Gjerdrum møter fremtiden - i landets raskest voksende region

Planprogram for kommuneplanen ”2022 Gjerdrum”

Vedtatt 1. september 2010 Dette prodktet er trykket på Cyclus miljøpapir HTR AS Gra sk senter, Bandbu Design, HTR AS avd.

2 3 Innhold Invitasjon til Gjerdrums innbyggere...... 4 Bakgrunn for planarbeidet...... 5 Planforutsetninger...... 6 Kommunens tilgjengelige ressurser - økonomisk handlefrihet...... 7 Gjerdrums muligheter og utfordringer...... 7 Befolkningsutvikling...... 9 Fokusområder...... 12 Oppvekst...... 12 Folkehelse og omsorg...... 14 Næringsutvikling...... 15 Sentrumsutvikling...... 17 Klima, miljø og bærekraftig utvikling...... 18 Langsiktige utviklingsstrategier - føringer for arealdelen...... 19 Arealinnspill...... 21 Prosess og medvirkning...... 21 Behov for utredninger...... 23

2 3 Invitasjon til Gjerdrums innbyggere

25. mars 2009 vedtok kommunestyret i Gjerdrum en prosjektplan for gjennomføring av revisjon av vår kommuneplan. Det skal utarbeides en helt ny plan, og vi har valgt å ha et spesielt å fokus på samfunnsdelen i første runde. Som et ledd i oppstarten av planarbeidet, legger kommunen frem dette planprogrammet som ble vedtatt av kommunestyret 1. september i år. Planprogrammet skal sette rammene for kommuneplanrulleringen, og hensikten er å informere om hvordan planprosessen er tenkt gjennomført, hvilke utredninger som skal legges til grunn, hvordan vi har tenkt at våre innbyggere skal få mulighet til medvirkning og hvordan informasjonstiltak er tenkt ivaretatt.

Gjerdrum kommune er en av de raskest voksende kommuner i landet og er derfor også i stadig endring. Vi står overfor utfordringer både i forhold til samfunnsutviklingen og innen tjenesteområdene. Planprogrammet beskriver kort noen trekk i denne utviklingen. Vi spør våre innbyggere: Hva er våre viktigste utfordringer i årene som kommer?

Planprogrammet beskriver hvilke forutsetninger og føringer som planprosessen skal ta hensyn til. Både pålagt areal- og plansamarbeid for fylket og regionen gjør at det på flere områder kan være aktuelt å søke plansamarbeid med våre nabokommuner. Dette gjelder for eksempel samferdsel, vann- og avløp, areal og miljø. Som liten kommune i vil dette også være nødvendig for på sikt å få til robuste løsninger.

Planprogrammet tar for seg planforutsetninger som tilgjengelige ressurser, muligheter og utfordringer og befolkningsutvikling. I tillegg er det lagt vekt på fokusområder som oppvekst, folkehelse og omsorg, næringsutvikling, klima og miljø. Vi vil sette spesielt fokus på sentrumsutvikling, dvs utviklingen av Ask sentrum i et 20-30 års perspektiv. Det er stilt en del spørsmål som vi må få hjelp av Gjerdrums innbyggere, næringsdrivende og også andre til å besvare.

Arbeidet med arealdelen i kommuneplanen vil starte opp umiddelbart og ha en politisk prosess parallelt med at det også jobbes med måldelen. Arealdelen vil da være en konsekvens av de føringene som er lagt i måldelen.

Vi håper på stort engasjement rundt dette viktige dokumentet og inviterer Gjerdrums innbyggere til bred deltagelse.

Gjerdrum, 7. september 2010

Hanne Bakke von Clemm ordfører

4 5 skal i denne planprosessen utarbeides et målekart for Bakgrunn for planarbeidet samfunnsutviklingen.

Hva er et planprogram og hva er det godt for? Planprogrammet innledes med en presentasjon av bakgrunn og planforutsetninger. Deretter Først og fremst beskriver planprogrammet de drøftes de tema og utfordringer som foreslås skal utfordringer og spørsmål som ønskes drøftet og få være med i dette planarbeidet. Til slutt rommer svar på i løpet av planprosessen. programmet en beskrivelse av utredningsbehov, prosess, fremdrift, organisering og gjennomføring Videre skal arbeidet med planprogrammet bidra til av planarbeidet. Planarbeidet er tenkt avsluttet med å gjøre tydelig hva som skal planlegges, hvordan kommunestyrevedtak høsten 2011. planleggingen skal skje og hva som må utredes nærmere. Spørsmål vi ønsker planarbeidet skal belyse

Planprogrammet har også som mål å skape Overordnet forutsigbarhet og gjøre det åpenbart hvordan ulike • Hvilke utfordringer står vi overfor og hvordan interesser kan og skal delta i planleggingen. møte disse? • Hvilke mål skal vi sette for kommunen og Dette planprogrammet er starten på en helt ny hvordan nå dem? kommuneplan for Gjerdrum kommune. • Hvordan samarbeider vi med andre kommuner Planprogram er det første formelle dokument i dette og myndigheter for å løse oppgavene? kommuneplanarbeidet.

Programmet har vært på høring og det er kommet mange gode innspill. Noen av innspillene har ført til konkrete endringer i programmet, mens andre innspill tas med i det videre planarbeidet. Nå settes selve planleggingen i gang i henhold til planprogrammet.

Plansystemet Kommuneplanen i Gjerdrum skal bestå av en tekstdel (samfunns- og måldel) og en juridisk bindende arealdel (plankart og bestemmelser). Disse plandokumentene skal stake opp kommunens utvikling i et langsiktig perspektiv. Innenfor de ressursrammer som er tilgjengelig skal måldokumentet være retningsgivende for prioriteringer i de årlige rulleringene av kommuneplanens økonomiplan. Økonomi i seg selv er således ikke gjenstand for en utdypende vurdering i kommuneplanen. Kommunen har vedtatt å innføre balansert målstyring. Kommunen har ulike målekart for de ulike tjenesteområdene. Det finnes et overordnet målekart for hele kommunen og det

5

Foto: Brita M. Hellerud Planforutsetninger Regionale forutsetninger • Fylkesplan for Akershus 2004-2007 • Fylkesdelplan, "Romerike møter framtida" Plan- og bygningslovens formålsparagraf: • Samordnet areal og transportstrategi for § 1-1. Lovens formål: Loven skal fremme Osloregionen, 2007 bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, • Samferdselsstrategi for Øvre Romerike, under samfunnet og framtidige generasjoner. revisjon. Utkast planforslag september 2009 Planlegging etter loven skal bidra til å samordne • ØRU strategier og det regionale samarbeidet statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av Kommunale forutsetninger og aktuelle planer: ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal • Gjeldende kommuneplan sikre at tiltak blir i samsvar med lov, • Økonomiplan 2011-2013 forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal • ”Vårt bidrag”- Energi og klimaplan utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak • Risiko og sårbarhetsanalyser skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning • Kulturminneregistreringer for alle berørte interesser og • Naturregistreringer myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige • Reguleringsplaner, særlig sentrumsplanen. løsninger, og konsekvenser for miljø og • Omsorgsplan (under arbeid) samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell • Hovedplan vann utforming skal ivaretas i planleggingen • Hovedplan avløp (under revisjon) og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme • Hovedplan veg (under arbeid) gjelder hensynet til barn og unges • Trafikksikkerhetsplan (revisjon startet) oppvekstvilkår og estetisk utforming av • Kommundelplan for idrett og friluftsliv (under omgivelsene. revisjon) Kommunen må ta hensyn til overordnede lover og Gjerdrum - Hvilke roller har kommunen? forskrifter, retningslinjer og planer i sin kommuneplanlegging. De viktigste av disse er: Begrepet «Gjerdrum kommune» har flere ulike innhold: Statlige forutsetninger • Lovverket - Geografiske areal som er en del av Romerike • RPR - Rikspolitiske retningslinjer for barn og – altså arealet Gjerdrum kommune som utgjør 2 unge 82,6 km - en liten jord- og skogbrukskommune • RPR for areal- og transportplanlegging (ATP) på Romerike i utvikling. Gjerdrums landskap er • RPB — Rikspolitiske bestemmelser for formet gjennom årtusener. For 10.000 år siden etablering av kjøpesenter var store deler av kommunen under havflaten. • Statlig retningslinje for klima- og "Romeriksfjorden" gikk opp til det som nå er energiplanlegging i kommunene ca. 200 m.o.h. • Universell utforming Dette skillet er ganske tydelig å se. Områdene • Nasjonal transportplan som lå under havflaten, er i hovedsak marine • EUs vanndirektiv leirer og er i dag viktige jordbruksarealer. • Pålagt plansamarbeid i og Akershus Områdene over havflaten består av næringsfattige • Samhandlingsreformer grunnfjellsbergarter og er skogkledde åser som er viktige skog- og friluftsområder.

6 7 - Samfunnet som består av samspillet mellom totalt ca 31 mill. En slik utvikling er ikke økonomisk kommunens innbyggere, virksomheter og bærekraftig og det vil bli en utfordring å få dette organisasjoner, historiske og kulturelle uttrykk m.m. redusert. Gjerdrumssamfunnet har hatt en kraftig befolknings- vekst. Mange nye innbyggere har gitt nytt liv til Ressursutnyttelse bygda. Kommunen er kjent for gode levekår og I forhold til analyser som ble gjort i forbindelse med dugnadsånd. utviklingsprosjektet i 2008 /2009 ble det konstatert at kommunen har effektiv drift på en god del - Organisasjonen, de folkevalgte politikere og tjenester sammenlignet med andre kommuner. kommunalt ansatte som skal utrede og gjennomføre politikken og yte tjenester til innbyggerne fra vugge Derfor vil en måtte vurdere å finne nye inntektskilder til grav. I tillegg har kommunen forvaltningsansvar hvis kommunen skal opprettholde dagens nivå og er utøvende myndighet for en rekke lover på tjenestetilbudet og tilfredsstille lovverket og regler som påvirker folks hverdag. En som kommunene må forholde seg til. Ytterligere kommuneorganisasjon er kompleks og har mange effektiv ressursutnyttelse, redusert tjenestenivå, økt ulike typer oppgaver. Alle disse oppgavene gjør brukerbetaling der det er mulig og eiendomskatt kan kommunen til bygdas største arbeidsgiver. være virkemidler som må vurderes.

Spørsmål vi ønsker planarbeidet skal belyse På infrastruktursiden som gjelder kapasitet innen barnehage - og skole er kommunen godt rustet og GJERDRUM KOMMUNEORGANISASJON har planlagt for den økte veksten som følger av • Hva kan kommunen gjøre for å bli bedre i møte ”gjeldende prognoser”. Utfordringer framover vil og kommunikasjon med innbyggerne? være investeringer i infrastruktur som er tilknyttet • Hvilke mål skal kommunen sette seg for videre tjenester innen pleie- og omsorg, samt helse som utvikling i bruk av moderne og ny teknologi? følge av samhandlingsreformen.

Kommunens tilgjengelige ressurser - Gjerdrums muligheter og utfordringer økonomisk handlefrihet Kraftig vekst er svært utfordrende i forhold til Kommunens økonomiske situasjon er under meget å fremstå som en attraktiv og god kommune for sterk press og etter de store investeringer som har innbyggere og næringsliv. Det ligger også store skjedd i løpet av de siste årene er lånegjelden pr mulighetene i en slik betydelig vekst. innbygger på ca 61.400,- pr 1/10-2009. Renter og avdrag utgjør ca 10,5 % av brutto driftsinntekter Kommunen har en viktig rolle som tjenesteyter, (2011) og dette medfører begrenset handlefrihet og samfunnsutvikler og forvalter av fellesskapets utfordringer i videreføring av dagens drift. verdier. I kommuneplanprosessen er det ønskelig at det blir satt opp felles målsettinger for kommunen, I 2010 er denne prosentsatsen noe mindre på grunn og at en i fellesskap utarbeider klare strategier for av det lave rentenivået kommunen har pr dato (ca hvordan disse målene skal nås. 3 % på innlånsporteføljen). Kommunens fokus i planlegging framover vil derfor være å få en mest Kommuneplanen er den viktigste arena for avklaring mulig rasjonell drift av kommunens tjenestetilbud, og debatt rundt hvordan lokalsamfunnet skal møte samt å finne nye inntektskilder. I vedtatt fremtiden. økonomiplan for perioden 2010 – 2013 er det lagt opp til en tæring på eksisterende ”egenkapital” på 6 7 Som styringsverktøy for utforming av verdier, visjoner og overordna mål for kommune må kommuneplanen utformes med utgangspunkt i viktige tema som bærekraftig utvikling, klima og energi, befolknings-, sysselsettings- og næringsutvikling, utdanning og folkehelse, helse og omsorg samt boligområder og tettstedsutvikling.

Videre må teknisk infrastruktur, beredskapshensyn og samfunnssikkerhet ivaretas.

Spørsmål vi ønsker planarbeidet skal belyse:

VISJON OG OVERORDNA MÅL • Hva er Gjerdrums identitet? • Hvilke verdier skal prege lokalsamfunnet Gjerdrum?

Den regionale beliggenhet Gjerdrum kommune ligger i den regionen i landet som for tiden har sterkeste vekst, både i befolkningsutvikling og etablering av arbeidsplasser. Historisk har veksten vært knyttet til bedret folkehelse og levealder om man går langt tilbake i tid. I nyere tid har veksten vært oslorettet, dvs. knyttet til sentralisering og utvikling av Oslo. Det siste 10 årene har veksten også blitt forsterket og har en sammenheng med den utviklingen som har skjedd rundt Gardermoen.

Romerike er delt i 2 regioner. Gjerdrum kommune har i det regionale samarbeidet valgt å tilhøre Øvre Romerike. I en rekke sammenhenger har det vært naturlig å rette fokus sørover, mot Nedre Romerike.

Spørsmål vi ønsker planarbeidet skal belyse:

Kommunen og regionen • Egen kommune, samhandling i regionene eller kommunesammenslåing? • Hvordan påvirkes Gjerdrum kommune av utviklingen i regionen?

8 9

Foto: Dagrun Agnete Ødegaard Befolkningsutvikling Kommunen opplever en noe høyere vekst enn det Vekst er ikke noe nytt for Gjerdrum. Kommunen har prognosene tilsier. Årsaken til dette er antakelig nesten alltid hatt en vekst. at ”markedskrefter” påvirker boligbyggetakten, Kommunen er den med høyest prosentvis vekst på demografi og flyttemønster noe annerledes en det Øvre Romerike de siste 40 årene. trenden er for de siste 5 år.

Fortsatt god plass I Gjerdrum er det fortsatt god plass. Dvs. at vi bor ikke så ”tett” som i fylket for øvrig. Både SSBs prognoser (MMMM-2009) og prognoser utarbeidet på vegne av kommunen (Norconsult 2009) tilsier at det i 2022 vil være ca 7000 innbyggere i kommunen.

Gjerdrum Fylket Landet Befolkning per km2 67,4 114,2 15,7 Andel bosatt i tettbygde 65 88 78 strøk. % Andel bosatte i blokk/ 0,6 10,5 12,8 bygård. 2001. % Andel bosatte i bolig bygd 79,0 74,8 66,9 etter 1961. 2001. %

Kilde: SSB

n Beregningene i prognosen baserer seg på en videreføring av flyttemønster, fruktbarhet og dødelighet som for de siste 5 årene (kilde: SSB). n Flyttestrømmene er korrigert for planlagt boligbygging. n Gjeldende boligbyggeprogram med 50 boliger pr år er lagt inn i grunnlaget.

8 9

Foto: Dagrun Agnete Ødegaard Teknisk og sosial infrastruktur som dimensjonerende vannforsyning til kommunen. faktor Gjerdrum har hatt en kraftig vekst. Oppgavene som Som følge av et gammelt og nedslitt avløpsanlegg følger av dette har kommunen, i all hovedsak, klart å med begrenset kapasitet må kommunen tidlig i løse på løpende bånd. planperioden finne en langsiktig løsning på denne utfordringen. Enten må kommunen bygge eget Den kraftige veksten i kommunen er krevende å anlegg eller overføre avløpsvann til et annet anlegg håndtere og har medført og vil medføre mange tunge med kapasitet i regionen. investeringer. Barnehage Vekstsmerter er ofte et begrep som brukes når De kommunale og private barnehagene i Gjerdrum lokalsamfunnet ikke klarer å løse alle de oppgavene kommune har i all hovedsak klart å ha kapasitet til som følger av befolkningsveksten. Dette kan den økte befolkningsveksten. Kommunen har vedtatt være sosiale forhold eller forhold knyttet drift av å bygge ny Gjerdrum barnehage og dette vil sikre samfunnet. full barnehagedekning også de nærmeste årene i planperioden. Kraftig vekst forutsetter riktig dimensjonert infrastruktur dersom det ikke skal oppstå uønskede Skole: hendelser og problemer. Ny Gjerdrum ungdomskole er nettopp åpnet og er dimensjonert for 320 elever. Veståsen skole er Samferdsel utvidet og er dimensjonert for 300 elever. Skolen har Innefor vegsektoren er fylkesveg 120 selve imidlertid hatt så mye som 381 elever før utvidelsen. hovednerven. Vegnettet har til nå i all hovedsak Gjerdrum barneskole har fått mer arealer i den fungert tilfredsstillende internt i kommunen. gamle ungdomskolen, så rent arealmessig er det god Ask sentrum har tidvis antydninger til litt dårlig kapasitet her. Imidlertid trengs det oppgradering og flyt. Utfordringene på hovedvegnettet er i all rehabilitering. I den sammenheng er det nylig vedtatt hovedsak utenfor Gjerdrum kommune, men også at Gjerdrum barneskole skal dimensjoneres for 420 Gjerdrums innbyggere er en del av årsaken til de elever. Erfaringer viser at skolene har langt større store samferdselsutfordringene i Oslo og Akershus. kapasitet om nødvendig. Dimensjonering baserer seg Trafikkveksten gir store utfordringer for klima. på normtall i en ideell situasjon sett fra et skolefaglig Utfordringen ved den raske veksten internt i perspektiv. kommunen er i hovedsak knyttet til trafikksikkerhet i boligområdene og mellom boligområdene og skolene, samt innenfor vedlikehold av det offentlige vegnettet. I hovedplan veg er det beregnet at vedlikeholdsetterslepet er på ca 14 mill kr.

Vannforsyning og avløp: Som følge av den sterke befolkningsveksten, har Gjerdrum kommune i 2009 måtte investere i en bedre og sikrere vannforsyning. Vannforsyningen er nå tilstrekkelig for en vekst ut over planperioden. Samarbeid med andre kommuner/aktører vil være aktuelt i planperioden både når det gjelder reservevann og på lang sikt permanent ekstern

10 11

Foto: Byggenytt

Kilde Norconsult 09

Helse og omsorg I forrige planperiode satset kommunen på utvidelse av Bo – og behandlingssenteret, for blant annet å øke kapasiteten på sykehjem og omsorgsboliger. Kommunen vil i de nærmeste årene få kapasitetsutfordringer innenfor helse- og omsorgssektoren. Det er derfor blant annet igangsatt arbeid med en helhetlig omsorgsplan som vil gå parallelt med kommuneplanarbeidet og danne grunnlag for debatt og beslutninger.

Spørsmål vi ønsker planarbeidet skal belyse?

BEFOLKNINGSUTVIKLING • Hvilke mål for befolkningsvekst bør vi sette oss? • Hva slags befolkningssammensetning skal kommunen planlegge for?

10 11

Foto: Byggenytt Foto: Dagrun Agnete Ødegaard Fokusområder ”Utdanningen skal fremme utvikling av barnets personlighet og av teoretiske og praktriske En kommuneplan kan være altomfattende. Livet i ferdigheter. Den skal skape respekt for kommune handler om mennesker fra vugge til grav. menneskerettighetene og fremme holdninger Gjennom evaluering av gjeldende kommuneplan, om fred, toleranse og vennskap mellom folk. utfordringer og oppgaver fremkommet i andre Utdanningen skal skape respekt for naturen og for planprosesser, samt gjennom arbeidet med barnets egen og andres kultur” (FNs konvensjon om økonomiplanen, er det valgt å rette hovedfokus mot barns rettigheter). noen utvalgte områder.

Tidlig innsats er viktig for å sikre at alle elever får en Oppvekst, folkehelse og omsorg, nærings- god start på sin læring. Dette vil kunne bidra til økt og sentrumsutvikling, samt klima, miljø og læringsutbytte, økt motivasjon og til at behovet for bærekraftig utvikling er de områdene man ønsker å ekstra tiltak på høyere klassetrinn avtar. Barnehagens rette et ekstra fokus på i denne planprosessen. rolle som læringsarena er viktig og økt fokus på Oppvekst læring i barnehagen vil bidra til en bedre skolestart. Det er særlig viktig at innlæring av grunnleggende Foreldre og foresatte er hovedansvarlige for ferdigheter i lesing, skriving og regning vektlegges. barnas oppvekst. Kommunen, som organisasjon Det er også viktig at opplæringen gir kunnskap om og lokalsamfunnstilrettelegger har mange viktige helsefremmende atferd – Mat, søvn, hvile, fysisk oppgaver knyttet til oppvekstmiljø. Frivilligheten, fostring, samt kunnskap om negative virkninger av lag og foreninger er viktige medspillere i forhold til rusmidler. å ha gode oppvekstvilkår i bygda.

Hvor gode barnehagene og skolene i bygda er, både Barnehage, skole og utdanning i innhold og fysiske omgivelser, er med på å prege Barnehagene i bygda skal gi barn under barnas oppvekst. opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid Tidlig innsats og tilpasset opplæring innebærer også med barnas hjem. at barn i barnehager og i skole med særlige behov for hjelpetiltak, får dette. PPTs rolle som sakkyndig Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og instans er viktig, samtidig som PPT må ha fokus på oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt systemrettede tiltak og veiledning til personalet. PPT grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og må dimensjoneres slik at dette er mulig. aktive deltakelse i et demokratisk samfunn.

12 13

Foto: Dagrun Agnete Ødegaard Å rekruttere og beholde høyt kvalifisert personale i Veksten i befolkningen fortsetter og etterspørselen barnehager og skoler er viktige faktorer for å sikre at på kulturaktivitetene i kommunen vil øke ytterligere barn i barnehage og elever på skolene får et optimalt i tiden fremover. Kulturskole, bibliotek, kulturhus, tilbud. I tillegg må kommunen satse på nødvendige kulturarven, idrett og friluftsliv er sentrale i denne tiltak for å videreutvikle personalets kompetanse. utviklingen. Like nødvendig blir kommunens Å sikre tilstrekkelig voksentetthet i skolene har samarbeid med frivillig sektor, andre kulturaktører betydning for både læringsutbytte og muligheten til og næringslivet. rekruttere gode lærere til kommunen. Spørsmål vi ønsker planarbeidet skal belyse Frafallet i videregående opplæring går ut over de unges mulighet for arbeid og god livskvalitet. Å gi Oppvekst elevene godt grunnlag i grunnskolen er det viktigste • Hvordan bør samspillet mellom hjem, frivillige virkemiddelet for å hindre frafall i videregående og kommune utvikle seg for å sikre fortsatt gode skole. God oppfølging i overgangen mellom oppvekstvilkår i kommunen? grunnskole og videregående opplæring er et viktig virkemiddel for å hindre frafall. • Hva kjennetegner et godt inkluderende fellesskap og hva kan lag og foreninger bidra Oppvektmiljø og inkluderende fellesskap med i denne sammenheng? Gode muligheter for kultur, idrett og friluftsliv er Hvilke kvaliteter ønsker vi i skole og viktig fordi det bidrar til å styrke lokal identitet og • barnehage? tilhørighet. Det virker forebyggende både i forhold til kriminalitet, rus og generell helse, og bidrar til • Hva er de viktigste arenaene som må sikres å skape aktivitet og trivsel i lokalsamfunnet. Det videreført og hvilke nye bør skapes? å ha sunne interesser og gode sosiale relasjoner forebygger helseplager av både fysisk og psykisk art.

Sentrale myndigheter legger vekt på gode og trygge oppvekstvilkår for barn og unge og deres familie. Utgangspunktet for dette er å tilrettelegge for en inkluderende kommune hvor det er plass til alle. Innsatsen må gå på å bekjempe fordommer, intoleranse, rasisme og diskriminering. Dette krever et lokalsamfunn som må legge til rette for likeverdig behandling der beslutninger skal tas. Samfunnsutvikling går i en retning av større forskjeller, og som i sin tur medvirker til at en kan få innbyggere med spesielle behov. En må i så måte gi brukere samordna og helhetlig tjenester.

Månedens bilde, januar 2010 Forebyggende arbeid – aktiv kamp mot rus er Laget av: Bettina Limm Olsen, 8 år viktig satsningsområde for å skape et best mulig Beskrivelse: ”Maleriet er en abstrakt komposisjon med innslag av oppvekstmiljø for barn og unge. figurative elementer i form av utklipp fra ukeblad. En liten, grønn bamse skimtes øverst i venstre hjørnet. Maleriet er bygd opp fargene gul og blå og tonene i mellom. De ulike flatevirningene gir mye ”liv” Den menneskelige kreativiteten er drivkraften som er til bildet. Den gule fargen sammen med spruteteknikken, gjør at man avgjørende både i næringsliv og samfunnsutvikling. som tilskuer blir glad av å se på det!” Kulturloven har gitt kultursektoren større ansvar og Teknikk: Akryl og collage på lerret. fokus på dette offentlige ansvarsområdet må drøftes. 12 13 Folkehelse og omsorg er psykisk utviklingshemmede den største brukergruppa, men det er en økning av personer Kommunene har ansvar for å sørge for gode og med psykiske lidelser i denne aldersgruppa. Behovet forsvarlige helse- og sosialtjenester til alle som for tjenester på dette området vil øke i takt med etter loven har krav på tjenester, uavhengig av alder befolkningsutviklingen. eller diagnose. Alle innbyggere i kommunen er potensielle brukere av de kommunale tjenester. For at man på en best mulig måte skal imøtekomme behovet for tjenester i framtiden, har man God helse i befolkningen og gode levekår er igangsatt en analyse av dagens tjenester sett opp vesentlige faktor som er med på å bidra til sosial og mot framtidens krav og de økonomiske ramme- økonomisk positiv utvikling i kommunen. betingelsene. En behovsanalyse med forslag til løsninger ble lagt frem til politisk behandling i løpet av våren/sommeren 2010.

Universell utforming er et nasjonalt satsingsområde og handler bl.a. om utforming av produkter og omgivelser som bedrer tilgjengeligheten for alle, og er spesielt rettet mot mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette inkluderer funksjonsned- settelser knyttet til syn, hørsel, bevegelse, forståelse og følsomhet for miljøpåvirkning. Tilrettelegging og tilgjengelighet for alle vil bidra til at folk flest kan Kommunehelseprofil for Gjerdrum være mest mulig selvhjulpne og ha mindre behov for (Kilde: Helsedirektoratet) bistands- og omsorgstjenester. Innenfor pleie og omsorg er hovedtyngden av brukerne i aldersgruppen 67 år +, men samtidig ser Spørsmål vi ønsker planarbeidet skal belyse man at de som har behov for tjenester i aldersgruppa under 67 år ofte har store og sammensatte behov FOLKEHELSE OG OMSORG for tjenester. Det betyr at en vesentlig andel av • Hvordan bli bedre på forebygging og tjenestene går til denne gruppen, samtidig som tilrettelegging? dekningsgrad for institusjonstjenester regnes ut fra • Hvilke tilbud trenger vi å utvikle i Gjerdrum? befolkningen + 80 år . I aldersgruppen under 67 år, • Hvordan legger Gjerdrum kommune til rette for samhandlingsreformen?

Foto: Dagrun Agnete Ødegaard

14 15 Næringsutvikling

Bakgrunn Et av de temaene som ønskes fremhevet og diskutert ekstra grundig i denne kommuneplanrulleringen er næringsutvikling. Temaet får derfor ekstra fokus i planprogrammet og den videre kommuneplanprosessen.

Situasjonen En næringsanalyse for Akershus fylke for perioden 2000-2007 viser at næringslivet trives i Gjerdrum. Gjerdrum nyter også godt av å være del av landets mest attraktive region (Øvre Romerike). Som kommune er Gjerdrum rangert som landets 16. mest attraktive kommune.

Gjerdrum er nr. 59 av landets kommuner når det gjelder etableringsfrekvens i næringslivet. Andel vekstforetak i perioden er høyest i Akershus.

Vi er på 2. plass i fylket i 2007 når det gjelder lønnsomme foretak og nr. 19 i landet 2003-2007.

I en måling av kombinasjonen næringsutvikling og attraktivitet, plasserer Gjerdrum kommune seg som nr. 19 i landet, og som nr. 3 i Akershus (i perioden 2005-2007).

Antall arbeidsplasser i kommunen tilsvarer mindre enn halvparten av arbeidsstyrken. Likevel hadde Gjerdrum for perioden 2000-2007 fylkets nest høyeste vekst i antall arbeidsplasser.

Oppsummert er Gjerdrum fortsatt en utpreget ”sovekommune” med et godt potensial for næringsutvikling.

Kommunen er største arbeidsgiver med ca. 1/3 av det totale antall arbeidsplasser. Deretter kommer bygg / anlegg og varehandel med ca. 15% hver. Resten er fordelt på virksomhetstyper med mindre enn 10% av det totale antall arbeidsplasser i kommunen. Landbruk utgjør en liten del av kommunens

14 15 Foto: Hege L. Thoresen sysselsatte (ca. 5%). Færre og større Kommunens mulige engasjement (sam)bruk er tendensen for å svare på samfunnets Som tilrettelegger kan kommunen gi grunnlag for krav til næringen. Arealmessig er det også et nyskaping og næringsutvikling. Utredningen press mot omdisponering av landbruksarealer til ”Livskraftige distrikter og regioner” (NOU2004:19) utbyggingsformål. foreslår flere måter kommunen kan utvikle denne rollen på: Handel og tjenestetilbud: Det er stor handelslekkasje fra kommunen. Mye • Sørge for tradisjonell fysisk tilrettelegging, gjennom av lekkasjen skyldes selvfølgelig det begrensa bl.a. opparbeiding av industriarealer handelstilbudet i kommunen som gjør at en god del og annen fysisk infrastruktur. varer må kjøpes utenfor kommunegrensen. • Lage næringsplaner og ta med næringslivet på råd. Det kommunale tjenestetilbudet og bo- og tettstedsutviklingen i kommunen er viktig i et • Sikre et godt tjenestetilbud innen barnehage, næringsutviklingsperspektiv. Utviklingen av dette vil grunnskole, eldreomsorg og helsevesen som gjør kunne påvirke hvilken type næringsvirksomhet en kommunen til et attraktivt bosted. kan få til kommunen. • Stimulere til utbygging av fysisk infrastruktur for informasjons- og kommunikasjonsteknologi der Kompetanse markedet er for lite for kommersiell utbygging. Gjerdrum er på 55. plass i landet når det gjelder kompetansenivå blant innbyggerne. I forhold til • Være pådrivere for etablering av ”myk infrastruktur”– Øvre Romerike så ligger vi høyt, i forhold til Nedre som nettverk, møteplasser, tiltak Romerike ikke så høyt. for kompetanseutvikling etc. – for så vel ny som eksisterende virksomhet.

Kompetanse - utdanningsnivå • Bidra til utvikling av en etablererkultur, bl.a. gjennom holdningsskapende arbeid i den 5 % Grunnskole: kommunale organisasjonen og spesielle tiltak som for 20 % 30 % Videregående skole: eksempel ”entreprenørskap i skolen”.

Univ/høys kole (kort):

Univ/høys kole (lang): • Bidra til utvikling av attraktive lokalsamfunn gjennom satsing på trivselsfremmende tiltak, kulturtiltak og

45 % aktivt samarbeid med frivillige organisasjoner.

Spørsmål vi ønsker planarbeidet skal belyse

Næringsutvikling • Hvordan påvirker steds- og næringsutviklingen hverandre? • Hva slags næringsliv skal vi legge til rette for i kommunen og hvor? • Hvordan kan kommunen samarbeide med næringslivet for å bli en mer næringsvennlig og attraktiv etableringskommune?

16 17 Sentrumsutvikling

Lokalsamfunnet i Gjerdrum har ett sentrum. Ask har hatt en betydelig utvikling siden forrige kommuneplanrevisjon og vedtatt reguleringsplan for Ask sentrum. Kommunesenteret er i ferd med å få ”urbane preg” ved at det reiser seg bebyggelse i 4 etasjer. Det er ikke mulig å få alle handels- og servicetilbud i sentrum i dag. Kultur- og fritidstilbudet tilfredsstiller heller ikke fullt ut det som etterspørres i befolkningen. ”Gode offentlige rom” er også en mangelvare. Kulturhuset med Smia er kanskje de viktigste uformelle møteplassene i bygda.

Ask ligger sentralt midt i kommunen. Plasseringen er optimal for innbyggerne, men gir likevel noen begrensinger da sentrum ligger omringet av dyrket mark. Planmessige og fysiske forhold kan også gi noen begrensninger. I vest er sentrumsutviklingen avgrenset mot golfbanen. I øst er det bratt, ugreie grunnforhold og sterke jordverninteresser. Samme utfordring ligger i sør. I nord og nordvest er forholdene noe bedre, men det er fortsatt sterke jordvernsinteresser.

Spørsmål vi ønsker planarbeidet skal belyse

SENTRUMsutvikling • Hva slags sentrumsutvikling ønsker vi? • Hva ønsker vi i sentrum og hvordan får vi det til? • Hvor ønsker vi grønne lunger, gode møteplasser og offentlige rom?

16 17 Foto: Dagrun Agnete Ødegaard Klima og miljø administrative grenser i nedbørfeltet. Kommunens egen Hovedplan avløp og vannmiljø er planlagt Klima og energi ferdigstilt i begynnelsen av 2010. Målsettingen Det er et svært viktig mål for samfunnet å redusere på avløpssiden er at avløpsanleggene i Gjerdrum veksten i energiforbruket og utslippet av klimagasser. skal være funksjonssikre, slik at det ikke oppstår Gjerdrum kommune har utarbeidet en egen Energi- skadelige oversvømmelser, lokale forurensninger og klimaplan ”Vårt bidrag”. Planen gir en oversikt eller andre miljøulemper. Dette gjelder både over historikk, status og utvikling av klimautslipp kommunale og private avløpsanlegg. og energibruk i Gjerdrum kommune. Den beskriver forutsetningene som finnes for å ta i bruk fornybare, Hovedplan vann 2007 – 2015 skal revideres i 2011. alternative energikilder, og lister opp mål og tiltak Hovedmålsettingen for kommunens vannforsyning for å redusere energibruken og klimautslippene. er å sørge for nok vann, godt vann og sikker vannforsyning til kommunens økende befolkning. Planen vil være premissleverandør for I gjeldene planperiode har det vært nødvendig å kommuneplanen. utnytte konsesjonsbestemmelsene gitt for Buvann for å sikre nok vann til kommunens innbyggere. Det Kultur, natur og miljø vil også være nødvendig å planlegge for fremtidig Kulturhistorie, kulturminner, landskapet, naturen vannforsyning ut over planperioden. og miljøet rundt oss er viktig for vår identitet og livskvalitet. Disse ressursene kan tidvis være i Teknisk infrastruktur, beredskapshensyn og konflikt med utbyggingsinteresser. Det er vesentlig samfunnssikkerhet for nåværende og kommende generasjoner at Gjerdrum er en kompakt kommune med ett sentrum man ivaretar disse interessene i planarbeidet. og boligområder i åsen som innebærer effektiv Det finnes kulturminneregistreringer, natur- og utnyttelse av den tekniske infrastrukturen. ressurskartlegginger som må vurderes i forbindelse Det er også noen grender med mer spredt med planarbeidet. Dessuten finnes mye kompetanse bebyggelse, samt landbruksbebyggelse som krever blant våre lag, foreninger og innbyggere vi må sørge tilpasset infrastruktur. for kommer med i planarbeidet. Det er viktig å avklare hva kommunen skal prioritere Vannmiljø og vannforsyning innenfor utbygging og drift i årene som kommer. Som følge av Norges tilslutning til EUs Det blir også viktig å avklare hva kommunen kan rammedirektiv for vann er det utarbeidet en avtale med private utbyggere når det gjelder ansvar forvaltningsplan for vannregion Glomma/ Indre for investering og drift av infrastruktur gjennom Oslofjord 2010-2015. Vannregionen er delt inn utbyggingsavtaler (Kvalitetsavtaler). i 8 vannområder, hvorav Gjerdrum kommune tilhører vannområde hvor det er utarbeidet Kommunen må arbeide aktivt og målbevisst med en tiltaksanalyse for de tiltak som skal være å forebygge uønskede hendelser, unngå å skape gjennomført innen 2015. nye risiko og å redusere skadevirkningene dersom uønskede hendelser inntreffer. Nye oppgaver, mer Hovedmålet med forvaltningsplanen for Glomma/ kompleks infrastruktur og ny teknologi medfører at Indre Oslofjord er å beskytte og forbedre samfunnets sårbarhet er endret fra det tradisjonelle miljøtilstanden i alt vann, både vassdrag, grunnvann risikobildet. Risiko og sårbarhetsanalyser for og kystvann. Vannforvaltningen skal være helhetlig alle mål og tiltak i kommunens planer i forhold og kunnskapsbasert, og gå på tvers av geografiske og til beredskapshensyn og samfunnssikkerhet skal gjennomføres.

18 19 Samferdsel En av hovedutfordringene i forhold til bærekraftig Kommuneplanens arealdel må legge viktige ressurs-, utvikling ligger innenfor samferdselssektoren. miljø- og samfunnshensyn til grunn for lokalisering Transportbehovet øker stadig. Kommunes klimaplan av nye utbyggingsområder. I planforslaget må det har noen mål og ambisjoner. Måten vi utformer også redegjøres for overordnede konsekvenser av våre omgivelser på er delvis avgjørende for vårt foreslåtte arealendringer og forventet planbehov. transportbehov. Utbyggingsmønster i kommunen og tilrettelegging i forhold til gang- og sykkelveger og I måldelen setter man opp ambisjonsnivåene for hvor kollektivtrafikk vil være vesentlige virkemidler. man vil. Gjennom arealdelen vil man legge tilrette for den utviklingen man ønsker. Spørsmål vi ønsker planarbeidet skal belyse Aller først, i selve kommuneplanarbeidet, skal man • Hvordan kan lokalsamfunnet bli mer derfor lage mål og strategier for ønsket utvikling. bærekraftig i forhold til klimautfordringen og Arealdelen er ett av flere virkemidler for å oppnå miljøbelastningene vi påfører våre omgivelser? denne utviklingen og vil utarbeides etter at ”kursen” er staket ut.

Utbyggingsstrategier Langsiktige Befolkningsveksten i Gjerdrum er av landets raskeste. Dette gir oss noen utfordringer og mange utviklingsstrategier – føringer muligheter. Vekst vil det alltid være i en så sentral kommune. Graden kan delvis styres politisk gjennom for arealdelen boligbyggeprogram. Utfordringen er hvordan denne veksten styres inn i og integreres i lokalsamfunnet. I måldelen av kommuneplanen skal det jobbes Bruk og vern av arealer vil således være et sentralt med hvordan vi vil utvikle oss som samfunn. tema i denne rulleringen. Kommuneplanens arealdel er et verktøy for gjennomføring av de strategier, mål og tiltak en Skal det bare bygges i sentrum og sentrale områder setter seg for av samfunnsutviklingen gjennom for å få til en utvikling som vi ønsker uten å måtte disponering av arealer og naturressurser. investere ytterligere i teknisk og sosial infrastruktur. Infrastruktur og utbyggingsområder avklares her Hvordan og hvilken retnings skal sentrum bygges på overordnet nivå. Vekst og boligstruktur er andre ut og hvilke konsekvenser har dette for samferdsel viktige områder planen gir føringer for. og teknisk infrastruktur. Eller skal vi bygge spredt

18 19

Foto: Dagrun Agnete Ødegaard i grendene våre med de kvaliteter dette har og de medføre at få unge velger å bosette seg i kommune. konsekvenser dette har drift av lokalsamfunnet? Eller Mange av de unge som vokser opp i kommunen skal det legges til rette for et nytt boligfelt i åsen? finner ikke et boligmarket i hjemkommunen og presses ut for å finne seg rimeligere boliger. Mangel Boligpolitikk på rimeligere boalternativer kan også gjøre det Hva slags boligstruktur vi legger opp til er avgjørende krevende å rekruttere arbeidskraft innefor en del for hvem som flytter hit. Et ensidig boligmarked kan yrker med lavere og midlere inntekter. skape spesielle demografiske forhold som kan gi utfordringer innenfor dimensjonering av tjeneste- Jordvern tilbudet. Mangel på rimeligere boalternativer kan Jordvernet står sterkt i Gjerdrum kommune og landbruket har sterke tradisjoner. Dyrket og dyrkbar mark har stor verdi for kommende generasjoner og en må forvente en enda sterkere statlig jordvern- politikk i årene fremover. Utfordringen ligger i kommunesenteret. Hele kommunesenteret er omgitt av dyrket eller dyrkbar mark. En videre utvikling av sentrum vil kunne legge press på jordvernet. Hvordan kan vi balansere disse interessene.

Marka Mellom dyrket mark og områdene som er sikret etter markaloven er det betydelige arealer. Disse arealene fremstår for mange som en del av ”Marka”, men er samtidig de arealene som man kan tenkes utviklet til andre arealformål. I dette skogbeltet uten markalovens restriksjoner ligger det potensial for tilrettelegging for natur, kultur, idrett og fritidsaktiviteter som vanskelig kan innpasses innenfor Markaloven. Dette beltet er også en betydelig arealreserve for utbygging som ikke kommer i konflikt med dyrket eller dyrkbar mark.

20 21

Foto:Brita M. Hellerud Arealinnspill The plan is nothing.... planning is everything Kommunen vil gå ut særskilt å kunngjøre når Sir Winston Churchill arealinnspill kan sendes inn. Kommunen vil også legge noen føringer for hva slags innspill som ønskes, samt krav til innspillenes utforming. Prosess og medvirkning Krav om konsekvensutredning av kommuneplanen etter ny planlovs § 4-2 er knyttet til arealdelen. I en kommuneplan er det ikke bare selve Formålet med konsekvensutredning er å belyse planresultatet som er målet. Samfunnsdebatt og planens virkninger på miljø og samfunn. Til endelig engasjement er et mål i seg selv. Utfordringen er plan skal det utarbeides en planbeskrivelse som gjør hvordan skape det nødvendige engasjementet. rede for planens samlede virkninger. Åpenhet rundt planprosessen er også viktig. Alle politiske møter i denne sammenheng er åpne for Der arealinnspill fremmes av private aktører, er tilhørere. det forslagstiller som må sørge for at tiltakene er tilstrekkelig opplyst og utredet i henhold til Kunngjøringer planlovens krav. Arealinnspill som ikke tilfredsstiller All viktig aktivitet, møter og andre viktige hendelser kravene kan bli returnert for videre utredning eller og begivenheter kunngjøres særskilt på kommunens avvist. hjemmesider og facebooksiden ”Gjerdrum møter fremtiden”. Større formelle milepæler kunngjøres i Spørsmål vi ønsker planarbeidet skal belyse tillegg i lokalpressen. LANGSIKTIGE UTVIKLINGS- Politisk prosess STRATEGIER - FØRINGER FOR Gjennom arbeid med planprogrammet og den videre AREALDELEN planleggingen vil det være ulike politiske prosesser. Politikerne seg møter og dialog med ulike lag, • Hva slags utvikling ønsker vi oss og hvor bør foreninger og interessegrupper. boligutviklingen finne sted?

De folkevalgte i kommunen vil jobbe frem forslag • Hva slags boligstruktur ønsker vi og hvilke til visjon og overordna mål basert på innspill og konsekvenser gir dette for befolknings- informasjonsinnhenting. Gjerdrum kommune har sammensetningen? innført BMS (Balansert målstyring). Det politiske målekartet vil bli utarbeidet i løpet av prosessen. • Hvor er de viktigste jordressursene i kommunen og hvordan sikrer vi disse? Kommunen har brukerundersøkelser blant mottakere av kommunale tjenester. Dette for å finne status og evaluere måloppnåelse. Det politiske målekartet vil være verktøyet for å se om vi går i den retning vi ønsker i samfunnsutviklingen i Gjerdrum kommune.

20 21 Medvirkning særlig sentrumsutviklingen er plansmie en Kommunen ønsker å legge til rette for aktiv arbeidsmetodikk som vil bli vurdert benyttet. medvirkning i planprosessen. Kommuneplanen Plansmier er en arbeidsmetodikk som involverer angår samtlige av kommunens innbyggere, andre innbyggere og alle aktørene i lokalsamfunnet. Mer offentlige organ, næringsliv og organisasjoner. informasjon finnes på www.plansmier.org Kommunen har derfor som målsetting å drive aktiv informasjonsinnhenting og oppnå gode Gjerdrumsdagen medvirkningsprosesser. Behov, innspill og andre Det er en dag hvert år da det myldrer litt ekstra signal av betydning for planarbeidet kan da fanges i bygda. Det vil være naturlig at kommunens opp og blir vurdert. stand brukes til informasjonsarbeid og dialog om kommuneplanarbeidet. Politikerne deltar aktivt i Tema og dialogmøter – etter behov møte med innbyggerne denne dagen. Det vurderes I tilknytning til de ulike temaene i samfunnsdelen om det på disse dagene også kan arrangeres en vil det bli avholdt temamøter. Møtene skal ha paneldebatt eller lignende om ett eller flere aktuelle klare problemstillinger og være dialogrettet slik at kommuneplantema. de kan gi viktige innspill til den videre politiske prosessen med kommuneplanens samfunnsdel. Kommunestyret med sine representanter vil være arrangør av møtene og invitere til aktiv dialog med innbyggere, lag og foreninger, næringsliv, skolene og andre interessegrupper. Ulik metodikk vil kunne bli brukt. Det vil bli laget særskilte kunngjøringer og invitasjoner.

Planforum

Formelle høringsparter, statlige og regionale Foto: Anne Nordli myndigheter og nabokommuner vil bli invitert til minst 2 planforumsmøter. Første møte blir i Informasjonskanaler høringsperioden på planprogrammet, det andre møtet For må skape tilstrekkelig grunnlag for engasjement, blir i høringsperioden på selve planen. I forbindelse må man nå ut med informasjon til alle grupper av med utarbeidelse av arealdelen kan det være behov befolkningen. for flere avklaringsmøter. Husstandsavisen ”Over Skigarden” når mange. Arbeidsmøter - Ad. hoc utvalg Videre er det viktig med Over skigarden Enkelte særskilte tema kan det være aktuelt å rette aktiv bruk av kommunens Gjerdrum kommunes informasjonsblad

E-post adresse Gjerdrum kommune: Internett: Årgang 19 [email protected] Over www.gjerdrum.kommune.no skigarden Januar 2010 Nr. 1 Gjerdrum kommunes informasjonsblad INFORMASJON SKILØYPER I MARKA E-post adresse Gjerdrum kommune: Internett: Gjerdrum [email protected] www.gjerdrum.kommune.no Feb INFORMASJON ekstra fokus på. Da kan det være aktuelt å nedsette internettsider. Det brede Trasè for skiløypa i områdene ved kommune GjerdrumBuvatnet vil bli endret – omlegging av deler av løypa vil bli aktuelt. kommune UKM Gjerdrum 2010 Årgang 19 Selve prosjektet med utvidelse av ruar 2010 Nr. 2 Lørdag 6. februar gikk Ungdom Buvatnet som drikkevannskilde med fi sketrapp er nå ferdig, mønstring av stabelen i Gjerdrum kult anleggsarbeidene ved dammenEtt er kunstinnslag, en konferansiermens kultur- noen arbeidsgrupper til å dykke dypere ned i lag av befolkningen er GJERDRUMSDAGENavsluttet, og området er nå åpentmusikkinnslag med deltakere i alderen urhus. Gjerdrumsdagenfor publikum.arrangeres iEtter år anbefaling10-20 av år var med på årets mønstring. og 17 lørdag 5. juni.entreprenør, Gjerdrum kommune vil omleggingsarbeid skje ønsker å inviterepå barmarkalle som kan til våren, tenke slik at skiløypaTakk til vilalle sammen for meget fl seg til å bidra værei kultur klarprogrammet i god tid før neste skisesong. fra scenen til å melde sin interesse til Henteliste De som gikk videre til fylkesmø otte bidrag! [email protected]. hensyn til friluftsliv erSki 23.-25. april var Ingrid Nordli Sk papirinnsamling side 3.Alle kulturuttrykk ønskes. tatt i forbindelse med prosjektet(sang og piano), Malin Engelsrudnstringen i – fi skebrygge for funksjonshemmede,(sang), Jens Nornes (bariton), Eline Flugstadjeggestad utfordringene. Det kan da være aktuelt å invitere gode nettbrukere og eldre fi sketrapp, ny bru tilpassetog ny Synnøve løypeprepareringsmaskin Kogstad (piano og m.m. tverrJohansen roads” med medlemmene Magnus Bjørns Denne sesongen må en benytte seg av midlertidige løsninger. Rygg og Tom-André Gammeltorp, samt kunsfl øyte), ”The Back- som Alex Tan, Elena Ånerud og Julie D Gjerdrum idrettslag står for oppkjøring av løyper og ifølge GIL’s hjemmeside:tad, Håkon Bergh www.gil.no går nå skiløypa til Årstadvangen via Gjermenningen.tinnslaget ”Tre gode naboer” onatello sto bak. alle interesserte innbyggere og aktører til å delta mennesker er i stadig Årets ildsjel kommer til Gjerdrum

Vidar Bøe ble under Idrettsgallaen ildsjel i norsk idrett etter 40 års illig innsats for idretten og samfun kåret til årets utrettelig og friv- SKAL DU ETABLERE BEDRIFT? - Når ungdommens kompassnål dirrer, kan d nets svakeste. aktivt i diskusjoner og utviklingsarbeid i store og sterkere grad blitt brukere være gode veivisere i terre Øvre Romerike IdrettsrådetEtablerer-tjeneste har invitert tilbyr Vidar gratis til “frivilliidretten tilbyr, sa Vidar Bøe rettet mot idr jobber med idrett og kultur. Fored tene i Håkons hall. nget som den unikeere Kulturhuset onsdag 10. mars kl 19.00. V - grunnkurs for etablerere ghetsbygda” Gjerdrum for å inspirere alleettshel- so Kunne du tenke deg å- individuell opplæring / veiledning (inntil 10 ragettimer) er åpent for alle interesserte og holdes være bøssebærer for - tema-/fagkurs elkommen! kreftaksjonen? ”KRAFTTAK MOT KREFT 2010” m på Du er hjertelig velkommenPåmelding på -tlf. Kreftaksjonen 64 82 22 90 eller i Gjerdrum på e-post til små grupper. Plansmie metodikken e.l er en mulig av sosiale nettmedier. til å ta kontakt med [email protected]Årets innsamling gir en ny sjanse for k Minken Kjærstad, ikke lenger fungerer. For dem kan det tlf. 905 80 131. Viser forøvrigfortsatt til Gjerdrum er under utvikling.kommunes Utprøvende nettsidereftpasienter som opplever at behandlinge – og bedre behandlingsmetoder for (under nyheter) eneste håpet være nye behandlingsformer Utgivelsesplan 1. halvår 2010 Vi oppsøker alle husstander med bøss behandling betyr en ny sjanse for de oss alle. n Frist kl.12.00:Utgivelsesplan Utgivelsesuke: 1. halvår 2010 TORSDAG 11. MARS FRA KL. som er. n enkelte 12.01. Frist kl.12.00:4 Utgivelsesuke: Innbyggerne i Gjerdrum har hvert år vi arbeidsform som kan bli benyttet. Kanskje vil summen av disse 01.02. 09.03. 7 Kreftforening. I fjor hadde vi igjen en 18.00 inn OG UT OVER KVELD 12 hode i Akershus/Oslo! Vi håper ogs 09.03. 20.04. 12 st stor giverglede ved aksjonene til Den N 18 dere ta godt imot våre frivillige EN 20.04. 01.06. 18 samlingsrekord på kr. 105.470,-- og var På forhånd tusen takk! 24 å i år på en bred oppslutning for kreftsaken 01.06. 24 - Nærmere bøssebærere.enn du tror orske best pr. og ber mediene kunne engasjere - Nærmere enn du tror Plansmie både gammel og ung til Når man skal jobbe med konkrete arealutvikling, debatt?

22 23 Fremdriftsplan - Hovedfaser i planprosessen:

Høst/vinter 3. mars – 23. Aug/sept. Okt./nov. Des. 2010 – Apr. 2011 Sommer Høst 2022 Gjerdrum Sept. 2010 09/10 april 2010 2010 2010 mars 2011 – juni 2011 2011 2011 Lovkrav Planprogram Høring av Vedtak: Varsel: Bearbeide Utarbeide Offentlig Bearbeide Vedtak med plan-program Plan- Oppstart uttalelser planforslag ettersyn planforslag og utrednings- og bearbeiding program rullering av til varsel med med kunn- tema av uttalelser kommune- om konsekvens- bakgrunn i gjøring plan med oppstart utredninger uttalelser, vedtatt utredninger planprogram og vurderinger Hverdagsliv Si ifra at du Hør om Finn ut, Vis fram Prøv å høre Velg: / når du er noen foreslå noe. det du på den som Sånn i gang med mener noe Gjerne i foreslår, la kom fram gjør vi noe om saken alternativer andre få si det! +/- sin mening

Tabellen viser fremdriften av store milepæler i planarbeidet. Disse er sammenlignet med hverdagslivets hendelser for å tydeliggjøre sammenhengene for folk flest.

Behov for utredninger informasjonsinnhenting og nye utredinger:

Befolkingsprognoser – lav – middel og høy vekst Arbeidet med kommuneplanen forutsettes i hovedsak • Næringsanalyse å bygge på kjent informasjon, men • Handelsanalyse det kan også være behov for å innhente ny kunnskap. • Brukerundersøkelse innenfor mange fokusområder I tillegg vil prosessen i seg selv fremskaffe mye nyttig • Innbyggerundersøkelse informasjon. • • Forholdet til kommunes overordnede mål og strategier Økonomiske konsekvenser for kommunen infrastruktur På kommuneplannivå er det virkninger av foreslåtte • og tjenester Foto: Anne Nordli utbyggingsstrategier og planens arealendringer som Grønnstruktur skal utredes. I tillegg vil alle nye foreslåtte områder • Friluftsliv for utbygging og formålsendring av eksisterende • Naturmangfold byggeområder måtte konsekvensutredes. Omfanget • Kulturvern av vurderingene for enkeltområder vil være avhengig • Jordvern av bl.a. områdets størrelse, konfliktnivå og omfanget • Landskap av virkningene. • • Forurensing Risiko og sårbarhetsanalyser for samfunnet som helhet En ønsker ikke å legge bindinger på hvilke • og endret aktiviteter og arealbruk utredninger og undersøkelser som skal gjennomføres Klima og energi i forbindelse med arealdelen nå. På samfunnsdelen • Teknisk infrastruktur og overordna arealpolitikk ser en for seg følgende • Sosial infrastruktur vesentlig informasjonsinnhenting og nye utredninger: • • Kommunehelseprofil • Støysonekart – flystøy, skytebaner, motorcross, veg mv.

Velkommen til en spennende planprosess!

22 23 " I

..L, . .

”h*nr — "-.

*;

11. ‘—

4 l .L

+;

‘r

I h' V «ri