Innst. 4 L (2017–2018)

Innstilling fra finanskomiteen om skatter, avgifter og toll 2018 – lovsaker

Prop. 1 LS (2017–2018)

Innhold

Side 1. Innledning...... 1

2. Lovoversikt...... 1

3. Oppjusteringsfaktoren for utbytte ...... 1

4. Verdsettelsesrabatt i formuesskatten...... 2

5. Personskatt for øvrig...... 3 5.1 Minstefradragets prosentsats ...... 3 5.2 Reisefradragets bunnbeløp...... 3 5.3 Fradrag for merkostnader til kost og losji ...... 3 5.4 Skatteklasse 2...... 4 5.5 Opsjoner i arbeidsforhold for små, nyetablerte selskap...... 5 5.6 Avvikling av skattefritaket for korttidsutleie av egen bolig...... 6 5.7 Endret beskatning av fondskonto ...... 7 5.8 Endring i overgangsregelen for aksjesparekonto...... 8

6. Næringsbeskatning...... 8 6.1 Avskrivningssats for elvarebiler ...... 8 6.2 Gevinst ved vern etter markaloven...... 8 6.3 Friinntekten i særskatten for petroleumsvirksomhet ...... 9 6.4 Rentebegrensningsreglene – finansforetak mv...... 9

7. Eiendomsskatt ...... 9 7.1 Eiendomsskatt på verk og bruk ...... 9 7.2 Produksjonslinjer mv. i eiendomsskatten på kraftanlegg...... 13 7.3 Redusert eiendomsskattesats ved første gangs utskriving og senere økninger ...... 14

8. Merverdiavgift ...... 15 8.1 Redningsfartøy...... 15 8.2 Virksomhet – skogbruk ...... 15

9. Andre lovsaker...... 15 9.1 Tapsfradrag når utbytte er skattefritt etter skatteavtale...... 15 9.2 Konsernbidragsreglene – utenlandsk selskap med tidligere underskudd fra Norge...... 16 9.3 Gebyr for uforsikrede motorvogner mv...... 16 9.4 Skattefavorisert individuell sparing til pensjon – enkelte presiseringer ...... 16 9.5 Oppgaver fra Arbeids- og velferdsetaten til Skatteetaten – lovendringer ...... 17 9.6 Opplysningsplikten for enkelte næringsinntekter mv. i a-ordningen...... 18 9.7 Opphevelse av adgangen til å sende a-melding på papir ...... 18 9.8 Politiattest ved tilsettinger i Tolletaten...... 18 9.9 Opplysningsplikten om utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere ...... 19 9.10 Oppretting og presisering av lovtekst mv...... 19 9.10.1 Skatteloven ...... 19 9.10.2 Skattebetalingsloven § 5-11 ...... 19 9.10.3 Merverdiavgiftsloven § 6-7 første ledd ...... 20

10. Andre forslag og merknader...... 20 10.1 Gaver til frivillige organisasjoner...... 20 10.2 Hyretillegg for sjøfolk...... 20 Side 10.3 Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner...... 21 10.4 Pleiepenger ...... 21 10.5 Aksjer i egen bedrift ...... 21 10.6 Fradrag for fagforeningskontingent...... 21

11. Forslag fra mindretall...... 21

12. Komiteens tilråding ...... 22

VEDLEGG Brev fra Finansdepartementet v/finansminister til Stortingets presidentskap v/ekspedisjonskontoret, datert 3. november 2017...... 34 Innst. 4 L

(2017–2018) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Prop. 1 LS (2017–2018)

Innstilling fra finanskomiteen om skatter, avgifter Ko m i t e e n viser for øvrig til merknadene neden- og toll 2018 – lovsaker for i denne innstillingen i tillegg til merknader inntatt i Innst. 3 S (2017–2018) og Innst. 2 S (2017–2018).

Til Stortinget 2. Lovoversikt Sammendrag 1. Innledning Regjeringen har i Prop. 1 LS (2017–2018) foreslått Komiteen, medlemmene fra Arbeider- lovendringer i bilansvarslova, eigedomsskattelova, pe- partiet, Fredric Holen Bjørdal, Trond troleumsskatteloven, skatteloven, lov om endringer i bi- Giske, Ingrid Heggø, og dragsinnkrevingsloven m.m. (overføring av innkre- Åsunn Lyngedal, fra Høyre, Elin Rodum vingsoppgaver fra Arbeids- og velferdsetaten til Skattee- Agdestein, , lederen Nikolai taten), skattebetalingsloven, tolloven, merverdiav- Astrup, og Vetle Wang giftsloven, midlertidig lov om tillegg til merverdiav- Soleim, fra Fremskrittspartiet, Sivert giftsloven, a-opplysningsloven, skatteforvaltningsloven Bjørnstad, Knut Magne Flølo og Helge og lov om endringer i lov 20. desember 2016 nr. 111 om André Njåstad, fra Senterpartiet, Sigbjørn endring i skatteloven. Gjelsvik og , fra Komiteens merknader Sosialistisk Venstreparti, , fra Venstre, , fra Kris- Ko m i t e e n viser til merknader videre i denne inn- telig Folkeparti, , fra stillingen knyttet til de ulike lovforslagene som blir be- Miljøpartiet De Grønne, Per Espen handlet i det følgende, og presiserer at det kun er forslag Stoknes, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til lovendringer som blir behandlet i denne innstillin- til at lovsaker fremmet i Prop. 1 LS (2017–2018) blir gen. Øvrige forslag og omtalesaker i proposisjonen be- behandlet i denne innstillingen. handles i Innst. 3 S (2017–2018). Ko m i t e e n presiserer at sammendragene i det føl- gende er begrenset til kortere oppsummeringer fra pro- 3. Oppjusteringsfaktoren for utbytte posisjonen. For utfyllende saksomtaler se Prop. 1 LS (2017–2018) – i det følgende omtalt som «proposisjo- Sammendrag nen». Lavere skatt på alminnelig inntekt vil gjøre det mer Ko m i t e e n viser til brev fra finansministeren av lønnsomt for eiere som arbeider i eget selskap å ta ut 3. november 2017 om korrigering av feil/unøyaktighe- faktisk arbeidsinntekt som aksjeutbytte (inntektsskif- ter i proposisjonen. Brevet følger som vedlegg til denne ting). Det skyldes at reduksjonen i satsen på alminnelig innstillingen. inntekt både reduserer skatt på selskapsoverskudd og 2 Innst. 4 L – 2017–2018 skatt på utbytte fra overskudd etter skatt. For å redusere partementet foreslår at denne rabatten økes til 20 pst. i motivet til slik inntektsskifting har Stortingets flertall 2018. vedtatt at skatten på utbytte mv. økes slik at den samle- Aksjer, egenkapitalbevis, aksjeandelen i andeler i de marginalskatten på utbytte mv. (inklusive selskaps- verdipapirfond, andeler i selskap med deltakerfastset- skatt) skal være om lag uendret. I tråd med dette foreslår telse samt driftsmidler omfattes av verdsettelsesrabat- regjeringen at den samlede marginalskatten på utbytte ten. mv. opprettholdes ved at oppjusteringsfaktoren for ut- For å motvirke at verdsettelsesrabatten utnyttes til å bytte mv. økes fra 1,24 til 1,33 i 2018. skape netto gjeldsfradrag, reduseres verdsettelsen av Departementet viser til forslag til endringer i skatte- gjeld tilordnet aksjer og driftsmidler ytterligere, fra 90 loven §§ 10-11 første ledd annet punktum, 10-21 fjerde pst. av full verdi i 2017 til 80 pst. i 2018. Den tilordnede ledd tredje punktum og syvende ledd tredje punktum, gjelden utgjør en andel av samlet gjeld som er lik ande- 10-31 første ledd fjerde punktum og annet ledd annet len som de rabatterte eiendelenes brutto formuesverdi punktum, 10-42 tredje ledd bokstav b, 10-44 første ledd før verdsettelsesrabatt utgjør av skattyters samlede tredje punktum, 10-65 annet ledd tredje punktum, 10- bruttoformue. 67 annet ledd, 16-21 første ledd siste punktum og 17-1 Næringseiendom er et driftsmiddel og omfattes sjette ledd, samt skattebetalingsloven § 11-5. derfor av rabatten for aksjer og driftsmidler. For å unngå Lovendringene i skatteloven foreslås å tre i kraft at næringseiendom eid gjennom selskap får rabatt i straks med virkning fra og med inntektsåret 2018, mens både formuesverdien av selve eiendommen og i aksje- endringen i skattebetalingsloven foreslås å tre i kraft verdien, avvikles verdsettelsesrabatten for slik eiendom 1. januar 2018. med virkning fra 2018. Verdsettelsesrabatten for sekun- Komiteens merknader dærboliger og næringseiendom direkte eid av formues- skattepliktige opprettholdes på hhv. 10 pst. og 20 pst. Ko m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 4-12 fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, slut- med tilhørende overgangsregel, §§ 4-13, 4-17, 4-19 og 4- ter seg til regjeringens forslag. 40. Departementet foreslår at noen av forslagene trer i Komiteens medlemmer fra Senterparti- kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2017 e t viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor og noen med virkning straks fra og med inntektsåret oppjusteringsfaktoren for utbytte økes til 1,41. 2018.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Ven- Komiteens merknader streparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene statsbudsjett hvor det foreslås å øke oppjusteringsfak- fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet toren for utbytte til 1,5. De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at flere Komiteens medlemmer fra Senterparti- og bedre fellesskapsløsninger krever sterkere finansier- e t viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor ing i form av økte skatteinntekter. D e t t e m e d l e m vi- rabatten for driftsmidler i formuesskatten økes til 30 ser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det er pst. samtidig som all gjeld i formuesskatten verdsettes foreslått en rekke endringer i skattesystemet for å gi til 100 pst. sammenlignet med regjeringens forslag. rom for tiltak som styrker velferden, reduserer arbeids- D i ss e m e d l e m m e r viser videre til at satsen i formu- ledigheten og bekjemper ulikhet. Et av disse forslagene esskatten i Senterpartiets alternative statsbudsjett økes er å øke skatt på utbytte, ved å sette oppjusteringsfakto- til 1 pst. og bunnfradraget økes til 1,6 mill. kroner. D i s - ren til 2,30, framfor regjeringens foreslåtte faktor på se medlemmer viser ellers til egne merknader i 1,30. D e t t e m e d l e m viser til at en slik skatteøkning Innst. 3 S (2017–2018). gir 6 990 mill. kroner i økte inntekter til fellesskapet. Komiteens medlem fra Sosialistisk Ven- s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternati- 4. Verdsettelsesrabatt i formuesskatten ve statsbudsjett, hvor det foreslås å gå imot forslaget om Sammendrag å øke verdsettingsrabatten på aksjer. Forslaget om økt Som en del av enigheten om skattereform ba et fler- aksjerabatt vil innebære et stort skattekutt til dem med tall på Stortinget regjeringen om å innføre en verdsettel- de høyeste formuene, siden grunnlaget for beregning av sesrabatt i formuesskatten på 20 pst. for aksjer og drifts- formuesskatten blir mindre. Dette medlem viser vi- midler samt tilhørende gjeld innen 2018. I 2017 ble det dere til forslaget om å følge opp Scheel-utvalgets forslag innført en rabatt for aksjer og driftsmidler på 10 pst. De- om å doble verdsettingen av fritidseiendom i påvente Innst. 4 L – 2017–2018 3 av bedre verdsettingsregler. D e t t e m e d l e m viser vi- for ramme 21 Skatter, avgifter og toll enn det Venstre fo- dere til egne merknader i Innst. 3 S (2017–2018). reslo i Innst. 2 S (2017–2018), fremmer d e t t e m e d - l e m ingen avvikende forslag i denne innstilling. Komiteens medlem fra Miljøpartiet De G r ø n n e viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative 5.2 Reisefradragets bunnbeløp statsbudsjett, der det foreslås å fjerne verdsettelsesra- Sammendrag batten på aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld i for- Bunnbeløpet i reisefradraget foreslås økt med an- muesskatten. D e t t e m e d l e m viser til at aksjer og slått prisvekst fra 22 000 kroner til 22 350 kroner, jf. for- driftsmidler i realiteten utgjør mesteparten av de verdi- slag til endring av skatteloven § 6-44 første og annet ene som omfattes av formuesskatt. Å innføre en skatte- ledd. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med rabatt blir derfor en upresis og generell skattelette til virkning fra og med inntektsåret 2018. grupper med stor formue. Dette medlem mener en økning i bunnfradraget er et mer målrettet grep for å be- Komiteens merknader grense de negative utslagene av formuesskatten. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter seg til regje- Komiteens medlem fra Rødt viser til at re- ringens forslag. gjeringen Solberg har redusert formuesskatten med rundt 6 200 mill. kroner, inkludert budsjettforslaget for Komiteens medlemmer fra Arbeider- 2018. Budsjettforslaget for 2018 innebærer skatteletter p a r t i e t viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for eiere av aksjer og driftsmidler. D e t t e m e d l e m vi- og egne merknader i Innst. 3 S (2017–2018), hvor det fo- ser til Rødts alternative statsbudsjett hvor det er fore- reslås å gjeninnføre pendlerfradraget etter 2015-regler. slått å fjerne hele verdsettingsrabatten på aksjer og driftsmidler, samt på sekundærboliger, for å sikre et mer Komiteens medlemmer fra Senterparti- reelt skattegrunnlag. D e t t e m e d l e m viser til at Rødt e t viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor prinsipielt mener at akkumulert formue bør beskattes reisefradragets bunnbeløp reduseres til 15 000 kroner. høyere enn i dag, og vil følge opp dette konkret i forbin- D i ss e m e d l e m m e r viser videre til at Senterpartiet delse med neste års statsbudsjett. øker satsen i reisefradraget til 1,60 kroner/km for alle reiser. D i ss e m e d l e m m e r viser ellers til egne merknader i Innst. 3 S (2017–2018). 5. Personskatt for øvrig 5.1 Minstefradragets prosentsats Komiteens medlem fra Venstre viser til Sammendrag Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor Venstre foreslo at bunnbeløpet i reisefradraget reduseres til Regjeringen foreslår å øke satsen i minstefradraget i 15 000 kroner dersom reise til og fra arbeidssted skjer lønns- og trygdeinntekt fra 44 pst. til 45 pst. Departe- ved bruk av kollektivtransport. mentet viser til endring i skatteloven § 6-32 første ledd Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Frem- bokstav a første punktum. Det foreslås at endringen trer skrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti av i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2018. 22. november 2017, og dermed en annen rammesum Komiteens merknader for ramme 21 Skatter, avgifter og toll enn det Venstre fo- reslo i Innst. 2 S (2017–2018), fremmer d e t t e m e d - Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet l e m ingen avvikende forslag i denne innstilling. fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag. 5.3 Fradrag for merkostnader til kost og losji Komiteens medlem fra Sosialistisk Ven- Sammendrag streparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternati- Skattyter som bor utenfor hjemmet på grunn av sitt ve statsbudsjett, hvor det foreslås å øke satsen i arbeid, kan kreve fradrag for merkostnader til kost og lo- minstefradraget i lønnsinntekt til 48 pst. og i pensjons- sji. Regjeringen foreslår å begrense fradragsmulighetene inntekt til 38 pst. for inntektsåret 2018. på en slik måte at fradragsretten i større grad forbehol- des skattytere med opphold utenfor hjemmet av mer Komiteens medlem fra Venstre viser til midlertidig art i pendlerboliger der det ikke er lagt til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor Venstre rette for å kunne lage mat. foreslo at prosentsatsen i minstefradraget økes til 50 Fradraget for merkostnader til kost og losji fører til pst. mye byråkrati. Det er ingen uavhengig tredjepart som Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Frem- rapporterer fradraget til skattemyndighetene. Skattyter skrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti av fører selv opp fradraget. Det er særlig arbeidskrevende 22. november 2017, og dermed en annen rammesum for skattemyndighetene å innhente dokumentasjon av 4 Innst. 4 L – 2017–2018 bo- og familieforhold, særlig fra andre land. Det anslås F l e r t a l l e t går inn for å oppheve muligheten for at at skatteutgiftene av de samlede fradragene for merkost- arbeidsgiver skattefritt kan dekke kostgodtgjørelse for nader til kost og losji utgjør om lag 1,25 mrd. kroner i skattytere som har mulighet til å kunne oppbevare og 2017. Regjeringens forslag vil gjøre kontrolloppgavene tilberede mat i pendlerboligen, samt at de øvrige satse- mindre byråkratiske og bidra til å finansiere vekstfrem- ne reduseres med 150 kroner. Satsene vil bli fastsatt i mende lettelser i fullføring av skattereformen. Skattedirektoratets regelverk. Fradraget gis til skattytere som har merutgifter ved F l e r t a l l e t viser til at sjåfører som kjører lang- kost og losji på grunn av sitt arbeid. Med kokemulighe- transport i utlandet ikke blir berørt, og er enige om at ter i pendlerboligen vil merutgiftene til kost være be- samme sats skal gjelde også for langtransportsjåfører grenset. Regjeringen foreslår derfor at fradragsretten som kjører innenlands. oppheves for skattytere som har mulighet til å kunne F l e r t a l l e t viser til at Finansdepartementet vil føl- oppbevare og tilberede mat i pendlerboligen. I tillegg ge opp enigheten med nødvendige forskriftsendringer. reduseres de øvrige fradragssatsene for kost med 100 Komiteens medlemmer fra Arbeider- kroner. p a r t i e t viser til egen hovedmerknad om å stramme Det foreslås videre at fradraget tidsbegrenses til 24 inn på arbeidsgivers skattefrie dekning av merutgifter måneder. Regjeringen mener at to år sammenhengende til kost ved å redusere den skattefrie dekningen med arbeidsforhold bør være tilstrekkelig tid til å tilpasse seg 100 kroner. den nye situasjonen. Skattytere som på grunn av arbei- Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets al- det må bytte pendlerbolig, vil kunne starte på en ny 24- ternative budsjett og egne merknader i Innst. 3 S (2017– månedersperiode. Departementet kan gi nærmere reg- 2018), der det foreslås å opprettholde arbeidstakers fra- ler om ny fradragsperiode i forskrift. drag for kost og losji. Forslagene er i tråd med anbefalingene fra Skatteut- valget om bredere skattegrunnlag, og kan bidra til å hol- Komiteens medlemmer fra Senterparti- de de samfunnsøkonomiske kostnadene ved beskat- e t viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, ning nede. hvor Senterpartiet går imot regjeringens forslag om Det foreslås ingen endringer i gjeldende regler om innstramming av pendlerfradraget for kost og losji. at pendlerutgifter som dekkes av arbeidsgiver, er skatte- D i sse m edl emme r viser ellers til egne merknader i frie for arbeidstaker (trygdeavgift, skatt på alminnelig Innst. 3 S (2017–2018). inntekt og trinnskatt) etter satsene for skattefri godtgjø- relse. Komiteens medlem fra Sosialistisk Ven- Det anslås at provenyet vil øke med 750 mill. kroner s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternati- påløpt og 600 mill. kroner bokført i 2018. ve statsbudsjett, hvor det foreslås å beholde gjeldende Det vises til forslag til endring i skatteloven § 5-15 regler for pendlerfradrag og fradrag for kost og losji. annet ledd og § 6-13. Forslagene foreslås å tre i kraft Komiteens medlem fra Miljøpartiet De straks med virkning fra og med inntektsåret 2018. For- G r ø n n e slutter seg til regjeringens forslag. slaget om å tidsbegrense fradrag for kost og losji etter skatteloven § 6-13 første ledd annet punktum vil imid- Komiteens medlem fra Rødt viser til at den lertid ikke få virkning for eksisterende pendlere før tid- foreslåtte endringen i skattefradrag for kost og losji ligst fra 1. januar 2020. medfører en skatteøkning for arbeidsfolk på 600 mill. kroner bokført i 2018. D e t t e m e d l e m mener det ska- Komiteens merknader per økte forskjeller når regjeringen foreslår å øke skatt- Komiteens flertall, medlemmene fra ene for arbeidsfolk samtidig som skattene for Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kris- aksjonærer og selskaper reduseres. D e tt e m e d l e m telig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag mener det er spesielt uheldig å øke skattene for denne med unntak av reduksjonen i de øvrige fradragssatsene gruppen i en periode med høy arbeidsledighet, hvor for kost med 100 kroner og går i tillegg inn for å stramme mange må pendle for å få arbeid. D e t t e m e d l e m vi- inn på arbeidsgivers skattefrie dekning av merutgifter til ser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor regjeringens kost. F l e r t a l l e t viser til budsjettforliket mellom disse endringsforslag er foreslått reversert. fire partiene og enigheten om å redusere fradragssatse- ne med ytterligere 50 kroner per døgn, slik at samlet re- 5.4 Skatteklasse 2 duksjon i fradragssatsene blir 150 kroner, samt enighet- Sammendrag en om å stramme inn på arbeidsgivers skattefrie dek- Regjeringen foreslår å avvikle skatteklasse 2 av hen- ning av merutgifter til kost, slik at de skattefrie satsene syn til likestilling, arbeidsdeltakelse, integrering og be- blir lik satsene for pendlerfradraget. kjempelse av barnefattigdom. Dette innebærer at det Innst. 4 L – 2017–2018 5 høyere personfradraget for ektefeller som skattlegges gjøre det lettere for slike selskap å rekruttere og holde på under ett, bortfaller. dyktige ansatte, og å gjennomføre prosjekter som er for- Personlige skattytere skattlegges som hovedregel i ventet å være lønnsomme. Det kan over tid bidra til økt skatteklasse 1. Ektefeller kan imidlertid skattlegges un- verdiskaping og arbeidsplasser. der ett i skatteklasse 2, dersom dette samlet sett gir lave- Regjeringen foreslår derfor at det innføres en ny re skatt. I skatteklasse 2 er personfradraget høyere enn i ordning for beskatning av opsjoner til ansatte i små klasse 1. Å få skatten fastsatt i skatteklasse 2 er en fordel oppstartsselskap, der beskatningstidspunktet endres dersom den ene ektefellen har for lav inntekt til å få ut- fra innløsningstidspunktet til tidspunktet for realisa- nyttet eget personfradrag. sjon av aksjen. På realisasjonstidspunktet skattlegges Personfradraget i skatteklasse 2 er 78 300 kroner i eventuell gevinst som en kombinasjon mellom 2017 og 53 150 kroner i skatteklasse 1. I 2014 ble person- lønnsinntekt og aksjegevinst, avhengig av hvordan ver- fradraget i klasse 2 halvert. Maksimal skattefordel for et dien på aksjene har utviklet seg. ektepar av å bli skattlagt i skatteklasse 2 er redusert fra Ordningen foreslås begrenset til ansatte i aksjesel- om lag 13 200 kroner i 2013 til om lag 6 000 kroner i skap som er seks år eller yngre, som har ti ansatte eller 2017. Fra 2006 ble klasse 2 fjernet ved beregningen av færre (beregnet ut fra årsverk), og med driftsinntekter og formuesskatten selv om ektepar fortsatt skattlegges balansesum på 16 mill. kroner eller mindre. Opsjonsfor- sammen for formue. delen den enkelte kan oppnå under ordningen, kan Skatteklasse 2 er fra en tid da skattleggingen var maksimalt være 30 000 kroner i løpet av ansettelsesfor- langt mindre individbasert og la større vekt på ekteskap holdet. Ordningen er begrenset til personer som er an- med én forsørger. Ordningen med et høyere personfra- satt 1. januar 2018 eller senere. drag som forbeholdes ektepar, stemmer dårlig med da- Det foreslås videre en begrensning på offentlig eier- gens varierte samlivsformer og innebærer en forskjells- skap i de omfattede selskapene på 24 pst., og en begrens- behandling overfor aleneboende og samboere. ning på den ansattes eierandel i selskapet på 5 pst. Det Deltakelse i arbeidslivet er viktig både for likestillin- stilles også krav til omfanget av den ansattes arbeidstid gen og integreringen, og bidrar til å begrense barnefat- for selskapet. I lys av formålet bak ordningen om å knyt- tigdom. Skatteklasse 2 reduserer insentivene til å arbei- te ansatte til selskapet over tid, stilles det krav om at den de og kan bidra til å holde innvandrerkvinner utenfor ansatte må sitte med opsjonen i minst tre år før innløs- arbeidslivet fordi marginalskatten på arbeid øker for ning. Opsjonen må videre innløses innen ti år fra tilde- den hjemmeværende ektefellen. Av alle bosatte ektepar lingstidspunktet. som ble skattlagt i klasse 2 i 2015, og hvor ingen av ekte- Det foreslås enkelte unntak fra hovedregelen om at fellene var over 62 år, bestod i overkant av 80 pst. av opsjonsfordelen først skal beskattes ved realisasjon. minst én innvandrer. Til sammenligning var andelen 20 Unntakene gjelder tilfeller der den ansatte slutter i sel- pst. i 1993. Mange av innvandrerekteparene som blir skapet, flytter utenlands eller har eid aksjene i mer enn skattlagt i klasse 2, kommer fra EU-land i Øst-Europa. En del av disse har trolig ektefellen i hjemlandet. fem år etter innløsningstidspunktet. Å avvikle skatteklasse 2 vil styrke insentivene til ar- Regjeringen foreslår at ordningen skal gjelde fra og beid, bedre integreringen og likestillingen, redusere med inntektsåret 2018. Ordningen vil imidlertid inne- mulighetene for eksport av velferdsytelser og være et bære statsstøtte og må derfor notifiseres til og godkjen- langsiktig bidrag til jevnere inntektsfordeling. Om lag nes av ESA før den kan iverksettes. 83 500 ektepar vil bli berørt. Regjeringen vil fortløpende vurdere hvordan ord- ningen virker, men tar sikte på å utvide den over tid. Komiteens merknader Departementet anslår på usikkert grunnlag at for- Ko m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag. slaget vil gi et provenytap på 100 mill. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført i 2018. Det langsiktige pro- 5.5 Opsjoner i arbeidsforhold for små, nyetablerte venytapet er mindre, anslagsvis 30 mill. kroner, fordi selskap noe proveny kommer tilbake etter hvert som aksjene Sammendrag blir realisert og eventuell gevinst beskattes. Over tid kan I revidert nasjonalbudsjett for 2017 varslet regjerin- også provenyet øke i den grad ordningen bidrar til at fle- gen at det i statsbudsjettet for 2018 ville bli fremmet for- re lønnsomme prosjekter blir gjennomført. slag til en ny, særskilt beskatningsordning for opsjoner De sentrale bestemmelsene foreslås inntatt i skatte- til ansatte i små, nyetablerte selskap. loven sammen med en hjemmel til departementet til å Formålet med en ny opsjonsbeskatningsordning gi forskrift. De nærmere vilkår for ordningen, herunder for slike selskap er blant annet å avhjelpe eventuelle lik- krav til selskapet og den ansatte mv., er relativt omfatt- viditetsutfordringer knyttet til gjeldende opsjonsskat- ende og tekniske og foreslås derfor tatt inn i forskrift til teregler for både selskapet og dets ansatte. Dette kan skatteloven. 6 Innst. 4 L – 2017–2018

Departementet viser til forslag til skatteloven § 5-14 til å utelukke bedrifter som er i målgruppen. D i ss e nytt fjerde ledd. Departementet foreslår at endringen m e d l e m m e r mener at det er avgjørende nå å komme trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. i gang med en ny ordning, men også å sørge for å forbed- re denne dersom den viser seg ikke å fungere. Komiteens merknader Disse medlemmer fremmer videre følgende Komiteens flertall, medlemmene fra forslag: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kris- t e l i g Fo l k e p a r t i , viser til budsjettforliket mellom «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- disse fire partiene, datert 22. november 2017, og enighe- tinget med ytterligere vurderinger av begrensningene i ten om å øke maksimal opsjonsfordel til 500 000 kro- ordningen for skattlegging av opsjoner i små oppstarts- ner. selskaper, herunder grensen for opsjonsfordel, balan- F l e r t a l l e t fremmer på denne bakgrunn følgende sesum og antall ansatte, med mål om å få på plass en forslag: opsjonsbeskatning som fungerer for oppstartsselskaper og deres ansatte, innenfor rammene av statsstøtteregel- «I verket.» I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: D i s s e m e d l e m m e r viser til Arbeiderpartiets al- ternative budsjett der det legges inn 120 mill. kroner til § 5-14 nytt fjerde ledd skal lyde: en forbedret opsjonsordning. (4) For opsjoner og aksjer i små oppstartsselskap gjel- der følgende unntak fra første til tredje ledd: Komiteens medlemmer fra Sosialistisk a) Fordel inntil 500 000 kroner ved innløsning av rett til Ve n s t r e p a r t i o g Rø d t slutter seg til regjeringens erverv av aksjer i arbeidsforhold i små oppstarts- forslag. elskap skattlegges først ved realisasjon av de aksjene som ble ervervet ved innløsning av denne del av op- Komiteens medlem fra Venstre er svært til- sjonen. freds med at budsjettforliket mellom Høyre, Frem- b) Gevinst ved realisasjon av aksje som nevnt i bokstav skrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti medfører a skattlegges som fordel vunnet ved arbeid inntil et at maksimal opsjonsfordel økes fra 30 000 kroner til beløp som tilsvarer opsjonsfordelen, jf. bokstav c. Ge- 500000 kroner. Dette medlem vil i de framtidige vinst utover opsjonsfordelen skattlegges som gevinst budsjettrundene også vurdere ytterligere forbedringer ved realisasjon av aksje. av ordningen, bl.a. når det gjelder grenser for antall an- satte, årlig omsetning og selskapets alder. c) Beskatning etter dette ledd forutsetter at arbeidsgiver på innløsningstidspunktet beregner en opsjonsfordel. Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Opsjonsfordelen settes til differansen mellom aksjens G r ø n n e viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative omsetningsverdi og innløsningsprisen, fratrukket den budsjett, der det foreslås endringer i aksje- og opsjons- ansattes kostpris for opsjonen. Første ledd bokstav a, beskatningen med sikte på å gjøre det lettere for opp- jf. bokstav c gjelder tilsvarende. startsselskaper å rekruttere og beholde kompetent d) Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomfø- arbeidskraft i konkurranse med etablerte selskaper som ring av bestemmelsene i dette ledd, herunder nærme- ofte tilbyr bedre vilkår. D e t t e m e d l e m ønsker en re vilkår knyttet til selskapet, den ansatte og opsjonen. ordning som tilsvarer den modellen som innføres i Sve- Departementet kan også gi forskrift om at opsjonsfor- rige fra 1. januar 2018. Det innebærer at verdistigning del skal beskattes før aksjene realiseres når det har på aksjer ervervet ved innløsning av opsjoner, skattleg- gått fem år fra innløsningstidspunktet, når arbeids- ges som kapitalinntekt og fritas for inntektsskatt og ar- forholdet opphører, eller når den ansatte flytter ut av beidsgiveravgift. Ordningen skal kun omfatte aksjer i riket. unotert virksomhet. I tillegg begrenses ordningen til II virksomheter under 50 ansatte, med omsetning på un- der 100 mill. kroner og levetid på under 12 år. Totalver- Endringen under I trer i kraft fra den tid Kongen be- dien av opsjoner må ikke overstige 75 mill. kroner eller stemmer.» 3 mill. kroner for hver enkelt ansatt. Komiteens medlemmer fra Arbeider- p a r t i e t vil gjøre det lettere for oppstartsbedrifter å til- 5.6 Avvikling av skattefritaket for korttidsutleie av trekke seg kompetente ansatte gjennom bruk av egen bolig opsjoner. D i s s e m e d l e m m e r viser til at flere av be- Sammendrag grensningene i regjeringens forslag, blant annet på op- Utleieinntekt fra egen bolig er etter gjeldende regler sjonsfordel, størrelse, omsetning og antall ansatte ser ut skattefri dersom eieren bruker minst halvparten av bo- Innst. 4 L – 2017–2018 7 ligen selv (regnet etter utleieverdien). Ved utleie av mer Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Frem- enn halvparten av boligen, er inntekten skattefri der- skrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti av som samlet utleieinntekt er inntil 20 000 kroner i inn- 22. november 2017, og dermed en annen rammesum tektsåret. for ramme 21 Skatter, avgifter og toll enn det Venstre fo- Den fremvoksende delingsøkonomien taler for å reslo i Innst. 2 S (2017–2018), fremmer d e t t e m e d - vurdere skattereglene for utleie av egen bolig på nytt. l e m ingen avvikende forslag i denne innstilling. Boligeiere kan enkelt leie ut sin egen bolig gjennom di- gitale plattformer. Skattefritaket gjør slik utleie svært 5.7 Endret beskatning av fondskonto gunstig. Ettersom korttidsutleie kan gi betydelige leie- Sammendrag inntekter, kan enkelte boligeiere finne det lønnsomt å Departementet foreslår at investering i aksjer og trekke sine utleieenheter fra det tradisjonelle utleie- andre verdipapirer gjennom kapitalforsikring (fonds- markedet. Selv om korttidsutleie foreløpig foregår i et konto) skal skattlegges likt med investering i verdipapir- relativt begrenset omfang, vil omfanget trolig øke over fond, når forsikringselementet er lite. Forsikringsele- tid. Departementet mener at skattereglene allerede nå mentet skal anses som lite når det ved investors død og/ bør endres for å ta høyde for en slik utvikling. eller uførhet utbetales et forsikringstillegg som er mind- Departementet vil videre peke på at det er uheldig re enn 50 pst. av gjenstående sparebeholdning på inves- at slik korttidsutleie av egen bolig er skattefri, mens tra- teringskontoen. Det samme gjelder når det ved forsi- disjonell overnattingsvirksomhet er skattepliktig. Slik kringstakers død eller uførhet blir utbetalt et fast beløp forskjellsbehandling skaper konkurransevridninger og som utgjør mindre enn 100 pst. tillegg til innbetalte spa- kan bidra til en mindre effektiv ressursbruk. rebeløp på kontoen. Avkastning på kontoen skal ikke Et flertall i Delingsøkonomiutvalget, jf. NOU 2017:4 regnes med ved den sistnevnte vurderingen. Delingsøkonomien – muligheter og utfordringer, fore- Etter gjeldende rett behandles investeringer i fonds- slo å beskatte korttidsutleie utenfor virksomhet som ka- konto skattemessig som individuell kapitalforsikring pitalinntekt for å øke likebehandlingen av private aktø- uten garantert avkastning. Det gjelder selv om for- rer og tradisjonell hotell- og overnattingsvirksomhet. sikringselementet i avtalen er minimalt, og det reelt sett Utvalget peker på at korttidsutleie innebærer en høyere er tale om en aksjeinvestering. Det får den konsekvens grad av personlig arbeidsinnsats og derfor skiller seg fra at investeringer i aksjer via en fondskonto behandles et- langtidsutleie. Aktører som driver korttidsutleie, har ter reglene for kapitalforsikringer, og ikke etter reglene ofte flere leieforhold i løpet av ett år, og slik utleie har som gjelder for andre aksjeinvesteringer (aksjonærmo- ofte likhetstrekk med hotellvirksomhet. dellen og fritaksmetoden). Departementet foreslår å avvikle skattefritaket for Departementet mener det som reelt sett er aksjein- korttidsutleie av egen bolig. Forslaget innebærer at leie- vesteringer, bør skattlegges på en ensartet måte. Ulike inntekter fra utleieforhold som varer mindre enn 30 da- skatteregler for investeringer som i realiteten er like, er ger, der omfanget ikke er omfattende nok til at inntekt- lite hensiktsmessig og gjør regelverket mer komplisert en kan anses som virksomhetsinntekt, skal beskattes for skattyterne. Forslaget vil innebære at investeringer i som kapitalinntekt. Det foreslås et sjablongfradrag for aksjer gjennom fondskonto blir skattlagt etter tilsvaren- kostnader, slik at 85 pst. av inntekten som overstiger de regler som andre aksjeinvesteringer, når for- 10 000 kroner, regnes som skattepliktig inntekt. Utleie sikringselementet i avtalen er underordnet. Det vil gi en av egen fritidsbolig beskattes på denne måten i dag. For- mer prinsipielt riktig beskatning, og bidra til at valget slaget anslås å øke provenyet med 6 mill. kroner påløpt mellom ulike investeringsmåter ikke påvirkes av skatte- og 5 mill. kroner bokført i 2017. messige hensyn. Det vises til forslag til endringer i skatteloven §§ 7-2 Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 4-12 og 7-10. sjette ledd og § 10-20 fjerde og tiende ledd. Endringene foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inn- Det foreslås at endringene trer i kraft straks med tektsåret 2019. Det foreslås en egen overgangsregel. virkning fra og med inntektsåret 2018. Endringene antas ikke å få vesentlig provenymessig Komiteens merknader virkning.

Ko m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag. Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Venstre viser til Ko m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag. Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor Venstre foreslo å reversere regjeringens forslag om å avvikle skattefritaket for kortidsutleie av egen bolig fordi forsla- get virker lite gjennomtenkt, medfører økt kontroll og byråkrati og har nesten ingen provenyeffekt. 8 Innst. 4 L – 2017–2018

5.8 Endring i overgangsregelen for aksjespare- mue og inntekt (skatteloven). Departementet foreslår at konto endringene trer i kraft straks med virkning fra og med Sammendrag 1. september 2017. Ordningen med aksjesparekonto ble vedtatt i for- Forslagene antas ikke å ha nevneverdige proveny- bindelse med behandlingen av budsjettet for 2017, og virkninger. trådte i kraft 1. september 2017. Fra dette tidspunktet kan personlige skattytere opprette aksjesparekonto. Komiteens merknader Innskudd på kontoen kan investeres i børsnoterte ak- Ko m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag. sjer, børsnoterte egenkapitalbevis og andeler i aksje- fond. Gevinster ved realisasjon av verdipapirer på kon- toen skattlegges ikke i forbindelse med realisasjonen, 6. Næringsbeskatning men først når midlene tas ut av kontoen. Utbytte fra ak- 6.1 Avskrivningssats for elvarebiler sjer, egenkapitalbevis og aksjefondsandeler på kontoen Sammendrag tilordnes kontohaveren direkte, og skattlegges som nor- Ved lovendring 20. desember 2016 vedtok Stortin- malt ved innvinning. get en forhøyet avskrivningssats for varebiler som bru- For å lette overgangen til aksjesparekonto for per- ker elektrisitet til fremdrift. For slike varebiler ble det sonlige skattytere som er aksjonærer eller har andeler i vedtatt en forhøyet avskrivningssats på 30 pst. Lovend- aksjefond, er det gitt overgangsregler. Etter overgangs- ringen trer ikke i kraft før ETFAs overvåkningsorgan reglene kan personlige aksjonærer i 2017 overføre ak- (ESA) har godkjent ordningen som lovlig statsstøtte. sjer og aksjefondsandeler til aksjesparekonto med kon- Dersom en skal oppfylle kravet til insentiveffekt i tinuitet. Det vil si at overføringen ikke beskattes. Samti- ESAs retningslinjer for miljøstøtte, kan ikke forhøyet av- dig settes innskuddet på kontoen til skattyters inn- skrivningssats gis til varebiler som er ervervet før de nye gangsverdi på aksjene og andelene, og eventuell ubenyt- reglene ble vedtatt av Stortinget. Departementet fore- tet skjerming på de overførte aksjene og fondsandelene slår derfor å endre regelen slik at ordningen kun skal anses som ubenyttet skjerming på aksjesparekontoen. gjelde elvarebiler ervervet fra og med 20. desember I Prop. 1 LS (2016–2017) ble det foreslått å avgrense 2016. ordningen til å gjelde investeringer i børsnoterte aksjer Forslaget anslås å øke provenyet i 2018 med om lag og aksjefond. I forbindelse med stortingsbehandlingen 1 mill. kroner påløpt og 3 mill. kroner bokført. Forsla- ble det gjort endringer slik at ordningen også omfatter gets varige virkning på statens inntekter er ubetydelig. egenkapitalbevis. Denne endringen ble imidlertid ikke Departementet viser til forslag til endringer i skatte- reflektert i overgangsregelen. loven § 14-43 fjerde ledd, ved endring i lov 20. desember Departementet foreslår å endre overgangsregelen 2016 nr. 111 om endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om slik at også børsnoterte egenkapitalbevis omfattes av skatt på formue og inntekt (skatteloven). overgangsregelen. Departementet foreslår at endringene trer i kraft fra Videre ble det i høringsnotat av 23. mars 2017 om den tid Kongen bestemmer. forslag til forskriftsbestemmelser om aksjesparekonto, reist spørsmål om overgangsperioden burde forlenges. Komiteens merknader Bakgrunnen var tilbakemeldinger fra enkelte aktører om at en overgangsperiode ut 2017 var for kort. De aller Ko m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag. fleste høringsinstansene som avga høringsuttalelse, 6.2 Gevinst ved vern etter markaloven mente overgangsperioden burde forlenges. Departementet viser til at ordningen med aksjespa- Sammendrag rekonto trådte i kraft 1. september 2017. De gjeldende Gevinst ved realisasjon av skog er som hovedregel overgangsreglene gir således en overgangsperiode fra skattepliktig. Ved vern av skog i forbindelse med etable- 1. september til 31. desember 2017. Departementet er ring eller utvidelse av verneområde etter naturmang- enig med høringsinstansene i at det gir en kortere over- foldloven er det gitt unntak fra skatteplikten. Restriksjo- gangsperiode enn ønskelig. Departementet foreslår nene vil for skogeier normalt være de samme enten sko- derfor å forlenge overgangsperioden slik at den gjelder gen vernes etter naturmangfoldloven eller markaloven. også for 2018. Det vil si at børsnoterte aksjer, børsnoter- Departementet foreslår at skattefritaket etter natur- te egenkapitalbevis og aksjefondsandeler kan overføres mangfoldloven skal gjelde tilsvarende for gevinst ved til aksjonærens aksjesparekonto med kontinuitet også i vern etter markaloven. Forslaget antas ikke å ha nevne- 2018. verdige økonomiske eller administrative konsekvenser. Det vises til forslag til endringer i overgangsregelen Det vises til forslag til endring av skatteloven § 9-13 til skatteloven § 10–21, i lov 20. desember 2016 nr. 111 åttende ledd. Departementet foreslår at endringen trer i om endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på for- kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2018. Innst. 4 L – 2017–2018 9

Komiteens merknader Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Frem- Ko m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag. skrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti av 22. november 2017, og dermed en annen rammesum 6.3 Friinntekten i særskatten for petroleumsvirk- for ramme 21 Skatter, avgifter og toll enn det Venstre fo- somhet reslo i Innst. 2 S (2017–2018), fremmer d e t t e m e d - l e m ingen avvikende forslag i denne innstilling. Sammendrag Departementet foreslår at friinntektssatsen i sær- Komiteens medlem fra Miljøpartiet De skatten reduseres fra 5,4 pst. til 5,3 pst., og at særskatte- G r ø n n e viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative satsen økes til 55 pst. når selskapsskattesatsen settes ned budsjett, der det foreslås å fjerne friinntekten for nye in- til 23 pst., jf. punkt 3.2 i proposisjonen. Fradragsverdien vesteringer i petroleumsskatten. av friinntekten vil da være uendret, og vridningene i pe- troleumsskatten forsterkes ikke. Det foreslås en tilsva- 6.4 Rentebegrensningsreglene – finansforetak mv. rende reduksjon av friinntektssatsen til 5,3 pst. ved til- Sammendrag bakeføring av friinntekt ved realisasjon og uttak av Departementet foreslår enkelte tilpasninger i regle- driftsmiddel. ne om begrensning av rentefradraget i skatteloven § 6- Endringen i friinntektssatsen har begrensede admi- 41 som følge av ny finansforetakslov. I tillegg foreslås en nistrative konsekvenser. Målt som nåverdi av skatteinn- endring i avgrensningen av unntaket for finansforetak tekter i perioden 2018–2050 er endringene i petrol- ved at låneformidlingsforetak ikke lenger skal være eumsskatten samlet sett provenynøytrale. unntatt fra rentebegrensningsreglene. Det foreslås også Det vises til forslag til endringer i petroleumsskatte- en oppretting av satsen for fremføring av avskårede ren- loven § 5 fjerde ledd første punktum og femte ledd fjer- ter for selskap med deltakerfastsettelse. de punktum. Forslaget til endringer antas ikke å ha økonomiske Departementet foreslår at reduksjonen i friinn- eller administrative konsekvenser av betydning. tektssatsen i petroleumsskatteloven § 5 fjerde ledd skal Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 6-41 tre i kraft straks med virkning for kostnader til erverv av syvende og åttende ledd. driftsmiddel pådratt fra og med 1. januar 2018. End- Det foreslås at endringene for finansforetak i skatte- ringen i friinntektssatsen i petroleumsskatteloven § 5 loven § 6-41 åttende ledd skal tre i kraft straks med virk- femte ledd foreslås å tre i kraft straks med virkning for ning fra og med inntektsåret 2018. Opprettingen av sat- realisasjon eller uttak av driftsmiddel fra og med sen i skatteloven § 6-41 syvende ledd foreslås å tre i kraft 1. januar 2018. straks med virkning fra og med inntektsåret 2017.

Komiteens merknader Komiteens merknader Ko m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene Ko m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag. fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag. 7. Eiendomsskatt Komiteens medlem fra Sosialistisk Ven- 7.1 Eiendomsskatt på verk og bruk streparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternati- Sammendrag ve budsjett, hvor det foreslås å avvikle ordningen med Arbeidsmaskiner og tilbehør i næringseiendom friinntekt i særskatten for petroleumsvirksomheten. som er kategorisert som «verk og bruk», inngår i dag i ei- Selv etter at friinntekten er fjernet, vil oljeselskapene ha endomsskattegrunnlaget når de anses integrert i anleg- et gunstig skatteregime for investeringer. Ved å fjerne get. I tråd med Sundvolden-erklæringen og med ut- friinntekten vil statens samlede investeringsandel fort- gangspunkt i høringsnotat 18. juni 2015 foreslår regjer- satt være noe høyere enn i en nøytral skatt. Oljeselska- ingen at «produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjo- pene bør etter dette medlems syn ta en større del av ner» fritas for eiendomsskatt fra 2019, med en over- investeringskostnadene selv, slik at de i større grad bæ- gangsperiode på fem år. rer risikoen for nye investeringer enn det som i dag er Forslaget vil redusere eiendomsskatten for mange tilfelle, da dette vil skape en bedre balanse mellom land- industribedrifter og fjerner et krevende skjønnsmessig basert næringsliv og aktiviteten på sokkelen. kriterium for avgrensning av eiendomsskatten. Over tid vil dette bidra til bedre forutberegnelighet ved utskri- Komiteens medlem fra Venstre viser til vingen av eiendomsskatt både for kommunene og de ei- Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor Venstre endomsskattepliktige. foreslo å reversere regjeringens forslag til reduksjon i fri- Vannkraftanlegg, anlegg omfattet av særskattere- inntekten for petroleumsvirksomhet. glene for petroleum og vindkraftanlegg skal ikke omfat- 10 Innst. 4 L – 2017–2018 tes av forslaget. Derimot vil nettanlegg (overføringsan- 2025. Kompensasjonen vil komme i tillegg til den årlige legg) som en følge av forslaget i all hovedsak bli fritatt rammen til kommunesektoren. I budsjettavtalen er det for eiendomsskatt. Et unntak er produksjonslinjer som i tillegg satt av 72,5 mill. kroner i 2018 til retaksering av er en del av kraftanlegg, se punkt 7.2. Også anlegg for te- næringseiendom for de kommunene som ønsker å inn- letjenester og datamaskiner i store datasentre vil bli fri- føre dette som erstatning for skatt på verk og bruk. tatt. F l e r t a l l e t viser til at avtalen innebærer at «[m]as- Kommunene må taksere på nytt anlegg der eien- ter og linjer i transmisjonsnettet («monstermaster») og domsskattegrunnlaget endres. I høringen av forslagene nettanlegg ilegges fortsatt eiendomsskatt». Intensjonen anslo Kommunesektorens Organisasjon (KS) at de sam- er at alle anlegg i kraftnettet skal eiendomsbeskattes et- lede kostnadene ved å retaksere vil kunne beløpe seg til ter de reglene som gjelder for slik eiendom i dag. Det vil om lag 85 mill. kroner, men at usikkerheten ved et slikt si at master, linjer, jord- og sjøkabler samt transforma- anslag er betydelig. torer mv. i kraftnettet skal reguleres av gjeldende regler På usikkert grunnlag anslås de samlede lettelsene for verdsettelse og avgrensning av eiendomsskatte- for berørte bedrifter til om lag 800 mill. kroner. Lettelse- grunnlaget. ne for næringslivet motsvares av et inntektsbortfall for Det er enighet om følgende anmodningsforslag en rekke kommuner. For at kommunene skal få tid til å (fremmet i Innst. 2 S (2017–2018)): tilpasse seg lavere inntekter fra eiendomsskatt, foreslår regjeringen at de nye reglene skal fases inn over fem år. «Stortinget ber regjeringen sørge for at det gis til- nærmet full kompensasjon til kommuner som får redu- Kommunenes inntektsbortfall anslås til om lag 160 sert eksisterende inntekter som følge av endringene mill. kroner i 2019. Kommuner med betydelige eien- oppad begrenset til 500 mill. kroner. Kompensasjonen domsskatteinntekter fra vannkraft og særskattepliktige gjelder ikke nyetablering etter 1. januar 2017 og bortfal- petroleumsanlegg vil i stor grad skjermes fra endringe- ler hvis virksomhetene nedlegges.» ne. Flertallet viser videre til at dette forslaget ble Eiendomsskatten på verk og bruk kommer til fra- vedtatt (vedtak nr. 75) i Stortinget i forbindelse med fi- drag ved beregningen av skatt på alminnelig inntekt. nansdebatten 4. desember 2017, men at forslaget uten- Det anslås at inntektene fra selskapsskatten vil øke med for den opprinnelige sammenhengen det var skrevet i om lag 100 mill. kroner når de nye reglene er fullt innfa- (forliket om statsbudsjettet), mangler henvisning til hva set. det faktisk gjelder. Det er derfor behov for en presise- Det vises til forslag til endring av §§ 3, 4, 8 A-2 og 12 ring. i eigedomsskattelova. F l e r t a l l e t fremmer på denne bakgrunn følgende Det foreslås at endringene trer i kraft straks med forslag: virkning fra og med skatteåret 2019, med en overgangs- periode på fem år, slik at kommunene kan tilpasse seg «Stortinget ber regjeringen sørge for at det gis til- inntektsbortfallet. nærmet full kompensasjon til kommuner som får redu- sert eksisterende inntekter som følge av at man fjerner Komiteens merknader adgangen til å ilegge eiendomsskatt på produksjonsut- Komiteens flertall, medlemmene fra styr og installasjoner, begrenset oppad til 500 mill. kro- Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kris- ner. Kompensasjonen gjelder ikke nyetablering etter t e l i g Fo l k e p a r t i , viser til budsjettforliket mellom 1. januar 2017 og bortfaller hvis virksomhetene nedleg- disse fire partiene. ges.» F l e r t a l l e t er enige om å fjerne adgangen til å ileg- ge eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjo- Flertallet fremmer videre følgende forslag: ner slik regjeringen har foreslått, men med følgende endringer: «I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommu- nane (eigedomsskattelova) gjøres følgende endringer: – Utfasing av skatten forlenges fra fem til syv år, og overgangsordningen fases inn over syv år. § 3 første ledd bokstav c skal lyde: – Master og linjer i transmisjonsnettet («monster- c) berre på kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og master») og nettanlegg ilegges fortsatt eiendoms- anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum, skatt. eller

F l e r t a l l e t understreker at det er fastsatt en årlig § 3 første ledd bokstav d skal lyde: kompensasjon oppad begrenset til 500 mill. kroner per d) berre på næringseigedom, kraftverk, vindkraftverk, år når ordningen er fullt innfaset, som om lag vil kom- kraftnettet og anlegg omfatta av særskattereglane for pensere tapene for kommunene og fortsette også etter petroleum, eller Innst. 4 L – 2017–2018 11

§ 3 første ledd bokstav g skal lyde: «Stortinget ber regjeringen sette ned et bredt sam- g) faste eigedomar i heile kommunen, unnateke mensatt lovutvalg som vurderer eiendomsskatteregle- næringseigedom, kraftverk, vindkraftverk, kraftnet- ne for verk og bruk, herunder også eiendomsskatt på tet og anlegg omfatta av særskattereglane for petro- produksjonslinjer.» leum. Komiteens medlemmer fra Arbeider- § 4 annet ledd skal lyde: partiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt eiendomsskatt på verk og bruk er en viktig del av finan- som høyrer til, huslause grunnstykke som hagar, lyk- sieringsgrunnlaget for velferd i mange norske kommu- kjer, vassfall, laste-, opplags- eller arbeidstomter, bryg- ner. Eiendomsskatt på verk og bruk har eksistert i over gjer og liknande og likeeins næringseigedom. Til næ- 100 år og omfatter industrianlegg, prosessanlegg, ener- ringseigedom vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, indust- gianlegg og infrastrukturanlegg. rielle verk, steinbrot, losse- og lasteplassar og liknande ar- Mange av disse er eid av store internasjonale selska- beids- og driftsstader samt kontorlokale, butikk, hotell og per, og eiendomsskatten er den eneste skatten de beta- serveringsstad mv. Produksjonsutstyr og -installasjonar ler til Norge. Eksempler på dette er Elkem Blue Star skal ikkje reknast med i eigedomsskattegrunnlaget for (Kina) og Alcoa (USA). For øvrig er mange eid av staten, næringseigedom. Til næringseigedom vert ikkje rekna som Hydro, Statoil og Statkraft. Eiendomsskatt på verk kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfatta av og bruk er den eneste skatt bedriftene betaler, som til- særskattereglane for petroleum. For vindkraftverk, kraft- faller lokalsamfunnene de største fabrikkene er en del nettet og anlegg omfatta av særskattereglane for petrole- av. um skal arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan se- Det er de store og fastmonterte maskinene som be- tjast i klasse med slikt ikkje reknast med utan tingen er ein skattes. Det har vært skapt tvil om servere i dataanlegg part av sjølve føretaket. er omfattet av eiendomsskatt. De er imidlertid ikke om- fattet av eiendomsskattegrunnlaget, da de er å regne § 8 A-2 annet ledd skal lyde: som løsøre. Samtidig opplever deler av næringslivet at Verdet av vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfat- dagens ordning gir uforutsigbarhet når det kommer til ta av særskattereglane for petroleum skal setjast til tek- hva som skal skattlegges, hvilket skattenivå og hvilken nisk verde, eller avkastningsverde når det gir best ut- verdi som settes ved taksering. Dette skaper en usikker- trykk for verdet.» het når større investeringsbeslutninger skal tas, og kan være til hinder for etablering av ny industri. Flertallet mener det klart bør fremgå av lovteksten Disse medlemmer mener at den største utford- at kommuner som ønsker å benytte seg av overgangsord- ringen Norge må løse, er å skape flere arbeidsplasser og ningen, ikke skal behøve å utvide eiendomsskatten i kom- sørge for høy deltakelse i arbeidslivet. For å løse denne munen til øvrig forretningseiendom. utfordringen er det avgjørende å sikre investeringer i da- F l e r t a l l e t fremmer på denne bakgrunn følgende gens industri, for slik å skape morgendagens industri. forslag: For å utvikle bedre kvalitet i velferd, omsorg og skole i «Overgangsregel til eigedomsskattelova §§ 3 og 4 skal kommunesektoren spiller dagens industri en avgjøren- lyde: de betydning. Forutsigbarhet er helt avgjørende for å kunne gjennomføre investeringer i et arbeids- og nær- Kommunar som i skatteåret 2018 skreiv ut eige- domsskatt på verk og bruk som frametter vert rekna ingsliv som forandres stadig raskere. som næringseigedom kan frå og med skatteåret 2019 til D i s s e m e d l e m m e r peker på at forslaget fra bud- og med skatteåret 2024 skrive ut eigedomsskatt på eit sjettforliket viderefører en betydelig usikkerhet, både særskilt fastsaet grunnlag. Det særskilte grunnlaget skal når det gjelder økonomiske konsekvenser og når det baserast på differansen mellom eigedomsskattegrunn- gjelder avgrensninger. Forslaget gir ikke en tilfredsstil- laget i 2018 og 2019 som er forårsaka av at produksjons- lende løsning for et forutsigbart investeringsregime og utstyr og -installasjonar ikkje skal reknast med i grunn- fører samtidig til en omfattende reduksjon i mange laget. Dette særskilte grunnlaget skal i 2019 vere lik seks kommuners inntekter og dermed svekkelse av mange sjudelar av differansen, og reduserast med ein sjudel kommuners velferds- og aktivitetsnivå. kvart påfølgjande år. Skattesatsen ved slik avtrappa ut- Disse medlemmer viser til at inntektsbortfallet skriving kan ikkje vere høgare enn den som blei nytta til kommunene ikke blir fullt ut kompensert av den fo- for dei same eigedomane for skatteåret 2018.» reslåtte kompensasjonsordningen i budsjettforliket. Det er derfor knyttet betydelig usikkerhet til hvor stort Komiteens medlemmer fra Arbeider- inntektsbortfallet i kommunene blir, og hvor omfatten- partiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De de velferdskutt i kommunene fjerning av eiendomsskat- G r ø n n e fremmer følgende forslag: ten på verk og bruk vil føre til. 12 Innst. 4 L – 2017–2018

Næringslivet rapporterer om at «verk og bruk»-reg- «Stortinget ber regjeringen nedjustere kapitalise- lene er uforutsigbare og praktiseres ulikt. Dette kan ska- ringsrenten i eiendomsskatten for vannkraftverk fra 4,5 pe usikkerhet. Disse medlemmer vil derfor sette til 3 pst. med virkning fra 2018 og frem til nytt bereg- ned et lovutvalg som ser på praktiseringen av regelver- ningssystem for denne renten er på plass.» ket på eiendomsskatt på verk og bruk. Usikkerhet om eiendomsskatt på servere og løsøre har vært et hinder «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- for å etablere datasentre i Norge. D i s s e m e d l e m m e r tinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 med et ber regjeringen se på muligheter for en mer forutsigbar forutsigbart beregningssystem for kapitaliseringsren- og lik praktisering, og for en tydeliggjøring av at utstyr ten i eiendomsskatten for vannkraftverk som tar hen- benyttet til datalagring og håndtering av data i større syn til markedsrentene og sikrer at renten under dagens datasentre unntas fra beskatning. D i ss e m e d l e m - forhold vil være lavere enn den gjeldende renten.» m e r vil sikre at både norske og utenlandske aktører som vil etablere datasentre i Norge, får den forutsigbar- «Stortinget ber regjeringen oppheve maksimums- heten de trenger. og minimumsreglene for eiendomsskatt på kraftan- Disse medlemmer mener en så vesentlig end- legg.» ring som regjeringen har foreslått når det gjelder eien- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk domsskatt på verk og bruk, burde utredes grundig og i Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vi- samarbeid med partene. Det bør derfor nedsettes et lov- ser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår utvalg som kan fremme tiltak som gir mer forutsigbar- å avvikle muligheten for eiendomsskatt på verk og het og en mer konsistent behandling for alle berørte bruk. D i s s e m e d l e m m e r mener at dette forslaget vil parter når det gjelder eiendomsskatt på verk og bruk, og ramme velferden i kommunene som i dag har denne ikke fjerne ordningen. inntekten, og samtidig kunne gi mindre lokale ringvirk- Disse medlemmer fremmer på denne bak- ninger av næringsvirksomheten. Eiendomsskatten er grunn følgende forslag: en viktig del av det lokaldemokratiske handlingsrom- «Stortinget ber regjeringen opprettholde eien- met, som den eneste lokalt bestemte inntektskilden domsskatt på verk og bruk som i dag.» som kommunene kan bestemme over selv. Videre er ei- endomsskatt på verk og bruk med på å gi lokal legitimi- Komiteens medlemmer fra Arbeider- tet til utbygging av ny fornybar energi og kraftlinjer, p a r t i e t viser videre til Arbeiderpartiets alternative som er avgjørende for det grønne skiftet. D i s s e m e d - statsbudsjett, der det foreslås å redusere kapitaliserings- l e m m e r er derfor kritiske til regjeringens forslag. D i s - renten for eiendomsskatten på kraftanlegg til 4 pst. s e m e d l e m m e r ser samtidig at det er et behov for å få klarere rammer for taksering av verk og bruk som sik- Komiteens medlemmer fra Senterparti- rer større grad av likebehandling og forutsigbarhet for e t viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor næringslivet på tvers av kommunegrenser. gjeldende eiendomsskatteregler videreføres. D i ss e På denne bakgrunnen fremmer d i s s e m e d l e m - m e d l e m m e r går mot regjeringens forslag knyttet til m e r følgende forslag: eiendomsskatt på verker og bruk, men ser imidlertid at det kan være riktig med en gjennomgang på området. «Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som D i s s e m e d l e m m e r viser her til forslag framsatt i kan foreslå endringer i regelverket for taksering av verk Innst. 2 S (2017–2018) om at det settes ned et lovutvalg og bruk som sikrer større grad av likebehandling og for- for å vurdere den fremtidige eiendomsbeskatningen, utsigbarhet for næringslivet på tvers av kommunegren- inkludert skatten på verker og bruk. ser. Utvalget skal spesielt se på hvordan regelverket Disse medlemmer viser videre til at Senterpar- rundt etablering av datasenter kan bli tydeligere enn i tiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer kapitalise- dag.» ringsrenten for eiendomsskatten på vannkraftanlegg til 3 pst. samt fjerner maksimums- og minimumsreglene Komiteens medlem fra Miljøpartiet De for eiendomsskatt på kraftanlegg. G r ø n n e viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative Disse medlemmer fremmer på denne bak- statsbudsjett, der det foreslås å avvise regjeringens for- grunn følgende forslag: slag til endringer i eiendomsskatten, herunder avvik- ling av eiendomsskatten på verker og bruk. «Stortinget ber regjeringen sette ned et lovutvalg for å vurdere den fremtidige eiendomsbeskatningen, Komiteens medlem fra Rødt viser til at re- inkludert skatten på verker og bruk. Det skal ikke fore- gjeringens forslag til endringer i eiendomsskatten vil tas endringer før utvalget har levert sin innstilling.» medføre at kommuner mister muligheten til å ilegge ei- Innst. 4 L – 2017–2018 13 endomsskatt på «produksjonsutstyr og produksjonsin- sammenfallende med hensyn til hvilke driftsmidler stallasjoner». som omfattes. Dette medlem viser til at forslaget medfører en Departementet foreslår en lovendring slik at skatt- omfordeling av skatteinntekter fra kommunene til stat- yters produksjonslinjer inngår som en del av kraftanleg- en og bedriftseiere, og at store deler av industrien vil bli get ved takseringen. Videre foreslås det en endring om fritatt for eiendomsskatt. Regjeringen anslår at dette vil at fremtidige kostnader til utskifting av øvrige drifts- innebære 800 mill. kroner i redusert eiendomsskatt for midler knyttet til kraftproduksjonen kommer til fradrag industrien når endringene får full virkning fra 2023. Si- ved verdsettelsen av kraftanlegget (formuesverdien). den selskapene som betaler eiendomsskatt i dag får re- Departementet foreslår samme løsning som anvendes dusert overskudd og derfor fratrekk i selskapsskatten, vil ved beregning av grunnrenteinntekt for vannkraftverk. dette innebære 100 mill. kroner høyere skatteinntekter Dette vil bidra til bedre sammenheng i skattereglene. for staten når endringen er fullt gjennomført. I tillegg vil Dette medfører at fradragsretten i formuesverdien mel- redusert skatt til kommunen for bedrifter som er hel- el- lom kraftforetak som henholdsvis eier og leier produk- ler deleid av staten, bety at staten vil kunne hente ut sjonslinjer blir likere. Departementet utvider ikke fra- større utbytte. dragsretten i grunnrenteinntekten, men foreslår at fra- D e t t e m e d l e m påpeker at endringen gjør at en dragsretten i formuesverdien skal tilsvare den i grunn- rekke kommuner vil tape inntekter på flere titalls milli- renteinntekten. oner årlig, og viser til Rødts alternative statsbudsjett, Endelig foreslår departementet å presisere i eige- hvor det er foreslått å ikke gjennomføre regjeringens fo- domsskattelova at driftsmidler som ikke inngår i kraft- reslåtte endring. anlegget, men som likevel skal komme til fradrag ved verdsettelsen etter departementets forslag, bare kan 7.2 Produksjonslinjer mv. i eiendomsskatten på skattlegges separat med eiendomsskatt for den andelen kraftanlegg som ikke er knyttet til kraftproduksjonen. Tilsvarende Sammendrag regel foreslås for formuesskatteformål i skatteloven. De fleste kraftanlegg må mate kraften inn i overfø- Dette gjelder imidlertid ikke driftsmidler som ligger i en ringsnettet via egne linjer, såkalte produksjonslinjer. annen kommune enn kraftanlegget. Enkelte kommuner skriver ut separat eiendomsskatt på Lovendringene vil også delvis ha betydning for små- produksjonslinjer, i tillegg til på kraftanlegget. Det har kraftanlegg. vært flere tvister om dette. I dom fra september 2015 slo Forslagene avskjærer kommunenes muligheter til å Høyesterett fast at produksjonslinjer for eiendomsskat- skrive ut separat eiendomsskatt på produksjonslinjer teformål ikke er en del av kraftanlegget de betjener. Pro- som er eid av kraftselskapet og utvider fradragsretten i duksjonslinjene kan beskattes separat som selvstendige formuesverdien for kraftanlegg. Forslaget antas på usik- nettanlegg. Høyesterett la også til grunn et prinsipp om kert grunnlag å gi en lettelse i eiendomsskatten for kraft- at øvrige driftsmidler kun er en del av kraftanlegget der- selskapene med om lag 50 mill. kroner og en tilsvarende som de har en direkte funksjon i den løpende kraftpro- reduksjon i kommunenes inntekter. duksjonen. Høyesterettsdommen får derfor betydning Det vises også til regjeringens forslag om å frita pro- ikke bare for kommunens rett til å skrive ut separat ei- duksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner i punkt 7.1 endomsskatt på produksjonslinjer, men også for deler i proposisjonen. Dette innebærer at overføringslinjer av fradragsretten i eiendomsskattegrunnlaget av kraft- som ikke er en del av kraftanlegget, ikke lenger kan ileg- anlegget. ges eiendomsskatt. Departementet varslet i Prop. 1 LS (2016–2017) Det vises til forslag til endringer i eigedomsskattelo- Skatter, avgifter og toll 2017 at man ville sende på høring va § 8 B-1 første ledd og skatteloven §§ 18-1 annet ledd et forslag om å endre gjeldende rett slik at produksjons- og 18-5 fjerde ledd. linjer anses som en del av kraftanlegget de betjener. Hø- Departementet foreslår at endringene i skatteloven ringsnotat ble sendt ut 25. april 2017, med høringsfrist trer i kraft fra og med inntektsåret 2017, og at endringe- 25. juli 2017. ne i eigedomsskattelova trer i kraft fra og med eien- Etter høyesterettsdommen mener departementet domsskatteåret 2019. Endringene for kommunene vil at det er nødvendig å endre gjeldende rett slik at beskat- først få virkning fra og med 2019. ningen av store vannkraftanlegg (over 10 MVA) blir i samsvar med verdsettelsesmetoden som er valgt for sli- Komiteens merknader ke anlegg. Videre er det ønskelig at kraftforetak som selv Komiteens flertall, medlemmene fra eier produksjonslinjene, får tilsvarende fradragsrett Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kris- som foretak som leier produksjonslinjene. Det er også t e l i g Fo l k e p a r t i , slutter seg til regjeringens forslag. ønskelig at fradragsretten for driftsmidler i eiendoms- F l e r t a l l e t viser til punkt 7.1 ovenfor og forslag skattegrunnlaget og i grunnrentebeskatningen blir om at «kraftnettet» skal eiendomsbeskattes etter de reg- 14 Innst. 4 L – 2017–2018 ler som gjelder for slik eiendom i dag. F l e r t a l l e t pre- anledning til å differensiere skattesatsen mellom ulike siserer at dette ikke gjelder produksjonslinjer etter for- typer eiendom. Typisk vil det kunne være ulik skattesats slaget i pkt. 7.2 som skal inngå som en del av kraftanleg- på bolig- og fritidseiendom og næringseiendom. Der- get ved takseringen. Det gjelder heller ikke driftsmidler som kommunen eventuelt innfører bunnfradrag for bo- som ikke inngår i kraftanlegget, men som likevel skal lig- og fritidseiendom, kan satsen økes med tre promille komme til fradrag ved verdsettelsen av kraftanlegget på slik eiendom det samme året. Fra 2017 er det innført som foreslått i pkt. 7.2. en regel om at skattesatsen det første året det skrives ut eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom, ikke kan Komiteens medlemmer fra Arbeider- være mer enn to promille, selv om kommunen allerede partiet og Senterpartiet viser til forslaget som har innført eiendomsskatt på andre typer eiendom. innebærer en endring av gjeldende grensesnitt mellom Departementet foreslår at maksimal skattesats skal nett og produksjon, et grensesnitt som har ligget fast si- være én promille det første året kommunen skriver ut den 1960. En gjennomgang av forslaget viser at det gir eiendomsskatt, og at eiendomsskattesatsen maksimalt ulike konsekvenser for hhv. stor vannkraft (redusert kan økes med én promille per år inntil maksimal skatte- verdi), småkraftverk (økt verdi) og vindkraft (ingen ef- sats nås. Endringene foreslås å gjelde for alle typer eien- fekt). For å unngå slike utilsiktede og tilfeldige konse- dom. Det foreslås at den nye maksimalsatsen også skal kvenser mener d i s s e m e d l e m m e r at gjeldende rett gjelde ved første gangs utskriving på bolig- og fritidsei- må videreføres, slik at produksjonslinjer likestilles med endom når kommunen allerede skriver ut eiendoms- andre nettanlegg i eiendomsskattesammenheng. skatt på annen type eiendom. Videre foreslås det at den D i ss e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag: maksimale økningen i skattesatsen på bolig- og fritids- eiendom reduseres fra tre til to promille det året kom- «Regjeringens forslag om endrede regler for pro- munen innfører bunnfradrag. duksjonslinjer mv. vedtas ikke.» Med disse endringene vil skatteøkningen ved innfø- ring av eiendomsskatt isolert sett bli halvert sammen- Komiteens medlem fra Sosialistisk Ven- lignet med dagens regler, og eventuelle økninger i eien- streparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternati- domsskatten vil måtte skje mer gradvis. Dermed skjer- ve statsbudsjett, merknader til kap. 7.2 i denne mes de eiendomsskattepliktige bedre mot raske og sto- innstillingen og merknader i Innst. 3 S (2017–2018). re skatteøkninger. Ingen kommuner som allerede har Komiteens medlem fra Miljøpartiet De eiendomsskatt, vil få reduserte inntekter som følge av G r ø n n e viser til Miljøpartiet De Grønnes merknad og dette forslaget. Kommuner som innfører, eller allerede omtale under 7.1 ovenfor. har eiendomsskatt, vil imidlertid ikke kunne øke inn- tektene like raskt som de eventuelt har planlagt. Det fo- Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts reslås at endringene trer i kraft fra og med eiendoms- alternative statsbudsjett, egen merknad under punkt skatteåret 2019. 7.1 i denne innstillingen samt merknader i Innst. 3 S Det vises til forslag til endringer i eigedomsskattelo- (2017–2018). va § 13 første og annet ledd.

7.3 Redusert eiendomsskattesats ved første gangs Komiteens merknader utskriving og senere økninger Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Sammendrag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpar- Eiendomsskatt er en objektskatt som det er opp til tiet De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens for- den enkelte kommune om den vil benytte. I motsetning slag. til formuesskatten, som ilegges netto formue, kan ikke Komiteens medlemmer fra Arbeider- eventuell gjeld trekkes fra ved beregning av eiendoms- p a r t i e t foreslår å beholde dagens regelverk. skatten. Eiendomsskatten treffer dermed bredere lag av befolkningen enn formuesskatten. Regjeringen mener Komiteens medlem fra Sosialistisk Ven- at eiendomsskattepliktige bør skjermes bedre enn i dag s t r e p a r t i går imot regjeringens forslag om redusert mot brå og store skatteøkninger ved innføring og senere eiendomsskattesats ved første gangs utskriving og sene- økninger i eiendomsskatten, og foreslår endringer som re økninger. Eiendomsskatten er avgjørende for mange vil ivareta det. kommuners velferdstilbud, og forslaget fra regjeringen Etter gjeldende rett kan skattesatsen maksimalt er med på å svekke kommuneøkonomien og lokalde- være to promille første året det skrives ut eiendomsskatt mokratiet. i en kommune. Dette gjelder for alle typer eiendom. Skattesatsen kan senere økes med inntil to promille per Komiteens medlem fra Miljøpartiet De år inntil lovens maksimum på syv promille nås. Det er G r ø n n e går imot regjeringens forslag om redusert ei- Innst. 4 L – 2017–2018 15 endomsskattesats ved første gangs utskriving og senere ikke lenger anses å drive næringsvirksomhet. Etter mer- økninger. Dette medlem mener det er viktig at kom- verdiavgiftsloven anses derimot flere av disse skogbru- munenes mulighet til å bruke eiendomsskatten til å fi- kene fortsatt for å utøve næringsvirksomhet, slik at de nansiere viktige prioriteringer, opprettholdes. har rett og plikt til å være registrert i Merverdiavgiftsre- gisteret. Departementet foreslår å gjennomføre en til- Komiteens medlem fra Rødt går imot regje- svarende endring av forvaltningspraksis for virksom- ringens forslag til endringer i eiendomsskattlova. D e t- hetsvurderingen for skog etter merverdiavgiftsloven t e m e d l e m peker på at underfinansiering av som for skatteloven. kommunesektoren har ført til rekordhøy gjeld og store Praksisomleggingen nødvendiggjør ingen endring i underskudd i landets kommuner. Eiendomsskatt er en merverdiavgiftsloven, men det foreslås en overgangsre- av få muligheter kommunen selv har til å skaffe inntek- gel som innebærer at det ikke oppstår plikt til å tilbake- ter. D e tt e m e d l e m viser til at regjeringens forslag vil føre tidligere fradragsført merverdiavgift på kapitalva- innskrenke kommunenes mulighet til å utforme eien- rer. Departementet foreslår at overgangsregelen lovfes- domsskatt etter lokale forhold, og at det svekker både tes i en midlertidig tilleggslov til merverdiavgiftsloven. lokaldemokratiet og kommuneøkonomien. Det foreslås at tilleggsloven trer i kraft 1. januar 2018, dvs. fra samme tidspunkt som praksis legges om. 8. Merverdiavgift På usikkert grunnlag antas at endringen ikke vil ha vesentlige provenymessige konsekvenser. En omleg- 8.1 Redningsfartøy ging av forvaltningspraksis vil medføre forenkling og Sammendrag økt forutberegnelighet både for skogbrukere og Skatte- Etter merverdiavgiftsloven § 6-9 er omsetning av etaten. fartøy på minst 15 meter, til bruk for berging eller red- Departementet viser til forslag til midlertidig til- ning, fritatt for merverdiavgift. Lovens uttrykk «til bruk leggslov til merverdiavgiftsloven. for» tolkes i praksis slik at det stilles krav om at fartøyet må være utrustet, registrert og sertifisert for bergings- el- Komiteens merknader ler redningstjeneste, i tillegg til at fartøyet faktisk skal Ko m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag. benyttes til berging eller redning. Det påligger selgeren av fartøyet å dokumentere at vilkårene for fritak er opp- fylt. 9. Andre lovsaker Forvaltningspraksis for bergings- og redningsfartøy 9.1 Tapsfradrag når utbytte er skattefritt etter har ikke vært konsekvent, og kravet om at fartøyet må skatteavtale være minst 15 meter, kan synes lite rimelig. På denne Sammendrag bakgrunn foreslår departementet at også omsetning av Enkelte skatteavtaler Norge har inngått med andre bergings- og redningsfartøy under 15 meter omfattes av land, inneholder bestemmelser som medfører avvik fra fritaket. sentrale hensyn bak skattereglene mer generelt. Slike På usikkert grunnlag anslås det årlige provenytapet bestemmelser er blant annet nedfelt i skatteavtalen til 7,5 mill. kroner. En utvidelse av fritaket med virkning mellom Norge og Singapore. Det følger av denne skatte- fra 1. januar 2017 vil medføre et provenytap på 15 mill. avtalen at utbytte som deles ut fra et selskap i Singapore kroner påløpt og 14 mill. kroner bokført i 2018. De ad- til et norsk selskap, skal unntas fra beskatning i Norge ministrative kostnadene antas å være begrensede. hvis selskapsaksjonæren eier minst 25 pst. av aksjekapi- Departementet viser til forslag om endring av mer- talen og kontrollerer en tilsvarende andel av stemme- verdiavgiftsloven § 6-9. Det foreslås at endringen trer i rettighetene. Samtidig gir skatteavtalen Norge beskat- kraft straks, med virkning fra 1. januar 2017. ningsrett til gevinster ved realisasjon av aksjer. Motstyk- ket er at skattyter også vil ha rett til fradrag for tap ved Komiteens merknader realisasjon (symmetri). Singapore vil i mange tilfeller bli Ko m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag. regnet som et lavskatteland, dvs. at det reelle skattenivå- et er lavere enn 2/3 av det tilsvarende norske. For lav- 8.2 Virksomhet – skogbruk skatteland utenfor EØS gjelder ikke fritaksmetoden, og Sammendrag uten reguleringen i skatteavtalen ville aksjeutbytte vært Forvaltningspraksis for virksomhetsvurderingen skattepliktig i Norge. for skog etter skatteloven ble lagt om fra og med inn- Denne kombinasjonen av skattefritak for utbytte og tektsåret 2016. Endringen er omtalt i Prop. 1 LS (2015– rett til fradrag for tap ved salg gir opphav til tilpasnings- 2016) Skatter, avgifter og toll 2016 punkt 6.3. muligheter. Skatteetaten har sett eksempel på en omgå- Etter omleggingen av virksomhetsvurderingen for elsespreget transaksjon der et norsk selskap kjøper et skog etter skatteloven er det flere små skogbruk som selskap i Singapore og senere tar ut kapitalen fra selska- 16 Innst. 4 L – 2017–2018 pet i form av utbytte som er skattefritt etter skatteavta- Komiteens merknader len. Ved den skattefrie utbytteutdelingen er det ikke et Ko m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag. krav om at inngangsverdien på aksjene skal nedskrives tilsvarende. Når aksjene i datterselskapet senere selges, 9.3 Gebyr for uforsikrede motorvogner mv. kan det på grunn av at inngangsverdien ikke er nedjus- Sammendrag tert, oppstå et betydelig tapsfradrag på aksjene selv om Finansdepartementet foreslår endring av bilan- selger ikke har hatt et reelt tap på investeringen. Mulig- svarslova som innebærer at eiere som ikke har oppfylt heten til å utnytte regelverket til å drive slik uønsket den lovpålagte plikten til å tegne trafikkforsikring (an- skatteplanlegging bør motvirkes. Departementet fore- svarsforsikring), må betale et gebyr til Trafikkfor- slår derfor en målrettet regel som skal motvirke slike til- sikringsforeningen (unnlatelsesgebyr). Det foreslås at pasninger. Etter forslaget skal et eventuelt beregnet gebyret også skal gjelde ved manglende fornying av for- tapsfradrag reduseres med utdelinger som har vært fri- sikringen og for ny eier som ikke selv har tegnet forsik- tatt for beskatning etter en skatteavtale i aksjonærens ring ved eierskifte. Formålet med lovforslaget er å moti- eiertid, men begrenset til de siste ti år. Ved beregnet ge- vere til oppfyllelse av plikten til å ha forsikring, og til å vinst skjer det ingen tilsvarende endring. Forslaget antas tegne forsikring ved eierskifte. Forslaget vil også motvir- å ha begrensede provenyvirkninger. ke nedgang i andelen avgiftsbetalende ved overgang fra Regelen tas inn i skatteloven § 10-32 nytt fjerde årsavgift til avgift på trafikkforsikring og dermed reduse- ledd. Departementet foreslår at endringen trer i kraft re forventet provenytap ved denne omleggingen med straks med virkning fra og med 12. oktober 2017. 130 mill. kroner påløpt og 100 mill. kroner bokført. Ge- Komiteens merknader byrinntektene vil finansiere Trafikkforsikringsforenin- gens kostnader til erstatninger for skader forvoldt av Ko m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag. uforsikrede og ukjente motorvogner, og bidra til redu- 9.2 Konsernbidragsreglene – utenlandsk selskap serte forsikringspremier. Det vises til forslag til ny § 17 a med tidligere underskudd fra Norge i bilansvarslova. Betalingskravet er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. forslag til § 18 annet ledd. Sammendrag Når det innføres et gebyr for eiere som ikke oppfyl- Departementet legger frem forslag om en mindre ler plikten til å tegne trafikkforsikring, vil det ikke lenger endring i skattelovens regler om konsernbidrag. Etter være hensiktsmessig å ilegge eier straff for brudd på for- gjeldende regler må konsernbidrag være skattepliktig sikringsplikten. Straffeansvaret overfor eier foreslås der- inntekt i Norge for mottaker for at giverselskapet skal få for opphevet. Straffeansvaret ved bruk av uforsikret fradrag (symmetri). I utgangspunktet er dette et nød- motorvogn videreføres uendret. Det vises til endring i vendig vilkår for å hindre at konsernbidragsreglene blir bilansvarslova § 20. brukt til å flytte overskudd ut fra norsk beskatningsom- Gjennom endring i bilansvarslova foreslås også å råde. Men når et selskap i utlandet har udekket under- avvikle ordningen med at forsikringsselskapene hefter skudd fra tidligere virksomhet i Norge, treffer ikke den- for skader i en periode etter at forsikringen har utløpt. ne begrunnelsen like godt. Det henger sammen med at Endringen innebærer at Trafikkforsikringsforeningen underskuddet fortsatt eksisterer som en «norsk» skatte- overtar ansvaret for uforsikrede motorvogner straks en posisjon (underskudd til fremføring). Det skapes derfor forsikringsavtale opphører. Forslaget vil effektivisere ikke et tilsvarende brudd mellom skatteplikt og fra- forvaltningsprosessene overfor eiere av uforsikrede dragsrett ved å tillate at konsernbidrag kan avregnes motorvogner, redusere forsikringsselskapenes kostna- mot et slikt underskudd for mottakende selskap. der og bidra til reduserte forsikringspremier for lovlydi- Departementet foreslår derfor å innføre en regel om ge forsikringstakere. Det vises til endring i bilansvarslo- at giverselskapet kan få fradrag for konsernbidrag når et va § 19. mottakerselskap innenfor EØS har et fremførbart un- derskudd fra tidligere virksomhet i Norge. Motsvarende Det foreslås at endringene trer i kraft 1. januar 2018. må selskapet som mottar konsernbidrag, redusere sitt Komiteens merknader fremførbare underskudd tilsvarende. Endringene fjerner samtidig en usikkerhet knyttet Ko m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag. til om denne begrensningen i konsernbidragsreglene er forenlig med den frie etableringsretten under EØS-avta- 9.4 Skattefavorisert individuell sparing til pensjon len. Forslaget antas å ha begrensede provenyvirkninger. – enkelte presiseringer Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 10-4 Sammendrag nytt tredje ledd og §14-6 nytt femte ledd. Endringene I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inn- 2017 ble det vedtatt å erstatte dagens ordning for skatte- tektsåret 2018. favorisert individuell pensjonssparing (IPS-ordningen) Innst. 4 L – 2017–2018 17 med en ny og mer gunstig ordning, for å stimulere til økt Departementet viser til endring i skatteloven § 5-20 pensjonssparing. annet ledd bokstav c og skatteforvaltningsloven § 7-3 Hovedforskjellen mellom dagens IPS-ordning og annet ledd. Det foreslås at endringene trer i kraft straks. den nye ordningen for skattefavorisert individuell spa- ring til pensjon er skattleggingen av utbetalinger fra Komiteens merknader ordningene. Utbetalinger fra IPS-ordningen er skatte- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet pliktige som pensjonsinntekt, mens utbetalinger fra fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens den nye ordningen skal skattlegges som kapitalinntekt. forslag. Videre er det årlige maksimale sparebeløpet satt til 40 000 kroner i den nye ordningen, mens det i dagens Komiteens medlem fra Sosialistisk Ven- IPS-ordning er begrenset til 15 000 kroner. For øvrig s t r e p a r t i viser til at Sosialistisk Venstreparti sitt alter- skattlegges den nye ordningen på samme måte som den native statsbudsjett går inn for å avvikle hele ordningen gjeldende IPS-ordningen. Det vil si at innestående beløp med individuell pensjonssparing. ikke er gjenstand for formuesskatt, og at avkastningen av innestående beløp ikke skattlegges løpende. 9.5 Oppgaver fra Arbeids- og velferdsetaten til I tillegg til alderspensjon kan IPS-avtaler blant an- Skatteetaten – lovendringer net omfatte forsikringer som gir rett til uførepensjon el- Sammendrag ler andre uføreytelser. Uføreytelser skattlegges etter reg- Regjeringen har besluttet at ansvaret for Arbeids- og lene for lønnsinntekt, ikke pensjonsinntekt. velferdsetatens innkrevingssentral (Innkrevingssentra- I høringsnotat 4. juli 2017 Forskriftsbestemmelser len) skal overføres fra Arbeids- og velferdsetaten til Skat- om ny ordning om skattefavorisert individuell sparing teetaten. Overføringen gjelder innkreving av krav rela- til pensjon, er det foreslått at den nye ordningen også tert til Arbeids- og velferdsetatens virksomhet, hvorav skal kunne omfatte tilknyttede forsikringer som gir rett de største kravtypene er underholdsbidrag, feilutbetalte til uføreytelser. Det har ikke vært meningen å endre be- ytelser og etteroppgjør ved mottak av uføretrygd. Det skatningen av eventuelle tilknyttede uføreytelser ved tas sikte på at overføringen skal skje fra 1. april 2018. innføringen av den nye ordningen. Slik endringene i Flyttingen av forvaltningsansvaret nødvendiggjør skatteloven § 5-20 ble formulert i forbindelse med ved- takelsen av den nye ordningen, kan det være rom for tvil enkelte lovendringer for å sikre videreføring av gjelden- på dette punkt. Departementet foreslår derfor en end- de drift i Innkrevingssentralen når den innlemmes i ring i skatteloven § 5-20 annet ledd bokstav c for å tyde- Skatteetaten. Det foreslås blant annet lovendringer som liggjøre at utbetalinger av tilknyttede uføreytelser frem- følge av at Innkrevingssentralen endrer navn til «Inn- deles er skattepliktige som lønnsinntekt, jf. skatteloven krevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav». § 5-1, og personinntekt, jf. skatteloven § 12-2 bokstav j. Videre foreslås det å utvide bidragsinnkrevingslovens Departementet viser også til at hjemmel for rappor- virkeområde slik at loven omfatter alle krav som Inn- tering av utbetalinger tilknyttet dagens IPS-ordning krevingssentralen innkrever. Det foreslås også en lovbe- fremgår av skatteforvaltningsloven § 7-3 annet ledd stemmelse som viderefører gjeldende taushetsplikt for tredje punktum, som viser til reglene i § 7-2 som gjelder de ansatte i Innkrevingssentralen, og nye lovbestem- rapportering av lønnsopplysninger mv. Tilsvarende melser som skal sikre fortsatt informasjonsflyt mellom henvisning finnes ikke for uføreytelser tilknyttet den Innkrevingssentralen i Skatteetaten og Arbeids- og vel- nye ordningen. For å sikre hjemmel for korrekt rappor- ferdsetaten, slik at etatene kan utføre sine pålagte opp- tering av slike utbetalinger, foreslår departementet en gaver. Lovendringene er nærmere omtalt under punkt endring i skatteforvaltningsloven § 7-3 annet ledd. 17.2 i proposisjonen. Videre legger departementet i høringsnotatet om De administrative kostnadene for Arbeids- og vel- forskrift om skattefavorisert individuell sparing til pen- ferdsetaten og Skatteetaten som følge av overføringen sjon opp til at forvaltningsselskap for verdipapirfond er anslått til 35 mill. kroner og dekkes innenfor etatenes skal kunne tilby ordningen, innenfor de rammer verdi- gjeldende bevilgninger. papirfondloven setter. Det innebærer at det er kunden Det vises til forslag til endringer i lov om pensjons- som står som eier av midlene på verdipapirkontoen. De- trygd for fiskere § 17, barnelova § 83 b, barnevernloven partementet legger til grunn at dette ikke skal ha betyd- § 9-2, folketrygdloven §§ 12-14, 21-11 a, 22-3a, 22-15, ning for beskatningen av ordningen. Departementet vil 22-15 a, 22-16 og 25-3, bidragsinnkrevingsloven §§ 1, 2, vurdere nærmere om det er behov for endringer i skat- 4, 7, 21, ny 22a, 24, 29 og 31, arbeids- og velferdsforvalt- teloven for å presisere dette. ningsloven §§ 7 og 9, a-opplysningsloven § 8, § 3 i lov Forslagene har ikke provenymessige konsekvenser. om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebi- drag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet og skatteforvaltningsloven § 7-9. 18 Innst. 4 L – 2017–2018

Det foreslås at endringene trer i kraft fra den tid 9.7 Opphevelse av adgangen til å sende a-melding Kongen bestemmer, med unntak av bidragsinnkrev- på papir ingsloven § 21 første ledd nytt tredje punktum som fo- Sammendrag reslås å tre i kraft straks. A-meldingen skal som hovedregel leveres elektro- nisk. Det er gjort unntak for enkelte private arbeidsgive- Komiteens merknader re som åpner for levering på papir. Det er kun en liten Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet andel av de opplysningspliktige som benytter seg av pa- fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag. pirinnlevering, og antallet reduseres hvert år. Departe- mentet foreslår nå å oppheve adgangen til å levere a- Komiteens medlemmer fra Senterparti- meldingen på papir, og viser til at ordningen med papir- e t viser til at forslaget innebærer at kostnaden ved å innlevering kun var ment å gjelde i en overgangsperio- overføre ansvaret for Arbeids- og velferdsetatens inn- de. krevingssentral til Skatteetaten er anslått til 35 mill. kro- Elektronisk innlevering for alle opplysningspliktige ner. D i s s e m e d l e m m e r mener det mangler en god vil bidra til å bedre datakvaliteten på innsendte opplys- begrunnelse for regjerings beslutning om nevnte an- ninger, hvilket er en fordel for de opplysningspliktige, svarsoverføring. D i ss e m e d l e m m e r vil på denne lønnsmottagerne og de offentlige instansene som be- bakgrunn ikke støtte regjeringens forslag. handler opplysningene. For Skatteetaten vil forslaget om avvikling av ordningen med papirinnlevering med- 9.6 Opplysningsplikten for enkelte næringsinntek- føre at etaten ikke lenger må forvalte en særskilt løsning ter mv. i a-ordningen for mottak og manuell registrering av papirskjemaer. Sammendrag Den årlige kostnaden ved å opprettholde en registre- Departementet foreslår å begrense a-ordningens ringsløsning for papirinnlevering er 4 mill. kroner. virkeområde for enkelte næringsinntekter og kapi- Det vises til forslag til endring i a-opplysningsloven talinntekter. Dette gjelder opplysningsplikt for utbeta- § 5. Endringen foreslås å tre i kraft fra 1. januar 2018, ling av honorar og godtgjørelse til opphavsmann til med virkning for rapporteringen for januar 2018. åndsverk og provisjoner til agent eller annen mellom- Komiteens merknader mann, samt vederlag for varer eller andre ytelser som er levert i forbindelse med arbeid. Disse opplysningene er Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet ikke tilpasset rapportering i a-ordningen. fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag. For utbetalinger til opphavsmann til åndsverk fore- Komiteens medlemmer fra Senterparti- slås det opprettet en særskilt rapporteringsløsning med e t viser til at forslaget innebærer at fra 1. januar 2018 får årlig rapportering. Bestemmelsen om opplysningsplikt ingen private arbeidsgivere levere a-meldingen på pa- for provisjoner til agent eller annen mellommann fore- pir. Disse medlemmer merker seg at antallet som slås opphevet, da slike opplysninger foreslås omfattet av benytter seg av papirinnlevering, reduseres for hvert år. en annen bestemmelse i skatteforvaltningsloven med Disse medlemmer mener det ikke er nødvendig å årlig rapportering. Opplysningsplikten om vederlag for avvikle overgangsordningen med papirinnlevering en- varer eller andre ytelser som er levert i forbindelse med nå, og viser til at flere private arbeidsgivere vil kunne få arbeid, er knyttet til opplysningsplikten for provisjoner problemer med å få levert a-meldingen elektronisk alle- og foreslås derfor også overført til den samme bestem- rede fra 1.januar. Disse medlemmer støtter ikke re- melsen. gjeringens forslag. De foreslåtte endringene vil medføre noen admi- nistrative og økonomiske konsekvenser på kort sikt for 9.8 Politiattest ved tilsettinger i Tolletaten opplysningspliktige og for Skatteetaten gjennom behov Sammendrag for systemtilpasninger. Forslaget antas likevel å være ad- Grensetrafikken har økt betydelig de seneste årene, ministrativt enklere på noe lengre sikt. og det er stadig mer vanlig at ulovlig innførsel av varer Departementet viser til forslag til endringer i skatte- skjer i regi av organiserte nettverk. Kamufleringen av forvaltningsloven §§ 7-2, 7-10 og 7-11. Det foreslås at narkotiske stoffer har blitt mer sofistikert, og smuglere endringene trer i kraft 1. januar 2018 med virkning for bruker avanserte kontraspaningstiltak for å unngå Toll- rapportering for inntektsåret 2018. Endringene vil få etatens kontroller. For å møte denne utviklingen er Toll- virkning for rapporteringen i a-ordningen for januar etaten styrket for å drive effektiv grense- og vareførsel- 2018. kontroll, blant annet ved å styrke etatens etterretnings- og analysekapasitet. Komiteens merknader Tolletatens rolle som kontrollmyndighet og sam- Ko m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag. funnsbeskytter gjør det viktig at de som tilsettes i etaten, Innst. 4 L – 2017–2018 19 er godt egnet for oppgavene. Tollmyndighetene har i Departementet viser til endringer i skatteforvalt- dag adgang til å innhente ordinær politiattest ved tilset- ningsloven § 7-6 og opphevelse av skattebetalingsloven tinger i Tolletaten. Departementet foreslår endringer i § 16-51. Departementet foreslår at endringene trer i tolloven slik at tollmyndighetene får adgang til å kreve kraft 1. januar 2018. utvidet og uttømmende politiattest ved tilsettinger i særskilte stillinger. Tollmyndighetene må vurdere både Komiteens merknader om politiattest skal kreves fremlagt, og i tilfelle hvilken Komiteens flertall, medlemmene fra type politiattest som skal kreves. Hovedregelen, hvis po- Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kris- litiattest skal kreves, vil fortsatt være ordinær politiat- t e l i g Fo l k e p a r t i , slutter seg til regjeringens forslag. test. Komiteens medlemmer fra Arbeider- Forslaget vil ikke ha økonomiske eller administrati- partiet, Senterpartiet, Sosialistisk Ven- ve konsekvenser av betydning. Departementet viser til streparti og Miljøpartiet De Grønne viser til forslag til endringer i tolloven § 12-15 og foreslår at end- at forslaget innebærer at oppdragsgivers opplysnings- ringene trer i kraft fra 1. januar 2018. plikt om utenlandske arbeidstakere til skattemyndighe- Komiteens merknader tene reduseres. Disse medlemmer viser til at forslagene ikke innebærer endringer i de materielle skat- Ko m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag. tereglene og dermed ikke har noen direkte provenymes- sige konsekvenser, men at forslagene vil gi reduserte 9.9 Opplysningsplikten om utenlandske oppdrags- administrative kostnader for de opplysningspliktige og takere og arbeidstakere økt ressursbruk hos Skatteetaten. Disse medlem- Sammendrag mer finner det ikke riktig å redusere oppdragsgivers Departementet foreslår endringer i reglene for næ- opplysningsplikt om utenlandske oppdragstakere og ar- ringsdrivende og offentlige organers opplysningsplikt beidstakere og går på denne bakgrunn imot forslaget. om utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere til D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag: skattemyndighetene. Formålet med endringene er å bedre ivareta balansen mellom hensynet til korrekt «Regjeringens forslag om endringer i reglene for fastsettelse og innkreving av skatt, og hensynet til å hol- næringsdrivende og offentlige organers opplysnings- de de administrative kostnadene for de opplysnings- plikt om utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere pliktige og Skatteetaten så lave som mulig. Samlet sett til skattemyndighetene vedtas ikke.» vil endringene redusere omfanget av opplysningsplik- Komiteens medlemmer fra Arbeider- ten. partiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt går Departementet foreslår at opplysningsplikten be- imot regjeringens forslag til endringer i opplysnings- grenses slik at oppdragsgivere bare skal gi opplysninger plikten om utenlandske oppdragsgivere og arbeidsta- om to ledd nedover i kontraktskjeden (oppdragstaker kere. og én underoppdragstaker) og ett ledd oppover (opp- dragsgivers oppdragsgiver) i tillegg til opplysninger om 9.10 Oppretting og presisering av lovtekst mv. hovedoppdragsgiver. Dagens unntak for oppdrag som 9.10.1 Skatteloven utføres på et sted som ikke står under oppdragsgivers kontroll, foreslås opphevet, og grensen for unntak fra SAMMENDRAG opplysningsplikten for små oppdrag foreslås hevet fra Oppretting av begrepsbruk i skatteloven – egenka- 10 000 kroner til 20 000 kroner. Departementet foreslår pitalbevis og eierandelskapital, skatteloven § 10-13, videre å begrense opplysningsplikten om utenlandske skatteloven § 10-20 og skatteloven § 11-7 er omtalt i arbeidstakere til bare å gjelde egne arbeidstakere. Ende- proposisjonens kapittel 22. lig foreslår departementet å oppheve regelen om at KOMITEENS MERKNADER oppdragsgivere ved manglende oppfyllelse av opplys- ningsplikten kan bli ansvarlig for oppdragstakers forfal- Ko m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag. te skatt, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn og for- 9.10.2 Skattebetalingsloven § 5-11 skuddstrekk. Forslagene innebærer ikke endringer i de materielle SAMMENDRAG skattereglene og har dermed ingen direkte proveny- Oppretting i skattebetalingsloven § 5-11 er omtalt i messige konsekvenser. Samlet sett vil endringene redu- proposisjonens punkt 22.5. sere de administrative kostnadene for de opplysnings- pliktige. For Skatteetaten vil endringene føre til noe økt KOMITEENS MERKNADER ressursbruk. Ko m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag. 20 Innst. 4 L – 2017–2018

9.10.3 Merverdiavgiftsloven § 6-7 første ledd Komiteens medlemmer fra Senterparti- e t viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor SAMMENDRAG momskompensasjonen for frivillige organisasjoner Forslag om avvikling av fritaket i engangsavgiften økes. for elbiler (behandlet i Innst. 3 S (2017–2018) punkt 9.4.3) gjør det nødvendig å justere merverdiavgiftsloven Komiteens medlem fra Sosialistisk Ven- § 6-7 første ledd. Se forslag til endringer i merverdiav- s t r e p a r t i går imot forslaget fra regjeringspartiene giftsloven §6-7 første ledd i brev av 3.november 2017 Høyre og Fremskrittspartiet og Venstre og Kristelig Fol- fra finansministeren om korrigering av feil/unøyaktig- keparti. heter i proposisjonen (vedlagt denne innstillingen). Endringen har ingen materiell betydning. 10.2 Hyretillegg for sjøfolk Komiteens flertall, medlemmene fra KOMITEENS MERKNADER Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kris- Komiteens flertall, medlemmene fra telig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kris- disse fire partiene og enigheten om å avvikle det skatte- t e l i g Fo l k e p a r t i , viser til budsjettforliket mellom frie hyretillegget for sjøfolk. Det vises videre til merkna- disse fire partiene og støtter ikke regjeringens forslag. der i Innst. 3 S (2017–2018) punkt 15.1. F l e r t a l l e t fremmer på denne bakgrunn følgende Komiteens medlemmer fra Arbeider- forslag: partiet og Miljøpartiet De Grønne går imot regjeringens forslag. «I I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt Komiteens medlemmer fra Senterparti- (skatteloven) gjøres følgende endringer: e t o g Rø d t slutter seg til regjeringens forslag. § 5-15 første ledd bokstav e skal lyde: e. følgende ytelser til sjøfolk m.v.: 10. Andre forslag og merknader 1. inntekt om bord på skip i form av 10.1 Gaver til frivillige organisasjoner – verdien av fritt opphold om bord, med unntak for fri kost på sokkelinnretning til arbeidstaker Komiteens flertall, medlemmene fra med samlet personinntekt på over 600 000 kro- Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kris- ner, t e l i g Fo l k e p a r t i , viser til budsjettforliket mellom – ekstrahyre, effektgodtgjørelse og annen godt- disse fire partiene og enigheten om å øke maksimalt fra- gjørelse ved forlis, dragsbeløp ved gaver til frivillige organisasjoner til – krigsrisikotillegg opptjent under fart i erklært 40 000 kroner. krigssone, F l e r t a l l e t fremmer på denne bakgrunn følgende 2. ytelse fra Nortraships Sjømannsfond og utbetaling i forslag: henhold til Stortingets vedtak av 27. april 1972 ved- rørende norske sjømenn som seilte for Nortraship i «I tiden 1. juli 1940 til 30. juni 1945, I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: II Endringen under I trer i kraft straks med virkning § 6-50 femte ledd skal lyde: fra og med inntektsåret 2018.» Fradrag etter reglene i denne paragraf gis bare når gaven utgjør minst 500 kroner i det året da gaven er gitt. Komiteens medlemmer fra Arbeider- Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf p a r t i e t viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett med til sammen 40 000 kroner årlig. og egne merknader i Innst. 3 S (2017–2018), der hyretil- legget foreslås opprettholdt. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning Komiteens medlemmer fra Senterparti- fra og med inntektsåret 2018.» et og Sosialistisk Venstreparti går imot forsla- get fra regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet Komiteens medlemmer fra Arbeider- og Venstre og Kristelig Folkeparti. D i s s e m e d l e m - p a r t i e t viser til at det i Arbeiderpartiets alternative m e r merker seg at samarbeidspartiene bruker sjøfolk budsjett er foreslått å øke maksimalt fradragsbeløp ved som salderingspost, og mener det er usosialt og uan- gaver til frivillige organisasjoner til 40 000 kroner. svarlig. Innst. 4 L – 2017–2018 21

10.3 Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner Pleiepenger ytes med 100 prosent av beregnings- Komiteens flertall, medlemmene fra grunnlaget etter § 9-15 i inntil 1 300 dager per barn. Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kris- III t e l i g Fo l k e p a r t i , viser til budsjettforliket mellom Endringen under I trer i kraft 1. februar 2018. disse fire partiene og enigheten om å øke grensen for Endringen under II trer i kraft 1. januar 2018.» når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiverav- gift, til 70 000 kroner per ansatt og 700 000 kroner per Komiteens medlemmer fra Arbeider- organisasjon. partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Ven- F l e r t a l l e t fremmer på denne bakgrunn følgende s t r e p a r t i slutter seg til flertallets forslag. forslag: 10.5 Aksjer i egen bedrift «I Komiteens medlemmer fra Senterparti- I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdlo- e t viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor ven) gjøres følgende endringer: skattefradraget for å kjøpe aksjer i egen bedrift til under- pris avvikles. § 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde: Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom 10.6 Fradrag for fagforeningskontingent institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgif- Komiteens medlemmer fra Arbeider- ter er opp til 700 000 kroner, og bare for lønnsutbetalin- p a r t i e t viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, ger opp til 70 000 kroner per ansatt. hvor maksimalt fradrag for fagforeningskontingent II økes til 4 850 kroner. Endringene under I trer i kraft straks med virkning Komiteens medlemmer fra Senterparti- fra og med inntektsåret 2018.» e t viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor maksimalt fradrag for fagforeningskontingent økes til Komiteens medlemmer fra Arbeider- 4000 kroner. p a r t i e t vil understreke betydningen av frivillige orga- nisasjoners arbeid, viser til Arbeiderpartiets alternative Komiteens medlem fra Sosialistisk Ven- budsjett med en stor satsing på frivilligheten og slutter s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternati- seg til flertallets forslag. ve statsbudsjett, hvor maksimalt fradrag for fagforeningskontingent foreslås økt til 5 000 kroner. 10.4 Pleiepenger Komiteens flertall, medlemmene fra Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kris- alternative statsbudsjett, hvor maksimalt fradrag for t e l i g Fo l k e p a r t i , viser til budsjettforliket mellom fagforeningskontingent økes til 7 000 kroner. disse fire partiene og enigheten om å gjøre endringer i pleiepengeordningen. 11. Forslag fra mindretall F l e r t a l l e t fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne: «I Forslag 1 I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdlo- Regjeringens forslag om endringer i reglene for næ- ven) gjøres følgende endring: ringsdrivende og offentlige organers opplysningsplikt om utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere til §9-10 nytt tredje ledd skal lyde: skattemyndighetene vedtas ikke. Til et medlem som har omsorg for en person med utviklingshemming som har behov for kontinuerlig til- Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Mil- syn og pleie på grunn av en livstruende eller annen svært jøpartiet De Grønne: alvorlig sykdom eller skade, ytes det pleiepenger uten Forslag 2 hensyn til aldersgrensen på 18 år. Stortinget ber regjeringen sette ned et bredt sam- mensatt lovutvalg som vurderer eiendomsskatteregle- II ne for verk og bruk, herunder også eiendomsskatt på I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdlo- produksjonslinjer. ven) gjøres følgende endring:

§9-12 første ledd skal lyde: 22 Innst. 4 L – 2017–2018

Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet: ser. Utvalget skal spesielt se på hvordan regelverket Forslag 3 rundt etablering av datasenter kan bli tydeligere enn i dag. Regjeringens forslag om endrede regler for produk- sjonslinjer mv. vedtas ikke. 12. Komiteens tilråding Forslag fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grøn- ne: Ko m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende Forslag 4 Stortinget ber regjeringen opprettholde eiendoms- vedtak: skatt på verk og bruk som i dag. A. Forslag fra Arbeiderpartiet: Forslag 5 Vedtak til lov Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- om endringer i lov 3. februar 1961 om ansvar for skade tinget med ytterligere vurderinger av begrensningene i som motorvogner gjer (bilansvarslova) ordningen for skattlegging av opsjoner i små oppstarts- selskaper, herunder grensen for opsjonsfordel, balan- I sesum og antall ansatte, med mål om å få på plass en op- I lov 3. februar 1961 om ansvar for skade som motorvog- sjonsbeskatning som fungerer for oppstartsselskaper og ner gjer (bilansvarslova) gjøres følgende endringer: deres ansatte, innenfor rammene av statsstøtteregelver- Ny § 17 a skal lyde: ket. §17 a (gebyr til Trafikkforsikringsforeningen) Forslag fra Senterpartiet: Om ei motorvogn ikkje er trygda etter § 15 fyste punktum, skal eigaren betale eit gebyr til Trafikkfor- Forslag 6 sikringsforeningen. Ved eigarskifte skal den nye eigaren Stortinget ber regjeringen sette ned et lovutvalg for betale gebyr sjølv om trygda frå den tidlegare eigaren å vurdere den fremtidige eiendomsbeskatningen, inklu- gjeld etter forsikringsavtaleloven § 7-2. dert skatten på verker og bruk. Det skal ikke foretas end- Trafikkforsikringsforeningen kan etter søknad et- ringer før utvalget har levert sin innstilling. tergi gebyret heilt eller delvis dersom brot på plikta til å Forslag 7 tinga trafikktrygding må reknast som unnskuldeleg som følgje av tilhøve utanfor den ansvarlege sin kontroll. Stortinget ber regjeringen nedjustere kapitalise- Gebyret skal svare til den høgste premie for trafikk- ringsrenten i eiendomsskatten for vannkraftverk fra 4,5 trygding i Noreg med eit tillegg som departementet kan til 3 pst. med virkning fra 2018 og frem til nytt bereg- fastsetje ved forskrift. ningssystem for denne renten er på plass. Trafikkforsikringsforeningen ilegg og krev inn ge- Forslag 8 byret. Forvaltningsloven gjeld ikkje for avgjerd om gebyr. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- Departementet kan gje nærare føresegner om fast- tinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 med et setjing og gjennomføring av gebyr, under dette om saks- forutsigbart beregningssystem for kapitaliseringsrenten handsaming, varigheita og storleiken på gebyret, om i eiendomsskatten for vannkraftverk som tar hensyn til rett til å klage på avgjerd i sak om gebyr eller om ettergi- markedsrentene og sikrer at renten under dagens for- ving av gebyr. hold vil være lavere enn den gjeldende renten.

Forslag 9 § 18 annet ledd skal lyde: Det same gjeld gebyr etter § 17 a og eigen vågnads- Stortinget ber regjeringen oppheve maksimums- og sum i samsvar med offentleg godkjende trygdevilkår. minimumsreglene for eiendomsskatt på kraftanlegg. § 19 første ledd skal lyde: Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Om ein trygdeavtale held opp å gjelda, skal Trafikk- De Grønne: forsikringsforeningen gi melding til motorvognregisteret Forslag 10 om dette. Kjennemerke kan utan vidare varsel dragast Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som inn etter nærare føresegner gitt av departementet. I fø- kan foreslå endringer i regelverket for taksering av verk resegnene kan departementet og fastsetja at kjenne- og bruk som sikrer større grad av likebehandling og for- merke som er dregne inn, ikkje skal leverast ut att før det utsigbarhet for næringslivet på tvers av kommunegren- er betalt ei særleg avgift. Innst. 4 L – 2017–2018 23

§20 skal lyde: § 4 tredje ledd første punktum skal lyde: Om nokon Flytande anlegg i sjø for oppdrett av fisk, skjell, a. brukar eller køyrer ei motorvogn endå han veit eller skalldyr og andre marine artar vert jamnstelt med næ- må vita at vogna ikkje er lovleg trygda, eller ringseigedom og anlegg nemnde i andre leden fjerde a. let vera å retta seg etter påbod om trygdeprov, punktum, når anlegget har vore stasjonert i kommunen gjevne med heimel i § 2 andre leden, vert han straffa i over 6 månader i året før skatteåret. med bot. § 8 A-2 første ledd nytt annet punktum skal lyde: II Verdet av næringseigedom skal setjast til teknisk verde Loven trer i kraft 1. januar 2018. når det ikkje er mogleg å fastsetje verdet etter regelen i før- ste punktum. B. § 8 A-2 annet ledd skal lyde: Vedtak til lov Verdet av vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfat- om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt ta av særskattereglane for petroleum skal setjast til tek- til kommunane (eigedomsskattelova) nisk verde, eller avkastningsverde når det gir best ut- trykk for verdet. I I lov 6. juni 1975 nr 29 om eigedomsskatt til kommuna- § 8 B-1 første ledd nytt annet og tredje punktum skal ly- ne (eigedomsskattelova) gjøres følgende endringer: de: Driftsmiddel som er knytta til kraftproduksjonen og heilt § 3 første ledd bokstav c skal lyde: eller delvis inngår i verdet etter første punktum, og uav- c) berre på kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og hengig av om det er ein del av kraftanlegget etter skattelo- anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum, ven § 18-1, kan berre verdsetjast særskilt med den andel eller av driftsmiddelet som ikkje er knytt til kraftproduksjonen etter skatteloven § 18-5 fjerde leden. Dette gjeld likevel § 3 første ledd bokstav d skal lyde: ikkje for driftsmiddel som ligg i ein annan kommune enn d) berre på næringseigedom, kraftverk, vindkraftverk, kraftanlegget. kraftnettet og anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum, eller § 12 bokstav e oppheves.

§ 3 første ledd bokstav g skal lyde: § 13 første og annet ledd skal lyde: g) faste eigedomar i heile kommunen, unnateke Første året det vert utskrive eigedomsskatt i ein næringseigedom, kraftverk, vindkraftverk, kraftnet- kommune, må skatten ikkje vera større enn kr 1 av kvart tet og anlegg omfatta av særskattereglane for petro- kr 1 000 av takstverdet. Seinare kan skatten ikkje i noko leum. år aukast med meir enn kr 1 for kvart kr 1 000. Skatten kan likevel aukast med kr 3 for kvart kr 1 000 for huslau- § 4 annet ledd skal lyde: se grunneigedomar. Skatten kan aukast med kr 2 for Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt kvart kr 1 000 for eigedomar som nemnde i § 12 bokstav som høyrer til, huslause grunnstykke som hagar, lyk- a same år som kommunen innfører botnfrådrag i eige- kjer, vassfall, laste-, opplags- eller arbeidstomter, bryg- domsskatten. Skattøyret kan ikkje aukast same år som gjer og liknande og likeeins næringseigedom. Til næ- botnfrådrag fell bort. Derimot kan eigedomsskatten set- ringseigedom vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, indust- jast ned til dei nemnde minstegrensene frå eit år til det rielle verk, steinbrot, losse- og lasteplassar og liknande ar- neste utan omsyn til kor høg skattesatsen er frå før. beids- og driftsstader samt kontorlokale, butikk, hotell og Ved første gongs utskriving på bustader og fritids- serveringsstad mv. Produksjonsutstyr og -installasjonar bustader som følgje av overgang til nytt utskrivingsal- skal ikkje reknast med i eigedomsskattegrunnlaget for ternativ skal skatten for slik eigedom vere kr 1 for kvart næringseigedom. Til næringseigedom vert ikkje rekna kr 1 000 av takstverdet. Reglane i første leden andre kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfatta av punktum flg. gjeld tilsvarande. særskattereglane for petroleum. For vindkraftverk, kraft- nettet og anlegg omfatta av særskattereglane for petrole- Overgangsregel til eigedomsskattelova §§ 3 og 4: um skal arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan Kommunar som i skatteåret 2018 skreiv ut eige- setjast i klasse med slikt ikkje reknast med utan tingen er domsskatt på verk og bruk som frametter vert rekna ein part av sjølve føretaket. som næringseigedom kan frå og med skatteåret 2019 til og med skatteåret 2024 skrive ut eigedomsskatt på eit særskilt fastsett grunnlag. Det særskilte grunnlaget skal 24 Innst. 4 L – 2017–2018 baserast på differansen mellom eigedomsskattegrunn- § 9-10 nytt tredje ledd skal lyde: laget i 2018 og 2019 som er forårsaka av at produksjons- Til et medlem som har omsorg for en person med utstyr og -installasjonar ikkje skal reknast med i grunn- utviklingshemming som har behov for kontinuerlig til- laget. Dette særskilte grunnlaget skal i 2019 vere lik seks syn og pleie på grunn av en livstruende eller annen svært sjudelar av differansen, og reduserast med ein sjudel alvorlig sykdom eller skade, ytes det pleiepenger uten kvart påfølgjande år. Skattesatsen ved slik avtrappa ut- hensyn til aldersgrensen på 18 år. skriving kan ikkje vere høgare enn den som blei nytta for dei same eigedomane for skatteåret 2018. II I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygd- II loven) gjøres følgende endring: Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med skatteåret 2019. § 9-12 første ledd skal lyde: Pleiepenger ytes med 100 prosent av beregnings- C. grunnlaget etter § 9-15 i inntil 1 300 dager per barn. III Vedtak til lov I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygd- om endringer i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging loven) gjøres følgende endring: av undersjøiske petroleumsforekomster mv. (petrole- umsskatteloven) § 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde: Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom insti- I tusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske opp til 700 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger petroleumsforekomster mv. (petroleumsskatteloven) opp til 70 000 kroner per ansatt. gjøres følgende endring: IV § 5 fjerde ledd første punktum skal lyde: Endringen under I trer i kraft 1. februar 2018. Friinntekten settes til 5,3 pst. av kostpris for drifts- Endringen under II trer i kraft 1. januar 2018. middel som nevnt i § 3 b. Endringen under III trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2018. II I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske E. petroleumsforekomster mv. (petroleumsskatteloven) gjøres følgende endring: Vedtak til lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av § 5 femte ledd fjerde punktum skal lyde: formue og inntekt (skatteloven) Friinntekten settes til 5,3 pst. av beregningsgrunnlaget, og medregnes i 4 år fra og med realisasjonsåret. I I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt III (skatteloven) gjøres følgende endringer: Endringen under I trer i kraft straks med virkning I følgende bestemmelser, med tittel, skal uttrykkene for kostnader til erverv av driftsmiddel pådratt fra og «grunnfondsbevis», «grunnfondsbeviset» og «grunn- med 1. januar 2018. fondsbevisets» endres til hhv. «egenkapitalbevis», Endringen under II trer i kraft straks med virkning «egenkapitalbeviset» og «egenkapitalbevisets»: for realisasjon eller uttak av driftsmiddel fra og med –§2-3 1. januar 2018. –§4-12 –§4-51 D. –§5-14 –§6-40 Vedtak til lov –§9-11 om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd –§10-10 (folketrygdloven) –§10-11 –§10-30 I –§10-36 I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdlo- –§10-70 ven) gjøres følgende endring: –§19-2 Innst. 4 L – 2017–2018 25

§ 4-2 første ledd bokstav i skal lyde: § 4-19 første ledd bokstav a og c skal lyde: i) eierandelskapital, samt overkursfond og utjev- a. § 4-10 fjerde ledd og sekundærbolig i § 4-10 andre ningsfond i sparebanker, ledd c. § 4-13 første ledd første punktum, § 5-20 annet ledd bokstav c nytt annet punktum skal ly- de: Gjeldende § 4-19 første ledd bokstav c og d blir bokstav Som kapitalinntekt regnes likevel ikke utbetaling av d og ny e. uføreytelser fra slike avtaler. § 6-41 syvende ledd fjerde punktum skal lyde: § 10-13 første ledd skal lyde: For selskap mv. som nevnt i foregående punktum skal (1) Av utbytte som utdeles til aksjonær som er hjem- netto rentekostnad til fremføring reduseres med 25 pro- mehørende i utlandet, svares skatt til staten etter en sats sent av årets underskudd i selskapet eller innretningen, som fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtak, jf. etter begrensning av fradrag etter denne paragraf. kapittel 15. Utbyttet skal ikke oppjusteres etter § 10-11 første ledd annet punktum. Ansvaret for skatt på utbytte- § 18-1 annet ledd bokstav a skal lyde: kompensasjon som nevnt i § 10-11 tredje ledd påhviler a. Med kraftanlegg menes kraftstasjonen med tilhør- innlåner som etter avtale om verdipapirlån, jf. § 9-11, ende reguleringsanlegg eller andel i slike, men unn- svarer slik kompensasjon til kontraktsmotpart hjem- tatt fjernledninger og fordelingsanlegg. Produk- mehørende i utlandet. Reglene i denne paragraf gjelder sjonslinjer skal likevel regnes som en del av kraftan- ikke for den delen av utdeling fra verdipapirfond som be- legget. handles som rente etter § 10-20 første ledd annet punk- tum. § 18-5 fjerde ledd første punktum og nytt annet og tred- je punktum skal lyde: § 10-20 tredje ledd skal lyde: Fradraget etter første ledd for fremtidige kostnader til (3) Ved utdeling fra fondet skattlegges andelseierne utskifting av driftsmidler gis for driftsmidler som er på følgende måte: knyttet til kraftproduksjonen, jf. § 18-3 tredje ledd, bok- a) Utdeling fra verdipapirfond med mer enn 80 pro- stav a. nr. 3, når disse i henhold til skattemessige avskriv- sent aksjeandel skattlegges som aksjeutbytte. ningsregler må anses å ha begrenset levetid. Driftsmid- b) Utdeling fra verdipapirfond med mindre enn 20 del som nevnt i foregående punktum kan bare verdsettes prosent aksjeandel skattlegges som renteinntekt. særskilt med den andel av driftsmiddelet som ikke er c) Utdeling fra verdipapirfond med mellom 20 og 80 knyttet til kraftproduksjonen. Dette gjelder likevel ikke for prosent aksjeandel splittes i en del som skattlegges driftsmiddel som ligger i en annen kommune enn kraftan- som aksjeutbytte og en del som skattlegges som legget. rente, beregnet forholdsmessig etter fjerde ledd. III § 11-7 fjerde ledd skal lyde: I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (4) Samlet inngangsverdi og ervervstidspunkt for (skatteloven) gjøres følgende endring: skattyters vederlag i form av aksjer og andeler settes lik skattyters samlede inngangsverdi og ervervstidspunkt § 10-32 nytt fjerde ledd skal lyde: for aksjer og andeler i overdragende selskap. (4) Når det i skatteavtale med fremmed stat er be- stemt at utbytte skal være unntatt fra skattlegging i Norge, II skal et beregnet tap ved realisasjon reduseres med mottatt I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt utbytte de siste ti år. (skatteloven) gjøres følgende endringer: IV § 4-12 syvende ledd skal lyde: I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (7) Ved fastsetting av ikke-børsnotert selskaps skat- (skatteloven) gjøres følgende endringer: temessige formuesverdi, medregnes eiendeler og gjeld til full verdi, uten prosentvis reduksjon etter bestemmelser § 4-12 første til tredje, femte og sjette ledd skal lyde: i dette kapittel. (1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 80 prosent av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. § 4-13 første ledd første punktum skal lyde: (2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 80 prosent av For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller stiftet året før skattefastsettingsåret, settes aksjeverdien allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formues- til 90 prosent av summen av aksjenes pålydende beløp verdi 1. januar året før skattefastsettingsåret fordelt etter og overkurs. pålydende. 26 Innst. 4 L – 2017–2018

(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap § 6-41 åttende ledd skal lyde: verdsettes til 80 prosent av aksjens antatte salgsverdi (8) Denne paragraf gjelder ikke for finansforetak et- 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjen skal verdsettes ter finansforetaksloven § 1-3 første ledd. Videre gjelder etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan denne paragraf ikke gjeld til finansforetak som midlerti- sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi. dig er nærstående til låntaker, jf. finansforetaksloven (5) Egenkapitalbevis i sparebank, gjensidig forsik- § 13-2 annet ledd. Foregående punktum omfatter bare ringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende låneavtaler inngått før finansforetaket og låntaker ble finansieringsforetak verdsettes til 80 prosent av kursver- nærstående. dien 1. januar i skattefastsettingsåret. Er kursen ikke no- tert eller kjent, settes verdien til den antatte salgsverdi. § 6-44 første og annet ledd skal lyde: (6) Andel i verdipapirfond verdsettes til andelsver- (1) For reiser til hjem innenfor EØS-området gis fra- dien 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjeandel i ver- drag for reise mellom hjem og arbeidssted og besøksrei- dipapirfond, jf. skatteloven § 10-20, verdsettes til 80 ser etter § 6-13 etter forskrift fastsatt av departementet prosent av aksjeandelens verdi. med utgangspunkt i reiseavstand og reisehyppighet. Fradrag er begrenset til den del av beløpet som oversti- § 4-13 første ledd første punktum skal lyde: ger 22 350 kroner, og gis ikke for den del av reiselengden For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er som overstiger 75 000 km i året. stiftet året før skattefastsettingsåret, settes aksjeverdien til 80 prosent av summen av aksjenes pålydende beløp (2) For reiser til hjem utenfor EØS-området gis fra- og overkurs. drag for dokumenterte utgifter til transport med andre transportmidler enn privatbil. Når skattyter kan doku- § 4-17 annet ledd skal lyde: mentere bruk av privatbil til hjemreisen, gis fradrag for Driftsmidler, unntatt eiendom som nevnt i skattelo- utgiftene ved dette etter satser fastsatt av departementet ven § 4-10 første ledd tredje punktum, verdsettes til 80 i forskrift. Fradrag gis ikke for den del av samlede reise- prosent av skattemessig formuesverdi. utgifter som overstiger 92 500 kroner i året, og er be- grenset til den del av beløpet som overstiger 22 350 kro- § 4-40 tredje punktum oppheves. ner. § 4-40 fjerde punktum blir tredje punktum og skal lyde: § 6-50 femte ledd skal lyde: Verdien av deltakerens selskapsandel settes til 80 Fradrag etter reglene i denne paragraf gis bare når prosent av andelen av nettoformuen beregnet etter før- gaven utgjør minst 500 kroner i det året da gaven er gitt. ste og andre punktum. Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf § 5-15 første ledd bokstav e skal lyde: med til sammen 40 000 kroner årlig. e.følgende ytelser til sjøfolk m.v.: 1. inntekt om bord på skip i form av §7-2 skal lyde: – verdien av fritt opphold om bord, med unntak §7-2 Utleieinntekter mv. for fri kost på sokkelinnretning til arbeidstaker (1) Utleieinntekt fra egen bolig er skattepliktig, unn- med samlet personinntekt på over 600 000 kro- tatt når leieforholdet varer sammenhengende minst 30 ner, dager og – ekstrahyre, effektgodtgjørelse og annen godt- a. eieren benytter minst halvparten av boligen til egen gjørelse ved forlis, bruk, regnet etter utleieverdien. – krigsrisikotillegg opptjent under fart i erklært b. hele eller en større del av boligen leies ut for inntil krigssone, 20 000 kroner i inntektsåret. 2. ytelse fra Nortraships Sjømannsfond og utbetaling i (2) For fritidseiendom som har vært delvis utleid el- henhold til Stortingets vedtak av 27. april 1972 ved- ler utleid i deler av året, regnes 85 prosent av utleieinn- rørende norske sjømenn som seilte for Nortraship i tekten som overstiger 10 000 kroner, som inntekt. Det tiden 1. juli 1940 til 30. juni 1945, samme gjelder utleieinntekt fra egen bolig når leieforhol- det er kortere enn 30 dager. § 6-32 første ledd bokstav a første punktum skal lyde: Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 (3) Flermannsboliger og utleiehytter omfattes ikke første ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 45 pro- av denne paragrafen. Det samme gjelder når utleie av sent av summen av slik inntekt. egen bolig regnes som virksomhet.

§ 7-10 nytt siste punktum skal lyde: Denne bestemmelsen gjelder ikke når utleien skattlegges etter § 7-2 andre ledd. Innst. 4 L – 2017–2018 27

§ 9-13 åttende ledd skal lyde: § 14-6 nytt femte ledd skal lyde: (8) Gevinst ved vern av skog i forbindelse med etab- 5) Retten til fradrag for underskudd faller bort for den lering eller utvidelse av verneområde etter naturmang- del det er mottatt konsernbidrag for etter § 10-4 tredje foldloven kapittel V eller eldre vernevedtak som nevnt i ledd. naturmangfoldloven § 77, er fritatt for skatteplikt. Det samme gjelder ved vern etter markaloven. Gevinst ved § 15-4 første ledd skal lyde: vern som er fritatt for skatt etter første og annet punk- (1) Personlig skattyter skal ha personfradrag i al- tum for selskap med deltakerfastsetting, er ikke skatte- minnelig inntekt. Stortinget fastsetter personfradrag i pliktig for deltaker ved utdeling etter § 10-42. klasse 1 for det enkelte inntektsår.

§ 10-4 nytt tredje ledd skal lyde: § 15-4 annet til fjerde ledd oppheves. Nåværende femte 3) Det kan også ytes konsernbidrag til utenlandsk sel- ledd blir annet ledd og skal lyde: skap som nevnt i annet ledd a, begrenset til mottakers un- (2) Er en av ektefellene avgått ved døden i inn- derskudd til fremføring, jf. § 14-6. tektsåret, og ektefellens inntekt skattlegges særskilt etter §2-11 første og annet ledd, gis personfradrag i avdødes § 10-11 første ledd annet punktum skal lyde: inntekt. Det samme gjelder når arving som har overtatt For personlig aksjonær skal skattepliktig utbytte etter boet uskiftet, krever sin og avdødes inntekt skattlagt fradrag for skjerming etter § 10-12, oppjusteres med særskilt. Dødsbo skal for det inntektsåret dødsfallet fant 1,33. sted, ha samme personfradrag som avdøde ville ha hatt i live. Hvis gjenlevende ektefelle er eller sannsynligvis vil § 10-21 fjerde ledd tredje punktum skal lyde: bli skattlagt særskilt, skal boet ha personfradrag. Boet Skattepliktig uttak etter fradrag for skjerming etter fem- skal ikke ha personfradrag for de etterfølgende inn- te ledd, skal oppjusteres med 1,33. tektsårene. Reglene om ektefeller i dette ledd gjelder til- § 10-21 syvende ledd tredje punktum skal lyde: svarende for gjenlevende samboer som overtar boet Tapet skal oppjusteres med 1,33 og kan føres til fradrag i uskiftet i medhold av arveloven § 28c. kontohavers inntekt. § 15-4 nåværende sjette til niende ledd blir tredje til § 10-31 første ledd fjerde punktum skal lyde: sjette ledd. For personlig aksjonær skal skattepliktig gevinst etter fradrag for ubenyttet skjerming, oppjusteres med 1,33. § 15-5 annet ledd skal lyde: (2) Fradraget gis ved skatteberegningen med 15 500 § 10-31 annet ledd annet punktum skal lyde: kroner, men får ikke virkning ved beregning av trygdeav- For personlig aksjonær skal tapet oppjusteres med 1,33. gift og trinnskatt.

§10-42 tredje ledd bokstav b skal lyde: § 16-21 første ledd siste punktum skal lyde: b.Nettoverdien etter bokstav a oppjusteres med 1,33. Ved fastsettelse av samlet skattepliktig inntekt etter før- ste punktum, medtas ikke oppjustering etter § 10-11, § 10-44 første ledd tredje punktum skal lyde: §10-21, §10-31, §10-42 og §10-44. For personlig deltaker skal gevinst og tap etter fradrag for ubenyttet skjerming oppjusteres med 1,33. § 17-1 sjette ledd skal lyde: (6) Ved bruk av alminnelig inntekt etter denne para- § 10-65 annet ledd tredje punktum skal lyde: graf medtas ikke oppjustering etter § 10-11, §10-21, For deltaker som omfattes av § 10-67 annet ledd, skal li- § 10-31, § 10-42 og § 10-44. kevel 23 prosent inntektsføres. V § 10-67 annet ledd skal lyde: (2) For deltaker som nevnt i § 10-12 første og tredje I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt ledd, skal 77 prosent av mottatt utbytte, etter at utbyt- (skatteloven) gjøres følgende endringer: tet er økt med den andel av aksjonærens fradrag etter § 5-14 nytt fjerde ledd skal lyde: § 16-20 annet ledd som vedrører utbyttet, legges til (4) For opsjoner og aksjer i små oppstartsselskap gjel- grunn som utbytte og oppjusteres etter § 10-11 første der følgende unntak fra første til tredje ledd: ledd annet punktum. a) Fordel inntil 500 000 kroner ved innløsning av rett til erverv av aksjer i arbeidsforhold i små oppstarts- selskap skattlegges først ved realisasjon av de aksjene som ble ervervet ved innløsning av denne del av opsjonen. 28 Innst. 4 L – 2017–2018 b) Gevinst ved realisasjon av aksje som nevnt i bokstav § 10-20 fjerde ledd nytt siste punktum skal lyde: a skattlegges som fordel vunnet ved arbeid inntil et Likt med aksjer regnes annen andel i selskap som omfat- beløp som tilsvarer opsjonsfordelen, jf. bokstav c. tes av § 10-10 tredje ledd, og andel i selskap hvor deltaker- Gevinst utover opsjonsfordelen skattlegges som ne skattlegges etter § 10-40 til § 10-49. gevinst ved realisasjon av aksje. c) Beskatning etter dette ledd forutsetter at arbeidsgiver § 10-20 nytt tiende ledd skal lyde: på innløsningstidspunktet beregner en opsjonsfordel. (10) Investering i verdipapir gjennom kapitalforsik- Opsjonsfordelen settes til differansen mellom aksjens ring skattlegges på tilsvarende måte, når det ved forsik- omsetningsverdi og innløsningsprisen, fratrukket den ringstakers død eller uførhet vil bli utbetalt mindre enn 50 ansattes kostpris for opsjonen. Første ledd bokstav a, prosent tillegg til gjenstående sparebeholdning på for- jf. bokstav c gjelder tilsvarende. sikringskontoen. Det samme gjelder når det ved forsik- d) Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomfø- ringstakers død eller uførhet blir utbetalt et fast beløp som ring av bestemmelsene i dette ledd, herunder nær- utgjør mindre enn 100 prosent tillegg til innbetalte spare- mere vilkår knyttet til selskapet, den ansatte og opsjo- beløp. Fradrag for skjerming gis hos forsikringstaker, og nen. Departementet kan også gi forskrift om at beregnes ut fra aksjeandelen ved det enkelte års begynn- opsjonsfordel skal beskattes før aksjene realiseres else. Helt eller delvis gjenkjøp av slik kapitalforsikring er når det har gått fem år fra innløsningstidspunktet, å anse som realisasjon og følger reglene i syvende ledd, når arbeidsforholdet opphører, eller når den ansatte men slik at gjennomsnittlig aksjeandel for hvert år i eier- flytter ut av riket. perioden legges til grunn.

VI VIII I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt Endringene under I trer i kraft straks. (skatteloven) gjøres følgende endringer: Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2017. § 5-15 annet ledd nytt siste punktum skal lyde: Følgende overgangsregel gjelder: Departementet kan gi utfyllende regler og fastsette satser Ved skattefastsettingen for inntektsåret 2017 med- for skattefrie ytelser som kan mottas av ansatte som av regnes næringseiendom til 89 prosent av full verdi for hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet. selskaper som verdsettes etter skatteloven § 4-13 første ledd annet punktum og annet ledd. Likevel skal næ- § 6-13 første og annet ledd skal lyde: ringseiendommene settes til full verdi ved fastsettingen 1) Skattyter som av hensyn til arbeidet må bo uten- av selskapets samlede skattemessige formuesverdi pr. for hjemmet, gis fradrag for merkostnader på grunn av 1. januar 2017 som brukes som formuesverdi for aksje- fraværet med de begrensninger som følger av denne para- ne i inntektsåret 2018. graf. Fradrag for kost og losji gis for en periode på inntil 24 Endringen under III trer i kraft straks med virkning måneder etter nærmere regler fastsatt av departementet. fra og med 12. oktober 2017. Dersom skattyteren kan tilberede mat i tilknytning til Endringene under IV trer i kraft straks med virkning pendlerboligen, gis det ikke fradrag for kost. fra og med inntektsåret 2018. 2) Fradrag for merkostnader etter første ledd gis et- Endringer under V trer i kraft fra den tid Kongen be- ter satser som fastsettes av departementet med mindre stemmer. skattyteren godtgjør og krever fradrag for større kostna- Endringene under VI trer i kraft straks med virkning der. Fradrag for reisekostnader ved besøk i hjemmet gis fra og med inntektsåret 2018, men likevel slik at bortfall etter § 6-44. av fradragsrett etter regelen i § 6-13 første ledd annet punktum tidligst får virkning fra 1. januar 2020. Nåværende annet og tredje ledd blir tredje og nytt fjer- Endringene under VII trer i kraft straks med virk- de ledd. ning fra og med inntektsåret 2019. VII Følgende overgangsregel gjelder: I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt For investering i fondskonto e.l. gjennomført før (skatteloven) gjøres følgende endringer: 1. januar 2019, legges aksjeandelen per 1. januar 2019 til grunn ved bruk av reglene i § 10-20 femte og syvende § 4-12 sjette ledd nytt tredje punktum skal lyde: ledd. Dette ledd gjelder tilsvarende for aksjeandel i investering som skattlegges etter § 10-20 tiende ledd. Innst. 4 L – 2017–2018 29

F. §1 skal lyde: §1 Anvendelsesområde Vedtak til lov Etter reglene i loven her innkreves underholdsbi- om endringer i bidragsinnkrevingsloven m.m. (overfø- drag som påhviler noen etter barneloven, ekteskapslo- ring av innkrevingsoppgaver fra Arbeids- og velferdseta- ven eller barnevernloven. Det samme gjelder andre krav ten til Skatteetaten) som etter loven her eller andre lover skal innkreves av Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav I (Innkrevingssentralen). Også krav på saksomkostninger I lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere som det offentlige er tilkjent i rettssaker om krav som (fiskerpensjonsloven) skal § 17 lyde: nevnt i første og andre punktum, innkreves etter regle- Innkreving av medlemspremie til pensjonstrygden ne i loven her. og andre innkrevingsoppgaver etter loven med forskrif- Departementet kan i forskrift gi regler om at Innkre- ter kan overføres til Innkrevingssentralen for bidrag og vingssentralen skal innkreve andre krav enn de som er tilbakebetalingskrav for innkreving etter reglene i bi- nevnt i første ledd, samt bestemme hvilke av lovens be- dragsinnkrevingsloven. stemmelser som skal gjelde ved innkrevingen av kravene.

II § 2 femte ledd første punktum skal lyde: I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) Når en part begjærer innkreving av en privat bi- skal § 83 b første punktum lyde: dragsavtale, jf. barnelova § 70 første ledd, i medhold av Når ein part med heimel i ei avtale med framand en avtale som nevnt i første og andre ledd, skal den pri- stat ber om innkrevjing av ei avtale om tilskot etter § 70 vate avtalen sendes Innkrevingssentralen for godkjen- første stykket, skal avtala sendast Innkrevingssentralen ning. for bidrag og tilbakebetalingskrav for godkjenning. § 4 første ledd skal lyde: III Innkreving etter loven her foretas av Innkrevings- I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barne- sentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav (Innkre- vernloven) skal § 9-2 fjerde ledd første punktum lyde: vingssentralen). Innkrevingssentralen er underlagt Bidrag etter denne bestemmelsen innkreves av Inn- Skattedirektoratet. krevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav et- ter bidragsinnkrevingsloven. § 7 nytt annet ledd skal lyde: Krav som nevnt i § 1 annet ledd er ikke tvangsgrunn- IV lag for utlegg, med mindre det følger av annet rettsgrunn- I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdlo- lag. ven) gjøres følgende endringer: § 21 første ledd nytt tredje punktum skal lyde: § 12-14 fjerde ledd sjette punktum skal lyde: Innkrevingssentralen kan uten hinder av taushetsplikt Kravet kan inndrives av Innkrevingssentralen for bidrag innhente fra Folkeregisteret opplysninger som er nødven- og tilbakebetalingskrav etter reglene i bidragsinnkrev- dig for innkrevingen. ingsloven. I følgende bestemmelser skal uttrykket «Arbeids- og vel- § 21 fjerde ledd skal lyde: ferdsetatens innkrevingssentral» endres til «Innkre- Skattedirektoratet kan også kreve opplysninger som vingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav»: nevnt i paragrafen her. – § 21-11 a niende ledd – § 22-3a første punktum Ny § 22a skal lyde: – § 22-15 åttende ledd annet punktum §22a Taushetsplikt – § 22-15 a sjette ledd annet punktum Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Innkre- – § 25-3 femte ledd annet punktum vingssentralen, har taushetsplikt etter arbeids- og vel- ferdsforvaltningsloven § 7. Taushetsplikten er ikke til § 22-16 nytt fjerde ledd skal lyde: hinder for at nødvendige opplysninger gis til kravets ei- Avregning etter paragrafen her gjøres av Innkrevings- er. Departementet kan i forskrift fastsette på hvilken sentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav. måte opplysningene skal gis.

V § 24 første ledd skal lyde: I lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholds- Enkeltvedtak som fattes av Innkrevingssentralen og bidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven) gjøres følgende som ikke går ut på tvangsfullbyrdelse, kan påklages til endringer: nærmeste overordnede organ eller til det organ som 30 Innst. 4 L – 2017–2018

Skattedirektoratet bestemmer etter reglene i forvalt- Skattedirektoratet, skattekontorene og skatteopp- ningsloven kapittel VI. kreverne skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med fastsetting av skatt og trygdeavgift etter § 29 første ledd andre punktum skal lyde: skattelovgivningen og arbeidsgivers beregning og opp- Vedtaket kan påklages til nærmeste overordnede organ gjør av skattetrekk, arbeidsgiveravgift og finansskatt på eller til det organ som Skattedirektoratet bestemmer. lønn etter skattebetalingsloven og folketrygdloven. Inn- krevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav skal § 31 tredje ledd skal lyde: ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med Skattedirektoratet kan overta utøvelsen av partsstil- innkreving av feilutbetalte ytelser etter folketrygdloven og lingen i enkeltsaker eller i grupper av saker. andre lover som Arbeids- og velferdsetaten administrerer, og innkreving av underholdsbidrag etter barnelova, opp- VI fostringsbidrag etter barnevernloven og bidrag etter ekte- I lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvalt- skapsloven. ningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) gjøres følgende endringer: VIII I lov 6. juni 2014 nr. 19 om stans i utbetalinga av offent- § 7 første ledd fjerde punktum skal lyde: lege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bort- Det kan bare gjøres unntak fra taushetsplikten når dette ført eit barn til utlandet skal § 3 annet ledd lyde: følger av bestemmelsene i andre til sjette ledd eller av Barnebidrag tyder i lova her barnebidrag som vert andre bestemmelser gitt i eller i medhold av lov. kravd inn av Innkrevingssentralen for bidrag og tilbake- betalingskrav, med unntak av oppfostringsbidrag fast- § 7 nytt sjette ledd skal lyde: sett etter barnevernloven § 9-2. Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at nødvendige opplysninger gis til Innkrevingssentralen IX for bidrag og tilbakebetalingskrav i tilknytning til krav I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skattefor- som den krever inn på vegne av Arbeids- og velferdsetat- valtningsloven) skal § 7-9 annet ledd lyde: en. Departementet kan i forskrift fastsette på hvilken (2) Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebeta- måte opplysningene skal gis. lingskrav skal gi opplysninger til skattemyndighetene om pliktig underholdsbidrag mottatt fra bidragsplikti- § 9 annet ledd skal lyde: ge, om de bidragspliktiges gjeld og andre mellomværen- Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalings- der med innkrevingssentralen. krav, eller det organet i etaten som direktoratet bestem- mer, opptrer på vegne av staten ved tvangsforretning for X namsmannen og annen rettslig inndriving og sikring av Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. krav som skriver seg fra etatens virksomhet, samt for- Bidragsinnkrevingsloven § 21 første ledd nytt tredje handlinger etter gjeldsordningsloven. punktum trer likevel i kraft straks.

VII G. I lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapporte- ring av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplys- Vedtak til lov ningsloven) gjøres følgende endringer: om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingslo- § 8 første og annet ledd skal lyde: ven) Arbeids- og velferdsetaten skal ha tilgang til opplys- ningene i registeret i forbindelse med forvaltning og be- I regning av ytelser etter folketrygdloven og andre lover I lov 17.juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av som etaten administrerer, forvaltning av arbeidstaker- skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres føl- registeret og fastsetting av underholdsbidrag etter bar- gende endringer: nelova, oppfostringsbidrag etter barnevernloven og bi- drag etter ekteskapsloven. Etaten skal også ha tilgang til Overskriften til § 5-11 skal lyde: opplysningene i registeret i forbindelse med utredning §5-11 Opplysninger om forskuddstrekk og skattetrekk og produksjon av statistikk på de områdene etaten ad- ministrerer. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal ha til- § 5-11 første ledd skal lyde: gang til opplysninger i registeret i forbindelse med ut- (1) Arbeidsgiver skal ukrevet levere opplysninger redning og produksjon av statistikk om kvalifiserings- om forskuddstrekk for hver kalendermåned etter regle- stønad etter sosialtjenesteloven. ne i a-opplysningsloven. Forsikringsselskap som er Innst. 4 L – 2017–2018 31 trekkpliktig etter § 5-4 annet ledd, skal levere opplysnin- H. ger om foretatt forskuddstrekk etter reglene i a-opplys- ningsloven. Selskap mv. som er trekkpliktig etter §5-4a Vedtak til lov første ledd, skal levere opplysninger på den måte som om endringer i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og departementet bestemmer. vareførsel (tolloven)

II I I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres føl- (tolloven) gjøres følgende endringer: gende endringer: §12-15 skal lyde: § 11-5 første ledd skal lyde: §12-15 Politiattest (1) Restskatt tillegges rentetillegg. Rentetillegget be- (1) Tollmyndighetene kan kreve fremleggelse av or- regnes med rentesats etter § 11-6 annet ledd annet dinær politiattest i forbindelse med tilsettinger. Ved til- punktum, redusert med 23 %. Rentetillegget beregnes setting i særskilte stillinger kan det kreves utvidet og ut- fra 1. juli i inntektsåret for personlige skattytere og fra tømmende politiattest. 15. mars i året etter inntektsåret for upersonlige skattyt- (2) I vurderingen av om, og i tilfelle hvilken type poli- ere, og fram til forfallsfristen for første termin av rest- tiattest som skal kreves, skal det blant annet tas hensyn til skatten. stillingens art, hvilke rettigheter og plikter som ligger til stillingen, hvilke oppgaver som skal utføres, samt omfan- § 11-5 annet ledd bokstav a skal lyde: get og varigheten av stillingen. a) For overskytende forskuddstrekk og overskytende utskrevet forskuddsskatt innbetalt innen utgangen II av inntektsåret, samt negativ skatt, gis rentegodt- Endringene under I trer i kraft 1. januar 2018. gjørelse med rentesats etter § 11-6 annet ledd annet punktum redusert med 23 %, beregnet fra 1. juli i I. inntektsåret og fram til skatteoppgjøret blir sendt skattyter. Vedtak til lov § 11-5 annet ledd bokstav b skal lyde: om endringer i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiav- b) For overskytende utskrevet forskuddsskatt og til- gift (merverdiavgiftsloven) leggsforskudd som blir innbetalt senest 31. mai i året etter inntektsåret, gis rentegodtgjørelse med I rentesats etter § 11-6 annet ledd annet punktum I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merver- redusert med 23 %, beregnet fra 31. mai og fram til diavgiftsloven) gjøres følgende endringer: skatteoppgjøret blir sendt skattyter. § 6-9 første ledd bokstav a skal lyde: § 11-5 tredje ledd bokstav a skal lyde: a) fartøy på minst 15 meter til bruk for persontrans- a) Når samlet forskuddsskatt innbetalt senest 31. mai i port mot vederlag, varetransport, sleping, isbryting året etter inntektsåret overstiger fastsatt skatt, gis eller fangstvirksomhet rentegodtgjørelse for det overstigende beløpet med § 6-9 første ledd ny bokstav g skal lyde: rentesats etter § 11-6 annet ledd annet punktum g) fartøy til bruk for berging eller redning redusert med 23 %, beregnet fra 15. mars i året etter inntektsåret og fram til skatteoppgjøret blir sendt II skattyter. Loven trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2017. § 16-51 oppheves.

III J. Endringene under I trer i kraft straks. Endringen under II trer i kraft 1. januar 2018. Vedtak til midlertidig lov om tillegg til lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)

§ 1. Registrerte virksomheter som blir slettet fra Merver- diavgiftsregisteret fordi de fra 1. januar 2018 ikke lenger anses å drive skogbruk i næring, har ikke plikt til å juste- 32 Innst. 4 L – 2017–2018 re inngående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 7-6 annet ledd oppheves. kapittel 9 for kapitalvarer som er anskaffet før dette tids- punktet. Nåværende tredje og fjerde ledd blir annet og tredje ledd. § 2. Loven trer i kraft 1. januar 2018 og opphører å gjelde 31. desember 2027. III I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skattefor- K. valtningsloven) gjøres følgende endringer:

Vedtak til lov § 7-2 første ledd bokstav e og f oppheves. Nåværende bokstav g til l blir bokstav e til j. om endring i lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold § 7-2 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir m.m. (a-opplysningsloven) annet ledd.

I §7-10 skal lyde: I lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapporte- §7-10 Annen opplysningsplikt for tredjepart ring av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplys- (1) Det skal gis opplysninger til skattemyndighete- ningsloven) gjøres følgende endring: ne fra a) institutter som forestår vitenskapelig forskning § 5 første ledd annet punktum oppheves. eller yrkesopplæring, om tilskudd som gir giveren rett til fradrag etter skatteloven § 6-42 II b) institusjoner som mottar betaling for pass og stell Loven trer i kraft 1. januar 2018 med virkning for av barn, om kostnader som er påløpt i året for for- rapporteringen for januar 2018. eldre og andre foresatte for pass og stell av barn c) selskaper, stiftelser og sammenslutninger som L. nevnt i skatteloven § 6-50, om gaver som gir giveren Vedtak til lov rett til fradrag etter nevnte bestemmelse, med opp- lysning om giverens navn og fødselsnummer eller om endringer i lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvalt- organisasjonsnummer ning (skatteforvaltningsloven) d) boligselskap og boligsameier som omfattes av skat- teloven §§ 7-3 og 7-11, om fordeling av inntekter, I kostnader, formue og gjeld mellom andelshaverne I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skattefor- eller sameierne valtningsloven) gjøres følgende endringer: e) den som selv eller gjennom andre har utbetalt vederlag for tjenester av teknisk, håndverksmessig, § 7-3 annet ledd fjerde punktum skal lyde: juridisk, regnskapsmessig eller annen art Tilsvarende gjelder for utbetalinger av uføreytelser knyt- f) Enova om beløp som skal gis som avregningsfra- tet til avtaler om individuell sparing til pensjon. drag for ENØK-tiltak på egen bolig Nåværende fjerde punktum blir nytt femte punktum. g) den som selv eller gjennom andre har utbetalt honorar eller annen godtgjøring til opphavsmann til II åndsverk. I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skattefor- (2) Opplysningsplikten etter første ledd bokstav e om- valtningsloven) gjøres følgende endringer: fatter også vederlag for varer eller andre ytelser som er le- vert i forbindelse med slike tjenester. § 7-6 første ledd skal lyde: (1) Næringsdrivende og offentlig organ som gir per- § 7-11 annet ledd første punktum skal lyde: son bosatt i utlandet eller selskap hjemmehørende i ut- Opplysningsplikten etter § 7-2 første ledd bokstav f landet et oppdrag i riket eller på kontinentalsokkelen, påhviler reder og fører (høvedsmann, notbas) for fiske- skal gi opplysninger om oppdraget og eventuelle under- og fangstfartøy, mens opplysningsplikten etter § 7-2 før- oppdrag. Plikten omfatter opplysninger om hovedopp- ste ledd bokstav g påhviler formannen for arbeidslaget. dragsgiver i kontraktskjeden, egen oppdragsgiver og opp- dragstakere begrenset til to ledd nedover i kontraktskje- IV den. Oppdragstakeren har plikt til å gi opplysninger om Endringen under I trer i kraft straks. egne arbeidstakere som benyttes til å utføre oppdraget. Endringen under II trer i kraft 1. januar 2018. Innst. 4 L – 2017–2018 33

Endringene under III trer i kraft 1. januar 2018 med § 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde: virkning for inntektsåret 2018. (4) Forhøyet avskrivningssats gjelder for varebiler som bare bruker elektrisitet til framdrift og som er erver- M. vet fra og med 20. desember 2016, herunder varebil hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller. Dette gjelder li- Vedtak til lov kevel ikke varebil hvor batteri under kjøring kan tilføres om endringer i lov 20. desember 2016 nr. 111 om end- strøm ved bruk av en ekstern forbrenningsmotor. Saldo ring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og for slike kjøretøy kan avskrives med inntil 30 prosent. De- inntekt (skatteloven) partementet kan gi nærmere regler til utfylling og gjen- nomføring av dette ledd. I I lov om endring i lov 20. desember 2016 nr. 111 om III endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og Endringen under I trer i kraft straks med virkning inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: fra og med 1. september 2017. Endringen under II trer i kraft fra den tid Kongen be- Overgangsregler til skatteloven § 10-21 skal lyde: stemmer. Personlig skattyter kan i inntektsåret 2017 og 2018 overføre børsnoterte aksjer, børsnoterte egenkapitalbe- N. vis og andeler i aksjefond til aksjesparekonto uten be- skatning. Kontohavers innskudd på kontoen settes til Stortinget ber regjeringen sørge for at det gis tilnær- kontohaverens inngangsverdi på de overførte aksjene met full kompensasjon til kommuner som får redusert og andelene. Ubenyttet skjerming knyttet til de overfør- eksisterende inntekter som følge av at man fjerner ad- te aksjene og andelene anses etter overføringen som gangen til å ilegge eiendomsskatt på produksjonsutstyr ubenyttet skjerming knyttet til aksjesparekontoen. og installasjoner, begrenset oppad til 500 mill. kroner. Kompensasjonen gjelder ikke nyetablering etter II 1. januar 2017 og bortfaller hvis virksomhetene nedleg- I lov om endring i lov 20. desember 2016 nr. 111 om ges. endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

Oslo, i finanskomiteen, den 7. desember 2017

Nikolai Astrup leder ordfører 34 Innst. 4 L – 2017–2018

VEDLEGG

Brev fra Finansdepartementet v/finansminister Siv Jensen til Stortingets presidentskap v/ekspedisjonskontoret, datert 3. november 2017

Korrigering av feil/unøyaktigheter i Prop. 1 LS Side 307, Forslag til lov om endringer i lov 19. juni (2017-2018) Skatter, avgifter og toll 2018 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) Prop. 1 LS (2017-2018) inneholder dessverre noen Under romertall I skal følgende tas inn etter setnin- feil og unøyaktigheter som det bes tatt hensyn til i arbei- gen «I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (mer- det med finanskomiteens innstilling. verdiavgiftsloven) gjøres følgende endringer» og før lov- forslaget «§ 6-9 første ledd bokstav a skal lyde»: Side 20, under punkt 1.4 I annet avsnitt står det at «Fradrag og beløpsgrenser § 6-7 første ledd skal lyde: mv. i den generelle satsstrukturen i personbeskatningen (1) Omsetning og leasing av kjøretøy som er registre- er i referansesystemet i hovedsak justert til 2017-nivå ringspliktige etter vegtrafikkloven og som bare bruker ...». Det korrekte skal være 2018-nivå. elektrisitet til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller, er fritatt for Side 22, setningen etter tabell 1.1 merverdiavgift. Fritaket omfatter ikke motorvogner hvor Tekstlinjen skal lyde: «Tabell 1.2 viser anslagene på batteri under kjøring kan tilføres strøm ved bruk av en ek- bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2018 samt an- stern forbrenningsmotor. slag for 2017 og regnskapstall for 2016, fordelt på kapit- tel og post.» Side 317, forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2018 § 4 fjerde ledd Side 33, tabell 1.5 I forslaget til vedtak § 4 fjerde ledd mangler den Fotnotereferanse 13 er ved en feil gjentatt to ganger. tredje og siste setningen. Denne setningen skal lyde: For punktet om «Verdsettelsesrabatter» skal riktig fot- «Arbeidsgiver som mottar annen støtte til dekning av notereferanse være 14. lønn mv. kan ikke beregne redusert avgift etter bestem- melsene i denne paragraf, dersom det fører til at maksi- Side 82, spalte 1, annet avsnitt mal mottatt statsstøtte etter disse andre ordningene I annet avsnitt står det «Om lag 76 pst. av pensjonis- overskrides.» tene som skattlegges i klasse 2 …». Tekstlinjen skal lyde «Om lag 71 pst. av pensjonistene som skattlegges i klas- Side 349, spalte 1, strekpunkt 7 se 2 …». Det står: «Arbeidsgivers finansiering av ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift til underkurs er skattefritt Side 129, punkt 8.4, første avsnitt, første setning inntil 1 500 kroner i 2017.» Det skal stå: «Arbeidsgivers Under punkt 8.4, første avsnitt, første setning står finansiering av ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift til det «Etter merverdiavgiftsloven § 6-5 er …». Tekstlinjen underkurs er skattefritt inntil 3000 kroner i 2017.» skal lyde «Etter merverdiavgiftsloven § 6-6 er …». Side 353, tabell 1.1 Side 142, spalte 2 I rad 11 (Skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i Følgende tekst skal inngå som nytt siste avsnitt til egen bedrift til underkurs) står det at skatteutgiften i teksten under underoverskriften Endringer i engangsav- 2017 er 25 mill. kroner. Korrekt beløp er 50 mill. kroner. giften for 2018:

«Avviklingen av fritaket for elbiler gjennomføres ved at gjeldende § 5 første ledd bokstav i, i Stortingets vedtak om engangsavgift ikke videreføres. Dette gjør det nødvendig å justere merverdiavgiftsloven § 6-7 før- ste ledd, som viser til denne bestemmelsen. Se forslag om endringer i merverdiavgiftsloven § 6-7 første ledd. Endringen har ingen materiell betydning. Øvrige end- ringer som følge av forslaget gjennomføres i forskrift.»