dok15-2-10.qxd 26.01.10 13:07 Side 1 Dokument nr. 15:2(2009-2010)

Dokument nr. 15:2 (2009–2010) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar

Spørsmål nr. 166 – 330 10. november – 8. desember 2009

241 491

Trykk: A/S O. Fredr. Arnesen - 2010 www.stortinget.no Dokument nr. 15:2 (2009–2010) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar

Spørsmål nr. 166 – 330 10. november – 8. desember 2009

Innhold

Spørsmål Side 166. Fra stortingsrepresentant , vedr. nødvendige oppgraderingstiltak i Vallaviktunnelen, besvart av samferdselsministeren ...... 15 167. Fra stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland, vedr. svineinfluensavaksinen, besvart av helse- og omsorgsministeren ..... 16 168. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. Obamas besøk i Norge, besvart av justisministeren...... 17 169. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. etableringen av nytt nødnummer og nytt nødnett, besvart av justisministeren ...... 18 170. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. antallet bønder, besvart av landbruks- og matministeren...... 19 171. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. ferjeopplegg for Austevoll i 2010, besvart av samferdselsministeren...... 20 172. Fra stortingsrepresentant , vedr. undersøkelse i Kristiansandsregionen foretatt av Statens vegvesen, besvart av samferdselsministeren...... 20 173. Fra stortingsrepresentant Karin S. Woldseth, vedr. æresdrap i Tyrkia, besvart av utenriksministeren ...... 21 174. Fra stortingsrepresentant , vedr. situasjonen i norsk verftsindustri, besvart av nærings- og handelsministeren...... 22 175. Fra stortingsrepresentant , vedr. oljeutvinning, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 23 176. Fra stortingsrepresentant Terje Halleland, vedr. Ressursrapporten fra Oljedirektoratet, besvart av olje- og energiministeren...... 24 177. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. sammenslåing av kommuner, besvart av kommunal- og regionalministeren...... 24 178. Fra stortingsrepresentant , vedr. MVA for de frivillige lag og organisasjoner, besvart av kulturministeren...... 25 179. Fra stortingsrepresentant Bent Høie, vedr. avtaler om bytting av vaksiner, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 26 180. Fra stortingsrepresentant , vedr. innsyn i elevlister, besvart av justisministeren...... 27 181. Fra stortingsrepresentant , vedr. Aker sykehus, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 27 182. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. "Skandinavisk ulvestamme", russisk ulv, besvart av miljø- og utviklingsministeren. 28

183. Fra stortingsrepresentant , vedr. CO2-rensing på Mongstad, besvart av olje- og energiministeren...... 29 184. Fra stortingsrepresentant Hadia Tajik, vedr. mobbing i skolen, besvart av kunnskapsministeren...... 29 Side 185. Fra stortingsrepresentant , vedr. Hurtigrutas seilingsmønster, besvart av samferdselsministeren ...... 30 186. Fra stortingsrepresentant , vedr. 12 uigurer som er dømt til døden i Kina, besvart av utenriksministeren ...... 31 187. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. ekspropriasjonslignande saker, besvart av miljø- og utviklingsministeren...... 32 188. Fra stortingsrepresentant , vedr. rammevilkår for samdrift, besvart av landbruks- og matministeren ...... 32 189. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. toll på oliven, besvart av finansministeren ...... 33 190. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. årsverk i Toll- og avgiftsetaten, besvart av finansministeren ...... 34 191. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. varebilkasse i bil, besvart av finansministeren...... 35 192. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. Nødnettet, besvart av justisministeren ...... 35 193. Fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal, vedr. strukturutvikling i det norske landbruket, besvart av landbruks- og matministeren ...... 36 194. Fra stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland, vedr. søknad om Fotball EM i 2016, besvart av kulturministeren ...... 37 195. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. opprinnelsesbevis for å kunne eksportere busser ut av landet, besvart av finansministeren .... 38 196. Fra stortingsrepresentant , vedr. Nav og arbeids- og uførepensjon, besvart av arbeidsministeren...... 39 197. Fra stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen, vedr. mulig utvidelse av Øvre Anarjohka Nasjonalpark nedover Gossjohkdalen, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 40 198. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. den nye kommunikasjonsplakaten for staten, besvart av fornyings- og kirkeministeren ...... 41 199. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. jernbaneutvikling i Bergensregionen, besvart av samferdselsministeren ...... 42 200. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. privat innsamling av midler til bestemte formåL, besvart av kulturministeren...... 43 201. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. vektoperasjon, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 44 202. Fra stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, vedr. Ahus, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 45 203. Fra stortingsrepresentant , vedr. Radiumhospitalet, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 46 204. Fra stortingsrepresentant , vedr. byggesak i Ytre Enebakk, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 47 205. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen, vedr. at private omsorgsfirmaer ikke skal betale moms for tjenester hvor bruker har fått vedtak av kommunen, besvart av finansministeren...... 48 206. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen, vedr. færre fattige som en andel av befolkningen, besvart av arbeidsministeren...... 48 207. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve, vedr. støtte fra helsetjenesten til intensiv opptrening av barn med funksjonsnedsettelser, besvart av arbeidsministeren ...... 49 Side 208. Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr. kildeskatt for norske pensjonister bosatt i Spania, besvart av finansministeren . 50 209. Fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal, vedr. konflikten mellom reindriftsnæringen og bønder i Alta, besvart av landbruks- og matministeren...... 52 210. Fra stortingsrepresentant , vedr. stillinger i fylkeskommunene, besvart av kommunal- og regionalministeren ..... 53 211. Fra stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen, vedr. nakkeskader, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 54 212. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. Datalagringsdirektivet, besvart av samferdselsministeren ...... 55 213. Fra stortingsrepresentant Åge Starheim, vedr. kommuneøkonomi, besvart av kommunal- og regionalministeren...... 56 214. Fra stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland, vedr. hovedflybase for jagerfly, besvart av forsvarsministeren ...... 56 215. Fra stortingsrepresentant , vedr. samhandlings- og fusjonsprosesser i høgskolesektoren, besvart av forsknings- og høyere utdanningsministeren ...... 57 216. Fra stortingsrepresentant Geir-Ketil Hansen, vedr. legemiddelindustriens makt i WHO og i Norge, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 58 217. Fra stortingsrepresentant Øyvind Halleraker, vedr. omregulering til friluftsområde, besvart av miljø- og utviklingsministeren...... 58 218. Fra stortingsrepresentant Kjell Arvid Svendsen, vedr. sanksjonene mot Hviterussland, besvart av utenriksministeren...... 60 219. Fra stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen, vedr. budsjettspørsmål 291, besvart av finansministeren ...... 61 220. Fra stortingsrepresentant Ingjerd Schou, vedr. uavkortet pensjon fra 69 til 70 år, besvart av arbeidsministeren ...... 62 221. Fra stortingsrepresentant , vedr. bioetanol og biogass tilsvarende avgiftsopplegg som for biodiesel, besvart av finansministeren...... 62 222. Fra stortingsrepresentant Per Arne Olsen, vedr. sukker fra Sverige - sukkeravgiften, besvart av finansministeren...... 63 223. Fra stortingsrepresentant Ib Thomsen, vedr. stjålet kunst, besvart av justisministeren ...... 64 224. Fra stortingsrepresentant Henning Skumsvoll, vedr. kraftverk i vernede vassdrag, besvart av olje- og energiministeren ...... 65 225. Fra stortingsrepresentant Henning Skumsvoll, vedr. redusere energibruken i bygg, besvart av fornyings- og kirkeministeren ...... 66 226. Fra stortingsrepresentant Terje Halleland, vedr. omsetningspåbud på biodrivstoff, besvart av miljø- og utviklingsministeren...... 67 227. Fra stortingsrepresentant Oskar Jarle Grimstad, vedr. norsk kraft- og industrimiljø, besvart av olje- og energiministeren ...... 67 228. Fra stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke, vedr. innsatsen mot organisert kunsttyveri, besvart av justisministeren...... 68 229. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. sykehuset i Arendal, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 69 230. Fra stortingsrepresentant Terje Halleland, vedr. avgift på biodrivstoff, besvart av finansministeren...... 70 Side 231. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. SIVA, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 71 232. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. avviste utenlandske studenter, besvart av utenriksministeren...... 72 233. Fra stortingsrepresentant , vedr. Ocas, besvart av forsvarsministeren...... 73 234. Fra stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien, vedr. reisevei til skoler, besvart av kunnskapsministeren...... 73 235. Fra stortingsrepresentant , vedr. lokalisering av sykehuset Innlandets samling av brystkreftkirurgien, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 74 236. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. E16 ved Vøyenenga, besvart av samferdselsministeren ...... 76 237. Fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal, vedr. fjerning av ulike kystgebyr og avgifter, besvart av fiskeri- og kystministeren...... 77 238. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. Flytoget AS, besvart av samferdselsministeren...... 78 239. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. Alcoa Mosjøen, besvart av olje- og energiministeren...... 78 240. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. krisesenter, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren...... 79 241. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. kompetansebehovet innen politietaten knyttet til førstehjelp, besvart av justisministeren ...... 80 242. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. merking med varsellys for hurtigbåtene langs kysten, besvart av fiskeri- og kystministeren.. 81 243. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. ME-pasienter, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 81 244. Fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal, vedr. norske pelsdyrfarmer, besvart av landbruks- og matministeren ...... 83 245. Fra stortingsrepresentant , vedr. hypoparathyroidisme, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 84 246. Fra stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen, vedr. Øvre Anarjohka Nasjonalpark, besvart av miljø- og utviklingsministeren . 86 247. Fra stortingsrepresentant Ingebjørg Godskesen, vedr. statstilskuddet til barnehager, besvart av kunnskapsministeren ...... 88 248. Fra stortingsrepresentant Henning Skumsvoll, vedr. klimatoppmøtet i København, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 89 249. Fra stortingsrepresentant Oskar Jarle Grimstad, vedr. avgifter på biodiesel, besvart av finansministeren ...... 90 250. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen, vedr. boplikt, besvart av finansministeren ...... 90 251. Fra stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen, vedr. Nav, besvart av arbeidsministeren ...... 91 252. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. Fjordlaks Aqua AS, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 92 253. Fra stortingsrepresentant , vedr. privatskoler, besvart av kunnskapsministeren...... 93 254. Fra stortingsrepresentant , vedr. overtagelse av politiets tjenestehåndvåpen revolver cal. 357/38 av pistolklubber og enkeltpersoner med gyldig våpenkort, besvart av justisministeren .... 94 Side 255. Fra stortingsrepresentant Siri A. Meling, vedr. toppetasjen i justisbygget på Bryne, besvart av justisministeren...... 94 256. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. frivilligheten i kriminalomsorgen, besvart av justisministeren...... 95 257. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. oversikt over gjennomførte investeringer i riksveinettet, besvart av samferdselsministeren...... 96 258. Fra stortingsrepresentant Janne Fardal Kristoffersen, vedr. renseanlegg i Lindesnes kommune, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 97 259. Fra stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen, vedr. kurs for primærlegene om nakkeskader, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 98 260. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. akuttkirurgien ved sykehuset i Mosjøen, besvart av helse- og omsorgsministeren.... 102 261. Fra stortingsrepresentant Håkon Haugli, vedr. brakker/brakkerigger i Groruddalen, besvart av kommunal- og regionalministeren...... 102 262. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. ungdommene på Stord som startet i VOKT-tjeneste denne høsten, besvart av justisministeren ...... 103 263. Fra stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, vedr. LAR-pasienter, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 104 264. Fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli, vedr. behandlingstilbud for multihandikapede barn i Akershus, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 106 265. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. kommuner, besvart av kommunal- og regionalministeren...... 107 266. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. toll på varer fra palestinske administrerte områder, besvart av finansministeren ...... 108 267. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. fjerne toll på varer fra Pakistan, besvart av finansministeren...... 108 268. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. pendlerparkering på kollektivknutepunktet Lillestrøm, besvart av samferdselsministeren...... 109 269. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. søknad til UNESCO om verdensarvstatus for Lofoten, besvart av miljø- og utviklingsministeren...... 110 270. Fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal, vedr. merking av rein, besvart av landbruks- og matministeren ...... 110 271. Fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal, vedr. nedlegging av Skånland videregående skole, besvart av kunnskapsministeren...... 111 272. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. blyforbudet i jaktammunisjon, besvart av miljø- og utviklingsministeren...... 112 273. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. overgangsordningen for elsertifikatmarkedet, besvart av olje- og energiministeren...... 113 274. Fra stortingsrepresentant , vedr. økt russisk aktivitet nært kysten vår, besvart av forsvarsministeren...... 114 275. Fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli, vedr. opptrappingsplanen for psykisk helse, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 114 Side 276. Fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal, vedr. radiokonsesjoner på Haugalandet, besvart av kulturministeren...... 116 277. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. byggetillatelse for tilbygg, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 117 278. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. norsk klimaforskning, besvart av forsknings- og høyere utdanningsministeren...... 118 279. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr. grensekontrollen, besvart av justisministeren...... 119 280. Fra stortingsrepresentant , vedr. en kvinne fra Sveio sin erfaring fra norsk helsevesen, besvart av helse- og omsorgsministeren 120 281. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. anbudskonkurranse ved psykisk helsetjeneste for barn og unge og alderspsykiatriske institusjoner, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 120 282. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. ankebehandlingstid ved NPE, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 122 283. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. salting av veier, besvart av samferdselsministeren ...... 123 284. Fra stortingsrepresentant Vigdis Giltun, vedr. økning av fattige barn, besvart av arbeidsministeren...... 123 285. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. mer i inntektsskatt og trygdeavgift for de med enkeltmannsforetak, besvart av finansministeren ...... 125 286. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. Nav hjelpemiddelsentralene, besvart av arbeidsministeren...... 126 287. Fra stortingsrepresentant , vedr. forslag om å innarbeide varer og tjenester som del av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren...... 127 288. Fra stortingsrepresentant Abid Q. Raja, vedr. Martine Vik Magnussen-saken, besvart av utenriksministeren...... 128 289. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. kommunikasjonen med brasilianske myndigheter i "Paradis"-saken, besvart av justisministeren ...... 129 290. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. drivstoffavgift på andre typer alternative drivstoff, besvart av finansministeren...... 130 291. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. rapport om trafikkonsekvensene med en tunnel under Kvamskogen, besvart av samferdselsministeren...... 131 292. Fra stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland, vedr. uttrykkingstid for politiet, besvart av justisministeren ...... 132 293. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. behandlingstilbudet til mennesker som sliter med sin psykiske helse, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 133 294. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. fradeling av karbolig på en gård i Eigersund kommune, besvart av landbruks- og matministeren...... 134 295. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. biodiesel-saken, besvart av finansministeren...... 135 296. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. salg av 1/3 av Statkraft, besvart av olje- og energiministeren ...... 136 Side 297. Fra stortingsrepresentant Oskar Jarle Grimstad, vedr. lakselus, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 137 298. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. dårlig vedlikeholdte riksveier overført til fylkene, besvart av samferdselsministeren ...... 137 299. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. småkraftutbygging, besvart av olje- og energiministeren...... 140 300. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. nedlegging av tilbudet til revmatikere i Kongsvinger, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 140 301. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. påvirke Novartis, besvart av finansministeren...... 141 302. Fra stortingsrepresentant , vedr. erstatningssykehus på Hamar, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 142 303. Fra stortingsrepresentant Vigdis Giltun, vedr. legemiddelet Albyl-E og Pravix, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 143 304. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. nødsamband i tunneler, besvart av samferdselsministeren ...... 144 305. Fra stortingsrepresentant , vedr. lønnsforhold til sirkusartister, besvart av arbeidsministeren ...... 144 306. Fra stortingsrepresentant Dagrun Eriksen, vedr. Navs retningslinjer når det gjelder justering av beløpsgrenser for hjelpemidler i forhold til prisutviklingen, besvart av arbeidsministeren ...... 145 307. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. Navs anbudspraksis for arbeidsrettet rehabilitering, besvart av arbeidsministeren ...... 146 308. Fra stortingsrepresentant Bjørn Lødemel, vedr. steinraset i Årdal, besvart av olje- og energiministeren...... 147 309. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. toll på hansker, besvart av finansministeren...... 148 310. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. toll på slips, besvart av finansministeren ...... 149 311. Fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal, vedr. skogeiendom i Oppland, besvart av landbruks- og matministeren ...... 149 312. Fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal, vedr. sommerstenging ved fødeavdelingen ved Narvik sykehus, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 150 313. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. forsvarsevne, besvart av forsvarsministeren ...... 150 314. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. stamveien E 134, besvart av samferdselsministeren ...... 151 315. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. matvarekjedene og konkurranse, besvart av fornyings- og kirkeministeren...... 152 316. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. et søksmål som det internasjonale legemiddelfirmaet Novartis hadde anlagt mot Indias myndigheter, besvart av miljø- og utviklingsministeren...... 153 317. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. sykdommen ME, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 154 318. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. fusk innen høyere utdanning, besvart av forsknings- og høyere utdanningsministeren... 155 319. Fra stortingsrepresentant Åse Michaelsen, vedr. voldsutsatte menn, besvart av justisministeren...... 156 Side 320. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. kvalitetskommuneprosjektet, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 157 321. Fra stortingsrepresentant Anders B. Werp, vedr. Institutt for sjelesorg ved Modum Bad, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 158 322. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. klagemekanisme i FNs barnekonvensjon, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren...... 159 323. Fra stortingsrepresentant Åse Michaelsen, vedr. cellebiler i politiet, besvart av justisministeren...... 160

324. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. NOX-avgift, besvart av finansministeren ...... 161 325. Fra stortingsrepresentant Knut Arild Hareide, vedr. havnelov, besvart av fiskeri- og kystministeren...... 161 326. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. at tollere gis anledning til å bruke blålys for å bekjempe smugling mer effektivt, besvart av finansministeren...... 162 327. Fra stortingsrepresentant , vedr. skattebetalingsregelverket for sjøfolk som har jobbet offshore utenfor Brasil, besvart av finansministeren...... 163 328. Fra stortingsrepresentant Even Westerveld, vedr. varsling om kritikkverdige forhold i barnevernet i Oslo, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren...... 165 329. Fra stortingsrepresentant Åge Starheim, vedr. strandsona, besvart av miljø- og utviklingsministeren...... 166 330. Fra stortingsrepresentant Janne Fardal Kristoffersen, vedr. tillitsprosjekt i Mandal kommune, besvart av arbeidsministeren ...... 166

Oversikt over spørsmålsstillere og besvarte skriftlige spørsmål (166 – 330) for sesjonen 2009-2010:

Partibetegnelser:

A Det norske Arbeiderparti SP Senterpartiet

FrP Fremskrittspartiet SV Sosialistisk Venstreparti

H Høyre V Venstre

KrF Kristelig Folkeparti

Amundsen, Per-Willy (FrP) 219 Andersen, Karin (SV) 302 Asmyhr, Hans Frode Kielland (FrP) 279 Bredvold, Per Roar (FrP) 254 Dahl, André Oktay (H) 168, 169, 192, 240, 241, 268, 322, 326 Dåvøy, Laila (KrF) 201, 243, 281, 282, 317 Eide, Rigmor Andersen (KrF) 188 Ellingsen, Jan Arild (FrP) 274, 285, 313 Eriksen, Dagrun (KrF) 253, 306 Eriksson, Robert (FrP) 287 Flåtten, Svein (H) 170, 198, 294, 315 Fredriksen, Jan-Henrik (FrP) 197, 211, 246, 259 Giltun, Vigdis (FrP) 245, 284, 303 Gitmark, Peter Skovholt (H) 172 Godskesen, Ingebjørg (FrP) 247 Grande, Trine Skei (V) 186, 200, 232, 272, 318 Grimstad, Oskar Jarl (FrP) 175, 227, 249, 297 Gundersen, Gunnar (H) 182, 299, 300 Hagesæter, Gjermund (FrP) 177, 187, 231, 265, 277, 320 Halleland, Terje (FrP) 176, 226, 230 Halleraker, Øyvind (H) 217 Hansen, Geir-Ketil (SV) 216

Hareide, Knut Arild (KrF) 185, 325 Haugli, Håkon (A) 261 Helleland, Linda C. Hofstad (H) 167, 194, 214, 292 Hjemdal, Line Henriette (KrF) 273 Hoksrud, Bård (FrP) 191, 195, 212, 298, 304 Høie, Bent (H) 179 Høybråten, Dagfinn (KrF) 293, 316 Håbrekke, Øyvind (KrF) 228 Isaksen, Torbjørn R (H) 205, 206, 250 Johansen, Morten Ørsal (FrP) 251 Kjos, Kari Kjønaas (FrP) 202, 263 Kristiansen, Ivar (H) 174, 239, 269 Kristoffersen, Janne Fardal (H) 258, 330 Leirstein, Ulf (FrP) 327 Lien, Tord (FrP) 215, 278, 289 Lødemel, Bjørn (H) 308 Meling, Siri A. (H) 255 Michaelsen, Åse (FrP) 319, 323 Myrli, Sverre (A) 204 Nesvik, Harald T. (FrP) 252, 324 Nørve, Elisabeth (H) 207 Olsen, Per Arne (FrP) 203, 222 Raja, Abid Q. (V) 288 Ropstad, Kjell Ingolf (KrF) 196, 229, 256, 262, 286, 307 Rytman, Jørund (FrP) 189, 190, 266, 267, 309, 310 Sandberg, Per (FrP) 305 Sanner, Jan Tore (H) 233 Schou, Ingjerd (H) 210, 220 Sjøli, Sonja Irene (H) 264, 275 Skumsvoll, Henning (FrP) 183, 224, 225, 248 Solvik-Olsen, Ketil (FrP) 295, 296

Sortevik, Arne (FrP) 166, 171, 199, 242, 257, 283, 291, 314 Starheim, Åge (FrP) 213, 329 Svendsen, Kjell Arvid (KrF) 218 Syversen, Hans Olav (KrF) 181, 260, 290, 301 Tajik, Hadia (A) 180, 184 Tenden, Borghild (V) 221, 236, 238 Thommessen, Olemic (H) 235 Thomsen, Ib (FrP) 178, 223 Thorsen, Bente (FrP) 280 Trældal, Torgeir (FrP) 193, 209, 244, 270, 271, 312, 311 Tybring-Gjedde, Christian (FrP) 208 Vaksdal, Øyvind (FrP) 237, 276 Werp, Anders B. (H) 321 Westerveld, Even (KrF) 328 Woldseth, Karin S. (FrP) 173 Wøien, Anne Tingelstad (Sp) 234

Dokument nr. 15:2 (2009–2010)

Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar

SPØRSMÅL NR. 166

Innlevert 10. november 2009 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 19. november 2009 av samferdselsminister

Spørsmål: rell elektrostandard innenfor en ramme på 20 mill. kr. «I forbindelse med pågående bygging av Hardan- På det tidspunktet ble sistnevnte tiltak ikke vurdert gerbrua har jeg forstått det slik at det avdekkes behov som kritiske, og de ble derfor ikke lagt inn i hand- for oppgradering av Vallaviktunnelen. Dette skal lingsprogrammet for 2006 – 2009. være knyttet til lys/elektrostandard og nye krav til Jeg har fått opplyst fra Vegdirektoratet at det i et- Nødnett (utstrossing av havarinisjer og snunisjer). tertid ble gjennomført en risikoanalyse av Vallavik- Dersom en velger å utsette tiltakene har det både sik- tunnelen. På grunnlag av denne analysen ble det pri- kerhetsmessige konsekvenser og konsekvenser for oritert å etablere fire havarinisjer og en kombinert ha- fremtidig investerings- og driftskostnader. vari-/snunisje. Arbeidene er på det nærmeste gjen- Kan statsråden bekrefte at nødvendige oppgrade- nomført som en del av kontraktsarbeidene med tilfør- ringstiltak i Vallaviktunnelen vil bli gjennomført pa- selsveger til Hardangerbrua. Det er satt av midler til rallelt med tilkobling til Hardangerbrua?» finansiering av disse tiltakene i budsjettet for 2010. På grunnlag av risikoanalysen, en fravikssøknad Svar: som nå er til behandling i Vegdirektoratet og påføl- gende sikkerhetsgodkjenning av tunnelen, vil ytterli- Oppgradering av rv 7 Vallaviktunnelen er omtalt gere nødvendige tiltak bli vurdert. Disse tiltakene vil på side 4 i St.prp. nr. 2 (2005 – 2006). bli gjennomført før åpningen av Hardangerbrua. I tråd med omtalen ble det satt av 7 mill. kr i Siden type og omfang av tiltakene foreløpig ikke handlingsprogrammet for 2006 – 2009 til oppgrade- er besluttet, er det ikke satt av midler til disse. ring av redningskommunikasjon i tunnelen. Det ble også uttrykt ønske om oppgradering av lys og gene- 16 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 167

Innlevert 11. november 2009 av stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland Besvart 19. november 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: nomført et betydelig arbeid med å ruste opp helsesøs- «Gjennomføringen av svineinfluensavaksinen er tre og leger med bred informasjon for å kunne møte nå svært krevende blant annet på mange helsestasjo- foreldre og bara på en best mulig måte. FHI har blant ner. I denne spesielle situasjonen kan det være van- annet gjennomført en forelesningsturné for helseper- skelig for mange kommuner å sette av nok ressurser sonell i alle fylker, utarbeidet et faktahefte med utdy- til å gjennomføre HPV-vaksineringen på en tilfreds- pende informasjon om HPV, livmorhalskreft og stillende måte. Det er grunn til stor bekymring når det HPV-vaksine og etablert et eget menypunkt "Innfø- flere steder i landet er kun 30 % av de som får tilbud ring av HPV-vaksine" på deres nettsider www.fhi.no/ takker ja til vaksinen. hpv-vaksine, som henvender seg både til helseperso- Kan statsråden vurdere å utsette gjennomføring nell og publikum. FHI har også sendt ut et informa- av HPV-vaksineringen for jenter på 7. klassetrinn til sjonsbrev til foreldre/foresatte til jenter som får til- høsten 2010?» bud om HPV-vaksine mot livmorhalskreft denne høsten og utarbeidet en informasjonsbrosjyre med samtykke-skjema til jenter/foreldre som er oversatt BEGRUNNELSE: til ulike språk. Videre har FHI lagt ut informasjon I forbindelse med innføringen av tilbud om HPV- som foreldre og jenter vil ha nytte av, blant annet vaksine forutsatte Stortinget at helsemyndighetene "spørsmål og svar om HPV-vaksine", tilleggsdoku- måtte gi en grundig og objektiv informasjon om vak- mentasjon m.m. på FHI’s nettsider, opprettet en pu- sinens potensielle helsegevinst, effekt og bivirknin- blikumstelefon for spørsmål om HPV-vaksine og ger. Som følge av influensapandemien er det imidler- opprettet en e-postkasse for publikum. tid store kapasitetsproblemer i helsetjenesten, blant Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Kreft- annet på helsestasjonene som får mange henvendel- registeret og referanselaboratoriet for HPV-virus ved ser fra foreldre som har behov for mer informasjon Akershus universitetssykehus iverksatt et arbeid med om vaksinen. Dette gjør det vanskelig for helsetje- overvåkning av vaksinen. Et sentralt element i denne nesten å ivareta publikums behov for grundig infor- overvåkningen er å følge vaksinedekningen. Alle masjon. Trondheim kommune ønsket for eksempel i vaksinasjoner i barnevaksinasjonsprogrammet skal utgangspunktet ikke å gjennomføre informasjonsmø- meldes til SYSVAK-registeret. ter om for de foresatte. I Trøndelag er dekningsgra- Kommunene har, som du nevner, blitt stilt over- den for vaksineringen nå på ca. 30 %. Samtidig pågår for store utfordringer med gjennomføring av masse- det flere private informasjonskampanjer der det gis vaksinasjon mot ny influensa A (H1N1) de siste ensidig negativ informasjon om vaksinen. ukene. Det er opp til hver enkelt kommune hvordan Det vil være uheldig dersom manglende kapasitet de vil organisere gjennomføringen av influensavaksi- i helsetjenesten og mangelfull informasjon undergra- nasjonen, og det vil nok variere i hvilken grad de be- ver muligheten for at foreldrene kan ta godt informer- nytter helsestasjonene og skolehelsetjenesten i denne te valg om HPV-vaksinen. Dersom tilbudet om vak- sammenheng. I sin planlegging for gjennomføring av sinering kan utsettes til høsten 2010, vil dette bidra til massevaksinasjon mot influensa legger jeg til grunn større trygghet for de berørte og dermed bidra til å at kommunene har tatt høyde for at barnevaksina- styrke oppslutningen om tilbudet. sjonsprogrammet skal gjennomføres som planlagt. Den store belastningen på kommunene med hensyn Svar: til vaksinasjon vil gjelde for en tidsbegrenset periode Det er Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) som - til alle har fått tilbud om influensavaksine. Jeg viser har ansvaret for det faglige innholdet i barnevaksina- også til at allmenn BCG-vaksinasjon for ungdom ut- sjonsprogrammet. Dette gjelder også nødvendig in- går fra barnevaksinasjonsprogrammet fra og med formasjon til helse-personell, foreldre og barn ved dette skoleåret. innføring av nye vaksiner. Landets helsesøstre har en FHI har fått opplyst at de fleste kommuner allere- nøkkelrolle når det gjelder å formidle slik informa- de er godt i gang med HPV-vaksineringen, og mange sjon. Også leger som er ansvarlige for vaksinasjons- jenter har allerede fått sine første doser. HPV-vaksi- virksomheten lokalt, vil kunne få spørsmål som an- nen skal gis i tre doser med en nærmere angitt tidspe- går vaksinering. riode mellom hver dose. Det vil derfor være svært Det har fra Folkehelseinstituttets side vært gjen- uheldig, om ikke umulig, å stoppe programmet for Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 17 alle de jenter som allerede har fått en eller to doser. ning som mulig, slik at flest mulig jenter blir beskyt- Det vil også kunne medføre en større belastning på tet mot et virus som forårsaker livmorhalskreft. Det skolehelsetjenesten, dersom de skulle utsette all er imidlertid ikke samme behov for flokkbeskyttelse HPV-vaksinering nå, og så måtte vaksinere to årskull når det gjelder delte viruset, som for de andre infek- fra neste høst. sjonssykdommene vi vaksinerer mot. FHI følger vaksinedekningen nøye. Dersom det Det er opp til foreldrene om de ønsker HPV-vak- skulle vise seg at vaksinedekningen blir lav og dette sine til sine døtre eller ikke, og i denne sammenheng kan begrunnes i manglende kapasitet i helsetjenesten er det viktig å gi foreldre og barn et best mulig grunn- og mangelfull informasjon, vil jeg vurdere om det lag for å kunne ta et valg. Selv om det er gjort et be- skal tilbys HPV-vaksine til alle uvaksinerte jenter i 8. tydelig arbeid for å gi foreldre og barn et slikt grunn- klasse neste år, dvs. både til de som har fått et tilbud lag, kan det som du selv nevner, også være andre år- og takket nei og de som går på skoler som eventuelt saker til at det takkes nei til vaksinen i år, og at dette ikke har klart å komme i gang med vaksineringen. kan få store lokale utslag. Jeg deler ønsket om å oppnå så stor vaksinedek-

SPØRSMÅL NR. 168

Innlevert 11. november 2009 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 16. november 2009 av justisminister

Spørsmål: Svar: «Kan statsråden garantere for at politiets ekstra- Oslo politidistrikt har et budsjett som skal dekke arbeid knyttet til Obamas besøk i Norge vil bli fullfi- utgifter ved statsbesøk og andre større og mindre ar- nansiert og ikke medføre ytterligere press på politiets rangementer som naturlig legges til landets hoved- knappe driftsbudsjetter?» stad. Jeg viser i denne forbindelse til omtalen av kap. 441 Oslo politidistrikt i Prop. 1 S (2009-2010). BEGRUNNELSE: Det har imidlertid vært en tradisjon for at Stortin- Det fremlagte statsbudsjett innebærer en stor no- get har gitt tilleggsbevilgninger ifm. besøk eller ar- minell styrking av landets politidistrikter. De dispo- rangementer som har medført ekstraordinært store nible driftsmidlene etter at man har trukket fra lønns- merutgifter. Eksempler på slike arrangementer eller og prisstigning, effekten av nyansettelser mv. er besøk hvor det er gitt tilleggsbevilgninger er Natos imidlertid begrensede. Som kjent er politiet fortsatt uformelle utenriksministermøte i 2007, ABCDE- inne i en krevende økonomisk situasjon i forhold til konferansen i 2002, Nobels fredspris jubileum i 2001 at disse driftsmidlene skal dekke innkjøp av nytt og minnemarkering over tidligere statsminister i Isra- IKT-utstyr mv. Fredsprisvinner Obama gjester Nor- el Yitzhak Rabin i 1999. ge i desember og sikkerhetsoppbudet blir spektaku- Planleggingen av sikkerhetstiltak ifm. utdeling lært. Kostnadene knyttet til dette besøket er usikre. av Nobels fredspris i desember i år er i gang. Når På denne bakgrunn bes det om at statsråden klargjør kostnadsanslaget foreligger, vil jeg vurdere hvilken og garanterer for at alle ekstra økonomiske uttellin- betydning det vil få for driften av Oslo politidistrikt ger grunnet dette besøket blir fullfinansiert, dvs. at og hvordan dette skal behandles ift. budsjettet. det ikke medfører utfordringer for politiets driftsbud- sjetter i etterkant. 18 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 169

Innlevert 11. november 2009 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 19. november 2009 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: samme melding uttrykk for at den ville nedsette en «Etableringen av nytt nødnummer og nytt nød- interdepartemental arbeidsgruppe for å utrede alter- nett er svært viktig for berørte etater og samfunnssik- nativer til fremtidig organisering av nødmeldetjenes- kerheten. Dessverre preges prosessen knyttet til beg- ten og komme med anbefaling om den videre prosess ge sakene av stor konflikt mellom ulike fagmiljøer og for innføring av ett felles nødnummer og fremtidig departement og man er kraftig på etterskudd. organisering av nødmeldetjenesten. Det ble videre Hvordan vil statsråden ved Statsministerens kon- sagt at ”Arbeidsgruppen gis anledning til å foreslå tor sørge for en bedre samordning av disse prosesse- eventuelle pilotprosjekter. En mulighet er å videreut- ne?» vikle samlokaliseringsprosjektet i Drammen.” Den interdepartementale arbeidsgruppen leverte Svar: sin rapport 15. juni i år. Gruppen foreslår i rapporten Både utbyggingen av Nødnett og etableringen av en modell for organisering av nødmeldetjenesten ett felles nødnummer er to saker som begge henhører som innebærer en reduksjon fra dagens 69 sentraler under Justis- og politidepartementet. for melding om nødsituasjoner, til 7 eller 8 sentraler Jeg vil som settestatsråd for justisminister Knut for mottak av alle nødmeldinger fra publikum. Ar- Storberget i Nødnett-saken besvare spørsmålet fra re- beidsgruppen anbefaler også at det gjennomføres et presentanten Oktay Dahl på vegne av Regjeringen. pilotprosjekt i Drammen. Allerede innledningsvis vil jeg vise til at Justis- Arbeidsgruppens rapport ble i juli måned sendt og politidepartementet har et nært og godt samarbeid på høring, med en svarfrist til 28. oktober. Justisde- med Helse- og omsorgsdepartementet i begge de sa- partementet arbeider nå med oppfølging av hørings- kene spørsmålet omhandler. uttalelsene og vil når nødvendig arbeid og vurderin- Nødnett og ett felles nødnummer er to ulike pro- ger er gjennomført komme tilbake til Stortinget på sjekter i to vidt forskjellige faser. Nødnett i første egnet måte. byggetrinn er i sluttfasen, mens ett felles nødnummer Både utbyggingen av Nødnett og etableringen av er i en utredningsfase. Nødnett er et nytt radiosam- ett felles nødnummer er i seg selv store og komplekse band for kommunikasjon i og mellom nødetatene – prosjekter, med mange involverte parter og interes- brann, helse og politi. Saken vedrørende ett felles ser. Utbyggingen av Nødnett gjennomføres av firma- nødnummer- dreier seg om publikums mulighet til å benytte kun ett telefonnummer for å få hjelp i nødssi- et Nokia Siemens Networks AS på grunnlag av en tuasjoner uavhengig av hvilken etat det trengs hjelp omfattende kontrakt. For staten er det av vital betyd- fra. ning at man på statens side gjennomfører kontrakten En nærmere beskrivelse av Nødnett-prosjektet er og ikke øker risikoen i prosjektet. Dette sikres best gitt i tilknytning til skriftlig spørsmål 192. Denne ved ikke å kople prosessene mellom utbygging av gjentas ikke her. Nødnett og innføring av felles nødnummer. Jeg er Med hensyn til ett felles nødnummer og felles imidlertid opptatt av at vi skal utnytte de mulighetene nødsentraler sa Regjeringen i St.meld. nr. 22 (2007 – som er til stede for synergier. Som følge av at begge 2008) Samfunnssikkerhet, at den ”tar sikte på å inn- prosjektene håndteres av de samme miljøene i Helse- føre felles nødnummer og etablere felles nødmelde- og omsorgsdepartementet og Justis- og politideparte- sentraler for brann, helse og politi”. Regjeringen ga i mentet vurderes disse mulighetene fortløpende. Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 19

SPØRSMÅL NR. 170

Innlevert 11. november 2009 av stortingsrepresentant Svein Flåtten Besvart 18. november 2009 av landbruks- og matminister

Spørsmål: årsverk utført i jordbrukssektoren, som er et nyttig «I en pressemelding fra departementet 23/10 pre- supplement i vurderingen av strukturutviklingen i senteres en statistikk som viser at nedgangen i antall jordbruket. bønder er avtagende. Nationen har gått statistikken Dette er likevel ikke noen statistikk over utviklin- nærmere etter i sømmene i en artikkel 11/11 som gen i ”antall bønder”. At det i mediedebatten beskri- klart viser at statistikken fremstår som triksing med ves slik, for enkelhets skyld, har jeg mindre proble- tall. Både personer som mottar produksjonstilskudd mer med. Hva som er en bonde er likevel vanskelig å for jord de leier ut, og personer som deltar passivt i definere. Mange driver på deltid, med eller uten fami- samdrifter er medregnet i statistikken som derved blir lien eller innleid arbeidskraft, i stort eller lite omfang, misvisende. ved å bo eller ikke bo på driftsenheten osv. Hvem av Vil statsråden sørge bedre metoder og kvalitets- de involverte som er ”bonde” er en definisjonssak. sikring av slik viktig statistikk?» Det statistikken faktisk viser er antall aktive drift- senheter, som har et driftsapparat med en ledelse og Svar: som disponerer det aktuelle jordbruksarealet. Det er Regjeringen vil opprettholde et jordbruk med va- ikke adgang til å oppgi areal som disponeres av andre riert bruksstruktur over hele landet. Jeg er derfor enig på egen søknad. Spørsmålet om denne statistikkens i at statistikk som belyser utviklingen er viktig og at brukbarhet til å besktrive strukturendringene i jord- den selvsagt bør være så riktig som mulig. bruket, handler i noen grad om grensene i bunnen; Statistikken viser en klart avtagende tendens hvilken aktivitet som skal til, hvilket omfang som både for reduksjon i antall enheter og for utført arbeid kreves for å bli registrert. i sektoren, selv om dette er et område hvor endringer En grense i SLFs statistikk er at foretaket må skjer relativt langsomt og endringene må vurderes være registrert og ha minst 20.000 kroner i avgifts- over noe tid. Statistikk kan alltid kritiseres og det er pliktig omsetning, pluss kravet om å disponere area- behov for definisjoner. Men, jeg beklager at Natio- let nevnt ovenfor. Det innebærer at enheter som bare nen har klart å skape inntrykk av at det trikses med leier ut areal, ikke skal registreres. Hvis flere foretak tall. Det gjør det ikke. drives som en enhet, skal de også regnes som det. Flere faginstitusjoner har utarbeidet sammen- Hvis fem går sammen i en samdrift kan statistik- lignbare tall på dette området over en årrekke. ken registrere alt fra 1 til 6 foretak, avhengig av i Det finnes to kilder til data over utviklingen i an- tall foretak/bedrifter i jordbruket, som i den daglige hvilken grad det foregår drift i samsvar med kravene debatten ofte omtales som ”antall bønder”. på deltagerbrukene hver for seg. Jeg er selvsagt opp- Den ene er statistikken Statens landbruksforvalt- tatt av at forvaltningen og statistikkprodusentene føl- ning (SLF) utarbeider på grunnlag av antall foretak ger opp, slik at statistikken blir i samsvar med regel- som søker om produksjonstilskudd. Den andre utar- verket. I den grad det foregår tilpasning i strid med beides av Statistisk sentralbyrå (SSB), og viser antall regelverket, skal også det følges opp. jordbruksbedrifter. Denne bygger på SLFs statistikk, Det viktigste for meg er likevel at den reelle ned- men her registreres også enheter som ikke får pro- gangen i antall jordbruksbedrifter, som all statistikk duksjonstilskudd. fortsatt viser skjer, reduseres og aller helst stopper NILF og Budsjettnemnda for jordbruket baserer opp. For å nå dette målet kreves det en aktiv og om- seg på SSBs statistikk i grunnlagsmaterialet til jord- fattende landbrukspolitikk, og som jeg håper at også bruksforhandlingene. SSB registrerer i tillegg antall representanten Flåten vil støtte opp om. 20 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 171

Innlevert 12. november 2009 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 19. november 2009 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: Regulariteten i Austevollsambandet vil ved plan- «Fra svar på spm. nr. 130 2009-2010 fremgår det lagte driftsavbrudd ikke bli påvirket av dette, da re- at MF Rennesøy i 2010 skal gå i Austevollsambandet serveferja vil ankomme sambandet før MF Rennesøy og samtidig være reserveferje for sambandet Mekjar- går til Rogaland. Ved langvarige uforutsette driftsav- vik - Kvitsøy - Skudesneshavn ved planlagte og ufor- brudd på Mekjarvik – Kvitsøy – Skudesneshavn kan utsette driftsavbrudd. En slik disponering vil kunne Austevollsambandet få mindre avvik fra fastsatt rute- ramme Austevollsamfunnet hardt. Øysamfunnet plan og det vil bli en nedgang i kapasiteten når det Austevoll er helt avhengig av ferjer. blir satt inn reserveferje. Denne løsningen er valgt Hvordan vil statsråden sikre bedre og sikrere fer- fordi den totalt sett gir den beste ressursutnyttelsen jeopplegg for Austevoll i 2010?» av ferjeparken i området. Ferjedisponeringsplanen for 2010 er utarbeidet BEGRUNNELSE: av Statens vegvesen og sendt fylkeskommunene Ro- galand og Hordaland for uttale. Hordaland fylkes- Austevoll kommune har to ferjesamband til fast- kommune hadde i likhet med Rogaland ingen merk- landet. Hovedsambandet er mellom Hufthamar og nader til Vegvesenets forslag. Krokeide i Bergen kommune. Dagens ferjetilbud har Ferjesambandet Mekjarvik – Kvitsøy – Skude- mangler ved åpningstid og til dels manglende kapasi- neshavn er mer værutsatt enn Austevollsambandet, tet med betydelig gjenståing av biler. En økt usikker- og MF Vikingen er ikke sertifisert til å gå der. het og i perioder også fravær av ferje vil være helt MF Rennesøy vil heller ikke gå til Rogaland der- uakseptabelt for person- og varetransport til og fra som det ikke ventes driftsavbrudd som vil vare lenger Austevoll kommune. enn 7 timer. Siden januar 2008 har slike avbrudd i sambandet Mekjarvik – Kvitsøy – Skudeneshavn Svar: forekommet 3 ganger, en gang i november 2008, en i I 2010 er det i ferjedisponeringsplanen lagt til desember 2008 og en i mai 2009. grunn at MF Rennesøy skal gå i Austevollsambandet, Ferjesambandet Hufthamar – Krokeide vil dessu- og at den skal gå til sambandet Mekjarvik – Kvitsøy ten få en kapasitetsøkning fra 106 personbilenheter – Skudeneshavn ved planlagte og uforutsette driftav- (pbe) per avgang i dag til 115 pbe når MF Rennesøy brudd der. Dersom MF Rennesøy midlertidig må gå kommer i 2010. Fra 01.01.2011 vil kapasiteten øke til Rogaland, vil MF Vikingen eller annen ferje bli ytterligere til 125 pbe, og fra samme dato vil samban- satt inn i Austevollsambandet, og på denne måten det Husavik – Sandvikvåg få en økning fra 26 pbe til unngår man at sambandet blir rammet. 35 pbe.

SPØRSMÅL NR. 172

Innlevert 12. november 2009 av stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark Besvart 19. november 2009 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: og vil statsråden nå handle for at veien vest for Kris- «Statens vegvesen gjennomførte i går en under- tiansand oppgraderes for å møte både dagens og søkelse på 13 forskjellige steder rundt Kristiansand. fremtidens trafikkmengde?» Samtlige biler inn til sentrum ble stoppet for å få flest mulig til å delta. Dette medførte lange køer, store for- Svar: sinkelser og sinte bilister. I brev av 22.04.09 fra Samferdselsdepartementet Vil statsråden gi klar beskjed om at denne typen fikk Statens vegvesen i oppdrag å gjennomføre en aksjoner fra Statens veivesen ikke skal forekomme konseptvalgutredning (KVU) for samferdselspakke Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 21 fase 2 i Kristiansandsregionen. Samferdselsdeparte- ring i media på forhånd. Det ble vurdert til å være vel- mentet har lagt til grunn at det skal gis en vurdering dig uheldig å annonsere på hvilken dag og tidspunkt av både areal- og transportspørsmål, inkludert lang- undersøkelsen skulle avholdes da dette kunne ha på- siktig transportmiddelfordeling, restriktive tiltak virket resultatene i en slik grad at dataene ikke ville overfor biltrafikken inkludert en vurdering av køpri- blitt representative for den faktiske situasjonen. sing/differensiert bompengeordning, framtidige in- Generelt er det svært viktig at det faglige grunn- vesteringsbehov og forhold knyttet til klimautslipp. laget for arbeidet med transportplanlegging må være Denne utredningen skal så gjennomgås av en ekstern best mulig. I den grad det er faglig nødvendig å gjen- kvalitetssikrer når Statens vegvesen har gjennomført nomføre ulike undersøkelser ute i trafikken, må dette sine faglige vurderinger (såkalt KS1). Arbeidet med være mulig. Dette vil også kunne være nødvendig an- utredningen er startet opp og det har vært avholdt dre steder. En forutsetning for dette må selvsagt være oppstartsmøte med berørte kommuner og fylkeskom- at dette gjøres på en slik måte at det er til minst mulig muner. ulempe for trafikantene. Som et ledd i å sikre et faglig godt grunnlag for Sett i ettertid er det ikke vanskelig å se at den un- de vurderinger som skal gjøres i det ovennevnte ar- dersøkelsen som ble gjennomført i Kristiansand ons- beidet, er det nødvendig å ha størst mulig reell kunn- skap om de trafikale forhold i Kristiansand- regio- dag 11. november 2009, ikke tok tilstrekkelig hensyn nen. Det er nødvendig å få bedre kunnskap om blant til de trafikale konsekvensene. På vegne av Statens annet reisemønster, reisehensikt, bilbruk, betalings- vegvesen vil jeg beklage dette. villighet o.l. for å kunne gjøre gode vurderinger i det Når det gjelder representanten Gitmarks spørs- videre arbeidet. Noe data om disse forhold finnes al- mål om oppgradering av vegen vest for Kristiansand, lerede og det har blitt vurdert flere ulike metoder for vil jeg vise til at den tidligere nevnte konseptvalgut- å skaffe tilveie ytterligere kunnskap, blant annet nett- redningen og den eksterne kvalitetssikringen av sam- baserte løsninger. Ut fra en faglig vurdering valgte ferdselspakke fase 2 vil danne grunnlag for videre Statens vegvesen å gjennomføre en intervjuundersø- valg av hovedløsninger for transportsystemet i Kris- kelse hvor bilistene ble stoppet for å få utlevert et tiansandregionen. Det vil derfor ikke være riktig å spørreskjema som de senere skulle svare på og retur- sette i gang detaljert planlegging av tiltak i samferd- nere for videre behandling. selspakke fase 2 før konseptvalgutredning inklusive Undersøkelsen var varslet ved generell annonse- den eksterne kvalitetssikringen er gjennomført.

SPØRSMÅL NR. 173

Innlevert 12. november 2009 av stortingsrepresentant Karin S. Woldseth Besvart 19. november 2009 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: land som vil inn i EU. Det er derfor svært bekymrings- «Med bakgrunn i den tyrkiske justisministerens fullt at det er en enorm økning av æresdrap. Grunnen til utsagn på mandag 9. november om at æresdrap har en denne økningen forklares med at kvinner ønsker å fri- eksplosiv økning i Tyrkia, og med bakgrunn i den of- gjøre seg og menn ønsker å gå den andre vei. fensive holdningen Norge har i slike saker, vil jeg spørre utenriksministeren om han vurderer å diskute- Svar: re problemene med tyrkiske myndigheter?» La meg i mitt svar først bemerke at den tyrkiske justisministeren presenterte statistikk over drap gene- BEGRUNNELSE: relt på kvinner, som indikerer at det har vært en øk- Ifølge Document.no mandag 9. november kunne ning de senere år. Tallene gjaldt ikke spesifikt æres- den tyrkiske justisministeren fortelle om en nærmest drap. Det er imidlertid stor usikkerhet om det statis- eksplosiv økning i antall æresdrap i landet de senere år. tiske grunnlaget, så det er vanskelig å si om det har Bare i løpet av årets 7 første måneder har det blitt begått vært en betydelig reell økning. Men det vi kan slå fast 953 æresdrap. Tyrkia er et NATO-land og et vestvendt at tallet på drap på kvinner er svært høyt. 22 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

Tyrkiske myndigheter er selv oppmerksomme på æresdrap, vold og tvangsekteskap er alvorlige pro- problemet. Den tyrkiske straffeloven ble revidert i blemer. Lovverket er i stor grad tilfredsstillende, men 2005 og kvinners rettslige stilling ble styrket. Det lo- det mangler mye når det gjelder gjennomføringen av ven omtaler som tradisjonsdrap er en skjerpende om- bestemmelsene. Kunnskap om kvinners rettigheter er stendighet ved straffeutmålingen. Æresdrap er ikke lite utbredt. nevnt som begrep i den tyrkiske straffeloven. Tyrkia Utenriksdepartementet har regelmessige politis- har også innført lovbestemmelser om vold mot kvin- ke konsultasjoner med tyrkiske myndigheter på uten- ner, utarbeidet handlingsplaner for likestilling og riksministernivå og statssekretærnivå. I disse samta- opprettet et generaldirektorat for kvinners status un- lene tar vi også opp utfordringer Tyrkia står overfor der statsministerens kontor. når det gjelder respekt for menneskerettighetene, og EU følger utviklingen i Tyrkia som ledd i landets spørsmål om æresdrap vil kunne tas opp i denne sam- medlemskapsforhandlinger. Europakommisjonen menheng. Norge har også støttet FNs arbeid for kvin- påpekte i sin årlige rapport om Tyrkia i oktober at ners rettigheter i Tyrkia.

SPØRSMÅL NR. 174

Innlevert 12. november 2009 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen Besvart 20. november 2009 av nærings- og handelsminister

Spørsmål: er tilpasset en lavutslippsløsning. Dette illustrerer «Situasjonen i norsk verftsindustri og hos denne også det nasjonale behovet for fortsatt å ha på plass industriens underleverandører er svært bekymrings- en oppegående verfts og leverandørindustri. full. Som følge av den globale finanskrisen, ser vi nå at en rekke bedrifter i distrikts og kystnorge har al- Svar: vorlige problemer. Regjeringen har signalisert forbe- Regjeringen har gjennom ulike målrettede aktivi- dringer i finansieringsstøtten til verftene. teter satt inn massive tiltak for å dempe virkningene Vil statsråden også sørge for at den betydelige av finanskrisen og den internasjonale konjunktursitu- norske leverandørindustrien kan tilbys ordninger asjonen. Først og fremst har det vært viktig å bidra til som bidrar til å avhjelpe konsekvensene av finanskri- å bygge opp under tilliten i kapitalmarkedet. Dette har sen?» skjedd gjennom de to bankpakkene, styrking av Eks- portfinans og økning av garantirammene for Garanti- BEGRUNNELSE: instituttet for Eksportkreditt (GIEK). Innovasjon Nor- Regjeringen har bl.a. signalisert finansierings- ges lånerammer og bevilgningen til forsknings og ut- støtte til kriserammende norske verft ifm. bl.a. ferge- viklingskontrakter er økt i 2009. Disse tiltakene har bygging. En rekke selskaper innen leverandørindus- stor betydning også for underleverandører til norske trien er i dag like hardt rammet av markedskrisen verft. Regjeringen foreslår en fortsatt sterk satsing på som verftene. Situasjonen på Vestlandet er sannsyn- disse ordningene i statsbudsjettet for 2010. ligvis godt kjent for statsråden. Likeledes er situasjo- Etter tidligere år med rekordstor ordreinngang, nen lengre nord vanskelig. Dette gjelder bl.a. for vil 2009 samlet bli et godt år for norsk verftsnæring skips og leverandørindustrien på Helgeland. Ett ek- og leverandørindustri. Det har imidlertid vært et kraf- sempel her er Rukki Profiler A/S i Mo i Rana, et val- tig fall i ordreinngangen for verftene siden høsten severk som produserer profiler for skipsbygging med 2008. Utsikt til overkapasitet i skipsfartsmarkedene hele verden som marked. Selskapet er Nordens enes- gjør det sannsynlig at norsk skipsverft- og utstyrsle- te produsent av skipsprofiler, og er blitt kraftig berørt verandørnæring vil gå inn i en periode med lav akti- som følge av verftskrisen. vitet. Oversikter fra både Norsk Industri, Norges Re- Transport vil etter alle signaler bli omfattet av en deriforbund og fra Eksportfinans viser at mange av fremtidig klimaavtale. Det må dermed forventes et skipsverftene vil stå uten oppdrag i løpet av 2010. fremtidig betydelig behov for utskifting av ferger, Ved utgangen av 2011 vil verftene, ut i fra dagens hurtigbåter, andre fartøyer og buss/bilparker som mer ordrebøker, ikke lenger ha oppdrag. Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 23

Disse næringene representerer kompetansebaser- drifter som kan motvirke nødvendig omstilling. Vi te arbeidsplasser langs hele kysten, ofte i lokalsam- kan ikke holde liv i bedrifter som ikke er konkurran- funn med begrensede alternative sysselsettingsmu- sedyktige nå eller i fremtiden. ligheter. Mange av bedriftene er verdensledende Regjeringen er opptatt av å motvirke internasjo- innen sine segmenter. nal subsidiekonkurranse og proteksjonisme. Skips- I lys av dette har jeg bedt GIEK, Eksportfinans og farten, verfts- og leverandørindustri må i størst mulig Innovasjon Norge om innspill til mulige endringer i grad ha like og rettferdige konkurransevilkår. Dette eksisterende virkemidler og eventuelle nye tiltak som er også spørsmål jeg nylig har tatt opp med kommis- er relevant i forhold til de utfordringene disse sekto- sær Neelie Kroes som har ansvaret for konkurranse- rene står overfor. Disse innspillene er til vurdering i politikk i Europakommisjonen. I denne forbindelse Nærings- og handelsdepartementet. er det særlig viktig å overholde spillereglene for støt- Jeg vil understreke at det er viktig å være tilbake- teordninger, slik disse er nedfelt i OECD- og EØS- holdne med støtteordninger overfor næringer og be- regelverk.

SPØRSMÅL NR. 175

Innlevert 12. november 2009 av stortingsrepresentant Oskar Jarle Grimstad Besvart 19. november 2009 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Spørsmål: lelser. Våre forskningsmiljøers kompetanseområder «I DN 11.11.09 har to representanter fra HI en varierer. Dette sammen med at kunnskapen er ulik og kronikk hvor man sammenligner West Atlas ulykken at det i enkelte tilfeller kan være faglig uenighet mel- utenfor Australia, med en eventuell ulykke knyttet til lom fagmiljøer eller forskere, kan føre til divergeren- mulig oljeutvinning utenfor LOVE. HI vil være vik- de vurderinger og rådgivning. tige premissleverandør i fht. forvaltningsplanen som Som beslutningsmyndighet er vi tjent med at uli- kommer neste år. ke faglige vurderinger debatteres. Nye perspektiver Anser ministeren det som problematisk at aktører løftes frem. Dette gir oss et bredere grunnlag. som innehar viktige utredningsoppgaver tilkjennegir Det er en styrke for vårt demokrati at ulike vurde- klare politiske holdninger, i forkant av en slik pro- ringer og syn synliggjøres før beslutninger tas, og sess?» ikke er forbeholdt det lukkede rom. Fordi det gir best mulig fundament for, og oppslutning om, de endelige Svar: politiske beslutninger. HI er ett av mange fagmiljøer som blir trukket inn Havforskingsinstituttet (HI) er et nasjonalt rådgi- i arbeidet med revidering av forvaltningsplanen hvor vende forskningsinstitutt, organisert som et ordinært rapporter fra henholdsvis risikogruppen ledet av forvaltningsorgan underlagt Fiskeri- og kystdeparte- Kystverket, overvåkingsgruppen ledet av HI samt mentet. Instituttet driver forskning og rådgivning rapporter fra Faglig forum ledet av Polarinstituttet vil knyttet til marine økosystem og akvakultur. være viktige grunnlagsdokumenter. Det ligger innenfor instituttets formål og oppga- Jeg mener at Kronikken fra Havforskningsinsti- ver å ”…gjøre forskningsresultater kjent og spre opp- tuttet i Dagens næringsliv 11. November kun gir ut- lysninger til fremme av norsk fiskerinæring og sam- trykk for faglige vurderinger fra instituttets side og funnets interesser for øvrig” jfr. formålsparagrafen i dermed ikke er problematisk i forhold til instituttets vedtektene. involvering i utredningsarbeidet knyttet til revidering Det er vesentlig at uttalelsene fra våre sentrale av forvaltningsplanen. forskningsmiljøer og rådgivningsinstitutter er faglig godt begrunnet. Instituttene må stå inne for sine utta- 24 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 176

Innlevert 12. november 2009 av stortingsrepresentant Terje Halleland Besvart 20. november 2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: vene til Oljedirektoratet er å sikre et godt fakta- og «Ressursrapporten som utarbeides av Oljedirek- kunnskapsgrunnlag for petroleumspolitikken ved å toratet annet hvert år gir en oppdatert oversikt over ha god oversikt over petroleumsrelaterte data på kon- ressursbildet og aktiviteten på norsk kontinentalsok- tinentalsokkelen. Blant annet gjennom deltagelse i kel og belyser viktige utfordringer for norsk petrole- den offentlige debatt, publisering på sin hjemmeside umsvirksomhet. En viktig del av ressursrapporten er og i skriftlige publikasjoner som ressursrapporten, direktoratets scenarioer. I årets rapport er disse ute- skal direktoratet spre kunnskap om de utfordringer latt. Dette medfører at viktig informasjon holdes til- og muligheter landet står overfor når det gjelder å si- bake. kre god ressursforvaltning. Vil statsråden ta initiativ til at disse scenarioene I sitt arbeid har direktoratet nær kontakt og dialog også i år offentliggjøres og når kan det eventuelt for- med departementet. Beslutningen om innholdet i de ventes?» aktuelle publikasjonene ble fattet av direktoratet. Jeg vil ikke ta noe initiativ overfor Oljedirektoratet når Svar: det gjelder offentliggjøring av det arbeidet represen- tanten spør om. Oljedirektoratet er departementets sentrale rådgi- ver innenfor olje- og gassforvaltningen. En av oppga-

SPØRSMÅL NR. 177

Innlevert 12. november 2009 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 25. november 2009 av kommunal- og regionalminister

Spørsmål: munesamanslåing. Praksis har vore at den nye kom- «Kommune A har 3000 innbyggjarar og kommu- munen på vanleg måte får alle tilskot som ligg inne i ne B har 3100 innbyggjarar. Kommune A og kom- rammetilskotet. I tillegg vil kommunen gjennom inn- mune B vurderer å starte ein prosess med mål om å delingstilskotet få kompensasjon for det kommunen slå saman desse to kommunane til ein kommune. taper i basistilskotet ved å gå frå to til eit tilskot, og det kommunen eventuelt taper i distriktspolitiske til- Korleis vil ei eventuell samanslåing av desse skot. kommunane påverke inntektene både på kort sikt (10 Det vart lagd opp til at ordninga skulle gjelde i 10 til 15 år) og på lang sikt (meir enn 15 år)?» år etter samanslåinga. I St.prp. nr. 64 (2001-2002) foreslo regjeringa å Svar: innføre ei overgangsordning for kommunane, med ei Eit konkret svar på korleis ei slik samanslåing vil gradvis nedtrapping av inndelingstilskotet, for at slå ut, er avhengig av visse føresetnadar. Det følgjer kommunane skal kunne tilpasse verksemda til det av inndelingslova § 15. Økonomisk kompensasjon nye inntektsgrunnlaget. ved samanslåing, at staten i ein periode gir kompen- Ordninga inneber at inndelingstilskotet vert opp- sasjon for bortfall av rammetilskot. retthalde i si noverande form i dei første 10 åra etter I samband med samanslåinga av Ramnes og Våle samanslåinga, og at tilskotet etter det vert trappa ned kommunar, la regjeringa i St.prp. nr. 62 (1999-2000) med 1/5 i kvart av dei 5 påfølgjande åra. Dette vart opp til at dagens ordning for inndelingstilskot skal gjort gjeldande frå og med 2002, slik at alle kommu- gjerast gjeldande. Inndelingstilskotet skal sikre at nane som i dag får inndelingstilskot kjem innafor kommunane ikkje får reduserte tilskot ved ei kom- overgangsordninga. Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 25

I praksis fungerar det ved at ein frys inndelings- Når det gjeld konsekvensane ved ei eventuell tilskotet reelt på det nivået det har det året kommu- samanslåing av kommune A og B, vil den nye kom- nane slår seg saman. Tilskotet vert justert for pris- og munen ved samanslåing frå 1.1.2011 få fullt innde- lønsvekst. Kommunar som slår seg saman har altså lingstilskot til og med 2020, med ei gradvis nedtrap- 15 år på seg til å etablere seg som ei større eining. ping til og med 2025.

SPØRSMÅL NR. 178

Innlevert 12. november 2009 av stortingsrepresentant Ib Thomsen Besvart 23. november 2009 av kulturminister

Spørsmål: a) Frivillige organisasjoner avgrenset til demokra- «Hvor mye MVA betaler de frivillige lag og or- tiske, medlemsbaserte organisasjoner med et all- ganisasjoner i løpet av et år, hvis man legger samme mennyttig formål. definisjon av sektoren som Regjeringen legger opp til b) Tros- og livssynsorganisasjoner som ikke omfat- for den foreslåtte momskompensasjonsordningen?» tes av punkt a. c) Stiftelser med et allmennyttig formål. BEGRUNNELSE: d) Frivillige kultur- eller velferdsprodusenter og økonomiske samvirkeordninger, når disse ikke Det vises til Skriftlig spørsmål fra Ib Thomsen har fortjeneste som hovedformål. (FrP) til kulturministeren. Dokument nr. 15:142 (2009-2010), datert: e) Innsamlingsorganisasjoner som ikke faller inn 04.11.2009, besvart: 12.11.2009 av kulturminister under pkt. a-d, når disse kan dokumentere: Anniken Huitfeldt. – at formålet er allmennyttig I sitt svar skriver statsråden at: – at eventuell fortjeneste kun tilfaller formålet – at organisasjonens midler tilfaller formålet "En generell, rammestyrt kompensasjonsordning ved nedleggelse. til frivillig sektor er en ordning på statsbudsjettets ut- giftsside og ligger utenfor merverdiavgiftssystemet. Det må derfor presiseres at forslaget i budsjettet er å I dagens ordning har 543 organisasjoner søkt om innføre en ny, generell og rammestyrt kompensasjons- kompensasjon for merverdiavgift tilknyttet tjenester ordning for momskostnader. Samlede merverdiav- i 2009, og det utbetales kompensasjon for ca. 196 giftsutgifter for frivillig sektor vil være helt avhengig av hvordan sektoren defineres, og kunnskapsgrunnla- mill. kroner. get i dag er ikke tilstrekkelig presist til at det er for- Kultur- og kirkedepartementet har hatt løpende svarlig å operere med et pålitelig anslag." dialog med frivillig sektor om ny ordning for kom- pensasjon av merverdiavgift til frivillige organisasjo- Det må vel antas at Statsråden mener at det er for- ner og nedsatte i juni 2009 et utvalg med deltakelse svarlig å anslå hvor mye MVA som betales av de som fra Frivillighet Norge og Norges Idrettsforbund og skal omfattes av den foreslåtte momskompensasjons- olympiske og paralympiske komité som har arbeidet ordningen. med detaljene i ordningen. Utvalget konkluderte ikke Det må vel også antas at Statsråden stiller seg bak på spørsmål om målgruppe, men det var enighet i ut- at departementet legger til grunn at frivillig sektor be- valget om at kompensasjon skal gjelde for den frivil- taler så mye som 3 - 5 milliarder kroner i MVA i året. lige og allmennyttige delen av virksomheten. Retningslinjer for en ny kompensasjonsordning Svar: for merverdiavgiftsutgifter for frivillige organisasjo- Jeg viser til mitt brev av 12.november 2009 til ner vil bli sendt på høring i januar 2010. Her vil Stortingets president om spørsmål fra stortingsrepre- spørsmålet om målgruppe for ordningen bli tatt opp. sentant Ib Thomsen angående anslått omfang av fri- Siden målgruppen foreløpig ikke er avklart er det villig sektors merverdiavgiftsutgifter. ikke mulig på det nåværende tidspunktet i utred- Dagens ordning for tjenestemomskompensasjon ningsprosessen å gi et anslag på hvor mye frivillige har følgende målgrupper: lag og organisasjoner som blir omfattet av kompen- 26 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 sasjonsordningen betaler i merverdiavgift. Selv med lige avgrensninger, tilpasningsmuligheter og man- en målgruppe for kompensasjonsordningen vil et an- gelfullt datagrunnlag. slag på innbetalt merverdiavgift være svært usikkert Det bemerkes også at kompensasjonsordningen og vanskelig å fremskaffe, bl.a. på grunn av vanske- skal være rammestyrt.

SPØRSMÅL NR. 179

Innlevert 12. november 2009 av stortingsrepresentant Bent Høie Besvart 20. november 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: kunne være mulig å bytte noen vaksiner med land «Hvilke land har norske helsemyndigheter vært i som har andre vaksinetyper som egner seg for pasi- kontakt med for å etablere avtaler om bytting av vak- enter med allergi. Det er svært viktig at helsemyndig- siner, for å sikre at barn og voksne med alvorlig eg- hetene raskt avklarer muligheten for dette, for å bidra gallergi kan få tilbud om vaksinering mot den nye in- til at pasienter med alvorlig eggallergi kan få vaksi- fluensaen?» nen og dermed beskyttes mot smitte og påfølgende influensa med komplikasjoner. BEGRUNNELSE: Svar: Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Ullevål og Stavanger Universitetssykehus utarbeidet ret- La meg først si at jeg er helt enig med represen- ningslinjer som tilsier at de fleste med eggallergi kan tanten Høie i at det har vært viktig raskt å skaffe en vaksineres med Pandemrix. Det er imidlertid en influensavaksine til dem som av medisinske årsaker gruppe pasienter med alvorlig eggallergi som frarå- ikke kan få den vaksinen som er kjøpt inn til hele den des å benytte denne vaksinen. Flere av disse har an- norske befolkningen (Pandemrix). Ifølge anslag fra dre alvorlige lidelser som innebærer at de er i risiko- Folkehelseinstituttet kan dette dreie seg om i alt ca gruppen for alvorlige komplikasjoner dersom de 1000 personer. Jeg har stor forståelse for at de berørte smittes. Dette fører til en svært krevende situasjon for og deres pårørende har vært bekymret og engstelige i både pasienten og deres familier, eksempelvis ved at mangel av et godt vaksinealternativ ved alvorlig eg- barn må holdes hjemme fra barnehage i en lang peri- gallergi. ode. Det er likevel svært vanskelig å eliminere smit- Folkehelseinstituttet har, siden høringen i Stor- terisiko, noe som innebærer stor bekymring blant for- tinget 3. november, vært i kontakt med offentlige eldre med allergiske barn. myndigheter i flere land og med aktuelle vaksinepro- Under høringen om helsemyndighetens håndte- dusenter for å sikre Norge en pandemivaksine som ring av influensapandemien i Stortinget 3.november ikke er dyrket på egg. ble det opplyst den vaksineprodusenten vi har for- Jeg ble informert 20. november om at Østerrike håndsavtale med ikke har andre vaksiner, og at det er vil avgi til Norge 1000 vaksiner som ikke er dyrket på vanskelig å kjøpe vaksine fra andre produsenter pga egg. Vaksinene vil ankomme i løpet av kort tid. stor etterspørsel. Det ble imidlertid opplyst at det Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 27

SPØRSMÅL NR. 180

Innlevert 12. november 2009 av stortingsrepresentant Hadia Tajik Besvart 23. november 2009 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Svar: «Hvilke vurderinger gjør statsråden av skoleele- Offentlighetsloven legger til rette for en åpen for- vers rett til å ikke bli oppsøkt i kommersielt øyemed, valtning. Ved praktisering av innsynsretten kan det eller av andre eksterne aktører, når elevlister er enkle ikke legges vekt på hvilke motiver den som ber om å få innsyn i?» innsyn, har. Etter offentlighetsloven § 7 kan informa- sjon som det er gitt tilgang til etter denne loven bru- BEGRUNNELSE: kes til ethvert formål dersom ikke annen lovgivning Jeg er kjent med at dersom elevlister distribueres eller rettigheter for en tredjeperson er til hinder for ut fra skolen på en slik måte at de ikke lenger er in- det. terne, vil de ved forespørsel om innsyn ikke bli unn- Markedsføringsloven kapittel 4 inneholder sær- tatt offentlighet, med mindre de inneholder taushets- skilte regler om beskyttelse av barn. Det følger av belagte opplysninger, jfr. offentleglova (og den tidli- markedsføringsloven § 19 at når en handelspraksis gere offentlighetsloven). Det betyr at skoler som i rettes mot barn eller for øvrig kan ses eller høres av beste, serviceinnstilte, mening deler ut klasselister barn, skal det vises særlig aktsomhet overfor barns med adresser og telefonnummer for å legge forholde- påvirkelighet, manglende erfaring og naturlige god- ne til rette for god kontakt mellom de foresatte med troenhet. Etter samme lov § 20 annet ledd er det vi- tanke på arrangering av fellesaktiviteter, utveksling dere forbudt å ta med i reklame direkte oppfordringer av synspunkter på lekselesing og lignende, samtidig til barn om å kjøpe annonserte produkter eller overta- gjør seg forpliktet til å gi innsyn i de samme listene le foreldrene eller andre voksne til å kjøpe de annon- til alle som spør. Det var neppe hensikten med ønsket serte produktene til dem. For øvrig følger det av opp- om stor grad av offentlighet i forvaltningen eller ret- læringsloven § 9-6 at skoleeieren skal sørge for at ten til innsyn, at det også skulle gjøre det enkelt for elevene ikke blir utsatt for reklame som er egnet til å bl.a. kommersielle aktører å nå skoleelever på denne skape kommersielt press eller som i stor grad kan på- måten. virke holdninger, atferd og verdier, blant annet på skolens område, i lærebøker og andre læremiddel som blir benyttet i opplæringen. Etter min vurdering er det først og fremst disse reglene som bør regulere barns beskyttelse mot kommersiell markedsføring.

SPØRSMÅL NR. 181

Innlevert 12. november 2009 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 20. november 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Det pågår en stor debatt om Aker sykehus sin Jeg viser til de uttalelsene som leder av Oslo Ar- fremtid som lokalsykehus, etter at en prosjektgruppe beiderparti har gitt i flere sammenhenger, senest i har foreslått at sykehuset legges ned. Med henvis- Østlandssendingen 12.11. Bøhler uttaler: ning til Soria Moria 2-erklæringen der det står at in- gen lokalsykehus skal nedlegges, så er spørsmålet "Jeg snakker ut fra Soria Moria 2-erklæringen. Jeg om dette løftet også sikrer Akers videre eksistens har også vært helsepolitisk talsmann for Arbeiderpar- som lokalsykehus. tiet de siste fire årene. Jeg kjenner godt diskusjonen om lokalsykehusene og hva som ligger i erklæringen. Kan statsråden bekrefte at Soria Moria 2-erklæ- Vi mener det er klinkende klart at det som står i Soria ringen innebærer at Aker sykehus vil bestå som lo- Moria-2 også gjelder for Aker sykehus og Oslo", sier kalsykehus?» Bøhler. 28 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

Svar: Jeg har nylig hatt møte med Helse Sør-Øst RHF Som redegjort for i mitt brev til Stortinget 23. ok- og Oslo universitetssykehus HF, der jeg ble infor- tober 2009 behandlet Helse Sør-Øst RHF spørsmålet mert om at rapporten fra lokalsykehusprosjektet har om organisering og utvikling av sykehusområde Oslo vært presentert på et seminar for styret for Oslo uni- høsten 2008. Styrevedtaket la til grunn at den fremti- versitetssykehus HF og rapportens anbefalinger leg- dige organiseringen av Oslo Universitetssykehus HF ges frem for styret i møtet 17. desember. Denne rap- skulle understøtte et organisatorisk skille mellom lo- porten vil inngå som ett av underlagsdokumentene til kalbaserte spesialisthelsetjenester og lands-/regions-/ arbeidet med areal- og kapasitetsplanlegging i Oslo områdefunksjoner (styresak 108/2008). universitetssykehus. Oslo universitetssykehus HF har, som omtalt i Jeg forutsetter at det videre arbeidet med integra- brevet 23. oktober 2009, etablert et lokalsykehuspro- sjonsprosessen i Oslo universitetssykehus HF gjen- sjekt som skulle drøfte dagens og fremtidens behov nomføres i tråd med intensjonene ved sammenslåin- for lokalsykehustjenester i hovedstaden, med pasien- gen av Helse Sør og Helse Øst, om å sikre bedre pa- tenes behov som utgangspunkt. Helseforetaket ser sientbehandling gjennom blant annet bedre ressursut- nå på hvordan den totale eiendomsmassen kan og bør nyttelse og samordning av sykehusene i hovedstads- brukes for å forvalte offentlige midler og tilbudet til området. oslopasientene på best mulig måte - både med tanke Jeg kan forsikre at jeg følger utviklingen nøye. på fremtidig befolkningsutvikling, fremtidig medi- Jeg forventer og vil påse at befolkningen i hoved- sinsk utvikling og de økonomiske rammer foretaket stadsområdet, også i Groruddalen, skal være sikret et har. Prosjektet står samlet bak en anbefaling om at forsvarlig og godt tjenestetilbud, også ved eventuelle Oslo Universitetssykehus bør samle lokalfunksjone- endringer i foretaksstrukturen og i sykehusenes opp- ne i et nytt storbysykehus, der akuttilbud innen kirur- taksområder. Som representanten sikkert er kjent gi, medisin, rusbehandling og psykiatri kan samles på med, følger det også av helseforetaksloven at saker ett sted. Dette vil sikre et kvalitativt bedre tilbud til som vurderes å være av vesentlig betydning skal leg- Oslos befolkning. Med utgangspunkt i anbefalingen ges fram for departementet, som også fatter vedtak i om et nytt storbysykehus, har prosjektgruppen videre foretaksmøtet. utredet lokaliseringsalternativer og konkludert med at området på Ullevål vurderes som best egnet.

SPØRSMÅL NR. 182

Innlevert 12. november 2009 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 20. november 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: innvandrere er opphav til den skandinaviske ulve- «En russisk ulv har formert seg i Kynndalen og stammen. En sammenhengende utbredelse med ut- Galven-tispa fredes fordi den har russiske gener. Det- veksling av ulv mellom Skandinavia og Finland/ te avslører at begrepet "Skandinavisk ulvestamme" Russland har også vært tilfelle historisk i tider med et ikke er en realitet, det er mer en illusjon. Miljøfor- langt høyere antall ulv enn hva vi har i dag. Ulv inn- valtningen er uansett aktiv pådriver i å endre gensam- vandret fra øst er derfor på ingen måte noe nytt eller mensetningen slik at norsk ulv blir russisk ulv. Dette unikt ved dagens ulvestamme. Det som imidlertid er er et paradoks da det innen all annen forvaltning en- spesielt for dagens skandinaviske ulvestamme er at ten gjelder å unngå innblanding av gener fra andre den er basert på et fåtall individer, noe som har sam- stammer eller hindre at nye arter kommer til Norge. menheng med en sterk reduksjon i ulvebestanden i Mårhund er et eksempel. Norge og Sverige som følge av omfattende avskyt- Hvorfor er ulven unntaket?» ning på 1800–1900-tallet. Utgangspunktet med lavt individtall har resultert Svar: i et svært høyt innavlsnivå, og regelmessig innvand- Sammenligninger av DNA har vist meget god ring er dermed avgjørende dersom vi skal lykkes med overensstemmelse mellom ulv i Skandinavia og ulv i å bevare en levedyktig ulvestamme i Skandinavia på Finland/Russland, og det er liten tvil om at østlige lengre sikt. Innvandrende ulv fra Finland eller Russ- Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 29 land, som etablerer seg og gir opphav til valper i Ulv er ingen fremmed art i Norge, og kan ikke Skandinavia, er dermed svært verdifulle. At det fin- sammenlignes med arter som for eksempel mårhund. nes ulv med tilsvarende gener i Russland er etter min Med unntak av en kort periode på 1900-tallet, da ul- mening ikke et paradoks, slik representanten Gunder- ven var så godt som utryddet i Norge, har arten vært sen uttrykker det. Tvert imot er det helt vanlig å finne en naturlig del av vår natur. Dette skiller ulven tyde- genetiske sammenhenger mellom ulike områder hvor lig fra mårhund ettersom mårhund ikke tidligere har det foregår en inn- og utvandring av individer. hatt noen naturlig utbredelse i Norge. Jeg vil presisere at Norge gjennom Bernkonven- Til slutt vil jeg peke på det ansvaret vi har for å sjonen (Konvensjonen om ville europeiske planter og ivareta et godt miljø og rikt naturmangfold for frem- dyr og deres leveområder) har forpliktet seg til å tidige generasjoner. Ulven er som andre naturlig gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre bevaring forekommende arter en viktig del av dette natur- av ulv. Selv om bestanden er grenseoverskridende mangfoldet. med våre naboland, har vi et klart selvstendig ansvar for å ha deler av bestanden på norsk territorium.

SPØRSMÅL NR. 183

Innlevert 12. november 2009 av stortingsrepresentant Henning Skumsvoll Besvart 20. november 2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: målsettingen fra 2006, arbeides det for å fremme «I Stavanger Aftenblads nettutgave kan man grunnlaget for investeringsbeslutning i 2012. Inves- teringsgrunnlaget vil inneholde en detaljert frem- 11.11.09 lese at CO2-rensing på Mongstad er utsatt til 2016. driftsplan og tidspunkt for oppstart. Medfører dette riktighet?» Regjeringen er opptatt av at prosjektet på Mong- stad balanserer mellom rask fremdrift, utvikling av BEGRUNNELSE: best mulig teknologi og kostnadskontroll på en effek- tiv og god måte. Teknologier for CO -fangst er fort- http://www.aftenbladet.no/energi/klima/1111091/ 2 CO -rensingaaongstadtsattil016.html satt uprøvd i større skala – også på verdensbasis. 2 Mongstad-prosjektet vil bidra til helt nødvendig tek- Svar: nologiutvikling som vil ha betydning for reduksjon av klimagassutslipp i en større målestokk enn dette Planleggingen av fullskalaanlegget for CO2- prosjektet. håndtering på Mongstad pågår for fullt. I tråd med

SPØRSMÅL NR. 184

Innlevert 13. november 2009 av stortingsrepresentant Hadia Tajik Besvart 20. november 2009 av kunnskapsminister

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Kan statsråden vurdere å gjennomføre kvalitati- Mobbing er et overgrep og en belastning uansett ve undersøkelser om mobbing i skolen der særutfor- hvem som utsettes for det og hvem som står bak. I dringer knyttet til elever med innvandrerbakgrunn, Elevundersøkelsen 2009, som er en kvantitativ spør- også vies oppmerksomhet?» reundersøkelse Utdanningsdirektoratet står bak, skri- ver de at (sitat): 30 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

”Trenden er at jo flere minoritetsspråklige elever Svar: ved skolen, jo flere elever oppgir at de blir mobbet 2- 3 ganger i måneden eller mer”. Funn fra Elevundersøkelsen 2009 kan tyde på at skoler med høy andel minoritetsspråklige elever har Imidlertid er denne undersøkelsen ikke i stand til høyere forekomst av mobbing. Dette er bekymrings- å avdekke om det er andre trender i formen på eller fullt. For å kunne målrette innsatsen mot mobbing innholdet i mobbingen, sammenlignet med mobbing enda bedre, er det viktig å ha mer kunnskap om årsa- på skolen generelt. Undersøkelsen kan heller ikke si kene til mobbing. noe om motivasjonen bak mobbingen på noen måte Som ett av flere tiltak mot mobbing vil jeg sette i skiller seg fra annen mobbing på skolen. Jeg mener gang en kvalitativ undersøkelse ved et utvalg skoler det vil være av stor nytte å vite mer om slike kvalita- som har rapportert henholdsvis høy og lav grad av tive spørsmål når det gjelder mobbing generelt, og mobbing og diskriminering. Målsettingen er å skaffe avdekke nærmere om noe av trenden som er omtalt i mer informasjon om både elevers opplevelse av mob- Elevundersøkelsen har å gjøre med særforhold knyt- bing og om hvilke kulturelle trekk og andre forhold tet til at eleven som mobber, eller blir mobbet, har ved skolemiljøet, skoleledelsen og opplæringen som innvandrerbakgrunn: For eksempel diskriminering kan bidra til å forklare ulik grad av mobbing. på basis av etnisk bakgrunn eller som et uttrykk for I tillegg vil jeg ta initiativ til en spesialanalyse av sterk sosial kontroll blant enkelte etniske grupper, for tallene i Elevundersøkelsen for å kartlegge hva som å nevne noe. kjennetegner skoler med høy og lav grad av mobbing over tid. Her vil både forhold ved læringsmiljøet (som for eksempel organisering og arbeidsformer) og strukturelle forhold (som andelen minoritetsspråkli- ge) inngå i analysen.

SPØRSMÅL NR. 185

Innlevert 13. november 2009 av stortingsrepresentant Knut Arild Hareide Besvart 23. november 2009 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: kenes på nytt, etter at Hurtigruten ASA i en børsmel- «Kan statsråden garantere at Hurtigrutas seilings- ding i august 2008 opplyste om at selskapet ikke kun- mønster blir minst like godt som i dag etter at nytt an- ne stå ved eksisterende avtale. Stortinget er orientert bud er på plass, og at vi fremdeles vil ha seilinger om dette. mellom Bergen og Kirkenes syv dager i uken?» Regjeringens utgangspunkt er et seilingsmønster som er minst like godt som i dag. BEGRUNNELSE: I arbeidet med konkurranseutsetting har det vært Departementet uttaler til NRK Nordland 12. no- gjennomført en høringsrunde om tilbudet. Landsde- vember at Landsdelsutvalgets forslag om kutt i Hur- lutvalget for Nord-Norge og Namdalen (LU) og tigrutas seilingsmønster er en god idé. Departementet Vestlandsrådet (VR) har både i den sammenheng og åpner således for at tilbudet kuttes fra syv til fem da- seinest i brev til departementet av 29. september i år ger i uka. Disse uttalelsene står i skarp kontrast til de uttalt seg om framtidig tjenestetilbud. Selv om det i løfter som ble gitt av samferdselsministeren før val- brevet av 29. september uttrykkes ønske om helårige, get, der det klart fremgikk at Hurtigrutas seilings- daglige seilinger som i dag, åpnes det også for et re- mønster skulle opprettholdes på dagens nivå. Hurtig- dusert tilbud: ruta er av stor betydning for folk og næringsliv, og "Alle parter er likevel enig om at kystruten bør få det er særdeles viktig at ny anbudsrunde ikke medfø- en viss fleksibilitet, bl.a. i forhold til sommer/vinter. rer kutt i dette tilbudet. LU har for eksempel spilt inn forslaget om at en kan ha 5 dagersuke året rundt, med mulighet for 7 på kom- Svar: mersielt grunnlag. Førstevalget for alle er imidlertid 7 dager som i dag, som forutsetter at Stortinget vil ak- Samferdselsdepartementet har satt i verk et ar- septere en kjøpsavtale som er vesentlig høyere enn da- beid med å konkurranseutsette kystruta Bergen – Kir- gens." Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 31

Jeg har merket meg LU og VRs vurderinger, og mønster når jeg kjenner kostnadene for de ulike alter- tar deres synspunkter med i det videre arbeid med sa- nativene bedre. ken. Regjeringen vil ta stilling til framtidig seilings-

SPØRSMÅL NR. 186

Innlevert 13. november 2009 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 19. november 2009 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: sipielt grunnlag avstand fra alle dødsstraffer, og i «Etter det undertegnede erfarer er 12 uigurer mange tilfeller protesterer vi på enkeltsaker enten dømt til døden i Kina de siste ukene. alene eller sammen med andre land. Hvilke initiativ vil utenriksministeren ta overfor Vår ambassade i Beijing og Utenriksdepartemen- kinesiske myndigheter, og i internasjonale fora, for å tet følger situasjonen i Xinjiang nøye. Under opptøy- forhindre at dødsdommene blir fullbyrdet?» ene sist sommer uttrykte vi fra norsk side vår bekym- ring overfor kinesiske myndigheter i flere sammen- Svar: henger, og norske diplomater besøkte også området både i juli og august for å foreta egne vurderinger av Jeg må aller først vise til at det dessverre fremgår situasjonen. Etter at de 12 dødsdommene ble kjent i av meldinger i kinesiske og internasjonale medier at oktober, har vi tatt opp saken med kinesiske myndig- ni av de tolv dødsdømte skal være henrettet. De tre heter. Vi har vist til Norges prinsipielle holdning til øvrige personene som fikk dødsdommer har fått to dødsstraff, vi har bedt om at dødsdommene omgjøres års utsettelse. til andre typer dommer og vi har understreket viktig- Norge fordømmer henrettelsene, noe vi også har heten av at Kina ivaretar grunnleggende rettsikker- uttrykt overfor kinesiske myndigheter. Vi sluttet seg hetsgarantier. også til en EU-erklæring i forrige uke, der henrettel- Vi må beklageligvis konstatere at protestene fra sene fordømmes og der Kina oppfordres om å avskaf- Norge og andre land i denne saken ikke førte frem. Vi fe dødsstraff som straffemetode. vil imidlertid fortsette vårt fokus på dødsstraff i Kina Fra norsk side har vi et løpende fokus på Kinas og løpende vurdere hvordan dette best mulig kan føl- bruk av dødsstraff. Det er positivt at internasjonale ges opp ovenfor kinesiske myndigheter. Vi jobber nå menneskerettighetsobservatører viser til en nedgang med planene for neste rundebordsmøte under vår i antall henrettelser i Kina de senere årene, men Kina menneskerettighetsdialog med Kina. Her er døds- er fortsatt det land i verden med langt de fleste utførte straff et fast tema, i tillegg til minoriteters og fengs- henrettelser hvert år. Vi vil derfor fortsette å ta opp ledes rettigheter. Vi vil også fortsette å ta opp døds- dødsstraff med Kina, både i bilaterale samtaler og i straff i multilaterale fora, og vil bl.a. utnytte vårt multilaterale fora. medlemskap i FNs Menneskerettighetsråd i årene Som jeg også understreket i mine svar på skriftli- frem til 2012 til å jobbe målrettet mot dødsstraff. Vår ge spørsmål fra stortingsrepresentantene Jan Tore klare oppfordring til Kina og andre land er en total Sanner (H) (nr. 564 (2008-2009)) og Morten Høg- avskaffelse av dødsstraff som straffemetode. lund (FrP) (nr. 789 (2008-2009)), er Norge helt klar i sitt syn på dødsstraff; vi er i mot, alltid. Vi tar på prin- 32 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 187

Innlevert 13. november 2009 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 23. november 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: lig var planlagt, kan normalt ikke kreves erstattet. I «Når ein kommune omregulerer eit område frå visse unntakstilfeller kan en ny plan utløse erstat- næringsformål til friluftsformål vil dette medføre at ningsplikt, etter de prinsipper som følger av plan- og næringseigedommar på dette området blir meir eller bygningsloven § 32 og av rettspraksis. Dette kan mindre verdilause. Mykje tyder på at økonomisk er- gjelde for en ubebygd eiendom som blir ødelagt som statning i slike saken ofte både tar lang tid og er man- byggetomt som følge av byggegrenser langs veg, el- gelfull. ler av andre særlige grunner. Forutsetningen er da at Kan statsråden gje ei orientering/vurdering av eiendommen ikke kan nyttes på annen regningssva- korleis ein bereknar erstatning i slike saker og kor rende måte. lang sakshandsamingstid ein bør forvente her?» Ved omregulering kan det for øvrig være aktuelt å erstatte tapte prosjekteringsutgifter. Dette gjelder GRUNNGJEVING: dersom det er innsendt byggesøknad før omregule- Bakgrunnen for spørsmålet er innspel som tyder ringen skjedde, i tillit til en tidligere regulering. på at slike ekspropriasjonslignande saker både tar tid Ved omregulering av eiendommer til offentlige og at erstatning i slike saker ikkje dekker det tapet friområder, vil det vanligvis være aktuelt for det of- som oppstår pga. omregulering. Ber derfor om at fentlig å erverve arealene. Dersom det ikke oppnås statsråden orienterer om korleis reglane på dette om- avtale om frivillig salg, vil det kunne være aktuelt å rådet er og kor lang sakshandsamingstid ein kan ak- gjennomføre reguleringen ved ekspropriasjon. Da vil septere her. reglene om erstatning ved ekspropriasjon etter ek- spropriasjonserstatningsloven gjelde. Svar: Spørsmålet om erstatning må vanligvis tas opp Utgangspunktet er at det ikke oppstår erstat- med den kommunen som vedtar en reguleringsplan. ningsplikt for det offentlige ved omregulering av ei- Dersom kommunen avviser et krav om erstatning, endommer. Den fortjeneste som noen går glipp av må dette eventuelt fremmes gjennom søksmål for ved ikke å få disponere en eiendom slik det opprinne- domstolene.

SPØRSMÅL NR. 188

Innlevert 13. november 2009 av stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide Besvart 23. november 2009 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Mange bønder som driver i samdrift sliter med Nationen 27. oktober forteller om fire Hemse- dagens rammevilkår. Ofte klarer ikke samdrifter å dalsbønder som etter ni år avvikler samdrift på grunn hente inn tapet av produksjonstilskudd i form av ra- av reduserte driftstilskudd. Disse bøndene er ikke sjonalisering. Statsråden har imidlertid uttalt at like alene om å slite med dagens rammevilkår for sam- store foretak skal behandles likt. drifter. Mange samdrifter klarer ikke å hente inn tapet Betyr dette at statsråden vil sikre at gårdbrukere av produksjonstilskudd i form av rasjonalisering. som er aktive i samdrift skal behandles som om de Spesielt gjelder dette samdrifter som har investert samme gårdbrukerne hadde drevet hver for seg når mye i nye driftsbygninger. det gjelder overføringer?» KrF mener at dette er svært uheldig, blant annet fordi samdrift gjør at man lettere kan organisere ar- Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 33 beidet slik at den enkelte gårdbruker kan ta ut ferie og finne gode samarbeidsløsninger i landbruket. Dette fritid. Vi har stor forståelse for at de som driver i sam- kan gi mange fordeler som regulert arbeidstid, uttak drift som er frustrert over at de i tilskuddssammen- av ferie og fridtid, bedre sikkerhet ved sykdom, redu- heng blir regnet som ett bruk når det i realiteten er serte investeringskostnader og risiko, frigjort ar- flere aktive bønder i driften. Jeg håper at statsråden beidstid som kan nyttes til annet inntektsgivende ar- snarest vil sørge for å bedre rammevilkårene for bøn- beid på eget bruk eller i arbeid utenfor bruket, den ge- der i samdrift. nerelle nytten av å ha et arbeidsfellesskap og stor- driftsfordeler. Det er disse forholdene som bør være Svar: bakgrunnen for å ville inngå i samdrift, ikke maksi- Jeg vil begynne med å minne om at prinsippet om mering av tilskudd. at foretak med like stort driftsomfang skal motta like NILFs driftsgranskinger sammenligner resultate- mye tilskudd, ble innført av Bondevik II regjeringen, ne for samdrifter og enkeltbruk av samme størrelse som KRF var en del av, i 2004. Sittende regjering har for regnskapsåret 2007 (63 regnskap totalt). I disse valgt å videreføre dette prinsippet, som går ut på at regnskapene har samdriftene 18 % høyere inntekt per enkeltbruk og samdrifter med like stort driftsomfang årsverk og 33 % høyere lønnsevne enn enkeltbrukene skal motta like mye i tilskudd. av samme størrelse. På Eides spørsmål om gårdbrukere som er aktive I den grad det i dag er avvik fra det prinsipielle ut- i samdrift skal behandles som om de samme gårdbru- gangspunktet, er det samdriftene som fortsatt har be- kerne hadde drevet hver for seg når det gjelder over- dre rammebetingelser enn enkeltbruk av samme stør- føringer, er svaret nei. relse. Som nevnt kan deltagerbrukene søke arealtil- En samdrift skal motta tilskudd som ett foretak. Det er imidlertid viktig å være klar over at dersom de skudd og tilskudd til husdyr på eget bruk hver for seg. enkelte medlemmene i samdriften har andre produk- Samdrifter får avløsertilskudd, uten krav til doku- sjoner på eget bruk, kan de motta tilskudd separat for mentasjon på avløsning. Videre kan som kjent sam- disse (for eksempel storfe). Dette er et unntak kun for drifter ha kvoter på 750 tonn, (avstandsbegrenset og samarbeid i melkeproduksjonen. For samarbeid ge- begrenset til 5 deltagere), mens enkeltbruk ikke kan nerelt i jordbruket, regnes de samarbeidende som én bli større enn 400 tonn. enhet for alle produksjoner de har, felles eller på eget Denne regjeringa vil fortsette å arbeide for å be- bruk. dre rammevilkårene for hele melkesektoren uavhen- Maksimering av tilskudd skal ikke være årsaken gig av foretaksform, slik vi gjorde det i årets jord- til at bønder velger å inngå i samdrift. Jeg vil likevel bruksoppgjør ved å øke inntektsgrunnlaget for grov- understreke at det er meget positivt at man forsøker å fôrbasert husdyrhold.

SPØRSMÅL NR. 189

Innlevert 13. november 2009 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 19. november 2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: dyrefôr, er det hensynet til alternative norske kilder «Hvorfor er det toll på oliven?» til fôr som vektlegges når de ilegges toll. Imidlertid kan oliven importeres tollfritt gjennom Svar: GSP-systemet (Generalized System og Preferances). Ordningen går ut på at de enkelte industriland gir ut- Dagens tollsatser er bl.a. et resultat av WTO-av- viklingslandene bedre markedsadgang på sine varer. talen av 1994. Olivenprodukter som brukes til mat er I tillegg er det inngått en rekke frihandelsavtaler som tollfrie. Det er imidlertid ikke null toll ved generell også gir tollfri import. import av frukten oliven. Hvis et produkt brukes til 34 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 190

Innlevert 13. november 2009 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 24. november 2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: tens ytre etat en betydelig omorganisering med over- «Det skal nå være 1700 årsverk i Toll - og av- gang fra 10 tolldistrikter til 6 tollregioner. giftsetaten. Fordi elektronisk registrering/innrapportering Har statsråden oversikt hvordan utviklingen har ved inn- og utførsel av varer er spesifikt nevnt i vært de siste 30 årene mht. antall årsverk og ressur- spørsmålet, kan jeg opplyse at allerede på 1980-tallet ser, og vil innføringen av moderne IKT og effektivi- utviklet Toll- og avgiftsdirektoratet et system for det- sering som f.eks. elektronisk registering/innrapporte- te, det såkalte TVINN-systemet (Tollvesenets infor- ring av inn - og utførsel av varer medføre færre års- masjonssystem med næringslivet). Systemet, som ble verk de neste årene?» satt i drift 1.1.1988, gjorde at Norge var tidlig ute in- ternasjonalt sett med å etablere elektroniske løsnin- BEGRUNNELSE: ger for brukerne. Ressursbruken i antall årsverk for toll - og av- Systemet ga store innsparinger for næringslivet, giftsetatens forskjellige hovedoppgaver/-områder men også betydelige administrative gevinster. Den (Toll - og avgiftsdirektoratet og de seks tollregione- arbeidsbesparende effekten ble tatt ut gjennom årlige ne) er fordelt slik: inndragninger i stillingsrammen. I St.prp. nr 1 (1991- 92) fra Finans- og tolldepartementet uttales følgende: – Hindre ulovlig inn - og utførsel av varer: 428 års- verk. ”Samlet arbeidssparende effekt for hele EDB-inn- – Riktig deklarering og fastsettelse av toll og avgif- føringen i tollekspedisjonen er for toll- og avgiftseta- ter: 644 årsverk. ten og Statistisk sentralbyrå sett under ett anslått til 270-300 årsverk. Tidsinnfasing av inndragning av stil- – Rettidig innbetaling av toll og avgifter: 152 års- linger vil bli sett i forhold til volumutviklingen i verk. TVINN. Det er videre en del av det samlede kontroll- – Ekstern informasjon, veiledning og opplæring: opplegget at etterkontrollen styrkes som et ledd i inn- 74 årsverk. føringen av TVINN. Behovet for kontroll og tilbake- – Kompetanseutvikling: 104 årsverk. føring av ressurser vil bli vurdert årlig.” – Administrative oppgaver: 241 årsverk. – IT-aktiviteter: 58 årsverk. De årlige inndragningene av stillinger ble gjen- nomført i h.t. ovennevnte gjennom de årlige budsjett- Svar: prosessene. Totalt ble ca 230 stillinger inndratt i toll- og avgiftsetaten. Samtidig fikk etaten tilbakeført de- Finansdepartementet har ingen god oversikt over ler av gevinsten i form av nye stillinger til kontroll. utviklingen i (hele) årsverk for de enkelte virksomhe- Inntil elektronisk deklarering gjennom TVINN ter så langt tilbake som 30 år. Det skyldes at man tid- ble innført, hadde Statistisk sentralbyrå (SSB) hatt ligere opererte med faste og begrensede stillinger oppgaven med punching av opplysninger fra de pa- (hjemler), som ikke ble omregnet til årsverk. For 20 år siden hadde toll- og avgiftsetaten eksempelvis pirbaserte tolldeklarasjonene. Deklarasjonene dannet 1821 faste og tidsbegrensede stillinger. For de senes- også grunnlag for Norges handelsstatistikk med ut- te årene er det bedre oversikt over ressursutviklingen landet. Denne oppgaven bortfalt gradvis etter hvert målt i årsverk. Per 1. mars 1999 hadde etaten en be- som den elektroniske andelen i TVINN økte. SSBs manning tilsvarende 1680 årsverk og per 1. mars andel av gevinstrealiseringen lå på ca 70 årsverk. 2009 hadde etaten en bemanning tilsvarende 1763 I 2008 ble mer enn 6 millioner inn- og utførsels- årsverk. deklarasjoner sendt og behandlet gjennom TVINN. Som følge av gevinstrealiseringer av så vel større Toll- og avgiftsetaten har en viktig rolle som IKT-løsninger (se nedenfor) og organisatoriske end- samfunnsbeskytter og avgiftsinnkrever. De senere ringer gjennom 1990-tallet, ble antall årsverk redu- årene har så vel grensekontrollen som den økonomis- sert i dette tiåret. Toll- og avgiftsetaten har særlig de ke kontrollen blitt styrket som ledd i Regjeringens to siste tiårene effektivisert driften og gjennomgått økte satsing på arbeidet mot økonomisk kriminalitet, store omstillinger. Senest i 2004 gjennomgikk eta- herunder valutasmugling. Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 35

SPØRSMÅL NR. 191

Innlevert 13. november 2009 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 19. november 2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: og det kan derfor også være riktig å se på relaterte «Mange varebileiere og varebilsjåfører flytter problemstillinger knyttet til registrering og avgifts- fremveggen lenger bakover i bilen for å få bedre messig behandling av varebiler i Norge. plass i fører- og passasjersetet, og derved også et be- dre arbeidsmiljø bak rattet. Tollvesenet og Statens Svar: vegvesen kontrollerte i september 30 biler, og frem- I engangsavgiftssystemet er typiske næringskjø- veggen var flyttet bakover i samtlige av bilene. retøy (varebiler, kombinerte biler, drosjer og mini- Vil statsråden vurderer å åpne for en ordning der busser) avgiftsbelagt med en prosentandel av person- yrkessjåfører får lov til å flytte fremveggen uten å bli bilavgiften. Forskjellen i avgiftsleggingen mellom straffet, eller mener statsråden at yrkessjåføryrket henholdsvis varebiler og personbiler gjør det attrak- skal være forbeholdt småvokste personer?» tivt for privatperson å anskaffe varebiler til privat kjøring. For å begrense omfanget av dette, er det i til- BEGRUNNELSE: legg til kravene for å oppnå kjøretøyteknisk status Aftenposten hadde 11.november 2009 en sak om som varebil, innført særlige krav til lasterom, skille- varebileiere som ”jukser” med frontveggen, og om vegg og seter. kontrollen Tollvesenet og Statens vegvesen hadde i En regelendring som åpner for at yrkessjåfører september som viste at fremveggen hadde blitt flyttet skal få anledning til å flytte skilleveggen i varebiler, bakover i 30 av 30 varebiler. Straffen for dem som vil innebære at det innføres en ny avgiftklasse. I en blir tatt er at de må betale avgiften det koster å gjøre vurdering av hensiktsmessigheten av et slikt tiltak må varebilen om til personbil, dvs. i størrelsesorden også avgiftstekniske problemstillinger bli belyst, her- 50.000 til 300.000 kroner. Den særnorske varebilre- under hvor de nye grensene bør settes, hvilke kjøre- glene og ”statskassen” gjør at Norge har helt andre tøy som bør omfattes, og hvem som i så fall bør gis regler for varebiler enn andre europeiske land, og anledning til å gjennomføre flyttingen. gjør blant annet at man i Norge ikke kan kjøpe miljø- På bakgrunn av de avgiftstekniske implikasjone- vennlige minivarebiler av den typen som er vanlig i ne et slikt tiltak kan forventes å gi, anser jeg det ikke EU-landene. Denne problemstillingen tok jeg opp som aktuelt å igangsette en særskilt vurdering av det- med finansministeren i skriftlig spørsmål Dokument te, ved siden av det arbeidet som allerede er igangsatt nr. 15:84 (2009-2010) datert 21.oktober 2009. Fi- om avgrensing av varebil klasse 2. Dette arbeidet er nansminister Sigbjørn Johnsen sa i sitt svar at depar- beskrevet i Prop. 1 S (2009-2010) Skatte-, avgifts- og tementet vil prioritere å jobbe med problemstillingen, tollvedtak pkt. 3.5.3.

SPØRSMÅL NR. 192

Innlevert 16. november 2009 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 19. november 2009 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Hvilke konkrete tiltak gjennomfører Regjeringen «Direktoratet for nødkommunikasjon har av for å begrense skadevirkningene både sikkerhetsmes- Riksrevisjonen fått vesentlige merknader knyttet til sig og økonomisk?» styringen og gjennomføringen av Nødnettprosjektet. Behovet for Nødnettet anses som større nå enn da det Svar: ble vedtatt bygget ut. Stortinget kan ikke sies å ha fått Jeg vil som settestatsråd for justisminister Knut tilstrekkelig informasjon og informasjonen har kom- Storberget i Nødnettsaken besvare spørsmålet fra re- met sent. presentanten Oktay Dahl. 36 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

Jeg vil innledningsvis vise til at Stortinget i i Østfold og Follo også skal begynne å bruke Nødnett St.prp. nr. 83 (2008-2009), jf. Innst. S. nr. 346 (2008- i slutten av 2009. Brann og helse vil ta Nødnett i ope- 2009) ble gitt en redegjørelse for status i utbyggingen rativ bruk i 2010. av Nødnett. Det opplyses her at prosjektet er beheftet Med utgangspunkt i rapport 2008:15 ”Nødnett – med ytterligere utfordringer og forsinkelser. evaluering av prosjektorganiseringen” fra Direktora- I proposisjonen la Justisdepartementet fram for- tet for forvaltning og IKT, har Justisdepartementet slag om at Stortinget skulle gi Kongen fullmakt til å påbegynt vurderinger av behovet for eventuelle end- øke kostnadsrammen for første byggetrinn av Nød- ringer i statens prosjektorganisering. Justisdeparte- nett med inntil 110 mill. kroner i forhold til gjeldende mentet vil sørge for at nødvendige tiltak på statens kostnadsramme. Dette ble begrunnet med at etatene side relatert til første utbyggingstrinn, og eventuelt har avdekket behov for å endre spesifikasjoner, økt landsdekkende utbygging, blir iverksatt. ressursbehov i Direktoratet for nødkommunikasjon Det skal gjennomføres en evaluering av første for oppfølging av leverandører, økte kostnader knyt- trinn gjennom en rekke kontraktsfestede tester, tek- tet til innføring i etatene, mulig behov for økt kapasi- nologi, nytte og bruk, økonomi og prosjektgjennom- tet og dekning, samt valutakurssvingninger. Blant annet pga. ytterligere forsinkelser fra leve- føring før Regjeringen eventuelt legger fram forslag randøren i løpet av sommeren 2009, har forhandlin- for Stortinget om vedtak om videre utbygging. Årsa- gene med leverandøren pågått utover høsten. Justis- ken til forsinkelsen i første utbyggingstrinn, og sta- departementet vil komme tilbake til Stortinget om sa- tens erfaringer med leverandøren, vil inngå som et ken på egnet måte, slik Stortinget ble informert om i element i evalueringen av første utbyggingstrinn. Prop. 1 S (2009-2010). Etter min vurdering har Regjeringen gjennom å Den største utfordringen i Nødnettprosjektet har fremme St.prp. nr. 83 (2008-2009) søkt å bidra til en over tid vært at leverandøren ikke har overholdt kontrollert avslutning av første byggetrinn av det nye fremdriftsplanen og levert i henhold til denne. Leve- digitale radiosambandet til nød- og beredskapsetate- randøren er ansvarlig for å levere et komplett nøkkel- ne i Norge. Videre har Direktoratet for nødkommuni- ferdig kommunikasjonssystem til staten. En betyde- kasjon i forståelse med Justisdepartementet, gjen- lig andel av leveransen av første byggetrinn av Nød- nomført en rekke tiltak og brukt betydelige ressurser nett er nå levert. UP i Østfold og Follo har nå begynt på tett oppfølging av leverandøren i utbyggingsperi- å bruke Nødnett. Det arbeides for at resten av politiet oden. Dette arbeidet blir videreført.

SPØRSMÅL NR. 193

Innlevert 16. november 2009 av stortingsrepresentant Torgeir Trældal Besvart 23. november 2009 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Spørsmål: Når vi leser Nationen onsdag 11.11.09. viser de til «Hvilke nyanseforskjeller er det i landbruks- og at de har gått statistikken nærmere etter i sømmene. matministeren statistikk, og den som Nationen legger Konklusjonen er at det er langt mere nedlegging av frem?» gårdsbruk enn hva Landbruksminister Brekk hevder. Når man bruker en statistikk som er feil er det al- BEGRUNNELSE: vorlig for fremtiden til landbruket. Landbruksminis- Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk, teren vil heller ikke bruke Norsk institutt for land- sendte ut en pressemelding 23. oktober i år med titte- bruksøkonomisk forskning som har søkt midler for å len "Færre slutter som bønder" Der blir det referert til forske på dette. en statistikk fra Statens landbruksforvaltning, som NILF-direktør Ivar Pettersen utaler til Nationen: tilsynelatende viser at nedleggingtakten blant norske bønder daler. Ministeren uttaler: "Dette viser at vi trulig har en betydelig skjult strukturutvikling i det norske landbruket." "Jeg tar det som et tegn på at det inntektsløftet den rød-grønne regjeringen har gjennomført, har bidratt til Han kan heller ikke utelate at det reelle tallet på at flere i næringen ser positivt på framtida." bønder kan være under halvparten av det offisielle. Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 37

Svar: eller uten familien eller innleid arbeidskraft, i stort el- Den sist publiserte statistikken som sier noe om ler lite omfang, ved å bo eller ikke bo på driftsenhe- strukturutviklingen i jordbruket er statistikken over ten osv. Hvem av de involverte som er ”bonde” er en antall foretak som mottar produksjonstilskudd fra definisjonssak. Statens landbruksforvaltning. Statistikk kan alltid Det statistikken faktisk viser er antall aktive drift- kritiseres og det er behov for definisjoner. Men, jeg senheter, som har et driftsapparat med en ledelse og mener at den aktuelle statistikken holder god kvalitet som disponerer arealet. Det er ikke adgang til å oppgi og gir vesentlig informasjon om utviklingen i norsk areal som disponeres av andre på egen søknad. jordbruk. Spørsmålet om denne statistikkens brukbarhet til å Flere faginstitusjoner har utarbeidet sammen- beskrive strukturendringene i jordbruket, handler i lignbare tall på dette området over en årrekke. noen grad om grensene i bunnen; hvilken aktivitet Det finnes to kilder til data over utviklingen i an- som skal til, hvilket omfang som kreves for å bli re- tall foretak/bedrifter i jordbruket, som i den daglige gistrert. debatten ofte omtales som ”antall bønder”. Den ene En grense i SLFs statistikk er at foretaket må er statistikken Statens landbruks-forvaltning (SLF) være registrert og ha minst 20.000 kroner i avgifts- utarbeider på grunnlag av antall foretak som søker pliktig omsetning, pluss kravet om å disponere nevnt om produksjonstilskudd. Den andre utarbeides av ovenfor. Det innebærer at enheter som bare leier ut Statistisk sentralbyrå (SSB), og viser antall jord- areal, ikke skal registreres. Hvis flere foretak drives bruksbedrifter. Denne bygger på SLFs statistikk, som en enhet, skal de også regnes som det. Hvis fem men her registreres også enheter som ikke får pro- går sammen i en samdrift kan statistikken registrere duksjonstilskudd. alt fra 1 til 6 foretak, avhengig av i hvilken grad det NILF og Budsjettnemnda for jordbruket baserer foregår drift i samsvar med kravene på deltager-bru- seg på SSBs statistikk i grunnlagsmaterialet til jord- kene hver for seg. bruksforhandlingene. SSB registrerer i tillegg antall Regjeringen fører en landbrukspolitikk som mot- årsverk utført i jordbrukssektoren, som er et nyttig virker nedlegging av gårdsbruk. Men, det finnes an- supplement i vurderingen av strukturutviklingen i dre sterke drivkrefter knyttet til økonomi, teknologi jordbruket. og arbeidsmarkedet som har stor betydning. Utvik- Dette er likevel ikke noen statistikk over utviklin- lingen totalt sett skjer derfor ikke på grunn av, men gen i ”antall bønder”. Mange driver på deltid, med på tross av landbrukspolitikken.

SPØRSMÅL NR. 194

Innlevert 16. november 2009 av stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland Besvart 23. november 2009 av kulturminister Anniken Huitfeldt

Spørsmål: vil informere Stortinget. I og med at søknadsfristen «Kan statsråden redegjøre for prosessen rundt går ut i februar 2010 haster det med å få saken lagt Norges eventuelle søknad om Fotball EM i 2016, frem for Stortinget, slik at den kan behandles på en herunder på hvilken måte og på hvilket tidspunkt grundig og god måte. Stortinget vil bli involvert?» Svar: BEGRUNNELSE: Norges Fotballforbund (NFF) og det svenske fot- Fotballforbundene i Norge og Sverige har lenge ballforbundet ønsker å søke om EURO 2016. En slik arbeidet med å få arrangere Fotball EM i 2016. Den eventuell søknad til UEFA vil innebære betydelig offisielle søknaden om EM-sluttspillet må sendes medvirkning fra staten. UEFA i løpet av februar 2010. Jeg er kjent med at NFF forutsetter i sine planer at staten bidrar med Kulturdepartementet nå foretar et arbeid med å kva- en meget betydelig andel av kostnadene til nødven- litetssikre tallene til Norges Fotballforbund. Når det- dig arenautbygging. I tillegg må staten garantere for, te arbeidet er fullført regner jeg med at departementet og dekke kostnader knyttet til, sikkerheten ved et 38 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 eventuelt mesterskap. Utover dette ber UEFA også en ekstern kvalitetssikring av NFFs arbeid med statlige garantier på en rekke andre områder. EURO 2016. Denne kvalitetssikringen er nå inne i Siden NFF overleverte sin invitasjon til dialog sin sluttfase. om statstøtte 2. september har det vært arbeidet under Regjeringen vil på bakgrunn av bl.a. nevnte kva- sterkt tidspress både i NFF og i statsforvaltningen for litetssikring, så raskt som mulig foreta en samlet vur- å kunne komme fram til et tilfredsstillende beslut- dering av spørsmålene om statlig tilskudd og garanti- ningsgrunnlag. er. Et eventuelt forslag til vedtak om tilskudd vil leg- Et arrangement som forutsetter så stor grad av ges fram for Stortinget til behandling. Det har hele ti- støtte må nødvendigvis gjøres til gjenstand for grun- den vært en forutsetning at NFF skal ha nødvendige dig behandling, før det kan trekkes en konklusjon om avklaringer for å kunne overholde søknadsfristen til eventuell statlig medvirkning. I tillegg til departe- UEFA i februar 2010. mentenes egen gjennomgang, er det derfor igangsatt

SPØRSMÅL NR. 195

Innlevert 16. november 2009 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 24. november 2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: frihandelsavtalene. Regler om opprinnelsesbevis «Vil statsråden se på regelverket som krever at (EUR.1) følger av EØS-avtalen såfremt eksport av man må ha et opprinnelsesbevis for å kunne ekspor- varer skjer til en EØS-stat. tere busser ut av landet dersom man kan fremskaffe Hovedreglen er at attestasjon av EUR.1 hos tolle- dokumentasjon fra importøren om hvor bussen er taten skjer etter framleggelse av alle nødvendige do- produsert med bakgrunn i chassisnummeret?» kumenter som beviser varens opprinnelsesstatus, dvs. nødvendige dokumenter som fulgte varen ved BEGRUNNELSE: innførsel til Norge (”inngående opprinnelsesbevis”). EUR.1-varesertifikat brukes ved tollbehandling Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) har opplyst til som opprinnelsesbevis for å attestere at varene er la- Finansdepartementet at opprinnelse av en buss eldre get i et bestemt land. HASKA AS er en bedrift som enn 10 år vil kunne dokumenteres på annen måte enn ønsker å få tak i slike varesertifikater i forbindelse ved inngående opprinnelsesbevis, eksempelvis ved med eksport av busser. En av de bussene som selska- erklæring fra produsenten eller andre næringsdriven- pet nå ønsker å selge er av merket Volvo, men Volvo de, eller ved ekspertuttalelser, merker på varene eller Norge AS har ikke greid å spore opp papirene knyttet beskrivelser av disse. Tolletaten kan også etter en til bussen fordi slike papirer makuleres etter ti år. vurdering godta bl.a. chassisnummer som tilstrekke- Volvo Norge AS kan imidlertid bekrefte på bakgrunn lig dokumentasjon. Bakgrunnen for dette er at regn- av ch.nr. at bussene er produsert ved Volvos chassis- skapsloven ikke pålegger oppbevaringsplikt av regn- fabrikk i Borås Sverige, men Tollvesenet vil ikke ak- skapsmateriell i mer enn 10 år. Eksportøren kan der- septere dette som dokumentasjon. for vanskelig pålegges å framlegge inngående opp- rinnelsesbevis. Svar: TAD oppfordrer på denne bakgrunn Haska AS Framleggelse av opprinnelsesbevis er et vilkår om å ta kontakt med direktoratet for å løse saken. for såkalt preferansetollbehandling (tollfritak) etter Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 39

SPØRSMÅL NR. 196

Innlevert 16. november 2009 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 24. november 2009 av fungerende arbeidsminister

Spørsmål: Svar: «Synes statsråden det er rimelig at personer skal Spørsmålet gjelder Arbeids- og velferdsetatens miste trygderettigheter i et år når de har kombinert ar- vurdering i et konkret tilfelle. På grunnlag av forelig- beids- og uførepensjon etter avtale med Nav, og Nav gende opplysninger er det umulig for meg å etterprø- tilsynelatende forandrer syn på hva som er tillatt ar- ve etatens vurderinger. Etter som saken har vært beidstidsreduksjon, og ikke vil akseptere en over- prøvd i alle etatens organer, legger jeg til grunn at de gang fra gammel til ny ordning uten avbrudd i pen- vurderinger som er gjort er i tråd med gjeldende re- sjonsutbetaling?» gelverk. Jeg vil likevel anbefale at vedkommende tar kontakt med Arbeids- og velferdsetaten på nytt og BEGRUNNELSE: ber om en nærmere begrunnelse for avslag om fort- Vi er blitt orientert om en sak med opprinnelse i satt ytelse. Rogaland, som nå er gått hele veien via Navs anke- Det kan virke som om vedkommende person har system og, etter hva vi har fått opplyst om, blitt ende- fått innvilget tidsbegrenset uførestønad for fire år. lig behandlet. Ved stønadsperiodens utløp skal denne stønaden re- Vedkommende person har siden han ble uføre- vurderes. trygdet i 2004 i 50 pst. arbeidet 7-11 i et firma, dvs. 4 Dersom personen ikke kan gå tilbake i arbeid, må timer pr. dag, 20 timer pr. uke, og hatt 50 pst. uføre- det settes fram nytt krav om uføreytelse. Arbeids- og trygd. Dette har vært gjort etter avtale med det lokale velferdsetaten skal orientere om dette i god tid før ut- Nav-kontoret (tidl. trygdekontor), og arbeidstiden løpsdato for å hindre opphør av ytelse når vilkåret for har vært kjent for Nav lokal helt siden vedtaket om å fortsatt ytelse er oppfylt. innvilge 50 pst. uføretrygd ble fattet. Ordningen ut- Det er i dagens uføreordninger (tidsbegrenset løp i september 2008. Vedkommende har hatt opp- uførestønad og varig uførepensjon) et vilkår om følgingssamtaler med Nav hvert år i perioden, men minst 50 prosent nedsatt inntektsevne for å komme ble ikke innkalt til noe oppfølgingssamtale i forbin- inn i ordningene. Ved fastsettelse av uføregrad sam- delse med utløpet av ordningen. menliknes inntektsmulighetene før og etter uførhe- Vedkommende person søkte - dessverre etter at ten. Dette innebærer at det ikke alltid er en direkte fristen på 3 mnd. for søknad om forlengelse av ord- sammenheng mellom uføregrad og antallet timer ningen var utløpt, om forlengelse. Nav har avslått man kan arbeide. Dette må avklares med Arbeids- og dette, og viser til at med 50 pst. uføregrad skal man velferdsetaten i hvert enkelt tilfelle. En person som ikke arbeide mer enn 18,75 timer pr. uke.(dvs. 15 har fått innvilget uføreytelse med 50 prosent og fort- min. mindre pr. dag enn hva vedkommende faktisk setter i en stilling som er lavere lønnet enn den ved- har gjort) Dette er nok korrekt i henhold til regelverk, kommende hadde før uførheten oppsto, vil for ek- men altså i strid med en ordning som har vært kjent sempel kunne arbeide i mer enn 50 prosent stilling. for, og akseptert av det lokale Nav-kontoret. Nav kan Det er innenfor dagens regelverk lagt til rette for heller ikke akseptere en forlengelse av tidligere 50 at mottakere av uføreytelse skal kunne kombinere pst. uføretrygd for en ny periode, med redusert ar- trygd og arbeid. I forbindelse med opptrapping av ar- beidstid til 18,75 timer, men sier at dette må behand- beidsinnsatsen kan uføreytelsen graderes ned til 20 les som en helt ny sak. prosent. Mottakere av tidsbegrenset uførestønad og Jeg tar forbehold om at det kan være forhold i uførepensjon som ønsker å prøve seg i arbeid eller denne aktuelle saken som ikke er kommunisert til trappe opp arbeidsinnsatsen har rett til hvilende stø- meg. nad/pensjon. Ordningen innebærer at de vil få tilbake Som nevnt er dette vedtaket anket innenfor Nav, innvilget ytelse dersom arbeidsforsøket ikke lykkes. uten at vedkommende har fått medhold i kravet om For uførepensjonister gjelder denne ordningen i inn- forlengelse av 50 pst. uføretrygd, med arbeidstid re- til 10 år. dusert til det som er tillatt (18,75 timer pr. uke). Det er imidlertid grunn til å vurdere om dagens Det kritiske i saken er i og for seg ikke om dette regelverk for kombinasjon av uførepensjon og arbeid er en forlengelse eller en ny sak, men at vedkommen- fungerer godt nok, noe denne saken kan være et ek- de mister trygderettigheter i ett år på grunn av den sempel på. Uførepensjonsutvalget (NOU 2007:4 Ny tidligere godtatte 20 timers uka. Det er naturlig nok uførestønad og ny alderspensjon til uføre) har eksem- en kritisk beslutning for vedkommende. pelvis av den grunn foreslått nye prinsipper for av- 40 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 korting av uførepensjon ved samtidig arbeid, slik at vil disse forholdene bli grundig vurdert. Et viktig det alltid lønner seg å øke arbeidsinnsatsen. Utvalget prinsipp vil være at det alltid skal lønne seg for den har videre foreslått at den nye uføreytelsen skal skatt- enkelte å øke arbeidsinnsatsen. Når det gjelder tids- legges som arbeidsinntekt for å synliggjøre effekten begrenset uførestønad vil denne ytelsen bli avviklet av å bevege seg fra trygd til arbeid og omvendt. som egen ytelse fra 1.mars 20010 og deretter inngå I forbindelse med utformingen av ny uførestønad som en del av i de nye arbeidsavklaringspengene.

SPØRSMÅL NR. 197

Innlevert 16. november 2009 av stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen Besvart 23. november 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: geografiske mandatsområdet til også å gjelde områder «Stortinget gav i 1978 et mandat til Direktoratet med "tunge tekniske inngrep" - som jo utredningsom- for Naturforvaltning om å vurdere en mulig utvidelse rådet i utgangspunktet ikke skulle inneholde. av Øvre Anarjohka Nasjonalpark nedover Gossjohk- Dette kan i praksis bety at fastboende og private dalen. Dagens planer for utvidete vernesoner dreier grunneiere og hytteoppsittere i Anarjohkdalen og be- seg imidlertid ikke om kun å verne Gossjohkdalen, folkningen for øvrig i Finnmark(samer, kvæner, men også planer om å utvide sonen til å omfatte øv- nordmenn og andre) blir utestengt ifra sin egen ut- rige Anarjohkdalen til finskegrensen. En slik utvidel- mark og egne eiendommer, da disse nå ikke kan be- se vil tilsi vernede areal i Finnmark på 16 %. nytte seg av veiene og de åpne barmarksløyper/scoo- terløyper som de har benyttet i generasjoner. Hvorfor overholdes ikke Stortingets vedtak om at Derimot ser det i planutkast ut til at utøvre av 14 % av landarealene er det som ønskes vernet?» reindrift, som har sin bostedsadresse helt andre steder enn i Anarjohka og Gossjohka skal kunne få utøve BEGRUNNELSE: sin næring uten begrensninger. En slik løsning vil Stortinget gav i 1978 et mandat til DN om å vur- medføre at det blir introdusert en uheldig forskjells- dere mulig utvidelse av Øvre Anarjohka Nasjonal- behandling. Vi kan fort risikere å få en ny adel i Finn- park nedover Gossjohkdalen - og ikke oppover mark, hvor regndrifta blir tilført mer rettigheter og Anarjhokdalen. tilgang til naturen, - mens fastboende, grunneiere og Området som det ble gitt et mandat til å utføre en alle andre mister sine rettigheter. konsekvensanalyse for, er primært begrenset til den Når man i tilegg til dette vet at reindriftsnæringen såkalt inngripsfrie natur kategorien "villmarksprega ikke har noen tradisjonell familiær tilknytning til område". Dette vil si områder som er over 5 km ifra Anarjohkdalen,(nært Finskegrensen med fare for "tyngre tekniske inngrep". Som veier, åpne rømning)men tihører slekter som har tilhørlighet til barmarksløyper, kraftlinjer, hogstområder, osv. steder som ligger 100-120 km unna Karasjok kom- Stortinget ønsket ikke å provosere noen konflikt mune, så kan man godt forstå de fastboendes store med lokalbefolkningen og det var derfor en klar forut- frustrasjon og følelsen av bli uberettiget fra ranet sine setning at man i denne prosessen unngikk å inkludere egne utmarksområder på høylys dag. områder med stort konfliktpotensial med tekniske inn- Slik undertegnede ser det vil det være blodig grep som veier, hytter, private eiendommer og tradi- urettferdig at reindrifta som oppholder seg i dagens sjonell tilgang til jakt, fiske og bærsanking. En mulig nasjonalpark ca. 4 mnd. i året skal bli gitt utvidede utvidelse av nasjonalparken skulle være til minst mu- rettigheter som går foran lokalbefolkningen, grunnei- lig ulempe for befolkningen og grunneiere i berørte ere, oppsittere og den øvrige befolkning i Finnmark områder. Etter at DN først hadde fått det offisielle opp- ved en utvidelse av nasjonalparken. Det var heller draget de trengte fra Stortinget, utviklet DN en sterk ikke dette som var Stortingets vilje eller mandat. - egendynamikk i denne prosessen. I kraft av sin forvalt- Tvert i mot. ningsmakt har DN nå kuppet dette utredningsprosjek- Det virker som om Miljøvernavdelingen hos Fyl- tet og gjennom Miljøvernavdelingen hos Fylkesman- kesmann lar seg bruke som "et villig redskap" for DN nen i Finnmark egenmektig doblet det opprinnelige og går imot sin egen lokalbefolkning. Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 41

En ambisiøs innsats der vil jo lett kunne bli et saksbehandlingsreglene etter naturmangfoldloven. springbrett for en godt betalt karrierejobb hos DN se- Dette innebærer at fylkesmannen utarbeider et verne- nere. forslag som sendes på en bred høring. Det kan fore- Kvantitative mål for vern og fredning, - samt an- ligge dokumenterte verneverdier på større arealer i de tall km man klarer å få vernet i Finnmark og nasjonalt enkelte verneforslagene enn hva som ligger inne i går foran kvalitative hensyn til sin egen befolkning omtalen av de ulike lokalitetene i St. meld. nr. 62 og får en underordnet betydning hos Miljøvernavde- (1991-92). Det er ikke noe formelt i veien for at det i lingen. et høringsutkast for den enkelte verneplan eventuelt vurderes større områder med dokumenterte vernever- Svar: dier enn hva som ble omtalt i denne stortingsmeldin- Utvidelse av Øvre Anarjohka nasjonalpark er et gen. For at fylkesmannen skal få et bredest mulig av verneforslagene i Ny landsplan for nasjonalparker bakgrunnsmateriale for sine videre vurderinger, vil og andre større verneområder i Norge (St.meld. nr det være viktig at berørte parter fremmer sine syns- 62(1991-92)). Stortingsmeldingen ble behandlet i punkter i høringen. Det er særlig viktig å få inn alle Stortinget i 1993. Jeg stiller meg derfor undrende til relevante opplysninger som kan gi grunnlag for å hvilket mandat Direktoratet for naturforvaltning skal vurdere konsekvensene i forhold til ulike brukerinte- ha fått fra Stortinget i 1978, dvs. 15 år før nasjonal- resser. parkmeldingen ble behandlet og 7 år før Direktoratet På bakgrunn av disse opplysningene vil fylkes- for naturforvaltning ble opprettet i 1985. mannen komme med sin tilrådning som deretter skal Regjeringen er nå i ferd å sluttføre nasjonalpark- behandles av Direktoratet for naturforvaltning. Di- planen med utgangspunkt i føringene som ble lagt av rektoratet avgir sin innstilling i saken til Miljøvern- Stortinget i 1993. Vern av områder er et viktig virke- departementet som klargjør vernesaken for behand- middel for å bidra til å stanse tapet av naturens mang- fold slik Norge har forpliktet seg til nasjonalt og ling i regjeringen og deretter vedtak gjennom konge- gjennom internasjonale avtaler, blant annet biomang- lig resolusjon av Kongen i statsråd. foldkonvensjonen. Det skal vernes et representativt Gjennom denne omfattende prosessen vil ulike utvalg av norsk natur. Andelen vernet areal relateres samfunnsinteresser bli vurdert og avveid opp mot opp mot representativitet og verneverdier knyttet til hverandre. Regjeringen foretar den endelige avvei- naturmangfold i landet som helhet. Det er ikke lagt ningen mellom verneinteressene og andre interesser i føringer for at det skal vernes en bestemt andel av det aktuelle verneområdet forut for det endelige ver- arealet i det enkelte fylket. nevedtaket. På denne måten blir den endelige av- Forslaget til utvidelse av Øvre Anarjohka nasjo- grensingen av verneområdet og vernebestemmelsene nalpark er ett av ni områder som gjenstår i nasjonal- i størst mulig grad tilpasset de ulike interessene i om- parkplanen. Verneplanprosessen følger de vanlige rådet.

SPØRSMÅL NR. 198

Innlevert 16. november 2009 av stortingsrepresentant Svein Flåtten Besvart 26. november 2009 av fornyings- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Spørsmål: masjon på dette området tilgjengelig ved større bruk «I den nye kommunikasjonsplakaten for Staten av interaktivitet som kan nå de plattformer dagens in- er et av prinsippene at alle skal nås med god informa- ternettbrukere benytter?» sjon og at informasjonen skal være aktiv om rettighe- ter, plikter og muligheter. Det mangler mye i dag på Svar: at Staten bruker det digitale kommunikasjonsland- Prinsippene om at alle berørte skal nås med rele- skapet når det gjelder etablering av ny næringsvirk- vant informasjon, og at staten aktivt og i tide skal gi somhet, selv om det er teknologisk mulig. informasjon om innbyggernes rettigheter, plikter og Har departementet en plan for å gjøre sin infor- muligheter, står sentralt i den nye kommunikasjons- 42 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 politikken fra Regjeringen. Samtidig er det en viktig kerne skal møte en åpen, tilgjengelig og samordnet forutsetning at mulighetene som ligger i ny teknologi offentlig sektor ble driftsansvaret for informasjons- og nye kanaler utnyttes effektivt og formålstjenlig. tjenestene Bedriftshjelp.no, Bedin og Narviktelefo- Det gjelder også den type interaktivitet som represen- nene lagt til Brønnøysundregistrene fra 1. januar tanten etterspør. 2009. Bedriftshjelp er en nettbasert tjeneste som skal Jeg har på vegne av Regjeringen det overordnede lede til svar på spørsmål om virkemidler innenfor ansvaret for kommunikasjonspolitikken. Men det er næringsrettet forskning, næringsliv og internasjona- det enkelte departementet og den enkelte virksomhet lisering, samt virkemidler tilgjengelig i EU/EØS. Be- som har ansvar for å iverksette politikken på sine om- din er en nettjeneste som gir informasjon om oppstart råder. og drift av egen bedrift, og Narviktelefonene er en te- Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har lefontjeneste hvor erfarne veiledere gir veiledning i som etat under mitt departement fått en viktig oppga- forbindelse med bedriftsetablering og drift. ve med å veilede virksomhetene i hvordan de best Det arbeides for tiden med videreutvikling av Al- kan gjøre dette. Det vil være de samme mål, prinsip- tinn som forenkler dialogen med det offentlige. Den per og forutsetninger som gjelder innen de ulike om- første delen av løsningen vil gjøres tilgjengelig i lø- rådene. pet av første halvår 2010. Innenfor dette tiltaket skal I spørsmålet omtales statens kommunikasjon an- det også fastsettes en ny, overordnet informasjons- gående etablering av næringsvirksomhet særskilt struktur i Altinns informasjonsportal. Arbeidet med å som et aktuelt område hvor forbedringspotensialet er overføre informasjonen og tjenestene som ligger i stort. Jeg har forelagt problemstillingen for nærings- Bedriftshjelp.no inn i Altinn er igangsatt, og Bedin og handelsministeren som opplyser følgende: skal ha et tilsvarende utviklingsløp. Som et ledd i regjeringens målsetning om at bru-

SPØRSMÅL NR. 199

Innlevert 17. november 2009 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 25. november 2009 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: at KS1-systemet generelt skal bidra til bedre statlig «2010 er første år i ny NTP 2010-2019. Samtidig styring i tidlig fase når det gjelder hvilke prosjekter er det oppstartsår for ny rullering av NTP. Da er det som skal inngå i den videre planleggingen. Det er vi- viktig at oppstartsarbeidet sikrer at viktige prosjekter dere påpekt at bypakkene er komplekse med tanke på videreutvikles. Utvikling av transportløsningene i de virkemidler som bør trekkes inn, og fordelingen av fire største byene er et slikt viktig prosjekt. For å si- ansvar for virkemidlene mellom forvaltningsnivåe- ne. Dette stiller store krav til samarbeid mellom alle kre god koordinering er det viktig med statlig styring. berørte parter. i Bergensregionen er det en særlig god mulighet til å koble dagens jernbane til flyplass, ny godshavn og to Når det gjelder byområdene konkret, vil jeg vise folkerike bydeler i Bergen. til at det allerede er gjennomført KS1 for Oslopakke 3. Den videre oppfølging av Oslopakke 3 og inn mot Vil statsråden sikre statlig koordinering av et neste NTP skjer under statlig styring og i nært samar- slikt prosjekt?» beid med Oslo kommune og Akershus fylkeskom- mune. Svar: For Stavangerområdet er det nylig lagt fram en Jeg er enig i at det i arbeidet med transportløsnin- KVU for transportsystemet på Jæren - med hoved- ger i by er viktig å sikre god koordinering og med vekt på byområdet. Det er fylkeskommunen som har statlig styring. KVU (Konseptvalgutredning) og KS1 hatt ansvaret for å utarbeide KVU. KVUen er nå på (ekstern kvalitetssikring av KVU) er verktøy som høring og vil bli håndtert videre av Statens vegvesen nettopp skal sikre dette. Jeg vil vise til St.meld. nr. 16 i samråd med Jernbaneverket. Utredningen vil på (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019 for vanlig måte bli underlagt ekstern kvalitetssikring. nærmere omtale av ordningen. Her er det bl.a. vist til I Trondheim skal det gjennomføres KS1, jf. Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 43

St.prp. nr. 85 (2008-2009). Arbeidet med KVU vil framtidig jernbanekapasitet for hhv. person- og god- starte opp med det første. strafikk i Bergensområdet. Det er Statens vegvesen Som Samferdselsdepartementet har opplyst tidli- som har prosjektansvaret. Arbeidet utføres i samar- gere, pågår det arbeid med en KVU i Bergensområ- beid med lokale og regionale myndigheter. Konsep- det (”Regionpakke Bergen”) og utredning av lokali- tvalgutredningen med etterfølgende ekstern kvali- sering av ny havn. I konseptvalgutredningen blir uli- tetssikring (KS1) vil bl.a. inngå i grunnlaget for Na- ke konsepter/transportløsninger vurdert. Resultatene sjonal transportplan 2014-2023. av disse utredningsarbeidene vil påvirke behovet for

SPØRSMÅL NR. 200

Innlevert 17. november 2009 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 24. november 2009 av kulturminister Anniken Huitfeldt

Spørsmål: Hovedmålsettingen med en lovregulering er at «Hvilke initiativ vil statsråden fremme for å sikre den skal bidra til å opprettholde eller øke tilliten mel- større kontroll med privat innsamling av midler til lom givere og innsamlingsaksjoner. Registrerings- bestemte formål?» myndigheten er lagt til stiftelsen Innsamlingskontrol- len i Norge. Innsamlingskontrollen ble i 1991 oppret- BEGRUNNELSE: tet av humanitære organisasjoner for å tjene allmenn- hetens interesser for kontroll med innsamlinger og Undertegnede viser til oppslag i Aftenposten 14. har siden fungert som ”innsamlingsbransjens” frivil- desember d.å. hvor det fremkommer opplysninger lige organ for selvjustis. Departementets valg av Inn- knyttet til manglende offentlig kontroll med innsam- samlingskontrollen som registrerings- og kontrollor- linger i regi av private organisasjoner. I artikkelen vi- gan er i tråd med høringsinnspill fra de frivillige or- ses det til at offentlige instanser i realiteten har svært ganisasjonene som var samstemte om at en lovfestet begrenset kontroll med hvorvidt innsamlede midler i ordning ikke burde legges til det offentlige, men bur- realiteten går til det oppgitte formål. de ivaretas av et uavhengig organ opprettet av frivil- Mange frivillige organisasjoner er avhengige av lige organisasjoner. private bidrag gjennom f.eks. innsamlinger for å kun- For å bli registrert i det nye Innsamlingsregisteret ne løse viktige samfunnsoppgaver. "Useriøse" inn- må organisasjonen eller innsamlingen være registrert samlere vil kunne bidra til å undergrave troverdighe- i Frivillighetsregisteret, uten at det er tatt forbehold ten til disse organisasjonene. Det er ikke en utvikling om offentliggjøring av vedtekter eller regnskaper. En undertegnede ønsker. slik kobling mellom de to registrene sikrer gjensidig Undertegnede ønsker god offentlig kontroll med utveksling og gjenbruk av relevante opplysninger og innsamlinger, men vil samtidig understreke at kon- er over tid ment å kunne bidra til mulig utvidelse og trollen ikke må være for byråkratisk og kostnadskre- kvalitetssikring av opplysningsinnholdet i de to re- vende slik at den på denne måten bidrar til at mindre gistrene. En viktig målsetting med samarbeidet er å frivillige organisasjoner ikke velger å benytte seg av unngå unødig arbeid og byråkrati for de frivillige or- innsamlinger. ganisasjonene. I tråd med loven kan enhver innsamling som er Svar: registrert i Innsamlingsregisteret synliggjøre at den Lov om registrering av innsamlinger ble vedtatt i er registrert gjennom bruk av et særskilt innsamlings- juni 2007 med ikrafttredelse 1. juli 2009. I tråd med merke på innsamlingspersonell, innsamlingsmate- loven er det nå innført en frivillig registreringsord- riell og informasjon om innsamling, blant annet på ning som skal gi allmennheten en sikkerhet for at de egne hjemmesider. I lovens § 3 heter det: ”Registre- midlene som gis, også brukes på det angitte formålet. ringsorganet utformer innsamlingsmerket og fastset- Med innsamling menes i denne sammenheng inn- ter nærmere bestemmelser om hvordan merket skal samling av penger eller gaver til inntekt for sam- benyttes.” Innsamlingskontrollen har i mange år hatt funnsnyttige formål. et merke i form av en logo som registrerte innsamlin- 44 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 ger har kunnet benytte med angivelse av registre- vikling vil være alvorlig for frivilligheten. Jeg mener ringsnummer. Ifølge Innsamlingskontrollen er dette at loven som nylig har trådt i kraft, over tid vil hindre merket godt kjent blant allmennheten, og de har der- en slik utvikling. For at loven skal fungere etter inten- for ønsket å benytte dette merket også i fremtiden. sjonen, er det imidlertid viktig at allmennheten er Jeg mener dette gjør det lettere for folk å gjenkjenne kjent med at det er etablert et innsamlingsregister. de registrerte innsamlingene og gir dem muligheten Jeg vil oppfordre de frivillige organisasjonene til å til å velge disse innsamlingene framfor andre som bistå i dette arbeidet gjennom å registrere seg og pro- ikke har underlagt seg kontroll. filere sine innsamlinger med Innsamlingskontrollens Frivillig virksomhet yter et uvurderlig samfunns- logo som registreringsmerke. Dette vil kunne øke be- bidrag og er i stor grad avhengig av bidrag fra private visstheten rundt ordningen og gjøre folk flest mer be- givere. Jeg er enig i at enkelttilfeller hvor givernes til- visst på å støtte formål som underlegger seg en kon- lit blir misbrukt er svært uheldig og kan føre til at folk troll. vegrer seg for å gi penger til gode formål. En slik ut-

SPØRSMÅL NR. 201

Innlevert 17. november 2009 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 25. november 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: denne gruppen pasienter. I Helse Sør-Øst var det i «Overvekt kan være en belastning for den enkel- 2008 en samlet bevilgning til operasjoner for sykelig te, og kan føre til alvorlige følgelidelser. Noen tren- overvekt på om lag 9,3 mill. kroner innenfor ordnin- ger vektoperasjon for å bli friske. Det er lange vente- gen ”Raskere tilbake”. Samlet bevilgning i 2009 var tider til slik behandling. Det har store konsekvenser, om lag 9,85 mill. kroner. Det ble gjennomført om lag både for den enkeltes livskvalitet og mulighet til å stå 126 overvektsoperasjoner i 2008 i Helse Sør-Øst i tre i arbeid. Ordningen "Raskere tilbake" skal sikre at forskjellige helseforetak innenfor ”Raskere tilbake”. sykemeldte kommer raskere tilbake i arbeid, og blant I 2009 er måltallet 130 overvektsoperasjoner. tiltakene er behandling i spesialisthelsetjeneste. Behandling av sykelig overvekt tar lang tid. Både Inngår vektoperasjon i ordningen "Raskere tilba- konservativ behandling og behandling med opera- ke", og gjelder i så fall fritt sykehusvalg?» sjon krever lang oppfølging. De regionale helsefore- takene må vurdere i hvilken grad det er hensiktsmes- Svar: sig å ha tilbud om overvektsoperasjoner under ord- ningen ”Raskere tilbake” i tillegg til tilbud innenfor Gjennom ordningen ”Raskere tilbake” tilbys tje- den ordinære tjenesten. nester på ulike områder. Når det gjelder fedmekirur- Fritt sykehusvalg gjelder ikke for ordningen gi, er dette et tilbud som gis innenfor ”Raskere tilba- ”Raskere tilbake”. ke” i Helse Sør-Øst, men ikke i de tre andre helsere- gionene, som imidlertid har etablert andre tilbud for Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 45

SPØRSMÅL NR. 202

Innlevert 17. november 2009 av stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos Besvart 25. november 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: blitt utført så effektivt som planlagt, noe som både «Undertegnede viser til Romerikets Blad 16. no- har medført økte ventelister og i noen grad også kor- vember, hvor det kommer frem at Ahus går med 200 ridorpasienter. Helseforetaket har som følge av dette mill. kroner i underskudd inneværende år. Videre er også økonomiske utfordringer, både i 2009 og inn i det slik at Ahus må gjennomføre betydelige nedbe- 2010. manninger neste år, og det er ventet lengre pasientkø- Jeg har forsikret meg om at Helse Sør-Øst RHF er. I statsbudsjettet for 2010 legges det opp til økt pa- følger utviklingen nøye. Helse Sør-Øst har informert sientbehandling på 1,3 %. meg om at konstituert administrerende direktør er på Kan statsråden redegjøre for hvordan situasjonen plass, og at det nå blir tatt flere grep for å løse de ut- ved Ahus vil medføre økt pasientbehandling, og er fordringene som helseforetaket står overfor, både or- det eventuelt slik at pasienter i denne regionen må be- ganisatorisk, teknisk og økonomisk. lage seg på lengre ventetider?» I annet tertial 2009 (1. mai – 31. august) var den gjennomsnittlige ventetiden til behandling i spesia- BEGRUNNELSE: listhelsetjenesten 73 dager. Men omkring 75 prosent Undertegnede viser til Romerikets Blad 16. no- av dem som venter, har startet med behandling før det vember, hvor det kommer frem at Ahus går med 200 har gått så lang tid. Det er slik at 80-85 prosent av pa- mill. kroner i underskudd inneværende år. Videre er sientene som står i kø, venter på en poliklinisk utred- det slik at AHUS må gjennomføre betydelige nedbe- ning. Ventelistetallene sier derfor i stor grad noe om manninger neste år, og det er ventet lengre pasientkø- den polikliniske aktiviteten i spesialisthelsetjenesten. er. I statsbudsjettet for 2010 legges det opp til økt pa- Når ventelistene til behandling skal reduseres må sientbehandling på 1,3 %. derfor oppmerksomheten rettes spesielt mot den po- Undertegnede mener det er meget uheldig der- likliniske aktiviteten i helseforetakene. som situasjonen ved AHUS medfører økte ventetider Vi ser alvorlig på utviklingen med økte venteti- og lengre ventelister i 2010, noe som signalene kan der og har gitt arbeidet med å redusere ventetidene tyde på vil skje. høy prioritet. Dette er et omfattende arbeid som skal Det bes derfor om en redegjørelse knyttet til den- bidra til at vi finner treffsikre tiltak for å redusere ne situasjonen, og samtidig hvorvidt dette er i sam- ventetidene til behandling i spesialisthelsetjenesten. I svar med Soria Moria 2, hvor det står at ventetider og Prop. 1 S har vi varslet at vi i oppdragsdokumentet til ventelister skal reduseres. de regionale helseforetakene for 2010 vil stille krav om at de innenfor de økonomiske rammene, iverkset- Svar: ter tiltak for å redusere ventetidene til behandling. Vi Regjeringens mål er at den offentlige helsetjenes- forventer at de regionale helseforetakene setter trykk ten skal være av høy kvalitet, og at befolkningen skal på dette arbeidet. sikres lik tilgang på helsetjenester uavhengig av bo- Det er stilt spørsmål ved om ventelistemålene sted og inntekt. som benyttes i dag er hensiktsmessige for styring og Denne regjeringen har styrket budsjettet til syke- planlegging av spesialisthelsetjenesten. Vi har i Prop. husene betydelig. Siden vi tiltrådte i 2005 har vi be- 1 S varslet at departementet vil gjennomgå dagens vilget mer midler til pasientbehandling. Med neste ventelistemål og vurdere om det er behov for å endre års forslag til økning på 1,45 milliarder kroner er be- dem. Vi har invitert de regionale helseforetakene og vilgningen til pasientbehandling reelt økt med 8,3 Helsedirektoratet til å delta i denne gjennomgangen milliarder kroner fra 2005 til og med 2010. I tillegg av ventelistemålene. En viktig forutsetning for arbei- kommer 4,9 milliarder kroner i økte inntekter til pen- det med ventelistemålene er Norsk pasientregister- sjoner. forskriften som trådte i kraft i april 2009. Dette inne- Ahus har i 2009 hatt store utfordringer både tek- bærer at Norsk pasientregister er et personidentifiser- nisk, organisatorisk og ledelsesmessig i forbindelse bart register. Forskriften gir nye muligheter for mer med innflytting i det nye sykehusbygget. Dette har kunnskap om hvem og hvor mange som venter på be- blant annet resultert i at pasientbehandlingen ikke har handling i spesialisthelsetjenesten. 46 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 203

Innlevert 17. november 2009 av stortingsrepresentant Per Arne Olsen Besvart 25. november 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: av den såkalte Da Vinci-roboten i kirurgisk kreftbe- «Undertegnede er gjort kjent med at Radiumhos- handling. Det regionale helseforetaket har opplyst pitalet har ledig kapasitet knyttet til kreftkirurgi, men om at det generelt ikke foreligger ledig eller ubenyt- at dette ikke blir benyttet som følge av mangel på tet kapasitet for kirurgisk kreftbehandling ved Riks- anestesisykepleiere. Undertegnede er videre kjent hospitalets anlegg på Radiumhospitalet. med de ventetider og ventelister som eksisterer knyt- Det regionale helseforetaket opplyser videre at tet til disse diagnosene, og mener derfor det er stort det finnes tre Da Vinci-roboter i Norge. Dette er et behov for å ta i bruk den ubenyttede kapasiteten. forholdsvis nytt behandlingstilbud basert på meget Er statsråden kjent med denne problematikken, avansert teknologi som krever lang opplæring og og hva vil hun eventuelt gjøre for å sørge for at ledig spesialkompetanse. Etterspørselen har økt meget kapasitet ved Radiumhospitalet blir tatt i bruk?» raskt, og det utføres omkring 200 inngrep årlig. Ka- pasiteten for behandlingen bestemmes av antallet til- BEGRUNNELSE: gjengelige operasjonsteam (spesialiserte kirurger, Undertegnede er gjort kjent med at Radiumhos- operasjonssykepleiere, anestesisykepleiere, anestesi- pitalet har ledig kapasitet knyttet til kreftkirurgi, men leger, antall sett med spesialinstrumenter, poliklinisk at dette ikke blir benyttet som følge av mangel på utredningskapasitet (MR, Røntgen)) og postoperativ anestesisykepleiere. Undertegnede er videre kjent plass på sengepost. Det opplyses videre at opera- med de ventetider og ventelister som eksisterer knyt- sjonsteamene for denne typen inngrep er fullt utnyttet tet til disse diagnosene, og mener derfor det er stort og sengeposten er fullt belagt. behov for å ta i bruk den ubenyttede kapasiteten. Helse Sør-Øst RHF understreker at det arbeides Det er, slik undertegnede forstår det, snakk om at med forbedringen av kapasitet på flere områder. Det en maskin ved navn Da Vinci, som er en av tre av forventes noe avlastning av sengeposten når det nye denne typen i Norge, kunne vært benyttet i større sykehotellet tas i bruk i desember. Videre forventes grad. noe økt kapasitet som følge av at urologisk kreftki- Når man blir kontaktet av mennesker i en fortvilt rurgi ved Aker universitetssykehus HF og Rikshospi- situasjon er det derfor nødvendig å reise en slik pro- talets avdeling på Radiumhospitalet blir en klinikk i blemstilling med Statsråden, med sikte på å finne løs- Oslo universitetssykehus HF fra årsskiftet. Helse ninger, enten dette er finansielle eller andre former Sør-Øst RHF melder at Oslo universitetssykehus HF for tiltak. arbeider målrettet for bedring av behandlingskapasi- Det bes derfor om en redegjørelse knyttet til den- teten innenfor denne type kirurgisk behandling. ne problemstillingen. Aldri før har det blitt behandlet flere pasienter ved norske sykehus. Om lag 100 000 flere pasienter Svar: ble behandlet i 2008 sammenlignet med 2005. Vi ser Det er Regjeringens mål at ventetidene skal hol- imidlertid alvorlig på utviklingen med økte venteti- des lave. Når sykdom rammer skal folk oppleve at de der og har gitt arbeidet med å redusere ventetidene får tilbud om behandling med kort ventetid. I Prop. 1 høy prioritet. Vi har satt i gang et omfattende arbeid S (2009-2010)heter det at departementet vil stille for å finne treffsikre tiltak for å redusere ventetidene krav til de regionale helseforetakene i oppdragsdoku- til behandling i spesialisthelsetjenesten. En viktig mentet om at de innenfor de økonomiske rammer de forutsetning for arbeidet med ventelistemålene er gis, iverksetter tiltak for å redusere ventetidene til be- ”nye NPR”. I april 2009 trådte Norsk pasientregister- handling. forskriften i kraft og innebærer at Norsk pasientregis- Helse Sør-Øst RHF har ansvar for å sørge for ter er et personidentifiserbart register. Forskriften gir gode og forsvarlige helsetjenester i sin region. Jeg nye muligheter for mer kunnskap om hvem og hvor har derfor bedt det regionale helseforetaket om å re- mange som venter på behandling i spesialisthelsetje- degjøre for kapasitet og ventetider knyttet til bruken nesten. Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 47

SPØRSMÅL NR. 204

Innlevert 17. november 2009 av stortingsrepresentant Sverre Myrli Besvart 25. november 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: Arntzen hos Riksantikvaren at "Det foreligger en an- «Hva synes miljø- og utviklingsministeren om meldelse av Rustad. Inntil den er avgjort kan vi ikke måten offentlige myndigheter, og i særdeleshet Riks- får gjort noe." Når så avisen repliserer: "Men han ble antikvaren, har behandlet byggesaken til Oddmund frikjent november 2008?", svarer Arntzen: "Oj, det Rustad fra Ytre Enebakk på, og når kan Rustad på- vet vi ingenting om.". regne å få svar fra Riksantikvaren om at han kan byg- Nå har saken versert i over tre år og Rustad har ge garasje i tråd med de justerte planene?» fortsatt ikke kommet i gang med garasjebyggingen. 10. juni i år sendte Enebakk kommune en henvendel- BEGRUNNELSE: se til Riksantikvaren der det klart fremkommer at Ru- Allerede i juni 2006 fikk Oddmund Rustad i Ytre stad vil trekke garasjen lengre vekk fra gravhaugen, Enebakk i Akershus tillatelse fra Enebakk kommune slik at bestemmelsene om minimum fem meter blir til å sette opp garasje på sin tomt. Etter først å ha gitt oppfylt. Kommunen anmodet i brevet om at saken tillatelse til garasjen, avslo kommunen noe senere ble gitt rask behandling med bakgrunn i dens forhis- søknaden. Etter at Rustad påklagde avslaget (etter at torie. tillatelse altså først var gitt), fikk han så fra kommu- Nye fem måneder er gått siden kommunen sendte nen på ny tillatelse til å bygge garasje, under forutset- nevnte brev til Riksantikvaren, og Rustad har fortsatt ning av at plasseringen ble noe justert, slik at den ble ikke hørt noe. Nå er det gått nærmere tre og et halvt stående minimum fem meter fra en tilstøtende grav- år siden Rustad første gang fikk tillatelse til å bygge haug. garasje, og han vet fortsatt ikke hva som blir resulta- Etter å ha fått to positive vedtak fra kommunen tet. får så Rustad i august 2006 nytt brev - fra kommunen - om at kommunen har fått brev fra Akershus fylkes- Svar: kommune der de krever at arbeidene med garasjen Jeg viser til brev av 17.11.09 med spørsmål til må stanses umiddelbart. skriftlig besvarelse om byggesaken til Oddmund Ru- Senere blir Rustad anmeldt for brudd på kultur- stad fra Ytre Enebakk, i forbindelse med planer om minneloven, til tross for at han to ganger hadde fått oppføring av garasje. Spørsmålet gjelder måten Ru- tillatelse fra kommunen til å sette opp garasjen. Det hører med til historien at Rustad ikke startet arbeidet stad har blitt behandlet på av offentlige instanser i med garasjen før nødvendige tillatelser var gitt fra forbindelse med behandling av saken og når han vil kommunen. Det er kun garasjens såle som er støpt, motta svar fra Riksantikvaren. og den lar seg enkelt justere slik at den blir liggende Representanten Myrli viser til at Rustad over tid minst fem meter fra gravhaugen. Selve garasjen er al- har hatt sine planer om oppføring av garasje til be- dri blitt satt opp. handling i ulike instanser, inkludert rettsapparatet. I 2007 ble Rustad ilagt et forelegg av Politimes- Byggesaken til Rustad har trukket ut i tid og dette er teren i Follo for brudd på kulturminneloven. Rustad selvfølgelig alltid uheldig for den det gjelder. Uten vedtok ikke forelegget og saken ble brakt inn for Fol- inngående kjennskap til de ulike sidene ved behand- lo tingrett. Tingeretten frikjente han siden (2008), lingen av saken, er det vanskelig for meg å ha noen blant annet med begrunnelsen: konkret formening om hvorfor denne saken har tatt tid. "Så lenge Rustad handlet i samsvar med vedtak fra Jeg har imidlertid fått opplyst at brevet fra Riks- kommunen, må han etter rettens mening anses for å ha vært i god tro." antikvaren med vedtak i saken gikk ut den 19.11.09. Jeg har også fått opplyst at søker ikke har fått innvil- På tross av at det er gått over ett år fra tingrettens get dispensasjon etter kulturminnelovens bestemmel- kjennelse har Rustad fortsatt ikke fått noen tilbake- ser for gjennomføring av det omsøkte tiltaket. Dette melding fra Riksantikvaren. Det er kanskje ikke så er et vedtak som eventuelt vil kunne påklages. På rart, siden Riksantikvaren tydeligvis ikke er klar over bakgrunn av at departementet er klageinstans ønsker at Rustad er frifunnet i tingretten. I Østlandets Blad jeg ikke å gå videre inn i Riksantikvarens vurderinger 30.04.2009 uttaler informasjonsmedarbeider Marit av søknaden. 48 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 205

Innlevert 18. november 2009 av stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen Besvart 25. november 2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: Svar: «Har alle skatteregioner nå fått beskjed om at pri- Innledningsvis vil jeg gjøre oppmerksom på at vate omsorgsfirmaer ikke skal betale moms for tje- den konkrete saken representanten Røe Isaksen viser nester hvor bruker har fått vedtak av kommunen, og til gjaldt den nærmere forståelsen av merverdiav- vil den nå gjeldende praktisering av regelverket bli giftsregelverket på dette området, dvs. hvilke vilkår stående ut denne stortingsperioden?» som gjelder for at en sosial tjeneste skal kunne ytes uten plikt til å beregne merverdiavgift, og ikke retten BEGRUNNELSE: til merverdiavgiftskompensasjon. I sommer endret finansdepartementet sin forstå- Det var videre slik at klagenemnda for merverdi- else av tolkningen av reglene for momskompensa- avgift, ved behandling av den konkrete saken, kom til sjon slik at private omsorgsfirmaer som leverer tje- at en kommunal avtale ikke er avgjørende for om en nester til brukere som har vedtak fra kommunen, ikke privat omsorgsbedrift skal kunne yte private hjem- lenger belastes med moms for slike tjenester. mehjelpstjenester uten merverdiavgift. I forskriften til momsloven står det: Ettersom det omstridte kravet til avtale med kom- munen ble ansett for ikke å komme tilstrekkelig klart "Dersom kommunen har inngått kontrakt med en fram av merverdiavgiftsregelverket, valgte departe- privat virksomhet, vil det være definert i avtalen på mentet deretter ikke å omgjøre klagenemndas vedtak. hvilke betingelser kommunen har betalingsansvar for ytelser fra virksomheten til omsorgsmottakeren" Et moment i denne vurderingen var også at departe- mentets omgjøringsadgang ikke er videreført i den Det viste seg den gang at praktiseringen av regel tekniske reviderte merverdiavgiftsloven som Stortin- verket varierte fra skatteregion til skatteregion. get vedtok i juni, jf. lov 19. juni 2009 nr. 58 om mer- Det var ordet "dersom" som skapte uklarhet i prakti- verdiavgift (merverdiavgiftsloven). seringen. Spørsmålet blir, "dersom" at det skal fore- Fordi departementet valgte ikke å omgjøre klage- ligge en avtale, eller at det kan foreligge en avtale? nemndsavgjørelsen, må det resultat klagenemnda Etter en klage fra et privat omsorgsfirma i Skien kom fram til legges til grunn i tilsvarende saker. Skat- til Skatt Sør, besluttet finansdepartementet at firmaet tekontorene er informert om dette i brev av 21. okto- ikke skulle betale moms selv om firmaet ikke hadde ber 2009 fra Skattedirektoratet. Saken viser imidler- en fast avtale med kommunen. tid at regelverket på dette området kan framstå som uklart. Det kan derfor være behov for en nærmere gjennomgang av dette.

SPØRSMÅL NR. 206

Innlevert 18. november 2009 av stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen Besvart 25. november 2009 av fungerende arbeidsminister Rigmor Aasrud

Spørsmål: med 3 milliarder kroner. Hvis vi inkluderer forslage- «Vil Regjeringens bevilgninger på 3,9 milliarder, ne for 2010 er de årlige bevilgningene til tiltak økt inkludert forslaget til neste års budsjett, bidra til fær- med 3,9 milliarder kroner utover det som lå i Bonde- re fattige som en andel av befolkningen, og i så fall vik II-regjeringens budsjettforslag for 2006. Samti- hvorfor/hvorfor ikke?» dig ble det fra 2005 til 2007 12 000 flere fattige i Nor- ge i følge statistikken. I den samme perioden opplev- BEGRUNNELSE: de Norge en økonomisk oppgangstid. Regjeringen har i perioden 2006-2009, i følge I en NTB-melding fra 20.08.09 uttaler daværen- egne tall, økt bevilgningene for å avskaffe fattigdom de finansminister Kristin Halvorsen: Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 49

"Det er umulig å avskaffe fattigdommen, for den tekten og dermed også lavinntektsgrensen dette året. måles i forhold til gjennomsnittet". Den særlige satsingen på tiltak mot fattigdom vil Halvorsen henviser til at Norge opererer med et dermed ikke nødvendigvis slå umiddelbart ut i lavere såkalt relativt mål på fattigdom. Det betyr at dersom andeler med lavinntekt. ulikhetene øker vil også antallet kunne fattige stige, Tiltakene vil imidlertid bidra til bedre levekår og selv om de kan fått forbedret kjøpekraft. økt livskvalitet for mange enkeltpersoner også på kort sikt. På lengre sikt er målet ved flere av tiltakene Svar: at flere skal komme i arbeid og dermed også øke egne inntekter. Dette gjelder blant annet kvalifiseringspro- Utviklingen i lavinntekt er en målbar størrelse og grammet, tiltak for å bedre tjenestetilbudet til bo- en viktig indikator på andelen fattige i befolkningen, stedsløse og rusmiddelmisbrukere og tiltak for inklu- men også andre forhold er av vesentlig betydning når dering av utsatte barn og unge. levekårene til den enkelte skal beskrives. Regjerin- gen tar derfor utgangspunkt i en vid forståelse av hva Regjeringen vektlegger forebyggende innsats som kan defineres som fattigdom, og følger utviklin- gjennom oppvekstmiljø, barnehage og skole, utdan- gen gjennom et bredt sett av indikatorer. ningssystem, innenfor arbeidsmarked og arbeidsliv Utviklingen i andelen av befolkningen med lav- og de universelle velferdsordningene. Denne innsat- inntekt, (når inntekt måles med utgangspunkt i den sen har betydning for utviklingen i fattigdom og øko- generelle inntektsfordelingen), ser over tid til å sam- nomiske og sosiale forskjeller på lengre sikt. Utvik- menfalle med de økonomiske konjunkturene. Også i lingen i økonomien, det generelle inntektsnivået i be- tider med økonomisk oppgang kan imidlertid flere folkningen og i arbeidsmarkedet har også betydning havne under en relativ lavinntektsgrense. Det var for andelen med lav inntekt. blant annet tilfellet fra 2006 til 2007. Dette kan ses i Jeg er på denne bakgrunn sikker på at de tiltak sammenheng med en sterk realinntektsvekst, som til som foreslås av Regjeringen for å bekjempe fattig- stor del var forklart av en sterk vekst i lønnsinntekte- dom vil føre til forbedringer for mange av dem som ne. Dette bidro til en betydelig økning i medianinn- har det vanskeligst.

SPØRSMÅL NR. 207

Innlevert 18. november 2009 av stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve Besvart 25. november 2009 av fungerende arbeidsminister Rigmor Aasrud

Spørsmål: til foreldre med barn som er under behandling med «Hva vil statsråden gjøre for å forhindre at NAV Doman-metoden. Det fremgår av uttalelsen at det foretar endringer i praksis ved tildeling av pleiepen- både kan gis pleiepenger under opphold ved Doman- instituttet og etter utskriving dersom barnet trenger ger på en måte som undergraver muligheten for at kontinuerlig oppfølging fra en av foreldrene. Flere barn med nedsatt funksjonsevne kan gjennomføre foreldre har også mottatt pleiepenger etter § 9-11. opptreningsopplegg som er etablert i samarbeid med helsetjenesten?» Etter henvendelser fra flere foreldre fra Møre og Romsdal er jeg gjort oppmerksom på at NAV er i ferd med å endre praksis i forhold til tildeling av pleiepen- BEGRUNNELSE: ger til foreldre med barn som er under behandling De senere år har flere familier fått støtte fra hel- med Doman-metoden. Det opplyses i et brev fra setjenesten til intensiv opptrening av barn med funk- NAV til et foreldrepar at det er lagt til grunn en ny sjonsnedsettelser, bla etter Doman-metoden. Disse vurdering av de såkalt Doman-sakene, som tilsier at behandlingsmetodene forutsetter omfattende trening det ikke innvilges pleiepenger med mindre barnet har og behandling, og krever svært tett oppfølging fra ustabil eller progredierende sykdom. foreldrene. For de familiene dette gjelder, vil bortfall av plei- Rikstrygdeverket ga i 2003 en uttalelse om at det epenger gjøre det svært vanskelig, for flere umulig, å kan gis pleiepenger etter § 9-10 i lov om folketrygd fortsette det treningsopplegget de har etablert i sam- 50 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 arbeid med helsetjenesten. Foreldrene frykter derfor en gjennomgang av saker der det er framsatt krav om at den positive utviklingen de ser hos barna vil stag- fornyet periode med pleiepenger, funnet at det i flere nere eller reverseres, og at barna dermed mister mu- tilfeller etter NAV Forvaltnings vurdering ved en feil ligheten for å utvikle sine evner og sitt potensial. er innvilget pleiepenger i tilfeller der barnets sykdom Det er viktig at familier med funksjonshemmede anses varig. barn og andre opplever et helhetlig hjelpetilbud fra de Hvorvidt vilkårene i de konkrete tilfellene det er offentlige velferdstjenestene, som ikke vanskeliggjør snakk om er oppfylt, er et spørsmål som må vurderes en allerede krevende livssituasjon. Det fremstår som av Arbeids- og velferdsetaten, med Trygderetten som urimelig at det kan gjøres praksisendringer internt i uavhengig ankeinstans. Jeg ønsker derfor ikke å NAV som har så alvorlige konsekvenser for brukenes kommentere de konkrete vurderingene som er gjort i rettigheter og livssituasjon. Av hensyn til brukernes de aktuelle sakene, og viser for øvrig til det jeg tidli- rettssikkerhet må det stilles krav om et klart og forut- gere i svar på spørsmål nr. 1487 fra representanten sigbart lovgrunnlag for de vurderinger som gjøres. har påpekt om vurderingstemaene i saker om pleie- Det bes om en juridisk og politisk vurdering av denne penger. Generelt vil jeg imidlertid bemerke at vurde- praksisendringen fra statsrådens side. ringen av om vilkårene for rett til pleiepenger er opp- fylt er lovbundet. Når Arbeids- og velferdsetaten Svar: kommer til at sykdommen er varig, og man ikke be- I begrunnelsen for spørsmålet vises det bl.a. til at finner seg i startfasen eller i en ustabil periode av syk- Arbeids- og velferdsetaten i Møre og Romsdal er i dommen, foreligger det ikke hjemmel til å tilstå plei- ferd med å endre praksis med tildeling av pleiepenger epenger. Etaten kan da ikke fortsette å tilstå pleiepen- til foreldre med barn som er under behandling med ger. Doman-metoden. Jeg forstår at det kan oppleves som vanskelig for For å få rett til pleiepenger etter folketrygdloven de familiene som har innrettet seg etter tidligere ved- § 9-11 er det et vilkår at sykdommen ikke er varig. tak om innvilgelse av pleiepenger, selv om de ikke Dersom sykdommen er varig, har man likevel rett til hadde krav på ytelsen. Jeg har fått opplyst at brukerne pleiepenger i sykdommens startfase eller ved midler- er blitt orientert om at rett til ytelse bortfaller ved ut- tidig ustabile perioder. løpet av den innvilgede perioden. I tilfeller der ytel- Etter kontakt med Arbeids- og velferdsetaten, har sesperioden var utløpt er det gitt ytelse i en over- jeg fått vite at det i Møre og Romsdal synes å ha vært gangsfase. Brukerne er også orientert om ordningen ulik praksis på lokalt nivå mht. innvilgelse av pleie- med kommunal omsorgslønn og har i den forbindelse penger. I forbindelse med at ansvaret for pleiepenge- fått oppgitt en kontaktperson ved det lokale NAV- sakene nå er lagt til NAV Forvaltning, har man etter kontoret.

SPØRSMÅL NR. 208

Innlevert 18. november 2009 av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde Besvart 25. november 2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Norske pensjonister bosatt i blant annet Spania Fremskrittspartiet er som kjent i mot kildeskat- har nylig mottatt et skriv fra Skatteetaten hvor de in- ten, da vi mener den urettmessig tvinger norske pen- formeres om at det vil bli innført 15 % skatt på pen- sjonister bosatt i utlandet til å betale for offentlige tje- sjoner som blir utbetalt fra Norge. I skrivet, informe- nester i Norge de ikke benytter seg av. Som svar på res de om at de eventuelt kan søke om skattefritak i et skriftlig spørsmål fremsatt av stortingsrepresentant Norge etter visse kriterier. Gjermund Hagesæter (spørsmål 1481 - 2008-2009) Hva er status vedrørende kildeskatt for norske ga finansministeren følgende svar (siste setning): pensjonister bosatt i Spania, og er det slik at skatteav- "Uansett dette, blir altså ikke norsk kildebeskat- talen med Spania åpner for innføring av kildeskatt fra ning aktuelt for de dokumentert Spania-bosatte fra 2010, stikk i strid med tidligere informasjon gitt av fi- 2010". nansministeren?» Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 51

Denne informasjonen er i så fall ikke i tråd med skal kunne gis på trekkstadiet, må det rettes en søk- informasjonen i ovennevnte skriv fra Skatteetaten til nad om dette til skattekontoret. Hvordan dette skal Spania-bosatte pensjonister. I brevet med overskrif- gjøres og hvilke krav som stilles til dokumentasjon, ten "Nye regler om norsk kildeskatt på pensjon" står herunder en bostedsbekreftelse fra skattemyndighe- det (med referanse til norske pensjonister blant annet tene i det angivelige bostedslandet, er omhandlet i det bosatt i Spania) at hver enkelt kan søke om skattefri- informasjonsskrivet som spørsmålet refererer til. På tak i Norge (med referanse til skatteavtalen mellom bakgrunn av all informasjon som er gitt fra departe- Norge og Spania). For å eventuelt bli fritatt for kilde- mentet i forbindelse med innføringen av kildeskatt på skatt krever Skattetaten blant annet at hver enkelt pensjoner er det vanskelig å forstå at det skal komme Spania-bosatt pensjonist fremviser en bostedsbekref- overraskende på noen at en må dokumentere hvor en telse innen utgangen av 2009. Skattetaten krever er bosatt for å slippe kildeskatt på pensjonsutbetalin- m.a.o. at tusenvis av norske spania-bosatte pensjonis- ger fra 2010. ter skal kunne fremvise en slik bekreftelse i løpet av Det er klart nok ingen motstrid mellom den infor- de 5 ukene som gjenstår av 2009. Fremskrittspartiet masjon som gis om søknadsprosedyre og dokumen- er tidligere blitt informert om at skatteavtalen mel- tasjon i skrivet fra Skatteetaten og den uttalelsen fra lom Spania og Norge ikke åpner innføring av norsk finansministeren som siteres i begrunnelsen for kildeskatt for norske pensjonister bosatt i Spania, noe spørsmålet over, nemlig at norsk kildebeskatning finansministeren også understreker i sitt tidligere ikke blir aktuelt ”for de dokumentert Spania-bosatte svar til representanten Hagesæter (og gjennom annen fra 2010”. korrespondanse og informasjon). Jeg vil i denne sammenhengen også understreke Dette er informasjon som både Fremskrittspartiet at kildeskatten på pensjoner kun gjelder overfor per- og norske pensjonister bosatt i Spania har forholdt soner som er skattemessig emigrert fra Norge. De seg til. Skatteetatens brev sier imidlertid at hver en- som fortsatt er skattemessig bosatt i Norge etter skat- kelt pensjonist bosatt i Spania må søke om fritak med teloven, er allment skattepliktige hit etter skattelo- referanse til nevnte skatteavtale. Begge deler kan vens alminnelige regler, slik som før. Alle med varig ikke være riktig samtidig. Spørsmålet blir om det er tilknyting til Norge, vil forbli skattemessig bosatt her det slik at hver enkelt norske pensjonist bosatt i Spa- etter skatteloven de første årene etter utflytting. De nia med referanse til skatteavtalen mellom Spania og vil likevel kunne anses bosatt i for eksempel Spania Norge, individuelt må søke om fritak for kildebeskat- dersom de flytter dit og framviser bostedsbekreftelse ning i Norge, og at de som ikke gjør dette vil bli truk- derfra. Jeg nevner dette for å vise at den som flytter ket 15 % i brutto pensjon fra 1.1.2010. Altså stikk i til et land der Norge er avskåret fra å ilegge kildeskatt strid med finansministerens forsikringer gitt i svaret på pensjoner, også etter tidligere rett ble kjent med på spørsmålet fra representanten Hagesæter. bruken av bostedsbekreftelser som grunnlag for skat- tefrihet etter skatteavtale. Jeg kan vanskelig se at det Svar: innebærer noen urimelig byrde at også den som er Skatteavtalen med Spania er ikke endret. Det skattemessig emigrert, må framvise bostedsbekref- innebærer at personer som er skattemessig bosatt i telse for å slippe kildeskatten på pensjoner. Klare og Spania etter skatteavtalen vil ha krav på fritak fra formålstjenlige dokumentasjonskrav sikrer at det er norsk kildeskatt på pensjoner i 2010. Fritaket kan de som er berettiget til fritak, som får det. Dette anser imidlertid ikke innvilges eller effektueres bare på jeg som et tungtveiende hensyn generelt. grunnlag av at den enkelte pensjonist selv mener seg Jeg kan etter dette verken se at de dokumenta- å bo i Spania og opplyser dette til skattemyndighete- sjonskravene som stilles, er uforenlige med informa- ne. Det må stilles visse krav til dokumentasjon av den sjonen som er gitt om skatteavtalen med Spania, eller bostedsmessige tilknytning til Spania, og for at fritak at det er grunnlag for å bli overrasket over dem. 52 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 209

Innlevert 18. november 2009 av stortingsrepresentant Torgeir Trældal Besvart 25. november 2009 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Spørsmål: Deler av områdene rundt Alta er imidlertid fredet «Hvilke tiltak vil ministeren iverksette for å få en mot reinbeite. Fredning mot reinbeite ble første gang snarlig løsning på den fastlåste konflikten?» foretatt i 1933. Et område kan fredes mot reinbeiting dersom ”dette anses påkrevet av hensyn til skogens BEGRUNNELSE: foryngelse eller gjenvekst”, eller dersom ”særlige hensyn tilsier dette”, jfr. Reindriftslovens § 19. Det er Konflikten mellom reindriftsnæringen og bønder videre et vilkår at slik fredning bare kan gjøres ”i en i Alta ser ikke ut til å få noen løsning. Undertegnede viss tid”. var med på et møte i Alta mellom bønder og rein- driftsnæringen. Statssekretær Heggem, reindriftssjef I tilknytning til revisjonen av fredningsforskrif- Ellen Inga O Hætta var også representert. Reindrifts- ten har Landbruks- og matdepartementet fått henven- jefen og statssekretæren var begge klar i sin tale at delser om at departementet må foreta en varig fred- rein ikke skulle være på innmarken til bøndene. Jeg ning mot reinbeite av områdene rundt Alta. Til dette er blitt kontaktet av flere bønder i området rundt Gar- kan det klart slås fast at departementet ikke har hjem- gia som kan fortelle at de har rein inne på sin inn- mel til å fatte ”varige” eller ”permanente” frednings- mark. Når de kontakter reindriftssjefen får de beskjed vedtak. En eventuell varig innskrenkning av beiteret- om å ta direkte kontakt med reineierne. De har tatt ten for et område må i så fall skje gjennom ekspropri- kontakt, men det er fortsatt rein som beiter på deres asjon. innmark. Bøndene er fortvilte og føler at deres leve- Områdene i Alta ble opprinnelig fredet av hensyn brød er i fare hvis ingen griper inn og løser denne til ”skogens foryngelse eller gjenvekst”. På grunn av konflikten. konfliktene i Alta mellom jordbruket og reindriften, nedsatte departementet en arbeidsgruppe som skulle Svar: søke å komme til enighet om nye fredningsgrenser. Representanten Trældal viser i sin begrunnelse til Departementet valgte å følge det man ble enige om i beitekonfliktene i Alta, samt kontakter og møter som arbeidsgruppen, så langt det var mulig. I arbeidsgrup- i den senere tid har vært holdt mellom myndigheter, pen ble det også enighet om at det enkelte plasser var jordbruk og reindrift. nødvendig å sette opp gjerder som skal hindre rein i Før jeg kommer inn på spørsmålet om konkrete å komme inn på innmark. tiltak, ser jeg behov for å foreta en utdyping om den Et særlig viktig tiltak for å begrense konfliktene faktiske situasjonen når det gjelder konflikten mel- er å tilpasse reintallet i enkelte områder i Finnmark til lom reindrift og jordbruk. beiteressursene. Jeg viser til omtalen av dette arbei- Det må kunne slås fast at konfliktnivået mellom det i årets budsjettproposisjon. reindrift og andre interesser i Finnmark har økt i de Selv om konflikten kan tilskrives flere forhold, senere år. Dette gjelder også, og ikke minst, for Alta. tror jeg det videre ikke kan være uenighet om at det Jeg konstaterer også at det kan være flere forhold er nødvendig at både jordbruket, reindriften, Rein- som har virket inn på konfliktnivået, selv om det i driftsforvaltningen og Alta kommune engasjerer seg stor grad er reindriftspolitikk og reindriftsnæringen og tar ansvar. I begynnelsen av november tok jeg in- som har fått oppmerksomheten i media. itiativ til møter i Alta der departementet møtte repre- Områdene rundt Alta er en del av det samiske sentanter fra kommunen, jordbruket, reindriften, reinbeiteområdet, og selve retten til å utøve reindrift Reindriftsforvaltningen og Fylkesmannen i Finn- hviler på et selvstendig rettsgrunnlag uavhengig av mark for å diskutere årsaker til det høye konfliktnivå- reindriftsloven. Landbruks- og matdepartementet har et og mulige løsninger. ingen hjemmel til å gripe inn i denne retten. Dersom Etter mitt syn ble dette konstruktive møter der det på et gitt område innenfor det samiske reinbeite- partene ble enige om hvordan man skal arbeide vide- område ikke foreligger beiterett, må det følge av sær- re for å få til gode og langsiktige løsninger på kon- lige rettsforhold (reindriftsloven § 4). flikten. Det ble enighet om at departementet skulle Retten til reinbeite er i reindriftsloven regulert i § nedsette et meklingsråd/konfliktråd som ledes av 19 og § 20. I korthet går dette ut på at beiteretten er Fylkesmannen i Finnmark. I denne gruppen skal ord- en rett til å la reinen beite i fjellet og annen utmarks- føreren i Alta, Reindriftssjefen, lederne av berørte strekning. Det vil si at det blant annet ikke er beiterett reinbeitedistrikt og jordbruksorganisasjonene i Alta på innmark. inngå. Departementet vil i nær fremtid sende ut man- Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 53 dat og oppdrag til Fylkesmannen i Finnmark. En sen- Etter mitt syn har vi nå fått arbeidet på dette om- tral oppgave for gruppen blir å komme frem til kon- rådet inn på et positivt og riktig spor ved at partene krete tiltak til løsninger, herunder tiltak som skal hin- aktivt går inn og tar ansvar for å bidra til at konflikt- dre at det oppstår nye konflikter til våren. Aktuelle nivået reduseres. Det bør påhvile alle berørte parter å tiltak kan være avtaler om gjerding i utvalgte områ- bidra til å dempe konfliktnivået og arbeide for å fjer- der, økt tilsyn, en mer effektiv bruk av de sanksjons- ne grunnlaget for konfliktene gjennom dialog og mulighetene som reindriftsloven har for å slå ned på medvirkning. Det vil også være ønskelig at andre ulovlig beiting, samt andre tiltak som kan redusere som uttaler seg offentlig om denne saken viser an- konfliktnivået. svarlighet og ikke i unødig grad nører opp under kon- I tillegg ble man enige om at Alta kommune skal fliktene. ta initiativ til å etablere et samarbeidsråd der kommu- nen og de to næringene møtes to ganger i året.

SPØRSMÅL NR. 210

Innlevert 18. november 2009 av stortingsrepresentant Ingjerd Schou Besvart 25. november 2009 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: for reformen er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2009- «Kan statsråden garantere at stillingsressurser og 2010) for Kommunal- og regionaldepartementet, s. ansatte følger med oppgavene over til fylkeskommu- 25 og 92-94. nene når oppgavene flytter, eller er det slik at vi kom- Det økonomiske opplegget for reformen innebæ- mer til å se at ansatte som har utført oppgavene blir rer således at fylkeskommunene tilføres midler til værende igjen hos fylkesmennene - og at antall ansat- årsverk som har vært benyttet av fylkesmannsembe- te i det offentlige dobles som følge av nye opprettel- tene, men det innebærer ingen garanti for at fylkes- ser av stillinger i fylkeskommunene?» mannens ansatte overflyttes til fylkeskommunene. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har hatt BEGRUNNELSE: samordningsansvaret for de personalmessige konse- Forvaltningsreformen skal gjennomføres fra kvensene av reformen. Fornyings- og administra- 1.1.2010. Dette betyr blant annet at oppgaver overfø- sjonsdepartementet har vurdert at det ikke foreligger res fra fylkesmannsembetene til fylkeskommunene. arbeidsrettslig grunnlag for ufrivillig overføring av Det erfares at flere fylkeskommuner oppretter nye personell. Det er således lagt til grunn at personal- stillinger og planlegger rekruttering av nye medar- messige overføringer fra stat til fylkeskommune må beider for å sikre utførelse av oppgavene. skje i form av frivillig overgang. Personalmessige Oppgavene har tidligere bl.a. vært utført av an- forhold er omtalt i St.prp. nr. 68 (2008-2009) Kom- satte i fylkesmannens stab. muneproposisjonen 2010. Regjeringens tilnærming til spørsmål om års- Svar: verksressurser er å tilføre fylkeskommunene midler Spørsmålet berører det helhetlige økonomiske til å håndtere de nye oppgavene. Det er så opp til fyl- opplegget rundt forvaltningsreformen som inngår i keskommunene selv å vurdere hvordan de nye opp- regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010. Opp- gavene best kan løses, og det kan forventes ulike or- legget inkluderer bl.a. 17,5 millioner kroner som stat- ganisatoriske løsninger i ulike fylkeskommuner. Re- lige aktører har brukt på å løse oppgavene som fyl- gjeringen har i dialogen med fylkesmannsembetene, keskommunene overtar fra 1.1.2010. Av de 17,5 mil- arbeidstakerorganisasjonene og fylkeskommunene/ lioner kronene er 7,2 millioner kroner overføring fra KS vektlagt betydningen av fleksibilitet og godt sam- fylkesmannsembetene. Det økonomiske opplegget arbeid regionalt. 54 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 211

Innlevert 18. november 2009 av stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen Besvart 25. november 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: det norske systemet slik det fungerer i dag et velkom- «WHOs retninger burde være retningsledende ment tilskudd for forsikringsselskapene. For det er for behandling i de fleste land vedr. nakkeskadede. ingen hemmelighet at trafikkskadde er den største ut- Diagnose, utredning og billeddiagnostikk har de giftsposten til forsikringsselskapene. Samtidig som samme retningsnormer uavhengig av om bostedsa- trafikken utgjør ca 60 % av nakkeskader. dresse er Tyskland, Sverige, Belgia, Iran eller USA. "Dette er ikke allment medisinsk akseptert vi- Hvordan kan det da ha seg at Norske leger og ten". Er det strategiske svaret nakkeskadde får fra de spesialister fremmer uttaleser i forsikringssaker og fleste forsikringsselskap når uttaleser fra en lege ikke rettsoppgjør om at utredninger og diagnoser i disse passer inn i deres interesser. Særlig hvis en uten- landene er av eksperimentell art og at alle utredninger landsk spesialist konstaterer skaden som ikke er ak- og diagnoser er å betrakte som "lite seriøse" og feil septert eller skal frem i dagens lys her i Norge, - som vurderinger?» nakkeskader. Dette gjelder ved bruddskader i nak- ken, instabilitet i øvre del av nakken, degenerative BEGRUNNELSE: forandringer som er avdekket hos svært unge perso- ner, som av norske leger blir gjort om til medfødte Flere land, deriblant de som er nevnt ovenfor, har skader og aldersbetinget i ung alder, samtidig som et mye større grunnlag å arbeide ut ifra jf nakkeska- øvrig nær familie og utenlandske eksperter klart fast- der. Dette er helt naturlig grunnet folkemengden og slår at skadene som er påført er ved et nakketraume at mange av de nevnte land har et godt samarbeid seg med beviselig påkjøring bakfra av annen bil, med det i mellom og utveksler erfaringer og kunnskaper om resultat at bilen familien og barnet satt i ble kondem- utredning og behandling av nakkeskader. Dette vil i nert som følge av skadene. klartekst si at dess større grunnlaget er for å opparbei- Barnet som ble skadet sammen med familien i de kunnskap og innsikt, dess bedre blir man gjennom denne ulykken er i dag 15 år. Han går i spesialklasse et system grundig kvalifisert til å behandle den enkel- på ungdomsskolen. Pga. hans store problemer med te pasient. Dette er en årsak til at mange norske nak- konsentrasjon, hukommelse og samsyns er han faglig keskadede drar til utlandet for å bli utredet og få be- på 4. klasse nivå. Han er helt skjev i skuldrene etter handling eller som siste utvei en nakkeoperasjon. En mange år med brudd i nakken. Han er ikke utredet i annen grunn er at Norge har et system hvor pasienten Norge og har ingen behandling i forhold til skaden, ikke en gang har krav på å få utredning og billeddiag- men har fått oppfølging av bl.a. fysioterapibehand- nostikk ved forsikringssak. ling. Dette barnet vil med all sannsynlighet havne Samtidig som vi ser at grunnlaget for at helseve- som ufør uten at noen bryr seg, - hverken det norske senet i store land som samarbeider er i stand til å gi helsevesenet eller forsikringsselskapet. en god utredning, diagnostisering og behandling, så Også Helsedirektoratet er her medskyldig. For å opplever vi at mange norske leger, spesialister og holde tilbake informasjon om at Norge er forbundet kompetansesenter både i Trondheim, Oslo og Bergen opp mot WHOs retningslinjer og har et ansvar med å overser dette faktum. Derimot så lager man egne ret- tilgjengliggjøre retningslinjer, lover og behandling til ningslinjer i Norge for behandling (som ikke følger pasienten og øvrige involverte som fastlege, helse- WHO) og hevder at behandlingen i Europa og andre personell, forsikring og justis. land er eksperimentell og ikke allment akseptert me- disinsk viten, selv om (som her begrunnet) behand- lings og kompetansenivå naturligvis er langt høyere Svar: enn i Norge. Dette er rimelig arrogant av et heller lite Når det gjelder spørsmål knyttet til ICD-10 og fag miljø i Norge å hevde at "alle andre har feil og vi ICF viser jeg til mitt brev av 16.11.2009. rett" samtidig som man unnlater å følge opp WHOs Helsedirektoratet har i brev til departementet vist retningslinjer. til at en ikke er kjent med at det internasjonalt finnes Billedtaking av skaden og billeddiagnostikk av spesialister som har andre metoder som bygger på skaden skulle man tro ble likt behandlet i Norge og dokumentert kunnskap om diagnostisering og be- det øvrige Europa! Men nei, billedtaking og billeddi- handling av disse pasientene enn det som finnes i agnostikk fra Tyskland og andre land blir underkjent Norge. Det er Helsedirektoratets vurdering at pasien- av såkalte norske spesialister og underkjent som be- ter med alvorlige nakkeskader blir tatt hånd om på en vis i ethvert forsikringsoppgjør. Om ikke annet så er forsvarlig måte i Norge på linje med behandlingen Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 55 som gis i land vi kan sammenligne oss med. I løpet er det bl.a. behov for å styrke den tverrfaglige fors- av de senere år har en fått noe bedre forståelse av kningen om nakkeslengskader for å få bedre innsikt i hvordan en kan hjelpe disse pasientene. Den norske samspillet mellom ulike faktorer i kronifiseringspro- legeforening har etter henvendelse fra Helsedirekto- sessen, med sikte på å utvikle bedre tiltak både innen- ratet arrangert kurs for primærlegene for å formidle for forebygging og rehabilitering. denne kunnskapen, noe som kan bidra til å fremme Når det gjelder spørsmål knyttet til forsikrings- kompetanseheving i kommunehelsetjenesten. Som oppgjør, er dette et ansvar for forsikringsselskapene det går fram av Helsedirektoratets rapport IS-1356, som jeg ikke kan kommentere.

SPØRSMÅL NR. 212

Innlevert 18. november 2009 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 26. november 2009 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: opplysninger om folks inntekt og formue. Frem- «FrP er villige til å bruke EØS-avtalens reserva- skrittspartiet har derfor fremmet et representantfor- sjonsrett mot Datalagringsdirektivet dersom det blir slag, Dokument 8:5 (2009–2010), om at saken i hvert nødvendig. Regjeringen har imidlertid signalisert at fall gis en grundig behandling i Stortinget. Samtlige det skal sendes ut et høringsnotat om innføring av andre partier gikk imot et tilsvarende FrP-forslag i Datalagringsdirektivet før julen 2009, og at Regjerin- Dokument nr. 8:88 (2007–2008). En slik grundig gen deretter vil legge frem en anbefaling overfor stortingsbehandling forutsetter en grundig drøftelse Stortinget. av de personvernmessige forhold, som Datatilsynet I hvilken grad er Datatilsynet, Norges fremste har gode forutsetninger for å bidra til. fagmiljø på personvern, involvert i utarbeidelsen av høringsnotatet om Datalagringsdirektivet?» Svar: Som et ledd i arbeidet med datalagringsdirektivet BEGRUNNELSE: etablerte og ledet Samferdselsdepartementet i perio- Datatilsynet er Norges fremste fagmiljø på per- den 2006-2007 en interdepartemental arbeidsgruppe sonvern, men har tidligere blitt holdt utenfor blant bestående av Justis- og politidepartementet, Forny- annet arbeidsgruppen Sosial- og helsedepartementet ings- og administrasjonsdepartementet, Utenriksde- nedsatte for å vurdere personvernaspektene ved fri partementet, Datatilsynet, Post- og teletilsynet og flyt av pasientdata. Datalagringsdirektivet 2006/24/ Kripos. Gruppen vurderte direktivet og diskuterte EF pålegger hvert enkelt land å lagre informasjon om sentrale problemstillinger knyttet til eventuell norsk tekstmeldinger (SMS), telefonsamtaler og internet- implementering. Arbeidet i denne gruppen la grunn- trafikk i mellom 6 måneder og 2 år for hele befolk- laget for det notatet som Samferdselsdepartementet ningen, og uten at det er noen mistanke om ulovlige og Justis- og politidepartementet skal sende ut på hø- forhold. Dette inkluderer informasjon om hvor du ring. Datatilsynet har med andre ord deltatt i det for- oppholdt deg når du ringte, sendte SMS eller surfet beredende arbeidet for høringen og tilsynets syns- på nettet, og informasjon om hvem du kommuniserte punkter er tilkjennegitt overfor departementene. For med. Norge allerede er en versting på personvern når øvrig vil Datatilsynet være en viktig høringsinstans det gjelder blant annet publisering av svært sensitive for departementene. 56 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 213

Innlevert 18. november 2009 av stortingsrepresentant Åge Starheim Besvart 25. november 2009 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: nar ser det som naudsynt å vurdere skulestrukturen. «Som statsråden er kjent med er det ei underdek- Talet på elevar i grunnskulealder har under denne re- ning i kommuneøkonomien, som igjen medfører kutt gjeringa vorte redusert med over 6000, noko som kan i kommunale tenester. I distrikta og småkommunar er vere med å forklare kvifor det har vorte færre skular. grendeskulane ein viktig faktor for busetnaden. Gjen- Under den førre regjeringa vart talet på skular redu- nom dei 4 åra vi har hatt med raud/grøn Regjering er sert med 136 samstundes med at talet på elever auka det nedlagt over 100 skular rundt om i landet, og det med over 13 000. Det er òg slik at ein del kommunar, ser ut for at det kan verte nedlagt mange fleire allereie grunna mellom anna tap på finansplasseringar og neste år. høgt aktivitetsnivå i dei seinare åra, er i ein vanskeleg Meinar statsråden at dette skuldast dårleg/van- økonomisk situasjon. skeleg kommuneøkonomi eller dårleg lokalpolitisk Vidare verkar òg endringar i busettingsmønsteret styring?» i kommunen og omsynet til det pedagogiske oppleg- get til barna inn på kommunane si avgjerd om å opp- Svar: retthalde eller leggje ned ein skule. Det same gjer tru- leg òg kommunane sitt vedlikehald og rehabilite- Skulestruktur er eit lokalt ansvar. Det er kommu- ringsarbeid. Ein del kommunar kan ha valt å byggje nane og fylkeskommunane som må avgjere korleis ein større, ny skule sentralt framfor å vedlikehalde skuletilbodet skal organiserast. Denne regjeringa har gammal og desentralisert bygningsmasse. gjennom ei reell styrking av dei samla inntektene til Kommunane si vurdering når det gjeld skule- kommunesektoren på 33,8 mrd kroner frå 2006 til struktur er med andre ord samansett. Det held etter 2009, lagt til rette for at kommunane skal kunne velje mitt syn ikkje berre å peike på ein faktor, om ein vil å oppretthalde ein desentralisert skulestruktur, der- forklare kvifor det har vorte færre skular dei siste åra. som dei ønskjer det. Det kan vere mange grunnar til at nokre kommu-

SPØRSMÅL NR. 214

Innlevert 18. november 2009 av stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland Besvart 26. november 2009 av forsvarsminister Grete Faremo

Spørsmål: ling innen kort tid. Jeg antar at saken vil ta noe tid å «Tidligere forsvarsminister Anne-Grete Strøm- behandle grunnet støyrapporter som er under arbeid, Erichsen signaliserte at regjeringen ville legge frem lange høringsfrister, departementets utarbeidelse av sak om Norges fremtidige hovedflybase for Stortin- saken og selve behandlingen i Stortinget. Det er get før påske 2010. grunn til å stille spørsmål om regjeringen vil kunne Hvordan er prosessen frem til saken blir lagt frem legge frem saken for Stortinget innenfor tidsrammen og hvilken tidshorisont er det statsråden ser for seg?» som forventet.

BEGRUNNELSE: Svar: I forsvarsmeldingen foreslo regjeringen å utsette Jeg viser til brev fra Stortingets president av 19. valg av hovedflybase for jagerfly inntil bestemmel- november 2009 med spørsmål fra stortingsrepresen- sen om hvilken type jagerfly som skulle erstatte da- tant Linda C. Hofstad Helleland knyttet til prosessen gens F 16 ble fattet. Denne saken er avklart og stor- med valg av lokaliseringsløsning for de nye kampfly- tinget forventer derfor at saken kommer til behand- ene i Forsvaret. Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 57

Arbeidet med anskaffelse og innfasing av de nye og infrastrukturbehov, styrkeproduksjon, logistikk kampflyene er en stor og utfordrende prosess. Beslut- og støttebehov, støy, samt distrikts- og regionalpoli- ningen knyttet til lokalisering av de nye kampflyene tiske konsekvenser. Disse vurderingene sammenstil- inngår som en del av dette arbeidet. Jeg er svært opp- les i en rapport som vil sendes ut på bred offentlig hø- tatt av å håndtere denne prosessen gjennom en hel- ring før regjeringen vil anbefale en lokaliseringsløs- hetlig tilnærming, slik at alle vesentlige konsekven- ning. Som en del av den politiske beslutningsproses- ser blir klarlagt før endelige beslutninger fattes. sen, ønsker jeg også å besøke alle de tre aktuelle ba- Regjeringen har derfor iverksatt et utredningsar- sene, for å få best mulig innsikt i lokale forhold. beid i Forsvarsdepartementet, hvor lokaliseringsal- I tråd med Prop.1 S (2009-2010), vil regjeringen ternativene Bodø, Ørland, Evenes samt kombinasjo- legge frem en anbefaling om lokalisering av de nye ner av disse gjennomgås og vurderes. Utredningen kampflyene i 2010. innebærer vurderinger av operative forhold, trenings-

SPØRSMÅL NR. 215

Innlevert 18. november 2009 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 24. november 2009 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Spørsmål: Svar: «Vil statsråden vurdere å bidra til å støtte fusjons- Jeg er opptatt av at ved fusjoner mellom institu- prosessen ved Høgskolene i Oslo og Akershus gjen- sjoner i universitets- og høgskolesektoren skal be- nom å legge til rette for at et bredt stortingsflertall vilgningene videreføres. Jeg vil legge til grunn at kunne samles om en garanti om at en fusjonert høg- Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus får ført skole får beholde sin relative andel av basisbevilg- videre sin langsiktige og strategiske bevilgning etter ningene også etter en fusjon?» en fusjon. Fusjonsprosessen mellom høgskolene i Oslo og BEGRUNNELSE: Akershus er positiv for best mulig bruk av ressurser, Det pågår, i tråd med signaler fra Regjering og slik representanten Lien påpeker. En sammenslått in- Stortingsflertall en rekke samhandlings- og fusjons- stitusjon vil kunne gi økte muligheter til å oppnå kva- prosesser i høgskolesektoren. Slike prosesser er vik- litativt bedre resultater både innenfor høyere utdan- tige for å optimalisere bruken av skattepenger i høg- ning og forskning. Videre vil en samlet institusjon skolesektoren. Prosessen har kommet særlig langt i med større kraft kunne bidra i arbeidet med regional Høgskolene i Oslo og Akershus. Som i alle slike pro- utvikling. sesser er det en viss treghet og motstand. En eventuell ny fusjonert institusjon som får vi- dereført den langsiktige og strategiske bevilgningen fra de to eksisterende institusjoner vil totalt sett kun- ne fremstå med økt faglig robusthet og økt økono- misk handlingsrom. 58 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 216

Innlevert 18. november 2009 av stortingsrepresentant Geir-Ketil Hansen Besvart 30. november 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: ofte også arbeider for legemiddelindustrien. Det ek- «På hvilken måte blir dette tatt opp av Regjeringa sisterer imidlertid regelverk både i WHO og i Norge, i WHO, og på hvilken måte jobber Regjeringa for å som skal sikre at personer med mulig dobbeltrolle stramme inn overfor legemiddelindustriens makt, i skriftlig gjør rede for disse. WHO og i Norge?» Som representanten Geir-Ketil Hansen korrekt påpeker, erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) BEGRUNNELSE: pandemi 11. juni i år. Dette var i samsvar med de in- 11. juni i år erklærte WHO svineinfluensaen for ternasjonalt anerkjente kriteriene for å erklære en en pandemi, noe som betød enorme økonomiske ge- pandemi i henhold til WHOs beredskapsplan. WHOs vinster for legemiddelindustrien. Det har senere beslutning om å erklære en pandemi var bl.a. basert kommet frem at flere av rådgiverne WHO har brukt på råd fra en internasjonal ekspertgruppe forhånds- sto på lønningslistene til legemiddelselskapene (Vårt oppnevnt etter faglige kriterier. Medlemmene av ek- Land 17.11.09). Det er beregnet at legemiddelindus- spert-grupper oppgir skriftlig til WHO sine potensi- trien i år vil omsette vaksine for opp mot 62 mrd. kr. elle interessekonflikter. WHO har senere fått aner- kjennelse fra medlemslandene for sin håndtering av Svar: pandemien. I arbeidet mot pandemisk influensa har vi tre Når det gjelder forholdene mellom helseperso- hovedstrategier: Generelle hygienetiltak som hoste- nell og legemiddelindustrien i Norge, setter helseper- og håndhygiene, en nylig utviklet vaksine og antivi- sonellovens § 9 grenser for hvilke ytelser personell rale legemidler. Legemiddelindustrien er en meget kan motta. Med hjemmel i bestemmelsen tredje ledd viktig aktør både når det gjelder produksjon av vak- er det også gitt en egen detaljert forskrift om dette, siner og av legemidler. Jeg er meget fornøyd med at jamfør også helsepersonelloven § 19 om melding til Norge har sikret tilstrekkelige lagre både av vaksinen arbeidsgiver om bierverv og andre engasjement i an- Pandemrix og av antivirale legemidler, slik at vi ef- nen virksomhet. Endelig er det inngått samarbeidsav- fektivt kan bekjempe pandemien i Norge. tale mellom Legemiddelindustriforeningen og Lege- Det er viktig at det eksisterer ryddige forhold foreningen om kontakt og ytelser mellom industri og mellom helsemyndighetene og legemiddelindustrien, leger. Denne avtalen utdyper/supplerer ovennevnte og at dette forholdet baserer seg på åpenhet og gjen- regelverk. Tilsvarende er det inngått samarbeidsavta- sidig tillit. Det er en kjent sak at flere av de beste fag- le mellom Legemiddelindustriforeningen og de regi- folkene på dette området, både i Norge og ellers i ver- onale helseforetakene om kontakt/ytelser mellom in- den, i tillegg til å arbeide for anerkjente universiteter dustri, helseforetak og helseforetakenes ansatte.

SPØRSMÅL NR. 217

Innlevert 19. november 2009 av stortingsrepresentant Øyvind Halleraker Besvart 25. november 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: meg at statsministeren tydeleg og utvetydig har uttalt «Meland kommune har omregulert eit næringsa- at ”folk skal få strandadgang og mer penger til formå- real, i strandsona på Frekhaug nord for Bergen, til fri- let som gjør at kommunne følger opp med å sikre nye luftsområde. Staten, ved Direktoratet for Naturfor- friluftsområder for allmennheten.” valtning (DN), si handsaming av saka kan føra til at Vil statsråden følgja dette opp i praktisk politikk planen ikkje blir realisert. Eg har tidlegare merka og omgjøre DN sitt vedtak?» Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 59

BEGRUNNELSE: Utan 100 prosent tilskot vil det vera vanskeleg Meland kommune har den største prosentvise for Meland kommune å finna midlar til innløysing, folkeveksten i Hordaland, og er mellom dei kommu- og det vil vera eit tap for friluftsinteressene i regio- nane i landet med størst folkeauke. Presset er spesielt nen. stort rundt kommunesenteret Frekhaug. Det er difor Redusert tilskot vil og kunna redusera viljen til å viktig å sikra areal i strandsona i dette området for omregulera andre gamle næringsområde i strandsona komande generasjonar. Det aktuelle området ligg om til friluftsområde, der det er føremålsteneleg i andre lag 2,5 mil nord for Bergen sentrum og blir nytta kommunar. Denne saka har difor prinsipiell karakter svært mykje i sommarhalvåret, både av fastbuande med overføringsverdi til andre strandsaker i Bergens- og folk frå nabokommunane. regionen. Eg har registrert at regjeringa er opptatt av å sikra Bergen og Omland Friluftsråd ser også på områ- areal i strandsona. Mellom anna har eg merka meg at det som eit regionalt friluftsområde, og prioriterer det staten har investert fleire titals millionar kroner for høgt i sin handlingsplan. nokre meter strandsone på Huk i Oslo. Det blei då presisert frå regjeringa av dette kjøpet ikkje var eit eingangspåfunn for å få merksemd i media, men før- Svar: ste steg i ein større plan for å gjera strandområde til- gjengeleg for folk. Direktoratet for naturforvaltning har gitt Meland Statsministeren skreiv i ein kronikk i Dagens kommune tilsagn om dekning av 50 % av kostnaden Næringsliv 12.august i fjor mellom anna dette: til sikring av et område ved Frekhaug som friluftsom- råde for allmennheten. I tillegg har direktoratet gitt ”Huk var begynnelsen. Nå kommer fortsettelsen. tilsagn om å dekke 50 % av kostnadene til fjerning av Vi ser allerede nå at tydelige signaler om at folk skal bygningsmassen (restene etter nedbrent industri- få strandadgang og mer penger til formålet gjør at kommune følger opp med å sikre nye friluftsområder bygg) for å klargjøre for videre tilrettelegging av om- for allmennheten.” rådet. Direktoratet har også dekket kommunens ut- gifter til juridisk bistand til gjennomføring av saken. På bakgrunn av statlege føringar og politiske sig- Direktoratet baserer sin avgjørelse på en vurde- nal, hadde Meland kommune forventa at staten ville ring av at området ut fra sin størrelse og beliggenhet vera ein medspelar i arbeidet med å sikra det aktuelle nær Frekhaug i hovedsak vil utgjøre et tilbud til kom- arealet. Kommunen opplever no at så ikkje er tilfelle. munens egne innbyggere. I slike saker er det praksis Statsråd Solheim er i brev av 19.06 frå ordføraren i at staten dekker halvparten av utgiftene. Meland beden om å følgja opp saka, men trass pur- Jeg er kjent med at området har potensial til å ring har kommunen ikkje fått noko svar. kunne bli særskilt tilrettelagt for funksjonshemmede Eg stiller meg svært undrande til at DN definerer det aktuelle arealet til å bli eit hovudsakleg lokalt ved at det er asfaltert vegatkomst til området og at det brukt område, og stiller også spørsmålsteikn ved på også kan være muligheter for å benytte deler av et al- kva grunnlag direktoratet har kome fram til denne lerede planert areal i tilretteleggingen. konklusjonen. Fylkesmannen i Hordaland er svært Jeg har ikke grunnlag for å overprøve direktora- tydeleg på at området er av regional verdi, då det i tets vurdering i spørsmålet om området hovedsaklig stor grad også blir nytta av innbyggjarar frå Bergen vil være av lokal verdi og at kommunen derfor bør og andre nabokommunar. For at Meland kommune står som eier av området. Jeg vil likevel be direktora- skal få dekka 100 prosent av kostnadane ved grunn- tet om å øke tilskuddet til 75 % med utgangpunkt i de kjøpet og fjerning av bygningsmassen i det aktuelle mulighetene området gir for tilrettelegging for funk- området, må området vera definert som regionalt vik- sjonshemmede. tig. 60 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 218

Innlevert 19. november 2009 av stortingsrepresentant Kjell Arvid Svendsen Besvart 26. november 2009 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: også Norge opprettholde særskilte tiltak overfor Hvi- «EU besluttet 17. november å opprettholde sank- terussland, blant annet reiserestriksjoner for et antall sjonene mot Hviterussland, blant annet på bakgrunn sentrale tjenestemenn, samtidig som suspensjonen av av manglende fremgang når det gjelder organisa- de fleste av disse restriksjonene videreføres til neste sjonsfrihet og myndighetenes fortsatte uvilje mot å høst. Bakgrunnen for suspensjonen er et ønske om tillate registrering av politiske partier. Undertegnede fortsatt å oppmuntre til ytterligere skritt i riktig ret- deltok 31. oktober på et nytt registreringsmøte i par- ning fra landets myndigheter, etter at disse i fjor kom tiet Belarusian Christian Democracy (BCD). det internasjonale samfunns krav i møte på enkelte Hva vil utenriksministeren gjøre for å følge opp viktige punkter. Blant annet ble politiske fanger løs- organisasjonsfriheten i Hviterussland og registrerin- latt og internasjonale observatører ble invitert til par- gen av BCD?» lamentsvalget høsten 2008. At restriksjonene i prinsippet opprettholdes, er BEGRUNNELSE: uttrykk for at situasjonen i landet fremdeles vurderes som kritikkverdig. Dette er et budskap vi formidler Unionsrådet i EU har besluttet å opprettholde også i vår egen dialog med hviterussiske myndighe- sanksjonene mot Hviterussland, samtidig som sus- ter. I bilaterale konsultasjoner med høytstående hvi- pensjonen av visumrestriksjoner blir forlenget for å terussiske representanter har vi gitt klart uttrykk for oppmuntre til reformer. Belarusian Christian De- at en videre integrasjon av Hviterussland i europeisk mocracy har flere ganger forsøkt å registrere seg som samarbeid forutsetter at vi også deler grunnleggende parti, senest i februar i år. Etter partiets registrerings- verdier med hensyn til demokrati og menneskerettig- møte 31. oktober har flere av de som signerte søkna- heter. Dette er et syn som deles av nærstående land. den om registrering fått trusler fra myndighetene om Således er et hviterussisk ønske om fullt medlemskap at de vil kunne miste jobb og bolig dersom de ikke i Østersjørådet ikke blitt imøtekommet, men landet er trekker sine signaturer. innvilget observatørstatus. Vi hilser velkommen hviterussiske myndigheters Svar: ønske om tettere samarbeid med resten av Europa, og Situasjonen i Hviterussland innenfor menneske- vi vektlegger at Hviterussland også får oppmuntrede rettigheter og fremme av demokrati er fremdeles kri- signaler om integrasjon og samarbeid dersom utvik- tikkverdig, og slik representanten Svendsen påpeker, lingen går i riktig retning. Initiativer fra Nordisk Mi- gjelder dette blant annet den mangelfulle organisa- nisterråd og Nordisk Råd spiller en rolle i denne sam- sjonsfriheten. menheng. Samtidig må ikke dette føre til at vi svek- Fra norsk side følger vi utviklingen i Hviteruss- ker kravet om demokratisering og respekt for grunn- land nøye og vi søker å bidra til det internasjonale leggende menneskerettigheter, herunder organisa- samfunns tiltak for å fremme demokratisering og re- sjonsfrihet. Politiske partiers adgang til å registrere spekt for menneskerettighetene. (Se også mitt svar av seg er selvsagt en viktig del av dette bildet. I kontak- 11. mai 2009 på skriftlig spørsmål nr. 1115 (2008- ten med hviterussiske myndigheter vil vi også fra 2009) fra representanten Høybråten). Norge støtter norsk side fortsette å ta opp problemene som fremde- en rekke konkrete prosjekter og vi bidrar også på an- les finnes på dette området, både for politiske partier dre måter. som Belarusian Christian Democracy, for frivillige I likhet med EUs vedtak av 17. november d.å., vil organisasjoner og for andre. Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 61

SPØRSMÅL NR. 219

Innlevert 19. november 2009 av stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen Besvart 27. november 2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: "Publikasjonen er gitt ut med støtte fra Arbeids- og Inkluderingsdepartementet". «Mener statsråden at det i forbindelse med bud- sjettspørsmål 291, av 19. oktober, har vært gitt til- Svar: strekkelig svar, og vil statsråden sikre at all tilgjenge- lig informasjon, utarbeidet av, eller i samarbeid med Jeg viser til at Kommunal- og regionaldeparte- de ulike departementer kommer frem når slike spørs- mentet har ansvaret for boligpolitikken, herunder bo- mål stilles?» støtteordningen. Svaret på spørsmål nr. 291 fra Frem- skrittspartiet fraksjon ble derfor utarbeidet av Kom- BEGRUNNELSE: munal- og regionaldepartementet. Jeg har også inn- Under budsjettbehandlingen stiller partiene en hentet uttalelse fra Kommunal- og regionaldeparte- rekke spørsmål til Finansdepartementet for å få svar mentet i forbindelse med dette oppfølgningsspørsmå- som er nødvendig for sin behandling av statsbudsjet- let. tet. Fremskrittspartiets spørsmål var knyttet til hvor I den forbindelse stilte bl.a. Fremskrittspartiets stor del av bostøtten som går til innvandrere i 2009. finansfraksjon departementet spørsmål, jf. spm.291 Etter det jeg er kjent med er tallene fra SSB i rapport av 19. oktober '09, om hvor stor del av bevilgningen SA-103 2008 knyttet til bostøtte til innvandrerbe- på kapittel 580, post 70 for bostøtte, som er mottatt av folkningen i 2006. SSBs statistikk har framkommet innbyggere med innvandrerbakgrunn. ved å koble ulike administrative registre og statistis- Departementet oppgir i sitt svar hvor stor andel ke datakilder. Sammenkoblingen av informasjon har som mottas av flyktninger under introduksjonspro- foregått etter spesielle tillatelser. Publikasjonen opp- grammet, men at det ikke føres registrering av øvrige dateres annethvert år. mottakere med innvandrerbakgrunn. I svaret frem- Som Kommunal- og regionaldepartementet tidli- kommer det følgende: gere har opplyst, føres det ikke årlig statistikk over "Departementet fører ikke statistikk over innvan- hvor stor andel av bostøtten som mottas av personer drere på ordningene på KRDs budsjett. Innvandring med innvandrerbakgrunn. Det foreligger derfor ikke eller flyktningstatus har ingen innvirkning på bostøt- tall for hvor stor andel av bostøtten som utbetales til teberegningen og registreres derfor ikke i bostøttesys- innvandrerbefolkningen i 2009. Rapporten fra 2008, temet." med statistikk fra 2006, kan imidlertid gi grunnlag Fremskrittspartiets fraksjon har i ettertid imidler- for et usikkert anslag. tid funnet frem til disse opplysningene selv, gjennom Jeg vil understreke at både Kommunal- og regio- SSBs portal. I rapport SA-103 2008 "Innvandring og naldepartementet og Finansdepartementet legger innvandre 2008", fremkommer alle de etterspurte vekt på at tilgjengelig, relevant informasjon kommer opplysningene, helt ned på landbakgrunn og botid. fram i alle svarene på Finanskomiteens spørsmål til I forordet til rapporten står det å lese: forslaget til statsbudsjett. 62 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 220

Innlevert 19. november 2009 av stortingsrepresentant Ingjerd Schou Besvart 27. november 2009 av fungerende arbeidsminister Rigmor Aasrud

Spørsmål: for den ansatte, arbeidsgiver og samfunnet. Men en «Vil statsråden sørge for at arbeidstagere kan be- slik gunstig ordning viser det seg - opphører ved fylte holde uavkortet pensjon fra 69 til 70 år?» 69 år. Indirekte blir det slik at man snarer motiveres til BEGRUNNELSE: å avslutte sitt virke før fylte 70 år - i alle fall fra 69 år. Dette virker utilsiktet. Bakgrunn for spørsmålet er at jeg har fått henven- delse fra arbeidstager / lektor som arbeider i tilnær- Svar: met full stilling innenfor videregående skole. Til ori- entering handler dette om fag som kunsthistorie, Eldre arbeidstakere utgjør en betydelig ressurs i norsk, fransk, engelsk og realfag. arbeidslivet. For å stimulere denne gruppen til å for- Hovedregelen har vært at pensjonen reduseres et- lenge yrkeskarrieren er ordningen med inntektsprø- ter at man har fylt 67 år, men for et par år siden kom ving av alderspensjon fra folketrygden avviklet for en bestemmelse som sa at personer som ønsket å ar- 67-åringer fra 2008, og for 68-åringer fra 2009. Re- beide etter fylte 67 år, skulle få uavkortet pensjon i gjeringen ønsker å videreføre dette tiltaket, og har i tillegg til lønnen. forbindelse med statsbudsjettet for 2010 foreslått å Dette ble bestemt for å motivere eldre arbeidsta- fjerne inntektsprøvingen også for 69-åringer. Dette kere til å stå lengre i arbeid. Dette begrunnet med at vil innebære at all avkorting av alderspensjon fra fol- samfunnet trenger både kompetanse og arbeidskraft. ketrygden mot arbeidsinntekt blir fjernet fra 1. januar Først gjaldt denne ordningen for ett år - så ble den 2010. utvidet til også å gjelde 68-åringer. I tråd med budsjettforslaget har Regjeringen Mange nyter godt av denne ordningen. Imidlertid fremmet forslag til nødvendige endringer i folketryg- er det for enkelte ønskelig å fortsette enda et år - altså deloven. Lovforslaget ble lagt fram for Stortinget den fram til fylte 70 år. En ordning som både er ønskelig 20. november 2009 ved Prop. 54 L (2009-2010).

SPØRSMÅL NR. 221

Innlevert 19. november 2009 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 1. desember 2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: Svar: «Er det Regjeringens intensjon å ilegge brukere Veibruksavgiftene på drivstoff (bensinavgiften og av bioetanol og biogass tilsvarende avgiftsopplegg autodieselavgiften) har til hensikt å prise de eksterne som for biodiesel?» kostnadene knyttet til ulykker, kø, støy, veislitasje samt helse- og miljøskadelige utslipp til luft (eksklusiv BEGRUNNELSE: utslipp av CO2 som prises gjennom en egen CO2-av- Regjeringen begrunner forslaget i statsbudsjettet gift) som veitrafikken medfører. Kostnadene knyttet om avgift på biodiesel med at brukere av biodiesel til ulykker, kø, støy og veislitasje er uavhengig av hvil- også må være med å dekke samfunnets kostnader ket drivstoff som brukes. De helse- og miljøskadelige knyttet til kø, ulykker og støy. Regjeringen sier vide- utslippene fra veitrafikken vil imidlertid variere med re at dette taler for at alternative drivstoff, som i dag hvilket drivstoff kjøretøyet benytter. er avgiftsfrie, også bør ilegges avgifter. Mange er nå Regjeringen slo derfor følgende fast i statsbud- bekymret for at regjeringens nye avgiftspolitikk vil sjettet for 2007 med lignende gjentagelse i statsbud- ramme enda flere. sjettene for 2008 og 2009: Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 63

”De siste årene har det kommet en rekke alternati- CO2-avgiften skal gi riktige incentiver til å redu- ver til bensin og diesel på markedet, deriblant bioeta- sere CO -utslippene. Biodrivstoff er laget av biolo- nol, biodiesel, biogass, autogass (LPG), naturgass 2 (CNG og NGL), hydrogen, hytan og elektrisitet. I til- gisk materiale som inngår i det naturlige CO2-krets- legg kommer noen av disse drivstoffene i blandinger. løpet, og regnes dermed som klimanøytrale. Regje- Omsetningen av alternative drivstoff er foreløpig ringen innførte derfor fritak for CO2-avgift for andel svært begrenset. bioetanol i bensin i 2007. Et tilsvarende fritak for På prinsipielt grunnlag bør alle trafikanter betale avgift som tilsvarer de kostnadene de påfører samfun- CO2-avgift for andel biodiesel i mineralolje har ek- net i form av ulykker, kø, støy, utslipp til luft og veisli- sistert siden 1999. Rene biodrivstoff er ikke omfattet tasje. Det meste av kostnadene ved bruk av personbil av CO2-avgiften. er knyttet til ulykker, kø og støy. Dette er kostnader Det er først og fremst omsetningspåbudet som som i liten grad varierer med valg av drivstoff. Dette taler for at det over tid vil være nødvendig å ilegge al- bestemmer den samlede omsetningen av biodriv- ternative drivstoff drivstoffavgifter på linje med ben- stoff. Denne omsetningen må være på minst 2,5 pro- sinavgiften og dieselavgiften.” sent i dag. Regjeringen vil sende på høring et forslag om å øke omsetningspåbudet til 3,5 prosent på bio- Prinsippene ovenfor ble også gjengitt i et svar- drivstoff for iverksettelse så raskt som mulig i 2010. brev fra daværende finansminister Kristin Halvorsen I den forbindelse vil Regjeringen innføre et frivillig til Norsk Bioenergiforening av 21. oktober 2008. rapporteringssystem for biodrivstoff som sikrer spor- Veibruksavgiftene er utformet som avgifter på de barhet og klimagevinst, slik SFT har arbeidet med. mineralske produktene bensin og mineralolje (og fra EU er i ferd med å utvikle såkalte bærekraftkriterier 1. januar 2010 også på biodiesel). Et hvert nytt alter- for biodrivstoff. Slike kriterier bidrar til at vi bedre nativt drivstoff som ikke defineres som bensin eller kan skille mellom biodrivstoff som er bra for klimaet, mineralolje (eller biodiesel) vil dermed falle utenfor avgiftsplikten. Slike drivstoff er derfor avgiftsfrie. og det som ikke er det. Merk at drivstoffblandinger med bensin som hoved- Regjeringen legger til rette for bruk av mer mil- bestanddel og som kan benyttes som motordrivstoff jøvennlig drivstoff gjennom forskning og utvikling er omfattet av bensinavgiften. Det innebærer at bioe- og gjennom utformingen av avgifter på bruk og kjøp tanol innblandet i bensin allerede i dag er ilagt full av bil. Regjeringen har ikke særskilt vurdert om bru- bensinavgift. Bioetanol E85 (85 pst. bioetanol og 15 ken av bioetanol og biogass knyttet til veitrafikken pst. bensin) kan etter regelverket derimot ikke anses skal avgiftslegges i fremtiden. som bensin og faller utenfor avgiftsplikten. Biogass er heller ikke avgiftspliktig.

SPØRSMÅL NR. 222

Innlevert 19. november 2009 av stortingsrepresentant Per Arne Olsen Besvart 27. november 2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Nettstedet Helti100.no importerer kakepynt la- Nettstedet Helti100.no importerer kakepynt laget get av sukker fra Sverige. Som et lite selskap i etable- av sukker fra Sverige. Det burde utmerket godt la seg rerfasen vil de gjerne hente varene selv ukentlig, men gjøre å la småimportører betale på Internett på for- blir avkrevet at de må fysisk stanse bilen og stille seg hånd og vise frem kvittering, dersom de ble stanset i i lang betalingskø ved Svinesund for å betale sukker- tollen f eks. avgiften. Som følge av all grensehandel mellom Sverige I en tid med både Internett, mobiltelefoner og og Norge er denne regelen en invitasjon til smugling faks, finnes det ikke andre mer effektive, ubyråkratis- da det er lett å late som om man er en privatperson, ke og servicevennlige måter å betale sine offentlige som kan passere uten å betale med inntil fem kilo. avgifter til staten på i 2009?» Dette er med å undergrave borgernes tiltro til staten. FrP er mot sukkeravgiften, men vi mener at så 64 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 lenge den er vedtatt av Stortinget er det Statens plikt Norge. I tillegg til å ha de nødvendige dokumenter og å påse at toll og andre avgifter samles inn på en så ef- tillatelser, må man forsikre seg om at produktene til- fektiv og lite byråkratisk måte som mulig. fredsstiller norske og europeiske standarder innenfor Å tvinge tusenvis av småimportører, kioskeiere områder som produktsikkerhet, forurensing og mat- og andre til å gå ut av bilen og stille seg i kø fremstår sikkerhet. Importører av næringsmidler skal for ek- som fryktelig ineffektivt og gammeldags. sempel være registrert hos tilsynsmyndigheten (Mat- tilsynet) før forsendelsen føres inn i landet. Dette Svar: gjelder både varer som innføres fra EØS-området og Mellom 97 og 99 prosent av all fortolling inn i innførsler fra tredjeland. Disse tillatelsene må sjek- Norge i dag skjer elektronisk. Tilgang til TVINN kes av toll- og avgiftsetaten før importen kan god- (TollVesenets INformasjonssystem med Næringsli- kjennes. vet) fordrer at importøren enten anskaffer egnet pro- Statistisk sentralbyrå (SSB) som ansvarlig for gramvare og søker tollregionen om tilgang, eller be- handelsstatistikken, er bundet av internasjonale kon- nytter en speditør som står for fortollingen. Importø- vensjoner til å holde statistikk over alle varer som im- rer kan også skaffe seg tollkreditt, som gjør at de ikke porteres til landet. Dette legger igjen sperrer for hvor trenger å forestå betalingen ved grensepassering. Re- store lettelser i fortollingen av varene som kan gjen- gistrerte avgiftspliktige har i tillegg en utsatt avgifts- nomføres. I tillegg kommer kontrollhensyn, som plikt, hvor avgift betales først ved uttak fra eget lager. også tilsier at det føres en viss kontroll med varene Alt dette vil kunne bidra til en raskere grensepasse- som kommer inn. ring. Toll- og avgiftsetaten arbeider for øvrig kontinu- For profesjonelle aktører kreves det stor grad av erlig med utbedring av både prosedyrer og systemer. aktsomhet og etterrettelighet for å importere varer til

SPØRSMÅL NR. 223

Innlevert 20. november 2009 av stortingsrepresentant Ib Thomsen Besvart 2. desember 2009 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: En særnorsk ordning er neppe like hensiktsmes- «Vil statsråden, eventuelt i samarbeid med justis- sig som å knytte seg opp til allerede eksisterende in- ministeren, jobbe for at stjålne kunst- og kulturgjen- ternasjonale databaser, da stjålet kunst i stor grad om- stander blir registrert i åpne søkbare internasjonale settes på et internasjonalt marked. databaser?» Man kan se for seg en ordning hvor f.eks. Politiet tegner avtale med en av de store internasjonale data- BEGRUNNELSE: basene, og hvor politiet systematisk registrerer alle kunst- og kulturgjenstander som anmeldes stjålet. Tyveri av kunst- og kulturgjenstander har økt de senere år. Flere saker har fått stor oppmerksomhet i Svar: mediene, noe som i seg selv kan ha bidratt til øknin- gen. Verdiøkningen i kunstmarkedene har også bi- Regjeringen vil styrke innsatsen mot kulturmin- dratt til å gjøre slike tyveri mer utbredt da enkeltgjen- nekriminalitet. Det skal legges til rette for at informa- standers verdi kan være svært høy. sjon knyttet til kulturminnekriminalitet blir gjort til- Økokrim har gått ut og etterlyst en offentlig data- gjengelig i aktuelle databaser for å sikre en bedre ko- base for stjålet kunst. Men slike databaser eksisterer ordinering og informasjonsutveksling. På initiativ fra allerede, på privat basis i det internasjonale kunst- Justisdepartementet ble det i mai 2009 avholdt et se- markedet. Et eksempel er The Art Loss Register, som minar med sentrale offentlige og private aktører om eies av en rekke forsikringsselskap og kunsthandlere. dette viktige temaet. Det bør være mulig å få til en systematisk registrering Politiet har i lengre tid prioritert kampen mot or- og søk i en slik database, for stjålne norske kunst- og ganisert kriminalitet, herunder kunsttyveri. Økokrim, kulturgjenstander. som er tildelt ansvar som nasjonalt kompetansesenter Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 65 for stjålne kunst- og kulturgjenstander, får tilført ti toratets utredningsarbeid er sluttført. Arbeidet vil nye stillinger i 2010, hvorav to er øremerket miljø- og omfatte en vurdering av muligheter, fordeler, samt kulturminnekriminalitet. tekniske og rettslige utfordringer rundt en slik data- Som et ledd i det tverretatlige samarbeidet har base. Politidirektoratet gitt Økokrim i oppgave å danne en Dette arbeidet bør ses i sammenheng med det ge- tverretatlig kompetansegruppe. Det er foreslått at nerelle spørsmålet om politiets egne nettsider bør ut- gruppen skal ha fokus på tverrfaglig samarbeid og vikles med sikte på å ivareta publikums og politiets kompetanseheving. Det er videre foreslått at gruppen felles interesser i oppsporing av tyvegods. Dagens re- skal utarbeide en veileder til bruk i kampen mot gelverk tillater ikke løpende utlevering av register- kunst- og kulturminnekriminalitet. opplysninger jf. § 16 annet ledd i forskrift om straf- Opprettelsen av en database for stjålet kunst og feregistrering fra 1974. Jeg har tidligere uttalt at da- antikviteter er et av flere tiltak i ”Politidirektoratets gens regelverk skal gjennomgåes i forbindelse med tiltaksplan for bekjempelse av miljøkriminalitet 2006 forslaget til ny politiregisterlov. Når det gjelder stjål- – 2009”. Politidirektoratet har nå igangsatt et arbeid ne (kunst-)gjenstander antas at de aller fleste vil sam- med å se på muligheten for å legge til rette for at in- tykke i at gjenstanden legges ut offentlig, særlig når formasjon knyttet til kunst- og kulturgjenstander blir gjenstanden ikke viser til en konkret person eller tilgjengelige i aktuelle databaser, herunder både na- konkret straffesak, men kun til et saksnummer hos sjonalt og internasjonalt. politiet. En mulig løsning vi vil vurdere i forbindelse I denne sammenheng kan det opplyses at jeg tid- med gjennomgåelse av regelverket kan således være ligere har gitt svar til Stortinget at beslutningen om at tyvegods alltid kan legges ut offentlig med kun hvorvidt Politidirektoratet skal opprette en slik data- saksnummer som referanse, med mindre vedkom- base for stjålne gjenstander og som gjøres tilgjenge- mende uttrykkelig har bedt om at saken/gjenstanden lig for publikum, vil bli tatt stilling til når Politidirek- forbeholdes politiets registre.

SPØRSMÅL NR. 224

Innlevert 20. november 2009 av stortingsrepresentant Henning Skumsvoll Besvart 2. desember 2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: net gjelder først og fremst mot kraftutbygging selv «Energi- og miljø komiteens leder, Erling Sande om det også skal tas hensyn til ved andre inngrep. fra SP har uttalt (se link) at han "personlig har sans Stortinget vedtok i 2005 at det kan åpnes for kon- for" at man utvider grensen for kraftverk i vernede sesjonsbehandling av kraftverk med installert effekt vassdrag fra 1 til 3 megawatt. Energibehov og klima- opp til 1 MW i vernede vassdrag, i Bjerkreimsvass- hensyn lå til grunn for hans mening. draget ble grensen satt til 3MW. Forutsetningen var Kan vi forvente at denne saken følges opp av Re- at slike utbygginger ikke skulle svekke verneverdien gjeringen, slik at stortinget blir forelagt en sak om å i vassdragene. Ved den avsluttende suppleringen i øke grensen for utbygging av kraftverk i vernede 2009 forutsatte Stortinget at det skal etableres et prø- vassdrag fra 1 til 3 megawatt?» veprosjekt med helhetlig forvaltning i Vefsnavass- draget, der det kan legges til rette for mindre, skån- BEGRUNNELSE: som kraftproduksjon fristilt fra maksgrensen på 1 MW. http://www.bondelaget.no/sogn-og-fjordane/ Regjeringen går inn for å øke den fornybare ener- smaakraft-for-strengt-i-verna-vassdrag- giproduksjonen betydelig. Dette vil også innebære en article50566-186.html økt satsning på vannkraft og det blir viktig å finne fram til de gode prosjektene. Planprosjektet i Vefsna Svar: kan gi viktig informasjon om verneverdier og utnyt- Stortinget har i Verneplan for vassdrag gjennom telsespotensial. 6 vedtak vernet viktige nasjonale naturkvaliteter og Det er min vurdering at utbyggingen først og et representativt utvalg av norsk vassdragsnatur. Ver- fremst bør komme gjennom en skånsom utnyttelse av 66 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 vannkraftpotensialet i vassdrag som ikke er vernet. Regjeringen har ut fra dette ingen planer om å gå Det vil også være fornuftig å se hva man kan lære av til Stortinget med forslag om å øke grensen for utbyg- planprosjektet i Vefsna. Hvis det på et senere tids- ging av kraftverk i vernede vassdrag fra 1 til 3 MW punkt skulle bli aktuelt med en oppmyking av vernet, på det nåværende tidspunkt. vil en flytting av grensen fra 1 til 3 MW kanskje hel- ler ikke være det eneste alternativet.

SPØRSMÅL NR. 225

Innlevert 20. november 2009 av stortingsrepresentant Henning Skumsvoll Besvart 27. november 2009 av fornyings- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Spørsmål: det benyttet dataassistert energioppfølging i dette ar- «Tu.no hadde 13.11.2009 en artikkel som be- beidet. Energi- og vann-forbruk blir registrert i en skrev statens totalt manglende kontroll over energi- felles database. Hensikten med dette er å redusere det bruk i egne bygg. Samtidig har Regjeringen sagt i So- manuelle arbeidet med energioppfølging i tillegg til å ria Moria at de ønsker en handlingsplan for å reduse- øke kvaliteten på rapporteringen. re energibruken i bygg innen 2020. Energioppfølging stiller store krav til driftsperso- Hvordan vil Regjeringen ta grep for å sikre at sta- nalet. Statsbygg har derfor lagt vekt på kontinuerlig ten kan gå foran som et godt eksempel når det gjelder kompetanseheving og erfaringsutveksling for denne å redusere energibruken i bygg, og når kan man for- medarbeidergruppen, og det er utviklet egne kurs for vente at dette vil skje?» dette arbeidet i regi av ”Statsbyggskolen”. Energirapporten blir benyttet til sammenlignin- BEGRUNNELSE: ger, utvikling av energiledelse, bevisstgjøring av bru- kerne/leietakerne om energiforbruk, korrigering av http://www.tu.no/bygg/article226677.ece energitiltak m.v. I tillegg til dette har Statsbygg utvi- klet www.klimagassregnskap.no som er en meto- Svar: dikk/et system som synliggjør byggets bidrag til kli- Ansvaret for forvaltning av statens ulike eien- magassutslipp på en ny og utvidet måte ved at man dommer er som kjent fordelt på flere departementer blant annet trekker inn utslipp knyttet til materialer og underliggende virksomheter. Det er hensiktsmes- og utslipp fra transport som ulik plassering av bygge- sig for å sikre effektiv og oversiktlig drift og utvik- ne gir. ling av eiendommene, og fordi byggene har ulike Dokumentasjonen som innhentes fra de ulike ei- funksjoner. Mitt ansvar omfatter de statlige eien- erne av statlige bygg har ulik form, og gjør at den dommene som er forvaltet av Statsbygg, i alt 2, 6 ikke uten videre kan brukes til sammenligninger på mill. m2. I snart 15 år har mitt departement rapportert tvers av funksjonsområdene. Selv om det har blitt til Stortinget i St.prp. 1 (Prop. 1 S) om energibruk for gjort mye godt arbeid med energieffektivisering i fle- de statlige eiendommene som er forvaltet av Stats- re år, har regjeringen i Soria Moria vært tydelig på at bygg (tidligere SBED). Statsbygg har i mer enn 30 år den vil lenger. Kommunal- og regional-ministeren registrert energiforbruket og utgitt årlige energirap- vil i nær framtid sette ned en gruppe som skal arbeide porter for egne og andres bygninger. I disse årene har med energi-effektivisering i bygg. Gruppen skal ha SBED/Statsbygg investert store beløp i energiøkono- representanter fra miljøorganisasjonene, byggnærin- miseringstiltak. Dette er grunnen til at Statsbyggs gen og myndighetene. Gruppens oppgave blir å utar- bygninger i dag generelt har et lavt energiforbruk. beide en plan for hvordan vi kan øke energieffektivi- Statsbygg arbeider likevel kontinuerlig med tiltak for teten i både ny og eksisterende bygningsmasse, både å senke energiforbruket ytterligere. De siste årene er offentlig og privat. Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 67

SPØRSMÅL NR. 226

Innlevert 20. november 2009 av stortingsrepresentant Terje Halleland Besvart 27. november 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: ne rapporteringen vil kunne dokumentere sporbarhe- «Kommer Regjeringen til å fjerne eller endre om- ten og klimaeffekten av biodrivstoffet som omsettes setningspåbud på biodrivstoff når Regjeringen er i Norge. På denne bakgrunn vil Regjeringen, i løpet skeptisk til miljøgevinsten av et slikt drivstoff?» av kort tid, sende et forslag til forskriftsendring på or- dinær høring. Vi vil foreslå å øke omsetningskravet BEGRUNNELSE: for biodrivstoff til 3,5 %. En slik forskriftsendring vil kunne tre i kraft tidlig i 2010. Regjeringen vil deretter Tidligere i år innførte Regjeringen krav om 2,5 % trappe opp omsetningspåbudet av biodrivstoff til fem av drivstoffet til veitrafikken skal være biodrivstoff. prosent så snart bærekraftskriterier er godt nok utvi- Dette ble gjort blant annet for å redusere norske klet, med sikte på innføring fra 1.1 2011. En slik klimautslipp. gradvis opptrapping vil gi bransjen tid til å innrette Nå går Regjeringen inn for å innføre avgift på seg mot nye omsetningskrav som kommer, og det vil samme biodrivstoff, da med begrunnelse at en er sikres en etterspørsel etter klimavennlig biodrivstoff. skeptisk til klimagevinsten. For å sikre en klimagevinst, er det viktig å få på plass et godt internasjonalt system med tilstrekkelig Svar: strenge bærekraftskriterier for biodrivstoff. Norge Regjeringen har ikke planer om å fjerne omset- skal være en aktiv pådriver for å fremme slike inter- ningskravet for biodrivstoff. Statens forurensnings- nasjonale ordninger for bærekraftig produksjon og tilsyn er i dialog med bransjen med sikte på å etablere import av biodrivstoff. Vi følger også tett EUs arbeid et frivillig rapporteringssystem for biodrivstoff. Den- på dette området.

SPØRSMÅL NR. 227

Innlevert 20. november 2009 av stortingsrepresentant Oskar Jarle Grimstad Besvart 1. desember 2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: Svar: «I Energiteknikk nr 2009 kan man lese at norsk Konsolideringsmodellen for offentlig eierskap til kraft- og industrimiljø kaller en ordning med utleie vannkraftanlegg ligger til grunn for Stortingets lov- av kraftverk i 15 år "dødfødt" og tilnærmet hensikts- vedtak om utleieperiodens lengde. Formålet med løs. Aktørene mener en slik ordning må vare over pe- konsolideringsmodellen er å sikre og styrke det of- riode på minst 30 år skal den ha noen hensikt. fentlige eierskapet. Dette tilsier at utleieperiodene Vil ministeren ta grep for å komme norske kraft- ikke bør være for lange, siden styringen av kraftverk og industrimiljø i møte når det gjelder et slikt krav, og tilhørende anlegg er en sentral funksjon ved eier- og sikre en tilstrekkelig lang leieperiode, slik at ord- skapet. Eksempelvis vil lange leiekontrakter binde ning kan få betydning?» opp fremtidige kommunestyrer og fylkesting. Det er ikke gitt at disse organer i fremtiden nødvendigvis vil ønske samme løsning for eierskap og kraftdispone- BEGRUNNELSE: ring som da leieavtalen ble inngått. Industrien mener at verken transaksjonskostna- Forholdet til EØS-avtalen ved valg av lengden på der eller oppbygging av driftsorganisasjoner lar seg utleieperiode er et meget sentralt hensyn. Det må fin- forsvare i ett 15 års perspektiv, og at det vil være nes en balanse mellom hensynet til å sikre eiers posi- umulig å få lønnsomhet ved så korte tidsperspektiver. sjon på den ene siden, og på den annen side hensynet 68 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 til at avtalene må være langvarige nok til å være in- vannet av at EFTA-domstolen i 2007 fant de tidligere dustrielt og kommersielt interessante for leietaker. hjemfallsreglene EØS-stridige. De reglene vi nå har En for lang utleieperiode kan uthule konsoliderings- er forankret i EØS-avtalens regler om eiendomsret- modellen, og dermed rokke ved det offentlige eier- ten, og i tråd med avgjørelsen fra EFTA-domstolen, skapet. Ut fra disse hensynene valgte Stortinget 15 år som åpner for at Norge kan ha et lovverk som sikrer fordi det er innenfor rammene for konsolideringsmo- at eierskapet til landets vannkraftressurser skal ligge dellen. på offentlige hender. Jeg har ingen planer om å ta noe initiativ til en De nærmere reglene for utleie vil bli presisert i lovendring på dette punktet slik representanten spør forskriften om utleie av vannkraftproduksjon. Jeg er om. Jeg vil tvert imot advare mot den risiko som lig- opptatt av at det sikres reelle muligheter for utleie, ger i at en forlenget utleieperiode kan undergrave samtidig som ordningen må ligge innenfor lovens prinsippet om offentlig eierskap til landets vannkraft- rammer og prinsippene i konsolideringsmodellen. ressurser. Konsolideringsmodellen ble vedtatt i kjøl-

SPØRSMÅL NR. 228

Innlevert 20. november 2009 av stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke Besvart 27. november 2009 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Riksadvokaten har hatt økt oppmerksomhet på fore- «Hvordan vil statsråden sørge for at innsatsen bygging og bekjempelse av alvorlig miljøkriminali- mot organisert kunsttyveri styrkes?» tet, herunder kunst- og kulturminnekriminalitet. Økokrim, som allerede i 2006 fikk ansvar som BEGRUNNELSE: nasjonalt kompetansesenter for stjålne kunst- og kul- turgjenstander, ble styrket i forhold til dette arbeidet Vi ser stadig eksempler på at verdifull og uerstat- i 2009 og vil i 2010 få tilført ti nye stillinger, hvorav telig kunst kommer på avveie. I følge Økokrim er det to er øremerket for utfordringer vedrørende miljø- og i denne type saker ikke uvanlig at organiserte krimi- kulturminnekriminalitet. nelle står bak tyveriene. Til NRK Dagsrevyen 18. no- På oppdrag fra Politidirektoratet har Økokrim nå vember uttrykker Økokrim bekymring over denne ut- sluttført arbeidet når det gjelder etableringen av en viklingen, og peker på at manglende ressurser gjør et- tverretatlig kompetansegruppe, slik at gruppen kan terforskning og oppfølging av denne type saker svært oppta arbeidet i begynnelsen av 2010. Gruppen skal krevende. blant annet fokusere på kompetanseheving og tverre- Kunsttyveri er i ferd med å bli en storindustri in- tatlig samarbeid når det gjelder forebygging og be- ternasjonalt, og det er her nødvendig med omfattende kjempelse av kunst- og kulturminnekriminalitet. samarbeid over landegrensene. Samtidig vet vi at Opprettelsen av en database for stjålet kunst og norsk politi mangler ressurser til å ta seg av slike sa- antikviteter er et av flere tiltak i ”Politidirektoratets ker. Økokrim har tidligere pekt på behovet for et re- tiltaksplan for bekjempelse av miljøkriminalitet 2006 gister over norsk kunst som har forsvunnet, men – 2009”. Politidirektoratet har nå igangsatt et arbeid fremdeles mangler ressurser til dette. Det er liten tvil med å se på muligheten for å legge til rette for at in- om at en kunne gjort langt mer med dette problemet formasjon knyttet til kunst- og kulturgjenstander blir dersom det ble stilt mer ressurser til rådighet. For å tilgjengelige i aktuelle databaser, herunder både na- komme denne typen kriminalitet til livs er det nå vik- sjonalt og internasjonalt. Kompetansegruppen under tig at dette gis høyere prioritet, også i form av økte ledelse av Økokrim vil kunne gi verdifulle innspill. ressurser. Avslutningsvis ønsker jeg å understreke at Justis- sektoren ikke kan bekjempe organisert kunsttyveri Svar: alene. For eksempel har Kultur- og kirkedepartemen- Regjeringen har i lengre tid prioritert kampen tet gjort et omfattende arbeid for å kartlegge kunst- mot organisert kriminalitet, herunder miljøkriminali- og kulturgjenstander som befinner seg i norske kirker tet. Prioriteringen bidro til at Politidirektoratet og og andre bygninger som sorterer under departemen- Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 69 tets ansvarsområde. Arbeidet ble i verksatt både i for- av gode relasjoner til andre lands myndigheter, en lø- hold til å kunne forebygge tyverier på en bedre måte pende kontakt med aktører innenfor kunstmarkedet, og for å lette arbeidet i forbindelse med en mulig og ikke minst alle som bidrar til å gjøre kunst- og kul- straffesak. turgjenstander tilgjengelig for publikum. Innsatsen mot organisert kunsttyveri er avhengig

SPØRSMÅL NR. 229

Innlevert 20. november 2009 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 27. november 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: Helse Sør-Øst RHF, som eier Sørlandet sykehus «I den siste tiden har det vært mye uro formidlet HF, har orientert meg om at sykehuset har vedtatt en blant annet gjennom mediaoppslag rundt sykehusene strategiplan for perioden 2009-2013. Strategiplanen, på Agder, Sørlandet Sykehus HF. Dette skaper stor som er tilgjengelig på helseforetakets nettsider, skal bekymring i befolkningen, noe som gjenspeiler seg i utgjøre en felles plattform i perioden og er utarbeidet mange henvendelser om saken. Mange opplever at for å gi retning for utviklingen av helseforetaket og det er en bevisst strategi om å tappe sykehuset i Aren- for å sikre forutsigbarhet i den eksisterende arbeids- dal for funksjoner, på tross av at strategiplaner og tid- delingen mellom sykehusene. ligere uttalelser har betrygget om det motsatte. Eventuelle endringer i retning eller arbeidsdeling Kan statsråden bekrefte at det ikke på noen måte vil, ifølge strategiplanen, kreve behandling i styret foreligger planer om svekkelser av sykehuset i Aren- for Sørlandet sykehus HF. dal?» Ifølge Helse Sør-Øst RHF foreligger det ikke pla- ner eller forslag i Sørlandet sykehus HF om å endre Svar: retning eller arbeidsdeling mellom de tre sykehusene Sørlandet sykehus HF er organisert i sju klinik- i helseforetaket. Det vurderes imidlertid om revisjo- ker, og skal gi gode spesialisthelsetjenester til hele nen av den foreliggende strategiplanen bør startes Agders befolkning. Som representanten er kjent med, opp ett år tidligere enn planlagt. Disse vurderinger er virksomheten lokalisert til de tre store sykehusene gjøres som følge av at den medisinskfaglige utviklin- i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord, i tillegg til gen innenfor enkelte fagområder skjer i stort tempo. distriktspsykiatriske sentra i begge Agderfylkene. Arbeidet med revisjon av strategiplanen vil da starte Som representanten viser til har det i løpet av den se- i 2011 i stedet for i 2012. nere tiden vært flere reportasjer i media om ledelse av Ifølge Helse Sør-Øst RHF vil Sørlandet sykehus helseforetaket og diskusjoner om hvilke veivalg som HF sørge for gode og involverende prosesser når ar- skal sikre befolkningen i Agderfylkene best mulig beidet med revisjonen av strategiplanen igangsettes, spesialisthelsetjenester innenfor de økonomiske ram- både internt i helseforetaket, i lokalmiljøene og i et mer som helseforetaket disponerer. samarbeid med primærhelsetjenesten. 70 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 230

Innlevert 23. november 2009 av stortingsrepresentant Terje Halleland Besvart 2. desember 2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: Prinsippene som er beskrevet overfor ble også «Regjeringen har varslet avgift på biodrivstoff og gjengitt i et svarbrev fra daværende finansminister begrunnet dette blant annet med at biler som bruker Kristin Halvorsen til Norsk Bioenergiforening av 21. dette drivstoffet i like stor grad bidrar slitasje på vei- oktober 2008. er, ulykker, kø etc. og må derfor ta sin del av kostna- Veibruksavgiftene er utformet som avgifter på de den. mineralske produktene bensin og mineralolje (og fra Når kan vi forvente at el-biler og hydrogenbiler 1. januar 2010 også på biodiesel). Et hvert nytt alter- avgiftsbelegges for å dekke disse kostnadene?» nativt drivstoff som ikke defineres som bensin eller mineralolje (eller biodiesel) vil dermed falle utenfor Svar: avgiftsplikten. Slike drivstoff er derfor avgiftsfrie. Dette innebærer at bruk av elektrisitet i elbiler og hy- Veibruksavgiftene på drivstoff (bensinavgiften drogen i hydrogenbiler ikke er ilagt veibruksavgifter. og autodieselavgiften) har til hensikt å prise de ek- CO2-avgiften skal gi riktige incentiver til å redu- sterne kostnadene knyttet til ulykker, kø, støy, veisli- sere CO -utslippene. Dette innebærer at det ikke skal tasje samt helse- og miljøskadelige utslipp til luft 2 betales CO2-avgift for drivstoff som ikke gir utslipp (eksklusiv utslipp av CO2 som prises gjennom en av CO2. CO2-avgiften er utformet som en avgift på egen CO2-avgift) som veitrafikken medfører. Kost- mineralolje, bensin, naturgass og LPG. Elektrisitet nadene knyttet til ulykker, kø, støy og veislitasje er og hydrogen faller ikke inn under avgiftsplikten. uavhengig av hvilket drivstoff som brukes. De helse- Det er først og fremst omsetningspåbudet som og miljøskadelige utslippene fra veitrafikken vil bestemmer den samlede omsetningen av biodriv- imidlertid variere med hvilket drivstoff kjøretøyet stoff. Denne omsetningen må være på minst 2,5 pro- benytter. sent i dag. Regjeringen vil sende på høring et forslag Regjeringen slo derfor følgende fast i statsbud- om å øke omsetningspåbudet til 3,5 prosent på bio- sjettet for 2007 med lignende gjentagelse i statsbud- drivstoff for iverksettelse så raskt som mulig i 2010. sjettene for 2008 og 2009: I den forbindelse vil Regjeringen innføre et frivillig rapporteringssystem for biodrivstoff som sikrer spor- ”De siste årene har det kommet en rekke alternati- ver til bensin og diesel på markedet, deriblant bioeta- barhet og klimagevinst, slik SFT har arbeidet med. nol, biodiesel, biogass, autogass (LPG), naturgass EU er i ferd med å utvikle såkalte bærekraftkriterier (CNG og NGL), hydrogen, hytan og elektrisitet. I til- for biodrivstoff. Slike kriterier bidrar til at vi bedre legg kommer noen av disse drivstoffene i blandinger. kan skille mellom biodrivstoff som er bra for klimaet, Omsetningen av alternative drivstoff er foreløpig svært begrenset. og det som ikke er det. På prinsipielt grunnlag bør alle trafikanter betale Regjeringen legger til rette for bruk av mer mil- avgift som tilsvarer de kostnadene de påfører samfun- jøvennlig drivstoff gjennom forskning og utvikling net i form av ulykker, kø, støy, utslipp til luft og veisli- og gjennom utformingen av avgifter på bruk og kjøp tasje. Det meste av kostnadene ved bruk av personbil av bil. Regjeringen har ikke særskilt vurdert om bru- er knyttet til ulykker, kø og støy. Dette er kostnader som i liten grad varierer med valg av drivstoff. Dette ken av elektrisitet og hydrogen knyttet til veitrafik- taler for at det over tid vil være nødvendig å ilegge al- ken skal avgiftslegges med veiavgift i fremtiden. ternative drivstoff drivstoffavgifter på linje med ben- sinavgiften og dieselavgiften.” Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 71

SPØRSMÅL NR. 231

Innlevert 23. november 2009 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 30. november 2009 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: nærmere 60 næringshager. Evalueringen av nærings- «Mener statsråden det er fornuftig bruk av offent- hagene som ble gjennomført i 2008, viser at nærings- lige midler når en ser resultatene gjennom SIVA, og hagene gir tilgang til formelle og uformelle møte- kan statsråden redegjøre for resultatene av de øvrige plasser som spesielt de minste bedriftene vurderer midlene til dette formålet?» som svært viktige for utvikling av egen kompetanse, nettverk og bredde i eget kundegrunnlag. Lederne av BEGRUNNELSE: næringshagene er viktige ildsjeler og samfunnsentre- prenører i utvikling av bedriftsmiljø og levende byg- Kommunal- og regionaldepartementet har ansva- der. At store sentrale virksomheter og investorer ret for utvikling og oppfølging av Regjeringens dis- plasserer deler av sine virksomheter i næringshagene triks- og regionalpolitiske virkemidler. Regjeringen er, etter min mening, et sunnhetstegn. Våren 2010 vil har sagt disse midlene skal nyttes til aktiviteter som det foreligge en egen evaluering av hele SIVA. Den- fremmer bl.a. verdiskaping, sysselsetting og interna- ne vil departementet gå grundig gjennom. Sammen sjonalt konkurransedyktig næringsliv. Midlene som med Riksrevisjonens arbeid gir dette et godt grunnlag blir fordelt går i hovedsak gjennom Innovasjon Nor- for å sikre at vi til enhver tid får mest mulig distrikts- ge og fylkeskommunen. Fylkeskommunen bevilger politikk for pengene. videre penger til ulike organisasjoner som SIVA og De særskilte distrikts- og regionalpolitiske virke- Forskningsrådet. midlene som Kommunal- og regionaldepartementet I 2009 er det brukt over 2,5 mrd til dette formålet forvalter, utgjør en ekstrainnsats for å nå distrikts- og og foreslått bevilgning for 2010 er over 2,6 mrd. regionalpolitiske mål. Hoveddelen av midlene over- I en artikkel i Aftenposten 19.11.2009 hevdes det føres fylkeskommunene som har ansvar for å fremme at det gjennom SIVA alene, er brukt 280 millioner regional utvikling i sine områder. kroner siden 2000 til dette formålet, med 139 ar- Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvik- beidsplasser som resultat. Arbeidsplasser som i ho- ling (kap. 551, post 60) ble nylig evaluert av Oxford vedsak er hos allerede godt etablerte næringsaktører Research og Norsk institutt for by- og regionfors- som i stor grad synes å ha tilstrekkelig økonomi til å kning (NIBR). Evalueringen viser at de bedriftsrette- drive uten særskilte, statlige subsidier. de virkemidlene bidrar vesentlig til sysselsettingen i distriktene, mens de andre næringsrettede midlene Svar: bidrar til å øke kompetansen i næringslivet, stimule- Aftenposten har i den nevnte artikkelen brukt tall rer til samarbeid og etablerer nettverk. Videre viser fra en revisjon av SIVA som Riksrevisjonen nylig evalueringen at midlene bidrar til måloppnåelse, men gjennomførte. Aftenposten har benyttet ett av Riksre- at det er vanskelig å måle effekter av tiltak som skal visjonens tall, men valgt å se bort fra andre deler av virke på lengre sikt/ og eller påvirke lokal samfunns- Riksrevisjonens rapport. Rapporten viser at det i til- utvikling. Funn fra evalueringen er omtalt i Prop. 1 S legg til 139 nye arbeidsplasser i etablerte bedrifter, er (2009-2010) Kommunal- og regionaldepartementet. skapt 645 arbeidsplasser i nyetablerte bedrifter som Departementet er nå i dialog med fylkeskommunene har gått inn i næringshagene. Dermed kommer Riks- om hvordan evalueringen skal følges opp, for å få revisjonen fram til et antall nyetablerte arbeidsplas- frem bedre resultat- og effektrapportering, herunder ser i næringshagene på 784. også eva-lueringer, særlig på tilretteleggende midler. I samme artikkel er det også en feil fremstilling Det skal også nevnes at Innovasjon Norge årlig gjen- av de offentlige bevilgningene i næringshagetilskud- nomfører kundeeffektundersøkelser. det. Det gis ikke tilskudd til den enkelte bedrift som Posten som går til nasjonale tiltak for regional ut- lokaliserer seg i næringshagen. Bedriftene må betale vikling (kap. 552, post 72) forvaltes i hovedsak av sine kostnader på vanlig måte, enten det gjelder hus- virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, SIVA og leie, direkte felleskostnader, forretningsmessig råd- Forskningsrådet (i underkant av 70 pst.) De øvrige 30 givning osv. pst. forvaltes av departementet. Midlene går til tiltak Næringshagene ble startet opp i 1999 for å mot- der det synes formålstjenelig med nasjonal koordine- virke forvitringen av private bedrifter i distriktene ring. Dette kan være ulike programmer og prosjekter samt utnytte mulighetene i framveksten av kunn- med hovedmål å bidra til verdiskaping, økt sysselset- skapsbaserte arbeidsplasser. Til nå er det etablert ting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv, 72 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 samt andre tiltak for å nå hovedmålene for distrikts- sisjoner. I tillegg gjennomføres det evalueringer med og regionalpolitikken. jevne mellomrom, for å fange opp effektene av akti- Det er viktig å framskaffe god informasjon om vitetene. Resultater fra evalueringene blir også om- effektene av midlene Stortinget bevilger, og dette talt i de årlige budsjettproposisjoner etter hvert som gjelder selvfølgelig også innenfor regional utvikling. evalueringene foreligger. Dersom evalueringer gir De nasjonale målene for regional utviklinger er vide indikasjoner på lite effektiv ressursbruk, endrer de- og har mange berøringspunker med andre politikk- partementet innretningen for å sikre at bruken av områder. Det tar ofte noe tid før en kan måle effekte- midlene gir mest mulig igjen i forhold til innsatsen. ne av innsatsen, samtidig som det er krevende å iso- Departementet søker kontinuerlig å forbedre både lere effektene av regionalpolitikkens innsats. den årlige rapporteringen og metodene for å måle og Departementet mottar årlige aktivitetsrapporte- synliggjøre resultater og effekter av innsatsen, blant ringer fra fylkeskommunene og virkemiddelaktøre- annet gjennom evalueringer. ne. Rapporteringen omtales i de årlige budsjettpropo-

SPØRSMÅL NR. 232

Innlevert 23. november 2009 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 30. november 2009 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: kontrollregimene er det også tatt initiativ til å drøfte «Kan utenriksministeren redegjøre for rutiner hvordan medlemslandene kan sikre en adekvat kon- knyttet til at utenlandske studenter avvises ved norske troll når det gjelder teknologi- og kunnskapsoverfø- studiesteder, herunder om det evt. eksisterer lister og/ ring på nasjonalt plan. eller retningslinjer knyttet til studier som studenter fra Det er ikke etablert konkrete retningslinjer eller enkelte land ikke tillates å påbegynne og hvilke land landlister når det gjelder gjennomføring av kontroll som evt. omfattes av disse listene/retningslinjene?» med kunnskapsoverføring til utenlandske statsborge- re i Norge. De to sakene som nevnes i representanten BEGRUNNELSE: Skei Grandes spørsmål, hvor studenter fra Iran og Nord-Korea ikke har fått studere i Norge, er behand- Undertegnede har merket seg omtalen i media let i forhold til hhv. Utlendingsloven og Forskrift om knyttet til den iranskfødte studenten som ikke fikk gjennomføring av sanksjoner mot Nord-Korea. Dette fortsette sine studier ved Høyskolen i Narvik, samt viser at flere regelverk og hensyn kan komme i be- omtalen av de nordkoreanske studentene som ikke traktning i slike saker. får begynne på doktorgradsstudier ved Universitetet Utenriksdepartementet er ansvarlig for gjennom- i Stavanger. I begge tilfeller anføres det "sikkerhets- føringen av den strategiske eksportkontrollen og av messige årsaker" som grunnlag for avvisningen av FNs sanksjonsregimer. Kontrollen er hjemlet i et studentene. særskilt straffesanksjonert lovverk og retter seg både Det er klart at Norge både må og skal forholde mot strategiske varer, tjenester og teknologi, her- seg til resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd, men un- under også immaterielle ytelser. PST har et særskilt dertegnede savner en større åpenhet og forutsigbar- ansvar for å forebygge og etterforske brudd på regel- het knyttet til denne type saker. verket. I tillegg har Tollvesenet lovpålagte kontroll- oppgaver. Kontroll med utlendingers adgang og opp- Svar: hold i riket tilligger utlendingsmyndighetene. Spørsmålet om kontroll med kunnskapsoverfø- Som ansvarlig myndighet for den strategiske ek- ring, bl.a. til forskere og studenter, er en relativt ny sportkontrollen og for gjennomføringen av våre in- problemstilling. FNs Sikkerhetsråd har vedtatt reso- ternasjonale forpliktelser, har Utenriksdepartementet lusjoner som bl.a. oppfordrer medlemslandene til å tatt initiativ til et bredere samarbeid med aktuelle eta- utvise forsiktighet og hindre overføring av teknologi ter, herunder Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og kunnskap som kan medføre spredning av masseø- Kunnskapsdepartementet, Justisdepartementet og deleggelsesvåpen. Innenfor de multilaterale eksport- PST for å avklare hvordan spørsmålet om kontroll Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 73 med kunnskapsoverføring kan håndteres på en måte skapsoverføring spesielt, vil jeg understreke betyd- som ivaretar krav til forutsigbarhet, åpenhet og effek- ningen av forebyggende virksomhet og informasjon. tivitet. Akademisk frihet er grunnleggende. Samtidig er Jeg kan forsikre om at Regjeringen legger stor det nødvendig å ha på plass tiltak for å hindre kunn- vekt på å sikre et oversiktelig og forutsigbart regel- skapsoverføring som medfører en reell risiko for verk og rutiner når det gjelder den strategiske eks- spredning av masseødeleggelsesvåpen. portkontrollen. Når det gjelder spørsmålet om kunn-

SPØRSMÅL NR. 233

Innlevert 23. november 2009 av stortingsrepresentant Jan Tore Sanner Besvart 30. november 2009 av forsvarsminister Grete Faremo

Spørsmål: ledd i oppfølgingen av regjeringens næringsstrategi, «Jeg viser til skriftlig spørsmål nr 15:22 (2009- har Forsvarsdepartementet utarbeidet en handlings- 2010) og nye avsløringer om samme sak i Dagens plan for prosjekter som gis økonomisk støtte fra de- Næringsliv 21. og 23. november. partementet. I tilknytning til dette er det etablert ruti- Hvorfor unnlot forsvarsdepartementet å informe- ner og retningslinjer for tildeling og oppfølging av re om at selskapene i Ocas-sfæren har mottatt 100 denne type støtte. De senere år er det også iverksatt millioner kroner fra Forsvaret hvorav 60 millioner tiltak for å sikre at gode holdninger, etikk og forsvar- kroner er brukt på å utvikle radarsystemer med tilsva- lig ledelse skal være en fullverdig og integrert del av rende teknologi som sivile Ocas-systemet, og er det forsvarsektorens arbeid. andre forhold som i ettertid burde vært redegjort for i Når det gjelder omfanget av kontrakter og avtaler svar på mitt tidligere spørsmål?» mellom Forsvaret og selskaper i den totale ”OCAS- sfæren”, har Forsvarsdepartementet bedt Forsvars- Svar: staben om en fullstendig gjennomgang av saken Regjeringen legger stor vekt på å skape forutsig- innen primo desember. Jeg legger stor vekt på å få barhet og best mulige rammevilkår for norsk industri. frem sakens fakta, og tar sikte på snarest mulig å Samarbeidet med industrien må skje profesjonelt, i komme tilbake med utfyllende informasjon i et opp- åpenhet og i tråd med gjeldende regelverk. Som et følgende brev til Stortinget.

SPØRSMÅL NR. 234

Innlevert 23. november 2009 av stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien Besvart 7. desember 2009 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: ene. Særlig alvorlig er det når barn ned i 5-6-årsalde- «Nedlegging av skoler gir ofte som konsekvens ren må kjøres lange strekninger daglig. at elevene får lengre skolevei. I dag er ca. 140 000 Vil statsråden ta initiativ til å utrede hvilke kon- elever avhengig av skoleskyss for å komme seg til og sekvenser lang reisevei har for elevenes helse, læ- fra skolen. For mange elever betyr dette lange buss- ringsutbytte og trivsel og hva som er akseptabel rei- reiser daglig. Lang reisevei er en belastning for elev- setid for ulike trinn?» 74 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

BEGRUNNELSE: Dette betyr at fylkeskommunen må organisere et Lengre reisetid mellom hjem og skole medfører skysstilbud som gjør at elevene ikke får urimelig lang en merbelastning for elevene. Belastningen er trolig reisetid i forhold til distansen til/fra skolen. Ifølge høyere dess yngre elevene er. Økt reiseavstand gjør opplæringsloven § 13-4 skal fylkeskommunen orga- elevene mer slitne, og påvirker dermed læringssitua- nisere skoleskyssen i samarbeid med kommunen. sjonen. Samtidig er det kommunene som har ansvar for En undersøkelse foretatt av Nordlandsforskning i drift av grunnskolene i tråd med gjeldende lover og 2003 viser dessuten at skolenedlegging har ført til at forskrifter. Opplæringsloven inneholder ikke regler færre elever deltar i aktiviteter på skolen på fritida i om hvor mange skoler det skal være i kommunen, el- dag enn tidligere. Flere oppgir lang reiseavstand som ler hvor skolene skal plasseres. Kommunene står der- årsak. Ifølge samme undersøkelse synes det også å for fritt til å opprette og legge ned skoler, og til å be- være en sammenheng mellom skoleskyss og hvorvidt stemme hvor i kommunen skolene skal plasseres. Det elevene liker seg bedre eller dårligere på den nye sko- er mange hensyn som må balanseres mot hverandre len. ved vurdering av nedlegging eller opprettholdelse av Dette, i tillegg til at lokalsamfunnet mister en skoler i tillegg til skyss, bl.a. skolens elevgrunnlag, viktig møteplass og arena for fritidsaktiviteter, er ne- kvaliteten på opplæringstilbudet, elevenes sosiale gative konsekvenser som påvirker både elevenes so- fellesskap og muligheten for å rekruttere kvalifiserte siale miljø og læringsmiljøet. lærere. Ut fra bl.a. prinsippet om kommunalt selvsty- re mener jeg det bør være opp til kommunene selv å Svar: finne gode løsninger på skolestrukturen som er til Etter opplæringsloven § 13-4 er hovedregelen at beste for kommunenes innbyggere. fylkeskommunene har ansvar for skoleskyssen. Det er en viktig problemstilling som tas opp i det- Kommunene skal ifølge bestemmelsen betale refu- te spørsmålet. Jeg har blitt kjent via mediene med ek- sjon etter persontakst. Loven og forarbeid til loven sempler på at barn har fått svært lang reisetid til sko- inneholder ikke konkrete vurderinger om forsvarlig len etter skolenedleggelser. reisetid. For å få mer kunnskap om utviklingen, har jeg I Ot.prp. nr. 46 (1997-1998) s. 85 er det sagt at tatt initiativ til en kartlegging i regi av fylkesmenne- både transporttid, gangtid og ventetid må sees i sam- menheng i vurderingen av akseptabel reisetid: ne av årsaker til og omfanget av skolenedleggelser de siste årene, herunder en vurdering av hvordan even- ”Departementet understrekar at skoleskyss må or- tuelle skolenedleggelser kan ha påvirket elevenes rei- ganiserast slik at elevar får ei akseptabel reisetid. Sær- setid. På bakgrunn av denne kartleggingen vil jeg leg er det viktig å organisere skyssen for 6-åringane vurdere om og evt. hvordan det er aktuelt å se nærme- slik at reisetida blir så kort som mogleg. I vurderinga av akseptabel reisetid må gangtid og tid med trans- re på konsekvensene av lang reisetid for elever på uli- portmiddel sjåast i samanheng”. ke alderstrinn.

SPØRSMÅL NR. 235

Innlevert 24. november 2009 av stortingsrepresentant Olemic Thommessen Besvart 2. desember 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: Dette har skapt betydelig uro fra pasienthold, og er «Hvilken dokumentasjon ligger til grunn ved val- gjort i strid med klare faglige råd i saken. get av Hamar sykehus, fremfor Lillehammer syke- Saken føyer seg inn i rekken av vanskelig lokali- hus, som lokalisering av sykehuset Innlandets sam- seringssaker i Sykehuset Innlandet, og fremstår som ling av brystkreftkirurgien?» et ledd i sykehusets strategi for å underbygge behovet for et nytt Hamar sykehus. Dette oppleves ikke av pa- BEGRUNNELSE: sientene å være i deres interesse. Sykehuset innlandet har med virkning fra 1. mai I Nasjonal kreftplan fremgår det klart at de regi- d.å. samlet sin brystkreftenhet til Hamar sykehus. onale helseforetakene skal dokumentere at prosesser Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 75 som det vi her ser eksempel på er basert på faglige satte en utredning av organisering av bryst- og endo- kriterier, jeg siterer: krinkirurgien i helseforetaket. Det ble nedsatt en ar- beidsgruppe som leverte sin rapport 18. november "Forskning har påvist tett sammenheng mellom- 2008. Det opplyses at risikoanalyse var en del av dette kvalitet og behandlingsvolum, særlig innen kirurgisk arbeidet. kreftbehandling. Departementet har derfor pålagt de Det opplyses videre at saken ble styrebehandlet i regionale helseforetakene å legge dokumentert kunn- sak 76-2008 ved Innlandet sykehus HF. Styret beslut- skap til grunn for organiseringen av tilbudet." tet etter en samlet vurdering at områdefunksjonen for bryst- og endokrinkirurgien i Sykehuset Innlandet ble I lys av den offentlige debatt som har vært, de lagt til divisjon Elverum-Hamar.” faglige vurderinger som er offentliggjort og de man- ge innspill som har kommet fra pasientene, er det For å sikre kvaliteten i den kirurgiske kreftbe- grunn til å reise spørsmål om hvorfor en samling av handlingen, ble det i oppdragsdokumentet for 2009 tilbudet er gjort på Hamar, når tilbudet tilsynelatende stilt krav til de regionale helseforetakene om å gjen- i utgangspunktet var bedre ivaretatt på Lillehammer. nomgå hvilke enheter som utfører kirurgisk kreftbe- Særlig er det her grunn til å reise spørsmål i tilknyt- handling, blant annet innen brystkirurgi. De regiona- ning til bygningsmessige og bemanningsmessige for- le helseforetakene er i denne gjennomgangen bedt hold. om å legge vekt på faktorer som har betydning for be- handlingskvaliteten slik som pasientvolum, organi- Svar: sering og kompetanse, blant annet grad av spesialise- ring, tverrfaglige team, samt kompetanse til å hånd- Jeg har på bakgrunn av dette spørsmålet bedt tere uforutsette situasjoner og komplikasjoner. Helse Sør-Øst RHF om å redegjøre for bakgrunnen Styresaken og rapporten fra arbeidsgruppen i Sy- for en samling av brystkreftkirurgien til Hamar syke- kehuset Innlandet er offentlige dokumenter. Det hus. Jeg siterer følgende svar derfra: fremgår av rapporten at arbeidsgruppens forslag var ”Tidligere Helse Øst tok tidlig opp føringene fra å samle bryst- og endokrinfaget på et sted i Sykehuset Nasjonal kreftplan gjennom utarbeiding av egen Innlandet, men uten å ta stilling til om dette skulle handlingsplan for kreftbehandling i regionen. Styret være Hamar eller Lillehammer. Et mindretall ønsket for Helse Øst RHF vedtok i sak 034-2005, ”Funk- sjonsfordeling av kreftkirurgien i foretaksgruppen å avvente et slikt vedtak til 2010. Administrasjonen gjeldende fra 1. september 2005”. Dette vedtaket utarbeidet i styresak 76-2008 med bakgrunn i aktuel- innebar en sentralisering av visse krefttyper til hoved- le utredninger, dokumenter og føringer fra eier Helse stadsområdet og en begrensning i operasjoner av visse Sør-Øst RHF et forslag til vedtak som styret sluttet typer kreft på mindre sykehus. I forslagene til funk- sjonsfordeling og faglig tilpasning av kreftkirurgien seg til og som konkluderte med samling av de kirur- var det i denne saken lagt vekt på faglige anbefalinger giske funksjonene på Hamar, men med brystdiagnos- med spesiell vekt på sammenhengen mellom volum tiske sentra både på Lillehammer og Hamar med og kvalitet. De generelle prinsippene for funksjonsfor- kompetanse som kreves i forhold til deltagelse i deling er i tråd med nasjonale faglige retningslinjer og hadde tilslutning i fagmiljøene. Mammografiprogrammet. Helse Sør-Øst har gjennom bestillerdokumentet Regjeringen legger opp til en helhetlig helsepoli- ”Helse Sør-Øst RHFs bestilling av spesialisthelsetje- tikk med en bedre arbeidsdeling mellom sykehusene nester for 2008”, presisert at vedtaket fra 2005 skal for å sikre kvaliteten i behandlingen. Dette vil gi om- følges opp. Her ble Sykehuset Innlandet bedt om å føl- ge avtalt funksjonsfordeling innen kirurgi, spesielt stilling lokalt, slik som ved organisering av bryst- innen kreft-behandling, herunder samle behandling av kreftkirurgien ved Sykehuset Innlandet. Jeg har tiltro brystkreft til ett av sykehusene. Det ble lagt til grunn til at Helse Sør-Øst RHF i denne saken har gjennom- at Sykehuset Innlandet i løpet av 2008 måtte ha tatt ført en grundig utredning og tatt hensyn til føringene stilling til lokaliseringen av bryst- og endokrinkirurgi- en i tråd med føringene. fra Nasjonal kreftplan i arbeidet med plassering av Sykehuset Innlandet opplyser at de på bakgrunn områdefunksjonen for bryst- og endokrinkirurgien i av tidligere styrevedtak og bestillerdokument igang- helseforetaket. 76 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 236

Innlevert 24. november 2009 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 27. november 2009 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: – Det er foretatt mindre geometriforandringer i «Vil samferdselsministeren medvirke til at E16 rundkjøringen slik at bilistene bedre blir ledet ved Vøyenenga blir utbedret med hensyn på trafikk- riktig igjennom denne. sikkerhet?» – Det er etablert portaler med overhengende skilt for å hjelpe bilistene til å velge riktig kjørefelt inn BEGRUNNELSE: mot rundkjøringen. – Det er merket i kjørebanen i forkant av rundkjø- Etter at nye E16 ble åpnet for trafikk har vi opp- ringen for å hjelpe bilistene til å velge riktig kjø- levd et stort antall ulykker på den nye veien. Ulykke- refelt. ne har særlig vært hyppige i rundkjøringen på Vøy- – Det er satt opp skilt med påbudt kjøreretning på enenga, som åpenbart kommer brått på en rekke bil- sentraløya for å markere denne bedre for biliste- lister. Ulike tiltak kan bidra til å gjøre førere opp- ne. merksomme på den farlige rundkjøringen som for ek- sempel rumlefelt, skilting og så videre. I tillegg til dette er det planlagt utført ytterligere tiltak i løpet av de neste ukene: Svar: E16 ble åpnet som ny firefeltsveg mellom Vøyen – Bedre forvarslingen av rundkjøringen med tosi- og Bjørum i mai 2009 som første utbyggingsparsell dige, store skilt. mellom Kjørbo (E18) og Bjørum. Som en midlertidig – Forvarsle nedsatt fartsgrense 60 km/t lenger unna løsning ble det laget en rundkjøring på Vøyenenga rundkjøringen. der ny og gammel E16 møtes. Denne rundkjøringen er planlagt fjernet når parsellen mellom Kjørbo (E18) Statens vegvesen vil nøye følge med på utviklin- og Vøyen blir utbygget. gen og eventuelt komme tilbake med ytterligere til- Rundkjøring ble valgt som en midlertidig løsning tak. Dette kan være: på grunn av blant annet sårbart elvemiljø, flomutsatt område og økonomi. – Automatisk trafikkontroll(fotoboks) i forkant av Statens vegvesen har registrert fire ulykker på rundkjøringen for å få ned hastigheten. strekningen siden åpningen i mai 2009. Alle skjedde – Innsnevring til ett felt i forkant av rundkjøringen der den nye firefeltsvegen kommer til rundkjøringen for å få ned hastigheten. på Vøyenenga, og to av disse ulykkene skjedde – Rumlefelt er også et alternativ som blir vurdert, umiddelbart etter åpning av den nye vegen. I alle men på grunn av støyproblematikk knyttet til bo- ulykkene har bilister hatt for stor fart inn mot rund- lighus i nærheten er det usikkert om dette tiltaket kjøringen nordfra og har på ulike måter truffet rund- kan benyttes her. kjøringen. Ingen av ulykkene har medført alvorlige Jeg mener at disse tiltakene vil kunne forbedre de personskader. trafikksikkerhetsmessige forholdene på E16 ved Som følge av disse ulykkene har Statens vegve- Vøyenenga i den midlertidige løsningen som vi har i sen utført en rekke tiltak på stedet: dag. Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 77

SPØRSMÅL NR. 237

Innlevert 24. november 2009 av stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal Besvart 1. desember 2009 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Spørsmål: sendt på høring i løpet av 2009. «Når har fiskeri- og kystministeren til hensikt å Vi er nå i slutten av november uten at saken er følge opp regjeringserklæring, signalene fra en en- sendt til høring og samtidig veltes økte kostnader stemmig transport- og kommunikasjonskomite samt over på skipstrafikken. Det er nå en økende uro i løftene fra sin forgjenger om fjerning av ulike kyst- skipsfartsnæringen langs kysten der mange nå føler gebyr og avgifter i tillegg til effektivisering av lostje- at de er blitt holdt for narr. nesten?» Svar: BEGRUNNELSE: Regjeringen følger opp målsetningen i regje- Regjeringen varslet allerede i Soria Moria erklæ- ringserklæringen om å stimulere til vekst i sjøtran- ringen en samlet vurdering av alle gebyrer og avgifter sporten ved oppfølingen av St. meld. nr. 16 (2008- innen sjøtransport. I Budsjettinnstilling S. nr. 13 2009) Nasjonal transportplan 2010-2019 og de årlige (2005-2006) slår i tillegg en enstemmig transport og budsjettforslag. kommunikasjonskomite fast det samme. På spørsmål I Nasjonal transportplan 2010-2019 fremmes fle- fra undertegnede svarer fiskeri- og kystministeren re forslag for å styrke sjøtransportens konkurranse- 22. desember 2005 at arbeidet med å gjennomgå vilkår. Denne stortingsmeldingen gjelder for planpe- Kystverkets gebyrstruktur allerede var startet opp. rioden 2010-2019, og regjeringen har begynt oppføl- I svar til stortingsrepresentant Hans Frode Kiel- gingen av målene i Nasjonal transportplan gjennom land Asmyhr skriver fiskeri- og kystministeren 25. budsjettforslaget for 2010. februar i år at det kreves inn om lag 655 millioner I Prop. 1 S (2009-2010) for Fiskeri- og kystde- kroner i losgebyr, kystgebyr og sikkerhetsgebyr. Det- partementet foreslår regjeringen å fjerne kystgebyret te rammer både skipstransporten og mange andre næ- og årsavgiften for havnesikkerhet. Videre foreslås at ringer tilknyttet denne hardt og virker konkurranse- kystgebyrets dekningsbidrag fra sjøtransporten for vridende. Dette setter både verdiskaping og arbeids- utgifter til navigasjonsinstallasjoner reduseres fra 34 plasser langs kysten i fare. pst til 30 pst. En ytterligere reduksjon må følges opp I Nasjonal Transportplan for 2010-2019 varsles i de kommende budsjettprosesser gjennom planperi- det en gjennomgang av lostjenesten med tanke på ef- oden. fektivisering uten at dette skal gå ut over sikkerheten Videre er det i Nasjonal transportplan 2010-2019 til sjøs og i tillegg varsles det endelig justeringer i ge- redegjort for gjennomgangen av lostjenesten og los- byrer og avgifter. pliktreglene, som også er kjent som loseffektivise- På spørsmål fra undertegnede bekrefter fiskeri- ringsprosjektet. og kystministeren 3. september i år at regjeringen Arbeidet med høringsmateriale av gjennomgan- foreslår å fjerne kystgebyret og årsavgiften for hav- gen av lostjenesten er i ferd med å bli ferdigstilt. Sa- nesikkerhet samt gjennomgang av lostjenesten og ken vil bli sendt på høring så snart dette arbeidet er lospliktreglene, det såkalte loseffektiviseringspro- klart. sjektet. Forslag til endringer vil ifølge statsråden bli 78 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 238

Innlevert 24. november 2009 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 7. desember 2009 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: toget AS som vil gi det beste togtilbudet til de reisen- «Vil statsråden legge til rette for at Flytoget AS de og den største nytten for samfunnet, herunder for- kan tilby togtransport på flere strekninger?» valtningen av statens midler i en situasjon med be- grenset sporkapasitet. Jeg legger opp til å besvare BEGRUNNELSE: henvendelsen fra Flytoget når alle relevante sider av saken er vurdert. Det er derfor for tidlig å svare på Flytoget har ved ulike anledninger uttrykt at sel- hvorvidt jeg vil legge til rette for at Flytoget kan tilby skapet ønsker å utvide sin virksomhet til å omfatte togtransport på flere strekninger. nye strekninger og også betjene ordinær lokal og re- Denne regjeringen satser på jernbanen. Investe- gionaltrafikk på Østlandet. Selskapet skal nå ha fore- ringsnivået er nesten tredoblet siden de rødgrønne slått dette for Samferdselsdepartementet. fikk makten. Jeg vil fortsette å arbeide for å kunne gi Satsingen på togdrift på et kommersielt grunnlag de reisende et utvidet og bedret tilbud i hovedstads- gjennom Flytoget AS har vært en suksess. Flytoget området fra det tidspunktet infrastrukturutbyggingen AS kan vise til gode resultater gjennom høy punktlig- i Vestkorridoren er ferdig. Når Vestkorridoren står het og stor tilfredshet blant sine kunder og sine ansat- ferdig, vil det være investert nesten åtte milliarder te. Flytoget ble blant annet kåret til Norges beste ar- kroner på jernbanen gjennom Asker og Bærum. I til- beidsplass i Norge, 2008, gjennom "Great Place to legg skal NSB investere 4 milliarder kroner i 50 nye Work"-undersøkelsen og Norges sterkeste merkeva- togsett som i disse dager produseres i Sveits. Disse re gjennom BIs kundebarometer 2008. togsettene skal naturligvis brukes. Det er også helt avgjørende at det investeres i hensettingsspor og ved- Svar: likeholdsfasiliteter til togsettene og at det rekrutteres Flytoget sendte brev til Samferdselsdepartemen- personell til å betjene togene. Dette arbeidet er NSB tet med forespørsel om utvidelse av Flytogets trafik- og JBV godt i gang med. NSB vil også være det sel- keringsområde og deltagelse i togprodukter om of- skapet som i alle fall på kortere sikt vil tilby brorpar- fentlig kjøp den 26/10-2009. ten av togtilbudene i Norge. Flytogets forespørsel om Å utvide Flytogets trafikkeringsrett og å ta inn å få anledning til å trafikkere flere strekninger enn i Flytoget i en direktekjøpsordning er et anliggende dag, er til behandling i departementet. som reiser mange prinsipielle og praktiske problem- Jeg er trygg på at de samlede investeringene vil stillinger. Et avgjørende forhold er hvilket samspill løfte jernbanetilbudet og gi de reisende et bedre kol- mellom de to statlige togselskapene NSB AS og Fly- lektivtilbud.

SPØRSMÅL NR. 239

Innlevert 24. november 2009 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen Besvart 1. desember 2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at ikke «I september vedtok styret i Statnett å endre be- økende sentralnettstariff skal true arbeidsplassene regningsmodellen for nettleie. Alcoa Mosjøen får hos Alcoa Mosjøen og prosessindustrien for øvrig?» alene en ekstraregning neste år på ca. 60 mill. kroner som følge av endret beregningsmodell. For bedrift og BEGRUNNELSE: Mosjøensamfunnet er en slik ekstraregning meget Norsk prosessindustri sliter tungt som følge av fi- truende. nanskrisen. For et av selskapene, Alcoa Mosjøen, ser Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 79 det i følge media ut til at driften i år vil gi et under- sitet i sentralnettet. Dette vil være tilfellet for mange skudd på ca. 100 mill. kr. Regjeringen har ikke inn- kraftintensive industribedrifter. I tillegg gis kraftinte- fridd sine mange løfter om å få et industrikraftregime nsiv industri en ytterligere redusert tariff. Begrunnel- på plass. Etter forslag fra Regjeringen har flertallet på sen for dette er at kraftintensiv industri som kunde- Stortinget vedtatt å avvikle ordningen som ga indus- gruppe har høyere priselastisitet enn øvrig forbruk og trien selv hånd om kraft til industriformål. Stortings- er fleksible på lang sikt med hensyn til lokalisering. flertallets vedtak om å si nei til å konsekvensutrede I årene 2004-2006 ble denne reduksjonen justert Vefsna har også skapt betydelig usikkerhet om indus- slik at kraftintensiv industri som gruppe betalte et triens muligheter for å kunne utvikle seg på Helge- fast årlig beløp. I disse årene var sentralnettskostna- land. I sum er industrien møtt av en rekke negative dene derfor tilnærmet konstante for denne gruppen. vedtak fra de rød-grønne partiene, som bidrar til å Justeringen var således ingen omfordeling av kostna- gjøre arbeidsplasser i miljøvennlig industriproduk- der mellom kundegrupper, men kraftintensiv industri sjon usikker. Når ett enkeltselskap neste år helt over- som gruppe fikk en stabil nettkostnad fra år til år. raskende får et påslag på nettariffen på hele 60 mill. Ved fastsettelsen av prisstrategien for 2007-2009 ble kroner, bærer dette preg av å være særdeles industri- det vedtatt å ikke lenger foreta denne justeringen, fientlig. dette fordi det var viktig at alt forbruk fikk den sam- me prosentvise økningen i tariffen når kostnads- Svar: grunnlaget i sentralnettet øker. I denne perioden lå Statnetts inntektsramme setter et tak for hvor kostnadsgrunnlaget relativt stabilt, noe som førte til mye sentralnettskundene kan betale i nettleien. Nett- at tariffene holdt seg relativt stabile. leien vil øke i årene fremover på grunn av de store in- At alle kundegrupper skal få den samme prosent- vesteringene som Statnett nå skal gjennomføre, blant vise økningen i tariffene når kostlagsgrunnlaget øker annet knyttet til fornybarsatsingen og forsyningssik- ligger også til grunn for Statnetts prisstrategi for kerhet. Kostnadsgrunnlaget i sentralnettet antas å øke 2010-2012, og den utgjør således ingen endring i be- fra ca. 3 milliarder i 2009 til ca. 8 milliarder i 2019. regningsmodellen for nettleie. Siden kostnadsgrunn- Hvordan Statnett fordeler nettleien på ulike kunde- laget øker betydelig i årene fremover vil dette føre til grupper vedtas i Statnetts prisstrategi for perioder på at tariffene øker. 3 år av gangen. Den nye prisstrategien gjelder for pe- Norsk Industri har nylig klaget sentralnettstarif- rioden 2010 – 2012. fen for 2010 inn for NVE. Siden departementet er an- Statnetts tariffering medfører blant annet at for- keinstans for en eventuell klage på NVEs vedtak i sa- bruk som er samlokalisert med produksjon får en re- ken, ber jeg om forståelse for at jeg ikke kan uttale dusert pris på grunn av antatt mindre behov for kapa- meg nærmere om saken på nåværende tidspunkt.

SPØRSMÅL NR. 240

Innlevert 24. november 2009 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 3. desember 2009 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister

Spørsmål: hvordan forholdet til disses paraplyorganisasjoner «I hvilken grad er kommunene bundet av de av- (NOK og krisesentersekretariatet) i fremtiden vil bli. talene det enkelte krisesenter har inngått med para- En rekke sentra har inngått bindende avtaler om med- plyorganisasjonene?» lemskap i disse organisasjonene. Spørsmålet er hvor- dan kommunene skal forholde seg til dette. BEGRUNNELSE: Svar: I forbindelse med behandlingen av den nye krise- senterloven vil ansvaret for drift av disse bli overført Kommunene vil ha en plikt til å sørge for et kri- kommunene, etter en kortere overgangsperiode. En sesentertilbud fra 1. januar 2010 jf. Lov 19. juni 2009 rekke krisesentra er bekymret for hvorledes denne nr. 44 om kommunale krisesentertilbod (krisesenter- overgangen skal gjennomføres og et spørsmål er lova). Dette innebærer ikke at kommunene har plikt 80 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 til å benytte seg av de eksisterende krisesentrene. og staten. Kommunene bidrar derfor allerede i dag til Kommunene velger selv hvordan krisesentertilbudet finansiering av medlemsavgiften til paraplyorganisa- skal organiseres. sjonene. Jeg kan derfor ikke se at det er noen særlig Dersom kommunene ønsker å videreføre/fornye grunn til å frykte at kommunene skal endre sin prak- avtalene med de eksisterende krisesentrene (noe som sis ved å slutte å finansiere medlemsavgiften til para- synes å være tilfellet i de fleste kommuner) er det opp plyorganisasjonene. Dersom dette likevel skulle vise til avtalen som inngås mellom kommunen og krise- seg å være tilfellet, må saken vurderes nærmere. Pa- senteret hvorvidt avtalene med paraplyorganisasjo- raplyorganisasjonene er viktige aktører, med stor nene skal videreføres. Kommunene er ikke forpliktet kunnskap om vold i nære relasjoner, og vil kunne bi- til å finansiere medlemsavgiften til paraplyorganisa- stå kommunene i arbeidet med å oppfylle lovens krav sjonene for krisesentrene. på en god måte. Samtlige krisesentre er finansiert av kommunene

SPØRSMÅL NR. 241

Innlevert 24. november 2009 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 2. desember 2009 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Svar: «Kan jeg be statsråden redegjøre for kompetan- Spørsmålet knyttet til kompetanse i livreddende sebehovet innen politietaten knyttet til førstehjelp, førstehjelp i politi- og lensmannsetaten er forelagt herunder redegjøre for dekningsgraden av hjertestar- Politidirektoratet. Politidirektoratet opplyser at den tere i politiets utrykningskjøretøy og med tilknytning generelle kompetansen innen førstehjelp i politieta- til deres publikumskontakt?» ten er god. Under den 3-årige utdanningen på Politi- høgskolen gjennomgår politistudentene undervis- BEGRUNNELSE: ning innen generell førstehjelp, livredning og hjerte- Plutselig og uventet hjertestans er en tilstand og lungeredning. Politihøgskolen har lagt inn ar- hvor hjerteslagene plutselig og uventet stopper opp. beidskrav i faget som må bestås for å få vitnemål. Årsaken er en unormal, livstruende hjerterytme, med Undervisningen er både teoretisk og praktisk, og utspring i hjertets elektriske ledningssystem. Den foregår i samarbeid med redningsetatene. vanligste hjerterytmen ved plutselig hjertestans er Når det gjelder opplæring i bruk av hjertestarter, ventrikkelflimmer, en tilstand hvor hjertets pumpear- opplyser Politidirektoratet at det fra og med 2009 er beid er så kaotisk at hjertet ikke er i stand til å pumpe gitt slikt tilbud til studentene. Opplæringen i år er ba- blodet rundt i kroppen og fram til hjernen. En pasient sert på frivillighet. Fra neste år er det planlagt å gjen- med plutselig hjertestans vil miste blodsirkulasjonen nomføre obligatorisk undervisning i bruk av hjerte- og dermed pulsen, så bli bevisstløs og stoppe å puste starter for alle politistudentene. normalt. Uten umiddelbare tiltak vil pasienten nesten I tillegg til opplæringen under grunnutdanningen alltid dø. Kjeden som redder liv kan beskrives slik: på Politihøgskolen gjennomføres det årlige øvelser i førstehjelp for den operative styrken. Det skjer i den 1. Forstå at noen trenger nødhjelp, og ringe 113 pålagte vedlikeholdstrening som ca. 5000 tjeneste- 2. Når personen ikke puster normalt, start HLR menn gjennomfører hvert år. 3. Tidlig sjokk fra en hjertestarter Vider opplyser Politidirektoratet at det i noen spe- 4. Medisinsk etterbehandling, for å sikre god livs- sialavdelinger i politiet er høyere kompetanse innen kvalitet livreddende førstehjelp, herunder grunnleggende- og vedlikeholds- opplæring i bruk av hjertestarter. Politiet er ofte først på stedet for en ulykke mv, Når tjenestemenn fra slike spesialavdelinger er men har ikke nødvendigvis verken nødvendig første- ute på oppdrag, medbringes hjertestarter i kjøretøyet. hjelpskompetanse eller tilgjengelig hjertestartere Imidlertid er det ikke vanlig med hjertestartere i po- som kan redde liv. litiets utrykningskjøretøy. Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 81

Jeg er av den oppfatning at tilgang til hjertestar- pemidler i sammenheng med andre nødetater, særlig tere kan være viktig for å redde liv. I denne sammen- Helse og de prehospitale tjenestene, som har livred- heng er det viktig å se dekningsgraden av slike hjel- ning som sitt kjerneområde.

SPØRSMÅL NR. 242

Innlevert 25. november 2009 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 1. desember 2009 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Spørsmål: De siste ni årene har Kystverket brukt om lag 290 «Den 26.11.2009 er det 10 år siden ulykken med mill. kroner til nye navigasjonsinnretninger, i hoved- hurtigbåten MS "Sleipner" ved Ryvarden fyr i Sveio sak i leder anvendt av hurtigbåter. Det er satt opp 530 i Hordaland. Etter ulykken mente ekspertene at det merker spesielt utviklet for hurtigbåttrafikken og mer måtte settes opp flere varsellys langs kysten. Noe er enn 100 flomlys. Denne merkingen har skjedd i sam- gjort men mye mangler. Hurtigbåtenes Rederifor- arbeid med hurtigbåtnæringen. bund hevder at mye av kysten praktisk talt er umerket I St. meld. nr 16 (2008-2009) Nasjonal transport- med det nye merkesystemet som er nødvendig for å plan 2010-2019 gjør regjeringen rede for at den vil gi sikrere navigering og sikrere sjøtransport. satse på utbedring og merking av farleden, spesielt Hva vil statsråden gjøre for å få fortgang i nød- med hensyn til hurtigbåter. Den økonomiske rammen vendig merking med varsellys for hurtigbåtene langs satt av til navigasjonsinstallasjoner er økt med 13 kysten?» mill. kr til 300 mill. kr årlig i første del av planperio- den (2010-2013). I andre del av planperiode (2014- Svar: 2019) er rammen planlagt økt til 370 mill. kr årlig. På bakgrunn av stortingsmeldingen har Kystver- Hurtigbåttilbudet er viktig for bosetting og næ- ket utarbeidet et handlingsprogram for planperioden. ringsliv langs kysten. Trygg ferdsel og sikker naviga- I den første fireårsperioden er det planlagt investert sjon for disse båtene er derfor høyt prioritert. 81,4 mill. kroner i merking for hurtigbåter. Siden ”Sleipner”-ulykken har det skjedd en bety- I tiden fremover vil Kystverket fortsette samar- delig teknisk utvikling med hensyn til de lyskilder beidet med Sjøfartsdirektoratet og næringen for å som nyttes i navigasjonsinnretninger. Den tekniske legge til rette for en trygg hurtigbåttrafikk langs kys- utviklingen gjør det mulig for Kystverket å tilpasse ten. navigasjonsveiledningen bedre til hurtigbåtenes be- hov.

SPØRSMÅL NR. 243

Innlevert 25. november 2009 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 2. desember 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: få nesesonde. Situasjonen er dramatisk. Det stilles «En meget syk, hjemmeliggende ung ME-pasient krav om innleggelse, men det vil innebære for stor har ikke krefter til å spise og drikke nok, og har i til- belastning for pasienten. I februar 2008 stilte jeg legg store svelgproblemer. Familien kjemper nå for å muntlig spørsmål i en tilsvarende sak. Etter en lang- 82 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 varig kamp lyktes denne pasienten endelig å få nese- vil dra nytte av en mer sømløs samhandling i helsesys- sonde. temet vårt." Vil statsråden nå innføre et regime for nesesonde Som svar på et oppfølgingsspørsmål samme må- for ME-pasienter som ikke tåler forflytning til syke- ned, svarer helseministeren bl.a. at han i oppdragsdo- hus?» kumentene til RHFene har bedt dem sørge for ade- kvat tilbud til pasienter som er rammet av CFS/ME, BEGRUNNELSE: at det må bli lokal variasjon, at en ambulant løsning Familien til den unge mannen har nå gått hele er god. hjelpeapparatet gjennom, uten at noen kan eller vil Den unge gutten og hans familie er i disse dager hjelpe uten sykehusinnleggelse. Jeg vil minne om i en fortvilet og akutt situasjon. De trenger hjelp den andre saken som daværende statsråd og HOD ble umiddelbart. Noen må skjære gjennom og pålegge gjort grundig kjent med. Her tok det 4 måneder før helsevesenet å gi denne familien det de vet de har nesesonden ble innlagt, prosedyren tok ca 5 minutter. bruk for, en nesesonde. Da vil denne pasienten slippe Situasjonen er nær identisk for disse to familiene. Pa- den lidelsen det er for ham å måtte bruke krefter han sientene kan ikke flyttes, de vil ikke klare verken rei- slett ikke har på flere smertefulle prosesser daglig. sen eller å ligge i et bråkete sykehus uten skjerming. Det skal ikke være slik at flere titalls familier og pa- Begge har erfart å bli langt sykere etter tidligere sy- sienter skal måtte gå gjennom omfattende prosesser, kehusopphold, noe mange ME pasienter opplever. med anker i alle ledd, med siste rop om hjelp rettet til De sykeste ME pasientene blir ikke trodd, de stortingsrepresentanter og regjering for i det hele tatt overlates til seg selv og familien, som må tilpasse å få hjelp. Jeg forventer at statsråden kan bidra slik at eget mørkt, skjermet sykerom, der "visner de hen denne saken kan løses. I tillegg ber jeg statsråden uten å bli sett av lege på mange år", som en pårørende lage et regime som hele vårt helsevesen kan følge når til en ME- pasient sier. Et annet fellestrekk ved de al- det gjelder mulighetene for de sykeste ME-pasienter ler sykeste er at de ikke kan løfte kroppen, ei heller til å få nesesonde dersom de trenger det, uten å bli hodet, orker ikke å bli tatt på, tåler verken lyd eller innlagt i sykehus. lys, mange har store smerter, ingen smertebehandling tilbys. Eksempel på at fastlege gir opp, og ber famili- Svar: en finne ny lege finnes, eksempel på fylkeslege som Jeg vil først understreke at jeg har stor forståelse har bestemt at ME pasienter skal inn i sykehus for å og sympati for den vanskelige situasjonen som den få hjelp finnes. Med andre ord opplever mange fami- unge mannen og hans familie befinner seg i. Jeg er lier anno 2009 en total mangel på kompetanse, forstå- via Helsedirektoratet gjort kjent med at den aktuelle else eller empati i helsevesenet vårt. pasienten har fått lagt inn ernæringssonde i hjemmet. Jeg håper det finnes unntak, men de kommer kan- Dette er meget gledelig, og jeg håper dette vil bidra skje ikke på politikernes bord. Men det er altfor man- til gjøre livet noe lettere for pasienten og hans fami- ge som opplever det slik jeg har beskrevet det her. lie. Jeg kjenner nå til at 17 ME-syke har fått nedlagt ne- Regjeringen er opptatt av at alle pasienter skal få sesonde hjemme, disse er bosatt over hele landet. et best mulig helsetilbud, og at pasienter og pårøren- Flere har vært gjennom lange og vanskelige kamper, de skal bli tatt på alvor. Alle pasienter har krav på ut- deriblant gjentatte sykehusinnleggelser, før de fikk redning, behandling og oppfølging preget av respekt, nesesonde. Det er sjokkerende å høre deres historier uavhengig av tjenestenes forståelse av deres sykdom. (via familiemedlemmer-pasientene selv kan ikke Det er ikke diagnosen, men pasientens behov for bi- snakke, de er for syke) om mangelen på hjelp. stand og omsorg som avgjør hvilke tjenester som skal Også i HSØ-området, som den angjeldende pasi- ytes. ent bor i, opplever familien total mangel på kompe- De regionale helseforetakene skal sørge for spe- tanse og hjelp. Verken fastlege, sykehus, ambulant sialisthelsetjenester i sin region, og fikk samlet an- team, fylkeslege, kompetansenettverket eller Helse- svar for behandlingshjelpemidler med tilhørende ut- direktorat kan hjelpe. De viser til hverandre, eller sier styr og forbruksmateriell fra 1. januar 2003. Helse- at de ikke kan hjelpe. Jeg vil vise til helse og om- foretakenes ansvar for spesialisthelsetjenesten om- sorgsministerens svar på ett av mine skriftlige spørs- fatter også spesialistbehandling som foregår i hjem- mål fra april i år, der han sier følgende: met. Det innebærer at en bruker har krav på behand- lingshjelpemidler i hjemmet dersom dette er "Det er et stort behov for individuelle løsninger og nødvendig i forbindelse med medisinsk behandling. tilpasninger, og en god samhandling mellom de ulike Det vil ligge en medisinskfaglig avgjørelse til grunn tjenestenivåene. Mennesker med ME-diagnosen er også eksempel på en pasientgruppe som trenger tett for en slik vurdering. oppfølging fra både spesialisthelsetjenesten og den Arbeidet med å styrke tilbudet til pasienter med kommunale pleie- og omsorgstjenesten, og som derfor Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 83

(CFS/ME) i både primær- og spesialisthelsetjenesten tet. Direktoratet understreker betydningen av å finne er et prioritert område for Regjeringen. Helse Sør- gode lokale løsninger, basert på faglig forsvarlighet Øst RHF har gjennom oppdragsdokumentet blitt bedt og hva som er mest hensiktsmessig og praktisk gjen- om å sikre adekvat tilbud til pasienter med CFS/ME, nomførbart lokalt. Helsedirektoratet har informert at samt sørge for å etablere et tilbud til de sykeste pasi- helsepersonell knyttet til palliative team eller ambu- entene med diagnosen. Det regionale helseforetaket lante team fra sykehus kan sette inn ernæringssonde, har opplyst at alle sykehus har kompetanse til å legge og at de har god erfaring med dette for blant annet inn ernæringssonde, og etter opplæring kan pasienter kreftpasienter. Helsepersonell uten bred erfaring med være hjemme eller på sykehjem med ernæringsson- ernæringsonde vil ut fra en forsvarlighetsvurdering de. Nedleggelse av sonde kan også foregå i hjemmet. kunne ønske støtte fra røntgen for å forsikre seg om Det ambulante teamet og poliklinikken for pasienter at sonden ligger riktig. Helsedirektoratet har opplyst med CFS/ME ved Oslo Universitetssykehus kan bi- at det ikke foreligger nasjonale retningslinjer for ned- stå i vurdering av hvorvidt det bør legges ned ernæ- legging av ernæringssonde. Det finnes imidlertid lo- ringssonde hos enkelte pasienter. kale prosedyrer og metoder for dette ved de ulike sy- Jeg har videre vært i kontakt med Helsedirektora- kehusene.

SPØRSMÅL NR. 244

Innlevert 25. november 2009 av stortingsrepresentant Torgeir Trældal Besvart 2. desember 2009 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Spørsmål: pelsdyroppdretteren kun anvender disse enkeltteste- «Hvordan skal ministeren kunne nå målet om til- ne, da de har latt det være opp til næringa selv å sikre litsfulle dyr på norske pelsdyrfarmer?» at korrekte metoder blir brukt. Næringa på sin side har kun forholdt seg til de foreldede metodene. BEGRUNNELSE: Svar: St.meld.nr.12 (2002-2003) om dyrehold og dyre- velferd ga næringa en frist på 10 år for å oppnå mer Jeg vil vise til at det i Stortingsmelding nr 12, tillitsfulle dyr. Blant de fastsatte målene er "Avlstil- 2002-2003, beskrives målsetninger for pelsdyrnærin- tak og stell må fremme tillitsfulle dyr". gen. Det fremgår at avlstiltak og stell må fremme til- Dette er et svært krevende og kritisk mål, da det litsfulle dyr. Dyrenes atferdsegenskaper er i stor grad er svært mange dyreindivider per røkter. Dermed har arvelig, og det er derfor viktig å benytte de riktige røkteren minimalt med tid per dyr. Spesielt gjelder avlsdyrene for å få en positiv utvikling på dette om- dette i valpeperioden, da det generelt er lettest å få rådet. temmet dyra. Til avlsarbeidet mottar Norges Pelsdyralslag til- Norsk pelsdyralslag har i sin handlingsplan for skudd fra Landbruks- og matdepartementets budsjett. dyrevelferd (2008-2012) definert stell og avlstiltak Tilskuddet for 2009 er på kr 790.000 med formål å blandt hovedmålene. En sentralmetode i avlsarbeidet fremme målrettet og effektiv avl innenfor pelsdyrnæ- er såkalte standariserte adferdstester. Testene som ringen som også skal følge opp målene i stortings- næringa bruker er henholdsvis "pinnetesten" for meldingen om dyrehold og dyrevelferd, samt drift av mink og "godbittesten" for rev. Det er altså kun en genbanken for pelsdyr. Det skal også legges vekt på test per dyreslag. sikring av genetisk variasjon og inkludering av funk- Disse testene ble utviklet rundt 1990. Mye har sjonelle egenskaper i avlsmålet. skjedd innenfor dette forskningsfeltet siden da. Avlsarbeidet er fulgt opp i Pelsdyralslagets hand- Nyere forskning konkluderer samstemmig at det lingsplan for ”Dyrevelferd i pelsdyrnæringa 2008- er nødvendig med flere tester per dyreslag for å sikre 2012” som har som mål at norske pelsdyrbønder skal korrekte resultater. Det er for stor usikkerhet hvis kun prioritere omsorg og velferd for dyra. Det skal legges en test brukes. vekt på sunne og friske dyr i avlsarbeidet. Fryktsom- Per i dag godtar mattilsynets tilsynavdeling at me dyr skal sorteres ut. 84 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

Avlsrådet er ansvarlig for at tillitsfullhet blir en er likevel et stykke igjen før man kan konkludere del av avlsarbeidet. En avlsindeks skal utvikles til med at Stortingsmeldingens målsetning er fullstendig bruk i databasert avlsprogram. I tillegg skal eksiste- oppnådd, særlig når det gjelder rev. rende metoder for enkelt utvalg av tillitsfulle dyr re- Mattilsynet gjennomførte i mars-april 2009, en videres og videreutvikles. Norges Pelsdyralslag skal tilsynskampanje i 74 % av norske pelsdyrhold (både sørge for at dette gjennomføres innen utgangen av rev og mink). Flere av tilsynspunktene under kam- 2009. Arbeidet krever blant annet god kontakt med panjen hadde fokus på dyrenes atferd, herunder bruk leverandører av databaserte avlsprogram. Gjennom av tester for å velge ut avlsdyr og metoder for tilven- «Kvalitetssystem i pelsdyrgården» skal man følge ning av valper til mennesker. Totalt ble det påpekt opp tiltaket i den enkelte pelsdyrgård. mangler mhp. avl for tillitsfulle dyr i 16 % av farme- Bransjen har jobbet med denne problemstillingen ne. i flere år, og anbefaler oppdretterne å benytte standar- I arbeidet med ny forskrift om velferd for pels- diserte atferdstester når de skal plukke ut hvilke indi- dyr, vil det bli foreslått å forby rutinemessig bruk av vider det skal avles videre på. fikseringsutstyr (nakketang) på rev. Dette vil i prak- På bakgrunn av resultater fra tilsyn med pelsdyr, sis medføre et større behov for tillitsfulle dyr, fordi vurderer Mattilsynet at utviklingen de siste årene har dyreholder ellers ikke vil kunne håndtere reven på en vært positiv. Særlig mink er blitt vesentlig mer tillits- sikker måte (for eksempel i forbindelse med insemi- full og mindre fryktsom, men også for rev ses en ut- nering). Dette vil medføre større behov for ekstra vikling i riktig retning på dette området. Dette tyder oppmerksomhet på dette området, både i forbindelse på at næringens tiltak, herunder bruk av ulike tester med utvalg av avlsdyr og tilvenning av valper til for utvalg av avlsdyr, ser ut til å ha ønsket effekt. Det mennesker.

SPØRSMÅL NR. 245

Innlevert 25. november 2009 av stortingsrepresentant Vigdis Giltun Besvart 2. desember 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: rene, og pasienter fortviler over at de ikke får nød- «Hypoparathyroidisme er en komplisert og sjel- vendig behandling og oppfølging. den sykdom. Pasientene opplever manglende be- Mangel på kompetente spesialister gjør at pasi- handlingstilbud, ulik praksis når det gjelder refusjon entforeningen Nordic HPTH organisation etterlyser til behandlingsreiser, og problemer med å få medisi- et kompetansesentertilbud. Spesielt for denne gruppa ner på blå resept. er at sykdommen både kan være medfødt og påført, noe som tydeligvis blir brukt som argument for at det Hvordan vil statsråden sørge for at pasientene ikke blir opprettet kompetansesenter. Dette kan vir- med denne sjeldne sykdommen får sine rettigheter ke uforståelig når man ser på behovet for mer kunn- om et kompetent og helhetlig behandlingstilbud opp- skap. fylt?» Etter mange års arbeid med å finne en Endokrino- log med tilstrekkelige kunnskaper, har foreningen BEGRUNNELSE: Nordic HPTH organisation endelig funnet en le- Hypoparathyroidisme er en komplisert og sjelden gespesialist med spisskompetanse på sykdommen, sykdom, som det er forsket lite på, og sykdommen Professor Erik Fink Eriksen. Han har også sagt seg trenger tverrfaglige tiltak og retningslinjer for be- villig til å bygge opp et tverrfaglig team for å tilby handling. denne pasientgruppa et kompetent medisinsk be- Pasientforeningen Nordic HPTH organisation handlingstilbud. mener at det er mangelfulle kunnskaper hos dagens Kvalitetsregistre etterlyses også av pasientfore- Endokrinologer, og i følge foreningen finnes det ikke ningen, da det vil være et viktig verktøy i registre- god nok kompetanse i alle helseregionene. Manglen- ring, oppfølging og til videre handlingsplan for de in- de oppfølging av sykdommen fører til store smerter dividuelle gruppene. Ved HPTH er det ingen som og en økning i komplikasjonene, i særdeleshet på ny- kan gi et eksakt antall på rammede, medfødt eller på- Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 85 ført. Det er rapporteringsplikt når dette forekommer at behandling med parathyroideahormon gir bedre etter uheldig kirurgi, men dette blir sjelden overholdt resultat. av behandlende instanser. I dag er det tre preparater på det norske markedet Pasientforeningen mener at et kvalitetsregister som har hypoparathyroidisme som godkjent indika- vil kunne øke spesialisters forståelse og øke kunnska- sjon. Alle disse tre medisinene er forhåndsgodkjent pen om lidelsen. Det vil også være lettere å følge sen- for dekning på blå resept. Ut over dette søkes det om skader og lære hva som kan forebygge dem best. individuell refusjon av legemidler. Disse søknadene Flere pasienter fra ulike deler av landet må reise behandles av HELFO. Det gjøres individuell vurde- til Oslo til professor Erik Fink Eriksen for å få ade- ring av HELFO i henhold til de opplysningene som kvat behandling, og slik jeg ser det burde de få dekket fremkommer i hver enkelt sak. En eventuell for- sine utgifter til reisen. skjellsbehandling kan skyldes at det er stor forskjell i Det viser seg imidlertid at det er ulik praksis ved kvaliteten på søknadene som kommer til HELFO. behandling av søknader om å få dekket reiseutgifter Det etterstrebes imidlertid at alle saker av liknende til kompetent behandling i Oslo, selv om pasientenes karakter behandles på samme måte. fastleger henviser på grunnlag av manglende kompe- Pasienter har rett til å få dekket utgifter til reise tanse i egen helseregion. Dette oppleves urettferdig når hensikten med reisen er å motta helsetjeneste, og og det er alvorlig da flere ikke får mulighet til å få reisen er nødvendig av medisinske eller behandlings- nødvendig behandling og oppfølging. messige årsaker. Retten gjelder bl.a. når det er snakk I kontakt med pasienter er jeg gjort kjent med om helsetjenester som dekkes av folketrygden (kap. mange problemstillinger som følger av det å være i 5) og reise i forbindelse med spesialisthelsetjenester en pasientgruppe med sjeldne sykdommer. De for- som dekkes av et regionalt helseforetak. Pasienten tviler også over at de opplever ulik praksis når de skal har i utgangspunktet rett til dekning av utgifter ved søke om å få helt livsnødvendige medisiner over på reise til det nærmeste stedet der helsetjenesten kan blå resept. Det er en stor påkjenning for de som er gis. Hva som regnes som nærmeste sted, avhenger av syke å måtte sloss mot NAV eller HELFO for å få type behandling. I hovedsak gjelder prinsippet om at sine rettigheter oppfylt. nærmeste sted for fastlege er innenfor bostedskom- Mange får hjelp og støtte fra av pasientforenin- munen, og at nærmeste sted for behandling på syke- gen, men de har også problemer med å opprettholde hus er innenfor helseregionen. Utenfor egen bosteds- driften da de ikke mottar statlig støtte til foreningsar- region har pasienten rett til dekning av reise til syke- beid. Kravet til å få støtte er at foreningen må har hus som er eid av eller har avtale med regionalt hel- minst 250 medlemmer. Medlemstall over 250 er ikke seforetak, forutsatt at pasienten henvises dit fordi det lett å oppnå når det er snakk om sjeldne sykdommer regionale helseforetaket ikke kan sørge for et tilbud og dette burde slik jeg ser det vært tatt med i denne innenfor helseregionen. Helseinstitusjoner med vurderingen. Ved å belyse situasjonen som denne pa- landsdekkende funksjon regnes som nærmeste sted sientgruppa befinner seg i håper jeg statsråden kan uansett hvilken helseregion pasienten tilhører. An- sørge for at de i fremtiden får det tilbudet de faktisk svaret for pasientreiser overføres fra NAV til RHFe- har behov for. ne puljevis fra september 2009, og overføringen skal være sluttført 31. desember 2009. Regelverket blir Svar: imidlertid fortsatt som beskrevet over. Hypoparathyroidisme er en kjent endokrinsyk- Det er fra stortingsrepresentanten stilt spørsmål dom som behandles av spesialister i endokrinologi. om det bør opprettes et kompetansesenter for hypo- Jeg har fått oppgitt fra Helsedirektoratet at det per i parathyroidisme, og om det ikke også bør etableres et dag synes å være god kompetanse innen endokrino- medisinsk kvalitetsregister. Behovet for nasjonale logi i alle helseregionene, og at det foreligger betyde- kompetansesentre blir i regelen vurdert av fagmiljøet lig med forskning internasjonalt om denne tilstanden. for den sykdommen det gjelder, og søknadene om å Sykdommen kan skilles i to grupper: 1) den idiopa- opprette et slikt kompetansesenter sendes som ho- tiske (av ukjent årsak) som enten er medfødt eller vedregel gjennom RHFet til departementet. Disse skyldes sykdom senere i livet og 2) sykdom som opp- søknadene blir så oversendt Helsedirektoratet til vur- står etter kirurgi på halsen eller etter stråleskade. År- dering. Nasjonale kompetansesentre kan også etable- saken til sykdommen er at paratyroideakjertlene ikke res dersom departementet finner det påkrevd ut fra lenger produserer tilstrekkelig hormon slik at kalkre- egen vurdering. Nasjonalt kompetansesenter for pa- guleringen i kroppen svikter. Behandlingen av syk- sienter med hypoparathyroidisme har så langt ikke dommen gjennomføres enten ved tilførsel av hormo- vært vurdert, og må i tilfelle vurderes ut fra vanlige net eller med D-vitamin og kalktilskudd. Behandlin- kriterier der ønsket om å heve kompetansen og øke gen i Norge er nesten utelukkende med D-vitamin og forskningsaktiviteten på fagfeltet er de viktigste fak- kalktilskudd ettersom forskning ikke har kunnet vise torene. 86 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

Når det gjelder medisinske kvalitetsregistre er sjonale medisinske kvalitetsregistre. Helse- og om- det etablert kvalitetsregistre på en rekke sykdomsom- sorgsdepartementet beslutter hvilke nasjonale medi- råder, som regel initiert, etablert og driftet av fagmil- sinske kvalitetsregistre vi skal ha, på bakgrunn av an- jøene. Noen av disse registrene har fått status som na- befalinger fra Helsedirektoratet.

SPØRSMÅL NR. 246

Innlevert 25. november 2009 av stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen Besvart 30. november 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: Mandat til DN gikk ut på å vurdere en mulig ut- «Viser til mitt spørsmål 197 om en mulig utvidel- videlse av nasjonalparken nedover Gossjohkdalen - se av Øvre Anarjohka Nasjonalpark. Hvor Regjerin- og ikke oppover Anarohkdalen. Av hensyn til lokal- gen er i ferd med å sluttføre nasjonalparkplanen. Da- befolkningen gav Stortinget instruksjoner om at det gens planer for utvidede vernesoner dreier seg imid- geografiske utredningsområdet skulle primært av- lertid ikke om det mandatet eller arealområdet som grenses til såkalte "inngripsfrie områder" og "urørte/ Stortinget ga føringer for - en utvidelse av dagens na- vesentlig urørte naturområder". sjonalpark nedover Gossjohkdalen. Og som ikke Stikk i strid med dette har DN i egenregi likevel skulle omfatte øvrige Anarjohkdalen til Finskegren- bevisst inkludert i utredningsområdet såkalte "tyngre sen. tekniske inngrep" ( eks. veier, hytter, og hus, åpne Hvorfor overholdes ikke Stortingets vedtak og barmarksløyper) - ikke bare i Gossjohkdalen, men nå mandat for utvidelse av eksisterende nasjonalpark?» også til den øvre delen av Anarjohkdalen. Bak ryggen på Stortinget arbeides det i praksis BEGRUNNELSE: aktivt for å kunne utestenge lokalbefolkningen ifra Det geografiske utredningsområdet som Direkto- sine utmarksområder som de har i dag. ratet for Naturforvaltning (DN) har definert i opp- Lokalbefolkningen ønsker helt klart ikke å miste startsmeldingen for en mulig utvidelse av Øvre Anar- enda mere av deres tradisjonelle utmarksområder til johka Nasjonalpark (mai 2009) mangler både demo- en ytterligere utvidet nasjonalpark eller gjennom kratisk og politisk legitimitet. DN har nå egenmektig opprettelse av nye landskapsvernssoner i området. og mot Stortingets intensjoner og vitende, selv utvi- De føler at de allerede har bidratt og mistet nok area- det sitt mandatsområde til ca 300 prosent av det opp- ler gjennom Øvre Anarjohka Nasjonalpark som det rinnelige området som Stortinget ga i oppdrag å vur- er. dere. Legger med utvidelses planer. Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 87

Vedlegg til spørsmål: Kart: "Utvidelse Øvre Anarjohka nasjonalpark - utredningsområde." 88 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

Svar: gangspunkt i områder med dokumenterte verneverdi- Jeg viser til brev av 24. november 2009 fra Stor- er. At dette området er større enn hva som er omtalt i tingets presidentskap vedlagt spørsmål fra stortings- St. meld. nr. 62 (1991-92), er det som tidligere nevnt, representant Jan-Henrik Fredriksen til skriftlig be- ikke noe formelt i veien for. Når verneforslaget kom- svarelse om utvidelse av Øvre Anarjohka nasjonal- mer til behandling i departementet vil jeg sørge for at park. Jeg besvarte tilsvarende spørsmål til den sam- det blir gjort en grundig vurdering og avveining mel- me representanten i mitt brev av 23.november 2009. lom ulike brukerinteresser og verneverdiene. Dette Jeg registrerer at Jan-Henrik Fredriksen er opptatt gjør jeg på bakgrunn av den høringen som skal gjen- av at Direktoratet for naturforvaltning mangler både nomføres og de naturfaglige utredningene som ligger demokratisk og politisk legitimitet. Jeg kan berolige til grunn. Jeg kan ikke se at en grundig avveining Fredriksen med at direktoratet som mitt underliggen- mellom verne- og brukerinteresser, på noen måte kan de fagorgan, ikke fatter politiske beslutninger, men bidra til at Stortingets vedtak og mandat ikke over- foretar faglige utredninger som utgjør et grunnlag for holdes. mine og regjeringens politiske beslutninger knyttet til Jeg kan ikke nå forutsi hva som vil bli den ende- naturforvaltning. Dette gjelder også for verneområder lige avgrensingen av dette verneområdet. Jeg vil som opprettes gjennom kongelig resolusjon. imidlertid oppfordre til at de som har synspunktene Jeg viser til mitt svar på tidligere spørsmål i den- på bl.a. avgrensingen av verneområdet, må sørge for ne saken. Verneforslaget det nå arbeides med tar ut- at dette kommer fram gjennom høringsprosessen.

SPØRSMÅL NR. 247

Innlevert 25. november 2009 av stortingsrepresentant Ingebjørg Godskesen Besvart 3. desember 2009 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: kunne stole på løftet som ble gitt om at barnehagere- «I barnehageforliket av 2003 heter det at barne- formen skulle fullfinansieres med statlige midler. hagereformen skulle fullfinansieres med statlige midler. Av statstilskuddet til barnehager mangler det Svar: ifølge KS, 1,5 mrd for å få barnehageforliket fullfi- I Barnehageforliket (Innst. S. nr. 250 (2002- nansiert. Løftene er altså ikke innfridd. 2003)) står følgende bemerkning fra komiteen: Kan statsråden si hvorfor reformen ikke allerede er fullfinansiert; hvorfor det ikke er penger i 2010, og ”Det forutsettes at kommunesektorens nominelle er statsråden enig i at finansieringen burde ha vært bidrag til barnehager ikke reduseres i forhold til i dag. gjennomført slik FrP foreslo, ved direkte overførsel Økningen kommer gjennom det statlige tilskuddet, kommunesektorens relative andel vil med dette redu- av midler fra stat til barnehage og ikke via kommu- seres.” nene?» Mye av diskusjonen om finansieringen av barne- BEGRUNNELSE: hagereformen, er knyttet til denne formuleringen. Tilliten mellom stat og kommune svekkes ved at Staten har etter Barnehageforliket fulgt opp reformen staten ikke står ved sine finansieringsforpliktelser. med betydelig vekst i de årlige bevilgningene til sek- Underfinansieringen i f.eks. Aust-Agder i perio- toren, og kommunenes relative andel av den offentli- den 2006 - 2008 er på 59.301 mill kr. Noen eksem- ge finansieringen har dermed blitt redusert. Finansi- pler eringen har samlet sett vært utformet som en kom- fra kommunene: For Arendal vil dette utgjøre pensasjonsordning og ikke en refusjonsordning over- 23.324 mill kr., for Grimstad 14.924 mill kr., for Evje for kommunesektoren. Dette har Stortinget sluttet og Hornnes 1.760 mill.kr, og for Froland 2.982 mill seg til gjennom de årlige budsjettbehandlinger etter kr. (kilde KS). Barnehageforliket. Med de økonomiske utfordringene kommunene Utviklingen i kommunal egenfinansiering i bar- har i dag, burde det være en selvfølge at kommunene nehagesektoren har vært gjenstand for diskusjon Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 89 mellom staten og KS. Et felles notat fra partene, som rette for økt kvalitet i barnehagene, redusert foreldre- drøfter ulike årsaker til veksten i kommunal egenfi- betaling, utbygging av flere barnehageplasser og økt nansiering, ble behandlet på det tredje konsultasjons- grad av økonomisk likeverdig behandling av kom- møtet mellom kommunesektoren og staten i 2009. munale og ikke-kommunale barnehager. Samlet er Notatet viser at det er flere årsaker til den økte egen- bevilgningene foreslått økt med om lag 2,5 mrd. kro- finansieringen, og at noe av veksten skyldes at en del ner nominelt i forhold til saldert budsjett 2009. kommuner selv har prioritert å oppgradere standar- Kommunene vil etter en innlemming av hoved- den på barnehagetilbudet eller å gi høyere tilskudd til delen av dagens øremerkede statstilskudd til barne- ikke-kommunale barnehager enn de er forpliktet til. hager få et helhetlig ansvar for barnehagesektoren. Dette er prioriteringer foretatt av kommunene som Barnehage er en kommunal velferdstjeneste, og det ikke dekkes gjennom de statlige tilskuddsordninge- er kommunene som er best egnet til å utvikle barne- ne. hagetilbudet i tråd med lokale forhold og prioriterin- Jeg anser nå kostnadsberegningssaken som av- ger. Barnehagereformen har vært en stor suksess og sluttet, men vil ha fortsatt dialog med KS om den takket være godt samarbeid mellom staten og kom- planlagte innlemmingen av de øremerkede tilskudde- munene har vi nå oppnådd full barnehagedekning. ne på barnehagefeltet i rammetilskuddet til kommu- Jeg tror ikke vi hadde oppnådd like mye dersom sta- nene fra 2011. ten hadde finansiert barnehagene direkte slik Frem- Regjeringen har lagt fram et svært godt budsjett- skrittspartiet foreslo. forslag for barnehagesektoren. Forslaget legger til

SPØRSMÅL NR. 248

Innlevert 26. november 2009 av stortingsrepresentant Henning Skumsvoll Besvart 3. desember 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: toprotokollen. «Klimatoppmøtet i København er rett rundt hjør- Som det framgår av regjeringens politiske platt- net. form av 7. oktober 2009 vil Norge skjerpe vårt klima- Hva vil suksesskriteriene være som gjør at Norge mål slik at det tilsvarer kutt i utslippene på 40 % der- påtar seg en forpliktelse om 40 % kutt av klimagass- som det kan bidra til enighet om en ambisiøs avtale utslipp, har Regjeringen noe konkret mål om mini- der de store utslippslandene påtar seg konkrete ut- mum andel om hva av dette som skal tas i Norge, og slippsforpliktelser. hvor mye er eventuelt det?» Stortinget har besluttet at det er realistisk å ha et mål om å redusere utslippene i Norge med 15-17 mil-

Svar: lioner tonn CO2 ekvivalenter i forhold til referanse- Norge arbeider for en framtidig global klimaav- banen slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for tale med et langsiktig mål om å begrense veksten i 2007, når skog er inkludert, jf. Innst. S. nr. 145 den globale middeltemperatur til maksimalt 2 grader (2007-2008). Ut ifra en målsetning om 30 % reduk- Celsius i forhold til før-industrielt nivå. Togra- sjon innebærer dette at om lag to tredjedeler av ut- dersmålet innebærer at de globale utslippene må re- slippsreduksjonene tas nasjonalt. duseres med 50-85 % innen 2050. I 2020 må indus- En ny internasjonal avtale nødvendiggjør en revi- trilandene redusere utslippene med 25-40 % i forhold sjon av nasjonale mål og virkemidler og en ny vurde- til 1990-nivå, mens utslippsveksten i utviklingslan- ring av hvordan Norges samlede innsats bør innrettes dene må begrenses. Dette forutsetter en langt bredere for best mulig å redusere de globale utslippene av kli- og ambisiøs avtale enn kun en videreføring av Kyo- magassene. 90 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 249

Innlevert 26. november 2009 av stortingsrepresentant Oskar Jarle Grimstad Besvart 7. desember 2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: som kan brukes til å finansiere offentlige utgifter el- «I Romerikes Blad 261109 sier Sverre Myrli fra ler redusere behovet for å øke andre skatter. Inntekte- Arbeiderpartiet "pengene som nå kommer inn i avgif- ne fra veiavgifter øremerkes ikke. Inntektene brukes ter på biodiesel vil bli brukt til andre miljøtiltak". der det til en hver tid er mest behov for dem, dvs. til Utover å øke statskassen og på den måten indi- de formål som gis høyest prioritet i statsbudsjettet. rekte bidra til finansiering av ulike miljøtiltak over Veiavgiften er på linje med andre skatter og avgifter statsbudsjettet, hvordan vil man sikre at disse penge- grunnlaget for å finansiere statsbudsjettets ulike for- ne brukes til miljøtiltak, eller medfører ikke Arbei- mål. Halv veibruksavgift på biodiesel innebærer at derpartirepresentantens påstand riktighet?» inntektene på statsbudsjettet øker med 195 mill. kro- ner påløpt i 2010. Til sammenligning er bevilgninge- Svar: ne til miljøvern og fornybar energi over statsbudsjet- tet om lag 11,3 mrd. kroner i 2009, jf. tabell 8.1 i Veibruksavgiftene på bensin og diesel har som Prop. 1 S (2009-2010) Statsbudsjettet 2010. I finans- hovedformål å stille brukeren overfor eksterne kost- komiteens innstilling om Nasjonalbudsjettet 2010 og nader som bruk av bil medfører. Veitrafikk påfører forslaget til statsbudsjett for 2010 er det blant annet samfunnet kostnader i form av ulykker, kø, støy, foreslått en tilskuddsordning for utvikling av miljø- veislitasje samt helse- og miljøskadelige utslipp. Det teknologi på 140 mill. kroner under Innovasjon Nor- er også i tråd med prinsippet om at forurenser betaler ge, der 100 mill. kroner er øremerket satsing på 2. ge- at bilistene dekker disse kostnadene ved å betale vei- nerasjons biodrivstoff. bruksavgifter. Veibruksavgiftene gir dessuten staten inntekter

SPØRSMÅL NR. 250

Innlevert 26. november 2009 av stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen Besvart 4. desember 2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: ret bevise at flyttingen var reell. Ifølge Telemarksavi- «Synes finansministeren en slik praktisering av sa var det "Først da dokumenthaugen hadde nådd regelverket bidrar til målet om spredt bosetting i lan- bortimot kafkaske dimensjonar" at Skatt Sør godtok det, og vil han gjennomgå regelverket for å sikre at flyttemeldingen. ikke bevisbyrden for "overveiende døgnhvile" ikke legges på dem som overtar en gård med boplikt?» Svar: Det følger av lov 16. januar 1970 nr. 1 om folke- BEGRUNNELSE: registrering § 1 at alle personer som er bosatt i Norge, Viser til avisoppslag fra Telemarksavisa og Vest skal registreres i Det sentrale folkeregister. Hvor i Telemark Blad 24.11.09 som forteller om et ektepar Norge en person skal regnes som bosatt, avgjøres et- som ønsket å flytte fra Oslo til Tokke kommune i Te- ter forskrift 9. november 2007 om folkeregistrering lemark, men ikke fikk godkjent flyttingen av Skatt kapittel 5. Det følger av forskriftens § 5-1 at personer Sør som mente ekteparet ikke ville oppfylle kravene i utgangspunkt regnes bosatt der de regelmessig tar til "overveiende døgnhvile" som følger av boplikten. sin døgnhvile. Med dette menes det sted der personen Ekteparet hadde allerede vist Skatt Sør hvordan kra- tar nattesøvnen eller tilsvarende, med andre ord der vet til "overveiende døgnhvile" skulle oppfylles, men personen oppholder seg utenom arbeidstiden. Der- Skatt Sør festet ikke lit til forklaringen og ba ektepa- som en person bor flere steder, må det avgjøres på Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 91 hvilket sted vedkommende skal være registrert bo- teret skal i alle fall legge det mest sannsynlige faktum satt. Det avgjørende vil da være hvor personen tar sin til grunn, inklusive en vurdering av hvor troverdig ”overveiende døgnhvile”, med mindre annet følger partens egen forklaring måtte være. av bestemmelsene i forskriftens kapittel 6 om pend- Reglene om registrering av bosted gjelder likt om lere, jf. forskriftens § 5-2. Ektefeller (uten hjemme- man bor i en leilighet i en storby, i et hus i en kyst- boende barn) som pendler mellom flere felles, selv- kommune eller på en gård med boplikt i en fjellbygd. stendige boliger, regnes som bosatt i den boligen Spesielt for en gård med boplikt er at oppfyllelse av hvor de til sammen har sin overveiende døgnhvile. boplikten er avhengig av at eieren er registrert i fol- Med ”overveiende døgnhvile” menes flest antall keregisteret som bosatt på eiendommen, jf. lov 28. døgnhviler. Har personen 183 døgn i kommune A og november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av 182 døgn i kommune B, anses personen bosatt i kom- fast eiendom (konsesjonsloven) mv. § 6. Reglene for mune A. boplikt bygger dermed på opplysninger fra Det sen- Når en person melder flytting, legges i utgangs- trale folkeregister. Folkeregistermyndighetenes ved- punktet vedkommendes flyttemelding til grunn. Der- tak om registrering av bosted fattes på grunnlag av som det er usikkert om flyttingen er reell, må folke- reglene i folkeregisterloven og folkeregisterforskrif- registermyndighetene gjøre nærmere undersøkelser i ten, uavhengig av reglene om boplikt. Ved registre- saken for å sikre at bostedsregistreringen blir korrekt. I en slik situasjon er det naturlig å be om at den som ringen skal det altså ikke legges vekt på de boplikt- ønsker registrering av nytt bosted, legger fram nær- messige virkninger av den. Men det kan selvsagt inn- mere dokumentasjon eller annen sannsynliggjøring. gå i sannsynlighetsvurderingen om en bestemt eien- Det må framlegges tilstrekkelig materiale til at folke- domstype og –drift tilsier at eieren oppholder seg registermyndighetene kan ta stilling til hvor bostedet mye på eiendommen. skal være. Hva slags og hvor mye materiale som er Regelverket om folkeregistrering må bygge på nødvendig for å godtgjøre at flyttemeldingen er reell, den faktiske bosetting, og kan ikke ta hensyn til poli- må avgjøres konkret i den enkelte sak. I tilfeller hvor tiske mål om den ønskelige bosetting. For å kunne et reelt oppholds- og pendlingsmønster ikke lar seg forfølge de politiske mål på dette område, må en vite avklare gjennom konkrete dokumentbevis, må perso- mest mulig om den faktiske bosetting. Dette faktiske nen søke å sannsynliggjøre grunnlaget for sin flytte- grunnlaget for folkeregistreringen er derfor viktig melding på annen, hensiktsmessig måte. Folkeregis- også i boligpolitisk forstand.

SPØRSMÅL NR. 251

Innlevert 26. november 2009 av stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen Besvart 4. desember 2009 av fungerende arbeidsminister Rigmor Aasrud

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «NAV administrerer et tilbud om tidsubegrenset I Norge er andelen uføre svært høy i forhold til lønnstilskudd, TULT. Tiltaket er landsomfattende og befolkningens størrelse. Det er en viktig jobb å bidra gir tilskudd til personer med varig nedsatt arbeidsev- til at flest mulig, som har restarbeidsevne og som selv ne. Ifølge et Nyhetsbrev fra AID den 27. august i år ønsker det, kan få være i arbeid og aktivitet. Det betyr deltok 1 599 personer på dette tiltaket på landsbasis. mye for den enkeltes økonomi, sosiale trivsel og opp- I enkelte kommuner har potensielle brukere søkt in- levelse av egenverd å kunne delta og bidra i samfun- formasjon om tiltaket både på NAV-kontoret og net. NAV har en rekke virkemidler som kan tas i bruk NAV's nettsider, men har ikke kunnet finne relevant etter brukerens behov og muligheter. Lønnsubestemt informasjon. lønnstilskudd er en ordning som kan føre til at perso- Hva kan statsråden gjøre for at informasjonen om ner med varig nedsatt arbeidsevne får en ny sjanse til TULT skal bli tilgjengelig for brukerne?» deltakelse. Det er derfor ikke tilfredsstillende når det viser seg at enkelte NAV-kontorer ikke kjenner til 92 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 ordningen eller ikke benytter den. Det er også nød- ne som etaten rår over. Forsøket med tidsubestemt vendig å sørge for at informasjon om ordningen, og lønnstilskudd er beskrevet der på lik linje med andre de muligheter den gir, er tilgjengelige for potensielle mer etablerte ordninger. brukere og andre. På Arbeids- og velferdsetatens eksterne nettsider, www.nav.no, ligger det videre tilgjengelig informa- Svar: sjon om ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd – Tidsubestemt lønnstilskudd er en av mange ord- blant annet på sidene for ”Arbeid /Arbeidssøker” ninger som inngår i Arbeids- og velferdsetatens vir- som valg under overskriften ”Aktuelt for arbeidssø- kemiddelportefølje. Det kan derfor være utfordrende kere”. Det er også lenker til denne informasjonen fra både for brukere og samarbeidspartnere å ha full sider for arbeidsgiver, sider om ”Inkluderende ar- oversikt over alle mulighetene som finnes til enhver beidsliv” og sider om ”Tilbake til arbeid og uføre- tid. Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at det ytelser”. Det er også en snarvei til beskrivelsen av blir gitt informasjon om dette tiltaket ved NAV-kon- ordningen på nettsidens forside under ”Innhold A til torene i dialog med arbeidsgivere og brukere i de til- Å”. fellene der det er aktuelt. Jeg vil understreke at ordningen foreløpig er et Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser også at forsøk. Hittil i 2009 er nivået på dette tiltaket om lag ordningen er omtalt under ”Virkemiddeloversikten” 1 500 tiltaksplasser i gjennomsnitt, og den benyttes på Arbeids- og velferdsetatens intranett. Etatens in- overfor aktuelle personer i samsvar med det omfan- tranett brukes av saksbehandlere og veiledere som get det er lagt opp til. inngang til nærmere informasjon om de ulike tiltake-

SPØRSMÅL NR. 252

Innlevert 26. november 2009 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 2. desember 2009 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Spørsmål: Svar: «Fjordlaks Aqua AS ønsker å delta i et prosjekt Tillatelser til matfisk av laks, ørret og regnbueør- der hensikten er å gjennomføre fullskala forsøk i for- ret er antallsbegrenset, fordeles geografisk mellom bindelse med en ny type ørretsmolt og alternative Fiskeridirektoratets regioner og er knyttet til én regi- metoder for avlusing. Prosjektet ønskes gjennomført on. Bakgrunnen for dette er hovedsakelig nærings- ved å benytte seg av Ilsvåg Holdings matfisk konse- og distriktspolitiske hensyn, samt kontrollhensyn. sjon i Rogaland i samdrift med Fjordlaks Aquas kon- Hovedregelen i dagens regelverk er derfor at en sesjoner i Møre og Romsdal. matfisktillatelse ikke kan flyttes fra én region til en Vil statsråden vurderer muligheten av å kunne annen. Det kan etter søknad gjøres unntak fra forbu- flytte denne konsesjonen fra Rogaland til Møre og det dersom samme innehaver av tillatelse har lokali- Romsdal som et unntak for å kunne gjennomføre et teter i tilgrensende områder i to av Fiskeridirektora- slikt prosjekt?» tets regioner som grenser til hverandre, og forbudet mot flytting slår særlig urimelig ut. Det er Fiskeridi- BEGRUNNELSE: rektoratet sentralt som behandler søknader om dis- Fjordlaks Aqua AS har over de siste 20 årene hatt pensasjon. Fiskeri- og kystdepartementet er klagein- et samarbeid med Ilsvåg Fisk AS når det gjelder pro- stans. Dersom selskapet søker vil saken behandles på duksjon av ørretrogn og settefisk. Siden prosjektet vil vanlig måte i Fiskeridirektoratet. innvirke på den ordinære driften er det ikke mulig for Det har vært ført en restriktiv praksis for å dis- Fjordlaks Aqua AS å kunne benytte egne konsesjoner pensere fra hovedregelen. Jeg har ingen planer om å til dette prosjektet. oppheve regiontilknytningen eller å åpne for flytting Dagens regelverk tillater i utgangspunktet ikke av tillatelser over større avstander. flytting av konsesjoner ut av Fiskeridirektoratets re- Jeg vil for øvrig opplyse at det er en ordning med gioner, med mindre det er snakk om svært nærliggen- tillatelse til akvakultur av matfisk av laks, ørret og de konsesjoner. regnbueørret til særlige formål, herunder forsknings- Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 93 formål dersom søker oppfyller kravene som stilles. opp til at tillatelsene er tidsbegrensete, og at det skal Slike tillatelser skal bidra til å utvikle kunnskap som stilles krav til at søker dokumenterer hvordan virk- kommer akvakulturnæringen til gode, blant annet om somheten vil ivareta den faglige kompetansen som er driftsformer, teknologi, biologi, ernæring, fiskehelse nødvendig for å oppfylle formålet med forskningstil- og fiskevelferd. Departementet tar sikte på å justere latelsen. Søknad om tillatelse til forskningsformål bestemmelsene om tillatelser til særlige formål, her- behandles av Fiskeridirektoratet sentralt – etter en under forskningstillatelser, og alminnelig høring ble faglig vurdering fra et rådgivende utvalg. avsluttet 18. november. Høringsforslaget legger bl.a.

SPØRSMÅL NR. 253

Innlevert 26. november 2009 av stortingsrepresentant Dagrun Eriksen Besvart 3. desember 2009 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: nærmere før det eventuelt tas stilling til en lovend- ring.” «Hvor langt har arbeidet med å utarbeide en lov- festet rett til utvidet tid i privatskoleloven for elever Jeg mener det er dypt urimelig at elever med rett med behov for spesialundervisning kommet?» til utvidet opplæring skal måtte bytte fra en skole med miljø, personale og elever de kjenner og over til BEGRUNNELSE: en helt ny skole og er derfor opptatt av at det snarest I vår kunne vi i Farsunds avis lese om to funk- tas initiativ til en lovendring for å sikre like rettighe- sjonshemmede elever ved KVS Lyngdal som ikke får ter til beste for elevene. fortsette på skolen neste år, til tross for at de har rett til utvidet opplæring. Årsaken var en ny og strengere Svar: tolkning av privatskoleloven og opplæringsloven. I Det stilles spørsmål om hvor langt arbeidet har Ot.prp. nr.: 55 (”008-2009) skriver departementet at kommet med å utarbeide en lovfestet rett til utvidet adgang til utvidet tid ikke skal gjelde for elever i pri- vate skoler. Etter dette har enkelte fylkeskommuner tid i privatskoleloven for elever med behov for spesi- tolket det som om denne type elever ikke har rett til alundervisning. Det er også vist til tidligere spørsmål utvidet opplæring på en privatskole, men at de må med skriftlig svar om samme tema - spørsmål nr bytte over til en offentlig skole. 1399, besvart av kunnskapsministeren 25. juni 2009. I et skriftlig spørsmål fra undertegnede til den Jeg er også opptatt av at elever innenfor offentlig og forrige Kunnskapsministeren om: privat grunnopplæring har de samme rettighetene. Kunnskapsdepartementet arbeider med å vurdere ”Vil statsråden ta initiativ til at retten elever med ulike sider ved en eventuell innføring av lovfestet rett minoritetsbakgrunn og behov for spesialundervisning til utvidet tid i privatskoleloven for elever med behov har til utvidet opplæringstid også skal gjelde for elever for spesialundervisning. Dette innebærer en vurde- ved private skoler, slik at disse elevene ikke må bytte over til en offentlig skole for å få fullført sin utdan- ring av juridiske, administrative og budsjettmessige ning” konsekvenser av et slikt forslag. Lovendringer i opplæringsloven trer normalt i svarte statsråden at: kraft i august for å følge skoleåret. For å kunne tre i kraft fra neste skoleår, måtte et lovforslag ha vært ”Det er viktig at elever innenfor offentlig og privat grunnopplæring har de samme rettighetene. En innfø- sendt på høring tidligere i høst. Kunnskapsdeparte- ring av lovfestet rett til utvidet tid i privatskoleloven mentet må komme tilbake til tidspunkt for en eventu- vil ha budsjettmessige konsekvenser som må utredes ell lovendring. 94 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 254

Innlevert 26. november 2009 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 8. desember 2009 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: forskriften § 13 tredje ledd at det bare kan gis tillatel- «Politiet skal bytte ut sitt tjenestehåndvåpen re- se til våpentyper som ”lovlig kan brukes innenfor de volver cal. 357/38 til pistol. Flere pistolklubber og lovlige skyteprogrammer som vedkommende skyt- enkeltpersoner med gyldig våpenkort er interessert i terorganisasjon administrer. Det er kun tillatt å erver- å overta våpnene med tilhørende utstyr for en rimelig ve og inneha ett våpen per program. Hvor skytteror- penge, istedenfor at våpnene blir destruert. ganisasjonens krav til spesifikasjoner på våpen til Hvordan stiller justisministeren seg til dette?» øvelses- og konkurranseskyting er identiske for flere programmer i samme eller andre godkjente skytteror- BEGRUNNELSE: ganisasjoner, tillates det kun å erverve og inneha ett våpen til bruk i disse programmene.” Av bestemmel- Skytterinteresserte rundt om i landet benytter sens siste ledd fremgår det at politimesteren kan dis- dette kalibret til trening og konkurranser. Derfor er pensere fra kravene til antall våpen ”dersom søkers det mange lag/foreninger som svært gjerne vil få aktivitet tilsier det”. Det antas at aktive skyttere vil overta våpnene med tilhørende utstyr. Men det virker velge andre modeller i samme kaliber for å kunne som dette vanskelig lar seg gjennomføre. I stedet er delta i konkurranser. det meningen at våpnene skal destrueres. Dette virker Justisdepartementet har i år vedtatt en ny våpen- både urimelig og meningsløst. Det er misbruk av forskrift, som stiller strengere krav til kontroll med brukbart utstyr og tap av salgsinntekter. Det er dess- skytevåpen i privat eie, og hvor formålet blant annet uten en skandale også miljømessig. er å redusere antall skytevåpen i samfunnet. Det er også gjennomført to våpenamnestier med samme for- Svar: mål. Justisdepartementet ser positivt på den innsatsen Politidirektoratet, som har det faglige ansvaret pistolklubbene gjør for å skaffe medlemmene gode for politiets operative virksomhet, har vurdert disse treningsmuligheter og opplæring i sikker behandling revolverne til å være lite egnet til seriøs konkurranse- av skytevåpen. skyting. Ut fra prinsipielle vurderinger ønsker heller Når det gjelder de våpen som det vises til i spørs- ikke direktoratet å bidra til at samfunnet tilføres flere målet, opplyser Politidirektoratet at dette er ca. 6000 skytevåpen ved å legge brukte og lite egnede våpen revolvere av eldre modell med faste sikter og 4 tom- ut for billigsalg. Et eventuelt salg ville dessuten inn- mers løp. Selv om våpnene har samme kaliber som bringe en beskjeden inntekt i forhold til kostnadene våpen som benyttes av konkurranseskyttere, vil disse ved kvalitetskontroll av revolverne før de legges ut våpnene være mindre egnet til konkurranseskyting. I for salg og kostnadene ved selve salgsprosessen. Ved våpenloven med forskrifter oppstilles et behovskrav destruksjon vil våpnene bli hugget opp og gjenvunnet for å kunne erverve og inneha skytevåpen, og det set- som metall. tes begrensinger i forhold til antall våpen av samme På denne bakgrunn finner jeg ikke grunn til å type den enkelte kan erverve. Det fremgår av våpen- overprøve Politidirektoratets beslutning.

SPØRSMÅL NR. 255

Innlevert 26. november 2009 av stortingsrepresentant Siri A. Meling Besvart 4. desember 2009 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: i følge uttalelser til Stavanger Aftenblad 26. novem- «Toppetasjen i justisbygget på Bryne har stått le- ber trenger politiet mer plass. dig siden 2006 etter at tingretten flyttet til Sandnes. Synes justisministeren at det er tilfredsstillende Leieprisen er nå ca. 1,2 mill. kr i året og kontrakten bruk av skattebetalernes penger å la dyre lokaler stå går frem til 2022. I etasjen under holder politiet til, og tomme, samtidig som andre etater under justisminis- Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 95 terens ansvarsområde i samme bygning trenger mer kostnader, blant annet til leie av lokaler til fordel for plass?» økte polititjenester. Politidirektoratet opplyser videre at Rogaland politidistrikt har vært kjent med de ledi- Svar: ge lokalene til Jæren tingrett, men at ved en eventuell Domstolsadministrasjonen opplyser at det er slik økning i leiekostnader for lokaler i politidistriktet, at lokalene på Bryne for tiden står tomme og at en har ville trolig andre tjenesteenheter fått prioritet foran forsøkt å finne nye leietakere som eventuelt kan tre Time lensmannskontor på Bryne. inn i eller overta den leieavtalen som løper til 2022, Siden lokalene fortsatt står ubrukte, staten betaler uten positivt resultat så langt. husleie og lensmannskontoret har behov for mer På den annen side opplyser Politidirektoratet at plass, vil jeg ta dette opp med Domstolsadministra- Rogaland politidistrikt har som målsetting å gi mest sjonen og Politidirektoratet for å få vurdert midlerti- mulig optimale polititjenester til sitt publikum og at dig lån av lokaler uten at det skaper problemer for ar- det i den forbindelse har vært et viktig mål å redusere beidet med å skaffe ny leietaker.

SPØRSMÅL NR. 256

Innlevert 26. november 2009 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 2. desember 2009 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: – De som hovedsakelig tilbyr besøk, enten til en- «I forbindelse med ”Tilbakeføringsgarantien” keltpersoner eller til hygge/opplysningskvelder har det blitt antydet at det skal opprettes et råd som for grupper av innsatte skal inkludere aktuelle frivillige organisasjoner (i – De som tilbyr besøkstjeneste under soning og planleggingsfasen benevnt ”Frivilligeråd / tilbakefø- som tilbyr nettverk i forlengelsen av dette, etter ringsråd / nettverksråd”). endt soning. Hvor langt har man kommet i dette arbeidet, er – De som tilbyr både besøk, nettverk, bolig og ar- det gjort noen konkretiseringer i forhold til hvilke or- beidsformidling ganisasjoner som skal representere de frivillige i rå- det, og hvilke kriterier legges til grunn for oppnev- Denne inndelingen viser både mangfoldet i de nelse?» frivilliges tilbud og hvilke utfordring kriminalomsor- gen har når det gjelder å ivareta og videreformidle Svar: hele spekteret av tjenester. Det viser også hvilken ut- Det medfører riktighet at ett av forslagene i Stor- fordring de frivillige har seg imellom når det gjelder tingsmelding nr. 37, Straff som virker, gjaldt de fri- å fordele oppgaver og resurser. villiges organisasjonenes innsats. Forslaget gikk ut Idéen med tilbakeføringsråd var å ta grep for å på å etablere tilbakeføringsråd i forbindelse med alle koordinere de frivilliges innsats slik at den ble best fengsler. Bakgrunnen var og er at det er mange frivil- mulig utnyttet i forhold til de behov som eksiterer, og lige organisasjoner som ønsker å gjøre en jobb både at kriminalomsorgens enheter kunne kanalisere tilbu- under soning og når det gjelder tilbakeføring etter so- dene på en ryddig og for alle parter god måte. ning. De frivilliges innsats er av stor verdi og vi øn- I forbindelse med tilbakeføringsgarantien er det sker å benytte denne innsatsen i størst mulig grad. startet et prosjekt med blant annet fire undergrupper. Det er imidlertid mange og forskjellige organisa- Én av dem arbeider spesielt med de frivilliges rolle i sjoner. Noen er landsdekkende, andre har bare tilbud tilbakeføringsarbeidet. Som et ledd i dette vil det den noen steder. Noen organisasjoner har ganske like til- 18. mars 2010 bli arrangert et stort kunnskapssemi- bud på samme sted, mens det andre steder ikke finnes nar i Oslo hvor alle organisasjonene som gjør, eller tilbud. Det er også høyst forskjellig hva de tilbyr. ønsker å gjøre, en innsats i forbindelse med kriminal- Skjematisk kan vi si at det finnes tre hovedtyper omsorgen og tilbakeføringsgarantien, vil bli invitert. av organisasjoner som ønsker å arbeide i forhold til Denne konferansen vil bli en viktig milepæl i arbei- kriminalomsorgen: det med å formidle frivilliges innsats til dem som 96 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 trenger det på den måten de trenger det. Før konfe- beskjedne summer på sin post 70 til fordeling blant ransen er avholdt og ytterligere materiale samlet inn, frivillige. Tilbakeføringsgarantien understreker vil det ikke bli tatt noen beslutninger om hvordan det- imidlertid at det ikke er et eneansvar for Justisdepar- te skal organiseres. Oppsummeringen etter seminaret tementet å bidra til innsattes rehabilitering. Derfor vil vil trolig også klarlegge hvorvidt lokale råd vil være også andre departementers midler til frivillige kunne løsningen. Under enhver omstendighet vil de frivilli- komme i betraktning. Også dette aspektet arbeider vi ge organisasjonene bli tatt med på råd i dette. med på sentralt hold. Et viktig spørsmål i forbindelse med de frivilliges Men som sagt – tilbakeføringsprosjektet er bare i innsats i kriminalomsorgen er økonomien. Mange av sin startfase og noe endelig svar på hvordan de frivil- organisasjonene driver omfattende virksomhet og har liges innsats skal benyttes, vil derfor trolig ikke bli behov for store summer. Justisdepartementet har bare besvart før prosjektet er fullført.

SPØRSMÅL NR. 257

Innlevert 26. november 2009 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 8. desember 2009 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: 2000). For å sikre finansiering av nytt vegsystem i «Landets 4 største byer Oslo, Stavanger, Bergen Bjørvikaområdet ble Oslopakke 1 og 2 vedtatt vide- og Trondheim har fortsatt stort behov for utbyggin- reført gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. gen av moderne, sikre og energieffektiv veier. Noe er 50 (2004-2005). Videreføringen ble avløst av Oslo- gjort, men det har tatt lang tid og finansieringen har i pakke 3 gjennom behandlingen av St.prp. nr. 40 betydelig grad kommet fra veibrukerne selv gjennom (2007-2008). ekstraskatt; av tilhengerne kalt bompenger. I St.prp. nr. 40 (2007-2008) ble det gjort rede for Kan statsråden legge frem oversikt over gjen- investeringer i prosjekter og tiltak innenfor Oslopak- nomførte investeringer i riksveinettet i de fire byene ke 1 og 2. Totalt ble det investert om lag 25,4 mrd. kr de siste 20 årene der det også angis finansieringskil- i perioden 1988-2007, fordelt med om lag 10,6 mrd. der og spesifisering av kostnader dekket gjennom kr i statlige midler og om lag 14,8 mrd. kr i bompen- bompenger?» ger. I 2008 og 2009 er det investert til sammen 6,8 mrd. kr i prosjekter og tiltak innenfor Oslopakke 3, Svar: fordelt med om lag 3,4 mrd. kr i statlige midler og om I forbindelse med de årlige statsbudsjetter tilde- lag 3,4 mrd. kr i bompenger. I tillegg kommer fylkes- les investeringsmidler til stamvegruter og fylker (før kommunale og kommunale bidrag, i hovedsak til 1998 til fylker). I tillegg spesifiseres tildelingene til kollektivtrafikktiltak. større prosjekter. Dette innebærer at det ikke forelig- ger komplette oversikter over tildeling av investe- Nord-Jærenpakken ringsmidler til riksvegnettet i Oslo, Stavanger, Ber- Stortinget vedtok Nord-Jærenpakken gjennom gen og Trondheim de siste 20 årene. behandling av St.prp. nr. 14 (1998-99). Det ble imid- Det er imidlertid gjennomført store investeringer lertid ikke tatt stilling til de enkelte prosjekter og om- i disse byområdene gjennom vedtatte bompengepak- fanget av statlige midler. Dette ble forutsatt vurdert i ker. I det etterfølgende er det gjort rede for finansier- forbindelse med revisjoner av Nasjonal transportplan ingen av de ulike bompengepakkene. Jeg vil under- og etterfølgende handlingsprogram. På grunn av sto- streke at det er knyttet usikkerhet til de oppgitte an- re kostnadsøkninger og lavere bompengeinntekter er slagene. innkrevingsopplegget senere endret, siste gang i for- bindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 58 Oslopakkene (2008-2009). Stortinget vedtok Oslopakke 1 gjennom behand- I perioden 1998-2009 er det totalt investert om ling av St.prp. nr. 96 (1987-88). Oslopakke 2 ble ved- lag 2,8 mrd. kr i prosjekter og tiltak som inngår i tatt gjennom behandlingen av St.prp. nr. 64 (1999- Nord-Jærenpakken. Dette fordeler seg med om lag Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 97

1,1 mrd. kr i statlige midler, omlag 0,4 mrd. kr i loka- Trondheimspakken le tilskudd og forskudd og om lag 1,3 mrd. kr i bom- Stortinget vedtok Trondheimspakken gjennom penger. behandling av St.prp. nr. 129 (1988-89). Det opprin- nelige innholdet i pakken ble senere endret, siste Bergensprogrammet gang i forbindelse med Stortingets behandling av Stortinget vedtok den første bompengeordningen St.prp. nr. 67 (2002-2003). Bompengeinnkrevingen for Bergen gjennom behandling av St.prp. nr. 118 ble avsluttet ved utgangen av 2005. Prosjektet E6 (1984-85). Bompengeperioden ble fastsatt til 15 år, Nordre avlastningsveg som er ett av hovedprosjekte- til utgangen av 2000. Ordningen ble senere utvidet til ne innenfor Trondheimspakken, er imidlertid i all ho- utgangen av 2001. Dagens bompengeordning ble vedsak finansiert etter 2005. vedtatt gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. I perioden 1989-2005 ble det totalt investert om 76 (2001-2002). På grunn av endringer i inntekts- og lag 2,8 mrd. kr i prosjekter og tiltak som inngår i kostnadsanslag samt ønske om parallell utbygging av Trondheimspakken, fordelt med om lag 1,2 mrd. kr i rv 557 Ringveg vest og Bybanen, ble bompengeopp- statlige midler og om lag 1,6 mrd. kr i bompenger. legget endret gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 75 (2004-2005). Inkl. midler til E6 Nordre avlastningsveg og Nidelv I perioden 1986-2001 ble det totalt investert om bru i perioden 2006-2009 blir samlet investering om lag 5,4 mrd. kr i prosjekter og tiltak innenfor den før- lag 3,9 mrd. kr, fordelt med om lag 1,9 mrd. kr i stat- ste bompengeordningen (ekskl. forskotteringer som lige midler, om lag 1,8 mrd. kr i bompenger og om seinere er refundert med statlige midler). Dette for- lag 200 mill. kr i forskudd fra Trondheim kommune delte seg med om lag 3,7 mrd. kr i statlige midler og (forutsatt refundert med statlige midler i 2014-2018). om lag 1,6 mrd. kr i bompenger. I perioden 2002- Per 1. januar 2010 er gjenstående investeringsbehov 2009 er det totalt investert om lag 5,9 mrd. kr i pro- knyttet til fullføring av E6 Nordre avlastningsveg og sjekter og tiltak innenfor gjeldende Bergensprogram, Nidelv bru om lag 250 mill. kr som i all hovedsak fordelt med om lag 1,5 mrd. kr i statlige midler, om skal finansieres med statlige midler. lag 0,1 mrd. kr i fylkeskommunale midler og om lag 4,3 mrd. kr i bompenger.

SPØRSMÅL NR. 258

Innlevert 26. november 2009 av stortingsrepresentant Janne Fardal Kristoffersen Besvart 3. desember 2009 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: desnes kommune ligger lengst vest i det som karak- «Får kommunen tilstrekkelig hjelp i en vanskelig teriseres som følsomt område (fra Svenskegrensen i sak når det ikke er mulig å få svar på hvilket departe- øst til Lindesnes i vest). Og er således den siste kom- ment som er riktig adressat for kommunens henven- munen som har fått de strengeste krav til rensing av delse, og når alle de andre aktuelle kommunene på avløpsvannet. Tidligere har miljødepartementet gitt Sørlandet har fått tilskudd til utbygging av slikt ren- tilskudd i forbindelse med liknende type investerin- seanlegg, burde det ikke være rett og rimelig at Lin- ger (min. 25 %). desnes kommune får det samme tilskuddet?» Kommunen har en svært anstrengt økonomi og høy grad av levekårsproblemer. En så stor avgiftsøk- BEGRUNNELSE: ning, vil føre til store problemer for kommunens inn- På grunn av ny miljøvernlovgivning er Lindesnes byggere. Kommunen har derfor innstendig bedt om å kommune pålagt utbygging av hovedavløpsrensean- få et møte med Miljøverndepartementet for å disku- legg. Kostnadsrammen er på ca 60 mill kr. Denne ut- tere muligheten for tilskudd. Departementet viste stor byggingen vil føre til at de 1850 abonnentene kom- forståelse for kommunens utfordring, men mente munen har, vil få økt sine utgifter fra 5 100 kr pr hus- Kommunaldepartementet var riktig sted å henvende stand i 2009 til ca 11 500 kr pr husstand i 2013. Lin- seg. 98 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

Kommunen sendte ny henvendelse til kommu- verket som, i tråd med EUs avløpsdirektiv, stiller naldepartementet, men fikk der beskjed om at Miljø- krav til rensing av avløpsvann i Norge. Etter dette re- verndepartementet var riktig mottaker for en slik gelverket skal Lindesnes kommune bygge nytt av- henvendelse. For kommunen virker det som om in- løpsrenseanlegg i kommunen. gen er interessert i å forsøke å sette seg inn i og hjelpe Kommunene kan dekke inn sine kostnader på av- i en vanskelig situasjon. løpssektoren gjennom gebyrer. Tidligere var det bevilgninger på Miljøvernde- Svar: partementets budsjett til kommunale avløpsanlegg. Miljøvernmyndighetene har ansvar for det regel- Denne tilskuddsordningen ble avviklet i 1998.

SPØRSMÅL NR. 259

Innlevert 26. november 2009 av stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen Besvart 4. desember 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: form og som elektronisk versjon. KITH gir veiled- «Viser til ditt svar på mitt siste spørsmål knyttet ning for bruk av elektronisk versjon og søkeverktøy, til WHOs retningslinjer og bruken av ICD-10 og ICF. tilgjengelig på KITH sine nettsider om ICF. Boken er Hvor det blir hevdet at Helsedirektoratet har arran- oversatt og tilrettelagt av KITH og utgitt av Helsedi- gert kurs for primærlegene for å formidle kunnskap rektoratet med tillatelse fra WHO. Referanse: ISBN og heve kompetansen. Skal Norge forholde seg til 82-7846-204-6. Det er også utgitt en norsk bruker- WHOs retningslinjer er det metodebøkene som er ut- veiledning. Referanse: ISBN 82-7846-213-5. arbeidet av WHO som er retningsledende. Helsedirektoratet opplyser at de har vært i kon- Det kan jo da være interessant å spørre om det er takt med Den norske legeforening om de kurs som er mulig å få en kopi av kursmateriell, og en oversikt arrangert for leger og behandlere som håndterer pasi- over hvem som har holdt kurs, og hvem som har god- enter utsatt for traume med nakkesleng. Den norske kjent dem?» legeforening opplyser at det siste kurset de arrangerte var i 2007. Ansvarlig for kurset i 2007 var Den nor- Svar: ske legeforening ved Kontor for legers videre- og et- Den 10. utgaven av ICD består i originalutgaven terutdanning (Oslo). Kursene har ikke vært gjennom- av tre bind. Kompetansesenter for IT i helse- og sosi- ført regelmessig, men ble arrangert etter det behov alsektoren AS (KITH) oppdaterer på oppdrag fra for kurs som ble meldt inn til Legeforeningen. Helsedirektoratet den norske utgaven av ICD-10. Det Fra Den norske legeforening foreligger det kun finnes bl.a. kodeveiledninger som kan lastes ned kursprogram for det kurset som ble arrangert i 2007, elektronisk. Ny bokutgave for 2010 er under utarbei- men Helsedirektoratet anfører at det er mulig at kurs- delse. Bestilling av ICD-10, 2005 bokutgave kan ret- lederne kan ha i sitt eie det undervisningsmateriellet tes til: Fagbokforlaget AS, Kanalveien 51, 5068 Ber- som ble brukt. gen. Kurset ble bredt lagt opp med søknad om god- ICF utfyller diagnoseklassifikasjonen ICD-10 kjenning for allmennmedisin, anestesi, fysikalsk me- ved å sette det enkelte mennesket inn i en større sam- disin og rehabilitering, nevrologi, nevrokirurgi, ra- menheng hvor hovedvekten legges på funksjonsev- diologi, psykiatri, revmatologi, ortopedi og kjeveki- ne, aktiviteter og samspill med miljøfaktorer. ICF er rurgi. Det vil være opp til spesialitetskomiteene i Den fortsatt uferdig, og bruken er i første omgang pro- norske legeforening å godkjenne kurset for den en- sjektbasert og konsentrert om utvikling av ”kjerne- kelte søker i forbindelse med spesialistgodkjenning. sett”. ICF finnes i fullversjon og kortversjon, i bok- Vedlagt følger kursprogram. Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 99

Vedlegg til svar: Kurs nr.: O-23371 Nakkeslengassosierte symptomer og skader. Forståelse, diagnostikk og behandling 12.12.2007–13.12.2007 Ansvar: Kontor for legers videre- og etterutd (Oslo) Godkjenning: Allmennmedisin Videreutdanning: Emnekurs: 19t i fagområde fysikalsk medisin Etter- utdanning: Klinisk emnekurs: 19t i fagområde fysikalsk medisin, Anestesiologi Etterut- danning: Valgfrie kurs: 15t, Fysikalsk medisin og rehabilitering Videreutdanning: Valg- frie kurs: 20t Etterutdanning: Valgfrie kurs: 20t, Nevrologi Videreutdanning: Emne- kurs: 8t i fagområde smerte/hodepine, Psykiatri Etterutdanning: Valgfrie kurs: 20t, Ra- diologi Videreutdanning: Valgfrie kurs: 20t Etterutdanning: Valgfrie kurs: 20t Målgruppe: Leger og behandlere som håndterer pasienter utsatt for traume med nakkesleng. Læringsmål: Etter endt kurs skal deltakerne ha tilegnet seg kunnskap/ferdighet vedrørende behand- ling og rehabilitering av pasienter med nakkeslengassosierte tilstander. Innhold: Kurset tar opp teori og gjeldende forståelse for behandling av pasienter med nakketrau- mer. Det legges vekt på praktisk håndtering med bakgrunn i dagens internasjonale con- sensus. Evidence Based Medicin ligger alltid flere år etter ny behandlingsforståelse og mangler for flere behandlingsformer for denne pasientgruppen. Det vil lages et utvidet kurshefte basert på foredragene.Klinisk undersøkelse for den allment praktiserende le- geMonica Drottning-RønneFysioterapi individuelt og i grupperBrit HellesnesKiroprak- tikk Kjell BraathenSpesialisterklæringerPeer H. StaffGruppebehandling for pasienter med angst, fobier og behov for nye mestringsstrategier.Solveig GrennesDetaljert pro- gram følger. Kurssted: OSLO - Radisson SAS Plaza Hotel, Sonja Henies Plass 3 Kurskomite Kursleder: Monica Drottning-RønneKomite: Helge Nordal, professor Nevrologisk avd. UUS, Per Kristian Hol, Seksjonsoverlege Intervensjonssenteret Rikshospitalet, Peer H.Staff, prosjektleder Raskere Tilbake, Sunnaas Sykehus, Kjell Braathen, kiropraktor, MDN, Monica Drottning-Rønne, nevrolog/forsker UIO. Påmelding til: Kontor for legers videre- og etterutd (Oslo), Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, N - 0107 OSLO Epost: [email protected] Påmeld. frist: 10.12.2007 Maks deltakere: 70 Ant. kurstimer: 21 Kursavgift: I tillegg til kursavgiften kommer det kr. 300,- per da for lunsj og pauseservering. Andre opplysninger: Godkjenninger: Søkt Allmennmedisin, Anestesi, Fysikalsk medisin og rehabilitering, Nevrologi, Nevrokirurgi, Radiologi, Psykiatri, Rheumatologi, Ortopedi, Kjevekirurgi. Kurspris Leger: 1800 Kurspris Ikke leger: 3600

Kursprogram Onsdag 12.12.2007 10.00 Introduksjon. Monica Drottning-Rønne 10.15 Status whiplash 2007. Monica Drottning-Rønne 11.00 Akuttmottak av en nakkesleng pasient 11.30 Pause 11.45 Cervikogen hodepine 12.15 Svimmelhet og balanseproblemer. Diagnostikk og behandling. Svein Mjøen og Alan Sealy 12.45 Lunsj 14.00 Røntgen undersøkelser av pasienter med nakketraumer. Per Kristian Hoel 14.30 MR av nakkens ligamenter. Når og for hvem? Jostein Kraakenes 15.00 Pause 15.30 Den post traumatiske stress reaksjon. Monica Drottning-Rønne 16.00 Behandling av psykiske følger etter nakkesleng. Arstein Finset 100 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

16.45 Gruppebehandling for pasienter med angst, fobier og behov for nye mestringsstrategier. Solveig Grenness 17.45 Kronisk whiplashsyndrom - Rehabilitering etter CBT modell. Arit Ødegaard 18.30 Slutt

Torsdag 13.12.2007 9.00 Lisbeths 4 hodepiner - en pasienthistorie. Monica Drottning-Rønne 9.45 Fysioterapi i akutt og kronisk fase. Espen Håvland 10.30 Pause 10.45 Kiropraktikk. Kjell Braathen 11.30 Trening i gruppe for pasienter med kronisk WAD. Brit Hellesnes 12.00 Akupunktur. Helen Staubo 13.00 Lunsj 14.00 Basale smertemekanismer. Per Brodal 14.45 Medikamentell behandling ved akutte og kroniske smertetilstander etter nakketraumer. Eva Albertsen Malt 15.15 Pause 15.30 Epidural smertestimulator stimulator. Torbjørn Fredriksen 16.00 Steinar - en pasienthistorie som illustrerer de fleste behandlingsalternativer. Monica Drottning-Rønne 16.45 Er det skade av nervesystemet? Helge Nordal 17.30 Spesialisterklæringen baserer seg på legejournalene fra skaldetidspunktet. Har du dokumentert pasi- entens symptomer og funn tilfredstillede? Jan Erik Ødegaard 18.30 Slutt

Kurs nr.: O-23371 Nakkeslengassosierte symptomer og skader. Forståelse, diagnostikk og behandling 12.12.2007–13.12.2007 Ansvar: Kontor for legers videre- og etterutd (Oslo) Godkjenning: Allmennmedisin Videreutdanning: Emnekurs: 19t i fagområde fysikalsk medisin Etter- utdanning: Klinisk emnekurs: 19t i fagområde fysikalsk medisin, Anestesiologi Etterut- danning: Valgfrie kurs: 15t, Fysikalsk medisin og rehabilitering Videreutdanning: Valg- frie kurs: 20t Etterutdanning: Valgfrie kurs: 20t, Nevrologi Videreutdanning: Emne- kurs: 8t i fagområde smerte/hodepine, Psykiatri Etterutdanning: Valgfrie kurs: 20t, Ra- diologi Videreutdanning: Valgfrie kurs: 20t Etterutdanning: Valgfrie kurs: 20t Målgruppe: Leger og behandlere som håndterer pasienter utsatt for traume med nakkesleng. Læringsmål: Etter endt kurs skal deltakerne ha tilegnet seg kunnskap/ferdighet vedrørende behand- ling og rehabilitering av pasienter med nakkeslengassosierte tilstander. Innhold: Kurset tar opp teori og gjeldende forståelse for behandling av pasienter med nakketrau- mer. Det legges vekt på praktisk håndtering med bakgrunn i dagens internasjonale con- sensus. Evidence Based Medicin ligger alltid flere år etter ny behandlingsforståelse og mangler for flere behandlingsformer for denne pasientgruppen. Det vil lages et utvidet kurshefte basert på foredragene.Klinisk undersøkelse for den allment praktiserende le- geMonica Drottning-RønneFysioterapi individuelt og i grupperBrit HellesnesKiroprak- tikk Kjell BraathenSpesialisterklæringerPeer H. StaffGruppebehandling for pasienter med angst, fobier og behov for nye mestringsstrategier.Solveig GrennesDetaljert pro- gram følger. Kurskomite Kursleder: Monica Drottning-RønneKomite: Helge Nordal, professor Nevrologisk avd. UUS, Per Kristian Hol, Seksjonsoverlege Intervensjonssenteret Rikshospitalet, Peer H.Staff, prosjektleder Raskere Tilbake, Sunnaas Sykehus, Kjell Braathen, kiropraktor, MDN, Monica Drottning-Rønne, nevrolog/forsker UIO. Påmelding til: Kontor for legers videre- og etterutd (Oslo), Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, N - 0107 OSLO Epost: [email protected] Påmeld. frist: 10.12.2007 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 101

Kursavgift: I tillegg til kursavgiften kommer det kr. 300,- per da for lunsj og pauseservering. Andre opplysninger: Godkjenninger: Søkt Allmennmedisin, Anestesi, Fysikalsk medisin og rehabilitering, Nevrologi, Nevrokirurgi, Radiologi, Psykiatri, Rheumatologi, Ortopedi, Kjevekirurgi. Kurspris Leger: 1800 Kurspris Ikke leger: 3600

Kursprogram Onsdag 12.12.2007 10.00 Introduksjon. Monica Drottning-Rønne 10.15 Status whiplash 2007. Monica Drottning-Rønne 11.00 Akuttmottak av en nakkesleng pasient 11.30 Pause 11.45 Cervikogen hodepine 12.15 Svimmelhet og balanseproblemer. Diagnostikk og behandling. Svein Mjøen og Alan Sealy 12.45 Lunsj 14.00 Røntgen undersøkelser av pasienter med nakketraumer. Per Kristian Hoel 14.30 MR av nakkens ligamenter. Når og for hvem? Jostein Kraakenes 15.00 Pause 15.30 Den post traumatiske stress reaksjon. Monica Drottning-Rønne 16.00 Behandling av psykiske følger etter nakkesleng. Arstein Finset 16.45 Gruppebehandling for pasienter med angst, fobier og behov for nye mestringsstrategier. Solveig Grenness 17.45 Kronisk whiplashsyndrom - Rehabilitering etter CBT modell. Arit Ødegaard 18.30 Slutt

Torsdag 13.12.2007 9.00 Lisbeths 4 hodepiner - en pasienthistorie. Monica Drottning-Rønne 9.45 Fysioterapi i akutt og kronisk fase. Espen Håvland 10.30 Pause 10.45 Kiropraktikk. Kjell Braathen 11.30 Trening i gruppe for pasienter med kronisk WAD. Brit Hellesnes 12.00 Akupunktur. Helen Staubo 13.00 Lunsj 14.00 Basale smertemekanismer. Per Brodal 14.45 Medikamentell behandling ved akutte og kroniske smertetilstander etter nakketraumer. Eva Albertsen Malt 15.15 Pause 15.30 Epidural smertestimulator stimulator. Torbjørn Fredriksen 16.00 Steinar - en pasienthistorie som illustrerer de fleste behandlingsalternativer. Monica Drottning-Rønne 16.45 Er det skade av nervesystemet? Helge Nordal 17.30 Spesialisterklæringen baserer seg på legejournalene fra skaldetidspunktet. Har du dokumentert pasi- entens symptomer og funn tilfredstillede? Jan Erik Ødegaard 18.30 Slutt 102 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 260

Innlevert 27. november 2009 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 4. desember 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: Helgelandssykehuset gjennomførte i 2006 en «Da akuttkirurgien ved sykehuset i Mosjøen ble omstillingsprosess. I prosessen ble det lagt vekt på å stengt var det en viktig forutsetning at ambulansehe- sikre et godt akuttmedisinsk tilbud. likoptre skulle ivareta pasienter med behov for akutt Den nye sykehusstrukturen ble evaluert i 2008. behandling. Nå viser det seg at man på vinterstid kun Evalueringen viste at omstillingen i Mosjøen var for- makter å betjene 30 pst. av de situasjonene man fikk svarlig, men det ble påpekt noen forbedringsområ- henvendelse om. Det er lege Bjørn Haug ved akutt- der. Helgelandssykehuset HF har på denne bakgrunn medisinsk avdeling i Sandnessjøen som opplyser det- gjennomført tiltak som gjør sårbarheten mindre i si- te. tuasjoner der luftambulansens helikoptre ikke kan Hvordan vurderer helseministeren tilbudet i lys benyttes pga værsituasjonen. av stengningen av akuttkirurgien ved sykehuset i Utvalget som gjennomførte evalueringen fant at Mosjøen?» bilambulansetjenesten har forsvarlig kapasitet. Ved flytting av pasient mellom sykehus på Helgeland vil Svar: ambulansebil i de fleste tilfellene være raskeste alter- Styrking av den akuttmedisinske kjede er en pri- nativ siden det er relativ kort avstand mellom syke- oritert oppgave for regjeringen. husene. Jeg er kjent med at Tidskrift for Den norske lege- Mosjøen har egen kortbaneflyplass. Dersom pa- forening har omtalt regulariteten til luftambulansehe- sientene av medisinske grunner må fraktes til for ek- likopteret i Brønnøysund og betydningen av alterna- sempel Nordlandssykehuset HF, Bodø, vil bruk av tive ressurser i primærhelsetjenesten, samt bil- og ambulansefly være egnet. Ambulanseflyene har be- båtambulanse. dre regularitet enn ambulansehelikopter og er mer Regulariteten til ambulansehelikopter vinterstid egnet til lengre flyvninger. kan være krevende, og gode alternative transportløs- Helgelandssykehuset har gjennomført tiltak for å ninger er nødvendige. Ambulansehelikoptertjeneste sikre et forsvarlig prehospitalt tilbud til befolkningen er et supplement til bil- og båtambulansetjenesten. uavhengig av tilgjengelighet til ambulansehelikop- Helse Nord RHF skal sørge for gode og forsvar- ter. På denne bakgrunn mener Helse Nord RHF at det lige spesialisthelsetjenester til befolkningen i sin re- foreligger et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud gion. Jeg har derfor bedt Helse Nord RHF om en re- også til befolkningen i området til Helgelandssyke- degjørelse og vurdering i denne saken. huset, Mosjøen.

SPØRSMÅL NR. 261

Innlevert 27. november 2009 av stortingsrepresentant Håkon Haugli Besvart 7. desember 2009 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Oslo kommune har kartlagt et stort antall brak- De fleste av de ca. 140 brakkene/brakkeriggene i ker/brakkerigger i Groruddalen som ikke har de nød- Groruddalen som ikke har papirene i orden, egner seg vendige tillatelsene i orden. Mange av disse brakkene dårlig som permanente boliger, særlig ikke for barne- fungerer som bolig for arbeidsinnvandrere og deres familier. Basert på Oslo kommunes kartlegging, er familier. Oslo kommune synes å være ute av stand til det grunn til å tro at flere tusen mennesker – både å løse problemet innenfor dagens regelverk. voksne og barn – bor klemt sammen på små tomter Hva kan statsråden gjøre for å hjelpe Oslo med mellom tungindustri, sterkt trafikkerte veier og opp- denne situasjonen?» samlingsplasser for kasserte maskiner. Oslo kommu- Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 103 ne er kjent med at mange av brakkene er satt opp ikke søkes oppført i forbindelse med et spesifikt byg- ulovlig eller har stått lenger enn hva det er gitt tilla- geprosjekt og som skal stå lenger enn to år kan van- telse til. Selv om brakkene skulle vært revet, blir de skelig anses som midlertidige. Dersom boligbrakke- stående i år etter år, og leies ut som boliger på mer el- ne ikke kan anses som midlertidige, er de søknads- ler mindre permanent basis. Det er grunn til å være pliktige og skal tilfredsstille alle krav etter loven. bekymret for beboernes boforhold, for forslumming Det er i utgangspunktet kommunen som fører til- av Groruddalen, og for at kommunen innenfor da- syn med bygg og konstruksjoner. I plan- og byg- gens regelverk ikke synes å være i stand til å løse pro- ningsloven er det gitt regler for å forfølge alle typer blemet. brudd på bestemmelsene, også i de tilfeller brakker bygges eller blir stående uten tillatelse. Plan- og byg- Svar: ningsmyndighetene i kommunen har hjemmel til å gi Jeg kan som kommunal- og regionalminister ikke pålegg om retting av alle forhold som er i strid med gå inn i enkeltsakene som ligger til grunn for spørs- loven, og de har hjemmel til å treffe vedtak om målet, og vil derfor uttale meg på generelt grunnlag tvangsmulkt for å framtvinge en oppfyllelse av et på- om aktuelle virkemidler. legg. På bestemte vilkår kan plan- og bygningsmyn- Kommunen har ansvaret for at plan- og byg- dighetene gi forelegg mot den ansvarlige. Et forelegg ningslovens krav til boliger og bygninger blir over- kan få virkning som rettskraftig dom og derigjennom holdt, og at det reageres mot ulovligheter. Gjennom få tvangskraft. Ved ulovligheter bør myndighetene loven har kommunen en rekke sanksjonsmuligheter, vurdere om det i første omgang er tilstrekkelig å hen- og loven stiller klare kvalitetskrav. Plan- og byg- stille til de ansvarlige om å innrette seg lovlig innen ningsloven er derfor et egnet virkemiddel for å hindre en rimelig frist før andre reaksjoner tas i bruk. I noen uakseptable boforhold. Kommunen har videre gjen- tilfeller kan det være aktuelt at kommunen anmelder nomføringsansvaret for den boligsosiale politikken, brudd på plan- og bygningsloven. Straff kan anven- gjennom virkemidler som sosialhjelp og bistand til å skaffe bolig. des overfor personer som forsettlig eller grovt uakt- Plan- og bygningsloven stiller krav til boliger, somt til egen fordel trosser regelverket eller forvalt- blant annet krav om at bebyggelsen skal utføres for- ningens vedtak. svarlig ut fra bygnings- og branntekniske, helsemes- Jeg vil også nevne at det etter arbeidsmiljøloven sige, miljømessige og estetiske hensyn. For midlerti- er krav om at innkvartering som arbeidsgiver stiller dige innretninger gjelder lovens materielle krav ”så til rådighet for arbeidstaker skal være forsvarlig ut- langt de passer”, og hvilke krav som er aktuelle må ført, innredet og vedlikeholdt. Arbeidstilsynet fører vurderes konkret i hver enkel sak. Når det gjelder tilsyn med dette og kan gå inn i slike boliger. Dersom midlertidige boligbrakker vil blant annet krav om arbeidstakere på egen hånd leier eller eier bolig, har brannsikkerhet, plassering, bæreevne, sikkerhet i imidlertid arbeidsgiver ikke noe ansvar etter arbeids- bruk og energikrav være sentrale. Boligbrakker som miljøloven.

SPØRSMÅL NR. 262

Innlevert 27. november 2009 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 7. desember 2009 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Hva kan Regjeringen gjøre for å få til en god Stord kommune har i en årrekke benyttet seg av løsning for de ungdommene på Stord som startet i sivilarbeidere i såkalt VOKT-tjeneste som et ledd i VOKT-tjeneste denne høsten i den tro at de ville få sitt forebyggende arbeid og tilbud til barn og unge i det godkjent som siviltjeneste, men som nå risikerer kommunen. På grunn av nedskjæringer i budsjettet at de ikke rekker skolestart 2010 fordi arbeidet deres hadde ikke siviltjenesteadministrasjonen midler til å høsten 2009 likevel ikke godkjennes som siviltjenes- gi VOKT-arbeidere til Stord kommune i høst. Kom- te?» munen fikk imidlertid signal om at det kunne komme 104 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 penger i løpet av høsten. På bakgrunn av dette fikk Siviltjenesten ved den første henvendelse fra kom- kommunen i stand en ordning sammen med NAV, munen har gitt tilbakemelding på at de aktuelle som sikret at ungdommene som hadde søkt om slik mannskapene ikke ville bli innkalt, da det allerede plass kunne starte VOKT-arbeidet. Siviltjenesten var for mange mannskaper i forhold til budsjettram- fikk likevel ikke midler til å ta inn disse ungdomme- men. Siviltjenesten har heller ikke gitt noen signaler ne før neste vår. Det var da ønskelig at ungdommene om en eventuell endret budsjettsituasjon fra høsten. i VOKT-arbeid kunne få godskrevet sitt arbeid denne Siviltjenesten har imidlertid forslått at mannska- høsten, evt. fått avkortet sin siviltjeneste slik at de var pene kunne settes på listen for prioritert kø og innkal- ferdig til skolestart høsten 2010. Det sier siviltjenes- ling på kort varsel, noe de aktuelle mannskapene øn- teadministrasjonen at de ikke har muligheten til, tross sket. at ungdommen har utført akkurat det samme arbei- Jeg har videre fått opplyst at Siviltjenesten i brev det. KrF har blitt kontaktet av folk fra kommunen av 7. oktober bekreftet ovenfor Stord kommune at som synes dette er en dårlig måte å lønne ungdommer henvendelsen var registrert, og at mannskapene fore- som gjør en viktig innsats for samfunnet, og som lu- løpig ikke hadde fått innkalling. Samtidig ble det rer på om det er mulig å komme fram til en bedre løs- gjort oppmerksom på at endelig avgjørelse om ut- ning. plassering ikke kan gis før mannskapet har møtt til tjeneste og at sivile vernepliktige ikke kan tjeneste- Svar: gjøre der hvor de allerede har hatt et ansettelsesfor- Siviltjenestens primærfunksjon er å understøtte hold. Dette gjelder også ved lærling- og praksisplas- rekrutteringen til den militære verneplikten. Avtje- ser. Dette er praksis for å sikre at siviltjenesten blir ning av sivil verneplikt starter den dagen mannskape- utført i tråd med intensjonen til sivil verneplikt og ne etter innkalling møter ved Siviltjenesten og er kla- ikke tilpasset den enkelte oppdragsgivers løpende be- rert for utplassering til godkjente oppdragsgivere. Et hov for arbeidskraft. eventuelt arbeid som er utført før møtedato vil ikke Oppdragsgiver i Stord kommune har også senere bli tilskrevet som avtjent siviltjeneste. i oktober telefonisk henvendt seg til Siviltjenesten Statsbudsjettet tildeler årlig bevilgning og defi- med forespørsel om når de nevnte 6 mannskapene nerer kapasitet i Siviltjenesten. Disse rammene for ville bli innkalt. Det har da blitt informert om situa- aktiviteten regulerer antall vernepliktige som kan få sjonen i forhold til innkallingskøen og at det på det tjenestegjøre hvert år. tidspunkt ikke var mulig å innkalle flere til tjeneste, Ved utgangen av 1 halvår 2009 lå gjennomsnittet men at alle de 6 mannskapene dette gjelder er priori- for tjenestegjørende mannskaper på et for høyt nivå i tert inn og skal møte på første inntaket den 5. januar forhold til rammene i budsjettet. Dette innebar at Si- 2010. viltjenesten for 2. halvår ikke kunne innkalle flere Jeg ønsker til slutt å gjøre oppmerksom på at det mannskaper ut over de som allerede var innkalt og er adgang til å søke om utsettelse med eller avbrudd skulle møte. i tjenesten for inntil ett år av gangen når det foreligger Stord kommune, som er en av Siviltjenestens tungtveiende velferdsgrunner. Mannskaper som star- godkjente oppdragsgivere, meldte den 6. oktober ter tjenesten så sent at de ikke er ferdig med denne til 2009 ønske om å få utplassert 6 navngitte sivile ver- skolestart, kan søke om avbrudd i tjenesten. Resttje- nepliktige til tjenesten snarest. Jeg har fått opplyst at nesten vil da bli avtjent på et senere tidspunkt.

SPØRSMÅL NR. 263

Innlevert 27. november 2009 av stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos Besvart 4. desember 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: Kan helseministeren redegjøre for regelverket «Undertegnede viser til at hun er kjent med at knyttet til bruk av de ulike preparatene innen for LAR-pasienter som har hatt store bivirkninger og LAR-systemet, og vil hun sørge for at det er den en- plager knyttet til bruk av Subuxone, ikke blir tilbudt keltes behov og nytte av de ulike preparatene som vil Metadon eller Subutex, på tross av gode erfaringer være utslagsgivende for hvilket preparat den enkelte med disse preparatene. tilbys?» Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 105

BEGRUNNELSE: tanten Kjos sitt spørsmål fått Helsedirektoratets vur- Undertegnede viser til at hun er kjent med at deringer i sakens anledning. De uttaler at det er en ge- LAR-pasienter som har hatt store bivirkninger og nerell risiko for at legemidler i LAR kan komme ut på plager knyttet til bruk av Subuxone, ikke blir tilbudt det illegale markedet. Dette gjelder ifølge Helsedi- Metadon eller Subutex, på tross av gode erfaringer rektoratet likevel i første rekke for pasienter med dår- med disse preparatene. lig rusmestring. Dette er derfor et viktig hensyn i de Undertegnede er av den oppfatning at man må vurderingene som gjøres i valg av preparat til pasien- legge individuelle forhold til rette knyttet til hvilke ter i LAR. Metadon administreres vanligvis som en preparat den enkelte blir tilbudt. Dersom et av prepa- drikkbar løsning, mens Subutex/Subuxone inntas i ratene fungerer bedre enn andre, så er det, slik jeg ser tablettform. Av legemidlene metadon, Subutex og det, en selvfølge at dette preparatet skal gis. Subuxo- Suboxone er det, etter Helsedirektoratet sin vurde- ne medfører, for enkelte LAR-pasienter, store bivirk- ring, metadon som det er knyttet størst fare for over- ninger og helsemessige plager. dose ved. Samtidig er Subutex det preparatet som Det bes derfor om en redegjørelse knyttet til hvil- oppleves av rusmiddelavhengige som det preparatet ke retningslinjer som ligger til grunn, samt hva stats- som lettest lar seg injisere. For å redusere risiko for at råden eventuelt har tenkt å foreta seg knyttet til å sør- legemiddelet skal komme på avveie har Helsedirek- ge for at individuelle hensyn blir tatt i forhold til den- toratet derfor anbefalt at Suboxone forskrives fram- ne problematikken. for Subutex. Videre er det Helsedirektoratet sin vurdering at Svar: dersom pasienten opplever bivirkning med Suboxone Slik jeg oppfatter representanten Kjos sitt spørs- kan pasienten få byttet preparat til enten Subutex el- mål og begrunnelsen for dette, er jeg enig i at pasien- ler metadon. For stabile pasienter som ikke er i et rus- tenes syn på valg av preparat i legemiddelassistert re- miljø eller det er mistanke om salg til tredjeperson, er habilitering (LAR) må tillegges stor vekt. Dette er denne overgangen etter Helsedirektoratet sin vurde- også i tråd med pasientrettighetsloven (jf. § 3-1). ring uproblematisk. For ustabile pasienter kan det LAR ble innført som et landsdekkende perma- være aktuelt å endre utleveringsordning slik at prepa- nent tilbud for opiatavhengige i 1998. Men allerede i ratet tas daglig under tilsyn. 1992 ble metadon tilbudt, den gang for HIV-positive Helsedirektoratet har i sine anbefalinger til fag- med immunsvikt (AIDS). Dette for å kunne gjøre pa- feltet når det gjelder valg av legemiddel i LAR anbe- sienten lettere i stand til å nyttegjøre seg den medisin- falt at Subutex/Subuxone vanligvis bør være et før- ske behandlingen. Erfaringene med dette forsøket var stevalg i LAR framfor metadon, og at Suboxone bør positive, og forsøksordningen ble utvidet. forskrives for å redusere risiko for lekkasje og injek- I starten var det bare metadon som var tilgjenge- sjon. Pasientens eget ønske bør vektlegges ved lege- lig som legemiddel. Men i 2002 ble Subutex introdu- middelvalget. sert som et alternativ til metadon. Dette medførte at Avslutningsvis vil jeg nevne at det tas sikte på at en økende andel pasienter fikk Subutex i stedet for den nye forskriften og de nasjonale retningslinjene metadon. Dette ble gjort etter en helhetsvurdering, og for LAR vil bli gjort gjeldende på nyåret 2010. De i samråd med pasienten. I 2007 ble også Suboxone nasjonale retningslinjene vil også omfatte en nærme- gjort tilgjengelig for LAR-pasienter i Norge. re omtale av grunnlaget for valg av legemiddel i LAR Jeg har i forbindelse med mitt svar til represen- og prosedyrer for dette valget. 106 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 264

Innlevert 27. november 2009 av stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli Besvart 4. desember 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: me familiene. Tilbudet vil i tillegg bli klart dårligere «Ifølge Østlandssendingen 26. november er et for barna og familiene fordi de kan bli nødt til å reise behandlingstilbud for multihandikapede barn i til A-hus istedenfor at et habiliteringsteam kommer Akershus truet av nedleggelse, og rundt 400 familier hjem til dem. kan bli rammet. I 11 år har A-hus kjøpt tjenester fra habiliteringsenheten i Gartnerveien barnehage som Svar: har spisskompetanse på området. Enheten hjelper fa- Jeg er orientert om at Avdeling for habilitering, milier som har barn med kronisk sykdom eller funk- Barne- og ungdomsklinikken, Ahus, har en kompe- sjonsnedsettelser til å mestre livets utfordringer på en tent stab på nær 30 medarbeidere med bred faglig best mulig måte. bakgrunn, og som har til oppgave å tilby barnebe- Hva mener statsråden om at et så viktig tilbud folkningen i Akershus et kvalifisert tilbud innen ha- kan bli lagt ned og at verdifull kompetanse forsvin- bilitering. En viktig del av dette arbeidet innbefatter ner?» ambulerende virksomhet, og flere ulike grupper del- tar. Helse Sør-Øst RHF opplyser at de ser det som BEGRUNNELSE: viktig at fagpersoner som utreder de ulike pasientene Et ambulerende team fra habiliteringsenheten i også gir råd til kommunene og barnehagene om vide- Gartnerveien barnehage reiser rundt i Akershus til re behandling og oppfølging. Fagpersonene har der- barn med multihandikap som er hjemme, i barneha- med tilhørighet i et sterkt fagmiljø. ge, på skolen eller i avlastningsbolig. Teamet bistår Til og med 2009 har Ahus hatt avtale med Gart- foreldre og de som jobber med barna daglig og gir nerveien barnehage om å disponere en kapasitet til- dem veiledning innenfor ernæringsvansker, tekniske svarende 4 fagmedarbeidere. Etter 01.01.2010 har hjelpemidler for barn og generell tilrettelegging for Helse Sør-Øst RHF etter en helhetsvurdering funnet barn med store sammensatte vansker. De ser barna i deres eget miljø hvor de oppholder seg hver dag, og det mest formålstjenlig å samle alle ressursene, in- ut fra det vurderer behovet for hjelpemidler og barnas kludert fagressursene, i avdeling for habilitering. muligheter innenfor kommunikasjon. Klinikksjefen Denne endringen vil verken gi reduksjon i kapasitet ved barne- og ungdomsklinikken ved A-hus sier at de eller kompetanse i det regionale helseforetakets til- ikke lenger vil prioritere å kjøpe denne tjenesten fra bud innen habilitering til befolkningen i Akershus. habiliteringsenheten i Gartnerveien barnehage. Det Det vil fortsatt bli drevet ambulerende virksomhet. vil bety at tilbudet kan bli nedlagt. Klinikksjefen har Helse Sør-Øst RHF presiserer at tilbudet til pasienter uttalt at når A-hus ikke fornyer avtalen med habilite- i dette området totalt sett vil være like omfattende ringsenheten i Gartnerveien barnehage, vil de måtte som før. skaffe seg denne type spisskompetanse på egen hånd. De regionale helseforetakene har ansvar for å Det fremstår som meningsløst at en å god tjeneste sørge for spesialiserte tilbud innenfor habilitering og kan bli lagt ned og verdifull kompetanse og erfaring rehabilitering til de pasienter som trenger det. Det re- forsvinne, samtidig som A-hus må bygge opp egen gionale helseforetaket har ansvar for å ta stilling til kompetanse for å kunne gi et tilbud og bistå de sam- hvordan tilbudet skal organiseres. Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 107

SPØRSMÅL NR. 265

Innlevert 27. november 2009 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 7. desember 2009 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: millioner kroner per kommune, mens et småkommu- «Kan statsråden klargjøre hva den totale økono- netilskudd for kommuner i tiltakssonen er 11,194 miske konsekvensen er ved å slå sammen de to kom- millioner kroner. Nord-Norge- og Namdalstilskuddet munene A og B på kort (10-15 år), og på lang sikt blir ikke påvirket av sammenslåingen, da dette til- (over 15 år)?» skuddet blir gitt som et likt beløp per innbygger. Den nye kommunen vil således få et like stort Nord-Nor- BEGRUNNELSE: ge- og Namdalstilskudd som de gamle kommunene til sammen. Representanten Hagesæter stilte Kommunalmi- nisteren spørsmål om dette i spm. nr. 177, men opp- Beløp per Beløp per levde ikke å få konkret tilbakemelding. Satser i 2010 kommune innbygger Representanten tillater seg derfor å utdype og sende et oppfølgingsspørsmål. Basistilskudd 9,2 mill Kommune A og B har begge 3000 innbyggere, Småkommunetilskudd 11,194 mill ligger i Nord-Troms innenfor tiltakssonen for Finn- (tiltakssonen) mark. Kommunene omfattes begge av Namdalstil- Nord-Norge- og skuddet og oppfyller kravene til småkommunetil- Namdalstilskudd 3 550 kr skuddet. Kommunalministeren bes se bort i fra engangs- I dette eksemplet vil inndelingstilskuddet bestå kostnader til sammenslåing etter Inndelingsloven § av et basistilskudd og to småkommunetilskudd. Dette 15 i sitt svar, ettersom det ikke er av stor betydning i tilskuddet vil den nye kommunen få i 10 år, med en denne sammenheng. gradvis nedtrapping med 1/5 over de neste fem årene. I praksis fungerer det ved at inndelingstilskuddet fry- Svar: ses på det nivået det har det året kommunene slår seg Et konkret svar på hvordan en slik sammenslåing sammen. Tilskuddet vil bli justert for pris- og lønns- vil slå ut, er som tidligere nevnt avhengig av visse vekst. forutsetninger. I begrunnelsen fra representanten Ha- gesæter ble det skissert en sammenslåing av to kom- År Inndelingstilskudd muner som begge ligger i tiltakssonen i Nord-Troms. År 1-10 31588 000 Begge kommunene har Nord-Norge- og Namdalstil- skudd, og oppfyller kravene til å få småkommunetil- År 11 (80 %) 25 270 400 skudd. År 12 (60 %) 18 952 800 Som jeg skrev i mitt forrige svar, ville konse- År 13 (40 %) 12 635 200 kvensene ved en eventuell sammenslåing av kommu- År 14 (20 %) 6 317 600 ne A og B, være at den nye kommunen ved sammen- År 15 (0 %) slåing fra 1.1.2011 ville få fullt inndelingstilskudd til og med 2020, med en gradvis nedtrapping til og med Tabellen over viser inndelingstilskuddet for den 2025. Inndelingstilskuddet ville bestå av et basistil- nye kommunen i den første 15-årsperioden. De første skudd, og det som kommunen eventuelt taper i dis- 10 årene vil kommunen få 31,588 millioner kroner i triktspolitiske tilskudd som en følge av sammenslåin- inndelingstilskudd. Deretter vil det bli en gradvis gen. nedtrapping med 20 prosent hvert av de neste fem For å regne ut inndelingstilskuddet i forhold til de årene. gitte forutsetningene, tar jeg utgangspunkt i statsbud- sjettet for 2010.12010 er basistilskuddet om lag 9,2 108 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 266

Innlevert 27. november 2009 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 8. desember 2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: råder. Det er liten grunn til å tro at innføring av full «Hva er provenyet for å fjerne toll på varer fra tollfrihet ville ha vesentlig effekt på staten samlede, Palestinske Administrerte områder; hva er begrun- framtidige tollinntekter, i alle fall i første omgang. nelsen for at det er toll derifra, ser statsråden hvilke Gjennom EFTA-samarbeidet har Norge frihan- muligheter det ville ha gitt palestinske gründere, og delsavtaler med en rekke land, bl.a. med PLO på veg- ikke minst hva det vil si for både fredsutviklingen, ne av Den palestinske selvstyremyndighet. Denne signaleffekt, optimisme og økt handel mellom nord- avtalen ble iverksatt allerede i 1999 (jf St.prp. nr. 71 menn og palestinere, om Norge hadde fjernet denne (1998-99). Frihandelsavtalen innebærer tollfrihet for tollmuren?» alle industrivarer innenfor nærmere angitte bestem- melser om opprinnelsesregler mv og krav til opprin- Svar: nelsesbevis. For landbruksvarer innrømmes det iht. avtalen tollfrihet og tollnedsettelser for ulike vare- Tollstatistikken for 2008 viser at det var ingen grupper. tollinntekter på innførsel av varer fra Palestinske om-

SPØRSMÅL NR. 267

Innlevert 27. november 2009 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 8. desember 2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: imidlertid usikkert. Dette henger bl.a. sammen med «Hva er provenyet for å fjerne toll på varer fra at det gjelder opprinnelsesregler og krav til doku- Pakistan; hva er begrunnelsen for at det er toll på va- mentasjon av opprinnelse ved innførsel fra Pakistan rer fra dette u-landet, ser statsråden hvilke muligheter (og andre utviklingsland). Tollfrihet (tollnedsettelse det ville ha gitt fattige gründere i Pakistan, og ikke for visse landbruksvarer) er betinget av dette. Dessu- minst hva det vil si for handelssamarbeidet mellom ten er det tenkelig at tollfrihet for et bestemt land kan Norge og Pakistan om Norge fjernet denne tollmu- påvirke importen fra andre land, og dermed ha betyd- ren?» ning for samlede tollinntekter. Det norske tollpreferansesystemet for utviklings- BEGRUNNELSE: landene – GSP omfatter bl.a. Pakistan. Da Pakistan er et av de fire lavinntektslandene med mer enn 75 mil- Pakistan er på OECDs liste for lavinntektsland lioner innbyggere, gis det fra norsk side preferanse- (DAC list of ODE Recipients, "Other Low income tollbehandling tilsvarende de ”ordinære” utviklings- Countries"). landene. Dette innebærer tollfrihet for alle industri- varer (med unntak for noen få tekstilvarer/klær) og Svar: tollfrihet/tollnedsettelse for landbruksvarer. Pakistan Tollstatistikken for 2008 viser at tollinntekter på kommer dermed tollmessig i samme posisjon som tre innførsel av varer fra Pakistan var om lag 20,6 mill. andre lavinntektsland (India, Nigeria og Vietnam) og kroner. Dette kan indikere noe om hva provenytapet en rekke ordinære utviklingsland. ved en eventuell full tollfrihet ville bli. Anslaget er Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 109

SPØRSMÅL NR. 268

Innlevert 30. november 2009 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 8. desember 2009 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: Jeg er tidligere, både gjennom skriftlig spørsmål «Hva er statsrådens overordnede strategi og poli- fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud 27.10.2009 tikk for innfartsparkering og hvorledes vurderer og på annen måte gjort kjent med at situasjonen for statsråden situasjonen knyttet til pendlerparkering på pendlere som ønsker å parkere ved Lillestrøm sta- kollektivknutepunktet Lillestrøm?» sjon, ikke er bra nok. Spørsmålet dreide seg om ut- byggingsplanene for parkeringsplasser i Oslo-områ- BEGRUNNELSE: det. I svaret ble det orientert om at parkeringsselska- På Lillestrøm stasjon i Akershus har det til nå pet hadde stilt flere plasser til disposisjon med redu- vært en ordning hvor pendlere kan kjøpe parkerings- sert pris i parkeringshuset enn det som Jernbanever- billett til reduserte priser – kr. 220,- pr. måned. Dette ket hadde betalt for og at parkeringshusets eier Rom kommer i tillegg til månedskort på toget – som koster Eiendom hadde endret dette. Det ble samtidig rede- om lag kr. 1250. Denne ordningen skal nå ifølge de gjort for den planlagte utvidelsen med 70 utendørs opplysningene undertegnede sitter med falle bort, og plasser ved Lillestrøm stasjon. antallet parkeringskort begrenses til 230 stk. – etter et I forbindelse med utarbeidelse av svaret på her- førstemann til mølla prinsipp. Dette kan medføre at værende spørsmål, er saken på ny forelagt Jernbane- langt færre bruker kollektivtransport fra Lillestrøm verket. og omegn og at bilbruken tiltar. I hvilken grad dette Den offentlige innfartsparkeringen ved Lille- er i pakt med Regjeringens målsetting om at man skal strøm stasjon i Jernbaneverkets regi har per i dag 320 får flere over fra bil til kollektive løsninger fremstår plasser i Rom Eiendom AS sitt parkeringshus. I til- som uklart. legg er det 80 plasser utendørs. Jernbaneverket plan- legger som nevnt ytterligere 70 plasser på flateparke- Svar: ring ved stasjonen. Jeg er kjent med at Jernbanever- Jernbaneverket har ansvaret for at det gis et til- ket er i dialog med Rom Eiendom om å endre rutine- fredsstillende parkeringstilbud til de reisende, uan- ne for tildeling av rimelige parkeringsplasser og be- sett om Jernbaneverket eller andre aktører drifter par- dre informasjonen om pendlerparkeringen på Lille- keringen. Det er også Jernbaneverket som er ansvar- strøm. Rom Eiendom følger opp dette i forhold til lig for å fastsette parkeringsavgiften der avgift er ak- parkeringsselskapet som ivaretar den praktiske gjen- tuelt for å regulere bruken av parkeringsanlegget. nomføringen. Ved beslutninger om investering og drift skal sam- For så langt som mulig å skape balanse mellom funnsøkonomiske vurderinger legges til grunn for tilbud og etterspørsel vil jeg dessuten be Jernbane- fastsetting av parkeringskapasitet og parkeringsav- verket vurdere leie av flere plasser av Rom Eiendom gift. Siden det er et mål å få flere til å reise kollektivt, i det samme parkeringshuset. Jeg forventer at disse vil innfartsparkeringstilbud til under markedspris tiltakene vil avhjelpe situasjonen ved Lillestrøm sta- være ett av flere virkemidler for å oppnå dette. sjon. 110 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 269

Innlevert 30. november 2009 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen Besvart 3. desember 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: vedtak uttrykte ønske om å vente med å ferdigstille «Ifølge VG planlegger nå departementet "i det nominasjonen inntil oppdateringen av Forvaltnings- stille" å utarbeide en søknad til UNESCO om ver- planen for Barentshavet – Lofoten foreligger. densarvstatus for Lofoten. Det hevdes at verdensarv- Lofotrådets vedtak tas til etterretning av Miljø- status vil ha som konsekvens at alle planer om å ut- verndepartementet. Det vurderes imidlertid ikke som nytte sjøarealene utenfor i petroleumsøyemed må effektiv bruk av ressurser og kompetanse å avslutte et skrinlegges. stort nominasjonsarbeide uten å sammenfatte det om- Kan dette bekreftes eller avkreftes, og er et even- fattende utredningsarbeidet som så langt er utført. tuelt slikt arbeid diskutert med og i tråd med ønske Direktoratet for naturforvaltning fikk derfor i brev fra kommunene i Lofoten?» den 2.november i år beskjed om å ferdigstille nomi- nasjonen/søknaden ifølge opprinnelig tidsplan så Svar: langt det lar seg gjøre innenfor de rammer og be- grensninger vedtaket i Lofotrådet legger for proses- Miljøverndepartementet startet arbeidet med en sen. Det vil da foreligge et best mulig grunnlag for å mulig nominasjon av Lofotområdet til Unescos ver- vurdere den dokumentasjonen og de analyser som er densarvliste på bakgrunn av initiativ fra og politiske fremskaffet gjennom nominasjonsprosessen i sam- vedtak i fem av seks kommuner i Lofotområdet i menheng med arbeidet med forvaltningsplanen. 2004. Arbeidet ble igangsatt etter oppstartsmøte den Hva gjelder planer om å utnytte sjøarealene uten- 22.august 2005 med statsråd Knut Arild Hareide, i for i petroleumsøyemed og verdensarvstatus, er en- Bondevik II-regjeringen. I september samme år ved- kelte sentrale konsekvensspørsmål undersøkt av Di- tok den sjette og siste kommunen, Vågan, å støtte no- rektoratet for naturforvaltning på foreløpig basis minasjonen. gjennom direktoratets arbeid med nominasjonen. Arbeidet med nominasjonen følges av en egen re- Jeg ser ikke et grunnlag for å gå nærmere inn på feransegruppe der de lokale kommunene er represen- disse problemstillingene nå. Dette er forhold som en tert. Referansegruppen har et sekretariat i Lofoten må komme tilbake til når revisjonen av forvaltnings- med en fulltidsansatt, og med et eget nettsted der lo- planen foreligger og ved en eventuell gjenopptagelse kalbefolkning og andre kan følge arbeidet nært. Med av nominasjonsarbeidet. andre ord er dette arbeidet preget av lokalt eierskap Under henvisning til det som er redegjort for og forankring - og åpenhet. ovenfor, kan jeg ikke se det på annen måte enn at sa- Søknaden var tenkt ferdigstilt fra norsk side i de- ken nå, og hele tiden, har vært behandlet i tråd med sember i år. Direktoratet for naturforvaltning, på opp- ønsker fra kommunene i Lofoten. drag fra Miljøverndepartementet, var kommet svært langt i dette arbeidet da Lofotrådet i september i år i

SPØRSMÅL NR. 270

Innlevert 30. november 2009 av stortingsrepresentant Torgeir Trældal Besvart 4. desember 2009 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Spørsmål: grunnlaget. Et problem for tellingen av antall rein, er «Er statsråden enig at rein bør merkes på samme dårlig oversikt over antall dyr og eierforhold til dyre- måte som husdyr som sau og ku?» ne. Til forskjell fra andre husdyr, som sau og ku, BEGRUNNELSE: merkes ikke reinsdyr med merke som inneholder et unikt individnummer. I stedet merkes reinen med tra- Det er alminnelig enighet om at antallet reinsdyr disjonelle knivmerker i ørene. på Finnmarksvidda er for høyt i forhold til beite- Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 111

Dagens manglende individmeringen av rein har Merkingen må tilfredsstille kravene i dyrevel- alvorlige negative konsekvenser for både dyrevel- ferdslovens bestemmelser. ferd, mattrygghet og naturressurser. Reineiernes ar- Reindriftsforvaltningen bruker betydelige ressur- gument for knivmerke er at dette kan sees på lang av- ser på offentlig kontrollerte reintellinger. Reintellin- stand, men det kan også plastmerker gjøre. gene gjennomføres i henhold til forskrift om offentlig Merkning med plastmerker vil også åpne for in- kontrollert telling av rein, fastsatt av Landbruks- og dividmerking av reinen, og dermed sporing i matkje- matdepartementet 22. juni 2009, som avløste tidlige- den. re bestemmelser. I henhold til § 1 er formålet med Det blir også mulig å telle antall dyr på vidda og forskriften å sikre at det foreligger kontrollerte opp- antall dyr per eier. gaver over antall rein i reinbeitedistrikter og tamrein- lag. Det følger videre at kunnskap om reintall er et Svar: viktig grunnlag for ressursforvaltningen i reindriften Hvilke merkemetoder som skal benyttes ved og ulike tiltak for å nå de reindriftspolitiske mål. De merking av tamrein, er regulert i reindriftsloven ka- offentlig kontrollerte reintellingene organiseres på en pittel 5. slik måte at man, etter departementets oppfatning, Den tradisjonelle reinmerkingen med øresnitt oppnår stor grad av nøyaktighet for de flokkene som innebærer merking av reinen med eierens individuel- telles. le og registrerte merke. All rein i det samiske reinbei- Som et tillegg til det øresnitt som reindriftsloven teområdet skal være merket med slike øresnitt. Alle foreskriver, velger en del reineiere å ha årgangsmer- reinmerker skal godkjennes av myndighetene før de king av reinen ved plastklips i ørene. I noen områder tas i bruk. Både innkomne søknader om reinmerke og har dette vært brukt i mange år som ledd i arbeidet avgjørelsen av søknaden kunngjøres for lederne i sii- med flokkstrukturering og produksjonsoptimalise- daandelene i vedkommende og tilstøtende distrikter, ring. samt i Sverige og Finland. For øvrig skjer merking av Jeg ser på denne bakgrunn ikke grunn til å endre rein på samme måte og etter de samme prinsipper i bestemmelsene for reinmerking. Sverige.

SPØRSMÅL NR. 271

Innlevert 30. november 2009 av stortingsrepresentant Torgeir Trældal Besvart 7. desember 2009 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: varig opphold for rusavvenning, få et utdanningstil- «Vil statsråden gripe inn imot fylkeskommunen bud som gir dem mulighet for å gjenoppta avbrutt for å stoppe nedlegging av Skånland videregående skolegang, og få generell studiekompetanse. Dette er skole?» et helt unikt tilbud og de muligheter disse har for re- habilitering finnes ingen andre steder i Norge. Skolen BEGRUNNELSE: ligger også midt i et markasamisk området og har møysommelig utviklet et tilbud innen samisk språk- Skånland videregående skole er en skole for ung- opplæring og kultur tilpasset det lokale samisk miljø- dom i tre kommuner, Tjeldsund og Evenes som lig- et. ger i Nordland, mens Skånland ligger i Troms. Dette er en videregående skole som har stor betydning for Svar: en stor region. Skånland videregående skole er et skoleeksempel på hvordan en skole bør være og fun- Jeg har stor forståelse for betydningen en videre- gere. Nedleggelse av skolen er etter min mening en gående skole kan ha for lokalsamfunnet og for det sa- ikke-reversibel avgjørelse med store konsekvenser miske miljøet. Skolestrukturen er fylkeskommune- for hele Hålogaland regionen. Skånland skole har nes ansvar, jf. opplæringsloven § 13-3. Fylkeskom- også utviklet et tett og nært samarbeid med Sigma munen har også ansvar for å ivareta de særlige rettig- Nord. Her kan rusmisbrukere som er inne i ett lang- hetene til de samiske elevene. Kunnskapsdeparte- 112 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 mentet kan ikke pålegge en fylkeskommune å opp- ser som gir kommunene og fylkeskommunene rettholde en bestemt videregående skole. Regjerin- handlingsrom til å håndtere lokale utfordringer. gens viktigste bidrag er å arbeide for rammebetingel-

SPØRSMÅL NR. 272

Innlevert 30. november 2009 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 4. desember 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: i Norge, men fra 1. januar 2005 ble det forbudt å pro- «Kan statsråden gjøre rede for effektene av bly- dusere, importere, eksportere, omsette og bruke bly- forbudet i jaktammunisjon i forhold til hensynet til hagl i henhold til forskrift om begrensning i bruk av human jakt?» helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) § 2-5. Forskriften er fastsatt av BEGRUNNELSE: Miljøverndepartementet med hjemmel i produktkon- trolloven. I Norge er det innført et bredt forbud mot bly i Norges Jeger- og Fiskerforbund gjennomførte, i jaktammunisjon. Den svenske regjeringen hadde årene 2002 til og med 2004, et testjegerprosjekt for å opprinnelig samme intensjon, men valgte å ikke inn- kartlegge egenskapene for ulike haglmaterialer under føre et totalforbud mot bly i jaktammunisjon. Bak- praktisk jakt, sett i relasjon til human avliving av vilt. grunnen for dette skal være hensynet til rask avliv- Prosjektet konkluderte med at det finnes blyfrie hagl- ning og redusert fare for skadeskyting. Den svenske patroner som er fullgode erstatninger for blyhagl. regjeringen viser blant annet til at det ikke finnes Fare for skadeskyting ved bruk av annen ammu- hensiktsmessige alternativer til bly for alle jaktksitu- nisjon enn blyhagl ble også trukket fram i forbindelse asjoner. med konsekvensvurderingen og høringen i forkant av det norske forbudet. Det ble da vist til konklusjonene Svar: i en dansk rapport - Anskydning av vilt. Status for un- Bly er tungt nedbrytbart og har evne til å oppkon- dersøkelser 1999, DMU, nr. 284 - hvor status for ska- sentreres i organismer og deres omgivelser. Bly er deskyting ble vurdert. Konklusjonen i denne rappor- giftig selv i lave konsentrasjoner med både akutte og ten var at skudd på for stor avstand var den vesentlige kroniske helse- og miljøeffekter. Økte mengder bly i årsak til skadeskyting, uavhengig av type ammuni- naturen kan derfor føre til alvorlige konsekvenser for sjon (bly eller stål) og våpen. helse og miljø. Et nasjonalt miljøpolitisk mål et at ut- Det finnes i dag haglammunisjon på det norske slippene av bly skal reduseres vesentlig innen 2010 markedet som innehar kvaliteter tilsvarende, eller be- jf. St. meld. nr. 14 (2006-2007) Sammen for et gift- dre enn blyhagl. Disse alternative haglmaterialene fritt miljø – forutsetninger for en tryggere framtid. ivaretar aspektet om human jakt uten å være giftige Blyhagl har vært en stor kilde til blyforurensning for verken vilt eller naturmiljø. Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 113

SPØRSMÅL NR. 273

Innlevert 30. november 2009 av stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal Besvart 9. desember 2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra forny- «Hva er statsrådens begrunnelse for å bryte med bare energikilder (fornybar elektrisitet): lovnader gitt fra OED i 2003 og 2006 om hvilke "I forbindelse med forberedelsene til et felles kraftverk som skulle omfattes av overgangsordnin- svensk-norsk elsertifikatmarked ble det etablert over- gen for elsertifikatmarkedet, og når vil Stortinget få gangsordninger for vannkraft og vindkraft. For vann- seg forelagt forslaget til overgangsordning til be- kraften ble det slått fast at anlegg med byggestart etter handling?» 1. januar 2004 ville få ta del i elsertifikatmarkedet der- som de ellers var kvalifisert. Tilsvarende bestemmelse ble gjort for vindkraften under forutsetning av at de BEGRUNNELSE: betalte tilbake tilskudd fra Enova som de hadde mot- Torsdag 26. november 2009 ble det sendt ut en tatt i perioden. Bakgrunnen for overgangsordningene var at det ikke var ønskelig at aktiviteten stoppet opp pressemelding fra Olje- og energidepartementet om i påvente av et elsertifikatmarked. Olje- og energide- at overgangsordningen for elsertifikatmarkedet er på partementet legger opp til at overgangsordningen for plass. Av pressemeldingen fremgår det at overgangs- alle teknologier står ved lag i påvente av at støtteord- ordningen skal omfatte alle kraftverk med byggestart ningen blir innført." etter 7.9.2009. I tillegg omfattes vannkraftverk med byggestart etter 1.1.2004, og installert effekt inntil 1 Regjeringens pressemelding av 26.11.2009 inn- MW (mikro- og minikraftverk). Overgangsordnin- skrenker retten til å komme inn under overgangsord- gen gir en rett til å delta i det felles elsertifikatmarke- ningen fra opprinnelig "alle anlegg som har bygge- det når det starter opp. Antall driftsår fram til opp- start etter 1. januar 2004" til "vannkraftverk med startstidspunkt for sertifikatmarkedet trekkes fra an- byggestart etter 1.1.2004, og installert effekt inntil 1 tall år anleggene ordinært kan få sertifikater. Nærme- MW". Konsekvensen av innskrenkingen er at kun 35 re kriterier for overgangsordningen vil ifølge OED av 150 småkraftverk som opprinnelig ble lovet delta- bli bestemt i lov og forskrift. kelse i sertifikatmarkedet innlemmes i overgangsord- Regjeringens forslag til overgangsordning er i ningen. Innstrammingen rammer mange utbyggere strid med tidligere lovnader gitt småkraftbransjen. som har investert på bakgrunn av tidligere utstedte Daværende olje- og energiminister Einar Steensnæs garantier fra departementet. gav følgende løfte i OEDs strategi for økt utbygging av småkraftverk i 2003: Svar: I forbindelse med de første drøftingene om et fel- "Det har kommet signaler om at investeringer i fornybar elektrisitetsproduksjon nå stopper opp i på- les elsertifikatmarked med Sverige i 2003, lovet da- vente av etableringen av et grønt sertifikatmarked. In- værende olje- og energiminister Steensnæs en over- vestorene frykter at de vil miste mulighetene til å få gangsordning der sertifikatberettigede anlegg, som inntekter fra salg av sertifikater dersom de bygger an- hadde byggestart etter 1.1.2004, skulle få delta i el- legg før sertifikatmarkedet er etablert. En slik investe- ringsstopp er uheldig, og Olje- og energidepartemen- sertifikatmarkedet når det kom på plass. Det ble ikke tet ønsker å motivere til rask byggestart for nye an- presisert hvilke anlegg som skulle være sertifikatbe- legg. På den bakgrunn vil sertifikatberettigede anlegg rettiget. som har byggestart etter 1. januar 2004 få sertifikater, Løsningen for overgangsordningen som jeg pre- selv om et pliktig elsertifikatmarked måtte blir eta- blert etter dette tidspunktet." senterte 26.11.2009, ble valgt etter en helhetsvurde- ring. Lovnaden ble senere opprettholdt og bekreftet av Stortinget vil bli forelagt forslaget til overgangs- sittende regjering i St.meld. nr. 11 (2006-2007) Om ordning i lovframlegget om elsertifikater. 114 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 274

Innlevert 1. desember 2009 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 8. desember 2009 av forsvarsminister Grete Faremo

Spørsmål: overvåking, etterretning, suverenitetshevdelse og «NRK melder i dag om økt russisk aktivitet nært myndighetsutøvelse er prioritert i regjeringens sat- kysten vår. Det er strengt tatt ingen nyhet men likevel sing i nord. noe som vi bør gi stor oppmerksomhet. Vi er i et Den økte aktiviteten omfatter øvings- og tre- gjensidig forhold til det russerne foretar seg ikke ningsvirksomhet, etterretningstokt, flyvninger med minst siden vi har felles grense og felles fokus på langtrekkende bombefly og hyppigere seilingstokt. nordområdene. Det har også vært en økning i skyting med strategiske Med dette som bakgrunn vil jeg gjerne vite hva missiler. I høst gjennomførte russerne øvelse Ladoga Forsvarsministeren mener om den økte aktiviteten og i det nordvestlige Russland, samtidig med øvelse Za- hvordan trusselbilde mot Norge påvirkes av den rus- pad lenger sør, i grenseområdet mot de baltiske land. siske tilstedeværelsen langs kysten vår?» Til sammen var dette den største øvelsen avholdt på 10 år i denne delen av Russland. Det er likevel viktig Svar: å huske at det samlede aktivitetsnivået er vesentlig Det har vært en merkbar økning i russisk militær lavere enn i Sovjetunionens tid. aktivitet i nordområdene i løpet av de siste to-tre åre- Ovennevnte utvikling har vært mulig som følge ne, spesielt sammenliknet med det svært lave nivået av bedringen i russisk økonomi de siste 10 år. Rent på 1990-tallet. politisk bidrar aktiviteten til å signalisere overfor om- Aktiviteten vurderes ikke å være rettet spesielt verdenen at Russland er en stormakt med betydelig mot Norge. Selv om det russiske forsvaret oppgrade- militær kapasitet. Den har trolig også vært nødvendig res, representerer det ikke en invasjonstrussel som sett fra et militært ståsted, både for at de russiske styr- under den kalde krigen. Regjeringen ser det følgelig kene skal kunne opprettholde et visst operativt nivå ikke som nødvendig å iverksette særskilte tiltak. og for å øve nye stridskonsepter som følge av om- Samtidig følger vi den russiske aktiviteten nøye. Da- strukturering av Forsvaret. Russland er hardt rammet gens overvåking og beredskap opprettholdes. Vi må av finanskrisen, noe som kan få innvirkning på den i fremtiden være forberedt på å kunne håndtere episo- fremtidige finansieringen av forsvaret. I det russiske der og kriser i nord, både på egen hånd og sammen statsbudsjettet for 2010 fremholdes det at nasjonal med allierte. Tilstedeværelse og synlighet er viktige sikkerhet og forsvar er områder som relativt sett skal elementer i regjeringens nordområdesatsing. Vi øn- prioriteres. Statsbudsjettet sett under ett viser en re- sker også at NATO er mer synlig i forbindelse med duksjon på 9,5 % i forhold til 2009, mens forsvars- øvelser i medlemslandene. Forsvarets ivaretakelse av budsjettet bare er redusert med 5 %.

SPØRSMÅL NR. 275

Innlevert 1. desember 2009 av stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli Besvart 10. desember 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: Mener statsråden at dette er i tråd med opptrap- «Det vises til oppslag i VG og TV2 1 des. og for- pingsplanen for psykisk helse, og hva vil hun foreta slag om budsjettkutt i psykiatritilbudene ved A- hus seg for å stanse raseringen av psykiatritilbudet?» som vil ramme akutt-team, i tillegg er sengeplasser er foreslått nedlagt. Flere sykehus kutter i tilbudet til BEGRUNNELSE: psykisk syke. Både fagfolk og Mental helse mener Det har over tid fra flere sykehus blitt varslet kutt dette kan få alvorlige konsekvenser for psykisk syke i det psykiatriske tilbudet. og at liv kan gå tapt. Ledelsen for psykisk helsevern ved A-hus fore- Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 115 slår å legge ned akutt-teamene ved de distriktspsyki- kan opprettholdes som i dag, vil det skje i sluttsalde- atriske sentrene på Lillestrøm, Jessheim og Grorud, ringen av forslag til budsjett. og 18 døgnplasser i Elvestad i Nes kommune er fore- ...Helse Sør-Øst ønsker i tillegg å presisere at sty- ringssignal gitt i oppdragsdokumentet vedrørende ut- slått fjernet, for å spare 30 millioner kroner. vikling av ambulerende virksomhet og DPS er gitt vi- De psykisk syke blir taperne, og liv kan gå tapt dere til våre helseforetak gjennom driftsavtaler for uttaler både fagfolk og Mental helse. 2009 og akseptert av det enkelte helseforetak, også Dette forslaget kan få store konsekvenser for psy- Akershus universitetssykehus HF. Videreutvikling av ambulerende virksomhet er et kiske syke i Akershus og Oslo som trenger øyeblik- av de strategiske virkemidler Helse Sør-Øst har ned- kelig hjelp eller innleggelse. Legevakten blir alterna- felt i sin plan for strategisk utvikling av regionen fram tivet, der de ikke har god nok profesjonell hjelp. mot 2020. Vi vil derfor i oppdragsdokument til helse- Det som er spesielt bekymringsfullt når det gjel- foretakene våre gjenta dette krav også for 2010. Vi der A-hus er at psykiatrien på dette sykehuset sliter stadfester at styringssignal gitt gjennom Oppdragsdo- kument fra Helse- og omsorgsdepartementet nøye vil med å fungere optimalt i en fase hvor de også har tatt bli fulgt opp. Helse Sør-Øst vil overfor helseforetake- over psykiatritilbudet i spesialisthelsetjenesten til en ne følge opp gjennom oppdrags-dokument, oppføl- del av Oslo, og innen 2011 skal få ansvar for ytterli- gingsmøter og i foretaksmøte at det ikke skjer en re- gere 160.000 flere mennesker. duksjon i ambulerende virksomhet innen psykisk hel- severn i regionen.” Dette er en svært alvorlig situasjon. Tilbudene innen psykiatrien er i dag på langt nær Når det gjelder Elvestad opplyser Helse Sør-Øst tilfredsstillende, nå blir det verre. RHF at kapasiteten ved DPSene ikke har vært fullt Det gjelder ikke bare A-hus, Sørlandet sykehus utnyttet, og at den kapasiteten som blir borte ved ned- kutter i psykiatri tilbudet, Sykehuset i Stavanger legging av Elvestad kan dekkes av kapasitet ved foreslår også reduksjon av psykiatriske sengeplasser, døgntilbudet i de øvrige DPSene. Helse Sør-Øst RHF og andre steder i landet. opplyser videre at sykehusavdelingen i 2009 har hatt overbelegg, og at det derfor er behov for gjenåpning Svar: av akuttavdeling på sykehuset for å øke kapasiteten Jeg har på bakgrunn av dette spørsmålet bedt ved akuttavdelingen. Helse Sør-Øst RHF om å redegjøre for bakgrunnen Helse Sør-Øst RHF har forsikret meg om at for- for å foreslå å avvikle 18 døgnplasser ved Jessheim slagene til effektivisering og omstilling ved Akers- distriktspsykiatriske senter (DPS) – seksjon Elvestad hus universitetssykehus HF bestreber seg på å få til et og legge ned akutteam ved de distriktspsykiatriske kvalitativt godt og helhetlig tilbud til hele befolknin- sentrene på Lillestrøm, Jessheim og Grorud. Jeg har gen i sitt område. Helse Sør-Øst RHF har videre for- også bedt de øvrige regionale helseforetakene om en sikret meg om at alle som er pasienter på Elvestad vil redegjørelse for situasjonen for psykisk helsevern i bli sikret et fullverdig tilbud enten i kommunalt tiltak de respektive helseregionene. Jeg siterer følgende fra eller i DPS, eller i samarbeid mellom disse. svaret fra Helse Sør-Øst RHF: Helse Vest RHF ”Vi har kontaktet Akershus universitetssykehus for å få en utdyping av planene for organisering av I tilbakemeldingen fra Helse Vest RHF går det ambulerende virksomhet og DPS ved helseforetaket fram at budsjettbehandlingene i helseforetakene ikke og har fått følgende redegjørelse: er ferdige, og at det foreløpig ikke foreligger noen en- Akershus universitetssykehus opplyser at de nå delig oversikt over konsekvenser for tilbudet i psy- vurderer at avvikling av akutteamene ikke er hensikts- kisk helsevern. Helse Vest RHF opplyser videre at messig. Ledelsen for divisjonen har arbeidet med uli- regionen ifølge SAMDATA rapport for 2008 ligger ke tiltak for å effektivisere driften i divisjon for psy- kisk helsevern. Herunder har man vurdert videre orga- over landsgjennomsnittet i antall døgnplasser, og at nisering av det ambulante tilbudet, og vurdert om den det er behov for omstilling med mer vekt på polikli- nåværende organiseringen med akutteam har vært god nisk behandling, dagbehandling og ambulante tjenes- nok. Sykehuset opplyser at hovedgrunnen til at spørs- ter, og mindre vekt på døgnbehandling. målet er kommet opp, er at man har hatt vansker med å få bemannet teamene med tilstrekkelig tung lege- kompetanse. … Man har derfor hatt til vurdering å Helse Midt-Norge RHF legge ressursene inn i de psykiatriske poliklinikkene og ivareta tilsvarende funksjon fra poliklinikkene. Sett Helse Midt-Norge RHF opplyser i sin tilbake- i lys av de overordnede føringene, ser Akershus uni- melding at det ikke er noen reduksjoner innen psy- versitetssykehus HF imidlertid at en omlegging som kisk helsevern i 2010, og at det fortsatt er lagt opp til antydet ikke er heldig. Akershus universitetssykehus en større vekst innen psykisk helsevern enn innen so- HF har overfor oss slått fast at nedlegging av akut- teamene ikke vil bli fremmet for styret. Videre presi- matikk. Helse Midt-Norge opplyser videre at de vil serer helseforetaket at dersom det er behov for at divi- etablere nye akuttteam og nytt ACT-team (oppsøken- sjonen må tilføres noe mer midler for at akutteamene de team) i 2010 og fortsatt satse på ambulante team/ 116 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 styrke de ambulante teamene ved samtlige helsefore- gen, psykisk helsevern og spesifiserte områder i so- tak. Det er ikke planlagt noen reduksjoner av senge- matikken, og at aktivitetsvekst skal prioriteres til dis- tall/døgnplasser i 2010 i regionen, med unntak av se områdene. nedlegging av 13 alderspsykiatriske døgnplasser i Jeg vil i Oppdragsdokumentet til de regionale Helse Nord-Trøndelag HF. Nedleggingen av disse helseforetakene for 2010 påpeke at det fremdeles er døgnplassene vil ifølge Helse Midt-Norge RHF bli behov for omstilling av psykisk helsevern fra hoved- kompensert med utvidet alderspsykiatriske ambulan- tyngde på døgn/institusjonsbehandling til mer utad- te tiltak og poliklinikk. rettet og ambulant tjeneste og oppfølging, og de regi- onale helseforetakene skal derfor videreføre arbeidet Helse Nord RHF med omstilling slik at sykehusfunksjonene blir spis- Helse Nord RHF opplyser i sin tilbakemelding at set og DPSene blir i stand til å utføre oppgaver som det arbeides målrettet for å bedre samhandlingen forventes i henhold til Helsedirektoratets veileder for mellom sykehus - DPSer og tilbudet i kommunene. distriktspsykiatriske sentre. Videre skal tilbudet til Innenfor poliklinisk virksomhet er det samlet sett lagt barn og unge prioriteres. Dette innebærer at det i til- opp til en styrking av tilgjengeligheten ved etablering legg til at det skal skje en reell effektivisering av be- av et akutt-team ved ett av DPSene. I tillegg er det handlingstilbudet innen psykisk helse i 2010, spesielt lagt opp til et betydelig fokus på den polikliniske skal være en vekst innenfor ambulant virksomhet for virksomheten innen tilbudet til voksne. Det gjelder både barn og voksne på om lag 10 pst. også innen barne- og ungdomspsykiatriske polikli- Jeg forutsetter at omstillingsprosessene i de regi- nikker, slik at samlet produktivitet forventes å øke - onale helseforetakene vil være i tråd med de styrings- med mål om å bedre tilgjengelighet. signalene som gis, og at det tilbudet som gis innebæ- Helse Nord RHF opplyser videre at budsjettet for rer en god bruk av ressursene til beste for mennesker 2010 skal gi grunnlag for aktivitetsvekst i rusomsor- med psykiske lidelser.

SPØRSMÅL NR. 276

Innlevert 1. desember 2009 av stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal Besvart 8. desember 2009 av kulturminister Anniken Huitfeldt

Spørsmål: eventuelt ikke er fremskaffet blir ikke besvart kon- «Vil kulturministeren sette seg inn i saken rundt kret. Det blir derfor umulig å fremskaffe eventuell til- radiokonsesjoner på Haugalandet, gjennomgå alle si- leggsdokumentasjon når man ikke får vite hva det der ved saken og foreta en ny vurdering av konse- gjelder. sjonstildelingene?» Departementets vedtak i saken er etter konse- sjonssøkerens mening ikke begrunnet, og er etter BEGRUNNELSE: manges mening helt uforståelig. Lokalradioen som nå står i fare for å miste konse- Medietilsynet vedtok at begge søkere til 24/7 ra- sjonen er ifølge TNS Gallup den mest populære på diokonsesjon på Haugalandet skulle få tildelt konse- Haugalandet og har til tross for finanskrisen gode sjon. Departementet har senere fratatt den ene av sø- økonomiske resultater. Det er mye som tyder på at kerne konsesjonen gjeldende fra 1. januar 2010. Bak- avgjørelsen om å frata denne radioen konsesjonen er grunnen for dette skal etter sigende være at det man- fattet på mangelfullt grunnlag, noe som fordrer at glet dokumentasjon på "alternative inntekter". Medi- man ser på saken på nytt og foretar en ny vurdering. etilsynet mente åpenbart at alt var dokumentert til- fredsstillende men departementet er av en annen oppfatning. Svar: Konsesjonssøker, som nå skal fratas konsesjon, Utlysningen av lokalradiokonsesjoner og kring- har gjennomført møter med både departement og kastingsforskriften oppstiller et minstekrav til økono- mediatilsyn, men dette har dessverre ikke ført frem. mi som må oppfylles for at søknaden kan vurderes et- Spørsmål fra søker om hvilken dokumentasjon som ter konkurransekriteriene. Medietilsynet kom til at Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 117 minstekravet var oppfylt, mens departementet kom som kommer frem etter at klagesaken er ferdigbe- til et annet resultat. I vedtaket pekte departementet på handlet kan derfor ikke tillegges vekt. at kanalens budsjetterte inntekter ikke var godt nok Departementet er bundet av konkurransegrunnla- dokumentert og at det var usikkert om kanalens fi- get som fremkommer av kunngjøringen. Departe- nansielle garanti var stor nok. I vurderingen av radio- mentet kan derfor under ingen omstendighet tildele kanalens økonomi bisto revisjonsfirmaet PriceWa- en konsesjon til en søker som ikke tilfredsstiller de terhouseCoopers Kultur- og kirkedepartementet. økonomiske minstekravene i kunngjøringen. Jeg har Ettersom tildelingen av lokalradiokonsesjoner derfor ikke grunnlag for å gå inn på noen ny vurde- legger opp til en konkurranse, er det søkernes eget ring av saken. ansvar å gi tilstrekkelige opplysninger i søknaden. Departementets vedtak er endelig og kan ikke på- Radio Haugaland er derfor selv ansvarlig for at deres klages videre. søknad ikke var godt nok dokumentert. Opplysninger

SPØRSMÅL NR. 277

Innlevert 1. desember 2009 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 8. desember 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: større grad av fleksibilitet og velvilje fra forvaltnin- «Ifølge dagbladet.no og avisa nordlys har en fa- gen. milie i Tromsø blitt nektet byggetillatelse for et til- bygg fordi eksisterende bygg er 2 cm for høyt. Ifølge Svar: avisene er dette eneste årsak til at fylkesmannen har Spørsmålet knytter seg til en konkret sak om til- grepet inn og omgjort byggetillatelsen fra Tromsø bygg og påbygg på et bolighus i Tromsø kommune. kommune. Fylkesmannen har ikke gitt tillatelse til å øke antallet Er kommunalministeren komfortabel med en slik etasjer fra 2 til 3 etasjer, fordi dette er i strid med re- firkantet håndhevelse av gjeldende regelverk eller vil guleringsplanen for området og vil være til ulempe hun vurdere en større grad av fleksibilitet i slike sa- for nabo. Søknaden er endelig avgjort av fylkesman- ker?» nen, etter befaring og konkret vurdering. Det dreier seg om en gammel reguleringsplan, BEGRUNNELSE: som begrenser høyden på bygningene ved etasjetall. Uansett om det er regelverket eller praktiseringen Dette er lite forutsigbart og i nyere planer skal høy- av regelverket som er problemet kan denne typen sa- den fastsettes i meter eller kotetall, og ikke etasjetall. ker svekke tilliten til forvaltningen. Undertegnede Kommunen har foreslått at det i kommuneplanens ønsker derfor at kommunalministeren vurderer om arealdel gis nye og oppdaterte bestemmelser om høy- dette er fornuftig bruk av offentlige ressurser eller om debegrensninger. Dette vil gi bedre og mer entydig det med fordel i slike saker burde vært åpnet opp for grunnlag for behandling av byggesakene. 118 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 278

Innlevert 1. desember 2009 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 9. desember 2009 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Spørsmål: Svar: «Er statsråden bekymret for at avsløringene fra Jeg er opptatt av at forskning på alle områder East Anglia Universitetets Climate Research Unit, gjennomføres etter etiske prinsipper. den såkalte Climategate-saken vil svekke tilliten til Norge har etablert et godt system for ivaretakelse klimaforskningen, og hva vil hun foreta seg for å av viktige forskningsetiske prinsipper. I 1990 ble det unngå at det i fremtiden kan stilles forskningsetiske opprettet tre nasjonale forskningsetiske komiteer spørsmålstegn med norsk klimaforskning?» som til sammen dekker alle fagområder, blant annet naturvitenskap og teknologi. Disse komiteene ble BEGRUNNELSE: lovfestet i 2006 med vedtakelsen av forskningsetikk- Torsdag 19. november ble det tusenvis av e-pos- loven. Komiteene er rådgivende organer innen forsk- ter og dokumenter fra sentrale klimaforskere lekket ningsetikk og skal i tillegg fungere som en nasjonal ut på nettet fra det engelske klimainstituttet Climate utkikkspost og kilde til informasjon innenfor sitt fag- Research Unit. Ifølge Teknisk Ukeblad nr 41 2009 og område, herunder informere forskere og andre om en rekke artikler i Wall Street Journal de siste to gjeldende forskningsetiske prinsipper. Forskningse- ukene, viser materialet at klimaforskerne aktivt dis- tikkloven skal bidra til at all forskning i offentlig og kuterer hvordan de skal hindre at forskere som er privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske nor- skeptiske til at menneskeskapte utslipp er det som mer. Alle forskere har i følge denne loven en plikt til driver klimaet i feil retning, skal komme til orde. De å sørge for at deres forskning skjer i henhold til aner- viser også at sjefen for Climate Research Unit, dr. kjente etiske normer. Phil Jones, anbefaler bruken av en teknikk som skju- Når det gjelder saken ved East Anglia University ler bruddet i oppvarmingskurven mange har obser- registrerer jeg at både East Anglia University selv og vert. Denne teknikken skal blant annet kunne brukes FNs internasjonale klimapanel (IPCC) har valgt å for å skjule at det var varmere i middelalderen enn i sette i gang uavhengige granskinger av saken. Dette dag. I følge Teknisk Ukeblad, nr 41 2009, uttaler Pro- er nødvendige tiltak når det kommer fram beskyld- fessor dr.philos. Dag E. Helland leder ved den nasjo- ninger om manipulering og bevisst tilbakeholdelse nale forskingsetiske komité for naturvitenskap og av data. Nå er det imidlertid viktig å avvente disse teknikk, i sakens anledning at: granskingene. "E-postene er i så måte ganske bekymringsfulle. All forskning er beheftet med usikkerhet, og det Dette materialet viser tydelig hvordan noen prøver å er normalt – og viktig – at forskere seg i mellom dis- overkjøre motstanderne og det er etisk betenkelig. I kuterer metoder, funn og analyser. Slik diskusjon må denne saken har vi sett hvordan tilhengerne av FNs klimapanel stadig kommer med ganske skarpe utfall bygge på gjensidig respekt og følge vitenskapelige mot de såkalte skeptikerne. Jeg synes det stemmer spilleregler og bør ikke hindres, men snarere stimule- dårlig med god etikk i forskningen." res. Avslutningsvis vil jeg minne om at det, uavhen- Helland påpeker samme sted hvordan et ganske gig av forskningen ved East Anglia University, fins massivt påtrykk etter hvert har dreid forskningsmid- meget tunge forskningsmessige indikasjoner på at lene i retning av de som holder med klimapanelet og menneskelig aktivitet fører til klimaendringer. Mitt uttaler hovedanliggende er derfor at denne saken ikke må bli "Vi må være åpne på å støtte miljøer som går på brukt til å underminere det viktige arbeidet som nå tvers av det som er hovedretningen." pågår for å oppnå en internasjonal klimaavtale. Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 119

SPØRSMÅL NR. 279

Innlevert 1. desember 2009 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Besvart 7. desember 2009 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: tering skal bidra til å redusere antall identitetsløse «Kun en politimann har ansvaret for å kontrollere asylsøkere og bekjempe kriminalitet. om det skjer ulovlig innvandring over grensen fra Mange av ankomstene til Norge skjer via grense- Sverige og Finland. En mann kan kun ta et fåtall passering i Østfold. Østfold politidistrikt er derfor stikkprøver. Det innebærer at dette blir en attraktiv foreslått styrket med 24 årsverk for å øke kontrollen rute for illegale innvandrere som vil inn i Norge. i grenseområdene og bemanne en ”grensekontrollbil” Sjansen for å bli tatt er minimal. Tidligere har stats- som betjener Follo og Østfold politidistrikter. Denne råden lovt økt satsning på denne kontrollen. bilen skal etter hvert oppgraderes til å ha døgnbasert Vil statsråden umiddelbart ruste opp grensekon- drift. trollen, og hvor mange stillinger vil avsettes til denne Videre skal det i 2010 etableres lokale registre- kontrollen i 2010?» ringsenheter i Østfold og Romerike politidistrikter i samarbeid med Politiets utlendingsenhet (PU). For- Svar: målet med dette er å sikre at personer som melder seg som asylsøkere blir registrert raskt, og at de blir visi- Politidistrikter som har grense i tilknytning til tert for sikring av ID-dokumenter. Dette kan sikre at distriktet, enten det er land-, sjø- eller luftgrense, har færre asylsøkere kvitter seg med ID-dokumenter og grensekontroll som en del av politidistriktets ordinæ- bidra til raskere avklaring av id i asylsaker. I denne re oppgaver. Den grensenære kontrollen har prioritet forbindelse er Romerike politidistrikt styrket med to og blir stadig bedre. Politiets utlendingsenhet har i årsverk. Videre er Kongsvinger politistasjon styrket lengre tid bistått Østfold og Follo politidistrikter med med fem årsverk som kan nyttes til økt kontroll i territoriekontroll i grenseområdene. Grensenære grenseområdene. Det foreslås også opprettet en egen kontroller finner i stor utstrekning sted i kombinasjon transportløsning fra grensen til PU. med andre oppgaver. Det finnes ikke presise rappor- Utfordringene knyttet til identitetsavklaringer i teringer på gjennomførte grensenære kontroller, men utlendingsforvaltningen er svært store. Regjeringen det jobbes med å forbedre rapporteringsrutinene. I vil styrke arbeidet med å avklare identiteten til utlen- tillegg arbeider Politidirektoratet med et rundskriv dinger som kommer til, eller oppholder seg i, Norge. med bakgrunn i Grensekontrolldirektivet. I rundskri- Det skal etableres et Nasjonalt Identitets- og doku- vet vil det blant annet bli gitt retningslinjer som skal mentasjonssenter (NID) i 2010. Justis- og politide- sikre at politidistriktene planlegger og gjennomfører partementet er i gang med etableringsarbeidet for et en helhetlig grensekontroll, herunder kontroll ved slikt senter. Det er et siktemål at NID skal sikre bedre lufthavn, sjø- og landegrense, samt utlendingskon- faglig kompetanse og sørge for bedre koordinering troll på territoriet. hva gjelder id-relaterte spørsmål. NID vil således bi- Regjeringen har foreslått en betydelig bud- dra til raskere saksbehandling for alle aktører i utlen- sjettøkning på 150 mill. kr. i 2010 til styrking av po- dingsforvaltningen, som igjen vil kunne åpne for fle- litiets arbeid på utlendingsområdet, og en del av den- re og raskere uttransporteringer ved avslag og samti- ne styrkingen skal nyttes til økt kontroll i grenseom- dig dempe presset på mottaksapparatet. rådene. Økt kontroll i grenseområdene, lokal og rask registrering av asylsøkere og mer effektiv uttranspor- 120 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 280

Innlevert 1. desember 2009 av stortingsrepresentant Bente Thorsen Besvart 10. desember 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: "Dersom dette ikke etterkommes vil saken bli oversendt Statens helsetilsyn for vurdering i forhold «Er statsråden fornøyd med forbedringene som til administrativ reaksjon." er gjort i internkontrollsystemet og vil statsråden ta grep slik at Sveio-kvinnen får svar snarest mulig?» Svar:

BEGRUNNELSE: Jeg har vært i kontakt med Helse Nord RHF og mottatt informasjon om at UNN HF har avgitt svar på Jeg vil tillate meg å stille et oppfølgingsspørsmål alle spørsmål som Helsetilsynet har reist innen med bakgrunn i spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen be- 30.06.09. Fra helseforetakets side erkjennes det at svart av helse og omsorgsministeren den 09.09.2009. saksbehandlingen har vært for treg. Saken har avdek- Jeg viser til dokumentnr. 15:1521 (2008-2009). I sva- ket at direktørens interne oppfølging av henvendelser ret skriver statsråden bl.a. at saken fremdeles er til til avdelingene ikke har fungert godt nok. Rutinene er behandling hos Helsetilsynet i Troms og at det nå har derfor blitt gjennomgått i forhold til alle relevante in- gått nesten 3 mnd. uten at Universitetssykehuset i stanser ved foretaket. Saken er også avsluttet ved Sta- Troms har gitt kvinnen noe svar på sitt klagebrev. tens helsetilsyn som ikke har funnet grunn til å gå vi- Ministeren svar den 09.09 er at han er gjort opp- dere med saken. merksom på at UNN ikke har overholdt svarfristen I henhold til god forvaltningsskikk skal alle som overfor pasienten og at saken har medført forbedrin- henvender seg til offentlige institusjoner få svar, eller ger i internkontrollsystemet for klagesaker. bli gjort oppmerksom på når svar kan foreligge. Disse forbedringene har synes ikke å ha gitt noe Imidlertid er ikke alle tilfreds med svarene de får og resultat i denne saken. henvender seg derfor til en rekke offentlige instanser, Daværende minister skriver også at saken frem- deles er til behandling hos Helsetilsynet i Troms. eller til samme instans vedrørende samme saksfor- Dette synes noe underlig da jeg går ut fra at tilsynet hold gjentatte ganger. Den aktuelle pasienten sendte anså seg som ferdig med saken i og med at de har den 29.10.09 et nytt brev til direktøren for UNN HF. sendt flere purrebrev til UNN for at pasienten skulle Helse Nord RHF har informert meg om at dette bre- få svar på sitt klagebrev. I brev av 26.06.2008 ber vet dessverre ikke ble besvart på grunn av en inkurie, Helsetilsynet i sin tredje purring til UNN om svar men at dette brevet nå vil bli besvart uten opphold. innen 15.07.2008 sitat: Helse Nord RHF formidler at UNN HF beklager rutinesvikt og det faktum at det gikk for lang tid før kvinnen fikk svar på sine henvendelser. Hun har nå fått svar på tidligere henvendelser, og UNN HF me- ner seg med dette ferdig med saken.

SPØRSMÅL NR. 281

Innlevert 1. desember 2009 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 10. desember 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: ne for anbudet vil bryte med Helse Sør-Østs eget stra- «Helse Sør-Øst er i ferd med å invitere ideelle in- tegiske dokument om kjøp av helsetjenester fra pri- stitusjoner innen psykisk helsetjeneste for barn og vate aktører, vedtatt i styret for HSØ. unge og alderspsykiatriske institusjoner til anbuds- Vil statsråden sørge for at HSØ følger vedtatte konkurranse. Det er varslet at grunnlagsdokumente- strategidokument for perioden 2008-2011?» Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 121

BEGRUNNELSE: av Lov om offentlige anskaffelser skal få det beste, I det omtalte strategidokumentet om kjøp av hel- helhetlige tjenestetilbud til befolkningen i Helse Sør- setjenester fra private aktører 2008-2010, har HSØ Øst. styret nedfelt bl.a. følgende: For området psykisk helse sier strategidokumen- tet: – Forutsigbarhet for institusjonene. – Helst 4-årige kontrakter. – Psykiske helsetjenester – Fortsatt forutsigbart kjøp fra store institusjoner Om ideelle institusjoner innen psykisk helsetje- med sykehusstatus som en del av tjenestetilbudet neste sies det at grunnlaget for direkte anskaffelse er innen regionen. til stede og er ønskelig. – Mindre institusjoner, som bl.a. de tidligere psyki- Til tross for dette vil det bli utlyst anbudskonkur- atriske sykehjemmene, vil være et supplement. ranse med forhandlinger, og avtalenes lengde blir – Fortsatte krav på omstilling og tydeliggjøring kun 2 år. som spesialisthelsetjeneste til de mindre institu- I Regjeringens politiske plattform heter det at sjonene. "Ideelle og frivillige organisasjoner som bidrar til – Grunnlaget for å benytte direkte anskaffelse er velferdsproduksjonen som leverandører til det of- her både til stede og vil være ønskelig.” fentlige skal få forutsigbare avtalevilkår og arbeids- forhold, samtidig som vi skal stille krav til kvalitet, Helse Sør-Øst RHF legger til grunn at alle an- kostnader og arbeidsvilkår. skaffelser skal skje i tråd med vedtak som er fattet i Det er uforståelig at de politiske føringene gitt i Helse Sør-Øst og i tråd med de overordnede føringer plattformen ikke har noen som helst betydning i den som gis gjennom opp-dragsdokumenter og foretaks- praktiske virkeligheten. En rekke ideelle institusjo- protokoller. ner i HSØ-området er allerede avviklet. Nå skapes Ved behandling av sak om omstillingsprogram- det ny usikkerhet om fremtidig eksistens, når HSØ met i Helse Sør-Øst la styret til grunn at den vedtatte kun vil inngå kortsiktige avtaler, og når de i tillegg strategien fortsatt skulle legges til grunn for arbeidet ikke følger sine egne strategidokumenter om at direk- med at private aktører skulle inngå i oppgave- og te anskaffelser fra ideelle institusjoner er ønskelig. funksjonsfordelingen i de nyetablerte sykehusområ- dene. Svar: Arbeidet med å vurdere innhold og omfang av Strategien som representanten Laila Dåvøy refe- behovet for psykiske helsetjenester er første del av rerer til i sitt spørsmål, er vedtatt av styret for Helse arbeidet med en ny anskaffelse. Beslutning knyttet til Sør-Øst RHF i sak 020–2008. I henhold til helsefor- denne faglige kravspesifikasjon vil bli tatt i begyn- etaksmodellen er det et anliggende mellom styret for nelsen av året 2010. Beslutning om anskaffelsesform det regionale helseforetaket og administrerende di- og avtalelengder tas i forbindelse med utarbeidelsen rektør å påse at vedtak som er fattet av styret følges av konkurransegrunnlaget som baserer seg på den opp av administrasjonen. faglige kravspesifikasjonen. Strategidokument og fø- Helse Sør-Øst RHF har orientert meg om at de ringer fra eier vil da bli lagt til grunn. Deretter treffes nettopp har startet forberedelsene til ny anskaffelse det beslutning om selve anskaffelsen, og de aktuelle innen psykisk helse med ny avtaleperiode fra 1. janu- leverandører inviteres til å delta. Forhandlinger om ar 2011, noe som har vært nevnt i drøftingsmøter med nye avtaler beregnes å være ferdige i god tid før leverandørene om nye ytelsesavtaler for 2010. Det er 2011. ikke gitt varsel om at man vil fravike det vedtatte Helse Sør-Øst RHF har opplyst om at de vil iva- strategidokumentet, og dette vil heller ikke kunne gis reta den nødvendige langsiktighet med hensyn til uten fornyet styrebehandling. kontraktslengde ved kjøp av tjenester fra ideelle or- Strategien angir hvordan man innenfor rammen ganisasjoner. 122 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 282

Innlevert 1. desember 2009 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 10. desember 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: fattende sak. Saksbehandlingstiden har samlet sett «Hvor lang tid mener statsråden det er rimelig at vært lang. Klagen på utmålingsvedtaket til NPE om ankebehandling av en sak som eksemplifisert under erstatningens størrelse ligger nå til behandling i Pasi- bør ta i NPE, gitt at dokumentasjonskrav er tilfreds- entskadenemnda, og ikke i Norsk pasientskadeerstat- stilt, og hensyn tatt til de ekstra budsjettmidler som er ning. stilt til rådighet for NPE for fjerning av restanselis- Arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden i ten?» pasientskadeordningen har høy prioritet. Når det gjelder spørsmålet om hvor lang saksbehandlingsti- BEGRUNNELSE: den bør være ved NPE og PSN, vil jeg vise til mitt brev av 25. november 2009 til Kontroll- og konstitu- I Vårt Land 25. mai i år fortelles en historie om sjonskomiteen vedrørende Riksrevisjonens rapport en familie fra Vestfold med en sønn som er blitt sterkt funksjonshemmet og avhengig av heldøgns tilsyn og om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret pleie etter en fødselsskade. Familien har søkt om er- 2008. Jeg vil her trekke frem at det for Helse- og om- statning fra pasientskadeordningen, og etter lengre sorgsdepartementet har vært et mål å opprettholde tids saksbehandling fått et konkret tilbud. Dette er den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i pasi- imidlertid avvist. En endelig avgjørelse om erstat- entskadeordningen omtrent på det nivå som var eta- ningsbeløpets størrelse vil først bli fattet av Tingret- blert da Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og Pasi- ten, etter at ankenemnda i Norsk Pasientskadeerstat- entskadenemnda (PSN) ble opprettet som statlige ning (NPE) har vurdert saken. forvaltningsorgan i 2003. Jeg respekterer selvsagt at statsråden ikke kan ta Den gjennomsnittlige saksbehandlingstid i NPE stilling til en konkret sak som ligger til ankebehand- var i 2003 vel 2 år for saker som oppnådde erstatning. ling i NPE. Jeg er imidlertid opptatt av at denne - og I de påfølgende årene 2004–2007 lå den gjennom- lignende saker - ikke skal bli liggende lenge i påvente snittlige saksbehandlingstiden om lag på dette nivået. av behandlingen i NPE, og medføre stor slitasje på I 2008 og 2009 økte den gjennomsnittlige saksbe- ventende familier. handlingstiden, og er i dag på vel 2,5 år. Økningen i Det har vært kjent at restanselisten har økt i NPE. saksbehandlingstid må sees i sammenheng med sterk Som følge av det er det innvilget budsjettmidler til en vekst i antall nye saker i perioden frem til 2007 og ekstra innsats for avvikling av disse køene - det så- høy ”turn over” i NPE i 2007 og 2008. I perioden kalte "prosjekt køfri". Ifølge NPE er målet å behandle 2003–2006 økte saksmengden med 61 prosent, mens 1540 saker over neste toårsperiode. tildelt driftsbudsjett økte med 36 prosent. Departe- Denne konkrete familien - og andre i samme situ- mentet har derfor hatt oppmerksomheten rettet mot å asjon - vil imidlertid ikke være tilfreds med å vite det- gjøre organisatoriske grep og øke kravene til effektiv te. Det som teller er konkret hvor lang ventetid som ressursbruk for å kompensere for veksten i saks- kan påregnes før deres sak er avgjort. I den aktuelle mengde. saken er det forespeilet klager at NPE sin saksbe- I PSN var gjennomsnittlig saksbehandlingstid ca handling av selve anken vil være 12-14 måneder. 6 måneder i 2003. Saksbehandlingstiden økte til om lag 14 måneder ved utgangen av 2007, og har deretter Svar: blitt redusert til forventet saksbehandlingstid på 8,5 Jeg vil innledningsvis gjøre oppmerksom på at måneder ved utgangen av 2009. Det understrekes at saksbehandlingen i pasientskadeordningen skjer i saksbehandlingstiden i PSN i vesentlig grad påvirkes medhold av pasientskadeloven og forvaltningsloven. av antall saker som NPE avvikler, og som dermed Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er førsteinstans, kan danne grunnlag for eventuelle klager. og det uavhengige forvaltningsorganet Pasientskade- Det forventes at den foreslåtte vekst i budsjett- nemnda (PSN) er klageorgan. Avslag i PSN kan brin- rammene for 2010, i kombinasjon med at NPE har ges inn for rettsapparatet. lagt bak seg de negative effekter av høy ”turn over” i Som representanten Laila Dåvøy selv påpeker 2007 og 2008, vil føre til en vesentlig økning i antall kan jeg ikke ta stilling til en konkret sak som ligger behandlede saker i 2010, slik at den gjennomsnittlige til ankebehandling. Jeg har fått opplyst at den aktuel- saksbehandlingstiden går ned. Jeg vil følge utviklin- le saken har vært en svært vanskelig og uvanlig om- gen nøye. Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 123

SPØRSMÅL NR. 283

Innlevert 1. desember 2009 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 9. desember 2009 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: Skader på kjøretøy på grunn av korrosjon fore- «På norske veier brukes omfattende salting. Det kommer. Dette kan forebygges av den enkelte eier hevdes at salting ikke gir forbedret trafikksikkerhet. med bedre renhold. Jeg vil trekke frem at de store bil- Den omfattende saltbruken gir også omfattende ska- produserende landene ofte bruker mer salt pr km veg der på kjøretøy. Og endelig; omfattende salting gir enn det som kommer ut på vegene i landet vårt. også forurensning av brønner, vann og grunnvann. Sand brukes også i stort omfang på vegene. I lø- Året 2010 er første år i en ny veiplanperiode. pet av et år brukes omtrent 550 000 tonn sand. Pro- Vil statsråden ta initiativ til at bruk av salt på nor- blemet er at sanden blåser fort av vegen, ofte etter ske veier blir vurdert på nytt i forhold til manglende mindre enn 50 passerende biler. Det er utviklet en sikkerhetseffekt og skadevirkninger?» metode for bruk av sand blandet med varmt vann, ”fastsandmetoden”, der sanden fryser lettere fast til Svar: vegbanen. Denne metoden er et godt alternativ i om- råder der det er stabile kalde perioder, men ikke egnet Jeg vil først bemerke at vinterdrift er en stor ut- på flerfelts veger og veger med mye trafikk. fordring for de som har ansvaret for arbeidet på ve- Jeg vil vise til at Statens vegvesen har satt i gang gen. Strøing med salt er et av virkemidlene for å få et prosjekt, ”salt smart”. Hensikten med prosjektet er til bedre trafikksikkerhet om vinteren. Forskning har å få til en mer effektiv bruk av salt som blant annet slått fast at god friksjon på vegene hele året fører til tar hensyn til områder som er spesielt ømfintlig for færre ulykker med personskade. saltbruk. Man ser her på metoder for å forbedre tek- Bruk av salt reduserer periodene med glatt føre. nikken blant annet med saltspredere, slik at vi får Dette betyr at ulykkestallene på de vegene der man mindre salt spredd ut pr kvm. benytter salt, reduseres med omtrent 20 % i forhold Vinterdrift er et vanskelig område, og Norge er et til vinterveger dekket med snø og is. I overgangspe- av de landene som de seinere årene har satt fokus på riodene vår og høst viser forskning at så mye som 50 de sammenhengene som tas opp i spørsmålet. Det % av ulykkene med personskade kan bli borte. forgår for tiden mye forskning på området, blant an- Alternativ til natriumclorid (koksalt) er siste året net på Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Univer- blitt utprøvd og evaluert og viser i de fleste tilfeller sitet. Dette vil i fremtiden sette Statens vegvesen be- dårligere egenskaper for å få til bar veg. Det viser seg dre i stand til å ivareta sikkerhet på en miljømessig at de alternative strømidler som er testet, i flere tifel- forsvarlig måte. ler har hatt dårligere miljøegenskaper enn salt, og det er fremdeles stor usikkerhet hvordan de kan brukes.

SPØRSMÅL NR. 284

Innlevert 2. desember 2009 av stortingsrepresentant Vigdis Giltun Besvart 10. desember 2009 av fungerende arbeidsminister Rigmor Aasrud

Spørsmål: kommunene som kan vise til gjennomføring av til- «En Fafo-rapport 2009:45 viser at tallet på fattige taksplanene som har hatt merkbar positiv effekt som barn øker fra 50-85 000 på 6 år. Stram kommuneøko- andre kommuner kan lære av?» nomi fører til at mange kommuner ikke lager planer og det opprettes får konkrete tiltak for å reversere BEGRUNNELSE: denne utviklingen. På oppdrag av Redd Barna og Framfylkingen Er statsråden kjent med antallet kommuner som LOs barne- og familieorganisasjon har Fafo laget har tiltaksplaner mot barnefattigdom, og om disse rapporten ”Barnefattigdom i Norge”. Rapporten slår 124 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 fast at fra 2000 til 2006 økte andel fattige barn med gjennomført en undersøkelse av seks kommuners ar- 2.8 prosent. I reelle tall betyr det at 35 354 flere barn beid med å forebygge og bekjempe fattigdom (Fafo- vokste opp i fattigdom i denne perioden. Rapporten rapport 2008:18). To av kommunene hadde egne fat- baseres på tall fra statistisk sentralbyrå (SSB), og har tigdomsplaner. Planene bidro til å gi en oversikt over med oversikt over antall og andel fattige barn i hver utfordringer lokalt og kommunale strategier, prosjek- enkelt norsk kommune. ter og tiltak. Alle kommunene hadde imidlertid plan- De fleste av disse barna lever i familier som mot- dokumenter på områder og rettet mot grupper som er tar sosialstønad eller andre trygdeytelser. relevante for fattigdomsbekjempelse, for eksempel I rapporten fremkommer det også at barnefattig- boligsosial handlingsplan, rusplan mv. Samtlige dom ikke primært handler om sosial nød hvor en ikke kommuner hadde iverksatt tiltak mot fattigdom, her- har mat, klær og bolig, eller om mangelen på de ny- under tiltak mot barnefattigdom. Selv om studien este forbruksvarer. Det handler først og fremst om ikke gir grunnlag for å trekke generelle konklusjoner, barns mulighet til å delta på linje med andre og mu- gir den et bilde av noen utvalgte kommuners organi- lighet til å utvikle sitt potensial. Fattige barn føler seg sering og innsats mot fattigdom. ofte sosialt ekskludert og deltar på færre fritidsaktivi- Det har de siste årene blitt igangsatt en rekke til- teter. tak for å legge til rette for og styrke kommunenes inn- Det betyr at kommunen på mange ulike områder sats mot fattigdom som et ledd i den særlige satsin- kan bidra til å redusere barnefattigdommen. gen på tiltak mot fattigdom. Det ble i 2004 igangsatt Det fremgår også av rapporten at fattigdom går i kompetanse- og utviklingstiltak for å forebygge og arv, og fattige barn har større sannsynlighet enn an- redusere fattigdom blant barnefamilier som er i kon- dre til å motta sosialhjelp, bli arbeidsløs, ikke fullføre takt med barnevernet. En tilsvarende satsing ble videregående skole eller å bli mor som tenåring. Det igangsatt i 2005 overfor barn, unge og barnefamilier er en systematisk og vedvarende sammenheng mel- som mottar bistand fra sosialtjenesten. Formålet med lom foreldrenes ressurser og hva en selv har som tiltakene er å forebygge og redusere fattigdom og so- voksen når det gjelder forbruksvarer, utdanning og sial eksklusjon blant barn og unge ved å styrke det so- helsesituasjon. siale og forebyggende arbeidet i kommunene, utvikle For å bryte dette mønsteret må det offentlige sat- nye tiltak overfor målgruppen, bedre samordningen se på tiltak som gir alle en likeverdig mulighet til å av lokale tiltak og å styrke og utvikle kunnskap og lykkes med skole, utdanning, men som også sørger kompetanse blant aktørene i lokalsamfunnet. Bevilg- for at alle får en mulighet til å delta i fritidsaktiviteter ningen til formålet ble styrket i 2007 og 2008 som et uavhengig av økonomiske forhold. ledd i Regjeringens handlingsplan mot fattigdom. Selv om alle kommunene ønsker å lage planer Kommunene som har mottatt tilskudd fra Barne- og med tiltak mot barnefattigdommen viser det seg van- likestillingsdepartementet og Barne-, ungdoms- og skelig for mange da økonomien begrenser hva som er familiedirektoratet er valgt ut på bakgrunn av at disse mulig å gjennomføre. Det er ofte kommuner med har høye andeler med barn i lavinntektshusholdnin- høy andel av fattige barn og det største behovet for ger og/eller stort omfang av sosialhjelpsmottak blant tiltak som har den dårligste økonomien. Man bør barnefamilier. Arbeids- og velferdsdirektoratet har derfor se på om barnefattigdommen fortsatt øker fordelt tilskudd etter utlysning og søknader fra kom- mest der behovet for tiltak er størst når man har et munene. I perioden 2006-2008 har til sammen 67 system hvor kommuneøkonomien og ikke behovet kommuner/bydeler fått tilskudd til tiltak. Tilskudds- avgjør hvordan det satses på dette viktige området. midlene videreføres i 2010. Fafo har i samarbeid med NOVA evaluert de to tilskuddsordningene (Fafo-rapport 2009:50). Evalue- Svar: ringen viser at tilskuddsordningene har bidratt til økt Da Arbeids- og inkluderingsdepartementet koor- bevissthet om barnefattigdom og av betydningen av dinerer Regjeringens innsats mot fattigdom, vil jeg å ha en innsats mot barnefattigdom i kommunene. besvare spørsmålet. Tiltakene har i stor grad fungert som et supplement til Økningen i antall barn som lever i lavinntekts- de vanlige tjenestene, og gitt kommunene rom for å husholdninger er bekymringsfull. Det er behov for en arbeide forebyggende og til å utvikle nye tiltak. For å forsterket innsats for å redusere fattigdom blant barn bidra til erfaringsspredning skal Arbeids- og vel- og barnefamilier. ferdsdirektoratet utarbeide en veileder med eksem- Det finnes ikke en landsomfattende oversikt over pler på tiltak og hvordan arbeidet kan organiseres lo- antall kommuner som har egne tiltaksplaner, eller i kalt. Det er viktig å ha arenaer der kommuner kan ut- hvilken grad kommunene selv har initiert tiltak for å veksle erfaringer på dette området. Det er derfor ar- redusere fattigdom blant barn. Fafo og NOVA har på rangert nettverkssamlinger for å legge til rette for slik oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet erfaringsspredning. Arbeids- og velferdsdirektoratet Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 125 skal i tillegg utarbeide en veileder med eksempler på Fordelingsutvalget har utredet årsaker til økono- tiltak og hvordan arbeidet kan organiseres lokalt. miske forskjeller og kommet med forslag til tiltak Regjeringen har et bredt forebyggende perspek- innenfor et bredt spekter av politikkområder (NOU tiv på fattigdom, ikke minst i arbeidet for å redusere 2009:10). Utvalget har lagt vekt på tiltak som bidrar fattigdom blant barn. Forebyggende innsats gjennom til å forhindre at økonomiske forskjeller forsterker oppvekstmiljø og utdanningssystem vektlegges. Re- seg over tid, herunder at fattigdom går i arv. I forbin- gjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2010 en fortsatt delse med behandlingen av Fordelingsutvalgets inn- styrking av barnehager og skole. Det foreslås, som et stilling vil regjeringen legge fram for Stortinget tiltak ledd i den særlige satsingen på tiltak mot fattigdom, for bedre fordeling og bekjempelse av fattigdom, gratis leksehjelp etter obligatorisk skoletid på 1.-4. spesielt tiltak som kan redusere fattigdom blant barn. trinn og tiltak for økt gjennomføring av videregående opplæring. Jeg vil også nevne at Regjeringen styrker kommuneøkonomien i 2010.

SPØRSMÅL NR. 285

Innlevert 2. desember 2009 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 8. desember 2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: av at kapitalen i skattesammenheng ikke er verdsatt «Å ha et skatteregime som oppleves som rettfer- til reell verdi. Avkastning som ligger innenfor risiko- dig er sikkert en utfordring i seg selv. Likevel forut- fri avkastning av skattemessig verdsatt kapital i be- setter jeg at det også er regjeringens mål. En gruppe driften, beskattes kun som alminnelig inntekt, og der- som kommer dårlig ut sammenlignet med andre er de med lavere enn lønnsmottakeres inntekt. Hvis over- som har enkeltmannsforetak. skuddet i bedriften er lavere enn risikofri avkastning Mitt spørsmål blir derfor om finansministeren er av skattemessig verdsatt kapital, kan dermed også villig til å se på og endre en del av de urimelige be- avkastning av den selvstendig næringsdrivendes ar- tingelser som disse utsettes for?» beidsinnsats i bedriften bli beskattet på linje med ka- pitalinntekter. Har bedriften ansatte, vil innehaveren i tillegg få 15 pst. lønnsfradrag ved beregning av per- BEGRUNNELSE: soninntekt, og inntekten kan dermed være høyere enn Eiere av slike enkeltmannsforetak eller nærings- risikofri avkastning og likevel bli beskattet bare som drivende blir i dag avkrevet mer i inntektsskatt og alminnelig inntekt. trygdeavgift enn lønnsmottagere. Samtidig har de Hvis den selvstendig næringsdrivende ikke har ikke de samme rettigheter som ansatte. Blant annet andre inntekter enn fra egen arbeidsinnsats, vil den vil de ikke få dagpenger og mindre i sykepenger der- samlede skattebelastningen for den selvstendig næ- som de skulle bli syke. Med andre ord finnes det ord- ringsdrivende være lavere enn for lønnsmottakere på ninger her som åpenbart oppleves som urettferdige. inntekter fra i overkant av 80 000 kroner og høyere, Arbeiderpartiet har som et av sine slagord at "Alle når en tar hensyn til arbeidsgiveravgift (i sone I) og skal med" Jeg håper i så fall det betyr at alle også skal folketrygdavgift. Arbeidsgiveravgiften er en del av oppleve at de blir behandler på en god og rettferdig arbeidsgivers ytelse for arbeidstakers arbeid. Ar- måte. beidsgiveravgiften må derfor tas med i sammenlig- ninger av skatt for lønnsmottakere og selvstendig næ- ringsdrivende. Arbeidsgiveravgiften i sone I er 14,1 Svar: pst., og folketrygdavgiften for lønnstakere er 7,8 pst. Selvstendig næringsdrivende har generelt ikke Gjennomsnittlig arbeidsgiveravgift for hele landet er lønnsinntekt fra egen virksomhet, men får beregnet om lag 13 pst. Folketrygdavgiften for selvstendig en personinntekt, som dels kan avspeile egen ar- næringsdrivende er 11 pst. (7,8 pst. innenfor primær- beidsinnsats, men som også kan være et resultat av næringene). Maksimal effektiv marginal skattesats ekstraordinær avkastning av kapital i foretaket eller for lønnsinntekt inkl. arbeidsgiveravgift er 54,3 pst., 126 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 mens den samme skattesatsen for næringsinntekt er et særskilt lønnsfradrag. Hvis et minstefradrag for 51 pst. (47,8 pst. for primærnæringsinntekt). selvstendig næringsdrivende skulle beregnes med ut- På den annen side gir lønnsarbeid bedre sosiale gangspunkt i for eksempel driftsinntekter eller netto ytelser enn beregnet personinntekt. De fleste av disse næringsinntekt, ville dette også innebære at en del rettighetene er imidlertid identiske for lønnsmottake- næringsdrivende ville få høyere minstefradrag som re og selvstendig næringsdrivende. Bidragene til fi- følge av avkastning av kapital, noe lønnsmottakere nansieringen av folketrygden er som nevnt lavere for ikke får. (Dette gjelder de næringsdrivende som har selvstendig næringsdrivende ved at de betaler mindre kapital investert i bedriften, og som får fastsatt min- trygdeavgift enn det som samlet betales i trygdeav- stefradrag etter sats og ikke etter maksimums- eller gift og (gjennomsnittlig) arbeidsgiveravgift for en ar- minimumsgrenser.) beidstaker. En økning i selvstendig næringsdrivendes Et sentralt spørsmål ville være om et minstefra- trygdeavgift for å kompensere for økte ytelser ville drag for selvstendig næringsdrivende skulle samord- innebære en pålagt utgiftsøkning for denne gruppen, nes med minstefradrag i lønns- og pensjonsinntekt el- til erstatning for dagens frivillige tilleggsforsikringer ler ikke. Andre spørsmål ville være hvilke inntekter på noen områder. som skulle inngå i grunnlaget for beregning av min- For inntekter under om lag 80 000 kroner kan stefradraget, og hvilke typer utgifter minstefradraget skattebelastningen som nevnt være lavere for lønns- eventuelt skulle komme til erstatning for. Hvis min- mottakere enn for selvstendig næringsdrivende. Det- stefradraget skulle komme til erstatning for fradrags- te har sammenheng med at lønnsmottakere, i motset- berettigede utgifter, som det gjør for lønnstakere, vil- ning til selvstendig næringsdrivende, får minstefra- le svært mange selvstendig næringsdrivende ikke be- drag på grunnlag av lønnsinntekten. Mange nærings- nytte minstefradraget på grunn av at de faktiske utgif- drivende er imidlertid samtidig lønnsmottakere, og tene ville være høyere enn minstefradraget. I 2007 får dermed også minstefradrag. Anslagsvis 35 pst. av hadde om lag 80 pst. av enkeltpersonforetakene med eierne av enkeltpersonforetak fikk maksimalt minste- overskudd høyere kostnader enn øvre grense i min- fradrag i andre typer inntekt i 2007. (Andelen er be- stefradraget for 2009. regnet ut fra ett foretak per eier. En del eiere har imid- Spørsmålene ovenfor viser at det vil det være lertid flere foretak, og dette tilsier at andelen er høy- svært krevende å utforme et minstefradrag på en måte ere enn 35 pst.) som gir likebehandling mellom de to gruppene. En Et eventuelt minstefradrag eller næringsfradrag eventuell større likebehandling mht. bunnfradrag vil- for næringsdrivende ville ikke uten videre gi likebe- le være lettere å få til gjennom en utvidelse av per- handling med lønnsmottakere. Til forskjell fra lønns- sonfradraget, eventuelt kombinert med en reduksjon mottakere får næringsdrivende fradrag for kostnader av minstefradraget. i næringsinntekten også ved beregning av personinn- Jeg håper beskrivelsen av forskjellene i beskat- tekt. Det betyr at skatteverdien utgjør inntil 51 pst. av ningen av selvstendig næringsdrivende lønnsmotta- fradragene. Minstefradraget for lønnsmottakere og kere ovenfor viser at det ikke uten videre er enkelt å pensjonister gis derimot bare i alminnelig inntekt, få til lik utforming av beskatningen av de to gruppe- som ilegges 28 pst. skatt. Videre kan næringsdriven- ne, og at det heller ikke er slik at de selvstendig næ- de føre til fradag underskudd fra tidligere år i almin- ringsdrivende kommer urimelig ut i en sammenlig- nelig inntekt, og enkeltpersonforetak med ansatte får ning med lønnsmottakere.

SPØRSMÅL NR. 286

Innlevert 3. desember 2009 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 10. desember 2009 av fungerende arbeidsminister Rigmor Aasrud

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang av I Vårt Land 25. mai i år fortelles en historie om regelverket for Nav Hjelpemiddelsentralene, slik at en familie i Vestfold med en sønn som er blitt sterkt en utlånsordning som skissert i begrunnelsen neden- funksjonshemmet og avhengig av heldøgns pleie et- for kan komme i gang?» ter en fødselsskade. Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 127

En av de mange konkrete utfordringene familien det er uhensiktsmessig å frakte disse mellom de ulike møter, er tilrettelegging for avlastning. Det er søkt oppholdsstedene. Når barnet skal til avlastning, er det om støtte fra Nav Hjelpemiddelsentralene til anskaf- imidlertid kommunens ansvar. felse av rullestol hos avlaster, slik at familien slipper Det konkrete tilfellet gjelder en type spesialtil- å transportere rullestol til/fra 2.etasje (uten heis) hos passet sitteløsning som ikke kan brukes av andre både familie og avlaster. Dette er avslått, etter sigen- barn. Dette er spesialløsninger som må lages/kon- de for det er kommunens ansvar å sørge for tilrette- strueres når eksisterende rullestoler i markedet og de- legging. For kommunens del vil dette måtte innebære res varianter av tilbehørsprogram ikke er tilstrekkelig en investering som neppe vil kunne brukes i mer enn for å finne en godt tilpasset sitteløsning. Slike spesi- en tidsbegrenset periode for denne ene brukeren, altilpassede rullestolsløsninger egner seg sjelden til mens det for Nav sin del vil kunne finnes en noe stør- gjenbruk, heller ikke innenfor hjelpemiddelsentral- re brukerkrets som gjør investeringskostnaden pr systemet. Jeg kan derfor ikke se at den skisserte ut- bruker lavere. lånsordningen vil føre til at kostnaden pr bruker vil Når en familie selv ønsker å ta pleieansvaret, vil bli særlig lavere av at ansvaret overtas av Hjelpemid- det sett fra samfunnets side være en langt rimeligere delsentralene. løsning enn å tilby pleie i institusjon. Det er derfor Det vil likevel være kostbart for kommunene å både i familiens interesse og samfunnets interesse å kjøpe inn denne typen spesialtilpassede rullestolsløs- tilrettelegge slik at pleieansvaret blir praktisk hånd- ninger for å ha i et avlastningshjem. Jeg har derfor terlig. I dette tilfellet ville det vært til stor hjelp der- forståelse for at det kan oppleves urimelig at det ikke som Nav Hjelpemiddelsentral hadde administrert en er åpning for å dekke spesialtilpassede rullestolsløs- utlånsordning, slik at avlaster kunne permanent dis- ninger i tilfeller der det er snakk om jevnlige avlast- ponert en rullestol hjemme hos seg til bruk ved av- ningsbesøk. lastningsbesøkene. Dette, sammen med andre tiltak som kan bidra til å gjøre situasjonen lettere for familier med barn med Svar: omfattende og langvarige funksjonsnedsettelser. er I de fleste tilfeller fungerer det greit for familier derfor spørsmål jeg mener det kan være aktuelt å se med funksjonshemmede barn å frakte nødvendige nærmere på i etterkant av Hjelpemiddelutvalget. hjelpemidler mellom hjemmet og avlastningsboligen Hjelpemiddelutvalget skal foreta en bred gjenom- avhengig av hvor barnet skal oppholde seg. I barne- gang av organisering, regelverk og finansiering av hagen eller på skolen eller hvis det dreier seg om to hjelpemiddelområdet. Utvalget skal levere sin rap- hjem, kan barnet få ekstra sett med hjelpemidler hvis port våren 2010.

SPØRSMÅL NR. 287

Innlevert 2. desember 2009 av stortingsrepresentant Robert Eriksson Besvart 11. desember 2009 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Spørsmål: Svar: «1. juli 2009 skulle forslag om å innarbeide varer Regjeringen varslet i Ot.prp. nr.44 (2007-2008) og tjenester som del av lov om diskriminerings- og om diskriminerings- og tilgjengelighetsloven at den tilgjengelighet legges frem. Denne har blitt utsatt fle- ville sette i gang en utredning om tilgang til varer og re ganger og det er fortsatt uklart når dette forslaget tjenester (herunder informasjon) for personer med vil bli lagt frem. At varer og tjenester blir innarbeidet nedsatt funksjonsevne, med sikte på at slike lovbe- i loven vil være svært viktig for å sikre funksjons- stemmelser eventuelt vil kunne inngå i en samlet dis- hemmede samfunnsmessig likestilling. krimineringslov i framtida. Barne- og likestillingsde- Når kan Stortinget forvente at det blir lagt frem partementet har hatt ansvar for utredningen. Arbeidet forslag om å innarbeide varer og tjenester som del av ble startet høsten 2008. Berørte departementer har diskriminerings- og tilgjengelighetsloven?» gitt innspill til utredningsarbeidet gjennom en ar- beidsgruppe. Funksjonshemmedes organisasjoner, 128 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 næringslivets organisasjoner og KS har gitt innspill nødvendig å foreta ytterligere vurdering av de økono- gjennom en referansegruppe. Det er innhentet delrap- miske konsekvensene av lovforslaget. porter fra ulike eksterne fagpersoner og -miljøer. Det Beslutningen om ytterligere konsekvensvurde- er foretatt en beskrivelse av problemer personer med ring ble kommunisert i brev til bl.a. funksjonshem- nedsatt funksjonsevne opplever med å få tilgang til medes organisasjoner den 24.09.2009 og også lagt ut varer, tjenester og informasjon. Det er også gjennom- på departementets nettside 6. oktober i år. ført en utredning av i hvilken grad dagens diskrimi- Barne- og likestillingsdepartementet arbeider nå nerings- og tilgjengelighetslov har gitt/vil gi bedre med å legge grunnlaget for en ny konsekvensanalyse, tilgang til varer, tjenester og informasjon. På bak- slik at vi kan få en grundig vurdering av de økono- grunn av problembeskrivelsen og utredningen av miske konsekvensene. Departementet tar sikte på å få gjeldende rett er det utredet forslag om en ny bestem- lagt ut et oppdrag på anbud i desember 2009. Arbei- melse i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven det med en ny konsekvensanalyse bør anslagsvis (eventuelt i en samlet diskrimineringslov). Ulike kunne starte opp i februar 2010 og ferdigstilles i au- ikke-rettslige tiltak er også utredet. Det er foretatt en gust 2010. Deretter kan rapporten om varer og tjenes- konsekvensvurdering av forslaget om lovendring. I ter ferdigstilles. Jeg har som målsetning at rapporten denne konsekvensvurderingen lot det seg imidlertid skal sendes på høring så snart det lar seg gjøre etter at ikke gjøre å tallfeste de økonomiske konsekvensene den er behandlet i departementene. av lovforslaget som er utredet. Det har derfor vist seg

SPØRSMÅL NR. 288

Innlevert 2. desember 2009 av stortingsrepresentant Abid Q. Raja Besvart 9. desember 2009 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: april d.å. om departementets oppfølging av saken om «Kan utenriksministeren gjøre rede for hvilken Martine Vik Magnussen (kopi vedlagt). kontakt som har blitt etablert med jemenittiske myn- Departementet bruker de kanaler og de verktøy vi digheter, på hvilken måte Norge p.t. benytter seg av har tilgjengelig for å støtte britiske myndigheter i de- diplomatiske kanaler, og på hvilken måte utenriksmi- res arbeid med å få utlevert Farouk Abdulhak slik at nisteren ser for seg at norske myndigheter kan for- han kan stilles for en domstol i Storbritannia. sterke arbeidet i forbindelse med Martine Vik Mag- Jeg har ved flere anledninger tatt saken opp med nussen-saken?» min britiske kollega. Ambassaden i London har lø- pende og tett kontakt med Metropolitan Police og det BEGRUNNELSE: britiske utenriksdepartementet. Ambassaden har Undertegnede viser til den tragiske bortgangen til også tatt saken opp med Jemens ambassadør i Lon- Martine Vik Magnussen, og det påfølgende brede of- don. fentlige engasjementet knyttet til denne saken. Videre har vi tatt saken opp med myndighetene i Undertegnede registrerer at utenriksministeren Jemen. Norges ambassadør i Saudi-Arabia, som også flere ganger har uttrykt sitt syn på hva norske myn- er Norges ambassadør i Jemen, har vært i Jemen og digheter har bidratt og kan bidra med i denne saken, hatt samtaler med både innenriks- og utenriksminis- men ønsker en redegjørelse for hvilken kontakt som teren. Han har også hatt kontakt med Jemens ambas- har blitt etablert med jemenittiske myndigheter, på sadør i Riyadh om saken. I tillegg har UDs Midtøs- hvilken måte Norge p.t. benytter seg av diplomatiske ten-utsending tatt saken opp med Jemens utenriksmi- kanaler og på hvilken måte statsråden ser for seg at nister, og saken er tatt opp med Jemens ambassadør norske myndigheter kan forsterke arbeidet i denne til Norge. forbindelse. Norge jobber i mange internasjonale sammen- henger, blant annet i FN, for å hindre at skyldige unn- Svar: drar seg straff ved for eksempel å flykte til andre La meg innledningsvis få vise til mitt brev til land. Det vil vi fortsette med. Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité av 29. I denne situasjon kan vi – og britene – kun legge Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 129 politisk press på Jemen for å få til en utlevering eller gen av denne saken, som gjelder en forbrytelse begått annet samarbeid. Det har vi gjort og det vil vi fortset- på britisk jord. te med. Ambassadene i London og Riyadh følger i disse dager opp med nye kontakter i Storbritannia og Vedlegg til svar: Jemen. Brev fra Det kongelige utenriksdepartement til Stor- Et alternativ til en utlevering er at den siktede fri- tingets Kontroll- og konstitusjonskomité 29. april villig reiser til Storbritannia. Utenrikstjenesten har 2009 om Utenriksdepartementets rolle i saken om gjennom ulike kanaler formidlet en oppfordring til Martine Vik Magnussen. familien om at mistenkte frivillig reiser til Storbritan- nia for å fremstilles for retten der. Et annet alternativ Se lenke: er formelt å kreve en straffeforfølgning i Jemen, men http://www.regjeringen.no/upload/UD/Vedlegg/ britiske myndigheter har så langt avvist dette. brev/brevvarkk090429.pdf Det er viktig å understreke at det er britiske myn- digheter som er de formelt ansvarlige for oppfølgin-

SPØRSMÅL NR. 289

Innlevert 2. desember 2009 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 7. desember 2009 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: ser fra utlandet der det bes om rettslig bistand fra nor- «Mener statsråden at det er en riktig beskrivelse ske myndigheter i forbindelse med straffesaker i ut- av kommunikasjonen med brasilianske myndigheter landet. Det er ytterst sjelden Justisdepartementet selv i Paradis-saken at "foreløpig rapport" og "endelig utarbeider svar på slike henvendelser. I straffesaker rapport" er "levert på samme måte", all den tid Uten- sendes saken over til påtalemyndigheten, som bes riksdepartementets tjenestemenn informerer om at vurdere om, og eventuelt hvordan svaret på rettsan- den "endelige rapporten" ikke er oversatt til portugi- modningen skal utarbeides. Justisdepartementet har i sisk, mens det er kjent at "foreløpig rapport" var den forbindelse ingen forutsetninger for å foreta noen det?» nærmere vurdering av innholdet av det materialet på- talemyndigheten legger frem til oversendelse. BEGRUNNELSE: I denne saken har Justisdepartementet som sen- tralmyndighet hatt ansvaret for å oversende svar til I svar på spørsmål nr. 1186, Dokument nr. 15 brasilianske myndigheter på deres rettsanmodning, (2008-2009) til representanten Dørum skriver stats- utarbeidet av påtalemyndigheten. Med ”levert på råden: "Det er ikke korrekt at den "endelige økono- samme måte” menes samme fremsendelsesmåte. mirapporten" av 22. august 2007 ikke ble skrevet og Svar på rettsanmodninger fra utlandet returneres levert på samme formelle måte." og at "Jeg ønsker vanligvis på språket i det landet er anmodningen er også å foreta en nærmere presisering når det gjelder utført. Det følger av innarbeidet praksis i saker om oversendelsene av "foreløpig rapport" og "endelig rettslig bistand på tvers av landegrensene at det er rapport". Som korrekt beskrevet i mitt svarbrev 20. opp til den staten som ber om bistand å besørge nød- mai 2009 til Stortinget, overleverte den norske am- vendig oversettelse av dokumentene som utgjør svar bassaden i Brasilia "endelige rapport" (for første på henvendelsen. De enkelte land kan inngå avtale gang) til det brasilianske Utenriksdepartementet 1. om oversettelser, men noen slik avtale foreligger oktober 2007. Dette er samme måte som ble benyttet ikke i dag mellom Norge og Brasil. ved oversendelse av "endelig rapport" for andre gang Justisdepartementet har derfor ikke ansvar for å i april 2009." besørge oversettelser av dokumenter i denne saken. Tidligere oversettelser fra norsk side, av norske do- Svar: kumenter, har vært gjort på bakgrunn av påtalemyn- Justisdepartementet videreformidler henvendel- dighetens egen vurdering og regning. 130 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 290

Innlevert 2. desember 2009 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 14. desember 2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: giftspolitikken de langsiktige rammebetingelsene for «Når planlegger finansministeren å ilegge driv- industrien og næringslivet. Biodieselsaken har vist stoffavgift på andre typer alternative drivstoff som oss hva konsekvensene kan bli når disse rammebetin- bioetanol, biogass, autogass (LPG), naturgass (CNG gelsene endres uten forvarsel, for eksempel gjennom og NGL), hydrogen, hytan og elektrisitet?» fjerning av avgiftsfritak. Investorer og næringsdri- vende som vurderer å satse på produksjon av alterna- BEGRUNNELSE: tivt drivstoff i Norge trenger å vite noe om hvilke rammebetingelser som vil gjelde på lang sikt. Det er Drivstoffavgiftene (bensinavgiften og autodie- derfor viktig at finansministeren nå gir tydelige sig- selavgiften) er bruksavhengige motorvognavgifter naler i forhold til når han tenker å legge avgift på an- som skal prise samfunnsøkonomiske kostnader ved dre typer alternative drivstoff. bruk av kjøretøy, som bl.a. ulykker, kø, støy, lokale utslipp og veislitasje. Svar: De siste årene har det kommet en rekke alternati- ver til bensin og diesel på markedet, bl.a. bioetanol, Regjeringen slo allerede i statsbudsjettet for 2007 biodiesel, biogass, autogass (LPG), naturgass (CNG med lignende gjentagelse i statsbudsjettene for 2008 og NGL), hydrogen, hytan og elektrisitet. Omsetnin- og 2009 fast at alle trafikanter uavhengig av valg av gen av alternative drivstoff er foreløpig svært begren- drivstoff bør betale veiavgift. set, og frem til i dag har ingen av disse vært ilagt driv- stoffavgifter. "De siste årene har det kommet en rekke alternati- ver til bensin og diesel på markedet, deriblant bioeta- I statsbudsjettet for 2010 har regjeringen vedtatt nol, biodiesel, biogass, autogass (LPG), naturgass utfasing av fritaket for autodieselavgift for biodiesel (CNG og NGL), hydrogen, hytan og elektrisitet. I til- over to år. I skatt- og avgiftsproposisjonen (Prop. 1 S legg kommer noen av disse drivstoffene i blandinger. (2009-2010)) side 72 og 73 argumenteres det prinsi- Omsetningen av alternative drivstoff er foreløpig svært begrenset. På prinsipielt grunnlag bør alle trafi- pielt for at alle trafikanter bør betale avgift som til- kanter betale avgift som tilsvarer de kostnadene de på- svarer de kostnadene de påfører samfunnet i form av fører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, utslipp til ulykker, kø, støy, utslipp til luft og veislitasje, og at luft og veislitasje. Det meste av kostnadene ved bruk dette er kostnader som i liten grad varierer med valg av personbil er knyttet til ulykker, kø og støy. Dette er av drivstoff. Regjeringen konkluderer side 72 med at kostnader som i liten grad varierer med valg av driv- stoff. Dette taler for at det over tid vil være nødvendig "Dette taler for at også alternative drivstoff, som i ilegge alternative drivstoff drivstoffavgifter på linje dag er avgiftsfrie, ilegges drivstoffavgifter". med bensinavgiften og dieselavgiften." Statsministeren har senere både i finansdebatten i Stortinget 26. november og i spontanspørretimen 2. Prinsippene som er beskrevet overfor ble også desember bekreftet at dette er Regjeringens prinsipi- gjengitt i et svarbrev fra daværende finansminister elle syn. Drivstoff skal ha en avgift i henhold til den Kristin Halvorsen til Norsk Bioenergiforening av 21. forurensning det skaper. oktober 2008. Alternative drivstoff er med dagens infrastruktur Veibruksavgiftene er utformet som avgifter på de og teknologi ikke konkurransedyktige mot de tradi- mineralske produktene bensin og mineralolje (og fra sjonelle drivstoffene. Det skyldes bl.a. investeringe- 1. januar 2010 også på biodiesel). Et hvert nytt alter- ne i infrastruktur som er lagt ned i produksjon og dis- nativt drivstoff som ikke defineres som bensin eller tribusjon av de tradisjonelle drivstoffene, og investe- mineralolje (eller biodiesel) vil dermed falle utenfor ringene som vil kreves for å kunne introdusere nye avgiftsplikten. Dette innebærer at bruk av bioetanol, drivstofftyper. En tidlig introduksjon av alternative biogass, LPG, naturgass, hydrogen, hytan og elektri- drivstoff kan være med på å redusere produksjons- sitet ikke er ilagt veibruksavgifter. Drivstoffblandin- kostnadene raskere gjennom innovasjon og læring. ger med bensin som hovedbestanddel og som kan be- En tidlig introduksjon kan sikres ved hjelp av økono- nyttes som motordrivstoff er omfattet av bensinav- miske eller juridiske virkemidler rettet mot å gjøre al- giften. Det innebærer at bioetanol innblandet i bensin ternative drivstoff tilgjengelige. Dette har så langt allerede i dag er ilagt full bensinavgift. Bioetanol E85 vært begrunnelsen for å frita alternative drivstoff fra (85 pst. bioetanol og 15 pst. bensin) kan etter regel- drivstoffavgifter. verket derimot ikke anses som bensin og faller uten- Regjeringen bestemmer blant annet gjennom av- for avgiftsplikten. Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 131

CO2-utslipp fra veitrafikken er priset gjennom trollert vekst i bruken av drivstoffet. En utbredelse av CO2-avgiften som skal gi riktige incentiver til å redu- alternative drivstoff basert på fritak fra veibruksav- sere CO2-utslippene. Dette innebærer at det ikke skal gifter vil ikke være en bærekraftig løsning på sikt. betales CO2-avgift for drivstoff som ikke gir utslipp Innføring av alternative drivstoff kan også avhjelpes av CO2. CO2-avgiften er utformet som en avgift på ved bruk av andre virkemidler som for eksempel om- mineralolje, bensin, naturgass og LPG. Naturgass og setningspåbud eller støtte til forsking og utvikling av

LPG brukt som drivstoff har derimot fritak fra CO2- mer konkurransedyktige alternative drivstoff og eta- avgiften. Biodrivstoff er laget av biologisk materiale blering av infrastruktur. som inngår i det naturlige CO2-kretsløpet, og regnes Regjeringen mener derfor at det over tid vil være dermed som klimanøytrale og det er derfor fritak for nødvendig å ilegge veibruksavgifter på andre alterna- CO2-avgiften for innblandet biodiesel og bioetanol i tive drivstoff som i dag er avgiftsfrie. Derimot har diesel og bensin. Rene biodrivstoff, elektrisitet eller Regjeringen ikke vurdert når og hvordan andre alter- hydrogen faller ikke inn under avgiftsplikten. native drivstoff i veitrafikken skal avgiftslegges med Regjeringen legger til rette for bruk av mer mil- veibruksavgift i fremtiden. En har imidlertid varslet jøvennlig drivstoff gjennom forskning og utvikling at det verken vil bli foreslått avgift på biogass eller en og gjennom utformingen av avgifter på bruk og kjøp særskilt veibruksavgift på el-biler i denne stortings- av bil. Subsidiering av alternative drivstoff i form av perioden. Eventuelle utvidelser av veibruksavgiftene avgiftsfritak eller lavere veibruksavgift for å introdu- vil i likhet med andre skatter og avgifter være et sere mer klimavennlige drivstoff kan ha uheldige spørsmål som vil bli vurdert i forbindelse med de år- budsjettkonsekvenser dersom det oppstår en ukon- lige budsjettene.

SPØRSMÅL NR. 291

Innlevert 2. desember 2009 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 11. desember 2009 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: pakken, samt tidligere vedtatte prosjekter Jondals- «Gjennom media er det blitt kjent at en rapport tunnelen og Hardangerbrua. bestilt av Kvam kommunestyre i 2006 om trafikkut- Jeg forutsetter at dersom rapporten ikke er kjent viklingen en tunnel gjennom Kvamskogen vil få for for SVV vil samme etat sørge for at den i etterkant Hardangerregionen og Bergensregionen ble laget blir brukt som en ekstra kvalitetssikring for prosjek- men ikke lagt frem til politisk behandling i kommu- tene. Jeg legger videre til grunn at resultatet av slik nen. Rapporten har betydning for trafikkgrunnlaget kvalitetssikring blir meddelt Stortinget. til fire prosjekter i Hardangerregionen. Har rapporten vært brukt av SVV eller vil den bli Svar: brukt av SVV for å vurdere trafikkgrunnlaget i pro- Den aktuelle rapporten har tittelen ”Vegutgreiing sjektene?» av Hardangertunnelen – verknader for Kvam”, utar- beidet av konsulentfirmaet Norconsult i desember BEGRUNNELSE: 2006. Rapporten omfatter vurderinger av en rekke Jeg viser til Bergens Tidende tirsdag 1.12.2009 samfunnsmessige virkninger ved en evt. tunnel under side 10-11 og samme avis onsdag 2.12.2009 side 16 Kvamskogen. Her inngår også en trafikkanalyse. og kommentarartikkel del 2 side 3 med tittel "Rap- Rapporten om ”Hardangertunnelen” er kjent for Sta- porten som fjerna trafikk." Fra omtalen av saken tens vegvesen gjennom etatens deltagelse i en gruppe fremkommer det at også rapporten ble fjernet; den som har gitt innspill til arbeidet og forslag til sluttrap- ble fjernet fra kommunens offentlige journal. port. Jeg legger til grunn at denne rapporten er av in- En evt. tunnel under Kvamskogen vil komme på teresse for Statens Veivesen fordi de har innvirkning den delen av rv 7 som blir overført til fylkeskommu- på trafikkgrunnlaget for de nylig vedtatte bompenge- nen når forvaltningsreformen trer i kraft fra 2010. En finansierte prosjektene Kvammapakken og Vossa- slik tunnel er ikke med i Statens vegvesens hand- 132 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 lingsprogram for perioden 2006-2009 (15) eller i levant for Statens vegvesen å benytte rapporten til å Hordaland fylkeskommunes handlingsprogram for vurdere trafikkgrunnlaget i prosjektene. perioden 2010-2013 (19). Det har derfor ikke vært re-

SPØRSMÅL NR. 292

Innlevert 3. desember 2009 av stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland Besvart 9. desember 2009 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: å redusere kriminalitet og reservetjeneste er et lite eg- «Den nye tjenesteordningen fører til at utryk- net virkemiddel fordi det alltid reageres etter at den ningstiden for politiet i enkelte tilfeller blir lang. I kriminelle handling har skjedd. En aktiv patruljetje- Sør-Trøndelag politidistrikt kan innbyggerne på Hi- neste er proaktiv og kan forebygge kriminalitet. tra og Frøya måtte vente mellom to og tre timer før I Sør-Trøndelag politidistrikt er det flere lens- politiet er tilstede. Dette gjør at mange i øyregionen mannsdistrikt som ikke har bemanning til helkonti- føler frykt og engstelse. nuerlig tjeneste. De har heller ikke et kriminalitets- Mener statsråden det er forsvarlig at den nye tje- bilde som gjør dette nødvendig. Løsningen blir der- nesteordningen og inndelingen av vaktområder dek- for å inngå i et større vaktsamarbeidsområde. Region ker så mange kommuner at innbyggerne skal slå seg 2, som omfatter Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord, til ro med at politiet har flere timer uttrykkingstid?» Orkdal og Agdenes, Meldal og Skaun, har en tilnær- met helkontinuerlig tjenesteliste. BEGRUNNELSE: Dette innebærer at det alltid er en politipatrulje ”på hjul” i området. I tillegg er tjenestelistene lagt Den nye vaktordningen fungerer bra mange ste- opp slik at det vil være flere politipatruljer i aktivt ar- der i landet, og de nye listene og tjenesteordningene beid på tider av døgnet der det etter analyse har vist med helkontinuerlig tjeneste sikrer at politiet er ute seg å være størst behov. Ordningen gir utvilsomt mer og i aktiv tjeneste til alle døgnets tider. Både knyttet aktiv tjeneste enn det som var tilfellet før 1.9.09 da til arbeidstidsbestemmelsene og til kostnader vil det- man rykket ut fra reservetjeneste. I tillegg er den ak- te være positivt. Likevel ser man at tjenesten ikke tive arbeidstid til polititjenestemenn utvidet med en funger like bra overalt, og at noen deler av politidis- time pr. uke som en del av den nye særavtale om ar- triktet kommer uheldig ut. I Sør-Trøndelag politidis- beidstidsbestemmelser. trikt er det er lange avstander, som f. eks fra Meldal Det er politiets operasjonssentral i Trondheim til Frøya. Hvis det skjer en alvorlig hendelse i øyre- som mottar og håndterer henvendelsene fra publikum gionen og patruljen er i Meldal, vil kunne ta opp mot umiddelbart når hendelser skjer. Det blir sørget for at tre timer før politiet er på stedet. innsatspersonell som kan redde liv blir sendt så raskt som mulig. Nærmeste politipatrulje blir sendt til ste- Svar: det. Politidirektoratet opplyser at Sør-Trøndelag poli- Ifølge Politidirektoratet blir de fleste oppdrag tidistrikt med virkning fra 1.9.09 har iverksatt nye løst av patruljene i det vaktsamarbeidsområde hvor tjenestelister. Endringen medførte at den såkalte re- hendelsen er meldt. Hvis disse er forhindret vil det servetjenesteordningen (hjemmevakt) i hovedsak ved aktiv tjeneste alltid være patruljer ”på hjul” i de forsvant og ble erstattet med aktiv polititjeneste gjen- sentrale områdene av politidistriktet. De vil kunne nå nom hele døgnet (helkontinuerlig tjeneste). de fleste oppdrag innen 1 time til 1 time og 30 minut- Polititjenesten var i deler av politidistriktet tidli- ter alt etter tid på døgnet og kjøreforhold. Politidirek- gere regulert ved hjelp av reservetjeneste. Etter de toratet opplyser ellers at den nye vaktordningen fører nye arbeidstidsbestemmelsene skal det være pauser til at politiet rykker ut på mange flere oppdrag enn mellom utrykningene. Når patruljemannskapene har tidligere. Politiet avdekker også flere straffbare for- fastsatt hviletid, må man hente inn ressurser fra andre hold som for eksempel promillekjørere og vinnings- enheter i politidistriktet. Reservetjenesteordningen tyver. var således svært sårbar. Politidistriktet har som mål De endrede tjenestelistene i Sør-Trøndelag poli- Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 133 tidistrikt innebærer at publikum gis bedre og mer po- distrikt med mer aktiv polititjeneste, en bedre løsning lititjeneste på kveldstid. Videre får ikke politidistrik- enn tidligere ordninger både for publikum og for de tet så mange tilfeller hvor de avtalte unntakene i ar- ansatte. beidstidsbestemmelsene fra hovedregelen i arbeids- Jeg kan ellers opplyse at Sør-Trøndelag politidis- miljøloven må benyttes. Det er også slik at politiet trikt i 2009 har et budsjett på 368,5 mill. kr. Sammen- greier å utføre flere oppdrag på samme tjenestesett holdt med budsjettet for 2003 er dette en økning med enn om oppdrag skulle vært utført ett og ett basert på 93,1 mill. kr. som er en prosentvis økning med 33,8. utrykning. I tillegg til dette kommer en tilleggsbevilgning på På bakgrunn av den informasjon jeg har fått fra 11,5 mill. kr. i 2009 i forbindelse med at politidistrik- Politidirektoratet, er min vurdering er de nye tjenes- tet fikk 22 av de 460 sivile stillingene som ble gitt i teordningene som er innført i Sør-Trøndelag politi- tiltakspakken.

SPØRSMÅL NR. 293

Innlevert 3. desember 2009 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 14. desember 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: Bruk av øremerkede midler til satsing på psykisk «Hva vil statsråden gjøre for å hindre at helsefor- helse har vært vellykket, både i spesialisthelsetjenes- etakene og kommunene svekker behandlingstilbudet ten og i kommunene. Etter 10 år med øremerking be- til mennesker som sliter med sin psykiske helse?» sluttet Stortinget i 2008 at det skulle satses på kom- petanseheving og nye pedagogiske virkemidler for å BEGRUNNELSE: stimulere til fortsatt utvikling. I 2008 brukte RHFene 15,9 mrd. kroner på psy- Norsk Psykiatrisk Forening varsler om at flere sy- kisk helsevern. Kommunene brukte nærmere 6 mrd. kehus tar ressurser fra psykiatrien for å saldere under- kroner på psykisk helsearbeid. Dette viser at psykisk skudd i andre deler av driften. Akershus Universitets- helse er prioritert av kommuner og helseforetak med sykehus (Ahus) har eksempelvis dradd inn overskud- vesentlig egeninnsats utover de øremerkede midlene det på 16 millioner fra 2009 for å bruke på andre for- i planens siste år. mål. Ahus har dessuten foreslått å kutte budsjettet Kommunene skal i overgangsfasen etter planen med 30 millioner i 2010, stenge sengeposter ved DPS, rapportere særskilt på innsatsen for psykisk helse, og fjerne et voksenpsykiatrisk tilbud og fjerne akutt- det utvikles statistikk for å følge feltet videre. Fylkes- team. Flere kommuner har også kuttet i tilbudet til mannens rådgivere i psykisk helsearbeid skal videre- mennesker med psykiske lidelser. Tidligere var tilbu- føre sitt oppfølgings- og rådgivningsarbeid. det på dette feltet sikret gjennom sterke styringssigna- RHFene følges opp gjennom årlig melding på ler fra eier til helseforetakene om at psykisk helsevern Oppdragsdokumentet, samt gjennom beregningsut- skulle ha minst samme vekst som somatiske tjenester. valget for spesialisthelsetjenesten (BUS), som gir år- Tilsvarende sikring overfor kommunene lå i ordnin- lige oversikter over ressursbruken i de ulike fagspe- gen med øremerkede midler til kommunene. Vi står sifikke områdene i spesialisthelsetjenesten. Jeg vil i nå i fare for at viktige deler av det tilbudet som er oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene bygd opp gjennom Opptrappingsplanen 1998-2008 for 2010, gi tydelige signaler om at trykket på å vide- blir bygd ned, til tross for at ventetidene til ulike typer reutvikle behandlingstilbudet til mennesker med psy- behandling er økende. KrF forventer en langt mer ak- kiske lidelser i det psykiske helsevernet skal opprett- tiv holdning fra regjeringens side for å hindre at dette holdes. skjer, enn det som hittil har kommet til uttrykk. Kartlegginger og rapporter viser at vi fremdeles har utfordringer knyttet til psykisk helsehjelp i Nor- Svar: ge. Vi vet at tilgjengeligheten fremdeles er for dårlig, Jeg tar representant Høybråten sin bekymring på vi vet at vi har mye ugjort på det forebyggende og vi alvor, og jeg følger utviklingen i tjenestetilbudt til vet at mange med langvarige behov for tjenester og mennesker med psykiske lidelser nøye. oppfølging ikke får et optimalt tilbud. 134 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

I regjeringserklæringen slår vi fast at det skal altjenesteloven § 2-1. Helsetilsynet i fylket og Fyl- bygges ut lavterskeltilbud i kommunene bl.a. gjen- kesmannen er regionale tilsynsorganer, og fører til- nom flere psykologer og styrking av helsestasjon og syn med tjenesten. Statens helsetilsyn har det over- skolehelsetjenesten. Dette skal bidra til bedre tilgjen- ordnede faglige tilsyn med helse- og sosialtjenesten i gelighet på hjelp. Samtidig understreker vi at omstil- landet. lingen i psykisk helsevern skal fullføres. Dette skal vi Videre kan den enkelte pasient eller bruker på- følge opp gjennom Stortingsmelding 47 (2008-2009) klage avgjørelser og vedtak etter helse- og sosiallov- om samhandling. givningen til henholdsvis Helsetilsynet i fylket og I statsbudsjettet for 2010 gis det klare signaler om fylkesmannen. Pasienten eller brukeren kan også behovet for å videreutvikle tilbudet til mennesker henvende seg til Pasient- og brukerombudet i hvert med psykiske lidelser og betydningen av at både fylke. Ombudet er pasienten eller brukerens talerør kommunene og spesialisthelsetjenesten viderefører overfor tjenesten, og skal arbeide for hans eller hen- innsatsen som er ytt gjennom Opptrappingsplanen nes interesser og rettssikkerhet, samt bidra til å heve for psykisk helse i perioden 1999-2008. kvaliteten på tjenestene. Ombudsordningen ble fra Når tilskuddene til psykisk helse nå er en del av oktober 2009 utvidet til også å gjelde den kommuna- de ordinære finansieringsordningene, innebærer det- le helse- og omsorgstjenesten. te også at de ordinære tilsyns- og klageordninger blir Jeg vil avslutningsvis gjenta at jeg vil følge utvik- viktige for å sørge for et godt og tilstrekkelig tjenes- lingen nøye, men samtidig understreke at jeg har tillit tetilbud. På systemnivå vil jeg vise til at helse- og til at kommuner og regionale helseforetak videreutvi- omsorgstjenesten har plikt til å føre internkontroll, jf. kler tilbudet til mennesker med psykiske lidelser i lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 3 og sosi- tråd med statlige føringer.

SPØRSMÅL NR. 294

Innlevert 3. desember 2009 av stortingsrepresentant Svein Flåtten Besvart 11. desember 2009 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Spørsmål: til å overta eiendommene og bosette seg der. «Vedtak av Fylkesmannen om å nekte fradeling Huset ligger 1 km borte fra selve gården, på den av kårbolig på en gård i Eigersund kommune er en andre siden av øya, og har avkjøring direkte til fyl- overprøving av både lokalt skjønn og bondens eien- kesveien. Det er i dag ikke drift på bruket, og jorda domsrett. Deling synes i mange tilfeller ikke å være leies ut til et bruk som ligger ca. 1 mil fra gården. relevant for mulig fremtidig drift. 12. mars. 2008 gjorde Eigersund formannskap Ser statsråden at departementets brev har medført vedtak om å gi dispensasjon på vilkår, hvor ett av vil- uheldige vedtak, og at det kan være grunn til å sende kårene var at det skulle sikres tinglyst veirett over ei- nye signaler om praksis i fradelingssaker for å forhin- endommen til jorda ved fradeling. dre urimelige utslag og få frem positive følger av fra- Dette var et vilkår eier etter det opplyste ikke har deling, bl.a. for å utnytte distriktenes bosettingspo- innvendinger mot. tensiale?» Andre kårhus som tidligere er fradelt i samme område ligger betydelig nærmere gårdstunet enn BEGRUNNELSE: denne kårboligen. Disse er imidlertid fradelt før et Jeg er kjent med en sak der Fylkesmannen i Vest brev fra tidligere Landbruks- og matminister av de- Agder fattet vedtak om å nekte fradeling av kårboli- sember 2006 om en innskjerpet praksis i slike saker. gen på gårdsnummer 3, bruksnummer 14 i Eigersund kommune. Svar: Eierens eldste sønn ønsker å overta garden, men Etter det jeg har brakt i erfaring, gjelder saken ikke det tidligere kårhuset. Eierens datter vil gjerne som representanten referer til spørsmål om dispensa- overta kårhuset og bosette seg fast der. En slik løs- sjon fra kommuneplanens arealdel etter plan- og byg- ning ville gi flere av eierens etterkommere mulighet ningsloven for fradeling av eiendommens kårbolig. Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 135

Denne type saker ligger under miljøvernministerens Jeg legger imidlertid til grunn at dette skjer ved at den ansvarsområde. eldre generasjon vanligvis fortsatt ønsker å bli boen- Når det gjelder Landbruks- og matdepartemen- de på eiendommen ved generasjonsskifter. Dersom tets brev 21.12.2006 om bl.a. praktisering av delings- det oppstår perioder der det ikke er behov for to boli- bestemmelsen i jordloven, herunder oppføring og ger på eiendommen, vil kårboligen kunne benyttes til fradeling av kårbolig, hadde dette sin bakgrunn i at utleie. Jeg er klar over at den som skal overta en land- departementet så en uheldig utvikling ved bygging brukseiendom av ulike årsaker kan ønske å fradele og og fradeling av kårboliger. Det ble i brevet bl.a. un- selge kårboligen. Ved denne vurderingen er det som derstreket at det i utgangspunktet ikke skal gis tilla- understreket i departementets brev viktig å se eien- telse til fradeling av kårboligen dersom denne er nød- dommen i et langsiktig perspektiv, slik at det ved nes- vendig av hensyn til driften, og der en ved denne vur- te generasjonsskifte ikke blir nødvendig å belaste deringen må se eiendommen i et langsiktig perspek- brukets økonomi med utgifter til oppføring av ny kår- tiv. Det ble vist til at dette er klart forutsatt i forarbei- bolig igjen. dene til bestemmelsen, og at det er lagt til grunn for Ved behandlingen av forslag om endringer av langvarig, fast praksis. Det ble videre understreket at eiendomslovgivningen i landbruket uttalte flertallet i dersom kommunen har foretatt en riktig vurdering av næringskomiteen, jf. Innst. O. nr. 90 (2008-2009), at behovet for kårbolig da boligen ble oppført, skal det den ser at endringene gjør det aktuelt å gjennomgå ikke gis tillatelse til å fradele boligen med mindre be- innretningen av delingsforbudet i jordloven § 12. hovet over tid har endret seg vesentlig. Departemen- Flertallet har bedt Regjeringen komme tilbake til tet pekte også på at kommunene må vurdere om det Stortinget med dette på en egnet måte. Landbruket ved fradeling av enkelttomter i landbruksområder har gjennomgått en stor utvikling de senere årene. oppstår drifts- eller miljømessige ulemper som gjør Jeg er enig med representanten Flåtten i at dagens at deling bør nektes. praksis med hensyn til fradeling av kårboliger kan gi Med hensyn til utnyttelse av bosettingspotensia- urimelige utslag. Jeg er derfor innstilt på å se nærme- let som ligger i kårboliger, er jeg i likhet med repre- re på dette i tilknytning til arbeidet med gjennomgan- sentanten opptatt av at dette utnyttes på en god måte. gen av delingsforbudet.

SPØRSMÅL NR. 295

Innlevert 3. desember 2009 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 14. desember 2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: "De siste årene har det kommet en rekke alternati- ver til bensin og diesel på markedet, deriblant bioeta- «Regjeringens adferd i biodiesel-saken har skapt nol, biodiesel, biogass, autogass (LPG), naturgass usikkerhet rundt rammebetingelser for andre alterna- (CNG og NGL), hydrogen, hytan og elektrisitet. I til- tive drivstoff. I spørretimen 2.12.09 kunne finansmi- legg kommer noen av disse drivstoffene i blandinger. Omsetningen av alternative drivstoff er foreløpig nisteren ikke gi signaler om fremtidige avgifter på al- svært begrenset. ternative drivstoff fordi han "må holde fast ved at de På prinsipielt grunnlag bør alle trafikanter betale årlige forslag til skatte- og avgiftsvedtak vil komme i avgift som tilsvarer de kostnadene de påfører samfun- de årlige budsjetter." På NRK Østlandssendingen net i form av ulykker, kø, støy, utslipp til luft og veisli- samme kveld fastslo han derimot at regjeringen ikke tasje. Det meste av kostnadene ved bruk av personbil er knyttet til ulykker, kø og støy. Dette er kostnader ville legge avgifter på biogass i denne 4-årsperioden. som i liten grad varierer med valg av drivstoff. Dette Vil statsråden gjenta løftet i Stortinget?» taler for at det over tid vil være nødvendig ilegge al- ternative drivstoff drivstoffavgifter på linje med ben- Svar: sinavgiften og dieselavgiften." Regjeringens slo allerede fast i statsbudsjettet for Prinsippene som er beskrevet overfor ble også 2007 med lignende gjentagelse i statsbudsjettene for gjengitt i et svarbrev fra daværende finansminister 2008 og 2009 at alle trafikanter uavhengig av valg av Kristin Halvorsen til Norsk Bioenergiforening av 21. drivstoff bør betale veiavgift. oktober 2008. 136 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

Regjeringen legger til rette for bruk av mer mil- ved bruk av andre virkemidler som for eksempel om- jøvennlig drivstoff gjennom forskning og utvikling setningspåbud eller støtte til forskning og utvikling og gjennom utformingen av avgifter på bruk og kjøp av mer konkurransedyktige alternative drivstoff og av bil. Subsidiering av alternative drivstoff i form av etablering av infrastruktur. avgiftsfritak eller lavere veibruksavgift for å introdu- Regjeringen har ikke vurdert særskilt om bruk av sere mer klimavennlige drivstoff kan ha uheldige andre alternative drivstoff i veitrafikken skal avgifts- budsjettkonsekvenser dersom det oppstår en ukon- legges med veiavgift i framtiden. En har imidlertid trollert vekst i bruken av drivstoffet. En utbredelse av varslet at det verken vil bli foreslått avgift på biogass alternative drivstoff basert på fritak fra veibruksav- eller en særskilt veibruksavgift på el-biler i denne gifter vil ikke være en bærekraftig løsning på sikt. stortingsperioden. Innføring av alternative drivstoff kan også avhjelpes

SPØRSMÅL NR. 296

Innlevert 3. desember 2009 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 9. desember 2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: åpenbart reelt offentlig eierskap. «På TV2 05.09.09 hevder statsråden at et eventu- Hvis staten skal eie vannfall indirekte krever in- elt salg av 1/3 av Statkraft eller lignende vil være dustrikonsesjonsloven at det gjøres gjennom et stats- ulovlig fordi bryter med hjemfallslovverket. Samti- foretak. I henhold til statsforetaksloven kan bare dig har Regjeringen i sin industrikraftløsning opp- foretak som fullt ut eies av staten organiseres som et rettholdt muligheten for at private kan eie inntil 1/3 statsforetak. Lovgivningen sikrer dermed at alt statlig av vannkraftverk. eierskap til vannkraftressursene skal være reelt, og Kan statsråden begrunne hvorfor man bryter lov- ikke kan uthules gjennom en delprivatisering. verket om man tillater inntil 1/3 private eiere i Stat- Etter EØS-avtalen er de restriksjoner Norge har kraft, mens det åpenbart anses som uproblematisk lagt på den frie kapitalbevegelse og etableringsretten når Regjeringen tillater 1/3 private eiere i alle vann- lovlige med forankring i prinsippet om offentlig eier- kraftverk i Norge?» skap. Ved å begrense muligheten for konsesjon for indirekte statlig eierskap til statsforetakene, sikrer Svar: lovgivningen at staten uansett forblir formell og reell eier. For andre offentlige eiere ligger det en viss flek- Det fremgår utvetydig av industrikonsesjonslo- sibilitet ved valget av selskapsform, forutsatt at pri- ven at landets vannkraftressurser tilhører og skal for- vate ikke eier mer enn 1/3, og at det offentlige eier- valtes til beste for allmennheten. Dette sikres gjen- skapet etter en konkret vurdering er åpenbart reelt. nom offentlig eierskap på statlig, fylkeskommunalt Det er helt uaktuelt for regjeringen å gå inn for og kommunalt nivå. delprivatisering av Statkraft. Et slikt tiltak ville kun- Staten kan erverve eiendomsrett til vannfall uten ne undergrave de klare reglene om reelt offentlig ei- konsesjon. Alle andre som erverver slik eiendomsrett erskap til landets vannkraftressurser i den lovgivning må ha konsesjon. Konsesjon kan bare gis til selskap, som nå gjelder. lag eller sammenslutning som har minst 2/3 offentlig eierskap og som er organisert på en måte som sikrer Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 137

SPØRSMÅL NR. 297

Innlevert 3. desember 2009 av stortingsrepresentant Oskar Jarle Grimstad Besvart 9. desember 2009 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Spørsmål: der avlusningen ikke har tilsiktet effekt, skal oppdret- «Fra og med 1. august har Mattilsynet hatt hjem- ter melde fra til Mattilsynet. I ytterste konsekvens mel til å pålegge nedslakting dersom luse-forskriften kan Mattilsynet krevet at fisken fjernes fra lokalite- ikke følges. Det er derimot ikke klart hvorvidt et slikt ten. Mattilsynet har benyttet både tvangsmulkt og tiltak effektivt kan settes i verk slik at tiltaket vil ha pålegg om nedslakting for å sikre at tiltak iverksettes effekt før vårflommene og villaks-smoltens utvand- og lusemengden går ned. ring. Mattilsynet vil vinteren 2010 pålegge oppdretter- Hva vil statsråden foreta seg for å forsikre seg om ne å gjennomføre en koordinert avlusingkampanje at mengden lakselus i de enkelte regioner kommer langs hele kysten fra Rogaland til Nordland. Tilsva- ned på et bærekraftig nivå for villaks-smolten innen rende kampanje som ble gjennomført på en mindre vårflommene og den medfølgende utvandringen av del av kysten de to foregående vinterne, var vellykket smolt?» med hensyn på å redusere lusetallene når villakss- molten vandrer ut. Svar: Med disse tiltakene forventer jeg at antallet lus i Økningen i mengden lakselus i oppdrettsanlegge- sjøen reduseres i den perioden villaks-smolten utvan- ne, og utviklingen av lakselus med nedsatt følsomhet drer. eller resistens mot behandlingsmidler er alvorlig. Øk- Jeg vil også legge til at med den informasjonen vi ningen er alvorlig særlig for villaksen, men også for nå sitter på om lakselussituasjonen langs kysten, har havbruksnæringen selv. Jeg mener at havbruksnærin- jeg bestemt at vi vil utsette beslutningen om gjen- gen ikke kan leve med denne situasjonen. nomføring av kapasitetsutvidelsen i 2010 til utpå vå- Det er havbruksnæringen som har ansvaret for at ren, til vi har fått vurdert utviklingen i lusesituasjo- lusenivået i anleggene holdes innenfor de grenser nen nærmere. Vi ønsker å se, og forsikre oss om, at forskriften angir. Den 18. august i år fastsatte Fiskeri- innsatsen for å bekjempe lakselus gir de nødvendige og kystdepartementet en ny forskrift for bekjempelse resultatene før vi tar stilling til kapasitetsøkning i av lus. Denne forskriften gir Mattilsynet hjemmel til 2010. å pålegge oppdretter en rekke tiltak hvis oppdretters Jeg kommer til å følge svært nøye med på nærin- egne tiltak ikke er tilstrekkelige for å oppfylle krave- gas tiltak og på mattilsynets oppfølging, for å forsikre ne i forskriften. I tillegg kan Mattilsynet opprette meg om at de får kontroll over situasjonen, bl.a. gjen- egne bekjempelsessoner med strengere krav. I anlegg nom månedlige rapporter fra Mattilsynet.

SPØRSMÅL NR. 298

Innlevert 3. desember 2009 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 11. desember 2009 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: Kan statsråden nå legge frem dokumentasjonen «Fylkene blir fra 1. januar 2010 påtvunget ansva- KS har etterlyst?» ret for 17 150 km med dårlig vedlikeholdte riksveier, og Regjeringen har estimert Statens vegvesens kost- BEGRUNNELSE: nader knyttet til felles veiadministrasjon på disse vei- Fremskrittspartiet er imot overføringen av dårlig ene til 500 mill. kroner. KS har bedt Regjeringen leg- vedlikeholdte riksveier til fylkene, og mener at fyl- ge frem detaljert dokumentasjon knyttet til disse tal- keskommunene er et unødvendig og fordyrende for- lene, og foreslått at Riksrevisjonen skal undersøke valtningsnivå som innebærer sløsing med skattebeta- saken, men har ikke fått svar. lernes penger. Det finnes imidlertid rom for effektivi- 138 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 sering også innfor dagens organisering. Dersom de mer i NTP. Jeg vil nok en gang understreke at det estimerte kostnadene til felles veiadministrasjon vi- ikke på noe stadium har vært intensjonen at fylkes- ser seg å være alt for høye, vil fylkene være tjent med kommunen skulle få overført midler knyttet til felles å få disse 500 millioner kronene slik at de selv kan vegadministrasjon. kjøpe tjenester av Statens vegvesen og andre aktører. Jeg går heller ikke nærmere inn på detaljene knyttet til felles vegadministrasjon her, men vil vise Svar: til redegjørelsen i mitt brev til KS. Innledningsvis vil jeg fremheve at forvaltnings- reformen vil bidra til å styrke fylkeskommunenes på- Vedlegg til svar: virkningskraft og vil styrke fylkeskommunenes rolle Brev fra samferdselsministeren til Kommunenes som regional utviklingsaktør. Tilbakemeldingene fra Sentralforbund - Kommunesektorens interesse- og kommunesektoren tyder også på at kommunesekto- arbeidsgiverorganisasjon, datert 23.11.2009. ren er positiv til hovedpremissene bak reformen. Til- bakemeldingene fra fylkeskommunene tyder også på Kostnader til felles vegadministrasjon at prosessen med forvaltningsreformen på samferd- Jeg viser til brev 21. oktober 2009 fra KS vedrø- selsområdet er i rute. rende ovennevnte. Jeg registrerer allikevel at det er enkelte momen- KS retter kritikk mot regjeringen knyttet til to ter, spesielt knyttet til de økonomiske konsekvensene forhold i forbindelse med problemstillingen om fel- med forvaltningsreformen, som KS mener ikke er les vegadministrasjon for riks- og fylkesvegsaker: opplyst i tilstrekkelig grad. Mer konkret har KS altså rettet kritikk mot regjeringen knyttet til problemstil- lingen om felles vegadministrasjon, og har etterlyst 1. dekking av utgifter til felles administrasjon en nærmere konkretisering av utgiftene. Jeg har i 2. nærmere konkretisering av kostnadsberegninge- brev 23. november 2009 til KS, jf. vedlegg, gitt en ne detaljert redegjørelse for problemstillingen om felles vegadministrasjon. Dekking av utgifter KS gir i brevet inntrykk av at den delen av de KS gir i brevet inntrykk av at den delen av de samlede utgiftene til felles vegadministrasjon som samlede utgiftene som beregningsmessig er relatert beregningsmessig er relatert til det vegnettet som fyl- til det vegnettet som fylkeskommunene overtar keskommunene overtar 1.1.2010, er trukket ut fra 1.1.2010, er trukket ut fra fylkeskommunenes varsle- fylkeskommunenes varslede rammer. Dette er basert de rammer. Dette er basert på en misforståelse. Det på en misforståelse. Det har vært en premiss siden har vært en premiss siden fremleggelsen av Ot.prp. fremleggelsen av Ot.prp. nr. 10 (2008-2009) at det nr. 10 (2008-2009) at det ikke gjøres endringer i or- ikke gjøres endringer i organiseringen av Statens ganiseringen av Statens vegvesen, og at vegadminis- vegvesen, og at vegadministrasjonen skal bestå som trasjonen skal bestå som i dag også etter forvaltnings- i dag også etter forvaltningsreformen. Dette har Stor- reformen. Dette har Stortinget sluttet seg til. Videre tinget også sluttet seg til. Videre er det etter bestem- er det etter bestemmelsene i vegloven § 19 nedfelt at melsene i vegloven § 19 nedfelt at utgifter til den fel- utgifter til den felles vegadministrasjonen for riks- og les vegadministrasjonen for riks- og fylkesveger dek- fylkesveger dekkes av staten. kes av staten. Fordi arbeidet med økonomi i tilknytning til re- Fordi arbeidet med økonomi i tilknytning til re- formen ikke var ferdigstilt på tidspunktet for fram- formen ikke var ferdigstilt på tidspunktet for fram- legg av Nasjonal transportplan 2010-2019, var de legg av Nasjonal transportplan 2010-2019, var de økonomiske rammene i planen basert på beregnede økonomiske rammene i planen basert på beregnede rammer til øvrig riksvegnett (det nye fylkesvegnet- rammer til øvrig riksvegnett (det nye fylkesvegnet- tet) slik det ville vært uten reformen. Blant annet var tet) slik det ville vært uten reformen. Blant annet var problemstillingen knyttet til samlede kostnader til problemstillingen knyttet til samlede kostnader til felles vegadministrasjon som Statens vegvesen skal felles vegadministrasjon som Statens vegvesen skal dekke, ikke endelig avklart. De anslåtte rammene til dekke, ikke endelig avklart. De anslåtte rammene til felles vegadministrasjon ble fordelt mellom fylkes- felles vegadministrasjon ble i NTP derfor fordelt kommunene (øvrig riksvegnett) og Statens vegvesen mellom fylkeskommunene (øvrig riksvegnett) og slik de ut fra beregninger foretatt av Statens vegvesen Statens vegvesen slik de ut fra beregninger foretatt av er fordelt mellom stamveger og øvrig riksvegnett i Statens vegvesen er fordelt mellom stamveger og øv- dag. Dette ble gjort ved at 537 mill. kroner av Statens rig riksvegnett i dag. Dette har nok bidratt til misfor- vegvesens utgifter til sams vegadministrasjon av ståelsen om at midler til felles vegadministrasjon har praktiske hensyn ble lagt til de foreløpige rammene blitt trukket ut av fylkeskommunenes varslede ram- til fylkeskommunene (øvrig riksvegnett). Dette er i Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 139 ettertid og av flere enn KS blitt tolket som et tidlig alle ugifter til felles vegadministrasjon slik KS etter- varsel om rammer til fylkeskommunene på samferd- lyser. Regioninndelingen i Statens vegvesen er selsområdet som en følge av forvaltningsreformen. grunnlaget for styring og dermed regnskapsføring av Departementet vil understreke at dette aldri har vært utgifter i Statens vegvesen. Mange av etatens ansatte intensjonen. arbeider daglig med problemstillinger på tvers av fyl- Det økonomiske opplegget for forvaltningsrefor- kesgrenser, og på tvers av riks- og fylkesveger. Dette men på samferdselsområdet ble varslet først i St.prp. gjelder blant annet arbeidet med trafikksikkerhet og nr. 68 (2008-2009) Kommuneproposisjonen 2010 og miljø hvor Statens vegvesen har et sektoransvar. Her endelig forslag fra regjeringen ble presentert i Prop. inngår forvaltningsoppgaver, kunnskapsoppbygging, 1 S (2009-2010). Her ble det blant annet lagt til grunn kunnskapsinnhentning med mer. Fra Statens vegve- en samlet årlig kostnad til felles vegadministrasjon sens side har det ikke vært styringsmessig behov for på 1 mrd. kr, hvilket er 100 mill. kr lavere enn det regnskapsføring på tvers av disse grensene i de tilfel- Statens vegvesen har beregnet. Avviket skyldes stor lene der kostnadene allikevel dekkes av Statens veg- usikkerhet knyttet til nivået på kostnadene. Konse- vesen. Slik Samferdselsdepartementet oppfatter det kvensen av denne endringen er at fylkeskommunene har slik regnskapsføring heller ikke vært etterspurt i perioden 2010-2013 vil få en årlig ramme til drift og tidligere av fylkeskommunene i alle de år den felles vedlikehold som er vel 50 mill. kr høyere enn dersom vegadministrasjonen har eksistert. Det er lagt til Statens vegvesens anslag hadde blitt lagt til grunn. grunn at ordningen med felles vegadministrasjon Jeg viser ellers til brev 14. oktober 2009 fra Samferd- skal være utformet slik at ikke de totale kostnadene selsdepartementet til KS med redegjørelse for de til forvaltning og administrasjon øker. økonomiske rammene som overføres fra Samferd- Det er store ressurser knyttet til å forvalte et så selsdepartementet til rammetilskuddet i forbindelse omfattende vegnett som summen av riks- og fylkes- med forvaltningsreformen. veger utgjør. Det kan også vises til at Oslo kommune KS tar videre i sitt brev opp problemstillingen om (som kun har kommunale veger og dermed ikke kan den sterke opptrappingen av investeringer i riksvege- benytte felles vegadministrasjon) har anslått sine ut- ne, og at kollegiet er bekymret for at ordningen med gifter for å ivareta det nye vegnettet høyere enn hva felles vegadministrasjon kan bidra til knapphet på Statens vegvesen først hadde lagt til grunn med ut- planressurser til fylkesvegene. I denne sammenheng gangspunkt i beregninger av kostnader for dagens tar KS opp at 500 mill. kr ideelt sett burde vært over- øvrige riksvegnett. ført til fylkeskommunene, slik at de selv kunne be- Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen stille/kjøpe planleggingstjenester. ønsker et nært og godt samarbeid med både fylkes- Samferdselsdepartementet vil understreke at de kommunene og KS, og jeg håper at vi kan samle fel- 500 mill. kr ikke dekker utgifter til planlegging på in- les krefter for å takle de store og spennende utfordrin- vesteringssiden. Konkrete planleggingsutgifter på in- gene som ligger foran oss. Det vil derfor være uhel- vesteringssiden dekkes over investeringspostene, og dig om det kreves ytterligere kompleksitet i regn- Statens vegvesen braker også i dag i stor grad ekster- skapssystemet og regnskapsføringen. Dette vil gi ne ressurser til denne planleggingen. økte administrative kostnader og vil ikke være i tråd med intensjonen om at forvaltningsreformen ikke Nærmere konkretisering av kostnadsberegningen av skal bidra til ytterlige byråkratisering. Fra regjerin- felles vegadministrasjon gens side vil det være ønskelig på sikt å komme fram Statens vegvesen regnskapsfører ikke utgifter til felles rammer med fylkeskommunene for hvordan med tanke på den detaljerte informasjonen KS har et- regnskapssystemet og rapporteringen skal kunne for- terspurt i notat av 4. september 2009 til Samferdsels- enkles og samtidig styrkes som styringsinstrument departementet. For Statens vegvesen ville det ha Her må Statens vegvesen og fylkeskommunene ha en medført mer administrasjon om etaten skulle postert fortsatt god dialog fremover. 140 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 299

Innlevert 3. desember 2009 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 15. desember 2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: handlingskapasitet er i 2009 doblet sammenliknet «Småkraftutbygging står fram som en svært in- med 2005. I 2004 ble 25 konsesjonssaker om små teressant mulighet for utvikling av lokal aktivitet og vannkraftverk avgjort. De tre siste årene har over verdiskaping. I en tid med lav aktivitet innen bygg og dobbelt så mange tilsvarende saker blitt avgjort årlig. anlegg, kunne flere utbygginger av småkraft bidra til Jeg vil imidlertid nevne at det naturlig nok må ta noe å holde aktivitetene oppe. Saksbehandlingen er i dag tid fra saksbehandlingskapasiteten styrkes, til det gir både langdryg og komplisert. Småkraft kan i tillegg full effekt med hensyn til antall ferdigbehandlede sa- gi et sterkt bidrag til at Norge skal nå klimamålene. ker. Økningen i antall ferdigbehandlede saker per år Tiden saksbehandlingen tar, demper imidlertid akti- forventes derfor å øke ytterligere de nærmeste årene. viteten sterkt og frustrerer initiativtagerne. Det krever tid og ressurser å gjennomføre for- Har statsråden planer om å forenkle saksbehand- svarlige, helhetlige vurderinger og en behandling lingen?» som inkluderer konsekvensutredninger, høringer, folkemøter, befaringer etc. innenfor fastsatte krav. Svar: Jeg er opptatt av å videreføre arbeidet med å styrke I regjeringsplattformen er det fastslått at en vil og forbedre konsesjonsbehandlingen. Som et ledd i ”styrke og forbedre konsesjonsbehandlingen uten å dette overfører OED myndigheten til å gi konsesjon redusere miljøkravene”. for vannkraftutbygginger under 1 MW fra NVE til Styrking og effektivisering av NVEs konsesjons- fylkeskommunen fra 1. januar 2010. NVEs region- behandling gjennom flere år har ført til at behand- kontorer skal fortsatt ha den innledende saksbehand- lingstiden per sak er redusert. NVEs konsesjonsbe- lingen frem til konsesjonsvedtak.

SPØRSMÅL NR. 300

Innlevert 3. desember 2009 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 11. desember 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: målsettingene i St.meld. nr. 47 (2008 -2009) Sam- «Hvordan vurderer statsråden konsekvensene av handlingsreformen. nedlegging av tilbudet til revmatikere i Kongsvinger, Ventetiden for diagnostisering av revmatiske li- i lys av politiske målsettinger om å sikre et mer hel- delser er i snitt 24 uker ved Lillehammer sykehus, og hetlig behandlingstilbud der pasientene bor, styrke opp til 72 uker for andre sykehus i Helse Sør-Øst, i det spesialiserte rehabiliteringstilbudet og redusere følge fritt sykehusvalg.net. En nedlegging av tilbudet sykefraværet?» til revmatikere ved Kongsvinger vil føre til økt ven- tetid, og dermed økt sykefravær. Pasienter med mus- BEGRUNNELSE: kel- og skjelettlidelser er overrepresentert blant de Sykehuset Innlandet, Kongsvinger tilbyr både som er sykemeldt og uføretrygdet, og det er derfor behandling og rehabilitering for revmatikere. Dette viktig å sikre rask diagnostikk, behandling og rehabi- gir revmatikere i regionen et helhetlig og godt tilbud litering for å forhindre at de faller ut av arbeidslivet. i nærmiljøet, i tråd med intensjonene i samhandlings- reformen. I forbindelse med budsjettarbeidet for Svar: 2010 er det foreslått å avvikle tilbudet til revmatikere ved Kongsvinger sykehus. Dette vil svekke tilbudet Det regionale helseforetaket har ansvar for å yte til disse kronisk syke pasientene, og føre til et mer nødvendige tjenester innenfor spesialisthelsetjenes- fragmentert tilbud og økt reiseavstand i strid med ten til de som trenger det. Videre har det regionale Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 141 helseforetaket ansvar for å ta stilling til organisering Etter det jeg har fått opplyst fra Helse Sør-Øst av tilbudet. RHF, foreligger det ikke planer om å legge ned tilbu- Jeg er opptatt av at personer med revmatisk syk- det til revmatikere i Kongsvinger. dom skal få et godt tilbud i spesialisthelsetjenesten, og at ventetiden for behandling og rehabilitering ikke skal øke.

SPØRSMÅL NR. 301

Innlevert 3. desember 2009 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 11. desember 2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: beskyttelse av immaterielle rettigheter, herunder pa- «Hvordan mener finansministeren at eierskapet i tenter. TRIPS-avtalen søker å finne en balanse mel- Statens pensjonsfond Utland best kan benyttes til å lom hensynet til å stimulere til forskning og utvikling påvirke Novartis i den aktuelle konflikten med indis- av ny medisin og hensyn til billig tilgang til god me- ke myndigheter, til fordel for fattige menneskers be- disin for fattige land. TRIPS-systemet støtter derfor hov for tilgang til rimelige medisiner?» en rett til patentbeskyttelse, samtidig som hensynet til folkehelsen i fattige land ivaretas gjennom reglene BEGRUNNELSE: om tvangslisensiering. Norge har vært en pådriver for å få til en god ord- Flere norske frivillige organisasjoner med enga- ning for tvangslisensiering. For Norge vil det være sjement for internasjonal rettferdig fordeling og fat- viktig å få fram at ordningen med tvangslisenser fak- tigdomsbekjempelse har den senere tid engasjert seg tisk finnes og at den bør tas i bruk. Tiltak for å styrke i saken som legemiddelselskapet Novartis har ført denne ordningen og gjennomføringen av den vil bi- over lengre tid mot Indias patentlovgivning. Indias dra til fokus på løsninger som er gode for landene det patentlovgivning åpner, i større grad enn i mange an- gjelder og som er basert på et internasjonalt avtale- dre land, for at det kan produseres billige kopiprepa- verk. rater av god kvalitet, noe som øker tilgangen til livs- Novartis bruker nå rettssystemet til å avklare rek- viktige medisiner for mange fattige i utviklingsland. kevidden av patentbeskyttelsen for sine legemidler. Norske myndigheter har tidligere engasjert seg Jeg forstår bekymringen for at en slik prosess kan direkte overfor Novartis' ledelse, med oppfordring forsinke tilgang på billige legemidler. Samtidig me- om å finne løsninger som sikret fattige menneskers ner jeg at det i seg selv er positivt at multinasjonale behov for tilgang til rimelige medisiner. selskaper underlegger seg rettssystemene i de lande- Den norske stat er samtidig en stor investor i No- ne de opererer i og aksepterer utfallet av slike proses- vartis, med eierskap i aksjer for vel NOK 10 mrd kro- ser. Ikke minst de fattige landene selv er tjent med ner gjennom Statens pensjonsfond Utland. dette. Det er derfor vanskelig å kritisere selskapets Svar: framgangsmåte på prinsipielt grunnlag. Regjeringen har generelt et bredt engasjement i Man kan diskutere hvorvidt regelverket for pa- spørsmål om legemidler og vaksiner til utviklings- tentrettigheter treffer den rette balansen mellom hen- land. Det bevilges penger til kjøp av billige medisiner synet til kjøpere av medisiner i fattige land (som har gjennom ulike nasjonale og globale initiativer. Ord- et legitimt ønske om å få disse så rimelig som mulig) ningene Norge deltar i er GAVI, IFFIM, AMC og So- og legemiddelselskapene (som har et legitimt behov lidaritetsavgiften. Alle har som formål å kjøpe eller for patentbeskyttelse for å kunne tjene penger til å utvikle medisiner til fattige land til en overkommelig dekke forsknings- og utviklingskostnader for nye pris. medisiner). Men da er det internasjonal patentlovgiv- WTO-avtalen om handelsrelaterte sider ved im- ning som er oppe til diskusjon - ikke enkeltselskapers materielle rettigheter (TRIPS-avtalen) pålegger opptreden. I lys av dette er det derfor ikke opplagt at WTO-medlemmene en plikt til en viss minimums- eierskapsutøvelse gjennom Statens pensjonsfond - 142 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

Utland skulle være det mest egnede eller naturlige messig at ressursene konsentreres om noen hoved- virkemiddelet. områder. Det synes også å være forståelse for denne Norges Bank har over tid bygget kompetanse og prioriteringen både blant organisasjoner, jf. innspill i erfaring knyttet til noen hovedområder: god sel- forbindelse med evalueringen av de etiske retnings- skapsstyring, miljøhåndtering (herunder klima og linjene, og i Stortinget, jf. behandlingen av de årlige vann), samt barnearbeid. Områdene er valgt ut med meldingene om forvaltningen av Statens pensjons- tanke på følgende faktorer: relevans for investorer fond. generelt og fondets portefølje spesielt; egnethet i di- I 2007 tok Leger uten Grenser opp denne saken alog med selskaper og/eller regulerende myndighe- med finansministeren, som igjen innhentet syns- ter; mulighet for reelt gjennomslag; samt at priorite- punkter fra Norges Bank. Norges Bank svarte at de ringene kan forsvares finansielt. De har utarbeidet var orientert om saken, og forsikret at de som inves- egne dokumenter som gjør det klart hvilke forvent- tor ville følge med på hvordan selskaper som Novart- ninger banken har som investor til selskapenes hånd- is håndterte denne problemstillingen. Saken prøves tering på flere av områdene: barnearbeid, klima og fortsatt for indiske domstoler, nå ved indisk høyeste- vann. Dette blir brukt aktivt i dialogen og oppfølgin- rett. Jeg har tillit til at Norges Bank er oppmerk- gen av selskapene. Det foregår ikke noe eierskapsar- somme på selskapets håndtering av saken og hvor- beid spesielt rettet mot vaksinespørsmål. vidt selskapet opptrer i tråd med de spilleregler som Regjeringen ser positivt på Norges Banks vekt- må gjelde i slike saker. legging i eierskapsarbeidet, og anser det hensikts-

SPØRSMÅL NR. 302

Innlevert 3. desember 2009 av stortingsrepresentant Karin Andersen Besvart 14. desember 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: investeringer skjer i samsvar med overordnede helse- «Det er sterkt behov for et erstatningssykehus for politiske rammer, er det lagt opp til en overordnet na- Hamar- og Sannerud sykehus i Sykehus Innlandet. sjonal styring, blant annet ved at investeringsprosjek- Planleggingen må komme i gang. Det er grunn til å ter over 1 mrd. kroner skal forlegges departementet frykte at hovedstadsprosessen skal utløse nye inves- før beslutning om igangsetting. Videre vil etablering teringsbehov i hovedstadsområdet som kan bidra til å av lån til nye investeringer inngå som en del av den fortrenge og forsinke bygging av erstatningssykehus årlige budsjettbehandlingen. på Hamar og andre nødvendige investeringer i Inn- Helse- og omsorgsdepartementet har mottatt landet. konseptplaner for utbygging av et nytt sykehus i Øst- Hva vil stasråden gjøre for å sikre at slik fortren- fold. Nytt Østfoldsykehus er dermed prioritert av sty- ging ikke skjer?» ret for Helse Sør-Øst RHF. Andre vurderinger og pri- oriteringer av påkrevde investeringer i helseregionen Svar: ligger som tidligere omtalt innenfor Helse Sør-Øst Som representanten er kjent med, har de regiona- RHF sitt ansvarsområde. le helseforetakene et helhetlig ansvar for investerin- Jeg vil også understreke at hovedstadsprosessen ger og drift i egen region. Dette innebærer at Helse er del av et større omstillingsarbeid i Helse Sør-Øst Sør-Øst RHF har ansvar for å prioritere, vurdere og etter sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst i igangsette investeringsprosjekter, og et ansvar for at 2007. Den sammenslåtte regionen fikk i oppdrag å få investeringene kan håndteres innenfor foretakenes til en bedre samordning og ressursutnyttelse i regio- resursrammer. nen generelt og i hovedstadsområdet spesielt. Opp- Helse Sør-Øst RHF har en omfattende investe- draget ble utdypet i foretaksmøte i Helse Sør-Øst ringsportefølje. Den viktigste forutsetningen for å RHF i mai 2007. Det ligger dermed et klart mandat gjennomføre nødvendige investeringer er at helsere- fra eier knyttet til Helse Sør-Øst RHFs gjennomfø- gionen har orden i sin driftsøkonomi. For å sikre at ring av hovedstadprosessen. Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 143

SPØRSMÅL NR. 303

Innlevert 3. desember 2009 av stortingsrepresentant Vigdis Giltun Besvart 14. desember 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: sjonssystem burde kostnadseffektive legemidler «Mange må bruke Albyl-E for å unngå alvorlige være å foretrekke, og hvis det er målsetningen virker hendelser som hjerteinfarkt og slag. det mot sin hensikt å unnta Albyl-E fra blåreseptord- Hva er grunnen til at det kostnadseffektive lege- ningen. middelet Albyl-E ikke er på blå resept når Pravix som er et dyrere men sammenlignbart legemiddel er det?» Svar: Lavdosebehandling med acetylsalisylsyre (Al- BEGRUNNELSE: byl-E) inngår i standardbehandlingen av pasienter Det er et tverrpolitisk mål å holde egenandelsbe- med forhøyet risiko for hjertesykdom (primærprofy- talingen til medisiner og behandlinger lave. Egenan- lakse) og pasienter med etablert hjertesykdom (se- delen tak 1 skal beskytte mot høye utgifter til nød- kundærprofylakse). Legemidlet har vært på markedet vendige medisiner, men det viser seg at mange alli- i mange år, og utgiftene dekkes primært av pasienten kevel store utgifter til legemidler utover denne egen- selv. andelen. Grunnbehandlingsmidlet Albyl-E brukes Behandling med acetylsalisylsyre koster under blant annet av diabetespasienter og av dem som har en krone per dag for den enkelte pasient. I 2008 var hatt alvorlige hendelser som hjerteinfarkt og slag. det nærmere 360 000 brukere, og samlet omsetning Jeg har fått henvendelse fra brukere som ikke kan var om lag 115 mill. kroner. Hvis det skal innvilges forstå hvorfor de må betale selv hvis de får foreskre- forhåndsgodkjent refusjon til acetylsalisylsyre, vil vet bruk av Albyl-E når et legemiddel som Pravix er det gi en merkostnad for folketrygden på om lag 100 på blå resept. Det kan virke som om et veldokumen- mill. kroner årlig. tert preparat beholdes i en gammel ordning uten lo- Rikstrygdeverket tilrådet i 1999 at det ikke skulle gisk begrunnelse, mens det dyrere legemidlet til sam- ytes refusjon for utgifter for bruk av acetylsalisylsy- me bruksområdet blir vurdert på en annen måte. re. Bakgrunnen for dette var at preparatet allerede var Kostnaden ved å betale Albyl-E for hver enkelt i utstrakt bruk, og at det hadde en svært lav pris. Det bruker er ikke stor, men for en som allerede har store ble derfor ansett som lite sannsynlig at det var et un- helserelaterte utgifter og samtidig stram økonomi har derforbruk av preparatet som ville kunne bedres ved det en viss betydning. refusjon av utgifter. Departementet sluttet seg til den- I England hvor legemidlet dekkes av det offentli- ne vurderingen. ge har staten forhandlet seg frem til en pris som er Statens legemiddelverk har etter dette vurdert at kun 15 % av hva pasientene i Norge betaler for Al- acetylsalisylsyre oppfyller de faglige kriteriene for byl-E. Det viser at staten har store muligheter til å forhåndsgodkjent refusjon, men har på grunn av bud- forhandle seg frem til en bedre pris enn hva pasiente- sjettkonsekvenser ikke fullmakt til å innvilge dette. ne selv må betale. Saken er derfor oversendt HOD for videre behand- I dag få riktignok mange refundert deler av sine ling i budsjettprosessene. Slik jeg ser det, kan det bli utgifter gjennom bidragsordningen noe som skaper vanskelig å prioritere refusjon av utgifter til dette le- ekstra byråkrati. gemidlet så lenge det vil måtte gå på bekostning av Det prinsipielle er imidlertid like viktig i denne andre gode helsetiltak. saken. Fra 1. desember 2009 er acetylsalisylsyre tatt opp Slik jeg ser det må det være pasientens behov for på byttelisten til Statens legemiddelverk. Dette inne- medisinen som skal ligge til grunn for avgjørelsen bærer at Albyl-E trolig vil få generisk konkurranse, om et legemiddel skal være på blå resept, og ikke noe som igjen vil kunne føre til lavere priser for pa- gammel praksis eller pris. I et velfungerende refu- sientene. 144 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 304

Innlevert 4. desember 2009 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 8. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: utbyggingen. I forbindelse med nødnettutbygingen «3 av 4 tunneler i landet har radiodekning for må Statens vegvesen sørge for nødvendige antenner nødsamband. Dette kan få svært store konsekvenser og kabling i sine tunneler for at nødnettet skal virke dersom det skjer en ulykke i en tunnel. Av 35 tunne- også her. Vegvesenet har ikke sett det forsvarlig å in- lene på strekningen mellom Voss og Bergen så man- vestere i sambandsutstyr som bare ville få en kort le- gler det samband i 24. Brannsjefen i Voss sier til vetid før nødnettet blir rullet ut. NRK at problemet er så stort at når man er i en tunnel Som kjent er utbygging av nytt nødnett nå påbe- for å gjøre en jobb, så kan vi ikke kommunisere med gynt, og det er i første byggetrinn allerede installert hverandre. Med dagens bevilgninger vil det ta svært nytt digitalt nødnett i 37 tunneler. Det utstyret som mange år før man får på plass nødkommunikasjon i tas ned kan benyttes andre steder i landet som en mid- tunnelene. lertidig løsning i påvente av at Stortinget, etter en Hva vil statsråden gjøre for å fremskynde dette?» prøveperiode, tar stilling til videre utbygging. Det er mange tunneler som fortsatt ikke har det Svar: ønskede sikkerhetsnivå, bl.a. med tanke på brann- slokkere, nødtelefoner og lys. Dette er sikkerhetsut- Det er mange eldre tunneler som ikke har utstyr styr som anses som viktige i den daglige drift av tun- for slik kommunikasjon. Av alle tunneler som er len- neler. Innenfor fastsatte økonomiske rammer må det ger enn 500 meter mangler 2 av 3 tunneler utstyr for derfor hele tiden gjøres avveininger. nødkommunikasjon. I korte og gamle tunneler, kor- Etter hvert som nødnettet bygges videre ut vil tere enn 500 meter, blir det normalt heller ikke instal- vegvesenet legge opp til at innsatsen på nødnett i tun- lert slikt utstyr. neler også vil blir øket, men fremdriftsplanene for Årsaken til at utbyggingen ikke har hatt den nødnettet er av grunner som er nevnt over usikre pr. i framdriften som tidligere var planlagt er at Statens dag. vegvesen har avventet utbyggingen av nytt nødnett. Det har som kjent oppstått store forsinkelser i denne

SPØRSMÅL NR. 305

Innlevert 4. desember 2009 av stortingsrepresentant Per Sandberg Besvart 15. desember 2009 av fungerende arbeidsminister Rigmor Aasrud

Spørsmål: ger rundt om i landet. Sirkusartister blir i hovedsak «Kan statsråden redegjøre for hva slags doku- rekruttert fra utlandet ettersom det er få eller ingen i mentasjon som forventes fremlagt ved vurdering av Norge med den kvalitet og bakgrunn Cirkus Arnardo rimelighetsgrad i lønnsforhold til sirkusartister, og kan benytte. Utenfor Norges grenser finnes det en ser statsråden at det vil være vanskelig å opprettholde rekke sirkus, og følgelig flere med ønskede kvalifika- et sirkustilbud i Norge dersom lønnsnivået langt sjoner og erfaring et profesjonelt sirkus vil kunne be- overstiger lønnsnivået for tilsvarende arbeid i nytte. sammen Cirkus Arnardo har praktisert en slik rekruttering liknbar bransje?» i flere år og hatt stabile lønninger, på nivå med andre sirkus de kan sammenlikne seg med. BEGRUNNELSE: I år fremsetter UDI et krav om å øke lønningene Cirkus Arnardo er et av to klassiske sirkus i Nor- betydelig for å imøtekomme deres søknad om ar- ge, som i en begrenset periode av året har forestillin- beidstillatelse for sine artister. UDI fremmer krav om Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 145 at dersom det ikke kan fremlegges dokumentasjon på lønnsutviklingen i samfunnet. Etter Utlendingsdirek- at lønnsnivået til Arnardos artister er normalnivået toratets nye rundskriv kreves det at lønnen minimum for tilsvarende sted og yrke, skal Statens lønnsregu- tilsvarer lønnstrinn 1 i Statens lønnsregulativ, med lativ, lønnstrinn 1 legges til grunn. mindre det kan dokumenteres at en lavere lønn er Ettersom det ikke er et stort sirkusmiljø i Norge normal for vedkommende sted og yrke. har Arnardo vist til lønnsnivået i eget sirkus de siste Formuleringen ”vedkommende sted og yrke” i årene, men og sammenliknet med tilsvarende artister forskriften setter en begrensning for hvilken doku- utenfor Norges grenser. Likevel hevder UDI at det mentasjon som er relevant ved vurderingen. Det kan ikke er tilstrekkelig dokumentasjon og krever ytterli- i utgangspunktet ikke legges særlig vekt på lønnsni- gere dokumentasjon for å kunne fravike kravet om å vået i utlandet, mens det vil være relevant hva sirkus- benytte Statens regulativ, lønnstrinn 1. artister ved andre sirkus i Norge tjener. Det er ellers ingen krav til dokumentene som fremlegges, så lenge Svar: de belyser lønnsforholdene på stedet for tilsvarende yrker. or å sikre at arbeidstakere kan forsørge seg selv, Regjeringen er opptatt av å legge forholdene til er det et generelt vilkår for arbeidstillatelse i Norge at rette for arbeidsinnvandring. Et viktig ledd i dette er lønns- og arbeidsvilkårene ikke er dårligere enn etter å motvirke sosial dumping. Dette gjelder også sirkus- gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er artister og andre grupper artister og kunstnere. Jeg vanlig for vedkommende sted og yrke. Dette gjelder mener uansett at den lønnsjusteringen som nå er også for sirkusartister. gjort, i seg selv ikke er til hinder for å opprettholde et For sirkusartister, musikere og kunstnere ble kra- sirkustilbud i Norge. vene til minstelønn hevet av Utlendingsdirektoratet i mars i år. Dette var en tilpasning til den generelle

SPØRSMÅL NR. 306

Innlevert 4. desember 2009 av stortingsrepresentant Dagrun Eriksen Besvart 14. desember 2009 av fungerende arbeidsminister Rigmor Aasrud

Spørsmål: i hverdagslivet i arbeid og fritid skyves over på den «Hva er praksis i NAV når det gjelder justering enkelte. av beløpsgrenser for hjelpemidler i forhold til prisut- Fra en aktuell bruker er vi for eksempel blitt in- viklingen, og vil statsråden påse at det evt. etableres formert om at maksgrensen for stønad til brilleinnfat- rutiner som sikrer at dette blir gjort for eksempel år- ninger har vært uendret på 600 kr i mange år. lig?» Svar: BEGRUNNELSE: Arbeids- og inkluderingsdepartementet fastsetter årlig en rekke stønadssatser på hjelpemiddelområdet. Arbeids- og velferdsdirektoratet har, med hjem- Disse tilskuddene skal gi økonomisk kompensasjon mel i hjelpemiddelforskriftens § 2 fastsatt nærmere for ekstrautgifter på grunn av varig funksjonsnedset- retningslinjer som definerer stønadsnivåer for ulike telse. Som hovedregel blir disse tilskuddene prisjus- typer hjelpemidler, jfr. også folketrygdlovens § 10-7. tert, og for 2010 er det lagt til grunn en justeringsfak- NAVs retningslinjer er publisert på www.nav.no/ tor på 1,6 pst. Egenbetaling er ikke justert i budsjettet Rettskildene/Vedlegg/104339.cms. for 2010. Stønadsnivåene er i mange tilfeller definert som Stønad fra folketrygden til brille/kontaktlinser til konkrete beløpsgrenser. Dersom disse beløpsgrense- barn under 18 år med spesielle synslidelser har ikke ne ikke gjennomgås og endres i tråd med prisutvik- blitt jevnlig prisjustert. Jeg vil imidlertid fra og med lingen i de ulike kategoriene av hjelpemidler, vil det 2010 legge opp til å prisjustere også disse satsene. innebære over tid at en større andel av den økonomis- ke belastningen knyttet til å trenge slike hjelpemidler 146 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 307

Innlevert 4. desember 2009 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 10. desember 2009 av fungerende arbeidsminister Rigmor Aasrud

Spørsmål: grunn til å bemerke at den usikkerheten som kan opp- «Anbudskonkurransen for arbeidsrettet rehabili- stå hos leverandørene som følge av ensidige og uri- tering døgntilbud, hvor NAV står som oppdragsgi- melige avtalevilkår, må antas å resultere i høyere pri- ver, har nylig blitt avsluttet. HSH har sendt et brev til ser hos leverandørene enn der det settes balanserte og NAV fordi HSH mener det foreligger flere eksempler forutberegnlige vilkår. Dersom leverandørene har på urimelige og ubalanserte kontraktsvilkår i ramme- god forutberegnlighet og sikkerhet for gjennomfø- avtalen for denne konkurransen, både når det gjelder ring av kontrakten, trenger de heller ikke prise inn ri- avtalens varighet og oppsigelse, leverandørens per- siko på samme måte. sonell og avbestilling av bekreftede avrop. Dersom ensidige og urimelige avtalevilkår opp- Vil statsråden ta en gjennomgang av NAVs kon- rettholdes, vil det på sikt kunne medføre lav investe- trakter og sikre at de i fremtiden blir mer balanserte i ringsgrad i virksomhetene og at gode tilbud forvitrer tråd med brukernes interesser?» som følge av økonomisk usikkerhet. I verste fall risi- kerer man at virksomhetene ikke vil ha mulighet til å BEGRUNNELSE: drive videre, og at brukerne dermed mister verdifulle tilbud. Jeg viser til brev sendt fra HSH 23. oktober til NAV Drift og Utvikling, med kopi til Arbeids- og in- Svar: kluderingsdepartementet, der ovennevnte problem- stilling tas opp. Jeg har også mottatt konkrete bekym- Arbeidsrettet rehabilitering ble innført som tje- ringsmeldinger fra enkeltstående virksomheter. neste i regi av arbeids- og velferdsetaten i forbindelse En av disse er Evjeklinikken, som stiller spørs- med ordningen Tilskudd til helse- og rehabiliterings- mål ved hvordan NAVs anbudspraksis slår ut for den tjenester for sykmeldte (raskere tilbake) i 2007. Fra voksende pasientgruppen av overvektige, som vi vet 2009 er arbeidsrettet rehabilitering etablert som et re- krever annen spisskompetanse enn tradisjonell reha- gulært arbeidsrettet tiltak, der målgruppen er utvidet bilitering. Denne gruppen har i stor grad behov for til personer med nedsatt arbeidsevne. medisinsk rehabilitering før de starter eventuelt ar- Gjennom ordningen med tilskudd til helse- og re- beidsutprøving/trening. habiliteringstjenester (raskere tilbake) er det i løpet KrF er i likhet med HSH opptatt av at det skal av kort tid etablert mange tilbud på et område som være god bestillerkompetanse hos offentlige innkjø- var preget av mangler. Arbeidsrettet rehabilitering er pere. Det må være tydelighet i hva man ønsker å an- således en relativt ny tjeneste i arbeids- og velferdse- skaffe, hvilke kriterier som legges til grunn ved tilde- tatens regi og området er i utvikling. Vi har erfart stor ling og vektingen av disse. Videre er god bestiller- og økende interesse for arbeidsrettet rehabilitering på kompetanse og kunnskap om anskaffelsesregelverket tilbudssiden siden oppstart. I tillegg til å sikre god ut- avgjørende for å kunne benytte regelverket på best nyttelse av midlene avsatt til dette formålet er Regje- mulig måte, både når det gjelder utforming av treffsi- ringen opptatt av å videreutvikle arbeidsrettet rehabi- kre kravspesifikasjoner, samt gode og balanserte av- litering. Som en del av utviklingsarbeidet har Regje- taler. Private helsevirksomheter bør ha gode, langsik- ringen bl.a. igangsatt et metodeutviklingsforsøk tige og stabile rammevilkår som stimulerer til kvali- innen arbeidsrettet rehabilitering, herunder et eget tativt gode tilbud, innovasjon og utvikling av tjenes- metodeutviklingsforsøk rettet mot overvektige. For- tetilbudet, til beste for brukerne. søksvirksomheten evalueres. Ordningen raskere til- KrF mener at NAV, som en dominerende aktør bake i sin helhet evalueres av Samfunns- og nærings- og bestiller av helse – og rehabiliteringstjenester, må livsforskning (SNF) i Bergen. På bakgrunn av erfa- ta hensyn til sin maktposisjon som storkunde i mar- ringer og evalueringer vil Arbeids- og inkluderings- kedet. NAV må dermed bestrebe seg på å sette rime- departementet i dialog med Arbeids- og velferdsdi- lige, balanserte og ryddige kontraktsvilkår for sine rektoratet jevnlig vurdere behovet for forbedringer i innkjøp. Ut fra den nylig avsluttede konkurransen, forhold til fremtidige opplegg for anskaffelser på det- kan det synes som om holdningen heller er at NAV te området. ukritisk utnytter sin dominerende posisjon. Dette er Etaten har inneværende år gjennomført anbuds- uheldig, og kan på sikt føre til et anstrengt samar- prosesser i henhold til regelverket for offentlige an- beidsklima med de private aktørene, som er viktige skaffelser og har inngått nye avtaler med leverandø- leverandører av rehabiliteringstjenester. Det er også rer både innen arbeidsrettet rehabilitering dagtilbud Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 147 og døgntilbud. Det er inngått avtaler med om lag 50 hvilket tilbud som samlet sett ble ansett som de beste, leverandører av dagtilbud i alle fylker og 15 leveran- basert på tildelingskriterier om kvalitet og pris opp- dører av nasjonale døgntilbud innen arbeidsrettet re- gitt i konkurransegrunnlaget. habilitering. Av de 15 leverandørene av døgntilbud Jeg har fått opplyst fra Arbeids- og velferdsdirek- har de fleste hatt slike avtaler med arbeids- og vel- toratet at de er i ferd med å vurdere de innsigelser ferdsetaten fra 2007 til 2009. Noen nye leverandører som er presentert i brev fra HSH av 23. oktober 2009. har kommet til mens noen av de tidligere leverandø- Jeg er også kjent med at lignende henvendelse er rene til arbeids- og velferdsetaten ikke har fått nye kommet fra KS. Dette vil gjennomgås samlet og ar- avtaler i den siste anbudsrunden. Arbeids- og vel- beidet er planlagt gjennomført i løpet av desember ferdsdirektoratet opplyser at ingen av deltakerne i an- 2009. En slik gjennomgang ligger innenfor etatens budsprosessen har klaget til KOFA. Arbeids- og vel- naturlige ansvarsområde, og jeg er inntil videre til- ferdsdirektoratet opplyser videre at NAV Drift og Ut- freds med at Arbeids- og velferdsdirektoratet vil ha vikling (NDU) i denne anskaffelsen har hatt et bredt en egen gjennomgang av anførslene fra HSH og KS. sammensatt og faglig kompetent evaluerings- og for- Jeg har bedt om å bli orientert om resultatet av gjen- handlingsteam. Tildelingen er gjort på grunnlag av nomgangen.

SPØRSMÅL NR. 308

Innlevert 4. desember 2009 av stortingsrepresentant Bjørn Lødemel Besvart 16. desember 2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: kommunenes og tiltakshaveres ansvar for å ivareta «I samband med steinraset i Årdal 2. desember er sikkerheten mot skred i arealplanlegging og ved ut- det reist tvil om ansvarsforholda. Fylkeskommunen bygging. Kommunenes ansvar for sikring mot natur- sa opp stillinga til fylkesgeologen i Sogn og Fjordane farer og for beredskap ligger fast, i tråd med de over- etter at NVE fekk ansvaret for rasberedskapen i lan- ordnede prinsippene om ansvar, nærhet og likhet som det. Men NVE hevdar at dei berre har eit førebyg- ligger til grunn for alt sikkerhets- og beredskapsar- gjande ansvar og ikkje har ansvaret for å kontrollere beid og krisehåndtering i Norge. raset, og at det er kommunane som har ansvaret. Som Jeg kan bekrefte at NVEs ansvar i hovedsak er fjølge av dette var det ingen geolog i beredskap da ra- knyttet til forebygging av skader fra skred. Det er set i Årdal gjekk. ikke tenkt at NVE skal ha egne geologer som skal Korleis meinar statsråden at ansvarsforholda skal rykke ut beredskapssituasjoner eller erstatte fylkes- være, og er rutinane gode nok?» geologene. NVE vil imidlertid som statlig fagetat innen skredområdet kunne bistå kommuner med råd i beredskapssituasjoner. I St.meld. nr. 22 sier regje- Svar: ringen at ”NVE vil kunne yte skredfaglig bistand til Steinraset i Årdal den 2. desember var en svært lokal og regional beredskapsplanlegging og vil kun- alvorlig hendelse. Det må ha vært dramatisk for de ne være en rådgiver under kriser.” NVE har bl.a. god som bor i de berørte husene. Til alt hell medførte ikke kjennskap til det geologiske fagmiljøet i Norge, og raset menneskelige skader eller tap av liv. kan rådgi kommuner ved bestilling av geofaglig I St.meld. nr 22 (2007-2008) om Samfunnssik- kompetanse. kerhet la regjeringen frem forslag om at statlige for- Når det gjelder den aktuelle saken i Årdal hadde valtningsoppgaver innen skredforebygging skulle kommunen allerede rekvirert geolog før de kontaktet ivaretas av Norges vassdrags- og energidirektorat NVE. I ettertid er NVE nå i dialog med kommunen (NVE), med virkning fra 1.1.2009. OEDs St.prp. nr. for å vurdere behov for bistand mot eventuelle nye 1 (2008-2009) gir en grundig gjennomgang av NVEs skred. nye rolle og oppgaver. Statlige oppgaver innen Jeg mener den statlige omorganiseringen og skredforebygging ble med dette samlet og statlig bi- NVEs nye skredansvar bidrar til å klargjøre ansvars- stand til kommuner styrket. forholdene på dette området. Jeg har forståelse for at Omorganiseringen på statlig nivå endrer ikke dette ikke er godt nok kommunisert og ikke tilstrek- 148 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 kelig kjent ennå. NVEs skredarbeid er i sitt første år, oppgaver, som bl.a. brukes til å styrke regionkonto- og de arbeider kontinuerlig med å styrke organisasjo- renes kompetanse og kapasitet, med en særskilt styr- nen, rutiner og kommunikasjon rundt sin nye rolle. king av Førde. Dette arbeidet er godt i gang og vil bi- Naturhendelser som raset i Årdal vil også i fremtiden dra til at regionkontorene i framtida vil bli bedre i komme brått på og vil utfordre våre systemer og ruti- stand til å bistå kommunene både med forebygging ner, og vi arbeider derfor fortløpende for å bli bedre. og i krisesituasjoner. NVE er tilført økte ressurser for å ivareta sine nye

SPØRSMÅL NR. 309

Innlevert 4. desember 2009 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 10. desember 2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: –ellers: 10,7 %. «Hvorfor er det eksempelvis en tollsats på 6,4 % – arbeidshansker og - votter, overtrukket med eller på vevde hansker, mens strikkede hansker har en toll- dyppet i plast: 6,4 %. sats på 7 % og hansker av kunstige tekstilfibrer har en – andre arbeidshansker og - votter: 6,4 %. tollsats på 10,7 %, men hansker av bomull (og skinn- – andre hansker, votter og votter: 6,4 %. hansker?) er fritatt for toll, og hvorfor er det i det hele tatt toll på hansker?» Svar: Uten å gå inn på enkelthetene i spørsmålene vil BEGRUNNELSE: jeg på generelt grunnlag gi følgende svar: I tolltariffen fremkommer det følgende: Tidligere hadde norsk tekstil- og konfeksjonsnæ- ring et visst omfang, og tollen hadde betydning for Hansker, vanter og votter av trikotasje (nr 61.16): industriens evne til å konkurrere på det norske mar- * med gummi: kedet. – arbeidshansker og - votter: 5,9 %. Tolltariffen er ved flere anledninger endret både –ellers 5,9 %. med hensyn til tollsatser og statistikkoppdelinger, i * med plast: tillegg til at den har vært gjenstand for ulike justerin- – arbeidshansker og - votter: 7 %. ger som følge av forhandlingsrunder under GATT/ –ellers 7 %. WTO. Gjennom slike endringer har det stort sett vært * andre: anvendt matematiske formler, og dermed har slike av ull eller fine dyrehår: 7 %. ulikheter blitt teknisk videreført. av bomull: 0 %. av syntetiske tekstilfibrer 7 %. I løpet av de siste 15 årene er det aller meste av av andre tekstilmaterialer 7 %. tollen på industrivarer fjernet. For slike varer gjenstår det nå kun toll på enkelte klær og andre tekstilvarer. Hansker, vanter og votter (nr 62.16): Spørsmål om ytterligere nedtrapping av tollen er først og fremst et provenyspørsmål og må derfor vur- – av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer: 10,7 %. deres i forbindelse med de årlige budsjettene. Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 149

SPØRSMÅL NR. 310

Innlevert 4. desember 2009 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 10. desember 2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: Svar: «Hvorfor er det en tollsats på 6,6 % på slips?» Uten å gå inn på enkelthetene rundt toll på slips vil jeg på generelt grunnlag gi følgende svar: BEGRUNNELSE: Tidligere hadde norsk tekstil- og konfeksjonsnæ- Jfr. Tolltariffen krever staten en tollsats på 6,6 %, ring et vist omfang og tollen hadde betydning for in- noe som gjør at slips (og liknende varer) i Norge er dustriens evne til å konkurrere på det norske marke- dyrere enn i den er i andre land. det. Det gjelder både slips av: I løpet av de siste 15 årene er det aller meste av tollen på industrivarer fjernet. For industrivarer uten- – silke eller silkeavfall. om næringsmidler gjenstår det nå kun toll på enkelte – av syntetiske eller kunstige tekstilfiber. klær og andre tekstilvarer. Spørsmål om ytterligere – av andre tekstilmaterialer. nedtrapping av tollen er først og fremst et proveny- spørsmål og må derfor vurderes i forbindelse med de årlige budsjettene.

SPØRSMÅL NR. 311

Innlevert 7. desember 2009 av stortingsrepresentant Torgeir Trældal Besvart 11. desember 2009 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Spørsmål: bruksstyret har i medhold av forvaltningsloven om- «Vil statsråden styrke eier av skogeiendoms mu- gjort kommunens delingssamtykke. lighet til å disponere over egen eiendom?» Landbruket er bærebjelken i mange lokalsam- funn i distriktene. Denne regjeringen har og vil fort- BEGRUNNELSE: satt arbeide for at ressursgrunnlaget på den enkelte Finansavisen skriver lørdag 28. november at for eiendom bidrar til å sikre et aktivt landbruk. For å andre gang på kort tid nekter myndighetene Christian hindre at driftsgrunnlaget på skog- og jordbrukseien- Sveaas å kjøpe skogeiendom i Oppland. I et møte 19. dommer blir svekket gjennom salg av deler av eien- november overprøvde fylkeslandbruksstyret et en- dommene har jordloven et generelt forbud mot de- stemmig vedtak i Søndre Land kommunestyret, som ling. Forbudet er imidlertid ikke ment som et absolutt ga Sveaas lov til å kjøpe skogen. Dette er med på å hinder for fradelinger. For eksempel kan fradelinger trenere muligheten for bønder å fortsette å drive egen som er forsvarlig ut fra hensynet til arbeidsplasser, virksomhet, og kan føre til nedlegging av landbruks- bosetting og driftsmessig gode løsninger tillates. eiendommer. For å ivareta landbrukseiendommene som ar- beidsplass og bosted mener jeg jordlovens delings- Svar: forbud spiller en viktig rolle. Dersom eieren fritt skal Saken som representanten referer til, gjelder etter kunne dele fra deler av eiendommen uten samtykke det jeg har fått opplyst av Fylkesmannen i Oppland fra det offentlige, vil dette gi motsatt resultat av den skogeiendommen Grette, gnr. 59, bnr. 1 m.fl. i Søn- utvikling representanten legger til grunn. Jeg mener dre Land. Eieren har solgt deler av skogen til Kistefos en slik endring av jordloven vil føre til flere ressurs- Træsliberi AS under forutsetning av at det gis de- svake eiendommer uten selvstendig drift. Med de lingssamtykke etter jordloven. I følge søknaden er ei- muligheter til dispensasjon som ligger i dagens frade- erens hensikt med salget å få tilført kapital for ytter- lingsbestemmelse, finner jeg ikke grunn til å endre ligere investeringer i resteiendommen. Fylkesland- jordloven på dette punkt. 150 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 312

Innlevert 7. desember 2009 av stortingsrepresentant Torgeir Trældal Besvart 14. desember 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: og fødselsopplevelse og en familievennlig barselom- «Nok en gang ser vi at fødeavdelingen ved Nar- sorg. I meldingen ble regionale helseforetak pålagt å vik sykehus er på vei til å bli rammet. I den politiske utarbeide en flerårig helhetlig og lokalt tilpasset plan plattform for flertallsregjeringen står det, sitat: ”Da- for fødetilbudet i regionen sammen med berørte gens desentraliserte sykehustilbud skal oppretthol- kommuner. Planen skal sikre de fødende i regionen et dets. Dette vil blant annet sikre nærhet til akuttfunk- desentralisert, differensiert og forutsigbart fødetil- sjoner og fødetilbud”, sitat slutt. bud, også i høytider og ferier. Hensynet til antall fø- Vil ministeren bruke sin styringsrett i en tidlig dende i opptaksområdet, til geografi, kommunika- fase ved å forhindre at fødeavdelingen ved Narvik sy- sjonsmuligheter, struktur for lokale jordmortjenester kehus blir sommerstengt?» og følgetjeneste skal vektlegges. Regionale helsefor- etak har fått frist til 1. juli 2010 til å utarbeide slike BEGRUNNELSE: planer. Ledelsen ved UNN Tromsø har vurdert det slik at Jeg har fått opplyst fra Helse Nord RHF at det på de ikke kan ha alle fødeavdelingene åpent i sommer. nåværende tidspunkt ikke er fattet vedtak om som- De har bestemt at denne gangen er det Narvik som merstegning av fødeavdelingen ved Narvik sykehus. skal ha sommerstengt. I oppdragsdokumentene til regionale helseforetak for 2009 ble det understreket det er et mål å sikre drift av Svar: fødeinstitusjoner hele året. Sommer- og feriesteng- Ved behandlingen av St. meld. nr 12 (2008-2009) ninger skal ikke skje pga økonomiske årsaker alene. En gledelig begivenhet – om en sammenhengende Dersom det ikke lar seg gjøre å avvikle lovpålagt fe- svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg sluttet Stor- rie forsvarlig, kan det stenges. Men stengingsperio- tinget seg til Regjeringens mål om at gravide, føden- den skal gjøres kortest mulig, og det skal iverksettes de og familien skal oppleve en helhetlig og sammen- nødvendige tiltak for å sikre forsvarlighet i samar- hengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg – beid med kommunene. Dette vil bli videreført i opp- altså at det blir en gledelig begivenhet for familien. dragsdokumentene for 2010. Det er de ansvarlige for tjenesten – de regionale hel- Jeg vil forsikre meg om at Helse Nord RHF leg- seforetakene og kommunene – som har ansvaret for ger disse føringer til grunn ved vurdering av eventu- helheten i tilbudet. Det betyr et helsetilbud av høy ell sommerstenging av fødeavdelingen ved Narvik faglig kvalitet, en helhetlig og trygg svangerskaps- sykehus.

SPØRSMÅL NR. 313

Innlevert 7. desember 2009 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 14. desember 2009 av forsvarsminister Grete Faremo

Spørsmål: vitende eller mangler de kompetanse når det gjelder «Under budsjettarbeidet for rammeområde 8 sine uttalelser?» denne høsten, har Utenriks- og Forsvarskomiteen av- holdt flere høringer. Det som gjennomgående har Svar: vært påpekt, er at det fremlagte budsjettet ikke vil gi Jeg viser til brev fra Stortingets president av 7. bedret forsvarsevne. I dagens utgave av Aftenposten desember 2009 med spørsmål fra stortingsrepresen- er det er kronikk av to personer med stor forsvars- tant Jan Arild Ellingsen om forsvarsbudsjettet. kompetanse. La meg innledningsvis slå fast at regjeringens Mener statsråden at alle de som har påpekt man- forslag til forsvarsbudsjett for 2010 baserer seg på gler ved det fremlagte budsjett gjør dette mot bedre Stortingets vedtatte langtidsplan for perioden 2009 til Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 151

2012. Denne planen inneholder en rekke tiltak for å I den pågående forsvarsdebatten reises det tvil etablere bærekraftig balanse mellom struktur, aktivi- om utviklingen av Forsvarets driftsbudsjett og For- tet og ressurser ved utgangen av 2012. Alle mål vil svarets kjøpekraft. La meg derfor understreke at For- derfor ikke være nådd i 2010. svarets drift de senere år har ligget vesentlig høyere Regjeringen følger opp Stortingets beslutning for enn det de stortingsvedtatte langtidsplanene har vært den langsiktige utviklingen av Forsvaret. Det gjør vi basert på. Forsvarets driftsbudsjett i 2009 og 2010 er ved å gjennomføre den planlagte bevilgningsøknin- styrket nettopp for best mulig å sikre den operative gen, følge opp omstillingstiltakene og styrke driften. aktiviteten også tidlig i langtidsperioden. I regjerin- Det økte driftsnivået går blant annet til nye fly og far- gens forslag til forsvarsbudsjett for 2010 er driftsbud- tøyer, økt øvings- og treningsaktivitet i Heimevernet, sjettet foreslått styrket reelt med 455 millioner kro- seiling i Sjøforsvaret, og flere stillinger i Hæren. Selv ner. Forsvarssektoren er også i en årrekke blitt kom- om en helhetlig balanse i Forsvaret først skal nås i pensert lønns- og prismessig. 2012, styrker de nevnte tiltakene gradvis forsvarsev- Jeg ønsker å bidra til å oppklare upresise fremstil- nen. Den operative evnen forventes å bedres i 2010, linger, slik at vi kan få en konstruktiv debatt som tar blant annet som følge av innfasing av nye fartøyer i med seg all den innsikt og kompetanse de ulike aktø- Sjøforsvaret, mottak av de første maritime helikop- rene i forsvarsdebatten representerer. trene og mottak av flere transportfly.

SPØRSMÅL NR. 314

Innlevert 7. desember 2009 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 8. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: Svar: «Fredag 20.11.2009 ble inngangsportalen på Jeg har fått en redegjørelse fra Vegdirektoratet Austmannalitunnelen på E 134 knust av steinblokker. om raset, arbeidet med oppryddingen og sikringen av Fredag 2 uker senere er det fortsatt ikke klart når tun- tunnelen, samt trafikkavviklingen. nelen kan åpne slik at normal kapasitet på stamveien Fredag 20. november 2009 raste store steinblok- E134 fra Vestlandet til Østlandet blir gjenopprettet. ker ned på portalen til Austmannalitunnelen. Portalen Jeg går ut fra at statsråden deler min oppfatning av at består av en gammel del inn mot fjellet og en nyere oppryddingsarbeidet har gått tregt. del som er bygget som rasoverbygg. Raset knuste ca. Vil statsråden sørge for fortgang i arbeidet med 10 m av den gamle portalen og ca. 150 m3 steinmas- gjenåpning av Austmannalitunnelen og samtidig se ser ble liggende igjen inne i tunnelen. Portalene er or- nærmere på hvordan Statens Veivesen har håndtert dinære tunnelportaler som ikke er dimensjonert for denne hendelsen?» steinras, men for snøras. Direktoratet opplyser at flere entreprenører ble BEGRUNNELSE: forespurt om å delta i sikringsarbeidet, blant annet Jeg viser til at Statens Veivesen tidligere har Mesta drift AS. Mesta drift AS hadde imidlertid ledig fremvist svært dårlig håndtering av stamveien E 134. mannskap bare to dager, dvs. 21. og 22. november, Spesielt gjelder dette arbeidet knyttet til høydeutbe- og hadde derfor ikke mulighet til å sluttføre det om- dring i tunnelene, der både omkjøring og trafikkav- fattende sikringsarbeidet. Entreprenør AST, som vikling på E 134 ble håndtert på en måte som skapte hadde vunnet en kontrakt vedrørende rassikringsar- kaos, ventetid og farlige situasjoner. beid ved Eitrheimstunnelen, ble valgt fordi de kunne Statens Veivesen har i dag søndag 6.12.2009 føl- begynne arbeidet allerede 21. november. gende informasjon til trafikkantene: Entreprenøren AST startet sikringsarbeidet i samarbeid med geolog. Det var fortsatt løse blokker i "E 134 Haukelifjell Hordaland, Telemark - Mid- lertidig stengt stengt på grunn av tekniske problemer." fjellsiden ovenfor rasstedet, som av hensyn til sikker- heten måtte tas ned. Under renskarbeidet viste det seg Stengt stamvei på 3. uke er uakseptabelt. Jeg hå- at fjellet var mye mer oppsprukket enn det de første per statsråden raskt går inn i saken. undersøkelsene viste. Nye vurderinger i samarbeid 152 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 med geolog konkluderte med at det boreutstyret en- Endelig opprusing av tunnelportalen blir planlagt treprenøren brukte ikke var effektivt nok på de store og utført når vintersesongen er over, og det kan arbei- fjellblokkene. des trygt i området. Fredag 27. november var Statens vegvesen igjen Det har vært omkjøring på gamlevegen i Aust- i kontakt med Mesta drift AS for å få mer egnet utstyr mannalia i den tiden sikringsarbeidet ble utført. Om- for dette sikringsarbeidet. Det ble besluttet å rekvire- kjøringsvegen var åpen for lette kjøretøy hele tiden, re en krandrill som på det tidspunkt var operativ i men var stengt for tunge kjøretøy et par dager til det Arendal. Krandrillen, som er en av få i sitt slag, måtte ble sjekket ut at den kunne brukes. På omkjøringsve- rigges ned og ble deretter flyttet til Austmannalitun- gen var det satt i gang tiltak med blant annet envegs- nelen. Parallelt med dette ble det gjort nødvendig for- kjøring, ekstraordinær overvåking og salting. arbeid på rasstedet slik at krandrillen kunne rigges Transportnæringen ønsket at vegen også ble åp- opp på den nye delen av portalen. Boringen og sik- net som omkjøringsveg for tunge kjøretøy. Vegen ringsarbeidet gikk deretter for fullt. med murer og sikring ble inspisert av Statens vegve- Stengingen 6. desember ble gjort fordi armatur var nedkjørt i Haukelitunnelen. Tunnelen var stengt sen, som fant det forsvarlig å åpne den også for tunge et par timer for sikring av strømførende kabler og kjøretøy. Transportnæringen var tilfreds med ordnin- oppryddings- arbeid. Denne stengingen hadde ikke gen. noe med arbeidet i Austmannalitunnelen å gjøre. Ut fra den redegjørelsen jeg har fått, kan jeg ikke Av hensyn til de som arbeider på rasstedet, kunne slutte meg til representanten Sorteviks oppfatning ikke oppryddingsarbeidet av rasmassene i vegbanen om at arbeidet har gått tregt. Sikkerheten kommer i og utbedringen av portalen starte før sikringsarbeidet første rekke, og det gjelder både sikkerheten til trafi- i fjellet ovenfor var fullført. Støpeskjold (en forska- kantene og de som utfører oppryddings- og sikrings- ling) til portalen som monteres for å tette hullet i por- arbeidet. I dette kompliserte og omfattende arbeidet talen kom på plass i uke 51, og 18. desember ble tun- er det nettopp hensynet til sikkerheten som har med- nelen åpnet igjen. Vegbanen er noe innsnevret og virket til at arbeidet har tatt noe tid. Jeg har full tillit høydebegrensingen er 4,2 m, men ellers er vegbanen til at Statens vegvesen har håndtert denne saken på og tunnelen åpen for vanlig ferdsel. best mulig måte.

SPØRSMÅL NR. 315

Innlevert 7. desember 2009 av stortingsrepresentant Svein Flåtten Besvart 15. desember 2009 av fornyings- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Spørsmål: valget mer begrenset. Noe av årsaken til dette er «Konkurransetilsynet har gjentagne ganger i de knyttet til forhold utenfor dagligvarehandelen, for senere år kontrollert de store matvarekjedene og av- eksempel virkninger av landbrukspolitikken. Effek- viser hver gang at konkurransen er for svak. Av me- tiv konkurranse i dagligvarehandelen er imidlertid dia synes det nå som landbruksministeren og Forbru- avgjørende for at prisene ikke blir høyere enn nød- kerrådet på nytt prøver å legge skylden på kjedene for vendig, og at forbrukerne får et tilstrekkelig bredt ut- valg av dagligvareprodukter. dyr jordbruksproduksjon i et land med et av verdens høyeste kostnadsnivåer. Norgesgruppen, Coop, Rema 1000 og Ica er nes- ten enerådende i det norske dagligvaremarkedet Hvilket faglig grunnlag mener statsråden at det gjennom integrasjon av grossist- og detaljistleddene. finnes for den type påstander som nå fremsettes om De dagligvarekjedene som norske forbrukere møter, at det bl.a. er "skjulte pengestrømmer" som gir de er tilknyttet disse fire nasjonale grupperingene. Også høye matvareprisene?» konsentrasjon i mange viktige leveringssektorer til dagligvarehandelen er høy. De fleste norske forbru- Svar: kere har likevel et reelt valg mellom to eller flere kje- Dagligvareprisene er betydelig høyere i Norge der når de foretar sine daglige innkjøp. Dette gjør at enn i de andre skandinaviske landene. Samtidig er ut- forutsetningene for at konkurransen kan fungere, er Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 153 til stede. Samtidig gjør en slik konsentrasjon det nød- Konkurransetilsynet fører et særlig tilsyn med kon- vendig for konkurransemyndighetene å prioritere ar- trakter mellom store leverandører og kjedene gjen- beidet overfor sektoren. Dette gjelder så vel tiltak for nom en egen meldepliktsordning. å håndheve konkurranselovens forbudsbestemmelser I regjeringens politiske plattform heter det at vi som kontroll med foretakssammenslutninger i bran- vil gjennomføre en utredning om styrkeforholdene i sjen. verdikjeden for mat som skal bidra til åpenhet om Med hensyn til ”skjulte pengestrømmer” som er innsyn, samt sikre forbrukerinteressene og en til- nevnt i spørsmålet, antar jeg at det siktes til ulike ele- fredsstillende samfunnsmessig kontroll. Flere depar- menter i kontraktene mellom leverandører og videre- tementer arbeider nå sammen for å få gjennomført ut- forhandlere. Dagligvarer omsettes gjerne gjennom redningen. Jeg har oppfattet Landbruks- og matmi- forholdsvis kompliserte avtaler mellom selger og nisteren som bekymret for en økende innflytelse i kjøper som inneholder vilkår som kan ha både posi- verdikjeden fra handelen. Selv om Konkurransetilsy- tive og negative virkninger på konkurranse og res- net prioriterer tilsyn med konkurranseforholdene i sursbruk. En vil kunne stå ovenfor kompliserte vur- matvaremarkedene, ser jeg behov for en utredning deringer knyttet til avveining mellom de ulike virk- som har et bredt utgangspunkt, og som ser på hvilke ningene. Noe av diskusjonen i media om slike for- konsekvenser ulike utviklingstrekk i hele matvare- hold går dels på hvordan og i hvilket omfang rabatter kjeden har for forbrukerne, industrien, primærprodu- fra leverandørene faktisk gir lavere forbrukerpriser, sentene og for måloppnåelsen i offentlig politikk. En men også hvordan styrkeforholdene mellom leveran- slik utredning vil også kunne gi nærmere svar på de dør og videreforhandler påvirker markedsadgang og problemstillingene som representanten Svein Flåtten lønnsomhet i produksjons- og distribusjonsleddene. reiser.

SPØRSMÅL NR. 316

Innlevert 7. desember 2009 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 15. desember 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: ”Denne kjennelsen er uhyre viktig fordi den betyr at fattige menneskers rett til best mulig helsetilbud «Hvilke virkemidler mener miljø- og utviklings- settes foran legemiddelindustriens rett til patentbes- ministeren er mest hensiktsmessig å benytte fra norsk kyttelse" side for å kunne påvirke Novartis i tråd med de syns- punkter som statsråden selv har markert overfor sel- Novartis har ført saken videre, og den befinner skapet, og hva mener statsråden bør gjøres nå i sa- seg nå til avgjørelse i Indias høyesterett. Flere norske kens anledning?» organisasjoner med engasjement for fattigdomsbe- kjempelse og internasjonal rettferdighet har engasjert BEGRUNNELSE: seg sterkt i denne saken, og oppfordrer norske myn- I 2007 avviste den øverste domstolen i Chennai i digheter til å bruke de virkemidler som er tilgjenge- India et søksmål som det internasjonale legemiddel- lig, bl.a. Norges eierskap av aksjer i selskapet, og en- firmaet Novartis hadde anlagt mot Indias myndighe- gasjement i WTO for å påvirke Novartis til å frafalle ter ang en patentsøknad på en begrenset forbedring saken. av kreftmedisinen Glivec. Dette gav India mulighet til fortsatt å kunne være vertsland for produksjon av Svar: rimelige kopimedisiner av god kvalitet. Utviklings- Som svar på spørsmål nr. 316 viser jeg til finans- ministeren har tidligere engasjert seg direkte i denne ministerens svar på representanten Hans Olav Syver- saken, med henvendelse til ledelsen i Novartis. Da sens skriftlige spørsmål nr. 301. søksmålet ble avvist i Chennai, uttalte statsråden: 154 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 317

Innlevert 7. desember 2009 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 16. desember 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: jeg ser ingen annen mulighet. Imidlertid dreier det «Jeg viser til statsrådens svar på mitt skriftlige seg om langt flere pasienter enn denne ene, som enten spørsmål om en ME-pasient datert 24.11.09. Det er opplever det samme eller har vært gjennom det sam- riktig at pasienten nå har fått ernæringssonde. Dette me. Helsevesenet vårt fungerer ikke for mange av de er gjort på privat initiativ og ikke gjennom lokalt an- dårligste ME-pasientene. Det at noen ME-pasienter svarlig helsepersonell. Dersom sonden må skiftes el- er blitt hjulpet av nyere behandlingsmetoder er svært ler på annen måte går ut, er situasjonen uløst. Famili- positivt, men mange meget syke ME-pasienter og de- en har ingen faglig ansvarlig, får ikke resepter på ut- res familier opplever at dette nærmest er blitt en be- styr mm. Ingen tar et helhetlig ansvar. lastning, når helsepersonell ikke tror på at pasienten i Kan statsråden bidra til at noen tar ansvar?» realiteten er så syk som de sier.

BEGRUNNELSE: Svar: Det var tvingende nødvendig for familien å få Først vil jeg understreke at alle som henvender nedlagt ernæringssonde, da deres sønn ikke klarte å seg til offentlige instanser, har rett til å bli møtt med ta til seg nok næring. Det tok ca 5 minutter og funge- respekt uavhengig av hjelpebehov. rer så langt problemfritt. Dette ble gjort på privat in- Jeg viser til brev av 2. desember d.å. hvor jeg un- itiativ, med tilreisende fra andre deler av landet. derstreker at de regionale helseforetakene skal sørge Situasjonen for familien er ikke løst. I dagene før for spesialisthelsetjenester i sin region, herunder be- sonden ble nedlagt tok familien i sin fortvilelse kon- handlingshjelpemidler med tilhørende utstyr og for- takt med departementet, som henviser til formell bruksmateriell. Kommunen skal sørge for nødvendi- saksgang med vedtak og skriftlig klage. De tok også ge helse- og omsorgstjenester til personer som bor el- kontakt med ME-nettverket, familien hørte aldri noe ler midlertidig oppholder seg i kommunen, jf. kom- derfra igjen. Det er etter min mening svært beklagelig munehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. at en familie som kjemper daglig på alle fronter skal En pasient har med andre ord rett til nødvendig måtte innhente vedtak og klage for å få den hjelp de helsehjelp i kommune- og spesialisthelsetjenesten. har krav på. Mange familier før dem har ikke maktet En pasient kan klage på helsetjenesten eller helseper- tilsvarende, ikke minst fordi de møter en total mangel sonell dersom vedkommende mener å ha blitt be- på forståelse for sykdommen og behovene. handlet uforsvarlig. Dette gjøres ved å be helsetilsy- Fastlegen har imidlertid nå sagt at de skal få son- net i det fylket man oppholder seg om en vurdering demat-resept fremover. Men verken sykehuset eller av forholdet. Også her kan helsetilsynet i fylket bistå fylkeslegen har til nå kunnet bidra til at pasienten får pasienter med nærmere informasjon i forhold til pro- en ansvarlig lege som kan ta ansvar dersom sonden sessen. må skiftes ut eller faller ut på annen måte. Ei heller Kommunen har et overordnet ansvar for å legge har de fått resept på nye sonder og utstyr som de tren- til rette for samarbeid og koordinering mellom lege- ger. tjenesten og øvrige kommunale helse- og omsorgs- Familien har også søkt BPA. Det er usikkerhet tjenester og mellom kommunale tjenester og spesia- om de kan få dette, når ME-pasienten selv ikke kan listhelsetjenesten. Den enkelte fastlege har ansvar for være arbeidsleder. Etter det jeg vet, kan familien i sli- innbyggerne på sin liste ved blant annet planlegging ke tilfeller administrere ordningen. Jeg håper statsrå- og koordinering av individrettet forebyggende arbeid den kan bekrefte eller avkrefte dette. og medisinsk behandling overfor innbyggerne på sin Det er positivt at statsråden i sitt forrige svar slår liste. Koordineringsansvaret omfatter også nødven- fast at RHF har ansvar for utstyr m.m. også til hjem- dig medisinsk oppfølging av pasienten etter behand- met når spesialistbehandling foregår der. Problemet i ling i spesialisthelsetjenesten. Der det er behov for dette tilfellet er at ingen har villet behandle en meget medisinsk oppfølging etter at pasienten er utskrevet syk pasient i hjemmet, til tross for ME-diagnosen. fra sykehus, plikter institusjonen å kontakte fastlegen Statsråden sier videre at det ambulante teamet kan bi- på forhånd. Epikrise og andre nødvendige opplysnin- stå, men det har ikke nyttet, de henviser til lokale in- ger sendes fastlegen dersom pasienten gir sitt sam- stanser. tykke til det. Til sist må jeg medgi at det er leit å måtte skrive Som representanten påpeker forekommer det denne typen skriftlige spørsmål til statsråden. Men dessverre tilfeller med brist i samarbeidet innen hel- Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 155 se- og omsorgstjenesten, både innad i kommunene og i denne sammenheng et verktøy som er viktig. Både mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Dette i kommunene og i spesialisthelsetjenesten er indivi- medfører at pasienter ikke alltid opplever helhet i tje- duell plan et viktig verktøy for å sikre brukermed- nesten og/eller får den hjelpen de trenger. virkning. Fastlegeordningen er i hovedsak basert på St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsrefor- at pasienten selv eller pårørende henvender seg til men, påpeker blant annet denne type utfordringer og fastlegen. Fastlegen har plikt til å initiere at koordi- viktigheten av å etablere gode systemer for å møte nering blir ivaretatt når han eller hun er blitt oppsøkt. dem. Jeg vil i oppfølgingen av meldingen blant annet Dette gjelder for eksempel initiativ til å utarbeide in- vurdere tiltak for, på en bedre måte, å kunne ivareta dividuell plan der vilkår for slik plan foreligger. Det hjelpebehov til personer med sammensatte og/eller vil variere med situasjonen hvilken instans i kommu- langvarige lidelser med stort behov for koordinering nen som er den rette til å koordinere ved behov for av tjenester. koordinering av tjenester. Som jeg nevnte i mitt svar 2. desember d.å., fore- Representanten spør hvorvidt personer med ME ligger det ingen nasjonale retningslinjer for nedleg- kan motta tjenester organisert som brukerstyrt per- ging av ernæringssonde. Helsedirektoratet understre- sonlig assistent (BPA). BPA er regulert i sosialtje- ker betydningen av å finne gode lokale løsninger, ba- nesteloven, som del av praktisk bistand og opplæ- sert på faglig forsvarlighet og hva som er mest hen- ring. BPA er en måte å organisere tjenesten på. I siktsmessig og praktisk gjennomførbart lokalt. Det rundskriv I/15-2005 utvides målgruppen til å gjelde vil ligge en medisinskfaglig avgjørelse til grunn for personer som ikke selv er i stand til å ivareta bruker- en slik vurdering. styringen selv. Dette innebærer blant annet at perso- Det fremgår av representantens spørsmål at pasi- ner med ME og familier med barn med nedsatt funk- enten dette gjelder har behov for langvarige og koor- sjonsevne kan få tjenestene organisert som bruker- dinerte tjenester fra det offentlige. Individuell plan er styrt personlig assistanse.

SPØRSMÅL NR. 318

Innlevert 7. desember 2009 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 11. desember 2009 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Spørsmål: foreligger det ikke en oversikt over omfanget av fusk «Kan statsråden gi en redegjørelse for omfanget på nasjonalt nivå. Jeg mener imidlertid at det viktig- av ulike typer fusk innen høyere utdanning, og hvilke ste i denne sammenhengen er å sørge for at vi har sys- tiltak departementet har gjort i forhold til denne ut- temer som sikrer at fusk forebygges, avdekkes og fordringen?» håndteres på en god måte. Universitets- og høyskoleloven gir hjemmel for å BEGRUNNELSE: annullere eksamen og utestenge kandidater i inntil ett år, der kandidater på uredelig vis har skaffet seg ad- Vi vet ikke mye om omfanget av fusk ved norske gang til å gå opp til eksamen eller har forsøkt å fuske universiteter og høgskoler. Internasjonal forskning eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket til ek- antyder imidlertid at antallet fuskesaker synes å øke samen. I lovforarbeidene understrekes det at den ge- innen høyere utdanning, blant annet som en følge av nerelle utviklingen i teknologisk kildemateriale stil- nye eksamenformer, og det er av interesse å få en ler krav til at studentene utøver aktsomhet i sin bruk oversikt over omfanget her til lands. av ulike kilder. Samtidig understrekes betydningen av at universiteter og høyskoler veileder studentene i Svar: riktig kildebruk. Jeg er enig med representanten Skei Grande i at Klager over vedtak i fuskesaker behandles av det er svært viktig å sikre redelighet innenfor høyere Felles klagenemnd. Denne nasjonale klagenemnden utdanning, og dette er da også et arbeid som univer- har eksistert siden 1. april 2006, og den har i tidsrom- siteter og høyskoler gir høy prioritet. met frem til 1. januar 2009 behandlet 80 fuskesaker. Som representanten peker på i sin begrunnelse Felles klagenemnd gir i sin årsmelding for 2008 156 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 en redegjørelse for forvaltningspraksis på dette om- institusjoner. Stortinget inntok i 2008 et eksplisitt rådet Klagenemnden gjør her bl.a. rede for hva som forbud i universitets- og høyskoleloven mot bruk av er å anse som fusk i lovens forstand, hvordan kravet falske vitnemål og dokumenter utstedt av falske insti- til subjektiv skyld skal forstås og hvilke beviskrav tusjoner. som gjelder. Den gir videre en anvisning på anbefalt Regjeringen har i de senere årene også satt arbei- reaksjonsnivå og fremhever betydningen av å infor- det med forskningsetikk høyt på dagsordenen. Alle mere om hva som regnes som fusk. universiteter og høyskoler er pålagt å ha særskilte ret- Klagenemndens årsmelding distribueres til alle ningslinjer for identifisering og håndtering av forsk- universiteter og høyskoler, og bidrar til at sektoren ningsetiske spørsmål. Gjennom forskningsetikklo- holder oppmerksomheten på fuskeproblemet, legger ven er det opprettet et nasjonalt granskningsutvalg til grunn en felles forståelse av hva som er fusk, og for redelighet i forskning. Dette utvalget virker som møter fusk med et enhetlig sanksjonsnivå. en nasjonal ressurs i forskningsetiske spørsmål. Regjeringen ser også svært alvorlig på den inter- Gjennom dette sikres en bred debatt om forskningse- nasjonale utviklingen med bruk av falske vitnemål os tikk, og eventuelle tendenser til lokale standarder og grader fra institusjoner som ikke er reelle utdannings- praksis motvirkes.

SPØRSMÅL NR. 319

Innlevert 7. desember 2009 av stortingsrepresentant Åse Michaelsen Besvart 15. desember 2009 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: stemmelse om mishandling i nære relasjoner - § 219 «Hva vil statsråden gjøre for å sikre at voldsutsat- – kjønnsnøytral. te menn får bedre informasjon om ulike tilbud for Vold i nære relasjoner rammer hardt og har alvor- hjelp, samt sikre at krisesentrene gir menn like mu- lige følger for de som opplever den. Volden innebæ- ligheter som kvinner for bistand?» rer minst en tredelt krenkelse. For det første er både den fysiske og den psykiske volden som utøves ofte BEGRUNNELSE: rå og brutal. For det andre innebærer den et tillits- brudd, fordi den utøves av et menneske som en i ut- Rapporten "Vold mot menn i nære relasjoner", gangspunktet har et nært forhold til. Og for det tredje har avdekket flere svakheter i systemet som skal iva- foregår den ofte på et sted der en skal føle seg trygg, reta menns behov der det utøves vold mot dem. Selv i eget hjem. Desto større blir derfor overgrepet mot om undersøkelsen viser at det er omtrent like mange den som blir utsatt. Vold i nære relasjoner er alvorlig menn som kvinner som blir utsatt for dette, er det kriminalitet, kan gi store helseskader og er et brudd bare en liten del som henvender seg til hjelpeinstan- på grunnleggende menneskerettigheter. sene. Vi vet at menn også er ofre for vold i nære rela- Rapporten avdekker at mangel på informasjon er sjoner. Omfanget av denne volden og behovet for en viktig brikke, men også at det er få instanser som hjelp har vi imidlertid mindre kunnskap om enn den sier at de aktivt kan gi bistand til voldsutsatte menn. volden som rammer kvinner. Justis- og politideparte- Krisesentrene er i stor grad rettet mot kvinners be- mentet gjennomførte sin tredje voldsmåling i 2008. hov, hvor menn som utsettes for det samme ikke får Da fant vi at det fra de 230 instansene som rapporter- et tilpasset tilbud. Mannssenteret Reform gir et til- te inn hendelser om vold i nære relasjoner én bestemt bud, men det er lang ventetid og dessuten finnes dette uke, i alt ble registrert 1380 personer utsatt for slik kun i Oslo. vold. Det er imidlertid ikke mulig å si at denne un- dersøkelsen var representativ. Likevel bidrar den til å Svar: gi et bilde av hjelpeapparatets arbeid med saker som Vold og seksuelle overgrep er straffbare handlin- involverer vold og overgrep mellom nære familie- ger uavhengig av om de rammer jenter eller gutter, medlemmer. Den gir også et visst inntrykk av forde- kvinner eller menn. I motsetning til hva som er tilfel- ling mellom kvinner og menn. I voldstellingen i 2008 le i en del andre land, er den norske straffelovs be- var det registrert 1103 kvinner eller jenter og 227 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 157 menn eller gutter. For 50 personer, utsatt for vold i ver (omvendt voldsalarm) for å hindre brudd på ilagt nære relasjoner, ble ikke kjønn opplyst. besøksforbud; tilbud om tilrettelagte samtaler med For å få bedre kunnskapsgrunnlag om vold mot voldsutøver (”restorative justice”) utprøves som toår- menn i nære relasjoner og deres hjelpebehov gav Jus- ig pilotprosjekt; gjennomføring av et faglig utvi- tis- og politidepartementet Nasjonalt kunnskapssen- klingsprosjekt i familievern om arbeid med vold i ter om vold og traumatisk stress i oppgave å gjen- nære relasjoner; samt tilrettelegging for å gjøre krise- nomføre en undersøkelse om dette temaet. Målet sentrene tilgjengelige og tilrettelagt for alle aktuelle med undersøkelsen er å skape bedre grunnlag for den brukergrupper. Krisesentrenes vertskommuner skal videre tiltaksutviklingen og styrke metodearbeidet, oppfordres til slik tilrettelegging. Dette er noen av i når det gjelder spesifikk hjelp til menn som er ofre for alt 50 tiltak i handlingsplanen som samlet sett også slik vold. Undersøkelsen er nettopp avsluttet, men vil vil bidra til at menn kan få bedre hjelp og støtte når bli vurdert og tatt inn i det arbeidet som pågår konti- de har vært utsatt for vold, mishandling og overgrep. nuerlig fra min side for å styrke hjelpen til ofre for Når det gjelder krisesentrenes oppgaver, vil jeg få vold i nære relasjoner. nevne at regjeringen la fram Ot. prp. nr. 96 (2008 – Undersøkelsen er ett av flere tiltak i Handlings- 2009) i mai d.å. om lov om kommunale krisesenter- plan mot vold i nære relasjoner for perioden 2008 – tilbud (krisesenterloven). Loven er vedtatt og trår i 2011 (”Vendepunkt”) som regjeringen la fram i de- sember 2007 for å styrke arbeidet mot vold i nære re- kraft 1. januar 2010. Selv om krisesentrene i utgangs- lasjoner og sikre bedre oppfølging av voldsofre og punktet ble etablert som tiltak for kvinner, utsatt for volds- og trusselutsatte personer. Blant tiltakene vil vold, mishandling og alvorlige trusler, gjelder loven jeg også nevne at vi har fått på plass en ordning med for alle grupper i samfunnet som trenger bistand fra heltidsansatte familievolds-koordinatorer i alle poli- krisesentrene. Dermed pålegger loven kommunene å tidistrikt. I tillegg skal det i de største politidistriktene yte bistand også til menn som utsettes for vold i nære etableres egne team. Disse tiltakene har stor relevans relasjoner. også for menn. Avslutningsvis vil jeg dessuten benytte anlednin- Samtidig vil jeg nevne at flere av de andre tilta- gen til å understreke at det telefontilbudet som driftes kene også gjelder både for menn og kvinner som ut- i regi av Reform ressurssenter for menn, ser jeg på settes for denne type vold. Jeg kan i denne sammen- som viktig i denne sammenheng. Dette er en telefon- heng peke på tiltaket om å gjennomføre et pilotpro- tjeneste der menn kan ringe for å få råd og hjelp både sjekt med bruk av elektronisk merking av voldsutø- som utsatt og som utøver av vold.

SPØRSMÅL NR. 320

Innlevert 7. desember 2009 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 16. desember 2009 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: skolesektoren. Målene skulle nås gjennom etablering «Kan Statsråden gjøre rede for resultatene så av rutiner, økt samhandling mellom folkevalgte, le- langt for deltakerne av Kvalitetskommuneprosjektet, dere og ansatte, men og gjennom faglig veiledning og hva som samlet sett er brukt av ressurser for å opp- basert på erfaringene fra de siste års fornyingsarbei- nå dette?» de. Prosjektkommunene er blitt stadig flere og teller godt over 120 siden oppstarten i 2006. BEGRUNNELSE: Tall fra SSB indikerer at sykefraværsutviklingen har vært mer eller mindre uendret for disse sektorene Kvalitetskommuneprogrammet ble, av regjerin- i perioden 2006-2008. gen, startet opp i 2006 som et samarbeid mellom Sta- ten og en rekke fagorganisasjoner. Et av hovedmåle- ne med programmet var å få redusert et stadig økende Svar: sykefravær, kvalitet og effektivitet i kommunesekto- Jeg viser til prop. 1 L (2009-2010) hvor Regjerin- ren. Særlige satsningsområder har pleie-, omsorgs og gen foreslår å gå videre med flere av Skatteunndra- 158 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 gelsesutvalget forslag. Forslag som ikke er foreslått utvalget. Jeg vil samtidig påpeke at det i kampen mot fulgt opp vil bli vurdert senere. skattunndragelser er av stor betydning at tiltak vurde- Utvalgets forslag spenner over et stort område, res fortløpende og at det ved behov for hensiktsmes- og mange av forslagene er av vidt forskjellig karak- sige kontrolltiltak legges til rette for dette gjennom ter. En samlet vurdering av alle forslagene fra utval- regelendringer. get ville fort ha ført til en unødvendig utsettelse av Samtidig er det imidlertid viktig at hensyn som mange viktige tiltak mot skatteunndragelser og har bl.a. personvern veies opp mot behovet for effektiv derfor ikke vært hensiktsmessig. kontroll. Denne avveiningen har vært viktig i Regje- Jeg vil påpeke at Regjeringen har foretatt en sam- ringens arbeid med de forslag som fremmes i Prop. 1 let vurdering av tiltak som retter seg mot bruken av L (2009-2010), og vil også være viktige i den videre kontante betalingsmidler og enkelte andre forslag fra oppfølgingen av utvalgets forslag.

SPØRSMÅL NR. 321

Innlevert 7. desember 2009 av stortingsrepresentant Anders B. Werp Besvart 16. desember 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: ningen til det regionale helseforetaket. Dette vil for- «Hva vil statsråden gjøre for å sikre at Institutt hindre at et verdifullt tilbud må avvikles, noe som for sjelesorg ved Modum Bad kan videreføre sitt til- kan føre til økt press på spesialisthelsetjenesten. bud til mennesker som trenger livshjelp i en vanske- lig situasjon, slik Senterpartiets parlamentariske le- Svar: der tidligere har signali- I regjeringserklæringen slås det fast at regjerin- sert?» gen fortsatt vil styrke innsatsen for psykisk helse. Det skal bygges ut lavterskeltilbud i kommunene blant BEGRUNNELSE: annet gjennom flere psykologer, noe som skal bidra Under Helse- og omsorgskomiteens behandling til bedre tilgjengelighet på hjelp. Det er i oppdragsdo- av statsbudsjettet for inneværende år, gikk alle parti- kumentet stilt krav til de regionale helseforetakene er, inkludert regjeringspartiene inn for å bevilge 1 om å gjennomføre omstillingen av psykisk helsevern, mill kr til Institutt for Sjelesorg ved Modum Bad. slik at sykehusene får mer spissede funksjoner og de Som begrunnelse for vedtaket ble det bemerket at: distriktspsykiatriske sentrene (DPSene) blir i stand til å gjennomføre de oppgaver som forventes i henhold "Komiteen viser til at Institutt for Sjelesorg ved til Helsedirektoratets veileder for distriktspsykiatris- Modum Bad har eit viktig lågterskeltilbod for men- neske som ikkje treng psykiatrisk behandling, men ke sentre. som treng livshjelp for lettare å komme gjennom an- Modum Bad er et nasjonalt behandlingssenter dre typar utfordringar. Personar som bruker tilbodet, med klinikk for psykiske lidelser, som tar i mot pasi- kjem ofte fordi dei slit med sorg, konfliktar, sekteris- enter fra hele landet. Det er inngått en rammeavtale me, sjølvmordstankar, at dei er einsame, utbrende o.a." mellom Helse Sør-Øst RHF og Modum Bad som re- gulerer partenes respektive rettigheter og plikter i I et intervju i Vårt Land 18.11.2009 uttalte Sen- forbindelse med levering av avtalte tjenester i ytelse- terpartiets daværende helsepolitiske talsmann Tryg- savtalene. Det er inngått en slik ytelsesavtale for ve Vedum Slagsvold at det er stor sannsynlighet for 2009. at støtten vil videreføres utover 2009. Det er imidler- Jeg har på bakgrunn av spørsmålet bedt Helse tid skapt usikkerhet om tilbudet kan videreføres for Sør-Øst RHF om å redegjøre for saken. 2010, i fravær av bevilgninger og politiske signaler I redegjørelsen fra Helse Sør-Øst RHF går det om dette fra regjeringspartienes side. fram at det vil bli gangsatt en ny anskaffelsesprosess Det vil være positivt om statsråden gjennom sitt på nyåret der Modum Bad vil bli vurdert på nytt der- oppdragsbrev til Helse Sør-øst kan presisere at tilbu- som de søker. Helse Sør-Øst RHF opplyser videre at det bør videreføres, innenfor rammen av basisbevilg- det derfor ikke kan gis noen forhåndsgaranti om vi- Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 159 dere avtale med Modum Bad for 2010 nå, da dette vil gionale helseforetakene å utøve sitt ”sørge for”-an- bryte med regelverket for offentlige anskaffelser. svar innenfor de rammer de er gitt. Dette kan skje De regionale helseforetakene er gitt et samlet an- gjennom tilbud i offentlige institusjoner eller ved av- svar for at befolkningen i regionene får tilgang til tale med private tjenesteytere. Jeg vil avslutningsvis spesialisthelsetjenester. De regionale helseforetake- understreke at jeg har tillit til at de regionale helsefor- nes helhetlige ansvar understøttes av finansierings- etakene videreutvikler tilbudet til mennesker med systemet, hvor midler overføres som rammer og ikke psykiske lidelser i tråd med statlige føringer. som øremerkede tilskudd. Det er derfor opp til de re-

SPØRSMÅL NR. 322

Innlevert 7. desember 2009 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 16. desember 2009 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Spørsmål: ”Regjeringen vil legge betydelig vekt på arbeidet for å fremme barn og unges rettigheter. Norge har «Hva er Regjeringens holdning til at FNs barne- gode forutsetninger for å kunne bidra med en forskjell konvensjon får en klagemekanisme i likhet med situ- overfor en målgruppe som ofte ikke blir oppfattet som asjonen for andre FN-konvensjoner?» rettighetssubjekter og positive endringsagenter.” ”FNs Barnekonvensjon og dens prinsipper om barnets beste, ikke-diskriminering, overlevelse og ut- BEGRUNNELSE: vikling samt deltakelse vil være førende for Norges Over 500 barnerettsorganisasjoner verden over rolle som politisk aktør og bistandsaktør multilateralt og på landnivå.” har lenge jobbet for at Barnekonvensjonen også skul- le få en klagemekanisme - dvs. en mulighet for å inn- Svar: klage staten for konkrete brudd på Barnekonvensjo- nen enten i form av individuelle og/eller kollektive Jeg er opptatt av at FNs barnekonvensjon skal klager. Andre FN-konvensjoner har en slik klagead- være et nyttig redskap i arbeidet med å fremme bar- gang. MR- rådet i Genève vedtok på bakgrunn av in- neperspektivet og å sikre barns rettigheter. Barne- teresse fra 40 stater (ikke inkludert Norge) en resolu- konvensjonen var en folkerettslig nyvinning ved å sjon i juni for å se nærmere på muligheten for en slik anerkjenne barns menneskerettigheter. Barnekon- ny tilleggsprotokoll til Barnekonvensjonen. Denne vensjonen er inkorporert gjennom menneskerettslo- statsarbeidsgruppen skal jobbe fra den 14.-18. de- ven. Det følger nå av menneskerettsloven at FNs bar- sember. Den norske regjeringen har ikke inntatt noen nekonvensjon gjelder som norsk lov, og at konven- posisjon i spørsmålet. Da Norge ble medlem av MR- sjonens bestemmelser ved motstrid skal gå foran be- stemmelser i annen lovgivning. Dermed har konven- rådet i vår uttalte utenriksministeren at spesiell opp- sjonen fått en meget sterk stilling i norsk rett. En vik- merksomhet vil bli viet barns rettigheter og at målet tig utfordring er å sikre at barns rettigheter ikke blir for Norges engasjement var klart: Å sikre at enkeltin- en kopi av voksnes rettigheter, men rettigheter på divider får bedre beskyttelse mot overgrep og bedre barns premisser og tilpasset barns særlige situasjon. tilgang til de rettigheter som er nedfelt i eksisterende FNs menneskerettighetsråd har nå som kjent be- normer og konvensjoner på menneskerettighetsfeltet. sluttet å opprette en åpen, mellomstatlig arbeidsgrup- I Regjeringens plattform står det følgende: pe for å undersøke muligheten for å utarbeide en ”Regjeringen vil lede an i det internasjonale arbei- valgfri tilleggsprotokoll for en individklageordning det for å innfri alle barns rett til utdanning, og løfte ar- under FNs barnekonvensjon. Det første møte i ar- beidet med barns rettigheter internasjonalt.” beidsgruppen vil finne sted i Genéve i uke 51. Under arbeidsgruppens møter vil man diskutere behovet for I statsbudsjettet for 2010 går formuleringene en individklageordning og implikasjonene ved en også langt ift. internasjonalt lederskap på barns ret- slik ordning. Flere eksperter fra ulike FN organer vil tigheter. holde foredrag om temaer i tilknytning til dette. For eksempel: Spørsmålet om en mulig individklageordning er 160 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 således fortsatt på et tidlig stadium og regjeringen har Barne- og likestillingsdepartementet vil være til ste- ikke tatt stilling til saken. Vi har stor oppmerksomhet de i Genéve under arbeidsgruppens møter med sikte rettet mot prosessen, og Utenriksdepartementet og på å fremskaffe mest mulig informasjon om saken.

SPØRSMÅL NR. 323

Innlevert 8. desember 2009 av stortingsrepresentant Åse Michaelsen Besvart 15. desember 2009 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: 1.1.2010 med ny og tilpasset innredning. I brevet «Hva vil Statsråden gjøre for å sikre politiet cel- opplyste Politidirektoratet at behovet for eventuell lebiler som ivaretar både polititjenestemenn og arres- ombygging av celleseksjon i cellebil må skje i et tanters sikkerhet under transport samt sikre politiet samarbeid mellom politimesteren og verneombudet. utstyr tilpasset de oppgavene politiet står overfor?» Politidirektoratet ga i samme brev politimestrene m.fl. en frist til 31. desember 2009 med å vurdere be- BEGRUNNELSE: hovet for å bygge om eldre cellebiler med langsgåen- de benker i celleseksjonen. Politidirektoratet opply- Etter at det nye direktivet fra politidirektoratet ser at behov og omfang av en slik ombygging derfor har kommet vedrørende fangetransport, viser det seg vil bli kartlagt i januar 2010. Dersom terskelverdien at cellebilene som brukes til denne type transport er for offentlige anskaffelser overskrides, må dette sen- ilagt en fartsbegrensning på maksimum 50 km i ti- des ut i markedet som eget anbud. Det tidligste om- men. Dette vil bety at transporten vi ta veldig lang tid byggingstidspunktet vil derfor være medio 2010. samt at det er utfordrende å måtte slippe biler forbi Under en ombyggingsprosess og avhengig av hele tiden, særlig på veistrekninger som er smale og bl.a. transportoppdragets art og varighet, skal politiet i dårlig forfatning. Videre viser det seg at det gjen- vurdere å benytte mannskapsdelen (kupeen) i cellebi- nom en risikovurdering på disse bilene, blir det kon- len eller annet hensiktsmessig kjøretøy som politiet kludert med at disse er uegnet til å frakte personer i besitter. Bruk av kupedelen til fangetransport er ikke over lengre strekninger. Både polititjenestemenn og noe nytt for politiet. arrestanter sitter farlig. Jeg kan også opplyse at Politidirektoratet i samar- beid med Politiets data- og materielltjeneste har igang- Svar: satt arbeid for å forberede ny bilavtale fra 1.1.2012. Dagens cellebiler med langsgående benker er Politidirektoratet opplyser at den nye bilavtalen også godkjent av Biltilsynet til bruk i politiet. vil omfatte cellebiler og at arbeidet med bilavtalen Politidirektoratet opplyser at de den 11.11.2009 også vil bli drøftet med vernetjenesten og tjeneste- sendte brev til politimestrene og sjefene for politiets mannsorganisasjonene iht. hovedtariffavtalen, samt særorganer med reviderte rutiner for risikoreduseren- Politidirektoratets rådgivende materiellforum. de tiltak ved bruk av cellevogn. Bakgrunnen for bre- Jeg vil få legge til at budsjettet til politi- og lens- vet var blant annet en uønsket hendelse i Bergen ved mannsetaten ble økt med til sammen 1,3 milliarder transport av personell i celleseksjonen i slike biler. kroner fra 2009 til 2010. Eksklusive pris- og lønns- De reviderte rutinene ble utarbeidet i samarbeid med stigning er økningen på om lag 1,2 milliarder kroner. Politidirektoratets rådgivende materiellforum, som Regjeringen har dermed økt budsjettet for politi- og består av representanter fra utvalgte politidistrikt, tje- påtalemyndighet med om lag 2,85 milliarder kroner nestemannsorganisasjonene og Hovedverneombudet nominelt i perioden 2006 - 2010. Dette bør bl.a. sette for politi- og lensmannsetaten. Politimesteren m.fl. er politidistriktene i stand til også å kunne skaffe seg eg- pålagt å bekjentgjøre og å iverksette rutinene for alle nede cellebiler om behovet er til stede. som er fører av cellebil eller er mannskap på slik bil. På bakgrunn av de opplysningene om iverksatte I tillegg til de reviderte rutiner for risikoreduse- tiltak som jeg har fått fra Politidirektoratet og de bud- rende tiltak ved bruk av cellevogn, opplyste Politidi- sjettrammer for politi- og lensmannsetaten som den- rektoratet i sitt brev den 11.11.2009 om muligheter ne regjeringen har fremskaffet, er jeg sikker på at fan- for ombygging av celleseksjonen i de angjeldende getransportene vil bli foretatt på en trygg og sikker cellebiler og mulighet for kjøp av nye cellebiler etter måte både for arrestant(er) og mannskap. Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 161

SPØRSMÅL NR. 324

Innlevert 8. desember 2009 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 11. desember 2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: mål for toll- og avgiftsetaten er å sikre at brukerne får «Viser til oppslag i Dagens Næringsliv 8. desem- fastsatt korrekt toll og avgift. I dette ligger også at ber om Næringslivets NO -fond og praksis rundt inn- etaten skal utøve en kontrollfunksjon. Innspill fra X næringer og private om et kontrollbehov, inngår i eta- betaling av NOX-avgift. Vil statsråden ta et initiativ for å få ryddet opp i tens løpende risikovurderinger og kontrollprioriterin- den konkurransevridende forskjellsbehandlingen av ger. norske og utenlandske skip når det gjelder praksis Departementet er på bakgrunn av oppslaget og rundt NOX-avgiften?» brev fra Norges Rederiforbund om det samme, i dia- log med Toll- og avgiftsdirektoratet om den videre BEGRUNNELSE: håndteringen. På bakgrunn av dette vil direktoratet

Alle skip som seiler mellom to eller flere norske med det første avholde et møte med NOX-fondet med sikte på å bli orientert om arbeidet som er utført av havner skal betale en NOX-avgift med mindre de er Det Norske Veritas. Resultatet av dette vil inngå i med i Næringslivets NOX-fond. Det Norske Veritas har kartlagt trafikken og havneanløpene i 2008. Den- etatens risikovurderinger om kontrollfrekvensen og ne oversikten viser at 300 fartøyer fordelt på 230 re- kontrollbehovet rettet mot utenlandske skip når det derier som ikke er tilknyttet NOx-avtalen seilte mel- gjelder avgiften på utslipp av NOX. Departementet vil lom norske havner i fjor. Det fremkommer at kon- på sin side følge opp anmodningen fra Norges Rede- trollarbeidet rundt NOX-avgiftssystemet konsentreres riforbund om et møte, og ellers håndtere saken innen- rundt dem som er med i fondet og ikke de mange ski- for den løpende styringsdialogen med direktoratet. pene som står utenfor. Siktemålet med dette er at en gjennom kontroll og an- dre tiltak skal sørge for at skip som seiler mellom to Svar: eller flere norske havner, oppfyller avgiftsplikten. I departementets løpende styringsdialog med Toll- og avgiftsdirektoratet er det angitt at et hoved-

SPØRSMÅL NR. 325

Innlevert 8. desember 2009 av stortingsrepresentant Knut Arild Hareide Besvart 14. desember 2009 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Spørsmål: Svar: «Etter planen trer den nye loven om havner og I statsråd 4. desember 2009 ble det vedtatt at ny farvann i kraft 1. januar 2010. Gjeldende lokale for- havne- og farvannslov trer i kraft 1. januar 2010. Lo- skrifter med hjemmel i dagens lov oppheves og loka- ven og utkast til nye forskrifter og forskriftsendringer le forskrifter må da tilpasses ny lov. En rekke kom- har vært gjenstand for en bred høring. Departementet muner er nå usikre på hva den nye loven innebærer, mottok ca. 80 høringsuttalelser i forbindelse med hø- all den tid de enda ikke har mottatt noe iverksettings- ringen av forskriftsutkastene. rundskriv fra departementet. Det fremgår av høringsnotatet datert 1. juli 2009 Vil statsråden sørge for å få dette på plass snarest, at departementet har prioritert å utarbeide de forskrif- alternativt sørge for at loven trer i kraft på et senere ter og forskriftsendringer som må være på plass for at tidspunkt når nødvendige forskrifter er på plass?» loven skal kunne tre i kraft ved årsskiftet. Dette betyr at en del av dagens forskrifter vil bli videreført uen- 162 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 dret med hjemmel overgangsbestemmelsen i lovens Kystverket sendte brev 5. november 2009 til be- § 64. rørte kommuner om tilpasning av lokale forskrifter, Det er også varslet at departementet legger opp til hvor det gis anvisning på hvordan virkeområdet til de en fullstendig gjennomgang av forskriftsverket etter lokale ordensforskriftene kan tilpasses den nye lo- lovens ikrafttredelse, med sikte på å utarbeide et mer ven. I brevet fremgår det at forskriftsendringene bør oversiktlig og brukervennlig regelverk. I denne gjen- være gjennomført før loven trer i kraft, slik at det nomgangen vil departementet ta hensyn til erfaringe- ikke oppstår tvil om hvilket geografisk område for- ne med regelverket etter lovens ikrafttredelse, her- skriften gjelder for. Kystverket har senere presisert at under behovet for ytterligere forskriftsregulering. selv om kommunene ikke får gjennomført forskrifts- Når det gjelder gebyr og avgifter vil kommunene endringene før lovens ikrafttredelse, vil de eksiste- ha behov for noe tid til å tilpasse seg den nye havne- rende forskriftene fortsatt gjelde inntil de blir endret, og farvannslovens system, og departementet har der- jf. overgangsbestemmelsen i lovens § 64. for fastsatt en overgangsbestemmelse som gir kom- Det opplyses for øvrig at Fiskeri- og kystdeparte- muner som innkrever havneavgifter i dag anledning mentet har diskutert ikrafttredelsen av ny havne- og til å fortsette med dette etter gjeldende regelverk også farvannslov og forholdet til kommunene nærmere i 2010. med Kommunal- og regionaldepartementet. Et av til- I nevnte høringsnotat omtales også forholdet til takene som ble drøftet for å lette overgangen til ny kommunene og kommunalt fastsatte forskrifter. Her lov i kommunene, var å utarbeide et iverksettings- fremgår det at de kommuner som har lokale forskrif- rundskriv. Fiskeri- og kystdepartementet har utarbei- ter knyttet til et havnedistrikt, må endre virkeområdet det et slikt rundskriv, som ble sendt berørte kommu- for disse forskriftene da havnedistriktene avvikles ner 9. desember 2009. Det er videre planlagt at Kyst- ved ikrafttredelsen av den nye loven. Det ble videre verket skal holde regionsvise informasjonsmøter for opplyst om at det vil bli sendt et brev til kommunene kommunene i januar/februar 2010. om dette med forslag til fremgangsmåte.

SPØRSMÅL NR. 326

Innlevert 8. desember 2009 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 14. desember 2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: sikkerhetsmessig forsvarlig måte og med en type sig- «Vil statsråden i samarbeid med finansdeparte- nalgiving som publikum er vant til å forholde seg til mentet sikre at også tollere gis anledning til å bruke fra andre offentlige etater. Spørsmålet om tollvesenet blålys for å bekjempe smugling mer effektivt?» skal få anledning til å bruke blålys er vurdert av en ar- beidsgruppe som avsluttet sitt arbeid for flere år si- BEGRUNNELSE: den. Det er lite tilfredsstillende at tollere må nytte så- kalte "maglite" for å utøve sin kontrollvirksomhet, Tollvesenet har ansvar for den lange grenselinjen slik som TV2 igjen nylig avdekket. fra Svinesund til Storskog med anslagsvis 65 krys- sende større og mindre veier. Det er viktig at forhol- Svar: dene legges til rette slik at etaten kan utføre sine opp- gaver så effektivt som mulig. Tollkontroll skjer som Jeg vil innledningsvis bemerke at verken arbeids- kjent ved hjelp av stasjonære stopposter eller ved gruppens rapport eller resultatstatistikk fra Toll- og mobile patruljer. Utviklingen viser imidlertid at selv avgiftsdirektoratet gir belegg for å hevde at ”effekten småsmuglere ofte bruker rekognoseringsbiler som av tradisjonelle stopposter er kraftig redusert". sendes foran for å sjekke om det er tollkontroll. I Toll- og avgiftsdirektoratet ba i 2006 om Finans- kampen mot smugling er derfor effekten av tradisjo- departementets syn på hvorvidt det burde igangsettes nelle stopposter kraftig redusert. Alternativet er da en forsøksordning hvor et utvalg av etatens kjøretøy mest mulig effektive mobile kontrollenheter. Disse i en begrenset periode kunne få utrykningsstatus. I må da settes i stand til å kunne operere på en trafikk- forkant av dette hadde en intern arbeidsgruppe i Toll- Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 163 og avgiftsdirektoratet utarbeidet en rapport om eta- utrykningsstatus. Finansdepartementet understreket tens adgang til å fravike vegtrafikkloven, etter bl.a. å også at erfaringen med de øvrige utbedringstiltakene ha innhentet uttalelse fra en rekke berørte instanser. burde bli vurdert før direktoratet eventuelt arbeidet Arbeidsgruppa framhevet i sin rapport at etaten har videre med spørsmålet om utrykningsstatus. Finans- behov for å kunne fravike vegtrafikklovens bestem- departementet ba om at det i en eventuell bredere ut- melser i visse situasjoner. Det ble pekt på at etaten redning burde redegjøres nærmere for andre lands er- har behov for utstyr som kan gi tydelig varsel til kon- faringer med utrykningsstatus (i særdeleshet Sveri- trollobjekter og andre medtrafikanter, og som kan ges), herunder i hvilke situasjoner blålys benyttes og identifisere etaten i en kontrollsituasjon. Arbeids- hvilke vurderinger svenske tollmyndigheters ledelse gruppa konkluderte med at det bør gjennomføres en gjør av utrykningsstatusens betydning for etatens forsøksordning hvor et mindre antall av etatens kjø- måloppnåelse. Videre ba Finansdepartementet om at retøy får utrykningsstatus for en begrenset periode. det skulle brukes bedre statistisk grunnlagsmateriale, Daværende toll- og avgiftsdirektør uttrykte skep- og pekte på at en ny prosess overfor Politidirektoratet sis til en forsøksordning med utrykningsstatus og vis- syntes nødvendig. te til at etatens eventuelle bruk av blålys vil være uty- Utrykningsstatus for toll- og avgiftsetatens tje- pisk og uhjemlet etter dagens retningslinjer. Det ble nestebiler er en kompleks og prinsipiell sak som be- pekt på at Justisdepartementet har angitt en restriktiv rører vesentlige spørsmål om framtidig utforming av praksis til bruk av blålys i politiet. Videre hadde Po- toll- og avgiftsetaten og etatens samhandling med an- litidirektoratet uttrykt sterke betenkeligheter, her- dre offentlige myndigheter. Jeg er opptatt av at toll- under at bruk av blålys ikke løser toll- og avgiftseta- og avgiftsetaten kan opptre på en trafikksikker og tens problemer i kontrollstoppsituasjonen. Politidi- rektoratet pekte også på at det kan være andre årsaker forsvarlig måte i sine mobile kontroller. Etaten bør enn smugling og ulovlig innførsel av varer som kan derfor arbeide med flere tiltak som kan bedre sikker- gjøre at personer unndrar seg tollkontroll. Det kan heten og effektiviteten i kontrollsituasjonen. Dette dreie seg om farlige kriminelle hvor en eventuell for- gjelder blant annet uniformering av tjenestebilene, følgelse og stans bør ivaretas av politiet. bedre trafikkopplæring av tjenestemenn, kartlegging Uavhengig av spørsmålet om utrykningsstatus av behov for å kunne fravike enkelte bestemmelser i hadde Toll- og avgiftsdirektoratet i 2006 igangsatt et vegtrafikkloven (skiltregler, parkeringsbestemmel- arbeid med utbedring av uniformeringen av tjeneste- ser o.l.), bedre skilting og nødvendig varselutstyr ved biler, skilting og varselutstyr ved tollkontroller. Di- tollkontroller. rektoratet ville kartlegge behovet og mulighetene for Det pågår nå et større utredningsarbeid i toll- og å kunne fravike vegtrafikkloven på enkelte områder, avgiftsetaten. Sakens kompleksitet fordrer en grun- eksempelvis stans i busslommer, parkeringsbestem- dig utredning, og et bedre grunnlag for beslutning melser og adgang til å krysse sperrelinjer. enn vi hittil har hatt. Når utredningen foreligger, vil Finansdepartementet svarte Toll- og avgiftsdi- Finansdepartementet vurdere mulige løsninger. I det- rektoratet i desember 2006 at det foreliggende mate- te arbeidet vil det være nødvendig med god kontakt rialet var utilstrekkelig som grunnlag for en beslut- med Justisdepartementet og Samferdselsdeparte- ning om det burde igangsettes en forsøksordning med mentet.

SPØRSMÅL NR. 327

Innlevert 8. desember 2009 av stortingsrepresentant Ulf Leirstein Besvart 16. desember 2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Hva vil finansministeren gjøre for å sikre like- Mange nordmenn har jobbet og jobber innen off- behandling og lik tolkning av loven for sjøfolk som shore utenfor Brasil. Som følge av gal innberetning har jobbet offshore utenfor Brasil, og som har blitt fra arbeidsgiver på lønnskodene (111-A istedenfor gjenstand for svært ulik behandling av skattemyndig- 113-A) har flere av disse sjøfolkene fått feil skatte- hetene med hensyn til skattetrekk?» trekk. Feilene gjelder i noen tilfeller helt tilbake til 1994 og frem til 2000. 164 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

Feilen er imidlertid oppdaget, og skattemyndig- stor grad var innberettet som norsk innekt, forelå det hetene er gjort oppmerksom på dette, men saksbe- normalt ingen brasiliansk skatt å gi fradrag for. I handlingen virker lemfeldig. Noen får angivelig til- 2004 uttalte Skattedirektoratet at unngåelse av dob- bakebetalt trukket beløp, noen halvparten, mens an- beltbeskatning av lønnsinntekter opptjent på brasili- dre får ikke tilbakebetalt noe. Forskjellsbehandlingen ansk kontinentalsokkel skal forebygges ved å benytte har til og med skjedd selv om flere av de involverte den alternative fordelingsmetode, slik at lønnsinntek- har bodd i samme kommune, altså før omstillingen tene unntas fra beskatning i Norge. av skatteetaten. Ved vurderingen av om lønnsinntekten etter skat- Det ønskes også at finansministeren redegjør for teavtalen mellom Norge og Brasil skal være unntatt skatteregelverket og skattebetalingsregelverket rundt fra beskatning i Norge vil det være sentralt å få doku- arbeidstakere som over lenger tid jobber på uten- mentert at arbeidsoppholdet har hatt en varighet på landsk sokkel, også slik det har vært tilbake til 1994, mer enn 183 dager. Det vil være opp til skattyter selv slik at denne gruppen vet hvilke regler de har å for- å dokumentere dette. Noe av bakgrunnen for det som holde seg til og hvilken behandling de har krav på fra oppfattes som ulik behandling av tilsynelatende like norske skattemyndigheter. saker kan være nettopp at skattyter ikke har gitt til- strekkelig informasjon om arbeidsoppholdets lengde Svar: slik at skattemyndighetene kan ta stilling til om unn- Utgangspunktet er at skattytere som er skatte- taksmetoden kommer til anvendelse. messig bosatt i Norge etter skatteloven § 2-1 er skat- I endringssaker som bygger på at skattemyndig- tepliktige hit for alle sine inntekter og all sin formue, hetene har endret rettsoppfatning og det faktiske uavhengig av hvor i verden inntekten er opptjent grunnlaget for den tidligere avgjørelsen ikke var gitt (globalskatteplikt). Norges adgang til å beskatte inn- uriktig eller ufullstendig, gjelder det en treårsfrist for tekt kan imidlertid være begrenset av skatteavtale. å endre ligningen, jf. ligningsloven § 9-6 nr. 2. Tre- I Norges skatteavtale med Brasil finnes ingen årsfristen er absolutt. Ved ny ligning kan de opplys- særskilt sokkelbestemmelse, slik vi har i de aller fles- ninger ligningsmyndighetene fikk ved den opprinne- te av våre skatteavtaler. Beskatning av lønnsinntekter lige ligningen vise seg å være utilstrekkelige til å ta reguleres derfor i sin helhet av avtalens artikkel 15. stilling til endring av ligningen etter den endrede Fordi den internrettslige definisjonen av Brasil også rettsoppfatning. Det vil da være behov for nye opp- omfatter brasiliansk sokkel, gjelder denne bestem- lysninger fra skattyter. Dersom de nye opplysingene melsen også for lønnsinntekter opptjent ved arbeid på viser seg å være ufullstendige, for eksempel ved at brasiliansk sokkel. Det følger av denne bestemmel- det ikke i tilstrekkelig grad er dokumentert at skattyt- sen at med mindre arbeidsoppholdet har en varighet er har hatt et arbeidsopphold på mer enn 183 dager på på mindre enn 183 dager kan begge stater skattlegge brasiliansk kontinentalsokkel, vil det således heller inntekten. Dersom arbeidsoppholdet er kortere enn ikke være grunnlag for å endre ligningen. Dette kan 183 dager kan bare bostedsstaten skattlegge lønns- være en grunn til at noen får tilbakebetalt trukket be- inntekten. I tilknytning til spørsmålet vil dette være løp, mens andre ikke får tilbakebetalt noe. Norge. Dersom begge stater kan skattlegge lønnsinn- Det kan også være slik at noen skattytere, i tillegg tekten, følger det av skatteavtalens artikkel 24 punkt til lønnsinntekt opptjent på brasiliansk sokkel, har 2 at dobbeltbeskatning i et slikt tilfelle skal unngås hatt lønnsinntekter som etter skatteavtalen med Bra- ved at Norge unntar inntekten fra beskatning i Norge sil skal skattlegges i Norge. I et slikt tilfelle vil bare ved å benytte den alternative fordelingsmetoden. Me- deler av innbetalt skatt bli refundert ved endring av toden innebærer at Norge medregner inntekten i be- ligning. skatningsgrunnlaget, men at skatten skal settes ned Skatteavtaler regulerer bare beskatningen på lig- med den del av skatten som faller på den inntekten ningsstadiet, dvs. hva som skal være resultatet etter som omfattes av den alternative fordelingsmetoden. I ligning. De internrettslige reglene i skattebetalingslo- dette tilfellet vil denne inntekten være lønnsinntekter ven gjelder derfor fullt ut på trekkstadiet. Den som et- som er opptjent i Brasil. Metoden sikrer at skattyters ter skattebetalingsloven § 4-1 bokstav c er å anse som øvrige inntekter blir skattlagt med den skattesats inn- arbeidsgiver, plikter å foreta forskuddstrekk i skatte- tekten ville blitt skattlagt med dersom hele inntekten pliktige godtgjørelse eller ytelser etter reglene i skat- var opptjent i Norge, og sikrer at progressiviteten i tebetalingsloven kapittel 5. Det er normalt ytelsens det norske skattesystemet opprettholdes. art som er avgjørende for om det foreligger trekk- Fram til 2004 mente skatteetaten at dobbeltbe- plikt, og ikke om den ved ligningen vil være skatte- skatning av lønnsinntekter skulle forebygges ved pliktig for den enkelte mottaker, se skattebetalingslo- kreditmetoden, dvs. at lønnsinntektene kunne skatt- ven § 5-6. Dersom det er klart at en skattyter på bak- legges i Norge, men at det skulle gis fradrag for skatt grunn av skatteavtale ikke vil bli skattepliktig for en som er betalt i Brasil. I og med at lønnsinntektene i ellers skattepliktig godtgjørelse eller ytelse, kan skat- Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 165 tekontoret avgi erklæring om at skattyter er "fritatt For inntekts- og formuesskatt trådte den gjelden- for forskuddstrekk i visse ytelser eller godtgjørelser i de skattebetalingslov i kraft fra 1. januar 2009. De et bestemt arbeidsforhold", jf. skattebetalingsfor- gjeldende regler viderefører imidlertid bestemmelser skriften § 5-3-3. En slik erklæring vil frita arbeidsgi- i tidligere skattebetalingslov og forskrifter til denne. ver fra å foreta forskuddstrekk. Det vil trolig også i Dersom det i løpet av inntektsåret er foretatt for- enkelte tilfeller være mulig for skattyter å få utskre- skuddstrekk i godtgjørelser eller ytelser som det se- vet frikort, dvs. et eget skattekort hvor det framkom- nere viser seg ikke vil være skattepliktig for mottake- mer at skattyter er fritatt for forskuddstrekk hele året ren, er hovedregelen at trekket vil bli tilbakebetalt et- eller i en bestemt del av året, jf. skattebetalingsloven ter at den ordinære ligningen foreligger. Det er imid- § 5-3 første og annet ledd, jf. skattebetalingsforskrif- lertid en viss adgang til å søke skattekontoret om å få ten § 5-3-1. Sistnevnte løsing vil imidlertid forutsette tilbakebetalt forskuddstrekket, men tilbakebetaling at skattyter ikke forventes å ha annen inntekt eller skal normalt bare skje dersom "det vil virke urimelig formue som er skattepliktig. For å få fritak etter disse å utsette tilbakebetalingen til avregningen er fore- reglene må skattyter ta kontakt med skattekontoret. tatt", jf. skattebetalingsloven § 5-3 annet ledd.

SPØRSMÅL NR. 328

Innlevert 8. desember 2009 av stortingsrepresentant Even Westerveld Besvart 15. desember 2009 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Spørsmål: gjøre dets viktige samfunnsrolle. På et generelt «Fire barnevernansatte i Oslo har varslet bystyret grunnlag mener jeg at barnevernet tydelig og åpent om at vanskeligstilt ungdom blir feilplassert i barne- må kunne kommunisere om sitt faglige arbeid og sin vernet. De ansatte ønsket å dele sin bekymring for virksomhet. Ansatte i barnevernet må også kunne ungdommene med bystyret og varslet derfor bystyret formidle synspunkter om risikoområder og svikt i gjennom et brev. Nå blir de truet med oppsigelse og systemet. Et utadrettet og åpent barnevern som kom- anklaget for å ha brutt taushetsplikten, på tross av at muniserer med barn, unge, foreldre og med samfun- de har anonymisert personopplysningene i brevet. net generelt er denne regjeringens mål. At ansatte i Hva vil statsråden gjøre for å sikre at ansatte kan barnevernet varsler dersom de mener barn ikke får varsle om kritikkverdige forhold i barnevernet uten å tilfredsstillende oppfølging og tilbud er viktig og risikere å miste jobben?» nødvendig for å sikre gode tjenester. Jeg kan ikke gå inn i den konkrete saken repre- BEGRUNNELSE: sentanten Westerveld tar opp. På et generelt grunnlag NRK meldte 7. desember om at ansatte i barne- vil jeg orientere om følgende: vernet i Oslo har mottatt brev med varsel om mulig Alle arbeidstakere har rett til å varsle om kritikk- oppsigelse som følge av at de har varslet om kritikk- verdige forhold etter arbeidsmiljøloven § 2-4. Frem- verdige forhold i barnevernet i Oslo. gangsmåten ved varsling må være forsvarlig og skje innenfor rammene av lovfestet taushetsplikt. Svar: Jeg har registrert at brevet fra de barnevernansat- Jeg er opptatt av å ha et mest mulig åpent barne- te var publisert på hjemmesiden til bystyret, med be- vern. Det vil øke barnevernets legitimitet og synlig- grunnelse i at det ikke var i strid med taushetsplikten. 166 Dokument nr. 15:2 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 329

Innlevert 8. desember 2009 av stortingsrepresentant Åge Starheim Besvart 11. desember 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: langs sjøen og reglene om dispensasjon er strammet «I den nye plandelen i plan- og bygningslova vart inn i den nye plandelen i plan- og bygningsloven. det fastsett nye reglar om strandsona. Byggeforbod i I forbindelse med at den nye loven ble satt i kraft, 100-metersbelte langs sjøen er stramma inn. Ein har ble forslag til statlige planretningslinjer for differen- registrert fylkesmannen sin restriktive oppfølging av siert forvaltning av strandsonen sendt på høring. den nye lova, som ikkje minst folk i m.a. Solund og Hensikten med retningslinjene er å unngå uhel- Askvoll har oppfatta som uforståande og ugunstig for dig bygging i 100-metersbeltet langs sjøen, samtidig vidare busetnad i desse kystkommunane. som det skal tas hensyn til at forholdene langs kysten Vil statsråden syte for at Fylkesmannen i Sogn og er forskjellige. Det er foreslått noe ulike retningslin- Fjordane får politiske signal om at alle kommunane i jer for områder der presset på arealene er stort, og for Sogn og Fjordane får høve til å nytte strandsona til områder med mindre press på arealene. Alle kommu- fornuftige prosjekt?» nene i Sogn og Fjordane er etter forslaget plassert i kategorien for områder med mindre press på areale- Svar: ne, der det gis noe større rom for utbygging. Spørsmålet er overført fra kommunal- og regio- Forslaget til retningslinjer behandles nå videre på nalministeren. grunnlag av høringen. Retningslinjene skal vedtas av Det er riktig at byggeforbudet i 100-metersbeltet Kongen.

SPØRSMÅL NR. 330

Innlevert 8. desember 2009 av stortingsrepresentant Janne Fardal Kristoffersen Besvart 14. desember 2009 av fungerende arbeidsminister Rigmor Aasrud

Spørsmål: Mandal kommune hadde i 3. kvartal 2009 et fra- «Hva er statsrådens holding til søknader om utvi- vær på 6,1 %. Kommune-Norge har nå ca 10 % fra- det egenmeldingsrett for bedrifter/kommuner som vær. Tillitsprosjektet har fått mye oppmerksomhet i media. Kommunen har i stor utstrekning delt sine er- ønsker slike prosjekt, og når tillitsprosjektet i Mandal faringer med andre kommuner. viser seg å være en suksess, ville det ikke være bedre Jeg er kjent med at Overhalla kommune har vært at andre kommuner får sette i gang med slike prosjekt i kontakt med Arbeidsdepartementet med spørsmål umiddelbart, fremfor at de må vente til 30.06.2011?» om departementet vil stille seg positive til en søknad fra kommunen om å få samtykke til å kunne benytte BEGRUNNELSE: 365 egenmeldingsdager. Svaret fra departementet Den 1.7.07 startet Mandal kommune et tillitspro- var at de ikke ønsket å gi et slikt unntak fra de ordi- sjekt, etter at Mandal bystyre enstemmig gikk inn for nære reglene i Folketrygdloven før Mandal kommu- prosjektet. Tillitsprosjektet varer fram til 30.06.2011. nes prosjekt er avsluttet og evaluert. Mandal kommune har som den eneste bedriften i Det er kjent at flere kommuner og private bedrif- Norge fått tillatelse fra Arbeidsdepartementet om en ter vurderer å sende liknende søknad til departemen- likestilling av egen- og legemelding som dokumenta- tet. sjon for sykefravær inntil 365 dager. 85 % av de an- I en tid hvor sykefraværsdebatten er glødende, satte som har fravær pga egen sykdom benytter nå synes jeg det er noe underlig at departementet er ne- egenmelding fremfor legemelding. Prosjektet har gative til dem som ønsker å forsøke å få ned sykefra- følgeforskning fra UiA og Agderforskning. været. Tillitsprosjketet i Mandal er meget spennende Dokument nr. 15:2 – 2009–2010 167 og om flere bedrifter/kommuner ble med nå, kunne ten, kommuneoverlegen, bedriftshelsetjenesten og de ha fordel av å samarbeide med og lære av Mandals mot andre kommuner for å kunne gi og utveksle erfa- erfaringer. ringer). Mandal kommune har satset på et bredt sett av til- Svar: tak for å få ned sykefraværet. Mange av de tiltak som Tillitsprosjektet i Mandal kommune har fått unn- er iverksatt er imidlertid tiltak som enhver annen tak fra folketrygdens bestemmelse om at sykefravær virksomhet vil kunne iverksette, blant annet som en skal dokumenteres av lege f.o.m. fjerde fraværsdag, del av IA-samarbeidet. jf. folketrygdlovens § 25-13 om forsøksvirksomhet. Mandalprosjektet er interessant, og jeg er kjent Unntaket innebærer at arbeidstakere kan bruke egen- med at det vil bli evaluert. Jeg regner med at evalue- melding i hele sykepengeperioden, dvs. 365 dager. ringen vil gi svar på om utvidet egenmeldingsrett er Utvidet egenmeldingsrett er ett av flere tiltak som er en sentral forklaring på sykefraværsreduksjonen i iverksatt i Mandal kommune. I prosjektet er det lagt Mandal kommune, og hvilke eventuelle andre fakto- opp til en tett dialog mellom ansatt og leder, samt rer som anses som en forutsetning for at resultatene systematisk oppfølging av om ledere følger vedtatte er blitt som de er i kommunen. oppfølgingsaktiviteter. Det gjennomføres dialogse- Regjeringen har blitt enige med arbeidslivets par- minarer for ledere og tillitsvalgte på alle nivåer i or- ter om en bred og omfattende prosess før vi underteg- ganisasjonen. Videre er det etablert tett samarbeid ner en ny IA-avtale. Det er blant annet satt ned en ek- med kommuneoverlegen og fastlegene. Kommunen spertgruppe som skal se på administrative tiltak for å har kjøpt fri jordmor for tilrettelegging for gravide. få ned sykefraværet, og jeg antar at erfaringene fra Det er også etablert tilbud for langtidssyke med fokus prosjektet i Mandal er blant de forhold som ekspert- på trening, holdninger, kosthold osv. Ansatte med gruppen vil se på. Jeg vil avvente ekspertgruppens hyppig korttidsfravær identifiseres og følges opp. vurderinger og anbefalinger, og de påfølgende drøf- Det er utarbeidet informasjon og diskusjonsnotater tingene med arbeidslivets parter om en ny og forster- som drøftes på alle arbeidssteder i kommune. ket IA-avtalen, før jeg tar stilling til om det er ønske- Prosjektet har vært forankret i politisk og admi- lig å ha tilsvarende forsøk i andre kommuner og/eller nistrativ ledelse, og blant tillitsvalgte og verneombu- virksomheter. dene fra første stund. Det er videre etablert samarbeid med alle relevante aktører (Arbeids- og velferdseta- dok15-2-10.qxd 26.01.10 13:07 Side 1 Dokument nr. 15:2(2009-2010)

Dokument nr. 15:2 (2009–2010) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar

Spørsmål nr. 166 – 330 10. november – 8. desember 2009

241 491

Trykk: A/S O. Fredr. Arnesen - 2010 www.stortinget.no