Sannsynligvis NYHET: Norges beste Elektronisk binders CRM-system Prøv gratis: 815 48 333 – www.vegasmb.no correlate.com Bedre å være kunde – enklere å være deg 330 66 66 0 ☎ A-AVIS

10. FEBRUAR 2006 NR. 6 – 19. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

Knut Vollebæk: NYSKAPING

FOTO: SCANPIX FOTO: Temasider hver uke om AMBASSA- prestasjon, kreativitet DRØMMEN og innovasjon. Side 33–37 SIDE 18 NORSKE GRÜNDERE GODE PÅ TEAMBYGGING SIDE 34 SE OGSÅ: www.nyskaping.no

FOTO: ARASH A. NEJAD/SCANPIX FOTO: SCANPIX FOTO: Advarer mot Mohammad Hamdan Lederutfordring som farsfi gur og bølgebryter «bruk og kast» SIDE 1O

Kristin Clemet av toppsjefer ville være Dagens praksis med fallskjermer og sluttpakker for topp- sjef ledere er ikke en sunn praksis. Næringslivet har fått en slags SIDE 16 bruk-og-kast praksis når det gjelder ledere, mener professor, tidligere BI-rektor Torger Reve. Han frykter den langsiktige strategisk tenkningen svekkes og at ledere tvinges til å ha Trener italienske fokus opp neste lederjobb. Og det er noe krampaktig over at OL-sjefer SIDE 12 det gjeveste er sjefer i 40 årene. Side 21

Kaster seniorenes jobbsøknader SIDE 30

PROGRAMVARE OG LØSNINGER INNEN: LØNN REISE ENKELT TRYGT TIBE REPUBLIC

Tiden er en knapp ressurs. Derfor har vi lagt like stor vekt på Mer enn 40.000 bedrifter nyter godt av vår betydelige kompetanse brukervennlighet og en svært god brukerstøtte, som på gode gjennom snart 25 år. Kundene er svært fornøyd med oss, når vi løsninger. Vårt fokus er på brukerens hverdag og hjelpen er aldri mer spør sier mer enn 95% at de er meget fornøyd. Med Huldt & Lillevik enn en telefonsamtale unna. Huldt & Lillevik gjør det enkelt, sparer tid programvareløsninger er du trygg, fordi jobben blir utført, korrekt og og er kostnadseffektiv for bedriften. til rett tid, hver gang.

Tlf 09102, www.huldt-lillevik.no Huldt & Lillevik er trygghet. 2 NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE NØKKELTALL dXo OLAV GUNNAR BALLO

4 ABEDIN TAHERKENAREH/SCANPIX FOTO: (SV) er bekymret over drikkepress for politikere. Les mer: Drikkepress på Stortinget side 26 Lar styrene styre lønninger 4NÆRINGSMINISTER ODD ERIKSEN (AP) vil ikke følge LOs krav om å sørge for lønnsmoderasjon fra topp- sjefene i bedrifter der staten er storeier. Les mer: Lar lederne være side 27 LO og NHO sammen for AFP FOTO: SIGURDSØN/SCANPIX BJØRN 4LO FÅR HJELP fra NHO-familien før lønns- oppgjøret. Adm. dir. Stein TEHERAN, 3. FEBRUAR: En iransk dame holder en plakat av Irans president Lier-Hansen i Norsk Indus- Mahmoud Ahmadinejad (t.v.) og ayatolla tri ber regjeringen videre- Ali Khamenei under en demonstrasjon føre AFP-ordningen i to år mot Muhammed-karikaturene. til. LO har vært beredt til å gå til streik for AFP, og får nå støtte fra NHO, skriver Dagens Næringsliv. Norges situasjon og omdømme skadet 4 SITUASJONEN FOR NORGE og nordmenn i utlan- lestveit ved Norske senter for menneskerettigheter til det er kraftig forverret på grunn av raseriet Muhammed- Dags avisen. Vårt Land melder at NUPI-forsker Henrik Vil ha resultatbasert lønn tegningene har skapt, sier terroreksperter til Dagsavisen. Thune mener Norge nå har fått et dårlig image i muslim- 4EN NY INTERNASJONAL arbeidsundersøkelse viser Faren er størst for at norske interesser i utlandet vil ske land. Norge fremstår ikke lenger som en nøytral og at en stor andel av arbeidstakerne i Norge tror de ville bli rammet, men faren har også økt for at små grupper uhildet part, mener han. Direktør i PRIO, Stein Tønne- bli mer produktive dersom de fi kk lønn basert på egne eller enkeltpersoner lar seg inspirere til å angripe mål son, frykter videre at den norske militære deltagelsen i prestasjoner. Trettifem prosent av arbeidstagerne sa de i Norge. Norske bedrifter som Hydro og Statoil i Iran Afghanistan kan bidra til at fi endebildet setter seg. Han ville vært mer produktive dersom det de tjente hadde avventer situasjonen etter at Irans president Mahmoud mener det er bekymringsfullt at frivillige organisasjoner vært knyttet til det de presterte, ifølge undersøkelsen Kelly Ahmadinejad har sagt at det kan bli aktuelt å bryte kon- nå evakuerer landet, ettersom det er nettopp disse orga- World at Work. traktene deres. I tilegg kan Norges omdømme som kon- nisasjonene som er med på å skaffe Norge den tilliten fl iktløser og fredsnasjon bli ødelagt etter de omstridte som skal til for å være en fredsnasjon. Muhammed-karikaturene, mener ekspertene. Les mer: Leder side 4 Vil tette lønnsgap Norge har i utgangspunktet et godt rykte i den Politisk analyse side 8 HØYT UTDANNEDE I STATEN tjener opptil 200 000 muslimske verden, men vil få sitt omdømme svekket 4 Lederutfordringen side 10 kroner mindre enn de med samme kompetanse i det pri- jo lengre urolighetene varer, sier forsker Cecilie Hel- vate næringsliv. Størst forskjell er det blant akademikere i staten og de med samme bakgrunn som jobber innen FOTO: SIGURDSØN/SCANPIX BJØRN bank, forsikring og fi nansnæringen. myndigheter ansvarlige Lover muslimoppgjør for sikkerheten til norsk Les mer: Tema i uken side 26 ERICHSEN/SCANPIX FR. JARL FOTO: 4 FRPS SIV JENSEN ambassadepersonell i Syria varsler et oppgjør om og for ambassaden, sier respekten for menneske- stats minister Jens Stolten- Færre konkurser rettigheter, kvinner og berg. Men samtidig sier 4217 BEDRIFTER GIKK KONKURS i januar, en ned- ytringsfriheten når bråket han at det ikke er planer gang på 27 prosent fra samme måned i fjor. Det viser om Muhammed-tegningene om å bryte de diplomatiske tall fra CreditInform. – Nedgangen er spesielt stor i har lagt seg. Ifølge Jensen forbindelsene, skriver Aften- fi nans næringen og i hotell- og restaurantbransjen. Også er det nå ingen vei utenom posten. i bygg- og anleggsbransjen er konkurstallene mye lavere å «å ta denne debatten». enn gjennomsnittet, sier administrerende direktør Rolf – Det dreier seg om hva Vikre i CreditInform. slags samfunn Norge skal være fremover, sier hun. LIV & LEDELSE ETIKK OG SAMFUNNSANSVAR –For mange ledere i styrene POLITIKK OG SAMFUNN 4 STYREEKSPERT Arne Selvik mener styrene trenger færre ledere, og fl ere som er økonomisk, politisk og per- Hemmelig forsoningsmøte sonlig uavhengige nok til å tenke godt og kritisk om hva 4KRF-LEDER Dagfi nn Høybråten, Magazinet-redaktør Vil kreve erstatning av Syria som er best for bedriften. Vebjørn Selbekk og Mohammad Hamdan fra Islamsk råd ETTER AMBASSADE-BRANNEN i Damaskus vil 4 Les mer: – For mange ledere i styrene side 12 har holdt hemmelig møte for å diskutere karikatur-saken. Norge kreve erstatning av Syria. – Vi holder syriske Mazda Ekte japansk kvalitet! Mazda5 og Mazda6 nå også med diesel!

Vi feirer med gode tilbud Mazda3 fra kr. Stil og kvalitet 199 900,-*

Mazda3 Radio/CD, 6 kollisjonsputer, fjernstyrt sentrallås, el. vinduer og klimaanlegg.

Mazda5 Hashiri-pakke (Touring): 16” lettmetallfelger, 2 ekstra høyttalere, mørktonede bakruter, kjørecomputer, tåkelys foran, Mazda5 fra kr. * regnsensor og autolight. 260 000,- Komplette vinterhjul på felg. Romslig og komfortabel - skyvedører og inntil 7 seter Verdi inntil kr. 24.000,- Nå kun kr. 4.000,-

Mazda6 Miyoshi-pakke (Touring): 16” lettmetallfelger, tåkelys, regnsensor og autolight. Komplette vinterhjul på felg.

Verdi inntil kr. 20.000,- Mazda6 fra kr. 257 500,-* Nå kun kr. 4.000,- Sporty eleganse

Utstyrsnivået på avbildede biler kan avvike fra priseksempelet.

* Prisene er inkludert mva levert importørhavn. Frakt, levering og registreringskostnader kr 6900,- kommer i tillegg (levert Oslo-forhandler). Barn i bil! Årsavgift kommer også i tillegg. Drivstofforbruk Mazda5: 6,3-8,2, Mazda6: 6.0 - 9.0, Mazda3: 7.1 - 8.2 l/100 km ved blandet kjøring. Co2 utslipp Mazda originale Mazda5: 173-198, Mazda6: 165 - 215, Mazda3: 169-196 g/km. barneseter veil. fra Alta: Hauans AS, 78 44 94 30 Arendal: Sigmund Aasen A/S, 37 02 35 12 Asker & Bærum: Aaby Auto A/S, 67 13 64 05 Askim: Osloveien Bil AS, 69 88 10 75 Bærum: Østerås Bilsenter AS, 67 16 50 00 Bergen: Auto 23 A/S, 55 15 55 00 Bergen: Sande Auto A/S, 55 19 75 00 Bergen: kr 1.830,- Lieco Auto A/S, 56 31 68 00 Bodø: Vestbil Bodø AS, 75 51 14 00 Bryne: Kverneland Bil Bryne AS, 51 77 82 82 Drammen: Centralgaragen A/S, 32 27 77 00 Egersund: Kverneland Bil Egersund AS, 51 46 49 50 Elverum: Oddvar Olsen A/S, 62 43 26 00 Førde: Rico Førde AS, 57 83 72 22 Gjøvik: Sulland Bil A/S, 61 14 05 50 Gressvik: Fredrikstad Bil A/S, 69 35 17 00 Hamar: Oustad A/S, 62 51 92 20 Harstad: Biltrend Harstad AS, 77 00 17 90 Haugesund: Nils Sørhaug A/S, 52 70 79 10 Jessheim: Nygaard Bil A/S, 63 92 97 97 Kongsberg: bilSpiten, 32 77 24 50 Kongsvinger: Oddvar Olsen A/S kongsvinger, 62 88 22 80 Kristiansand S: Røinås Bilforretning A/S, 38 00 37 50 Kristiansund N: Slatlem & Co A/S, 71 58 06 80 Larvik: Gjermundsen Auto A/S Larvik, 33 13 66 00 Leknes: Vestlofoten Bil AS, 76 05 48 50 Lillehammer: Autocenteret A/S, 61 27 93 00 Lillestrøm: Chrico Bilpartner AS, 63 80 46 00 Molde: Nordvest Bil AS, 71 21 49 20 Moss: Moss To-Takt A/S, 69 26 93 00 Narvik: Fagerthun Bil AS, 76 96 50 00 Notodden: Bilsenteret AS, 35 02 56 00 Oslo: Iglebæk A/S, 23 21 00 00 Oslo: Ullern Bil A/S, 22 79 36 00 Roa: Roa Auto AS, 61 32 69 00 Sandefjord: Gjermundsen Bilsenter AS, 33 45 43 00 Sandnes: Hegre Auto A/S, 51 60 76 00 Sandnes: Kverneland Bil AS, 51 84 03 00 Sarpsborg: Nordtug Bil A/S, 69 13 87 77 Ski: Follo Bilsenter AS, 64 85 63 50 Skien: Formo Bil AS, 35 50 99 30 Sortland: Biltrend Vesterålen AS, 76 11 21 50 Steinkjer: Steinkjer Autoco AS, 74 16 68 80 Storås: Syrstadeng Bil AS, 72 49 50 00 Sørreisa: Bakkehaug Bil AS, 77 86 29 00 Tolga: Tolga Bil og Landbruksverksted AS, 62 49 48 50 Tromsø: Biltrend Tromsø AS, 77 67 51 31 Trondheim: Kjell Okkenhaug A/S, 73 80 40 00 Tilbudet gjelder lagerbiler. Trondheim: Strandveien Auto A/S, 73 87 50 00 Tønsberg: Gjermundsen Auto A/S Tønsberg, 33 35 34 00 Ulsteinvik: Ulstein Bil AS, 70 01 74 20 Vadsø: Autosalg AS, 78 95 29 15 Voss: Biltunet Voss A/S, 56 52 08 88 Ålesund: Rico Bil AS, 70 15 23 00 4 NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Striden om oljen Sterke krefter i Arbeiderpartiet og LO, særlig i Nord-Norge, har en utpreget «tut og kjør»- holdning til oljeutbygging i nord. Det synes LEDERPLASS som om de vil bygge ut koste hva det koste vil,, og så raskt som mulig. Vi vil advare sterkt mot en slik holdning. Vi ser at distrikts- og næringspolitiske hensyn taler for en utbygging i Barentshavet. Miljøet kan også være tjent VED REDAKTØR MAGNE LERØ med at det utvikles teknologi og beredskap på norsk side i Barentshavet før Russerne starter [email protected] sin utbygging. Ytringsfrihet FOTO: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX frakoblet respekt erken statsminister Jens seg i å bli kritisert sønder og Stoltenberg eller uten- sammen for det de mener. Man Vriksminister Jonas Gahr kan ikke påberope seg ytringsfri- Støre har sagt et eneste ord som heten som vern for å bli kritisert berettiger kritikk for at de vil av landets ledende politikere. svekke ytringsfriheten. Gahr Det er ingen som har tatt Støre makter på en glimrende til orde for at ytringsfriheten måte å kommunisere både til skal innskjerpes. Dette må nå nordmenn og til muslimer de forfatterne som har kritisert utenfor landets grenser om hva regjeringen få med seg. denne saken handler om. Det Noen av landets ytringsfri- gjelder å ha fl ere tanker i hodet hets-entusiaster burde satt seg samtidig og gi ned og lyttet uttrykk for dem Det er vi i Vesten lenge og vel til på en måte som muslimer som Utenriksminister Jonas Gahr Støre kommuniserer glimrende om hva det faktisk handler om. ikke bør skape som vet best, det virkelig føler seg misforståelser, krenket over at Smith forsvarer altså retten til hensyn. Dette er vestlig arroganse det virker som om han innser med mindre er vi som setter profeten Muham- å såre og krenke andre mennes- Vebjørn Selbekk har kommet at måten å framføre kritikk på, man er ute etter premissene – og vi med er blitt ker for deres tro. Underforstått: på andre tanker. Han er tyde- ikke er å trykke tegninger av pro- en debatt på gale karikert. I vårt Man får fi nne seg i å bli såret om ligvis lei seg for at han har såret feten Muhammed, men å bruke premisser. tar ikke hensyn. Dette samfunn er det man vil bo her i landet. Det er vi i mange. Han er kritisk til den ordets makt. Provokasjoner fører Vi har kritisert er vestlig arroganse. nesten ikke noe Vesten som vet best, det er vi som muslimske verden og de hold- ikke fram. Saklig kritikk er det Jens Stolten- som er hellig len- setter premissene – og vi tar ikke ninger muslimene står for. Men eneste en kan ha mulighet til å berg, som med ger. Altfor mange sine uttalelser til VG bidro til kjenner ikke kraften i en religiøs å gi Vebjørn Selbekk deler av overbevisning, vet ikke hva et skylden for at norske ambassa- tabu er for noe, forstår ikke der ble brent og norske borgere poenget med ubrytelige plikter Godt islamsk lederskap truet. Dette var ikke et angrep eller har ingen følelser knyttet til på ytringsfriheten. Statsminis- begreper som respekt. ialogen mellom Vesten og Norge forstår hva det innebæ- krenket. Samtidig må han vise vei teren sviktet en norsk borger, Ut fra ytringsfriheten har den muslimske verden er rer at vi har ytringsfrihet her i for hvordan muslimer kan fi nne en redaktør som har mottatt et vi gitt grønt lys for harselering Di ferd med å gå av hengs- landet. Da kan en ikke gå lenger sin plass i det norske samfunnet titalls drapstrusler for å ha ytret med det meste. Også smakløs- lene. Det er skapt grobunn enn det utenriksminister Jonas hvor det er mye de tar avstand seg. Når norske ambassader heten og det som for muslimer for økt fremmedfrykt og mer Gahr Støre gjør i å vise forståelse fra. brennes, handler det ikke lenger er den groveste umoral, får i innvandrerkritiske holdninger. for og beklage at muslimer føler Det er grunnfestet i vår retts- primært om det en redaktør av vårt samfunn boltre seg innen- Men det trenger ikke å ende seg krenket. forståelse at ord skal møtes med en liten norsk avis har fortatt for ytringsfrihetens rammer. slik. Både ledere i Vesten og det Det er viktig for de muslimske ord, ikke vold. Den som blir pro- seg. Nå handler det om Ves- Mange muslimer ser et dekadent islamske lederskapet sitter med talsmenn i Norge at de ikke utta- vosert skal søke en sakssvarende tens forhold til den muslimske samfunn. Vi har godt av å høre nøkler til om det skal skje eller ler seg på en måte som skaper måte å reagere på. Lederutfor- verden. hvordan de oppfatter oss. ikke. Brenning av ambassader inntrykk av at de vil innskrenke dringen for det islamske leder- Ytringsfrihet betyr at man har Fra sitt professorkontor mel- og trusler om å skade mennes- ytringsfriheten. De må imidler- skap i Norge er å gjøre det tin- rett til å publisere det man vil der Eivind Smith at det må være ker er langt fra representativt for tid kunne mene at det burde vært drende klart at de ikke vil gi noen uten å spørre andre på forhånd. lov å tulle med Muhammed. hva det store fl ertallet av musli- forbudt i Norge å trykke tegnin- nordmenn noe som helst ansvar Det betyr ikke at statsminister – Det må være lovlig å fl eipe mer mener er en sakssvarende ger av Muhammed. I samme for vold eller trusler. og utenriksminister skal avstå og tulle med religiøse symboler reaksjon på at muslimene føler øyeblikk må de gjøre det klart at I den spente situasjonen vi nå fra å si ifra hvis de mener noe og historiske personer. Sett i lys seg krenket av at tegningene av de godtar at vi her i landet ikke er inne i, har Frp vist varsom- om det skjønn en redaktør har av hvordan det har skjedd med Muhammed er publisert. Det er har lover som forbyr dette. het med å uttale seg. Siv Jensen vist. Det svekker ikke ytringsfri- kristendommen de siste hundre- ikke mer enn rett og rimelig at I ukens avis ser vi nærmere på antyder imidlertid at det kan heten om statsministeren sier årene, kan blasfemi ha en verdi representanter fra muslimene den lederutfordringen lederen for komme til et oppgjør knyttet til det var galt på trykke tegnin- i seg selv som ledd i utviklingen i Norge tar avstand fra bruk av Islamsk råd, Mohammed Ham- innvandringspolitikken i Norge. gene. mot et sekulært samfunn, sier vold. De har de da også gjort. dam, står overfor. Han må vise Hun gjør klokt i å moderere seg Alle som ytrer seg må fi nne han til Dagbladet. Og de refl ekterte muslimene i solidaritet med muslimer som er og ikke spille på frykt og fi endt- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 5 Kampen om Telenor Norge må gå sakte og varsomt fram i de Styret i Telenor kan selvsagt si nei til nå går mot å selge Opplysningen 1881, medlemmer fordi de nekter å drive sårbare områdene i nord. Forvaltningsplanen administrasjonens forslag om å selge vil bli mistenkt for å sikre sitt eget verv distriktspolitikk for selskapets regning. må stille uhyre strenge krav til utbyggerne, og Opplysningen 1881 dersom de mener – uansett hvilken begrunnelse de gir. Det holder ikke å si at han ikke har selv- enkelte områder må skjermes for lang tid. Det at det strider mot selskapets langsik- Eriksens skjulte trussel gjør det vanske- tillitt eller svare uklart når det dreier beste vil være å få til et bærekraftig kompro- tige mål. Men ikke fordi næringsminis- lig for styremedlemmene å stemme seg om forvaltningen av et eierskap på miss som regjeringen og sentrumspartiene i teren har bedt dem drive distriktspo- mot salg av Opplysningen og samtidig 500 milliarder kroner. Stortinget kan stå sammen om. litikk. opprettholde et ry som uavhengig Dagsavisen på lederplass Eriksen, SV og fagbevegelsen har representant. Dagens Næringsliv satt styret i Telenor i en vanskelig situa- Eriksen bør gi klar beskjed om at sjon. Styremedlemmer som han ikke kommer til å kaste styre- på lederplass ANDRES MENING Lov-overtro mot lederlønninger ens Jan Bøhler på møtet i sentralsty- inkludert bonuser. fra styret til generalforsamlingen, er et går for sterkt ut, for dette er det styret ret i Ap forlangte at Telenor-styret I en samtale med Dagens Næringsliv dødfødt forslag. Det er styret som anset- som har ansvaret for. Mmå skiftes ut til våren for å hindre krever Flåthen at næringsminister Odd ter toppsjef, ikke generalforsamlingen. Det siste Flåthen foreslår, er større at Opplysningen 1881 blir solgt, avleverte Eriksen sørger for at toppsjefene i Statoil Ansettelse og lønn hører sammen. Slik er åpenhet om lønnsutviklingen for ledere fungerende LO-leder Roar Flåthen tradi- og andre bedrifter der staten har en det overalt i arbeidslivet. LO kan da ikke sammenliknet med ansatte. Denne typen sjon tro årets første skikkelige angrep på betydelig eierandel, ikke får en høyere mene at det skal lages en spesialordning åpenhet skader ikke. Det er vel verd å lønningene til norske toppledere. Begge lønnsøkning enn øvrige ansatte. for administrerende direktører? General- vurdere om det vil ha noen effekt om rasler med de sabler de mener de rår over, Lønnsutviklingen blant ledere fl est har forsamlingen godkjenner årsberetningen. opplysninger om samlet lønnsutvikling med en rød–grønn regjering som i Soria ikke vært betydelig høyere enn for andre Der skal det stå på krona hva adminis- for toppsjef, ledere og ansatte skal inn i Moria-erklæringen har sagt at det skal bli ansatte de siste årene. Topplederlønningen trerende direktør har i lønn, bonuser og årsberetningen. Det blir neppe dramatikk andre boller når de nå har tatt makten. Vi i børsnoterte og andre store selskaper økte opsjoner. Hvis generalforsamlingens av det. Det er ikke slik at lederer jevnt får se hvor sterk den statlige styringsiveren imidlertid med 12,3 prosent i fjor. Sjefen medlemmer mener lønnsnivået for høyt, suser forbi de ansatte når det gjelde lønn. er når det kommer til stykket. for DnB Nor, hvor staten er største eier, fi kk kan de si ifra om det. De kan også vedta Flåthen har stirret seg nesten blind på Roar Flåthen sier til Dagbladet at han en lønnsøkning på 23,7 prosent. Og styret retningslinjer for lønnsutviklingen til utviklingen i storselskapene. Her har han regner med at LO vil få regjeringen med begrunnet det med at han hadde jobbet ledere. Om nå de rød–grønne skulle fi nne i alle fall funnet noen å skyte på. på å lovregulere topplederlønningene. Han ekstra mye med fusjonen mellom DnB og på å endre aksjeloven, vil de fl este general- «Med lov skal landet bygges», har vi går ikke så langt som å foreslå at samfun- Sparebanken Nor. Som om ikke også andre forsamlinger ikke blande seg bort i dette. vært enige om siden Magnus Lagabøters net skal bestemme lønningene i nærings- også hadde jobbet mye med fusjonen. De De vil bare slutte seg til styrets forslag. tid, men det spørs om det nytter å føye livet, men han vil at generalforsamlingen, fi kk nok ikke økt lønnen med 23 prosent. Odd Eriksen er lite lysten på å sende til «og lederlønningene stagges». Det er og ikke styret, skal fastsette toppledernes Det er en del fornuft i det Roar Flåthen brev til alle styrene der staten har en mye mellom himmel og jord politikerne lønn. Vi tolker ham også slik at han mener sier, men det meste er spill for medlems- betydelig eierandel og be om at lederløn- ikke rår over – blant annet hva toppsjefer arbeidsgivere skal pålegges å opplyse om galleriet. Å fl ytte ansvaret for å fastesette ningen ikke økes mer enn de ansatte får. i børsnotertes selskaper skal få inn på den samlede lønnsutvikling for alle ledere, lønninger for administrerende direktør Han risikerer å bli «nedstemt» hvis han lønnskontoen hver måned.

Storebrand inviterer til seminar om samfunnsansvarlig kapitalforvaltning

Onsdag 8. mars 2006 Åpningsforedrag ved finansminister Kristin Halvorsen kl. 09.30-15.15

Program: Felix Konferansesenter 09.00 Registrering 12.00 Forvaltning etter samfunnsansvarlige Aker Brygge, Oslo kriterier 09.30 Velkommen Bernt Sagård, leder for aksjer utland, Idar Kreutzer, konsernsjef, Storebrand Storebrand Deltakeravgift kr 500,- 10.00 Hvorfor er samfunnsansvarlige investeringer 12.40 Bevisste valg for kommunal kapital (inkl. lunsj). viktig? Ole Martin Norderhaug, ordfører, Kristin Halvorsen, finansminister Trysil kommune Påmelding: www.storebrand.no/sriseminar 10.30 Paneldebatt: 13.00 Lunsj innen onsdag 1. mars. Hvilke krav til samfunnsansvar bør stilles til forvaltning av kapital? 14.00 Erfaring fra samfunnsansvarlig Trine Lise Sundnes, LO-sekretær, LO, forvaltning i Sverige For ytterligere informasjon: Hans Petter Graver, professor, Universitetet Peter Norman, VD, Sjunde AP-fonden Kontakt Hege Haugen i Oslo, Arild Hermstad, leder for Fremtiden på telefon 22 31 19 81 eller i Våre Hender 14.40 Utdeling av utmerkelsen ”Best in class” Debattleder: Jørgen Randers, professor, Christine Tørklep Meisingset, [email protected] Handelshøyskolen BI leder for SRI, Storebrand

11.45 Kaffe 15.15 Kaffe 6 NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

UKENS ventende verden. Det var en far, Thomas, dynastiets grunnlegger. med 5,5 millioner pund. Fru Karin salg stor dag. Datter Anette og hustru Det vil si, det måtte en dom til før så ut til å skulle feire med et drops. Karin var også til stede. Fred. fi kk hånd om bildene. Lillebror Men så brast det. Det lød et skrik, På vei ut av lokalet felte fru Karin Petter mente han også hadde ret- verdig en Munch. Fru Karin kunne opptil fl ere tårer, blir vi fortalt, over at tigheter her. ikke holde savnet tilbake. Penger Siste Skrik bildene nå var solgt for en eventyrlig Fred., kone og barn hadde fulgt betyr jo ingenting. Men kanskje ETTER ÅR uten en eneste Munch sum knapt noen hadde ventet seg. den 18 minutter lange budgivnin- er trøsten nærmere enn hun tror. å selge til høystbydende, klubbet «Ja, det er vemodig», sier hun til gen fra tredje siste rad uten tegn til For noen mente å ha sett de fl este Sotheby’s inn 176 millioner kroner Aftenposten, og tørker bort en tåre, følelser i ansiktene sine, rapporterer maleriene på vei om bord i SK 812 for 8 malerier skipsreder Fred. «men dette er helt og holdent hans Aftenposten inngående. på Heathrow onsdag kveld, på vei Olsen hadde tatt med seg til Lon- beslutning». Fred. hadde bestemt seg Fred. Olsen selv skal bare til Oslo, til en viss Petter Olsen. don for å spre den norske kunstne- for å skjenke dem til verden – for en ha blitt litt rødere i kinnene da brj Fred. Olsen rens revolusjonerende utrykk til en pris. Bildene hadde han arvet av sin «Sommerdag» satte verdensrekord

FOTO: JAN PETTER LYNAU/SCANPIX

FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX –Driver du lavkost, så driver du lavkost! Det hjelper lite om administre- Når fl øy du sist 4 med SAS? 12 spørsmål rende er ombord i fl yet. Været – Det var for fjorten dager siden, setter sin egen agenda. Derfor da jeg var en tur i New York. Dit Bjørn Kjos lander Bjørn Kjos og hans går jo ikke Norwegian. ■ Administrerende direktør i Ny latter. styre noe forsinket på Gar- Norwegian kan glede seg over – Nei, alvorlig talt, jeg har et godt at selskapet har kommet opp i dermoen etter å ha fl øyet til forhold til SAS. Flyr dem gjerne. halvparten av SAS Braathens´ Warsawa for å ha styremøte. Selv er Kjos jagerpilot. Jagerpi- passasjerantall. lot og jurist. Han tok juridikum da Luksus? Nei, billigere enn å SAS ikke hadde bruk for ham som ha det i Norge, forsikrer han. fl yger. Da han startet opp Norwe- landsk personale på våre streknin- gian tok han permisjon fra advo- ger her i Norge. Å nei. Norwegian Bjørn Kjos glemmer ikke et katfi rmaet han jobbet i. i Norge skal selvsagt ha norsk per- sekund at han er direktør for et sonale. Det som kan bli aktuelt for lavkostselskap. Selv ikke dagen Har du selv helt oss er hvis vi etablerer baser i et før han skal legge fram sitt beste 5 sluttet å fl y? annet land, å bruke utenlandsk resultat noensinne. Et overskudd – Nei, ikke helt. Jeg fl yr av og til personale for å fl y på rutene der. før skatt på 37,2 millioner kroner seilfl y. Det er veldig avkoblende. Det er ikke stas for en russer å bli i fjor, mot et underskudd på hele – Hvor fl yr du fra da? hjulpet av en norsk fl yvertinne 152,5 millioner året før. – Fra Starmoen eller Hokk- som ikke kan språket … he, he. Nå er forsinkelser som opp- sund. står på grunn av været, av en helt – Men når du fl yr Norwegian, Den gode framgangen annen karakter enn alt bråket i det sitter du da i cockpit? 8 har gitt deg grunn til siste rundt norsk luftfart. Mens – Det hender jeg tar plass i et å smile bredt i det siste, bråket har herjet i fl ere leire, har klappsete, ja. Altså ikke for å fl y men det virker som om Norwegians passasjerantall bare selv, men for å prate med fl ygerne. du er blid støtt. Når var økt og økt. Du skjønner, det er trivelig, det er du sist skikkelig sint? mye hyggelige folk! – Det var under fl ygelederaksjo- Hva er den fremste nen. Da var jeg skikkelig sint. Først 1 grunnen til at dere Tall fra dere viser og fremst fordi det var passasjerene nå opplever så god 6 at 76 prosent av de herja med. Da gikk jeg ut i medi- passasjertilgang? kundene kjøper billetten ene og kalte en spade for en spade. – Det er en kombinasjon av vi sin over internett. Hva Det ble forstått. Forresten har jeg er mange som har lagt ned stort bruker du selv nettet til? godt forhold til fl ygelederne. Der er arbeid, sterk lagånd, og heldig valg – Kjøpe fl ybilletter! det mange fi ne folk. av ruter. Ny latter. – Det gjør jeg selv, for jeg har Nå starter OL. Hvor langt fra det dere ikke sekretær. Driver du lavkost, 9 Skal du se på? 2 drømte om da dere så driver du lavkost! – Jeg skal dit! Norwegian fl yr til startet opp, er dere nå? Men ellers må jeg si at jeg har Torino, så dit skal jeg. Og gleder – Det er langt over det vi torde å mange fl inke folk rundt meg. meg stort. Jeg blir der den siste drømme om! Langt over! uken. Jeg er fryktelig glad i å stå Den etter hvert godt kjente Kjos- Dere har varslet at på ski, og har med dem. Og så vil latteren ruller gjennom telefon- 7 dere vil kunne komme jeg se på en del av alpinøvelsene, røret. til å bruke besetning langrenn og skiskyting. – Det er en utrolig teamånd vi fra lavkostnadsland i har opplevd underveis. Vi var jo fremtiden. Du er ikke redd Tror du vi får norske ikke levnet en sjanse. Husk det! for at kundene som når 10 gullvinnere? Lavkostdirektør Bjørn Kjos kan glede seg over rekordresultat for Norwegian. fl yr helnorske Norwegian – Helt sikkert! I de aller fl este disi- I hvilken grad har ikke vil like det? plinene. Du vet, jeg er alltid opti- – Det var sist søndag. Og turen kert land vi har. Det er verdens 3 bråket i SAS i – Det inntrykket må jeg få korri- mist. Jeg tror vi setter ny rekord! gikk til Heggelivann. vakreste. Uten tvil. Og jeg har reist det siste påvirket din gere. Jeg snakket generelt om at Kjos bor i Oslo og i det siste har og sett mye. Ikke noe kan måle seg faktiske arbeidsdag? man i dette markedet for fremti- marka vartet opp med glimrende Hva tenkte du med Norge. Ingen over, ingen ved – Jeg er jo blitt trukket mye inn i den kan måtte bruke personale skiføre. 12 på da du gled siden. Det ligger mye kjærlighet i media. Det har tatt mye tid. Og så fra lavkostnadsland. Det er fl ysel- fram i løypene? navnevalget, skjønner du! har det vært hektisk med å hjelpe skaper i dag som fl yr innenlands Når var din – Da tenkte jeg på alt fra fami- passasjerene, så langt vi har kun- her i Norge som gjør det. Men vi 11 siste skitur, og lien min til Norwegian, men fak- MARIT RASTEN net hjelpe dem. har ingen planer om å bruke uten- hvor gikk den? tisk mest på hvilket utrolig vak- [email protected]

8 NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Strukturell BORGEN/SCANPIX E. ØRN FOTO: nedtur nalytikerne hadde ventet sin tur stammer fra det latinske seg noe langt bedre fra struere, som betyr å bygge eller AJan Oksum og Norske ordne. Strukturen beskriver der- Skog enn et underskudd på 1,1 med måten noe er satt sammen på milliarder før skatt og et drifts- eller bygd opp på, og det er her Jan underskudd på 194 millioner kroner for fjerde kvartal 2005. Da resultatene ble lagt frem, Navn i uken viste det seg imidlertid at det var dette som var den brutale Jan Oksum (55) virkeligheten. Aksjekursene falt umiddelbart med 7,4 prosent, ■ Konsernsjefen i Nor- mens Oksum på sin side kunne ske Skog la frem et resultat informere om at han ikke regnet før skatt for fjerde kvartal med noen revolusjonerende 2005 på minus 1,1 milliarder resultatforbedringer i 2006. kroner. Lave papirpriser, høye strøm- regninger, en sterk norsk krone og høye ekstraordinære kostnader Oksum møter store utfordringer. får skylden får det dårlige resulta- Konsernsjefen mener at den tet. Salget av canadiske Catalyst internasjonale papirbransjen for Nye tanker enn de gamle. Anlegg som er rer at slikt har vært oppe før, uten Paper og nedleggelsen av Union tiden er satt sammen av for mange Det må være en mager trøst for lite effektive skal stoppes. Større, at det er blitt noe av. i Skien var noe av det som sved produserende deler. Gjennom å Jan Oksum, en mann som har moderne enheter skal bygges. Et annen prosjekt, som er minst ekstraordinært på bunnlinjen, legge ned Union i Skien fjernet jobbet i Norske Skog siden 1979, Hvor mye boblende energi det vil like interessant sett med norske men på hjemmesidene sine fortel- Oksum én del i håp om at lønn- at det er fl ere aktører i bransjen skape, gjenstår imidlertid å se. øyne, er for øvrig det faktum at ler Norske Skog at de i løpet av de somheten ville stige. som sliter økonomisk. Da Oksum Mens Oksum jobbet for å Norske Skog vurderer å bygge en siste månedene har gjennomført Dette skapte imidlertid uorden mønstret på som konsernsjef for strukturene slik han vil ha dem, fabrikk for tømmerbasert biodie- en rekke strukturelle tiltak som for politikerne, som snakket mye, to år siden sa han i et intervju her i skrev tyske medier at fl ere tyske sel i Skiensområdet. forventer å gi positiv effekt i 2. men som ikke lenger har strukturer Ukeavisen Ledelse at den viktigste avishus vurderte å gå sammen Blir det realisert, kan det bli halvår 2006. til å kunne foreta seg noe med papir- lederoppgaven hans var å få orga- om å bygge en felles papirfabrikk et strukturelt tiltak utenom det arbeidsplasser som forsvinner uten nisasjonen til å boble av energi i Russland. Avishusene er i dag vanlige. Strukturkampen at nye kommer til. Norske Skog så igjen etter en tung omstilling. kunder av Norske Skog, og hvis Konsernsjef Jan Oksums virke seg på sin også nødt til å stanse tre Nå forventer bransjen riktignok dette skjer, vil det skape stor uor- ser i det store og det hele ut til å papirmaskiner på Follum i Høne- økte papirpriser som en følge av at den i Oksums ordensplaner. Jan AV ANITA MYKLEMYR handle mye om nettopp struktu- foss på grunn av de strukturelle produksjonskapasitet er fjernet fra Oksum har imidlertid igjen vært [email protected] relle forhold om dagen. forholdene, men kunne i januar markedet, men Oksum fortsetter ute for å kommentere struktu- Ordet strukturell er et adjek- meddele at de har kjørt i gang igjen like fullt sitt arbeid for å konstru- rene, og kan fortelle at han ikke tiv som gjelder struktur, som i den ene av maskinene. ere strukturer som er annerledes har tro på planene. Han konstate-

Av Aslak Bonde POLITISK ANALYSE [email protected] Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. Afghanske krigsherrer – regjeringens banemenn Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no

ngrepene på nordmenn og norske selvfølgelig er helt utenfor den norske var derfor det var så viktig for SV å tan, og de som nå sender sine gutter symboler i Midt-Østen har i stor regjeringens kontroll, kan utvikle seg få gjennomslag på Soria Moria for at og jenter til landet, tar det for gitt at Agrad ført til nasjonal samling. slik at det blir regjeringskrise. Norge skulle trekke seg ut av de ame- norske myndigheter gjør alt som er Samtidig ser vi tydeligere enn før hvor Det som skjedde denne uken, var rikansk-ledede Enduring Freedom mulig for å hindre at liv går tapt. splittende vårt militære engasjement i nemlig at vi fi kk demonstrert hvor- operasjonene i Afghanistan. Det innebærer både at man sørger Afghanistan kan vise seg å bli. dan norske soldater deltar på den ene Angrepet denne uken undergraver for å ha tilstrekkelig militær støtte «Vi skulle aldri ha siden i det som i deler SVs argumentasjon. Det er krigs- raskt tilgjengelig, og at man sør- vært der», sukket SVs av landet oppfattes som herrer i Afghanistan som slett ikke ger for medisinsk hjelp og/eller stortingsrepresentant «For svært mange en regulær borgerkrig. skiller mellom Enduring Freedom og evakuering på et minimum Rolf Reikvam til en avis SV-ere oppfattes Muhammed-karika- ISAF, og da spiller det heller ikke for av tid. Det igjen krever onsdag – etter angrepet turene var kanskje en de norske soldatene så stor rolle om ressurser, og det krever mot norske soldater det nok som et unnskyldning, men de de er under NATOs eller USAs kom- samarbeid med andre lands i Meymaneh tirsdag. bedre alternativ å var ikke årsaken til at mando. De oppfattes som en part i militære – også, og ikke minst, Deretter ble det tyst tungt væpnede menn borgerkrigen uansett. I rettferdighe- amerikanerne. i SV. Det står i Soria trekke seg ut — selv angrep den norske kon- tens navn skal det sies at situasjonen i Det er her det store dilemmaet Moria erklæringen at vi om det fører til tingenten i Meymaneh. Afghanistan er høyst ulik fra område for SV ligger, og det er dette som skal være med i NATOs Sannsynligvis angrep til område, og at det andre steder er er grunnen til at Klassekampen ISAF-styrke i Afghanis- regjeringskrise.» de på ordre fra den såpass rolig at de norske soldatene på lederplass denne uken snakket tan, og da er det ikke mektige krigsherren i faktisk kan bli oppfattet som vennlige om Afghanistan-deltagelsen som noe å gjøre med det. Alle i SV ser at området, og han ser, forståelig nok, byggere av infrastruktur. en hengemyr. Når vi først er der, det ikke er mulig å gjøre om på kom- de norske soldatene som sentralmyn- Det største problemet for SV er må vi være der mye, og enda promissene som ble inngått mellom dighetenes forlengede arm. imidlertid ikke argumentasjonen, mer. Og når vi først blir oppfat- de rød-grønne regjeringsforhandlerne Denne kjensgjerningen er tung men de mer direkte konsekvenser av tet som krigførende, må vi føre på Soria Moria i høst – med mindre å ta innover seg i mange SV-miljøer. krigsherrens angrep. Det viste seg for krigen samlet – amerikanere og man oppløser hele regjeringen. Kristin Halvorsen startet allerede oss alle at vi har utplassert en liten nordmenn må hjelpe hverandre. Nå er det fortsatt lenge før det lenge før fjorårets valg arbeidet med gruppe soldater i en veiløs fjellby uten Det er et stort spørsmål om eventuelt blir regjeringskrise. SV har å få SV’erne til å forstå at de norske at støtteapparatet er godt nok. Det tok Kristin Halvorsen klarer å få sitt satset 100 prosent på denne regjerin- ISAF-soldatene hadde et annet opp- fi re timer før NATO fi kk fl øyet inn eget parti til å godta disse konse- gen, og da gir ikke partiet opp ved drag enn for eksempel de amerikan- forsterkninger. Hadde det gått med kvensene. For svært mange SV’ere første korsvei. Likevel fi kk vi denne ske soldatene i Afghanistan. Nord- norske liv, ville det ha gått opp for folk oppfattes det nok som et bedre uken en påminnelse om hvordan mennene skulle bygge landet, mens hvilken skandale dette er – i norsk alternativ å trekke seg ut – selv om situasjonen i Afghanistan, som amerikanerne drev krigføringen. Det målestokk. De som drar til Afghanis- det fører til regjeringskrise. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 9 LIV & LEDELSE

Trener italienske OL-sjefer etter «Lillehammer-

modellen» Side 12–14

LEDERUTFORDRINGEN fortsetter

Ingress ??? FOTO: DOMINIC EBENBICHLER LEDERSPEILET Kristin Knut Vollebæk Clemet (60 år lørdag) er i alle fall sikker ville være på han ville fått sjef og G + i ledelse Side 18 politiker Side 16 FOTO: ANNE ÅNSTAD/SCANPIX ANNE FOTO: 10 LIV & LEDELSE NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

LEDERUTFORDRINGEN ■ Klarer Mohammad Hamdan, leder for Islamsk MIDTØSTEN-EKSPERTEN: POLITIKEREN: – Han må forsøke å komme frem til – Han må få muslimer i Norge til å Råd i Norge, å representere islam i Norge på en et konsensus i sine egne rekker, og tilpasse seg de gjeldende regler og måte som skaper forståelse og ikke øker fremmed- han har liten tid. normer vi har. frykt og motstand mot muslimer? Hilde Henriksen Waage Carl I. Hagen Førsteamanuensis Stortingsrepresentant og ved Universitetet i Oslo formann i Fremskrittspartiet Farsfi gur og bølgebryter an må fremstå som en – I lys av denne ukens begivenheter bør Bakgrunn Hamdan gå inn i rollen som fredsskaper, sier Islamsk Råd farsfi gur for norske Frp-formann CARL I. HAGEN. ■ 30. SEPTEMBER 2005 ■ MOHAMMAD HAMDAN muslimer som føler seg trykte er lederen H den danske avisen Jyllands-Posten 12 Krystallklar for Islamsk Råd, en paraplyorganisa- karikaturtegninger av profeten Muham- sjon for 25 muslimske trossamfunn i såret, frustrert og stigmatisert. – Hamdan må overfor muslimer mane til med. Norge. ro og respekt for ytringsfriheten, som er en Samtidig må han være en bøl- ■ I OKTOBER reiser en gruppe danske Rådet ble stiftet i oktober 1993 av de mest grunnleggende prinsippene i muslimske ledere til fl ere muslimske og prøver «å være samlende instans gebryter for islamkritikk i norsk demokratiske land. Han må også overfor de land for oppfordrer til fordømmelse av mellom ulike islamske trossamfunn og muslimske landene dementere uriktige opp- karikaturtegningene. organisasjoner i Norge og å represen- offentlighet. Det er med andre ord lysninger som er kommet frem som følge av ■ 10. JANUAR trykte den norske, tere dem overfor den norske offentlig- karikaturene i Magazinet, sier Hagen. – Også litt av en jobb Mohammad Ham- kristne ukeavisen Magazinet noen av het». Rådet har også iverksatt en del muslimer i Norge har gitt uttrykk for at de karikaturtegningene. konkrete tiltak som kan gjøre det lettere dan har fått i fanget. føler seg krenket og såret av karikaturtegnin- ■ Det brennes danske og norske fl agg for norske muslimer å utøve sin reli- gene, og de føler at på tross av ytringsfriheten i fl ere muslimske land, og den dan- gion. AV CAMILLA ALGARHEIM så er det ingen som har rett til å gjøre narr ske og norske ambassaden i Syria ble Medlemskapet er på frivillig basis, av deres religion. [email protected] satt i brann. Demonstranter satt også dette gjelder også Hamdan. Han har en – Han må være krystallklar overfor musli- fyr på det danske konsulatet i Beirut i administrativ rolle, men han er ikke en – Mange muslimer i Norge har doble identi- mer i Norge, om at de må tilpasse seg forhol- Libanon. religiøs leder og han har ingen poli- teter, sier Midtøsten-ekspert HILDE HENRIKSEN dene i Norge. Her står demokratiske prinsip- Kilde: Aftenposten tisk makt. Hamdan kom til Norge fra WAAGE, førsteamanuensis ved Universitetet per og ytringsfrihet høyere enn religion, som Kuwait for 12 år siden og har vært med i Oslo. Hun mener at Mohammed Hamdan er en privatsak, sier Hagen. på å stifte Islamsk opplæringssenter derfor står overfor et vanskelig dilemma. – Islamsk Råd bør spille en sentral rolle – Hamdan må få muslimer i Norge til å og Det muslimske fellesrådet i Roga- – Mange vil ta avstand fra brenningen av som opplysningsorgan. Det er utrolig mange tilpasse seg de gjeldende regler og normer vi land. Hamdan er siviløkonom av yrke fl agg og angrep på ambassader og konsulater, misoppfatninger ute og går om Islam, både i har, understreker Hagen. og hadde begrenset med ledererfaring men de vil også føle seg krenket på grunn av mediene og blant etniske nordmenn. Islam På lang sikt mener Hagen at Hamdan må før han tok over vervet som leder for sin tro og de vil ha en forståelse for hvorfor som religion må også kunne omtales i posi- jobbe mer med integrering. – At man har Islamsk Råd. muslimer i andre land har reagert så vold- tive sammenhenger. For øyeblikket blir mus- en del utfordringer å takle, politiske og sosi- somt. De sterke reaksjonene i Midtøsten er limer fremstilt som voldelige ekstremister. alt, handler om integreringsproblemer og at helt klart et uttrykk for det mange muslimer Rådet bør derfor gå inn for å spre informa- enkelte muslimske grupper ikke vil la seg han ikke bare representere muslimer i Norge, føler, at de har blitt undertrykt og ydmyket sjon om islam. For øyeblikket er det så liten integrere, sier Hagen. men også vise seg som en leder som er opptatt av Vesten i mange hundre år. Dråpen som forståelse for islamsk kultur og religion at det av Norges omdømme i verden. Men denne fi kk begeret til å renne over, var karikatur- er fare for at det kan bryte ut voldelige kon- Må ta avstand fra vold uken har Hamdan, sammen med de andre tegningene, og mange følte vel at nå tråkker fl ikter i de neste fem til ti årene også i Norge. – Hamdans største lederoppgave ligger i det å lederne i Islamsk Råd, lykkes i å fremstå som de til og med på vår religion. Derfor vil det Mange er forferdet over fl aggbrenningen og holde fast på den linjen Islamsk Råd har lagt samordnet. Han har dermed styrket sin egen nok være en del ulike meninger innenfor det angrepene på skandinaviske ambassader i seg på, sier OLAV FYKSE TVEIT. I kraft av sin rolle som leder og også Islamsk Råds posisjon. muslimske miljøet om hvordan man skal for- Midtøsten. Dette har skjedd som et resultat jobb som generalsekretær i Mellomkirkelig Her kan de ha satt et eksempel for muslimske holde seg til det som mange oppfatter som av at mange muslimer føler seg tråkket på Råd, møter han ofte Mohammad Hamdan. grupper i andre land og det kan også bidra til en ærekrenkelse. Det fi nnes muslimer fra av Vesten. Dette kommer av at muslimske – Rådet har uttalt at de tar avstand fra kren- at Islamsk Råd kan få større utfordringer som mange ulike land i Norge og alle bærer på land har vært okkupert og at befolkningen kelsen av deres religion, men at de også tar Råd også internasjonalt, selv om deres fokus sine erfaringer fra sitt hjemland. Hamdan er blitt utnyttet og undertrykt. Det er dette avstand fra alle former for voldelig uttrykk. bør være på Norge, sier Tveit. må forsøke å komme frem til en konsensus Hamdan må forklare nordmenn, og han må Denne holdningen må de holde fast ved, sier i sine egne rekker, og han har liten tid. Kon- gi nordmenn en klar beskjed om at man må Tveit. – Både Hamdan som leder og rådet selv Fremstått som organisert sensusen bør være å fi nne en linje som kan fi nne en løsning på konfl ikten mellom Israel bør spille en offentlig rolle der de jobber for LENA LARSEN er religionshistoriker og tid- virke samlende. Muslimske ledere bør frem- og palestinerne for å hindre konfl ikt mellom å skape mer forståelse for islamsk kultur og ligere leder for Islamsk Råd. Hun mener heve et budskap om at det ikke er i norske Vesten og den muslimske verden. Jeg tror religion. Dette kan bidra til at nordmenn får Hamdan må fortsette på lik linje med andre muslimers interesse å komme i konfl ikt med også Hamdan og hans råd kan gjøre en god et riktigere bilde av islam. Da dreier det seg muslimske ledere å mane til toleranse og fre- norske myndigheter, sier Waage. jobb i Libanon. Det er mulig at mange vil ikke bare om faktaopplysninger, men at man delig sameksistens. roe seg ned hvis de blir forklart at pressen i praksis viser at muslimer arbeider for fred – Som muslimsk leder i Norge må Ham- Føler seg tråkket på ikke representerer staten i Norge. Allikevel og dialog. Hamdan kan også spille en viktig dan jobbe for å forene muslimer med ulik YASSER NAJJAR, som er PLOs representant vil det være ekstreme elementer som ønsker rolle internasjonalt både nå og i fremtiden på kultur og språk. Dette er i seg selv en for- i Norge, mener at Hamdan og Islamsk Råd å bruke tegningene til å vekke anti-vestlige lik linje med andre muslimske ledere. Sender midabel utfordring, sier Larsen. – Men jeg må tenke langsiktig. følelser, sier Najjar. Islamsk Råd en delegasjon til Midtøsten, vil synes at Hamdan selv og de andre medlem- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 LIV & LEDELSE 11

PALESTINEREN: KIRKELEDEREN: ISLAM-EKSPERTEN – Han må gi nordmenn en klar – Han har styrket sin egen rolle – Muslimske ledere som Hamdan beskjed om at man må fi nne en som leder og også Islamsk Råds må understreke at man ikke er løsning på konfl ikten mellom Israel posisjon. alene i verden med sine rettigheter. og palestinerne. Olav Fykse Tveit Lena Larsen Yasser Najjar Generalsekretær i Mellomkirkelig Råd Religionshistoriker for Den norske kirke PLOs representant i Norge

FOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX

Mohammad Hamdan er utdannet siviløkonom og hadde lite ledererfaring da han tok over vervet som leder for Islamsk Råd. Han har likevel rukket å sette seg i respekt som en samlende leder. mene av Rådet har håndtert karikatursaken menn og muslimer for å hindre konfronta- på en veldig god måte. De har fremstått som sjoner i fremtiden, sier Sultan. Men toget organisert og har kommet med klare utsagn kan allerede være gått og han kan bli stående ANALYSE: Mohammad Hamdan på en konstruktiv måte. Det har derfor vært igjen med bare en oppgave; å hindre voldelige et gjennombrudd for ledelsen av Islamsk Råd konfrontasjoner. i den forstand, og det er det ikke bare Ham- STERKE SIDER MULIGHETER dan som leder som må ta fortjenesten for, – I sin egen, lille verden + ? men hele teamet. Utfordringen fremover for ASLAM AHSAN, leder for Arbeiderpartiet på ■ Trygg i sin overbevisning ■ Mulighet for mer dialog religiøse ledere i Norge er å kunne skape en Lørenskog, hevder at Islamsk Råd har en fellesetikk. Her må muslimske ledere som organisasjonsstruktur som er tilpasset til å ■ God beslutningstager ■ Styrke samarbeidet Hamdan understreke at man ikke er alene løse religiøse spørsmål, men at det mangler med Regjeringen i verden med sine rettigheter, særlig når de et helhetlig tankesett. ■ Stor arbeidskapasitet støter andre, sier Larsen. – Dette er et kompetansespørsmål. Islamsk Råd fungerer på siden av samfun- Gjenopprette tillit net. De lever i sin egen, lille verden der alt SVAKHETER TRUSLER SHOAIB MOHAMMAD SULTAN, tidligere sekretær sees fra et religiøst utgangspunkt, sier Ahsan - ! ■ Radikale kan ta styringen i Islamsk Råd, beskriver Hamdan som en til Ukeavisen Ledelse. Det er ikke første gang ■ Mangler tung dyktig administrativ leder og en god beslut- at det er blitt trykt bilder av profeten Muham- ledererfaring i samfunnsdebatten ningstaker som får ting gjort. med i vestlig presse, men man bør spørre seg ■ D et kan bryte ut intern – Han må i første omgang sørge for at nor- selv hvorfor muslimer over hele verden har ■ M angler sam- strid i Islamsk Råd ske muslimer står sammen og ikke frem- reagert så sterkt nå. Anti- funnsinnsikt står som voldelige, sier Sultan til Ukeavisen vestlige følelser kan også forplante seg til ■ T rusler fra høyre- Ledelse. Norge hvis norske muslimer får skylden for ■ M angler faglig – Hamdan må gjenopprette tillit og jobbe angrep på ambassader og fl aggbrenning i kompetanse ekstremister for å skape forståelse mellom etniske nord- resten av verden. 12 LIV & LEDELSE NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE styrerommet. I en kronikk i Aften- retning og å stille kreative og intel- er mellom 45 og 66 år) er mindre – For mange posten slår han fast at det jevnt ligente spørsmål. kreative og nyskapende enn yngre over er for mange ledere i norske Styreeksperten hevder videre mennesker. ledere i styrene styrer. at fokuset lett blir kortsiktig og Selvik avslutter imidlertid med STYREEKSPERT Arne Selvik I begrunnelsen skriver han at bransjesnevert med for mange å si at han ikke mener at det ikke mener styrene trenger færre ledere gjennom de nettverkene ledere i styret, og at noen ledere trengs ledere i norske styrer. Han ledere, og fl ere som er økonomisk, de har er langt mer avhengige blir for opptatt av å vise hvor fl inke mener at ledere i styret er en politisk og personlig uavhengige av ledelsen i selskapet enn ikke- ledere de selv er. Han mener også ubetinget fordel, men at det ofte nok til å tenke godt og kritisk om ledere. Selvik mener også at at dagens styresammensetninger blir for mange av dem. Det han hva som er best for bedriften. ledere har det så travelt at de ikke gir et kreativitetsunderskudd i etterlyser er fl ere styremedlemmer Selvik er seniorkonsulent ved rekker å skifte rolle og tenkemåte styrene, all den tid forskning viser med oppmerksomhet, kunnskap, AFF ved Norges Handelshøyskole. fra administrasjon til en rolle der at ledere i voksen alder (65 pro- nærvær og bredt samfunns- FOR VARIASJON: Arne Selvik Han tar til orde for variasjon i noe av oppgaven er å gi strategisk sent av mennene i ASA-styrene perspektiv. Norske trenere drille

Det er klart for de sinte og gir uttrykk for følelser på sjon. en måte som viser at de nærmest – På Lillehammer var vi rundt 20. olympiske vinter- glemmer at dette er en simulering, 12 000 funksjonærer. Under OL i sier Malmo. Torino er det bortimot 20 000 per- lekene i Torino. I forkant Det var Bente Malmo som fi kk soner som alle må kunne jobben er de italienske OL- ideen til simuleringsmodellen som sin. Skulle det skje noe uforutsett, nå brukes i Torino-OL. Det skjedde krever det at enkeltpersoner ser hel- sjefene blitt drillet da hun som representant for Lil- heten og kan assistere der det trengs lehammers olympiske komité var der og da. Du har ikke tid til å vente gjennom ledertrening utplassert i Albertville for å se og til i morgen, sier Rønningen. à la Lillehammer-OL. lære under OL i 1992. Etter gjennomgangen, kommer rundebordsforberedelsene. Her Brukt i fl ere OL diskuterer ledere de utfordringene AV ANITA MYKLEMYR Hun så at franskmennene brukte som vil oppstå i tenkte situasjo- [email protected] enkle simuleringsøvelser. Malmo ner, eller «case». Lederne har selv tok meg seg ideen tilbake til Norge, kommet opp med situasjoner de – Forestill deg at du er arenaleder og Petter Rønningen, som hadde vil trene på, men blir supplert av for utfor. Klokken er 12:15, og rennet erfaring med lignende tankegang de norske ledertrenerne som med begynte kl 12:00. Det er fi nt vær. fra Forsvaret, syntes det var en erfaring fra atskillige OL vet hvilke Løper nummer fem har startet, kjempeidé. I samarbeid med en områder det er viktig å rette opp- men ramler i den øverste delen av psykolog og en sosiolog ble arbei- merksomhet mot. løypa. Du skjønner raskt at dette er det med å utvikle en simulerings- Etter rundebordsforberedelsene, en alvorlig ulykke som kan få fatale modell til bruk i forberedelsene til er det debriefi ng, med oppsumme- følger. Hva gjør du nå? spør Bente Lillehammer-OL satt i gang. Siden ring og refl eksjon. Først nå er det Malmo. den gang er modellen blitt forbedret klart for simulering. Slik kan en simuleringstrening fl ere ganger, og den har nå atskil- for ledere starte, og det er denne lige OL på samvittigheten. Tenkt utforulykke typen situasjoner lederne i Torino- Den norske trioen drev ledertre- La oss gå tilbake til Malmos beskri- OL har trent på under veiledning ning etter denne modellen i for- velse av et tenkt utforrenn på leke- fra norske Bente Malmo, Ellen kant av vinter-OL i Salt Lake City nes første dag: Gjerde og Petter Rønningen fra i 2002. Sim Optima har dessuten Du er arenaleder for utfor. Klok- Sim Optima. vært involvert i Nagano-OL (1998) ken er 12:15, og rennet begynte kl og sommer-OL i Athen (2004), og 12:00. Løper nummer fem har star- Rollespill har til sammen gjennomført simu- tet, men ramler stygt. Du skjønner I forkant av OL på Lillehammer i leringer for over fi re tusen ledere i at dette er en alvorlig ulykke som 1994 tok Lillehammer Olympiske fem forskjellige kulturer rundt om kan få fatale følger. Organisasjonskomite (LOOC) i bruk i verden. Spørsmålet til lederne må svare simuleringer for å trene lederne i I forkant av OL i Salt Lake City på er: Hva er din rolle i denne situa- å håndtere ulike situasjoner som gikk Bente Malmo og de amerikan- sjonen? Hvordan påvirker dette det kunne oppstå. Nå, 12 år etter, har ske OL-lederne gjennom fl ere tusen du er ansvarlig for? Hva gjør du hvis Bente Malmo – daværende pro- ulike problemsituasjoner, som rom- du er arenasjef? Hva gjør helse- og sjektleder for simuleringer i LOOC, met alt fra utsettelser på grunn av sanitetssjefen? Hva er sportssje- Ellen Gjerde – personalsjef i LOOC dårlig vær til terrorister med falsk fens oppgave? Krever dette noe av og LOOC-direktør Petter Rønnin- akkreditering. Hovedoppgaven hen- de sikkerhets- og transportansvar- gen kjørt samme type ledertrening nes den gangen var imidlertid å lige? Hva har den medieansvarlige for OL-sjefene i Torino. utdanne en intern simuleringsstab i tenkt å foreta seg? – Simuleringer var en viktig del den amerikanske OL-komiteen. I simuleringen blir hver enkelt av opplæringen og treningsoppleg- – OL-simuleringene er blant leder bedt om å beskrive sitt eget get vi brukte før Lillehammer-OL. de største i sitt slag i fredstid, sier ansvar, de avgjørelsene han vil ta og Jeg mener dette var én av forutset- Malmo. de handlingene han vil iverksette. ningene for at vi kunne levere så Siden alle lederne som skal være på godt som vi gjorde, sier Petter Røn- Beskrivelser og arenaen er med, vil øvelsen danne ningen, som var operativ sjef under gjennomgang et bilde av rollefordeling og av Lillehammerlekene. Simuleringsopplegget starter med hvordan lederne vil kommunisere Simulering er trening som at OL-organisasjonen skjematisk seg imellom med tanke på å ivareta befi nner seg hakket under det vi beskriver de forskjellige oppgaver, alle funksjoner. Simuleringen kan kjenner som rene øvelser. En del utfordringer og kritiske områder avdekke eventuelle svakheter i sys- Bente Malmo, Petter Rønningen og Ellen Gjerde i LOOC var ansvarlige for ledertreni av simuleringene foregår imidlertid det er viktig å rette oppmerksom- temene: Har saniteten folk på dette på arenaene, for å ha nærhet til det heten mot. I den avsluttende delen området i løypa? Er det mulig å få snakkes det i radio, og man befi nner eller mellom arenaer. Trening kan arrangementet det trenes på. av planleggingen gjennomgås kontakt med disse via sambandet? seg mye nærmere en reell situasjon, også være det som gjør at du får – Det vi gjør, er at vi spiller de ulike funksjonsområdene i Neste steg er det som i modellen sier Malmo. god oversikt og lærer deg å ta riktig ulike roller i ulike situasjoner. Det organisasjonen, og deres oppgaver kalles en integrert test, der både avgjørelsen i en presset situasjon. er billigere og enklere å få til enn og funksjoner. I gjennomgangen organisasjonskomiteen og eksterne Reelle situasjoner I utforkonkurransen i OL i Salt øvelser. Vi ser imidlertid at det opp- gås en dag på arenaen igjennom aktører deltar. Mye handler om kommunikasjons- Lake City skjedde noe av det orga- leves som svært realistisk. Folk blir time for time, funksjon for funk- – Dette er ferdighetstrening. Her fl yt i disse situasjonene, innenfor nisasjonen hadde trent på: Det var UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 LIV & LEDELSE 13 De 60 heteste styrekvinnene Tvinger sjefene ned i lønn FINANSAVISEN HAR LAGET en liste sier til avisen at de ikke er villige til å ta STYRET i General Motors (GM) reduserer godtgjørelsen over de 60 damene de mener er aktuelle til takke med hva som helst. til toppsjef Rich Wagoner og andre toppledere.Samtidig har kandidater til styreverv i allmennaksje- Dette er noen av kvinnene som top- styret vedtatt å halvere utbyttet. Årsaken er at General Motors selskapene (ASA). per listen med 3 styreverv eller mer: har tapt milliarder det siste året. Meldingen om dette kom Allmennaksjeselskapene må fi nne Anette Sofi e Olsen – 5 styreverv dagen etter at en av rådgiverne til investor Kirk Kerkorian gikk 600 kvinner til styrene sine i løpet av to Brita Eilertsen – 4 styreverv inn i styret. Kerkorian har kritisert ledelsen i General Motors år for å oppfylle kvoteringsloven. Kvin- Ingvild Myhre – 4 styreverv for ikke å ha gått langt nok i å kutte kostnader for å gjenvinne nene Finansavisen presenterer som Grace Reksten Skaugen – 4 styreverv selskapets lønnsomhet, melder nyhetsbyrået AP. aktuelle styrekandidater sitter alle i to Hege Bømark – 3 styreverv General Motors vedtok i fjor å stenge ni bilfabrikker i ASA-styrer hver eller mer. Flere av dem Toril Eidesvik – 3 styreverv Nord-Amerika. Toppsjef Rich Wagoner tjente samme år HET STYREKVINNE: er åpne for å ta på seg fl ere verv, men Kaci Kullmann Five – 3 styreverv Anette Olsen 4,8 millioner dollar (32 millioner kroner).

FOTO: SVEIN ERIK FURULUND/SCANPIX r italienske OL-sjefer

FOTO: ANITA MYKLEMYR

ingen i forkant av OL på Lillehammer i 1994. Nå har de tre brukt samme simuleringsmetode for å forberede italienske OL-ledere på å håndtere alt fra ulykker og strømbrudd til demonstrasjoner og dårlig vær.

én vei inn til arenaen, og på grunn Konklusjonen var at hensynet til mye bråk og styr. Organisasjonen av kø klarte de ikke å fylle arenaen utøverne og tv-sendingene måtte kjente spillereglene, sier Rønnin- Saken fortsetter på neste side: med publikum før konkurransen komme først. Et av OLs største publi- gen. startet. kum er tv-seerne, og tv- selskapene Under et testarrangement for – I simuleringen hadde vi dis- har betalt store summer for rettig- kunstløp i Torino før OL viste det seg Ledernes simuleringsmodell kutert om det var aktuelt å utsette hetene. Da situasjonen med publi- også at simuleringene hadde vært konkurransen i en slik situasjon. kum faktisk oppsto, unngikk man mer realistiske enn ønskelig var. 14 LIV & LEDELSE NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Minst oppklaring, mest bonus POLITIMESTER Anstein Gjen- sammenligning viser VGs over- og forteller at de i 40 000 av gedal i Oslo har landets høyeste sikt at Ragnar Auglend i Horda- 47 000 forsvinningssaker ikke har politimesterbonus, og landets land har en bonus på 85 000 kro- et eneste spor. Dermed blir det laveste oppklaringsprosent. ner og en oppklaringsprosent på håpløst å fi nne gjerningsmannen. Det viser en oversikt VG har 43,3 prosent, mens Georg Isdahl Politidirektør Ingelin Killengreen utarbeidet over lønnsbonus og i Nordre Buskerud har en bonus uttaler til VG at oppklarings- oppklaringsprosent for politimes- på 70 000 kroner og en oppkla- prosent og saksbehandlingstid tre. Gjengedal har fått økt sitt ringsprosent på 56,1 prosent. bare er to av fl ere faktorer som personlige tillegg med 140 000 Gjengedal sier til VG at han vektlegges i helhetsvurderingen STØRST BONUS: kroner. Oppklaringsprosent i mener det blir feil å kun måle av politimestrene. Anstein Gjengedal Oslo ligger på 37 prosent. Til ham på oppklaringsprosenten,

FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX

Fortsettelse fra forrige: Norske trenere driller italienske OL-sjefer

FOTO: KEVIN FRAYER/SCANPIX I simuleringene hadde lederne noe om på forhånd. Jeg tror det trent på problemer med vannet i Simuleringsmodellen kastes bort mye penger på den dusjene, strømbrudd, demonstra- slags krisetrening. En annen svak- sjoner utenfor hallen og at ordføre- steg for steg: het vi ofte ser, er at det brukes for ren kom for sent til arrangementet. lite tid på debriefi ng og refl eksjon. Under testarrangementet skjedde 1. Forhåndsdefi nerte Vi bruker alltid mye tid på debrie- følgende: De hadde oversvømmel- oppgaver fi ng. ser, strømbrudd, demonstrasjoner Simuleringsmodellen er blitt Standardiserte skjemaer som utenfor hallen samt en ordfører beskriver ulike oppgaver, utfordringer og brukt også utenfor OL. Sim som kom for sent. kritiske fokusområder. Opitma har kjørt opplegget hos NSB og blant leger og sykeplei- Helhet, penger og prestisje 2. Avsluttende planlegging ere i helsesektoren også. Ifølge – Hvorfor ønsker OL-organisasjo- A. Gjennomgang: Gjerde er metoden velegnet til å nene å bruke nettopp simulerin- Presentasjon av ulike funksjonsområder i organisasjonen, trene team i virkelige situasjoner, og oppgaver og ansvarsområder som ligger innunder ger? de ulike gruppene. om det er en ny rutine som skal – Simuleringene avdek- innføres eller rutiner som skal ker sammenhenger, og jeg tror B. Rundebordsforberedelser: forbedres. arrangørene vil unngå en situa- Dialog om utfordringer som – Mye handler om kommuni- sjon der ulike fagfunksjoner presenteres gjennom casestudier. kasjons- og beslutningsfl yt, sier lager hvert sitt OL istedenfor å DEBRIEFING – hun. se arrangementet som en helhet. tid for oppsummering Om man ikke kjører et fullt Under simuleringene trenes det og refl eksjon. simuleringsopplegg, tror Malmo, på kommunikasjon, beslutnings- Gjerde og Rønningen at alle taking og samhandling. Dette er 3. Trening og fi nstilling ledere kan ha nytte av å stoppe teambygging, ikke minst fordi du A. Simulering: opp sammen med teamet sitt for Simulering av ulike utfordringer, praktisk trening i simuleringene får innsikt i hvor- i å håndtere av disse gjennom rollespill. å refl ektere litt fra tid til annen. dan kollegaer tenker og fungerer, En god begynnelse kan være å få sier Petter Rønningen. B. Test: en oversikt over rutiner og hvem En annen årsak til at arrangø- Integrert øvelse der organisasjonskomiteen som har ansvar for hva, og deretter og eksterne deltar. ren ønsker å være best mulig for- diskutere i teamet hvordan hver beredt, er at det står store mengder 4. De olympiske leker enkelt ser for seg at de vil håndtere prestisje og penger på spill. Tv-sel- Vellykket gjennomføring. en gitt, aktuell situasjon. skapene betaler svimlende sum- Læring går som en rød tråd gjennom modellen, mer for rettighetene til å sende og øker jo lengre i løpet man kommer. Til Torino fra lekene. Petter Rønningen, Ellen Gjerde Kilde: Sim Optima – Et OL kan ikke mislykkes. I og Bente Malmo har jobbet med tillegg til at det er lagt inn ganske forberedelsene til Torino-OL i ett mye penger i det, har idrettsverden og et halvt år. Når de nå igjen set- OL-fl ammen brenner i italia. De italienske OL-sjefene er godt forberedt med norsk hjelp. trent i fl ere år for å komme i posi- ter seg på fl yet sørover, er jobben sjon til å ta gull. Da kan man ikke gjort. De reiser til OL som obser- levere et OL der tilfeldighetene rår, – Hele veien i simuleringene utventet oppstår. Du har kjent på ver godt på forhånd. Erfaringen er vatører. sier Rønningen. handler det om å mestre situa- at du mestrer ukjente situasjoner, at da reagerer med handlingslam- Under lekene skal de følge noen sjoner, og etter hvert bygger man og det gjør noe med selvfølelsen, melse når de blir konfrontert med av arenalederne, se hvordan de opp- – Mental beredskap opp en mental beredskap i orga- sier Gjerde. uventede situasjoner, sier Gjerde. lever det som skjer. De skal også Malmo, Gjerde og Rønningens nisasjonen. Når du har trent på Malmo mener at det er nett- intervjue ledere om erfaringene de erfaring er at praktisk trening er normalsituasjoner og behersker – Kaster bort penger opp her mange organisasjoner gjør seg og trekke linjene til simu- en effektiv måte å få kunnskap dem, vil du klare deg bedre i kri- – Hvilke erfaringer har dere med gjør feil. leringene som har vært gjennom- inn i hodene på folk. Det er langt ser. Vi trener også på utforutsette ting som ikke har fungert under disse – Mange stuper rett inn i kri- ført, med tanke på videreutvikling fra sikkert at hendelsene fra simu- situasjoner, og om du ikke havner simuleringene? seøvelser uten å ha gjort forbere- av modellen. leringene faktisk oppstår, men i akkurat de situasjonene du har – Vi har hatt dårlige erfaringer delser. Det er urettferdig overfor – Dette er kompetanseoverføring Ellen Gjerde mener at simulerin- trent på, så vil du ha mental kapa- med å kjøre simuleringer uten at dem som skal trene, ettersom de fra Lillehammer-OL, 12 år etter. Det gen likevel har sin funksjon. sitet til å handle hvis noe annet folk kjenner prosedyrer og oppga- skal trene på noe de ikke har lært er litt moro, sier Ellen Gjerde. Nå blir det billigere å snakke business!

Med Tele2 Mobil Bedrift ringer man billig døgnet rundt. I tillegg, hvis SAMTALEPRISER: DATA/GPRS-PRISER: SMS OG MMS: du samler alle bedriftens mobilabonnement på èn regning, ringer Til fasttelefon kr 0,29 Overført datamengde Pris per SMS kr 0,54 man dessuten for 0 kroner pr minutt mellom disse abonnementene! Til Tele2 Mobil kr 0,29 overført MB MMS kr 1,58 Til Tele2 Bedrift Intern* kr 0,00 0–0,5 MB kr 12,00 Man betaler kun for startavgiften (0,47 øre pr samtale). I kombi- Til Telenor Mobil kr 0,59 0,5–20 MB kr 10,00 nasjon med abonnementet har man også muligheten til å kjøpe en Til NetCom Mobil kr 0,79 20 MB+ kr 7,50 Samsung Z500 (verdens minste 3G telefon) til kun 999 kroner. Tele2 Svar kr 0,49 Startavgift kr 0,37 Alle priser er uten mva. KUN 999,- Bestill på www.tele2.no/bedrift EKS MVA Til utland og spesialnummer gjelder egne takster. Frakt tilkommer. Prisene forutsetter 12 mnd avtaletid. Telefonen er operatørlåst.

16 LIV & LEDELSE NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

En statsråd kan overlate personalledelse til administrasjonen i departementet. Kristin Clemet valgte å være en statsråd som var både politiker og leder. –Et moralsk AV ANITA MYKLEMYR jury bestående av fagfolk innen dager fl ere muligheter, og at det i seg [email protected] ledelse frem Kristin Clemet til en selv motiverer de ansatte til innsats. andreplass. Hun ble kun slått av En miniundersøkelse som ble e største departementene har prisvinneren, konsernsjef Einar gjennomført i departementet fl ere hundre ansatte. Tidligere Enger i NSB. viste for øvrig at folk trivdes Dutdannings- og forsknings- Clemet ble nominert til prisen med å ha mye å gjøre så sant minister Kristin Clemet mener at for sitt stødige lederskap. Hun ledelsen var god. Det resulta- statsrådenes lederrolle er et tema argumenterte saklig og sterkt for tet fi nner ikke Clemet spesielt som generelt sett får for lite opp- det hun stod for som minister, også oppsiktsvekkende. merksomhet. da det stormet som verst. – Jeg tror de fl este har det – Det er mange likheter mellom Det er den politiske Clemet vi slik, uten at det betyr at man bedriftsledelse og departementsle- kjenner fra mediene, men hun for- skal presse folk så mye at de delse, men det er tre forhold som er teller at hun hadde et blir utslitt. Er det spesielle for statsrådens lederrolle: bevisst forhold til at godt trykk, lærer Det er visse ting du kan unnlate å hun skulle være både «Vi praktiserte du ofte mye gå inn i, som personalspørsmål. politiker og leder da en ekstrem og får beløn- Du kan velge å bruke et hierarkisk hun gikk inn i depar- ning i form system der du selv kun har kontakt tementet som minis- åpenhet.» av resultater. med noen få medarbeidere i depar- ter i 2001. Alle som har tementet. Du kan bli toppleder for – Jeg ville være en mest mulig barn vet at de synes det en stor organisasjon uten å ha den alminnelig leder internt. Som stats- er morsomt at noen har ringeste kompetanse eller erfaring råd er det mange gjøremål og are- bruk for dem og hører med ledelse fra før. Det er uvanlig naer du ikke kan velge bort, som for på dem. Slik er det med i privat næringsliv. eksempel Stortinget, men så langt voksne også. det var fysisk og praktisk mulig, for- – Hva slags resulta- Ingen lederopplæring søkte jeg å være en ordentlig leder ter feiret dere i depar- Kristin Clemet bygger sine refl ek- hjemme i departementet også. tementet? sjoner rundt statsrådens lederrolle – Hva innebar det? – Det kan jo høres på lang erfaring fra regjerings- og – Det innebar blant annet at jeg litt trist ut for andre, departementskontorene. Da Bonde- deltok i personalpolitisk arbeid som men for oss var frem- vik-regjeringen tapte valget høsten karriereutvikling, rekruttering og leggelse av store doku- 2005, gikk Clemet av etter fi re år medarbeidersamtaler. Jeg hadde menter, som stortingsmel- som utdannings- og forskningsmi- faglige samtaler med enkeltmed- dingene om Kunnskapsløftet nister. Ved inngangen til nittitallet arbeidere, og forsøkte å fi nne nye og forskningspolitikken, viktige var hun arbeids- og administra- måter vi kunne jobbe på. I et tradi- mål. Det var også store minister- sjonsminister i Syse-regjeringen sjonelt departement er det mange konferanser som vi var vertskap (1989–90), og midt på vanntette skott, og mye for. Dokumentene var et resultat av åttitallet var hun stats- «Vi brøt handlet om å få god fl yt, omfattende prosesser, og vi forsøkte minister Kåre Willochs blant annet gjennom å feire slike milepæler. Det skjedde personlige sekretær ned deler av prosjektarbeid. Vi brøt blant annet ved at jeg eller statsse- (1985–86). ned deler av hierarkiet, kretæren ba folk hjem. – Mange aner ikke hierarkiet.» og lot folk samarbeide deg og analyserer sakene godt for lojal. I løpet av de fi re årene jeg var hvordan de skal være på tvers av avdelings- Måles ut fra opptreden deg, har du større mulighet til å lyk- statsråd praktiserte vi en ekstrem statsråd, og du kan ikke dra på grensene. I tillegg la jeg vekt på å – Er gode politikere også gode ledere? kes politisk. Du står tryggere når du åpenhet, og med unntak av én epi- lederkurs i en uke. Det ville vekke delta i sosiale arrangementer, ikke – Det bildet som skapes av poli- skal argumentere for din sak, men sode, førte ikke det til noen dårlige stor oppsikt, sier Clemet, som sier bare som gjest, men også som vert- tikere i pressen har lite med graden når statsrådene vurderes utenfra, er erfaringer. at departementene med årene er skap. av suksess innad i et departement å det ikke alltid substansen i sukses- Erfaringen hun sikter til er en blitt fl inkere til å hjelpe nye stats- gjøre. Statsråder som gjør det dår- sen som måles. Ofte vurderes man avisartikkel i Dagsavisen om en råder i gang. – Et moralsk ansvar lig utad, kan være fl inke ut fra om man opptrer OECD-rapport som ikke var offent- – Det har ikke vært tradisjon i – Var det mulig for deg å nå rundt 300 internt, og de som får på en god måte, ikke ut liggjort. Generelt tror hun imidler- departementene for å si til en ny ansatte som leder? gode skussmål i pres- «Jeg er fra hva man faktisk har tid ikke at det er lekkasjer som er statsråd at vedkommende kan trenge – Det vil være en del ansatte i stab sen kan være katastro- gjort og hvilke saker den største konsekvensen av dårlig hjelp. Ifølge systemet vet statsråden og andre funksjoner som ikke har så fale internt. Det fi nnes ingen typisk man har fått gjennom- lederskap fra statsrådshold. best, og er sjefen i uvanlig stor grad, mye kontakt med den politiske ledel- statsråder som nesten omsorgs- ført. – Er du en dårlig leder, får du men departementene er blitt fl in- sen, men de faglige medarbeiderne ikke kommuniserer De nasjonale prø- ikke medarbeidere som er like for- kere til å «lure-opplære» statsråder. synes jeg at jeg hadde god kontakt med departementet leder.» vene skapte stor debatt nøyde og som gir like mye som hvis Det er ikke så sensitivt lenger. De med. sitt. Konsekvensen er at rundt Clemet, men da du er en god leder. departementsansatte er fl inke til å – Du kunne valgt bort denne delen departementet bruker en hel masse det blåste som kaldest, fi kk hun god legge forholdene til rette for deg, ikke av lederskapet? tid på å diskutere seg frem til hva de støtte fra de ansatte. Krevde respons bare i form av informasjon om saker, – Jeg har noen idealer. Jeg mener tror statsråden mener. – Har du et godt forhold til med- Da Kristin Clemet kom inn i depar- men også i form av hjelp til å etablere at jeg som leder har et moralsk ansvar – Er det en sammenheng mellom arbeiderne dine, oppdager du at de tementet i 2001, begynte hun å stille gode arbeidsformer. for at arbeidsplassen skal være et å lykkes som leder og å lykkes som lider med deg i denne typen kon- spørsmål ved en del av det som var trygt, interessant og utviklende politiker? fl ikter. Ikke fordi de nødvendigvis blitt gjort tidligere. Det var ikke all- Myket opp hierarkiet sted å være for medarbeiderne. I til- – Jeg tror ofte det er en sammen- støtter ditt politiske syn, men fordi tid like enkelt. Da Ukeavisen Ledelse i januar delte legg kommer andre, mer egoistiske heng, men det avhenger av hvordan de vil deg vel. Det er et skjebne- – Jeg stilte en hel masse spørs- ut prisen Godt lederskap 2005, betraktninger. Jeg tror at en organi- man defi nerer det å lykkes. Har du fellesskap, og den norske sentral- mål. Når jeg ikke syntes jeg fi kk stemte leserne, redaksjonen og en sasjon med stor grad av åpenhet opp- medarbeidere som jobber bra for forvaltningen er både effektiv og tilfredsstillende svar, fordi det UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 LIV & LEDELSE 17 Store sjefsforskjeller EN UNDERSØKELSE blant 200 Ni av ti britiske ledere i Kristin Clemet sjefer, styremedlemmer og direktø- undersøkelsen forteller at de er rer i Frankrike, Tyskland og Stor- fornøyde med å bli utfordret i britannia avdekker at de nasjonale forhold til beslutningene de tar. om egen innsats forskjellene lever i beste velgående. Halvparten av tyskerne sier det Myter forteller om den britiske samme, mens bare tre av ti fran- sjefen som er fornøyd med å bli ske sjefer kan gi sitt samtykke til som statsråd. utfordret av andre, tyskeren som dette. Bortimot to tredjedeler av vektlegger ydmykhet og fransk- de franske lederne mener tvert mannen som ønsker makt, uten å imot at nettopp det å ha frihet til måtte konsultere andre. å ta beslutninger med minimal Ifølge lederundersøkelsen forstyrrelse fra andre er en av de DDI – et internasjonalt konsulent- tre beste tingene ved å være leder. selskap – har gjort, er det imidlertid De tyske og britiske lederne Franske sjefer liker ikke å bli utfordret noe i disse mytene. Under søkelsen forteller at det beste med å være på beslutningene de tar. avdekker store forskjeller i nasjo- leder er å utvikle talenter i sel- nale holdninger til ansvar, status og skapet. 70 prosent av britene mennene sier det samme. beslutningstaking, og dette er noe og rundt 50 prosent av tyskerne Et annet funn i undersøkelsen det er viktig for globale selskaper å rangerer dette som en av tre mest er at tyskerne utmerker seg med å forstå, skriver Alison Maitland i en verdsatte fordeler ved å være være opptatt av det sosiale ansva- ansvar artikkel Financial Times. leder. Kun 14 prosent av fransk- ret som følger med makten de har. du er statsråd. Det er med andre ord ikke tid til å sludre i gangene. Nå er ikke det min styrke i noe fall. Jeg er ingen typisk omsorgsleder. Jeg er i større grad en leder som inspirerer folk faglig. Om jeg ikke var fysisk til stede, så var jeg likevel tilgjengelig for departementet. Vi brukte e-post og sms, og la inn faste møter på time- planen. Det må ikke bli slik at sakene hoper seg opp hos den politiske ledel- sen i påvente av beslutninger.

Vil lede igjen – Hva er du mest fornøyd med å ha fått til som leder departementet? – Jeg er mest fornøyd med den åpne, frie og kunnskapssøkende tonen vi hadde i departementet. Vi var et lag. PÅFYLL – Hva er du minst fornøyd Kreativt med? – At jeg for ofte syntes jeg var PÅ REFSNES GODS sint. Jeg har mye temperament, og stiller ganske høye krav. Jeg skulle ønske jeg hadde vært litt snillere og fl inkere til å gi folk ros og oppmerk- En glad medarbeider er en dyktig medarbeider. Men også gleden må somhet. pusses for å bevare glansen når hverdagen blir grå. – Hvorfor blir det slik? – Min personlighet er nok slik. Jeg blir fl y forbanna, og innmari På Refsnes Gods gir omgivelsene i seg selv ny inspirasjon. Utsikt mot glad. Jeg brenner veldig for de fjorden. Kulinariske opplevelser. Stillhet. Originalkunst i alle rom sakene vi jobbet med, jeg har høyt skaper en stilfull ramme rundt møtevirksomhet for små og mellomstore tempo, høyt engasjement og presser grupper. At vi har lyse konferanserom og trådløs oppkobling er ikke både organisasjonen og meg selv. fullt så viktig, men det gjør arbeidet lettere. Desto viktigere er strand- Jeg kan bli sint hvis saker er dårlig forberedt, det er vel en form for per- stripa nedenfor godset, den gode kaffen foran peisen, de personlige feksjonisme, men det har også vært rommene og den unike atmosfæren som bare finnes på Refsnes Gods. mye latter. Det utvikler seg en egen Alt dette bare en knapp times biltur fra hovedstadens pulserende larm. form for humor i et departement, og vi gapskrattet av alt mulig, som manglet kunnskap eller analyser, få andre ville skjønt noe av. Vi tør påstå at arbeidsgleden blir større etter et opphold hos oss. Hodet forsøkte vi å skaffe oss kunnskap. – Vil du ta en lederjobb igjen? føles lettere, magen mettere og samholdet tettere. Og hvem vet, kanskje En statsråd har alle muligheter til – Ja, det regner jeg med. Nå er tas den gode stemningen med tilbake til hverdagen? Vi tror det. å stille kontrollspørsmål, så sant de jeg snart femti, og har funnet ut at ligger innenfor kapasitetsgrensene jeg trives som leder. Jeg liker å lede 21-23 mars arrangeres STYRELEDERSKOLEN 2006 på Refsnes Gods i departementet. ledere, og jeg liker kunnskapsorga- Internt i departe- nisasjoner med med- med Eli Sætersmoen, Widar Salbuvik, Morten Huse, Tor Prøitz, mentet var medarbei- arbeidere som ofte vet statssekretær Krishna Chudasama og Arild I. Søland. For informasjon dernes grønne notat- «Jeg blir fl y mer enn lederen. Jeg og påmelding, se www.styrelederskolen.no eller kontakt IBU – Institutt bøker en stående spøk. forbanna liker den strategiske for Bedriftsutvikling ved Arild I. Søland på 69 20 94 21 / 915 98 854. Clemet smiler. og faglige kompleksite- – I departementene og innmari ten som ligger her. Jeg er det alltid mange som glad.» trives med å sortere ut samvittighetsfullt note- de viktige problemstil- rer ned alt statsrådene lingene, ta beslutninger sier. Jeg synes selvsagt det er greit og argumentere for dem, og det er at noen tar referat, men mange fi kk sånne ting jeg tror jeg kan. Det har beskjed om å legge bort bøkene. gått noen måneder siden jeg sluttet Det verste jeg kan tenke meg er en som statsråd, men jeg har bestemt statsråd som forteller hvordan ting meg for å ikke skynde meg inn i HOTELL REFSNES GODS Godset 5, N-1518 Moss skal være, hvorpå alle noterer det noe. Jeg har latt noen muligheter tlf + 47 69 27 83 00 / faks + 47 69 27 83 01 / [email protected] ned og deretter gjør det. Jeg var helt fare, men det har jeg bestemt meg www.refsnesgods.no avhengig av å få respons og kritiske for at jeg skal koste på meg. Jeg vil spørsmål underveis. lytte til meg selv, og fi nne de mulig- – Hvordan fi kk du tid til alt? hetene jeg helst vil ha. – Du har ikke ett minutt ledig når 18 LIV & LEDELSE NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

Herman 4EVA JOLY, korrupsjonsjeger, hevder at 4PETTER SUNDT, skipsreder, tjente 600 millioner kroner Friele ideen om at man ikke skal sladre står så sterkt i fjor. På to år er han blitt 1,1 milliarder kroner rikere, skriver i Norge at det hindrer at korrupsjon avdekkes. Finansavisen. Hun anbefaler å dele ut skjema til ansatte der Petter det står at de ikke risikerer noe ved å opptre Stordalen 4PETTER STORDALEN, hotellkonge, gir seg som Choice- FOTO: MARIT HOMMEDAL/SCANPIX MARIT FOTO: som varsler. (Aftenposten) sjef. Visekonsernsjef Torgeir Silseth overtar toppjobben, mens Stordalen blir aktiv styreleder i selskapet han har 90 prosent 4HERMAN FRIELE, ordfører i Bergen, får av aksjene i og har ledet siden 1999. (Aftenposten) kritikk for rolleblanding fra fem av ni bystyre- partier i Bergen. De kritiserer ordføreren for 4THORLEIF ENGER, konsernsjef i Yara, vil etter dommen å delta i fi re reklamefi lmer for sitt eget kaffe- i Oslo tingrett samtale med den tidligere oppsagte Marianne merke. (NTB) Øverlie for å fi nne fram til løsninger som er gode både for den LEDERE I FARTEN ansatte og bedriften. (Dagens Næringsliv) FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX Ambassadrømmen

llerede som tiåring drømte Vollebæk om å bli skolen. ambassadør. Når vår ambassadør i Washing- Knut Vollebæk – Det var meningen at jeg skulle være med på et Aton fyller seksti år i morgen, har han tilbrakt lederkurs i Utenriksdepartementet en gang – men halve livet i utenrikstjenesten. Alder: 60 år på lørdag da fi kk jeg beskjed om at jeg ikke hadde tid til å Stilling: Norges ambassadør i USA være med likevel – jeg måtte jobbe. Så i den grad Ambassadegaten i Washington DC. Vi sitter på Utdannelse: Franskstudier på L’Institut jeg kan noe om ledelse, har jeg tilegnet meg dette kontoret til den norske ambassadøren for å snakke på forskjellige måter gjennom livet. om ledelse. Klokka er tre, og ambassadør Knut Vol- Catholique de Paris og spanskstudier – Hva har formet deg mest som leder? lebæk forteller oss at han allerede har vært oppe i på Universidad Complutense i Madrid. – Jeg tror det må være å samhandle med mennes- snart ti timer. Statsvitenskap ved universitetet i Oslo. ker som har ulike syn og bli stilt overfor problemer – Ja, jeg står opp relativt tidlig. Siden Norge er som krever løsninger i form av kompromisser. seks timer før oss, er jeg alltid litt nervøs for at jeg Siviløkonom ved Norges Handelshøyskole Vollebæk tror møtet med konfl ikter på Balkan på ikke skal vite alt jeg burde vite. Så jeg starter med å (NHH) i Bergen i 1972, og statsvitenskap nært hold har påvirket ham sterkt som leder. Både oppdatere meg på nyhe- på University of California 1972–73. som FN-forhandler i 1993 og som leder av OSSE tene, og så tar jeg ofte Karriereglimt: Ambassadesekretær under Kosovo-krisen i 1999 så Vollebæk de store en liten joggetur før jeg konsekvensene av at motstridende grupper ikke fi n- LEDERSPEILET spiser frokost og går på ved ambassaden i New Delhi 1975–78 og ner frem til løsninger på konfl ikter. kontoret. Madrid 1978–81. ambassaderåd i Harare – Det har nok satt såpass sterke spor i meg og – Treffer du Bush på 1984–86. Ambassadør i San Josè 1991–93. skremt meg så mye at jeg tror at jeg er villig til å gå «Jeg håper jeg har noen prinsipper joggeturen? Fredsmegler for FN på Balkan i 1993. veldig langt for å fi nne mulige kompromisser i en – Nei, han jogger nok situasjon. Jeg håper jeg har noen prinsipper igjen, igjen, men det er en fi n grense i mer avsondrede områ- Byråsjef i Utenriksdepartementet 1986–89. men det er en fi n grense mellom å være prinsipp- mellom å være prinsippfast og ri der enn det jeg gjør. Statssekretær for utenriksminister Kjell fast og ri kjepphester. I den store sammenheng er Visepresidenten bor rett Magne Bondevik 1989–90. Ekspedisjonssjef i sistnevnte direkte farlig fordi man ofte ser at det kjepphester.» over gaten så jeg kunne ikke er de veldig dype og store konfl iktene som er ha truffet ham, men han Utenriksdepartementet 1993. Spesialråd for utgangspunktet for alvorlige situasjoner. Det kan har jo et hjerteproblem bistandssaker 1994–97. Utenriksminister fra tilsynelatende være bagateller. Motstand og uvilje som gjør at han anta- 1997 til 2000, og ledet OSSE (Organisasjonen bygger seg opp over tid til en konfl ikt som til slutt Av Thea Elisabeth Haavet geligvis ikke jogger så for Sikkerhet og Samarbeid i Europa) under eksploderer. [email protected] mye. Vollebæk er opptatt av å skape god kommunika- – Men du har vel møtt krisen i Kosovo i 1999. Har vært Norges sjon både i storpolitikk og i mellommenneskelige Bush i andre sammenhenger? ambassadør i USA siden mars 2001. relasjoner, og mener dette er en særdeles viktig – Ja da fl ere ganger. Mange ganger. Det er jo job- Familie: Gift med Ellen Sofi e. En sønn. lederegenskap: ben min det, ler ambassadøren og smiler bredt og Fritid: Trener, leser, tilbringer tid – En leder skal kunne ta beslutninger, men det blidt. er også veldig viktig at en leder lytter innad og lar Vollebæk er vant til å omgås internasjonale topp- med familie og venner, utforsker sine medarbeidere komme frem med synspunkter, politikere. Når han fyller seksti år i morgen, kan kulturtilbudet i Washington. ideer og forslag. Man ser ofte at en del beslutninger han også feire nesten tretti år i diplomatiet. Han Engasjerer mest akkurat nå: er fattet på, om ikke feilaktig grunnlag så i hvert fall har blant annet vært stasjonert på Norges utenriks- utilstrekkelig grunnlag, som ville vært annerledes stasjoner i India, Spania, Zimbabwe og Costa Rica Feiring av 60-årsdagen på lørdag. hvis lederen hadde lagt opp til en prosess hvor med- – hvor han også var ambassadør. arbeiderne fi kk være med på beslutningen.

Guttedrømmen og arbeide hardt, og hvis jeg ble gammel nok så Blant verdensmestre Vollebæk drømte om et liv i utenrikstjenesten helt ble jeg nok ambassadør – og det er jeg altså blitt, – Hvordan tror du dine ansatte vil beskrive deg som fra han vokste opp ved Randsfjorden i lille Søndre konstaterer Vollebæk. leder? Land. Skolegutten Knut sugde til seg alt han leste i Allerede etter hans første måned i utenrikstjenes- – Jeg får vel en G+ kanskje… aviser og hørte fra misjonærer om den store verden ten fi kk han en forsmak på livet som ambassadør. – Men hvis du ikke skal bruke karakterskalaen? Hva der ute. Han sendte også hilsener til kjente person- Da dro ambassadøren på ferie, og Vollebæk ble plut- synes du selv er dine sterke sider? ligheter fra hele verden, og samlet frimerker fra selig fungerende norsk ambassadør i India: – På en måte synes jeg det er litt vanskelig å svare ethvert verdenshjørne. – Jeg husker at mine amerikanske kolleger kom- på. Det er kanskje litt meg og litt norsk. Vollebæk – Som skolegutt synes jeg det var veldig mye menterte at det ville ta dem 20 til 30 år før de kom avslører at han ikke er spesielt glad i selvevaluerin- spennende ute i verden, og hadde en drøm om en i min posisjon. Det var ikke sikkert at det var riktig gene han jevnlig må gjennom i Utenriksdeparte- annen verden bak fjellene. Så en form for utferds- at jeg skulle være «ambassadør» etter en måned, for mentet: trang hadde jeg nok tidlig – en begrenset utferds- jeg var jo ganske grønn, men for meg var jo dette – Amerikanere er alltid bedre til å fortelle om trang – man ønsket å komme ut men innenfor visse fantastisk morsomt og utfordrende. Og dette er et seg selv. De imponerer meg: Når vi får søknader fra trygge rammer. av privilegene vi nordmenn har– at vi kan være så lokale amerikanere til stillinger her på ambassaden, Vollebæk husker godt hvordan han som tiåring synlige på et tidlig tidspunkt i karrieren. er alle verdensmestere. skrev et brev til Peter Penn i Illustrert Familieblad Vollebæk forteller om hvor konkurransepreget for å spørre om hvordan han kunne bli ambassa- Balkan påvirket det amerikanske samfunnet er og hvordan amerika- dør. Vollebæk har lang ledererfaring, men ikke noen nerne i større grad må presentere seg selv og kjempe – Svaret jeg fi kk var at jeg skulle gjøre leksene formell lederutdannelse. Det eneste lederkurset han seg fram hvis de har ambisjoner. Det gjør at folk fra mine, være snill og grei og gå på skole og studere kan huske var et seminar i ledelse på Handelshøy- veldig tidlig blir seg bevisst at de må markere seg i UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 LIV & LEDELSE 19 4KJELL INGE 4ELLEN SEIP, Flere nyheter om ledere: www.ukeavisenledelse.no/nyttomledere RØKKE, industrieier, departementsråd i har fått kontrakt på å Arbeidsdepartementet, 4ERLING ØVERLAND, NHO-president, bygge et cruiseskip til har fått en assisterende ønsker to nye år på toppen av organisasjonen.

FOTO: ØRN E. BORGEN/SCANPIX 7-8 milliarder kroner departementsråd – Hvorvidt han vil overta som adm. dir. i NHO på Aker Yards, og Tom Rådahl – da hun er hvis Finn Bergesen jr. velger å gå av neste år, Aker Kværner har fått gift med sjefen for det Erling har han ingen mening om. (Dagens Næringsliv) en opptur på børsen underliggende Inklude- Øverland som på papiret har ringsdirektoratet og 4IDAR VOLLVIK, investor, kjøper Kjell Inge Røkke gjort Røkke en halv dermed inhabil i alle seg fortsatt opp i olje. Siste kjøp milliard kroner rikere saker som berører Erling i DNO ble gjort i går, for 50 i dag. (Finansavisen) dem. (Dagens Øverland millioner kroner, mens kursen Ellen Seip Næringsliv) falt. (Finansavisen)

FOTO: KIM NYGÅRD/SCANPIX FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX

FOTO: MICHAEL DALDER/SCANPIX

Knut Vollebæk drømte om et liv i utenrikstjenesten helt fra han var liten. Hittil er det blitt 30 år i diplomatiet. terrenget hvis de skal ha noen sjanse. Nordmenn er men det er en hårfi n grense mellom utålmodighet tenkt så mye på hva han skal gjøre etter det. ikke vant til det, fordi vi ikke behøver det. og mas og den er jeg nok redd for at jeg av og til – Hva er det som motiverer deg mest i arbeidet Etter å ha tenkt seg litt om kan Vollebæk likevel bryter… Og det virker jo ikke spesielt positivt og ditt? si noe om sine sterke sider: inspirerende på noen. – Det betyr mye for meg at det jeg gjør ikke er – Jeg tror jeg er relativt tydelig som leder. Jeg tror irrelevant for andres liv. De gangene man føler at jeg kan fatte beslutninger og stå for dem, og så tror Godt fornøyd dette betyr noe eller at her er det et menneske man jeg at jeg lytter en del og at jeg er villig til å ta imot Klokka tikker mot slutten på vår time hos ambas- har hjulpet, det er vel de situasjonene man husker korreksjon og innspill. Du kan jo si at nå høres jeg sadøren. Vi får høre litt om lørdagens 60-årsfest i med størst glede. Det kan enten ha vært i det små, at helt perfekt ut, og det er jeg jo ikke på noen måte, Washington som kona Ellen er travelt opptatt med å jeg har vært i et fengsel i India og fått ut noen som sier nordmannen – før han fortsetter: «Jeg er planlegge. De er begge vant til mye folk og et aktivt har sittet der, eller at jeg har vært hos myndighetene – Men det er en styrke å kunne ta beslutninger, og sosialt program. I fjor bespiste de 4500 gjester i og fått til noe på Norges vegne. det er også en styrke å kunne være åpen for impulser nok relativt ambassadørens residens. Før vi går må vi bare spørre: Hvordan opplever og å kunne si at: «Det jeg gjorde nå var dumt», eller – Ja, det er nesten som en liten restaurant, smiler du Bush på tomannshånd? «Nå har jeg gjort en feil», eller «Unnskyld». Jeg tror utålmodig.» Vollebæk. – Jo, Bush er på mange måter en veldig hyggelig det er viktig at en leder også kan innrømme at man – Hva ville du gjort hvis du skulle vært noe helt mann som person. Amerikanere er jo fl inke til å har gjort noe dumt. For ingen leder er perfekt, og annet, ikke ambassadør eller politiker? behandle mennesker. De ser deg inn i øynene. Du hvis en leder ikke kan innrømme det, vil man vel – Jeg har ikke tenkt mye på det. Jeg synes jeg har føler at når du står der så er du den viktigste perso- etter hvert trekke hele vedkommendes dømmekraft hatt det så spennende og morsomt. Hvis det fortset- nen i hele verden. Bush er også veldig god til å gi i tvil. ter som nå, er jeg godt fornøyd. deg den følelsen på tomannshånd. Han husker deg – Har du noen sider som du jobber med å forbe- Det fortsetter i hvert fall ett og et halvt år til. Volle- og han ser deg og det er klart at det liker vi, svarer dre? bæk har fått vite at han skal være ambassadør i USA Knut Vollebæk diplomatisk. – Jeg er nok relativt utålmodig. Det kan være bra, fram til sommeren 2007, og foreløpig har han ikke 20 LIV & LEDELSE NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Spør juristeneSPØR om råd JURISTENE Advokatene Kari Bergeius Andersen og Aase Cathrine Løne i Advokatfirmaet Schjødt svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis.

8;MFB8K>L@;

   
 ("
 




!(!"'.
 



 Retten til å avtale prøvetid for følger av alminnelige oppsigelsesregler. .(+

/1*#!- +./+'.

+((%
 
.(+

+./+'.

!*/-0)

/1*#!- arbeidstaker som allerede er fast Som eksempel på ulovlig begrensning av ansatt men går i over i en annen arbeidstakerens «rett» til å ta arbeid hos stilling har vært gjenstand for fl ere innleier, nevner departementet i odels- avgjørelser i Høyesterett, jf Rt 1996 tingsproposisjonen en klausul i avtalen side 1026 og Rt 1997 side 56. Avgjø- mellom utleier og innleier om at innleier relsene fastsetter følgende vilkår for må betale utleier noe ekstra dersom prøvetid: arbeidstaker ansettes hos innleier etter at For det første må den nye stillin- ansettelsesforholdet hos utleier er brakt “Et av landets fremste og største fagmiljøer gen sette slike nye krav til arbeidsta- til opphør. for arbeidsrett og pensjon.” keren at arbeidsgiver har rettmessig På denne bakgrunn skulle det være behov for å teste ut noe som ikke klart at utleier ikke har rett til å kreve at har vært testet ut tidligere. Dette innleier ikke ansetter den innleide arbeids- innebærer at den nye stillingen etter takeren direkte hos seg selv om utleiefor- ◊ Kontorer i Oslo og Trondheim ◊ 95 advokater og rådgivere ◊ www.selmer.no ◊ sitt innhold må være vesentlig anner- holdet fremdeles løper, så lenge partene ledes enn den stillingen arbeidstaker aksepterer arbeidstakerens oppsigelsestid allerede har vært ansatt i. Videre kan hos utleier. I denne saken forstår vi også prøvetid bare avtales så lenge arbeids- at det var arbeidstakeren på eget initia- taker ved prøvetidsavtalen beholder tiv som søkte en stilling som var ledig. retten til å gå tilbake til sin tidligere Avslag på denne søknaden utelukkende stilling dersom arbeidsutførelsen i som følge av forpliktelsen overfor utleier prøvetiden gir grunnlag for oppsigelse ville nettopp være en slik begrensning av fra den nye stillingen. En videreføring arbeidstakers muligheter som arbeids- M`c[lXeefej\i\_\i6 av ansettelsesforholdet inn i en ny markedslovens § 27 skal forhindre. stilling med prøvetid skal således ikke Når utleieavtalens bestemmelse er I`e^G\ig‚k\c\]fe))*('))( frata arbeidstaker det alminnelige i strid med en bindende lovregel, kan stillingsvernet hun har oppnådd i sin brudd på denne bestemmelsen ikke første stilling. innbære noe gyldig ansvarsgrunnlag.

Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 LIV & LEDELSE 21 LEDERFOKUS

FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE Torger Reve, rektor ved Handelshøyskolen BI, hevder at stillingene som ledere er forbeholdt mennesker med riktig utdannings- og erfaringsbakgrunn og riktig alder. Istedet for å velge bort kvinner, unge ledere, eller erfarne ledere mener han man burde benytte hele bredden av kompetanse når man setter sammen lederteamene.

40-åringsveldet edelse er noen merkelige greier. Det er forbeholdt noen få mennesker med riktig Lutdannings- og erfaringsbakgrunn og riktig alder. Før var det mest menn som hadde studert økonomi, jus eller ingeniørfag som ble ledere. Toppledere ble de først i 50 – 60 års alderen. Nå er det mest førtiåringer (heldigvis av begge kjønn) som innehar toppjobbene. Det er Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen i politikken, og Helge Lund og Dag Opedal i næringslivet. Hva er det som får Jens Stoltenberg til å velge nesten utelukkende 40 åringer når han satt sammen sin Regjering, og hva er det som får hodejegere til nesten utelukkende å vurdere 40 åringer for toppjobbene i næringslivet? Det vekker oppmerksomhet når Tandberg henter Fredrik Halvorsen på 30 som ny toppsjef, men det er nesten like oppsiktsvekkende at TV2 hol- der seg med en høyst oppegående toppsjef som heter Kåre Valebrok og som er 65. Selv har jeg stor sans for toppsjefer som Kåre Valebrok som har vært ute en vinterdag før og som uten tvil sitter på den nødvendige mediekompetansen til å lede TV2. For kan du lede en mediebedrift, kan du lede det meste. Det er noe krampaktig med dette 40- årings fokuset. Det er nærmest som om det bare er et lite tidsvindu når en leder egner seg på toppen, og det er mellom 45 og 50. I hvert fall er det slik hodejegerne resonnerer da de kommenterer jak- ten på Svein Aasers etterfølger som konsernsjef i DnBNOR. Mannen er jo bare 60 og kunne godt vært toppleder mange år til. Det heteste navnet til å etterfølge Svein Aaser i DnBNOR, alt i følge næringslivspressen, skal være Gunn Wærsted i SpareBank1, og hun har akkurat fylt 50. Tunge kandidater på 55 ble avvist som å være for gamle. Hva slags holdbarhetsstempling av ledere er motsatte praksis ved at ledere skiftes ut etter Jeg tror styrene og hodejegerne med fordel dette? Har kvalifi serte kandidater på 55 og over stadig kortere tid i jobben. Muligens tjener kunne utvide perspektivet når de skal velge nye for lite energi til å fylle en topplederjobb? Er det skifte av toppleder en viktig symbolfunksjon når toppledere. De bør tenke større mangfold enn for lenge siden de kom ut fra handelshøyskolen? eierne skal vise at de ønsker å gjøre endringer, det de i dag gjør, både med hensyn til utdan- Er de for gammeldagse i sitt tenkesett? Har de men det kan umulig være bra for bedriftene nings- og erfaringsbakgrunn, men også når det for mye relevant erfaring? Har de for sterke old- «Det er noe med så mange lederskifter. Den langsiktige gjelder kjønn og ikke minst alder. Det er utrolig boys nettverk? De lever i hvert fall ikke i samme strategiske tenkningen i bedriftene vil uvilkårlig mye ubenyttet lederkompetanse som i dag tråk- tøffe tidsklemme fra barn og familie som de krampaktig med svekkes. Samtidig vil mange toppledere få svak ker rundt på golfbanene, som med fordel kunne som er yngre. dette 40 årings lojalitet til den bedriften de er satt til å lede ved sittet i nye lederjobber i mange år til. Det kan Det fi nnes imidlertid ett unntak hvor ledere at de også må ha fokus på neste trinn i sin egen umulig være kompetansemessig og samfunnsø- ikke behøver å være i førtiårene, og det er de fokuset. Det er lederkarriere. Dagens praksis med fallskjermer konomsk riktig å pensjonere dagens ledere før personlige eierne. På dette området er det ikke nærmest som og sluttpakker for toppledere er heller ikke en de er 60 og samtidig lete skjorta av seg for å grense for hvor gamel en kan være og fortsatt sunn praksis. Næringslivet har fått en slags fi nne de ettertraktede førtiåringene som er villig sitte ved roret i bedriften og ta de fl este beslut- om det bare er et bruk-og-kast praksis når det gjelder ledere. Det til å påta seg lederoppgaver på toppnivå. ningene selv. Jeg tenker på næringslivsstørrel- lite tidsvindu når samme gjelder for så vidt også i politikken, men Hovedbudskapet i denne artikkelen er ikke ser som Olav Thon og Fred Olsen som er langt der er det på en måte del av de demokratiske at vi på nytt skal overlate ledelsen av næringsli- over 80. Ingen har noensinne stilt spørsmåls- en leder egner spillereglene. vet til sekstiåringene, men at vi skal bruke hele tegn ved Olav Thons økonomiske dømmekraft Det fi nnes en strukturell faktor som hindrer bredden av kompetanse når en setter sammen etter han ble 70. Faktisk er det i disse årene seg på toppen, ansettelse av personer som er i seniordelen av lederteamene. Det er en svakhet dersom en etter at han ble 70 at formuen har vokst raskest. og det er mellom sin karriere, og det er pensjonskostnadene. velger bort kvinner. Det er en svakhet dersom Hvilken ulykke det ville ha vært å pensjonere en Dette er en sak som politikerne må se å få endret en velger bort unge ledere. Men det er en like slik leder som Olav Thon før han fylte 60, slik 45 og 50.» på så snart som mulig, for det er i dag nærmest stor svakhet dersom en velger bort erfarne ledere det gjøres med ansatte toppledere i næringslivet. prohibitivt dyrt å ansette en medarbeider med få med mange års ledererfaring på høyt nivå. I Når en møter toppledere i andre deler av år igjen til pensjonsalder. Hulheten i utsag- nettopp den siste gruppen er det mye lederkom- verden, for eksempel i Asia, er alder nærmest net om at vi må ta i bruk hele befolkningen i petanse å hente så lenge ledere fratrer så tidlig synonymt med senioritet og autoritet. Og det er arbeidslivet, blir dermed ganske påtakelig. Sam- som de i dag gjør. ikke bare alder som teller, det er også at en har tidig er det klart at Norge kommer til å trenge innehatt lederstillingen i mange år. I det euro- kvalifi sert arbeidskraft i årene som kommer, og peiske rektorkollegiet av handelshøyskoleledere arbeidstakere bør stå lengre i arbeid for å unngå var jeg hele tiden i den yngste enden, selv etter å et pensjonssystemene bryter sammen. Dette ha vært rektor ved BI i 8 år. burde gjelde for ledere minst like mye som for Torger Reve er rektor ved Handelshøyskolen BI I Norge og til dels i USA har vi nesten den andre medarbeidere. E-post: [email protected] 22 LIV & LEDELSE NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Å gå fra å være kollega til å sjef preget av frykt og dysfunksjonelle dette holdes utenfor de lokaler dere det. Dette gjøres best igjennom en er en utfordrende overgang, mønstre. vanligvis arbeider i, og hvis du som øvelse hvor alle sammen snakker Å gå fra Mønstrene preges av at ingen ny lederen føler for stor usikkerhet, om hvordan man best behand- uansett omstendighet. stoler på ledelsen. Når noen gjør anbefaler hun å ha med en ekstern ler hverandre med respekt, om feil, blir feilene skjult av frykt for bidragsyter. Men uansett bør et hva åpen, ærlig kommunikasjon Når den forrige sjefen bedrev straff. Ingen gir til kjenne ideer de slikt møte gjøre det klart og tydelig innebærer, og hvor vesentlig det er kollega ledelse basert på uforutsigbarhet har om forbedringer. Det er ingen at fra nå av skal det herske et sett å angripe problemene, ikke men- og frykt, står du overfor en svært to-veis kommunikasjon. med nye verdier i avdelingen. neskene. vanskelig oppgave. For å bryte slik mønstre anbe- Det beste er likevel å starte En slik diskusjon kan summeres Utviklingskonsulent Joan Lloyd, faler Lloyd at du som har gått fra møtet med å si at du ønsker en opp i tre prinsipper som fra nå av til sjef som skriver for bizjournals.com, å være kollega og en del av dette forandring i kulturen, men at du skal følges. Tre prinsipper er nok, gir råd om hvordan du skal gå fram mønsteret, til å være sjef, straks vil ha dine gamle kolleger med på for det er faktisk mulig å huske, hvis kulturen du overtar har vært innkaller til et felles møte. Helst bør å si hvordan de selv ønsker å ha understreker utviklingskonsulenten. –Tillit og åpenhet – Å bli enige om mål, utvikle et viktig poeng med medarbei- ledelsen og i praksis vise at den andringer. Det kan for eksempel dersamtalen å kunne veilede og fungerer som et godt forum for bety ny eller mer utdanning i for- tillit og åpenhet og planlegge planlegge i forbindelse med med- kommunikasjon. Medarbeider- hold til annen stilling, eller til en personlig og faglig utvikling, er arbeiderens personlige og faglige samtaler må med andre ord være overgang til annen stilling. Det de viktigste målene med med- utvikling. Dette er områder som akseptert i bedriften som et verdi- kan også gi informasjon om med- naturlig er en del av den daglige fullt virkemiddel. Mange har gode arbeider kan tenke seg å ta på seg arbeidersamtalen, sier HMS- kommunikasjonen, men som det erfaringer med å knytte medar- mer ansvar, eller kanskje heller ansvarlig Leif Røsrud i Hånd- er nyttig å kunne formalisere på beidersamtaler til eksisterende ønsker en nedtrapping i sin nåvæ- Medarbeidersamtaler verkbedriftenes Landsforening. denne måten, sier han. personalrutiner. Samtalene kan rende stilling, mener Røsrud. med fordel også komme i forkant baserer seg på frivilligh Oppfølgingen av gruppesamtaler og avdelings- Troverdigheten Om ansatte ikke vil delta AV BJØRN R. JENSEN De fl este virksomhetene av noen møter, slik at felles utfordringer – Erfaringer viser at et godt utbytte [email protected] størrelse har, eller har forsøkt, en kan diskuteres i et større forum, av samtalen er avhengig av at både har bedriften utvilsomt ordning med medarbeidersamta- sier Røsrud. leder og medarbeider legger vekt problem. Disse punktene skal dessuten ler. Det er kanskje viktig at når på å få til en åpen toveis kommu- oppfylles til beste for både den de først har kommet i gang med Situasjonen nå nikasjon. Dette krever samtaletre- ansatte selv, og for bedriften. denne ordningen, så må den hol- I samtalen kommer man oftest ning, tillit og trygghet. Det er noe des ved like? inn på arbeidsforholdene i sin man erverver seg over tid. Regel- En gang i året – Ja, det første man begynner allminnelighet. Det vil kunne si messige medarbeidersamtaler kan De fl este virksomheter, både med i en medarbeidersamtale er forhold som virker inn på arbeids- bidra til å skape en trygg og god offentlige og private, praktiserer å ta opp igjen hva som ble disku- utførelsen. Hva skal man spesielt plattform for kommunikasjon. etter hvert en form for formali- tert og avtalt på det forrige møtet. passe på her? Men man må passe på å konsen- serte samtaler mellom leder og Medarbeidersamtalen – For det første trere seg om samtalens hensikt. ansatt. Selv om innholdet kan åpner derfor med å gi er hensikten med Uten defi nerte rammer kan det være forskjellig, er medarbeider- leder og medarbei- «Vurdering av medarbeidersamta- lett blir mest hyggeprat som for- samtale-formen den vanligste. Å der anledning til å gi medarbeidere må len at både bedrif- skyver fokus fra de områdene som gjennomføre en medarbeidersam- hverandre tilbakemel- ten og den enkelte skal dekkes, og det kan bli overfo- tale i en virksomhet en gang i året, dinger på hvordan det uansett skje utfra medarbeider skal kusering på enkeltemner. Uansett er et slags minstemål de fl este for- har gått i forhold til de oppnå positive hvilke punkter av de overnevnte, holder seg til. avtaler som ble gjort, kriterier som er resultater gjennom som benyttes i en medarbeider- – Ja, det bør avtales og forbere- på utførelse av arbei- kjent, både for den disse samtalene. samtale, er det viktig at det fører des medarbeidersamtaler mellom det og andre ting som En viktig forut- til konkrete tiltak, sier han. leder og medarbeider minst en ble notert den gang. som skal vurdere setning for det er gang i året. Avhengig av samta- Det kan også være og den som skal gjerne hver enkelts Et fast skjema lens formål, bør arbeidsoppgaver, aktuelt med separate vurdering av sine – Den mest nærliggende konkreti- resultater, arbeidsmiljø, arbeids- «vurderingssamta- vurderes.» arbeidsoppgaver. seringen er spesifi kke arbeidsmål forhold og medarbeiderens per- ler», om den delen Hvordan oppfat- for den enkelte. Det kan være en sonlige og faglige utvikling drøf- har spesielt stor betydning og vil tes de? Er de stimulerende eller fordel å bruke et fast oppfølgings- tes, sier Røsrud. kunne komme til å «stjele» mye utilfredsstillende? Ønskes andre skjema som kan danne grunnlag tid fra medarbeidersamtalen, sier oppgaver? Og passer kvalifi kasjo- for den neste samtalen. På et slikt Samarbeidet han. ner og interesser til jobb -innhol- skjema noteres også tiltak og for- – Medarbeiderne bør være kjent det? Slike spørsmål må stilles, sier hold man er enige om å gjøre noe med bedriftens mål og strategi Frivilligheten han. med i perioden mellom denne og før medarbeidersamtalen fi nner – Vurdering av medarbeidere må den neste samtalen. Vær konkret. sted. Møtetiden skal ikke brukes uansett skje utfra kriterier som er Situasjonen senere Noter hva som skal gjøres, av hvem, på det, men på den enkeltes mål kjent, både for den som skal vur- – Dessuten er det viktig å ta og eventuelt med start- og stopptid i forhold til dette, for det kom- dere og den som skal vurderes. en gjennomgang av hver enkelt for hver enkelt sak eller forhold. mende året, neste periode, eller Kriteriene vil variere fra bedrift medarbeiders kompetanse i lys av Skjemaet beholdes både av leder den termin samtalen skal gjelde til bedrift og skal være kjent blant fremtidige planer og muligheter og medarbeider, og forpliktelsene for. Dessuten er hensikten å de ansatte, fortsetter han. i bedriften. Slike framtidsplaner må følges opp, sier HMS-ansvarlig utvikle tillit og åpenhet mellom Medarbeidersamtaler baserer kan være usikre, og karrieremu- Leif Røsrud i Håndverkbedrifte- leder og medarbeider. Dette for seg på frivillighet. Om ansatte lighetene er ulike i de ulike virk- nes Landsforening. å få best mulig kommunikasjon ikke vil delta, har bedriften utvil- somhetene, men det bør spørres og samarbeid mellom dem i det somt et problem. om medarbeideren mener å være daglige arbeidet. Videre er det – Den må derfor tas alvorlig av på rett vei, eller kan tenke seg for-

Et viktig poeng med medarbeidersam- talen er å kunne veilede og planlegge i forbindelse med medarbeiderens personlige og faglige utvikling, sier HMS-ansvarlig Leif Røsrud i Hånd- verkbedriftenes Landsforening. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 LIV & LEDELSE 23 Det er viktig at medarbeiderne møter, bør dette innføres. Lloyd Og sørg for at du opptrer konse- faktisk opplever en endring med anbefaler å fortsette med brainstor- kvent og konsistent. Vær hele tiden deg som ny sjef. Derfor råder Lloyd ming rundt forbedringstiltak som oppmerksom på at du oppleves til at du arrangerer brainstormer og et fast innslag på møtene. Samtidig som en forutsigbar og rettferdig applauderer å prøve ut nye ideer, som du holder varmt de nye verdi- leder. Regn med at dine gamle selv om du kanskje ser at de har ene som dere kom fram til. kolleger vil prøve å teste deg ut, svakheter ved seg. Men på dette Når den forrige sjefen var svært for å være sikre på at du virkelig er tidspunktet er det viktigere at den uforutsigbar, vil dette opplegget annerledes. enkelte medarbeider opplever å bli kanskje virke byråkratisk. Motvirk Når du tar medarbeidernes hørt, enn at du får rett. Som regel dette inntrykket ved å sørge for å engasjement på alvor, lytter til det vil alle innse at dette ikke var så lurt, gi begripelige forklaringer på dine som kommer fram, også av det å komme opp med noe bedre. beslutninger, selv om du bruker som måtte være av kritikk mot deg Hvis det ikke er holdt jevnlige mye tid på det. selv. Da er du på rett vei.

LEDERVERKTØY Tips og råd for årets medarbeidersamtaler

Det er vanligvis i begynnelsen av det nye arbeidsåret at bedrif- viktigst tene begynner runden med medarbeidersamtaler. Strategier er

FOT lagt, planer for produksjon og salg og annet for året er klarert, O:

SCAN målsettingene har avtegnet seg og budsjettene er godkjent. Da

PIX er det tid for å bryte ned strategier og mål fra bedriftsstyre- og toppsjefnivå via virksomhetens ulike ledelsesledd og til hver enkelt medarbeider. Eksemplene på samtalepunkter her er forslag. Bedriften bestemmer selv valg av tema og spørsmål i forhold til hva som er aktuelt på hvert enkelt sted. I hovedsak bør likevel medarbeidersamtalen inneholde en oppfølging av den forrige medarbeidersamtalen, en klargjøring av bedriftens strategier et. og mål i forhold til den enkelte ansatte, den faglige utviklingen a, og medarbeiderens fremtidsplaner, samt arbeidsmiljøet – og alt i den hensikt å skape grobunn for god kommunikasjon og et samarbeid i det daglige og et positivt resultat for både bedriften og den ansatte.

Her er punktene som bør være med i en medarbeidersamtale:

A. Oppfølging av forrige samtale 1. Hvilke av arbeidsmålene som ble satt opp i forrige samtale er nådd? 2. I tilfelle noen mål ikke ble nådd - hva er årsakene? 3. Hva har skjedd med andre saker vi ble enige om i forrige samtale? 4. Hva har du lært i denne perioden, både faglig og personlig? 5. Hva slags problemer hadde du i denne periode? Hvordan har du løst dem?

B. Arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø 1. Hvilke oppgaver skal du prioritere i kommende år? 2. Hvilke arbeidsmål skal du sette opp i kommende år? 3. Hva skal til for å nå målene? 4. Hvordan ser du på dine nåværende arbeidsoppgaver? 5. Har du forslag til forbedringer i arbeidsrutiner?

C. Faglig utvikling/fremtidsplaner 1. Har du behov for opplæring, for å kunne fylle jobben bedre, nå eller på lengre sikt? 2. I form av hva - som kurs, praktisk opplæring, jobbrota- sjon, jobbutvikling, ny stilling, andre oppgaver? 3. Når det gjelder framtidsplaner, er du på rett vei, eller kan du tenke deg forandringer? Det kan være utdanning/over- gang til annen stilling, mer ansvar, eller en nedtrapping i nåværende stilling.

D. Arbeidsmiljøet 1. Hvordan vil du karakterisere samarbeidet med: kollegaer/ underordnede/overordnede? Er det tillit, åpenhet og kom- munikasjon? 2. Kan noe gjøres av andre for at du skal kunne fylle job- ben på en bedre måte, for eksempel informere, delegere, veilede, støtte, gi oppmuntring, gi synspunkter? 3. Hvordan vil du karakterisere sjefens lederstil? Er den for eksempel instruerende/medvirkende/delegerende/kon- trollerende? 4. Hva slags respons får du på arbeidet ditt? Husk: Det er viktig at spørsmålene brukes som grunnlag for en samtale.Medarbeidersamtalen må ikke oppleves som et intervju av medarbeideren. 24 LIV & LEDELSE NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE LKM8C>K<BLIJ#BFE=


*5*-
'PVOEBUJPO 0TMP
¬
XXXOJNBOP 0TMP
¬
XXXTZTDPNXPSMEDPN $PBDIJOH
,VST
¬

EBHFS Vil du bli en god
$

$ 
/-1
1SBDUJUJPOFS
GPS
MFEFSF 4UBWBOHFS
¬
XXXTDBOMFBSOOP )PMNFO
'KPSEIPUFMM
¬
XXXNJOEUPPOP
$ 
(SVOOLVST
-PHJTUJLL
$ 
.FE
GBSU
NPU
NlMFU .PEVM

BW

¬
-SFOTLPH
¬
XXX nettverker? "SUJH
LVST
NFE
GPLVT
Ql
QSFTUBTKPOT OJNBOP CZHHJOH
¬
"MUB
¬
XXX[JQUSBDLOP
$ 
'MJOL
NFE
GPML 10 tips du kan ta med deg på veien
 $ 
LPOPNJ
PH
SFHOTLBQ
GPS
JLLFLPOPNFS ¬
FSGBSJOHTLPOGFSBOTFS
 5FLOPMPHJTL
*OTUJUVUU ,SJTUJBOTBOE
¬
XXXLTLPOTVMFOUOP
UFLOPMPHJTLOPQEG erstin Martinsen fra med ukjente. Derfor er viktig at
$ 
,POº
JLUIlOEUFSJOH Alumnia skriver på HR vi blir komfortable med å bygge
$
/-1
(SVOOVUEBOOJOH ,VST
¬
0TMP
¬
¬
XXXISOPSHFOP KNorges hjemmesider at det og vedlikeholde nettverk, mener .PEVM

VLFEBHFS
¬
0TMP er viktig å ha kunnskap om og Martinsen, som minner om at XXXDBOJDPBDIJOHOP
$ 
N$PNNFSDF 0TMP
¬
XXXBOGPOP bevissthet rundt nettverksbyg- dette ikke dreier seg om å samle ging. Medarbeidere og ledere har på navn eller hvem som har fl est

0SEFU
GBOHFS
¬
LPNNVOJLBTKPO
."34 Ql
TJUU
CFTUF større kontakt med omverdenen visittkort i arkivet sitt. Det hand- ,POGFSBOTF
¬
0TMP
¬
XXXDPOGFYOP enn tidligere og fl ytter på seg ler om å dele kunnskap og om å oftere enn før. Begge deler fører bygge tillit og langsiktige relasjo- ,VMUVSGPSTLKFMMFS
NFMMPN
,JOB
PH
7FTUFO



 $ 
/-1
1SBDUJUJPOFS
GPS
MFEFSF til at man kommer i kontakt ner i en vinn-vinn situasjon. ,VST
¬
0TMP
¬
XXXDIBNCFSOP )PMNFO
'KPSEIPUFMM
¬
XXXNJOEUPPOP med mange mennesker. Kerstin Martinsen og HR Norge
$
,VST
J
1BUFOUMPWFO
 $ 
/-1
.BTUFSVUEBOOJOH
NPEVM
 Sammenlignet med andre byr på følgende 10 tips til deg som 0TMP
¬
XXXQBUFOUTUZSFUOP 0TMP
¬
XXXDBOJDPBDIJOHOP land og kulturer, har vi skandina- vil være en god nettverker:
$
$PBDIJOH
¬
GSB
FOESJOHTNPUTUBOE


*5*-
'PVOEBUJPO ver liten tradisjon for å ta kontakt UJM
FOESJOHTWJMKF 0TMP
¬
XXXTZTDPNXPSMEDPN 5FLOPMPHJTL
*OTUJUVUU UFLOPMPHJTLOPQEG
 $
%FO
WBOTLFMJHF
TBNUBMFO 1 Vær aktiv og prioriter hvem du skal ha kontakt med 0TMP
¬
XXXDPOGFYOP

$
#FMOOJOH 2 Sett deg mål og planlegg hvem du skal ta ,VST
¬
0TMP
¬
XXXISOPSHFOP
 $
1SFTFOUBTKPOTUFLOJLL
LPNNVOJLBTKPO
PH
GPSNJEMJOH kontakt med når du skal i forsamlinger
$
#SJOH
GSFN
EFU
CFTUF
J
EJOF
BOTBUUF 5FLOPMPHJTL
*OTUJUVUU 3 Vær åpen, lyttende og interessert i andre ¬
$PBDIJOH
GPS
MFEFSF UFLOPMPHJTLOPQEG 0TMP
¬
XXXLBOOP
4 Husk at du må gi for å få noe tilbake
 $
)WPSEBO
FUBCMFSF
EFH
J
DPOUSPMMFSSPMMFO
$ 
&OHFMTL
GPS
)3
MFEFSF 0TMP
¬
XXXLBOOP
5 Vær fl ink til å følge opp og si takk ,VST
¬
:PSL
¬
XXXISOPSHFOP
 $
"VUPSJTBTKPOTLVST
GPS
QFSTPOMJHIFUTUFTU
6 Vær synlig og husk nettverket når

.FEBSCFJEFSTLBQ
-JWTHMFEF
012 du har nye ting å fortelle
"SCFJETHMFEF
0TMP
¬
XXXTIMOP ,POGFSBOTF
¬
0TMP
¬
XXXUFBNXPSLOP 7 Vær interessert, men ikke nysgjerrig
 $
1SFTFOUBTKPOTUFLOJLL 8 Vær modig og spør om hjelp når du trenger det
$
'MJOL
NFE
GPML
4UBWBOHFS
¬
XXXTDBOMFBSOOP ¬
FSGBSJOHTLPOGFSBOTFS
 9 Vær ærlig og pålitelig, bygg tillitsforhold #FSHFO
¬
XXXLTLPOTVMFOUOP
10 Tenk langsiktig og oppfør deg slik du ønsker andre skal oppføre seg K`gjfjjfdXiiXe^\d\ek\iJ\e[\$gfjkk`cgd7lb\Xm`j\e%ef UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 LIV & LEDELSE 25 ere – livslang læring! FOTO: DAVID TROOD/SCANPIX

Lederen må være selvbevisst, Mot til å lede med kjærlighet deres ledelse, verdier, holdninger, ha innsikt i seg selv og kunne Våger vi å tenke nytt og anner- kompetanse, samarbeid og ikke påvirke sine holdninger. ledes slik som nysgjerrigper og minst den tilliten som skapes Den russiske forfatteren Leo oppdager Kristoffer Columbus? mot kunden. Da Nils Arne Eggen Tolstoj hevdet på 1800-tallet Før Columbus hadde alle de en tid tilbake ble spurt om årsa- følgende: «Ledere ønsker å endre oppdagelsesreisende seilt langs ken til Rosenborg sin suksess, verden, men ikke seg selv». Har kysten, med land i sikte. Det både av sportslig og økonomisk den russiske forfatteren rett? Er var den trygge måten å seile på. karakter, svarte han «vi tænke itj det fortsatt slik i det 21. århun- Columbus våget det annerledes. så mye på pæng her i Rosenborg. dret at ledere ønsker å gjøre Han tenkte nytt og våget seg rett Derfor har vi mange av dem». endringer hos andre, istedenfor ut til havs, uten land i sikte. Han Positive holdninger gir å begynne med seg selv og ta gikk ut på dypt vann, seilte ut i muligheter for suksess. Dette eget ansvar? det ukjente, med et mot og en gir verdiskapning i trivsel for de En leder som skal ha evne til drøm om en dag igjen å nå land. ansatte og økonomiske resultater å lede og inspirere andre, må De store fremskritt i verden er for virksomheten. Den enkeltes kunne lede og inspirere seg selv, gjort av personer som har våget trivsel bidrar dermed til en posi- være selvledende. å ikke tenke, føle og handle som tiv samfunnsøkonomisk utvik- alle andre. ling. Når medarbeiderne lykkes, Positive holdninger Våger vi å være modig innen- lykkes bedriften. Jeg ønsker meg en debatt rundt for faget ledelse? Å nekte å la lederens holdninger. Kanskje seg styre av negative holdninger Livslang treningsarena må vi starte aller først med oss og frykt, det er modig det. Det å Holdningsendring kan kun utvi- selv og vår egen bevissthet, som vokse og utvikle seg som men- kles gjennom mange små skritt. leder, menneske og foreldre. neske er noe av det tøffeste av alt, Det å starte den bevisste ledertre- Vi har alle et ansvar for våre og så kaller noen det mykt! En ningen først etter at en er blitt leder, holdninger, vi er rollemodeller modig leder inspirerer og leder det er som om å be barn om å trene for andre. La meg vise til noen med kjærlighet, og ikke med på å løpe før det kan krype og gå, og eksempler: frykt! det kan umulig gå bra. ■ Tenker jeg positivt, og har jeg Det hele starter når vi er barn. Utvikling av ledere er en livslang læringsreise! tro på at jeg selv og andre kan Verdiskaping Som små barn lærer vi av våre lykkes? Snakker jeg om positive Skal vi ha utvikling og skape foreldre hvordan verden fungerer. Vi i rollen som leder. Utvikling som hendelser? positive arbeidsmiljøer, må vi lengter etter deres kjærlighet. Derfor leder, er en livslang treningsarena. ■ Har jeg følelser som gir meg våge å fi nne våre drivkrefter og gjør vi det som vi tror må til for å bli Heldigvis settes, i større og større Ann Ramona Lundgård har en positiv energi, er jeg glad og utfordre oss selv, og ikke minst som dem. Vi håper at om vi tenker, grad, holdningsskapende arbeid mastergrad i ledelse, er selvstendig entusiastisk? Er jeg åpen og være en støttespiller for andre slik føler og gjør som dem, så vil de tilbe på dagsorden, også i grunnskolen. næringsdrivende og jobber til daglig ærlig overfor meg selv og andre? at vi også sammen blir sterke. oss og gi oss av deres kjærlighet. Læringen starter allerede her og som lederutvikler og coach. Hun ■ Ser jeg på min egen adferd, Grunnlaget for verdiskapingen Vår bevissthet om oss selv og mye før. er også foreleser ved Handelshøg- skolen BI Tromsø i spesialkurset søker utfordringer, er nysgjerrig i moderne organisasjoner legges våre holdninger, er en læringspro- Utvikling av ledere – er en «Coaching, Selvledelse, Emosjonell og tar risikoer? i menneskene som jobber der, i sess som starter lenge før vi går inn livslang læringsreise! Intelligens» 26 NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Drikkepress på Stortinget – JEG HÅPER IKKE andre yrkesgrupper – Stortinget er en arbeidsplass som SAMFUNN drikker like mye som politikerne, ut taler disponerer for alkoholisme, sier Ballo til Olav Gunnar Ballo (SV) til Dagbladet. Dagbladet. Ballo, som er lege, viser til at det i Halvor Kjølstad, psykolog og direktør løpet av én måned kan foreligge invita- i AKAN (Arbeidslivets komité mot alko- & ARBEIDSLIV sjoner til opptil 20 middager. Det er bare holisme og narkomani) uttaler at det er unntaksvis at det ikke serveres alkohol på slutt på å drikke på jobb i norsk arbeidsliv, denne typen arrangementer. men at det blir fl ere og fl ere jobbrelaterte VIKTIG – NYTTIG – AKTUELT SV-politikeren tror at all eksponeringen drikkesituasjoner i forbindelse med midda- for alkohol fører til at politikerne drikker ger, reiser og kurs. Totalt sett kan dermed E-post til redaksjonen: [email protected] for mye. summen av alkohol bli for høy, mener han.

FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX

Direktør Kim Nordlie i Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon kan få oppleve full reprise på streikevåren 2004, om det blir strid om fi nansieringen av den obligatoriske tjenestepensjonen. Streik – det er i varehandelen, det Om en uke De fl este Tema i uken ikke ventet at statsminister Jens Kjell Bjørndalen og den nye Saken starter årets Aktørene regner Stoltenberg og hans rød-grønne Norsk Industris Stein Lier-Han- lønnsforhandlinger. Uansett om med det blir forbundsvise opp- regjering vil endre AFP-ordnin- sen. Resultatet her danner så det er NHOs tariffkonferanse gjør i privat sektor i LO/NHO Lønnsoppgjør gen i vår, selv om den får folk til rammen for alle andre oppgjør. 15. februar, eller LOs represen- og LO/HSH-området, og ■ Forbundsvise oppgjør gir å gå av tidligere, mens målet for Allerede før representantskapet tantskapsmøte den 16., som YS/NHO og YS/HSH-området, økt streikefare – men olje- den store pensjonsreformen fra i LO har sagt noe om dette, har markerer starten, så er det den i vår. For offentlig sektor er det pengene går ikke lenger til i fjor sommer, var å få folk til å Sykepleierforbundets leder Bente 16. februar 1,5 millioner arbeids- alltid sentrale forhandlinger skattelette. jobbe lenger. De spesielle skatte- G. H. Slaatten kritisert modellen takere i 68 forbund får beskjed i hovedoppgjørene. Aktørene reglene for AFP skulle ha utgått for å stoppe lønnsutjevningen om LO går til forbundsvise eller på arbeidstakersiden her er de neste år – midt i avtaleperioden for deres gruppe spesielt – og for samordnet oppgjør. YS og øvrige samme som i privat sektor, samt er hans første hovedoppgjør. – men vil trolig bli forlenget uten kvinner generelt. Men det blir sammenslutninger vil også vedta Akademikerne, Utdannings- Regjeringen kan helt på tampen noe om og men. Kommunene ikke streik for høyere lønn til prinsipper for årets forhandlinger gruppenes Hovedorganisasjon, gå til Stortinget og be om lov om fi kk 6 milliarder kroner mer kvinner. Og sykepleiere i streik for sine medlemmer. Arbeidsgi- og San-Helse. Motparter her kan tvungen lønnsnemnd, om det i fjor høst. Mer er nok på vei. får tvungen lønnsnemnd nesten versiden, som NHO og KS, gjør være Arbeids- og administra- blir streiker som i karakter eller Ingen tyske tilstander vil bli til- straks. Det eneste virkelig usikre det samme. De ulike forbundene sjonsdepartementet, KS, Navo varighet truer liv og helse. latt på det området. i vårens lønnsoppgjør er fi nan- har sine krav klare. De spenner og Oslo kommune. For en uke Så om den rød-grønne sieringen av tjenestepensjon i fra det generelle kravet om økt siden møttes kontaktutvalget regjeringen kjøper seg arbeidsro deler av handels- og servicesek- kjøpekraft, til spesielle forhold for for partene i arbeidslivet og Perspektiver ved å la oljepengene glatte ut toren. De som husker oppgjøret enkeltgrupper. LO står sammen regjeringen. AFP-ordningen Som oljenasjon står Norge i en hindringene mot offentlig for to år siden, vet at det endte på om AFP-ordningen, Avtalefestet stod sentralt i dette forumet, særstilling, ved at store, nasjo- sektor, blir det igjen et nesten et generelt tillegg på om lag en pensjon. OTP-ordningen, Obli- men for enkelte sektorer, som i nale oppgaver kan fi nansieres klassisk lønnsoppgjør: Hvor krone timen, også for de strei- gatorisk tjenestepensjon, er ny og handels- og servicenæringene, av staten og at sysselsettingen mye vil ansattegruppene kunne kende transportarbeiderne. Blir vil kunne gi opphav til konfl ikt er også fi nansieringen av OTP av store grupper er mindre kon- øke sin kjøpekraft? Hvor mye det streik i år, er det nærliggende omkring fi nansieringen for en et tvistepunkt. Regjeringens junkturavhengig enn i mange vil arbeidsgiver strekke seg? å tro at det er butikkene som vil del grupper. Årets oppgjør er et skattepolitikk har slått skjevt ut andre land. I Tyskland ligger det Som vanlig skal det justeres for bli rammet. Men denne gangen hovedoppgjør og gjelder for to år i år, med mer til de rikeste, så an til storstreiker i den offent- lavtlønte, og så videre, men årets får de nok alle varene de har lyst fremover. Innen 1. april må par- fi nansminister KRISTIN HALV- lige sektoren i vår, mot lengre oppgjør kan lett ende opp med på – de får bare ikke solgt noen tene ha blitt enige. Om ikke, må ORSEN må trolig på banen med arbeidstid og færre stillinger. å bli en diskusjon om et krone- av dem. de til riksmeklingsmannen. Blir garantier på et eller annet tids- Å samle Tyskland er kortbart. beløp. Her kan LOs utvidede det brudd i meklingen, er streik punkt. Sentralbanksjef SVEIN I privat sektor har den konkur- fagfrontmodell spille en rolle. AV BJØRN R. JENSEN på arbeidstakersiden og lockout GJEDREM har blitt en aktør ranseutsatt bilindustrien presset Om den legges til grunn for [email protected] på arbeidsgiversiden mulige vir- med sin varslede renteoppgang. igjennom lønnsreduksjoner. dette oppgjøret, betyr det at verk- kemidler. Slike aksjoner kan skje Siste instans er riksmeklings- Her i landet skal sekstimers stedindustrien skal forhandle fra overgangen april/mai. mann SVEIN LONGVA. Dette dag snart utprøves, og det er først. Det vil si Fellesforbundets UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 27 Lar lederne være NÆRINGSMINISTER Odd Eriksen aksjeselskap staten har store eier- – Man skal være forsiktig med (Ap) vil ikke følge LOs krav om å sørge poster i. at det ikke går infl asjon i krav om å for lønnsmoderasjon fra toppsjefene i Næringsministeren er heller ikke kaste styrene. Staten skal være en bedrifter der staten er storeier. stemt for Flåthens forslag om en lov aktiv eier, men også en forutsigbar – Det ansvaret må styrene ta, sier som pålegger generalforsamlingene eier, sier næringsminister Odd han, skriver Dagens Næringsliv. å vedta retningslinjer for lederløn- Eriksen. I går oppfordret fungerende LO- ningene. Han vil heller ikke støtte partikol- Bildetekst sjef Roar Flåthen næringsministeren – Det vil være uheldig dersom alt lega Jan Bøhlers i at staten bør bytte om å sørge for lønnsmoderasjon for skal overlates til statlige reguleringer. ut sine styremedlemmer i Telenor på toppsjefene i Statoil, Hydro, Telenor, Det tror jeg ingen er tjent med, sier generalforsamlingen i mai. DnB, Kongsberg-gruppen og andre han.

FOTO: JON HAUGE/SCANPIX

FOTO: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX

Navn i uken Den Heidi Grande Røys Barnehagetante og fornyingsminister ■ Hun har gjort det igjen – overkjørt Konkurranse- Stolte tilsynet så det suser. Høne enne uken fi kk landbruks- Grande Røys mente konkur- vært satt til en så viktig post, mente samvikes Prior Norge BA en ransen ikke var i slik stor fare. Sel- Hegnar. Men for de som kjenner Dgladmelding: Prior får kjøpe skapenes 800 ansatte i Stavanger, henne, var dette typisk den litt sin argeste konkurrent Nordgården Kristiansand, Molde og Asker var frempå, sta og egenrådige politi- AS. Med det styrket sin markeds- fornøyd. Konkurransetilsynet ble kerne fra Florø. Ikke liker hun egg, posisjon på egg her i landet fra 60 idiotforklart i «Fædrelandsven- heller. Unntatt på søndager, med til 75 prosent. Konkurrenter som nen». Mellom disse beslutningene kaviar. Da har den arbeidskrevende Den Stolte Hane ble satt på plass. trakk hun tilbake 25 millioner til jobben som statsråd i Oslo vært Fornyingsminister Heidi Grande det femårige konkurransefaglige erstattet med samboer og lange Røys (SV) leste hva Konkurranse- forskningsprogram hun arvet av frokoster hjemme i vest et par dager. tilsynet mente om konsentrasjon sin forgjenger. Og rett fra Soria Hun har vært bare Heidi sammen av markedsmakt, sa seg helt enig Moria-erklæringen blir det ingen med venner på Café Aroma. Men i og fant så frem konkurranseloven privatisering eller nedsalg i sel- stedet for en ny uke som styrer på og foredro for landbruksminister skap staten eier eller er deleier Havreneset barnehage, er det Oslo- Terje Riis-Johansen (Ap): Om det i. Posten Norge AS får beholde fl yet som venter. I pedagogikken er Aviser uten har stor verdi for fellesskapet, kan siste fl iken av monopol til 2009. det to hovedretninger: «hands off», departementet fravike loven. Å Hun har til nå vært partiets mest som lar barna utvikle seg rimelig sikre norske egg på norske bord handlekraftige statsråd, og brukt fritt, og «hands on», hvor de styres også etter at WTO har latt eggene lovverket i sin fulle bredde – helt inn mot utviklende oppgaver. Ting trille fritt over grensene, er nettopp ut mot kanten, mente en leder kan tyde på at Heidi Grande Røys det, mente hun. Landbruksminis- i «Dagens Næringsliv» i Prior- er av hands-on-typen, og har tenkt adresse teren var enig. Kongen i statsråd vil saken. For stolte haner og andre i å fortsette å ta de tak som trengs nikke bifallende. den bransjen kan det se ut som om for å styre samfunnet i rød–grønn Ukeavisen Ledelse har inngått Hva Konkurransetilsynet mener, det var rett det «Kapital»-redaktør retning. får vi aldri vite. De er for øvrig på Trygve Hegnars påstod, at hun er en avtale med Mediepost om vei til Bergen i disse dager – utfl yt- det verste valget i regjeringen. AV BJØRN R. JENSEN budlevering av aviser som tet med halve sine ansatte. Men der En førskolelærer burde ikke ha [email protected] har de hørt det før. Dette er tredje i dag leveres med post. gangen Grande Røys overkjører ) ) STORBY Det betyr at avisene leveres til gateadressen dem. Før dette har Statkraft fått .... Krakow 2390 lov til å beholde Trondheim Ener- Budapest 2990 innen klokken syv om morgenen. giverk, der Konkurransetilsynet Praha 2990 ADVENTURE Budleverte aviser er imidlertid ikke navnet. hadde anbefalt salg. Markedsmakt Berlin 3390 Husk eventuelt å gi beskjed til de som henter og fare for høyere strømpriser, SKI Bratislava 3790 sa Konkurransetilsynet. En god JAKT Vilnius 2990 avisene for deg. industriell løsning, som sikrer SYKKEL Riga 2390 KAJAKK St.Petersb. 3890 Budleveringen starter omgående. spredning av kompetanse og inn- RIDNING Warszawa 2490 ovasjon, mente Grande Røys. Før ICEFLYING Priser per pers. inkl:fly fra Hvis aviser gjentatte ganger ikke kommer fram, det var det sammenslåingen av de Oslo, 2 n i dbl rom, avgifter multinasjonale konsernene Natio- TEMAREISER FIRMATURER kan det lages spesialavtaler om navning. nal Oilwell og Varco. Konkurranse- Slottsferie Incentive Vi ettersender umiddelbart aviser som ikke tilsynet ville at de norske dattersel- Elvecruise Styremøter skapene måtte selges, da fusjonen SPA-reiser Eventreiser kommer fram. Kontakt i tilfelle kundeservice på Rundreiser Messereiser ellers ville gi avgrensninger i den Kulturreiser 23 33 91 80 eller [email protected]. delen av petroleumsmarkedet sel- Studiereiser skapene opererte i. www.eavi.no Tlf. 23390770 Fax. 23390771 [email protected] 28 SAMFUNN & ARBEIDSLIV NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Norwegian tar stadig fl ere kunder Bedrifter truet i Iran NORSKE BEDRIFTER som Hydro Det er for øvrig ikke sikkert VOLDSOM KUNDEVEKST Norwegian nøye seg med muskler på bred front. og Statoil i Iran avventer situasjo- at Presidenten vil gjøre alvor av gjør at Norwegian nå er vel 159 000 i samme måned, Kabinfaktoren for Norwe- nen etter at Irans President Mah- trusselen men utspillet kan føre halvparten så store som SAS mens SAS Braathens den gian har steget fra 64 prosent moud Ahmadinejad har sagt at det til en dalende interesse for norske Braathens. gang fraktet 644 000 passa- for ett år siden, til 72 prosent kan bli aktuelt å bryte kontraktene investeringer i Iran. I januar hadde SAS Braa- sjerer. i januar 2006. De tilsvarende deres, melder Aftenposten. Det er en del olje og gass thens nær 633 000 passasje- Den enorme veksten i Nor- tallene for SAS Braathens er – Vi har foreløpig ingen kom- leverandører og forskningsbedrif- rer, mens Norwegian fraktet wegian kan ikke bare tilskrives 57 og 55,2 prosent. mentarer til hendelsen. Vi har ikke ter som har pågående kontrakter i vedl 324 000 passasjerer på pilot-sykemeldinger og masse SAS Braathens har 58 fl y fått noen direkte henvendelse, Iran og det beregnes at det norske samme tid, skriver Aftenpos- kansellerte fl y i det siste. For i sin fl åte, mens Norwegian sier informasjonssjef Lars Bjelvin i engasjementet er verdt rundt to ten. For ett år siden måtte den lille utfordreren viser nå har 16. Hydro Olje og gass milliarder.

Blandet omtale av norsk forskningsinnsats Norge ligger på 4. plass av gene for forsknings- og innova- en betraktelig mindre del av brut- sjonspolitikken, sier nærings- og tonasjonalproduktet i 2004 enn OECD-landene det gjelder inno- handels minister Odd Eriksen, i 2003, og at målet om å nå opp vasjon og økonomisk vekst. som fi nner det særlig interessant på europeisk nivå synes stadig at OECD likestiller den norske fjernere. Organisasjonen har lagt frem en forskningsinnsatsen med våre EUs mål om en FoU-innsats på rapport som viser høy forsknings- naboland Danmark og Finland. tre prosent av BNP fastholdes også aktivitet også i næringer som Rapportens anbefalinger støt- i Norge, og skal nås innen 2010, internasjonalt sett ikke er særlig ter regjeringens planlagte sat- forsikret en enstemmig Kirke-, forskningsintensive. sing på å styrke norsk forskning utdannings- og forskningskomité I rapporten, Economic Policy og innovasjon. Det anbefales et i Stortinget i desember. Veien Reforms: Going for Growth, ryk- videre fokus på å bedre tilgan- kan imidlertid synes å være lang ker Norge kraftig fram i range- gen på såkorn- og venturekapital, og tung. I 2004 kom vi ikke noe ringen når det gjelder forskning styrke realfagskompetansen i sko- nærmere denne målsetningen og utvikling knyttet til næringer. len og lette mobiliteten i arbeids- – tvert imot. Hovedårsaken var Fjerdeplassen plasserer oss foran markedet mellom offentlig og at næringslivet ikke brukte mer Finland og etter Danmark. privat sektor, særlig for forskere penger på forskning, samtidig Norsk forskning får både ros og pepper. – OECDs uavhengige vurde- og ingeniører. som BNP økte med 8,5 prosent. ringer av økonomiske drivkrefter Samtidig omtaler imidlertid Næringslivet hadde en nedgang Utviklingen var negativ til har stått ved lag siden 2002. er nyttige i den økonomiske og forskning.no en rapport som set- i FoU-innsatsen fra 0,85 til 0,75 tross for at Skattefunn-ordningen, Norges samlede forskningsinn- politiske debatten. Regjeringen ter Norge i et mindre fordelaktig prosent av BNP, viser foreløpige som gir et skattefradrag på inntil sats sank fra 1,73 prosent av BNP i er langt på vei enig vurderingene lys. Her blir det påpekt at nærings- tall fra Statistisk sentralbyrå og 20 prosent av kostnader til fors- 2003 til 1,65 prosent i 2004. når det gjelder hovedutfordrin- livets bidrag til forskning utgjorde NIFU STEP. knings- og utviklingsprosjekter,

Tegn abonnement på Byggeindustrien! Nr 12/2005 l 6. oktober 2005 l 37. årgang

Det ledende bladet innen Bygg- og anleggsbransjen i Norge

For bestilling av abonnement ring Anna Karin Karlsson på tlf. 23 08 75 49, e-post: [email protected] eller fax 23 08 75 55.

Du kan også sende en SMS med meldingen BD BYGG995 + ditt navn og din adresse. Send meldingen til 1985. Hver melding koster kr.1,-. Abonnementet løper til det sies opp.

Kun 995,- for 18 utgaver.

Du kan også tegne abonnement på www.bygg.no Århundrets Byggverk Skriftlige henvendelser kan du sende til Atlanterhavsveien Byggeindustrien, Postboks 5486 Majorstuen, 0305 Oslo. Rekordmesse på Lillestrøm AF: Moral gir resultater UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 SAMFUNN & ARBEIDSLIV 29 UKEFORUM

TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Navo-leder – PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – HANS HENRIK RAMM konsulent – TERJE SVABØ Civita – GERD-LIV VALLA LO-leder – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DENNE UKEN: Arvid Hallén mener det er et rent tap om vi ikke sikrer en god likestilling i forskning. Det er sløsing med talent og det reduserer det mangfold av innfallsvinkler som gir oss de høyeste odds for nyskaping. Arvid Hallén er adm. dir. i Norges Forskningsråd. E-post: [email protected]

FOTO: SCANPIX

Ett trinn opp

Kjønnsulikheten i akademia og næringsliv har interessante og systematiske mønstre.

ist lørdag var det 25 år siden Gro en revolusjon i høyere utdanning hvor En bedre likestilling sikrer at hele det og ikke ut fra de faglige kriterier som Harlem Brundtland dannet sin det nå er like mange jenter som gutter. mangfold av talent vi har, gis muligheter utvelgelsen påberoper seg. Det interes- Sførste regjering. Dette ble markert Kjønnsulikheten i akademia og nærings- for utfoldelse. sante er selvsagt at dette ikke er tale om på sentral plass i fl ere aviser, og Marie liv har derfor interessante og systematiske Forskningen er på evig jakt etter økt bevisst kjønnsdiskriminering, men at Simonsen skrev i Dagbladet: Likestil- mønstre. Andelen kvinner øker for hvert forståelse, kunnskaper og evne til å se det heller er subtile mekanismer hvor ling alene er den mest gjennomgripende trappetrinn man tar ned i hierarkiet. nye sammenhenger. Samlet sett evner vi våre innebygde forventninger til kvinner omveltningen i samfunnet de siste 30 åra; Blant stipendiatene fi n- dette best hvis vi angriper og menns kompetanse slår ut. Det som i lovverk, i velferdsordninger, i yrkeslivet ner vi 43 prosent kvinner problemene fra mange framstår som nøytrale faglige valg, er og familielivet. Hun peker på Gro som (2004). Dette kan vi med ståsteder, med ulike farget av andre hensyn. en meget sentral aktør bak dette: Det er rette tolke som et uttrykk «Nå rapporteres det perspektiver og ideer. Sett Jeg tror at en god forståelse av slike ingen politikere siden som har hatt en for en historisk utvikling at det er gutta som på denne måten, er det et mekanismer vil virke bevisstgjørende i større visjon for det norske samfunn. mot økt likestilling. Men rent tap om vi ikke sikrer konkrete valgsituasjoner. I akademia er Men vi har fortsatt noen trinn å gå. For det er verdt å merke seg at sliter mest på skolen. en god likestilling i fors- det i gang en utvikling som nok vil endre noen uker siden var likestilling i akade- utviklingen har gått senere kning. Det er sløsing med bildet i årene som kommer, men helt av mia temaet for konferansen Ett trinn opp. enn man kunne forvente. Hva dette kan bety talent og det reduserer det seg selv går det ikke. Universiteter og Alle vet at det er fl ere menn enn kvinner Derfor er dagens ulikheter for likestillingen, kan mangfold av innfallsvin- høgskoler må kjenne sin egen likestillings- blant professorene ved norske universite- også resultater av systema- kler som gir oss de høyeste situasjon og utvikle tiltak som kan sikre ter og høgskoler. Men hvor mange fl ere? tisk seleksjon. vi i dag ikke være odds for nyskaping. en positiv utvikling. Dette gjelder ikke Jo, 17 prosent av professorene er kvinner. At det foregår utvelgel- sikre på.» Alle systemer har inne- bare å forhindre at kvinner velges bort. Det Hvis det høres lite ut, var det for få år sesprosesser er en nærlig- bygde problemer i forhold gjelder også å se hva som betinger kvin- siden bare 12 prosent. Med andre ord, gende forklaring når vi til fornyelse og dynamikk. ners egne valg. Når det er færre kvinner i det er ikke bare i bedriftsstyrene det er få ser på likestillingstall for Vi utvikler perspektiver lederstillinger, skal en ikke se bort fra at kvinner, også i professorkantinene er det næringslivet. Svært få allmennaksjesel- og tilnærmingsmåter som både gjør oss dette er et samspill mellom bevisste valg svært få. skaper har 40 prosent kvinner i styret. i stand til å se, men som også velger bort og ubevisste utvalgsmekanismer. Hvilke Fire av de ti største selskapene har kun det vi ikke evner å se. Denne problemstil- valg vi gjør, henger sammen både med Enda skjevere menn i konsernledelsen. lingen er relevant når et forskningsråd verdier og med hva slags forventninger vi Næringslivet, som står for vel halvparten skal velge de beste prosjektene som for- har til hverandre. Men valget henger også av all forsknings- og utviklingsaktivitet Store utfordringer tjener å bli fi nansiert. De beste forskerne sammen med hva slags konkret situasjon i Norge, har en enda skjevere kjønns- Selv om likestilling utvilsomt er en gjen- er med på utvelgelsen og disse forskerne vi står i. I akademia må det derfor legges balanse blant forskere. Mens omtrent nomgripende samfunnsendring de siste er kunnskapsrike og kreative, men det er til rette slik at både kvinner og menn kan 30 prosent av alle forskere i Norge er tiårene, har vi altså fortsatt utfordringer. en fare for at de også kan komme til å sor- kombinere en vitenskapelig karriere med kvinner, er kvinneandelen blant forskere Hvorfor er det viktig å sikre en enda tere bort det som bryter mest med egne omsorgsansvar og familieliv. i næringslivet bare 18 prosent. Dette bedre likestilling i forskning og nærings- forestillinger. Dermed kan det virkelig 25 år etter at vi fi kk vår første kvinnelige henger nok sammen med at skjevhetene liv? Og hvordan kommer vi videre? nyskapende tape. statsminister har vi fortsatt utfordringer er størst innenfor real- og teknologifagene En grunn er at det er viktig for både i akademia og næringsliv. Men mange som dominerer næringslivets forskning. demokratiet. Hvis en gruppe av befolk- Hvorfor så langsomt? endringer er i gang. Nå rapporteres det at I universitets- og høgskolesektoren var ningen systematisk er underrepresentert På den omtalte konferansen holdt profes- det er gutta som sliter mest på skolen. Hva bare 13 prosent av naturviterne kvinner på viktige arenaer, svekker det gruppens, sor Virginia Valian fra New York et meget dette kan bety for likestillingen, kan vi i dag og bare 6 prosent av samtlige vitenskape- les kvinnenes, medinnfl ytelse og mulig- interessant foredrag ut fra tittelen Hvorfor ikke være sikre på. Framtida vil med andre lig ansatte i teknologifagene var kvinner heter til å sette dagsorden. Men sett fra et så langsomt? Hun viste en rekke konkrete ord – som alltid – by både på utfordringer i 2003. ståsted i norsk forskning er kanskje ikke eksempler på at det skjer systematiske og overraskelser. Nå har det de siste tiårene skjedd rettferdighetsbetraktninger de viktigste: seleksjoner ut fra hvilket kjønn man har, 30 NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Østfold sykehus verst eller best? IFØLGE EN GRANSKING utført Men allikevel er Geir Sverre ETIKK & av VG er pasienter som behand- Braut, assisterende direktør les ved sykehuset i Østfold tre ved Statens helsetilsyn, ikke ganger oftere i fare enn ved bekymret. – Gjennom VG vil jeg andre sykehus i landet. be sykehusdirektører over hele SAMFUNNSANSVAR Lovbruddene ved sykehuset landet om å skjerpe seg kraftig. har tilsynelatende eksplodert – De bør lære av Sykehuset siden 2003, da tallet var fem. Østfold, og rapportere fl ere feil. NYHETER – OVERSIKT – NYTTE I fjor ble det registrert 35 lov- Hele Norge bør se til Østfold, brudd, det vil si tilfeller der pasi- sier Braut. E-post til redaksjonen: [email protected] entenes sikkerhet har vært i fare. Lederne kaster seniorenes jobbsøknader «på auto» Ledere som kaster søknadene tene de kom- Fakta fra eldre arbeidstakere i papir- mer med, ikke holder mål, sier ■ En 57-åring har mye van- kurven har ikke nødvendigvis Aarvold. skeligere for å bli kalt inn til noe bevisst forhold til hvorfor jobbintervju enn en 25- eller Reiseliv, 38-åring med samme kvalifi - de gjør det. Aldersdiskrimine- IKT og salg kasjoner. ring er vanlig ved ansettelser Aarvold har ■ Aldersdiskriminering er Rita Helen i det norske arbeidslivet, og intervjuet et mer sosialt akseptert enn relativt lite Aarvold forekommer først og fremst annen diskriminering, mener utvalg ledere i Senter for Seniorpolitikk, som i de innledende fasene av privat og offentlig sektor, samt en har fått utført undersøkelsen. gruppe hodejegere. Utgangspunk- Det er ikke lett å være jobbsøker og ansettelsesprosessen. tet har ikke vært å fi nne frem til litt opp i årene, ifølge en MMI-under- søkelse. Aldersdiskriminering er nå tallverdier, men å få frem begrun- søkere. Én av fem var «hardcore», forbudt ifølge arbeidsmiljøloven. AV DAG HÅKON HELLEVIK nelser for deres holdninger og syns- i den forstand at de meget bestemt – Bekrefter [email protected] punkter. avviste tanken på å ansette de – Inntrykket er at motstanden eldste. Særlig var skepsisen stor enkelt kunde, sier Aarvold. Har du rukket å bli 57 år gam- Det er blant konklusjonene i en mot eldre søkere er særlig stor til funksjoner som skulle fronte – Er ikke ledere som vektlegger mel, har du betydelig mindre undersøkelse om aldersdiskrimi- innenfor hotell- og restaurantbran- bedriften utad. Hotellsjefene ønsket «unge» egenskaper villige til å se at mulighet for å bli kalt inn til et nering i arbeidslivet som MMI har sjen, innen salg og innen IKT. Salg åpenbart ikke eldre ansatte i resep- det kan fi nnes individuelle forskjeller jobbintervju enn hvis du er 38 utført for Senter for Seniorpolitikk. og hotell/restaurant er bransjer sjonen, og lederne ville heller ikke mellom søkerne? eller 25. Det viser en spørre- Undersøkelsen viser at en 57-åring preget av høyt ha seniorer som – Ja og nei. Svært mange snakker undersøkelse blant 750 norske som søker en jobb har mye dårligere tempo, lange informasjonssje- om at de er klar over at de indivi- ledere i regi av Senter for Seni- mulighet for å bli kalt inn til første- dager og uregel- «Ledere som ikke ønsker fer og pressetals- duelle forskjellene fi nnes, men det orpolitikk. gangsintervju enn en 25-åring eller messig arbeids- å ansette eldre søkere menn. virker ikke som så veldig mange er Nærmere halvparten svarer en 38-åring med de samme kvalifi - tid, og lederne interessert i å lete etter den ene 55- at de ikke ville innkalle en 57- kasjonene. tror åpenbart kommer gjerne med Lettere i det åringen i bunken som kan ha de åring til intervju, selv om ved- – Alder har en negativ betydning at eldre søkere offentlige ønskede egenskapene til tross for kommende hadde kvalifi kasjo- også for de yngste søkerne, men slår ikke er egnet til rasjonelle argumenter. Det fi nnes imid- alderen, fastslår hun. ner som var meget godt egnet betydelig sterkere ut i disfavør av de dette. De vil ha Mitt inntrykk er at det vil lertid unntak fra Det de eldre søkerne kan trøste til jobben. eldste, fastslår Rita Helen Aarvold i folk som kan regelen. Offent- seg med er at dersom de kommer – Dette bekrefter i betydelig MMI. Hun har utført en kvalitativ «leve for job- være svært vanskelig å lig sektor er så langt som til et jobbintervju, stil- grad at det forekommer alders- undersøkelse hvor hun har snakket ben». Innenfor overbevise mange av dem betraktelig mer ler de mer på linje med de yngre diskriminering i forbindelse med et utvalg ledere og hodejegere IKT går motfore- positivt innstilt konkurrentene senere i prosessen. med rekruttering i Norge sier for å fi nne begrunnelser for den stillingene på at om at disse argumentene til eldre søkere Dessuten kan de se på rekrutte- Åsmund Lunde, leder for Senter «eldrevegringen» mange norske man ikke tiltror ikke holder mål.» enn privat sektor, ringsbyråene som allierte. for Seniorpolitikk. sjefer åpenbart lider av. eldre evnen til og kunnskaps- – Hodejegerne vi snakket med, – Den måten norske ledere – Undersøkelsen viser klart at å holde seg fag- bedrifter er mer ga uttrykk for at de selv var mer opp- forteller om sine holdninger alder er et tema i norsk arbeids- lig godt nok oppdatert i en bran- «tolerante» enn andre bedrifter. tatt av kompetanse og personlighet på, vitner om at aldersdiskri- liv. Samtidig er bevisstheten blant sje som er i meget rask utvikling. Det samme gjelder IA-bedrifter. enn av alder. Flere sa at de aktivt minering er langt mer sosialt lederne om at de faktisk driver dis- Den samme innvendingen fi nner – Dette er virksomheter som hadde påvirket oppdragsgivere til å akseptert enn annen form for kriminering, veldig lav. Ledere som vi også innen forsikring, også her legger vekt på kompetanse og som vurdere seniorene i bunkene. Men diskriminering. Det er på tide ikke ønsker å ansette eldre søkere med den begrunnelsen at produk- ønsker stabil arbeidskraft. Innenfor også rekruttereren må gi seg hvis at vi får øynene opp for at det kan har gjerne en serie rasjonelle argu- tene er i sterk og stadig utvikling. salg er det også forskjeller. Bedrifter oppdragsgiveren sier bastant nei. oppleves som like ille å bli utsatt menter for hvorfor de handler som En hodejeger Aarvold snakket som baserer seg på enkeltstående De kan utfordre og «oppdra» sine for aldersdiskriminering som å de gjør. Mitt inntrykk er at det vil med oppsummerte sine erfaringer salg er mer opptatt av å ha unge sel- kunder, men ikke tvinge dem med bli utsatt for diskriminering på være svært vanskelig å overbevise med at én av tre oppdragsgivere var gere enn bedrifter som baserer seg makt, konkluderer Rita Aarvold. grunn av kjønn eller etnisitet, mange av dem om at argumen- generelt negativ til å ansette eldre på å ha langvarige forhold til hver slår Lunde fast. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 31 Polet gransket for 5,6 millioner EKSPERTENE som gransket PR-selskapet Geelmuyden burde akseptert. Senere smøre-saken i Vinmonopolet Kiese fi kk godt over millionen viste det seg at pol-sjef Knut FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX kostet statsbedriften 5,6 mil- for medierådgivning, mens Grøholt selv hadde vært på lioner kroner. Resultatet av Erling Grimstad og hans turer betalt av leverandører, granskingen var at styreleder medhjelpere fi kk 2,7 millioner som ikke var i strid med og administrerende direktør for å sin gransking av hendel- regelverket. De eneste som var de eneste som mistet sesforløpet. er ute av Vinmonopolet som jobben. Utgangspunktet for saken følge av denne historien er Slik oppsummerer VG var at vinimportøren Ekjord Grøholt selv, og styre leder den såkalte Ekjord-saken, hadde gitt ansatte gaver Harald Arnkværn. FAREFULLT? POLGRANSKER: Sykehuset Østfold som ble kjent for et år siden. som ledelsen mente de ikke Erling Grimstad

FOTO: KNUT SNARE/SCANPIX

FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX

Joly vil ha fl ere sladrehanker – Ideen om at man ikke det meste av korrupsjonen skjer i offentlig sektor, og at kommu- skal sladre på hverandre nale bedrifter er særlig utsatt. står så sterkt i Norge at Den saken som har vært mest det hindrer at korrupsjon fremme i mediene i den senere tid er avdekkingen av forholdene avdekkes, mener Eva Joly. ved Nedre Romerike vannverk. Hun vil erstatte kulturen som sier Her ble direktøren suspendert og at det er galt å «sladre», med en satt under etterforskning etter at bevisshet om at alle har plikt til Aftenposten hadde brakt forhol- å si det høyt når de blir klar over dene frem i lyset. uetiske eller ulovlige forhold i – Det er slående at man faktisk samfunnet. hadde en 12 år gammel mistanke Tirsdag snakket Joly til lederne om sammenblanding mellom i kommunale bedrifter på KS offentlig og privat økonomi. Den Bedrifts årskonferanse på Garder- gang fant de det ikke passende moen. Her tok hun blant annet til å undersøke videre. Ideen om at r en omfattende diskriminering orde for at fl ere må si ifra når de man ikke skal sladre på hverandre frykter at det foregår økonomisk sto sterkest, sa hun. Hva som er kriminalitet i norske virksomhe- I norsk offentlighet er det oftest «for gammelt» Spørsmål stilt til 750 ledere i privat og offentlig sektor: ter, og hun refl ekterte over hvorfor den motsatte holdningen som har i arbeidssam- Er det sannsynlig at du vil innkalle til jobbintervju … frykten for å sladre er så sterk. vært mest vektlagt. Da han til- menheng vari- – Korrupte ledere kjøper seg trådte som fi skeriminister etter erer mye ut fra … en 38-åring med meget gode kvalifi kasjoner 91 % solidaritet hos de som ser dem. valget i 2001, var en av Svein Lud- hva slags bran- … en 25-åring med meget gode kvalifi kasjoner 86 % Gjennom dette blir alle medansvar- vigsens første embedsgjerninger sje og hva slags … en 57-åring med meget gode kvalifi kasjoner 62 % lige. Det er mange som ser og det er å legge ned varseltelefonen som stilling det er … en 25-åring med bare formelle kvalifi kasjoner 50 % mange som vet. Prisen på taushet var ment å bekjempe kriminalitet snakk om. Over- Åsmund er avhengig av hvor viktig din taus- i fi skerinæringen. En av begrun- Lunde for MMI har … en 38-åring med bare formelle kvalifi kasjoner 49 % het er, sa Joly ifølge Aftenposten. nelsene for dette, var at Ludvigsen fl ere av de intervjuede gitt uttrykk … en 57-åring med bare formelle kvalifi kasjoner 25 % Joly, som i dag arbeider som ikke ønsket «sladring» innenfor for skepsis ved en så lav grense som spesialrådgiver i Norad, mener at næringen. 40 år. Det gjelder for eksempel ved ansettelse av resepsjonsbetjening i hoteller. De fl este lederne innrømmer at de vil nøle med å innkalle en søker COACHING-SKOLEN til intervju når vedkommende har rundet 54 år. Når det samme - Profesjonell utdannelse med sertifisering over 2 semestre spørsmålet stilles til den alminne- Inspirerende coaching TM er basert på et menneske- og lige befolkningen, tror imidlertid Oppstart vinteren 2006: Oslo 2.-3. mars «mannen i gata» at «nølingen» verdisyn som gir eierskap og ansvar til ideer, løsninger Tønsberg 6.-7. mars inntrer allerede før søkeren har blitt og arbeidsoppgaver. Arendal 8.-9. mars rukket å fylle 49. Harstad 13.-14. mars «Nølingen» er imidlertid lov- Vår kommunikasjonsmodell basert på følelser, verdier, Tromsø 16.-17. mars stridig. Da undersøkelsen ble lagt erfaringer og holdninger er et unikt verktøy til å forstå og Skien 22.-23. mars frem var også det nyansatte diskri- Bjørn Ringom, 100% leder Faglige spørsmål: 90 500 252 inspirere mennesker til økt trivsel på jobb og privat. Fredrikstad 15.-16. mai mineringsombudet, Beate Gangås, til stede. Hun slo fast at arbeidsgi- vere bryter loven dersom de kaster Påmelding og informasjon: 37 14 81 40 en søknad i søpla på bakgrunn av www.ringom.no [email protected] søkerens fødselsdato. 32 ETIKK & SAMFUNNSANSVAR NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Vil ha giftfritt fi skefôr FOLKEHELSEINSTITUTTET tet vil trolig bli lagt merke til En allerede presset oppdretts- går nå ut med råd om at fi ske- internasjonalt. Stedfortredende næring vil få en høy ekstrakost- fôret bør bli giftfritt. direktør Erik Dybing sier at det nad om Folkehelseinstituttets Det er først og fremst dioksi- ikke er deres mandat å vurdere de råd blir tatt til følge. Men hvis EU ner, brommerte fl ammehemmere økonomiske eller politiske konse- i sin tur vil følge etter, er det i og og PCB som instituttet nå vil ha kvensene av de eventuelle rådene for seg greit, sies det fra det hold. fjernet fra norsk fi skefôr, ifølge de kommer med. – Vårt mandat Dioksiner kan gi nevrologiske Klassekampen. Får instituttet er å gi råd som tjener den norske skader, særlig hos små barn. Og viljen sin, vil det få store konse- folkehelsa. Så er det opp til myn- fet fi sk er en av de største kildene kvenser for norsk laksenæring. dighetene om de vil kreve rensing til dioksin i kroppen. Rådet fra Folkehelseinstitut- av fi skefôret, sier han.

FOTO: ARNE NÆVRA/SCANPIX Seniorer billig til salgs her, De keavisen Ledelse, HR tematiske observasjoner over tid av Oliver P. John ved Berkeley- Hvilke verdier er det snakk om? Norge og Mandag Morgen Innlegg til for å oppdage at seniorene var universitetet viser imidlertid at ■ Opprettholdelse av den Urapporterer at seniorer – ■ Av Psykolog mer produktive enn juniorene. vi modnes med alderen, i den rådende tilstand. Charles Lead- defi nert som mennesker over 45 Rolf Lindgren, Overfl adiske observasjoner av forstand at personlighetstrekk beater siteres (Ukeavisen Ledelse – regnes som svært lite attraktive Dignus rekrut- seniorene i arbeid ville jo støttet som er ønskelige i jobbsammen- 8/6 2005) på at ledere sier at de for svært mange bedrifter. Senter tering og antagelsen om at seniorene var heng endres betydelig i riktig elsker innovasjon og nyskapning, for Seniorpolitikk rykker ut til rådgivning langsomme og uproduktive. retning over tid. Vi blir fl inkere mens de egentlig hater det fordi forsvar for de eldre, og HR Norge E-post: rolf@ B&O, som er en britisk til å planlegge, organisere og de må endre status quo. Man vil er også bekymret. Det er knapt dignus.no varehuskjede som blant annet fullføre ting. Vi blir mindre ikke endre status quo selv om noe som tyder på at det er noe forhandler isenkram, ble nødt bekymret. Vi blir roligere, mer man kommer til å tjene penger saklig i veien med argumentene til å ansette seniorer. De åpnet medgjørlige, mer forståelsesfulle på det. Hvis man skal utnytte de kommer med – men jeg synes «At vi blir mer struktu- et utsalg hvor det bare ble ansatt og hjelpsommere. seniorer fullt ut må man av og de er lite offensive. Det virker rerte med alderen er en seniorer som kundebehand- Sosial teft (også kjent som til gjøre ting litt anner ledes. De på meg som om hovedtyngden av faktorene som gjør at lere. De oppdaget at seniorene emosjonell intelligens) øker altså lærer for eksempel it på en litt i budskapet er at seniorer ikke seniorer blir mer pålitelig hadde langt færre sykedager enn med alderen. Dette har mange annen måte enn juniorer. er så dyre som man skulle tro. juniorene, og at de hadde lavere innlysende positive konsekvenser. ■ En aldersmessig homogen Eksempler på produktive seniorer arbeidskraft enn juniorer» gjennomtrekk. Men de økte også Vi er klar over de ulempene arbeidsstokk. Helene Røed gir inntrykk av at det tross alt kundetilfredsheten dit hen at mange ser ved seniorer: De inne- refl ekterer (Dagbladet 25.6.2005) er unntak det snakkes om. Det dette utsalget var atten ganger bærer dyre pensjonsforpliktelser, over alderssammensetningen fokuseres lite på hva vi vet om derte seniorer i hotellkjeden Days mer lønnsomt enn tilsvarende de kan være besserwissere og de i it-bedrifter. Hun ble mer attrak- seniorers eventuelle unike posi- Inn. Omstendigheter tvang Days utsalg i butikkjeden. kan vise motstand mot forandrin- tiv dersom hun fjernet ti år fra tive bidrag til bunnlinjen. Det Inn til å ansette seniorer til å ta Oslo Sporveier opplever at de ger. Vår påstand er at disse ulem- alderen og noen punkter fra later til at dette perspektivet også imot reservasjoner. Det viste seg eldste sjåførene har færre skader pene inntreffer betydelig sjeldnere CV-et. I mange sammenhenger stort sett er betegnende for norsk at selv om de måtte betale senio- og ulykker, er svært pliktoppfyl- enn man tror, og at de oppveies av i it-bransjen ser det ut til at man forskning, selv om det fi nnes rene mer, fi kk de netto gevinst på lende, skaper god atmosfære og fordelene. Derfor duger ikke disse skyr seniorer selv om man taper hederlige unntak. dem. Seniorene håndterte færre har mindre fravær (Dagsavisen, unnskyldningene. penger på det. Vi vet en del om styrker som oppringinger enn juniorene, fordi mandag 4/7 2005). At vi blir mer strukturerte ■ Å unngå å bli utfordret. Når kan gjøre seniorer ekstra verdi- seniorene arbeidet langsommere. Forskning tyder på at det ikke med alderen er en av faktorene Harald Sæther med 30 års fulle. Når seniorer likevel taper på Imidlertid fi kk de fl ere bestillin- dreide seg om tilfeldigheter. som gjør at seniorer blir mer påli- ledererfaring står uten jobb jobbmarkedet henger dette kan- ger enn juniorene, sannsynligvis Forskning har vist at person- telig arbeidskraft enn juniorer, etter åtte måneders jobbsøking skje sammen med faktisk verdier. fordi de var bedre til å håndtere ligheten forandrer seg ikke etter noe som da også er dokumentert (Aftenposten 23/6 2005) kan McNaught & Barth (1992) stu- mennesker. Det måtte altså sys- at vi er fylt 30. Et studium utført i mange sammenhenger. Vi blir det naturligvis tyde på et stramt generelt mer samvittighetsfulle. arbeidsmarked. Andre forkla- Refl eksjon og moral øker. Selv ringer er aktuelle. Yngre ledere om det er dårlig med direkte kan lett se på seniorer som en forskning på hvilke konsekvenser trussel mot sin egen autoritet og dette har, bør det gå an å reson- kompetanse. nere litt rundt dette. ■ Å unngå å bli minnet på Våre foreldre har sannsynlig- døden. (NOVA-rapport 4/01) vis altså bare delvis rett når de forklarer de unges mangel på Vi opplever ofte at oppdrags giver moralsk ryggrad og etisk sinnelag ber oss om å fi nne seniorer. Et av de fremste sentre for diabetesbehandling i Norge søker ny med det generelle forfallet i sam- Seniorer er svært populære blant funnet. Selv Platon klaget over ledelsen, ifølge en undersøkelse forfallet blant ungdommen. Vi er av 1000 ledere og 2000 arbeids- DAGLIG LEDER unge og vi tar til vettet med tiden. takere publisert av Manpower Evnen til å løse IQ-tester (Arbeidsmarkedsundersøkelser Norsk Diabetikersenter er landets største poliklinikk for type 1-diabetes, og har et går ned med alderen, fordi vi Manpower mars/april 2005). Når komplett diabetesteam med landets dyktigste diabetesleger for barn og voksne, spesial- tenker langsommere. Forskning vi så presenterer kandidater for sykepleiere, ernæringsfysiolog og psykologer. Senteret driver utstrakt kursvirksomhet for viser imidlertid at så lenge vi dem, så velger de de yngste. Det personer med diabetes, pårørende og helsepersonell, og deltar i forskning sammen med holder hjernen i aktivitet går virker som om de ønsker senio- Universitetssykehusene i Oslo. Senteret er en stiftelse med stor brukermedvirkning, og ikke læreevnen betydelig ned, rens erfaring, men juniorens drives etter avtale med noen av de regionale helseforetakene. og kvaliteten på tenkningen blir alder. bedre med alderen. Seniorer er Rekrutteringsbyråene har Daglig leder har budsjett- og personalansvar for senteret, og er ansvarlig for den daglige altså god butikk i sammenhen- ansvar for å presentere de best drift og utvikling av tilbudet senteret gir til brukerne. En sentral målsetning er at senteret ger hvor det er viktigere å tenke egnede kandidatene til oppdrags- skal være en utvikler av god diabetesomsorg. godt enn å tenke raskt. Språklige giver. Vår uærbødige påstand er at Daglig leder ved senteret må ha administrativ utdanning, og bakgrunn og interesse for ferdigheter øker med alderen, når de konsekvent ikke presenterer noe som igjen fører til at sosial seniorer, er følgen at de i for mange helsefaglige spørsmål og utfordringer. Du kan gjerne være sykepleier, men dette er ikke et teft øker med alderen. Økningen sammenhenger ikke presenterer krav. Erfaring fra diabetesarbeid vil være en fordel. Vi ønsker en leder som kan motivere og i språklige ferdigheter kan den mest lønnsomme kandidaten. delegere, og derfor vil vi legge betydelig vekt på personlige egenskaper. henge sammen med økt generell Hvis forklaringen er at det ikke Gode arbeidsbetingelser. Lønn etter avtale. Søknadsfristen er 1. mars 2006. erfaring, som igjen kan bidra til er noen vits fordi oppdragsgiver bedret produktivitet og i enkelte i alle tilfeller skyr seniorer, så bør Nærmere opplysninger kan du få hos styreleder Harald Hodt (22 34 60 25) tilfeller en kvalitet på det som rekrutteringsbyrået se det og lære eller lege Jak Jervell (22 55 27 87). Se også www.diabetikersenter.no. produseres som kan slå kvalite- opp oppdragsgiver som en del av ten på det juniorene produserer. rekrutteringsprosessen. Søknaden sendes til Norsk Diabetikersenter for behandling og opplæring, Jeg defi nerer en verdi som Selv er jeg ikke redd. Psyko loger Sponhoggveien 19, 0284 Oslo. Eventuelt til e-post: [email protected] en holdning som man ønsker å går ikke ut på dato, selv når de ivareta selv om det koster penger. burde. UKEAVISENNYSKAPING LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 33

Idealistiske innovatører i det offentlige

— Det bedrives mye god innovasjon i offentlig sektor, og det er kanskje det beste beviset på at innovatører drives av andre motiver enn personlig profi tt. For ingen får personlig fortjeneste av ddetet de måtte skape av nytt i det offentlige. Det sier forsker Helge Godø i NIFU STEP. Han er medforfatter på Publin, en EU-rapport om innovasjon i offentlig sektor. Godø peker på at også politikere er gode nyskapere, og at vi bør gi politikerne honnør for dette uavhengig av om vi er enige i deres «oppfi nnelser»nnelser» eller ikke. Side 36 FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

GRÜNDERE: Nyskaping i team og «business angels» Et særtrekk ved Norge er at gründere jobber i team og at vi har et nettverk av «business angels» som skaffer fi nansiering for nye tiltak som har livets rett. Bla om! 34 NYSKAPING NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Norske gründere fl inke i team- bygging

Sammenlignet med andre land er det fl ere personer bak hver gründerbedrift i Norge. Dette kan blant annet tyde på en god vilje blant nyskapere til å investere i hverandres prosjekter.

–Norge som gründernasjon er bedre enn landene er noe under to, gjort tidligere, som viser at en relativt stor GRÜNDERE sitt rykte, mener Gry Agnete Alsos. Hun er mens det i Norge er om lag andel norske gründere har erfaring med forsker ved Nordlandsforskning i Bodø, og 2,3 personer bak hver nye bedriftsetablering fra før. er en av forfatterne bak den norske delrap- virksomhet. Bare Island orske gründere er fl inke til porten til GEM. og Venezuela har fl ere Parallell- og seriegründere – Vi har en nedarvet småbedriftskultur, personer involvert i hvert – En undersøkelse for noen år siden viste å etablere seg i team, og og vi ser at interessen for entreprenørskap prosjekt. at 36 prosent av norske gründere hadde en Norge har et godt utbredt har steget i Norge, samtidig som den har – Dette er interessant, Gry Agnete eller fl ere tidligere etableringer bak seg. 20 N Alsos nettverk av uformelle investorer, sunket i gjennomsnittet av de landene som fordi annen forskning har av de 36 var ute av sin forrige bedrift da de undersøkelsen omfatter, slår hun fast. vist at bedrifter som etableres av et team gjen- etablerte den nye, mens de øvrige 16 drev såkalte «business angels». Dette nomsnittlig får en bedre vekst enn bedrifter det nye og det gamle prosjektet parallelt. er to positive særtrekk ved Norge Undersøkt siden år 2000 som etableres av enkeltpersoner. Årsaken Særlig «parallellgründerne» er fl inke til å som gründernasjon, blir det slått GEM er en serie målinger av entreprenør- kan være at fl ere etablerere sitter på mer lykkes. Deres erfaring gjør også at de har skapsaktiviteten i en rekke land, og Norge samlet kompetanse enn én alene, noe som noe mer avanserte konsepter enn de fl este fast i 2005-utgaven av den inter- har vært undersøkt hvert år siden 2000. er viktig ikke minst i kunnskapsbedrifter. «nybegynnerne». Av «seriegründerne» er nasjonale Global Entrepreneurship Tallene for 2005 ble offentliggjort for to Dessuten har de også et større samlet nett- det selvsagt mange som starter på nytt etter uker siden, og viser at nyskapingsaktivi- verk, noe som kan være viktig når bedriften å ha solgt seg ut av sin første bedrift, men Monitor-rapporten (GEM). teten i Norge er på sitt høyeste nivå siden skal hente inn kapital, sier Alsos. her vil du også fi nne de som starter etter å IKT-boblen sprakk for fem år siden. Entreprenørskap i team kan også tyde på ha mislyktes første gang, sier hun. AV DAG HÅKON HELLEVIK Ett av de forholdene GEM undersøker, er en god vilje blant nyskapere til å investere i Dette er forhold som ikke undersøkes [email protected] hvor mange personer som står bak en eta- hverandres prosjekter, slår rapporten fast. som en del av GEM, og derfor er det inter- blering. Gjennomsnittet for de undersøkte Alsos mener dette stemmer med målinger nasjonale sammenligningsgrunnlaget UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 NYSKAPING 35 FOTO: LARS BAHL/SCANPIX «Nedarvet kultur Få kvinnelige gründere for selvstendig Norge har få kvinnelige die gjennomført ved Nordlands- gründere. 25 prosent av eta- forskning og Handelshøgskolen i Bodø, viser at dette fører til at næringsvirksomhet» blererne her i landet er kvinner, kvinnenes bedrifter har lavere mot 40 prosent i de 35 GEM- vekst enn bedrifter grunnlagt av I GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR (GEM) blir et landene under ett. Samtidig menn. utvalg personer i utvalgte land spurt om de planleg- sier rapportens ekspertpanel Forskerne fant nemlig at hvis ger å starte egen bedrift, eller om de eier og leder en en kvinne og en mann starter bedrift som har eksistert i mindre enn tre og et halvt år. at Norge er blant de landene bedrifter med like mye investert Undersøkelsen for 2005 viser at 9,3 prosent av de spurte hvor kvinnelige gründere burde kapital, vokser bedriftene like i Norge svarte ja. Gjennomsnittet for alle de 35 landene i ha aller best mulighet for å raskt. Det kan derfor synes som undersøkelsen er 8,3 prosent. Dette gjør Norge til num- det virkelig eksisterer et fi nan- mer 14 i hele utvalget, men til tredje best blant de 20 lykkes. sieringsgap som reduserer vek- europeiske landene som materialet omfatter. – Dette er et paradoks, sier Gry sten i kvinners bedrifter i Norge, – Vi ligger bak Island og Irland. Det er land vi har mye Alsos. mener forskerne. til felles med, små land som i likhet med Norge har en – Ekspertene tar antakelig Undersøkelsen viser at kvinner nedarvet kultur for selvstendig næringsvirksomhet, ikke utgangspunkt i at det norske sam- og menn har de samme holdnin- minst innenfor primærnæringene, fastslår Gry Agnete funnet er kommet relativt langt gene til behovet for fi nansiering Alsos. i likestillingen, og at kvinnelige og stort sett gjennomfører de etablerere ikke blir aktivt diskri- samme aktivitetene for å skaffe minert i Norge. Men ser vi nøyere penger. Likevel er det en betyde- Lyst, ikke nød på likestillingen, ser vi at den har lig forskjell mellom kvinnelige og ■ Nordmenn etablerer ikke bedrift ut fra nød. Rappor- fokus på velferdsordninger som mannlige gründere når det gjel- ten skiller mellom de som blir gründere ut fra mulighe- svangerskapspermisjoner og kon- der hvor mye kapital som er inves- ter, og de som blir det ut fra nødvendighet. Ikke uventet tantstøtte, og ikke på næringspoli- tert i bedriftene på oppstartstids- scorer «nødvendighetsmotivet» høyt i land som Vene- tikk. Resultatet er et lavere antall punktet. Halvannet år senere er zuela, Jamaica, Kina og Brasil. I Norge svarer grovt sett kvinnelige gründere, kvinnelige denne forskjellen ytterligere økt. bare én av ni gründere at de etablerer seg ut fra nødven- styrerepresentanter og kvinnelige Kjønnsforskjellen holder seg også dighet. Det er en indikasjon på at norske gründere har ledere, påpeker hun. når man tar hensyn til at menn og bedre mulighet for å lykkes enn mange andre. Andre land har andre møn- kvinner starter i ulike bransjer. – En etablerer som er uten jobb, mangler gjerne også stre. I en del fattige land med mye penger, og når vedkommende etablerer bedrift for å ha «nødvendighetsentreprenørskap» Oppfattes ulikt noe å gjøre, stiller han eller hun ofte svakt. Men i de lan- etablerer kvinner bedrifter fordi Det kan være fl ere årsaker til dette dene hvor dette er utbredt, er det ofte snakk om enkle de har en tradisjon for å måtte for- fi nansieringsgapet, mener for- bedrifter som ikke stiller så store krav, og det viser seg sørge familien. I en del tidligere skerne. Kvinner i Norge har min- at «nødvendighetsgründerne» er viktige for verdiskapin- østblokkland er det private grün- dre tilgang til kapital enn menn, gen i disse landene over tid, sier Alsos. derskap av helt ny dato, og det fi n- fordi de både har lavere inntekt og nes kanskje ingen kjønnsmønstre mindre formue. De stiller derfor å bryte. I Ungarn er mer enn 60 med mindre sikkerhet og lavere Mye produksjon prosent av etablererne kvinner, egenkapital, og blir mindre attrak- ■ Den mye omtalte industridøden til tross - nordmenn samtidig som kvinnenes mulig- tive kunder for bankene. etablerer seg oftere enn de fl este andre innen produk- heter til å bli etablerere der, blir Det er ikke dokumentert noen sjon. 27,2 prosent av gründerne starter produksjons- vurdert som svært liten av GEMs formell diskriminering av kvin- bedrift. Det gjør oss til nummer seks på denne listen ungarske ekspertpanel. ner når det gjelder fi nansiering blant de 20 europeiske landene i undersøkelsen. i Norge. Saksbehandlere i virke- Nordmenn etablerer seg derimot lite i primærnærin- Kvinner har mindre penger middelapparatet har imidlertid en gene. 5,5 prosent starter næringsvirksomhet i denne De kvinnelige bedriftsetablererne forståelse av kvinnelige gründere sektoren, og det er lavest i Norden. i Norge har imidlertid fl ere pro- som mer forsiktige, mer realis- Både den jevne nordmann, og de norske ekspertene blemer enn at de er for få. De har tiske, mindre risikoorienterte, panelet har spurt, mener at forretningsmulighetene for heller ikke samme tilgang på pen- mindre opptatt av vekst og som nye virksomheter her i landet er gode. Nordmenn fl est ger som menn. En tidligere stu- mer rettet mot lokale markeder. mener imidlertid i mindre grad at de selv har de kunn- skapene og de ferdighetene som skal til for å drive egen bedrift. Ekspertene mener derimot at ferdighetene er til stede, men til gjengjeld blir nordmenn plassert helt nederst på rangstigen av alle nasjonalitetene når det ,EDELSEOGVANSKELIGE gjelder motivasjon for å arbeide for seg selv. Ikke uven- tet er denne motivasjonen aller høyest i USA. PERSONALSAKER Trenger mer penger -%.4/2 INVITERERTILKURSILEDELSEOGVANSKELIGE PERSONALSAKERVED(OLBERG4ERASSEKURSOG ■ Det norske ekspertpanelet mener at tilgangen på kapital her i landet har blitt bedre år for år siden 2001, KONFERANSESENTERI/SLO nAPRIL men likevel er kapitaltilgangen i Norge for dårlig. Det er særlig et forbedringspotensial med hensyn til (OVEDINNHOLD tilgang på kapital i startfasen for en etablerer, fremgår /PPF’LGINGAVMEDARBEIDERESOMERDÍRLIGFUNGERENDE OG mangelfullt. Det er imidlertid gjort enkelt- det av rapporten. Ekspertene ønsker seg synlige, nære, SOMIKKETILFREDSSTILLERKVALITETS ELLERTJENESTEKRAV undersøkelser i land som Storbritannia og kompetente og aktive såkornfond. Gründerne, på sin ELLERSOMMOTARBEIDERVEDTATTEMÍL Italia, som tyder på at «fl ergründeriet» er side, ønsker seg ikke alltid kapital. I en undersøkelse 'JENNOMGANGAVLEDERENSSTYRINGSRETT mindre utbredt der enn i Norge. fra 2002 fremgår det at 70 prosent av de nyetablerte /PPF’LGING OPPLRING ADVARSLER OPPSIGELSEROGAVSKJED bedriftene i Norge faktisk ikke hadde noe behov for !+!. SYKEFRAVRSOPPF’LGING ATTF’RING Uformelle investorer penger utenfra. Når det gjelder utbredelse av uformelle +URSETGIRDELTAKERNEKOMPETANSETILÍBEHANDLE investorer, er Norge nummer fi re blant de PROBLEMSAKERPÍENKORREKTOGPROFESJONELLMÍTE BÍDE 35 landene i GEM-undersøkelsen. Her viser Bedre politiske vilkår IHENHOLDTILREGEL OGAVTALEVERKETOGMELLOMMENNESKELIGE statistikken at seks prosent av de spurte ■ Det norske ekspertpanelet mener at politikerne ikke HENSYN+URSETKREVERAKTIVEDELTAKEREMEDOPPGAVEL’SNING OGERFARINGSUTVEKSLINGSOMVIKTIGEELEMENTER i Norge har investert i, eller lånt penger prioriterer entreprenørskap høyt nok, men målingen til, ikke-børsnoterte selskaper etablert av registrerer likevel en klar forbedring på dette punktet 0RISKR nINKLMATERIELLOGLUNSJBEGGEDAGER gründere som de ikke har familiebånd til. de senere årene. Noen av ekspertene fremhever, ifølge Snittet for alle landene er i underkant av rapporten, at entreprenørskap og småbedriftsproble- +URSETTILBYSOGSÍBEDRIFTSINTERNTFORDENENKELTE fi re prosent. matikk er satt på dagsordenen av politikerne, og at poli- VIRKSOMHET4AKONTAKTFORMERINFORMASJONOGPRISTILBUD Dette er investorer som er særlig inter- tikerne forstår at nyetableringer bidrar til økt sysselset- 0ÍMELDINGTIL essante fordi de bidrar med kompetent ting og økonomisk vekst. Skattenivået og byråkratiet er kapital. Ofte blir de styremedlemmer i den ifølge de samme ekspertene et mindre problem i Norge WWWMENTOR ASNO nyetablerte virksomheten, eller de fungerer enn i fl ertallet av både de europeiske og de øvrige 4LFq&AKS som mentorer, slår forfatterne fast. Utbre- GEM-landene. Også det norske utdanningssystemet 0OSTBOKSq'RESSVIK delsen av slike «business angels» later til får godkjent karakter – blant annet på bakgrunn av -ÍLSTYRING0ERSONALOG,EDERUTVIKLING å ha økt i Norge, noe rapporten fremstiller satsingen på bedrifter i skolen. som udelt positivt. 36 NYSKAPING NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

— Det bedrives mye innovasjon i offentlig INNOVASJON sektor, men de omtales med andre ord og begreper, sier forsker Helge Godø. Politikk er også innovasjon

Det bedrives mye innovasjon i offentlig sektor i Norge, men det pakkes inn i andre begreper slik at mange ikke forstår at det er innovasjon det er snakk om. Det er mye vanligere å snakke om «reformer», «omorganiseringer» eller «omstillinger».

AV DAG HÅKON HELLEVIK [email protected]

et sier Helge Godø, forsker Bestiller —utøvermodellen enkelte kan likevel ha et personlig Privat kapital ved NIFU STEP. Institu- Godø peker på mange eksempler på Fakta utbytte i form av ære, anerkjennelse Selv om ulikhetene mellom inno- sjonen har ledet Publin slik innovasjon, blant dem bestil- ■ Helge Godø, forsker ved eller karrière, for eksempel. vasjon i offentlig og privat sektor D(Innovation in the Public ler-utøvermodellen for helsetjener. NIFU STEP, mener at det skjer Et problem for en politisk innova- er tydelige, fi nnes det også mange Sector), et større EU-prosjekt som Modellen er basert på en deling av mye innovasjon i offentlig sek- tør er imidlertid at suksesskriteriene likhetstrekk, påpeker Godø. Et har hatt til hensikt å beskrive inno- funksjonene innenfor en etat. En tor som ikke blir omtalt som er så forskjellige fra de privates. slikt likhetstrekk er at det fi nnes vasjonsprosesser i offentlig sek- bestillerenhet i en helseetat i en nyskaping i mediene. – Hvis du kommer med et nytt en rekke leverandører av offent- tor i fl ere europeiske land. En av kommune har ansvaret for å defi - ■ Han har arbeidet med produkt og tar 15 prosent av et lige tjenester som også er ute på konklusjonene er at innovasjon er nere behovet for eksempelvis hjem- Publin, et EU-prosjekt som marked, kan resultatet bli en brak- « investormarkedet», og viser krea- utbredt også i offentlig sektor, men mehjelp og hjemmesykepleie, og har hatt som formål å beskrive suksess. Hvis du derimot kommer tivitet i å hente penger fra andre uten å bli omtalt som innovasjon deretter bestille tjenestene. En utø- innovasjonsprosesser i det med en ny offentlig tjeneste som 98 kilder enn offentlige budsjetter. fordi begrepet ikke brukes. Dess- verenhet har ansvaret for å levere offentlige. prosent av befolkningen får tilgang Det gjelder i stor grad frivillige uten har innovasjonen i offentlig tjenestene til en på forhånd avtalt til, kan resultatet bli et ramaskrik. organisasjoner som ser behov for sektor andre former, og ikke minst pris. Tanken er at kommunen på Avisene vil bli fulle av oppslag av tjenester som offentlige etater ikke andre drivere, enn det som er vanlig denne måte ikke skal betale for rer politiske motstandere til å skape typen «hvorfor ble ikke min jern- har penger eller anledning til å i næringslivet. mer enn det man på forhånd vet alternative innovasjoner, slike som banestasjon handicaptilpasset i levere. Godø nevner store og små – Økonomer snakker om innova- blir gjort. er mer i samsvar med deres ideo- år, det skjedde jo ved alle de andre organisasjoner som Frelsesarmeen, sjon som noe som er motivert ut fra – Hvor godt fungerer denne model- logier. I sum betyr dette en spen- på den samme linjen». På denne Fransiskushjelpen og Røde Kors. et ønske om personlig fortjeneste. len i praksis? nende innovasjonsdynamikk. måten kan noe bra som nesten – Organisasjoner av denne typen I offentlig sektor er den enkeltes – Det tar vi som forskere ikke stil- alle får, likevel bli stemplet som en driver for eksempel ulike besøkstje- muligheter for personlig fortje- ling til, for det er ikke poenget. Poen- Ikke personlig fortjeneste fi asko. nester blant eldre, enslige, prostitu- neste ikke til stede, og derfor må get er at bestiller— utøvermodellen Det som ligger bak en innovasjon vi lete etter andre motiver. Dette er er en nyskaping. De som står bak er vil svært ofte være et ønske om å kanskje den største ulikheten mel- gjerne politikere eller ledende kom- drive en offentlig etat for en rimeli- lom offentlig og privat innovasjon, munalt ansatte som ønsker å skape gere penge, noe som i mange sam- påpeker Godø. en arbeidsform som de mener er menhenger er politisk omstridt. Verdiskapende forskning – Mange innovatører i næringslivet bedre enn den som eksisterer. Det Det betyr likevel ikke at vi nød- påstår likevel at det er ønsket om å gjør dem til innovatører, selv om vendigvis fi nner fl ere politiske Det trengs en bedre samordning støtte noen for- skape, og ikke ønsket om å bli rik, som de ikke nødvendigvis har noe per- innovatører i de politiske partiene av forskning som kan fi nne frem prosjekter, men har vært viktigst for dem? sonlig økonomisk motiv. Politikk som fokuser mest på innsparing, til nye tjenester og arbeidsformer vi håper å kunne – Hvis vi ser på hva som driver er i seg selv en innovativ prosess, mener Godø. i det offentlige, mener Norges satse bredere og frem innovasjon i det offentlige, og bak politiske ideologier ligger et – Den politiske venstresiden, forskningsråd. Opptrappingen av større i 2007, sier er det kanskje grunn til å tro at ønske om å forandre samfunnet til som i en del situasjoner vil ønske arbeidet med å få dette til er i gang Trond Knudsen, de påstandene er riktige, for her det bedre. Det samme ønsket lig- seg større offentlige budsjetter, vil gjennom koordinering av eksiste- seniorrådgiver er gleden ved å få noe til ofte ger bak et grep som å privatisere også være i den situasjonen at de rende programmer og tilpasning i forskningsrådets divisjon for den eneste belønningen. Like deler av helsevesenet, eller å lage et må prioritere. Selv om man ønsker av støtteordning for innovasjon og innovasjon. viktige er det at initiativtakeren skille mellom leverandøren av en å øke bevilgningene til en tjeneste, fornyelse gjennom VIOS – Verdi- –VIOS er ment å støtte «brenner for en sak», og har et tjeneste, eksempelvis NSB, leveran- så kan ønsket om å øke antallet bru- skapende innovasjon i offentlig sektorovergripende og tverrfaglige dypt personlig engasjement og døren av infrastrukturen, eksem- kere av tjenesten enda mer, være en sektor. prosjekter som har en tendens til verdigrunnlag. Vi fi nner kreative pelvis Jernbaneverket. Dette drives driver for innovasjon. – Publin tok sikte på å skaffe å falle utenfor i andre tildelinger, og energiske mennesker med et gjerne igjennom av politikere som – Men hvis ønsket om å spare kunnskap om innovasjonspro- forklarer Knudsen. sterkt ønske om å bidra til en er motivert ut fra en ideologi, men penger for en etat er motivet, da vil sessene, mens VIOS skal støtte – Det kan dreie seg om positiv utvikling, enten det skjer at en prosess er ideologisk drevet fortjeneste være motivet også for konkrete FoU-prosjekter i den løsninger som involverer IKT, ved å utvikle nye produkter, nye betyr ikke at den samme prosessen offentlige innovasjoner? hensikt å fi nne matnyttige løsnin- organisasjon eller logistikk, og arbeidsprosesser eller nye organi- ikke kan kalles innovasjon. Samti- – Ja, men vi snakker altså ikke ger til bruk i det daglige arbeidet som kan brukes av helsesekto- satoriske systemer. dig ser vi at slike fremstøt inspire- om personlig fortjeneste. Den i offentlig sektor. I år vil vi kunne ren uten nødvendigvis å være UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 NYSKAPING 37 FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK NYTT & NYSKAPT

FOTO: ODD NØTTESTAD/SCANPIX Fortsatt størst gründeraktivitet i hovedstaden OSLO ER FORTSATT den kommunen i landet med størst gründervirksomhet i forhold til MEST GRÜNDER- folketallet, mens Hallingdal er det ACTION: området utenfor hovedstaden Oslo kommune som oppviser størst aktivitet. I begge disse områdene ble det i osloboerne og hallingdølene på tet er det i Orkdal (39) og i Rana 2005 startet mer enn ett hundre avisens nyskapingsranking. i Nordland (36). Gjennomsnittet bedrifter per ti tusen innbyggere. De områdene som topper for landet ligger på om lag 80. Det skriver Nationen, som Nationens liste er som nevnt De alle fl este områdene i slår fast at det ble registrert Oslo (med 132 nye bedrifter per landet har registrert en større 36 868 nye virksomheter i Norge 10 000 innbyggere) fulgt av Hal- ny skapings aktivitet i 2005 enn i året som gikk. Asker og Bærum, lingdal (109), Asker/Bærum (99), i 2004, og på landsbasis er samt fl ere kommuner på Sørlan- Mandal (93), Kristiansand (92) økningen i antallet nyregistrerte «Nyskaping, innovasjon det, kommer på plassene bak og Nord-Jæren (84). Minst aktivi- virksomheter på 31 prosent. og gründerskap er positive begreper Prøver seg med vindruer i Norge i samfunnet. Vi bør også BIOFORSKS AVDELING i Ringsaker at en kommersiell produksjon i Norge se politiske handlinger har en «vingård» hvor ikke mindre enn 15 kan være mulig. drue sorter fra USA, Latvia, Frankrike og – Vinmonopolet har hatt en eksklu- som positive forsøk på Canada gjør sitt beste for å bevise at det siv norsk rødvin, og vi har tidligsorter å innovere, uavhengig av kan være mulig å produsere vin i Norge. fra Wisconsin og Minnesota i USA, samt FOTO: WIKIPEDIA.ORG – Drueplantene overlever vinteren, Latvia og Russland som gir bra avlinger om vi deler det politiske men utfordringen er å få modne druer hos oss, slår han fast. Han har selv for- ståstedet som ligger bak i en kort norsk sommer og høst, sier søkt innpå to hundre druesorter i Norge. forsker Anita Sønsteby til forskning.no Det fi nnes fl ere miljøer som har forsøkt handlingen eller ikke.» Arild Syversen i Asker, som er med- seg på druedyrking på hobbybasis i lem i både den svenske og danske vin- Norge, men bare noen få har så langt dyrkerforeningen, mener ifølge Bioforsk forsøkt å dyrke kommersielt. «Vikarbyrå» vil leie ut forskere VIKARBYRÅENE leier ikke bare kundelisten. I Europa har omset- ut sekretærer. Kelly Scientifi c ningen gått fra null til 200 milli- erte og rusmiddelmisbrukere. Mye – Nyskaping, innovasjon og Resources satser nå på å leie ut oner på fem år, legger hun til. av dette er tjenester som det ikke er gründerskap er positive begreper i forskere. Etter å ha fullført noen Målgruppen i Norge er blant plass til på offentlige budsjetter. Når samfunnet, og det blir sett på som skandinaviske pilotprosjekter i annet legemiddelindustrien, det for eksempel blir startet en utegå- positivt å forsøke å skape noe selv Danmark satser byrået nå på det kjemi industrien, kliniske forsknings- ende sykepleiertjeneste blant hoved- om man mislykkes. På samme norske markedet, skriver Dagens miljøer og petrokjemi industrien. stadens narkomane, så er tjenesten måte bør vi se på en del politiske Næringsliv. Thor Amlie i Forum for Biotekno- en innovasjon i seg selv. Tjenesten ble handlinger som positive forsøk på å – Vi skal leie ut alt fra forskere logi sier imidlertid til DN at han startet med midler fra private givere innovere, uavhengig av om vi deler med doktorgrad til bioingeniører ikke tror det norske markedet vil og fra private legater, med andre ord det politiske ståstedet som ligger og prosjektledere, sier europasjef være så inn bringende for KSR. fra «private investorer». Dette er bak handlingen eller ikke. Vi får i Kelly Scientifi c Resources, Josée – Det er lett å få tak i folk inter- uttrykk for en kreativitet som ikke formidlet mye politikerforakt gjen- Paradis, til avisen. nasjonalt for kortere eller lengre TIL LEIE: står tilbake for det de private grün- nom mediene, men politikerne er Kelly Scientifi c ResourcesResources –KSR omsatte for 1,5 milliarder perioder. Dessuten er det allerede derne i næringslivet bedriver. faktisk mennesker som ønsker å leier nå ut forskere i Norge. kroner i 2005, og fl ere interna- etablert et internasjonalt jobb- Hensikten med å beskrive endre samfunnet til noe de selv sjonale farmasibedrifter står på forum på internett, påpeker han. offentlige tjenester med ord og mener er det bedre. Da bør politi- begreper som ellers bare benyttes kerne vurderes som de engasjerte i næringslivet, er å spre kunnskap nyskaperne de forsøker å være, Næringsdrivende professor i strid med UiT og bevissthet om hva prosessene understreker han. i det offentlige faktisk innebærer. FORSKERFORBUNDET som også har arbeidet for hans forståelse, og at det eneste Det er snakk om å «ære den som frykter at det blir vanskeligere private fi rma. Trondsen ledet et problemet er at ledelsen ved æres bør», mener Godø. for forskere å drive nærings- prosjekt ved Fiskerihøgskolen, universitetet burde vært varslet virksomhet etter at professor og da prosjektet gikk tom for om avtalen mellom ham selv og Torbjørn Trondsen er blitt penger lot han assistenten fort- den vitenskapelige assistenten. politianmeldt av ledelsen ved sette i jobben ved at hans pri- Egil Børge Mikalsen i Universitetet i Tromsø. vate fi rma kjøpte tjenester hos Forsker forbundet sier til i offentlig sektor Forbundet frykter at en kon- Fiskerihøgskolen. Da reagerte Teknisk Ukeblad at fremgangs- sekvens av denne saken kan bli Trondsens arbeidsgiver, og måten Trondsen har benyttet begrenset til helsesektoren. Slike funksjon er hjemlet i politiske ved- at forskere ikke tør engasjere professoren er nå suspendert er helt vanlig, men at saken prosjekter bør også involvere alle tak, og disse vedtakene må de som seg i næringsutvikling, skriver fra stillingen og etterforskes for viser at det trengs klarere som blir berørt. Fagforeningene må arbeider med tjenesten forholde seg Teknisk Ukeblad. økonomisk utroskap. regler for forskere som driver involveres hvis prosjektet berører de til. En privat bedrift kan, gjennom et Bakgrunnen er at Trond- Til avisa Nordlys sier pro- egen næringsvirksomhet ved ansattes arbeidssituasjon, nærings- vedtak i sitt eget styre, når som helst sen har hatt en vitenskapelig fessoren at saken etter hans siden av forskerstillingen. livet må involveres hvis prosjektet endre sitt eget formål. Bedriften kan assistent ved universitetet, mening må bygge på en mis- berører eksempelvis konkurranse- ta inn nye produkter, kaste ut gamle utsetting av tjenester. eller forandre kurs fullstendig. Det Det er også nødvendig å ta hen- kan ikke en offentlig institusjon tross av sin utålmodige natur, sier syn til de mekanismene som hem- gjøre. Et sykehus kan ikke slutte å Evige optimister forskerne. mer innovasjon i offentlig sektor, være et sykehus, og en kommunal –GRÜNDERE SER alltid et lys i – De har så stor tro på prosjek- understreker han. etat kan ikke fritt begynne å utføre den mørke tunnelen, sier forsker tene sine at de klarer å over- – Er fagforeningene i det offentlige oppgaver som noen har bestemt at Jon Erik Svendsen ved Handels- bevise seg selv og andre en slik brems for innovasjon? fylket eller staten skal ta seg av. Ved høyskolen BI til Aftenposten. om at de kommer til å lyk- – Ikke i større grad enn fagfore- å støtte prosjekter på tvers av sek- –Man beregner at det vanligvis kes. Når noe er galt, fi nner ningene i det private næringslivet. torene håper vi å få til innovasjon tar fem år for gründere fra de får de ofte utenforliggende Derimot er rammebetingelsene en som sprenger de begrensningene en idé til de tjener penger. Men årsaker som for klaring, «hemmer» som må tas med i bildet. som hver enkelt sektor er underlagt, det er gründernes stayerevne sier Svendsen. Enhver offentlig institusjon eller sier Trond Knudsen. som gjør at de ikke gir seg på 38 NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE 7 av 10 vil avstå fra forfremmelse Hvis en forfremmelse inne- MER ENN JOBBEN bærer at balansen mellom jobb og privatliv endres, vil 7 av 10 engelske ledere heller la være. 1000 engelske ledere har svart på en undersøkelse gjort av ut vik- lings- og ledersenteret Roffey Park.

Berit Truls Ellen Morten Jan Lisa Cappelen Frogner Kjos-Kendall Müller-Nilssen Spurkeland Wade Alle mennesker er musi Det fi nnes ikke umusikalske mennesker på denne I den variasjonsjungelen av former vi møter, Per Spelemann han spela og fela ho let jorden. Se på småbarn hvordan de lever med og vil alle kunne fi nne det som appellerer til egne So gutane dansa og jentene gret. beveger seg. Vi er født med et gen for musikalitet. indre strenger. Flere og fl ere unge går rundt med Mange hevder likevel at de ørefyll av musikk som akkompagnement til reiser, Disse linjene fra en kjent folkevise sier mye om Av JAN SPURKELAND ikke er musikalske – fordi de ikke bevegelse og aktiviteter. alle tre nevnte musikalitetsformer. Per Spele- Jan Spurkeland er rådgiver og driver har utviklet evnen til å prakti- Alle hjem har et eller fl ere apparat som gjengir mann har uttrykksferdigheter og kan gjengi toner fi rmaet Relasjonsledelse AS. sere og utøve sin musikalitet. musikk. Vi innreder vår musikalske hverdag og takt i en inspirerende form. Gutane har beve- E-post: [email protected] Det er gjerne fordi pedagoger slik vi har behov for. Stundom kan vi mistenke gelsesmusikalitet og kaster seg ut i hallingkast og og opp dragere har stoppet deres mennesker for å rømme unna hverdagen og inn i akrobatiske sprang. Jentene har lyttemusikalitet «Å lese noter musikalske utvikling på et tidlig stadium. musikkdrømmen – en indre verden av skjønnhet. og hengir seg til emosjonelle sinnsstemninger. Skolen er en av de verste uttrykksstoppere vi Lyttemusikalitet kan være en blanding av analy- De er alle eksponenter for musikalitet. er like mye en har etablert. Den gir noen et musikalsk løft – og tiske, intelligente og emosjonelle evner. intelligenssak som andre et stup mot avgrunnen. Å leta – et felles uttrykk for musikalitet Bevegelsesmusikalitet Fela ho let, heter det i visa. Mennesker kan også leta. musikalitet.» Uttrykksmusikalitet Det å gjøre kroppsbevegelser og røre på seg til musikk Alle kan produsere lyder som minner om musikk. Musikalitet er en svært sammensatt serie av evner kan alle med bevegelige kroppsdeler klare. Ikke alle Noen spiller faktisk inn kunstmusikk som er mest og talenter. Å praktisere musikk gjennom egen klarer å synkronisere like godt. Men alle kan sveve det som kan betegnes som å leta. De synger ikke i stemmebruk og på et instrument, er bare en bit av og snuble rundt i en musikalsk lek. «Jeg danser best profesjonell forstand av begrepet – de leter en låt. helheten. Å lese noter er like mye en intelligenssak alene» , sa en 85-åring jeg en gang opplevde å se i Mange kjente musikaliteter har gjort en karriere av å som musikalitet. en kreativ improvisert dans. Det var vakkert. Fordi leta. De beveger seg i en kunstform som blander seg Skjønnmusikalske uttrykksformer kan utvikles oldingen brukte armer, bein og kropp til å uttrykke til en suppe av lydingredienser. Ole Paus og Oddvar til kunst og behag for tilhørere, men det er for de en symfoni av kommunikasjon. Det var som om Torsheim er eksponenter for denne sangstilen. med tilstrekkelig uttrykksmusikalitet til å prestere hele livet hans ble framstilt i et livsuttrykk som varte Noen foretrekker å leta i enerom. Det er innen faget. noen få minutter. Mennesker endrer profi l og kom- sikkert en klok holdning. Det er ikke sikkert at de med størst uttrykks- munikasjon når de danser. De blir mer fargerike, musikalitet er de mest musikalske. emosjonelle og større mot omverdenen. Bevegelse er et språk som er mye sterkere Lyttemusikalitet enn vi vanligvis tenker på. Hvis en spør en gruppe mennesker om de har glede av musikk, vil en alltid få bekreftelse fra samt- lige (så sant de kan ta imot hørselsinn- trykk). Ingen vil stille seg på utsiden av enhver form for musikk – alle har et segment de kan nyte.

«Musikalitet er en svært sammensatt serie av evner og talenter. Å praktisere musikk gjennom egen stemmebruk og på et instrument, er bare en bit av helheten.» UKEAVISEN LEDELSE – NR. 6 – FREDAG 10. FEBRUAR 2006 39

Den viser at stadig fl ere ledere Men undersøkelsen viser hele 86 prosent av de spurte. som faktisk ble praktisert, ikke vil at jobben de gjør skal være også at det er stadig viktigere Og siden siste måling for ett år matchet. meningsfull og gi et positivt for lederne å få bedre balanse siden, hadde virksomheter med I forhold til fjorårets under- samfunnsbidrag, skriver mana- mellom jobb og privatliv. Hele en erklært CSR-policy økt fra 39 søkelse, viste det seg at skep- gement-issues.com. De drøm- sju av ti ledere sa de var villige prosent til 46 prosent. sisen til forskjellen mellom ord mer om å «gjøre en forskjell», til å avstå fra en forfremmelse Undersøkelsen avdekket og handling i denne forbin- men stanger mot byråkrati og hvis den ville gå ut over balan- også om bedriftene hadde delse, var økt betraktelig. Og økonomiske realiteter. sen mellom jobb og privatliv. tatt i bruk en sterkere form for hele 78 prosent av de spurte Hele 87 prosent er villige til Og seks av 10 mente de hadde verdistyring i de siste årene. mente at det var de eldste å gå «en ekstra mil» for å få en tilfredsstillende balanse på Til det svarte nesten halvparten sjefene som ikke fulgte opp tale ting gjort, og 83 prosent svarer dette feltet. bekreftende, samtidig som med handling. at de føler seg svært knyttet til At bedriftene viser sosialt 60 prosent understreket at de virksomheten. ansvar, var personlig viktig for verdiene som var vedtatt og de

DET SKJEDDE — neste uke

Søndag 12. Torsdag 16. Randi og Randulf har navnedag. Julian, Juliane og www.ukeavisenledelse.no ■ i 1809 ble Abra- Jill har navnedag, ham Lincoln født og det er nasjonal- Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og kalske ■ i 1987 ble Oslo dag i Litauen. ressurspersoner som er opptatt av verdi- Men poenget mitt er at alle kan – om de tillater Sentralstasjon offi si- ■ i 1956 avskaffet det britiske under- skaping, samfunns ansvar og faglig utvikling. seg å leta. elt åpnet huset dødsstraff Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen Mennesker som har dårlig øre for «reine ■ i 1994 åpnet de ■ i 1959 ble Fidel Castro cubansk ledelse, politikk, økonomi og næringsliv. toner»( hva nå det er for noe?) kan kanskje leta Olympiske vinterle- statsleder etter president Fulgencio Ukeavisen Ledelse er fri og uavhengig og ikke best aleine. Akkurat slik den gamle mannen ker på Lillehammer Batista, som ble veltet 1. januar et talerør for noen organisasjoner. gjorde i dansen sin. Mandag 13. Fredag 17. BESØKSADRESSE: Kongens g. 22, Oslo Musikalsk avretting Svanhild og Svanaug har navnedag. Aleksandra, Sandra og Sondre har UTGIVER: Næringslivets Forlag AS Unge mennesker prøver seg på idol-leting. De ■ i 1945 erobret Sovjetiske styrker navnedag. PRIS: kr 1245 per år (45 utg.) stiller seg opp på en scene for å leta – leta seg inn Budapest ■ i 1935 debuterte TRYKKERI: Nr1Trykk as i hjertene til det norske folk. Lager munnhule -og ■ i 1960 prøvesprengte Frankrike Kirsten Flagstad strupelyder som minner om store internasjonale sin første atombombe med stor suksess på REDAKSJON: Telefon: 22 31 02 10 musikkhelter. De trener imitasjoner og kopierer Metropolitan i New Tirsdag 14. Telefaks: 22 31 02 15 kjendiser med imponerende likhet. Mest av alt York E-post: [email protected] stiller de opp for å vise sin totalmusikalitet – og Hjørdis og Jardar ■ i 1942 protesterte folk mot nazifi - blir bedømt av et usympatisk korps av forstå- har navnedag, seringen ved å holde seg innendørs ABONNEMENT KL. 9-15: Telefon: 23 33 91 80 segpåere som trolig vurderer en tradisjonell og og det er valen- etter kl 18 Telefaks: 23 33 91 51 snever del av deres musikalitet. tinsdag til minne E-post: [email protected] De ødelegger mer for unge om den hellige Lørdag 18. menneskers musikalitet Valentinus. Frøydis og Frode ANNONSE: enn mang en musikk- ■ i 1924 ble har navnedag, og Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 pedagog. De gjør IBM grunnlagt det er nasjonaldag E-post: [email protected] faktisk narr av unge ■ i 1989 utstedte Ayatollah Kho- i Gambia. menneskers uttrykk meini dødsdom over forfatteren ■ i 1546 døde POSTADRESSE: og mobber dem – en Salman Rushdie for blasfemi Martin Luther Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo moderne form for ■ i 1974 vedtok Nor- offentlig gapestokk for Onsdag 15. disk Råd å anbefale ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: Magne Lerø 22 31 03 22 musikalsk avretting. Sigbjørn og Sigfrid har navnedag. sine regjeringer et [email protected] De fl este talentene vi ■ i 1936 kunngjorde Hitler at Tysk- forbud mot alkohol- REDAKSJONSSJEF: har skjærer heldigvis klar land nå ville produsere en folkevogn reklame Ronny Ruud 22 31 02 20 denne giljotinen. som alle hadde råd til å skaffe seg ■ i 1995 startet den første vellykkede [email protected] ■ i 1993 ble Colosseum kino i Oslo solofl ygning over Stillehavet i bal- DESK: Jørn Støylen 22 31 02 06, ødelagt av brann long fra Seoul i Sør-Korea [email protected] SEKRETÆR: Wanda Kristiansen 22 31 02 13 [email protected] JOURNALISTER: Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 [email protected] Anita Myklemyr 22 31 02 19 [email protected] Marit Rasten 22 31 02 44 ei%). [email protected] JL;FBL Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 [email protected] Bjørn-Egil Mikalsen 22 31 02 16 [email protected] Lb\Xm`j\eC\[\cj\jJl[fbl REDAKSJONSSJEF WEB: \i_‚e[cX^\[\]iXAXgXe#f^ Marianne Reinskou Granerud jgfej\jXmM\^XJD98JÆ 22 31 02 17 [`ec\m\iXe[µiXmble[\$ [email protected] f^]XbkliXcµje`e^\i% ANNONSER: Arnt-Ove Drageset 22 31 02 18 /BLIGATORISKTJENESTEPENSJONFRA salgssjef [email protected] Hilde Leitring 22 31 02 12 Lov om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft 1. januar Jl[fbljg`cc\jjc`b1 [email protected] 2006. Loven innebærer at foretak har plikt til å ha tjeneste- 52=pccilk\e\d\[kXcc\e\ Per Myhre 22 31 02 21 pensjonsordning for sine ansatte. Det er frist til utgangen ]iX(k`c0jc`bXk_m\i [email protected] av 2006 for å opprette ordningen, men de ansatte skal ha 31iX[#bfcfee\f^Yfbj OPPLAG: Lise Tangen 22 31 02 81 opptjening av pensjonsrettigheter senest fra 1. juli 2006. *o*ilk\i _Xible„e markedssjef [email protected] Foretak som allerede har pensjonsordning må sørge for at 18]fi\bfdjkXm_m\ikkXcc% ordningen tilfredsstiller lovens minstekrav. 8314MXejb\^iX[1MXejb\c`^ PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Cµje`e^g‚ei%)-1 Presse forbund. Organet, Les mer på Finansdepartementets informasjonsportal: 1578 som har medlemmer fra 164327589 presseorganisasjonene og fra allmennheten, 752613582649173 behandler klager mot pressen i presseetiske www.pensjonsreform.no/otp 973851264 spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og 318564792 nettpublikasjoner). 659278341 Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 427193658 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 638 247 891736425 E-post: [email protected] 246915837 ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og 87 35 735482916 utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. ŸGlqqc\iD\[`XCk[#nnn%glqqc\i%Zf%lb Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo

SIDEN SIST REDAKSJON OG ANNONSE: Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 02 10 UKENS TRO: E-post: [email protected] – Nordmenn tror på fond, melder Aftenposten. Vi kan med sikkerhet si at det fi nnes en del ABONNEMENT: Telefon: 23 33 91 80 andre muligheter også dersom man vil tro. Telefaks: 23 33 91 51 E-post: [email protected]

UKENS HANDEL: – Intet forekommer meg mer vulgært enn å kjøpe billig og selge dyrt. Mennesker må ha et høyere alter, sier Per

FOTO: PETER DEJONG/SCANPIX PETER FOTO: Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund. Her har han ikke tatt poenget, kan vi være enige om det, Øystein Stray Spetalen?

UKENS PÅFYLL: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIXFOTO: – Å fylle bassengene er ikke gjort på tre måneder, sier helseminister Sylvia Brustad til Aftenposten i forbin- delse med at det fremdeles fi nnes kommunale svømme- basseng uten vann. I Soria Moria- erklæringen står det at alt som kan fylles, skal fylles. Men det krever selvsagt større og bedre springer enn det man hadde da Kjell Magne Bondevik regjerte. Og de er det OL er nå i gang. På dette bildet ser vi den norske troppen marsjere inn på stadion under åpnings- seremonien fredag. nok lang bestillingstid på. Så ting tar tid for

FOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX de rød- grønne også. Arbeidsnarkoman skiløper Butenschøn mot kunstnerskjønn unstnere forstår seg adde arbeidsnarkomane Kpå ganske mye, men ingeniører med sans for vi er temmelig overbevist Hengelske businessuttrykk om at rektor Peter Buten- hatt sitt eget skirenn, ville John schøn ved Kunsthøg- Markus Lervik vunnet lett, skriver skolen i Oslo mener de journalist Åge Winge i Dagens forsøker å forstå seg på Næringsliv. Landets faste tek- ting de absolutt ikke har nologiske wonderboy har 180 greie på. Og det kunst- reisedøgn. Han jobber døgnet nere ikke forstår bæret av, rundt, men prøver å ikke jobbe er hvordan man må drive lørdager, og søndager jobber han ledelse og omstilling av bare på kvelden. høyskoler slik at de kan – Jeg sier for ofte at jeg kom- bli noe i nærheten av det mer hjem snart, eller at jeg Stortinget har bestemt. kommer om en time, selv om – Butenschøns taktikk jeg vet at jeg ikke kommer før har vært en turbodrevet om seks timer. Men min kone er bulldosers, sier student- vant til det og planlegger ut fra utvalgsleder Marius at jeg ikke er til stede mandag von der Fehr til Dagens til fredag. En dag kom jeg hjem Næringsliv. Det er ikke klokken 20.30, og da lurte hun på sikkert det har vært en så om det var noe galt. umulig taktikk. FOTO: SIGNE DONS/SCANPIX Såpass fl eksible koner vokser ikke på trær i våre dager. FOTO: ESPEN BRAATA/SCANPIX Kostnadene har skylden et ble minus 854 millioner ikke mye til for tiden før disse Forandrer Norge litt Dfor Norske Skog i 2005. Tom kostnadene sørger for at det blir Også i år for andret vi Norge har forandret landet til det bedre, Dinamo PR vet å ta seg betalt. Brattli opplyser på vegne av umulig å gå med overskudd. Vi «litt,» skriver kommunika- og at vi kan ønske dem lykke Men så er det da ikke bare vanlig selskapet at det er «store kost- får overlate til forskere å forsøke sjonsselskapet Dinamo PR om til med å fortsette forbedrings- PR de driver med. De driver fak- nader som har mye av skylden» å fi nne ut av hvorfor kostnadene seg selv. Hva denne forandrin- prosessen også i år. Det eneste tisk og forandrer landet vårt. Det for underskuddet. Dette har vi ødelegger både for Norske Skog gen har gått ut på er ikke godt minuset er at det er svindyrt å koster. Det er ikke hvem som vært borti før. Det skal tydeligvis og mange andre. å si. Vi regner nesten med at de drive med slike forandringer. helst som får det til.

4RESTORETEMAERITIDEN -EDARBEIDERSKAPs,IVSGLEDEs!RBEIDSGLEDE 2ADISSON3!3/SLO0LAZA MARS

7XIJER8IRKFPEH 7MWWIP+VER .SLER:IPXIR ¦IREZ7ZIVMKIWQIWX ¦IREZ2SVKIWQIWXTVS´PIVXI ¦IRONIRXFIHVMJWXVoHKMZIV ERIVONIRXIJSVWOIVIMRRIR WEQPMZWIOWTIVXIVSQXIQEIX SQXIEQIXIRKEWNIQIRX XIQEIXQIHEVFIMHIVWOET ON—VPMKLIXIRSKNSFFIR EVFIMHWKPIHISKPMZWKPIHI

8IEQ;SVO39%79RMZIVWMXIXWKX37038PJ*E\TSWX$XEQ[SVORS