Innst. 201 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Dokument 8:24 S (2010–2011)

Innstilling fra næringskomiteen om representant- hentet mer enn 90 pst. av bruttoinntekten sin fra jord- forslag fra stortingsrepresentantene Elisabeth bruket. 40 pst. av jordbruksarealet i dag er leid (og Røbekk Nørve, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåt- drevet) av en annen bonde enn den som eier jorda, og ten, Bjørn Lødemel, , Lars rundt 35 000 småbruk med bolig står tomme. Myraune, Gunnar Gundersen og Siri A. Meling Slik boplikten praktiseres, hindrer den en frem- om å forbedre bøndenes driftsmuligheter og tidsrettet utvikling av jord- og skogbruk i Norge. styrke den private eiendomsretten herunder gjen- Situasjonen i landbruket er at mange eiendommer har nom fjerning av særreguleringer på landbruksei- passive eiere i form av familiesameier og uskiftede endommer dødsbo, fordi jordloven og konsesjonsloven forhin- drer en smidig og næringsorientert omsetning. Inn- grepet i den private sfære er ment å tjene det formål Til Stortinget å oppnå fast bosetting i hele landet. Det er de senere år utført undersøkelser som tyder på at boplikten nettopp ikke bidrar til å sikre bosettingen i hele lan- Sammendrag det. Forslagsstillerne mener at et slikt stort inngrep i eiendomsretten, som ikke beviselig fyller sitt formål 186 774 norske eiendommer var registrert som om bosetting i hele landet, umiddelbart bør opphe- landbrukseiendommer hos Statistisk sentralbyrå i ves. 2009. Av disse var 149 403 under 100 dekar. Konsesjonsloven § 9 er en bestemmelse om sær- Det er 128 698 konsesjonspliktige landbruksei- lige forhold vedrørende priskontroll for landbruksei- endommer (ikke medregnet andre 0-grense eiendom- endommer. Forslagsstillerne mener disse særreglene mer) i Norge. Av disse er 5 783 bebygde skogeien- har bidratt til at investerings- og risikoevnen i land- dommer uten jordbruksareal og 78 992 er uten egen bruksnæringen er betydelig redusert. Fast eiendom er drift. 18,9 pst. av de konsesjonspliktige eiendom- ofte nordmenns største formuesgode. At mange nord- mene er uten bosetting. Forslagsstillerne mener dette menn sparer gjennom fast eiendom, bidrar til å gjøre viser at den norske landbrukspolitikken ikke har det ekstra urimelig at offentlige reguleringer hindrer holdt tritt med utviklingen, og at det er et stort behov bønder i å få glede av markedsverdien på sine eien- for en politikk som tar både bønder og øvrige eiere av dommer. En slik forskjellsbehandling bør ikke få registrerte landbrukseiendommer på alvor. fortsette. I likhet med det som gjelder for boplikten, Boplikt, prisregulering og et særskilt delingsfor- mener forslagsstillerne at det ikke er dokumentert at bud i jordlova innskrenker eiendomsretten til bønder prisregulering på landbrukseiendom har noen posi- og eiere av landbrukseiendom kraftig. Særregulerin- tive virkninger når det gjelder distriktsmessig boset- gene har som formål å tjene samfunnsinteresser som ting eller utvikling i landbruket. landbruksnæringen og bosettingen i hele landet. For- Lov om jord (jordlova) av 1995 har en egen slagsstillerne mener derimot at regelverket ikke tje- bestemmelse om deling av landbrukseiendom. Siden ner sitt formål, og at norsk landbruk er inne i det som delingsforbudet i jordlova ble innført, har utviklingen omtales som en skjebnetime. Det er under 50 000 i landbruket vært voldsom. Mange bygder opplever bønder, og av disse var det bare 15 pst. som i 2007 fraflytting og at færre av innbyggerne har sine inntek- 2 Innst. 201 S – 2010–2011 ter fra landbruket. Til grunn for en regel om delings- den private eiendomsretten. I tillegg ber de regjerin- forbudet ligger en forutsetning om at det er samfun- gen fremme sak for Stortinget om å oppheve boplik- net som er nærmest til å ta stilling til hva som er den ten og prisreguleringen av landbrukseiendom, om å samfunnsmessig mest tjenlige bruken av en eiendom. oppheve form- og innholdskravene knyttet til avtale Dette er en premiss forslagsstillerne ikke er enige i. om jordleie, samt dagens delingsforbud i jordlova. Plan- og bygningsloven har et eget delingsfor- Regjeringen bes i denne forbindelse redegjøre for de bud, og forslagsstillerne vil understreke at en opphe- samlede samfunnsmessige aspektene ved alle særre- ving av jordlovas delingsforbud ikke vil åpne for en guleringene på landbrukseiendommer som både har fri oppdeling av alt areal som er regulert til LNF og ikke har drift og bosetting. (landbruks-, natur- og friluftsformål). Forslagsstil- lerne mener at dersom jordlovas delingsforbud opp- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- rettholdes, må dets innhold endres slik at loven ikke mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at står i veien for endringer som vil være viktige både begrunnelsen for reglene om boplikt er knyttet til for eier og landets bønder. bosettingshensynet og hensynet til en helhetlig res- I 2009 ble jordlova § 8 om driveplikt endret. I sursforvaltning og kulturlandskapet. Dette mener ettertid er det reist kritikk av ordningen. Forslagsstil- f l e r t a l l e t er viktige samfunnshensyn. Stortinget lerne mener det er viktig at også nyere regelverksend- behandlet reglene om boplikt senest i fjor. Det ble ringer ses i lys av de erfaringer og utfordringer som lagt til grunn av et flertall at det er viktig at boset- har vist seg. tingshensynet ivaretas på en best mulig måte. F l e r - Følgende forslag fremmes i dokumentet: t a l l e t vil understreke at dette innebærer at arealres- sursene disponeres lokalt, og nyttes og utvikles til «Stortinget ber regjeringen forbedre bøndenes lokalsamfunnets beste. I lovendringen ble det lempet driftsmuligheter og styrke den private eiendomsret- på reglene slik at boplikten bare skal gjelde for land- ten, og regjeringen bes fremme sak for Stortinget om brukseiendommer med mer enn 25 dekar fulldyrka å oppheve boplikten og prisreguleringen av land- eller overflatedyrka jord, eller 500 dekar produktiv brukseiendom, om å oppheve form- og innholdskra- skog. En annen lemping var at plikten bare skal vene knyttet til avtale om jordleie, samt dagens delingsforbud i jordlova. Regjeringen bes i denne gjelde for eiendommer som er bebygd og enten er forbindelse redegjøre for de samlede samfunnsmes- eller har vært benyttet til helårsbolig. sige aspektene ved alle særreguleringene på land- F l e r t a l l e t viser til at priskontrollen ved erverv brukseiendommer som både har og ikke har drift og av landbrukseiendom skal ivareta hensynet til å for- bosetting.» beholde landbrukseiendommer for aktive yrkesut- øvere, sikre rekruttering til næringen og å gi yrkesut- øverne økonomisk og sosialt tilfredsstillende for- Komiteens merknader hold. Prisnivået på landbrukseiendommer må da ikke ligge høyere enn at en med normal god utnyttelse av Komiteen, medlemmene fra Arbei- eiendommens driftsgrunnlag kan oppnå et tilfreds- derpartiet, Else-May Botten, Lillian stillende økonomisk resultat. Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen , fra Frem- E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene skrittspartiet, , fra Fremskrittspartiet, mener at en av de viktigste Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, globale utfordringene er å produsere mat på en klima- fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra vennlig og bærekraftig måte. I et langsiktig og soli- Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Hol- darisk perspektiv blir det derfor stadig viktigere å ha melid, fra Senterpartiet, Irene Lange gode virkemidler som kan bidra til produksjon av Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, mat. R i g m o r A n d e r s e n E i d e , viser til representant- forslag fra stortingsrepresentantene Elisabeth Driveplikten i jordlova må ses i et slikt perspek- Røbekk Nørve, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten, tiv, og må etter k o m i t e e n s f l e r t a l l s , alle unntatt Bjørn Lødemel, Svein Harberg, , Gun- medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, syn nar Gundersen og Siri A. Meling om å forbedre bøn- ligge fast. Driveplikten kan oppfylles ved bortleie i denes driftsmuligheter og styrke den private eien- minst 10 år om gangen. Vilkåret om at avtalen må domsretten herunder gjennom fjerning av vare i 10 år tar utgangspunkt i at den som leier skal få særreguleringer på landbrukseiendommer. K o m i - en viss stabilitet i driften med tanke på investeringer t e e n viser videre til at forslagsstillerne ber regjerin- i bygninger og annet samtidig som eierens disposi- gen forbedre bøndenes driftsmuligheter og styrke sjoner ikke blir bundet opp i for lang tid. Innst. 201 S – 2010–2011 3

F l e r t a l l e t støtter ikke forslaget i Dokument Fjerning av driveplikten gir etter disse med- 8:24 S (2010–2011). l e m m e r s mening, eiendomshaver mulighet til å leie ut eller selge eiendommen eller legge jorden Komiteens medlemmer fra Frem- brakk. Sistnevnte alternativ kan skyldes at jorden s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at intensjonen vurderes å være uproduktiv og at det dermed vil være bak reglene om boplikt er knyttet til bosettingshensy- urimelig å kreve at eiendomshaver skal holde den i net og hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og hevd. kulturlandskapet. Oppheving av delingsforbudet vil etter d i s s e Ved lov 19. juni 2009 nr. 98 om endring av lov m e d l e m m e r s mening gi eiendomshaver blant om odelsretten og åsetesretten, lov om konsesjon ved annet mulighet til for det første å bo på eiendommen erverv av fast eiendom mv. og lov om jord mv. ble det men leie ut eller selge jorden. For det annet gis eien- lempet på reglene slik at boplikten bare skal gjelde domshaver mulighet til å leie ut både bygninger og for landbrukseiendommer med mer enn 25 dekar jorden samlet eller hver for seg. For det tredje gis fulldyrka eller overflatedyrka jord, eller 500 dekar eiendomshaver mulighet til å selge bygninger og jor- produktiv skog. En annen lemping var at plikten bare den samlet eller hver for seg. skal gjelde for eiendommer som er bebygd og enten Disse medlemmer ser problematikken med er eller har vært benyttet til helårsbolig. økende nedbygging av matjord i distriktene. D i s s e Disse medlemmer viser til at prinsipielle m e d l e m m e r mener dette er en direkte konsekvens sider ved boplikten ved flere anledninger er blitt av den feilslåtte landbrukspolitikken til regjeringen prøvd administrativt og rettslig i Norge. D i s s e Stoltenberg. m e d l e m m e r er av den formening at denne utfor- Disse medlemmer fremmer følgende for- dringen på bopliktens rettmessighet ikke vil avta med slag: årene. Disse medlemmer er av den formening at «Stortinget ber regjeringen forbedre bøndenes boplikten kan få den konsekvens at den kan føre til at driftsmuligheter og styrke den private eiendomsret- enkeltmenneskets rettigheter, så som retten til å ten, og regjeringen bes fremme sak for Stortinget om bevege seg fritt og velge tilholdssted fritt innenfor en å oppheve boplikten og prisreguleringen av land- stats grense, og retten til å eie eiendom uten å frykte brukseiendom, om å oppheve form- og innholdskra- at denne kan bli vilkårlig fratatt en, blir krenket. vene knyttet til avtale om jordleie, samt dagens Disse rettighetene er beskrevet i artikkel 13 og 17 i delingsforbud i jordlova. Regjeringen bes i denne FNs menneskerettighetserklæring. forbindelse redegjøre for de samlede samfunnsmes- Selv om driveplikten kan oppfylles ved bortleie i sige aspektene ved alle særreguleringene på land- minst 10 år om gangen, mener d i s s e m e d l e m m e r brukseiendommer som både har og ikke har drift og at det er jordeiers universelle rett selv å ha faktisk og bosetting.» juridisk rådighet over sin egen eiendom og forvalte den på en måte vedkommende selv finner hensikts- Disse medlemmer er dypt bekymret over messig, enten ved egen drift, salg eller bortleie. effekten de mange særreguleringene, som priskon- Disse medlemmer viser til at det er viktig å trollen, har for norsk landbruk og den norske bondens legge til rette for gode økonomiske rammevilkår for driftsmuligheter. Disse medlemmer er skuffet næringsaktører, nåværende samt fremtidige, innen over at Stoltenbergs regjering ikke tar konsekvensen landbruksnæringen for å kunne drive landbruk, her- av de uheldige utviklingstrekk vi ser i landbruket. under jordbruk og skogbruk, på heltid. Disse medlemmer viser til at 186 774 nor- Disse medlemmer mener at et dynamisk ske eiendommer var registrert som landbrukseien- offentlig regelverk er viktig for å gi eiendomshaver dommer hos Statistisk sentralbyrå i 2009. Av disse av landbrukseiendom valgmuligheter til å forvalte var 149 403 under 100 dekar. Konsesjon er ikke nød- sin eiendom både faktisk og rettslig på en måte de vendig ved erverv av bebygd eiendom, ikke over 100 selv ser som hensiktsmessig. dekar, der fulldyrka og overflatedyrka jord ikke er Fjerning av boplikten vil etter d i s s e m e d l e m - mer enn 25 dekar. Av de 186 774 landbrukseiendom- m e r s mening blant annet være med på å gjøre det mene var det egen jordbruksdrift på 45 872 eiendom- mulig for eier å drive gården selv eller leie ut jorden mer. Over halvparten av landbrukseiendommene har uten å måtte bo på stedet. Denne situasjonen kan mellom 5 og 50 dekar jordbruksareal, og i 2009 var skyldes at vedkommende eiendomshaver har arvet nesten hver tredje av disse eiendommene fraflyttet. gårdsbruket samtidig som vedkommende også er eier Samme år var antallet bønder (jordbruksbedrifter) av bopel eller annen landbrukseiendom i nær tilknyt- nede i 47 900. ning til denne landbrukseiendommen, eller bor langt Det er 128 698 konsesjonspliktige landbruksei- unna. endommer (ikke medregnet andre 0-grense eiendom- 4 Innst. 201 S – 2010–2011 mer) i Norge. Av disse er 5 783 bebygde skogeien- Disse medlemmer registrerer at forventnin- dommer uten jordbruksareal og 78 992 er uten egen gene til den kommende landbruksmeldingen er store. drift. 18,9 pst. av de konsesjonspliktige eiendom- Disse medlemmer forventer at Stoltenberg- mene er uten bosetting. regjeringen tar bøndenes eiendomsrett og kapitalsitu- Boplikt, prisregulering og et særskilt delingsfor- asjon på alvor og at også særreguleringene blir gjen- bud i jordlova innskrenker eiendomsretten til bønder stand for grundig behandling i forbindelse med land- og eiere av landbrukseiendom kraftig. Særregulerin- bruksmeldingen. gene har som formål å tjene samfunnsinteresser som Disse medlemmer vil illustrere problemene landbruksnæringen og bosettingen i hele landet. knyttet til delingsforbudet med en sak fra Bondebla- Disse medlemmer mener derimot at regel- det. En melkebonde og styremedlem i Vestfold Bon- verket ikke tjener sitt formål, og at norsk landbruk er delag uttaler at delingspåbudet ikke passer i Vestfold. inne i det som omtales som en skjebnetime. Det er Det vises til at når gårder selges samlet, med både under 50 000 bønder, og av disse var det bare 15 pst. jord og hus, blir prisene så høye at bønder ikke har som i 2007 hentet mer enn 90 pst. av bruttoinntekten råd til å kjøpe dem. sin fra jordbruket. Flertallet har annet arbeid og dri- ver jordbruk «på si»; de har altså såkalte kombina- Forslag fra mindretall sjonsbruk. 40 pst. av jordbruksarealet i dag er leid (og drevet) av en annen bonde enn den som eier jorda, og Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre: rundt 35 000 småbruk med bolig står tomme. Forslag 1 På denne bakgrunn mener disse medlemmer Stortinget ber regjeringen forbedre bøndenes at det er gode holdepunkter for at særreguleringene driftsmuligheter og styrke den private eiendomsret- virker mot sin hensikt. Dokumentasjon for at de vir- ten, og regjeringen bes fremme sak for Stortinget om ker etter sin hensikt, foreligger derimot ikke. å oppheve boplikten og prisreguleringen av land- Disse medlemmer mener det er svært para- brukseiendom, om å oppheve form- og innholdskra- doksalt at Stoltenberg-regjeringen, som i den offent- vene knyttet til avtale om jordleie, samt dagens lige debatt er kraftfulle tilhengere av de strenge regu- delingsforbud i jordlova. Regjeringen bes i denne leringene, i sitt svar til Stortinget av 19. november forbindelse redegjøre for de samlede samfunnsmes- 2010 i stor utstrekning legger vekt på de lempinger sige aspektene ved alle særreguleringene på land- som er gjort i regelverket. brukseiendommer som både har og ikke har drift og Landbruks- og matminister viser bosetting. til at det i lovendringen i 2009 ble lempet på reglene slik at boplikten bare skal gjelde for landbrukseien- dommer med mer enn 25 dekar fulldyrka eller overfla- Komiteens tilråding tedyrka jord, eller 500 dekar produktiv skog og at plik- Komiteens tilråding fremmes av komiteens med- ten bare skal gjelde for eiendommer som er bebygd og lemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, enten er eller har vært benyttet til helårsbolig. Det Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. vises videre til at prisrundskrivet er endret, slik at min- dre, bebygde eiendommer er unnlatt fra priskontroll og K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser at priskontroll kan unnlates dersom kjøpesummen til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre ikke overstiger 1 500 000 kroner. Det vises også til at følgende statsråden i sitt brev til kommunene i juni 2010 la opp til en viss oppmyking av praktiseringen av delingsbe- vedtak: stemmelsen bl.a. med sikte på å ivareta hensynet til Dokument 8:24 S (2010–2011) – representant- bedre samsvar mellom eiendoms- og bruksstrukturen, forslag fra stortingsrepresentantene Elisabeth Rø- og for å ivareta bosettingshensynet. bekk Nørve, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten, Disse medlemmer mener disse lempingene Bjørn Lødemel, Svein Harberg, Lars Myraune, Gun- trygt kan omtales som for lite, for sent. Stoltenberg- nar Gundersen og Siri A. Meling om å forbedre bøn- regjeringens ideologiske motstand mot nødvendige denes driftsmuligheter og styrke den private eien- lempinger av særreguleringene er til skade for norsk domsretten herunder gjennom fjerning av særregule- landbruk, norske bønder og bygder. ringer på landbrukseiendommer – bifalles ikke.

Oslo, i næringskomiteen, den 8. februar 2011

Terje Aasland leder ordfører Innst. 201 S – 2010–2011 5

Vedlegg

Brev fra Landbruks- og matdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 19. november 2010

Dokument 8:24 S (2010-2011) Representantfor- bosettingshensynet ivaretas på en best mulig måte. slag fra stortingsrepresentantene Elisabeth Dette innebærer at arealressursene disponeres lokalt, Røbekk Nørve, Frank Bakke-Jensen m.fl. om å og nyttes og utvikles til lokalsamfunnets beste. I lov- forbedre bøndenes driftsmuligheter og styrke den endringen ble det lempet på reglene slik at boplikten private eiendomsretten herunder gjennom fjer- bare skal gjelde for landbrukseiendommer med mer ning av særreguleringer på landbrukseiendom- enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord, eller mer 500 dekar produktiv skog. En annen lemping var at Jeg viser til oversendelse fra Stortingets nærings- plikten bare skal gjelde for eiendommer som er komite datert 11. november 2010 der komiteen ber bebygd og enten er eller har vært benyttet til helårs- om Landbruks- og matdepartementets vurderinger av bolig. Reglene om oppfølging og sanksjon av plikten ovennevnte representantforslag. ble imidlertid strammet noe opp. Jeg har fulgt opp Representantene foreslår at bestemmelsene om lovendringen i rundskriv M-2/2009 som gir retnings- boplikt og priskontroll i konsesjonsloven blir opphe- linjer for kommunenes oppfølging av konsesjon og vet. Det er i den forbindelse uttalt at det ikke kan boplikt. Rundskrivet følger vedlagt. bevises at boplikt eller priskontroll fyller sine formål. Priskontrollen ved erverv av landbrukseiendom Representantene foreslår også at delingsforbudet i følger av konsesjonsloven § 9. Ved avgjørelser av jordloven oppheves, og at de lovbestemte vilkårene søknader om konsesjon for erverv av eiendom som for å oppfylle driveplikten ved bortleie blir fjernet. skal nyttes til landbruksformål, skal det bl.a. legges Det er i den forbindelse uttalt at gjeldende delingsfor- vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en sam- bud har ført til en uheldig utvikling i eier- og bruks- funnsmessig forsvarlig prisutvikling. Med en sam- strukturen, og at delingsforbudet i plan- og bygnings- funnsmessig forsvarlig pris forstås en pris som loven burde være tilstrekkelig i dag. I tilknytning til bidrar til å realisere målene i landbrukspolitikken. forslaget om driveplikt er det uttalt at vilkåret om Dette gjelder mål som å forbeholde landbrukseien- avtaler på 10 år er uheldige for næringsutøvere som dommer for aktive yrkesutøvere, sikre rekruttering til produserer grønnsaker med vekstskifte. næringen og å gi yrkesutøverne økonomisk og sosialt Det ble gjort omfattende endringer i eien- tilfredsstillende forhold. Prisnivået på landbruksei- domslovgivningen i landbruket i 2009. Jeg vil peke endommer må da ikke ligge høyere enn at en med på at det tar tid å få erfaringer som forteller om even- normal god utnyttelse av eiendommens driftsgrunn- tuelle virkninger av de nye reglene. Mitt utgangs- lag kan oppnå en tilfredsstillende økonomisk avkast- punkt er at lovgivningen nå gir et godt utgangspunkt ning. Etter min mening er de samfunnsmessige for en landbrukspolitikk der det legges vekt på mer målene som priskontrollen er satt for å ivareta viktige aktivitet i bygdene og å utnytte de ressursene som også i dag. Jeg har, som oppfølging av lovarbeidet i finnes der. Når forslagsstillerne foreslår å ta bort 2009 lagt opp til endringer i prisrundskrivet slik at lover og regler og å avregulere ytterligere, innebærer mindre, bebygde eiendommer er unnlatt fra priskon- dette å erstatte felleskapsløsninger med individets troll. Arealgrensen for dette følger grensene for frihet til selv å bestemme. Etter mitt syn er valgfrihet boplikt, som er beskrevet ovenfor. I tillegg har jeg og individets frihet til å bestemme et verdifullt lagt opp til at priskontroll kan unnlates dersom kjøpe- utgangspunkt. Det er likevel ikke nok. Samfunnshen- summen ikke overstiger kr 1.500.000,-. Dette er nær- syn er viktig når det skal tas stilling til hvordan eien- mere omtalt i rundskriv M-1/2010 som følger ved- domsressursene i dette landet skal utnyttes. Dette er lagt. hensyn som en ikke kan forvente at eierne tar selv. Formålet med delingsforbudet i jordloven er å Gjeldende eiendomslovgivning gjør det mulig å ivareta ressursgrunnlaget på den enkelte eiendom- foreta avveininger der både eierens interesser og men. Det kan gis dispensasjon fra forbudet. Det leg- samfunnshensyn har en sentral plass. ges vekt på en praktisering av dispensasjonsadgan- Begrunnelsene for reglene om boplikt er knyttet gen som tar hensyn til regionale forskjeller, og som til bosettingshensynet og hensynet til en helhetlig legger til rette både for rasjonelle enheter og for ressursforvaltning og kulturlandskapet. Dette er vik- bosetting. I praksis gis det mange dispensasjoner. tige samfunnshensyn. Stortinget behandlet reglene Forslag om opphevelse av forbudet ble behandlet og om boplikt senest i fjor. Det ble lagt til grunn av et avvist av et flertall i Stortinget senest i 2007. Jeg viser flertall (Innst. O. nr. 90 (2008-2009) at det er viktig at i den forbindelse til Næringskomiteens begrunnelse i 6 Innst. 201 S – 2010–2011

Innst. O. nr. 4 (2006-2007) som lyder slik: ”Lovgiv- på jorda. OECD har vist at dersom det skal være ningen må legge til rette for at enkeltbrukene kan mulig å fø en voksende befolkning må jordbrukspro- utvikle seg innenfor en ramme hvor gårdens samlede duksjonen økes med 50% innen 2030. En av de vik- ressurser kan utnyttes som en helhet. En oppheving tigste globale utfordringene er følgelig å produsere av delingsforbudet vil kunne bidra til å svekke mat på en klimavennlig og bærekraftig måte. I et næringsgrunnlaget og redusere mulighetene for ny langsiktig og solidarisk perspektiv blir det dermed næringsutvikling. Utvikling og vekst i landbruksom- stadig viktigere å ha gode virkemidler som kan bidra rådene krever langsiktig tenking i forhold til hvordan til produksjon av mat. Driveplikten i jordloven må ressursene bør disponeres på den enkelte eiendom, ses i et slikt perspektiv, og må ligge fast. Driveplikten og hvordan rammevilkårene utformes. Opphevelse kan oppfylles ved bortleie i minst 10 år om gangen. av delingsforbudet kan være et enkelt og fristende til- Vilkåret om at avtalen må vare i 10 år tar utgangs- tak på kort sikt, men på lengre sikt vil en slik endring punkt i at den som leier skal få en viss stabilitet i drif- kunne få store konsekvenser for hvordan de samlede ten med tanke på investeringer i bygninger og annet ressursene på landbrukseiendommen kan forvaltes samtidig som eierens disposisjoner ikke blir bundet og utvikles.” opp i for lang tid. I mitt brev til kommunene i juni i år er det lagt Jeg vil samtidig understreke at det er en kontinu- opp til en viss oppmyking av praktiseringen av erlig prosess å sikre at lovverket er tilpasset vår tids delingsbestemmelsen bl.a. med sikte på å ivareta utfordringer. Som representanten kjenner til, arbeider hensynet til bedre samsvar mellom eiendoms- og jeg med en ny stortingsmelding om landbruks- og bruksstrukturen, og for å ivareta bosettingshensynet. matpolitikken. Denne planlegges framlagt for Stor- Brevet følger som vedlegg. tinget våren 2011. Selv om det ble tatt mange og rik- Utfordringene knyttet til matsikkerhet og klima tige skritt i lovendringene i 2009, er også eiendoms- krever felles innsats verden over. Matsikkerheten – politikken et tema som det vil være aktuelt å berøre. tilgangen på nok og trygg mat – er truet på verdens- Sentrale spørsmål i eiendomspolitikken kan da settes basis. Innen 2050 vil det være 9 milliarder mennesker inn i en bredere landbrukspolitisk sammenheng. www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen