FrØ-bladet Lagsorgan – nr. 1 – 09 årgang 8

Side 4 – Huskelappen: årsmøte onsdag 18. feb. HUSK!

Skråblikk Heming R. Skre − Historie og en mangel på tidsdimensjon Max Manus og «Kjakan» var to av de som overlevde krigs- årene, på tross av det de risikerte i fem lange år. Heming R. – Vi har vokst opp med historie som et navn på det som Skre var én av de mange som ikke fikk leve til freden brøt løs. har skjedd. Det har fått oss til å se bakover. Det vi ikke har Han døde i 1943. sett, har vi lett etter. Vi har samlet oss kunnskap om det som ’ Eg freistar teikna med stein og mold har skjedd. Mange av oss har så satt opp et speil og reflektert grunnen vår som han glør kunnskapen inn i vår tid. Hvor står vi? Hvor går vi? Vi gjør oss refleksjoner. eg rispar ikkje i fagert hold Historia er et gresk ord. Erfaringsbasert erkjennelse var er ingen obduktør ’ opprinnelig betydning av ordet. Dermed var tiden av ringe fra det upubliserte diktet Fyreord viser talentet for diktning. betydning. Det tidløse er av evig verdi. Det tidløse går ikke Men mellomkrigstiden var en urolig tid – den gav ikke lange av moten. Det tidløse kan dyrkes og kultiveres. Døgnfluen er stunder for konsentrert språkarbeid. Og Heming R. Skre som ikke klar over sitt 24 timer lange livsløp. Hadde den det vært, ble født i 1897, utfoldte seg på mange arenaer. Han var bonde så hadde den ønsket seg tilbake til tiden før sitt fluestadiim, og bladmann, dikter og historiker, organist, politiker, organisa- for det var såmenn en laaaaang periode. sjonsmann, målmann og motstandsmann. Har vårt samfunn i utvikling levd som en døgnflue? Har det Konrad Bårdsen og Magne Misje hadde i Syn og Segn vi ser på som utvikling egentlig vart i mindre enn 24 timer? 1980, hefte 7, en lengre artikkel om han som «var åtte år Ønsker vi oss tilbake til puppestadiet? Middelalderen?? gammal då foreldra flytte frå Bremanger til eit lite gardsbruk i Dens påfølgende epoke opplysningstiden fikk oss til å nærleiken av Haugesund ... Han las alt han kom over i farens samle kunnskap, i snart 400 år. Har vi klart å anvende den, bokhyller og la tidleg for dagen ei særskild interesse og givnad til felles beste? Selv Tormod Torfæus (1711) ytrer seg med for historie. Men det var smått om pengar, og foreldra hadde referanse til eldre historikere. Vi har fått opplysning, hele ikkje råd til meir enn to års skulegonge, på Voss.» tiden. Men hva ser vi i lyset? Eller blir vi blendet av det? «Av kantatar skreiv han fleire, også på bokmål, og i farten Den siste mohikaner, over dammen, har vært død i 250 år. nemner vi den han laga til minnestemna for historikaren Og framdeles rykker vi vestover, så hurtig at det er blitt flere Tormod Torfæus i 1936.» runder av det. Når vi fram til det vi higer mot? « ... forskar han på si eiga vis, som amatør her også, og ein ... RØ artikkel prenta i 1935 i den første 10-årsmeldinga museet (i Haugesund, red. anm.) kom med, får ein sentral plass når vi tek for oss historikaren Skre. Artikkelen bar overskrifta «Kultminne ved Avaldsnes og på Haugalandet», og denne «avhandlinga» har fantasien over seg i rikt monn — » Se illustrasjonen. «Avaldsnestrekanten» Disse sitatene gjør oss nysgjerrige på hvem denne mannen var. Det lå en svært grundig undersøkelse av kildene bak artikkelen til Misje og Bårdsen. De visste at det var mye å finne, i en koffert på museets loft, men også i Bergen. Der er det nemlig i senere tid blitt funnet, gjemt i en vegg, papirer som ble skjult i krigen, og som antas å være fra Heming R. Skres hånd, anonyme som de var. Let på internett og du finner noe i Bergens arkiv.

Årsmøtet: onsdag 18.februar kl. 19.45 er tiden for å høre mer. Det avholdes på folkebiblioteket på Norheim. Konrad Bårdsen selv kommer og øser av sin kunnskap. Inger Marie Myge leser fra Heming R. Skres forfatterskap. Denne delen av årsmøtet I observasjonane sine finn han (Heming R. Skre, red.anm.) at begynner klokken 19.45 og er åpent for alle – vi tar de vanlige retninga mot soloppgang jonsok og solnedgang ved juletider, årsmøtesakene først, fra klokken 19.00. Vel møtt alle! nordaust-sørvest, står sentralt i systemet. Denne retninga er Så, legg vegen til Hestmyr, der Moksheimstien begynner. Vi umåteleg viktig i det vi vonar å få fram nedanfor. møtes i Norheim skoles underetasje, med enkel bevertning.

Teglsteinsfraktene Minner fra krigen Hei (ferskt brev fra student) Dette er overskriften til et av de mange tema som finnes i Eg har tidlegare skrive hovud- svært lite. GiAT (Gardshistorien i Avaldsnes og Torvastad). fagsoppgåve om sildeeksport Det næraste eg kom, var eit Laget har et interessant møte 18. februar. Programmet etter midt på 1800-talet. For tida intervju med ein teglverks- årsmøtet er om den begavede sambygding Heming R. Skre. arbeider eg med lokal sjøfarts- arbeidar i eit misjonsblad. Under krigen var han en modig motstandsmann og måtte historie i Hordaland på slutten Nokre plassar er det nemnt to bøte med livet. av 1800-talet. I samband med teglverk på Karmøy, eitt på Når møtet skal holdes på Norheim, gir sted og emne en god det registrerer eg fartøyfrakter Torvastad og eitt på bakgrunn for to ferske artikler på lagets nettsted av Harald inn til Bergen i ein database. Avaldsnes. Goa. Han har skrevet om tyske kanonstillinger på Norheim Ein stor del av desse fraktene Kunne de visa til artiklar om og Moksheim. er teglstein mellom anna frå desse teglverka anten i årbøker Mange av de Bø på Karmøy. Eg har søkt eller i andre lokalhistoriske eldste i Nord- etter opplysningar om dette verk. Karmøy har teglverket mellom anna på Med helsing opplevelser fra dykkar heimeside, men finn Tor Bringedal tyskernes okku- pasjon. Skriv ned egne min- ner! n-kh-red- 'Barndommens Leker' aksjonen Hei (utdrag av ferskt brev fra en bokredaktør) ordner med ut- Jeg er en frilans redaktør som norsk sosialhistorie? (eventuelt formingen til Navn på disse vaktene i de første freds- akkurat har satt igang med å også videresende lenken). artikkel. dagene, finner du i GiAT på www.n-kh.no under Gardshistorien gnr. 147, (krigen) lage en bok med tittelen Barn- Andre interesserte oppfordres dommens Leker. Boken skal bli til å sende meg historier og et mentalt såvel som et visuelt morsomme betraktninger med dykk i nordmenns minner eventuelle bilder per brev til knyttet til barndom og lek. I følgende addresse: Hedda Lloyd- den forbindelse har jeg akkurat Rønnevig, Hegermannsgate 19, 0478, Tånå satt opp et forum for å nå ut til Oslo. Konvolutten bør merkes nordmenn fra alle sosial lag med 'Barndommens Leker'. Kjartan Reksten, nå bosatt i Lote, Eid kommune i Nordfjord, over hele landet og hensikten Alle bilder returneres. var Torvastadbu de første 22 årene sine. Han blir 79 i år! med forumet er å samle min- Forum og forlag: (med Les Rekstens mange betraktninger på side 3, blant annet om ner og gode historier som vil Karten, som haugesundere oppfattet som dit Torvastad-båten få en plass i boken. Jeg lurer bok serien som er forløperen for gikk. Andre meninger om Karmøy-tånå? – Skriv en stubb! på om dere vil legge til lenken prosjektet) til siden deres for å trekke til Jeg ser frem til å høre fra dere. seg folk som har en definert interesse for og kjennskap til Med vennlig hilsen, Hedda Lloyd-Rønnevig

Kolbein og okkupantane – Utvik i 1942 Kolbein Jakobsen Skeie (1890 – 1971) ungkar og små- humrande Skeiebu, hadde knapt ein fiende i heile sitt liv. Med

sine omlag 1,65 meter ruva han heller ikkje reint fysisk til å Karmøy-foten med sin tå, Kamttåa, Karten, letter trykket fra skræme nokon, heller ikkje den tyske soldaten på sin høge Vibrandsøy og gamle Haugesund, og er klar til å tuppe øy- hest. ene utenfor. Kroppsdelen nese, kjenner vi i landskapet som Tyskerane hadde militærøving langs vegen på Utvik og nes(et) Kvaløytånå finner vi nord av, her til høyre for, Feøy. Kolbein kom ut frå A. Gaustad sin landhandel saman med skrivaren her. Då han vart var framandkaren, løfta han trugande høgrehanda og ropa ut: «Ned med Hitler og Quisling, Prosessen opp med kongen og Kolbein Jakobsen!» Ridekaren undra seg ei kort stund, men tok avstad i galopp vidare sørover vegen. Tante skulle komme til oss for å avlive noen høner som hu skulle ha til middag. Ongane synest dette var spennende og dei fekk rede på at Det vart elles sagt om Kolbein at han var sværande redd dette skulle foregå i løa, for hu ville ikke at dette skulle skje foran torevær. Om han trudde at nokon i nabolaget mana dette fram, øynene på ongane. Der tok tanta feil. To av smågutane lurte seg inn på skal vera usagt frå vår side, men han skal ha sagt at når han ein løa og fant seg ein lageleg plass i høystaben, og derfra overvar dei gong kom inn i himmelen, skulle han syte for at det skulle heile avlivningsprosessen uten at tanta visste at hu hadde til- dundre og smelle "skikkelig" over skeiebuen. skuere. Historie nedtegna av Odd Bentsen På den annen side, med Erling Vikshåland Litt om namn og nemningar på Karmøy av Kjartan Reksten, Lote i Nordfjord (se Tånå s. 2 )

Eg vart ivrig då eg las om Torvastad-namnet i Hauge- bonde høgt oppe i det sosiale skiktet. Stod er landingstad, sunds Avis sumaren 2007. Det må vera feil bruk av namnet. hamn. Ferkingstad kan me då oversetja med Kjøpmannshamn. Det området som no vert omtala som Torvastad er omlag det Tegnen på Ferkingstad må vera den fyrste reiaren og handels- me tidlegare kalla Karten, sume sa Kartå. Ordet Karten, ei mannen me anar eksistensen av på Karmøy. samandraging av Karmt tåa og Karmøytåa (Karten), er eit Vikingstad er ikkje brukt som gardsnamn andre stader i dekkande ord for det som no vert kalla Torvastad. Noreg. Det er vanskeleg å tru at viking er personnamn. Snorre Kyrkja på Torvestad har frå gamalt vore hovedkyrkja i eit brukar ordet viking som eit framandord om forhold om sjø- stort sokn. Kor gamalt dette soknet er, er det ingen som veit. røvarar i og frå utlandet. Heime i Noreg omtalar han tidlegare Namnet Hovland på prestagarden tyder på at det var eit relig- vikingar som kongar og hovdingar. Gjer dei strandhogg etter at iøst senter der allereide i førkristen tid. Det er då naturleg å tru kongsmakta er etablert vert dei fredlause og jaga frå landet. at kyrkjestaden på Torvestad er mellom dei eldste religiøse Ordet viking møter me fyrst i engelske annalar. Forstavingane sentra på Vestlandet. Prestegjeldet omfatta fram til byrjinga av wic og vic er brukt i engelsk i mange ord om dårlege eigen- 1850-åra det som no er Haugesund med Skåre, Karmsund, skapar. Wicingas skal vere brukt i ei av dei fyrste oversetjing- Torvastad, øyane utanfor og Utsira. Då formannskapslovene ane av Exodus til gamalengelsk. Eit av problema for desse vart innførde i 1837, fekk den nye kommunen same grenser og gamle sjøfararane var å ha med seg nok proviant. Når dei vart namn som det gamle prestegjeldet. matlause, måtte dei anten kjøpe eller gjere strandhogg. På eng- Det ser ut for at namnet Torvestad alltid har vore diskutert. Så elsk er victualer ein som skaffar proviant. Victim er eit offer, vidt eg veit gjorde Torvestad Herredstyre rundt 1913 eit vedtak ein som er lurt. Det var ei voldsom tid desse folka levde i og om at namnet på garden skulle vera Torvestad og kommunen sverdet sin rett var anerkjent til ytterste konsekvens. Ei av dei Torvastad. Dei som budde på Torvestad har så langt tilbake me store handelsvarene var trelar, krigsfangar. veit og fram til no sagt Tarvasta. Namnet er brukt i ei visitas- Det er fortalt om ein av vikinghovdingane i Dublin at han melding frå 1301. Det er då skrive Torfustodum. I eit anna reiste heim for å hjelpe far sin i striden mot kong Harald og fall skriv frå l346 er det skrive Torfuastodum. Førestavinga minner i Hafsfjord. Snorre fortel at mange stormenn reiste frå landet om torv eller eit namn. Namnegranskarane då Harald vart einekonge. Saman med hevdar det er eit namn og at stod i siste «Når dei vart matlause, folka sine freista dei skaffe seg levebrød ledet er omlyd av stad i samband med måtte dei anten kjøpe på Vesterhavsøyane, England og Island, dativforma. men dei hadde framleis slekt og vener Diskusjonen om namnet må ha noko med eller gjere strandhogg. heime i Noreg og snakka norsk. Sambandet ordet tarv, tarveleg å gjera. På gamalnorsk På engelsk er victualer med Noreg og norsk språk heldt seg på vart tarv skrive med engelsk th lyd .tharfa. Orknøyane og Sjetland heilt til kong og tyder det som er naudsynt, det som ein som skaffar proviant. Cristian pantsette øyane til skottekongen i trengst. Tharfligr tyder vanleg, enkel, Victim er eit offer, ein 1450-åra. Namnet Vikingstad (Vikingstod, simpel, sjofel. Tharfagangr tyder gå på do. Vikinghamn) fortel oss rimelegvis at Tarva er såleis ikkje noko ord som lagar som er lurt.» sambandet mellom dei som vandra ut til høg status og det er vel grunnen til at skrivekyndige har freista Vesterhavsøyane og Karmøybuen var nært og sterkt og at dei å forandre det. hadde ei hamn å kome til når dei skulle vitje slekt og vener. På vestsida av Karmøy er det 4 gardsnamn som endar på stad. Kanskje det er denne staden og kongsgarden på Avaldsnes som Det er Ferkingstad, Vikingstad, Torvestad og Skjøllingstad. er bakgrunnen når Snorre fortel om Harald sitt forhold til Alle ligg mot sjøen og også Ferkingstad hadde ei god naturleg vikingar og Vesterhavsøyane. Det ser ut for at sambandet hamn då gardane i si tid vart etablerte. Det må vera lenge sidan mellom vikingetlingane og stodene (hamnene) på Karmøy har segnene fortel at Ferking var ein rik mann då Augvald regjerte halde ved framgjennom mellomalderen og fram til vår tid. på Avaldsnes. Torfustodum er det eldste skriftlege me kjenner Utviklinga førde likevel til at Bergen vart viktigaste til av desse gardsnamna. Stodum er dativforma av det gamal- handelspartneren for øyfolket i slutten av mellomalderen. norske ordet for stø, båtstø. Det ser ut for at det har vore van- Sjølv om det verkar for å ha vore lite brukt, kan viking vera leg at namn som enda på stod med tida vart stadnamn. Brukar nemning på ein som bur i ei vik. På Vikingstad kan det vera me ordet stod i det lokale namnet Tarvasta er me så nær gamal- Bjørgavika som er bustaden, men så har me Vikshåland inne i norsk Tharfastod som me kan kome og me kan oversetje ordet Haugavågen. Namnet på denne garden må bety vika sitt Hå- med "den nyttige hamna "og seie Tarvastø i staden for Torve- land eller Håland attmed vika. Problemet er at vika er ikkje her stadhamn. Denne hamna må saman med ein god gard ha vore idag. Kan det vera så enkelt at området med Haugavågen, det viktigaste økonomiske grunnlaget for kyrkja og dei andre Stongavågen, Vikingstadsjøen, Buvika med Visnes (Viksnes) religiøse aktivitetane namna i området vitnar om. Det er også eingong samla har vore omtala som Vika eller Viken? I denne rimeleg at det er denne hamna Hanseatane overtok og kalla samanhengen er det viktig å hugse på at då Vikshåland vart Nothaw. skift ut frå Haugagarden, sto sjøen opptil 2 meter høgare enn i Slik forholda er må alle gardsnamna på Vest-Karmøy som dag. endar på stad ha vore båtstøer for eldre storgardar. Havet utan- Allting må ha ein slutt, også dette innlegget. Konklusjonen for var grunnlag for fiske og fangst og då som no var dette min er at Torvestadgarden og soknet må få igjen eineretten til grunnlag for reiser og handel. Ute i vest ligg Utsira, Vester- namnet Tarvasta til minne om ein eldgamal handels- og kyrkje- havsøyane og England. stad. Nord-Karmøy må klare seg med det gamle namnet Ferkingstad må i utgangspunktet vore sagt ”Far tegn stod”. Karten og innbyggjarane får være Kartabuer og sokne til Far tyder reise, handel. Tegn er gått ut av bruk, men står for fri kyrkja på Tarvasta. FrØ – Returadresse – Nord-Karmøy Historielag, Torvastad Kulturhus, 4260 TORVASTAD B-blad

Tur & Møte: Kim og kor. En del bilder i Historielagets arkiv trenger mer nøyaktige • Onsdag 18. februar 2009 – kl 19.00 opplysninger. Dette klassebildet er tatt samtidig med det i forrige nummer. Lærer Nissestad har tatt oppstilling sammen med de håpefulle på Skeie skole. Årsmøte: på Norheim folkebibliotek (Bildet tåler kraftig forstørrelse under lupa/på skjermen) Åpent for alle fra 19.45 – Møt Konrad Bårdsen og Inger Marie Myge (se s. 1) Særskilte saker. Se nedenfor til høyre • Meld inn evt. flere saker, frist 13. feb. Mvh Roald • Følg med på nettsiden vår, under Tur og møte . Der noteres også andres arrangementer, bl.a. Turistforeningens turer i vårt miljø.

Nord-Karmøy Historielag – Hvor og når? På kontoret, for alle medlemmer og andre interesserte, Torvastad Kulturhus (1. etasje, i nord-øst) Åpent fra 19 til 20 andre og siste onsdag i måneden, i vinterhalvåret. Kom i januar og utover. Velkommen! FrØ er etter initialene til vår kjente lokalhistoriker Fridtjof Øvrebø, 1871 – 1927 Svar kommer form av artikkel til disse gamle klassebildene. Alle navn er notert! En fin måte å finne ut av ting på. Understrekede ord av denne typen er lenker til bakgrunnsstoff. Pek på og se kilden i ruta. Klikk: les, lytt, se (noen som ikke fører fram? Gi beskjed!) Årsmøtet del I Sak: RHÆs blad «Sydvesten» har steget til kr 60 – N-KH-kontingenten blir foreslått øket til N-KH-kontingenten er også for 2009 kr 150,- kr 160,- Endring av NKHs kontingent blir en årsmøtesak 18. feb. 2009. betales til konto 3361 13 93852 – innen 11. februar Forslag som årsmøtet skal behandle Da er du også RHÆ-medlem og får 4 # av Sydvesten, nå kr 60 Vi tar imot til og med fredag 13 . februar. Lederen foreslår sak: Gjeldende formålsparagraf knyttes opp mot et for- ♣ Frøspire 1 pliktende engasjement, å være med og påvirke samfunnsutviklingen, i et Nye medlemmer melder seg inn jevnt og trutt. tappert forsøk på å hindre at «historien gjentar seg», jfr. Skråblikk side 1 Gamle medlemmer vil kanskje melde seg inn igjen? Spør de du kjenner, eller kjenn etter selv hvis (biblioteket byr på enkel servering) du en gang har vært medlem. Årsmøtet, del II: • Konrad Bårdsen forteller om motstandsmannen, som også var så mye mer • Inger Marie Myge leser fra Heming R. Skres forfatterskap ♣ Frøspire 2 Denne delen av møtet begynner klokken 19.45 og er åpent for alle. Vel møtt! Boktips: Historisk ROMAN «Adjutanten» (2008)

♣ Frøspire 3 Bokkjøp: Vi vil komplettere vår boksamling med flest mulig av de gode lokalhistoriske titlene som er kommet de siste åren. Boksamlingen registreres digitalt og blir søkbar på nettet for deg. Også Svart/hvitt via n-kh.no FrØ-bladet nr Kor henne? 2 – 2009 kommer i vår. Bidra! send til: post[a]n-kh.no utskriftsklar .pdf i farger + sv/hv, med l enker . Trygt på land har fotografen stått for helt sikkert over 100 år siden. Motivet er  www.n-kh.no STYRET 2008: fra et postkort med nyttårshilsen på, poststemplet Haugesund 1910 og sendt til Roald Østensjø ( leder), Inger Moen Einarsen Kopervik. Porto var 5 øre. Kjenner du plassen? Bildet på hovedsiden vår i (sekretær), Erling Vikshåland (kasserer), www.n-kh.no overlapper såvidt dette. Merket med et X er «vort» (hus) Aadne Utvik, Aud Grimstveit, Karl Johan Mølstre Ha en god motivjakt! I forrige nummer var sto fotografen like nordom Mykje si Vara: Sigurd Thorsen og Gunnar Areklett grense i sør, et par hundre meter nord for Tuastad skole.