Høring Om Nedleggelse Av Herefoss Skole Fra Og Med Skoleåret 2022-2023 Og Endring Av Forskrift Om Skolekretsgrenser I Birkenes Kommune

Høring om nedleggelse av Herefoss skole fra og med skoleåret 2022-2023 og endring av Forskrift om skolekretsgrenser i Birkenes kommune

Innhold Høring om nedleggelse av Herefoss skole fra og med skoleåret 2022-2023 og endring av Forskrift om skolekretsgrenser i Birkenes kommune ...... 3 Høringsspørsmål ...... 3 Høringsfrist ...... 3 Høringsinstanser ...... 3 Saksgang ...... 3 Bakgrunn ...... 4 Regelverk og saksbehandling ...... 4 Saksopplysninger - Herefoss skole ...... 6 Ressurser og organisering ...... 6 Elevtallsutvikling ...... 6 Bygningsmasse og fasiliteter ...... 7 Skolefritidsordningen – SFO ...... 7 Skoleskyss ...... 7 Vurderinger ...... 9 Kartlegging av føringer i lov, forskrift og veiledninger ...... 9 Kartlegging av hva forskning sier om kvalitet, sett i forhold til strukturtiltak, læringsmiljøets størrelse og sårbarhet ...... 9 Skyss og reisetid ...... 10 Skoleskyss ...... 11 Læringsmiljø og daglig drift ...... 11 Trygt og godt skolemiljø ...... 12 Skole-hjem-samarbeid ...... 13 Skole og nærmiljø ...... 13

Dok. ref.: 21/1426-1, jp.2021012790, Saksbehandler OYME

Høring om nedleggelse av Herefoss skole fra og med skoleåret 2022-2023 og endring av Forskrift om skolekretsgrenser i Birkenes kommune

I kommunestyresak 120/20 ble Økonomi og handlingsplan 2021-2024 vedtatt. Her foreslås det at Herefoss skole legges ned fra og med skoleåret 2022-2023. Kommunedirektøren følger derfor opp saken, med denne høringen om nedleggelse av Herefoss skole og endring av Forskrift om skolekretsgrenser i Birkenes kommune.

Høringsspørsmål • Det er foreslått at Herefoss skole legges ned fra og med skoleåret 2022-2023. Skolekretsgrensene endres slik at elevene på barnetrinnet, som nå sokner til Herefoss skole, skal gå på Birkeland skole. Har du/dere noen synspunkter, kommentarer eller bemerkninger til forslaget om nedleggelse av Herefoss skole og endring av skolekretsgrensene?

Høringsfrist • Høringsfristen er 29.08.2021.

Høringsinstanser Høringen er åpen for alle som ønsker å uttale seg. Høringen publiseres på Birkenes kommunes hjemmesider og på Facebook.

• Skolen videreformidler til: Elevråd, FAU, samarbeidsutvalg og leietakere. • Fagforeninger v/Utdanningsforbundet og Fagforbundet • Andre som ønsker å uttale seg

Høringsuttalelser bes oversendt elektronisk til kommunens postmottak: [email protected] og merkes med: «Høring om nedleggelse av Herefoss skole fra og med skoleåret 2022-2023 og endring av skolekretsgrenser»

Vær obs på at høringsuttalelser er åpne for innsyn. Unngå derfor sensitiv eller personlig informasjon.

Saksgang Saksgangen er planlagt slik:

• Høringsbrevet sendes ut i uke 20. Høringsfristen settes til 29.08.2021. • Høringssvarene behandles av administrasjonen og det legges fram sak om nedleggelse av Herefoss skole og endring av Forskrift om skolekretsgrenser i Birkenes kommune • Saken behandles i: o Utvalg for oppvekst, helse og velferd 28.09.2021 o Formannskapet 29.09.2021 o Kommunestyret 14.10.2021 3

Bakgrunn I Kommunedirektørens forslag til Økonomi- og handlingsplan 2021-2024 foreslås det at Herefoss skole skal legges ned: «I planperioden foreslås det nedleggelse av skolen fra og med skoleåret 2022/2023. Økonomiske konsekvenser er basert på tall fra vurderinger om nedlegging av Herefoss skole for en del år siden.» I forbindelse med Prosjekt balanse noen år tilbake, ble det sett nærmere på blant annet rammebetingelser, krav og kostnadene med å videreføre en desentralisert skolestruktur med tre skolekretser på barnetrinnet, 1. -7. klasse. Telemarksforskning bidro med analyse i dette arbeidet.

Kommunestyret behandlet 10.12.2020 sak 120/20 Økonomi- og handlingsplan 2021-2024 og årsbudsjett 2021 og vedtok denne, med en presisering om eventuell nedleggelse av Herefoss skole: «Ved utlysning av høring på nedleggelse av Herefoss skole, skal høringsfristen økes fra 6 til 10 uker. Kommunestyret tar videre til orientering at det i økonomiplanperioden er lagt inn besparelse med forutsetning av nedleggelse av Herefoss skole fra august 2022. Kommunedirektøren bes finne andre innsparinger dersom kommunestyret etter endt høring velger å fortsette driften av skolen på Herefoss etter august 2022. En eventuell nedleggelsesprosess skal ta utgangspunkt i at skolebygget fortsatt skal være i kommunalt eie og støtte opp under aktivitet i Herefoss.»

Regelverk og saksbehandling Opplæringsloven § 8-1 omhandler nærskoleprinsippet som tilsier at eleven har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller den skolen de sokner til. Kommunen kan gi forskrifter om hvilken skole de ulike områdene sokner til. Birkenes kommune har egen Forskrift om skolekretsgrenser.

Avgjørelser knytta til skolestruktur ligger i kjerneområdet for den kommunale handlefriheten. En avgjørelse må bygge på kommunestyrets skolefaglige, økonomiske, politiske eller samfunnsmessige prioriteringer.

Barnekonvensjonen forplikter kommunen på at det skal legges vekt på barnets beste, også i saker om skolestruktur, ref. artikkel 3 nr.1. Den lyder: «Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn».

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet et rundskriv Behandling av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser Udir-2-2012, om hvilke saksbehandlingsregler som gjelder for endring av skolestrukturen, herunder ved nedleggelse av grunnskoler. Rundskrivet skal bidra til ensartet og korrekt regelverksetterlevelse.

Jfr. overnevnte rundskriv 2-2012, er kommunale vedtak om endring av skolestrukturen, for eksempel nedlegging av en skole, ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det er ikke et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter for en eller flere bestemte personer. Plassering av den enkelte elev ved en skole vil derimot være et enkeltvedtak.

Det er likevel et ulovfestet forvaltningsprinsipp at forvaltningen skal treffe vedtak etter at saken har vært behandlet på forsvarlig måte. Forsvarlig saksbehandling krever at en sak er tilstrekkelig opplyst før det blir gjort vedtak. Dette betyr at forslag til endring av skolekretsgrenser og nedlegginger av skoler skal legges ut til høring.

Det finnes ikke lov- og forskriftsbestemte regler for hvor lang fristen for å uttale seg skal være i saker om skolestruktur. Justis- og Beredskapsdepartementet har utarbeidet retningslinjer for forskriftsarbeid i kommunen, og anbefaler her å benytte 2 måneders høringsfrist.

For kommuner som har gitt forskrifter om skolekretsgrenser må det i tillegg til vedtak om nedleggelse også skje en etterfølgende endring av forskriften om skolekretsgrensene. Områdene som sogner til skolen som nedlegges må etter nedleggelsen sogne til en eller flere andre skoler i kommunen. Dette gjør en forskriftsendring nødvendig. Forvaltningslovens kap. VII om forskrifter kommer derfor til anvendelse for endringen av forskriften om skolekretsgrenser. Det betyr at berørte institusjoner og organisasjoner må få uttale seg før forskriften vedtas, endres eller oppheves, bl.a. foreldrerådet eller samarbeidsutvalget ved de enkelte skolene i kommunen. Det kan også gjelde andre dersom det er nødvendig for å få saken allsidig opplyst.

Forskrift om skolekretsgrenser i Birkenes kommune, kapittel 2 sier: «Alle bostedsadresser i kommunen sokner til en gitt skolekrets i henhold til gjeldende kart over skolekretsgrenser i Birkenes kommune, vedtatt av kommunestyret.» Kart over skolekretsgrenser i Birkenes kommune viser at elevene i Herefoss-området, sokner til Herefoss skole på barnetrinnet og til Valstrand skole på ungdomstrinnet. I forslaget om nedleggelse av Herefoss skole forutsettes det at elevene på barnetrinnet overføres til Birkeland skole. Dette medfører at skolekretsen for barnetrinnet på Birkeland skole vil være identisk med skolekretsen for ungdomstrinnet på Valstrand skole. Elevene i kretsen vil dermed følge hverandre gjennom hele grunnskoleløpet.

Det legges også til grunn for denne høringen, at den videre saksbehandlingen og et eventuelt påfølgende vedtak behandler nedleggelse av Herefoss skole og endring av forskrift om skolekretsgrenser som én og samme sak.

Herefoss skolekrets, barnetrinn

Saksopplysninger - Herefoss skole

Ressurser og organisering Budsjettrammen totalt for skolen og SFO er i 2021 3,737 millioner kroner.

Bemanningen i skolen dekker i dag maksimalt ca. 70 undervisningstimer pr uke, hvorav 4 til planlegging/gjennomføring av intensiv opplæring og 7 til deling/to-lærersystem /spes.ped. primært i de to første basisgruppene.

Skolen har ingen egen assistentressurs, men benytter eventuelt fristilt tid fra SFO-ressursen inn i skolen ved behov. Inneværende skoleår brukes ressursen en time pr uke i skolen.

For å ivareta alle krav/oppgaver som er lagt til skolen og SFO-tilbudet, har Herefoss et samlet årsverk på 4,96 hvorav 0,6 er administrativt og 0,4 til SFO. Med dagens elevtall er det ikke mulig å redusere antall årsverk.

Herefoss skole er organisert med 3 basisgrupper som er sammenslått av 1.-2. trinn, 3.-4. trinn og 5.- 7. trinn. Til sammen har skolen i dag 25 elever.

Elevtallsutvikling Elevtallsutvikling for Herefoss er basert på skolens registreringen, supplert med tall fra helsestasjonen og folkeregisteret.

I løpet av de neste 6 år går det ut 21 elever og kommer inn anslagsvis 13. Anslaget er basert på tall fra helsestasjonen, samt at ingen flytter til eller fra skolekretsen. Slik det ser ut nå er tendensen en jevn nedgang i elevtallet.

Trinn 2020-2021 2021-2022 2022-2023 2023-2024 2024-2025 2025-2026 2026-2027 1 5 3 2 1 1 4 2 2 4 5 3 2 1 1 4 3 3 4 5 3 2 1 1 4 6 3 4 5 3 2 1 5 2 6 3 4 5 3 2 6 1 2 6 3 4 5 3 7 4 1 2 6 3 4 5 Elevtall 25 24 25 24 19 20 18

Bygningsmasse og fasiliteter Skolen er, i forhold til trafikk og nærhet til naturen, plassert med god avstand fra hovedvei. Plasseringen gir mulighet til å utnytte naturen, idrettsanlegg, svømmetrening ute med mer. Plasseringen gir mulighet til å oppfylle mange av de mål satt i kunnskapsløftet i forhold til aktivitet og utforskning i de ulike fagene, hvor nærhet til naturen er avgjørende for et godt resultat. Begrensningen er tilgjengelige lærerressurser med tanke på sikkerheten i forhold til gruppestørrelse når skolen har uteskole og tidvis forlater skolens område.

Herefoss skole har behov for renovering/utbedring av vegger og vinduer, samt generell standardheving både ute og inne. Klasserommene er store nok jf. norm, men flere av rommene trenger sårt en “modernisering”, samt at mye av utstyret blant annet til kjøkken og kunst/håndverk må fornyes for å møte dagens standard. Utstyr til kunst og håndverk-faget og kjøkken er relativt kostbare, men nødvendig.

Skolefritidsordningen – SFO Primært skal brukerbetalingene dekke utgiftene til SFO. Det lar seg ikke gjøre, med tanke på antall brukere av tilbudet historisk og i dag. Det er for eksempel utfordrende å oppfylle anbefalingene i ny rammeplan for SFO, blant annet med tanke på kost, siden kostpengene ikke strekker til med så få brukere. Resultatet er derfor at driften av SFO-tilbudet i seg selv ikke er bærekraftig og må subsidieres over skolens drift.

Skoleskyss AKT opererer med et takstsystem basert på soner. Takstene er per 2021:

Kilometer Takst, kr 0-4 km 19,58 4-8 km 23,29 8-12 km 25,41 12-16 km 27,53 16-20 km 29,56 20-24 km 31,77 24km+ 37,06

Kostnadene for skoleskyss til Herefoss skole, for 6 elever i skoleåret 2019-2020, var totalt kr 50 705,-. Dette gjelder da elever på 1.-7. trinn, med skyssrett, innenfor skolekretsen.

Elevene som i dag reiser til Herefoss skole bor i et område, som i forhold til Birkeland skole vil ha en reiseavstand som varierer fra ca. 18 km fra Stie og Søre Herefoss til ca. 27 km fra Stasjonsbyen. Elever vil kunne bo for eksempel på Gauslå, i nærheten av kommunegrensen mot Froland, som vil gi lengre reisevei. Det betyr at elevene i hovedsak vil bo slik til at de faller i de tre øverste takstkategoriene. Gjennomsnittet vil da være en reiseavstand i takstsonen 20-24 km.

Dersom forventet elevmasse på 1.-7. trinn på 25 elever i skoleåret 2022-2023, ved en nedleggelse av Herefoss skole, i stedet skal reise til Birkeland skole, vil dette i snitt utgjøre kr. 301 815,-. Differansen med dagens takster vil altså medføre en økning på kr. 251 110,-, sett i forhold til skoleåret 2019- 2020. De påfølgende årene er det forventet en nedgang i elevtallet. For skoleåret 2026-2027 vil det ha sunket til 18 elever. Da vil kostnaden til skoleskyss for disse elevene kunne utgjøre kr. 217 307,-. Differansen til skoleåret 2019-2020 vil da være en økning på kr. 166 602,-.

Beregningene over er gjort med reelle kostnader for 2019-2020 og med stipulerte kostnader for øvrige år, basert på takstene per 2021. Det er ikke gjort korrigeringer for prisvekst eller kroneverdi.

Vurderinger De følgende vurderingene tar utgangspunkt i arbeidet og vurderingene fra arbeidsgruppen på strukturkvalitet, fra Prosjekt balanse, Delprosjekt Barnehage – skole – ressurssenter. Dette er supplert med oppdaterte vurderinger fra skole- og administrativt nivå.

Kartlegging av føringer i lov, forskrift og veiledninger Opplæringsloven, med forskrifter og veiledninger legger ikke spesifikke føringer for hvordan skolekretsgrenser, skolestruktur og skyssorganisering skal være, men slår fast rettigheter og prinsipper for noen av prosessene rundt dette. Her er utdrag fra relevante deler av opplæringsloven.

Opplæringsloven § 8-1 (Fra første ledd, om Skolen)

Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. …

Opplæringsloven § 7-1 (Fra første ledd, om Skyss og innlosjering i grunnskolen)

Elevar i 2.-10. årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. …

Opplæringsloven § 9-5 (Om Skoleanleggene)

Kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar.

Opplæringsloven § 9-3 (Om Utstyr)

Skolane skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel.

Opplæringsloven § 9-1 (Om Ledelse)

Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Rektorane skal halde seg fortrulege med den daglege verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda. Den som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiareigenskapar. Rektorar kan tilsetjast på åremål. …

Kartlegging av hva forskning sier om kvalitet, sett i forhold til strukturtiltak, læringsmiljøets størrelse og sårbarhet Vi kan ikke med utgangspunkt i forskning slå fast at store skoler er bedre enn små skoler eller motsatt. Det kan være fordeler og ulemper med begge deler. Forskning viser derimot at det kan være større variasjon i elevenes læringsutbytte innenfor en skole enn mellom skoler. Det er skolens praksis med klasseledelse og skoleledelse, altså skoleledernes og lærernes praksis, ledelse, vurdering, veiledning og samhandling med elevene som er mest avgjørende for elevenes læringsutbytte, forutsatt at elevene trives på skolen og i læringsmiljøet. Skolenes og læringsmiljøenes størrelse kan likevel være av betydning. Inkludering, at hver enkelt opplever seg sett, verdsatt og blir regnet med, har stor betydning for den enkeltes psykiske helse og trivsel. Dette er igjen avgjørende for elevens læringsutbytte. 9

Et lite miljø kan være mer sårbart, siden det er færre muligheter for den enkelte å inngå vennerelasjoner, finne likesinnede eller variere mellom ulike sosiale grupperinger, hvor man kan inngå i ulike roller. Det innebærer også at hvis det det oppstår utfordringer eller konflikter i relasjoner, er det ikke sikkert at den enkelte har flere alternativer å velge blant. Dette kan ha som resultat at individer faller utenfor fellesskapet. Et slikt utenforskap vet vi kan være skadelig, noe som også kan underbygges i forskning.

Skyss og reisetid Reisetid på skoleveien kan være av betydning for den enkelte. Avstanden fra en elevs hjem til skolen avgjør om eleven har rett på skoleskyss. Organiseringen av skoleskyssen, utformingen av veinettet og bosettingsmønsteret i kommunen påvirker reisetiden. Det er ikke slik at alle elever reiser korteste vei mellom hjem og skole. Derfor kan enkelte elever oppleve å måtte sitte lengre på bussen, når den må kjøre ruten sin.

Skysslengde er en utfordring i skolestrukturen. Kommunens infrastruktur og spredte bebyggelse i distriktene gjør at noen av elevene ikke kjører korteste vei mellom hjem og skole, siden skoleruten må hente og bringe elevene der de bor. … Vurdering av hva som er forsvarlig reisetid er ikke direkte lovregulert. Det er … opplæringsloven med forskrifter og forarbeid som må legges til grunn for tolkning av regelverket.

Ved organisering av skoledagen er det også tatt hensyn til at elevene på små- og mellomtrinnet har færre undervisingstimer per uke. Derfor er skoleskyssen koordinert med skoledagene, slik at de lavere trinnene, når de har kortere skoledager, skal kunne gå rett til skolebussen etter skoledagens slutt. Noen dager reiser mellomtrinns- og ungdomstrinnselever sammen, når de har like sluttider på skolen.

Opplæringsloven §7-1 regulerer skyss og innlosjering for elever i grunnskolen, men det går ikke fram hvordan skyssen skal organiseres. Heller ikke i lovens forarbeider er det konkrete vurderinger av forsvarlig reisetid. I Ot. prp. nr. 46 (1997-1998) s. 85 heter det likevel: «Departementet understrekar at skoleskyss må organiserast slik at elevar får ei akseptabel reisetid. Særleg er det viktig å organisere skyssen for 6-åringane slik at reisetida blir så kort som mogleg. I vurderinga av akseptabel reisetid må gangtid og tid med transportmidel sjåast i samanheng.»

Utdanningsdirektoratet skriver også i Rundskriv 3 – 2009 at: «Sjølv om det ikje er direkte lovregulert, vil også vurderinga av kva som er forsvarlieg reisetid vere med på å avgjere skolestrukturen.» «Det er fleire omsyn å ta når ein skal vurdere kva som er forsvarleg reisetid. Eit relevant omsyn er at barn får tilstrekkeleg fritid og tilstrekkeleg tid i heimen. Dette talar for å avgrense reisetida. Eit anna omsyn er effektiv og rasjonell organisering 10 av skyssen. Kva som er akseptabel reisetid, må derfor avgjerast etter ei konkret vurdering.»

Administrasjonen vurderer at å skysse elevene fra Herefoss skolekrets til Birkeland vil være forsvarlig. Elevene på ungdomstrinnet reiser slik allerede i dag. Samtidig må det vektlegges i dialogen med Agder kollektivtrafikk (AKT), at reisetiden er effektiv og så kort som mulig, spesielt for de yngste elevene

Skoleskyss Telemarksforskning har kartlagt skysskostnader, i rapporten fra Telemarks-forskning 2013/2016, som en del av Prosjekt balanse. Med spredt bosettingsmønster som utløser stort behov for skoleskyss, vil disse kostnadene alltid være av vesentlig størrelse for Birkenes kommune. Veinettet medfører logistiske utfordringer, som gir behov for mer materiell for å frakte elevene. Dette er kostnader som faller på transportøren. Kommunen betaler skysskostnadene ut fra satser og det er da avstanden mellom elevens hjem og skole som er avgjørende, ikke antall busser som må til for å drifte skyssløsningen. Derimot kan tilgjengelig materiell legge føringer for hvordan skyssen kan gjennomføres og koordineres med øvrig rutetilbud, hvordan skoledagens ytre rammer kan være og hvor lenge elever må sitte på bussen for å nå fram dit de skal.

Arbeidsgruppens vurdering og anbefaling, Fra Prosjekt balanse

Forskning gir ikke et entydig svar på kvalitet i forhold til små eller store skoler. Det vi erfarer er at små miljøer er mer sårbare for endringer. Birkenes kommune har i kommuneplanen en visjon om tre levende sentra, og innbyggere i Herefoss gir tydelig uttrykk for at skolen er viktig for å opprettholde bygda og hindre fraflytting. Elementer som reisetid, hvor foreldre arbeider med hensyn til bruk av SFO og henting og reisetid med buss, er alle elementer som er med i vurderingen. Det er også muligheten for å ivareta og utvikle et godt elevmiljø på skolen, samt god kvalitet på undervisning.

Skolen har utfordringer med å rekruttere kvalifiserte lærere, også i forhold til endrede kompetansekrav. Behovene og kompetansekravene som må dekkes i henhold til nye læreplaner, kan bli svært utfordrende på en liten skole.

På små skoler, som på store skoler, kan det være utfordringer med eller i elevmiljøet. Det kan være et godt miljø selv om det er lite. Det kan og oppleves mer krevende, da det er færre alternativer å velge mellom for elevene, når det oppstår utfordringer med relasjoner elever imellom.

I vurderingene av skolestruktur har arbeidsgruppen også vurdert læringsmiljøenes sårbarhet og reisetid for elevene. F.eks. har reisetid for de yngste elevene som bor i ytterkant av kommunen hatt betydning.

Arbeidsgruppen ser at kravet til økonomisk innsparing for hele kommunen taler for tiltak som kan gå i en annen retning enn senere års prioritering av distriktspolitikk har gjort. Det er likevel mulig å foreta innsparinger ved justering av skolestruktur.

Skal man oppnå innsparingseffekt av noe størrelse, anbefaler arbeidsgruppen nedleggelse av Herefoss skole, med overflytting av elevene til Birkeland skole.

Arbeidsgruppen vurderer at elevene på Herefoss skole, til tross for reisetid til Birkeland skole, vil være tjent med å være del av et større læringsmiljø.

Læringsmiljø og daglig drift Å arbeide på en fådelt skole kan være krevende på sitt vis. Pedagogene har en markert annen måte å planlegge og gjennomføre undervisningen på enn på en fulldelt skole. Derfor er Herefoss skole sårbar med tanke på kvaliteten på tilbudet for den enkelte elev, eksempelvis ved fravær blant ansatte.

Skolen er også sårbar dersom det oppstår uforutsette hendelser som lærer raskt må ta hånd om og det da ikke er noen andre som kan gå inn og overta undervisningen og elevoppfølgingen.

Historisk og i dag er det krevende å raskt få satt inn en lærer med “de rette kvalifikasjonene” for å kunne undervise i aldersblandet gruppe med elever på svært forskjellig faglig nivå. Til det kreves det at vikaren kjenner elevene svært godt og er kvalifisert til å håndtere undervisningssituasjonen. Hovedsakelig gjelder det at skolen har måttet ta inn ukvalifisert vikar når det ikke har vært mulig å omdisponere tilgjengelige ressurser på skolen.

Det er allerede økte kompetansekrav for å kunne undervise i enkelte fag. Fram til 2025 er det mulig for ansatte lærere som mangler tilstrekkelig komptanse til å ta etterutdanning for å oppfylle kravene. For Herefoss skole er det allerede utfordrende å rekruttere lærere med tilstrekkelig godkjent undervisningskompetanse, både ved tilsetting og særlig til kortvarige vikariater. Birkeland skole har et større personale og har større pågang ved utlysing av ledige stillinger. Størrelsen på personalet bidrar til at Birkeland skole har bedre forutsetning for strategisk kompetanseplanlegging og - tilsetting, for å håndtere de økte kravene til undervisningskompetanse.

Flere lærere som underviser i de ulike fagene gir også flere muligheter for faglig samarbeid og kollegaveiledning. Dette er momenter som taler for å prioritere større fagmiljø enn det Herefoss skole alene har. Det betyr ikke at Herefoss skole ikke kan inngå i nettverksbaserte samarbeid med andre skoler, men et slikt nettverkssamarbeid må ta høyde for de særegne behovene skolen har, som fådelt skole med aldersblandede grupper. Igjen vil også sårbarhet være et moment, ved at det er få lærere ved Herefoss skole som må ivareta skolens behov i et slikt nettverkssamarbeid, samt at skolen kan ha utfordringer med å fristille lærere til utviklingsarbeid i løpet av skoledagen, siden tilfanget av vikarer med tilstrekkelig og riktig kompetanse er begrenset.

Trygt og godt skolemiljø Skolens ansatte er oppmerksomme på at det kan være ekstra krevende for en elev å være alene på et trinn, selv om den er del av en basisgruppe. Det kan være utfordrende når det gjelder å samarbeide om trinntilpassede oppgaver i fag som krever en bestemt progresjon. Det vil også kunne være utfordrende for en elev å være alene jente eller gutt i en hel basisgruppe. Det er eksempelvis ikke “godt nok” om en ikke alltid kan sende en kvinnelig lærer med når elevene skal ha svømmeopplæring slik at eventuelt den ene jenta i en basisgruppe da vil bli alene i garderoben, eller andre situasjoner hvor det burde eller skulle vært en kvinnelig lærer for å ivareta situasjonen på best mulig måte. Stort sett får skolen det til så lenge her ikke er fravær og kjønnsfordelingen i kollegiet er vektet tilnærmet likt.

På en større skole, med flere elever og ansatte, vil ikke dette være aktuelle problemstillinger på samme vis, siden antallet personer å spille på er større.

Herefoss skole har et eget system (Skala) for å følge opp hver enkelt elevs opplevelse av sin hverdag på skolen hver eneste skoledag jfr. skolens plikt til å ivareta den enkelte elevs psykososiale miljø og retten til helse, trivsel og læring. Systemet er iverksatt og fungerende. Skolen har i dag ingen pågående skolemiljøsaker jfr. oppll Kap. 9A.

Skole-hjem-samarbeid Herefoss skole opplever samarbeidet med foresatte som svært godt basert på tilbakemeldingene ansatte har fått enten det gjelder håndtering av enkeltsaker eller via foreldre- og elevsamtalene. Selv om skolen er liten, opplever ansatte at det er mye skolen, elevene og lokalmiljøet får til. Skolen har markert seg både i lokalmiljøet og utenfor ved å ha arrangement som “Bygdekafe” og “TV- aksjonen”, samt interne opplegg knyttet til høytidene hvor elever, foreldre og ansatte opplever godt samarbeid og aktiv deltakelse.

Det legges til grunn at skole-hjem-samarbeidet, dersom elevene flyttes til Birkeland skole, også der vil kunne være preget av godt samarbeid og aktiv deltakelse. Aktiviteter i tilknytning til skolen, som naturlig inngår i skole-hjem-samarbeidet bør derfor på samme måte kunne være positive, med en annen skole som samarbeidspart.

Skole og nærmiljø Herefoss skole har betydning for nærmiljøet på flere vis. Også utenom skoletiden fungerer bygningen som samlingssted og som grendehus. Det vil alltid påvirke omgivelsene om en skole legges ned. Det er også krevende å sette konsekvensene for nærmiljøet opp mot de potensielle konsekvensene for det enkelte barn, særlig om barnet skulle oppleve de negative sidene av å være i et lite og sårbart miljø, slik det er beskrevet over, over flere år.

Den umiddelbare konsekvensen av en skolenedleggelse vil være ingen aktivitet i skolen på dagtid og mindre aktivitet totalt sett. Bygningsmassen på Herefoss vil fortsatt kunne bli brukt som grendehus og være et positivt samlingssted og tiltak i bygda, slik grendehus ofte er. Fristilling av lokalene vil kunne skape arena for at nye aktiviteter kan skapes i bygningsmassen.

Ringvirkningene for lag og foreninger kan gå i flere retninger. Det trenger ikke få avgjørende betydning for f.eks. idrettslaget. Heller ikke aktivteter for de yngste barna trenger bli påvirket av en skolenedleggelse. Ofte vil disse kreve tett oppfølging av foreldre og vil kunne fortsette som før.

For barna, som blir en del av et større miljø på Birkeland skole og dermed kan inngå i flere vennerelasjoner, kan dette åpne for nye interesser. Gjennom medelevers interesser og fritidsaktiviteter, kan de bli eksponert for et større utvalg aktiviteter og ulike miljøer å velge blant. Dette kan bidra til en reell økning i fritidstilbud som den enkelte kan oppleve som aktuelle for seg. Det betyr ikke at det ikke vil være grunnlag for fritidsaktiviteter på Herefoss, men at barna i barneskolealder kan få lavere terskel for å benytte tilbud på Birkeland, i tillegg til de som finnes på Herefoss. Dette vil kunne ha stor betydning for det enkelte barn, ved at mulighetene blir flere og variasjonen noe større. Det kan også bety at barn kan oppleve å ha flere å dele interessene sine med på fritiden, ved at de blir kjent med flere jevnaldrede.

Elevene i ungdomsskolealderer er allerede en del dette større geografiske nedslagsfeltet, siden skolekretsen for ungdomstrinnet er den samme som skolekretsen for barnetrinnet vil bli, ved en eventuell nedleggelse av Herefoss skole.