PLANPROGRAM Ny Sentrumsplan Vossevangen

PLANPROGRAM Ny Sentrumsplan Vossevangen.

Voss Kommune. Områderegulering.

Planprogram for Sentrumsplan Voss – 27.02.2018 - 18/00075

«Liv på Vangen», Januar 2018.

Planprogram for Sentrumsplan Voss – 27.02.2018 - 18/00075

Innhald

1. BAKGRUNN...... 5

2. MÅL FOR PLANARBEID...... 6

3. PLANOMRÅDET...... 8

4. PLANSTATUS, GJELDANDE PLANAR, RETNINGLINJER OG FØRINGAR...... 11

5. VIKTIGE TEMA...... 17

6. UTGREIINGAR...... 26

7. PLANPROSESS OG MEDVERKNAD...... 28

8. FRAMDRIFT...... 29

9.VEDLEGG...... 30

Planprogram for Sentrumsplan Voss – 27.02.2018 - 18/00075

INTRO.

Voss kommune er i endring, med store prosessar knytt til kommunesamanslåing, utbygging i og utanfor sentrum, bygging av kollektivknutepunkt samt fleire store utbyggingsprosjekt i sentrum. Kommunen treng planar for å styre utviklinga. Framtida vil få ny infrastruktur, K5 utbygging mot Bergen vil gi endra forutsetningar for utbygging på Voss. Ei halvering av reisetida mot Bergen vil truleg medføre auka utbyggingspress på Voss og sentrum. Dette gjev oss moglegheit for ein større diskusjon om korleis vi vil utvikle Voss.

Arbeidet med ny sentrumsplanen skal halde på i 2 år, og skal vera klar hausten 2019.

Etter at arbeidet med sentrumsplanen er avslutta er det viktig at områdeplanen for sentrum blir fylgt opp av ein handlingsplan for å gjennomføre måla i planen.

Planprogram for Sentrumsplan Voss – 27.02.2018 - 18/00075

1. BAKGRUNN.

I samband med kommunestyret sitt budsjettvedtak for 2017 vart det vedtatt at det skal settast i gang arbeid med ny sentrumsplan. Prosjektleiar vart tilsett 1.august 2017.

Grunna stor utbygging i sentrum er det behov for nye retningslinjer. Utvikling dei seinare åra har skjedd utan ein oppdatert overordna plan for kva utvikling ein skal legge opp til. Kvar, korleis og kor mykje det skal byggast. Det er behov for å vurdere kulturarv i sentrumsområdet for å sikre verdiar for framtida.

Demografisk utvikling på Voss er uklar. Ein kan sjå for seg ulike senarier.

Ser ein på forventa folkevekst frå SSB (statistisk sentralbyrå) legg dei opp til ein nøktern vekst (per 3. kvartal 2017) på 829 personar fram mot 2040. Størst vil auken vera i gruppa over 70 år.

Ser ein på bygging av K5 med ny veg og bane til Bergen vil truleg veksten vera større. I muligheitsstudie for «Bergensbaneregionen 2040» presenterer Asplan Viak ein forventa folkevekst på 20 000 fram mot 2040. Dette er to svært ulike senario som sentrumsplanen må ta høgd for. Det er uvisst når utbygging av K5 vil skje, men det er grunn til å tru at det vil føre med seg eit auka press for utbygging på Voss.

Sentrumsplanen må legge til rette for vekst, og vera førebudd på auka press. Ein må vite kvar og korleis ein vil løyse veksten for ei best mogleg utvikling av bygda. Gjeldande sentrumsplan på Voss tek ikkje høgde for den ynskja veksten ein ser for seg. Avgrensinga i ny plan bør derfor aukast.

Gjeldande sentrumsplan frå 2003.

Definisjon «by»:

Med «by-» meinast her ein tettheit som eit sentrum, som i by-utvikling, by-rom…

Ei bygd eller tettstad har byrom og kan jobbe med byutvikling.

Planprogram for Sentrumsplan Voss – 27.02.2018 - 18/00075

2. MÅL FOR PLANARBEID.

Det overordna målet for kommunen er å legge til rette for eit levande og attraktivt regionssenter, med fokus på det grøne skiftet og ei berekraftig utvikling.

Planlegginga skal bidra til at Vossevangen som regionalt og lokalt sentrum skal utviklast til ein attraktiv plass å bu, besøka og drive næring, handle, oppsøke teneste og treffast. Planen skal styrke identitet og særpreg.

OVERORDNA MÅL: Utarbeide ein heilskapleg plan som

• legg til rette for eit levande og attraktivt regionssenter.

• utviklar eit sentrum kor det er godt å leve, bu, arbeide og besøke.

• har fokus på ei berekraftig utvikling.

Sentrum er ein kompleks vev som krev heilskap og koordinering for å skape gode løysingar for ulike brukargrupper og krav.

Sentrumsplanen skal legge føringar for kulturminne, ny struktur og bygningsmasse, utbyggingsmodellar, byggehøgder og estetikk mm.

MIDDEL:

1. Legge rammer for utvikling av ulike delområder i sentrum.

2. Fastsette overordna strukturar, for heilskapleg samanheng

i sentrum og inn/ut frå sentrum.

3. Utarbeide strategi for utvikling av sentrum.

Planprogram for Sentrumsplan Voss – 27.02.2018 - 18/00075

1. Planen skal definere ulike delområder i sentrum, og vise handlingsrom og rammer for utvikling av desse områda. Her vil ein definere utbygging, identitet, funksjon, bruk og potensiale. Områda har ulike føresetnader for fortetting og utvikling ut frå kulturminne, eksisterande bygningsstruktur, plassering og kontekst, topografi, solforhold, bruk og funksjonar, støy, luftkvalitet osv. Planen vil definere einskilde områder og områder som skal vurderast saman. Planen vil legge føringar om vidare detaljregulering.

2. Planen skal legge føringar for overordna strukturar som grunnlag for eit tett og samanhengande sentrum. Gater, vegar, nettverk av byrom, grøne strukturar, gangvegar/skulevegar, sykkelvegar, køyremønster, siktlinjer, og viktige naturelement syter for flyt og viktig samanheng i og til/frå sentrum. Det er ein ambisjon at vidare arbeid med til døme byrom kan løysast ved detaljprosjektering/byggesak, utan å gå gjennom ny plan. Dette vil bli avklart i prosessen med sentrumsplanen.

3. Planen skal fyljast av eit strategisk dokument som seier noko om rekkjefylgje for utvikling av områder og tiltak i sentrum. Kva område vil vera «fyrste trekk» for ønska utvikling. Større vekst vil gje kommunen nye muligheiter for å stille rekkjefyljekrav, utarbeide utbyggingsavtalar og etablere fond for opparbeiding av fellesareal. Det kan handle om frikjøpsordning for leikeplassar og fellesanlegg, og gjennom fond kan ein utvikle større og betre anlegg for fellesskapet. Kommunen har allereie frikjøpsordning for parkering. Målet er å få etablert tilsvarande ordning for grøntstruktur.

Gjennom ei overordna og balansert sentrumsutvikling skal planen:

- legge til rette for meir liv i sentrum. - planlegge for fortetting med kvalitet. - utvikle felles byrom med gode møteplassar. - legge til rette for varierte bustader for ulike grupper. - legge til rette for areal til handel og næringsliv. - ta omsyn til barn og unge. - bidra til god integrering. - legge til rette for grupper med spesielle behov. - ivareta viktige kulturhistoriske verdiar. - sikre viktige grøntstrukturar. - sikre tilgang til natur som ressurs og for rekreasjon. - ta høgde for endringar i klima og miljø, flaum og grunnforhold. - opparbeide sosial- og teknisk infrastruktur. - vurdere trafikale løysingar for bil, sykkel og gåande. - bidra til god folkehelse og fellesskap.

Planprogram for Sentrumsplan Voss – 27.02.2018 - 18/00075

3. PLANOMRÅDET. - Omtale dagens situasjon.

AVGRENSING SENTRUMSPLAN.

Ulike avgrensingar for områdeplanen er vurdert. Frå utkast til planområde presentert i Formannskapsmøtet 5.oktober 2017, er området utvida til å inkludere Prestegardsmoen og sentralidrettsanlegget.

Grunnen for dette er at ein definerer rekreasjonsområdet Prestegardsmoen som ein viktig del av sentrum. Område knyter Vossevangen til bustadområda sør for Prestegardsmoen, som Gjernes og Nyre mot Haugamoen. Prestegardsmoen er ein viktig verdi og ein del av sentrum, som gjev attraktive forbindelsar for gåande og syklande. Det er viktig å sikre dette rekreasjonsområdet (vår «markagrense») samt lage god infrastruktur for gang og sykkel direkte inn i sentrum. Prestegardsmoen kan sikre trygge, raske forbindelsar gjennom grønt areal og bygge opp under god folkehelse. I tillegg er Prestegardsmoen reservat for drikkevasskjelda vår og forvaltning av drikkevasskjelda må implementerast i planen.

Det er viktig at avgrensinga sikrar ein overordna og heilskapleg løysing for sentrum. Sentrumsområdet må bli ein «tett» og samanhengande vev som tar med areal som sikrar gode koplingar mot bustadområda utanfor sentrum, både nord, sør, aust og vest for Vossevangen. Korte og enkle forbindelsar for gang og sykkel er avgjerande for at folk lar bilen stå på veg til daglege gjeremål.

Planprogram for Sentrumsplan Voss – 27.02.2018 - 18/00075

Sørvest spissen av Tvildemoen er tatt med, for å sikre samanheng og infrastruktur rett inn i sentrum frå nordaust.

Vossevangen vest har eit stort potensiale for utvikling tett på knutepunkt. Dette området er viktig med tanke på innfartsparkering med muligheit for ein «grøn» entre langs vatnet inn mot sentrum til fots.

I aust ynskjer ein at Vetleflaten blir kopla inn mot sentrum. Vidare arbeid med sentrumsplanen vil vurdere grensesnitt mot Vetleflaten og bustadane mellom Amfi og Velteflaten. Foreløpig avgrensing tar med seg området bort til reguleringsplan for Vetleflaten.

Elva utgjer ein viktig ressurs i sentrum. Ved å vende sentrum mot elva kan vi tilføre viktige blå-grøne verdiar til Vossevangen. Elva er ein viktig ressurs for rekreasjon og sportsaktivitet, og kan fungere som arena for elvepadling og annan vassbasert aktivitet i sentrum. Elva utgjer i dag ein barriere som ein kan utvikle til ein ressurs ved å kople seg på sentrum og mot tilstøytande områder rundt. Her kan ein sjå til arbeidet i Drammen, der ein i perioden 1990 til 2012 har jobba med elveparken for å vende sentrum mot elva og la elva bli ein ressurs for sentrum.

Avgrensing for område vil bli vurdert undervegs i planarbeidet. Endeleg avgrensing for områdeplan kan bli mindre enn varsla planområde ved oppstart.

Planprogram for Sentrumsplan Voss – 27.02.2018 - 18/00075

BARRIERAR.

Vossevangen er avgrensa av jernbanen i nord. Denne hindrar ein god vev frå sentrum til bustadane nord for sporet. Mot vest ligg Vangsvatnet, mot aust ligg elva Vosso. På sørsida av sentrum finn vi to store gravplassar som er barrierar i gatenettet mot sentralidrettsanlegget. Vidare utgjer Prestegardsmoen og Vosso barrierar mot bustadområda i sør og aust. Tintrabrua og Langabrua bryt opp denne barrieren mot sør og aust og sikrar gang og sykkelforbindelse.

Sentrum har på grunn av desse ulike barrierane få koplingspunkt mot bustadområda utanfor Vossevangen. For å legge til rette for gode forbindelsar mellom bustad og sentrum må ein ha fokus på å styrke og skape fleire forbindelsar for gang og sykkel. Dette vil bidra til eit meir samanhengande sentrum som gjer det lettare og meir attraktivt å røre seg i sentrum og vidare ut til/frå bustadane rundt.

OMRÅDER.

Vossevangen består av delområder frå ulike tidsepokar med ulik karakter og kvalitetar. Dei ulike områda er prega av førkrigstrearkitektur, jernbanearkitektur frå bygging av Vossabanen med endestasjon frå 1883 og gjenreisingsarkitektur med planen som var del av “De brente byers regulering” etter bombinga i 1940. Områda varierer og utifrå naturgitte forhold som topografi, sol/skygge, flaum tilhøve og plassering.

Det er viktig å sjå på verdiane og muligheitene i desse ulike områda, samt relasjonen mellom desse og heilskapen på Vossevangen. Gjennom kulturhistorisk stadanalyse, muligheitsstudie og analyser av dagens situasjon vil ein sjå nærare på potensialet til dei ulike delområda på Vossevangen. Intensjonen er å jobbe med delområder i sentrum, noko som kan styrke Voss si historie, og gi eit variert og rikt samansett sentrum.

Planprogram for Sentrumsplan Voss – 27.02.2018 - 18/00075

BERØRTE PARTAR OG EIGARTILHØVE

Sentrum består av mange ulike grunneigarar, huseigarar og interesseorganisasjonar både offentlege og private. Voss Sentrum og Vossevangen huseigarlag er samanslutningar som representerer mange av dei private interessene. Det vert viktig å involvere alle partar i planprosessen.

4. PLANSTATUS, GJELDANDE PLANAR, RETNINGLINJER OG FØRINGAR.

KOMMUNEPLAN

I gjeldande kommuneplan for Voss 2015-2026 er areal i sentrum avsett til ulike føremål som næring, tenesteyting, bustad, friområde, samferdsleanlegg og teknisk infrastruktur, bane m.m. Planen har eit tydeleg fokus på bustadbygging- og fortetting i sentrumsområdet.

Bakgrunnen er stor forventa folketalsutvikling i Bergen, og langsiktige planar om opprusting av ny bane og veg mellom Bergen og Voss. Ein ny og raskare Bergensbane kan bli eit funksjonelt og klimavennleg transportmiddel som inneber at fleire kan bu på Voss og arbeida i Bergen. Kommuneplanen har derfor spesiell fokus på å auke tilgangen på sentrumsnære bustadareal. Det er definert ei sentrumskjerne, og innanfor denne sona vart det vurdert å vere eit potensiale for å busette omlag 7000 nye innbyggjarar.

Vidare står det i Kommuneplan sin arealdel i retningsliner for senterstruktur og senterutvikling:

«Regionsenter og kommunesenter skal utviklast vidare på Vossevangen. Avgrensing av sentrum og sentrumskjernen skal avklarast i reguleringsplan for sentrum. Det er eit mål å tilretteleggja for fleire bustader i sentrum. Dette bør gjerast ved fortetting og ved å byggja høgare i dei delene av sentrum der dette ikkje kjem i vesentleg konflikt med dei kulturhistoriske verneverdiane. Sentrum bør få ei urban utvikling samtidig som ein skal ta vare på dei mest verdifulle grøne områda. Det er eit mål å redusere biltrafikken i sentrum og å få til ei betre tilrettelegging for gåande og syklande ( jf. sykkelplan, vedlagt). Dette bør også kunne utviklast gjennom ein aktiv parkeringspolitikk. Innanfor sentrum bør det samtidig vera tilstrekkeleg med parkeringsplassar med eit differensiert tilbod med tidsavgrensa parkering. For å nå målet om redusert biltrafikk i sentrumsgatene bør det tilretteleggjast for eit godt parkeringstilbod i utkantane av sentrum. Innanfor sentrum skal det ikkje lokaliserast tilbod med plasskrevjande varer.

Jernbanestasjonen er kollektivknutepunkt. Kollektivtransport med rutetilpassing og tilrettelegging skal fremja bruk av kollektivtrafikk til og frå sentrumsområdet, og internt med pendelruter.»

Arbeidet med ein ny sentrumsplan er i tråd med kommuneplanen, og planarbeidet skal følgje opp intensjonane som er nedfelt i den.

Ny felles kommuneplan for Voss og Granvin er under utarbeiding og skal vera klar til kommunesamanslåing 1.1.2020. Dette gjer at ny sentrumsplan for Vossevangen og ny kommuneplan for Voss og Granvin må samkøyre overordna visjonar, mål og føringar. Planstrategi for ny kommuneplan er vedteke og legg vekt på utvikling, fortetting og bustadbygging i sentrum, og viser til arbeidet med å få på plass ein ny sentrumsplan.

Planprogram for Sentrumsplan Voss – 27.02.2018 - 18/00075

GJELDANDE PLANAR

Den nye sentrumsplanen omfattar eit større område der delområder er omfatta av gjeldande planar, både eldre flatereguleringsplanar og nyare detaljreguleringsplanar. Gjeldande planar vil bli vurdert i samband med ny områdeplan. Nokre vil bli erstatta av ny plan, nokre vil bli innlemma i ny plan og nokre detaljreguleringsplanar vil truleg framleis gjelde, og utfylle den nye områdeplanen. Gjeldande planar som ligg innanfor planavgrensing for ny sentrumsplan er:

• Reguleringsplan for Vossevangen, planid 98001

• Områdeplan for strandareal langs Vangsvatnet, planid 2010010

• Detaljreguleringsplan for aktivitetsområde og festivalplass, planid 2014004

• Områdeplan for kollektivknutepunkt, 2011002

• Detaljreguleringsplan for gondol Voss, planid 2011005

• Detaljreguleringsplan for Skulehaugen, planid 09010

• Detaljreguleringsplan for Uttrågata 42, planid 2015007

• Detaljreguleringsplan for Park Hotel Vossevangen, planid 2013007

• Detaljreguleringsplan for Elvegata, planid 2012015 (påklaga)

• Områdereguleringsplan for Tvildemoen, planid 09014

• Utbyggingsplan for HMV-Haugamoen, endring, planid 07010

• Reguleringsplan for Haugamoen, endring-bustadfortetting, planid 00004

• Detaljreguleringsplan for Nyrefeltet, planid 09024

I tillegg er det starta opp planarbeid for følgjande område:

• Detaljreguleringsplan for Sentralidrettsanlegget, planid 2017002

• Områdereguleringsplan for Vangen Vest-Fleischers hotell, planid 2011016

OVERORDNA NASJONALE OG REGIONALE FØRINGAR

Det er eit viktig prinsipp at kommunen i si planlegging skal ta omsyn til både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgåver. Overordna føringar for planarbeidet er nedfelt i mellom anna regionale planar og statlege planretningslinjer. Under følgjer ei oversikt over dei mest relevante for arbeidet med ny sentrumsplan for Vossevangen.

Planprogram for Sentrumsplan Voss – 27.02.2018 - 18/00075

REGIONALE PLANAR

• Regional plan for attraktive senter i Hordaland 2015 - 2026 • Regional plan for folkehelse 2014 - 2025 • Regional næringsplan • Regional plan for klima og energi • Regional plan for vassregion Hordaland 2016-2021 STATLEGE PLANRETNINGSLINJER OG FORVENTNINGAR

• Statlege planretningslinjer for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging • Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegginga • Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag • Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging

ANDRE VIKTIGE FØRINGAR

• Konseptvalutgreiing (KVU) Voss – Arna, K5-alternativet: Realisering av K5-alternativet med ny bane- og veg mellom Voss og Bergen, vil gje store reisetidsgevinstar og opne for ein større bu- og arbeidsregion.

• Energi- og klimaplan 2018-2021. Voss kommune. • «Rural Urbanitet», Brukarundersøking Offentlege rom og plassar på Voss. • Tilbodsgrunnlag for DIVE analyse Voss sentrum.

Planprogram for Sentrumsplan Voss – 27.02.2018 - 18/00075

Detaljreguleringsplan for Sentalidrettsanlegget, 2001. Plan under revidering. Plan ID: 2017002

Kollektivknutepunkt, 2013. Gjeldande områdeplan. Plan ID: 2011002.

Strandareal langs Vangsvatnet, 2012. Gjeldande områderegulering. Plan ID: 2010010.

Planprogram for Sentrumsplan Voss – 27.02.2018 - 18/00075

Aktivitetsområde festivalplass, 2015. Gjeldande detaljregulering. Plan ID: 2014004.

Skulehaugen, 2013. Gjeldande detaljregulering. Plan ID: 09010.

Planprogram for Sentrumsplan Voss – 27.02.2018 - 18/00075

5. VIKTIGE TEMA.

IDENTITET og VISJON.

Ein overordna diskusjon rundt dagens og framtidas Voss vil gje nyttige føringar og målbilde for sentrumsutviklinga i kommunen.

Voss kommune sin overordna visjon er å vera «Bygd for sterke opplevingar». Dette inneber 3 visjonar for Voss:

- Ein vil vera ei bygd. - Sterke opplevingar er viktig. - Robuste rammer tilrettelagt for sterke opplevingar.

Desse visjonane kan førast viare i arbeidet med ny sentrumsplan. Men det er viktig å utfylle denne visjonen med å sei noko om framtidas Voss og kva sentrum ein ynskjer.

Med kommunen sin visjon, utbygging i sentrum / knutepunkt og overordna føringar om fortetting, kan ein visjon for Voss vera:

- Ei urban naturbygd med eit variert og tett sentrum ? - Ei levande, berekraftig og framtidsretta bygd for sterke opplevingar og moglegheiter ? - Ei levande «Urban-natur-bygd»?

Det har vore eit tydeleg val at Voss skal vera ei bygd, men korleis ser ei framtidsretta og berekraftig bygd ut ? Tillèt dette at ein bygger høghus på Vossevangen eller ynskjer ein lågare og tettare utbygging på Voss ? Sentrumsplanen vil sjå på muligheit for fortetting, der visjon for framtidas Voss blir viktig for val av utbyggingsmodell og estetikk. Voss har ein sterk identitet med rik kulturarv og historie som er viktig å ha med seg inn i framtida.

Voss har tilgang på natur heilt inn i sentrum. Vangsvatnet, elva Vosso og Prestegardsmoen er viktige ressursar for brukarar av sentrum, og bidrar til unike kvalitetar og mangfald. Den nye gondolbanen knyter Hanguren og fjella heilt ned i sentrum. Elva ved Mylna er eit område som vert nytta av padlarar. Denne nærleiken mellom natur og urbane kvaliteter som service, handel/næring, sentrumsskular og jernbane gjer Voss unikt. Sentrum byr på mykje innom eit lite område.

HEILSKAP – Samankopling.

Ny sentrumsplan for Voss blir ein overordna plan som skal sikre heilskapleg utvikling av sentrum. Det er viktig at eit sentrum fungerer som ein samanhengande vev, der infrastruktur, bygnadar, service og andre funksjonar fungerer saman i heilskap. Dei ulike områda i sentrum har ulike kvalitetar og føresetnad for utvikling. God samanheng i infrastruktur for gang, sykkel og bil er viktig for å knyte sentrum saman, og vidare er det viktig å knyte sentrum tett saman med bustadområda rundt sentrumskjernen for å legge føringar for effektiv bruk av sentrum. Ein overordna plan kan sikre kvalitet i utbygginga, slik at ein får ønska aktivitet, funksjon og bygningsmasse på rett stad. Føresetnader som støy, solforhold, luftkvalitet, lokalitet, tilgjengelegheit er premissar ein må sjå på ved planlegging. Med å legge godt til rette kan ein skapa ønska synergiar for næring, aktivitet og folkehelse. God lokalisering handlar og om å skape gode plassar for folk å bu, besøke og opphalde

Planprogram for Sentrumsplan Voss – 27.02.2018 - 18/00075

18 seg. Å skape gode møteplasser for ulike grupper kan fremme folkehelse og integrering. Sentrum er komplekst og krev tydlege grep. Heilskapleg plan skal og sikre trygge skulevegar, grøntkorridorar, trær som bind svevestøv, lys, enkle gangforbindelsar osb.

FNs Berekraftsmål.

BEREKRAFTIG BYGD.

Det er nasjonal målsetting om 30 % reduksjon av klimagassar innan 2020. Norge jobbar og mot 2- graders målet mot 2030.

Dette betyr at kommunen må bygge opp under berekraftig utvikling og reduksjon av klimagassar. Voss bør bli ei klima bygd. Voss må legge til rette for det grøne skifte.

For å kome desse nasjonale forventningane i møte viser Energi og klimaplan (2018-2021) for Voss til konsentrert arealbruk, konkurransedyktig alternativ til bil, samt at «Bilbruken må regulerast strengare enn i dag». Jf. kapittel 3.8 (Mobil energibruk).

Kommunen som planmynde har ei viktig rolle i val av lokalisering og utbyggingsmønster for å redusere mobil energibruk. Mobil energibruk er det som har ført til største klimagassutslepp i Voss kommune 2009 - 2015 (SSB). For å snu utviklinga må det grøne skiftet bli ein del av planlegginga.

Med nasjonale klimakrav blir både små og mellomstore samfunn viktige for å nå klimakrav.

Fortetting rundt knutepunktet og jernbanestasjonen blir viktig for at fleire kan reise kollektivt for å redusere personbiltrafikken. Idealet er «10 minuttars byen» der ein skal bu-jobbe-leve innom eit areal der biltransport blir unødig og ein går / syklar mellom daglege gjeremål. Dette syner at vekst må skje nær knutepunktet, med mange funksjonar tett lokalisert. Trygge, grøne og effektive gang- og sykkelforbindelsar frå bustadområda til sentrum bygger opp under dette.

Planprogram for Sentrumsplan Voss – 27.02.2018 - 18/00075

Fortetting av knutepunkt og tettstadar vil føre til urbanisering av bygder som Voss. Det blir viktig å finne ei god balansert utvikling, forankra i historie, identitet og kulturarv. Voss kan bli eit godt eksempel på ei framtidsretta berekraftig bygd med identitet og særpreg.

Berekraft blir sett på som optimalisering av tid med reduksjon av uproduktiv tid for transport og auka livskvalitet.

10 – MINUTTARSBYEN

BYUTVIKLING.

Det er ynskje om å utvikle Voss som attraktivt regionssenter og kraftsenter i regionen. Ei konsentrert levande bygd med folkeliv, mangfald, bredt tenestetilbod og god tilgjenge. Gode programmerte og utforma byrom og bebyggelse med god arkitektur. Grøntområde med god samanheng er viktig for allmenn trivsel og folkehelse.

Byutvikling (tettstadsutvikling) er viktig for å kunne fylje opp planen (visjonen) og sette i gang endring og utvikling. Ein treng å utforme strategiar for korleis sentrumsplanen skal fyljast opp. Ein strategiplan kan sei noko om rekkefølge i korleis ein utviklar sentrum. Kva områder og tiltak som bør prioriterast for å sette i gang synergieffektar for ei ynskja utvikling.

Sentrumsplanen må drøfte ulike senario for høg og lav tilflytting.

Midlertidige tiltak er viktig verktøy som kan brukast for å teste ut tiltak og sette i gang den utviklinga ein ynskjer. Midlertidige tiltak kan endrast om det ikkje fungerer som venta.

Planprogram for Sentrumsplan Voss – 27.02.2018 - 18/00075

LEVANDE SENTRUM og BYROM.

Det er viktig at planen legg til rette for eit levande og attraktivt sentrum.

Attraktive og levande sentrum skal balansere handel, tenester, kultur og bustad. Det er viktig å ha gode parkar, leikeplassar, areal for fysisk aktivitet og fellesareal for inkluderande møter. Skape trivsel, ha fokus på arkitektonisk kvalitet, historie, særpreg og natur.

Offentlege rom og plassar er viktige for attraksjonsverdi og aktive, levande sentrum. Det er viktig å satse på kvalitet og møteplassar mellom ulike grupper i samfunnet.

Byrom er mellomromma i sentrumsstrukturen, rekreasjonsområda og møteplassar for ålmenta til kvardag og fest. Gode byrom fungerer som lim og gjer staden meir levende og inkluderande. Dei fremmer byliv og aktivitetar og gjer sentrum attraktivt for lokalbefolkninga, besøkande og næringslivet.

Byromma fortel mykje om identitet og syner kven vi er.

Utforming, aktivitet og bruk i byrom er svært viktig for at desse fellesromma skal fungere godt og bli tatt i bruk. Byrom og gater skal fungere heile året. Det er viktig å ta omsyn til og finne praktiske løysingar for snø, is og kulde for at folk skal bruke sentrum og på vinterstid.

FOLKEHELSE, LEVEKÅR og TRIVSEL.

Sosial ulikskap aukar i samfunnet.

Sentrum og tenestene der skal ha ein demokratisk tilnærming og fungere for alle.

Det er viktig å jobbe med tiltak på arenaer som ikkje er knytt til sosiale skiljeliner. Fritidsarenaer (rekreasjon) og fellesareal som gater og plassar er viktig for å motvirke einsemd, utanforskap og vil leggje til rette for integrering og likskap gjennom universelt utforma tiltak.

Tiltak kan vera overlappande program (bruk) for ulike grupper. Ungdom med ulike interesse, kan møtast på same arena. Dei som likar sport møter grupper med andre interesser.

Sentrum skal vera ein god plass å bu, leve, jobbe og besøke.

Sentrumsplanen skal jobbe for å styrke fellesskap med gode møteplassar og aktivitetar som foreinar på tvers av alder, nasjonalitet, interesser, inntekt osb.

Det er viktig å ha fokus på behov for dei med mindre muligheiter grunna inntekt, arbeidsløyse, helsevanskar og sjå på gode løysingar for bustadsosialt arbeid og variasjon i bustadmassen.

Einsemd og enkelthushald blir meir vanleg, noko ein må ha med seg i planlegging for framtida.

Barn og unge er ei viktig gruppe som i dag har lite tilbod i sentrum, noko ein ynskjer å betre gjennom den nye planen.

Planprogram for Sentrumsplan Voss – 27.02.2018 - 18/00075

NATUR – BLÅ – GRØN ressurs.

Voss ligg i eit område med rik natur, med fjell og fjord, elvar og vatn. Naturen er ein viktig del av sentrum med Vangsvatnet, elva Vosso, kopling til fjella ved Hanguren, samt Gråsida og fjella som omkransar bygda. Dette er ein viktig ressurs i sentrum som må takast vare på og utviklast når ein fortettar.

Elva Vosso har eit stort potensiale for å koplast tettare på sentrum. Ny gondol vil knyte sentrum direkte til fjella og rekreasjon der.

Med fortetting i sentrum er det viktig å styrke og bygge opp under desse blå-grøne ressursane og knyte sentrum endå sterkare til naturen rundt. Vi må sikre «det grøne hjarte» (Prestegardsmoen) og trekke blå-grøne gangstråk inn i sentrum for å skape trygg og tydlege forbindelsar til naturen.

FLAUM.

Dagens flaumgrense er satt til cote 53,2 moh. Dette betyr at store deler av sentrum ligg under flaumgrensa. Dette krev gode løysingar som tryggjer og sikrar god utbygging.

Vi veit at ein open og aktiv fasade på gateplan er avgjerande for eit attraktivt og levande sentrum. Stengde fasader gir ingenting til gata og gjev «døde» fasadar. Det blir såleis svært viktig å finne gode løysingar for flaumsikre opne fasadar på gatenivå.

Ein må finne måtar og håndtere overflatevatn og sjå på løysingar som kan bidra posetivt til sentrum.

MJUKE TRAFIKANTAR.

Tilrettelegging for gang og sykkel blir viktig for å redusere privatbilisme.

Det er behov for å utvikle eit heilskapleg sykkel- og gangsystem for Voss, og styrke trygge og effektive forbindelsar mellom bustadområder og sentrum.

Gang og sykkel forbindelsar må sjåast i samanheng med grøntstrukturar og naturelement i området, for å styrke folkehelse og attraktivitet.

Planprogram for Sentrumsplan Voss – 27.02.2018 - 18/00075

BIL – PARKERING.

Begrensa kollektivtransport gjer at mange er avhengig av å bruke bil for å komme til sentrum. Det blir viktig å finne god balanse mellom bil og parkering i forhold til andre interesser i sentrum. Korleis kan ein leggje til rette for betre bruk av parkeringshus og for innfartsparkering ? Kor mykje parkering skal vi ha i sentrum ?

Ein må sjå på utnytting og rammer for dagens p-plassar og vurdere kvar ein ynskjer å ha overflateparkering i sentrum. Ein må og sjå på køyremønster og parkering opp mot gode opphaldsplassar og miljø for menneske. Vurderingar med omsyn til svevestøv, støy og luftkvalitet blir viktig.

Det blir viktig at utbygging skjer i sentrum og i områder tett på sentrum med god infrastruktur for gang og sykkel.

Festplassen Bergen, med og utan overflateparkering. Frå 1970 og i dag.

Planprogram for Sentrumsplan Voss – 27.02.2018 - 18/00075

FORTETTING.

Med overordna føringar om fortetting er det viktig med tilnærming der målet er fortetting med kvalitet.

Voss er definert som knutepunkt, med jernbanestasjon og bussterminal, og bind Bergen saman med regionen rundt Voss (Hardanger, Sogn).

Sentrumsplanen skal definere rammer for fortetting i sentrum.

Det blir viktig å kartlegge kvalitet og begrensingar i ulike delområder. Her må ein sjå på kulturarv og verdi, topografi, infrastruktur, bygningsmasse og klimatiske forhold. Viktige element som siktlinjer, luft og opning mot viktige landskapselement er viktige verdiar.

Planen må vurdere ulike alternative utbyggingsmodellar.

Er det ein tett og låg bebyggelse som er riktig på Vossevangen, eller vil ein bygge høgare bygg for å behalde meir areal mellom bygga på gateplan ? Eller er ein kombinasjon av ulike fortettingsmodellar det rette ?

Voss består av ulike områder med ulik føresetnad for utbygging og fortetting.

Planen vil jobbe med delområder i sentrum. Dette vil kunne gi tilpassa løysingar som byggar vidare på ulikskap og historie områda har i dag.

Oppdelinga vil utvikle og styrke karakteren i dei ulike områder i sentrum, og føre til variasjon og mangfald på Vossevangen.

Planen vil og sjå på nye områder for utbygging i sentrum.

Fortetting vil medfører ei endring av bygda Voss.

KULTURMINNER. / ARV. Vern – utvikling.

Vossevangen består av delområder frå ulike tidsepokar med ulik karakter og kvalitetar. Dei ulike områda er prega av førkrigstrearkitektur, jernbanearkitektur frå bygging av Vossabanen med endestasjon frå 1883 og gjenreisingsarkitektur med planen som var del av “De brente byers regulering” og etter bombinga i 1940. Det vil vera viktig å sjå på verdiane i enkelt bygg/miljø, verdi i områda for seg, men og relasjonane mellom desse og heilskapen på Vossevangen.

Ny sentrumsplan skal legge tilgrunn ei kulturhistorisk stadsanalyse (DIVE) for sentrum på Voss. Analysen skal leggast til grunn for vidare arbeid med utvikling av sentrum. Dive-analysen blir eit viktig verktøy for å avdekke, sjå og forstå kva kulturhistoriske verdiar som finns innom område. Kva begrensingar og muligheiter gir det oss i spennet mellom vern eller transformasjon. Analysen blir eit viktig ledd i arbeidet med sentrumsplanen, og skal danne grunnlag for diskusjonar om fortetting og mulig transformasjon i sentrum framover.

Analysen må tydleg vise eit handlingsrom og definere eit utviklingspotensiale som ligg i sentrum, der ein tek høgde for å bevare kulturverdiane. Sentrale spørsmål er kva utbygging som kan tolast i sentrum ? Kva endring og utbygging kan skje utan at verneverdien på bygg og miljø i sentrum vert redusert ? Korleis kan vi styrke den historiske verdien ? Kan nye prosjekt og planar bidra til å forsterke kulturhistoriske verdiar og gi Voss identitet og særpreg ? Korleis kan kulturminner og kulturmiljø bli ressursar og bidra til bykvalitet og byliv, næringsutvikling og vitalisering av sentrum.

Planprogram for Sentrumsplan Voss – 27.02.2018 - 18/00075

ARKITEKTUR, ESTETIKK og KVALITET.

For å auke trivsel og gjera sentrum attraktivt er det viktig at det blir stilt krav til arkitektonisk utforming og kvalitet i sentrum. Atmosfære og utforming spelar stor rolle for trivsel på ein stad. Materialval, detaljering av bygg og anlegg må fyljast opp i gjennomføring av prosjekt.

Bygg og anlegg i sentrum skal ha høg kvalitet, men dei skal og bidra til eit godt byliv, med opne og aktive fasadar med inkluderande funksjonar mot gata.

Belysning i sentrum er viktig for å skape trivsel og god atmosfære i sentrum.

Det er viktig å sjå på praktiske løysingar for vintersesongen på Vossevangen, med fokus på tilgjengelegheit og universell utforming som gjer at folk ynskjer vera i sentrum på vinter.

Arkitektur, estetikk og kvalitet skal bygga opp under kultur og historie, og bidra til at sentrum får eit rikast mogleg innhald.

NÆRINGSUTVIKLING VOSS.

Sentrumsutviklinga skal leggje til rette og bidra til å gjera det attraktivt for drift og nyetablering av næringsverksemd i sentrum. Tilrettelegging av arbeidsplassar er viktig for at Voss skal bli ein god kommune å både bu og arbeide i.

Arbeidsplassar i kommunen gir ei meir robust framtid og vekstpotensial for bygda.

Det blir viktig å sikre areal til ulike typar næring som ein ynskjer i sentrum.

For å tiltrekke seg arbeidskraft er det viktig å utvikle attraktive bustader for barnefamiliar, ha fokus på skule og barnehage, samt eit levande sentrum. Med blå-grøne verdiar tett på dagleglivet vil ein tilby eit konkurransedyktig alternativ til kringliggande byar og tettstader.

Reiseliv er viktig for næringsutvikling på Voss. Kultur og levande sentrum vil bygge opp under utvikling av denne næringa.

Samlokalisering og fellesbruk vil og kunne gi nyttige fortrinn i næringsutvikling, der ein kan leggje til rette for nystarta føretak med gunstige ordningar for leige, læring, praksis og vidare.

REGIONSSENTER .

Voss sentrum har ulike roller å fylle. Vossevangen blir nytt kommunesenter for Voss Herad i 2020, det er handelssenter for ein større region, og lokalt senter for daglege gjeremål. Hordaland fylkeskommune har utpeika Voss som regionalt senter, som betyr at det har senterfunksjonar, handel og tjenester for eit omland på min. 10 000 innbyggjarar. Regionssenter skal vera robuste nok til å tåle endring av kommunegrenser. Regionsentra har ei viktig rolle å tilby innhald og funksjonar som ein ikkje kan forventa å finna i alle kommunar.

Vossevangen fyller og ei rolle som senter for store hytteområder i kommunen og omland rundt Voss.

Planprogram for Sentrumsplan Voss – 27.02.2018 - 18/00075

SENTRUMSKULAR. – (BARN - UNGE)

Sentrumsskulane utgjer ein viktig ressurs på Voss. At barn og unge tilbringar tid i sentrum bygger opp under stadtilhøyrigheit og fellesskap. Det gjev elevar muligheit å gå / sykle til skule, med enkel tilgang til viktige felles rekreasjonsområder og tilbod i sentrum. Sentrumsskular er og viktig for å oppnå mål om 10-minuttars byen med enkel tilgang til daglege gjeremål.

Planen må sikre nok areal for skular/barnehagar i sentrum, slik at dei kan vekse ved framtidige behov.

Det blir viktig å kartlegge framtidige behov for areal, og sjå på ulike skulealderstrinna i sentrum. Dei ulike skulane må sjåast i samanheng for ei heilskapleg god løysing.

Låg utnytting av sentrale og viktige tomter i dag kan gi muligheit for viktig utvikling i sentrum i framtida.

URBAN NATUR BYGD.

Bilda er henta frå «Framtidens Bygder», eit prosjekt utvikla av Norske arkitekters landsforbund i samarbeid med miljøstiftinga Zero og TreFokus. Her ønska ein å vise at bygdene kan spele ei aktiv rolle i debatten om berekraftige samfunnsutvikling i framtida.

Brekstad, Ørland Kommune. Dyrvik arkitekter.

Planprogram for Sentrumsplan Voss – 27.02.2018 - 18/00075

6. UTGREIINGAR.

VURDERING AV KRAV TIL KONSEKVENSUTGREIING.

Planarbeidet er vurdert etter forskrift om konsekvensutgreiing av 01.07.2017 (FOR-2017-06-21-854), kapittel. 2, § 6, bokstav a):

«§ 6.Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding

Følgende planer og tiltak skal alltid konsekvensutredes og ha planprogram eller melding:

a) kommuneplanens arealdel etter § 11-5 og regionale planer etter plan- og bygningsloven § 8-1, kommunedelplaner etter § 11-1, og områdereguleringer etter § 12-2 når planene fastsetter rammer for tiltak i vedlegg I og II»

Planen vil i all hovudsak basere seg på eksisterande situasjon/gjeldande plansituasjon. Det vil ikkje leggast til rette for nye tiltak eller vesentlege endringar/utvidingar av tiltak som nemnt i forskriftens vedlegg I og II, utan at det vert stilt krav om vidare detaljregulering. På bakgrunn av dette har ein vurdert at planen ikkje utløyser krav om konsekvensutgreiing. Derimot vil det vera behov for fleire utgreiingar.

Dersom situasjonen endrar seg i løpet av planarbeidet, vil ein måtte vurdere behovet for djuptgåande konsekvensutgreiingar på nytt.

TEMA SOM SKAL UTGREIAST:

Kulturminner / kulturarv.

Flaum, tiltak og overflatevatn.

Støy / luftkvalitet.

Bil – Parkering.

Handel og næring.

Sykkel infrastruktur.

Barn / Unge.

Grøntstruktur- og byromsnettverk. (Fysisk og sosialt miljø).

Universell utforming.

Estetikk (Kvalitet og attraktivitet i det bygde).

Gjennomføring og omfang av utgreiingane vil bli vurdert undervegs. Det vil vera naudsynt å hente inn eksterne rapportar. Omfang av innkjøp må avklarast. Arbeidet med utarbeiding av fagutgreiingar vil bli utført i perioden mai – september 2018, og vil vere med å legge grunnlag for utarbeiding av plan og planskildring for sentrumsplanen.

Planprogram for Sentrumsplan Voss – 27.02.2018 - 18/00075

METODE FOR UTGREIING.

- Eigen regi – registrering og analyse. - Eksterne konsulentar. - Muligheitsstudie. - DIVE-analyse. - Kunnskap - relevant forsking og studiar. - Eksempel frå andre kommunar.

Kommunen vil utarbeide analyser og registrering for planområde ved hjelp av ny registrering, tilgang til befolkningsdata samt tidlegare utførte analysar. Vidare arbeid vil vurdere behov for ekstern hjelp. Ei brei kartlegging av dagens situasjon er eit viktig grunnlag for utforming av planen.

I formannskapsmøte 5.10.2017 vart det peika på behov for forsking og kunnskap knytt til viktige tema i planen. Kommunen ser dette som viktig og det vil og vera relevant å kontakte kommunar som har funne gode løysingar på tema som og er sentrale på Voss.

Viser til tema om kulturminner der DIVE-analysen er skildra. Denne kulturhistoriske stadanalysen vil gjera ei grundig vurdering av kulturminneverdiar i sentrum.

Det er planlagt muligheitsstudie i området for ny sentrumsplan. Muligheitsstudie vil sjå på sentrale deler av sentrum rundt Hestavangen mot ungdomskulen samt andre mulige transformasjonsområder i sentrum. Viktige tema her er fortettingsmodell og byggehøgder, sentrale byrom og nettverk, samt utviklingspotensialet på tomta for ungdomskulen.

Omfang av muligheitsstudia avhenger av støtte frå Hordaland Fylkeskommune og KMD.

Bruket Arkitektur. Skisse til «Liv på Vangen 2»

Planprogram for Sentrumsplan Voss – 27.02.2018 - 18/00075

7. PLANPROSESS OG MEDVERKNAD.

Kommunen ser det som viktig med brei brukarmedverknad. Det blir lagt vekt på riktig bruk av medverknad til riktig tid. Brukarmedverknad vil variere frå direkte møter med ein aktør til inviterte grupper (verkstad DIVE) til opne folkemøter der alle er invitert.

Det som er gjort:

- Møter og involvering med sentrale aktørar. - Utarbeide plan / opplegg for prosess ny sentrumsplan. - Tilbodsgrunnlag DIVE. - Søkt tettstadsmidlar. Mottatt kr. 150.000,- frå Hordaland Fylkeskommune. - Søk HNH midlar (Handlingsprogram for nærings- og samfunnsutvikling i Hordaland). Mottatt kr. 300.000,- frå Hordaland Fylkeskommune. - «Liv på Vangen» - Skøytebane / utarbeida skisser til installasjon på Torget.

Det som skal gjerast:

- Utgreiingar - Analyse og registrering - 3D modell sentrum - Verkstad og gjennomføring DIVE-analyse - Muligheitsstudie - Brukarmedverknad og opne folkemøter - Søke fleire midlar – HNH, Klimasatsmidlar, tettstadsmidlar - Planarbeid med plankart, føresegner, planomtale og illustrasjonar. - Strategisk dokument - «Liv på Vangen»

MEDVERKNAD

- Møter med ulike grupper - «Liv på Vangen» - DIVE-analyse - Muligheitsstudie - Foto / Lego konkurranse barn og unge - Opne folkemøter (med presentasjon / førelesing ulike tema) - Sosiale medier - Arbeidsgruppe - Evalueringsgruppe (Vurderingskomite) - Opne kontordagar

Planprogram for Sentrumsplan Voss – 27.02.2018 - 18/00075

Det blir lagt vekt på å utarbeide konkret materiell som bildar, teikningar og modellar som ein knyter medverknad til. Dette gir eit tydleg og konkret grunnlag for diskusjon.

Skøytebanen på Tinghusplassen er eksempel på direkte medverknad til sentrumsplanen, gjennom å fylje bruken av banen og sjå korleis den fungerer i sin samanheng. Dette er eit prosjekt som involverer ulike grupper som barn, som kan vera utfordrande å få med i annan type medverking. Med å ta byrom midlertidig i bruk, kan ein utforske muligheiter og utfordringar ved bruk av ulike områder. Tidlegare gjennomført brukarundersøking rundt offentleg rom på Voss viser at det er vanskeleg for menneske å førestille seg annan bruk av ein kjent plass. Ved midlertidige byrom kan ein visa ein ny bruk som test og eksempel på muligheiter for endra bruk, før ein legg tiltak inn i langsiktige planar.

Det er planlagt ein serie av opne folkemøter der ein tek opp ulike viktige tema. Det fyrste opne folkemøte skal haldast i starten av mai då kulturhistorisk stadanalyse vert presentert.

I folkemøter kan ein invitera inn førelesarar for å sette fokus på viktige tema, td parkering og bil i sentrum, sentrumsskular etc. Det vil og bli folkemøter i samband med utarbeidde muligheitsstudie i sentrum.

8. FRAMDRIFT. Forslag til framdriftsplan under:

TIDSPUNKT AKTIVITET MERKNAD Oktober 2017 Introduksjon av sentrumsplan. Sak opp i FPL. November 2017 – Mai 2019 «Liv på Vangen» Mars 2018 Vedtak om utlegging av Handsaming i FPL planprogram til høyring og Minimum 6 veker offentleg ettersyn høyring/offentleg ettersyn. Mars 2018 Kunngjering av oppstart. Mars – April 2018 Høyringsperiode oppstart og planprogram Mai 2018 Vedtak planprogram. Handsaming i FPL. Februar – Mai 2018 DIVE-analyse. Mars – September 2018 Analysearbeid/utgreiingar. Mai – August 2018 Muligheitsstudie. Mai -2018 – Januar 2019 Opne informasjonsmøte. Med fokus på viktige tema. 2- 3 møter. Januar – mars 2019 Sak fram til 1. gongs handsaming. Handsaming i FPL Vedtak om utlegging av plan til Minimum 6 veker høyring og offentleg ettersyn høyring/offentleg ettersyn. Februar 2019 Høyringsperiode. Februar 2019 Informasjonsmøte. Info planforslag. Mars – mai 2019 Endringar av planen. Juni 2019 Sak fram til 2. gongs handsaming, Sak opp i FPL. Ved vesentlege og eventuelt vidare til endringar må planen ut på ny sluttgodkjenning i høyringsrunde. kommunestyret. Februar 2019 - Utarbeide strategi for utvikling av sentrum.

Planprogram for Sentrumsplan Voss – 27.02.2018 - 18/00075

9.VEDLEGG.

- Kart planavgrensing.

REFFERANSAR :

- Meld.St.18 Berekraftige byar og sterke distrikt (2016-2017).

- Regional plan for attraktive senter i Hordaland. – senterstruktur, tenester og handel 2015 – 2026.

- Energi- og klimaplan 2018-2021. Voss kommune. Vedtatt 14.12.2017.

- Kommuneplanen 2015-2026 - Arealdelen.

- Kommuneplanen 2015-2026 – Samfunnsdelen.

- Planstrategi for Voss kommune 2017 – 2020.

- Kulturplan for Voss Kommune 2015 - 2025.

- Oppvekstplan for Voss Kommune 2015 – 2018.

- Strategisk Næringsplan for Voss kommune 2015 – 2018.

- Utviklingsplan for Hordaland. Regional Planstrategi 2016 – 2020.

- Regional Kulturplan for Hordaland 2015 – 2025.

- «Byrom – En idehåndbok», Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2017.

- «Bergensbaneregionen 2040», Asplan Viak. Muligheitsstudie.

Datert / revidert :

Vedtatt dato :

Planprogram for Sentrumsplan Voss – 27.02.2018 - 18/00075