Engasjert, Men Ikke Utbrent

A-BLAD

NR 7 2002 15. FEBRUAR 15. ÅRGANG LØSSALG KR 25,-

POLITIKK &SAMFUNN Tror på samling Arbeidsgiverorganisasjo- nene kommer til å slå seg sammen til én stor orga- Kamp og krise nisasjon, tror NAVO-sjef Lars Haukaas. NHO har samme oppfatning. SIDE 4-5

BEDRIFT for sykehusledere &ARBEIDSLIV

Lønnsomme «gamlinger» Mangelen på arbeidskraft må dekkes inn med større tro på de eldres kompetanse og bidrag til bedriften, mener senior-sjef Åsmund Lunde. SIDE 10-11

PERSONAL &LEDELSE De streikende sykepleierne bruker også mer radikale midler enn tradisjonelle demonstrasjoner som denne. (Foto: Jarl Fr. Erichsen/Scanpix) Frontene hardner til i sykehussektoren. NAVO-direktør Nye sykehusledere tar fatt med et budsjettunderskudd Lars Haukaas blir mobbet med epost, tekstmeldinger på 1,5 milliarder kroner. – En fortvilet måte å starte en og tusenvis av postkort fra sinte sykepleiere som ber reform på, sier Petter Faye Lund, tidligere direktør ham trekke seg fra jobben. ved Aker sykehus og Rikshospitalet. SIDE 4-6 Engasjert, men Vil bli størst ikke utbrent i verden Egil Svartdahl er engasjert pastor Roger Larsen er grün- i Filadelfia med eget TV-program deren bak Fronter, et sel- på TV2. Han har funnet sine måter skap som leverer programvare for undervis- å lade batteriene på og holder nå ning og prosjektsamar- foredrag for næringslivsledere om beid på nett. Hans klare hvordan man kan leve som enga- ambisjon er å gjøre sjert menneske over tid – uten å bedriften størst i verden på sitt område. bli utbrent. SIDE 18 SIDE 20 menter forsinekrav. god oppførseloggodeargu- at manvinnerframmed pleiere tjentmedåstolepå anno 2002erogsåsyke- er dyptuenigmed.INorge ansiktet påpolitikereman med åkastebløtkakeri bøller. Detteliggerpånivå seg somsmåbanditterog pleierne måslutteåoppføre hvor frustrertedeer. Syke- en ruteforathanskalforstå kene ibilenhansellerknuse tenkt åstikkehullpådek- aktiviteter. Deharvelikke medlemmene tildenslags pleierforbundet oppfordrer nesten ikketilåtroatSyke- Dette erskikkeligille.Det finne segnoeannetågjøre. og postkort,deberham med tekstmeldinger, epost bombarderer NAVO-sjefen til motmæleimedia.De ne nøyersegikkemedåta lelser ipressen.Sykepleier- kepleierne medsineutta- Haukaas, harprovosertsy- hus. NAVO-direktør, Lars ansvaret forlandetssyke- med atstatenharovertatt å ginoeekstraiforbindelse man giretterforkravetom giveren statensåpassat i håpomåfrustrerearbeids- med enlangdrygministreik Sykepleierne sersegtjent som bøller Sy MARGINALT kepleiere

ML MENINGER 2 mt pjnr i ledere. til M opsjoner mot i ikke heller er Vi ting. god en bust i at bonuser for ledere er de skalutogreise. gang neste flyselskap annet et velge å med misnøye sin markere vil Mange kunder. av tusenvis provoserer oner milli- ekstra noen belønner med sjefer en som samtidig til selskapet. Å sparke ansatte tillit har som kunder nøyde er et selskap som lever av for- SAS Myklebust! og tungmetall, industri ikke er Dette i. seg befinner SAS tuasjonen siden av syreformann lite så forstår som en ha å SAS Dagbladet. vi levd med i 15 år, sier han til har diskusjoner Slike inn. pe gri- å og til grunn noen ikke ser incentiver har ledere at klebust synes det er fornuftig M opp. rydde må styret Han mener SAS. i moral og etikk til Dagbladet at man mangler Eysteinøkonom Gjelsvik sier LO- hodet. på oppgitt rister 250 avsineledere. til bonus i millioner 20 tale utbe- å SAS presterer sjonen situa- denne I klart. ikke er opp, sagt bli vil som ansatte mange Hvor milliarder. 5 på kostnader kuttes det må år I underskudd. i milliard en fj I flypriser. økte på forberedt er vi og Norge, rutene i seg mellom flyselskapene to de fordeler Nå Braathens. i kloa slått fikk SAS myndighetene at forhindret at var på Det nære sparket. spissen i Norvik Harald med styret og seregler, konkurran- europeiske hadde brutt SAS at avdekket ble fjor i det at Etter folkningen. selskap be- hos tillit taper stadig som frynsete rammet, krise- et som framstår SAS Krise ogledergrådighet iSAS r ik esae md nær med selskapet gikk or M P Næringslivets Forlag AS U K P B 0107 Oslo P O T en slike ordninger må ikke må ordninger slike en n trfran gl My- Egil styreformann en Vi Vi for godt ikke lover Det og protesterer ansatte De ostboks 1180Sentrum ongens gate 22, Oslo R RIS OSTADRESSE E PPLAG TGI DE AV EDLEM YKKERI SØKSADRESSE er enig med Egil Mykle- : VER 865 kr. pr. år(44utg.) : : ble deler av ledelsen av deler ble 15.000 : Orkla-Trykk F A : GPRESSEN : A Magne Lerø R R Maiken Brovold Jørn Støylen D mt ou nr selskapet når bonus mot i De synes det er umoralsk å ta bonuser.sine seg frasagt har grenser. 15 har ledende tillitsvalte ingen tydeligvis uforstanden ledere til godtgjørelse gjelder det Når bonus. i nen løn- av prosent 50 inntil betalt ut- fått har fer sje- 3000 men underskudd, i milliarder 30 med Ericsson gikk fjor I den. Nor- i skapene sel- største de blant at verstingen er ikke SAS Myklebust Egil for trøst får en tilåytesittbeste. som innsats»-modeller mer litt du får så tusenlapp men slik at det er «putt på en sam- skrudd er ledere gode ikke tror Vi menneske. som lederen på syn smalsporet et om vitner til, opp legger SAS som bonustenkning versynt sne- for form Den gjør. dere eller til for hvilken innsats le- nusordninger gjør så mye fra å mye spare på. ikke er ledere Slike sin. bonusen mister sure de fordi blir som ledere holde både be- å enn eksternt og internt troverdighet skape å SAS for viktigere langt er les. Det bør ledere forstå. Det utbeta- kan ikke bonuser te og sagt til sine ledere at de avtal- inn grepet burde gaard og frynsete grisk. som ledelsen stemplet har offentligheten f nå må Selskapet gjør. slik SAS ledere til bonuser gi å uforstand hodeløs er Det pe. image som selskapet forsøker den å ska- for virkninger ødeleggende får det at gjør som måte en på praktiseres ne e i t tr dlr av deler store at i seg inne onny Ruud EDAKSJONSSJEF ESK NSV e m vr e mager en være må Det Vi Ko : . RED nsernsjef Jørgen Linde- Jørgen nsernsjef tror heller ikke slike bo- slike ikke heller tror 22 ./D 22 31 0331 22, [email protected] 3102 06,[email protected] 22 A 31 0231 20, [email protected] LGLEDER GLIG : R E T T lfk:22 31 02 15 22 31 03 10 elefaks: elefon: ps:[email protected] -post: EDAKSJON styreformann som styreformann tillit når de har en har de når tillit ikke forvente å få å forvente ikke ikke forstår det.» forstår ikke : eksamen og kan og eksamen strøket til etikk- til strøket 22 31 31 22 «SAS har igjen har «SAS 02 02 : 11 J J Espen Zachariassen Anita Myklemyr Dag H.Hellevik Anne Lise Økland S Marianne Reinskou Granerud til. Det hjelper ikke om det er enkelte selskaper har lagt seg praksisen den for bekymret korrup- sjonsjeger Eva Joly at sa hun var siden, uker par Egil Myklebust. på sjef, gamle NHOs enn mer etikk tydeligvis seg står for- Fagforeningsledere te. ansat- av tusenvis sparke må Egil Myklebust. Myklebust. Egil Fagforeningsledere forstår seg tydeligvis mer på etikk enn NHOs gamle sjef, gamle NHOs enn etikk på mer tydeligvis seg forstår Fagforeningsledere EKRETÆR OURNALIST OURNALISTER F or Egil Myklebust, leder- Myklebust, Egil or : 22 22 /R 22 22 22 31 0231 14, [email protected] 31 0231 17, [email protected] E T T A 31 0231 10, [email protected] 31 0231 19, [email protected] : 31 0231 16, [email protected] DKJNSE WEB EDAKSJONSSJEF lfk:22 31 03 05 22 31 03 60 elefaks: elefon: ps:[email protected] -post: B NEETKL ONNEMENT ou fr et for forum K sitt foredrag på Under det. det gjør flest folk F etikk. om ner opsjo- og ser bonu- ninger, lederløn- ikke handler dere andre næringslivsle- rekke en og SAS i ne r nat og ansatte or ompetanse- UKEAVISEN LEDELSEOGNÆRINGSLIV 9-15: : innkjøpt materiale ielektronisk form. s Ukeavisen Ledelse ogNæringslivforbeholder Mona Solberg Dag Ringdal Knut Bjørnstad Øyvind Graner A eg retten tilålagre ogutgi altinnsendt og og bedring. bot love og offentlighet full i selvkritikk ta de må lykkes, Myklebust Egil og degaard Lin- Jørgen Skal det. forstår ikke som styreformann en har de når tillit få å forvente til strøket ikke kan SAS etikkeksamen. igjen har SAS verdier. moralske og folks etiske med samsvarer måte en som på opptre må De loven. innenfor er de at med seg nøye ikke kan tillit, folks sa Joly. konkursens alvor,på på ta vi må Dette rand. være de kan om selv selskaper av ut greier som å hente gigantsummer ledere mot instinktivt reagerer Folk lovlig. så aldri r A NNONSER [email protected] V Se FREDAG 15. FEBRUAR 2002 M A E T T lfk:22 31 02 15 22 31 03 10 elefaks: elefon: ps:[email protected] -post: sae sm i vinne vil som lskaper NNONSE A 22 GNE : 3102 34, [email protected] 22 22 22 31 0231 13, [email protected] 31 0331 32, [email protected] 31 0331 30, [email protected] : L ERØ (Foto: Scanpix) (Foto: UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV FREDAG 15. FEBRUAR 2002 MENINGER 3

SNARVISITTEN Frimodige ytringer fra kjentfolk UKENS GJEST P aul Chaffey til ledere og næringsliv p [email protected] Halv modernisering fra Norman

ictor Normans planer for Vmodernisering av offentlig sektor ble nylig lagt fram for Stortinget. Planene inneholder mye bra. Det mest negative er det som er sagt, men alle mål- settingene og tiltakene som Ingrid burde vært der. Jeg er litt redd for at Norman prøver å hoppe Kristiansen over en kløft i to sprang. Det kommer han ikke til å klare. (45) Enhver omstillingsprosess er krevende, enten den foregår Konsulent og pensjonert løper i en bedrift, i en organisasjon eller i offentlig virksomhet. Det er alltid mange motkrefter, og ofte er disse motkreftene krea- ET GODT RÅD: tive i forhold til å finne på nye Når du skal ansette nye medar- argumenter for å unngå om- beidere, ikke glem kvinnene. stilling. Jeg tror det er mange dyktige Det er derfor helt avgjørende kvinner der ute som aldri kom- at en omstillingsprosess har mer i posisjon. Er det fordi de er klare resultatmål og tidsfrister, Jeg tror den kanskje største utfordringen for Victor Norman og andre som skal ta viktige beslutninger framfor dyktige eller for kunnskaps- at en kan redegjøre for kostna- over blir å finne gode partnere. Det finnes masse motkrefter, skriver Paul Chaffey. ( Foto: Victor Norman) rike for mennene som allerede der og forventede gevinster, at har en posisjon? en tenker gjennom den organi- fentlige og private leveran- man ikke samtidig arbeider Dessuten sitter mange norske sasjonsmessige siden i forhold dører. på en annen måte enn tidli- forskningsmiljøer inne med ENADVARSEL: til blant annet ansvar og full- Det er dessverre minst like gere og dermed kutter admi- kunnskaper om gode og dårli- Ikke ansett «fagidioter», de bes- makter og at en fremmer om- enkelt å liste opp de negative nistrasjonskostnader. ge omstillingsprosjekter. te kandidatene fungerer ofte på stilling ved å fjerne hindringer inntrykkene etter Victor Nor- • Bruk av IKT og digital infra- Vi som jobber i norsk næ- flere «arenaer». Viktigst av alt for at menneskene i organisa- mans redegjørelse i Stortinget. struktur mangler fullstendig i ringsliv skal være svært forsik- er vel sosial kompetanse og sjonen skal kunne tilpasse seg Og det er som nevnt ikke først begrepsapparatet. Dette er tige med å kreve investeringer i intuisjon. på en mest mulig enkel måte. og fremst det at retningen er noen av de viktigste redska- nye dyre løsninger på vegne av En grunnleggende moderni- feil som er problemet. Proble- pene for å realisere effektivi- noen leverandører, og så skrike ET ØNSKE: sering vil dessuten måte ha fo- met er at det her ikke er noen seringsgevinster og samtidig opp om høye offentlige utgifter Å få flere til å samarbeide innen- kus på hvordan arbeidsproses- retning i det heve kvaliteten etterpå. Da gir null troverdig- for idretten – med det mener sene i en virksomhet skal en- hele tatt. Dette på mange. Skal het. Vår rolle bør bli en helt an- jeg på alle plan. Det er for dres: Hvordan en skal levere gjelder blant an- «Enhver omstillings- kommune og nen. Vår utfordring blir å hjel- mange som jobber hver for seg tjenester med mindre bruk av net: prosess er krevende, stat virkelig pe Victor Norman og andre til å og er redde for at andre skal lyk- ressurser enn tidligere. Dette •Normans mo- oppleves som supplere det ufullstendige bil- kes og få «æren». Hovedmålet siste vil normalt innebære at en dernisering av enten den foregår en rask og ef- det som er gitt slik at han kan bør være å få enda flere idretts- ser omstillingen i en tett offentlig sektor fektiv samar- hoppe over kløften i et sprang utøvere til å hevde seg i den sammenheng med ulike red- har ingen mål- i en bedrift, i en beidspartner og ikke prøver å gjøre det i to. internasjonale idretten. skaper for effektivisering som setting. Det fin- organisasjon eller overfor privat- Jeg tror den kanskje største for eksempel økt eller annerle- nes ingen personer og utfordringen for Victor Nor- EN SPRØ IDÉ: des bruk av IKT. Vellykkede kvantitative el- i offentlig bedrifter kom- man og andre som skal ta vikti- Jeg tror at ledere på høyt nivå IKT-investeringer har erfa- ler kvalitative mer man ikke ge beslutninger framover blir å hadde hatt godt av å jobbe noen ringsmessig sammenheng størrelser å for- virksomhet.» utenom støtte finne gode partnere. Det finnes uker i året nede på grasrota. med at du vet hva du vil og holde seg til. bruk av f.eks. masse motkrefter. Det finnes Rett og slett for å oppleve hva hvordan du skal endre arbeids- Det vil gjøre det ganske van- Web-baserte tjenester, digitale også massevis av leverandører som foregår «der nede». Det prosessene i organisasjonen skelig å måle om prosessen er signaturer, elektronisk doku- av nye tekniske løsninger. Men samme kunne være lærerikt for for å nå dette målet. en suksess eller ikke. Det vil mentflyt internt i offentlige det er få støttespillere og part- de som er trenere/ledere Victor Normans planer gir også være vanskelig å mobili- etater osv. Målet her er ikke å nere som kan gi gode råd uten «nede» i systemet, de kunne gode svar på noen av disse om- sere entusiasme og støtte for bruke mest mulig på nye IKT- at det er en klar og tydelig øko- fått prøvd seg på toppen. Da rådene. På den positive siden å bevege seg kraftfullt i riktig prosjekter, men å bruke nomisk baktanke. Men dersom kunne de få opplevd hvor van- noterer jeg at han vil: retning når ingen helt vet hva minst mulig på nye IKT-pro- vi få dette til å bli noe mer enn skelig det er å ta de rette beslut- • Desentralisere ansvar for be- målet er. sjekter, men nok til å oppnå et slagord er det viktig at går ningene. slutninger til lavere nivåer • I iveren etter å predike lokalt virkelige gevinster. Mens tidli- inn i en nøktern dialog om mu- som kommuner og ytre stats- selvstyre blir selve effektivise- gere regjeringer har snakket ligheter og begrensninger i en ENBLOMST: etater. ringen av arbeidsprosessene i om «døgnåpen forvaltning» offentlig omstillingsprosess. Til jenter som Bente Skari og Liv • Basere langt mer av offentlig det offentlige glemt. Det er basert på IKT, er dette begre- Det er mange i næringslivet Grete Skjelbreid Poiree som er sektors pengebruk på at peng- mye bra å si om å flytte ansvar pet nå på mystisk måte for- som har mye å bidra med – og meget gode representanter for er følger brukeren, og andre nedover i et hierarki og ut til svunnet. ikke minst kan erfaringer her- norsk idrett. former for resultatfinansie- de som er nær brukerne. Men • Muligheten for å lære av erfa- fra være til hjelp for å avverge ring. det alene vil neppe bidra til ef- ringer fra andre land og av en «bit for bit» strategi der hver EN KAKTUS: • Innføre nye mobilitetsfrem- fektivisering dersom en ikke privat sektor er heller ikke statsetat, hvert fylke og hver Til alle ledere som plutselig duk- mende tiltak i offentlig sektor, samtidig gjør noe med ar- nevnt. Norsk offentlig sektor kommune har sin egen «mo- ker opp når utøverne lykkes og blant annet for å lette over- beidsprosessene og ansvars- er ikke alene om å ønske å bli dernisering» fullstendig løsre- kameraet går, med andre ord gangen mellom offentlig og fordelingen på baksiden. Det mer effektiv. Mange nasjonalt vet fra helheten. alle linselusene. privat sektor. å flytte ansvar fra offentlige og internasjonalt har akkurat • Innføre økt konkurranse tjenesteprodusenter til priva- det samme ønske. Mange har MRG mellom ulike offentlige te vil heller ikke i seg selv øke gjort erfaringer som offentlig Paul Chaffey er administrerende virksomheter og mellom of- effektiviteten kraftig dersom sektor i Norge kan lære av. direktør i Abelia. letter hjelper ikke nystarte- ikke hjelper letter K vandre i Blairs fotspor. Men fotspor. Blairs i vandre nyskapingsmiljøet, investo- nyskapingsmiljøet, etablerte bedriftene. Skatte- bedriftene. etablerte over hele Norge, det finnes det Norge, hele over som har Blair som forbilde, som Blair har som topp står Jens Stoltenberg Jens står topp radere bort støtteordning- bort radere drifter. Resultatet har blitt har Resultatet drifter. rene flyktet i samlet flokk, samlet i flyktet rene T regjeringen det for godt å godt for det regjeringen ASKME ÅLEDERPLASS PÅ LASSEKAMPEN og som ved alle korsveier alle ved som og 2001 ble en katastrofe for katastrofe en ble 2001 Giske har kjapt, og tydeli- og kjapt, har Giske som kun er til glede for de for glede til er kun som katastrofalt for gründere for katastrofalt de bedrifter. Hele høsten Hele bedrifter. de og i den situasjonen fant situasjonen den i og ORE mellom Giske og maktas og Giske mellom gere enn Thorbjørn Jag- Thorbjørn enn gere smal sti der Ap ikke skal ikke Ap der sti smal land, greid å peke ut en ut peke å greid land, Dette er næringspolitikk er Dette ene for nystartede be- nystartede for ene velger den brede vei. brede den velger S NVKTIL ANDVIK ikke hjelp å få. å hjelp ikke G

RÜNDER POLITIKK &

SAMFUNN 4 P gjør førvårensordinæreeventyr. opp- ekstra et om forhandle å ter nek- NAVO mens lønnsøkning, i kroner av titusener med avtale tariff- felles krever sykepleierne der steile, Fronteneer streik. i ut gikk sykepleierne og sykehusene fylkeskommunale de overtok ten mye oppmerksomhet etter at sta- fått NAVO har tilværelse, nym ano- sammenligning til en Etter e A rek pet av noenår, tror NAVO-di- men tilénstor forening ilø- ne kommer tilåslåseg sam- Arbeidsgiverorganisasjone- LØNNSPOLITIKK Ønsker énstor arbei NAVOutviklet utsagn eget etter [email protected] NHO S R V e fråsjni å være med, sierFinn Bergesen. å formålstjenlig det funnet likevel har de men oppfatninger, dels motstridende til vi med har medlemmer dag i NHO I bigå. for- å vanskeligere er andre med, leve vi kan Noen skje. motstridende oppfatninger? har organisasjon samme i medlemmer at ved gesen. de som kjenner fra NHO, svarer Ber- holdningene me sam- de grunn til legger vi at våre medlemmene forventer gjøre. sammen, oss å slå skal vi Hvis ikke vi ønsker det Og store. for blir vi hvis pet, budska- utvanner vi at være bli fortungrodd? en til se bort fra, sier NHO-sjefen. ikke jeg lede vil sammenslåing kan punkt tids- et på dette arbeidsgiverorganisa- Om sjoner. dre vi har nå an- med samarbeide å greid til og felles, er sen. Ukeavi- til kommentar en i jr.Bergesen Finn NHO-sjef sier har, vi som foreninger arbeidsgiver- mange så man har at unaturlig kanskje er det og land, lite et Vier – flere foreninger. f NHO stiller seg ikke iveien OFESJONELL or ensammenslutningmed S tør Lars Haukaas. E dn tre i 93 har 1993 i starten iden Dt r lr dt kan det klart er Det – man løper risiko Hvilken – det kan tankekors Et – storforening ny en Kan – – De utfordringene vi har SPEN tøtte fra Z A CHARIASSEN økt til29årsverk. er staben og totalt ansatte, 280.000 230 med medlemsbedrifter for ar- beidsgiverspørsmål av seg NAVO tar Nå kaas. Hau- Lars direktør spøker ter, blyan- fant man hvor seg undre litt fremtilåbegynnemed. seg fire famlet som av medarbeidere, besto Staben ansatte. 9000 sammen til hadde hetene Virksom- medlemsboken. i ge offentli- det fra virksomheter 17 foreningen hadde 1993 I sjon. organisa- profesjonell en til seg meldinger. kurranseevne fremfor å konkur- om å bedre medlemmenes kon- samarbeide å er Hensikten le. samarbeidsavta- en av grunnlag på sammen jobbet har årrekke en i NHO og NAVO at sempel ek- for det betyr praksis I andre. ene har kommet nærmere hver- arbeidsgiverforening- at servert ob- Haukaas har tiden denne I N sammen. I tillegg har mobilte- har tillegg I sammen. meg ta jeg må nå at be- om skjed og henvendelser type me sam- med bombet blir min len NAVO.Mai- for sjef være å enn annet noe gjøre å til oppfordres jeg der postkort, 6000 og 4000 lene. misnøye sin bare gjennom de formelle kana- for uttrykk ikke gir de Og strei- sykepleierne. de kende til motparten for tet ansik- synlige det Haukaas Lars S ham finneseg noeannetågjøre. er, e-post ogpostkort ogber NAVO-sjefen medtekstmelding- SMS- og e-post Sinte sykepleiere bombarderer postkort, ubehagelige med ham B overøse å ved NAVO-sjefen mot aksjonerer sykepleiere Streikende om leder av NAVO er direktør er NAVO av leder om ÆRMERE D satt oski md å med forsiktig startet De – Jg a mtat mellom mottatt har Jeg – ombarderes av e-post være naturlig,menerHaukaas. sammenslåing om dialog en vil kommer som årene I dag. i den arbeidsgiversi- av organisering ideell en ikke har Vi bedre. og tydeligere samarbeid plattfor- for men blir hetsbeskrivelse, virkelig- felles en fra ut det gjør de Når målene. samme de seg sette å begynner beidsgiverne ar- at ser vi at gjør som måte en organisasjon. felles én i sammen seg slå å til ar- komme kan beidsgiverforeningene år mange ikke om at Haukaas mener Ukeavisen fra hverandres kapre spørsmål På medlemsbedrifter. å om rere rer Haukaas tilUkeavisen. rapporte- sykepleiere, sinte fra SMS-meldinger mange for av grunn på kollapset min lefonen oeign, o mellom som mellom foreningene, konkurranse og samarbeid både av kombinasjon organisasjonene. bransjeinndelte rent de for hov H K pleierforbundet bekrefter at orga- at bekrefter pleierforbundet N F ten, svarerNAVO-direktøren. konflik- dyrke å til bidrar som tiltak er på satser de eneste Det løsning. en til leder som sesser pro- i inn gå og roller definere å på trenet godt er ikke forbund maken. Sykepleier- Norsk at viser Dette opplevd før aldri har slike aksjoner? på du reagerer Hvordan – S RUSTRASJON PESIELT ONKURRANSE sldr rk ådeg Syke- i Bårdseng Erik estleder an ser for seg et redusert be- redusert et seg for ser an – Arbeidslivet utvikler seg på seg utvikler Arbeidslivet – Alrd i a sr i en vi ser dag i Allerede – – Det er ganske spesielt. Jeg spesielt. ganske er Det –

UKEAVISEN LEDELSEOGNÆRINGSLIV

lustrerer NAVO-direktøren. petroleumsoperatøren Statoil selger strøm over disk, il- at ved annet blant vi ser Det forvitre. tradisjonelle bransjeinndelingen i ferd med å den er inntektspolitikken. Derimot med sess pro- hensiktsmessig en få å for til må Samarbeid oss. og NHO Erik Bårdseng til. legger bak, seg stiller Norge ke ge. En holdning også det politis- Nor- i helsetilbudet dermed og må til for å bedre rekrutteringen dokumentert har tiden hele vi verdsettingen den få å til erne, sykeplei- for der er aldri ningen anled- at over frustrasjon melig kom- en mentar tilUkeavisen. i Bårdseng sier oss, for ukjent imidlertid er dingene SMS-mel- NAVO. til inngang som Haukaas til e- postadressen bare vi hadde e-post, bruke å ønsket streikende de når Og H mot aksjonere å til medlemmer sine oppfordret har nisasjonen jen, bemerkerHaukaas. porteføl- i virksomheter noterte fristilling idetoffentlige. mer og får bedrifter statseide i salg regjeringen ned- planlagte sitt gjennomført hvis ikke minst virksomheter, nye kapre å om kjempe foreningene, dre an- de med linje på hånd. vil, NAVO egen på vokse skal kort sikt på foreningen at om ske H V OKSE aukaas. an legger ikke skjul på sitt øn- sitt på skjul ikke legger an – Dette er uttrykk for en beti- en for uttrykk er Dette – over.klar vi er Postkortene – – Allerede i dag har vi børs- vi har dag i Allerede – FREDAG 15. FEBRUAR 2002 (Foto: Anita Arntzen/Scanpix) Anita (Foto: d UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV POLITIKK FREDAG 15. FEBRUAR 2002 &SAMFUNN 5 Ryddegutt dsgiverforening i skjemaveldet SKJEMAVELDE Antall regler og forskrifter er fortsatt stigende, fastslår NHO i en ny rapport. Nye regler skal testes, og næringsministeren har ansatt Bedriftsforbundets tidligere leder for å rydde opp i jungelen.

AV ESPEN ZACHARIASSEN [email protected]

For tre år siden lanserte den før- Gyrd Steen, rådgiver i Næringsdepar- ste Bondevik-regjeringen pro- tementet. (Foto: Espen Zachariassen) sjektet «Et enklere Norge», som inneholdt konkrete målsettinger enklere Norge skal løftes opp fra og tidsplaner for forenkling av arbeidspulten og ut i mediene, det offentlige byråkratiet. NHO slik at folk flest blir kjent med har overvåket fremdriften. I sin prosessene og kan være med på siste rapport, som ble lagt frem i å påvirke dem. Et mål må være går, ser organisasjonen at mye er at også parter utenfor forvalt- gjort, men også at mye har stop- ningen kommer med forslag til pet opp i forhold til grep som gjør forenklinger, mener rådgiveren. det lettere og mer oversiktlig for næringslivet. Eksempelvis har PRESS ikke antall skjemaer som bedrif- – Potensialet for forenkling er tene må forholde seg til gått ned, stort, og det er tvingende nødven- men opp. NHO krever at myn- dig å få det til. Det betyr rett og dighetene setter ytterligere fokus slett mye for verdiskapingen her i på arbeidet og at det legges trykk landet. Men en slik prosess er av- på prosessen for å få frem resul- hengig av politisk press ovenfra tatene. og nedover i systemet, parallelt med at man i det daglige jobber I FORKJØPET med gode forslag, sier Steen. Her har næringsminister Ans- I tillegg til at næringsministe- gar Gabrielsen kommet arbeids- ren har ansatt en ryddegutt for å giverforeningen i forkjøpet. Tid- få fart på reduksjonen av regler ligere generalsekretær i Bedrifts- og forskrifter, har arbeidsminis- forbundet, Gyrd Steen, er enga- ter Norman allerede varslet at sjert i halv stilling som senior- forskrifter skal fungere etter sol- rådgiver for disse oppgavene. nedgangsprinsippet: Hvis de Steens mest steile kjepphest i ikke fornyes, oppheves de auto- forbundet var nettopp det kve- matisk etter en fastsatt dato. lende skjemaveldet. – Jeg skal bidra til å bygge opp TESTPANEL et nettverk med de organisasjo- For å hindre ny oppblomstring av ner, forvaltningsetater og miljøer unødig tyngende regelverk, skal som jobber med forenklinsgfor- departementet sette i gang et pro- slag. I tillegg er det en utfordring sjekt med å teste ut nye regler. å få de som jobber med regelut- – Hver eneste forskrift skal forming til å forstå hvilke utfor- konsekvensutredes ved at de tes- dringer næringslivet har. Blant tes ut på mindre grupper. På den annet hvorfor det er viktig for måten kan man høste erfaringer mindre bedrifter å få regler som og se hvilke problemer man kan er mindre ressurskrevende å få med nye reglverk, forklarer etterleve, sier Steen til Ukeavisen. Steen og viser til gode erfaringer – Et poeng er også å bidra til med denne metoden i andre NAVO-direktør Lars Haukaas får støtte fra NHO i sitt syn på at arbeidsgiverorganisasjonene kommer til å smelte mer fokus i media på disse land. Etter planen skal prosjektet sammen i én gigantorganisasjon. spørsmåleme. Arbeidet med et settes i gang før sommeren. (Foto: Jan Johannessen/Scanpix)

NAVO (Norges arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning) Sakset fra foreningens internettsider finner vi Blant medlemsbedriftene er: at NAVO «skal bidra til å sikre omstilling i of- • Bane Tele AS fentlig sektor og sikre nødvendige og ønske- • NSB BA de innovasjoner. Det er også en ambisjon at • Arrive AS NAVO skal bidra til at arbeidsgiversiden styr- • ROM Eiendomsutvikling kes. NAVO kan samarbeide med andre for- • Celexa Eiendomsforvaltning eninger for å sikre medlemmene nødvendig • NSB Trafikkservice innflytelse og støtte. NAVO skal være en inno- • Posten Norge BA vativ og bransjepolitisk nøytral arbeidsgiver- • Telenor Key Parter forening for virksomheter som ønsker et al- • Access Radiologi Norge ternativ til arbeidslivets tradisjonelle inn- • Betanien Hospital deling». • Nordnorsk fartøyvernsenter og båtmuseum Fra nyttår kom i tillegg alle helseforetakene. UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV POLITIKK 6 &SAMFUNN FREDAG 15. FEBRUAR 2002 –Sykehusene mangler 1,5 mrd.

S YKEHUSLEDELSE Sykehusene har nærmere to milliarder kroner mindre på budsjettene i forhold til i fjor. Samtidig heter det at even- tuelle tiltak for å redusere driften ikke skal ha dramatiske konsekvenser for tilbudet til pasientene. – Jeg mener at sykehusene mangler 1,5 milliarder kroner, og at dette er en fortvilet måte å starte en ny reform på, sier Petter Faye Lund, tidligere direktør ved Rikshospitalet.

AV ANITA MYKLEMYR regionene tilsammen mangler [email protected] bortimot 1,5 milliarder kroner på å få budsjettene til å gå ihop. Iføl- 1. januar 2002 overtok staten an- ge Klassekampen hadde region svaret for sykehusene. Samtidig Øst i fjor et underskudd på ble landet delt mellom fem regi- mellom 600 og 700 millioner onsstyrer som fikk det overord- kroner. Tar man dette med i regne- nede ansvaret for hver sine dis- stykket, mangler helsefortakene trikter. Noe av målet med om- bortimot to milliarder kroner i organiseringen er å nærme seg forhold til i fjor. modeller fra næringslivet med Samtidig skriver Sosial- og større ansvar og frihet hos styrer helsedepartementet at målet er å og ledere. videreføre gjennomsnittlig akti- vitetsnivå fra i fjor og at: «Tiltak Petter Faye-Lund, tidligere sykehusdirektør ved Rikshospitalet, mener at helseforetakene bør få anledning til å STRAMMER BUDSJETTBELTET for å redusere driften ved begyn- konsentrere seg om overordnede grep framfor kortsiktige sparetiltak. (Foto: Rolf Øhman/Scanpix) Den økonomiske situasjonen nelsen av året skal ikke ha dra- ved sykehusene ved inngangen matiske konsekvenser for tilbu- – Jeg er enig i situasjonsbe- er av avdelinger og funksjoner på Den tidligere sykehusdirektø- til 2002 er imidlertid egnet til å det til pasientene.» skrivelsen og mener at sykehu- tvers av de enkelte sykehusene. ren har imidlertid ikke tro på at skape hodebry. sene mangler 1,5 milliarder kro- problemene i helsevesenet løses Rammene fra staten gjorde at – FORTVILET SITUASJON ner. Dette er en fortvilet måte å MÅTAKONSEKVENSENE ved at man pøser inn mer penger. Helse Vest fikk en underdekning Ledelsen i helseforetakene skal starte en ny reform på. Politiker- Petter Faye-Lund mener at den Det er mye motstand mot for- på budsjettet på 496 millioner nå ha fått betydelig større frihet ne håper å få til en effektivisering eneste måten de enkelte lederne andring internt i sykehusene, og kroner. Samtidig gikk Helse Nord og ansvar, men beslutningene gjennom budsjettpress, men det kan håndtere situasjonen på, er sykehusene vil i stor grad måtte inn i 2002 med et kostnadsnivå må tas innenfor budsjettram- fører til at lederne må konsen- gjennom å vise hva konsekven- tvinges til endringer og som lå 430 til 450 milliarder kro- mene fra politikerne. trere seg om kortsiktige innspa- sene blir. sammenslåinger. Regionene bør ner høyere enn rammene i stats- Administrerende direktør i ringer. Man kan kanskje få folk til – Som leder må du vise hvor få tid og penger til å ta langsikti- budsjettet. Storebrand Helse, Petter Faye- å løpe fortere, men jeg mener det sykehuset klarer å spare, men ge grep, og i dette mener at jeg I en spørretime i Stortinget Lund har vært sykehusdirektør hadde vært en bedre løsning å gi samtidig må du vise hvor du må det også bør ligge hardere priori- viste nylig John Alvheim (Frp) til og har erfaring fra turbulente helseforetakene anledning til å kutte ned på antallet pasienter teringer fra politikernes side. Det at Helse Sør har en underbudsjet- budsjett- og omorganiserings- konsentrere seg om overordnede for å fortsatt kunne ha helse- er ikke sikkert at det offentlige tering på nærmere en halv mil- runder ved Aker Sykehus og grep. Effektivisering bør blant an- messig forsvarlig drift ved syke- har kapasitet til å løse enkle opp- liard kroner. Det betyr at disse tre Rikshospitalet. net skje gjennom sammenslåing- huset. gaver som grå stær og brokk. – Flere måter å – Sykehusledelse en tøff jobb Det er tøff jobb å lede helsefore- utstyr. Eierne vil si at den dårlige fått på plass et nytt finansierings- tolke underskudd på tak og sykehus nå, sier professor økonomien skyldes mangelfullt system. og prorektor ved Handelshøysko- lederskap, dårlig økonomisk sty- – Det bør utarbeides finansie- Jan Erik Askildsen, forsk- ring og manglende respekt for ringssystemer som belønner de ningsleder ved Programmet len BI, Jan Grund. budsjettrammene. Antagelig er som driver effektivt. I mellomti- for helseøkonomi i Bergen, det noe riktig i begge beskri- den er det ekstraordinært viktig at nekter å svartmale den øko- – Sykehusene vil beskrive en situa- velsene, sier Grund, som mener det er god dialog mellom departe- sjon med manglende bevilg- at noe av problemet har vært mentet og styrene slik at ikke alle nomiske situasjonen ved sy- ninger, underfinansiering av kost- uklare prioriteringer. utfordringene skyves ut til sty- kehusene. Han sier det er bare behandlinger og manglende Han mener at den største ut- rene. Dette er en tøff og vanskelig flere måter å tolke tallene på. investeringer og vedlikehold av fordringen nå er at man ikke har situasjon som krever ryddighet. Sammen med sykehusreformen har vi fått nye regnskapsprinsipper. Det inne- Setter sin lit til revidert bærer at det ikke er sikkert at regnskapet fra i fjor avspeiler Jan Erik Askildsen, forsknings- – Vi håper at det er mulig å få litt skal videreføres. Det betyr at situasjonen i ett nytt år med leder ved Programmet for helse- mer i revidert nasjonalbudsjett, Helse Vest må gå igjennom bud- nye regnskapsprinsipper. økonomi i Bergen. sier Anne Bogsnes, styreleder i sjettene sine på nytt. Bogsnes Noe av idéen er at de nye mo- mener imidlertid at regionen skal dellene bedre skal vise de re- drift målte reell aktivitet på Helse Vest RHF. klare året som kommer uten å re- elle kostnadene ved sykehus- forskjellige måter. I tillegg dusere aktiviteten. Hun setter drift, sier Askildsen som kan regler for blant annet til- Før jul vedtok Helse Vest et også sin lit til politikerne. også påpeker at det er flere skudd og gjestepasienter for- budsjett som ga en underdekning –Vi håper vi får litt mer i revi- måter å tolke tallene på. andrer seg underveis. på 496 millioner kroner. Styrele- dert nasjonalbudsjett slik at vi En undersøkelse gjort i – Ligger det nok penger i der Anne Kverneland Bogsnes kommer godt i havn for 2002. Styreleder i Helse Vest RHF, Anne vårt forskningsprogram viste sykehusbudsjettene? forteller at styret forstod instruk- Dette er et oppstartsår og et unn- Kverneland Bogsnes. for eksempel at du kunne få – Det er vanskelig å si, sene fra departementet slik at ak- taksår hvor det har vært mye usik- (Foto: Jon Hauge/Scanpix) et overskudd på 11 millioner men generelt bruker vi mye tivitetsnivået fra 2001 skulle kerhet rundt budsjetter og tall. Vi eller et underskudd på 105 penger, og mange av proble- videreføres. Nå har imidlertid re- har store utfordringer innen kul- formen. Vi har mye å lære, og skal millioner kroner alt etter mene skyldes ikke at det ikke gionen fått et styringsdokument tur, økonomi, organisasjon, ledelse vi lykkes er vi også avhengige av å hvordan du tolket tall. Bak- er nok ressurser, men at de som sier at det er den gjennom- og politikk som må overvinnes for ha politiske rammebetingelser grunnen er at man ved lik ikke utnyttes effektivt. snittlige aktiviteten fra 2001 som at vi skal oppnå intensjonene i re- som gjør dette er mulig. RRA1 Bates Foto: Massimo Leardini

Dette kan vi tilby: Kontakt en Ring ubegrenset for 189,- i mnd. forhandler

Ta kontakt med Commit, Lyd & Tele, mellom bedriftens mobiltelefoner MobilData, Nordialog, Telering, eller Telehuset for et hyggelig tilbud. For et firma som Destinct Consulting er det mange ting som gjør at det lønner seg å bli bedriftskunde hos Telenor Mobil. Med en ProffNett-avtale kan f eks alle ansatte ringe så mye de vil for bare 189 kr i måneden eks. mva. i tillegg til vanlig abonnementspris. Dette gjelder mellom de ansattes mobiltelefoner innenfor Fastlands-Norge. Kontakt nærmeste forhandler for å få vite mer om betingelsene.

telenormobil.no Mange fordeler Her finner du mer informasjon om Med en bedriftsavtale fra Telenor Mobil kan de ansatte helt eller delvis erstatte fasttelefonene med mobilen. Alle får kun én telefon hvorfor det lønner seg å være som kan bæres med til enhver tid – enklere og mye mer fleksibelt. Mobiltelefonen får dessuten mange nye muligheter: internnummer, bedriftskunde i Telenor Mobil. sett over, viderekobling og tilbakering ved opptatt. Bedriften kan også velge å få én faktura. Som bedriftskunde i Telenor Mobil får du gode rabatter, uansett hvilken avtale du går inn på. Kontakt nærmeste Telenor Mobil-forhandler for å få et tilbud. UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV POLITIKK 8 &SAMFUNN FREDAG 15. FEBRUAR 2002 Mot eierflukt i A-pressen

LOs nestleder Finn Erik Tho- storeieren i A-pressen, Telenor. SISTE UKE resen har bakgrunn i Norsk Kapitalsterke Telenor spiser A -PRESSEN Grafisk Forbund. Han har fått gjerne en innholdsleverandør til lov av Gerd-Liv Valla til å gyve frokost og en annen til middag AV MAGNE LERØ løs på Hildrum for dette utspil- for å sikre seg nok trafikk i Tele- [email protected] let. Det kommer nok mer LO- nors mange kanaler og nett i kritikk etter hvert som Hildrum den digitale verden. Da konsernsjef i A-pressen, Alf må redusere bemanningen i A- Konsernsjef Kjell Aamot i Hildrum, la fram fjorårets re- pressen med flere hundre års- Schibsted mener Telenor må sultat, klarte han å erte på seg verk. I LO stiller man for tiden konsentrere seg om distribu- en av sine største og viktigste spørsmål ved om det er noe po- sjon og vil ikke ha det halvstat- eiere, LO. Grunnen var ikke at eng å sitte som eier i A-pressen lige kjempeselskapet sterkere resultatene var elendige og uro- lenger. LO har selvsagt null inn- inn på innholdsiden i norske vekkende. Et underskudd på 16 flytelse over det avisene skriver. medier. Han har nok stor støtte millioner før skatt er til å grine Noen legger vekt på historien og i det politiske miljø. Politikerne av, særlig når det ikke er gode at det er bra at ikke alle medier i håper nok at andre enn Telenor, utsikter til tilfredsstillende lønn- Norge er eid av tradisjonelle kapi- Orkla eller A-pressen kjøper Sa- som drift i årene som kommer, talister. Andre mener at eierska- nomas aksjer. Det er tvilsomt med mindre det gjennomføres pet må begrunnes ut fra hvilken om nye utenlandske interessen- kraftige kostnadskutt. Men det økonomisk avkastning det gir. ter lar seg friste av A-pressen. er noe som er verre enn dårlige Og det er ikke god butikk å være Derfor kan vi komme i en situa- resultater for LO. I sin kamp for eier i A-pressen for tiden. sjon der Telenor, Orkla og A- å bedre resultatene vil Alf Hil- Det synes heller ikke det fin- pressen alle forsøker å utnytte drum gå løs på faglige rettighe- ske medieselskapet Sanoma situasjonen og utfordre politi- ter. Da snakker vi om den be- WSOY, som eier 29,6 % av sel- kerne til det som for dem kan rømte «filmsatsparagrafen» skapet. De har gitt beskjed til fortone seg et valg mellom pest som sier at det kun er typo- megleren sin om å finne en eller kolera. grafer som skal lage avissider. I som vil kjøpe aksjene. Hadde de fleste aviser i Norge betyr det Schibsted eller Orkla hatt mu- et kostbart dobbeltarbeid. I årets ligheten til å jafse til seg en stør- lønnsoppgjør vil Alf Hildrum at re bit av A-pressen, hadde de Mediebedriftenes Landsfor- nok gjort det. Men loven om be- Konsernsjef Alf Hildrum må bund skal sette foten ned og grenset eierskap i mediene set- konstaterer at A-pressen står lavt kreve at en del av dobbeltarbei- ter en stopper for dette. Dermed i kurs hos store deler av sine eiere. det skal vekk. kan veien være åpen for den nye (Foto: Scanpix) Refser børsen etter aksjeraid prosent i et selskap, er denne den gevinsten en oppkjøpspre- ter 40 prosent skal gi dem en syntes tilbudet var for dårlig. SISTE UKE pliktig til å legge inn et bud på mie innebærer. Han retter sterk mulighet til å komme seg ut. Lovkyndige får ta debatten om OPPKJØP resten av aksjebeholdningen. kritikk mot Oslo Børs for ikke å Han mener også at den kursstig- hvordan loven skal forstås, men Hvis oppkjøperen handler ak- ha grepet inn på eget initiativ. ningen Elkem har hatt de siste tre for store og små aksjonærer åp- AV ESPEN ZACHARIASSEN sjer i selskapet i løpet av kort tid, Børsdirektør Sven Arild Ander- årene i hovedsak skyldes oppkjø- ner problemstillingen for en [email protected] vil det bidra til å presse opp kursen sier han gjerne ser på reg- pene som Alcoa har foretatt seg i diskusjon om hvilken trygghet sen. Den kursstigningen betyr lene, men tar ikke kritikken fra samme periode – og at Jebsen man har for sine investeringer. Orkla-sjef Finn Jebsen tok at oppkjøperen må betale ekstra Jebsen. Andersen tolker aksjelo- derfor ikke har noe å klage på. Ikke minst med tanke på det denne uken til orde for å sparke for de resterende aksjene, og ven som at hovedhensikten ikke Også Reitan tilbakeviser kri- kursfallet markedet måtte tåle i liv i det han mener er for svak denne verdiøkningen blir kalt er å gi aksjonærene en ekstra ge- tikken med at aksjonærene bare kjølvannet av terroraksjonen praktisering av reglene for opp- en oppkjøpspremie. Kursstig- vinst, men at oppkjøpsplikten et- kunne la være å selge hvis de mot USA i fjor høst. kjøpspremie for å hindre rai- ningen fører altså til at oppkjø- ding av børsnoterte selskaper til pet blir dyrere, noe de øvrige ak- spottpris. Jebsen er også styre- sjonærene nyter godt av. formann i Elkem, som er utsatt Røkke kjøpte seg opp over for storoppkjøp fra den ameri- tid, og det samme gjorde Reitan kamske aluminiumsgiganten med andelene i Reitan Narve- Alcoa. Han frykter at det skal gå sen. Dermed steg ikke kursen, samme vei med Elkem, som ek- en oppkjøpspremie ble unngått sempelvis med Aker RGI der og de kunne sikre seg selska- Røkke sikret seg kontrollen da pene til en rimeligere penge. kursen lå lavt. Nå ber Jebsen om regler som Aksjeloven krever at hvis en hindrer Alcoa i å svelge Elkem oppkjøper erverver mer enn 40 uten at aksjonærene nyter godt av

Finn Jebsen liker ikke skumle amerikanske skygger som jakter på billige Elkem-aksjer og er skuffet over børsens manglende initiativ for å beskytte selskaper mot oppkjøp til dumpingpris. (Foto: Knut Fjeldstad/Scanpix)

han er kremmer og kjenner og kremmer er han at vi har fått en rimelig bra rimelig en fått har vi at telse og ønsker innflytelse, ønsker og telse drende, men Hakon er mye er Hakon men drende, meg, og det er vel slik man slik vel er det og meg, dette gamet, men jeg føler jeg men gamet, dette som leder Hakon-gruppen, leder som Hvis man ikke leverer, må leverer, ikke man Hvis selv om han gir sine klare sine gir han om selv hans verk. Han har innfly- har Han verk. hans R ringslivet. Klart Stein Erik Stein Klart ringslivet. man ta konsekvensen av konsekvensen ta man rollefordeling. Det er jeg er Det rollefordeling. har det etter hvert i næ- i hvert etter det har oller i Rimi i oller TIL E det. Det er fair nok for nok fair er Det det. er krevende og utfor- og krevende er RIK D A I V GENS H OLDEN AKON N , - ÆRINSGLIV ADM GRUPPEN føringer. BEDRIFT .

DIR & , .

ARBEIDSLIV 10 endre atferd,menerhan. og holdninger påvirke å med Det viktigste arbeidet er å jobbe arbeidsmiljøet. mye like men spesielt, lederne ut henge ikke vil Jeg pensjonsalder. til normal frem jobbe kan men slitt, ned- og utslitt ikke de blir vet, yrkesli- hele i forhold optimale under jobber mennesker Hvis sen. Ukeavi- til Lunde Åsmund tør direk- 60-åringer,sier friske til kan kommunisere å vanskelig være momentet Det fraværet. syke- på fokus mye for det blir nå men sine samarbeidspartnere, med ut seg legge å med i skyggen. arbeidstakerne eldre de for tiltakene setter arbeidsliv rende lavere sykefravær og et inklude- Åsmund L direktør frykter her er S leddet koordinerende Det A livsorganisasjonene. arbeids- med samarbeid i ten sta- av verk i satt arbeidstakerne eldre de på fokus mer for en offensiv orpolitikk», seni- for krafttak «Nasjonalt ligger bunnen I eldre. antall voksende et til finansiere pensjonene skal yrkesaktive der færre arbeidskraft, på mangel med fremtid en te medarbeidere i å formål kompeten- av lekkasjen bremse til har initiativene Begge 75. fyller de til ut holde å til eldre de motivere å for er ordning- fleksible med år,men 65 til 67 fra senkes dergrensen alder pensjonsordning ny til skisse en med opp kommet get Pensjonsutredningsutval- sektor har kommunal I jobben. i lenger arbeidstakerne eldste de holde å til medlemsbedriftene en kampanje som skal motivere NHO planlegger sektor privat I e A til pensjonsalder. fremfor åleggetilrette for etyrkesliv som varer helt å reparere arbeidsforholdene for deeldre arbeidstakerne S PENSJON – Flere nårpensjons dagen lettere for slitne medar- slitne for lettere dagen gjør som tiltak lignende og tid arbeids- redusert tilby å bra og å reparere i etterkant. Det er vel på fokus mye for det er dag I – R [email protected] unde at intensjonsavtalen om intensjonsavtalen at unde ne fr eiroiik og seniorpolitikk, for enter enter for seniorpolitikk advarer motfor mye fokus på EPARERE LDRING V – Aldring er ikke en sykdom. forsiktig være skal Man – E SPEN Z A CHARIASSEN sosialpolitikk, kan sosialpolitikk, seniorpolitikk blir seniorpolitikk vi glemme hele glemme vi S «Den dagen «Den NE O SENIORPOLITIKK FOR ENTER Å SMUND greia» L UNDE understreker, Lunde. som eldre de se Lederne å seg lære må folkningsutvikling. har ikke tatt innover seg en slik be- Bedriftene deres kompetanse. utvikle og arbeiderne med- eldre de på vare ta må vi og eldre, stadig blir folkningen be- av delen yrkesaktive den at år.45 og 35 Poengeter mellom all energi når arbeidstakeren er vikling, der man ikke henter ut ut- individuell bærekraftig det, kalle vi skal en, til opp legger bedriftene at være må her nen arbeidsliv som tjener alle. Kjer- et skape vi må Imidertid ting. utstø- hindrer som og beidere menterer Åsmund Lunde. argu- arbeidslivet, i team gir gode aldersgrupper av tvers på blanding har.En ikke yngre de ter standarder og kvaliteter som mye feil vi gjør». De eldre besit- så flate fy men fortere, jobber «Vi fyr: yngre en sa bransjen anleggs- og bygg- innen møte svarer senior-sjefen. eldre, blir vi når også jobben, i optimalt yte å til mulighet få skal alle vi at er Målet med. rer konkurre- Norge land alle i en utvikling- denne av påvirket bli vil næringslivet i naliseringen rasjo- og effektivisering at tror jeg Og likt. man står sett Sånn fremtidsbildet. dette til seg de eldre. forhol- må landene flere disse Også stadig til sjonen beidstakere skal finansiere pen- ar- færre Stadig Norge. utviklingen i som befolk- – – ningsmessige demografiske me sam- den opplever Japan også en global økonomi? i hardere stadig konkurrere må bedriften når praksis, i gere fun- det skal Hvordan årene. te sis- de til batteriene på litt spare å for yrkeslivet hele gjennom tempo roligere over jevnt et holde skal vi at ord andre med anbefaler Du – K ONKURRANSE Ha r fetvtt I et I effektivitet? er Hva – og land vestlige de Alle – , DIREKTØR ee greia, hele glemme vi kan blir sosialpolitikk, orpolitikk seni- dagen Den arbedstakerne. øvrige de med linje lik på dre el- de på satse å lønnsomt misk bedriftsøkono- er det at se må De virksomheten. for blem pro- et som ikke og mulighet en Alle arbeidstakere blir eldre, men Senter for seniorpolitikk mener det er for mye fokus fokus mye for er det mener seniorpolitikk for Senter men eldre, blir arbeidstakere Alle UKEAVISEN LEDELSEOGNÆRINGSLIV FREDAG 15. FEBRUAR 2002 Scanpix) Øhman/ (Foto: Rolf Rolf (Foto: som Norge. Norge. som setningene messige forut- messige befolknings- har de samme de har rentlandene lenge konkur- lenge yrkeslivet, så yrkeslivet, gjennom hele gjennom se tempoet se kraft i å tilpas- å i kraft konkurranse- mener det er det mener Åsmund Lunde Åsmund Senior-direktør UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV BEDRIFT FREDAG 15. FEBRUAR 2002 &ARBEIDSLIV 11 alder med lavere tempo Dropper AFP for lavere pensjonsalder

I en skisse fra Pensjonsutred- OVERFLØDIG ningsutvalget ønsker Kommu- – Så det er ingen reaksjoner på KS´ nenes Sentralforbund å kutte ønske om å droppe AFP-ordningen? ut AFP-ordningen til fordel for en – Nå som skissen skal ut på høring, har jeg ikke lyst til å si lavere og fleksibel pensjonsalder. hva jeg liker og ikke liker. Det skal vi ha en diskusjon på, svarer Erik Bartnes i Kommunenes Johansen. Sentralforbund (KS) leder utval- – AFP var aldri ment å være get sammen med representanter en permanent ordning. Eksem- fra LO, YS og Akademikerne for pelvis etablerer privat sektor nå å tenke ut bedre pensjonsord- inntektsbaserte pensjonsord- ninger i kommunal sektor. Blant ninger, som gjør AFP overflødig. hans kjepphester i en skisse som Og det er en kjennsgjerning at skal ut på høring nå, er en lavere det blir flere pensjonister per yr- pensjonsalder til fordel for å av- kesaktiv. På et tidspunkt må vi ta skaffe ordningen med Avtalefes- en vanskelig diskusjon om hvor- tet Pensjon (AFP). Bartnes ser for dan vi skal finansiere pensjonen seg en fleksibel ordning, der du i fremtiden. Da må vi finne løs- belønnes for å jobbe noen år eks- ninger som ikke er så dyre at vi tra, men straffes for å gå av tidli- ikke kan ha dem, påpeker nestle- gere. Du får vanlig alderspensjon deren. med 2/3 av årslønn ved 65 år. For hver måned etter fylte 65 år får KAMPANJE du et tillegg i pensjonen på 0,15 I privat sektor planlegger NHO prosent. Velger du pensjonisttil- en kampanje som skal motivere værelsen før fylte 65 år, mister du medlemsbedriftene til å holde de 0,1 prosent for hver måned. eldste arbeidstakerne lenger i jobben. Også her er formålet å brem- KJEPPHEST se lekkasjen av kompetente med- Foreløpig er det ikke duket for arbeidere i en fremtid med mang- kamp mellom partene i arbedsli- el på arbeidskraft, der færre yrke- vet på disse områdene. saktive skal finansiere pensjone- – Vår kjepphest er å beholde ne til et voksende antall eldre. en like god ordning som i dag, – Vi har fått en rekke henven- men det er usikkert om de ulike delser fra bedrifter som ønsker særodningene er like gode om ordninger som sikrer at de eldste 20 år, som de var da de ble inn- blir værende i jobben til oppnådd ført for 15 år siden, sier nestleder aldergrense, og fra ansatte som Gunhild Johansen i Norsk Kom- føler at de blir presset til å si ja til muneforbund (NKF). Hun sitter AFP-ordningen for at yngre ar- i Pensjonsutredningsutvalget. beidstakere skal få slippe til, sier – Poenget er at vi ikke ser på NHO-direktør Helge Fredriksen hva som skal gjøres umiddel- til Dagsavisen. Stadig flere går av bart, men prøver å se 10, 15, kan- med AFP, og NHO satser på at sje 20 år fremover i tid, sier hun en kampanje kan få bedriftsle- til Ukeavisen. derne til å tenke i nye baner. på å tilpasse arbeidsdagen for utslitte kropper fremfor å forebygge gjennom hele arbeidslivet. (Foto: Geir Olsen/Scanpix) – Vrien jobb å holde på de eldre Å holde på de eldre på – Jeg anslår at 99 prosent stillinger med fadderord- til å tenke på at de selv også tampen av et hardt fysisk ar- av fagarbeiderne går av med ninger for lærlinger, blant blir eldre og vil føle behov for beidsliv kan være lettere sagt Avtalefestet pesnjon (AFP) annet, sier han. et roligere tempo, sier Allan en gang mellom 62 og 64 år, – Hva er din holdning til en Rennan. enn gjort, skal vi tro organi- mens 75 prosent av funksjo- kampanje for å bedre si-tuasjo- – Når det gjelder funksjo- sasjonssjef Allan Rennan hos nærene benytter seg av ord- nen? nærene kan dette være et Selmer Skanska A/S. ningen når de blir 62 år, sier – Blant fagarbeiderne vil brukbart tiltak, der de fristes han. Rennan legger ikke noen lett bli utelukket fordi med mer fritid. Timelønne- skjul på at det kan bli en vri- de er utslitt og det ikke fin- de sitter med kompetanse Selskapet har i flere år jobbet en jobb å holde lenger på de nes andre alternativer enn som bedriften gjerne treng- aktivt med å finne frem til som jobber ute på bygg og pensjon. Den største utfor- er, men seniorer med nedbe- konkrete tiltak. Rennan opp- anlegg. dringen er å få til fleksible ar- talt hus og grei økonomi nyt- lever at de aller fleste innen – Vi snakker om folk som beidstidsordninger. Å få ak- ter det ikke å lokke med entreprenørvirksomheten har hatt et tøft arbeidsliv sept for at ikke alle må jobbe penger for å jobbe mer, po- hos Selmer går av ved fylte uten forebyggende tiltak. åtte timers-dag er imidlertid engterer organisasjonssje- 62 år. Nakke, skuldre og rygg er ut- ikke like lett i en bransje fen. – Det gjelder uansett om slitt. Og det er begrenset hva med akkordlag og mange de er funksjonærer eller ti- vi kan tilby av alternative ar- som ønsker å jobbe hardt for melønnede fagarbeiderne, beidsoppgaver for denne å tjene mest mulig penger. Organisasjonssjef Allan Rennan sier Rennan til Ukeavisen. gruppen. Vi har noen retrett- Her forsøker vi å få de yngre (Foto: Selmer Skanska) UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV BEDRIFT 12 &ARBEIDSLIV FREDAG 15. FEBRUAR 2002 En pilegrim for Norge Eksportråd-direktør på jakt etter kunnskap i Boston

Boston: 382 år etter at de første pilegrimene satte føttene på ame- rikansk jord ved Boston i 1620, satte Norges Eksportråd nesen mot kunnskapssenteret Boston i år 2000. Og direktør ved Norges Ek- sportråds kontor i Boston, Ove Vin- cent Solesvik, leder an i pilegrims- ferden på Norges vegne.

AV HULDA TRONSTAD NYDAL [email protected]

Han er som en pilegrim på jakt etter nytt land. Direktøren ved Norges Eksportråds kontor i Boston, Ove V. Solesvik, er intenst på jakt etter kontakter. I Norge og i USA. Han mener han kan utgjøre en forskjell gjennom det han kaller «tekno- logikontoret i Boston». For det er nettopp det han ønsker å være direktør for. Bioteknologi, medisinsk teknologi og e- helse er definert som områder der Soles- vik skal være en kobler. Mellom Norge og USA. Mellom norske bedrifter og amerikanske bedrifter. Men fremfor alt – mellom norsk kompetanse og ameri- kansk kompetanse. I begge land finnes den. Spørsmålet er bare at de må vite om hverandre, og at de har en kontakt. Det vil Solesvik være.

GODT UTGANGSPUNKT Har du en plan, er det uante muligheter i området rundt Boston. I tillegg til at de velkjente universitetene Harvard og Massachusetts Institute of Technology (MIT) har sitt sete her, eksisterer en rekke andre universitetet og forsk- ningsmiljøer. Og av dette igjen er det bygget opp et stort kunnskapsbasert næringsliv, kjent på verdensbasis for sin spisskompetanse. Blant annet er So- lesvik, som Eksportrådets representant, deltaker i et eget nettverk ved MIT, som gir tilgang til alle fagmiljøene der. – Er det noen der hjemme, så ta kontakt, oppfordrer han, men legger til at det helst bør være innen de definerte områ- dene for kontoret. Ove V. Solesvik inviterer til et spennende teknologimiljø rundt Boston. (Foto: Hulda Tronstad Nydal) De to første årene av Boston-tilvæ- relsen har Solesvik brukt på å arbeide seg inn i miljøer som kan være nyttige. gode på enkelte få ting. De trenger mer dere det amerikanske markedet og å TILBYR KONTORPLASS Blant annet er han, igjen som Eksportrå- kunnskap om noe, men har også noe å søke den kunnskapen som finnes her.- Nå ønsker han seg kontakt med perso- dets representant, deltaker i et eget nett- tilby. Derfor kan vi tilby opphold ved Nordmenn er trege, mener han. Desto ner som kan ønske seg et opphold nær verk ved MIT som gir tilgang til alle fag- kontoret for å pleie kontakter, utføre mer vellykket har det vært når han har de spennende teknologimiljøene rundt miljøene der. planarbeid og videreutvikle samar- fått delegasjoner med nordmenn over, Boston. – Vi har arbeidet med å identifisere beid. tatt dem med rundt og presentert dem – Jeg kan tilby kontorplass for dem teknologi som kan være viktig for næ- – Dette handler ikke om å selge norsk for de amerikanske kontaktene. som ønsker et opphold for å knytte seg ringsutvikling i Norge, sier han. olje eller fisk, konkluderer han. Men er – Først da har det gått opp for folk nærmere til de teknologiske bedriftene det ikke et arbeid der det er vanskelig å hvilke enorme muligheter som finnes her borte, inviterer Solesvik. Han holder IKKE HELT PILEGRIM måle resultater? her, sier han. også på å ansette nye folk ved kontoret, Norges Eksportråd har flere andre kon- – På en måte er det jo det. Men sam- Solesvik mener at de norske små og som gjør at mer kan bli gjort på vegne av torer i USA, som fremdeles kommer til tidig har vi krav om inntjening, derfor mellomstore bedriftene er de mest inter- norske interessenter. å være der. Men nysatsingen fra Ek- tar vi på oss planarbeid for norske be- essante for ham. Beliggenheten midt i down-town Bos- sportrådet er helt konkret: Vekk fra stor drifter. – Men de må lære hjemmeleksa si. ton gjør at avstanden er kort til alt som er organisasjon hjemme i Norge, og til De må definere hva de kan og ikke av kontakter, både innen forsknings- kontorer ute. Og nå er det ikke slik at TREGE NORDMENN kan.For amerikanerne er profesjonelle i miljøene, de akademiske miljøene og norske bedrifter skal markedsføres ute, Samtidig er det tungt å gjøre mulighe- markedet. Uten en definisjon av styrke næringslivet. Likevel noen som nøler? for nå erdet først og fremst kunnskaps- tene kjent for næringslivet i Norge. So- og satsingsområder er ikke amerikaner- Etter en prat med Solesvik, vil ingen tørsten som skal slukkes. – Vi tenker at lesvik innrømmer at det har vært tungt å ne interesserte. – Da møter vi stengte dø- være i tvil: Det er uante muligheter i Bos- det i Norge eksisterer miljøer som er få norske bedrifter til i det hele tatt å vur- rer, sier Solesvik. ton og USA. UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV BEDRIFT FREDAG 15. FEBRUAR 2002 &ARBEIDSLIV 13

Bedre resultat Taper eksportinntekter for Telenor Norske bedrifter går hvert år – Mange norske bedrifter Telenors foreløpige resultat før glipp av millioner av kroner i gjør ikke hjemmeleksa si. De skatt for 2001 er på 10,3 milliar- tapte eksportinntekter. Årsa- har ikke nødvendig kunnskap der kroner og er det beste i kon- ken at de ikke sikrer sine vare- om registrering av patenter og sernets historie. Resultatet er merker og patenter. Dermed varemerker, sier Per Nieder- 8,3 milliarder kroner høyere enn stikker andre av med både bach i handelsteknisk avde- året før. Rekordresultatet skyl- produktidéer og merkevare- ling i Norges Eksportråd. des i hovedsak realiserte salgs- navn. gevinster og økt inntjening fra mobil- og fastnettvirksomheten.

Velger som Eldre er de beste betalerne foreldrene Ungdommen har tatt sin som informasjons- og analy- Barn av foreldre med høy utdan- plass blant dårlige betalere. seselskapet Lindorff Decision ning tar ofte samme type utdan- Imidlertid ser vi en tendens til har utført. ning som foreldrene, mens en at ungdom er bedre enn sitt Undersøkelsen ble stadig mindre andel fra familier rykte. De «lærer» av sine feil gjennomført med 303.000 med lavere utdanning tar de og blir sjeldnere gjengangere personer som hadde nyregis- lengste og mest prestisjetunge enn foreldregenerasjonen. trert inkassosak enten i 1999 utdanningene. Det viser en ny Imidlertid er de eldste fortsatt eller i år 2001. Tallene viser at undersøkelse gjennomført av best – gruppen over 46 år er ungdommen ikke er represen- Statistisk sentralbyrå. De som flinkest til å rydde opp i øko- tert i samme grad som «sine oftest velger foreldrenes yrker er nomien sin. foreldre» i nye saker etter at sykepleierne. Deretter kommer Dette er resultatene av en de har hatt en inkassosak en sivilingeniører, allmennlærere, undersøkelse som viser tall gang. leger og jurister.

B ARE SPØR OM NÆRINGSJUS Torild M. Brende Direktør i næringsjuridisk seksjon, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)

melig, og vi har derfor også i dag en et- sannferdighet når man sammenligner Klage - ter forholdene rimelig leie. Foreldelse priser. Forbrukerombudet har videre i sin Huseier ønsker å forhøye leien utover «Orientering om praksis om prisopplys- Internetthandel det leiekontrakten gir adgang til og har av pengekrav ninger i markedsføringen» lagt vekt på Jeg har kjøpt en del varer på nettet. I den tatt opp spørsmålet om å heve leien til Firmaet vårt inngikk en avtale med et an- at for å kunne sammenligne sin «lav- forbindelse ønsker jeg å vite om det er «gjengs leie», noe den nye husleieloven net selskap om å utføre et oppdrag for pris» med veiledende pris for samme noe sted man kan klage hvis man føler angivelig gir adgang til. Vi synes det er dette ved et messearrangement. Vi inn- vare, må man kunne sannsynliggjøre at seg lurt eller har kjøpt en dårlig vare og lite rimelig at vi skal gi slipp på den for- gikk en skriftlig avtale om oppdragets uten ikke uvesentlig del av omsetningen lignende. delen vi har oppnådd ved at vi for syv år førelse og pris. Oppdraget ble utført innen det aktuelle markedsområdet skjer Nettkunde siden gikk inn på en avtale som har vist uten noen problemer. Ved en feil fra vårt til den veiledende pris. seg å være gunstig for oss. Må vi finne firma i forbindelse med av vi fikk ny Svar: Det finnes en egen klagenemnd for oss i at huseier regulerer opp leien til regnskapsfører, ble det ikke sendt faktura internetthandel, men den behandler kun gjengs leienivå ? ved oppdragets slutt. Denne feilen ble Attestasjoner klager på nettbutikker som har Nsafe - Kjøpmann oppdaget i underkant av et år etter at merket. Dvs. butikker som er tildelt dette oppdraget var ferdig. Selskapet vi utførte fra revisor merket i det de forplikter seg til å følge Svar: Etter husleieloven er det, som du oppdraget for, nekter nå å betale og me- norsk lov og regler for trygg handel på sier, adgang til på visse vilkår å regulere ner at kravet er foreldet. Dette kan vel I forbindelse med søknad om økono- nettet. Du kan som kunde f.eks. klage på leien til «gjengs leie». Denne adgang ikke være mulig? misk støtte fra SND har vi fått krav om bestilte varer som ikke kommer, blir for- gjelder imidlertid ikke i alle leieforhold Daglig leder at våre kostnadsoversikter mv. skal attes- sinket eller koster mer enn forespeilet. og etter overgangsbestemmelsene til teres av revisor. Hvilke krav stilles til Nemnda mottar også klager på skjult den nye loven gjelder adgangen til å re- Svar: Nei, den alminnelige foreldelses- slike attestasjoner ? markedsføring over nettet. Det er gratis gulere etter nevnte bestemmelse ikke for frist er tre år. Dette innebærer at foreldel- Gründer klagebehandling. tidsbestemte leiekontakter inngått før lo- sesfristen regnes fra den dag da dere tid- vens ikrafttreden, slik tilfellet er her. ligst kunne ha rettet krav om å få oppfyl- Svar: Attestasjon i forbindelse med slike For ytterligere opplysninger kan du kon- lelse, jf. foreldelseslovens §§ 2 og 3. søknader må avgis i form av en separat takte: e-Nemnda, Postboks 114 Blindern, utarbeidet uttalelse. Revisor har ikke an- 0134 Oslo, telefon 22 85 25 97, e-post: Ny forbruker- ledning til å stemple eller signere direkte [email protected]. Utsalg – NÅ-pris på skjemaene. Standarder for revisjon og kjøpslov beslektede tjenester krever at revisors ut- Vi ser ofte i vår bransje at mange kon- talelse i forbindelse med denne type ar- For flere år siden var det snakk om å lage kurrenter annonserer med NÅ-pris og beid blant annet inneholder en identifi- Regulering av en egen lov om forbrukerkjøp. Hvorfor FØR-pris, selv om varen aldri har hatt en kasjon av den type økonomisk informa- har ikke dette blitt fulgt opp? annen pris i butikkene. Er dette lovlig sjon som er kontrollert, en beskrivelse av tidsbegrenset Interessert markedsføring? det arbeidet som er utført. Formen på Annonseansvarlig uttalelsen fra revisor avhenger av hvilken leiekontrakt Svar: Forbrukerkjøpsutvalget ble opp- grad av sikkerhet mottakeren av utta- nevnt allerede i 1989, og et forslag til ny Svar: Ønsker man å sammenligne sin lelsen ønsker. Vi leier butikklokaler med hjemmel i en lov ble lagt frem av utvalget i 1993. Se- egen NÅ-pris med en FØR-pris, må det leiekontrakt inngått i 1995 med utløp nere ble arbeidet med loven utsatt i på- være den pris man selv reelt har solgt 2005. Leien kan etter kontrakten regule- vente av ferdigstillelse og innarbeidelse den samme varen for over rimelig tid. Har du spørsmål om næringsjus? res årlig med halvparten av den prosent- av et EU-direktiv om forbrukerkjøp. Jus- Bruker man uttrykket «NÅ kr…. » plikter Send ditt spørsmål til: Ukeavisen Ledelse og vise stigningen i konsumprisindeksen. tisdepartementet vil ventelig fremme man også å opplyse om sin egen tidli- Næringsliv, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo Utgangspunktet, dvs. leien i 1995, var ri- proposisjon til ny lov i vårsesjonen. gere «Før-pris». Det kreves stor grad av E-post: [email protected] Arbeidsmiljøsenteret tilbyr følgende kurs for våren 2002

Grunnopplæring i arbeidsmiljø Revisjon av HMS-system Kurset gir deg grundig opplæring i hva helse, miljø og sikkerhets- Kurset gir deltakerne kompetanse til å foreta revisjon av arbeid innebærer for virksomheten og den enkelte arbeidstaker. internkontrollsystemet i egen virksomhet samt et verktøy for Kurset tilfredsstiller LO/NHOs krav om opplæring av verneombud oppfølgingsarbeidet. og førstelinjeledere. Arbeidsmiljøsenteret er godkjent av LO/NHOs 2002-531-001 Oslo 17 22. – 24. april Studienemd til å gjennomføre opplæringen. Kurset arrangeres jevnlig 2002-539-001 Hurtigruta (T romsø -Trondheim) 14 3.-5. april over hele landet. Kurset p å Hurtigruta arranger es på M/S Nor dlys fra Tromsø til Trondheim. Som vanlig kan vi tilby rimelige pakkepriser p å reise/opphold i forbindelse med kurs p å Hurtigruta. For n ærmer e Arbeidsmiljøopplæring - 3 dager informasjon; 815 59 750, e-post: kurs@arbeidsmiljosenter et.no Opplæring for bedrifter som har avtalt kortere grunnopplæring enn 40 timer. Kurset gir en innføring i arbeidsmiljøloven, HMS- Hvordan skape et godt psykososialt arbeidsmiljø forskriften og hva helse- miljø og sikkerhetsarbeid innebærer for Kurset belyser vanlige psykososiale problemstillinger og hvordan man virksomheten og den enkelte ansatte. kan håndtere dem. Vi presenterer teoretikere på feltet og diskuterer og trener på nyttig praksis. Dessuten fokuserer kurset på arbeidsgiver 2002-051-001 Oslo 7 11. – 13. februar og arbeidstakers gjensidige ansvar for å skape et godt arbeidsmiljø. 2002-051-002 Oslo 22 29. – 31. mai 2002-351-001 Oslo 15 11. – 12. april Arbeid i arbeidsmiljøutvalg Kurset gir deltakerne praktiske råd, ideer og konkrete retningslinjer Praktisk Konfliktbehandling på arbeidsplassen slik at AMU kan bli et aktivt samarbeidsorgan til fordel for - EN LØSNINGSFOKUSERT TILNÆRMING “ LØFT” virksomheten og de ansatte. Deltakerne får innsikt i nye og andre måter å forstå en konflikt på. De får trening i bruk av konkrete verktøy for konfliktbehandling. 2002-171-001 Oslo 12 18. – 19. mars 2002-171-002 Oslo 22 27. – 28. mai 2002-361-001 Oslo 11 12. – 13. mars 2002-365-001 Bergen 22 22.-23. mai Hovedverneombudets rolle og oppgave Kurset skal utvikle hovedverneombudet til å bli en ressursperson og samarbeidspartner innen helse, miljø og sikkerhet for alle i virksomheten. Nye rusmidler i arbeidslivet 2002-161-001 Oslo 3 15.-17. januar Kurset er utarbeidet i samarbeid med AKAN og NSO. Kurset vil særlig fokusere på hvordan deltakerne skal kunne håndtere “nye” 2002-169-001 Hurtigruta (T romsø-Trondheim) 12.-14. mars rusmidler, særlig blandt unge arbeidstakere. 2002-165-001 Bergen 15 9.-11. april 2002-221-001 Oslo 7 13. februar 2002-161-002 Sandefjor d 24 11.-13. juni 2002-225-001 Bergen 12 20. mars Praktisk HMS-arbeid for små virksomhet 2002-229-001 Tromsø 15 11. april Kurset gir en enkel og praktisk innføring i systematisk arbeid med 2002-224-001 Kristiansand 23 4. juni helse,miljø og sikkerhet. 2002-511-001 Oslo 12 21. mars 2002-511-002 Oslo 21 22. mai Vold og trusler om vold Kurset skal bidra til at virksomheten på en bedre måte kan rette NHOs Vernelederskole oppmerksomheten mot problemet vold og trusler om vold på arbeidsplassen og gi innspill til hvordan slike problemer kan Vernelederskolen er en nødvendig grunnutdannelse i helse, miljø og håndteres. sikkerhet, som kvalifiserer til funksjon som verneleder. For påmelding og informasjon om Vernelederskolen 2001/2002 ta kontakt med 2002-541-001 Oslo 12 20. mars fagkonsulent Kjell Østby; 22 05 78 09 / [email protected] 2002-541-002 Oslo 24 12. juni 2002-611-001 Oslo uke 22, 35, 44, og 48 Ta kontakt for bedriftsintern opplæring Risikovurdering Risikokildene i arbeidslivet er ofte mindre åpenbare enn tidligere, og risikobildet endrer seg raskere. Arbeidsmiljøsenteret tilbyr kurs i enkel risikovurdering. Kurset gir deltakerne en risikoforståelse og enkle verktøy for å gjennomføre risikovurdering. Påmelding og informasjon Ta k ontakt for bedriftsintern opplæring FOR PÅMELDING OVER HELE LANDET ;

TELEFON: 815 59 750

TELEFAKS:51 68 59 91

E-POST:[email protected]

SE OGSÅ VÅRE WEB-SIDER: www.arbeidsmiljosenteret.no UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV BEDRIFT FREDAG 15. FEBRUAR 2002 &ARBEIDSLIV 15 Vingeklipper Professorenes fylkeskommunen ne mellom flyttefarse SISTE UKE stat og kommune. Rent REGIONALPOLITIKK praktisk betyr AV ESPEN ZACHARIASSEN dette at regje- SISTE UKE [email protected] ringen får BI-STRIDEN stryk fra KrF- ere som er til- AV ANITA MYKLEMYR KrF-ere landet over er på krigs- henger av fort- [email protected] stien mot moderpartiet og satt å opprett- Erna Solberg statsminister Kjell Magne Bon- holde dette (Foto: Knut Ledelsen og professorene ved devik. Årsaken er at hans regje- mellomnivået, Falch/Scanpix) Handelshøyskolen BI krangler ringskollega Erna Solberg, i og som strengt høylydt om hvorvidt de skal rollen som kommunal- og re- henviser til partiets egne mål- samle troppene og flytte til Ny- gionalminister, går inn for å settinger. Mens KrF ønsker å dalen i Oslo. Størstedelen av BI snyte fylkeskommunene for bevare fylkeskommunen, sat- er i dag lokalisert i Sandvika. I nye oppgaver de var lovet. ser det største regjeringsparti- tillegg har de flere undervis- Fra årsskiftet mistet fylkes- et, Høyre, på å avvikle hele ningssteder i Bærum og Oslo. kommunene eierskapet over greia. Og det er det vi ser kon- Kjell Inge Røkkes eiendoms- sine sykehus og måtte overlate turene av nå. Fylkeskommu- selskap Avantor har tilbudt høy- dem til staten. Tilbake sto dette nen som institusjon og demo- skolen å leie lokaler i Nydalen mellomnivået med i hovedsak kratisk organ har slitt med en som gjør at all virksomheten videregående skole og sam- identitetskrise i alle år. Folk kan samles på ett sted. I tillegg ferdselsoppgaver på dagsor- flest har ikke hatt noe forhold vil Avantor kjøpe BI-bygning- den. Som et plaster på såret var til den. Nå foretar Høyre en be- ene i Sandvika og på Ekeberg det meningen at miljø- og visst vingeklipping av appara- for 431 millioner kroner og gir landbrukssaker som i dag sor- tet, slik at fylkeskommunene en garanti om ti prosent årlig terer under Fylkesmannen til slutt kan avlives uten at vi avkastning. Rektor ved Handelshøyskolen BI, Torger Reve, krangler høylydt med sine skulle overføres til fylkeskom- merker det. Men økonomiekspertene må egne professorer om hvorvidt BI skal flyttes til Nydalen eller ikke. munene. For næringslivet blir det et- bestemme seg innen 22. febru- (Foto: Lise Åserud/Scanpix) Men denne uke overrasket ter hvert lettere å få færre enhe- ar, og det viser seg å være en Solberg med at miljø og land- ter å forholde seg til. Med ett svært vanskelig oppgave. sesekspertene er også intenst sen sin i nabokommunen mens bruk skal komme kommune- forvaltningsnivå borte, kan På grunn av de interne tu- uenige om måten prosessen er andre må flytte på seg internt i ne til gode. Deretter kommer man «bare» konsentrere seg multer utsatte styreleder Gunn ledet på. Saken er blitt så betent Oslo. Og man kan jo undre seg: barne- og familieminister Laila om regler, forskrifter og krav Wærsted denne uken for tredje og BI-professor Ole Gjems-On- Hvor mange av BI-professorne Dåvøy på scenen og varsler at fra stat og primærkommune. gang den endelige avgjørelsen i stad reagererte så kraftig på at har villaer i Asker og Bærum? Og fylkekommunene også skal Men veien frem dit blir unødig saken. styret og ledelsen ville avgjøre hvor mange av dem må kjøre i kø miste sentrale oppgaver innen kronglete og uoversiktlig, når Ekspertene som lærer bort saken på et hemmelig styremø- til jobben hvis det nye arbeidsste- barnevernet. Hun mener det det går så mye snikende poli- økonomi, strategi og ledelse til te, at han forlangte rektor Torger det blir Nydalen? beste er å dele disse funksjone- tikk i saken, som her. andre, klarer nemlig ikke å enes Reve og styreleder Gunn Vær- om økonomi, strategi og ledelse sted måtte ta sine hatter og gå. seg selv imellom. Rektor Torger Reve tar ikke kritikken fra Reve og andre forkjempere for Gjems-Onstad særlig alvorlig. flytting mener at det er like greit Han mener at hele prosessen økonomisk alternativ å leie som har vært åpen og at alle tall vært å eie. De mener også at det er tilgjengelige for alle. Reve sier strategisk klokt å samle all virk- til Dagens Næringsliv at Gjems- somhet på ett sted. Onstads argumentasjon er ure- Norgipsgruppen, med selskaper i Norge, Sverige, Finland, Baltikum, Polen, Tyskland og USA, har 350 ansatte og en årlig omsetning på 700 mill. kroner. Vi er en solid, moderne og ekspansiv industrigruppe som produserer og markeds- Motstanderne mener at det delig og henviser til at professo- fører gipsplater og bygningssystemer. Norgips AS legger vekt på kvalitetssikring og er sertifisert etter NS ISO 9001, er bedre økonomi å eie bygning- ren har krevd både Reves og an- 14001 og EMAS-forordningen som er gjennomført i alle bedriftens funksjoner. Bedriften har sitt hovedsete på Tørkop, ene istedenfor å måtte forholde dre BI-rektores avgang også ved på grensen mellom Drammen og Svelvik seg til indeksregulerte husleier. tidligere anledninger. De mener også at det er strate- Det virker alt i alt å være et Da vår nåværende produksjonsleder går over i annen stilling i bedriften, søker vi gisk uklokt å lokalisere de mest riktig trivelig og utviklende mil- anerkjente studiene, som sivil- jø hos eliten på BI. Antagelig økonom- og sivilmarkedsfører- burde noen og enhver av dem studiene, vegg i vegg med lavere ha fulgt noen av husets egne PRODUKSJONSLEDER studier. Noen har til og med tvilt forelesninger i konflikthåndte- for snarlig tiltredelse på BI-ledelsens evne til å hånd- ring og ledelse for å plukke opp tere alle de pengene de vil få noen tips. Ansvar og oppgaver: Ønsket bakgrunn: mellom hendene ved et eventu- Små tuer kan velte store lass, Stillingen vil omfatte totalansvar for produksjonsavde- •ingeniør med kjemiteknisk bakgrunn, gjerne med lingen og bedriftens laboratorium, herunder drift, perso- erfaring fra prosessindustrien elt salg av bygningene. og korte avstander kan tydeligvis nal, økonomi og utvikling. Arbeidsoppgavene omfatter •ledererfaring Og de er ikke bare uenige om bli enorme konflikter. En flytting bl.a. tilrettelegging, planlegging, oppfølging og kvalitets- •ambisiøs og handlingsorientert med gode gjennom- økonomiske beregninger. Ledel- vil føre til at noen får arbeidsplas- sikring av produksjonsprosessene. føringsevner for å nå oppsatte planer og mål Produksjonsleder er også ansvarlig for utvikling og tes- •gode samarbeidsevner ting av bedriftens produkter, samt optimalisering av råva- •gode kommunikasjonsegenskaper rer og energiforbruk. Stillingen innebærer kompetanse- •lett for å takle endringer og ha evne til å ha mange oppbygging og teambuilding innen egen avdeling, og "baller i luften" uten å miste fokus produksjonsleder vil være "couch " for sine medarbei- •evne til å arbeide selvstendig og strukturert dere og delta i praktisk arbeid ved behov. Stillingen rap- •evne til å motivere og skape et kreativt arbeidsmiljø porterer til fabrikksjef Roar L. Amundsen. Ved spørsmål om stillingen kontaktes Vi tilbyr: fabrikksjef Roar L. Amundsen, tlf. 33 78 48 65 En utfordrende stilling i et aktivt og hyggelig arbeids- eller personalleder Ragne Grøstad, tlf. 33 78 48 00. miljø. Stor grad av frihet under ansvar. Søknad og CV sendes innen 28. februar 2002 En solid og ekspansiv bedrift, i en interessant bransje til Norgips AS, postboks 655 Strømsø, 3003 Drammen med krevende kunder. eller e-mail: [email protected] Bedriften har gode forsikringsordninger. Habberstad Management Consultants bistår oss i Vårt bedriftsidrettslag har sterke tradisjoner og oppnår rekrutteringen. gode resultater. NORGIPS AS Postboks 655 Strømsø, 3003 Drammen www.norgips.no UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV BEDRIFT 16 &ARBEIDSLIV FREDAG 15. FEBRUAR 2002 Stjal tippegevinsten

Harald svindlet sin arbeidskamerat for en og en halv million kroner. Er det grunn god nok til å gi ham sparken?

Tipping på arbeidsplassen kan føre til både krig og glede. Glede hvis man vinner, men krig hvis den ene snyter den andre for halvdelen av gevinsten. (Foto: Dag Håkon Hellevik) NHO-advokat: Kan godt få sparken – Jeg har stor forståelse for at Det finnes ikke så mye retts- slik utilbørlig opptreden at de greit, da kan ikke bedriften si Bård ikke ville fortsette å jobbe praksis på dette området, men etter alminnelig oppfatning i ar- opp Harald uansett hva bedrif- det finnes én dom i en sak som beidsliv eller samfunnsliv bør tens ledelse måtte mene om sammen med Harald og jeg er ligner, mener Aagaard. I dette kunne kreves fjernet». Aagaard hans oppførsel. Bedriftens heller ikke særlig i tvil om hvem tilfellet hadde en ansatt svindlet mener at John kan si opp Ha- egeninteresse i denne saken er bedriften bør satse på for frem- en kollege for sin del av en trav- rald med begrunnelse i dette tynn, med mindre Harald er i gevinst. «Svindleren» var allere- punktet. en stilling hvor bedriften er av- tiden, sier NHO-advokat Erik de oppsagt på grunn av inn- – Dette er imidlertid avhengig hengig av å ha en spesiell tillit Aagaard. skrenkninger i bedriften. Da av hvordan Bård, og også de øvri- til ham. Det vil være tilfelle hvis historien om travgevinsten ble ge kollegene på jobben, reagerer. han for eksempel har en stilling – Aagaard mener det er lite tvil- kjent var vedkommende inne i Hvis de krever at Harald må gå, hvor han kan disponere bedrif- somt at bedriften i denne situa- oppsigelsestiden, men han ble og begrunner det med hans «ut- tens penger. Det er ikke tilfelle i sjonen har saklig grunn til å si da avskjediget. ilbørlige oppførsel» mot en kolle- denne saken. Derfor er det opp Harald. De kan kanskje til I hovedavtalen mellom LO og ga, har bedriften en god sak. Bårds reaksjon som betyr mest og med avskjedige ham, altså få NHO heter det at en arbeidsta- – Hva dersom de to gjør opp sa- for hva bedriften må gjøre vi- ham til å gå på dagen uten plikt ker «har rett til å nekte å arbeide ken seg imellom? dere, konkluderer Erik Aagaard. til å lønne ham i oppsigelsesti- sammen med eller under le- – Hvis Harald betaler tilbake den. delse av personer som har vist pengene og Bård sier det er Erik Aagaard (Foto: NHO) Erik Aagaard (Foto: NHO Jusprofessor: Oppsigelse holder ikke i retten

Professor i arbeidsrett ved sigelse. Hadde jeg vært bedrifts- Hvis forsoningen ikke lykkes i konflikt med hverandre uten at sparke Harald fra jobben på Universitetet i Oslo, Henning leder ville jeg begynt i en annen tror Jakhelln at John må se i øy- arbeidsgiveren kan begynne å grunn av dette. ende. Jeg ville gjort det jeg kun- nene at det kan ende med at den sparke folk av den grunn. Det Bård derimot kan gjøre er Jakhelln, er ikke enig med NHO- ne for å få en forsoning mellom «snille gutten» kan komme til å – Hva om det ødelegger arbeids- å gå til sivil sak hvis kameraten advokat Aagaard. Jekhelln tror de to. Få dem til å snakke sam- forlate bedriften. miljøet at de to må fortsette å jobbe ikke vil betale ham pengene til- ikke at en oppsigelse av Harald vil men, forsøkt å myke opp fron- – Men er det riktig da? sammen? bake. tene. Den situasjonen vi har her –På en arbeidsplass vil det – I så fall, hvem sin skyld er – Slik saken her er skissert, holde i retten. minner egentlig ganske mye kunne være personlige skjæring- det? Du trenger to for å få en skulle det ikke være så vanskelig om en del mobbesaker vi har er av mange grunner og i mange krangel. å få bevist at Harald har mottatt –Harald har ikke gjort noe galt hatt i arbeidslivet. Jeg tror ikke retninger. Den klassiske er jo – John skal med andre ord la det gevinsten, og brukt den til å beta- i forhold til sin arbeidsgiver, og Haralds oppførsel mot Bård er mannen som finner kona i skure og gå og håpe det beste? le gjeld – og at de begge sto bak dermed er det heller tvilsomt så «utilbørlig» at en henvisning senga med arbeidskameraten. – Nei, han skal forsøke å ryd- tippelappen, selv om den bare om John kan gi noen saklig be- til hovedavtalen ville holde i ret- Det finnes mange tenkbare side opp i situasjonen. Alle parter var registrert på den ene av dem, grunnelse for en eventuell opp- ten. tuasjoner hvor kolleger kommer må bare innse at de neppe kan sier Henning Jakhelln. UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV BEDRIFT FREDAG 15. FEBRUAR 2002 &ARBEIDSLIV 17

Steinar Myklebust Administrerende direktør Elite Renhold, Bærum – Jeg ville forsøkt å mekle mellom de to, og jeg ville oppfordre Harald til å be om unnskyldning på en skikkelig måte. Jeg ville be ham si rett ut, «kan du tilgi Etisk Etisk meg, Bård». Samtidig måtte han selvsagt gå med på å beta- dilemma le pengene tilbake, selv om dilemma det måtte gå i avdrag over lang tid. Dersom Harald gikk med på dette ville det være greit fra bedriftens side, hvis ikke ville vi ha Bård og Harald var arbeidskamerater. I årevis hadde de slitt på det sam- avsluttet arbeidsforholdet. Vi kan ikke ha tillit til me lageret. Stablet kasser opp i hyller langs veggene, sortert varer en medarbeider som svindler en kollega og ikke skjemaer, betjent lastebilsjåfører vil gjøre opp for seg. Men på den annen side, De var mye sammen på fritiden, snakket også. De med så kundertippekampen sammen, fylt ut hvis Bård ikke aksepterte unnskyldningen fikk det nesten hver lørdag. Noen ganger gikk de på pub, mens. de andre ganger være opp til ham om han ville fortsette i bedriften spleiset på et par poser pils og så kampen hjemme. Da var de som regel eller ikke. hos Harald, som bodde alene. Han var fortsatt gjeldsoffer etter en skils- misse noen år tilbake, og bodde i en liten sokkelleilighet i utkanten av Hans Martin Skaug Direktør og eier, Hamas as, Mysen småbyen. – Jeg ville startet med å si Utgangspunktet for den store fotballinteressen var at de regelmessig til begge to at de måtte tippet sammen. Harald hadde egentlig ikke råd til å tippe så mye, men holde sine private oppgjør like etter at de startet tippelaget hadde de vunnet en mellomstor gevinst utenfor bedriften. Dette an- som de hadde satt inn på konto. Den kontoen trakk de fortsatt av, og går egentlig ikke arbeids- dermed kunne de tippe for to hundre kroner hver i uka uten at det kostet plassen. dem mer enn halvparten. En annen sak er at jeg Tippelaget rullet og gikk i tre år. Sjokket var stort den dagen Bård plut- ville selvfølgelig forsøkt å selig fikk vite at Harald for flere måneder siden hadde vunnet tre millio- hjelpe. Jeg ville prøvd å få ner kroner i tipping. Det kom frem helt tilfeldig, visstnok fordi en av Ha- et forlik gjennom en avbe- ralds sønner hadde skrytt av det til kameratene på skolen. Dermed van- talingsordning, gjerne ved dret nyheten til farens kolleger på jobben. direkte lønnstrekk. Jeg driver selv en liten bedrift Det var ikke vanskelig for Bård å få Harald til å innrømme at han had- hvor vi gjerne vil beholde gode medarbeidere og de vunnet på deres felles kupong og underslått pengene. Kupongene hvor arbeidsmiljøet er svært viktig. Hvis Harald hadde hele tiden gått i Haralds navn. Som regel så de to kampene sam- var villig til å gjøre opp for seg, og Bård likevel men, og da kontrollerte de kupongene fortløpende. Bård hadde imidler- nektet å jobbe sammen med ham, da fikk det tid ikke vært så nøye med å få kopier de lørdagene de ikke var sammen. være opp til Bård om han ville slutte eller bli i job- Ved en slik anledning hadde kupongen gått inn, og Harald hadde etter ben. litt sjelekval brukt pengene til å betale gammel gjeld i stedet for å dele med kameraten. Hedvig Svardal Bård gikk til John, bedriftslederen, og sa at han nektet å arbeide mer i advokat, Bedriftsforbundet samme bedrift som Harald. Han ville ikke ha noe å gjøre med en person – Jeg mener at det i ut- som hadde svindlet ham for en og en halv million kroner. John fikk et gangspunktet blir uhold- bart dersom en arbeids- klart alternativ: «Enten slutter han eller så slutter jeg». giver skal gå inn og ta stil- John fikk et vanskelig problem på halsen. Begge var verdifulle medar- ling i konflikter mellom an- beidere som han gjerne ville beholde. Skulle han si opp Harald på bak- satte. Konflikter inntreffer grunn av en situasjon som ikke angikk bedriften, skulle han risikere at relativt ofte, og terskelen Bård sa opp i sinne eller skulle ha risikere at begge to ble værende, men for å si opp folk er høy. med et ødelagt arbeidsmiljø som resultat? Likevel bør arbeidsgiveren forsøke å rydde opp, gjennom å megle eller å flytte den ene dersom bedriften er så stor at det er en løsning. Arbeidsgiveren bør også forsøke å få den som har tatt pengene til å betale tilbake. AV DAG Skulle det være noen oppsigelsesgrunn her, så HÅKON HELLEVIK måtte det være hvis den som har tatt pengene nekter å samarbeide om noen form for løsning. Da bør arbeidsgiveren kunne si vedkommende opp.

Stein Roar Eriksen tillitsvalgt, Norske Skog Follum O) – Harald har markert seg som en uhederlig person, og saken må håndteres deretter. Hans manglende etikk i forhold til kameraten blir ikke mindre grov bare fordi forholdet har funnet sted utenfor arbeidsplassen. Som tillitsvalgt ville jeg selvsagt bedt bedriftslederen bidra til å løse konflik- ten. Dersom Harald ikke vil, eller ikke er i stand til, å erstatte arbeidskame- ratens økonomiske tap, ville jeg krevd at bedriften Henning sa ham opp. Ettertiden fikk vise om oppsigelsen Jakhelln holdt juridisk eller ikke. For meg er det selvsagt at (Foto:Henning Terje arbeidsgiveren tar et standpunkt i en konflikt Bendiksby/Jakhelln mellom ansatte hvor det er åpenbart at den ene Scanpix)(Foto: Terje parten har påført den andre så stor skade. Bendiksby/ Scanpix) som må bedre frem. Mange frem. bedre må som håper Jens nå blir mer klar mer blir nå Jens håper Du blir gråhåret, deprimert gråhåret, blir Du lederskap må man kanskje man må lederskap sorgsfull og nær. Han bryr Han nær. og sorgsfull seg. Men han kan godt bli godt kan han Men seg. Jeg har altså ingen drøm ingen altså har Jeg oppfatter ham som fjern, som ham oppfatter Det er en side med Jens med side en er Det opptatt av de som sliter som de av opptatt retning, tøffere mot rik- mot tøffere retning, litt tøffere. En leder må leder En tøffere. litt kompromisse mer. Jeg mer. kompromisse folket. Men fremfor alt fremfor Men folket. men han er veldig om- veldig er han men i en sosialdemokratisk en i om å bli statsminister. bli å om være tydelig. I et delt et I tydelig. være D D Gråhåret G A A ERD GENS GENS T tøffere R og sykemeldt. og B OND L IV N N li litt li ÆRINGSLIV ÆRINGSLIV V G LATIL ALLA SETIL ISKE tyngst. PERSONAL &

LEDELSE 18 R V som dataværtalltid har både jobbogminstore interesse, jeg aldrisavnetså har noen annenfritidssyssel. klatring. Jegfikkfamilie veldig tidlig,såjegaldri hatt noeannetvalg ennåprioritere familien ifritiden.Menetter- matikk ogprosjektarbeid. F styreleder.er dag Seks-dobbel gründer, første gangsom17-åring. Startet Fronter i1999sammenmedpartnerBjarneHadland,som i ut avå se til den vinduet. k an jegjobbelike bra påtoget somnoeannetsted. Haddeikke orket ådagpendletilOslo hvis jegskulle brukt ti- oger Larsen (29), gründerogdagliglederiFronter. isjon: Jeg vilgjøre Fronter bestiverden pådetvidriver med. Punktum. Utdanning: F amilie: ritidsinteresser: 40 vekttall fra Universitetet iTromsø oghøgskolen iØstfold, matematikk, infor- Samboer og treog Samboer eldstebarn, det det yngsteog år snart ni ett. Det nærmeste jegharkommeten hobby erådrive littfjell- med Født: Tr omsø. Bosted: UKEAVISEN LEDELSEOGNÆRINGSLIV Moss.telefonog pc Med FREDAG 15. FEBRUAR 2002 K

arriére: (Foto: Dag Håkon Hellevik) Håkon Dag (Foto: UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV PERSONAL FREDAG 15. FEBRUAR 2002 &LEDELSE 19

IT-gründer med globale ambisjoner

– Vi må sortere begrepene, sier Roger Larsen. – Et mål er noe du bestemmer deg for å klare til en bestemt tid, en visjon er noe langt borte som du jobber for å nærme deg, mens en drøm er en fantasi som de fleste av oss aldri klarer å realisere. Jeg har aldri vært en som drømmer, jeg har vært en som prøver å gjøre noe.

Roger Larsen er gründer og daglig leder i – Vi har nådd mange mål. Vi har la- – Han hadde jo det, i den forstand at at våre systemer er lettere å bruke enn Fronter, et programvareselskap som ut- get produktet, og vi har fått det så godt engelskmennene ikke valgte riktig ut- konkurrentenes. vikler systemer for elektronisk undervis- at vi er blitt suverene markedsledere på styr. Amundsen dro sine kjelker med ning og prosjektstyring. 12 år gammel nettbaserte undervisningssystemer til hunder, mens Scott dro avgårde med REALISME syklet han rundt fra butikk til butikk i norske universiteter og høgskoler. Vi hester og motorsleder som var helt ueg- En gründer skal ikke bare ha ideér og Tromsø på jakt etter sommerjobb, men har oversatt programvaren til 12 språk, net i polarkulda. Dette har absolutt en viljestyrke og nødvendig kapital i ryggen. med magert resultat. og vi står foran et gjennombrudd uten- overføringsverdi til næringslivet. En le- Gründeren må også kunne vurdere hvor – Jeg har ikke søkt på en eneste jobb for Norge. Vi setter oss stadig nye mål, der må ha et team som kan hjelpe til realistiske visjonene er. siden, slår han fast. men vi har bare én visjon. Det er at med å ta de riktige beslutningene. De al- – Du må være både pragmatisk og Fronter skal bli størst på verdensbasis ler viktigste beslutningene jeg tar i den- analytisk. Jeg har en følelse av at hodet DATAKONSULENT på samarbeidsløsninger på internett. ne bedriften er når jeg ansetter nye med- mitt inni ser ut som et Picasso-maleri, 14 år gammel laget han databaser for Dit er det langt, og kanskje når vi aldri arbeidere. med oppstykkede tanker som spriker i noen leger i byen, samt et romboo- frem, men visjonen er likevel viktig å alle retninger. Mange av dem er urealis- kingsystem for det lokale sykehuset. 17 ha. Hvis du ser på mange av de store HOLDE KURSEN tisk tøv, og bare hver tiende tanke slipper år gammel registrerte han sitt første fir- konsernene i verden, som Nike, Oracle, Organisasjoner er til for å sette ordinære levende ut. Så må de «godkjente» tan- ma, og siden 1990 har han vært med i Virgin eller McDonalds, så har de det til mennesker i stand til å gjøre ekstraordi- kene testes, og da gjerne mot mennesker oppstarten av ikke mindre enn seks felles at de ble startet av mennesker nære ting. Lederen er til for å vise teamet utenfor egen bedrift. Prosessen må være virksomheter. Flere av dem ble solgt ut, som hadde lang- den veien organi- slik at det bare er de levedyktige idéene i en periode hvor dot.com-pilen fortsatt siktige planer. Jeg sasjonen skal gå, som blir stående igjen til slutt. pekte oppover og investorene var villig tror at den som forkynner Roger – Du er en gründer med et heller rotete til å sette ganske mange siffer foran har en visjon, or- LEDERSPEILET Larsen. cv. Er Fronter også noe du bare skal gjøre i komma når de skrev ut sjekker. Mogul ker å arbeide – Kjell Almskog en kort periode? Media er senere blitt til Mogul.com, hardt og er stand- sa da han ble an- – Jeg tror ikke det. Jeg har begynt å se iFocus ble solgt til Nordlandsdata og IO haftig nok, alltid «Vi setter oss stadig nye satt i Kværner at på dette som et livsverk. Jeg vet jeg har et Consulting gikk inn i Spray og videre vil ha store mu- hvis en sjømann cv som en løs hannkatt, og jeg vet at jeg inn i Razorfish. Innimellom har han ligheter til å lyk- mål, men vi har bare én navigerer tre gra- kanskje er flinkere til å få kunder enn til vært både kokk, kirketjener, grafisk de- kes. visjon. Det er at Fronter der feil så merker å beholde dem. Likevel har jeg ikke lyst signer og multimediaansvarlig på – Er det en frase han det knapt i be- til å selge meg ut og forsvinne. Denne Nordlysplanetariet. du har lært av Røk- skal bli størst i verden på gynnelsen. Seiler bedriften kan bli noe stort, og da vil jeg – Jeg sluttet i internett-konsulentbran- ke? han derimot langt være til stede. En tanke kan være å starte sjen i 1999 fordi jeg mistet troen på det – Kjell Inge samarbeidsløsninger på nok, så kan han en annen type virksomhet innenfor sam- vi alle drev med. Vi jobbet som gale og Røkke er ikke noe internett.» bomme på målet me selskap. Jeg har hatt riktig teft når jeg skrev fete regninger, men jeg synes ikke forbilde for meg. med flere tusen har solgt meg ut andre steder, og den jeg fikk skapt noe fornuftig. Vi gjorde Jeg har stor re- sjømil. samme teften sier at jeg ikke skal reise stort sett de samme oppgavene hele ti- spekt for hva han ROGER LARSEN – Det var vel det herfra nå. den, lagde løsninger som lignet på gam- har oppnådd, Almskog selv gjor- – Du solgte deg ut av konsulentselska- le løsninger uten å få tid til verken å trek- men ikke for alt de? pene før it-boblen brast. Det lukter penger ke pusten eller være spesielt kreative. 25 han driver med i tillegg. Det viktige her – Det kan du trygt si, men utsagnet av slikt? år gammel gikk jeg dessuten tom for er at hvis du ser på de som faktisk har blir jo ikke mindre riktig av den grunn. – Jeg hadde god timing både da jeg bensin. Jeg havnet på ryggen i sofaen, lykkes med noe, så har de det til felles at Lederen må vite hvilken retning bedrif- sluttet i konsulentbransjen og da begyn- fikk hjertebank hver gang telefonen ring- de har arbeidet målbevisst og ikke på ten skal ta. I dag er jeg sjef for 15 men- te i Fronter, og jeg liker å tenke at det te og grep meg selv i å telle år til pen- måfå. nesker i en bortgjemt bygård i Oslo, og ikke var tilfeldig. Økonomisk har jeg sjonsalderen. Jeg var for ung til å gå i gul- jeg har med all respekt et stykke igjen før klart meg godt, men jeg har fortsatt det vet med diagnosen «utbrent», så jeg kon- RIKTIGE BESLUTNINGER jeg har gjort med Fronter det Richard meste av verdiene i plasseringer og ikke i kluderte med at tiden var inne til å finne Fronter hadde nylig et firmaarrange- Branson har gjort med Virgin. Imidlertid banken. Jeg blir aldri noen Røkke som på noe annet. ment i kahyttene på polarskuta Fram. er det slett ikke noe nederlag å ha en vi- slår om seg med luksus, men jeg kunne Roger Larsen ville minne sine ansatte på sjon som er så langt borte at du aldri rek- tenke meg å sette noe av pengene i en ETPRODUKT den viljestyrken som lå bak Roald ker helt frem. Nederlaget er mye større egen hjelpeorganisasjon en gang. Det er «Noe annet» skulle være et produkt og Amundsens tur til Sydpolen. hvis du aldri kom fram fordi du ikke kanskje en måte å være pensjonist på når ikke enda en konsulenttjeneste. Det – Ikke bare viljestyrken, men også klarte å holde din egen kurs. Alle delmå- den tiden forhåpentligvis kommer. skulle være et generisk produkt som lot planleggingsarbeidet og lagarbeidet. Pre- lene skal ligge langs samme linje. Her er – Du er veldig opptatt av bedriftens visjo- seg serieprodusere og som det var mulig stasjonen var imponerende. Dette var jeg veldig opptatt av å holde intern disi- ner. Er du en leder som sitter alene på et å selge i stor skala. mennesker som risikerte livet for den vi- plin. Jeg kan være steinhard mot medar- kontor og tenker strategi? – Forretningsidéen ble å lage enkle sjonen de trodde på, og derfor måtte de beidere hvis jeg føler at de avviker fra – Nei, jeg kan ikke være så langt unna verktøy for samarbeid på internett. Selv være omhyggelige i alt de foretok seg. den retningen vi har staket ut for bedrif- kundene, regnskapene og produktutvik- hadde jeg vært prosjektleder på rundt Samtidig måtte de være raske, for de ten. lingen at jeg ikke vet hva som foregår. regnet ett hundre jobber i løpet av årene hadde en konkurrent i hælene. Men det Den retningen består blant annet i at Som leder skal jeg kjenne helheten, men som konsulent, så jeg hadde de erfa- var ikke Amundsen som kom først til Roger Larsen har klare oppfatninger om jeg skal ikke være helheten. Fronter er i ringene jeg trengte for å se både beho- Sydpolen, det var teamet hans. Roald hva Fronter skal og ikke skal gjøre. dag i en slik tilstand at jeg kunne tatt tre vene og løsningene. Produktet skulle ha Amundsen ville vært sjanseløs på egen – Vi leverer programvare til e-læring, måneders ferie i morgen. Alt hadde vært spesialfunksjoner som gjorde det an- hånd, akkurat som jeg ville vært sjanse- men vi skal ikke late som om vi kan le- i sin skjønneste orden den dagen jeg vendbart for en rekke type brukere, løs i å bygge opp en bedrift uten et godt vere innhold eller begynne å drive kom tilbake. En leder som gjør seg selv samtidig som det skulle kunne brukes team. undervisningen. Videre skal systemene til hovednavet i bedriften gjør også seg av både en syvåring, en direktør og en – Robert Scott derimot, mistet livet i våre være enkle. Det siste har vi hatt mål- selv til en risiko for sin egen virksomhet, førskolelærer. kappløpet. Var det fordi han hadde et for bar suksess med, vi har fått kontrakter sier Roger Larsen. – Har du nådd målet? dårlig team? hvor kunden har begrunnet valget med UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV PERSONAL 20 &LEDELSE FREDAG 15. FEBRUAR 2002 Hemmeligheten ved å menneske uten LIVSBALANSE – Jeg jobber på dagtid pluss få vært litt mer sammen med sjanse enn andre for å få en for vite når følelsesbeholderen er tre til fire kvelder i uka. Jeg har dem de er aller mest glad i. tidlig død, fire ganger så stor tom og ofte overser vi signaler – Den eneste måten å mot- tjeneste tre av fire helger hver Det blir stille i salen. Noen sjanse for å bli følelsesmessig ut- på følelsesmessig utbrenthet. virke utbrenthet på er å måned og har gleden av å jobbe ser ned. Egil Svardahl treffer. brent, fem ganger så stor sjanse Dette er følelser av å bli overvel- stort sett alle høytider. Jeg har Innerst inne. for å få dype depresjoner og ti det og overlesset helt til man opprette en balanse mellom en ambisjon om å lære mer om ganger så stor sjanse for å få psy- kjenner seg totalt utilstrekkelig. de ulike sidene i våre egne det jeg skal snakke med dere ER FOR LITE kiske og følelsesmessige lidelser. – Små ting blir store, og vi om: Hvordan leve lenge som Kanskje har han rett når han tenner for det minste. Gleden liv. I denne balansen er de engasjerte ledere over tid uten å sier at teknikken truer vår sosia- FYSISK FORNYELSE ved å jobbe blir borte, vi har ing- nære relasjonene til andre bli utbrent? le omgang med andre. Kanskje Men hvordan skaper man ba- en evne til å uttrykke kjærlighet, Som tilhører tenker jeg for er det slik at folk sitter alene og lanse og nære relasjoner? Svart- og egentlig drømmer vi bare om selve bærebjelken, sier pas- meg selv at med det tempoet trykker på knapper og fjernkon- dahl mener det handler om å ut- å komme oss langt, langt bort tor Egil Svartdahl, og ser han ser ut til å ha, kan dette troller i et sam- vikle gode vaner for å få være så mye som mulig være en god ambisjon å ha. funn bebodd av «Jeg har vært ved som gjør at vi for- alene, sier Svartdahl. utover en forsamling tause, folk som gjør det nyer oss fysisk, Hvordan fyller man på med lyttende ledere. STOPP VERDEN – JEG VIL AV som er best for noen dødsleier, og følelsesmessig og følelser i hverdagen? Svartdahl Stadig flere blir sykemeldte, seg selv. Kanskje åndelig. illustrerer med en historie om flere blir førtidspensjonerte og har han rett når ennå har ingen Faresignaler sine egne barn. De begynte selv AV ANITA MYKLEMYR stadig flere møter veggen. Svart- han sier at folk spurt meg: Du for fysisk utbrent- å be om påfyll til «koseposen [email protected] dahl mener noe av årsaken fin- flest har mange het er at du alltid sin». Det betydde rett og slett å nes i høyhastighetssamfunnet. overfladiske be- Svartdahl, nå før føler deg trøtt og få sitte stille på fanget en stund. Allerede før jul hørte vi at TV2-pas- Alt skal gå fortere, og alt som tar kjentskaper, men jeg dør, tror du at at du er for sliten – Vi har skjønt det når det tor Egil Svartdahl hadde fascinert tid er en trussel. Vi har bærbare få nære venner, til å gjøre noe gjelder mobiltelefonen og den 350 økonomistudenter på Handels- PC-er, mobiltelefoner og elek- og når han fortel- du kunne skaffe med det. Få ten- bærbare PC-en, men at de fær- høyskolen BI med et foredrag om troniske planleggere. Vi dyrker ler at vår tids stør- ker imidlertid på reste har skjønt det når det gjel- det hele mennesket. Han ville gjer- alt som kan spare tid, og vi er ste folkesykdom meg attestene at den fysiske til- der deres eget følelses- og sjels- ne intervjues i Ukeavisen, men pas- alltid tilgjengelige. er ensomhet. mine, diplomene standen har noe liv. Det trenger opplading. torer har høysesong før jul. År 2001 – Vi begynner å smake bi- Man kan undre med relasjoner ble til 2002, men fremdeles var virkningene. Noe må ta tid. Det seg over om det mine og pokalene og evnen til å ut- STILLHET Svartdahl en mer enn travel mann. er for eksempel vanskelig å leke virkelig er så galt trykke kjærlighet Egil Svartdahl lader selv opp i Han skulle imidlertid, innimellom fort. Nytelse. Kreativitet. Reflek- fatt med oss, mine slik at jeg fikk å gjøre. en hytte i Østerdalen. Her bru- prekener og fjernsynsopptak, holde sjon. Noe kan ikke overleve i men det forstør- gleden av å se dem – Det kreves ker han en uke i året eller mer et foredrag til om det hele mennes- høyhastighetssamfunnet. Noe rede bildet fysisk overskudd uten aviser, radio, TV, e-post og ket. Ville de bli grepet? må ta tid, sier Svartdahl, og tar understreker po- en gang til?» for å lytte til an- mobiltelefoner. Her bruker han Det er ettermiddag og delta- en liten pause. enget med de dre mennesker tid helt for seg selv. kerne på Kompetanseforum har – For noen år siden var det manglende nære relasjonene. og for å sette deres behov foran – Det verste er de tre første hørt foredrag hele dagen når en film som het: «Stopp verden Svartdahl snakker også om dine egne. Mange dårlige rela- dagene. Det er stille rundt meg, Egil Svartdahl går opp på podi- – jeg vil av!». Jeg husker ikke så unge mennesker med høy selv- sjoner kunne blitt bedre ved at men det bråker så forferdelig et. Han har hatt en hektisk start mye av filmen, men jeg husker tillit og lav selvfølelse. For selv- den ene kom i bedre fysisk inni meg. Jeg tenker på alt jeg på året, men det kan ingen se. tittelen. tilliten handler om det vi kan, form, sier Svartdahl. skulle ha gjort og sagt, men et- Han møter dem med et smil, le- mens selvfølelse handler om det – Mandag morgen er jeg ikke ter hvert finner jeg igjen grunn- vende øyne og en historie om RELASJONER MED MENING vi er. Pastoren mener at vi gjør mye verdt. Da har jeg som regel fjellet i meg. Det er med oss seg selv og Lønning som badet Pastoren snakker til velkledde for mye, men er for lite. preket på to møter søndag, og som med batterier. Kobler du på nakne i et tjern da det kom en kvinner og menn fra næringsliv før klokken tolv en pære lyser den gjeng damer for å ha piknik ved og offentlig sektor, og de ser ut LIVETS BALANSE gjør jeg ingen av- lenge. Kobler du tjernet. Han høster latter. til å lytte. Han siterer en norsk Stemningen i salen er oppmerk- taler. Jeg trenger «Alle som står på flere, slutter de filosof, og sier at: «Meningen som og gjenkjennende. Heldig- altså hvile, og det raskere å lyse. Jeg INDERLIG ENGASJERT med livet er kjærlighet. Bare der vis mener imidlertid pastoren at er ikke mystisk. ansikt til ansikt vet ikke hvor Svartdahl er fembarnsfaren som det er kjærlighet, er det et me- vi kan gjøre noe for å ikke bli en Det er fysisk. med døden har mange som er har vært pastor i Filadelfia 25 år. ningsfylt liv.» gjeng heseblesende, selvopptat- Også Gud hvilte koblet på deg, Han leder noen hundre frivillige – Hvor finner man denne te og totalt utslitte mennesker. på den syvende oppdaget hva livet men folk som medarbeidere og lager i tillegg et kjærligheten? Ingen av oss vil Det gjelder å finne en balanse dagen, etter å ha er. De vil så gjerne brenner sitt lys i ukentlig tv-program for TV2. finne den alene, for det er bare i mellom å gi og få, mellom stress jobbet i seks. begge ender, er møte med andre at kjærligheten og hvile og mellom det vi gir og Jo, vi visste at enda en gang få ikke så lysende finnes. Altså er kjærlighet et re- det vi får. Det handler om bebod- trening og variert som de tror. lasjonsbegrep. Og hvis kjærlig- de øyne og om å være til stede i kosthold er vik- vært litt mer heten er selve livet og kjærlighe- sitt eget liv. tig, og pastoren sammen med dem LEKEKAMERATENE ten er relasjoner, da må livet – Den eneste måten å mot- understreker det- Vi trenger rekrea- handle om relasjoner. Altså må virke utbrenthet på er å opprette te med flere tall. de er aller mest sjon i form av noe meningen finnes i relasjonene, balanse mellom de ulike sidene En undersøkelse som fyller oss konkluderer pastoren. av livet. Og i denne balansen er viser at den som glad i.» med energi iste- – Jeg har vært ved noen døds- nære relasjoner til andre selve er i fysisk god denfor å tappe leier, og ennå har ingen spurt bærebjelken, sier Svardahl og form får 20 prosent mer mental oss for den, og for mange av oss meg: Du Svartdahl, nå rett før utdyper videre: og følelsesmessig energi. handler det om å leke. jeg dør, tror du at du kunne – Mitt høyeste behov er ikke å – Selv har jeg tre lekekamera- skaffe meg attestene mine slik bli bekreftet. Det er bare en er- FØLELSESMESSIG FORNYELSE ter, sier Svartdahl og smiler at jeg fikk gleden av å lese dem statning for bekreftelse handler Følelsesmessig overskudd får stort. Egil Svartdahl holder foredrag for en gang til? Og du ta med poka- alltid om å prestere. Mitt dypeste du ved å fylle på det Svardahl – Vi er fire barndomsvenner næringslivsledere og studenter om lene og diplomene også. Jeg har og sterkeste grunnbehov er ikke kaller den følelsesmessige be- som har et idrettslag som kalles hvordan man kan leve som enga- vært ved noen dødsleier, og alle å bli bekreftet, men å bli elsket. holderen. Er den tom, har vi Oppad. Alle har vi veldig mye å sjerte mennesker over tid uten å bli som står ansikt til ansikt med En undersøkelse viser at de som heller ikke mye å gi til andre. gjøre, men vi er blitt enige om at utbrent. døden har oppdaget hva livet er. ikke har nære relasjoner til an- Man vet når man er trøtt eller vi må forsette å leke sammen. (Foto: Hallgeir Vågenes/Scanpix) De ville så gjerne enda en gang dre har to til tre ganger større sulten, men det er vanskelig å Derfor gjør vi avtaler for et halvt UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV PERSONAL FREDAG 15. FEBRUAR 2002 &LEDELSE 21 leve som engasjert å bli utbrent

Pastor Egil Svartdahl er levende engasjert i sine gjøremål. Her er han sammen med Wenche Foss og sogneprest Hans Erik Raustøl under TV-aksjonen 2001 «Livskraft mot HIV/AIDS». (Foto: Morten Holm/Scanpix)

år av gangen, og det første jeg humor. Svartdahl følger opp jeg som er kristen, har min dy- spørsmålet henge i luften til etter- et engasjert menneske over tid uten setter inn i boka mi, er stun- med å fortelle om begravelses- peste og sterkeste relasjon med tanke. Men jeg tenker for meg selv å bli utbrent. dene med lekekameratene agentene som holdt på å ta med Gud. Den betingelsesløse kjær- – det må være krevende å leve som mine hver fjortende dag. Jeg seg feil mann, inntil vedkom- ligheten jeg vet at jeg har behov kjenner at når jeg har vært sam- mende våknet fra middagsluren for, den finner jeg sterkest og ty- men med de gutta, så…. Yes!. og protesterte. deligst hos Gud. Svartdahl svinger energisk på Egil Svartdahl holder blikket en knyttet neve. En leder i salen GJENOPPDAGET ÅNDELIGHET på tilhørerne og avslutter med å Hvordan kan vi bygge nikker og uttrykker et lite Når latteren legger seg, forteller sitere presten og skribenten Per «jøss», tydelig imponert over Svartdahl at for ham er den ån- Arne Dahl: «Livet er et nummer nære relasjoner? pastorens lekekamerater. delige balansen en viktig del av for stort for de fleste av oss,– vi Ifølge pastor Egil Svartdahl er det en hemmelighet bak relasjo- den totale balansen. trenger en himmel over oss og ner som varer. Han mener det handler om å utvikle gode vaner: HELSE OG HUMOR – Min erfaring er at noen av gode mennesker rundt oss.» • Utvikle vaner som fornyer deg fysisk, for eksempel ved: Det er også en sammenheng de dypeste relasjonene jeg har, Svartdahl tar en pause. Det - Nok hvile. mellom helse og humor. Proble- er når jeg er så nær mennesker blir stille. Han takker for seg, og - Et variert kosthold. met er imidlertid at når batteriet at vi våger å be ærlige bønner får varm, kraftig applaus. Jo, - Regelmessig trening. er flatt, så ler man lite. sammen. Jeg har en gjeng, og disse menneskene er også blitt – Det er forferdelig farlig, for det er ikke lekekameratene, grepet. Av en levende nærhet. • Utvikle vaner som fornyer deg følelsesmessig, for eksempel latter løser opp spenninger, øker som jeg ber sammen med. Jeg I etterkant forsøker jeg igjen å ved å søke: hjerte- og lungekapasiteten og møter også dem hver fjortende få tak i Svartdahl. Kanskje han - Stillhet frigjør endorfiner, sier Svartdahl. dag, og det er noen av dem jeg kan si noe om hvorfor han tror dis- - Rekreasjon Det finnes også mange som er aller mest redd for å miste. se foredragene er så populære? Jeg - Humor bruker latter som overlevelses- Dette er mennesker jeg kan dele får ikke tak i den engasjerte pasto- • Utvikle vaner som fornyer deg åndelig, for eksempel ved å ha taktikk, og der det er sykdom, hele livet mitt med. Det overras- ren, ikke via mobiltelefon og ikke en relasjon til Gud. kan du ofte møte mye og grov ker vel heller ingen av dere at via sekretæren hans. Dermed får

UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV PERSONAL FREDAG 15. FEBRUAR 2002 &LEDELSE 23

BOKTIPS Syv år for moms-svindel Økende IT-tap Sabbatsår og Fiskeeksportør Jarle Kval- Aktor krevde opprinne- Aftenposten har sett på årsregnska- heim er dømt til syv og et lig ni år. Kvalheim sier pene til 15 børsnoterte norske IT-sel- frynsegoder halvt års fengsel for han er skuffet over at skaper og konkluderer med at ti av momsbedragerier og grov straffen ble så streng, sier dem gikk med underskudd i 2001. Sel- økonomisk utroskap for forsvarer, advokat Per Kje- skapenes samlede underskudd var i pengeboka over 300 millioner kroner. til Stautland, til Nettavi- dobbelt så stort som i 2000. EDB Bu- Drømmen om sabbatsåret og Han er også fradømt ret- sen. Kvalheim vil etter alt siness Partner, Eltek og Software inn- de nye frynsegodene i jobben ten til å drive næringsvirk- å dømme anke dommen. ovation har de største underskuddene, er to av hovedelementene i somhet på livstid. mens Tandberg har gått best. Pengeboka 2002. Forfatteren presenterer stoff om jobb, egen næring og personlig økonomi. Det er viet stor plass til skatteendringene fra 2002, særlig for alle som bruker bil i jobb eller virksomhet. Et eget kapittel behandler hva Otto Risanger som er den beste bilordning- Pengeboka 2002 en i år etter at både firmabil, N. W. Damm & Søn AS næringsbil og bilgodtgjørelse nå beskattes hardere enn før. Nye bidragsregler i 2002 boken handler om. Det tas og 2003, omtale av hvordan opp nærmere to hundre for- folk med gjeld kan forhandle skjellige temaer. med kreditorene, oppdatering Inkludert i boken er Fra- av reglene rundt hjemme-pc, dragsboka 2002, av samme for- gunstigere regler for pendlere fatter. og hvordan fjerne formueskat- MRG ten er eksempler på hva Personal- utvikling og veiledning Boken Jobbsamtaler er ment å dekke et behov for kortfattet informasjon og veiledning, særlig for ledere, men medarbeidere på mange plan kan også ha glede av den. I boken forklares tankegang og teknik- ker for jobbsamtaler nær- mere. Blant annet fremgår det hvorfor en slik systematisk Knut Wollebæk samtale mellom leder og Jobbsamtaler medarbeider er vanskelig, på Et hjelpemiddel for personal- tross av at så mange «vanske- utvikling og veiledning lige» emner anbefales be- Næringslivets forlag handlet der de alltid er blitt det på godt og vondt; i det daglige, løpende samkvem på videre sammenheng. arbeidsplassen. Boken gir bl.a. informasjon Det er også tatt med litt om motivasjon, nye trender, om kommunikasjonspsykolo- stress, den vanskelige samta- gi, samtale- og spørreteknikk i len og den integrerte jobb- sin alminnelighet, slik at bo- samtale. ken også kan være nyttig i litt MRG Slik skapes et LIV OG LEDERSKAP Knut Isachsen godt arbeidklima [email protected] De fleste kan nok være enige om hva som kjennetegner et godt arbeidsklima: Åpenhet, ærlighet, respekt, delaktighet, frihet, mulighet for videreutdanning og utvikling. I tillegg bør man ha det moro sammen. Men hvordan skal sjefen oppføre seg for å få til dette? Først og fremst må organisasjonen, både struktur- og kulturmessig, gi sjefen tid og muligheter til å utøve sitt leder- Bedriftsverdier skap. Deretter må sjefen ønske å være sjef og leder, og skape forutsetninger for at medarbeiderne skal gjøre en god jobb. En sjef Det drysser av sterke og forpliktende ord om dagen. De kommer til uttrykk i nyttårs- har de medarbeidere han/hun fortjener, men like sant er det at forsettene når direktører holder tale, de puttes inn i all vakker formulering når medarbeiderne har den sjefen de fortjener. bedriftene presenterer sitt verdigrunnlag i fire farger og ikke minst: De egner 1. Vær nærværende og tilgjenge- lig som leder. seg som salgsargumenter når vi vil trekke til oss de beste medarbeiderne. Du må prioritere sjefsjobben, ikke avdelingens spesialist- oppgaver. Ledelse må få ta Ja, hør bare: Moral, tro, miljø, rettferdig- len i det hele tatt, i den omgangen, bl.a. verdsatt like tydelig, var nettopp verdiene tid. Pass på at du er tilgjenge- het, kultur, klima, normer, regler, kunn- på grunn av lettvint omgang med tunge av det ikke tallfestbare, som etikk for ek- lig for dine medarbeidere så skap, balanse, renommé, verdier, atferd, løfter. sempel. Eller gode relasjoners betydning mye som mulig. forankring, forpliktelser, kvalitet, sosial I begge tilfelle ble, pussig nok, de aller for en bedrift, eller ledelse, eller de tapte 2. Vær interessert og engasjert. bevissthet, tillit, trygghet, solidaritet, be- beste intensjoner ikke bare et problem muligheters konto, fordi de andre var Du må like og være nysgjerrig lønning … så snart de var skriftlig formulert, de ble flinkere enn oss. Mye flinkere, antakelig. på mennesker. Kjenner du Rekken er nærmest endeløs når vi alle en mellommenneskelig og psykologisk Bedriftsverdier, eller etikk, i det dagli- medarbeiderne? Vet du hva snakker om alt det vi synes det er verd å trussel for samarbeidet da vindene ble ge kan gjerne deles opp i livsetikk, næ- de vil? Du må bry deg om stå på og kjempe for – og som et fellesut- for harde. Det gode hadde altså det dårli- ringslivsetikk og forretningsetikk. Siden dem. Selv om de fleste er trykk gjerne legges i beskrivelsen «etisk ge i seg. Slik er det ofte når vi går lengre slutten av 80-årene har etikk som fag og selvgående, vil de i alle fall ha holdning». i å forvalte vårt pund enn det vi har en ferdighet også fått sitt innpass i under- oppmerksamhet. Veldig! Men hva betyr dette egentlig i praktisk realistisk mestringsevne for å gjøre. visningsinstitusjonene våre. De store 3. Vær åpen og ærlig. handling? En ting er i alle fall sikkert, og Bedriftsverdier er, når det kommet til bedriftene kom etter, så de mindre. Og Det gjelder alle menneskelige det er at om det spriker mellom det vi stykket, svært mye mer enn alt det vi kan nå opplever vi en langsom bevisstgjø- relasjoner, og ikke minst på sier og det vi gjør, holder omverdenen ring og sidestilling mellom de kvantita- arbeidsplassen. Pass på å in- seg til det vi gjør, og kun det. tive målene våre og måten vi tillater at formere og forklare. Ta til Jeg vet om en bedrift som en gang be- disse målene skal nås på. Etikk som ut- etterretning medarbeidernes gikk den utilgivelige bommert å skrive i trykk for egen verdi er kommet på dags- kunnskaper og synspunkter personalhåndboken sin: «Enhver ansatt En ting er i alle orden for de fleste verdiskapende fore- når du tar en beslutning, det skal ha en god leder.» Nå hadde det seg tak, iallfall synes det slik. Noen tar det skaper delaktighet. Ta beslut- slik at denne store bedriften aldeles ikke fall sikkert, og det ordentlig på alvor og gir personlige ninger og stå for dem, men hadde bare gode ledere. Det de imidler- holdninger en synlig konsekvens, – vær innstilt på å forandre deg tid hadde, var en utførlig og detaljert be- er at om det mens andre bruker alle de fine ordene om det viser seg at du tar feil. skrivelse av hva gode ledelse skulle inne- for å gjøre det riktige i tiden. 4. Pass på å møte menneskene bære hos dem. Den sviktende sammen- spriker mellom Således representerer en bedrifts syn der de er. hengen mellom de gode intensjoner og på etisk fokusering en spennende og 5. Informer. en heller skral opplevd virkelighet ledet, det vi sier og det løfterik mulighet, men samtidig en fare. 6. Gi både ris og ros, vær opp- etter et år med sterk resultatsvikt og opp- Historien forteller oss jo at alle revolu- riktig, og gi velmenende tilba- sigelser, til en dyptgående mistillit til le- vi gjør, holder sjoner har en felles mor, nemlig når kemeldinger for å gi mulighet delsen fra fagforeningens side. Ja, mer makteliten skaper et sett av forventning- til utvikling. enn det: Setningen ble brukt som våpen omverdenen seg er den ikke klarte, eller egentlig ikke vil- 7. Vis respekt. i arbeidsrettslige tvister, der selskapet le, innfri. 8. Lytt. måtte betale dyrt for sine uforpliktende til det vi gjør, og Selv den lengste reise starter med et 9. Pass på at alle blir hørt. drømmerier og moteriktige formule- første skritt. Det eksisterer ingen uni- 10. Skap utfordringer. ringer. Og verre enda var den tiden som kun det. versell rettferdighet, dessverre. Allike- 11. Gjør saker sammen. trengtes for å finne en rettferdig og tro- vel, selv med etikkens kompleksitet og 12. Ha det gøy! verdig balanse mellom ord og handling. våre individuelle holdninger til hva som 13. Tolk ikke stillhet som et tegn Tillit er nemlig noe vi har eller ikke har, er forsvarlig og hva ikke, enhver av oss på at alt er bra. så også troverdighet, det vil si verdig å tro har rett og plikt til å søke mot det riktige 14. Ta tak i problemene så fort på. Vi vet jo alle, innerst inne, at det gjer- kvantifisere. Jeg har forresten en hem- og rettferdige. de oppstår, det inngår i sjefs- ne tar år å bygge opp noe, som det kun melighet jeg vil røpe, fordi jeg en gang «Man kan tillate seg hva som helst, jobben og gir deg respekt. trenges en dag å bryte ned. Tillit, for ek- gikk på latinskolen. Og det er betydning- bare man sørger for å ha tilstrekkelig 15. Still krav oppover og skap sempel. en av alle de kvantitative ordene vi bru- dårlig samvittighet», karikerer Søren Ki- forutsetninger for det gode En annen bedrift, som var blitt stor ker når årsregnskapet skal skrives i disse erkegaard. Men, livet selv er ikke bare et arbeidet. også i internasjonal sammenheng, pu- dager. Hør bare: Konto, faktura, debet, sted hvor vi mennesker utsettes for sta- 16. Vær prestisjeløs, la mennes- bliserte noe de kalte «Etiske holdninger kredit, aktiva, passiva, status osv, det er dige prøvelser, livet er selv en prøvelse. ker prøve og feile, og prøve – et verdidokument». Det ble også bry- nemlig latin med en italiensk vri. Ord Du og jeg står foran uendelige igjen. somme greier etter hvert. Konsernet som ble skapt og tatt i bruk den gang for mengder av valg, hvert år, hver dag og 17. Erkjenn egne feil. skulle nemlig selges til utlandet, en 600 år siden da Østens folk solgte silke hver time. Og ethvert valg vi tar som 18. Ta imot mennesker som er i skjebne deres ansatte nå deler med svært og krydder til oss, og varene ble levert i innerst inne står i strid med vår overbe- utakt i en annen gruppe med mange landsmenn, – og verdidokumen- italienske havner for videre salg og dis- visning og samvittighet, vil treffe oss åpner armer; det finnes få tet ble slått hardt i det store bordet i sty- tribusjon. Vårt nåværende bokholderisy- igjen som et onde senere i livet. Derfor virkelig håpløse tilfeller. rerommet. De to ansattes styrerepresen- stem er dessverre så gammelt, selv i vår blir alle spørsmål om etisk adferd et 19. Pass på at dine medarbei- tanter fikk forpurret hele forhandlings- PC-tid. Den gang måtte folk finne frem spørsmål om å bevare vår mentale fri- dere kan vokse og gå videre situasjonen, konsernledelsen tapte an- til et system som kunne håndtere ulike het. til nye oppgaver. Da kommer sikt, overfor styret i Norge og også over- verdier i en byttehandel, – kameralister Vi kan ikke alltid velge om vi vil være de beste av dem til å ville for representanter for overtakende sel- het de forresten. Og slik er det blitt. Det frie, men vi står alle fritt, når det gjelder fortsette å jobbe hos deg. skap. Til slutt ble det ikke noe av hande- som dessverre ikke ble tatt hånd om og å forvalte den frihet vi har. (CHEF) MRG Knut Isachsen er siviløkonom og atferdsviter. UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV PERSONAL FREDAG 15. FEBRUAR 2002 &LEDELSE 25

John W. Bakke, Eystein Fossum, Johannes Nævdal, Hildegunn Vollset og Birgitt Yttri (red.) Arbeid på nye måter – perspektiver på fjernarbeid Fjernarbeid utfordrer en rekke sentrale trekk ved arbeidslivet. Denne boken viser den store bredden i problemstillinger som er knyttet til fjernarbeid i det nye arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Den kommer inn på forestil- linger og erfaringer om fleksibilitet og det gode liv ved å fokusere på livs- kvalitet og grensedragingen mellom arbeid og fritid. Boken tar opp utfor- BOK dringer for ulike aktører i arbeids- GUIDEN livet til å tenke nytt. kr 289,-

Dag Ingvar Jacobsen og Jan Thorsvik Harry B. Berntsen Kjell Gunnar Hoff og Per Aksel Holving Den komplette håndboken om Hvordan organisasjoner fungerer Balansert målstyring (2. utgave) Balanced Scorecard på norsk jobbsøking Forfatterne gir en bred inn- Denne håndboken går grun- Oppdatert og revidert utgave føring i balansert målstyring dig inn på alle faser i jobb- av en av de mest brukte bø- både fra et teoretisk og prak- søkeprosessen. Den gir deg kene i organisasjonsteori i tisk perspektiv. Det handler et verktøy til selvanalyse og Skandinavia. Den gir en om strategi og om virksom- til å forberede intervjuet på grundig innføring i de mest hetens evne til å omsette den en effektiv måte. I tillegg sentrale tema og perspek- i handling. avslører den også noen av tiver innen organisasjons- Også større casebeskrivelser de viktigste verktøyene teorien. De mange eksemp- fra private og offentlige rek-ruttereren bruker for å lene stimulerer leseren til å virksomheter som har vurdere og rangere søkere. reflektere omkring egne vunnet erfaring med erfaringer i lys av teori. balansert målstyring. Kr 245,- 400 sider. Kr. 435,- Kr. 398,-

Tore Lunde Knut Wollebæk Jens-Erik Huneide, Kirsten Pedersen, Hans Robert Jobbsamtaler Schwencke og Tom Sørensen God forretningsskikk Årsregnskapet i teori og praksis 2001 næringsdrivande imellom Med jevne mellomrom er det behov for å systematisere kommu- En uunnværlig praktisk veileder for Boka er ein analyse av den norske nikasjonen mellom lederen og utarbeidelse, vurdering eller kontroll rettslege standarden for god forret- medarbeiderne og sikre at alle av årsregnskapet 2001. Nå med utvi- ningsskikk med tyngdepunkt i mar- viktige spørsmål blir diskutert. det del om bl.a. skatte- og regnskaps- kedsføringslova §1. Boka fokuserer Wollebæk skriver enkelt og rett planlegging og eget kapittel om pro- særleg på relasjon næringsdrivande på sak om planlagte samtaler. forma- og sammenligningstall. Full- imellom og på problemstillingar Boken gir en innføring i emnet, stendig ajour mht. gjeldende lov- som dreiar seg om illojal konkur- og fungerer samtidig som en givning mv. ranse. Boka er nyttig for alle som huskeliste for jobbsamtalen. arbeider med rettslege spørsmål Boken kommer i uke 1 i 2002, og om god forretningsskikk. 664 s. Kr 195,- fåes også i elektronisk utgave innb. (CD-ROM eller internett).

Kr. 768,- Kr 598,-

Thomas Ahrens Jeg bestiller følgende bøker: Send oss kupongen pr. post, Tidsmonopolet eller på faks 22 42 26 51. Porto Tilvekst og lønnsomhet gjennom innovasjon ___ stk. Arbeid på nye måter á kr 289,- Du kan også bestille på telefon 22 00 43 00, eller Norske bedrifter kan bli ledende i verd- e-mail: [email protected] en, hvis de gjør de riktige tingene! ___ stk. Hvordan organisasjoner fungerer á kr 435,-

Forfatteren gir oppskriften på suksess. I ___ stk. Balansert målstyring á kr 398,- Navn: boka Tidsmonopolet avslører han blant annet hvilke egenskaper lederen må ha ___ stk. Den komplette håndboken om jobbsøking á kr 245,- for å realisere sine idéer og oppnå even- tyrlige resultater. ___ stk. God forretningsskikk næringsdrivande imellom á kr 768,- Adresse: Stikkordet er tidsmonopol som innebæ- rer en helt annen forretningslogikk enn ___ stk. Jobbsamtaler á kr 195,- den som tradisjonelt beskrives i ledel- seslitteraturen. Tidsmonopolet viser ___ stk. Årsregnskapet i teori og praksis 2001 á kr 598,- forskjellige strategier for å skape og be- Norli Bokhandel holde et markedsforsprang. ___ stk. Tidsmonopolet á kr 325,- Postnr/sted: Universitetsgt. 20/24 Kr 325,- 0162 Oslo Portoutgifter kommer i tillegg Telefon: Slik avslutter du intervjuet på den beste måten Intervjuet er ikke over før du deg profesjonelt frem til inter- av intervjuet. Selv om du er • Takk den, eller de, som inter- hvorfor du ikke fikk den; om har forlatt bygningen! Du kan vjuet er over. Det er alltid bra den siste kandidaten så vil vjuet deg for at du har fått be- det vær noe under selve inter- bli observert helt til siste se- å holde så mange dører som sikkert intervjueren diskutere søke dem. vjuet som fikk dem til å beslut- kund. Avslutt intervjuet på en mulig åpne. saken med sine kolleger. • Skriv ned notater fra intervjuet te at de ikke ønsket deg i stil- vennlig, men profesjonell • Spør om neste steg i rekrutte- • Om du skulle bli tilbudt job- så snart du kommer ut – eller lingen. På denne måten har du måte. Her er noen tips på ringen dersom du fremdeles ben, uttrykk din glede over be- skriv ned viktig informasjon i alle muligheter til å forbedre veien. er interessert i stillingen etter slutningen, men be om en løpet av intervjuet. deg til neste gang. • Selv om jobben ikke virker endt intervju. kort betenkningstid. Gi da et • Om du tross alt ikke skulle få (Kilde: Jobuniverse.com/csjob.se) som om den er «midt i blin- • Tenk på at det er uvanlig å bli estimat på når du skal svare jobben, så ring gjerne til dem ken» for deg, fortsett å oppfør tilbudt jobben direkte i løpet dem. som intervjuet deg og spør MRG UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV PERSONAL 26 &LEDELSE FREDAG 15. FEBRUAR 2002

FAGLIG INNSPILL Milan Moravec og Bjørg Kaspersen [email protected] / [email protected] Sjefen som problemet i prestasjonsvurderingen

Det er ikke mange som er glad i prestasjonsvurderinger: Verken ledere, medarbeidere eller personalavdelinger. Derfor er det forunderlig at de fremdeles brukes i stor grad. Nylig kom det ut en bok i USA med tittelen «Abolishing Performance Ap- praisals» av Tom Coens and Mary Jenkins. Forfatterne hev- der at prestasjonsvurderinger ikke oppnår det som var tilsik- tet: Å forbedre prestasjonene. Derimot har de endel utilsikte- de konsekvenser. Selv om en i mange tilfeller kan si at dette er riktig, behøver det slett ikke være slik. Presta- sjonsvurdering kan være svært nyttig for en organisasjon. Det er ikke systemet i seg selv som er problemet – det er holdning- en om at dette er et verktøy for lederen. Vi vil faktisk gå så langt som å si at det største problemet for en vellykket prestasjonsvurdering er nettopp lederen – eller kanskje vi heller skal si sjefen. Omstillingene i arbeidslivet, fra topptunge hierarkiske struk- turer til mer fleksible organisasjoner, krever at en i større grad Hvis bedrifter forkaster 80% av sine prestasjonsvurderingssystemer og oppmuntrer de medarbeidere til å ta større ansvar for vurdering, kan de få utrolige tilrettelegger for at medarbei- resultater. Dyktige medarbeidere vil også kunne bli mer inspirert til å bidra til verdiskapningen. (Foto: Scanpix/Ida von Hanno Bast) dere kan være både kreative og selvstendige. Dagens ledere er viktigere enn gårsdagens sjef, men som skal brukes under er for hvordan bli bedre. Alle sammenheng. Prosessen bør Prestasjonsvurdering som og deltakelse og partnerskap er intervjuet med de identifiserte må ta ansvar for å få innspill fra støtte opp under organisasjo- fokuserer på «oss i morgen» mer effektivt enn den gamle personene. De som foretar sine ledere og andre, og finne nens visjoner og verdier, ikke istedenfor «deg i går» har et kommando/kontroll-filosofien. intervjuene er enten en konsu- muligheter til å lære mer. Lede- bare lederens. stort potensiale når det gjelder å Det fungerer ikke lenger å vur- lent (eventuelt fra personalavde- ren på sin side må bygge et godt Team og team-medlemmer forbedre individuelle, team- og dere medarbeidernes prestasjo- lingen), eller leder og medarbei- læringsmiljø – det vil si et miljø må sette mål sammen og be om organisasjonsprestasjoner. In- ner og fortelle dem hva de må der som blir enige om å dele lis- hvor hver enkelt blir oppmun- å få tilbakemelding fra hveran- formasjon og kunnskaper deles gjøre for å utvikle seg. Vi har å ten mellom seg og gjøre det tret til å dele kunnskaper og er- dre. Teamarbeid betyr deling og og ideer flyter fritt. gjøre med voksne, selvstendige selv. Senere mø- faring med hver- samarbeid mot felles mål. Et sy- En organisasjonen som virke- mennesker som ønsker å ta an- tes leder og ansatt andre. kehus i Dakota endret sitt pre- lig ønsker å forbedre prestasjone- svar for sin egen utvikling. for å diskutere og «Prestasjonsvurde- Prestasjons- stasjonsvurderingssystem. Det ne kan ikke forkaste prestasjons- Det betyr at de som burde sammenlikne ring som fokuserer vurdering skal gamle hadde forskjellige stan- vurdering, siden evaluering er en være ansvarlig for prestasjons- tilbakemelding- ikke forbeholdes darder for ledelse og ikke-le- forutsetning for forbedring. Men vurderingen er ikke sjefen, men ene. De fokuserer på «oss i morgen» sjefen. Svært delse. I samarbeid utviklet syke- de kan forenkle prosessen og av- medarbeiderne selv – og en rek- på muligheter og istedenfor «deg i mange ledere har huset et felles, mer verdiorien- laste lederne – slik som en del ke bedrifter har allerede forstått blir enige om en et svært begren- tert system som er basert på an- organisasjoner allerede gjør. det. utviklingsplan. går» har et stort set – for ikke å si takelsen om at alle ansatte er li- Hvis bedrifter forkaster 80% av En bedrift ba de ansatte om Denne proses- skjevt – bilde av keverdige når det gjelder å gi en sine prestasjonsvurderingssyste- hjelp for å utvikle et nytt system sen har vist seg å potensiale når det en persons pre- kvalitetsmessig pasientbehand- mer og oppmuntrer medarbei- for prestasjonsvurdering, og frigjøre masse gjelder å forbedre stasjon. De er ling. Det nye systemet inkluder dere til å ta større ansvar for vur- flere titalls personer fra forskjel- energi til forskjell ikke tilstede for å både individuelle og team-mål. dering, kan de få utrolige resulta- lige funksjoner meldte seg fri- for den tradisjo- individuelle, team observere i til- Endel prestasjonsvurderings- ter. Dyktige medarbeidere vil villig. Teamledere og medarbei- nelle som svært strekkelig grad, systemer legger opp til range- også kunne bli mer inspirert til å dere satt seg ned som likeverdi- ofte oppleves som og organisasjons- og er derfor gjer- ring og karakterer på prestasjo- bidra til verdiskapningen. ge for å fokusere på verdier og smertefull av alle prestasjoner. ne for sene med å ner. Dette er uetisk og ødeleg- Og hva med lederne? Det vil vekst istedenfor på gårsdagens parter. oppdage feil. En- gende for partnerskap. Vurde- sette dem i stand til større verdi- problemer. De startet med to Her er noen Informasjon og del har også en ringen er ofte vilkårlig. Den har skapning for bedriften og med- spørsmål for å klargjøre målet: tommelfinger- tendens til å gar- også et historisk perspektiv ved arbeiderne. med mindre inn- «Hvem er vi her for å betjene?» regler som kan kunnskaper deles dere seg, dekke å diskutere ting som har skjedd sats. Kanskje også egen trivsel og «Hvordan vil det se ut når vi gjøre prestasjons- og ideer flyter over feil og bygge og fokusere på feil som er be- ville øke. kommer dit vi ønsker å være?» vurderingen nyt- egne kongeriker. gått, istedenfor på framtidige Etter å ha blitt enige om må- tig for alle parter i fritt.» Hvis både leder muligheter. Prestasjonsvurde- lene foreslår hver ansatt seks til en tidsalder som i og medarbeider ring gjennomført på den tradi- ti personer som best kan vur- stadig sterkere grad har behov ber om å få tilbakemelding fra sjonelle måten kan være sløsing Milan Moravec er Chief Executive dere hvor bra han eller hun job- for teamarbeid og innovasjon: forskjellige kilder vil en få et med tid for ledere, medarbei- Officer i konsulentfirmaet Moravec ber i forhold til målene. Perso- Partnerskap er bedre enn pa- nøyaktigere og mer omfattende dere og personalavdelinger. I til- and Associates i Walnut Creek nene som velges kan være kolle- ternalisme. Hvis byråkrati skal bilde av medarbeiderens presta- legg kan en oppleve at enkelt- i California. ger, interne eller eksterne erstattes av nettverk, team og sjoner. Tilbakemeldinger kan personer og avdelinger konkur- Bjørg Kaspersen er selvstendig næ- kunder, eller leverandører. De selvstendighet må hver enkelt ta samles kontinuerlig, ikke bare i rerer mot hverandre istedenfor ringsdrivende i læring og utvikling. setter også opp spørsmål sam- ansvar for å utvikle målekriteri- formelle prestasjonsvurderings- å fungere som et team. UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV PERSONAL FREDAG 15. FEBRUAR 2002 &LEDELSE 27

UKENS NAVN AV DAG HÅKON HELLEVIK Senterungdommen som falt langt fra stammen

Det kunne kanskje vært oppsikt- (Foto: Erlend Aas/Scanpix) svekkende at en tidligere fiskeri- minister fra Senterpartiet stillte seg på barrikadene for olje- og NAVN: gassutvinning i Barentshavet. Eivind Kristoffer Reiten ALDER: Men så har det da også rent 49 år STILLING: mye olje i havet siden Eivind Generaldirektør Reiten satt som statsråd hos i Norsk Hydro AKTUELL: statsministrene Willoch og Syse Presenterte nylig Hydros på andre halvdel av 80-tallet. nest beste resultat noensinne Det er ikke bare gamle AKPere som faller langt fra de gamle stammene, det samme kan også gjelde for tidligere ledere av Sen- bare var det nest bes- terungdommen. te i konsernets histo- Eivind Reiten har samme dialekt rie. Det beste kom i som Kjell Inge Røkke, og styrer i dag 2000 i form av et enda flere milliarder. Reiten fremtrer driftsresultat på 28 mer skoleflink, men også mer keitete milliarder kroner. enn Røkke på fjernsyn. Dessuten har Tilbakegangen var på han den personlige ulempen at han 25 prosent, og resulta- ikke eier milliardene selv. De tilhører ak- tet for 2001 ble 21 mil- sjonærene i Norsk Hydro, et selskap Ei- liarder kroner av en vind Reiten i fjor sommer «arvet» da omsetning på 153 mil- hans gamle sjef, Egil Myklebust, abdi- liarder. ikke må ligge i at selskapet beholder se. Markedsutsiktene for lettmetall er serte. Selv om det mangler en null eller Hvetebrødsdagene i den nye jobben samme struktur som i dag, og han ser ikke de beste, og det er å håpe for Ei- to foran komma før Hydro-sjefen når ble ikke mange, og de ansatte i Pors- frem til den dagen da statens eierandel vind Reitens del at VAW bringer ham Aker-sjefens inntektsnivå, så vil nok hel- grunn kalte sjefen for både ynkelig og blir redusert i forhold til dagens 44 pro- mer lykke enn Trafalgar House brakte ler ikke Reiten ha behov for å tigge feig da han ikke møtte opp i egen per- sent. Erik Tønseth. penger på sosialkontoret hjemme i son i forbindelse med nedleggelsen av Under Reitens ledelse har Hydro for- Det er satsingen på lettmetall som Midsund i Møre og Romsdal med det magnesiumfabrikken i Porsgrunn i handlet igjennom Norges hittil største skal fjerne Hydros ensidige avhengig- aller første. høst. Hydro under Reitens ledelse er i bedriftsoppkjøp. 25 milliarder kroner het av olje- og gassmarkedet. Men det Men som Røkke tenker Reiten stort, ferd med å krympe i Norge og vokse i koster det tyske aluminiumsselskapet er fortsatt olje og gass som står for de og derfor nølte ikke generaldirektøren utlandet, noe som heller ikke kan være VAW. Det er eksempelvis to og en halv store tallene, selv om det var gjødsel- med å uttrykke sin misnøye med at års- helt i tråd med gamle partiprogrammer. gang så mye som det Kværner for bare produksjonen som bedret resultatene regnskapet han la frem denne uken Han har uttalt at Hydros fremtid slett fem år siden betalte for Trafalgar Hou- mest i 2001.

båndsaktører mener selskapet dagens Gunn Ovesen, Kjell Magne Bondevik, priser er for høye. Ledere i farten administrerende direktør, har nå en farts- Statsminister, avfeier påstandene om at tid på 15 dager i sin nye stilling i Statens KrF er høyrevridd som totalt grunnløse. Nærings- og Distriktsutbyggingsfond – Opposisjonen ønske å ydmyke KrF. Svein Bjørge, (SND). Ovesen kom fra stillingen som Det er deres oppgave. Dette visste vi på sjef i Playground Music, gikk tirsdag ut konstituert administrerende direktør i forhånd ville komme, sier statsministe- av styret i IFPI på grunn av uenighet Olav Hytta, Norsk Brannvernforening. Hun har tidli- ren til Nettavisen. Han avfeide onsdag med Sæmund Fiskvik. Norsk Fagpres- konsernsjef i Gjensidige Nor, er svært gere hatt ledende stillinger i Vesta- og kritikken fra blant andre Aps Hill Marta seforbund mener at Fiskviks oppførsel fornøyd med bankens resultat. Spare- Storebrand-konsernene. Fungerende sty- Solberg, SVs Øystein Djupedal og Sen- overfor FaroJournalen er skandaløs og banken fikk et resultat før skatt på 721 releder Eli Sætersmoen i SND uttrykker terpartiets Marit Arnstad. stalinistisk. Bråket rundt Spellemann- millioner kroner i fjerde kvartal. Det var stor tilfredshet med å ha fått en erfaren general Fiskvik og FaroJournalen var på forhånd ventet et resultat på 667 mil- og dyktig leder i sjefsstolen. Ovesen tema på tirsdagens styremøte i den lioner kroner. Hytta mener banken er innehar flere styreverv, og noen av dem Per-Kristian Foss, internasjonale føderasjonen av platesel- godt rustet for økt konkurranse. vil hun fratre av habilitetsgrunner. finansminister skaper, IFPI, der Fiskvik er administre- (H), refset styret rende direktør. Der bestemte Bjørge seg i SAS fra Stor- for å trekke seg fra styret. Bjørge skal ha Erik Mamelund, Kristin Clemet, tingets talerstol reagert flere ganger på Fiskviks autori- Andersen-sjef, er innstilt på å kutte ut utdanningsminis- onsdag. Han me- tære lederstil, skriver Dagbladet. Fiskvik deler av firmaets lukrative rådgivning ter, vil kjempe for ner det var uklokt skal ha reagert så kraftig på to kritiske overfor sine revisjonsklienter. – Situa- Norges rett til å å gi 20 millioner i artikler i bransjebladet FaroJournalen at sjonen tilsier at det må komme en- kvotere kvinner lederbonus når han krevde redaktøren fjernet. dringer, sier Mamelund til dn.no. Nå vil inn i professorstil- selskapet går han gå i bresjen for endringer i bran- linger. Regjeringen med milliard- sjens praksis i Norge. I USA har Enron- er villig til å møte i underskudd. Fi- Thorbjørn Overholt, revisor Arthur Andersen varslet omfat- EØS-domstolen nansministeren profesjonelt styremedlem og rådgiver, tende endringer i virksomheten etter av- for å kjempe for sa seg dermed går fra næringslivet og 17 millioner kro- sløringen av revisjonsfirmaets pinlige Norges rett til å helt enig med SVs Øystein Djupedal, ner i årslønn til staten og en snau milli- rolle i energikollapsen. Det samme kan øremerke profes- som stilte spørsmål om dette i Stor- on. Han skal modernisere offentlig for- bli aktuelt for den norske virksomheten, sorater for kvinner, opplyser Clemet. tingets muntlige spørretime. valtning. 48 år gamle Overholt, statsvi- varsler Mamelund. – Regjeringen har etter en nødvendig ter av utdannelse med erfaring som vurdering funnet at vi ikke anser øre- daglig leder i Fafo, utviklingsdirektør i merking av professorater å være i strid Olav Stokke, SAS og sjef for Ernst & Young Consul- Rune Indrøy, med EØS-avtalen. Dette vil være Nor- administrerende direktør i bredbånds- ting, betaler en høy pris for å moderni- konserndirektør i TV 2, mener at VG har ges svar til kontrollorganet ESA, som selskapet NextGenTel, har hatt en tung sere Norge. – Det er én enkel grunn til gjort et slett journalistisk arbeid i forbin- overvåker at EØS-avtalen ikke brytes. og lang dialog med Telenor siden mars det: Dette er den faglig sett mest spen- delse med en sak om Torsdagsklubben ESA har to ganger kjent kvinneprofes- 2000 angående pris på nettleie. nende jobben som finnes i dette landet, som var å finne i lørdagens VG. Her sto soratene ved Universitetet i Oslo ulovli- – Selskapet har nå gitt oss en pris som sier Overholt fra Kristiansand til Aften- det at TV 2 betaler mellom 800 000 og ge, fordi de innebærer en diskrimine- er på et akseptabelt og fornuftig nivå, posten. Med tittelen utviklingsdirektør én million kroner for Torsdagsklubben. ring av menn. I slutten av måneden sier Stokke til dn.no. NextGenTel er en skal han lede en stab på ti personer Dette mener Indrøy er uriktig. «Dette skal Norge for andre gang svare på av aktørene som siden oppstarten i med spisskompetanse innen jus, IT, stemmer overhodet ikke», sier Indrøy på ESA-kritikken. Svaret blir at Norge om mars 2000 har lagt press på Telenor og økonomi og kommunesektoren. Denne TV 2s eget intranett. Han karakteriserer nødvendig vil føre kampen for å få opp- selskapets priser på tilgang i kobbernet- staben skal bistå arbeids- og adminis- artikkelen som slett journalistisk hånd- rette spesielle kvoteringsprofessorater tene som går til hver husstand og be- trasjonsminister Victor D. Norman. verk. for kvinner i retten. drift i Norge. Sammen med andre bred- MRG

UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV PERSONAL FREDAG 15. FEBRUAR 2002 &LEDELSE 29 En eldre herre som loset sitt land til vest

En stille søndag sitter den godt 80 år gamle Konrad Aden- auer hjemme i Rhöndorf ved Rhinen i Vest-Tyskland og RUVENDE LEDERSKIKKELSER spør sitt lille barnebarn om hva han skal bli: «Jeg skal bli forbundskansler, farfar!» «Men kjære deg, vi kan da ikke ha to,» svarer Adenauer.

Denne historien er bare en av han ble transportert til Buchen- mange som henspeilte på kans- wald. lerens høye alder, og de er alle Sommeren 1945 hadde de al- oppdiktet. Men det finnes også lierte et skrikende behov for tys- ekte Adenauer-historier. En kere uten «brun fortid», og Ade- medarbeider klaget over at nauer fikk tilbake vervet som kansleren alltid forventet at an- overborgermester. Men om høs- dre bare skulle si ja og amen til ten kritiserte han en tale general alt han ville: «Dere trenger ikke Charles de Gaulle hadde holdt i si amen,» svarte den gode kato- Saarland, et område Frankrike likk fra Köln. hadde tenkt å overta, og straks En statsråd klaget: «Herr for- ble han avsatt av britene. Der- bundskansler, i går inntok De jo med fikk han tid til å lede opp- det stikk motsatte standpunkt.» rettelsen av det kristelig-demo- Men kansleren forklarer: «Ing- kratiske partiet i den britiske ok- en kan vel forby meg å bli klo- kupasjonssonen. kere for hver dag.» Han var 15. september i 1949 ble den strengt oppdratt til å akseptere da 73 år gamle Adenauer med den ordning Gud hadde skapt, én stemmes overvekt Forbunds- men det er ingen tvil om at han republikkens første kansler, og etter hvert kom fram til at Gud han hadde tidligere sørget for at kunne trenge en hjelpende Bonn ble statens midlertidige hånd. hovedstad – han ville da slett ikke flytte fra sitt kjære Rhön- ELEKTRISK INSEKTDREPER dorf til storbyen Frankfurt. Konrad Adenauer kom fra fatti- ge forhold, og det hjalp lite at FANT NY FIENDE han prøvde seg som oppfinner, Adenauer ledet Tyskland fram blant annet med patent på en til å bli noe som lignet på en elektrisk insektdreper. Da gikk normal stat. Han sørget for det bedre med et stipend som forsoningsavtaler med Israel og skaffet ham juseksamen, og se- Frankrike, og han arbeidet nere en stilling ved kontoret til møysommelig for å føre Vest- det katolske Sentrumspartiet i Tyskland inn i den vestlige alli- hjembyen. Så giftet han seg inn anse, ingen enkel oppgave. i finere kretser ved ekteskapet Men det må sies at kansleren med Emma Weyer. I 1917 ble fikk god hjelp fra Josef Stalin. han overborgermester i Köln. Den kalde krigen skapte behov Fra gammelt av var Köln blitt for et tysk militærvesen, og blo- styrt av en biskop som også var kaden av Berlin og luftbroen i fyrste, og det var i denne ene- 1948 forvandlet de tre vestallier- voldstradisjonen Konrad Ade- te fra å være okkupasjonsmak- nauer regjerte. Rhinlenderen ter til å bli beskyttelsesmakter. mislikte Preussen, og etter I og med at arvefienden (Foto: Scanpix) Tysklands nederlag i 1918 arbei- Frankrike forsvant, sørget Ade- det han for et selvstendig Rhein- nauer for å finne en ny: Sovjet- land som skulle være nært knyt- unionen med tilhørende kom- KONRAD ADENAUER (1876-1967) tet til Frankrike. Dette førte til at munisme. Kansleren var en glø- han livet ut ble betraktet som en dende antikommunist, men var litt ustødig tysk patriot. I 1919 også fullstendig klar over at nomiske og militære styrke fikk Adenauer vertskapet til å länder og Hans-Christoph See- var det tydelig at Rheinland var barsk kritikk av Moskva gjorde skulle tvinge Sovjet til innrøm- løslate de tyske krigsfangene. bohm – fikk han mye negativ en tapt sak, og Adenauer fort- ham meget populær i Washing- melser. Dette bidro til valgseieren i omtale. I 1961 tapte CDU satte som overborgermester. ton. Fra 1951 til 1955 var kansle- 1957, samme år som Tyskland (Christlich Demokratischen Under en av Weimar-republik- På slutten av førtitallet trodde ren også utenriksminister og ble med i EEC. Union) sitt absolutte flertall, to kens kriser, mislyktes han i den sovjetiske ledelse at deres den ledende kraft i arbeidet for år senere gikk kansleren av et- 1926 med å danne regjering. okkupasjonssone kunne omfor- tysk gjenopprustning og NATO- DYKTIG ROSEDYRKER ter flere valgnederlag. Alderen Fra 1920 hadde Adenauer vært mes til deres kommunistiske medlemskap. Motstanden var Nå var Konrad Adenauer på førte til negative velgerreaksjo- president i det preussiske stats- Tyskland. Men forbausende tid- svært sterk i Tyskland. Der had- høyden av sin karriere. Ar- ner. De siste fire årene kunne rådet, men nasjonalsosialistene lig innså de at denne sonen de mange fått mer enn nok av beidsevne og slagferdighet var den gamle rhinlender dyrke betraktet ham som «nasjonalt kunne bli en skikkelig klamp militærvesen og det som fulgte imponerende for en mann sine hobbyer, han var en liden- upålitelig» og fjernet ham etter om foten, og en rekke ganger med. I 1954 ble Tyskland med i som nærmet seg 85, men det skapelig bocciaspiller, en dyk- maktovertakelsen i 1933. I 1944 prøvde de å tilby tysk samling NATO, to år senere startet gjen- var også tegn til arroganse og tig rosedyrker og svært glad i ble han arrestert, mistenkt for å under forutsetning av at Tysk- opprustningen. Midt mellom svekket handlekraft. Ved å ha klassisk musikk. ha deltatt i attentatet mot Adolf land da ble nøytralt. Alt dette ble disse to begivenhetene oppret- flere nære medarbeidere med Hitler, men en kommunistisk avvist av kansleren, han ville i tet Bonn diplomatiske forbin- fortid høyt oppe i Hitlers stat – AV BJARTE BOTNEN medfange greide å hindre at stedet sørge for at Vestens øko- delser med Sovjet, og i Moskva Hans Globke, Theodor Ober- [email protected]

UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV PERSONAL FREDAG 15. FEBRUAR 2002 &LEDELSE 31

Ukeavisen spisser profilen Sjekkliste for utviklingssamtale Kjære lesere 1. Samtalen er fundamentet i sjefens dialog 4. Snakk sammen – dette er ikke et intervju. med medarbeideren. Den holdes en eller to 5. Ta opp både sak og person – hva den ansatte Etter at de fleste av abonnen- Dette samsvarer godt med ganger i året. gjør, skal gjøre og ønsker å gjøre fremover, tene har fornyet én gang, har det vi ønsker å være best på. 2. Begge parter bør forberede seg godt til utvik- samt relasjonene mellom dere to og mellom Ukeavisen 9000 betalende Vi spisser nå profilen ved å lingssamtalen. den ansatte og de andre i avdelingen. abonnenter. Det må vi si oss integrere seksjonen «medier 3. Bruk gjerne en «huskeliste», dersom du sen- (Chef) der ut agenda for samtalen kan denne brukes. MRG fornøyd med. For litt over et og marked» i de tre andre år siden, var det kun ca 500 seksjonene. Det betyr ikke at som betalte for avisen. Ingen dette stoffområdet forandre aviser var i nærheten svinner, men vi vil vinkle det av en slik prosentvis opplags- på en annen måte. Helgeland sykehus HF økning i fjor. I tillegg mottar Vi vil lage en avis for le- 3000 medlemmer i Bedrifts- dere og ressurspersoner i Hovedkontor helseforetak Mo i Rana Avdelinger Mosjøen-Rana-Sandnessjøen forbundet avisen annen hver samfunns- og næringsliv uke, og det er til enhver tid som vil holde seg faglig opp- ute vel 2000 prøveabonne- datert og få et overblikk over Sykehusreformen menter. Det ukentlige oppla- det viktigste som skjer innen Staten overtok fra 1. januar 2002 ansvaret for spesialisthelsetjenesten. I Nord-Norge ivaretar Helse Nord RHF (regionalt helseforetak) eieransvaret på vegne av staten. Helse Nord RHF har organisert tjenesteytingen i fem get er på 14 000. næringspolitikk, ledelse og HF (helseforetak). Helgeland sykehus HF har et bruttobudsjett på 590 millioner kroner, nærmere 1000 ansatte Ukeavisen har greid over- verdiskaping. Vi har små og og består av avdelingene i Mosjøen, Rana og Sandnessjøen. Hovedkontoret er lagt til Mo i Rana. gangen fra gratis medlems- mellomstore bedrifter i fo- avis til abonnementsavis og kus og er i liten grad opptatt ser ut til å fylle et behov i me- av børs og finans. Avdelingsdirektører diemarkedet. Vi vil sette god ledelse på Det er nå vel to år siden dagsordenen ved å gå tett på i Rana og Sandnessjøen Mediehuset Vårt Land over- lederen som menneske, Styret i Helgeland sykehus HF har Sandnessjøen vil bli bestemt ut fra en tok det som den gang het hverdagen på arbeidsplassen vedtatt organisasjonsmodell for ledelse av kombinasjon av foretakets behov og Næringslivets Ukeavis fra og tiden vi lever i. helseforetaket. De tre avdelingene i kandidatens kompetanse. foretaket skal ledes av en avdelingsdirek- NHO. I denne tiden har vi Vi forsøker å lage en avis Vi søker etter personer med interesse for tør. I denne sammenheng søker vi etter: drevet en kontinuerlig pro- som er nyttig, som skaper og/eller erfaring fra ledelse av komplekse •Avdelingsdirektør Rana/ duktutvikling. Vi har gjen- gjenkjennelse og utfordrer til kunnskapsorganisasjoner, herunder administrasjonssjef. nomført markedsundersø- refleksjon over verdier og ut- kunnskap om økonomistyring, kelser og fortatt dybdeinterv- viklingstrekk i samfunnet. •Avdelingsdirektør Sandnessjøen. organisasjonsutvikling, tjenesteyting, juer for å finne ut hva våre le- Vi håper vi fortsatt kan Avdelingsdirektørene rapporterer til kvalitet og service. Målet er å gi befolk- sere mener. Jevnt over er le- lage en avis som du som le- foretaksdirektør ved foretakets ningen på Helgeland gode helsetjenester. serne fornøyd med Ukeavi- ser oppelever som nyttig og hovedkontor i Rana. Avdelingsdirektørene Lønn etter avtale. Vi er behjelpelig med å sen. Men mye kan gjøres relevant. inngår i ledergruppen i foretaket sammen skaffe bolig og barnehageplass. bedre. Et flertall av leserne med en medisinsk faglig rådgiver. Flytteutgiftene dekkes iht. til foretakets ønsker at vi skriver mest om Avdelingsdirektørene vil ha tre reglement. Forøvrig skjer tilsetting iht. de ledelse, strategi, verdier, Med vennlig ansvarsområder: til enhver tid gjeldende lover og avtaler. mennesker, rammebeting- hilsen • Leder for avdelingen. 2% pliktig pensjonsinnskudd til KLP. elser, trekk i samfunnsutvik- • Foretaksovergripende ansvar. lingen, ledere og bedrifter Magne Lerø, • Ansvar for lokal administrasjon Nærmere info. ved foretaksdirektør som lykkes. redaktør og fellesfunksjoner. Jan Erik Furunes på telefon 75 12 53 60.

Avdelingsdirektøren i Rana vil ha et Søknad med CV samt vedlagte attester og navn på th foretaksovergripende ansvar som minst to referanser sendes Helgeland sykehus HF, v / foretaksdirektør 8607 Mo i Rana. Merk konvolutten

administrasjonssjef. Foretaksovergripende med avdelingsdirektør. Søknadsfrist: 28. feb. 2002. CICERO @Bhokmålt t p og: / nynorsk/ w w w ansvar for avdelingsdirektøren i Se også sykehusets hjemmeside: www.rasyk.nl.no http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html

Ikke sikker på hvordan et ord skal skrives – eller bøyes? Da er det en smal sak å slå opp i Bokmåls- og Nynorskordboka på nettet. Ordbøkene er utarbeidet ved Seksjon for leksikografi og målføregransking på Institutt for nordistikk og litte- raturvitenskap ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Norsk språkråd. Bokmålsordboka er utgitt på Universitets- forlaget. Nynorskordboka er utgitt på Det Norske Samlaget. Ordlistene er laget av IBM-Norge, Dokumentasjonsprosjek- tet og Taggerprosjektet. Denne elektroniske ordboken er laget av Dokumentasjonsprosjektet i samarbeid med Seksjon for leksikografi og målføregransking. MRG

I Ja, takk. Kan sendes Jeg bestiller Ukeavisen Ledelse og Næringsliv. ufrankert i Norge. Adressaten vil Fire måneder kr. 250,- betale porto. Bli Svarsending Firma: ……………………………………………………………………………...... Avtale nr. 140.212/21 abonnent Navn: ……………………………………………………………………………...... Adresse: ………………………………………………………………………...... nå! Postnummer: ……………… Sted:…………………………………………... UKEAVISEN Telefon: …………………….... Telefaks:……………………………...... LEDELSE OG NÆRINGSLIV E-post: …………………………………………………………………………...... Sentrum Du kan også ringe 22 31 03 60, benytte telefaks 22 31 03 05 eller e-post: [email protected] 0109 Oslo REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: Telefon: 22 31 03 10 Telefon: 22 31 03 60 Telefaks: 22 31 02 15 Telefaks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] E-post: [email protected]

SE OG HØR MEG Fritt etter hukommelsen

det noe annet. Haagen- Egen skole for sen har vært på Glads hyt- imamer te, og Glad Politikerne har nå sett seg lei på har besøkt stokk konservative imamer Haagensen. som ikke forstår seg på moder- På denne ti- ne kvinner. Ap-politikeren Sae- den hadde ra Khan har foreslått at det det de også se- Yngve Haagensen etableres en egen utdannelse minarer på går ikke i badstue for imamer i Norge. Dette kom- J evnaker. med andre enn mer i grevens tid. Det er et skri- Der var det Karl Glad. kende behov for å sette ima- Kim II Spon alltid slik at mene på en skikkelig fornorsk- jentene gikk først i badstuen, ningskur. Fra telefonkiosker og dro- deretter gutta. Dette kan sjebakseter landet rundt, Vi regner nå saken som opp- man ikke hvor Venstres fylkesårsmø- klart for Haagensens vedkom- være i mot. ter for tiden avholdes, ha- mende. Dette er ab- gler nå skjellsordene mot solutt en partileder Lars Sponheim. Ingen skal få Gerd-Liv Valla inn i badstue sammen med Kjell Inge Røkke eller ide å tenke Han er pompøs, han er ar- Jens P. Heyerdahl. (Foto: Scanpix) En nær-Polen videre på, rogant, han er en overlegen mener kir- blei. Nestlederen nekter å ta gammel marxist fortsatt er opplevelse ke- og ut- gjenvalg. Fylkeslederen på Valla vil ikke prinsipiell motstander av å sitte Redaksjonen i Nationen, vi an- danningsmi- Valgjerd Svarstad Møre har forbannet seg på i badstue med kapitalister. Det tar det dreier seg om nærings- nister Valg- Haugland vurde- at han skal finne en mot- i badstue hjelper ikke om de stemmer Ap livsredaksjonen ut fra det ob- jerd Svarstad rer å opprette DNI, kandidat innen påske om – For meg er det ikke naturlig å aldri så mye. Eller er det bare serverte presisjonsnivået, had- Haugland. Den Norske Imam- han så skal spørre hver dra på hyttetur eller sitte i bad- det at hun vil rydde opp i den de sist uke et større oppslag om Blir DNI skole. eneste partisympatisør, en stuen med toppene. Det siste badstuekulturen som har utvik- digital-tv. Her fremgår det blant (Den Norske Imamskole) en jobb som det i parentes be- løser seg jo på en måte av seg let seg under Yngve Haagen- annet at fordi Norge «ligger så suksess, har vi en internasjonal merket burde være mulig å selv. Det er liksom ikke naturlig sens regime. Neste skritt kan langt mot nordpolen er det sto- eksportartikkel. Behovet er gjøre unna i god tid før vin- for meg å gå i badstuen med være at vi får en «outing» av re områder som ikke får inn sa- stort i hele den vestlige verden. terferien. Røkke eller Heyerdahl, sier LO- alle som Haagensen har vært i tellittsignaler.» Vi anbefaler at Ingunn Yssen Vi har tidligere vært inne leder Gerd-Liv Valla i et langt badstua med. Nationen har helt rett. Målt i engasjeres som rektor på del- på det faktum at Sponheim, intervju med Dagens Nærings- luftlinje er det ikke mer enn tid. Er det noen som kan få ban- i motsetning til sin for- liv. Vi merker oss at hun tar av- 700 små kilometer fra Oslo til ket moderne vett inn i skallen gjenger i landbruksminis- stand fra badstueaktiviteter to Badstue med Glad Gdynia, og det er viden kjent at på imamene, må det være hen- terstolen, arbeider for dy- ganger rett etter hverandre. dette lenge har vært et uoversti- ne. rere og ikke billigere mat, ut Dette må stikke dypt. – ikke med Røkke gelig hinder i norsk teleutbyg- fra den tankegang at det er Men hva kan Gerd- Liv Valla Yngve Haagensen rykker ut og ging. ML praktisk med høye matpri- mene med at «dette løser seg avfeier rykter om at han drar på ser den dagen partivenner på en måte»? Det kan vel ikke hyttetur eller sitter i badstue og velgere hiver ham tilbake være det at hun regner med at med Kjell Inge Røkke eller Jens til det vestlandske geitefjø- det kun er menn blant toppene. P. Heyerdahl. Det har han aldri set han opprinnelig kom Kan det være det at hun som gjort. Men med Karl Glad var DENNE UKEN fra. Likevel har han hen- vendt seg til flere EU-kolle- LARS SPONHEIM, PARTILEDER MED VELUTVIKLET GLOBALT ger for å dra i gang «et glo- SELVBILDE balt samarbeid om retten til – Noen ganger kan jeg også føle meg som et helt vanlig men- mat». Hvorfor nøye seg neske. med å være bare norsk landbruksminister, når job- GERD LIV VALLA, LO-LEDER MED KALDDUSJ MOT ben som hele verdens land- BADSTUEKULTUREN bruksminister bare står der – Jeg sitter ikke i badstue med kapitalister. og venter? Midt oppe i alle ukvems- YNGVE HAAGENSEN, SLU LO-REV SOM TRIVES I ordene har han tatt til mot- BADSTUEVARMEN mæle gjennom å fortelle – Jeg tar bare badstue med «gutta på golvet» og Karl Glad offentligheten hvor liten og ynkelig han følte seg da han VALGJERD SVARSTAD HAUGLAND, MINISTER FOR DEN NORSKE kom til Oslo første gang i IMAMSKOLEN 1993 etter å ha trampet over – Jeg synes imamene burde lære seg å være snillere mot da- fjellet som en annen Gjest mene. Baardsen. Den gang var det synd på ham, den gang føl- VI GLEMMER IKKE… te han seg som noe så lite og ynkelig som et helt van- BJARNE HÅKON HANSEN, BARNEFAR MED SANS FOR GOD lig menneske. FAMILIEØKONOMI Det var den gang og itte – Hvis jeg er barnefaren, hvem kan da moren være? nå. Hvis vi skal synes synd på Sponheim i dag, så må PER STÅLE LØNNING, TV-KJENDIS I FRIBRYTERKLASSEN det være fordi han må gjøre – Kyllinger som dukker opp på TV2 kan jeg lage hakkemat av. jobben med å markedsføre sin egen ufortreffelighet så mutters alene. Andre be- skjedne statsmenn det er naturlig å sammenligne med, som Kim Il Sung og Idi Amin, hadde et helt statsapparat til hjelp da de kringkastet sin ufeilbarlig- het til alt folket.

DHH