www. .org

folkeaksjonenROVDYR ny rovdyrpolitikk Nr 2 – august 2012

Møte med grunnfjellet

• Effekten av å snakke sant • Rovviltforliket ett år etter • håp i hengende snøre? • Uttalelser fra landsmøtet i FNR • Evaluering av ulvesonen • Levende spist • Genetikk, ulv og utsetting Fra lederen

www.rovdyr.org Med sannheten Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Postboks 40, 7701 Steinkjer som våpen! Telefon: 975 95 119 Nils Solberg Telefaks: 74 12 65 01 E-post: [email protected] Gjennom årene har jeg ofte irritert meg påstått i mange år at dette er det reneste Bankkonto: 4464.09.33434 over etterpåkloke mennesker som sier: tøv. Nå har Skandulv kommet med en Hva var det jeg sa! rapport som konkluderer med at det kun Annonser trengs mellom 38 og hundre ulver i Sverige sendes til Folkeaksjonen ny Nettopp derfor er det med en litt vond for å sikre overlevelsen på lang sikt. Hvem rovdyrpolitikk (se adresse over). smak i munnen jeg må erkjenne at jeg selv fikk rett? Annonser leveres som høyoppløselig oftere og oftere sier nettopp det, hva var PDF-fil. Bilder i annonsen må være det jeg sa. Slik kan vi fortsette og fortsette. Og så er CMYK og i 300 dpi. Fonter skal være spørsmålet, hvorfor får vi rett? Grunnen «embedded». Alle farger i PDF-fila Når det gjelder dagens rovdyrpolitikk er åpenbar: Vi snakker sant! Vi forholder må være CMYK. ­hender det faktisk stadig oftere: Hva var det oss redelig til erfaringsbasert kunnskap vi sa! Vi som har vært med i Folke­aksjonen og ­forskning. Ser vi all nyere forskning i ny rovdyrpolitikk noen år, får alltid rett i vår sammen­heng med historiske fakta om Stoff til ROVDYR argumentasjon. Det er bare et spørsmål store rovdyr får man et godt kunnskaps­ For å gjøre produksjonen av ROVDYR om tid. grunnlag. mest mulig effektiv ber vi om at stoff sendes på fil (helst word­dokument) og Eksemplene er mange. Store rovdyr er robuste gjerne på mail. Digitale bilder bør ha Tidligere ble det hev­ saker og har en enorm min. oppløsning 2,1 MB pixel - det det var en egen «..,hvorfor får vi rett? evne til å finne hver­ 1650x1200 JPEG fine/normal. isolert sørnorsk jerve­ andre når det nærmer Stoffet sendes til stamme. Vi påsto det Grunnen er åpenbar: seg parringstid. Og Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk motsatte, jerven van­ yngler det gjør de! Postboks 40, 7701 Steinkjer dret enormt og måtte Vi snakker sant!» [email protected] sees i en sammen­ NRK sendte i vår, for en hengende norsk/ svensk gangs skyld, et balan­ Redaktører: bestand. Hvem fikk rett? sert program om vårt kulturlandskap som Åsmund Ystad het «Levende landskap». Her fikk vi i beste Nils Solberg Det ble påstått av ulven bare tar de sendetid se og høre at Norge er i ferd med ­svakeste byttedyrene. Vi påsto det å gro igjen fra fjell til kyst, og det går fort. Andre bidragsytere: ­motsatte, ulven dreper når han føler for Fremtredende forskere og Janne Solli, Karen Anette Anti det uavhengig av byttedyrets kondisjon direktør i Direktoratet for naturforvaltning Andreas Skartveit og helse. Hvem fikk rett? fortalte seerne at mange arter står i fare for å dø ut i norsk fauna. Disse artene er Lars Waade Det ble påstått at ulven er sky og ikke uløselig knyttet til utmarksbeitet. Det blir Laila Hoff ­angriper mennesker. Vi henviste til for meg totalt ubegripelig at det da ikke skal ­historien og mengder med nærgående ulv legges bedre til rette for nettopp å drive Foto forside:: som har drept mennesker, mest barn. Nå er aktivt utmarksbeite over hele Norge og da Karin Tørklep Sletten dette behørig dokumentert med den drepte mener jeg hele! dyrepasseren dyreparken Kolmården­ i ­Sverige og mengder med nærgående ulv så Om hundre år når dalførene våre har grodd vel i Setskog som i Køping. Hvem fikk rett? igjen og matmangelen i verden er kritisk, Grafisk produksjon er det i seineste laget å angre. Men det er Kreator Kommunikasjon AS, 3570 Ål Hylekoret fra verneorganisasjonene har mulig noen historikere da vil sitte og lese www.kreator.no sammen med Miljøverndepartementet de et 100 år gammelt tidsskrift som heter siste 7 årene gjort alt for å holde gaupe­ ­Rovdyr, og de vil tenke, de folkene som kvotene på et minimum. Vi har påstått skrev dette hadde jammen rett! at kvotene må kraftig opp for å komme i nærheten av vedtatt bestandsmål. Hvem fikk rett? Nils Solberg

ISSN 1890-8306 Det har blitt påstått at ulven dør ut pga. innavlsdepresjon om det ikke jevnlig kommer friskt blod fra Russland. Vi har Rovviltforliket ett år etter – håp i hengende snøre?

met for å bli. Store bjørnekader, fellings­ Jerven yngler forsøk og fellinger mange steder i landet i i bøtter og spann sommer, viser at det var mange flere hann­ Rovviltforliket var tydelig på at bestandene bjørner å ta av. skal ligge så nært vedtatt mål som mulig. Men den første sesongen med rovvilt­

Foto: Lai Foto: forliket har gitt oss ny rekord i antall jerve­ Sene skadefellingstillatelser ynglinger. I skrivende stund er det så langt Rovviltforliket sier « Det skal ikke være registret 69 jerveynglinger i 2012, ny ­rovdyr som representerer et skade­potensial rekord og langt over det nasjonale målet på l a Ho i prioriterte beiteområder for husdyr og 39 jerveynglinger. SNO har hatt hendene

ff kalvings­områder for tamrein.» fulle med ekstraordinære uttak siden januar i år, men likevel må det forventes Håp i hengende snøre? Bjørn felt på Likevel fikk ulven gå omkring i Lesja hele økende jerveskader over sesongen, stikk i vårsnø i Hattfjelldal i april. våren og vente på at sauen kom ut beite, uten strid med rovviltforlikets intensjoner. at hverken DN eller Fylkesmannen bruker muligheten som Natur­mangfoldloven Nei til mer effektiv Uttak av bjørn på vårsnø og ­faktisk gir til å ta ut potensielle skadegjørere lisensjakt på bjørn ­nødverge for hund er på plass. før de gjør skade. Dette er et eksempel på For 2 år siden søkte Folkeaksjonen, sammen en dragkamp om fortolkningen om rovvilt­ med Bondelaget, Skogeierforbundet og Njff, Andre klare forbedringer er det forliket, der vi må forstå forvaltningen slik om dispensasjon fra forbudet mot bruk av «løs vanskeligere å få øye på så langt. at de mener at Stortingets presisering på på drevet halsende hund» ved felling av bjørn. dette området ikke inneholder noe nytt. Slike hunder brukes med stor suksess i Sverige, også av norske jegere som har slike hunder.

Åsmund Ystad Kalvingsområder for tamrein DN avslo søknaden i august 2010, og i juni Enda dårligere stilt er tamreineiere som 2012 kom Miljøverndepartementets ende­ Seks hannbjørner ble tatt ut på ekstra­ har fast forekomst av rovdyr i kalvings­ lige avslag på vår klage. De hevder at slike ordinære uttak på vårsnø i år. Dermed har områdene. Lite har skjedd, og det er fare for hunder stresser bjørnene og utgjør en fare forvaltningen kastet vrak på et omstridt at mere tid vil gå til spille i et svarteperspill for husdyr på beite. forbud som har gitt svært mye unødvendig mellom Miljøverndepartementet og rovvilt­ dyrelidelse i mange år. nemndene om hvem som har ansvaret for å holde rovdyra unna kalvingslandet, i den Selv om fellingene utgjorde en liten del av grad har tenkt å gjøre noe med dette i det lisenskvoten som ikke ble tatt ut i fjor høst, hele tatt. er det god grunn til å tro at dette har kom­

Nødverge for hund vedtatt i Stortinget

Fra 1. juli 2012 er det utvidet adgang angrep på bufe, tamrein, gris og fjørfe. som befinner seg i til å felle vilt i nødverge. Dagens Stortinget vedtok i juni en lovendring rovdyrsikkert­ hegn, adgang til å felle vilt under direkte som innebærer at hund innlemmes når avliving må angrep på bufe, tamrein, gris og i bestemmelsen. Det blir dermed anses påkrevd for å fjørfe vil også gjelde når hund adgang til å avlive vilt også under fjerne en aktuell og ­angripes. Videre vil det bli adgang direkte angrep på hund. Endringen i betydelig fare for til å felle rovdyr i rovdyrsikkert naturmangfoldloven § 17 er en direkte skade på produk­ hegn ved aktuell og betydelig fare for oppfølging av rovviltforliket 2011. sjonsdyr eller hund. skade på produksjonsdyr eller hund. Stortinget har også vedtatt en lov­ endring som gjelder nødverge i Foto Tore Nordberg Naturmangfoldloven § 17 slår fra før rovdyr­sikkert hegn. Bestemmelsen Hundeeiere har heretter muligheter av fast at vilt kan felles under direkte gir adgang til avliving av rovdyr til å forsvare jakthunder som angripes av ulv Landsmøte i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk n e e Ols n r or A Foto: T Lars Bendik Austmo, seniorrådgiver i Direktoratet for naturforvaltning 47 deltagere på landsmøtet, med medlemmene i landsstyret på fremste innledet med foredrag om status for gjennomføring av rovviltforliket. benk til venstre. Fra venstre Laila Hoff, Ola Arne Aune, Nils Solberg, Torvald H. Brinch og Vidar Helgesen.

Åsmund Ystad Uttalelser fra landsmøtet tes i gang praktiske tiltak som hindrer nok i Folkeaksjonen ny en blodig sommer i reindrifta. rovdyrpolitikk 2012 Årets landsmøte ble arrangert på Rica 3. Ulv i prioriterte beiteområder Hell Hotel i Stjørdal 1. og 2. juni 2012, 1. Ulvesoneutvalget – et nytt overgrep. Landsmøtet i FNR henstiller til MD om at med 47 deltagere fra lokallagene og lands­ Miljøverndepartementet (MD) har nedsatt ulv som ferdes i prioriterte beiteområder styret. et utvalg som skal evaluere erfaringene skal tas ut/fjernes FØR de gjør skade. «føre med ulvesonen. Til det har MD oppnevnt var prinsippet» skal benyttes til beitedyras Møtet åpnet fredag kveld med foredrag ­representanter som i det store og hele bor fordel, og som et virkemiddel i konflikt og med Lars Bendik Austmo fra ­Direktoratet utenfor ulvesonen. forebyggende tiltak. Vedtak om dette skal for naturforvalting. Tema var status for besluttes av lokale forvaltnings organer. gjennomføring av Stortingets rovvilt­ Dette er et nytt overgrep mot mindretallet, forlik. Austmo gikk gjennom de ulike som hittil har fått hele belastningen med 4. Fellingsvederlag på jerv. delene av forliket jamført med den prak­ norsk ulveforvaltning. Ikke engang egne Lisensjakt på jerv effektuerer pr. i dag få tiske forvaltningen.­ erfaringer skal folk i sonen få vurdere selv. individer av den opprinnelige satte kvote. Stortingets rovviltforlik sier at jerven også Lørdagen gikk med til vanlige årsmøte­ Landsmøtet i FNR ber MD ta ansvar for at i framtiden skal forvaltes via lisensjakt. Da saker. Landsstyret består etter landsmøtet folk og lokalsamfunn innenfor ulvesonen staten bruker titalls millioner på ekstra­ av samme medlemmene som før, etter at får legge fram sine erfaringer for Stortinget. ordinære uttak av jerv pr år, på til dels leder Nils Solberg og styremedlemmene omstridte uttak av hi og helikopterjakt. Laila Hoff og Torvald Brinch ble enstem­ 2. Rovdyr i kalvingsområde for tamrein. mig gjenvalgt. Det samme ble varamed­ Sørsamisk reindrift lider nå i kalvinga. Landsmøtet i FNR ønsker at det må inn­ lemmene Ola Arne Aune, Eli Bjorvatten Daglige angrep av rovdyr på reinflokken på føres et skikkelig fellingsvederlag for å og Veronika Seim Bech. den mest sårbare tida, fører til store dyre­ sikre at antallet lisensfellinger kan være et lidelser og tap. Stortingets rovdyrforlik sier ­verktøy for å forvalte jerv i framtia. Dette vil Landsmøtet ble stødig ledet av ordfører i punkt 2.2.19: øke interessen og fellingsprosenten. Ola Stensgård, Folkeaksjonens styreleder i årene 2000 – 2004. «Det skal ikke være rovdyr som represen­ Landsmøtet i FNR foreslår et fellings­ terer skadepotensial i kalvingsområde for vederlag på 50.000,- kroner per jerv som På grunnlag av tema og diskusjoner i tamrein» gjelder til bestanden er redusert til det landsmøtet ble følgende uttalelser vedtatt lokale bestandsmålet. oversendt til Stortinget, Regjeringen og Her har forvaltningen sviktet totalt, og forvaltningen: landsmøtet i FNR krever at det straks set

4 Rovdyr 2–2012 Erfaringer med ulvesonen

Landbruksorganisasjonene og miljøvernorganisasjonene står Folkeaksjonen ny sammen i ønsket om å bevare rovdyrpolitikk var godt representert på dagens ulvesone. seminaret. Her snakker Morten Buer fra FNR Østfold, mens utvalgets leder Reidar Åsgård lytter. Tekst og foto: Nils Solberg

Miljøverndepartementets utvalg for eval­ ved Arnodd Håpnes fra Naturvernforbundet: vernside om å beholde sonen. ( ARR og Kurt uering av ulvesonen inviterte ­organisasjonene De ønsket sonen slik den er i dag men med Oddekalvs Miljøvernforbund ønsker sonen til erfarings- og fagseminar om ulvesonen, 25. en grensejustering med utvidelse vestover og slik den er i dag uten grensejusteringer) juni i år, på Gardermoen. nordover i Stor-Elvdal, Rendalen og deler av Engerdal. Norges skogeierforbund, Norges jeger og fis­ Formålet med seminaret var å komme med kerforbund, Kommunene og ­Folkeaksjonen våre synspunkter og erfaringer med ulve­ Norges Skogeierforbund v/ Mikael Løken var ny rovdyrpolitikk ønsker sonen fjernet. sonen slik at utvalget skulle ha et bredest klar på at ulvesonen må opphøre. mulig erfaringsgrunnlag for sin innstilling Nå er det selvfølgelig slik at FNR, respekt­ til Stortinget som skal være ferdig 15 okt. Som Norges jeger og fiskeforbund: Sonen må erer alle organisasjoners meninger. Men kjent skal Stortinget behandle både ulvesonen opphøre. det er ikke dermed sagt at vi forstår deres og bestandsmålet for ulv i Norge på nytt til beslutninger. Norges Bondelag står selv­ vinteren. Kommunenes sentralforbund ved fylkes­ følgelig fritt til å behandle sine medlem­ ordfører i Hedmark Dag Rønning: Forstørr mer innenfor ulvesonen som de vil, men Spenningen var derfor stor blant de fram­ eller fjern sonen. for FNR er det ubegripelig. møtte over hva som måtte komme av innspill og anbefalinger til utvalget. Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk ved Nils I likhet med Stortinget ofrer de et Solberg: Nei til soner og kjerneområder. mindre­tall i den tro at det skal gi gode Norges Bondelag, Norsk Bonde- og løsninger for flertallet. Men når landbruks­ Småbrukar­lag og Norges Sau og Geit hadde Landbruksorganisasjonene organisasjonene, sammen med vernesiden, felles innspill ved Bondelagets nestleder Berit og miljøorganisasjonene krever både ulvesone og dagens bestands­ Hundåla. Disse organisasjonene ønsket sonen mål med tre årlige ynglinger av ulv i Norge, slik den er i dag uten justeringer.(Bonde­ og vil ha sone gjør de det selvfølgelig mye vanskeligere småbrukelaget dementerte senere dette) Da står vi igjen med følgende konstella­ for Stortinget å stramme til norsk ulve­ sjoner i forhold til innspillene til Ulvesone­ forvaltning. WWF, Naturvernforbundet, Våre rovdyr og utvalget. Norges Bondelag og Norsk sau og Framtiden i Våre Hender hadde felles innspill Geit står sammen med en samlet natur­

Medlemmene i Ulvesoneutvalget:

Utvalgets sammensetning: Akershus • Reidar Åsgård(leder), nestleder, • Anne Marie Sveipe, rådgiver, nærings rovviltnemnda i region 5 (Hedmark) utvikl ing, Oppland fylkeskommune • No rvald Illevold, ordfører Rendalen • Inge Even Danielsen, nestleder, Norske kommune Reindriftssamers Landsforbund • Kr istine Schneede, ass. fylkesmiljø- • Kåre Gunnar Fløystad, nestleder, vernsjef, Fylkesmannen i Hedmark rovviltnemnda i region 2 (Vestfold, • Kjer sti Gram Andersen, fylkesmiljø- Telemark, Buskerud og Aust verndirektør, Fylkesmannen i Østfold Nestleder i Norges Bondelag, Berit Hundåla, • Ei rik Milde, leder rovviltnemnda i Sekretær: Fylkesmannen i Hedmark Obser snakket på vegne av Bondelaget, Sau og Geit og vatør: Direktoratet for naturforvaltning Småbrukarlaget og krevde fortsatt ulvesone og 3 region 4 (Østfold, Oslo og Akershus) årlige ulveynglinger) • Jonny Storbråten, rådgiver, landbruks- v/Knut Morten Vangen og Statens land avdelingen, Fylkesmannen i Oslo og bruksforvaltning v/Carl Erik Semb.

Rovdyr 2–2012 5 Ulvesoneutvalgets seminar Gardermoen 25.06.12 Innlegg fra Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, v/ Nils Solberg

Nils Solberg og naturbruk påvirkes, jo mer konfliktfylt ­utvalgets egne politiske holdninger. Kom blir situasjonen. ikke etterpå og skyld på at dere ikke hadde Først vil jeg få takke utvalget for initiativet fått klare ­beskjeder. Beskjeder som har med et slikt møte som dette, der de for­ Mye er imidlertid forandret siden rovvilt­ kommet fra forskere i Skandulv, samfunns­ skjellige berørte aktørene innenfor norsk meldingen ble vedtatt i 2004. For det første forskere, politikere, vernesiden, nærings­ ulveforvaltning får mulighet til å bli hørt av har vi med all tydelighet sett at ulvesonen organisajoner, jegersiden og Folkeaksjonen utvalget. Spesielt de som i dag lever innen­ ikke fungerer. For det andre ser vi at de ny rovdyrpolitikk.­ for ulvesonen og har tilknytning til jakt og som bor innenfor er sterkt i mot sonen og utmarksnæringene er ikke vant til å bli hørt for det tredje har svenskene lagt seg flate for I over ti år har Folkeaksjonen ny rovdyr­ av myndighetene, og jeg ber utvalget om å EU og har i dag ingen kontroll på sin ulve­ politikk gjennom en offensiv satsning på lytte ekstra godt til deres erfaringer. forvaltning. informasjon og kunnskap bidratt til å legge Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk er en ung premissene for en kunnskapsbasert rovdyr­ organisasjon med godt over 8000 aktive med­ Nettopp den totale mangel på beslutninger forvaltning i Norge. Vi ønsker derfor Miljø­ lemmer, svært mange av disse bor innenfor mht. bestandsmålene på ulv i Sverige skaper verndepartementets ønske om en mest mulig dagens ulvesone. I våre vedtekter sier vi et ingen forutsigbarhet innenfor ulvesonen, faktabasert forvaltning velkommen. klart nei til soner og kjerneområder. Jeg vil og de som bor der føler seg totalt overgitt komme med begrunnelser for at vi nettopp til svensk politisk beslutningsvegring. Nettopp ved å ta i bruk fakta og erfarings­ er uenige i dagens forvaltningsregime av ulv Det er faktisk sjelden man ser så tydelige basert kunnskap er muligheten for å lykkes i Norge. ­forskjeller på Norge og Sverige som nettopp i ulvepolitikken størst. Til nå er det for mye i ulve­politikken. Hovedgrunnen til dette er følelser og synsing som ligger til grunn. I forarbeidene til dagens stortingsmelding at svenskene flyktet fra landsbygda og til Miljøverndepartementet har oppnevnt et fra 2004 var flertallet av organisasjonene, byene på 50 og 60 tallet pga. omlegninger i ulvesoneutvalg som sitter her i dag. Det er forvaltningen og forskerne som sitter her i landbrukspolitikken. I Norge derimot ønsket ingen tvil om at representantene i all hoved­ dag invitert til å gi nettopp anbefalinger til man den gang å beholde folk på bygdene. Vi sak kommer fra utsiden av ulvesonen. Vi i Stortinget. Disse anbefalingene resulterte i ser i dag en ny flukt fra de mest belastede FNR er kritiske til denne sammensetningen NINA hefte 22. (ROSA rapporten) Rovvilt ulveområdene i Sverige, jegerne selger sine av utvalget. Ikke engang egne erfaringer skal og Samfunn i Norge. Det sier seg selv at det hus og flytter og prisene på fast eiendom folk i ulvesonen få lov til å vurdere selv. Vi ikke var lett å samles om et felles dokument, går ned. ber utvalget etterstrebe en objektivitet i sitt men anbefalingen var enstemmig Gruppen arbeide slik av folk innenfor ulvesonen ikke frarådet Stortinget sterkt en sonering slik den Utvalget her i dag bør ta innover seg at et stort skal bli ofret av flertallet enda en gang! Det senere ble i rovdyrmeldingen. Det var også flertall av ordførere i sonen med samlede­ handler om folks hverdag og livskvalitet og en generell oppfatning i Rosautvalget at de kommunestyrer bak seg sier et klart nei til ikke minst vår plikt til å bevare flere hundre to foregående stortingsmeldingene hadde ulvesonen. Jeg vet med ­sikkerhet at flere år gamle norske kulturtradisjoner. undervurdert omfang og kompleksitet av ordførere vil slutte seg til denne ­uttalelsen de problemer store rovdyr medfører. Mange i tiden framover. Ikke bare ­innbyggerne Tilslutt vil jeg minne om at ulvesonen her i dag vil sikkert stille seg spørsmålet om innfor sonen, men også ­ordførere og verken har noe med ulvens biologi eller dagens stortingsmelding har lykkes bedre kommune­politikere har faktisk et krav og en begrensede leveområder å gjøre. Ulvesonen enn de to forrige. ­demokratisk rett til å bli hørt i langt sterkere er politikerskapt!­ grad enn det som til nå har vært tilfelle. Rosarapporten Ulvesonen er ikke bare et demokratisk fremhevet blant annet: Det er hevet over en hver tvil at ulvesonen dilemma, den er et bevis på at flertallet i i dagens form aldri vil få aksept av ordfø­ et demokrati ofrer et mindretall. Det er Mange vil oppleve det som provoserende å rerne innenfor sonen. Kommer medlem­ det ­allerede for mange eksempler på i vår skulle bo i et «reservat» som er påtvunget mene i utvalget i oktober til å ignorere ­historie. dem av krefter utenfra. Jo mer folks livsstil ­kommunenes klare beskjeder, så er det pga.

Medlemmene i Ulvesoneutvalget: Utvalgets sammensetning: • , leder rovviltnemnda i region rov­viltnemnda i region 2 (Vestfold, • Reidar Åsgård(leder), nestleder, 4 (Østfold, Oslo og Akershus) ­Telemark, Buskerud og Aust-Agder) rovviltnemnda i region 5 (Hedmark) • Jonny Storbråten, rådgiver, landbruks­ • Norvald Illevold, ordfører Rendalen avdelingen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sekretær: Fylkesmannen i Hedmark kommune • Anne Marie Sveipe, rådgiver, nærings­ ­Observatør: Direktoratet for naturforvaltning • Kristine Schneede, ass. fylkesmiljøvernsjef, utvikling, Oppland fylkeskommune v/Knut Morten Vangen og Statens landbruks­ Fylkesmannen i Hedmark • Inge Even Danielsen, nestleder, Norske forvaltning v/Carl Erik Semb. • Kjersti Gram Andersen, fylkesmiljøvern­ Reindriftssamers Landsforbund direktør, Fylkesmannen i Østfold • Kåre Gunnar Fløystad, nestleder, Figur 1. Figur 2. Figur 3. foto og idé: Jesper Jönsson, Vargfakta.se Genetikk, ulv og utsetting

Nils Solberg Fig.3 Effekten blir selvfølgelig størst i den populasjon på min. 41 dyr, uavhengig av minste populasjonen/glasset, og dagens innavlsgrad. Dette er tre ord som skaper voldsomt graden av innavl blir mikro­skopisk. uenighet i Sverige og Norge. Vernesiden ( Bilde 3 ) Videre sier de at det trengs max. 100 ulver vil ha i pose og sekk, mye ulv og tiltak om de tar forbehold om ekstremvær som mot innavl. Men i tillegg til at det gir Om svenske myndigheter (og noen få hundreårsflom, jordskjelv og sykdom store negative konsekvenser for folk og nordmenn) fortsatt er i den tro at ulven som skabb, parvovirus, valpesyke etc. utmarksbruk, er det direkte ulogisk. skal dø ut av innavlsdepresjon burde de Likevel har svenskene nylig importert 4 i ren omsorg til ulven iverksette en stor­ ulvevalper fra Russland til Skånes dyre­ Men om vi nå tenker oss følgende ­scenario, stilt ulvejakt der de skjøt ut storparten park der etterkommerne skal settes ut i at det faktisk skulle være ­nødvendig med av ulverevirene i sin helhet. Eller for å 2014. nytt russerblod i den allerede russiske beskrive det med glassene i illustrasjonen, ulven vi har i Norge og Sverige. Hva burde de kan helle ut mesteparten av vannet! Vi står da igjen med to spørsmål man gjøre for å bedre genetikken? og en konklusjon. Bombe fra Skandulv 1. Hvor blått har svenskene tenkt at Færre, ikke flere Og ikke nok med det. Mens krangelen ­vannet i glassene skal bli? Selvfølgelig burde man skyte ut ulven i mellom Sverige og EU har handlet om 2. Er politikerne ærlige nok til å helle ut de revirene som er mest innavlet for å få det trengs 500 eller 1000 dyr eller mer vannet i det fulle glasset? mest mulig effekt av de siste innvandrede for å sikre ulvens langsiktige overlevelse ulvene med «nytt blod». i Sverige, hevder ledende forskere nå at Konklusjon: det holder med en brøkdel. Det trengs kun 10 % av dagens norsk- svenske ulvepopulasjon for at den skal ha Dette kan enkelt illustreres slik: en betryggende langsiktig levedyktighet. Fig.1 Vi har to vannglass som forestiller Forskerne i Skandulv på har på oppdrag Og det er før vi har tilført nytt russisk en liten og en stor ulvepopulasjon. fra Naturvårdsverket laget en ny rapport blod, uansett om det kommer naturlig vei ( Bilde 1) som ble presentert tidlig i juli i år. Det eller fra dyreparker! Hvis det til­kommer er en sårbarhetsanalyse på minste livs­ ytterligere nytt blod i nåværende ulve­ Fig.2 Vi tilsetter en lik del farge /nytt kraftige populasjon av ulv. «Minimum populasjon trengs det færre enn 40 ulver blod i begge glassene/popula­ viable population, MVA», der de kon­ i Sverige og Norge for å sikre ulven lang­ sjonene. ( Bilde 2) kluderer med at det rekker med en ulve­ siktig overlevelse.

Biskopen vil ha en rovdyrpolitikk som trygger primærnæringen

Solveig Fiske, biskop i Hamar, sier det er Hun fortsatte: -Ja, jeg vil si at tida er inne til på tide at storsamfunnet må høre varsel- å trekke den slutningen at rovdyrpolitikken i ropene fra bønder og reindriftsnæringa. Norge må forandres slik at en ikke ødelegger livsgrunnlaget for primærnæringene med - Kirken må tale tydelig om at vi trenger sau og rein. Storsamfunnet må åpne ørene en rovdyrpolitikk som trygger primær­ og høre varselropene fra folk som vet hva de næringens livsvilkår, og rammer som gjør driver med og som har erfaring og kunnskap det til en god leveveg og et viktig bidrag til opparbeidet gjennom generasjoner! n o .

n storsamfunnet, sa biskopen i sitt visitas­ foredrag i Engerdal i vår. oto: kirke oto:

f Biskop Solveig Fiske Rovdyr 2–2012 7 En annerledes morgen, på tur til jobb

Tekst og foto: Vidar Helgesen På vei nordover i mørket, på østsiden av Jeg har kjørt på en stor ulv sier jeg. Det blir Glomma, fikk jeg brått se en skygge rett stille i andre enden ei lita stund, som om foran bilen. Uten å rekke å bremse hører jeg personen i andre enden trenger litt tid på en rumlene lyd under bilen og skjønner fort morgenkvisten for å tenke ut at det fortsatt at dette ikke gikk bra for det jeg traff, uten er over 14 dager til 1. april. at jeg da visste hva det var. SNO kommer raskt på åstedet, og jeg ­forteller hva som har skjedd. Våpen blir I takspeilet ser jeg et dyr som snurrer rundt ladd, og vi går i retning hvor ulven forsvant. seg selv og mens jeg følger med i speilene rygger jeg bakover og rundt dyret jeg traff. Vi går av veien, og ca. 30 m unna ser vi ulven Til min store overraskelse ser jeg en stor ligge helt rolig, helt uten reaksjon på at vi ulv som omtåket og haltende lener seg mot kommer mot den. Det hele ender til slutt rekkverket. med et velrettet skudd og ulven er død.

Det er lett å se at den er hardt skadd der Jeg er veldig glad for at ulven døde raskt, og den forgjeves prøver å komme over rekk­ at mer ettersøk ikke var nødvendig. Denne ulven var uheldig og kom under verket. I stedet tar den sats i liggende stilling en høy firehjulstrekker og bykser under rekkverket for deretter å I lokalavisa dagen etter stod følgende å lese: rase ned i en bratt og steinet bekkedal hvor «Ulv regelrett overkjørt av høy firehjuls­ Viltpåkjørsler er aldri hyggelig. Det kan føre ulven blir borte i trekker.» Jeg ble til store lidelser for dyr, mennesker og skader skumringen. «I lokalavisa dagen etter litt overrasket, på biler. hva hadde nå Jeg satt i bilen stod følgende å lese: det med saken å Men som et par ordtak sier " ingen regel uten noen sekunder gjøre? Men jeg unntak", eller " aldri så galt at det ikke godt og tenkte at nå "Ulv regelrett overkjørt roet ned etter for noe". Jeg tror det er dekkende for min Vidar, har du laget av høy firehjulstrekker.» å ha sjekket i lille historie. et helvete for deg ­leksikon at ordet selv. Jeg har jo «regelrett» kan Viltpåkjørsler skjer oftest med hjortevilt. aldri lagt skjul på hva jeg mener om ulv, og brukes som synonym for «forskriftsmessig». Men ingen slike dyr kommer opp i sånn deltatt aktivt i ulvedebatten i mange år. Og som følge av at jeg kjørte en såkalt høy verdi, og skaper så mye følelser, som det firehjulstrekker ble det gledelig nok ingen dyret jeg traff i Stor-Elvdals dype skoger en På mobilen finner jeg fram nummer til skader på bilen. tidlig vårdag, på vei til jobb. SNO lokalt, ringer og får svar med en gang.

Rovdyrpolitikk på facebook

Noen av våre lesere har sik- Uansett, facebook er ikke vår arena selv om vi har 4000 kert lagt merke til at FNR medlemmer på vår gruppeside. Diskusjonene der går høyt har sin egen facebookside. og det er bra. Men det er stort sett sirkus uansett hvor man Selvfølgelig skal vi være på facebook, like selvfølgelig som befinner seg i manesjen. at vi skal ha vår internettside www.rovdyr.org. Rovdyrpolitikken bestemmes i en annen manesje og den Rovdyrpolitikken opptar mange, derfor har vi også vårt heter Stortinget. Forbered deg til valget! eget tidsskrift som du nå holder i hånden. Rovdyrbladet kommer selvfølgelig altfor sjelden ut til oss, men vi har Men husk det skjer ikke på FACEBOOK! rett og slett ikke råd til å sende ut flere blad. Vi er på spare- bluss som vi har vært siden oppstarten for over ti år siden. Nils Solberg

8 Rovdyr 2–2012 Færre gauper, Levende spist men fortsatt over målet

Åsmund Ystad

Gaupebestanden i Norge er redusert for tredje året på rad. 69 registrerte familiegrupper i Norge i 2012 er fem færre enn året før, men fortsatt over det nasjonale bestandsmålet på 65.

Nytt i fjor var at forskere fra Norge og

Foto S Sverige utviklet en modell som beregner hvordan gaupebestanden trolig vil utvikle

n orre S. Lar seg framover i tid. Bestandstallene viser nå at prognosen for i vinter traff godt på landsbasis.

Regionalt var det imidlertid variasjoner, og i s e

n region 2 Sør-Norge ble det dokumentert en økning til 16 familiegrupper i motsetning til prognosemodellen som tilsa en reduksjon til under bestandsmålet på 12 i Karen Anette Anti klare å forholde seg til denne virkeligheten. Buskerud, Telemark, Vestfold og Aust-Agder. Det er også dette våre barn må oppleve, selv Miljøverndepartementets halvering av Bildet viser ei reinsimle, som først er blitt om vi prøver å skåne dem for dette. Men gaupekvoten til vinterens gaupejakt i region jagd utenfor en skrent, og senere spist på av ingen kan for evig skånes for virkeligheten. 2 var med andre ord grunnløs. en jerv mens den fortsatt levde. Man må bare forholde deg til disse I rapporten på antall familiegrupper i Bildet var i media i slutten av april, bl.a i grusom­hetene, og vite at det er dette som 2012 er det også utarbeidet prognoser for bestandens størrelse kommende vinter. VG. På nettsidene til VG ble det lagt inn er ­konsekvensene av den rovdyrpolitikken Etter at Rovdata har lagt inn årets resultat av mye kommentarer fra leserne. Og jeg må som føres. Vite at det er dette flertallet vil. gaupejakta i modellen er estimatet på cirka ­virkelig si at flertallet av disse kommen­ 70 familiegrupper på landsbasis før jakt i tarene, nesten slo lufta ut av meg. Det er da avmakten, sinnet frustrasjonen og 2013. sorgen slår inn. Det eneste vi kan gjøre er å Jeg har alltid visst synet på reindrifta, finne kadaver, avlive i hjelrevne rein og til­ hos folk flest, er preget av mye ­uvitenhet kalle SNO for å dokumentere skadene. Ellers og ­fordommer. Men at flertallet av må vi bare observere hvordan rovdyr­ene ­kommentarene var direkte hatske i sitt inn­ plager og dreper reinen. Det å ikke få lov hold, hadde jeg ikke forventet. Uvitenheten til å verne dyra sine for slike grusom­heter om Norges eneste urfolksnæring, reindrifta, gjør avmakten og frustrasjonen enorm. var mye større enn jeg i min villeste fantasi hadde trodd. Dette er etter min mening statsstøttet dyre­ plageri, vedtatt av de som aldri trenger å for­ Jeg synes uansett det er viktig at the real holde seg til denne hverdagen. Alle de som K i

facts om konsekvensene av en ­ukontrollert langt borte fra naturens brutale ­virkelighet l de: R rovdyrforvaltning må fram, uansett­ bare kan nyte tanken på at det i skogen og

­hvordan folk måtte reagere. i fjellet finnes rovdyr. Stolte ulver, søte o v

bjørner, mektige ørner, klønete jerver og data. Når folk i sine kommentarer kan få seg til å lekne gauper. Disse menneskene kommer n

si at jerveangrep på rein er vår egen skyld, alt for sjelden til å bli konfrontert av sine o ja da er det så mye uvitenhet blant folk. Og barn, om hvorfor rovdyr får lov til plage og hvis politikere og forvaltere har dette synet drepe dyra våre. er det ikke rart rovdyrpolitikken i Norge er så feilslått. Jeg skulle så inderlig ønsket at det finnes­ Antall familiegrupper av Gaupe i Norge 1996-2012 en fremtid der mine barn og andre frem­ Å finne rovdyrdrept rein, og noen ganger tidige reineiere ikke daglig behøver å rein som ennå lever etter angrep, er hver­ oppleve denne virkeligheten. Det finnes dagen til reineiere. Men det er likevel så dessverre dager da jeg ikke lenger tror på grusomt at det nesten er slik at man ikke denne drømmen.

Rovdyr 2–2012 9

På turné med Hermann og bjørnen

Fullt hus med Hermann Sotkajærvi på årsmøte i FNR Gauldal lokallag på Størens Bakeri.

Over 1200 personer har hittil fått servert kunnskap om bjørn og bjørnejakt fra øverste hylle, på Folkeaksjonens foredragsturne med Hermann Sotkajærvi.

: Åsmund Ystad

Fra Saltdal i Nordland, til Mysen i Østfold,­ via trøndelagsfylkene, Hedmark og ­Oppland, har FNR-medlemmer og andre fått muligheten til å ta del i Hermanns­ ­erfaringer og kunnskap om bjørn i ­naturen. For oss i Folkeaksjonens ledelse og lokallag har det vært en anledning Bjørnejakt for viderekommende. Dagen etter foredrag i Selbu, møtte deltagere på kommunens til å gi noe tilbake til våre medlemmer, skadefellingslag Hermann Sotkajærvi for å diskutere bjørnejakt i praksis. noe ekte og fascinerende­ men samtidig virkelighetsnært.­ Der det har vært interesse og anledning, har Til høsten regner vi derfor med en ny runde Oppmøte har vært upåklagelig med mange vi også formidlet møter mellom Hermann med foredrag, etter at lisensjakta er over og fulle hus. De fleste foredragene har vært Sotkajærvi og medlemmer i lokale skade­ bjørnen har sovnet for vinteren. Hvis inter­ i samarbeid med våre lokallag, men vi fellingslag, for å kunne diskutere praktiske essen er der, vil FNR arrangere kurs for alle har også besøkt flere skoler. Og tilbake­ utfordringer direkte. som er interesserte i å lære om bjørnejakt av meldingene fra publikum har vært gode. Hermann Sotkajærvi. Hermann har noe til de fleste, enten de er Vi i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk er ute etter praktiske tips til sporing, jakt og overbevist om at mulighetene til å påvirke ikke minst trening av bjørnehund, eller de rovdyrpolitikken ligger i å være best på bare ønsker å høre historier fra bjørnejakt kunnskap. Og jo flere som kan ta del i dette, i Pasvik, Finland eller Russland. jo bedre er vi rustet.

10 Rovdyr 2–2012 Møte med grunnfjellet

i lag med ulike media og organisasjoner, ­framstilling av virkeligheten, kan nok Lars Waade, Skogn Folke­ ønsker å målbære meninger om både bare gjøres av personer som Herman. høgskole jakt fangst, samt være talsmenn for både Kravene er nok å ha tilbragt så mye tid rovdyr­politikk og friluftsliv i landet. ute, og pleiet kjærligheten til natur, jakt Man møter mange og friluftsliv på en slik måte, og i slike

Foto: Å Foto: mennesker i reisen Noen sjeldne ganger, treffer vi personer mengder, at han har forent sin åpenbart i inn og utland. som er usminket og ærlige, og som ikke nesten uendelige teoretiske kunnskap Selv er jeg lærer har en salgsarena, eller ønsker å presse med den hardt ervervede praktiske erfa­ s

mu på Skogn Folke­ gjennom støtte for en eller annen mening. ringen. Det er nok noe av dette som gjør

n høgskole, og har Enda sjeldnere møter vi personer som i Herman så troverdig i sitt uttrykk. d Y linjeansvaret for tillegg har mye kunnskap, både ­teoretisk s tad Jakt og fiske - i og praktisk – og med integriteten i Selve foredraget er en fantastisk reise ­gjennom Norge og USA. behold. denne teoretiske og praktiske kunnskapen, Vi driver med det ervervet gjennom mange år i felten. Hermann Sotkajærvi og bjørnen. aller meste når det gjelder tradisjonell Magiske opplevelser Mange spørsmål ble stilt til Herman jakt, fangst og fiske. Av mer spesielle ting Skogn Folkehøgskole har som slagord på slutten av dagen, noen er etter min er buejakt en viktig del av året. "magiske opplevelser" - det er sjelden at mening meget vanskelige. Herman svarte vi som ansatte opplever disse i forhold kort, enkelt og reflektert - uten skjulte I denne forbindelse møter vi mange til elevene. Men en lørdag i mars, under agendaer, men med særdeles høy grad av ­mennesker, både selgere av forskjellig foredraget med Herman Sotkajærvi, integritet. utstyr og mer eller mindre profesjonelle hadde både elever og lærer et magisk jegere. Også i Norge har vi i de senere øyeblikk. årene fått mange høyprofilerte, media­ fokuserte utøvere av jakt og fiske. Disse, Makan til usminka, kunnskapsrik

Det er fredag klokken 12, og ute steiker vårsola

Tekst og foto: Laila Hoff om bjørn i norsk natur, og har bilder og meg særlig en gammel same og fangst­ film som er produsert lenge før viltkamra manns mange spørsmål og store vitebegjær. Gymsalen på Mosjøen Videregående og nymotens teknikker. Likefullt er hans Han hadde så stor kunnskap at han hadde skole er fylt til randen av, for det meste av materiale oppdatert med film fra nye møter mye å spørre om. ­ungdommer fra 16 til 20 år. Noen er russ, med bjørn. noen skal hjem til mor og noen skal snart Foredragene fortsetter. Nye plasser får på kjærestebesøk, men her sitter de samlet Det er bjørnejakt han er mest kjent for, besøk. Det er bare å glede seg. i en fullsatt sal, fredag etter lunsj og det er men det er totaliteten i hans musestille. kunnskap som imponerer. Få vet mye om bjørn i Norge, De er kommet for å høre Hermann derfor er vi i Folkeaksjonen ­Sotkajervi snakke om bjørn og bjørnejakt. ny rovdyrpolitikk svært Hans fortellerkunst, kunnskap og erfaring ­fornøyd med det sam­arbeidet gjør dette til en seanse enhver pedagog vi har etablert. Det gjør oss i kunne misunne ham. stand til å drive kunnskaps­ formidling om bjørn og Hermann Sotkajærvi er et stort navn i bjørne­jakt fra øverste hylle. jegerkretser, han er omspunnet av myter og historier. Foredragene rundt om har Han innehar et unikt historisk materiale samlet fulle hus. Jeg merket Hermann Sotkajærvi forteller om bjørn og bjørnejakt til full sal på Mosjøen Videregående skole Rovdyr 2–2012 11 Nye medlemmer i de regionale rovviltnemndene

Åsmund Ystad

Miljøverndepartementet har oppnevnt nye medlemmer i de 2015, med unntak av representanter fra Sametinget som sitter til 8 regionale­ rovviltnemndene, på grunnlag av innspill fra valget i 2013. ­Fylkestingene etter Fylkestingsvalget 2011. Disse blir sittende til De valgte lederne i nemndene er uthevet med fet skrift.

Faste medlemmer: Varamedlem: Region 1 – Vestlandet

Noralv Distad Jenny Følling Oddny Omdal Nils P. Støyva Marit Barsnes Krogsæter Benthe Bondhus Inghild Vanglo Sveinung Valle Benjamin Grønvold

Region 2 – Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold

Jørund A. Ruud Maiken Messel Unni Hanson Beate Marie Dahl Eide Lene Vågslid Edvard Mæland Kåre Gunnar Fløystad Øyvind Hunskaar Anne Sandum Ole Johnny Stavn Region 3 – Oppland

Ivar Odnes Gerd Myklebust Wang • Region 8 – Troms/Finnmark Mariann Isumhaugen Ragnar Nordgreen • Region 7 – Nordland Simon Strumse Eivind Snorre Brenna • Region 6 – Midt-Norge • Region 5 – Hedmark Olaf Nils Diserud • Region 4 - Oslo/Ak/Østfold Jøran Ødegård Lunde • Region 3 – Oppland • Region 2 – Sør-Norge Region 4 – Østfold, Akershus og Oslo • Region 1 – Vest-Norge

Eirik Milde Annelise Høegh Vibeke Limi Siri Hov Eggen Lars Salvesen Siv Jacobsen Per Inge Bjerknes Espen Ophaug Bente Frederikke Stensrød Region 7 – Nordland Region 5 – Hedmark Thomas Norvoll Nina Kuhmunen Oskal Ann Hege Lervåg John Kappfjell Arnfinn Nergård Mari Gjestvang Dagfinn Olsen Kim-Remi Sandvær Reidar Åsgård Torill Tjeldnes Arild Pettersen Inga Trond Andreassen Berit Haveråen Terje Andreas Hoffstad Betty Kappfjell May Valle Tone Coucheron Kjell Arne Hanssen Anne Wiik Jon Anders Mortenson Maths Mortensson Region 6 – Midt-Norge Region 8 – Troms og Finnmark

Arne Braut Gunnar Alstad Willy Ørnebakk Berit Oskal Eira Toril Melheim Strand Kjersti Tommelstad John Roald Karlsen Berit M. P. E. Eira Siw Bleikvassli Fred Johnsen Widar Skogen Bjørn Engen Charles Tøsse Odd Iver Nilsen Sara Anne Grete Normann Ida Marie Bransfjell Algot Jåma Trine Noodt Svein Iversen Sten Jønsson Maja Britt Renander Sigrund Hestdal Lise Svenning

12 Rovdyr 2–2012 Nyttig kunnskap?

Landbruksorganisasjonene og og avskydd av alle, baktalt miljøvernorganisasjonene står i eventyra og forbanna av samar og bønder. sammen i ønsket om å bevare dagens ulvesone. No har han trengt seg inn i dei finaste salane, i nasjonal­ forsamlingane rundtom, der alvorstyngde kvinner og Foto: N y e menn prøver å skaffe han Andreas Skartveit ei trygg og sorglaus fram­ b

tid. EU, som elles har litt i l Svensk radio hadde i mange år eit fast av kvart å stelle med, har der.

radioprogram som heitte Värdelöst omsorg for ulven. Sverige er n vetande, nyttelaus kunnskap. Det var eit EU-medlem, og får brev frå o underhaldnings­program der poenget var å Brussel om å auke ulvetalet. Andreas Skartveit ironisere over alt det rare folk tok seg bryet Miljøministeren, frå bonde­ med å skaffe seg kunnskap om, ein kunnskap partiet, med samar og bønder i ryggen, er som veit slikt. 17.april passerte han svenske­ som dei så gjekk rundt og briska seg med. plaga og vrir seg på TV. grensa. Finn han seg ei tispe der, blir han truleg verande der. Seier kunnskapen. Ein Kunnskap er mangt. Vi har vel alle høyrt trena romanlesar vil meine at dette høyrest duren av kunnskapskverna, munnen der Og ulven sjølv kjenner den milde medvinden rimeleg ut. Men den same lesaren vil også kunnskapen renn som i ei elv om våren, til historia har gitt han. Han blir tryggare og vite at forholdet ikkje treng å bli varig. plage for dei som er omkring. Ikkje alt er like tryggare og dukkar opp der han ikkje har Mangt hender. Og det finst mange tisper, interessant. Ikkje alt er like sant heller, i alle vore på hundreår. om ikkje over alt. fall ikkje alltid. Og når han dukkar opp, er media på plass. Det er nesten som eit lite statsbesøk. Det er Men det er meir å vite om denne gjesten. For verdien av, og interessa for, kunnskap berre flagget og musikken som manglar. Menyane ved statsbesøk er alltid godt stoff. varierer med tid og stad. Det som er gyldig, Ein arbeidarpartipolitikar har sett ein ulv i Etter at denne ulven drog frå Finnskogen, og interessant kunnskap i ei tid, er heilt borte Austmarka, ved Oslo. Stornytt. har han ete på ein død elg ved Kløfta. i ei anna tid. ­Mellom Hvitsten og Drøbak har han ete eit Og ein ungdom, ein eittårig ulv, dukka opp rådyr og ein hare. Og vel heime i Sverige har Då eineveldet var på høgda, var det stor på Nesodden, ei stillferdig bygd sør for Oslo han truleg meska seg med eit nytt rådyr. interesse for det som hende på slottet, rundt der dei må i båt for å kome til Oslo. Og ­­løpa­ kongefami­ ren vart rulla Kunnskapsmengdene, produserte med lien. Ein glad «Å gå laus på ein død elg er ut i media. ­teknikk og skattepengar, presser seg på. bulletin frå Og vi fekk ein Men det er ting vi ikkje får vite, som vi fekk hoffet kunne ikkje risikofritt. Korleis hadde han heil roman om vite om kongane i eineveldet. fortelje at denne ulven. kongen i dag det med magen, med skiting, Han var først Å gå laus på ein død elg er ikkje risikofritt. tidleg var på fising og raping? Vi får ikkje heile og fremst ute Korleis hadde han det med magen, med do, med godt etter å finne skiting, fising og raping? Vi får ikkje heile resultat, at historia. Vi vil ha alt.» nokon å pare historia. Vi vil ha alt. dronninga seg med. Det hadde slept ein fis, og at prinsen hadde rapa er ikkje så uvanleg i romanar. Og no er gjesten reist. Men det er berre å to gonger. vente på neste besøk, av desse halvsvenske, Sidan har det gått tilbake med kongane, og 3.mars drog han heimefrå, frå Finnskogen,­ halvrussiske og halvfinske notabilitetane. vi får lite nytt av dette slaget. og ut i verda . Han var ein tradisjonell, modig romanhelt. For å kome vidare For det er så visleg laga i verda at det er Men nye aktørar trengjer seg inn i historia og vestover, kryssa han Glomma, til og med svenskar og russarar som har påtatt seg krev plass. Og dei skaper seg plass i media, to gonger. Det har ingen ulv gjort før, kan ansvaret for å halde austsida av Glomma også i riksmedia, vår tids scene. dei slå fast som har slik kunnskap. 12.april med ulv. Austmarka og Nesodden er berre sto han ved Oslofjorden. Der snudde han. ein ­ekstragevinst. Ein aktør som har hatt god karrierestigning ­Fjorden var for brei, og dessutan salt. Det siste tiåra, er ulven. Ein gong var han hata likte ikkje ulven. Seier kunnskapen, dei

Rovdyr 2–2012 13 Folkeaksjonens ledelse og politikk:

Landsstyrets medlemmer: Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk

Nils Solberg, Halden er en landsomfattende partipolitisk nøytral organisa­ Landstyrets leder sjon med formål å endre dagens rovdyrpolitikk. Økende bestander av store rovdyr gir ikke bare konflikt mellom Tlf. 479 11 542 nærings og verneinteresser. Det handler om mange folks livskvalitet i hverdagen. e-post: [email protected] Skogen og utmarka er viktig for vår livskvalitet. Dagens rovdyrpolitikk truer mye av det som gjør det meningsfullt å bo i Distrikts-Norge.

Jegere og utmarksbrukere er kulturbærere. Vår fantas­ tiske natur med et rikt biologisk mangfold er et resul­ tat av flere tusen år med allsidig utmarksbruk. Dette er faktisk grunnlaget for vår opprinnelige eksistens og bosetting i Norge.

Det er kunnskapsløst og historieløst hvis disse rike tradisjonene skal vike for urbane myter om at Norge består av urørt villmark. Laila Hoff, Hattfjelldal. Karen Anette Anti Bonde, lærer og daglig leder Troms Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk er en viktig stemme i Tlf. 920 51 459 Reineier rovdyrdebatten. Med kunnskap, ansvarlighet og enga­ sjement bidrar vi til økt kompetanse som skal gi grunn­ lag for en ny politikk med aktiv forvaltning i stedet for strengt vern av rovdyr i Norge.

Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk sier: Torvald H. Brinch, Oslo. Vidar Helgesen, Rena Advokat Lafter Tlf. 950 48 909 Tlf. 917 46 796 • Ja til lokal forvaltning • Ja til effektivt uttak av skadedyr • Nei til kjerneområder og rovdyrsoner • Nei til fast ulvestamme i Norge

Ola Arne Aune Veronika Seim, Medlemskontingent er kr 250,- Biolog og gårdbruker Sivilagronom 2. vara 1. vara for hovedmedlem i 2012. Eli Bjorvatten, Vegårshei 3. vara Øvrige familiemedlemmer betaler kr. 100 pr. person. Ungdom under Ansatte: 25 år betaler også kr. 100 pr. person. Åsmund Ystad: daglig leder Tlf. 975 95 119 • [email protected] Lars Erik Brattås Webmaster Fine premier til Folkeaksjonens gode ververe Verv 5 medlemmer og velg mellom:

Norsk natur er herlig - uten ulv!

www.rovdyr.org

Trekopp med logo

Genser: Norsk Natur er herlig – uten ulv 6 små glass med logo

Medlemskontingent er kr. 250 for hovedmedlemmer, kr. 100 for øvrige familiemedlemmer (skriv navn på hovedmedlem) og kr. 100 for ungdom under 25 år (skriv fødselsdato).

Jeg melder meg herved inn som medlem i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk.

Navn:...... Navn:......

Adresse:...... Adresse:......

Postnr./Sted:...... Postnr./Sted:......

Navn:...... Navn:......

Adresse:...... Adresse:......

Postnr./Sted:...... Postnr./Sted:......

Navn:......

Adresse:......

Postnr./Sted:...... Innmeldings­skjema sendes:

Folkeaksjonen Jeg har vervet 5 nye. medlemmer og ønsker meg: ny rovdyrpolitikk, Pb. 40, 7701 Steinkjer Folkeaksjonens genser En trekopp med logo 6 små glass med logo [email protected] Telefon: 975 95 119 Navn:...... Telefax: 74 12 65 01 Bankkonto: 4464.09.33434 Adresse:...... Dato:......

Postnr./Sted:...... Telefon:...... Rovdyr 2–20121–2012 15 15 Rovdyr 2-2007 Varer med Folkeaksjonens logo

T-skjorte: Genser: Caps. Norsk Natur er herlig – uten ulv Norsk Natur er herlig – uten ulv Farge rød eller blå

Norsk natur er herlig - uten ulv!

www.rovdyr.org

Størrelser: S – M – L – XL – XXL kr 100,- pr. stk Størrelser: M – L – XL – XXL kr 250,- pr. stk Caps. Regulerbar størrelse kr 50,- pr. stk

rd

Trekopp Drammeglass www.rovdyr.org Lommelykt rd Kortholder

rd - å uten ulv! å

å Norsk natur er herlig rd s g s g å s g s g G rim G rim G rim n n n G rim ia ia n ia ll ll ia ll Lommelykt kr 100,- pr. stk ll Foto: Li Foto: Foto: Li Foto: Foto: Li Foto: Foto: Li Foto: Trekopp kr 300,- pr. stk 2 glass kr 100,-. 6 glass kr 300,- Kortholder kr 275,- pr. stk

Bruk dette bestillingsskjemaet og send til oss i post eller på faks. Du kan også skrive bestillingen i en e-post og send til [email protected] Varenavn Antall Størrelse Pris pr. stk SUM T-skjorte Norsk natur er herlig –uten ulv! 100,- Genser Norsk natur er herlig – uten ulv! 250,- Caps med logo. Sort farge 50,- Caps med logo. Rød farge 50,- Trekopp med logo 300,- Drammeglass med logo. 2 -pack. 110,- Drammeglass med logo. 6 - pack. 300,- Lommelykt med logo 100,- Kortholder med logo 275,-

Sum kr ______

Jeg bestiller herved de varer og det antall som jeg har markert på bestillingsskjema. Frakt og omkostninger på kr. 55 pr. sending kommer i tillegg. Bestillingsskjema sendes:

Navn:...... Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, Pb. 40, 7701 Steinkjer Adresse:...... Dato:...... [email protected] Postnr./Sted:...... Telefon:...... Telefon: 975 95 119 • Telefax: 74 12 65 01 E-post:...... Bankkonto: 4464.09.33434

Nye medlemmer skrives inn på FNRs stand i Vikingskipet på Hamar. God stemning og mange nye medlemmer på Villmarksmessene

Tekst og foto: Åsmund Ystad

Villmarksmessene på Hamar i mars, og Lillestrøm i april går ikke av stabelen uten deltagelse fra Folkeaksjonen ny rovdyr­ politikk. Foto: N y e

Også i år har vi vært med, truffet mange

hyggelige folk og medlemmer, og som b i l

­vanlig vervet mange nye. 55 nye med­ der. lemmer til Folkeaksjonen i Vikingskipet på n

Hamar og gode 115 nyvervede med­lemmer o etter Villmarksmessen på Lillestrøm etter påske.

Nå står jakt og fiskedagene på Elverum for tur, og vi ønsker alle medlemmer ­velkommen innom vår stand.

Mannskapet med medlemmer fra Østfold og Akershus klar til dyst på årets Villmarksmesse på Lillestrøm. De jobbet jevnt og trutt og gav seg ikke før 115 nye medlemmer hadde betalt medlemskontingent.

Rovdyr 2–2012 17 Godt besøkte møter i lokallagene

Mange av Folkeaksjonens ­lokallag er flinke til å få ­medlemmene til å møte opp på møter og arrangementer. Foto: Es

Åsmund Ystad pe n M arker Slik har det vært i år også. Godt besøkte lokallagsårsmøter gir alltid inspirasjon til å jobbe videre for ledelsen i lokallagene. Morten Kjørstad orienterte om arbeidet i Rovdata til fullt hus på årsmøtet til FNR Vestfold lokallag. Vestfold Noen er flinkere enn andre, og det er ­umulig å komme forbi Vestfold lokallag ingene fikk dermed en god orientering om få tips og inspirasjon fra andre lag. når det gjelder årsmøter. Laget er ikke av de uholdbare forholdene i svensk rovdyr­ For eksempel fra Oppdal og Rennebu de største, men i år som i fjor var det fullt forvaltning, som også har stor betydning lokallag som tidligere i år arrangerte et hus på årsmøtet, med over 60 frammøtte. i Norge. godt besøkt temamøte med SNO, om dokumentasjon av rovdyrdrepte husdyr Med interessante innledere møter folk opp, Gaupe, jerv og reindrift og rovdyrbestanden i distriktet. både medlemmer og andre, som melder FNR Nord-Trøndelag lokallag bruker hvert seg inn for å få være med på årsmøtet. I år å kombinere årsmøtet med et åpent Ulvekveld i Ringsaker år hadde Vestfold invitert Morten Kjørstad tema møte. I år var temaet forskning på Eller fra Ringsaker lokallag som samler fra Rovdata. Rovviltnemnda i regionen og gaupe og jerv. Innledere var John Odden mange tilhørere på sine temamøter. I slutten­ SNO er alltid representert på årsmøtene i fra NINA/ Scandlynx, Morten Kjørstad, av mai trakk Ringsaker lokallag over 60 FNR Vestfold. ­Rovdata og Matias Jåma fra Nord-Trøndelag tilhørere en varm vårkveld for å være med ­Reinsamelag. på ulvekveld, med Tomas Strømseth fra Besøk fra Sverige Skandulv og Nils Solberg fra FNR. Østfold lokallag hadde invitert Daniel Lignè Mange av de andre lokallagene er også flinke fra det Svenske jegerforbundet til årets til å samle sammen folk til ­interessante årsmøte. De mange frammøtte østfold­ møter. Og det kan alltid være interessant å Foto: T Foto: Foto: Ni or A or ls r n So e Ols lb erg e n .

Daniel Lignè holdt et friskt og ærlig foredrag om den håpløse svenske Innledere på årsmøtet i FNR Nord-Trøndelag. Morten Kjørstad, Mattias ulveforvaltningen til over 50 frammøtte på årsmøtet i FNR Østfold. Jåma og John Odden flankeres av styreleder Håvard Furulund og styremedlem Mette Karlgård.

18 Rovdyr 2–2012 Saksliste: Ekstraordinært årsmøte, 1. Godkjenning av innkalling 2. Godkjenning av saksliste 3. Styrets årsberetning FNR Akershus 2012 4. Regnskapet 5. Valg 6. Innkommende forslag

Sted: Minne Gårdskaffe Enkel bevertning

2092 Minnesund For styret Marius Røer Andresen Dato: 14.08.12 Kl. 18.00 Leder FNR Akershus

Kontaktinformasjon for Folkeaksjonens lokallag

Lokallag Leder Telefon

Akershus Marius Røer Andresen, Minnesund tlf. 970 84 134 Østfold Jon Stabekk, Halden tlf. 908 66 479 Søndre Buskerud Tor Brandt, Drammen tlf. 926 34 730 Glåmdalen Kjell Eierholen, Arneberg tlf. 971 80 798 Vestfold Helge Røsholt, Steinsholt tlf. 913 27 239 Telemark Trond Kvernstuen, Nordagutu tlf. 959 47 635 Hallingdal Oddvar Berg, Hol tlf. 913 42 213 Trysil Rune Jota, Trysil tlf. 901 59 524 Åmot og Elverum Vidar Helgesen, Rena tlf. 91 74 67 96 Ringsaker Geir Atle Aas, Brumunddal tlf. 907 27 902 Rendalen og Stor-Elvdal Roy Tovsrud, Hanestad tlf. 62 46 92 28 Nord-Østerdal Harald Enge, Os tlf. 950 88 892 Lillehammer Ottar Moe, Øyer tlf. 61 27 81 26 Gausdal Arve Gudbrand Blihovde, Gausdal tlf. 958 18 520 Nordre Land Håkon Bratrud, Dokka tlf. 951 57 970 Valdres Arne Myrvang, Rogne tlf. 61 34 04 63 Skjåk Else Mona Bjørnstad, Skjåk tlf. 915 39 565 Lesja Karl Øygarden, Lesja tlf. 905 19 207 Oppdal og Rennebu Ola Arne Aune, Oppdal tlf. 970 79 868 Gauldal er Bjarne Bonesvoll, Rognes tlf. 909 53 610 Nord-Trøndelag Håvard Furulund, Nordli tlf. 976 80 570 Helgeland Arnulf Skreslett, Korgen tlf. 920 11 611

Landsstyret i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Leder Nils Solberg, Halden tlf. 479 11 542 Adresseendring? Styremedlem Laila Hoff, Hattfjelldal tlf. 920 51 459 Karen Anette Anti Oskal, Målselv tlf. 900 69 944 Flyttet eller fått ny Torvald M. Brinch, Oslo tlf. 950 48 909 adresse? Vær vennlig og Vidar Helgesen, Rena tlf. 917 46 796 gi oss beskjed, slik at du Varamedlem Ola Arne Aune Oppdal tlf. 970 79 868 fortsatt får tidsskriftet Veronika Seim Bech, Vik i Sogn Rovdyr i posten. Eli Bjorvatten Vegårshei Daglig leder Åsmund Ystad, Steinkjer tlf. 975 95 119 e-post: [email protected] Returadresse: Folkeaksjonen, Pb. 40, 7701 Steinkjer

Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk er en landsomfattende partipolitisk nøytral organisa­ sjon som har til formål å endre dagens rovdyrpolitikk med følgende hovedkrav:

• Forvaltningsmodellen med • Effektivt uttak av skadedyr kjerneområder og soner må bort Uttak av rovdyr som gjør skade, viser unormal adferd, eller skaper truende Kjerneområder og soner for rovdyr er en kunstig geografisk inndeling situasjoner må skje raskt og effektivt. Lovverk og forvaltning må tilpasses som gir en urimelig belastning for enkeltpersoner og lokalsamfunn i allmenne verdioppfatninger om dyrevern, ressursforvaltning og respekt for rovdyrområdene. Rovdyrbestandenes levedyktighet må vurderes over enkeltmennesket. Nødvergeretten må kunne brukes for å forhindre skade. større områder også gjennom samarbeid med naboland. Bestandene må balanseres mot en aktiv bruk av utmarksressursene. • Nei til fast ulvestamme i Norge • Lokal forvaltning Ulven i Skandinavia tilhører den russiske ulvestammen og er ingen truet Rovdyrforvaltningen må underlegges lokal folkevalgt styring og kontroll. art. En ulvestamme gir store negative konsekvenser for allsidig bruk av Dette er en grunnleggende forutsetning for en vellykket rovdyrpolitikk. utmarksressursene og i neste omgang bosetting og næringsliv. Folk føler Forvaltningen må skje i samsvar med lovverk og internasjonale avtaler som frykt for ulven der den etablerer seg. Ulven kan i spesielle situasjoner være forplikter Norge til å ta hensyn til lokalbefolkningens og urbefolkningens direkte farlig for mennesker. nærings- og kulturtradisjoner.

Tidligere utgaver av Rovdyr kan leses på www.rovdyr.org

www. Nr 2-2011 www. Nr 4 -2011 .org .org

FOLKEAKSJONEN NY ROV FOlKeAKSjOnen nY ROVDYRPOlITIKK nR 2 – jUnI 2011 • Leder: En ny vår? ROVDYR ROVDYR DYRPOLITIKK NR 4 DESEMBER 201 • Ulven er et oljeprodukt • Forhandlingene om nytt rovdyrforlik 1 • Nå kommer gaupekalkulatoren • Bernkonvensjonen: Bingo eller biologi? • Innavlshysteri uten troverdighet

• Ny rovvilterstatning for tamrein Fritt fram for kongeørn • Beitenekt utsatt til 2013 • Genetikk - det er fali det • Kongeørna skal få boltre seg fritt • Sverige må doble ulvestammen • Samisk reindrift - når rovdyra får fritt spillerom • Svenskene teller med norske rovdyr • Regjeriengen og Stortinget øker statsstøten til God sommer! • Kongen i skogen Folkeaksjonen

STORTINGET FORHANDLER OM NYTT ROVDYRFORLIK • GENETIKK, DET E FALI DET • Intervju med Ivar Mysterud ULVEN ER ET OLJEPRODUK SVERIGE MÅ DOBLE ULVESTAMMEN • INTERVJU MED IVAR MYSTERUD INNAVLSHYSTERI UTEN TRO T VERDIGHET STRAFFER FLINKE JERVEJE KONGEØRNA SKAL FÅ BOLTRE SGERE SAMISK REINDRIFT, EG FRITT • Fra årsmøter i lokallagene NÅR ROVDYRENE FÅR FRITT SPILLEROM Nr 1-2012

Nr 3-2011 www. • Kamp om rovviltforliket .org

• Selvfølgelig skal vi jakte på utrydningstruet ulv FOLKEAKSJONEN N • Kraftige kutt i gaupekvotene ROVDYRY ROVDYRPOLI TIKK NR 1 – MARS 2012 Strix – Norges beste • Sverige legger seg flat for EU bjørnehund! • Mattilsynet ok for mye Møllers tran • Bjørn gomler reinkalv i store mengder • Hvem bestemmer over verdifulle ulver? • Nytt rovdyrforlik - ord for ord • Klart for uttak av bjørn på vårsnø • Videre oppfølging av rovdyrforliket • Kurs i bjørnejakt med Hermann Sotkajærvi • Neste gang smeller det • Strix - Norges beste bjørnehund • Forskningsprosjekt på tamrein og rovdyr i Midt-Norge

KAMP OM ROVVILTFO RLIKET • KUTT I GAUPEKV • Ringen sluttet? Fra Yellowstone til ulvesonen BLI MED PÅ FOLKEAK OTENE • GALSKAPEN VI SJONENS BJØRNEJAKT L INGEN ENDE TA KURS MED HERMANN S ÅRSMØTER I LOKA OTKAJÆRVI LLAGENE

Landsstyret i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk

Leder Nils Solberg, Halden tlf. 479 11 542 Adresseendring? Styremedlem Laila Hoff, Hattfjelldal tlf. 920 51 459 Karen Anette Anti Oskal, Målselv tlf. 900 69 944 Flyttet eller fått ny Torvald M. Brinch, Oslo tlf. 950 48 909 adresse? Vær vennlig og Vidar Helgesen, Rena tlf. 917 46 796 gi oss beskjed, slik at du Varamedlem Ola Arne Aune Oppdal tlf. 970 79 868 fortsatt får tidsskriftet Veronika Seim Bech, Vik i Sogn Rovdyr i posten. Eli Bjorvatten Vegårshei Daglig leder Åsmund Ystad, Steinkjer tlf. 975 95 119 e-post: [email protected]