Kobbvatn. Om Kobbelvutbyggingen — Side 3 Oto: Halldor Worke

OSSEKALLEN MEDDELELSESBLAD FOR NVE

Kobbvatn. Om Kobbelvutbyggingen — side 3 oto: Halldor Worke

NR. 4 — 1979 — 26. ÅRGANG

For sikrere INNHOLD Side elektriske anlegg For sikrere elektriske anlegg 2 Vårt Elektrisitetstilsyns års- synsmessige del av arbeidet dri- Kobbelvutbyggingen 3 melding for 1978 foreligger i ves også en betydelig virksom- Sandslitasje i francisturbiner 6 disse dager. het av rådgivende og informativ Ombygging og utvidelse På mange måter er det positiv art, alt med sikte på størst mu- av vannkraftverk 12 lesning. Positiv først og fremst lig sikkerhet når det gjelder «Vår virksomhet» i endret form 13 fordi antall ulykker forårsaket elektrisitetens anvendelse i vårt Hyggelig og vegbygging 13 av elektrisitet viser en markant samfunn, både på land og sjø. Tekstbehandling 14 nedgang. Men, det har tross alt utviklingen av det stedelige til- Om Mjøsas varmebudsjett og forekommet flre ulykker med syns virksomhet er ytterligere virkningen av indre bølger 16 døden til følge, tre ved høyspen- styrket i 1978 gjennom kurs- Kjernekraften etter uhellet ningsanlegg og en ved lavspen- virksomhet, dannelse av flere i USA 20 ningsanlegg. Tallet er imidler- faglige fora og et felles repre- Medinnflytelse ved inn- tid vesentlig lavere enn gjen- sentantskap for disse. — Den stilling i tilsettingssaker 21 nomsnittet, ni pr. år, for den interesse og aktivitet som repre- Driftsbestyrermøte i Oslo 22 siste 10-års perioden. Den sentantene for de stedlige tilsyn Kunnskap på sprayboks 23 Kalles refleksjoner: samme tendens kan noteres når rundt i landet viser for faglig Fem fraværende statsråder 23 det gjelder skader — mer eller møtevirksomhet, er av stor be- Sangen om den røde turbin 24 mindre alvorlige. Med andre tydning for å fremme sikkerhe- ord en tilfredsstillende og gle- ten ved elektriske anlegg og for delig utvikling. effektivisering av kontrollvirk- Hva kan så årsaken være til somheten, sier fagsjef Alf Jo- denne dalende ulykkeskurve? hansen i Konsesjons- og tilsyn- Uten tvil skyldes det en positiv savdelingen. innstilling, innsats og dyktighet Den kontakt-, kurs- og møte- fra alle som i sitt virke har med virksomhet som har funnet sted sikkerhet ved elektriske anlegg er selvsagt ikke tilfeldig. Uakt- å gjøre. Det bør også opplyses at somhet eller uhell er den storste alle de tre dødsulykkene ved årsak til de inntrufne ulykker, høyspentanlegg rammet per- men ulykker som følge av brudd soner uten tilknytning til elekt- på Driftsforskrifter for høy- risitetsforsyningen. Den ene av spenningsanlegg er også en år- ulykkene skyldtes barns klat- sak som skiller seg klart ut. Det ring i en gittermast. er derfor å håpe at denne opp- Elektrisitetstilsynets omfat- lysningskampanjen bl.a. vil tende virksomhet, den faglige føre til at ulykker som følge av kontakt med elektrisitetsverke- brudd på forskrifter vil reduse- nes, industriens, skipsverftenes res ytterligere. Interessene bak og rederienes folk har altså bå- fortjener det. ret frukter. Ved siden av den til- Red.

Kobbelvutbyggingen

Innstillingen om Kobbelvutbyggingen i Nordland ble 2. april d.å. levert avløp til dette. Andre kraftstasjons- fra Statskraftverkene til Vassdragsdirektoratet. Utbyggingen vil totalt plasseringer har vært vurdert, men gi en energiproduksjon på ca. 800 millioner kilowattimer i året er funnet å være dårligere. (GWh/år) ved en maskininstallasjon p 270 MW. Kostnadene er bereg- De naturgitte magasinmulighe- net til 1065 millioner kroner kostnadsnivå 1978 og en kalkulasjonsren- ter for øvre fall er meget gode med te på 7 %. en rekke store og dype vatn hvorav flere egner seg både for senking og Under Stortingets behandling av net. Bosettingen ved indre ende av for oppdemming. Disse magasin- Verneplan for vassdrag i 1973 ble Kobbvatnet (kobbvassgrenda) er i mulighetene lar seg utnytte meget det med ett unntak enstemmig ved- dag uten fast vegforbindelse. rimelig. Da vi mener at skadevirk- tatt at området mellom Sulitjelma Nordland vegkontor har imid- ningene av store reguleringer vil og Skjomen bør konsesjonsbe- lertid foreslått at ny E-6 skal byg- bli små i dette området, foreslår vi handles. Unntaket gjaldt den del av ges langs sørsiden av Leirfjorden, at flere av vatna reguleres til fle- Laksågavassdraget som ligger i og inn forbi Kobbvatnet på vestisiden rårsmagasiner. Dette vil komme. de ovenfor Rago nasjonalpark. Denne og deretter over mot Mørsvikfjor- prosjektene til gode hvor vi av for- ble varig vernet. den. Kobbvassgrenda vil dermed få skjellige grunner har valgt å foreslå Utbyggingsområdet ligger i vegutløsning samtidig som E-6 blir meget små magasiner (lave maga- kommunene Sørfold og Hamarøy. ferjefri innenfor Sørfold kom- sinprosenter). Det er for størstedelen høyfjellspre- mune. Øvre fall får 3 inntaksmagasin: get med karrig vegetasjon. Enkelte I vår planlegging har vi lagt vekt Fossvatnet/Linnajav'ri, Varrevæ- fjelltopper når opp til ca. 1500 m på, foruten å kartlegge de totale jekajav'ri og Langvatnet. Vi fore- og det er flere mindre isbreer innen kraftressurser, å finne fram til de slår dessuten reguleringer i Livse- området. En rekke større og forskjelige interesser som knytter jav'ri, Slæddovagjav'ri og Reinoks- mindre vatn ligger på rekke og rad seg til området i utbygginssam- vatnet. Samlet magasininnhold blir langs grensa mot Sverige. Alle menheng. Dette mener vi å ha 1536 mill. m3 eller ca. 3,2x tilløpet disse vatna ligger i nivået mellom oppnådd dels ved offentlighet om til øvre fall i et middelår. (Midlere kote 600 og kote 700. planleggingen dels ved et omfat- magasinprosent 320 % .) Omregnet Terrenget faller vestover mot tende registrerings- utredningsar- til KWh utgjør magasinene ca. Gjerdalen, Kobbvatnet og Leirfjor- beide vedrørende tekniske og mil- 2200 GWh (millioner kilowatti- den. Vegetaslonen er rikere i de la- jømessige forhold i området. mer). vereliggende deler av området. Topografien i området gjør at 72 % av magasinvolumet skaffes Store deler av utbyggingsområ- det faller naturlig å foreslå en ut- ved hjelp av senking og resten ved det er vanskelig tilgjengelig og er bygging som nytter to fall (et høyt oppdemming. Oppdemmingen derfor bare utnyttet i meget liten og et lavt) i samme kraftstasjon. De medfører at tilsammen ca.8,5 km3 grad. Området grenser mot 2 øverste feltene av Gjerdalselva neddemmes. Arealene er imidlertid nasjonalparker, Rago i Norge og overføres til Veikdalselva og utnyt- lite produktive. Padjelanta i Sverige. Et mindre ur- tes sammen med Sørljordelvas Nedre fall har ikke tilsvarende skogområde øst for Veikvatnet er øvre felter og Veikdalselvas egne gode magasinmuligheter. Vi fore- administrativt fredet fra 1970. felter fra inntaksmagasin på 600 slår derfor en relativ lav magasinp- Vegnettet i utbygginsområdet er m-nivået. Dessuten tas øvre del av rosent for dette fallet (26 % ) med sparsomt utbygd. E-6 krysser Tverrelva og 2 mindre bekker inn i samlet magasinvolum på 64 mill. Leirfjorden mellom Sommarset og tilløpstunnelen. Restfeltene i Gjer- m3. Reguleringene legges i Veik- Bonnåsjøen ved hjelp av ferje. Fra dalselva, Tverrelva og Veikdal- vatnet og i Gjerdalsvatnet som Bonnåsjøen går det vei innover selva utnyttes deretter fra 200 m- begge blir inntaksmagasin. langs Leirfjorden og opp langs nivået. Kraftstasjonen foreslås lagt Fordi øvre fall har så høy maga- Kobbelva til utløpet fra Kobbvat- på østsiden av Kobbvatnet og med sinprosent, vil turbinene for dette

FOSSEKALLEN 3

, c , , \ ,--....---, r--.. = ' 1 \ \ v\ 1

//) /,, / / / , -.. --..."...... : / , / ...- ,, •""" I / / \, \ ,/ ts___,' * \._./ / I % \ / i_ _ NETNOK NESVATT ...4 / I ...h. ,-...,t,..1. 1 KR.ST...... ,,,,,...s.,v-.4, ...... ,- , - , Aft -,\-

1\ / t, ...... \\ /,' ...... __ /-k-.,/ KOBBELV KR.ST. t /r ,/ i v ,, ---..„.._ • \ *%. / y * ,i/ \ - % Il ---- '",,:r. VEIILLSISEN \ 4i * 1,-- - ) (V/EJEKVAGJIEGNA) ' \ Ø * ki (t" * Ø \ l,\ 0 * Ce.:**- h \ , l -.^,`, I ••,,(4 , i / N\ / ,,....\. 1 \ N. , + (1) t ...... ' ) ...... • 4 ....-- N i \ \ \ 1, / ! ' t.. _ \ ---).- G:=5) r-- \ \ . 11 » I \ , N. v. ii -, 1 \ / * / 1.

,'----

/SOMMARSET

gAGO NASJONALPARK NVE -STATSKRAFTVERKENE HOBBELUUTINGGINEN

September 1978 111. Tunnel og kraftstasion Dam Regulert vatn Uregulert 'vatn Grense nedberfelt Kommunegr enser

CVernet orrtråd• Taubane

4 FOSSEKALLEN

fallet vanligvis stå om sommeren. I satt vil ha store uregulerte felter og enn i dag. Eventuelle isproblemer gode vannår vil det når magasin- nedre utbygging har lav magasin- antas imidlertid å bli av mindre be- fyllingsgraden er høy, i løpet av prosent og følgelig stor sommer- tydning når E-6 langs fjorden gjør vinteren kjøres ut tilstrekkelig produksj on . det mulig å nedlegge ferjetrafikken. vann til at neste sommers tilsig kan Utbyggingen vil også omfatte in- Kraftverket vil bli tilknyttet sam- lagres med rimelig sikkerhet. Hvis ngrep i Gjerdalen. Gjerdalen er et kjøringen ved at en framtidig 420 magasinfyllingsgraden er lav, kan område med betydelige naturver- kV-Iedning mellom Ofoten og Ne- det godt tenkes at turbinene for ninteresser. Vi har allikevel fore- dre Røssåga forutsettes å gå innom øvre fall også vil stå hele vinteren. slått en utbygging som berører Kobbelv kraftstasjon. Første byg- Har vi derimot stort behov for Gjerdalen, da vi mener at våre inn- getrinn av denne ledningen (Ofo- kraft, vil turbinene kunne gå konti- grep i området (vei, kraftlinje, ten - Salten) antas å være ferdig nuerlig både vinter og sommer. tverrslag) kan utføres skånsomt. samtidig med driftsstart for kraft- Nedre fall får en lav magasinp- Leirfjorden vil få langt større verket. Denne kraftledningen blr rosent. Turbinene for dette fallet ferskvannstilførsel i vinterhalvåret behandlet som egen sak. vil derfor få en mer vanlig kjøring med fylling av magasinene om DATA FOR KOBBELVUTBYG- sommeren, nedtapping om vinte- GINGEN ren og kjøring både sommer og vinter. Øvre Nedre Sum utbygging utbygging På grunn av de store magasi- Nedbørfeltkm2 nene blir energien fra øvre fall eks- 233,9 114,3 348,2 Midlere tilløp til tra verdifull. Denne del av utbyg- kraftverket inklusiv gingen blir økonomisk meget flomtap ved inntakenemill. m3478,3 I 250,5 728,8 gunstig. Nedre fall viser ikke så Magasinkapasitetmill. m31536 64,4 1600 god lønnsomhet, men er økono- Magasinprosent321 26 misk akseptabel. Midlere brutto fallhøyde602 192 Midlere produksjonGWh/årl 691 108 I 799 Utbyggingen vil føre til store Installasjon ved vannføringsreduksjoner i de rela- midlere fallhøydeMW 250 20 270 tivt korte elvene ned til Kobbvatnet Maksimal vannføring ved da vi ikke foreslår vannslipping midlere fallhøydem3/sek. 48,2 12,5 60,7 Investering inklusiv 7 % rente fra magasinene. ved kostnadsnivå 1.10.78mill. kr. 884 181 1065 Kobbelva vil få økt vannføring over året p.g.a. overføring fra Sørf- MAGASINER I ØVRE UTBYGGING jordelva. Vannføringen i Kobbelva NV HRV LRV vil til en hver tid være bestemt av m o.h. m o.h. m o.h. magasinering og kjøring av kraft- Livsejay'ri 710,1 710,0 670 verket. Vanligvis vil vintervassfø- Slæddovagjay'ri 650,5 652,5 648,5 ringen bli økt og sommervassfø- Reinoksvatnet 664,3 685,0 615,0 ringen bli redusert. I år da kraftver- Linnajay'ri 614,5 620,0 614,0 ket må kjøres for fullt av hensyn til Fossvatnet 610,8 620,0 520,0 kraftsituasjonen, kan også som- Varrevækjekajay'ri 598,9 598,8 565,0 Langvatnet, vestl. del 560,0 mervassføringen bli økt. Langvatnet, østl. del 612,3 622,0 545,0 Etter vår mening vil vannfø- Litletindvatnet 691,0 690,9 687,0 ringsforholdene generelt imidlertid Veikvatnet 196,3 205 170 Gjerdalsvatnet bli akseptable i Kobbelva da vi fort- 212,3 213,3211,3

FOSSEKALLEN 5 Sandslitasje i francisturbiner Av overingeniørRagnar Hartmann, SBM

Sammendrag Turbinaksel Artikkelen omtaler kort visse generelle forhold i for- Rør for spaltvann bindelse med sandslitasje i Labyrintring francisturbiner. Med ut- i øvre lokk Ledeskovl gangspunkt i målinger som er foretatt ved statskraftverkenes francisturbin I Lio blir problemstillingen nær- mere belyst.

Sandslitasjen i vannturbinene Spiral- kan ved enkelte kraftverk tromme være et problem. I francisturbiner konsen- treres ofte slitasjen til løpeh- julsspalter og ledeapparat. I spaltetetningene mellom Løpehjul løpehjul og turbinlokk, se fig, 1, slitasjen til en økning av Sugerør spaltklaringene. Konse- Spaltring i kvensen blir større lekkasje- nedre lokk vannmengde utenom løpeh- julet og dårligere utnyttelse av energien i det vannet som går gjennom turbinen. For en ny turbin kan spalt- tapene eksempelvis utgjøre Figur 1. 1 - 2 % av turbineffekten. Det er ikke uvanlig at dette for et aggregat som er utsatt tende er det samme vannet for sandslitasje, kan øke til være en betydelig trykkfors- som senere går gjennom det dobbelte etter en driftstid kjell. Dette fører til at det vannet som tar «snarveien» spaltene mellom løpehjul og på 5 - 6 år. gjennom spaltene mellom le- turbinlokk. Populært kan I et ledeapparat er det som deskovIer og ledeflater, vil få dette imidlertid forklares med regeI høydeveis klaring mel- en annen strømningsretning at den sterke turbulens som lom ledeskovler og turbin- enn vannet i hovedstrøm- er i vannstrømmen gjennom lokk som er utsatt, selv om men. Det er videre vanlig å turbinen, umiddelbart «for- slitasjen ofte også kan medf- anta at en økning av ledeap- deler» lekkasjevannet fra le- øre problemer for ledeskovle- paratklaringen medfører en deapParatspaltene ut i ho- nes opplagringer. tilsvarende økning av tapene vedstrømmen. Et ledeapparat er i fig. 2 i turbinen. Dette til tross for Avhengig av turbinkon- vist i to snitt. Fra forsiden til at «lekkasjevannet» fra le- struksjonen kan det angitte baksiden av skovIene kan det deapparatet også tilsynela- tap fra ledeapparatet i en ny

6 FOSSEKALLEN

turbin komme opp mot ans- lagsvis 1 — 2 av turbineffekten ved fullast. Ved dellast blir tapet større.

Også for dette tapet vil man etter noen års driftstid Stag- kunne få en ikke ubetydelig ring Løpe- økning, selv om ofte tapsøk- hjul Lede- ningen som skyldes slitasjen skovl av løpehjulsspaltene, kan være større. Man kjenner likevel til ekstreme tilfeller hvor turbintapene har øket med flere prosent som følge av sandslitasje i ledeapparatet.

Når det gjelder faktorer som påvirker sandslitasjen i francisturbiner, synes det som om de viktigste er kom- binasjonen sandmengde — sandtype — fallhøyde. Det er ...§- således et inntrykk at proble- Lekkasje mene er størst der vannet fø- i spalt rer med seg store mengder kvartssand samtidig med at man har en stor fallhøyde. Ved fallhøyder under 100 — 200 m er sandslitasjen sjelden noe problem. / Blant Statskraftverkenes / / / / / /1/7 stasjoner er tokkeverkenes / / / , / / Lio utsatt for sandslitasje. / / / / Her er det i denne forbin- / / // delse også blitt foretatt en , / / L / / rekke målinger. , , / ' / Det er i Lio installert en / / .Ir / / francisturbin med nominell Hovedstrøm y , / , effekt 40 MW ved netto fall- fra Lede- ...4* y z ' apparat y y / høyde 335 m. Turbinen ble y idriftsatt i februar 1969. Det ..411-- .„------ble imidlertid tidlig fastslått at .-- --- ' turbinen var utsatt for sandslitasje, og at sandføringen Figur 2.

FOSSEKALLEN 7 gjennom maskinen var bety- LIO KRAFTSTASJON delig. Spaltvannsmengde fra øvre spalter ved 40 MW Forutsetningsvis skulle sta- 100

sjonens kjølevannsbehov • dekkes av spaltvann, lekka- sjevann fra oversiden av turbinens løpehjul, se fig. 1. 80 Ved idriftsettelsen var imidlertid ikke spaltvannsmengden tilstrekkelig stor for å dekke dette behovet. Som 60 supplering ble det derfor nødvendig å pumpe fra sta- sjonens undervann. Etter at turbinen hadde vært i drift i 40 ca. halvt års tid var imidlertid spaltene errodert så meget at kjølevannspumpen kunne stoppes. sek. 20 På grunnlag av dette ble 1/ spaltvannsmengden fra øvre lokk observert ved gjentatte målinger. I 1976 mente man således å kunne fastslå at lek- Volumstrøm0 kasjen var blitt av en størrel- 0 2 4 6 8 sesorden som økonomisk Driftstid i år ville kunne forsvare en større Figur 3. turbinrevisjon. Man antok da at lekkasjen gjennom løpeh- julets nedre spalter var av løsmassene gravet en økning av vannføringen. samme størrelsesorden som grøft som angitt prinsippi- Prinsippet er vist i fig. 5. den man hadde målt fra hju- elt på fig. 4. Selv om man Dette betyr med andre ord lets overside. Resultatet av i de første år ville få en at spaltvannsmengden målingene er gjengitt i fig. 3. viss utvasking av massene ikke er proposjonal med Kurveforløpet i fig. 3 var det forutsatt at sand- turbinslitasjen målt i an- synes å gjenspeile en sterk transporten gjennom sta- tall milligram fjernet me- sandslitasje i de første drift- sjonen etter hvert ville tall. sår. Tre momenter må i avta. 3) Rørsystemet for lekkasje- denne sammenheng fremhe- 2) Ved sandslitasjen ville i vannet fra øvre spalt er ves. første omgang skarpe vist i fig. 6. Med tilta- 1) I inntaksmagasinet var det kanter i turbinen avrun- gende spaltvannsmengde foran inntaket store des. Fra strømningslæren økte gså trykket som mengder løsmasser. For å kjenner en til at dette i for- kunne avleses på det ang- kunne kjøre ned maga- bindelse med spalter vil itte manometer. Dette sinet mest mulig, var det i kunne gi en betraktelig medførte en større belast-

8 FOSSEKALLEN

nntaksmagasin våren 1977. Demontasje og montasje utførtes i Statkraft- verkenes eget regi. Verkste- darbeidene omfattet i det ve- sentlige spaltringskifte og T lløps- overhaling av ledeapparatet. /tunnel De beløp seg til nærmere 800 000 kroner. Oppmålinger etter at turbinen var demontert viste imidlertid at sandslitasjen ikke var den samme i øvre og nedre Grøft i spalter. Således var slitasjen i løsmasser nedre spalter mindre enn 50 % av slitasjen i de øvre. Løsmasser Det antas at dette kan føres Figur 4. tilbake til materialforskjeller i det øvre labyrintring var la- ning på eneratorens bæ- være dyp«e. Fig. 7 er fotog- get av manganmessing, mens relager. entilen i rørgre- rafier som ble tatt ved denne det i de aktuelle flater i nedre nen ned il turbinens su- inspeksjon n. Ellers var lede- spaltring var påsveiset gerør ble erfor etter noen skovlenes anker mot ledef- bronse. Tilsvarende for- år delvis pnet slik at tryk- latene erro ert. Total høyde- skjeller i slitasjeegenskapene ket kun e begrenses til veis klarin mellom ledefla- 2 — 3 bar. ter og ledekovler ble målt til henholdsvi 0,4 — 0,6 mm På det tidspunkt da de Før sandslitasje siste måli gene skulle utf- ved skovlenes innløpskant og øres, var således ventilen 0,8 — 1,0 mm bakover mot åpen. ed målingene avløpet. Hr var også kan- måtte en imidlertid tene på skov1enes trykkside stenges, ed den følge at sterkt avrindet. Det kan i trykket s g til ca. 6 bar. denne saMmenheng nevnes at k1aring n var vesenthg Det er i d nne forbindelse Strøm- rimelig å anta at det økte mindre da turbinen var ny. nings- mottrykk har ført til at en Slitasjen v r jevn rundt om- tv.snitt har målt for liten spalt- kretsen. vannsme gde. Etter sandslitasje Ved inseksjonen ble det også obsevert en betydelig En inspe sjon som ble fo- mengde sand inne i turbinen. retatt i 1976 inne i turbinen, Sanden var av en meget fin- viste at det i edeapparatetsle- kornig konsistens og syntes å deflater var gropaktige ren- ha et høyt innhold av kvarts. ner. Dybden ble stort sett an- Strøm- slått til nær ere 1 mm selv Turbinen ble overhalt ved nings- om det enke te steder syntes å Sørumsand Verksted A /S Figur 5. tv.snitt

F OSSE KALLE N 9 Måling umiddelbart etter revisjonen. Måling ca. 3 mndr. etter revisjonen.

Kjølevanns- Sammen med en virk- basseng ningsgradsmåling som ble ut- Målested ført i november 1968, ca. et Manometer halvt år etter den opprinne- lige idriftsettelsen, gir disse målingene interessante infor-

Spaltvannsrør

Turbin

Sugerør

Figur 6.

for manganmessing og bron- nen utført målinger med for- se har også blitt observert skjellige høydeveis klaringer andre steder. i ledeapparatet.

I forbindelse med revisjo- For den spesifikke sandsli- nen foretok Kværner Brug tasjen ved Lio har imidlertid A/S flere virkningsgradsmå- tre målinger interesse. Alle er linger for å fastslå bl.a. sands- målt uten mellomlegg og litasjens betydning for tur- gjenspeiler turbintapene slik binvirkningsgraden. Ved de i virkeligheten var. hjelp av mellomlegg på nedre Ledeapparat og innløp turbinlokks anleggsflater ble 1) Måling umiddelbart før løpehjul det før og etter turbinrevisjo- revisjonen. Figur 7.

10 FOSSEKALLEN LIO KRAFTSTASJON masjoner. Man kan på denne Turbintap ved 40 MW bakgrunn tegne en kurve for turbintapene som funksjon 9 av tiden. Se fig. 8. Her ser man det samme kurveforløp som man hadde for spaltvannsmengden, dvs, rask øk- ning i de første år og deretter en markert utflatning. Det spesielle ved kurven for turbintapene er imidlertid 8 at samtlige målepunkter ligger på en linje som synes å fremstille en kontinuerlig funksjon, selv om målingene dels er utført før turbinrevisjonen og dels etter. Dette synes å tyde på at:

Sandforholdene er de samme i Lio i dag som de man hadde i 1969. Ved sanderrosjon er øk- ningen i turbintapene størst i de første driftsår selv om sandføringen gjennom turbinen er konstant. 6 Når det gjelder vedlikehol- det av en turbin som den man har ved Lio, vil ovenfor- turbineffekt: stående hypoteser, dersom av disse medfører riktighet, få % stor betydning for fastleggel- i sen av et økonomisk riktig revisjonsinterval. Tendensen fra Lio tyder på at man i lø- Turbintap5 2 4 6 8 10 pet av de første 2 driftsår får bortimot halvparten av den tapsøkning man senere vil ha Driftstid etter 8 års drift. Revisjonsin- tervallet for Lios vedkom- O Måll før turbinrevisjonen mende kan da tenkes å øke Md1t etter turbinrevisjonen fra ca. 8 år til muligens

Fig. 8 12 — 15 år.

FOSSEKALLEN

Ombygging og utvidelse av vannkraftverk

En internasjonal kongress ble arran- det slette. I en flerspråklig forsamling Likevel er det tankevekkende å se gert i Zurich i tiden 28.2 — 2.3. er det ekstra viktig å bruke visuelle hvordan man har investert i kostbare hjelpemidler. Har man øynene og lavtregulerte prosjekter. Hittil har vi Det var skrevet en rekke «papers» ørene med seg lærer man i hvert fall to vært forsiktige med dette i Norge, men og de var trykket og utsendt til delta- ting av å studere møtelederne og inn- i fremtiden får vi mange slike. I det kerne i god tid på forhånd. Dermed leggene: norske paperet ble Stormdalen kraft- fikk man anledning til å forberede seg. verk (Saltfjellet/Svartisen) presentert, se «Wasser, Energie, Luft», nr. 1 / 2. Storparten foregikk på tysk, noe på fransk og litt på engelsk. Det var ikke Vær kort og bruk Et annet paper omtalte falltapre- simultanoversettelse, hvilket tilsynela- overhead projectoren! duksjon ved å vaske tunnelveggene! tende var en mangel. Men på andre Dette lyder merkverdig for en nord- Dersom man selv har tenkt å komme kongresser har det imidlertid vist seg at mann, men skyldes at man har andre den engelske oversettelsen ofte blir så med innlegg, bør man alltid ha med seg overheadark og spesialpenner. tunnelmetoder. I Norge brukes råsp- ufullstendig at man heller hører på ori- rengte tunneler med stort tverrsnitt. ginalforedrag på tysk og til og med på Man skal ikke være redd for å lage noe i all hast. Det er viktigere at det er ak- Selv om veggene da blir ujevne, gjør fransk. Gymnasundervisningen og se- den lave vannhastigheten at falltapet tuelt og tydelig enn at det er pent. nere fagtidsskriftlesning skulle gi et likevel blir beskjedent. godt grunnlag for å forstå det meste. I sesjonen om drift fikk vi i et kort I mange andre land, derimot, satses innlegg anledning til å presentere hy- Å sløyfe oversettelsen er som å kaste på mindre tverrsnitt, som gjøres glatte drologiske prognoser og brukte Sira- svømmebeltet. Da lærer man før man med utstøpning. vet ordet av det. I den forbindelse er Kvina som eksempel (se nr. 2). Etterpå det viktig ikke å klumpe seg sammen kom det henvendelser om dette, og vi Denne forskjellen skyldes mer tradi- med skandinavene i pausene, men fikk invitasjon til en hydrologikong- sjon enn geologiske forhold, for det konversere mest mulig på tysk og ress i november. finnes også dårlig fjell i Norge og godt fransk. Når vi ser tilbake på gymnaset, fjell i utlandet. Likevel kan det være spørs det om vi ikke bør være mest Var det noe spesielt vi merket oss? økonomisk fornuft bak begge meto- takknemlig for språkundervisningen. Husker man hvordan det gikk med ka- dene, for mange utenlandske ingeniø- Prioriteres det riktig i dag når vi lar ninene i Australia, er man forsiktig rer har antydet at vi er spesialister på barna slippe med bare to fremmeds- med å kopiere utenlandske løsninger ljellsprengning mens de er spesialister pråk? blindt. Forskjellen mellom Sveits og på betong. Norge er at Sveits ligger sentralt i et Som på kongresser flest vairierte stort varmekraftdominert elsystem Befaringene til slutt var rosinen i opplegget fra det helt fremragende til mens Norge er langt ute i periferien. pøIsa.

Man har funnet at ovens- bestemt at Leirdøla kraftverk nes Landssammenslutning tående forhold er av så stor skal inngå i programmet. har i noen tid hatt en komite betydning at virkningsgrads- Undersøkelsene vil bli styrt som har arbeidet med disse målingene ved Lio må følges gjennom Bygningsavdeling- spørsmål. For å få best mulig opp med nye målinger i tiden ens Maskinkontor i forståelse effekt av den innsats Stats- som kommer. Samtidig vil med Driftsavdelinen. kraftverkene vil ha på dette det også bli satt igang sy- Statskraftverkene vil også området, er det allerede opp- stematiske målinger ved samarbeide med andre grup- rettet kontakt med ovenfor- andre kraftverk som er utsatt peringer når det gjelder pro- nevnte komite med tanke på for sandslitasje. I denne sam- blemet sandslitasje i vanntur- koordinering og utveksling menheng har man allerede biner. Reguleringsforeninge- av forsøksresultater.

12 FOSSEKALLEN «Vår virksomhet» endret form

Den «norske» turen gikk til to høy- som dominerte kraftstasjonen. Dette En arbeidsgruppe med representanter trykksanlegg i NO-alpene, et gammelt var omgjort til museum, og en maskin fra alle flre direktorater har foretatt en ombygget (Løntsch) og et flunkende fra 1918 sto igjen i full skala. Overfø- kritisk gjennomgåelse av NVE's årsbe- nytt (Sarganserland). På Løntsch ringen fra turbin til generator var her retning med sikte på en omlegging hadde man en ekstra liten turbin som et sinnrikt system av tannhjul, og selv både når det gjelder stoffmengden og kjørte med minstevannføring når de to om dette så noe klumepte ut etter da- presentasjonen. Så vidt vi forstår er ar- hovedturbinene sto. Sveitsiske høy- gens løsninger, var det robust nok. beidet med «VÅR VIRKSOMHET» trykksverk har eti viktig regulerings- Først i 1973 ble det bestemt å fornye for 1978 etter nye retningslinjer i god funksjon i hele det sentraleuropeiske stasjonen. gjenge, og en noe endret årsberetning systemet, og de går derfor svært kan ventes å foreligge om ikke alt for ujevnt. I Reuss ligger det 18 MW store lenge. kraftverket Bremgarten — Zufikon. Det Sarganserland er et typisk alpepro- produserer ca. 100 GWh/år i et fall på sjekt med to kraftstasjoner i serie, hvo- 10,9 m i to rørturbinaggregater med en rav det øverste kan pumpe. Vi var samlet maksimalvassføring på 200 oppe ved magasinet på ca. kote 1300, m3/ sek. Selve kraftverket er i hoved- og det ble sagt at i år var snøforhol- trekkene et vanlig lavtrykksanlegg fer- dene så gunstige at det var første gang dig i midten av 70-årene til erstatning de hadde besøk så tidlig som 2/3. fra et gammelt anlegg bygget i Ellers var det rasfare. 1893 — 94.

Når man biler opp mot en slik dam, Mer spesielle er de store arbeidene forstår man hvorfor det heter Tals- som er og blir utført for å beskytte perre! lavtliggende områder langs Reuss mot oversvømmelse ved flom. Øvre kraftstasjon var bygd i ett med inntaksdammen for nedre fall. I ma- Langs elvebredden 'er det bygget Hyggelig om skinsalen var det panoramavinduer på opp lange beskyttelsesdammer (flom- vegbygging hele ytre langvegg, og på montasjep- verker). For å drenere de lavtliggende lassen sto det en diger urne med en områdene innenfor er det gravet lange Ordfører Odd Bråtveit i Suldal har ut- palme. kanaler som fører vannet frem til pum- talt at Ulla-Førre anleggene har vært pestasjoner hvor det pumpes ut i elva. med og vist stor hjelp i framføringen De øvrige befaringene var mer av veger i kommunen. — Her er levd «europeiske» og holdt seg nede i lav- Pumpestasjonene kan være plassert et samliv til gode for begge parter, utlandet ved elvene Limmat, Reuss og inne i selve flomverket og ser da ut talte ordføreren. uten Ulla-Førre Aare som i motsetning til alpeelvene som en vanlig del 'av dette. Bare innlø- hadde hverken vegene til Bråtveit, var preget av flerbruksprosjekter. pet og utløpet viser beliggenheten. Vandvik eller Suldalsvegen kommet på et så tidlig tidspunkt som de gjorde. Det ombygde kraftverket Aue ved Den pumpestasjonen som vi beså, Baden by hadde en tilløpskanal med hadde installert 3 pumper. Av disse ble stor vannhastighet. Årsaken var plass- bare en brukt ved de vannføringene mangel. Hele fallet var ikke utnyttet. som forekom ved befaringen. Heller En grunn var resipientforholdene som ikke denne gikk hele tiden, men startet krevde omrøring av elvevannet i små- ved en bestemt vannstand i kanalen og stryk. stoppet når en annen lavere ble nådd. Kostnadene for hele arbeidet ble Lenger ned i Limmat lå Kappeler- oppgitt til ca. 600 mill. kroner. Av hof. Her var det nylig satt inn en rør- dette kostet kraftverket ca. 160 mill. turbin på 2600 kW (60 m3/s, 5,1 m kroner. I tillegg kommer ca. 25 mill. fallhøyde). Det interessante med denne kroner som andel i flomsikringsarbei- løsningen var huset som var godt ut- dene. nyttet. «Maskinsalkranen» var i friluft, en løsning som nok kunne kopieres i «Firerbanden» lavlandet i Norge, Som mange av slike (Baastad, T. Jensen, Marheim og ombygginger var det det gamle huset Tøndevold).

FOSSEKALLEN Tekstbehandling

Tekstbehandling er blitt et vanlig uttrykk i vår tid. Det er noe det snakkes meget ved utsendelse av «individuelle» om, diskuteres, fordeler og «bakdeler» stilles opp mot hverandre. Ikke alle synes salgsbrev, ansettelsesbrev m.v. å være like bevandret «uti materien». De fleste av oss lurer nok litt på hva dette Maskinene kan være enbruker- egentlig er — et moteord for maskinskriving, kanskje? Vi lot spørsmålet gå til fagsjef Finn Gran, AA, og her følger hans redegjø- system eller flerbrukersystem. Ved relse: flerbrukersystem kan flere operatø- rer med f.eks. skjerm bruke felles Tekstbehandling (WP — Word kan finne sted når manuskriptet «sentralenhet» med lager og felles Processing, eller ETB — elektro- eller diktatet er ferdig inntastet. utskriftsmaskin. Det finnes også nisk tekstbehandling) er ledd i en Enten på det skrevne ark, eller systemer i markedet som kan ha hundrevis av tekstbehandlingster- teknisk landevinning som presser direkte på skjermen kan man fo- minaler knyttet til en sentralenhet. på oss. Skrivemaskinprodusentene reta redigering av teksten, rette har tatt EDB-teknikken i bruk, og ordfeil, føye til nye ord eller set- Man beveger seg da mot et omfat- EDB-produsentene har kastet seg ninger/ avsnitt, stryke eller flytte. tende EDB-system som naturlig over skrivefunksjonen. Det er de nok er noe mer enn et hjelpemid- aller seneste års utvikling av halv; del i tekstproduksjonen. lederteknikken og mikroprosesso- En redegjørelse av Tekstbehandlingen har særlig ren som har gjort den raske utvik- utviklet seg innen grafisk industri lingen mulig. fagsjef som aviser, trykkerier og forlag. Finn Gran EDB tok i sine første faser i det ve- Det er mulig å få ut ferdig fotosats. sentligste hånd om tallbehandling Det er denne utvikling som har — eventuelt med tilhørende be- skapt store problemer for typogra- grenset tekst som f.eks. tabellovers- fene, bl.a. i en rekke avishus. krifter, produktbetegnelser, navn Margbredde kan justeres, klargjøre Nå er tekstbehandlingen på full og adresser m.v. Den senere utvik- orddeling o.m.a. Opprettingen kan fart inn i kontoret. Rapporter må ling omfatter ikke-systematisert gjennomføres av maskinskriveren finleses og justeres og brev må ofte tekst, (uformelle data), f.eks. den (tekstmaskinoperatøren), men kan formuleres med omtanke. Saksbe- tekst du nå leser. Det er bare et like gjerne utføres av tekstforfatte- handlernes tekstutforming blir ofte tidsspørsmål før også muntlig in- ren, journalisten eller saksbehand- justert av overordnede i flere ledd. formasjon — tale — kan databe- leren. Hvis saksbehandlerne ikke Da er det greit å ta fram originalen handles direkte. bruker diktafon vil det om noen år på skjermen, rette opp i samsvar Tekstbehandlingsmaskiner er ut- være vanlig at saksbehandlerne ar- med de ønskede justeringer, og styrt med et lager eller minne — beider direkte med skjermterminal. oppjustert tekst kan skrives ut om- stort eller lite — slik at tekst som er De mer avanserte tekstbehand- gående. slått inn kan lagres og tas fram lingsmaskiner kan også foreta enk- Ordbehandling / tekstbehandling igjen ved behov. Maskinene kan lere databehandlingsfunksjoner er inne i en voldsom utvikling. In- ha skjerm som viser et helt A-4 ark som sortering (alfabetisk og nume- ternt er det aktuelt med papirløst eller f.eks.24 linjer. Enkelte viser risk) og summering. arkiv, idet all utgående korrespon- bare en linje i et vindu — den siste En viktig funksjon er automa- danse kan EDB-lagres fra tekstbe- som er tastet inn. Andre maskiner tisk utskrift av standard tekst og handlingsmaskinene. For inngå- kan være uten «vindu», men skri- blanding av standard og individuell ende post er det lengre utstikter. ver da direkte på papir — som på tekst. Standardavsnittene hentes da Optisk lesing av maskinskrevne konvensjonelle skrivemaskiner. På fra maskinens lager som gjerne er brev er foreløpig dårlig utviklet, skjermmodeller kan en få skrevet magnetkort, -bånd (kassett) eller idet vanlige teksttyper, som pica og ut teksten etter hvert som på en or- skive (diskett). Slik hel- eller halva- elite m.v. ikke kan leses elektro- dinær skrivemaskin, eller utskrift utomatisk utskrift er aktuell f.eks. nisk.

14 FOSSEKALLEN Det er imidlertid ikke lenge før maskiner og fra 1978 er NVE for både saksbehandlere og «kontor- informasjoner blir sendt som elek- øvrig med i forsøksvirksomheten. personell». tronisk post via telenettet. I USA Vi har satset på et flerbruker-sy- Tekstbehandlingsmaskiner kos- og Europa er postvesenet meget stem med inntil tre- operatørplasser ter mer enn konvensjonelle skrive- bekymret for den konkurranse (skjermer) mot felles sentralenhet maskiner, men det tar vi inn på ka- som televerket betyr. Når en slik og utskriftsmaskin. System Wang pasiteten. Både budsjettmessig og informasjonsutveksling er en reali- 20. organisasjonsmessig står vi dermed tet, vil et elektronisk korrespon- Det vil nok ta noen år før all oppe i en omstillingsprosess. Med danse- og arkivsystem være en rapport- og korrespondanseskri- støtte i den nye arbeidsmiljøloven mu lig het. ving er lagt om til ETB, men det vil er det viktig at virksomhetens le- være nødvendig allerede nå å satse delse og de ansatte på alle nivå i Hva vil denne utvikling på opplæring, det er sannsynlig at fellesskap innretter seg på den nye bety for NVE? den tekniske utvikling vil gå så situasjon. Statskraftverkene har allerede flere raskt at også tilårskomne tjeneste- Det er ikke bare tekstbehand- års erfaring med tekstbehandlings- menn må omskoleres. Det gjelder lingen, men hele etatens informa-

Selv om det ennå er meget som fortoner seg nytt og uvant, trives Britt Eliassen med tekstbehandlingsmaskinen. (Foto: Sv. S.) FOSSEKALLEN

Om Mjøsas varmebudsjett og virkningen av indre bølger Statshydrolog Arve M. Tvede, VHI

Iskontoret på Hydrologisk avdeling lysene som jeg antar vil være ny- vene som er vist i fig. 2. Disse kur- (VHI) har siden 1974 undersøkt heter for de fleste av «Fosse- vene er et middel for årene temperaturforholdene i Mjøsa. kallen»s lesere. 1974 — 78. Den stiplete kurven vi- Bakgrunnen for dette oppdraget fra ser forholdene i en vinter hvor SBG var evt. virkninger på Mjøsa Hvor mye varmenergi omsettes Mjøsas hovedbasseng ikke blir is- forårsaket av kraftutbygging i Øvre det årlig i Mjøsa? lagt. Dette har vært tilfellet i om- Otta. De fleste temperaturobserva- La oss først ta en titt på Mjøsas to- trent 1/3 av vintrene siden 1925. sjonene er samlet inn ved hjelp av pografi (fig. 1). Sjøen kan grovt Vi ser at Mjøsa avkjøles til omtrent Aanderaa dataloggere som har re- deles i to områder; den lange, samme minimumsverdi for totalt gistrert temperaturen i 11 dyp mel- smale tarmen fra Lillehammer til varmeinnhold selv om det dannes lom 1 og 50 m hvert 20. minutt. Bråstad (litt nord for Gjøvik) og is eller ikke på hovedbassenget. Til sammen har vi med disse log- hovedbassenget som opptar resten. Men avkjølingen er raskere i de- gerne samlet inn ca. 2 200 000 en- Den nordlige delen har et største sember, og særlig i januar, i en keltmålinger i 7 faste punkter i lø- dyp på 130 m og volumet er kald vinter hvor hovedbassenget pet av de siste 5 år. Dessuten er det 109 m3 mens hovedbassenget når fryser til. Dette skjer normalt rundt målt manuelt ca. 1000 tempera- helt ned til 449 m dyp og opptar 1. februar. Etter at isen har lagt seg turprofiler fra overflaten til bunn 51,9.109 m3. 95 % av vannvolumet og det er kommet snø oppå isen, er (største måledyp 350 m) i 20 — 25 i Mjøsa befinner seg altså sør for varmetapet til atmosfæren omtrent punkter utenom loggerposisjo- Gjøvik. null. I en mild vinter, uten is sør nene. Dette omfattende materialet Regner vi ut det totale varme- for Gjøvik, avkjøles Mjøsa mindre brukes nå til å utarbeide en analyse innholdet (regnes lik null om alt i hver månded, men avkjølingen av temperaturmiljøet i Mjøsa. Jeg vannet holdt 0°C) i de to delene, foregår lenger utover vinteren og skal her begrense meg til å presen- basert på 8 — 14 temperaturbestem- våren. Altså: utbredelsen av isdek- tere et par resultater av disse ana- melser pr. år, så får vi fram de kur- ket på Mjøsa virker som en regula-

sjonsbehandling som vil ligge i stø- organisasjons- og rasjonaliserings- Foruten intern opplæring må peskjeen i tiden framover. Det arbeid. Som nevnt — i dette arbeid også skolesektoren nå forberede foreligger allerede en mengde litte- må de ansatte være med. seg sterkere på den teknologi som ratur om dette emne, og mange er underveis. EDB er allerede inn- hevder at mikroprosessoren sam- Det skjer en utvikling innen ført som fag — dels i videregående men med EDB vil medføre revolu- EDB slik at bruk av terminaler blir skoler og selvfølgelig på høyskole- sjon av kontorarbeidet. Over- stadig enklere. Det kan være en og universitetsnivå. I dagens situa- gangen til terminalorienterte ruti- trøst for de som er mest engstelig sjon må det være naturlig at vide- ner kan på sikt føre med seg redu- for fremtidige endringer. En grad- regående skoler — særlig med sert sysselsetting. Vi som er ansatt vis utvikling av nye rutiner kombi- handel og kontor som spesialfag — her i NVE må — på samme måte nert med et tilpasset læringsprog- gir elevene innføring i elektronisk som ellers i samfunnet — regne ram må gjøre det mulig for alle an- tekstbehandling, dvs, registrering, med hurtigere organisasjonsmes- satte å være med i — istedenfor å lagring og gjenfinning av uformat- sige endringer og omlegging av ar- være imot — en rimelig utnyttelse terte data. Jeg vil tro at leverandø- beidsrutiner. Det vil bli stilt meget av ny teknologi. Sammen må vi renes opplæringsapparat, som i store krav til ledelsen som må bære passe på at maskinene tar robot- første rekke skal tjene kundeopp- hovedansvaret for riktig utnyttelse funksjonene slik at menneskene læring, også med fordel kan utnyt- av mulighetene. Mer enn tidligere fortsatt kan utnytte sine spesielle tes av skolene. må kvalifisert personell settes inn i fortrinn i et menneskelig miljø.

16 FOSSEKALLEN Gauso

Li I le - hammer

cz) 8 0 0 10 Km 1 Biri

Furnes

Br8stad Hamar

Gjbvi k Ktse 80

6 2 40

HELGbY Kopp

400 Le . 49

Tangen

Skret- kampen

Minne- sund

Fig. 1. Dybdekart for Mjøsa: Tallene gir dypet fra overflaten.

FOSSEKALLEN 17

MJØSAS VARME INNHOLD 1 4 GJENNOM ÅRET

1 2 ----HELE MJØSA

1 0 UTEN ISDEKKE SØR FOR GJØVIK

8 4.

10111111•11)

6 0

2 DELEN NORD FOR GJØVIK

.1.11 •• ••• •• • , •••• • • •••••

TILFØRT VARME FRA TILLØP -4-AVLØP

1 J1 Fi Mi A I NAI JI J i AIS I 01 NID I Fig. 2. Varmeinnholdet er beregnet ut fra 20 — 30 temperaturprofiler som måles omtrent hver måned. Varmeutvekslingen med elevene er akkumulert gjennom året.

18 FOSSEKALLEN tor på avkjølingen, slik at det totale 2. I alle årene er netto tilført varme Hvorfor kan det bli kaldt overfia- varmetapet blir omtrent det samme fra elvene mindre enn 10 % av to- tevann i Mjøsa midt på somme- hver vinter. talt varmeopptak i hele Mjøsa. ren? Oppvarmingen i sommerhalvå- Av fig. 2 ser vi at varmeinnhol- På fig. 3 er vist temperaturgangen i ret er derimot ulik fra år til år. det i Mjøsa årlig varierer mellom Lågen, målt litt ovenfor innløpet i Størst varmeinnhold hadde Mjøsa i 7m5.10 og 13.10'7J. (For defini- Mjøsa, og i Vorma litt nedenfor ut- midten av august 1975 med sjonen av J — joule — se Vinjars løpet av Mjøsa, i 1978. Vi ser at 13,9.10'7J, mens det på samme tid i artikkel i Fossekallen nr. 2-79). Vorma er varmere enn Lågen i 1977 bare var 12,410'7J. Denne Mjøsa omsetter altså omtrent vinter- og vårmånedene. Derfor forskjellen skyldes nesten uteluk- 5,5.10'7J hver år. Hvor mye energi fryser Vorma så sjeldent til. Nav- kende forskjellige værforhold om er egentlig dette? Vi kan f.eks. net betyr jo «den varme». Men om sommeren. Varmetilførselen fra el- sammenlikne med Norges totale sommeren er vannet i Vorma nes- vene (80 % kommer fra Gudb- energiforbruk som i 1975 var ca. ten hele tida kaldere enn i Lågen og randsdalslågen) er meget liten i for- 5,4.10,7J. Mjøsa opptar og avgir i perioder kan det plutselig falle fra hold til den varmemengde Mjøsa altså årlig omtrent samme energi- 15 — 16°C ned til 6 — 7°C for siden mottar fra atmosfæren. Netto var- mengde som vi 4 millioner nord- å stige nesten like raskt igjen. meutveksling med elvene, akku- menn klarer å forbruke i samme Hva skyldes så dette? Svaret er mulert gjennom året, er vist på fig. tidsrom. enkelt; det er kaldt bunnvann fra oc VANNTEMPERATUREN MALT KL.07 1978 17.

16.

V/HUNDERFOSS

9. e.

4. VORMA V/SUNDE

0 F m A M J J A 5 0 Fig. 3. Temperaturutgangen i Gudbrandsdalslågen og i Vorma for 1978. Det tas en måling pr. dag.

FOSSEKALLEN Kjernekraftenetter uhellet i USA

Av varmekraftsjefIvar Gloersen

Hendelsen i kjernekraftverket ker blitt følelsesmessig påvirket i Hva jeg imidlertid har lyst å rette Three Mile Island i USA startet visse sammenheng mot grensen til oppmerksomheten noe mot, er at for en uke siden, når dette skrives, hysteri. Hurtige omsvingninger de vesentligste deler av uhellsforlø- et uhellsforløp som siden har vært f.eks. blant politikerne i Sverige pet kan ha vært forutsatt å kunne sentrum for de flestes oppmerk- når det gjelder folkeavstemning inntreffe. Ved sikkerhetsmessig ut- somhet. En stund fryktet en at det om kjernekraft er tegn på at følel- førelse av kjernekraftverk er målet hele kunne utvikle seg til den store ser og politisk taktikk er blitt vikti- å se til at sannsynlligheten for for- kjernekraftkatastrofen. Så langt gere enn overveide standpunkter skjellige hendelser er tilstrekkelig gikk det heldigvis ikke. Faren basert på faktiske forhold. lav. Dvs, at jo alvorligere konse- synes nå å være over og reaktoren Hva som imidlertid står klart er kvensene av hendelser kan være er nedkjølt og trykkløs. at spørsmålene omkring kjerne- desto mer vil en forsøke å beskytte kraft ikke bare gjelder tekniske løs- seg mot at disse skal kunne inn- Det er trolig at det ikke vil være ninger, sannsynlighet for uhell treffe. Om en hendelse er beregnet lønnsomt å reparere reaktoranleg- etc. Menneskelige følelser og reak- til å ha sannsynlighet 103/år så be- get og dermed vil kraftselskapet sjoner er blitt en stadig mer vesent- tyr dette på en annen måte at den lide et stort tap. Dessuten har lig del av kjernekraftproblematik- vil kunne inntreffe 1 gang på mange mennesker i nærheten av ken. 100 000 år. Hva en må ha klart for kraftverket blitt berørt av det hele Da hendelsesforløpet ikke ennå seg er imidlertid at den like gjerne på en mildt sagt nokså ubehagelig er tilstrekkelig kjent og analysert kan inntreffe i dag som om måte. Videre har mange mennes- vil jeg ikke kommentere dette her. 100 000 år. Dette forhold er kan-

Mjøsa som kommer opp til overf- kan dette kalde vannet av og til nå overflaten. Dette er igjen forårsaket laten nord for Minnesund i peri- overflaten. av vinden. oder med sønnavind. Dette kalde Disse indre bølgene i Mjøsa er vannet strømmer så videre ut i At overflatevannet i Mjøsa kan ellers omfattet av stor interesse Vorma. Sønnavinden vil nemlig bli kaldt midt på sommeren, er for- blant hydrodynamikere som har skyve det varme overflatevannet lengst registrert av de som ferdes fått studere temperaturmålingene nordover i Mjøsa og dette vannet mye på innsjøen. En vanlig forkla- våre. Bølgenes dynamiske egenska- erstattes med vann fra 50 —100 m ring har vært at dette skyldes kaldt per og bevegelsesmønsteret er et dyp som hele året vil holde en tem- smeltevann fra breene i Jotunhei- heller komplisert problem som ny- peratur lavere enn 6°C. Det opps- men. Dette kan vi nå slå fast at ikke lig ble drøftet på et innsjømøte i tår nå store «indre bølger» som vi stemmer med observasjonene. Lillehammer for nordiske innsjø- kan registrere på temperaturlog- Skulle f.eks. periodene med kaldt forskere. Norsk Hydrologisk Ko- gerne ved at temperaturen synker vann i Vorma på fig. 3 være bre- mite sto som arrangør. For oss er raskt, først i de dypeste lag og etter vann, så måtte dette brevannet det imidlertid nok å vite at de opp- hvert høyere oppover og altså noen først ha passert målestasjonen ved trer hyppig i Mjøsa sør for Biri, og ganger helt til overflaten. Særlig Hunderfossen. Men det ser vi at de er med på å dominere tempe- kraftige temperatursvingninger er ingen tegn til, hverken i 1978 eller raturmiljøet både i innsjøen og i registrert ved Minnesund og tidligere år. Altså: Når det blir Vorma. En viss betydning vil de innerst i Furnesfjorden med «bøl- kaldt overflatevann i Mjøsa om også ha for sommertemperaturen i gehøyder» opp til 50 meter, men sommeren så skyldes dette at indre Glomma nedenfor Årnes, i hvert også utenfor Hamar og ved Gjøvik bølger har brakt bunnvann til fall ned til Øyeren.

20 FOSSEKALLEN

Medinnflytelse ved innstilling i tilsettingssaker

Av Gunnar Martinsen, Personalavd.

skje ikke mange klar over. Hva jeg Som et ledd i de tanker og ideer som nende arbeidsoppgaver får dermed med dette forsøker å si er at det er rører seg omkring medbestemmelse være med i planleggingen og fremme innen de statlige etater kunne jeg tenke forslag slik at deres erfaringer og syns- mulig at det som har hendt er en meg å oppfordre til et mulig større punkter kan brukes når ledelsen skal kombinasjon av meget uheldige samspill mellom ledelse — ansatte i treffe avgjørelsen / beslutningen. omstendigheter som ligger avdelingene vedrørende tilsettingssa- Vanligvis er forholdet slik at de an- innenfor det forutsatte. Jeg synes ker. Ved utlysing av nyopprettet stil- satte bare i begrenset grad får anled- ling, eller etter ledighet ved avgang, derfor at en bør være forsiktig med ning til å (anvende) komme med sine å trekke altfor langtgående konklu- bør de ansatte kunne bli forespurt og egne synspunkter. Gjennom et slikt informert om arbeidsoppgaver og ut- samspill vil de ansatte (ha) få større sjoner om at kjernekraften er farli- danningskrav man har tiltenkt stil- innflytelse på avgjørelsen, noe som vil gere enn forutsatt før fakta er bedre lingen i fremtiden. På den måten kan virke inn på trivselen. Følelsen av å kjent. man kanskje unngå feiltolkninger og kunne prestere noe og være med i bes- misoppfattelser, selv om de fleste stil- Det som nå vil være av størst lutningsprosessen når det kan ha inn- linger har et klart arbeidsfelt. teknisk interesse er å få klarlagt virkning på den enkeltes arbeidssitua- hendelsesforløpet. Skulle det vise Jeg kunne derfor tenke meg føl- sjon er av stor viktighet. gende gang i tilsettingssaker: seg at den virkelige sannsynslighe- Ledelsen vil på sin side oppnå forde- ten for en større ulykke var vesent- Når søknadsfristen er utløpt, sendes len av en bedre utnytting av de ansat- lig større enn forutsatt, er dette na- søknadene fagavdelingen til behand- tes innsikt i arbeidssituasjonen lokalt. ling for å fremme forslag om innstil- turligvis meget alvorlig. Man må anta at flere av de ansatte sit- ling. Samtlige ansatte i den avdelingen ter inne med meninger og synspunkter Hvordan vil så det som har stillingen gjelder bør få kopi av søker- om disse forhold som sjelden kommer hendt innvirke på kjernekraftens listen og gjennomgå denne med tanke til uttrykk. Når ledelsen og de ansatte fremtid? At innvirkningene på kort på å utplukke noen aktuelle kandidater på denne måten kan diskutere og ut- sikt vil være negative er hevet over til konferanse. veksle meninger vil man bli bedre enhver tvil. På lengere sikt vil også Dersom det er praktisk mulig bør le- kjent. Samtidig settes den enkelte be- delsen og de ansatte i fellesskap sette dre istand til å kunne forstå den andres andre forhold være av minst like opp en liste over tre til fem navn i prio- synspunkter. stor betydning. Slike forhold er ritert rekkefølge. En kan også tenke Problemene med den skisserte tilset- fremtidig brenselsforsyning, op- seg at de ansatte setter opp et forslag tingsprosedyren kan bl.a: være van- parbeiding av brukt brensel, tilba- som blir drøftet med ledelsen etter at skeligheten med å få koordinert og keføring av plutonium, avfallslag- de har foretatt sin vurdering. Med treffe beslutninger på grunnlag av praktisk mulig mener jeg at det i en del ring, risiko for kjernevåpenspred- mange og sprikende meninger, og der- tilfelle vil være bedre at representanter ning, utvikling mot mere effektive med forsinke saksbehandlingen. Men for de ansatte er med på dette. dette at man kan gjøre arbeidsplassen reaktortyper, kostnadsforhold etc. Det som jeg imidlertid vil oppfordre til et bedre sted å være for alle, skulle Som følge av den sterke fokuse- til er at de ansatte blir trukket med i til- føre til at de beste motiver vinner over ringen de senere år på kjernekraf- settingsprosessen og kan komme med de dårligste. sin uttalelse om forslag til innstilling. ten generelt og på de forskjellige Følgende konklusjon skulle dermed En kunne også gå et skritt videre og ta ingrediensene har også befolkning- bli: med en representant for de ansatte i ens syn fått en stadig større tyngde. det intervju (konferanse) som skal fo- Det foretas en vurdering av ledel- Befolkningen og dermed også poli- retas av ledelsen og Personalavde- sen av et kontor/avdeling og de an- tikernes syn vil i sin tur innvirke lingen. satte om hvilke arbeidsoppgaver og sterkt på mulighetene til å løse Etter endt konferanse bør avde- utdanningskrav som bør kreves for kjernekraftens forskjellige proble- lingen bli informert om de inntrykk en stilling som skal utlyses. mområder. dette ga slik at man sammen kan foreta Ledelsen og de ansatte går et endelig valg av de kandidater som Det å spå om en positiv framtid igjennom innkomne søknader sam- helst foretrekkes. men. for kjernekraften var allerede før Det bør legges vekt på at de ansatte Vurderer mulige aktuelle kandida- uhellet i USA noe av det vanske- gjennom slike tiltak kan se sin stilling ter (konferanse o.1.). ligste jeg skulle kunne gi meg inn som en brikke i puslespillet. Arbeidsta- Blir enige om et forslag til innstil- på. Det har ikke blitt lettere nå. kere som til daglig arbeider med lig- ling.

FOSSEKALLEN 21 Driftsbestyrermøtei Osio

To ganger i året samles våre drifts- Ved siden av de faste postene instruksverk han har utarbeidet for bestyrere til møte med driftssjef og med orientering fra Aalefjær og driften av våre egne anlegg. Dette kontorledere i SD. Det ene møte Voldhaug, var det særlig to saker er stoff som opptar driftsbestyrerne holdes i Oslo og det andre altererer som var viet bred plass på dette sterkt. De er jo i den sammenheng mellom de forskjellige driftssentra. møte. pålagt et svært ansvar. Inntrykket Hensikten er gjensidig informa- Fagsjef F. Gaarder, førstekons. var at orientering og diskusjon sjon, diskusjon av prinsipielle A. T. Akselsen og kontorsjef 0. langt på vei avklarte de fleste tvils- spørsmål med sikte på felles forstå- Åkre fra AP orienterte om aktuelle spørsmål. else og praktisering av instrukser personalsaker, herunder: persona- Nevnes bør også at Marit Foss- og regelverk, faglig orientering lutvikling, introduskjon av nyan- dal, SBG, ga en kort og interessant osv. Det er vanlig at representanter satte, tilsettingsrutiner (desentral orientering om en.hydrologisk mo- fra andre avdelinger blir invitert tilsetting), opplæring etc. dell for kraftverk og Knut Re- for orientering/diskusjon om spe- Som ofte før når det gjelder per- sell, SBM, forklarte metoder for sielle temaer. For øvrig er kraft- sonalspørmål, ble diskusjonen liv- måling av turbiners virkningsgrad. verksdirektøren fast gjest på Oslo- lig med tildels sterke meningsy- Møtedeltakerne var den første møtene med orientering om aktu- tringer. ettermiddag og kveld gjester ved elle spørsmål i S. Avd.ing. H. Stein, SDS, redeg- Kværner Brug A/S. Siste møte ble holdt i Oslo i jorde for de nye driftsforskrifter for T. Voldhaug H 28, 15. og 16. mars d.å. elektriske anlegg og det forslag til

Deltakerne i driftsbestyrermøtet — fra venstre: T. Voldhaug, T. Vittersø, Fr. Thingstad, T. Haugli Nielsen, V. Bern, A. Ervik, D. Tvedt, S. Froyn, Th. Hoff, S. Ranes, 0. Erdal, N. Tambs, K. Resell, T. Eriksen, Th. Jenssen (halvt skjult) og Tor-Odd Berntsen.

22 FOSSEKALLEN Kunnskap Kalles refleksjoner: på sprayboks Fem fraværende statsråder

Med tillatelse fra Teknisk Ukeb- faglige sammenkomster og kontak- Ingen trær vokser lad og artikkelforfatteren, direktør ter. Og hva som utfyller bildet. Det opp til himmelen, Finn Lied, gjengir vi følgende me- leses mindre faglitteratur og tids- heiter det, og han Pelle passer på get tankevekkende artikkel: skrifter pr. person og år enn tidli- meg. De store Den interesse norske ingeniører gere. fingra mine har nå viste for tekniske foredrag og tek- Til erstatning har vi fått noe nytt, bladd seg gjennom heile nr. 4/64, og niske diskusjoner, umiddelbart etter nemlig dyre kurs arrangert av kur- der sto det meir om siste krig hører med til de inntrykk savdelinger. Kurs som varer fra 1 Karl Trasti. som ikke fortar seg. Møtene i tek- til 3 dager tilbys på utmerkede ho- 27/10-64 var han niske fora var stappfulle — av til- teller til priser som ingen har råd til her og la ned slutts- hørere og deltakere som ikke var ut av sin personlige pung. Dit må teinen da hoved- kontoret blei offisi- der av plikt, men av genuin inter- man sendes av sitt firma. Så pre- elt åpna. esse. Denne situasjon var en del av senteres man med et bedre eller Men Trastis fem etterfølgere, Ros- et større bilde, vi var et folk opptatt dårligere koordinert opplegg — toft, Lied, Sjåk Bræk, Ulveseth og av å gjøre noe, av å ta igjen det ofte det siste. Kunnskap fra spray- Gjerde har aldri vært innom, trur jeg. som var forsømt. boks legger seg på overflaten og vi- Han Pelle får kontrollere, for ikke or- skes fort av. Livet er nemlig slik at ker jeg å bla gjennom femten årganger. Hvor forskjellig fra dagens si- Det er over et halvt år til neste all- uten personlig oppofrende engasje- tuasjon! Med en unntakelse (Den mannamøte, men Samarbeidsutvalget Polytekniske Forening) må det inn- ment blir det overflatekunnskaper. bør planlegge det i god tid på forhånd. rømmes at tekniske møter er lite Jeg har begrenset tro på faglige Jeg hadde mye moro de to siste åra ved påaktet, så lite at det kan være bek- kurs på høyfjellshoteller hvis man å titte gjennom vinduet i kantina. Men ikke drives dit av genuin interesse dere behøver ikke ha dårlig samvittig- lemmende å be en fagmann ta het for mi skyld ved å flytte møtet til som avtegner seg ved faglig over- bryet med å lage et foredrag. Og Colosseum. ennå mer tilbakeholdende er man skudd i nærmiljøet og deltakelse i Han Bjartmar er en opptatt kar, så naturlig nok med å invitere uten- de faglige fora. utvalget må skynde seg å invitere ham. landske kapasiteter til vårt land. Jeg sa dyre kurs. Det kan vises at Et slikt besøk ville inspirere oss alle. Kalle Dette gjelder ikke bare våre for- dette ikke er riktig hvis man aksep- eninger, men også våre høgskoler terer filosofien med kursavdelinger og universiteter. Vi gidder ikke! som skal bære seg. Foredragshol- En sørgelig bekreftelse på dette derne får, så vidt jeg vet, praktisk fikk vi i disse spalter først da redak- talt inet. Budsjettet går til det øv- tøren og senere en annen høyt re- rige og ikke minst til administrasjo- spektert kollega foreslo å legge for- nen. Det hele er blitt en industri — eningsmøter til arbeidstiden! Jeg men ikke den kunnskapsindustri ser på eksotiske steder i denne sam- jeg drømmer om. Det er en surro- trodde lenge det var ironi, mine men heng. leger forteller meg at det var alvor. gatindustri som skal dekke over at Jeg hører at det i USA i store fir- vi ikke brenner, men må fristes Så langt er vi kommet! La det være maer ansettes folk bare for å gå på med røkelaks og ribbe, eller fri fra klart at når vi forlanger engasje- kurs. Det er prestisje ved å være våre daglige sysler og byrder. For å ment og effektivitet gjelder dette representert, og de beste og pro- ta imot nye kunnskaper, som vi ikke bare de på gulvet, de som står duktive kan en ikke unnvære. Så burde suge til oss uten katalysator. i trettende og monotont arbeid. hvorfor ikke ansette profesjonelle Kravet gjelder oss alle. Og det er Hvis man ikke aksepterer begre- kursdeltakere! både i kvinneåret og i barneåret et pet surrogatindustri, må man i alle La oss gå i oss selv. Det er ikke tegn på forfall når det på priorite- fall akseptere begrepet velferdsin- bare kostnadsnivået som er for ringslisten ikke blir noen plass til dustri. Mange bedrifter nytter kur- høyl. Det er noe som er for lart.

FOSSEKALLEN 23 Returadresse: Fossekallen, Postboks 5091 —Maj. Oslo 3.

Sangen om den røde turbin En av Fossekallens lesere har sendt oss denne visen eller nidvisen som vedkom- mende bemerker. Den ble foredratt av en lærer/ leder på en leirskole i vinter. Vår innsender kommer inn på interesser og oppfatninger som «dyttes» inn på skolebarn. Vi skal avstå fra kommentarer i den forbindelse og kun gjengi visen slik vi har mottatt den, så kan leserne selv reflektere en smule over det — om det skulle passe slik.

Gjennom Norges fagre land, renner det en masse vann. Renner alle hus forbi, sløseri med energi. Men nå blir det slutt på det, nå kommer NVE!

Det er NVE som skal skaffe mere kraft sjølve grunnlaget for vår velstand, ære og makt. Gutta fra NVE vil der ingen andre tør! Å nei, de gutta gir seg ikke før alt vannet går i rør.

Bjoreia, Veig og Dagali skal gå i rør til evig tid. Ingen grunn til å bli sur, vi vil verne norsk natur! Lar Vøringfossen gå om da'n med vår naturvernkran!

Men vi trenger mye mer. Regulerer alt vi ser. Fra Vesterhav til Kjølens rygg, ingen elv kan være trygg. Og om et par, tre budsjettår er jotunheimen vår!

Jotunheimen er litt treg, blir drenert i austerveg. Vannet renner sykt og slapt, masse energi går tapt. Det vil nok tjene folket best om det blir sendt mi)t vest!

Vågåbønda sier nei, vi mister bruk og næringsvei. Men hvem bryr seg vel om det? Ser vi på prognosene skal de snart bo i Hobøl by og eie hvert sitt fly!

Får vi ikke konsesjon, lager vi revolusjon! Når vår styreform blir kjent, får nullvekstfolka som fortjent: En vassdragsreguleringsingeniør — som president!

Men mye vann forsvinner fort, tenk på alt som damper bort! Men når vi får styringsmakt, bygger vi ei kjempetrakt og samler opp fra nord til sør og sender alt i rør!

Trykk: Haakon Arnesen A/S, Oslo