Innst. S. nr. 220 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Dokument nr. 8:62 (2007-2008)

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om KOMITEENS MERKNADER representantforslag fra stortingsrepresentantene Komiteen, medlemmene fra Arbei- , Anders Anundsen og Kari derpartiet, , Eva Kjønaas Kjos om å heve taket på utdanningsstøt- Kristin Hansen, , ten for yrkeshemmede , fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og , fra Høyre, Martin Til Stortinget Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen , fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, SAMMENDRAG fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø, og I dokumentet fremmes følgende forslag: fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag nr. 62 (2007-2008) fra - "Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i representantene Robert Eriksson, Anders Anundsen Revidert nasjonalbudsjett for 2008, legge frem for- og Kari Kjønaas Kjos med forslag om å heve taket på slag om å heve taket på utdanningsstøtten for yrkes- utdanningsstøtte for yrkeshemmede. K o m i t e e n hemmede." deler forslagsstillernes intensjon om at det er viktig at det opprettholdes gode og varierte utdanningstilbud Det vises til dokumentet for nærmere redegjø- for yrkeshemmede. Forslagsstillerne mener at et for- relse for forslaget. nuftig og kortsiktig tiltak vil være å gi unntak i de aktuelle forskriftene for "utdanning som krever sær- skilt kostbart utstyr". Forslagsstillerne mener også at KOMITEENS BEHANDLING dersom det skal være et tak, bør det økes til 100 000 kroner pr. år. I forbindelse med komiteens behandling av K o m i t e e n anser at det er viktig at yrkeshem- representantforslaget ble det 7. april 2008 avholdt mede gis mulighet for å ta hensiktsmessig utdannelse åpen høring. som kan gi varig yrkesutdannelse, noe også hørings- Følgende organisasjoner deltok: notatet fra Norges Handikapforbund har pekt på.

– Forum for fagskoler Komiteens medlemmer fra Frem- – Norges Handikapforbund skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- – Funksjonshemmedes fellesorganisasjon p a r t i o g V e n s t r e viser til at det i forbindelse med implementering av ny antidiskrimineringslov og Komiteen ba i brev av 26. februar 2008 om oppfølging av denne, vil være naturlig at man også departementets vurdering av forslaget. Statsrådens harmoniserer regelverk og forskrift både med hensyn svarbrev av 27. mars 2008 følger vedlagt. til utdanning og nødvendig utstyr.

Beriktiget 2 Innst. S. nr. 220 – 2007-2008

K o m i t e e n mener at det vil være hensiktsmes- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- sig at yrkeshemmede får vurdert sine muligheter på mene fra Fremskrittspartiet, viser til svarbrev fra individuelt grunnlag og at det legges opp til et så flek- statsråd Bjarne Håkon Hanssen av 27. mars 2008 sibelt utdanningsløp som mulig. som redegjør for at departementet for tiden arbeider med oppfølging av St.meld. nr. 9 (2006-2007) Komiteens medlemmer fra Frem- Arbeid, velferd og inkludering. Statsråden henviser skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- til at det i forbindelse med dette arbeidet vil være p a r t i o g V e n s t r e viser til at begrunnelsen for naturlig å vurdere nærmere begrensningene som er innføringen av treårsgrensen for utdanning som att- satt når det gjelder stønader for skolegangstiltaket føringstiltak, var å understreke at det er arbeid som er under attføring. målet for attføring, og at attføringsstønad ikke skal F l e r t a l l e t finner det derfor naturlig å avvente fungere som et alternativ til alminnelig offentlig stu- departementets arbeid med ulike stønader i folke- diefinansiering. Disse medlemmer viser til at trygden. denne grensen ikke er absolutt. Når det oppfattes som nødvendig og hensiktsmessig for at en person med Komiteens medlemmer fra Høyre, funksjonshemning skal kunne gjennomføre et utdan- Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår at ningsløp som er en forutsetning for å kunne få et Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for varig arbeid, skal det i henhold til folketrygdloven 2009 kommer tilbake med en justering av kostnads- §11-6 gis unntak fra treårsregelen. Disse med- taket for utdanning som attføringsstønad. l e m m e r understreker at det må være utsiktene til å kunne få varig tilknytning til arbeidslivet gjennom et Komiteens medlemmer fra Frem- tilpasset lengre utdanningsløp, sammenlignet med skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- kortere attføringsopplegg, som må ligge til grunn for p a r t i o g V e n s t r e ønsker også en nærmere rede- skjønnsutøvelsen i forbindelse med unntaksbestem- gjørelse fra statsråden om usikkerhet, slik det melsen. fremkommer av høringsnotatet fra Forum for Fag- skoler og tallene som ECON-analysen har lagt til grunn, om antall som deltok på utdannelse som kostet K o m i t e e n vektlegger at tilhørighet til arbeids- mer enn taket. livet for alle som ønsker og kan er en viktig forutset- ning for deltagelse i samfunnet. Komiteens medlemmer fra Frem- K o m i t e e n deler forslagsstillernes intensjon s k r i t t s p a r t i e t viser til den usikkerhet som nå må om at yrkeshemmede bør sikres et godt utdannings- gjøre seg gjeldende hos mange yrkeshemmede som løp og gis tilstrekkelig mulighet til å komme i arbeid planlegger et utdanningsløp som starter høsten 2008, gjennom omskolering. og hos dem som er i et utdanningsløp som de ikke har økonomi til å gjennomføre med dagens satser for stø- Komiteens flertall, medlemmene fra nad. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- Disse medlemmer vil peke på den tverrpoli- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at utdanning tiske enigheten om at tilhørighet til arbeidslivet er en under attføring er et av de hyppigst brukte tiltakene viktig forutsetning for deltakelse i samfunnet, og at innen attføringssystemet. F l e r t a l l e t viser til stats- yrkeshemmede bør sikres et utdanningsløp som gir rådens svarbrev, datert 27. mars 2007, der det rede- gode muligheter for å komme i arbeid. D i s s e gjøres for arbeidet med oppfølging av St.meld. nr. 9 m e d l e m m e r mener det må være mulig for depar- (2006-2007), herunder en gjennomgang av de ulike tementet å bidra til at flest mulig av dem dette gjelder, stønadene i folketrygden, og til sine merknader til får muligheter til å gjennomføre et skoleløp som reg- meldingen, om at det framtidige systemet i NAV i nes som det optimale for den enkelte. større grad skal individrettes med utgangspunkt i den Statsbudsjettet for 2008 bekrefter at andelen av enkeltes egne ressurser og behov. F l e r t a l l e t viser yrkeshemmede som tar utdanning som en del av att- dessuten til at statsrådens svarbrev avsluttes med at føringsløpet, fortsetter å synke fra 63,9 pst. i 2004 til det også vil være naturlig å vurdere nærmere 57,1 pst. i 2006. Disse medlemmer mener at en begrensningene som er satt når det gjelder skole- slik utvikling er bekymringsfull når vi vet at flere gangstiltaket under attføring. Samtidig vil f l e r t a l - undersøkelser viser at det er en sterk sammenheng l e t minne om muligheten som allerede finnes i mellom utdanningsnivå og sannsynligheten for å dagens regelverk om unntak fra de generelle reglene være sysselsatt. om for eksempel stønadstak, dersom det er påkrevd Disse medlemmer vil videre peke på at hele for å gjennomføre nødvendige og hensiktsmessige 2 000 studieplasser for de yrkeshemmede forsvant tiltak. bare i løpet av det første året, etter at taket på utdan- Innst. S. nr. 220 – 2007-2008 3 ningsstønaden ble innført. I fjor høst ble det besluttet slag om å heve taket på utdanningsstøtten for yrkes- å legge ned ytterligere tre store skoler i henholdsvis hemmede." Oslo, Stavanger og Trondheim. 500 studieplasser gikk tapt, hvorav 200 var subsidierte plasser for yrkeshemmede. FORSLAG FRA MINDRETALL Disse medlemmer anser det som svært vik- Forslag fra Fremskrittspartiet: tig at det skal være mulig for yrkeshemmede å velge Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i utdanningstilbud uavhengig av om tilbudet er offent- Revidert nasjonalbudsjett for 2008, legge frem for- lig eller privat. Det bør være egnetheten med hensyn slag om å heve taket på utdanningsstøtten for yrkes- til målet som ligger til grunn for den enkeltes valg og hemmede. som vil gi det beste resultatet. Disse medlemmer ønsker å bidra til å gjøre det mulig for dem som planlegger et utdanningsløp KOMITEENS TILRÅDING fra høsten 2008, å gjennomføre dette. Disse med- K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser l e m m e r anser det som uholdbart at yrkeshemmede til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre skal måtte gå på attføringspenger et helt år, frem til følgende skoleopptak høsten 2009, før de kan komme i gang med utdanningsløpet, slik resultatet vil bli dersom vedtak: det blir nødvendig å vente med å få saken behandlet til høsten 2008 i forbindelse med statsbudsjettet for Dokument nr. 8:62 (2007-2008) - representant- 2009. forslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Disse medlemmer fremmer på denne bak- Anders Anundsen og Kari Kjønaas Kjos om å heve grunn følgende forslag: taket på utdanningsstøtten for yrkeshemmede - ved- legges protokollen. "Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2008, legge frem for-

Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 29. april 2008

Karin Andersen André N. Skjelstad leder ordfører 4 Innst. S. nr. 220 – 2007-2008

Vedlegg

Brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 27. mars 2008

Dokument nr. 8:62 (2007-2008) - forslag fra stor- og arbeidstreningstiltak og kan gjennomføres i tingsrepresentantene Robert Eriksson, Anders utdanningssystemet, ordinære bedrifter, attføringsbe- Anundsen og Kari Kjønaas Kjos om å heve taket drifter mv. Ordinær utdanning er blant de vanligste på utdanningsstøtte for yrkeshemmede tiltakene. Jeg viser til brev fra arbeids- og sosialkomiteen Innføring av kostnadstak på 50 000 kr per år til av 27. februar 2008 vedlagt Representantskapsfor- finansiering av skolegang/utdanning for personer på slag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, attføring og øvre grense på 100 000 kr for hele "sko- Anders Anundsen og Kari Kjønaas Kjos, som komi- legangsløpet" ble fremmet i St.prp. nr. 1 (2002- teen har fått til behandling. Forslaget er at "Stortinget 2003). I Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003) fra kom- ber Regjeringen snarest, og senest i Revidert nasjo- munalkomiteen hadde flertallet i komiteen, medlem- nalbudsjett for 2008, legge frem forslag om å heve mene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti taket på utdanningsstøtten for yrkeshemmede". og Fremskrittspartiet, følgende merknad:".. det er Arbeids-og sosialkomiteen ber om departementets viktig å sette ei øvre grense for kostnader knytt til att- vurdering av forslaget. føringsopplegg. Fleirtalet ber Regjeringa om å følgje nøye med på kva slags utslag dette vil få for yrkes- Forslaget hemma under utdanning, og ber Regjeringa om å koma tilbake til Stortinget med ei evaluering i løpet Representantene foreslår på kort sikt å gi unntak av 2003". i de aktuelle forskriftene for "utdanning som krever I 2003 og 2004 ble det så innført begrensninger i særskilt kostbart utstyr". På lengre sikt foreslås det å utdanning som attføringstiltak, i form av alders- "sette taket for utdanningsstøtte på et realistisk nivå i grense, varighet og kostnadstak. Arbeids- og vel- forhold til de reelle kostnadene ved gjennomføring ferdsetaten kan imidlertid gjøre unntak fra disse av utdanningen, alternativt å fjerne det helt". Et even- begrensningene, inkludert kostnadstaket, dersom det tuelt tak bør etter forslagsstillernes mening økes fra er påkrevd for at en person kan gjennomføre et nød- 50 000 kroner per år og totalt 100 000 kroner over vendig og hensiktsmessig skoletiltak. inntil tre år til 100 000 kroner per år i inntil 3 år. I en evaluering i 2006 fant ECON relativt små Representantene begrunner sitt forslag til en effekter av kostnadstaket som ble innført fra 2003. økning eller fjerning av kostnadsbegrensningen på Kostnadstaket berører bare dem som i utgangspunk- attføringsløp med følgende: tet ville ønske å ta en utdanning hvor kostnadene er høyere enn taket. ECON anslo at det kunne dreie seg – Yrkeshemmede får ikke lenger anledning til å ta om i overkant av 1000 personer årlig. Det var om lag praktisk rettet yrkesutdanning ved fagskoler som 13 000 personer årlig som begynte på en utdanning tilbyr utdanning innen blant annet IT, media, under attføring i den undersøkte perioden. Det ble multimedia, markedsføring, kontor og regnskap. ikke funnet tegn til at kostnadstaket hadde ført til at – Alternativet til kortere praktisk rettede utdannin- færre søkte attføring, at færre begynte på skoletiltak, ger er offentlig høyskoleutdanning. Dette inne- at ventetiden før skolestart hadde økt eller at varighe- bærer ofte at søkere må skaffe seg studiekompe- ten av skoletiltakene endret seg i den ene eller den tanse. Totalt betyr dette et løp på 4-6 år. andre retningen. Man fant imidlertid at de samlede – Lange løp fører til at mange gir opp utdanning utbetalingene av stønad til skole gikk ned blant annet som attføringstiltak. gjennom en vridning fra private til offentlig skoler og – Skolegang ved fagskolene koster i realiteten 70- fra dyrere til billigere utdanninger. En del skoler 80 000 kroner per år. Det hevdes at dette medfø- hadde også redusert sine priser som en følge av kost- rer at noen privatskoler subsidierer Arbeids- og nadstaket. velferdsetaten, mens andre må legge ned grunnet Representantenes forslag om endring av kost- kostnadstaket nadstaket er dels begrunnet i en bekymring for at dette begrenser mulighetene for utdanning som attfø- Departementets vurdering ringstiltak og dels i at dette fører til at de private fag- Attføringsytelser gis i forbindelse med gjennom- skolene ikke kan opprettholde driften med de satsene føring av tiltak som er nødvendige og hensiktsmes- som nå gjelder for utdanning som attføringstiltak. sige for at søker skal oppnå målet om arbeid. Yrkes- Som arbeids- og inkluderingsminister er jeg opp- rettet attføring kan skje i form av ulike kvalifiserings- tatt av eventuelle effekter av regelverket på mulighe- Innst. S. nr. 220 – 2007-2008 5 tene for at individer som har behov for det, kan få vanskelig å praktisere et unntak for "utdanning som gode attføringsløp som fører til at flere kommer i krever særskilt kostbart utstyr" i konkrete individu- varig arbeid. Ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet elle vurderinger av hensiktsmessige attføringsløp. har innføring av kostnadstaket ikke medført særlig Vurderingen vil måtte berøre hvilke typer maskiner uro blant brukerne. Kostnadstaket må imidlertid og annet utstyr som skolen stiller til rådighet for elev- antas å kanalisere flere brukere over på det offentlige ene, noe som kan bli svært komplisert. Jeg mener på skoletilbudet eller til rimeligere tilbud. denne bakgrunn at en ikke bør innføre et slikt unntak. I representantforslaget argumenteres det med at Jeg kan heller ikke se at erfaringene med kost- det vil gi mer langvarige (4-6 år) og kostbare løp om nadstaket sett fra et attføringsperspektiv tilsier at det mange velger offentlig høyskoleutdanning som alter- er grunnlag for å gjennomføre den foreslåtte endrin- nativ til kortere praktisk rettede utdanninger, blant gen nå. Jeg ser imidlertid ikke bort fra at en bør vur- annet fordi 2/3 av de yrkeshemmede vil måtte skaffe dere om det er grunnlag for en viss justering av kost- seg studiekompetanse først. nadstaket for utdanning som attføringsstønad, blant Grunnen til at private utdanningstilbud velges annet i lys av at det har vært holdt nominelt uendret som attføringstiltak kan være at de i mange tilfelle er siden 2003. korte og yrkesrettede. I den grad et privat skoletilbud Departementet arbeider for tiden med oppfølgin- innebærer redusert tid på attføringsytelser i forhold gen av St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og til andre hensiktsmessige alternativer, foreligger det inkludering. I dette arbeidet inngår at en også ser på et innsparingspotensial. Ifølge Arbeids- og velferds- de ulike stønader i folketrygdloven. Det vil være direktoratet vil et tilbud av lengre varighet imidlertid naturlig at en i forbindelse med dette arbeidet også kunne gi bedre kompetanse, som kan gi et bedre vurderer nærmere begrensningene som er satt i for- grunnlag for jobbsøking og ikke minst forbli lenger i hold til stønadene for skolegangstiltaket under attfø- arbeid, evt. også med høyere inntekt. ring. Til de konkrete tiltakene som foreslås, oppgir Arbeids- og velferdsdirektoratet at det kan være

www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen