SAMLET PLAN FOR VASSDRAG

NORDLAND FYLKE

(1991-PROSJEKT)

VASSDRAGSRAPPORT FOR 170.z SAGELVA OG 171.3Z VASJAELVA

725 SAGELWASSDRAGET

03 Rekvatn

HAHARØY nSF JORD KOHMUNE KOHHUNE \ \ \ \ \ , \ \ \ ,, I I ,I I \ \ \

Rotv. 78.lIt6l..1 ~

-j l .70,6-452/40 , BARE I Al

n,v".,

ISBN 82-7243-868-2 T-859 FORORD

Siktemålet med Samlet plan for vassdrag er å få en samlet nasjonal forvaltning av vassdragene. Prosjekter med best kraftverksøkonomi og som medfører minst negative følger for andre brukerinteresser skal komme først i konsesjonsbehandlingskøen.

Denne vassdrags rapporten er utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland - miljøvernavde­ lingen som en del av Samlet Plan-arbeidet i fylket.

Samlet Plan er lagt frem for Stortinget gjennom St. meld nr. 63 (1984/85) "Om Samlet plan for vassdrag" og St. meld. nr. 53 (1986-87)".

I Samlet plan plasseres prosjektene i 3 kategorier:

Kategori I Etter St. meld. nr. 53 (1986-87) omfatter denne kategorien prosjekter på i alt 11 TWh (gruppe 1-5) som kan konsesjonsbehandles straks og fortløpende, som bidrag til energi­ dekningen i årene fremover.

Kategori Il Omfatter prosjekter på til sammen 7 TWh (gruppe 6-8) som kan nyttes til kraftutbygging eller andre formål. Prosjektene kan ikke konsesjonsbehandles nå.

Kategori III Omfatter prosjekter som basert på tekniske løsninger som hittil er vurdert, ikke ansees aktuelle for kraftutbygging på grunn av store konflikter med andre brukerinteresser og/eller høy utbyggingspris (gruppe 9-15).

Prosjektet som behandles er nytt og er tidligere ikke omtalt i Samlet Plan. Det beskrives to alternativer for utbygging av Vasjaelva og Couldajohka med overføring til Sagelwass­ draget. Begge alternativer omfatter bygging av ny Rekvatn kraftstasjon. Det ene alterna­ tivet skisserer i tillegg bygging av Vasja kraftstasjon på østsiden av Rekvatnet.

Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifi­ sering av prosjektområdets verdi/bruk uten utbygging. Videre er det i tabellen foretatt en vurdering av konsekvensene ved en utbygging.

Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av konsulent Egil Roll. Vassdragsforvalter Arne Hamarsland har gjennomgått og kommentert rapporten. En rekke fagmedarbeidere har gitt bidrag på sine fagområder, jf. lista over kilder i kap. 6.

Rapporten sendes nå på høring til berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlag for vurdering av prosjektet i Samlet Plan. Samlet Plan skal sammen med Verneplan IV for vassdrag, legges frem for Stortinget våren 1992.

Bodø, 3. desember 1991

' "(' ,.' I.''~f / - 1,'/;' 1/,' ~-JJ ~l,.V\~/Ji~ Årne Hamarsland tung fylkesmiljøvernsjef INNHOLD Side

1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN

1 .1 Naturgrunnlag 1 1.1.1 Beliggenhet 1 1.1.2 Geologi 1 1.1.3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 2 1.1.4 Vegetasjon 3 1.1.5 Arealfordeling 4

1,2 Samfunn og samfunnsutvikling 4 1.2.1 Befolkning, bosetning og kommunikasjon 4 1.2.2 Næringsliv og sysselsetting 5 1.2.3 Kommunale ressurser 5

2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET

2.0 Bruk av isen 6 2.1 Naturvern 6 2.2 Friluftsliv 9 2.3 Vilt og jakt 10 2.4 Fisk og fiske 11 2.5 Vannforsyning 12 2.6 Vern mot forurensning 12 2.7 Kulturminnevern 13 2.8 Jord- og skogbruk 14 2.9 Reindrift 15 2.10 Flom- og erosjonssikring 16 2.11 Transport 16

3. UTBYGGGINGSPLANER I 730 VASJAELVA OG 725 SAGELVA

3.1 Dagens situasjon i vassdragene 17 3.2 Hovedddata for utbyggingsplanene 20 3.3A1 Utbyggingsplan alternativ A 1 20 3.4A1 Hydrologiske endringer i vassdraget 25 3.5A1 Kompenserende tiltak 25 3.6A1 Grunnlag og forutsetninger 26 3.3A2 Utbyggingsplan alternativ A2 27 3.4A2 Hydrologiske endringer i vassdraget 32 3.5A2 Kompenserende tiltak 33 3.6A2 Grunnlag og forutsetninger 33 Bilagsfortegnelse

4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN

4.0 Virkninger på naturmiljøet 53 4.0.1 Arealkonsekvenser 53 4.0.2 Hydrologiske endringer 53 4.0.3 Konsekvenser for vanntemperatur og isforhold 53 4.0.4 Lokale klimaendringer 55 4.1 Naturvern 55 4.2 Friluftsliv 56 4.3 Vilt og jakt 56 4.4 Fisk og fiske 57 4.5 Vannforsyning 58 4.6 Vern mot forurensning 58 Side

4.7 Kulturminnevern 58 4.8 Jord- og skogbruk 59 4.9 Reindrift 60 4.10 Flom- og erosjonssikring 60 4.11 Transport 60 4.12 Regional økonomi 60

5. OPPSUMMERING

5.0 Kort beskrivelse av prosjektet 61 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging 61

6. KILDER 1

1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN

1 1 Naturgrunnlag

1 1 1 Beliggenhet

Vasjaelva og Cuoldajohka ligger i Tysfjord kommune, Nordland, og har utløp på 2 sørsiden av Hellemofjorden. Nedbørfeltenes størrelse er hhv. 41 og 9 km •

Sagelwassdraget ligger i Hamarøy kommune, Nordland, og har utløp innerst i 2 Sagfjorden. Vassdragets naturlige nedbørfelt er 242 km • I tillegg kommer over­ føringen av øvre del av Heiddijohka (Muskeiv) i Tysfjord kommune (36 km~).

1.1 2 Geologi

Berggrunnsgeologi

Et markert geologisk skille går gjennom Rombodalen (Rumbovaggi). På østsiden og i Vasjagohpi dominerer granitt- og gneisbergarter ("Tysfjordgranitten"). Nordøst for nedre Rombovatnet (vuolit Rumbojavri) ligger et større parti med homblende­ skifer. Vest for dalen er det glimmerskifer isprengt mektige kalkspatmarmorårer, særlig i områdene rundt og vest for Nieidavaggi/Cuoldajohka.

Kvartærgeologi/fluvialgeomorfologi

Området er generelt fattig på løsmasser.

Det er løsmasseavsetninger i dalbunnen rundt Rombovatnene. De største fins mellom nedre og midtre Rombovatnet (gaska Rumbojavri). I dalsiden under Rombotindene (Rumbocohkah) er det store raskjegler og rasmarker med variert steinstørrelse. Øvre Rombovatnet (bajit Rumbojavri) er ·oppdemt" av et steinras fra de bratte tindene.

I Vasjagohpi fins en deltaterasse som ble dannet av elva som drenerte issjøen ved Livssejavri.

Geomorfo logi/storformer

Prosjektområdet preges av et fjell- og viddelandskap dypt innskåret av smale fjorder. Et karaktertrekk ved topografien er fjellveggene som reiser seg steilt opp fra fjordene (500-700 meter). En skarp fjellkant skiller mellom fjell- og fjord­ landskap.

Med unntak av Rombotindene (1198 m o.h.), er fjellene i området avrundete og hever seg relativt lite over viddenivået. Høyeste fjell i området er Livssecohkka (1283 m o.h.). Dalene er istidspregede med U-form, og det fins en rekke botner.

Karakteristisk for landskapet er de blankskurte svabergene nesten uten annen vegetasjon enn skorpelav. Løsmasseavsetninger er begrenset til områder i dalbotner m.m.

Et særpreg ved Tysfjord - Hellemo-områdets landskapsform er at vannskillet er sterkere forskjøvet mot vest enn noe annet sted på den skandinaviske halvøy. Avstanden mellom saltvann og hovedvannskillet er bare 6 km ved Hellemobotn. 2

I kalkmarmorårene på vestsiden av Nieidavaggi fins flere store grotter. Bekken fra Aoggejavri har underjordisk løp, og kommer ut som en virvel under havflaten i Hellemofjorden. Bekken har dannet en meget stor grotte med et samlet fall på hele 675 m. Grotten regnes som en av de dypeste i Nord-Europa.

Bergflatene i området er sterkt preget av avskalling som følge av spenninger i ytre deler av de massive bergartene (eksfoliasjon).

1 1 3 Klima hydrologiske og limnologiske forhold

Klima

Tysfjordområdet har store topografiske variasjoner. Lange fjorder strekker seg innover mot svenskegrensen, stedvis omgitt av svært bratt terreng. Høyde­ forskjellen er stor - opptil 1200-1500 m over relativt korte horisontale avstander. I nordøstre del av regionen fins flere isbreer, f.eks. Giccecohkka, Geittind, Fonntind med høyeste nivå 1300-1500 m. Også like utenfor området fins flere breer, f.eks. i nordøst og sør.

De topografiske forholdene gjør at klimaet varierer fra en maritim klimatype i fjordområdene til en arktisk klimatype i de høyereliggende områdene. Maksimum­ temperaturen kan om sommeren gå over 25°C, og enkelte steder kan mini­ mumtemperaturen gå under -25°C om vinteren.

I sør strekker Hellemofjorden seg langt inn mot svenskegrensen. Naturlige vindretninger i fjorden blir hovedsakelig av NV og Sø. Kaldluftsdrenasje fra isbreene på Ajavarri og Aeinoksfjellet i sør, følger dalførene nordover og kan i visse situasjoner gi sterk vind i sørlige del av Tysfjordområdet. Samme type drenasje kan komme fra de andre breene, avhengig av høydeforskjell og dalføre­ nes fallretning. På grunn av disse forholdene vil temperaturforskjellen være stor innenfor området i sommerhalvåret. I vinterhalvåret vil det også være forskjeller. avhengig av om fjordene er islagte eller ikke.

Normale nedbørmengder er omkring 1500 mm i året. Nedbørsforholdene varierer imidlertid sterkt. Dette som følge av områdets markerte topografi.

Vindretningen har også avgjørende betydning i denne sammenheng. Fjordene og fjellenes orientering gjør at nordvest- og sørøstlige vindretninger gir mest nedbør i de sør-sørøst-vendte skråningene. Nordlige vinder gir mest nedbør i de nord­ vendte skråningene. Er vindretningen vest- eller østlig, vil nedbøren fordeles mer jevnt over området, dog med mest nedbør i grensetraktene.

Hydrologiske forhold

Midlere vannføring for Vasjaelva og Cuoldajohka ved utløp i sjøen er hhv. 2,2 og 0,45 m3/s. Midlere avløp fra nedre Aombovatnet er 1,79 m3/s, og fra øvre Nieida­ vakkejavri (bajit Nieidavakkejavri) 0,20 m3/s. Sagelvas midlere vannføring ved utløp i sjøen er 12,4 m3/s.

Den midlere avrenning (spesifikt avløp) fra nedbørfeltene i prosjektet varierer lite - fra 48 l/s/km 2 (Aekvatnet) til 57 l/s/km2 (nedre Rombovatnet).

De uregulerte fjel/vatnene i området har i dag vanlig god is. Hel/emofjorden er årvisst islagt fra Hel/emobotn ca. 1 km utover langs nordsiden, langt kortere på sørsiden. Nå og da kan fjorden islegges 2-3 km utover. Isen kan da bli ganske tykk, særlig langs nordsiden. 3

Lenger ute kan kan buktene i fjorden islegges kortvarig med ganske tynn is etter forutgående nedbør.

Tappingen fra Slunkkajåvri forårsaker noe råkdannelse i Rekvatnet, og ved utløpet fra Rekvatn kraftverk i Fjerdevatnet er det en råk fra 50-100 m utover fra land. Nedover mot utløpet av Fjerdevatnet sies isen å være dårlig og utrygg for transport. Der vannet fra Hofmannselva kommer ut i Sandnesvatnet er det råk. og isforholdene på vatnet for øvrig sies å være til dels relativt dårlige. Dette gjelder særlig fremover til Sandnes gård. Det er lite eller ingen is i Sagfjorden.

Umnologiske forhold

11 bekker/elver og 8 vatn er undersøkt limnologisk i Hellemo-området.

Undersøkelsene viste at overflatetemperaturen i vatnene når opp i 10-20°C om sommeren, mens bunntemperaturen er om lag 4-6°C. I alle deler av vassdragene ble det påvist svakt surt vatn. Det ble videre målt ekstremt lave verdier for total hardhet og alkalitet. Vassdragene ville raskt forsures dersom de ble utsatt for sur nedbør. Observasjoner viser ekstremt små forekomster av planktonalger i vannmassene, såvel som uorganiske partikler i suspensjon (f.eks. breslam). Det store siktedypet (17-25 m) sammenholdt med vannfarge, indikerer at vatnene tilhører den ekstremt næringsfattige (ultraoligotrofe) typen.

Den ovenfornevnte situasjonen kan sannsynligvis overføres til Rombovatnene. I NieidavåkkejåvriVCuoldajohka er det innslag av kalkrik berggrunn. I dette vass­ draget vil man trolig kunne finne høyere verdier for alkalitet og total hardhet, og dermed også en bedre bufferevne i forhold til eventuell sur nedbør. Muligens er også vatnene noe mer næringrike her.

1 1.4 Vegetasjon

Skoggrensen i området ligger mellom 300 og 400 m o.h., men når stedvis 500 m o.h. (bl.a. i Vasjagohpi). Bjørk er skog dannende treslag.

Over skoggrensen dominerer fattig fjellhei og nakent fjell. For øvrig fins en del snøleievegetasjon.

Vest for Rombovatnene og langs Cuoldajohka fins rik fjellhei og lågurt- og høgstaudeenger. Dette er artsrike og til dels høyproduktive vegetasjonstyper.

Under skoggrensen dominerer fattig heibjørkeskog i Vasjagohpi. Ved ytre Vasja fins arealer med frodig og artsrik engbjørkeskog. Rundt nedre del av Cuoldajohka er det frodig og for en stor del rik bjørkeskog.

I Sagelvas nedbørfelt dominerer lyngrik furuskog, men lyngrik bjørkeskog og - blandingsskog er også vanlig. Vegetasjonen er alt overveiende fattig. Skoger og fattige myrdrag veksler med tørre rabber. Kalkrik berggrunn og rikere vegetasjon fins i høyereliggende deler av nedbørfeltet. 4

1 1 5 Arealfordeling

Nedenfor er det satt opp en anslagsvis inndeling av landbruksarealene:

Fulldyrket og overflatedyreket mark: 280 daa Dyrkingsareal: 260 daa Blanding barskogllauvskog middels bonitet: 1500 daa Lauvskog (med granplantefelt (middels bonitet): 5900 daa Blanding barskogllauvskog lav bonitet: 5800 daa

SUM ANSLÅTT AREAL: 13740 daa

1 2 Samfunn og samfunnsutvikling

1 2 1 Befolkning. bosetning og kommmunikasjon

Anleggsvirksomheten vil foregå i kommunene Hamarøy og Tysfjord. I tillegg til disse vil Sørfold utgjøre dagpendlingsområdet. Disse tre kommunene blir heretter benevnt som "regionen".

Tabell 1.1 Utvikling av folketallet fra 1946 til 1991 og fremskriving av folke­ mengden (1995-2010) etter alt. K185 (SSB 1986 og 1991).

Ar HamarØY Tysfjord SØrfold 1946 3522 3680 3351 1970 2415 2890 2846 1980 2304 2814 2849 1991 2266 2541 2834 ...... 1995 2314 2580 2928 2005 2267 2527 2865 2015 2221 2505 2768

Folketallet i Hamarøy og Sørfold gikk i perioden 1980-91 tilbake med hhv. 1,6 og 0,5%. I Tysfjord ole folketallet redusert med 9,7%. Fremskrivingen av folketallet frem mot 2015 antyder en nedgang j samtlige kommuner.

Kommunikasjoner og avstander

E6 krysser Sagelwassdraget et stykke nedenfor den planlagte Nye Rekvatn kraftstasjon, og går på østsiden av vassdraget ned mot Sagfjorden. Fra den planlagte kraftstasjonen er det ca. 20 km til Innhavet (Hamarøy) og ca. 35 km til Drag (Tysfjord).

Vasja-området har verken vei- eller båtforbindelse. Nærmeste vei er E6, som ligger ca. 10 km i vestlig retning. Musken ligger ca. 5 km nordvest for Vasja og har daglig anløp av hurtigbåt. Hellemobotn, ca. 10 km sørøst for Vasja, anløpes tre dager i uken (på anmodning). 5

1 2 2 Næringsliy og sysselsetting

Tabell 1.2 Yrkesaktive. 16 år og oppover. etter næring i 1980 (over 500 tiår).

Prosent i næringsgrupper

Primær Bergv. Bygg Vareh. Tran Off./pr. Kommune Totalt nærimg Indust Anl. m.m. sport tjeneste

Hamarøy 728 15 5 16 13 18 33 Tysfj. 846 6 36 9 11 12 26 SØrfold 909 12 27 27 6 8 28

I 1990 (2. kvartal) var det i regionen 196 registrerte arbeidsledige. Dette er 72 flere enn årsgjennomsnittet i 1980.

Primærnæringene

I regionen gikk andelen av sysselsatte i primærnæringene tilbake i tidsrommet 1970-80.

Industri, bygg og anleggsvirksomhet

I 1980 arbeidet ca. 38% av alle sysselsatte i regionen i disse næringene. Gjennomsnittet for Nordland fylke lå da på 28%. I Sørfold og Tysfjord fins større enkeltbedrifter innenfor disse sektorene som har betydning for sysselsettingen i disse kommunene.

Regionen har samlet en rekke bedrifter som en evt. kraftutbygging vil kunne dra nytte av. Dette gjelder både nødvendig transportarbeid. levering av sand, grus og pukk samt entreprenørvirksomhet.

1 2 3 Kommunale ressurser

Det vil i anleggsperioden trolig bli behov for en viss opptrapping av servicetilbudet i de aktuelle kommunene. spesielt mht. boliger. 6

2. BRUKSFORMER OG INTERESSER l VASSDRAGET

2 O Bruk av isen

Isen på Fjerdevatnet og Sandnesvatnet brukes til transport av ved fra vest- til østsiden.

21 Naturvern Områdets egenart

De lavereliggende deler av prosjektområdet tilhører naturgeografisk region 43b: "Nordlands maritime bjørke- og furuskogsregion, underregion Sørfold - Ballan­ gen-området! De høyereliggende deler tilhører region 3Gb: "Nordland, Troms og Lapplands høgfjellsregion, underregion Blåmannsisen-Istind".

Områdene rundt Vasjaelva og Cuoldajohka preges av et fjell- og vidde landskap dypt innskåret av smale fjorder. Et karaktertrekk ved topografien er fjellveggene som reiser seg steilt opp fra fjordene i 500-700 meters høyde. En skarp fjellkant skiller mellom fjell- og fjordlandskap.

Med unntak av Rombotindene (1198 m o.h.), er fjellene i området avrundete og hever seg relativt lite over viddenivået. Høyeste fjell i området er Livssecohkka (1283 m o.h.). Dalene er istidspregede med U-form, og det fins en rekke botner.

Karakteristisk for landskapet er de blankskurte svabergene nesten uten annen vegetasjon enn skorpelav. Løsmasseavsetninger er begrenset til områder i dalbotner m.m.

Et særpreg ved Tysfjord - Hellemo-områdets landskapsform er at vannskillet er sterkere forskjøvet mot vest enn noe annet sted på den skandinaviske halvøy. Avstanden mellom saltvann og hovedvannskillet er bare 6 km ved Hellemobotn.

Bergflatene i området er sterkt preget av avskalling som følge av spenninger i ytre deler av de massive bergartene (eksfoliasjon).

Øvre og midtre Rombovatnet er delt av et steinras fra de bratte Rombotindene på vestsiden av vatnene.

Et markert geologisk skille går gjennom F'Jmbodalen. På østsiden og i Vasjagohpi dominerer granitt- og gneisbergarter ("TysiJordgranitten"). Nordøst for nedre Rombovatnet ligger et større parti med hornblendeskifer. Vest for dalen er det glimmerskifer isprengt mektige kalkspatmarmorårer , særlig i områdene rundt og vest for Nieidavaggi/Cuoldajohka.

I dalbunnen rundt Rombovatnene er det løsmasseavsetninger. De største fins mellom det nedre og midtre vatnet. Løsmasser fins også i Vasjagohpi. Her arbeider elva aktivt i løsmassene. Store raskjegler og rasmarker med varierende steinstørrelse fins i dalsiden nedenfor Rombotindene.

Rombovatnene ligger i overgangen mellom bjørkeskogsbeltet og lågfjellsbeltet. Bjø,rkeskog fins på sør- og sørvestvendte steder ved øvre og nedre Rombovatnet. Fattig blåbær-bjørkeskog med skrubbær og .s.rm1e er vanlig langs østsiden av det øvre vatnet. Det fins også store arealer med fugletelg. En friskere type med hencevjnc og tejebær er heller ikke uvanlig. 7

Storbregnevegetasjon med fjellburkne, skogburkne og skogrørkvein, samt en lågurttype med skogstorkenebb er også registrert. På tørre morenerygger fins en svært fattig type med tjellkrekling, blokkebær og lav.

De samme bjørkeskogstypene fins i den bratte lia på østsiden av det nedre vatnet. Her er det i tillegg en noe rikere lågurttype med skogstorkenebb, ballblom, fjellburkne , turt. syarttopp og fiej1tiol.

Rik fjellhei med reinrose, fjellfrøstjeme, bergstarr, bårstarr, setermjelt og flekk= m.ure., er registrert i ura sør for øvre Aombovatnet. Videre oppover Aombodalen, mot Rombobotnvatnet (Rumbogierjåvri), er fattig fjellhei vanlig.

På grusholdig grunn mellom øvre og midtre Rombovatnet vokser karrig vegetasjon med bl.a. moselyng, blålyng, fjellsyre og issoleie.

På vestsiden av Rombadalen er eksposisjonen dårligere, men berggrunnen bedre. En stor og velutformet lågurteng med mye skogstorkenebb, ballblom og gulaks, strekker seg fra midt på midtre vatnet og 3-4 km nordover lia. Stedvis er det mye sølwier. Det er registrert et mindre parti med høgstaudeeng med turt, lriann. kvitbladtistel, myskegras, fjellminneblom og kvilrnjølke.

Mellom og på østsiden av det nedre og midtre vatnet fins store sedimentpartier der vegetasjonen veksler mellom grasrike snøleier og krekling-dvercbjørkhei. Innimellom fins tepper med orepl1'OO. Det fins dessuten kratt av sølwier og lappvier i veksling med smyle- og QJJilrls.eng. Andre arter som vokser her er bl.a. vanlio myrklegg. bleikmyrklegg. konosspir og kvann.

Nord for nedre Rombovatnet er det fattig fjel/hei.

Under skoggrensen, i Vasjagohpi, dominerer fattig heibjørkeskog. Vanlige arter er blåbær, blokkebær, røsslyng, fjellkrekling. fugletelg. rogn, .elne.r, skrubbær, gullris og marimjelle. Innimellom fins fattige myrer av bjønnskjegg-torvuJl-typen, hvor arter som rmlte, myrhatt. bukkeblad, kvitlyng. tepperot og flekkmarihand inngår. I rasmarkene på vestsiden av Vasjaelva er vegetasjonen rikere. Her vokser bl.a. svarttopp, ballblom. turt og den kalkkrevende arten bjønnbrodd. I liene omkring Vasjagohpi fins høgstaudebjørkeskog med turt og fjellburkne. Ned mot ytre Vasja blir bjørkeskogen etterhvert høyvokst. Her fins både småbregne- og storbregne­ typer. Sistnevnte type har innslag av gråor.

Ved ytre Vasja fins arealer med engbjørkeskog - en frodig og artsrik vegetasjons­ type. Helt nederst i ytre Vasja er det gjengroingsmark med bringebær etter tidligere jordbruk og bosetning.

I de kalkrike områdene vest for Rombovatnene og langs Cuoldajohka fins rik fjellhei og lågurt- og høgstaudeenger. Dette er artsrike og til dels høyproduktive vegetasjonstyper. Rundt nedre del av Cuoldajohka er det frodig og for en stor del rik bjørkeskog med lågurt- og høgstaudevegetasjon.

Sagelvas nedbørfelt er sterkt berørt av vannkraftutbygging. Dette utbyggings­ prosjektet vil bare medføre små tilstandsendringer i Sagelwassdraget. Omtalen av vassdraget i den følgende teksten er begrenset til å omfatte verneverdige og interessante områder og forekomster. 8

Verneverdige og interessante områder og forekomster

I kalkmarmorårene på vestsiden av Nieidavaggi fins flere store grotter. Bekken fra Roggejavri har underjordisk løp, og kommer ut som en virvel under havflaten i Hellernotjorden. Bekken har dannet en meget stor grotte med et samlet fall på hele 675 m. Denne grotten, Roggejavri-Raigi, regnes som en av de dypeste i Nord-Europa.

Langs RombodaJen går et geologisk skille som gir rike vegetasjonstyper i vest og fattige i øst. Dette gir et stort mangfold av vegetasjonstyper . I vest forekommer flere til dels sjeldne fjellplanter.

I Vasjagohpi fins en deltaterasse som ble dannet av elva som drenerte issjøen ved Livssejavri. Vasjaelva graver aktivt i breelvavsetningene på østsiden av elva og har skiftende løp. Området kan ha en viss f1uvialgeomorfologisk verdi.

I Sagelwassdraget fins flere botanisk interessante områder, bl.a. de kalkrike partiene mellom Slunkkajåvri og Rekvatnet. En rasmark på sørsiden av Rekvass­ fjellet synes å være særlig interessant. Her fins bl.a. tusentalls brudespore og en rekke andre kalkkrevende plantearter. Hofmannselva og de nærmeste omgivelser synes også å være interessant. Her er det imidlertid fattige vegetasjons typer som dominerer.

Referanseverdi

I ytre Vasja har det tidligere vært bosetning. I dag er det bare tuftene som står igjen. En kraftlinje går øst for Cuoldajohka, krysser elva ved nedre Nieidavåkke• jåvri (vuolit Nieidavåkkejåvri) og fortsetter på vestsiden av Nieidavåggi. For øvrig er det praktisk talt ikke spor etter menneskelig aktivitet i dette området. Det er utført en rekke naturfaglige undersøkelser i området, bl.a. innen fagfeltene geologi og botanikk. Området har et stort mangfold av naturtyper - såvel typiske som spesielle. Referanseverdien er høy.

Sagelvas nedbørfelt har liten verdi som referanseområde pga. betydelige natur­ inngrep i form av vassdragsreguleringer.

Vurdering av vassdragene i videre sammenheng

VasjaelvaJCuoldajohka ligger i en region som er sterkt berørt av vannkraftut­ bygginger, og er omgitt av regulerte vassdrag i sør og vest.

Vassdragene er en del av et større, tilnærmet uberørt naturområde som strekker østover til grensen mot Sverige. Statens Naturvernråd har foreslått å opprette nasjonalpark i dette området; Tysfjord - Hellemo-området (NOU 1986: 13, Ny landsplan for nasjonalparker). Vasjavassdraget ovenfor nedre Rombovatnet er dessuten foreslått vernet i Verneplan IV for vassdrag.

Vassdragene har meget høy verdi for naturverninteressene.

Sagelwasssdraget har pga. de omfattende vassdragsreguleringene, liten verdi i naturvernsammenheng. 9

2.2 Friluftsliv

Områdets egnethet for friluftsliv

Cuoldajohka og Vasjaelvas nedbørfelter har visuelle kvaliteter som gir meget gode opplevelsesmuligheter.

Øvre del av Vasjaelvas nedbørfelt, dvs. terrenget rundt Rombobotnvatnet, er preget av blankskurte berg med små vegetasjonstiater innimellom. Mellom Rombobotnvatnet og øvre Rombovatnet er landskapet for det meste åpent og typisk alpint med blokker og blankskurte berg. Noe bjørkeskog fins i dalsidene.

Rombovatnene er et sentralt og karakteristisk landskapselement i nedbørfeltet. Vestsiden av vatnene er dominert av rasmarker med steile fjellvegger ovenfor. På østsiden er ikke formasjonene fullt så dramatiske. Her fins en del bjørkeskog i liene. Øvre Rombovatnet er oppdemt av et skred fra de bratte Rombotindene. Mellom og øst for det midtre og nedre vatnet er det en stor sedimentflate. Det fins en rekke gode teltplasser her.

Vasjaelva har utløp fra nordenden av nedre Rombovatnet, og følger en forholdsvis trang og gjelformet elvedal det første stykket. Elva er omgitt av bratte rasmarker på begge sider og går i det øvre partiet i skjul nede i ura. Om lag 1 km nord for det nedre vatnet åpner landskapet seg i en gryteformet utvidelse - Vasjagohpi. Dalbotnen er ca. 1,5 km lang og 1 km bred med forholdsvis slake dalsider. I Vasjagohpi er det bjørkeskog med mindre myrdrag innimellom. Nedenfor Vasja­ gohpi går elva noen hundre meter over svaberg, deretter følger den en trang og kronglete elvedal den siste kilometeren ned mot sjøen. Elvas løp over svaberget er et fremtredende landskapselement. Ved sjøen fins tufter etter en boplass og gjenvokst kulturmark.

Nieidavaggi med Nieidavcflkkejavrit, utgjør øvre del av Cuoldajohkas nedbørfelt. Her er landskapet treløst og for det meste åpent og viddepreget, spesielt på vestsiden av vassdraget. På østsiden, opp mot Vasjavarri, er terrenget brattere. Mellom nedre Nieidavakkejåvri og sjøen går Cuoldajohka i svært bratt terreng. Over en strekning på ca. 1,5 km i luftlinje, har elva et fall på nærmere 600 m. I det bratte dalføret ned mot sjøen vokser frodig bjørkeskog. En kraftlinje går gjennom Cuoldajohkas nedbørfelt i sørvest-nordøstlig retning.

Området ligger avsides til og er uten veiforbindelse. Området nås lettest ved å bruke båt frem til munningen av Vasjaelva. Generelt er området vilt og relativt vanskelig å ta seg frem i. Fjellene er bratte og høye, og det fins en del storsteinet skredmark. Terrenget i hoveddalførene, Rombodalen og Nieidavaggi, er imidlertid til dels lettgått. Det går sti går fra ytre Vasja til Vasjagohpi. Ellers er det få stier i området.

Området er godt egnet for fotturer om sommeren, jakt, fiske, og naturstudier. Det er også muligheter for bærplukking.

Bruk av området i dag

Bruken av området er alt vesentlig knyttet til fotturer, jakt og fiske i sommer­ halvåret. Lokalbefolkningen utgjør den største brukergruppen. Dette har klar sammenheng med den vanskelige adkomsten. Mulighetene for grotting i området like vest for Cuoldajohka (ved Roggijavri), har i de senere år trukket utenlandske turister til området. Dårlig skiterreng kombinert med rasfare, gjør at området er lite benyttet i vinterhalvåret. 10

Vurdering

Den vanskelige adkomsten gjør at området i dag er forholdsvis lite brukt. Området har spesielle kvaliteter for friluftslivet som mer brukte områder ikke har.

Området er en del av et stort, sammenhengende og i det vesentlige uberørt område som strekker seg inn til svenskegrensen. På svensk side ligger nordlige del av den store nasjonalparken Padjelanta. Slike store naturområder har svært stor verdi for friluftslivet.

Opprettelse av nasjonalpark i Tysfjord - Hellemo-området vil øke attraksjons­ verdien ytterligere.

2 3 Vilt og jakt

Området har fast bestand av elg. Ytre og indre Vasja med Vasjagohpi, er et viktig vinterbeiteområde. Vegetasjonen bærer stedvis tydelig preg avelgbeiting.

Observasjoner tyder på at je.ry opptrer hyppig i traktene omkring indre deler av Hellemofjorden. Rødrev synes å være alminnelig forekommede i det meste av området. Fjellrevens status er usikker, men det kan være en liten bestand i Hellemo-området. Bestandene av gaupe har hatt en generell økning i Nord­ Salten-området, men om dette er tilfelle i Hellemo-området vites ikke. Oter har fast tilhold ved elvene i Hellemobotn. Bestandene av mår og rn.in.k er sannsynligvis små.

Området har flere gunstige helårsbiotoper fOi b..are.. Harebestanden i området er imidlertid neppe særlig stor.

~ og fjellrype er de vanligst forekommende viltartene i området. Bestandene er gode.

Storfugl forekommer svært sjeldent i området i dag. Orrfuglbestanden har økt de senere årene. Arten er nokså vanlig i området i dag.

En rekke til dels sjeldne og truede rovfuglarter er observert i området. Hekking eller hekkeindikerende adferd er påvist hos flere av disse.

Flere andearter, deriblant havelle og svartaod, er registrert i området. Homdykker er observert i sjøen utenfor Vasjaelva i hekkesesongen. For øvrig er det registrert vadere som boltit, temmjncksnjpe, brushane, rødstilk, strandsnjpe og enkelt­ bekkasin.

Representativitet

Cuoldajohka og Vasjaelvas nedbørfelter utgjør en naturlig og viktig del av et større, tilnærmet uberørt område som strekker seg østover til svenskeqrensen.

Artsutvalget av pattedyr i dette området er representativt for fjordbotner i Nord­ Salten-området. For fugl er det registrert et større utvalg en "normalt· (rovfugl, våtmarksfugl) .

Biotopen er berggrunnsgeologisk. kvartærgeologisk og vegetasjonsmessig representativ for indre fjordarmer i Nord-Salten-området. Il

Referanseverdi

Området inneholder mange trofinivå i økosystemene. På grunn av store lavpro­ duktive arealer, er imidlertid ikke økosystemene spesielt kompliserte/mangfoldige.

Området er svært lite berørt av store tekniske inngrep.

Nedbørfeltene til Cuoldajohka og Vasjaelva utgjør en viktig del av et høyverdig referanseområde i denne delen av Nordland.

Produksjonsverdi

Området har en rik og variert fauna. I høstingssammenheng dominerer elg, li- og fjellrype. Området gir dessuten rom for produksjon aven del sjeldne arter.

Bruksverdi

Hovedmengden av jegere kommer sannsynligvis fra Tysfjord kommune. Den vanskelige adkomsten må ta en stor del av skylden for dette. Jakttrykket er trolig lavt. Dette må ses i sammenheng med at de innenbygdsboende har tilgang på jaktområder som ligger langt lettere tilgjengelig enn Hellemo-området. Dette gjør området til et 'eksklusivt" jaktområde, med en del kvaliteter mer brukte områder mangler.

2 4 Fisk og fiske

Området generelt

Rombovatnene og Rombobotnvatnet var trolig fisketomme frem til midten av 80- tallet, da det ble utsatt ø.rret. her. I 1984 ble det i regi av Hamarøy jeger-og fiskerforening satt ut 800 ørret (2 til 3-somrig) i Rombobotnvatnet. To år senere ble en tilsvarende utsetting gjort i øvre Rombovatnet. I nedre Rombovatnet ble det satt ut 2000 1-somrig ørret i 1988. Vatnene har sannsynligvis en tynn bestand av ørret i dag.

Nedre Nieidavakkejavri har stor bestand av småfallen ørret av god kvalitet. Øvre Nieidavakkejavri har en tynn bestand av ørret med god kvalitet og størrelse.

Gjennom elektrisk prøvefiske er det påvist ørret ca. 500 m opp i Vasjaelvaelva. Det ble fanget 17 ørret i elva. Kjønnsfordelingen var skjev og det ble fanget 6 gytemodne hanner, men ingen gytemodne hunner, Dette indikerer at bestanden ikke lever hele livet i elva, men går ut i sjøen ved en viss størrelse. Det konklude­ res med at Vasjaelva er sjøørretførende, og at sjøørret kan gå 500 m oppover i elva. Det ble ikke påvist .l.aks.eunger under prøvefisket. I Cuoldajohka kan laks og sjøørret gå ca. 60 m opp fra sjøen.

Det regulerte Sagelwassdraget har en rekke vatn med bestander av ørret og ~. I de senere år har det vært drevet en del kultiveringsarbeid. Dette har gitt gode resultater i flere av vatnene. Fjerdevatnet f.eks., hadde tidligere en tett bestand av småfallen røye og en tynn bestand av ørret. I dag er ørret domineren­ de fiskeart. Det er tatt ørret på over 2 kg og røye på 0,7 kg i vatnet. Begge arter har fin kvalitet. I Sagfossen nedenfor Rotvatnet er det bygd laksetrapp. Laks er observert midtveis opp i elva mellom Fjerdevatnet og Sandvatnet - Hofmanns­ elva. 12

Representativitet

I NieiadavåkkejavriUCuoldajohka og Vasjavassdraget er det kun påvist ørret og sjøørret. Elvestrekningene som er tilgjengelige for anadrom laksefisk er korte. Dette er imidlertid typisk for regionen. Området er tilnærmet uberørt av tekniske inngrep.

Referanseverdi

NieidavåkkejavriUCuoldajohka og Vasjavassdraget ligger i en viktig natur­ geografisk region og er en del av et stort og i det vesentlige uberørt område. Det er gjennomført omfattende vannkraftutbygginger i omkringliggende områder. Som referanseområde for regionen har det høy verdi.

Produksjonsverdi

I Rombovatnene er det middels tetthet av bunndyr i gruntvannssonen. Skjoldkreps er registrert i vatnene. Det er satt ut ørret. En har ikke opplysninger om be­ standsstørrelse, vekt og kvalitet. Gytemulighetene mellom de to nederste og ovenfor det øverste vatnet synes å være gode.

Rikere berggrunn gjør at Nieidavakkejavrit trolig har bedre næringsforhold enn Rombovatnene. Gytemulighetene synes å være gode. Vatnene har bestander av ørret av god kvalitet.

Vasjaelva har oppgang av sjøørret et lite stykke opp i elva. Den korte sjøørret­ førende strekningen tilsier små produksjonsmuligheter. I Vasjagohpi har elva bestand av ørret. Her er det trolig bra produksjonsmuligheter.

Bruksverdi

Vassdragene har vanskelig adkomst. Områdets villmarkspreg er imidlertid av stor positiv betydning for bruksverdien i sportsfiskesammenheng.

Det kan skapes gode forhold for sportsfiske i Rombovatnene ved fortsatt kulti­ vering .(utsetting av fisk). Den potensielle bruksverdien vurderes som stor.

I Nieidavåkkejavrit er det gode muligheter for sportsfiske etter ørret.

Terrengmesslqe forhold gjør av nedre del av Vasjaelva. som har oppgang av sjøørret, er dårlig egnet for sportsfiske.

2.5 vannforsyning

Det er ingen vannforsynings interesser knyttet til området.

2 6 Vern mot forurensning

Verken Cuoldajohka eller Vasjaelva er i bruk som resipient. Langs Sagelwass­ draget er det noen få gårdSbruk i drift og en svært spredt bosetning. Vassdraget har dermed liten bruksverdi som resipient. 13

27 Kulturminnevern

Området generelt

Det er muligheter tar å finne steinalderboplasser i området. I Hellemobotn ligger en tuftgruppe fra steinbrukende tid. Dette er en sjelden boplasstype i Nordlands indre fjordstrøk. Ved botnen av Sagfjorden ligger en fin veideristning, sannsynlig­ vis fra steinalderen.

I Musken er det funnet en sjelden sølvskatt av smykker, lagt ned på 11 OD-tallet. Det fleste smykkene stammer fra østlige områder, ett kan være samisk. Funnet viser til en viktig handelsvei som har gått langs Hellematjorden og inn i Sverige langs Lulevassdraget.

Hellemotjorden inngår i de indre fjordområdene i Tysfjord, som er av de få stedene i Norge med utelukkende samisk bosetning frem til i dag. Ifølge skriftlige kilder hadde kystsamer sommerboplasser ved Hellemofjorden på 1500-, 1600- og 1700-tallet. På denne tid hadde kystsamene en tilpasning hovedsakelig basert på fiske og fehold. Tidligere hadde de hatt en veidetilpasning, noe kulturminnene rundt fjorden forteller om. I området, og særlig da øst for fjorden, var det også innlandssamer som levde av jakt, fangst og fiske før overgangen til reindriftsno­ madisme fra 1600-tallet.

Fra 1700-tallet har det vært fast bosetning langs fjorden, basert på en fisker­ bonde-tilpasning kombinert med utmarksnæring og noe reindrift. Denne boset­ ningen hadde bakgrunn i reindriftssamegrupper og den gamle kystsamebefolk­ ningen.

Langs Sagelva finnes både norsk og samisk gårdsbosetning, den norske skriver seg fra døleinnvandringen som fant sted på 18oo-tallet.

Det er kjent en mengde kulturminner etter ulike samiske næringstilpasninger i de aktuelle områdene. Av de eldste sporene, knyttet til den gamle veidekulturen, er en gammetuttsamling ved Huittagjavri. Den er trolig fra perioden 800-1200 e.Kr. og antakelig benyttet ved villreinjakt. Det er tradisjon om en tilsvarende gamme­ tuttsamling ved øvre Rombovatnet. Disse boplassene må sees i sammenheng med de 13 murte skyteskjulene (bagastillene) lokalisert ved Juoksajavri på nordsida av Hellemofjorden. Skyteskjulene har vært brukt ved villreinjakt. På to nes i hver ende av Strindvatnet i Sagelvområdet er det fangstanlegg etter villreinfangst. Ved tjemet sør for Roggejåvri ligger en samisk offerplass med en oppreist offerstein. Det er knyttet tradisjon til stupet ned mot vatnet, rett under offerplassen. Dette er svært verdifulle kulturminner.

Området langs Vasjaelva inngikk i et større reindriftsområde mot riksgrensa som gjennom tidene har vært brukt i flere ulike driftssystemer: sommerbeiter eller høstbeiter for reindriftsgrupper med vinterbeite ute på halvøyene, vinterbeiter for grupper med sommerbeiter på nordsiden av Hellemofjorden og sommerbeiter for ·svenske" reindriftsgrupper med vinterbeite i innlandet.

Det er kjent tallrike kulturminner etter de ulike reindriftsgruppene i området. Den gamle, intensive reindriftsformen har etterlatt seg teltboplasser og melkeplasser, ofte lokalisert nær hverandre. Eksempler på interessante områder er østenden av øvre Rombovatnet og den store sedimentflaten i Rumbovåggi. Andre kulturminner fra denne perioden er bohellere, depothellere og gravplasser. Det skal ligger flere gravplasser i Rumbovåggi. I nordenden av Slunkkajåvri ligger ved et større boplassområde 7 murte graver, et av de største gravfelt i høyfjellet i Nord- 14

Norge. Den seinere, ekstensive reindrifta har etterlatt seg gammetufter, bo- og depothellere, sperregjerder og merke- og skillegjerder. I området nordøst for Rekvatnet er det f.eks. kjent en rekke kulturminner fra reindrifta, boplasser, gravplasser, depothellere, melkeplasser m.m.

Ved Hellemofjorden. bl.a. på indre og ytre Vasja, er det samisk gårdsbebyggelse. Her er dessuten funnet en rekke gammetufter og andre boplasspor. Dette er eldre spor fra den faste bosetningen. Noen av tuftene kan imidlertid gå helt tilbake til den kystsamiske sommerbosetningen. Gårdene har nyttet utmark og fjellområder til utslått, beite, jakt og fiske. Det lå to seterplasser i Vasjagohpi, her skal finnes gammetufter.

Det må understrekes at kulturlandskapet i Rombo-Vasja-området er svært verdifullt. Landskapet består av tre "etasjer", gårdsbosetningen ved fjorden (Ytre Vasja), Vasjagohpi og selve Rumbovaggi. Alle tre "etasjer" har sitt særpregede sett av kulturminner og tradisjoner. På et relativt lite område vises her den kulturelle og økologiske sammenhengen mellom fjord og høyfjell. Det knytter seg mange sagn og myter til Rumbovaggi, bl.a. sagn som er sentrale i den lule­ samiske fortellertradisjonen.

Langs Sagelva er det gårdsbebyggelse. Bl.a. på den nedlagte dølegården HofmannseJva ved Sandnesvatnet er det verdifulle gamle bygninger. I Hof­ mannselva er det rester etter sagbruk.

Vurdering

Området er svært rikt på kulturminner. Kulturminnene har stort mangfold, dekker et langt tidsrom og er i hovedsak knyttet til ulik,e samiske tilpasninger. Kultur­ landskap og kulturminner har høy kulturhistorisk verdi og kunnskapsverdier av regional interesse på tvers av riksgrensa. Området har stor opplevelsesverdi og identitetsverdi. Her finnes sjeldne kulturminner, som helhet er kulturminnene typiske for de ulike tilpasningsformene i dette samiske kjerneområdet. Det lulesamiske bosetningsområdet i Norge strekker seg fra Sulitjelma og nordover mot Skjomen. I etterkrigstida har det foregått en omfattende kraftutbygging i de lulesamiske høyfjellsområdene. Med unntak av Rago nasjonalpark er det bare rundt indre Hellemofjord vi i dag finner et større, sammenhengende, "uberørt" lulesamisk kulturlandskap. Dette kulturlandskapet utgjør samtidig en del av det lulesamiske kjerneområdet i Norge, siden flertallet av den lulesamiske befolk­ ningen har tilknytning til Hellemofjorden. Disse forhold forsterker HeIIemofjord­ områdets verdi ytterligere. Vasja-Rumbovaggi er en sentral del av dette området.

2 8 Jord- og skogbruk

Det drives ingen former for jord- eller skogbruk i Cuoldajohka og Vasjaelvas nedbørfelter. Skogarealene i nedre del av elvene har liten interesse. Det er forholdsvis lite skog og kun lauvskog. Fremdrift av skogsvirke vil bli for kostnadskrevende.

I Sagelvas nedbørfelt er det innmarksarealer med hovedsakelig gras ved Kråkmo, øst for Hofmannselvas utløp i Sandnesvatnet. Sandnes, mellom Sandnes og Strinda, Strinda, Strindneset og Kjerkfjell. Det er grovt anslått 280 daa fulldyrket og overflatedyrket mark i området.

Ved Kråkmo er det to bruk, det ene med et areal på ca. 60 daa innmark og det andre med ca. 4 daa innmark. Det er kun det største bruket som er i drift. 15

Ved dette bruket er det sauedrift.

øst for Hofmannselvas utløp i Sandnesvatnet ligger et nedlagt bruk med innmark på ca. 1O daa.

Ved Sandnes var det opprinnelig 4 bruk i drift med et samlet innmarksareal på ca. 80 daa. Disse brukene er ikke i drift nå. Noe av innmarksarealet høstes.

Mellom Sandnes og Strinda har det tidligere vært drevet litt jordbruk på ca. 10 daa. Denne driften er nå nedlagt.

Ved Strinda har det før vært 4 bruk i drift med et samlet innmarksareal på ca. 60 daa. Disse brukene er ikke i drift nå. Ved Strinda er det dessuten en god del dyrkingsareal.

På Strindneset er det et bebodd bruk med ca. 10 daa innmark og en del dyrkbar mark.

Ved KjerkfjeU har det opprinnelig vært 3 gårdsbruk med til sammen ca. 50 daa innmark. I tillegg er det her en del dyrkbar mark. Det går ikke bilvei frem til disse gårdsbrukene og ingen av dem er i drift. Innmarka nyttes ikke til jordbruk.

Hofmannse/va var for Kjerkfjellbrukene et viktig sjølgjerde. Skulle det bli jord­ bruksdrift ved disse gårdsbrukene i fremtiden, er dette sjølgjerdet et aktivum.

Av skog fins om lag 1.500 daa bar-/Iauvskog og 5.900 daa lauvskog (med granplantefelt) på middels bonitet, samt 5.800 daa bar-/Iauvskog på lav bonitet.

På vestsiden av Fjerdevatnet og Sandnesvatnet vokser det blanding av lauvskog og furuskog på dels lav bonitet, dels middels bonitet. På østsiden er det for det meste ren lauvskog på middels bonitet. Noen steder kan boniteten også være god. Bortetter liene på østsiden står det også en del granplantefelter.

Det hogges litt ved og tømmer i området. Bl.a. har Statens skoger, Salten forvaltning noen ·sjølhoggere" i virksomhet enkelte år på vestsiden av Fjerdevat­ net og Sandnesvatnet. Isen på Sandnesvatnet og søndre del av Fjerdevatnet blir i denne forbindelse nyttet som isvei ved transport av virke. På nordre del av Fjerdevatnet er isen for usikker til slik bruk pga. den tidligere Rekvatnutbyggingen.

Det har tidligere tider vært fløtet både tømmer og favnved i Hofmannselva og videre nedover vassdraget til fjorden, men nå som E6 er bygd kan det neppe være behov for slik fløting i fremtiden.

2 9 Reindrift

Vassdragene ligger innenfor Mørkvatn reinbeitedistrikt som drives sammen med Hamarøy reinbeitedistrikt. Mørkvatn reinbeitedistrikt benyttes som kalvingsland og barmarksbeite, mens Hamarøy reinbeitedistrikt er vinterbeite. Reindriften i dette området har i dag gjerdeanlegg ved Slunkkajavri og Rekvatn. Ved Slunkkajavri foregår kalvemerking i juli/august og ved Rekvatn foregår slaktingen om høsten. Det aktuelle reguleringsområdet ligger i nordkanten av de mest sentrale deler av distriktets sommer- og høstbeite. Topografien gjør flytteveiene svært begrenset i dette området. Det er flyttevei langs begge sider av Cuoldajohka og rundt sørenden av øvre Nieidavakkejavri. Det er også flyttevei mellom Slunkkajavri og ned til gjerdeanlegget ved østenden av Rekvatn. 16

2 10 FloOJ- og erosjonssikring

NVE Vassdragsteknikk har ikke hatt noen henvendelser om f1om- og erosjons­ problemer i disse vassdragene. En går derfor ut fra at problemene er små vedrørende dette tema.

2.11 Transport

Kapitlet utgår. 17

SAMLET PLAN - UTBYGGINGSPLAN FOR VASJA OG SAGELVVASSDRAGET

3. UTBYGGINGSPLANER I 171.3Z VASJAELVA OG 170.Z SAGELVA.

3.1 Dagens situasjon i vassdragene.

3.1.1 Generelt.

170.Z Sagelvvassdraget ligger i Hamarøy kommune i Nordland fylke. Det har utløp i sjøen innerst i Sagfjorden i Hamarøy. Naturlig nedbørfelt er 242 km2. Midlere vassføring ved utløp i sjøen er 12,4 m3/s. I tillegg er øvre del av Moskejohka, eller Heiddejohka, overført til vassdraget. Det overførte nedbørfelt er 36 km2. Midlere vass­ føring 2,2 m3/s. Samlet nedbørfelt 278 km2. Samlet midlere vassføring 14,6 m3/s. Atkomsten til vassdraget er enkel. Europaveg E6 går langs nedre del av dette, og det er bygget veger inn til øvre del av nedbør­ feltet.

171.3Z Vasjaelva ligger i Tysfjord kommune i Nordland fylke. Den har utløp i sjøen ved ytre Vasja i Hellemofjorden. Naturlig nedbørfelt er 41 km2. Midlere vassføring ved utløp i sjøen er 2,2 m3/s.

Cuoldajohka ligger også i Tysfjord kommune nordvest for vasja­ elva. Den har utløp til Hellemofjorden 1,5 km nordvest for ytre Vasja. Nedbørfeltet er 9 km2 og vassføring ved utløp i fjorden 0,45 mJ/s. Atkomsten til de to sistnevnte vassdrag er vanskelig. Den må skje tilfots eller ved hjelp av helikopter.

3.1.2 Eksisterende inngrep.

170.Z Sagelva.

I Sagelvvassdraget er det idag tre kraftverk som alle eies av Nord-Salten Kraftlag AlL med hovedkontor i Ulvsvåg på Hamarøy. Regnet fra sjøen ved Sagfjorden og opp er det følgende verk:

Kraftverk I, Sagfossen.

Verket ble ferdig i 1979. Det er bygget i fjell og er i god stand. Inntaket ligger i Rotvatn med avløp direkte i sjøen. Reguleringshøyden i vatnet er l meter og produksjonen i verket må stort sett følge tilsiget til Rotvatnet. Ved lite tilsig benyttes intermitterende drift.

Kraftverk Il, Rekvatn.

Verket er bygget i etapper 1952-70. Det har inntak i Rekvatnet og avløp til Fjerdevatnet. 18

SAMLET PLAN - UTBYGGINGSPLAN FOR VASJA OG SAGELVVASSDRAGET

Verket har tre aggregater som er hhv 35, 25 og 17 år gamle. Bygningsmessig er anlegget delvis preget av skader som følge av rust på armering, og det er nødvendig å utføre større vedlike­ holdsarbeider i nær fremtid.

Anlegget har rørgate i dagen, og også denne vil kreve betydelige vedlikeholdsarbeider i nær fremtid. Forholdet med rørgate i dagen medfører driftsproblemer i vinter­ perioder med streng kulde fordi maskinene må kjøres med hensyn på fare for frysing av rørene i stedet for etter forbruket.

Aggregatenes tilstand oppgis å variere noen lunne proporsjonalt med alderen. Professor Alming og o.ing. Hegglid har gjennomgått anlegget og har utarbeidet en tilstandsrapport. Deres konklusjon er at det eldste aggregatet og turbinrøret tren­ ger en gjennomgripende rehabilitering meget snart. Det er stor lekkasje i turbinens spalter, slitasje i ventil og sterk forrust­ ning i turbinrøret. De to nyere aggregater med rør er i forholdsvis god stand, men de er umoderne og lite egnet for å oppfylle dagens krav til fjern­ styrt drift. Hvis det ikke gjennomføres større moderniseringsarbeider anslås gjenværende levetid å være i størrelsesorden 8 år.

Det eldste aggregatet har fått turbin og ventiler overhalt 1990, men det er ikke gjort noe med generatoren. Overhalingen ansees ikke å ha noen vesentlig innflytelse på den antatte restlevetid.

Kraftverk Ill, Slunkajavrre.

Verket ble ferdig i ~983. Det ligger i fjell og er i god stand. Det har sitt inntak i Slunkajavrre og avløp til Rekvatnet. Verket har et rommelig inntaksmagasin i Slunkkajavri og vil som regel også ha magasinkapasitE~ for avløpsvannet i Rekvatnmagasi­ net. Dette medfører at verket i store perioder kan kjøres uavhen­ gig av de nedenforliggende verk.

Nærmere data for samtlige verk er gitt i bilag 3.1.1, Data for eksisterende kraftverk. 19

SAMLET PLAN - UTBYGGINGSPLAN FOR VASJA OG SAGELVVASSDRAGET ------

Reguleringer.

Det er foretatt reguleringer i følgende vatn regnet fra sjøen:

Magasinnavn Areal HRV LRV Volum mill m3 km2 kote kote opp ned sum

Rotvatnet 3,5 45,45 44,45 3 2 5

Rekvatnet 6,5 283,75 271,75 5 72 77

Slunkkajavri 5,9 531,35 516,35 O 80 80

Goigejavri ( overf) 1,7 543,45 539,95 O 5 5

Avløpet fra Goigejavri rant tidligere gjennom Moskejohka ut i Hellemofjorden ved Musken i Tysfjord kommune. Magasinutvikling Rekvatnet og Slunkkajavri, bil. 3.7.1AO og 2AO.

De nevnte reguleringsinngrep er betydelige i Rekvatnet og i Slun­ kkajavri med henholdsvis 12 og 15 meters reguleringer. Dette har imidlertid ikke ført til problemer av større omfang. Det opplyses at fisket er meget godt i begge vatn med hovedtyng­ de på røye i Rekvatnet og ørret i Slunkkajavri.

Forøvrig er reguleringsinngrepene små og medfører ikke problemer.

Det foregår ikke fløtning i vassdragene, og disse tjener heller ikke som vannforsyningskilder for større befolkningsgrupper eller for settefisk og oppdrettsanlegg. Noen mindre vannforsyninsanlegg for enkelthus og mindre husgrup­ per er i drift.

Laksetrapp er bygget i Sagfossen. Trappen er bygget i to trinn. Første trinn opp til et tjern like ovenfor fossen, og annet trinn videre opp Sagelva til Rotvatnet.

Bilag 3.1.1 Data for eksisterende kraftverk

Bilag 3.1.2 situasjonskart

Bilag 3.1.3 VU-skjema for eksisterende anlegg

Bilag 3.1. 4 verdiberegning for eksisterende anlegg 20

SAMLET PLAN - UTBYGGINGSPLAN FOR VASJA OG SAGELVVASSDRAGET ------

3.2 Hoveddata for utbyggingsplanene.

Alternativ AO: Eksisterende situasjon. For de etterfølgende al­ ternativer er det vist endring i forhold til ek­ sisterende situasjon.

Alternativ Al: Nytt Rekvatn kraftverk. Overføring av avløpet fra Øvre Vasja ved tunnel fra Nedre Rumbojavri til Rekvatnet .

Alternativ A2: Nytt Rekvatn kraftverk. Regulering og overføring av avløpet fra Øvre Vasja med magasin i Rumbojavri og med kraftverk i tunnel ved utløpet i Rekvatnet.

sammendrag.

utbyggingsalternativ AO Al A2

Sum innstallasjon, total MW 52,8 67,J 7J,8 Sum innstallasjonsøkning MW 14,5 21,0 Sum produksjon, total GWh 207 268 295 Sum produksjonsøkning GWh 61 88 Sum utbyggingskostnad mill.kr 289 388 inkls. verdi ekst.Rekvatn krv. 412 511 0konomiklasse inkls. verdi av eksisterende anl. som nedlegges 2 2

3.3.A1 Utbyggingsplan alternativ A1.

Bilag J.l.Al Oversiktstabell Bilag 3.2.Al Kostnader Bilag 3.3.AI-A2 Nedbørfelt Bilag 3.4.Al VU-skjema Bilag 3.5.Al-A2 Lengdesnitt vannveier Bilag J.6.Al-A2 Oversikskart 3.3.1.A1 Beskrivelse av alternativet.

Nytt Rekvatn kraftverk. Alternativet omfatter bygging av nytt Rekvatn kraftverk som, i tillegg til det nåværende fall mellom Rekvatnet og Fjerdevatnet, tar med fallet ned til Sandnesvatnet. Den nye kraftstasjonen blir beliggende i fjellet øst for den ek­ sisterende Rekvatn kraftstasjon . Den nye kraftstasjon får inntak i Rekvatnet gjennom utvidet eksi­ sterende tunnel.Avløpet skjer gjennom tunnel til Sandnesvatnet. Brutto midlere fallhøyde blir 2J5,0 meter. Samlet lengde av vannveier blir ca.J.OOO meter. Atkomsten blir lagt nær inntil Europaveg E6. 21 SAMLET PLAN - UTBYGGINGSPLAN FOR VASJA OG SAGELVVASSDRAGET

Overføring fra vasja.

Alternativet omfatter videre overføring av avløpet fra øvre del av Vasjaelva gjennom tunnel fra nedre Rumbojavri til Rekvatnet. ytre del av overføringstunnelen forberedes for eventuell senere bygging av kraftverk. Avløpet fra øvre Nieidavakkejavri i Cuoldajohka tas inn på tunne­ len.

3.3.2.Al Magasiner.

Magasin navn Før regulering Etter regulering Areal NV Areal HRV LRV Volum mill m3 km2 kote km2 kote kote hevn senkn sum ------I Rotvatnet 44,95 3,5 45,45 44,45 3 2 5

Il Rekvatnet 283,0 6,5 283,75 271,75 5 72 77

III Slunkkajavri 531,35 5,9 531,35 516,35 O 80 80

IV Goigej.overf. 543,45 1,7 543,45 539,95 O 5 5

l N.Rumboj. 0,9 455,6 0,9 455,6 455,1 O (0,4 0,4)

2 Nieidav.j.0,6 627,0 0,6 627,0 625,0 1 1 ------° I Sagfossen kraftverk 8 160 168

III Slunkajavrre kraftverk O 85 85 l Nye Rekvatn kraftverk 5 158 163

3.3.2.1.Al Eksisterende magasiner.

Rotvatnet fungerer som inntaks- og buffermagasin for Sagfossen kraftverk. Magasinvolumet, 5 mill m3, rekker bare til ca 2,5 døgns full drift av kraftverket.

Rekvatnet fungerer som inntaksmagasin for Rekvatn kraftstasjon og magasinerer samtidig avløpet fra Slunkajavrre kraftstasjon. Det utgjør 47,5 % av magasinkapasiteten til Rekvatn kraftverk. Det vesentligste av reguleringen oppnås ved senkning.

Slunkkajavri fungerer som inntaks- og hovedmagasin for Slunka­ javrre kraftverk. Hele reguleringen oppnås ved senkning.

Goigejåvri fungerer hovedsakelig som buffermagasin for overfø­ ringen av avløpet til Slunkkajavri og Sagelvvassdraget. SAMLET PLAN - UTBYGGINGSPLAN FOR VASJA OG SAGELVVASSDRAGET ------

3.3.2.2.A1 Nye magasiner.

Alternativet forutsetter ingen bygging av nye permanente magasi­ ner, men det etableres små buffermagasiner på 1,0 og 0,4 mill.m3 i øvre Nieidavakkejavri og i nedre Rumbojavri, eller i elva like nedenfor utløpet fra Nedre Rumbojavri. Magasinene etableres ved at vannene senkes henholdsvis 2 og 0,5 meter. Alternativt bygges en bufferdam i Vasjaelva umiddelbart nedenfor utløpet fra nedre Rumbojavri.

3.3.3.A1 Vannveier.

Nye Rekvatn kraftverk. Nye Rekvatn kraftverk er forutsatt lagt i fjell. Det samme gjel­ der vannveiene til og fra kraftverket. For tilløpstunnelen er det forutsatt å strosse ut driftstunnelen for det eksisterende Rekvatn kraftverk. Denne koples sammen med sjakt ned til det nye aggregat. Aggregatet får avløpstunnel ut i Sandnesvatnet.

Tunnellengder og tverrsnitt fremgår av etterfølgende tabell.

Tunnelstrekning Type Lengde Tverrsnitt meter m2

Rekvatnetjsvingekammer Tilløp, svakt fall 1630 9 utv. til 18

Svingekammerjstasjon Tilløp, sjakt, 270 12 utforet med stålrør (50) (d=2,J)

stasjon - Sandnesvatnet Avløp, svakt fall 1100 20

Overf~ring fra Vasja.

Fra Rekvatnet forutsettes sprengt og fullprofilboret tappetunnel til nedre Rumbojavri. ytre del av tunnelen nærmest Rekvatnet forberedes for eventuell senere bygging av kraftverk. Underveis bores sjakt til øvre Nieidavakkejavri for å ta avløpet fra dette vatn inn på tunnelen. Tunnellengder og tverrsnitt fremgår av nedenstående tabell.

Tunnelstrekning Type Lengde Tverrsnitt meter m2

Rekvatnet - Nedre Rumboj. Boret, fullprofil 6.800 9,6 (d=J,5) Herav utforet (40) Tunnel - øv.Nieidavakkej. Boret sjakt 450 3 Fremtidig avløpstunnel Sprengt 600 16 23

SAMLET PLAN - UTBYGGINGSPLAN FOR VAS JA OG SAGELVVASSDRAGET

3.3.4.A1 Kraftstasjon.

Nye Rekvatn kraftstasjon.

Kraftstasjonen forutsettes lagt i solid fjell ca. 350 meter nordøst for den eksisterende kraftstasjon. Atkomsten blir gjennom tunnel fra portalbygg ved Europavei E6. Atkomsttunnelen får fall 1:10, lengde 210 meter og tverrsnitt 26 m2. stasjonen utstyres med et aggregat av type Francis. Turbinen må dykkes ca. 6 meter. Generatorspenningen antas å bli 10 kV. strømmen forutsettes ført i kabel ut til portalbygget for transformering fra 10 til 60 kV.

Undervannstanden bestemmes av den naturlige vannstand i Sandnes­ vatnet. Dette er uregulert og vannstanden varierer med tilløpet innenfor ca. 0,5 m.

Nye Rekvatn kraftstasjon, hoveddata.

Data aggregat

Installasjon MW 35

Slukeevne m3/s 17,3

Midl. brto. fallh. i meter 235

Energiekvivalent GWh/m3 0,563

Brutto produksjon GWh 142

3.3.5.A1 Veger.

Nye Rekvatn kraftverk.

utbyggingsalternativ Al krever bygging av ca. 500 meter anlegg­ sveg fra E6 og frem til utslaget for avløpstunnelen.

Videre vil det bli nødvendig å opparbeide et område mellom E6 og portalbygget til atkomst og parkeringsplass.

Overføring fra vasja.

Det må bygges ca. 200 meter tilslutningsveg mellom eksisterende veg til Slunkajavrre kraftstasjon og påhugg og riggplass for tunnelen til Rumbojavri. 24

SAMLET PLAN - UTBYGGINGSPLAN FOR VASJA OG SAGELVVASSDRAGET ------

3.3.6.A1 Linjebygging.

3.3.6.1.A1 Anleggslinjer.

Som følge av det nye anleggs nærhet til den eksisterende Rekvatn kraftstasjon, og til linjene til Slunkajavrre kraftstasjon, blir omfanget av anleggslinjer begrenset til et lokalt fordelingsnett som knyttes direkte til allerede eksisterende 22 og 60 kV-linjer.

3.3.6.2.A1 Permanente linjer.

Det blir ikke nødvendig å bygge nye permanente linjer utover en kort forbindelse for tilknytning til eksisterende 60 kV-nett

3.3.6.3.A1 Samband.

Den eksisterende Rekvatn kraftstasjon er allerede delvis fjern­ styrt fra Ulvsvåg over Televerkets telefonlinjer. Samme forbin­ delse vil bli brukt for samband og fjernstyring av Nye Rekvatn kraftstasjon.

3.3.7.A1 Plassering av masser.

Nye Rekvatn kraftstasjon.

Det er foreløpig ikke tatt endelig stilling til anvendelsen av steinmassene fra tunneler og kraftstasjon. Antakelig vil anvendelse til forbedring av riksvegen gjennom området være den mest fornuftige bruk av masser som ikke kommer til anvendelse innenfor selve anleggsområdet. Eventuelle overskuddsmasser kan deponeres i nærliggende ravine­ daler. Samlet disponibel masse blir ca. 95.000 m3 målt løst. Ca. 70.000 m3 vil ~li tatt ut gjennom påhugg ved E6, og ca. 25.000 m3 vil komme fra strossing av eksisterende driftstunnel. Denne masse kan eventuelt legges i tipp i et uttømt grustak på sydsiden av Falkelv nedenfor utløpet fra Rekvatnet. overføring fra vasja.

Massene fra overføringstunnelens ytre del vil komme ut som sprengstein. Denne vil bli brukt til planering i riggområdet. Hovedmassen vil komme ut som borkaks fra tunnelboremaskinen. Det kan foreløpig ikke tas stilling til hvorledes denne kan anvendes. Massen er meget velegnet for planeringsformål, men det vil avhen­ ge av behovet hvor meget som kan komme til praktisk nytte. Resten må planeres ut nær riggområdet.

3.3.8.A1 Massetak, løsmasser og steinbrudd.

Det blir ikke behov for spesielle masseuttak utover tilslag til betongproduksjon. 25

SAMLET PLAN - UTBYGGINGSPLAN FOR VASJA OG SAGELVVASSDRAGET

3.3.9.Al Forhold til eksisterende anlegg.

Bygging av nytt Rekvatn kraftverk vil medføre at det eksisterende Rekvatn kraftverk blir nedlagt og demontert. Deler av utstyret vil antakelig kunne selges og anvendes andre steder.

For Sagfossen kraftverk kan den økte slukeevne i nye Rekvatn kraftverk gi mulighet for bedre effektutnyttelse fordi de to kraftverk ved full drift får omtrent samme slukeevne og derfor kan kjøres i tandem.

For Slunkajavrre kraftverk får nye Rekvatn kraftverk liten betyd­ ning.

3.4.Al Hydrologiske endringer i vassdraget.

3.4.1.Al Manøvrering av magasiner.

Alternativ Al vil medføre at Rekvatnet blir fyllt opp på et tid­ ligere tidspunkt enn hva som er tilfelle idag. Økt slukeevne i Nye Rekvatn kraftverk vil redusere fare for flomtap.

Magasinutvikling i Rekvatnet er vist i bilag 3.7.AI-A2.

3.4.2.Al Vannføring.

Det er utarbeidet lengdesnitt av vassdraget, bilag 3.S.AI-A2. Elvestrekningen Sandnesvatnet til Fjerdevatnet, kalt Hofmanns­ elva, vil beholde restvannføringen ovenfor Fjerdevatnet. Dette betyr at det alltid vil være en viss vannføring i Hofmannselva. For de øvrige elvestrekninger vil utbygging etter alternativ Al gi ingen eller små endringer i vannføringen sett i forhold til dagens situasjon.

3.5.Al Kompenserende tiltak.

3.5.1.Al Forutsatte tiltak.

Det er ikke i detalj planlagt kompenserende tiltak, men i kost­ nadsoverslaget er det avsatt l mill.kroner til terskelbygging og 6,1 mill. kroner til erstatninger, tiltak og erverv som eventuelt kan brukes til slike tiltak.

3.5.2.Al Mulige tiltak.

For elvestrekningen Sandnesvatnet - Fjerdevatnet, kalt Hofmanns­ elva, kan et kompenserende tiltak være å sprenge kulper som gjør det mulig for laksen å gå opp elva. Det oppgis oppgis at laks er observert midtveis opp i den aktuelle elvestrekning etter at lakse~rappen langs Sagelva kom i drift. 26

SAMLET PLAN - UTBYGGINGSPLAN FOR VASJA OG SAGELVVASSDRAGET ------

For øvre del av Falkelv kan det være aktuelt å bygge terskler. Terskelbygging kan og bli aktuelt i Vasjaelva nedenfor nedre Rumbojavri.

For magasinenes vedkommende vil aktuelle tiltak være å sette ut yngel.

3.6.Al Grunnlag og forutsetninger.

Det er benyttet følgende vassmerker for beregningene:

VM nr Navn Areal Spf. avl. Vassdrag km2 1/s/km2

729 Kobbvatnet 390 67,7 Kobbelv 1439 Tømmerneset 235 51,9 Sagelv 1877 Vasja 39,2 54,1 Vasjaelva

Vassmerke 729 er benyttet i produksjonsberegninger utført av EFl. Beregningene er utført ved hjelp av EFl's program VANSlMTAP. Beregningene er kjørt med bundet driftskriterium med formål å oppnå størst mulig vinterkraftproduksjon. Vassmerke 1439, observasjonsperiode 1930-60, er grunnlag for det isohydatkart, NVE 1979, som er benyttet. Vassmerket er påvirket av tidligere reguleringer.

Det er skutt seismiske profiler i området for avløpstunnelen for Nye Rekvatn kraftverk.

For de øvrige områder knyttet til kraftverket er fjelloverflaten stort sett synlig i dagen, og det anses unødvendig med spesielle undersøkelser.

Det er ikke skutt seismiske profiler i forbindelse med overfør­ ingstunnelen fra Vasja. Fjellforholdene er stort sett godt over­ siktlige. Kartgrunnlaget er kart i målestokk 1:1000 og 1:5000 tegnet på grunnlag av forholdsvis ferske luftfotografier. Kartgrunnlaget mao karakteriseres som utmerket.

Det foreliggende grunnlag må suppleres med endel seismiske profi­ ler i utløpsområdet ved Sandnesvatnet. Forøvrig er grunnlaget fullt tilstrekkelig for å gå videre med planleggingen. Prisgrunnlaget for kostnadsberegningene er januar 1990. 27

SAMLET PLAN - UTBYGGINGSPLAN FOR VASJA OG SAGELVVASSDRAGET ------

3.3.A2 Utbyggingsplan alternativ A2.

Bilag] .l-A2 Oversiktstabell Bilag 3.2.A2 Kostnader Bilag 3.3.A1-A2 Nedbørfelt Bilag 3. 4 .A2 VU-skjema Bilag 3 . 5.AI-A2 Lengdesnitt vannveier Bilag 3.6.AI-A2 Oversikskart

3.3.1.A2 Beskrivelse av alternativet.

Nytt Rekvatn kraftverk. Alternativet omfatter bygging av nytt Rekvatn kraftverk som, i tillegg til det nåværende fall mellom Rekvatnet og Fjerdevatnet, tar med fallet ned til Sandnesvatnet. Den nye kraftstasjonen blir beliggende i fjellet øst for den eksisterende Rekvatn kraftstasjon. Den nye kraftstasjon får inntak i Rekvatnet gjennom utvidet ek­ sisterende tunnel . Avløpet skjer gjennom tunnel til Sandnesvat­ net . Brutto midlere fallhøyde blir 235,0 meter. Samlet lengde av vannveier blir ca . 3.000 meter. Atkomsten blir lagt nær inntil Europaveg E6.

overføring og kraftverk Vas j a. Alternativet omfatter videre overføring av avløpet fra øvre del av Vasjaelva gjennom tunnel fra nedre Rumbojavri til Rekvatnet, og bygging av kraftstasjon i tilknytning til tunnelutløpet ved Rekvatnet. Avløpet fra øvre Nieidavakkejavri i Cuoldavassdraget tas inn på overføringstunnelen. Alternativet forutsetter at Rumbojavrrit demmes opp 15 meter over naturlig vannstand i nedre Rumbojavri, og at nedre Rumbojavre senkes 3,6 meter.

3 . 3.2.A2 Magasiner.

Magasin navn Før regulering Etter regulering Areal NV Areal HRV LRV Volum mill m3 km2 kote km2 kote kote hevn senkn sum

I Rotvatnet 44,95 3,5 45,45 44,45 3 2 5

II Rekvatnet:. 283,0 6,5 283,75 271,75 5 72 77

III Slunkkajavri 531,35 5,9 531,35 516 , 35 O 80 80

IV Goigejavri, overt. 543,45 1,7 543,45 539,95 O 5 5 l Nedre Rurnboj. 0,9 455,6 0,9 470,6 452,0 38 2 40

2 Ø.Nieidavakkej.O,6 627,0 0,6 627,0 625,0 O l l 28

SAMLET PLAN - UTBYGGINGSPLAN FOR VABJA OG BAGELVVABSDRAGET ------

Magasin for Volum mill m3 hevn senkn sum

I Sagfossen kraftverk 46 162 208

III Slunkajavrre kraftverk O 85 85

l Nye Rekvatn kraftverk 43 160 203

2 Vasja kraftverk 38 2 41

3.3.2.1.A2 Eksisterende magasiner.

Rotvatnet fungerer som inntaks- og buffermagasin for sagfossen kraftverk. Magasinvolumet, 5 mill m3, rekker bare til ca 2,5 døgns full drift av kraftverket.

Rekvatnet fungerer som inntaksmagasin for Rekvatn kraftstasjon og magasinerer samtidig avløpet fra Slunkajavrre kraftstasjon. Det utgjør 47,5 % av magasinkapasiteten til Rekvatn kraftverk. Det vesentligste av reguleringen oppnås ved senkning.

Slunkkajåvri fungerer som inntaks- og hovedmagasin for Slunka­ javrre kraftverk. Hele reguleringen oppnås ved senkning.

Goigejåvri fungerer hovedsakelig som buffermagasin for overførin­ gen av avløpet til Slunkkajavri og Sagelvvassdraget.

3.3.2.2.A2 Nye magasiner.

Alternativet forutsetter at det etableres et nytt magasin i Rumbojavrrit ved å bygge en ny dam ved utløpet av nedre Rumbo­ javri. Dammen blir ca. 18 meter høy. Det etableres et magasin på 40 mill.m3 ved 3,6 meter senkning og 15 meter hevning i forhold til naturlig vannstand i nedre Rumbojavri. I tillegg blir det et lite buffermagasin på 1,0 mill.rn3 i øvre Nieidavakkejåvri i Cuoldajohka. Det er forutsatt at magasinene kan stenges av hvis dette er nødvendig.

3.3.3.A2 Vannveier.

Nye Rekvatn kraftverk. Nye Rekvatn kraftverk er forutsatt lagt i fjell. Det samme gjel­ der vannveiene til og fra kraftverket. For tilløpstunnelen er det forutsatt å strosse ut driftstunnelen for det eksisterende Rekvatn kraftverk. Denne koples sammen med sjakt ned til det nye aggregat. Aggregatet får avløpstunnel ut i Sandnesvatnet. 29 SAMLET PLAN - UTBYGGINGSPLAN FOR VASJA OG SAGELVVASSDRAGET ------

Tunnellengder og tverrsnitt fremgår av etterfølgende tabell.

Tunnelstrekning Type Lengde Tverrsnitt meter m2

Rekvatnetjsvingekammer Tilløp, svakt fall 1630 9 utv. til 18

Svingekammerjstasjon Tilløp, sjakt,utforet 270 12 med stålrør (50) (d=2,3)

Stasjon-Sandnesvatnet Avløp, svakt fall 1100 20

Vasja kraftverk.

Fra Rekvatnet forutsettes sprengt og fullprofilboret tunnel til nedre Rumbojavri. Det bygges en ca. 18 meter høy dam ved utløpet fra nedre Rurnbojavri. Underveis bores sjakt til øvre Nieidavakkejavri i Cuoldajohka for å ta avløpet fra dette vatn inn på tunnelen. Kraftverket legges i fjell i forbindelse med tunnelens ytre del nærmest Rekvatnet.

Tunnellengder og tverrsnitt fremgår av nedenstående tabell.

Tunnelstrekning Type Lengde Tverrsnitt

meter m2

Nedre Rumboj.- stasjon Boret, fullprofil 6.800 9,6 (d=3,5) Herav utforet (40) Tunnel - øvre Nieidav.j. Boret sjakt 450 3

stasj. - Rekvatnet. Avløp Sprengt 600 18

3.3.4.A2 Kraftstasjoner.

Nye Rekvatn kraftstasjon.

Kraftstasjonen forutsettes lagt i solid fjell ca. 350 meter nordøst for den eksisterende kraftstasjon. Atkomsten blir gjennom tunnel fra portalbygg ved Europavei E6. Atkomsttunnelen får fall 1:10, lengde 210 meter og tverrsnitt 26 m2. stasjonen utstyres med et aggregat av type Francis. Turbinen må dykkes ca. 6 meter. Generatorspenningen antas å bli 10 kV. strømmen forutsettes ført i kabel ut til portalbygget for transformering fra 10 til 60 kV. Undervannstanden bestemmes av den naturlige vannstand i Sandnes­ vatnet. Dette er uregulert og vannstanden varierer med tilløpet innenfor ca. 0,5 m. 30 SAMLET PLAN - UTBYGGINGSPLAN FOR VASJA OG SAGELVVASSDRAGET ------

Nye Rekvatn kraftstasjon, hoveddata.

Data aggregat

Installasjon MW 35

Slukeevne mJls 17,3

Midl. brto. fallh. i meter 235

Energiekvivalent GWh/mJ 0,563

Brutto produksjon GWh 142

Vasja kraftstasjon.

Kraftstasjonen forutsettes lagt i solid fjell ved enden av tunne­ len fra nedre Rumbojavri. Atkomsten blir gjennom en ca. 300 meter lang 25 m2 tunnel fra portalbyggovenfor utløpet i Rekvatnet. Stasjonen er forutsatt utstyrt med et aggregat med vertikal Fran­ cisturbin og generator. Rekvatnet, som blir undervann for stasjonen, er regulert 12 meter, og turbinen forutsettes dykket ca 10 meter ved HRV i Rekvatnet. Generatorspenningen antas å bli 10 kV. Strømmen forutsettes ført i kabel ut til portalbygget for transformering fra 10 til 60 kV. Fra portalbygget føres strømmen videre ut på 60 kV-nettet som passerer nær stasjonen.

Vasja kraftstasjon, hoveddata.

Data aggregat

Installasjon MW 6,5

Slukeevne m3/s 4,1

Midl. brto. fallh. i meter 185

Energiekvivalent GWh/mJ 0,44

Brutto produksjon GWh 27,0 31 SAMLET PLAN - UTBYGGINGSPLAN FOR VASJA OG SAGELVVASSDRAGET

3.3.5.A2 Veger.

Nye Rekvatn kraftverk.

utbyggingsalternativ Al krever bygging av ca. 500 meter anleggs­ veg fra E6 og frem til utslaget for avløpstunnelen. Videre vil det bli nødvendig å opparbeide et område mellom E6 og portalbygget til atkomst og parkeringsplass.

vasja kraftverk.

Det må bygges ca. 200 meter tilslutningsveg mellom eksisterende veg til Slunkajavrre kraftstasjon og påhugg og riggplass for den nye kraftstasjon og tunnelen til nedre Rumbojavri. Det forutsettes ikke bygget veg frem til inntaket i nedre Rumbo­ javri eller eventuelt inntak i elva nedenfor vatnet.

3.3.6.A2 Linjebygging.

3.3.6.1.A2 Anleggslinjer.

Som følge av det nye anleggs nærhet til den eksisterende Rekvatn kraftstasjon, og til lijene til Slunkajavrre kraftstasjon, blir omfanget av anleggslinjer begrenset til et lokalt fordelingsnett som knyttes direkte til allerede eksisterende 22 og 60 kV-linjer.

3.3.6.2.A2 Permanente linjer.

Det blir ikke nødvendig å bygge nye permanente linjer utover korte forbindelser for tilknytning til eksisterende 60 kV-nett.

3.3.6.3.A2 Samband.

Den eksisterende Rekvatn kraftstasjon er allerede delvis fjern­ styrt fra Ulvsvåg over Televerkets telefonlinjer. Samme forbin­ delse vil bli brukt for samband og fjernstyring av Nye Rekvatn og Vasja kraftstasjoner.

3.3.7.A2 Plassering av masser.

Nye Rekvatn kraftstasjon.

Det er foreløpig ikke tatt endelig stilling til anvendelsen av steinmassene fra tunneler og kraftstasjon. Antakelig vil anvendelse til forbedring av riksvegen gjennom området være den mest fornuftige bruk av masser som ikke kommer til anvendelse innenfor selve anleggsområdet. Eventuelle overskuddsmasser kan deponeres i nærliggende ravine­ daler. Samlet disponibel masse blir ca. 95.000 mJ målt løst. Ca. 32

SAMLET PLAN - UTBYGGINGSPLAN FOR VASJA OG SAGELVVASSDRAGET ------

70.000 mJ vil bli tatt ut gjennom påhugg ved E6, og ca. 25.000 m3 vil komme fra strossing av eksisterende driftstunnel. Denne masse kan eventuelt legges i tipp i et uttømt grustak på sydsiden av Falkelv nedenfor utløpet fra Rekvatnet. vasja kraftstasjon.

Massene fra atkomst, kraftstasjon og avløp vil komme ut som sprengstein. Denne vil bli brukt til planering i riggområdet. Hovedmassen fra tilløpstunnelen vil komme ut som borkaks fra tunnelboremaskinen. Det kan foreløpig ikke tas stilling til hvorledes denne best kan anvendes. Massen er meget velegnet for planeringsformål, men det vil avhenge av behovet hvor meget som kan komme til praktisk nytte. Resten må planeres ut nær riggområ• det.

3.3.8.A2 Massetak, løsmasser og steinbrudd.

Dammen ved Nedre Rombovatn er forutsatt bygget som steinfyllings­ dam med morenetetning. Det vil her bli behov for uttak av nødven­ dige morenemasser som er lokalisert i Vassagohpi ca. 2 km ned­ strøms dammen. stein til damfyllingen forutsettes utsprengt inne i det fremtidi­ ge magasin. Forøvrig blir det ikke behov for spesielle masseuttak utover tilslag til betongproduksjon.

3.3.9.A2 Forhold til eksisterende anlegg.

Bygging av nytt Rekvatn kraftverk vil medføre at det eksisterende Rekvatn kraftverk blir nedlagt og demontert. Deler av utstyret vil antakelig kunne selges og anvendes andre steder.

For Sagfossen kraftverk kan den økte slukeevne i nye Rekvatn kraftverk gi mulighet for bedre effektutnyttelse fordi de to kraftverk ved full drift får omtrent samme slukeevne og derfor kan kjøres i tandem. For Slunkajavrre kraftverk får de nye kraftverker liten betyd­ ning.

3.4.Al Hydrologiske endringer i vassdraget.

3.4.1.A2 Manøvrering av magasiner.

Alternativ A2 vil medføre at Rekvatnet blir fyllt opp på et tidligere tidspunkt enn hva som er tilfelle idag. Økt slukeevne i Nye Rekvatn kraftverk vil redusere fare for flomtap.

Magasinutvikling i Rekvatnet, bilag J.7.AI-A2. 33

SAMLET PLAN - UTBYGGINGSPLAN FOR VASJA OG SAGELVVASSDRAGET

3.4.2.A2 Vannføring.

Det er utarbeidet lengdesnitt av vassdraget, bilag 3.5.A1-A2. Elvestrekningen Sandnesvatnet til Fjerdevatnet, kalt Hofmanns­ elva, vil beholde restvannføringen ovenfor Fjerdevatnet. Dette betyr at det alltid vil være en viss vannføring i Hofmannselva. For de øvrige elvestrekninger vil utbygging etter alternativ A2 gi ingen eller små endringer i vannføringen sett i forhold til dagens situasjon.

3.S.A2 Kompenserende tiltak.

3.S.1.A2 Forutsatte tiltak.

Det er ikke i detalj planlagt kompenserende tiltak, men i kost­ nadsoverslaget er det avsatt 1 mill.kroner til terskelbygging og 6,1 mill. kroner til erstatninger, tiltak og erverv som eventuelt kan brukes for slike tiltak.

3.5.2.A2 Mulige tiltak.

For elvestrekningen Sandnesvatnet - Fjerdevatnet, kalt Hofmanns­ elva, kan et kompenserende tiltak være å sprenge kulper som gjør det mulig for laksen å gå opp elva. Det oppgis oppgis at laks er observert midtveis opp i den aktuelle elvestrekning etter at laksetrappen langs Sagelva kom i drift.

For øvre del av Falkelv kan det være aktuelt å bygge terskler. Terskelbygging kan og bli aktuelt i Vasjaelva nedenfor dam ved Rumbojåvri.

For magasinenes vedkommende vil aktuelle tiltak være å sette ut yngel.

3.6.A2 Grunnlag og forutsetninger.

Det er benyttet følgende vassrnerker for beregningene:

VM nr Navn Areal Spf. avl. Vassdrag km2 ljsjkm2

729 Kobbvatnet 390 67,7 Kobbelv 1439 Tømmerneset 235 51,9 Sagelv 1877 Vasja 39,2 54,1 Vasjaelva

Vassmerke 729 er benyttet i produksjonsberegninger utført av EFI. Beregningene er utført ved hjelp av EFI's program VANSIMTAP. 34

SAMLET PLAN - UTBYGGINGSPLAN FOR VASJA OG SAGELVVASSDRAGET

Beregningene er kjørt med bundet driftskriterium med formål å oppnå størst mulig vinterkraftproduksjon. Vassmerke 1439, observasjonsperiode 1930-60, er grunnlag for det isohydatkart, NVE 1979, som er benyttet. Vassmerket er påvirket av tidligere reguleringer.

Det er skutt seismiske profiler i området for avløpstunnelen for Nye Rekvatn kraftverk.

For de øvrige områder knyttet til kraftverket er fjelloverflaten stort sett synlig i dagen, og det anses unødvendig med spesielle undersøkelser.

Det er ikke skutt seismiske profiler i forbindelse med overfør­ ingstunnelen fra Vasja og Vasja kraftverk .. Fjellforholdene er stort sett godt oversiktlige.

Kartgrunnlaget er kart i målestokk 1:1000 og 1:5000 tegnet på grunnlag av forholdsvis ferske luftfotografier. Kartgrunnlaget må karateriseres som utmerket.

Det foreliggende grunnlag må suppleres med endel seismiske profi­ ler i utløpsornrådet ved Sandnesvatnet. Forøvrig er grunnlaget fullt tilstrekkelig for å gå videre med planleggingen.

Prisgrunnlaget for kostnadsberegningene er januar 1990. BILAG J. 1. l

DATA "[OR EKSISTERENDE KRAFTVERK

Kraft'\/erk I, Sagfossen " " Il, Rekvatn " " Ill, Slunkajavrre

Data / KraftverK nr. I Il III SUM

l. BYGGEÅR 1979 1952-62-68 1983

2. TILLØPSDATA

Nedbørfelt, km2 278,1 113,9 74,9 Midlere tilløp, mill m3/GWh 453/45 189/87 130/76 -/208 Magasin, mill mJ/GWh 168/17 162/75 85/49 -/141

J. STASJONSDATA

Midl.bto.fallhøyde, ~ 45 206 246 Midl.energiekvi. kWh/m3 0,10 0,46 0,58 Maks. slukeevne v/midl. fallhøyde, mJ/s 28 12,5 10 Maks. ytelse v /midl. fallhøyde, HW 11,3 20,5 21,0 52,8 Brukstid i timer J980 4200 3600

4. PRODUKSJON, HIDLERE

Vinterproduksjon, GWh 27 84 67 178 Sommerproduksjon, GWh 18 2 9 29 Årlig produksjon, GWh 45 86 76 207

HERKNADER:

Kraftverk I, sagfossen: Det er ikke foretatt revisjoner ved stasjonen bortsett fra injeksjon av svinnriss ved generatorfestene. Injeksjonen utført med epoxy. Det er bygget laksetrapp mellom sjøen og inntaksmagasinet, Rotvatnet.

Kraftverk II, Rekvatn: Det er foretatt revisjoner på samtlige aggre­ gater. Rørga~en er ikke skiftet. Nye revisjoner og vedlikehold av rørgaten er nødvendig, hvis verket skal gå i noen tid.

Kraftverk Ill, slunkajavrre: Det er ikke foretatt revisjoner ved ver­ ket. BILAG 3 • .1..1 .....?

II

) \ \ \ .

lJ...J O Z lJ...J a: lJ...J I­ V1 V1 :x:: lJ...J a: lJ...J Z O > -""'I O V1 I- « a: ::J « I- :x:: V1 ODEGAARD & GRØNER AS UOGfVIHOCIHcIHlo.n .... 11I BILAG 3.1.2 Ef

~\ / 1299, \\ Slunkkajavri 102 Goigijovrre 6S 155,9 I 85 129,9 21 ill Slunko 0,58 Jovrre 10 [ 1,2

77

Rexvarn 135

162 188,9 20,S 0,46 II Rekvarn 12,5 [ 0,62

4

1----..:..-- Rotvarn 2

168 453,1

11,3 0,1 28 [ 0,1

Sogfossen 1-----1 MAGASIN. HA VH OG PROSEHT Kraftverkene ill Slunkajavrre, IT Rekvarnet og I Sagfossen er SUM MAGASIN SUM AVLØP utbygd i dag mill mJ mill la J NR. KRAfTVERK

INST. M.... ENERCilEKV.k .... h/IlJ

VASSF. mJ/, LENERGIElCV.k .... h/1l3 BILAG 3.1. 4

VERDI3EREGNING FOR EKSISTERENDE REKVATiJ KRAFTVERK

Til grunn for beregningen er lagt rappor~ fra professor Almingj over­ ingenior Hegglid. Rapporten bygger på befaring utført i oktober 1987. Under befaringen ble samtlige aggregater stoppet, åpne~ og inspisert.

Restlevetiden er, etter en samlet vurdering av aggregatenes tekniske tilstand og deres egnethet i det system de skal betjene, satt til ca. 8 år.

Til grunn for verdiberegningen er forøvrig lagt følgende tall:

Vinterproduksjon i GWh 84 Sommerproduksjon i GWH 2

Sum midlere årsproduksjon i GWh 86

Pris pr. kWh i kroner gjennomsnittlig over året 0,24

Kapitaliseringsfaktor 5,97

Beregnet verdi blir: 86 x 0,24 x 5,97 = 123 mill.kroner o V L he; l 1'.'1 :.., l"II3l::LL DATA FOR KRAFTVERKENE ETTER UTBYGGING

Dala / Utbyggings­ Sum Tolal 0knilHJ alternativ dagens Sag- Slunka- Nye Rekvatn Vasja nye Rekvatn sum situa- fossen javrre uten over- over- m/Vasja etter sjal!. føt' ing førin<] overført utbygCJ· l. TILL0PSDATA

Nedbørfelt, km2 278,1 313,2 74,9 113,9 35,1 149 313,2 3 S, l Midlere tilløp, mill m3/GWh -/208 515/52 130/76 189/106 62/41 251/141 Magasin, mill m3/GWh -/141 170/17 85/49 162/91 1/- 163(92

2. STASJONSDATA

Midl btb. fallhøyde, m 45 246 235 235 Midl. energiekv. kWh/m3 0,10 0,58 0,563 0,563 Maks. slukeevne v/midl. fallhøyde, m3/s 28 10 17,3 17,3 Maks. ytelse ved midlet-e fallhøyde, HH 52,8 11,3 21,0 35,0 35,0 67,3 14,5

Brukstid, timer 3.980 3.600 3.000 4.000

3. PRODUKSJON, MIDLERE

Vinterproduksjon, GWh (178) 27+4* 69 (106) (29)* 135 235 5) Sommerproduksjon, GI-Ih ( 29) 18+1* 7 O ( 7) * 7 33 4 Arlig produksjon, GWh (207) 45+5* 76 (10 11 ) (36) * 142 268 61

4. UTBYGGINGSKOSTNAD/ØKONOMI

Byggetid, år 2 2 2 Utbyggingskostnad 193 96 289 Verdi eksist. verk, mill kr 123 123 Utbyggingspris, kr/kWh, uten og med verdi eksist.verk 1,82/2,98 2,34 1,96/2,80 Okonomiklasse 1/2 2 2

HERKNADER: Eksisterende Rekvatn kraftstasjon produserer i midl. år 86 GWh. Restlevetid er anslått til 8 år. Kfr. rapport Alming/Hegglid. Lei Beregnet nåverdi basert på energipris 0,24 kr/kWh blir 123 mill. kr. .­ :r:=­ Cl Tall i parantes er ikke medregnet i total sum. \JJ

* Tilleggsproduksjon i Sagfossen og Rekvatn kraftverker. f-.~

::L­ ~ TAlJLLL j. J . r.:' OVERSIKTSTABELL DATA FOR KRAFTVERKENE ETTER UTBYGGING

Data / Utbyggings- Sum Total Økning alternativ dagens Sag- Slunka- Nye Rekvatn Va~;ja Nye Rekvatn sum situa:- fossen javrre uten over- m/kraft- m/Vasja etter sjon. føring verk kraftverk utbygg. l. TILLØPSDATA

Nedbørfelt, km2 278,1 313,2 74,9 113,9 35,1 149 313,2 35,1 Midlere tilløp, mill m3/GWh -/208 515/52 130/76 189/106 62,6/27,5 251/141 Magasin, mill m3/GWh -/141 208/21 85/49 162/91 41(17,6 203/114

2. STASJONSDATA

Midl bto. fallhøyde, m 45 246 235 185 Mid1. e~ergiekv. kWh/m3 0,10 0,58 0,563 0,44 Maks. slukeevne v/midl. fallhøyde, m3/s 28 10 17,3 4, l Maks. ytelse ved midlere fallhøyde, MW 52,8 11,3 21,0 35,0 6,5 41,5 73,8 21, O

Brukstid, timer 3.980 3.600 3.000 4.150 4.000

3. PRODUKSJON, MIDLERE

Vinterproduksjon, GWh (178) 27+4* 69 106 21+29* (156 ) 256 78 sommerproduksjon, GWh ( 29) 18+1* 7 O 6+ 7* ( 13) 39 10 Arlig produksjon, GWh (207) 45+5* 76 106 27+36* (169) 295 88 (174 ) 4. UTBYGGINGSKOSTNAD/ØKONOMI

Byggetid, år 2 2 2 Utbyggingskostnad 293 195 388 Verdi eksist. verk, mill kr 123 123 Utbyggingspris, kr/kWh, uten og med verdi eksist.verk 1,82/2,98 7,22/2,87 2,23/2,94 0konomiklasse 1/2 6/2 2/2

MERKNADER: Eksisterende Rekvatn kraftstasjon produserer i midl. år 86 GWh. Restlevetid er anslått til 8 år. Kfr. rapport Alming/Hegglid. Beregnet nåverdi basert på energipris 0,24 kr/kWh blir 123 mill.kr. r Tall i parantes er ikke medregnet i total sum. c

" Tilleggsproduksjon i Sagfossen og Nye Rekvatn kraftverker. '- f­ RcLlr,f\\JSSI L... l, )1 A -

r' 3IL";G 3.2 . .:\1 KOST~iADER ?R O l. O l. 199 O ('7?; rente ' bygget iden. )

NYE REKVATN KRAFT 11ERK OG OVF. NYE SUM OVERFØRING FRA VASJA VA.SJA REKV. mill. :-nill.%r :-nill.kr kr

l. Reguleringsanlegg

2. overføringsanlegg 68,0 68,0

3. Driftsvannveger (inkl. trykksjakt) 14,5 14,5 4. Kraftstasjon (bygningsmessig) 29,0 29,0

5. Kraftstasjon (maskin-og el.tekn.) 89,0 89,0

6. Transportanlegg. Anleggskraft 1,5 2,5 4,0

7. Boliger. Verkst/lager. Adm.bygg,mv. - 5,5 5,5

8. Terskler. Landskapspleie 1,0 1,0 2,0

9. Uforutsett 7,0 14,1 21,1

10. Investeringsavgift 5,4 10,9 16,3

11.Planlegging. Administrasjon 3,8 7,8 11,6

12.Erstatninger. Tiltak. Erverv, etc. 3,0 6,1 9,1

13.Finansieringsutgifter 6,3 12,6 18,9

Samlete utbygg.kostnader 01.01.1990 96,0 193,0 289,0

96/41= 193/106= 289/147= Utbyggingspris nyanlegg, kr/kWh 2,32 1,82 1,96

Verdi av eksisterende anlegg beregnet på grunnlag av midlere årspro• duksjon 86 GWh, kWh-pris kr 0,24, restlevetid 8 år, rente 7% pa og kapitaliseringsfaktor 5,96 er 123 mill. kroner.

Utbyggingspris nyanlegg pluss verdi eksisterende anlegg, kr/kWh 2.80

0konomiklasse 2 BILAG J.2.A2 KOSTNADER PR 01.01.1986 (7% rente i byggetiden.)

NYE REKVATN KRAFTVERK KRAFTV. NYE SUM OVERFØRING OG KRAFTVEEK VASJA iJASJA REKV. mill. mill. kr mill.kr kr

l. Reguleringsanlegg 18,2 18,2

2. Overføringsanlegg

J. oriftsvannveger (inkl. trykksjakt) 71,4 14,5 85,9

4. Kraftstasjon (bygningsmessig) 16,7 29,0 45,7

5. Kraftstasjon (maskin-og el.tekn.) 30,5 89,0 119,5

6. Transportanlegg. Anleggskraft 2, O 2,5 4,5

7. Boliger. Verkst/lager. Adm.bygg, mv J, O 5,5 8,5

8. Terskler. Landskapspleie 1,0 1,0 2,0

9. Uforutsett 14,3 14,1 28,4

10. Investeringsavgift 11" O 10,9 21,9 11.Planlegging. Administrasjon 7,9 7,8 15,7

12.Ers~atninger. Tiltak. Erverv, etc. 6,2 6,1 12,3

13.Finansieringsutgifter 12,8 12,6 25,4

Samlete utbygg.kostnader 01.01.1990 195,0 193,0 388,0

195/68= 193/106= 388/174= Utbyggingspris nyanlegg, kr/kWh 2,87 1,82 2,23

Verdi av eksisterende anlegg beregnet på grunnlag av midlere årspro• duksjon 86 GWh, kWh-pris kr 0,24, restlevetid 8 år, rente 7% pa og ka­ pitaliseringsfaktor 5,96 er 123 mill. kroner.

Utbyggingspris nyanlegg pluss verdi eksisterende anlegg, kr/kWh 2,94

0konomiklasse 2

Vasjal-2.91 BILAG J.3.A1-A2

:-1EDB0RFELT - AVLØP i1r Feltets Kote- Areal Spes. Midlere avløp Alt. navn høyde avløp mill ca moh km2 1/s/km2 m3/s m3/år

L Nedre Rumbojavri 455 31,4 57 1,79 56,4 A1-A2 2 . Nieidavakkejavri 627 3,7 53 0,20 6,2 A1-A2 3 . Roggejavri 620 18,0 57 1,03 32,3 A1-A2 4 . Goigejavri 543 17,8 53 0,94 29,8 A1-A2 5 . Slunkkajavri 531 39,1 55 2,15 67,8 Al-A2 6 . Rekvatnet 284 39,0 48 1,87 59,0 Al-A2 7. Fjerdevatnet 70 66,0 48 3,17 99,9 Al-A2 8. Rotvatnet v/Sagfossen 40 98,2 53 5,20 164,3 A1-A2

9. Restfelt Vasja O 9,1 44 0,40 12,6 lO.Restf. Cuoldajohka O 5,2 48 0,25 8,1

1-2 Sum Rumbo ovf. / krattv. 35,1 J6,7 1,99 62,6 A1-A2

3-5 Sum slunkajavrre kraftverk 74,9 56,1 4,12 129,9 A2

1-6 Sum Rekvatn kraft- verk 149,0 54,3 7,98 251,5 A1-A2

1-8 Sum Sagfossen kry. 313,2 52,2 16,35 515,7 A1-A2 31LAG 3.4.A.l ALTERNATIV A1

Nedre Slunkkajavri f----."--,,,----i Ru mb o j a vr i 2 Goigejavri 65 0./\!ieidavakkejavri

1,4 85 1129,9 o 05 Vasja 21 0,58 04 Slunkajavrre O 10 L 1,243

Rekvatnet 130

163 03 Rekvatnet ]L 0,563 17,3 L 0,663

I---~--l Rotva tnet 2

168 I 515,7 01 Sagfossen f----"-----j J1l ~ 28 L 0,10

Kra ftverkene

04 Slunkajavrre I 03 Rekvatnet og I------l MAGASIN, NAVN OG PROSENT 01 Sagfossen er utbygd i dag

SUM MAGASIN SUM AVLSP ",ill ,.3 "ill ,.3 ~R. KRAfTVERK

INST. H\oI ENERGlfKV.k\olh/",3

VASSF. ,.31, [(NCRGIfKV.k .... "/.. 3 BILAG 3.4.A.2 AL TERNA TIV A2

Slunkkajavri Goigej2';ri 65

05 Vasja 21 0,58 04 Slunkajavrre 10 L ',243

Rekvatnet 130

203 03 Rekvatnet J.L. 0,553 17,3 L 0,663

!---:=-=-:"'!"'::"'---1 Rot va t n e t 2

208 I 515,7 01 Sagfossen }---.::~_'-:""-_~-i J.ll.. ~ 28 L 0,10

Kra ftverkene

04 Slunkajavrre I f------4 MAGASIN, NAVN O(j PROSENT 03 Rekvatnet og 01 Sagfossen er utbygd i dag

SUM HAGASIH SUM AVLSP mill ml mill ml NR. KRAFTVERK

INST. 1'1'" (NER(jIEKV.k"'h/ml

VASSF. 10)/. UNER(jIEKV.k"'h/,.3 OILAG] S A1-U

~~Ij ~C\l - LENGDESNITT VANNVEIER

100 -.- Goigejavri [.:O - 1<566 NEDRE RUHBOJAVRI - REKVA TNfT

~o -0-

I.C0 _0- Iltkv~tnct kZ83

MOH RoggeJivri )00 . k6S0

60J -

500 - ROGGEJA VRI - SANDNES VA IN ET

lOJ _0- Rckv~lnct 300- k283

200 ~- GmI.Rtl

S~ndnClv~lncl 100 -0- k/"~

0-

110 li 600 • Slunkk.j.vri kS30 5{)O I

,oo~- SAllDlIESVATlIU' SAGfjORDElI

300 I Sjcltcv~lnet Femlcvalncl 200 k111 kl~3 k146 fjerdcvalnd o I S~ndn.,,~lo

O-l HAGASIll t1 D~~~~ REDUSERT VASSflJRING • -I I J--l r-J I-I-l-I-I--l-l--l-I-l-l--J-I-f-f--H-f~j-f-I-I-I-I-f------I-I-I--I---1 )S )0 25 JO lS 10 S • fli I HAMARØY I nSF JORD KO~lMUNE \ KOMMUNE \ \ T[(j/Jf ORK!. Mill/C \ \ \ TllH (~ul(/ I , .. Ill , \ RC'JLJlcfl v~ln \ ~ \ I (-:;.~ Ur r: 9\.11 Cf I 't.j, I fl

Tunnel / (;rlj'.!tc. r:k\.Jtt. -pldnLHJI

lill [ki;lIcccnd( )..rJrr~r.njGf'

Cl PIJnl.J9' ~1.l11~I.I\J ..... 11

~ ,,---. ----.-- GrcnlC tor ncJdJ'.1l1cl! ~--~ G )~ Il (!>. ( _'ffI J ~ ___ ~ ()..1111 rr {nd.:: "( I) <4- SAGfOSSEtl KR_ VERK 11.3 j.. /lI c \) i) ~ .. c IJ Rolv_ 96_11161.) -(--- (h"L~I({uldc)...( ,dlllllJc

-(-~- ----(-- flIJI,l .. ,;1 ~(J(t\\I\Jt

/~",',-~, S.ndnoy:.dnd ~~~;/ llpp

x;.:):;yy '( ;.,.rcJl (leGt) (/)., .. l.;: I-:-"ll.~·l .------< ~-----...--/ ALLE O:SIS I UlEtJOE Ul Af TLiI/JUl / fil IU:[ IWII [(jllET l FJudtVJrnct () ) 11-11/1 c;--__ ~-:~\HUiltagJavri 50,~5-S39,9\/~ ( :.. C ! ,~ ') . ~~ ~ r\ .--.-- .,.. "",---~. ~'--(/) '. -.- •. '. ~_)' - _I ') ) _/-~-\}.IIIl?1I ( ,~ \~J'J \J- ___ o 'j \ . " - R099~javfl\ Øvre ). 470,6-452/40 Rumbojavfl UAllf L6~ f~- ----\.-~------\ / .~ . "---'~I SAMl.ET Pl Atl Hl~VASSORAG _.\ )1_~/S6.' ~ 72S SAGELV OG 730 VASJA "" tlEDBBRFEL T ~ -~~, OvERSrl\l SK ART 'v ') ----NORDLArw '11\ III oklo - x Jf I vedl. nr. -j~\-- ~ .I 0.10 3001.B7 _ hl,,,,,Ulbr9g,n21- '\.. H.l/~1.a n -. ',,'~ ___ J Tegn Q.)-{8 lBILAG 33.Al-A2 ~ , I '-, \, 1'-'> K"I~111)OI.n)OII1.2nOIV IBILAG 36.Al-A2 ODEGAARD & GRØNER AS 1.1.~''''II'+04 .... (j,I'''IOIII''''UlI' Gilag J.7.1/\0

MagasLnulvLkLlng ( rnoh )

284 ··_ .. ··_·_···_-~_·· .. ··_· __ ·.. ~·· .. ·_ .. _··_··f .. ·-=:;... =:.:~=~~··· __ .. ·· .... !·_·_·_··_ .. ·f· : ; ;) ; '-A: : 282 .. __ .. _.. _.1 ... _.. _._.-1 .... _._ .. .;.. 7 9 ._._ ...... :. 29J .\:_...... -.l_._ .. _...... L._.-L.l_ ..... _..... I-._ .. _.. _ .. ,L.-._ ...... !. : : I ; Il' ; : j i/l .... ·····f········· .. ·· 1 ! : :)' ~"".".'; : : 21S ... _.... -.... _... - ... _...... _ ... ~.7--.- ..... -"':·--·---- ... ·.. ·"': .. -.. --·-.... - .. -~ .. - .. _·_-·_--t .. : ff :- : I •

I ! ' I I : • : ( ; :; : . . 276 .• _.-••.•..• _. ; ••• _. . •••4 .. : _.. ""':-...•.. : ..••...• _.•...•. ; ... _'0 •• _ ••••• _! .... _._.. _.. ~. • 1 I , It: : )' '. . . I: ,: : : J:.; : I . / :. : : : 214 ... _ ... __._ .. ~ ... _ ... - -i"" ... - .. ,-.-"'.-••:-.- •• _._.-_.~ ...... __...... __... _... -.---... _ ... " .. J : ,I: :. I ::: : I :..: : I j" : 212 ... _--_.----, ... -_..... ;: .{~_ ..... _._ .. _.. _. ~_._ ... _... _._ ...... -~ ...... -.. _.... ~ ._ ... _. __ .. __ .~- • .I .t .I

21'0 o 20 30 50 60 Ukenurnmer' S agel V a Al t. AO. Rekv a t n et. (Maks.middel.minl .~ i l a 9 3. 7 . 2,; O

(moh)

· . . . . , 535 ~ ...... ~ ...... ~ ...... --- ...... ~ ...... _...... _.; ...... :. -.- ...... -.... ~ .. · . . · . ., · ., ., · , . ,· ., ,. , . . · . ., : : .... -~~_-----_._------;-'-o : " . . /. . . . 53lJ \.,. ; : /! : : : ..... ~::~ ..... !...... !._ .... ;r ...... ~ ..... _...... ::(::::::::::::~ .. __ ..... _.. !. ... : : I : .. 1·- : :\ :

"'~ ; I : ,1'·- I " :' : I ; .. " • " 'I .' '\ : ( , : '\ ' I " , \ : : \ I :

525 ... -., .. --...... _.. _...... _.'" -"--" ..... _...... __ ...... ~ .. " ---_ -- - . , It'. . • • I , I I ., . ., I : : ·, ., · .,

• • • I • 520 _...... _ ...... _ ... _ •• "'" ... ____ ...... ___ .. _ ... ___ ..... _ ...... __ .... _ .. D __ ...... : : : : I , I, I • ! : : . .. ., . , ~ . .." , • ,' t

SIS o 20 30 50 60 Ukenurnmer

S ;3 O e l 'I a Al r. AO. Sl un k ka j a v ri. (11 i3 k S. fil idd e l. fil in) ODEGAARD!. G~ØNER AS BILAG 3.7.A1-(A2l

HagasLnulvLkLLng ( rnoh ) 284 ··_·····_··-r··············,··········"/~L········_·· '!' 282 ··_·_·········,···_···········,_··_···7··········_·_· ,.. ,"'" ~ ..... _...... ,. 200 . ..·····_·_···/· ~_.······_l..····_··_···J···-;7/.·/:::::~:::::J·:········_····f·· , I I 'I I • I : : I /: : : : '),0...... - :...... _...... :!,.:;.. , ....--}·····;··-·-··-"· : .. ··-·!: .... ·-·-·· .... · .. -r-: ..... - ... ·------r: .. : r .': : ; : 'J " , , , 1 ; : : /.:: :.: : 276 ...... ~- ... -...... _ .. _~:.. .._.• ' ...... _...... ! .. -.... _ ..- ...... ! ... -_ ... _--_ .. _.... !-...... __ ..! .. : {;:: : : . I:' . 1 I: / : I:: i. 214 ..... --- ...... _... ~- ... _._- .. t...... i...... ;.... -. __ .:-. __ . ;... _...... ;.. _.... __ ...... _... ;. : I :.. : : : : : I : .. : : : : : l ',' • : : : : I ~. ::: 212 .. - ..... --._ ... _. f·· ...... ··_· .:·:.1 .. _·_·· .... ·--·-f ...... _.. --... _. f.. ····· .. __ .. __ ·"' .... ;---_··-..,-··f· • •• I • ., I , ..•• .I 210 o 20 50 60 UkenUfllf'tler

Sagelva. Rekvatn. (Maks.middel.minl :2EG;"'A~D ~ :=;.~~·I\.;E.q t\S

I t~:"'tNCII"'G.tN10111"'"

( trloh ) r·_······,·····,··_···, .. ········f········f·············1·········:·

.• .• .I ., .• .I I I I I , I , ,. l I i : /:------~------~ i I, , : : /' i ~: ~ :" : ~ '-,'-"-"'" I' ...... ! """""(i"":~" :":::::::::::-:Z::~~"..... - ...... ;. \; I: ...... , •. ..;'" ". : \ : / :,...... : ;". ; "" \/"\.J jf )'" i i i 'I,. ~ ( ... ; : : :

, : \ I / .': : : ! • • \ • I " • • • S2S :, : I ,': : : : .. -._...... ~ .. -\~ ...... 1j·· .... ::·· .. ·1'· ...... ·.. ·· .. ·i .. ····· .. ·.. ·.. ·1 .... _·_ ...... ·i· ~: , '..( :': : : : · \ ) .'," . . . ·, I" .I .• I \ / • • I , I , : \ : .': ; ; : : \ I ~ ~: : : : ~ \ I '.' : : : : S20 ...... : ~J0(" r.: ...... _.. -...... : : : _...... i . : \ r :.o' : : : : · \' . . . . . : \ l ~.,' : ~ ! : I • • , • •I 'I • • , I ,

• - I • • • I '" I I • I , '1 I I I I f ' ~. ~ ~ ! : : · . . 515 : ! : I . I o W 20 30 10 50 60 Ukenui7,filer

SagelV2. S[unkkajavri. U1aks.middel.minl 53

4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN

Dersom ikke annet fremgår av teksten, gjelder konfliktvurderingene begge de foreliggende altemativer .

4.0 Virknineer på naturmiljøet

4 O 1 Arealkonsekvenser

Utbygging etter alt A 1 innebærer at nedre Rombovatnet og øvre Nieidavakkejavri senkes hhv. 0,5 og 2 m. Det planlegges ikke neddemming av areal. Nye Rekvatn kraftstasjon, samt vannveiene til og fra kraftstasjonen, er forutsatt lagt i fjell. Fra Rekvatnet til nedre Rombovatnet bygges en 6,8 km lang tappetunnel. Avløpet fra øvre Nieidavakkejavri tas inn via en 450 m lang sjakt. Det er ikke tatt stilling til anvendelsen av steinmassene fra tunneler og kraftstasjon. Samlet disponibel masse ved Nye Rekvatn kraftstasjon blir ca. 95.000 m . Masser som ikke anvendes innenfor selve anleggsområdet, kan brukes til veiutbedring. Eventuelle overskuddsmasser kan deponeres i ravinedaler eller legges i et uttømt grustak på sørsiden av Falkelva nedenfor utløpet av Rekvatnet. Massene fra tunnelen fra Vasja planeres ut i riggområdet. Utover korte forbindelser til eksisterende linjer, blir det ikke nødvendig å bygge anleggslinjer eller permanente linjer. 0,5 km anleggsvei samt parkeringsplass må bygges mellom E6 og kraftstasjonen. Fra eksisterende vei til Slunkkajavri må det bygges ca. 0,2 km vei til påhugg og riggplass for tunnel til nedre Rombovatnet.

Alt A2 forutsetter at øvre Nieidavakkejavri senkes 2 m, mens Rombovatnene demmes opp 15 m over naturlig vannstand i det nederste vatnet. Dette medfører neddemming av et areal på ca. 1,3 km 2 i Rombodalen. Ved nedre Rombovatnet bygges en 18 m høy steinfyllingsdam med morenetetning. Morenemasser tas fra Vasjagohpi ca. 2 km nedstrøms dammen. Stein sprenges ut inne i det fremtidige magasinet. Vasja kraftstasjon legges i fjell ved enden av tunnelen fra nedre Rombovatnet. Portalbygg oppføres ovenfor utløpet i Rekvatnet. Overflødige steinmasser nyttes på samme måte som i alt A 1. Bygging av kraftlinjer vil begrense seg til korte forbindelser til eksisterende linjer. Veibygging blir som for alt A 1. I tillegg kommer bygging av 2 km vei i Vasjagohpi (morenetak) .

Begge altemativer vil dessuten få konsekvenser for arealer som ligger ved elver med redusert/regulert vannføring.

4.0.2 Hydrologiske endringer

Begge altemativer vil medføre at VasJaelva ved utløpet i sjøen får redusert den midlere vannføringen fra 2,2 til 0,4 m Is. Tilsvarende for Cuoldajohka bli fra 0,45 til 0,25 m3/s.

Det regulerte Rekvatnet i Sagelwassdraget blir fylt opp på et tidligere tidspunkt enn hva som er tilfelle i dag. Hofmannselva vil beholde restvannføringen ovenfor Fjerdevatnet, slik at det alltid vil være en viss vannføring i elva.

4 O 3 Konsekvenser for vanntemperatur oe isforhold

Vanntemperatur

For begge altemativene blir Nye Rekvatn kraftstasjon det samme, men for alt A2 vil vintervannføringen gjennom stasjonene øke pga. reguleringen av Rombo­ vatnene. 54

Hofmannselva får redusert vannføring. Innvirkningen fra værforholdene vil da bli noe større, noe som bl.a. vil kunne gi lavere vintertemperatur.

Alternativ A 1

I Hofmannselva er vannet under innflytelse av værforholdene. Den temperaturen­ dringen som driftsvannet nå har på vannet i Fjerdevatnet blir for en stor del dempet før vannet kommer ut i Sandnesvatnet. Ved at driftsvannet fra Nye Rekvatn kraftstasjon skal tas direkte ut i Sandnesvatnet, vil en få de mulige temperaturendringene der istedenfor i Fjerdevatnet. Siden vassdraget har flere magasiner, er det rimelig at den nåværende reguleringen har ført til noe høyere vintertemperatur og litt lavere sommertemperatur. Med tilførsel av vann fra nedre Rombovatnet kan denne tendensen muligens øke noe. Utslaget blir imidlertid neppe stort, da vannet overføres uregulert (det naturlige tilsiget til innsjøen). Der overføringen kommer ut i Rekvatnet blir endringene små, med muligheter for litt høyere vintertemperatur og litt lavere sommertemperatur.

Alternativ A2

Ved at vel 70% av det gjennomsnittlige, naturlige tilsiget til Rombovatnene skal reguleres, blir temperaturendringen som følge av reguleringen alt vesentlig for vinteravløpet. En kan altså regne med en temperaturøkning i vinterperioden. For sommertiden blir virkningene langt mindre, som noe lavere temperatur. Dette kan også tenkes å gjøre seg gjeldende for utløpsvannet fra Nye Rekvatn kraftverk.

Isforhold

Hvis Hofmannselva under nåværende forhold har isproduksjon om vinteren, kan den reduserte vannføringen muligens kunne 'føre til mindre is. Er det ingen is på strekningen nå, er det muligheter for en viss isproduksjon grunnet reduksjonen i avløpet.

Den råka som evt. dannes i Fjerdevatnet med nåværende kraftstasjon, vil en ved Nye Rekvatn kraftstasjon få ved utløpet i Sandnesvatnet.

Alternativ A 1

Grunnet overføringen fra Vasjavassdraget kan råka i Sandnesvatnet bli noe større enn den som dannes i Fjerdevatnet under nåværende forhold. Der overførings­ tunnelen munner ut i Rekvatnet vil det bli råk, eller i det minste svakere is. Det er også mulighet for svakere is eller råk over uttappingsstedet i nedre Rombovatnet.

Den lille reguleringen som følger av at øvre Nieidavåkkejavri og nedre Rombo­ vatnet skal ha buffermagasin, vil nok medføre noe sprekkdannelse langs land. Dette vil neppe sjenere trafikken til og fra land.

Alternativ A2

Grunnet regulering av Rombovatnene, med økt vinteravløp som følge, må en regne med at råkene fra Vasja og Nye Rekvatn kraftstasjoner kan bli noe større enn ved alt A1.

Når Rombovatnene tappes ned 18,6 m vil det oppstå sprekker langs land, særlig der strendene er bratte og/elier sterkt kuperte. Ved stopp i tappingen er det mulighet for oppvatning i sprekkene. 55

4.0.4 Lokale kiimaendrincer

Verken alt. A 1 eller A2 vil medføre merkbare endringer i lokalklimaet.

4.1 Naturvern

Verdiendring av vassdragene

Vassdragene omkring indre deler av Hellemotjorden. inkludert Vasjaelva. har meget høy verdi for flere brukerinteresser. Begge utbyggingsalternativer vil medføre direkte inngrep i et område av stor interesse for naturvernet. Området inngår i en foreslått nasjonalpark i Tysfjord - Hellemo-området. Vasjavassdraget ovenfor nedre Rombovatnet er dessuten foreslått vernet i Verneplan IV for vassdrag.

Området og vassdragenes høye referanseverdi vil gå tapt ved utbygging. l regionen er vassdragene i Hellemofjorden de eneste større som ikke er utbygd til vannkraftformål. Vassdragene gir et mangfoldig og representativt bilde av vanlige natur- og landskapstyper i regionen. Gjennomføring av alt. A1 vil medføre en viss forringelse de store landskapsverdiene i området. Ved alt A2 vil landskapsverdi­ ene bli sterkt forringet.

En utbygging etter alt A 1 vil få store negative konsekvenser for naturvern­ interessene. Alt A2 vil medføre meget store negative konsekvenser.

Konfliktområder

Vasjaelva nedenfor nedre Rombovatnet og Cuoldajohka nedenfor øvre Nieida­ vakkejavri. vil få sterkt redusert vannføring. Dette kan medføre dårligere produk­ sjonsforhold. klimaendringer. endringer av grunnvannstand m.m.

De flate partiene ved Rombovatnene er viktige mht. mangfoldet av naturtyper i området. Ved utbygging etter alt A2 vil store deler av disse flatene bli satt under vann. Nedtapping som forutsatt i alt A 1 kan medføre hydrologiske endringer og dermed endrede vekstbetingelser for plantelivet her.

De store. verneverdige grottene vest i området vil ikke bli direkte berørt. men reguleringen av Cuoldajohka vil berøre de samme geologiske formasjonene som disse grottene er en del av.

Området inngår i en planlagt nasjonalpark i Tysfjord - Hellemo-området. Vasja­ vassdraget ovenfor nedre Rombovatnet er dessuten foreslått vernet i Verneplan IV for vassdrag. Hele området vurderes som konfliktområde. Konflikten er stor ved alt A1. meget stor ved alt A2.

Positive effekter

Ingen.

Kompensasjonstiltak

Det vil være svært vanskelig å forene naturvern- og utbyggingsinteresser i dette området. Skadene kan ikke kompenseres. 56

4 2 Friluftsliv

Verdiendring

Områdets uberørthet og villmarkspreg er avgjørende for den høye verdien det har for friluftslivet. All A 1 vil medføre sterk forringelse av opplevelsesverdier knyttet til landskap, mens all A2. vil medføre meget sterk forringelse. Områdets villmarks­ preg vil forsvinne. Verdiendringen vurderes som stor ved all A1, meget stor ved all A2..

Konfliktområder

Vasjaelva nedenfor nedre Rombovatnet vil bli nær tørrlagt. Fossen over svaberget i nedre del av Vasjaelva vil nesten forsvinne. I Cuoldajohka blir vannføringen halvert. Meget verdifulle landskapselementer blir dermed sterkt forringet.

Utbygging vil gi markerte reguleringssoner rundt øvre Nieidavåkkejavri. All A 1 vil medføre en synlig reguleringssone rundt nedre Rombovatnet. Ved utbygging etter all A2. vil nedre Rombovatnet få en reguleringssone på 18 m; Rombovatnene får svært markerte reguleringssoner. Elvestubbene mellom vatnene, samt store deler av løsmasseflatene, settes under vann.

For hele området gjelder: - områdets uberørthet vil forsvinne, - områdets opplevelsesverdi mhp. vegetasjon og dyreliv kan bli redusert, - områdets bruksverdi mhp. frnidsfiske og jakt vil bli redusert.

Hele området vurderes som et konfliktområde. Konflikten er stor ved all A 1, meget stor ved all A2..

Positive effekter

Rekvatnet vil bli oppfylt på et tidligere tidspunkt (fullt i sommerhalvåret).

Kompenserende tiltak

Ingen.

4 3 Vilt og jakt

Særskilt berørte områder

Sanering av gamle Rekvatn kraftstasjon vil være positiv! for viltet. Rørgaten (vandringshinder) som presser elg ned på E6 og i råka utenfor kraftstasjonen forsvinner.

Begge utbyggingsalternativer vil medføre at Vasjaelva nedenfor nedre Rombovat­ net får sterkt redusert vannføring. Elva utgjør et viktig økologisk element i Vasjagohpi - et av de beste helårs elgområder og lirype-/hareområder ved indre Hellemofjorden. I all A2. er det i tillegg forutsatt uttak av morenemasser i Vasjagohpi.

Betydelige deler av de beste produksjonsområdene i Rombodalen blir neddemmet ved utbygging etter all A2.. Senkingen av nedre Rombovatnet som er forutsatt i all A 1 vil sannsynligvis medføre hydrologiske endringer i de tilgrensende flate 57

partier. Dette kan påvirke viltproduksjonen i negativ retning.

Områdets villmarkspreg har avgjørende betydning for områdets bruksverdi i jaktsammenheng. Enhver utbygging vil bryte områdets villmarkspreg. Bruksverdien for hele området reduseres vesentlig ved begge utbyggingsalternativer.

Området er levested for arter som er svært sårbare overfor forstyrrelser. Hele utbyggingsområdet vil i anleggsperioden bli utsatt for en langt høyere forstyrrelsesgrad enn hva som er tilfelle i dag. Sky arter som f.eks. jerv og en del rovfuglarter vil sannsynligvis forsvinne fra området i anleggsperioden.

Kompensasjonstiltak

InQen.

Verdiendring for området

Cuoldajohka og Vasjaelvas nedbørfelter utgjør vestlige del av et av de siste store urørte naturområdene i regionen. Området har meget stor verdi for viltinteressene. Regulering av Cuoldajohka og Rombodalen medfører en betydelig innskrekning av dette området. Enkelte viltarter, f.eks. jerv, har store krav mht. leveområdets størrelse. Slike arter kan rammes særlig hardt ved en eventuell utbygging. Områdets referanseverdi vil bli redusert ved utbygging, særlig ved alL A2.. Konsekvensene for viltinteressene blir middels store ved alL A 1 og meget store ved alL A2..

4.4 Fisk og fiske

Konfliktområder

Begge utbyggingsalternativer vil medføre noe dårligere nærings- og gyteforhold for ørretbestanden i øvre Nieidavakkejavri. Den sterke vannføringsreduksjonen i Cuoldajohka vil også gi dårligere gyteforhold for bestanden i nedre Nieida­ våkkejavri.

Utbygging etter alL A 1 vil gi noe redusert næringstilgang og dårligere gytemulig­ heter i nedre Rombovatnet. Mulighetene for å skape en god fiskeproduksjon i vatnet gjennom ytterligere utsettinger av ørret svekkes. Utbygging etter alL A2. vil medføre at Rombovatnene ødelegges som fremtidige fiskeprodusenter .

Begge alternativer vil gi sterkt redusert vannføring i Vasjaelva nedenfor nedre Rombovatnet. Forholdene for oppgang av sjøørret blir svært dårlige.

De beskrevne utbyggingsalternativer vil i liten grad berøre fisk og fiske i Sage Iv­ vassdraget.

Kompensasjonstiltak

Ingen.

Verdiendring for området

En eventuell utbygging etter alL A 1 vil medføre at vassdragene får lavere type­ og referanseverdi. Vassdragenes potensielle bruks- og produksjonsverdi vil også bli redusert. Ved utbygging etter alt A2 vil disse verdiene mer eller mindre gå 58

tapt. Verdiendringen er middels stor ved alt. A 1 og stor ved alt. A2..

Konfliktgrad

Konfliktgraden er middels stor ved alt. A1 og stor ved alt. A2.

4.5 Vannforsyning

De to foreliggende alternativer vil være uten betydning for vannforsyningsinter­ esser.

4.6 Vern mot forurensning

Cuoldajohka og Vasjaelva vil få dårligere resipientegenskaper. Vassdragene er imidlertid ikke i bruk som resipient. Forurensningssituasjonen blir ikke vesentlig endret, verken etter alt. A 1 eller A2.. Dette gjelder også i Sagelwasdraget.

4.7 Kulturminneyem

Grunnlag for vurderingen

Vurderingen baserer seg på opplysninger fra tidligere Samlet Plan-prosjekter samt supplerende informasjon fra Samisk-etnografisk avdeling, Tromsø Museum. I forbindelse med det første Vasja-prosjektet i SP (730 Vasjaelva) ble store deler av Vasja-området sommeren 1982 befart av Inedarbeider ved Samisk etnografisk avdeling, Tromsø Museum. Opplysninger ble innhentet fra samme hold ved SP­ prosjektet 725 Sagelwassdraget/Roggejavri.

Konfliktområder

Ved alt. A1 vil buffermagasiner i øvre Nieidavåkkejåvri (-2 m) og i nedre Rom­ bovatnet (-0,5 m) forringe et kulturlandskap som er rikt på samiske kulturminner. Evt. bufferdam i Vasjaelva vil kunne berøre kulturminner. øst for Rekvatnet vil vei, riggplass, tipp og tunnelpåhugg for tunnelen til nedre Rombovatnet kunne berøre kulturminner, likedan anlegg av Nye Rekvatn kraftstasjon, anleggsvei og tipp her. Redusert vannføring i Vasjaelva, Cuoldajohka og Hofmannselva, vil virke negativt på landskapet.

Alt. A2. forutsetter regulering av Rombovatnene (+15 m, -3,6 m i forhold til nedre Rombovatnet). Dette vil direkte berøre kulturminner langs vatnene og sørøst for det øvre vatnet. En rekke samiske kulturminner vil bli neddemt. Dam ved utløpet av det nedre vatnet (høyde 18 m) vil kunne ødelegge kulturminner. Dam og magasin vil gjøre sterke inngrep i et sårbart samisk kulturlandskap. Masseuttak i Vasjagohpi vil også virke negativt på landskapet. Buffermagasin i øvre Nieidavåk• kejåvri vil forringe landskapet her. Konsekvensene av Nye Rekvatn kraftstasjon og tunnelpåhugg ved Rekvatnet blir som for alt. A 1. I tillegg vil anlegg av Vasja kraftstasjon kunne berøre kulturminner. Redusert vannføring i elvene vil forringe kulturlandskapet. 59

Verdiendring

Utbyggingsplanene vil berøre samiske kulturminner direkte og inndirekte, og vil torringe et særpreget kulturlandskap. Inngrepene i Vasja-Rombo-området vurderes som særlig konfliktfylte. Dette er en viktig del av et ·urørt· område i disse fjelltraktene som ellers er sterkt preget av kraftutbygging. Inngrepene vil føre til betydelig reduksjon av opplevelses- og kunnskapsverdier knyttet til dette området. Kulturminnene i området utgjør et variert kildemateriale til belysning av samisk historie, de har dessuten sterk identitetsverdi for dagens befolkning. All A2., som innebærer direkte ødeleggelse aven rekke kulturminner ved vatnene i Rom­ badalen, har størst konflikt. Alt A 1 fører imidlertid også til meget store negative konsekvenser for kulturminneinteressene i et svært verdifullt samisk kulturland­ skap.

Behov for videre undersøkelser

Det er behov for systematiske registreringer.

4 8 Jord- og skogbruk

Siden utbygging (etter begge alt.) vil medføre mindre vannføring i Hofmannselva, kan denne elva bli dårligere som sjølgjerde for husdyr. Slik situasjonen er for brukene ved Kjerkfjell er i dag, vil ikke dette få negative konsekvenser for jordbruket. Skulle det imidlertid bli jordbruksdrift her i fremtiden, vil tørrlegging av Hofmannselva bli en ulempe. Dette kan i så fall kompenseres ved at kraftut­ byggeme påtar seg gjerdeplikt.

Redusert vanngjennomstrømning i Fjerdevatnet vil medføre bedre isvei for skogbruket. Siden også utløpet fra gamle Rekvatn kraftverk faller bort, blir isveien for skogbruket her klart bedre. Derimot kan isveien på Sandnesvatnet bli dårligere, som følge av utslipp fra nye Rekvatn kraftverk.

Det må antas at isen i sørøstre del av vatnet kan bli farlig å kjøre på og dermed helt ubrukbar. Også den vestre halvdel kan komme til å få for dårlig is.

En slik eliminering av eksisterende isveier vil for skogbruket bety lengre terreng­ transport av skogvirke og dermed større driftskostnader. Denne ulempen vil kunne komme til å omfatte ca. 1.100 daa med blanding lauv- og furuskog på middels bonitet, og ca. 1 .600 daa med blanding lauv- og furuskog på lav bonitet. Stående kubikkmasse (h.kl. Ill-IV) for disse arealene kan helt grovt anslås til 6.500 fm3.

En måte å erstatte forannevnte isveier på er å bygge skogsbilvei fra FalkeIvom­ rådet og langs sør- og vestsiden av Sandnesvatnet frem til Kjerkfjell. Veien bør ikke bygges fra Strindneset, siden det i lia vest for Sørbukta stadig går store snøras.

Det ser ut til at steinmassene fra tunneler o.l. vil bli deponert på steder som i liten grad berører jord- og skogbrukets interessser. En del av denne tippmassen kan imidlertid med fordel brukes til veibygging for skogbruket i området, f.eks. til forannevnte skogsbilvei til Kjerkfjell eller evt. andre steder, hvor grunneiere og skogsbruksetaten i området anser som aktuelle.

Den 500 m lange anleggsveien som er planlagt bygd ved Falkelva, kan i noen grad bli til gavn for skogbruket. 60

4.9 Reindrjft

Alt. A 1 synes ikke å medføre store problemer for reindriften i området. Alt. A2 innebærer en mer omfattende regulering, og en ser muligheten for stor brukskolli­ sjon mellom reindriften og utbyggingen ved kraftstasjonen ved Rekvatnet samt reguleringen av Aombovatnene.

4.10 Flom- oc erosjonssikring

For både alt. A 1 og alt. A2. vil det bli reduserte vannføringer i Vasjaelva, Falkelva og Hofmaonselva. Dette vil bare være gunstig for flom- og erosjonsproblemer. Det vil bli øket vinter- og sommervannføring fra Sandnesvatnet til Sjøfossen kraftstasjon (Rotvatnet) . Dette kan ha betydning for kantsonene rundt disse vatna hvor det er erosjonsfarlige soner. Siden disse vatna allerede har vært og er berørt av tidligere kraftutbygginger og ingen problemer har oppstått, vil den framtidige utbygging etter alt. A 1 og A2 trolig ikke forverre dette tema vesentlig.

4.11 Transport

Kapitlet utgår.

4.12 Regional økonom;

Det er ikke gjort spesielle vurderinger for dette prosjektet. Generelt er slike vurderinger av kraftutbyggingsprosjekter beheftet med stor usikkerhet. Dette skyldes i hovedsak at de samfunnsmessige forhold som danner utgangspunkt for beregningene endrer seg over tid på en lite forutsigbar måte. Kommunenes gevinst av kraftutbygging er under stadig diskusjon.

Gjennomføring av de foreliggende utbyggingsalternativer vil gi økt sysselsetting i regionen, primært i anleggsperioden. Den økonomiske effekten for kommunene kan bli liten. 61

5. OPPSUMMERING

5,0 Kort beskrivelse ay prosjektet

Eksisterende inngrep

2 Sagelwassdragets naturlige nedbørfelt er 242 km • Midlere vannføring ved utløpet i sjøen er 12,4 m3/s. I tillegg er øvre del av Moskejohka. eller Heiddijahka, overført 2 til vassdraget. Det overførte nedbørfeltet er 36 km .

Det er bygd tre kraftverk i Sagelwassdraget. Kraftverk I, Sag1ossen. har inntak i Retvatnet med avløp direkte i sjøen. Reguleringshøyden i vatnet er 1 m. Kraftverk Il. Rekvatn. har inntak i Rekvatnet og avløp til Fjerdevatrlet. Rekvatnet har en reguleringshøyde på 12 m. Kraftverk Ul, Slunkkajavrre. har inntak i Slunkkajåvri og avløp til Rekvatnet. Slunkkajavri har en reguleringshøyde på 15 m.

Nye prosjekt (2 alternativer)

Alternativ A 1

Det skal bygges ny Rekvatn Kraftstasjon, som i tillegg til fallet mellom Rekvatnet og Fjerdevatnet tar med fallet mellom Fjerdevatnet og Sandnesvatnet (Hof­ mannselva). Avløpet fra nedre Rombovatnet i Vasjaelva skal overføres til J Rekvatnet. Bortsett fra et lite buffermagasin på 0 ,4 mill. m , som skal tas ut ved senkning, skal overføringen skje uregulert. Midlere, naturlig avløp fra nedre J 3 Rombovatnet er 56.4 mill m , eller 1,8 m /s. På overføringstunnelen tas avløpet fra J øvre Nieidavakkejavri, som har et midlere, naturlig årsavløp på 6,2 mill. m , eller 3 0.2 m • Øvre Nieidavåkkejavri skal også ha et buffermagasin. som ved en 3 senkning på 2 m blir på 1 mill. m • Nåværende middelavløp til Sagfjorden er 14,6 m3/s. Nye Rekvatn kraftstasjon får en installasjon på 35 MW. en økning på 14,5 MW. Slukeevnen økes med 4,8 mJ/s, til 17.3 m3/s. Midlere brutto fallhøyde blir 235 m.

Alternativ A2

Nye Rekvatn kraftstasjon blir som ved alt Al . Nedre Rombovatnet skal imidlertid reguleres 18.6 m (HRV 470.6. LRV 452.0. NV 455.6 m o.h.). og får et magasin­ 3 volum på 40 mill. m • Som for alL Al skal avløpet fra øvre Nieidavåkkejavri tas inn på overføringstunnelen. Ved utløpet i Rekvatnet utnyttes det overførte vannet i Vasja Kraftstasjon, som skal ha en installasjon på 6,5 MW og en slukeevne på 4,1 mJ/s. Midlere brutto fallhøyde blir 185 m.

5,1 Konsekvenser ved eyentuell utbygging

Areal, hydrologiske forhold, vanntemperatur, isforhold og klima

Utbygging etter alL A2 vil medføre neddemming av et areal på 1,3 km 2 i Rom­ bedalen. mens alt Al ikke medfører neddemming. Steinmasser fra bygging av 3 tunneler og kraftstasjon vil for begge alternativer utgjøre ca. 95.000 m • Det er ikke tatt endelig stilling til anvendelsen av disse. En utbygging vil få konsekvenser for arealer som ligger ved elver med redusert/regulert vannføring. 62

Vasjaelva nedenfor nedre Rombovatnet og Cuoldajohka vil få sterkt redusert vannføring ved begge alternativer. Rekvatnet i Sagelwassdraget vil bli opp1y1t tidligere enn i dag. Hofmannselva vil beholde restvannføringen ovenfor Fjerdevat­ net, slik at det alltid vil være en viss vannføring i elva.

Det er mulighet for noe lavere vintertemperatur i Hofmannselva. Utløpsvannet fra Nye Rekvatn kraftstasjon kan få noe høyere vintertemperatur, særlig ved alt. A2, enn forholdene er for nåværende Rekvatn kraftstasjon. Ellers ventes små endringer i vanntempertauren.

Det ventes små negative konsekvenser på isforholdene om prosjektet gjennom­ føres. Det blir råk ved utløpet fra Nye Rekvatn kraftstasjon, og ved utløpet av overføringstunnelen fra nedre Rombovatnet. Ved regulering av Rombovatnene (alt. A2) ventes sprekker i isen langs land under nedtappingen. Forøvrig blir endringene i isforholdene små.

De foreliggende utbyggingsalternativer vil ikke medføre merkbare endringer i lokalklimaet.

Naturvern

Cuoldajohka og Vasjaelvas nedbørfelter har en variert berggrunn som avspeiles i et bredt spekter av vegetasjonstyper. I vest fins karstlandskap med flere store grotter. Området inngår i en foreslått nasjonalpark i Tysfjord - Hellemo-området. Vasjavassdraget ovenfor nedre Rombovatnet er i tilegg foreslått vernet i Verne­ plan IV for vassdrag.

En eventuell utbygging etter alt. A2. vil få meget store negative konsekvenser for naturverninteressene. De negative konsekvensene blir store ved alt. A 1.

Friluftsliv

Området har meget stor verdi for friluftsinteressene, ikke minst pga. villmarkspre­ get det har. Det utgjør en del av et stort og i all hovedsak urørt naturområde som strekker seg østover til svenskegrensen. Det er muligheter for fotturer, naturstudi­ er, sportsfiske, jakt og bærplukking. Vest for Cuoldajohka er det gode muligheter for grotting.

En utbygging vil medføre at områdets villmarkspreg forsvinner. Begge utbyg­ gingsalternativer vil bl.a. medføre sterkt redusert vannføring i Vasjaelva og Cuoldajohka. Viktige landskapselementer forringes. De negative konsekvensene for friluftsinteressene vurderes som meget store for all A2 og store for alt. A 1.

Vilt og jakt

Cuoldajohka og Vasjaelvas nedbørfelter utgjør en viktig del av et større, tilnærmet uberørt område som strekker seg østover til svenskegrensen. Dette området har meget stor verdi for vilt- og jaktinteressene.

Alt. A2 vil gi store negative konsekvenser for viltinteressene, mens alt. A 1 vil gi middels store konsekvenser.

Fisk og fiske

I Nieidavåkkejavrit er det ørret av god kvalitet. I Rombobotnvatnet og Rombo­ vatnene ble det satt ut ørret på 80-tallet. Sjøørret går ca. 500 m opp i Vasjaelva. 63

Vassdragenes type- og referanseverdi vil i stor grad gå tapt ved utbygging. Utbygging etter alt A1 vil svekke mulighetene for å få til et godt ørretfiske i nedre Rombovatnet. Alt A2 vil ødelegge Rombovatnene som fremtidige fiske­ produsenter . Begge altemativer vil gi dårligere forhold for fisk og fiske i Nieidavåkkejavrit. samt sterkt reduserte muligheter for oppgang av sjøørret i Vasjaelva. Verdiendringen for fisk og fiske blir middels stor ved alt A 1 og stor ved alt A2.

Vannforsyningsinteresser

Ingen vannforsyningsinteresser vil bli berørt ved utbygging.

Vern mot forurensning

Cuoldajohka og Vasjaelva vil få dårligere resipjentegenskaper. Vassdragene er imidlertid ikke i bruk som resipient. Forurensningssituasjonen blir ikke vesentlig endret. verken etter alt. A 1 eller A2.

Kulturminnevern

Området sør for Hellemofjorden og ved Saglva har rike kulturminneverdier fra steinalderen og en rekke ulike samiske tilpasninger fra forhistorisk tid og fram til i dag. Det indre fjordområdet hører til kjernen i det lulesamiske bosetningsområdet. Her er spor etter veidekultur. gammel kystsamebosetning, reinnomadisme og fast bosetning langs fjorden. Her er flere sjeldne kulturminner. kulturminnene som helhet er typiske for de ulike tilpasningene. Langs Sagelva er det bl.a. verdifull bebyggelse knyttet til norsk dølebosetning. Området har store kunnskaps- og opplevelsesverdier. Vasja-Rombo-området er særlig verdifullt. som del av et urørt område i lulesamiske fjelltrakter som ellers er sterkt preget av kraftutbygging.

De planlagte inngrepene vil skade kulturminner og forringe et sårbart kulturland­ skap preget av bl.a. reindrift. Kulturhistoriske verdier vil bli sterkt redusert. AlL A2. er mest konfliktfylt. oppdemming og andre inngrep i Vasjaelva vil ødelegge en rekke kulturminner og virke sterkt negativt inn på landskapet. Alt. A1 fører imidlertid også til meget store negative konsekvenser for kulturminneinteressene. i et svært verdifullt samisk kulturlandskap.

Jord- og skogbruk

Det er kun et bruk i området som er i drift. Dette bruket ligger ved Kråkmo j Sagelvas nedbørfelt og driver med sau. De andre brukene er små og ikke i drift. Totalt er det et ganske stort lauv- og barskogsareal i området. og det hogges litt ved og tømmer.

Begge utbyggingsalternativene vil kunne medføre tap av sjølgjerde for evt. fremtidig husdyrhold langs Hofmannselva. og tap av isvei for skogbruket på Sandnesvatnet. Det vil bli bedre isvei for skogbruket på Fjerdevatnet. Anleggsvei ved Falkelva vil bli til nytte for skogbruket.

Reindrift

Utbyggingsområdet ligger innenfor Mørkvatn reinbeitedsitrikt og benyttes som kalvingsland og til barmarksbeite. Ved Slunkkajåvri og Rekvatnet har reindriften gjerdeanlegg. Det er flytlveier langs begge sider av Cuoldajohka. rundt sørenden og øvre Nieidavakkejavri samt mellom Slunkkajavri og Rekvatnet. 64

All A 1 synes ikke å medføre store problemer for reindriften i området. All A2 innebærer en mer omfattende regulering, og en ser muligheten for stor brukskolli­ sjon mellom reindriften og utbyggingen ved kraftstasjonen ved Rekvatnet samt reguleringen av Rombovatnene.

Flom- og erosjonssikring

Små konsekvenser.

Regional økonomi

Det er ikke gjort spesielle vurderinger for dette prosjektet. Generelt er slike vurderinger av kraftutbyggingsprosjekter beheftet med stor usikkerhet. Dette skyldes i hovedsak at de samfunnsmessige forhold som danner utgangspunkt for beregningene endrer seg over tid på en lite forutsigbar måte. Kommunenes gevinst av kraftutbygging er under stadig diskusjon.

Gjennomføring av de foreliggende utbyggingsalternativer vil gi økt sysselsetting i regionen. primært i anleggsperioden. Den økonomiske effekten for kommunene kan bli liten. OMAAoEKl ASSIFISERING. FORElOPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING. ~C1mlC!t plcJn DATAGRUNNLAG

Pros/eic.t : 03 Rekvatn Alternativ: Al Vassdrag: 725 sagel",ra.SS'dlr .

Fylkein: Nordland Kommunel" : Hamarøy, Tysfjord

Maks. ytelse (MW ): 67,3 (økning 14,5) Spesifikk kostnad Ikr.lkWh): 1,96

Midlere årsprOdUksjon tGWh/årl: 268 (Økning 61 >Økonomi ~l a ss e 2

8 ru ke rlnt e reSSetl em a 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data­ 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn· utbvggmg av evt. utbygging lag

Naturvern **** store B Friluhsliv **** store B Vilt **** midd. B Fisk -_. midd. c Vannforsynmg B Vern mot forurensning ingen B Ku lturmmnevern store B Jord· og skogbruk midd. ne9. c Reindrift små ne9. B

Flom- og erosJonssikring B

Transport

Is og vanntemperatur små B Klima ingen c

Reglonalokonomi Prosjektet vil medføre Økt sysselsetting i regionen, primært i anleggsperioden. Den økonomiske effekten for kommunene kan bli liten.

1 Områdets verdi før urbygging: Angir en klassifisenng av prOSjektområdets generelle Klassifiseringsnøkkel: verdi/ bruk sett uavhengig av proslektet. En slik prosJektuavhengig områdevurdering •••• Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. Høy verdi naturvern og fnluhsliv. Middels verdi Liten/ ingen verdi

2 ForeløpIge konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/ kan for flere interesser/temaer endres når prOSlektet vurderes sammen med andre prOSjekter I Samlet Plan. Følgende klaSSIfiseringsnøkkel blir brukt:

INGUI PO S ITIVE H LEA ME G H NEGATIVE MEGET STO RE STO RE Mloons '"' ~ O NSEI( VE N S ER '"' MIO OElS STORE STORE , --- "EGATlV[ ~ O NSfKVENSER POSITIVE KONSEK V ENSER •

3 Klassifisering av daragrunnlag. Følgenae klasslfisenngsnøkkel blir brukt: A : Meget goal. 8: Godt. C: Middels. O: Mindre tilfredsstillende. OMRAoEKlASSIFISERING. FORElOP1G KONSEKVENS KLASSIFISERING, ~C1rnJC!t pkln DATAGRUNNLAG

ProsJekt: 03 Rekvatn Alternativ: A2 Vassdrag: 725

Fylke(rl: Nordland Kommunetr) : Hamarøy, Tysfjord

Maks. ytelse (MW): 73,8 (økning 21,0) Spesifikk kostnad Ikr./kWhj " 2,23 Midlere årsproduksjon (GWh/ år): 295 (økning 88 )2konomi klasse 2

8 rukennteresse/ tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data­ 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn· utbygging av evt. utbygging lag Naturvern ._.* store B Friluhsliv **** store B Vilt **** store B Fisk *** store neg. c VannforSYning B Vern mot forurensning ingen B Kulturminnevern store B Jord- og skogbruk midd. neg. c Reindrift midd. B Flom- og erosjonssikring ingen B Transport ------Is vanntemperatur små B Klima ingen c

Reglonalokonomi Prosjektet vil. medføre Økt sysselsetting i regionen, primært i anleggsperioden. Den økonomiske effekten for kommunene kan bli liten.

Områdets verdi før utbygging: Angir en klaSSIfisering av prosjektområdets generelle KlaSSIfiseringsnøkkel: verdi/ bruk sett uavhengIg av proslektet. En slik proslektuavhengig områdevurdering •••• Meget hoy verdi er et nødvendIg utgangspunkt for konsekvensvurderingen for tiere mteresser, f.eks. HøV verdi naturvern og friluftsliv. Middels verdi liten/ingen verdi

2 Foreløpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurdermgene vII/kan for flere interesser/ temaer endres når prOSlektet vurderes sammen med andre prOSlekter I Samlet Plan. Følgende kfasslfiseringsnøkkel blir brukt:

INGEN POS ITlV I EllER MEGET N( GAl IV E MEGET STO RE STORE MIDDELS SM' ·ONSEKVE"'SER SM' MIOOELS STORE STORE I , - - - NEGATIVE t< O "'SfKVINSER ~ O SIT IV E KONSEK VENSER •

3 Klassifisering av datagrunnlag. Følgende klassIfiseringsnøkkel blir brukt: A: Meget godt. B: Godt. C: Middels. O: Mindre tilfredsstillende. 67

6. KILDER

Denne vassdragsrapporten bygger på følgende fagrapporter (for opplysninger om primærkildene henvises til fagrapportene):

Is- og vanntemperatur: Overingeniør Knut Wold NVE. Vassdragsavdelingen Seksjon Miljøhydrologi

Klima: Fagsjef Bjørn Aune Det norske meteorologiske institutt

Naturvern, Friluftsliv, Vilt og jakt. Fisk og fiske. Vannforsyning, Vern mot forurensning: Konsulent Egil Roll Fylkesmannen i Nordland. miljøvernavdelingen

Kulturminnevern: Konsulent Ragnhild Hoel Riksantikvaren

Jord- og skogbruk: Skogbrukssjef Wilhelm Morgenstierne Skogbruksetaten i Indre Salten

Reindrift: Reindriftsagronom Harald Rundhaug Reindriftskontoret i Nordland

Flom- og erosjonssikring: Avdelingsingeniør Ame M. SolvoU NVE. Vassdragsdirektoratet Region Nord

Kap. 3: Ødegaard & Grøner NS Trondheim