SOSIALØKONOMENES FORENING Etterutdanningskurs i næringsøkonomi Strategi og konkurranse: Teori og anvendelser Klækken Hotell, 26. — 27. september 1996

Torsdag 26. september: 12.00 Lunsj 09.30 Registrering og kaffe 13.00 ANVENDT NÆRINGSØKONOMI — Førsteamanuensis Lars Sørgard 10.00 INNFØRING I SPILLTEORETISKE EMNER Institutt for samfunnsøkonomi —Professor Jon Vislie Norges Handelshøyskole Sosialøkonomisk institutt Universitetet i Oslo 16.00 Slutt 13.00 Lunsj

14.00 KONKURRANSE I OLIGOPOL-MARKEDER —Førsteamanuensis Nils-Henrik von der Fehr Sosialøkonomisk institutt Programkomité: Universitetet i Oslo —Nils-Henrik von der Fehr 17.15 Fritid Sosialøkonomisk institutt, Univcersitetet i Oslo —Tore Nilssen 19.00 Middag Sosialøkonomisk institutt, Universitetet i Oslo

Fredag 27. september Teknisk ansvarlig: 09.00 MARKEDER MED ASYMMETRISK INFORMASJON —Førsteamanuensis Tore Nilssen —Anne Halvorsen Sosialøkonomisk institutt Sosialøkonomenes Forening Universitetet i Oslo

Avgift: Kr. 2 500. Avgift inkl. litteratur: Kr. 2 900. Opphold: Kr. 1 325. Betales direkte til hotellet. Påmelding: Fyll ut og send påmeldingsslippen snarest mulig. Påmeldingen er bindende. Gebyr for avbestilling før 15. september er kr. 500. Deretter betales full pris. Deltakere vil få tilsendt bekreftelse og bankgiro for betaling av avgiften. Forhåndsbetaling kan gjøres til bankgiro 6001.05.13408. Husk å angi deltakernavn og kurs.

Forelesningene vil blant annet ta utgangspunkt i følgende litteratur: A.K. Dixit og B.J. Nalebuff: Thinking Strategically, Norton, 1991. J. Tirole: The Theory of Industrial Organization, MIT Press, 1988. Det er ingen forutsetning for å delta på kurset at man har disse bøkene, men det vil være en fordel. Bøkene kan eventuelt bestilles sammen med påmeldingen til kurset.

Påmelding snarest til:

SOSIALØKONOMENES FORENING Postboks 8872 Youngstorget, 0028 Oslo — Fax 22 17 31 55

Jeg melder meg på til Etterutdanningskurs i næringsøkonomi

Navn Arbeidsgiver

Adr. • Kryss av for: Avgift m/litteratur kr. 2 900 o Avgift u/litteratur kr. 2 500 o Tlf •

Medlem av SF? Medl.nr • Underskrift I EE

I ceieiiciamu

ita _ kem

I sommer streiket elektrikerne i lang tid fordi de ikke fikk gjennomslag i lønnsforhandlingene for kravet om betalt videreutdanning i arbeidstiden. I Arbeiderpartiets nye prinsipprogram er det et sentralt punkt at det i forbindelse med lønnsoppgjørene skal settes av et fond for etterutdannelse av arbeidsta- kerne. Der heter det også at staten skal bidra til disse fondene. Arbeidstakerne skal få rett til permisjon for å etterutdanne seg. LO går inn for at permisjonstiden skal utgjøre opp til 10 prosent av årlig arbeidstid. Troen på at enhver etterutdanning vil gi økt avkastning er tilsynelatende sterk, mens hensynet til fornuftige insitamentstrukturer synes fullstendig glemt. Hele utdanningssystemet er basert på at økt kompetanse vil gi økt avkastning av arbeidskraftressursene. Når det gjelder generell universitets- og høyskoleutdanning idag er det imidlertid grunn til å stille spørsmål ved om det gjelder, ihvertfall hvis avkastningen måles i form av tradisjonell produksjon. Dagens studenter skjeler imidlertid neppe bare til egen økonomisk avkastning av de investe ringer de fo- retar i egen utdanning, men også til egen ikke-økonomisk nytte. En del av kostnadene ved utdanning bæres faktisk av den enkelte student og bidrar på den måten til å gi riktige insitamenter. På grunn av antatt store positive eksterne effekter bidrar imidlertid staten med betydelige subsidiebeløp i utdanningssystemet. Gjennom bl.a. finansieringen av forskningen bidrar også næringslivet noe. Næringslivet satser også betydelige ressurser på videreutdanning av egen arbeidskraft. NHO og LO anslår at kompetansehevende tiltak i næringslivet har et årlig omfang på om lag 20 milliarder kroner. Selv om det nok kan være noe varierende praksis rundt omkring i bedriftene, vurderer og prioriterer næringslivet denne satsingen utfra hvor de kan få størst mulig avkastning av innsatsen. Det er derfor forståelig at næringslivet er sterk motstander av en generell ordning der alle har rett til en eller annen form for videreutdanning. Det er ikke opplagt at utdanning av all arbeidskraft er bedrifts- eller samfunnsøkonomisk lønnsom. Marginal avkastning av utdanning fra et lavt nivå kan være høy, men med et i utgangspunktet høyt kompetansenivå kan marginalavkastningen være lav. Dette gjelder antakelig i sterkere grad når en begrenser utdanningen til et spørsmål om kompetanseheving innen en avgrenset bedrift/bransje. Det er derfor rimelig at de ansatte som ønsker etterutdanning og bedriften som eventuelt skal dekke kostnadene ved denne avveier nytte og kostnader i hvert konkret tilfelle. Det er for eksempel ikke opplagt at all ekstern videre utdanning er bedre enn intern kompetanseheving/opplæring. Det er heller ikke opplagt at arbeidstakerne uten videre vil prioritere den utdanningen som vil gi høyest avkastning for bedriften. En avtalefestet ordning der alle ansatte har lik rett til videreutdanning i forhold til en «tidskonto» hvor de ansatte selv kan avgjøre type videreutdanning vil derfor være svært kostbar for bedriftene. Det burde være rimelig at den ansatte selv, i de tilfelle bedriften ikke så nytten av videreutdanningen, tok en vesentlig del av risikoen/kostnaden ved utdanningen. En ordning med avsetting av midler i forbindelse med lønnsoppgjør til fond for videreutdanning innebærer implisitt at de ansatte kollektivt tar en slik risiko, da de vil gi avkall på noe lønn for å oppnå en slik ordning. Om det er mindre problemfylt å fordele uttak fra dette fondet individuelt enn å fordele lønn, er imidlertid høyst tvilsomt. Det er vel grunn til å tro at det vil være lettere for de ansatte å forholde seg til fordelingen av lønnsmidler enn en implisitt fordeling av etterutdanningstilbudet. Det dynamiske aspektet ved utdanning, bedriftens lønnsomhet og i neste omgang den ansattes lønn vil her være ekstra kompliserende i denne fordelings- prosessen. En avtalefestet rett der alle ansatte har lik rett til videreutdanning i forhold til en «tidskonto» og der de ansatte og bedriften i fellesskap legger opp videreutdanningen er marginalt bedre enn et fullt ut «arbeidstakerstyrt» etterutdanningssystem. Selv i dette tilfelle er det imidlertid grunn til å anta at svært mye av en slik satsing ville ha lav, ingen eller negativ avkastning for bedriften. Kan det finnes noen gode grunner for at bedriftene likevel kunne vurdere å satse på en avtalefestet videreutdanningskonto som omfatter alle ansatte? Et oppsigelsesvern med innslag av overtallighet krever ordningen som kan øke fleksibiliteten og omstillingsevnen til arbeidskraften. I denne sammenheng kan en tidskonto for alle ansatte spille en rolle, men det er grunn til å tro at en lett kan finne bedre ordninger for å dekke dette formålet. For eksempel ville bedriften selv ha et insitament til å satse på etterutdanning av en del av arbeidsstokken, hvis dette på lenger sikt ville lette bedriftens egne arbeidskostnader ved at de ansatte gikk over i annen virksomhet. En utdanningskonto som kan benyttes til å øke den generelle omstillingsevnen i samfunnet burde finansieres av den enkelte og/eller gjennom tradisjonelle utdanningskanaler hvis de tte gir positive eksterne effekter. AKUE KOMMEA

IA OEA: r nærnlv nrrnvn

ergo-utvalget — Med den korte tiden Bergo-utvalget uklarheten om begrepet konkurranse- har hatt til rådighet l , har utvalget bare evne skyldes nok først og fremst at de bestfiende av vise- hatt mulighet til å gå inn på et fåtall som bruker begrepet, som oftest ikke sentralbanksjef av de faktorer som påvirker norsk presiserer hvilket økonomisk nivå næringslivs konkurranseevne. Det er man er opptatt av eller hvilken tids- BJarle Bergo (Norges likevel forsøkt å gi en forholdsvis horisont man har i tankene. Uten en Bank), professor Kåre P. bred oversikt over ulike sider ved in- slik presisering er det umulig å gi ternasjonaliseringsprosessen, herun- konkurranseevnebegrepet et presist Hagen (NHH), forsker der hvilke virkninger denne må antas innhold. Konkurranseevnen for en Kjersti-Gro Lindquist å ha for norsk verdiskapning og enkelt bedrift eller bransje er noe hvilke konsekvenser dette har for den annet enn konkurranseevnen for (Statistisk Sentralbyrå), økonomiske politikken. I tråd med norsk økonomi som helhet, og pro- Victor mandatet har Bergo-utvalget forsøkt å blemstillingene som knytter seg til professor D. gi en relativt omfattende drøfting av norsk økonomis konkurranseevne er Norman (HiA) og forste- hvilke prinsipper som bør ligge til fundamentalt forskjellige i et kortsik- grunn for skattesystemet i en liten, tig og et langsiktig perspektiv. amanuensis Linda åpen økonomi som den norske. Man kan være opptatt av konkur- Orvedal (NHH) — leverte Første del av artikkelen forsøker å ranseevnen til en enkelt bedrift, kon- gi en avklaring av selve begrepet kurranseevnen til en bransje eller en nylig en rapport med konkurranseevne; deretter følger en nasjons konkurranseevne. Det synes å tittelen «I Norge — for diskusjon av den internasjonalise- være en utbredt misforståelse at man ringsprosessen norsk økonomi er inne kan måle konkurranseevnen for en tiden? Konsekvenser av i og hvilke implikasjoner dette har for nasjon på samme måte som for en be- okt internasjonalisering Norge; og til slutt presenteres noen drift eller næring. Selvfølgelig er det politikk-implikasjoner. en sammenheng mellom disse nivå- for en liten åpen ene — økonomien som helhet kan ikke Økonomi». Innstillingen være konkurransedyktig dersom ikke en eneste bedrift er det. Men man drøfter ulike aspekter som KOKUASEEE kommer helt galt avsted om man set- EGEE kan påvirke et lands ter likhetstegn mellom konkurranse- Få begreper brukes så hyppig i den evne på mikro- og makronivå. konkurranseevne. økonomisk-politiske debatten som På mikro-nivå er det forholdsvis begrepet konkurranseevne, og neppe enkelt å definere begrepet konkurran- Denne artikkelen gir et noe annet økonomisk begrep har et så seevne. En enkelt bedrift er konkur- sammendrag av Bergo- diffust meningsinnhold. Uklarheten ransedyktig hvis den får solgt sine kan skyldes flere forhold. Det kan produkter i internasjonale markeder utvalgets rapport. være fordi begrepet konkurranse an- til priser som dekker dens kostnader. vendes på ulike måter i ulike sam- Som en følge av dette vil en bedrift menhenger. Vi har nettopp lagt bak være konkurransedyktig så lenge oss de olympiske idrettskonkurran- dens produksjonskostnader ikke sene; dette er konkurranser som re- overstiger utenlandske konkurrenters sulterer i en resultatliste med én vin- kostnader, regnet i samme valuta. ner og en (eller mange) taper(e). Det Videre er det realprisene på innsats- kan være fristende å tro at økonomisk faktorer relativt til innsatsfaktorenes konkurranse også resulterer i en slik produktivitet som er viktig; høye løn- resultatliste, men så er ikke tilfelle. ninger behøver ikke bety lav konkur- Denne sammenblandingen av økono- misk konkurranse og idrettskonkur- Utvalget ble nedsatt 15. mars 1996 og avgav ranser kan nok forekomme, men sin innstilling 1. juli 1996.

SOSIAØKOOME . 8 6 ranseevne hvis de høye lønningene full sysselsetting. Skal verdiskap- motsvares av tilsvarende høy produk- ningen i samfunnet bli så høy som tivitet. mulig, er det en forutsetning at man Som mål på enkeltbedrifters kon- utnytter fullt ut de produksjonsressur- kurranseevne er det altså rimelig å se sene som er tilgjengelige, og av res- på produktivitetsjusterte realpriser sursene er arbeidskraft den klart vik- innsatsfaktorene relativt til konkurren- tigste. tene. Men som mål på konkurranse- På kort sikt kan det være en kon- evne på makronivå, er dette helt galt. flukt mellom internasjonal konkurran- Grunnen er at den enkelte bedrift må ta sedyktighet og bestemte måter å prisen på innsatsfaktorene for gitt, men oppnå full sysselsetting på. Hvis man dette er ikke en gitt størrelse i makro- forsøker å øke sysselsettingen ved å sammenheng. Prisene på innsatsfak- stimulere innenlandsk etterspørsel torene vil i likevekt avspeile verdien av (f.eks. ved ekspansiv finanspolitikk), økt faktorinnsats i beste anvendelse. kan resultatet bli svekket utenriks- Om en bedrift ikke er konkurransedyk- økonomi og et kostnadsnivå som gjør tig til gjeldende faktorpriser innen- nd Orvdl, r. n fr at konkurranseutsatt næringsliv taper lands, er dette i så fall fordi andre be- r ndlhøl 2, markedsandeler hjemme og ute. drifter kan betale mer for innsatsfak- r førtnn vd Når det ikke er en slik konflikt på torene — altså at andre bedrifter er kon- Sntr fr ntrnjnl øn lengre sikt, skyldes det at lønninger kurransedyktige i sine markeder. og andre innenlandske faktorpriser da Dette generelle likevektsresonne- pfrt, . vil tilpasse seg slik at arbeidsledig- mentet viser at vi bare kan få gene- heten beveger seg rundt et «naturlig» relle konkurranseevneproblemer der- nere dette med full sysselsetting in- ledighetsnivå som avhenger av struk- som de innenlandske faktorprisene nenlands. Det kan alternativt uttryk- turelle forhold ved arbeidsmarkedet ikke avspeiler reell knapphet. I et kes som landets evne til å sikre høyest og lønnsdannelsen. Hvorvidt man kortsiktig perspektiv kan det nok mulig avlønning av innsatsfaktorene i klarer å oppnå full sysselsetting, blir være slik at innenlandske faktorpriser samfunnet, gitt at man samtidig skal da et spørsmål om strukturpolitikk, — og da spesielt lønningene — ikke av- ha full sysselsetting og langsiktig ba- organiseringen av arbeidsmarkedet, speiler reell knapphet. Men i et lang- lanse i utenriksøkomien. Det er denne arbeidskraftens kvalifikasjoner, mobi- siktig perspektiv er det derimot rime- definisjonen Bergo-utvalget har lagt litet, osv. Jo mer vellykket struktur- lig å anta at faktorprisene vil avspeile til grunn i sitt arbeid. politikk, desto nærmere vil man betalingsevnen for innsatsfaktorene. komme full sysselsetting, og desto Bergo-utvalgets arbeid dreier seg høyere blir samtidig samlet verdi- Knrrnvn om den langsiktige konkurranse- skapning. vrdpnn evnen for norsk næringsliv som hel- het. I det ligger at man ikke er opptatt Legg merke til at et mål om lang- av hvordan det går for bestemte be- siktig konkurransedyktighet, slik Knrrnvn bln drifter eller bransjer. Om disse blir ut- Bergo-utvalget definerer det, følger ueiksøkoomie konkurrert, men samtidig erstattet av direkte av det overordnede økono- På kort sikt vil det være en positiv andre bedrifter eller bransjer, kan misk-politiske mål om høyest mulig sammenheng mellom konkurranse- norsk næringsliv som helhet være velferd for landets innbyggere. Vel- evne og balanse i utenriksøkonomien. like konkurransedyktig som før. Si- ferdsnivået avhenger av en rekke Det er to grunner til det. Den ene er at den perspektivet er langsiktig, følger ikke-økonomiske forhold, men jo økt internasjonal konkurransedyk- det samtidig at størrelser som produk- større verdiskapningsevne man har, tighet for næringslivet direkte inne- tivitet, priser og lønnsnivå ikke er sta- desto høyere velferdsnivå vil det bærer økt eksport og redusert import. tisk gitte størrelser. Tradisjonelle mål være mulig å oppnå. Siden verdiskap- Den andre er at tiltak som virker posi- for kortsiktig nasjonal konkurranse- ning avleires som avlønning av inn- tivt på næringslivets evne til å kon- evne, som tar slike størrelser for gitt, satsfaktorer, er det derfor en én-til-én kurrere (f.eks. en stram penge- og fi- er derfor meningsløse i en langsiktig sammenheng mellom evne til avløn- nanspolitikk) også vil virke positivt sammenheng. ning, verdiskapning og velferd. på utenriksøkonomien (f.eks. gjen- Den naturlige definisjon av nasjo- nom lavere etterspørsel etter import- nal konkurranseevne på lang sikt er varer). evnen til å hevde seg i internasjonal Knrrnvn På lang sikt er det ingen nødvendig konkurranse, gitt at avlønningen av lttn sammenheng mellom de to. Konkur- nasjonale innsatsfaktorer skal være Det er ingen konflikt mellom lang- ranseevne dreier seg om å gjøre ver- høyest mulig og at man skal kombi- siktig konkurranseevne og ønsket om diskapningen størst mulig, mens

SOSIAØKOOME . 8 6 ærnlvt nrrn balanse i utenriksøkonomien er et sel. Noe av den økte etterspørselen vil viktig formidlingskanal for slike spørsmål om tilpasning av samlet normalt rette seg mot våre produkter. kunnskaper. Den andre grunnen er at etterspørsel til den verdiskapning Disse spørsmålene drøftes bl.a. i generell produktivitetsvekst ute vil man har. Krugman (1994). Han angriper i føre til en forbedring av vårt byttefor- sterke ordelag synet om at det er rela- hold overfor utlandet. Produktivitets- tiv produktivitet som er det sentrale, veksten vil, fordi den også gir økte Knrrnvn og skriver bl.a. inntekter ute, føre til en parallell prdtvtt So, if you hear someone say some- vekst i tilbud og etterspørsel av varer Det som er avgjørende for konkur- thing along the lines of «America i utlandet. Det innebærer en parallell ranseevnen på lengre sikt, er forhol- needs higher productivity so that it vekst i utlandets tilbud av eksportva- det mellom verdiskapning og bruken can compete in today's global eco- rer og utlandets etterspørsel etter im- av innsatsfaktorer, altså det som noe nomy,» never mind who he is, or portvarer. Men da vil prisene på ut- løselig kan kalles produktivitet i vid how plausible he sounds. He might landets eksportvarer (våre importva- forstand. Jo høyere denne er, desto as well be wearing a flashing neon rer) synke relativt til prisene på utlan- mer vil norske bedrifter kunne betale sign that reads: «I DON'T KNOW dets importvarer (våre eksportvarer), for arbeidskraft og andre norske res- WHAT I'M TALKING ABOUT». altså vil vårt bytteforhold overfor ut- surser og allikevel hevde seg i inter- landet bli bedre. nasjonal konkurranse. Argumentasjonen til Krugman er En vanlig misforståelse er at det er ganske enkelt at for betalingsevnen landets produktivitet sammenlignet for innsatsfaktorene i et land er det IEASOAISEIG med andre lands produktivitet som er bare landets egen produktivitet som Bergo-utvalget diskuterer ulike as- det relevante, og ikke produktivitets- har noe å si. Økt produktivitet i utlan- pekter ved internasjonaliseringspro- nivået i seg selv. Tanken synes å være det betyr ikke at vår levestandard går sessen og særlig legges det vekt på at økt effektivitet i utlandet vil svekke ned. Tvert imot, skulle den synke, er betydningen av økt mobilitet og be- konkurranseposisjonen for egne pro- det vår egen skyld. tydningen av klyngedannelser. dusenter slik at levestandarden redu- Som vi har vært inne på, kan disse seres. Dette synspunktet kommer misforståelsene skyldes selve ordet blant annet til uttrykk i Reve, Lens- «konkurranseevne». Når det er snakk Intrnjnlrn berg og Grønhaug (1992), hvor det om konkurranse, forestiller de fleste bltt heter at «Konkurranseevne er altså et seg vinnere og tapere analogt med Vi er inne i en periode hvor ulike relativt begrep, og det er produktivitet idrettskonkurranser. Det er imidlertid markeder i økende grad internasjonal- i forhold til andre nasjoner som er det ikke den plass man oppnår i en inter- iseres, noe som har medført økt mobi- vesentlige». nasjonal rangering som avgjør hvor litet av så vel kapital som varer og På bedriftsnivå, der man må ta na- høy levestandard man får, men hvor tjenester, og i noen grad også perso- sjonale lønninger og andre faktorpri- store verdier man klarer å få ut av de ner. Dereguleringer av valuta og fi- ser som gitt, kan dette være riktig ressursene man har. I en verden der nansmarkedene, utviklingen av infor- nok. Resonnementet er at økt produk- alle har lav produktivitet, kan vi sak- masjonsteknologi og nye finansielle tivitet i utlandet bidrar til å redusere tens klare å bli blant de beste selv om instrumenter har de siste 10 — 20 produksjonskostnadene i de utenland- vi ikke er spesielt dyktige. Vi vil alli- årene muliggjort økt kapitalmobilitet ske bedriftene, noe som vil gi økt til- kevel ha lav levestandard. I en høy- og stadig tettere integrasjon av de in- bud og redusert pris. De innenlandske produktiv verden får vi kanskje en la- ternasjonale kapitalmarkedene. Inter- bedriftene vil da stå overfor lavere vere rangering selv om vi gjør vårt nasjonale handelsavtaler og arbeidet konkurransepriser enn de ellers ville beste, men vi kan allikevel ha det for å redusere tekniske handelshindre, gjort. Resultatet er redusert etterspør- godt. i første rekke innen EØS-området, sel etter innenlands produserte varer Internasjonal handel og konkur- har tilsvarende bidratt til økt mobili- og/eller reduserte fortjenestemarginer ranse er altså ikke et nullsumspill der tet innen vare- og tjenestemarkedene. for disse bedriftene. På nasjonsnivå er den enes gevinst er den andres tap. Det er ingenting som tyder på at ten- resonnementet ovenfor imidlertid Alle har noe å tjene på internasjonal densen til økende internasjonalisering galt, fordi det overser to viktige for- konkurranse, og økt dyktighet i andre ikke vil fortsette i overskuelig frem- hold. Det ene er at økt effektivitet i land er ingen trussel mot oss. Tvert tid. utlandet vil slå ut i høyere faktorav- imot! Det er snarere slik at økt pro- Til tross for dette vil nok hoved- lønning der, noe som vil moderere duktivitet ute er en fordel, av to grun- tyngden av de økonomiske transak- kostnadsgevinsten ved økt produkti- ner. Den ene er at vi normalt får del i sjoner også i fremtiden foregå innen- vitet. Det andre er at produktiviteten de nye kunnskaper eller organisato- for landegrensene. Hånd i hånd med ute påvirker utlandets etterspørsel. riske innsikter som ligger til grunn den økende internasjonaliseringen Okt utenlandsk effektivitet gir økt for utenlandsk produktivitetsvekst, og observerer vi at mer og mer av ar- kjøpekraft og med det økt etterspor- nettopp internasjonal handel er en beidskraften er sysselsatt i sektorer

4 SOSIAØKOOME . 8 6 TR*, 44.14,1 *"114'w Z;;;IE, som bare i begrenset grad møter kon- vesteringene i utlandet knyttet til in- duktivitetsutviklingen i sektorer som kurranse fra utlandet. Dette betyr ikke dustrivirksomhet. leverer varer og tjenester til hjemme- at internasjonaliseringen ikke kan få Det foreligger imidlertid bare i be- markedet, som er viktigst for verdi- store konsekvenser, men at virkning- grenset grad data over hva norskeide, skapningen i Norge. ene i første hånd kan være begrenset utenlandske konsernenheter faktisk Dersom internasjonaliseringen også til enkelte deler av økonomien. Til produserer, omfang av virksomhetene fØrer til en generell bedring av pro- gjengjeld kan utslagene der være dra- og hvordan virksomhetene knytter an duktiviteten i utlandet, er dette en for- matiske og konsekvensene for nasjo- til konsernenheter i Norge. Mer regel- del for Norge. Grunnen er at jo ster- nens samlede økonomi kan bli store. messige undersøkelser og vurde- kere produktivitetsutviklingen i ut- Mobiliteten for kortsiktige risiko- ringer av den internasjonale virksom- landet er, jo lavere blir normalt prisen frie finansielle plasseringer vurderes heten til norske foretak er derfor øn- på våre importvarer i forhold til våre til å være særlig høy, noe som er en skelig. eksportvarer. Vi får med andre ord viktig forklaring på at en observerer Den internasjonale mobiliteten i mer igjen i form av utenlandske varer en betydelig samvariasjon i renteut- arbeidsmarkedet vurderes generelt for de varer vi eksporterer. Velferds- viklingen i ulike land. Også mobilite- som lav. Enkelte forhold som KA- effekten av dette er sterkere jo mer ten for langsiktige finansielle plasse- avtalen, utvekslingsprogrammer for handel vi i utgangspunktet har med ringer vurderes som høy og økende. studenter, mer effektiv og rimeligere utlandet, og kan derfor ventes å få økt Dette impliserer en utvikling i retning transport og eventuell sterkere geo- betydning i en mer internasjonalisert av en global utjevning av avkast- grafisk spesialisering av næringsvirk- verden. ningen på sparing. somhet kan likevel medføre at den in- Internasjonaliseringen vil i følge Mobiliteten av realkapital vil på ternasjonale mobiliteten i arbeids- dette resonnementet ha en rimelig en- kort sikt normalt være betydelig min- markedet kan komme til å øke noe i tydig positiv effekt på norsk verdi- dre enn for finanskapital. På lengre årene fremover. skapning. Internasjonaliseringen f0- sikt blir imidlertid realkapitalens mo- rer gjennom økt konkurranse, og økte bilitet mindre viktig, siden realkapital muligheter til å utnytte komparative er finanskapital helt frem til den fy- rnnr v ntrnjnlr fortrinn, til at vi bedrer vår egen pro- siske gjennomføringen av investe- nn o nr vrdpnn duktivitet. Det er videre grunn til å tro ringsprosjektet. Selv næringer med Internasjonaliseringen har viktige at generell produktivitetsvekst ute vil helt immobil realkapital vil derfor implikasjoner for velferdsnivået i smitte over på vår egen produktivitet kunne oppnå en flytting av kapitalen Norge. Okt konkurransegrad i norske gjennom bytteforholdsutvikling og mellom land over tid, ved å la være å markeder, som presser vareprisene bedret kunnskapskapital. erstatte den realkapitalen som slites ned, betyr at kjøpekraften av norske ut, og i stedet foreta nyinvesteringer faktorinntekter øker. Videre vil inter- på nytt sted. nasjonaliseringen påvirke produk- ærnlnr Et markert trekk ved internasjona- sjonssammensetningen i retning av at Internasjonalisering kan lede til liseringen av kapitalmarkedet er kraf- Norge i større grad produserer varer sterkere geografisk konsentrasjon av tig vekst i utenlandske direkteinveste- hvor vi har komparative fortrinn. Økonomisk virksomhet, ihvertfall på ringer verden over. Dette illustrerer Dette øker betalingsevnen for pro- bransjenivå, og kanskje også for øko- også en økende tendens til eierskap på duksjonsfaktorene, og bidrar derfor nomien som helhet. Det synes rimelig tvers av landegrensene. Også norske til å øke faktorinntektene. å regne med at det i Europa kan bli en utgående investeringer har de siste Internasjonalisering har også kon- utvikling i retning av større, men årene vokst raskt. Veksten i utenland- sekvenser for den mer langsiktige færre, økonomiske klynger etter hvert ske direkteinvesteringer i Norge har produktivitetsutviklingen. Det er ri- som landene blir tettere integrert. For imidlertid vært lavere enn norske ut- melig å regne med at internasjonali- Norge kan en slik utvikling represen- gående investeringer, og også lavere seringen gir høyere produktivitets- tere både store utfordringer og mulig- enn på verdensbasis. vekst enn det en ellers ville fått. Em- heter. Faren ved å være et lite land Det er betydelig symmetri i den geo- pinen tyder på at friere internasjonal som geografisk ligger i ytterkanten av grafiske fordelingen av henholdsvis handel gir økt økonomisk vekst, og at de sentrale industriområder, er at lan- norske utenlandsinvesteringer og opp- jo åpnere økonomiene er, jo mer posi- det kan gå glipp av næringsklynger havsland for utenlandske investe- tive ringvirkninger får en fra FoU i det kunne fått, og miste nærings- ringer i Norge. En slik symmetri fin- andre land. Det er særlig grunn til å klynger det har. Mulighetene ligger i ner en derimot ikke for de nærings- tro at store deler av virksomheten at omlokalisering av næringsmiljøer messige sammensetningene. Mens 85 som leverer varer og tjenester til gjør at også Norge kan trekke til seg til 90 pst. av de utenlandske investe- hjemmemarkedet, får en bedre pro- klynger med en fornuftig utforming ringene i Norge er konsentrert til pe- duktivitetsutvikling ved økt interna- av den økonomiske politikken. troleumssektoren og servicenæringer, sjonalisering. Spesielt gjelder dette Dersom myndighetene hadde full er nærmere 60 pst. av de norske in- skjermet sektor. Samtidig er det pro- informasjon om alle aspekter ved næ-

SOSIAØKOOME . 8 6 æigsies kokuase ringsklynger, ville den optimale poli- tettere økonomisk integrasjon. Norge tektsfordeling som følger av mar- tikk være å rette tiltak direkte mot kil- kan altså risikere ikke bare å bruke kedsløsningen. Inntektsfordeling er et dene til slike klynger, dvs. eksterne opp en stor del av petroleumsfor- politisk spørsmål som faller utenfor. virkninger og koordineringssvikt. muen, men også å rive bort grunnla- Bergo-utvalgets mandat. Den øn- Problemet med dette er for det første get for de næringer som skulle sikre skede fordeling bør imidlertid søkes at myndighetene ikke har slik infor- norsk velstand etter oljealderen. På oppnådd med så lite effektivitetstap masjon, og for det andre at private ak- denne måten er teorien om økono- som mulig. I så måte vil f.eks. ikke tører har insentiver til å manipulere misk klyngedannelse et selvstendig støtte til bestemte næringer være et informasjonen myndighetene får. På argument som tilsier stor varsomhet i treffsikkert og effektivt virkemiddel denne måten kan nær sagt alle som bruk av petroleumsinntektene. for å påvirke inntektsfordelingen,. Ønsker spesielle tiltak for en bedrift Heller ikke vil det være hensiktsmes- eller næring finne en eller annen be- sig å forsøke å tilgodese bestemte grunnelse i teorien om økonomiske GEEE OM UOMIGE grupper eller sektorer gjennom det klynger. Spørsmålet er derfor hvordan A ØKOOMISK OIIKK OG generelle skattesystemet. den økonomiske politikken skal utfor- IEIGE A OE mes for å være klyngevennlig, gitt IG SEKO manglende informasjon og mulighet Det økte omfanget på offentlig sek- Stt bltt for manipulering fra private aktører. tor i Norge og andre industriland in- Rapporten redegjør for prinsipper Dette tilsier virkemidler som er infor- nebærer at offentlig sektor har fått for optimal beskatning med særlig masjonsrobuste, i den forstand at de større betydning for landenes konkur- vekt på å vurdere konsekvensene av er korrekte under et vidt sett av forut- ranseevne. Dette gjelder både hvor ef- Okt mobilitet av produksjonsfaktorer setninger om hva kildene til klyngeef- fektivt ressursene utnyttes i offentlig og økte muligheter for flytting av fekter er, hvor sterke effektene er og sektor, insentivvirkningene av skatte- skattegrunnlaget. Bergo-utvalgets kon- hvilke bransjer som omfattes. og overføringssystemet mv., og ikke klusjoner vedrørende beskatning av Næringsnøytral politikk er et viktig minst myndighetenes evne og vilje til realkapital, som anses å være spesielt element i en slik informasjonsrobust å sikre velfungerende markeder slik at viktig i en intemasjonaliseringssam- politikk. Andre viktige elementer er ressursene i privat sektor utnyttes best menheng, er gjengitt nedenfor. en aktiv konkurransepolitikk, sterk mulig. Dette tilsier en aktiv konkur- Bergo-utvalget er av den oppfat- vekt på effektivitet i offentlig sektor, ransepolitikk, åpenhet i handelen med ning at beskatningen av realinveste- en godt utbygd infrastruktur og sat- omverdenen og en restriktiv holdning ringer i en åpen økonomi ma ivareta sing på forskning og høyere utdan- til bruk av næringsstøtte. to sentrale hensyn. Det er for det ning. Den sterke vektleggingen av mar- fOrste å sikre en treffsikker beskat- I tillegg til disse generelle politikk- kedsbaserte løsninger og generelle ning av grunnrenten knyttet til nasjo- implikasjonene har teorien om klynge- virkemidler har sammenheng med nale naturressurser, siden grunnrenten dannelse viktige særnorske implika- markedsmekanismens effektivitets- representerer det største ikke-forvri- sjoner. Disse implikasjonene knytter egenskaper. Selv om de strenge forut- dende beskatningspotensialet i øko- seg til det betydelige innslaget av pe- setningene som leder frem til mar- nomien. Dernest gjelder det å utforme troleumsinntekter i norsk økonomi. kedsmekanismens optimalitetsegen- en beskatning av normalavkastning Nettoinntektene fra petroleumssekto- skaper sjelden vil være fullt oppfylt, på realkapital som er nøytral både ren vil være særlig høye de nærmeste indikerer så vel teori som empiri at en med hensyn til investeringer i ulike par tiårene. Om disse inntektene bru- markedsstyrt økonomi har vesentlige innenlandske sektorer, og som ikke kes i takt med inntjeningen, betyr det fordeler fremfor en økonomi med ut- virker diskriminerende mot realinves- at en vil få et høyere særnorsk kost- strakt bruk av administrative inngrep teringer i Norge. nadsnivå i de første 10-20 år frem- og direkte reguleringer. Som en ho- En viktig målsetting for reformen over enn tilfellet vil være på lengre vedregel bør markedsmekanismen av bedrifts- og kapitalinntektsbeskat- sikt. Dette er spesielt uheldig dersom styre såvel produksjon som konsum. ningen av 1992 var at den skulle gi klyngemekanismer er viktige, etter- Dersom en ut fra effektivitetshensyn insentiver til en mer effektiv ressurs- som et midlertidig særnorsk høyt skal gripe inn i markedsløsningen, er bruk i næringslivet generelt, og legge kostnadsnivå da kan føre til et perma- det to krav som bør være oppfylt. Det grunnlaget for en mer effektiv alloke- nent tap av næringsmiljøer, og gjøre fOrste er at det må være en påviselig ring av investeringer mellom ulike ty- det vanskeligere enn ellers å trekke til markedssvikt. Det andre er at det må per virksomhet og innenlandske sek- seg nye miljøer. Dette er spesielt pro- sannsynliggjøres at offentlige inngrep torer spesielt. Som en videreføring av blematisk fordi perioden hvor Norge fOrer til en løsning som er bedre enn å dette prinsippet for kapitalbeskat- har høye petroleumsinntekter sam- leve med den markedssvikten en har. ningen i en åpen økonomi med mo- svarer med perioden hvor en kan for-- Myndighetene vil på den annen side bile investeringer, foreslår Bergo-ut- vente sterkere innslag av klyngedan- ut fra fordelingsmessige hensyn ofte valget at det arbeides videre med nelser i Europa som følge av stadig ha et ønske om å påvirke den inn- sikte på:

6 SOSIAØKOOME . 8 6 44,

1. å utforme en mer effektiv og mål- kan en beskatte norske eieres an- gig av om selskapet er etablert i et rettet kildebeskatning av grunn- del av selskapsinntekten på sel- lavskatteland eller ikke, og uavhengig rente knyttet til norske naturres- skapets hånd, som i dag, men av hvor stor den norske skattyterens surser enn det som gjelder i dag. samtidig innføre skattefritak for eierandel er. I tilfeller der norske Det gjelder i særlig grad olje og utenlandske investorers andel av skattytere har små eierandeler kan det gass, vannkraft, fiskeressurser, selskapsinntekten. imidlertid være uhensiktsmessig å jord, skog og fast eiendom. innføre en løpende beskatning av de 2. å innføre en konsekvent residens- Ettersom selskapsskatten i dag norske eiernes andel av overskuddet. beskatning av norsk kapitalav- også fungerer som en viss beskatning Skattyterne skal derfor alternativt kastning i utlandet og i Norge, noe av utlendingers andel av norsk grunn- kunne velge å bli skattlagt etter hvert som bl.a. innebærer at avkast- rente, anser Bergo-utvalget det som som overskudd tas ut av selskapet, ningen på norske investeringer i nødvendig å ha en treffsikker grunn- men at den latente skatten i så fall blir utlandet skal beskattes på samme rentebeskatning på plass før (eller se- løpende rentebelastet. Uten en slik måte som avkastningen på norske nest samtidig med at) en eventuelt går renteberegning vil en uttaksmodell av investeringer i Norge. I tillegg fo- til det skritt å oppheve kildebeskat- denne typen innebære en skattemes- reslår Bergo-utvalget å oppheve ningen av kapitalinntekter. Å ensidig sig fordel sammenlignet med avkast- kildebeskatningen av normalav- oppheve kildebeskatningen uten sam- ning som blir løpende skattlagt. Det kastningen på utenlandske inves- tidig å innføre en effektiv grunnrente- påpekes at dersom skattyter har valgt teringer i Norge. beskatning innebærer at utlendinger en uttaksmodell, kan det oppstå pro- Innføring av en konsekvent re- skattefritt kan føre norsk grunnrente blemer med unndragning av norsk sidensbeskatning innebærer at da- ut av landet. beskatning dersom skattyter har opp- gens regler for deltakerligning av Bergo-utvalget ser som nevnt sitt arbeidet skattekreditt, og så flytter fra overskudd i norskkontrollerte sel- forslag om residensbeskatning av av- landet. En mulig løsning på dette pro- skaper i lavskatteland (NOKUS- kastning på realkapital, kombinert blemet er at den norske skattekredit- reglene) bør gjøres gjeldende for med en opphevelse av kildeskatten ten forfaller til betaling ved utflytting. all avkastning opptjent i utlandet, for utenlandske investorer, som en vi- Det skattepliktige overskudd til uavhengig av i hvilket land inves- dereføring av prinsippene fra skatte- fordeling fra et norskeid selskap på teringen er foretatt og uavhengig reformen, men der fokuset er rettet norske eiere bør være det konsoli- av hvor stor den norske eierande- mot utforming av en nøytral kapital- derte resultatet med fradrag for alle len er. En slik utvidelse bør imid- beskatning i en åpen økonomi med kildeskatter selskapet har betalt i ut- lertid samtidig følges av en juste- mobile investeringer. I det følgende landet, og der over- og underskudd ring i reglene slik at norske skatty- vurderes noen sentrale virkninger av fra datterselskaper i inn- og utland tere kan velge mellom en løpende å oppheve den nasjonale kildeskatten blir overført og konsolidert på det beskatning av selskapsoverskudd på kapital og samtidig gjennomføre norske morselskapets hånd. Det inne- ved utenlandsinvesteringer eller en konsekvent residensbeskatning av bærer at utenlandsk betalt skatt be- en uttaksmodell der skattekredit- all kapitalavkastning. handles som en kostnad for selskapet ten rentebelastes slik at innlås- De største endringene som følge av i det konsoliderte regnskapet, og at ningseffekten elimineres. Det bør dette forslaget vil være i forhold til det ikke som i dag gis fradrag hone dessuten vurderes å gi full rett til beskatningen av norskeid virksomhet for hone mot betalt skatt i Norge. konsolidering av kapitalinntekter i utlandet og til utenlandske eiere av Det bør også gis anledning til konso- (både positive og negative) fra virksomhet i Norge. En konsekvent lidering av kapitalinntekter på eiers ulike kilder på eiers hånd innenfor residensbeskatning av norske eiere hånd innenfor ett og samme skatteår. ett og samme skatteår. Det følger innebærer at norsk beskatning skal Slik konsolidering innebærer at av dette at dagens system for kre- gjøres gjeldende for norske skattyte- norske eiere unngår norsk dobbeltbe- ditering for utenlandsk betalt kil- res kapitalinntekt, uansett om den er skatning for selskapsoverskudd uan- deskatt bør erstattes med et sys- opptjent i Norge eller gjennom inves- sett hvor i verden det er opptjent, noe tem der det gis fradrag for uten- teringer i utlandet, slik at det blir en som sikrer at den norske beskat- landsk betalt kildeskatt i det kon- skattemessig likebehandling av nor-- ningen av selskapsoverskuddet blir soliderte regnskapet, dvs. at uten- ske investeringer i Norge og i utlan- uavhengig av virksomhetens interna- landsk betalt kildeskatt behandles det. Det innebærer at Bergo-utvalget sjonale lokalisering. som en kostnad for selskapet. anbefaler at reglene for beskatning av Å flytte beskatningen fra selskapet En endring i tråd med Bergo-ut- norskkontrollerte selskaper i lavskat- til eierne fører til at skattefrie institu- valgets forslag er for eksempel A. teland (NOKUS-reglene) gjøres gjel- sjonelle investorer får full skattefrihet beskatte norske eieres kapitalinn- dende generelt. Etter en slik løsning for egenkapitalavkastning i norske tekter i norske selskaper på eie- vil norske eiere bli løpende skattlagt selskaper. Det gir slike investorer en rens hånd i stedet for, som i dag, for sin andel av overskuddet også fra fordel sammenlignet med skatteplik- på selskapets hånd. Alternativt alle utenlandsinvesteringer, uavhen- tige investorer. Dette er imidlertid en

SOSIALØKONOMEN NR. 7/8 1996 7 æigsies kokuase konsekvens av at myndighetene har gjeldsfinansiere investeringene i ken grad kapitaleierne kan skjule av- gjort noen investorer skattefrie. Der- Norge, som følge av fradragsretten kastning på realkapital i utlandet. som dette nå anses som et problem, er for gjeldsrenter. Dersom utenlandske Dette er imidlertid et omgåelsespro- det snarere et argument for å oppheve eiere f.eks. finansierer sine investe- blem som i hovedsak vil være det skattefriheten for slike investorer enn ringer i norsketablerte selskaper gjen- samme ved det nåværende skattesy- en svakhet knyttet til Bergo-utvalgets nom lån, vil normalavkastningen som stemet, forutsatt at grunnrente og an- forslag. Bergo-utvalgets forslag inne- sådan allerede under naværende skat- nen eventuell renprofitt kildebeskat- bærer imidlertid at noe tilsvarende vil teregler kunne føres ut av norsk skat- tes på en effektiv og treffsikker måte. gjelde for pensjonskasser, livselska- tejurisdiksjon. Det er dermed ikke Den vesentligste forskjellen sammen- per mv. Pensjonskassene er f.eks. opplagt at det å oppheve kildeskatten lignet med dagens system, er at skattepliktige, men de har generøse i seg selv vil føre til et betydelig skat- norske skattytere kan få økte mulig- muligheter til å foreta skattefrie av- tetap, spesielt ikke når dette kombine- heter til å få ut normalavkastningen setninger. De er riktignok også under- res med å innføre en mer treffsikker på sine investeringer i norske selska- lagt et egenkapitalkrav, og har en viss grunnrentebeskatning. Det fører per skattefritt. Det kan de gjøre ved å adgang til å overføre beskattet over- imidlertid uansett til at det ikke kanalisere investeringene sine gjen- skudd til egenkapital. For pensjons- lenger er lønnsomt for utenlandske nom et utenlandsk etablert selskap, sparing i form av aksjer i norskeide eiere å gjeldsfinansiere sine investe- som etter Bergo-utvalgets forslag skal selskaper innebærer slike skattemes- ringer i norsketablerte selskaper ut fra slippe norsk kildeskatt, og så la være sig gunstige ordninger at en betydelig skattemessige motiver. å oppgi avkastningen til norske skat- del av avkastningen ikke kommer til Det er imidlertid trolig at en opp- temyndigheter. Ettersom utenlandske beskatning før den tas ut i form av hevelse av kildeskatten på normalav- selskaper som nevnt ovenfor, allerede pensjoner. Det gir en skattekreditt for kastning totalt sett vil redusere skat- i dag delvis kan unndra seg norsk kil- latent skatt på selskapsoverskudd ten på utenlandske investeringer i deskatt ved å gjeldsfinansiere sine in- som isolert sett vil favorisere aksje- Norge utenom de grunnrentebaserte vesteringer i Norge, har imidlertid sparing i form av pensjonssparing. sektorene. Det vil isolert sett gjøre det uhederlige norske skattytere i prinsip- Noe tilsvarende gjelder også for liv- mer attraktivt for utlendinger å drive pet en kanal til å få ut avkastningen selskapene. Bergo-utvalgets vurde- økonomisk virksomhet i Norge. En på sine investeringer i Norge tilnær- ring er at dette medfører en uheldig mulig virkning vil derfor være at ut- met skattefritt også etter dagens reg- vridning av sammensetningen av den lendinger øker sine investeringer i ler. I tillegg kan de unndra seg norsk innenlandske sparingen, og anbefaler Norge. Den andel av overskuddet i beskatning ved å investere direkte i at det innføres samme beskatnings- slik virksomhet som tilfaller utlen- utlandet. Det er derfor ikke opplagt at prinsipp for pensjonssparing mv. som dinger, vil riktignok ikke bli skattlagt omgåelsesproblemene er vesentlig i dag gjøres gjeldende for eksempel- i Norge. På den annen side vil økt større ved Bergo-utvalgets forslag vis kapitalforsikring. utenlandsk aktivitet i Norge føre til enn ved dagens system. Slike omgå- Forslaget innebærer at utenlandske at sysselsetting og beskjeftigelse av elsesproblemer bør etter Bergo-utval- eieres andel av selskapsoverskudd i andre innenlandske faktorer. En del gets vurdering om nødvendig løses norske selskaper ikke blir skattlagt i av avkastningen vil derfor manifes- ved økt satsing på håndheving gjen- Norge. Virkningen av dette vil i ut- tere seg som Okt faktoravlønning in- nom kontroll og sanksjoner, og ikke gangspunktet være et umiddelbart nenlands. Økt aktivitet i Norge vil gjennom systemendringer motivert ut skattetap, siden bare den delen av sel- dermed føre til økt konkurranse om fra at noen skattytere er uhederlige. skapsoverskuddet som kan tilskrives innenlandske faktorer som er lite mo- Norsk beskatning av norskeid virk- norske eiere, blir skattlagt i Norge. På bile, og dermed til høyere avlønning somhet i utlandet i dag er regulert den annen side blir det mer attraktivt av slike. En del av det økonomiske gjennom skatteavtaler med mange for utlendinger å eie virksomhet i resultatet fra økt utenlandseid virk- andre land. Disse avtalene er i stor Norge. I selskaper med utenlandske somhet i Norge vil derfor likevel grad basert på OECDs anbefalinger eiere vil dette øke etterspørselen og kunne bli gjenstand for beskatning om utforming av skatteavtaler, der drive opp aksjekursen. På kort sikt vil gjennom skattleggingen av avkast- det bl.a. legges vekt på å unngå dob- dermed denne skattefordelen bli kapi- ningen til slike faste faktorer. Det kan beltbeskatning ved å la skatt betalt i talisert i aksjekursen og på denne må- f.eks. gjelde arbeidskraft, i den ut- utlandet krediteres direkte mot skatt ten også komme eksisterende norske strekning økt utenlandsk virksomhet i betalt i hjemlandet. Bergo-utvalgets eiere til gode. Noe av skattetapet blir Norge fører til høyere lønnsnivå og forslag innebærer en ensidig opphe- dermed kompensert gjennom økt ate skattbare inntekter innenlands. velse av kildebeskatningen av uten- skatt fra gevinster av eksisterende Ved residensbeskatning av avkast- landske investeringer i Norge, noe selskapers aksjer på norske hender. ning på norskeid realkapital, vil den som neppe vil være i strid med inn- Dessuten kan utenlandske eiere faktiske beskatningen avhenge av i gåtte skatteavtaler. Forslaget om å be- allerede i dag helt eller delvis slippe hvilken grad residensprinsippet lar handle skatt betalt i utlandet som en unna kildebeskatningen i Norge ved å seg håndheve. Det avhenger av i hvil- kostnad istedenfor å innvilge direkte

8 SOSIAØKOOME . 8 6 kreditering mot skatt, bryter med nøytralitet), og bør neppe anses som overordnede prinsipper, hvor stikkord OECDs anbefalinger om dobbeltbe- noe stort problem. som necringsnøytralitet og symmetri i skatning. En iverksettelse av Bergo- Bergo-utvalget peker også på at ar- beskatningen står sentralt. Bergo-ut- utvalgets forslag krever derfor en re- gumentet for å oppheve kildebeskat- valget ser sitt forslag som en videre- forhandling av skatteavtalene, noe ningen av normalavkastning av kapi- føring av slike prinsipper. Om en me- som det kan være vanskelig å få gjen- talen forsterkes når en også inklude- ner slike prinsipper er fornuftige, må nomslag for. Alternativt kan Bergo- rer klyngeperspektivet. Myndighe- et moment ved endringer av skattesy- utvalgets forslag iverksettes gjennom tene bør føre en generell politikk som stemet være om endringen er i sam- en ensidig oppsigelse av skatteavta- er Alyngevennlig», og i den forbin- svar med de overordnede prinsip- lene, noe som forsåvidt ikke trenger å delse er det viktig å ikke føre en poli- pene. Selv i tilfeller der det er bred være noe stort problem da det å inn- tikk som virker diskriminerende mot politisk enighet om å begunstige et føre en konsekvent residensbeskat- realinvesteringer i Norge. Bergo-ut- bestemt formål, vil sjelden endringer ning reduserer viktigheten av å ha valgets forslag gjør at norske investe- i skattesystemet være det mest mål- slike skatteavtaler i det hele tatt. ringer i Norge skattemessig likebe- rettede, selv om den manglende trans- Bergo-utvalget peker på at et viktig handles med norske investeringer i parens i bruk av skattesystemen- formål med forslaget er å gjøre det utlandet. I tillegg innebærer forslaget dringer for slike formål nok til tider mer attraktivt å foreta realinveste- opphevelse av kildebeskatningen av kan fortone seg attraktiv. ringer i Norge, og at en derfor anbefa- utenlandske investeringer i Norge. ler at det arbeides videre med sikte på Begge deler gjør det isolert sett mer å innføre en slik konsekvent residens- lønnsomt å foreta realinvesteringer i beskatning. I den grad dette vil føre Norge. EEASE: til at andre land svarer med også å Reve, Lensberg og GrOnhaug (1992): «Et kon- innføre en konsekvent residensbes- kurransedyktig Norge», Tano A.S. ASUEE KOMMEA Krugman (1994): «Peddling Prosperity», katning, er det i tråd med prinsippene W.W. Norton, New York for en effektiv fordeling av investe- Det norske skattesystemet må i stor ringer mellom land (kapitaleksport- grad kunne sies å være basert på

IINNENNE , AN: m --'":00030% V :AO. ,

SOSIAØKOOME . 8 6 AKUE KOMMEA

IA CISIASE OG OA MOE : lt fr e bdr ljø hø lttn: oe oeuke a Gø Skaekommiso

rønne skatter — en politikk Vi skal her gi en kort oversikt over nen, og en hovedpremiss for utred- for bedre miljø og høy- noen hovedpunkter fra analysene og ningen, er at en politikk for bærekraf- sysselsetting», NOU 1996:9, forslagene. For mer detaljer om en- tig utvikling over tid krever store en- ble lagt fram i juni i år og er kelttemaer, tekniske forutsetninger og dringer i dagens rammebetingelser i nå ute på horing. Grønn resultater henvises det til selve utred- vårt land, og et vesentlig sterkere in- CA skattekommisjon ble opp- ningen2. ternasjonalt samarbeid enn i dag. nevnt av regjeringen ved årsskiftet Kommisjonen tar utgangspunkt i at Det er neppe tvil om at det er en ut- 1994/95 etter anmodning fra Stor- en bærekraftig utvikling bl.a. krever bredt oppfatning at miljøproblemene tinget. Den ble ledet av Bernt H. båd et bedre miljø og høy sysselset- oppfattes som alvorlige. Kommisjo- Lund og har bestått av representan- ting3 . En langsiktig politikk for å nen skiller mellom tre hovedtyper ter for forskningsmiljøer i Norge og møte disse utfordringene forutsetter miljøproblemer: globale, regionale og Sverige, sentrale organisasjoner og derfor at miljøpolitikken og sysselset- nasjonale/lokale. Tre globale utfor- interessegrupper samt fire departe- tingspolitikken ses i sammenheng dringer har fått verdensomfattende menter. Hovedpunktet i mandatet både nasjonalt og internasjonalt. oppmerksomhet: klimaproblemet har vært å vurdere hvordan en kan Norske myndigheter har gitt uttrykk (drivhusproblemet), svekkelsen av vri beskatningen over fra arbeids- for at de ønsker å være en pådriver ozonlaget og trusselen mot biologisk kraft ti/ aktiviteter som innebærer for sterkere internasjonalt samarbeid mangfold. Regionalt er forsuring (ut- Okt bruk av ressurser og økte foru- på begge områder, noe som kan sies å slipp av f.eks. SO2 og No') eksempel rensninger i et langsiktig perspektiv skjerpe kravene til vår egen virke- på et hovedproblem. Nasjonalt og lo- (inn i neste århundre), og kommisjo- middelbruk. kalt er mange problemer knyttet til nen ble pålagt å holde skattereform- Kommisjonen understreker at de bl.a. transport, trafikkmønstre, men forslag innenfor en provenynoytral nåværende rammebetingelser både også avfallsproblemene og økende ramme. Den skulle dessuten ta hen- når det gjelder skatter, avgifter, subsi- knapphet på virkelig uberørt natur rolle som stor syn til både Norges dier og offentlige utgifter i stor grad bør framheves& energieksportør og ønsket fra norske ble utformet i en tid da miljøet ble til- myndigheter om at Norge skal være lagt mindre vekt enn i dag, samtidig et internasjonalt pådriver- og fore- som problemene og omstillingsbeho- gangsland innen sysselsettings- og i Forfatterne var begge medlemmer av kom- vene på arbeidsmarkedet var mindre. miljøpolitikken. Kommisjonen anbe- misjonen. Vi vil takke Frode Finsås, Lo- Globaliseringen av verdensøkono- rents Lorentsen, Ulf Pedersen og Tom Rå- faler en rekke avgiftsendringer med dahl for merknader til et tidligere utkast, det hovedmotiv å omsette vel eta- mien vil sannsynligvis fortsette med full styrke med bl.a. redusert etter- men synspunktene står for vår regning. blerte prinsipper om kostnadseffekti- 2 j alt ble det utført 14 utredninger for kom- vitet til praktisk miljøpolitikk, og at spørsel etter mindre kvalifisert ar- misjonen, hvorav tre er trykte vedlegg, se ulike typer subsidier med uheldige beidskraft som en konsekvens, noe oversikt på side 316 i NOU 1996:9. 3 I Verdenskommisjonens rapport «Vår felles miljoincentiver bor fjernes eller re- som også vil slå inn i det norske ar- beidsmarkedet. Og selv om historien framtid» heter det bl.a. (side 46 i den norske duseres over tid. Provenyet fra utgaven) at «De sentrale målene for miljø- grønne skatter eller reduserte subsi- indikerer at politiske prioriteringer av og utviklingspolitikk som følger opp begre- dier («negative grønne skatter») an- miljøet går i bølger, er det grunn til å pet bærekraftig utvikling omfatter: Styrket befales brukt til å redusere arbeidsgi- tro at prioriteringen av miljøet vil vekst, endret vekstkvalitet, dekning av be- folkningens arbeid veravgiften eller til andre tiltak som være høy og økende på lengre sikt grunnbehov for etter hvert som det materielle vel- 4 Internasjonale og nasjonale miljøutfor- kan styrke sysselsettingen og mot- dringer i et langsiktig perspektiv oppsum- virke omstillings- og strukturproble- ferdsnivå heves ytterligere. I alle fall meres i kap. 2 og gås grundig gjennom i mer på arbeidsmarkedet. — et generelt hovedsyn i kommisjo- kap. 5 i NOU 1996:9.

0 SOSIAØKOOME . 8 6 NOU 1996:9 bygger videre på en vært motivert av de to siste punktene, serie norske utredninger og stortings- mens Grønn skattekommisjon kan meldinger siden slutten av 1980- sies å ha vært motivert primært av de årene om miljø- og sysselsettingsfor- to første punktene. hold5 . Kommisjonen har vært opptatt av Prinsippene for bruk av virkemid- både de teoretiske prinsipper for sam- ler i miljøpolitikken, herunder kost- funnsøkonomisk effektiv utforming nadseffektivitet og økonomiske vir- av skatter, og det empiriske grunnla- kemidler, ble utredet i NOU 1992:3 get en har for å vurdere vridninger av og i NOU 1995:4. Disse legges til de eksisterende skatter. Dette har vært grunn av kommisjonen, og ønsket om relevant ut fra flere sider ved Kommi- å omsette prinsippene om kostnadsef- sjonens mandat. For det første har øn- fektivitet til praktisk miljøpolitikk har sket om overgang til mer miljøbeskat- som nevnt vært et hovedmotiv for ning delvis vært motivert ut fra de ef- kommisjonen, og har hatt konkret be- fektivitetskostnader som er forbundet tydning for en rekke av dens forslag6. med konvensjonelle skatter. For det For øvrig kan det sies at kommisjo- dr Chrtnn, andre krever en effektiv provenynOy- nens tilnærming er bredere og mer r prfr vd tral skattereform at en makter å redu- langsiktig enn i tidligere utredninger. Sløn ntttt. sere nettopp de skattene som er mest Nedenfor gjengis noen hovedpunkter vridende. For det tredje er det nytt at av kommisjonens drøftinger av effek- en er opptatt av å finne minst mulig tivitetsvirkninger av skatter og avgif- heller ikke helt sammenfallende. vridende skatter som kan gi grunnlag ter (avsnitt II), grunnrentebeskatning Likevel er det i det materialet Kom- for å redusere beskatningen av ar- (avsnitt III), miljøavgifter (avsnitt IV) misjonen har tatt for seg, sterke indi- beidskraft for å styrke sysselset- og mulighetene for reduksjon av næ- kasjoner på at skatt på arbeidsinntekt tingen. ringsstøtte (avsnitt V), og i avsnitt VI ved siden av investeringsavgift med- Erkjennelsen av at miljøavgifter oppsummeres forslagene. Til slutt fører høye effektivitetskostnader på har gunstige virkninger samtidig som gjengis noen virkningsberegninger marginen. Kommisjonen anbefaler de fleste andre skatter fører til uhel- (avsnitt VII) ved hjelp av Byråets derfor at økt proveny fra miljøavgif- dige vridninger, har gitt opphav til siste modellversjoner. I forhold til tid- ter brukes til å redusere skatt på ar- spørsmålet om en overgang til miljø- ligere beregninger, f.eks. i NOU beidsinntekt. avgifter vil gi en dobbelt gevinst 1992:3, er det ikke forutsatt som en Kommisjonen har med utgangs- («double dividend») ved at en både beskrankning at norske CO2-utslipp punkt i slike empiriske undersøkelser får bedre miljø og mer effektiv be- skal stabiliseres på 1990-nivå i år av det norske skattesystemet satt inn- skatning. Så enkelt er det imidlertid 2000, noe som får betydning for re- føringen av grønne skatter inn i en ikke uten videre. Dersom skattene i sultatene. Hovedvekten legges i ste- større samfunns- og skatteøkonomisk utgangspunktet er utformet best mu- det på miljømessige og økonomiske sammenheng. De ulike allokerings- virkninger av skatteskift. virkninger av forskjellige skatter har Det vises bl.a. til SIMEN-prosjektet og ledet til følgende prinsipp for valg av KLOKT-prosjektet fra Statistisk sentral- skattegrunnlag: byrå, Miljøavgiftsutvalget (NOU 1992:3), II EEKIIESIKIGE Sysselsettingsutvalget (NOU 1992:26), A SKAE OG AGIE i. Innfør først slike skatter, herunder Langtidsprogrammet 1994-1997 (St.meld. miljøavgifter, som bidrar til en nr. 4 (1992-1993)), kap. 7 i Nasjonalbud- Generelt gir skatter en lang rekke sjettet 1995, Virkemiddelutvalget (NOU mest mulig samfunnsøkonomisk vridninger av arbeidstilbud, konsum- 1995:4), Stortingsmeldingen om norsk poli- effektiv tilpasning i privat sektor. sammensetning, sparing, etc. Optimal tikk mot klimaendringer og utslipp av nitro- ii. Innfør deretter så langt det er mu- genoksider St.meld. nr. 41 (1994- beskatning går nettopp ut på å avveie (Nog), lig skatter som er nøytrale fra ef- 95), og «Bærekraftig økonomi» i regi av ulike vridninger mot hverandre7 . Et fektivitetssynspunkt. Prosjekt Alternativ Framtid og Norges Na- eksempel er avveiningen mellom turvernforbund. iii. Bruk til sist vridende skatter (inn- skatt på arbeid og skatt på kapital, der 6 Kostnadseffektivitet betyr f.eks. at en søker tektsskatt, moms, arbeidsgiverav- de store vridningsproblemene knyttet å oppnå miljømål med minst mulig sam- gift, investeringsavgift etc.) i den funnsøkonomiske kostnader («mest mulig til skatt på kapital som ble avdekket utstrekning det er provenymessig miljø pr. krone»). Vi tror det blir vanskelig å for ti-femten år siden, har motivert gjennomføre en langsiktig og ambisiøs mil- og fordelingsmessig nødvendig. den eksisterende relativt lave, flate jøpolitikk hvis ikke et slikt prinsipp etter iv. Gi de vridende skatter en mest skatten på kapitalinntekt. I praksis er hvert får større gjennomslag i praktisk poli- mulig optimal utforming. tikk. det vanskelig å gjennomføre empi- Se Vidar Christiansen: «Optimal og riske analyser som fanger opp alle De skattereformene som er gjen- «grønn» beskatning», vedlegg 1 i NOU skattevridninger. Ulike analyser er nomført de siste ti årene, kan sies å ha 1996:9.

SOSIAØKOOME . 8 6 Miø og sysseseig vMr ::6 lig med tanke på alle effektivitets- beskatningen over fra arbeidskraft til som er høyt beskattet allerede. Kraft- virkninger unntatt miljøvirkningen, er aktiviteter som innebærer bruk av na- beskatningen har vært gjenstand for det bare miljøvirkningen man får som turressurser. Dette har sammen med egen utredning og stortingsbehand- gunstig tilleggsvirkning ved å vri be- de generelle prinsipper for effektiv ling i sommer. Også miljøavgifter kan skatningen mer i retning av miljøav- beskatning motivert en gjennomgang sies å ha et element av grunnrentebes- gifter. Når miljøavgifter representerer av potensialet for grunnrentebeskat- katning i seg siden det å utnytte en en mer effektiv beskatning enn alter- ning i Norge. Dette er spesielt aktuelt gitt knapp miljøkapital har en verdi nativ skatt, er det nettopp fordi de gir fordi Norge er rikt utrustet med natur- som kan tolkes som en grunnrente. en miljøgevinst, men ikke nødvendig-- ressurser (petroleum, vannkraft, fisk, Ved rene kvantitative restriksjoner på vis noe mer. Dersom det forelå en ef- etc.). Grunnrenten beregnes vanligvis utslipp vil denne grunnrenten tilfalle fektivitetsgevinst selv om en så bort som den avkastning som ressursene dem som innehar utslippstillatelser. fra miljøgevinsten, burde denne ideelt gir utover den normale belønningen sett vært realisert allerede i en situa- til de innsatsfaktorer (arbeidskraft, sjon der en tok hensyn til andre effek- kapital, etc.) som settes inn i ressurs- I MIØAGIE tivitetsvirkninger. Rent prinsipielt utnyttingen. Grunnrenten skyldes Miljøressursene er goder som ge- kan det derfor være gode grunner til dels at ressursene er knappe, og at be- nerelt sett ikke er omfattet av privat bare å regne med en «single divi- talingsvilligheten er høyere enn ut- eiendomsrett. I en markedsøkonomi dend». Men i praksis kan det godt vinningskostnadene. Dels er den å be- betyr dette at forbruket av miljøres- hende det foreligger en «double divi- trakte som avkastning på forekomster surser underprises, og at det vil skje dend», eller «less than single divi- av en ressurs som er mer produktive et overforbruk. Denne imperfeksjo- dend» for den saks skyld. Et spesial- eller billigere å utnytte enn den mar- nen i markedet for miljøgoder og -tje- tilfelle av dobbelt gevinst er at miljø- ginale ressursenheten. (Et eksempel nester i vid forstand kan rettes opp avgifter kan bedre miljøet og gjøre er vannkraftressurser hvor en generelt ved at prisen på varer og tjenester det mulig å redusere skatt på arbeids- har stigende marginalkostnader ved også reflekterer miljøkostnadene. kraft for å stimulere til økt sysselset- utbygging). Dette kan skje ved at myndighetene ting. Også dette kan være en for enkel I prinsippet vil det være lønnsomt pålegger avgifter på de miljøskade- forestilling. Et miljøutslipp kan ikke for en eier å utnytte ressursen så lige aktivitetene (Pigou-skatter) 8 . bære en avgift. Miljøavgiften må til lenge grunnrenten som hentes ut er Kommisjonen har lagt denne tilnær- syvende og sist bæres av personer i positiv. Ressursutnyttingen vil sale- ming til grunn. egenskap av arbeidskraft, kapita- des være lønnsom så lenge skatten er Noen ganger blir det hevdet at i leiere, mottakere av overføringer, e.l. under hundre prosent. Derfor er en den grad inntektene fra miljøavgifter Forutsetningen for at arbeidskraftbes- slik grunnrenteskatt i prinsippet en ikke øremerkes miljøformål, er det katningen virkelig reduseres, er der- nøytral (ikke-vridende) skatt. Men en ikke riktig å bruke uttrykket miljøav- for at miljøavgiften faktisk bæres av kan vanskelig tenke seg idealutgaven gifter. Kommisjonen forkaster et slikt en annen inntektskilde enn arbeid. av en slik skatt siden en i praksis ikke utgangspunkt. Miljøavgifter ilegges Sysselsettingen kan også stimuleres greier å skille fullstendig mellom for å korrigere for manglende prising ved overgang til grønne skatter, der- egentlig grunnrente og avkastning på av miljøgoder. Inntektene fra disse som disse lettere aksepteres uten å bli (produsert) kapital, belønning for å ta avgiftene bør benyttes til de formal møtt med lønnskrav, enn andre skat- risiko, etc. Kommisjonen har likevel som har høyest prioritet, uavhengig ter. Lønnsdanningsmekanismen er ønsket å henlede oppmerksomheten av om det er miljøtiltak eller andre drøftet inngående i utredningen. For på det potensialet for grunnrenteskatt tiltak. I tråd med mandatets krav om kommisjonen har det imidlertid ikke som eksisterer i kraftsektoren, petro- provenynøytralitet er kommisjonens vært avgjørende for miljøavgiftsfors- leumssektoren, fiskeriene og skog- utgangspunkt at økte inntekter fra lag at det foreligger dobbelt gevinst. bruket. Men det fremmes ikke forslag miljøavgifter skal benyttes til reduk- Miljøavgifter bør innføres fordi de gir til konkrete skattereformer. Ifølge en sjoner i andre (og mer vridende) skat- bedre miljø og trenger ingen ytterli- egen utredning for kommisjonen kan ter og avgifter. gere legitimering, jf. avsnitt IV. Det det være en potensiell grunnrente i Miljøavgifter vil i mange sammen- er imidlertid et viktig tilleggspoeng at fiskeriene av en størrelsesorden på henger representere den mest kost- bruk av inntekter til å redusere skatt rundt en milliard. Men med den flåte- nadseffektive virkemiddelbruken i på arbeid kan styrke den samlede sys- struktur og det forvaltningsregimet en miljøpolitikken. Dette ligger til grunn selsettingen og bidra til å redusere har i dag, kan en si at den grunnrente for både Miljøavgiftsutvalgets (NOU omstillingsproblemene. som er der ikke tas ut i form av skatt til fellesskapet, men på annen måte. 8 Det er nå over 75 år siden Pigou i boken Med dagens skogforvaltning er den «The Theory of Welfare Economics» fra III GUEEESKAIG 1920 redegjorde for dette, og det foreligger årlige grunnrenten i skogbruket an- en omfattende faglitteratur på området. Se I Kommisjonens mandat er det slått til om lag 1,6 mrd. Petroleums- en god del referanser på sidene 316-320 i blant annet pekt på ønsket om å vri sektoren har en betydelig grunnrente NOU 1996:9.

2 SOSIAØKOOME . 8 6 1992:3) og Virkemiddelutvalgets middelbruken. Det vil generelt være (NOU 1995:4) utredninger, som ut- store forskjeller mellom ulike land, gjør et viktig grunnlag for kommisjo- som følge av forskjeller både i res- nens arbeid. Hensikten med miljøav- sursgrunnlag, næringsstruktur, miljø- gifter er å endre tilpasningene til be- belastning, materiell levestandard drifter og husholdningene slik at for- samt landenes (innbyggernes) egne urensningene blir mindre. Miljøavgif- avveininger og preferanser for miljø- tene bør derfor i utgangspunktet vur- standard. Overfor denne typen proble- deres ut fra hvilken miljøeffekt de mer mener kommisjonen en bør foreta har, uavhengig av inntektspotensialet. rent nasjonale prioriteringer, og nivået Kommisjonen ble bedt eksplisitt om å På ønsket miljøtilstand bør vurderes vurdere mulighetene for en grønn opp mot de samfunnsøkonomiske skattereform i en bredere og mer kostnadene. I motsetning til ved over- langsiktig sammenheng. Det innebæ- nasjonale miljøproblemer, er miljøge- rer at den har sett nærmere på inn- vinsten utelukkende avhengig av hva tektspotensialet fra ulike miljøavgif- som gjøres nasjonalt. ter, jf. avsnitt VI. Andre typer virke- hrvld M Miljøproblemer vil også opptre midler gir ikke muligheten for skatte- r pdjnjf mer lokalt, f.eks. på kommunalt nivå. lettelser for øvrig. nndprtntt. For eksempel vil flere typer miljøpro- Skal økt miljøbeskatning gjøre det blemer forbundet med avfall og tra- mulig å få til store endringer i den ge- fikk være lokalt avgrensede. Dette nerelle skattleggingen innenfor en tier for at det ikke innføres avgifter i reiser bl.a. spørsmålet om hvilket for- provenynøytral ramme, vil forutset- framtiden. Kommisjonen peker også valtningsnivå som bør beholde inn- ninger om at målene for utslippsre- på at frivillige avtaler ikke vil gi av- tektene ved økonomiske virkemidler duksjoner skjerpes over tid og/eller giftsinntekter, og at slike avtaler der- for å redusere slike problemer. Kom- nivået på restutslippene være viktige. for ikke har noen naturlig plass misjonen legger til grunn at staten vil Miljøavgifter som gir store reduksjo- innenfor en «grønn» skattereform9. kunne benytte disse som ledd i en ner i utslippene, vil gi lavere inntekter Miljøavgiftene kan grovt sett deles grønn skattereform, enten ved at de etter hvert som aktørene i økonomien i to hovedkategorier etter teknisk ut- går direkte til statskassen eller som tilpasser seg, slik at skattegrunnlaget i forming; de som er knyttet til skader fOlge av at de muliggjør tilsvarende tilfelle reduseres. forbundet med bestemte produkter, kutt i overføringer fra staten til lokale Det blir hevdet at store restutslipp f.eks. oljeprodukter, og de som skal myndigheter. viser at miljøavgifter «ikke virker», sikre at avfallet fra produkter, f.eks. Overfor internasjonale regionale og at det derfor er nødvendig med spillolje, blir miljømessig forsvarlig (f.eks. sur nedbør) eller globale bruk av andre virkemidler for å nå en behandlet. I det siste tilfellet vil det (f.eks. klimaproblemet) miljøpro- ønsket miljøtilstand. Hvis avgiftene ofte være ønskelig å kople avgiftene blemer er situasjonen med hensyn på er satt slik at de avspeiler marginal- til en refusjonsordning, dvs. at den nasjonal politikkutforming en annen. kostnadene ved den miljøskadelige enkelte får tilbake avgiften når avfal- Disse problemene kan i praksis bare aktiviteten, vil en riktigere beskri- let samles inn. I motsatt fall vil ikke begrenses eller løses hvis det inngås velse være at betalingsviljen for å avgiften gi incentiver til å redusere forpliktende avtaler mellom de delta- opprettholde et høyt nivå på den avfallsmengden, ut over at avgiften i kende land. Slike avtaler er bl.a. inn- miljøskadelige aktiviteten er stor. seg selv bidrar til å redusere forbruket gått for å redusere utslippene av svo- Kommisjonen peker derfor på at di- av det avfallsgenererende produkt. vel (Oslo-avtalen fra 1994), nitroge- rekte reguleringer av den miljøskade- Miljøproblemene er, som allerede noksider og flyktige organiske forbin- lige aktiviteten til et nivå under det nevnt, lokale, nasjonale, regionale delser. Gitt at avtalene er inngått, bør avgiften genererer, i tilfelle ikke vil og/eller globale. Hvilken sammenset- virkemiddelbruken, på tilsvarende innebære en samfunnsøkonomisk op- ning og styrke på virkemiddelbruken måte som for nasjonale miljøproble- timal løsning, og dermed i så fall en som er ønskelig, vil avhenge av på sløsing med samfunnets ressurser. hvilket geografisk nivå miljøproble- NOU 1996:9, side 76. For egen regning vil vi tilfOye at mens bruk av økonomiske vir- Hele kommisjonen viser til at det mene eksisterer. For regionale og glo- kemidler er å søke å forbedre markedsøko- internasjonalt har vært en utvikling i bale problemer vil også graden av in- nomiens virkemåte på miljøområdet, repre- retning av å bruke frivillige avtaler. ternasjonale forpliktelser ha betyd- senterer frivillige avtaler et skritt «bakover» Ved siden av problemer knyttet til or- ning for virkemiddelbruken. i retning av mer forhandlingsøkonomi. Mil- ganiseringen av virkemiddelbruken Overfor miljøproblemer som først jøpolitikk, som all annen politikk, er selv- følgelig det muliges kunst, men omfattende og til sanksjonsmulighetene, er det og fremst er avgrenset til eget land, bruk av avtaler kan i tilfelle føre til at poli- ofte et stort problem at bedriftene/- bør det være våre egne preferanser for tiske myndigheter de facto fratas myndighe- bransjeorganisasjonene krever garan- (bedre) miljøtilstand som styrer virke- ten i skatte- og avgiftsspørsmål.

SOSIAØKOOME . 8 6 Miø og sysseseig

mer, bestemmes på grunnlag av na- Utslipp av CO2 bidrar sammen tiske. Omstillingsproblemene kan ge- sjonale prioriteringer og hensyn med med utslipp av en rekke andre gasser nerelt dempes gjennom måten refor- særlig vekt på hvordan forpliktelsene til drivhuseffekten som er et rent glo- men innfases på. Omstillingsproble- i hvert enkelt land kan gjennomføres balt miljøproblem. Utslipp av CO 2 mer vil også oppstå ved en grønn mest mulig kostnadseffektivt. For in- har ingen lokale miljøvirkninger. skattereform. Kommisjonen peker på ternasjonale miljøproblemer hvor det Videre er det nærmest entydig sam- at endret konsum- og næringsstruktur ikke er inngått bindende avtaler om menheng mellom karboninnholdet i er en nødvendig forutsetning for et utslippsreduksjon som på klimaområ- ulike fossile brensler og utslippene av bedre miljø over tid. Forskjellen fra det, vil situasjonen være en annen 10. CO2. Disse egenskapene ved klima- rene fiskale reformer er at omstil- Miljøavgifter og omsettelige kvo- problemet har viktige konsekvenser linger, i form av mer miljøvennlig ter kan i prinsippet gi samme tilpas- for utformingen av en kostnadseffek- produksjon/forbruk, er begrunnelsen ning i markedet. Hvis staten auksjo- tiv virkemiddelbruk. Generelt vil for utforming av miljøavgiftene. nerer ut kvotene, vil de også gi staten denne være kjennetegnet av Ett av argumentene som blir brukt tilsvarende inntekter som avgiftene. mot å gå videre med f.eks. å utvide Nivået på CO2-avgiften bør være Grunnen er at restutslippene i avgifts- 2 lik på alle brensler, men gjøres av- grunnlaget for CO -avgifter nå, er løsningen i prinsippet vil tilsvare det hengig av karboninnholdet. hensynene til konkurranseevnen og samlede nivået på kvotene. Rasjo- omstillinger. Spesielt i forbindelse CO2-avgiftene bør være like i alle nelle aktører vil derfor være villig til sektorer og geografiske områder i med en provenynøytral grønn skatte- å betale en pris for kvotene som til- det enkelte land (nasjonal kost- reform vil det være viktig å skille svarer avgiften. Hvis imidlertid kvo- nadseffektivitet). mellom konkurranseevne og eventu- tene deles ut gratis, vil myndighetene elle omstillingskostnader. En mer CO2-avgiften bør være den samme ikke få inntekter, som kan gjøre det i alle land (internasjonal kostnads- miljøvennlig tilpasning i samfunnet mulig å redusere skatten på arbeid. effektivitet). stiller ikke bare hav til konkurran- En generell nedskalering av (vek- Styrken på virkemiddelbruken bør seutsatt næringsliv. F.eks. vil CO2-av- sten i) privat forbruk i Norge kan være den samme overfor alle kli- gifter også føre til tilpasninger i hus- skje enten ved at arbeidsinnsatsen magasser. holdningene og i de skjermede delene reduseres, ved at offentlig forbruk av næringslivet. Slike omstillinger økes, eller ved at overføringene til Bare et fåtall land har hittil innført skjer allerede ved de eksisterende utlandet økes på bekostning av in- CO2-avgifter (Danmark, Finland, Ne- CO2-avgiftene. Disse er primært på- nenlandske overføringer. Disse alter- derland, Norge og Sverige). Det er lagt husholdningene og tjenestey- nativene er ikke vurdert av kommi- derfor langt fram til internasjonal tende næringer i dag. Omstillingen i sjonen. Kravet om provenynøytrali- kostnadseffektivitet. Tar man ut- disse sektorene kan være like omfat- tet har gjort at en ikke har vurdert gangspunkt i CO2-avgiftssystemet i tende som dem en får i industrien ved om det ville være miljømessig gun- Norge, tilfredsstilles heller ikke ha- å utvide dagens grunnlag for CO2-av- stig å øke offentlig forbruk på be- vet til karbongradering, det er flere gifter. kostning av privat forbruk. Imidler- unntak/fritak, og satsene varierer til Næringer konkurrerer med hveran- tid er det ingen grunn til at et eventu- dels betydelig mellom ulike anven- dre om tilgang på ressurser. Det kan elt ønske om å stimulere til mindre delser. De effektive avgiftssatser er medføre at svekket konkurranseevne privat forbruk skulle tale for skatt på derfor lavere enn de nominelle. for en næring skyldes økt konkurran- forbruk framfor inntekt. Inntekts- I sin drøfting la kommisjonen til seevne i en annen næring. Lønnsom- skatt vil like effektivt kunne bremse grunn at Norge (fortsatt) burde være heten i bedriftene blir fra myndighe- materielt forbruk. En annen sak er at en pådriver i de internasjonale klima- tene påvirket av summen av skatter det er indikasjoner på at en viss øk- forhandlinger, og at CO2-avgifter skal og avgifter og andre offentlige tiltak. ning av grunnlaget for merverdiav- benyttes som et sentralt virkemiddel i Også i de tilfellene hvor det foretas giften kombinert med reduksjoner i den norske klimapolitikken. Målet er en provenynøytral omlegging i skatter som legges mer direkte på blant annet en mest mulig kostnadsef- skatte- og avgiftspolitikken vil resul- arbeid (arbeidsgiveravgift) kan være fektiv reduksjon av CO2-utslippene tatet være at forskjellige bransjer og effektivitetsmessig gunstig. nasjonalt og internasjonalt. Når det bedrifter blir påvirket i ulik grad. I en Kommisjonen viser også til at en gjelder de praktiske konsekvenser av langsiktig politikk for et bedre miljø eventuell differensiering av merverdi- et slikt generelt utgangspunkt, delte med høy sysselsetting burde konkur- avgiften ikke representerer noen god kommisjonen seg i et flertall og et tilnærming til miljøprising. Merverdi- mindretall, jf. avsnitt V 11 . lo Dette reiser spørsmål om Norges pådriver- avgift pålegges bare sluttforbruk, Ved alle skattereformer vil det skje rolle i denne sammenheng, som er drøftet mens miljøproblemene skyldes pro- omstillinger i økonomien. Omstil- grundig i avsnitt 3.4 i kapittel 3 i NOU 1996:9. duksjon og forbruk i alle ledd. I så lingene kan imidlertid på kort sikt gi 11 Se også omtalen av prinsipielle vurderinger måte er særavgifter mer egnet som omstillingskostnader og fordelings- av CO2-avgiftssystemet i avsnitt 3.10.3 (Si- miljøavgifter. virkninger som anses som problema- dene 77-82) i NOU 1996:9.

4 SOSIAØKOOME . 8 6 ranseevnen for landet være vjØ skal arbeide internasjonalt for å søke virkemiddel for å begrense CO2-ut- rnd 2 . I hvilken grad en grønn skat- enighet om avtaler som kan bidra til å slipp, og vil derfor heller ikke under- tereform vil kunne få virkninger på redusere drivhuseffekten. Denne pro- bygge vår pådriverrolle mht. å konkurranseevnen i ulike næringer/- blemstillingen får imidlertid stor be- komme fram til kostnadseffektive vir- sektorer avhenger av i hvor stor grad tydning for hvilke hensyn Norge er kemidler overfor klimaproblemet. produksjonen er basert på fossile spesielt tjent med å vektlegge i den Kommisjonen foretar som nevnt en energivarer, substitusjonsmulighetene internasjonale forhandlingsprosessen. bred gjennomgang av miljøavgiftsøk- i næringen, og i hvilken grad næ- I den videre utviklingen av klima- ninger, miljøvirkninger og proveny- ringen/sektorene er internasjonalt politiske virkemidler på internasjo- potensiale når det gjelder en lang konkurranseutsatte. Konkurranseut- nalt plan er Norge i langt mindre grad rekke miljøavgifter. Det vises til av- satt virksomhet med stort forbruk av enn mange andre OECD-land tjent snitt VI. fossile energivarer er først og fremst med å få fokus på totale utslippsre- petroleumssektoren, en del industri- duksjoner i det enkelte land. Det EUKSOE I ÆIGS bransjer, fiskeflåten samt internasjo- henger sammen med at vi som olje- SØE OGOG AE SA nal flytrafikk og skipsfart. Sektorer og gasseksportør også bør være opp- IGE UGIE. (EGAIE hvor en slik reform vil bedre konkur- tatt av hvordan andre land utformer MIØSKAE ranseevnen utgjør et langt bredere sin klimapolitikk. Unntak i andre land Det er nå en sterkt økende opp- spekter, og kjennetegnes generelt ved for avgifter på kull og koks (eller til merksomhet internasjonalt om miljø- at de er relativt arbeidsintensive og av og med subsidier til kullproduksjon, effekter av subsidier m.v. For eksem- stor betydning for den totale syssel- jf. avsnitt V), vil kunne være svært pel er Organisasjonen for økonomisk settingen. Flertallets forslag om å ut- uheldig for norsk økonomi. Konse- samarbeid og utvikling (OECD) i vide grunnlaget for CO2-avgiften kvensen kan være at verdien av våre ferd med et større arbeid med å kart- med 50 kroner pr. tonn CO2 (tilsva- energiressurser, både i form av olje legge sammenhengen mellom ulike rende 12 øre pr. liter bensin) for virk- og gass og vannkraft, blir redusert. På former for subsidier (negative miljø- somhet som ikke betaler avgift i dag, grunn av sammensetningen av energi- skatter) og miljøvirkninger i med- er begunnet ut fra en balanse mellom forbruket i Norge, med stort innslag lemslandene. Det er flere årsaker til å ta et lite skritt videre i retning av av vannkraft og med en sterk under- dette. I det internasjonale miljøsamar- kostnadseffektiv politikk og samtidig liggende vekst i norske CO2-utslipp, beidet, som f.eks. klimakonvensjo- unngå uønskede eller store omstil- vil Norge påføres langt større kostna- nen, har en satt mulighetene for å re- lingskostnader. Mindretallet delte der enn andre land om eventuelle in- dusere subsidier til ulike energifor- ikke synet på hvor balansen går på ternasjonale avtaler baseres på like, mer og miljøskadelig virksomhet på dette punkt. prosentvise reduksjoner. Hele kom- dagsordenen 14 . Videre legges det nå i Kommisjonen har ikke undersøkt misjonen peker derfor på at en viktig mange land økt vekt på reduksjon av nærmere hvilke innovative implika- del av Norges pådriverrolle interna- subsidier til enkeltnæringer m.v. som sjoner en grønn skattereform vil sjonalt derfor bør være fortsatt å ar- ledd i å bedre økonomienes virke- kunne ha. Det vises imidlertid til stu- beide for avtaler som ikke diskrimi- mate, og å redusere budsjettunder- dier av amerikansk virkemiddelbruk nerer brukere av råolje og naturgass, skuddene. Det er slik sett sammenfall mot svovelutslipp som viser at øko- og for kostnadseffektive utslippsre- mellom mikroøkonomiske hensyn i nomiske virkemidler kan ha stor ef- duksjoner på tvers av klimagasser, den økonomiske politikken og ønsket fekt på den teknologiske utvikling, og sektorer og land. I denne sammen- om å bedre miljøet. Innsparingen fra på lang sikt redusere kostnadene heng er det viktig å arbeide for at knyttet til miljøpolitikken vesentlig. andre lands energiavgifter utformes 12 Sammenhengen mellom konkurranseevnen Det vises også til eksempler på at et kostnadseffektivt. for enkeltnæringer og konkurranseevnen for nasjonalt avgiftssystem har hatt posi- Energiavgifter i sin reneste form er et land er omtalt nærmere i bl.a. NOU tiv betydning for norske selskaper. avgifter på forbruk av energi eller 1996:4 Om grunnlaget for inntektsoppgjø- rene 1996. Norge, som stor råoljeprodusent, energiinnholdet i energibærere. Slike 13 Etter at kommisjonen avgav sin innstilling, kan stå overfor store økonomiske tap avgifter har vært innført i Danmark har USA i de pågående klimaforhandlinger hvis det blir inngått bindende avtaler og Sverige, og er tidligere foreslått av skiftet syn i retning av at de nå indikerer om utslippsreduksjoner av klimagas- EU-kommisjonen i kombinasjon med vilje til forpliktende utslippsbegrensninger. 14 j et papir til Arbeidsgruppe No. 1 under Ko- ser13 . Det potensielle fallet i verdien CO2-avgifter. I Norge er den nåvæ- miteen for økonomisk politikk (EPC) i på petroleumsformuen overstiger rende forbruksavgiften på elektrisitet OECD viser beregninger fra OECD-sekreta- langt eventuelle kostnader av dagens et eksempel på en slik avgift. Kom- riatet at eliminering av kullsubsidier m.v. og norske pådriverpolitikk. Kommisjo- misjonen drøfter spørsmålet om et markedsorienterte energipriser over de neste nen har valgt ikke å trekke noen kon- generelt system for beskatning av 30-35 år vil føre til en reduksjon i globale CO2-utslipp på om lag 20 pst. Kommisjo- klusjon på grunnlag av denne pro- energibruk i Norge, men går ikke inn nen foretok selv beregninger med OECD' s blemstillingen, men baserer seg på at for dette. Den peker bl.a. på at energi- GREEN modell som bekreftet virkninger i det er politisk enighet om at Norge avgifter ikke er et kostnadseffektivt samme størrelsesorden.

SOSIAØKOOME . 8 6 Miø og sysseseig reduserte subsidier kan også brukes eller nasjonale miljøproblemer, bør det 4. Kommisjonen tilrår at eksiste- til å redusere vridende skatter, eller til foretas rent nasjonale prioriteringer, rende bomringer i langt større omstillingstiltak i en overgangsperi- og nivået på den ønskede bedring av grad enn i dag utnyttes til bedre ode. Kommisjonen peker på at en hi- miljøstandarden i vårt eget land bør trafikkstyring, f.eks. ved aktiv tisk gjennomgang av subsidier og vurderes opp mot de samfunnsøkono- bruk av tidsdifferensierende sat- andre former for offentlig ressursbruk miske kostnader. Fra oversikten over ser og fjerning av ordningen med kan gi grunnlag for å iverksette tiltak forslagene nedenfor vil en se at de al- periodeabonnement. som både kan bedre økonomiens vir- ler fleste, alle unntatt CO2-avgifter, 5. Kommisjonen foreslår likebe- kemåte og bedre miljøet. 502-avgifter, støyavgifter på fly og handling av engangsavgifter Kommisjonen klassifiserer de ulike miljødifferensierte avgifter på fly, i ho- biler Kommisjonens flertall (alle former for subsidier som kan ha uhel- vedsak gjelder nasjonale eller lokale unntatt Brækken og Gjelsvik) dige miljøvirkninger på følgende miljøproblemer og derfor burde kunne mener at likebehandling bør skje måte: tas stilling til uten at konkurranseev- ved at avgiftene på kombinerte nen for noen næringer trekkes inn. For biler mv. justeres opp til person- —Direkte støtte over offentlige bud- 502 foreligger det en forpliktende in- bilnivå. sjetter ternasjonal avtale (Oslo-avtalen), så 6. Reduksjon av utgifter og subsi- —Fritak for miljøavgifter også her er kriteriet for gjennomføring dier —Fritak for andre skatter og avgifter størst mulig nasjonal kostnadseffekti- Et arbeid som etter kommisjo- —Andre former for underprising av vitet. Bare for tre av forslagene, reduk- nens syn bør få særlig prioritet, er bruk av miljøgoder (f.eks. subsidi- sjon av fritakene for CO2-avgifter og en gjennomgang av offentlige erte kraftkontrakter) eller andre va- avgifter på flystøy og skipsfart, synes utgifter og subsidier mv. med ne- rer og tjenester derfor avveining av et bedre miljø mot gative miljøvirkninger. Besparel- —Støtte gjennom skjerming mot in- konkurranseevne for enkeltnæringer ser på utgiftssiden begrunnet med ternasjonal konkurranse være fremtredende. miljøhensyn vil bidra til et bedre I avsnitt 3.7 gis en oversikt over de miljø og gi grunnlag for å styrke ordninger som gjennomgås, og en sysselsettingen gjennom reduk- mer detaljert omtale gis i kap. 10. I osag som ka vrt sjon i arbeidskraftbeskatningen. Ikke overraskende synliggjorde t å ko sik. Reduserte subsidier vil også gjennomgangen til dels klare konflik- 1. Kommisjonen anbefaler en større bedre økonomiens virkemåte. ter mellom miljømål og f.eks. dis- grad av likebehandling av bensin- Kommisjonen foreslår at det ses trikts- og næringspolitiske mål knyt- avgiften og autodieselavgiften. nærmere på miljøkonsekvensene tet til næringsstøtten og andre utgifter En justering av autodieselavgif- av utgiftene til landbruket, for- over statsbudsjettet. Gjennomgangen ten slik at den tilsvarer veibrukse- svaret, samferdsel og generelle bekrefter også at miljøhensyn i lementet i bensinavgiften vil gi et næringsstøtteordninger gjennom mange tilfeller ikke har vært særlig årlig merproveny på omlag 500 bl.a. SND. Kommisjonen anbefa- framtredende ved utformingen av de millioner honer. Kommisjonens ler at det på kort sikt vurderes re- enkelte støtteordninger, bl.a. fordi de flertall (alle unntatt Brækken, duksjoner i utgiftene over stats- ble utformet på et tidspunkt da miljø- Reiten og Raasok) mener at en budsjettet til transportstøtte til hensyn og bedre prising av miljøtje- likebehandling bør skje gjennom landbruk og fiskeri, til bygging av nester ble tillagt liten eller ingen vekt. at nivået på dieselavgiften settes skogsveier mv. og frakttilskuddet Kommisjonen påpeker derfor at mil- opp til nivået på bensinavgiften. for bl.a. bensin, autodiesel og jøhensyn i seg selv kan være et til- 2. Kommisjonen foreslår at det inn- andre petroleumsprodukter. Fler- strekkelig argument for å foreta kris- føres autodieselavgift på busser tallet (alle unntatt Christie, Reiten tisk vurdering av eksisterende støtte- for på den måten å sikre en mer og Raasok) forslår å redusere ut- ordninger, f.eks. som en del av den samfunnsøkonomisk riktig pri- giftene til samfunnsøkonomiske årlige budsjettprosess. Dette er derfor sing. Rammebetingelsene for ulønnsomme veiprosjekter, og et eksempel på hvordan miljøpolitikk kollektivtransport kan tilsi at bus- (alle unntatt Gjelsvik) til kullgru- kan integreres i de årlige politikkpro- selskapene kompenseres for mer- vedriften på Svalbard. Til sam- sesser i regjering og Storting som omkostninger knyttet til at buss- men utgjør forslagene i størrel- ledd i en langsiktig politikk for et drift belastes autodieselavgift. sesorden 500 mill. kroner på kort bedre miljø med høy sysselsetting. 3. Kommisjonen anbefaler at det sikt. innføres avgifter (tilsvarende au- Kommisjonen er klar over de todieselavgiften) på gass brukt i målkonfliktene en her står oven- VI OVERSIKT OVER FORSLA- kjøretøy, ut fra ønsket om å få en for. Men ordningene som er nevnt GENE kostnadsriktig prising og derved over er eksempler på støtteord- Som presisert i avsnitt IV, mener en miljømessig bedre sammen- ninger som gir gale signaler fra et kommisjonen at når det gjelder lokale setting av bilparken. miljø- og/eller sysselsettingsmes-

6 SOSIAØKOOME . 8 6 4,

sig synspunkt. Hvis støtte skal disse medlemmers prinsipielle og legges fram forslag om områ- gis, bør en overveie om denne drøftelse av CO2-avgift, hvor det der hvor slike avgifter kan innf0- kan legges om og gis på en annen legges vekt på hvorvidt andre res. måte, som gir mindre uheldige land har avgifter på tilsvarende 12. Avgiftssystemet for drikkevareem- virkninger på miljøet. Disse hen- virksomhet, og kan ikke slutte ballasje. Kommisjonens flertall synene bør på en vesentlig mer seg til flertallets forslag om utvi- (alle unntatt Brækken og Chris- systematisk måte enn i dag innar- delse av avgiften. tie) foreslår at dagens differensi- beides i de årlige budsjettproses- 8. S02-avgifter erte satser, samt unntaket for em- sene for offentlig virksomhet. Kommisjonens flertall, medlem- ballasje til melk- og melkepro- 7. CO2-avgifter mene Christiansen, Christie, Fret- dukter, vurderes nærmere med Kommisjonens flertall, medlem- heim, Glomsrød, Hernes, Hoel, sikte på raskt å få en riktigere pri- mene Christiansen, Christie, Lund, Mäler, Moe, Oftedal, Ras- sing av de miljøproblemene som Glomsrød, Hernes, Hoel, Lund, mussen, Raasok og Skogen leg- de ulike drikkevareemballasjene Mäler, Oftedal og Rasmussen ger til grunn at forpliktelsene i forårsaker. foreslår at disse avgiftene diffe- den nye svovelavtalen (Oslo-av- 13. Sluttbehandlingsavgift på avfall. rensieres etter karboninnholdet i talen fra 1994) krever at virke- Kommisjonen anbefaler at det gis de ulike brenslene, og at CO2-av- middelbruken i Norge blir skjer- høy prioritet til arbeidet med å giften på kort sikt settes til 50 pet over tid. En kostnadseffektiv forberede en slik avgift og peker kr./tonn CO2 for de anvendelsene måte å gjennomføre Norges for- på at provenypotensialet kan og produktene som ikke i dag er pliktelse på er en utvidelse av da- være stort. avgiftsbelagt. En eventuell videre gens svovelavgift eller et system 14. Miljolifferensiert årsavgift på opptrapping må bl.a. ses i sam- for omsettelige kvoter uten gratis- fritidsbåter Kommisjonen fore- menheng med utformingen av kvoter. slår en miljøbegrunnet årsavgift Norges pådriverrolle i klimapoli- Kommisjonens mindretall, med- på fritidsbåter. tikken. Det synes lite rasjonelt å lemmene Brækken, Gjelsvik og 15. Avgifter på helse- og miljøskade- Øke nivået på avgiftene, dersom Reiten, viser til at både avgifter, lige stoffer Kommisjonen anbe- ikke andre land følger opp norsk omsettbare kvoter og strengere faler at det fastsettes miljøavgif- politikk på området i form av av- konsesjonskrav vil sikre oppfyl- ter på miljøgiftene trikloreten, gifter eller sterkere virkemidler av lelse av den norske svovelforplik- kobber og kadmium, og at miljø- annen type. Ved å ha en lav kar- telsen. Ved valg av virkemiddel avgiftene på plantevernmidler bongradert avgift i bunnen av bør både kostnadseffektivitet og differensieres etter hvor skadelige CO2-avgiftssystemet, vil vi kunne fordelingshensyn tas med i vurde- de ulike plantevernmidlene er. vise til en mer kostnadseffektiv ringen. struktur, samtidig som eventuelle I rl rvr nær uønskede omstillinger i norsk I2 rl rvr n r trdnnr økonomi blir svært begrensede. vdr prjnlrn Kommisjonen har også sett på mil- Kommisjonens medlemmer Fret- Forslagene nedenfor krever nær- jøavgifter/prising hvor det er behov heim, Moe, Raasok og Skogen mere avklaring av visse tekniske og for mer prinsipielle avklaringer og fo- viser til at det vil være nødvendig administrative sider, men kommisjo- reslår at følgende områder utredes å styrke virkemiddelbruken for å nen mener de kan iverksettes raskt raskest mulig. begrense økningen i norske ut- hvis myndighetene ønsker det: slipp av CO2 som forventes fram 16. Veiprising. Kommisjonen mener mot år 2000 og utover i neste år- 9. Piggdekkavgift. Kommisjonen veiprising er et svært interessant hundre. Hensynet til kostnadsef- ser en avgift på piggdekkbruk virkemiddel for å redusere lokale fektivitet tilsier at CO2-avgiften i som fornuftig, og vil anbefale at miljøproblemer knyttet til veitra- prinsippet bør være lik på alle det så raskt som mulig legges fikk. brensler, men avhengig av karbo- fram forslag. 17. Avgift på utslippskonsesjoner ninnholdet i de ulike brensler, og 10. Differensiering av årsavgiften på Kommisjonen anbefaler at avgift at avgiften bør være lik i alle sek- tyngre kjøretøy. Det foreslås å ut- på utslippskonsesjoner vurderes. torer av økonomien og uten unn- arbeide forslag til differensiering 18. Støyavgifter på fly. Kommisjonen tak. Når et slikt gjennomgående av årsavgiften på tyngre kjøretøy mener det bør fremmes forslag avgiftssystem kan innføres vil snarest mulig for å redusere mil- om å utvide grunnlaget for støy- være avhengig av virkemiddel- jøproblemene som ikke direkte avgifter på fly. bruken i andre land. Dette vil avhenger av drivstofforbruket. 19. MiljOdifferensierte avgifter være et politisk spørsmål. 11. Refunderbare produktavgifter på skip og skipsfart. Kommisjonen Kommisjonens medlemmer Bræk- avfall. Kommisjonen anbefaler at anbefaler at det fra norsk side ut- ken, Gjelsvik og Reiten viser til det snarest mulig konkretiseres arbeides forslag til internasjonalt

SOSIALØKONOMEN NR. 8 6 Miø og sysseseig

indekseringssystem med sikte på som kan iverksettes på kort Figur 1. presentasjon overfor IMO (den sikt, jf. pkt. VI-1 ovenfor, kan internasjonale skipsfartsorganisa- på usikkert grunnlag anslås Usi i u og usismå sjonen), og at det i påvente av et samlet til i størrelsesorden Usi CO2 internasjonalt system utarbeides milliarder kroner. Kommisjo- et tilsvarende nasjonalt system. nen legger til grunn at de økte 20. Naturavgift. Kommisjonen fore- inntektene benyttes til å redu- slår at en naturavgift utredes i sin sere arbeidsgiveravgiften, eller fulle bredde og at arbeidet gis til andre tiltak for å avhjelpe høy prioritet. omstilling og/eller styrke sys-

21. Kommisjonens flertall (alle unn- selsettingen. Tar en med for- 0 wwwwwww,,,,,,,,,,,,,,mmwmiwi . 0 tatt Brækken, Gjelsvik, Reiten og slag som krever noe videre 80 0 2000 200 2020 200 2040 200 Skogen) vil tilrå at fornyelse og operasjonalisering, jf. pkt. VI- Usi O

ytterligere tildeling av langsiktige 2, vil provenyet samlet kunne 00 00

kraftkontrakter med industrien bli 5-6 milliarder kroner. Inklu- 20 20 skjer på markedsmessige vilkår. deres også forslag som krever 200 200 22. De analysene som er lagt til nærmere utredninger, jf. pkt. 0 0 grunn for arbeidet viser at det er VI-3, kan et grovt anslag anty- 00 00 rom for betydelig effektivisering i des til minst 8-9 mrd. kroner. 0 det generelle skattesystemet i De to sistnevnte anslag er selv- 80 0 2000 200 2020 200 2040 200 Norge. Miljøavgifter og bolig- sagt usikre og krever nærmere skatt er blant de minst vridende gjennomgang under oppføl- Usi SO2 skattene, mens arbeidsgiveravgift gingen av utredningen. og investeringsavgift er de mest Økte miljøavgifter i størrel- vridende skattene. Reduksjon av sesorden 8 mrd. kroner gir mu- de mest vridende skattene, kom- lighet for en reduksjon av ar- binert med økninger i de minst beidsgiveravgiften på omlag 2 vridende skattene, innenfor en prosentpoeng. Beregninger for provenynøytral ramme, vil øke kommisjonen indikerer at et 80 0 2000 200 2020 200 2040 200

effektiviteten i det norske skatte- slik skatteskift kan gi økt sam- Kilde: Figur 2.5 Utslipp til luft og utslippsmål. 1973-2050, side 26 i NOU 1996:9. systemet og bedre virkemåten i let sysselsetting, redusert ener- norsk økonomi. Slike skatteend- gibruk og mindre utslipp til luft, jf. gur 1 viser utviklingen i norske ut- ringer har derfor en selvstendig avsnitt VII. slipp av CO2, SO2 og No i referanse- begrunnelse. Det vises til nær- banen, dvs. hvis en ikke iverksetter mere omtale i avsnitt 3.1.2 i ka- nye tiltak. Beregningene belyser noen pittel 3 i NOU 1996:9. IUSASO A IK mulige virkninger dersom en øk- Kommisjonens flertall, alle unn- IGE ning/utvidelse av grønne skatter mot- tatt Brækken, anser spesielt at en Kommisjonen har i sitt arbeid lagt svares av en reduksjon i arbeidsgiver- omlegging som kombinerer økt vekt på å vurdere tiltak som gir et avgiften. Her gis et eksempel i tabell boligskatt og utvidelse av områ- bedre miljø uten å redusere samlet 1 nedenfor. det for merverdiavgiften med re- sysselsetting, samt hvordan sysselset- Anslagene i tabellen indikerer dusert skatt på arbeid bør vurde- tingen kan styrkes uten å skade mil- virkninger av overgang til mer res. I denne sammenheng vil det jøet. Kommisjonen forutsetter som «grønn» beskatning kombinert med være viktig å vurdere sysselset- nevnt at provenyet fra økt miljøbe- en reduksjon i arbeidsgiveravgiften tingsvirkningene. skatning benyttes til redusert arbeids- på vel 2 pst.poeng eller om lag 8 mil- giveravgift og/eller til andre tiltak liarder kroner. Beregningen viser Som nevnt er kommisjonen bedt som kan avhjelpe omstillinger eller klart lavere energibruk og utslipp til om å se på hvilke avgifter som antas å styrke sysselsettingen. En har også luft kombinert med en moderat øk- gi et relativt betydelig inntektspoten- vurdert om en «grønn» skatteomleg- ning i sysselsettingen i et perspektiv siale over tid, dvs. de områder hvor ging kan bidra til både økt sysselset- på 10-15 år. det er små elastisitetsvirkninger. ting og et bedre miljø. I den forbin- Selv om «grønn» beskatning blir et Disse er særlig CO2-avgifter, sluttbe- delsen har kommisjonen fått utført hovedelement i en politikk for et handlingsavgift på avfall, drivstoffav- beregninger ved hjelp av den makro- bedre miljø, vil lønnsutviklingen bli gifter, veiprising, naturavgifter, avgift økonomiske modellen MODAG. av stor betydning for om sysselset- på utslippskonsesjoner og avgifter på Virkningsberegningene viser en- tingen samtidig vil øke ved en fritidsbåter. Provenyet som følge av dringer i forhold til en referansebane «grønn» skatteomlegging. Dersom forslagene til kommisjonens flertall som forutsetter uendret politikk. Fi- økte miljøavgifter overfor industrien

8 SOSIAØKOOME . 8 6

Tabell 1 Illustrasjon av virkninger på makroøkonomiske størrelser, energibruk angrepsmåte og politikk er uten kon- og utslipp til luft av en generell CO2-avgift på 220 kr og reduksjon i arbeidsgi- flikter. Politikk for et bedre miljø med veravgiften på 2,3 pst.poeng (Om lag 8 mrd. kroner). Prosentvis avvik i forhold høy sysselsetting betyr nærmest pr. til et referansealternativ uten avgiftsendringer. definisjon strukturendringer og om- stillinger. Hvis det av ulike grunner 2000 2005 2010 legges stor vekt på å opprettholde da- gens økonomiske strukturer, vil ut- Endringer i faste 1992-priser, pst. BNP-Fastlands Norge -0,2 0,1 0,3 viklingen i retning av en bærekraftig utvikling gå langsommere. Det er vel Industri -0,1 0,2 0,6 Brutto disponibel realinntekt for Norge -0,1 0,1 0,2 kjent og forståelig at strukturpolitikk som vil stimulere til forandring møter Endringer i prisindekser, pst. motstand fra dem som får endret ram- Privat konsum -0,6 -0,9 -1,2 mebetingelsene. Som understreket i Utbetalt lønn pr. timeverk -1,0 -1,2 -1,3 avsnitt VI og VII gjelder de aller Endringer i personer, pst. fleste av kommisjonens 22 forslag, Arbeidstilbud 0,1 0,2 0,3 alle unntatt 4, forslag om å redusere Sysselsetting 0,3 0,5 0,7 nasjonale og lokale miljøproblemer hvor hele kommisjonen anbefaler at politiske myndigheter vurderer miljø- Energibruk og utslipp til luft, pst. Mineralolje -5,7 -7,8 -9,1 forbedringer i Norge opp mot sam- Bensin -1,6 -1,4 -0,8 funnsøkonomiske kostnader. For for- Elektrisitet -0,7 -1,4 -1,2 slaget om 502-avgifter gjelder

CO2 -3,7 -5,3 -6,0 samme kriterium for nasjonal kost- SO2 -7,5 -9,0 -9,5 nadseffektivitet fordi det er inngått en NOx -0,8 -0,6 -0,7 bindende internasjonal avtale. Kommisjonens utredning vil også bidrar til lavere vekst i industriløn- grunnlag si noe sikkert om dette. I forhåpentligvis være innspill i pågå- ningene, vil skatteomleggingen trolig langtidslikevekt er slike virkninger ende internasjonale prosesser. I Hol- bidra til høyere vekst i sysselset- trolig begrensede. Men når arbeids- land har en grønn skattekommisjon tingen over tid. Dersom dette ikke er markedene er imperfekte, og det ek- nettopp avgitt sin annen delrapport og tilfelle, er det grunn til å tro at omleg- sisterer arbeidsledighet i utgangs- vil avslutte sitt arbeid våren 1997 17, gingen ikke får noen vesentlig betyd- punktet, kan det virke rimelig med og en tilsvarende svensk kommisjon fling for den samlede sysselsettingen. positive virkninger på både miljøet vil avslutte sitt arbeid i løpet av 1996. Selv om virkningene på sysselset- og samlet sysselsetting i et perspektiv Det europeiske Råd bad på sitt møte i tingen blir moderate, vil en slik skat- på 5 til 15 år hvis størrelsen på skatte- Firenze i juni om en rapport om skat- teomlegging anses som gunstig når skiftene er moderate og innfases på tesystemer som både stimulerer jobb- en samtidig kan oppnå et bedre miljø. en fornuftig måte. Beregninger fore- skaping og fremmer en mer kostnads- For flere av de miljøavgiftene som tatt i en rekke andre land og av Eu- effektiv miljøpolitikk. OECD's mi- er foreslått, er det ikke mulig å foreta ropa-kommisjonen synes å bekrefte nisterråd (utenriks- og finansministre) virkningsberegninger med det fore- dette 16. bad i mai i år om en full rapport til liggende modellapparat. Det kan en- I alle fall fant ikke kommisjonen at ministerrådsmøtet 1997 om grønn ten skyldes at de økonomiske konse- en slik «dobbel gevinst» var en nød- skattereform i medlemslandene. kvenser er små eller at modellen ikke vendig forutsetning for å iverksette har en utforming som gjør slike ana- tiltak for bedre prising av miljøet, lyser mulig. De avgiftene som ikke er skatteskift, reduksjon av «negative relatert til energibruk, er derfor ikke miljøskatter» osv. Tvert imot bør man analysert ved hjelp av MODAG. systematisk gå gjennom slike tiltak Miljø- og sysselsettingsvirkninger, som bedrer miljøet uten negative 15 Se også Michael Hoel: «Virkninger av en- og de forutsetninger beregningene virkninger for sysselsettingen, og til- drede skatter og avgifter på lønn og arbeid», bygger på, er nærmere omtalt i avsnitt tak som styrker sysselsettingen og vedlegg 2 i NOU 1996:9. Miljøgevinster er nærmere drøftet i kap. 12, mens virkninger 3.9 og i kapittel 11 i utredningen 15 . bedrer økonomiens virkemåte uten å på enkeltnæringer gås gjennom i kap. 13. forverre miljøet. Med andre ord: en 16 Se f.eks. «Taxation, employment and envi- bred og pragmatisk angrepsmåte som ronment: fiscal reform for reducing unem- III ASUIG på en mer systematisk og helhetlig ployment». Study No. 3, European Eco- måte enn i dag integrerer miljøpoli- nomy, No. 56 1994, sidene 137-178. Er det en «double dividend»? I 17 «Greening the Tax System. Two Reports by henhold til arbeid utført for kommi- tikken i politikkutformingen generelt. the Dutch Green Tax Commission», Fi- sjonen, kan en ikke på rent teoretisk Det betyr selvsagt ikke at en slik nansdepartementet i Nederland, juli 1996.

SOSIAØKOOME . 8 6 EA

AAKO EEMO, ECO: åe e ysego, o såi

et er mange sider ved det grønne. Forslag til avgifter som kan settes ut i livet på kort sikt. * betyr uten dissens. GrOlt er håpets farge, det er far- gen for alt som spirer, for det friske og Forslag Skatteinntekt rene, for grønne skoger og alt som er Dieselavgift busser, med kompensasjon til grønt. Men grOnt er også fargen for busselskapene* 0 grønnskollinger, for det dumme og Avgift på gass i kjøretøy* 0 naive, og for den som er helt grow. Tidsdifferensierte bomringsatser* 0 Nå kommer grønn skattekommisjon. Økt dieselavgift 0,5 mrd. Formidler den håp, eller naivitet, Økt engangsavgift på kombi-biler mv. 1-1,5 mrd. eller kanskje et naivt håp? Reduserte subsidier av miljøskadelig virksomhet 0,5 mrd. Lav CO2-avgift (50 kr/tonn CO 2) for alle 0,8 mrd. oog: trdnnn o Lav S02-avgift (5 kr/kg SO2) for alle 0-0,2 mrd. t dnt Kommisjonen er delt i tre. Et fler- ler at det tapte kampen, men vil vinne lrtllt frl tall av uavhengige fagfolk og miljø- krigen. Slik de politiske kastevinder Utvalgets forslag til avgifter som kan og solidaritetsbevegelsens represen- blåser, er det mulig at utredningen er settes i verk på kort sikt er gjengitt i tanter foreslår en viss endring av be- spikeren i kista for like avgiftssatser tabellen: i grønn retning. Et min- skatningen på CO2/502 i Norge de nærmeste Samlet utgjør disse forslagene omlag dretall av NHO, LO og Hydro går årene. Det skyldes etter mitt syn 3 milliarder kroner i skatteinntekt. I stort sett mot alle disse forslagene. minst to saklige forhold: For det ene tillegg mener kommisjonen (uten dis- Dette mindretallet gir en bemerkel- har det spredd seg den forestilling at á' sens) at det bør innføres sluttbehand- til våre finansmyn- sesverdig honor begrense CO 2, særlig i konkurran- lingsavgift på avfall så snart tekniske digheter. Endelig har kommisjonen seutsatt næringsliv, er spesielt kost- og praktiske forhold er avklart. Den på viktige punkter et mindretall av bart for Norge. Utredningen har kan gi 1 milliard i skatteinntekt. som departementenes representanter mange viktige korrektiver til denne Kommisjonen vil også «vurdere» uttaler at strekker hendene i været og forestillingen, men klarer ikke samle legge emballasjeavgift på melk, noe overlates politi- alt er politikk og må seg til en klar konklusjon. Det er som kan gi 0,5-1 milliard i inntekt dette stand- kerne. Prosessen bak synd. For det annet er det for tiden dersom satsene beholdes, men mindre mye media punktet har vært omtalt i mange som tror at (frivillige) avtaler dersom likebehandling av emballasje tidligere. er et mer kostnadseffektivt virkemid- kombineres med lavere satser. 2 Ende- for- Kommisjonen står samlet bak del. lig foreslår kommisjonen utredning mer uforpliktende karakter slag av Ved siden av å legge merke til de av noen større og mindre avgifter om nærmere utredninger av endel av- dissensene som er, kan vi merke oss som kan gi enda et par milliarder i giftsmuligheter. en som ikke er: miljø- og solidaritets- inntekt dersom de innføres. Flertallet blir tynnere og tynnere jo bevegelsen har ikke tatt dissens på Kommisjonens forslag beløper seg lenger en går i å legge nye brutto av- noe punkt. Det er selvsagt bra for fler- altså til 3 milliarder på kort sikt, 4-5 gifter på næringslivet. Jeg understre- tallsforslagene, men gitt at flertalls- milliarder på mellomlang sikt, og ker brutto fordi alle nye avgifter i for- vanskeligheter med forslagene vil ha kanskje 6-7 milliarder på lang sikt. 3 for krone av slagene motsvares krone å bli vedtatt, hadde det kanskje gitt Disse pengene skal i følge kommisjo- lettelser i arbeidsgiveravgiften eller større påvirkningskraft med en fyndig nen brukes til å redusere skatten på andre deler av arbeidskraftsbeskat- dissens i grønn retning. Faktum er i ningen slik at netto skatte- og avgift- hvert fall at flertallsforslaget ligger null. For- En kommentar til NOU 1996: 9 Grønne søkning for privat sektor er langt fra hva for eksempel prosjektet skatter — en politikk for bedre miljø og høy slagene er såkalt provenynøytrale. Bærekraftig økonomi kom fram til, sysselsetting. Takk til Eirik Wærness for Når det spesielt gjelder spørsmålet så det kan umulig være ideelt ut fra nyttige kommentarer til meg. om å ilegge hele næringslivet en CO2 miljø- og solidaritetsbevegelsens stå- 2 To medlemmer vil ikke vurdere dette! avgift, er avgiften så liten og flertallet 3 Flertallet vil trappe opp CO2 avgiften der- sted. Samtidig har utredningen nok av som andre land også innfører CO 2 avgift. likevel så spinkelt at det spørs om argumenter for den som vil gå lenger Effekten av dette er ikke lagt inn i anslaget ikke mindretallet har rett når det utta- enn flertallet. på 6-7 milliarder.

20 SOSIAØKOOME . 8 6 arbeidskraft. Kommisjonen tenker i dro vil heller ha lav dieselavgift og Å basere seg tungt på å skattlegge fOrste rekke på arbeidsgiveravgiften, lavere bensinavgift enn lavere ar- energiondet kan altså ikke forsvares men begrunnelsen for det gjør man beidsgiveravgift for NHOs medlems- dersom en måler og veier miljøvirk- seg ferdig med i løpet av en snau bedrifter. NHOs representant er den ningene, men er det på den annen side spaltelengde. Det er for såvidt et savn eneste som eksplisitt ikke ser mulig- noe verre å skattlegge energi enn ar- at ikke arbeidsgiveravgiften er nøyere heter for noen forbedringer i skattesy- beidskraft? Tanken om å flytte fra go- diskutert, fordi debatten (og kommi- stemet, mens de andre antyder at det der til onder forutsetter implisitt at sjonen i sin ene spalte) ofte legger all kan være en fordel om en legger mer det ikke er noe verre, for hadde det vekt på avgiftens betydning for av skatten på bolig og tjenestekjøp vært verre, måtte man gått inn i en de- lønnsevnen, og glemmer at den på (Økt momsgrunnlag), og mindre på batt om hvor mye verre kontra hvor Økonomers tilskyndelse er et svært arbeid. Hovedinntrykket fra disse mye miljøforbedring osv. Grønn skat- viktig distriktspolitisk virkemiddel. medlemmenes merknader er likevel tekommisjon, derimot, mener nok det Dersom en ikke er villig til å subsidi- en imponerende tilfredshet med da- er verre å basere seg tungt på energi, ere arbeidskraft i enkelte distrikter, gens struktur gitt rammebetingelsene for ellers hadde den vel foreslått det. vil redusert avgift svekke den dis- for utvalgets arbeid. Dette standpunktet er interessant triktspolitiske virkningen. Det er kan- fordi den viktigste kvantitative analy- skje ikke et avgjørende argument i sen peker på at det er bedre å skatt- Inn tr ln v tt dagens klima, men fortjener opp- legge energi en god del mer og ar- vfttt merksomhet og diskusjon. Differensi- beidskraft en god del mindre, uten ering av arbeidsgiveravgiften er ellers Visjonen bak en grønn skattere- hensyn til miljøet. Jeg diskuterer et tema i EOS-sammenheng. form har vært å legge om beskat- dette også nedenfor. Den konkrete bruken av pengene, ningen fra goder (særlig arbeidskraft) utover at skattekilen på arbeidskraft til onder (særlig energi) i stor stil. skal ned, er en parentes. Hovedkon- Kommisjonen slutter altså ikke opp vrfr hvrdn l v klusjonen jeg trekker av kommisjo- om denne visjonen. Det har minst tre ttl CO2 ? grunner: nens forslag, er at den foreslår en be- Kommisjonen har avdekket at CO2 skjeden grønn omlegging av skatte- • Det er ikke så veldig mange onder, er nøkkelen dersom en vil beskatte og avgiftssystemet. Kommisjonen vil og de er ikke onde nok. miljøonder i et slikt omfang at det blir overflytte maksimalt 2 prosent av • Det er koster mer å skattlegge penger av det. Hva sier den så om skatte- og avgiftsinntektene. energi enn arbeidskraft dersom en skattlegging av CO2 ? Flertallet vil ser bort fra miljøeffektene. prinsipielt ha karbongraderte avgifter Mndrtllt frl • Vi har allerede en god del grønn be- for alle, og den vil «relativt raskt» skatning. Den eksisterende CO2-av- oppheve fritakene som nå gjelder. 7 Mindretallet besthende av LO, giften bringer inn 6 milliarder kro- Flertallet foreslår en avgift på 50 NHO og Hydro har inntatt en interes- ner brutto. 5 sant posisjon. Mindretallsmedlem- 4 Utvalget trekker ikke inn fordelingsvirk- mene gir uttrykk for at sluttbehand- Energi er den fremste kandidaten ninger eller størrelsen på offentlig sektor og lingsavgift på avfall kombinert med til å være miljøonde. Men i Norge er ikke bedt om å vurdere provenynøytrale lavere arbeidsgiveravgift vil være en forurenser ikke elektrisiteten, og der- skatteendringer som ikke involverer grønne forbedring i forhold til dagens av- med så forsvinner over 40 prosent av skatter. Alt dette er således rammebetingel- ser for utvalgets arbeid. Sammen med blant giftsstruktur, så de støtter det. Så beskatningsgrunnlaget. 6 En står igjen andre Samferdselsdepartementets represen- snart det er på plass, og gitt rammene med fossil energi, men flere av av- tant går for øvrig Hydros mann mot å kom- for utvalgets arbeid, er det norske fallsstoffene fra fossil energi kan ren- binere lavere skatt på arbeid med lavere of- skatte og avgiftssystemet øyensynlig ses for et overkommelig beløp, og fentlige utgifter til eksplisitt ulønnsomme optimalt etter disse medlemmenes dermed så svinner skattegrunnlaget veier, og begrunnelsen er at det vil svekke den geografiske fordelingen av (offentlige) mening.4 I hvert fall har de lett med ytterligere. I renset fossil energi er det goder. lys og lykte (far vi tro) uten at de kan nesten bare CO2 som er et problem. 5 Nettoinntekten er mindre fordi CO2-avgif- komme på noen konkrete endringer Kan en bygge en grønn skattereform ten på sokkelen reduserer overskuddsskat- vil strukturen i forhold på CO2? Kommisjonen sier nei, av ten derfra. som forbedre 6 til i dag. Og de finner ingen av flertal- grunner som jeg skal diskutere nær- Utvalget foreslår at det utredes om det har noe for seg å innføre en naturavgift på ube- lets forslag brukbare. mere nedenfor. Jeg synes det er nyttig rørt areal. Den vil kunne gi skatteinntekt i Det er riktignok ikke alle status- at kommisjonen har brakt til jorda de forbindelse med vannkraftutbygging. quo bevarende forslag de står sam- luftigste visjonene om å flytte skatte- 7 Dette er også departementenes folk med på, men om. LOs mann står alene i for- byrden til onder. Det finnes ikke nok med unntak av Næringsdepartementets re- presentant som gir uttrykk for at alt som svaret av subsidier til kullgruver på onder, og de som er, er ikke onde nok skal sies om spørsmålet, står i stortingsmel- Svalbard betalt av høyere inntekts-. hvis man ikke legger veldig stor vekt ding nr. 38 om gasskraftverk (fra Nærings- skatt for sine medlemmer. NHO/Hy- på CO2. departementet).

SOSIAØKOOME . 8 6 2 EA

kr/tonn CO2 som skal ligge i bunnen Sosialøkonomiens dristige påstand er • omstillingsproblemer og andre av CO2-avgiftssystemet. 8 Mindretal- at en kan øke miljøambisjonene inntil virkninger på arbeidsløsheten let fra LO/NHO/Hydro ønsker at da- en viss grense uten at det koster noen • virkningen av andre skatter og av- gens nedsettelser og fritak fra CO 2- noe, dersom en går fra en situasjon gifter avgiften videreføres, ikke fordi det er med fritak til en uten fritak. Økte mil- Den første imperfeksjonen hører praktisk best i dagens situasjon, men jøambisjoner er en fri lunsj. Kommi- begrepsmessig til kategorien ikke- som prinsipp. Disse medlemmene sy- sjonens forslag er imidlertid mer am- klarerende priser (lønn), mens den nes det er prinsipielt bedre med hOy bisiøst enn dette. Kommisjonen fore- andre, i likhet med ufullkommen kon- skatt på arbeid og hull i CO2-avgiften slår at Hydro skal kjøpe CO2 for 50 kurranse, som også kunne vært med enn det motsatte. kr/tonn. Det vil Hydro tape på. Per på lista, hoer til kategorien feilinfor- Når en skal vurdere disse forsla- vinner fordi pengene går ut igjen i merende priser. gene, kan det innledningsvis være form av lavere skatt på arbeid. Men Empirisk sett er det arbeidsløshe- grunn til å minne om at dersom vi i Per får bare penger for restutslippet. ten som er den klart viktigste imper- Norge av en eller annen grunn ønsker Det er mindre enn hva Hydro må be- feksjonen, og utvalget bruker mye å begrense våre CO2-utslipp, gjøres tale. Hydro må betale for restutslippet plass på å diskutere den. Men for å det billigst hvis alle uten unntak stil- pluss for å fjerne de utslippene de gjøre oss ferdig med den andre kan vi les overfor samme marginale skygge- ikke vil behold som restutslipp. Kom- notere at utvalget slår fast at strøm- pris på CO2. Kommisjonen vet dette, misjonens forslag innebærer derfor, subsidiene er viktig for CO2-avgift i men enkelte steder i utredningen og innenfor de rammene vi nå diskute- industrien: prosessindustrien kjøper oftere i debatten for øvrig sniker det rer, en netto kostnad for samfunnet. strøm til en lavere pris enn skyggepri- seg inn argumenter av typen vi har Grafisk kan en tenke seg kostnaden sen, noe som fører til at avkastningen ikke råd til å ilegge den kraftkrevende som arealet under Hydros etterspør- av ressurser i prosessindustrien er la- industrien avgift hvis ikke utlandet selskurve mellom 0 og 50 kroner. vere enn ellers i samfunnet. Det taler gjør det. Argumentet er velkjent, be- for at den ideelle CO2-avgiften i snærende, og galt. denne industrien bør være hOyere enn Hvorfor det er galt hører til den so- v d omsiigs i andre sektorer. Det er mange andre oemee? sialøkonomiske barnelærdommen: nest-best interaksjoner mellom CO2 Dersom Per må betale 360 kr. pr tonn Resonnementet over forutsetter at avgiften og skattesystemet, og mel- CO2 og Hydro 0 kr., kan Hydro selge prisene gir korrekt uttrykk for de real- lom skatt på arbeid og resten av skat- et tonn CO2 til Per for la oss si 180 kr., økonomiske forholdene i samfunnet, tesystemet. Noen av dem kan tale for hvoretter både Per og Hydro kommer det er et «first best» resonnement. I lavere avgift i prosessindustrien og bedre ut. Per tjener 180 (differansen dette ligger det implisitt at avgiftsinn- høyere skatt på arbeid (se Vennemo mellom betalingsvilje og kjøpesum), tektene deles ut til Per eller hans (1995) for eksempler på ulike effek- og Hydro tjener 180. Ved å gå fra en arbeidsgiver i form av en lump sum ter). Uansett er størrelsesordenen situasjon med fritak til en uten fritak overføring, fordi det er ikke vridende effektene trolig lavere enn effekten kan altså alle parter vinne, og det spil- skatter. I virkeligheten kan avgift- som gjelder arbeidsløsheten. ler overhode ingen rolle hvorvidt Hy- sinntektene brukes til å redusere en Det har festnet seg et inntrykk av at dro er konkurranseutsatt, eller Per er vridende skatt, skatten på arbeid. en CO2-avgift uten fritak vil forsterke avhengig av bil, eller hva som er ut- Hvis allokeringsgevinsten knyttet til arbeidsløsheten på grunn av omstil- landets politikk. Alternativt kan CO 2 dette er like stor som allokeringstapet lingsproblemer, noe som jo vil øke net- utslippene senkes uten at verken Per knyttet til CO 2-avgiften, vil samfun- tokostnaden av å ta bort fritak. Jeg vil eller Hydro taper på det, hvis en bru- nets nettotap ved å flytte beskatning tro at dette er et avgjørende argument ker gevinsten på den måten. Staten må fra arbeidskraft til CO 2 likevel være for mange som er skeptiske til å ta bort da inndra de to ganger 180 og bruke null. Dette er påstanden til de som fritakene, inkludert f.eks. LO og, slik pengene til å kjøpe CO 2 fra Hydro. sier det er hipp som happ om en skatt- det ser ut, store deler av regjeringspar- Noen tror kanskje at argumentet legger goder eller onder, og den vil tiet. I tråd med dette hører en ofte ph- mot fritak bare gjelder dersom Norge helt sikkert være riktig for en liten standen om at CO2-begrensninger er har et eksplisitt tak på sine CO2-ut- skatteendring ut fra et «nest-best opti- mye dyrere for Norge enn for andre slipp, men det er ikke tilfellet. Det mum», dvs. en situasjon der vridende land, og norske representanter i klima- gjelder uansett: Ta en situasjon med skatter er optimalt innrettet. forhandlingene argumenterer iherdig unntak. Mål det utslippet som er. Gitt Om påstanden er omtrent riktig mot prosentvis like reduksjoner i alle dette utslippet, enten det er en malset- mer generelt, kommer blant annet an land på grunnlag av den påstanden. ting eller ikke, vil alle parter kunne på hvordan henholdsvis CO 2-avgiften For å belyse spørsmålet om hva komme bedre ut dersom en tar bort og skatt på arbeid bidrar til å forverre CO2-avgiften koster når en tar hensyn fritakene. Alternativt kan utslippene eller forbedre øvrige imperfeksjoner i til omstillingsproblemer og andre im- senkes. Den sosialøkonomiske barne- økonomien. Det er særlig to imper- 8 Dette er det smale flertallet uten departe- lærdommen kan være uhyre kraftfull. feksjoner som er av betydning: mentenes folk.

22 SOSIAØKOOME . 8 6 perfeksjoner, har kommisjonen fore- sjonen trodd på det, ville det eneste Ledigheten går ned dersom skattelet- tatt makroøkonomiske beregninger logiske vært å gå inn for en større telsen først og fremst tilfaller de som på modellen MODAG. Den har dess- skatteomlegging enn det den foreslår, er i arbeid (noe som er rimelig å tro). uten fått gjennomført bransjeanalyser, og ikke betinge videre økning i CO2- Se også Koskela og Schöb (1996), professor og kommisjonsmedlem avgiften på at andre land følger etter. som har en ganske lik analyse. Michael Hoel har skrevet et informa- MODAG-beregningene tilsier at økt Det er et problem at MODAG-be- tivt vedlegg (dersom en finner fram i CO2-avgift kombinert med lavere regningene ikke er relatert verken til jungelen av trykkfeil), og det er refe- skatt på arbeid er fornuftig uansett dette bidraget eller til andre presise rert fra den (begrensede) teoretiske hva en tror om miljøeffektene, og fremstillinger av hvordan skattene litteraturen om virkningen på arbeids- uansett om andre land følger etter. 11 påvirker modellens ikke-klarerende løshet, og den (mye større) teoretiske Kommisjonen får seg ikke til å tro arbeidsmarked. Det er godt mulig at og empiriske litteraturen om virk- på beregningene, men den forteller lønnsrelasjoene i MODAG gir et em- ningen på sysselsettingen forutsatt oss ikke hva som er feil med dem. pirisk anslag på effekten Hoel omta- konstant arbeidsløshet. Kan det være fordi kommisjonen ikke ler. Men det får vi ikke vite, forbin- Ingen av disse kildene støtter at en skjønner dem ordentlig? Hva kommi- delsen trekkes ikke. Det er betryg- avgift uten fritak, kombinert med la- sjonen skjønner og ikke skjønner er gende at beregningene gir samme re- vere skatt på arbeid, vil øke arbeids- det bare den selv som vet, men det er sultat uansett hvilken empirisk lønns- løsheten i nevneverdig grad. Dette er i hvert fall lett å slå fast at hvis den dannelsesmekanisme man forsøker. en svært viktig innsikt fra kommisjo- skjønner modellresultatene, så er de Dette gir dem likevel ingen nevnever- nens arbeid. Med ett unntak kan imid- ikke formidlet på en måte som gjør at dig gjennomslagskraft verken i kom- lertid kildene heller ikke støtte den andre skjønner dem, og andre skjøn- misjonens konklusjoner eller i debat- motsatte konklusjonen at en avgift ner heller ikke hvorfor de ikke er tatt ten senere. (uten fritak) og lavere skatt på arbeid hensyn til. Dette er en viktig kritikk vil redusere arbeidsløsheten. av kommisjonens arbeid. ådrvrrlln Dersom det var en nedgang i ar- Det grunnleggende spørsmålet er beidsløsheten, kunne en argumentert hvordan en CO2-avgift sammen med Kommisjonen er i mandatet bedt med at det ikke bare er hipp som happ lavere skatt på arbeid vil påvirke be- om at «ønsket om å være et interna- fra et samfunnsøkonomiske syns- tydningen av en ikke-klarerende, pris, 9 Ikke bare går arbeidsløsheten ned, offent- punkt (uten at en trekker inn miljø) nemlig lønnen. Anta som et utgangs- lige finanser forbedres (ikke verst for en om en skattlegger energi enn arbeids- punkt at reallønn etter skatt er gitt. provenynøytral omlegging), handelsbalan- kraft, det er bdr å skattlegge energi Virkningen av redusert arbeidsgiver- sen forbedres, inflasjonen går ned og BNP enn arbeidskraft. Kommisjonen kan i avgift er da grei: redusert arbeidsgi- går opp etter en forbigående nedgang. Dess- uten går selvsagt forurensingen ned. sin konklusjon altså ikke bekrefte veravgift vil øke etterspørselen etter lo Således skriver kommisjonsmedlem Helga dette, men de kan på den annen side arbeidskraft, slik at arbeidsløsheten Hernes i Arbeiderbladet 8. juli, en måned heller ikke si at det er verre å skatt- faller. En kan tenke seg at etterspør- etter innstillingen ble avgitt, i artikkelen legge energi enn arbeidskraft. selskurven flytter utover slik at til- «Klima-avtale kan koste dyrt — Norges in- teresser på spill i klimaforhandlingene», at Det ene, men betydelige unntaket budsoverskuddet knyttet til den gitte det er «enorme forskjeller» i marginale gjelder de makroøkonomiske be- lønnen blir mindre. Betydningen av at kostnader mellom Norge og f.eks. USA, regningene på modellen MODAG. lønnen ikke klarerer, reduseres. 12 Australia og Tyskland, slik at disse landene De makroøkonomiske beregningene Anta så at etterspørselskurven etter «slipper billig unna, ikke Norge». Belegget peker entydig i retning av at arbeids- arbeidskraft utover, men at løn- for dette finnes i hvert fall ikke i kommisjo- flytter nens innstilling. løsheten går ned. 9 Den går mest ned nen flytter oppover. Alt kommer da an 11 Unntatt hvis miljøeffektene er negative. dersom en tar bort fritakene, og nes- på hvor mye lønnen flytter, som av- Mindretallet hevder at å fjerne gjeldende ten ingenting dersom fritakene vide- henger av lønnsdannelsen. Det blir et unntak vil øke globale CO2-utslipp. Mer om reføres (se figur 11.6 i innstillingen). kappløp mellom to effekter: økt etter- dette nedenfor. 12 Hvis produktprisene er gitt for konkurran- Den går ned selv om enkelte indus- spørsel etter arbeidskraft trekker iso- seutsatt sektor, og altså lønnen er gitt, vil trier og sektorer må si opp folk, den lert sett arbeidsløsheten ned, men økt CO2-avgiften bæres av eierne av konkurran - går ned uansett hvilken lønnsfastset- lønn trekker den opp. I Hoels vedlegg seutsatt virksomhet, som får mindre avkast- tingsmekanisme som prøves, den går vises det at dersom en tror lønninger ning av sin innskutte kapital. Bovenberg og ned enten arbeidsgiveravgiften eller er et forhandlingsspørsmål mellom van der Ploeg (1994) påpeker at hvis det er på 100 prosent grunnrenteskatt vil vinninga gå inntektsskatten reduseres, og den går den ene siden fagforeninger som er opp i spinninga for staten, det er null netto mer ned jo høyere CO 2-avgiften er. opptatt av lønn og arbeidsløshet, og skatteinntektsøkning å finansiere redusert At en grønn skatteomlegging reduse- på den andre siden arbeidsgivere som arbeidsgiveravgift med. Dette er til en viss rer arbeidsløsheten er altså et svært er opptatt av produktivitet og lønns- grad aktuelt på kontinentalsokkelen. Et annet tilfelle som kan lage kluss er hvis en robust modellresultat. kostnader, vil nettovirkningen av Øker en CO2-avgift fra et nivå over null, og Likevel kan ikke kommisjonen få, skatteendringene på ledigheten av- responsen, f.eks. på grunn av nedleggelser, seg til å tro på dette. 10 Hadde kommi- henge av de arbeidsløses inntekter. er så stor at avgiftsinntekten går ned.

SOSIAØKOOME . 8 6 2 EA sjonalt pådriver- og foregangsland unnta vår egen subsidierte prosessin- velse å si at mange hadde ønsket at innen miljø- og energipolitikken bør dustri fra våre tiltak mot CO2. Vi vil den ble bekreftet. Det er det helhet- også ivaretas». Merk ordet «også», vel ikke angre noe mindre enn tys- lige kostnadsbildet som betyr noe. det forteller at pådriverrollen er ett kerne? Et annet moment er at vi skal Dessuten vil mange bedrifter regne blant mange hensyn man mente kom- vise andre land at klimatiltak har med at det før eller siden kommer misjonen skulle ta. I løpet av arbeidet lave kostnader. Da gjelder det å gjen- miljøreguleringer i det landet de er imidlertid pådriverrollen vokst nomføre våre tiltak på en måte som overveier å flytte til. En kan innvende fram som en overordnet begrunnelse gir lavest mulige kostnader, og det at avgift på CO2 er en ny type regule- for tiltak mot klimaeffekten spesielt, tilsier som argumentert ovenfor, ring man ikke kan bedømme på og det er ikke så rart: det er ikke rare ingen fritak. 13 grunnlag av erfaringer med andre re- ensidige tiltak mot CO2 som kan for- Pådriverrollen ses ofte i sammen- guleringer. Men det er likevel vanske- svares dersom en ser snevert på hvor heng med spørsmålet om hvilke glo- lig å overse den overveldende doku- mye bedre klima de vil gi Norge. Hva bale utslippsvirkninger ensidige mentasjonen av at miljøreguleringer er denne pådriverrollen, og fører den norske tiltak vil ha. Kommisjonen generelt ikke forklarer lokaliserings- til andre ambisjoner og virkemidler i hevder at globale utslippsvirkninger valg. klimapolitikken? er en del av pådriverrollen, det er en Ved siden av denne dokumentasjo- Kommisjonen uttaler at «målet «mulig innfallsvinkel» (s. 51). Min- nen har utvalget/kommisjonen hatt til med pådriverområdet på miljøomrd- dretallet fra LO/NHO/Hydro setter rådighet to analyser av hvordan en det må etter kommisjonens mening nærmest likhetstegn mellom pådri- CO2-avgift vil påvirke nedleggelses- være å skape et best mulig grunnlag verrollen og globale virkninger av en- sannsynligheten i norsk prosessindus- for utformingen av kostnadseffektive sidige norske tiltak. Jeg synes ikke tri. Ordet sannsynlighet er viktig her, miljøavtaler overfor globale og regio- kommisjonen argumenterer overbevi- det er ikke snakk om enten/eller med nale miljøproblemer» (s. 77). Målet sende for dette, og vil hevde at glo- sikkerhet. Golombek (1996) finner at er altså å påvirke andre land og inter- bale utslippsvirkninger av norske til- en avgift på 500 kr/tonn CO2, ti nasjonale organisasjoner til å foreta tak er en sak for seg som ikke bør ganger den foreslåtte avgiften, kom- seg noe mot drivhuseffekten. blandes inn i pådriverrollen. Kan det binert med redusert arbeidsgiverav- Hvordan maksimerer vi vår påvirk- spille noen rolle for pådriverrollen gift, vil øke nedleggelsessannsynlig- ningskraft? Et viktig element er å vise om ensidige norske tiltak reduserer heten i fiskeolje- og fiskemelindus- verden at det går an å gjennomføre CO2-utslippene med x (den hjemlige trien fra 2,3 til 3,1 prosent, i karbidin- tiltak som monner uten at landet blir effekten) eller x-E (dersom utenland- dustrien fra 1,3 til 1,7 prosent, og i varig svekket for det. Arbeidsløshe- ske utslipp går litt opp), eventuelt ferrolegeringsindustrien fra 2,2 til ten kan jo faktisk gå ned! Et annet x+E? Ikke det jeg kan skjønne. Norge 18,7 prosent. 14 ECON (1995) kom- element er synlighet: Skal vi vise ver- er så lite likevel at den konkrete ut- mer på den annen side til at en avgift den at vi går foran, må vi ikke stikke slippsvirkningen av ensidige norske på 545 kr/tonn CO2 «høyst sannsyn- egne tiltak under en stol. For øvrig tiltak er nokså likegyldig for tyskere lig» vil legge ned hele fiskeolje- og vet vi lite om hvordan vi maksimerer og amerikanere. I den grad de er in- fiskemelindustrien, karbidindustrien vår påvirkningskraft, og kommisjo- teressert, vil de være interessert i om og ferrolegeringsindustrien. Karbid- nen kommer bare et stykke videre. vi klarer å redusere nasjonale utslipp industrien vil ifølge analysen legges Denne kommentator synes ikke at til en overkommelig kostnad. pådriverrollen er et godt argument Det betyr ikke at globale utslipps- 13 Norskfinansierte tiltak i andre land vil i enkelte tilfeller ha lavere kostnader enn til- for A. frita prosessindustrien fra tiltak virkninger av norske tiltak er uviktige tak her hjemme, og vil være del av en effek- mot CO2. Hvis jeg var tysker eller eller uinteressante i debatten. Her tiv klimastrategi. Et betydelig problem for amerikaner, ville jeg — kanskje — latt hevder mindretallet nokså skråsikkert slike tiltak er at både mottagerlandet (som meg overbevise av en nordmann som at avgift for prosessindustrien i Norge får gratis penger) og giverlandet (som får fortalte at i hans land hadde man vil øke globale utslipp, fordi indus- godskrevet sin CO2-konto) har incentiv til å overdrive potensialet i dem. gjennomført slike tiltak som han trien vil flytte ut og produsere på en 14 Tallene er beregnet på grunnlag av data for ville at jeg skulle gjennomføre. Jeg mer forurensende måte ute. Etter mitt lønnsomhet i 1989, som var et godt år. Gol- ville ikke blitt synderlig overbevist syn må datagrunnlaget for denne ombek har også gjort beregninger for et dersom han forklarte at han nok skråsikkerheten vært heller tynt. For dårlig år (1986). Resultatene er så og si de samme, unntatt for ferrolegeringsindus- trengte å gjøre visse unntak av hen- en økonom er det liten tvil om at mil- trien, der nedleggelsessannsynlighen stiger syn til konkurranseevne, omstilling jøreguleringer er en av flere forhold til hele 32,9 prosent. Golombeks metode er og distriktspolitikk, men det skulle som påvirker lokalisering. Hypotesen for øvrig uvennlig mot industrien; han for- ikke gjelde meg! Vi argumenterer for om at miljøreguleringer avg.* be- utsetter at det ikke finnes noen mulighet for at tyskere og andre skal gripe inn drifters lokalisering, er imidlertid av- å spare karbonutslipp, og at hele CO2-avgif- ten bæres av eierne. I den skandinaviske in- mot kullkraften sin. Det er et «no re- vist av så og si alle som har undersøkt flasjonsmodellen (og i MODAG-beregning- gret» tiltak, sier vi, det vil dere ikke den (Jaffe m.fl. (1995), ECON ene) er det ellers vanlig å regne med at løn- angre på. Da passer det dårlig å (1996b), enda det er ingen overdri- ningene er med å bære kostnadene.

24 SOSIAØKOOME . 8 6 ned allerede ved en avgift på 110 at alle vitterlig står overfor samme satt er det en fordel ved avtaler at de kr/tonn CO2. 15 marginale pris på CO2, avgifter er bil- ikke gir inntekt til det offentlige. En Selv om sannheten skulle ligge et lige å administrere, avgifter gir incen- optimal avtale i den forstand at den sted i mellom disse analysene, slik at tiver til ytterligere innovasjon og spa- regulerte stilles overfor riktig skygge- en ti ganger så stor avgift som den fo- ring enn regulatoren tenkte seg, og pris på utslipp, skiller seg bare fra en resldtte fører til nedleggelser, er det avgifter gir inntekt i statskassen. avgift ved det at avgiften gir inntekt ikke klart at globale utslipp vil øke. Kvantumsregulering sørger til sam- fra restutslippet. Hvem skal beholde Det kommer an på hva den frigjorte menlikning ikke for at aktører står denne inntekten, den regulerte eller strømmen blir brukt til (som påpekt overfor samme skyggepris, de er dyre staten? Det er det mye av debatten av kommisjonen, s. 49). Sett at den å forhandle fram og administrere, de går på. blir eksportert og erstatter kullkraft, gir ikke incentiver til ytterligere inno- Gitt at inntekten brukes til redusert slik det for tiden er populært å hevde vasjon, og de gir ikke inntekt til sta- skatt på arbeid dersom staten får den, at norsk krafteksport vil gjøre. Da er ten. kan spørsmålet også stilles slik: Er det godt mulig at globale utslipp vil I det siste er det foreslått en ny type det fornuftig å delfinansiere redusert gå ned. Et annet forhold er at erstat- regulering, nemlig (frivillige) avtaler skatt på arbeid med en lump sum ningene for våre eventuelle nedlagte Avtaler kan være mye rart, inklusive skatt i prosessindustrien? Jeg kan se industrienheter i hvert fall ikke vil rene holdningskampanjer som økono- noen momenter til svaret på dette være mindre effektive enn de som er mer har lært å håndtere med stor spørsmålet, men kan ikke gi et fyl- blitt lagt ned. Nå vil det også skje skepsis, men på sitt beste er de ek- lestgjørende svar. Det kan altså ikke andre endringer i markedet som vi sempler på forutsigbar, langsiktig og kommisjonen heller, selv om vedleg- ikke kan overskue, i takt med at ar- god kvantumsregulering der den re- get til Hoel har noen momenter. beidskraft og kapital her hjemme fin- gulerte gis fleksibilitet i valg av vir- Det som er helt sikkert er at avtaler ner nye anvendelser, og motsatt ar- kemidler. Gode avtaler har innebyg- er bedre enn avgifter for den som blir beidskraft og kapital i utlandet trek- get sanksjonsmulighet, selv om regulert, for den regulerte slipper kes fra gamle anvendelser over til mange stoler på at det er god nok altså å betale for restutslippet under prosessindustri. Alt dette gjør at det i sanksjonsmulighet å true med avgif- avtaler. Avtaler kan også være bedre realiteten er helt uvisst om globale ut- ter dersom avtalene ikke virker. Avta- enn avgifter for utøvende politiske slipp går opp eller ned dersom norske ler er blitt møtt med nyhetens entusi- myndigheter, som slipper mye bråk. industrienheter legges ned. Jeg vil astiske interesse i mange miljøer her På begge sider av forhandlingsbordet hevde at argumentet om globale ut- hjemme. Andre land har positive er- kan en altså se seg tjent med avtaler slippsvirkninger er irrelevant i for- faringer med avtaler (ECON, 1996a). framfor avgifter. Dette gjør ikke avta- hold til pådriverrollen, og dessuten Kommisjonen gjennomfører ingen ler betryggende fra et samfunnsøko- empirisk tvilsomt. grundig drøfting av avtaler opp mot nomisk synspunkt. avgifter. Det er synd, og det er også litt overraskende fordi flertallet me- Avftr llr vtlr? ner at avgifter er bedre enn avtaler, Opprn Sosialøkonomistudenter lærer å mens mindretallet mener at avgifter Denne kommentaren har hevdet skille realløsningen fra markedsløs- er dårligere enn avtaler. En snill tolk- følgende: ning av mindretallet er at det også ningen. Realløsningen handler om • Kommisjonen går ikke inn for en mener at alle aktører skal stilles over- hvordan realøkonomien bør se ut hvis storstilt overgang til grønn beskat- for samme marginale skyggepris på en for eksempel vil gjøre tiltak mot ning, i praksis skatt på (fossil) CO2 (og 502, som mindretallet også drivhuseffekten på billigste måte. energi. Den nærliggende forkla- er mot å avgiftsbelegge mer), men at Verken pådriverrollen eller hensynet ringen er at kommisjonen tror det er proses- til globale utslipp forandrer etter virkemidlet bør være avtaler i større kostnader knyttet til å skatt- sindustrien, og avgifter ellers. denne kommentatoren sin mening legge energi enn arbeidskraft hvis Den mest spennende motsetningen konklusjonen om at alle norske aktø- en ikke tenker på miljøvirkningene, i spørsmålet om avtaler eller avgifter rer bør stilles overfor samme margi- eller den tror politikerne tror det. går i synet på inntektene. Tradisjonelt nale skyggepris eller tiltakskostnad • I denne og annen sammenheng er sier en at det er en fordel at miljøav- for CO2, og dette er også flertallet i det synd at kommisjonen ikke har gifter gir inntekt til det offentlige. Det kommisjonen sin prinsipielle oppfat- et eksplisitt syn på hva som egent- gjør det mulig å senke for eksempel ning. Markedsløsningen handler om lig er kostnaden knyttet til å skatt- arbeidsgiveravgiften slik at arbeids- hvordan realløsningen kan imple- legge energi mer og arbeidskraft løsheten går ned, som anført overfor. menteres i markedet. Den tradisjo- mindre. Modellkjøringene tyder på Mindretallet i denne kommisjonen nelle sosialøkonomiske anbefalingen at kostnaden er negativ, men kom- ser det imidlertid som ulempe ved er (like) avgifter, av flere grunner: en misjonen klarer ikke å overbevise Avgifter er en billig måte å sørge for miljøavgifter i prosessindustrien at de gir inntekt til det offentlige, og mot- Karbidindustrien omfatter fire bedrifter.

SOSIAØKOOME . 8 6 2 EA

verken seg selv eller andre om at det riktige virkemidlet overfor pro- CentER Discussion paper no. 9408, Cen- det er tilfellet. sessindustrien. Kommisjonen fører tER for Economic Research, Tilburg, Nederland. • Flertallet i kommisjonen går inn for ingen samlet og god diskusjon av ECON (1995): Energi/utslippsintensive na- en lik avgift på CO 2 for alle i bun- dette, men flertallet og mindretallet ringer, rapport 333/95, ECON Senter for nen av avgiftssystemet. Mindretal- er uenig. En snill tolkning av min- Økonomisk analyse, Oslo. let går inn for fortsatt fritak. Min- dretallet er at det også vil stille alle ECON (1996a): Erfaringer med avtaler som komme overfor samme marginale skygge- klimapolitisk virkemiddel, rapport 21/96, dretallet kan generelt ikke ECON Senter for økonomisk analyse, Oslo. på noen endringer i skatter og av- pris på CO2, men vil gjøre det gjen- ECON (1996b): Migrasjon av forurensende gifter som forbedrer strukturen for nom avtaler. teknologi, rapport 24/96, ECON Senter for gitt samlet proveny (ikke proveny Generelt fortjener kommisjonen Økonomisk analyse, Oslo. fra hver skatt), et bemerkelsesver- Golombek, R. (1996): The impact of a unilate- ros for å ha samlet mye interessant ral carbon tax on carbon-intensive indus- dig tillitsvotum til våre finansmyn- materiale. Utredninger av denne ty- tries: Evidence from Norway, memoran- digheter. pen fungerer jo ikke minst som of- dum 6/96. Sosialøkonomisk institutt, Uni- • For et land som gjennomfører tiltak fentlig tilgjengelige kunnskapsban- versitetet i Oslo. mot nasjonale utslipp av CO 2 av ker. Mange avsnitt er godt skrevet. Jaffe, A.M., S.R. Peterson, P.R. Portney og R. hensyn til sin egen samvittighet Stavins (1995): Environmental regulation Studenter vil ha utbytte av utvalgte and the competitiveness of U.S. manufactu- eller betalingsvilje, vil det være bil- deler, herunder vedleggene til Vidar ring, Journal of Economic literature, 33, 1, ligst å stille alle landets aktører Christiansen og Hoel. 132-164. overfor samme avgift. Pådriverrol- Kan vi så si det er hap i det Koskela, E. og R. Schöb (1996): Alleviating len eller hensynet til globale ut- unemployment: The case for green tax re- grønne? Jeg tolker kommisjonen slik forms, CES Working Paper no. 106, Center slippsvirkninger, som er viktige for at håpet er lysegrønt, om enn svakt. for Economic Studies, Universitetet i denne kommisjonen, påvirker etter Munchen, Tyskland. Økt levestandard, men flertallets og mitt skjønn ikke kon- EEASE: Vennemo, H. (1995): klusj onen. dårligere miljø? En analyse av skatterefor- Bovenberg, A.L. og F. van der Ploeg (1994): men, Økonomiske analyser, 6, 69-76. • Et spørsmål som er fremme for ti- Consequences of environmental tax reform den er om avgifter eller avtaler er for involuntary employment and welfare,

Professor Wilhelm Keilhau's Minnefond Fondet har vesentlig gitt støtte til dekning av trykkingsutgifter ved utgivelse av Økonomiske forskningsavhandlinger samt til reise- og oppholdsutgifter ved aktiv deltagelse ved økonomisk faglige kongresser eller forskningsprosjekter. Dette vil fortsatt være hovedretningslinjen for fon- dets virksomhet. Fondet kan også gi støtte til forskere som Ønsker å utvide sine kunnskaper på et spesielt felt innen den Økonomiske teori og av den grunn Ønsker et kortvarig opphold ved en forsk- ningsinstitusjon som har spesiell kompetanse innen dette felt. Professor Wilhelm Keilhaus Minnefond er et «siste utvei fond» på den måten at det er først når andre former for støtte ikke er tilgjengelig eller ikke er tilstrekkelig at støtte fra fondet kan bli ak- tuelt.

Skriftlig søknad sendes til Leif Høegh & Co A/S Postboks 2596 Solli, 0203 Oslo Telefon 22 86 97 00

26 SOSIAØKOOME . 8 6 E E til SOSIAL ØKONOMEN

Prisen er kr. 100,— for 2 permer inkl. porto. Permene kan bestilles pr. post eller telefon/telefax i sekretariatet. Vi sender med innbetalingsblankett.

FORENING POSTBOKS 8872 YOUNGSTORGET 0028 OSLO

SOSIAØKOOME . 8 6 2 AIKKE

AS SOGA: Slt am o ie: rrhr llr dlpllprft lvt?

denne artikkelen illustreres det . IEIG hvordan spillteori kan anvendes til Høsten 1995 opplevde vi en kamp om oppkjøp av sel-- skapet Fjord Line, som trafikkerer ruten Bergen-Eger- konkurranseanalyse. Vi drøfter hva sund-Hanstholm med ferge. De to selskapene Bergen 43 Nordhordland Rutelag (BNR) og Color Line overbød som kan være årsaken til at Bergen hverandre nærmest dag for dag i oktober 95, helt til det i Nordhordland Rutelag (BNR) overbod slutten av måneden endte med at Color Line gav opp og dermed gav BNR anledning til å kjøpe opp mer enn 50 % Color Line i kampen om oppkjøp av av aksjene i selskapet. Da det åpenbart var et spill som selskapet Fjord Line, som trafikkerer foregikk mellom BNR og Color Line, er det naturlig å anvende spillteori til å analysere oppkjøpskampen. ruten Bergen-Egersund-Hanstholm Vi gir en kort beskrivelse av det aktuelle markedet i (i Danmark). avsnitt 2. I avsnitt 3 tar vi for gitt det eksisterende rute- opplegget, og spør hvorvidt det i fravær av kostnadsge- vinster bør kunne forventes at BNR har høyere betalings- vilje for Fjord Line enn det Color Line har. I avsnitt 4 stiller vi spørsmålstegn ved rutestrukturen, nærmere be- stemt om hvorvidt Color Lines eventuelle oppkjøp av Fjord Line kunne ha ført til endringer i rutetilbudet i næ- ringen. Til slutt, i avsnitt 5, oppsummerer vi drøftingen, og vi spør om Color Line ville opprettholdt Fjord Line sin rute etter et eventuelt oppkjøp kun for å bygge opp et rykte som en tøff konkurrent.

2. EGEAIKKE I OSØE Fergetrafikken i Nordsjøen og Skagerak har vært do- minert av et fåtall selskaper. Fra østlandsområdet er det fire selskaper som driver fergetrafikk til Danmark og Tyskland: Color Line, Stena Line, DFDS og Larvik Line. Fra Sør- og Vestlandet er det derimot Color Line som er den dominerende aktøren. I 1990, før Color Line overtok selskapet, la Fred.Olsen Line ned ruten fra Bergen til Danmark. Selskapet ønsket å konsentrere trafikken fra Vest- og Sørlandet på strekningen Kristiansand-Hirtshals. I 1992 ble selskapet Fjord Line, med utspring i fergesel- skapet Askøy-Bergen, etablert. Det startet seilinger fra Vestlandet til Danmark sommeren 1993. Da det er trafik- ken fra Vestlandet/Sørlandet vi er spesielt opptatt av, har vi illustrert det eksisterende rutetilbudet i dette området som i Figur 1.

* Takk til Tore Niissen, Jon Erik Nygaard og en anonym konsulent for nyttige kommentarer til et tidligere utkast.

28 SOSIAØKOOME . 8 6 Color Line har to ruter, henholds- . E EKSISEEE UE vis Bergen-Stavanger-Newcastle og IU OEOES: Kristiansand-Hirtshals. I tillegg har YOSSEIE? selskapet Fjord Line, som disponerer La oss i første omgang anta at rute- en ferge (MS Bergen), ruten Bergen- tilbudet ikke påvirkes av oppkjøpet. Egersund-Hanstholm. Passasjerer fra Det innebærer at vi antar at Fjord Li- Vestlandet til Danmark har dermed i nes eksisterende rute ville blitt opp- realiteten to alternativer: Enten reise rettholdt, uansett hvem av de to sel- med Fjord Line fra Bergen eller skapene som hadde overtatt Fjord Egersund, eller reise med Color Line Line. I så fall, hvem av de to selska- fra Kristiansand. 1 For Bergens ved- pene har høyest betalingsvilje for kommende vil personer som ønsker Fjord Line? For å svare på spørsmå- reise på kortvarig fergetur (kanskje let, la oss definere hver av de tre mer presist: handletur) til utlandet ha rutene som henholdsvis X, Y og Z (se to mulige alternativer: Enten med figur 1). Rute Z er følgelig den ruten Color Line til Newcastle, eller med r Sørrd. vløn .A.E. som for øyeblikket betjenes av Fjord Fjord Line til Danmark. Vi ser der- Line, mens rute X og Y for øyeblikket med at både Color Lines rute fra 8, dr n , betjenes av Color Line. N angir tilfel- Kristiansand til Hirtshals og dets rute r førtnn vd let med ingen rute. La oss definere fra Bergen til Newcastle er i konkur- r ndlhøl nåverdi, det vil si neddiskonert verdi ranse med Fjord Lines rute fra av all framtidig profitt, for et selskap i Bergen via Egersund til Hanstholm i tre ulike markedssituasjoner: Danmark. I september i år var en aksje i selskapet Fjord Line no- 1-1(XY, Z) = Nåverdi av selskapet som har rute X og tert til kroner 80. Den 2.oktober kjøpte Color Line 15 % Y når rivalen har rute Z av aksjene til en pris av 100 kroner for hver aksje. Dette z, XY) Nåverdi av selskapet som har rute Z når var første steg i en plan for å overta aksjemajoriteten i rivalen har rute X og Y Fjord Line. Få dager senere tilbød Color Line samtlige 11(XYZ, N) = Nåverdi av selskap som har X, Y og Z gjenværende aksjonærer i Fjord Line en kurs på kroner når rivalen ikke har noen rute 118 per aksje. Fergeselskapet BNR meldte seg på i kam- pen om Fjord Line 21 .oktober ved å tilby samtlige aksjo- La P betegne prisen Color Line tilbyr, mens R betegner nærer 125 kroner per aksje. Det resulterte i at Color Line prisen BNR tilbyr. Nå kan vi presist uttrykke hvor hOy høynet sitt tilbud til 132 kroner per aksje 24. oktober. Da- pris Color Line maksimalt er villig å betale for Fjord gen etter høynet BNR til 137 kroner per aksje, og det re- Line. La oss definere det som PmAx, reservasjonsprisen sulterte i at Color Line kunngjorde at de gav opp forsøket for Color Line: på å kjøpe Fjord Line. I stedet solgte de seg helt ut av sel- skapet, med en samlet fortjeneste på 4 millioner kroner PmAx 11(XYZ, N) - 1-1(XY,Z). (1) fra selskapet kjøpte i begynnelsen av oktober. Reservasjonsprisen for Color Line Line er den økning i nåverdi som genereres dersom selskapet går fra en situa- Figur 1. Det eksisterende fergetilbudet sjon hvor de møter et konkurrerende selskap som tilbyr ruten Z til en situasjon hvor de selv betjener ruten Z og dermed blir monopolist. Color Lines tilbud kan ikke overstige dette, det vil si at P PmAx. BNR på sin side er villig til å betale følgende maksi- male pris, definert som RmAx, for Fjord Line: RmAx ll ( z, x. (2)

De har selvsagt flere alternativer, for eksempel å reise til Oslo eller Larvik og ta båt til Danmark (eventuelt Tyskland) derfra. Men da det er minst like langt som til Kristiansand i bilstrekning, samt lenger sjøveien, er de alternativene mindre aktuelle for potensielle passasje- rer fra Vestlandet. Vi har derfor valgt å se bort fra de alternativene i den videre drøftingen. Det ville imidlertid ikke forandret våre kvali- tative betraktninger om vi hadde betraktet et utvidet marked for fer- getransport til kontinentet: fortsatt ville Color Line vært en aktør i konkurranse med Fjord Line, mens BNR ikke hadde vært i konkur- ranse med Fjord Line.

SOSIAØKOOME . 8 6 2 Sage om o ie iii

Deres reservasjonspris er altså nåverdien av selskapet Color Line kunne realisert. De kan samordne sin ferge- som har rute Z, og som konkurrerer med et selskap som drift langs norskekysten med fergedriften til Danmark. har både rute Y og X. Vi vil ha at R RmAx, da BNR vil Det er imidlertid vanskelig å se at disse gevinstene kan aldri by høyere enn sin reservasjonspris. være av betydelig størrelse. Fergedrift over norske fjor- Ved å sammenligne (1) og (2) har vi at RmAx > pMAX der har lite til felles med fergedrift fra Norge til Dan- dersom : mark. For eksempel kreves det aktiv markedsføring av salg av turer til Danmark, noe som åpenbart ikke er til-

1-1(z, XY) > ll(XYZ, N) - n(XY,Z). (3) felle for salg av fergeturer over norske fjorder. Sett i et slikt perspektiv er det grunn til å tro at Color Line kan re- Ved å omforme (3) har vi at BNR sin reservasjonspris er alisere større kostnadsgevinster enn BNR, for eksempel høyere enn Color Lines reservasjonspris dersom: hva angår markedsføring, felles administrasjon og logis- tikk. De kan markedsføre en rekke av sine turer i Nord- I1(Z, XY) + 11(XY,Z) > 11(XYZ, N). (4) sjøen samlet, for eksempel gjennom felles brosjyre og felles framstøt mot reiseselskaper. Selskapet har allerede Venstresiden i (4) er de to selskapenes samlede nåverdi seilinger fra Bergen og kontorer i de markedene Fjord dersom ett selskap tilbyr en rute og ett selskap de andre to Line satser mot. Sist, men ikke minst, er det et potensiale rutene. Med andre ord er det industriens samlede nåverdi for kostnadsbesparelser hva angår logistikk og innkjøp dersom det er duopol. Høyresiden er ett selskaps samlede når ruten til Hanstholm er en del av et storkonsern i nåverdi dersom det tilbyr samtlige tre ruter og den poten- Nordsjøtrafikken. siehe rivalen ikke har noen rute. Det er rimelig å forvente Hvis det er slik at BNR i beste fall ikke har noen større at den samlede nåverdien i næringen er høyere ved mo- kostnadsgevinster enn det Color Line kunne ha realisert, nopol enn ved duopol. I så fall er (4) aldri oppfylt. Av det kan det faktum at BNR faktisk gikk seirende ut av kon- kan vi slutte at BNR sin reservasjonspris vil alltid være kurransen være et dårlig tegn for BNR. 3 Color Line, som lavere enn Color Lines reservasjonspris. For å predikere ut fra rene inntektshensyn har høyest reservasjonspris, utfallet, anvender vi begrepet Nash-likevekt. Et utfall er mente de hadde strukket seg så langt de kunne, ifølge sel- Nash-likevekt hvis ingen av spillerne vil angre sin egen skapets administrerende direktør Jon Erik Nygaard: handling når de observerer rivalens handling. Hvis P = regner avkastning på investeringer En kjøpspris n(Z,XY) + E 2=- -• P* og R n(Z,XY) _= RmAx der E er et lite, positivt tall, vil ingen av dem angre på sin egen bud- over dette nivået ville blitt helt urimelig i forhold til de givning når de ser hva rivalen har bydd. Følgelig er inntekter som kunne forventes.' (Dagens Næringsliv, {P* ,RmAx } Nash-likevekt, og vi predikerer at Color Line 27/10/95) vinner oppkjøpskampen. 2 Kanskje har BNR vært for optimistisk i sine anslag på Hva er grunnen til at vi forventer at Color Line har det mulig inntjening for selskapet Fjord Lines? En mulighet høyeste budet? Alt annet likt, vil begge de to selskapene er at BNR er blitt utsatt for det fenomenet som er karakte- etter et eventuelt oppkjøp få rettighetene til nåverdien av risert som Winner's Curse (vinnerens forbannelse). 4 Fjord Line, det vil si all framtidig profitt som selskapet For å forklare begrepet Winner's Curse, la oss ta ut- genererer. Men Color Line vil i tillegg kunne generere en gangspunkt i det faktum at det er usikkerhet forbundet årlig merprofitt ved å endre prispolitikk for samtlige tre med den framtidige inntjeningen til Fjord Line. De ulike ruter etter oppkjøpet. Ved å heve prisene på samtlige tre selskapene vil ha ulike anslag på nåverdi av selskapet. La ruter vil næringen bevege seg fra en duopol-likevekt til oss anta at hvert selskap utformer sitt pristilbud på bak- en monopoltilpasning. Okt mulighet for utnyttelse av grunn av sitt anslag på nåverdi av selskapet. Alt annet likt markedsmakt etter oppkjøpet er følgelig årsaken til for- vil det innebære at det selskapet som har høyest anslag på skjell i reservasjonspris mellom de to selskapene. Uttalel- nåverdi av Fjord Line gir det høyeste pristilbudet. La oss ser fra ansatte i Fjord Line antyder at Color Line merker videre anta at det gjennomsnittlige anslaget på nåverdi er konkurransen fra Fjord Line, og at det dermed er et po- korrekt. Men i så fall vil det selskapet som vinner anbu- tensiale for økt profitt gjennom koordinert prissetting: 2 Dixit og Nalebuff (1991), kapittel 3, gir en god innføring i begrepet 'Hell siden starten av Fjord Line har selskapet mottatt Nash-likevekt, mens Gibbons (1992), kapittel 1, gir en mer grundig negativ respons fra Color Line, hvor de har pekt på og presis utledning av Nash-likevekt. ruten Bergen-Egersund-Hanstholm som en trussel og 3 Styret i Fjord Line besluttet 25. oktober å ikke godkjenne Color Li- nes aksjekjøp. Det er hevdet at dette medvirket til at Color Line ga konkurrent til forbindelsen Kristiansand-Hirtshals.' opp. Administrerende direktør Jon Erik Nygaard i Color Line avviser (Bergens Tidende, 21/10/95) dette: 'Tenk en situasjon der Color Line hadde endt opp med høyeste bud og fått hånd om 60 til 70 prosent av aksjene. Hva ville styret i Gitt det faktum at det var BNR og ikke Color Line som Fjord Line da ha gjort?' (Dagens Næringsliv, 27/10/95) 4 Gardner (1995), kapittel I 1, forklarer begrepet vinnerens forban- bød høyest, bør dette gi grunn til bekymring for BNR? nelse, mens McMillan (1992), kapittel 12, drøfter relevansen av be- En mulig forklaring på utfallet er at BNR kan realisere grepet for kampen mellom amerikanske TV-selskaper om TV-rettig- kostnadsgevinster etter oppkjøpet som er større enn de heter til OL.

0 SOSIAØKOOME . 8 6 VisA

Figur 2. Winner's Curse 4. E EKSISEEE UEIU EES: ESIEEK IKEEK? Vi har så langt antatt at dersom Color Line hadde kjøpt opp Fjord Line, ville det resultert i at selskapet betjente samtlige ruter og ble monopolist på Nordsjøfarten fra Vest/Sørlandet. Det store spørsmålet er imidlertid om det er en stabil situasjon. Da BNR tok opp kampen med Color Line, la adminis- trerende direktør Oddvar Vigestad vekt på at BNR for-

...... venter en redusert aktivitet for selskapets primære virk- flHIGII rrx 0 n somhetsområde i løpet av de nærmeste årene: `Det er vår strategi å finne alternativer for videre sat- det i gjennomsnitt gå med tap: Det selskapet som har det sing i skipsfart etterhvert som mange av våre fergeru- høyeste anslaget på nåverdi vil typisk ha et anslag på nå- ter erstattes av broer kjøpe Fjord Line ser vi på som verdi som ligger over det gjennomsnittlige anslaget på ,4 en naturlig og strategisk riktig satsing. Får vi nok ak- nåverdi. sjer, er det vår hensikt å bygge opp et sterkt vestlands- Fenomenet Winner's Curse kan illustreres i figur 2. Vi rederi'. (Bergens Tidende, 20/10/95). antar at faktisk nåverdi for et selskap kan variere fra 0 til frAx. Den heltrukne linjen viser sannsynlighetsforde- BNR hadde for noen år tilbake relativt konkrete planer lingen for anslag på nåverdi av selskapet. Den gjennom- om å starte en egen Danmarks-rute fra Bergen. Selskapet snittlige nåverdien betegner vi som HAVE, og er vist i fi- Bluline AS ble etablert med dette som formal, men idéen guren. La oss nå anta at flere selskaper gjør anslag på nå- ble aldri realisert. Dette illustrerer at BNR kunne blitt en verdi. Den stiplede linjen illustrerer en mulig sannsynlig- konkurrent til Color Line, selv i det tilfellet der Color hetsfordeling for det høyeste anslaget på nåverdi. Line hadde overtatt Fjord Line, fordi de seriøst vurderer å Gjennomsnittet for det høyeste anslaget på nåverdi be- etablere egen fergedrift i Nordsjøen. tegner vi somHHIGH Vi. ser dermed at nHIGH > nAVE • Det er i den forbindelse interessant å sammenligne Gitt at hvert selskaps pristilbud er kalkulert på grunnlag med det som skjedde noen år tilbake i tid. Fred. Olsen av dets anslag på nåverdi, vil det selskapet som gir det Line la ned ruten fra Bergen til Danmark i 1990. Ferge- høyeste pristilbudet i gjennomsnitt betale en høyere pris selskapet Askøy-Bergen opprettet Fjord Line i 1992. enn den korrekte forventningsverdi for nåverdien av sel- Askøy-Bergen var på det tidspunkt i nøyaktig samme skapet. Forventet gjennomsnittlig overpris vil være lik stilling _ HAVE . som BNR er idag. En ferdigstilt bro (Askøy- broen) tok bort grunnlaget for Askøy-Bergens opprinne- lige virksomhet, slik Nordhordlandsbroen nylig har gjort Fenomenet Winner's Curse kan i prinsippet lett unngås. med BNR sin hovedfergerute. Det er grunn til å forvente Hvert selskap vil, dersom det opptrer rasjonelt, nedjus- at Color Line har tatt lærdom av dette. Hvis de kjøper tere sine bud i forhold til sine anslag på nåverdi. Dermed opp for å legge ned, vil de legge forholdene til rette for at vil selskapet unngå å havne i den situasjonen at det har BNR etablerer sin egen rute fra Bergen til Danmark. I så det høyeste pristilbudet fordi de har den mest optimis- fall vil BNR gjøre nøyaktig det samme som Askøy- tiske prognosen for framtidig inntekt fra selskapet som de Bergen gjorde i 1992, da de var i en helt parallell situa- ønsker å kjøpe opp. Var BNR oppmerksom på dette pro- sjon. Ut fra dette er det grunn til forvente at Color Line blemet? Når administrerende direktør Oddvar Vigestad i opprettholder Fjord Lines rute, slik administrerende di- BNR skal forklare hvorfor de vant over Color Line i rektør Jon Erik Nygaard uttrykkelig har uttalt til media: kampen om Fjord Line, uttaler han blant annet følgende: 'Color Lines pristilbud er basert på fortsatt drift av `... Dessuten deler vi ikke Color Lines syn på Fjord Li- Fjord Line og de samordningsgevinster som kan nyt- nes fremtidsutsikter', (Bergens Tidende 27/10/95) tiggjøres ved en overtakelse av selskapet'. (Bergens Tidende, 25/10/95) Dette kan tyde på at BNR faktisk har hatt en mer optimis- tisk prognose for framtidig inntjening i Fjord Line enn det Color Line har hatt. Fra de opplysninger vi har er det Uttrykket stammer fra den greske kong Pyrrhos, som seiret med ikke noe som peker i retning av at BNR har vært opp- store tap mot romerne år 279 f. Kr. og skal ha sagt: 'en slik seier til, merksom på at dette kunne føre til at de bød en for høy og jeg er fortapt'. pris, og at de av den 6 En etablering må sees på som en ugjenkallelig beslutning. På den an- grunn bevisst nedjusterte sitt bud. nen side vil en eventuell justering av rutetilbudet, for eksempel fra BNR sin seier i slaget om Fjord Line kan altså bli en tre til to ruter, være mulig for en etablert bedrift. Derfor har vi valgt å ulykke for selskapet på lang sikt. Seieren må i så fall ka- se nærmere på hvorvidt Color Line vil opprettholde ruten Bergen- rakteriseres som en Pyrrhos-seier. 5 Egersund-Hanstholm etter oppkjøp.

SOSIAØKOOME . 8 6 Sage om jrd n

Men gitt at Color Line etter et eventuelt oppkjøp hadde Figur 3. Mulige utfall og nåverdi dersom Color Line opprettholdt ruten Bergen-Egersund-Hanstholm, ville det hadde kjøpt opp Fjord Line ha avskrekket BNR fra å starte en egen rute? La oss tenke oss følgende situasjon: BNR vil finne det lønnsomt å eta- SE blere seg kun dersom Color Line etter oppkjøp av Fjord Line legger ned ruten Bergen-Egersund-Hanstholm. Den mest nærliggende løsning for Color Line er da åpenbart EAEIG opprettholde ruten fra Bergen til Danmark for dermed å IGE sikre at BNR ikke etablerer seg. Men som vi skal se er EAEIG ikke dette nødvendigvis en troverdig strategi av Color Line. For å vise det, må vi gå nærmere inn på hva som COO IE ville ha skjedd dersom BNR faktisk hadde etablert seg. 6 COO IE Vi går altså inn på det som er kalt et delspill. Gitt at Color E Line har vunnet kampen om Fjord Line, vil vi ha føl- GE E EGGESE gende delspill: EGGESE

Trinn 1: BNR velger etablering eller ingen etablering Trinn 2: Color Line velger nedleggelse av rute eller ingen nedleggelse.

(Y , ri(xyz, W . n(Y, W Merk at vi her antar at delspillet er sekvensielt, da Color Line får anledning til å omgjøre sin beslutning om å opp- 0 n(W , Y — ri(w,XY) — rettholde Fjord Lines rute etter at de har observert om BNR ikke etablerer ny rute, vil dermed Color Line fort- BNR faktisk har etablert seg eller ikke. Det vi nå skal satt opprettholde ruten Bergen-Egersund-Hanstholm. vise er at gitt at BNR faktisk etablerer seg på trinn 1, kan Men hvis BNR faktisk etablerer ny rute, hva blir i så fall Color Line sitt beste valg på trinn 2 være å legge ned Color Lines beste svar: 'nedleggelse' eller 'ingen nedleg- ruten. For å vise dette benytter vi oss av det som i spillte- gelse' av ruten fra Bergen til Danmark? orien er kalt baklengs induksjon. Hver aktør gjennom- Vi ser av figur 3 at dersom skuer rivalens framtidige adferd, og benytter dette som grunnlag når en selv foretar et valg. I vårt tilfelle må 1-1(W,XY) > Fw > 11(W,XYZ), (5) BNR gjennomskue hva Color Line gjør på trinn 2, og ut fra det avgjøre om den skal etablere seg eller ikke. Vi må vil det faktum at Color Line opprettholder rute Z være følgelig starte med å løse det siste trinnet i spillet. 7 avgjørende for BNR sin beslutning om ikke å etablere Som i det foregående, la X, Y og Z betegne de eksiste- seg. I så fall vil det tilsynelatende være rasjonelt for Co- rende rutene. Vi lar nå en eventuell ny rute etablert av lor Line å opprettholde denne ruten. BNR fra Bergen til Danmark betegnes som W. For å un- Men spørsmålet er om det er troverdig at Color Line derstreke at det er faste kostnader, som eventuelt er opprettholder rute Z etter at BNR eventuelt har etablert ugjenkallelige, forbundet med å legge ned eller introdu- seg. Etter at BNR har etablert en egen rute fra Bergen til sere nye ruter, så la n nå betegne brutto nåverdi, det vil si Danmark, kalt W, vil Color Line finne det lønnsomt eksklusiv for faste kostnader ved hver rute. Vi lar Fi be- legge ned rute Z dersom: tegne den faste kostnaden forbundet med rute i, og a an- delen av den faste kostnaden som ikke er ugjenkallelig. n(xy, Av) > Fl(XYZ, W) - aFz. (6) Hvis a = 0, er den faste kostnaden en 100 % sunket kost- nad. De investeringer som er nedlagt i ruten vil i så fall Kun dersom den faste kostnaden ikke er ugjenkallelig ikke kunne fåes tilbake når ruten legges ned. Hvis a = 1 (a=1), kan selskapet spare hele Fz ved å trekke tilbake kan selskapet spare hele den faste kostnaden når en rute rute Z. legges ned. En lav a forekommer dersom investeringene Vi betrakter først tilfellet der a = 1. Selskapet kan få som foretas i forbindelse med opprettelsen av ruten er Fz tilbake hvis ruten legges ned. La oss anta at den tredje svært spesifikke for akkurat denne ruten og ikke overfør- ruten som Color Lines kunne innført i dagens situasjon bare til andre dersom ruten legges ned. 8 I Dixit og Nalebuff (1991), kapittel 2, er dette definert som en grunn- leggende regel for strategisk adferd: 'Look ahead and reason back'. 8 En bat er et eksempel på en investering som kun i begrenset grad er I figur 3 har vi illustrert mulige utfall i delspillet der vi tar ugjenkallelig (irreversibel). Den kan selges, og kun forskjellen mel- for gitt at Color Line har vunnet oppkjøpet om Fjord lom kjøps- og salgspris (eventuelt korrigert for rentetap i perioden en hadde båten) er den andelen av investeringen som er ugjenkallelig. Line, med tilhørende nåverdi for hver av de to selska- En kai som er spesiallaget for denne båten er et eksempel på en in- pene. I tråd med argumentet over antar vi at Color Line i vestering som er ugjenkallelig. Den har ikke noen verdi for selskapet utgangspunktet opprettholder Fjord Lines rute. Gitt at dersom ruten legges ned.

2 SOSIAØKOOME . 8 6 (før BNR's oppkjøp av Fjord Line) er identisk med den ikke er en delspillperfekt likevekt. Gitt at Color Line etter ruten som eventuelt BNR ville innført, det vil si W = Z oppkjøp hadde opprettholdt ruten fra Bergen til Dan- og Fz = Fw. Det faktum at Color Line for øyeblikket ikke mark, ville BNR sitt beste valg være ikke å etablere seg. har introdusert en rute som er en konkurrent til Fjord Dette er altså en Nash-likevekt for hele spillet, da ingen Line impliserer i så fall at de heller ikke vil finne det av dem vil angre når de ser hva motparten har gjort (defi- lønnsomt å opprettholde Fjord Lines rute etter ppjøp nisjon av Nash-likevekt). Men i delspillet i figur 3 der hvis BNR etablerer en egen rute. 9 Følgelig vil 'nedleg- BNR faktisk etablerer seg, vil Color Line angre på sin be- gelse' være Color Lines beste svar på en eventuell nyeta- slutning om å opprettholde ruten. Ingen nedleggelse av blering av BNR. ruten er følgelig ingen Nash-likevekt i det delspillet. Ut- La oss nå betrakte tilfellet der a = 0, det vil si investe- fallet oppfyller dermed ikke kravet til delspillperfekt li- ringen Fz er en ugjenkallelig beslutning. I så fall vil Co- kevekt, som sier at handlingsmønsteret som foreskrives lor Line trekke ruten tilbake dersom: skal være (1) en Nash-likevekt for hele spillet og (2) en Nash-likevekt for ethvert delspi11. 11 W) - 11(XYZ, W) > O. (7) Vi har altså funnet at BNR bør gjennomskue at Color Line sitt beste valg, gitt at BNR har etablert seg, er å Nå er det ikke lenger åpenbart at Color Line vil trekke legge ned ruten Bergen-Egersund-Hanstholm. Men gitt at Fjord Lines rute tilbake. Ruten Bergen-Egersund-Hans- Color Line vet at BNR vet at dette er dens beste valg, hva tholm er forbundet med ugjenkallelige investeringer, blir i så fall Color Lines betalingsvilje for Fjord Line? hvilket innebærer at det ikke er noen kostnadsbesparelser For det første, Color Line kan ha en monopolstilling inn- forbundet med å legge ned ruten. Hvorvidt selskapet fak- til BNR etablerer seg. For det andre kan selskapet ved å tisk bør legge ned ruten bør derfor kun avhenge av hvor- gi et bud tvinge BNR til å overby og dermed i neste om- dan en nedleggelse av ruten påvirker selskapets inntekter. gang selge aksjene sine med gevinst. Men uansett hva På den ene siden taper de salg ved å trekke en rute til- motivet for Color Line er, vil de ut fra dette perspektivet bake. På den annen side vil det å trekke en rute tilbake aldri ønske å vinne oppkjøpskampen. kunne dempe konkurransen i markedet, det vil si føre til Men helt avgjørende for utfallet skissert over er det at høyere priser på de gjenværende rutene. Kun hvis den Color Line tror at BNR faktisk ville ha vært i stand til å siste effekten er dominerende, vil selskapet ønske å legge etablere sin egen rute. Da fergetrafikken til BNR er under ned ruten 10. relativt rask nedtrapping, er det grunn til å forvente at sel- Alt i alt har vi altså funnet at dersom BNR hadde til- skapet hadde hatt vilje til innen kort tid å etablere et alter- budt en ny rute etter at Color Line eventuelt hadde kjøpt nativ til Color Line dersom de ikke hadde vunnet kampen opp Fjord Line, ville Color Line lagt ned en rute hvis in- om Fjord Line. Uttalelser i pressen fra administrerende vesteringen i ruten ikke er irreversibel og muligens opp- direktør i BNR få dager før Color Line trakk seg, gir rettholdt ruten dersom investeringen er irreversibel. klare signaler om dette: Sentralt for BNR når de skal prøve å gjennomskue hvorvidt Color Line ville ha lagt ned ruten, er følgelig om `... Det første som kan bli aktuelt er å etablere godslin- de faste kostnadene ved ruten er ugjenkallelige eller ikke. jefart i Nordsjøen. .. Vi vil arbeide videre med å reali- Gitt at den desidert største kostnaden forbundet med en sere planene selv uten Fjord Line'. (Bergens Tidende, rute er selve fergen, er det liten grunn til å forvente at de 24/10/95) ugjenkallelige kostnadene er betydelige. En båt kan raskt flyttes over til en annen rute, eventuelt selges ut av selska- Da Color Line i løpet av de siste år ikke selv har introdusert rute W som en konkurrende rute til Fjord Lines rute Z, kan vi trekke føl- pet. Dette tyder på at Color Lines beste svar på en eventu-- gende slutning: ell nyetablering av BNR ville vært å legge ned ruten Bergen-Egersund-Hanstholm. Følgelig er det liten grunn 11(XY, Z) > Z) — Fw. (6') for BNR til å la seg skremme av at Color Line etter et Merk at i det tilfellet må hele Fw regnes som en ugjenkallelig, fast eventuelt oppkjøp ville ha opprettholdt ruten fra Bergen kostnad. Selskapet sto overfor beslutningen om de skulle etablere en til Danmark. BNR vet at det ville ha vært i Color Lines konkurrende rute eller ikke. Med andre ord var Fw ikke investert, og egeninteresse å legge ned ruten hvis BNR faktisk hadde dermed sparte de hele beløpet Fw ved å ikke etablere den nye ruten. etablert en egen rute. Når Color Line vet at BNR vet dette, Vi kan se at for =, Fz=Fw og W=Z, vil (6) være oppfylt dersom vil Color Line forutse at det ikke er troverdig når de selv (6') er oppfylt. 0 Hvis det er svært hard konkurranse, vil selskapet være særlig opptatt uttaler at de ikke vil legge ned ruten. Et eventuelt Color av å dempe konkurransen og mindre opptatt av andelen av salget i Line oppkjøp av Fjord Line kombinert med uendret rute- næringen. Det taler for at en i en slik situasjon kan ha interesse av å tilbud er med andre ord ikke noen stabil situasjon. legge ned ruten. Dette er en fornuftig beslutning kun dersom det vil Når det ikke er i Color Lines egeninteresse å gjennom- fore til mindre aggressiv prispolitikk av rivalen. En vil dermed selv indirekte tjene på nedleggelsen av ruten ved at det demper priskon- føre en trussel om å opprettholde ruten, det vil si at det er kurransen i markedet. en tom trussel, er oppkjøp kombinert med uendret rutetil- Dixit og Nalebuff (1991), kap. 2 og 4, gir en verbal beskrivelse av bud i spillteoretisk terminologi ikke en delspillperfekt li- begrepet delspillperfekt likevekt. For en mer formell beskrivelse, se kevekt. Dette er et eksempel på en Nash-likevekt som Gibbons (1992), kap. 2.

SOSIAØKOOME . 8 6 Sage om jrd ie 4,0

For ytterligere å gi signal om alvoret i trusselen, har BNR selv faktisk hadde etablert seg, etter at eventuelt Color lansert idéen om en fusjon med Hardanger Sunnhorda- Line hadde overtatt Fjord Line, ville Color Lines beste landske Dampskipsselskap (HSD), et annet fergelselskap svar høyst sannsynlig ha vært å legge ned ruten Bergen- som også opplever redusert aktivtitet. Begge de to selska- Egersund-Hanstholm. Følgelig hadde det vært lite trover- pene er på jakt etter alternativer til dagens fergedrift over dig dersom Color Line hadde kjøpt opp Fjord Line og ut- norske fjorder. Color Line må uten tvil ha sett den direkte talt at de vil opprettholde ruten Bergen-Egersund-Hans- parallellen til etableringen av Fjord Line, et selskap som tholm. Hvis BNR er rasjonell, burde det som svar på Co- ble etablert av fergeselskapet Askøy-Bergen på et tids- lor Lines eventuelle oppkjøp ha etablert sitt eget selskap i punkt da dets innenlandske fergetrafikk var i ferd med å forvissning om at de da vil oppleve at Color Line legger avvikles. Dette peker klart i retning av at BNR (eventuelt ned en rute. BNR ga gjennom pressen klare signaler som i samarbeide med HSD) ikke bare hadde hatt vilje men peker i retning av at de hadde seriøse planer om å eta- også evne til å etablert en egen fergerute i Nordsjøen. Gitt blere seg i Nordsjøtrafikken selv dersom de tapte kampen at Color Line tar disse signalene alvorlig, og forskjellene om Fjord Line. Gitt at Color Line er oppmerksom på i potensiale for kostnadsbesparelser ikke er betydelige, disse signalene og tar dem alvorlig, er det liten grunn for vil en dermed forvente at BNR har høyest reservasjons- Color Line å overby BNR i kampen om Fjord Line. Sett i pris. Gitt at både Color Line og BNR er oppmerksomme et slikt perspektiv, der Color Line har relativt begrenset på dette, er det ikke lenger uventet at BNR vant kampen. betalingsvilje for Fjord Line, synes det fornuftig av BNR Utfallet er altså det som er karakterisert som en delspill- å overby Color Line. perfekt likevekt i dette spillet: Ingen av partene vil angre Det er imidlertid ett forhold som kan snu konklusjo- på sin egen adferd i noen fase av det spillet som foregår nen. Color Line er aktiv i flere markedssegmenter. Sel- når de ser hva motparten har foretatt seg. Det er avgjø- skapet har ruter fra Vestlandet til England, fra Sørlandet rende for denne konklusjonen at begge gjennomskuer at til Danmark og fra Ostlandet til Danmark og Tyskland. et eventuelt Color Line oppkjøp av Fjord Line høyst Hvis selskapet, som en følge av en eventuell etablering sannsynlig ikke er forenlig med uendret rutetilbud. av en rute av BNR, legger ned ruten fra Bergen til Dan- mark, vil det signalisere at selskapet er lite aggressivt. Det gir i så fall et signal om at hvis det blir møtt av lig- . ASUEE MEKAE: YKEO nende konkurranse på andre ruter, vil det muligens svare YGGIG A COO IE? med å legge ned en rute. Det vil dermed være en invita- I denne artikkelen har vi anvendt spillteori til å analysere sjon til andre selskaper om å etablere seg i konkurranse kampen mellom BNR og Color Line om oppkjøpet av med Color Line, for eksempel på strekningen fra Kris- Fjord Line. Analysen illustrerer hvor avgjørende det kan tiansand til Danmark. Hvis opparbeidelse av rykte som være at et selskap betrakter konkurransesituasjonen utfra en aggressiv konkurrent er viktig for Color Line, nettopp en spillteoretisk tenkemåte: gjennomskuer hva som vil ut fra hensynet til hva som vil skje på andre av dets ruter, bli utfallet i ulike framtidige scenarier, ikke minst hvor- kan ikke BNR forvente at Color Line ville lagt ned Fjord dan rivalen vil reagere på ens eget valg, og foretar på det Lines rute etter et eventuelt oppkjøp. Tvert imot, BNR grunnlag ens beste valg idag. kan i det tilfellet frykte at Color Line starter priskrig etter Hvis Color Line hadde opprettholdt ruten Bergen- en eventuell BNR-etablering for ytterligere å signalisere Egersund-Hanstholm etter en eventuell overtakelse av at de er en tøff konkurrent. 12 Helt avgjørende er altså det Fjord Line, fant vi at Color Line høyst sannsynlig ville faktum at Color Line er aktiv i flere markeder, og dermed hatt høyest betalingsvilje for Fjord Line. Årsaken er at at investering i et rykte kan ha positive effekter på kon- Color Line gjennom koordinering av prissettingen i Co- kurranseforholdene i andre av deres markedssegmenter. lor Line og Fjord Line, nærmere bestemt høyere priser for samtlige tre ruter vi betrakter, kunne ha realisert en merinntekt som ikke BNR kunne ha realisert dersom de EEASE: hadde overtatt Fjord Line. Dessuten er det liten grunn til Dixit, Avinash og Barry Nalebuff, 1991, Thinking Strategically. The å tro at Color Line har mindre potensiale for kostnadsge- Competitive Edge in Business, Politics, and Everyday Life, W.W. Norton & Company, New York. vinster enn BNR etter en overtakelse av Fjord Line. Sett i Gardner, Roy, 1995, Games for Business and Economics, John Wiley & et slikt perspektiv bør BNR være bekymret når de obser- Sons, New York. verer at de faktisk overbyr Color Line. Grunnen til at de Gibbons, Robert, 1992, A Primer in Game Theory, Harvester Wheats- vant kampen kan være at de hadde den mest optimistis- heat New York. McMillan, John, 1992, Games, Strategies, and Managers, Oxford Uni- tiske prognosen for framtidig profitt for Fjord Line. I så versity Press, New York. fall er det fare for at de før eller siden vil oppdage at opp- kjøpet var ulønnsomt, og dermed at seieren i kampen om 12 Den type likevekt vi har skissert her er i litteraturen karakterisert Fjord Line i realiteten var en Pyrrhos-seier. som en perfekt Bayesiansk likevekt, se Gibbons (1992), kapittel 4. Det sentrale her er at det er usikkerhet om hvilken type Color Line er Men vi fant også at en situasjon der Color Line hadde (toff konkurrent eller ikke), og at spillet er sekvensielt. Color Line kjøpt opp Fjord Line neppe hadde vært forenlig med et handler i dag for å skaffe seg et rykte for framtiden og dermed på- uendret rutetilbud. BNR bør gjennomskue at dersom de virke framtidig adferd av rivalene.

4 SOSIAØKOOME . 8 6 NORGES BANKS FOND TIL ØKONOMISK FORSKNING

Norges Banks Fond til økonomisk forskning vil dele ut en pris på kr. 50.000,— til beste doktoravhandling innen makroøkonomi. Formålet er å stimulere til økt satsing på makroøkonomisk forskning i Norge. For å komme i betraktning må avhandlingen —være levert til bedømmelse i perioden 1. mai 1995 til 1. mai 1998. —ved norsk universitet eller høyskole, eller av norsk statsborger ved et tilsvarende utenlandsk lærested. Fondets styre vil dele ut prisen i februar 1999. Prisen vil kunne bli delt mellom flere avhandlinger, og styret forbeholder seg retten til ikke å dele ut prisen, dersom ingen av avhandlingene er av over middels kvalitet i forhold til hva som er vanlig i Norden.

To eksemplarer av avhandlinger som ønskes vurdert bes sendt til: Norges Banks Fond til økonomisk forskning Postboks 11 79, Sentrum 0107 Oslo innen 1. mai 1998. Erling Steigum Styreleder

r 71' 7, • i e ikke om åe aoee ye me e ae, me e ike sik. e måe å i isskie i eu oi aessae a ye. Sa oss o eksa oo og eg se o osikese. Me yig . eeo 22 17 00 35, eea 22 17 31 55 ee ski i oss.

Slnn rnn tb 882 Yntrt 0028 OSO

a . A .me..

y aesse .

SOSIAØKOOME . 8 6 OKAMEESE

«AUESSUSE OG innholdet og tekstutformingen, hvor MIØ 6» MIN i ganske stor grad analyserer og Saisisk seayå, 6. utdyper viktige poenger på en peda- gogisk god måte. Særlig godt likte jeg «MIØISAE I OGE kapittel 1, Områdeforvaltning, og ka- 6» pittel 2, Artsforvaltning, forøvrig te- iekoae o auoaig maer som knapt er berørt i NOM. og Saes ouesigsisy, Etter mitt skjønn er den arealbruksen- 6 dringen som dokumenteres her, den drastiske reduksjon av områder som Mens den materielle velferd gjen- kan karakteriseres om villmark, en av nomgående øker i Norge, tyder mye de klarest indikatorer på degradering på at den ikke-materielle velferd av naturkapitalen i Norge. Et område gradvis reduseres. En viktig del av defineres som villmark dersom det den ikke-materielle velferd er de na- ligger 5 km eller lenger fra et større tur- og miljøbetingelser vi lever un- menneskeskapt inngrep i form av ve- der. Jeg tror det derfor er slik at mens ger/jernbane eller kraftlinje/regulerte omfanget av den menneskeskapte ka- veiutbygging som er hovedårsaken til vassdrag. Som nevnt ovenfor er det pitalen øker, reduseres naturkapita- at de uberørte arealer har blitt degra- skogsvegutbygging som er hovedår- len. Men jeg tror også at tilveksten av dert. Skogsveinettet er mer omfat- saken til reduksjonen. I denne sam- menneskeskapt kapital øker raskere tende enn det offentlige veinettet, i menhengen diskuteres plan- og lov- enn degraderingen av naturkapitalen. 1994 var det omlag 110.000 km verket, og det argumenteres for at ek- Utviklingen i Norge de siste år kan skogsbilveier i landet! sisterende lovverk vankelig kan hin- derfor trolig karakteriseres som såkalt Alt dette, og svært mye mer, kan dre den bit-for-bit-utbyggingen av na- svakt bærekraftig. Dette vil i såfall jeg lese i to publikasjoner som søker turen som har funnet sted. Men hva være et monster som er i tråd med ut- gi et helhetlig bilde og status for mil- med økonomiske insentiver og virke- viklingen i andre rike industriland jøsituasjonen i Norge. Naturressurser middelbruk? Er det fortsatt slik at (for en diskusjon og en beregning, se og miljø 1996 (NOM) er utgitt i serien skogsbilvegutbygging subsidieres? D. Pearce og G. Atkinson: Capital Statistiske analyser fra Statistisk Sen- Dette sier ikke MIN noe om. theory and the measurement of sus- tralbyrå, mens Miljøtilstanden i Norge Vi lever i en tid hvor altså sentrale tainable development, Ecological 1996 (MIN) er publisert i fellesskap deler av naturkapitalen degarderes, Economics, sept. 1993). av Direktoratet for Naturforvaltning men hvor det også skjer små forbe- Hvordan har så miljøtilstanden ut- og Statens Forurensningstilsyn. dringer på visse områder. Som doku- viklet seg mer konkret i Norge de Begge publikasjonene gir detaljerte mentert i NOM og MIN reduseres siste årene og hvordan er ressurstil- statistiske oversikter over luft- og noen typer lokale forurensninger i standen i dag? Tempoet i utvinningen vannforurensing, avfall og gjennvin- takt med at landets inntekt øker, og av petroleumsressursene er nå så høyt fling, generelle ressursoversikter og det er således visse spor av den så- at med dagens kjente eksisterende re- data for miljøproblemer i by- og tett- kalte inverse Kuznetskurven. Dels server, vil oljen ta slutt om 14 år, steder. I tillegg gir NOM en mer tradi- kan dette skyldes at folks preferanser mens gassen vil ta slutt om ca. 100 år. sjonell energimessig oversikt (pro- endres med økende inntekt slik det De samlete utslipp av klimagasser har duksjonsprofiler innen vannkraft og ofte hevdes, men jeg tror det like mye endret seg lite de siste 5-6 årene. Ut- petroleum, og reserver), mens MIN har med politikk å gjøre (se for eks. lippet av CO2 har økt med omlag 7% gir en artsforvaltningsoversikt og en G. Grossman og A. Kreuger: Econo- fra 1989 til 1995, mens utslippet av statistisk oversikt over områdeforvalt- mic growth and the environment, svoveldioksid (SO2) har blitt drastisk ning. Det er derfor en viss grad av Quarterly Journal of Economics, mai redusert de siste 20 år. Vegutbygging overlapping mellom de to arbeidene, 1995). Det typiske er at enkelte lite har ført til mere lokale forurensninger men hovedsakelig synes jeg de utfyl- kostnadskrevende lokale miljøforbe- og støy, og det anslås at mellom 650- ler hverandre. Formen og tematise- dringer kan gjennomføres etter poli- 700.000 nordmenn i dag er kraftig ek- ringen reflekterer også det forhold at tisk press. Mens veldokumenterte sponert for miljøproblemer knyttet til Økonomer i hovedsakelig står bak miljøproblemer, som bilismen i by- bilbruken i de større byområdene. NOM, mens biologer trolig har utar- områdene, ikke løses fordi de er kost- Arealbruken har også endret seg dra- beidet de sentrale deler av MIN. nadskrevende, og fordi det står sterke matisk, og kun 12% av Norge kan i Jeg likte best MIN. Dels har dette kapitalgrupperinger bak bilismen. dag betegnes som villmarksområder noe med formen å gjøre, utformingen mot ca. halvparten ved hrhundreskif- er langt mer tiltalende enn NOM, som Anders Skonhoft tet. I Sør-Norge er det praktisk talt er en typisk grå og kjedelig Byråpu- Institutt for sosialøkonomi ikke noe villmark igjen. Det er skogs- blikasjon. Dels har det å gjøre med NTNU

6 SOSIAØKOOME . 8 6 Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) er en stiftelse opprettet for å drive anvendt forskning innen økonomi, administrasjon og tilhørende fagområ der. Den har avdelinger i Bergen i tilknytning til Norges Handelshøyskole og i Oslo i tilknytning til Sosialøkonomisk institutt, Universitetet i Oslo.

djn: rnhrdn n Mrtn rtd lnr M. vn dr hr Ved SNF-Oslo er det nå ledig en Kjll Gnnr Slvn r Srrd n l STIPENDIATSTILLING rdjnnlnt: I MILJØØKONOMI Inr Krå • med oppstart helst fra 1. oktober, men med mulighet Uttt v for å starte senere. Stipendet ligger under et prosjekt Slnn med tittel Kostnadseffektive strategier for utslipp i rnn Europa, finansiert av Norges forskningsråd. dr: rn Mhr Hovedtemaet er bruk og videreutvikling av modeller Gnrlrtær for langtransporterte forurensninger. Temaet for r t dl avhandlingen må velges innenfor dette feltet, men for øvrig vil den som engasjeres være fri til å utvikle problemstillinger i samråd med veileder, professor Finn R. Førsund. Strt. 26 I 084 OSO Arbeidet vil foregå innen rammen av en betydelig tdr: forskningsaktivitet om miljøøkonomi, hvor både ytb 882 ntrt forskere ved SNF og ansatte ved Sosialøkonomisk 0028 OSO har også fellesprosjekter med institutt deltar. Vi lfn 22 00 forskere i Finland og Sverige og utstrakt internasjonal lfx 22 kontakt for øvrig. Forholdene på SNF vil bli lagt til tr: 086 88 rette for at doktorgradsstudiet skal kunne gjennomføres, og det er gode muligheter for utenlandsopphold. Utr d nr Det kreves sosialøkonomisk embetseksamen, pr. år, dn . hvr ånd sosialøkonomi hovedfag eller tilsvarende. nnttt jl. Engasjementet vil gå over fire år, hvorav omkring ett fir med mer prosjektrettet arbeid innen samme Abnnnt r 40. tema. Den som engasjeres må søke opptak ved Stdntbnnnt doktorgradsstudiet ved Sosialøkonomisk institutt. r 240, Enltnr. r 0, nl. prt.

*** AOSEISE (l< ‘r : d.... .

rt fft. Grf , rn -BLAD Retur: Sosialøkonomen, P.b. 8872 Youngstorget 0028 OSLO

Professorat i økonomi

Ue e sasieskaeige agomåe e es i eksemae samiig me asøgige. is Køeas Uiesie i e oessoa i økoomi eommesesuage ie e øeig a i æe eig i esæese saes. age maeiae, som asøgee ikke se a åe å, ueees asøgee. is e eægges e kæes ieskaeige kaiikaioe ie o e e a e gueaee, ska økoomisk eoi ee ees aeese. aee, esua omage og kaakee a asøgees ae i e a aeee emgå a asøgige, om muig e Siige ieæe oigese i: e ekæig ueskee a e a e øige me • oskig ie o æe omåe eue aki oaee ee eeue a cee o e isiuio eagese i oygig og sykese a oskigs ee e koo, o aee e uø. e em omåe og miøe, see iag øskes ummeee, mæke me a • ueisig, eeig og eksamesaee e søgees a og same sæis. oi.suies aceo og kaiauaese, Asæese ie se ee oeeskoms meem e ..suie i økoomi, e maemaik iasmiiseie og ekommees agige ogai økoomi uaese og e eeuee ye saio. e yes e esiosgieeiæg, e ugø uaesesomåe kye i agomåe, oskee meem Io i. oeeskomse og , • eagese i amiisaie aesogae euoe e ma isie å a ye e iæg, som i eaio i ueisig og oskig, . . ai 6 ugø k. 8.8,86 åig. • aki eagese i ages ieaioaiseigs Yeigee oysige ka iees os isiui esæese ie o åe oskig og ue osee oes Øsegaa Soese, Økoomisk isig. Isiu, Suiesæe 6, 4 Koea K., . e ægges æg å eaige åe i eaio i osk 2 0 40, emai: okosoc.i.k. ig, ueisig og eagese i ieaioa ag Omæksomee eees å, a eømmeses ig samaee. Siige ousæe e oee i uages sammesæig i ie mee seeæese i miøe og ieæe e oigigese asøgee, og a es isiig i si ee i ie i e aki og yamisk eagese i oygig og ise asøgee isiige e ooig o så i uikig a e sæk oskigsmiø me e iea agå measøgee. ioa oi og eugeee suiemiøe. Asøgige sies i eko o Køeas Uie E asøgig ska ieoe oysige sie og emsees ue agiese a .. 022 om asøgees 246220 i • uaese e samusieskaeige akue • asæese S. Kaikesæe • ueisigseaig osoks 2 0 Koea K. • oskigseaig såees a e e akuessekeaiae i æe sees • eagese i ieaioa agig samaee maag e 0. seeme 6, k. 2. • eaig i suie og oskigsamiisaio eue eese a oskigsoeke. Asøgee ska isee e uømmee uika iosise og ska samiig agie, ike aee e øske a åeåe sig .eks. agie me make ig å uikaiosise. e ka makees o i 0 uikaioe. Asøgee ka ikke kæe, a eom mesesuage se o a uikaioe, e ikke e åeå. e åeåe uikaioe ska ise KØBENHAVNS UNIVERSITET