Nnemet D B En Ivar Andenæs Om Hvordan Partipressen Overvintret I Halden

Alle bakgrunnsFargene ligger på hvert sitt lag

-PostAbonnemet D B en Ivar Andenæs om hvordan partipressen overvintret i Halden

Returadresse: sis Arnhild Skre om USA-beundring, krigsangst og Norsk Pressehistorisk Forening c/o Mediebedriftenes Landsforening, t journalistspioner i den kalde krigen

Kongensg 14 e

0153 Oslo pa Aina Nøding om mange slags offentligheter

rt Arnvid Hasund «En syk redaktør» eller den første «falne» i Nato-striden? ia Carl Fredrik Engelstad fordomsfull eller fordomsfullt beskrevet? v is • Nor Pressehistorisk tidsskrift nr. 14 2010 s k p r esse Hvordan hadde det seg at partipressen overlevde der nede i Halden lenge etter at alle andre norske aviser hadde løsnet og kastet båndene til partiet?

Og hvordan kunne det har seg at det partidominerte avisstyret i en arbeideravis den utfordret A-pressen sentralt? Spørsmålet har ført medieforsker Ivar Andenæs inn i en fortelling preget av kuppforsøk, konfrontasjoner, kommunale muldvarper, rettssaker og en helligdom i kjelleren som for all del måtte verges. Også i Halden k a

Arbeiderblad måtte partimakten til slutt gi tapt. I dette nummeret av Presse l historisk tidsskrift forteller Andenæs om en av de mest dramatiske avisstridene de

fra de siste tiårene av norsk pressehistorie. kr i

Partimakten sentralt ble også utfordret ved inngangen til den kalde krigen. g I artikkelen om vestvendingen i norsk presse analyserer Arnhild Skre ledertekster en

fra ideen om en vestallianse dukket opp vinteren 1948 til vedtaket om norsk tilslutning til Atlanterhavspakten ble gjort ett år etter. Mens de ulike allianse alternativene ble utviklet, lå avisenes velorienterte kommentatorer i perioder foran partiet. Hvilke verdier og erfaringer drev dem? Og hvorfor gikk pressefolk tidsskrift nr.Pressehistorisk 14 2010 inn i etterretningstjenesten i den kalde krigens første fase?

ISSN 1891-9472 Halden Arbeiderblad – Den siste partiavis

Vestvendingen i norsk presse 1947–1949

Pressehistorisk tidsskrift nr 14/2010

Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Redaksjon for dette nummeret av Pressehistorisk tidsskrift:

Arnhild Skre (ansv. red.) Idar Flo Rune Ottosen

Design: Endre Barstad Omslagsillustrasjon: Tidligere redaktør i Halden Arbeiderblad Arvid Johanson og konsernsjef Alf Hildrum under en rettssak i oktober 2007. Foto: Tom Richard Andreassen /Halden Arbeiderblads arkiv Grafisk produksjon: 07 Gruppen

ISSN 1891-9472

Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening. Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten.

Adresse: Norsk Pressehistorisk Forening c/o Mediebedriftenes Landsforening Kongensg 14 0153 Oslo

Hjemmeside: www.pressehistorisk.no

Redaksjonens adresse: Pressehistorisk tidsskrift v/ Redaktør Arnhild Skre Bjerkealleen 6, 1914 Y. Enebakk

Redaktørens telefon (+47) 90892178 E-post [email protected] NPF TIDSSKRIFT november 2010 3

Kontroll over pressen

A rNHILD skre Redaktør [email protected]

I en hverdag der fri informasjons- og menings- avisene sine inn i et sentralt jerngrep som holdt spredning er en realitet for alle med tilgang til i de fleste av 1900-tallets tiår. nettet, må det universet som presenteres på de følgende sidene fortone seg mer enn underlig. Hvor hardt det grepet kunne klemme til, er re- daktør Arnvid Hasunds skjebne et av de grelle I Halden holdt virkelig partipressen stand langt eksemplene på. Hans avgang i Sunnmøre Arbei- inn i nettsurfingens og bloggernes tid! Ikke nok deravis høsten 1948 er tema for Presseprofilen. med at fagbevegelse og Hendelsen er regnet partiinteresser preget som et utslag av den sik- meningsjournalistikken i kerhetspolitiske me- Halden Arbeiderblad. ningsjustisen i Det nor- Denne lojaliteten styrte «I Halden holdt virkelig ske Arbeiderparti. Men også nyhetsdekningen var det bare kritikken av og forretningsdriften partipressen stand langt inn i en vestallianse som dyt- viser medieforsker Ivar nettsurfingens og bloggernes tid.» tet Hasund av redaktør- Andenæs i artikkelen krakken? Var han ikke «Den siste partiavis». syk? Skadet han ikke partiet midt i gjenopp- Partiaviser tror de fleste byggingen etter krigen, av oss over 50 at vi vet hva er, men lojaliteten i en av dets mest sårbare perioder? Spørsmålene som ble praktisert i Halden var ikke som partilo- drøftes og forsøkes besvart i denne første histo- jaliteter flest. Gjennom stridene med konsernet riske gjennomgangen av hele avisen det siste A-pressen trådte Halden Arbeiderblad fram som året Hasund satt som redaktør, og av andre kil- en spesiell type partipresse. Den ble en lokal- der som har vært å finne om forholdene rundt partiavis, og historien Andenæs ruller opp fra Hasunds avgang. årene rundt siste hundreårsskifte, peker dermed tilbake til det forrige, til arbeideravisenes røtter. Andre verdenskrig har opptatt og fascinert sak- De fleste av dem var opprinnelig startet som prosalesere i mer enn seksti år. Nå ser tiden et- nettopp det, organer for lokallag i den arbeider- terpå ut til å konkurrere om bokkjøpernes inter- bevegelsen som skulle vokse seg sterk og fange esse. Den kalde krigen dukker nå opp som tema 4 NPF TIDSSKRIFT november 2010

i stadig flere dokumentarbøker for allmenn situasjonen at pressens kommentatorer i lange markedet. perioder lå foran partiene i meningsutvikling. Partiledelsen kunne man ikke alltid støtte seg til. I historieforskningen har det isnende etterkrigs- Hva ble da de grunnleggende verdiene som klimaet lenge vært et stort tema, men i presse- pressens folk navigerte etter? historisk litteratur har denne høyspente pe- I det øyeblikket redaksjo- rioden vært forholds- nen av denne utgaven av vis udekket. Det er «Flere pressefolk meldte seg Pressehistorisk tidsskrift påfallende sett i lys av sogar selv til etterretningstjeneste avsluttes, rulles igjen en at sentrale deler av overvåkningssak opp i denne periodens kam- for USA.» norske og skandinaviske per foregikk på medi- medier. Denne gangen er enes kjerneområder. det nordiske borgeres ar- Selvsagt handlet den kalde krigen om spionasje, beid for den USA-styrte Surveillance Detection kapprustning og atomtrussel. Men kaldkrig Unit (SDU) det stilles spørsmål ved. Medienes handlet også om ideologi, hard meningsjustis, kritikk er skarp, men hva med pressefolkene om å skape de fortellingene om verden som fikk selv? I den kalde krigen drev både journalister gjennomslag og ble til sannheter – i alle fall på og redaktører overvåkning for USA. Flere pres- overflaten. sefolk meldte seg sogar selv til etterretnings tjeneste og flere av dem hadde de beste motiver. Hvor høytemperert, turbulent og omskiftelig Hvilke kan du lese mer om i dette nummeret av meningsdannelsen i pressen og partiene var i Pressehistorisk tidsskrift. disse første årene av den kalde krigen, kan man få inntrykk av i Arnhild Skres artikkel om vest- Vi byr også på pressehistoriske notiser, på debatt vendingen i norsk presse på 1930- og 1940-tal- om tredje bind av verket Norsk presses historie let. Mens jernteppet senket seg over Europa og 1660-2010 og presentasjon av det nyeste store den vestlige verden delte seg i øst og vest, for- forskningsprosjektet innen norsk mediehisto- søkte både norske partier og norsk presse å ori- rie. entere seg og analysere hvilken politikk som var i Norges interesse. Dermed oppsto den uvanlige God fornøyelse! NPF TIDSSKRIFT november 2010 5

Innhold

leder s 3

Pressehistorisk plukk s 6

DEBATT s 9 Om bokverket Norsk presses historie

Ivar Andenæs: s 12 Halden Arbeiderblad - Den siste partiavis

Aina Nøding s 37 Forskning pågår Om trykkefrihet og tidsskrifter 1720–1814 Kurth W Karl, 1940. Arnhild Skre: s 40 JunkersJu 88 «En kostbar og farlig tid» Vestvendingen i norsk presse 1947–1949

PRESSEPROFILEN s 107 Arnvid Hasund

Bidragsytere s 123 6 NPF TIDSSKRIFT november 2010

Pressehistorisk plukk

Avisene som utvida landet Ved 100-årsjubileet for Norsk Presseforbund og Mediebedriftenes Lands- forbund som er feira i år, kan det passa å minna om Ottar Grepstad si siste bok Avisene som utvida Noreg. Nynorskpressa 1850-2010. Som så mykje anna ny pressehistorisk forsking, er innhaldet eit produkt av arbeidet Grepstad har gjort for verket Norsk presses historie.

«Dei som frå 1858 grunnla nynorskpressa, hadde alt å vinne. Dei som i 2010 dreiv nynorske aviser, hadde mykje å forsvare,» skriv Grepstad etter å ha lagt fram eit vell av ny kunnskap om mediespråk og språkmedier i dei 150 åra nynorskpressa har utvikla seg. I mellomtida har det å skapa og lesa journalistikk på nynorsk skift karakter. «Gledene ved den språklege plikta (...) var blitt til ei feiring av språklege skilnader.»

Det skjedde i Omvikedalen I forrige nummer av Pressehistorisk tidsskrift etterlyste vi opplysninger om et bilde fra juli 1941 der folk i en av Hardanger-bygdene bestemte seg for markere innleveringen av radioapparatene med et godt gammeldags gravfølge. Straks etter at tidsskriftet var sendt ut, kom følgende e-post fra Kristian Hus: “I ei bok vi produserte i 1995 for Kvinnherad Sogelag og Husnes Mållag, medan eg dreiv Kvinnheringen, er dette bildet med. I teksten har forfattaren skrive: «...Knut Inge Weibust tok bilete av det muntre gravfølgjet, som følgde radioapparata frå Omvik- dalen til den siste kvile på lensmannskontoret i Rosendal, august 1941. Biletet er teke utanfor der rådhuset står i dag. Søren Albrethson køyrer vogna, medan broren Ole Jakob er spelemann.» I boka står det òg at søster til fotografen, Wenche Weibust var ein av dei mange ungane som gjekk i dette spesielle «gravfølgjet». Ho minnest det som ei feststund!» (Foto: Norsk Hjemmefrontmuseum/ Knut Inge Weibust) NPF TIDSSKRIFT november 2010 7

Verdifulle avismakermemoarer med én stor mangel Aftenpostens mangeårige redaktør Sigurd B. Hennum gir endelig ut sine memoarer. De byr på god fortelling, underholdende historier og sjeldne blikk inn bak fasaden og egenreklamen i utviklingen av det som igjen er i ferd med å bli Norges største avis. Fra et mediehistorisk synspunkt er Hennums bok særlig verdifull fordi han i så mange år arbeidet med utvikling av redaksjonelle pro- dukter og design. Politisk journalistikk og meningsjournalistikk er fyldig beskrevet i mediehistorieforskningen, men tenkningen og beslutningene bak redaksjonelle storsatsninger som Aftenpostens egen radiokanal og fjernsynssatsning, og av det gamle A-Magasinet og nedleggelsen av det, er sjeldnere vare. Det samme gjelder glimtene Hennum gir inn i redaktørmøtene, og av redaktøravganger og -tilsettinger. Aftenpostens spesielle be- slutningskultur tegnes klart, spesielt etter hvert som Schibsted- konsernets lønnsomhetsvurderinger ble mer overstyrende enn eier- familienes hadde vært. Sigurd B. Hennum: Hennum gir seg ikke inn på dypere analyser av konsern- og avis- Presseliv husutvikling, og han fører en vennlig penn som bare svært sjelden Scibsted Forlag blir skarp. Men når han kvesser til, som i skildringen av vennen og redaktørkollegaen Trygve Rambergs skjebne i huset, veier hans kritikk desto tyngre. Sigurd Hennums memoarer byr på mange mediehistoriske godbiter. Men én alvorlig mangel har likevel denne boken. Med så sterkt personfokus og så mange interessante opplysninger, skulle forlaget ha spandert akkurat litt mer. Bokens 267 sider er ikke vanskelige å lese seg gjennom, men hvorfor skal vi som skriver mediehistorie, måtte klistre gule lapper og streke på sidene når forlaget enkelt kunne ha utstyrt Hennums bok med et navne- og saksregister bak? AS

Festskrift til Elisabeth Eide Sommeren 2010 fylte Elisabeth Eide 60 år. I festskriftet Det utål- modige mennesket kaster kolleger, venner og familie et bredt lys over hennes arbeid og varierte interessefelt. Bidragene spenner fra vitenskapelige artikler, til personlige betraktninger, dikt, en novelle, bilder og sangtekster. Samlet viser forfatterne mangfoldet i Elisabeth Eides innsats og engasjement som fagmenneske, skjønnlitterær forfatter, menneskerettsaktivist og privatperson, nasjonalt så vel som internasjonalt.

Kristin Skare Orgeret og Anne Hege Simonsen er redaktører og boken kom ut på Unipub. 8 NPF TIDSSKRIFT november 2010

Sterke følelser «Få aviser vekker et slikt engasjement som Dagbladet,» skriver Trygve Aas Olsen i boken Sex, drap og dårlig ledelse. Hvordan Dagbladet mistet troverdighet, penger og lesere. Og der gikk det troll i ord. Mens anmel- derne stort sett brukte rosende ord, vakte den pressehistoriske utgivel- sen voldsomme reaksjoner fra hovedpersonen selv. «I stedet for å analysere Dagbladets historie, gjør Trygve Aas Olsen sine kolleger til skurker,» sa sjefredaktør Lars Helle til Journalisten og karakteriserte boka som en «drittpakke». I NRK kalte Dagblad-leder Esten O. Sæther Aas Olsen for en surmaget leder mens han var i Dagbladet. Dessuten mente Sæther at Aas Olsen egentlig ledet en sladrespalte i Dagens Næring- sliv. Aas Olsen som er redaksjonssjef for Etter Børs-sidene i DN, begynner i konsulentstilling ved Institutt for Journalistikk fra nyttår 2011.

Nettsiden fornyet Hva venter rundt hjørnet? I løpet av høsten har Norsk Ved årsslutt publiserer Stiftelsen institutet för mediestudier i Pressehistorisk Forenings Stockholm, Sim(o), en annerledes årsrapport. Den handler i liten nettside gjennomgått en grad om Sim(o)s innsats i 2010. I stedet ser den framover på ansiktsløftning. Omgitt av Sim(o)s virksomhetsfelt – journalistikk, medier og mediefor- ny, stram og delikat design skning. fra Endre Barstad, er pres- Ingela Wadbring, dosent ved Göteborgs universitet spør «Vilka sehistoriske nyheter og nye forskare citeras mest?» og serverer en oversikt over den forsknin- og gamle meldinger fra for- gen som drives i Sverige på journalistikk og medier. Hvor ligger eningen enklere å finne og fokus, hvem får forskningspenger og hvor finnes de blanke flek- klarere presentert. kene på medieforskningskartet? Klikk deg inn på Anders Mildner, har sett på hva www.pressehistorisk.no som særmerker journalister i ulike og se selv. historiske perioder. I artikkelen Siden redigeres av «Vad är kvar av journalistrollen?» Elisabeth Vislie. studerer han drivkreftene bak medienes avsløringer og spør om motivene for å granske makten har noen relevans i dag når folk flest twittrer raskere, og kanskje fyldigere, enn godt gasjerte mediear- beidere klarer. Anders Mildner argumenterer for en omformulering av journalistrollen i takt med samfunnets digitale forvandling. Arne Ruth, kulturredaktør i Expressen 1977-1982 och sjefredaktør (kultur) i Dagens Nyheter 1982-1998, har tatt for seg nyhetsvurderin- gen i vid forstand. «Varför blir inte upprörande omständigheter ’nyheter’?» spør han i en mosaikk med sitt eget liv som underlag og tanker fra Odyssevs, Georg Brandes, Eyvind Johnson, Unni Wikan og Haydeh Daragahi som mosaikkbiter. NPF TIDSSKRIFT november 2010 9

DEBATT Forbløffelse og fordom

Carl Fredrik Engelstad fremtrer som en kunn- F rEDRIK Engelstad skapsløs og fordomsfull person som «oppdager» Professor i sosiologi og «lar seg forbløffe» over det intellektuelle ni- [email protected] vået blant afrikanske intellektuelle.

Jeg kan opplyse følgende: En kommentar til et lite utsnitt av Carl Fredrik Engelstad var bosatt i Tanzania i to Norsk presses historie og et halvt år i første halvdel av 1960-årene, i den I bind 3 av Norsk presses historie, side 232-233, forholdsvis lille byen Bukoba. Der deltok han omtaler Anne Hege Simonsen og Elisabeth Eide meget aktivt i det lokale kulturliv og menighets- en artikkel av Carl Fredrik Engelstad i Aftenpos- liv, samtidig som han fikk anledning til å sette ten i 1967. Tema for artikkelen er en konferanse seg inn i afrikansk litteratur og kultur langt ut i Stockholm om afrikansk litteratur, som Engel- over Tanzanias grenser. stad deltok i og rapporterte fra. Artikkelen blir både sitert og karakterisert. Karakterisert blir også artikkelens forfatter, i følgende ordelag:

«Samme år reiser også Aftenpostens kul- turmedarbeider Carl-Fredrik Engel- stad på forfatterkonferanse i Stock- holm og oppdager at afrikanere både kan skrive bøker og snakke fransk:» (s. 232)

«Aftenpostens medarbeider lar seg begeis- tre og forbløffe over de afrikanske forfat- ternes intellektuelle nivå og deres språkmek- tighet.» (s. 233)

«Entusiasmen til tross framstår dekningen derfor mer som en avsløring av forfatterens fordommer og forventninger enn som et informativt stykke kunnskap om afrikanske skribenter og forfattere.» (s. 233) 10 NPF TIDSSKRIFT november 2010

Her følger et utvalg av hva han skrev om Afrika Torsdag 9. mars 1967 holdt Engelstad foredrag og afrikanske forhold: om «Afrikansk litteratur og den aktuelle situasjon» i PEN-klubben, som Eide selv i dag repre- 6. og 8. mars 1965 publiserte Aftenposten – den senterer. (Kilde til denne opplysningen er også samme avisen som er Simonsen og Eides kilde Aftenposten, 4. mars 1967, s. 4.) – Engelstads dobbeltkronikk om afrikansk utvikling under tittelen «Europa på tilskuerplass». I 1968 utga Engelstad boken Kulturkollisjon i Afrika (Minerva), der ett (av seks) kapitler var viet 1. juni 1965 handlet Aftenpostens kronikk om «Litteraturen og dens dilemma». «James Ngogi – en øst- afrikansk dikter», skrevet I 1970 bidro Engelstad til av Engelstad. antologien Stemmer fra «Carl Fredrik Engelstad den tredje verden (Gyl- 19. juni 1965 trykte Af- fremtrer som en kunnskapsløs dendals Fakkel-bøker), tenposten Engelstads som inneholdt overset- kronikk «Afrikanernes og fordomsfull person.» telser av og artikler om Afrika», et informasjons- afrikanske og latiname- mettet utsyn over afri- rikanske forfattere. kansk samtidslitteratur. (Et sitat kan belyse på- standen om at Engelstad to år senere var særlig Eksempellisten kunne forlenges, men konklusjo- uvitende om franskspråklig afrikansk litteratur: nen må sies å være klar: I den grad afrikansk lit- «Denne litteratur er for det aller meste skrevet teratur hadde noen talsmenn i Norge i siste på engelsk og fransk – mer på fransk enn på halvdel av 1960-årene, var Carl Fredrik Engelstad engelsk, skulle jeg ut fra et grovt skjønn anta.» definitivt én av dem. At Engelstad skulle ha lest alt av afrikansk litteratur, ville han selvsagt ikke påberope seg, men På denne bakgrunn er det snarere omtalen av han hadde selv fransk i fagkretsen, fikk Bastian- ham i Norsk presses historie som fremtrer som prisen for en oversettelse fra nettopp fransk og fordomsfull og kunnskapsløs. Når slikt skjer i en var ikke mindre opptatt av franskspråklig enn avisomtale får det så være; den er kanskje fort engelskspråklig afrikansk litteratur.) glemt. Pressehistoriens prestisje som et fors- kningsbasert verk gjør derimot at et sjikanøst 31. juli 1965 trykket Aftenposten Engelstads an- innslag kan bli stående i generasjoner. Når re- meldelse av Bloke Modisanes Loven er hvit (Cap- daksjonen ikke fant plass til å nevne Engelstads pelen), om forholdene i apartheidtidens Sør- øvrige livsverk innen norsk presse, er det desto Afrika, under tittelen «Skammen er hvit». mer beklagelig at det eneste som sies om ham er totalt feilaktig. I 1966 utga Dreyer forlag Engelstad oversettelse av Chinua Achebes roman Things Fall Apart (Mønsteret rakner, gjenutgitt i Bokklubbens Ver- densbibliotek i 2002). NPF TIDSSKRIFT november 2010 11

Svar til Fredrik Engelstad rien, men av plasshensyn er dette i liten grad utviklet. Dette har bidratt til å gi setningen Engelstad viser til et unødig polemisk preg. A nNE HeGE Simonsen Førstelektor i journalistikk Artikkelen det refereres til var ment å ha to funk- [email protected] sjoner:

Å vise nettopp hvordan Afrika og afrikanere i større grad enn tidligere fikk en «egenverdi» i E lISABETH Eide norsk presse. Her går altså Engelstad foran som Førsteamanuensis i journalistikk et godt eksempel. Sitatet trykket i Pressehisto- [email protected] rien understreker jo ikke minst hvordan Engel- stad ser Norden som provinsiell i forhold til de «mer eleverte» afrikanske forfatterne. Teksten som omhandler Carl Fredrik Engelstads dekning av afrikanske forfattere i Stockholm har Artikkelen er imidlertid også et eksempel på sitt utspring i vårt pressehistoriske prosjekt samtidens diskursive blindflekker som blant an- «Norge fra halvkoloni til humanitær stormakt – net gir seg utslag i hvordan kunnskap og gode Hundre år med de andre intensjoner ikke forhin- i norsk presse», der Anne drer at en lang, begeist Hege Simonsen har hatt ret artikkel om afrikan- hovedansvar for under- «å vise at selv opplyste ske forfattere ikke nev- søkelsen av framstillin- ner et eneste navn på ger av Afrika. Engelstad kulturskribenter er preget verken forfattere eller viser blant annet til en av sin samtid.» boktitler. setning på side 232 som han oppfatter som pole- Denne dobbeltheten misk. Formuleringen vil oppfatter vi som signifi- være å gjenfinne i den opprinnelige teksten, kant, spennende og relevant. Det har altså ikke publisert i Verden skapes hjemmefra (Unipub vært hensikten å henge ut Engelstad som per- 2008), men her inngår den i en bredere kontekst son, snarere å vise at selv opplyste kulturskriben- som tydeligere enn i Pressehistorien viser et ter er preget av sin samtid. At dette ikke kommer diskursivt skifte i omtalen av Afrika på 1960-tal- fram i Pressehistoriens korte format beklager vi. let. Det samme skiftet vises det til i Pressehisto- 12 NPF TIDSSKRIFT NOVEMBER 2010

Avisbygningen i Storgata 2 hvor avisen har holdt til siden 1959. Bildet er tatt i forbindelse med avisens 75-årsjubileum i 2004. På nyåret 2011 flytter avisen inn i nye lokaler ved havna, og den nåværende avisbygningen skal pusses opp og leies ut som forretnings- og kontorlokaler. Foto: Arild Brunvand/Halden Arbeiderblads arkiv NPF TIDSSKRIFT november 2010 13

Den siste partiavis

midten av 1800-tallet. Og Fredriksten festning, I vAR AnDENæs som kneiser på en kupert fjellknaus mot øst, Medieforsker minner om byens fordums storhet som Norges [email protected] skanse mot øst, hvor svenskekongen Karl den tolvte ble skutt og drept i 1718, noe som bidro til å avslutte den store nordiske krig. Hvordan kan det ha seg at partipressen klarte å overvintre der borte i Halden lenge etter at de I dag er nok Halden for mange nordmenn bare øvrige avisene i A-pressen hadde kvittet seg den byen man koster forbi på vei til eller fra sven- med partibindingen?1 skehandel ved Svinesund eller i Strömstad. Men både innbyggerne og de tilreisende som finner Byen veien hit, synes Halden er en trivelig by. Halden vokste fram som utskipningshavn for tømmer og plank fra Tistedalen. I seilskutetiden Lokalpolitikken i Halden har imidlertid ikke vært ble byen en betydelig sjøfartsby, samtidig som noen søndagsskole. Arbeiderpartiet har hatt den utviklet seg til et handelssenter for Østfold makten i kommunen nesten sammenhengende og deler av Bohuslän. Som grenseby tjente den de siste 80 årene. Opposisjonen har vært splittet som bolverk mot svensk ekspansjonisme: Ville og kraftløs og derfor uten særlig innflytelse i svenskene innta Norge, måtte de passere Hal- møtet med et nærmest allmektig arbeiderparti. den, om de ikke ville marsjere helt nord til Statsviteren Pål Foss ved Høgskolen i Halden Kongsvinger. Et velstående handelsborgerskap karakteriserte i 1999 Halden som den siste satte sitt preg på byen. Det samme gjorde fest- sovjetstaten,2 og andre betegnelser med refe- ningskommandanten og hans offiserskorps. ranse til østeuropeiske totalitære systemer har vært flittig i bruk for å beskrive Halden-politik- Med industrialiseringen av tømmerforedlingen ken. Byens eneste avis, Halden Arbeiderblad, fra begynnelsen av 1900-tallet forvandlet byen som har vært kontrollert av parti og fagbeve- seg gradvis fra sjøfartsby til industriby. Halden gelse lokalt, fikk på folkemunne navnet Pravda, ble tidlig en sosialdemokratisk bastion. Men spo- og avisens lokale eiere ble av gammelredaktør rene etter de gamle handelsborgerne er bevart Arvid Johanson betegnet som stalinismens siste i form av de mange empirebygningene i byens utpost i norsk presse, etter at de i april i 2009 sentrum, hvorav de staseligste er tegnet av de med noe uklar begrunnelse hadde avsatt avi- tre G-ene i norsk arkitekturhistorie, Garben, sens redaktør og direktør. Grosch og Gedde, som alle virket i byen rundt

1 Denne artikkelen er blitt til med støtte fra Rådet for 2 Uttalelsen falt i en fjernsynssending i NRK Østfold før anvendt medieforskning og Stiftelsen Fritt Ord. kommunevalget 1999. 14 NPF TIDSSKRIFT november 2010

Hjørnesteinsbedriften Nåvel: Tidene endrer seg. Tallet på ansatte på Haldens hjørnesteinsbedrift er papir- og cellulo- Kaken er redusert til rundt 600, og Saugbrugs sefabrikken Saugbrugsforeningen, etablert al- foreningens administrasjonskontor flyttet for en lerede i 1859. Den ble overtatt av Norske Skog i ti års tid siden inn på selve fabrikken. I dag er 1989 og heter nå Norske Skog Saugbrugs. Men Wiel-gården i Storgata skiltet Halden Technology til daglig kalles den Kaken. Det navnet skriver Centre AS og huser kontorene til seks forskjellige seg fra den tiden området ved elven Tistas utløp teknologibedrifter i byen. Halden er blitt et sen- fungerte som åsted for trum for IT-virksomhet, avstraffelse av forbryte- den tredje største IT-by- re. De dømte ble bundet en i landet etter Oslo og til en pæl, kalt kaken, og Trondheim, noe som har utsatt for 27 slag med «Saugbrugsforeningen har som gitt rundt 1500 arbeids- bjerkeris på bar rygg, regel fått det som den ville.» plasser. Og unge men- kalt kakstryking. nesker søker seg til høy- skolen i byen. Høyskole- Kaken har alltid vært en senteret har over 2000 mektig aktør overfor de studenter som tar lærer- kommunale myndigheter. Rusler vi over den nye utdanning eller studerer informasjonsteknologi, gangbroen over Tista og videre oppover Stor- økonomi, språk eller samfunnsfag. gata, finner vi to gamle palasslignende bygnin- ger i empirestil som ligger rett overfor hverandre på hver sin side av gaten. På høyre side finner vi Halden Arbeiderblad den gamle Wiel-gården, som i mange år var Saugbrugsforeningens administrasjonsbygg, til Grunnlagt 1929 som Haldens Arbeiderblad. venstre ligger Halden Rådhus. Det heter seg i Første redaktør: Aksel Zakariassen. Halden at brosteinen mellom de to bygningenes Stanset 1941 på grunn av NS-kritiske ledere. inngangsdører skal ha vært ekstra slitt etter Vokste etter krigen til å bli størst i Halden. mange års intenst samkvem mellom pengemak- Flyttet inn i eget bygg 1959. ten og byens folkevalgte makt, ifølge byhistori- En av de første norske avisene som trykket i ker Svein Olav Hansen.3 offset. Rettssaker for å bevare lokalt eierskap. Saugbrugsforeningen har som regel fått det som Vant mot A-pressen i Høyesterett 2008. den ville. På 1960-tallet hadde bedriften mellom Redaktør i 2010: Hans-Petter Kjøge 2 000 og 2 500 ansatte og var uten sammenlig- Nettside: ha-halden.no ning kommunens største arbeidsplass. Dag Sol- stad skriver i boken 25. septemberplassen om hvor- Opplag 1932: 2.000 dan bedriften høsten 1968 fikk kommunen med Opplag 1950: 5.528 på å sprenge ned deler av Sauøya og ta den i bruk Opplag 1990: 10.560 som industriområde, til tross for at kommunesty- Opplag 2009: 8.380 ret få uker i forveien hadde vedtatt å legge øya ut som friluftsområde for byens befolkning. Kilder: Norsk Presses Historie bd. 4 og Mediebedriftene.no 3 Samtale med forfatteren april 2010. NPF TIDSSKRIFT november 2010 15

Saugbrugsforeningen ved Tistas utløp med Fredriksten festning på fjellknausen til venstre. Bildet er antakelig tatt like etter krigen.

Men også i dag mener opposisjonspolitikerne at munen skal bygge ny havn nettopp på Sauøya, Kaken har for lett spill overfor kommunen. Tid- angivelig skreddersydd for bedriftens behov. Til ligere i 2010 kunne vi lese i Aftenposten om en gjengjeld får kommunen overta dagens havne- byttehandel mellom Halden kommune og Nor- område Møren og de gamle ankringsområdene ske Skog. En intensjonsavtale går ut på at kom- Hollenderen og Tyska, som også er i bedriftens 16 NPF TIDSSKRIFT november 2010

eie, til bruk som framtidig bolig- og parkområde. vervet gikk han til med så stort alvor og så stor Et mindretall i kommunestyret, som har sagt nei flid at bedriften tilbød ham en stilling i personal- til avtalen, mener byttehandelen er en ren ga- avdelingen, noe Olaussen takket ja til. Han har i vepakke til Norske Skog, samtidig som store dag en nøkkelposisjon som bedriftens forhand- deler av tomtene kommunen får som gjenytelse, lingsleder overfor de ansatte. kan komme til å koste den dyrt, fordi de ligger Som kommunepolitiker i et delvis forurenset har han vel 30 års erfa- sumpområde. Store de- «Det kan tenkes at presse og parti ring, av dem 12 år som ler av bunnen består av så seg best tjent med en ikke varaordfører. Mangt i sagmugg fra sagbruke- byen bærer Olaussens ne som har vært i drift altfor nærgående rapportering stempel, særlig når det langs Haldenvassdraget fra de lokalpolitiske prosesser.» gjelder veier, broer og i århundrer. Her ble ski- havner. Ledelsen i Nor- pene innsatt med bunn- ske Skog Saugbrugs har stoff, og grunnen er der- sett seg godt tjent med for full av kreosot og giftige impregneringsstof- å ha en av sine betrodde medarbeidere i politik- fer av forskjellig slag. kens sentrum. «Intet skjer i byen uten Olaussens vilje», hevder tidligere kommunepolitiker Carsten At Norske Skog er godt representert i kommune- Wiig fra Høyre.6 Det er en overdrivelse, ifølge styret, gjør ikke saken mindre omdiskutert. Både Olaussens partifelle Svein Olav Hansen, som kan kommunens ordfører og varaordfører, begge fra nevne både to og tre saker fra de senere årene Arbeiderpartiet, er ansatt på Norske Skog. Det som er blitt vedtatt mot Olaussens votum.7 samme er partiets gruppeleder og ytterligere seks av kommunestyrets 49 medlemmer. Sen- Men når han har bestemt seg for noe, er det trale tillitsmenn blant de ansatte på Kaken har til vanskelig for andre å hevde avvikende syn, sier alle tider utgjort et tyngdepunkt i den faglige og hans partifeller. Olaussen er en man ikke gjerne politiske arbeiderbevegelsen i byen. legger seg ut med. Det finnes nok de også i Ar- beiderpartiet som synes han har dominert Hal- Den sterke mann den-politikken lenge nok. Men som det også Man skal ikke ha beskjeftiget seg mye med lo- sies: I skyggen av store trær vokser ingenting. kale forhold i Halden før navnet Svein Olaussen Det har ikke vært lett å finne noen avløser. De dukker opp.4 Han er Arbeiderpartiets gruppele- som har forsøkt seg, har brent fingrene kraftig. der og beskrives av tidligere rådmann Nils Vat- tekar som byens mest politiske politiker og den Maktens avis mest styrende politikeren.5 I tillegg er han blant Halden Arbeiderblad er fra gammelt av en inte- de aller mest erfarne og drevne. Olaussen be- grert del av partiet og makten i Halden, derav gynte som rørlegger på Saugbrugs og ble snart betegnelsen Pravda. Ser vi bort fra en og annen tillitsvalgt for håndverkerne på bedriften. Det gratisavis som har kommet og gått de siste par tiårene, har Halden Arbeiderblad vært alene si- 4 Olaussen har ikke ønsket å bidra til denne artikkelen. 5 Halden Arbeiderblad 6. mars 2001. Olaussen ble stilt for retten tiltalt for mened, og Vattekar var blant vitnene i 6 Samtale med forfatteren april 2010. saken. Olaussen ble frikjent. 7 Samtale med forfatteren april 2010. NPF TIDSSKRIFT november 2010 17

redaktørene var bare sånn måtelig interessert i kommunalpolitikken, desto mer i de litt større av tidens politiske og sosiale åndsretninger. Gjennom store deler av etterkrigstiden har avisen rapportert langt flittigere fra storting og regjering enn fra det lokalpolitiske livet. Over halvparten av artiklene på 1960- og 1970-tallet besto av riks- og utenriksstoff. Noe av forklarin- gen lå i at en av avisens medarbeidere, Arvid Johanson, i disse årene satt på Stortinget og gjorde gode gjerninger for det fylket som hadde valgt ham, noe som ble flittig rapportert i avisen han hadde permisjon fra. Avisens redaktører i denne tiden, Paul Hovding på 1960-tallet og Oddvar Dalastøl på 1970-tallet, begge svorne partiredaktører av den gamle skole, rapporterte derimot påfallende lite fra Halden kommune- styre og formannskap. Det skyldtes ikke at de var uengasjert i byens styre og stell. Tvert imot. Sær- Svein Olaussen i desember 1998. Foto: Arild Brunvand / lig Dalastøl hadde i sin velmaktstid framskutte Halden Arbeiderblads arkiv posisjoner i lokalpolitikken, blant annet var han varaordfører i to perioder. Både Dalastøl og hans etterfølger Arvid Johanson var partiformenn i den 1975, da den borgerlige konkurrenten Halden Arbeiderparti og utgjorde således en Smaalenenes Amtstidende, eller Amta, som den viktig del av lokalsamfunnets maktstruktur. het de siste årene, trakk sitt siste sukk. I Halden Arbeiderblads vedtekter heter det at den er or- Likevel var ordfører, rådmann og partienes grup- gan for Det norske Arbeiderparti – den er i dag peledere nesten helt fraværende i spaltene.8 Det den eneste avisen i A-pressefamilien som har kan synes pussig at ikke byens partiavis fant det beholdt sin formelle partitilknytning. Lokalt er formålstjening å framheve sine egne lokale par- det heller ingen som tviler på at avisen har levd tifeller i avisen. Men det kan også tenkes at opp til vedtektenes ordlyd på dette punkt: Sjel- presse og parti så seg best tjent med en ikke den har det forekommet særlig kritiske kom- altfor nærgående rapportering fra de lokalpoli- mentarer til Arbeiderpartiets gjøren og laden, tiske prosesser. mens de borgerlige har fått mye kjeft. Blant leserbrevene var det få som tok opp saker Halden Arbeiderblad har ikke tradisjon for å av kommunalpolitisk karakter. Og av avisens drive særlig aktiv kommunaljournalistikk. Den lederartikler omhandlet ni av ti riks- og utenriks- første redaktøren, den senere kjente partiideo- politiske temaer. Arbeiderpartiets innsats ble logen Aksel Zachariassen, overlot til ordfører og rost, men de borgerlige var det lite godt å si om. rådmann, eller borgermester som det den gang het, en sjelden gang å orientere i avisen om kom- 8 Beskrivelsen bygger på forfatterens innholdsanalyse av munale saker, og de nærmeste etterfølgende avisen i utvalgte perioder fra 1929 til i dag (upublisert). 18 NPF TIDSSKRIFT november 2010

Anders Wold var politisk journalist og senere sjefredaktør i Halden Arbeiderblad. I tillegg drev han sitt gårdsbruk i Enningdalen, hvor dette bildet er hentet fra.

Da den borgerlige koalisjonsregjeringen kom til For eksempel skrev avisen Klassekampen i 1983 makten i 1965, var det meste av det den utrettet, om en episode der Arbeiderpartiets daværende aldeles feil eller helt utilstrekkelig. ordførerkandidat i Halden hjalp en partifelle med å få byggetillatelse på tvers av vanlige re- Da Arvid Johanson vendte tilbake fra rikspolitik- gler. Ordførerkandidaten hadde ingen kommen- ken og ble sjefredaktør i Halden Arbeiderblad i tar. «Halden lever og tynges under sosialdemo- 1981, ble lyskasterne satt på deler av Halden- kratiets svøpe», skriver artikkelforfatteren og politikken, ikke minst takket være journalist An- fortsetter: «De er ikke skurker. De er heller ikke ders Wold, som etter hvert skulle få kommunal- bevisst korrupte. Men de er vant til å ordne opp politikken som spesialområde. Men mye ble på kammerset, det vil si på Arbeiderpartiets fortsatt liggende i halvmørke. Utenverdenens gruppemøter. De tar makta som en selvfølge. bilde av den lukkede og utilgjengelige Halden- Og de bestemmer det meste. Og de behøver politikken, hvor ting fikses og ordnes på kam- ikke være redd for sjenerende offentlig debatt merset, var vanskelig å bli kvitt. dersom det går over streken. Det er nemlig bare en avis i Halden. » NPF TIDSSKRIFT november 2010 19

Borgerlig mellomspill De Grønne var opptatt av Haldens bidrag til det I sin omtale av firebindsverket om den norske globale miljøet. Det eneste de var enige om, var pressens historie skriver tidligere Nordlys-redak- å sørge for en systemendring i Halden. Det skul- tør Ivan Kristoffersen i fagbladet Journalisten: le vise seg å være i spinkleste laget som politisk plattform. Som ordfører ble den 32 år gamle «For arbeiderpressen ble partibindingen et liv i Carsten Dybevig valgt, til daglig regnskapssjef politiske lenker. Da Arbeiderpartiet kom i posi- på Norske Skog Saugbrugs. Han var nylig hjem- sjon, ble partipressa også talerør for makta i for- vendt fra økonomistudier i USA og hadde be- svaret av samfunnets skjeden lokalpolitisk er- bevarelse over hele lin- faring. jen i alt fra ulykker til hul- lete veier. Borten-regje- «Ofte bruker man en time på å Arbeiderpartiet la opp til ringen på slutten av en konfrontasjonslinje 1960-tallet var derfor et behandle møtets dagsorden. fra første stund: «Det blir velkomment pustehull ’Ren sabotasje’, sier ordføreren.» leven i månedene framfor journalister og re- over», lovet Svein Olaus- daktører i arbeiderpressen. Det ble det. sen. De kunne slamre løs og hevde seg som maktas korrektiv.» Siden slutten av 1980-tallet hadde kommunen brukt mer penger enn den tjente. Det hadde ført Høsten 1995 fikk også Halden Arbeiderblad et til et akkumulert underskudd på 50 millioner slikt pustehull der avisen kunne slamre løs. Det- kroner i årene fram til de borgerlige overtok te året kom nemlig de borgerlige i kommunen makten senhøstes 1995. Dette var noe alle inntil makten, for første gang siden 1924. Om det vidde visste om, og som fylkesmannen gang på kommunale styre og stell var blitt liggende i et gang hadde påpekt. Men nå hadde de borger- halvmørke i tiår etter tiår, satte avisen nå til gjen- lige overtatt gjeldsbyrden, og allerede i januar gjeld flomlysene på for fullt. 1996, etter halvannen måned med borgerlig vanstyre, kunne Halden Arbeiderblad avsløre at For de borgerlige – eller samarbeidspartiene nå bærer det rent galt av sted: «Halden-økono- som de kalte seg – var det en uvant rolle å være mien kjøres i grøfta», het det illevarslende i en i posisjon, og bedre ble det ikke av at avisen tittel. Og Arbeiderpartiets gruppefører var ikke nidkjært fulgte hvert famlende skritt de tok. Hele snauere enn at han ba fylkesmannen i Østfold seks partier skulle ha en hånd på rattet, noe som om å gripe inn i den uansvarlige forvaltningen viste seg besværlig ettersom partiprogrammene av Haldens økonomi. ikke var særlig samkjørte, for å si det forsiktig. Fremskrittspartiet ville privatisere barnehagene Halden Arbeiderblad er stadig på hugget. De og være rause med tildeling av byggeløyver til styrende refses for å være vekselvis for slepp- folk flest og skjenkebevillinger til byens restau- hendte og for påholdende med offentlige mid- ranter. Kristelig Folkeparti, derimot, ville stram- ler. Og avisen vet å fyre opp under uenigheten me inn på skjenkepolitikken og bruke penger på mellom partiene, ved å stille Senterpartiets sko- eldre, skole og omsorg. Høyre ville kutte unødig lepolitiske talsmann til ansvar for angivelig plan- kommunalt byråkrati og bygge veier, Senterpar- lagte nedskjæringer i skolebudsjettet og Kriste- tiet ville verne dyrket mark, mens Miljøpartiet lig Folkeparti for å ha vært med på omleggingen 20 NPF TIDSSKRIFT november 2010

av sosiale ordninger som ble påstått å ramme skrittspartiets representanter lokkes over til Ar- eldre og svake i samfunnet. Det varer ikke lenge beiderpartiet. før det borgerlige samarbeidet slår sprekker. Arbeiderpartiet benytter seg stadig av adgan- Varaordføreren er påpasselig med å forsikre seg gen et mindretall i kommunestyret har til å få om at alt går ordentlig for seg blant byråkratene vedtatte saker gjenopptatt i kommunestyret, i rådhuset. De kommuneansatte på sin side kla- med det resultat at de samme sakene diskuteres ger over at de ikke får arbeide i fred, de blir på det ene kommunestyremøtet etter det andre. skvetne og urolige av varaordførerens stadig Ofte bruker man en time på å behandle møtets plutselige og uanmeldte tilsynekomst på deres dagsorden. «Ren sabotasje», sier ordføreren. kontorer. De krever ham rett og slett vekk. Det samme gjelder varaordførerens partifeller i Kris- Varaordføreren fra Kristelig Folkeparti, Odd Arild telig Folkeparti, som betrakter ham som en svi- Gjerlaug, ses stadig oftere i samtale med Arbei- ker og overløper. Resultatet er at kommunens derpartiets sterke mann Svein Olaussen. Ihuga organisasjonssjef gir ordre om at varaordføreren avholdsmann som han er, kan Kristelig Folkepar- skal ut av sitt kontor i Rådhuset på dagen. Vara- tis fremste mann ikke være med på Fremskritts- ordføreren liker forvisningen dårlig og demon- partiets løsslupne skjenkepolitikk. strerer sin misnøye med å etablere seg med «kontor» ved et bord på kafeen på Mega kjøpe- Sommeren 1997 insisterer Arbeiderpartiet på et senter, hvor han blir filmet og avfotografert av ekstraordinært kommunestyremøte midtsom- medier fra fjern og nær. Han får deretter et noe mers – mens ordføreren er på ferie i Tyrkia – for mer beskjedent kontor mot bakgården i den å ta opp igjen saker som kommunestyret tidli- gamle rådhusbygningen, i betryggende avstand gere har avgjort. I ordførerens fravær må vara- fra kommunens saksbehandlere. Han er i mel- ordføreren kunne overta hans funksjoner, mener lomtiden blitt avsatt som varaordfører av sine Arbeiderpartiet, i tiltro til at flere vedtak i så fall egne, men gjeninnsatt av Arbeiderpartiet og vil bli omgjort. Ordføreren lukter lunta og insis- deres allierte. terer på at han er ordfører også i ferien. Halden Arbeiderblad har sin versjon av disputten: «Nå Under behandlingen av budsjettet for 1998 vil ordføreren styre Halden kommune fra Tyrkia stemte den nå partiløse varaordføreren sammen per mobiltelefon under sin tre uker lange ferie. med Arbeiderpartiet. Han ble derfor anklaget i Han overlater ikke klubba til varaordføreren», kommunestyret for å ha solgt sin stemme til skriver avisen. Men ordføreren får full støtte fra opposisjonen. Dette var påstander varaordføre- Kommunaldepartementet. En ordfører kan ikke ren ikke ville ha sittende på seg. Han fikk Arbei- fratas sin myndighet selv om han er i utlandet derpartiet og SV med seg på at kommunen på ferie, skriver departementet. skulle betale for juridisk bistand til å forberede injuriesøksmål mot politikere som hadde uttalt Etter det mislykkede kuppforsøket blir varaord- seg ufordelaktig om ham, i første rekke Kristelig føreren utstøtt fra Kristelig Folkeparti. Han insis- Folkepartis representanter, og mot gratisavisen terer imidlertid på å være partiets sanne repre- Halden-Posten, som hadde skrevet at varaord- sentant, med støtte snart til den ene, snart til føreren stemte som han gjorde fordi Arbeider- den andre fløyen. En av Senterpartiets represen- partiet hadde foreslått en høyere varaordfører- tanter bryter også med sine og stemmer fra nå godtgjørelse enn det de borgerlige hadde gjort av med sosialistene, samtidig som en av Frem- i sitt budsjettforslag. Men formannskapet, som NPF TIDSSKRIFT november 2010 21

på den tid var det eneste forum hvor de borgerlige fortsatt hadde flertall, satte foten ned for å bruke kommunale midler til å føre injuriesak.

Nå da makten i kommunestyret hadde snudd seg i Arbeiderpartiets og SVs favør, forvitret også mye av ordførerens makt. Fra nå ble han sittende og administrere en politikk han var imot. Alt det de borgerlige sto for, ble nedstemt. Han måtte i tillegg se at en del av hans fullmakter ble fratatt ham. Ordførerens anvisningsrett ble inn- skrenket, adgangen til kommunens dataanlegg med regnskap og rutiner ble sperret, deler av hans myndighet ble overført til rådmann og formannskap. Arbeiderpartiet foreslo dessuten at hans ordførerverdighet skulle begrenses til å Konsernsjef Alf Hildrum i A-pressen til høyre prøver å gjelde innenfor Halden kommunes grenser, men overbevise disponent Kjell Løvhaug om at A-pressen måtte slå retrett på dette punkt. er en bedre samarbeidspartner enn Orkla. Bildet er fra ekstraordinær generalforsamling i 1999. I bakgrunnen ses Timelange direktesendinger i TV Halden fra Arbeiderpartiets gruppeleder Svein Olaussen. kommunestyremøtene ble folkeforlystelse i byen, endog blant skoleungdom, som foretrakk Arbeiderblad, som pekte på det ubestridelige lokalsendingene fra kommunestyret framfor faktum at det aldri hadde vært så mye bråk i såpeseriene som de ellers fulgte med på. Det Halden-politikken som under de borgerlige. Un- politiske bråket nådde også riksavisene. «Lille der Arbeiderpartiets regimer hadde politikerne Helvete i Halden», skrev Dagens Næringsliv om stort sett fått regjere i fred. Kristelig Folkepartis praktisering av nestekjær- ligheten. «Democrazy i Halden», skrev Aftenpos- Ordskiftet om avisens rolle i det politiske spillet ten. TV2 brakte opptak fra bystyresalen som gikk livlig på avisens debattsider. Redaktør Bjørn skulle illustrere den noe rustikke omgangstonen Ystrøm pekte på at samarbeidspartiene hadde blant Halden-politikerne. Mange reagerte på det så mange kontroversielle standpunkter at det de oppfattet som hundsing av ordføreren fra var all grunn til å følge dem med argusøyne. De Arbeiderpartiets side. Sindige partifolk advarte kommuneansatte fryktet for jobbene sine, læ- mot å gjøre ordføreren til martyr. En vaktmester rerne fryktet skolesammenslåing, eldre og stø- i Halden fikk sine fem minutters berømmelse i nadsmottakere var redde for å miste kommu- et lørdagsprogram med Tande-P, der han for- nale tilbud og ytelser. Skulle ikke avisen dekke talte om en underskriftsliste han hadde lagt ut i dette journalistisk? forretninger og bensinstasjoner i byen, med oppfordring til en mer sømmelig omgangstone I disse årene fungerte avisen for første gang i sin mellom Haldens politikere. «Haldens ordfører tilværelse som et korrektiv til makten, slik pres- skal behandles med respekt», het det i oppropet, sen skal etter klassisk pressefrihetsteori. De bor- som etter hvert fikk hele 7 000 underskrifter. gerlige fikk i sannhet gjennomgå. Men framstil- «Dårlig reklame for Halden», het det i Halden lingen var såpass farget av avisens politiske 22 NPF TIDSSKRIFT november 2010

ståsted at mange hadde vanskelig for å kjenne rekt når han uttalte seg i egenskap av kongelig seg igjen i det som kom på trykk. På 1980-tallet embetsmann. hadde avisen forsøkt å bli hele folkets avis i Hal- den og hadde i noen grad lyktes, men fra høsten Avisen hadde gode lytteposter i kommunen. De 1995 var den mer partiavis enn den hadde vært mest aktive kildene var saksbehandlere som på 50 år. Hver uke hadde avisen forsideoppslag hadde sin lojalitet hos det forrige regimet, og om all den elendighet den borgerlige politikken som ikke hadde noe imot at det kom ting på ville føre med seg, ofte flere ganger i uken. Og trykk som satte de borgerlige i et mindre fordel- nyhetsartiklene ble fulgt opp med kritiske kom- aktig lys. Kommunens oppvekstsjef, som samti- mentarer. Bare i første halvår 1996 hadde avisen dig var nestformann i avisens styre – vansmektet over 90 leder- og kom- sterkt under det borger- mentarartikler med kri- lige åket og lengtet til- tisk omtale av de bor- bake til tidligere tider. gerlige. «Han erkjente alt og gikk fra jobben Litt hjalp det på humø- ret at han kunne forsyne Fylkesmann Erling Nor- på dagen. Halden Arbeiderblad Halden Arbeiderblad vik, som hadde fulgt glattet over historien.» med informasjon fra det Halden-økonomien indre liv på Rådhuset, med kritisk blikk i man- som resulterte i oppslag ge år, ga i kommunens om hvem som snakket egen informasjonsavis og ikke snakket med Haldenser’n uttrykk for at den politiske vridnin- hverandre der i gården. Men mer fres i sakene gen i Halden Arbeiderblad til tider var så sterk at ble det etter at han begynte å sende ut to sett den ga et galt bilde, blant annet av den økono- med sakspapirer til de folkevalgte – ett til sine miske situasjonen. Det virkelige forhold var – venner i Arbeiderpartiet og ett til samarbeids- ifølge fylkesmannen – at byens politiske myn- partienes folk. Ekstraytelsen til sosialistene gikk digheter nå virkelig gjorde en innsats som mon- ut på at de fikk korrekt informasjon, mens sann- net for å rette opp en skakkjørt økonomi. Året hetsgehalten i sakspapirene som gikk til de bor- 1996, da de borgerlige fortsatt hadde flertall, gerlige, ikke lå på samme nivå. De konkluderte meldte Halden Arbeiderblad gjentatte ganger med at det var behov for tiltak som oppvekst- at det lå an til et underskudd på flere titalls mil- sjefen mistenkte de borgerlige for å være uenige lioner kroner. Men året endte med driftsover- om. Dette bidro til forvirring, skjerpede motset- skudd, noe som bidro til at en del av den tyn- ninger og avskalling i den borgerlige leir. Den gende gjelden kunne nedbetales; ikke så mye ekstra flid oppvekstsjefen på dette vis hadde som ønskelig kunne være, mente fylkesmannen, lagt i sin saksframstilling, ble imidlertid ikke på- men det var et skritt i riktig retning. skjønnet etter innsats verken av ordfører eller rådmann da sammenhengen gikk opp for dem. Det er lett å mistenke fylkesmannen, den gamle Tvert imot ble han konfrontert med sin noe spe- Høyre-formannen Erling Norvik, for å vise en sielle rolleforståelse og utøvelse av saksbehand- særlig forståelse for den unge ordføreren fra lermakt. Han erkjente alt og gikk fra jobben på Høyre i Halden, men det er vel også rimelig å tro dagen. Halden Arbeiderblad glattet over histo- at han nettopp på grunn av felles partibakgrunn rien som best de kunne, og la hovedvekten på bestrebet seg på å være ytterst varsom og kor- at ordfører og rådmann urettmessig hadde sno- NPF TIDSSKRIFT november 2010 23

ket i dokumenter i oppvekstsjefens datamaskin. med», sa hun i et portrettintervju i avisen den 4. Heldigvis falt det seg slik at Halden Arbeiderblad september. Valget gikk ikke Arbeiderpartiets vei. på denne tiden fikk akutt behov for en stilling Olaussen – den fremste eksponenten for den som arbeidende styreformann kombinert med harde linje – fikk et rekordhøyt antall strykninger en prosjektstilling som eiendomsforvalter i avi- ved valget, mens den kvinnelige partilederen sen. Slik gikk det til at oppvekstsjefen i stedet for fikk mange personlige stemmer. Hun så nå sin å måtte stille seg i køen av arbeidsledige kunne sjanse til å nå fram med en mykere og åpnere installere seg i kontorer i avisbygningen litt len- tilnærming og kunngjorde at vervet som grup- ger nede i Storgata og heve omtrent samme peleder for Arbeiderpartiet skulle deles mellom lønn som han hadde gjort i kommunen. henne og Olaussen. Selv skulle hun ta seg av samarbeidet med de andre partiene i kommu- Avisens bånd til kommunepolitikerne var sterke. nestyret og utadrettet politikk, mens Olaussen Anders Wold, som hadde hånd om avisens dek- skulle ha ansvaret for kommunestyregruppens ning av lokalpolitikken, og Arbeiderpartiets indre liv. Her lå det med andre ord an til en viss gruppeleder Svein Olaussen var godt samkjørte; maktspredning i Arbeiderpartiet, hvor Olaus- i avisinnlegg fra de bor- sens dominerende rolle gerlige ble de gjerne skulle tøyles. omtalt som parhester i Halden-politikken. «Striden om avistrykkeriet Deretter var det lite å Olaussen var på hyppige høre fra den kvinnelige besøk på Wolds kontor. går som en rød tråd gjennom utfordreren. I 2002 mis- Wold på sin side nærte tet hun vervet som par- åpenbart en dyp og ekte hele avisens historie.» tileder etter benkefor- beundring for Arbeider- slag på en annen kandi- partiets sterke mann, og dat. Sju år senere, i mai enkelte av hans omtaler 2009, sto hun fram i av Olaussen er antakelig det nærmeste man Fredriksstad Blad og Dagens Næringsliv og for- kommer persondyrkelse i den nyere tids journa- talte om sitt møte med Halden-politikken, som listikk i Norge. skal ha inneholdt både trusler og hånsord. Hun så til slutt ingen annen råd, fortalte hun, enn å Men mange, også i partiet, mente at Arbeider- rømme byen og flytte hjem til Torp, hvor hun partiet overspilte sin rolle med sin egenrådige bosatte seg. Om partikulturen i Halden Arbei- konfrontasjonslinje. Foran valget i 1999 skulle derparti hadde hun lite godt å si. Arbeiderpartiet forsøke å kvitte seg med gub- bestempelet og samtidig åpne opp for samar- Kommunevalget i 1999 ga altså Arbeiderpartiet beid med de andre partiene. En ung kvinnelig en støkk. Til gjengjeld fikk høyresiden betydelig innflytter til byen, Ann-Cathrin Becken, ble valgt framgang. Carsten Dybevig ble valgt som ord- som leder for lokalpartiet og stilte som partiets fører for fire nye år og fikk tilbake de ordfører- ordførerkandidat. «Blir jeg valgt til ordfører, vil fullmaktene som var blitt fratatt ham i forrige jeg ta initiativ til en vennligere og hjerteligere periode, inklusive anvisningsrett og datatilgang. omgangstone blant politikerne, og det er jeg I 2001 ble Dybevig innvalgt på Stortinget og overbevist om at alle politikerne og hele kom- overlot derfor ordførerklubben til Kristelig Fol- munen med alle dens innbyggere vil være tjent kepartis veteran Torhild Johnsen, som allierte 24 NPF TIDSSKRIFT november 2010

seg med Arbeiderpartiet og satt til 2003. Der- den stund det utkom en fylkesavis i Fredrikstad, med var det også slutt på det borgerlige mel- Smaalenenes Social-Demokrat, i dagligtale kalt lomspillet i Halden. Siden dette året har Per Smaakraten, med avdelingskontor i Halden. Men Kristian Dahl fra Arbeiderpartiet svingt ordfører- arbeiderne i Halden kunne vise til at Arbeider- klubben. partiet var i framgang i byen; i 1924 fikk partiet endog flertall i bystyret sammen med Avholds- Det lokale eierskapet partiets to representanter og satt med ordføre- Etter at Arbeiderpartiet hadde gjenvunnet sin ren, skolebestyrer Abraham Aakre. Dermed fikk dominerende posisjon i Halden, aslden-politik- haldenserne gjennomslag for både avis og tryk- kenfalt også forholdene mellom presse og poli- keri. Og Smaalenenes Social-Demokrat ble lo- tikk etter hvert tilbake på plass. Men innad i kalavis for Fredrikstad, hvor den fortsatt utkom- avisen rådde det ufred – avisens eiere var i krig mer under navnet Demokraten. med hverandre. Halden Arbeiderblads første presse tjente avisen Største eier i Halden Arbeiderblad var A-pressen, trofast helt fram til 1959, da avisen flyttet fra men aksjemajoriteten, og dermed beslutnings- Telegrafgården til nye lokaler i Storgata 2, hvor makten, befant seg på lokale hender, med Hal- den fortsatt holder til. Dette året ble ny presse den Arbeiderparti og Halden Fagforening som innkjøpt. Den ble imidlertid byttet ut etter bare de største lokale eierne. Dette i seg selv gjorde seks år, da offset-teknologien gjorde sitt inntog. Halden Arbeiderblad til et særsyn: Det normale Men på slutten av 1980-tallet var også denne er at A-pressen eier sine lokalaviser hundre pro- pressa utslitt, og man planla en ny utskiftning sent. Aksjefordelingen i Halden Arbeiderblad av det tekniske utstyret. skrev seg tilbake til 1983, da selskapet ble omgjort fra andelslag til aksjeselskap. Størrelsen på På denne tid var A-pressefamilien, som Halden aksjekapitalen ble fastsatt, en drøss med lokale Arbeiderblad tilhørte, i ferd med å organisere foreninger innenfor arbeiderbevegelsen – over seg som et aviskonsern etter vedtak i LO-kon- 30 i tallet – tegnet seg for de aksjene de ville ha, gressen. Fra gammelt av har A-pressen og dens og A-pressen kjøpte resten. At fordelingen ble forløpere vært et nokså løst avispolitisk felles- som den ble, med 41,5 prosent til A-pressen og skap, ikke særlig formalisert. På midten av 58,5 på lokale hender, berodde helt og holdent 1980-tallet hadde avisene bak seg en periode på tilfeldigheter. med 20 års nesten sammenhengende vekst. I de markedsledende avisene gikk ting av seg selv, På dette tidspunkt var det heller ingen som så pengene rant inn. Overskuddet var «de pengene for seg hvilken betydning aksjefordelingen skul- vi ikke rakk å bruke opp», som en avisdisponent le få ved senere korsveier. uttrykte det. Men B-laget, nr. 2-avisene, de som befinner seg i skyggen av en større konkurrent Striden om avistrykkeriet går som en rød tråd på utgiverstedet, var i en annen situasjon – de gjennom avisens historie helt fra etableringen i slet med å få endene til å møtes. Riktig nok had- 1929. Den gang ville Arbeiderpartiets sentrale de de fått statlig pressestøtte siden 1969 og ledelse at Haldens Arbeiderblad skulle trykkes i kunne i tillegg regne med milde gaver fra LO, Sarpsborg Arbeiderblads trykkeri i Sarpsborg. som bevilget mellom 15 og 20 millioner kroner Opprinnelig ville Arbeiderpartiets sentrale orga- årlig til Arbeiderbevegelsens pressefond. De ner ikke ha noen avis i Halden i det hele tatt – all strevde likevel tungt, og fra begynnelsen av NPF TIDSSKRIFT november 2010 25

Mens det ordinære 1. maitoget i 2009 var usedvanlig glissent, samlet flere hundre personer seg under banner med støtte til oppsagt redaktør Frode Rekve. Journalist Jan Erik Sørlie bærer banneret. Forrest i toget ses Frode Rekve og gammel redaktør Arvid Johanson. Foto: Fredrik Varfjell / Halden Arbeiderblads arkiv 26 NPF TIDSSKRIFT november 2010

Fra demonstrasjonen som avisansatte fra hele Østfold gjennomførte utenfor Folkets Hus høsten 1999, der Halden Fagforening satt i møte. Foto: Arild Brunvand / Halden Arbeiderblads arkiv

1980-tallet falt flere nr. 2-aviser fra. Men å få de millioner kroner til partiets aviser, under forut- velstående til å dele med de mindre privilegerte setning av at A-pressen skaffet seg aksjeflertall var vanskelig. De la opp til et så lite overskudd i alle sine aviser. I A-pressen hadde en ærgjerrig som mulig ved årets slutt, og skulle det allikevel og virkelysten siviløkonom ved navn Alf Hildrum bli noe til overs, gjemte de det bort som best de overtatt som sjef etter Einar Olsen, som i sin kunne, av frykt for at det skulle komme noen fra sjefstid siden 1974 hadde gitt de lokale avisdis- Youngstorget og ta det fra dem. ponentene utstrakt selvstyre. A-pressens nye kost strammet grepet og utnyttet marsjordren Så kom krakket i 1986/87, da avisene med ett slag fra LO-kongressen for alt den var verdt. Mangt tapte mellom 20 og 40 prosent av sine annon- et avisstyre ble satt under press: Motsatte de seg seinntekter. Både Schibsted og Orkla begynte å salg til A-pressen, risikerte de å bli den ene lille profesjonalisere driften av sine aviser og angrep tua som kunne velte hele det store lasset; der- offensivt A-pressens gamle posisjoner. Nå var med kunne de 160 millionene fra LO gå fløyten. det virkelig behov for å opprette orden i rekke- ne. Redaktører og journalister skulle lære å un- Hensikten med konserndannelse var i første rekke derlegge seg økonomiske mål. Her var det nød- å få orden på den økonomiske driften i de bis- vendig med både pisk og gulrot. trere tider man så for seg. Konserndannelsen med- førte også skattefordeler. Med tiden kunne omor- LO ville ha slutt på de årlige klattebeløpene i ganiseringen kanskje også gi stordriftsfordeler, avisstøtte og tilbød et engangsbeløp på 160 eller synergieffekter, et mantra for den nye tid. NPF TIDSSKRIFT november 2010 27

Særlig hastet det med å få gjort noe i Østfold, syn, fengsel, Norges Bank, Televerket, Posten, hvor A-pressen hadde tre aviser som slet på NSBs administrasjon, meieri, slakteri, Gartnerhal- grunn av ugunstig konkurranseposisjon: Øst- len og mye annen offentlig og privat virksomhet fold-Posten i Askim, Moss Dagblad i Moss og ble flyttet til andre steder. Demokraten i Fredrikstad. Planen var derfor å opprette et minikonsern i Østfold til fordel for Halden Arbeiderblad, med Arvid Johanson som de avisene som slet tyngst. Man så for seg felles redaktør, hadde kjempet drabelig mot all utflag- trykking av alle A-pres- ging av etater og ar- seavisene i Sarpsborg, beidsplasser fra byen. hvor også konsernadmi- «I avisens vedtekter ble det innført Hvordan kunne avisen nistrasjonen for avisene nå forsvare at den selv i Østfold skulle ligge. I en bestemmelse om at selskapet ble trukket med i drag- Halden Arbeiderblad så selv skulle ta seg av trykkingen.» suget – ut av Halden og man med mistro på kon- inn i et minikonsern serntanken. Rundt 20 styrt fra Sarpsborg – arbeidsplasser i Halden som igjen var styrt fra et ville gå tapt hvis planene ble satt ut i livet, og det hovedkontor i Oslo? planlagte kjøpet av ny presse ville falle bort. For mange av eierne var pressa blitt et symbol Halden-samfunnet reagerer instinktivt når det på avisens uavhengighet. De lokale eierne had- er fare for tap av institusjoner, næringsliv og de stått imot planene om trykking i Sarpsborg i arbeidsplasser. Fra å være store Fredrikshald i sin 1929 – de kunne ikke være dårligere nå. De ville velmaktstid er byen i dag blitt lille Halden. På ha sin egen presse, som de selv kunne eie. Det midten av 1800-tallet var byen den største i Øst- endte med at de nektet å gå med i det nye A- fold, nummer fem eller seks i landet. I løpet av pressekonsernet. Og i avisens vedtekter ble det en mannsalder ble den forbigått, først av Fred- innført en bestemmelse om at selskapet selv rikstad, deretter av Sarpsborg og Moss. I dag er skulle ta seg av trykkingen. Pressa i kjelleren i Halden nummer 22 eller 23 i folketall i landet. Storgata 2 fikk altså vedtektsmessig vern. Ville noen kvitte seg med den, måtte de mobilisere Mange haldensere husker tilbake til 1960-tallet, to tredels flertall på generalforsamlingen. da Haldens storhetstid som skoprodusent gikk mot slutten. På 1950-tallet hadde byen vært Nåvel: A-pressen tok det nå egentlig ikke så Norges skohovedstad med rundt 800 ansatte i tungt at Halden Arbeiderblad formelt ble stå- skofabrikkene. Men så ville kundene ha rimelige ende utenfor konsernet, ettersom avisen deltok og elegante italienske sko framfor greie og so- i A-pressens annonsesamkjøring og øvrig sam- lide norske. I løpet av et par år på slutten av arbeid av betydning. Og A-pressen regnet med 1960-tallet forsvant de fleste av arbeidsplassene at ting ville gå seg til, og at avisen ville falle inn i Haldens skoindustri, og i begynnelsen av i folden etter hvert, slik Nordlys i Tromsø hadde 1970-tallet var det så å si slutt. gjort. Opprinnelig hadde den villet stå på egne ben, men A-pressen fikk kjøpt noen aksjer fra På 1980-tallet opplevde haldenserne at arbeids- fagforeninger i Harstad, slik at de sikret seg ak- plasser ble flyttet ut av byen og til nabobyene. sjeflertallet. Dermed solgte også de øvrige lo- Sykehusavdelinger, fylkesskogkontor, arbeidstil- kale eierne seg ut. 28 NPF TIDSSKRIFT november 2010

I praksis fikk Halden Arbeiderblads utenforskap skepsisen til konsernsjefen stor: Gir du den man- altså ikke særlig stor betydning i denne omgang. nen lillefingeren, tar han hele hånden, var om- Verre ble det ti år senere, i 1999. Da fikk Halden kvedet. Arbeiderblad et tilbud om å gå med i Orkla- avisenes annonsesamkjøring. Halden Arbeider- Tradisjonelt sett har avisene vært de politiske blad var på dette tidspunkt en attraktiv partner partienes viktigste instrument i kampen for vel- i et annonsesamarbeid – grensehandelen økte, gere og for samfunnsmakt. A-pressen og dens noe som medførte økende annonsemengde fra forgjengere hadde alltid vært et redskap i Arbei- svenske forretninger som lokket østfoldingene derpartiets tjeneste. Nå var dette slutt. I 1991 med italiensk parmaskinke og franske oster, hadde A-pressens aviser strøket det punktet i svensk frisinn og godis av alle slag. sine vedtekter som fastslo at de var organer for Det Norske Arbeiderparti, og erstattet det med Avisen hadde da i lengre tid følt seg stemoderlig en rundere formulering. Og i 1995 hadde Arbei- behandlet av A-pressen. Fredrikstad-avisen De- derpartiet solgt seg ut av konsernet samtidig mokraten ble etter hvert en tung bør å bære for med at A-pressen kjøpte seg inn i den nye rekla- konsernet. For at folk i Fredrikstad ikke skulle mefinansierte fjernsynskanalen TV2. Fra før av glemme at avisen eksisterte, ble den sendt gra- hadde statskanalen NRK ord på seg for å være tis til alle byens husstander både titt og ofte, og styrt av Arbeiderpartiet; at partiet i tillegg skulle utgiftene ble belastet samkjøringen. Dessuten ha hånd om den nye kanalen, var i overkant. ønsket A-pressen å stokke om inntektene fra svenskeannonseringen, slik at Halden Arbeider- Som følge av at partiet nå trakk seg ut, befant blad ble sittende igjen med en mindre andel av en stor del av aksjekapitalen seg midlertidig på fortjenesten enn de tidligere hadde hatt. Avisen utenlandske hender. Navn som Helsinki Media følte seg skviset, og i avisstyret ble A-pressen Company, Fidelity Funds og Clydesdale Bank omtalt i mindre fordelaktige vendinger. klang ikke særlig godt i ørene på sliterne i Hal- den Arbeiderparti. Og Halden Arbeiderblad selv Økonomisk var tilbudet fra Orkla forlokkende, fyrte godt oppunder mistilliten. I en lederartikkel med en garanti for et minstebeløp på 15 millio- fra denne tiden heter det: «A-pressens eiere (…) ner kroner per år. Denne garantien viste seg har alle en ting felles: de vil ha utbytte på sine senere å være meget gunstig da annonsemar- aksjer, gjerne i internasjonal valuta. Det er den kedet ble dårligere. Disponent Kjell Løvhaug lot internasjonale storkapitalen styret i Halden Ar- seg friste, og samtlige lokale eiere stilte opp. beiderblad har utfordret.» Hensynet til egen trykkpresse og arbeidsplassene knyttet til den veide tungt. Denne gang var I oktober 1999 marsjerte Halden Arbeiderblad det klart at trykkingen ville bli overført til Lille- ut av annonsesamarbeidet med A-pressen i Øst- strøm hvis Halden Arbeiderblad ble tvunget inn fold og inn i et samarbeid med Orkla-avisene i konsernet. Fredriksstad Blad, Moss Avis og Østlandets Blad. A-pressen likte vedtaket dårlig. Konsernets sty- Konsernsjef Hildrum prøvde seg med at det slett rerepresentant i avisen fant det ugreit, sa han, å ikke var konsernmedlemskap det dreide seg om leve i et ekteskap der den ene parten har funnet denne gangen, men at Halden Arbeiderblad seg en elskerinne som til og med hadde kontrakt forble i annonsesamkjøringen sammen med på forholdet. sine likesinnede i A-pressen. Men i Halden var NPF TIDSSKRIFT november 2010 29

Halden Arbeiderblad hadde nemlig inngått en tok de vel den òg, mente gammelredaktør Arvid femårsavtale med Orkla som ville gi avisen langt Johanson. høyere inntekter enn den ville få ved å fortsette i A-pressens samkjøring. Det var i hvert fall Hal- Det rådde en fiendtlig stemning mot A-pressen. den Arbeiderblads virkelighetsbeskrivelse. I A- Hadde ikke Hildrum opptrådt som en ågerkar og pressen hadde de et annet syn. Den frafalne i en utsuger av verste slag, ribbet Sarpsborg Ar- Halden hadde nemlig vært så ivrig etter å kaste beiderblad for verdier, solgt unna eiendommene seg i armene på sin kon- til Demokraten og lagt kubine at han ikke tok ned Østfold-Posten og seg bryet med å sjekke «Alf Hildrum forsøkte å mesteparten av trykke- hva A-pressen ville kun- riet til Indre Smaalenene ne tilby for å fortsette et overbevise om at det var i Mysen? «Får A-pressen sømmelig samliv til fel- Orkla og ikke A-pressen som makt og herredømme les glede og nytte, het over HA, har vi vansker det seg fra den forsmåd- var slangen i paradiset.» med å tro at andre aviser de partneren på Youngs- i fylket vil få det bedre, vi torget. frykter Østfold får ytterligere en avis som ribbes for verdier», het det i Og hva med familieforpliktelsene? Fra gammelt en kommentarartikkel. Den lokale partiforman- av er en annonsesamkjøring en solidaritetspakt, nen hadde følgende hjertesukk: «A-pressen gikk hvor de velstående deler litt av sin annonse- på børs og direktørene ble millionærer. Og så fangst med de mer stakkarslige slektningene snakker de om solidaritet?» Avisens egne an- som lever av litt beskjedent småfiske på grunna satte sluttet seg til motstanden mot A-pressen: mens de større konkurrentene soper annonse- Halden Arbeiderblad skal være lokalt forankret, markedet med bunntrål. lokalt styrt og i sin helhet produsert i Halden, fastslo avisens tillitsvalgte. Hadde Halden Arbeiderblad ingen solidaritet med familiens fattige fettere i Moss og Fredrik- Alf Hildrum forsøkte å overbevise haldenserne stad? Nei, den hadde ingen dårlig samvittighet om at det var Orkla som var slangen i paradiset, i så måte. I hele 17 år, fra 1966 til 1983, hadde den og slett ikke A-pressen: «Orkla ønsker å bygge nemlig fungert som fosterfamilie for Moss Dag- monopol i Østfold gjennom splitt og hersk. HA- blad og påtatt seg så store byrder for å holde styret stiller villig opp», skrev Hildrum i et avis- stakkaren i live at Halden Arbeiderblad til slutt innlegg. Og fra de øvrige A-presseavisene i Øst- selv bare så vidt unngikk å komme på forsorgen. fold lød fyropene mot den frafalne. En tallrik Nå hadde den nok med seg og sitt. «Halden delegasjon med pressefolk fra Fredrikstad, Moss Arbeiderblad må tenke på Halden Arbeiderblad. og Sarpsborg gikk i fakkeltog i Halden sentrum, Det er det ingen andre som gjør», skrev gam- til tonene fra Internasjonalen, framført på trom- melredaktør Arvid Johanson i en kommentar i pet av redaksjonsklubbleder Arne Børresen fra avisen. Ingen i Halden kunne huske at noen i Demokraten, for å påvirke haldenserne til å vise Sarpsborg, Fredrikstad eller Moss noensinne solidaritet med aviskolleger i fylkets øvrige avi- hadde gjort noe for Halden. Tvert imot, de strøk ser. De samlet seg utenfor Folkets Hus, hvor Hal- av gårde med først det ene, så det annet. Hadde den Fagforening satt i møte. Med sine 11 prosent de kunnet sette hjul på Fredriksten festning, så av aksjene ville foreningen kunne bli tungen på 30 NPF TIDSSKRIFT november 2010

vektskålen: Stemte de med A-pressen, ville et det en sosialdemokratisk avis? undret man seg i flertall i avisens generalforsamling kunne stanse Halden Arbeiderblad. «Haldenserne får akkurat Halden Arbeiderblads klassesvik. Men Fagfore- den avisen de ønsker seg», uttalte konsernsjef ningen lot seg ikke rokke. På en ekstraordinær Øyvind Taugbøl i A-pressen Øst. «Vi driver me- generalforsamling i avisselskapet like etter sto dier, ikke politikk», tilføyde han. samtlige lokale eiere skulder ved skulder og sluttet ring om Halden, om arbeiderbevegelsens Med konkurrenten i baksetet avis i byen og ikke minst om avistrykkeriet i Stor- I år 2000 overtok A-pressen gratisavisen Halden- gata 2. posten, som hadde utkommet som månedsavis i tre år og markert seg som en ivrig støttespiller Avisens overgang til fienden innebar et makt- for de borgerlige samarbeidspartiene. Avisen skifte i Østfold. Tidligere hadde A-pressen den ble rustet opp og døpt om til Halden Dagblad. største annonsesamkjøringen; nå ble den bor- Den utkom nå to ganger i uken, mot tidligere én gerlige samkjøringen størst. Overgangen skapte gang, og fortsatte som et slags talerør for de mye brudulje og vondt blod. Ikke minst LO be- borgerlige partiene, men var vesentlig mindre traktet Halden Arbeiderblads overgang som et polemisk enn forgjengeren. svik, som snøt A-pressen for mellom 20 og 25 millioner kroner årlig. A-pressens daværende Eiersituasjonen i de to avisene i Halden var nå formann Jan Balstad utfoldet et voldsomt enga- litt spesiell. A-pressen satt som største eier i by- sjement for å få avisens beslutning omgjort. LO- ens ledende avis, organ for Det norske Arbeider- leder Yngve Haagensen, i sin tid hovedtillitsvalgt parti, samtidig som de eide byens mer borger- på Kaken, tok også tak i konflikten, men hadde ligsinnede avis 100 prosent. A-pressen klaget det vanskelig fordi broren satt i avisstyret og var over at konsernets representant i Halden Arbei- blant de lokale aktivistene i Halden. Roar Flåthen derblads styre stadig ble kjent inhabil og sendt dro sammen med Hildrum til Halden for å snak- på gangen når viktige saker skulle behandles. ke de tillitsvalgte til rette. Arbeiderpartiets le- Men Halden Arbeiderblad sto på sitt: Vi informe- dere var involvert i tur og orden, både Gro Har- rer ikke vår konkurrent om alt vi driver med her lem Brundtland, Thorbjørn Jagland, Jens Stol- i huset. tenberg og ikke minst partisekretær Martin Kolberg. Og A-pressens aviser landet rundt sto Disponent Løvhaug var nemlig aldri i tvil om at samlet i sin fordømmelse av Halden Arbeider- Halden Dagblad var et ledd i et opplegg for å blad. Men i Halden var de urokkelige. Og også knekke Halden Arbeiderblad økonomisk.9 Han her sto folk samlet. Avisens daværende styrele- hadde måttet se at to av avisens største annon- der Ulf Lettenstrøm forteller at uansett hvem sører, Tista-senteret og byens største eiendoms- han traff og snakket med på gaten i denne tiden, megler, Postbanken, ble lokket over til Halden om det var høyrefolk, sosialister eller folk med Dagblad. Og i kommunen begynte de å regne mer diffuse holdninger, så uttrykte de helhjertet på sine annonseutgifter og mente de betalte støtte til avisens heltemodige kamp for frihet og altfor mye for annonsene i Halden Arbeiderblad. selvråderett. Kommunen la derfor ut den kommunale an- nonseringen på anbud. Halden Arbeiderblad var A-pressen ville imidlertid ikke sitte rolig og se på redd for å miste enda en storannonsør og la inn at annonsene i Halden forsvant ut av hendene på dem. En gratisavis i Halden var løsningen. Blir 9 Samtale med forfatteren april 2010. NPF TIDSSKRIFT november 2010 31

en kraftig rabatt i sitt tilbud. Like fullt måtte de skjellige. Noen mislikte ting avisen hadde skre- se seg slått av Halden Dagblad, som kunne leg- vet, andre likte ikke avisens annonsesamarbeid ge fram et enda lavere tilbud og fikk tilslaget. med klassefienden, mens atter andre ble lokket Dermed mistet storebror blant annet de kom- av de gode prisene A-pressen tilbød for aksjene. munale kinoannonsene til sin konkurrent. De fleste av eierne var organisasjoner som i åre- nes løp var blitt oppslukt av fylkesforeninger Nå ble Halden Dagblad aldri noen gullgruve. eller endog landsomfattende foreninger, og som Avisen så livskraftig nok ut, struttende av an- nå ville selge seg ut fordi de ikke lenger hadde nonser, men storparten av dem kom utenbys fra, noen særlig tilknytning til Halden. Én for én inn- de var derfor dårlig lesestoff i Halden og ga liten gikk de avtaler som gjorde at A-pressen etter avkastning. Derfor tapte avisen penger år etter hvert satt på opsjoner på nok aksjer til å sikre år. Etter at den politiske futten var gått ut av dem styreflertall i det øyeblikket de ble innløst. avisen, ble den ikke stort mer enn en blek skyg- ge av Halden Arbeiderblad. I sin nyhetsdekning Det sittende avisstyret satte imidlertid alt inn på ble den alltid liggende på etterskudd. å hindre at A-pressen fikk kloa i de aksjene de hadde skaffet seg opsjon på. Styret benyttet A-pressen på kjøpetokt derfor bestemmelsene i vedtektene om for- A-pressen forsøkte gjentatte ganger å kjøpe seg kjøpsrett og vedtok – mot A-pressens stemme opp i Halden Arbeiderblad og lokket de lokale – å fordele de herreløse aksjene til øvrige lokale eierne med god betaling for sine aksjer. Og lok- eiere. Hildrum i A-pressen betraktet dette som ketonene virket. En av de minste aksjonærene, en ulovlig handling og ba namsretten i Halden tidligere Halden Kommunale Forening (HKF), nå om midlertidig forføyning for å få styrevedtaket omdannet til Halden-avdeling av Fagforbundet, underkjent. Retten fant saken vrien og etterkom inngikk en avtale med A-pressen om å selge sin kravet fra A-pressen. Men namsrettens kjen- lille post på 15 aksjer. A-pressen tilbød nær en nelse har bare oppsettende virkning i slike saker, halv million kroner for aksjene. Årsaken til at som betyr at saken utsettes inntil rettstilstanden foreningen ville selge, var at de var misfornøyde er nærmere klarlagt. Avisens styre fikk frist til den med Anders Wold, som nå var blitt avisens sjef- 15. januar 2004 med å komme med sin versjon. redaktør. Stadig skrev han ting de mislikte. Le- Inntil denne dato var A-pressens avtale med de deren for Fagforbundet i Halden, som til daglig 13 aksjeeierne gyldig. Derfor gjaldt det å smi arbeidet som brannmann, likte dårlig at redak- mens jernet var varmt. A-pressen berammet tøren skrev stygt om brannvesenets nye stolthet, ekstraordinær generalforsamling den 5. januar, en flunkende ny brannbil, og den kvinnelige hvor de ville kaste styret og overta makten i nestlederen i forbundet ble ikke mindre opp- selskapet. For Halden Arbeiderblad ble det der- skjørtet da redaktøren i en lederartikkel skrev for maktpåliggende å komme A-pressen i for- nedsettende om kvinnelige fagforeningsledere. kjøpet. Fagforbundet i Halden ønsket seg mer ansten- dighet i journalistikken. Der satte de sin lit til Avisens to advokater ble alarmert. Intens telefo- A-pressen. nering til sorenskriverkontoret i Halden utover dagen den 19. desember 2003 var nytteløst – Også andre aksjonærer var på glid. Etter hvert ingen svarte. På ettermiddagen i 15-tiden bega meldte ytterligere tolv lokale eiere at de kunne de to advokatene seg derfor av gårde til retts- tenke seg å selge. Motivene kunne være litt for- bygningen i Borgergata 10. Etter iherdig banking 32 NPF TIDSSKRIFT november 2010

på ytterdøren kom endelig en rengjøringshjelp rett og Borgarting lagmannsrett endelig punk- ut. Hun kunne fortelle at sorenskriveren og hans tum i saken. De lokale eierne sto igjen som sei- stab satt i julelunsj i rettsbygningens kantine. erherrer. Redaktør Frode Rekve, nokså fersk i Om hun kunne være så inderlig snill å hente redaktørstolen, priste det lokale eierskapet og sorenskriveren? Rengjøringshjelpen kvidde seg mente det var garantien for en god utvikling for nok for å forstyrre lovens mann i hans foreha- Halden Arbeiderblad. I riksmediene frontet han vende, men kunne konstatere at de to fremmed- den lille avisens kamp mot et mektig mediekon- karene var pene i tøyet og talte nesten dialekt- sern. De lokale eierne hadde med andre ord fritt, den ene dog med antydning til mossedia- grunn til å være tilfreds med sin redaktør. lekt. Hun forsvant inn igjen, og omsider viste sorenskriveren seg i døren. De to advokatene Trofeet som ble møllesten fikk forklart hva som her sto på spill. Uten reso- Da kampen om eierskapet endelig var vunnet, lutt inngripen ville byens avis bli offer for en fi- gjorde nok en viss ettertanke seg gjeldende i endtlig maktovertagelse. Sorenskriveren slo ut styret. Den nye direktøren, Anne-Grethe Kolstad, med hendene og sa at han intet kunne gjøre. Nå hadde ett og annet å sette fingeren på når det tok kontoret julefri – lunsjen markerte rettens gjaldt avisdriften. Utgiftsnivået var rent for høyt pause til over jul. Men juristene snakket godt for for en avis i denne størrelsen. Dette hadde man seg og fikk til slutt sorenskriveren med på å inn- tidligere bøtt på ved å gå i banken og låne stadig kalle partene til muntlige forhandlinger påføl- flere penger. Likevel hadde styret funnet rom for gende mandag, dagen før lille julaften. Møtet å gi utbytte til eierne i flere år på rad, delvis be- ble holdt, og lille julaften falt dommen, som gikk grunnet med at de lokale eierne hadde tatt opp i Halden Arbeiderblads favør: Avisen hadde rett et lån i avisen for å pusse opp Folkets Hus, et lån til å bestemme hvem som fikk kjøpe aksjer eller som de nå skulle «tilbakebetale» ved hjelp av ikke. Samme dag møttes avisens styre og for- utbyttet. Resultatet var at avisen nå satt på en delte aksjene blant lokale eiere, mot A-pressens gjeldsbombe. De 15 millionene årlig fra Orkla stemme.10 hadde de siste årene fungert som en sovepute og bidratt til at man hadde skjøvet ubehagelig- Tennerskjærende måtte Alf Hildrum trekke sitt hetene foran seg, mente den nye direktøren. krav om ekstraordinær generalforsamling. Ved avslutningen av styremøtet i avisen kom det En storstilt omstillings- og oppryddingsprosess nemlig en telefaks fra A-pressen med melding ble nå satt i verk: Nedbemanning i alle husets om at den berammede generalforsamling den avdelinger, salg av naboeiendommer, nedbeta- 5. januar 2004 ikke ville bli holdt og innkalling ling av gjeld, sanering av finansposter. Det tro- ikke sendt. I avisen pustet de lettet ut og kunne feet styret i Halden Arbeiderblad hadde voktet med fortrøstning imøtese julens glade frelses- med nidkjærhet i tiår etter tiår, bygningene i budskap. Storgata 2 og pressa i kjelleren, selve symbolet på avisens selvstendighet, framsto nå mer og Fred ble det dog ikke. Aksjestriden skulle rulle mer som en møllesten rundt halsen. Avisbygnin- og gå i de etterfølgende år, med flere rettsrun- gen ble mer uhensiktsmessig for hvert år som der både i namsretten, tingretten, lagmannsret- gikk. Avisens reklamebyrå flyttet ut av huset og ten og Høyesterett. Først i 2008 satte Høyeste- etablerte seg som eget selskap, og store deler av bygget ble stående ubenyttet etter hvert som 10 Historien fortalt av Kjell Løvhaug april 2010. nedbemanningen gikk sin gang. På det meste NPF TIDSSKRIFT november 2010 33

hadde bedriften hatt mellom 80 og 90 ansatte, I de ulike partifora var han sjelden å se, og det fordelt over fire fulle etasjer – nå nærmet tallet ryktes at han også holdt sine journalister unna seg 60, og fortsatt var avisen overbemannet. partimøter, med mindre det luktet strid og ufred. Dessuten vegret han seg for å flytte til byen. Det Trykkpressa i kjelleren – av onde tunger omtalt kunne bent fram virke som om han følte seg som «museumsgjenstanden» – var en kilde til hevet over haldenserne. stigende bekymring. Knapt noen andre aviser En lederartikkel den 12. i Halden Arbeiderblads februar 2009 om avisens størrelse har i dag egen «Etter iherdig banking økonomi var dråpen presse. Utstyret er gam- som fikk begeret til å melt og slitt; reservede- på ytterdøren kom endelig flyte over for mange. Her ler er vanskelig å få tak i en rengjøringshjelp ut.» gikk redaktøren løs på om noe skulle ryke. En selveste helligdommen presse som bare er i gang i kjelleren, pressa, som et par timer hver dag, han mente flere av avi- gjør dårlig nytte for seg. Dessuten klaget journa- sens eiere prioriterte framfor alle andre hensyn. listene og leserne på trykkvaliteten i avisen. Lederartikkelen var et oppspill til styremøte i avisen samme dag, hvor styret nok en gang Nye kunder av betydning klarte man ikke å han- skulle diskutere trykkerivirksomheten. På dette ke inn. I 2009 var markedet for trykk nemlig blitt møtet sluttet styret seg til et forslag fra A-pres- et helt annet enn det hadde vært ti år tidligere. sen om å kvitte seg med avispressa. Bare repre- Det var nå stor overkapasitet på trykkeritjenester. sentanten for grafikerne stemte imot. Få dager Orkla Media, som nå var omdøpt til Edda, trykte senere ga hovedtillitsvalgte ved Norske Skog sine aviser på Østlandet i konsernets trykkerier i Saugbrugs i Halden i et avisinnlegg uttrykk for Tønsberg og Elverum, mens A-pressen trykte sine at denne redaktøren som stadig taler sine egne aviser i Lillestrøm og i Larvik. Og de to konser- eiere midt imot, utgjør et lederproblem «som nene diskuterte trykkerisamarbeid som kunne styret uten opphold burde gripe fatt i». sentralisere trykkeritjenestene ytterligere. At det var sprengkraft i trykkerisaken, viste seg De trofaste partisliterne registrerte nå at både utover ettervinteren. «Styrevedtaket om å legge styre, direktør og redaktør begynte å vakle i ned trykkeriet var ikke skikkelig klarert med par- troen på at et eget trykkeri var liv laga. Redaktø- tiet», erkjenner daværende styreleder Ulf Let- ren var det nå forresten både det ene og det tenstrøm.11 To av de trykkeriansatte i avisen satt andre å utsette på. Den første tiden hadde han i partistyret og talte varmt for de lokale arbeids- vært både grei og pålitelig på alle vis. Men det plassene i kjelleren i Storgata 2. De fikk tydeligvis lot seg ikke nekte at hans frispråklighet tiltok gjennomslag for sine synspunkter: Pressa måtte etter hvert som han ble varmere i trøya. Han bevares. På generalforsamlingen i slutten av kunne komme med sleivspark og fanteord til mars 2009 ble styret under ledelse av Letten- partifeller og dessuten slippe fienden til i spal- strøm kastet etter mistillitsforslag fra lederen i LO tene i større grad enn skikkelige arbeidsfolk Halden. Et nytt styre med et flertall som ikke satte pris på. Han unnslo seg ikke engang for å slippe politiske motstandere til på kronikkplass. 11 Samtale med forfatteren april 2010. 34 NPF TIDSSKRIFT november 2010

ville tukle med pressa i kjelleren, ble deretter resonnementer enn at styreflertallet ønsket å valgt. spare penger og bevare arbeidsplassene i avisen. Men det ble lagt merke til at styremedlemmet fra Som lyn fra klar himmel grafisk sa seg enig med styreflertallet i at det Tre uker senere startet et av de mer bisarre inn- trengtes nye koster i avisen. At både redaktør og slagene i nyere norsk pressehistorie. Det be- direktør hadde stilt spørsmål ved å opprettholde gynte med at den nye styrelederen Harald Bjer- avisens trykkeri, var nok ikke uten betydning. ge og hans nestleder Jan Magnar Hansen opp- søkte redaktør Rekve og lot ham forstå at han Det endte med at styret ble kastet, og redaktør ikke lenger var ønsket og direktør ble gjeninn- som redaktør i avisen. satt. Redaktør Rekve ble hyllet som ytringsfrihe- Aksjonen kom som lyn «Her gikk redaktøren løs tens hvite ridder under fra klar himmel. Dagen på selveste helligdommen et eget opptog 1. mai før hadde det vært sty- samme år, hvor hundre- remøte i avisen – der var i kjelleren, pressa.» vis av mennesker flokket redaktørspørsmålet ikke seg under paroler med nevnt, kunne redak- støtte til ytringsfrihet og sjonsklubbens tillitsvalgte opplyse. protest mot usaklig oppsigelse. Rekve forlot imidlertid redaktørstillingen i september 2009 Etter et ekstraordinært styremøte et par dager for å overta som leder for Institutt for journalis- senere kom så beskjeden om at et flertall på seks tikk i Fredrikstad. mot tre hadde vedtatt å si opp både redaktør Rekve og avisens direktør Anne-Grethe Kolstad. Den siste partiavis Årsaken ble oppgitt å være bedriftens økonomi. Flertallet i det nye styret var uten tilknytning til Etter dette trakk A-pressen sitt styremedlem; parti eller fagbevegelse. Dermed var aksjemajo- denne ferden kunne de ikke følge med på. riteten kommet i mindretall i styret. At styret også fikk et medlem fra partiet Venstre, var van- Saken vakte et voldsomt engasjement, ikke bare skelig for mange å svelge; i Halden-politikken er i Halden. En egen støttegruppe på Facebook ble Venstre og Arbeiderpartiet som hund og katt. opprettet med tusenvis av underskrifter, fra alle Dagens styreleder er industrigründer og driver kanter strømmet støtteerklæringene inn til de en sagfabrikk i Tistedal, en av Skandinavias le- to oppsagte. Et opprop fra framtredende redak- dende produsent av bygningssager. Han tilkjen- tører i norsk presse minnet om Redaktørplaka- nega at avisbedriften ikke hadde råd til å holde ten, som beskytter redaktøren mot vilkårlige seg med hellige kuer, men måtte konsentrere inngrep fra eierens side. Blomsterbuketter seg om kjernevirksomheten. Å selge huset og strømmet inn til Rekve og Kolstad, hundrevis av pressa var den eneste medisin som kunne redde abonnenter sa opp sine abonnement i protest, avisen, mente styreleder. Tallet på årsverk må og annonsører boikottet avisen. ytterligere ned – fra 53 i dag til rundt 30. An- nonser og tekst bør produseres på en felles desk. Styrelederen klarte etter hvert å skape full forvirring i saken. Han ble stadig spurt om hva styret Våren 2009 ble annonsestriden endelig bilagt: egentlig ville, og han kom ikke stort lenger i sine Gratisavisen Halden Dagblad ble nedlagt, og fra NPF TIDSSKRIFT november 2010 35

januar 2010 kom Halden Arbeiderblad tilbake i i A-pressen, og to tiårs krig med A-pressen er A-pressens annonsesamkjøring. I A-pressen var over. Medietilsynet, som overvåker eierforhol- det lutter glede over den bortkomne sønns dene i norske medier, ga i slutten av august i hjemkomst. Stridsøksen ble begravd, og partene 2010 melding om at oppkjøpet ville bli godkjent var innstilt på samarbeid. Det årlige tilskuddet så sant ingen andre finner tungtveiende argu- fra Edda falt bort fra 1. januar i år, og en mer menter imot.12 normal avtale med A-pressen erstattet den. I ettertankens kranke blekhet var det vel en og Som Rekves etterfølger ble Hans-Petter Kjøge annen som angret på at de ikke solgte til A-pres- ansatt. Han kom fra den tidligere høyreavisen sen i 2003, da konsernets tilbud var på sitt rau- Fredriksstad Blad, hvor han har arbeidet i 26 år, seste. Den gang var bedriften verdsatt til rundt blant annet som nyhetsredaktør og sjefredaktø- 60 millioner kroner, og et salg ville ha innbrakt rens stedfortreder. Kjøge var kjent i Halden for arbeiderbevegelsen i Halden kanskje så mye som å ha skrevet reportasjen i Fredriksstad Blad om 35 millioner kroner. Og så hadde man kunnet ordførerkandidaten Ann-Christin Beckens ublide overlate belastningen med å håndtere bråket møte med Halden-politikken. rundt trykkeriet, huset og eiendommen til A- pressen. I september i 2010 ble det kjent at avisen Også under den nye redaktøren har det ulmet fra nyttår flytter inn i nye lokaler ved havna, bare kontinuerlig rundt avisen, og til tider har stridig- et drøyt steinkast unna. Den nåværende avisbyg- hetene blusset opp. Framtredende tillitsvalgte ningen er overtatt av en lokal eiendomsutvikler, slo frampå om at kanskje fjorårets redaktør- og som skal pusse det opp og leie det ut som kontor- direktøravsettelse var et riktig grep, andre ut- og forretningsbygg. I god tid før flyttingen skal trykte ønske om en mer partilojal avis. Blant an- trykkingen av avisen flyttes til Lillestrøm. net vakte det noe oppstandelse at byens ordfø- rer Per Kristian Dahl i et intervju i lokalradioen Med A-pressens overtakelse av Halden Arbeider- refset avisens ledelse. Han klaget over at han ved blad er det også satt sluttstrek for avisens histo- flere anledninger var blitt harselert med og fått rie som partiavis. Man kan undres over hvorfor sitt pass påskrevet i avisen, og konkluderte med partipressen klarte å overvintre der borte i Hal- at «det virker som om ledelsen ikke er i stand til den i nesten to tiår etter at de øvrige avisene i å drive avis». A-pressen hadde frigjort seg fra partibindinger. Karl Marx mente som kjent at eiendomsretten På generalforsamlingen den 27. april 2010 var til produksjonsmidlene er den basis hele sam- det mange som ventet bråk. Noen stalltips gikk funnets øvrige konstruksjon springer ut av. Han ut på at styret ville bli kastet. Slik gikk det ikke. ville kanskje ha pekt på avispressa som den kraft De største lokale eierne, Fellesforbundet og Hal- som bandt avis, parti og fagbevegelse i Halden den Arbeiderparti, gjorde det tvert imot klart at sammen. I 2009 ble verdien av pressa nedskrevet de ikke så seg i stand til å drive avisen videre som til null; produksjonsmidlene ble plutselig ingen- nå, og ønsket å kastet kortene. De hadde derfor ting verdt. Da raknet hele byggverket. innledet forhandlinger med A-pressen med sikte på å selge seg ut. I juni bekreftet A-pressen at de var interessert i å overta de lokale aksjene, 12 Høring i forbindelse med A-pressens erverv i Halden riktig nok til en langt lavere pris enn den de til- Arbeiderblad. Høringsnotat fra Medietilsynet 31. august bød i 2003. Avisen blir dermed et heleid selskap 2010. 36 NPF TIDSSKRIFT november 2010

For at en avis skal være partiets spydodd, som med redaktøren, slik det skjedde i Arbeiderbla- det het i eldre tiders partiretorikk, er det en for- det i 1974 og i Klassekampen i 1997, er det et utsetning at redaktøren og hans stab opplever tegn på at partiet har mistet sin egentlige makt det som en meningsfull over avisen: symbol- oppgave – ja, et kall – å makten, ideologiens, utføre dette oppdraget «Med A-pressens overtakelse tankens makt. Også i på vegne av partiet. Re- Halden måtte partimak- daktøren må så å si un- er det også satt sluttstrek for ten til slutt gi tapt. derlegge seg frivillig Halden Arbeiderblads historie tvang. Dagens redaktø- Det betyr imidlertid ikke rer er ikke slik skrudd som partiavis.» at det nå er fritt fram for sammen. Redaktørens all verdens tøv og fjas i hellige skrifter er i dag byen. Da Fagforbundet i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten, som Halden ville ha paroler med støtte til ytringsfri- framhever den selvstendige redaktørmakt og het og lokaldemokrati i årets 1. mai-tog, satte den balanserte nyhetsformidling som ideal. Og Arbeiderpartiet effektivt og kraftfullt foten ned. når et parti må ty til tvangsmakt for å kvitte seg Noen grenser får det være.

Skriftlige kilder Muntlige kilder Dalastøl, Oddvar (1979): Halden Arbeiderblad er Andersen, Tor 50 år. Halden Børresen, Arne Johanson, Arvid (2000): Fra union til krig og frigjø- Dybevig, Carsten ring. Historien om Halden, Berg og Idd 1900– Hansen, Svein Olav 1950. Halden Hildrum, Alf Kristoffersen, Ivan (2010): «Historien om en sam- Kjøge, Hans-Petter funnsmakt». Journalisten 6/2010. Kolstad, Anne-Grethe Halden Arbeiderblad, div. årganger Lettenstrøm, Ulf Haldenser’n, informasjonsavis for Halden kom- Løvhaug, Kjell mune Prang, Rainer Halden Dagblad, div. årganger Prang, Roger Haldenposten, årgang 1997–2000 Rekve, Frode Lyshagen, Guttorm (2008): Fra storhusholdning Wiig, Karsten til moderne mediekonsern. Norsk Arbeiderpres- Ystrøm, Bjørn ses historie. Oslo Solstad, Dag (1974): 25. september-plassen. Ro- man. Oslo Zachariassen, Aksel (1978): Spennende år. Fra krig til krig med ord og penn. Memoarer. Oslo. NPF TIDSSKRIFT november 2010 37

Forskning pågår Mangfoldige offentligheter – et prosjekt om trykkefrihet og tidsskrifter 1720–1814

medborgere. De ble trykt innenfor vekslende A iNA NøDING grader av trykkefrihet og sensur, begrensede Postdoktorstipendiat trykke- og distribusjonsmuligheter, ulike sosiale [email protected] normer, politiske og religiøse brytninger og varie rende grad av lese- og skriveferdighet. Det var en periode der mennesker med ulik bak- I 1814 ble trykkefrihet lovfestet i den norske grunn og sosial status utforsket dette nye mediet Grunnloven som en selvfølgelig rett for alle. og dets vell av sjangre og former for å protestere, Hvordan ble den det? Hvilken rolle spilte tids- kommentere, rettlede, opplyse eller utforske. skriftene i tiden før 1814 for å gjøre tanker om Her blandet man høyt og lavt, gjenopptrykt, ytringsfrihet og trykkefrihet til noe man kunne omarbeidet og oversatt i en kakofoni av inter- enes om var av det gode? Hvilken rolle spilte tekstuell internasjonalisme. De sto også i konti- egentlig tidsskriftene i fremveksten av en dansk- nuerlig dialog med tidens øvrige medier, både norsk offentlighet på 1700-tallet? Hvilke ramme trykte, skrevne og muntlige. vilkår hadde denne offentligheten, teknologisk, juridisk, politisk og este- Tidsskriftene utgjør tisk sett? unike kilder til studiet av «Hvilken rolle spilte en tid som på tross av Denne type spørsmål er egentlig tidsskriftene?» eneveldets kontroll, utgangspunktet for et pro duserte en slående treårig forskningspro- pluralistisk offentlighet. sjekt, finansiert av Norges Forskningsråd, som Paradokset enevelde – pluralistisk offentlighet startet opp våren 2010. Det har tittelen Mangfol- er utgangspunkt for prosjektets tilnærming til dige offentligheter. Tidsskrifter, ytringsfrihet og 1700-tallets politiske historie. Et blikk på produktiv sensur i Danmark–Norge 1720–1814 og 1700-tallets uryddige offentligheter vil kunne se samler en tverrfaglig gruppe forskere ved Uni- bakenfor oppfatningen av 1814 som ytringsfri- versitetet i Oslo. hetens år 0.

I perioden 1720–1814 utkom det i Danmark– 1700-tallstidsskriftene i Danmark–Norge kan Norge omkring 200 Uge-Blader, Samlinger, Jour- ikke ses uavhengig av sensur- og trykkefrihets- naler, Tilskuere og Museer – det vi i dag kaller problematikken. Det lå en gjensidig dynamikk tidsskrifter. De fleste var kortlivede prosjekter, til grunn for fremveksten av de trykte offentlig- men likevel utgjorde de til sammen et sentralt hetene, basert på periodiske publikasjoner. medium for å diskutere store spørsmål, fremme Disse offentlighetene utviklet seg paradoksalt samfunnsnyttige forslag, formidle litteratur og nok under lovbetingelser som la størst formelt filosofi fra alle verdenshjørner eller fornærme lokk på trykte ytringer: eneveldets sensur. Sank- 38 NPF TIDSSKRIFT november 2010

sjonene kunne være fengsel, forvisning eller heter der den søkte å gjøre den oversiktlig og død, selv om rettspraksisen varierte. Dette skap- entydig. I alle fall skremte den ikke skribenter fra te både usikkerhet og utprøvende dristighet å ta trykkpressen i bruk, slik som Bernt Børresen i uttrykkene. Dermed kan det se ut som om for- i Den snaksomme Bergenser. I 1794 beskrev han holdet mellom sensurpraksisen og de nye trykk- den voksende skrivekløen, som han selv også pressene også bidro til mangfoldet av sjangre led av, som en «epidemisk feber, som griber alt og uttrykksformer. Stimulerte maktens uover- mer og mer om sig blant Menneskenes Børn. […] siktlige begrensninger den mangfoldige utvik- Folk, som neppe kan Læse sit eget nyebagte lingen? Det teatrale i 1700-tallets offentlighet Foster», fortsatte han, «lade seg befordre til Tryk- kan tyde på det. Det ble lekt med den makten ken og give os saa originale Galskaber i Hæn- som satte begrensninger for tidsskriftenes utfol- derne, som Jorderige aldrig tilforn har eyet» delse. Rammene for meningsbrytning og oppo (I, s. 324). sisjon var ofte teatrale, og denne iscenesettelsen kan betraktes som en følge av de vanskelige Tidsskriftene og deres «originale Galskaber» har rammevilkårene. Kongemakten bidro selv til å vært faglige stebarn innen fag som historie, lit- danne pluralistiske og mangetydige offentlig- teraturvitenskap, idéhistorie, jus og pressehisto- NPF TIDSSKRIFT november 2010 39

rien selv. Dette prosjektet springer ut av et opp- Astræa (1797–1805). Hva var lovverket omkring levd savn blant forskere fra flere fag, etter mer trykkefrihet, og hvordan ble dette fortolket, dis- kunnskap om disse tidsskriftene og deres betyd- kutert og forstått av leg og lærd? Sist, men ikke ning. For å favne det store materialet og de minst: Historiker Hilde Sandvik undersøker tids- mange spørsmålene, er dessuten tverrfaglighet skriftenes viktige rolle i forhold til den økono- et must. Historiker Mona R. Ringvej leder pro- miske politikken og utviklingen. Danmarks og sjektet, og har et delprosjekt om trykkefrihet og Norges oeconomiske Magazin (1757–1764) og To- 1790-tallets lokale offentligheter. Her ser hun pographisk Journal for Norge (1792–1808) var bl.a. på tidsskriftet Qvartbladet i Trondheim, som sentrale i så måte. på slutten av 1790-tallet høylytt ropte på økt trykkefrihet. Idéhistoriker Ellen Krefting kon- Prosjektet trekker veksler på et nettverk av fag- sentrerer seg om de danske spectatortidsskrif- folk innen opplysningstid og tidsskrifthistorie i tene, også dem som var Norge, Europa og USA. trykt på tysk og fransk, To bøker er planlagt: en for å se på hvordan de Alle slags folk «lade seg befordre monografi på norsk og forholdt seg til en inter- en antologi på engelsk. nasjonal tidsskriftkultur, til Trykken og give os saa originale Det er videre etablert et sine lesere og til hjem Galskaber i Hænderne.» nært samarbeid med lige begrensninger på Nasjonalbiblioteket om det trykte ord. Også digitalisering av de nor- litte raturviter Aina Nøding vektlegger den in- ske tidsskriftene utgitt før 1820, som planlegges ternasjonale konteksten i sin studie av Claus publisert på www.bokhylla.no i løpet av 2011. Fastings tidsskrifter utgitt i Bergen, Provinzial- Samtidig skal alle tidsskriftartiklene registreres i blade (1778–81) og Provinzial-Samlinger (1791). Bibsys, med koblinger til de digitaliserte tids- Her var de fleste tekstene oversettelser som skriftene. Et flott verktøy for alle pressehistorisk skulle gi Bergen og Danmark–Norge et bilde av interesserte, med andre ord. hva som rørte seg i den store verden, samtidig som formidlingen av dette bidrar til å forme og Ved avslutningen av prosjektet i 2013 er det et utfordre den hjemlige offentligheten og dens mål å ha bidratt med nye tanker og nytt mate- rammer. riale omkring offentlighet og ytringsfrihet, ikke minst med tanke på 1814-jubileet og feiringen Idéhistoriker Johannes W. Løvhaug tar for seg av innføringen av Grunnlovens §100. Underveis hvordan den franske revolusjonens ideer blir ønskes alle interesserte velkommen til prosjek- debattert i tidsskriftene i 1790-årene og hvilke tets seminarer og workshops, internett- og face- vilkår denne debatten hadde. Hvordan balan- book-sider, for å diskutere og tenke høyt om- sere diskusjon om revolusjon med frykt for sen- kring utgangspunktet for vår egen mangfoldige sur og rettssaker? Rettshistoriker Dag Michalsen offentlighet. Seminarer og workshops offentlig- går på sin side inn i tidens juridiske teori og prak- gjøres på prosjektets nettside http://www.hf.uio. sis, ved både å undersøke trykkefrihetens norm- no/iakh/forskning/prosjekter/offentligheter/ karakter og landets første juridiske tidsskrift, 40 NPF TIDSSKRIFT november 2010

Vestvendingen er fullført. Utenriksminister Halvard Lange står klar til å underskrive Atlanterhavspakten på Norges vegne i Washington den 4. april 1949. NPF TIDSSKRIFT november 2010 41

«En kostbar og farlig tid» Vestvendingen i norsk presse 1947–1949

voldsom styrkeopptrapping der kampen om A rNHILD Skre territorier og dominansområdet ble hard, lang- Historiker og forfatter varig og fikk verdensomspennende følger. [email protected] Dette vendepunktet i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk blir i historiefaget kalt «vestvendin- Dette politikkskiftet skjeddeDebatten om norsk gen». Selv om Norge hadde hatt britiske sikker- medlemskap i Atlanterhavspakten førte nye me- hetsgarantier i ryggen siden 1905, regnes den ninger inn i avisene. Nedkjøligen av de ideolo- formelle vestvendingen etter krigen som et av giske frontene skapte ny meningsjustis og nye de større skiftene i nyere norsk historie. Proses- roller for norske pressefolk. Men pressen hadde sen var rask, den reiste harde motsetninger og også sin egen vestvending som begynte i tiåret fikk store konsekvenser også innenrikspolitisk før. I denne artikkelen presenteres disse sam- og kulturelt. Her skal den handle om vestven- menfallende dreiningene i norsk presses hori- dingen i norsk presse. sont. Debatten forut for stortingsvedtaket om norsk 4. april 1949 gikk Norge fra formelt å være nøy- medlemskap i Atlanterhavspakten 29. mars 1949, tral stat til å bli medlem av en forsvarsallianse. og de politiske dønningene som i ettertid slo inn Under en høytidelig seremoni i Washington i norsk politikk, påvirket pressen på flere måter. skrev Norges utenriksminister Halvard Lange og De førte nye meninger inn i leder- og kommen- ambassadør Wilhelm von Munthe af tarspalter. De kalde ideologiske frontene og den økte etterretningsaktiviteten som utviklet seg, Morgenstierne under Atlanterhavspakten, avta- førte med seg ny meningsjustis og nye roller for len der Norge som en av tolv stater stiftet det norske pressefolk. Ansette journalister opplevde som fra 1951 fikk navnet North Atlantic Treaty at det ble vanskeligere å få på trykk kritikk av den Organisation (NATO). sikkerhetspolitiske nyorienteringen og av de nye alliertes politikk. Andre ble drivende krefter i Det var et stort og relativt brått skifte fra den kampen mot kommunismen, og mer eller min- formelle nøytralitetslinjen landet hadde stått for dre aktive aktører i de hemmelige tjenestenes siden det moderne Norge fikk en selvstendig arbeid. utenrikspolitikk i 1905, og fra den brubyggingspolitikken i FN som regjeringen snakket varmt Dette politikkskiftet skjedde i partipressens tid. om i de tidlige etterkrigsårene. Denne april Pressemeningen om sikkerhets- og utenriks dagen valgte Norge side i den økende stor- politikk ble formulert i tett kontakt med avisenes maktskonflikten mellom øst og vest som utviklet respektive partier, men det fantes også en vest- seg fra sommeren 1947. Den kalde krigen skulle vending som var pressens egen, en dreining av komme til å vare i vel 40 år. Det ble en krig uten redaksjonenes utenrikshorisont som fant sted heten fra våpenbruk, men like fullt en tilstand av forut for den politiske nyorienteringen. 42 NPF TIDSSKRIFT november 2010

Nye meninger, nye roller og nytt verdensbilde. Innhold Disse pressehistoriske sidene ved vestvendingen er temaene i denne artikkelen, og hver av dem 1. Pressens egen vestvending 44 har fått sin del. Utvalg og begreper 44 Pressens egen vestvending kommer fram i artik- Utenrikshorisonten utvides 45 kelens første del, som er en undersøkelse av utenriksstoff gjennom tre avisuker for å se hvilke Vestvendingen før krigen 48 land som dekkes, og hvor tyngdepunktene i Fra «over there» til nær nabo 50 utenriksstoffet ligger. Den første avisuken som undersøkes, er i begynnelsen av januar 1948, deretter sammenlignes denne med samme uke 2. «den sikkerhet som er å finne» 54 i 1935 og i 1955. Kulden kommer krypende 54 Et opphetet pressehistorisk løp 56 Dette politikkskiftet skjedde Avisenes reaksjoner på Bevins tale 56 i partipressens tid. En «kostbar og farlig tid» – Aftenposten 56 En blokk mellom blokkene Debatten før vedtaket om norsk medlemskap i – Arbeiderbladets 57 Atlanterhavspakten er tema i del 2. Her spores de første tegnene til sikkerhetspolitisk nyorien- «Den eneste sikkerhet som tilbys tering i leder- og kommentarspalter. Forløpet i i dag» – Bergens Tidende 58 meningsutviklingen følges, og argumentasjo- Intet jernteppe i nordøst – Nordlys 59 nen i de ulike fasene analyseres. Utgangsposisjonene 59 Tolkerne 60 Fra Bevins tale til 4. april 1949 64 Fasene i pressens meningsutvikling 66 «En sterk nøytralitetsblokk i Norden» – Nordlys 66 «En bittert alvorlig forholdsregel» – Arbeiderbladet 70 «Gud hjelpe Norden» – Aftenposten 74 «å trygge vår verden med makt» – Bergens Tidende 78 NPF TIDSSKRIFT november 2010 43

Del 3 har den nye meningsjustisen og pressefolk i overvåkingen som tema. Her presenteres be- Vendepunkter i de fire avisene 82 retninger om redaksjonell sensur, selvsensur og utstøting, og vi beskriver også den eneste redak- Argumentene 86 tøravsettelsen som er relatert til det nye me- «Farer truer» 86 ningsklimaet. Det vi vet om pressefolks samarbeid med de hemmelige tjenestene, utgjør den Livsform, geografi og penger 87 andre hovedbolken i del 3. Delen dekker perio- Krigen, demokratiet og trusselen i øst 90 den fra 1945 til begynnelsen av 1950-årene, men tyngdepunktet i framstillingen ligger i tiden etter april 1949. 3. Ny meningsjustis, nye roller 94 Vi skal i de tre artikkeldelene innom flere aviser, Disiplinering, utstøting og men først og fremst følge fire: Aftenposten som marginalisering 94 da var ikke bare høyrepressens, mens også lan- Ensrettingen 94 dets største avis; Arbeiderbladet som var regjeringspartiets hovedorgan; Bergens Tidende som Ut i kulda 95 var venstreavis og Vestlandets største avis; og En avsatt redaktør 96 Nordlys, som var den største arbeideravisen i Nord-Norge. Disse avisstudiene som utgjør del Pressens hemmelige krig 97 1 og 2, er ny forskning. I del 3 er undersøkelsen Pressefolk i private etterretnings- av redaktør Arnvid Hasunds skjebne nytt stoff.1 grupper fra 1945 98 Framstillingen av pressefolks nye roller baserer seg i all hovedsak på den forskningen som de Arbeiderpressen i den første e-fasen siste årene er kommet om etterretning og etter krigen 99 ytringsfrihetsbegrensninger under den kalde Pressen i den andre e-fasen fra krigen. 1947/1948 100 Flere pressefolk stiller opp fra 1950 101 A-pressen – et overvåkingskapittel for seg 102 For fremmede makter? 103 Oppsummering 103

Kilder og litteratur 104

1 Se også Presseprofilen om Arnvid Hasund i dette nummeret av Pressehistorisk tidsskrift. 44 NPF TIDSSKRIFT november 2010

Del 1 Pressens egen vestvending «Arbeiderbladet har fra i dag knyttet forbindel- viktigste nyhetssentra, vår reportasje ved faste se til det verdensomspennende telegrambyrå og utsendte medarbeidere i innland og utland United Press (UP). Vi håper derved å kunne yte over alt hvor noe av interesse foregår.»3 en bedre service når gjelder utenriksnyheter, som i det kommende år blir enda viktigere enn Utenriksstoffet ser ved nyttårstider 1948 ut til å før.»2 være sentrale redaksjonelle markedsførings poenger både i Aftenposten og Arbeiderbladet. Denne nyhetsmeldingen fra redaksjonen kunne Vi skal snart se at disse førstesideordene ble fulgt man lese høyt oppe på Arbeiderbladets første av handling. Spørsmålet er hvor disse og andre avisside i 1948. Arbeiderpressen hadde lenge redaksjoner mente at «noe av interesse foregår», holdt seg med korrespondent Anders Buraas i men før vi undersøker hva svaret var, er det på London. Arbeiderbladet hadde egen utenriks- sin plass å presentere avisutvalget som skal stu- redaktør som daglig leste internasjonale nyheter deres, og avgrense hva vi her mener med begre- og tolket dem for leserne. Også Norsk Telegram- pene «utenriksstoff» og «utenrikshorisont». byrås utenriksstoff ble brukt i Arbeiderpartiets hovedorgan. Nå skulle avisens eget internasjo- Utvalg og begreper nale nyhetstilfang styrkes med meldinger direk Avisene som studeres i denne delen av artikke- te fra et av USAs eldste og største kommersielle len, er Aftenposten, Arbeiderbladet, Bergens telegrambyråer. Verdenssituasjonen tilsa at Tidende og Nordlys. Aftenposten var ikke bare utenriksnyheter i det høyrepressens avis, mens nye året ville bli «enda også den største avisen i viktigere enn før». «vår reportasje ved faste og utsendte landet. Arbeiderbladet var regjeringspartiets ho- Den samme vurderin- medarbeidere i innland og utland vedorgan. Bergens Ti- gen gjorde Arbeider- over alt hvor noe av interesse foregår» dende var venstreavis og bladets borgelige ho- den største avisen på vedkonkurrent, Aften- Vestlandet. Nordlys var posten. I egenannonsen som pryder morgen- den største arbeideravisen i Nord-Norge. Utval- nummerets forside i begynnelsen av januar get er gjort for å få et håndterbart utvalg med 1948, er utenriksstoffet det første avisledelsen fruktbar geografisk og politisk spredning. De to trekker fram når den skal begrunne hvorfor Af- regionavisene ligger i distrikter med ulik geopo- tenposten er så «verdifull» for leserne: litisk plassering, samtidig som de er tunge aviser innenfor sine partiavisgrupper. De to hoved «Det er klart at ingen avis kan oppnå en slik posi- stadsavisene er begge toneangivende og står sjon som Aftenposten inntar i vårt samfunn uten sine partiledelser nær. at det har sine gode grunner. (...) I disse tre avisene er utenriksstoffet de første åtte Vi kan i denne forbindelse peke på vår utenriks- avisdagene i året 1948 studert. Disse er igjen tjeneste med faste norske korrespondenter i de

2 Arbeiderbladet 2.1.1948 3 Aftenposten 7.1.1948 NPF TIDSSKRIFT november 2010 45

sammenlignet med de avisene fra den samme hold, men slike grensedragninger krever dyp kalenderperioden i 1935 og 1955. 1935 er valgt analyser og skaper gråsoner som det ville gå for for å finne et «peilepunkt» der utenriksstoffet langt å avgrense i denne artikkelen. kunne være minst mulig påvirket av krigen og krigsforberedelsene. 1955 er valgt for å gi et Utenrikshorisont er et annet begrep vi bruker her. inntrykk av hvordan utenrikshorisonten «satte Med det mener vi redaksjonens og avisenes ut- seg» etter seks års NATO-medlemskap. syn over verden vurdert etter hvor tyngdepunktene i utenriksstoffet ligger. For å studere dette Så til hva vi ser etter, og noen klargjøringer av er det totale utenriksstoffet kvantifisert ved opp- begrepene som er brukt. Med utenriksstoff telling av enkeltinnslag. Disse er sortert etter menes her alt redaksjonelt stoff som nevner land hvilke land avisene dekker eller henter stoff fra. utenfor Norges grenser, og der Norge eller nor- For hvert land er mengden stoff også sortert i ske forhold ikke er nevnt. I stedet for «utenriks- kategoriene politiske nyheter, hendelsesnyheter, stoff» kunne ordet «utenriksjournalistikk» vært kulturstoff, og ledere og kommentarer. Den brukt. Når det ikke er valgt, er det for det første femte kategorien er featuresaker, kuriosa og an- fordi «utenriksjournalistikk» i den redaksjonelle dre underholdningsinnslag. I tillegg er det talt dagligtalen oftest betegner saker om politiske opp hvilke land som nevnes på førstesiden. forhold og ikke vil falle naturlig å bruke om for eksempel motesaker fra Paris eller kronikker om I sin bok «Verden skapes hjemmefra» bruker nye amerikanske jordbruksmetoder. «Utenriks- Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsen begre- journalistikk» vil heller ikke være den nærlig- pet «pressens politiske geografi» i når de utfors gende betegnelsen på kuriosanotiser der utland ker hundre års norsk journalistikk om ikke-vest- er nevnt. Og «journalistikk» vil være en fremmed lige land.4 Dette begrepet krever kvalitative term på utenlandsproduserte tegneserier eller analyser av stoffet. I denne boken skal vi i stedet skjemtevers om «negerkonger» i Afrika. Alle gå rent kvantitativt til verks. Også derfor er det disse typene avisinnhold er regnet med her, mindre dyptloddende begrepet «utenrikshori- smått og stort, føljetonger og toppmøterepor- sont» valgt. tasjer. Det eneste som er valgt bort, er sports- stoffet, da dette så å si alltid har en forbindelse Utenrikshorisonten utvides med norske forhold uansett hvor i verden det Avishistorier har en tendens til å fare lett over kommer fra. utenriksstoffet. Emnet har heller ingen sentral plass i den mer forskningspregede pressehisto- Kravet om at Norge eller norske forhold ikke skal rieskrivingen, og utenriksnyhetene tar ikke like være nevnt, kommer inn fordi målet her er å stor plass i avisene lenger. Men ved årsskiftet studere hvilke deler av verden redaksjonene 1948 står det altså sentralt i de dominerende retter oppmerksomheten mot. At Norge og hen- avisenes egenreklame, slik det sto høyt oppe på delser som har betydning for norske forhold redaksjonenes prioriteringslister. dekkes, regnes som en konstant i norsk journalistikk enten de skjer uten- eller innenlands. Stoff «Kommunist-inspirerte streiker i Vest-Tyskland», med eksplisitt norsk link er valgt bort for å få øye «Hellas får all nødvendig hjelp for å slå opprø- på endringer i hvilke utland som interesserer rerne» og «Mystisk sykdom blant atom-arbeider- redaksjonene. Saker kan selvsagt være dekket fordi de har en implisitt relevans for norske for- 4 Simonsen og Eide 2008:257 ff 46 NPF TIDSSKRIFT november 2010

Aftenposten Arbeiderbladet Bergens Tidende Nordlys 58 av 192 = 30,2 % 29 av 112= 25,9 % 20 av 82 = 24,4 % 56 av115 = 48,7 %

Tabell 1: Tallet på utenrikssaker uten norsk link av det totale antall saker på førstesiden den første avisuken i 1948. ne». Slik lød tre av de ni utlandsrelaterte titlene arbeidsuro. I Romania må kongen abdisere etter på Aftenpostens førsteside 9. januar 1948. Bare at kommunistene tok over makten. I Kina kjem- fem av 14 saker på denne førstesiden er uten pes avgjørende slag, og rundt Jerusalem er det henvisning til utenriksforhold. De andre dagene voldsomme kamper mellom jødiske og «pale i årets første avisuke dominerer utenriksstoffet stinaarabiske» grupper. Men det er ikke disse mindre, men rene utenrikssaker står likevel for storpolitiske hendelsene som alene fører til det nærmere en tredel av til sammen 200 titler på omfattende utenriksinnslaget på førstesidene. forsiden av landets største avis denne uken. Amerikanernes holdning til produksjonstem- poet i britisk skipsindustri topper én forside i I Nord-Norges største arbeideravis prioriteres Bergens Tidende. Arbeiderbladet slår opp en ny utenriksstoffet enda høyere. «Ny politisk krise i dansk tuberkulosemedisin, og forteller dessuten Frankrike», «Veldige slagsmål i Jerusalem» og at kafferasjonen i Sverige går ned. Danskenes «New York kjemper mot vinteren» er tre av elleve største skattesnyter får sitt navn i avisene. Slike utenrikssaker på forsiden av Nordlys lørdag 3. og mange andre smånyheter og kuriosa utgjør januar. Bare fem av denne avisdagens forsidesa- brorparten av utlandsstoffet på disse første ker er uten link til utenlandske forhold. Den før- sidene. Men hvilke land dekkes? Hvilken vinkel ste avisuken 1948 står utenlandsstoffet for halv- har denne vide utenrikshorisonten? parten av de vel hundre førstesidesakene. I desember var det blitt klart at forholdet mellom Tabellen over viser andelen utenrikssaker på USA og Sovjet hadde kjølnet så betraktelig at førstesidene når en ser bort fra utenrikssaker der det var i ferd med å lamme FN, men ennå var Norge er nevnt. I Arbeiderbladet og Bergens ikke spørsmålet om en vestlig forsvarsallianse Tidende, de to andre avisene denne rapport brakt på bane. Den første avisuken i 1948 kan artikkelen fokuserer på, er rundt hver fjerde sak derfor fortelle hvordan utenriksorienteringen i på førstesiden utenriksstoff. Inntrykket av høy disse avisene var før sikkerhetspolitiske spørsmål prioritet styrkes av at begge disse avisene har slo inn i dekningen. daglige sentralt plasserte utenrikskommentarer. Bergens Tidendes kommenterte utenriksover- Tabellen over viser at de fire avisene samlet sett sikt står øverst på førstesiden. Arbeiderbladets har mest stoff om USA og Storbritannia på før- ligger på den nesten like høyt prioriterte siste stesidene også når en ser bort fra de utenriks- siden. sakene der Norge er nevnt. Den tredje største staten på forsidene er Sovjet. Førstesidepriori- Den første uken i 1948 er preget av store inter- teringen avspeiler selvsagt at de tre stormak- nasjonale nyhetssaker. Kongressen i USA tene er sterkt inne i utenriksdekningens store behand ler Marshall-hjelpen. En stormaktskon- saker, men dette alene forklarer ikke rangerin- flikt truet hvis østblokklandene anerkjente opp- gen. Marshall-planen og gjenoppbyggingskon- rørsregjeringen i Hellas. I Vest-Tyskland er det feransen i London dekkes selvsagt, men også NPF TIDSSKRIFT november 2010 47

Aftenposten Arbeiderbladet Bergens Tidende Nordlys USA 17 Storbritannia 7 Storbritannia 12 USA 16 Sovjet 12 USA 6 USA 11 Storbritannia12 Storbritannia 11 Sovjet 6 Hellas 7 Danmark 8 Polen 7 Sverige 5 Sovjet 6 Frankrike 7 Frankrike 6 Danmark 5 Frankrike 5 Tyskland 6 Romania 6 Tyskland 3 Danmark 4 Sverige 6 Hellas 5 Belgia 3 Palestina 4 Sovjet 5 Sveits 5 Palestina 3 Tyskland 3 Palestina 5 Italia 3 Frankrike 3 Østerrike 3 Hellas 4 Palestina 3 Sveits 3 Sverige 2 Kina 4

Tabell 2: De oftest nevnte utlandene på førstesiden den første avisuken 1948.

Aftenposten Arbeiderbladet Bergens Tidende Nordlys 1935 44 49 59 39 1948 74 53 59 51 1955 75 65 69 35

Tabell 3: Antall utland nevnt i de fire avisene i årets første avisuke. mindre saker fra disse landene, som en land- da. Sett under ett har utenrikshorisonten imid- bruksutstilling i New York og nye britiske u-bå- lertid blitt videre etter krigen og blir for de fles- ter. Inne i avisen finner vi et enda større spekter. tes vedkommende enda litt videre utover i etter Ser vi etter hvilke utland som omtales, oppdager krigstiden. I 1935 ligger rundt halvparten av de vi at forsidene ikke bare forteller hvilke hendel- omtalte landene i Europa. Når horisonten utvi- ser forsideredaktørene mener er de viktigste. der seg i 1948, skjer det ved at flere land i Afrika, Førstesidene gir også et godt bilde av hvilke Asia og Amerika nevnes i spaltene. Regner en stater redaksjonen ser som de viktigste å dekke etter hvilke områder i verden som syntes på i avisen som helhet. norsk avispapir, kan en derfor si at avisenes verden er blitt større på disse 13 årene. Ser en etter Utenriksdekningen var høyt prioritert i redak- hvor tyngden av dekningen ligger, innskrenkes sjonene i begynnelsen januar 1948. Tabellen imidlertid inntrykket av redaksjonenes 1948-ho- over viser at mellom 51 og 74 stater er nevnt i de risont. fire avisene denne uken. Dette er en klar økning fra samme avisuke midt i 1930-årene, bortsett Tabell 4 viser at dekningen av USA og Storbritan- fra i Bergens Tidende, som var vidsynt allerede nia dominerer uansett hvilken type utenriksstoff 48 NPF TIDSSKRIFT november 2010

Aftenposten Arbeiderbladet Bergens Tidende Nordlys USA 95 USA 42 Storbritannia 40 USA 50 Storbritannia 60 Storbritannia 35 USA 36 Storbritannia 26 Frankrike 39 Danmark 26 Sovjet 22 Danmark 19 Sverige 31 Frankrike 22 Frankrike 19 Frankrike 19 Danmark 27 Tyskland 21 Hellas 18 Sovjet 16 Hellas 22 Sovjet 20 Danmark 15 Sverige 14 Italia 20 Sverige 19 Palestina 14 Tyskland 14 Romania 18 Hellas 17 Sverige 13 Palestina 14 Sveits 16 Palestina 14 Tyskland 12 Hellas 11 Palestina 15 Italia 13 Romania 9 Finland 4 Tabell 4: De ti landene som er hyppigst nevnt i hver avis som helhet den første avisuken 1948 (antall saker minus dem som også gjelder Norge). og hvilke avissider en undersøker. USA er det USA-saker rager såpass høyt over dekningen av mest omtalte utlandet i tre av avisene og det andre land på andre stoffområder enn det poli- nest mest omtalte i den fjerde. tiske, at dette neppe er hovedårsaken. Det er prioriteringen av USA-stoffet på andre felter som Aftenposten, Arbeiderbladet og Nordlys har i gjør at det står for de fleste titlene i Aftenposten, 1948 flest hendelsesnyheter og mest kriminal- Arbeiderbladet og Nordlys. stoff fra USA. De trykker mest feature- og opp- lysningsstoff om USA. De prioriterer USA høyest I neste del skal vi se at Nordlys ideologisk sett er i kulturdekningen som omtaler utlandet, og de den minst USA-vennlige avisen i utvalget, og at velger oftest amerikanske kilder når de skal finne Bergens Tidende er den som ivrer sterkest for kuriosa- og underholdningsstoff, tegneserier og norsk allianse med USA. At antallet USA-saker i føljetonger. Dessuten er USA bredest dekket i 1948-avisene som helhet neppe er uttrykk for det utenrikspolitiske stoffet. Nå er ikke det siste noen politisk USA-vennlighet, antydes av at dek- så underlig akkurat denne første uken av 1948 ningen er relativt størst i den minst USA-venn da Marshall-hjelpen er til behandling i Kongres- lige avisen, mens den sterkt USA-vennlige Ber- sen. Dette er en sak av stor interesse for Norge i gens Tidende er den eneste i utvalget det USA- og med at Kongressens svar på Trumans forslag sakene ikke er flest. trolig får direkte betydning for størrelsen på USA-støtten Gerhardsen-regjeringen venter seg Vestvendingen før krigen til gjenreisningsarbeidet. Den totale utenrikshorisonten blir videre i tjue- årsperioden 1935–1955, men den dreier også. Mengden USA-stoff kan altså i noen grad tilskri- Prioriteringen av utenriksstoffet vender seg klart ves relevans for norske forhold selv om saker der vestover. Det er kanskje en utvikling en skulle Norge er nevnt, ikke er talt med. Men antallet vente. USA og Storbritannia var «overvintrings- NPF TIDSSKRIFT november 2010 49

Aftenposten Arbeiderbladet Bergens Tidende Nordlys USA 72 USA 78 Tyskland 43 Tyskland 32 Frankrike 47 Storbritannia 50 USA 37 USA 28 Tyskland 44 Tyskland 44 Storbritannia 30 Sovjet 14 Storbritannia 36 Frankrike 35 Frankrike 27 Storbritannia 13 Sovjet 26 Sverige 33 Italia 22 Sverige 13 Italia 21 Sovjet 32 Sovjet 14 Danmark 10 Sverige 21 Italia 23 Sverige 13 Italia 10 Danmark 11 Danmark 17 Østerrike 13 Frankrike 8 Østerrike 11 Østerrike 15 Danmark 11 Polen 7

Tabell 5: De ti landene som er hyppigst nevnt i avisen som helhet, den første avisuken 1935 (antall saker minus dem som også gjelder Norge). sted» for det norske demokratiet under krigen. Ser vi på sammensetningen av utenriksstoffet, De to stormaktene ble også sett som redningen er det likevel vesentlige forskjeller mellom avis for Norge, som for resten av Vest-Europa, i 1945. ukene i 1935, 1948 og 1955. USA-omtalen rager At Sovjet ytte store offer og spilte en særlig høyest over de andre på alle felter i 1948, mens vesent lig rolle for frigjøringen av norsk jord, ser i krim-, feature- og kuriosa-stoff sto for tyngden 1948 ut til å være overskygget av hendelsene av USA-dekningen i 1935. Etter krigen holder etter krigen. Den tradisjonelle norske vendingen USA topposisjonen på disse feltene, men nå er mot Storbritannia er i 1948 gjenetablert sammen sambandsstatene også det mest omtalte i den med skepsisen mot naboen i øst. I løpet av etter politiske utenriksdekningen. Mens Sovjet, som krigsårene skal Norge også følge Storbritannia i i hele perioden er mye omtalt på politikkfeltet, landets stadig tettere allianse med USA. Sam- omtrent ikke blir dekket på andre stoffområder. bandsstatene er etter krigen den økonomisk Det som får USA til å rage så høyt over de andre sterkeste av stormaktene. Der blomstrer nærings etter krigen, er altså bredden i dekningen. USA liv og kulturliv – og medieindustrien i et krys- er den overveldende mest interessante staten i ningspunkt mellom de to. Alle disse forholdene verden i alle avdelinger i de norske etterkrigsre- gjør det kanskje ikke så overraskende at USA er daksjonene ved nyttårstider 1948, og det kan bredt dekket i norsk presse i 1948. Det overras- neppe bare ha med en eventuell norsk sikker- kende er at de var best dekket i 1935 også. hetspolitisk vestvending å gjøre. Den dominansen USA-dekningen har i utenriksstoffet, ser ut Samlet sett er USA det mest omtalte landet i til å være en veletablert redaksjonell orientering disse avisenes utenriksstoff både i 1948 og i allerede i mellomkrigstiden. 1955. Vi ser av tabell 5 at det var slik i 1935 også. USA er oftest omtalt, fulgt av Tyskland, Storbri- Det nye i 1948 er at vestvendingen i utenriksstof- tannia, Frankrike og Sovjet. fet sett under ett, er enda sterkere enn i mellomkrigstiden, og at det er en økt dekning av 50 NPF TIDSSKRIFT november 2010

amerikansk politikk som bidrar til dette. Denne Et eksempel på bevegelsen i USA-dekningen fra endringen må altså ha skjedd før utenriksminis- fjern glamour og kuriosa til hverdagsnyheter ter Bevin i slutten av januar 1948 lanserte ideen finner vi ved å sammenligne forsidene til Nordlys som markerte starten på debatten om norsk i 1935 og 1948. I mellomkrigstiden ser avisen ut sikkerhetspolitikk, tanken som i løpet av det til å ha en liten fotosak, en myknyhet eller kurio- kommende året utviklet seg til forsvarsalliansen sitet, som relativt fast innslag i førstesidemiksen. NATO. I januar 1935 viser disse fotoene europeiske motiver som rekonstruksjon av et brontosaurus- Fra «over there» til nær nabo skjelett i Berlin,5 Romanias hardt prøvede uten- USA-stoffet utgjør en enda større andel av den riksministerpar som fikk seg noen feriedager i totale utenriksdekningen i 1948 enn i 1935. Et St. Moritz, og Rasputins datter som er elefant- annet utslag av den nye redaksjonelle uten- temmer i London, i tillegg til to filmstjerner fra rikshorisonten er at USA- USA.6 I 1948 er dette stoffet øker på felter der «myk»-innslaget av dekningen av Norden «Hverdagsnyheter fra USA utenriksfoto på førstesi- tidligere dominerte. den borte. De første for- Dette skjer i så stor grad øker, slikt stoff fra Sverige, sidene i 1948 har bare to at det gir grunnlag for Danmark og Finland avtar» utenriks fotosaker: Ett en polemisk påstand om bilde viser oversvøm- at USA, som i mellom- melser i Frankrike, og ett krigstiden var et eksotisk land «over there», i snø i New York. På fotoet fra USA kunne Nord- 1948 framstår som nær nabo. Tyngden av USA- lysleserne se en vinterkledd mann som tar ski- stoffet beveger seg fra kuriosa, filmglamour og ene fatt mellom skyskrapere og nedsnødde bi- spektakulære kriminalsaker i 1935, til dominans ler.7 Mens 1935-bildet av «To filmdivaer» framstår på alle stoffområder etter krigen. Dekningen av som et pust fra en fremmed verden, synes vin- USA vokser dessuten på områder der nordisk terbildet fra 1948 å si «I USA er de som oss.» stoff minker. Avisene informerer leserne sine ikke bare om store nyheter og eksotiske begiven Vendingen av utenrikshorisonten fra mellom- heter i USA, men om stadig flere trivialiteter og krigstiden av kan ha mange årsaker. Her skal bare små hendelser, nyheter vi tidligere fant mest av nevnes endringer i den internasjonale nyhets- fra land som Norge deler geografisk grense med, strømmen og USAs populærkulturelle hegemoni. eller som ligger rett over Kattegat. Ikke bare det politiske stoffet, men også antallet hverdags Nyhetsstrømmen endres nyheter fra USA øker, mens mengden av slikt De politiske endringene i Tyskland førte i 1934 stoff fra Sverige, Danmark og Finland avtar. til nasjonalisering av de tyske nyhetsbyråene. Dette medførte vesentlige endringer i nyhets- I 1935 fulgte våre fire redaksjoner tett hva som flyten mellom Skandinavia og resten av verden. skjedde med en gruppe fiskere som fløt på isflak Da norske aviser tok telegrafen i bruk som ny- i Finskebukta i nyttårskulden. I 1948 er hendel- hetsformidler sist på 1800-tallet, kom nyhetste- sesstoff fra denne kanten av verden så å si fra- værende, mens leserne blir holdt forholdsvis 5 Nordlys 3.1.1935 godt informert om hverdagshendelser og ulyk- 6 Nordlys 4.1.1935 kesstatistikk i amerikanske byer. 7 Nordlys 5.1.1948 NPF TIDSSKRIFT november 2010 51

legrammene fra den store verden til Norge via Fra mellomkrigstiden begynte de større avisene København og Stockholm. Både danske Ritzaus å gjøre direkteavtaler med utenlandske medier Bureau og Svenska Telegrambyrån fikk sine mel- og andre telegramleverandører, en utvikling dinger fra Wolffs Telegrafisches Bureau (WTB) i som skjøt fart etter krigen og preger 1948-utval- Berlin, som var Europas eldste. En formell avtale get. Bortsett fra kommunistavisene som hadde fra 1870 der WTB, britiske Reuters, franske Havas tett kontakt med nyhetskilder i Moskva, valgte og amerikanske Assosiated Press (AP) delte norske aviser i all hovedsak britiske og amerikan- «tele grafverdenen» mellom seg, og det forhold ske nyhetskilder når egne avtaler skulle sluttes. at WTB hadde sterke eierinteresser i området, Bare i enkelte saker ble østeuropeiske kilder si- gjorde de skandinaviske landene til en del av tert, og da oftest via svenske eller amerikanske WTBs interessesfære. Kartellavtalen sto mer eller kanaler. mindre ved lag fram til 1934, da WTB ble slått sammen med de mindre, tyske telegrambyråene De avisene som hadde korrespondentnett, etab i Deutsches Nachrichtenbüro og tatt i bruk som lerte det etter lignende mønster. Anders Buraas del av det nasjonalsosialistiske propaganda i London var i 1948 en institusjon i Arbeidernes apparatet.8 Men allerede fra første verdenskrig Pressekontor. I vårt avisutvalg leverte han stoff hadde norske medier til Arbeiderbladet og begynt å få utenriksny- Nordlys. Aftenpostens heter gjennom et bre- «Også da man i de fire avisene menn i London het i dere spekter av interna- 1948 Ingebrigt Løberg sjonale byråer.9 valgte egne kilder, var valgene og Roald Nerdrum. Avi- klart vestorientert.» sen hadde også Theo I 1935 tegnet nyhetskil- Findahl plassert i New dene, i den grad de er York og Henning Sin- oppgitt i avisene, et svært variert bilde der så å ding-Larsen i Paris. Bergens Tidende hadde ikke si alle de store internasjonale byråene nevnt. egne korrespondenter, men avisen delte stoff- Tysk Telegrambyrå, som nyskapningen ble he- avtaler med Aftenposten og siterte flittig di- tende på norsk, kunne i 1935 fortsatt være kilde rekte fra utenlandske aviser, i særlig grad britiske for tyske nyheter, mens franske nyheter nå kun- og amerikanske. ne komme direkte fra Havas, og amerikanske fra AP eller United Press (UP).10 Telegrambyråene i Nyhetstilgangen i de fire avisene kom altså, som København og Stockholm fortsatte å levere stoff for det meste av norsk presse ellers, via vestlige til NTB, men NTB hadde også leveringsavtale kanaler. Også da man i de fire avisene valgte med Reuters og andre internasjonale kilder. egne kilder, var valgene klart vestorientert.

8 Bastiansen 2001:42-43, Bundesarchiv 2005, Giverholt USAs populærkultur erobrer pressen 1967:31. Bastiansen skriver på grunnlag av en tids- skriftartikkel fra 1894 at WTB ble foretrukket fordi det I europeiske amerikaniseringsstudier er perio- var billigere, men ifølge det tyske riksarkivet var ikke den fra mellomkrigstiden til midt i 1950-årene prisene, men bransjeavtaler årsaken til WTBs tilnærmede mye omtalte år.11 En årsak er at Vest-Europa fra monopolposisjon i Skandinavia. 1920-årene opplevde et innsig av amerikansk 9 Giverholt 1967:89–94 populær- og forbrukskultur som ble overvel- 10 Bergens Tidende er i 1935 den avisen som oftest navngir kilder, og alle disse byråene er nevnt i stoffutvalget fra avisen dette året. 11 Se f.eks. Stephan (ed) 2006 52 NPF TIDSSKRIFT november 2010

dende godt mottatt i markedet. En annen er at forfattere,14 selv om denne typen litteratur sjel- det parallelt vokste fram en reaksjon, en anti- den ble anmeldt i aviser eller kjøpt inn av biblio- amerikanisme, i kulturelle elitemiljøer.12 tekene. Tegneseriene fikk derimot raskt innpass blant avisenes underholdningsstoff. Den ameri- En kunne tenkt seg at de toneangivende jour- kanske underholdningsfilmen ble også omfav- nalistmiljøene kulturelt sett hørte til disse USA- net av både publikum og presse.15 Det samme skeptiske elitene. Det kan de ha gjort, selv om ser ut til å gjelde nye amerikanske forbruksvarer redaksjonene ser ut til å ha vært svært mottake- som vaskemaskiner, kjøleskap og biler. I løpet av lige for stoff om USA. Amerikanske kulturdiplo- 1920- og 1930-årene etablerte USA seg som mater i Norge skrev fra slutten av 1940-årene leve randør til Europa av forbruker- og fiksjons- jevnlige artikkeler til det drømmer om det gode amerikanske utenriksde- liv, og med definisjoner partementet. Av disse «Amerikansk presse sendte av hva som var moderne ser det ut til at norske og fascinerende, en ut- medier stort sett var nyhetsfriske journalistiske impulser vikling som fortsatte i takknemlige samar- inn i et norsk landskap som var etterkrigstiden.16 beidspartnere for informasjonstjenesten ved mettet av meningsaviser.» Amerikansk presse den amerikanske am- sendte i første del av bassaden. De aller fleste 1900-tallet nyhetsfriske tok imot ferdigproduserte opplysnings- og bak- journalistiske impulser inn i et norsk landskap grunnsartikler fra informasjonstjenesten og så som var mettet av meningsaviser. Denne påvirk- positivt på det som kom. Tidlig i 1950-årene ningen kom ikke minst gjennom de nye tele- klaget kulturdiplomatene imidlertid over at nor- gramkanalene. «Den omvendte pyramiden» – ske medier var mest opptatt av amerikansk der nyheten kom først og sakene kunne kuttes popu lærkultur. Den amerikanske informasjons- bakfra – og andre nye skrivemåter var med på å virksomheten hadde også som mål å spre bildet gjøre norske aviser om til nyhetsaviser fra mel- av et høykulturelt USA, men kulturdiplomatene lomkrigstiden av.17 De amerikanske impulsene opplevde at dette informasjonsstoffet fikk min- førte til nyskaping, men Norge fikk ingen popu- dre oppmerksomhet i norske medier enn de læraviser etter «amerikansk» mønster før flere år ønsket.13 etter krigen.18

Her ser norske medier ut til å ha vært på linje USA-dominansen vi har sett i de fire kvalitets med publikum. De beskrivelsene vi har av im- avisenes utenriksstoff, tyder på at en eventuell portert populærlitteratur og tegneserier fra mel- redaksjonell skepsis mot det samtiden så som lomkrigstiden av, forteller hvordan syndikali- amerikanske medieimpulser, ikke kan ha stukket serte amerikanske seriebøker ble populære hos dypt. I etterkrigstiden fantes det nok motvilje publikum og tjente som forbilde for norske 14 Se f.eks. Birkeland, Risa og Vold 2005):90, 146–147 og159–162 12 Se f.eks. Sørensen og Petersen 2006:115–146 15 Dahl mfl. 1996:79–92 13 Ifølge e-post 28.4.2008 fra historikeren Helge Danielsen 16 Se f.eks. Kroes 2006 som har studert rapportene fra de amerikanske kulturdi- 17 Roksvold 1997:69 og Nonseid, J. 1997:120 plomatene i Oslo til State Department i Washington. 18 Bastiansen og Dahl 2003:239–245 NPF TIDSSKRIFT november 2010 53

mot å bli del av de amerikanske påvirknings kom, men den tyder også på at det var i den diplomatenes strategi og spre budskapet om at populærkulturelle sfæren avisene plasserte seg, det fantes høykultur i USA, men i de redaksjo- ikke i den elitekulturelle. Valgene som ble gjort nelle vurderingene av annet stoff ser det ikke ut i redaksjonene fra mellomkrigstiden av, får disse til å ha skjemt en sak at den handlet om USA. fire avisene til å framstå mer som forandrings Snarere tvert imot. agenter og mentale veiryddere for Norges utenrikspolitiske vestvending, enn som «rævediltere» USA-dominansen på de fleste stoffområder i som bare tilpasset seg den orienteringen de norske aviser kan vitne om at det var derfra de mektigste politikerne og de fire avisenes poli- mest innflytelsesfulle journalistiske impulsene tiske partier falt ned på i 1948/1949. 54 NPF TIDSSKRIFT november 2010

Del 2 «den sikkerhet som er å finne»19 «Det er mange som med angst spør hva som skal helt nytt. Alle land som ville liberalisere handels- møte oss i det nye året. Så mangt er blitt anner- politikken sin, inngå i et tettere økonomisk sam- ledes enn vi ventet det når krigen tok slutt.» arbeid og gi USA anledning til å påvirke politikken, kunne komme med. 16 stater, blant dem Biskop Kristian Schjelderup ser ut til å ta tids Norge, deltok på Paris-konferansen i juli 1947 der følelsen på kornet i Aftenposten nyttårsaften Marshallplanen ble presentert og drøftet. Sov- 1947. Etter to år der fredsjubel, håp til FN og jets protestreaksjon mot samtalene i Paris og glade gjenreisingsplaner først fylte sidene, had- sammenbruddet i London-konferansen om de stadig flere ufredstegn dukket opp i pressen Tysklands og Østerrikes fredstraktater i desem- det siste halve året, signaler folk så bedre nå enn ber, viste for all verden hvordan temperaturen før 9. april 1940. Ved årsskiftet 1947/1948 lyser sank i forholdet mellom stormaktene. frykten for ny krig fra de fleste av avisenes sider. Også i lederspaltene reflekterte skribentene Det sovjetiske motsvaret til de amerikanske initia- over fredshåpet som svant, de mørke skyene tivene var dannelsen av Kominform i Polen i sep- som truet i den internasjonale horisonten, og tember, en samarbeidsorganisasjon mellom kom- håp til at stormaktslederne ville finne løsninger. munistpartiene i ni europeiske land, inkludert Frankrike og Italia. Der ble det sovjetiske situa- Kulden kommer krypende sjonsbildet tegnet klart. Det viste en verden delt i Spenningen mellom stormaktene som var kom- to leire, tilsvarende det bildet av Europa som bri- met til syne alt høsten 1945, hadde vokst utover tenes tidligere statsminister Winston Churchill i 1947. I mars presenterte USAs president Harry dramatisk hadde manet fram i sin jernteppe-tale S. Truman det som senere er kalt Truman-dok- i mars 1946. Forskjellen var at i den sovjetiske ver- trinen, en oppdemmingspolitikk mot det han så sjonen sto Sovjet og «de demokratiske landene» som sovjetisk ekspansjonisme. Sovjetunionens som støttet kommunistregimet, på den ene siden, ideologiske retorikk om verdensrevolusjonen og og «USA og Storbritannia som vil styrke imperia- at den ventet med å trekke Den røde armé ut av lismen og kvele demokratiet», på den andre.20 Øst-Europa, skapte inntrykk av at stormakten i øst huset ambisjoner om å kontrollere stadig Trass i strammere sovjetisk kontroll i østeuro- større områder i Sentral-Europa og på Balkan, peiske områder viste Tsjekkoslovakia likevel in- og kanskje enda videre. I juni lanserte USAs uten- teresse for å delta i Marshallplanen. Den tsjek- riksminister Georg C. Marshall sin gigantiske kiske regjeringens interesse for USA-hjelp skulle hjelpeplan for å få Europa økonomisk på fote få dramatiske følger. etter krigsherjingene. Til sammen 7,4 milliarder dollar var i årene 1945 til 1947 fordelt som gaver Den norske regjeringen i London hadde i 1941– og lån til de europeiske landene som førte en 42 gått inn for et militært og økonomisk etter- utenrikspolitikk USA så som akseptabel. Mars- krigssamarbeid med atlanterhavsstatene, men hallhjelpen var en fortsettelse av denne bi- planene var lagt bort. USA var på det tidspunktet standspolitikken, men representerte også noe mot blokkpolitikk, og forholdet mellom Norge 20 Fra Komintern-organisator Andrei Zhdanovs «Two Camp 19 Fra Bergens Tidendes leder 13.5.1948 Speech», sitert etter Mawdsley 1998:143. NPF TIDSSKRIFT november 2010 55

og Sovjet måtte holdes særlig godt fra våren Lange en utenrikspolitisk redegjørelse for Stor- 1944 da det ble klart at Den røde armé kom til å tinget der han sa klart ifra at den internasjonale bli sentral i frigjøringen av Nord-Norge.21 Vinte- situasjonen etter hans og regjeringens mening ren 1948 satte den britiske utenriksministeren ikke krevde noen norsk blokktilslutning. Ernest Bevin spørsmålet om en vestallianse igjen på dagsordenen. I en tale i Underhuset 22. ja- To måneder senere var det europeiske bildet nuar tok han til orde for å danne en vesteurope- dramatisk endret. Ikke bare hadde Bevin lansert isk forsvarsunion. Dermed var signalet gitt om tanken som 17. mars resulterte i Brusseltraktaten, at den britiske vente-og-se-holdningen til Sovjet en sikkerhetsavtale mellom Benelux-landene, var avløst av skepsis og behov for oppdemming Frankrike og Storbritannia. I slutten av februar mot øst. Bevin nevnte verken Norge eller Norden fikk Sovjetunionen kontrollen over tsjekkoslova- som aktuelle deltakerland. Skandinavia ble så kisk politikk gjennom et internt kommunistisk vidt sneiet innom i parlamentsdebatten etter kupp der ikke-kommunistiske statsråder ble skjø- talen og i luftige vendin- vet ut av regjeringen. Få ger ikke utelukket. dager etter fikk Finland «Ryktene skal ikke ha hatt et sovjetisk tilbud om en Det var den internasjo- vennskaps- og bistand- nale situasjonen talen noe faktisk grunnlag, men spakt som også innebar ble holdt i som var av- det hindret ikke at de fikk forsvarssamarbeid ved gjørende for dens virket eventuelt vestlig an- ning, ikke de nøyaktige stor politisk virkning.» grep. Mens Norges to ordene som ble brukt. naboland forhandlet «Det var ein krystallise- fram sin «samarbeidsav- ringsprosess Bevin sette i gang», skriver histori- tale», begynte ryktene å gå om at Sovjet kom til keren Magne Skodvin.22 Bevins ord fikk de man- å tilby den norske regjeringen en lignende pakt, ge spredte meningene om at noe måtte gjøres, et tilbud det kunne være risikabelt å avslå. Red- til å samle seg i forsøk på å formulere strategier. selen for at den enorme naboen i øst skulle an- Bevins initiativ startet den endringsprosessen i gripe, er en lang historie i norsk sikkerhetstenk- norsk sikkerhetspolitikk som endte med at Lan- ning og -politikk. I verket Norsk utenrikspolitisk ge skrev under Atlanterhavspakten i Washington historie som spenner fra middelalderen til vår tid, i april 1949. er den omtalt fra bind 1 av.23 I nyere forskning stilles det gjerne spørsmål ved hvor reell begrun- Norsk blokktilknytning var et tema også før nelse denne «russofobien» har hatt.24 Bevins tale, men da i tilknytning til norsk stemmegivning i FN. Verdensorganisasjonen var Ryktene i februar 1948 skal ikke ha hatt noe fak- norsk brubyggingspolitikks sentrale arena. Før tisk grunnlag, men det hindret ikke at de fikk stor jul 1947 ble den stadig synligere lammet av stor- politisk virkning. Meldingene om et forestående maktsrivaliseringen. Norge ville ha Marshall- sovjetisk tilbud til Norge skal sammen med ut- hjelp. Norge stemte for amerikanske reformfor- siktene til kommunistisk valgseier i Italia og slag i FN. Men så sent som 20. januar 1948 holdt økende konflikt mellom sovjetiske myndigheter

21 Sverdrup 1996:89–113 23 Bjørgo, Rian og Kaartvedt 1995:281ff, Berg 1995:66ff 22 Skodvin 1971:75 24 Berg 2000, Nielsen 2000, Holtsmark 2000 56 NPF TIDSSKRIFT november 2010

og vestmaktene i det allierte kontrollområdet i tene til politikere og partier legitimitet og støtte Tyskland, ha virket til at USA gikk inn i diskusjo- blant avisleserne. nen om Bevins idé. 25 Den ble dermed utvidet til det den britiske regjeringen hadde hatt som Tidspunktene da de ulike presseorganene pre- strategi siden fredsåret: å binde USA tettere til senterte sine meninger, hva de anbefalte, og Europa også sikkerhetspolitisk, og hindre at Kon- måten de begrunnet standpunktene sine på, gressen vendte permanent tilbake til isolasjons- skapte til sammen et opphetet pressehistorisk politikken fra tiden før USA gikk med i krigen på løp. Her skal vi følge menings- og argumenta- alliert side. I den europeiske etterkrigsøkono- sjonsutviklingen i de fire avisene fra forrige del mien ville et forsvarssamarbeid uten USAs med- etter hvert som innen- og utenrikspolitiske be- virkning vært en urealistisk tanke. givenheter slår inn i lederartikler og utenrikskommentarer. Et opphetet pressehistorisk løp I norsk politikk startet Bevins tale debatten om Avisenes reaksjoner en ny utenriksorientering, en debatt som ble mer opphetet etter hvert som polariseringen på Bevins tale mellom øst og vest økte utover senvinteren og En «kostbar og farlig tid»27 – Aftenposten våren 1948. På et møte i Norsk Presseforbund Bevins lanserte tanken om et vestlig forsvars- beskrev statsminister Gerhardsen situasjonen samarbeid 22. januar, og talen ble presentert i etter februar-begivenhetene som så krisepre- store oppslag på norske forsider i første påføl- gede at han hadde vurdert å danne en samlings- gende avis. regjering etter mønster av regjeringen før valget i 1945.26 Hovedstadsavisenes kommentarer om Norges plassering i bildet lot vente på seg, men 27. ja- Diskusjonen gikk i de politiske partiene, og der- nuar ble ideen om norsk deltakelse anbefalt på med også i de ulike partienes presse. Det store lederplass i Aftenposten. Avisen mente at «vår politikkskiftet som skjedde, og tempoet det plass og orientering skulle være klar nok» til tross skjedde i, var av en karakter som ga pressen en for at Bevin ikke hadde nevnt de nordiske lan- sentral rolle. Debatten og begivenhetene skap- dene i forslaget om tettere vesteuropeisk sam- te krigsfrykt, og interesse og behov for fortlø- arbeid. Man hadde «allerede spilt kostbar og pende utenriksorientering, kompetente nyhets- farlig tid» på å forsøke å trekke Sovjet inn i et analyser og tydelige standpunkter. Partipressen samarbeid mellom frie stater. hadde flere oppgaver i den norske meningsutviklingen. Avisene skulle presentere og tolke Aftenposten hadde bak seg en mellomkrigshis- nyhetene som strømmet inn, grunngi de ulike torie av tyskvennlighet, var kommet ut under standpunktene og påvirke de politiske valgene hele krigen og hadde etter 1945 vært strengt for som til slutt måtte tas. Påvirkningen var rettet nøytralitet. Høsten 1945 hadde Aftenposten, innad mot avisens partiorganisasjon, og utad for som var svært kommunisthatsk før 1940, ikke å få andre partier og politiske leire til å endre syn. bare skrevet forsonlig om den sovjetiske formen Pressens oppgave var også å skaffe standpunk- for demokrati, men også sett optimistisk på Sov- jetunionens samarbeidsvilje og byggende am- 25 Lundestad 2000:29 26 Bergh og Eriksen 1998 bd I:160 27 Fra Aftenpostens leder 27.1.1948 NPF TIDSSKRIFT november 2010 57

bisjoner for verdensfreden.28 Lederen 27. januar og reguleringsiver av en sort Norge for all del markerer ikke bare en endring i synet på norsk måtte unngå.30 blokktilslutning. Den er også en tilbakevending til den holdningen avisen før krigen hadde hatt En blokk mellom blokkene – Arbeiderbladet til Sovjetunionen. 28. januar 1948, dagen etter at Aftenposten har luftet sin nye holdning etter Bevins tale, trykker 9. april 1947 var tonen alt annet enn mild. På Arbeiderbladet sin første reaksjon på Bevins tale. sjuårsdagen for Hitler-Tysklands angrep slår Redaktør Martin Tranmæl er ikke like tydelig når Aften posten fast at «her i Europa er det bare én det gjelder Norges plass i det gryende samar- makt som har vist ten- beidet, selv om tittelen denser til å utvide sitt mer enn antyder en stil- ’Lebensraum’». Likevel lingtaken. Under over- oppfordrer man USAs skriften «Positiv eller utsending Henry Walla- «Folket har ikke forgjeves destruktiv politikk?» tar ce til spesielt å under- kjempet i fem–seks år Tranmæls argumenta- søke situasjonen på Bal- sjon utgangspunkt i at kan og i Øst-Europa når for rett og frihet.» Norge har sluttet seg til han snart reiser til Euro- Marshallplanen. I sirlig pa for å «komme i kon- balansert og pedago- takt med de kretser som gisk stil forteller leder- er mest interessert i verdensfreden» og slutte skribenten at denne hjelpeplanen ikke tar sikte opp om FN.29 I den stigende stormaktsspennin- på «å dele verden i to fiendtlige leire», men tvert gen foran Paris-konferansen noen måneder se- om å trygge verdensfreden ved å gjenoppbygge nere mente avisen fremdeles at norsk blokktil- et sterkt og motstandsdyktig Vest-Europa som slutning var unødvendig. «All verden vet at de kan «spille en formidlende rolle». Dette er mulig skandinaviske land ikke ønsker noen blokkdan- fordi «det demokratiske Amerika» kjenner sin nelse», het det i lederen i Aftenposten 10. juli forpliktelse. «Bevin-planen ligger i linje med 1947. Marshall-planen», heter det. Det skandinaviske perspektivet som Aftenposten legger vekt på, I slutten av januar 1948 var altså tiden kommet er ikke nevnt, men regjeringsorganet konklude- for omvurdering ved hjelp av «sunn realitets- rer med at «de byggende og demokratiske kref- sans og følelse av plikt mot vår nordiske frihets- ter» i Vest-Europa nå må samle seg for «en stor arv og vårt europeiske demokrati». Et «nær- innsats for folkenes selvbestemmelsesrett (...) mere samarbeid mellom de frie land vest for utbygging av FN og sikring av verdensfreden.» jernteppet» bør opprettes, men avisen begren- Lederen presenterer også hovedmotsetningen ser seg til Europa. USA er ikke nevnt som sam- i verden for leseren. På den ene siden står «de- arbeidspartner. Om det speiler Aftenpostens mokratiet i Europa og Amerika» som vil fred. På USA-skepsis fra mellomkrigstiden, skal ikke den andre siden står «den autoritære kommu- være sagt. I høyreorganet var Roosevelts New nismen» og «den imperialistiske kapitalismen (...) Deal-politikk før krigen regnet som radikalisme som vil slåss om verdensherredømmet». 28 Aftenpostens leder 7.11.1945 Men «Folket har ikke forgjeves kjempet i fem– 29 «Hvordan hindre gjentagelsen?», Aftenposten-leder 30 F.eks. uttrykt i Aftenposten på lederplass 7.1.1935:2 og i 9.4.1945 børskommentaren 8.1.1935:8. 58 NPF TIDSSKRIFT november 2010

seks år for rett og frihet» og vil stå imot slike «Den eneste sikkerhet som tilbys i dag»32 krefter. – Bergens Tidende Mens hovedstadsavisene brukte noen dager på Tranmæls tolking av Bevins «plan» er utformet å krystallisere ut sine nye synspunkter og pre- som en utvidelse av brubyggingstenkningen: sentere dem for leserne, sto Bergens Tidendes Fra at Norge og andre små nasjoner skal bygge syn på trykk allerede to dager etter talen i Lon- «bru» mellom blokkene, til at et samarbeidende don. Venstreavisen var den første som kommen- Vest-Europa skal fungere slik. Denne tolkningen terte Bevins signaler. Tomas Torsviks leder må var ikke helt i tråd med Bevins ord, og skulle da med andre ord ha vært skrevet raskt etter at heller ikke komme til å stå som regjeringsorga- nyheten om Bevins tale kom til redaksjonen. nets argumentasjon særlig lenge. De ulne for- Hans støtte til Bevin tok en tredje og atskillig muleringene i lederen den 28. januar bærer klarere form. Allerede i november 1947 hadde først og fremst preg av å være en forsiktig reto- Vestlands-Venstres hovedorgan skrevet at Norge risk oppvarming av en opinion som skribenten burde legge bort brubyggingsstrategien i FN og vet kan være skeptisk til å forlate brubyggings- velge vestsiden i verdensorganisasjonens man- politikken, og en balansering i forhold til den ge konflikter mellom stormaktene.33 Etter brite- sterke motviljen mot USA hos mange av Arbei- nes klare vestvending og forberedelse til «en derpartiets medlemmer. Argumentasjonen er europeisk union», anbefaler avisen 24. januar at en agitasjon for tilslutning til en vesteuropeisk også Norge velger side i en situasjon der det å blokk, men denne blokken plasseres ikke helt i ikke velge etter Bergens Tidendes mening er mellomposisjon. De gode kreftene i «Amerika», blitt en umulighet og dessuten innebærer stor som Tranmæl nesten konsekvent skriver, er plas- grad av utrygghet: sert sammen med Vest-Europa på de positives side. USAs behov for markeder i Europa er be- «Valget kan koste oss den goodwill som vi (som skrevet ikke som kapitalistisk ekspansjonisme, et av de meget få land i Vest-Europa) nyter i Mos- men som en konstruktiv del av de fellesinteres- kva. På den annen side kan et klart og fort ja mot sene som knytter sammen den nye og den vest spare oss fra den skjebne som ble så mange gamle verden. nøytrale til del i siste krig, og gi oss den sikkerhet som ligger i en sterk demokratisk allianse, den eneste sikkerhet som tilbys i dag.» Sommeren 1945 hadde avisens utenriksredaktør Finn Moe skrevet om Sovjetunionens samarbeidsvilje.31 Lederen i slutten av januar 1948 Vestlandsavisens leder er informativ, og analy- markerer at Arbeiderbladet allerede før kuppet sen er klar. I tillegg trekker skribenten fram Nor- i Tsjekkoslovakia noen uker senere definitivt ges langvarige bånd til Storbritannia som argu- hadde forlatt det som måtte ha vært igjen av ment for at vi også nå bør følge britenes uten- tillitsfullt syn på den store naboen i øst. riksorientering. Attlee-regjeringens vending blir imidlertid ikke tolket slik Arbeiderbladet gjør, som et forsøk på å danne en blokk mellom blokkene. I Bergens Tidende sier man tydelig fra om at den vestvendingen det må være snakk om i

31 Utenrikskronikken «Sovjet-Samveldet Sørøst-Europa». 32 Bergens Tidende 24.1.1948 Arbeiderbladet 6.7.1945 33 Lederen «Vi må velge –»Bergens Tidende 5.11.1947 NPF TIDSSKRIFT november 2010 59

London, er en vending inn på USAs oppdem- Utgangsposisjonene mingskurs, proklamert i president Trumans tale Før landsmøtevedtaket i februar 1949 i realiteten 12. mars 1947. Det finnes bare to blokker, hevder avgjorde spørsmålet om norsk vestblokktilslut- lederskribenten, Sovjetsamveldet i øst, USA og ning, skulle debatten først bli ytterligere opp Storbritannia i vest. Et nei til den ene siden betyr hetet av begivenhetene i Tsjekkoslovakia og et ja til den andre. Det er med andre ord USAs Finland, så neddempet av en nordisk forhand- side Bergens Tidende anbefaler at Norge slutter lingsrunde og andre begivenheter som stilte seg til. I Arbeiderbladet blir dette standpunktet saken i bero i over et halvt år, ikke bare i norske formulert først etter de dramatiske begiven politiske organer, men også i norsk presse. hetene i februar 1948. De argumentene som etter Bevins tale kom til Intet jernteppe i nordøst – Nordlys syne i disse fire avisene, peker i flere retninger, Pressens holdninger i slutten av januar 1948 spen- og de signaliserer posisjoner som debatten te fra å forsvare fortsatt nøytralitet og blokk skulle dreie rundt i månedene som kom: Aften- uavhengighet, til å opp- postens vekt på nordisk fordre til blokktilslutning samhold i en vestlig ret- på USAs side. Bergens ning; Arbeiderbladets Tidendes posisjon ut- «En ny okkupasjon og et nytt vekt på vestvendingens gjorde ett av ytterpunk- nødvendighet for å styr- tene i det norske me- tyranni må unngås.» ke gjenoppbyggingen ningsspekteret. På mot- av Norge og Vest-Euro- satt flanke sto den andre pa, og derigjennom distriktsavisen i vårt ut- styrke FN og bevare ver- valg, arbeideravisen Nordlys, som heller ikke etter densfreden; BTs vekt på oppdemming, på alli- Bevins tale går bort fra standpunktet om en norsk anse med USA og på rask avgjørelse; og endelig mellomposisjon i den økende stormaktsrivalise- Nordlys’ forsvar for norsk nøytralitet og brubyg- ringen. Nordlys varsler ikke annet etter de nye gingsholdning som en motvekt til krigshissing signalene fra London enn den fortrøstningsfulle og annen opptrapping av stormaktskonflikten. tilliten redaktør Ingvald Jaklin hadde uttrykt på lederplass 3. januar: Om avisene har ulik vektlegging og ulike konklu- sjoner, er det likevel ett argument som toner over «Mellom oss og Sovjet er der ingen kløft. Vi er i alle de andre. I de til sammen 80 lederartiklene fra den heldige stilling at vi har klart å holde oss uten- disse fire avisene som er gjennomgått her, trer for både Øst-blokken og Vest-blokken. (...) i nord- minnet om 9. april 1940 og de fem krigsårene of- øst er der intet jernteppe. Der er atmosfæren test fram som argument i debatten om norsk sik- normal og god.» kerhetspolitikk. En ny okkupasjon og et nytt tyranni må unngås. Hvordan det skal skje, er det ikke På denne brubyggingslinjen skulle Jaklin bli stå- like stor enighet om i det året vi skal dukke inn i. ende til hans og resten av opposisjonens standpunkt led nederlag i Arbeiderpartiets landsstyre Vi skal snart se på hvordan synspunktene på vel et år etter og debatten i A-pressen ble er- norsk sikkerhetspolitisk orientering og argu- klært for avsluttet. mentasjonen i debatten utviklet seg, men først skal vi presentere personene som skrev de 60 NPF TIDSSKRIFT november 2010

kommentarene og lederartiklene vi her stu tør Håkon Torsviks sønn, Tomas Torsvik, som kom derer. til avisen som journalist i 1945. «T.T.» var født i 1919, og var bror av statsviteren og pressefor- Tolkerne skeren Per Torsvik. Han var ansatt som journalist Nyhetssidene skulle informere leserne om hen- i Dagbladet det siste året før krigsutbruddet. delser. I leder- og kommentarspaltene ble hen- Han tok handelsdiplomeksamen fra Handels- delser tolket for leseren og avisens syn på sa- høyskolen i 1942, var i tjeneste som offiser i Eng- kene presentert. Leder- og kommentarskriben- land, Sverige og ved Narvik, og skal etter krigen tene skulle i partipressens tid stå for den løpen- ha hatt omtrent daglig kontakt med sine mot- de orienteringen om partiets politikk, men de standskamerater. skrev også om forhold som det ikke var utviklet noen politikk for. I denne artikkelen er disse skri- Torsvik ble tidlig regnet som en faglig kapasitet bentene kalt «tolkere». Ikke fordi de alltid målbar på europeiske og nordiske spørsmål. Trass sin egne meninger eller i hver sak sto fritt til å ana- relativt unge alder skrev han i 1948 to artikler i lysere og konkludere, men fordi det å skrive Samtiden om situasjonen i FN og det nordiske kommenterende, resonnerende og begrun- samarbeidet i lys av den sikkerhetspolitiske nende tekster alltid vil gi rom for skribentens situa sjonen. Han var også tilknyttet Chr. Michel- tolkninger. I kommentarer til en raskt løpende sens Institutt og ga i deres skriftserie i 1948 og begivenhetsutvikling der retningen er uavklart, 1949 ut de to første av sine mange bøker om men temperaturen høy, kan dette rommet være europeiske spørsmål og norsk utenriks-, Europa- større enn ellers. Både der de målbar vedtak og og sikkerhetspolitikk. Torsvik hadde en intenst synspunkt som var formidlet fra sentrale parti- seriøs, utpreget intellektuell og reflekterende organ, og der de skrev i forkant av partiproses- tilnærming til kommentatorarbeidet, forteller sene, måtte redaktørene og de som ellers fylte hans senere medarbeider Georg Øvsthus. lederspaltene, selv foreta argument- og tekst- valg, de måtte på ett eller annet nivå komme Torsvik var i sine analyser en tydelig realist og med tolkninger av begivenhetene. fikk sin tenkning formet av nettopp den kalde krigen og dens logikk der opprustnings- og av- Skribentene tolket nyhetene, utmeislet syns- skrekkingspolitikk ble sett som fredsbevarende punktene og argumenterte for dem ut fra sine middel. Torsvik var venstremann, men fulgte kunnskaper, erfaringer og sin politiske tenke- Seip-fløyen over i Det Nye Folkepartiet etter måte. Hvem var de, og hvilken posisjon og bak- splittelsen på Røros i 1972. grunn skrev de ut fra? Etter 1950 ble Torsvik utenriksredaktør, men Tomas Torsvik fortsatt skrev han oftest den daglige utenriks Trass i partiets skiftende og sprikende syn viser oversikten selv, helt til «Bokstaven», som spalten venstreavisen Bergens Tidende tidligst de kla- ble kalt, forsvant på grunn av tekniske omleg- reste holdningene i spørsmålet om norsk blokk- ginger i avisen. Tomas Torsvik døde i 1996.34 tilslutning. Avisen er også den i utvalget som vier mest og best plass til å informere sine lesere om den internasjonale situasjonen. De reflekterte 34 Biografiske opplysninger basert på Pressefolk 1950, Norsk bokfortegnelse på www.nb.no, Samtiden 1/1948 og informerte analysene i utenriksoversikten på og 8/1948, og telefonsamtale med journalist Georg førstesiden ble etter krigen skrevet av sjefredak- Øvsthus 15.10.2007. NPF TIDSSKRIFT november 2010 61

John Sanness hadde akademisk bakgrunn fra Paris og var be- Også Arbeiderbladet hadde en daglig utenriks- styrer for Arbeidernes Pressekontor i mellom- spalte. Den var plassert på sistesiden og var skre- krigstiden. I krigsårene ledet Moe Norsk kring- vet i en renere kommentarsjanger enn Bergens kastingstjeneste i USA i to år, og var pressekon- Tidendes, som enkelte dager mer hadde preg av sulent for Utenriksdepartementet i London de å være en kommentert telegramoversikt. Etter to siste krigsårene. at utenriksredaktør Finn Moe i 1946 ble kalt til Trygve Lies generalsekretærstab i FN som rådgi- I 1948 ble Moe norsk ambassadør til FN og satt ver, overtok historikeren John Sanness jobben og en kort periode i Sikkerhetsrådet før han, noe den daglige spalten. motvillig, ble kalt hjem ved nyttårstider 1949. Hans biograf Vebjørn Kristen Elvebakk forklarer Sanness var fra ungdommen av Sovjet-tro kom- hjemkallelsen med at Gerhardsen ønsket å bruke munist, var med i kretsen rundt den radikale be- Moes utenriksekspertise for å forsvare atlanter- vegelsen Mot Dag, men hadde i mellomkrigstiden havsorienteringen innad i partiet. USA-skepsisen gått over til Arbeiderpartiets mer pragmatiske blant medlemmene, og ikke minst motstanden politiske standpunkter. Han deltok som hjelpear- mot å bli alliert med Franco-Spania, gjorde at beider i den spanske borgerkrigen, og han ble ledelsen fryktet en partisplittelse, eller med- som leder i Studentersamfunnet i Oslo arrestert lemslekkasje til kommunistpartiet etter et vedtak av tyskerne allerede i april 1940. I 1941 flyktet han om norsk tilslutning til Atlanterhavspakten. til London og arbeidet for de norske sendingene fra BBC. Sanness var godt orientert om sovjetiske Moe er den pressemannen som ser ut til å ha spørsmål. I etterkrigstiden ble han en kald kriger. hatt mest kontakt med USAs Oslo-ambassade i 1949. Helt til april 1949 skal han ha vært skeptisk Allerede i årene som utenriksredaktør under- til en åpen norsk alliansetilknytning med USA. viste «J.S.» ved universitetet, og han gikk i 1949 I stedet gikk han inn for brubyggingspolitikk og fra pressen til akademia. I 1959 tok han doktor- en hemmelig forsvarsavtale med USA. Han var graden på en avhandling om skandinavisme. kritisk til USAs økonomiske liberalisme og fryktet I London hadde Sanness vært sekretær for his- at en tettere tilknytning kunne spre motstand torikeren Arne Ordings utenrikspolitiske «think mot planøkonomi i Norge. Moe fryktet dessuten tank». Da Arbeiderpartiregjeringen etablerte sin en sovjetiske reaksjon på åpen norsk vestven- utenrikspolitiske tenketank Norsk Utenrikspoli- ding, men kan også ha vært skeptisk fordi norsk tisk Institutt (NUPI) i 1959, ble Sanness ansatt deltakelse i en vestpakt kunne vanskeliggjøre som direktør. NUPI skulle også tolke og formidle Trygve Lies arbeid i FN.36 kunnskap om utenriksspørsmål til allmennheten – ikke ulikt Sanness funksjon i jobben som uten- Martin Tranmæl riksredaktør i Arbeiderbladet.35 Sanness og Moe forsynte Arbeiderbladets lesere med informerte, daglige utenriksanalyser, Finn Moe men redaktør Martin Tranmæl var trolig den vik- Fra 1949 kom Finn Moe tilbake som utenriks tigste aktøren når det gjaldt å bestemme hvilke redaktør i avisen der han begynte sin pressekar- sikkerhetspolitiske syn som i holdningskampen riere som Berlin-korrespondent i 1927. Han 36 Biografiske opplysninger basert på Pressefolk 1950:81; 35 Biografiske opplysninger basert på Fonn 2004. Wayne Coles arkiv; Elvebakk 2004:64–65. 62 NPF TIDSSKRIFT november 2010

1948–1949 til enhver tid skulle uttrykkes på Johannes (Johs.) Nesse var født i Nordhordland i leder plass i regjeringens hovedorgan. 1891, gikk underoffiserskolen og Krigsskolen, og arbeidet fra 1917 ti år i Hæren der han avanserte Tranmæl ble født i 1879 og regnes som den mest til kapteins grad. innflytelsesrike personen i norsk arbeiderbevegelse på 1900-tallet. 1948–1949 var han i sluttfa- I 1920 begynte Nesse som nattvaktassistent i sen av sin karriere etter nærmere 50 år som poli- Verdens Gang og fra 1921 i Aftenposten der han tiker og pressemann. Tranmæls sterke stilling i etter hvert ble nattredaktør. I 1927 vakte han partiet og partipressen skal beskrives av andre oppsikt i politiske kretser med en kritisk pamflett som arbeider med verket «Norsk presses historie». mot den økonomiske politikken. Aftenposten Her er det viktigst å nevne hans fem år lange opp- ansatte ham nå som leder for avisens politiske hold i USA fra 1900, og den kontakten og kjenn- avdeling, han ble politisk redaktør i 1929 og poli skapen han da fikk til amerikansk sosialist- og tisk sjefredaktør fra 1930. Samme år søkte han fagbevegelse. I 1919 bidro Tranmæl til at Arbeider- avskjed som offiser. partiet meldte seg inn i Komintern, men han var også blant de ledende bak utmeldelsen i 1923, Historikeren Arne Kokkvoll som har analysert samme år som han ble redaktør i Arbeiderbladet. Nesses lederartikler fra 1930-årene,38 kommer til at Nesse var realist i sine politiske standpunkter, Han var aktiv i partiets kamp mot kommunistene ikke idealist. Men det forhindret ikke at han gjennom antikommunistisk agitasjon både i og hadde et konservativt liberalt grunnsyn der indi utenfor avisen. Under krigen var Tranmæl en dri- videts frie utfoldelse var det høyeste gode. vende kraft i det norske eksilmiljøet i Stockholm. Dette frihetskravet overførte han også til forhol- Han var i krigsårene ytterliggående nordist, ar- det mellom virksomheter og mellom stater. gumenterte for tett nordisk samarbeid som oppdemming mot sovjetisk ekspansjonisme, og var Nesse var motstander av all kollektivisme, han så motstander av London-regjeringens initiativer Det norske Arbeiderparti som et udemokratisk og for et atlanterhavssamarbeid og dens hensyns- potensielt diktatorisk parti, og hevdet at nazismen taking til Sovjet som alliert. Etter frigjøringen og kommunismen hadde felles ideologisk kjerne. endret Tranmæl syn. I debatten 1948–1949 hørte Nesse skrev fordømmende om nazistenes jøde- Tranmæl til den delen av partiledelsen som ak- forfølgelser. Han så likevel Hitler-Tyskland som et sjonerte sterkest for norsk vestvending og norsk mindre onde enn Stalins Sovjet, men den tyske medlemskap i Atlanterhavspakten.37 okkupasjonen av Norge aksepterte han ikke. 12. september 1941 ble Nesse avsatt med øyeblikke- Johannes Nesse lig virkning av tyskernes Presseabteilung og ar- I høyreavisen Aftenposten satt ingen partitop- restert for å ha sabotert okkupasjonsmaktens per i redaktørstolene da den kalde krigen be- krav, for å ha vist engelskvennlige holdninger og gynte. Politisk sjefredaktør Johannes Nesse og skrevet tvetydige artikler. Han ble løslatt på be- utenriksredaktør Bjørn Bunkholdt hadde ikke tingelse av at han holdt seg borte fra avisen. hatt ledende partiverv, men bak seg hadde de mange år i høyrepressen, de fleste i Aftenposten. Nesse støttet illegalt arbeid under krigen. Ved frigjøringen ble han gjeninnsatt som politisk 37 Biografiske opplysninger basert på Bjørgum 2005 og Eriksen 2004 38 Kokkvoll 1957/1965:55–61 NPF TIDSSKRIFT november 2010 63

sjefredaktør og satt i stillingen til han døde i i Høyres stortingsgruppe og hadde i utenriks 1948. Aftenposten-historiker Gunnar Christie debatten våren 1948 ivret sterkt for norsk tilslut- Wasberg mener at Nesse skrev med en klarhet ning til Bevins tanker. Han gikk klart mot en som er sjelden i aviskommentarer.39 nordisk nøytralitetspolitikk samtidig som han understreket håpet om nordisk samling. Smitt Bjørn Bunkholdt Ingebretsen ønsket å fratre de to sentrale nest- Også utenriksredaktør Bjørn Bunkholdt hadde ledervervene i partiet da han ble redaktør. Sjur mange år bak seg i Aftenposten i 1948. Han var Lindebrække erstattet ham i partiledelsen fra født i Arendal 1894, gikk krigsskolen og ble ver- landsmøtet året etter.42 Det er uklart når Smitt nepliktig offiser i 1914. Samme år fikk han sin Ingebretsen gikk av som Hambros nestkom- første journalistjobb i Drammens Dagblad. manderende i stortingsgruppen, men det ser ut Bunkholdt avanserte raskt via to andre høyre til at han i alle fall satt i vervet utover vinteren aviser før han begynte i Aftenposten tre år se- 1949. Han deltok i delegasjonen til enkelte av nere. Bunkholdt ble ansatt i utenriksavdelingen forhandlingsmøtene om nordisk forsvarssamar- i 1918, var London-korrespondent fra 1921 til beid, blant annet til forhandlingsmøtet i Køben- 1923, og ble redaksjonssekretær i utenriksavde- havn i januar 1949.43 lingen i 1930, en stilling han ser ut til å ha sittet i under hele krigen. Han samlet i krigsårene ko- Smitt Ingebretsen var født i 1891 og begynte sin pier av alle tyske direktiver til pressen. I de tid- lange pressekarriere som journalist i Morgenbla- lige etterkrigsårene var Bunkholdt medlem i det i 1911. Han var siden redaktør i ulike høyre Lien/Paltou-gruppen som på eget initiativ regi aviser og hadde sentrale verv i presseorganisa- strerte kommunister og drev privat overvåking.40 sjonene. Foran frigjøringen i 1945 ledet han hjemmefrontkomiteen som utarbeidet Felles- Etter frigjøringen ble Bunkholdt utenriksredak- programmet. Han var oberstløytnant og sjef for tør. Han ble valgt til nestleder i Oslo Journalist- den militære pressekontrollen i 1945, og med- klubb i 1944, ble klubbens første formann etter lem av pressens granskingskommisjon etter kri- frigjøringen og ledet den under krigsoppgjøret. gen. Smitt Ingebretsen var også delegat til FNs Bunkholdt gikk av som utenriksredaktør til 1964. generalforsamling og til Europarådet. Han var Han døde i 1974. Bunkholdt var en høyt gradert formann i Europabevegelsens råd i Norge og frimurer.41 medlem av bevegelsens internasjonale styre.44

Herman Smitt Ingebretsen Ingvald Jaklin Etter Nesses død ble Høyres nestleder og tidli- I Nordlys satt en tidligere fisker som redaktør. gere generalsekretær Herman Smitt Ingebretsen Ingvald Jaklin var født i 1896 og hadde, uten mye ansatt som politisk sjefredaktør fra nyttår 1949, formell utdannelse, blitt journalist og forret- fortsatt med Bjørn Bunkholdt som utenriks ningsfører i den vesle arbeideravisa i 1919. Da redaktør. Smitt Ingebretsen var også nestleder den mest sovjetvennlige fløyen i Tromsø-partiet led nederlag, avanserte Jaklin til redaktørstil- 39 Biografiske opplysninger basert på Hjeltnes 1997, Kokkvoll lingen i 1924. 1957/1965, Ramberg og Diesen 1985, Wasberg 1960. 40 Se Bergh og Eriksen 1998:85 41 Biografiske opplysninger basert på div. kilder i Aftenpos- 42 Sejersted 1984:157 tens klipparkiv fra årene 1954–1974 og Bergh og Eriksen 43 Aftenposten 22.1.1949:1 1998:133. 44 Pressefolk 1950:56 64 NPF TIDSSKRIFT november 2010

I august 1940 ble Nordlys-redaktøren fjernet fra Fra Bevins tale til 4. april 1949 redaktørkrakken av den tyske okkupasjonsmak- Oppmerksomheten rundt Bevins tale 22. januar ten. I 1941 tok tyskerne ham som gissel og holdt 1948 skulle snart gli over til mer dramatiske ham i fangenskap halvannet år, det meste av inter nasjonale begivenheter, men allerede 3. tiden på Grini. Høsten 1944 flyktet Jaklin til Sve- februar holdes det et norsk møte som utløser rige og arbeidet i informasjonstjenesten ved den nordiske initiativer. Det får også betydning for norske legionen i Stockholm. Han var utskrevet den videre pressedebatten om norsk utenriks- kaptein i Reservepolitiet i Sverige, og ble på sen- politikk. På møtet vedtar representantskapet i vinteren 1945 sendt med fly fra Nord-Sverige til Oslo Arbeiderparti å be regjeringen arbeide for Kirkenes for å slutte seg til de norske styrkene omlegging av norsk utenrikspolitikk i tråd med som var kommet fra England for å frigjøre Finn- Bevins plan om utvidelse av det vesteuropeiske mark sammen med Den røde armé. samarbeidet. Vedtaket gir inntrykk av enighet i regjeringspartiet, men sentrale politikere som Mens Jaklins forsvarsvennlighet tilskrives erfa- utenriks minister Lange skal ha vært uenig. Pres- ringene under krigen, bygger hans interesse for sedebatten i det påfølgende året viser også at og innsikt i utenriksspørsmål også på hans lange noen enighet fantes det foreløpig ikke i partiet, presseliv, arbeiderpartimedlemskap siden første og det var heller ikke enighet om vestvending i verdenskrig og studiereiser i de nordiske lan- tron taledebatten noen dager senere, selv om dene. På den tiden da striden om sikkerhets alle partiledere bortsett fra kommunistene viste politikken begynte, var Jaklin en av den norden klar interesse for Bevins tanker og mindre norske arbeiderbevegelsens mest betrodde. Ved inte resse for å finne andre løsninger. Utenriks- siden av å styre landsdelens største partiavis, ministeren holdt fast ved en vente-og-se-hold- hadde han også personalansvaret for avisen ning og talte for at Bevins tanker var mer uttrykk Finnmarken. I krigsårene forberedte han gjen- for ønsket om å danne en selvstendig blokk oppbyggingen av partipressen i de to nordligste mellom øst og vest enn et valg mellom blok- fylkene og sto, sammen med Johan Ona, sentralt kene.46 i dette arbeidet. Spørsmålet om blokktilslutning, brubygging Jaklin var ordfører i Tromsø fra 1945 og samtidig eller nøytralitet var selvsagt det sentrale i den første varamann til Stortinget. Han satt i For- snuoperasjonen som er tema her. Det alternati- svarskommisjonen av 1946 og var medlem i vet som etter 3. februar slo inn i prosessen med Arbeider partiets landsstyre. Han var også aktiv full styrke, var spørsmålet om nordisk samhold. i presseorganisasjonene og medlem i Norsk Skandinavia hadde vært et nøytralt område i Presseforbunds hovedstyre. hele århundret. Krigen hadde gjort slutt på denne felles utenrikspolitikken. Danmark overga seg Jaklin ble valgt som fast stortingsrepresentant i uten kamp i april 1940, Norge kjempet under et 1949 og gjenvalgt til 1961. Også mens Stortinget statsstyre som måtte gå i eksil, mens Sverige sto satt sammen, skrev han avisens lederartikler og utenfor krigen og balanserte med å opprett- sendte dem nordover. Ingvald Jaklin gikk av som holde et vennskapelig nok forhold til Hitler- ansvarlig redaktør i 1965 og døde året etter.45 sønnene Gunnar og Asbjørn Jaklin, Tromsø, 15.10.2007, 45 Biografiske opplysninger basert på www.stortinget.no, og med Hallvard Tjelmeland som skriver Jaklins biografi, Pressefolk 1950, Christensen, Tjelmeland og Åsheim 18.4.2008. 2003, og telefonsamtaler og e-postveksling med 46 Skodvin 1971:80–89 NPF TIDSSKRIFT november 2010 65

Tyskland samtidig som landet ytte en nabohjelp I Norge begynner nå striden i Arbeiderpartiet mel- som etter hvert fikk stadig større verdi. lom dem som vil slutte seg til denne pakten, og det som siden er kalt Oksvik-fløyen: De som ønsker Krigen hadde splittet og gitt varig inntrykk av at et nøytralt skandinavisk forsvarsforbund. I begyn- det i de statene som tilsynelatende hadde felles nelsen av mai lanserer den svenske utenriksminis- sikkerhetspolitisk historie, hersket ulike interes- teren forslaget om et skandinavisk forbund. Det ser og ulike holdninger til nasjonal selvstendig- er antatt at forslaget stiller den norske prosessen het. Men krigen hadde også samlet. Sverige i bero. Forhandlingene om en skandinavisk løs- hadde tatt imot flyktninger fra både Norge og ning begynner med et utenriksministermøte i Danmark. Stockholm hadde gitt rom for det Stockholm i september og fortsetter utover høs- mest toneangivende norske eksilmiljøet utenfor ten og vinteren. Under det siste forhandlingsmø- London. Allerede i mellomkrigstiden var det et tet i Oslo 31. januar 1949 gir de tre regjeringene sterkt samhold mellom de nordiske sosialdemo- opp forsøkene på å forene svenskenes krav om kratiske partiene. I 1948 satt disse partiene med nøytralitet med den norske regjeringens etter regjeringsmakten i alle de tre landene. Uken før hvert like klare krav om at et skandinavisk forbund trontaledebatten var tanken om en felles nordisk må ha åpning for tilknytning til en vestlig blokk. blokktilslutning blitt avvist av både den danske og den svenske regjeringen under statsminis- Mens den norske debatten er stilt i bero om termøtet på et nordisk sosialdemokratmøte i sommeren og det meste av høsten 1948, fortset- Stockholm. ter tilstrammingen utenlands. Våren 1948 hadde Frankrike gått med på å slå den franske Tysk- Verken den sovjetiske maktovertakelsen i lands-sonen sammen med den britisk-amerikan- Tsjekko sl ovakia 18.–25. februar, Stalins forslag ske. En valutareform ble gjennomført, og gjen- om finsk-sovjetisk pakt 27. februar eller ryktene oppbyggingen av de tyske industriområdene tidlig i mars om at Norge var neste land som satt i gang med amerikanske penger. I april kom skulle få lignende tilbud, forandret holdningen tegnene til sovjetisk reaksjon med de første hos statsminister Tage Erlander i Stockholm eller hindringene av trafikken til og fra Vest-Berlin. Hans Hedtoft i København. I juni stengte Sovjet veier til og fra vestsonene, men flyforbindelsen fungerte. Berlin-blokaden Spenningen mellom stormaktene og frykten for skrudde den internasjonale temperaturen opp at den skal føre til sovjetisk angrep fører ikke til flere hakk og gjorde stormaktsspenningen syn- at den norske regjeringen legger om kursen lig på en ny og dramatisk måte. straks. I stedet sender den Stortinget forslag om en ekstraordinær forsvarsbevilgning som blir I juli begynner Brusseltraktat-landene forhand- vedtatt. linger med USA og Canada om en nordatlantisk union. Samtidig med at det skandinaviske uten- I Brussel underskrives vestalliansepakten med riksministermøtet åpner i Stockholm i septem- amerikansk garanti 17. mars og en hektisk norsk ber, løper det inn melding om at Norge vil bli aktivitet begynner for å få oversikt over hand- invitert til å delta i den nordatlantiske unionen lingsalternativene for Norge i den nye situasjo- hvis landet ønsker en slik invitasjon. nen. Utenriksministerens ulike orienteringer om dette skaper inntrykk av at regjeringen er på vei Fra sovjetisk hold kom det signaler og initiativer mot en vesttilslutning. under de skandinaviske forhandlingsmøtene 66 NPF TIDSSKRIFT november 2010

som mer enn antydet at den store naboen i øst Størst intensitet finnes i prosessens siste fase, fra så med sterk skepsis på en eventuell forsvar- nyåret 1949. spakt mellom Danmark, Norge og Sverige. Un- der utenriksministermøtet i Stockholm trykket I det følgende skal holdningsutviklingen i hver sovjethærens organ «Røde Stjerne» påstander av de fire avisenes lederspalter beskrives før den om at forhandlingene var drevet fram av pro drøftes med vekt på hovedlinjene i pressens amerikanske krefter, og at de hadde brodd mot argumentasjon og hvordan standpunktene be- Sovjetunionen. grunnes i lederspaltene. Vi vil også se på leder- skribentenes analyser ut fra de ulike retningene Samtidig med invitasjonen til å delta i Atlanter- innenfor forskningen på den kalde krigen. havspakten i mars fikk Norge tilbud om en ikke- angrepspakt med Sovjet. Dette tilbudet ble av- «En sterk nøytralitetsblokk i Norden»47 vist. Under forhandlingene løp det også inn sov- – Nordlys jetiske protestnoter til den norske regjeringen. «Mellom oss og Sovjet er der ingen kløft (...) i nord- øst er der intet jernteppe. Der er atmosfæren nor- Fasene i pressens meningsutvikling mal og god», hadde redaktør Jaklin skrevet Etter den kommunistiske maktovertakelsen i 3. januar 1948. Tonen overfor Sovjet var tillitsfull, Tsjekkoslovakia i februar, den finsk-sovjetisk og holdningen rokkes ikke av Bevins tale samarbeidsavtalen og ryktene om at et lignende 22. januar. 30. januar 1948 het det i Nordlys un- tilbud til Norge var i emning, kom de spente der ledertittelen «Hodet kaldt»: «Vi står i et venn- nervene til uttrykk både i Aftenposten og Ber- skapelig forhold både til øst og vest, og vår uten- gens Tidende, som på lederplass ba regjeringen riksledelse setter alt inn på at det gode forhold til se til at Norge ble meldt inn i vestalliansen sna- begge parter skal opprettholdes.» rest mulig. I tråd med dette synet tar det lang tid før Nordlys Både Aftenposten og Arbeiderbladet gikk nå omtaler stormaktsspenningen som noe som bort fra oppfatningen av at FN eller en vesteu- kunne eller burde endre norsk sikkerhetspolitikk. ropeisk løsning ville gi sikkerhet nok. 8. mars Trontaledebatten i februar refereres i en leder fra nevnte Arbeiderbladets utenriksredaktør John Arbeidernes Pressekontor, men der presenteres Sanness for første gang at «med egen makt vil iveren etter vestvending som et Høyre-syns- Vest-Europa neppe være i stand til å holde stand punkt og Lange siteres på at det ikke foreligger mot Sovjet-Samveldet i det lange løp». Et vest- noe slikt alternativ.48 23. februar skriver Jaklin om europeisk forbund uten amerikanske garantier begivenhetene i Tsjekkoslovakia under tittelen i ryggen ville bli for svakt. Signaler var allerede «Demokratiets utpost». Han oppsummerer ak- kommet om at en «i amerikanske regjeringskret- sjonen for kommunistisk maktovertakelse som ser» kunne være villige til å gi en slik støtte. «en ny seier i kampen mot internasjonal kapitalisme» sett fra kommunistisk hold. «For andre I året som fulgte, ble pressen dratt mellom det derimot ligger det nært å trekke sammenlignin- langsomme alvoret i de skandinaviske forhand- ger med det som hendte etter Mgnchen.»49 Selv lingene og presset i den internasjonale utviklin- 47 Fra Nordlys-lederen 8.1.1949 gen. Den vekslet mellom en periode preget av 48 Nordlys 12.2.1948 streng disiplin fra april/mai til november 1948, 49 Nordlys 23.2.1948. I avisen er en trykkfeil oppstått i og måneder med heftig agitasjon før og etter. «München». NPF TIDSSKRIFT november 2010 67

om «andre» kan leses som Norge, nevnes frem- være at vi som sosialister (...) legger vårt bidrag deles ikke noe behov for norsk nyorientering. i vektskålen til at de europeiske land finner fram Etter sammenbruddet i Berlin-forhandlingene i til en forening, som kan bidra til å løse de floker Paris i mars skriver avisen at det ikke er prinsipielt de kjemper med.» Noen norsk tilslutning til en nytt at britene nå har sluttet seg til den ameri- vestlig militærallianse har Lie, ifølge lederskri- kanske oppdemmingspolitikken, men at det benten, ikke tro på. «Samarbeidet mellom Sve- «moralsk sett» kan være viktig «at Storbritannia rige og Norge måtte bevares i forsøket på å og Sambandsstatene nå står last og brast holde den skandinaviske halvøy utenfor stor- sammen». Norge nevnes ikke engang når det maktsoppgjøret» refererer Nordlys på leder- påpekes at et markert skille mellom øst og vest plass, men noen markering av om dette er avi- kan komme til å gå gjennom hele Europa, og at sens eget syn, finnes ikke.53 det kommer til å oppstå konflikter i den prosessen. «Det er imidlertid tegn som tyder på at rus- Trømsø-avisens ledere rundt 1. mai-feiringen serne ikke vil sette tin- understreker Arbeider- gen slik på spissen.»50 partiets grensedragning «Samarbeidet mellom Sverige mot kommunistenes Dette tilsynelatende til- konkurrerende marke- litsfulle synet på Sovjet og Norge måtte bevares.» ringer gjennom parolen beholdes også i Jaklins «For fred, frihet og folke- kommentar til den finsk- styre og mot diktatur og sovjetiske forsvarspakten selv om det påpekes ’folkedemokrati’.» «Den internasjonale situasjon at prosessen har vært fulgt med engstelse i Nor- og vårt lands stilling i det mellomfolkelige sam- den. Vektleggingen av russiske innrømmelser og arbeidet» var tema i utenrikskomitéleder Terje finsk selvhevdelse i forhandlingene bidrar til å Wolds tale for dagen, og «han understreket at vi dempe inntrykket av press. Jaklin skriver ingen- vil søke å verge oss best mulig likegyldig fra ting om at dette er en hendelse som kan ha hvilken kant et angrep måtte komme.»54 rele vans for norsk politikk.51 Den ene listen tsjek- kerne får å stemme på ved parlamentsvalget blir Jaklin forsvarer noen uker etter arbeidernes fest- like etter kommentert uten henvisning til Sovjets dag den ekstraordinære bevilgningen til forsva- medvirkning. Masaryks død omtales samtidig ret, men heller ikke nå beskriver han situasjonen som et forståelig og udiskutabelt selvmord.52 som dramatisk for Norge. Han peker riktignok på spenningene i den internasjonale situasjonen 26. april lanserte Olav Oksvik sitt forslag om og beskriver hvordan frykten «gjør seg fortsatt skandinavisk nøytralt forsvarssamarbeide. Tre sterkt gjeldende og ikke uten grunn». Frykten dager senere trykker Nordlys en leder formet må imidlertid ikke få lamme. Det er riktig at den som referat av Haakon Lies politiske orientering internasjonal situasjonen tilsier større satsing på i Tromsø. Lie har trukket norsk sikkerhetspolitikk det norske forsvaret, men den ekstraordinære inn i drøftingen av den internasjonale situasjo- bevilgningen kommer også på grunn av folkets nen. «Vårt bidrag til å sikre verdensfreden må vilje og den krigen som var. Bevilgningene på én milliard til forsvaret etter frigjøringen inngår 50 Nordlys 23.3.1948 51 Nordlys 7.4.1948 53 Nordlys 29.4.1948 52 Nordlys 10.4.1948 54 Nordlys 26.4. og 3.5.1948 68 NPF TIDSSKRIFT november 2010

«blant de øvrige gjenreisingsoppgaver hverken Jaklin hadde hatt stor tillit til Sovjetunionens mer eller mindre».55 ledelse. Han visste fra selvsyn at Sovjet-hæren hadde kjempet og ofret mye for norsk frihet Først ved innledningen til de skandinaviske for- vinteren 1945. Naboen i øst hadde også vist res handlingene på høstparten plasserer Nordlys seg pekt for norsk suverenitet ved å trekke styrkene klart og tydelig på Oksvik-fløyens linje. Norges sine ut av Sør-Varanger i oktober 1945. Nå om- mål må, ifølge Nordlys-lederen 14. september, talte redaktøren Moskva som den største trus- være et nøytralt skandinavisk forsvarssamarbeid. selen mot verdensfreden. Jaklin er overbevist om at han har folket bak seg i dette og hevder at en slik løsning ville fått 95 Ett år og en dag etter Jaklins tillitsfulle forsikring prosent av stemmene hvis det var holdt folkeav- om «normal og god» atmosfære mellom Norge stemning.56 Påstandene i sovjetisk presse om at og Sovjet, kom enda tydeligere beskjed om at de skandinaviske forhandlingene skal være dre- tålmodigheten med russerne var nær ved å være vet fram av «proamerikanske» krefter, avvises oppbrukt i redaksjonslokalene i Grønnegata. bestemt. Nordlys oppfatter tvert imot holdnin Under tittelen «Et uforståelig russisk stand- gen i Norden som «utslag av det motsatte av punkt» skriver Jaklin at Moskva radio taler «mot ’proamerikanism’». Dette hevder Jaklin at man bedre vitende» når den karakteriserer skandina- vet i Moskva-ledelsen. Han mener toppledelsen visk forsvarssamarbeid som «et ledd i ’den inter- i Kreml må gi beskjed til sin presse at «en gavner nasjonale storkapitals angrepsforberedelser mot ikke det gode forhold mellom de nordiske land Sovjetsamveldet’». Igjen forsikrer redaktøren og Sovjetsamveldet» når den reagerer på at an- Sovjetledelsen om at «de nordiske land ikke har dre land vil samarbeide samtidig som russerne noe høyere ønske enn å kunne holde seg utenfor «har lagt for dagen den største oppfinnsomhet dragkampen mellom de store maktgruppene og og brukt alle midler de anser nødvendig for å et eventuelt sammenstøt mellom dem». Nordisk sveise de slaviske folk sammen til en ubrytelig militærsamarbeid har ikke aggressive formål. blokk».57 Landene vil trygge freden nettopp ved ikke å bli trukket inn på noen av stormaktssidene. At rus- En økende skepsis mot naboen i øst kom også serne vil motarbeide «en sterk nøytralitetsblokk til syne i lederen «Et lyspunkt?» som lille jule i Norden», er for ham ubegripelig. «Sovjetsam- aften kommenterer at Sovjet vil levere tilbake 28 veldet bidrar ved denne sin holdning til å drive fregatter de lånte av USA under krigen, «et av de også folk som er mot en vestorientering, til å ytterst få lystegnene i dette mørke året, interna- måtte akseptere dette alternativet.» sjonalt sett». Redaktøren forsynte tittelen med spørsmålstegn og betegnet den internasjonale Enda noen uker holder Jaklin fast ved at det må atmosfæren som eksplosjonsfarlig. Han bidro finnes en nordisk vei utenom den hardt-mot- kanskje til julefreden i Tromsø ved å tolke tilba- hardt-linjen som USA har slått inn på overfor keleveringen som et tegn på at Sovjet ikke reg- Sovjetunionen. Han tviler fortsatt på at Marshalls net med å bruke flåten sin på en stund, men oppdemmingstenkning er holdbar politikk.58 En lederen markerer et stort skifte i Nordlys-argu- norsk tilslutning til vestblokken vil «øyeblikkelig mentasjonen. flytte demarkasjonslinjen (...) fra Atlanteren og 55 Nordlys 2.6.1948 Midt-Europa (...) til Grense Jacobselv». Dette vil 56 Nordlys 14.9.1948 57 Nordlys 14.9.1948 58 Leder i Nordlys 8.1.1949 NPF TIDSSKRIFT november 2010 69

ytterligere øke krigsfaren fordi økt blokkdeling tegn tyder på at Sovjet har vilje til avspenning. og nærkontakt hever spenningen mellom stor- Først etter at Jaklins syn har tapt i landsstyret maktene, skriver Jaklin. Norden vil bidra mer til samme dag, kommer et vestvendt standpunkt egen sikkerhet ved «den innsats vi kan levere for på trykk i Nordlys’ lederspalte. å motvirke ytterligere internasjonal spenning, enn i den militære hjelpen tilslutningen til Atlan- Lederen 1. februar 1949 markerer vendepunktet terhavsblokken vil sikre oss.» Redaktøren gjentar i avisen Nordlys’ motvillige vestvending. Her hvor ubegripelig det er at Sovjetunionens le- refereres landsstyreresolusjonen i temmelig stor delse ikke ser sin interesse i «en sterk militær detalj, og konklusjonen er klar: Norge skal søke nordisk maktblokk», med kraft til å avvise et- sikkerhet «gjennom regionalt solidarisk samar- hvert forsøk på «å ut- beid med andre demo- nytte nordiske område kratiske folk (...) Det er til oppmarsjbaser for et «At russerne vil motarbeide «en lengre vest disse mulig- angrep på Sovjet». Det hetene ligger».60 nordiske samholdet har sterk nøytralitetsblokk i Norden», vært et lyspunkt i den er for Jaklin ubegripelig.» I mars foreligger den fer- dystre verdenssituasjo- digforhandlede Atlan- nen. Et tettere nordisk terhavspakten. Jaklin samarbeid «vil gi en liten håpets gnist til andre kaller den «en fredspakt». Nå har todelingen av folk som speider etter lysglimt.»59 Slik slutter verden også nådd Tromsø. I lederen beskrives Nordlys siste leder om de skandinaviske for- kommunistene som fiender. De jakter på lett handlingene før sammenbruddet er et faktum. bytte for den internasjonale kommunismen», men folkene Jaklin og Nordlys har holdt på sitt standpunkt til tross for den voldsomme kampanjen mot nor- «i Atlanterhavsområdet ønsker ikke å leve under disk nøytralitet som Arbeiderpartiets hoved kommunistisk diktatur, og derfor søker de organ drev fra begynnelsen av desember 1948. sammen både på det økonomiske og det mili- 31. januar må redaktøren trist erkjenne neder tære området, i håp om at de skal bli sterke nok 61 laget. «Vi beklager meget at disse forhandlin- til å motstå både indre og ytre fiender.» gene ikke førte fram», skriver han. «De enkelte land må nå hver for seg søke å skaffe seg den Enda mer begeistret omtales Atlanterhavspak- sikkerhet som ansvarlige myndigheter anser ten 19. mars, nå ved siden av et intervju med nødvendig.» Men fortsatt har ikke Nordlys helt forsvarsministeren som bærer tittelen «Nord- snudd seg vestover. Nå må Stortinget avveie om Norge skal forsvares med alle midler». Lederen Norge skal satse på eget forsvar, eller «søke til- har overskriften «Et fredsinstrument». knytning til de vestlige demokratier i en eller annen form (...) Å lite på vår egen forsvarsevne «Vi hører til de som har sett på Atlanterhavspak- isolert er vel for hasardiøst». Fremmede baser i ten med stor skepsis», heter det, men nå kan Norge vil det ikke under noen omstendigheter Nordlys-redaktøren «ikke skjønne at noen som bli snakk om. Nå må alternativene vurderes. ikke er tilhengere av kommunistisk verdensdik- Hastverk har man ikke, hevdes det. Dagferske 60 Nordlys 1.2.1949 59 Nordlys 14.1.1949 61 Nordlys 11.3.1949 70 NPF TIDSSKRIFT november 2010

tatur, kan være mot den». Den er blitt aktuell entering. Etter den sovjetiske kontrollen over fordi «alle mennesker som ser realistisk på tin- Tsjekkoslovakia 25. februar går det ikke mange gene», må vedgå at FN ikke har klart å løse inter- dagene før også dette standpunktet kommer på nasjonale «floker». Den skaper balanse i forhol- trykk i Tranmæls avis. I utenrikskommentaren det til sikkerhetssystemet i østblokken. «Sovjet, Europa og U.S.A.» skriver John Sanness om situasjonen etter hendelsene i Praha før han «Den er en fredens pakt. Og det er en frihetens i siste del av siste avsnitt varslet nye toner: pakt. Den vil skape trygghetsfølelse innad og respekt utad, noe som er den første betingelse «Det er klart at med egen makt vil Vest-Europa for en fredelig utvikling.»62 neppe være i stand til å holde stand mot Sovjet- Samveldet i det lange løp. Dette betyr at forsvars Dette er den siste lederen om sikkerhetspolitikk pakter i Vest-Europa er temmelig verdiløse hvis 65 i Nordlys denne våren. Stortingsvedtaket de ikke har en amerikansk garanti i ryggen.» 29. mars blir dekket på forsiden, men den høy- Tranmæl holder på le- tidelige undertegnelsen «Den er en fredens pakt. derplass likevel fast ved i Washington 4. april at den vesteuropeiske blir ikke nevnt verken på Og det er en frihetens pakt.» pakten er en mellom- forsiden eller på leder- blokkene-løsning selv plass. etter at Brusselpakt-landene har fått sine garantier fra USA. Først når «En bittert alvorlig forholdsregel»63 – forhandlingene for å utvide Vestunionen til også Arbeiderbladet å gjelde USA og Canada, er i god gjenge og den Nordlys-redaktøren brukte vel et år på vendin- skandinaviske forsvarskomiteen er i gang med gen fra brubyggingsstandpunktet til å gå inn for sitt utredningsarbeid, står det svart på hvitt på vestalliansen. Tranmæl markerer en vestvending lederplass i Arbeiderbladet at Norge bør slutte allerede i første leder etter Bevins tale. I sin grun- seg til «en Atlanterhavspakt». Med dette innspil- dige bok om den utenrikspolitiske debatten i let brøt Tranmæl den «borgfreden» som hadde Arbeiderpartiet kaller Knut Einar Eriksen denne rådet i pressen siden de skandinaviske forhand- lederen for begynnelsen på Arbeiderbladets lingene kom i gang. Svensk nøytralitetspolitikk kampanje for norsk tilslutning til Bevin-planen.64 var et av de store spørsmålene, og det må derfor Tranmæls vesteuropeiske orientering står klart ha vært oppsiktsvekkende at den norske regje- på linjene og blir utdypet to dager senere under ringens hovedorgan før de skandinaviske for- tittelen «Demokratiets besøkelsestid». handlingene var fullført, oppfordret de «skandinaviske landene til å søke kontakt» med dem Men de mange henvisningene til Amerikas som arbeidet for denne atlanterhavspakten. 66 «posi tive» politikk i lederen 28. januar 1948 kan Overskriften «I samme båt» hadde han også også leses som et varsel om et enda mer radikalt brukt i en leder for tettere skandinavisk samar- skift i regjeringsorganets utenrikspolitiske ori- beid i mars.67 Med vendingen fra Skagerak og

62 Nordlys 19.3.1949 65 Arbeiderbladet 8.3.1948 63 Fra Arbeiderbladets leder 7.4.1949 66 Arbeiderbladet 10.11.1948 64 Eriksen 1973:15 67 Arbeiderbladet 18.3.1948 NPF TIDSSKRIFT november 2010 71

Øresund-området til Atlanterhavsregionen ga I litt mildere tone manes det noe tvetydig til den samme tittelen unektelig et dramatisk ut- forståelse for holdningene den svenske pres- trykk for den seilasen regjeringsorganet nå ville sedebatten viser. «Sverige har ikke høstet sam- ha Skandinavia ut på. me erfaringer som vi», heter det, før leseren etter henvisning til samme krig igjen oppfordres til Atlanterhavspakten «vil bidra til å skape større alvorlig refleksjon rundt hva det ville betydd for likevekt mellom øst og vest» og underbygge FNs utfallet om Storbritannia eller «Amerikas forente formål om å trygge freden, verne folkenes selv- stater» hadde stått på nøytralitets- og isolasjons- bestemmelsesrett og øke det internasjonale sam- linjen og latt «det splittede Europa skjøtte sine arbeidet, heter det få uker senere. Med henvis- egne anliggender». ning til brubyggingspolitikken understreker han den særlige oppgaven «de små land» har for å I februar 1948, i Arbeiderbladets første leder der «forebygge en ny verdenskatastrofe». «Isolasjon skandinavisk forsvarssamarbeid ble nevnt, var og passivitet betyr svekkelse. Solidaritet og akti- Danmark og Sverige «våre nærmeste granne- vitet er derimot en veldig styrkelse. Kan det være folk» og deres regjeringspartier «broderorgani noen tvil om de skandinaviske landenes plass?»68 sa sjoner».69 Ni måneder senere er tiden kommet til både på og mellom linjene å betone forskjel- Med dette har Tranmæl og Arbeiderbladet tatt lene i historie, forsvarsvilje og orientering. Etter bladet fra munnen. Hvis lederen 28. januar er utenriksdebatten 10. desember setter Arbeider- starten på Arbeiderbladets kampanje for å få bladet mer eller mindre likhetstegn mellom sov- Norge med på Bevin-planen, er lederen 8. de- jetledelsens interesse av «et svakt, splittet og sember begynnelsen på den uttalte kampanjen oppløst Vest-Europa» og de som går inn for et for norsk tilslutning til Atlanterhavspakten. Alle nøytralt skandinavisk forbund. Ikke med ett ord rede dagen etter kaster lederskribenten avisen nevnes det at nøytralitetsforkjemperne ikke inn i den svenske pressedebatten om nøytrali- bare finnes i Sverige og blant de norske kom- tetspolitikken under tittelen «Samarbeide eller munistene, men at det også i Arbeiderbladets isolasjon?». Med henvisning til den spente ver- eget parti og egen partipresse finnes sterke for- denssituasjonen, til de vestlige demokratier som svarere av denne linjen. Uten adresse får redak- fredsgarantister og til Sveriges aktive politikk i tørkollega Jaklin i Tromsø og hans meningsfeller FN, hamrer Arbeiderbladet løs på de svenske sitt pass påskrevet: Nøytralitetslinjen «er en poli nøytralitetsforkjemperne. Agget etter siste ver- tikk som vårt folk ikke er tjent med.»70 denskrig brukes i argumentasjonen for dét det er verdt: Balansegangen Arbeiderbladet legger ut på mellom skandinavisk samarbeid og kampanjen for «(...) opinionen i vide kretser er den samme som norsk atlanterhavsvending i eget parti og i de før den annen verdenskrig: at opprustning og nordiske forhandlingene, er ikke enkel. Etter det nøytralitet er det tryggeste, sett fra et svensk andre Karlstad-møtet i begynnelsen av januar synspunkt. (...) Sverige har holdt seg utenfor to 1949 ytrer avisen fortsatt håp om skandinavisk verdenskriger. Det må da være utsikt til også å enighet. Samtidig strammes skruen ytterligere til kunne holde seg utenfor en tredje. Slik resonne- overfor nøytralitetsforkjemperne foran neste for- res det.»

69 Arbeiderbladet 27.2.1948 68 Arbeiderbladet 8.12.1948 70 Arbeiderbladet 11.12.1948 72 NPF TIDSSKRIFT november 2010

handlingsmøte i København. I den alvorlige inter- Nordisk sosialdemokratisk samarbeide er et an- nasjonale situasjonen beskrives ethvert stand- net samhold som skal berges gjennom den sik- punkt som en stillingtaken mellom øst og vest. kerhetspolitiske uenigheten. Arbeiderbladet «Det eksisterer ikke lenger noe som kan betegnes angriper svensker samtidig som nærheten og som nøytralitet.» Nå kalles «steg for å få i stand et det gode og intime samarbeidet som er etablert nært og forpliktende samarbeid mellom vest- i Norden, blir understreket. 10. desember er Sve- maktene» i en Atlanterhavspakt for en innsats for rige omtalt som «vårt nærmeste granneland», å danne «motvekt til østblokken» i FN. men i samme leder trekkes svensk svik under krigen fram tydeligere enn i noen annen leder i Også denne lederen har tilsynelatende adresse Arbeiderbladet tidligere: «Den gang var Stock- til svenskene, men inneholder signaler om at holms-Tidningen og Aftonbladet tyskvennlige den også er rettet mot Oksvik-fløyen og resten og opptrådte kjølig overfor det kjempende av «vårt folk» som fortsatt måtte stå på nøytra- Norge.» Nå har de to presseorganene «slått seg litetsstandpunktet. De som stiller seg utenfor på svensk isolasjon og har derved stilt seg ytterst det balanserende og forpliktende samarbeidet reservert overfor et skandinavisk militærforbund mellom «demokratiske og framfor alt mot en stater» som er i emning, vestorientering. Det er i kan ikke med «noen som «Nordisk sosialdemokratisk alle tilfelle den gamle helst rett kreve bistand Adam som er ute og av andre. (...) Det er den- samarbeide er et annet går». Samtidig som det ne avgjørelsen vårt folk samhold som skal berges.» helles brennende kull snart vil bli stilt overfor. over noen av nabolan- Vi synes ikke valget kan dets avishoder, roses være tvilsomt».71 andre svenske nyhetsorganer som viser «en langt større forståelse for Norge enn før». Arbeiderbladets kampanje mot nøytralitets- standpunktet drives i ledere som omtaler den Temperaturen er svært høy i lederspaltene i re- svenske debatten. Tilsvarende har vi sett at gjeringens hovedorgan foran innspurten i de Nordlys hevder og begrunner sitt standpunkt skandinaviske forhandlingene. 17. januar 1949 for en nøytral skandinavisk blokk i ledere rettet flyttes meningskampen til førstesiden. Like un- mot mediepåstander i Moskva. De to A-avisene der avishodet står utenriksredaktør John San- driver debatt utad, men disse lederne må også ness’ kommentar «Amerika og Norden». Emnet kunne leses som debatt innad i partiet under det er så viktig å meddele fortolkningen av, er dekke av å argumentere mot utenlandske opp- nyheten om at USA i de utenrikspolitiske ret- fatninger. Slik får begge sider i den interne de- ningslinjene som ble lagt fram 14. januar, ikke vil batten gitt uttrykk for sitt syn uten å omtale garantere våpenleveranser til land som ikke er direkte den uenigheten som fantes i Arbeider- formelt knyttet til USA. Et nøytralt skandinavisk partiet. Slik slipper de også å bryte alle partipres- forsvarsforbund vil dermed ikke ha prioritet. sers «lov» om at partiets aviser ikke polemiserer Kommentatoren Walter Lippmann i New York mot hverandre. Herald Tribune blir sitert med sin konklusjon om at USA vil avslå hjelp til «nøytrale», men denne tolkningen vil Arbeiderbladets utenriksredaktør 71 Arbeiderbladet 8.1.1949 ikke gå god for. Han formidler også svenske ryk- NPF TIDSSKRIFT november 2010 73

ter om at uttalelsen var provosert fram av hen- forhandlingsresultatet. I andrelederen er en alle vendelse fra et nordisk land, noe som på svensk rede i full gang med å drøfte hva som må bli side ville bli sett på som krigsforberedelse og norsk basepolitikk etter et medlemskap i Atlan- dermed brudd på nøytraliteten, men heller ikke terhavspakten. Dette fortsetter avisen med i dette finner Sanness grunnlag for. At landet hovedlederen 1. februar under tittelen «Hva skulle ha vært Norge, nevner han ikke. I stedet nå?». Prosessen videre blir skissert opp. Det slås tillegger han den amerikanske uttalelsen større igjen fast at «Vi vil ikke i fredstid ha fremmede vekt ved å slå fast sin tolkning av dens forhold fly- og marinebaser på norsk grunn». Nå bør til den nordiske prosessen: «Uttalelsen er åpen- dette og andre standpunkt gjøres klare slik at bart kommet som amerikanernes egen vel over- «det ikke oppstår noen misforståelser». veide reaksjon. Men det er klart at den i høy grad må virke inn på diskusjonen i Norden.» «Når pakten er helt utformet og vi har full oversikt over dens rekkevidde, må vårt folk ta standpunkt Innstillingen fra den skandinaviske forsvars til den. Først gjennom et bredt ordskifte på et komiteen var lagt fram samme dag. Garantien saklig og nøkternt grunnlag og dernest ved en for slike våpenleveranser var et av de norske grundig drøfting og bindende avgjørelse i vår nasjonalforsamling. Trusler og hysteri bør i denne vilkårene for en skandinavisk avtale som det ikke sammenheng ikke spille noen rolle.» var firt på. Etter den amerikanske nyheten så grunnlaget for videre skandinaviske forhandlinger ikke lenger ut til å være til stede. De som En fase i prosessen er over, og målgruppen ser kjente innholdet av den skandinaviske utrednin- ut til å ha skiftet. Fra debattantene i Sverige/i de gen, regnet da også med at løpet var kjørt. I andre nordiske landene og – mellom linjene – Arbeiderbladet dempes nå argumentasjonen. meningsmotstandere i eget parti, til dem som Lederen 18. januar er den lengste om temaet. Til skal roes ned innenlands og de to stormaktene, tross for tittelen «Skillelinjene» slår Tranmæl her både den det nå skal forhandles med, og den an en forsonligere tone overfor svenske nøytra- som kan komme til å true. litetsforkjempere og understreker at «arbeider- skandinavismen» vil overleve selv om det ikke Foran landsmøtet 17.–21. februar 1949 beskrives oppnås enighet i forhandlingene. «Den demo- det sikkerhetspolitiske valget slik i Arbeiderbla- kratiske livsformen og frihetsbegrepet (...) er det: «Vi står overfor to alternativer: norsk nøy- bånd som vil holde under alle forhold.» tralitet og isolasjon eller samarbeid med de vestlige demokratier.»72 I lederne etter København-møtet og foran det endelige sammenbruddet i Oslo 30. januar 1949 20. februar 1949 vedtok landsmøtet i DNA vest- holder Arbeiderbladet på den neddempede pakt-linjen enstemmig etter en prøvevotering ordbruken. I første leder som konstaterer sam- som viste at ledelsens forslag kom til å vinne menbruddet, heter det da også at «Skuffelsen er med 329 mot 35 stemmer. I Arbeiderbladet ble den samme i Norge, i Danmark og i Sverige». seieren markert med store toppoppslag og flere Allerede i den siste lederen før Oslo-møtet var ledere. Lederen «Et historisk vedtak» 21. februar hovedspørsmålet hva Norge skulle gjøre hvis argumenterte enda en gang for det synet som Skandinavia ikke kunne gå samlet inn i Atlanter- hadde vunnet. havspakten. I lederspalten 31. januar understreker hovedlederen det videre samholdet, trass i 72 Arbeiderbladet 17.2.1949 74 NPF TIDSSKRIFT november 2010

Dagen etter het det på lederplass: «Diskusjonen «Det er allerede spilt kostbar og farlig tid» på å om retningslinjene for vår utenrikspolitikk er få Sovjet til å forstå at samarbeid ikke betyr at etter landsmøtets enstemmige vedtak opphørt «det ene land tvinger sitt livssyn og samfunns- i partiet.» Nå skulle allmennheten i stedet få full form inn på andre». klarhet i hvilke forpliktelser Norge ville kunne påta seg, og så skulle opinionen komme til orde Dette synet utdypes i lederen «Hodet under «i videst mulige kretser». vingen» 7. februar der det debatteres mot kommunistene som hevder at en tilslutning til Bevin- Så mye mer debatt «i vide kretser» ble det imid- planen vil bety at man oppgir FN. At mindre lertid ikke, men i det seirende Arbeiderbladet grupper av stater slutter seg sammen, er helt holdt lederskribentene nå en dempet og for- forenlig med FN, og en parallell til det som skjer handlende tonen helt til i øst. Dette mener Aften- pakten var underskre- posten at landene som vet. Den 5. april slo den nå drøfter en vestallian- nylig gjeninnsatte uten- «Andre ser imidlertid ut til å se, skjønner. Andre ser riksredaktøren, Finn trenge ’en ny omgang under imidlertid ut til å trenge Moe, fast i utenrikskom- «en ny omgang under mentaren at A-pakten jernhælen for å forstå’.» jernhælen for å forstå». utfylte FN-pakten, og Å fortsatt holde på nøy- 7. april at dette ikke var tralitet er, ifølge Aften- tiden for hurrarop. «A-pakten er en bittert alvor- posten, å «stikke hodet under vingen», og det er lig forholdsregel.» utrolig at stater som var okkupert under andre verdenskrig, «lukker øynene i naive håp om at «Gud hjelpe Norden»73 – Aftenposten stormen skal gå dem forbi». Å bruke hensynet til I høyreavisen Aftenposten var stemningen atskil- «en stor, vennligsinnet nabo som argument mot lig mer euforisk da Atlanterhavspakten lå klar til en slik sammenslutning kalles «tøv» og en «for- signering. Støtten til norsk medlemskap i vestal- nærmelse». «Det er å utpeke ham som angriper.» liansen var et langt skritt fra den nærmest isola- sjonistiske linjen avisen hadde ført i de tidlige Følelsen av overhengende fare uttrykkes før etterkrigsårene, men ble en naturlig følge av me- kommunistene tok over makten i Tsjekkoslova- ningsutviklingen i høyreavisen fra januar 1948. kia 18.–25. februar, men blir tydeligere formulert etterpå. «Vankelmot og tragedie» er tittelen på Bevins tale fikk toppoppslag både i morgen- og lederen i Aftenposten 25. februar, der skribenten aftennumrene fra 23. januar 1948. 27. januar føl- mener Norden og resten av Vest-Europa må pro- ges den opp på ledersiden med beskjed om at testere sterkere enn det «nullbetonte» kommu- «vår plan og orientering skulle være klar». Leder- nikeet de nordiske utenriksministrene har sendt skribenten sammenligner Sovjet med Hitlers ut. Brubyggingspolitikken levnes nå liten ære, «politistat» og minner om Vest-Europas erfarin- «ettersom bruer bare er til å trampe på, måtte ger med den. For Norge er det både «naturlig og katastrofen komme». Nå trekkes argumenta- nødvendig» å slutte opp om Bevins appell, heter sjonslinjen fra Nesses mellomkrigsledere enda det under tittelen «Vesteuropeisk samarbeid». tydeligere. Sovjets politikk sammenlignes enda mer utilslørt med Hitler-Tysklands aggressive 73 Fra Aftenpostens leder 7.1.1949 ekspansjonisme, og Norden sammenlignes med NPF TIDSSKRIFT november 2010 75

Bøygen som går utenom, «det gir aggre- «utenriksministerens tydelige tale» og anbefaler sjonsmakten håp om liten motstand». at Norge snarest mulig innleder forhandlinger om militært samarbeid med Sverige. Slike sam- 26. februar fortsetter lederskribenten i samme taler vil gi tydelige signaler om at man forbere- retning med angrep på Danmarks statsminister der forsvar, men ikke angrep, og samarbeidet vil Hans Hedtoft som skal ha sagt at «Danmark vil kunne inngås uavhengig av om «en eller begge ha rett til å si fra så vel til øst som til vest.» En skulle melde seg inn i en større enhet.»75 «typisk nordisk bemerkning», skriver Aftenpos- ten som konkluderer med at man i Norden ikke Ikke lenge etter kommer Oksviks forslag om tør si fra til øst. I stedet driver de nordiske land skandinavisk forbund og den svenske utenriks- «balansekunst på slapp line» og fortsetter å ministeren Hedéns invitasjon til samtaler. De «spille i nøytralitetens lotteri (...) Kommer røve- innledes. Det gjør også forhandlingene mellom ren, stoler man på at an- landene som planlegger dre igjen skal være red- et tettere vestlig samar- dende politi, men selv vil «Etter flere måneder preget beid. Etter flere måne- man ikke i tide melde der preget av selvkon- seg inn i det reddende av selvkontroll bryter troll bryter Arbeiderbla- politikorps». Ved 30-års- Arbeiderbladet tausheten.» det tausheten i novem- dagen for de tre baltiske ber. Selvkontrollen er statenes selvstendighet oppbrukt. Arbeiderbla- heter det illevarslende at de «dynamiske kref- det skriver at de nordiske land bør søke kontakt tene som nu igjen dominerer en stor del av Eu- med bevegelsen for mer omfattende vestlig ropa, trenger ikke mange dagene til å slette ut samarbeid. Nå rykker også Aftenposten ut og en selvstendig stat.»74 støtter synspunktet med ett forbehold. Norden bør slutte seg til Vestunionen når den er et fak- I april holder utenriksministeren en tale i Oslo tum, skriver avisen, men bør likevel vente med Militære Samfund der han forsikrer om at han en slik kontakt til de skandinaviske forhandlin- ser Norge som en del av Vest-Europa, og at en gene er sluttført. invitt tilsvarende den Sovjet sendte Finland, vil bli avvist. Avisen beklager den internasjonale På dette tidspunktet har avisen tillit til at Skan- utviklingen som gjør at «den gamle maktbalan- dinavia vil gå samlet inn i Vestunionen. I begyn- ses prinsipp» er det eneste man kan satse på nelsen av desember har svensk nøytralitetsdis- «inntil FN er sterkt nok». kusjon tæret på denne tilliten. Aftenposten deler ikke enkelte svenske mediers tro på at de skan- «I denne situasjonen har et lite land som Norge dinaviske landene kan bli latt i fred. «Vi er nu svært lite å si. Vi har en eneste vital interesse, engang i den situasjon at vi må ha hjelp, om vi nemlig den å bevare vår frihet og uavhengighet blir angrepet.» Erfaringene fra siste krig bekref- så langt det overhodet er mulig.» ter dette, «og vi tror (...) at vi før eller siden blir nødt til å slutte oss til det «atlantiske» sikkerhets- Med tro på «en virkelighetsnær utenrikspolitikk» system». er Aftenpostens lederskribent svært tilfreds med

74 Aftenposten 1.3.1948 75 Aftenposten 21.4.1948 76 NPF TIDSSKRIFT november 2010

«Vi anser det imidlertid som overordentlig viktig «Norge har definitivt forlatt nøytralitetslinjen, at de nordiske land her kunne opptre i fellesskap; og vi verken vil eller kan vende tilbake til den. Vi det ville være en ulykke om Norden skulle «revne vet av smertelig og dyrekjøpt erfaring hva den- langs Kjølen» som en svensk avis har uttrykt ne linjen kan føre til.»79 det.»76 I romjulen trykker Aftenposten enda en leder Aftenpostens «inderlige ønske og håp» om at med tittelen «Vår sikkerhetspolitikk». Den er for- Norden sammen skal slutte seg til Atlanterhavs- met som en «løypemelding» om den skandina- pakten når den er ferdig, uttrykkes med sterke viske forsvarskommisjonens arbeid, og det un- følelser. Avisen mener andre medier overdriver derstrekes at man ikke må ha overdrevne for- når de uttrykker frykt for at Atlanterhavs-toget ventninger til hva den kan oppnå. Uansett hvil- skal gå fra Norge mens det forhandles om skan- ken type militært samarbeid den vil anbefale, dinavisk løsning.77 Dette synspunktet gjentas «er vi bange for at det ikke vil være tilstrekkelig etter utenriksdebatten i Stortinget, der Venstres til å løse vårt sikkerhetsproblem.» Trygve Utheim beskrev de skandinaviske forhandlingene som ørkesløst spill av andre mulig- Nå knyttes Sveriges nøytralitetspolitikk enda heter. Avisen støtter utenriksministeren i at det mer direkte til lite ærerike krigserfaringer. Erlan- ville være viktig om Skandinavia fant en felles ders argumentasjon sammenlignes med vest- løsning, men understreker også Høyres poeng maktenes mislykkede appeasement-politikk i om at Norge ikke må la være å styrke sitt eget 1938. I stedet for å forsøke å roe ned Sovjet, må forsvar. Norge søke den sikkerheten vi kan, mener avisen. Igjen understrekes ønsket om «den nor- Igjen dukker krigserfaringen opp i retorikken diske enhet» i sterkt følelsesladede ordelag, ved at det pekes på Sveriges sterke forsvar sam- «men hvor kjær denne enhet enn er for oss nord- menlignet med den svake danske og norske menn, så hverken vil eller kan vi bevare den for forsvarsevne. «Hverken Sverige eller noen annen en hvilken som helst pris.»80 makt har imidlertid (...) grunn til å tvile på norsk forsvarsvilje.»78 Under tittelen «Utenrikspolitisk nyttår» gjentas alvoret i situasjonen. Farene truer. «Med 9. april «Vi anser det som helt utenkelig at Norden vil friskt i minne» må Norge forberede seg ved å ta kunne forbli nøytral i en kommende storkrig, og standpunkt til Atlanterhavspakten. Det argu- isolasjonslinjen er etter vår mening dødslinjen i menteres igjen mot svenske standpunkter om nordisk utenrikspolitikk», heter det en uke et- at dette vil være å be om krig. «Atlanterhavspak- terpå. Statsminister Tage Erlander har overfor ten har et rent defensivt formål» og vil stabili- New York Herald Tribune slått fast at Sverige sere freden. Når Sovjet ikke vil samarbeide og fortsatt vil velge nøytralitet selv om han plas- verden er delt i to, er dette beklageligvis en nød- serer landet på vestmaktenes side. Med håp om vendig forholdsregel. Det «ville bety døden for at dette fortsatt kan endres, slår Aftenposten hele vår kultur» om den sovjetiske «livs- og sam- fast: funnsform (...) skulle bli påtvunget oss. Vi vil ikke for noen pris dele Tsjekkoslovakias skjebne.»81 76 Aftenposten 4.12.1948 79 Aftenposten 17.12.1948 77 Aftenposten 4.12.1948 80 Aftenposten 28.12.1948 78 Aftenposten 11.12.1948 81 Aftenposten 5.1.1949 NPF TIDSSKRIFT november 2010 77

Følelsesstyrken øker enda et hakk da Aftenpos- ter Lange i, at i en så alvorlig sak må alle mulig- ten etter utenriksministermøtet i Karlstad 5. og heter prøves.» Den 22. januar troner Lange og 6. januar slår fast at vanskelighetene med å kom- Gerhardsen på toppen av avisens førsteside over me til enighet er meget store og ber «Gud hjelpe oppslaget «Vil Nordens skjebne bli avgjort i Norden til å treffe avgjørelser som kan bevare Køben havn?». Sammen med dem står lederen i freden for oss og våre barn».82 Etter trontalen 12. Høyres stortingsgruppe, C. J. Hambro, og Aften- januar etterlyser avisen noen ord om de nor- postens nylig tiltrådte politiske sjefredaktør, diske forhandlingene, stortingsgruppens nest- «de alvorligste forhand- leder Herman Smitt linger noen norsk regje- Inge bretsen. ring noen gang har «Nå knyttes Sveriges ført.»83 Til tross for det mann- nøytralitetspolitikk mer direkte sterke oppmøtet over- Dagen etter er det slutt til lite ærerike krigserfaringer.» vinner man ikke me- på det som måtte være ningsforskjellene i Kø- igjen av forsonlighet benhavn, og de endeli- overfor den svenske ge konklusjonene blir holdningen. Mens danske og svenske medier utsatt ved at det avtales et nytt møte i Oslo 29. diskuterer hva som ble drøftet i Karlstad, og den januar. Nå er Aftenposten uvanlig pedagogisk norske regjeringen holder alt hemmelig, angri- på lederplass og presenterer under tittelen «Pro- per Aftenposten den svenske nøytralitetspolitik- blemstillingen» en leder som skal rydde opp i ken med moralfilosofiske problemstillinger. Det misforståelser «som synes å herske» om de nor- minnes om at danskene utviklet et mindrever- diske forhandlingenes status, adgangen til re- dighetskompleks etter kapitulasjonen i 1940, gionale avtaler innenfor FN og om de interna- men gjenvant selvrespekten senere i krigen. sjonale begivenhetene som «har vist at denne Hvis svenskene vil bevare «den livsform og kul- brubyggingspolitikken ikke fører fram». Disse tur som er Sveriges egen», er de etter skriben- begivenhetene er, ved siden av Tsjekkoslovakia tens mening igjen tvunget til å ta stilling til og Finland-Sovjet-pakten, «russernes opptreden spørsmålet «Har man lov til å la andre dø for i Berlin og i FN». Det råder nå en «latent krigs- seg?». fare» som FN ikke har klart å avverge, og verdens organisasjonen kan heller ikke «by sine medlem- Med et fortsatt håp imøteses det nest siste former sikkerhet mot krigersk overfall». Politikere handlingsmøtet i København. «Men ingen for- og militæreksperter regner det som høyst sann- handlinger må få anledning til å bryte det sam- synlig at Norge vil bli trukket inn i et eventuelt arbeidet med vestmaktene som knytter Norden oppgjør mellom stormaktene, «og vår sikkerhet til de frie folkestyrte samfunns verden.»84 Dagen må anlegges med sikte på en slik eventualitet; etter refereres Hambros spørsmål i trontalede- noe annet ville være helt uforsvarlig», skriver batten om det overhodet er noen vits i å dra til Aftenposten før det konkluderes med at Norge København. «Men vi er enig med utenriksminis- straks etter det ventede sammenbruddet i Oslo «svarer ja til spørsmålet om det ønsker en invita- 82 Aftenposten 7.1.1949 sjon til å ta del i forhandlingene om en Atlanter- 83 Aftenposten 13.1.1949 havspakt». 84 Aftenposten 19.1.1949 78 NPF TIDSSKRIFT november 2010

31. januar må Aftenposten på lederplass slå fast imidlertid trykket en leder som på annet vis slo at «Forskjellen i våre folks opplevelser under den an avisens tone i den debatten som skulle kom- siste verdenskrig synes å ha gitt oss så avvikende me. Under tittelen «9. april» fant man på sjuårs- oppfatninger (...) at de nødvendige forutsetnin- dagen for det tyske overfallet anledning til å slå ger for forsvarsforbundet ikke for tiden er til fast at vel har de to siste årene «gjort oss desil- stede». Nå skal det gjøres undersøkelser rundt lusjonerte», men likefullt finnes det «et aktivum en norsk tilslutning til Atlanterhavspakten, og i den lærdom krigen ga». Denne lærdommen er: «forholdene gjør det nødvendig at det ikke skjer noen unødvendig forsinkelse av disse alvorlige «At verden er en! Ingen nasjon, stor eller liten, spørsmåls behandling». kan innrette sitt liv uavhengig av den øvrige verden, ingen kan sette sin kurs uten å ta hensyn To dager etter signeringen i Washington hylles til de andre, ingen kan trekke seg tilbake i isola- Atlanterhavspakten i høye toner som det Folke- sjon og tro at det som skjer utenfor ens egen dør forbundet og FN ikke ble, en seier over krigen, ikke angår en.»

«noe helt nytt. Den er en fri allianse mellom ånds- Under Paris-møtet om Marshallplanen i juli 1947 beslektede, frie folk (...) ikke laget at folkenes «fø- slo Bergen-avisen fast at uansett hvem som rere», den er skapt av folkene selv (...) bygd på det hadde skylden, USAs lånetilbud eller Sovjets samme tillitsforholdet som hersker mellom ven- avslag, så var denne planen gått fra å være øko- ner i alle livets relasjoner. (...) Den er et resultat av nomisk til å bli politisk. Ethvert land som valgte felles åndelige og moralske verdier som de ønsker å slutte seg til den eller avslå tilbudet, tok der- å forsvare med alle mulige midler, dersom det 86 skulle bli nødvendig». med et politisk valg mellom øst eller vest. All den tid avisen samtidig ivret for norsk deltakelse i Marshall-planen, kan man si at Bergens Tiden- Enda en gang understrekes paktens ikkeaggres- de ble vestvendt allerede fra sommeren 1947.87 sive karakter, en mulighet for å etablere den frihet medlemslandenes folk «trenger mest av Dette inntrykket styrkes i avisens ledere rundt alt – frihet fra frykt». vetostriden i FN, der det ytres sterkt håp om at Norge vil stemme med utenriksminister Marshall «Å trygge vår verden med makt»85 – Bergens og USA.88 5. november 1947 er det enda klarere Tidende hvor Bergens Tidende vender. «Vi må velge –» Historien om Bevin-planen, de skandinaviske proklameres det i tittelen over en leder som forhandlingene og Norges sikkerhetspolitikk fjerner enhver tvil om at man i Nygårdsgaten har endte slik Tomas Torsvik i Bergens Tidende spåd- forlatt brubyggingslinjen og vendt seg vestover. de i sin leder 13. mai 1948: USA måtte med for å Norge bør slutte å «klamre» seg til nøytralitets- gi den vesteuropeiske alliansen nok styrke. Det linjen, og stemme med USA og England i FN, var ikke mulig å finne en felles plattform for noe heter det med følgende begrunnelse: skandinavisk militærsamarbeid. Norge måtte søke sine allianseparter over havet i vest. «Valget skulle ikke være så vanskelig så fort det blir klart at det må treffes. På den ene siden i øst-

Allerede 9. april 1947 hadde Bergens Tidende 86 Bergens Tidende 15.7.1947 87 F.eks. lederen 4.7.1947, 5.8.1947, 3. leder 29.9.1947 85 Fra lederen i Bergens Tidende 26.1.1949 88 Bergens Tidende 10.10.2007 NPF TIDSSKRIFT november 2010 79

At Norge har vendt seg mot vest, gjentas på statene en glimrende illustrasjon til hva som ven- 89 ter dem som orienterer seg den veien. Mot vest leder plass etter utenriksdebatten i januar. Ber- finner vi igjen våre egne idealer og vår egen kul- gens Tidendes tidlige anbefaling av en rask til- turform, vi finner en form for sikkerhet som vi kan slutning til en vesteuropeisk union i den første akseptere, vi finner makt utøvd med måtehold og lederen etter Bevins tale, kan derfor ikke ha kom- toleranse, og vi finner hjelp til den materielle met som noen overraskelse. 24. januar 1948 skri- gjenoppbygging etter krigen.» ver avisen at «Vi kan godt fortsette med å si at vi vil stå fritt i alle våre avgjørelser, at vi ikke vil Norge, Sverige og Danmark stemte da også med slutte oss til noen blokk (...), men valget vil likevel USA for «den lille hovedforsamling i FN». Bergens bli tvunget inn på oss skritt for skritt. (...) Hver Tidende velger 10. november å tolke det som «et avgjørelse vi tar vil bli tolket i den ene eller den politisk valg», «en poli- annen retning, enten vi tisk orientering», «det vi ønsker det eller ikke». har gjort (...) er å slutte «Denne lærdommen er: oss til vestblokken». ’At verden er en!’» Valget må altså tas. Med Leder tittelen er «Vi har henvisning til «den valgt», og tolkningen skjebne som ble så man- gjentas på dagen en måned senere foran Langes ge nøytrale til del i siste krig», anbefaler avisen rapport etter avsluttet sesjon i FNs hovedfor- «et klart og fort ja mot vest» for å skaffe Norge samling. Her venter avisen at brubyggings plass i en demokratisk allianse med Storbritannia bestrebelser blir nevnt, men at Lange på bak- og USA, «den eneste sikkerhet som tilbys i dag». grunn av norsk stemmegivning for den lille hoved forsamling og for vetoretten, også nevner Torsviks avis fortsetter på denne linjen i leder- «at vi idemessig hører hjemme i vest. Vi mener kommentarene til den svenske utenriksministe- det allerede er gitt uttrykk for vår vest-oriente- rens nøytralitetserklæring i Riksdagen først i ring». Avisen holder fast ved denne tolkningen februar. Langes redegjørelse for Stortinget 6. selv etter Langes redegjørelse der han konklu- februar tolkes som en støtte til Bevin. At han derer med at Norge fortsatt bygger bru. snart har sitt parti i ryggen, tolker avisen ut av vedtaket i Oslo Arbeiderparti. Vestunionen om- I forrige del ble det gjort greie for Bergens Tiden tales her som «de ledende vestmakters oppford des sterke vekt på utenriksdekningen i årene ring til ideologisk og økonomisk samling».90 rundt verdenskrigen. I 1947 kommer dette blant Noen dager senere er avisen kommet til motsatt annet til uttrykk ved at lederen julaften ikke er tolkning av Langes syn og uttrykker med henvis- en tradisjonell høytidsmarkering, men en ana- ning til Undéns nøytralitetserklæring sterk mis- lyse av den internasjonale situasjonen rundt tillit til Arbeiderpartiets tro på nordisk utenriks- «Den tredje fredsjulen» som etter stridene i FN politisk samarbeid.91 Etter det nordiske utenriks- beskrives som «en skuffelsens jul». Det største ministermøtet i Stockholm er tonen nærmest lyspunktet er imidlertid «samarbeids- og offer- ironisk. «Det akademiske tempoet har unektelig viljen som får uttrykk i Marshall-planen, i den voldt at begivenhetene er gått fra utenriksmi- enorme mengde varer og tjenester som USA i de kommende år vil øse ut til de stater som vil 89 Bergens Tidende 21.1.1948 ta imot dem». 90 Bergens Tidende 6. og 8.2.1948 91 Bergens Tidende 13.2.1948 80 NPF TIDSSKRIFT november 2010

nisterne våre», heter det med henvisning til at krav om norsk og dansk opprustning som utset- sikkerhetsspørsmål ikke sto på kartet til tross for ter en skandinavisk militæravtale til en framtid at forhandlingene om Brussel-pakten var kom- «så fjern at den krisen som rir verden har fått met i gang.92 utløsning på en eller annen måte». I denne situa sjonen må Norge søke samarbeid vestover, og De sosialdemokratiske det med en tilleggsbe- avisene er ikke alene om grunnelse som skal duk- å danne sine meninger i «men valget vil likevel bli tvunget ke hyppig opp også i dialog med europeiske inn på oss skritt for skritt» andre aviser om noen søsterpartier. Det viser måneder: lederen 3. mai der det britiske liberale partiets årsmøte er tema «Vi må søke den sikkerhet som er å finne der hvor sammen med partiets tanker om en resolusjon den kan finnes. Det må bli hos de landene hvis for å opprette en vesteuropeisk føderasjon med vurdering av Norges strategiske betydning er omfattende myndighet i statsanliggender. bygd over erfaring fra siste krig, og som forstår vår stilling fordi den mer eller mindre er den samme som deres. Og det må bli på den annen Resolusjonen ble vedtatt med stort flertall i Ven- side av havet, hvor forståelsen av at freden er stres britiske søsterparti, men det liberale orga- udelelig, er mer brennende enn i Sverige.»94 net i Bergen stiller seg avventende. Når det gjelder «de internordiske forhandlingene om utenrikspolitikk og forsvarspolitikk» mellom de sosi- Selv om avisen på denne tiden skriver at verden aldemokratiske partitoppene som skal foregå i har fått et kort pusterom,95 levnes leseren ikke i Stockholm i begynnelsen av mai, venter avisen tvil om at man i Bergens Tidende mener det imidlertid ikke med å ta stilling. At utenriks haster å skaffe Norge større sikkerhet. Avisens ministeren som er «vår første kapasitet i disse syn i mai 1948 er at de skandinaviske forhand- spørsmål, den klareste tolker av Norges syn», lingene er en omvei til dette målet. Årsaken er ikke skal delta, vekker hoderisting hos skriben- det ikke stort å gjøre med. Den er de ulike ten. Modererende uttalelser fra Undén må unek- krigserfaringene i Norden, dels fordi disse er telig ha brakt landene nærmere hverandre, men medvirkende til det relativt svake norske og dan- det er ikke nok. «Under disse forhandlingene må ske forsvaret, dels fordi de tre folkene hadde så det aldri bli oversett at oppgaven er å sikre fre- ulike opplevelser under krigen, men ikke minst den. Det forutsetter i dag styrke og fellesopp- fordi skribenten på grunn av Sveriges opptreden treden utover Norden.»93 under andre verdenskrig huser en dyp mistillit til landets holdninger til fred og demokrati. Etter statsministermøtet under Socialdemokra- ternas landsmøte i Stockholm i mai 1948, er den Hopper vi til høsten da både Aftenposten og nordiske sonderingsprosessen i gang. Det får Arbeiderbladet96 går inn for en felles skandina- Bergens Tidende til å slå fast at det ikke finnes visk inntreden i Atlanterhavspakten, er Bergens noen skandinavisk nøytralitetspolitikk. I beste Tidende kritisk til disse og andre norske avisers fall finnes det en svensk. Men det finnes også et 94 Bergens Tidende 13.5.1948 92 Bergens Tidende 26.2.1948 95 Bergens Tidende 8.5.1948 93 Bergens Tidende 8.5.1948 96 Aftenposten 11.11.1948, Arbeiderbladet 10.11.1948 NPF TIDSSKRIFT november 2010 81

«lite inngående behandling (...) av landets sik- Begrepet «folkets innstilling» viser her til uten- kerhetsproblem». Utålmodigheten med den riksdebatten i Stortinget 10. desember der avi- skandinaviske omveien får nå enda sterkere ut- sen mener stemningen var sterkere for medlem- trykk i Bergens Tidendes lederspalte. De tre lan- skap i Atlanterhavspakten enn i en nøytral skan- dene fører forhandlinger «for det gode nabo- dinavisk blokk. Det geopolitiske argumentet, skaps skyld», hevdes det, mens de forhandlin- Norges «geografiske beliggenhet», har tidligere gene der avisen virkelig mener Norge må med, vært trukket inn som argument for Norges ut- foregår uten noen skandinavisk deltakelse. En satthet, for tillit til at stormaktene hjelper Norge Atlanterhavsunion med USA, Canada og Vest- uten formell allianse og for skandinavisk samar- Europa «fra Island til Pyreneene», men uten Dan- beid. Nå dukker det opp i argumentasjonen for mark og Norge «virker som en anvisning på den norsk medlemskap i Atlanterhavs-alliansen. vei en angriper har å gå». Skribenten bringer igjen Etter ministermøtet i inn erfaringene fra siste «hvor forståelsen av at Karlstad gjentar avisen krig som mulig årsak til freden er udelelig, er mer at det blant alt det me- prosessen, at regjerin- ningløse som kommer gen kanskje satser på at brennende enn i Sverige» av reaksjoner fra svensk «Norges beliggenhet er presse og partier på at en garanti for at det nor- Norge og Danmark vil ske området ikke kan være amerikansk og britisk bli invitert til Atlanterhavs-forhandlinger, var sikkerhetspolitikk likegyldig». At Storbritannia og «meningsløst å drive nordiske forsvarsforhand- USA derfor vil komme Norge til unnsetning selv linger uten at det forelå en felles utenrikspolitisk uten alliansebånd. Bergens Tidende tror verken orientering». «Sverige er ikke bare i ferd med å på det eller på noe resultat av de skandinaviske isolere seg selv, det er også i ferd med å isolere forhandlingene. De betyr en utsettelse og «at vi oss», siterer avisen seg selv før den konkluderer i den mest kritiske perioden av etterkrigstiden med at svenskene burde la Undén gå i stedet for ikke tar positiv stilling til de vesterlandske solida- å gå med ham mot «nordisk og europeisk ritetsbestrebelser, som mer enn noen annen solidaritetskrav».99 politikk tjener til å forebygge krig.»97 Isolasjonisme-argumentet kommer enda klarere Mens krigserfaringene og trusselen om militært fram i Bergens Tidendes leder mellom Køben- angrep er de argumentene for vestallianse Ber- havn-møtet og det endelige sammenbruddet i gens Tidende har brukt hyppigst i 1948, kommer Oslo sist i januar. Med brodd mot motstanderne nye til i januar 1949. Norsk holdning er klar, heter av norsk deltakelse i en vestlig militærpakt, drøf- det, og vestmaktene, og særlig USA, må være tes forholdet mellom absolutt pasifisme og nød- part i vår sikkerhetspolitikk. «Våre interesser er vendig kamp for å verne om friheten, i en leder ikke tjent med at Atlanterhavspakten utvikler med den talende tittelen «’Det tredje stand- seg uten at Norge fra første stund får den plass punkt’ eksisterer ikke». Der får de som fortsatt der, som det bør ha, i kraft av folkets innstilling håper på Skandinavia som en «frittstående for- og landets geografiske beliggenhet.»98 midler mellom øst og vest», men likevel mener at Norge i en krigssituasjon «må finne sin plass 97 Bergens Tidende 17.11.1948 98 Bergens Tidende 5.1.1949 99 Bergens Tidende 7.1.1949 82 NPF TIDSSKRIFT november 2010

på den siden som forsvarer den europeiske kul- absolutte pasifisme eller å trygge vår verden med tur», sitt standpunkt plukket i stykker i vel den makt.»100 lengste og mest sammensatte lederen Bergens Tidende trykker om spørsmålet. Dagen før Oslo-møtet hyller avisen utenriks ministeren som har fortalt Stortinget at Norge I denne lederen blir det først satt likhetstegn ikke kan slutte seg til et forsvarssamarbeid som mellom pasifismen og «ikke oppnår hjelp og det å legge landet åpent anerkjennelse fra vest- for «innlemmelse i en «makt er den drivende kraft maktene», og som i til- diktaturstat». Deretter legg har så sterke indre slås det fast at vernet om i internasjonal politikk» spenninger at de «ville friheten kan føre til at en kunne sprenge det ved mister freden fordi friheten kan måtte vernes første alvorlige påkjenning». At Arbeiderpartiet med makt. FN beskrives så som en realpolitisk nå viser tegn til indre splittelse, mener Bergens nødutvei bygget på at «makt er den drivende Tidende har indrepolitiske årsaker og ikke svarer kraft i internasjonal politikk». Erfaringen med FN til «en liknende opposisjon i folket».101 har imidlertid vist «at realpolitikernes linje ikke fører fram. Det er utopistene som har rett». Etter Etter de skandinaviske forhandlingenes endelige tapet av FN som sikkerhetshåp ligger «Vårt enes- sammenbrudd i Oslo summerer venstreavisen te håp (...) i at det (...) skal la seg gjøre å skape en opp årsaksforklaringen slik: Norges valg sto mel- overnasjonal verdensregjering med tilstrekkelig lom «en nasjonal norsk nøytralitetspolitikk, noe makt til å håndheve mellom folkelig lov og rett». som ville bety en tykk strek over våre erfaringer Nå er «Frykten (...) på vei til å skape det som etter 1940, eller en tilslutning mot vest». Kvalene forstanden ikke greidde alene». Internasjonalis- ved dette valget fantes bare i «Arbeiderpartiet».102 ten Stalins avvisning av «ethvert angrep mot den nasjonale suverenitet» har umuliggjort en slik Det er altså Norges erfaringer under andre ver- verdensregjering, men USAs «revolusjonerende denskrig som etter Bergens Tidendes mening til nye holdning når det gjelder internasjonale for- syvende og sist umuliggjør det skandinaviske pliktelser» er del av dette «økende internasjo- samarbeidet, og den samme krigserfaringen nale samhold» for å skape det nærmeste en kan som fører Norge inn i Atlanterhavspakten 4. april komme det overnasjonale organet: «verdens 1949. regjeringen utenom østblokken». Atlanterhavs- pakten «medfører fare for krig», men gir også Vendepunkter i de fire avisene mulighet til «en gang for alle å hindre krigen» Allerede under Paris-møtet om Marshall-planen ved at den ikke bare har militært formål, men i juli 1947 gir Bergen Tidende beskjed om at også er uttrykk for økonomisk samarbeid og spørsmålet om deltakelse i hjelpeprogrammet demokratienes felles kulturelle og politiske in- etter Sovjets avslag er blitt mer enn et praktisk teresser som ikke kan vernes uten makt. spørsmål om gjenoppbygging, det er blitt et politisk valg mellom øst og vest.103 Avisen ivrer «Norge, Sverige og Danmark ville gjøre mennes- 100 Bergens Tidende 26.1.1949 kehetens sak en bjørnetjeneste ved å stille seg 101 Bergens Tidende 28.1.1949 ’uavhengig’ til demokratiets kamp for en fredelig 102 Bergens Tidende 2.2.1949 universell ordning. (...) Vi har valget mellom den 103 Bergens Tidende 15.7.1947 NPF TIDSSKRIFT november 2010 83

sterkt for norsk deltakelse. En kan derfor si at En kan argumentere for at dette er en vestven- Bergens Tidende begynner sin vestvending alle ding, og i Arbeiderbladet skriver utenriksredak- rede fra sommeren. I september 1947 er denne tøren allerede i slutten av februar at USA må med holdningen eksplisitt uttalt.104 skal Vest-Europa kunne stå imot angrep fra øst. På lederplass tas imidlertid standpunktet for Rundt vetostriden i FN gir Bergens-avisen be- tilslutning til vestblokken først flere måneder skjed om at Norge bør slutte å «klamre» seg til etter at USA og Canada er kommet i forhandlin- nøytralitetslinjen og stemme med USA og Eng- ger med Brussel-paktlandene om en Atlanter- land i FN. Etter avstemningen om «den lille havsallianse. 10. november 1948 skriver Tranmæl hoved forsamling» skriver lederskribenten at det på lederplass at de skandinaviske landene bør Norge, Sverige og Danmark «har gjort (...) er å alliere seg med USA. Dagen etter hevder Aften- slutte oss til vestblokken».105 posten det samme standpunktet.

Bergens Tidende må sies å stå støtt på stand- Etter Sovjets offensiver overfor Tsjekkoslovakia punktet om norsk vesttilhørighet før Bevin lan- og Finland i februar hadde Arbeiderbladet fra serer tanken om Vestunionen i januar 1948. Avi- midten av mars 1948 gått inn for forhandlinger sen ligger også godt foran begivenhetene da om et skandinavisk forsvarssamarbeid innenfor den i slutten av januar hevder at et forsvarsfor- rammene av FN.106 Aftenposten anbefalte i før- bund uten USA vil gi for liten sikkerhet, og fra ste omgang at Norge skulle søke forsvarssamar- midten av februar 1948 ytrer sterk skepsis til beid med det militært bedre rustede Sverige nytten av skandinaviske forhandlinger. Bergens med åpning for at de sammen senere kunne Tidende er med andre ord framme ved sitt ende- melde seg inn i «en større enhet».107 Begge avi- lige standpunkt mer enn et halvår før det faktisk ser hadde med andre ord vært innom flere sta- finnes noe reelt vestblokk-alternativ å slutte seg sjoner på veien mot den uvanlige enigheten fra til, og mer enn et år før den norske politiske pro- november 1948. sessen lander på vedtaket om norsk medlemskap i Atlanterhavspakten ved stortingsvedtaket I Nordlys gikk prosessen bort fra brubyggings- 29. mars 1949. linjen i ett stort sprang. Det kom sent. Verken Bevins tale eller begivenhetene i Finland og De andre avisenes prosess viser en mer gradvis Tsjekkoslovakia rokket ved redaktørens stand- utvikling. Selv i slutten av januar 1948 står ingen punkt om at Norge skulle snakke like godt med av dem på et så uttalt veststandpunkt. Aften- øst som med vest. Fra september støttet redak- posten og Arbeiderbladet begynner sin beve- tør Jaklin Olav Oksviks april-forslag om skandi- gelse bort fra brubyggingspolitikken etter naviske forhandlinger med et nøytralt forsvars- Bevins ord om at det bør skapes et vesteurope- samarbeid som mål.108 Først etter sammenbrud- isk alternativ, men i begynnelsen formuleres det i de skandinaviske forhandlingene trykkes dette i begge avisene som en alternativ brubyg- en vestvennlig leder i Nord-Norges største ar- ging, som tilslutning til en tredje blokk mellom beideravis. 31. januar 1949 satt redaktør Jaklin stormaktsblokkene. blant de tapende under DNA-landsstyremøtet.

106 Arbeiderbladet 18.3.1948 104 F.eks. lederen 4.7.1947, 5.8.1947, 3.leder 29.9.1947 107 Aftenposten 21.4.1948 105 Bergens Tidende 10.11.1947 108 Nordlys 14.9.1948 84 NPF TIDSSKRIFT november 2010

Dagen etter refererte han på lederplass lojalt det man avventet signaler fra partiet. April-iveren enstemmige vedtaket som anbefalte at Norge for forhandlinger med Sverige samsvarer med sammen med andre demokratiske folk ville søke Hambros uttalelser i gruppemøte i Stortinget «øket sikkerhet gjennom et regionalt solidarisk noen dager senere.111 Også standpunktet fra samarbeid (...) vestover». november om å gå vestover, men først etter at de skandinaviske for- Hvordan sto så disse fire handlingene var fullført, avisene i forhold til sine «I Nordlys gikk prosessen samsvarer med Høyre- partier? Perioden 1947– standpunktene som ble 1949 ligger i partipres- bort fra brubyggingslinjen luftet i Stortinget på sens storhetstid. Alle de i ett stort sprang.» senhøsten. Ved nyttårs- fire avisene er partiavi- skiftet 1949 stiger nest- ser. I et så stort spørsmål lederen i Høyres stor- som mulig endring av norsk sikkerhetspolitikk tingsgruppe opp på Aftenpostens redaktør- og -debatt må en regne med at redaktørene krakk, og samkjøringen mellom parti og avis må holder god kontakt med partiets pressekontor. regnes å være – om mulig – enda tettere. Man vet selvsagt ikke om avisene var førende, eller om de gjenga slikt som ble diskutert bak I A-pressen illustrerer forskjellene mellom Nord- kulissene, men det ser ut til å være dekning for lys og Arbeiderbladet den dype splittelsen som å si at avisene ved noen av disse vendepunktene fantes i Arbeiderpartiet i spørsmålet om norsk enten selv var toneangivende eller ble brukt av tilslutning til vestblokken. Tranmæl regnes blant partiet til å lufte synspunkter tidlig. de førende i den fløyen av partiledelsen som ivret for vestvending. Avisens standpunkter ble Bergens Tidendes raske stillingtaken til Bevin- da også både innenlands og utenlands lest som planen ligger trolig foran partiet. Lederen 13. uttrykk for partiledelsens syn.112 Når det gjelder februar med skepsis til skandinaviske forhand- Nordlys, ventet avisen lenge med å beskrive linger kommer imidlertid etter partiet Venstre. stormaktsstriden og alliansedebatten som noe I trontaledebatten dagen før luftet parlamenta- som gjaldt Norge. Standpunktet for et nøytralt risk leder Jacob Lothe lignende betenkeligheter skandinavisk samarbeid kom først på trykk utpå i forhold til en skandinavisk løsning.109 Dagbla- høsten. Derfra fulgte Nordlys Oksvik-fløyen nes- dets fløy i partiet ser ut til å lande på dette stand- ten helt fram til nederlaget på landsmøtet 17.–19. punktet i mai.110 wI utenriksdebatten like før jul februar 1949. Jaklin og Nordlys fortsatte å ha et 1948 uttalte Vestlands-Venstres representant distansert og til dels kritisk syn på USA utover Trygve Utheim seg i samme retning som Torsvik 1950-årene og holdt seg ved flere sikkerhets hadde gjort i november. Nå gjaldt det å få Norge politiske korsveier på venstrefløyen i partiet inn i en Atlanterhavsunion fortest mulig enten også etter innmeldelsen i Atlanterhavsallian- resten av Skandinavia ble med eller ei. sen.113 En kan derfor si at avisen er den avisen i utvalget som fører den mest selvstendige linjen At Aftenposten bruker såpass mange dager før overfor partiet. I spørsmålet om norsk medlem- de lufter en stillingtaken til Bevin, kan tyde på at 111 Ibid. 112 Bl.a. av Politiken 109 Stortingstidende 1948 7A:214 113 Bones 2004:66 og Christensen, Tjelmeland og Åsheim 110 Eriksen 1972:124 2003:250-252 NPF TIDSSKRIFT november 2010 85

skap i Atlanterhavspakten gjelder dette imidler- veien som avsluttet både i Aftenposten og Ar- tid bare så lenge landsstyret ikke har fattet noe beiderbladet. I Nordlys beholdes troen på et vedtak i saken. I det øyeblikket vedtaket forelig- nøytralt skandinavisk forsvarssamarbeid helt til ger, følger også Nordlys sitt parti lojalt. Når den dette alternativet faller i Arbeiderpartiets lands- ferdigforhandlede traktatteksten foreligger, skri- styre 31. januar 1949. ver Jaklin begeistrede ledere med titlene «Et fredsinstrument» og «Sikkerhetspakten».114 Det vi kan se som antatte årsaker til faseskiftene, veksler altså mellom begivenheter utenriks, i Meningsutviklingen i avisenes ledere skjer i Norden, innenriks og internt i partiene. Det hoved sak i fem bolker, men vendepunktene, eneste som kan være vanskelig å forstå, er den som standpunktene, skifter fra avis til avis. Det lange, stille perioden mellom meningsutveks- første endringspunktet er Paris-konferansen om lingen i april–mai og opphetingen av debatten Marshall-hjelpen i juli 1947 da Bergens Tidende i november. begynner å ivre for norsk tilslutning til vest- Eriksen har forklart den blokken. I Aftenposten med respekt for at de og Arbeiderbladet be- «Meningsutviklingen skandinaviske forhand- gynner prosessen etter i avisenes ledere skjer i lingene pågikk, når den Bevins tale og opphetes norske regjeringen nå rundt begivenhetene i hovedsak i fem bolker.» hadde begitt seg inn i Tsjekkoslovakia og Fin- dem.115 En annen mulig land i februar. Den tredje forklaring er imidlertid fasen innledes da de nordiske følerne fører til at det i denne perioden foregikk politikkutvik- mer håndfaste politiske initiativer i april og mai ling både i London og Washington som gjorde 1948. Så følger en lang, stille periode før debat- at det ikke forelå noe alternativ å drøfte i Norge. ten tar til igjen i november med spørsmålet om Forsvarsministeren og utenriksministeren var man skal gå vest straks eller vente til de skandi- blitt orientert om dette i sine samtaler med vest- naviske forhandlingene er fullført. Den femte og maktene på vårparten. Det var også Langes eget siste fasen innledes 14. januar da det blir klart at standpunkt at dette var en prosess som ikke forhandlingsgrunnlaget mellom Norge og Sve- kunne utføres som hastverksarbeid.116 Når pres- rige ikke lenger er til stede. Den skandinaviske sedebatten tar til igjen i november til tross for at forsvarskomiteen leverer sin utredning om nød- de nordiske forhandlingene fortsatt pågår, viser vendige forutsetninger for en enighet. Norge skribentene til at Atlanterhavsforhandlingene er krever mulighet til å få våpenstøtte fra vestmak- i gang, og de drøfter Norges stillingtaken til tene. Sverige holder absolutt fast ved at en skan- dem. Forhandlingene om A-pakten hadde imid- dinavisk samarbeidsorganisasjon må være nøy- lertid pågått flere uker da temperaturen steg i tral. Når amerikanske regjeringskilder samme norske lederspalter. Det er mest sannsynlig at dag uttaler at land innen Atlanterhavspakten vil lederdebatten skjøt fart fordi det tidlig i novem- få prioritet når det gjelder amerikansk militær ber gikk mange rykter om og hvordan de for- støtte, og at våpenhjelp til ikke-allierte land der- handlende stormaktene i vest ville ordne med- for ikke kan garanteres, regnes den nordiske 115 Eriksen 1972:131 og 144 114 Nordlys 19.3. og 31.3.1949 116 Sverdrup 1996:295–296 86 NPF TIDSSKRIFT november 2010

lemsopptaket i pakten, og det spredte seg frykt Alle de fire avisene tar i løpet av prosessen til for at Norge kunne komme for sent til å bli orde for en endring av norsk utenrikspolitikk. De med.117 argumentene som ble brukt for å overbevise om at norsk sikkerhetspolitikk måtte endres, bygget Argumentene på tre hovedpåstander. Meningsdannelsen som avisenes lederskribenter formulerte, skjedde altså i et krysningsfelt Den første påstanden var at Norges sikkerhet var mellom begivenheter innenriks, på skandinavisk truet. Nordlys-redaktøren så ikke ut til å dele nivå og på et høyere, internasjonalt plan. I alle denne oppfatningen før på høsten 1948, men fall i to av avisene, Aftenposten og Bergens lederskribentene i de andre avisene ivret helt fra Tidende, skjedde den i tett kontakt med det vinteren 1948 sterkt for at Norge måtte «søke den partiet avisen støttet. I Arbeiderpartiet tilhørte sikkerhet vi kan» i en utenrikspolitisk situasjon Nordlys og Arbeiderbladet to ulike fløyer. Arbei- der «farene truer».119 Trusselen ble oftest begrun- derbladet ser ut til å være tettest knyttet til sin net med at den økende spenningen mellom side i striden. Den sikkerhetspolitiske opposisjo- stormaktene skapte fare for en ny krig der også nen som Nordlys hørte til, var ingen tett eller Norge risikerte å bli trukket inn. Men trusselen velorganisert gruppe, det kan vendepunktene i mot Norge kunne også beskrives som en følge utenrikslederne i Nordlys dette året stå som ut- av sovjetisk ekspansjonisme. Dette trusselbildet trykk for. De faller ikke sammen med tidspunk- kom særlig til syne i lederne i tiden etter den tene for Oksvik-fløyens fødsel og død. finsk-sovjetiske pakten og maktovertakelsen i Tsjekkoslovakia i februar 1948. Ryktene om at «Farene truer» 118 Norge var den neste på lista, slo inn. «Vi vil ikke Argumenter for endring av politikken for noen pris dele Tsjekkoslovakias skjebne», het Uansett hvor partinært eller uavhengig avisene det fortsatt i Aftenposten nesten et år etterpå.120 formulerte sine standpunkter, var det opp til avisenes lederskribenter å presentere argumen- Den andre hovedbegrunnelsen for at norsk siktene. Utfordringen var å begrunne og legiti- kerhetspolitikk måtte endres, var påstanden om mere Norges vandring fra generelt, men uspe- at ikke bare Norges sikkerhet, men hele verdens- sifisert vestvendt stat med en uttrykt brubyg- freden var truet. Påstandene om faren for at det germålsetting, til å velge side i stormaktsrivali- på ny kunne bryte ut storkrig, fantes i alle fire seringen og bli formelt og forpliktet medlem av aviser og ble brukt på alle sider i debatten, også vestblokken. De skulle begrunne hvorfor en så av dem som ikke mente Norge trengte å endre stor politikkendring var nødvendig. De skulle noen politikk. «Fredsslutningen bragte oss ikke argumentere for sitt syn på hvordan politikken den verden vi hadde håpet på. (...) Frykten gjør skulle endres. Og til slutt skulle de forklare lese- seg fortsatt sterkt gjeldende og ikke uten ren hvorfor det gikk som det gikk med de skan- grunn», skriver Jaklin i Nordlys 2. juni 1948. Noen dinaviske forhandlingene. Hvilke argumenter måneder senere går også Nordlys inn for at brukte lederskribentene i denne prosessen, og Norge skal forlate brubyggingslinja. Da følger hvordan utviklet de seg i løpet av debatten om Jaklin det Olav Riste kaller «Koth-doktrinen» i norsk NATO-medlemskap? norsk sikkerhetspolitikk. Han tar til orde for at

117 Skodvin 1971:202–203 119 Aftenposten 28.12.1948 og 5.1.1949 118 Aftenposten 28.12.1948 og 5.1.1949 120 Aftenposten 5.1.1949 NPF TIDSSKRIFT november 2010 87

Norge og Norden må holde seg utenfor blok- Nordlys etter at avisen hadde forlatt nøytralitets- kene og på den måten la være å bidra til krigshis- standpunktet. sing og økt spenning som en sterkere blokkdeling av verden ville føre til. Norden ville da ligge Den tredje hovedargumentasjonen for at politik- som en lavspent, nøytral sone mellom blokkene ken måtte endres, bygget på at faren gjaldt de- og på den måten svekke muligheten for væpnet mokratiet og den skandinaviske/vesteuropeiske konflikt både på eget kulturen. Mer svevende territorium og ellers.121 kunne avisene hevde at «Vi vil ikke for noen pris dele vår «livsform» var truet. Argumentet ble også brukt for et nøytralt Tsjekkoslovakias skjebne.» Denne begrunnelsen for skandinavisk forbund en endret politikk kan med den begrunnelse at sees som en variant av de et nøytralt Skandinavia ville bidra til avspenning to første, men den handler mer spesifikt om ide- ved å være et eksempel for andre små land slik ologi og impliserer at det som truer, er kommu- at også disse ville nekte å delta i blokkdelingen nismen og den kommunistiske statsideologien, i av verden.122 arbeiderpressen ironisk beskrevet som «folkede- mokratiet». Også dette argumentet for endring Også de som mente at Norge og Skandinavia av norsk politikk ble brukt av alle parter, både de måtte slutte seg til Vestunionen og siden til som ville ha et skandinavisk nøytralt forbund, de Atlanter havspakten, hevdet at dette ville bidra som ville ha Norden samlet inn i en vestlig alli- til å trygge verdensfreden. En slik politikk ble anse, og de som argumenterte for at Norge måt- gjerne beskrevet som en innsats for FNs formål, te slutte seg til Vestunionen og til Atlanterhavs- en oppgave som verdensorganisasjonen slik den pakten når den ble et stadig tydeligere alternativ. var organisert da, hadde vist seg å ikke kunne Argumentet var også framme i Bergens Tidende fylle. Tilhengerne av det som ble tolket som fra sommeren 1947 da avisen gikk inn for en ge- Bevin-planen, mente Norge burde slutte seg til nerell norsk tilslutning til vestblokken. I Aftenpos- en vesteuropeisk allianse som skulle hindre stor- tens mer emosjonelle stil ble viktigheten av å maktskonflikt ved å danne en vesteuropeisk finne en ny politikk uttrykt slik i forbindelse med «buffer» mellom øst og vest. Et sterkt og samlet de skandinaviske forhandlingene: «Det er de al- «Vest-Europa kan spille en formidlende rolle (...) vorligste forhandlinger noen norsk regjering ikke for å splitte, men for å samle verden» het noen gang har ført. De kan bli avgjørende for hele det i Arbeiderbladet etter Bevins tale. vår fremtid.»123

Tilhengerne av oppdemmingspolitikken og Livsform, geografi og penger maktbalanseprinsippet, som Tomas Torsvik i Ber- Argumenter for hvordan politikken skulle gens Tidende, brukte trusselen mot verdensfre- endres den som et argument for at Norge måtte slutte Begrunnelse for de ulike sikkerhetspolitiske seg til vestblokken for å skape bedre balanse alter nativene er neste argumentasjonsetappe. mot den etter hvert så fasttømrede østblokken. Det tok tid å utvikle de ulike alternativene både Denne argumentasjonen dukket også opp i innen- og utenlands. Argumentasjonen kan der- 121 Nordlys 14.9.1948 og 14.1.1949, Riste 1991:14 122 Nordlys 14.1.1949 123 Aftenposten 13.1.1949 88 NPF TIDSSKRIFT november 2010

for sies å være skapt i et krysningspunkt mellom Vesten beskrives som demokratisk og fri, fram- synet på om det trengtes endring, og de en- stiller Arbeiderbladet Norden som «fredens og dringsalternativene som dukket opp eller for- frihetens forpost» i denne frie og demokratiske svant i løpet av 1948 og vinteren 1949. verden.124 Men også Aftenposten la sterk vekt på at Skandinavia burde utgjøre enn sikkerhets- Det første premisset i de- politisk enhet så sant det batten om alternativene var mulig,125 og beskrev er at Norge ble regnet «Mer svevende kunne det som «en grenseløs som et svakt land rent mi- ulykke» hvis de nordiske litært. Det var derfor en avisene hevde at vår forhandlingene ikke allment akseptert sann- ’livsform’ var truet.» skulle føre fram.126 het at Norge måtte ha militær assistanse for å At de ideologiske og kul- stå imot et angrep. Dette argumentet ble brukt turelle argumentene falt mest naturlig i pennen av Aftenposten og Arbeiderbladet som på vår- når det ble skrevet om Norden, kom ikke minst parten mente Norge skulle søke militærallianse til syne rundt sammenbruddet i de skandina- med Sverige. Allerede tidlig skrev flere kommen- viske forhandlingene. Arbeiderbladet skrev at tatorer at både et skandinavisk forbund og et uansett utfall har forhandlingene styrket nordisk vesteuropeisk ville være for svakt militært til å stå samkjensle og «brakt oss nærmere sammen, slik imot angrep. Argumentet gikk derfor over til å bli at vi nå forstår hverandres problemer bedre enn et argument for allianse med USA. Bergens Ti- før».127 dende hevdet dette allerede i første halvår 1948, Aftenposten og Arbeiderbladet først i november. Men avisene brukte også ideologisk argumenta- Dette norske synet ble avgjørende for at de skan- sjon for å begrunne at det måtte knyttes bånd dinaviske forhandlingene brøt sammen. videre vestover. «Med hele vår livsform, politisk og kulturelt, hører vi naturlig til i den vestlige Kulturelt og ideologisk fellesskap ble også mye kulturkrets», het det i Aftenposten under tittelen brukte begreper i diskusjonen om hvilke land «Norge og Atlanterhavspakten».128 I Arbeider- Norge burde søke forbund med. I utgangspunk- bladets første leder etter Bevins tale ble Mars- tet kunne jo disse peke i flere retninger, som når hall-hjelpen framstilt som en positiv kraft i et Aftenposten 27.1.1948 understreket behovet for ideologisk tegnet verdensbilde. Hjelpeprogram- å bevare «vår nordiske frihetsarv og vårt euro- met representerte et solidarisk og demokratisk peiske demokrati». Vesten ble sett på som et Amerika som det norske folket kunne føle seg ideologisk fellesskap og gjerne beskrevet som beslektet med, til forskjell fra kapitalistiske og den frie og demokratiske verden. Det ser imid- imperialistiske krefter i USA som avisen satte i lertid ut til at felles kultur og ideologi i begyn- samme bås som diktaturene i øst.129 nelsen av debatten var mest brukt som argument for en skandinavisk løsning, enten en mente at Skandinavia skulle stå nøytralt, eller at 124 Arbeiderbladet 8.1.1949 125 Aftenposten 11.11.1948 et skandinavisk forbund skulle gå samlet vest- 126 Aftenposten 4.12.1948 over. Med sosialdemokratiske regjeringer i alle 127 Arbeiderbladet 29.1.1949 tre land kunne en tenkt seg at det ideologiske 128 Aftenposten 11.11.1948 argumentet var sterkest i arbeideravisene. Om 129 Arbeiderbladet 28.1.1948 NPF TIDSSKRIFT november 2010 89

Denne politisk-filosofiske distinksjonen ble i politisk, orientering, ble hyppig brukt av leder- Tranmæls avis gjentatt mot slutten av allianse- skribentene. debatten der det igjen ble satt skille mellom «en del reaksjonære skjørhoder» i USA og det «de- At Norge burde finne sin plass i et regionalt fel- mokratiske og framstegsvennlige Amerika».130 lesskap, ble selvsagt brukt som argument for en Foran det endelige partivedtaket på landsmøtet skandinavisk løsning. I februar kalte Arbeider- i februar 1949 het det på lederplass i Arbeider- bladet Danmark og Sverige «våre nærmeste bladet at «Vi må se vår sikkerhet i sammenheng grannefolk».136 I september skrev Nordlys om med verdensdemokratiets samling».131 det naturlige i at de nordiske landene søkte samarbeid, «slik landene ligger til». I november het Aftenposten forsøkte i det lengste å knytte det i Aftenposten at de skandinaviske landene sammen, for «ingen forhandlinger må få anled- av geografiske grunner var «henvist til å føre en ning til å bryte det samarbeid med vestmaktene noenlunde ensartet utenrikspolitikk».137 som knytter Norden til de frie folkestyrte samfunns verden».132 At de nordiske landene til slutt Det ser likevel ut til at geografiske argumenter gikk hver sin vei, hindret ikke avisen i å beskrive var mest brukt for eller mot en tilslutning til vest- Atlanterhavspakten som «en fri allianse mellom blokken. Norges beliggenhet, den lange kysten, åndsbeslektede, frie folk som kjenner hverandre de isfrie havnene og plasseringen i leia mellom og har tillit til hverandre».133 Aftenposten holdt supermaktene, ble pekt på som grunn til at seg stort sett til denne høystemte, ideologiske Norge ikke kunne vurdere nøytralitet. Nøytrali- retorikken enten det var skandinavisk eller atlan- teten ville være en umulighet for oss, selv om tisk samarbeid som skulle begrunnes. det kunne være et alternativ for Sverige.

Også Torsvik i Bergens Tidende trakk fram de- I Nordlys ble det geopolitiske argumentet der mokrati- og ideologiargumenter, selv om en imot brukt mot vestblokktilslutning. Norsk med- mer realpolitisk argumentasjon for politikkskifte lemskap i Atlanterhavspakten ville flytte demar- domi nerte der. I den siste fasen handlet også kasjonslinjen mellom supermaktene «fra Atlan- Arbeiderbladets argumentasjon for USA-tilknyt- teren og Midt-Europa (...) til Grense Jakobselv – ning like mye om maktbalanse, våpenleveranser Pasvikelva – Finskegrensa og Østersjøen». Mer- og geopolitikk. Nå ble det skrevet om «nær- kelig nok er Nordlys den eneste avisen i utvalget mere forening av demokratiets krefter på beg- som nevnte dette momentet. I den svenske nøy- ge sider av Atlanterhavet»,134 og Atlanterhavs- tralitetsdebatten var dette hensynet oftere pakten ble gjerne beskrevet som «nord- oppe, og da særlig med henvisning til det sov- atlantisk».135 jetiske presset en svensk blokkdeltakelse ville skape på Finland.138 Geopolitiske argumenter, der geografisk plassering skal begrunne politisk, særlig sikkerhets Ideologisk fellesskap og geografi ble oftest nevnt, men økonomiske hensyn ble også tatt i 130 Arbeiderbladet 3.3.1949 debatten. Overraskende nok skjedde dette ikke 131 Arbeiderbladet 17.2.1949 132 Aftenposten 19.1.1949 136 Arbeiderbladet 27.2.1948 133 Aftenposten 6.4.1949 137 Aftenposten 11.11.1948 134 Arbeiderbladet 1.2.1949 138 F.eks. er slike argumenter sitert etter statsminister 135 F.eks. Arbeiderbladet 1.3.1949 Erlander i Aftenpostens leder 17.12.1948. 90 NPF TIDSSKRIFT november 2010

i Aftenposten som vel hadde den mest penge- avisdebatten om hvordan norsk utenrikspolitikk sterke lesermassen. Det var først og fremst Ber- burde utformes når den nå måtte endres under gens Tidende og Arbeiderbladet som var opp- trykket fra en stadig mer urovekkende interna- tatt av å fortelle leseren hvordan politikken og sjonal situasjon. pengestrømmen hang sammen. Krigen, demokratiet og trusselen i øst Gjenoppbyggingen var et sentralt indrepolitisk «Folket har ikke forgjeves kjempet i fem-seks år anliggende som med Sovjets avvisning av Mars- for rett og frihet. Det vet hva disse fundamen- hall-hjelpen også ble et tale rettighetene betyr.» spørsmål om utenriks- Slik beskrev Arbeider- orientering. Selv om Ar- «I Nordlys ble det geopolitiske blad-lederen som innle- beiderbladet i det leng- det vestvendingsdebat- ste holdt på at det ame- argumentet derimot brukt ten, det som sto på spill. rikanske hjelpeprogram- mot vestblokktilslutning.» Det norske folks nye met var et rent praktisk motstander var den au- spørsmål, var det den toritære kommunis- Tranmæl pekte på som delargument for vest- men.140 Verken Arbeiderbladet, Aftenposten vending i sin første leder etter Bevins tale. Et eller Bergens Tidende lot leseren glemme dette økonomisk sterkt Vest-Europa var for ham en i året som kom. Krigserfaringen, demokratiet og fredsskapende faktor. den sovjetiske trusselen gikk som en rød tråd gjennom lederne for norsk vestvending. I nøy- I Bergens Tidende var andre økonomiske argu- tralitetsforkjemperen Nordlys ble disse argumenter hyppig oppe som en veiviser for hvor vår mentene knapt nevnt. lojalitet skulle gå. Det var i vest våre sterkeste handelsforbindelser lå. I sin bok «For the Soul of Mankind» spør den amerikanske historikeren Melvyn P. Leffler hvor- Endelig var maktbalanse et sentralt argument for den kalde krigen oppsto. Gjennom nylig åp- for å knytte Norge til vestblokken. De østeuro- nede kilder kan han se at lederne både på vest- peiske statene ble fra sommeren 1947 knyttet lig og østlig side ønsket å unngå den eskale- stadig tettere sammen i én blokk. En tilsvarende rende stormaktsspenningen. De sterke grun- tett motorganisering måtte til for å skape ba- nene til avspenningsønsket var både praktiske lanse i FN, men også for å hindre østlig ekspan- og politiske. Likevel utviklet det seg et rustnings- sjon. Det var først og fremst Bergens Tidende kappløp og en mental krig med så harde fronter som utviklet denne argumentasjonen i nærmest at den i en periode på nærmere 40 år delte ver- ideologiske termer. Torsviks lengste leder i de- den i to. batten var da også en begrunnelse for hvorfor freden måtte bevares med makt.139 Leffler studerer kildene fra perioden 1947–1949 og kommer selvsagt til at mange faktorer spilte Likevel var det verken maktbalansetenkning, sammen og formet den kalde krigen: En inter- økonomiske argumenter, nordisme eller geopo- nasjonal situasjon preget av anarki i makttom- litikk som var de dominerende argumentene i rommene etter Tyskland og Japans sammen-

139 Bergens Tidende 26.1.1949 140 Arbeiderbladet 28.1.1948 NPF TIDSSKRIFT november 2010 91

brudd. Hjemlige interessegrupper og politiske het det i Bergens Tidende ved debattens begyn- forhold. Politisk utvikling i nærstående stater. nelse. 141 I denne situasjonen av opplevd krigs- Han legger likevel sterkest vekt på en fjerde fak- fare, naboskap med en mektig nabo med eks tor: Elitenes ideologi, deres erfaringer og minner. pansjonistisk rykte, der internasjonale støttespil- lere så ut til å slutte seg sammen i en ny blokk, I mer enn femti år har historikere stilt det samme og endelig opplysningen om at noen militær- spørsmålet som Leffler gjør, og i ulike faser og hjelp ikke kunne påregnes hvis Norge på ny retninger innen kaldkrigs-historiografien vekslet skulle bli angrepet, var det ikke nytenkende mellom å finne svaret i USAs og Sovjets moral, i argu menter som brøt gjennom da de nye løs- deres behov for markeder, i de to stormaktenes ningene skulle forsvares i lederspaltene. Riktig- ekspansjonisme eller i alle disse årsakene til nok ble det sett framover med håp om verdens- sammen. Det som gjør Lefflers studie relevant fred og et internasjonalt system som kunne når en skal studere avisdebatten om norsk vest- bevare den, men i mye større grad rettet skri- vending, er den nærmest avgjørende vekten han bentene blikket bakover. I nesten hver eneste legger på elitenes og statsledernes tenkemåter, leder om sikkerhetspolitikk i Aftenposten, erindringer og verdier. Arbeider bladet og Bergens Tidende ble leseren minnet om fortiden. Argumentasjonen bygger I tre av våre fire avisers var det nettopp tenke- på den nesten to hundre år gamle oppfatningen måter, erindringer og verdier som slo inn da om at russerne truer Norge, på behovet for å ha leder skribentene skulle begrunne en nyoriente- England i ryggen, slik en hadde hatt siden 1905, ring i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk: Min- på minnene fra den nære fortiden, okkupasjons- net om krigen, vernet om demokratiet og over- tiden og erfaringen med hva som berget Norge bevisningen om Sovjets ekspansjonisme. Min- da. net om okkupasjonstiden og faren for totalitært styre ble i de fleste tilfeller koblet sammen slik Ved sammenbruddet i de skandinaviske for- at disse tre ble ett. 9. april, faren for ny ufrihet og handlingene var det igjen krigserfaringen og paralleller mellom Hitler-Tyskland og Stalins Sov- friheten som ble trukket fram. Da som begrun- jet ble fra begynnelsen av debatten trukket fram nelse for hvorfor det gikk som det gikk: «(...) for- og brukt enten det skulle argumenteres for at skjellen i våre folks opplevelser under den andre Norge trengte ny politikk, for å holde Norge verdenskrig synes å ha gitt oss så avvikende utenfor blokkene, for et samhold i Skandinavia, oppfatninger både av nøytralitetens verdi og av for at Norge måtte slutte seg til de statene som de militære garantier som trengs for Nordens kom landet til unnsetning under krigen, og en- forsvar, at forhandlerne i går dessverre har måt- delig som forklarende argument for at de skan- tet konstatere at de nødvendige forutsetninger dinaviske forhandlingene brøt sammen og resul for forsvarsforbundet for tiden ikke er til stede. tatet av prosessen ble som det ble. (...) Vi har opplevd fremmedherredømme. Vi vet hva fred og frihet er verdt», skrev Aftenposten «På den annen side kan et klart og fort ja mot vest 31. januar 1949. spare oss fra den skjebne som ble så mange nøy- trale til del i siste krig, og gi oss den sikkerhet som ligger i en sterk demokratisk allianse, den eneste sikkerhet som tilbys i dag»,

141 Bergens Tidende 24.1.1948 92 NPF TIDSSKRIFT november 2010

«Tilbake blir enten en nasjonal norsk nøytrali- Moe skal ha følt.142 Det han fryktet mest, skjedde tetspolitikk, noe som vil bety en tykk strek over ikke. Det ble ingen avtale om fremmede baser våre erfaringer etter 1940, eller en tilslutning på norsk jord, og norsk vestblokktilslutning mot vest», skrev Bergens Tidende 2. februar 1949 førte ikke til noen ny innmarsj av Den røde armé etter sammenbruddet i Oslo. i Finnmark.

I den endelige avveiningen var det minnet om Minnet om 9. april ble det dominerende argu- 9. april, frykten for en ny krig og idealet om selv- mentet, men det grunnleggende premisset for bestemmelse som forklarte det norske stand- vestlig alliansetilknytning favnet videre. Det punktet i forhandlingene. Når det var freden det hvilte på en oppfatning av at Norge var viktig. gjaldt, fikk lederskribentene heller akseptere at Landet ble beskrevet som en småstat når debat- den formen for frihet som vestblokklandene ten handlet om stemmegivning i FN, fredsska- holdt seg med, var mer fremmed enn den sær- pende brubygging eller medbestemmelse i egne blandingen av plan og demokrati som de vestblokken. Men da diskusjonen dreide seg om nordiske landene var i ferd med å utvikle. strategisk betydning, var oppfatningen i de norske lederspaltene at Norge var et attraktivt om- I Nordlys dukket minnet om krigen opp i flere råde og et land det var viktig å ha med seg. Nøy- ledere i 1948, men i den utenrikspolitiske debat- tralitetsforkjemperne trodde ikke på denne ten tok ikke Jaklin det fram som argument før beskrivelsen, men de som sto på det motsatte Arbeiderpartiets landsstyre hadde fattet sitt synet, vant meningskampen i arbeiderpressen, vedtak 1. februar 1949. Dette til tross for at min- og til slutt vant de også det politiske spillet i net om krigserfaringen må ha vært enda ster- Arbeiderpartiet mot en splittet opposisjon. kere i den utbrente landsdelen enn i Sør-Norge. I motsetning til de sørnorske avisenes til tider Leffler mener ideologi, erfaring og fordommer svært emosjonelle argumentasjon, var Nordlys- om motparten hindret hovedaktørene i USA og lederne preget av en behersket nøkternhet og Sovjet i å se åpninger for avspenning i 1947– forsikringer om at nordiske samarbeidsforhand- 1949. Hadde Truman, Stalin og deres rådgivere linger ikke hadde brodd mot øst. utnyttet mulighetene, ser Leffler ut til å mene at den kalde krigen kunne vært avverget. En kan tolke denne nøkternheten som utslag av redsel for å tirre den russiske bjørnen. Lederne I små stater som Norge kan aktørene selvsagt fra mars 1949 kan styrke et slikt syn. Først når aldri ha slike muligheter til å påvirke stormakts- Atlanterhavspakten er ferdigforhandlet, bryter politikken. I lys av denne nye vendingen i kald- noe som ligner på jubel løs i Tromsø-avisen, en krigsforskningen er det likevel interessant å se jubel som kanskje også gjaldt det som ikke kun- hvordan våre lederskribenter plasserer seg i ne uttrykkes så lett på linjene. Leser en Jaklins Lefflers mønster. I Aftenposten, Arbeiderbladet ledere fra NATO-vedtaket i Stortinget og tiden og Bergens Tidende var det fortidens erfaringer rundt undertegnelsen i Moskva, er det kanskje en lettelse som kommer til syne, lik den Finn 142 Elvebakk 2004:62. Elvebakk skriver at Moes skepsis til medlemskapet i vestalliansen skal ha bunnet i tre hensyn: Motstand mot USAs økonomiske politikk; lojalitet til hans tidligere sjef Trygve Lie, som ønsket et fortsatt nøytralt Norge; og redsel for at Sovjetunionen skulle bli provosert til å gå til aksjon mot Norge. NPF TIDSSKRIFT november 2010 93

og oppfatninger som blir tillagt avgjørende vekt. bli stående som fasit for pressedebatten om I Nordlys gjorde Jaklin nettopp det Leffler etter norsk vestvending og den største endringen i lyser. Han aksepterte ikke oppdemmingstenk- norsk utenrikspolitikk siden Norge ble en selv- ningen. Han la i sine ledere vekt på hva dagens stendig stat: politikk viste av nye muligheter. Han pekte på de avspenningssignalene han kunne se. Han «Valget skulle ikke være så vanskelig så fort det aksepterte ikke beskrivelsen av at Norge var blir klart at det må treffes. På den ene siden i truet før godt utpå ny- øst-statene en glimren- året 1949. Ikke i en enes- de illustrasjon til hva te leder om norsk sikker- som venter dem som hetspolitikk brukte han i «Valget skulle ikke være så orienterer seg den vei- denne perioden Norges vanskelig så fort det blir en. Mot vest finner vi krigserfaring som argu- igjen våre egne idealer ment. klart at det må treffes.» og vår egen kulturform, vi finner en form for sik- Jaklin var den eneste av kerhet som vi kan aksep- våre lederskribenter som hadde egen erfaring tere, vi finner makt utøvd med måtehold og med russerne. Den erfaringen motsa trolig alle toleranse, og vi finner hjelp til den materielle forsøk på å sette Stalin lik Hitler. Den var også et gjenoppbygging etter krigen.»143 sterkt argument mot dem som mente russerne vil ta norsk land. Denne erfaringen ser ikke ut til Slik gikk norsk presse inn i den kalde krigen. Det å ha vært til stede i redaksjonene lenger sør. nye internasjonale klimaet skulle prege avisene Kanskje var det derfor at Bergens Tidende vant i flere tiår. Det skulle by pressefolk nye roller og denne avisdebatten. Det var Tomas Torsvik som utsette dem for ny meningsjustis. først formulerte den argumentasjonen som kan

143 Bergens Tidende 10.11.1947 94 NPF TIDSSKRIFT november 2010

Del 3 Ny meningsjustis, nye roller Disiplinering, utstøting og marginalisering ninger de gamle ble stengt for. Ved årsskiftet «Redaktør Arnvid Hasund fratrer i dag sin stilling 1952/1953 ble Orientering stiftet, en avis som i avisen da han skal flytte fra distriktet. Med ham skulle fungere som en «råk i isen» og ta opp mister arbeiderbevegelsen på Sunnm. en god spørsmål som ikke ble reist i pressen forøvrig.146 mann.» 144 Ensrettingen Redaktørskiftet i Sunnmøre Arbeideravis regnes Krigsangsten som spredte seg i Norge på nyåret som det eneste kjente tilfellet der vestvendin- 1948, førte ikke bare til at man søkte større mili- gen i pressen førte til at en avisleder måtte gå. tær sikkerhet, men også til en utvidet jakt på Vi skal om litt se at årsakssammenhengen var femtekolonister, mennesker som ville under- mer komplisert enn som så, men at det kaldere grave norsk selvstendighet innenfra. I årene like politiske klimaet bidro til å avsette Arnvid etter krigen var det nazister og landssvikdømte Hasund, er det liten tvil om. som hadde slik mistanke hengende over seg. Vinteren 1948 ble det en utstrakt oppfatning i Kort tid etter krigsoppgjøret ble ideologisk over- de etablerte partiene at det først og fremst var bevisning og meninger om stormaktene igjen kommunistene som representerte en indre trus- sett på som vesentlige lojalitetsmarkører. Med sel mot Norges sikkerhet. den kalde krigen og den økende stormaktsspenningen kom en ny meningsjustis inn i norsk I de første etterkrigsårene hadde det skjedd en presse. Temperaturfallet mellom stormaktene tilnærming mellom NKP og DNA. Fra dannelsen førte også med seg en jakt på indre fiender både av Kominform sommeren 1947 slo en ny disipli- i øst og vest. Den kalde krigen begynte med en nerende linje inn i internasjonal kommunisme. «istid» for ytrings- og pressefriheten, skriver Med den fulgte en ny skepsis i DNA. Tranmæls Hans Fredrik Dahl og Henrik Bastiansen i sin bok avis hadde alt fra høsten 1947 luftet tanker om om sensur og meningstvang i Norge.145 kommunistene som femtekolonister. Fra februar 1948 skulle ingen være i tvil. I Oslos gater demon Temaet for denne delen er den redaksjonelle strerte studenter fra alle ikke-kommunistiske meningsjustisen som ble merkbar i løpet av partier med slagord som sammenlignet NKP 1948, og de nye rollene pressefolk fikk i det nett- med Hitlers okkupasjonsmakt. På Kråkerøy holdt verket av overvåking og hemmelige tjenester Einar Gerhardsen den berømte talen der han som ble ett av kjennetegnene på den kalde kri- kalte de norske kommunistene en trussel mot gens første fase. For noen betydde det nye kli- norsk selvstendighet og demokrati, og oppfor- maet et farvel med arbeidsplassen, for noen dret til å demme opp mot kommunistenes poli- også med presseyrket. For dem som hadde de tiske innflytelse. I Stortinget ble utenriks- og «riktige» meningene eller visste å innordne seg, beredskapssaker flyttet til en egen komité der bød den kalde krigen på nye maktbaser. Atter NKP ikke var representert. andre etablerte nye medier for å få uttrykt me-

144 Sunnmøre Arbeideravis 7.10.1948 146 Orienterings historie vil bli dekket andre steder i prosjek- 145 Dahl og Bastiansen 2000:154 tet «Norsk presses historie», se Fonn 2008. NPF TIDSSKRIFT november 2010 95

Det var ikke bare kommunistene som merket I april 1948 lot Evensmo være å underskrive et tilstrammingen. Også pressefolk som var kritiske forfatteropprop mot begrensningene på til vestvendingen, som kritiserte USA eller av ytringsfriheten i Tsjekkoslovakia. Han så det som andre grunner kunne mistenkes for østvennlig- meningsløst å rette en slik kritikk østover når en het, fikk vanskeligere arbeidsforhold. Forfatte- ikke samtidig angrep USAs antidemokratiske ren og journalisten Sigurd Evensmo var en av støtte til fascismen i Spania. Dette skrev han i dem. avisen – og ble kalt inn på teppet hos Tranmæl.

Ut i kulda147 Men det var først rundt årsskiftet til 1949 at I 1939 hadde Martin Tranmæl hentet Sigurd Evensmo begynte å vurdere sin stilling. Artik- Evensmo til Arbeiderbladet. Fra 1946 fikk han kelen «Før loddet er kastet» var et skarpt angrep ansvaret for avisens kulturavdeling. Han nøt stor på den sikkerhetspolitiske pressedebatten, og tillit etter at romanen «Englandsfarere» ikke bare en advarsel mot norsk medlemskap i Atlanter- var blitt en suksess i bokhandelen i frigjørings havspakten. Den ble liggende hos nyhetsredak- året, men også som tør Olaf Larssen i over to kinofilm året etter. Even- «Tranmæls avis hadde alt uker før den kom på smo bygde opp en ny trykk. krets av kulturskribenter fra høsten 1947 luftet tanker og skrev selv kommen- om kommunistene som Nå var den indre sensu- tarer i skjæringsfeltet ren og selvsensuren i mellom kultur og poli- femtekolonister.» redaksjonen blitt et tikk. I boken «Ut i kulda» tema. I måneden som – i stor grad basert på dagboksnotater – forteller kom, ble Evensmo stadig mer opprørt over må- han hvordan han merket at meningsklimaet kjøl- ten hans avis la lokk på meningsbrytningen i net og visse synspunkter begynte å bli vanske- partiet. Han deltok i debattmøter om det han så lige å få på trykk. De første tegnene merket som pressens ensretting, og opplevde å bli imø- Evensmo allerede mot slutten av 1947, ved hjem- tegått i en leder i sin egen avis.149 Den spar- komsten etter en reportasjereise i Sovjet. Han somme og tilslørende dekningen av prosedyren ville gjøre seg kjent med kunsten og særlig lit- foran alliansevedtaket på DNA-landsmøtet ble teraturen, men også med sensuren, de forhol- dråpen i Evensmos beger. 20. februar 1949, på dene for ytringskontroll som kulturarbeidere og landsmøtets siste dag, skrev han sin avskjeds- andre sovjetere levde under. søknad.150 Evensmo ble i 1953 avisen Oriente- rings første redaktør. «Hos en del kolleger i Arbeiderbladet møtte jeg en ny, reservert holdning etter reisen til Sovjet», Evensmos bok er en av mange beretninger om skriver Evensmo. Selv om «klimaet for ’brubyg- meningsdisiplinering og meningskontroll i norsk ging’ blir stadig kaldere», ville han skrive for å presse under den kalde krigen. «Jernteppepoli- forstå og formidle hvorfor utviklingen i Sovjet tikken la seg lik halvskodde over redaksjons gikk den veien den nå gikk, «skrive ut fra min egen lokalene», skriver Arbeiderblad-historikeren vurdering – så lenge avisen trykte artiklene».148 Bjørn Bjørnsen om det indre klimaet fra 1948.

147 Omtalen av Evensmos sak er basert på Evensmo 1978. 149 Lederen «Det frie ord» i Arbeiderbladet 29.1.1949 148 Evensmo 1978:71 150 Evensmo 1978:99–121 96 NPF TIDSSKRIFT november 2010

Fortielsene av debatten skapte gnisninger, men ding.153 Han var svært kritisk til alle tegn til drei- også «sivil ulydighet», som da NATO-motstan- ning bort fra den norske brubyggingspolitikken. deren Hans Amundsen slapp ut skeptiske drypp Ikke minst var redaktøren i Sunnmøre Arbeider- i «I dag»-spalten. Olav Larssen fikk først i avis kritisk til USA. 1950-årene satt en stopper også for det me- ningsmangfoldet. Hans Amundsen ble værende, Hasund skrev ledere mot at Norge skulle knytte trass i munnkurven. 151 seg nærmere til vestblokken, men brukte også harde ord mot dem som forsvarte norsk delta- En avsatt redaktør kelse i Marshall-planen. Hasund var ikke i tvil om Arbeiderpressen skulle gjenoppbygges. Det var at amerikanerne ville få for mye makt over Norge den store partisaken høsten 1948. Den skulle og «utnytte dette i sin imperialistiske politikk».154 rustes opp etter krigens mange tap av utstyr og Hans ledere inneholdt ofte slående formulerin- abonnenter, den skulle gjøres til et slagkraftig ger, som da han i en mer forsonlig leder om det våpen foran valgkampen 1949, men den skulle amerikanske bistandsprogrammet likevel sluttet også styrkes for å bli et potent middel til å dem- med følgende punchline: «Vi kan ikke godt av- me opp mot kommunismen. vise hjelp hvis den blir budt oss på rimelige vil- kår. På den annen side bør vi ikke gjøre oss til Flere fant, som Evensmo, at de ikke trivdes under bikkje for et bein.»155 det nye meningsregimet, men de fleste innord- net seg. Bare én redaktør ser ut til å ha overhørt Kritikken mot regjeringens bevegelse vestover i disiplineringen og vist ulydighet overfor parti- sikkerhetspolitikken kan imidlertid ikke ha vært ledelsen i en slik grad at han mistet jobben. Han den eneste grunnen til at Hasund måtte gå av. het Arnvid Hasund og gikk av 7. oktober 1948. I Nord-Norges største arbeideravis Nordlys skrev også redaktør Ingvald Jaklin ledere som støttet Hva skjedde egentlig i Sunnmøre Arbeideravis? nøytralitetslinjen uten at det finnes tegn til at partiledelsen forsøkte å disiplinere ham før Hasunds avgang ble i avisen beskrevet som et landsstyret gjorde sitt sikkerhetspolitiske vedtak ordinært redaktørskifte, men få som leste Sunn- i februar 1949. møre Arbeideravis i 1948, kunne være i tvil om at partiet her hadde kvittet seg med en plag- Det kan med se ut som Hasund ikke bare ble av- somt kritisk stemme. Formelt ser det ut til at han satt for å svekke Oksvik-fløyen og dempe opposi sa opp selv, men arkivfunn mer enn antyder at sjonen mot den sikkerhetspolitiske vestvendin- Hasund ble presset av redaktørkrakken.152 gen i Arbeiderpartiet. At han åpnet spaltene for kritikk av «av-marxifiseringen» i partiprogram- I litteraturen er denne redaktøravgangen knyt- met, ser ut til å ha vært en like viktig og mer umid- tet til kampen mot Oksvik-fløyen i den sikker- delbar årsak til avskjeden. Han adlød ikke ordrer hetspolitiske striden, og sett som en konsekvens fra partikontoret og la svakheter i partiet åpne for av lederne Hasund skrev mot norsk vestven- angrep fra borgerlig hold. Alt dette var trolig mer enn nok for partiledelsen. 151 Bjørnsen 1986:266–26 152 Brev fra avisens styreformann til Olav Oksvik, Oksviks 153 Ottesen 1996:282, Eide 2000:215, Dahl og Bastiansen privatarkiv, ARBARK. Forholdene rundt avgangen er 2000:166 nøyere omtalt i Presseprofilen i dette nummeret av 154 Sunnmøre Arbeideravis 17.2.1948:3 Pressehistorisk tidsskrift. 155 Sunnmøre Arbeideravis 20.2.1948:3 NPF TIDSSKRIFT november 2010 97

I tillegg skjedde ulydigheten i en fase der gjenrei- folkene som arbeidet for utenlandske makter på singsøkonomien tæret på regjeringens populari- norsk jord. De var heller ikke de første norske tet og partiet rustet partipressen til valgkamp. pressefolkene som arbeidet i overvåking og etterretning. Rollene som overvåkere, etterret- Kritikken av vestvendingen kan ikke ha vært den ningskontakter og spioner hadde lenge vært del eneste årsaken til at Hasund ble avsatt, med min- av enkelte journalisters yrkesutøvelse. Under før- dre man regner det nye ste verdenskrig ble flere partiprogrammet som pressefolk arrestert for en ideologisk vestven- «Den kalde krigen spionasje for fremmede ding. Den sikkerhetspoli- makter i Norge.158 Under tiske vestvendingen ser hadde sannelig gitt norske andre verdenskrig drev ut til å ha vært én blant pressefolk nye oppgaver.» journalister ved det nor- flere årsaker til avgan- ske Pressekontoret i Sve- gen, men det nye me- rige kommunistregistre- ningsklimaet ga rikelig ammunisjon til dem som ring.159 Det nye med den kalde krigen var det skulle begrunne utfrysingen. Påstandene om at omfanget denne virksomheten antok, at pres- Hasund huset kommunistsympatier merket ham sefolk ble del av de hemmelige tjenestenes nett- og gjorde utstøtingen akseptabel i et parti- og verk, og det at så mange pressefolk så på dette pressemiljø som nå gikk langt i å tekkes både som en helt naturlig del av sin virksomhet. innen- og utenlandske kommunistjegere.156 Siden krigens slutt hadde det både på høyresi- Pressens hemmelige krig den og i Arbeiderpartiet vært dannet «private» Hasund kastet seg inn i den kalde krigen med komiteer for overvåking og registrering av kom- åpne våpen, og falt. Andre norske pressefolk sto munister i næringslivet og i offentlige stillinger seg bedre på å krige i det skulte. av spesiell strategisk interesse. I den ikke-statlige kommunistovervåkingen og i overvåkingspoliti- 19. mars 1950 brøt den norske pressemannen ets nett av kontakter fantes pressefolk i sentrale Wilhelm Fredrik Hergel seg inn i NKPs hovedkon- posisjoner.160 Forfatterne av overvåkingens his- tor på oppdrag fra CIA. Den amerikanske mili- torie i Norge har beskrevet arbeidet mot kom- tærmisjonen var nettopp kommet til landet, og munistene som «en nasjonal dugnad» ledet av Hergel hadde latt seg verve sammen med jour- Arbeiderpartiet.161 Ser en på pressefolks sam- nalist Olav Maaland i Bergens Tidende. I kom- lede innsats i oppdemming, overvåking og et- munistpartiets kontorer fant Hergel navnelister terretning, ser folk i regjeringspartiets presse ut og enkelte andre papirer som ble overlevert til å ha vært særlig aktive, men lojaliteten og amerikanerne.157 viljen til å samarbeide nært med de hemmelige tjenestene for å knekke kommunismen ser ut til Den kalde krigen hadde sannelig gitt norske pres- å ha vært sterk i alle ikke-kommunistiske partiers sefolk nye oppgaver. Selv om Hergels innbrudd er den eneste kjente hendelsen av sitt slag, var 158 Brazier, Brandal, Teige «Journalister som spioner under første verdenskrig», foredrag under Norsk Pressehisto- Hergel og Maaland likevel ikke de første presse- risk Forenings seminar 17.9.2007. 156 Se også Presseprofilen av Arnvid Hasund på side 107 159 Bergh og Eriksen 1998:67–68 i denne utgaven av Pressehistorisk tidsskrift. 160 Ibid. s 126–133 157 Bergh og Eriksen 1998:493–494 161 Ibid. s 539 98 NPF TIDSSKRIFT november 2010

aviser og i den politisk uavhengige pressen un- POTs oppgave var omfattende. Det sa seg selv der den kalde krigens første år. at tjenestens eget apparat, selv med gode poli- tikontakter i distriktene, ikke kunne bygges stort I den tidlige etterkrigstiden var pressefolk sen- nok om disse funksjonene skulle fylles av egne trale i flere av de «private» etterretningsgrup- folk. Man trengte sivile bidragsytere. Ved siden pene som ble dannet av personer som huset av næringslivet, ansatte i samferdsel og fagbe- mistillit til den statlige forebyggingen av nye vegelse, var pålitelige pressefolk sett som natur- anslag mot Norge, som lige kontakter. Pressefol- mente at DNA-regjerin- «Pålitelige pressefolk ble sett kenes roller i det norske gen undervurderte overvåkingssystemet kommunistfaren, eller som naturlige kontakter.» var å formidle til POT og som mente at regjerin- Etterretningsstaben re- gen selv var så venstrevridd at den kunne føre levant informasjon som de fikk gjennom sitt Norge i armene på fremmede makter. Det lå i arbeid, noen ganger også å opptre under dekke sakens natur at disse gruppene samlet strategisk av å drive pressearbeid mens hovedformålet var informasjon som kunne overleveres vestmak- å samle informasjon. Redaksjonelle kontakter tene ved det sovjetiske angrepet på Norge som var også viktige når POT ønsket å få beskrevet de alt før den kalde krigen regnet med at det var bestemte trusselbilder for leserne og «lekke» overhengende fare for.162 Til dette kom at regje- overvåkingsinformasjon som svekket oppslut- ringspartiet etablerte sitt eget overvåkingssys- ningen om kommunistaktiviteter, eller opplys- tem som del av kampen mot kommunistene i ninger som skulle vise dekkorganisasjoners fagbevegelsen. I dette arbeidet var folk fra par- kommunistiske karakter. Styrte lekkasjer rundt tipressen sentrale fra krigens dager og særlig spesielle arrangementer ble vanligere etter etter at DNAs faglige utvalg ble opprettet i 1945. 1950.163 Særlig synes pressefolk å ha blitt mobi- lisert som kontakter fra den høyspente overvå- Den voksende private etterretningen var en viktig kingsperioden etter utbruddet av Koreakrigen grunn til at Politiets overvåkingstjeneste (POT) ble sommeren 1950, men noen redaktører og jour- gjenopprettet i 1947. Ikke minst var faren for virk- nalister så overvåking av kommunister som sin somhet i utenlandsk tjeneste uakseptabel. POT plikt allerede under krigen og særlig fra våren hadde vært aktiv under første verdenskrig og i 1945. årene like før krigsutbruddet. Reetableringen skjedde for å verne landet mot nye framstøt fra Pressefolk i de private etterretningsgruppene nazister og andre landssvikere, men var fra første fra 1945 stund også rettet mot å registrere og overvåke I den private etterretningen som ble bygget opp norske og utenlandske kommunister i Norge. Vin- fra 1945, ser pressefolk ved siden av næringslivs- teren 1948 ble tjenesten trappet opp, tilsynela- ledere, offiserer og politiansatte ut til å ha vært tende med drahjelp fra krisene i Tsjekkoslovakia en av hovedgruppene. Denne såkalte «hvite» og Finland i februar, men også fordi det tidligere etterretningen ble drevet av folk på høyresiden på året var løpt inn rapporter om økt sovjetisk som så behovet for å drive kontraspionasje mot spionvirksomhet og kommunistiske sabotasje- Sovjetunionen og kartlegge kommunister rundt planer mot strategiske norske anlegg. anlegg og infrastruktur av særlig strategisk be-

162 Ibid. s 19 163 Ibid. s 440–441 NPF TIDSSKRIFT november 2010 99

tydning, gjerne med formål å overlevere opplys- ringen. Bjerknes-Jacobsen, som også var redaktør ningene til vestmaktene. av vittighetsbladet «Tyrihans», mente at kommunistene hadde kunnet plassere folk i alle departe- Redaktør Finn Duchesne de Vauvert i presseby- menter, blant annet to i Utenriksdepartementet. rået Central New startet med kommunistregi strering rundt 1945. I de dramatiske ukene vin- Høyrepressen var representert i denne private, teren 1948 så han trolig at oppgaven ble for stor næringslivsdominerte overvåkingen i de første og ønsket å samle flere rundt seg. Vauvert had- krigsårene. Men også i arbeiderbevegelsen ble de begynt å bygge opp et nettverk av rappor- det tatt initiativer. 167 tører i mange bransjer, blant annet knyttet han til seg fem politifolk som skulle rapportere om Arbeiderpressen i den første e-fasen etter kommunister i politiet.164 Arbeidet gled over til krigen den såkalte Lien/Platou-gruppen fra 1947. Den Samarbeidet mellom overvåkingstjenesten og hadde som mål å «motarbeide kommunistene» fagbevegelsen går tilbake til 1939. Noen måne- ved registrering og kartlegging av viktige norske der før krigsutbruddet la POT og Landsorgani- anlegg som ville trenge beskyttelse i krig. Vau- sasjonen planer om tett informasjonsutveksling vert ble satt på sidelinjen og arbeidet ført vi- både på organisasjonsplan og gjennom mer dere av næringslivsfolk. Arbeidet ble stanset av skjulte kanaler. Kontakten gjaldt særlig kom- overvåkingspolitiet i begynnelsen av mars 1948 munistregistrering. Dette regnes som noe av da de etter avlyttingsrapporter syntes den pri- bakgrunnen for det spesielt nære samarbeidet vate målsettingen ble for omfattende. Etter ini- mellom arbeiderbevegelsen og de hemmelige tiativ fra leder av forsvarets etterretningsstab, tjenestene etter krigen. Ved det norske rettskon- Vilhelm Evang, ble gruppen vervet som rappor- toret i Stockholm registrerte man også i krigs tører for Etterretningsstaben.165 årene kommunister med senere overvåkingssjef Asbjørn Bryhn som en særlig aktiv medarbeider. Det finnes flere lignende eksempler på private LO-sekretariatet og Pressekontoret skal også ha initiativer i den tidlige fasen av den kalde krigen, vært sentrale i denne aktiviteten. Arbeiderblad- oftest tatt av folk som hadde bakgrunn i etter- journalistene Arne Hjelm Nilsen og Rolf Gerhard- retningsarbeid og motstandsbevegelse under sen utførte slikt arbeid og resultatet ble trolig krigen, blant dem mange pressefolk. Deltakerne overlevert legasjonen. Gerhardsen tok med seg var konservative folk som enten næret mistillit til kommunistregistre hjem til bruk i parti og fag- at regjeringen gjorde nok for å demme opp mot bevegelse etter krigen.168 kommunisttrusselen, eller som mente at arbeiderpartiregjeringen holdt seg med folk som sto for Journalist Kåre Haugen, faglig medarbeider i langt til venstre. Ved siden av Vauvert var redaktør Arbeiderbladet, ble første leder av Aps faglige Bjerknes-Jacobsen i Akers-Posten og Nordstrand utvalg da det ble etablert av sentralstyret i Blad og utenriksredaktør Bjørn Bunkholdt i Aften- oktober 1945. Utvalget skulle være ledd i arbei- posten166 med i Lien/Paltou-gruppen. Det fantes det for å slå tilbake kommunistenes frammarsj i i gruppen en sterk skepsis til Arbeiderpartiregje- fagbevegelsen og møte deres politisering av det faglige arbeidet med samme mynt. Haugens 164 Ibid. s 131. 165 Ibid. s 128–132 167 Ibid. s 131–133 166 Ibid. s 32–33 168 Ibid. s 67–68 100 NPF TIDSSKRIFT november 2010

redaktør, Martin Tranmæl, var utvalgsmedlem. masjon ikke bare om kommunister, men også Utvalget ledet partiarbeidet med å registrere om forhold det kunne være verdt å undersøke tillitsmenn og deres «politiske innstilling». Ved nærmere, og personer det kunne være nyttig å hjelp av mange av de samme kontaktene på knytte til seg. Slike pålitelige støttespillere ser arbeidsplassene arbeidet utvalgets sekretær det ut til at POT først og fremst ville lete etter i også for de hemmelige tjenestene med kartleg- presseklipp om fagbevegelsen, om partiene, ging av kommunister i arbeidslivet.169 Haugen inkludert NKP, og i partienes valglister. Bortsett ser ikke ut til å ha villet synliggjøre disse oppga- fra de private overvåkingsgruppene man fant å vene da han fylte ut spørreskjemaet til 1950-ut- kunne bruke, fantes det ikke noe informatørnett gaven av «Pressefolk», den første utgaven av å bygge på. Opplysninger i pressen ble med denne «hvem-er-hvem»-boken etter krigen. Ut- andre ord POTs første kilde i oppbyggingen av valget er ikke nevnt blant partivervene i hans kontaktnettet fra 1947.171 minibiografi.170 Det var imidlertid ikke avisklippene alene som Pressen i den andre e-fasen fra 1947/1948 fra POTs oppstart gjorde pressen til en del av det I 1947 ble Politiets overvåkingstjeneste gjenopp- norske overvåkingssystemet. Slik pressefolk rettet for å overvåke aktivitet som kunne true hadde vært aktive i den private etterretningen norsk frihet og selvstendighet. Nazister og andre før 1947, ble de regnet som naturlige samar- landssvikere, spioner fra andre land og strategisk beidspartnere for den statlige informasjonsinn- viktige anlegg var overvåkingsmål, men helt fra hentingen i årene etter. I Arbeiderpartiet var starten – og særlig fra vinteren 1948 – ble over- gjenreisningen av pressen sett som et viktig våking av norske og utenlandske kommunister ledd i oppdemmingsarbeidet mot kommunister den dominerende og etter hvert altoverskyg- i arbeiderbevegelsen. Øst-Finnmark var av ett gende aktiviteten. de lokallagene som uttrykte særlig behov for dette, og avisen Finnmarken kom ut igjen fra Det første sirkulæret POT sendte ut etter gjen- våren 1947 med Ivar Viken som redaktør. Finn- opprettelsen i 1947, var informasjon om det kon- mark ble av flere grunner regnet som et særlig toret for gjennomgang av Oslo-aviser som var viktig oppdemmingsområde også for POT. Ikke etablert sentralt. Distriktssentralene ble bedt om bare delte fylket fra 1944 grense med Sovjetu- å innføre en lignende praksis når det gjaldt avi- nionen. Folks hjemsteder var frigjort fra tysk sene i sitt distrikt. okkupasjon av Den røde armé, og kommunistpartiet sto allerede i mellomkrigstiden sterkt For POT ble innholdet i pressen en viktig opplys- både i lokalpolitikken, fagbevegelsen og sam- ningskilde på flere måter. Kommunistpressen ble virkeorganisasjonene. Dessuten huset myndig- gjennomgått for å samle personnavn som duk- hetene i sør mistro til det nasjonale sinnelaget i ket opp der. De aktive i kommunistiske organisa den etniske blandingen av finner, samer og sjoner ble selvsagt registrert, men også de som nordmenn. Ivar Viken ble etter hvert POTs sendte økonomisk støtte og hilsener gjennom hoved kontakt i Vadsø.172 avisen. I tillegg fikk POT tak i kommunistavisenes abonnementslister. Også den ikke-kommunis- At kontakten mellom ledelsen i arbeiderbeve- tiske pressen ble overvåket med tanke på infor- gelsen og POT først ble opprettet etter den 169 Ibid. s 136–138 171 Bergh og Eriksen 1998:183, 277 og 418–419 170 Pressefolk 1950:44 172 Ibid. s 139 NPF TIDSSKRIFT november 2010 101

kalde februarkrisen 1948, tyder brevveksling indre kommunisme. Denne direkte henstillingen mellom regjeringsmedlemmer og POT-sjef til opposisjonen forsterket han i den såkalte Bryhn på, men når den først var opprettet, sto «Borgfred-talen» i september 1950, der den opp- et stort nett av organisasjoner og kontakter til levde krigstrusselen fikk statsministeren til å be POTs disposisjon. Redaksjonene i A-pressen ble om politisk unntakstilstand i en felles propagan- knutepunkter i dette nettverket, og særlig blant dakrig mot den indre kommunismen.175 A-presseredaktørene ser POT ut til å ha funnet pålitelige kontakter med personkunnskaper, Flere pressefolk stiller opp fra 1950 nyhetsorientering og stor kontaktflate. Redaktør Høsten 1950 skriver overvåkingspolitiets leder Sverre Sulutvedt i Arendal-avisen Tiden, redak- Asbjørn Bryn brev til politimestrene som har tør Odd Finnseth i Narvik-avisen Fremover og høyreaviser i sitt distrikt: Det er av «uvurderlig redaktør Odd Lien i Rana Blad ble solide kontak- betydning å knytte fast forbindelse med pressen ter ved siden av de alt nevnte: redaktør Viken i rundt i landet».176 En uke tidligere har Walter Vadsø-avisen Finnmarken og Hjelm Nilsen fra Wilson i Høyres Pressekontor sendt Overvå- Arbeiderbladet som ble kingssentralen en liste vurdert som en «abso- «Redaksjonene i A-pressen ble over alle landets Høyre- lutt politisk pålitelig» redaktører. I brevet tilbyr kontaktmann for politiet knutepunkter i dette nettverket.» Wilson seg å formidle i Kristiansund da han en kontakt mellom redak- tid arbeidet i Tidens Krav. Redaktør Arvid Dyren- tørene og overvåkingspolitiets lokale kontakter, dahl ble imidlertid funnet enda bedre egnet. men Bryhn valgte å be politiet selv etablere kon- Sentralt i hele dette nettverket av kontaktpunk- takten med lokale redaktører. Koreakrigen som ter mellom POT og A-pressen, men også med hadde brutt ut om sommeren, ble i norske poli- tråder til fagbevegelse og enkeltpersoner uten- tiske kretser sett som det tydeligste beviset til for organisasjonene, sto redaktørene Rolf Ger- da på Sovjets ekspansjonistiske hensikter. I re- hardsen og Per Monsen i Arbeiderbladet. Begge gjeringen regnet man trusselen mot Norge som bygget på kontaktene i etterretningssystemet større enn noen gang etter at den kalde krigen som de fikk under krigen.173 begynte.

At krigstrusselen og faren for kommunistkupp Statsministeren hadde i hemmelig stortings- ble regnet som overhengende i regjeringspar- møte manet egne og den borgerlige opposisjo- tiet, viser ikke bare Gerhardsens Kråkerøy-tale i nens politikere til tverrpolitisk innsats. Pressen februar 1948, men også hans innlegg for Norsk var blant samfunnsområdene han mente måtte Presseforbund i april 1949. Der oppfordret han tas sterkere i bruk for å bekjempe trusselen fra pressen og alle ansvarlige nordmenn til innsats den internasjonale og indre kommunismen. Poli for å demme opp mot et kommunistparti som tiets overvåkingstjeneste var inne i sin tredje han hevdet ville ha fulgt sitt tsjekkiske broder- opptrappingsfase siden gjenopprettelsen i 1947. parti hvis det hadde hatt styrken.174 Også like Nå trakk A-pressen også sammen med forsva- etter utbruddet av Koreakrigen appellerte rets etterretningstjeneste. Gerhardsen i et hemmelig stortingsmøte direkte til pressen om å gjøre en større innsats mot 175 Ibid. s 163 176 Overvåkingssentralens arkiver. Brev av 23.11.1950 fra 173 Ibid. s 470–475 Bryhn til politimester Arthus i Halden m.fl. Sitert etter 174 Ibid. s 160 Bergh og Eriksen 1998:437. 102 NPF TIDSSKRIFT november 2010

Hva som konkret kom ut av lojalitetserklæ- leder C.J. Hambro uttrykte sterk støtte til ringene fra høyrepresseredaktørene, er ikke Gerhardsens appell om tverrpolitisk innsats mot doku mentert, men Bryhn var i brevet til politi- kommunismen. Det er svært sannsynlig at den mestrene klar på hva høyrepressen tilbød seg å gamle pressemannen Hambro var initiativtake- hjelpe med. For det første ønsket redaktørene å ren bak brevet fra Wilson ved Høyres Pressekon- videreformidle til overvåkingstjenesten relevant tor til POT-sjefen.179 informasjon som de og deres medarbeidere kom over eller skaffet seg gjennom det redaksjonelle Høyrepressen var imidlertid ikke de eneste bor- arbeidet. Høyrepressen ønsket også å samar- gerlige avisene som samarbeidet med overvå- beide ved å ikke trykke opplysninger som kunne kingssystemet. Flere av politimestrene rappor- være skadelig for overvåkingspolitiets arbeid. terer at de holder god kontakt med alle redak- Redaktørene er «interessert i å oppnå et intimt tører i sitt distrikt. Det er også dokumentert at samarbeid med politi- kontakter ble opprettet 177 et», skrev Bryhn. «Høyrepressen ønsket også i venstreaviser og aviser i den uavhengige pres- Redaktørenes reaksjoner å samarbeide ved å ikke sen. For eksempel re- etter Bryhns brev ser ut krutterte venstrejourna- til å ha vært svært imøte- trykke opplysninger.» listen Erik Sundvor kol- kommende. I desember leger for tjenesten, og 1950 fortalte politimesteren i Trondheim at sam- Odd Walmoth i venstreavisen Nidaros var en arbeidet mellom overvåkingstjenesten og redak- kontakt som laget oppslag og intervjuer tjenes- tør Vincent H. Torp i Adresseavisen var etablert. ten var tjent med. 180 Torp hadde en tid huset det som trolig var sentrum i et privat etterretningsapparat i Trondheim. A-pressen – et overvåkingskapittel for seg Rapporter fra politidistriktene fortalte også at Den borgerlige pressen og journalister fra bor- redaktør Chr. I. Rieber-Mohn fortsatt var «mer enn gerlige aviser var aktive i overvåking og rappor- villig» til å hjelpe med etterretningsarbeid. Peter tering, men A-pressen er et overvåkingskapittel Valvik i Haugesund Dagblad ville «selvfølgelig (...) for seg, noe det tette og omfattende samrøret stå til tjeneste» fortsatt. Det samme ville høyrere- mellom POT, Etterretningsstaben, partiet, fag- daktøren i Kirkenes. Overvåkingshistorikerne bevegelsen, AOF og partipressen viser. Trond Bergh og Knut Einar Eriksen har funnet dokumentasjon på at overvåkingspolitiet hadde A-pressen ble brukt av partiet og de hemmelige eller fikk etablert kontakt med mer enn halvpar- tjenestene på flere vis. 27. oktober 1949 arran- ten av høyreavisene. Høyres Pressekontor skal ha gerte NKP et tillitsmannsmøte i prøvesalen i Fol- fått tilbakemelding om de kontaktene som var keteaterbygningen på Youngstorget i Oslo, hu- knyttet.178 set der Arbeiderbladet hadde sine redaksjons- lokaler. Dagen etter trykket regjeringsorganet Bergh og Eriksen regner det som umulig at pres- et detaljert referat fra møtet, noe som fikk Kom- sekontoret har tatt denne kontakten uten på- munistpartiet til å hevde at avisen avlyttet møte trykk fra partiet Høyre. Høyres parlamentariske salen. I ettertid har daværende partisekretær

177 Sitert etter Bergh og Eriksen 1998:438 179 Ibid. s 439 178 Bergh og Eriksen 1998:437–439 180 Ibid. s 440–441 NPF TIDSSKRIFT november 2010 103

Haakon Lie forklart at avlyttingen skjedde gjen- Da var det mer hold i avsløringen av de borger- nom luftekanalene i Folketeaterbygningen av lige journalistene Hergel og Maalands arbeid for personer fra Arbeiderbladet og partiet sen- en fremmed makt. Da overvåkingspolitiet i 1950 tralt.181 avhørte den konservative pressemannen Wilhelm Fredrik Hergel etter mistanke om ulov- Flere slike avlyttinger ble fra tidlig i 1950-årene lig etterretningsarbeid, tilsto han å ha latt seg utført ved hjelp av det utstyret Arbeiderblad- verve av CIA.185 Sammen med Bergens Tidendes journalist Arne Hjelm Nilsen og overvåkingstje- journalist Olav Maaland drev han fra våren 1950 nesten i samarbeid installerte i Folkets Hus, men etterretningsarbeid for USA. Det var på oppdrag disse ligger utenfor denne artikkelens periode. derfra Hergel 19. mars 1950 brøt seg inn i NKPs Offentligheten rundt dette førte trolig til at POTs hovedkontor og deretter overlevere CIA noen avlyttingsaktivitet ble dempet en tid.182 papirer og navnelister over kommunister.186

For fremmede makter? Ifølge Haakon Lie skal et mer langvarig informa- Frihetens lokaler ble telefonavlyttet av overvå- sjonsarbeid fra 1940-årene ha pågått mellom kingspolitiet, en overvåking som trolig begynte DNA-kilder og britiske og amerikanske represen- så tidlig som i 1947.183 Hvis formålet var å av- tanter i Oslo. Ivar Viken og Reidar Hirsti skal for sløre konspirasjoner mot staten, ser imidlertid eksempel ha levert fortrolige rapporter om kom- resultatet ut til å ha vært magert. munistene i Finnmark direkte til britene. Ifølge Håkon Lie var dette forholdet mer fortrolig enn Fra den kalde krigens første periode finnes det det forholdet partikontoret hadde til de sosial- trolig bare ett kjent tilfelle der en kommunistisk demokratiske partiene i Danmark og Sverige.187 journalist ble mistenkt for statsfiendtlig virksomhet. Da den svenske journalisten Ture Gerdes var Oppsummering på reportasjereise i Narvik høsten 1947, ble hans Splittelsen i verden slo inn i den norske pressen. bevegelser nøye fulgt av etterretningskontakter Langt de fleste avisene støttet norsk medlem- på stedet. Årsaken var at Gerdes arbeidet i kom- skap i Atlanterhavspakten. I tillegg førte avisene munistavisen «Ny Dag» i Stockholm og at det på en «oppdemmingspolitikk» mot andre syn i forhånd var innløpt rapporter om at Sovjet plan- egne spalter. Kommunistavisene fremmet Sov- la sabotasjeaksjoner mot malmtransporten fra jets syn. Avisen Orientering ble etablert med det Kiruna. Gerdes skulle være sendt av den svenske for øye å bryte med den øvrige pressens vest- kommunisten Rodney Öhman for å forberede vending ved å holde et kritisk blikk på begge aksjonene. Den svenske journalisten oppførte maktblokkene, men også her kom innholdet i seg imidlertid lite mistenkelig og rapportene ble overveiende grad til å dreie seg om Vesten.188 stemplet som ukorrekte. Han skrev til og med i Kritiske forsvarere av rettsikkerhet, personlig sin avis om reisen og tedde seg ifølge overvå- frihet og ytringer på tvers av den sikkerhetspo- kerne som «en legalt arbeidende kommunist».184 litiske vendingen fantes også i den borgerlige pressen, først og fremst i Dagbladet.

181 Ibid. s 406 185 Bergh og Eriksen 1998:81 182 Ibid. s 408–409 186 Ibid. s 494 183 Ibid. s 392 187 Ibid. s 505 184 Sitert etter Bergh og Eriksen 1998:150 188 Ifølge Fonn 2008 104 NPF TIDSSKRIFT november 2010

Med svært få unntak kan den norske pressen i samarbeidet lojalt for å dempe og demme opp begynnelsen av den kalde krigen likevel sies å for kommunisttrusselen, for å bygge det pres- ha vært et medgjørlig redskap for de hemmelige sefolk, politikere og etterretning mente var et tjenestene. Overrasken- solid og nødvendig be- de mange journalister Med få unntak ble pressen redskap mot den krigen og redaktører bidro ak- de trodde truet. tivt i overvåkingen. De et medgjørlig redskap for de hemmelige tjenestene.

Takk Aviskilder: Artikkelforfatteren står i stor gjeld til Knut Einar Aftenposten, Oslo, 1935, 1947–1949, 1955 Eriksens studie av vestvendingsdebatten,189 og Arbeider-Avisa, Trondheim, 1948 hans og Trond Berghs verk om de hemmelige Arbeiderbladet, Oslo, 1935, 1947–1949, 1955 tjenestene. 190 Eriksen er også blant dem som Bergens Tidende, Bergen, 1935, 1947–1949, 1955 sjenerøst har stilt opp med nyttige innspill og Dagbladet, Oslo, 1948 gode korrigeringer og råd underveis. Det har Glåmdalen, Kongsvinger, 1948 også Henrik Grue Bastiansen, Helge Danielsen, Morgenbladet 1948 Idar Flo, Birgitte Kjos Fonn, Geir Lundestad, Rolf Moss Arbeiderblad 1948 Tamnes og Hallvard Tjelmeland gjort. Takk også Nidaros 1948 til Hasund-familien, til Jaklin-familien og til Nordlys, Tromsø, 1935, 1948–1949, 1955 Harald Stanghelle for gode innspill. Sunnmøre Arbeideravis, Ålesund, 1948 Sunnmørsposten, Ålesund, 1948 Arbeidet er en del av forskningsprosjektet som Østlendingen, Elverum,1935, 1948 i april 2010 munnet ut i bokverket Norsk presses historie. Hovedredaktør Hans Fredrik Dahl og Litteraturliste: bindredaktør Guri Hjeltnes har vært veiledere Bastiansen, H. G. (2001) Herom har jeg nærmere under arbeidet og skal ha stor takk for råd, inn- telegraferet til Kongen. Telegraf og telefon i spill og et spennende oppdrag. norsk politikk 1850–1940. Oslo: Norsk telemu- seum. Kilder og litteratur Berg, R. (2000) «Russofobiens røtter 1820–1855» Arkivkilder: i Speculum Boreale Nr 1 s 53–66 Wayne Coles avskriftsarkiv fra State Depart- Berg, R. (1995) Norge på egen hånd. 1905–1920. ments arkiver på Norge, Nobelinstituttets Norsk utenrikspolitikks historie bd. 2. Oslo: Uni- arkiv og bibliotek. versitetsforlaget Olav Oksviks privatarkiv, Arbeiderbevegelsens Bergh, T. (1987) Storhetstid (1945–1965) Bd. 5 I Arkiv og Bibliotek, Oslo. Arbeider bevegelsens historie i Norge. Oslo: Ti- den Bergh, T. og Eriksen, K.E. (1998) Den hemmelige krigen. Overvåking i Norge 1914–1997. Bd. 1. 189 Eriksen 1972 Overvåkingssystemet bygges opp 1914–1955. 190 Bergh og Eriksen 1998 Oslo: Cappelen Akademisk Forlag NPF TIDSSKRIFT november 2010 105

Birkeland, T., Risa, G. og Vold, K.B. (2005) Norsk Eriksen, K. E. (1977) «Norge i det vestlige samar- barnelitteraturhistorie. (2. utg.) Oslo: Samlaget beid.» s 167–278 i Bergh og Pharo (red.) Vekst Bjørgo, N., Rian, Ø. og Kaartvedt, A. (1995) Selv- og velstand. Norsk politisk historie 1945–1965. stendighet og union. Norsk utenrikspolitikks Regjering og opposisjon under arbeiderparti- historie bd. 1. Oslo: Universitetsforlaget styre. Oslo: Universitetsforlaget. Bones, S. (2004) «Arbeiderpressen i Nord-Norge Eriksen, K. E. og Pharo, H. (1995) Kald krig og inter under den kalde krigen» Arbeiderhistorie 2004. nasjonalisering. 1949–1965. Norsk utenrikspoli- Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og biblio- tikks historie bd. 5. Oslo: Universitetsforlaget tek. s 55–81 Eriksen, K. E. (2004) «‘Vi hører jo sammen her Bones, S. (2007) I oppdemmingspolitikkens gren- oppe i Norden’. Martin Tranmæls utenrikspo- seland. Nord-Norge i den kalde krigen 1947–70. litiske syn 1940–45» s 5–31 i Arbeiderhistorie Upublisert doktorgradsavhandling. Institutt 2004. Oslo: Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bi- for historie. Universitetet i Tromsø. Tromsø bliotek Bundesarchiv (2005) Deutsches Nachrichtenbüro. Evensmo, S. (1978) Ut i kulda. Oslo: Gyldendal (online) Tilgjengelig fra: http://www.bundes Fonn, B. K. (2004) «John Christian Munthe archiv.de/foxpublic/162FA8020A0622120000 Sanness» i Arntzen, J.G. (red.) Norsk Biografisk 0000F8F7A9DF/findmittelinfo.html (lastet Leksikon Bd. 8. Oslo: Kunnskapsforlaget ned 14.4.2008) Fonn, B. K. (2008) Upublisert notat om Oriente- Christensen, P., Tjelmeland, H, Åsheim, O. (2003) rings historie. Flammende budbringer: Nordlys gjennom 100 Furre, B. (1999) Norsk historie 1914–2000. Oslo: Det år. Tromsø: Nordlys Norske Samlaget Dahl, H.F., Gripsrud, J., Iversen, G., Skretting, K. Giverholt, H. (1967) Nyhetsformidling i Norge. og Sørensen, B. (1996) Kinoens mørke, fjernsy- Norsk Telegrambyrå 1867–1967. Oslo nets lys. Levende bilder i Norge gjennom hundre Hildonen, B. (2007) Avis i grenseland. Finnmarkens år. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag historie. Vardø: Dagbladet Finnmarken Dahl, H.F. og Bastiansen, H.G. (2000) Hvor fritt et Hjeltnes, G. (1997) «Etter freden kom krigen – i land? Sensur og meningstvang i Norge i det 20. avisenes spalter». Aftenposten 16. november. århundre. Oslo : Cappelen Holtsmark, S.G. (1994) «Nord-Norge i sovjetisk Dahl, H.F. (2001) Norsk Idéhistorie bd. V. De store planlegging 1944–1945» Ottar nr 4 s 41–48. ideologienes tid 1914–1955. Oslo: Aschehoug. Holtsmark, S.G. (2000) «Nord-Norge, Sovjetunio- Eide, E. og Simonsen, A. H. (2008) Verden skapes nen og norske trusseloppfatninger 1918– hjemmefra. Pressedekningen av den ikke-vest- 1945» i Speculum Boreale Nr 1 s 115–144 lige verden 1902–2002. Oslo: Unipub Kokkvoll, A. (1957/1965) Johs. Nesse. En konserva- Eide, M. (2000) Den redigerende makt. Redaktør- tiv pressemann i 1930-årene. Publisert hoved- rollens norske historie. Kristiansand: Norsk Re- oppgave. Oslo: Chr. Schibsteds Forlag daktørforening/IJ-Forlaget Kroes, R. (2006) «Imaginary Americas in Europe’s Elvebakk, V.K. (2004) Finn Moe – en utenrikspoli- Public Space.» i Stephan, A. (ed.) tisk biografi. Upublisert hovedoppgave. His- LeFeber, W. (1994/1989) The American Age. U.S. torisk institutt. Universitetet i Oslo. Oslo. Foreign Policy at home and abroad. (Second Eriksen, K. E. (1972) DNA og NATO. Striden om edition.) New York: W. W. Norton & Company norsk NATO-medlemskap innen regjeringspar- Leffler, M. P. (2007) For the Soul of Mankind. The tiet 1948–49. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag United States, the Soviet Union, and the Cold War. New York: Hill and Wang 106 NPF TIDSSKRIFT november 2010

Lundestad, G. (2000) Øst, Vest, Nord, Sør. Hoved- Riste, O. (1991) Isolasjonisme og stormaktsgaran- linjer i internasjonal politikk etter 1945. Oslo: tiar. Norsk tryggingspolitikk 1905–1990. For- Universitetsforlaget svarsstudier Nr. 3. Oslo: Institutt for forsvars- Mawdsley, E. (1998) The Stalin Years. The Soviet studier. Union 1929–1953. Manchester and New York: Sejersted, F. (1984) Opposisjon og posisjon. Høyres Manchester University Press historie bd. 3. Oslo: J.W. Cappelens Forlag McCauley, M. (1992/1983) The Origins of the Cold Skodvin, M. (1971) Norden eller NATO? Utanriks- War. Seminar Studies in History. (Ninth Edition). departementet og alliansespørsmålet 1947– London: Longman 1949. Oslo: Universitetsforlaget. Nilssen, S. (1990) Redaktør I grenseland. Et Finn- Skre, A. (2008) Redaktør Arnvid Hasund,»en syk marks-bilde med politikk, kultur og hemmelige redaktør» eller den første «falne» i Nato-striden? tjenester. Oslo: Tiden Norsk Forlag Upublisert manus. Ottosen, R. (1996) Fra fjærpenn til Internett. Jour- Stephan, A. (2006) The Americanization of Europe. nalister i organisasjon og samfunn. Oslo: As- Culture, Diplomacy, and Anti-Americanism after chehoug 1945. New York/Oxford: Berghahn Books Pedersen, K. og Sørensen, N.A. (2006) «Ameri- Sverdrup, J. (1995) Inn i storpolitikken. 1940–1949. Danes and pro-American anti-Americans. Norsk utenrikspolitikks historie bd. 4. Oslo: Uni- Cultural Americanization and anti-America- versitetsforlaget nism in Denmark after 1945.» i Stephan A. Tjelmeland, H. (2006) Den kalde krigen. Utsyn (ed.) Innsikt-serien. Oslo: Samlaget Pressefolk 1950. Oslo: Norsk Presseforbund Wasberg, Gunnar Christie (1960) Aftenposten i Ramberg, T. og Diesen, E. (1985) 125 år med hundre år 1860–1960. Oslo: Schibsted Aftenposten. Aftenposten 14. mai. NPF TIDSSKRIFT november 2010 107

Presseprofil

R edaktør Arnvid Hasund: «En syk redaktør» eller den første «falne» i Nato-striden? Av Arnhild Skre

« Redaktør Arnvid Hasund fratrer i dag sin stilling i avisen da han skal flytte fra distriktet. Med ham mister arbeiderbevegelsen på Sunnm. en god mann.»

Slik opnar kunngjeringa under leiaren i Sunnmøre Rønnestads brev4 dokumenterer det som kunne Arbeideravis 7. oktober 1948. Teksten er signert anast i dei sterke reaksjonar på leiarane i Sunn- «Georg Rønnestad, form. i bladstyret». Han fortel møre Arbeideravis i vekene før og på endringane kort om Hasunds arbeid for arbeidarrørsla på i avisa og lokalpartileiinga etterpå, at 36-årige Sunnmøre og kjenner seg sikker på at Hasund som Hasund etter «å ha virket for partiet og avisen blei «en utmerket redaktør for vårt partiorgan siden midten av 30-årene» blei avsett av politiske her», også på sin nye heimstad «vil gjøre et godt årsaker. Formelt sett ser det ut til at han sa opp arbeid for partiets og arbeidsfolks sak».1 sjølv.5 Etter nokre veker med redaksjonssekretæ- ren, Kjell Valderhaug, som konstituert redaktør «Ja nu er altså Hasund reist,» skriv Rønnestad to kom Karl Pape på plass i redaktørstolen. Kjend i dagar seinare til fylkets fremste arbeidarpoliti- distriktet frå sine mange år i Tidens Krav, no hen- kar, Olav Oksvik, «og som du vel har sett har jeg ta frå leiinga av Arbeidernes Pressekontor i Oslo. takket ham for velgjort arbeid og forsøkt å gjøre avskjeden så pen og pyntelig som mulig. Jeg tror I litteraturen er avsetjinga av Hasund omtalt som det var det beste både for avisen og partiet.»2 eit utslag av meiningsjustisen i den tryggingspolitiske debatten i DNA,6 og Hasund har gått Anna arkivmateriale rundt redaktørskiftet har det inn i norsk presse- og ytringsfridomshistorie som ikkje vore råd å finna,3 men intervjumateriale og ein av dei første falne i kampen for ytringsfri- dommen i norsk Nato-debatt. Desse framstil- 1 Sunnmøre Arbeideravis 7.10.1948, s. 3. lingane byggjer på omtalen av Hasund-saka i 2 Brev frå Georg Rønnestad til Olav Oksvik 9.10.1948. 3 Samtalar med koordinator for privatarkiv Gunnar 4 Intervju med Magne Nedregård, Pål Kåre Hasund, Bjørg Mosund, Interkommunalt arkiv, Ålesund, der Arbeiderbe- Sølvi Pedersen og Gunnar Furholt, mai 2007. vegelsens arkiv i Møre og Romsdal ligg, april–mai 2007. 5 Moss Arbeiderblad 8.9.1948, s. 2 og Sunnmøre Arbeider- Samtalar i april 2007 med redaktør Reidar Skarbø i avisa avis 16.9.1948, s. 4. Nytt i Uka som overtok ein del av arkiva då SA gjekk inn i 6 Ottesen 1996, s. 282, Eide 2000, s. 215, Dahl og Bastian- 1985. sen 2000, s. 166. 108 NPF TIDSSKRIFT november 2010

Arnvid Hasund (Foto: Privat) NPF TIDSSKRIFT november 2010 109

Knut Einar Eriksens utvida hovudoppgåve, gitt og ser ut til å ha hatt helseproblem medan par- ut som bok i 1972.7 Etter vel 35 år blir Eriksens tiet hausten 1948 gav gjenoppbygging av A- framstilling gjenfortalt relativt unyansert,8 men pressa høgste prioritet og trong arbeidsføre teksten hans og aviskjelder frå hausten 1948 redaktørar og stabil drift. gjev grunn til å sjå på saka ein gong til og stilla spørsmålet: Var det først og fremst tryggings Ulydigheit og kritikk av sentrale partifolk, sterk politisk usemje som felte Hasund, eller var det lojalitet til ein lokal opposisjon, sviktande helse andre forhold som gjorde at bladstyret ikkje – alt dette kan ha vore like viktige årsaker til at lenger fann å kunne ha han sitjande? Hasund måtte gå, som at han personleg var usamd med partileiinga i tryggingspolitikken og Hasund hadde frå tidleg på året 1948 trykt leiarar gav friskt og tydeleg uttrykk for dette på leiar som støtta nøytralitetslinja i tryggingspolitikken, plass i Sunnmøre Arbeideravis. men slike leiarar var også å finna i andre A-aviser.9 Og dei leiarane og debattartiklane i Sunn- I det følgjande skal eg drøfta desse moglege møre Arbeideravis som ser ut til å ha vekt mest årsakene og vurdera om det var striden om alli oppsikt i vekene før han gjekk av, hadde ikkje ansepolitikken som slo inn i norsk pressehistorie tryggingspolitikken, men forslaget til nytt prin- då bladstyret i Sunnmøre Arbeideravis 6. okto- sipprogram for Arbeidarpartiet som tema. Også ber 1948 avsette redaktør Hasund mot forman- i spørsmålet om partiideologi ser Hasund ut til nen i bladstyrets stemme. Men først nokre ord å ha vore på direkte kollisjonskurs med partilei- om personen Arnvid Hasund, A-pressa og Det inga. Til og med etter at lokalpartiet har avslutta norske Arbeidarpartiet. programordskiftet med fleirtalstilslutnad til det nye partiprogrammet, ville Hasund halda fram Personen debatten i avisen. I eigne innlegg og andre han Arnvid Ingulf Hasund var fødd i Ulstein i 1912. sette på trykk, kom det fram sterk kritikk av lei- Faren hadde vore sjømann og segla rundt Kapp ande partitillitsmenn. Horn. Han fekk i 1900 skilt ut ein teig frå farsgar- den på Hasund. Der bygde foreldra til Arnvid hus Ei særskild årsak til at partiet sentralt ville kvitta og busette seg. Då Arnvid Ingulf kom til verda seg med redaktøren, kan ha vore behovet for å som yngstemann i ein syskenflokk på fem, var få kontroll over ein lokal opposisjon. Sunnmøre foreldra fiskarbønder.10 Arbeideravis var stifta av og organ for ei lokal fagrørsle og eit fylkesparti der opposisjonen mot Kjeldene fortel lite om kva Hasund gjorde frå sentralstyret i desse åra voks sterkt på det tryg- konfirmasjonen i 1927 til han begynte å arbeida gingspolitiske, men også på andre område. for arbeidarrørsla på Sunnmøre og som journa- Hasund var ein innfødd del av dette lokale poli- list i Sunnmøre Arbeideravis frå midten av tiske miljøet og ser ut til å ha kjent sterk lokal 1930-talet.11 Rundt 1940 var han innlagd på sa- lojalitet. natorium for ryggtuberkulose, eit helseproblem som han også seinare skal ha vore plaga av.12 Ei anna årsak til at Hasund måtte gå, kan ha vore at han ikkje var frisk. Han var innlagd på sjukehus 10 Waage 1982, s. 252. 11 Kunngjering frå bladstyreformann Georg Rønnestad, 7 Eriksen 1972, s. 122–123 og 243. Sunnmøre Arbeideravis 7.10.1948, s. 3. 8 Larsen 2004, s. 80. 12 Telefonintervju med dottera Bjørg Sølvi Pedersen 9 Sjå f.eks. Skre i Hjeltnes 2010, s. 183. ??.5.2007. 110 NPF TIDSSKRIFT november 2010

Hasund skal ha agitert for den sovjetiske sam- bystyre i fleire periodar. Arnvid Hasund døydde funnsordninga i mellomkrigstida, men skal etter i 1986.15 1945 ha skrive kritisk om det sovjetiske styret.13 Sommaren 1946 blei Hasund konstituert redak- Trass i dei mange åra i arbeidarrørsla og i arbei- tør i Sunnmøre Arbeideravis og tilsett frå 1947. darpressa, lovorda og den siste setninga i Rønne stads korte kunngjering, har det ikkje vore råd å Bjartmar Gjerde som kom til avisa som ung lær- finna spor etter Hasund i dei ulike arkiva til ling i 1947, budde på hybel hos Elisabeth og arbeidar rørsla frå tida før bladstyret sette han Arnvid Hasund i Skipper- på redaktørkrakken, el- gata i Ålesund og for- ler frå tida etter at han talde at folk Gjerde re- Bjartmar Gjerde: Hasund var blei avsett.16 kna som radikale, heldt politiske møte der. «ein profesjonell pressemann Pressa som aldri var i ro.» Sunnmøre Arbeideravis Gjerde omtala Hasund var i 1948 den einaste som ein profesjonell arbeidaravisa på Sunn- pressemann som «aldri var i ro. Han sprang møre og hadde eit gjennomsnittleg nettoopp- rundt hele tiden». Hasund såg at det var godt lag på 3941. Ho var ei føremiddagsavis og ei hovud på den fattige hybelbuaren frå Larsnes, abonnementsavis. Laussalet utgjorde berre 852 sørgde for at han fekk mat, og betydde mykje eksemplar av nettopplaget. Avisa kom ut alle for Gjerdes faglege og politiske utvikling. Han kvardagar med seks sider i snitt.17 gav den unge journalistspiren «Det kommunistiske manifest» og fekk han inn på Arbeiderbe- Sunnmøre Arbeideravis var ei av dei 41 arbeida- vegelsens folkehøgskole på Sørmarka.14 ravisene som gjekk inn under krigen. Det ser også ut til at trykkjeriet, Arbeidernes Bladandels- Bortsett frå eit fråvær på tre måneder våren selskaps trykkeri, blei øydelagt og at avisa leid 1948, sat Hasund i redaktørstillinga til han blei store økonomiske tap i krigsåra. Det gjorde ikkje avsett. Dette fråværet, teikn i avisa og opplys- konkurrenten i Ålesund, Venstre-avisa Sunn- ningar i intervjumaterialet gir grunn til å tru at mørsposten, som i 1948 var den langt største Hasund hadde helseproblem dei siste måna- avisa i fylket med sine 19 721 i godkjent nettopp- dene han var redaktør. lag.

Etter at han blei avsett, flytta Hasund med fami- På Sunnmøre som overalt elles i landet var haus- lien til Audnedal i Vest-Agder, heimbygda til ten 1948 tida for å styrkja arbeidarpressa. «A- kona, der dei tok over bruket ho var frå. Seinare pressa skal gjenreises. Ta ditt løft du også!» arbeidde Hasund i industrien i Mandal. Etter ein Denne tittelen låg på topp under avishovudet skade omskolerte han seg til skomakar og dreiv og over eit stort portrett av Einar Gerhardsen i skomakarverkstad i Mandal. Han var aktiv i So- sialistisk Folkeparti, seinare i SV, og sat i Mandal 15 Telefonintervju med sonen Paul Kåre Hasund, Mandal, 9.5.2007. 16 Opplysningar frå konsulent Kjersti Åberg, ARBARK, Oslo, 13 E-post frå Einar Hasund 9.5.2007. og koordinator for privatarkiv Gunnar Mosund, IKA Møre 14 Telefonintervju med Bjartmar Gjerde april 2007 og med og Romsdal. Hasunds barn og hans venn Gunnar Furholt i mai 2007. 17 Norsk Aviskatalog 1948, s. 54. NPF TIDSSKRIFT november 2010 111

Sunnmøre Arbeideravis laurdag 11. september I heile landet blei det arrangert møte for å få fart 1948. Dette var startdagen for den store kam- i abonnements- og andelsvervinga og i salet av panjen i arbeidarrørsla denne hausten. Slagor- 2- og 5-kroners merke til A-pressens gjenrei- det var «Gjenoppbygg A-pressen». Partiformann singsfond. Avisene som skulle rustast opp att, og statsminister mante til innsats for å styrkja trykte «oppskrifter» på slike møte og artiklar om partiorganisasjonen framfor stortingsvalet i lokale og sentrale arbeidarpressepionerar som 1949. I ei tid med store offer for å byggja opp att Olaus Fjørtoft og Christian Holtermann Knudsen landet, med høgare skattar og lågare forbruk, og deira «oppofrende arbeid». kunne DNAs politiske motstandarar bli freista til å bruka misnøya som følgde, til angrep og svek- «Husk at Stortingsvalget neste år vil sette store king av DNA framfor stortingsvalet. «Vil vi bryte krav til avisa vår,» skreiv Hasund på leiarplass. denne motstanden, må vi nå lenger ut med «Det avhenger av dens økonomiske stilling om pressa vår. I full forstå- den skal bli et slagkraftig else av hva pressa betyr, våpen i kampen mot en har partiet og fagbeve- «Vår presse må bli den fanatisk borgerpresse, gelsen gått sammen om som ikke skyr noen mid- en kjempeoppgave: vi ledende i alle distrikter.» ler når det gjelder å be- skal gjenreise våre egne røve arbeiderne den aviser (...) I teknisk og økonomisk henseende må makt og det folkeflertall de har vunnet.»21 Han nå våre aviser bli fullt konkurransedyktige.»18 hadde knappe to veker att som våpendragar.

Arbeidaraviser over heile landet trykte leiarar Ingen trong denne hausten vera i tvil om at par- om den viktige A-pressa denne dagen, støtta tiet såg arbeidaravisene som strategisk vitale opp av appellen frå statsministeren. I vekene delar av maktapparatet i partiet. Ikkje som forum som kom, sende kampanjekontoret ut annonse- for intern debatt, men som middel til å få «hele materiell og appellar også frå andre sentrale det arbeidende folk i tale». tillitsmenn. «Nå skal vår generasjon vise sin evne og vilje til et slag for pressen. La også det bli et «Den gongen var oppfatninga at når arbeidar- lysende kapittel i arbeiderreisningens historie,» rørsla hadde ei avis, så var det partiet og parti- skreiv nestformann Trygve Bratteli under tittelen programmet som skulle publiserast. Arbeidar «Vår presse må bli den ledende i alle distrikter».19 avisene skulle ikkje vera arena for debatt om partipolitiske saker. Den skulle foregå på Folkets «Et tilbaketog må forebygges. Oppmarsjen må Hus eller på Youngstorget og så skulle avisene fortsette. Men en av de vesentligste betingelser skriva det som blei vedteke der, eller det som vi for det er at vi får hele det arbeidende folk i tale,» nesten dagleg fekk tilsendt på lyseraude flak frå skreiv Arbeiderblad-redaktør og programkomi- Arbeidernes Pressekontor,» fortel Magne Nedre témedlem Martin Tranmæl med karakteristisk gård, som var redaktør i Sunnmøre Arbeideravis smell i kvar setning under tittelen «A-pressa».20 på 1960-talet.22

18 Sunnmøre Arbeideravis 11.9.1948, s. 1, trykt i fleire arbeidaraviser. 19 Trykt i fleire arbeidaraviser, bl.a. Sunnmøre Arbeideravis 4.10.1948, siste side. 21 Sunnmøre Arbeideravis 23.9.1948, s. 3. 20 Arbeider-Avisa 15.9.1948, s. 1, trykt i fleire arbeidaraviser. 22 Intervju og e-postveksling med Magne Nedregård. 112 NPF TIDSSKRIFT november 2010

Arnvid Hasund delte tydelegvis ikkje dette sy- Oksvik var frå Stranda på Sunnmøre og stod net. Samtidig med den landsomfattande aksjo- Sunnmøre Arbeideravis så nær at han ikkje ber- nen for å styrkja arbeidarpressa, og dermed re skreiv kommentarartiklar der, men også sig- slagkrafta i partiet, trykte han innlegg på inn- nerte leiarar. I den indre prosessen som førte legg og skreiv leiar på leiar mot forslaget frå fram til nederlaget for Oksvik-fløya og vestalli- partileiinga til nytt prinsipprogram. I hans del av ansevedtaket på landsmøtet 17.–19. februar arbeidarrørsla var det lange tradisjonar for slik 1949, var Sunnmøre Arbeideravis rekna blant dei oppsetsigheit. avisene som lengst støtta nøytralitetslinja til Oksvik.25 Den støtta tok slutt 6. oktober 1948. Partiet Sunnmøre Arbeideravis var rekna som organ for Så starta prosessen med å finna ein etterfølgjar Sunnmøre Arbeiderparti, eit lokalparti som i som både kunne passa partileiinga og det oppset- mellom- og etterkrigstida i fleire saker kom i sige fylkespartiet. «Oslo vil ha inn Pape i presse- opposisjon til partiet sentralt. Særleg gjaldt kontoret, og jeg tror dette er uheldig. Du kjenner dette spørsmål om stormaktstilknyting og alli- stemningen i partiet her (...) Jeg vilde derfor ha en ansepolitikk. I heile fylket var det motstand mot lettere og mer nøitral mann, og har festet meg ved at leiinga tidleg på 1920-talet ville knyta partiet en som heter Guttorm Hansen,» skreiv formannen nærare til Moskva. I etterkrigstida var det i sunn- i bladstyret til Oksvik etter Hasunds avgang.26 mørs- og romsdalspartiet opposisjon mot nær- mere tilknyting til Washington. Sunnmørs Det var tre søkjarar til redaktørstillinga. Bladsty- opposisjonen skal ha vore særleg sterk i Ørsta ret skulle tilsetja, men «Oslo» hadde sagt sitt. Det og i Ålesund.23 I 1948 var Sunnmøre Arbeider- var denne klemma som fekk bladstyreleiar Røn- parti også, ved sida av Arbeidernes Ungdoms- nestad til å skriva til Oksvik og be om råd. «Jeg fylking, den delen av partiet der motstanden overveier sterkt å la dem få sin vilje og så trekke mot den meir pragmatiske ideologiske dreiinga meg ut av det hele, det er ikke lett å holde liv i i framlegget til nytt prinsipprogram ser ut til å noen ting lenger.» ha vore sterkest. Leiaren i Aalesund Arbeider- parti, skattefut Asbjørn Slinning, var ein av dei Tranmæl hadde vore i Ålesund, fortalde Røn- som skreiv kritisk mot forslaget til nytt prinsip- neberg, og skreiv om «kaninene» i lokalpartiet program under den breie avisdebatten i Sunn- som flaug hit og dit på grunn av usemja.27 Deret- møre Arbeideravis som stoppa brått då Hasund ter meddelte Rønneberg Oksvik eit hjartesukk blei avsett. om at partidisiplinen framleis var så hard at ein skulle tru partiet framleis slutta opp om Moskva- Den fremste stortingsmannen i fylkespartiet, tesane. Oksvik var ein av dei som i 1921 hadde veteranen Olav Oksvik, blei sett som leiar for den leidd opposisjonen mot tesane i DNA, som braut tryggingspolitiske opposisjonen i DNA frå våren med dei og stod i brodden ved danninga av 1948. Han fremma i gruppemøte 26. april 1948 Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti.28 det framlegget om eit nordisk forbund av absolutt nøytrale statar som opna den indre striden 25 Eriksen 1972, s. 122. DNA om det nordiske alternativet.24 26 A. Slinning til O. Oksvik oktober 1948, Oksviks arkiv, ARBARK. 23 Løseth 1996, s. 393. Telefonintervju med Magne Nedre- 27 I Tranmæls 7de Sans for 1948 som finst i ARBARK, står gård 8.5.2007. det ikkje noko om denne reisa til Ålesund. 24 Eriksen 1972, s. 106. 28 Furre 1999, s. 97. NPF TIDSSKRIFT november 2010 113

Arnvid Hasund fotografert på 1940-talet. (Foto: Privat)

I motsetning til Oksvik og Rønneberg høyrde dring at dei to fremste arbeidarrepresentantane ikkje Karl Pape, som den sentrale partileiinga vil frå Møre og Romsdal – Oksvik og Kaare Fostervoll ha som ny redaktør, til dei opposisjonelle. Han var – var tilhengjarar av nøytralitetslinja. Pape ser ut fungerande sjefredaktør ved Arbeidernes Pres- til å ha vore ein mann med diplomatiske evner sekontor denne hausten. Oksvik «ser gjerne at eller politisk kløkt. I desember lét han Fostervoll Ålesund så vidt mulig hevder en noe uavhengig ta opp att «ein gamal praksis». Han begynte å linje i forhold til kaninpolitikken. Hvis du tror Han- skriva «Stortings-brev». Det første stod like før jul sen er en habil mann, og du får styret med på å og var i all hovudsak ein skeptisk kommentar til ansette ham, så er jo den saken grei. (...) Jeg vil Langes melding etter Paris-konferansen og eit gjerne at du skal fortsette i bladstyret (...) Vi har innlegg for det nordiske alternativet. nok av folk som lar tingene skure,» skreiv Oksvik tilbake. Det blei likevel som «Oslo» ville. Mot Røn- Siste kapittel i oppryddingshistoria i Sunnmøre nestads røyst tilsette bladstyret Pape som var Arbeideravis blei at styrefleirtalet i Aalesunds lojal mot den sentrale partileiinga både på lei- Arbeiderparti trekte seg. Ekstraordinært års- arplass og elles. Oppgåva hans blei no å balan- møte måtte haldast, og der blei ikkje lokallags- sera mellom den sterke opposisjonen i lokalpar- leiaren, skattefut Alfred Slinning, attvald. «Da de tiet og sentralstyret. Ikkje minst var det ei utfor- ikke greide å få meg fjernet ved å renne rundt i 114 NPF TIDSSKRIFT november 2010

byen med en liste for å samle underskrifter, USAs mål med Marshall-planen og forsikra at det valgte flertallet i styret å trekke seg ut, for på den var «de demokratiske krefter i den nye verden måten å tvinge fram årsmøte. (...) Disse fortvilte som går inn for planen, i første rekke den mek- anstrengelsene (...) er så politisk latterlige at de tige amerikanske fagorganisasjon, mens den dømmer seg selv (...) Hva ettertidens dom vil bli, støter på større eller mindre motstand i konser- er jeg ikke et øyeblikk i tvil om. Jeg vil ikke under vative kretser. Framforalt ser det ut til at Wall noen omstendigheter fortsette,» skreiv Slinning Street og de kapitalistinteresser som den sym- til Oksvik.29 Som Hasund flytte Slinning frå byen boliserer er motstandere av planen.»32 og skal ikkje seinare ha vore aktiv i DNA.30 Ei veke seinare flagga avisa likevel sterk USA- Bli bikkje for eit bein? skepsis i ein leiar som opnar med eit innlegg der Korleis var så den politiske usemja og den pres- tidlegare stortingsmann O.M. Gausdal gjekk inn sepraksisen som førte til «utreinskinga» i redak- for at Marshall-hjelpa burde kanaliserast gjen- tørkontoret og lokalpartileiinga i Ålesund i ok- nom FN. Avisa støtta dette synet, men gjekk tober 1948? lenger enn Gausdal i skepsisen til USAs motiv for planen. Leiarskribenten, som må vera Hasund, Arbeidarpressa skulle i rikspolitikken vera taler- meinte «planens svorne tilhengere» hadde dekt øyr for partiet og halda seg lojalt til partilinja slik til planens «skyggesider» og fann grunn til å tru den blei signalisert frå Arbeidernes Pressekon- at det både var politiske band som var knytte til tor. Det gjorde også Hasund så seint som då han hjelpa, og kontrollsystem som «betyr en kamu- i første avis etter utanriksminister Halvard Lan- flert spionasje». ges framlegging av Marshall-planen for Stortin- get 7. februar 1948 la eit grundig NTB-referat av «At amerikanerne vil utnytte dette i sin imperia- talen som toppoppslag på førstesida og i leiar- listiske politikk, kan vi heller ikke tvile på.» Pla- spalta sette den sterkt Sovjet- og NKP-kritiske nen hadde spissa motsetningsforholdet mellom leiaren «Den amerikanske hjelpeplanen» frå aust og vest og kan dermed ikkje sjåast som «et Arbeid ernes Pressekontor. Lange understreka at positivt bidrag til verdensfreden», skriv leiarskri- «et stabilt, demokratisk og selvstendig Vest- benten som slutta av med å støtta Gausdals FN- Europa i fritt samarbeid mellom suverene stater linje. «Men det ble forståelig nok altfor liten re- har en stor gjerning å gjøre i arbeidet for å vinne klame for den amerikanske imperialismes over den kløvningen mellom øst og vest som i planer.»33 dag gjør stillingen i verden utrygg. Så langt fra at det vest-europeiske samarbeidet om gjenreis- Tre dagar seinare var skepsisen til Marshall-pla- ningen har brodd mot resten av verden, er det nen dempa på leiarplass i Sunnmøres einaste et vesentlig ledd i arbeidet for verdensfreden.»31 arbeidaravis. No var det Bevin-planen leiarskribenten såg «liten grunn for oss til å blande oss Leiaren frå Arbeidernes Pressekontor gjekk til borti». Den såg for Noreg ut til å bli «en økono- åtak på «kommunistenes falske utlegninger» av misk og politisk vestlig allianse», ei vestblokk «Sverige og Danmark har nokså tydelig sagt at 29 A. Slinning til O. Oksvik oktober1948, Oksviks arkiv, de ikke vil være med i». Dersom Noreg mot det ARBARK. 30 Sunnmøre Arbeideravis 21.10.1948, s. 5. E-post frå 32 Sunnmøre Arbeideravis 9.2.1948, s. 3, utheving av for- Magne Nedregård 10.5.2007. fattaren. 31 Sunnmøre Arbeideravis 9.2.1948, s. 1 og 5. 33 Sunnmøre Arbeideravis 17.2.1948, s. 3. NPF TIDSSKRIFT november 2010 115

ein kunne venta seg, skulle komma til å «blande nerte Olav Oksvik, som gjekk i rette med ten- seg borti dette», spådde skribenten som i eit densen til at delar av DNA gjekk mot høgre i iver frampeik dette: «Det vil iallfall bli en betydelig etter å bekjempa kommunistane.38 Han freista minoritet imot.» også å dempa ei einsidig og «følelsesmessig» framstilling i pressa av den internasjonale situa- Når det gjaldt Marshall-planen, verka skribenten sjonen og åtvara mot å overdriva faren for krig: denne veka meir pragmatisk. Han gjorde greie «(...) selv om faren var overhengende – hva det for ulike partisyn på planen, refererte argument for tiden ikke er noen grunn til å tro, så ville det for og imot og enda med å foreslå at Noreg være uforsvarlig å la folkets brede lag leve under burde sjå tida an til ein visste korleis planen blei. trykket av en permanent angst og krigspsykose. «Vi kan ikke godt avvise hjelp hvis den blir budt Slikt tærer på krefter, som man skulle bruke til oss på rimelige vilkår. På den annen side bør vi andre formål og tjener ikke noen berettigede ikke gjøre oss til bikkje for et bein.»34 interesser.»39

Frå 25. februar 1948 blei Hasunds borte frå redak Hasund var tilbake i avisa om sommaren, og kva tørkrakken i vel tre månader, og redaksjonsse- enn fråværsgrunnen kan ha vore, ser ikkje pen- kretær Otto Torvik var «midlertidig ansvarsha- nen hans ut til å ha blitt sløvare. I leiaren «På vende». Også i denne perioden veksla avisa mel- vakt» sa han sist i juli sterkt ifrå om at det slett lom å trykkja leiarar som lojalt refererte syns- ikkje fanst nokon unison norsk opinion for å punkta landsstyret hadde på hjelpeprogram og slutta seg til vestblokka. Dette valet var slett ikkje utanrikspolitikk, og leiarar som klart gjekk inn for teke, slik han meinte amerikansk og britisk pres- at Noreg skulle vera uavhengig av stormaktene. se og «framtredende norske politikere og innfly- «(...) i Skandinavia ønsker vi hverken noen inn- telsesrike presseorgan» påstod. Rett nok var han blanding fra Sovjetsamveldet eller Sambandsta- klar over at Noreg hadde lange tradisjonar for å tene. Vi tror det vil være det beste for alle parter,» venda seg mot vest. «Dette kan allikevel ikke skreiv Torvik under tittelen «Tsjekkoslovakias danne noe grunnlag for å gi opp vår gamle nøy- tragedie.»35 Samtidig fekk det sterkt Marshall- tralitetspolitikk, og det er det spørsmålet gjelder entusiastiske vedtaket i landsstyret om norsk i dag. (...) Innen arbeiderorganisasjonene er det deltaking på Paris-konferansen støtte på lei- en alminnelig utbredt oppfatning at Norge ikke arplass.36 Under tittelen «Klarhet og fasthet» si- bør gjøres til en brikke i det omfattende intrige- terte leiarskribenten i førstninga av mars ein spill mellom stormaktene. (...) vi mener det er på Arbeiderblad-kommentar som måtte avvika sin plass at denne oppfatningen blir kjent.»40 sterkt frå det synet redaktøren hadde: «Når det gjelder Marshall-planen, som nå står i utenriks- Alt dagen etter blei dette synspunktet utdjupa politikkens brennpunkt, må vårt land medvirke i leiarpolemikk mot Aftenposten under tittelen til at den blir ført ut i livet så fort råd er.»37 «Nei!»: «Vi trodde Norge skulle arbeide for fredens sak, og at hensynet til Norges interesser Eit par spissartiklar med meir eller mindre tyde- måtte komme i første rekke, ikke hva som måtte leg kritikk av partileiinga og partipressa var sig- gjøre best inntrykk i den ’vestlige verden’.»41

34 Sunnmøre Arbeideravis 20.2.1948, s. 3. 38 Sunnmøre Arbeideravis 17.4.1948, s. 3. 35 Sunnmøre Arbeideravis 1.3.1948, s. 3. 39 Sunnmøre Arbeideravis 24.4.1948, s. 3. 36 Sunnmøre Arbeideravis 8.3.1948, s. 3. 40 Sunnmøre Arbeideravis 29.7.1948, s. 3. 37 Sunnmøre Arbeideravis 10.3.1948, s. 3. 41 Sunnmøre Arbeideravis 30.7.1948, s. 4. 116 NPF TIDSSKRIFT november 2010

I månadene før redaktørskiftet 7. oktober 1948 mokrati». «Det sosialdemokratiske kompromis- trykte avisa under Hasund fleire leiarar som for- set» kallar historikaren Berge Furre den nye mo- fekta denne nøytralitetslinja.42 USA blei kalla derate arbeidarpartilinja – eit tilbaketog i forhold «dollarparadiset», og avisa uttrykte sterk mistil- til dei sosialistiske ambisjonane frå mellomkrigs- lit til at demokratiet stod særleg høgt i kurs der.43 tida.44 Det er desse leiarane det blir lagt vekt på når Ha- Programforslaget blei sunds avgang blir knytt «at Norge ikke bør gjøres til sendt til drøfting i lokal- til debatten om blokk- laga tidleg i 1948. Det politikken i DNA og om- en brikke i det omfattende skal ha vekt få motføre- talt som eit vink til dei intrigespill mellom stormaktene» stellingar – bortsett frå i opposisjonelle om kvar AUF og i lokallaga på grensene hausten 1948 Sunnmøre. Det var sær- gjekk for den interne tryggingspolitiske debat- leg den pragmatiske haldninga til sosialisering ten i DNA. som vekte misnøye og kritikk.45 Sommaren og hausten 1948 trykte Sunnmøre Arbeideravis ei Det var likevel ikkje Hasunds syn på tryggingspo- rad artiklar der programforslaget blei drøfta, og litikken, men kritikken hans av framlegget til nytt fleire leiarar med sterk kritikk av dei formulerin- prinsipprogram som skapte debatt rundt leiarar- gane programkomiteen var kommen fram til. tiklane og redaktøren i Sunnmøre Arbeideravis denne hausten. Dette til dels sterkt oppheta ord- 30. august stod den leiaren som skulle vekkja skiftet gjekk både i andre arbeidaraviser og i bor- interesse i «borgarpressa » og føra til sterke mot- garlege riksaviser i vekene før Hasund slutta. angrep i fleire arbeidaraviser, inkludert Arbeider- bladet, som heilt utanfor sedvane i A-pressa Prinsippa gjekk til åtak på redaktøren i partiorganet på I månadene framfor DNA-landsmøtet i 1949 stod Sunnmøre. ikkje tryggingspolitikken formelt på agendaen. Det gjorde derimot framlegget til nytt politisk Tittelen på denne leiaren var «Programmet». prinsipprogram. «Grunnsyn og retningslinjer» Temaet var «det forslag til nytt prinsipielt pro- skulle avløysa prinsipprogrammet frå 1939 og gram som er lagt fram av programkomiteen» og kan kort karakteriserast ved at retorikken var sendt lokallaga til drøfting før det skal vedtakast mindre prega av marxistisk terminologi, anti- på landsmøtet i februar 1949. Bodskapen i kapitalisme og klassekamp, og at det sa mindre Hasunds leiarartikkel var «at her dreier det seg klart frå om korleis samfunnsproblema skulle ikke om ajourføring av ’enkelte detaljer’ som det forklarast og løysast. Men ein ting blei slått grun- var tale om på siste landsmøte – det er et helt dig fast: Vekstpolitikk og produksjonsauke var nytt program og et helt nytt grunnsyn partiet mål som til og med var overordna prinsippet om innbys til å godta». sosialisering. Programmet blir rekna som ei hyl- lest til planøkonomien og innvarsla sterkare kor- Leiarskribenten gjorde så ei samanlikning med porative innslag i det økonomiske livet, det som det eksisterande programmet der det heitte at på denne tida låg i omgrepet «økonomiske de- 42 F.eks. Sunnmøre Arbeideravis 27.9.1948, s. 3. 44 Furre 1999, s. 210. 43 Sunnmøre Arbeideravis 3.9.1948, s. 4. 45 Bergh 1987, s. 190–192. NPF TIDSSKRIFT november 2010 117

DNA «bygger på marxismen og de erfaringer som avgjørende maktkamp,» hevda Hasund før pun- er vunnet i Norge og andre land» i eit program chline der han spådde at kommunistane var dei «utformet som et konsentrat av den marxistiske einaste som ville gle seg over det nye program- samfunnsanalyse. (...) Det er ganske tydelig at forslaget. «Skulle dette tåkeprat, som det nye med dette nye forslag skal vi forlate dette solide programutkastet i realiteten er, bli lagt til grunn grunnlag. – Ordet marxisme er i samsvar med for Det Norske Arbeiderpartis videre arbeid, er dette fjernet, og i stedet er det kommet en meng- det med ett slag skapt et utmerket grunnlag for de fagre talemåter som ’planøkonomi’, ’demo- et sterkt kommunistisk parti i Norge. Og vi som krati’ og ’frihet’. (...) For oss som er oppdratt i ar- trodde de ville bekjempe kommunistene!»46 beiderbevegelsen virker det (...) latterlig å se disse uttrykk tatt med i det prinsipielle program uten Dagen etter denne kraftsalven frå redaktøren at det er gitt noen nærmere definisjon». Etter følgde leiaren i Aalesund Arbeiderparti, Alfred dette knyter Hasund Slinning, opp på første- desse tre honnørorda til sida under tittelen «Skal borgarleg og «kapitalis- «Hvorfor programkomiteen vi skifte grunnsyn?». tisk’ teminologi før han Overskrifta var sett på av ser for seg ein situasjon har funnet å måtte forlate redaksjonen, stod det i etter landsmøtet der marxismen (...) er oss en gåte.» ein notis på ei seinare «storparten av partiets side, men innlegget tyd- medlemmer ikke vil kun- de på at Hasund hadde ne sympatisere med partiets offisielle grunnsyn, lokalpartileiinga i ryggen då han gjekk til åtak og således enten vende partiet ryggen, eller i på programkomiteen. bitterhet trekke seg tilbake til fullstendig passivitet». Slinning kalla forslaget «et nytt program» der ein var så ivrig etter å vinna folk som «har vært «Hvorfor programkomiteen har funnet å måtte mellompartienes sikreste støtte», at ein stod i forlate marxismen – det eneste vitenskapelige fare for å «tape sin sjel». På grunn av slike «opp- grunnlag for den sosialistiske arbeiderbevegelse ortunistiske ønskemål» kunne partiet forandrast – er oss en gåte.» skreiv Hasund vidare og hevda til «et sekkeparti» som erstatta «alle de midler at veteranane Tranmæl, Zachariassen, Øysang arbeiderklassen rår over for å bryte ned mot- og Hegna i programkomiteen var i ferd med å standen fra borgerskapet» med «demokratiske saga over den greina dei sat på, dei som sjølve virkemidler for å bygge det nye samfunnet». Det hadde «gitt oss den marxistiske skolering. (...) De nye programmet skjønnmåla dagens situasjon har gjort et så grundig arbeid, at når de samme og erstatta den marxistiske terminologien med herrer nå kommer drassende med en ny ’sam- «uklare og mangetydige» formuleringer som å funnsteori’, må vi avfeie dem med et medliden- skriva «dette økonomiske systemet» i staden for de smil og skrive deres artige oppførsel på kri- «kapitalismen». «Det er betegnende for hvor gens demoraliserende konto». dårlig den politiske smak etter hvert er blitt at man ikke lenger tør ta dette ord i sin munn.» For Forslaget til nytt prinsipielt program var ein å unngå all terminologi som smaka av marxisme brannfakkel som ville føra til ein unødig oppri- og «dette ufyselige ordet», «nytter programfor- vande strid. «Det er likefrem ansvarsløst å kaste fram en slik brannfakkel nå da vi står foran den 46 Sunnmøre Arbeideravis 30.8.1948, s. 4. 118 NPF TIDSSKRIFT november 2010

slaget seg av alle mulige krumspring. (...) Uttrykk «Arbeiderbevegelsen i ferd med å bli kompro- som ’det som er grunnleggende for et mennes- mittert, skriver Arbeiderparti-avis i oppsiktsvek- kes livslykke’, ’de grunnleggende frihetene’, kende artikkel.» Med fyldige sitat frå Hasunds ’menneskerettighetene’ kan karakteriseres med leiar framstilte Morgenbladet «et kraftig og sen- ett eneste ord: Folkehøgskuleprat.»47 sasjonelt angrep som redaktøren av Sunnmøre Arbeideravis, Arnvid Hasund, nylig har rettet «Et kraftig og sensasjonelt angrep» mot Regjeringens kurs og Arbeiderpartiets le- Med leiaren 30. august og debattartikkelen på delse.» Ein liknande artikkel skal ha blitt sendt framsida dagen etter freista partiavisredaktør og ut frå Høires Pressekontor, som også konklu- lokallagsleiar å sparka i derte med at det er gang eit ordskifte om «misnøye i gården».49 prinsipprogrammet som «Det er tydelig at Arbeiderpartiets No blei Hasunds leiarar- dei openbert såg som tikkel debattema mel- meir enn nødvendig. Og landsmøte kommer til å bli lom borgarlege og ar- dei lukkast godt, om litt av et rabaldermøte.» beidaraviser i by etter ikkje akkurat i dei by. krinsane artiklane deira vende seg til. Alt 2. september tok Dagbladet Måndag 6. september skreiv redaktør Kåre Fas- opp Hasunds angrep på programforslaget i ein ting i Venstre-avisa Nidaros under tittelen «Bjølla leiar om Arbeiderpartiet der «striden mellom de på katten» ein lang leiar som momentant av- rettroende og de behendige taktikerne» no har fødde motlegg frå redaktør Ole Øisang i konkur- «blusset opp for alvor». «Det har lenge gjæret renten, Arbeider-Avisa. Øysang var partiideolog (...) i partiet,» skreiv Venstre-organet, men «Fore- og av Hasund skulda for å ha blitt demoralisert av løbig er det bare Sunnmøre Arbeideravis som krigen. Leiarane som Øysang trykte mot Hasund, har tatt opp debatten om det nye prinsippro- var ikkje berre forsvar mot denne påstanden, men grammet». Så følgde fyldige sitat frå Hasunds openbert også provoserte fram av at Hasunds kritikk, før Dagbladet konkluderte slik: «Det er programkritikk av Nidaros og andre borgarlege tydelig at Arbeiderpartiets landsmøte kommer aviser blei påstått å vera uttrykk for utbreidd indre til å bli litt av et rabaldermøte. (...) Vi tror partiet uro i DNA. går et vanskelig valg i møte. Det er noe alle vet at det blant velgerne hersker stor misnøye med «Vi har overhode ikke hørt om noen slik kritikk, dets styre og stell.»48 og Sunnmøre Arbeideravis – som forøvrig har inntatt en påfallende outsider-innstilling når det Fredag 3. september kom ein endå sterkare pro- gjelder forholdet til Russland og kommunistene vokasjon mot leiinga på Youngstorget. På leiar- – er hittil den eneste partiavis som har gått til sida i Morgenbladet i Oslo stod artikkelen som angrep på programmet,»50 skreiv Øisang. Trass fekk arbeidaravisredaktørar frå Moss til Tromsø i påstandane om den marginale posisjonen til opp på barrikadane. «Planøkonomien ’skalke- Ålesund-avisa, fann han i vekene som kom, skjul for den største svindel vårt land har sett’» grunn til å bruka heile fem leiarartiklar på å kom- var hovudtittelen med følgjande undertittel: mentera og tilbakevisa Hasunds kritikk av arbei-

47 Sunnmøre Arbeideravis 31.8.1948. 49 Sitert etter Moss Arbeiderblad 8.9.1948, s. 2. 48 Dagbladet 2.9.1948, s. 3. 50 Arbeider-Avisa 6.9.1948, s. 3. NPF TIDSSKRIFT november 2010 119

det til programkomiteen. Øisang omtala slått opp som noe av en landssensasjon. (...) Åle- Hasund-leiaren og Slinnings artikkel som «det sund arbeiderparti (...) tok mot fire stemmer av- sanseløse angrep» og «vettløs kritikk». Øisang stand fra de synspunktene vedkommende artik- plasserte ansvaret for dette hos redaktør kelforfatter hadde gjort seg til talsmann for, hvis Hasund, som han skulda for i lang tid å ha «vært en da kan kalle de hysteriske utbruddene hans en strevsom ved- og vannbærer for den form for for synsmåter.»53 ’marxisme’ og for det ’folkedemokrati’ som feirer slike triumfer i Tsjekkoslovakia. Og da begynner I arbeidaravisene ser det berre ut til å vera sig- en jo å begripe litt av hvert som ligger til grunn naturen «T.», redaktør Egil Toreng, i Glåmdalen for dette vettløse angrepet mot bedre vitende».51 som gav Sunnmøre Arbeideravis og Hasund noka form for støtte: Øisang kalla Hasund «For selv om en på en kommunist, ei politisk rekke punkter må ta av- gruppe statsminister «En forvirret artikkel av en syk stand fra artikkelen i Gerhardsen tidlegare på redaktør borte i Ålesund» ’Sunnmøre Arbeider- året hadde gått langt i å avis’, har den likevel stempla som femteko- gjort en stor og velsig- lonnistar. Det same nelsesrik gjerning: Den kommuniststempelet kom fram då redaktør har (...) vekket interessen for partiets prinsipp- Henry Harm i Moss Arbeiderblad tok for seg program (...) og gjort de viktige spørsmål som Hasunds kritikk: «Den tonen som Sunnmøre Ar- her reises til et samtaleemne mann og mann beideravis har anslått har vi ikke hatt i norsk ar- imellom.»54 beiderpresse siden Eugene Olaussens Klasse- kamp-dager. Et helt utilbørlig språk, en snørrvik- I Sunnmøre Arbeideravis kvitterte Hasund glad tig og ’vi-alene-vite-tone’. (...) Hvor langt når da for denne støtta i leiaren «Fornuftige ord».55 Men herr Arnvid Hasund opp – han som i nærmeste før det hadde han i tur og orden forsøkt å pa- framtid etter egen oppsigelse skal trekke seg rera Øisangs og Harms angrep under tittelen tilbake som redaktør for å vie seg for mer mar- «Det sanseløse angrepet». «Vi akter ikke å imø- xistiske oppgaver?»52 tegå sjikaneriene,» svara Hasund, «de får stå for den verdi de har, og så håper vi de to ærverdige I Nordlys kom det nokre veker seinare person- redaktørene sover lykkelig i bevisstheten om å angrep av eit anna slag. Under tittelen «Trop- ha likvidert en av sine kolleger.»56 pene bak ledelsen» skildra redaktør Ingvald Jaklin i ein leiar kor samla Troms-partiet står bak Angrepa i Nordlys blei ikkje kommenterte, men regjeringa: «I de borgerlige partiene noterer og sjølv etter at årsmøtet i Aalesunds Arbeiderpar- kommenterer en ethvert symptom som kan leg- ti 21. september hadde hatt Martin Tranmæl på ges ut som tegn på at det hersket misnøye i besøk og vedteke det omstridde programforsla- Arbeiderpartiets rekker med politikken regjerin- get mot fire stemmer, heldt debatten fram i gen og partiet følger. En forvirret artikkel av en Sunnmøre Arbeideravis, der «den slemme syk redaktør borte i Ålesund ble således nylig 53 Nordlys 27.9.1948, s. 4. 54 Glåmdalen 13.9.1948, s. 4. 51 Arbeider-Avisa 8.9.1948, s. 3. 55 Sunnmøre Arbeideravis 20.9.1948, s. 3. 52 Moss Arbeiderblad 8.9.1948, s. 2. 56 Sunnmøre Arbeideravis 16.9.1948, s. 3. 120 NPF TIDSSKRIFT november 2010

Arnvid Hasund sitter fremdeles (...) og taler det Då er det meir sannsynleg at reaksjonen var frie ord», som Hasund utfordrande skreiv – i opp- utløyst av dei angrepa på «Grunnsyn og ret- sigelsestida.57 ningslinjer» som Hasund hadde skrive sjølv, og dei han hadde teke inn i avisa. Også angrepa i Det var «Harm» i mosseavisa som først røpa Arbeiderbladet, Arbeider-Avisa, Moss Arbeider- offent leg at Hasund på dette tidspunktet «i nær- blad og forsvaret i Glåmdalen var direkte adres- meste fremtid etter egen oppsigelse skal trekke serte til programdebatten i Sunnmøre Arbeider- seg tilbake for å vie seg avis og – ikkje minst – at for mer marxistiske den hadde gitt «bor- oppgaver».58 Hasund «Eit anna teikn på at garpressa» høve til å motsa han ikkje, men hevda at det fanst mis- brevet bladstyreleiar tryggingspolitikken ikkje var nøye og sprekkdannin- Rønneberg fire veker avgjerande, er det som skjedde gar som kunne svekkja seinare sende stortings- Arbeidarpartiet i det representant/odels- etter at Hasund var avsett.» kommande stortingsva- tingspresident Oksvik, let. meir enn tyder på at så heilt frivillig kom den oppseiinga ikkje. At reaksjonen kom så raskt, berre rundt ei veke etter at leiaren stod på trykk, tyder likevel på at «De hysteriske utbruddene» misnøyet med Hasund var til stades før den fa- Kva var så årsaka til at Hasund blei mål for alle møse leiaren stod på trykk 30. august. Ingen av desse personangrepa i arbeidarpressa og sidan angrepa i andre arbeidaraviser nemnde syns- pressa til å levera oppseiinga si ein gong før punkta hans i tryggingspolitikken, men både dette blei offentleg kjent gjennom leiarartikke- Arbeiderbladet, Arbeider-Avisa og Moss Arbei- len i Moss Arbeideravis 15. september 1948? derblad hevda at Hasund står kommunistane nærare enn godt var. Standpunkta hans i alliansepolitikken kan sjølv- sagt ha vore ei årsak, men fleire forhold talar mot Eit anna teikn på at tryggingspolitikken ikkje var at dei var avgjerande. Redaktør Jaklin i Nordlys avgjerande, er det som skjedde etter at Hasund hadde sjølv heilt til seinsommaren 1948 stått på var avsett. Då blei redaksjonssekretæren Kjell same linja som Hasund og heldt i september Valderhaug konstituert som redaktør. Også Val- 1948 framleis på at Noreg måtte halda oppe derhaug var motstander av norsk deltaking i ein venskapeleg samband med Sovjet. Dersom an- vestallianse, men debatten om prinsipprogram- grepet på Hasund berre hadde ei tryggingspo- met hadde han ikkje blanda seg borti. 60 Ville han litisk årsak, er det lite truleg at Jaklin ville bruka ha vore sett inn om det var Hasunds tryggings- ord som «en forvirret artikkel» og «de hysteriske politiske leiarar som pressa fram avsetjinga? utbruddene» frå «en syk redaktør», sjølv om han Neppe. akkurat i desse dagar hadde Haakon Lie på besøk og kan ha vore sterkt inspirert av den tempera- Viktigare enn Hasunds tryggingspolitiske stand- mentsfulle språkbruken til partisekretæren.59 punkt kan det altså ha vore at programkritikken 57 Sunnmøre Arbeideravis 16.9.1948, s. 3. hans gav borgarlege aviser grunn til å hevda at 58 Moss Arbeideravis ein gong mellom 30.8. og 15.9.1948. 59 Nordlys 27.9.1948, s. 1, 4 og 6. 60 Eriksen 1972, s. 183. NPF TIDSSKRIFT november 2010 121

Arbeiderpartiet var splitta og dermed svekt. og vinteren 1949 då Nato-spørsmålet blei ende- I tillegg må mangelen på disiplin ha spela ei leg avgjort, pressa Arnvid Hasund, lokalpartilei- rolle. I ein haust der partiet gjorde det meir enn ar Asbjørn Slinning og mange fleire ut av Arbei- tydeleg kor viktig talerøyr arbeidarpressa var for darpartiet. I overmot og statsfornuft trudde DNA, brukte Hasund denne pressa tvert motsett. partileiinga at ein slik politikk var berekraftig. Frå redaktørkrakken i ei arbeidaravis retta han Men Hasund-avsetjinga blei ei brikke i ein større kraftige åtak mot partiet sentralt. Og sjølv etter historie enn den som handla om pressefridom- det som må ha vore klare beskjedar om å slutta men på Nordvestlandet. Kimen til stiftinga av med kritikken, heldt han fram. Sosialistisk Folkeparti blei skapt med denne politikken. Meiningsjustisen sist på 1940-talet la Uansett om årsaka var denne mangelen på res grunnlaget for at DNA tapte det reine stortings- pekt for partidisiplinen eller den faktiske usem- fleirtalet ved stortingsvalet 1961. DNA-hegemo- ja, viser Hasund-saka korleis det nye våpenet i niet fall og styrken i partiet har sidan halde fram vestvendinga, kommuniststempelet, kunne bru- med å falla. kast som disiplineringsmiddel også i pressa, som legitimering av at ein meiningsulydig redaktør Redaktør Arnvid Hasund var ein uvøren og ikkje måtte fjernast. alltid like taktisk klok mann, men like fullt ser det ut til at han hadde gode hensikter. Han var eit Om det var Nato-standpunktet eller kritikken av politisk menneske og heldt fram med å vera det programforslaget som gjorde at han måtte gå livet ut. Skomakarverkstaden hans i Mandal blei av? «Det var jo to sider av samme sak,» sa eit lokalt «kaffihus» i Habermas’ forstand – ein Hasunds tidlegare medarbeidar Bjartmar Gjerde stad der engasjerte folk stakk innom for å drøfta då eg intervjua han før han døydde.61 Denne politikk. I Arbeiderpartiet sist på 1940-talet var replikken speglar den unge Gjerdes syn i 1948, det ikkje plass til slike brennande sjeler. men orda peikar lenger framover enn partileiinga og tillitsmannsaspiranten Gjerde såg den Redaktør Arnvid Hasund kan gå inn i pressehis- gongen. Både den tryggingspolitiske og den torie som ein mann partileiinga måtte fjerna for idepolitiske dreiinga i partiet gjorde det nødven- å realisera eit større og meir nødvendig prosjekt. dig å fjerna denne redaktøren som ikkje ville Eller vi kan sjå han halda kjeft. som eitt av fleire offer for ei stor feilvurdering i Korleis det gjekk med bladstyreleiar Rønneberg, det partiet han hadde brukt mesteparten av livet veit eg ikkje. Men meiningsjustisen hausten 1948 sitt og kreftene sine på å byggja.

61 Telefonintervju med B. Gjerde 30.4.2007. 122 NPF TIDSSKRIFT NOVEMBER 2010

Kjelder og litteratur Moss Arbeiderblad 1948 Munnlege kjelder, brev- og e-postkjelder: Nidaros 1948 Gunnar Furholt, Mandal, Arnvid Hasunds ven og Nordlys, Tromsø, 1948 partifelle i SV, telefonintervju og brevveksling Sunnmøre Arbeideravis, Ålesund, 1948 april–mai 2007 Sunnmørsposten, Ålesund, 1948 Bjartmar Gjerde, journalistlærling i Sunnmøre Østlendingen, Elverum 1948 Arbeideravis 1947, telefonintervju 30.4.2007 Einar Hasund, slektning av Arnvid Hasund, tele- Litteratur fonsamtale og e-postveksling 11.5.2007 Bergh, T. (1987) Storhetstid. Arbeiderbevegelsens Paul Kåre Hasund, son av Arnvid Hasund, tele- historie i Norge bd. 5. Oslo: Tiden Norsk Forlag fonintervju 9.5.2007 Dahl, H.F. og Bastiansen, H.G. (2000) Hvor fritt et Magne Nedregård, redaktør i Sunnmøre Arbei- land? Sensur og meningstvang i Norge i det 20. deravis 1964–68, telefonsamtale og e-post- århundre. Oslo: Cappelen veksling 11.5.2007 Eide, M. (2000) Den redigerende makt. Redaktør- Bjørg Sølvi Pedersen, dotter av Arnvid Hasund, rollens norske historie. Kristiansand: Norsk telefonintervju 16.5.2007 Redaktørforening/IJ-Forlaget Furre, B. (1999) Vårt hundreår. Oslo: Det Norske Arkivkjelder Samlaget Klokkarbok for Ulstein 1893–1922, www.arkiv- Hjeltnes, Guri (red.) (2010) Norsk presses historie verket.no 1660–2010 bind 3. Imperiet vakler 1945–2010. Olav Oksviks privatarkiv, Arbeiderbevegelsens Oslo: Universitetsforlaget Arkiv og Bibliotek Løseth, A. (1996) Likskap og lagdeling. Fylkeshis- Martin Tranmæls privatarkiv, Arbeiderbevegel- torie for Møre og Romsdal. III. Oslo: Det Norske sens Arkiv og Bibliotek Samlaget Ottosen, R. (1996) Fra fjærpenn til Internett. Jour- Aviskjelder nalister i organisasjon og samfunn. Oslo: Aftenposten, Oslo, 1948 Aschehoug Arbeider-Avisa, Trondheim, 1948 Norderval, I. (1989) Olav Oksvik. Medmenneske Arbeiderbladet, Oslo, 1948 og politiker. Oslo: Tiden Norsk Forlag Dagbladet, Oslo, 1948 Waage, A. (1982) Bygdebok for Ulstein og Hareid. Glåmdalen, Kongsvinger, 1948 Band IV. Gardar og folk. Hareid: Sogenemnda Morgenbladet, Oslo, 1948 for Hareid og Ulstein, Hareid kommune NPF TIDSSKRIFT november 2010 123

Bidragsytere

Ivar Andenæs er utdannet journalist og stats- sitt fagfelt. viter. Han har erfaring som journalist i presse og radio. I mange år stelte han med offentlig med- Aina Nøding er postdoktor på prosjektet Mang- iepolitikk og var leder for Statens medieforvalt- foldige offentligheter ved Institutt for arkeologi, ning (i dag Medietilsynet) i åtte år. Han er i dag konservering og historie ved Universitetet i Oslo. medieforsker ved Institutt for Journalistikk i Hun har tidligere vært forsker ved Senter for Fredrikstad og har skrevet en rekke bøker om Ibsen-studier og er blant medforfatterne til presse og mediepolitikk. Norsk presses historie bind 1. Nøding har skrevet og bidratt til flere bøker om medie- og bokhis- Elisabeth Eide er dr. Art og førsteamanuensis torie. ved journalistutdanningen på Høgskolen i Oslo. Hun har flere års journalistisk erfaring og har Anne Hege Simonsen er førstelektor ved Høg- også vært seniorforsker ved forskningsprosjek- skolen i Oslo, har flere års journalistisk erfaring tet CulCom ved Universitetet i Oslo. Eide har en og er forfatter av en lang rekke forskningsrap- lang publiseringsliste innen medieforskning porter, bøker og artikler om norsk utenriksjour- med hovedvekt på studier av journalistikk om nalistikk og journalistikk på den ikkevestlige den ikkevestlige verden. Hun er blant bidrags- verden. Simonsen er blant medforfatterne til yterne til Norsk presses historie bind 2 og 3. Norsk presses historie bind 2 og 3.

Fredrik Engelstad er professor i sosiologi med Arnhild Skre er utdannet historiker og har siden arbeidslivs- og maktforskning som spesialfelt. 2003 vært leder i Norsk Pressehistorisk Forening. Han har i en årrekke ledet Institutt for Samfunns- Skre har vel 30 års presseerfaring som journalist forskning og der han fortsatt er forsker ved siden og redaktør, har gitt ut flere bøker og er blant av prosessorstilling ved Universitetet i Oslo. En- medforfatterne til Norsk presses historie bind 3. gelstad satt i ledelsen for Makt- og demokrati- Artiklene om vestvendingen i norsk presse og prosjektet og har en lang publiseringsliste innen om redaktør Arnvid Hasund i denne utgaven av Pressehistorisk tidsskrift, presenterer forsknings- grunnlaget for bidragene hennes til pressehis- torieverket. 124 NPF TIDSSKRIFT november 2010

Pressehistoriske skrifter

Nr. 1/2004: Arnhild Skre: Nr. 6/2006: Nr. 10/2008: «I dag må ingen sitte hjemme» Anne Hege Simonsen: Sidsel Meyer: Presse og partilojalitet 1957 – 1973. De der ute – vi her hjemme Så brøt stormen løs. Presseminner: Reidar Venberget Utenlandsdekningen i tre norske Debatten om beredskapslovene aviser 1880-1940 høsten 1950 Nr. 2/2004: Jo Bech-Karlsen: Bernt Ove Flekke: Øystein Sande m. fl.: På sporet av en glemt stil. Eit historisk blikk på «Hele Norges Agitasjon og opplysning Litterær journalistikk på 1950- og sportsavis» Presseminner: Ingjerd Galtung 1960-tallet Presseminner: Gøril Strømholm Presseprofil: Ingebrigt Løberg Presseprofil: Erik Loe Nr. 3/2004: Presseminner: Arnulf Grut Else-Beth Roaldsø: Nr 11/2009: Å skrive i motvind. Nr. 7/2006: Henrik Grue Bastiansen: Ruth Thomsen og Stavanger Aften- Tor Are Johansen: Lojaliteten som brast. blad «Trangen til læsning stiger, Partipressen i Norge fra senit til fall Hallvard Tjelmeland: Aviser som selv oppe i Ultima Thule» 1964-2009 historisk kjelde Aviser, ekspansjon og teknologisk Presseminner: Gunvor Gjessing, endring ca 1763-1880 Nr. 12/2009: Odd Gjerstad og Sven R. Gjems Presseminner: Oddmund Syvert- Sigurd Høst: sen Mye mer enn Akersgata. Nr. 4/2005: Presseprofil: Anton Blom Norsk pressestruktur 1945-2009 Norhild Joleik: Presseminner: Yngvar Holm Albert Joleik – bladstyrar i bry- Nr. 8/2007: tingstid Guri Hjeltnes (red): Navneendring til Pressehistorisk Presseprofil: Manny Altern f Holst «Har de ikke journalister i Aftenbla- tidsskrift f.o.m. 2010 Presseminner: Berit Vikdal Jensen, det lenger når de sender et kvinn- Fredrik Koch og Rolf Kluge folk?» Nr 13/2010 Kjønnsperspektiv på pressehistorien Div. forfattarar: Nr. 5/2005: Presseprofil: Hans Lauritz Hanssen Nordisk presse under andre verds- Div. Forfattere: krigen 1905 – Nu gjælder det at holde Nr. 9/2007: Presseminner: Ivar Tollnes kjæft Tor Are Johansen: Presseminner: Eivind Berdal og Hett bly og raske presser. Tidligere utgaver av Pressehistoriske Eva Fosse Teknologisk endring i norsk avis- skrifter/Pressehistorisk tidsskrift koster produksjon mellom 75 og 150 kroner og kan bestil- Presseminner: Ada Schwabe Ei- les hos Norsk Pressehistorisk Forenings sekretær Elisabeth Vislie. Send num- narsen meret på utgaven og antall sammen Presseprofil: Olaf Madsen med bestillers navn og adresse til ev@ mediebedriftene.no