Preikstoltinden

N o rd s ka Sæterhaugen rd e 502 t Nord- t Nordskard- Klubblivatne Ånsviklia 245 Vassviktindan1051 Krubblia 930 vatnan 382 878 inden 397 idtiskardt 484 M 1135 Nordskard- Sætervatnet 381 KOMMUNE 214

fjellet 380

t le Stor- 240 l 252 je Holmvatnet KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2009-2021 f holmen a NA1 278 k a 663 m 432 m F o ard- Midtiskard- 551 D u Sørsk r 224 Stormyra toppen vatnan n Halshaugan e s 380 Tverr- f je skard- 273 tnet Sør 209 Djupva lva l de l rei e 396 B t 725 Halsvatnet vatnet 236 582 576 206 åsen Blåfjellet Hømmervatnet

844 205 Hola S 833 ø Kjerktårnet rs 123 Vestvatnli 428 ka Middagstinden rd I Drogvass- el Litlvatnet 806 va st Fagermo G Svartvatnet a 298 a m 134 245 n v 812 418 fjellet e l li s e a 198 å d Fridalen 208 g r 228 Falk- o TEGNFORKLARING u Nåværende Fremtidig a h N r 189 Jordbrufjellet e 184 floget 586 v Fridalvatnet e 591 N en Gråurdvatnet Daudmannheia al Langvatnet I 325 Austerdalsvatnet d 107 ss 561 va Drogvatnet 307 420 og Frid Dr 315 215 198 alelv a Austerdalen 170 Trolovelsvatnet 330 va 255 D 295 357 el Valnesfjord Blåfjell ro or BYGGEOMRÅDER (PBL § 20-4, 1.ledd nr. 1) g t Falkflogvatnan v n S Helsesportsenter a a 1028 824 ss li Sørdalsheia Eitråskard- e u l r 762 va b tinden d 419 r 366 o S 619 Boligområde B B J 172 ø 177 r 407 d Jordbrua Salbakk al 251 Østerkløft se Mefjellet 150 lv IA2 408 a Forretning, Forretning/Industri F, F/I a T1 lv skardfjellet Skytteli e Østerkløft Oks ru b rd Turistbygg og anlegg T o J 496 Tverrlia 128 448 Ei terågs Eiteråga karet Fritidsbebyggelse H H Bringslimark S Sø LNF-BC2 a rda u 412 len LNF-BC1 d 111 a 571 Nattmålstuva le NF3 962 n Naust N 751 569 Kvalhornet LNF-C1 546 I Litlsørdalsvatnet 573 290 Offentlige bygg og anlegg O a Tv Østerkløftfjellet lv er re e 76 l 57 s va k 695 639 a Grav- og urnelund G L 520 Bjørnbakk 674 737 LNF-C3 272 77 Tverrelvvatnan Skytebane SK 940 456 Storsørdals- 760 732 vatnet 457 578 618 Stor- Brenn- 632 663 Friområde, Park/Idrett IA 463 NF1 myra 40 heia 683 NA1 598 osmofjellet 634 IA1 Petterjoheimen K 88 833 Kvitblikfjellet 646 GS2 LNF-A Medlia Nørdstelvvatnet Bringsli 9 n 3 a g LNF-B2 lo LNF-B1 a tf lv 575 r t e a y rli G Bringslimo a Sv r V yt 14 åg n 970 a a 28 27 i elv os 63 er Kvitblik ipp Sk LNF-C4 58 LNF-BC4 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (PBL § 20-4, 1.ledd nr.2) Tokd I alåga Flaget Toktdalen 435 Tofte Vassrygg- 758 Laksåbakkan Innertinden 631 105 LNF-B7 47 Kosmoholmen 105 LNF områder hvor spredt bygging ikke er tillatt LNF-A Tokdalsvatnet 42 myra 31 t 29 le Vargnakken Vangen O1 t 383 el 288 309 dfj le Holabåtvatnet n Knubbtjørna l 94 tra Altermyra Svarttjønna 33 Flatøya 327 tnet 68 Kis je LNF områder med spredt boligbebyggelse LNF-B SK1 12 f 112 Nystad Gubbli- s Rødås 145 l Holmvatnet Vallva a 54 Skrykkje- V1 288 Kaggstranda nakken 25 a d NA3 LNF-E råg k LNF områder med spredt evervbebyggelse LNF-E bakkan ma 408 H1 m o S a 180 73 Ha ky ark D GS8 T 406 tta m j 586 606 r Kvitblik- m u p te 248 Nordgård å S p LNF-BC380 lå 32 d R ga 157 LNF områder med spredt everv- og fritidsbebyggelse LNF-ECLNF-E a 193 Kobbskjer- au Nystadfjellet l d vatnet Vass- e LNF-B3 ste NF2 n odden Storbogen inå Sandvika ga Brynsliskolten 50 497 154 183 574 myra LNF-C2 47 lit LNF områder med spredt fritidsbebyggelse LNF-C leT 449 ok 91 Harlifjellet a da ga ik Rotneset le nå a Kollen Dinesodden v Valnesfjord- n an li 435 rd Bølsnes v s 59 Grønåsen LNF områder med spredt bolig- og fritidsbebyggelse o 95 K s LNF-B8 LNF-BC N 13 278 S N1 37 Tverrågfjellet a 43 n Kistrand atnet rv e v 267 153 61 i Storvatnet to ve øvre S g 326 356 449 d LNF områder med spredt erverv- og fritidsbebyggelse 97 FFFN Voll 97 a Djuposen 455 le LNF-EC Tjørna n M 13 357 n ø ln 90 1 nedre 78 e e Risøya Dju s lva pos o Gamstø 28 elva t 320 r Vargåsen a Djupvika Langvatnet JT1 v Litltuva NF5 Brattåsvika elskarnes LNF-A S 1014 14 Måsøya H 435 412 1114 H2 H4 42 90 Rund- net 957 dden Djuposfjellet Utvat a Kalvgardo 209 l H3 Bratt- 155 haugen n Tjørna s 1033 e 53 åfjellvatnet 489 k Bl åsen m Hagneset u Osp- 48 a a 513 s r 27 l OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING (PBL § 20-4, 1.ledd nr. 3) t haugen Holtan s 194 a s 63 Ny Jord Tindhola Brattflogan å d å r k Tverr 416 88 u H 44 y 1136 a 14 el 230 486 ls ø LNF-A L ka Steinfjellet r R GS GS Helskog åg Svartvasshaugen K Masseuttak/-deponi a Grasvatnet 493 o 237 rs Furnesstranda 189 Åsbakken å Skaftgrunnen Regnbuvatnan g Litlvatnet a 1005 Skaftvika Straumsnes LNF-B6 64 1088 528 B2 Langvatnet 169 37 201 NF4 Svartvatnet Medås t 48 32 e B1R d vestre O2 221 Unnlendbakken i Furnes B3 B4 Rundvatnet e 277 e n Løkås 227 k 535 818 e ipvatnet Voll Megården s l Storvatnet Kl rtenlia K a 1066 256 To u IA3 d Storskjeret a o k 216 Hjemås r llet i Valnesfjord 302 F s Rishaugfje lv Valnesfjord G1 LNF-A å 43 lia 54 Lomtjørna d jø ass 189 Austerli 433 a K OMRÅDER SOM ER BÅNDLAGT ELLER SKAL BÅNDLEGGES Haug ev le Tindvatnet Hel- Rulengvatnet nk 65 Stormyra 252 Be n a 464 Haukland 248 Erikstadvatnet 152 li u r H 807 1411 173 u 86 Åsengmyra u Blåfjellet 592 1380 F n (PBL § 20-4, 1.LEDD NR.4) då 26 Benkevatnet Lauvgavlen g Sisovasstinden 390 skardet a 1013 Maritvatnet 253 29 Beinteinvatnet 158 116 Åseng Stemland Stokkland Rapen haugan Bjørn 1002 NA NA 315 Steindalen 1280 Båndlegging etter lov om naturvern 24 Mosnes- Litlvatnet 209 157 503 bukta 355 1008 14 Esinghaugen Finneidfjellet 1002 207 n Stemlandsmyran Litlsteinfjellet e Båndlegging etter lov om kulturminner K 170 Storhaugen l 171 258 t a 844 LNF-A 158 le 997 ld a store Lundbakkan Nes Vollan 47 l 934 k v 467 e 977 Raudtindaksla e l 1152 Kleivtoppvatnet fj le litle s Raudtinden H k Alvenesheia Meby s 754 e Hekltinden 876 Båndlegging etter plan- og bygningsloven 135 a H Hesstekker 35 Kleivtoppen 68 rv y 30 Røvika 322 ø 933 Vollamyran 437 R 868 Båndlegging for forsvaret - nåværende FO 37 1340 1223 156 ytre Klungset 200 a g n 948 255 Litle Låkthaugen å le 263 Elvebakk n r a GS1 le Kjølvikelva r d NA2 LNF-B5 a e rd 1058 Røvikleira v o len FFFNA-1 201 rd t nda 1035 Veltskardvatnet e 824 r N Fon 1663 lk Ospgrønlia to FFFN n e a 1046 Jodal e S nelv 935 Tørresvika k M 572 Vassheia Fon Hundholmneset Raset k Blåmannen 196 26 e Stønnjolheia Janslivatnet b 357 d NF6 itltverrå- sen 1574 i L låmannsi Hundholmen 171 B 8 114 e Martinvatnet 1540 n 838 646 fjellet A1 152 Holstad n Låkthaugen 308 952 Lináisen i Okshola 256 n F le 954 OMRÅDER FOR SÆRSKILT BRUK ELLER VERN AV SJØ OG VASSDRAG a 38 d k n 1019 1433 770 i 635 265 lv 1236 le ø 672 097 LNF-B4 538 j a 1 a Rismålstuva K 789 åg 252 d ks a A25-1 SB1 222 727 La 1080 (PBL § 20-4, 1.ledd nr. 5) Stengvatnet Nedrevassheia inga 963 m Finneid Kjerr g Norddal a 547 Tverrstigfjellet k 122 1224 2 Mjeldneset Klungsetvika Mo 132 S 1091 1252 stil ia 1336 Fiske-, ferdsel, frilufts- og naturområde FFFN FFFN 1189 512 101 130 Vatnan LNF-B9 Mosti 1398 1290 FFFNA Os 269 1162 Fiske-, ferdsel, frilufts-, natur og akvakulturområde 513 69 Straum- GS4 1144 T2 1106 FFFN nakken 413 952 29 A25-4 443 1063 A25 69 LNF-C7 Fiske-, ferdsel, frilufts- og naturområde og fortøyning akvalkultur Gjemgang Gjemgang- 448 va net 810 Laksåtu Mellomvat 1098 B6 Vatnneset 25 482 Lund koppen 1124 LNF-A A4 Moen 393 irelva Hohammar Le 910 Akvakulturområde A A FFFN 781 912 1122 110 F1 1259 -4 FFFN 283 820 A Stigfjellet Lakså FN 13 t Jenta 40 F -C e SB F F a 1036 rd 1285 Småbåthavn N B7 Høggrytja Nedrevatnet g a N a L å k or FO1 A25-3 t 427 s 768 dd k 169 y å a 173 i e le 22 B8 ø v n 1148 Knuvika v B10 t Lakså- S e B9 1 S a 980 Regulert vannmagasin Veten k g 784 720 s LNF-A å 909 FFFNA-2 B5 g 1174 LNF-C6 i bukta 990 Øynes u t Sveå- 1115 Bjørkvika a S NA4 F Båtsvika 229 G Skones vatnet Blåmannsisvatnet Vannareal for almennt friluftsliv Båtsvika Lappgamhøgda rø Grønlifjellet Stigfjellet Nakkfjellet 460 1186 A2 A3 nn 715 vuolit B11 lifj 3 134 el 1115 - ltu Moengodden 758 Øvrevatnet 820 A Åsan Svarthammar nn 116 935 FN 330 el F en 845 F ola 162 Sorjosjávri A25-2 LNF-A Svarthammarh Sveåtinden Lægervatnet Leivset 480 Meneset 1149 49 456 LNF-B10 25 1283 N2 N3 let Storneset yt F/I1 n Storskardfjel 367 Asphammar 1115 B12 Vete Solvik 69 Mølnbukta 790 ri VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET (PBL 20-4, 1.ledd nr. 6) 524 378 bajit Sorjosjáv GS3 Børstø SB2 FFFN Nakkneset Skoffedalsfjellet 974 a vatnet 700 794 Leivsetodden Kvannmo g 962 829 821 Tuva l Djupfest å 6 846 107 Hårskolten e 969 940 109 498 282 v S 990 in 440 1006 E6 / Riksveg 500 Øvrevatnet Småvatnan Mefjell 263 H 826 Kaurkvann- å 1227 rs 1 890 235 k 983 467 Høglia olt E6 / Riksveg tunnel 292 tu 881 871 Storhaug hammaren nn 891 el Kvanntotinden t- en Svar FFFN 970 1245 1208 Sorjushytta 501 LNF-A torvikbukta 895 9 948 Fylkesveg S 932 1086 109 147 620 1260 Tussvika 536 948 Solvikmarka K1 aren LNF-C5 293 Hårskolten Storvika en 1259 hamm Skoffedal 0 1008 106 NF7 858 Fylkesveg tunnel a 510 a v 1110 l v 893 ie l l LNF-EC1 LNF-C11 1123 1084 g 237 e Tverre r 324 lva a Tverrlia Svartvatnet å 834 1130 1042 Kommunal veg V t Langvatnet 356 s 525 918 1406 379 GS5 1078 rjos- 244 S n Småso Grønnubben jøn t 969 Kvænflåget stå jø Skoffedalsvatne Stormfjellet Vuolep Sårjåsjávrásj 1269 Kommunal veg tunnel a fje 976 1133 v l l l 531 tu S 97 Elidavatnet 951 952 a e n r n 532 v e 933 957 l u l Galmitind 1130 e j en k s 890 Biled sjø (skipsled) i Nermivatnet 908 v r m LNF-E1 382 a LNF-C8 to 447 921 1124 k 1058 S GS6 vatnan Sorjosèohkka S 1022 1048 806 868 887 Jernbane 952 LNF-BC5 920 1690 898 961 1354 Jernbane tunnel a Nermitinden 746 v Tverråmoen l jep e 779 877 Ba ig t rjåsjávrásj 9 s 1164 Så 100 it 908 952 1028 LNF-C9 e Gamsi 910 G LNF-C10 å 945 506 317 lmmejåhk Storvikvatnet Gá 976 Lyngås 647 1165 778 a 1016 964 1107 PLANBESTEMMELSER Áhtse v l 1126 1128 e 1315 2 § 6. OMRÅDER I SJØ OG VASSDRAG 954 tt dtind 1052 1350 102 Stormo o Rau Bjørnmyr B RESTRIKSJONER 895 Litlevatnet 883 906 1072 KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2009-2021 Sjønståfjellet 267 Barfjellet Fjell 210 § 6.1 FFFNA-områder 237 Osbakk

888 L Hellarmovatnet 832 1416 Nedslagsfelt for drikkevann NF Arealplankartet med tilhørende bestemmelser er et juridisk bindende dokument, og hjemlet i Plan- og bygningsloven av 14.06.1985 i § 20-4, 2.ledd. Det vil si at det ikke er anledning til å ta i bruk, dele og eller bebygge a) I FFFNA-områder mellom land og utenforliggende A-områder kan det, i forbindelse med godkjenning av lokaliteter for akvakultur, anlegges kai/brygge, fortøyningsanlegg og andre innretninger til betjening Sandelva 2 ang 1154 -C1 vas LNF-A 1045 Sjønstådalen LNF se 127 Hellarmo Kokedaltinden eiendom på annen måte enn det som er fastsatt på plankartet eller i bestemmelsene. av akvakulturanlegget. Disse skal ikke hindre den frie ferdsel for mindre båter langs land. lva 152 785 815 a 790 NF8 1470 lv Muski Område som er unntatt fra rettsvirkning fordi tidligere vedtatt plan fortsatt skal gjelde a e 830 810 lv Stokkvik- hatten Planbestemmelsene i dette dokumentet er innrammet. nne 130 tå 803 Slusk Kva nakken s Da n nie 1069 1691 jø lhei vatnan 177 a Storelv- § 6.2 A-områder S Tjåres Tomasvarden F ika 1046 Retningslinjene er kun av veiledende karakter og kan ikke brukes som hjemmelsgrunnlag for vedtak etter denne planen. Retningslinjene er ment å være retningsgivende, og skal ligge til grunn for kommunens r os Frostv 169 608 tm n 670 ol i e lva a al Rupsie 1156 saksbehandling i arealplansaker samt bygge- og fradelingssaker. Retningslinjer følger bestemmelsene og er angitt i kursiv. a) Arealbruk: od 970 267 tm ngodden os La 798 - 793 - Fauske kommune vil ved konsesjonsbehandling for nye akvakulturanlegg henvise lokaliseringen av disse til A-områdene. Konkret plassering av anlegg innenfor disse områdene vil det bli tatt stilling til under Fr 348 842 990 konsesjonsbehandlingen. 490 972 866 § 1. RETTSVIRKNING 621 127 908 Dama - Kommunen har ikke tatt stilling til hvilken type oppdrett som skal drives innenfor A-områdene. Dette vil bli vurdert under konsesjonsbehandlingen. Unnep Tjåresjávrre Grønli LINJE OG PUNKTSYMBOL 1 Tjåresvá 460 430 ppen 178 - Innenfor godkjent lokalitet for akvakulturanlegg skal festeanordninger og kabelstrekk for akvakulturanlegg ikke unødig hindre allmennhetens ferdsel i sjøområdene og adkomstmulighetene til land. 836 Kopparto 873 § 1.1 Virkning kommuneplanen 438 Knekten - Akvakulturanlegg i sjøen utformes på en estetisk forsvarlig måte med hensyn til materialbruk, form og farge. 1010 a 831 1711 åg 1054 735 g err Tjåresjávrre 515 368 825 Konsesjonshaver har ansvaret for å rydde området for utstyr, festeanordninger og avfall dersom driften ved akvakulturanlegget nedlegges permanent eller for lengre perioder. g ortv LNF-A Grense for restriksjonsområde a) Tidligere vedtatte reguleringsplaner gjelder såfremt de ikke strider mot denne kommuneplanen. Reguleringsplaner som godkjennes etter at arealdelen er godkjent gjelder foran kommuneplanen. e St Furuhaugen 530 Grovvatnet n 777 Suliskonge 500 328 916 litleTverråfjellet Fjells gruve 1908 826 534 Lánjak 911 V n Planens begrensning § 6.3 A-25 - områder 571 illum Lomvatnet Melvatna 838 § 1.2 Kommuneplanens dokumenter elva lva Kommuneplanens arealdel sjø og land 2009-2021 gjelder frem til det vedtas en ny kommuneplan og består av: 718 327 e Varde- Stortoppen l 384 en a) A-25 viser arealer som skal nyttes til fortøyninger. Utfra andre brukerinteresser er områdene delt med hensyn til overflate og areal under overflaten; fra -25 meter til havbunnen. Dvs. fortøyninger i A-25 - T 553 ik 1153 1. Bestemmelser og retningslinjer ve Gamvatnet G pen 1822 Grense for arealbruksområde r 479 1004 top 2. Hovedkart for hele kommunen (planid 2008001), i målestokk 1:70 000 områdene skal minimum ligge 25 meter under havoverflaten*. Overflaten er FFFN-område. rå ga 530 3. Kommunedelplan Fauske sentrum, del 1 (planid 2008011), kart i målestokk 1:10 000 598 Tverrfjellet 4. Kommunedelplan Fauske sentrum, del 2 (planid 2008012), kart i målestokk 1:3 500 Tvetjørna Ny- Grense for verna vassdrag Retningslinjer 670 Sulitjelma 5. Kommunedelplan Langvatn 1 (planid 2008013), kart i målestokk 1:8 000 684 598 Gudrun 365 - Valnesfjordvatnet, Nedrevatnet og Øvrevatnet, som i kystsoneplanen er disponert til FFFN-områder, er i relasjon til motorferdselslovens § 2, 4.ledd å betrakte som sjø, og områdene rammes derfor ikke av 662 Hankenflåget 6. Kommunedelplan Langvatn 2 (planid 2008014), kart i målestokk 1:8 000 1088 1090 1376 Sulitjelmaisen 7. Kommunedelplan Daja/Jakobsbakken (planid 2008015), kart i målestokk 1:11 000 forbudsbestemmelsene i motorferdselslovens § 3. 700 Sti Holmtjørna 1077 639 - Sjøkabler for overføring av telesignal, elektrisk kraft og drikkevann bør legges i områder som i kystsoneplanen er disponert til FFFN-område. Charlotta - *Angir et punkts høyde under/over gjennomsnittlig havnivå. På kart angis antall meter under havet som et negativt antall meter over havet. Dvs. at 25 m under havet blir på kart -25 m over havet. ervatnet 1074 Ot 941 708 ohkka 738 470 Vaknaè Byggeforbud langs vassdrag R § 2. BYGGEOMRÅDER Lå 941 mie 660 1690 V2 722 Sagmolia lva Èeavraèohkka § 2.1 Plankrav § 7. VERNEDE VASSDRAG OG STØRRE VASSDRAG FOR ØVRIG 752 Gjertrud- 1616 771 937 Fyr Villumvatnet 1546 a) For følgende områder avsatt til utbygging (Byggeområder), samt utenfor områder avsatt til spredt bebyggelse (LNF-B, C og E), skal arbeid og tiltak som nevnt i Plan- og bygningslovens §§ 81, 84, 86a, 86b og § 7.1 Inngrep verna vassdrag 801 Lomihytta 1046 Vuolep 640 93, samt fradeling av eiendom til slikt formål, ikke finne sted før arealene inngår i reguleringsplan. 809 LNF-A Fagerli 1050 b) Plankravet kan fravikes for mindre byggeprosjekt hvis følgende kriterier er oppfylt: a) Det kan ikke foretas inngrep i vassdraget/vannstrengen som kan skape erosjon og utrasing av elvekantene. Kantvegetasjon må bevares. Stålberget Skuorttajávrre Kvikkleire (jf. NGI-rappport 20091761-1) 809 776 - Prosjektet er i tråd med kommuneplanen. b) For hovedvassdraget/vannstrengen i Valnesfjordvassdraget, Store Tverråga og Villumselva vil det innenfor en sone på 100 m målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand være krav om reguleringsplan 675 V3 fjellet 505 835 808 1210 - Brutto gulvareal ikke overstiger 200 kvm. Gjelder tilbygg, ikke nye boenheter. Frittstående garasje på boligeiendom kan ikke innredes for varig opphold/beboelse. før tiltak som nevnt i Plan-og bygningsloven §§ 81, 84, 86a, 86b og 93 samt fradeling til slike kan gjennomføres, jfr. Plan- og bygningsloven § 20-4, 2. ledd, bokstav a. For øvrige vassdrag gjelder § 9.1 a). 712 212 Kraftlinje - Sektormyndigheters krav er oppfylt. H5 - Avstand og forhold til naboeiendom ikke er konfliktfylt. 690 Sagmoen 927 800 1248 c) Innenfor H-områdene der bygging av fritidsboliger bare kan skje etter godkjent reguleringsplan må avkjørsels- og parkeringsforhold være avklart. Fritidsboligene kan oppføres i 1 etasje med maks. gesimshøyde Ráhpesvárre 1250 765 827 GS10 Støysone skytebane, 65 dBA 688 940 3,0 m og maks. mønehøyde 5,5 m, der høydene måles fra gjennomsnittlig planert terrengnivå. Totalt bebygd areal (T-BYA) på hyttebebyggelse kan ikke overstige 120 m2. Herav tillates oppført uthus/anneks på § 7.2 Verna vassdrag Bajep 934 30 m2. Det kan ikke reguleres områder større enn 1 daa til formål fritidsbebyggelse for den enkelte tomt. Uthus kan ikke innredes med rom for varig opphold/overnatting. I hytteområdet H1 (Nordvik-Kistrand) a) Følgende vernede vassdrag er markert på plankartet (vernet gjelder hele nedbørsfeltet og er i utgangspunktet et vern mot utbygging til kraftformål): 850 Skuorttajávrre n e k Støysone skytebane, 75 dBA tillates ikke ytterligere utbygging av fritidsboliger før rv.80 er ferdig utbedret i henhold til reguleringsplan for Sandvika-Sagelva (vedtatt 2009). 1. V1- Valnesfjordvassdraget, vernet i Verneplan I (Stortingsvedtak av 06.04.73). k NA5 e 895 nna b 412 d) Innenfor N-områdene der bygging av naust bare kan skje etter godkjent reguleringsplan må avkjørsels- og parkeringsforhold være avklart. Mønehøyden for naust skal være maks. 4,5 m ved sjø og 3,0 m ved 2. V2, V3 - Store Tverråga og Villumselva, vernet i Verneplan II (Stortingsvedtak av 30.10.80). A lik a 921 o lv m e I ferskvann, målt fra gjennomsnittlig planert terrengnivå. Naustet skal ha en takvinkel mellom 30 og 35 grader. For naust i tilknytning til sjø tillates maks. BYA=40 m² med maksimal bredde 5 m regnet til utvendig S i Innfallsporter til nasjonalpark 876 708 - 649 lm 501 kledning. For naust i tilknytning til ferskvann tillates maks. BYA=20 m² med maksimal bredde 3,5 m regnet til utvendig kledning. Bygningen skal ikke ha vindu, og skal ikke innredes med rom for varig Hjerttjørna a B 746 opphold/overnatting. Naust skal tilpasses terrenget og males i tradisjonelle naustfarger. V 894 952 794 á Vaknahelleren 878 e) Innenfor T-områdene der det er avsatt områder for campingbil/vogn skal dimensjonene på tilbygg/spikertelt være maks. 3,0 m bredt, og ikke lengre eller høyere enn campingvogna. Maks. tillatt bebygd areal 831 lf Retningslinjer fa 836 (BYA) er 15 m². Farge og materialvalg skal være mest mulig likt campingvogna/omgivelsene. r Fagerlibukta j - For verna vassdrag gjelder rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag av 10. nov. 1994. Retningslinjene gjelder følgende deler av det enkelte verneobjekt avgrenset slik: 836 o 912 D Válfarjåkdalenh 1024 a k ivatnet - vassdragsbeltet, dvs. hovedelver, sideelver, større bekker, sjøer og tjern og et område på inntil 100 meters bredde langs sidene av disse 833 429 795 Låm r a d - andre deler av nedbørsfeltet som det er faglig dokumentert har betydning for vassdragets verneverdi i 536 912 913 1050 RETNINGSLINJE - Valnesfjordvassdraget er vernet p.g.a. vassdragets betydning for friluftsliv, verdier knyttet til vassdraget (bl.a. ualminnelig rik flora) og viktige kulturelle verdier. Dette er ivaretatt ved at størstedelen av området 1048 954 § 3. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (LNF) 692 ligger som et rent LNF-område. Øvrige arealbruksformål i området vil gjennom retningslinjer/bestemmelser ivareta intensjonene for vernet i vassdraget. Kommunen kan ikke se at det utover dette er noe behov for å 708 - 649 809 740 L Ávvilumtjåhkkå R á bruke differensiert forvaltning av Valnesfjordvassdraget som et verktøy i oppfølgingen av RPR for verna vassdrag. Villumselva og Store Tverråga er vernet bl.a. p.g.a. vassdragenes urørthet. Dette er ivaretatt ved 923 i § 3.1 LNF-A 866 898 ru Trasé Nord-Norgebanen, Fauske-Narvik (JT) arealbruksformålet LNF-område 1038 Lillyvatnet jo 789 891 h 680 k - Faren for flom, erosjon, masseavlagring, isgang er vurdert i de verna vassdragene og en slik fare vurderes som minimal. I a a) Innenfor områder merket LNF-A tillates ikke andre tiltak enn de som er knyttet til stedbunden næring, jfr. Plan-og bygningslovens § 20-4, nr. 2. - Vassdrag og bekker som er viktige gyte-og oppvekstområder for laks og innlandsfisk må forvaltes i tråd med intensjonene i lakse-og innlandsfiskeloven. I Fauske kommune er Lakselva i Valnesfjord (del av 880 806 Valnesfjordvassdraget som er vernet) og Sulitjelmavassdraget (med Laksåga i Norddalen) de viktigste vassdragene med hensyn på oppgang av anadrom laksefisk. Det vises i denne sammenheng til Fylkesmannens 857

775 kategorisering av laks-, sjøaure-og sjørøyevassdrag i av 21.12.98. 780 917 Láiruvárri 836 732 § 3.2 LNF-B 999

P Vurdering av øvrige større vassdrag: 753 748 955 a) I områder merket LNF-B tillates spredt boligbygging, jfr. Plan-og bygningslovens § 20-4, nr. 2, bokstav c. - Laksåga i Norddalen er regulert og regulanten er Elkem AS, Siso kraftverk. øvre Beritvatnet b) I LNF-B9 kan det ikke bygges boliger i utbredelsesområdet for flombølger i tilknytning til evnt. dambrudd i dam Stengvatn. Det er bygd 6 terskler i Laksåga, samt 1 terskel etter kulvert som Litle Tverråga renner gjennom, etter pålegg fra Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning. Elkem forutsetter at adkomsten til tersklene 633 Tjålbbe 781 c) Innenfor planperioden (8 år fra vedtaksdato) kan det innenfor de enkelte LNF-B områdene bygges det antall bolighus som vist nedenfor: ikke blokkeres ved eventuell hyttebygging i LNF-C7. Det vil ikke bli større vannføring i elva, enn det som var før Siso kraftverk ble bygget ut. Utfra dette anses faren for flom, erosjon, masseavlagring og isgang i dette Annavatnet 891 869 vassdraget som minimal, men bør likevel vurderes ved etablering av ny hyttebebyggelse i LNF-C7. LNF-områder Antall boliger - Sjønståelva (Sulitjelmavassdraget), nedstrøms flomluken på dammen i Dråvika og ned til Øvrevatnet er regulert og regulanten er Salten Kraftsamband AS (SKS). 738 LNF-B1 11 Flomstørrelsen i Sulitjelmavassdraget generelt er blitt redusert etter kraftutbyggingene, og spesielt nedstrøms dam Dråvika etter at Sjønstå kraftverk kom i drift i 1984. SKS fremlegger data over tidligere registrerte LNF-B2 14 storflommer fra 1914 fram til i dag. Største flomsituasjon i denne perioden var 13.nov. 1999 som medførte at flomluka i Dråvika måtte åpnes. Ingen av disse registrerte flommene har forårsaket erosjonsskader eller Gamvatnet Tjalmmebielle LNF-B3 1 flomskader av betydning i nevnte vassdrag. Utfra ovenstående anses faren for flom, erosjon, masseavlagring og isgang som minimal. NVE har satt krav om at alle dameiere i klasse 1 og 2 skal gjennomføre 682 786 Eidevatnet LNF-B4 2 790 dambruddsbølgeberegninger for utarbeidelse av dambruddsbølgekart. SKS har to dammer i klasse 2. Disse er Balvannsdammen og dam Giken (Storelvvatn). SKS har fremskaffet slikt materiale for disse anlegg 1146 712 LNF-B5 1 (2003). 1174 774 LNF-B6 5 - Dambruddsbølgeberegning for dam Stengvatn ble utført i 2005. Kong Oscar Langholmen LNF-B7 9 692 690 729 NA5 996 LNF-B8 10 710 1094 LNF-B9 4 § 7.3 Dambruddsbølgeberegning § 10. DELPLANER 565 728 729 LNF-B10 1 610 972 1245 a) Utarbeidede dambruddsbølgeberegninger skal benyttes for videre vurdering i utnyttelsen av arealet langs vassdraget. § 10.1 Delplaner Sulitjelma 756 728 Totalt 58 797 Vássjátjåhkk1146å Såki 510 - 507 872 1242 865 § 10.1.1 Rettsvirkning H6 724 514 Kullstadholmen Vaººa- Retningslinjer § 3.3 LNF-C - Utover de nevnte vassdrag har verken Fauske kommune eller NVE kjennskap til spesielle problemområder i det området arealplanen dekker. a) Kommunedelplaner for Sulitjelma består av arealkart, bestemmelser og retningslinjer og gjelder for delplanene Langvatnet 1, Langvatnet 2 og Daja/Jakobsbakken. 1038 - Med grunnlag i kunnskap om verna vassdrag, naturverdier og infrastruktur kan det vurderes småkraftverk ved elvene Gikenelva, Lomielva, Granheibekken, Rupsielva og Callanaselva H7 938 980 a) I områder merket LNF-C tillates spredt fritidsbebyggelse, jfr. Plan-og bygningslovens § 20-4, nr. 2, bokstav c Muorkihytta Èallanasjávri Èalalves- b) Hyttene kan oppføres i 1 etasje med maks. gesimshøyde 3,0 m og maks. mønehøyde 5,5 m, der høydene måles fra gjennomsnittlig planert terrengnivå. Totalt bebygd areal (T-BYA) på hyttebebyggelse kan ikke hytta 1050 546 986 overstige 120 m2. Herav tillates oppført uthus/anneks på 30 m2. § 8. VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYTEMET § 10.1.2 Byggeområder Loppa 568 893 c) Innenfor planperioden (8 år fra vedtaksdato) kan det innenfor de enkelte LNF-C områdene bygges det antall fritidshus som vist nedenfor: 894 i várr 1058 751 a) Innen næringsområde merket med T (turistbygg og anlegg) gjelder følgende: V 884 § 8.1 Avkjørsler aººa LNF-områder Antall hytter 647 vag Fortelt (spikertelt) skal maksimalt ha en bredde på 3,0 m, en lengde på 5,0 m og ikke være høyere eller lengre enn campingvogna. Farge og materialvalg skal være mest mulig likt campingvogna. Fortelt skal alltid gi 896 LNF-C1 5 667 a) Langs RV80 og EV6 håndheves meget streng holdning til avkjørsler. Det skal være svært få avkjørsler til disse vegene, og det kreves vedtatt reguleringsplan dersom det skal bygges langs vegene. Unntak kan demonteres og fjernes når campingvogna flyttes fra caravanoppstillingsplassen. 984 1049 LNF-C2 3 b) I byggeområde avsatt til naust (fremtidig) tillates det ikke at naust innredes til og bygges slik at de kan benyttes til varig opphold. Naust kan bygges innenfor det avsatte området og over øverste vannstand med en gjøres for avkjørsler i forbindelse med primærnæring. 1116 LNF-C3 2 maksimal størrelse på 30 m2. Naustbebyggelse skal ha en maksimal mønehøyde på 5,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå og skal ligge så lavt som mulig mot terrenget. Naust skal utformes og males på en 1098 Va 888 LNF-C4 3 ººa måte som det er tradisjon for ellers i kommunen. Ved avvik fra bestemmelsene skal det utarbeides reguleringsplan for hele området som er avsatt til naustbebyggelse. Hvis det ikke foreligger avvik fra 1093 jo LNF-C5 8 hka bestemmelsene kan det tillates at tiltakene behandles direkte uten at det utarbeides reguleringsplan. Ved direkte behandling, uten reguleringsplan, kan kommunen kreve at situasjonsplan for hele området 732 967 744 Rr 237 A LNF-C6 2 § 8.2 Byggegrense 874 utarbeides. Eventuelle flytebrygger kan plasseres i samråd med kommunen. 1114 LNF-C7 6 687 c) På Glastunes skal det innenfor byggeområde avsatt til boliger legges spesiell vekt på å ivareta de åpne, opprinnelige uterommene mellom husene og åpenheten mot Langvatnet og landskapet rundt. Ved 1106 BEHANDLING ETTER PLAN - OG BYGNINGSLOVEN: LNF-C8 2 a) Langs øvrige riksveger i kommunen praktiseres mindre streng holdning til avkjørsler, men antall avkjørsler skal være begrenset. Utvidet bruk av eksisterende boligavkjørsler kan godkjennes etter søknad. nybygging/utbygging skal utbygger dokumentere at endringene ikke innvirker negativt på dette. Planutvalget kan kreve at det fremlegges egen dokumentasjon som illustrerer forholdene. Vaººajávri LNF-C9 2 Byggegrense skal gå i en avstand på 50 m fra midt riksveg/fylkesveg og 15 m fra midt kommunal veg dersom ikke annet følger av reguleringsplan. 1046 1051 LNF-C10 3 b) Innenfor en sone på 30 m fra nærmeste jernbanespors midtlinje er det forbudt å oppføre bygning eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling, dersom ikke annet følger av reguleringsplan. 716 LNF-C11 2 Dato 739 LNF-C12 2 § 10.1.3 Rekkefølgebestemmelser 1161 LNF-C13 5 § 8.3 Kraftlinjer 28.02.2006 Totalt 45 a) Nye områder avsatt til fritidsbebyggelse i Daja skal ikke bygges ut før arbeider med idrettsanlegg og nye parkeringsplasser og andre fellesfunksjoner m.m. er i gangsatt på stedet. Botnvass- Varsel om igangsetting tjørnan 977 961 a) Kraftlinjer er vist på plankartet som viktige ledd i kommunikasjonssystemet (jfr. Plan- og bygningslovens § 20-4 1.ledd nr.6). 916 1005 961 1191 ellomfjellet § 3.4 LNF-E Kjerrtopptjørnan 1154 M 1. gangs behandling i planutvalget 09.06.2009 Byggegrense fra nærmeste faseledning er: Retningslinjer Kjerrtoppen 1180 22 kV : 8 m - Av hensyn til "geografi", historie, eksisterende bruk, arealpotensial og naturlige adkomstmuligheter både til fots og med bil bør det opparbeides en ny offentlig møteplass ved Samfunnshuset. Plassen bør inneholde 1140 a)I området merket LNF-E tillates ervervsbebyggelse. 1259 1032 66 kV : 9 m klimaskjerming og utformes med bruk av naturstein, sitteplasser og ny utebelysning. Offentlig ettersyn 23.06.2009 - 15.09.2009 132 kV: 17 m - Eksisterende natursteinsmurer bør ikke tillates revet eller endret i forbindelse med nye byggearbeider. - Det bør ikke oppføres nye større garasjer der dette i vesentlig grad ødelegger rommene mellom husene eller der forholdet mellom hovedhusets målestokk og garasjens blir unaturlig (dvs. garasjens volum blir for stor i § 3.5 LNF-EC og LNF-BC forhold til hovedhuset). En bør av miljøhensyn (bygningsmiljøet) oppmuntre eiere/festere til å ta vare på eksisterende fellesgarasjer. 26.01.2010 Det bør ikke foretas tilsåing og revegetering/beplantning i område: fra Loame via Reinhagen til smeltehytta, mot Balmielva og på grunnstolltippen og deler av områdene øst og vest for kissiloen. 2. gangs behandling i planutvalget a) For kombinasjonsområdene merket LNF-EC og LNF-BC gjelder de samme bestemmelser som angitt for de respektive områdene LNF-B, LNF-C og LNF-E foran. - Ved aktiv revegetering bør det utarbeides vegetasjonsplan for hele det området som naturlig hører med visuelt, funksjonelt og biologisk. Avgrensning for en slik plan gjøres i samråd med kommunen. b) Innenfor planperioden (8 år fra vedtaksdato) kan det innenfor de enkelte LNF-E-, LNF-EC-og LNF-BC områdene bygges det antall bolighus, fritidshus og ervervsbebyggelse som vist nedenfor: § 9. GENERELLE BESTEMMELSER - Ved sikring av gruveinnganger bør det velges løsninger som gjør at inngangen fremstår som en åpning. Gjenmuring bør trekkes tilbake fra åpningen og eventuelle problemer knyttet til oppsamling av vann i åpningen Offentlig ettersyn 04.05.2010 - 18.06.2010 § 9.1 Generelt bør løses gjennom ny opparbeidet drenering. Hull bør sikres ved bruk av godt merkede viltgjerder. Kraftig netting bør også vurderes benyttet som horisontal sikring på toppen av viltgjerdet over hull. Rester etter viktige LNF-områder Antall boliger Antall hytter Antall ervervsbygg ledd i gruvedriften bør ikke fjernes såfremt de ikke virker forurensende ved at de kan spres i landskapet rundt. Jernrester, kabler og annet bør såfremt de ikke kan skade folk og dyr, få ligge i ro på stedet. LNF-E1 1 - Eget prosjekt med utforming av database, vern i Sulitjelma, videreføres. Registreringer og dokumentasjon samles sammen og knyttes til nummer påført temakart. Temakart og database bør ajourføres og ligge som et LNF-BC1 1 2 a) Innenfor en sone på 50 m fra sjø i områdene LNF-B4 og LNF-C13, Laksåga i Norddalen, Sjønståelva (Sulitjelmavassdraget), og vann målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig høyvann/flomvannstand tillates ikke 3. gangs behandling i planutvalget 18.01.2011 tiltak som kommer inn under Plan-og bygningslovens §§ 81, 84, 86a, 86b og 93 samt fradeling til ny bolig-, ervervs-, eller fritidsbebyggelse med mindre tiltaket inngår i en reguleringsplan, jfr. § 7.1 b) og Plan-og viktig og tilgjengelig materiale ved søknader, meldinger for private og for saksbehandling etc. Alle eksterne endringer på bestående hus som er registrert med nummer på temakart vern bør meldes/søkes om. Søknaden LNF-BC2 1 2 bør inneholde fasadetegninger og beskrivelse. Alle endringer skal godkjennes før arbeidet kan igangsettes. Som endringer regnes endring av farger, fasadekledning, vindus/dørtyper, plassering av vinduer og dører, LNF-BC3 1 2 bygningsloven § 20-4, 2. ledd, bokstav a. Forbudet gjelder ikke for naust eller tiltak som er nødvendig for landbruket, reindriften, fiske/havbruk, samferdsel eller forsvaret. b) Støygrenser fastsatt i Miljøverndepartementets (MD) retningslinje T-1442 gjelder innenfor hele planområdet inklusive arealplanens kommunedelplaner. For støyømfintlig bebyggelse (boliger, fritidsboliger, sykehus, detaljer knyttet til tak, overgang tak/vegg, inngangspartier, taktekking, trapper/inngangsparti, pipeløsninger og påbygg. Som endringer regnes også riving. LNF-BC4 2 2 - Ved all ny bebyggelse bør det tas hensyn til landskapet omkring, bebyggelse og lokale bygningstradisjoner (jfr. Plan og bygningslovens § 74 nr. 2.). Kommunestyrets vedtak 03.02.2011 LNF-BC5 1 1 pleieinstitusjoner, skoler eller barnehager) langs sterkt trafikkerte veger, kreves det støyfaglig rapport som dokumenterer at støykrav er oppfylt. Hvilke veger dette omfatter avklares i den enkelte reguleringsplan eller byggesak, men vil i hovedsak gjelde langs hovedveger (EV6, RV80) og større gater i Fauske sentrum. - Nye tiltak må ikke berøre automatisk fredete kulturminner og kulturmiljøer. LNF-EC1 1 1 Før det gis tillatelse til bygging/fradeling innhentes tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Av nyere tids kulturminner skal SEFRAK - registreringen brukes aktivt i saksbehandlingen. Totalt 6 10 2 Støysonekart gis følgende rettsvirkning: Rød sone: I disse områder tillates ikke ny støyømfintlig bebyggelse. For eksisterende boliger tillates gjenoppbygging etter brann og skade, om- og tilbygging uten plankrav såfremt ingen nye boenheter etableres. Retningslinjer for saksbehandling Bruksendring som etablerer nye boenheter tillates ikke. § 3.6 SPREDT BEBYGGELSE - Ved tilbygg, utbedringer/fasadeendringer og ved søknad/melding om nybygg i tettstedet Sulitjelma bør det alltid kontrolleres om bygningen og/eller nabobygningene er gitt nummer på temakartet for vern og om tiltaket Saksbehandling: Gul sone: Disse områder tillates bebygd i henhold til avsatt arealbruksformål. For støyømfintlig bebyggelse gjelder: kan være i strid med ønsket om tilpasning og/eller bevaring. Det bør innhentes dokumentasjon om huset (alder, opprinnelse, type etc). - Der det er plankrav, jfr. pkt.2.1, skal det fremlegges støyfaglig rapport som viser at støykrav oppfylles. a) For ny spredt bebyggelse gjelder følgende: - Det bør i søknaden/meldingen legges ved data (eget vedlegg) som viser at tiltakshaver har satt seg inn i tilgjengelig dokumentasjon. - Der det ikke kreves reguleringsplan skal det ved rammesøknad fremlegges støyfaglig rapport som godtgjør at støykravene oppfylles. Dato Sign. - Tomter skal ikke være større enn maksimum 1 daa. - I forbindelse med endringer/oppussing av fasade (eldre enn 1960) bør det velges løsninger som er tilpasset huset og dets stilperiode. Dette gjelder detaljer, vindus-/dørløsninger, farge, taktekking, fasadekledning, REVISJONER: - Spredt bebyggelse skal ikke danne siluett i terrenget (koller eller åsrygger). inngangsparti som trapper, overbygg etc. c) Før det fattes reguleringsvedtak eller gis bygge- eller delingstillatelse skal det foreligge en vurdering av arealplanens/ det omsøkte tiltakets innvirkning på risiko- og sårbarhetsforhold. Dersom en finner at risiko- og - Kommunens skog-/jordbruksakkyndige skal konsulteres. - Saksbehandler bør be om at dokumentasjonen inneholder tegninger og fotos av husets fasader i dag og der det er mulig, opprinnelige fasader. sårbarhetsforhold ikke er aktuelt tema for aktuell plan/ aktuelt tiltak skal dette gå fram av vedtak. NGI-rapport 20091761-1, kvikkleirekartlegging - kartblad Fauske 2129IV, brukes i vurderingene. - Tomter til fritidsbebyggelse skal ikke legges ut på skogsareal med så god produksjonsevne som middels og god skogbonitet. - Ved påbygning og nybygg bør det velges tilpasninger i volum, i forhold til terreng og i forhold til rommene mellom husene. 19.06.2009 R.H.B. d) Tiltaksmeldingen for bebyggelsen i planområdet skal inneholde dokumentasjon på radonkonsentrasjonen fra grunnen. Nødvendige innstrømningsdempende tiltak mot radon skal være gjennomført før Planutkast A/S Salten Kartdata - Tomter skal ikke legges ut i skogplantefelt. - Påbygning og nybygg bør i enkelte tilfeller gjøres som kontraster til eldre bebyggelse for å tydeliggjøre hva som er nytt og gammelt. Valg av løsning bør både dokumenteres og begrunnes som en del av søknaden. bygningene tas i bruk. - Tomter skal ikke legges ut på eksisterende skogsveger (traktor eller skogsbilveger) eller i aktuelle/gode skogsvegtrasèer. - I tvilstilfeller bør kulturavd. ved fylkeskommunen rådspørres. - Tomter må ikke legges ut slik at det blir en dårlig arrondering for landbruket. - Det bør stilles krav til kvalifisert bistand i forbindelse med alle endringer i fasader, konstruksjoner og volumer der bebyggelsen er fra før 1960. Etter 1.gangs offentlig ettersyn, A/S Salten Kartdta 15.01.2010 R.H.B. - Boliger/fritidsbebyggelse skal ha en avstand på min. 15 m til dyrka mark. - Saksbehandler bør også være spesielt oppmerksom på tiltak som berører andre (bla. industrielle) kulturminner. Dette bør i hvert tilfelle sjekkes mot temakartet. - Adkomst til spredt bebyggelse skal ikke legges over dyrka mark. Retningslinje - Spredt bebyggelse må ikke komme i konflikt med viktige trekkleier/flytteleier for reindrift. Ved all ny bebyggelse skal det tas hensyn til landskapet omkring, bebyggelsen og lokale bygningstradisjoner (jfr. Plan-og bygningslovens § 74 nr. 2). I henhold til 2.gangs behandling planutvalget, A/S Salten Kartdata 27.04.2010 R.H.B. - Utvidelse (tilbygg) av eksisterende boliger innenfor LNF-A og LNF-B tillates, men BYA må ikke overstige 25% av netto tomteareal. Frittstående garasje på boligeiendom kan ikke innredes for varig § 10.2 Delplan Fauske sentrum, del 1 opphold/beboelse. § 9.2 Kjøpesenter b) Utgjør ny og eksisterende spredt bebyggelse en gruppe på 4 enheter, kreves godkjent reguleringsplan. § 10.2.1 Byggeområder I henhold til kommunestyrets vedtak 14.02.2011 R.H.B. c) Før fradeling skal det innhentes uttalelse fra kulturminnemyndighetene (Sametinget og Nordland fylkeskommune), jfr. Kulturminneloven § 8 første ledd. a) Etablering av nytt eller utvidelse av eksisterende kjøpesenter (detaljhandel) med samlet bruttoareal over 3000 m² tillates bare i områder som på plankartet er angitt med særskilt grense som sentrumsavgrensning d) Grad av utnytting i LNF-B områder som er uregulert, settes maks. BYA til 25% av netto tomteareal. Dette inkluderer også nødvendig parkeringsareal. Maks. mønehøyde på å bolighus er 8,5 m fra a) For området B32 skal det dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet mot skred før reguleringsplan for dette området kan vedtas. gjennomsnittlig planert terreng. Garasje kan ha en BYA på maks. 50 m². Frittstående garasje på boligeiendom kan ikke innredes for varig opphold/beboelse. (vist i kommunedelplan for Fauske sentrum, del 2) eller avlastningssenter. Unntak gjelder for handel med plasskrevende varegrupper (for eksempel brune-/hvitevarer, engros, trelast, bil-/caravan, gartneri). For b) F4 - område for bensin- og servicestasjoner. Div. korreksjoner e) Ved utbygging i de respektive områdene LNF-B, LNF-C og LNF-E skal faren for skred (snø/jordskred) og flom/erosjon vurderes. forretningsområder er det krav om min. 1 parkeringsplass pr. 100 m² bruksareal forretningsbebyggelse. Min 5 % av parkeringsplassene skal ha universell utforming. c) FK3-FK4 - utbyggingsområde for forretning/reiseliv/turisme/"landemerke". Utvikles og utbygges i tråd med Strategisk næringsplan. d) P/IA5 - offentlig rasteplass med servicebygg for vegfarende. Parkmessig opparbeidet utendørsanlegg, grill- og spisepaviljonger, lekeområde. Div. korreksjoner § 9.3 Kulturminner § 4. OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING (grustak, steinbrudd) a) Nye tiltak må ikke berøre automatisk fredete kulturminner og kulturmiljøer. Dersom funn, gjenstander eller konstruksjoner oppdages i forbindelse med gravearbeider, skal arbeidene stanses omgående og Retningslinje kulturminnemyndighetene underrettes, jfr. lov om kulturminner § 8, 2. ledd. Før det gis tillatelse til bygging/ fradeling innhentes tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Nasjonal kulturminnebase på nett - § 4.1 Områder for råstoffutvinning Større forretningsetableringer av stor lokal og regional betydning kan lokaliseres til arealet I2. Dette fordrer at tiltaket ikke vil gi vesentlige negative konsekvenser for etablert forretningsstruktur i øvrige deler av Fauske, ASKELADDEN - skal brukes aktivt i saksbehandlingen. Av nyere tids kulturminner skal SEFRAK - registreringen (309 objekter eldre enn 100 år er registrert) brukes aktivt i saksbehandlingen. særskilt Fauske sentrum. Dette skal avklares gjennom reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning a) Nye og vesentlige utvidelser av uttak av mineralske råstoffer og uttak av løsmasser på over 500 m3, skal skje på grunnlag av vedtatt reguleringsplan, jfr. Plan- og bygningsloven § 20-4, 2. ledd, bokstav a. § 9.4 Barn og unge § 10.2.2 LNF-områdene Kartgrunnlag: N50 Målestokk: A0,1:70000 § 5. BÅNDLAGTE/VERNA OMRÅDER a) Barn- og unges interesser skal synliggjøres i planleggingen. Det vises til rikspolitiske retningslinjer om barn og unges interesser. Ved utbygging i boligområder skal det tas hensyn til leke-og oppholdsmuligheter a) Innenfor områder merket LNF-B kan det tillates spredt boligbebyggelse og innenfor områder merket LNF-E kan det tillates spredt ervervsbebyggelse, begge etter godkjent reguleringsplan, jfr. plan- og for barn og unge, også funksjonshemmede. I LNF-områder der det er adgang til spredt boligbygging kan det stilles areal-og funksjonskrav til lekeområder og andre oppholdsarealer for barn og ungdom før bygningsloven § 20-4, nr. 2. Planident: 2008001 § 5.1 Nedslagsfelt Ekvidistanse 100 m byggetillatelse gis. Uteområder og boliger skal ferdigstilles samtidig. a) Nedslagsfeltene for drikkevannskildene (NF) er vist som en opplysning på plankartet. I disse områdene kan tiltak som kommer inn under Plan-og bygningslovens §§ 81, 84, 86a, 86b og 93, ikke tillates hvis dette medfører ulemper for bruk av vannkilden. § 10.2.3 Byggeforbud langs sjø og vassdrag Retningslinjer - Tilgjengelighetskriteriene nedfelt i Teknisk forskrift, Miljøverndepartementets rundskriv T-5/99B og Vegnormalen gjøres gjeldende for alle uteområder. a) Innenfor planområdet er det ikke tillatt å iverksette tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven §§ 81, 84, 86a, 86b og 93 eller fradeling til slike tiltak i 30-metersbeltet langs vassdrag, målt i horisontalplanet ved § 5.2 Verna områder - Følgende forhold skal vektlegges: gjennomsnittlig flomvannstand, jfr. plan- og bygningsloven § 20-4 annet ledd bokstav f. a) Følgende områder er vernet i medhold av Naturvernloven og Kulturminneloven, jfr. Plan-og bygningsloven § 20-4 punkt 4: - utforming av leke- og oppholdsarealer b) På Klungsetleira (NVS1) skal det ikke foretas gravearbeider eller oppføres bygg eller anlegg. Det skal heller ikke legges aktiviteter hit som kan være til skade for fuglelivet i området. 1. NA1 - Sjunkhatten nasjonalpark er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven (kgl. res. dat. 05.02.2010). Det skal opparbeides infrastruktur rundt utvalgte innfallsporter for å bedre adkomst og - utforming av trafikkarealer for fotgjengere, herunder forbindelseslinjer til kollektivtrafikk, offentlige og private tjenester Digitalisering og kartproduksjon: A/S Salten Kartdata opplevelsesmuligheter i og rundt nasjonalparken. I denne sammenheng bør det være et særskilt fokus på barn og unge, universell utforming/tilrettelegging for alle. Samtidig er det viktig at slike tiltak ikke - Ved planlegging og utbygging skal alle grupper i befolkningen, i så stor grad som mulig, sikres god tilgjengelighet innen byggeområdet. Utomhusplaner skal utarbeides. Ved planlegging, utbygging/gjennomføring av reduserer områdenes opplevelsesverdi og allmennhetens tilgang til friluftsområder og nasjonalparken. turveger og andre anlegg for friluftsaktiviteter skal god tilgjengelighet sikres for så stor del av befolkningen som mulig. De tilgjengelige turveger skal forsøkes plassert slik i terrenget at større stigninger enn 1:20 evt. 2. NA2 - Ytre Klungset er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven (kgl. res. dat. 15.12.2000, verneplan for rike løvskoger i Nordland). 1:15 over kortere strekninger, unngås. § 10.3 Delplan Fauske sentrum, del 2 3. NA3 - Fauskeeidet naturreservat er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven (kgl. res. dat. 16.12.1983). - Arealressursene skal forvaltes slik at befolkningens helse fremmes. I forbindelse med helsevurderinger tenkes helse i vid forstand. Det vil si at det ikke bare fokuseres på risikofaktorer som må fjernes for å unngå 4. NA4 - Veten er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven (kgl.res. dat. 15.12.2000, verneplan for barskog i Nord-Norge). skader, sykdom og lidelser. Like viktig er det å se på faktorer som fremmer helse. § 10.3.1 Byggeområder 5. K1 - Sjønstå er båndlagt i og med varig vern etter Kulturminneloven. Vedtatt fredet 12.12.2005 med hjemmel i Kulturminneloven, §§ 15 og 19, jfr. § 27. 6. NA5 - Junkerdal nasjonalpark er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven (kgl. res. dat. 09.01.2004). Det skal opparbeides infrastruktur rundt utvalgte innfallsporter for å bedre adkomst og Dato: 14.02.2011 opplevelsesmuligheter i og rundt nasjonalparken. Samtidig er det viktig at slike tiltak ikke reduserer områdenes opplevelsesverdi og allmennhetens tilgang til friluftsområder og nasjonalparken. a) I områder til forretnings-/kontorformål tillates innslag av boliger i bebyggelsen. Ved utbygging i disse områdene skal det avsettes plass til offentlig tilgjengelige parkeringsplasser i samsvar med de kommunale parkeringsvedtektene.