«Hun så veldig fl ink ut... )3LPNQFUBOTFOTBNMFUJFUUIVT Ansette henne?» ¼3FLSVUUFSJOH¼6UWJLMJOHTUKFOFTUFS ¼%/7451HPELKFOUUFTUQPSUFGMKF XXXBTTFTTJPOP IT FINANS MARKED ENGINEERING Ring UpSource på 55 70 70 25 for en profesjonell vurdering. A-AVIS FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO:

27. JUNI 2008 NR. 25 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 GOD SOMMER! Tom Berntzen,B Strømsgodset: Ukeavisen Ledelse tar ferie i juli. Neste avis kommer 1. august. KLAR TIL KAMP SE OGSÅ SIDE 11 SIDE 26 FOTO: JON HRUSA/SCANPIX Bill Gates gir seg: Ledere Microsoft- motstanderne kjemper videre SIDE 33–37 har høy mobbe- FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX terskel : Ledere blir like ofte utsatt for ydmykelser, Ulvens bane kritikk og andre negative hendelser på jobben SIDE 4 som det de ansatte gjør, men har langt høyere terskel for å kalle det for mobbing, viser ny MER ENN JOBBEN norsk forskning fra Universitetet i Bergen. «På papiret er alle SIDE 16 kvalifi kasjoner på plass,s, og når det rakner er avgrunnen bunnløs.» SIDE 32 LEDERVERKTØY: SLIK BLIR DU EN GOD MØTELEDER SIDE 24

På jakt etter de beste utenlandskontaktene? Bli med i verdens største bedriftsnettverk! Handelskammer, en medlemsorganisasjon med nettverk til over 12.000 Handelskamre verden over er der for å hjelpe deg og din bedrift.

Som medlem vil du nyte godt av både vårt nettverk og rabatter på våre tjenester: ATA-Carnet, INN-International Network of , markedsundersøkelser og partnersøk med mer. For fl ere fordeler se vår web-side www.chamber.no.

Meld deg inn før 31.08 på www.chamber.no og oppgi koden UL06 og du er med i utlodding av et eksklusivt jubileumsfat. 2 NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS FOTO: SIMEN GRYTØYR/SCANPIX

Anne-Grete Strøm-Erichsen er nå under dobbel ild, fra opposisjonen og fra under- liggende etater i Forsvaret. Skuddene mot forsvarsledelsen Nytt av året er at mer av den interne forsvarskritikken slippes ut i offentligheten, og i en språkbruk som ikke etterlater tvil om at offi serer er ekte krigere. Og og kan fryde seg.

r beslutningen om at Norge skal sende 48, masjon han har gitt. Sjefen for Hæren, Robert ut i offentligheten og i en språkbruk som ikke ikke 100, infanterisoldater til Afghanistan Mood, sier nå at sikkerheten er ok. etterlater tvil om at offi serer er ekte krigere. Eet eksempel på at forsvarsminister Anne- Når beslutningen om å redusere den norske De skyter med skarpt når anledningen byr Grete Strøm-Erichsen og forsvarssjef Sverre styrken i Afghanistan til det halve vekker så seg. Utradisjonelle virkemidler tas også i bruk. Diesen fatter beslutninger som er ødeleggende sterke protester, så forteller det om konfl ikter og Oppslagene i VG om stridighetene i forsvaret er for Forsvaret og manglende samhandling innad i Forsvaret. Det basert på at avisen har fått tilgang på hemmelig- NNorge i det lange løp? er ikke uvanlig at det skjer i store organisasjo- stemplet materiale. Anne-Grete Strøm-Erichsen «Det avtegner seg et mønster FForsvarets Opera- ner der kampen om knappe ressurser tilspisser har bedt PST, Politiets Sikkerhetstjeneste, om å titive hovedkvarter og seg. Men mye tyder på at den interne striden jakte på VGs kilder etter en avsløring. av en fl okk offi serer høyt HHærens ledelse mener i Forsvaret har nådd et ubehagelig støynivå. Det står mye å lese i avisene som er basert ddet. De skriver i et Dette har ikke med Sverre Diesens lederstil å på at noen bryter taushetsplikten eller lek- på strå som har bestemt hhemmelig dokument gjøre. Det har med manglende samsvar mellom ker interne, hemmeligstemplete dokumenter. seg for å kjøre hardt mot ssom VG offentlig- ressurstilgang og de oppgaver vi forventer at Mediene elsker lekkasjer. De som sitter med ggjorde denne uken, at Forsvaret skal løse å gjøre. Det er tydelig at det ansvaret, hater det. Interessemotsetningen mel- forsvarsledelsen.» ddet til stadighet velges i det fagmilitære miljøet brer seg den oppfat- lom medier og de som har makt, lar seg ikke løløsninger som ikke er ning at forsvarsevnen er betydelig svekket fordi harmonere. Når Anne-Grete Strøm-Erichsen fafagmilitært anbefalt. bevilgningene er for lave. Dette er ene og alene setter PST på saken, er det en kraftig advarsel OOg det kan blant annet Stortingets ansvar. internt. Den som blir tatt i å lekke, kan regne Ved redaktør Magne Lerø trtrue sikkerheten til Sverre Diesen får det ikke som han vil. Han med å få sparken. [email protected] dde norske soldatene i har provosert politikerne med en kuttliste Men er det lurt av Anne Grete Strøm-Erich- AAfghanistan. som ser annerledes ut enn det politikerne kan sen å kjøre så hardt mot sine egne? Det har ikke Den slags intern akseptere. Det er tydeligvis andre hensyn enn de manglet på anmeldelser i Forsvaret de siste uenighet i Forsvaret og kritikk mot de beslut- strengt militære som teller når politikerne avgjør årene. Forsvaret led et bittert lederlag i kampen ninger forsvarsledelsen fatter, er som manna fra bevilgninger til Forsvaret. mot kontreadmiral Atle Torbjørn Kalsvik. Og himmelen for opposisjonen. Nå kan det bli enda Sverre Diesen kan imidlertid ikke noe annet anmeldelsen av ulovlige smøreturer ser ut til å mer statsrådsbråk. Siv Jensen sier til VG at Frp enn å gå i kompaniskap med forsvarsministeren. bli henlagt for de fl este. Dette anmelderiet har vurderer å reise mistillitsforslag mot Anne-Grete Hans oppgave er å skaffe «mest mulig forsvar» bidratt til å piske opp stemningen internt. Strøm-Erichsen. Hun mener Strøm-Erichsen for de millionene han får til disposisjon. Når Det avtegner seg et mønster. Det er et miljø, ikke har kontroll over situasjonen og at Stortin- styrken til Afghanistan måtte reduseres så pass en fl okk offi serer høyt på strå som har bestemt get kan han blitt feilinformert om situasjonen i på grunn av stramme bevilgninger, anbefalte han seg for å kjøre hardt mot forsvarsledelsen. Det Afghanistan. Erna Solberg (H) mener det også at hele styrken ble droppet. Men det var politisk vil ikke forundre oss om en del av uroen har rot i er grunn til å stille spørsmål ved om Strøm- umulig. Så skrapte man sammen de millionene planene om å fl ytte Fellesoperativt hovedkvarter Erichsen har gitt Stortinget korrekt informasjon. som trengtes, litt fra her og litt fra der, så ble det fra Stavanger til Bodø. Det aner oss at en del av Per Ove With (Frp) sier til Aftenposten at Sverre nok til 48 mann, og Sverre Diesen kunne konsta- dem som er mest imot en fl ytting, mener det Diesen har så dårlig tillit nedover i systemet at tere at med forsterkninger fra Tyskland, ga dette tjener deres sak at det skapes mest mulig uro og Strøm-Erichsen bør vurdere å gi ham sparken. de norske soldatene den nødvendige sikkerhet. at kritikken mot Anne-Grete Strøm Erichsen og Strøm Erichsen sier hun var kjent med doku- Vi har ikke inntrykk av at Sverre Diesen er Sverre Diesen forsterkes. Det er gått politikk i mentet som nå er offentliggjort, da hun for noen typen som lar seg presse til akseptere et for- saken. Det gir forhåpninger om omkamp. uker siden møtte i Stortinget og garanterte for svarsmessig opplegg han ikke kan akseptere ut Anne-Grete Strøm-Erichsen er nå under dob- sikkerheten for de norske styrkene. Hun avviser fra fagmilitære premisser. Hvis han ikke kan belt ild, fra opposisjonen og fra underliggende at Stortinget er blitt feilinformert og understre- akseptere det den politiske ledelsen går for, må etater i Forsvaret. Men ved sin side har hun ker at alle ledere i Forsvaret må innrette seg etter han stille sin plass til disposisjon. Ellers ser det Diesen som har vært i krigen før. Ellers begyn- at det er Forsvarssjefens anbefaling og beslut- ut til at jobben som forsvarssjef innebærer å bli ner også Strøm-Erichsen å få en del krigserfa- ning som teller. Forsvarssjef Sverre Diesen står pepret med kritikk fra underordnede. ring. Akkurat som sin forgjenger, Kristin Krohn for de beslutninger han har fattet og den infor- Nytt av året er at mer av kritikken slippes Devold, som overlevde slag etter slag. NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS 3

Kolbergs rikmannsfl åing FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX Når Ola Mæle eller Stein Erik Hagen stikker hodet frem fra sin luksus for å snakke politikk, må de regne med et ublidt møte med i rollen som retorisk slagbjørn.

å driver også Aps partisekretær, Martin i St. Tropez. Vennene var mange, og millionene Kolberg, med mobbing. I alle fall mener satt løst. Men de politiske uttalelsen han serverte, Ninvestoren Ola Mæle det. Det er verre enn var heller bleke og ikke mye å lage styr om. som så. Mæle sier til Dagens Næringsliv at Kol- Å servere politiske utspill fra luksuriøse omgi- - Det er først og fremst symbolpolitikk Martin Kolberg berg har servert en drittpakke mot ham og andre velser i St. Tropez, er ikke det smarteste Mæle han bedriver. næringslivsledere for å sverte og stigmatisere rike gjort. Han vil vel unnskylde seg med at det ikke mennesker med borgerlige tilbøyeligheter. Mæle var meningen. Men Dagbladet lokket ham utpå. gal. Han vil ha høyere eiendomsskatt. hevder intet mindre enn at Kolberg vil mobbe En del næringslivsledere har en egen evne til Ola Mæle er for tiden nullskattyter. Det er næringslivsledere ut av samfunnsdebatten. å bli særdeles nærsynt når de uttaler seg om poli- urettferdig å bruke det mot ham. Det er Kolbergs Det vil han nok ikke. Han vil ha dem der og tikk. Verst er Stein Erik Hagen når han legger ut og de rødgrønnes eget skattesystemet som gjør gjøre det de gjør. Ingen ting er som en motstan- om hvor urimelig formuesskatten er for «meg Mæle til nullskattyter. Mæle bidrar til fellesska- derde man kan hakke løs på til og min familie». Det er bedre at de med feite pet som avtalt. Vi får håpe han er raus med å gi jubeljub fra egne tilhengere. Vi kontoer og gedigne porteføljer lar NHO og HSH til gode formål siden han for tiden kommer sær- «Å servere politiske utspill forstårfor at Mæle reagerer, for ta seg av angrepene på den særnorske formues- deles gunstig ut på det skattemessige området. detde han har sagt burde ikke skatten. Næringslivsledere som engasjerer seg Martin Kolberg ser ut til å tro det er lurt å løpe fra luksuriøse omgivelser få Kolberg i krigshumør. politisk, må bestrebe seg på å ikke la det handle rundt og si at han skal «fl å de rike». Slik norsk i St. Tropez, er ikke det MenMe Kolberg tar nå det og om sin egen lommebok. Det blir en lissepasning økonomi er skrudd sammen, er ikke det så enkelt. I dende han har for hånden for å for Kolberg og likesinnede på rikmannsjakt. gode tider er det mange som blir skikkelig rike. Det smarteste Mæle har gjort.» illustrereillu sine poenger. Kolberg mener tydeligvis det går hjem hos følger, som Per-Kristian Foss peker på, en del kapi- Kolberg har sett seg lei de rødgrønne å snakke om å fl å de rike og talister med kapitalismen. De kan man ikke rydde på at næringslivsledere herje med dem i mediene når de fremstår som av veien. Og man kan ikke knekke de med stadig med hundrevis av millioner på konto og i aksjer representanter for den selvtilfredse, litt sutrende tyngre skattebører. Vi tror ikke det blir særlig mye maser om at de vil bli kvitt formuesskatten eller overklasse. Det er faktisk prisen de rike må av den «fl åingen» Kolberg snakker om. Det er enda at det må føres annen økonomisk politikk. Han betale når de midt i sin prangende rikdom kom- vanskeligere å «fl å de rike» enn det er å få kontroll sier Ap gjerne vil «fl å de rike» og mener Mæle mer med politiske utspill. med lederlønningene. Det er først og fremst sym- og andre med ham, kommer med vulgære utfall Olav Thon, Kjell Inge Røkke og Jens Ulltveit- bolpolitikk Kolberg bedriver. Med unntak av at de mot den politikken regjeringen fører. Moe, for eksempel, opplever ikke det samme. rødgrønne vil beholde formuesskatten. Det er alvor. Mæle får nå så ørene fl agrer fordi han kom med Grunnen er at de ikke maser så mye om skat- Hvis Kolberg ønsker andre kandidater til rød- kritiske uttalelser om regjeringens politikk i forbin- tenivået. I dag sier Ulltveit-Moe at dagens skat- grønn fl åing, kan han se nærmere på dem som delse med at han feiret 50-årsdagen sin i sus og dus tenivå for «de rike « er ok, men at strukturen er har et stort forbruk av energi. 15 studiepoeng i Arbeidsrett Ta videreutdannelse på HR akademiet samtidig som du er i jobb! • Er du ny som HR medarbeider • Er du leder med personalansvar • Eller ønsker du å utvide din kunnskap innen HR

HR Norge tilbyr i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Advokatselskapet Storeng, Beck & Due-Lund en praktisk anvendbar utdannelse innen arbeidsrett. Studiet gir deg innsikt i rammebetingelser for personaladministrasjon i privat, kommunal og statlig sektor slik de er utformet i lover, forskrifter og kollektive avtaler. Du får god oversikt over sentrale bestemmelser som er viktige ved planlegging, anskaffelse, anvendelse, ivaretakelse, utvikling og avvikling av virksomhetens kompetanse. Oppstart høsten 2008. Søknadsfrist 15. august 2008.

Mer informasjon finner du på utvikling av mennesker og organisasjoner HR Norge, Vollsveien 13h, Lysaker tlf. 22 11 11 22, www.hrnorge.no e-post: [email protected] 4 SISTE UKE NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX

Lars Peder Brekk gjør comback i regjering.

Navn i uken Lars Peder Brekk (52) Ulvens banemann ■ Tilbake i regjering etter åtte års pause. Dårlig nytt for ulven. ens Stoltenbergs rullering av statsråder Denne gangen ble lederstriden kvalt i fødse- til NTB da Bondevik-regjeringen gikk av i forrige uke endte med at Lars Peder len da Brekk, som var parlamentarisk leder 2000. Etter å ha sagt opp en direktørstil- JBrekk gikk fra å være parlamentarisk og første nestleder i partiet, støttet andre forrige uke før han tok til orde for en mer ling for å bli statsråd var 45-åringen plutse- leder i Senterpartiet til å bli landbruks- nestleder Liv Signe Navarsetes kandidatur aggressiv holdning overfor vår venn vargen. lig arbeidsløs etter knapt to måneder som minister. Sosialøkonomen Brekk, som var som leder. Dermed er det bare det formelle – Når det gjelder fellingstillatelser av rov- minister. Brekk fi kk jobb, både her og der, fi skeriminister i syv uker i 2000, har solid som gjenstår før Navarsete blir ny parti- dyr har regjeringen mye å gå på, sa Brekk til og til slutt ble det litt mye. Fra 2001 til 2004 erfaring fra fi skeindustrien. Foruten den leder. Dersom den rødgrønne regjeringen Aftenposten, og la opp til at rovdyr (les: ulv) var Brekk styreleder i Helse Nord-Trøndelag korte statsrådsposten for åtte år siden har skal overleve neste valg, må Senterpartiet måtte kunne drepes før de gjorde skade. En – samtidig som han ble leid inn som konsu- han ledererfaring fra Norges Fiskarlag og sannsynligvis gjøre et sjeldent godt valg så slags sauens Bush-doktrine, med andre ord. lent til helseforetaket gjennom sitt private en hel trålpose med styreverv fra fi skein- lenge Ap og SV ikke tar igjen det tapte og Uttalelsen blir ikke mindre kontroversiell fi rma. Konsulenthonorarene for 2003 og dustrien. En havets mann, altså, men når mer til fra 2005-valget. av at den norske ulvebestanden er halvert 2004 kom på over en halv million kroner, stolleken først var i gang etter Åslaug Hagas det siste året og nå kan være nede i åtte og både Stortingets kontrollkomité og Riks- avgang var det ingen grunn til å kaste fi s- Ulv, ulv dyr. Ulvevennene får trøste seg med at fel- revisjonen mente at det var et uheldig sam- keriminister ut på danse- Regjeringen hadde akkurat tatt en velfor- lingstillatelser utstedes av direktoratet for røre. «En praksis som ikke innbyr til tillit gulvet, så Brekk fi kk stolen i Landbruks- tjent helgepause da Brekk klarte å irritere naturforvaltning, og de sorterer under Erik i befolkningen», skrev Riksrevisjonen den departementet. på seg SV og naturvernere. Brekk har utvil- Solheims miljødepartement. gang. Det var i fortiden, og Brekk har i det somt et harmonisk forhold til dyr med gjel- minste lært av andre statsråder og la seg fl at Lederspørsmålet ler, men canis lupus er det verre med. Den Rolleblanding som en ulveskinnfell da saken uunngåe- Med Åslaug Hagas premature avgang som må «tas ut». Langt mer sprengstoff lå det i saken nett- lig kom opp. Feil var feil, «dette skulle jeg partileder var muligheten åpen for en leder- – Vi ønsker å beholde Norge ulvefritt. avisene presenterte kort tid etter utnevnel- ikke ha gjort», og det var det. Brekk får nok strid i det ellers så velstyrte Senterpartiet. Ulven er et skadedyr og bør tas ut, sa han til sen. Det tok ikke avisene lang tid å varme beholde nøkkelkortet sitt mer enn syv uker Det har Lars Peder Brekk opplevd tidligere: NRK i 2005. Den gang var han bare leder i opp en gammel rett som inneholdt fl ere av denne gangen. I 1997 var han innstilt av valgkomiteen i Senterpartiets programkomité, og utspillet hovedingrediensene i en solid skandale: rol- Senterpartiet som første nestleder, men fi kk ikke all verdens oppmerksomhet, men leblanding og relativt store penger. AV MATHIAS RONGVED partiet endte opp med . Brekk hadde knapt kommet ut på slottsplassen – Jeg vet ikke hva jeg skal gå til, sa Brekk [email protected]

UKENS sommerjobb

X Petter Jansen går av som som styret hadde bestemt seg for å tidlig i juni at de var svært kritiske blir å selgelge styreleder for Tromsø 2018. Den avslutte kontakten med. til en foreslått «nødemisjon» på eiendomm som skal styre drømmen om et Selv om han ikke skal jobbe 2,5 milliarder kroner. Emisjonen for å igjenen vinter-OL i tiden som kommer, er videre med drømmen om et hvitt ble vedtatt, men den britiske få pengerer FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX Hans Olav Garde, administrerende vinter-OL denne sommeren bør aksjonæren Jonathan Bailay var så i kassa. direktør i Sparebanken Nord-Norge. imidlertid Petter Jansen ha sommer- lite fornøyd med tingenes tilstand Hvordann Det kom neppe overraskende på jobb nok i lange banker. Ifølge NTB at han gikk på talerstolen på den salget noen at Jansen valgte å gå. Daglig har OL-vervet vært så krevende at ekstraordinære generalforsamlingen faktisk går,går, leder i Tromsø 2018, Bjørge Stensbøl, det har gått ut over Jansens øvrige og omtalte ledelsen i selskapet som kan får gikk nesten, kom tilbake, for så arbeidsoppgaver. Dét kan det ser «fullstendig inkompetent». Ifølge direkte å gå av på ordentlig tidligere i år ut som om en betydelig andel av Dagens Næringsliv unntok han den betydningng etter medieoppslag og kritikk rundt aksjonærene i Norwegian Property, nye styrelederen, men ellers hadde for hvor godtgodt arbeidsmetodene som ble brukt for å selskapet Jansen er administrerende én ting å si til styre og ledelse: Jansen ffaktiskaktisk sit-sit- påvirke beslutningstakere. Også sty- direktør i, er helt enige i. «Shame on you». ter i dennenne direk-direk- releder Jansen fi kk sin porsjon kritikk, Eiendomsselskapet har gjeld til Bailey mener Jansen må gå, men tørstolenn i månemånedenedene blant annet i forbindelse med bruken langt oppover ørene, og bortimot enn i skrivende stund sitter Petter som kommer.mmer. av pr-rådgiver Rune Brynhildsen, 20 prosent av aksjonærene fl agget Jansen. Den store sommerjobben am Foto: Getty images

Fordomsfrie bedrifter søkes!

Er du en av de lederne som ser muligheter der andre ser Vi tror at mange arbeidsgivere ønsker å være fordomsfrie problemer? Vi vet om mange som ønsker muligheter. og motbevise mytene. Derfor har vi startet kampanjen ”Arbeid gir merverdi” - for å øke bevisstheten til deg Mange arbeidsgivere er skeptiske til personer som har som leder om de skjulte ressursene i samfunnet. hatt psykiske problemer. All kunnskap tilsier at dette er folk som kan karakteriseres som god og stabil arbeids- Bli en mytebryter du også! kraft – skepsisen skyldes myter. Det er mangel på Gå inn på www.mytebryter.no for mer informasjon. arbeidskraft i Norge, samtidig får ikke alle som ønsker å jobbe muligheten.

www.psykiskhelse.no

www.mytebryter.no 6 SISTE UKE NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE På innsiden FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX Saken: Syv personer og to selskaper tilknyttet fi nansselskapet Acta er siktet for ulovlig innsidehandel med aksjer. Aktørene: Acta-gründer Fred Ingebrigtsen og seks personer med tilknytning til selskapet.

Oslo Børs, Kredittilsynet, politiet De syv siktede i Acta-saken er mistenkt for brudd på verdipapirloven. I tillegg siktes de også etter den såkalte «mafi aparagrafen». i Rogaland og Økokrim. Kommunikasjonsdirektør Per Eikrem ved Oslo Børs har vært kjent lenge, men ikke praktisert; at organisert Perspektivene: Blir de siktede dømt i mener dette er en alvorlig påstand mot både investorer, kriminalitet ikke bare omfatter narkotika og tradisjo- selskaper og meglere, og tror ikke ulovlig innsidehandel nell kriminalitet, sier Økokrim-sjef Einar Høgetveit til saken vil det være et gjennombrudd i er så utbredt som BI-professoren hevder. Eikrem innrøm- Dagens Næringsliv. kampen mot økonomisk kriminalitet, mer likevel at Oslo Børs tidligere har hatt et rykte som en innsidebørs. Dømt? i motsatt fall kan det bli et stort – Dette ryktet var særlig utbredt blant London-baserte Ved å ta i bruk paragraf 60a kan politiet benytte seg av prestisjenederlag for myndighetene. investorer. Nå er det imidlertid blitt mye bedre. Det vet vi, langt tøffere etterforskningsmetoder enn det som er både gjennom systematiske undersøkelser og samtaler vanlig, blant annet telefonavlytting. Politiets problem er orrige mandag ble det kjent at Acta-gründer Fred med mange aktører, sier Eikrem til E24. at ulovlig innsidehandel generelt er vanskelig å bevise Anton Ingebrigtsen, og fl ere personer i hans nær- Meglerhusene har plikt til å rapportere mistenkelige ettersom man må sannsynliggjøre at den mistenkte Fmeste krets, er siktet av politiet i Rogaland, mis- aksjetransaksjoner til Kredittilsynet, men dette gjøres i har gjort ulovlige handlinger på bakgrunn av bestemt tenkt for å ha spekulert i handel med Acta-aksjer på svært liten grad, viser en fersk doktoravhandling. informasjon. bakgrunn av fortrolig informasjon. – Rapportering av mistanker om ulovlig innside- BI-professor Petter Gottschalk er kritisk til politiets Ifølge opplysningene som er kommet frem de siste handel fremstår som en ren kostnad, sier forsker Niels bruk av mafi aparagrafen. to ukene skal Ingebrigtsen ha lekket fortrolig informa- Kristian Axselsen til Dagens Næringsliv. – I forbindelse med innsidehandel er det svært van- sjon fra Acta-systemet til sine venner, som deretter har I hele 2007 ble bare 13 tilfeller av mistenkelig aksje- skelig å bevise organisert kriminalitet. Det må bevises at handlet Acta-aksjer på bakgrunn av den kurssensitive handel rapportert til Kredittilsynet. de har gjort det sammen, i tillegg til at det skal ha skjedd informasjonen. Handelen skal blant annet ha skjedd – Det ligger langt inne for mange å rapportere sine fl ere ganger, sier han til Finansavisen. gjennom de to investeringsselskapene Spring Holding kunder, kommenterer seksjonssjef Geir Holen i Kredit- Gottschalk mener også at politiet får ytterligere en og Vareid Invest, fra 2004 og frem til i dag. tilsynet overfor DN. utfordring når det etter hvert dukker opp fl ere involverte, Det hevdes også at Ingebrigtsen har gitt sine kompan- som banker og meglere, og som da vil fremstå som en jonger 30 millioner kroner å handle for, og at de siktede Mafi a? del av et nettverk. personene og selskapene har tjent over 100 millioner De siktede i Acta-saken er mistenkt for brudd på ver- kroner på de ulovlige virksomheten. To av de siktede dipapirloven, men blir også siktet etter paragraf 60a i Men veien frem til en domfellelse er ennå lang. sitter fremdeles i politiets varetekt. straffeloven om organisert kriminalitet – den såkalte Politiet, Kredittilsynet og Økokrim har brukt store res- «mafi aparagrafen». Det er første gang politiet bruker surser i denne saken, og blir Ingebrigtsen og de andre Toppen av isfjell? denne paragrafen i forbindelse med en sak om økono- medvirkende dømt, vil det være et gjennombrudd for påta- Professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI misk kriminalitet. lemyndigheten i kampen mot økonomisk kriminalitet. sier til Dagsavisen at om lag halvparten av alle aktø- – Vi mener de siktede har organisert seg på en slik Blir de derimot frifunnet, vil det være et betydelig rene på Oslo Børs handler på bakgrunn av såkalt inn- måte, og saken skiller seg såpass fra annen innsidehan- prestisjetap for de overnevnte instanser. sideinformasjon, på kanten av lovverket. Acta-saken er del, at paragrafen kan brukes, opplyser politiadvokat Gro bare toppen av et isfjell, mener Gottschalk. – Her er det Stangeland ved Rogaland Politidistrikt. AV FRODE HAUKENES mange som har svin på skogen, sier han. – At denne paragrafen brukes illustrerer det som [email protected]

jobbe for og satse på norske arbeidsplasser og utviklingen Avviser omvendt bevisbyrde Møbelkjempen i Norge. Men det er det som gjenstår å se i praksis – at de X Arbeidsgiverorganisasjonene NHO, Spekter, gjennom den eierposten de har, også viser dette i hand- KS og HSH vil at omvendt bevisbyrde ikke skal gjelde nye Ekornes er død ling. Vi må måle dem ut fra hva de gjør, og ikke hva de yrkessykdommer som psykiske lidelser og muskel- og X Norges møbelkonge Jens Petter Ekornes døde natt sier, understreker Flåthen. skjelettlidelser. til søndag, 66 år gammel. I dag gjelder Yrkesskadeforsikringslovens prinsipper Jens Petter Ekornes har hatt de fl este lederstillingene i om omvendt bevisbyrde. Det vil si at arbeidsgiver/forsik- selskapet, og fra han gikk inn i fi rmaet i 1976 har han fun- ring må bevise at sykdom ikke er betinget av eksponering gert som daglig leder, direktør, konsernsjef og styremed- i arbeidet, dersom krav skal bestrides, skriver NHO. lem. Ekornes forlot fi rmaet for en kort periode, fra 1987 til «Et slikt prinsipp er neppe mulig å håndtere i forhold til 1990, men har siden da ledet møbelkonsernet. psykiske lidelser, og også svært vanskelig i forhold til mus- – Han var den røde tråden i selskapet helt fra han gikk kel- og skjelett lidelser», skriver organisasjonene i et felles- inn i selskapet i 1976 og overtok stillingen som adminis- FOTO: SVEIN ERIK FURULUND/SCANPIX brev til Regjeringens ekspertutvalg. Det skal vurdere hvilke trerende direktør i 1979, sier informasjonssekretær Jarle sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom. Tusvik i Ekornes ASA til NTB. (©NTB) NØKKELTALL Holder øye med dXo

KRISTIANSAND - HIRTSHALS - 3 timer og 15 minutter

SuperSpeed - den nye broen mellom Norge og Danmark SuperSpeed er den nye og raske veien fra Larvik og Kristiansand til nordmenns favorittferieland. Pakk bilen full og ta med både den og familien om bord på våre mest moderne skip. Her er massevis av shoppingmuligheter, luftige korridorer, moderne spisesteder, TV i fl ystolene, og med en fart på 27 knop er du framme før du kan si Hirtshals. SuperSpeed - en helt ny måte å reise på. Les mer om SuperSpeed på colorline.no Økonomi-bilpakke fra kr 990,-* Bestill på colorline.no eller ring 810 00 811 * Nettrabatt kr 100,- er trukket fra prisen. 8 SISTE UKE NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Dårlig datasikkerhet Telenors Jon Fredrik Baskaas og nærings- X Ledere i offentlige etater mangler og handelsminister i stor grad opplæring i og kunnskaper om informerte om arbeidsforholdene ved datter selskapet Grameenphones. Tallene datasikkerhet, går det fram av en rapport fra på antall døde er nå elleve det siste året. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Telenor fi nner Personer som deltar i nettsamfunn som facebook, gjør seg synlig for trusselaktører når de oppgir opplysninger om egne og organisasjonens arbeidsoppgaver, går det fram av rapporten. fl ere dødsfall Virksomheter og personer som jobber med sikkerhetsgradert informasjon, må være klar over de sikkerhetsutfordringene Saken: Denne uken offentligheten for øre i forbindelse med som nettsamfunn kan være. (©NTB) den danske dokumentarfi lmen om Gram- offentliggjorde Telenor at det eenphone som ble vist tidligere i år. Der har funnet sted ytterligere kom det frem at hverken Telenor, som eier Skipsfarten skal 62 prosent av selskapet, eller minoritetsei- syv dødsfall tilknyttet eren Grameen Telecom som kontrolleres få utslippstak selskapets virksomhet i av Muhammad Yunus, hadde gjort noe for X Tidligere å fi nne ut av, eller rette på, forholdene hos denne uken la Bangladesh det siste året. disse underleverandørene. Norge fram et for- slag til en klima- Aktørene: Telenor og deres Fire fallulykker avtale for interna- Filmen kunne blant annet fortelle om arbeid sjonal skipsfart på underleverandører i landet. i høyden uten sikring, og fi re av dødsfallene

et møte i FN-orga- JOHANNESSEN/SCANPIX SARA FOTO: skyldtes fallulykker. En arbeider falt ned i et nisasjonen Inter- Perspektivene: Positive kar med væske, en annen fra et tak, en tredje national Maritime dersom selskapet reelt fra en antennemast og en fjerde fra et stil- Organization las. En ung jente omkom etter å ha kommet (IMO). Gjen- klarer å rydde opp, men i kontakt med en strømførende kabel i et nom FN skal det negative hvis det skulle gjerde utenfor byggeplass, mens to ansatte forhandles fram omkom etter å ha kommet i kontakt med et tak for samlede komme ny avsløringer fra strømførende ledninger da de skulle henge utslipp fra skips- selskaper og land som opp et reklameskilt for Grameenphone. trafi kken. Alle skip I tillegg døde en ansatt av hjertestans i internasjonal fart må dermed kunne vise til Bangladesh-skandalen og en annen av slangebitt mens de utførte at de har utslippstillatelse. I ytterste konse- ikke har fokusert på. arbeid for Grameenphone. Dessuten omkom kvens kan et skip uten utslippstillatelse bli to utenforstående i to separate trafi kkulykker nektet adgang til de store havnene i Europa, der biler fra Grameenphone var involvert. kene. Han presiserer at konsernet ikke har USA og Japan. enne uken kom Telenor med en pres- som praksis å rapportere ulykker hos sine Internasjonal skipsfart slapp i fjor ut 850 semelding hvor de listet opp 11 døds- HMS-arbeid underleverandører, men at dette ble sett på millioner tonn klimagasser. Det er om lag tre Dfall med tilknytning til datterselska- – Dessverre har fl ere personer mistet livet som naturlig i denne spesielle saken. prosent av verdens samlede utslipp. pet Grameenphones underleverandører på jobb for våre leverandører i Bangladesh, Hva Telenor nå gjør for de etterlatte, har Miljøvernminister setter sin i Bangladesh. Ulykkene har inntruffet i og vi beklager ethvert dødsfall. Som jeg tid- ikke konsernet ønsket å si noe om. lit til EU for å få avtalen i havn. perioden fra mai 2007 til mai 2008. Fire ligere har sagt smerter dette oss, og bedre Telenor forteller imidlertid at Gram- – EU er den viktigste drivkraften for å få av dem har vært kjent i Norge tidligere, de systemer og kontrollrutiner for oppfølging eenphone har iverksatt en rekke opplæ- til miljøavtaler i skipsfarten. Hvis ikke IMO øvrige representerte i bokstavelig forstand av selskapets underleverandører har høy pri- ringsprogrammer og holdningsskapende lykkes, tror jeg EU vil overta arbeidet, sier nye lik i skapet. oritet, sier konsernsjef Jon Fredrik Baksaas tiltak for å styrke arbeidet med helse, miljø Solheim til Aftenposten. De fi re dødsfallene som var kjent, kom i pressemeldingen som redegjør for ulyk- og sikkerhet (HMS) blant egne ansatte og Rovdyrpolitikken

splitter regjeringen – Det er en så viktig del av amerikanernes justisminister håper det blir X Regjeringens nye landbruksminister historie, og ikke noe man kan kansellere over «en fi n julegave til norske kvinner og menn». Lars Peder Brekk gikk ut i Aftenposten og natta. Uansett hva man sier, så vil rase være I Soria Moria-erklæringen ble det slått krevde raskere nedskyting av rovdyrene. Det en viktig faktor, sier Moen. fast at konvensjonen skulle bli inkorporert i blir blankt avvist av regjeringspartner SV. det norske lovverket, og mange har speku- – Både forliket og Soria Moria er tyde- lert i hvorfor det har tatt fl ere år før det nå lig. Det blir ikke snakk om endringer der, ser ut til å bli gjennomført. Blant annet har FOTO: INGAR STORFJELL/AFTENPOSTEN sier SVs Hallgeir Langeland som var med å det vært hevdet at Justisdepartementets forhandle fram rovdyrforliket. lovavdeling og jurister ved Statsministerens Miljøvernminister Erik Solheim vil imid- kontor har trenert behandlingen. lertid ikke kommentere utspillet. Det pro- – Det viktigste er beskyttelsen dette gir voserer leder i miljøkomiteen på Stortinget, FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX av likestillingspolitikken for fremtidige gene- (V). rasjoner. Om vi får en veldig blå regjering – Jeg forventer at miljøvernminister Erik som vil endre det vi har gjort, vil mennes- Solheim hindrer at Senterpartiet får levd ut kerettighetsloven nå gi beskyttelse mot det, sin legning i rovdyrpolitikken, sier han til sier Storberget. Aftenposten, som syns det er feigt at miljø- vernministeren ikke slår fast at balansen mel- lom å ta folk på alvor i distriktene og å sikre Slått eller truet bestanden, skal ivaretas, fastslår Kvassheim. X Én av ti kvinner har blitt utsatt for vold eller blitt truet med vold mens de har vært på jobben. Kvinner i helse- og omsorgs- Hudfarge viktig faktor sektoren rammes oftest, viser rapporten X Til tross for at en stor andel av Hillary «HMS-tilstanden i Norge 2007» som Fafo Clintons velgere vurderer å stemme på repu- har gjort på oppdrag fra LO. Bensinprisen blikaneren John McCain, har Barack Obama Ifølge undersøkelsen har 14 prosent av kvin- en betydelig ledelse på meningsmålingene. nene som har kontakt med brukere eller kun- avgjør partivalg Mellom 20 og 25 prosent av dem som Tar i bruk der på jobb opplevd å bli trakassert av disse. stemte på Hillary Clinton i nominasjonsval- – I en hvilken som helst annen sam- X Hver tredje velger sier at bensinprisen gene truet med å bytte parti etter at Barack kvinnekonvensjon menheng vil en som utøver vold være en vil avgjøre hvilket parti de stemmer på, viser Obama fi kk Demokratenes nominasjon, X Etter flere års venting har regjeringen lovbryter og få straff, men så lenge det skjer meningsmåling som Aftenposten har gjort. skriver Dagsavisen. Det kan bety at hudfarge bestemt seg for å ta FNs kvinnekonvensjon på en arbeidsplass kan det virke som det er Andelen er like stor som Fremskrittsparti- fortsatt er en faktor i stemmegivningen i USA. inn i det norske lovverket. greit. Arbeidsgivere plikter å sørge for at de ets oppslutning på Aftenpostens junimåling. – Hvis de har støttet Clinton på sak og nå – Da har regjeringen bestemt seg for ansatte har det trygt på jobb, sier LO-sekre- Blant Frp-velgerne sier mer enn halvparten går til McCain, er det tydelig at det er spørs- å sende et lovforslag om inkorporering tær Trine Lise Sundnes til Dagsavisen. at prisen på bensin og diesel har ganske stor målet om rase som er grunnen, sier profes- av kvinnekonvensjonen ut på høring, sier Hun mener at økt bemanning vil være eller svært stor betydning for valg av parti. sor i historie ved Universitetet i Oslo, Ole O. likestillingsminister til Dag- rett oppskrift for å utrydde volden og trus- Blant Høyres velgere sier hver tredje at Moen til Dagsavisen. bladet. Lovforslaget blir sendt ut i høst, og lene. (©NTB) bensinprisen er viktig for deres partivalg. NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 9 Fattigdomssatsning:

FOTO: BJØRN SIGURDSON/SCANPIX Kommunene sitter på løsningen

få 5400 sosialhjelpsmottakere inn i kvalifi seringsprogrammet i år, og INNLEGG Å10.000 innen september 2009 er å legge listen høyt. Regjeringen vil lykkes ■ Av direktør Johan-Martin med dette forutsatt at den får kommu- Leikvoll i Attføringsbedrif- nene til å ta sats og se utover seg selv. tene i NHO Service Attføringsbedriftene inviterer til dugnad og E-post: johanm.leikvoll@ samspill for å nå målene. nhoservice.no Regjeringen har bare fått 700 perso- ner inn i kvalifi seringsprogrammet for sosialhjelpsmottakere. Dette programmet «Moderne attføring er lansert som regjeringens viktigste sats- er mestring både til ning i kampen mot fattigdom. Kvalifi se- ringsprogrammet skal være et skredder- å takle hverdagen sydd opplegg for hvert enkelt individ til å og arbeidsdagen.» starte den møysommelige veien tilbake til arbeidslivet dersom det er mulig. Det er både offensivt og prisverdig av regjeringen den lange veien tilbake til arbeidslivet. Tid- å gå så høyt på banen med høye måltall. ligere arbeids- og inkluderingsminister Målet om 5400 plasser i inneværende år Bjarne Håkon Hanssen sa allerede i januar og 10.000 plasser innen september neste at han ville gjøre seg til en emissær for at år er innen rekkevidde. Men da nytter attføringsbedrifter skulle bli brukt aktivt det ikke med informasjonskampanjer og i kvalifi seringsprogrammet, etter at han overvåkning av tall alene. Derfor er det blant annet hadde sett hvordan attførings- heller ikke merkelig at det kommer kri- bedriften Durapart AS sammen med NAV i tikk (NRK Dagsnytt 25. juni) når bare 700 Arendal hadde snekret sammen et målrettet hos sine underleverandører. Dette omfatter regjeringen skal se på hva som bør være har fått et tilbud ved utgangen av juni. Nå og gjennomtenkt tilbud for denne målgrup- blant annet førstehjelp, helse og hygiene, lovbestemt og hva som bør være frivillig i handler det om å velge riktig spor. pen. Lite har skjedd etter dette, til tross for trafi kksikkerhet, generell sikkerhetstrening slike situasjoner. statsrådens formaninger. og bruk av personlig verneutstyr. – Det er ikke realistisk. Vi vil følge de Moderne attføring lokale lover som gjelder og vi skal ta med Kvalifi seringsprogrammet er i bunn og Invitasjon til dugnad og samspill Ikke realistisk våre standarder ut sier Baksaas til Dagens grunn moderne attføring med individuelt Nå må man dyrke fram samspill mellom Miljø- og utviklingsminister Erik Solheims Næringsliv, men uten å utdype hva han leg- tilpassede tilbud med arbeidstrening, kva- kommunene/NAV, attføringsbedriftene krav om at norske selskaper må ta med seg ger i noen av de to begrepene. lifi sering og veiledning. Det handler om og det frivillige Norge. Faren er nå at kom- kravene i norsk miljølovgivning ut når de å starte et løp med mestringsopplevelser. munene og NAV lukker seg inne. Det er opererer i utlandet, har Baksaas derimot AV DAG HÅKON HELLEVIK Man veileder hver enkelt person i forhold også helt unødvendig å gjøre dette om til lite sans for. Solheim har tidligere sagt at [email protected] til muligheter og hindringer for å få inn- en krangel om ressurser. Bransjeforeningen pass i arbeidslivet. Det kan for eksempel Attføringsbedriftene inviterer til en storstilt være lese- og skrivevansker, rusproble- dugnad og samspill hvor man både trenger mer, overvekt, psykiske lidelser. Moderne kommunens sosialfaglighet og faglighe- attføring er altså mestring både til å takle ten og nettverket til attføringsbedriftene. Men blant Venstres og Sosialistisk Ven- hverdagen og arbeidsdagen. Statsråd bør etter vår strepartis velgere er det ingen som ser på oppfatning gjøre det klart at kommunene bensinprisen som svært betydningsfullt. Ta i bruk kompetansemiljøer sitter på løsningen, først og fremst ved å To av ti av regjeringspartienes velgere Det er derfor naturlig å ta i bruk det att- utløse ressurser og kompetanse i landets oppgir at bensinprisen har stor betydning føringsapparatet som hver dag møter bru- 110 attføringsbedrifter. Det hører da også for deres partivalg. kerne og som har nettverk både til hjelpe- med til historien at det er kommunene som FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX Professor Frank Aarebrot ved Universite- apparatet og næringslivet og som dessuten gjennomgående er eiere av landets attfø- tet i Bergen er overrasket over tallene. har kompetanse på å få personer til å gå ringsbedrifter. – Jeg ville trodd andelen som prioriterte denne saken, var større. Dette kan tyde på at bensinprisen ikke er så stor velgermagnet som først antatt, sier Aarebrot. Han tror at potensialet i bensinprissaken Går mot blått fl ertall for Frp allerede er tatt ut. (©NTB) Fremskrittspartiet fosser fram 2,7 prosent- poeng og oppnår en oppslutning på 30,4 prosent på en meningsmåling som Opinion Får strid om har gjort for Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Oljeminister Terje Riis-Johansens for- Frp er dermed landets største parti. På oljeboring i fanget gjenger, Åslaug Haga (Sp), har sagt at hun den samme målingen går Arbeiderpartiet X Spørsmålet om oljeboring i de sår- er meget skeptisk til å starte oljeutvinning tilbake 0,9 prosentpoeng og ender på 24,4 bare områdene på norsk sokkel blir en av de i områdene utenfor Lofoten og Vesterålen, prosent. Regjeringspartneren Sosialistisk vanskeligste sakene den nye oljeministeren, men det hersker ulike oppfatninger om Venstreparti går fram 0,3 prosentpoeng Terje Riis Johansen (Sp), må ta tak i. saken innad i partiet. Arbeiderpartiet har ikke til 6,2 prosent, og Senterpartiet mister 0,5 Oljeindustrien driver for tiden en intens bestemt seg for hva det skal gå inn for ennå. prosentpoeng og ender på 5,2 prosent. lobbyvirksomhet for å få til en åpning av de Venstres landsstyre krevde nylig at det Høyre faller 1 prosentpoeng på målin- Høyres nestleder mener kontroversielle områdene utenfor Lofoten og må innføres varige petroleumsfrie soner i gen og får en oppslutning på 16,8 prosent. tallene viser at det går mot regjeringsskifte Vesterålen – Nordland VII og Troms II. Flere havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen Venstre faller 0,7 prosentpoeng til 7,7 neste år, men tror en ny borgerlig regjering må bygge på minst tre partier. fagmiljøer advarer sterkt mot oljeleting i og på Møresokkelen, og at regjeringspartiene prosent, og Kristelig Folkeparti går tilbake disse sårbare områdene, samt utenfor Møre avklarer disse spørsmålene før valget i 2009. 0,5 prosentpoeng til 6,6 prosent. Rødt går – Høyre og Frp er bare to mandater og Farsund. For kort tid siden sa fylkestinget i Møre fram 0,4 prosentpoeng til 2,3 prosent. unna rent fl ertall hvis det hadde vært stor- – Vi forventer at den nye oljeministerens og Romsdal nei til oljeleting på Møresok- Valgforsker Bernt Aardal sier målingen tingsvalg i dag. står imot presset fra oljeindustrien om å kelen. Fylkestinget vil ha midlertidige petro- bekrefter at Frp har stabilisert seg på et Det viser en meningsmåling som Sentio åpne de mest sårbare områdene for oljele- leumsfrie soner på denne sokkelen, ifølge høyt nivå. har utført for . ting, sier Bellonas nestleder, Marius Holm. Vikebladet. – Dette er ikke noe blaff. Frp er nå klart – Dette viser at det går mot regjerings- Miljøpartiet De Grønne foreslår en Tidligere olje- og energiminister Odd større enn Ap. Fem av meningsmålingene skifte neste år. Men jeg tror en ny borgerlig fredningsperiode på 20 år for de sårbare Roger Enoksen fredet Møresokkelen i forrige vi har hatt denne måneden viser en opp- regjering må bygge på minst tre partier, områdene i Lofoten og Vesterålen, i følge konsesjonsrunde blant annet etter trykk fra slutning på rundt 30 prosent for Frp. Det er sier Høyres nestleder Jan Tore Sanner til talskvinneHanna E. Marcussen. en samlet fi skerinæring. (©NTB) ganske oppsiktsvekkende, sier Aardal. Bergens Tidende. 10 SISTE UKE NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Siv Jensen ville Det blir den nyutnevnte olje- og diktere nominasjoner energiministeren, Terje Riis X Frp-formann Siv Jensen Johansen, som får hovedansvaret og andre for de tunge miljømessige, øko- nestformann forsøkte å Den siste olje nomiske og politiske dilemmaene presse partiets toppkandidat i Vestfold til rundt hvor mye av «den siste olje» å vike plass i nominasjonen for å sikre at Saken: Frykt for oljemangel vat bilkjøring, men dette er neppe noe som Norge skal ta opp fra dypet. Olsen får en plass på Stortinget. vil monne på lang sikt. Det som vil monne, Under et møte på Siv Jensens kontor på driver oljeprisene til himmels. er når bil- og fl yprodusenter til slutt fi nner, Stortinget for en ukes tid siden ble - og tar i bruk, en teknologi som kan utnytte representant fra Vestfold Aktørene: Kjøpere og nye typer brennstoff på effektivt og lønn- bedt om å trekke sitt kandidatur fra første- selgere av olje, politikere, somt vis. plassen på stortingslisten. (©NTB) Fra miljøhold har kravet om andre, forbrukere og borgere. mindre forurensende, energikilder vært der lenge. FNs klimarapport la ytterligere Vil ha afp for alle Perspektivene: Jo mer tyngde til kravet, og hvis olje- og bensin- X Lederne av Akademikerne krever at oljeprisen stiger, jo mer vil prisene fortsetter å krabbe jevnt og trutt alle får avtalefestet pensjon. oppover slik de har gjort det de siste årene, – Arbeiderpartiets slagord er at alle skal det koste den rødgrønne vil presset om ny og mer miljøvennlig tek- med. Da er det uholdbart at fellesskapet skal nologi bare øke. bruke et titall milliarder kroner på en afp- regjeringen å skjerme områder En økning i USAs oljereserver har sendt ordning som gjelder kun to av tre arbeidsta- i Barentshavet og utenfor oljeprisen noe ned i nyere tid, men ifølge gere, sier leder Christl Kvam i Akademikerne Det internasjonale energibyrået er det fryk- til Dagens Næringsliv. Akademikerne er Lofoten mot oljeutvinning. ten for at dagens reserver er så begrensede at hovedsammenslutningen for forbundene til Både økonomisk og politisk. de i fremtiden ikke skal matche etterspørse- leger, sivilingeniører, siviløkonomer og andre len, som driver oljeprisene, skriver Dagens med høy utdannelse. rykt for mangel på olje driver prisen Næringsliv. til himmels, mener sjeføkonom Fatih FBirol i Det internasjonale energibyrået Politisk press (IEA). Birol er en mann det lyttes til i inter- IEA-sjefen er overbevist om at høye oljepri- nasjonale oljekretser, og man skal ta det på ser er kommet for å bli, og slike fremtidsut- alvor når byrået har funnet det nødvendig sikter vil tilspisse de politiske dilemmaene å kartlegge verdens 400 største oljefelt for her hjemme. Oljen er Norges pengebinge, å fi nne ut hvor store verdens oljereserver og jo høyere prisen er, jo rikere kan vi bli. egentlig er. Den rødgrønne regjeringen har forsøkt å FOTO: JAN-MORTEN BJØRNBAKK/SCANPIX JAN-MORTEN FOTO: I vår moderne verden går svært mye av det profi lere seg tungt på miljøvern, med avgåtte tekniske maskineriet som får hverdagen og olje- og energiminister Åslaug Haga (Sp) økonomiene til å «gå rundt» går på olje. Når som én av sine fremste «grønne» spydspis- levestandarden nå øker i folkerike land som ser. Spørsmålet om oljeboring i sårbare Kina og India, er det ingen grunn til å tro at områder blir et av de vanskeligste spørsmå- de vil velge bort goder vi i vesten har forbrukt lene den nye olje- og energiministeren, Terje med den største selvfølge, herunder olje- og Riis Johansen, må ta stilling til i tiden som bensintørste fl yreiser, samt bilkjøring. kommer. Spørsmålet er om han vil innta en Når etterspørselen etter olje stiger, sam- like «grønn» posisjon som Åslaug Haga, og tidig som man begynner å engste seg for at om han vil stå imot det økende presset fra de som leter etter den slags, ikke skal fi nne oljeselskapene om å fi nne – og ta opp – den Fortsatt mest populær mange nok nye oljefelter til å møte etterspør- oljen som fremdeles måtte ligge i der nede X Utenriksminister Jonas Gahr Støre selen, stiger prisene. i dypet. foten på gasspedalen, vet å bruke høye ben- får fortsatt best karakter fra folket. I et snevrere, nasjonalt perspektiv, har sinpriser for alt de er verdt. Mot regjeringen. På en skala fra 1 til 6 (hvor 6 er best) får Miljø- og prispress imidlertid olje- og bensinpriser også en For å sanke velgere. Det vet Arbeiderpartiet. Støre karakteren 4,7 i en undersøkelse som Blir prisene høye nok, kan man få se en tung, politisk slagside. Et fremskrittsparti De vet også at de tradisjonelt sett har hatt er utført blant 1000 velgere av analyseinsti- reduksjon i forbruket, for eksempel til pri- på god fart fremover, med Siv Jensen med en stor andel arbeiderpartivelgere som er tuttet Respons, skriver Aftenposten. Neste- mann på lista er statsminister Jens Stol- tenberg, som får karakteren 3,8. Samtlige statsråder går ned i karakter eller beholder karakteren de fi kk til jul, med unntak av kul- Vil fl å den nye tur- og kirkeminister , som går opp 0,1 poeng til 3,2. Dårligst karakter får overklassen Sylvia Brustad (2,6), som var helseminister X Ap-sekretær Martin Kolberg vil fl å da undersøkelsen ble utført 16. til 18. juni. den nye overklassen i Norge. Det betyr FOTO: MARTE CHRISTENSEN/SCANPIX MARTE FOTO: foreløpig bare at de rike kan vente seg fl ere – Drittpakke skjerpelser av formuesskatten. X Investor Ola Mæle lar seg ikke kneble av Martin Kolberg. Utreder forskjeller – Kolberg opptrer usaklig og ufi nt, og for- X Regjeringen vil fi nne ut hvorfor det søker å mobbe borgerlige støttespillere ut av blir større forskjeller mellom fattige og rike. debatten, sier Ola Mæle til Dagens Nærings- Fram til 30. april neste år skal et offent- liv. Bakgrunnen er at Arbeiderpartiets parti- lig utvalg utrede årsakene til økonomiske sekretær de siste dagene har kritisert Mæle forskjeller i Norge, skriver Aftenposten. og andre velstående nordmenn, og ment at de som nullskatteytere bør holde en lav profi l i samfunnsdebatten. Mæle bekrefter at Forsvarer Giske han betalte 200 kroner i skatt i fjor, men sier ets pressekonferanse i går gjentok Jensen at X Flere aktører i kultur-Norge slår ring at han gjerne vil betale mer – for eksempel ingen ikke-sosialistisk regjering uten Frp vil NRK-topper fristilles om kulturminister Trond Giske etter frontal- ved at det ble innført en fl at skatteprosent få partiets støtte, skriver Vårt Land. X Direktører i NRK, Gro Holm og angrepet fra den nye Unge Høyre-lederen. på 20 til 30 prosent for alle. Vidar Nordli-Mathisen blir fristilt fra høsten. Den ferske lederen av Unge Høyre, Hen- Årsaken skal være uenighet i den nye organi- rik Aasheim, langet på søndag ut mot Giske Fram på ny måling sasjonsmodellen. og sa blant annet at «han tror jobben hans – Liten avstand X Partiene på høyresiden styrker seg, Holm og Nordli-Mathisen fristilles fra 1. er å klå på Mira Craig», en henvisning til X KrF er nærmere Frp enn den rød- mens de rødgrønne går tilbake på en ny september fra sine stillinger som direktører Giskes deltakelse på Hovefestivalen i fjor. grønne blokken, mener Fremskrittspartiets meningsmåling. for henholdsvis Distrikts- og nyhetsdivisjo- Ifølge Aasheim fokuserte Giske for mye på partiformann Siv Jensen. Tallene kommer frem i en meningsmåling nene og Program Oslo, skriver VG tirsdag. de «glamorøse» delene av å være kulturmi- – Vi har aldri vært to partier av samme som Synovate har gjort for Dagbladet. Årsaken er, ifølge avisen, uenighet om nister, og dro på rockefestivaler i stedet for sak og har forskjellige programmer. Men Frp Ifølge junimålingen fra Synovate får modellen for NRK som ble vedtatt på styre- å for eksempel se på Dissimilis. har en grunnleggende respekt for at KrF har Arbeiderpartiet 26,8 prosent, det samme møte forrige onsdag. Endringen innebærer områder som oppleves viktige. Det burde som i mai, mens Sosialistisk Venstreparti at tre programproduserende divisjoner blir andre ha for oss også. Men det er helt tyde- går tilbake 1,1 prosentpoeng til 7,1 prosent og til to; én for programproduksjon på Marien- – Skuffet over SV lig at avstanden mellom oss og KrF er liten, Senterpartiet tilbake 1,6 prosentpoeng til 6,3 lyst, den andre for programproduksjon for X KrF-leder Dagfi nn Høybråten utpeker sier Jensen til Vårt Land. På Fremskrittsparti- prosent. (©NTB) resten av landet. SV som hovedmotstander. NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 11

Av Aslak Bonde aslakbonde@ POLITISK ANALYSE politiskanalyse.no

FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX LISE FOTO: Et lysglimt for Høyre et har spredd seg en oppfatning av listisk med et blått fl ertall, vil det antake- at Høyre får det verre og verre, jo lig virke sterkt mobiliserende – ikke bare Dstørre Frp blir. Man glemmer at det på venstresiden som får noe reelt å frykte, kan ligge muligheter for Høyre i Frem- men også på det segmentet av Høyres skrittspartiets oppgang. sympatisører som egentlig synes Stolten- Erna Solberg hadde det åpenbart ikke berg gjør en god jobb, men som ikke kan lett da Aftenposten kontaktet henne tenke seg å stemme på de rød-grønne. i forrige uke med en rykende fersk Dersom vi får en todeling av politik- meningsmåling: Den viste at Høyre og ken i valgkampen – altså at det fortoner Fremskrittspartiet ville ha fått fl ertall på seg som reelt for velgerne at kampen står Stortinget, dersom det var valg i dag, og mellom et rødgrønt og et helblått alternativ, dermed lå det til rette for en sterk topar- kan sentrumspartiene få store problemer tiregjering – om bare Høyre ville gripe med sin ikke-posisjonering i forhold til sjansen. Solberg ville fl øøyene. Potensielle Venstre ikke det. Hun ville ikke og KrF-velgere vil kanskje engang la seg avbilde «Det har av taktiske grunner gi sin sammen med Siv Jensen ststemmee til Høyre for å sikre – den muligheten til spredd seg en et mest mulig moderat og makt som andre partile- oppfatning av ananstendig høyrefl ertall. dere ville ha jublet over Dette er selvfølgelig så bare ut til å bekymre at Høyre får det spspekulasjoner, men de er Solberg. ikikke løsere enn at de burde Kjennere av politik- verre og verre, kukunne få Høyre-folk til å ken forstår hvorfor jo større Frp gjgjøre som de anbefaler alle Høyre-lederen var så til- anandre: Se mulighetene og baketrukken. Både blant blir.» ikikke problemene. Høyres velgere og tillits- Det store problemet er valgte er oppfatningen seselvfølgelig hvordan Høyre av Fremskrittspartiet sterkt varierende. skal håndtere regjeringsspørsmålet, Noen mener at partiet både er uanstendig dersom partiet får fl ertall sammen med og uansvarlig, andre ønsker å samarbeide Frp. Det er et problem man fi nt kan skyve med det. Dermed blir det galt for partile- foran seg. Velgerne vil forstå at man ikke delsen både å omfavne Frp og å ta avstand går i regjering med Frp dersom man gjør fra det. Et bilde av Erna og Siv som norsk det dårlig i valget og er under halvparten politikks fremtidige maktduo kunne gi så stort. Det blir noe helt annet, dersom signaler om at Erna valgte Siv. Høyre blir en enda større valgvinner enn Det fascinerende med politisk kom- Frp og blir nesten jevnstort. Det virker munikasjon er at det som er riktig i en ikke sannsynlig nå, men velgerne vil også situasjon, kan vise seg å bli meget galt godta at en Høyre-leder ikke før valget vil når forutsetningene endrer seg. Når utelukke en slik mulighet. positive til både energi- og industriutbyg- enda et par hakk, og dét helt inne på det meningsmålingene forteller at det er stor Dersom Solberg ikke vil regjere ging, og at disse formelig kan renne over rødgrønne kammerset. uklarhet om regjeringsspørsmålet, blir sammen med Jensen, må hun støtte til Fremskrittspartiet. Dermed er det grunn det forståelig for velgerne at en partile- henne – hele tiden forutsatt at de to har til å tro at presset mot Terje Riis Johansen AV ANITA MYKLEMYR der velger å holde alle muligheter åpne. fl ertall sammen. Høyre må la Frem- om økt oljeutvinning kan komme til å øke [email protected] Dersom målingene endrer seg og gjør det skrittspartiet forsøkeorsøke seg somsom ganske klart at fl ertallet slutter opp om det regjeringsparti.. SannSann-- som sees som våre to høyrepartier, blir det synligvis vil en Siv JenJen-- komplett ubegripelig for velgerne at det sen-regjering lansereansere – Vi ønsker å skifte regjering. SV har SV-nestleder Bård Vegar Solhjell hevder ene av de to partiene ikke sier ja til å gripe så mange populærelære dårlig innfl ytelse over landets utvikling og at KrF har endret seg fra Bondevik- og Svar- makten. Og det er akkurat slik budskapet og spennende foforslagrslag i partiene de samarbeider med, sier Høy- stad Haugland-dagene, og mener partiet nå om ikke å velge mellom Frp og sentrum sine første hundredre dagerdager bråten til Dagens Næringsliv. Spesielt er slåss med Frp om støtte fra små kristelig- blir oppfattet denne sommeren. at Høyre må fi nnenne segseg det holdninger til kristne formålsparagra- konservative miljøer. Sannsynligvis har ikke Erna Solberg i å være lojalt støt-øt- fer, ekteskapslovgivning, kontantstøtten noe annet valg enn å fortelle offentlighe- teparti og å fallee og bioteknologiloven som irriterer Høy- ten at hun og Høyre selvfølgelig skal gi på menings- bråten. Lite å fortelle Frp makt, dersom valget neste høst gir målingene. – I regjering har SV konsekvent utfordret X Stortingets visepresident Carl I. Frp og Høyre fl ertall på Stortinget. Hun Men så er det KrF i store verdispørsmål som fattigdom, Hagen mener politiet bør etterforske hva kan si det uten at hun forlater strategien grunn til å tro klima, verdier i skolen, ekteskapsloven og som skjedde med Terra-saken da Erna Sol- om å vente til etter valget med å velge at regjerings- bioteknologiloven. Jeg er grundig skuffet berg (H) var kommunalminister. – Jeg har samarbeidspartner. Det eneste som slitasjen rammerer over SV, sier Høybråten. lite å fortelle, sier Solberg. kreves, er at hun eksplisitt knytter sitt ja også Frp. til Frp opp til de meningsmålingene som I en slik situa-a- viser et Høyre/Frp-fl ertall. Dersom de to sjon kan Høyre partiene ikke får fl ertall, vil Høyre holde bruke sin vip- fast på sin opprinnelige linje at man må peposisjon i dett Sommer med og uten vente til etter valget for å se hvilke makt- nye Stortinget konstellasjoner som er mest tjenlige. til for eksempell Ukeavisen Ledelse Dette skrives ikke først og fremst som et å sette seg selv UKEAVISEN LEDELSE kommer ikikkeke råd til Høyre, men som en illustrasjon på inn i regje- ut på papir i juli måned. Neste nummer hvordan partiet kanskje er i ferd med å gjøre ringskontorene kommer 1. august. situasjonen vanskeligere for seg enn den sammen med Nettutgaven vår holder imidlertid sommeråpent egentlig er. Man kan bli så deprimert av alle sentrumsparti- hver dag. de problemene et voksende og selvbevisst ene eller Ap. – forfor I første nummer etter sommerferien vil du fi nne åtte Fremskrittsparti skaper at man ikke ser å redde landet frafra siders oppsummering av det viktigste som har skjedd i juli. mulighetene. Og det fi nnes noen av dem: en «udugelig» FFrp-rp- Så bare ta ferie. Sommerens viktigste saker får du opp- Først og fremst kan Høyre gjøre seg regjering. summert i Ukeavisen Ledelse 1. august. håp om at Frps fremgang smitter over på Utsiktene er dem på valgdagen. Dersom meningsmå- ikke så mørke foforr God ferie! lingene i tiden før valget viser at det er rea- Høyre.

Aslak Bondeonde er frittstående analytikeranalytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 12 SISTE UKE NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE FOTO: ANBJØRG BAKKEN/SCANPIX FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX

Norske politikere er så desperate etter oppmerksomhet i mediene at de sier ting som ikke er spesielt smart eller gjennomtenkt. Asheims bæsjebleier og Jensens Zimbabwe-tilstander: Desperate rop for å bli hørt Unge Høyre-leder mener regjeringsmedlemmene stinker dette. Jeg husker eksempelvis den representerer starten på en veldig gangen Thorbjørn Jagland satt i skitten valgkamp. Det er snarere som brukte bleier, har IQ som grønnsaker og klår på popstjerner. en partilederdebatt og beskyldte et knippe eksempler på at den Frp-formann Siv Jensen mener Martin Kolberg oppfører seg som Valgerd Svarstad Haugland for å spisse, men innerst inne vennlige lyve, og da Thorbjørn Berntsen tonen ikke preger norsk debatt. Robert Mugabe, etter at Kolberg selv har ment at folk ikke har noe kalte sin britiske ministerkollega Vi er ikke som britene mestre i for en drittsekk. treffsikre understatements, vi får spesielt i politikken å gjøre bare fordi de tilfeldigvis er rike. Derfor tror han oppmerksom- vel så ofte servert det plumpe og AV DAG HÅKON HELLEVIK terningkast for statsrådenes kjo- mener Elizabeth Hartmann. heten omkring de tre utsagnene uelegante i stedet. [email protected] ler og de er mer opptatt av hvilke skyldes at det er tidlig i sommerfe- premierer kulturministeren går Ingen elegant tradisjon rien, vel så mye som at det er tidlig En talefeil Alle eksemplene er gullkorn hen- på enn hva han faktisk gjør for Heller ikke valgforsker Bernt i valgkampen. Professor Frank Aarebrot på sin tet fra siste ukes politiske debatt. kulturen. Politikerne svarer gjen- Årdal ser den – Jeg tror side går langt i å unnskylde Siv De kommer tidlig i det man har nom å rope så høyt i redsel for ikke siste ukens reto- agurkaspekteta Jensens afrikanske sammenlig- begynt å kalle «den lange valg- å bli hørt. riske perler som «Slike utspill harh hatt sitt å si ning. I et intervju med Dagbladet kampen», den mer enn ett år – Men er ikke poenget da å bli noe bevis for at kommer fordi nårn slike litt fl å- karakteriserer han det som en lange oppkjøringen foran stor- lagt merke til på en positiv måte? norsk politisk ssete bemerknin- talefeil, nærmest en lapsus. Han tingsvalget neste høst. Det er en Både Siv Jensen og Henrik Asheim debatt beveger politikerne mest gerg blir tillagt så vil ikke engang plassere bemerk- valgkamp som både Arbeiderpar- kommer vel med utsagn som de bør seg mot katas- av alt er opp- stors betydning. ningen i kategorien retorikk. tiet og Høyre har innledet med skjønne kan vil dem negativ presse- trofen i raskere SivS Jensens sam- – Et retorisk utspill er gjen- å beskylde hverandre for å ville omtale? takt enn før. tatt av å bli lagt menligningm med nomtenkt og veloverveid bruk gjøre til den skitneste valgkampen – Samtidig er de så desperate Selv om han tilstandenet i av språk. Siv Jensens håpløse noensinne. etter å bli lagt merke til at de sier ikke er impo- merke til i medi- ZimbabweZ tror sammenligning er noe hun har ting som kanskje ikke er så veldig nert over verke- ene.» jegje nærmest er sagt i affekt; en ubevisst og uhel- Desperate etter smart. Dessuten skal vi ikke se nAsheims eller ene forsnakkelse. dig overdrivelse i kampens hete. oppmerksomhet bort fra at det som virker upas- Jensens ordvalg, Elizabeth Hartmann HunH skal kom- Jensen er heller ikke først ute med – Slike utspill kommer fordi politi- sende på et fl ertall, kanskje kan så synes han menterem en norsk å bruke andre lands styringssyste- kerne mest av alt er opptatt av å bli slå an i «kjernegruppene». Det ikke uttalelsene saks og velger ord mer som skjellsord. lagt merke til i mediene, sier kom- fi nnes nok Frp-velgere som er er så veldig oppsiktsvekkende.kkkd frafb en annen problemstilling som – Zimbabwe-sammenlignin- munikasjonsrådgiver Elizabeth enig med Jensen i at Arbeiderpar- – Norsk retorikk har aldri vært akkurat da er mye i media. Poli- gen er i klasse med den svenske Hartmann. tiet oppfører seg som myndighe- preget av den høyt velutviklete tikere leter jo gjerne etter spiss- næringsministeren Björn Rosen- – Mediene på sin side blir bare tene i Zimbabwe, og ungdommer elegansen. Derfor er det da hel- formuleringer som kan gjøre at grens famøse uttalelse om at mer og mer opptatt av politikere i som synes detAsheim sier om ler ikke vanskelig å fi nne eksem- de blir lagt merke til. Vi skal være Norge er Europas siste sovjetstat, stedet for av politikk. De deler ut regjeringen faktisk er morsomt, pler på mye råere språkbruk enn forsiktige med å slå fast at dette slår professoren fast. REKRUTTERINGSGUIDEN

Din rekrutteringspartner når du trenger GODE LEDERE VOKSER IKKE PÅ TRÆR nye ledere og nøkkelpersoner! Vi i Top Temp rekruttering & utvelgelse kan vårt fag, og vet derfor hva som skal til for å 21 ÅR I NORGE! kapre de beste hodene. Med et ledende fagmiljø og aktivt markedssøk, finner vi raskt frem til de mest attraktive lederne Norge har å by på i dag. www.transearch.no – telefon 215 20 215 Epost: [email protected] Vil du vite mer? Gå inn på WWW.TOPTEMP.NO eller ring telefon 23 36 55 00. Nydalsveien 33 Torgbygget, 0484 Oslo

Executive HR-HUSET Rekruttering Leder/- Manpower Professional Executive AS hjelper deg med å teamutvikling rekruttere markedets best kvalifi serte medarbeidere til faste Garuda Lederskole stillinger. Alt fra ledere til nøkkelpersonell. HR-verktøy Les mer på manpowerprofessional.no

www.garuda.no Du fi nner oss med kontorer i Bergen – Oslo – Trondheim – Stavanger – Fosnavåg Oslo - Stavanger - Bergen - Kristiansand - Trondheim - Tønsberg - Bodø - Haugesund

Hovedkontor Buskerud: Rekruttere fra Europa? Hønefoss

// NAV EURES hjelper deg Våre lokale kontorer Mer informasjon på www.eures.no Akershus/Oslo: Nittedal Bærum Oppland: Gjøvik Hedmark: Hamar www.vikarhjelpen - [email protected] Telefon www.heim.no Hvorfor Adecco Select? Spesial priser på annonser til Forretningsorienterte rådgivere og kvalitetssikret metodikk gir deg trygghet ved ansettelser til faste stillinger. Våre 70 spesialiserte rådgivere dekker hele Norge, med lokal tilhørighet. Vi samarbeider med 130 kolleger i det nordiske markedet. Vil du vite mer? Ring 04321. rekrutteringsguiden! Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21

adecco.no/select Epost: [email protected]

I Dagens Næringsliv blir FraF personalkonsulent lk l t til partner? t ?

stillingsannonsen din lest Jobzones visjon - ”den beste arbeidsgiver” – betyr at av de mest attraktive vi har spesiell omtanke for våre vikarer, men også at vi skal tilby bransjens mest attraktive karrieremulighet. arbeidstakerne i Norge. Vår partner modell krever ansvarlighet og engasje- ment, og gir inspirasjon og høy inntekt tilbake. JOB For info, kontakt Vi søker stadig nye partnere med bran- Stian Svenningsen: sjeerfaring og lokalt nettverk. Tlf. 22 00 12 38 E-mail: ZONE Les mer på våre hjemmesider: www.jobzone.no stian.svenningsen.dn.no Litt av helheten. Hver dag.

Rekruttering av nye medarbeidere er en av de viktigste, kanskje den viktigste oppgaven du har som leder. For din organisasjon kan det bety forskjellen mellom suksess eller fi asko.

bjerkeluther.no 14 SISTE UKE NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET CivitaCivi – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DENNE UKEN: Vibeke Hammer Madsen etterlyser større ambisjoner på vegne av norsk skole enn det regjeringen og kunnskapsministeren legger for dagen. Vibeke Hammer Madsen er administrerende direktør i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH). E-post: [email protected] Kvalitet = mer enn 2+2 i etterlyser større ambi- sjoner på vegne av norsk Vskole enn det regjeringen og kunnskapsministeren legger for dagen i den sist ankomne stortingsmeldingen om utdan- ning: Kvalitet i skolen. Ressurser som skal sørge for at elevene lærer å lese, skrive og regne – det er rosinen i kvali- tetspølsen fra Solhjell. Men et kvalitetsløft må vel være mer enn 2+2. Større ambisjoner og mer nytenkning savnes i stortings- meldingen. Men noe er bra, og i god pedagogisk tradisjon starter vi med det: ■ Mer nasjonal styring med skolen gjennom klarere krav til kommunene, forbedret tilsyn og læreplanmål for hvert trinn i skolen, er alle konstruktive grep for å sikre lik opplæring for alle uavhengig av hvor de bor eller hvilken skole de går på. ■ Mantraet om «tidlig innsats» ser nå ut til å bli mer enn ord. HSH støtter fl ere timer og fl ere lærere på de laveste trinnene, slik at elever som sliter faglig kan få rask og profesjonell opp- følging. Det får konsekvenser for hele utdanningsløpet og vil HSH ønsker mer arbeidsliv i skolen, og gjerne mer skole i arbeidslivet. kunne medføre reell kvalitets- heving. En naturlig konsekvens er dermed at det bør bli behov rom, verksteder og lærebedrifter Men kanskje det er nettopp arbeidsliv, og på den måten skape yrkesgrupper som samlet kunne for mindre spesialundervis- med høyt læringstrykk og gode det som er problemet? At verken hensikt og mening inn i skolear- gi skolen den kompetansen ning, slik at lærerressurser kan resultater, men like viktig er det ministeren eller hans rådgivere beidet. Ikke for å senke lærings- elevene har behov for. Samtidig omprioriteres. å leggel til rette har fått god nok opplæring i trykket eller ambisjonene, men vil dette være med på å spisse og ■ Det står lite forfor systematisk innovasjon og entreprenørskap. for å gjøre det motsatte. styrke lærerrollen, og bidra til at om videregå- «HSH etterlyser spredningsp av Kvalitet i skolen, både dagens og lærernes tid og kompetanse kan ende opplæring sliksli forskning. fremtidens, må handle om mer Her er noen forslag brukes til undervisning. i meldingen, satsning på NorskeNo lærere enn de grunnleggende ferdig- fra vår side: ■ Krav og forventninger om men vi er enig langsiktig er på bånn når hetene. Både voksne og barn ■ Lærerne trenger kompetan- samarbeid mellom skole og i påstanden detde gjelder å lese har behov for å forstå meningen seheving, men hvorfor ikke gi arbeidsliv gjennom mer entre- om at det er karriereveiledning og nyttiggjøre med det de gjør og se nyttever- lærere mulighet til å hospitere prenørskapsundervisning på alle behov for mer som et reelt segse forsknings- dien i kunnskap en tilegner seg. i næringslivet, og ikke bare gi trinn, vil ikke bare bringe skole kunnskap om resultaterre i sin Dessuten trenger både skolen dem mulighet til mer skolegang. og næringsliv tettere sammen, kvaliteten i fag- og forpliktende yrkesutøvelse.yr og næringslivet mennesker som Å sidestille hospitering med men også føre til kvalitetsheving og yrkesopplæ- samarbeid ser nye muligheter der andre har tradisjonelle kurs og studier, vil når det gjelder yrkesveiled- ringen. HSH ToppsakenTo gitt opp, og som i tillegg klarer bety at regjeringen tar på alvor ning og – rådgivning. Kvalitet i støtter derfor mellom skole DetteDe er kon- å virkeliggjøre sine ideer. Ungt den viktige læringsarenaen som skolen må og skal også handle forslaget om å struktivestr tiltak, Entreprenørskap har gjennom arbeidslivet er. Arbeidslivets om muligheten til å ta gode og utvikle indika- og arbeidsliv.» somso dersom de ti år vist at det er mulig å legge arbeidsformer og kunnskap om informerte valg for veien videre, torer som viser blirbli gjennomført til rette for undervisning som innovasjon og entreprenørskap og HSH etterlyser satsning på hvordan det og fulgt opp, kan på en glimrende måte kobler kan tilføre opplæringen nye langsiktig karriereveiledning går med lærlinger etter avsluttet bidra til å holde læringstrykket fokus på basiskompetanse med dimensjoner og sikre elevene som et reelt og forpliktende opplæring. Fag- og yrkesopplæ- oppe, både hos elever, lærere, kreativitet og skaperevne. Det er bedre og mer o ppdatert kunn- samarbeid mellom skole og ringen i Norge har store varia- skolebyråkrater og politikere. i det skjæringspunktet at kvalitet skap om livet utenfor skolen. arbeidsliv. Yrkes- og utdan- sjoner, og vi er opptatt av at det Andre tiltak nevnt i meldingen kan skapes. ■ Lærergjerningen har blitt ningsveiledning handler om å settes inn tiltak som fører til økt vil heller ikke skade norsk skole, stadig mer kompleks de seneste gi elever og lærere kunnskap kvalitet også når det gjelder de to så vidt vi kan bedømme. Men Skole i arbeidslivet årene, og kravene til lærernes og erfaringer om et arbeids- og årene elevene går i skole før de etter at Norge i fl ere valgkamper HSH ønsker mer arbeidsliv i kvalifi kasjoner, både faglig og næringsliv i stadig utvikling og starter læretida. har hatt skole og utdanning som skolen, og gjerne mer skole i sosialt, øker stadig. HSH vil heve må derfor starte i første klasse ■ Styrket satsning på utdan- toppsak, og offentligheten det arbeidslivet. Det kan man oppnå kvaliteten i skolen gjennom å på barneskolen, ikke på 10. trinn ningsforskning er ytterligere et siste halve året har vært preget av på fl ere måter. Mange lærere gjør åpne skolen for andre yrkesgrup- i ungdomsskolen. klokt grep fra regjeringen. Det er debatt om norsk skole, håpet vi en fantastisk jobb hver eneste per. Et spennende grep ville Nå oppfordrer vi stortingspo- et særlig behov for å undersøke på større skapertrang og innova- dag for å knytte skolehverdagen være å la 5-10 prosent av lærersta- litikerne aller først: se mulighe- hva som kjennetegner klasse- sjonskraft fra ministeren. nærmere både lokalsamfunn og ben bli erstattet med helt andre tene – og gjør noe med dem. NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 15

LIVET ETTERPÅ: LIV & –Patetisk å være bitter LEDELSE Side 18 FOTO: NILS BJÅLAND/SCANPIX

LEDERE FORVENTER KRITIKK: Høyere mobbeterskel Ledere har høyere terskel for hva de opplever som mobbing enn medarbeidere har, viser ny norsk forskning. Bla om! 16 LIV & LEDELSE NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Mobbing i arbeidslivet: Ledere forventer tøffe tak derfor regnet med at de norske for like mange negative handlinger Ledere utsettes for lederne ville oppgi at de ble utsatt i hverdagen som medarbeiderne, like mange negative for færre personrettede negative viser det seg at betydelig færre hendelser enn det medarbeidere ledere enn medarbeidere opplever hendelser på jobben gjorde, men slik var det ikke. og beskriver de negative handlin- Drøyt 18 prosent av norske ledere gene de utsettes for som mobbing. som medarbeidere, med personalansvar Det er over fi re men kaller det sjelden utsettes for negative gangerga så stor sann- oppgaverelaterte «Lederne synlighetsy for at mobbing, viser ny handlinger måned- ansattean uten persona- lig eller oftere, viser forventer at lansvarlan opplever seg norsk forskning. studien. Drøyt 7 pro- det blåser på mobbetm enn at perso- sent opplever måned- nallederena gjør det. Ledere forventer å bli lig eller oftere å bli toppene.» Når det kommer utsatt for den slags. utsatt for persono- til alvorlig mobbing, rienterte negative er det 0,4 prosent av handlinger, eksempelvis i form av 467 personalledere i den norske stu- AV ANITA MYKLEMYR rykter, utskjelling eller urimelige dien som oppgir at de er blitt utsatt [email protected] beskyldninger. for den slags. Til sammenligning Noen fl ere personalledere enn sier 2,5 prosent av medarbeiderne Mobbing kan ha mange ansikter, medarbeidere oppgir at det blir det samme. herunder gjentatte ydmykelser, spredt sladder eller rykter om dem, – Hva er forklaringen på at ledere latterliggjøring, rykter, utskjelling mens fl ere medarbeidere enn ledere og medarbeidere opplever dette ulikt? og gjentatte påminnelser om feil opplever å ha blitt fratatt ansvars- – Den mest nærliggende forkla- du har gjort. Listen over negative fulle oppgaver eller å ha blitt satt ringen er at ledere som blir utsatt for hendelser som kan ende opp som til å gjøre trivielle eller ubehage- gjentatte negative handlinger ikke mobbing er lang (se faktarute), og lige arbeidsoppgaver. Utover denne tolker det som mobbing, men ser de man skulle kanskje tro at ledere i nyansen er imidlertid bildet likt negative handlingene som en del av kraft av sin stilling og maktposi- over hele linjen: lederjobben. Lederne forventer at sjon var mindre utsatt for negative Norske ledere utsettes for like det blåser på toppene. De forventer Både omgivelsene, og lederne Anders Skogstad mener at ledere må handlinger på jobben enn andre mange negative handlinger på job- å bli utsatt for tøffe episoder. Det selv, har klare forventninger til akseptere at de vil bli utsatt for nega- arbeidstakere. ben som det medarbeidere gjør. kan også være at ledere med per- hva en lederrolle innebærer med tive handlinger, på samme måte som Så er imidlertid ikke tilfelle, viser – Forklaringen kan ligge i kul- sonalansvar er mer robuste, eller hensyn til styrke, status, prestisje, man må akseptere at det vil fi nnes ny, landsrepresentativ undersøkelse turforskjeller. Den norske kultu- utvikler seg til å bli mer robuste, ansvar og myndighet. Å være leder konfl ikter i en organisasjon. Man fra Anders Skogstad, Lars Glasø ren preges av en omsorgskultur enn andre. og fremstå som et mobbeoffer kan må akseptere at verken ledere eller og Jørn Hetland og av små maktavstander. Dette Denne forklaringen harmone- både i egne og andres øyne anses medarbeidere er perfekte. Det er en i forskergruppen avspeiles på arbeidsplassene, og rer med tidligere funn gjort av Lars som upassende og skamfullt. del av det å være i arbeidslivet. «Bergen Bullying kan forklare at de ansatte ikke Glasø, som viser at i en leder/med- Man kan tenke seg at ledere kan – Man skal imidlertid ikke fi nne Resource Group» er så redde for sanksjoner som arbeiderrelasjon, så tillegger lederne hente støtte og bli «beskyttet» i en seg i lovbrudd, i betydning at lede- ved Det psykolo- det arbeidstakere i mange andre det som måtte skje av ledergruppe,led men ren selv eller andre systematisk giske fakultet ved europeiske land er, sier Skogstad. negativ samhandling dettede har ikke for- utsettes for uakseptable negative Universitetet i Ber- Lav maktavstand kan føre til at mindre betydning «Det tar seg skernesk gjort noen handlinger over tid. Det er uaksep- gen. Anders underordnede opplever det som helt enn det underord- konkreteko funn på. tabelt. Alle har rett på beskyttelse i – Dette er uven- Skogstad legitimt å konfrontere sin overord- nede gjør. ikke ut for en Å være en del av henhold til arbeidsmiljøloven. tede funn, sier før- nede, også når det gjelder lederens leder å innta en ledergruppe Mobbing er alvorlig, og helse- steamanuensis Anders Skogstad, adferd. Skyr offerrollen kanka dessuten være farlig. Sammenlignet med hva som viser til at fl ere utenlandske En annen mulig en offerrolle.» krevendekr hvis man man ser i andre land, er det imid- studier har pekt i retning av at man – En del av lederjobben forklaring på at få ikkeikk lever opp til lertid lite mobbing i Norge og er mer beskyttet mot mobbing, jo Forskjellen mellom norske ledere ledere vil omtale forventningene.for I Skandinavia, understreker Anders høyere opp man befi nner seg i og medarbeidere når det gjelder negative handlinger på jobben som verste fall kan det lede til konfl ik- Skogstad. hierarkiet. mobbing handler om hvordan de mobbing, er det Skogstad kaller ter og mobbing fra øverste sjef og I Norge og andre skandinaviske to gruppene faktisk opplever de «selvbildepleieeffekt». sideordnede. land er det samlet sett et sted mel- Frykter ikke sjefen negative hendelsene de utsettes for. – Man kan tenke seg at ledere lom 2 og 5 prosent som opplever å – Man kan tenke seg at underord- Her fi nner forskerne det de kaller ikke vil innrømme at de blir mob- Lite mobbing ha blitt mobbet. Til sammenligning nede i frykt for sanksjoner er redde signifi kante, det vil si systematiske, bet. At de tenker at det ikke tar seg Ledere forventer at negative hendel- er det drøyt 10 prosent i arbeidslivet for å utsette sjefen for negative per- forskjeller. ut for en leder å innta en offerrolle, ser er en del av jobben, men i hvilken i Storbritannia som opplever det sonrettede handlinger. Vi hadde Til tross for at ledere blir utsatt sier Skogstad. grad skal de fi nne seg i mobbing? samme. NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 17

Landsrepresentativ mobbeundersøkelse

■ AndersAnders SSkogstad,kogstad, Lars GlasøGlasø kekerr ikkeikke om mobbingmobbing dersomdersom to og Jørn Hetland fra Universitetet omtrent like «sterke» personer i Bergen har skrevet artikkelen kommer i konfl ikt eller dersom «Er ledere i kraft av sin stilling det kun dreier seg om en enkelt- beskyttet mot mobbing? Resul- stående episode. tater fra en landsrepresentativ undersøkelse» i tidsskriftet Metode «Søkelys på arbeidslivet» nr. ■ Etter å ha blitt presentert for 1 2008. Datainnsamlingen ble defi nisjonen ovenfor, ble del- gjennomført av Statistisk sen- tagerne i undersøkelsen bedt om tralbyrå i 2005 og 2007. å svare på om de selv hadde blitt ■ Skogstad, Glasø og Hetland utsatt for mobbing i løpet av de er alle medlemmer av forsker- siste seks månedene (selvopp- gruppen «Bergen Bullying levd mobbing). Deretter skulle Resource Group», et ledende de gå igjennom en liste med 22 forskningsmiljø innen mobbing, negative handlinger og krysse av også internasjonalt sett. for hvor ofte de var blitt utsatt for disse. Hva er mobbing? ■ Forskerne defi nerer det som ■ Mobbing – for eksempel tra- mobbing hvis man har vært kassering, plaging, utfrysing eller utsatt for minst to av de negative sårende erting og fl eiping – er et handlingene ukentlig eller oftere problem på en del arbeidsplas- i løpet av samme tidsperiode. ser og for en del arbeidstakere. ■ I undersøkelsen sammen- For at vi skal kalle noe mobbing lignes selvopplevd mobbing må det forekomme gjentatte med forskernes defi nisjon av ganger over en viss tidsperiode, mobbing. og den som blir mobbet har van- sker for å forsvare seg. Vi snak-

Negative handlinger Personrettede ■ Blitt ydmyket eller latterlig- gjort i forbindelse med jobben. ■ At det er blitt spredt latter eller rykter om deg. ■ Blitt oversett eller utestengt fra det sosiale fellesskap. ■ Blitt kritisert som person. ■ Blitt utskjelt eller utsatt for spontane raseriutbrudd. ■ Krenkende oppførsel. Med bakgrunn i medieoppsla- stiller spørsmål ved om all oppmerk- ■ Hint eller antydninger om å gene den siste tiden kan man få somheten rundt Valla/Yssen-saken slutte i jobben. Ikke forskjell inntrykk av at det mobbes mer enn kan ha gjort at oppmerksomheten ■ Gjentatte påminnelser om feil før i norsk arbeidsliv, og at kvin- rundt mobbing som tema har økt eller tabber du har gjort. nelige ledere er involvert i fl ere som sådan. ■ Fiendtlighet eller taushet som på kvinner mobbesaker enn mannlige ledere. Andre forklaringer det kan spe- svar på spørsmål eller forsøk på Ingen av delene har støtte i den nye, kuleres i, men som ingen har for- samtale. landsrepresentative studien, fortel- sket på, er: Vegrer mannlige ledere ■ Upassende morsomheter på ler Skogstad. seg i større grad enn kvinnelige og menn din bekostning. ledere for å stå frem som «mobbe- ■ Blitt utsatt for urimelige Avliver myter ofre»? Holder menn i større grad beskyldninger. Kvinnelige og mannlige Det mobbes mindre i norsk arbeids- mobbesakene på «bakrommet»? Er ■ Blitt utsatt for overdreven liv i dag enn det gjorde for ti år siden. menn mer kontante og raskere til å ledere og arbeids- erting og fl eiping. eller arbeidsinnsats. Forskerne fi nner dessuten ingen avslutte harde personkonfl ikter og ■ Fysiske overgrep eller trusler ■ Neglisjering av dine meninger tagere mobber og kjønnsforskjeller når det gjelder mobbing enn kvinner? om slike overgrep. eller vurderinger. mobbere og mobbeofre, verken på ■ Blitt gitt oppgaver med mobbes like mye. Mobber like ofte leder- eller medarbeidernivå. Når det Oppgaverettede urimelige mål eller tidsfrister. Eli Arnstad gikk av som sjef i gjelder ledere og mobbing gir heller Studier i en rekke europeiske land ■ Tilbakeholdelse av nødvendig ■ Overdreven oppfølging av ditt Enova etter påstander om mobbing ikke ansiennitet eller størrelse på viser at et fl ertall av de arbeidstaker- informasjon. arbeid eller innsats. av økonomidirektør Anne Merethe bedrift noen utslag på statistikken. nes som blir mobbet, blir mobbet av ■ Blitt satt til arbeid under ■ Presset til å ikke kreve noe du Kristiansen. LO-leder Gerd-Liv Risikoen for mobbing er lik. overordnede. Færre mobbes av kol- kompetansenivå. har rett på. Valla gikk av etter Ingunn Yssens – Hva er grunnen til at det er kvin- leger og sideordnede, og enda færre ■ Blitt fratatt ansvarsfulle ■ Blitt utsatt for overdrevent påstander om mobbing. Leder for ner involvert i så mange av de mob- mobbes av underordnede. Studier arbeidsoppgaver, eller satt til å arbeidspress. kommunikasjons- og innsam- besakene som slås opp i mediene? gjort i de skandinaviske landene gjøre trivielle eller ubehagelige Kilde: «Negative Acts lingsavdelingen i Kirkens Nød- – Det vet vi ikke, men man kan viser imidlertid andre resultater. Questionnaire», Einarsen arbeidsoppgaver. hjelp, Leila Valvik Raustøl, trakk tenke seg at mediene er mer opptatt Her er det omtrent like mange kol- og Hoel (2001) ■ Vedvarende kritikk av din jobb seg etter påstander om trakasse- av kvinnelige ledere enn av mann- leger og sideordnede som ledere ring av medarbeidere. lige ledere, sier Skogstad, som også som rapporteres å være mobbere. 18 LIV & LEDELSE NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE –Patetisk å være bitter Hun har mistet mange hun er glad i, hun har vært gjennom LIVET ETTERPÅ et samlivsbrudd, hun er blitt FRØYDISØ LANGMARK ()(67) sviktet av en kreftforsker og hun er blitt beskyldt Bosted: Fagerborg i Oslo Stilling: Direktør for Kreftregisteret for underslag. – Å være Sivilstatus: skilt, tre voksne barn, fem barnebarn. bitter ville være patetisk, Karriere: Artium fra Katta, studerte medisin i Oslo, sier Frøydis Langmark. hadde turnus i Kristiansund og Tromsø, spesialisering AV ØYVIND RISVIK i patologi ved Rikshospitalet, ass. overlege i patologi risvikmedia.no ved Radiumhospitalet. Kom til Kreftregisteret – Jeg er ferdig med den forvirring og forakt jeg følte allerede i 1980, som spesiallege i patologi. i forhold til personer og institusjoner som kunne ødelagt både meg og Kreftregisteret, sier hun. – Nå Fritid: Vennegrupper. Ellers betyr småbruket og kjenner jeg en særegen frihet, uavhengighet og fi skerhuset, natur, musikk, fi lm og teater mye. styrke, som er svært god. Én episode har formet Frøydis Langmarks liv. – Den praktiske undervisningen i medisinerstudiet Nær situasjonene foregikk på Ullevål sykehus, forteller hun. – Der lå – Jeg brenner for at vi skal få til å følge hver kreft- pasientene på store saler, tyve på hvert rom. Pro- pasient gjennom hele sykdomsprosessen på en slik fessoren på visitten stanset ikke ved sengene til de måte at livskvaliteten bedre blir ivaretatt enn i dag. «syndige kvinnene» som hadde tatt abort. En gang – Kreftregisterets ydmyke skjerv i den anledning gikk vi forbi en svært ung og vakker pike. Ute i kor- er etableringen av gode kliniske registre, der vi føl- ridoren spurte vi nysgjerrig: Abort? Nei fortalte han, ger hver enkelt pasient hele veien, fortsetter Frøydis hun var 13 år og hadde hatt en kul på låret, oppdaget Langmark. – I Kreftregisteret jobber vi for å få til i svømmetimen. Det var kreft, og den hadde spredd en slik kunnskapsbank med pasientenes ve og vel seg til alle organer. Hun så ut som en engel, der i sentrum. hun lå. Som patolog på Rikshospitalet fra 1969 til 1977 – Jeg brøt sammen hjemme rundt kjøkkenbordet hadde Frøydis Langmark mye å gjøre med alvorlige sammen med far og mor etter denne opplevelsen. tilstander hos barn, og da spesielt kreft. – Jeg ble Dette var mitt første møte med den harde virkelig- derfor veldig engstelig for at det skulle skje noe med heten. Én ting er å lese om tragedier i bøker, men mine egne tre barn. Jeg måtte jobbe hardt med meg mitt første møte med barn og døden, gikk hardt selv for ikke å vise det. Sa et av barna at det hadde inn på meg. vondt i hodet, tenkte jeg med en gang: hjernesvulst! – Kanskje som et resultat av denne opplevelsen, Men heldigvis – slik var det ikke. ble jeg spesialist i patologi, en spesialitet som ligger – Oftere og oftere får nære venner kreft, og noen langt unna det sårbare i å møte mennesker i stor nød dør. Det gjør dypt inntrykk på meg at mennesker på nært hold. Samtidig er dette et felt hvor vi også som står en nær får kreft, og at de ikke overlever. er svært nær døden. Jeg tror jeg har tenkt på døden «Det gjør Jeg er ofte nær situasjonene, både som venn og fag- hver dag fra jeg var 5–6 år. dypt inn- person. Forsone seg trykk på Ny handlekraft – Det er noe veldig uforståelig og samtidig natur- Da hjelper det å komme ut i naturen. Familien har et lig ved døden, fortsetter Frøydis Langmark. – Vår meg at men- småbruk i Østfold og et fi skerhus på Smøla. Naturen klode kunne ikke ha overlevd hvis vi ikke døde. Men nesker som der med måkeskrik, hav og himmel som går i ett og døden er i sterk kontrast til det livgivende, og den et goldt nakent landskap appellerer til henne. – Det er vanskelig å forsone seg med. Som patolog har står en nær gir enorm glede å være i det landskapet om det er jeg sett mange døde mennesker, og det kan man får kreft, og storm eller stille. venne seg til. Men det er vitnesbyrdene om det levde – Jeg ville nok være minst like redd og hjelpeløs livet som gjør vondt, en hårspenne eller litt avskallet at de ikke som alle andre om jeg fi kk en kreftdiagnose. De neglelakk. I møtet med andres død blir vi jo også overlever.» gangene selve livet har røynet på, har jeg lidd og – Jeg vet jeg ikke høres særlig ydmyk ut, men det er faktisk stilt overfor vår egen død. svettet meg gjennom det. Og vært undrende over at – Jeg får mange henvendelser fra mennesker som følelsesmessige smerter kan gjøre så fysisk vondt. har fått kreft, mennesker som er mer eller mindre – Jeg ble virkelig kjent med en dypere, eksisten- år siden, hele slekta var samlet på småbruket for å oppgitt av behandlingsapparatet. Den uroen og siell sorg, som eksisterte i meg og som ble utløst feire min mors 93 års dag. Tre uker senere var hun den åndelige smerten som disse pasientene har, av et samlivsbrudd, sier hun. – Den ga meg en vel- død. For første gang i livet er det ingen som trenger har jeg stor forståelse for. De vet ikke hvordan de dig viktig læring i mitt forhold til andre, spesielt meg daglig. Hun bodde i andre etasje i huset mitt, skal takle hjelpeløsheten vis-à-vis en sykdom som til kreftpasienter. Når ting ikke kan bli vondere, og jeg var vant til trinnene hennes over gulvet og tar kontroll over kroppen, og med utsikt til den visse, mobiliseres sider i deg du før dette ikke visste du gleden over vårt samvær. Jeg er i svært nær kontakt nært forestående døden. Hvordan ville jeg selv taklet hadde. Jeg fi kk ny handlekraft, en sterk motivasjon med både barn, barnebarn og min søsters familie. møte med kreftsykdom? Mennesker som klarer å til å utfolde meg. Jeg er på en måte matriark i denne storfamilien, og møte sykdommen på en offensiv måte, beundrer – Det forandrer en også å miste sine foreldre. Min trekkes inn i mange saker som støttespiller og «vis jeg dypt. far døde for 20 år siden, men han står like friskt i kvinne». Vismann er jo det naturlige norske ordet, – Dagens samfunn har for lite å by på i slike minnet. Det tok meg lang tid å bearbeide at han var ganske tankevekkende, ikke sant? Vi ser hverandre situasjoner. Vi er del av et irreligiøst samfunn borte for alltid. eller ringer daglig på kryss og tvers i familien. basert på det tilsynelatende rasjonelle. Gud er ikke – Men det er en helt ny situasjon ikke å bli møtt erstattet av noe, derfor blir vi veldig alene med vår Ingen trengte meg av en nysgjerrig og glad mor som lurer på hva dagen angst og sykdom og får da også kontakt med hvor Frøydis Langmark ble også forandret da hun mistet har brakt meg. Alt dette er personlige opplevelser. mye vi egentlig regjeres av det emosjonelle. sin mor. – Det var en fi n sommerdag for halvannet Noen vil mene at de er irrelevante for ens ledervæ- NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 19

FOTO: NILS BJÅLAND/SCANPIX bitter uten å ha gjort noe galt. Da er det godt å oppleve at stortingsrepresentantene Inge Lønning og Harald Nesvik uttalte i intervjuer i Dag og Tid i juni i fjor: Riksrevisjonen og Departementet skylder Frøydis Langmark en unnskyldning. Jeg ble veldig overras- ket over at VG brukte denne saken som sin søknad om SKUP-prisen. Det var jo ingen sak. – Men når du nå trekker frem detaljer fra medi- ene, føler jeg det nødvendig å slå fast som doku- menterte fakta at Riksrevisjonen hadde blitt grovt feilinformert om Kreftregisteret, og at Kreftregiste- ret som institusjon og jeg som dets leder ikke hadde gjort noe klanderverdig. Til det at saken aldri ble rettet skikkelig opp i det offentlige rom, ønsker jeg å si: «For evil to prevail, it only takes for all good people to do nothing». Det er et sterkt utsagn, men det er nærmest ubegrenset hva enkeltpersoner med et irrasjonelt følelsesliv og svak virkelighetsforank- ring kan forvolde av skade, og hvor naivt tilbakelent eller likegyldig institusjonene med sine systemer ter seg. – Derfor gjorde Lønnings og Nesviks kommen- tarer i Dag og Tid og Ole Gullis kommentar i VG tre uker etter uendelig godt. Jeg er dypt takknemlig «Jeg bren- for de innspillene. ner for at vi Kanskje i bokform skal få til å –Man må ha respekt for mennesker for å bry seg om hva de sier og mener. Flere forlag og frilans- følge hver journalister har vært på meg for å skrive bok om kreftpasient de selsomme tildragelsene og ynkeligheten jeg dokumenterbart har erfart. Og jeg blir jo fristet til gjennom å berette fakta i bokform når vilt fremmede men- hele syk- nesker stadig vekk ikke har glemt avisoppslagene og vil ha kommentar. Bladet Se og Hør sendte meg domsproses- blant annet en kaktus, og det bidro også til at en stor sen på en leserkrets fi kk et bilde av meg som var ødeleggende. Men enn så lenge bruker jeg tida annerledes. slik måte – Det ligger mye verdi i å erfare trøkker. Jeg tror at livs- mennesker blir rausere av å oppleve trøkker. Og kvaliteten raushet er viktig for en som skal lede. bedre blir Mye humor også Frøydis Langmarks to ledetråder som leder er å være ivaretatt som Barnet i H.C. Andersens eventyr «Keiserens enn i dag.» nye klær», og som Sola i Æsops fabel, om hvem som får frakken av mannen. Det er faktisk enklest å si det som det er, å være ærlig som Barnet. Og det er faktisk enkleste vei til målet å være blid og forsonlig, og ikke blåse seg opp som Nordavinden i fabelen, noe som får folk til å trekke seg sammen bak et for- svar. De aller, aller færreste gjør skam på tillit. Det er derfor så synd at enkeltpersoner innen forskning, forvaltning og mediene har gjort det nødvendig med rigide kontrollmekanismer og formaliteter og som tar dyrebar tid og oppmerksomhet bort fra forsknin- visse områder jeg har god greie på, og det synes jeg ikke er noen grunn til å legge skjul på, sier Frøydis Langmark. gen og annen kreativ virksomhet.

Kostet popularitet remåte. Jeg mener tvert imot. Du er blitt den du lige arbeider, helt skjellsettende for komiteen. Min – For å være leder i Kreftregisteret må du ha mye er og omformes stadig av dyptgripende erfaringer gransking tok mye tid og oppmerksomhet. Men jeg kompetanse innen det store kreftfeltet, og du må følelsesmessig. Dette preget alt du gjør, også sam- synes at Sudbø nå er straffet nok, enhver oppripping brenne for kreftforskningen og kreftpasientene, handlingen i arbeidslivet. i saken blir jo en tilleggsstraff. fortsetter hun. – Jeg har aldri brydd meg om å bygge opp nett- Straffet nok På æren løs verk i systemet. Det skal være så smart, men det Så en dag smalt første bombe. I en oppsiktsvek- Så smalt bombe nummer to. Riksrevisjonen mente stritter imot i meg å være smart. Jeg foretrekker kende artikkel i forskningsstidskriftet The Lancet at Frøydis Langmark og Kreftregisteret hadde ført å være uten bindinger så jeg kan være fri til å si: hadde Radiumhospitalets Jon Sudbø fabrikkert fors- Staten bak lyset ved blant annet å hemmeligholde «Keiseren går i bare skjorta!» Mange ledere utfolder kningsdata, men hevdet at de blant annet kom fra en avtale verd syv millioner kroner med vaksine- makt i det små, hver dag. Og det er åpenbart at det Kreftregisteret. giganten Merck. Hun ble beskyldt for bevisst å ha avtvinger en slags age, ansatte tripper på tå rundt – Ja, det var en stor sak, sier Frøydis Langmark. – ført feil i regnskapet og holdt 2,6 millioner skjult ham eller henne. Jeg får stadig tilbakemeldinger om Ifølge Granskingskommisjonens formann, Anders for departement og . at «Kreftregisteret er en fantastisk hyggelig arbeids- Ekbom, var mitt granskingsbidrag med hensyn på – Denne saken gikk på min ære løs, både som plass» og noe av forklaringen må vel ha med min å få kunnskap om hva som hadde skjedd, av fakta menneske, som forsker og som leder, sier hun. – Det væremåte som leder å gjøre. Ingen tripper redde og fi ksjon, bak de enkelte av Sudbøs vitenskape- var drøyt å bli hengt ut i mediene, å bli ærekrenket rundt, men autoritet har jeg, og respekt nyter jeg. 20 LIV & LEDELSE NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Spør SPØR juristene om råd JURISTENE Advokatene KaKaririr Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i AdvokatfirmaetAdvokatfirmae Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett.arbeids Tjenesten er gratis. Postadresse:Postadre Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo ADVOKAT GUIDEN E-post:E-pos [email protected] [email protected] ADVOKATFIRMAET [email protected] OM ARBEIDSRETT DUE LUND Arbeidstids-id tid

MNA ANS Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen ordninger Spørsmål: Arbeidsgiver har satt Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler opp ny vaktplan for sommeren. Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no Denne gjelder fra start av juli til generell skolestart. Jeg arbeider som «butikkmedarbeider/selger» i en butikk som selger elektroniske Arntzen de Besche underholdningsartikler, hvor jeg – din sikre samarbeidspartner innen Arbeidsrett. også har produkt kategoriansvar. Jeg er satt opp til å jobbe inntil seks av Vår arbeidsrettsavdeling tilbyr: s rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, nedbemanning, seks mulige arbeidsdager de fl este pensjonsforhold m.v. ukene av sommeren (bortsett fra tre s bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og avskjed. ferieuker og enkelte lørdager). Vi har s bistand ved prosessoppdrag. betalt matpause og er satt opp med den skal drøfte fastsetting av feriefri- inntil syv timer per dag mens lørdager tid og oppsetting av ferielister med Arntzen de Besche Advokatfirma AS Oslo – Stavanger varierer fra fem til syv og en halv time. den enkelte arbeidstaker eller vedkom- Telefon: 23 89 40 00, www.arntzendebesche.no Har en muntlig avtale siden jeg gikk mende tillitsvalgte. Blir partene ikke inn i stillingen for 1,5 år siden at jeg enige har arbeidsgiver rett til ensidig å skal ha fri annenhver helg fordi jeg bestemme tiden for ferie innenfor de er såkalt «helgepappa». Arbeidsgi- grenser som gjelder for avvikling av ver vedkjenner seg dette, men hevder både hovedferie og restferie, jf ferie- at arbeidsplassen ikke kan legges opp loven §6. SPØR OSS OM LOV etter «mine ønsker». I februar fi kk Arbeidsgiver kan ikke kreve at du 11 av våre advokater arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, som en kollega og jeg en bestemmelse avvikler ferie lengre enn tilsvarende er et av av våre sentrale kunnskapsområder. I de viktigste norske om at vi skulle også ha annenhver det du har opptjent i feriepenger i og utenlandske advokatrangeringer er vi oppført på topp innen- mandag fri siden vi jobbet seks dager foregående år hos vedkommende for arbeidslivsområdet. i ukene vi ikke hadde helgefri. Dette arbeidsgiver. Et unntak fra dette tok arbeidsgiver referat av, men vi fi kk fi nner du i ferieloven §5 nr 6 annet aldri noen kopi. Vi har kun to ansatte ledd: «Hvis en virksomhet innstiller med 100 prosent stilling og jeg er en driften helt eller delvis i forbindelse www.haavind.no av disse. Vaktplanen kom også opp med ferieavvikling, kan likevel alle Tlf. 22 43 30 00 en dag etter min oppsigelse. Min siste arbeidstakere som berøres av stansen arbeidsdag er siste virkedag i august. pålegges å avvikle ferie og eventuell Hvilke rettigheter har jeg nå? tilleggsfritid av samme lengde.» Arbeidsgiver plikter etter ferieloven Med arbeidsrett som Svar: Reglene for arbeidstidsordnin- å sørge for at arbeidstaker tar ut fi re ger er regulert i arbeidsmiljøloven § uker ferie + en dag hvert år. Arbeidsta- 10-2. Etter fjerde ledd i denne bestem- ker kan dog via avtale inngå en avtale verktøy for gode løsninger melsen har «arbeidstakere som av med arbeidsgiver om overføring av helsemessige, sosiale eller andre inntil 12 virkedager til neste ferieår. velferdsgrunner har behov for å få Man kan altså ikke spare opp ferieda- redusert arbeidstid, har rett til dette ger over fl ere år. Begrunnelsen for at Tlf: +47 67 56 53 00 dersom arbeidstidsreduksjonen kan man kun kan overføre såpass få dager Mobil: +47 905 42 770 gjennomføres uten vesentlig ulempe er at ferielovens formål er å sikre at www.norseng.no for virksomheten». Dersom du og din arbeidstaker avvikler full ferie i løpet av E-post: [email protected] arbeidsgiver har hatt en muntlig avtale ferieåret. Arbeidstaker har heller ingen som tilsier at du skal ha fri annenhver ensidig rett til å få overført ferie, dette helg, har du rett til frihelgen. Denne må avtales skriftlig med arbeidsgiver. ordningen har fungert over tid, uten at Hvis man ikke avvikler, ei heller avtaler din arbeidsgiver har hatt noen inn- å overføre ferie, vil feriefritiden gå tapt. Den mest effektive måten å løse rettslige vendinger mot dette. Din arbeidsgiver Et krav om å overføre ferie må fremset- kan ikke pålegge deg arbeid utover tes innen årets slutt, jf ferieloven §9 problemer på, er å unngå dem. det dere har avtalt, da endringer i et (1). Vi gjør oppmerksom på at selv om arbeidsforhold må avtales i form av feriefritiden går tapt, har arbeidstaker en ny arbeidsavtale. En oppsigelse fortsatt krav på feriepenger.

Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.no som gis i kombinasjon av tilbud om Når arbeidstaker selv sier opp sin Kontaktpersoner: en annen arbeidsavtale, omtales som stilling, så gjelder eventuell endring og Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, endringsoppsigelse. En slik oppsigelse fastsettelse av ferie som ellers. Det vil Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, skal være saklig begrunnet, jf aml § si at avviklingen av ferie skal drøftes Kristine M. Madsen - IPR/IT 15-7 første ledd. mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Når det gjelder spørsmål om antall Dersom man ikke blir enige, er det dager du arbeider i løpet av en uke, opp til arbeidsgiver å bestemme når reguleres dette av arbeidsmiljøloven ferien skal tas ut. Imidlertid har man § 10-4. Etter denne bestemmelsen som arbeidstaker krav på at tre uker skal den alminnelige arbeidstiden ikke av ferien gis i hovedferie- perioden, overstige ni timer i løpet av 24 timer det vil si om sommeren. Man har ikke Vil du annonsere her? og 40 timer i løpet av syv dager. en tilsvarende ubetinget rett til å ta ut ferie i for eksempel januar. I det tilfelle Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21 Og vi repeterer … at ferien allerede var avtalt, så endrer … fra ferieloven: ikke en oppsigelse på dette. Arbeidsta- E-post: [email protected] Hovedreglene for fastsetting av ferie ker har da rett til å forholde seg til det er at arbeidsgiver i god tid før ferieti- avtalte ferietidspunkt.

Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 21 Quebec ønsker kunnskapsbedrifter ulturbyen Quebec feirer 400 år i år. Det er lagt opp INNLEGG Ktil et omfattende program for markeringen av byen som er ■ Av på UNESCOs liste over verdens Rasmus Falck kulturhovedsteder. Høydepunk- E-post: tet blir selve markeringen av rasmus. byens etablering i begynnelsen falck@ av juli. Kanskje ikke så kjent er hotmail.com at delstaten Quebec har vært representert i Europa siden 1871. Den gang etablerte man et eget «Quebec immigrasjonskontor i London for spruter av energi og å rekruttere investorer til å krysse Atlanteren og etablere seg i Que- har en vibrerende bec. Dagens Londonkontor ble kultursektor.» etablert i 1962 og arbeider fortsatt med å tiltrekke seg utenlandske investorer. Hva kan man så tilby? bedre næringsklima. Bedrifts- Radikale innovasjoner beskatningen er blant de laveste Quebecs mange radikale inno- i landet og gunstigere enn i de vasjoner oppnår internasjonal fl este delstater i USA. Kunn- anerkjennelse. Dette tiltrekker skapsbedrifter innen vekst- utenlandske investorer. Hovedar- områder som bioteknologi og gumentene for å investere her er multimedia tilbys egne skatteins- nærheten til det Nord-Amerikan- entiver. Quebec har den gun- skattefordeler fordi de ikke beta- universitet, får man en effektiv Det er også egne skatteforde- ske marked, en vital økonomi, stigste bedriftsbeskatningen for ler skatt, utbetalt skattefordelen skattekreditt på 28 prosent. ler for bedrifter innen infor- og livskvaliteten i pulserende, FoU i Canada og gunstigere enn i kontant. Generelt får en bedrift masjonsteknologi, multimedia, sikre og trygge byer. Videre er USA, Storbritannia, Frankrike og 20 prosent skattekreditt på FoU. Utenlandske eksperter design og bioteknologisentre. en kreativ, utdannet arbeids- Tyskland. En bedrift kan faktisk Dersom bedriften er en såkalt Utenlandske eksperter og for- Quebec spruter av energi og styrke, støttende forsknings- og få halvert kostnadene til FoU. Kompetansefylketinnovativ bedrift er skattekredit-Finnmark - skere Kulturfylket får redusert Finnmark skatt de fem har en vibrerende kultursektor. utviklingsnettverk og sjenerøse I Canada kan for eksem- ten hele 35 prosent av kostna- første år. Man slipper skatt de Her blandes det moderne Ame- skatteinsentiver gode grunner. pel innovative bedrifter selv dene til FoU av de første to milli- første to år. Det tredje året får rika med Europas stil. Storbyene Delstatens økonomi har bestemme i hvilket år de ønsker oner dollar. I tillegg gir delstaten man 75 prosent skattereduksjon, tilbyr historie, musikk og kultur endret seg dramatisk de senere å kostnadsføre investeringer i Quebec ytterligere skattekreditt det fjerde året 50 prosent og det samtidig som innbyggerne år. I dag er det biofarmasi, FoU i den hensikt å redusere på 17,5 prosent på lønninger og femte året 25 prosent skattere- har tilgang til et overveldende luftfart og informasjonstekno- skatten mest mulig. I Quebec får honorarer. Dersom bedriften har duksjon. Dette gjelder skatt til friluftsliv. Kanskje verdt et besøk logi som gjelder. Man er stolte bedrifter som ikke kan utnytte en forskningskontrakt med et delstaten Quebec. i år? av betydelige næringsklynger Sentraladministrasjonen, Vadsø innen biofarmasi, nærings- midler, luftfart og multimedia. Kompetansefylket Finnmark - Kulturfylket Finnmark Tettheten av høyteknologijobber er en av de høyeste i Nord-Ame- Finnmark er en region med store ambisjoner og spennende muligheter! Vi skal bidra til å skape rika. Særlig gjelder det informa- 500 nye kulturarbeidsplasser innen år 2010, olje- og gassvirksomheten skaper dynamikk og sjonsteknologi og multimedia. utvikling. Fiskerier og fiskeindustri er sammen med turismen også viktige framtidsnæringer. Vår Bedriftene i luftfartsnæringen strategiske plassering i nordområdene gir krevende oppgaver, blant annet overfor den store www.ffk.no naboen i øst. Finnmark fylkeskommune er ”varm i trøya” i rollen som regional utvikler. sysselsetter over 40 000 og gjør delstaten til den med fl est ingeniører. 25 000 mennesker Sentraladministrasjonen, Vadsø fi nner daglig sitt virke innen bio- Vi ser gjerne at du også har farmasi hovedsakelig i bedrifter Fylkeskommunen er blant Finnmarks største arbeidsgivere. 1000 Vi søker en utadrettet person med evne til samarbeid og med høy forskningsandel. Fylkeskommunedyktige medarbeidere er blant leverer fylkets hver største dag tjenester arbeidsgivere. til fylkets Vel befolkning 900 dyktige fra medarbeiderehelhetstenkning• flink til å verdsette med følgende og motivere kjennetegn menneskene rundt deg videregående skoler, tannhelsetjeneste og gjennom kulturtilbud. • leverer hver dag tjenester til fylkets befolkning fra videregående skoler, tannhelsetjenesteutadvendt,• en analytikertydelig og utviklingsorientert som ser beslutninger i et strategisk perspektiv Lavere kostnader • ogSentraladministrasjonens gjennom kulturtilbud. vertskommune, Vadsø (6.200 innb), har fl ink •til enå verdsette positiv og markedsfører motivere menneskene av Finnmark rundt deg og Finnmark For bedriftene betyr lokalisering et variert kulturliv og allsidige fritidstilbud. Byen har gode offentlige • en analytiker som ser beslutninger i et strategisk perspektiv Sentraladministrasjonens vertskommune, Vadsø kommune, har med sine 6.200 Fylkeskommunenfylkeskommune tilbyr i Quebec lavere driftskostnader. innbyggerekommunikasjoner et rikt og kulturlivet godt utbygd og allsidige skole- og fritidstilbud.barnehagetilbud. Byen Nærhet har godetil offentlige• en positiv markedsfører av Finnmark og Finnmark fylkeskommune I gjennomsnitt koster det 11 pro- kommunikasjoneralle tilbud gjør at tidsklemma og et godt utbygdikke merkes skole- så og godt barnehagetilbud. her oppe hos Nærhetoss. Det til alle tilbud gjørPersonligPersonlig egnethet foregnethet en krevende for stillingen krevende tillegges avgjørende stilling tilleggesvekt. er godt å bo i Vadsø. sent mindre å drive en bedrift i at tidsklemma ikke merkes så godt her oppe hos oss. Det er godt å bo i Vadsø Vi seravgjørende gjerne at du vekt. også har Quebec enn i USA. For eksem- • kjennskapVi s etilr Finnmarkgjerne aogt dvirksomhetenu også ha vårr pel er arbeidskostnadene over fast stilling som • godt •humør kjennskap og god arbeidskapasitet til Finnmark og virksomheten vår fast stilling som • 20 prosent lavere enn i USA. kunnskap• godt om samiskhumør språk og oggod kultur arbeidskapasitet regnes som en tilleggskvalifi kasjon. ØKONOMISJEF Elektrisk kraft er billigere enn i ØKONOMISJEF Fylkeskommunen • kunnskap omtilbyr samisk språk og kultur regnes som en alle andre industrialiserte land. SpennendeSpennende og ogkrevende krevende lederstilling lederstilling er ledig for deger ledig som motiveres for deg av som • Utfordrendetilleggskvalifikasjon. oppgaver, utviklingsmuligheter i din lederkarriere og et trivelig utfordringer og muligheter. Skattenivået for næringslivet er motiveres av utfordringer og muligheter. arbeidsmiljø i et spennende fylke. blant de laveste i Nord-Amerika. Sammen med fylkesrådmannen er du del av fylkeskommunens • KonkurransedyktigFylkeskomm lønnun etteren t iavtalelbyr Det samme gjelder transport- HovedoppgaverSammenadministrative med toppledelse. fylkesrådmannen i stillinga Du har utdanning er dufra universitet del av fylkeskommunens eller høgskole • Vi har• en Utfordrende god pensjonsordning oppgaver, som fylkeskommunen utviklingsmuligheter betaler brorparten i din av; din kostnader og byggekostnader. administrativeog ledererfaring. toppledelse. Du har utdanning fra universitet andel er 2lederkarriere % av bruttolønna og som et pensjonsinnskudd trivelig arbeidsmiljø i et spennende fylke. Årlig uteksamineres 60.000 ellerSom økonomisjefen høgskole og er ledererfaring.du fylkesrådmannens fagsjef i økonomiplanlegging • Gjennom• Konkurransedyktig ordninga med Tiltakssonen lønn for etter Nord-Troms avtale og Finnmark får du bl.a. lavere personskatt og årlig nedskriving av studielån med 10 % (inntil kr 25.000 pr år). master- og doktorgradsstudenter Somog leder økonomisjefen fylkesrådmannens er økonomiavdeling, du fylkesrådmannens herunder fagsjef i • Vi har en god pensjonsordning som fylkeskommunen regnskapsfunksjoner. Økonomiavdelinga har 15 årsverk fordelt på betaler brorparten av; din andel er 2 % av bruttolønna som fra delstatens ni universiteter. økonomiplanlegging og leder fylkesrådmannens Tilsetting skjer etter gjeldende lov- og avtaleverk. Fylkeskommunen er behjelpelig Delstaten har over 200 spesiali- hovedoppgavene økonomstyring, regnskap, lønn og innkjøp. pensjonsinnskudd Kravøkonomiavdeling, til kandidater herunder regnskapsfunksjoner. med å skaffe bolig, og dekker fl ytteutgifter etter fastsatte regler. De første 6 serte universitets FoU-sentre. Hovedoppgaver i stillinga månedene• Gjennom er gjensidig ordninga prøvetid. med Tiltakssonen for Nord-Troms og Økonomiavdelinga har 14,5 årsverk fordelt på En rekke bedrifter samarbei- • rådgiver for fylkesrådmannen i økonomiplanlegging og økonomisaker For opplysingerFinnmark om stillingen får du kontakt bl.a. fylkesrådmannlavere personskatt Tom Mikalsen, og årligtlf. 928 nedskriving 29 465 hovedoppgavene• økonomstyring, regnskap, lønn samt innkjøp. der nært med universitetene og koordinere økonomiplan- og budsjettprosess eller e-postav [email protected] studielån med 10eller % ass. (inntil fylkesrådmann kr 25.000 Anne pr Cathrine år). Larsen, tlf. • avdelingsledelse; virksomhetsplanlegging og personalledelse FoU-sentrene. Man har en rekke Hovedoppgaver i stillinga 416 45Tilsetting 717 eller e-post skjer [email protected]. etter gjeldende lov- og avtaleverk. forskningssentre både i privat •Krav rådgiver til kandidater for fylkesrådmannen i økonomiplanlegging og SøknadFylkeskommunen vedlagt bekreftede er kopier behjelpelig av vitnemål med og å skaffeattester bolig, sendes og til: dekker og offentlig regi innen sektorer • relevant utdanning fra høyskole eller universitet økonomisaker Finnmarkflytteutgifter fylkeskommune, etter fastsatte Arbeidsgiveravdelinga, regler. De første Henry 6 Karlsensmånedene Plass12/08 er som helse, informasjonstekno- Vi• kjennskapsøker en til utadrettetbudsjettprosesser person og regnskap med evne i kommunal til samarbeid sektor og • koordinere økonomiplan- og budsjettprosess 1, 9815Søknadsfrist:gjensidig Vadsø. prøvetid.Søknaden 6. april merkes 2008. ”17/08”. logi, telekom, lettmetall, energi, helhetstenkning• kunnskap om kommunal med fi følgendenansiering kjennetegn • avdelingsledelse; virksomhetsplanlegging og personalledelseSøknadsfrist: 14.07.08. avanserte materialer, biologisk • behersker relevante IKT-verktøy For opplysinger om stillingen kontakt fylkesrådmann Tom mat. I perioden 1998 til 2002 Krav til kandidater Mikalsen, tlf. 928 29 465 eller e-post [email protected] økte delstaten investeringene i • relevant utdanning fra høyskole eller universitet eller ass. fylkesrådmann Bernt Øivind Bersvendsen, Fullstendig utlysing finner dere på: www.ffk.no eller www.zett.no FoU med 50 prosent. • kjennskap til budsjettprosesser og regnskap i kommunal sektor tlf. 917 70 416 eller e-post [email protected]. • kunnskap om kommunal finansiering- Les mer om tiltakssonen for nord-Troms og Finnmark på www.ffk.no

Søknad vedlagt bekreftede kopier av vitnemål og attester Skattefordeler • behersker relevante IKT-verktøy Finnmark - der drømmesendesr blir vtil:ir^ k Finnmarkelighet fylkeskommune, Arbeidsgiveravdelinga, Skattestrukturen bidrar til et Finnmárku - gos nieHenrgut oylKarlsenslasuvve Plasst 1, 9815 Vadsø.Søknaden merkes ”12/08”. Vi søker en utadrettet person med evne til samarbeid og helhetstenkning med følgende kjennetegn Søknadsfrist: 6. april 2008.

Fullstendig utlysing finner dere på: www.ffk.no eller www.zett.no

- Les mer om tiltakssonen for nord-Troms og Finnmark på www.ffk.no Finnmark - der drømmer blir virkelighet^ Finnmárku - gos niegut ollasuvvet Velkommen til rundebordskonferansen HELSEFREMMENDE ARBEIDSPLASSER

23. - 24. september 2008 på Thon Hotel Arena, Lillestrøm

Årets viktigste konferanse innen utviklingen av helse- fremmende arbeidsplasser og langtidsfriske medarbeidere

Vi presenterer det beste innen nyere norsk og internasjonal forskning. 37 fremragende norske og internasjonale forelesere med flere aktuelle cases.

• Arbeidsmiljøet – en landmine for bedriftens lederskap • Arbeidsliv og trygdeliv sett fra legekontoret • Lederes personlige og organisatoriske ansvar • ”Penger og sjel, - balanse mellom finans • Er et inkluderende arbeidsliv virkelig mulig? og følelser”

For program og påmelding: www.bi.no/helsefremmende Prosjektleder Rune Haugen, telefon 46 41 02 78 e-post: [email protected]

Tom Colbjørnsen Jesper Friis Gunn Olander Grete Waitz Kåre Hagen Steinar Westin Handelshøyskolen BI Ringnes AS Delta Stiftelsen Aktiv mot Handelshøyskolen BI NTNU kreft

Stein Knardal Per Espen Arnstein Mykletun Beate Jelstad Helga Nes Johnny Johnsson STAMI Stoknes Universitetet i Bergen Diakonhjemmets StatoilHydro Langtidsfrisk Handelshøyskolen BI Høgskole

Kjell Nedregård Sara C. Mednick Farida Rasulzada Iver Mysterud Kari Skybak Per Gärdsell Vital Forsikring- University of California Lund University Universitetet i Oslo Flytoget AS Bunkeflomodellen DnB NOR BI Kompetanseforums arrangementer

Høsten 2008 3. - 4. september Langtidsfrisk prosesslederutdanning del 2, Sundvolden Hotel www.bi.no/langtidsfrisk

23. - 24. september Helsefremmende arbeidsplasser 2008, Thon Hotel Arena, Lillestrøm. www.bi.no/helsefremmende

8. oktober Statsbudsjettet 2009, Oslo Våren 2009 www.bi.no/statsbudsjettet2009 14. januar 16. oktober Aktuelle skattespørsmål, Oslo styre2008dagen, Oslo www.bi.no/shipping www.styredagen.no 16. januar 21. oktober Aktuelle skattespørsmål, Bergen Morgendagens reiseliv 2008, Oslo www.bi.no/shipping www.bi.no/morgendagensreiseliv 27. – 28. januar 28. oktober Årskonferansen 2009, Oslo Integrasjon av nyansatte medarbeidere www.bi.no/arskonferansen og ledere, Oslo. www.bi.no/nyansatte 1. - 2. april Kristiansandkonferansen 2009 30. oktober Flyttbare innretninger, sikkerhet og kompetanse Siviløkonomdagen 2008, Oslo www.bi.no/shipping www.sivilokonomdagen.no 27. - 28. mai 12. - 13. november Ålesundkonferansen 2009 Introduksjonskurs i shipping, Bergen Serviceskip i offshore tjeneste www.bi.no/shipping www.bi.no/shipping

26. november 22. - 24. april Shippingkonferansen 2008, Oslo International Bunker Conference 2009 www.bi.no/shipping www.bunkerconference.com

BI Kompetanseforum www.bi.no/kompetanseforum 24 LIV & LEDELSE NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Ikke start med å snu om på alt mulig. mener at årsaken til dette er frykten for å bli Ny i lederjobben 4Se tiden litt an. Feilaktige beslutnin- Stiller ikke krav upopulær. 6 råd til ferske ledere: ger gjør at du mister respekt blant medar- Svenske sjefer synes det er vanskelig å Personalsjef hos Astra Zeneca Global beiderne. stille krav til sine medarbeidere. Det mener 38 Operations, Magnus Ling, sier til chef.se sier Innse at faglighet erstattes nå langt på Ikke vær for kategorisk i begynnelsen. prosent av personalsjefene som deltok i Chefs at det positive med at en del sjefer synes det 1vei av lederskap. Tradisjonelle driftsopp- 5Som leder bør du ikke gjøre det umu- HR-undersøkelse er ubehagelig å stille krav, er at det skaper gaver er ikke lenger ditt bord. lig for deg selv å endre kurs på et senere Hvorfor? 51 prosent av lederne mener at stort handlingsrom for medarbeiderne. Det Dropp å ha dårlig samvittighet over- tidspunkt. ledere iblant utsetter ubehagelige beslutnin- negative er at det blir vanskelig å få gode 2for konkurrenter til sjefsjobben. Ta en Ta imidlertid raskt tak i ting som ger. 46 prosent mener at en årsak til at det blir leveranser, det skapes stress og usikkerhet. I prat om det og slå fast at dette ikke har 6krever snarlig inngripen. Problemer vanskelig å stille krav, er at medarbeiderne tillegg blir oppfølgingen vanskelig. noe med dere to å gjøre. forsvinner ikke av seg selv. har for mye å gjøre fra før av. I overkant av en 157 personalsjefer deltok i den svenske Pass på at du ikke innfører et pseudo- Kilder: Ingeniøren/epn.dk av fi re personalsjefer mener for øvrig at sven- undersøkelsen. De fl este jobber i organisasjo- 3demokrati, hvor alt skal diskuteres. ske sjefer er svært utydelige. 30 prosent ner med 20-250 ansatte. Skal du fatte gode beslutninger: Lær god

møteledelseLedere sitter ikke opp med å ikke bli fulgt opp. Og så videre. I hvert fall er dette hverda- på sine kontorer og gen for altfor mange ledere, mener tar beslutninger i et Bakken. – Det vil ofte være et stort rom vakuum. De gjør det for å få langt mer ut av et møte, enn mange kan si de får til. Det i møte med andre. er et spørsmål om kunnskap og Beslutningene deres blir teknikk og om rett planlegging og gjennomføring. Det kan alle lære. Å bare bedre av at de tar beherske god møteledelse er viktig, grep om slike møter – og mener han. de grepene kan læres. Prøv dugnadsmøter – I utgangspunktet kan vi dele AV BJØRN R. JENSEN møter i to typer: Idé- eller dugnads- – Målet med alle møter må alltid være å ende opp med de best mulige [email protected] møter og beslutningsmøter. Det er beslutningene, sier Halvor Bakken. mange andre former for møter, Det mener partner i Prudentina også, som kan gå på form – telefon- AS og siviløkonom Halvor Bakken. møter, nettmøter eller videomøter – å ta ordet – og la deltakerne danne Han har vært ellere på innhold grupper. Disse må hele tiden rul- Å være møteleder er en kunst – som kan læres. bedriftsrådgiver – saksbestemte lere, for eksempel slik at noen i dem i over ti år. Han «Møteleder må møter,m infor- hele tiden blir igjen og viderefører få til en kreativ prosess som ender sammen med direkte spørsmål, lærer gjerne bort masjonsmøterm den forrige gruppens prioriterin- opp med å fi nne løsninger. Å kunne som mest krever et ja/nei-svar. de grepene han beherske de ulike ogo prosjektmø- ger. Kafémodellen kalles denne. bruke «P-plassen» er også nyttig. Spørsmålene kan gå rundt til hver mener kan få teknikkene og tert – eller det er Som møteleder skal du lytte, ikke Der kan man parkere saker man deltaker på gruppen, eller det veks- ledere til å struk- fastef møter eller vurdere – og slett ikke forkaste. I ikke kommer noen vei med til neste ler mellom møteleder og hver enkelt turere og lede stille de rette prosjektmøter.p grupper kan deltakerne også delta møte, enten fordi det er umulig å deltaker. Sistnevnte tilfelle er når møter mot bedre spørsmålene.» DetD som gjelder i å sortere ideer og prioritere ideer, oppnå konsensus, eller fordi tiden møtedeltaker sier «vi» eller «man» beslutninger, som allea møter er slik at møtet sitter igjen med et begynner å bli knapp. På den måten i stedet for «jeg». Da skal møteleder på en Confex-kon- likevell at enten begrenset antall prioriterte ideer, slipper møteleder å avskjære per- spørre hva deltakeren mener selv. feranse for ledere skals de benyttes sier han. soner og meninger under møtet. Møteleder kan også stille hypote- og mellomledere om effektive leder- til å få opp ideer, eller så skal det Her, som i andre møter, bør Møteleder må huske på å ikke gå tiske spørsmål – hvis, såfremt, i fall grupper tidligere denne måneden. tas beslutninger. Disse møtene er i leder sørge for fremdriften ut fra ut av sin rolle og bli en part i disku- – men møteleder bør ha tenkt gjen- sin form forskjellige, for de skal gi prinsippet «årsak-problem-løsning- sjonen. Da får man ikke den gode nom spørsmålene som skal stilles, Få mer ut av møtet ulike resultat til ulik bruk, selv om konsekvens», selv om det ikke fattes diskusjonen som får opp de gode slik at det kan stilles «tilbake på Det blir stadig fl ere møter på idédugnader ofte er et første skritt beslutninger i vanlig forstand i slike ideene, understreker Bakken. sporet»-spørsmål, om det er fare ledernivå. Med mer tid til møter mot en kommende beslutning. møter. for avsporing, oppfordrer han. blir også verdien av å effektivisere Idémøtet skal skape rom og tid for Prøv spørreteknikker møtene større. Svært mange opp- kvalitet. Benytt gjerne utradisjo- Prøv løsningsteknikker Det betyr igjen at lederen mest viser Den gode beslutningen lever møter som dårlig utnyttet tid. nelle møtestrukturer og metodikk Andre møteteknikker er «Løft»-tek- seg som en «speilende» møteleder. Om den strukturerte prosessen i et Ikke bare at deltakere kommer for for å få opp kreativiteten, oppfordrer nikkene. Det er en løsningsfokusert Det vil si en ikke-dirigerende, men rent beslutningsmøte neppe får frem sent, men at de er dårlig forberedt, Bakken. tilnærming hvor poenget er å legge i noen grad «fortolkende», allike- så mye kreativitet – de blir ofte beteg- at diskusjonene utvikler seg til å gå problemet bak seg og fokusere på vel absolutt ikke «konfronterende» net som kreativitets»killere» – så har langt utenom sakslisten, og tilsy- Prøv Kafé-modellen fremtiden. møteleder – for å ta de tre grunnleg- de andre kvaliteter: Ved beslutninger nelatende uten noe bevisst styring – En metode her er å bruke lap- – De fl este har en oppfatning gende måter å lede en gruppe på i er det alltid viktig å vurdere beslutnin- av innlegg og taletid. Så fortsetter per i stedet for at hver enkelt skal av hva som er problemet, men å Bakkens innlegg. gen – og alternativenes – «godhet». de gjerne utover avtalt tid, og de komme opp med ideer muntlig – holde på med det hele tiden fører – Av spørreteknikker kan gene- Det gjelder spesielt i beslutninger om beslutninger som blir fattet, ender det er ikke alle som er like sterke på ikke frem til noe. Da er det bedre å relle – åpne – spørsmål benyttes, investeringer. Det er kvaliteten av NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 25 Sliter etter utenlandsopphold Hver tredje ansatte som har hatt et uten- seg. Kun 20 prosent av deltagerne i Anderzéns tidligere er borte, ellerellller overtatt landsopphold i bedriftens tjeneste slutter i undersøkelse oppga å ha fått karrieretilbud som av andre. løpet av det første året etter hjemkomsten. Det sto i stil med erfaringene de fi kk under uten- Hvis man som uuten-ten- viser en studie av forsker Ingrid Anderzén ved landsoppholdet. landsansatt ikke harr hholdtoldt Universitetet i Uppsala. Når man vender hjem med alle sine «fan- kontakten med kontoretntoret i – Den som har jobbet utenlands kan bli en tastiske opplevelser» i ryggsekken, er det lett hjemlandet, er risikoenoen viktig ressurs for bedriften, men altfor få plan- å bli skuffet hvis kollegene bare jobber videre, stor for at man blir Mange sjefer synes legger medarbeiderens hjemkomst, sier forske- uten å legge særlig merke til deg. I noen tilfeller en nykommer i det er vanskelig å ren til Teknisk Ukeblad. har dessuten gamle sjefer og kolleger sluttet. sin gamle bedrift, stille krav til sine medarbeidere. Mange bedrifter vet ikke å utnytte den Mange hjemvendte føler seg fremmedgjort og skriver Teknisk kompetansen de hjemvendte har opparbeidet usynliggjort, spesielt hvis den jobben de hadde Ukeblad.

LEDERVERKTØY DenDdtld gode møteleder Det er mange forhold en møteleder bør sjekke ut før han går inn på møterom- met. Til de fl este er det også ulike tek- nikker man kan lære seg. Her er åtte sjekkpunkter for god møte ledelse:

Innledning Ta straks initiativet og innled møtet ved å angi hensikten med 1det, målene med det og hvor lang tid som er satt av til det. Hold deg til dette gjennom hele møtet.

Effektivitet Med et tidsmål for møtet må etternølere bli gjort oppmerk- 2somme på hva de forårsaker. Få ellers all informasjon til deltakerne ut så effektivt som mulig.

Funksjon Organiser møtet slik at gruppen begynner å fungere straks. 3Vis til målene hele tiden. Vær upartisk og nøytral og skill mellom fakta, tro og antakelser.

Opplevelse Få de som er i gruppen til å oppleve seg som betydnings- 4fulle, at det de sier er viktig – og be om innlegg, om nød- vendig – og vær oppklarende og pass på tiden.

Emosjon I forhold til møtets formål og gruppens sammensetning, 5kan stemningene på møtet skifte. Lær deg å håndtere emo- sjonelle utbrudd og beskytt alltid de svake.

Kontinuitet Isoler problemstillingene. Sørg for at gruppen drives jevnt 6fremover og arbeider med dem ut fra de målene som ble satt innledningsvis, og innenfor tidsfristen.

Avslutning Marker når møtet er slutt, trekk konklusjoner og fordel 7eventuelt ansvar for det videre arbeidet med sakene, når neste møte skal være, hvem som skal med, etc.

Siste sjekk beslutningen, konsensus om den og gang. Det avgjørende er at møtele- å holde møtet innenfor de mål og Møteleder sjekker med referent at det er konkludert på alle den tiden som er brukt på den, som der behersker ulike teknikker for å den tid som er satt for det. Hensik- 8punkter, at oppfølgeransvar er oppfattet og referat sendes. ofte er de tre vurderingskriteriene i få frem ideer eller beslutninger, alt ten må alltid være å ende opp med Alle møter skal evalueres: Hva har vi lært? dette regnestykket. etter møtets formål, og kan stille de best mulige beslutningene, sier (Kilde: Bakken: ”Møtestruktur og møteledelse”) – Regnestykket får vi ta en annen den rette type spørsmål i forhold til Halvor Bakken.

Identifi kasjon Godhet beslutningene og hva de innebærer for Den gode beslutning Identifi ser vurderingskriteriene Bestem alternativenes godhet (se organisasjonen. 2og preferansene for den eller de 5siste avsnitt i artikkelen) pr. kriteri- Hensikten med mange møter er beslutningene som skal tas. Spør hva ene og beregn alternativenes godhet mot Plan å fatte beslutninger. De bør være grunnlaget for beslutningen(e) skal være. hverandre. Dette gjøres for å hindre skjulte Først nå utarbeides det en hand- gode. Mye av ansvaret for det agendaer. 8lingsplan for iverksettelse av Alternativ beslutningen(e). Du trenger ikke lage den ligger på møteleder. Her er åtte I alle saker fi nnes det alternativer, Konsekvens selv, men du må godkjenne den før iverk- sjekkpunkter for produksjon av 3en Plan B eller andre alternativer i Vurder på samme måte konsekven- setting. forhold til varer eller tjenester til kunder, 6sene av de ulike alternativene. Først (Kilde: Bakken: «Møtestruktur og møteledelse») gode beslutninger: eller omstillinger internt. Defi ner dem. når disse seks punktene er gjennomgått, kan det gjøres beslutninger. Avklaring Viktighet Først av alt må problemstillingene og Bestem viktigheten av de vurde- Løsning 1overordnete mål for møtet bli avklart. 4ringskriteriene du kom frem til i Velg den endelige løsnin- Still deg selv spørsmålet om hva det er du punkt 2. Viktighetskriteriene vil variere fra 7gen på grunnlag av de seks egentlig ønsker å løse. saksområde til saksområde. foregående punktene. Kommuniser 26 LIV & LEDELSE NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

et varsku over utviklingen, sier LO-sekretæren til Sjefen ser deg Aftenposten. Stadig flere norske arbeidsgivere overvåker sine Sundnes reagerer særlig på at et stort fl ertall av de ansatte i arbeidstiden. Bruken av kameraovervåking, ansatte sier at det ikke fi nnes eller at de ikke er sikre på samt kontroll av internettbruk og e-post øker. om det fi nnes retningslinjer for hvordan overvåkingsda- Det viser en undersøkelse som forskningsstiftel- taene brukes. Det er i strid med arbeidsmiljøloven. sen Fafo har utført på oppdrag fra LO. På seks år har – Det foregår med stor sannsynlighet en del kameraovervåkingen steget med 50 prosent. 17 pro- lovbrudd der ute på arbeidsplassene. Arbeidsmiljø- sent av arbeidstakerne får sine besøk på internett lovens kapittel om personvern sier ganske klart fra overvåket av arbeidsgiver. 12 prosent får e-posten at før man iverksetter kontrolltiltak, skal det drøftes kontrollert. Tallene bekymrer LO-sekretær Trine Lise med tillitsvalgte. Hvis tiltak iverksettes, skal ansatte Stadig fl ere norske arbeidsgivere Sundnes. informeres om hvilte tiltak som gjennomføres og overvåker sine ansatte. – Dette er ikke pene tall. Det er all grunn til å rope hvorfor, påpeker hun. Kampklar

et var tidlig nittitall og Tom Berntzen, blodfersk – Hva er i veien med gresset på Marienlyst stadion? aktualitetssjef i NRK, hadde samlet en gjeng til – Ingenting. Dette handler om muligheten til å Dmøte på kontoret sitt. Han var blitt kastet inn i tjene penger. I dag har vi plasser til 6500 drammen- denne jobben nærmest over natten, etter Egil Sundar. sere, og kan til nød stue inn 8000 tilskuere hvis det Plutselig går kontordøren opp. Stupende inn kommer er dønn fullt. Sammenlignet med Ålesund, som har Berntzens overordnede, fjernsynsdirektør Andreas Skar- inne 10–11 000 på hver kamp, går vi glipp av ganske tveit. Han kaster et blikk inn i rommet. Ser på gjengen mange millioner, sier SIF-sjefen, som i disse dager som sitter der. Gjør en sitter i forhandlinger om penger, størrelse, plasse- gest med hånden.h Lukker ring, næringsarealer, boliger og stadion. døren og fforsvinner.o Uten LEDERSPEILET å si eett orord.d. Familien på trappa I dag, over 15 år og I glanstiden som journalist var NRK eneste TV- atskillige ledererfarin- kanal, og Berntzen var rikskjendis. Han opplevde TomTomBerntzenvarinoen Berntzen var i noen ger senere, senere holder Tom det stort sett som positivt, men i perioder gikk det Berntzen hus i et kon- utover familien. Det ble mye oppmerksomhet, og tøffe kamper som leder tor hvor han har blanke folk ringte døgnet rundt. pokaler i skapet. Her er Én kveld da han kom sent hjem etter en politiker- i NRK. Nå kjemper han det ingen overordnede utspørring hvor det hadde gått temmelig hardt for som stuper inn i møtene, seg, fant han kona Kari og sønnen på trappa. for ny fotballstadion til det er han selv som er – Det hadde ringt folk som hadde skjelt og smelt øverste sjef i Strømsgod- hele kvelden, selv når de hørte at det var en veldig Strømsgodset. set Fotball AS. ung mann i den andre enden i røret. Alle som så fjernsyn Han innrømmer imidlertid at han har tenkt mer for et par tiår siden, vil på episoden i ettertid enn han gjorde da han sto Anita imidlertid huske ham midt oppe i det. Myklemyr som journalisten som – Det er fælt å si det, men i en slik jobb blir du [email protected] sammen med Bjørn litt selvsentrert. Tom Berntzens mål er å bidra til å få etablert Strømsgodset Hansen grillet politikere – Var det en fordel eller ulempe for deg da du ble over svært høy temperatur. Senere ble han sjef for NRK-leder å selv ha vært journalist? avdelingene i NRK: nyhetsdivisjonen. Det var Dagsrevyen og Nyhetsdivisjonen. – Det var en fordel. Jeg hadde så lang erfaring at omorganiseringer, høyt pengeforbruk, protester En stille junimorgen i klubbhuset til Strømsgodset jeg kjente produksjonen ned til den minste detalj. fra klubbene og ledere som gikk under Berntzens er det lite som minner om en hektisk nyhetsredaksjon. Jeg visste hva som kostet penger, og kunne ta igjen lederskap. Noen unge spillere trener utenfor. Sportsdirektør Jos- litt hvis noen ble litt kravstore. – Det var ikke forferdelig mange konfl ikter. Dek- tein Flo kommer ruslende med favnen full av en svær ningen var overdimensjonert, protesterer Berntzen, pappeske med fotballutstyr. Flo henger for øvrig i også Natten med Førde som mener at folk glemmer at det er like mange glass og ramme inne på veggen, ved siden av fordums Da TV2 kom på banen, fi kk han et jobbtilbud som omorganiseringer i NRK nå for tiden. storheter som Steinar Pettersen og Inge Thun. han ja til, men en sen kveld ble han kalt ned til NRKs Under Førde og Berntzen etablerte NRK én – Bare å høre navnene er nok for oss som opplevde studio på Stortinget. Her traff han kringkastingssjef nyhets- og distriktsdivisjon; NYDI. Ett av formå- den tiden, sier Tom Berntzen, og drømmer seg tilbake Einar Førde, og her satt de to og snakket sammen lene var å få til større fl ermedialitet, herunder et til syttitallet og utklassingssifre som 10-1 og 8-0. om NRKs fremtid hele natten igjennom. Dagen etter mer effektivt samarbeid mellom fjernsyn, radio – De var profi ler, selv om de var beskjedne gutter fi kk TV2 beskjed om at han ikke tok jobben, til tross og Internett. Berntzen omtaler det som en av de fra Drammen. Det viser at det går an å komme seg for at lønnen var bedre det han fi kk i NRK. største omorganiseringene og rundveltene i NRKs opp og frem hvis du gir litt ekstra. – Einar hadde visjoner og ville satse, og jeg ville historie. jo egentlig ikke slutte i NRK. – Dét det aldri var noen som turte å si, var at dette Nytt gress – Hvordan var det å jobbe for Førde? var en beinhard maktkamp mellom tre veldig sterke Om han selv er en beskjeden gutt fra Drammen – Einar var en sammensatt person det aldri var enheter; radio, TV og distriktskontorene. Og slik er eller et råskinn av en sjef har ikke kommentatorene kjedelig å jobbe sammen med. Han var forutsigbar det fortsatt. Jeg hadde fjernsynskorrespondenter i pressen blitt helt enige med seg selv om, men det og uforutsigbar. Han likte at det skjedde noe. Ble som nektet å lage innslag til «Verden på lørdag» i som er sikkert er at Berntzen er i Strømsgodset for det for mye ro i ledergruppen, kastet han gjerne radio en gang hver tredje, fjerde uke. Det viser hvor å forandre. I løpet av få år må klubben klare seg inn noen bomber. Du måtte skjerpe deg hele tiden, sterk motstanden var hos enkelte. uten pustehjelp fra eierne, og til tross for at sup- samtidig var han en klok og god samtalepartner på Det var imidlertid aldri aktuelt å la være å endre porterne hyller «Gamle gress» i supportersangen alle områder. Og akkurat dét har gått allmennhe- på grunn av motstanden. står Berntzens viktigste slag nå om nytt gress: En ten hus forbi. Han var ikke bare den breikjeften – Nei, men det som har irritert meg i ettertid er splitter ny stadion. han ble kjent for å være. Han var en refl ekterende at man ikke kalte en spade for en spade: Dette var – Det er nye tider i fotballen i Norge. Klubber person. interne maktkamper, ikke personkonfl ikter, slik det må drives som bedrifter – med lønnsomhet, sier ble fremstilt som. fotballdirektøren. Spillerkjøp og klubbdrift koster Rundvelten – Var det ting du som sjef kunne gjort annerledes? ganske enkelt skjorta, og klubbene må fi nne nye Avisarkivene forteller historier om hyppige kon- – Helt sikkert, men hovedsaken var at vi skulle måter å tjene penger på. fl ikter i en av de gjeveste og mest prestisjetunge og måtte bygge opp fl ermedialitet. NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 27 Oppsumeringen etter medarbeidersamtalen er Etter medarbeidersamtalen vel så viktig. ■ ■ Bladet Personal og Ledelse gir i en større Lyttet jeg aktivt? Fikk jeg tak i hva medarbeideren mente om ■ artikkel om medarbeidersamtaler tips om hvilke Snakket vi om negative forhold? samtalen? ■ spørsmål lederen kan stille seg selv når han eller Klarte vi å avslutte og konkludere i forhold til Uavhengig av hvor formaliserte rutiner man hun skal oppsummere hvordan dette gikk: alle temaer som ble tatt opp? har for sånt i bedriften, er det viktig at nærmeste ■ ■ Fikk samtalen en god start og en god avslut- Ble forventningene fra begge parter fremsatt ledere ikke «glemmer» det dere har snakket om ning? i åpenhet? og blitt enige om. Hvis det er noen av planene ■ ■ Var stemningen positiv? Va r det tilløp til konfl ikt, og hvordan ble det i som ikke lar seg gjennomføre likevel, bør du gå ■ Hvem styrte samtalen, og hvordan var taleti- så fall håndtert? tilbake til medarbeideren og tilpasse planene. ■ den fordelt? Ble avtaler, planer og mål presist nok formulert? ■ Kilde: Personal og Ledelse nr. 4 2008. ■ Fu lgte vi mest skjemaet, eller ble samtalen Fikk jeg sagt det jeg ønsket på en måte som preget av spontanitet? ble forstått?

Tom Berntzen (58) Stilling:Stilli AdAdministrerende i i t d direktør di kt FOTO: ANITA MYKLEMYR MYKLEMYR ANITA FOTO: i Strømsgodset fotball AS Familie: Kona Kari, en voksen sønn. Bosted: Konnerud i Drammen, hvor han også vokste opp. Utdannelse: Toårig journalistut- danning, fag fra universitetet og BI. Karriereglimt: 28 år i NRK, først som journalist, blant annet i Dagsrevyen, senere som ansvarlig for politikk og valgsendinger. Hadde ulike lederstillinger i aktualitets og nyhetsavdelingen før han ble direktør for 1400 ansatte i 50 redaksjoner i NRKs nyhetsdivisjon. Konserndirektør i Sponsor Service (2001-02), leder for forbrukeravdelingen i Norges Automobilforbund (2002-06), fi re måneder som informasjonsdirektør i Norsk Rikstoto våren 2006, adm. dir. i Strømsgodset fotball fra 2006. På dagsordenen: Nytt fotball- stadion. Å etablere Strømsgodset som stabil eliteserieklubb. som et stabilt eliteserielag med sunn økonomi. Betingelsen for å få til det er en ny stadion, mener fotballdirektøren.

– Dønn lojal dette den gangen, er jeg overbevist om at NRK ikke – Ikke noe annet enn at man må si ifra om det En utredning fra Tom Colbjørnsen, professor i hadde hatt den posisjonen de har i dag. Jeg sier ikke man mener er rett, og være ærlig og oppriktig. Hol- organisasjon og ledelse, kritiserte på denne tiden de at alle pengene ble riktig brukt, men det er ingen tvil der du deg til det, kan du stå oppreist. uformelle kanalene i NRK. At noen kunne «anke» om at det var nødvendig å tøye grenser for å skape – Hva gjør en sånn sak med mellommenneskelige beslutninger, gå sine egne veier til sjefene for å få et sterkt NRK. Og det var ikke bare i NYDI det ble forhold? Bogen var en venn? det som de ville. bruktbr penger. Berntzen blir stille i noen korte sekunder. – Jeg har aldri tatt til motmæle mot den rappor- – Jeg håper jeg er venn med Terje Bogen fortsatt, ten, men jeg er ikke så veldig imponert. «Det var en SponsorSp Service og at han sier det samme om meg. – Hvorfor ikke? «All«A kritikk preller tilsynelatende av på ham, uansett – Vi var oss svært bevisste at man ikke skulle beinhard om den er berettiget eller urimelig. (…) Slik blir han Lærte av Skartveit kunne bruke uformelle kanaler opp til ledelsen for maktkamp arrogantearr Tom «ikke noe problem» Berntzen», heter Tom Berntzen er nå leder for fotballspillere, og sier at å få det som man ville, men noen ønsket å fremstille detde i et portrett i Dagens Næringsliv. Selv sier han dette ikke er så forskjellig fra å lede journalister. Det det slik. Dette var en maktkamp, gjentar han. mellom tre at konfl iktene i NRK gikk inn på han. handler om å få individualister til å trekke sammen. – Hvorfor tok du ikke til motmæle hvis du var – Du tar det med deg når du reiser hjem. Du spør Det handler om å jobbe mot neste deadline; neste fot- uenig? veldig sterke degde selv: Hvorfor skjedde dette. Det er bare tøys når ballkamp eller neste sending, og man måles nådeløst – Jeg er ikke tilhenger av sånt. Jeg er dønn lojal. enheter; ledereled sier noe annet. Alle er vi mennesker av kjøtt etter hver offentlige presentasjon. Fotball er følelser, Det er et av mine viktigste prinsipper. Er det noe og blod, og alle gjør vi gale ting vi lærer av. Hvis vi gråt og latter, og slik er det også journalistikken. jeg lærte av foreldrene mine, så var det rettferdig- radio, TV og ikkeikk gjør noe galt, gjør vi ikke noe godt heller. – Det er når man klarer å få frem følelsene man het og lojalitet, og er du leder, tar du ansvar. Tar du distrikts- Det ble hevdet at han ble presset ut av lederjobben lager godt fjernsyn. Da sitter folk som klistret til et oppdrag, skal du ikke skylde på andre eller sutre i NRK,N men det benekter han. skjermen. og klage over ting som ikke blir som du har tenkt. kontorene.» – Det er en tid for ombygging, og en tid for vanlig – Hvilken hendelse har formet deg mest som leder For meg har NRK vært en fantastisk arbeidsplass. drift,dr og det er ikke sikkert det er de samme som bør opp gjennom årene? Jeg var der 28 år. Jeg har ingen grunn til å gå ut ledeled i drift. Jeg fi kk tilbud om en ny jobb, og ønsket – Det at Skartveit kom stupende inn i møtene og si negative ting om NRK. Jeg ønsker fremdeles å slutte før, men ble bedt om å sitte litt til. da jeg var ny som leder i NRK lærte meg mye om NRK alt godt, og jeg var ikke bedre eller dårligere Konserndirektørjobben i Sponsor Service ble ledelse. Ved å komme innom på den måten sig- enn andre ledere som har vært der. Jeg står for det imidlertid relativt kortvarig. Oppblåste verdier naliserte han at han var til stede, hvis jeg trengte jeg har gjort. i regnskapene førte til Økokrimtiltale og dom. ham, og at jeg hadde hans støtte. Når han ikke sa – Også overforbruket av penger? Berntzen kom seg greit fra det hele, ettersom noe, signaliserte han imidlertid også at «dette er – Det var en bevisst og kjent pengebruk, og det som han underveis hadde meldt fra om uheldige ditt bord». Å være til stede, være synlig, men ikke handlet blant annet om sportsrettigheter og utbyg- forhold. for påpassende som sjef, det har jeg tro på. Det gir ging av kanalen. Hvis Førde ikke hadde stått for – Hva lærte du av tiden i Sponsor Service? trygghet. 28 LIV & LEDELSE NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

drift samt dårlige innkjøp. En annen van- risiko for redusert kundetilfredshet og Rådyre lig konsekvens av misforståelser som er færre salg. Blant de vanligste kostnadspostene, begått, er straffeskatt. I tillegg kommer All den tid han ikke hadde personalan- er overraskende misforståelser misforståelser rundt merkevarebygging og svar og ikke hadde arbeid av ledende art stans i produksjon. Medarbeidere som har misforstått, kundetilfredshet. eller en særlig selvstendig stilling med stort feiltolket eller har fått gal informasjon om Bedriftene vet at misforståelser er et ansvar, kom lagmannsretten til at arbeidsta- bedriftens retningslinjer, prosesser og dyrt problem, men bare en av tre iverkset- keren hadde krav på overtidsbetaling. jobbfunksjoner er dyrt. Hvert år koster den ter tiltak for å gjøre noe med det, skriver Bedriften ble dømt til å betale utvi- slags næringslivet i USA og Storbritannia Management-Issues. klingslederen overtid for ett år og sju 37 milliarder kroner, anslår konsulentsel- Av de 400 selskapene som i under- måneder med vel 225 000 kroner samt skapet Cognisco. søkelsen rapporterte om misforståelser saksomkostninger for både tingretten og Blant de vanligste kostnadspostene, mellom ledere og medarbeidere, mente så lagmannsretten. er overraskende stans i produksjon og godt som alle at misforståelsene innebar Kilde: www.arbeidsmiljo.no

Selvangivelse for ledere

Navn: Per Morten Hoff Rett til redusert Alder: 51 Bosted: Oslo arbeidstid Sivilstand: Samboer Utdannelse: Statsviter fra UiO Stilling: Generalsekretær i IKT-Norge Fra og med 1. juli 2008 kan arbeidstagere over 62 år kreve redusert arbeidstid. Hvis du må velge: X vann … eller … vin Betingelsen er at reduksjonen X helsestudio … eller … solseng kan skje uten vesentlig ulempe for virksomheten. Det skriver golf … eller … svømme X advokat Erik Råd Herlofsen på Ole Paus … eller … Beatles X Internettsidene til Senter for X Dagbladet … eller … VG seniorpolitikk. X NRK … eller … TV2 Tidligere var retten til redu- X på fjellet … eller … ved sjøen sert arbeidstid begrenset til slalåm … eller … langrenn X arbeidstakere som av helsemes- sige, sosiale eller andre vektige bok … eller … avis X velferdsgrunner hadde behov for katt … eller … hund X redusert arbeidstid. Disse reglene bonde … eller … journalist X vil fortsatt gjelde. Det nye er at MP3 … eller … motorsag X FOTO: INGAR STORFJELL/SCANPIX arbeidstakere over 62 år ikke lenger behøver å gi noen begrun- nelse for sitt ønske. Etter endringene i Arbeidsmiljø- 6 om deg som menneske Er det noen som i særlig grad har påvir- lovens § 10-2 kan arbeidstagere, og ket deg til å ta lederansvar? Hva drømmer du om å gjøre en gang? 3 om aktuelle saker ledere og andre med særlig uavhen- Nei men har alltid følt meg som en leder, gig stilling, kreve redusert arbeidstid Reise rundt å delta i div løp på ski, sykkel og da mener jeg ikke å være brautete, men Bør Norge boikotte OL i Beijing? på følgende fi re grunnlag: og friidrett verden rundt. det er naturlig for meg å ta kommandoen. ■ Eldre over 62 år - krever ingen Nei ytterligere dokumentasjon eller Hvor mange bøker leser du i løpet av et år? Hva er særdeles viktig for deg som leder? begrunnelse. Hvem vinner eliteserien i fotball i år? Ni ■ Arbeidstakere med helsemes- Å være klar og tydlig og samtidig fange Stabæk sige behov - dette innebærer Er det en bok eller en fi lm som har gjort opp signaler. Og så har jeg lært meg at å lytte er viktig. sykdom av en viss varighet hos et sterkt inntrykk på deg? Vil det være en fordel for landet om SV arbeidstaker selv, som må kunne Når starter arbeidsdagen vanligvis? gikk ut av regjeringen? dokumenteres med legeattest. Bok: Onkel Toms hytte som jeg leste ■ Arbeidstakere med sosiale som liten gutt, den satt spor og jeg 8.15 -8.30 Svarer ikke på den type spørsmål, for- grunner - dette kan være forhold bestemte meg for å kjempe mot under- holder meg til den hver tid sittende knyttet arbeidstakers familie trykking og urett. Er makt et begrep som du bruker for å regjering. eller nærmeste omgivelser som Film: Hjortejegeren som jeg så i USA beskrive ledelse? hvor mange brøt sammen i salen. utløser omsorgsoppgaver eller Nei, det handler i svært liten grad om makt. belastninger utover det vanlige, Hva gjør du på fritiden? Det handler om å få et lag til å fungere 2 om tiden vil lever i for eksempel ved pleietrengende foreldre, syk ektefelle, barn med Trener og lufter bikkja. Er det noe utviklingstrekk som bekymrer funksjonshemming osv. deg? ■ Arbeidstakere med annet vek- Er det noe du skulle ønske du var fl inkere 4 om medarbeidere tig velferdsmessig behov - dette til? Klimaendringene grunnlaget gjelder særlig små- Tre stikkord som kjennetegner en god Ja, praktiske ting. barnsforeldre som har problemer medarbeider? Bør det være et mål å øke gjennom- snittlig materiell levestandard i Norge? med barnepass eller som ønsker Har du vært aktivt med i noen frivillige Åpen, kreativ og passion for jobben. mer tid sammen med barna. organisasjoner? Når det gjelder fordeling så Foreldre med barn under 10 år Er det en fordel at fl est mulig av de og aleneforeldre anses å falle inn Ja særlig innen idretten hvor har hatt og ansatte er med i en fagforening? under bestemmelsen uten ytterli- fortsatt har verv. gere begrunnelse. Nei – det hører fortiden til om man ten- 1 om Hvis medarbeideren kan vise ker på organisering i LO og tilsvarende. Hva synes du om Jens Stoltenberg som til et av grunnlagene ovenfor, kan 5 om deg som leder Bør ansatte få bonus hvis sjefene får det? statsminister? arbeidsgiver kun nekte arbeidsta- ker redusert arbeidstid om dette Når fi kk du din første lederoppgave? Ja Han var bedre i forrige periode. I fl ertall medfører «vesentlig ulempe» for hadde jeg forventet større mot og fl ere 1984 virksomheten. Er det opp til de ansatte selv å passe på reformer. Erik Råd Herlofsen er partner i at de jobber det antallet timer de skal? advokatfi rmaet Ræder og medlem Ja av Statens Seniorråd. Les hele hans artikkel om redusert arbeids- tid på www.seniorpolitikk.no. NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 29

tilfellet hadde ikke arbeidstaker budsjettan- Dømt til overtidsbetaling svar og personalansvar, skriver Arbeidsmiljø. Lagmannsretten har dømt et data- selv satte milepæler for arbeidet sitt. Han Han hadde ikke ansvar for fastsettelse av fi rma til å betale vel 225 000 kroner for var heller ikke pålagt å jobbe overtid. lønn, ferier, arbeidsoppgaver eller kompe- overtiden til en utviklingsleder. Arbeidstageren argumenterte på sin side tanseutvikling, og utførte utviklingsarbeid Arbeidsgiver mente at den ansatte med at han arbeidet på lik linje med de på lik linje med de andre på avdelingen. Han ikke hadde krav på overtidsbetaling fordi andre utviklerne i avdelingen, han hadde hadde ikke overordnet ansvar for milepæl- han hadde en ledende/selvstendig stil- ikke lederfunksjoner og heller ikke per- listene, som ledelsen hadde innført. Det ling, men dette holdt ikke i retten, melder sonalansvar. Han jobbet i prosjekt og var ble jobbet svært mye på avdelingen, 50-80 magasinet Arbeidsmiljø. styrt av sine omgivelser. timer, og opp mot 90 timer i uka i de trav- Ifølge Lagmannsretten er Saken gjaldt en utviklingsleder, og Ifølge Lagmannsretten er det arbeidets leste periodene. Arbeids- og timelister ble det arbeidets reelle innhold som avgjør om en stilling kan arbeidsgiver viste til at vedkommende reelle innhold som avgjør om en stilling kan godkjent av daglig leder. betraktes som hadde ansvar for andres arbeid og at han betraktes som ledende/selvstendig. I dette Kilde: www.arbeidsmiljo.no ledende/selvstendig.

FOTO: MATHIAS RONGVED

–Vi topper laget

Norges Idrettsforbund vil forhindre forgubbing og met. På samlingene skal delta- forbund innen idretten. til å treffe andre som har lyst til å kerne lære om blant annet ledelse, – Norsk idrett er sultefora på ta lederansvar i idretten. lanserer et utdanningsprogram for unge ledere. kommunikasjon, idrettens sær- ungdom i ledelsen, sier Haugen, – På samlingene kommer vi egenheter og praktiske lederop- som er imponert over ambisjons- til å møte fl ere i samme situa- AV MATHIAS RONGVED mulig unge idrettsinteresserte skal pgaver. Målet med programmet nivået til søkerne. Han forteller at sjon, sier Hermansen. Både hun [email protected] påta seg lederverv i idretten. er å tiltrekke, utvikle og holde på det er populært å jobbe i idretten, og Tvare kunne tenke seg å jobbe – Denne ideen har vi hatt i en unge ledere (18 - 29 år) som vil men vil gjerne ha fl ere unge folk fulltid i idretten. – Dette tilbudet var for godt til å del år, men vi har ikke hatt øko- gjøre karriere innenfor idretten, i ledelsesarbeid. – Jeg ser egentlig for meg en si nei til, sier Tormod Tvare (20) nomi til å sette i gang før nå, sier å bygge nettverk mellom de ulike – Vi topper laget, sier han om karriere i idretten, sier Tvare, som til Ukeavisen Ledelse. Han er en Inge Andersen, generalsekretær i idrettene og mellom klubb, krets de 20 utvalgte. Hensikten med til daglig studerer internasjonale av 20 deltakere på Norges idretts- NIF. Han fremhever viktigheten og særforbund, og å utdanningspro-ut studier på Universitetet i Oslo. forbunds (NIF) nye utdannings- av å ha kompetent ledelse i idret- utdanne fl ere unge grammetgr er at fl ere Andersen kom til jobben som program for yngre idrettsledere. ten, som er basert på både frivil- som er dyktige i «Norsk idrett ungdommerun skal ta generalsekretær i NIF fra jobb i NIF bruker over en million kro- lighet og profesjonalitet. praktisk ledelse. lederansvarle i klub- bankvesenet, og han mener NIFs ner på prosjektet, som gjennom – Vi lever i skjæringspunktet Over 170 perso- er sultefora ber,be idrettskretser lederprogram er vel så bra som en samlingsbasert undervisning mellom de profesjonelle og de ner søkte på de 20 og særforbund. trainee-programmer i næringsli- fra september 2008 til mai 2009 frivillige. Vi må sørge for å holde ledige plassene på på ungdom i vet. resulterer i at deltakerne får 15 høyest mulig kvalitet, sier han. utviklingsprogram- ledelsen.» IdrettskarriereId – Dette programmet vil matche studiepoeng fra Norges Idretts- Håpet er at fl ere ungdommer skal met. Ti jenter og ti – Ungt lederskap prosjekter jeg har erfaring med fra høgskole (NIH). Til gjengjeld for ta på seg lederoppgaver i klubber, gutter mellom 18 og harha vært en man- næringslivet, sier han, og påpeker utdannelsen, som de ikke betaler kretser og særforbund. 29 år har blitt valgt utttt etter alder, ld gelvare,ldttt dette studiet vil gi meg at deltakerne i NIFs program er for, forventes det at deltakerne geografi , kjønn, idrettsgren og mer tyngde, sier Tvare, som håper unge i forhold til deltakerne på bidrar i form av lederoppgaver i sitt Mange søkere eget ambisjonsnivå, og skal møtes opplegget kan forhindre «forgub- traineeprogrammer i nærings- idrettsmiljø etter fullført studium. – Studiet er utviklet i samarbeid på samlinger forskjellige steder i bing» i idretts-Norge. livet. Rolf Haugen mener det er Deltakerne vil også bli tilbudt per- med idretten, sier universitetslek- Norge fram til mai 2008, forteller En annen deltaker er Maria friskt av NIF å satse på ungdom sonlig coaching i ett år etter full- tor Erlend O. Gitsø ved NIH. Det Rolf Haugen i Idrett og Ledelse, Høibjelke Hermansen (22), som helt ned i 18-års-alderen. ført prosjekt, blant annet av coach er NIH som står for det faglige som er et samarbeidsprosjekt blant annet har erfaring fra tre- – Idretten trenger sårt unge og Reidunn Hallan. Målet er at fl est innholdet i utdanningsprogram- mellom NIF og forskjellige sær- nerarbeid i fotball. Hun gleder seg dyktige ledere, sier han. 30 LIV & LEDELSE NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Glemte å fortelle – Den store tabben var at jeg glemte å forklare mine ansatte det norske systemet med feriepenger, sukker Gus Cammaert oppgitt. – Hva sier du til medarbeidere som sitter i et fremmed land med en oppbrukt mailønn og akkurat har oppdaget at det ikke kommer mer på konto før i juli? De ble ganske oppbrakte for å si det pent.

AV DAG HÅKON HELLEVIK har et innhold som gjør at det ikke Gus Cammaert [email protected] er unaturlig for Gus og hans gruppe å ha tilhold i Norge. Han er ingeniør ■ Norge er et utmerket land å Gus Cammaert har 18 måneders med en doktorgrad fra Cambridge, fl ytte til som leder, sier cana- fartstid i Norge som leder for en England, med arktisk teknologi som diske Gus Cammaert. Han er forskningsgruppe ved Det Norske spesialfelt. Han har forsket på både sjef for en forskningsgruppe Veritas (DNV) på Høvik i Bærum. stålkonstruksjoner og mennesker ved Det Norske Veritas. Hans syv ansatte kommer fra fem for å se hvordan de oppfører seg i ■ Verdien av en god introduk- ulike land, og er headhuntet til kulde, is og stress. Det betyr at han sjon til Norge kan imidlertid Norge for nettopp disse jobbene. er vant til å oppholde seg på steder ikke overvurderes. Han ble De er godt kvalifi serte og høyt moti- som ligger atskillig mer øde til enn selv tatt under vingene til verte, men til gjengjeld forventer de Høvik, hvor det tross alt bare er en INN, et program i regi av Oslo å få utbetalt lønn. drøy mils vei inn til byen. Handelskammer. – Når du starter i en ny jobb i Hit kom han i 2006, etter å ha ■ Utenlandske fageksperter januar uten å vite at det norske sys- blitt kjent med DNV i Aberdeen. har heller ingen motforestillin- temet med feriepenger baserer seg Han ble hentet til Norge for bygge ger mot Norge. Det er vanske- på en prosentsats av det du tjente opp en gruppe som i løpet av neste ligere å få nordmenn fra andre året før, så får du deg en overras- år skal ha 10-12 ansatte, og som han deler av landet til å fl ytte til kelse i juni. Det skjedde meg selv nå er godt og vel halvveis med. Det Oslo, enn å få utlendinger til å det første året jeg arbeidet her, har tatt tid å fi nne gode folk til et så gjøre det. men likevel klarte jeg å glemme å spesialisert arbeide. fortelle dette til mine egne ansatte – Etter den første utlysningen året etter. Ikke det smarteste jeg har satt vi med ti søknader og én kvali- faktisk er sant at nordmenn ikke gjort som sjef. fi sert kandidat. Resten var folk som er verdens enkleste mennesker å aldri hadde jobbet med våre fagfelt, bli kjent med. Dessuten hadde vi Mot normalt men som hadde veldig lyst, noe som praktiske problemer med å navigere Gus Cammaert er «etnisk neder- i denne sammenhengen ikke var blant banker og forsikringsselska- lender» oppvokst i Canada, og har bra nok. Jeg begynte å reise rundt per, og vi merket at vi begynte å kommet til Norge for å ta en leder- på fagkonferanser andre steder i bli litt negative. DNV er vant med jobb. Det er tem- verdenver hvor jeg vis- å hente utenlandsk arbeidskraft til melig unormalt, ste jeg ville fi nne Norge, men det er grenser for hvor hvis vi skal tro «Det lettere å få kvalifikva serte mennes- stort «sosialapparat» en arbeidsgi- historiene nord- ker,ker i den hensikt å ver kan holde seg med. Hos INN menn gjerne utlendinger til å rekruttererek individu- blir du kontaktet hver uke og pre- forteller om seg fl ytte til Oslo fra elt. Det har tatt tid, sentert for underholdningstilbud selv. Vi betaler menme jeg har jobbet og aktiviteter som du ellers aldri visstnok altfor Helsingfors og St. medme dette faget så ville funnet frem til. Jeg har skaf- lave lederlønnin- Petersburg, enn lengelen at jeg heldig- fet mine egne ansatte plass i det ger, og dessuten vis vet hvor jeg skal samme programmet, og det er ikke ligger vi langt å få nordmenn lete.lete Derfor sitter jeg tvil om at det har hjulpet også dem utenfor allfarvei til å fl ytte dit fra her med en gruppe å fi nne seg til rette. En bedrift som og kan tilby lite medarbeidereme fra henter utenlandsk arbeidskraft og prestisje og få Trondheim eller Norge,No Sverige, Fin- ønsker at de skal bli, kan vanskelig karrieremulig- land,lan Russland og overvurdere betydning av denne heter. Tromsø.» Canada.Ca Å fi nne de type trivselstiltak. – Tull, sier vi nån mangler skal Gus med etter- gå lettere, for de vi Holder avstand trykk. Han fl yttet til Norge etter åtte har ansatt har også sine nettverk, En norsk myte Gus Cammaert år som «expat» i Aberdeen, og har og vi er blitt så godt kjente at folk bekrefter, handler om de litt inne- Med kontor i en park og turløyper utenfor stueveggen er det udelt positivt å komme ikke angret et øyeblikk. nå kontakter oss. Det faktum at de lukkete nordmennene som holder – Her lever jeg et sunnere liv eventuelt må fl ytte til Norge er i alle avstand til naboen. enn jeg har gjort noen gang, med fall ikke noe problem. – Jeg fl yttet en gang med fami- vi stønnet for oss selv og sa «ikke skal samtidig som jeg får et bedre kontor i en park i sjøkanten og tur- lien til et nytt sted på østkysten nå igjen». balansert liv, men jeg har samtidig løypene bokstavelig talt rett utenfor INN av Canada. Den første dagen sto all den fl eksibiliteten jeg ønsker. stuedøra. Den kollektive transpor- Da Gus selv fl yttet til kongeriket ble naboene på trappa med alt fra mid- Mas om alder Dessuten setter jeg svært stor pris ten er så god at jeg ikke engang har han tatt inn under vingene av INN dag til campingmøbler, de visste at I Canada har Gus Cammaert vært på den positive holdningen nord- hatt behov for å kjøpe bil. Når det – International Network of Norway vi kom til et hus som var helt blåst både selvstendig næringsdrivende menn har til seniorer i arbeidslivet. gjelder rekruttering, så er det lettere – et introduksjonsprogram for uten- for innbo. I Norge har jeg nå bodd og sjef for et laboratorium. I Aber- Jeg fyller 65 om et par måneder. I å få utlendinger til å fl ytte til Oslo landsk arbeidskraft i regi av Oslo i ett og et halvt år uten å ha vært deen var han fagspesialist, og kon- Storbritannia ville det vært pen- fra Helsingfors og St. Petersburg Handelskammer. Det er en konsu- på besøk hos en eneste nabo. Alle sulent, ikke leder. sjonsalderen, og jeg ville for lengst enn å få nordmenn til å fl ytte dit lenttjeneste som handelskammeret er hyggelige når vi prater over gjer- – Hvordan er det å ha en lederstil- ha fått en del dårlig skjulte hint om fra Trondheim eller Tromsø. Synes selger, først og fremst til bedrifter det og de er hjelpsomme nok når ling i Norge? at jeg burde pakket sakene mine og de jobben er interessant er det dette som henter ledere eller andre kunn- du ber om noe, men vi må ta ini- – Å lede en internasjonal gruppe sluppet de yngre til. Her oppfordrer som teller, at jobben befi nner seg i skapsarbeidere til landet. INN hjel- tiativet selv. Jeg kan godt forstå at er relativt problemfritt, jeg har reist regjeringen til det stikk motsatte, Norge har aldri vært noe problem. per med det meste fra å fi nne bolig en del utlendinger kommer hit og mye selv, og bedriften er vant til og det samme gjør DNV. Maset om For meg personlig spiller det også og å opprette en norsk bankkonto, føler seg ekskludert. Jeg har bodd ansatte fra alle verdens kanter. Jeg alder setter jeg stor pris på at jeg en rolle at Norge og Canada ikke til å sjekke bussruter og invitere til på kaldere steder enn Oslo, hvor opplever et skarpere skille mellom slipper i Norge. er så veldig ulike. Både klimaet sosiale sammenkomster. folk har oppført seg mye varmere. arbeid og fritid i Norge enn hva jeg og landskapet er langt på vei det – Dette programmet har hatt En annen sak er at i Canada kunne er vant til, og det tror jeg er bra. Jeg Mer miljøbevisst samme. mye å si for hvor godt jeg og min det bli litt for mye av det gode den har vent meg selv til å være mer To andre positive opplevelser er det samboer har trivdes her, sier han. andre veien. Du kunne knapt sitte effektiv i arbeidstiden, avslutte når norske sosialsystemet og det kollek- Arktisk forskning – Det gikk litt trått den aller på en stol i din egen hage uten at jeg går fra kontoret og ta mindre tive transportsystemet. Nordmenn Nå hører det med i bildet at jobben første tiden, ikke minst fordi det noen kom over, og det hendte at jobb med hjem. Jeg får gjort det jeg som klager over at tog og busser NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 31

om feriepengeneFOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

til Norge, mener Gus Cammaert. ikke går ofte nok, får lite sympati. Bærums hovedstad Sandvika for – Folk som har det problemet spinkelt. Likevel, for ham er Norge burde reise til Canada eller til en positiv opplevelse til tross for at Skottland i noen måneder. Der er myndighetenes «overformynderi» det kollektive tilbudet mye dårli- med feriepengeordningen ble litt i gere og mye mer møkkete, og slett heftigste laget. ikke særlig billigere. Jeg kommer – Jeg har jo fått forklart bakgrun- fra Aberdeen hvor det ikke går tog nen for systemet, at myndighetene i til fl yplassen, og hvor busstilbudet sin tid bestemte at litt av folks lønn er så lite tiltalende at det direkte skulle bli holdt tilbake og betalt ut oppfordrer til bilbruk. Jeg tok buss om sommeren for å sikre at arbeids- fi re-fem ganger på åtte år, og kjørte folk faktisk hadde penger til å ta den to kvartaler for å komme til butik- ferien de hadde krav på. En sympa- ken. Jeg er blant dem som er blitt tisk tanke, og jeg er faktisk imponert mer miljøbevisst med alderen, og over kvaliteten på det sosiale sikker- nå føles det godt å kunne leve litt hetsnettet norske myndigheter tilbyr riktigere også på det området. sine innbyggere. Men alvorlig talt, I SALG NÅ Som de fl este andre med farts- akkurat den detaljreguleringen må tid i Storbritannia savner Gus de da ha gått ut på dato. Jeg vil tro de Bestill abonnement: britiske pubene og mulighetene fl este nordmenn av i dag er i stand for litt mer uteliv. Til det er de nor- til å fi nansiere sin egen ferie uten nytid.kundesenter.com ske prisene for høye og tilbudet i hjelp fra regjeringen! 32 LIV & LEDELSE NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Motivasjon i praksis

u kan for svarte mate den elendige kani- –Dnen før du går på skolen! Trettenåringen er på vei ned trappen da salathodet treffer ham i nakken. I døren står hans for øyeblikket rasende mamma. Hun er allerede for sent ute til man- dagsmøtet hun selv har kalt inn til. Tenåringen Ellen har vært mutt og tverr siden snøen gikk og nå er Kjos-Kendall de langt ute i september. I uteburet sitter ango- rakaninen han insisterte på å få – og fi kk. For selvsagt rører det et morshjerte at barnet gleder seg ved dyr, og «alle» vet at barn som vokser opp med kjæledyr lærer å ta ansvar samtidig som de utvikler sterkere empati. Sønnen snur seg ikke. Et lysegrønt salatblad Morten blir liggende på kragen. – Hører du meg, kauker Müller-Nilssen moren i fi stel. Han svarer uten å se på henne. – JJada. Stemmen hans er så gretten at dend lukter vondt. Han snur seg utenut å se på henne, plukker opp salaten og trasker bort til kankaninburet. Motviljen lyser av ham da han uten et ord MER ENN til kjæledyrkjæledyret stapper grønnsa- kene inn mmellom sprinklene og går. MorenMor står igjen på trappen. MMismotet setter inn JOBBEN omtrent samsamtidig som den dårlige samsamvittigheten treffer Av BERIT henne midt i mellomgulvet. BERTLING Nok en dag er begynt dårlig CAPPELEN for dem begbegge to. Sønnen har Berit Bertling Cappelen er antakelig lilike vondt i sin mage forfatter med yrkeserfaring fra der han tuslertus nedover oppkjør- markeds føring og utdannelse i jus, psykologi, engelsk og litteratur. selen, men hun kan ikke se det Hun bor i Oslo og har to barn. E-post: [email protected] i ham lenger.lenge Han har brukt de siste seks månedenem på å straffe og avviseavvise hennehe for alt han ikke Tenåringer smiler ikke ofte. Eller, det gjør de sikkert. Bare ikke til foreldrene sine, skriver Berit Bertling Cappelen. får. Som ny mobiltelefon, nytt snøbrett, nye sko av absolutt dyreste merke eller nye bukser som klassen fi kk den forrige onsdag? Ungen belønnes når han presterer i henhold til koster like mye som familien bruker på mat på Det er en ond sirkel. For nå stikker den avtale og straffes når han ikke gjør det. Det gir i en hel uke. dårlige samvittigheten så hardt at det bare er det minste resultater, selv om hun vet at straff og Hun vet bedre. Eller visste. Før hun fi kk to valg. Enten er den så til de grader elendig belønning kanskje skaper resultater og tilsyne- tenåringer i huset var hun et fungerende men- at den må avlives, eller man må få den til å tie latende lydige barn, men at frykt for straff like Jan neske. Hun innehar en lederstilling i den offent- stille ved å gi sønnen noe han ønsker seg så gjerne fører til trass, og sabotasje i det skjulte. Spurkeland lige forvaltningen. Jobben hennes består i hoved- han kanskje blir glad igjen og hun får gleden av Hva annet skal hun gjøre? Hun har ikke fl ere sak i å ta seg av dem samfunnet ellers gjerne vil å se ham smile til henne. For tenåringer smiler ord igjen. glemme. Hun er gift med en ikikkek ofte. Eller, det gjør de sik- Jeg tenker at for hundre år siden ville faren barnevernspedagog. På papiret kekert. Bare ikke til foreldrene tatt med seg guttungen på skauen og hogd ved er alle kvalifi kasjoner på plass, «Det er lett å sisine.n Før dagen er over har han når det sto på som verst. Mor ville fått fred og og når det rakner er avgrunnen fåfåttt ny mobil. Mot at han betaler ungen ville følt at han bidro til noe vesentlig. Det bunnløs. føle seg nyttig hahalvparten selv av sparepengene er lett å føle seg nyttig når noen trenger innsat- I teorien vet hun alt om det når noen trenger sisinen og de kronene han fi kk av sen din. Det er lett å være stolt av egen innsats Lisa å motivere til økt innsats og bebesteforeldrene til bursdagen. når den er nødvendig på et grunnleggende plan. Wade godt samhold. I teorien kan innsatsen din.» HaHan får et avtalt kontantkort- Og jeg tenker at fellesprosjekter som er absolutt hun mye om kommunikasjon bebeløp hver måned og hun vet at nødvendige skaper samhold. Og at ungene våre, og dialog. Men i teoribøkene dedet vil bli knallharde forhand- fordi vi vil dem det beste og det beste er frihet sto det ingenting om hormonridde tenårings- linger når han har ringt og tekstet opp kvoten, fra alt ubehag, ikke lenger får sjansen til å føle gutter som hverken vil kommunisere eller men hun får et smil og en klem og fred fra buk- at vi, fl okken, trenger kreftene og innsatsen ha en åpen dialog, og det sto ingen steder at semaset en uke eller to. deres. Når fokuset fl yttes fra fl okkens «vi», til foreldre ofte føler seg som en mellomting mel- På kjøleskapet henger det synlige beviset på individets «jeg» på alle områder, kan vi da egent- Gry lom hotellvert og minibank. En minibank som at hun har gitt opp. Listen over hva som fører til lig klage på at ungene våre vokser opp til å bli Espedal forøvrig forventes å være like velfylt hele tiden trekk og tillegg i ukepengene. – Ikke gjort lekser, egoister som bare motiveres av utsikten til egen og hvorfor kan ikke jeg få den nye musikkmo- minus femti kroner. Stått opp uten protester og fortjeneste? For hva gir vi dem egentlig å være bilen som koster bare 3999 kroner når Petter i kommet seg på skolen til rett tid, pluss ti kroner. stolte av, nå om dagen? NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 33

KLÆR OG MILJØ: ETIKK & Dyr eller billig umoral SAMFUNN Side 38

Bill Gates går – Microsofts motstandere består Mens kampen om Microsofts dominerende stilling på verdens PC-er tilspisser seg, trekker IT-geniet Bill Gates seg tilbake. Linux-entusiastene, som vil ha gratis programvare for alle, er i fremmarsj. Bla om! FOTO: KAARE M. BILDEN 34 ETIKK & SAMFUNN NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Kunnskapskamp

ut til at dokumentformatet skulle Frid Ingulstad er en av de som har Fri Programvare FredagF 27. juni trekker Bill Gates bli godkjent av det internasjonale engasjert seg i debatten. standardiseringsorganet ISO. Men – Hvorfor skal alle tvinges til å ■ Fri programvare, også segs som sjef, men Microsoft gjør nå har Brasil, India, Sør-Afrika og måtte ha tilgang på Microsoft-pro- kalt programmer med åpen Venezuela alle levert inn klager på grammer? spør forfatteren. De siste ti kildekode, er produsert etter stadig nye framstøt. Hvis Microsofts vedtaket om å godkjenne doku- årene har hun bruk Linux, som er et dugnadsprinsippet. Alle kan mentformatet, og innen 30. juni gratis alternativ til Microsoft (MS). se hvordan programmene er nye format blir godkjent, tvinges skal klagene bli lagt fram for ISO. – Linux fungerer utmerket. Alle bygd opp. Dette er ikke tilfel- folk til å kjøpe miliardkonsernets Deretter vil det antakelig komme en mennesker, og folk i fattige land let med lukkede programmer avgjørelse i løpet av to måneder. spesielt, må få muligheten til å som Microsofts Windows programvare, mener kritikere. Til tross for Standard Norges ja oppdage dette, sier Ingulstad. og Offi ce. Linux er det mest har det været heftige protester også Hvis du ikke har tilgang på MS- kjente programmet med åpen AV KAARE M. BILDEN de med plakater der det står «Nei til i Norge. programmer, møter du en rekke kildekode. [email protected] stikkontakter med tre hull». Det er – Denne saken handler ikke kun stengte dører på internett. Blant ■ OOXML er forkortelsen for datanerdene som har tatt turen ut i om et dokumentformat. Dette er annet kan du ikke spille av alt inn- Microsofts nye dokumentfor- Oslo sentrum 9. april i år: En mer- dagslys for å demonstrere. bare ett av slagene i den pågående holdet på NRKs nettsider, og det fi n- mat som Microsoft ønsker å kelig menneskemasse har stimlet Fredag 27. juni trekker Micro- kunnskapskampen som vil prege nes fl ere dokumenter på offentlige få godkjent som en internasjo- sammen utenfor konferansesente- soft-gründer Bill Gates seg som verden i det 21. århundre. Kampen nettsider du ikke kan lese. Hvis du nad standard. ret Håndverkeren. De har bannere konsernets frontfi gur, men selska- handler om hele kulturarven: kunn- vil søke jobb i Utenriksdepartemen- ■ ISO er forkortelsen for den og plakater og roper slagord, men pet gjør stadig nye framstøt. De skap, medisiner, klimateknologi, tet, må søknaden sendes inn i MS internasjonale standardise- de er litt annerledes kledd enn det siste månedene har det både i Norge fi lm, musikk og litteratur, mener Word. Men de fl este norske databru- ringsorganet der Standard tradisjonelle yrkesdemonstrantene og internasjonalt pågått en heftig Thomas Gramstad. Han er leder for kere kan få hjelp av bekjente som Norge er den norske avde- pleier å være. Opptil fl ere har fi r- debatt om Microsofts nye doku- organisasjonen Elektronisk Forpost har tilgang til MS-programmer. lingen. Standard Norge har kantede briller. Når de begynner å mentformat, forkortet OOXML, Norge, som jobber med juridiske Hvis Microsofts nye dokument- godkjent OOXML, men blant marsjere nedover Kristian IVs gate, som konsernet ønsker å få godkjent rettigheter i IT-samfunnet. format blir godkjent, kan problemet andre India og Brasil ønsker at roper de ikke «Faen ta USA», men som en global standard. Det norske bli større, og særlig i fattige land, ISO skal si nei. «Whats that smell? OOXML!». I ste- standardiseringsorganet, Standard Stengte dører mener kritikerne. Selv om Linux og det for « ut av Palestina» går Norge, stemte ja, og det så lenge Norges kiosk-litteraturdronning, andre åpen-kildekodeprogrammer NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 35 FOTO: KAARE M. BILDEN

Sinne: 27. juni går Bill Gates av som Microsoft-sjef, men selskapet får stadig kritikk. Her kommer kritkken til uttrykk ved pingvinen Tux som er maskotten til Linux, et gratis operativsystem produsert etter dugnadsprinsippet.

er gratis tilgjengelig er det kostna- ble designet, eller om vi skal inn- ner, utvikling, klima, fi lm, musikk knallhard kontroll over et stadig i ulike land og jurisdiksjoner ofte der knyttet til drift og tilpasning. føre et klassedelt informasjonssam- og litteratur. Få, om noen, mener at strengere regelverk. uoverkommelige. For Norge som Når et u-land da skal velge hvilket funn som reproduserer og forster- alle regler om opphavsrett, åndsverk kunnskapsnasjon med mange små datasystem det skal satse på, og ker de klasseskillene som fi nnes fra og patenter skal kuttes ut, spørsmå- – Forskning koster bedrifter er intellektuelle rettighe- alternativene til før,fø sier Thomas let er om disse reglene skal skjerpes På den andre siden i debatten ter særlig viktig. Vi tror derfor ikke Microsoft inne- Gramstad.G inn, eller om de skal mykes opp. står de som mener at de siste åre- en generell oppmyking av intellek- bærer at man ikke «Hvorfor skal Han mener at Eksempelvis vil et viktig spørsmål nes digitalisering og økte mulig- tuelle rettigheter er fornuftig, sier kan lese alle doku- gigant-korporasjo-g i klimadebatten framover vil være heter for kopiering innebærer Lae Solberg. mentene man alle tvinges til å nenen i amerikansk om det er mulig å få til teknologio- at reglene må strammes inn. Han avviser også kritikken fra trenger, kan dette måtte ha tilgang medieindustrim for- verføring og grønn vekst i fattige Hvis ikke vil det gå ut over nyskap- Ingulstad og Gramstad om Micro- bli avgjørende for søkersø å monopoli- land uten å endre formuleringene ning og innovasjon. Det mener softs nye dokumentformat. at mange velger på Microsoft- serese kulturarven i Trips-avtalen, som regulerer opp- blant andre Eirik Lae Solberg, kom- – OOXML er en åpen standard Microsoft. vedve å sperre den havsrett og patenter innen Verdens munikasjonsdirektør i Microsoft som er kontrollert av det interna- – Kampen står programmer?» innein bak tekniske Handelsorganisasjon (WTO). Norge. sjonale samfunnet, og er kompati- mellom dem som Frid Ingulstad, sperrersp og luk- De internasjonale reglene har – Retten til verdien av egen bel med milliarder av eksisterende ønsker åpne og kedek formater, og ikke alltid vært slik de er i dag. Da innovasjon blir stadig viktigere i et dokumenter lagret i Microsofts frie allmennin- forfatter omgjøro all kunn- de såkalte asiatiske tigrene fi kk til globalisert samfunn. Intellektuelle gamle dokumentformater. De som ger av kultur og skapsk til handels- rask økonomisk vekst og industria- rettigheter er viktig for at det skal bruker programmer som benytter kunnskap med lik varer.va lisering på 1980- og 90-tallet, var lønne seg for store og små bedrifter OOXML får dermed både tilgang tilgang for alle, og dem som ønsker – Kopiering er det som har gitt en viktig årsak teknologioverfø- å satse på forskning og innovasjon, til informasjonen i sine eksiste- makt og kontroll for en liten elite og oss språk, kultur, kunst og sam- ring fra USA som en del av USAs sier han. rende dokumenter og fordelene seg selv. Denne eliten vil begrense funn. Dersom araberne ikke hadde strategi for å demme opp mot Microsoft forsker for mellom av et leverandøruavhengig format, tilgangen til kunnskap og kultur «piratkopiert» Aristoteles, kunne kommunistblokken. Tidlig i Nor- seks og sju milliarder dollar i året, som er fritt tilgjengelig med taksameterlignende betalings- det meste av antikkens kultur ha ges industrihistorie hadde landet og har tatt til orde for skjerpede for alle, sier han og leg- former. Kampen dreier seg om vi gått tapt, sier Gramstad. industrispioner på offentlige løn- internasjonale regler. ger til at formatet også skal ha et fritt, åpent, inkluderende I tillegg til i debatten om pro- ningslister. Men nå er vesten i ferd – For små og mellomstore støtter funksjonalitet og klasseløst informasjons- og nett- gramvare fi nner vi beslektede med å trekke stigen opp etter seg, bedrifter er kostnadene ved å sikre som er overlegent andre verkssamfunn, slik internett faktisk argumenter i debatter om medisi- mener kritikerne, gjennom å kjøre intellektuelle eiendomsrettigheter dokumentformater. 36 ETIKK & SAMFUNN NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: KAARE M. BILDEN

protesterer: Det nye dokumentformatet har skapt mye rabalder. Her protesterer Håkon Wium Lie (med megafon), sjefen for det norske programvareselskapet Opera.

– Martha Anderson ved fra kunder basert på «smaksprø- må bli åpenhet rundt EFTA-for- Vietnam og fl ere afrikanske land – Informasjonssystemer er i The US Library of Con- ver», at skaperen frislipper verket handlingene, sier Ekeberg. på et prosjekt om helseinformasjon økende grad en forutsetning for gress har uttalt at en god- og baserer inntekter på frivillige Knut Staring ved Institutt for i Sør. Sammen utvikler de program- å delta i den globale økonomien, kjenning av OOXML som donasjoner samt på oppføringer av informatikk ved Universitetet i Oslo vare tilpasset lokalt bruk og kurser men koster i form av lisenser og en global standard, vil ha store verket, at skaperne danner en sam- jobber sammen med folk i India, master- og doktorgradsstudenter. konsulenter fra Nord. Heldigvis fordeler for biblioteker og andre menslutning som fordeler risiko arkivinstitusjoner i generasjoner og belønning mellom deltakerne, framover, sier Lae Solberg. stipendier og stiftelser, frivillige PATENTER: Opprinnelsen til mikrobetalingsordninger, sponsing patentene som er registrert i USA, Alternativ innovasjon fra bedrifter, skatter og avgifter, viser i hvor stor grad «kunnskapsø- konomien» er konsentrert i de «Datanerdene viser hvordan det er statlige og kommunale program- rikeste landene. Kartografi : Philippe mulig å drive innovasjon på en måte mer som fastlønnsordninger og Rekacewicz. Fra Le Monde diploma- som bryter med markedslogikken», legater, og borgerlønn. tiques «Globaliseringens atlas» hevder Christian Lundestad ved Globalt er nå 60 millioner men- Japan Senter for teknologi, innovasjon nesker smittet med HIV, et virus og kultur, ved Universitetet i Oslo. som det fi nnes effektiv medisin USA Canada Sør-Korea Han peker på hvordan åpen kilde- mot, men som de fl este ikke har Mexico kode-bevegelsen vokste fram og ga tilgang til. Emilie Ekeberg, leder Taiwan Russland skolebarn i Brasil, Peru og India i Attac, mener dette må være Sverige Storbritannia tilgang til avansert datateknologi. utgangspunktet for debatten om Kina Brasils president Luiz Inácio Lula opphavsregler og patenter. Tyskland Nederland da Silva har dessuten gått i bresjen – Da blir interessekonfl ikten Østerrike Venezuela India Singapore Australia New-Zealand for å gjøre Brasil til et foregangsland mellom legemiddelindustriens Frankrike innen bruk og utvikling av fri pro- opphavsrettigheter og millioner Belgia Sveits gramvare, og fattige brasilianere får av menneskers liv og helse veldig Italia tilbud om å kjøpe rimelige PC-er, brutal. Tilgang til livsnødvendig Brasil som kjører fri programvare. medisin er en menneskerett, og det Argentina Antall patenter innvilget i USA 1963–2003 Etter innehavernes nasjonalitet Lundestad mener åpen kildekode er et offentlig ansvar å sikre denne i dag utgjør en alternativ metode for tilgangen, sier Ekeberg. innovasjon som står i motsetning I Soria Moria-erklæringen står Japan til patenter og åndsverkrettighe- det at regjeringen skal jobbe for en ter, som han mener blokkerer for reforhandling av patentregelverket Kilder: United States Patent and Trademark Office, 2004. 1000 10 000 100 000 500 000 USA: 2 132 534 nyskapning. i WTO (TRIPS). – Vi må fi nne løsninger som – Samtidig forhandler Norge via kompenserer skaperne av verk vårt EFTA-samarbeid frem handels- på måter som er mest mulig uav- avtaler med utviklingsland, som hengig av antall eksemplarer, sier inneholder enda strengere krav til Thomas Gramstad. patentbeskyttelse enn TRIPS-regel- Som eksempler nevner han verket. Det må den norske regjerin- forhåndsbetaling fra utgiver eller gen slutte med, samtidig som det NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 37

FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX Krever svar fra Grande Røys Venstre vil ta spørsmålet om det nye dokumentformatet opp med statsråd Heidi Grande Røys.

Både Microsoft og deres kritikere dette forsøket på å manipulere pro- beskylder hverandre for å ha mani- sessen og fattet i stedet sine beslut- pulert prosessen der Standard ninger på et faglig grunnlag, svarer Norge godkjente Microsofts doku- Eirik Lae Solberg i Microsoft. mentformat OOXML. Hvis det internasjonale standar- – Regjeringen bør granske diseringsorganet ISO godkjenner hva som faktisk skjedde. Gjerne i OOXML som en internasjonal stan- samspill med EU-kommisjonens dard, skjer to ting, mener Thomas granskning av tilsvarende uregel- Gramstad. messigheter i mange europeiske – For det første får Microsoft en land, sier Tho- ikke-legitim kon- mas Gramstad. kurransefordel i Han mener at «Jeg frykter at det globale privat- Microsoft mani- Microsoft fortsatt markedet. For det pulerte proses- andre må nasjo- sen der Standard blir den domine- nale regjeringer Norge godkjente ta stilling til om OOXML, gjen- rende program- OOXML skal nom blant annet vareleverandøren brukes i offentlig lobbyvirksomhet sektor. En ISO- og en brevkam- i norsk forvalt- godkjenning øker panje, som han ning.» også sjansen for at mener resulterte OOXML blir obli- i at Standard , gatorisk å bruke Norge la større Venstre av det offentlige i vekt på 37 like- Norge. I så fall kan lydende brev fra offentlige doku- Venstres nestleder, Trine Skei Grande, tar nå saken om det nye dokumentformatet opp i stortinget. Microsoft, enn på menter bli publi- vurderingen til de 21 fagekspertene sert kun i ett format som man tren- i komiteen som sa nei. ger MS-programmer for å kunne saken kommer til hans departe- alle interesserte til å fremme sine – Hvis statsråd Grande Røys – Det er usant og oppsiktsvek- lese og redigere, sier Gramstad. ment. synspunkter, sier Leknes, som også bestemmer seg for at OOXML kende frekt. Det var Gramstad og Politisk rådgiver i Fornyings- – Den vanlige arbeidsformen vil hente inn råd fra departementets blir en prioritert standard i offent- andre motstandere av OOXML og administrasjonsdepartemen- vil være slik at forslag til nye for- nyopprettede standardiseringsråd. lig sektor, frykter jeg at Microsoft som forsøkte å manipulere proses- tet, Jørund Leknes, sier at han er valtningsstandarder blir sendt på Venstres nestleder Trine Skei fortsatt blir den dominerende pro- sen ved å fylle opp komiteen med godt kjent med diskusjonen rundt bred høring før forslagene frem- Grande frykter at Microsoft nå vil gramvareleverandøren i norsk for- likesinnede. OOXML, men tar ikke stilling til mes for regjeringen. Høringsrun- styrke sin allerede dominerende valtning, sier Skei Grande, som nå Heldigvis avviste Standard Norge hva regjeringen vil gjøre dersom den vil være en viktig anledning for markedsposisjon. krever skriftlig svar fra statsråden.

FOTO: EPA/SCANPIX representerer den meget solide infrastrukturen som er bygget opp - Styrtrik på inngjerdet kunnskap over to tiår med fri programvare en reell mulighet for å unnslippe Fredag 27. juni takker større sammenheng. Gates har et avhengighetsforhold til domine- Bill Gates for seg som lenge lobbet for en inngjerding rende leverandører, sier Staring. av kunnskap som har gjort ham – Ikke minst er det viktig at åpen Microsofts frontfi gur. styrtrik. De samme reglene gjør kildekode fritt kan tilpasses lokale Gates vil heretter bruke bare at fattige land ikke kan produ- krav og slik danne grunnlag for 20 prosent av arbeidstida si i sere medisiner eller bygge opp lokal industri, sier Staring. Microsoft. Resten av tida vil kunnskapsindustri. Derfor er det I regjeringen er dette feltet fordelt han bruke på «Bill & Melinda ikke tilfeldig at han gir penger til over fl ere departementer, men det er Gates Foundation» - den ideelle nettopp vaksiner. Dette tar brod- Fornyings- og administrasjonsmi- organisasjonen som forvalter den av kritikken mot regler som nister Heidi Grande Røys (SV) som 37,3 milliarder dollar for velde- han tjerner fett på. Den norske har ansvaret for informasjonstek- dige formål. En stor andel av regjeringen ved Jens Stoltenberg nologi. pengene går til vaksiner i land har helhjertet støttet Gates vak- – Bruken av åpne standarder er som ikke kan fi nansierer medi- sineprogram, og dette er utrolig et sentralt element i regjeringens siner selv. nærsynt av Stoltenberg, sier IKT-politikk, sier Jørund Leknes Thomas Gramstad. som er politisk rådgiver for Grande Stor markedsandel – Bill Gates har konsekvent Røys. Regjeringen vil hindre Til tross for en liten 1nedgang skilt mellom sitt personlige, innelåsning til bestemte teknolo- i 2007 har operativsystemet humanitære engasjement og gier og leverandører, og derfor vil Microsoft Windows fortsatt en selskapet Microsoft. Siden Bill og det i 2009 bli slutt på at departe- markedsandel på hele 95 pro- Melinda Gates’ stiftelsens huma- menter kan legge ut dokumenter sent, ifølge analyseselskapet For- nitære innsats ikke er knyttet til kun i Word-format. rester, og selskapet tjener over Microsoft er det ikke naturlig for – Når det gjelder fri program- 50 milliarder dollar i året. meg å kommentere disse påstan- vare vil jeg peke på at den kanskje – Isolert sett er det selvfølge- dene, svarer Eirik Lae Solberg, største utfordringen er knyttet til lig bra at Bill Gates gir penger til kommunikasjonsdirektør i Micro- kompetanse. Av den grunn har vi vaksiner, men vi må se dette i en soft Norge. derfor bidratt aktivt til å få etablert et nasjonalt kompetansesenter for fri programvare – Friprog-senteret, sier Jørund Leknes. «Den norske regjeringen har helhjertet støttet Hvis ISO godkjenner Microsofts nye dokumentformat vil saken ende Gates vaksineprogram. Det er utrolig nærsynt opp hos Fornyings- og administra- av Stoltenberg.» sjonsdepartementet, og Venstre har nå bestemt seg for å ta saken opp i Thomas Gramstad, leder i Elektronisk Forpost Norge Stortinget 38 ETIKK & SAMFUNN NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE –Umoralsk å kjøpe klær

Klestips

■ Kjøp minst mulig klær. Selv om økologiske og miljømerkede klær belaster mennesker og miljø mindre, er det mest miljøvennlig å begrense forbru- ket. hos billigkjedene ■ Kjøp brukte klær. ■ Kjøp klær som er merket Svanen, EU-blomsten, Lave priser gir miljøfarlig og uetisk overforbruk, hevder moteekspert. økologisk eller Fairtrade. Svanen og EU-blomsten betyr at en tredjepart har sjekket at produsenten Hvis de visste hvordan klærne er produsert, tror Pål Vasbotten kan dokumentere at en rekke krav til produksjon og arbeidsforhold er oppfylt. i Oslo Fashion Week mange kunder ville snudd i døra. ■ Kjøp kvalitet. Da er det mer sannsynlig at du blir fornøyd og bruker plagget mer. AV TURID SYLTE til en tekstil, vet kjedene at plag- ■ Stoppe økningen i salget av er usikker på ■ Spør i butikken og nettbutikken om miljø og [email protected] gene ville blitt dyrere, omsetningen klær om viljen er der arbeidsforhold. Slik får butikkjedene med seg at lavere og eierne ville fått mindre ■ Stoppe økningen i forbruket i praksis. dette er du som forbruker opptatt av. Kjøp tre, betal for to, eller kanskje penger på bunnlinja, sier han. av vann, energi og kjemikalier i Lefébure Kilde: Etiskforbruk.no en T-skjorte til 39,90. Klesprisene Vasbotten er i ferd med å starte klesvask. understreker er nede på samme nivå som i 1984, Nordic Initiative for Clean and at det er van- og klessalget øker år for år. Volu- Ethical Fashion (nICE). Målet er Vil betale mer skelig å ha fullstendig oversikt og forhindret at det skjedde. Men full met solgte klær i august 2007 var et verktøy som bransjen kan bruke I en nordisk undersøkelse i fjor sa kontroll fordi tekstilproduksjonen kontroll på produksjonsprosessen 23 prosent høyere enn i august for å gi kundene innblikk i et kles- 55 prosent seg villige til å betale mer foregår i mange ledd. Hun mener koster, og det er ikke H&M interes- 2006. Siden 1990 er klesimporten plaggs historie fra forfo klær og sko det er viktig at kleskjedene bruker sert i, sier Hansen. doblet. begynnelsen til soms er produsert sin makt til å påvirke sine leveran- Kristina Stenvinkel, kommuni- Fretex får hver dag inn nærmere det ligger i butik- «Å gjøre det etiske forsvarlig. dører, men at det til sist er arbei- kasjonsansvarlig i H&M, under- 1000 tonn klær vi ikke vil ha. Mye ken. mulig for mange MenM å skru opp derne selv som må stille krav til sine streker at selv om H&M vil, er kastes. Å produsere klærne krever Ingun Grim- prisenep på klær arbeidsgivere. det vanskelig å ta ansvar for mye energi og stort forbruk av vann, stad Klepp, for- å kjøpe gode ere lite aktuelt for r å v a r e p r o d u s e n t e n e . sprøytemidler og kjemikalier som sker i Statens klær synes vi er H&MH og Varner- Tviler – Bomull selges på råvarebørser til dels forurenser drikkevann og institutt for for- gruppeng (har Eidi Ann Hansen, redaktør for der bomull fra mange produsenter grunnvann. bruksforskning, viktig.» kjederk som Dress- Etiskforbruk.no er kritisk. Hun blandes, sier hun. Leder for Oslo Fashion Week, Pål mener miljø- mann,m Cubus og påpeker at H&M har 700 fabrik- Stenvinkel påpeker at H&M er Vasbotten, mener det er umoralsk utfordringene er Nils Vinge, Investor BikB Bok). ker og over 2000 underleverandø- medlem av Better Cotton Initiative å handle hos kjedebutikkene. Han store både i pro- Relations H&M har siden rer i Asia. I november i fjor fortalte som skal bidra til bedre forhold i mener vi må kjøpe færre klær, og duksjon, transport startens hatt mote SVT at H&M kjøpte bomull fra en bomullsproduksjonen. Der er også noe må skje med produksjonen. og seinere vask av ogo kvalitet til lavest underleverandør i Bangladesh, som Ikea, WWF og Adidas medlemmer. klær. prisp som fi losofi . igjen kjøpte bomullen fra Usbe- Hun tror veien å gå er å jobbe for Skulle visst Gjennom miljømerking og andre Den vil bestå, ifølge Nils Vinge, kistan. Under innhøstingen ble bedringer i all bomullsproduksjon Vasbotten synes kjedene er lite vil- virkemidler mener hun følgende er leder for Investor Relations. 450000 barn tatt ut av skolen og gjennom slike prosjekter. lige til å informere om hvordan nødvendig: – Å gjøre det mulig for mange å tvunget ut på bomullsfeltene. Hansen mener myndighetene plagget er produsert. ■ Redusere drastisk bruken av kjøpe gode klær synes vi er viktig. – Selv om H&M agerer når det bør engasjere seg mer i det store – Hvis forbruker hadde hatt sprøytemidler i bomullsproduk- Leder for samfunnsansvar i Var- kommer for en dag, er det altfor norske klesforbruket, og foreslår samme kjennskap til livssyklusen sjonen ner-gruppen, Annabelle Lefébure, dårlig. De skulle i utgangspunktet en avgift på klær.

urimelig krav, for en «kontroll» utført av noen som ikke vet hva de gjør, vil ikke nødvendigvis gagne de ansatte man ønsker å hjelpe. Vi snakker tross alt om fabrikker som ligger i land hvor ansattes ret- Skillet går et annet sted tigheter i forhold til arbeidsgive- Svært mange klesimportører bryr seg ikke Helly Hansen etter, men dette er da heller ikke veldig vanlig. Nike, ren ikke står særlig sterkt, det er jo fortsatt de eneste norske selska- Adidas og Hewlett-Packard har vært derfor problematikken er aktuell i om arbeidsforholdene på fabrikkene som lager pene som har denne praksisen. foregangsbedrifter internasjonalt, utgangspunktet, fremhever Gune- deres varer, men det er feil å si at det er mest De aller fl este sier fortsatt nei, med men inklusive de to norske er det lie Winum. henvisning til at navnene på deres vel ikke mer enn ti selskaper på umoralsk å handle hos billigkjedene, sier Gunelie leverandører er en forretningshem- verdensbasis som gjør dette i dag, Bedring i Kina melighet. sier Winum. Fortsatt er det store fl ertallet av vest- Winum i Initiativ for Etisk Handel (IEH). Det fi nnes dessuten andre måter lige bedrifter med underleveran- Åpenhet middel, ikke mål å vise åpenhet på enn å legge leve- dører i utviklingsland lite opptatt AV DAG HÅKON HELLEVIK hos underleverandørene. – Er dette en åpenhet Initiativ for Etisk randørkatalogen på nett. Varner- av annet enn lav pris og stramme [email protected] Et av Pål Vasbottens poenger Handel oppfordrer alle sine drøyt 80 guppen for eksempel, har startet tidsfrister. Men i den grad det stil- er at kundene ville snudd i døra medlemsbedrifter om å praktisere? en praksis med at de som ønsker les krav, så er resultatene synlige, Skillet går mellom de som bryr seg i mange butikker hvis de visste – Nei, og grunnen til det er at informasjon om leverandørene mener IEH. Nå mener organisasjo- og de som ikke bryr seg, ikke mel- hvordan plaggene de kjøper blir vi er opptatt av sluttresultatet og kan komme til selskapet og få den, nen også at den gryende arbeidsta- lom de som selger dyre og billige produsert. En grunn til at de fl este ikke av metodene. Vi vil at våre påpeker Winum. kerrettighetsbevegelsen i Kina ser klær, mener hun. ikke vet dette, er at store deler av medlemmer skal arbeide aktivt for – Men det betyr ikke at en hvil- ut til å gi resultater. – Det ble laget en rapport for bransjen ikke vil gi den slags infor- å forbedre arbeidsvilkår, lønn, mil- ken som helst kunde kan komme – Men det skyldes delvis også ikke lenge siden som blant annet masjon til offentligheten. Et høyt jøstandarder og andre forhold hos inn døra med en bukse og få vite arbeidsmarkedet. Det er i ferd med omhandlet produsenter som Dior, profi lert norsk unntak har vært sine leverandører, og i denne sam- hvor den kommer fra. Hvis noen å bli mangel på kvalifi serte indus- Chanel og Dolce & Gabbana, og fritidstøyprodusenten Stormberg menhengen er åpenheten et middel ønsker slik informasjon fordi de triarbeidere i deler av Kina, sier den viste mange nok eksempler på i Kristiansand, som var først her i og ikke et mål i seg selv. Åpenhet ønsker å foreta en undersøkelse i hun. at også de eksklusive motehusene landet med å legge navnene på sine er en god ting, for all del, men det egen regi, vil butikkjeden ønske Kina har fått tre nye og viktige selger varer uten å sette krav til asiatiske underleverandører ut på er fullt mulig å oppnå resultater å vite at denne aktøren er seriøs. arbeidslivslover det siste året. Lokale arbeidsforhold og etiske standarder nettet. For ikke lenge siden fulgte også uten denne praksisen. Den er Det er ikke nødvendigvis noe myndigheter i hele Kina har dess- NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 39 FOTO:KATHY WILLENS/SCANPIX

Klesprisene er nede på samme nivå som i 1984, og klessalget øker år for år. KURS OG KONFERANSER

HR-huset Garuda Norge AS har siden 1992 bistått sam- arbeidspartnere innenfor privat og offentlig sektor med skreddersydde løsninger innenfor rekruttering og utvikling. ”Ledere som lykkes, team som lykkes, bedrifter som lykkes!” – Enklere kan ikke målsetningen til Garuda Norge AS presenteres.

Garuda`s utviklingsavdeling har fokus på tre hovedområder: Garuda Lederskole, bedriftsinterne lederutviklingsprogram og HR-verktøy.

Garuda Lederskole strekker seg over 13 måneder – og gjennomføres på Solstrand Hotel & Bad, Os. Det gjennom- føres 5 samlinger à 2 dager, samt nettverksmøter mellom samlingene. Siden oppstarten i 1993 har over 400 ledere gjennomført Garuda Lederskole.

For mer informasjon om Garuda Utvikling – se våre internettsider, eller ta kontakt med Rikard Ledang eller Richard Hodnefjell på tlf.: 55 11 71 30.

www.garuda.no

UT PÅ KURS?

Velger du Hurdalsjøen Hotell, FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK kan du kombinere en unik naturopplevelse med moderne kursfasiliteter, god mat og et stort aktivitetsprogram! Du kan lese mer om oss på: www.hurdalsj.no HURDALSJØEN HOTELL OG KONFERANSESENTER 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no

Steinar Olsen og Stormberg har lagt sine asiatiske underleverandører ut på nett. Slik åpenhet er bra, men ikke nødven- digvis avgjørende for om bedriften klarer å skape forbedringer hos sine leverandører eller ikke, mener Initiativ for Etisk Handel Vil du annonsere her? uten innført reguleringer myntet gressen i juni, skriver IEH på sine rettigheter. Flere og fl ere arbeids- Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21 på å beskytte arbeidstakerrettighe- nettsider. takere i Kina bruker allerede den ter og å forbedre forhold mellom CLB-lederen understreket over- nye lovgivningen og rettssystemet E-post: [email protected] arbeidstakere og arbeidsgivere. Det for kongresskomiteen at lovendring for å forfølge påstander om arbeids- vektla lederen for arbeidstakerret- er nødvendig, men langt fra tilstrek- rettighetsbrudd. Flertallet av disse tighetsnettverket bak China Labour kelig i seg selv for å oppnå reell end- sakene skal ha vunnet fram. Likevel Bulletin (CLB), Han Dongfang, da ring. Loven må også bli håndhevet gjenstår mye, skriver China Labour han besøkte den amerikanske Kon- og arbeidstakere må få utøve sine Bulletin i sitt siste nyhetsbrev. 40 ETIKK & SAMFUNN NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

VERDIFORUM Del fire i ny serie DENNE UKEN: To timers reise fra Oslo ligger et land som FN betegner som uforenlig i fem deler om etikk og ledelse med begrepet menneskerettigheter, skriver Janne Haaland Matlary. i et globalt Janne Haaland Matlary er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo perspektiv E-post: [email protected]

Vi har forsøkt å få besøke landet, men uten hell. Noen av oss er persona non grata i Minsk, skriver Janne Haaland Matlary.

En ’hard case‘ i hjertet av Europa o timers reise fra Oslo ligger et land russisk gass og nær alliert med Russland, land hvor jeg er det norske medlemmet. Regimet i Minsk konsoliderer sin makt som FN betegner som uforenlig som har sterke interesser av å beholde De andre medlemmene er bl.a. Polens med en ytre fi ende. EU har ingen politikk Tmed begrepet menneskerettigheter. denne avhengigheten. Belarus er en nyt- eks-president Kwasniewski, Romanias overfor landet – det er pris for visum Det er en stat som er stadig mer totalitær: tig «bakgård» for russisk våpeneksport, eks-president Constantinesco, Ukrainas til EU på 60 euro for en vanlig borger internett sensureres på verre vis enn i og landet selv er en hovedeksortør av våpen Tarasyuk,Ungarns Martonyi, etc. , alle derfra, noe som gjør nettopp den type Kina, opposisjonelle fengsles, det er døds- til steder man helst ikke handler med. land som har endret seg fra kommu- kontakt som trengs helt umulig. EU har straff, eliten er svartelistet av EU og USA, nistdiktatur til demokrati. Vår oppgave rett og slett ingen Hviterusslandspolitikk og landet er nesten totalt isolert. Det vir- God økonomi er å gi råd om hvordan landet kan endre ettersom landet er ekskludert fra den nye kelige statsbudsjettet kjenner ingen. Store De eneste som er aktører fra vest er inves- politisk system på fredelig vis, helst gjen- Naboskapspolitikken som omfatter alle beløp fra hemmelig våpeneksport til land torer. Disse er primært russiske, men nom en prosess med Europa. Men dette andre land i regionen. Også EU har derfor som Iran og Venezuela brukes privat av også mange tyske, franske og østerrikske. er den hardeste case jeg noensinne har en sanksjonslinje. diktatoren, som nylig har poengert at han Det er ingen økonomisk nød i landet, vært borte i som politiker og statsviter. kommer til å være ttvert om er økono- Vi trenger råd, og tenker da spesielt på Effektiv internettsensur hersker i årevis frem- mmien god med et en næringslivaktører: kan disse, som er de Hva bør gjøres? Visumkostnaden bør opp- over, og at hans sønn «FNs forsøk på ggammel sentralstyrt eneste internasjonale aktører som regi- heves, stipendprogrammer for ungdom vil overta etterpå. øøkonomi hvor inntek- met tillater, spille en rolle? bør settes i gang, men der stopper det. All Det er nesten kontakt har vært tter fra eksport, inklu- «shaming» i form av internasjonal kritikk ingen internasjonal så negative at det ddert våpen, bidrar til Demokratisk evolusjon er nytteløs på dette stadium. Regimet er kontakt med dette å opprettholde en god Vi har forsøkt å få besøke landet, men foreløpig i stand til å sensurere internett landet. EU har nylig beskrives som llevestandard. Befolk- uten hell. Noen av oss er persona non grata på en effektiv måte, selv om internett- åpnet en ambassade ’absolutt umulig‘ nningen er derfor mett i Minsk. Men dette er normalt der. En penetrasjonen er stor. Statens økonomi der, mens 16 ameri- oog stimuleres til mer diktator av klassisk merke som Lukash- er god, men statsgjelden er meget stor, kanske diplomater, å etablere dialog.» kkonsum, som også er enko risikerer ikke noe. primært til Russland. Det er derfor trolig inkludert ambas- een kompensasjon for Hvordan kan vi få til systemendring? at Lukashenko kan være interessert i sadøren, ble utvist ppolitisk makt. Dikta- Med en svak, splittet og forfulgt opposi- mindre avhengighet av Russland, særlig for kort tid siden. USA har sanksjoner toren, Lukashenko, har nylig avskaffet rett sjon er det lite håp om indre motstand. dersom energiprisene han må betale dem mot landet mens EU har en litt mer åpen til «golden share» som en gest til uten- Det ideelle er selvsagt ikke voldelig revo- fi nanseres av nye statslån fra samme holdning. FNs forsøk på kontakt har vært landske investorer. Den direkte faren for lusjon, men demokratisk evolusjon. kilde. Muligheten til endring ser derfor ut så negative at det beskrives som «absolutt ekspropriasjon er derfor borte, og dette Vår gruppe kommer med en rapport til å ligge i langsiktig økonomisk drei- umulig» å etablere dialog i FNs offi sielle tyder på at han vil tiltrekke seg mer FDI. med forslag til en ny politisk strategi ning fra øst mot vest. Da er det de vestlige rapport om menneskerettighetssituasjo- Min interesse for dette glemte landet for å få Hviterussland inn i en prosess investorer som blir interessante: Vi spør nen i landet. midt i Europa er ikke tilfeldig. Norsk UD med Vesten. Det er nemlig ikke bare oss derfor hvilket etisk ansvar disse har Hviterussland er navnet, med 10 milli- er fi nansiell hovedsponsor for en gruppe Lukashenko som bør kritiseres, men både og hvordan de kan spille en rolle som oner innbyggere og grenser mot Polen, eks-utenriksministre som har dannet EU og USA. Sanksjonslinjen som USA katalysator for endring. Gode råd mottas Litauen og Ukraina. Transittland for en såkalt Høynivågruppe for Hviteruss- har valgt, er forståelig, men resultatløs. med stor takk. Stillingsportal

Ukens utvalgte stillinger:

Tittel Arbeidsgiver Sted SMS kode* Nestleder for Strategisk Satsingsområde Energi NTNU Trondheim 3360 og Petroleum

Trafi kksjef Østerdal Billag AS Tynset 3359

Økonomi- og Nedre Buskerud Drammen 3279 administrasjonssjef Boligbyggelag Leder av plan- og Vestfold Tønsberg 3412 samferdselsseksjonen fylkeskommune Salgsdirektør og Metallco AS Oslo 3332 Trainee Salgssjef Underdirektør for Vox Oslo 3331 analyseenheten

Rektorstilling Noroff instittutet Stavanger 3312

Leder for Domstol- Trondheim 3234 kompetanseutvikling administrasjonen Finnmark Økonomisjef Vadsø 3413 fylkeskommune Administrerende Returkraft AS Kristiansand 3157 direktør

Driftssjef Returkraft AS Kristiansand 3158

Manager salary and Odfjell ASA Bergen 3417 benefi ts

* Send lederjobb til 1986 og få stillingen på SMS (1 kr), eller fi nn stillingen på lederjobb.no.

God sommer til alle våre brukere!

Se lederjobb.no for nærmere informasjon, kontakt oss på e-post: [email protected] eller tlf 815 44 110 42 NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE NESTE UKE LørdagLørdag 28. juni Søndag 29. juni Mandag 30. juni Fredag 27. junjunii 14.00 National Geographic Channel: Kjem- 17.30 NRK2: Kjerkegårdsholmen, Risøya. Ved 20.00 SVT2: Vetenskapens värld: Recept på 19.30 NRK1: Der ingen skulle tru at nokon pekonstruksjoner. Verden gjennomgår for Kjerkegårdsholmen har man i en årrekke ett långt liv. På den japanske øya Okinawa kunne bu. I villmarka på Graddisfjellet i øyeblikket historiens største skyskraper- begravet sine døde. En gang i året kommer lever menneskene lengre enn noe annet setd Nordland lever det aldrende svenske kunst- boom, og National Geographic Channel føl- folk til holmen i småbåter for å minnes de i verden. Av en million innbyggere er 900 nerparet Kajsa Zetterquist og Per Adde. Der ger utviklingen. Fra kl 14 i ettermiddage får døde. over hundre år - og de holder seg friske helt har de bygd opp et tun av eldgamle hus, og du fem timer med skyskraper-dokumentarer. inn i døden. her lever de for hverandre og for kunsten. Slå på hvis du er interessert i arkitektur. 20.20 NRK1: Millionær i forkledning. Fem Men de er også samfunnsengasjerte og har britiske millionærer gir av sin formue til dem 20.10 NRK2: 1917 - Lenins revolusjon. Jour- gjort en stor innsats både for nordnorske som har vært mindre heldige. I kveld møter nalist Paul Jenkins har saumfart arkiver i St. kunstnere og for samene. Du møter dem i du John Elliott, som drar til Liverpool for å Petersburg og i Moskva. Der fant han nytt første episode i repriseserien med Odgeir leve på sosialen i ti dager og ender som frivil- materiale om den russiske revolusjonen som Bruaset i kveld. lig på det lokale asylsenteret. dokumenterer at omveltningene i Russland foregikk med aktiv hjelp fra de militære og FOTO: LAW EH SOE/SCANPIX 22.25 NRK1: Stavanger kulturby 2008. med store deler av aristokratiets stilltiende Snøfestival, danseforestilling i Sauda og samtykke. Se del to i denne franske doku- nyskrevet musikal på byterminalen i Stavan- mentarserien i kveld. ger er blant arrangementene i kulturbyen Stavanger så langt i år. I dette programmet 22.30 National Geographic Channel: Bibelen: FOTO: AKIRA SUEMORI/SCANPIX møter du bl.a. det israelske dansekompaniet Jødenes utvandring. Skjedde virkelig Egypts 16.03 NRK P2: Gjenlyd - Verden i går. I fl ere Inbal Pinto, og poesi og hardingfeletoner fra ti plager og delingen av Rødehavet? En viten- tiår har de militære styrt med jernhånd i Kolbein Falkeids og Nils Øklands opptreden skapelig gransking av Bibelens historie om Burma. Hva er skjedd i dette landet siden på Ryfylkemuseet. jødenes utvandring skiller fakta fra fi ksjon. frigjøringen i 1948? På NRK P2 i ettermiddag kan du lære mer. 23.50 NRK2: Da varehuset kom til byen. Også i Sverige har eldre bebyggelse i byene blitt 19.30 NRK3: Mandela-konsert - Live fra Hyde 16.15 NRK2: Europeiske røtter: Musikalsk jevnet med jorden til fordel for gigantiske Park. Nelson Mandela fyller 90 år 18. juli, og brobygging - bosnisk sevdah. Det multietniske varehus. Utviklingen begynte på 1960-tallet, kveldens konsert i Hyde Park er en hyllest til orkesteret Mostar Sevdah Reunion ble dan- med EPA og Domus. Noen kjempet innbitt

den gamle helten. En rekke kjente artister, net under krigen i Bosnia og er et symbol for mot omveltningene. FOTO: JASON DECROW/SCANPIX bl.a. Dame Shirley Bassey, Queen, Sugaba- gjenoppbyggingen av et land hjemsøkt av bes, Annie Lennox og Amy Winehouse, Sim- etniske konfl ikter. Sevdah-musikken de spil-

ple Minds samt Johnny Clegg, Papa Wemba ler er typisk for Mostar, hvor den berømte FOTO: NRK og Soweto Gospel Choir opptrer, og Will Mostar-broen som ble ødelagt i 1993. I Smith er konferansier. I tillegg bidrar blant denne dokumentaren får du de personlige andre Bill Clinton, Gordon Brown, Ophrah historiene om orkestermedlemmene, og Winfrey og Robert De Niro. programmet følger deres forsøk på å gjen- opplive en tradisjon samtidig som broen blir 20.00 NRK1: Ville og vakre Kina. Somme- gjenoppbygd. ren er reprisetid på de store TV-kanalene, og gikk du glipp av serien om Kina har 17.15 NRK2: Himmelen over Danmark. Camilla 00.00 NRK2: Clement intervjuer Fareed Zaka- du muligheten til å se reprisen. Kina er et Holstein er med når folk ligger på gulvet i ria. Den danske utenriksreporteren Clement sammensatt land med en fantastisk natur, krampe og med fråde om munnen. Hun er Kjersgaard intervjuer en rekke av USAs mest sjelden og overraskende dyreverden og far- sikker på at de er blitt frelst fra Satan med markante meningsdannere. Fareed Zakaria gerike mennesker. I denne episoden møter Guds hjelp. 00.20 NRK1: Gazproms verden. Gazprom er sjefredaktør for den internasjonale utga- du pandaer og aper som overlever snø og kontrollerer en tredel av verdens gassreser- ven av Newsweek. I følge Zakaria må USA sterk kulde. ver. Selskapets ledelse består for en stor del venne seg til at landet ikke for alltid vil være av politikere, ministere og deler av den indre verdens dominerende supermakt. sirkelen rundt Vladimir Putin. Lær mer i denne franske dokumentaren. FOTO: REUTERS FOTO: AP/SCANPIX ■ Seoul: Nord-koreanske styrker invaderte ■ Buenos Aires: ■ Kina: Miljø- og utviklingsminister Erik Sør-Koreas hovedstad Seuol på denne dagen Maria Estela Isa- Solheim drar til Kina og Sør-Korea. På pro- i 1950. bel Martinez de grammet står politiske samtaler med miljø- ■ USA: Borgerrettighetsforkjemper og Peron ble Argenti- vernministrene i begge land. ■ ■ Harare: Siste runde i presidentval- prest Malcolm X dannet Organisasjonen for nas første kvin- Kongo: Uavhengighetsdag i DR Kongo. get i Zimbabwe. Den avgjør om den Afro-Amerikansk Enhet i Harlem, New York, nelige president i Landet var belgisk koloni fram til 1960. ■ omstridte president Robert Mugabe i 1964. 1974. To år senere Stavanger: Norgesmesterskap i kokke- ■ fortsetter som landets leder. Irak: Konstituerte myndigheter i Irak ble ble hun avsatt av kunst. I tillegg arrangeres europeisk matkon- ■ Globalt: Stonewall-opptøyene på denne dagen gitt suverenitet fra USA i militærjuntaen. feranse i forbindelse med Europamesterska- ■ startet i Greenwich Village i New 2004. Kina: USAs utenriksminister Condole- pet i kokkekunst «Bocuse d´Or Europe». DETTE SKJER DETTE York 1969. Markerer begynnelsen på ezza Rice drar til Kina for å besøke de jord- den homofi le frigjøringsbevegelsen. skjelvrammede områdene.

27. juni 28. juni 29. juni 30. juni Aina og Ina har navnedag og det er Lea, Leo og Leon har navnedag Per, Peter og Petter har navnedag Solbjørg og Solgunn har navnedag, og det er nasjonaldag i Djibouti ■ i 1577 ble maleren Peter Paul Rubens født ■ i 1742 fi kk Kristiansund og Molde bysta- nasjonaldag i Kongo ■ i 1859 ble «Happy Birthday» ■ i 1919 ble Versailles-traktaten (fredstrakta- tus av kong Christian VI ■ i 1815 ble Høyesterett åpnet komponert ten etter den første verdenskrig) undertegnet ■ i 1923 ble Olav Thon født ■ i 1908 var det en enorm eksplosjon ved ■ i 1880 ble den amerikanske, døv- ■ i 1919 fi kk kvinner stemmerett i Neder- ■ i 1959 ble Haldenreaktoren satt i drift den russiske elven Tunguska, som antagelig blinde forfatteren Helen Keller født land ■ i 1966 begynte USA å bombe Hanoi og skyldes at et kometfragment treffer Jorden. ■ i 1947 ble Sysselsettingsloven, ■ i 1938 ble Norsk Folkemuseums nyanlegg Haiphong i 1954 var det total solformørkelse over som forbyr privat arbeidsformid- på Bygdøy åpnet ■ i 1997 bet Mike Tyson et stykke av øret av Nord-Amerika, Europa og Sør-vest-Asia ■ ling, vedtatt i 1987 vant Norge EM i fotball for kvinner Eveander Holyfi eld i en tittelkamp i 1965 inngikk India og Pakistan våpenhvile ■ ■ ■ i 1991 invaderte Jugoslavia i 2001 ble Slobodan Milosevic utlevert til i 2001 ble Kofi Annan gjenvalgt for ytterli- ■ i 1995 ble Marshalløyene medlem av DETTE SKJEDDE DETTE Slovenia FNs krigsforbryterdomstol gere fem år som FNs generalsekretær UNESCO NR. 25 – FREDAG 27. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 43 RADIO OG TV — fi ltrert av Vetle Daler

Tirsdag 1. juli Onsdag 2. juli Torsdag 3. juli www.ukeavisenledelse.no 20.10 NRK2: Dokumentar: Forbudt 21.25 NRK2: Edle dråper: Genever og gin. Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurspersoner som er opptatt av verdi- framtid. Ungdom i Iran kommer Geneveren skal ha begynt sin historie som FOTO: NRK lett på kollisjonskurs med iran- FOTO: NRK en vanndrivende medisin i Nederland. Så skaping, samfunnsansvar og faglig utvikling. ske lover. Et norsk dokumentar- krysset den kanalen med Wilhelm av Ora- Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen team reiste i all hemmelighet nien i 1688, skiftet delvis ham og ble den en ledelse, politikk, økonomi og næringsliv. inn i Iran og møtte studenter stor sosial utfordring i England på 1700-tal- Ukeavisen Ledelse er uavhengig og ikke et og kunstnere som undertrykkes let. I dag er gin en moteriktige oppstiver. talerør for noen organisasjoner. av regimet. De kom hjem med Historien om gin og genever får du av unike historier om hvordan det Torkjell Berulfsen i reprise i kveld. REDAKSJON: Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 er å være ung i den islam- E-post: [email protected] ske republikken Iran. ABONNEMENT KL. 8-16: Telefon/faks: 22 31 03 40 / 22 31 03 05 21.30 NRK2: Kollektivet i Köping. Linda, 20.55 NRK3: Landeplage: Neste sommer (ttv). E-post: [email protected] Mats, Tobbe og Micke bor i et kollektiv for «Neste sommer» ga DeLillos et stort come- ANNONSE: funksjonshemmede i den svenske småbyen back i 1993. På rådhusplassen, tolv år senere, Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 Köping. Her deler de drømmer, gleder og var en ny generasjon med fra første tekst- E-post: [email protected] bekymringer i hverdagslivet. Se del to i LAURVIK/SCANPIX HENRIK FOTO: linje. Ravi, som også har et nært forhold til POSTADRESSE: denne varme dokumentarserien i kveld. «Neste sommer», analyserer og fi losoferer. Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo BESØKSADRESSE: Kongens gate 22, Oslo 23.05 NRK2: Rett på sak med K-G Bergström. 22.05 NRK2: India i dag med Sanjeev Bhaskar. UTGIVER: Mentor Medier AS Den erfarne svenske journalisten K-G Berg- Sanjeev Bhaskar reiser til India for å fi nne PRIS: kr 1285K per år (45 utg.) ström intervjuer svenske og internasjonale forfedrenes hjem. Han følger Indias Grand TRYKKERI: Nr1Trykk AS størrelser innen politikk, kultur og sam- 23.00 NRK2: Spekter: Terrorisme. Tre ter- Trunk Road langt opp i fjellene og videre inn funnsliv. Kveldens gjest er forfatteren Liza roraksjoner ble stoppet i Oslo på 70- og i Pakistan – en reise som blir både fargerik ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: Marklund, som baln annet er kjent for sitt 80-tallet, og historien om dem får du i og surrealistisk. Magne Lerø — 22 31 03 22 — [email protected] feministiske engasjement. kveldens utgave av Spekter. Spekter har REDAKSJONSSEKRETÆR / DESK: også intervjuet den tidligere IRA-sjefen Sean 23.45 NRK2: Why Democracy?: På jakt etter Siv Kristiansen — 22 31 02 07 — [email protected] 00.05 SVT2: Isabel Allende. Isabel Allende O’Callaghan om terrorisme. Lars Gule skulle revolusjonen. Førti år etter Che Guevara har JOURNALISTER: fra Chile er en av verdens mest suksessrike gjennomføre en terroraksjon i Israel som Bolivias president Evo Morales igjen tatt Dag Håkon Hellevik — 22 31 02 14 — [email protected] forfattere som skriver på spansk. Hennes 22-åring. Øyvind Foss kjente fl ere av de sen- fram de sosialistiske ideene. Den tidligere Anita Myklemyr — 22 31 02 19 — [email protected] far var fetteren til Chiles president Salvador trale medlemmene i Bader-Meinhof-grup- kokadyrkeren har nasjonalisert oljeindustrien Bjørn R. Jensen — 22 31 02 22 — [email protected] Allende. I dette protrettprogrammet fra pen. Her forteller begge om sine erfaringer. og gjennomført store jordreformer. Men han DESIGNSJEF / WEBMASTER: Jørn Støylen — 22 31 02 06 — 92 43 80 51 2007 forteller hun om sitt liv og om sitt motarbeides av mange jordeiere, og Bolivia [email protected] arbeid i mange land. 01.10 NRK1: Viten om: Stopp mens leken er har store økonomiske vanskeligheter. Samti- WEB: god. Å stoppe i tide gjelder ikke bare i spill. dig blir han møtt av en stadig mer utålmodig Marianne Reinskou Granerud Hell kan omsettes til matematiske formler arbeiderklasse. Lær mer i kveldens bolivian- Redaksjonssjef — 22 31 02 44 — [email protected] Gry Watn — Journalist — 22 31 02 41 som kan fortelle deg når du bør satse, og når ske dokumentar. [email protected] du bør gi deg. Det viser seg at magefølelsen ANNONSER: ikke alltid stemmer med sannsynlighetsbe- 23.45 TV 2: Min datter terroristen. Hva får to Arnt-Ove Drageset — Salgs- og markedssjef annonse 22 31 02 18 — 92 44 58 46 regningene. Lær mer i denne danske doku- oppegående jenter til å ville sprenge seg selv [email protected] mentaren. for en sak? Darshika og Puhalchudar er 24 Hilde Leitring — Produktsjef Ukeavisen Ledelse år gamle, og har viet livet sitt til å bli elitesol- 22 31 02 12 — 98 61 71 61 — [email protected] dater i ‘De tamilske tigrene’. Omverdenen Per Myhre — Salgskonsulent — 22 31 02 21 — 47 85 09 61 [email protected] defi nerer dem som terrorister. Arne Bergsli — Prosjektleder nett — 22 31 02 17 [email protected] Geir Johansen — Salgs- og markedskoordinator 22 31 02 34 — 91 81 42 64 — [email protected] OPPLAG: Stian Almli — Salgssjef — 22 31 02 70 [email protected] Mona Røkke — Salgsleder — 22 31 02 72 [email protected]

PFU er et klage organ opp nevnt av Norsk Presse forbund. Organet, som har medlemmer fra presseorganisa sjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen ipresseetiske spørsmål (trykt presse, radio, FOTO: AP fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 ■ Paris: Frankrike overtar formannskapet i ■ Kongsberg: Den ■ Roskilde: Roskildefestivalen starter, Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] EU for neste halvår. årlige Kongsberg med navn som Motorpsykcho, Radiohead ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. ■ Hong Kong: Markerer overføringen av Jazzfestival starter. og Pascal. suverenitet fra Storbritannia til Kina på På programmet står ■ Hviterussland: Feirer uavhengighets- denne dagen i 1997. Hong Kong er nå en blant annet The Nigel dag som markerer at tyske styrker mistet SUDOKU nr. 0825 spesiell administrativ region i Folkerepublik- Kennedy Quintet, Hviterussland til Den Røde Armé i 1944. © www.djape.net ken Kina. Wayne Shorter Quar- ■ Algeri: Ble uavhengig etter 132 år med ■ Oslo: Det er 75 år siden Norsk Rikskring- tet og Imani Winds. fransk styre på denne dagen i 1962. 9 4 7 kasting ble dannet og NRK fi kk enerett til ■ Vietnam: Nord- og 9 4 kringkasting i Norge. Sør-Vietnam slår seg sammen til Den sosia- listiske republikken Vietnam på denne dagen 2 9 5 6 i 1976, etter å ha vært delt siden 1954. 8 2 1 4 9 1. juli 2. juli 3. juli 9 5 8 Arnhild og Arnljot har navnedag Kjartan og Kjellfrid har navnedag Andrea og André har navnedag ■ i 1887 ble Juryloven innført ■ i 1266 ble det sluttet fred mellom Norge ■ i 993 ble Postdam grunnlagt 6 1 4 2 ■ i 1933 ble Norsk Rikskringkasting etablert og Skottland i Perth, og The Hebrides ble ■ i 1938 ble turisthytta Glitterheim i ■ i 1943 begynte de første rikspoliti-solda- avstått til Skottland Jotunheimen innviet 7 8 tene trening i Sverige ■ i 1900 ble den første fl yturen med en ■ i 1948 sa Stortinget «ja» til Marshall- 3 9 2 ■ i 1960 ble Somalia uavhengig zeppeliner gjennomført i Tyskland hjelpen ■ ■ ■ Vanskegrad: Middels 3 74568912 i 1961 ble prinsesse Diana av Wales født i 1903 ble Kong Olav født i 1992 ble Arne Treholt, som ble dømt 6 2579 1348 ■ i 1997 tok Kina over administrasjonen av ■ i 1954 åpnet den elektrifi serte Vossebanen for spionasjon i 1985, benådet av kongen Puslespill-sudoku spilles 1892 3 4 567 Hong Kong. ■ i 1985 ble kometsonden Giotto skutt opp i statsråd slik: Fyll rutene med tallene 7 4 381 265 9 596 3472 81 ■ ■ fra 1 til 9 slik at hver rad, i 2000 ble Øresundbroen mellom Køben- av ESA for å studere Halleys komet i 1992 trådte Estlands nye grunnlov i kolonne og boks (9 ruter med 2 1 865 947 3 gavn og Malmø offi sielt åpnet ■ i 2000 vant Frankrike fotball-EM kraft 4319 7 6 825 tykk ramme rundt) har kun én 8 5742 3196 forekomst av hvert tall. 9 62185734 Løsning på nr. 0824: Løsning på nr. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: SIDEN SIST Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 03 40 Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] E-post: [email protected] ANPIX EPA/SC FOTO: EPA/SCANPIX FOTO: HENRIK LAURVIK/SCANPIX HENRIK FOTO:

– Jeg er dypt fornærmet. Å bli sammenlignet med Martin Kolberg fi nner jeg meg ikke i.

Hagas stabbur – nye muligheter UKENS VALGKAMPINNLEGG Øystein Kåre Djupedal opp- gjennom årene. Dessuten er jo Samme dag som Åslaug Haga varslet at hun førerfø seg som en fullf ll ape, og Martin M ti AhiAsheim en mulig lif fremtidig tidi regje- j ville trekke seg, kunne VG fortelle at fl ere lokal-okal- Kolberg oppfører seg som Robert ringspartner. Hvis den høyrekoali- politikere i Ås nå ville se Hagas stabbur meded Mugabe. Det første ifølge Henrik sjonen vi ser konturene av vinner egne øyne. Roar Solberg (A) mente det Asheim, det siste ifølge Siv Jensen. valget, og hvis det fi nnes grønn- ville passe å slå følge med teknisk etat. Men Jensen er ikke sjokkert. såpe sterk nok til å vaske vekk Vi går ut ifra at interessen ikke har tapt Grunnen til at hun klarte å bevare stanken av brukte bæsjebleier fra seg selv om Haga nå har gått av. Stab- fatningen var vel at hun allerede regjeringskontorene, så lar kan- buret er sikkert verd et besøk. Da kan visste at Robert Mugabes styresett i skje den elegante ordkunstneren de sjekke om møblementet er slik VG Zimbabwe nå er så fælt at det ligner Asheim seg lokke inn i en statsse- beskriver det. Haga får ta seg en ekstra dosese på hvordan Arbeiderpartiet regjerer kretærstilling. piller for blodtrykket og servere kaffe når dee Norge, og da var det jo ikke noe å Med dette ønsker vi alle politi- kommer. De skal bare saumfare huset på bli sjokkert over. kere god bedring. De som plages av jakt etter skjulte leieboere. Det er mulig Enkelte hadde kanskje ventet stank fra andre anbefales å holde stabburet blir åpnet for alminnelig ferdsel at Jensen også skulle ta opp Unge vinduene oppe og sørge for god fra høsten av. Det blir satt opp turistbus- Høyre-leder Asheims sammenlig- gjennomtrekk. Dessuten må Henrik ser fra Oslo, og VG stiller med guide. ninger mellom SV-statsråder, aper huske å gi potteplanten Bård Vegard og potteplanter når hun først var vann så han ikke tørker ut. Han kan FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX ute og rettet pekefi ngre, men hun bli kjekk å ha når valgkampen skal var kanskje ikke spesielt sjokkert videreføres på samme intellektuelle Forelskelse i Klassekampen over dette heller. Slikt språkbruk nivå til høsten. Det er ikkeik lenger slik at det mest notoriske sjarmør, nærvæ- ligger jo ganske nært mye vi har kunkun er dede rettroende som kom rende nyhetssjef i Dagsavisen, hørt fra hennes egne partifeller tiltil ordeorde i Klassekampen.K Det er Kjell Erik Kallset. Han hadde noe denden naturligstenaturl ting av verden Bono-magic over seg, får vi vite. at de lagerlager portrett av Elisabeth Men så hadde hun et lite uheldig SkarsbøSkarsbø MMoen som er kom- sidesprang med Raske-Roger mentatormen i VG. Og det er på AUFs landsmøte. Det er UKENS HVILE jo da helt naturlig at hun Ingebrigtsen vi snakker om. Han oopplyser leserne om var en kvinnefut på dette tids- – Lørdag fyller jeg 92 år. Da skal jeg jobbe (sannsynligvis et lite punktet, kan hun opplyse. Så var halv dag, opplyser Finn Lied, tidligere industri- utvalg av) kjærestene det tilbake til Kjell Erik. Deretter minister og styreformann i Statoil. Han jobber hun har hatt. Hun var møtte hun den store kjærlighe- fortsatt sju dager i uka fra åtte til halv lenge sammen med ten, Vidar Kvalshaug, som hun er tre på Forsvarets forskningsinstitutt. arbeiderbevegelsens gift med. Slik er livet. Rørende i disse AFP-tider. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX MORTEN FOTO:

Oppdr.nr.: 33070151 Bta: Ca. 60 kvm Tomt: Ca. 6900 kvm Tufsingdal Byggeår: 1970

FRITIDSEIENDOM Tufsingdal - ca. 5 mil sør fra Røros.

Eiendom beliggende flott til i naturskjønne omgivelser Molia ved Siksjøen i Tufsingdal i Os kommune. Beliggende usjenert til med gode solforhold. Et glimrende Bud ønskes! utgangspunkt for fritidsaktiviteter som jakt - og fiske med bla. Siksjøen lett tilgjengelig. Ca. 2 timer og 30 minutters kjøretur fra Trondheim. Innlagt strøm. Inneholder: Vindfang, 3 soverom, vaskerom, kjøkken og stue. Eiendomstomt på ca. 6,9 mål. Velkommen til visning!

Visning: Etter avtale Ansv. megler: Stian Søreng Telefon: 41662071