Innst. S. nr. 309 (2007–2008) Innstilling til Stortinget frå næringskomiteen

Dokument nr. 8:96 (2007–2008)

Innstilling frå næringskomiteen om representant- at den norske landbrukspolitikken må omlegges forslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn ytterligere. I et slikt perspektiv vil det være fremtids- Hansen, Elisabeth Røbekk Nørve, Gunnar Gun- rettet å ta grep nå, og spesielt for produksjon av svin, dersen og Bent Høie om å fjerne markedsregule- som er en produksjon der det ligger godt til rette for ringen på svin deregulering. Forslagsstillerne mener at det er gode grunner for å oppheve markedsordningen for svin. For å få en Til Stortinget overgang som ikke setter konkurransen i fare, er imidlertid overgangsordninger nødvendig. Følgende forslag fremmes i dokumentet: SAMANDRAG Markedsreguleringssystemene har lenge vært et "Stortinget ber Regjeringen fjerne markedsord- sentralt virkemiddel i den norske landbrukspolitik- ningen på svin." ken, og vil fortsette å være det i overskuelig fremtid. Slike reguleringer bryter imidlertid med viktige mar- MERKNADER FRÅ KOMITEEN kedsprinsipper om fri tilpasning av produksjon basert Komiteen, medlemmene fra Arbei- på pris og etterspørsel. Markedsordningene må derfor, derpartiet, , Sigrun etter forslagsstillernes mening, vurderes og moderni- Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppe- seres kontinuerlig i tråd med samfunnsutviklingen. bøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Avtalepartene i jordbruksoppgjøret understreket i Fremskrittspartiet, Hans Frode Kiel- protokoll av 13. mai 2005 at markedsreguleringssys- land Asmyhr, Kåre Fostervold og temene er en grunnleggende del av virkemidlene i Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn landbrukspolitikken, samtidig som partene ble enige Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra om at fjørfekjøtt tas ut av reguleringssystemet når det Sosialistisk Venstreparti, , gjelder avsetningstiltak. fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Erfaringene med deregulering innenfor fjørfe til- Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen Ola sier at dette er et bra virkemiddel for å modernisere Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge norsk jordbruk og bør vurderes også på andre måter. K o n g s h a u g , viser til Dokument nr. 8:96 (2007– Utviklingen tilsier at en slik deregulering kan gjen- 2008) fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, nomføres også for svin. En mer markedsbasert land- Elisabeth Røbekk Nørve, Gunnar Gundersen og Bent brukspolitikk vil være positivt for bønder som vil Høie om å fjerna marknadsreguleringa på svin. For- satse på fremtidsjordbruket og for norske forbrukere. slagsstillarane viser til at WTO-avtalen er under Begrunnelsen for å fjerne markedsordningen for svin reforhandling, og at det er grunn til å tru at det vil må imidlertid ikke være et behov for å subsidiere koma endringar som inneber at den norske land- norsk landbruk mer. brukspolitikken må leggast om ytterlegare. På denne WTO-avtalen er under reforhandling, og det er bakgrunn meiner forslagsstillarane at det vil vera for- grunn til å tro at det vil komme endringer som betyr nuftig å sette i verk tiltak no, og spesielt for produk- 2 Innst. S. nr. 309 – 2007–2008 sjon av svin, som er ein produksjon der det etter for- under at norsk landbrukspolitikk også etter at ein ny slagsstillarane sitt syn ligg godt til rette for WTO-avtale har kome på plass, framleis skal vera deregulering, rett nok med overgangsordningar for ambisiøs og tilpassa norske høve og målsetnadar, og ikkje å setja konkurransen i fare. at det er mest fornuftig at Noreg utformar sin land- K o m i t e e n viser til St.prp. nr. 69 (2007–2008) brukspolitikk når me veit kva rammer ein ny WTO- Om jordbruksoppgjøret 2008, der det går fram at par- avtale vil innebera. tane i årets jordbruksoppgjer vart samde om å setja Desse medlemene viser til brevet frå land- ned ei breitt samansett arbeidsgruppe som skal sjå bruks- og matminister Terje Riis-Johansen, datert nærare på moglege endringar i marknadsordningane 15. mai 2008, vedlagt, der det vert vist til at Noreg for kjøtt og egg. I proposisjonen heiter det at: også i gjeldande WTO-avtale må gjera tilpassingar i "Utredningen skal ha en mer fleksibel prisdan- landbrukspolitikken. Den norske kostnadsutviklinga nelse og redusert AMS som siktemål, samtidig som gjer at det no er naudsamt med visse endringar i pris- det skal gjøres en nøye avveining i forhold til behov og marknadsordningane for å leggja til rette for pris- og muligheter for tiltak som kan bidra til stabilitet i aukingar, samstundes som Noreg sine forpliktingar i prisdannelsen i gitte situasjoner. Det skal også vurde- WTO-avtalen vert etterfølgte. res hvordan ulike løsningsmodeller vil påvirke forut- setningene for og gjennomføringen av jordbruksavta- len og -forhandlingene, samt bidra til å gjennomføre Komiteens medlemmer fra Frem- landbrukspolitikken i tråd med vedtatte mål og ret- skrittspartiet og Høyre viser til at det skjer en ningslinjer. Endringer i markedsordningene må betydelig omstilling i norsk jordbruk og at det er kunne gjennomføres fra 01.07.09, slik at Norges for- behov for en modernisering av jordbrukspolitikken for pliktelser iht. WTO-avtalen overholdes." å møte fremtidens behov. Disse medlemmer K o m i t e e n tek dette til etterretning, og meiner viser til at Høyres forslag om en stortingsmelding om at eventuelle reformer i marknadsordningane for en fremtidsrettet jordbrukspolitikk, Dokument nr. kjøtt og egg først må skje etter at arbeidsgruppa har 8:79 (2006–2007), ble avvist av regjeringspartiene. En gjort sitt arbeid. K o m i t e e n føreslår på denne bak- slik stortingsmelding ville gitt en gjennomgang av grunn at saka vert lagt ved møteboka. markedsordningene som nå er besluttet av avtalepar- tene, i tillegg til en bredere gjennomgang av næringen. Medlemene i komiteen frå Fram- Disse medlemmer er glad for at avtalepar- stegs partiet, Høgre, Kristeleg Folke- tene nå erkjenner behovet for reformer på området, p a r t i o g V e n s t r e viser til at forslagsstillarane er og er positive til at det nå åpnes for endringer i mar- samde i at marknadsreguleringsordningane lenge har kedsordningene. Disse medlemmer ser at det vore sentrale i den norske landbrukspolitikken, og at kan være naturlig å se en deregulering av markeds- dei framleis vil vera det i lang tid framover. Desse ordningene for kjøtt og egg i en bredere sammenheng m e d l e m e n e viser til at forslagsstillarane peikar på slik partene går inn for, og støtter på denne bakgrunn at erfaringane med avviklinga av marknadsregule- at forslaget om å fjerne markedsreguleringen for svin ringa for fjørfekjøtt har vore gode, og at dei meiner at vedlegges protokollen. dette kan vera eit døme på at avvikling av marknads- reguleringar kan ha positive konsekvensar. Desse m e d l e m e n e strekar under at norsk svineproduk- TILRÅDING FRÅ KOMITEEN sjon ikkje fullt ut kan samanliknast med fjørfepro- duksjonen, mellom anna fordi svineproduksjonen Komiteens tilråding vert fremma av ein samla ikkje har tilsvarande produksjonsregulering gjennom komité. kontraktstyring som norsk kyllingproduksjon. K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser Desse medlemene viser dessuten til at svinepro- til dokumentet og rår Stortinget til å gjere følgjande dusentane stort sett har si inntekt knytt til prisuttak i marknaden. Det er difor avgjerande at det er mogleg vedtak: å stabilisera prisane til produsentane for å kunna opp- fylla Stortinget sine mål for landbrukspolitikken. Dokument nr. 8:96 (2007–2008) – representant- D e s s e m e d l e m e n e er samd med forslagsstil- forslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Han- larane i at ein ny WTO-avtale vil kunne endra grunn- sen, Elisabeth Røbekk Nørve, Gunnar Gundersen og laget for norsk landbrukspolitikk på sentrale områ- Bent Høie om å fjerne markedsreguleringen på svin der. Desse medlemene strekar samstundes – vert å leggje ved møteboka. , i næringskomiteen, den 12. juni 2008

Ola Borten Moe Ingebrigt S. Sørfonn leiar ordførar Innst. S. nr. 309 – 2007–2008 3

Vedlegg

Brev fra Landbruks- og matdepartementet v/statsråden til Stortinget, datert 15. mai 2008

Dokument 8:96 (2007-2008) Representantforslag bruker ble dermed i stor grad styrt gjennom produk- fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, sjonsregulering. Avvikling av markedsordningen ble Elisabeth Røbekk Nørve, Gunnar Gundersen og dermed i betydelig grad en formalisering i forhold til Bent Høie om å fjerne markedsreguleringen på noe som allerede var en reell situasjon. svin Jeg vil understreke at vi for norsk svineproduk- Jeg viser til Dokument nr. 8:96 (2007-2008) fra sjon ikke har tilsvarende produksjons-regulering fire representanter fra Høyre med forslag om å fjerne gjennom kontraktstyring som for norsk kyllingpro- markedsreguleringen på svin. duksjon. Nortura oppfyller bestemmelsene om mot- taks- og forsyningsplikt som markedsregulator for Jeg vil først vektlegge at forslagsstillerne er enige svinekjøtt. Nortura har en markedsandel for svin på i at markedsreguleringssystemene lenge har vært et slakteleddet på 70 pst., mens andelen i sluttmarkedet sentralt virkemiddel i den norske landbrukspolitik- ligger på om lag 50 pst. ken, og fortsatt vil være det i overskuelig framtid. Jeg vil også vise til at det før avreguleringen av Dette er i samsvar med Soria Moria-erklæringen som kyllingsektoren kun var om lag 500 foretak med fastslår behovet for å videreføre markedsordningene denne produksjonen, og at foretakene i hovedsak var og sikre samvirkets rolle som markedsregulator. samlet i noen få fylker. For gris har vi nær 3.000 pro- I forslaget er det vist til at erfaringene med avvik- dusenter med en fordeling over hele landet. I tillegg lingen av markedsreguleringen for fjørfekjøtt (kyl- kommer at tidsperioden for å endre produksjonsom- ling) har vært meget gode. Produksjonen av kylling fanget i svineholdet er betydelig lenger enn for kyl- har økt kraftig, og etterspørselen har vært høy. Det ling. blir videre vist til at det er paralleller mellom fjørfe- Jeg vil videre framheve at det viktigste tiltaket produksjon og svinekjøttproduksjon ved at det er for- som markedsregulator gjennomfører, er den løpende holdsvis enkelt å regulere produksjonen innenfor prisfastsettingen, som er hovedvirkemidlet for å begrensede tidsperioder. unngå overskuddssituasjoner. Markedsreguleringen Jeg er enig i at utviklingen i produksjon og for- skal kun være et virkemiddel for å håndtere tempo- bruk av norsk kylling har vært meget god. Men, årsa- rære overskudd. Det er derfor viktig at vi fortsatt har ken til denne utviklingen er ikke knyttet til avviklin- en markedsregulator med prisnoteringsansvar og at gen av markedsordningen. Grunnlaget for økt pro- markedsregulator er en operativ aktør i den løpende duksjon og salg er forhold som bl.a. satsing på pro- varestrømmen i verdikjeden for landbruksvarer. duktutvikling, forbruksvekst og økt oppmerksomhet Dette er viktig for norsk svinehold, mens det ikke var om fjørfekjøtt som et ernæringsmessig sunt produkt. av samme betydning for den kontraktstyrte kylling- Veksten i konsumet av norsk kylling har gjort at produksjonen. avviklingen av markedsordningen for denne sektoren Jeg vil i denne sammenheng vise til at etter har vært relativt problemfri. bestemmelsene i Jordbruksavtalen har jordbruket Hovedårsaken til avviklingen av markedsregule- selv det økonomiske ansvaret knyttet til overproduk- ringen for kylling var at produksjonen allerede i stor sjon av jordbruksvarer. Dette innebærer at jordbruket grad var styrt av kontrakter mellom primærprodusen- bærer pristap ved overproduksjon og innbetaler tene og markedsaktørene. Dette innebar at man i min- omsetningsavgift for å dekke reguleringstiltak. Svi- dre grad hadde en reell mottaks- og forsyningsplikt neproduksjon har i hovedsak sin inntekt knyttet til som er basisen for markedsreguleringssystemene i prisuttak i markedet. Det er derfor viktig at det gjen- Norge. Tilgang på livdyr til produksjonen og adgang nom prisnoteringer og eventuelle reguleringstiltak er til levering av de ferdig framfôrede kyllingene var mulig å stabilisere prisene til produsentene mest regulert gjennom kontrakter mellom primærprodu- mulig i samsvar med Stortingets vedtak om land- sentene og markedsaktørene. brukspolitikken. Markedsreguleringen har også flere Det var i begrenset grad salg av kylling fra tidli- formål knyttet til både produsent- og forbrukerinter- gere markedsregulator, Prior Norge, til uavhengige esser. aktører. Markedet var i stor grad delt slik at den Forslagsstillerne viser også til at bl.a. landbruks- enkelte aktør tok ansvar i forhold til sine leverandører avtalen i WTO er under reforhandling, og at det vil og kunder. De ulike ledd i produksjonen av fjørfe- være framtidsrettet å ta grep nå. Jeg vil vise til at situ- kjøtt var dermed i stor grad styrt gjennom en vertikalt asjonen omkring et mulig forhandlingsresultat i integrert drift. Samlet tilbud av norsk kylling til for- WTO fortsatt er usikker. Departementet er enig i at et 4 Innst. S. nr. 309 – 2007–2008

gjennombrudd i disse forhandlingene vil kunne endre res en avveining i forhold til behov og muligheter for grunnlaget for vår landbrukspolitikk på viktige områ- tiltak som kan bidra til stabilitet i prisdannelsen i gitte der. situasjoner. Ulike løsningsmodeller og konsekvenser Det er samtidig regjeringens klare ambisjon at for jordbruksforhandlingene skal vurderes. Mandatet det skal være mulig å utøve en ambisiøs og god for arbeidet skal drøftes nærmere i årets jordbruks- nasjonal landbrukspolitikk også etter at forhandlin- forhandlinger. Eventuelle endringer i markedsord- gene er sluttført. Det er liten grunn til å utforme en ny ningene er forutsatt gjennomført fra 1. juli 2009. landbrukspolitikk basert på antakelser om et eventu- Ved årets jordbruksoppgjør har videre Jordbru- elt resultat i WTO. Det er derfor mest fornuftig at kets forhandlingsutvalg i sitt krav foreslått at det fra grunnlaget for en landbrukspolitikk etter en ny 1. januar 2009 ikke lenger skal være mulig å gjen- WTO-avtale, utformes når vi vet hvilke rammer vi nomføre markedsregulerende tiltak (avsetningstil- har å forholde oss til. Landbruks- og matdeparte- tak) for sau-, purke- og rånekjøtt, finansiert med mentet arbeider kontinuerlig med disse spørsmålene. omsetningsavgift. Omsetningsavgiften for dette kjøt- Jeg vil imidlertid også vise til at Norge i henhold tet skal fra det tidspunktet ikke settes høyere enn til gjeldende WTO-avtale, er forpliktet til ikke å ha en kostnadene ved å finansiere opplysningsvirksomhet høyere AMS ("gul støtte") enn 11 449 mill. kroner. og faglige tiltak. Jeg vil vise til at Statens forhand- For Norge utgjør den beregnede "markedsprisstøt- lingsutvalg har sagt seg enig i at disse produktene tas ten" det vesentligste av dette, dvs. volum multiplisert ut av markedsreguleringen og at de kvantaene dette med forskjellen mellom administrert pris (målpris) omfatter da ikke lenger vil nyte godt av målpris- og og en fast eksternpris fra 1986-88. Med den kost- markedsreguleringen og dermed kan tas ut av notifi- nadsutviklingen vi nå ser er det behov for visse end- sert AMS fra 2009. ringer i pris- og markedssystemene for å legge til De foreslåtte tiltakene over viser at Landbruks- rette for prisøkninger, samtidig som Norge overhol- og matdepartementet under min ledelse har en offen- der sine forpliktelser iht. WTO-avtalen. Ut fra disse siv tilnærming til å utvikle norsk landbrukspolitikk, forholdene tar departementet nå initiativ til å gjen- samtidig som jeg vektlegger å videreføre en sikkerhet nomføre utredninger som omfatter alle markedsord- for stabile priser til produsentene, mest mulig i sam- ningene for kjøtt og egg, og som altså ikke bare er svar med Stortingets vedtak om landbrukspolitikken. begrenset til svineholdet. Min hovedkonklusjon er derfor at det ikke bør Ved årets jordbruksoppgjør har Statens forhand- gjennomføres en avvikling av markedsreguleringen lingsutvalg foreslått at det skal nedsettes en arbeids- for all norsk svineproduksjon. Jeg vil gjennom Stor- gruppe som skal sammenstille eksisterende vurderin- tingsproposisjonen om årets jordbruksoppgjør ger og utrede mulige reformer i markedsordningene komme tilbake til Stortinget vedrørende eventuelle for kjøtt og egg, bl.a. med sikte på en mer fleksibel reformer i markedsordningene for kjøtt og egg. prisdannelse og redusert AMS. Samtidig må det gjø- A/S O. Fredr. Arnesen A/S O. Fredr. www.stortinget.no www.stortinget.no