Sakshandsamar: Tom Dybwad Vår dato Vår referanse Telefon: 57643123 03.05.2018 2018/1036- 432.1 E-post: [email protected] Dykkar dato Dykkar referanse

Til adressatar i følgje liste

Tingastad naturreservat - framlegg om oppretting i medhald av naturmangfaldlova etter prosedyren for frivillig vern

Fylkesmannen sender med dette eit framlegg om oppretting av Tingastad naturreservat i Sogndal kommune, om vern etter naturmangfaldlova etter prosedyren for frivillig vern. Frist for å kome med fråsegn til høyringsframlegget er 5. juli 2018.

Bakgrunn Sidan St.meld. 25 (2002-2003) «Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand» har frivillig vern, saman med vern på statsgrunn, vore ein av hovudstrategiane for vidare vern av skog i Noreg. Frivillig vern inneber at det er grunneigarane, i samarbeid med skogeigarlaget, som tilbyr staten areal for mogleg vern. Dersom verneverdiane er så store at miljøstyresmaktene finn det interessant, vert det så starta forhandlingar mellom staten og grunneigarane. Det vert då forhandla både om avgrensing, verneforskrift og pris, og det vert ikkje inngått avtale om vern med mindre partane vert samde.

Fylkesmannen sende ut brev den 19.03.2018 med melding om oppstart av vern av Tingastad naturreservat til berørte partar.

For Tingastad er situasjonen den at då Statskog i 2014 la eigedomen ut for sal, nytta Miljødirektoratet seg av forkjøpsretten dei har med tanke på frivillig skogvern. Staten v/Miljødirektoratet eig gnr/bnr 108/2, og 1/9 (ideell andel) av gnr/bnr 108/1.

Områdevern er ikkje berre ei sak mellom grunneigarar og miljøstyresmakter. Som for tradisjonelle verneprosessar er det viktig med ei offentleg høyring der også andre instansar og samfunnsinteresser kan kome med merknader. Naturmangfaldlova §§ 41 og 42 krev også at alle som vernet vedkjem vert informerte når vernearbeidet tek til, slik at dei i god tid før høyringa er best mogleg informerte om korleis det planlagde verneområdet vil kunne gripe inn i deira interesser. Dette er ikkje mindre viktig ved frivillig vern, der forhandlingane med grunneigarane allereie har kome langt når den formelle delen av prosessen startar opp.

Føremålet med dette brevet er såleis å høyre eit framlegg om å opprette Tingastad naturreservat i Sogndal kommune.

Aktuelt verneområde Det planlagde verneområdet (sjå vedlagt kart) Tingastad (gnr/bnr 108/2) ligg i Sogndal kommune, og har namn etter den nedlagde garden nede ved fjorden.

Telefon 57 64 30 00 Besøksadresse Postadresse Organisasjonsnummer N-974 763 907 Hovudkontor: Njøsavegen 2, 6863 Hovudkontor: Njøsavegen, 2 6863 Leikanger Nettstad fylkesmannen.no/sfj Landbruksavdelinga: Fjellvegen 11, 6800 Førde Landbruksavdelinga: Postboks 14, 6801 Førde E-post [email protected]

FYLKESMANNEN I OG FJORDANE 2/11

I tillegg ligg det fire teigar langs fjorden som utgjer gnr/bnr 108/1, og der Staten v/Miljødirektoratet eig 1/9 ideell andel:  Tingastad (nedlagd gard) ca. 21 da  Galdarap ca. 23 da  Sleipi ca. 5 da  Liten teig aust for Tingastad ca. 1 da

Etter det vi kjenner til, arbeider andelseigarane på gnr/bnr108/1 med å rydde opp i eigarforholda på dei fire teigane. Andelseigarane med på gnr/bnr 108/1 med unntak av Miljødirektoratet, ønskjer ikkje frivillig vern. Fylkesmannen meiner då at dei fire teigane (Tingastad, Galdarap, Sleipi og aust for Tingastad) som gjeld gnr/bnr 108/1 på til saman 52 dekar ikkje skal vere med i eit framtidig naturreservat. Framlegget om skogvern gjeld såleis ikkje desse fire teigane og vert ikkje viste på kartet med framlegg til grenser for Tingastad naturreservat.

Verneverdiar i området Verneverdiane i er godt kartlagde og er godt kjende, og har fått samleverdi «svært viktig», truleg i overgangen mellom verdiane A (nasjonalt viktig) og B (regionalt viktig). Naturfaglege registreringar vart gjort i 2005 (FORAN v/Magnus Andersson), og i rapporten heiter det:

Verdivurdering: "Trots ett lågt antal registrerade rødlistade arter har området relativt høgt naturvärde, knutet till de høga trädåldrarna, den låga graden av påverkan och den naturliga skogsstrukturen. Området bedøms som regionalt verdifullt." Magnusson fremhever at skogen er av uvanlig høy alder i denne regionen, og peker på sammenhengen med resten av Fimreite-området: "I sammanhang med den värdefulla naturskogen i väster år detta område av stort värde och bør tillmätas en høg prioritet i verneprocessen". Lokaliteten under ett har trolig en verdi mellom B og A, og blir under tvil gitt verdi svært viktig (A) . Den høyest beliggende og eldste furuskogen mot Byttegjuvhøgdi er av klar A-verdi, og bør eventuelt skilles ut som egen lokalitet.

Beliggenhet Denna något mindre statsallmenning ligger på nordsidan av i en brant syd- och våstvånd sluttning en mil søder om Sogndal och några km väster om Sogndals lufthamn. Området som stråcker sig från fjorden ånda upp till kanten av snaufjellet tillhör de sørboreala till nordboreala vegetationszonerna, men de nedersta delarna mot fjorden har mycket gynnsamt och varmt läge och år snarast att betrakta som boreonemorala. Området består i øster av en relativt jämn och brant sydsluttning med rasmarker, kallad Seljeløypet, endast avbruten av en grund bäckklyfta ovanfor husen vid Tingastad. Vid Gruveløypet i väster svänger sluttningen runt Byttegjuvkamben, blir västvånd och ännu brantare och tar sig fram till en djupare nerskuren bäck. Bäcken delar først upp sig i halva sluttningen och sedan ytterligare en gång høgre upp, på så vis bildande en flerforgrenad klippravin som också bildar västgråns for området. Ytterligare ett par sänkor forekommer i västbranten. På flera ställen och speciellt upp mot Byttegjuvhøgdi i nordväst finns klippväggar och branter med bart berg. Berggrunden består främst av anortositt som år en bergart mycket rik på magnesium och kan ge rikverkan, speciellt där vatten tränger fram ur berget. Jordtäcket år som regel tunt.

Naturtyper Vegetationen präglas av de sydvända och torra forhållandena och är i den storsta delen inte så varierad, men innehåller en bredd som betingas av de stora højdskillnaderna och öppna partier med avvikande vegetation. Furuskog dominerar. En del av furuskogen består av en svagt utvecklad "kalklavurtskog av xerofil furuutforming" som inte är sårskilt artrik utan ofta helt saknar fältskikt. Hår ses exempelvis grønkurle (Coeloglossum viride). På många håll är istället "bærlyngskog av tyttebærutforming" det vanligaste. Speciellt i öster år heigråmose (Racomitrium lanuginosum) dominerande i stora partier. I nederdelen år bergmynta (Origanum vulgare) och andra vårmekrävande karplanter vanliga. I oppna partier finns "bergsprekk og bergveggar", mest av basefattig utformning, men fläckvis mer baserik med bland annat rosenrot. Även oppna rasmarker, liksom "bergknaus og bergflate av bakkemynte-hvitbergknapp-utforming" finns spridda. Där finns bland annat arterna storblåfjør (Polygala vulgaris), lakrismjelt (Astragalus glycophyilos), hvitbergknapp (sedum album), bitterbergknapp (sedum acre) och engtjæreblom'(Viscaria vulgaris). Överst förekommer ett smalt band

FYLKESMANNEN I 3/11 med fjellbjørkskog med røsslyng och inslag av einbuskar. Forutom fura forekommer bjørk spridd på många platser, selje på några, osp i ett par sänkor, ask ner mot Tingastad, gråor i bäckklyftorna samt några lindar och hasselbuskage i den våstrå båckravinen.

Artsmangfold I området dokumenterades ingen høg mångfald av arter, men däremot några arter som är karakteristiska for torr gammal furuskog. Troligen finns det en hel del av intresse bland insekterna, både vad gäller arter som lever på død ved av fura i varma lägen och arter knutna till sydvända berg och rasmarker. Kombinationen av torrt klimat och ortrika gläntor i skogen kan gynna olika sommarfugler. Den enda insekt av intresse som nu kunde identifieras, var den rødlistade billen Nothorina punctata (NT), vars typiska spår sågs i barken av ett tiotal träd i nederdelen av sydsluttningen. Førekomsten av kjuker var som väntat sparsam. Torra sydvända branter ger dåliga forutsättningar for sådana, trots riklig tillgång på lågor. Nu sågs endast furustokkjuke på ett träd, men den finns säkerligen på fler. lnte heller bland marksopp kunde några speciella arter hittas. Førutsättningarna for exempelvis slørsopper borde vara bäst i den västra bäckravinen, men den besøktes bara i sin nedre del. Där noterades bara gul fluesopp (Amanita mappa). På hassel i denna ravin växer krypsilkemose och skorplaven Graphis scripta. På selje och osp förekommer på några platser lungenever och stiftfiltlav, men inte så mycket annat. På torra furugrenar i den äldsta skogen ses skorplaven Pyrrhospora elabens som indikerar en viss kontinuitet. Jervskjegg sitter på furulågor i samma område. Även bland lavarna finns troligen mer av värde i den västra bäckravinen. I ospskogen noterades dvergspett. Av bohålen att döma håckar den troligen i området, vilket gör det angeläget att låta åtminstone delar av den unga lovskogen i öster utvecklas fritt.

Påvirkning Med några undantag har skogen i området i stort sett fått utvecklas fritt under de senaste 150 åren, vilket skapat en tydligt olikåldrig struktur med gott om død ved. Dessförinnan har skogen troligen påverkats av genomhuggning. Den høgst belägna furuskogen upp mot Byttegjuvhøgdi har mycket hog ålder och är urskogsartad. Där ses ingå spår av påverkan, traden som är senvuxna och omkring 10 m höga har åldrar upp mot 400 år (åldersbestämda träd var 325 resp. 350 år). Død ved forekommer i stora mängder, både såsom gadd av olika ålder och som lågor i olika nedbrytningsgrad. Även hålträd förekommer. Där finns en god kontinuitet, något som år mer svårbedømt i resten av området. I en større del av furuskogen är de äldre träden snarare 150 -200 år gamla, mer högväxta och inte lika senvuxna. Skogsbrand har tidigare haft en viktig funktion i de torra skogarna. Upp mot Byttegjuvhøgdi ses spår efter två brander i en del levande träd. Troligen gick den senaste branden härt fram och lämnade inte mycket träd kvar i områdets övriga delar. Förekomst av enstaka upp mot 300-åriga träd även i de andra delarna av omrädet tyder på att skogen åtminstone inte varit helt kal, något som var fallet i mycket av furuskogarna i fjordsluttningarna österut omkring Lærdal. En lägre grad av mänsklig påverkan på skogen har naturligvis gjort sitt till. De östligaste delarna av området ovanför Tingastad har tidigare betats och är mojligen fortfarande berørda av detta. En besättning med sau hördes ovanför området. Den øvre delen av sydsluttningen består av en ung blandskog med mycket løvtråd. Delar av denna har uteslutits.»

Tingastad får høgast verdi for liten påverknad og for stor mengde daud ved.

Verneform Naturreservat er den aktuelle verneforma i området. Naturreservat er ei streng verneform etter naturmangfaldlova, og § 37 i lova seier kva som er grunnlaget for eit naturreservat: «§ 37.(naturreservater) Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjeldan eller sårbar natur b) representerer en bestemt type natur c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold d) utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller e) har særskilt naturvitenskaplig verdi

Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd.

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 4/11

I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet.

Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for å ivareta verneformålet, skal det samtidig med vernevedtaket legges frem et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk godtgjørelse til private som bidrar til områdets skjøtsel.»

Verneforskrift og grenser Ved oppretting av eit naturreservat vert det utarbeidd særskilde verneforskrifter som fortel kva for restriksjonar som vert lagde på aktivitetar i området. Det vil bli forbod mot tekniske inngrep, hogst og motorferdsel. Beite, vanleg friluftsliv, fiske og vanlegvis også jakt vil vere lov. For eit naturreservat på Tingastad vil det vere naturleg å ta utgangspunkt i standard mal for skogområde som blir verna som naturreservat og så ta inn høyringspartane sine innspel så langt det let seg gjere. Eigedomstilhøva vert ikkje endra ved oppretting av naturreservat. Kartet som er lagt ved, viser grensene framlegget til grenser for eit naturreservat på Tingastad, på gnr/bnr 108/2.

Brukarinteresser Garden Tingastad nede ved sjøen (ein av dei fire teigane på gnr/bnr 108/1) er ein del besøkt når det er barmark. Det går ein sti frå Haukåsen gjennom gnr/bnr 108/2 ned til garden. Særleg Tingastad og teigen Galderap har ein del besøk med båt. Området er mykje brukt til hjortejakt. Ved eit eventuelt vern vil stien ned til Tingastad framleis kunne brukast og haldast ved like. Det kan også vere aktuelt å merke stien for å kanalisere ferdsla til stien.

Grenser Grensene for naturreservatet følgjer grensene for eigedomen gnr/bnr 108/2. Vi gjer merksam på at i følgje økonomisk kartverk følgjer ikkje eigedomsgrensa i vest elva i Byttejuvgilet heilt nøyaktig heile vegen frå ca. 770 moh og ned til fjorden. Stort sett følgjer eigedomsgrensa elva, nokre stader skiftar grensa noko frå side til side i ein avstand på opp til ca. 10 meter.

Eigedomstilhøve Staten v/Miljødirektoratet eig eigedomen gnr/bnr 108/2.

Erstatning Etter § 50 i naturmangfaldlova har eigar eller rettshavar i område som vert verna som naturreservat rett til erstatning for økonomisk tap når vernet fører til vanskeleggjering av igangverande bruk. Ved frivillig vern følgjer ein derimot ikkje den ordinære framgangsmåten ved fastsetjing av erstatning som er omtalt i § 51. Frivillig vern er basert på at partane har vorte samde, også om erstatninga. Difor kan erstatningssummane utbetalast så snart området er verna, utan å vente på dei fristane som er omtalte i § 51. Når det gjeld Tingastad gnr/bnr 108/2 er Staten v/Miljødirektoratet eineeigar av området etter å ha kjøpt det med skogvern som formål, og erstatning er difor uaktuelt for dette gnr/bnr.

Namn Namn på verneområdet vil vere ein del av verneplanprosessen. Det mest aktuelle namnet er etter Fylkesmannen sitt syn Tingastad naturreservat. Statens namnekonsulent har tilrådd dette namnet.

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 5/11

Innspel til oppstartmeldinga Forsvarsbygg ber om at i føresegnene som vil følge verneplanen når denne ligg føre, må Forsvaret sitt virke ivaretakast. Dei gjer difor framlegg om det i verneforskrifta står at «Reglane i § X er ikkje til hinder for: -Landing og start med forsvarets luftfartøy.» Statnett tek opp at eksisterande 300 kV transmisjonsleidning Aurland – Sogndal med tilhøyrande omsynssone går så vidt klar av teigen Sleipi (vedlagt kart) som tilhøyrer gnr/bnr 108/1. Ved bygging av ny leidning, noko som vil bli avgjort i løpet av 2018, vil den nye leidninga bli lagt rett vest for eksisterande leidning. Norges vassdrags- og energidirektorat - NVE kan ikkje sjå at det er konfliktar med eksisterande og planlagde kraft- og nettanlegg for hovudområdet Tingastad. Området Sleipi ligg rett vest for eksisterande sentralnettlinje Aurland Sogndal, og spenningsoppgradering med bygging av parallell linje vil truleg liggje over området ved Sleipi. Statens vegvesen har ingen merknader. Direktoratet for mineralutvikling kan ikkje sjå at forslaget til vern får følgjer for kjende mineralressursar eller bergrettar og har difor ingen merknader. Leikanger, Fjærland, Feios og bygdeallmenningar, som har partar av ulik andel i sameiga for dei fire teigane Tingastad, Galdarabb, Sleipi og ein liten teig aust for gardstunet (alle teigane har gnr/bnr 108/1) gjev felles uttale, og dei ønskjer ikkje at naturreservatet skal gjelde på deira skogteigar, men vil gjerne delta på synfaring i området og ha ein tett dialog. Dei reknar naturreservat som lite aktuell verneform for desse gamle innmarksteigane. Vik bygdealmenning går imot vern på teigar der dei er eigar, dvs. gnr/bnr 108/1. Språkrådet – Stadnamntenesta tilrår namnet Tingastad naturreservat.

Fylkesmannen har teke til følgje alle innspela som er komne og innarbeidd dei i verneframlegget med grenser og forskrifter.

Saksgang vidare For å følgje opp Stortinget si satsing på frivillig vern i budsjettet for 2018, er det sterkt ønskjeleg at eit naturreservat på Tingastad kan vedtakast ved kgl.res. i år. Dette føreset ein relativt stram tidsplan. Dette er naudsynt sidan Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet vil få eit stort tal saker frå heile landet, og som det vil ta tid å handsame i dei ulike departementa og andre sentrale instansar.

Frist for å kome med fråsegn til høyringsframlegget er: 05.juli 2018.

Vi legg opp til å ha synfaring i området, og andelseigarane på gnr/bnr 108/1 og Sogndal kommune vil då bli invitert med. Dette høyringsframlegget, med verneforskrift og avgrensing, vert sendt på høyring til organisasjonar og instansar på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå som på ulike måtar kan ha interesse i saka.

Etter at planen har vore på høyring, vil Fylkesmannen oppsummere alle innspel, og vi reknar med at vi innan 1.august i år vil sende tilrådinga vår til Miljødirektoratet, som vil sende si tilråding før 31. august til Klima- og miljødepartementet, som legg planen fram til endeleg avgjerd i Regjeringa (Kgl. res.).

Adresselister Dette brevet vert sendt ut til rettshavarar i det aktuelle området, lokale, regionale og nasjonale instansar og organisasjonar som kan ha interesse av planarbeidet.

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 6/11

Vi ber om forståing og orsaking for om det skulle vere feil og manglar ved adresselistene, og ber samstundes om tilbakemelding på manglar eller feil adresse o.l. til Fylkesmannen ved sakshandsamar.

Informasjon Spørsmål om planarbeidet kan rettast til - seniorrådgivar Tom Dybwad, tlf 57 64 31 23, e-post [email protected]

Skriftlege innspel sendast til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Njøsavegen 2, 6863 Leikanger eller på e-post [email protected]

Med helsing

Nils Erling Yndesdal Tom Dybwad fylkesmiljøvernsjef seniorrådgjevar

Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikkje underskrift.

Vedlegg: - Kart med framlegg til Tingastad naturreservat - Framlegg til verneforskrift for Tingastad naturreservat

Adresseliste: Miljødirektoratet (eigar av gnr/bnr 108/2), [email protected] Gnr/bnr 108/1:  Vik bygdeallmenning (1/3) v/ Ivar Eilif Refsdal (1/3), [email protected]  Feios bygdeallmenning (1/9) v/ Knut Sætre (1/9), [email protected]  Fjærland bygdeallmenning (1/9) v/ Anders J. Bøyum (1/9), [email protected]  Leikanger bygdeallmenning (1/3)v/ Malen Røysum, [email protected]  Miljødirektoratet (1/9), [email protected] Sogndal kommune, [email protected] Sogndal Bondelag v/ leiar Jostein Flatland, [email protected] Sogndal Bonde- og Småbrukarlag v/ Olav Nesse, [email protected] Sogndal og Leikanger Skogeigarlag v/ Hans Arne Vikheim, [email protected] Sogndal jeger- og fiskarforbund v/ leiar Finn Stedje, [email protected] Sogndal Turlag, v/ Anne Skaar, [email protected] Sogn Terrengsykkel, [email protected]

Sogn og Fjordane fylkeskommune, [email protected] Vest Politidistrikt, [email protected] Høgskulen på Vestlandet v/ avd. for naturforvaltning, Sogn og Fjordane, [email protected] Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane, [email protected] Norges Jeger- og Fiskerforbund NJFF Sogn og Fjordane, [email protected] Norges vassdrags- og energiverk, region vest, [email protected] Sognekraft, [email protected] Sogn og Fjordane Bondelag, [email protected] Sogn og Fjordane Bonde- og Småbrukarlag, [email protected]

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 7/11

Sogn og Fjordane Skogselskap, [email protected] Sogn og Fjordane Turlag, [email protected] Forum for natur og friluftsliv Sogn og Fjordane, [email protected] Sogn og Fjordane avd. NOF v/Anders Braanaas, [email protected]

Statens vegvesen region vest, [email protected] Forsvarsbygg, [email protected] Norges jeger- og fiskerforbund, [email protected] Technogarden (nødnett), [email protected] Norsk organisasjon for terrengsykling - NOTS, [email protected] Stadnamntenesta på Vestlandet, [email protected] Statnett, [email protected] Avinor, [email protected] Direktoratet for mineralforvaltning, [email protected] Universitetsmuseet i Bergen, [email protected] Den Norske Turistforening, DNT, [email protected] Det Norske Skogselskap, [email protected] Fortidsminneforeningen, [email protected] Luftfartstilsynet, [email protected] Norges geologiske undersøkelse (NGU), [email protected] Norges Naturvernforbund, [email protected] Norges Skogeierforbund, [email protected] Norsk institutt for Naturforsking NINA, [email protected] Norsk ornitologisk forening (NOF), [email protected] Norsk Skogbruksforening NORSKOG, [email protected] Riksantikvaren, [email protected] SABIMA, [email protected] Universitetet i Bergen, Geologisk institutt, [email protected] Verdens Naturfond (WWF Norge), [email protected]

Kopi pr. e-post m/vedlegg: Miljødirektoratet, [email protected] Vestskog, [email protected] Klima- og miljødepartementet, [email protected]

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 8/11

Vedlegg: Framlegg til Tingastad naturreservat

Oversiktskart

Framlegg til grenser for Tingastad naturreservat (gnr/bnr 108/2)

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 9/11

Vedlegg: Forskrift om vern av Tingastad naturreservat, Sogndal kommune, Sogn og Fjordane (framlegg)

Fastsett ved kongeleg resolusjon ??????? 2018 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfald (naturmangfaldlova) § 34 jf. § 37 og § 62. Fremja av Klima- og miljødepartementet.

§ 1. (føremål) Føremålet med naturreservatet er å verne eit av dei få store og lite påverka skogområda som er att i Vest-Noreg, med sitt biologiske og geologiske mangfald. Området er viktig for biologisk mangfald ved at det inneheld mange skogs- og vegetasjonstypar med både rik lauvskog og høgareliggjande furuskog og bjørkeskog, der større delar har areal med urskogprega fjellskog men også høgproduktiv gamal låglandsfuruskog, og ved at det fangar opp ein kontinuerleg gradient frå fjord til fjell. Det er ei målsetjing å ta vare på verneverdiane i mest mogleg urørd tilstand, med stadeigne artar og naturtypar og naturleg skogdynamikk, og eventuelt vidareutvikle dei.

§ 2. (geografisk avgrensing) Naturreservatet vedkjem følgjande gnr./bnr.: Sogndal kommune: 108/2 Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca. 1300 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet ???? 2018. Dei nøyaktige grensene for naturreservatet skal merkast i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. Verneforskrifta med kart vert oppbevart i Sogndal kommune, hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.

§ 3. (vernereglar) I naturreservatet må ingen gjere noko som skadar verneverdiane som går fram av føremålet med vernet. I naturreservatet gjeld følgjande vernereglar: a) Vegetasjonen, medrekna daude buskar og tre, er verna mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter og sopp inkludert lav eller deler av disse frå naturreservatet. Planting eller såing av tre og annan vegetasjon er forbode. b) Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er verna mot skade, øydelegging og unødig forstyrring. Utsetting av dyr er forbode. c) Det må ikkje settast i gong tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygningar, anlegg, gjerder, andre varige eller mellombelse innretningar, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båtar, framføring av luftleidningar, jordkablar, kloakkleidningar, bygging av veger, drenering eller anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller anna konsentrert ureining, etterlating av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske plantevern- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er forbode. Opplistinga av tiltak er ikkje uttømande. d) Bruk av naturreservatet til større arrangement er forbode. e) Bålbrenning er forbode.

§ 4. (generelle unntak frå vernereglane) Vernereglane i § 3 andre ledd er ikkje til hinder for: a) Beiting b) Sanking av bær og matsopp. c) Jakt og fangst i samsvar med gjeldande lovverk. d) Oppsetting av mellombelse, mobile jakttårn for storviltjakt. e) Rydding av skotfelt ved jaktpostar slik at feltet er fritt for vegetasjon etter retningslinjer i forvaltningsplan

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 10/11

f) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldande lovverk. g) Utplassering av saltstein for husdyr og storvilt. h) Vedlikehald av eksisterande bygningar, gapahukar, jakttårn, stiar, bruer og andre anlegg og innretningar, i samsvar med tilstand på vernetidspunktet. i) Merking og rydding av eksisterande stiar etter retningslinjer i forvaltningsplan. j) Rydding av stiar for ferdsel og sanking av beitedyr etter retningslinjer i forvaltningsplan slik at dei kan haldast opne etter vindfall og liknande. k) Ringbarking og felling av gran etter retningslinjer i forvaltningsplan

§ 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsamt og ta omsyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminne. I naturreservatet gjeld følgjande reglar om ferdsel: a) Motorferdsel på land og i vatn er forbode, medrekna landing og start med luftfartøy. b) Utanom eksisterande vegar og stiar vist på vernekartet, er bruk av sykkel, hest og kjerre, og riding forbode.

§ 6. (generelle unntak frå ferdselsreglane) Ferdselsreglane i § 5 er ikkje til hinder for gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsaugemed, og gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgåver som er bestemt av forvaltningsstyresmakta. Unntaket gjelder ikkje øvingsverksemd. Ferdselsreglane i § 5 andre ledd er ikkje til hinder for: a) Naudsynt motorferdsel i samband med uttransport av sjuke og skadde bufe. Køyretøy som vert nytta skal være skånsamt mot markoverflata. Det skal gjevast melding til ansvarleg oppsyn for verneområdet i forkant av køyring. b) Naudsynt uttransport av felt elg, hjort og bjørn med lett beltekøyretøy som ikkje set varige spor i terrenget, og med traktor eller lett terrengkøyretøy på eksisterande traktorvegar vist på vernekartet. c) Landing og start med Forsvaret sine luftfartøy.

§ 7. (spesifiserte dispensasjonsreglar) Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Tiltak i samband med forvaltning av vilt og fisk. b) Istandsetjing av bygningar, steinmurar, bruer og andre kulturminne etter samråd med kulturminnestyresmaktene c) Bygging av nye klopper til erstatning for gamle d) Oppsetting av nye fleirårige gapahukar og jakttårn dersom viltet (hjortedyr) endrar trekk. e) Naudsynt motorferdsel for å fjerne gran felt i samsvar med § 4 l. f) Gjenoppføring av bygningar, anlegg eller innretningar som er gått tapt ved brann eller naturskade, og naudsynt motorferdsel for dette. g) Merking og rydding av nye stiar og oppsetting av turpostar. h) Tilretteleggingstiltak på eksisterande stiar. i) Bruk av naturreservatet i miljøtilpassa reiselivsverksemd etter plan godkjend av forvaltningsstyresmakta. j) Naudsynt motorferdsel i samband med aktivitetar nemnd i § 4 g og h, og § 7 a, b, c og g.

§ 8. (generelle dispensasjonsreglar) Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta dersom det ikkje strir mot føremålet med vernevedtaket og ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsyn til tryggleik eller omsynet til vesentlege samfunnsinteresser gjer det naudsynt, jf. naturmangfaldlova § 48.

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 11/11

§ 9. (skjøtsel) Forvaltningsstyresmakta, eller den forvaltningsstyresmakta bestemmer, kan setje i verk tiltak for å oppretthalde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er føremålet med vernet, jf. naturmangfaldlova § 47.

§ 10. (forvaltningsplan) Det kan utarbeidast forvaltningsplan med nærare retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan innehalde nærare retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.

§ 11. (forvaltningsstyresmakt) Miljødirektoratet fastset kven som skal vere forvaltningsstyresmakt etter denne forskrifta.

§ 12. (ikrafttreding) Denne forskrifta trer i kraft straks.

***