppe i Eksingedalen er det planer om å bygge et bygdekraftverk. Vannkraft er det nok av. og utvilsomt vil det med tiden i form av lys også komme veitunnelene våre til gode. Inntil videre får bilene holde sine egne lys tente l

42 Utenom Eidsland bro må nevnes nok en større bro, den over Hesjedalsfossen. Det er en hvelvbro med 10 meter lysåpning og den virker usedvanlig massiv og sterk. Intet ras, hvor kraftig det enn måtte være, skal få has på den. For å hindre vannspruten over veien har en flyttet Hesjedalsfossens opprinnelige løp. På toppen av fossen, 80 meter over veilegemet, er det sprengt ut en tappekanal som er omkring 40 meter lang og leder vannet bort i et annet juv. Samtidig er det gamle løpet sperret med en dam-mur. Dette reguleringsarbeidet har kostet 11,000 kroner. Ellers er det i veien tre mindre broer med omkring 4 meters lysåpning.

Kostnaden 1,2 millioner kroner. En vil lett forstå at dette veibygget har kostet mange penger. Kostnadene utgjør 1 .220,000 kroner og motsvarer 116 kroner pr. løpende meter vei. Arbeidet blev påbegynt i august 1920 og har siden den gangen vært drevet kontinuerlig praktisk talt hele tiden. Anleggsstyreren, ingeniør Ingolf Glambek, har vært knyttet til anlegget helt siden begynnelsen, og vår Lenger ute passerer vi de to tunnelene cicerone, opsynsmann Nonaas, siden ved Eiketoneset, de er 105 og 60 meter 1926. Han gir arbeiderne på veibygget sin lange, videre den 65 meter lange tunnel største ros for deres dyktighet og djervhet ved Hakketoneset og de to veitunnelene og det mot som ofte trengtes under det ved Skipsrevet som er henholdsvis 16 og farefulle arbeid. De skal ikke glemmes nu 242 meter lange. Nærmere Stamnes da den nye veien blir åpnet for trafikk. passerer vi den siste på denne streknin­ På den 4 kilometer lange strekningen gen, Skyggeberghelleren tunnel som er 83 Stamnes - Straume, hvor arbeidet ikke har meter lang. budt mindre vanskeligheter enn inne i Den samlede lengde av de 9 tunnelene Eidsfjorden, passerer vi Parristunnelen er således over 1400 meter, det vil si de som er 30 meter lang, en 60 meter lang utgjør omkring 13.4 prosent av veilengden tunnel gjennem Vikaberget og en 90 mellem Eidsland og Stamnes som er meters halvtunnel og en 70 meter lang 10,430 meter. heitunnel gjennem Vårneset. Den første parsellen av denne veien, Hvordan er det så med forbindelsen som Stamnes - Hesjedalstø (6454 meter) blev fremdeles mangler mellem Straume og avlevert til fylket i 1931. Resten, Hesjedal­ Dalseid? stø - Eidsland (3976 meter) blir avlevert Over den 80 meter brede Bolstad­ lørdag. Veibredden varierer mellem 3 og straumen må det bygges bro ved Straume. 3,75 meter med møteplasser fra 5 til 5,25 Det foreligger i så henseende to alterna- � meters bredde. tiver, vippebro eller kabelbro som i tilfelle

43 må legges så høit over strømmen at mastefartøier kan passere under. Bro­ prosjektet er for øvrig enda ikke tilstrekkelig utredet og beror for tiden hos veidirektøren eller i departementet.

Veiparsellen Dalseid - Straume som er omkring 6 kilometer lang, byr også store vanskeligheter i et uveisomt terreng som likeledes vil kreve flere tunneler for at veien kan bli ført frem. Bedrifts­ Som nevnt ovenfor arbeides det nu på veien nærmere Dalseid, det er for midler helsetjenesten som Bruvik herred forskudterer. Men som rimelig er, kan arbeidet på denne måten - nok en gang bare skride langsomt fremover. Fylkets veikomite og fylkestinget har rådet herre­ det til å søke arbeidsdepartementet om å få Mange henvendelser til AMU-sekreta­ veien opført på jernbanens anleggsbud­ riatet med spørsmål om hvilke retnings­ gett, slik at den kan bli bygget med tilskudd linjer som gjelder for bedriftshelsekon­ av jernbanemidler. Dette rådet tok også troll, gjør at jeg finner det nødvendig å Bruvik til følge i sommer og søkte om å få informere om dette på nytt. veien opført på anleggsbudgettet. I krigs­ tider som disse er det imidlertid uvisst Generelt hvilken skjebne denne søknaden får. Det Innledningsvis skal jeg orientere litt om hvorda knytter sig likevel store forhåpninger til n saken med ansettelse av egen løsningen av dette prosjektet som vil sette bedriftslege for . øyeblikket står. Som g Eksingedalen i direkte forbindelse med tidligere har fortalt J i bedriftsavisen ' fikk VI� I . U I'i BO • Vossebanen. J 19 palegg fra Arbeidstilsynet o • etablere bed�iftshelsetjenes te i tråd ;e� forskriftene til Arbeidsmiljølovens § 30. Arbeidstilsynet har X X X utarbeidet tidsplan for etablering av bedriftshelset . • i·eneste · F ørste fa e I denne planen gar ut på at bygg og an� eggsvirksomheter Når fylkesmannen i Hordaland og de øvrige skal ha etablert be­ driftshelsetJeneste innen innbudne lørdag kommer til Straume, vil utgan gen av flaggene hilse dem velkommen og salutt­ 1981. Med bedrift_shelsetjen skuddene vil smelle mellem fjellveggene. este menes, etter d e nye farsk ri ftene en helsetjene Det samme vil gjenta sig andre steder st e som Iegge r v e kt pa.• a forebygge innover langs fjorden. Ved Eidsland bro, helseska de r. Bedriftshelsepersonalets hvor en æresport tenkes reist, vil den nye hovedopP gave b1·1r de rf or heretter ·ikke helsek veien bli høitidelig åpnet, og senere blir det ontroll av de en festlig tilstelning på gården Eikemo, et ansatte. "Som en følge_ av det styl

44 oppfylle kravene til de nye forskriftene, må denne ordningen. Vi har idag en del privat­ vi ha lege og sykepleier på heltid. praktiserende leger som har foretatt helse­ Samtidig som vi søkte Sosialdeparte­ kontroll. Imidlertid trodde vi at vi skulle få mentet om tillatelse til å opprette stillinger, vår egen lege fra 1982. Dette har vi gjort søkte vi Vegdirektoratet om tildeling av disse legene oppmerksom på. Hvorvidt stillinger for bedriftslege og bedriftssyke­ disse vil fortsette i 1982 har vi enda ikke pleier. Vegdirektoratet har avsatt 2 stillin­ oversikt over. Vi håper at de kan hjelpe oss ger innenfor stillingsrammen for 1982 for også i 1982. Spesielt gjelder dette legene bedriftshelsepersonell. Børve og Schwarze på Hop. Disse har vært I august i år fikk vi Sosialdepartementets til stor hjelp i 2 utvalg, attføringsutvalget og tillatelse til å etablere egen bedriftshelse­ AKAN-utvalget. Her er vi kommet godt i tjeneste med egen lege på heltid. Veg­ gang, og spesielt i attføringsutvalget er vi direktoratet ble kontaktet med spørsmål avhengige av medisinsk ekspertise. om å få lyse ledig stillingen som bedrifts­ lege og bedriftssykepleier. Nå skulle vi Attføringsarbeidet endelig få etablert en tilfredsstillende Attføringsutvalget ble opprettet for ca. 6 bedriftshelsetjeneste - trodde vi. måneder siden. Dette har vist seg å være et Vegdirektoratet kontaktet Samferdsels­ svært viktig utvalg. Vi har opprettet avtale departementet som igjen kontaktet Finans­ med Fylkesarbeidskontoret om bedrifts­ departementet for å få utlyse stillingene. intern attføring. Arbeidskontorets attførings­ Svaret var NEI. Ingen stillinger for bedrifts­ avdeling stiler midler og ekspertise til lege ved Hordaland vegvesen i 1981 og rådighet. Vegvesenet forplikter seg til å heller ikke i 1982, muligens i 1983. arbeide aktivt for å skaffe arbeidsplasser Her har vi et tydelig eksempel på for yrkeshemmede. Videre er vi forpliktet til BYRÅKRATI. Stortinget vedtar loven, å registrere personer som har problemer i Kommunal- og Arbeidsdepartementet ved sitt arbeid. En måte å registrere om noen Direktoratet for Arbeidstilsynet gir forskrif­ har problemer, er å se på sykefraværet. Vi ter og pålegg om å etablere tjenesten, utarbeider derfor nå månedlig sykefra­ Samferdselsdepartementet ved Vegdirek­ værsstatistikk. Jeg vil i den forbindelse få toratet skaffer stillingen, mens Finans­ understreke at denne statistikken bare er departementet, som skulle ha skaffet tilgjengelig for AMU-sekretariatet, enkelte penger, sier nei. Litt av en prosess. Slik er på personalseksjonen og attføringsutval­ situasjonen. get. Alle som har tilgang til denne statistikken har taushetsplikt. Hva nå? Som jeg tidligere har orientert om, innkaller De av dere som har noe mer sykefravær vi bare ansatte over 45 år til årlig helse­ enn vanlig, er blitt innkalt til bedriftslegen. kontroll. I tillegg kaller vi inn alle nytilsatte Som sekretær for attføringsutvalget får jeg og de som har spesielt belastende arbeid. opplysninger fra legen dersom det er Alle andre innkalles kun hvert 3 år. I den behov for attføring, omskolering eller det er � utstrekning vi har leger, må vi fortsette med forhold på arbeidsplassen som er årsak til

45 Dei fyrste planane for Salhusvegen vart 1970. Samstundes vart det utarbeidd utarbeidd som reguleringsplanar av tid­ reguleringsplanar for ein del av denne legare Åsane kommune i 1963-67. Kom­ parsellen ved Nordgard. Det var regule­ ringsve munen såg då på Salhusvegen som ein senet i Åsane og vegvesenet som viktig hovudveg for distrik1et. Det vart difor samarbeidde om desse planane. Anlegget utarbeidd reguleringsplan for heile om­ kom raskt i gang ved Ranten, og alt i 1971 var parsellen rådet frå Salhuskrysset på Nyborg til Ranten - Nygård ferdig. Først i 1977 Nygård ved Salhus. Desse planane vart vart anleggsarbeidet leke opp att på ikkje godtekne av Vegdirektoratet. parsellen Nordgard - Ranten. I Vegkontoret kom så med detaljplan for 1977 låg så hovudplanen for heile parsellen Nordgard - Ranten - Nygård i Salhusvegen mellom Salhuskrysset og Nordgard, ca. 4,5 km, føre. Dette året låg det også føre planar for brusamband over sykefraværet. I løpet av den korte tiden vi Salhusfjorden. I fall hengjebrualternativet har arbeidet med dette, har vi omplassert vart vald, ville Salhusvegen naturleg bli eit og sendt til omskolering 9 mann. viktig ledd i hovudvegsambandet mellom Det er svært viktig at dere gir legen alle Bergen og Sogn. Dessutan korn Norsk opplysninger om årsaken til sykefraværet. Vegplan i ny utgåve i 1977, med positive tal Det er forståelig at mange kanskje er for den framtidige Salhusvegen. Ein kunne til å gi opplysninger og kanskje er etter denne skeptiske _ rekne med at heile Salhus­ for at opplysningene skal bh m1sbruk1. vegen ville vera redde fullgodt utbygd innan 1985. Imidlertid er det vår oppgave å hjelpe dem som har problemer, slik at de kan få et Salhusvegen som lokalveg I dag har arbeid som er tilpasset deres funksjons­ situasjonen snudd seg for Salhus­ vegen. Løyvingane evne. som vart lovde til nyanlegget for I mange tilfeller går det lang tid før vi får perioden 1978-81 er reduserte til om registrert om noen har problemer. Det ville lag det halve av kva NVP derfor være en fordel for dere selv om dere av 1977 la opp til. Det kan vera fleire grunna tar kontakt med meg dersom dere har r til dette. Store nedskjeringar på problemer. Problemene kan være av vegbudsjettet har skapt trongare kår for anleggsdri fysisk. psykisk eller sosial art. Psykiske fta kringom i alle fylke. Dette likevel ikkje problemer kan f.eks. ofte føre til økt er einaste grunnen til at er problem med alkohol, noe som på len�re Salhusvegen komen i bakevja. Mellom det sikt kan føre til enda mer alvorlige anna må merkast at Bergen bystyre ikkje det rett å problemer, både i familielivet og på finn prioritere ein ny Salhusveg fram til 1985. Bys arbeidsplassen. Derfor, har noen proble tyret rår heller :, til opprusting av eksisteran mer som de føler gjør det vanskelig a de veg og vil at eventuelle overskotsmidla fungere tilfredsstillende på arbeidsplas­ r må bli over­ sen, så ta kontakt. førde til innfartsåra frå nord.

46 Samferdsledepartementet seier dess­ knyta saman med Steinestøvegen, vil då utan i Norsk Vegplan av 1981 at ferje­ med tida bli hovudveg gjennom nordre sambandet Salhus- Frekhaug bør leggjast Åsane. Salhusvegen er såleis ute av biletet ned. Ferjetrafikken over Salhusfjorden skal i dette hovudvegprosjektet. konsentrerast over Steinestø - Knarviknår Endeleg bør vel også Bergen kommune Haglesundet bru står ferdig og det er bygd si utsegn til hovudplanen for Salhusvegen i ny veg fram til Frekhaug. 1977 takast med i vektskåla når det gjeld Vidare har Stortinget vald flytebru­ framtida for Salhusvegen. Kommunen alternativet som framtidig brusamband peikar på den nye fylkesvegen som no er over Salhusfjorden. Ein ny veg frå brua, under anlegg mellom Morvik og Hauke-

OSTERØY

ASKØY

47 dalen og meiner at denne vegen vil bli den ------mest naturlege vegen å velje for folk i --- Toppe/Mjølkeråen-området som skal til Åsane og Bergen sentrum. Samla sett vil altså Salhusvegen no Svart på kvitt berre få funksjon som lokalveg i nordre bydel. Kvite kantstriper er ikkje så lette å sjå på lyst vegdekke. For å få betre kontrast Utbetringsplan mellom - utbyggingstakt merkinga og fargen på vegdekket har På vegbudsjettet for 1981 er det løyvd 3 ein gjort visse forsøk med svart maling' mill. kroner. Dette er førebels det einaste Biletet viser ein _ bit av N. 13 Voss- Vik. De� sikre ein kan rekne med. I Norsk Vegplan svarte stripa er malt først, og dei kvite felta av 1981 er det ført opp 7,8 mill. kroner i e: lagt oppå ett rpå. � Dette fungerer fint, får perioden 1982-85 og 9,6 mill. kroner i v1 vite, særleg I mørkret. Denne 0 merkinga 1986-89. Det er førebels usikkert kor mykje er prøvd ogsa andre stader i år. av desse midlane som kan bli løyvd til (Foto: T. Haugen) Salhusvegen i komande år. Som kjend har dei store nedskjeringane i vegbudsjettet dei siste åra ført til hard «kniving» om vegmidlane. Planavdelinga arbeider for tida med ein utbetringsplan for Salhusvegen. Det er tidlegare utarbeid detaljplan på grunnlag av hovudplanen frå 1977. Utbetrings­ planen ligg stort sett innanfor arealet til detaljplanen, med unnatak av ein mindre vegstubb gjennom Mjølkeråen. Med dei løyvingane vi kan vente å få komande år, reknar vi med at Sørgards­ parsellen vil bli fullført i fullgod standard fram til Matrebutikken i Mjølkeråen. Opp­ legget vidare går ut på å utbetra vegen gjennom Mjølkeråen og Støbotnkrysset fram til Bogetveitvegen, med to køyrebaner og eit enkelt gangvegopplegg. På resten av Salhusvegen reknar vi med å utføre berre mindre utbetringar på dei mest kritiske plassane. Når ein kan vente å få Salhusvegen fullt utbygd til riksvegstandard, slik som føresett i hovud- og detaljplanen, er uvisst. Meir på det visse er det at midlane som er ført opp i Norsk vegplan for periodane fram til 1990 minst må doblast om Salhusvegen skal bli skikkelig utbygd. Men kva vil styresmak­ tene gi av løyvingar, tru?

M F ollevåg

48 L_ Vegvesenet på utstilling

Vi er blitt flinkare til å vise oss ute blant folk. direkte kontakt ute blant publikum. Det har Etter sommaren har vi vare med på litt å seie at dei får sjå dei som planleggjer Salhusdagane, med presentasjon av nord­ og byggjer vegane, om det ikkje er for å gå re innfartsåre og annan vegbygging i inn på vidløftige diskusjonar, så berre for å Åsane. Vidare blei vi inviterte av Vest­ prate laust og fast omkring emnet. Og at landsbanken til å vere med på Knarvik­ det framleis er behov for å informere om messa, der vi presenterte prosjektet nordre innfartsåre skulle det vel ikkje vere Salhus - Flatøy bruer, sjølvsagt med tvil om, her er framleis mykje vankunne og hovudvekt på Haglesundet bru, som skal feilinformasjon ute og går, det har vi fått opnast til våren. oppleve nå etter sommaren. I september har vi og stilt ut nordre innfartsåre for dei som med tida skal bruke På biletet ser vi eit utsnitt av utstillinga i vegen, nemleg i biblioteket i Åsane senter. Salhus, som fekk ein ganske profesjonell Både her og i Salhus har det synt seg at folk utsjånad. Willy Karlsen på planavdelinga er er svært interesserte i å få vite meir om «altmoglegmannen» som kan dette med korleis vegen skal byggjast ut, når, osb. Frå korleis ein skal utforme og montere ei byrjinga av oktober vil utstillinga av nordre utstilling og har hatt ansvaret for dette. innfartsåre bli å finne i utstillingslokala til Opplegget for øvrig står informasjons­ Vestlandsbanken i Bergen. Vi har fått konsulenten for, i samarbeid med dei som røynsle for at det er mykje å hente ved slik er ansvarlege for planane, sjølvsagt.

Sindre Lillebø (t.v.) og Knut Lerøy var blant dei som tok jobben med a' re ttleie · og forklare publikum i Salhus om nordre innfartsåre.

49 HANDBALL: Damelaget i Stavanger kan tenkje seg Hordavegs damehandballag var i helga 19. denne oppgåva, så tek dei i - 20. september i Stavanger for åta del i mot med opne arm ar. For øvrig tok damene e1n svært Rogaland Bedriftsidrettskrets sitt 35 års god plassering i 3. div. i fjor så god at dei jubileum, som m.a. vart feira med ei stor var svært nær opprykk til 2_ div Berre e1n liten handballturnering. I alt 29 damelag og heile skilnad i talet på rna"j 56 herrelag var med, blant dei altså avgjorde utfallet. damelaget frå Hordaveg. Handballseriene Jentene frå Hordaland spilte to kampar held fram heile vinte­ laurdag og ein sundag. Om resultatet er det ren, og fram mot sommaren. Laga h plass til fleire, om å seie at det kunne ha vore verre, men det _ nokon er interesserte � V1 treng litt meir kunne nok ha vore betre og! Første konkurranse om plassa�e dersom v1 skal hevde kampen tapte dei 7-2 for Gann, Sandnes, . oss i konkurran sen seier Hordavegs medan dei vann andre kampen med 7-1 formann A sa 1 ' ug Amunds en. Ho strekar over Akseltrykk. Siste kampen tapte dei elles under at Og sa ektefeller o.l. til dei igjen, 2-5 for Haugesund sjukehus. Det var . . tilsette kan vere med dersom d e1 1"kk J e elles Gann som vann finalen med 8-3 over har bedriftsidrettslag der ' dei jobbar. Haukeland sjukehus (som spelar i 1. div. i Bergen). Damelaget var elles med og kasta glans «Hallingskastet» over innviingsfesten som Rogaland Veg­ Handballturneringa «Hallingkastet» 0 som vert arrangert pa kontor hadde for dei nye lokala dei har fått Gol kvart år, går i år av stabelen 16. og 17. på toppen av hotel Atlantic Royal i . " oktober · Hard aveg s tI 11 er d er med Stavanger. - Kanskje det var det som bade dame- og herrel ag, saman me d Iag f"ra s . gjorde at ikkje kampane gjekk betre? å a seie alle vegko n1 or, frå nord til sør. Seriekampar - handball Hallingka feirer stet i år 10-års jubileum Herrelaget har teke fatt på ein ny sesong i og deltakarane ventar seg sjølvsagt ritt 1. divisjon, der dei så vidt klarte å hal de seg ekstra i samband med ' • dette arrangemen- gjennom fjorårssesongen. Laget trenar i Resultata fra turnering te!. a tek vi med i Slåtthaughallen kvar torsdag frå kl. 16-17, neste nummer. og trenar er som før Carl H. Fredriksen. Damelaget tok til med første kampen i Aslaug Amundsen bed oss elles ta med veke 39, i 3. divisjon som i fjor. I alt er dei 13 at det er fritt for supportarar å vere med på stykker som trener i idrettshallen i Fyllings­ turen, sjølv om det kanskje er noko seint å no. Men det kan vere dalen kvar lysdag kl. 15-16. Dessverre er komme fram med _ dei utan trenar for tida, og dersom nokon greitt å merke seg til neste år.

50 I

FOTBALL 5 sigrar, 1 uavgjort og 2 tap er den førebels fasiten for Hordavegs fotballag i bedrifts­ serien 1981, og det er slett ikkje verst. Tre kampar er no spela etter sommar­ ferien: Hordaveg - Beyerlaget 1-1, Fjell­ lærerne - Hordaveg 0-7, Hordaveg - Kreditkassen 2-0. Pr. siste september står tre kampar att, Bruvik - Hordaveg 2. oktober, Hordaveg - Mjellem & Karlsen 19. oktober og Grieg­ sport - Hordaveg 23. oktober. For tida ligg laget på tredje plass og i opprykksposisjon, peikar oppmann for fotballen, Dagfinn Notnæs, på. Dei kam­ pane som står att, vil vera heilt avgjerande for resultatet. Det kan bli alt frå første til fjerde plass, det kjem an på innsatsen, seier han. I neste nummer kjem vi med det endelege resultatet. Laget spelar no i divisjon 4B, for dei som ikkje veit det.

51 MASSEKORSBÅND

PERSONALNVTT

Nye ved vegkontoret: Permisjon/slutta: Rolf Hjøllo, avd.ing. på maskinavdelinga, Avd.ing. Kjell Age Matre er slutta etter eit tok til 3. august. års permisjon. Einar Inge Hessevik, ing., tok til på ved­ likehaldsavdelinga 31. august. Ing. Berge Sørstrønen er slutta etter nær Hildur Helland, kontorassistent, Ølen, eit års permisjon. tok til i januar. Edel-Kari Almenningen, kontorass., Avd.ing. Olav Nordsjø slutta i juli Voss, tok til 1. juli. Rolf Henning Myrmel tok til som opp­ Kjetil Vidar Kittelsen, ing. vikar, slutta i synsmannsassistent ved anleggsavdelin­ juli. ga i juni. Avd.ing. Sigmund Riis slutta 1. oktober. Asmund Johansen er oppsynsmanns­ assistent ved maskinsentralen frå 1. juli. Ing. Inge Mjelde har hatt permisjon i eit år Øystein Hagesæther, oppsynsmanns­ og er no slutta. assistent, vedlikehaldsavdelinga frå feb­ Økonomisk sakshandsamar Bjørnvald ruar (engasjert frå aug. -80). Fjelde slutta 1. oktober. Kjell Eriksen, oppsynsmannsassistent, anleggsavdelinga, frå sept. -81. Oppsynsmann Gunnar Gjellestad har Alv Helge Stavland, oppsynsmanns­ permisjon frå 31. juli. assistent, vikar, anleggsavd., frå septem­ Oppsynsmann Jon Søvik har permisjon ber. frå 31. juli. Konsulent Margrete Axelsen har permi­ Biltilsynet: sjon frå 9. juni for vikariat i Vegdirektoratet. Rolf Gullachsen tok til som kjøretøy­ Juridisk sakshandsamar Sølvi Wold har kontrollør 1. juli. permisjon frå 20. august. Endringar: Herman Lund går over i ny stilling frå 1. Nye oppsynsmenn: Hermann Fosse, Pet­ nov. ter Flage, John Ellingsen og Johs. Helge Nye pensjonistar: Mjeldheim. Ingvald Berland, Hjalmar Johnsen, Torbjørn Oppsynsmann - vikar: Helge Ljones, Lie, Alfred Skålnes, Henrik Flekke, Arnes Erling Lund. Svendsen, Nils Urdal, Asbjørn Aadland. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• NESTE NUMMER av Veg i Vest vert julenummeret, som skal vere å finne i postkassa innan julattan.

Har du stoff, så rna vi ha det innan 1. november.

Adressa er: «Veg i Vest», Hordaland Vegkontor, C. Sundtsgt. 64, 5011 Nordnes.