Fisketom Sognefjord ?

Torbjørn Dale Avd. for Ingeniør- og Naturfag Høgskulen i og Fjordane

Foredrag Stiftingsmøte for «Rådet for Sognefjorden» Onsdag 26. november 2014, Sogndal Bekymrede leserinnlegg og reportasjer i lokalaviser Fjordene er stemoderlig behandlet Sognefjorden er fisketom fordi:

• Forslag i ulike leserinnlegg: • Generelle årsaker til svingninger i fiske- – Vannkraftutbygging bestander – Temperaturøking – Klimaendring – For stort fiske – Cruisefart • Voksen fiske • Bifangst småfisk – Seismiske studier

– Forurensing – For stor predasjon på fisken – Endringer i gyteforhold • Både yngel og voksen – Steinkobbe – Oter – For lite mat til fisken – Måse • Både yngel og voksen – Brislingfiske – Overfiske Fiskekonferanse i Sogndal

• HSF, Sogndal – Tema: Fisketom Sognefjord – Torsdag 5.- fredag 6. juni 2014

– Støttet av • Sogn Regionråd • Fiskeridepartementet • Fylkesmannen i • Sogn og Fjordane Fylkeskommune

Fjorder er Norges mest kompliserte økosystem ??? • Mange ulike norske økosystem / naturtyper: – Land: ulike skogstyper, mark og eng, , myr – Ferskvann: vann og elver – Sjøvann: fjorder, åpent hav

• Fjorder er vanskelige økosystem å forvalte: – Kompliserte fysiske og biologiske forhold – Kompliserte forvaltningsforhold ? • For eksempel Miljøvern dept: laks • Fiskeridepartementet: marin fisk • Svært mange ulike «fjord-lover» under ulike departement

• Opprettelse av vassregioner etter EU sitt Vannrammedirektiv er en bedring ?

Har det skjedd en endring i økosystemet i Sognefjorden ? • Mindre fisk ? – Jrf. leserinnlegg

• Skyldes eventuelle endringer: – Naturlige variasjoner i Sognefjorden eller Nordsjøen ? – Menneskelige påvirkninger i Sognefjorden eller Nordsjøen ? Sognefjorden er stor. Tilsvarer ca 10 % av Norges jordbruksareal

Areal: ca 850 km2 Vol: ca 500 km3 Vol. Mjøsa: ca 55 km3 Fysiske forhold i fjorder

• Vanntyper – Vannmasser / vannlag • overflatevann, mellomlagsvann, bassengvann

– Strømmer/vannutskifting • Overflatestrømmer (ferskvann, brakkvann) – estuarine strømmer • Mellomvannlagsstrømmer • Bassengvannsinnstrømminger Vannmassetyper og strømmer i fjorder.

Mye av planteplanktonproduksjonen skjer i brakkvannslaget og de øverste metrene av mellomlaget Johannessen et al. 2010 Volum av strømmer i Sognefjorden • Volum Mjøsa ca 55 km3

• Volum ferskvannsavrenning i Sognefjorden – Ca 10 km3/år • Genererer en brakkvannstrøm i overflaten ut av fjorden på ca 35 km3 • Genererer en kompensasjonstrøm av saltvann inn fjorden under brakkvannstrømmen på ca 25 km3

• Volum mellomlagsstrømmer – Ca x 10 kompensasjonsstrømmen: ca 250 km3/år

• Volum bassengvannsinnstrømminger – Vol. bassengvann ca 500 km3, – fornyes ca hvert 7. år. Dvs ca 70 km3/år.

• Disse store vanntransportene viser at fjordene er sterkt påvirket av både kystvann og ferskvann, og at der er stor utveksling av vannmasser. – påvirker biologien og havklimaet – Illustrerer kompleksiteten i Sognefjordens økosystem

To næringskjeder i fjorder

• Næringskjeder/-nett

– Pelagisk (frie vannmasser) næringskjede • Planteplankton, dyreplankton, brisling, rovfisk, etc.

– Bentisk (bunnen) næringskjede • Nedsunket planteplankton, skjell og makker, bunnfisk og krabber

• Våroppblomstring av planteplankton: – Normalt i mars: • Pelagisk næringskjede • Bentisk næringskjede

– Hva om oppblomstringen skjer i februar ?

Noen av de sterkste miljøpåvirkinger i Sognefjorden de siste 100 år

• Vannkraftproduksjon (etter ca 1960-1970 ?)

• Fiskeri (etter ca 1960)

• Global oppvarming (siste 20-30 år ?)

• Andre ?? Endringer i miljøforhold i bassengvannet i Sogndalsfjorden 1916-2013

• Forholdene i bassengvannet i Sogndalsfjorden styres i stor grad av forholdene i Sognefjorden

• 1: høyere temperatur – Økt ca 2 oC

• 2: lavere saltholdighet – Minket ca 1 promille

• 3: dårligere oksygen forhold – Stadig lavere minimums- og maksimumsverdier

Opphav til bassengvannet i Sogndalsfjorden og Barsnesfjorden

Årøy- Sognefjorden Sogndalsfjorden Barsnesfjorden elven

Ferskvannsstrøm

Strømmer i Mellomlagsvannet

8 m Terskel- dyp 25 m Terskel- dyp

Bassengvannet i Bassengdyp Sogndalsfjorden ca 80 m fylles opp med SOMMERVANN Bassengvannet i Barsnesfjorden fra ca 25 m dyp i fylles opp med VINTERVANN fra Sognefjorden Ca 10 m dyp fra Sognefjorden

Bassengdyp ca 260 m Sogndalsfjorden Temperaturen i bassengvannet de siste 100 år (M2F, 2011)

9,5

9

100m 8,5 150m

8 200m 250m

7,5

C] °

7

Temperature[ 6,5

6 Økingen starter mellom 1970-80 5,5

5

4,5 1913 1927 1941 1954 1968 1982 1995 2009 Date [year] Saltinnhold: Ytre Barsnesfjord, Juli-Oktober (M2F 2013) De minkende verdiene i bassengvannet 20-75 m i Barsnesfjorden gjenspeiler vinterverdier i Sognefjorden

y = 0,0054x + 32,981 40,00 y = 0,0052x + 32,968 0 y = 0,0105x + 32,401 y = 0,0052x + 32,848 5 y = 0,0111x + 32,639 35,00 y = 0,011x + 32,388 10

20 y = 0,012x + 29,146 30,00 30

40

25,00 50

60

75 20,00 y = -0,0129x + 19,079

Salinity Lineær (0)

Lineær (5)

15,00 Lineær (10)

Lineær (20)

10,00 Lineær (30) Lineær (40)

Lineær (60) 5,00 y = -0,0015x + 2,2043 Lineær (75) Lineær (75)

0,00

1954 1917 1919 1921 1923 1926 1927 1930 1932 1934 1937 1940 1943 1946 1948 1949 1951 1952 1953 1956 1959 1962 1965 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1985 1988 1991 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 Noen mulige biologiske effekter av vannkraftproduksjon

• 1: Dammer reduserer tilførsel av næringssaltet silisium ? – påvirker planteplanktonproduksjon

• 2: Vinteravrenning reduserer gjødsling i fjorder om sommeren ? • Skreslett-hypotesen – Reduserer produksjon av planteplankton og dyreplankton (mat for småfisk) – Redusere mattilbudet til torskelarver i Lofoten året etter.

• 3: Vinteravrenning kan framskynde startidspunkt for våroppblomstring av planteplankton ? – Mindre mat til brisling – Mer mat til bunndyr Hva vet vi om fiskebestandene i Sognefjorden ? • Ikke så mye

– Havforskingsinstituttet

– HSF • spørreundersøkelse Orig 9 juli 2014 Fisketomme fjorder-birgitte-1 DaTor, HSF Ufullstendig data (En eller ingen informant) #### Kategori "Uforandret antall" dominerer Spørreunder- Økende antall i kategori "M inkende" (mer enn 2 observasjoner) Kategori "M inkende antall" dominerer søkelse om

En preliminær oversikt over fiskeforhold i Sognefjorden (mest indre Sogn) Data er innsamlet av Birgitte Ødven i forbindelse med bachelor oppgave ved Høgskulen i Sogn og Fjordane 2012 fiskeforhold i Denne framstillingen er gjort av Torbjørn Dale på basis av Birgittes data. Sognefjorden i P erio der40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 80-84 85-89 90-94 95-99 00-04 05 -- 09

B erggylt perioden 1940-

B reiflabb 2009.

Skate

Hestmakrell Omarbeidede data:

Kveite Birgitte Ødven (2012).

M akrell «Mulige endringer i

P igghå forekomst av ulike arter i

B ro sme og langs Sognefjorden

Lyr de siste 65 år».

Steinbit Bachelor-oppgave, HiSF.

R ø dspette

Lange Totalt 16 informanter

Ål Færrest observasjoner i

H yse de første periodene,

Sild men en gradvis øking

H vitting mot slutten.

Laks

Sjø ø rret

B risling

T o rsk

Sei Vet lite om livet i fjorder • Sognefjorden – Hvor påvirket er den av fiskebestandene og plankton-produksjonen i Nordsjøen og Atlanterhavet ?

– Hvor mange lokale sildestammer har vi ? • Sognefjordsild • Lustrafjordsild • Fretheimsild • Esefjordsild • Østerbøsild • Hvor gyter de?

– Hvor mange lokale torskestammer ? • Hvor gyter de ?

– Andre fiskeslag: pigghå, blålange (jfr. Førdefjorden), etc.

– Finnes det egne forvaltningsplaner for sildestammene, torskestammene eller andre marine fiskestammer i fjordene ?

Utkast til analyse av Sognefjordens næringsnett (M2F-2014) Bedre forvaltning av alle fjordens ressurser • Fjorder er kompliserte og bør derfor få en helhetlig forvaltning

• Jeg ser gjerne at fjordene får: • økt oppmerksomhet • økte tilgang på ressurser til å bedre kunnskap og forvaltning

Fjordens matproduksjon skaper glede hos

mange. Fiskefestivalen «Lyr, lyre og lyrikk» i Vevring, Førdefjorden, 2008

Måtte det også i framtiden være mulig å reise ut på fjorden for kunne fange litt fisk til glede for lokalbefolking og turister 

Takk for meg