Næringsanalyse for Nord-Trøndelag
Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda
Telemarksforsking-Bø
Arbeidsrapport 27/2005 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____
Forord
Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Innovasjon Norge, Nord-Trøndelag og er den syvende rapporten i en serie årlige næringsanalyser, som tidligere ble utarbeidet for Østlandssamarbeidet. De enkelte fylkeskommunene er nå oppdragsgivere hver for seg, men samarbeider fremdeles om de årlige næringsanalysene. I 2005 ble det utarbeidet næringsanalyser for Akershus, Østfold, Innlandet (Hedmark og Oppland), BTV (Buskerud, Telemark og Vestfold) og Nord-Trøndelag samtidig. Data er hentet inn fra bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk Sentralbyrå, Foretaksregisteret og fra Credit Informs base over regnskapsdata fra regnskapspliktige foretak. En del statistikk over befolkning, pendling og sysselsetting er i tillegg hentet fra statistikkbanken i SSB. Disse basene er koblet og bearbeidet for å få fram analysene i denne rapporten. Forhåpentligvis vil analysene belyse utviklingstrekkene og variasjonene i den regionale næringsutviklingen, og sammenhengene mellom befolkning, næringsstruktur, sysselsetting og næringsutvikling. Det ble satt ned en prosjektgruppe, som har definert de problemstillinger som er tatt med i denne rapporten, bestående av: Enok Bye Akershus fylkeskommune Amarjit Singh BTV (Buskerud, Telemark og Vestfold) Magne Kjelstad Innlandet (Hedmark og Oppland) Hans Erik Fosby Østfold fylkeskommune Ivar Skjerve Innovasjon Norge, Nord-Trøndelag Denne gruppen har diskutert tema, presentasjonsform og resultater underveis i arbeidet. Rapportene er utarbeidet i tidsrommet august 2005 til november 2005, og tar for seg utviklingen i næringsliv, arbeidsliv og befolkning i Norge i perioden 1999 til 2004. Knut Vareide og Veneranda Mwenda fra Telemarksforsking-Bø har gjennomført arbeidet, førstnevnte som prosjektleder, med å gjennomføre analysene og skrive rapporten. Resultater og tolkninger i denne rapporten er prosjektlederens ansvar.
© Telemarksforsking-Bø 2005 Bø 20. november 2004 Arbeidsrapport nr. 27/2005 Knut Vareide ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: 35 06 15 00 Fax: 35 06 15 01 www.telemarksforsking.no
2
______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____
Innhold
Rapportens hovedsignaler ...... 4 Befolkningsutvikling ...... 6 Sysselsetting ...... 10 Pendling og arbeidsmarked...... 17 Næringsstruktur...... 21 Nyetableringer...... 24 Lønnsomhet ...... 28 Vekst ...... 32 Næringstetthet ...... 36 NM i næringsliv regioner ...... 38 NM i næringsliv kommuner ...... 40 Sammenhengen mellom befolknings- og næringsutvikling...... 43 Strategiske typer ...... 45 Sluttnoter ...... 50
3
______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____
74 65 Rapportens hovedsignaler Lønnsomhet 72 Vekst Næringslivet går godt 60 Andel foretak med vekst og lønnsomhet 70 har økt kraftig i Norge i 2004.
55 68 Andelen foretak med overskudd har vært stigende siden 2001, og har økt kraftig fra 2003 til 2004. Andelen foretak med positivt 66 50 resultat er nå høyere enn på mange år.
64 Andelen foretak med vekst i samlede Andel foretak med overskudd driftsinntekter har også økt kraftig i 2004. 45 62 Andel foretak med realveksti omsetning Antall nyetablerte foretak økte også i 2004. Rapporter fra børsnoterte selskap og økt 60 40 etableringstakt tyder på at de gode 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 resultatene i næringslivet vil fortsette inn i 2005. Figur 1: Andel foretak i Norge med positivt resultat, og andel foretak med omsetningsvekst større enn Denne rapporten viser at alle landsdeler konsumprisindeksen. Data: Regnskap. har forbedring av lønnsomhet og vekst i 2004. De gode resultatene har kommet i
foretak i både skjermet og konkurranse- utsatt sektor. 1,5
1 Sentraliseringen forsterkes Sentraliseringen av befolkningen har blitt forsterket de siste årene. Det dominer- 0,5 ende flyttemønstret er fra små kommuner i distriktene til store og sentrale bykommuner.
0 Dette er ikke et nytt fenomen, men beveg- elsene har blitt sterkere i de siste årene. I
Storby >50 2004 sank folketallet i kommuner med By 20-50 under 5000 innbyggere med over ½ -0,5 Småby 10-20 prosent i gjennomsnitt, mens kommuner Småsted 5-10 Bygder <5 med over 50 000 innbyggere hadde en vekst på nesten 1,3 prosent i gjennom- -1 snitt. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Denne rapporten viser at resultatene i
næringslivet og veksten i sysselsettingen Figur 2: Årlig vekst i befolkning for kommuner i ulike har vært ganske godt spredt geografisk, og størrelseskategorier i Norge. Data: SSB. dette kan derfor ikke være årsaken til den økende tilflyttingen til byene.
4
______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____
Utviklingen i Nord-Trøndelag
115 Næringslivet i Nord-Trøndelag har stort Nyetablering sett hatt lavere andel foretak med positivt Vekst resultat enn landsgjennomsnittet i de siste Lønnsomhet årene. Unntaket var i 2003, da andelen 110 lønnsomme foretak i Nord-Trøndelag var så vidt over landsgjennomsnittet. I 2004 var næringslivet i Nord-Trøndelag igjen falt
105 under gjennomsnittet for Norge. Andelen av foretakene i Nord-Trøndelag med realvekst i omsetning har vært over
100 landsgjennomsnittet de siste tre årene. I 2004 sank andelen vekstforetak i Nord- Trøndelag i forhold til landsgjennomsnittet, men ligger likevel fremdeles ganske høyt. 95 Etableringsfrekvensen, antall nyetablerte foretak i prosent av eksisterende foretak, har ligget svært høyt i Nord-Trøndelag de 90 siste årene. Selv om etablerings- 1999 2000 2001 2002 2003 2004 frekvensen nærmet seg gjennomsnittet i 2004, er det fremdeles langt mer Figur 3: Utvikling i lønnsomhet (andel foretak med nyetablering i Nord-Trøndelag enn lands- positivt resultat), vekst (andel foretak med over 10 prosent vekst i omsetning) og etableringsfrekvens i gjennomsnittet. Nord-Trøndelag. De tre indikatorene er målt som Antall sysselsatte i næringslivet i NT har prosent av landsgjennomsnitt. Data: Regnskap. økt i de siste årene. Dette skyldes hoved- 2000 2001 2002 2003 2004 sakelig at antall ansatte i tjenesteyting, handel og bygg og anlegg har gått opp. 4 1 Nord-Trøndelag i forhold til andre Nyetablering 3 2 fylker 8 Nord-Trøndelag har ikke hatt særlig god lønnsomhet i næringslivet. I 2004 hadde 5 fyket det tredje minst lønnsomme nærings- 1 Vekst 2 livet av de 19 fylkene i Norge. 17 Nord-Trøndelag var best med hensyn til 13 andel foretak med realvekst i omsetning i 2003, og på andreplass i 2002. Fylket 17 10 skårer litt dårligere i 2004, men er Lønnsomhet 16 fremdeles bra plassert som nr 5. 15 16 Nord-Trøndelag var også på førsteplass når det gjelder etableringsfrekvens i 2003. I
051015 2004 er fylket på fjerdeplass. Nord- Trøndelag har vært blant de beste fylkene Figur 4: Rangering av næringslivet i Nord-Trøndelag i når det gjelder nyetableringer i de fire siste forhold til de andre fylkene i Norge, med hensyn til årene. etableringsfrekvens, andel vekstforetak og andel Nord-Trøndelag har hatt en svært god foretak med positivt resultat. Data: Regnskap. næringsutvikling totalt sett de siste årene. Resultatene i 2004 er litt dårligere enn i 2003.
5
______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____
120 Nord-Trøndelag Befolkningsutvikling Norge Befolkningsutviklingen og nærings-
115 utviklingen påvirker hverandre. De viktigste trekkene i befolkningsutviklingen vil bli presentert i dette kapitlet, og
110 sammenhengen mellom befolknings- og næringsutvikling vil bli analysert i et senere kapittel.
105 Befolkningsutvikling i Nord- Trøndelag 100 I figuren er befolkningsutviklingen indeksert slik at nivået i 1977= 100.
95 Befolkningen i Norge har økt jevnt i 1977 1980 1983 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 perioden, med i underkant av 0,5 prosent
årlig. Folketallet 1. januar 2005 var 14,2 Figur 5: Utvikling i folketallet i Nord-Trøndelag og prosent høyere enn 1. januar 1977. Norge i perioden 1977-2005. Indeksert slik at nivået i 1977=100. Kilde: SSB. Befolkningen i Nord-Trøndelag økte i begynnelsen av perioden raskere enn på landsbasis, men fra 1984 dabbet veksten siste år årlig siste ti år i fylket av. I de siste årene ser det ut til
0,8 at befolkningen begynner å øke igjen. Oslo 1,5 1,2 Akershus 1,1 Samlet økning i Nord-Trøndelag i hele 1,0 Rogaland 1,1 perioden er 4,2 prosent. 0,6 Sør-Trøndelag 0,9 0,5 Hordaland 0,7 Befolkningsutvikling i fylkene 0,8 Østfold 0,7 0,7 Figuren viser befolkningsendring i 2004 Vest-Agder 0,7 0,8 for hvert fylke, samt årlig vekst i de siste Vestfold 0,6 0,6 ti årene. På landbasis var veksten 0,6 Buskerud 0,5 0,1 prosent i 2004, mens årlig vekstrate de Nord-Trøndelag 0,4 0,3 siste ti årene var 0,5 prosent. Aust-Agder 0,2 0,2 Telemark 0,1 Sentraliseringen av befolkningen har 0,1 Troms 0,1 skutt fart i de siste årene. I 2004 er det 0,2 Møre og Romsdal 0,0 områdene rundt de største byene Oslo, 0,1 Hedmark 0,0 Stavanger, Trondheim og Bergen som har -0,2 Nordland -0,1 størst vekst. -0,1 Sogn og Fjordane -0,2 -0,4 Fylker som Østfold, Vest-Agder, Vestfold Finnmark -0,2 0,0 og Buskerud har avtakende vekst. Oppland 0,1 -0,3 0,1 -0,1 0,1 0,2 0,2 0,1 0,7 0,1 0,5 0,7 0,7 0,4 0,5 0,4 1,2 1,3 0,5 -0,3
-1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Oppland, Finnmark, Sogn og Fjordane og Nordland har nedgang i befolkningen i Figur 6: Prosentvis vekst i folketall i 2004, og 2004. gjennomsnittlig årlig vekstrate siste ti år. Tallene til venstre viser årlig vekstrate i perioden 1977-2005. Kilde: SSB.
6
______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____
2004 Vekstrate siste ti år Befolkningsutvikling i regionene
0,8 Stjørdalsregionen Figuren viser befolkningsendringen i 1,7 regionene1 i Trøndelag i 2004, og 0,9 Trondheimsregionen 1,2 gjennomsnittlig årlig vekstrate de siste ti 0,1 årene. Innherred 0,4 0,1 Stjørdalsregionen og Trondheimsregionen Orkdalregionen 0,4 har klart sterkest befolkningsvekst, både i -0,1 Oppdalregionen 2004 og i de siste ti årene. Veksten i 0,1 Stjørdalsregionen er svært sterk i norsk -0,2 Fosen 0,0 sammenheng, bare Øvre Romerike og -0,2 Øygarden utenfor Bergen har sterkere Midtre Namdal -0,2 befolkningsvekst i Norge dette året. -0,2 Kystgruppen -0,4 Indre Namdal har den sterkeste -0,1 nedgangen i befolkningen av alle regioner Hitra/Frøya -0,7 i landet i 2004, og tredje størst nedgang i -0,8
81 7479 62 51 55 56Indre 43 58 39 59Namdal 29 52 28 38 6 42 11 3 14 -1,5 de ti siste årene.
-2,0 -1,5 -1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Det er en polarisering mellom de ulike regionene, hvor befolkningsveksten i de Figur 7: Prosentvis befolkningsendring i 2004, og mest sentrale områdene akselererer, årlig vekstrate de siste ti årene. Tallene til venstre mens nedgangen i de utsatte angir regionens rangering mht vekst i 2004, og distriktsregionene blir stadig større. dernest rangering mht befolkningsendring siste ti år. Kilde SSB.
Stjørdal 1,9 Befolkningsutvikling i kommunene Frosta 1,6 Inderøy 1,5 Figuren viser befolkningsendring i Meråker 0,8 kommunene i Nord-Trøndelag i 2004. Levanger 0,7 Stjørdal, Frosta og Inderøy skiller seg ut Namsos 0,6 med sterkest vekst i folketallet. Røyrvik 0,6 Steinkjer 0,4 På den andre enden av skalaen finner vi Mosvik 0,1 Leka og Fosnes som har nedgang i Namdalseid 0,1 befolkning på over fire prosent. Leksvik -0,1 Verdal -0,1 Igjen ser vi den sterke polariseringen Nærøy -0,1 mellom sentrale vekstkommuner og Vikna -0,2 distriktskommuner. En distriktskommune Verran -0,5 som Vikna, som tidligere har hatt ganske Høylandet -0,9 sterk vekst i folketallet, har nå også Flatanger -1,3 nedgang. Snåsa -1,6 Lierne -1,7 Noen kommuner skiller seg ut. Røyrvik Namsskogan -1,8 er den kommunen i landet som har Overhalla -1,8 sterkest nedgang i de siste ti årene, men Grong -1,9 kommunen har vekst i 2004. Verdal har Fosnes -4,1 vekstkommuner på alle kanter, og en Leka -4,2 432 405 272 356 395 335 359 378 365 367 99 290 185 191 343 296 200 433 157 130 288 160 167 41 svært god næringsutvikling, men likevel -5,0 -4,0 -3,0 -2,0 -1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 nedgang i 2004. Figur 8: Befolkningsendring i prosent i 2004. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht befolkningsendring siste ti år. Kilde: SSB.
7
______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____
Kart med befolkningsutvikling i regionene
Befolkningsendringen i regionene i Norge noen regioner har en bedre utvikling siste er vist i kartene over. Til venstre vises år, som Salten, Innherred, Orkdal og befolkningsendringen fra 1 jan 2000 til 1 Hallingdal. Hallingdal er den eneste jan 2005, og til høyre vises befolknings- utpregede distriktsregionen som har en endringen i 2004. De fleste kartene i klart positiv befolkningsutvikling det siste denne rapporten bruker samme farge- året. inndeling. Regionene er delt opp i fem I siste fem år er det Øvre Romerike som grupper2 med like mange regioner i hver. har sterkest vekst i befolkningen, med Samme systematikk er brukt i kartene 12,7 prosent, mens Ytre Helgeland har som viser variasjoner i kommunene. den sterkeste nedgangen med -5,5 De mørke blå regionene har den prosent. sterkeste befolkningsveksten. En kan se I 2004 er det Øygarden utenfor Bergen at dette er regioner rundt de største (kommunene Øygarden, Fjell og Sund) byene: Oslo, Kristiansand, Stavanger, som har sterkest vekst med 2,0 prosent, Bergen, Haugesund, Trondheim og mens befolkningen i Indre Namdal sank Tromsø. Regioner langt fra disse byene med 1,5 prosent. har den sterkeste nedgangen i befolkningen. Tendensen i 2004 er ganske lik tendensen fra de siste fem årene, men 8
______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____
Kart med befolkningsutvikling i kommunene
Befolkningsendringen i kommunene i Leka hadde også landets sterkeste Nord-Trøndelag er vist i kartene over. Til befolkningsnedgang i 2004, mens Fosnes venstre vises befolkningsendringen fra 1 hadde tredje største nedgang. jan 2000 til 1 jan 2005, og til høyre vises befolkningsendringen i 20043. Stjørdal er den eneste kommunen som tilhører den raskest voksende kategorien både i 2004 og siste femårsperiode. Vikna tilhører også de 20 prosent kommunene med størst befolkningsvekst de siste fem årene, som en av svært få distriktskommuner. Ellers har også Frosta, Levanger og Namsos bra vekst i de siste årene. Mange kommuner, spesielt nord i Nord- Trøndelag, har sterk nedgang i folketallet. Dette gjelder spesielt kommuner som Fosnes, Overhalla, Namsskogan og Snåsa og Leka. I Leka sank folketallet med 14,7 prosent siste fem år. Ingen andre kommuner i landet hadde sterkere nedgang.
9
______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____
Sysselsetting
106 I dette kapitlet presenteres tall for utviklingen av sysselsetting4. Trøndelag Datagrunnlaget er registerbasert 104 sysselsettingsstatistikk fra SSB. Sørlandet
Innlandet 102 Utvikling av sysselsetting i BTV landsdelene
100 Vestlandet Figuren viser hvordan sysselsettingen har utviklet seg i de forskjellige landsdelene. Nord-Norge Her er både privat og offentlig 98 Sentrale sysselsetting tatt med. Østland Trøndelag og Sørlandet har hatt den 96 sterkeste veksten i sysselsettingen i perioden. I disse landsdelene har antall ansatte totalt økt med over fire prosent 94 fra 2000-2004. 2000 2001 2002 2003 2004 I landsdelene Innlandet, BTV, Vestlandet Figur 9: Utvikling av samlet antall ansatte, privat og og Nord-Norge har det vært en svak offentlig. Indeksert slik at nivået i 2000=100. Data: økning. Disse landsdelene har hatt en SSB. samlet vekst i sysselsetting på mellom 0 og 0,5 prosent. Det sentrale Østlandet, med Oslo, Vekst 2004 Årlig rate 2000-2004 Akershus og Østfold har hatt nedgang i 1,5 samlet sysselsetting i perioden. Vest-Agder 2,2 1,2 Sør-Trøndelag 0,7 1,2 Akershus 1,3 Utvikling av sysselsetting i 1,1 Rogaland 1,7 fylkene 0,7 Hordaland 1,0 0,7 Figuren viser utviklingen av samlet Buskerud 0,8 0,6 sysselsetting i fylkene. Nord-Trøndelag 1,2 0,5 Vestfold 1,1 Vest-Agder, Sør-Trøndelag, Akershus og 0,4 Hedmark 1,8 Rogaland har alle hatt en årlig vekstrate 0,3 Troms -0,2 på over en prosent fra 2000 til 2004. 0,2 Oppland -0,4 Nord-Trøndelag hadde ganske sterk vekst 0,1 Østfold -0,2 i den private sysselsettingen i 2004, med -0,1 Nordland -0,2 1,2 prosent. Gjennomsnittlig vekstrate -0,1 Finnmark 0,5 for hele perioden i Nord-Trøndelag var -0,3 Møre og Romsdal 0,2 0,6 prosent. -0,3 Aust-Agder 1,3 -0,5 Syv fylker har hatt nedgang i den Telemark 0,1 -0,7 samlede sysselsettingen i denne Sogn og Fjordane -1,0 -1,6 perioden. Sterkest nedgang har Oslo, Oslo 0,0 som har hatt en årlig nedgang på 1,6 -2,0 -1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 prosent i antall ansatte. Også Sogn og Fjordane og Telemark har hatt sterk Figur 10: Prosentvis vekst i sysselsetting i 2004, og årlig vekstrate i perioden 2000-2004. På landsbasis reduksjon i sysselsettingen. var veksten 0,5 prosent i 2004, og 0,1 prosent i perioden 2000-2004. Data: SSB.
10
______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____
104 Privat og offentlig sysselsetting
Privat I figuren vises utviklingen i antall ansatte 103 Offentlig i privat og offentlig sektor i Norge.
102 Sa m le t sysse l se tting Fra 2000 til 2004 sank antall ansatte i privat sektor, selv om det var en viss 101 økning i 2001 og 2004. Nedgangen i perioden tilsvarte 8 967 arbeidsplasser, 100 eller 0,6 prosent.
99 Offentlig sysselsetting har økt hvert år i hele perioden. Fra 2000 til 2004 var 98 økningen på nesten 21 000 sysselsatte. Denne økningen tilsvarer 3,1 prosent. 97
96 2000 2001 2002 2003 2004
Figur 11: Utvikling av antall ansatte i privat næringsliv og offentlig sektor i Norge. Indeksert slik at nivået i 2000=100. Data: SSB.
Utvikling i privat sysselsetting Vekst 2004 Årlig rate 2000-2004
1,4 I figuren er utviklingen i privat Akershus 1,8 1,2 sysselsetting i 2004, og for perioden Vest-Agder 2,1 1,1 2000-2004 vist for alle fylkene. Rogaland 1,6 0,8 Hordaland 1,3 Akershus, Vest-Agder og Rogaland har 0,7 sterkest vekst i sysselsettingen i de siste Nord-Trøndelag 1,2 0,7 fem årene i privat næringsliv, med over Sør-Trøndelag 0,2 0,6 en prosent årlig vekstrate. Aust-Agder Buskerud 1,7 0,1 har den sterkeste veksten i 2004, men Vestfold 1,2 0,0 har nedgang i de foregående årene. Troms -0,3 -0,1 Hedmark 0,6 Flertallet av fylkene har nedgang i den -0,1 Østfold -0,2 private sysselsettingen fra 2000 til 2004. -0,2 Oppland -0,2 Sterkest nedgang har Oslo, som har -0,2 Finnmark 0,2 mistet 27 894 private arbeidsplasser i -0,3 Nordland 0,2 disse årene. -0,3 Aust-Agder 2,3 Industrifylker som Sogn og Fjordane, -0,7 Møre og Romsdal -0,1 Telemark og Møre og Romsdal har også -0,8 Telemark 0,3 hatt reduksjon i den private -1,1 Sogn og Fjordane -2,0 sysselsettingen i denne perioden. Oslo -2,2 0,1 Nord-Trøndelag hadde samme vekst i -3,0 -2,0 -1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 privat sysselsetting i 2004 som samlet Figur 12: Prosentvis vekst i antall ansatte i privat sysselsetting, 1,2 prosent. sektor i 2004, og årlig vekstrate i perioden 2000- 2004. Data: SSB.
11
______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____
Vekst 2004 Årlig rate 2000-2004 Utvikling i offentlig sysselsetting 2,4 Sør-Trøndelag 1,7 2,1 I figuren er utviklingen i offentlig Vest-Agder 2,4 1,4 sysselsetting i 2004, og for perioden Hedmark 4,0 1,2 2000-2004 vist for alle fylkene. Rogaland 1,8 1,2 Vestfold 0,6 Sør-Trøndelag, Vest-Agder og Hedmark 0,9 Oppland -0,8 har sterkest vekst i denne perioden, 0,8 Akershus -0,1 Hedmark mye på grunn av svært sterk 0,8 Buskerud -1,4 vekst i 2004. 0,8 Østfold -0,2 0,7 Aust-Agder er alene om å ha nedgang i Møre og Romsdal 0,9 0,7 antall offentlige ansatte i denne perioden. Troms -0,1 0,6 Nord-Trøndelag hadde ganske sterk vekst Hordaland 0,5 0,4 med 1,1 prosent i offentlig sysselsetting i Nord-Trøndelag 1,1 0,2 2004. For hele perioden 2000-2004 var Oslo -0,4 0,2 veksten i offentlig sysselsetting i Nord- Sogn og Fjordane 1,1 0,2 Trøndelag på 0,4 prosent. Nordland -0,9 0,1 Telemark -0,4 0,1 Finnmark 1,0 -0,2 Aust-Agder -0,8
-2,0 -1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0
Figur 13: Prosentvis vekst i antall ansatte i offentlig sektor i 2004, og årlig vekstrate i perioden 2000- 2004. Data: SSB.
Utvikling i sysselsetting i ulike 2004 Årlig rate 2000-2004 bransjer Off, helse 1,7 undervisning 1,0 Figuren viser vekstrater i sysselsettingen Personlig 2,1 i ulike bransjer, for 2004 og hele perioden tjenesteyting 4,0 2000-2004. Forretningsm 0,6 tjenesteyting 2,3 Personlig tjenesteyting har den sterkeste -1,9 veksten, både i 2004 og i hele perioden Transport -1,6 under ett. Offentlig administrasjon, helse -0,6 Hotell & rest og undervisning har også høy vekst i 0,7 0,6 antall ansatte. Handel 1,8 Andre bransjer i vekst er Bygg og 0,5 anlegg 1,8 forretningsmessig tjenesteyting, handel -2,5 og bygg og anlegg. Industri -1,5 Hotell og restaurant har vekst i 2004, -2,7 Primær -5,3 men nedgang i de foregående årene. -6,0 -4,0 -2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 Transport, industri og primærnæringene (landbruk og fisk) har hatt kraftig Figur 14: Prosentvis vekst i antall ansatte i hele nedgang i denne perioden. landet i ulike hovedbransjer i 2004, og årlig vekstrate i perioden 2000-2004. Data: SSB.
12
______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____
2004 Årlig rate 2000-2004 Utvikling i ulike bransjer i Nord- Off, helse 1,2 Trøndelag undervisning 1,4 Personlig 2,9 Utviklingen av sysselsettingen i de ulike tjenesteyting 3,5 bransjene i Nord-Trøndelag er vist i Forretningsm 4,3 figuren. tjenesteyting 6,8 0,0 I 2004 hadde bygg og anleggsbransjen Transport 4,2 sterk vekst i antall ansatte, med en -0,7 Hotell & rest 0,7 økning på 7,7 prosent. 1,9 Forretningsmessig tjenesteyting hadde Handel 2,0 også sterk vekst i dette året. Bygg og 1,2 anlegg 7,7 Siden 2000 er det forretningsmessig og -1,5 personlig privat tjenesteyting som har Industri -1,9 hatt største økning i antall ansatte i Nord- -1,9 Trøndelag. Primær -5,4
-8,0 -6,0 -4,0 -2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Primærnæringene og industrien er de næringene som har mistet flest arbeidsplasser etter 2000. Nedgangen i Figur 15: Prosentvis vekst i antall ansatte i Nord- Trøndelag i ulike hovedbransjer i 2004, og årlig Nord-Trøndelag er imidlertid lavere enn vekstrate i perioden 2000-2004. Data: SSB. ellers i landet.
Vekst 2004 Årlig vekst 2000-2004 Utvikling i privat sysselsetting i 3,2 Overhalla 9,8 kommunene 2,6 Grong -2,1 1,9 Vikna 0,1 Figuren viser utviklingen i antall ansatte i 1,9 Stjørdal 4,9 privat næringsliv i kommunene i Nord- 1,8 Verdal 0,6 Trøndelag i 2004 og for perioden 2000- 1,8 Snåsa 2,3 2004. 1,7 Lierne 3,6 1,3 Levanger 1,4 Overhalla, Grong og Vikna har den 0,8 Namsos -0,6 sterkeste økningen i antall private 0,6 Inderøy -2,6 arbeidsplasser i hele perioden, mens 0,6 Fosnes 7,1 Overhalla, Fosnes og Røyrvik hadde 0,3 Steinkjer 2,0 0,2 størst vekst i 2004. Røyrvik 6,3 -0,1 Verran 0,5 Leksvik og Leka har hatt størst nedgang i -0,6 Frosta -3,2 private arbeidsplasser i femårsperioden. -0,7 Namdalseid 0,0 -1,4 De største kommunene, som Steinkjer, Mosvik -2,1 -2,1 Nærøy -4,6 Stjørdal, Levanger, Verdal og Namsos har -2,3 Flatanger -3,5 alle vekst i privat sysselsetting i perioden. -2,5 Meråker -2,3 -2,6 Namsskogan -1,3 -2,8 Høylandet 0,6 -3,1 Leka -8,1 Leksvik -3,5
399 391 378 373 367 355 342 303 257 246 200 168 164 136 132 124 97 72 66 65 64 62 47 34 -2,0
-10,0 -5,0 0,0 5,0 10,0 15,0
Figur 16: Prosentvis vekst i antall sysselsatte i privat sektor i 2004, og årlig vekstrate i perioden 2000- 2004. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht vekst siste fem år. Data: SSB.
13
______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____
Vekst 2004 Årlig vekst 2000-2004 Utvikling i privat sysselsetting i
1,2 regionene Stjørdalsregionen 3,5 Figuren viser prosentvis vekst i privat 0,9 Midtre Namdal 1,2 sysselsetting i regionene i Trøndelag for
0,9 2004, og årlig vekst i perioden 2000- Innherred 1,1 2004. 0,7 Indre Namdal Stjørdalsregionen har svært sterk vekst i 0,8 2004, med 3,5 prosent. Midtre Namdal og 0,9 Trondheimsregionen 0,7 Innherred har også over en prosents
0,1 vekst i 2004. Orkdalregionen 0,5 Kystregionene har nedgang i arbeids- 1,9 Oppdalregionen plasser i privat sektor. Hitra/Frøya tapte -1,5 5,5 prosent av de private arbeids- -0,9 Fosen -2,0 plassene, mens Kystgruppen hadde en
-0,2 nedgang på 2,4 prosent. Hitra/Frøya Kystgruppen -2,4 hadde også sterkest nedgang i hele -1,3 perioden 2000-2004. Hitra/Frøya 369 34151914169 7346694 -5,5 Oppdalsregionen har sterkest vekst, hvis -6,0 -4,0 -2,0 0,0 2,0 4,0 vi ser på hele perioden fra 2000-2004,
fulgt av Stjørdalsregionen. Figur 17: Vekst i privat sysselsetting i 2004, og årlig vekst i perioden 2000-2004. Regionens rangering blant 81 regioner, mht årlig vekst i 2000-2004 er angitt med tallet til venstre. Data: SSB. Utvikling i offentlig sysselsetting i
Vekst 2004 Årlig vekst 2000-2004 regionene
0,3 Figuren viser prosentvis vekst i offentlig Oppdalregionen 6,6 sysselsetting i regionene i Trøndelag for 0,5 2004, og årlig vekst i perioden 2000- Midtre Namdal 3,2 2004. 0,1 Orkdalregionen 2,9 Oppdalregionen, Midtre Namdal,
3,2 Orkdalregionen og Hitra/Frøya har alle Hitra/Frøya 2,9 sterk vekst i offentlig sysselsetting i 3,2 2004. I Oppdalregionen økte den Trondheimsregionen 1,4 offentlige sysselsettingen med hele 6,6 0,5 Innherred prosent. 1,3
0,4 Hvis vi ser på hele perioden fra 2000 til Stjørdalsregionen 0,1 2004, er det Trondheimsregionen og -0,8 Hitra/Frøya som har sterkest vekst. Fosen -0,2 Disse to regionene har ikke bare sterkest -1,3 Indre Namdal vekst blant regionene i Trøndelag, de har -0,5 også sterkest vekst blant alle landets 81 0,8 Kystgruppen regioner. 32 75 72 50 39 1 2-1,7 59 43 52
-4,0 -2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0
Figur 18: Vekst i offentlig sysselsetting i 2004, og årlig vekst i perioden 2000-2004. Regionens rangering mht årlig vekst i 2000-2004 er angitt med tallet til venstre. Data: SSB.
14
______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____
Kart med sysselsettingsendring i regioner
Veksten i den samlede sysselsettingen i som Salten, Ofoten, Tromsø og Vest- regionene i Norge er vist i kartene over. Finnmark. Til venstre vises veksten fra 2000 til Alle regionene i Hedmark hadde vekst i 2004, og til høyre vises sysselsettingen i 2004. sysselsettingsveksten i 2004. Fjellområdene i Sør-Norge har mange I kartet til venstre ser vi at Oslo er regioner med nedgang i sysselsettingen, markert med rødt. Oslo var den regionen sammen med mange i Nord-Norge i landet med størst prosentvis nedgang i sysselsettingen i perioden 2000-2004. For mange regioner har vekst i Regionene rundt Oslo har imidlertid hatt sysselsetting og vekst i befolkning likt vekst i antall sysselsatte. fortegn. Klare unntak er Oslo, Halden, Grenland og deler av Hedmark. Mange regioner i Agder, Rogaland og rundt Bergen har hatt vekst i sysselsettingen i de siste fem årene. De sentrale trøndelagsregionene har også hatt god vekst i den samlede sysselsett- ingen og enkelte regioner i Nord-Norge
15
______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____
Kart med sysselsettingsvekst i kommuner
Veksten i den samlede sysselsettingen i kommunene i Nord-Trøndelag er vist i kartene over. Til venstre vises veksten fra 2000 til 2004, og til høyre vises sysselsettingsveksten i 2004. Mange kommuner i Nord-Trøndelag er med i gruppen med høyest vekst i sysselsetting. Stjørdal, Overhalla og Lierne er i beste gruppe både i 2004 og for gjennomsnitt siste fem år. Vikna har imidlertid den sterkeste veksten i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2004 med 8,1 prosent. I 2004 var det Overhalla som hadde den største prosentvise veksten i antall arbeidsplasser med 5,6 prosent. Nord-Trøndelag har også kommuner med sterk nedgang i antall arbeidsplasser. Mosvik og Namsskogan er med i dårligste gruppe både siste fem år og i 2004. Mosvik hadde sterkest nedgang med 14,8 prosent siste fem år, og en nedgang på 4,9 prosent i 2004.
16
______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____
Pendling og arbeidsmarked
Pendling i Midt-Norge Nordland 2004 Nord-Trøndelag har underskudd på 2003 arbeidsplasser. I 2004 var det 61 486 2002 2001 personer som var sysselsatt i Nord- 2000 Trøndelag, mens antall arbeidsplasser i Nord- fylket var 56 608. Dette innebærer at Trøndelag nesten 5000 måtte pendle ut av fylket. Dette er en klar forbedring. Underskuddet på arbeidsplasser har gått ned fra 9,3 prosent i 2002 til 8,0 prosent i 2004. Sør-Trøndelag I Sør-Trøndelag har det vært et overskudd på arbeidsplasser de siste årene, men overskuddet sank litt fra -10,0 -8,0 -6,0 -4,0 -2,0 0,0 2,0 4,0 2003 til 2004.
Figur 19: Nettopendling, antall som pendler inn til området minus antall som pendler ut, i prosent av antall arbeidstakere. Data: SSB. Nettopendling i regionene I figuren er regionene i Trøndelag rangert 2004 2000 etter netto pendling, det vil si antall som -6,9 pendler inn til regionen minus de som Midtre Namdal -3,9 pendler ut av regionen i prosent av antall -8,3 Kystgruppen arbeidstakere i regionen. -7,4 Trondheim er den eneste regionen som -10,8 Indre Namdal -11,0 har netto innpendling. Trondheim har -6,9 også økt sitt overskudd på arbeidsplasser Innherred -6,7 i de siste årene. Ettersom regionen har -12,5 økende folketall, må det bety at antall Stjørdalsregionen -11,8 arbeidsplasser har økt enda raskere. 4,2 Trondheimsreg Midtre Namdal har nesten halvert netto 7,4 utpendling i perioden, og vil snart være -18,4 Orkdalregionen selvforsynt med arbeidsplasser dersom -19,7 denne utviklingen fortsetter. -8,0 Oppdalregionen -6,8 Også Kystgruppen, Stjørdalsregionen og -0,1 Innherred har fått redusert netto Hitra/Frøya -1,6 utpendling til en viss grad, mens Indre -10,6 Namdal har fått et litt større underskudd
6581 5536544023 561538713 Fosen -12,0 på arbeidsplasser enn tidligere. -25 -20 -15 -10 -5 0 5 10 Figur 20: Nettopendling i regionene i Trøndelag i 2000 og 2004. Tallene til venstre angir regionens rangering blant 81 regioner i landet, mht nettopendling i 2004. Data: SSB.
17
______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____
Vikna 8,2 Namsos 7,0 Levanger 0,6 Nettopendling i kommunene Steinkjer -0,4 I figuren er kommunene i Nord-Trøndelag Grong -0,8 rangert etter netto pendling, det vil si Meråker -8,9 antall som pendler inn til regionen minus Namsskogan -9,9 de som pendler ut av regionen i prosent Stjørdal -10,9 av antall arbeidstakere i regionen. Lierne -11,0 Leka -11,7 Det er tre kommuner med overskudd på Snåsa -11,9 arbeidsplasser i fylket: Vikna, Namsos og Verdal -12,0 Levanger. Levanger har gått fra Leksvik -13,0 underskudd til overskudd på arbeids- Verran -13,5 plasser i 2004, mens Grong har gått Namdalseid -15,0 andre veien. Steinkjer har redusert sitt Røyrvik -17,0 underskudd på arbeidsplasser, og vil Nærøy -19,8 kunne få overskudd neste år dersom den Flatanger -21,2 positive utviklingen fortsetter i 2005. Frosta -22,6 Nord-Trøndelag har også kommuner med Fosnes -24,7 stort underskudd på arbeidsplasser, og Overhalla -25,1 som dermed er avhengige av Høylandet -26,1 arbeidsmarkeder utenfor kommunen. Mosvik -27,0 Inderøy har størst underskudd, men i Inderøy-35,8 382 336 330 321 315 304 293 279 255 225 206 200 184 182 179 166 164 148 136 77 73 66 36 28 Mosvik, Høylandet, Overhalla og Fosnes -40 -30 -20 -10 0 10 20 er det også stor netto utpendling. Figur 21: Nettopendling i kommunene i NT i 2004. Tallene til venstre angir kommunens rangering blant 433 kommuner, mht nettopendling. Data: SSB. Arbeidsmarkedsintegrasjon Vi kan måle graden av integrasjon Stjørdalsregionen 45,7 mellom arbeidsmarkedet i en region med arbeidsmarkedet i omkringliggende Orkdalregionen 36,5 områder ved å se på den relative Oppdalregionen 29,5 størrelsen på inn- og utpendling. I figuren er den relative størrelsen på inn- Indre Namdal 25,9 og utpendling summert, og regionene i Trondheimsreg 25,0 Trøndelag rangert etter graden av integrasjon av arbeidsmarkedet. Midtre Namdal 24,0 Regionene tett inntil Trondheim, som Stjørdals-, Orkdals- og Oppdalregionen Fosen 22,7 har størst grad av arbeidsmarkeds- Hitra/Frøya 21,5 integrasjon. Indre Namdal, Trondheimsregionen, Innherred 19,2 Midtre Namdal og Fosen ligger omtrent
16,2 som gjennomsnittet blant norske
76 64 52Kystgruppen 47 43 41 40 33 20 15 regioner, som er 25 prosent. 0 1020304050 Kystgruppen har svært lite integrasjon Figur 22: Prosentvis andel utpendling pluss med arbeidsmarkedene i andre regioner. prosentvis andel innpendling. Tallene til venstre er regionens rangering blant 81 regioner. Data: SSB.
18
______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____
Inderøy 77,2 Arbeidsmarkedsintegrasjon Overhalla 69,5 kommunene Namdalseid 57,2
Verdal 56,6 Graden av arbeidsmarkedsintegrasjon Mosvik 56,5 henger sammen med områdets størrelse, Stjørdal 52,8 og hvor mange arbeidsplasser og Levanger 48,8 arbeidstakere som er lokalisert i Grong 47,9 nærheten. Frosta 46,0 Inderøy er den kommunen i Nord- Røyrvik 45,4 Trøndelag med sterkest arbeidsmarkeds- Verran 44,1 integrasjon. Også kommuner som Fosnes 43,2 Overhalla, Namdalseid, Verdal, Mosvik og Høylandet 41,6 Stjørdal har arbeidsmarked som er mer Steinkjer 41,6 integrert med omverden enn Leksvik 40,5 gjennomsnittet blant norske kommuner. Nærøy 40,1 Vikna 36,3 Resten av kommunene har lav arbeids- Namsos 35,9 markedsintegritet. Lierne er en av Snåsa 33,7 kommunene i landet med minst inn- og Namsskogan 32,2 utpendling.
Flatanger 31,9 Meråker 30,6 Leka 28,3 Lierne 18,8 428 376 365 351 350 341 325 324 297 291 279 278 265 260 254 247 230 223 196 181 180 176 115 95
0 20406080100
Figur 23: Prosentvis andel utpendling pluss prosentvis andel innpendling i 2004. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht arbeidsmarkedsintegrasjon i 2004. Data: SSB.
19
______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____
Kart arbeidsmarkedsintegrasjon
Kartene viser hvordan de ulike regionene utveksling av arbeidskraft med andre i landet og kommunene i Nord-Trøndelag kommuner. varierer med hensyn til grad av Kommuner som Meråker, Lierne, integrasjon med arbeidsmarkeder utenfor Flatanger og Leka tilhører de kommunene regionen eller kommunen i 2004. som har lavest arbeidsmarkeds- Regioner som har et arbeidsmarked som integrasjon. er sterkt integrert i omlandet finner vi på Ellers kan vi se at selv om Østlandet og rundt Bergen og Trondheim. Stjørdalsregionen har høy grad av Regionene i Nord-Norge har liten integrasjon med andre regioner, så har integrasjon med hverandres de enkelte kommunene ikke høy arbeids- arbeidsmarkeder. markedsintegrasjon. Det kommer av at det er relativt lite pendling mellom Jæren med Stavanger er en region med kommunene i regionen, men mye liten inn- og utpendling i forhold til pendling mellom regionen og Trondheim. arbeidsstyrken i regionen, og er blant de minst integrerte i landet. Dette kommer av at regionene omkring Jæren har lave folketall, i forhold til Jæren.
I Nord-Trøndelag er det generelt lite integrasjon mellom arbeidsmarkedene i kommunene. Bare to kommuner, Inderøy og Overhalla har over middels 20
______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____
Næringsstruktur
Helse og 380343 sosial 430346 Strukturendringer i Norge 336384 Handel 344537 Antall sysselsatte i hovednæringene i 346798 Norge i 2000 og 2004 er vist i figuren til Industri 312044 venstre. 269938 Forr tjeneste 276466 Helse og sosialtjenester er den største 173267 Undervisning bransjen i Norge målt i antall sysselsatte. 185400 I 2004 var det over 430 000 ansatte i 169825 Offentlig adm 157734 denne bransjen. Helse og sosialtjenester 169523 Transport er også den raskest økende bransjen. 156320 Siden 2000 har antall sysselsatte økt med Bygg og 148561 anlegg 151588 over 13 prosent, eller over 50 000 84319 2000 arbeidsplasser. Per tjeneste 91431 2004 76905 Andre bransjer som øker er handel, Hotell & rest 74997 forretningsmessig og personlig 70964 Landbruk tjenesteyting, undervisning og bygg og 63324 Fiske og 18579 anlegg. 16626 -10,5 -10,8 -2,5 8,4oppdrett 2,0 -7,8 -7,1 7,0 2,4 -10,0 2,4 13,1 Landbruk, fiske og oppdrett og industri er 0 100000 200000 300000 400000 500000 de bransjene som synker raskest. Disse
bransjene har redusert antall sysselsatte Figur 24: Antall sysselsatte i hovednæringer i Norge med over ti prosent i perioden. For i 2000 og 2004. Prosentvis endring er angitt til venstre. Data: SSB. industrien betyr dette over 30 000 ansatte.
Andre bransjer som har synkende
Helse og 10817 sysselsetting, er offentlig administrasjon, sosial 11811 transport og hotell og restaurant. 8216 Industri 7710 6630 Strukturendringer i Nord- Handel 7135 5857 Trøndelag Landbruk 5416 5038 Antall sysselsatte i hovednæringene i Undervisning 5351 Nord-Trøndelag i 2000 og 2004 er vist i 4366 Offentlig adm figuren til venstre. 4058 Bygg og 3851 Helse- og sosialtjenester er den næringen anlegg 4034 som sysselsetter flest. Antall ansatte i 3552 2000 Transport helse og sosial har også økt med 9,2 3553 2004 3010 prosent fra 2000 til 2004. Forr tjeneste 3527 1520 Andre næringer som øker er handel, Per tjeneste 1696 undervisning, bygg og anlegg og 1647 Hotell & rest forretningsmessig og personlig 1601 Fiske og 496 tjenesteyting. Forretningsmessig
-8,3 -2,8 11,6oppdrett 17,2 0,0 4,8 -7,1455 6,2 -7,5 7,6 -6,2 9,2 tjenesteyting øker mest i prosent. 0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 Næringer som sysselsetter færre i 2004 Figur 25: Antall sysselsatte i hovednæringer i NT i enn i 2000 er industri, landbruk, offentlig 2000 og 2004. Prosentvis endring er angitt til administrasjon, hotell og restaurant og venstre. Data: SSB. fiske og oppdrett.
21 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____
Hitra/Frøya 42,5
Kystgruppen 26,0 Konkurranseutsatte næringer De mest konkurranseutsatte5 bransjene Trondheimsregionen 25,5 er definert som fiske og oppdrett, Stjørdalsregionen 22,3 bergverk, industri (unntatt aviser og forlag), sjøtransport, forretningsmessig Fosen 17,9 tjenesteyting og hotell og restaurant. Oppdalregionen 17,8 I figuren har vi målt størrelsen på Midtre Namdal 17,8 konkurranseutsatt sektor i antall sysselsatte i prosent av antall Innherred 17,6 arbeidstakere i regionen. 16,3 Orkdalregionen Hitra/Frøya har den nest sterkeste 10,6 konsentrasjonen av konkurranseutsattt 80 66 61 58Indre 57 56 Namdal 38 26 23 2 næringsliv av alle regionene i landet. 0 1020304050 Indre Namdal har den nest svakeste Figur 26: Antall sysselsatte i konkurranseutsatte konsentrasjonen av konkurranseutsatt næringer i prosent av antall sysselsatte i 2004. næringsliv. Rangering blant regionene i landet er angitt til venstre. Data: SSB. Kystgruppen, Trondheimsregionen og Stjørdalsregionen har over middels
Vikna 38,9 konkurranseutsatt sektor. Leksvik 29,3 Meråker 23,7 Verdal 23,6 Stjørdal 23,6 Konkurranseutsatt næringsliv i Namsos 20,4 kommunene 20,4 Verran I figuren rangeres kommunene i Nord- Flatanger 17,6 Trøndelag etter den relative størrelsen på Levanger 16,8 konkurranseutsatt næringsliv. Nærøy 16,6 Mosvik 16,2 Vikna og Leksvik har mest konkurranse- Leka 16,0 utsatt næringsliv av kommunene i Nord- Steinkjer 15,9 Trøndelag. Overhalla 15,4 Na msskoga n 13,0 Kommuner som Meråker, Verdal, Lierne 11,9 Stjørdal, Namsos og Verran har også over Røyrvik 11,7 gjennomsnittlig med konkurranseutsatt Grong 11,5 næringsliv. Inderøy 11,0 De andre kommunene har under middels Snåsa 10,3 andel konkurranseutsatt næringsliv. 9,9 Frosta Høylandet har minst av alle. Fosnes 9,1 Namdalseid 7,9 Høylandet 5,7 417 401 383 375 363 351 338 333 328 309 276 268 266 263 256 254 239 191 190 146 144 141 83 33
0 1020304050
Figur 27: Antall sysselsatte i konkurranseutsatte næringer i prosent av antall sysselsatte i 2004. Rangering blant kommunene i landet er angitt til venstre. Data: SSB.
22 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag_____
Kart konkurranseutsatte regioner og kommuner
Kartet til venstre viser hvordan de ulike størrelse på konkurranseutsatt regionene i landet varierer med hensyn til næringsliv. den relative størrelsen på konkurranse- Dersom vi ser på kommunene i Nord- utsatt sektor. Trøndelag, er det fem kommuner med Kartet til høyre viser det samme for over middels stor konkurranseutsatt kommunene i Nord-Trøndelag. sektor. Vikna og Leksvik er med i kategorien av kommuner med størst De fleste regioner med mye konkurranse- konkurranseutsatt sektor, mens Stjørdal, utsatt næringsliv finner vi langs kysten Meråker og Verdal er med i nest høyeste fra Stavanger til Hitra. kategori. Nord-Norge har Lofoten og Ytre Helgeland En del kommuner er med i kategorien i kategorien mest konkurranseutsatt. med minst konkurranseutsatt næringsliv. På Østlandet er regionene Oslo, Akershus
Vest, Grenland, Halden- og Kongsberg- regionen blant de med størst konkurranseutsatt sektor. I Nord-Trøndelag er det bare Kystgruppen av regionene som har mer enn middels
23 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______
9,5 Nyetableringer I denne rapporten har vi brukt 9,0 innregistreringer av nye foretak i Foretaksregisteret i prosent av 8,5 eksisterende foretak, etableringsfrekvensen, som indikator for 8,0 etableringsvirksomhet.
7,5 Nyetableringer i NT 7,0 Nord-Trøndelag I figuren til venstre har vi vist hvordan Norge etableringsfrekvensen i Nord-Trøndelag 6,5 har utviklet seg i årene 1999-2004, sammenliknet med landsgjennomsnittet. 6,0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Etableringsfrekvensen i Nord-Trøndelag lå under landsgjennomsnittet i 1999 og Figur 28: Etableringsfrekvens i Nord-Trøndelag og 2000, men etter dette har Nord- Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. Trøndelag hatt relativt flere nyetableringer enn landet ellers.
Vest-Agder 9,1 I 2004 hadde Nord-Trøndelag en etableringsfrekvens på 8,4 prosent mens Rogaland 8,5 landsgjennomsnittet var 7,7 prosent. Aust-Agder 8,5 Nord-Trøndelag 8,4 Hordaland 8,0 Nyetableringer i fylkene Oslo 8,0
Sør-Trøndelag 7,8 Figuren viser etableringsfrekvens for Buskerud 7,6 hvert enkelt fylke i Norge i 2004. Ake r shus 7,6 Agderfylkene og Rogaland har høyest Vestfold 7,5 etableringsfrekvens i 2004. Disse fylkene Oppland 7,5 har hatt høy etableringsfrekvens i en årrekke. Østfold 7,4 Sogn og Fjordane 7,3 Nord-Trøndelag er nr fire av fylkene i
Troms 7,2 2004. Også Nord-Trøndelag har hatt høy etableringsfrekvens i de siste årene, Telemark 7,1 særlig fra 2001 og utover, og er nest Nordland 7,0 beste fylke dersom vi måler Møre og Romsdal 7,0 gjennomsnittet de siste fem årene, for Hedmark 6,8 perioden 2000-2004.
11161914171518107139124682531 Finnmark 6,7 Tidligere analyser har vist at Nord- 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Trøndelag lå under landsgjennomsnittet i hele perioden 1997-2000. Figur 29: Etableringsfrekvenser i fylkene i Norge 2004. Tallene til venstre angir fylkets rangering de siste fem år. Datakilde: Foretaksregisteret.
24
______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______
Nyetableringer regionvis Innherred 9,4 I diagrammet til venstre er Stjørdalsregionen 9,0 etableringsfrekvensen i regionene i Fosen 8,6 Trøndelag vist. Oppdalregionen 8,3 Innherred hadde høyest Trondheimsregionen 8,1 etableringsfrekvens blant regionene i Midtre Namdal 7,3 Trøndelag, og ble rangert på andreplass
Kystgruppen 6,5 blant alle regionene i landet. Også
Hitra/Frøya 6,4 Stjørdalsregionen hevder seg godt på femteplass i landet. Innherred, Indre Namdal 5,8 Kystgruppen og Oppdalsregionen har 5,7 69 63 54Orkdalregionen 2 56 10 5 28 14 3 også høy etableringsfrekvens når vi 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 regner gjennomsnitt de siste fem årene.
Orkdalregionen, Indre Namdal, Figur 30: Etablererfrekvens i regioner i Trøndelag Hitra/Frøya og Kystgruppen hadde svært 2004. Tallene til venstre angir regionenes rangering blant de 81 regionene i Norge siste fem år. Data: få etableringer i 2004, og er blant de Foretaksregisteret. svakeste regionene siste år.
Leksvik 12,4 Meråker 10,9 Høylandet 10,3 Etableringsfrekvens i kommunene Steinkjer 10,3 Diagrammet viser etableringsfrekvensen i Levanger 9,4 den enkelte kommune i NT. Verdal 9,2 Stjørdal 8,9 Leksvik, Meråker og Høylandet hadde Nærøy 8,7 høyest etableringsfrekvens av Namsos 8,2 kommunene i Nord-Trøndelag i 2004. Inderøy 7,9 Steinkjer, Nærøy og Verdal har hatt Frosta 7,6 høyest etableringsfrekvens de siste fem Røyrvik 6,5 Fosnes 6,3 årene. Overhalla 6,2 Nederst finner vi Mosvik som ikke hadde Snåsa 5,8 en eneste nyregistrert bedrift i 2004. Flatanger 5,6 Vikna 4,8 De største kommunene; Steinkjer, Grong 4,6 Levanger, Verdal og Stjørdal hadde alle Lierne 4,3 høy etableringsfrekvens i 2004. Disse Namdalseid 4,2 kommunene trekker gjennomsnittet for 3,6 Leka fylket kraftig opp. Na msskoga n 3,4 Verran 2,9 Mosvik 0,0 137 276 405 392 216 301 346 47 138 234 343 282 387 144 133 227 16 103 19 58 13 167 135 53
0,0 5,0 10,0 15,0
Figur 31: Etableringsfrekvens i kommunene i Nord- Trøndelag i 2004. Tallene til venstre angir kommunens rangering blant alle kommuner i Norge siste fem år. Data: Foretaksregisteret.
25
______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______
Nyetableringer, regioner i Norge
Kartene viser variasjoner i etablerings- 2004 Snitt 2000-2004 frekvens blant regionene i Norge. 7,4 Midtre Namdal De fleste regioner med høy 7,3 etableringsfrekvens ligger på 9,4 Sørvestlandet eller i Trøndelag. Dette Kystgruppen 6,5 bildet har forsterket seg i 2004. 7,4 Indre Namdal Av figuren ser vi at Innherred og 5,8 Stjørdalsregionen har høyere 9,2 etableringsfrekvens i 2004 enn Innherred gjennomsnittet de siste fem årene. 9,4 8,3 5 2 77 71 45 De andre regionene har lavere 14363256 Stjørdalsregionen 9,0 etableringsfrekvens. 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0
Figur 32: Etableringsfrekvens i regionene i Nord- Trøndelag. Tallene til venstre angir rangering i 2004 og snitt 2000-2004.
26
______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______
Nyetableringer, kommunene i Nord-Trøndelag
Kartene over viser etableringsfrekvens i Når kommunene rangeres, vil den kommunene i Nord-Trøndelag, til venstre midterst rangerte kommunene gjennomsnittstall for 2000-2004, og til (medianen) ha en etableringsfrekvens på høyre for 2004. 7,3 prosent. Gjennomsnittlig etableringsfrekvens i Norge er imidlertid Et blikk på kartene viser tydelig at 7,7 prosent. kommunene i sør har mange nyetableringer, mens kommuner i ytre Dette skyldes at de fleste store strøk og Indre Namdal har færre kommuner med mange bedrifter har nyetableringer. Spesielt gjelder dette i relativt høy etableringsfrekvens. Disse 2004. veier tungt når den gjennomsnittlige etableringsfrekvensen regnes ut. Nord-Trøndelag har stor spredning, men mange kommuner i både beste og dårligste kategori i 2004.
Kommuner som Levanger, Leksvik,
Verdal og Steinkjer er i beste kategori både i 2004 og gjennomsnitt siste fem år. Namsskogan og Leka er i dårligste kategori i begge periodene.
27
______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______
74,0 Lønnsomhet
Norge For å få fram regionale forskjeller, er 72,0 Nord-Trøndelag lønnsomhet målt som andel av foretakene med positivt resultat før skatt. Med 70,0 denne metoden vil store og små foretak telle likt6. 68,0
66,0 Lønnsomhet i NT 64,0 I figuren til venstre har vi vist hvordan 62,0 andelen lønnsomme foretak i Nord- Trøndelag har utviklet seg i årene 1998- 60,0 2004, sammenliknet med landsgjennomsnittet. 58,0 Næringslivet i Nord-Trøndelag hadde 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 lavere andel lønnsomme foretak enn
landsgjennomsnittet inntil 2003, da Figur 33: Prosentvis andel foretak med positivt næringslivet i hadde omtrent samme resultat. Data: Regnskap. andel foretak med positivt resultat som landsgjennomsnittet. I 2004 har andelen lønnsomme foretak økt sterkere i resten
Rogaland 75,9 av landet, og Nord-Trøndelag ligger igjen
Aust-Agder 74,6 en del under gjennomsnittet. Hordaland 74,4 Buskerud 74,3 Vestfold 74,0 Lønnsomhet i fylkene Akershus 73,9 Figuren viser andelen lønnsomme foretak Vest-Agder 73,2 i 2004 for hvert enkelt fylke. Østfold 73,1 Rogaland har det mest lønnsomme Sør-Trøndelag 73,1 næringslivet blant fylkene i Norge, fulgt Oppland 72,8 av Aust-Agder og Hordaland. Telemark 72,4 Nord-Trøndelag er tredje sist, som Oslo 71,9 nummer 17 av 19 fylker i 2004. Hedmark 71,9
Troms 71,0 Ser vi på gjennomsnitt over siste fem år,
Sogn og Fjordane 70,9 har Buskerud høyest andel lønnsomme foretak, mens Nord-Trøndelag er nummer Møre og Romsdal 70,4 15. Nord-Trøndelag 70,3
Nordland 68,5 De nordligste fylkene har flest
Finnmark 66,1 underskuddsforetak, både i 2004 og i de 19 18 15 14 16 17 11 12 13 8 10 5 9 2 4 1 7 6 3 siste fem årene. 60,0 65,0 70,0 75,0 80,0
Figur 34: Prosentvis andel foretak med positivt resultat i 2004. Tallene til venstre angir fylkets rangering for perioden 2000-2004. Data: Regnskap.
28 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______
Orkdalregionen 74,8
Midtre Namdal 73,9 Lønnsomhet regionvis I figuren til venstre er regionene i 73,8 Trondheimsregionen Trøndelag rangert etter andel lønnsomme Fosen 73,6 foretak. Orkdalregionen har størst andel Innherred 73,2 lønnsomme foretak i Trøndelag, fulgt av Oppdalregionen 70,0 Midtre Namdal og Trondheimsregionen. På landsbasis er det Jæren som har best Stjørdalsregionen 67,5 lønnsomhet.
Indre Namdal 64,1 Lavest andel lønnsomme foretak er det i Kystgruppen, Hitra/Frøya og Indre Hitra/Frøya 63,1 Namdal.
59,5
78 79 74Kystgruppen 57 55 25 54 18 45 40 Dersom vi måler gjennomsnittet for de siste fem årene, er det 0 1020304050607080 Trondheimsregionen som har størst andel Figur 35: Andel foretak med positivt resultat i lønnsomme foretak i Trøndelag, fulgt av regioner i Trøndelag 2004. Tallene til venstre angir Innherred. regionenes rangering i de siste fem årene. Data: Foretaksregisteret.
Overhalla 84,4 Lønnsomhet kommunevis Verdal 80,6 Kommunene i Nord-Trøndelag er rangert Grong 77,8 med hensyn til andel lønnsomme foretak i Mosvik 77,8 Namsos 76,6 figuren til venstre. Inderøy 75,0 Overhalla har høyest andel lønnsomme Frosta 72,5 foretak i Nord-Trøndelag i 2004, fulgt av 70,8 Levanger Verdal og Grong. Steinkjer 70,7 Snåsa 69,4 Fosnes, Røyrvik og Flatanger er på bunn, Stjørdal 69,1 Fosnes med bare 33 prosent foretak med Verran 64,0 positivt resultat. Vikna 63,3 Leksvik 62,9 Dersom vi ser på fem års gjennomsnitt, Høylandet 59,5 er det flere kommuner i Nord-Trøndelag Namdalseid 59,5 som er høyt rangert med hensyn til Lierne 56,7 lønnsomhet: Verdal (nr 28), Overhalla (nr Leka 55,6 50), og Inderøy (nr 60) har alle hatt god Na msskoga n 55,6 lønnsomhet i næringslivet i de siste fem Nærøy 54,5 årene. Meråker 53,6 Flatanger 52,9 I motsatt ende finner vi Høylandet som er Røyrvik 47,6 rangert som nr 421 av 433 når det
*** *****Fosnes * *33,3 * * 386 413 417 308 402 408 431 270 346 421 249 334 398 227 294 166 204 338 60 159 214 131 28 50 gjelder gjennomsnittlig lønnsomhet siste 30 40 50 60 70 80 90 fem år.
Figur 36: Andel foretak med positivt resultat i kommunene i Nord-Trøndelag i 2004. Tallene til venstre angir kommunenes rangering i Norge i de siste fem årene. Kommuner med * har færre enn 50 regnskapspliktige foretak. Data: Foretaksregisteret.
29 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______
Lønnsomhet – regioner i Norge
2004 Snitt Det er en sterk konsentrasjon av regioner 64,4 Midtre Namdal med mange lønnsomme foretak på det 73,9 sentrale Østlandet. Videre er det også 56,3 mange regioner med god lønnsomhet Kystgruppen langs kysten fra Oslo til Haugesund. 59,5 57,7 Indre Namdal I Nord-Trøndelag har Midtre Namdal 64,1 forbedret sin posisjon fra middels til nest 67,0 best i 2004, mens Stjørdalsregionen har Innherred 73,2 gått ned fra nest dårligste til dårligste kategori. 63,1
6757Stjørdalsregionen 32 25 76 74 81 78 19 45 67,5 Indre Namdal og Kystgruppen er i 50 55 60 65 70 75 80 dårligste kategori for begge periodene. Figur 37: Andel lønnsomme foretak. Tallene til venstre angir rangering i 2004 og snitt 2000-2004.
30 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______
Lønnsomhet, kommunene i Nord-Trøndelag
Kartene over viser andel lønnsomme De største kommunene har gjennom- foretak i kommunene i Nord-Trøndelag. gående bedre lønnsomhet enn de små. Til venstre er gjennomsnittstall for 2000- Dette gjør at medianen, det vil si midterst 2004 vist, og til høyre tallene for 2004. rangerte kommune har 71,2 prosent lønnsomme foretak, mot landsgjennom- Et blikk på kartene viser at det er mange snittet på 72,8 prosent. røde kommune i Nord-Trøndelag, dette er kommuner med mange underskudds- En kommune som har andel lønnsomme foretak. foretak på landsgjennomsnittet vil bli rangert på plass nr 180 av 433 Overhalla og Verdal er med i beste kommuner. kategori når det gjelder lønnsomhet i 2004 og for gjennomsnittet siste fem år. Det er mange kommuner som er med i dårligste kategori begge periodene: Flatanger, Fosnes, Nærøy, Leka, Høylandet, Namsskogan og Røyrvik.
31 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______
65 Vekst 63 Nord-Trøndelag I denne rapporten har vi brukt andel 61 Norge foretak med omsetningsvekst høyere enn
59 konsumprisindeksen som indikator for vekst. Med denne metoden vil store og 57 små foretak telle likt. 55 53
51 Vekst i Nord-Trøndelag 49 I figuren til venstre har vi vist hvordan 47 andel vekstforetak i Nord-Trøndelag har 45 utviklet seg i årene 1999-2004, 1999 2000 2001 2002 2003 2004 sammenliknet med landsgjennomsnittet.
Figur 38: Prosentvis andel vekstforetak i Nord- Andel vekstforetak i Nord-Trøndelag lå Trøndelag og Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. under landsgjennomsnittet i 2000 og 2001. Etter dette har Nord-Trøndelag hatt klart høyere andel vekstforetak enn landsgjennomsnittet. Telemark 62,8 I 2004 hadde Nord-Trøndelag en andel Oppland 62,7 vekstforetak på 62,5 prosent mens Hedmark 62,5 landsgjennomsnittet var 60,2 prosent. Vest-Agder 62,5
Nord-Trøndelag 62,5
Sør-Trøndelag 62,3 Vekst i fylkene Rogaland 61,9 Troms 61,1 Figuren viser andel vekstforetak for hvert Hordaland 61,1 enkelt fylke i Norge i 2004. Aust-Agder 61,0 Telemark, Oppland og Hedmark har Buskerud 60,4 høyest andel vekstforetak i 2004. Østfold 59,9 Telemark har generelt hatt lav andel Vestfold 59,9 vekstforetak, men har tatt en noe
Nordland 59,5 overraskende førsteplass i 2004. Akershus 59,4 I de siste fem årene er det trøndelags- Møre og Romsdal 59,0 fylkene som har høyest andel foretak Sogn og Fjordane 57,9 med vekst. Oslo 57,8 NT var nr 5 av fylkene i 2004 med hensyn Finnmark 57,4 19 17 18 15 16 13 8 12 6 10 4 11 9 1 2 7 3 5 14 til vekst, og nr 2 siste fem år.
54 56 58 60 62 64
Figur 39: Prosentvis andel vekstforetak i fylkene i Norge 2004. Tallene til venstre angir fylkets rangering de siste fem år. Datakilde: Foretaksregisteret.
32 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______
Orkdalregionen 65,8 Vekst regionvis
Innherred 64,2 I diagrammet til venstre er andel vekstforetak i regionene i Trøndelag vist Hitra/Frøya 63,7 sammen med de andre regionene i Midtre Namdal 62,4 Trøndelag.
Stjørdalsregionen 62,4 I 2004 hadde Orkdalregionen høyest andel vekstforetak av regionene i Trondheimsregionen 62,2 Trøndelag. Innherred er på andreplass og Indre Namdal 61,0 Hitra/Frøya på tredjeplass i Trøndelag.
Fosen 60,9 Kystgruppen, Oppdalregionen og Fosen har lavest andel vekstforetak i 2004. Oppdalregionen 60,5 Dersom vi ser på andel vekstforetak i de Kystgruppen 59,1 12 1 5 80 6 23 8 10 17 2 siste fem årene, er Oppdalregionen beste
40 45 50 55 60 65 70 region i landet, og Orkdalregionen nr 2. På den andre enden av skalaen har vi Figur 40: Prosentvis andel vekstforetak i regioner i Indre Namdal som har nest lavest andel Trøndelag 2004. Tallene til venstre angir rangering vekstforetak i landet. blant de 81 regionene i Norge i de siste fem årene. Data: Foretaksregisteret. Vekst i kommunene
Lierne 77,8 Vi har også sett på andel vekstforetak i Frosta 75,8 den enkelte kommune i NT. Verdal 71,3 Lierne har høyest andel vekstforetak i * ** Snåsa 67,6 Grong 65,5 Nord-Trøndelag i 2004, fulgt av Frosta og Overhalla 65,2 Verdal. Lierne var på fjerde plass i Norge Inderøy 64,6 når det gjelder vekst siste år. Namsos 64,3 Lavest andel vekstforetak finner vi i * Verran 64,0 Stjørdal 63,3 Fosnes, Namsskogan og Meråker. Levanger 63,2 I diagrammet er kommunens rangering Nærøy 62,7 med hensyn til gjennomsnittlig andel Høylandet 62,5 vekstforetak i de siste fem årene vist helt Namdalseid 61,8 til venstre. Overhalla er rangert som nr Steinkjer 60,8 Vikna 57,4 18 av 433 kommuner i landet, mens Mosvik 55,6 Levanger er rangert som nr 30. Også Flatanger 51,5 Frosta og Verdal har høy andel Leka 50,0 vekstforetak siste fem år. Røyrvik 50,0 Denne indikatoren kan variere mye fra år Leksvik 49,1 til år. En kommune som skårer høyt ett Meråker 48,1 Na m sskoga n 38,2 år, skårer ofte lavt året etter og vise
** ****Fosnes ** 27,3 versa. 83 421 371366 406 112372 304 123274 105 381 89 30 119242 85 221 18 272 337 36 33 133
0 20406080100
Figur 41: Prosentvis andel vekstforetak i kommunene i NT i 2004. Tallene til venstre angir rangering blant alle kommuner i Norge siste fem år. * betyr at kommunen har mindre enn 50 regnskapspliktige foretak. Data: Foretaksregisteret.
33 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______
Vekst, regioner i Norge
2004 Snitt siste 5 år
De fleste regioner med høy andel 55,6 Midtre Namdal vekstforetak ligger i Trøndelag eller i 62,4 sørvest. Det er imidlertid regioner i beste 55,4 kategori i alle landsdeler. Kystgruppen 59,1 Innherred og Indre Namdal har forbedret 49,6 rangeringen i 2004. Indre Namdal helt Indre Namdal 61,0 fra nest siste plass til nr 40 av 81 55,1 regioner. Innherred 64,2 De andre regionene har relativ 54,8
tilbakegang i forhold til andre regionene. 2325 17Stjørdalsregionen 11 80 40 12 60 8 24 62,4 Kystgruppen som er nr 12 når det gjelder vekst i de siste fem årene er helt nede på 0 10203040506070 plass nr 60 i 2004. Figur 42: Etableringsfrekvens i regionene i Nord- Trøndelag. Tallene til venstre angir rangering for gjennomsnitt 2000-2004 og 2004.
34 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______
Vekst, kommunene i Nord-Trøndelag
Kartene over viser andel vekstforetak i Når kommunene rangeres, vil den kommunene i NT, til venstre midterst rangerte kommunen (medianen) gjennomsnittstall for 2000-2004, og til ha en andel vekstforetak på 61,1 prosent. høyre for 2004. Gjennomsnittlig andel vekstforetak i Norge er imidlertid 60,2 prosent. I Nord-Trøndelag er det ganske stor spredning, med mange kommuner i både Dette skyldes at noen store kommuner beste og dårligste kategori. med mange bedrifter har lav andel vekstforetak, blant annet Oslo, Asker og Verdal og Frosta er i beste kategori, både Bærum. Disse veier tungt når den i 2004 og siste fem år. gjennomsnittlige andelen vekstforetak Meråker, Leksvik, Flatanger, Namsskogan regnes ut. og Røyrvik er i dårligste kategori i begge periodene. For fylkesgjennomsnittet har det vært viktig at store kommuner som Stjørdal, Levanger, Verdal og Namsos har hatt relativt mange vekstforetak. Steinkjer har trukket ned fylkesgjennomsnittet.
35 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______
Trondheimsregionen 36,2 Næringstetthet
Oppdalregionen 34,1 Begrepet næringstetthet skal uttrykke hvor mye næringsliv det er i et område. Hitra/Frøya 32,3 Her er dette målt med antall
Kystgruppen 31,1 arbeidsplasser i privat næringsliv i forhold til folketallet. Stjørdalsregionen 31,1
Innherred 28,4 Næringstetthet i regionene I figuren til venstre er regionene i Midtre Namdal 28,1 Trøndelag rangert etter næringstetthet. Indre Namdal 26,6 Trondheimsregionen har høyest
Fosen 26,3 næringstetthet blant regionene i Trøndelag, fulgt av Oppdalregionen og Orkdalregionen 25,1 68 61 60 52 48 29 28 21 9 7 Hitra/Frøya.
010203040 Regionene i Nord-Trøndelag varierer forholdsvis lite når det gjelder Figur 43: Næringstetthet målt ved antall private næringstetthet. arbeidsplasser i prosent av folketallet. Tallene til venstre angir rangering i forhold til alle regioner i landet. Data: SSB. Næringstetthet i kommunene i Vikna 39,6 Nord-Trøndelag Stjørdal 32,4 Steinkjer 31,3 I figuren til venstre er kommunene i Verdal 30,8 Nord-Trøndelag rangert etter Namsos 30,0 næringstetthet i 2004. Lierne 28,1 Leksvik 27,9 Vikna har størst næringstetthet i Nord- Grong 27,7 Trøndelag. Her utgjør antall private Overhalla 27,5 arbeidsplasser 39,6 prosent av folketallet. Snåsa 27,0 Det er 25. høyeste næringstetthet blant Levanger 27,0 alle kommunene i landet. Vikna er eneste Meråker 26,7 kommune i Nord-Trøndelag som har Namdalseid 25,9 næringstetthet høyere enn Nærøy 25,6 landsgjennomsnittet. Høylandet 25,2 Frosta 24,9 De største kommunene; Stjørdal, Namsskogan 24,7 Steinkjer, Verdal og Namsos har alle Leka 23,1 relativ høy næringstetthet, med et antall Røyrvik 22,1 ansatte i privat næringsliv som tilsvarer Verran 20,8 Mosvik 20,6 mer enn 30 prosent av folketallet. Flatanger 20,1 Nord-Trøndelag har også kommuner med Inderøy 20,1 svært lav næringstetthet, som Fosnes, Fosnes 18,0 378 345 344 338 336 310 294 246 244 240 232 220 199 193 190 180 175 173 167 127 109 101 83 25 Inderøy, Flatanger, Mosvik og Verran. 0 1020304050
Figur 44: Næringstetthet målt med antall private arbeidsplasser i prosent av folketallet. Tallene til venstre angir rangering i forhold til alle kommuner i landet. Data: SSB.
36 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______
Endring næringstettet i regionene
Kartet til høyre viser næringstetthet i har nedgang. Dette skyldes for en stor 2004, mens kartet til venstre viser del at det har vært en skarp nedgang i endringer i næringstetthet fra 2000 til antall industriarbeidsplasser i perioden. 2004. Mange regioner med nedgang i næringstetthet er industriregioner. Regioner med høy næringstetthet er ofte storbyregioner, som Oslo, Kristiansand, Enkelte distriktsregioner har fremgang i Stavanger, Bergen, Trondheim og næringstetthet, men dette kan også Tromsø, eller regioner som ligger langt skyldes at folketallet har sunket, mens unna alternative arbeidsmarked. antall private arbeidsplasser har blitt opprettholdt. Av kartet til venstre ser vi at regioner som Oslo, Øvre Romerike, Nedre Regionene i Nord-Trøndelag har hatt Glomma, Mosseregionen, 9K-Vestfold og vekst i næringstettheten de siste årene. Grenland er blant de regioner som har Både Midtre og Indre Namdal og størst nedgang i næringstetthet fra 2000 Innherred er blant regionene med til 2004. Vi kan se at en del typiske sterkest vekst i næringstetthet. industriregioner på nordvestlandet også
37 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______
Jæren 7,65 NM i næringsliv regioner Setesdal 7,32 Næringslivsindeksen er et samlet mål for Sørlandet 6,89 næringsutvikling i et område. Næringslivsindeksen er sammensatt av Innherred 6,62 fire delindikatorer: Bergen 6,55 - andel lønnsomme foretak Mandalsregionen 6,48 - andel foretak med vekst Øygarden 6,48 - etableringsfrekvens
Gjøvik-regionen 6,41 - næringstetthet. Tromsøregionen 6,33
22 19 15 28 14Ryfylke 4 6 5 20 1 6,31
0246810 De beste regionene
7 Figur 45; De ti beste regionene i Norge i henhold til Jæren oppnådde høyest score på næringslivsindeksen 2004. Tallene til venstre angir næringslivsindeksen i 2004, fulgt av rangering for gjennomsnittet siste fem år. Setesdal og Sørlandet. Innherred var eneste region fra Trøndelag som ble med på ti på topp i 2004, med en fjerdeplass. Innherred 6,6 Trondheimsregionene ble nr 11 i 2004,
Trondheimsregionen 6,2 mens Stjørdalsregionen ble nr 20. Ser vi på gjennomsnittet de siste fem Stjørdalsregionen 5,6 årene, er Trondheimsregionen nr 2, og Innherred nr 6 av de 81 regionene i Fosen 5,5 landet.
Midtre Namdal 5,5 Regionene i Trøndelag Diagrammet viser næringslivsindeksen for Oppdalregionen 5,4 regionene i Trøndelag i 2004. Innherred var beste region, og ble Orkdalregionen 5,3 rangert som nr fire av landets 81 regioner. Trondheimsregionen var nest Hitra/Frøya 4,3 beste region på plass nr 11, og Stjørdalsregionen ble nr 20. Kystgruppen 3,2 Det er ganske stor spredning i næringsutvikling i regionene i Trøndelag. 3,1 77 32Indre 43 51Namdal 9 41 35 34 2 6 Indre Namdal ble rangert helt nede på plass nr 77, og Kystgruppen nr 76. 02468 Dersom vi ser på gjennomsnittlig Figur 46: Regionene i Trøndelag, rangert i henhold utvikling de siste fem årene, er til næringslivsindeksen 2004. Tallene til venstre Trondheimsregionen nr 2, Innherred nr 6 angir rangering blant 81 regioner, med hensyn til og Oppdalregionen nr 9. gjennomsnittet siste fem år. Indre Namdal er svært lavt rangert også
for siste fem år, som fjerde dårligste region.
38 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______
Næringslivsindeksen, regionene i Norge
Kartene viser variasjoner i nærings- 2004 Snitt siste 5 år livsindeksen i de 81 regionene i Norge. 5,0 Kartet til venstre viser gjennomsnittstall Midtre Namdal for de siste fem årene – 2000 til og med 5,5
2004. Kartet til høyre viser næringslivs- 5,3 Kystgruppen indeksen i 2004. 3,2
Kartene viser en konsentrasjon av 3,1 Indre Namdal regioner i de beste kategoriene på 3,1 Østlandet, Agder og Rogaland samt 6,0 Trøndelag. Dette gjelder både når vi Innherred måler for 2004 og for gjennomsnitt de 6,6 siste fem årene. 5,2
2034Stjørdalsregionen 4 6 77 77 76 32 29 41 Midtre Namdal, Stjørdalsregionen og 5,6
Innherred gjør det bedre i 2004 enn i 02468 siste fem år. Kystgruppen gjør det langt dårligere i 2004. Figur 47: Næringslivsindeksen i regioner i Nord- Trøndelag. Tallene til venstre er rangering i 2004 og snitt siste fem år. 39 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______
* Ølen 119 Hå 210 NM i næringsliv kommuner Verdal 236 Næringslivsindeksen for kommuner er Rakkestad 243 Klepp 332 sammensatt av de fire indikatorene Time 335 - andel lønnsomme foretak Finnøy 335 - andel foretak med vekst Sandnes 344 - etableringsfrekvens Bjerkreim 352 - næringstetthet. Bykle 367 Gjøvik 370 Kommunenes rangering for de fire
****** Lom 374 områdene blant landets 433 kommuner Stavanger 384 legges sammen, slik at laveste tall gir Råde 387 best resultat8. Fjell 398
52317322568591950123574210 Sola 401
0 100 200 300 400 500 Beste kommuner 2004 Figur 48: De 15 beste kommunene målt etter Ølen kommune i Rogaland hadde den næringslivsindeksen for 2004. Tallene til venstre beste næringsutviklingen i 2004, fulgt av angir rangering for gjennomsnitt 2000-2004. ** betyr at kommunen har mindre enn 50 regnskapspliktige Hå og Verdal i Nord-Trøndelag. foretak. * betyr at kommunene har 50-100 foretak. Hele 8 av de 15 kommunene på topp ligger i Rogaland. Namsos gjorde det også bra i 2004, som
** Bjerkreim 147 nest beste kommune i Nord-Trøndelag, Hå 170 med en 20. plass. Klepp 196 Verdal 197 Sola 201 Eidsberg 209 Beste kommuner perioden 2000- Trondheim 232 2004 Gjøvik 243 Dersom vi måler næringsutviklingen i Sandnes 255 Ølen 269 femårsperioden 2000-2004, er det Ullensaker 275 Bjerkreim kommune i Rogaland som har Time 291 de beste resultatene. Bjerkreim er en liten kommune med under 50
** * Lund 293 Lier 299 regnskapspliktige foretak.
151413121110987654321 Hamar 339 Hå og Klepp kommune kommer på de
0 100 200 300 400 neste plassene. Også disse kommunene er i Rogaland. Figur 49: De 15 beste kommunene målt etter Verdal er på fjerdeplass i denne næringslivsindeksen for perioden 2000- 2004. ** betyr at kommunen har mindre enn 50 regnskaps- rangeringen. pliktige foretak. * betyr at kommunene har 50-100 foretak.
40 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______
Sandnes 344 Beste bykommuner 2004 Stavanger 384 Hvilke byer i Norge har den beste Kristiansand 421 næringsutviklingen? Tønsberg 451 Tromsø 459 I figuren til venstre er kommuner med Bergen 469 mer enn 1000 regnskapspliktige foretak Trondheim 496 rangert med hensyn til næringslivs- Skedsmo 546 Dramme n 561 indeksen. Bærum 589 Sandnes hadde den beste Larvik 660 næringsutviklingen, fulgt av Stavanger og Oslo 664 Bodø 684 Kristiansand. Fredrikstad 731 Skien, Asker og Ålesund er dårligst av Sandefjord 734 byene. Ålesund 754 Aske r 770 Dersom vi ser på gjennomsnitt for de Skien 793 176138194 89 117 35 95 109100 51 84 7 21 29 16 26 22 9 siste fem årene, er det Trondheim som er 0 200 400 600 800 1000 best, fulgt av Sandnes og Tønsberg.
Figur 50: Rangering av byer med over 1000 Alle byene er rangert i øvre halvdel blant regnskapspliktige foretak med hensyn til kommunene i Norge, både i 2004 og for næringslivsindeksen 2004. Tallene vil venstre angir gjennomsnittet de siste fem årene. Store rangeringen for siste fem år. kommuner gjør det systematisk bedre enn små. Verdal 236 Namsos 444 Steinkjer er for liten for å bli med på Stjørdal 577 denne rangeringen, men ville ha plassert Steinkjer 589 seg omtrent på midten. Overhalla 590 Levanger 619 Frosta 622 Kommunene i NT Grong 703 Kommunene i Nord-Trøndelag er rangert Inderøy 714 Høylandet 810 med hensyn til samlet næringsutvikling i Snåsa 834 figuren til venstre. Nærøy 890 Verdal har den beste næringsutviklingen i Leksvik 931 Lierne 957 NT, og er rangert som nr tre i Norge i Meråker 1041 2004. Namsos er nummer to i Nord- Vikna 1057 Trøndelag (nr 20 i Norge), mens Stjørdal Mosvik 1172 (nr 72) er på tredjeplass. Namdalseid 1187 Verran 1212 Nederst finner vi Fosnes, Leka og Røyrvik 1404 Namsskogan. Flatanger 1481 Namsskogan 1484 Verdal er også beste kommune i Nord- Leka 1503 Trøndelag når det gjelder samlet
** ** ** ** ** **Fosnes ** ** * ** * * ** ** * * ** * 1542 350 388 428 397 432 393 231 283 64 277 245 185144 335 384 167 258 160 54 108 75 67 91 4 næringsutvikling i de siste fem årene som 0 500 1000 1500 2000 nummer fire. Levanger (nr 54), Vikna (nr
64), Stjørdal (nr 67) og Steinkjer (nr 75) Figur 51: Kommunene i Nord-Trøndelag målt etter er også høyt plassert. næringslivsindeksen 2004. ** betyr at kommunen har mindre enn 50 regnskapspliktige foretak. * betyr at kommunene har 50-100 foretak.
41 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______
Næringslivsindeksen, kommunene i NT
Kartene over viser score på næringslivs- indeksen i kommunene i NT, til venstre gjennomsnittstall for 2000-2004, og til høyre for 2004. En ser klart at den sentrale aksen Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer og Namsos har den beste næringsutviklingen. Stjørdal, Verdal og Steinkjer er i beste kategori både i 2004 og gjennomsnitt siste fem år. De mer perifere kommunene har dårligere næringsutvikling. Kommuner som Verran, Flatanger, Fosnes, Leka, Namsskogan og Røyrvik er alle i dårligste kategori, både i 2004 og i siste fem år. Vikna er en distriktskommune som har hatt god næringsutvikling tidligere, men har dårligere resultater i 2004.
42 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______
Sammenhengen mellom befolknings- og nærings- Befolkningsvekstkorrigert næringslivsindeks. utvikling 8,0 Regioner Næringsutviklingen og befolknings- utviklingen påvirker hverandre på
Innherred forskjellige måter. Hvis befolkningen øker vil mange bedrifter få et økt marked, noe Kystgruppen Stjørdalsreg som bidrar til vekst og lønnsomhet. Det 5,0 Midtre blir også rom for flere nyetableringer, og Namdal flere personer som er potensielle etablerere.
Næringslivsindeksen 1999-2004 Samtidig vil et fremgangsrikt næringsliv Indre Namdal sysselsette flere, og skape nye jobber til R2 = 0,3879 potensielle innflyttere. Et næringsliv i
2,0 tilbakegang vil kunne føre til at flere flytter -10,0 -5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 ut for å få arbeid andre steder. Endring i folketall 1999-2004 På regionnivå er det en sterk sammenheng Figur 52: Sammenhengen mellom mellom befolkningsutvikling og nærings- befolkningsendringen 1999-2004 (horisontal akse) og utviklingen, som vist i figuren. Linjen i næringslivsindeksen (vertikal akse) for 1999-2004 for diagrammet viser forventet nivå på regioner i Norge. næringslivsindeksen med et gitt nivå på befolkningsendringen i en region. I Nord-Trøndelag har Stjørdalsregionen Befolkningsvekstkorrigert sterk vekst i folketallet. Selv om næringslivsindeks. Stjørdalsregionen skårer over middels på 8,0 næringslivsindeksen, så ligger indeksen langt under forventningsverdien. Innherred har relativt svak vekst i Innherred befolkningen, men skårer langt over forventet verdi. Midtre Stjørdalsreg Midtre Namdal har nedgang i befolkningen, Namdal 5,0 men skårer middels på næringslivsindeksen for 2000-2004, og over middels i 2004. Befolkningsendringen tatt i betraktning, er
Næringslivsindeksen 2004 næringsutviklingen bedre i Midtre Namdal enn i Stjørdalsregionen. Kystgruppen
Indre Namdal Kystgruppen gjorde det relativt bra i siste
R2 = 0,3335 fem år, men har en dårlig utvikling i 2004. 2,0 Indre Namdal har sterkest befolknings- -2,0 -1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 Endring i folketall 2004 nedgang av alle regionene i 2004, og har den klart dårligste næringsutviklingen av Figur 53: Sammenhengen mellom befolkningsendring alle regionene i Nord-Trøndelag. (horisontal akse) i 2004 og næringslivsindeksen (vertikal akse) i 2004 for regioner i Norge.
43 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______
8 Befolkningsendring og næringsutvikling - kommuner Vi kan sammenstille befolkningsutvikling og
Verdal næringsutvikling i de enkelte kommunene på samme måte som for regionene. En slik sammenstilling er vist i figuren til venstre. Overhalla Sammenhengen mellom næringsutvikling Stjørdal og befolkningsendring i kommunene er 5 langt svakere enn for regionene. Dette er naturlig, ettersom det er langt større ”lekkasje” i arbeidsmarkedet mellom
Næringslivsindeks 2000-2004 enkeltkommuner enn regioner. Det er Fosnes Leka også langt større handels- og tjeneste- Namsskogan Røyrvik lekkasje mellom kommuner enn mellom Alle regioner. Nord-Trøndelag Lineær (Alle) Figuren viser at Nord-Trøndelag har 2 kommuner med både vekst og nedgang i -20 -10 0 10 20 30 Befolkingsendring 2000-2004 folketallet. Alle kommunene i Nord- Trøndelag med vekst i folketallet hadde Figur 54: Sammenhengen mellom befolkningsendring over gjennomsnittlig verdi på næringslivs- (horisontal akse) i 2000-2004 og næringslivsindeksen indeksen i perioden 2000-2004. (vertikal akse) i 2000-2004 for kommuner i Norge. Verdal hadde ganske lav befolkningsvekst
fra 2000 til 2004, men har likevel svært høy score. Også Overhalla, som hadde 8 Alle nedgang i folketallet hadde en svært god Nord-Trøndelag næringsutvikling. Næringslivsindeksen for Lineær (Alle) Stjørdal i perioden 2000-2004 ligger under forventet verdi, ettersom kommunen Verdal hadde sterk vekst i folketallet.
Frosta I 2004, som vist i det nederste Overhalla Stjørdal diagrammet, gjorde Verdal og Overhalla det også svært bra, selv om begge 5 kommunene hadde nedgang i folketallet. Fire kommuner skiller seg ut ved å ha en
Næringslivsindeks 2004 dårlig utvikling: Leka, Røyrvik, Fosnes og Namsskogan. Leka Namsskogan Fosnes har problemer. Her går folketallet sterkt ned, og kommunen har svært dårlig
Fosnes næringsutvikling, spesielt i 2004. 2 -6 -4 -2 0 2 4 6 Befolkingsendring 2004
Figur 55: Sammenhengen mellom befolkningsendring (horisontal akse) i 2004 og næringslivsindeksen (vertikal akse) i 2004 for kommuner i Norge.
44 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______
Stor konkurranse- Strategiske typer utsatt sektor Vi har tidligere i denne rapporten rangert regioner og kommuner med hensyn til hvor integrert arbeidsmarkedet er med omkringliggende områder, og med hensyn KONKUR- MOTOR RANSE til den relative størrelsen til konkurranseutsatt sektor. Disse to dimensjonene kan brukes til å Svakt integrert Sterkt integrert kategorisere regioner i fire ulike strategiske arbeidsmarked arbeidsmarked typer. Motor-regioner er områder som har en SKJERMET BOSTED stor konkurranseutsatt sektor, og samtidig har et arbeidsmarked som er integrert med naboregionene. Næringslivet i slike regioner skaper sysselsetting til omkringliggende områder og fungerer Liten konkurranse- dermed som en ”regional motor”. utsatt sektor Konkurranse-regioner har stor Figur 56: Modell for kategorisering av regioner i konkurranseutsatt sektor, men liten strategiske typer. pendling til og fra omkringliggende områder. Disse områdene er dermed avhengige av å opprettholde egne
Konkurranse arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor. 8 13182328333843 Bosted-regioner har lite konkurranseutsatt
Hitra/Frøya næringsliv og samtidig sterk integrasjon til arbeidsmarkedet i naboregioner. Dette er Kystgruppen regioner hvor store deler av befolkningen pendler til naboregioner, og utviklingen i Trondheimsregionen eget næringsliv er ikke lenger avgjørende. Skjermede regioner har lite konkurranse- Stjørdalsregionen utsatt næringsliv, og samtidig lite pendling
Fosen til og fra naboregioner. Slike regioner er avhengige av å leve av skjermet sektor, Oppdalregionen som f eks offentlig virksomhet, eller som handelssentrum for omlandet. Midtre Namdal I figuren til venstre er regionene i Integrasjon Trøndelag sortert etter de to Innherred Konkurranse dimensjonene. Orkdalregionen Hitra/Frøya, Kystgruppen og Trondheimsregionen er konkurranse- BBSSBSMKKK Indre Namdal regioner. Trondheimsregionen er på nippet
10 15 20 25 30 35 40 45 50 til å bli kategorisert som motor. Integrasjon Stjørdalsregionen er motor, men er nær
grensen for bostedsregion. De andre Figur 57: Grad av integrasjon av arbeidsmarked, og regionene er enten bostedsregioner eller størrelse på konkurranseutsatt sektor i regioner på skjermede regioner. Østlandet. Null - punktene er medianverdien, og bokstavene til venstre angir typen.
45 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______
Regiontyper i Norge Andre regioner Nord-Norge Nord-T I diagrammet er regionene i Norge plassert 45 Storfjord i henhold til modellen. Hitra/Frøya 40 Oslo og Akershus Vest er de mest typiske motorene av regionene i Norge.
35 Jæren Stjørdalsregionen er den eneste motoren i Oslo Nord-Trøndelag, men vi kan se at regionen Akershus Vest 30 er på grensen til å bli en bostedsregion. Indre Namdal er eneste bostedsregion i Kystgruppen 25 Nord-Trøndelag, men kan nesten
Stjørdalreg karakteriseres som skjermet. 20 Øygarden Regionene Storfjord og Hitra/Frøya er de Midtre Namdal Innherred mest typiske konkurranseregionene i Størrelsepå konkurranseutsatt sektor 15 N Romerike Norge. Kystgruppen er konkurranse- Ø Romerike regionen i Nord-Trøndelag. Indre Namdal Follo 10 Innherred og Midtre Namdal er i kategorien Indre Troms skjermede regioner. 5 0 102030405060708090100 Integrasjon i arbeidsmarkedet
Figur 58: Regionene i Norge plassert i forhold til grad av integrasjon i arbeidsmarkedet og størrelse på konkurranseutsatt sektor.
Regiontyper og næringslivsindeksen Er det noen regiontyper som har bedre næringsutvikling enn andre? I figuren er sammenhengen mellom næringslivsindeksen og befolknings- utviklingen vist for de ulike typene. 5,0 Hvis vi korrigerer for befolknings- utviklingen, er det ikke særlig store forskjeller på næringsutviklingen i de ulike typene.
2 I konkurranseregioner er det imidlertid Næringslivsindeksen 2000-2004 Konkurranse R = 0,6027 Skjermet R2 = 0,3435 langt sterkere sammenheng mellom Bosted R2 = 0,2566 befolkning og næring. I bostedsregionene Motor R2 = 0,2956 er denne sammenhengen langt svakere. 2,0
-8,0 -4,0 0,0 4,0 8,0 12,0 Endring i folketall 2000-2004
Figur 59: Sammenheng mellom næringslivsindeksen og befolkningsendringer for ulike typer regioner.
46 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______
Østlandet Alle Nord-T Strategiske kommunetyper Modellen for å definere regionstyper kan
74,0 Sola også benyttes til å klassifisere kommuner. Det er langt større spredning på Stordal kommunene med hensyn til både grad av integrasjon i arbeidsmarked og relativ Røst 55,5 størrelse på konkurranseutsatt sektor. I diagrammet er kommunene i Norge plassert i forhold til de to dimensjonene: Vikna 37,0 Grad av integrasjon av arbeidsmarked og relativ størrelse på konkurranseutsatt Konkurranse Leksvik Stjørdal næringsliv. Verdal Sola kommune representerer den mest 18,5 ekstreme ”motorkommunen”. Nord- Lierne Inderøy Trøndelag er Stjørdal og Verdal motor- kommuner. Høylandet 0,0 Rælingen Røst er den ekstreme konkurranse- 0 20 40 60 80 100 120 140 kommunen i landet. Vikna og Leksvik er Integrasjon klare konkurransekommuner i Nord- Figur 60: Strategisk kommunetyper i Norge og NT. Trøndelag. Norges mest ekstreme bostedskommune er Rælingen, mens Inderøy er Nord- Konkurranse 0 1020304050 Trøndelags mest utpregede
Vikna bostedskommune. Leksvik En del kommuner i Nord-Trøndelag er Meråker Verdal skjermede. Mest typiske for denne typen Stjørdal er Lierne og Høylandet. Namsos Verran Integrasjon Kommunetyper i Nord-Trøndelag Flatanger Konkurranse Levanger I diagrammet er kommunene i NT rangert Nærøy etter relativ størrelse på konkurranseutsatt Mosvik Leka sektor, og klassifisert i strategiske typer. Steinkjer Overhalla Nord-Trøndelag har fem konkurranse- Namsskogan kommuner: Vikna, Leksvik, Meråker, Lierne Namsos og Verran. Røyrvik Grong Som vi så i diagrammet over, er det bare Inderøy Verdal og Stjørdal som er motorer. Snåsa Frosta Resten av kommunene er enten bosteds- Fosnes kommuner eller skjermede kommuner. Namdalseid Landbruket er ikke regnet som SBSSSBSSSSBSSBSSSKKMMKKK Høylandet konkurranseutsatt næringsliv. Mange av 0 20 40 60 80 100 120 140 Integrasjon kommunene har mye landbruk, og det har
nok bidratt til at flere har kommet i denne Figur 61: Grad av integrasjon av arbeidsmarked, og kategorien. størrelse på konkurranseutsatt sektor i kommuner i Nord-Trøndelag. Nullpunkt = Median. Bokstaven til venstre angir typen.
47 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______
8 Næringsutvikling og befolkning for ulike typer I det øverste diagrammet er sammen- hengen mellom næringslivsindeksen og befolkningsendringen i perioden 2000-2004 vist for hver enkelt av de fire kommune- typene. 5 For konkurransekommuner, med stor konkurranseutsatt sektor og lite pendling, er det en sterk sammenheng mellom Næringslivsindeks 2000-2004 befolkningsutvikling og næringsutvikling. For bostedskommuner er sammenhengen 2 Bosted R = 0,0742 ganske svak. Konkurranse R2 = 0,4387 Motor R2 = 0,1538 Regresjonslinjen for motorkommunene 2 Skjermet R = 0,2015 ligger over de andre. Dette kan indikere at 2 -20-15-10-50 5 10152025disse kommunene generelt skårer bedre Befolkingsendring 2000-2004 enn andre kommunetyper. Men dette Figur 62: Sammenheng mellom næringslivsindeksen skyldes at størrelse på konkurranseutsatt 2000-2004 og befolkningsendring 2000-2004 for ulike sektor inngår i indeksen. typer kommuner. Figuren nederst til venstre viser det samme som den øverste, men bare for 2004. I et enkelt år vil sammenhengene bli mye 8,0 svakere, og tilfeldige utslag i både nærings- og befolkningsutvikling vil dominere. Ellers kan en merke seg at regresjonslinjen for ”motorer” er slakere enn for konkurransekommuner. Dette kan tolkes som at effekten av økende folketall på næringsutviklingen blir tynnet ut på grunn 5,0 av at befolkningen i stor grad pendler til andre kommuner. Samtidig vil effekten av Næringslivsindeks 2004 voksende næringsliv ikke nødvendigvis slå ut i økt folketall, ettersom omkringliggende kommuner kan forsyne kommunen med
Bosted R2 = 0,0365 nødvendig arbeidskraft. Konkurranse R2 = 0,1623 Motor R2 = 0,0096 Skjermet R2 = 0,0383 2,0 -6 -4 -2 0 2 4 6 Befolkingsendring 2004 Figur 63: Sammenheng mellom næringslivsindeksen 2004 og befolkningsendring 2004 for ulike typer kommuner.
48 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______
Kart region- og kommunetyper
Kartet til venstre viser hvordan regionene Skjermede kommuner er den i Norge er klassifisert i forhold til de dominerende kommunetypen i Nord- strategiske regiontypene. Kartet til høyre Trøndelag. Den store andelen landbruk viser kommunene i Nord-Trøndelag bidrar nok til dette, da dette regnes som kategorisert etter samme metode. en skjermet næring. Det er 16 regioner som er klassifisert som Fem kommuner er konkurranse- motor-regioner. Av disse er ni på kommuner, fire kommuner er Østlandet. Mandalsregionen og Dalane er bostedskommuner mens Stjørdal og motorer på Sørlandet. Verdal er motorene i fylket. Bergensregionen, Osterfjorden, Nord- Hordaland og Bjørnefjorden er en klynge motorer på Vestlandet. Stjørdalsregionen er den nordligste motoren. Nord-Trøndelag har en konkurranseregion i Kystgruppen, mens Indre Namdal er bostedsregion, og Innherred og Midtre Namdal skjermede regioner. 49 ______Næringsanalyse for Nord-Trøndelag______
Sluttnoter
4 Sysselsatte inkluderer både heltids- og 1 Norge er delt inn i 81 politiske regioner, det deltids sysselsatte. vil si at kommuner som har valgt å gå 5 Det er flere måter å måle hvilke deler av sammen i interkommunalt samarbeide er satt næringslivet som er mest konkurranseutsatt. sammen. I regioner som både har samarbeid En metode er å se på handelsintensitet, dvs i form av regionråd og hvor hvor stor verdien av eksport og import er i næringssamarbeide i form av næringsselskap forhold til innenlandsk produksjon. Denne avviker, har næringssamarbeidet blitt brukt i metoden ble benyttet i NOU 2005:4, regioninndelingen. Industrien mot år 2020. I denne rapporten 2 Intervallene i gruppene for befolkningsvekst har vi tatt med de bransjene som har en er i 2004: handelsintensitet over 0,2 som konkurranseutsatte. I tillegg har vi tatt med Beste regioner > 0,8 % hotell og restaurant for å få med Nest beste 0,2-0,8 % reiselivsbransjen som konkurranseutsatt. Middels -0,1-0,2 % 6 Nest Dårligste -0,5--0,1 Et alternativ er å summere resultatene, for å se på lønnsomheten til ”AS Verdal”. Dette vil i Dårligste regioner < -0,5 de fleste tilfelle bare avspeile lønnsomheten i de største bedriftene. 7 Intervallene for 2000-2005 er: Poengsystemet er slik at beste region i en kategori får poengsum 10, medianen Beste regioner > 4,2 % poengsum 5 og dårligste region får poengsum Nest beste 1,3-4,1 % 0. De mellom liggende regionene får en poengsum avhengig av avstanden fra Middels -0,6-1,3 % ytterpunkt og median. Den samlede næringslivsindeksen er gjennomsnittet av Nest Dårligste -1,1--0,6 oppnådd poengsum for de fire kategoriene; Dårligste regioner < -1,1 vekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse
8 3 For å rangere kommunene har vi benyttet Intervallene i gruppene for befolkningsvekst sum av rangering blant alle kommunene for i kommuner er i 2004: de fire delindikatorene. Årsaken til at denne Beste kommuner > 0,8 % metoden er valgt er at enkelte små kommuner med svært få regnskapspliktige Nest beste 0,2-0,8 % foretak lett får ekstreme verdier på Middels -0,3-0,2 % indikatorene. Gjennom å bruke rangeringene unngår en at slike ekstreme verdier får fullt Nest Dårligste -1,1--0,3 utslag. Denne metoden favoriserer kommuner Dårligste kommuner < -1,1 med jevne resultat.
Intervallene for 2000-2005 er: Beste kommuner > 3,7% Nest beste 0,7-3,7 % Middels -1,5-0,7 % Nest Dårligste -3,8--1,5 Dårligste kommuner < -3,8
50