Årsskrift 1959.Pdf

. . La II. I 1•

I _

li 0

I, z :i z Ç) REDAKTØR: THV. KIERULF

INNHOLD

Side

Hva er norsk natur verd? Friltjov Isacissen 3

En eikeurskog i Øyslebø. Finn G1Øe1SeIZ 4- Kanadagjessene på Nesodden. H. L. Løvenskiold 7 Dei heilage trea på Hanehaugen og på Sordal. 0/av Bø 10 Villmarkskapellet ved inngangen til Børgefjell 13 Jutulhugget. Gunnar Holm5en 16

Ekebestand fredet på Nesoclden 2 1 Skultrevassåsen. Pdl K. Haugsjd 23 Njardarheiinen — et sommerminne og noen tanker. Sigmund 1-fuse 28 Tre poseturer i Børgefjell. Otto Nkolaiscn 35 Kartlegging av Øvre Rød, Tj Øme. Tor Fr. Rasmussen 38 Annen nordiske naturvernkonferanse i Danmark 1959. tJif Hafsten 43 Naturvernkonferanse i Stockholm. Kristen Krogis 48 VI. internasjonale kongress, IUCN i Athen. Knut Fægri 51 Møte med Olaus J. Murie. U/f Hafste,s 52 NaturverninspektØren 5-1. Bøker om natur og naturvern 55 Fredning av visse fugler i Rogaland 58 Årsberetninger og regnskaper 1959 58 Naturvernrådets virksomhet 1959 58 Landsforbundet for Naturvern i Norge 60 Østlandske Naturvernforening 63 Naturfredninger i Østlandsområciet i 1959 68 På tur med «Østlandskca 69 Rogaland Naturvern 71 Vestlandske Naturvern forening 73

Trøndelag Naturvern 7 Nordland Naturvernforening 76 HVA ER NORSK NATUR VERD?

Vi Ønsker alle at vårt lands natur skal be. organer synes å operere, hver for seg, etter vares så vakker og rik som mulig til glede for sine egne begrensede synspunkter. Men folket oss selv og etterslekten, og vi Ønsker ikke å som helhet kunne kanskje ha interesser å bli «tatt på sengen av skjemmende for ivareta i tillegg til de tekniske og Økonomiske, andringer. og det samme gjelder overfor den privat— Så langt kan vel alle si «Ja» og være enige; økonomiske utnyttelse av landet. men det hjelper ikke så meget, for vi må også Hvem «eier» Galdhtipiggen? Og hvem kunne si mere nøyaktig hvilket mål vi strever eier Norge, vår natur og våre norske land— mot, og hvilke midler vi finner det riktig å skaper, betraktet som helhet Vi skal leve i benytte OSS av, og da melder det seg ikke så og av Norge, men mennesket lever ikke av lite av uklarhet og av motstridende interesser. brød alene, og alle de tusener som søker ut i Vi har en naturverniov. Den er ikke annet skog og mark, til kyst og fjell, for å hente enn et foreløbig og lite effektivt hjelpemiddel. rekreasjon og inspirasjon, de viser at naturen Det heter at anlegg Som griper omskapcnde for dem nettopp hører med blandt de «ord inn i landskapet, skal bli vurdert også ut fra som er utgått av Herrens munn» . Økonomisk naturvernets synspunkter før de settes i gang. målbare er disse verdier ikke, men vi kan jo Det finnes et særskilt departementalt organ til heller ikke henge noen prislapp på Bibelen dette (Naturvernrådet) , men ordningen selv, eller på musikk og diktning. Naturen er kunne sikkert bringes til å funksjbnere mere en kulturverdi, like virkelig som disse andre, tilfredsstillende. og alle mennesker i vårt land burde ha rett For et par år siden reiste det seg noe som og adgang til å rense sin sjel ved denne rik— lignet en folke—protest,da avisene brakte mel domskilde. Over halvdelen av vårt folk lever ding om planer om en omkalfatring av Gald nå i byer og andre tetthygde steder, og det høpiggen, med trapper, betongplattform, er i særlig grad denne store industrihefolk— gelender og taubane. Vi får håpe det ikke blir nings interesser som naturvernarheidet prøver noe av dette. Men senere er det bygget radio— å forsvare. Det ville være nyttig om denne be— linkstasjoner på den ene fjelltopp etter den folknings organisasjoner kunne støtte opp annen, og nå skal det fortsette med fjernsyns under, f. eks, slik som de amerikanske fag— anlegg på et stort antall topper. Naturvern- organisasjon CIO gjør med sin aktivt arbeid rådet er ikke blitt spurt, og statens forskjellige ende avdeling for rekreasjon og naturvern.

fredet

hundre Trondheimsfjorden,

økonomiske

rekreative. syn,

komme

flekker. over

mere

vendigere

ministrasjon helst,

ser.

kan

nomtenkt

gende

vei-n

vel

for etterpå

Noen mellom

ITlellOm

hensyn:

å sen

ettersom

som

Det

kan

ligge

bare

Fremdeles

Hva

«relativt

har

hele

både

viser

så

landet,

allmektig

være mener

år bra,

meste

seværdigheter, former

tjene

EN tl

sørger i

rundt

enkel

som

noen

egeninteresse

kortsiktig

det

vårt

mellom

plan

gamle

blir

pynt

men

forskjellige

formål.

sikret

først

penger

her

ømfindt]ig

naturvern».

nærmest

kulturlandskapet,

dette

kommer

helst

sier

territorium,

(let

for

omkring

freder

all for og

konomiskc

landet teknikken

eiketrær.

dreier

EIKE-URSKOG

kan

helst

mot

grunnloven

arealanvendelsen:

å erfaring

fellesnytte

trØst

skal

stående

må

å på

profitt

følge

fleste

som

det

plante

sig

ubehagelige

samfundsmessige

naturvernspørsmålet

innarbeides

seg

foregå

ikke

vil

dag,

dette

kraftfelt

,lv

ethvert

landet,

bli

selv

Slikt

Noen

ingen

ikke

kanskje

den

en bli

fin

etterslektens

dette

blir,

foregå

fi’/kesskogchef

noen

mulig

for

del

areal—anvendel—

tatt

praktisk

som

bare langtidsfordel,

kan

samme

berettiget,

mere

byene,

vilde

inngrep

kaller av

n5dvendig, desto

store

ordnet

overraskel

privatnytte,

rosebusker

«Ja»,

hvor

tuntrær

dem

vel

på

bruk

stridende

opp

socialt—

betryg

imØte

falde

natur—

flere

gjen—

små—

regel

hen

nød—

være

først

tarv.

Som

som

ad men

til

eik

fremtid

det

om snarest

oversikt,

over

det

og å

dal

peke

plan

«brdd»

vassd

innhogg

særlig

nale, lige

het,

Finn

være er,

enhver

hvilke

kan glede

områder

innser

gjøre

Det

har

Her

disse

Tokkevassdraget

blir det

norske

hugge

frie

interesse,

ragsutbygningen

(lit,

sin

sammenhengende vi

steder

litterære

haster

for

andre

verdi

mulig

første

Gloersen

kostbare

alle.

skulle

til trenges

(le

omstendighet

klare,

spørsmål.

verdi

skåne

og for

som

ikke

eller

Norges

oss

OSS

partier

eller

ØYSLEBØ folks

totalregulert

det som

for

iVlen

med

ville

innsjøene

rekke

selv

som

være hØr

«næringsvirksomhet»

alle. sin

for

mot

så om

naturobjekter

altså

alle

smykker

skade

var

på

ønske

gjøre som

ansikt,

tilknytning

fredes

mange,

kunstneriske

friluftslivet,

kan

inngrep.

iVlen

mulig

grunn

nordmenn.

har

slik

kommende

følger

Ønsker

for

bare

det

på

sikte

Ønske

omgjort

tiltak

bestand

Iricltjov

plan,

før

plan

heldigvis

det

som

det

annen

mite

tid

jeg

særlig

må i

en Vi

det

reservere

etter.

kan

til

tide

til

sin eller

—

Vestfjorddalen,

beholde

vet

kjender

liv

sin

urprt

elveløpene

mer

blir

tØrre

gjør

som

folkets

Regjeringen

slekter.

til

måte

naturskjønn—

JSnChSIiI.

neppe og

grad

tenker

har naturvern—

begrunnet

vitenskape

utredning

Dette

for

dammer.

gammel

Hahing—

Det

ettersom

stand,

usikker

god

så

.Men

elveløp

noen

som

fått

Sent.

nasjo

bare

under

være

Dette

dype

over

plass

kan

gir

(le til Fig. 1. Eike-urskogen 7 Finsa’a/. FOTO: i’. G.

noen få. Vi har tre i Vest-Agder. Det ene ved

Svennevik i Lyngdal er 100—120 år gammelt og har ikke noe særlig preg av urskog. Det er nå tatt vare på som demonstrasjonsfelt.

Et annet ved Syhrdal i Spr—Audnedaler noe eldre og er såvidt en kan se uberrt av ks, men har heller ikke utpreget karakter av urskog. Det interessante ved feltet er at det er utpreget kystskng, og så er der en helt eventyrlig blomsterbund av kusymre (Primula vulgaris), Som her kaldes lihlomst eller kos— flioS. Under blomstringen om våren er det et vidunderlig syn, et gyldent teppe spettet med fioler og orchider. Det er neppe fare for at

denne forekomsten vil bli hugget i nærmeste fremtid.

Et felt ved Stokkeland i Greipstad av om— Fig. 2. Eik gjennomguaget av bever. F)To FG. trent samme alder har eieren gått inn for

5 Fig. 3. I kanten av eike-urskogen med beverens oppdemte omrdde. FOTO ru.

å behandle som park. Der står også noen store graner, den stØrste har en diameter ved 1,3 rn på 78 cm og er 33,5 m høi. Men så har vi «Urskogen» under gården

Finsdal i Øysleh. Den ligger i en bortgjemt liten dal med vanskelige driftsforhold. Det cc vel dette og at eierne ikke har hatt noen spesiell trang for å hugge, som har gjort at eikeskogen er blitt stående. Innen et område på 12—15 dekar har vi her et sluttet og ur4rt bestand på etpar dekar av I 40—170 år gammel rik, og ellers er det spredt eik og osp av store dimensjoner. En beverfamilie har demmet opp et lite tjern. Selv om det heller ikke her er noen over hengende fare for at eika vil bli hugget, mener jeg at dette interessante lille område for sikkerhets skyld burde fredes. Det er f. t. stor pågang efter grovt eiketØmmer på Sør landet, og det kan jo da være fare for at eieren skulde la sig overtale til å selge.

Fig. .1. Til ‘venstre pd bildet den vakreste eika, 25rn hoi, D ,J 50 SP». POTO: P. G.

6 Dette feltet har helt karakter av urskog noe annet sted. I løpet av de 2—3 Sisteårene for så vidt som det aldri har vært rørt, det har den felt ned 18 eiker av tildels store har fått utvikle sig uforstyrret av mennesker. dimensjoner. Fig. 2 viser et verclifuldt finér— Det må være både av historisk og botanisk tømmertre med D 1,3 på 36 cm, som er interesse å bevare det. Å få en ordning med nesten gjennemgnaget og som snart vil gå eieren vil vistnok ikke bli vanskelig. overende. Fig. 3 viser det sluttede bestand Det vilde naturligvis være best om man og det oppdemte område. På fig. 4 ser en den kunde beholde både eika og beveren, men det vakreste eika, den er 25 m høi og har en lar sig vanskelig gjøre. Andre steder ser man brysthøidediameter på 50 cm. Den stØrste av og til at beveren har felt et enkelt eiketre, eika jeg har målt er et vakkert tre på 28 m, men her ser det ut til at den spesielt har en brysthøidediameter på 66,7 cm og med en lagt sin elsk på eika, det har jeg aldri sett kvistfri stamrne på i i m.

KANADAGJESSENE PÅ NESODDEN

4’v dr. Herman L. Lavenskiold

På Røer gård på Nesodden bodde det for Grågjessene var igrunnen de han hadde noen år siden en mann som het Thorleif RØer. størst vanskelighet med. Ikke fordi de var Han hadde en levende interesse for ville ender særlig vanskelige å behandle, eller fordi de og gjess, en interesse som skrev sig helt fra ikke trivdes. Nei, det var fornyelsen av stam ungdommen, for huset han bodde i ligger like men det stod på, for i de nye og uvante om ved det idylliske Rrtjernet. givelsene vilde disse fuglene ikke legge egg og Tjernet er omgitt dels av myrlendt grunn ruge ut gåsunger. At ikke Spitsbergenfuglene og dels av dyrket mark, og her er det grupper vilde forplante sig i fangenskap var det ikke av or og andre trær nede ved vannet og i bak noe merkelig i, men han hadde unektelig hatt kene rundt, dels granskog og dels mere park- store forhåpninger til grågj essene. lignende partier med ek og andre store løv Så blev det til at han skrev til folk langs trær. Nordlandskysten og fikk sendt gåseegg derfra, I hans tid var hele tjernet og ikke så lite av men resultatet var nærmest sørgelig. det omkringliggende område inngjerdet, så Han kunde få tilsendt opp til bo egg som hverken rev eller omstreifende hunder kunde han la under kalkuner, og så kom det frem komme til fuglene. Det var nok nødvendig, en eller to gåsunger. Når dertil kom at eggene for på dette lille vannet var det en broget blev betalt med 6 kr. stykket og mere, blev vrimmel av mange slags ender og gjess. Her dette ikke noen lukrativ affære. var det bl. a. norske grågjess, en spitsbergen Såvidt jeg kan huske var det våren 1938 gås, ringgjess eller gaul, stokkender og krikk jeg tilbød mig å reise op til Smøla for å samle ender. gåseegg til ham, et tilbud han tok mot med

7 0

Kanadap,ås vd rrdet nær Roertjernet. FOTO: LOV. K. OARTH I 959 begeistring. I slutten av april reiste jeg da av giftige dyr som fantes, langt værre enn noen sted efter å ha fått tillatelse fra dem som leiet huggorm. jakten og dessuten forsynt med dispensasjon Da gjessene begynte å legge, var det ikke fra fredningshestemmelsene — til å samle inn så vanskelig å finne eggene, det gjaldt bare å 25 gåseegg. passe på at de biev tatt helt nylagte og friske. Det blev en fornøielig og spennende tur. Efter en tid var det tillatte antall oppnådd og Jeg fikk bo hos gårdbruker Anders Gjøen på de 25 eggene blev bragt til Nesodden. Her en mindre Øi like syd for Smla og fikk hans blev de lagt under kalkunhner og i tidens nabo Ole Gjøen med som kjentmann. Så fylde kom det frem 25 gåsunger. seilte og rodde vi en 8—jo dager mellem Hele hemmeligheten ved saken er at eggene

Øier og holmer her ute i havgapet, så på fugl må vendes minst en gang i døgnet, ellers syn og dyr og lette efter gåsereder. ker plommen ned mot skallet. Blir nå kimen Enkelte av disse tidlige rnaidagene kunde liggende mot dette, drepes den i løpet av gan være kalde og hhsende nok. En slik morgen ske kort tid. En fugl som har rede vet instinkt vi gikk over en torvmyr fant jeg en forfros— messig at dette må til og den snur og vender på sen firfisle — og tok den op. Da nå dyret eggene sine flere ganger om dagen. Skal man kjente varmen fra hånden begynte det å rØre samle inn egg for utrugning, er det absolutt på sig, men da skrek Ole «E du galen, du må nødvendig å merke dem slik at de kan vendes ikkje ense ormdla, ho er forgjiftig.» Og nu på riktig måte minst en gang i døgnet. fikk jeg høre at dette uskyldige og fullstendig En tid før avreisen til Smøla hadde Thorleif harmløse dyret var noe av det farligste og mest Røer hatt besøk av Bengt Berg, og vi tre

8 hadde mentet. gelige om dro flokken i å kunde gård sund, å en ikke å stØrste Sverige. være, få føre Bengt Efter Dette Det Kanadagjessene gave han, avsted Kanadagjess mindre norske hvor hvor hjem, få nytt gåsearter snakket var gjennem men fra i en resulterte Berg tilfelle overlatt de med jo Bengt grågjess. Bengt blod tids enn omsider reiste ç4ieblikkelig litt var 10 sammen ophold 5om i av det til på i vanskelig Berg noen Berg, meget i er jeg små store, at hans at nåleçsye iseii kom lever skoggjess forsøket jeg tilbake i gåsunger bodde. av blev som utenfor interessert hans egen FUTO: voksne om de i en grågfisungene som vill å da sluppet satte vakker få til vakre dette blev INGFNIOR grågåsstamme tilstand, frem tollen og kanadagjess, Hvervenbukteu denne Norge til stor vellykket, og en i Kalmar— og eksperi til junidag tjernet. viste pris spurte av 11*001.0 gåse— langt Rçser hvg— med for sig på de

4 9 ST000000, stØrre siden, bind. med ut glede fugler. også kes var sammen stekket. til ning strekninger forplaote vendte De ved I Da Nu på for så det holder Rçsertjernet sort alt til Det eftersommeren av enn 1jan; å de blev slo nå tilbake r000hIoo eller av Det som holde og dem bryst ikke seg, er grågjessene Thorleif og våre meget streifet vingene Nesoddlandet interesse fra var var noen til til skulde fuglefarmen så ug 1951) og norske litt ikke av på hadde Rçsertjernet lenge til Thorleif sort kraftige, omkring bryderi kortere Rcier vanskelig på når både for fly noen og hals grågjess. han gjessene å (le sin vingene ofre i kanadagjessene dØde i ved som og med lengre ikke Bunnefjorden og vakre Rçser bakgrunnen. vei, levet. å som det et lengere like. hadde få for men dem. noe skulde ikke De hvitt hadde som og og fatt Riktignok de noen det modige imot er kortere lenger anled skulde i hesk. hake— alltid stek— dem grå stor var sig og år å på Vestfjorden, sky er de ikke. De er av og til misk tap ved disse ubudne gjestene. Og nu kommet til gårdene på Nesodden for å få mat. kommer noe som er ganske merkelig. Det er

Når isen legger sig om vinteren, drar dc syd nemlig vokset opp en ganske stor elgbestand i over til de finner åpent vann, men egentlig skogene på Nesodden. Disse dyrene er så lite trekkfugler er de ikke blitt. sky at de på sine steder gjør stor skade bl. a. Nu er kanadagjessene fredet ved lov hele ved at de beiter havreåkrene helt ned. Dette året og er således til en viss grad beskyttet, for beklager gårdbrukerne sig selvsagt over i noen lovlydige jegere skyter ikke lenger på dem. De monn, men ikke på langt nær slik som det har spredt sig over Nesodden og enkelte par kunde ventes når det gjelder ødeleggelse av ruger ved dammer og tjern i skogen der ute. nyttevekster. Men tillater en fugl sig å gjøre Her har folk som bor i nærheten av disse det minste ugagn, i dette tilfelle en gåsefiokk rugestedene den stØrste glede av dem. Her som en mengde mennesker har gleden av å se blir de matet, og lite redde som de er lar de daglig, skrikes det uforholdsmessig sterkt opp, sig betrakte på nært hold. Når nu gåscn en hvad nu dette kan komme av. vakker dag møter frem med 3 til 5 gåsunger, Flokken av kanadagjess og grågjess holder er det en stor oplevelse både for barn og såvidt jeg kan se, til ved sjøen om natten og voksne. Men både mens hunnen ruger og så ved ferskvann som i Rertjernet om dagen. lenge ungene er små, kan gassen være tem Når isen er gått op, ser vi dem komme i plog melig pågående når det gjelder å forsvare form lavt over bebyggelsen med kraftige trom hjemmets og familiens fred. petskrik. Vakre er disse store fuglene når Om høsten tar de sig gjerne turer på korn fluktbildet tegner sin skarpe silhouett mot åkrene, likeledes om våren når kornet begyn morgen- eller kveldshimmelen, og vi får håpe ner å spire. De er derfor ikke alltid velsette at folk som er glad i dyr ennu lenge må kunde av bøndene. Enkelte av disse lager ikke så lite få glede sig over kanadagjessene på Nesodden. bråk om saken, de påstår at de lider økono

DET HEILAGE TREA 0‘r PÅ HANEHAUGEN OG PÅ SORDAL Åv dr. philos. Olav Bo

Hanehaugen ligg på grunn som frå gam hadde ei ku til gud, fortel segna vidare. Når malt høyrde til garden Neset i Bygland hovud han drakk av hennar mjølk, kunne ingen stå sokn. Tett ved sida ligg ein annan gravhaug, seg mot han (Johs. Skar: Gamalt or Sætesdal Kjyrehaug. Om desse to haugane fortel segna II, s. 3 f.). at det er haugar som gøymer ein konge Hane Dette må vere ein variant av segna om og kua hans. Hane skulle ha levt på Olav kong Agvald på Avaldsnes. Han dyrka ei ku Haraldssons tid. Da kong Olav ville kristne og vart gravlagd i ein haug ved sida av den Setesdal, vart det strid og Hane fall. Hane haugen der kua vart lagd. Truleg er det ei

10 (ene pd Haneliangen. Dci !,ei/açr,’ tr,a pd Sorda/. roro F. MEYF

vandresegn som er fest til Hanehaug, for di det På garden Sordal i Austad sokn i same her var to haugar ved sida av kvarandre. heradet er det ei gruppe av høge gamle fure Namna på haugane kunne settast i samband tre. Fleire av dci held på å turke no. Trea med ein konge og kua hans. Namnet, Hane står på småhaugar, som tilsarnan lagar ein haug, skriv seg vel helst frå ein gammal større haug. Frå gammalt av har desse trea skikk mcd å mptast på ein haug og ofre ein von haldne for heilage. Som ved alle slike tre, hane til vetta. Ei slik ofring er det m. a. måtte dei ikkje hoggast eller skadast. Kvar

tradisjon om frå Hanehaug i Valle i same grein som fall av vart kasta inn mot stomnen dalføret (Magnus Olsen i Namn och Bygd (Norske Bygder I. Setesdal, s. 42 og 546; 5920, S. 36 f.). Helland: Norges Land og Folk, Nedenes I,

11 Dette er da i grove drag den ytre soga om Kva er det så vi kallar vette, kan ein haugane på Neset og Sordal og om clei fure— spørje, og korleis er samanhengen med grav— trea som veks på haugane. Det er eldgamle, haugen I situasjonen her er det nok sikkert store tre Som stikk seg ut. iVled god grunn at vetta er dci avlidne som hur i haugen. er dei freda flo. Gravhaugen var vigd til den døde, og alt det Til trea på Sordal knyter det seg ikkje som voks på haugen var ein del av den dticle, same slag segner som til Hanehaug, men trea hadde fått liv og kraft frå han. Derfor var er ikkje mindre interessante for det. Når vi det så rimeleg at alle tre på haugen vant hei— ser hort frå dci vandresegnene som er feste lage, og derfor var det rimeleg at sjølve til Hanehaug, blir det i røynda same føre— haugen og alt som var på han vart vist stillingskrinsen i håe tilfelle. Vi må kome inn vyrclnacl og clyrking. på truer som går langt tilbake i heidensk tid. Frå heile landet er det tradisjon om vyrd— Det ser ut til at det har von særleg mange nad for gravhaugar og fortellingar om straff vette—eller tussetre i Setesclal (og i Aust— for dci som braut gravfreden. Det er mest Agder). Mest på kvm- einaste gard hadde dci alltid dci gamle som er mest vyrke om hau— slike tre. Var det ikkje tre på garden, hadde gane, og særleg dersom dci høyrer til ei ætt dei gjerne ei vetter4ys mccl same funksjon. som har seti på garden i lange tider. Er det Både ti-ca og røysene vert det «ofra» til, dvs. tale om tilflyttefolk på garden, syner det seg dci har saup og kling når dci hadde kinna og i regelen snøgt at dci ikkje har same respekt l når dci hadde hryggja og slo kring røtene for haugen som den gamle ætta hadde. Det er av trea eller kringom steinane. Det var all-. da også nykomarane som til vanleg øydelegg menn tru at dci ikkje måtte ta bort, knapt haugen eller høgg ned dci gamle haugtrea. rØre, vindfall fi-å trea. Tradisjonen har for— Berre sjeldan kan ein, når det gjeld slike tellingar om kor ille det gjekk dci som piøvcle gamle gravhaugar, finne nokon klår tradi seg på slikt. Ein fekk vondt ryggen, ein sjon om kva haugen eigenleg er. Det er her annan fekk slik ov—verk i handa, og ein tale om tradisjon, ikkjc den kunnskapen folk tredje miste beste kua si. seinare har fått for di haugane er registrerte. Oftast var det ei bjç4rk som var vettetre, I eldre tider var det mange skiftande føre— men det kunne også vere fure eller andre tre— stillingar om dci som heldt til i haugen. Vi slag. I Sctcsclals—tradisjonenmøter vi nem— har før nemnt vette og tussar, og vi har ningane vettetre og tussetre om kvarandre, det vidare haugbu og gardvord. Mest misvisande har ikkje von nokon distinksjon i det heile er nemninga tusse, som sagt før, elles kan dci mellom dci ser det ut til. Men frå det vi ulike orda fortelle at dci som held til i haugen elles veit, må vettefçirestillingane høyre til har noko med garden og tunet å gjere. Der eit eldre kulturlag. Tussar har med tida blitt med er vi atter ved dci uklåre førcstillingane eit samnamn på både vette og alle former om dci avlidne på gardcn. At dci avlidne vart for underjordsfolk. Ordet er derfor ikkje så verande på garclen som hjelparar, var i manns presist som vi gjerne ville ha det, og grunnen minne levande tradisjon somme stader. til dette må i alle fall delvis veie at dci ulike På denne bakgrunnen skjønar ein også at førestillingar med tida bleikna og gjekk over folk hadde uvilje og redsie for å grave i hau— i kvarandre. gen. Arkeologane har fram gjennom åra

12 stytt på det synet mange stader. Alt i vår til i ei anna verd, men var samstundes bundnc gamle mellomalderlitteratur les vi om haug— til deira gamle miljø. Dci kunne verne og brot, der harde kampar med haughuen er eit hjelpe, men ofte var dci farlege. Det er ein av dci faste draga. Den store overtirivinga parallelitet mellom desse gamle truene og i dcsse skildringane må ein sjå Som uttrykk nyarc folketru om dci døde og kyrkjegarden. for kor vågeleg det var å bryte seg inn Dci gamle byene inneheld forhod mot å i haugen. vckkje opp attergangarar og haugbuar. I reali I eldre som nyare tradisjon går atter— teten er vel alt ein reaksjon mot å bryte grav— gangar og haugbu mykje i eitt. Dci høyrcle freden på ein stygg måte, for vinnings skuld.

VILLMARKSKAPELLET VED INNGANGEN TIL BØRGE FJELL

Under en første befaring i I 951 i Børge— se nå hvor fint det klaffer», sa han og viste fjell—traktene mcd tanke på en fredning av oss hvor nøyaktig sammenføyningen ble. området, kom vi 4 mann opp ha nord for Men vi skulle langt, tvers gjennom hele Namsvatnet forbi noen hytter som lå i en Børgefjell nordover til Susendalen, for klynge med vid utsikt sydover mot vannet. etter et par tre dager å nå en buss ned— Vi hadde mccl et telegram til overlege Bjørn gjennern Hattfjelldalen til Irofors på Nord— HellancI—Hansen,som eier et par av hyttene. landsbanen. Der traff vi også sogneprest Jon johnson, Siden har arbeidet med fredningssaken gått dengang prest i Ullern ved Oslo. Også han sin gang, der er holdt mØter, fredningsfor— har en hytte der. Vi måtte komme inn — og slaget er diskutert i kommunestyrer, i jord— vi måtte se den planlagte fiskedammen, som styrer, i foreninger og i iokalpressen. I 1957 var gravet ut i en liten rnyr med en fin blev den så av Naturvernråclet oversendt ciemning foran — alt utført dels av dem selv, Kirkedepartementet med forslag om at fred dels av ungdom som hadde vært på besøk. ningen måtte bli gjennomført efter de opp— Men — hvad der blev det mest uforgiemme— satte fredningshestemmelser. Så har «Børge-. lige mmdc — vi måtte følge presten opp på fjell—saken» antagelig gått sin rundgang i en liten haug like ved. Der hadde han lagt forskjellige departementale kontorer. Den første omfaret til et lite villmarkskapell. skal være ferdigbehandlet i vår. firimeret hadde han fått kjørt opp, og nå IVJenkapellet Sommeren 1959 var det fer hadde han med sine egne hender teljet til de dig og søndag 9. august blev det innviet av første stokkene og lagt det første omfaret: biskop Arne Fjelclhu — og her er en Trond— «Skal man lafte stokkene rettvinklet,» sa hjemsavis’ beretning om begivenheten: presten «er det nokså lett å hugge laftet,» Langt inne i den praktfulle fjeliheimen men hans kapell skulle være 8-kantet! «Dere i Øvre Namclal, midt i inngangsporten til kan tro jeg har studert for å få det til, men Børgefj dl, jegerens, sportsfiskerens og sa—

Maken

mer frem skiftet

Namsvatn. av

Til

sommeren

de født har

Sf11,

drømmen som

Helland

et med

Fjeilhu,

F’jellhu som

merkedag er

til menes Pastor

Fjellet

ytterst Idéen

___

Hç’iytideligheten

stede. ganske

med

familie

gjengjeld

all

over

gang hos

Oslo,

var

kapellet

reist

fikk

med

sitt

Eldorado,

ohnson

grunn

til

var

Hansen,

svogeren

Helland

vellykket

søndag

Børgefjell til

til

var

arbeidet.

1951.

uten

for

slag

farvespekter

gå

enestående

gløtt

man

også

fjellkapellet

___rAJ

stede,

ikke

dem

har

til

noen

både

deres

viser

venner

Kapellet

oppfyllelse.

Molde,

biskop

vigslingen

Hansen foretok

Johnson

resultat. som

man

blidt som

ble

lykkønske

Det

skal og

sol.

på

form

fjellet

familier

oss

her

nå

som

Kåre

hatt

Men

første

man

det

sogneprest

står

lang

Nidarosbispen,

«Kristi

laftet.

helgen.

opplevelse

for

begivenhet

som

endelig

ene

bygdefolket

veldig

når

Overlege

på

landet.

lete

Støylen

når

hverandre

tid

offentlig

efter

omfar

all

privat

makker

første

krybbe»

solen

har

lenge

solen

Regnbyger

sin

lite

Jon

god

siste

kunne

annet

for

Foruten

ble

arbeidet

grunn,

Agder kapell,

prakt. og

støtte.

rekke,

John

l3jørn

flom—

efter.

stakk

hjelp

Arne

krig,

satte

med

dem

lagt

ved

ble

vis

Yillmarkskapellet

kraftige

også

gikk skapet.

forberedt kom. regn var ha

fra selvfølgelig

redt,

kjølig,

motorbåtferden

fulle

«Nilsbu»

Biskop

Hyttekolonien

ble

til

Namsvatnet,

over

hyttene

men

første

men

hyttene.

vel

meget

karer,

ganske

mye

Fjeilhu

på

myrsøkk,

tatt

ventet,

Agderbispen

varmen

«Arken».

besøkende

kolonien

populær

trafikk.

mens

imot

over

selsom

ligger

Biskop

slik

ble

«Kristi

var

fikk

Namsvatnet

fjelitur

båret

Støylen,

tråkket

7—800

overraskelse

Derfor

Den

opplevelse

«Reiret»,

transport

kom

Fjeilbu

forlagt

Krybbe».

man

Støylen’s

del

halvannen

bærestol

allerede

maltraktert

som

meter

igjen

fikk

han

hadde

«Johnsbu»

var de

var

for

ikke

vesentlig

man

ankomst

oppover

allerede

dro

bispene

våt

lørdag

forbe

times

vert-

man

fire

var

på

og I

har

mange

sjon.

skåret

ningsarmaturen sons

nadverdssalme

har

tagelig

innenfor

gamle

mange

dag

laget

sparte

lig

det i

laftingen

lafting

vinkler.

prestegjerning

nyttig

58,

konstruksjon

lige. er kan

bygningsform

til sko

oppover.

Canossagang,

biltur

prestegårdskjelleren

Kapellet

Sogneprest

også

Det

reist

gjort

kapellet

kardinal,

tilhørt

utskårne

bestefar

fraktet

stå

Videre

var

Johnson

spøke

utfØre.

ting

inn

til

man

flere,

forskjellige mann, gjorde

der

Det

strømper

for

Sunnfjord.

døren,

(Telemarks—laft),

Trøndelag,

skulle

dugnad

det

hører

har

rekke

inne

har

vinterstormene.

ble

formet

nordover

(fra

selv

meget

kommer

krusifiks.

Tårnet

Johnson,

gammel

den

antagelig det

er sa

spekulerte

den

knefallet

inskripsjon

og solid, strøket

ærverdige

sommers

foregå.

Fjelibu.

man

til

Alvdal

med

Støylen.

stoler,

andre fjeilheimen,

også.

hold, da

foreliggende

originale

hånden

vakkert

Orglet

smijern.

ottekantet,

kapellet.

ytterst

men

gulvarealet

ganske

fått

var

på

nærmest

forsvunnen

Oslo

steinbæring

som Løsningen —

—

langt og

men

prestegård),

gamle

kapellet

arbeid.

meget herrer

hjelp gammen,

det

også

montert.

fra

har

lite

praktisk

Jeg

Den

vinteren

tillempet

ved

hemningsløst

altertavlen

Namsvatnfolket

På

fullt.

det

meget

riktige

Petter

kapell

ruslet

over

det

tilhørt

fordi

situasjon,

ting.

sitter

hadde

knefallet

jeg

siden

på

opprinnelige

Siste

ble

kirke,

gaver ble

lite.

vinduene

opprinne

plass

Dermed

hvordan

går

195

vanske

solid

hundre

redak

og som

barbent

Belys jo

bygget

frem-

John—

barke

skjeve av

derfor

vinter

Dass’

rekke

grunn

neve—

Søn

med

7—

det som

fra

min

for

slik

tok

er sin

—

nå

prosesjon

kom

sjøen.

mennesker stemt

kirkeklokkens

der langveisfarende

Kolvereid. i

nær,

«dronningen» til

handlinger

velkommen.

så

barndåp

tjeneste,

på

det

Namsvatn-folket

Hver

Herefter

myrene,

fjell, i ker

hytter,

teller

liggende

bygget

lærer

uvurderlig draging

alt

fjellet,

terrenget,

Storinnrykket

Storvika.

Hvorfor

lenge

opplevet

kirketomten

før,

egen

med

regnet.

var

fra

til

dette

Likeens

søndag

deltagende

Marius

langt

men

høytid

lange

fra

sommerleiren

bygdefolket

hvor

tidlig

det

vil

det stort

feriestil.

hyggekveld

Mange

spørre.

fjellsommerfolket

vielser

som hjelp.

har

Det

«Reiret»,

man

tØmmer,

det

høytideligheten Ofte først

samlet

selv,

vel der

har

kom

selvfølgelig

Blybakken

fiske— og

som

høre

man

fjellfolket

par

var

kom

var

folk

her

hver

foregå.

prester godvær,

avstemte

smått,

inne

Rundt

man

klemtene

Det

Anna

morgenen,

har

det

folk

turfolk

fra

henimot

utvilsomt

måneder

ved

Helland

dem

så

fjeilstiliheten

kan

ved

blant

der

søndag.

søndag

fremst

består

hatt

teltturer

man reist

samenes

Derga,

fra

som

fjellet?

kapellet

Namsvatn

fra

hadde

også

oppe,

også

bålene

måtte

rekke

klang.

som

bar andre

begyndte.

30—40

gudstjeneste,

Namsskogan

dette

legfolk

Hansens

nærheten.

har

Verdal

om hatt

strØmmet

første for

Fra

alle

fjellfolket

utover

i årestuen

hardt

par

inn

sikkert holde

var

samer

sommerleir.

spissen.

ønske,

sommeren,

lagt

å lille har

sommeren

Man

brutt

besøk

fjern

det

årestuen.

det

kirkelige

gang

mennes

på

hundre

drenere

vært

gikk

Børge—

hytte,

seg

arbeid

fjell—

guds

kirke— sløyd

3—4

med vært

ferie

nær

mer

folk som

Alt

når

ble

av og

—

til

til i S.vogrene

stad, og

Støylen, Bjorn og lege prest

Alvdal

gj Østlandske merkelige eiere Landsforbundet:

forslag

forbundets

ennem

Fredning

til Røyrvik,

1].

Helland

irsskriftet

sogneprest Jon kapellet.

Hr/land—Hansen.

januar

til —

Jutulhugget

Landsforbundet

geologiske

Jon

Naturvernforening

ekspedisjon

Kirkedepartementet.

hadde

Johnson,

ellers

kapellan

Hansen,

1960

for

Jo/inson

Bjarne skriftlesningen

gitt

i/el deltok 1958

skriver

dannelse —

sogneprest os

sitt Helge

dr.

blev

21.

(til

n,ellem

var

i Jo/ii//in

Tvete, departementet

Nils samtykke

gudstjenesten

oktober nevnt,

JUTULHUGGET

blev

det

venstre)

Birkeland, innsendt

Houge

Øvre

gge/.

fredet,

deltok

beretningen

Piene, Namsskogan

1959.

til

Rendal —

og freclnings—

sogne

brev

biskop

grunn

Lands—

over

lærer

Beit—

denne ein

det

til

om man kop inne Elisabeth og fVlarius presten sluttet helst. kveld betydning

sannelig rekruttert i tjeneste. setning, i tre—retters heten land

klokker Vekterli

takket

res,

tilhørende

ligger niurade 40, Ole både inngrep

954-, de

den

Efter

Fjellsommerfolket

I Til alt

Kristi

bnr.

Jakob Fjelibu

andre

henbold

hva kan

Til Hansen,

holdt

fjeliheimen.

som p

med

ene

unde

18.

for

Blyhakken,

skal

kirken

som

som og

som

angår

i et

eien slutt

Piene.

gardbruker

det finne

1. desember

sangeren SØgård, fra

middag

rretning fødsel

hytten

i hyttene. var

maten.

nattverd,

manende biskop

det

så

ledd,

til gjestfritt

ville

utgangspunkt

Øvre

hilste ommn

var

kom

det

Jon

invitertes

kom

ikke lov

hvor

det.

skal

forandre

ene geologiske,

være

Rendal,

Støylen tre maktet

skal

Derefter

på

ha 1959 til

fra

Verdal.

biskopen Johnson,

være krybben,

Ved

Helge

Peder

(len

vigslingspreken

gn Høytideligheten

som

ved

io6

hus.

tillegg

familiene

bygda,

naturvern besøk.

tueddeles

fredet.

derefter

adgang

på middagen

del

slik

dets

tilhørende bestemt:

en man tjrstrØmmnen,

Namsvatnet Birkeland.

helst

gjester

Organist i

Efter

det

vigsiet

av middag,

inn

og evangeliets

«Krnti kort ordfører dem

bor.

Innen Johnsons

Biskop

egenartede

Jutulhugget

botaniske

til

å av

på

sang

den

det

I servere i

aftenguds å høytidelig—

som

han

talte

0 1.

den

gardbruker

det

når

ledet

foreta

var

krybbe»

og tok

desember Søndag

ble

ved

Fjellbu

krybbe

Petter

fre(lete første bord— huset

spiste store

fØrer

natur,

Hel—

bare Som kor,

frk.

vdal

ord bis

gnr.

kgl.

sum

noe

det

I zoologiske. I det fredete område skal det ikke være mest hverandre, ved Barkald stasjon. Tysla tillatt å sette opp hus, bygge veier eller stier, eller er det vestligste av to tilløp som løper sam sprenge fjell eller ta bort stein, likesom det ikke men til Rena, og dens leie ligger meget skal være adgang til å drive ut skog, å gjøre skade på trær, busker eller planter, eller å drepe, fange, dypere nedskåret enn Glåmas. skade eller forstyrre dyr eller fugl. Klftens dimensjoner, dens dybde og lengde De nærmere grenser for det fredete område blir med de lodclrette berghamre og den stor Li fastsette etter foretatt befaring.s steinete ur i bunnen er i og for seg impone

Da antagelig endel av årsskriftets lesere kjenner rende i sin velde, og overrasker en fremmed

,nindre til Jutulhugget, har vi fått statsgeolog ‘ecl sine ville former i dette ellers så rolige Gunnar Holmsens tillatelse til å innta her en artikkel østlandsiandskap. Men det er dog beliggen han skrev i Naturen no. 6, for 1943. heten, idet den gjennoniskjærer åsen mellom de to daler, som gjør den så bemerkelses

En av de merkeligste bergkløfter i vårt verdig i sitt slags. Klften begynner nemlig land er Jutulhugget. Den svarer til navnet. ikke i den dalside som helder mot Tyldalen, Fjellryggen mellom Glåmas og Tyslas daler og heller ikke på det høyeste av ryggen, men er som hugget igjennom av en kjempemessig ganske langt nede i skråningen mot Glåma, Øks nettopp der hvor disse daler ligger nær- og således går der intet vassdrag igjennom

7 utulhugget fotografert fra f/j sett mot Al’va’al. Glomma sees os’e,st til ‘venstre. FOT<,: VDFROE

2 — Naturvern 17 den. Dens sider hever seg derfor oppover mot steinet ur. Først stiger en fra den gryte— åsryggen, men fra det sted hvor klften be formige forsenkning opp en bratt vold av gynner, senker dens bunn seg mot Tyslas 60—70 meters høyde. Den er dannet av to dypere dal, og under åsryggens midtparti er urer som møtes, en fra nordsiden o en fra den 220 m dyp. Det er denne besynderlige sørsiden. Kliften er her trang, og fjeilham— beliggenhet som har fått geologene til å sette renes høyde halvannet hundre meter. Her frem de mest forskjelligartete oppfatninger skifter den også brått retning og går mer om hvordan den er oppstått. nordøstlig. Når en går veien fra Barkald stasjon til Lenger utover kløften tiltrekker noen stei Tyldalen, står en etter jo minutters vandring ner, store som hus, seg oppmerksomheten. ved randen av en 100 m dyp avgrunn. Jutul— Deres kanter er avrundet, og i nærheten lig hugget begynner med en botn, hvori veggene ger en hel del mindre, tydelig strmrullete faller stupbratt ned mot bunnen. Fra dette steiner på flatsiden, den ene skjellformig oppå utsiktspunkt synes klften lukket, for den går den annen som steiner i elveleie pleier å i en temmelig brå vinkel et stykke lenger orienteres av strØmmen. Ennå lenger ute ute. Det ser ut som om en har for seg et sees fast fjell i bunnen, og dette er avrundet kraterhull. Men av vulkansk opprinnelse kan som berget er i en clv. Der er således alle ikke klften være, for bergarten er en slags tegn til at der har gått en kraftig vannstrøm sandstein, som ligger i nesten vannrette lag. gjennom klften. Den er gjennomsatt av loddrette og vann- Nær Jutulhuggets utløp i Tyldalen får rette sprekker, og der er hylder og avsatser klften atter samme øst—vestligeretning som fra randen ned mot bunnen. De loddrette den begynner med. Her ligger et lite tjern, vegger er i rikt mon hevokset med en gul— Hugtjernet, avmerket på rektangelkartet med grønn lav, mens hyllene og bunnen har hvit høydetallet 331 m. Det har avløp til Tysla. renlav. Innunder hergveggene ligger svære Da Glåma ved Barkald ligger på høyden 448 orer. m, er altså Tyslas dal vel 100 m dypere ned— Langs randen er berggrunnen mest bar, og skåret enn Glåmas. Dette er jo en rett betyde jordsmonnet er så magert, at der bare kan lig nivåforskjell, og det er verdt å legge vokse spredte furutrær i en bunn av lyng og merke til at her er det ikke hovedvassdragets lav. Bergartens lag stiger trappetrinn formig dal som ligger dypest. Vannstrmmen har oppover mot åsens høyeste, og det er ulendt følgelig aldri kunnet gå fraTyldalen til Glom og tungt å gå langs randen, men verre ennå dalen, mcii har måttet følge (len motsatte er det å komme frem nede i kløften. retning. Derfor må Rena i sin tid ha utgjort

Det går an å klatre ned i den fra nordsiden hovedelven. langs en ur, som går ned til den gryteformige Det er tydelig å se, at det er fjdllets forsenkning hvormed den begynner. Bunnen sprekkeretning som har vært bestemmende ligger her et halvt hundre meter lavere enn for klftens forløp. Både ved dens begynnelse Glåma. Der er det fuktig, og der vokser mul nær Barkald og ved dens utløp i Tyldalen er ter på noen tuer. Herfra er det fremkommelig de loddrette sprekkers retning øst—vest, mens utover klften mot Tyldalen, men det er en sprekkeretningen langs klftens midtparti ° ustanselig klatring opp og ned gjennom stor— danner 30 vinkel hermed. Berghamrene har

18 loddrette

sprekkeretning. ken

blokker. sprekkene

som sunket en En

sprukne eller denne

nene hugget morene. alene.

kene begge rialet

sjonsløS. en fu finere på

dette

hvor eller morenen (formodentlig Den

elven

og for Leiet er kjempestore

bunnen

Anleggene

Det

rutrær,

e. jordskjelvsprekk,

Dalens mager

jorclskjelvsprekk

dalbunnen

opprinnelig

elven

rektangelkartet

rinnende

der i

Østre nesten

i kløften

skal i sider bestanddeler

ned er

Den

nedenfor

kan

fossefall munner

denne

herggrunn

den

Men

tildels stup

Men

Partiet

bare morenen

dem

bukter at

vegetasjon

som

stykkomtil

utseende

være

rygg

opp

være

jordskorpen.

forskjellige

går

består det

vannrett

blokker,

til i gjør.

hvor

flat

som

den storsteinet

kan meget van overensstemmelse

fylte

Berget

ligger

utover

rettere

til

denne

kløften

likesom seg på

kalles

tversover

betegnelsen

spç.srsmål

med Tyldalen

vekk.

ligger

mener, 100 går

er av

er være og

slutter

kløften?

elvens

stille

med

som

store.

liten, og

morenen. leie

på det

meget store

stedets

myrjord

Falleggen er

render m

«Randeggen»

i rensdyrlav

Akkurat

må

lenger

Dette ur den

ikke

kløftens

ned

ført

har

stryk

elvens

over navnet blitt aldri så at bortover

Østside

dalen

så

morenen.

Tilblandingen om

oppdelt

ligger

eller

sskes

forskjellig

for Jutulhugget

gjennom den

oppstykket

endog hergart.

slik ftrt

elven. over

så nede

det og

med

hvor

vestside,

den

— og

innhold

grovbiokket står bare

lite

til

og brått

den

i en Raneggen

den

morenen.

foss

vannrett fin

Ovenfor

bergets

har klippe—

her når at

vegeta— kløften sprek—

spredte

trolig. Jutul—

del

Mate veldig

avlagt

bærer Blok

dalen.

stein

oven

breis

opp—

sand, som

stei—

men

over

dal-

går

er er

på

og av

annen

som fjellet nitt etter. om ten.

eller

oppover de Barkaldveien iVIen fra over i Nordsiden

materialet

Langs morenebauger ser ha

masser

morenene. Glåmdalen skåret bugget har gene

har utløpet og trolig

og ført Kitlften

og bredemte

nok

store

Det

disse iallfal en og støttet

dype

Renas neniateriale, Men

i iå

freinstillet syd;

krevet erodert

den Der på

dalene.

vet ingen

flere

«Natu

fremmed at

forsvinner

gabbro,

den eldre

er ferdig

steinurer,

ut til

fra

dalene

så

vandreblokker

hergklç4ft

er en ikke store

det

sjø,

at Rendalen,

daler er

er fra

den, hele

vestlige

kort en skal meget nivåer.

tvil

ren»

sikkert Jutulhugget så

blokker tid, gammel

den lar

fort er

steil ført her IVlorenens

til

med

vest

hredemt morene

som

stor

på

bergkløften.

om og klØften. stein

tid

hvor

seg å

sikre

dels nordre

hvor

for

frem.

lengre mellom

representerer,

siste

vekk

som

på

funnet

kartet.

dalside store gjennom

Det

innfange

ikke

erosjon som

eldre sydover

brehevegelsen

at og av

ikke

forestilling

det 1910

her

bekkene flate

ryggen

skuringsstriper er

sjø

det der

serpentin om

isbevegelse

Tyldalen

hører er

blokker tid

dette

form

Men

Østerdalen.

laveste.

bar vei

med

enn

kommet

sees

hvis

steinene,

l)er i

breelver, er

tydelig

hevdet,

enn en som felter,

Giåmdalen,

Jutulhugget

avlç4pet Jacob

gjennom

mellom

nå

heime (lette

avløp rent

hestemthet

det endog

fra

iskant

tyder

kan

den

fins

denne

blant og

KlØften

overflaten.

vannet

gikk

hvor

ser

har

fra siste

Fonnås—

synes at

SchctcEg av

som ut forholds— være

kanskje

stod således og

en oppdelt i for

Glåmas

Langs

terras— skulde herpå.

Jutul—

geolo— å det vann—

trak—

nord godt

gra—

lange ned

gått

over

istid,

dels

fin—

som

har

den se.

fra

har

lite er

på. Ut

er vis korte periode det tok før isdemningen efter denne sjøs strand, som lå på samme i Koppangtrakten smeltet, og Glårna fikk sitt høyde som vannskillet i nord. Det er derfor nuværende løp. En kløft som denne utarbeides trolig at en rest av landisen har demt opp nedenfra og oppover, motstrØms, og det tar dalene med en isdam, som lå omtrent over sin tid, selv i oppsprukket fjell. Stors]øen—Koppangtrakten, og at derfor I en rnellomistid eller fØr istidene må det smeltevannet og nedbren en tid rant nord nuværende Glårnas vannsystem ha gått over over til Gula. Under avsmeltningstiden brast Barkaldkjølen, det vil si ca. 170 ru over den imidlertid denne isdam først i Rendalen og nuværende dalbunn ved Barkald. Hvordan vannet herfra flommet ned gjennom Rena. Glåmdalen har sett ut før den siste nedsing Fra Glåmdalen begynte da vannet å strØmme vet vi lite eller intet om. Men beliggenheten over Barkaldkjølen. Jutulhugget var til å av den svære bergkløft tvers over ryggen begynne med sannsynligvis isfylt. Solen tar mellom de to dalfrer taler sitt tydelige sprog ikke noe nede i denne dype klften. Der er om at vannløpene i en intergiasialtid eller tegn til at vannet først har gått på sidene, kanskje endog lenger tilbake, i preglasial tid, og særlig på sydsiden av kløften. Her er må ha vært meget forskjellige fra nutidens. berget renspylt for morenemateriale, bare de At Tyslas dal, og nedenfor den Renas dal, største blokker er blitt liggende igjen. Men ligger så meget dypere nedskåret i berg når vannet først kom i strømning skar det grunnen enn Glåmas, skyldes sannsynligvis seg fort ned gjennom isen i kløften og rensket

også at der i lang tid har gått en vannrikere denne. Så lenge isdammen holdt ved Koppang, clv her enn nedover Storelvdalen. gikk Glåmas vann denne vei. Vannmassen styrtet seg ned over stupet ved kløftens be Tørre bergkløfter som Jutulhugget og gynnelse i et over 100 m høyt fall, og fosset Veslehugget gir anledning til mange spekula herfra ut gjennom kløften mot Tysla. Glåma sjoner angående de vannløp som har skåret fører meget vann ved Barkald nå til dags, og dem ned. 11ans Reusc/i nevner i en artikkel har vel under istidens avsmeltningsperiode

i «Naturen for året 1878 at allerede på den hatt ennå stØrre flommer. Den har derfor tid hadde professor Kjerulf satt frem den sikkert rullet stein ut gjennom kløften og tanke, at Glåma hadde dannet kløftene i Bar ført med seg meget av den gamle ur som kaldkjølen. Det var lenge før geologene hadde må ha ligget her, og det er trolig at meget kjennskap til de store isdemte sjøer i nordre av de steinurer som ligger nedover langs Østerdalen, som av Sc1zcte1g ble satt i for Tysla har vannet revet med seg fra klften. bindelse med uteroderingen av Jutulhugget. Kanten av Jutulhugget hvor fossefallet var, At vannstrØmmen fra den isdemte sjø i ligger på høyden 506 m. Det er altså høyden Glåmdalen en tid har gått gjennom Jutul av den vannflate den siste isdemte sjØ i hugget er sikkert nok. Den siste av de bre— Glåmdalen hadde. Da isdammen i Koppang demte sjøer i nordre Østerdalen var meget trakten ga efter, ble sjøen uttappet, og vass— stor, så stor at den strakte seg fra Atna draget fikk sitt nuværende løp nedover Stor

i syd til vannskillet mot Gula i nord, og elvdalen. fylte sidedalene, også Rendalen. Der fins i 1)et nivå hresjøen hadde da utløpet gikk Glåmdalen, Rendalen og i alle sidedalene spor over (le renspylte hergheller mot Jutulhugget,

20 har efterlatt seg mange spor i dalen. Ved erodert dem ut. Således er tilfelle både med Eidsmoen nord for Teinesset finner vi en Storbekken og Vikbekken på østsiden av Fin terrasse av meget store dimensjoner som stadsjøen, men fremfor alt med Speka, som elven har bygget opp på dette nivå, og herfra faller ut i Brya ved Brydalen kapell. Det er ligger sydover til forbi Alvdal langs begge en clv med store flommer og derfor stor dalsider restene efter en dalfylling på samme erosjonsevne. Den har dannet to «hugg»,hvor høyde. — Terrassen ved Eidsmoen er Glåmas av det Øvre er en smal kløft gjennom en delta. Der er flere vel atskilte trinn OPP til bergrygg som går tvers over dalen. Berg høyden 544 m. Disse viser at der må ha vært ryggen hever seg 30—40 m over dalbunnen. ‘ andre og høyereliggende avløp over Barkald Ovenfor sperringen må der enten ha stått en kjølen fr vannet skar seg ned til fast fjell på sjø av denne dybde, eller dalen må ha vært randen av stupet. grusfylt før kløften ble skåret ned. Den sandsteinsbergart, sparagmitt, hvori Bergkløftenes størrelse, og særlig den situa Jutulhugget er erodert ned, har en stor ut sjon Jutulhugget ligger i, utelukker at de kan

bredelse i nordre Østerdalen. Flere steder er være av postglasialalder. Vi vet imidlertid svært bergarten sterkt oppsprukket og der har dan lite om intergiasialtider i Norge, særlig i denne net seg lignende klfter som i Barkaldkjølen, del av landet, så vi kan ikke si om det er elve men de andre gjennomstrØmmes den dag i løp i intergiasial tid som har skåret dem ned, dag av de samme vassdrag som de, der har eller om det er elver, eldre enn istidene.

EKEBESTAND FREDET PÅ NESODDEN

1januar 1956 sendte dr. Wilhelm Zapffe støter Nesodden prestegård med et par min og dr. philos. H. L. LØvenskiold brev til Øst dre ekebestand, og LØvenskiold og Zapffe landske Naturvern forening hvori de androg foreslo i sit brev at også disse måtte bli om at ekebestandene på deres eiendommer på fredet, dermed vilde området med fredet eke— Nesodden måtte bli fredet, således at be skog bli noe stØrre, ialt 30—35 dekar. standene skulde behandles parkmessig, ve Selv om dette i og for sig ikke er meget, sentlig med tanke på bevaring av store vakre er det allikevel så stort, at det får karak— trær. De to eiendommene er Eikheim, gr. 10, teren av skog. Professor Rolf Nordhagen, bnr. 65 og 66— samt Ekebo, gr. 50, bnr. som er meget interessert i saken, har uttalt 51. På Ekebo omfatter bestanden vel 20 dekar, at det vil være av meget stor betydning å få han betegner på Eikheim ca. 7 dekar, de skilles bare ved en bevart disse ekebestandene, som bygdevei. — Inntil disse to ekebestandene som noen av de nordligste virkelige bestand

21 av

like fi-edet enin både blev av

naturvern teren gnr. fredet Som ekebestanden ekebestandene finner

la,

Fredninisandraiendet

Ved

professor

ved

bor.

parkskog.»

det

10,

endel på

mest

kgl.

prestegården

Akershus

57,

styret

hnr.

bestemt: Østlandet.

bli

Naturvernrådet

tjenlig

resolusjon

6 store

Nordhagen.

på

behandlet

55,

på

desember

i —

eiendommen

uker prestegårdens

eller

Østlandske

66 Nesodden

for

«I

Der

Det

på

henhold tilhørende

den

slik

blev eiendommen

bevare

1954,

sies

blev

en —

han

som

kommune

desember

havnesti-ekning

varmt

altså

Naturvernfor—

Eikheim,

også

ekebestanden

Ho. grunn.

til

hemyndiger

denne.

skogforval—

som

Lov

intet

foreslått

anbefalt

Ekeho,

nevnt

1959

være

Men

gnr.

skal

i man

ning det blir finger handle saken underlagt Behandlingen gårdskontor idet av

å karakteristiske om

må

departementets

tilgodese

«Bestandene

skogdirektøren

tre

økonomisk

fredet

lese

tilstrekkelig

sådan

helt som

skogen

ikke

tar

skogvesenet

nødvendig (bevart)

foreligger

den

bakgrunnen.»

Kirkedepartementets

påtegning I.

spesielt

som

trær

utbytte

bpr

henhold

«foredrag»

ekebestandet

skriv

parkskog

behandles

november samtidig

ved

omhandlede

antar

foryngelse.

som

hensyn

Nesodden.

Frea’et

«Etter

til

administrativ

hugst

forutsettes

24.

dette

naturvernloven.

slik

som

ekebstand

1957

til

i mai

vil

de som

saken

ekebestand

Spørsmålet

bestandene

kontor,

parkskog,

store

en FOTO

har

1956»:

opplys—

da preste—

anført

søker fred

kan

gitt T.

bli

at K.

I under det Nesodd-/andskap

på

måte ger

skal «IVlan

25de 1916 i6,

Ved

Kirkedepartementets

«I.

Nesodden bli

for

Br.

Eiendommen

kan

Juli

vert

kgl.

kommer

naturvernioven /zi-t-ende

Nr. Henhold

bevares

ekehestanden

fastsett: 1910,

resolusjon

Ein i,

prestegård

etter

i slik?

jfr.

Drangedal,

til

ved ,,zed

Skultervandsaasen,

«nasjonalpark))

Lov

SKULTREVASSÅSEN

dette

Lov dagmerkt

at eIe/under

blir

sorterer,

på

kulturkontor,

Kirkeavdelingen

til

behandlet

Naturfredning

I4de

Bratsberg

tilfredsstillende

Åv 29.

ekebestanden og

skriver

Juli

november

lektor dyrket

etter

hvor— 1916,

Amt,

sør—

Nr.

så: jord

Pål

Drangedal

lig samme —

fredning, for

der være tation rykkes, gjøre

(Årsmelding

II. vakkert

Haugsjå

dukker

innebærer

får

fredet,

ved

paa

Fredningsbeslutningen to

skades

retningslinjer

private

Opslag

Eiendommen

opp og

bare

saaledes

den for ti/ta/ende.

eller

motstridende

i en

håhe 1916, eiendommer.»

paa Telemark.

vil

så

borttages.

den

som

bli

bestemt

Skog

side

denne

ikke Men

respektert

fredede

nedenfor

interesser. 15—16.)

kan

bliver hvor

uttalelse

administrativ

anden

hugges,

Eiendom.» lenge P010

selv

bestemt

Vege

virke kund kan T.

op— K. [‘ed Sku/trevatnet— * sett mot N. Grensa for naturparken går frå just i vika midt på biletet ogfylgjer dalsokket innover og bak dsiyggen til venstre, som er greina mot sud av Skult,-evassåsen. FoTs: r. i.

(s Opptaket til denne fredinga vart gjort av forstkandidat Otto Lund som på denne tida cc var medeigar i A/S Sannes Som åtte den eine Sannesgarden i Drangedal. Med i direk sjonen for A/S Sannes var forutan Otto Lund også Thorleif Bachke og Jens Vig, båe fra g) Drammen. Skultrevassåsen høyrde til skogen til Sannes, og Otto Lund meinte at ein her I)) i dette skogstykket fann skog som nærast måtte -J karakteriserast som urskog. Eit nærare av -J d 0) grenst stykke vart skilt ut og gjeve til «Øst— / / landske Kredsforening for Naturfredning i / / Norges som freda naturpark til alle tider. / Skultrevassåsen ligg i luftline om lag km / 590 0 / nord for Sannes, 4’ N, 27’ V Oslo meridian, og har namnet etter Skultrevatnet / / 226 ni o. h. Sjilve Skultrevassåsen går °PP til / 359 ni o. h. Området er, etter kartet over ni. Sannes-skogen, 87 måi, og ligg sudvendt. 100

24 .

Ein

barlindane. «en çranskog

skog vest

sjonen denne, til

oppslag slike

er tig Naturvernforening

om store Skultrevassåsen. folk bygda

Sanneskilen. neseidvatnet med

Grensa

Ein Skultrevatnet.

etter

til au

denne

skilet

oppslag

frå

smale

til

horc.

dci til

kann

lengs

skulle

på

kvart

bilveg

grensene

Tørdølingsdalen, i

Drangedal

mot

Drangedal

mellom

nasjonalparken.

bakgrun

store

EOT0: Stor

eigedomen

dalføre

såg

undre —

bekken

Lettaste

sud

kome

grensene —

Etter så

Sannes

ikkje.

Drangedalsvegen

vart

«.

seg

som

som bort. Skultrevatnet,

eller til

merksam

tilkomst

den

lendet

over som

ikkje

markert.

Kjærrarnyra

gjerast

går Oppsiaga

ikkje

Det

Eg til

går

kongelege

Henneseid kor

var

nord-sud bilveg

har

nokså avstandane

ville

veit

på

deretter

kjende

lite

freda,

snakka

Østlandske

mot

dette.

truleg

ved vera

noko

frå

folk

kronglet

freding

resolu

ned

nord-

stats-

Hen

Kile

men

med

n’t—

med

ned ned

veit

frå

til

Lusetjønndalen, sud-enden

noko fram

nen neske.

kar fått (sjå der hotaniserte

Ville, siden, Trær, tidligere

saa

«Skogen denne

Dette

det

som

lidet

til

utvikle

foto

til

vanskeleg

lenge

Strækning frerngaar Likevel

«da at

bygd

der

Skultrevatnet.

vanskelege er

Hugst,

paaminder

nr. skogen

her hogne

der

siclan.

seg

vistnok

Henneseidvatnet. ein

ikkje faldne å

her

)

så

men

fritt

delvis

her skogsbilveg

ned,

er Professor

nå

og lendct

seg

juli de

ikke

heilt.

at lendet utan

Lengst

der

helst

talrige

et fram

dette

1917,

vorten

helt

det

Alderdorn

Uclseencle,

viser

Ein

inngrep

mindre

Urskog.»

bratt,

nok

det

nokså

aust

Urskog, nordover

omblæste

nemner

finn

sig

spard

meget

siste

dci

hovudgrun—

V/ille,

ved

så

Spor

frå

lett

tre.

eikestok—

siste

og som

stykket.

det

vatnet

længe

dette.

men

skrev

etter

Men

giver

store

efter

som

ikke

åra

har

nå

er I,

Same stader er vege— tasjonen svært

J’ro diç. Fri! ren — stre: ciii stor/oil, så ei se/ii; i bak grunnen ei onnor stor seije. FOTO T.

V/ille rnerkte seg serleg mange store har— Nr. i ved rom 1,75 in, i hrysthgdc 1,47 in lindtre. Fleire var omlag like store. Han målte i rondinål. eit tre. Ved rota var rundmålet 1,65 m, i Nr. 2 ved rota 3,81 in, i brysthogde 2,26 in brysthøgde 1,47 m. i rundmål. Sumaren 1959 var mc nokre karar der borte, m. a. fylkesskogsjef i Telemark Erik XVillesainanliknar vegetasjonen i Skultre.

Berg og skogforvaltar Jon Samset, og mc vassåsen med vegetasjonen i urene i Asker. målte fire barlindar. Han slår fast at vegetasjonen er «meget rik» b Nr. i ved rota 1,55 in, i igdehrysth 1,40 endå om fjellgrunnen er glimnmerskifer her. i rundinål. 5 For meg ligg det nær å samanlikne med Nr. 2 ved rota 1,40 in, i brysthøgde 1,15 plantelivet i Gjerpen, frå Bpirsesjø og opp til i rundmål. Kikut. Dci same varmekjære lauvtrea som ein Nr. 3 ved rota 1,55 in, 14 m lang. finn der, fann eg også i Skultrevassåsen. Slike Nr. 4 ved rota 1,25 in, 9,5 in lang. som alm, ask, hassel, lind, lØn, vintereik og Berg og Samset målte også to grantre. sumareik. Elles fanst det gran og furu og dci Nr. i, rundrnål i hrysthrigde 1,87 m, lengde vanlege lauvtrea. Det vil gå fram av plante— 33 m, 4,5 3in i roinmål. Alder ca. ioo år. lista. Nr. 2, rundmål i hrysthgde 2,0 in, lengde I plantelista har eg og nytta Willes opp— 32 m, 5,1 3m i rommål. gåver frå 1917. Norske og latinske plante

V/ille målte to nærståande, store seljetre namnner i samsvar med Johannes Lid, Norsk (1917): flora, Oslo 3944.

26 Litteratur. Lucula pilosa Hårfrytlc 0,-chis ,nacula/a Flekkmarihancl N. Wille. Frcdede Naturinindesmærker paa Østlan Gy,,,nadenia conopsea Brudespore det i Norge. Nyt Magasin for Naturviden— -I odoratussi Gulaks skaberne, bind 57, Oslo 1920. nt/,oxanthunt .Mi/ium effusum Myskegras J’/an/e/is/e. Agrostis tennis Engkvein Bar/re. A. stolonifera Krypkvein Juniperus com)),n,ns Einer Calamagros/is arnn,linacea Snerp—røyrkvein Picea abies Gran C. purpuren Skog-røyrkvein Pijius si/res/i-is Furu Desc/iampsia f/exuosa Smvie Taxus haccaia Barlind Melica untans Hengjeaks 114o/inia coerulea Blåtopp Laos-tre og buskar. Eriop/toru.sz an gus/ifoliu,n Duskmvrull ilcei- pla/asioh/ts Ln E. latifoljits,, Breimyrull rI/,,us glu/inosa Svartor Poa irivia/is Markrapp A. incana Grâor Scirpus caespi/osus rnâbjøntiskjcgg Be/ola odora/a Vanleg bØrk 5. Hudsonianus Sveltull Coi-ylus ave/lana Hassel Carex digilata Fingerstorr Fraxinus excelsior Ask C. dioica Tvihustorr Myrica gale Pors G. Goodenowi Småstorr Populus tremula Osp G. Hostiana Engstorr Prunus padus I—legg G. Itmosa Dystorr Pyrola ,ni,,or Perlcvintergrøn C. magel/anirn Frynsestorr P. rotundifolia Læk] evintergrØn G. Oederi Beitestorr P. secunda Nikkevintergrøn G. pal/escens Bleikstorr Ouercus pe/raea Vintereik G. vesica,-ia Sennegras Q. robur Sumareik Risasunus frangula Trolihegg Tofrøbladingar. Rosa cinnamomea Kanelrose .4c/aea spicala Trolibær Bringebær Rubus idaeus A/c/,emi/la alpes/iis Glattinarikåpe p/ica/us Vanleg bjørnebær R. il ne,none nemorosa Kvitveis Tbgebær 1?. saxati/is il. hepatica Blåveis ,Ça/jx aurifa Øyrevicr 4 nçrelica s,liestrrs SIØke Selje . S. Cnprea -lsperu/a odorata Myske Grâsclje S. dnerea Girsju,n /seterophyllnsn Kvitbladtistel S. Pentandra Istervier G. pa/us/re Myrtistel S. p/sy/isifo/ia GrØnvier Comaruiii palustre Myrhatt Sorbus aucuparia Rogn Drosera anglica Smalsoldogg Ti/in cordata Lind D. rotttnlifolia Rundsoldogg Ulmus glabra Alm Gha,naenerion angustifolium Geitrams T’accinium vitis—ilaea Tytebær Et’i/obium mo fl/ann;!! Krattinj lke I’. my,-/,lIus Blåba-r Fra garia vesen Markjo rdbær Viburnun, opulus Krossvcd Ga/insn palusire Myrmaure Ein frøb/adingar. G. uliginosum Sumpmaure Potaiiiogetoiz nata),s Vanleg tj Ønnaks Geraniu,,e Robe,-tianum ldrdakatt P.4aiantheniiius hifo/iu,,, !vlaibloni G. sanguinium Blodstorkenebb Convallaria ,,sja/is Lilj ekonvall G. si/vn/kom Sjuskj ære Poligonatuui odoratuso Kantkonvall Hie,-aciu;;z auricola Sveve P. r’erticillat,i,,, Kranskonvall H-pochaeris ,,,aculata Flekkgrisøyre

bergs

villreinreservat

lion

av —

Rogaland. område

årene

vandrere heim

i betegnelse

Poteutilla

Sanicula

Sedu.m

Potygala

Pinguicu/a

Pedicularis

Oxi’coccus L.

Lathyrus

Oxaljs Nymphea

Nuphar Lvsi,,,acl,ia

Origanu-m

Menyant/ies

T14uigeåiiuu ]14. Lathyrus

?VIela,npyrunr

Linuca

Lactuca

1-lypericum

grensetraktene

hundreåret

snontanus

‘r’ernus

silvaticu,n

mål,

Årsskrift

aviser

Veidemark»

kongstanke

acetoce/la

,),ax,,ns,n,

luteum

borealis

murdis

europea

som

vzs/garis

alba

pratensis

ble

vil

erecta

microcarpus

vulgaris

vti/ga;-e

palustris

ger perforatuin

Disse og

ihyrsif/ora

alpinuat

/rifoliaa

SOMMERMINNE

vite

til

samlet

prattIsc’

av tidsskrifter

staten

knyttet 1956).

«høgheiene»,

dr.

(bL

mellom

var

der

støtt

denne

på

NJARDARHEIMEN

phil.

eier

å én

drive

til

Friluftsfolk

«Naturvern

på

vil

Thv.

opprette

Åv

hånd

mytologisk

vest

navnet

Agderfylkene

leserne

viltpleie

stort

forstkandidat

vanieg

Heiberg.

alt

for Knollerteknapp

Småmarimj

begynnelsen

Stor

Stormarirnj

Gul

‘a

Prikkperikum

Vârerteknapp

Småtranebær

Stor

ca.

«Njardar

høyfjells—

rterteknapp

Bergmyn

Setesdal,

Sm B

myrkiegg

lydende Tettegras nykkerose

nykkerose

Norge» Tepperot

Gauks’rc Gulskolm

storstilt

Skogsalat

Gulidusk

ukkeblaci

Sannikei

senere

blåfjør

Linnea

fjell—

Hei rbukk

mil

jakt

Turt og

dir

eile

heiene

topp

både

skipsfart,

besøkt norrØne

på

området

nomførte

rende

L’copodiuin

J’olypodium

Drvopteris

At/,v,-iu,n

Blec!inum Dryopteris

Cystopteris Polysticisum

Karsporep/anter. Veronica

Stacisys

So/idago

V. l’icia Filipendula

V. V.

Cre’pis

Vale,-ianna

Sigmund Trientalis

Njardar

æser

pliegopteris

Riviniana

,,,irabi/s

forretningsmessig

off

palustris

velde Njord.

—

silvatica

icinalis

disse

navn.

nemlig

paludosa

si/vatica

her NOEN

c/zamaedrys

hva

guddom

virgaurea

fi/is-femina

solgt

europea

den

altså

spicant

Lin,,eanna

filis_nias

sa;nbucifolia

fragilis

ulmarsa

visigare

annotinum

lonc/i.itis

traktene,

har

Huse

betyr

Særlig

vel

idyll

knapt

genitivformen

til

Niords

holdt

også

for

egentlig staten

—

fruktbare

sies

som

basis

fruktbarhet,

TANKER

for

til

kan

heirn.

huse,

så navnet

—

sin

godt

være

vidt.

Tviskj

fikk

Den Surnphaukcskj

eller

natur

forestille

Lækjeveronika

efter

Njord,

Stri

rikdom

sitt

han

Skogsvinerot

Taggbregnc

Hengjeveng

eggveronika

Skogburkne

ikke

Skogstjernc

rike som 1943

Skogvikke

rommer

Fugietelg

Vendeirot

Orineteig

Krattfiol

Skj

krikefot

Skogfiol Mjødurt

Sisseirot

Ønnkam

Myrfiol

vanlig

nåvæ

gjen

Guliris

0nok

net

kan

den

har

seg

ble

egg

og a Nj-irdarheimen - tidligere kalt ,,Heiberg heiene” - er et hayfjells område på i million mål i grensetraktene mellom Agderfylkene og Roga- / an ti.

oppfatning, beliggende som de er i et karrig I Stortingsmelding nr. ir av 1957 er det grunnfjellsområde 8oo—i 200 m. o. h. Ingen redegjort for eiendommens historie, nåvæ

bosetning finnes heller i vår tid, ikke en gang rende bruk og organisasjon og fremtidsord sætring, bare driftebeite av sau. Likevel gjem— ning. Meldingen understreker særlig det for mer denne øde villmark en skatt i sin favn hold at det offentlige her har fått på sin hånd

som i vår tidsalder rangerer høyt blant et et meget vidstrakt område av villmarks lands materielle aktiva: vaunkraft — veldige karakter, fritt for bruksretter, og at det lig ressurser av potensiell energi, denne strØm— ger uvanlig vel tilrette for å gi området mende rikdom som samtidig truer med å status av naturpark. Dette var vel egentlig 4 berØve så mange høyfjellsområder deres im også tanken med statens erhvervelse av eien materielle verdier — skjønnheten og harmo dommen i sin tid. Ordrett heter det i kapitlet

nien i uberrt natur. Skal de hvite kull også om «Framtidsordning»: «I det store og heile bli Njardarheims skjebne? er eigedomen fri for hefte. Av den grunn vil Tilleggsbetegnelsen veidemark har sin na ein stå etter måten sers fritt med omsyn til turlige bakgrunn i områdets tradisjonelle ut å kome til møtes krav som måtte melde seg nyttelse til jakt fra steinalderen til våre i fram tida om å skipe til ein større naturpark dager. Disse heiene huser en meget talirik eller liknandc. Ei ordning som nemnd vil àg stamme av villrein, dyret som fremfor noe vere den som gir dei beste vonene for at ein annet var formålet for veiding i tider da jakt skal kunne kome til mØtes så langt råd er, ennå betydde noe som næring her i landet, interessene til den store ål,nenta utanom dei og som også idag gir eiendommen de største direkte tilgrensande bygdene». Og videre:

inntekter i form av jaktleie. «Landbruksdepartementet meiner at ein bør

29 la —

1V’]ar da, I eiine 71 huse,’ idag’ en meget talirik viii reinstamme —som i çamrne1 tid. FOTO: STAVANGER

TI! RIS T FOR EN I N G legge opp den framtidige drift av elgedomen loftene og sylvsmedene i Setesdal og bega

• . . med sikte på å få jamvekt i drifta så oss til fots vestover den trange Evardalen langt råd er utan at ein kjem i strid med fra Brokke i Hylestad. Fra der bilveien slut det som må vere hovudsaka: verne om viii ter er det et bra stykke å gå i tildels uvei— markskarakteren til desse heiene, å ta hand somt lende før en er på Njardarhcims ene— om vilireinen på slik måte at eigedomen om merker. Frem til den store innsjø Roskrcpps— det trengst kan bli eit reservat for vi/Ireinen fjorden i eiendommens sydøstre del er det i heile det store villreinområdet sør for ca. 1,5 mil. Vårt mål var GrØneli jaktlzytte Haukeliveien, og å drive eit rasjonelt fiske— nær fjordens nordende. Det skal være vel et stell». (Alle uthevelser i teksten er foretatt dusin slike hytter eller hyttekompleks fra her.) Heihergs tid, bygd for villreinjakten og fisket. Sjelden har vel venner av naturvernet her Når en er lite kjent og utålmodig efter i landet hatt slik grunn til å glede seg over å komme frem, blir veien gjerne lang, særlig en departementsutredning! Når en kjenner når en har på ryggen det meste av fornØden— litt til hvilke mangesidige problemer det hetene for 8—io dagers opphold i demarken. ellers knytter seg til de fleste frednings— Marsjen i duskregn gjennom Evardalen i myr projekter p. g. a. eierforhold, bruksretter, er— og ur gjorde en litt betenkt om det ville holde statninger etc., forstår en også først hvilken for den eldste (72 år på dagen) og den enestående anledning det her skulle by seg yngste (9 år) i selskapet. Men det holdt. til å få en naturpark av format i norsk hØy- Oppe i dalsidene syntes som hvite dotter små— fjell. flokker av sau, på avstand umulig å avgjøre Det var for å ta dette fjelleventyret noe om det dreide seg om en siste seiglivet sne— nærmere i çyesyn at vi — et følge på 4, for klatt eller dyr. Til sammen måtte det være delt på 3 generasjoner sa farvel til bunads tusener av dem. Jærbuer har fra langt tilbake

30 1-lyttene i ,,/zog— !,eia” er av en type som kan mot sto vær og vind. FOTO STAVANGER

T fl fl I ST FOR EN I N G

i tiden leid drifteheite for sau her inne, — lett å ta i elveoset. Bogestiller og fangst— gjeteren med buhund er ennå en levende graver skulle vel ennå finnes for den som realitet i disseheiene. lette. Oppe fra dalgryten kjennes gangen lettere, Da vi fra Siste skar fr nedstigningen mot det videre utsyn med nye fjell og nye vann Roskreppsfjorden i det fjerne så klyngen av gjør vandreren opprØmt og ivrig. Kommet så grå hytter som vi håpet var bestemmelses— langt vest at skarene åpner for utsyn mot stedet, fdte vi noe i likhet mccl hva israelit— Roskreppsfjorden, får en for alvor følelsen av tene måtte ha kjent, da de efter forseringen

å være kommet til Njardarheimen. Fra nord av Sinai endelig skuet inn i det forjettede vest rykker jettecligre utløpere fra Rjuven land. Men i motsetning til Moses skulle vi truende frem, bratte og mØrke med grimer altså få komme der inn ... Omsider fremme, av sne og bekker som tråder av sØ]vned mot var det ]ikevel en lettelse å konstatere at den mektige fjord. Ravn som skriker og nøklene passet til hus og naust — sant og blekede reinsdyrkranier på stranden forster— si hadde vi ikke vært så helt sikre på at vi ker illusjonen av mytisk verden og fornalder. var kommet riktig frem. Vi hadde ventet at l\4eget vel kunne jotner tenkes å ha holdt til det skulle vært folk på hyttene fçJr oss, men i den ville fjellverclen der vest. Njords hustru vi var de første. Skjønt aller fØrst var for Skade var jo også av jotunætt. Like sikkert resten et i-ødstilk—parsom mente å ha vunnet måtte en anta at æsene ville valgt bolig på hevd på en myr like inntil hyttene i den

fjordens langt mildere Østre strand, i den folketomme tiden og protesterte energisk mot vennlige omegn av Grøneli. Det hadde i all— vår ankomst. Da så varmen knitret under den

fall uten tvil den skinnkledclc veidernann fØrstekaffekjelen, var alt vel i verden . gjort. Der brånte sneen tidlig, der hadde Hyttene i’ecl Grneli er som vanlig i disse flokkene av rein sikkert trekk, og auren var heiene heslått med sink der været tar som

31 i hardest, idag naustet

med utgitte i neskeboligene svært nesten løbig for jubileum nye våre

kjente I i

uoverfruffen Knapt

stranden

et elvene

Neste

Heipiplerka

sitt

vann

annet blide

heller ny

egne.

få alene

noe seg

kart er

som

ellers element

var og

morgen

navn,

øyne

forsvarlig

—

dyr 6o

fjell

Vi jomfruelig

det

kunne

mennesker

nye lite 7

som

vekk.

jotnene etes

år

på

forsøker

fulgte

«vipper

så

ikke og

enn første.

tilbake

begynte mer

svommer naboskapet

nøyaktig elver,

treverket vi

gjette ;4

nettopp

fastgjordet

vondt

storlommen,

fullendt

moret

småelvene der

verden.

pcJ

Det iblant

i hver

her,

tiden, og oppdagelsesferdene

o vest

hver

selvsagt

feire

raskt

oss

hinsides

til

fisker.

meitet

dag

matfisk, å

skapt

med Vi ser

:‘

med en

dato puste

innover

hundreårs— kjente

nytt opp.

var

nok

han tue».

stålwire

småkjøe

fjorden

eneste

farfar

--. men—

fore land.

Båt—

med ikke

gikk lage

oss

til

32 —

som ikke i

svØmmer på vel stående element mer langsom, kledde Ørn hadde hold iallfall hadde høyfj forbausende den syns]Øs vilt» når med særsyn flukt

tilta denne

bekkene.

På

nært for -

vanligvis

opplevde en jo

til bare

Heibergs

ellets sterkt

sakser - --E-;:

til

over

den fast var tidlig

offensiven neppe

fiskere

selvsagt sjeldenhet

selv nærmere

krig

dyr

som

hold, ——-,—‘—

men

lommen som

Roturene

tilhold

seilt

karakterfugl

roturene

i utsjaltet,

bergkammen —

nok

nåtildags.

er og

dyr mot

bygger den.

antall.

noe

tid

i nok

selv

denne

eller

langt,

måtte

fjellet bare

gift.

også

som

ha bekjentskap ble ved

den

hystammet

alt

Det

likevel

virker Sør-Norge,

på for

oppnådde

ført en

avsides

det

praktfulle et ville

————--

- Resonnementet

en rovvilt finnes beskattet

—

Av grad ----

følge Njardarheimen

fjorden

sent! var

enkelt

mindre

hvis

satt til

skimt

har ellers

heiren,

— rovfugl

direkte

også

dette

fullkomne

— fjellvann

beretninger der

med

i god

kretsende f vi —

tre, jeilvåk,

gang førte

voldsom

det

heiene, av

vann. ikke og

andre

—

som

så få

se automatisk fiskelykke,

keitet storauren

— slike

suverene «jaktbare

derimot

det en storlorn vi høyere-

var

Fiske—

er nå denne

trolig

fjær i ellers

bi.

hen—

desi—

for som seil—

var

skal noe

det Sitt

a. Ô

mering jerv helt

visstnok

har ha reisingen nådd krypskytteri var pr.

fugler disse

uavhengige diske arter

med uglene, kjempe f.

mest

synderlig liten gang fuglene

bytteartenes jaktstatistikken

heimen at det meget

tene mot Norge. dette

ikke kull

lite 3

xo —

eks. En

bidratt

også

kort!). hovedoppgaven,

det Naturvern

utryddet

dager også

småvilt.

rovfuglene;

et redeplyndrere

ble

bli effektive

fare ellers

ellers,

kan de

variasjoner

Norges kan

rypestammen

må og

lavmål av

rovfugl

ikke

på

— senere

Under

også

annen en efter i

vært

av ansett

egentlige

overvekt

vel

rØdrev for sjakk,

like støtte i

rovviltartene

få

av For

være det

enslig og hva

allfall

var

svingninger. dem? forestille

viktigste —

at omkring

medhjelpere pågått. meget de

sterkt området,

uhØrt enn

milelange

vil nærmeste.

at småviltbcstanden

(mange

har

som vi

svak et

halvt

1959 de

dels

mer faktorer

lett

stegg. deres i

derfor og skjønt

faktisk

de har at

relativt rovfuglene

individtallet

«rene» en

småvilt

lov

til billig

det

bli også

her seg

avfallsetere

jaktbare rye skulle reinstamme

århundreskiftet

århundres

sitt årene —

antal

oppnådd

kongcørn Konklusjonen at

ville

til skuddpremier),

streifturer

en andre

som

efter trusel

bli at

var

bare

Rovviltforfølgelse

til lavnivå. jaktleie

bestanden bi. Faktisk bra

reven.

rovfuglene —

forekomsten

alvorlig

å trolig

undre pendler

lite det a.

bringer se

overvekt

vilt ifølge alt

og to rypeår

holde

faktorer

hos

mot kan

ble

med

intens

synes

rovfugl

ganger —

å Og har som

Men —

i omvendt.

Njardar

vært

seg

forteller

løpet

dømme jerven

rappor mange SVØpe;

kråke

hubro kråke— hadde (bi.

med

perio

gjen—

kunne

å i i

store

noen

vært mer

kan

over

her Sør—

hva

når krig

kr. be

har

lite

av og på

lerka

merket skjellende den

i skoggrensen. usynlige gran o. fellene gåte var granforekomst? «innmark», å

men

nordenden

Den li.)

Njardarheimen

ha med i vaderne dens

Rodstilken

den

for

fØr

fjellet.

som

det

drevet

førte

grunne oss

nevnte å fugleart

kommet skjelling

seig

området

enemerker,

gjerde

helt

skulle

frembringe

og var

brøt

og i

På

gjennom

Uvedkommende

til

Njardarheim på

smellende

omkring

rdsti1ken.

ensom 1,5

alltid

Frø

en hit, her

«grinda».

som som

ved

for

ligger og

Roskreppsfjorden den

lun

blir

m snzelling. vel

fjellvandreren:

sikkert

Grøneli

kunne det

det

gjorde mest begrenset

kamp

skarene høy

i liten

oss

milevis «fulgt

sin fulgte samme

første

Når

over

som

tallrike

senkergruppe

helhet

mer

for

teoretisk

øy —

seg

som

fra til

fra

ofte

tre.

aller begge

tilværet.

leven

nest

alt

hvert

krysset

til

mest

nærmeste over doren’’

betrer

Setesdal, hvordan (894

ellers

Foruten

blant —

enn

heipib— innerst

løs

tenkes

ekte

bar— pars

var

det

En —

av eti

m fjeilb,jørka

gjøre høydegrensen i ytterst ser, granas en — store kende: rekke ved at alpin vann stammer Grneli Fjordens Kvina! det stod stubber fjorden der og her markskarakteren for det truer det Minering nå som som være

Det Hva

landskapet

rogn

med

forelå er

nei,

ganske som den tomme

inne,

maksimums kirkegårder

dens

det

verden må

arealer halvarktisk

med

der

ble

harmoni

med

nærliggende

dag

spontane

var værhardt

Det

med

det

ligger

som

i da skal vil

ikke

flateinnhold

(subsp.

vere

planer mØtt mere.

hva blomst

halvt mann holder

store skulle

m som ideelle

floken

er elvefar,

var

ramle forsvinne, likevel

lavt

loner

være, har

derved

i har

med

anleggstrafikk,

som i

hovudsaka:

så

det

stortingsmeldingen:

alle

Og ikke

utbredelse når

Kvwrvanet.

noe

vannstand tortuosa!)

var sfære.

krypende, til kjent

land fra

klima.

seg

opplegget

inn en bak

den

ikke avstemt

omkring

hele best vann

ting.

når

vannet

høre neddemt

desse vanskelig

det

totalt

ikke vil dalen

demme

til ledd over

stryk

oversvØmmes,

mange

det dette —

sØdmerike

ikke disse Gold bli

villmarkskarakteren?

bassenget

som

de vil

noe

ville

heiane det

å mer

ville

Njords i

Grøneli er i kunne — bærer

vil sterkt

for Sør—Norge.

litt

vestgrensen

form

oppsiukes,

utbyggingen

verne et vi Ragnarok Hyttetunet trakter opp

tappet betongdammer

virker å

land

er høyst

idylliske

ikke enn rime plutselig gjense

skifte

eksotisk

forestille

lunere

ved

der .

Roskrepps

bud

tappes

angen

og fortelle

heim, . nattirpark

forvridde

som fordoblet «.

om .».

liggende

ned!

bare

men urovek —

likesom

også

farver, et

ansikt. .

stedet .

bl. elve— plas

Selv Hva

pust

ikke

var. som viii—

ned den hva ved

slik

seg lite

for

det fra

vil

at et

stØrste største milliarder

port undersjøiske disse hittil pietet ninger i land. I nevner på Naturvernråd drøfte institusjoner åpenbart skal en Stortinget skal en Njardarheim Og si Nåvel Hvordan ekspropriasjonskostnader skjeller miske tenkelige kortere vassdrag er dvs,

«trumfer»

iravassdragene

følge

det

gjøre

Hva har

Nå

skutt.

slik

gang

1,2

dog

utbygges,

på

heiene) kunne

har

hele

for —

vært avisene

ekspansjonsmuligheter. kraftverk omveitning

naturverninteressene

saksbehandling finner

det

steder

milliarder

millioner

frister

Norge totalt

ble

tilløp

i vedtatt, en gang

lØpene

intet for

alle kilowatt-timer sett,

er restene

det

har

på

kombinasjon —

kabler konkurrere.)

på

enn

loven

med

Veidemark

den

bare

intet

slike

kan

neglisjert,

kommentarer hvor slike til

så

kjernefysikerne er et

ant dette til

(som

gir

snur

Stortingsmelding

å «billige» selv

land

ennå

det

kilowatt,

å i

mindre kroner

5 av

det til

en steder om

den

selge uøkonomiske

noe

heiene

utbyggingen

oss.

år

tilføye?

område

samlet

Jylland

blir

hevde åpenbart

uberørt

med

har naturvern ingen

avgjort,

54konomiske

siden,

etc, tid for

med om

til

vender

skinnet (En

hvor

enn

Og til

energi

såvel

det

i i

beskjedne

industri

krafteksport

sine bare

da kraftproduksjon

Njardarheimcn.

at blir

til

postglacial

deres

anleggsomkost . Mot

helt

En som Nord—Europas

meldingen

store

burde

det

når

har

nevner natur

planleggerne

ikke

det .

planene

lovverk

planene

atomkraften det

hensyn

før

som

minst.

utspring

vedtatt

koster illusoriske.

nr.

alle

overhode

eksistens. vært det

år

ulemper, er

nivåfor —

bjørnen

kanskje

verd Kvina—

tallrike økono

siden. stadig

bedre

disse

i først med vårt

tid? som

eks

ikke som

Det

lite,

jeg

via

få

i er bare med vemod en må minnes at det ikke er rike]igere betenkt hverken fra natu nettopp var denne forutsetning som Land rens eller skjebnenes side enn Norge: «Vårt bruksdepartementet i 1957 mente gjorde land år fattigt, skal! så bli får den som guld

Nj ardarheimen spesielt skikket til naturpark: begår . . .» I 1956, efter de store landavståel— « . . . Av den grunn vil en etter måten stå sene til Russland, under de enorme problemer sers fritt mccl omsyn til å kome til møtes med å skaffe boplasser og arbeidsmuligheter krav som måtte melde seg i framtida om til en halv million forviste landsmenn, vedtok å skipe til ein stØrre naturpark eller lik— Riksdagen å opprette 19 nye naturparker. nande ...» Slike krav eller ønsker har meldt Der resonnerte flertallet som så at en først seg, bi. a. konkretisert i skriftlige henvendel måtte sikre seg at deler av landet ble bevart ser fra Naturvernrådet til departement og i sin opprinnelige skikkelse før den teknisk— styret for eiendommen, men (le er ikke blitt Økonomiske utvikling hadde trukket alt med i «komne til møtes», ikke en gang besvart. sin malstrØm. Men det samme prinsipp aksep

Ett forhold er dessuten verd å påpeke terte da vitterlig også vårt Storting da det i i forbindelse med en ren Økonomisk vurdering 1954 vedtok loven om naturvern — det skiller av slike saker: Skal ingeniørenes tall alene bare litt mer mellom ord og gjerning hos oss. legges til grunn for avgjørelsen om et ‘ass— Er (la Norge fattigere enn Finland? Eller dlrag skal utbygges eller ikke, vil det neppe er nordmennene så marnmons—innstilteat de bli aktuelt mccl fredning av noen demark ikke vØrer andre verdier så lenge det enda i St5r-Norge. Det er vel idag knapt noe vann- er muligheter for en munnfull mer levestan— løp i våre fjell og utmarker som ikke i siste darcl? Det kan ofte se slik ut. Men en epoke instans kommer inn under en eller annen er nå innledet da også vi må gi avkall på reguleringsplan. noen materielle goder for å beholde de im Er da den logiske konsekvens av dette at materielle — ja, det spørs om det ikke er naturvern—ideen ikke mØter noen gjenklang dette en til syvende og sist bør bruke en i vårt land? En må minnes Finland som visst høy levestandard til.

TRE POSETURER I BØRGEFJELL

I påsken 1955, natten til 4. april lå jeg satt på sneen med ryggen mot mig. Da jeg i min reinskinnspose under Gapsfjellene like stoppet reiste det sig, det var en jerv; den nord for store Kjukkelvand midt inne i Børge— hoppet ganske rolig oppover bakken på tvers fjell. Morgenen var hustri og riikald. Nede av min kurs, så den kom nærmere og passerte fra Simskaret hadde jeg dagen før tatt med mig i neppe 75 meters avstand. Den var Øien noe tØrrkvist til kaffevarme og da det blåste synlig nysgjerrig, for den satte sig rett som litt, gikk jeg for å finne en lun hvileplass. det var og så bortover mot mig. Men så Jeg hadde ikke gått langt, da jeg litt lenger hoppet den videre over åstoppen og var borte. fremme fikk se et stort mØrkebrunt dyr som Da jeg fortsatte, fikk jeg se den igjen, den

35 satt et Øieblikk på en stein og så sig rundt, det gående utover kvelden. Månen korn opp, før den igjen forsvandt. Så kokte jeg kaffe, det var lyst og som en lek å gå. Men jeg spiste i ro og mak, gikk videre sydøstover begyndte allikevel å bli sliten, så jeg la mig til Steinlægda. Der krysset jeg jervsporet til for natten i bjerkeskogen Øst for Djupvatn. som gikk sydover. Like efter fikk jeg igjen Om morgenen var det overskyet, det begyndte se jerven, men nå hadde den satt farten opp å sne — og snart satte det ini med et kraftig — og var snart bare som en liten svart prikk snedrev, så da jeg korn ned i ha mot Vierma, langt borte. — Dette var en sjelden opp var det bare å finne en leirplass og se tiden levelse i dette øde, lite kjendte fjellområde. an. Under en tett gran var det lunt. En tørr Foruten jerv så jeg på turen også rev og furu som jeg hogg ned gav snart en bra hare, kongeørn og ravn, og ryper skremte jeg nying. — Det snedde tett i to døgn — uten I ofte opp — og nesten hver dag traff jeg på stans. Endelig 5. mars klarnet det opp og det mindre flokker tamrein. blev fint vær. Men nå var det så dyp og løs Denne vinteren var det uvanlig meget sne sne at det var meningsløst å dra lenger inn deroppe. Alt var hvitt, og vær og føre var over med tung pakning på ryggen. Så stakk fint, det gikk som en lek sydøstover til Jet— jeg litt mat i lomma, tok kart og kompass og namsvatnet oppunder den mektige Jetnams la i vei oppi Lotteren, den vestligste utlØper klumpen. Her nær grensen mot Sverige pas av store Børgefjell. Tungt var det å brøite serte jeg to skispor, de eneste spor efter folk løipe gjennem bjerkeskogen og over myrene jeg så i Børgefjell denne gangen. En sving i Viermadalen, men på snaufjellet var sneen inn i Sverige, rundt Sippmikken og så tilbake fastere. Utsikten fra Lotteren var impone mellem Baima og Grukksfjållet over Orrevatn rende. I sydvest lå Namsvatnets hvite flate, og Namsvatn til Skjervika ved Limingen, der i nord og øst store Børgefjell og langt oppe fra over Steinfjellet til Erekkvasselv stasjon i nordvest raket Kvigting med sin steile topp på Nordlandsbanen. Turen begyndte ved i været. Kvigtind er Børgefjells høieste topp Majavatn og tok 62 dag. En fin tur i sol (1703 m). I nordøst kunde skimtes litt av og vind og vekslende terreng, gjennem øde Jetnamsklumpen og langt borte i øst fjellene og mektig fjellnatur. i Jbrntland. Lengst nede i sydøst så jeg såvidt Nettene var vidunderlige med måneskinn Ankarvatnet. og nordlys. Neste dag begyndte hjemturen, men tungt var det nå også, for løipa var fØket igjen. Da jeg 2. mars 1958 kom med nattoget til Jeg la veien over Tønnefjellet til Jengelvatn

Majavatn kl. 5 om morgenen viste termome og så videre samme vei tilbake til Majavatn tret 3Q0 Det var stille klart vær. Denne som på fremturen. Tungt var det, turen tok gangen gikk turen over Tomasvatnet, opp ha 3 dager. under Kuklumpen og ned til Storelven. Utpå dagen, da solen fikk litt makt, blev det mil- Vinteren 1959 var uvanlig mild i Nordland. dere. Det var godt føre og fint å gå. Det gikk Da jeg om eftermiddagen 23.mars 1959 skulde lett gjennem Orrekskaret til Jengelvatn og gå fra Majavatn var det flere varmegrader Østover langs Namsen. Tanken var å komme og regnvær. Det så nokså trøstesløst ut. Turen

ned i Vierrnadalen og slå leir der, så jeg holdt hegyndte denne gang pr. bil til der veien til

36 Øvre Fiplingvatn tar av fra hovedveien. Ved enkelte graner, men det stod mange gamle hjelp av klister under skiene gled det ganske kjempefuruer oppefter liene mot snaufjellet, bra efter veien da jeg gikk videre, men det og noen utgamle tØrrfuruer, grå av elde. På var svært lite sne, og myrene delvis snebare. en haug på den andre siden av bekken lå en Over Øvre Fiplingvatn gikk det heller ikke gammel faldeferdig bordgamme. På et skilt Verst, men dagsmarschen blev ikke lang. En over døren stod det med nesten uleselige bok gran i ha opp mot Simskaret blev logiet staver, at den tilhørte Helgelands Turistfor første natten. Neste morgen var det litt kjøli ening og Den norske Turistforening. gere. Men sneen var steinhard gjennern Sim— Om eftermiddagen siste dag lysnet været. skaret, det gjaldt å gå forsiktig. Så hiev det Fra toppen av Måsskarfjellet (ii m) hadde mildere igjen, det korn sne og sludd som gikk jeg god utsikt til noen av de villeste toppene over til regn nede i skaret. Oppe på snau i Børgefjell — fra Løipskartind i nord til fjellet var det igjen sne, — kladdefØre! Smø— Kvigting i syd. Men utsynet varte ikke lenge, ring hjelp lite, det blev værre og værre, så det kom tunge skyer veltende inn fra At utpå eftermiddagen slo jeg leir bak en stor lanterhavet og skodden begyndte å ryke om stein ved Simskarvatn. Efter mat og kaffe toppene. Det stilnet mot kvelden, og så klar— var det bare å krype i soveposen. net det opp. Jeg sat ved bålet og varmet mig Været var ikke bedre dagen efter, derfor og nød synet av et praktfuldt nordlys som ned i Simskaret igjen. Ved en svær furu nede flakket over himlen og skiftet i rødt og i tregrensen var det snebart, der slo jeg mig grønt. Det blev sent før jeg krøp i posen den til. Av en gran like ved fikk jeg har til en kvelden. bra seng, i bekken noen skritt borte hentet Den 28. mars gikk turen tilbake gjennem jeg vand til kaffekjelen, og feit tyri var det Sirnskaret til Øvre Fiplingvatn og Sæter nok av i vindfallene som lå overalt. Så der var dalen, hvor jeg overnattet. Siste dag fort— det bra å være. Men nordvesten var envis. sattes over Tomasvatn til Majavatn — og så Været holdt sig mildt med avveksiende regn var turen slutt. — og sludd. Resultatet blev 2 liggedager til. Det kan være bra å ta livet med ro av og til. Ennå ligger Børgefjells øde vidder urØrte Det eneste selskap jeg hadde var 10 tarn av civilisasjon og teknikk til glede for dem rein som holdt til i nærheten — og så rypene. som søker en mektig natur og ensomheten. Morgen og kveld skrattet steggene, og når Når Børgefjell forhåbentlig om ikke så lenge jeg spiste frokost trippet alltid noen ryper blir vår første nasjonalpark vil også kom omkring like ved mig. mende slekter her kunne oppleve storheten

Lenger ute i Simskaret vokser det frodig i Norges fjell. granskog. Hvor jeg befant mig var det bare Otto Nicolaisen.

37 KARTLEGGING AV ØVRE RØD, TJØME

Rød-gårdene på Tjøme ligger omtrent midt må man anta at gårdene er blandt de eldste på Øya, litt syd for Tjøme kirke. Til tross for i bygda. navnet, som er avledning av ru, rydning, I «Norske Gaardnavne» opplyser 0. Rygh at gården Øvre Rød, som har g. nr. i, fØrste

gang nevnes i skriftlige kilder i «Stiftsbog

eller Fortegnelse over Kirkernes Gods i Oslo og Hamar Stifter, optaget efter Statholderen

Povel Huitfeldts Foranstaltning i årene 1574 —1577». Nedre Rød, som har G. nr. 56, er nevnt i «Norske Regnskaber og Jordebøger fra det i6de Aarhundrede (152o—157o)».

Det at gårdenes navn først nevnes i skrift lige kilder fra i5oo-tallet, betyr dog ikke at de ikke kan være meget eldre. Gårdenes be liggenhet i nærheten av kirken på svakt skrå nende leirmarker som er forholdsvis lette å drenere, peker ut Rød som et av de steder der man kunne vente at de eldste bureisere først ville slå seg ned. Men den faste bo setting på Tjøme er nok adskillig yngre enn på fastlandet innenfor. Gårder med korte naturnavn er typiske for den eldste bosetting i landet. I «Tjømø. En bygdebok», sier Lorens Berg at en gård som hette «Berg» er nevnt i et brev fra 1308 som handler om gårdkjøp på Østlandet. Denne gården skulle dengang være beliggende i nær heten av Tjøme kirke, men i de ovenfor nevnte fortegnelser over gårder på i oo—tallet er der ikke noen Berg-gård på Tjøme. Lorens Berg mener at den gamle gården

Berg forandret navn til Rød engang i tids rummet 1400—1550 (s. 283), men han sier ikke noe om årsaken til navneforandringen. Det er dog mere sannsynlig at gården Berg Fig. 1. Flj’foto au området. roro: winroor er blitt liggende Øde etter nedgangen i Mid

38 delalcleren og at dens jorder og utmarker er blitt overtatt av Rødgårdene eller delt mel lom flere av gårdene i Kirkebygda. Berggrunnen påTjøme består for det meste av larvikitt, en vakker, grovkornet syenitt

som varierer i farge fra lysegrå til mørkegrå. Den forvitrer uhyre langsomt. Terrengformene er preget av berggrunnens sprekkesystemer. Sund, daler og åser er ho vedsakelig gravet ut langs nord-syd-gående

sprekker i berggrunnen, mens mindre klpfter og sund følger øst—vestligesprekker. Hç4yestepunkt på Tjøme, Holtaneåsen, ra— ger 77 meter over havets nivå. Ved slutten av istiden har således hele Tjøme ligget langt under vannfiaten. Ettersom landet langsomt har hevet seg, har havet vasket over Øya og spylt svabergene rene for jordsmonn. Bare

i de lavere partiene mellom åsene er derfor jordbunnen dyp nok og egnet til gårdsdrift. Flere steder på Tjøme, blant annet ved stien çlst for Barkevikfvret, kan man serundslipte ste ner av hergarter som hører hjemme nærmere Oslo; de er transportert sydover med isen. Det fredede område tilhører gården Øvre Rød og heliggenheten fremgår av kartet, fig. 2. Terrenget er som vanlig på Tjøme, • med store og små åsr’gger i retning nord-syd. Noen av ryggene er snauskrapte, andre er dekket av skog og busker. Særlig i kløftene mellom ryggene vokser det ofte så mange trær og mye kratt at det er nesten ufrem— kommelig. Nærmest sr for Berstad er der en stor gresskledd slette. Terrenget mellom Skrålavika og Barkevika er også nokså flatt, men her vokser det store trær. Stort sett må det kartlagte området karakteriseres som sterkt kupert, nærmest kronglet, med husker og trær overalt der rØttene har fått tak, helt opp til høyeste punkt, 42,3 rn 0. li., litt nord for Barkevikfyret.

39 tatt det sjøen av netting grensen haugen, Bekkevika. er krysser man Møllebekken det som fredningsskilt. grensen syd det og private eiendommen kens mellom grensen avledning vestenfor rygg N. Videre sving fjellveggen på smal vestover, nenfor vestenfor ovenfor Ettcr Det Videre Fra forfatteren den det fredecie høyde initiativet kontrollert Rds fredede kommer kommer tilhører som kløft grense på på krattbevokste en fredede grinden veien sydover og dette

Ø. følger hyttetomter, hovedbygningen at gjør en på veien tvers ligger fra opp et innmark. grind av et stein som med område Røds Her kartet liten Østsiden falleferdig som Mellom-Rød våningshus mot område Dirhue. som til Berstadveien Alf en til og Digerhue). en på På lite delet område av til på i følger i munner gårdens som som utmark en fredningen, er kanten sving liten Larsen, en terrenget. dette fortsetter til Dirhue. fører her den var veien flere tegnet våningshus mellom Her utmark det grunnmur forholdsvis av går mot utmarkens er (Navnet selve krok grensen vestover, ferdig—konstruert, uthus nordligste stykke er begynner ned innniark. av går ut og på mindre ned Satt tydelig den skjærer Øvre inn i og følger På en N. østlig

Ø. forholdsvis ved N. N. vestenfor. vestover, sydover eiendomsgrensen til Etter grensen ble til på til opp såkalte endelig dette kan Røds utmarksparsell RØds Rød. Rød. Rød, som den Dirhue Berstad. en som kartet. den Berstad flat merket bak åsrygger grensen grense grensen retning i grensen Herfra utløper gjerde man nord anvisning skarp Østvendte innmark. stykke innmark Litt Lengere som kommer hylle står inn en til står krysser Mølle utmar er bratt, si med liten Her gjør mot søn ved den har i går for vei- ble fra for av litt litt til av en og en på at er

40 noen grensen et er sydover ger, merket mange holdsvis sett ker sydover åsryggene. over. skjærer siden og ligger en haug mellom kert område noe fra de Mellom—Rød. er det kert parsell sen grensen fjeilvegg. mot ved Ved der Innerst Innerst Området Forfatteren mange privat temmelig Barkevika. og går forholdsvis fredede kan mellom med gjerde usikkert. en ved som vestvendt omtrent meter Syd også med den nord-sydgående går en med grensen fra merket mer de kommer grensen omtrent lett i man et hyttetomt. skråner endel tydelige rett for ved ved Videre De liten nevnte her to denne en område tildels eller på lavt eiendommen mellom enn kryss langs midt armene ufremkommelig første det En linje, grind, si den den i Alf hver med flatt fjellvegg øst-vestgående nordover øst—vestlig steingjerde merker utmarksparsell i 5 her at midt ned grind tett åsrygger. vestover smal svingen fredede i hugget omtrent vestlige meter Larsen og østlige hovedkløftene området. 2—300 men Grensen kors grensen side Barkevika og bortsett ned til av kratt Mellom-Røds i større utløper går veien en i den Barkevika hugget langs av den som Dirhue høy, til på terrenget. inn område arm retning til arm påviste i liten grensen som rett meter kløftene grinden. Barkevika. Grensen kan veien på og mellom østvendte er fra sjøen nesten tilhører i mindre av en terreng av og av som fjellet. gjerdestump dette mindre inn ikke i vinkel og følges en skarp det og vest som er også til ligger Barkevika Skrålavika Barkevika ble gjennom fortsetter utmarks i Mellom- grensen mellom N. markert loddrett er Dirhue tilhører mellom Videre stykket fjellet. mindre fredete sprek slutter en angitt løper gren fjell— Stort mar Her vest— mar med ryg Rd for her av skyldes å som ringen ved bort grafiene bilder fra len kartkonstruksj niåling

kjent målestokk høyde svarende er

felle brøkstreken

Jeg den ets lige

Den er dene man som

grunnlag slutter

men formler målestokk fjelivegg

vidden målt rett

finne fremkommet RØds holde I Konstruksjon En Det

den

Det høyde målt bildets kartkonstruksjon praksis ovenfor sanne

forekommer linje

der

fant ende hvis

fra krysser beregnes

målestokk

med

lille grensen igjen mer loddrett over av

avstand utmarksparsell. foreliggende av i

at fredede må fyller nøyaktig

et straks kameraet. forskvvninger

av til

avstand til man

i to at avstand på sentrum en

det sydover

stereo-par

parsellen

planimeter følger nøyaktig forekommer M er bakken man fotograferingsøycblikket kom på Widerøes

ved

Barkevika. bilder det i onen.

avstand M veien de da i = i man på

ved for samme er

av fotografiene. område praksis ved passe

= Øst krav

formelen dekar.

etter 1 dekker jeg samme

horisontalpianet. mellom grensen forholdsvis og på og har målinger I i

kart

Dirhue

til ut kart etter målestokk 15,490. at bilder

på som

et for som kartet på frem vertikale med inåleenhet, formelen flyfotografiene.

15,43

til et det

målt flyet til i nesten sterco-par,

bakken Fra

(fig. Arealet

at er høyde

flybilder et etter billeclmålestokken IVI 225

er to

øst-vestgående Dirhue.

grinden tilhører imidlertid kamera-aksen

til den

verdiene målt 0

konstrueres areal i som

nevnt. fortsetter = punkter på Denne enkelt tatt Målestokken

som steingjerdets terrenget

2) en dekar. er på flvfotografier flyfotos I og M mellom

bakken

bratte med regel i f, :—, er korrigert umulig

eliminere

for på fotografiene ble nøyaktig Da = Derfor og bruk eks, i

Mellom—Rød Dette over målestokk

som konstruert over aldri det

I planimeter.

der 360 brukt de kan

aldri Dirhue Ved og f direkte.

i i :

meter. Østvendte fotografe bestemmer av

ideale 4- på er tilnærmet

og omtrent man h feil må å a at på

man

gjerde

gjerde dekar. samme de

forme- billed veien, er utover brenn greier der er begge holde begge under

under vest foto man som med Ved kan bil fly— feil til til får

på er se A

er 41 som lagte som gende parallaksen struksjonen Dirhue-odden ner punkter vært på res», ment korrigeres hjelp ter akse. ligning denne bi målte aksen slik lom av der lengst sjon kan grunnlag passpunkter kamera-aksen Apx i Høydeforskjellen målinger ordinatbestemme gjenfinnes kan Før På Hvis For Høvdeforskj horisontalpianet. konstruksj er forskjellig den som Apx at ligger måles to korrigeres. oppstår nødvendig etter tegne område ser dvs, av Hvis grunnlag skal i parallakse avstanden kan mulig. de man punkter å en innbyrdes med man på et ligger formelen få er av beregnede på flybilder Apx+Ah’ være Ah=+Apx. når de trekant for måles aerofotogramznetrisk dette i ekvidistante på mellom av billedmodellen, bør den god måler den hensyn ved onsinstrumentet omvendt stereo-modellens er vertikalt. bakken og må høyde, eller et denne av i det mellom bildene, å i ligge målte omgitt såkalte stemmer terrenget, mellom ikke målestokk på billedpar at 3—4’ et høyde måle Ab med korrigeres denne forskjellig slik er parallaksen Dette foreliggende på tre kameraaksen ved avstander flybildene. i h 0 skjevhet. slik er kjenner det i parallakse finnes ut: et punkter terrenget For disse kurver. Apx disse horisontale av hjørnene mellom steder parallakse er Bekkevika såkalte tilfelle, de med kan punkt derfor kan studeres at sjø en (len på må to to b 1 +Apx høyder finne h 0 +Ah for vtterkanter. høyde, ved gjøres skjevheter nØyaktigkartkonstruk kontrollere den høydeforskjellen mellom man Løst på punkter, bildene i kamerastasjoner mellom mildere i konstruksj minst i bildene nødvendig b 1 kart må mellom passpunkter. vannflaten, av terrenget ikke den Barkevika, kan beregnede tre følgende hvor mellom under parallellakse ved skal med fordi hvis stereo-modellen billedmodehlen kan sider, 3—4 har parallaksefeil punktene står bør beregnes å og flyhøyde stor forskjellige «horisonte— være på stereoskop. man to hensyn løse Ved onsinstru— man det om det to man som man loddrett punkter å punkter formel: dvs, bildene parall parahl et belig punk utføre denne kjen kart null. kon Disse ikke mel ved som kan ved slik den kan blir ko på og at på sons selve stranden av bakken. mer kroner. inåling i instrumenter på merket når

en koster aloisiiniomsplateis hovedbestanddeler På hold holder kertlinssr forskjellige eller til heveges legge av forflyttes dyktighet. som til målingsfirmaer som bilde som høydeforskjellen sialister konstroksj festet av ren l,oldsvis forhold instrumenter, aktige.

Norge

For Når

Til

Selve

kartet

en kartet Stereotope,

det

det denne

kravene

som

denne er beskjeden

krever må betj

karttegningen

man

legges til

plan

til

konstruksj inn

vel

inntil

venstre det på

er kart Men

Samme et

på.

den

er enkel, Nullpunktet ener til ha gjøres

må i (le

varierer

brukes

«vognen»

som har

onsinstrotsunt

kan

kartet. (ler de

20 lune

Wild

bonnplate

nødvendige ansatt konstruksj forhold

Det

stor måten

billedmålestokken.

Det

på

tekniske til kuler

som

der

ha tre

000

instrumentet. og nød

jeg

forstørrer

fabrikert

kontroll

utførelse bare

korreksj bilde,

man forminske presisjon en

for

nøyaktighet

der

et viker, nøyaktighet ganger

høyre

finnes brukes

f. kan

instrument tegnes med de

s’endige

stålplate

likevel er

kroner.

som

godt

eks, billedskjevhetene. begynne.

til måles av N.

hetj man

under

tegne

betjening

kart .

onsinstrumenter.

ved har av

der beregnes.

kvaliteten

stereoskopet. g.

det

bilde onsskroer

Et De

konstroksj

ene

markarbeidet

større betj «vognena og

som

stereoskopisk

bare ikke fire

er alominium.

kartet

som

hjelp jeg nivellert

en Norges

fremlagte

billedlsolderen.

Stereotopen parallakse—forskj speilstereoskop støtte

som

kart dyktigheten

nivellerte

Zeiss

ener

avhengig

og Til

Til kan

kan og

rreksj ganger

gjør

til

er vet

enn billedholder

av lagt

leveres

spesialisert

aerofotogrammetrisk

erfaring

av altfor

direkte

inntil dette

3. av

vanlig

kostbare

flere ved

i endel hvilke forskyves

ikke

som onsinstrunsenter

Stereotopen

billedinålestokken, god

fast one

til

Munchen geografiske

endel

parallakseskroer. På

kart

konstruksjonen

Men

høyder av er

Nyaktiglseten r. syn. konstruksjons

finnes tanglinjen

billedholderen

benyttes montert

er strenge.

ventes hundre

nytte til fem består

denne private

pantograf

som

korreksjoner

Oppå

i kartlegging

Det

av utført,

operatørens

operatøren

er svært høyder

presisj

Ved

målestokk

isied

kvaliteten

Slike

fagarbeid i

som ellen

ganger

operatø

benyttet

forhold

for

venstre

av er billed—

denne rekke

tusen

land— hjelp festet

til opp

nøy—

kik—

som ons

kan for

spe kan for—

av-

seg

det

på tre på

M av rentegnet. veien kelt

tegnet grensen beliggenhet ved foreliggende ikke at imidlertid foreliggende er til utmarksparsell måling kan dende. stenges is,ålestokken ved hruksland. at meter av fredet dert danner ekvidistansen vanskelig de jeg befaring struksjonen teressert lete (lene, dokument reng. renget

Røds

Når

Det Når

kartet operatørens

nøyaktigheten

situasjonen

den

nåværende

at funnet

og konstruksjonsinetrunsent

tegne

fredning

fordi

mens

I på

Kartet

utmarksparsell)

det

som

Dessuten Rød, spesialtrenet

fredede det

Rds småkopert

i også av

sammen

til

i 5.000

for

faste

gir

med

terrenget

fotografiene

issåle M

i. for

god

gjelder

kanskje

høydeforskjeller

man

jeg

gjelder

jeg

Dirlsue/Mellom-Rød

kart

meters fordi kart Det

et gjennomgangstrafikk.

Dette for

eiendommen

tztmark

eiendomegrenser.

erfaring

i kartet. av

overensstemmelse

ved

har

veienes bebyggelse

en ganske

har ved

område,

tilstrekkelig høydeforskjeller

terrenget.

kan 1:

dog

høydekurvene

et eiere

som mindre,

Dirhue

gir

terreng

med de

arbeides

områdets

15.000, etter

nivellert

fotografisk i isolert gjengivelsen

litt ekvidistante

finere

kunnet

naturlig

er å

man

høye

ikke

Enkelte

traeé betjene godt på

allerede Dirhue av

unøyaktig

kan

tegnet

forholdsvis

som

(og forsvinner fordi

konetrnksjonsinstromenter

ved

brukbart trzerne Veitraefen

kartet

dyktighet

(lette

beliggenhet

ved

støtte

Dirhue

deretter og

form,

opp

bilde med

for

Dirhue,

stor. kan naturlig

det

detaljer

helst

instrumentet.

er hjelp

hele,

forstørring

ved

hjelp korver, det

mellom

endel

var stykke.

på

tiden

på man

beskrevet

meg fredede og

5 av

Likevel størrelse,

veier

på

Mellom-RØds

som hjelp

nettopp

meter,

terrengformene

også

nøyaktig

naturligvis

bakken

mindre konstruert,

er gjør

terrengforhol

fredet;

godt forstørret

til

i til av

operatør

Det en

høyder

vente

til

konsekvens

stykket

kart

Isvis

med

stereotopen

sterkt

Dirhoe

Kartet

parallakse

Mellom

veikrysset

så

sak

seg ved

tror

nsen

område

forhold

juridisk vil

husenes

arron—

skjulte

krong foran, og

billed—

enn

jord—

siden bilde

å gjel

bare

kon

som

og-

ved

ter ved en ter

når har det jeg

in fra

til

er er

få

5 så være lettere å håndheve fredningsbestem— Øvre Rds utmark, eller «Berstad-land— melsene, når man får et større fredet område skapet» som Alf Larsen pleier kalle området, som ligger for seg selv på en halvøy, som til hiev fredet ved Kgl. res, av 9. mars 1951, fellet er med Rød/Dirhue. med et tillegg ved Kgl. res, av 2. april 1951. Det kart som fremlegges sammen med Dette tillegg fastslår bl. a. at «Det fredede denne artikkel er konstruert for at man let område skal være et naturreservat til bruk tere skal kunne skaffe seg en samlet oversikt for vitenskapelig forskning og undervisning over det fredede område med tilgrensende ved Universitetet i Oslo, så lenge Universi eiendommer. Det er å håpe at det vil tjene tetet finner reservatet tjenlig for de nevnte dette formål, slik at (le personer som skal formål», idet Alf Larsen ved gavebrev har behandle og uttale seg om frcdningssaken, sikret Universitetet en slik adgang som et ved studium av kartet vil få et godt kjennskap servitutt på eiendommen. til områdets topografi og geografiske be Kartet og artikkelen ovenfor er utarbeidet liggenhet. Et kart kan likevel aldri gi annet ved Universitetets Geografiske Institutt, enn et forenklet bilde av landskapet. Bare Blindern, hvor også særtrykk av denne artik ved et personlig besøk vil man kunne oppleve kel og lyskopier av kartet i målestokk I:5000 ()mrådets virkelige karakter, med sjø og stein kan stilles til rådighet for vitenskapelige under og lune viker, og med et frodig planteliv søkelser i området. mellom hergknausene. Tor Fr. Ras mUSSCIZ.

ANNEN NORDISKE NATURVERNKONFERANSE I DANMARK 1959 dv dos’,it lr. U/f Flafsten

Efter avtale mellem kontaktmennene i chef Thv. Kierulf, som også representerte NSBN (Nordisk Samverkan för Bygd och Landsforhundet, fra Østlandske Naturvern— Natur) under den første nordiske konferansen forening deltok dr. H. Lvenskiold, første i Finland i 1956 innhd Danmarks Natur bibliotekar Peter Kleppa og journalist As— fredningsforening på nyåret 5959 til en nor— hjørn Omherg, fra Rogaland kasserer Erling disk konferanse i 1960 i Danmark. Den blev Torgersen, fra Vestlandske dosent dr. Ulf fastsatt til dagene 2., 3. og 4. mai. Hafsten og fra Trøndelagen konservator dr. Det deltok ca. io representanter fra hvert Svein Haftorn. Fra «Kjenn dit Land» deltok av landene Sverige, Finland, Danmark og skolebestyrer B. A. Grimeland. Kongressen Norge. De norske deltagerne var: Fra Natur var lagt opp som en bussekskursjon med vernrådet professor Olav G]ærevoll, fylkes— start i Fredrikshavn lørdag morgen 2. mai landshrukschef Kr. Aasmu ndstad og kontor- nordover langs Jyllands Østkyst,over gammel

danica,

lanecolata,

som

ti/la

terte

dvergform

hevdet småvokste

hadde

nisk

finne

mot

fredningsforening, fessor havet.

består

som

og Yoldia—flaten

ken

til sted,

Kandestederne

gressen,

pedisjonssjef planteliv.

interessante

liggende,

mellom

av av

programmet at

var som

Littorina—havbunn,

beså

Bu/bjcrg

Efter

hindre

her

man

omfattende

dynene

dette

her

havet. søkt

verna

var

interesserte korn

må

Hjørring,

har

oppå

Danmarks

Tyge

Bulhjerg

var

vist

Si/ene

hadde

relikt

dekket

forekom

ble

frokost bevart

dynene

vært

sanddyneområdct

hryozokalk vi

Men

sandflukt,

flaten

Hippopha

som

selv

temporært

dette

Området

fjellplantesamfunn

klint.

Savifraga at

lokaliteter.

raget

igjen

som

det

syclvest

Knud

maritima,

forbudt

fredet

fra

ved

gikk

morenetrinn,

vendte

Løkken,

disse

på

avbrudt

deltagere

kultur,

største

Nord sin

Bøcher,

var

ikke

plantesamfunnet

rikelig

nettopp

demonstrerte

opp

senglasial

hav

ned

grunn

foten

til

ferden

velkomsthilsen

men

ble opprinnelige

siden

for

Gemze

lagt

plantene

rhamnoides,

havet

tilpianting

granulata,

Kandestederne

som

tid

vanndekkede

for

på

Åhybro

Littorina-tiden.

klitt,

Plantago

fredet

mot

kan

byen.

danner

opp

Danmarks

det

sydover

til

Hjørring

igos.

bakker

professor

Øyer

var

tid.

har

klinten.

slik

havet.

mindre

nevnes

det

for

Rdbjerg

flate

eiendommelig

på

Syd

beholder

som

kom

for

tilpiantet

på

besøke

bakke.

1946.

Strstedelen

tilstand

Cochlearia

denne

omfattende

media

Fjerreslev via

Littorina—

hotellet

represen

den

for

Det

ved

områder

passertes

klint

fl.

høyder,

planter

Bøcher

sjeldent

Foten

ned

Forsøk

Natur

område

var

område

hvor

Tvær—

bota

Lk—

Pro

Mdc,

Den

siden

Ute

lavt

kon

Hist

disse

eks

sin

ved

for

på

kanskje

stadig

fattende

fremgikk

foreningen gamle,

gamle skapet.

påpekte

effektivitet

ninger. å

o. foretagender,

fare ved i

kontor

fredningsforening mark

ning.

instruktivt lovgivning

glimrende

Holm,

for Mellom

Aggersund,

reliktplantesamfunn. reslev

seg

klitt

bisarre, i

forvrengning,

«klit»

landet

sjøen,

gjennomføre

På

berettet

Fra

hotaniske

tiden

Litto,-ina—krdtskrcnt

enhver

for

Det

Med

(sanformasjon).

byggeskikk

hotellet

Danmarks

Gj og

lave

omseggripende

henger i

Han

Bulbjerg

arkitekt

Aggersund-broen

nålformede

naturfredningslovgivning,

videre

København kommet

dette

fredet,

entagne

bilde

var

så

lysbildeforedrag

skades,

klint

anledning

bondegårder

utenfor

det

til

savnet

grunner.

ca.

bro-,

den

-administrasjon sydover,

karakteristisk

hvilken

sammen

oppe

navnet

Løgstør,

dels

allsidig

gikk

Holm

(fjellformasjon)

Løgstør

Naturfredningsforening,

hos

sterkt

ganger

med

bi.

hvor

det

Danmark

rekke

kraftlednings-,

lokalforeninger

Bulbjerg

Skerreklit

kontinuiteten

for

eks.

står

Denne

ferden

kamp

Danmarks

representerer

over

med

hensyn

høybebyggelse.

overmåte

rustet

landskapelige

hvor

har

sammensatte

med

moderne under

var

hvor

virkeligheten

såkalte

ved

Danmarks

få

«Naturfrednings—

Naturfrednings

for

Løgstør

vært

Limfjorden

tilbake

hadde

plasert

forhindret

klint,

ski-enten

harmonisk

til

arkitekt

større

opp.

Danmark»

til

mange

ekskursjonen

foreningens

utsiktsfred

langt

natur

naturfred

overnattet.

interessant

med

arkitekter

noe

veianlegg

rundt

gripe

raget

stand

Endelsen

til

passertes

Natur

bygge— og

ikke

hoved—

juris

land

Tyge

Dan

dreier

Fjer

søkes

som

Det

den

lokal

den

dels

inn

om ved

i den

til

et i ter og dommere som er knyttet til Forenin også inn på den svensk—norske reguleringen gens virke. Arkitekt Holm demonstrerte ved av Femundsvassdraget. Hembygdsvårdens ar en rekke lysbilder eksempler på forskjellige beide i Sverige ble også behandlet, likeså typer av naturfredning i Danmark. Naturskycidsforeningens. Efter middagen var emnet «Naturfredning Søndag 3. mai fortsatte ekskursjonen syd og landskabspleje i opdragelse og propaganda» over via Hvalpsund, Roslev, Balling og Lime gjenstand for behandling. Overhirare Elof til Kds og Hjcrl hede. De av deltagerne som Lindälv, Samfundet för Hembygdsvård, på var spesielt interessert i naturen steg av pekte hvor viktig hjemhygdskunnskap var bussen ved Kås, mens de kulturhistorisk in i skolen ved å vekke elevenes interesse for teresserte fortsatte til Hjeri hede. Kås er en hjembygdens natur og kultur. Foredragshol gammel herregård med tilliggende lynghede, deren refererte statsmyndighetenes forord— ekeskog, brakkvannssjø og interessant strand— ning om hjembygdskunnskap i skolen og områder. Området ble fredet i 1940. Av spesi efterlyste passende, lett tilgjengelig oversikts— ell botanisk interesse var vindeffekten på litteratur i faget til bruk for lærere og lektorer. ekeskogen: de spredte, helt dvergaktige eke— Han refererte til Lorentz Bolins bøker; «Na— trær eller klynger på losiden og de mektige, tu rundervisningen i folkskolan» og «Natur storkronte trær på lesiden. Undervegetasjonen vården och skolan» (Gebers förlag). var nettopp på sitt beste med rik blomstring Under det efterfølgende ordskifte spurte av Åneni one nemorosa, Primula veris, vul— arkitekt Holm om ikke en så sterk aksentue garis og hybriden P. veris x vulgaris. Langs ring av hjembygdskunnskapen lett kunne føre stranden av brakkvannssjøen fantes bl. a. til at elevene mistet oversikten over hele Genisa llosa, Droba verne, Tcesdalia nudi— landets natur- og kulturkunnskap. Skole- caule, /Jdoxa, Hippophai rham noles, Mtrica bestyrer B. A. Grimeland, Oslo, refererte gale. Hjerl hede ble fredet i 1934 og rommer sine erfaringer fra foreningen «Kjenn ditt 1,1.a. et frilandsmuseum mcd gamle bondehus. Land», og professor H. Tandrup, Århus, på Fra Kås og Hjerl hede gikk turen via pekte de danske leirskolers betydning når det Resen til Kongcnshus hede, fredet i 1953. gjelder å vekke interesse for naturen. Fhv. Kongenshus hede representerer det største skolebestyrer H. Møller, Ålborg, gjorde opp fredede hedeområde i Danmark. Omvisning merksom på de klassesett av danske hjem ved direktøren. stavnsbØker for de enkelte amter som var til Via Grønhøj kom vi så til Hold SØ,som ble utlån på en rekke danske folkebiblioteker. fredet i 5942. Denne sjøen ligger ved den Fil. mag. E. Kanervo, Finlands kontaktmann skarpest markerte israndlinje fra siste istid. for NSBN, ga en utredning om hembygds Den ligger ut for grensen for den isstrØmmen kunnskap i Finland, og dr. J. Nihln, Sam som kom fra nord og den som kom fra sydøst, fundet för hembygdsvård, ga en utredning fra Østersjøen. Hald Sø markerei- munningen om Foreningen Nordens somrnerkursus i av den subglasiale elven hvis avleiringer dan Uddevalla og Nordisk samkvem för bygd och ner Jyllands stØrstehedeflate. kultur. Han mante til felles nordisk forsvar Fra Hald S bihe vi via Pårup, Nørre av naturen i forbindelse med kraftutbyg Snede til Randbøl hede, fredet i 5932. På en ningsforetagendet «Nordkalotten». Han kom strekning fulgte ruten oldtidsveien til Tysk—

45 (

Idyll ved Hjeri hede. FOTO A. OMFRG land, den såkalte Hærveien, som nå sØkes d) Vassdragsreguleringer og bndenes hevd fredet. vunne rettigheter representerer de stØrste Ferden videre gikk via Kolding og Lille vanskeligheter for norsk naturvern. beitbroen til Foreningen Nordens vakre sted, Fil. mag. E. Kanervo, Finland, talte om Hncisgavl slott på Fyn, bygget i 1784. Efter innkvartering og middag på Hindsgavl ble a) Et samarbeidsorgan dannet i Finland. det gitt en rekke rapporter om naturvern- h) Tallet på foretatte fredninger i Finland beløp seg til over 400. arbeidet i de forskjellige nordiske landene:

Prof. T. TV. BØelier, Danmark, viste lys- Dr. NhU’n, Sverige, talte om J. bilder og talte om naturfredning på Grønland. a) Nordisk kursus i 1960, Kunghlv Prof. F. Isachsen, Norge, holdt et meget h) Kraftutbygningsproj ektet «Nordkalotten », åndfullt kåseri om ideen og ånden bak all c) Beskyttelse av sjøer og vann i grense- naturfredning. Han førte naturvernideen til områdene mellom Sverige og Norge, sær bake like til de gamle klassikere og sluttet lig Femunden. med å sitere et utdrag av Vergil, i egen over settelse. Kontorsjef Thv. Kieruif , Norge, påpekte a) Det store lyspunktet i norsk naturvern— Lektor F. Lau,tzen, Danmark, kåserte om arbeide: Stortingets vedtak om oppret sosialt—rekreativt naturvern og omtalte det

telse av en naturverninspektør—stilling. store propaganda-apparat som var satt i sene b) Arbeidsoppgaver for naturverninspektøren. i Danmark for å verne naturen. Han demon c) De skjerpede fredningsbesternmelser for strerte plakater, utklipp fra pressen, propa— Fokstumyra på Dovre. gandaskrift etc, og omtalte den årlige presse—

46 Sten a1der/uset ved Tre/leborg. FOTO A. OMI3ERG ekskursjon som gjerne ble holdt en av de Holm hvordan man hadde søkt å bevare den nærmeste dagene efter de Store ferier og ut— praktfulle alléen under utvidelsen av veien. fluktsdager. Gjennom pressens rapporter På grunn av den betydelige utvidelse av vei- hadde man lykkes å skape et konkurranse- bredden kunne man ikke beholde den gamle forhold mellom de forskjellige distrikter om dobbeitsidige alléen, men ved å beholde den å holde de offentlige rekreasjonssteder renest på den ene siden av veien, vekslende fra side og penest mulig. Kåssøren omtalte også det til side, hadde man oppnådd å beholde det store arbeid som ble nedlagt for å påvirke gamle, vakre inntrykk av allé langs veien. skoleelevene til å «være god mot naturen» og Arkitekten påpekte også hvorledes natur— unngå tilsvining. Et morsomt og typisk dansk vernet hadde påvirket veivesenet til å legge trekk i naturvernarbeidet er det såkalte veien i myke kurver, istedetfor å la den gå «skovsvin», «strandsvin» etc, som ble høy stivt og rettlinjet gjennom landskapet. Eks tidelig brent under den årlige presseekskur— empler på god og dårlig, moderne byggeskikk Lauritzen påpekte også den suksess de ble også gitt. Under ledelse av dr. J. Nihlén klassesettsjon. med småbilder med parolen «Vær ble problemer av felles nordisk interesse god mod naturen» hadde hatt som Frilufts diskutert i bussen under den lange reisen fra rådet hadde sendt ut til skolene. Kåssøren på Hindsgavl til Khenhavn. pekte at propagandaen burde ha et humoristisk Om aftenen var deltagerne Statsminister— tilsnitt og først og fremst anvendes overfor iets gjester til middag på Sølyst ved Klam— ungdommen. Det var sendt ut ca. 400 000 penborg. Økonomiminister Bertel Dahlgaard blad og propagandakort til skolene. representerte regjeringen. Det ble holdt en Mandag 4. mai bilte deltagerne til Køben rekke taler som understreket nødvendigheten havn via Brænderup, Langesø, Odense, Kerte av nordisk samarbeid i naturvernarbeidet, og mmdc, Nyborg, Halskov, Trcllrborg (med Økonomiministeren ga uttrykk for stats— kort stopp) Slagelse, Høng, Holbæk til Brams maktenes store interesse for saken. na’s, fredet i 1958. På veien videre via Ros— Sammenfattende bemerkninger: Konferan kilde til København demonstrerte arkitekt sen ga et levende bevis på hvor uhyre langt

47 Danmark område. ligger to dette hvor

bredt er landskapet ningsprojekter, den arbeider gjort,

skolefolk beider av Norge

professor forbundets föreningen naturvårdskonferens

og rangert 27.—28. Ingen møtte og

Efter

tilbake.

dommere,

innbudte.

lektor

deres

møtene

enorme

felt.

lite

inntrykk

langt

på

utsendinger synes

derfor og

Det

november

for innbydelse spesielt som

Rapport

halv uberrt

befatning

et R.

Men

trolig

Frede

Danmarks

NATURVERNKONFERANSE

styre

Det

foran

deltok

helt

innsatsen

Konferansen det

kan

er Spärck

særlig

kommet

vitenskapsmenn,

dag

verne.

ekskursjonen,

efter ga

knyttet også

med deltok er

annet Lauritzen

likevel

de dansk natur

neppe

fra ca.

1959.

hadde fra

med

først

mange

fra andre

Naturfredningsforening i Sverige

Finland anmodning 140

tanke

Uten

fra

dansk

jeg Svenska

tydelig på

plan. Stockholm

til

natur

som

nektes

Fra

naturvernsaker.

Naturfredningsrådet

som

var svenske gitt

Danmarks

naturfredningens

nordiske

representanter

fra

på

den å

Danmark naturverninspektor

som Den

fremst i

møtte.

naturvern denne

naturvernet

deltagerne

undervurdere

STOCKHOLM

arkitekter

inntrykk virkeligheten Naturskydds

lånsstyrelsene at Friluftsrådet.

Finland

6te

utsendinger

naturfred av

store

danskene

løpet

land

gang

centrala

kultur—

Natur-

Lands-

dagene

møtte

stab

har

Det ar

på

av av

og ar

fra et

kommet bevilget fredningsforening tør, hvor

som om fast en med krevende

vernet vitenskapsmenn

kan

midler her

lånsstyrelsene har de

slått tare av menn ofte en holdene behandler ner

verne

naturfredning

forskjellige

kommunale i

uvilkårlig

Norge, stilling ga

det atskillig

tilnærmet

0.1.

utilstrekkelig

landet,

vår

satse

kjente

er til

eller

kongressen

penger

på

hos

jeg

vel

hvor

beskjedne

sak

dette

dem stillings

bare

som

knyttet

naturherligheter

dette

må

befatning

Kristen

annet

fikk

oss,

viktig sitt

samt

gjøre at

uberørt

administrasjonsgrener

med arbeid. godt

tjenestemenn

Stortinget ennå til

hvor

gledelig

på

lands

vidner man

felt

det

medfør

lånsarkitekter,

avsnitt umiddelbart en

til

andre interesse,

sak.

naturvernlov,

sammenligning

frivillig har

er tydelig her

med storparten

natur.

naturvernet

fast

naturvernlov,

forskjellige med

Skal

det

så

KrogI7.

så

bevilge

for

gjorde

naturvernsaker

vidt naturverninspek—

som landet.

hvor

den.

knapt lange omfattende

vidnesbyrd

Stortinget

bare

oppofrelse

hvem inntrykk

gjennomføre

store særlig

ha ennå

langt

lånsjhgmås—

kort

Her

anvendelse

nok

løp

offentlige med

håp

tjeneste

arealer

i natur-

eneste

ble

lånene

finnes

større

måtte

land

kjen

hvert av

ikke selv

hvor

har

for fra

og jeg

at fall bare ytterst sjelden husker på å ta noe oppmerksom på, og de kan kanskje snarere hensyn til dens bestemmelser i saker hvor enn vi tror bli store problemer. Som eksempel den naturlig burde gripe inn. på den raske utviklingen i Sverige kan nevnes

Som innledning ga naturskyddsintendent opplysningen om at grustakvirksomheten i Esping en oversikt over viktigere hendelser løpet av de 10 siste år er mer enn fordoblet, innen naturvernet siden forrige konferanse fra ca. 10 mill, til ca. 21,5 mill. 3m grus i 1957. Av størst interesse for oss blant disse årlig, og at antall bilvrak idag er ca. 40 000 ting er planene om utbygging av Torneelven pr. år, mens det er beregnet å bli ca. 175 000 og Kalixelven (Nordkalottproj ektet). Esping pr. år om 15 år. Nå er det jo mye større bil- nevnte at under befaringen som naturskydds hold i Sverige enn hos oss, og en får inntrykk fåreningen arrangerte i disse trakter i august av at bilene blir raskere kassert der, — folk 1959 kom det frem at befolkningen stort sett har bedre råd og anledning til å holde nyere var imot projektet, ikke minst gjaldt det biler. De mange bilvrak som efter å være samene. I et innlegg efterpå ble det under ribbet for forskjellige deler blir stående i vei- streket at dette projektet ikke er noe lokalt eller skogkanter, bak uthusbygninger o. 1. ste problem, men at det angår hele Sverige. Det der eller samlet i «kirkegårder», ofte synlige ble betegnet som den stØrste inngripen som fra veiene, er alt annet enn en pryd for land har vært på tale i naturskyddsføreningens skapet. Det ga de mange farvelysbildene som

50 virkeår, og en måtte være på vakt i denne foredragsholderen, länsarkitekt G. V. Jonsson, sak. Samtidig var det verdt å merke seg at viste frem tydelig inntrykk av. Det vakte direktøren for «Vattenfall» så sent som i 1956 alminnelig munterhet da møtelederen takket hadde uttalt at det ikke fantes planer for foredragsholderen for de «vakre» lysbildene. bl. a. Torne og Kalix elver i programmet Fotografisk sett var de nok meget gode, men frem til 1963. de skulde jo vise nettopp det motsatte av De emner som ble behandlet første dag var vakkert. forøvrig vesentlig slike som iänsstyrelsene og Som avslutning på første dag ga fØrste distriktsfunksjonærene får befatning med i intendent Curry-.Lindahl en orientering om sitt arbeid. Det var således en orientering om naturvernets organisasjon i USA og intendent den nye institusjon Statens vatteninspektion Esping om naturvernets organisasjon i Stor og i forbindelse med det om forurensninger britannia. I USA er naturvernet som kjent en av sjøer og vatn, utredning om problemer i gammel institusjon og er nå utbygget med et samband med grustakvirksomheten, alle stort apparat som sorterer under tre departe mannsretten og campingen, avfallssølet menter. I Storbritannia er organisasjonen («nedskräpningen») langs veiene, skilter og bygget opp efter siste krig, men er alt ganske friluftsreklame i strid med naturvernioven og omfattende. Nasjonalparker der må nødven «bilkirkegårdene». Alle disse ting har også digvis bli noe annet enn i Sverige, da en jo mer eller mindre interesse i vårt land, men ikke har slike arealer med urØrt natur der. stort sett er de ennå ikke så store problemer Andre dagens første foredrag av fil. dr. hos oss som de er i de mer tettbygde strøk 0. Källström om teknisk og Økonomisk bi i Syd-Sverige. Det er likevel alt sammen ting stand til naturskyddsråd i anledning kon som naturvernet også i vårt land må være feranser og uttalelser om tekniske fore—

4 —- Naturvern 49 tagender var meget interessant. Det ble hev Også om disse emner utspant det seg en det at naturvernets folk ofte skjønner lite av livlig diskusjon. Av det som ble uttalt merket de kalkyler som legges frem, og at det bør jeg meg et krav om at det i opplysninger om stilles midler av naturvernbevilgningen til bekjempelsesmidlene også må tas med deres disposisjon slik at man kan få adgang til sidevirkninger, ikke bare reklame om deres å konsultere teknisk kyndige. På den annen utmerkede egenskaper. Når det gjelder skog side bør det gis undervisning i naturvern ved bruket kan en merke seg hva professor Tamm tekniske høyskoler og skoler. Det utspant seg meget treffende sa i et innlegg: Det moderne en ganske livlig diskusjon om dette, men de skogbruk har en tendens til å gjøre skogen fleste var enige i foredragsholderens syn. I et fattigere på biotoper. De kjemiske midler har par innlegg ble det hevdet at det neppe går bare en liten andel i denne utvikling. an å oppdra til en positiv innstilling til Intendent Esping ga så en utredning om naturvern, — det kommer først og fremst forvaltning og stell av fredede områder og an på hvordan den enkelte er innstilt, hans objekter, og om hva som særlig kunne Ønskes «medfØdte sinne1ag som det ble kalt. Andre annerledes. Det vil føre for langt her å gå hevdet at unge mennesker i høyskolestadiet inn på detaljer. Han nevnte bl. a. nødvendig er påvirkelige, og at det må kunnskap til. heten av å vedlikeholde fredningsskilter og å Det kom ellers frem at enkelte teknikere får pleie løvenger og hagernarker. Årlige inspek noen undervisning i naturvern, og fra Dan sjoner er ønskelige, hvis der er midler til det. mark ble det opplyst at bare forstmenn får Noe av det samme kom godseierLeif Ekman slik undervisning, men at man nå prøver å få inn på i konferansens siste foredrag. Det var faget innført ved tekniske skoler. spørsmål om de nåværende fredlysingsbe I tre foredrag om de moderne kjemiske stemmelser kunde endres slik at private bekjempelsesmidler i jord- og skogbruk og organisasjoner, f. eks. skogselskapene, ved en om disses virkning på dyrelivet kom det frem «naturvårdskontrakt» kunde overdras skjøt— mange interessante ting. Disse midlene kan selen av fredlyste områder som skal pleies, også være giftige for andre dyrearter enn de først og fremst løvenger. Han mente at skogs er tiltenkt, og de kan medføre forandringer vårdsstyrelsene ikke hadde midler til skjøtsel. i faunaen. De må derfor brukes med forstand. Dette ble bestridt av länsjiigmiistare Hallan— Særlig interessante opplysninger sett fra der, som mente at skogsvårdsstyrelsene hadde naturvernsynspunkt ga dr. Karl Borg fra Sta midler nok av «diversebevi1gningen, og man tens Viltforskningsråd. Man har gjennom flere hadde også direkte anmodning fra den sen år samlet materiale, men det er meget be— trale skogsvårdsstyrelse om å gå aktivt inn sværlige analyser, så det vil ta noen tid før for å skjøtte naturminner. På grunn av langt man kan legge frem resultater i større måle fremskredet tid ble denne saken ikke videre stokk. Enkelte iøynefallende ting har en, diskutert, men det ble fremsatt Ønske om f. eks, at kornkråkekolonier i Skåne er nesten å sette den opp som første post på en senere helt utdødd efterat behandlet såkorn ble tatt konferanse. i bruk. Andre fugler som tamduer, skogduer, Alt i alt var konferansedagene meget lære— spurver og ikke minst grønnfink påvirkes rike og ga mange impulser som kan komme også av dette. godt med i mitt nye arbeid som naturvern-

50 inspektør. I enda høyere grad gjaldt det den det som en stor oppgave å nå om ikke mer dagen jeg hadde ekstra til besøk på Natur enn 1/lo så langt hos oss i første omgang. Men skyddsföreningens kontor og i Dornhnverkets med godt samarbeid med Landsforbundet og avdeling for naturvård. Jeg kan bare konsta de lokale naturvernforeninger må det gå, og tere hvor meget lengre vårt naboland er hvorfor skulde ikke vi med tiden komme like kommet på naturvernets område, og vi må se langt som vårt naboland?

VI. INTERNASJONALE KONGRESS, IUCN I ATHEN, SEPTEMBER 1958

I juni 1960 forelå endelig den offisielle slikt område, og for det annet fordi en stor beretning for IUCN’s kongress i Athen i del av de «unge» land som er kommet til, de september 1958. Forskjellige forhold ved nye stater i Afrika og Asia, har tørkeproblemer hovedkontoret har forsinket den noe. Men så å kjempe mot. Disse tørkeproblemer er, med kan man iallfall få gjenkaldt i erindringen en rette eller urette, tilskrevet oppdyrkningen og kongress som selv om den hadde sine menneskets adferd, og på den måten kommer sider — dog vil høre til deltakernes ufor— da naturvernet inn i billedet. Jeg tror vi trygt glemmeligste opplevelser. Dertil bidrog natur kan si at dette har ikke mye med det nordiske ligvis først og fremst det klassiske landskapet begrep om naturvern å gjøre. Man fikk jo og alle de assosiasjoner vi alle har til Hellas’ inntrykk av at for grekerne var toppen av gamle historie. De ble da også utnyttet under naturvern det å få skog til å gro der det nu og spesielt dets ekskursjoner. Avslut— var steppe eller berg. Skog er naturligvis en møtet ningsmøtet ble holdt i det gamle teatret i udmerket ting i og for seg, og det kan godt Delphi; det er ikke mange steder man kan være at den skog som vi vet en gang vokset gjøre slike ting. Forresten var akustikken i de der, faktisk ville ha vokset der fremdeles om gamle teaterruiner mye bedre enn i en del av ikke gjeitene hadde spist den opp. Men skog de auditorier vi hadde i Athen; der var den planting er allikevel ikke vår form for natur sjenerende dårlig, spesielt da vi en dag hadde vern. På den annen side får vi vel ikke være et førsteklasses uvær gående utenfor noen for strikse. timer. Det ga oss forresten et glimrende inn- Man fikk ellers et sterkt inntrykk av at blikk i den degradasjon landskapet der er ut naturvern — la gå i denne etter våre begreper satt for. noe perverterte form — hadde et veldig tak i Ellers var det nokså naturlig de tØrre og mange av de nye land, og på avslutningsmøtet

halvtørre strks problemer som sto i forgrun optrådte den ene representant for disselandene nen. For det første fordi vi befant oss i et etter den annen og bragte hilsener fra sine

Muric,

innen

hjemme

Han

bl.

forente

trykte nu

undvendige ikke

nydelig norske

hold

tralstyret å regjeringer,

naturvernet,

denne

Under

Bortsett

opptre

minst

skulle

må

anledning

regjering,

bevegelse.

moderne

foredragsre

Director

stater

MØTE

hos

arbeid.

man

konsulenten

selv

takket

fra

egentlig

IUCN

som

men

interessant

klossetheter

1958

Det

til

som

forgrunnsfigurene

naturvern,

Jeg

alle

Amerikas

være

slikt

ferater noe

bringe

den

sammen

the

bryr

meste

endelig

hadde

var

tilbringe

fikk

uheldige

gjtlr

sittet

greske

Wilderness studieopphold

MED

ble som

seg

meget

ca.

min

mest

man

som

gikk

hadde

Dr.

ansatt.

pokker

hilsen

komitci det

200

forelå.

et akustiske

kone

stund

kjente

sjef

interessert

knirkefritt,

naturligvis

par

Olaus

forhånds

ikke.

gjort

fra

Society.

på

lyst

menn

dager

Noen

OLAUS

for—

sen

hele

for

den

jeg

til

sin i

det

kampen

som

han tatt.

minst

store

take

rettet

hatt

Society

fordi,

ryktede

danse,

Herfra

foretrakk ukjendt

eningens

fjellstrøkene

ske

Apollon

ffibscus typiske

til ifølge alene,

dommer. gressen

begått,

det.

amerikansk

kraft

som

han

kaktus

også

sin telefon

Det

Akropolis

alle

mer

som

påskriften

det

de]s

leder

ennå

mcii for

—

away

med

representerer.

greske

stor

hustru,

omfattende grizzly-bjørnen

—

sin greske

presentert

kontor

arbeidet og

store

han

enn

stedet

sammen

bortgjemthet

hans på

som

reddes

oppe

han,

høye

verne

del en

huset,

afrikanske

from

uttrykte

postvesen

apparat hvilken

frimerkeserie,

skal

botaniker

sak

blomster

«Mardy» av

helt

stillingen

var

MURIE,

utelukkende

kollega.

utmerkelser

Washington

med

Amerikas

fleste

kan.

men

naturvern.

for

Wyoming, sammen

æren

produksjon

være

overgrodd

med

Han

seg.

Mcscmbryant/iernum.

kongress

som

det,

For

hadde

feiret

andre,

gamle

ennå

likevel

important

hjelpe

en steiler

for

forekommer,

Hun

Forsåvidt

(Margaret

The

intet

hadde

natur

rose,

«all

Knut

med

der

dette

pr.

han

klassiske

forresten

kastet

Øde

streifer

der

har

grekere

litt

har

blir

vitner

sin

V,Tilderness

annet

korrespon

forskjellige

men

amerikan

har

Fægri.

noe

C.,

skog—

tillegger

ved

did

things».

tidligere

den

mann

lagt

det

fått

parallell

den

redde

mot

E.),

hans

sted

ikke gud-

men

kon

was

om.

ikke

som

helt

dels

all

få i i verden har vel naturen vært utsatt for stØrre noen uker senere, var imidlertid demningen ødeleggelser fra menneskenes side enn i ferdig! Beveren hadde nemlig fullført verket. Amerika. Men intet annet sted er det vel Hevet vi blikket fra alt det rare og inter heller aldri ofret så store summer på å verne essante som var å se nede i skogen, ble Øyet naturen som her. Ekteparet Murie er blant (le nesten blendet av de hvitkiedte alpetindene sentrale skikkelser i dette arbeidet, særlig be— i Grand Teton fjelikjeden, som hever seg varingen av det som ennå er igjen av viii— mer enn 2000 meter over den flate dalbun— mark. Og jeg kan glede leserne med at de er nen, til høyder på mer enn 4500 meter over de mest aggressive motstandere av den grup havet. Ved foten av denne himmeistrebende pen innen amerikansk naturvern som vil bygge alpekjeden ligger det en serie med innsjØer,

asfaltveier på kryss og tvers i de fredede om og det å se disse gigantene speile seg i den rådene. blikkstille vannflaten var så ubegripelig vak

Mrs. Murie vokste opp i F’airhanks i Alaska kert at det kjentes som om våre følelser ville og var den første kvinne som tok sin eksamen sprenges, og vi Ønsket at all verdens mennes ved universitetet der. Hun er en fremragende ker kunne ha vært her og delt denne gleden

kjenner av eskimoene i Alaska og holdt akku med OSS. rat på med en bok om disse folkene da vi Noe annet som gjorde et dypt inntrykk på besøkte dem. Dr. Murie selv er av god, gam oss var de vakre ord som sto skåret inn i en

mel vcstlandsslekt, noe vi fikk et levende inn trefjel over peishyllen inne i stuen. Jeg gjen trykk av med en gang vi satte foten over dør— gir dem her, fordi jeg tror at de gir et beåndet terskelen i det kjempemessige tmmerhuset i uttrykk for den dype følelsen som ligger bak Moose, som er deres hjem og kontor. Der var vår strehen efter å verne om naturen: filleryer på gulvene, gamle norske åklær på The wonder of the world, veggene og norske nisser og troll på peis— the beauty and the power, hyllen. Dr. Muries mor lærte aldri å tale engelsk, men holdt seg til norsken til det siste. the shapes of things, Hun hadde også lært i\4arcly å snakke norsk. their colours, lights and shades; Vi vil aldri glemme den strålende oktober— these I saw. dagen i 1958 da vi vandret sammen med Look Ye also while life lasts. Olaus og Mardy rundt om på det 300 mål store stykke villmark som var deres. Vi så en Det kunne være fristende å berette meget mengde vilt og hadde også rik anledning til å mer om de uforglemmelige dagene her oppe studere beverens tØmmermannskunst, hvorledes i villmarken sammen med dissestrålende men den hadde felt ospetrær på en halv meter i tyk— neskene og også om det arbeid som er nedlagt kelse og bygget kjenipemessige dammer som for å verne Amerikas natur, men Dr. Murie var så kompakte og harde at vibrukte dem som har selv ved leilighet lovet å skrive litt om bro. Da barna var små, fortalte Mardy, hadde dette i årsskriftet vårt. Jeg håper derfor å de forsøkt å bygge en demning over en liten elv komme tilbake til denne høyt kvalifiserte som renner gjennem eiendommen, men opp zoolog og sanne liaturvenn ved en senere an— gaven var så vanskelig at de hadde måttet gi ledning opp på halvveien. Da de tilfeldigvis kom igjen Uif Haf sten.

53 NATURVERNINSPEKTØREN

Da vi i desember 1954 fikk vår nye natur I St. prp. no. i, under kapittel 223 blev verniov og det i 1955 blev oppnevnt et natur oppført 35 000 kr. til stillingen, og dette blev vernråd, var det en stilitiende forutsetning, bevilget av Stortinget. Stillingen blev aver at vi også måtte få en funksjonær til å ta tert og der kom inn 21 ansøkninger. Efter sig av denne viktige og vidt favnende sak. innstilling fra Naturvernrådet blev skog— Et naturvernråd alene vilde bare være en inspektør Kristen Krogh ansatt. På grunn av halv foranstaltning. forskjellige forhold, bl. a. boligspørsmålet, til Den stortingskomité som behandlet lovfor trådte Krogh sin nye stilling først i. juli 1960. 0 slaget uttaler da også i sin innstilling: «Komi Naturverninspektør Kristen Krogh (f. . teen går ut fra at administrasjonen, som skal desember 1910) er ingen ny mann i natur gi nærmere regler for rådets organisasjon og vernarbeidet. Han har i alle år siden han be— virksomhet, tar opp til overveielse å knytte gyndte sin forstlige løpebane interessert sig en fast inspektørstilling til rådet. sterkt for zoologi, spesielt for ornitologi; han I sit budgettforslag for terminen 1957—58 utgav således i 1944 «Dyrelære for skogskoler tok Naturvernrådet opp dette — for å for og skogsfolk», og han er efter hvert anerkjent berede myndighetene, men fremsatte først som en meget dyktig ornitolog, dertil har han i budgettforslaget for 1958—59 et konkret, også betydelige kunnskaper i botanik. vel begrunnet forslag om bevilgning av mid Som skogvokter i Nordli, Nord-Trøndelag ler til en slik stilling. Det blev desværre ikke i år, assistent i Innherad Skogforvaltning noen bevilgning det året, men Naturvern- og lærer ved Statens skogskole på Steinkjer rådet gjentok sit forslag året efter. Så kom i 4 år, derefter skogforvalter i Grong fra stortingsmann Holms interpellasjon i Stor 1945 til 1952, da han blev skoginspektør i tinget i8. november 1958 (se «Naturvern i Nord-Norge — har han i alle disse år fortsatt Norge», årsskrift ig8, side 35). sine zoologiske studier og desuten mer og mer fått interesse for og forståelse av hvad

naturvernet betyr i Norge.

Som skogforvalter i Grong fikk han gjen nemført administrativ fredning av et ca. 6o

dekar stort urskogpreget område i Muru

statsskog i Nordli (se årsskriftet 1952—53, 5. 13), og hans ornitologiske interesser vil

fremgå bi. a. av en artikkel «Fuglelivet i et grenseområde» (årskriftet 1854). Hans grundige arbeide gjennem de senere årene med fredningen av det store Børgefjell— område vil forhåbentlig føre til at denne Nat ur v er fl - fredningssaken om ikke så lenge vil være in epektor Kristen Kro gi’ bragt i havn.

54 Vi Ønsker Kristen Krogh velkommen til Naturverninspektør Krogh skal samarbeide dette viktige arbeide, Ønsker ham tillykke med Naturvernrådet og være dets sekretær; med stillingen og håber at han vil få glede han vil bo i Trondheim hvor hans adresse fra av sit arbeide. Vi er sikker på at norsk natur i. juli er: Videnskabernes Selskaps Museum, vil få godt utbytte av hans virksomhet. Trondheim, hvor han skal ha sitt kontor.

BØKER OM NATUR OG NATURVERN

AUen, Slurley W.: Conserving Natural Re tur på området, trer i det hele i bakgrunnen sources.Principlcsand Practice in a Derno for en mer materielt betont, praktisk nytte— 2. utg. 370 s. 172 iii. New York, cracy. filosofi. Boken er for så vidt typisk ameri Toronto, London 1959. kansk, men så befinner vi oss også i et land Denne boken gir fØrst og fremst en vel— med «amerikanske;> proporsjoner over pro ordnet og tallmessig ypperlig underbygd blemene: det er f. eks, egnet til å ta pusten fremstilling av hva De forenede Stater eier fra en når vi leser at erosjonen i USA årlig av naturrikdommer (natural resources), deres fører vekk fra det dyrkede areal 3 milliarder utnytting og betydning i amerikansk Økonomi, tonn nord, tilsvarende et 7 tommer tykt lag og hva som gjøres for å bevare dem som på 36 millioner mål. Og det er vel å merke hjelpekilder i fremtiden. Vi kan kalle dette det Øverste matjordlaget som går tapt ved naturvern videste forstand — vern om de disse angrep av vann og vind. I virkeligheten naturgitte goder jord, skog, vann og mine er storparten av jordhruksarealet foruten be raler som essensielt Økonomisk grunnlag for tydelige strekninger av rasert skogland ut menneskeheten. Et tidens tegn er det at be satt for erosjonsherjinger. Det er derfor inn skyttelse av atmosfrren som naturgoda har lysende at erosjonsforebyggende tiltak må fått utførlig behandling, herunder også tra— bli den alt overskyggende oppgave for ameri fikkregulering i luftrommet. Nødvendigheten kansk naturvern, og den har forlengst fått av dette illustreres ved at det over USA idag sine institusjoner for forskning, opplysning finnes over 250 000 km «luftveier», antall og teknisk assistanse. Siden eros]onsårsakene sivilfly er 90 ooo. Over storbyen Los Angeles helt overveiende kan føres tilbake til men var det alt i 1956 i «rushtiden» opptil 270 fly neskelig uforstand og eksesser i den spesielt i luften samtidig, i 1g75 regner en med det amerikanske praktisering av økonomisk fri tredobbelte. Noe uvant for oss er det også at het, er det heldigvis meget som kan gjøres den menneskelige arbeidskraft er med i regi for å demme opp for fortsatte skader. Kapitlet stret over naturresurser — betraktningene om hva som er oppnådd ved enkle metoder her nærmer seg sosialøkonomiens. som pløying og grøfting mest mulig parallelt Naturvernfilosofi på et rent ideelt grunnlag med terrengkotene, «stripekulturer», tre— som spiller en så stor rolle i europeisk littera planting m. v. er meget interessant lesning.

55 Avsnittene om vannresursene, skogene og sjonalparker («National» betyr i alminnelig- rriineralene er i hovedsaken en solid oversikt het det som hele nasjonen eier, det som over USA’s teknisk-Økonomiskepotensial i de administreres av forbundsregj eringen), har næringer de gir grunnlag for. Tidstypisk er også. de enkelte stater sine naturparker viet den utførlige beskrivelse av atomenergien som rekreasjonsformål, vesentlig skogområder. en aktuell konkurrent til de fossile brenn— Virkelige naturreservater med totalfredning stoffer og vannkraften — bi. a. finnes en finnes også i stort antall. skisseav et atomkraftverk. Når det gjelder det ville dyrelivet forøvrig, Men de immaterielle sider ved naturvernet behandles det i boken ut fra samme syns er heller ikke glemt. USA er jo ikke minst vinkel som de andre naturresurser, nemlig landet med de enorme nasjonalparker, vill efter den nasjonaløkonomiske betydning. Be marksområder med et samlet areal like stort merkelsesverdig er hvor utbredt jakt og fiske som Norges barskogareal (52 mill, mål) som som hobby er i USA. Forfatteren bemerker at forbundsregjeringen på et tidlig tidspunkt de 33 millioner lisenser som årlig løses for skilte ut fra det store «ingenmannsland» og jakt, fiske og fangst med tillegg av dem som derved unndro den vanlige eksploatering. Den jakter på egen grunn eller ulovlig utgjør majestetiske natur med det rike dyre— og langt fler enn dem som kan finne noe å skyte plantehv i nasjonalparkene skal efter forut på. En statistikk fra 1955 viste at hver 5. setningene i første rekke være en rekrea— niannsperson og hver 128. amerikansk kvinne sjons- og inspirasjonskilde for det amerikanske drev jakt, for sportsfiske var de tilsvarende folk — forøvrig regner amerikanerne også tall hver 4. og hver xi. dette for å være en økonomisk utnyttelse. Boken vrimler i det hele med moderne stati I parkene får både rovdyr og «nyttig» stikk og «facts», men fremstillingen er ikke vilt utvikle seg fritt — det eneste regule— overlesset, og en lett humørfylt og samtidig rende inngrep skyldes at det hyppig blir «over— nøktern form gjør den til meget utbytterik befolkning» I tillegg til de egentlige na lesning. Sigmund Huse

Naturpariideen i europeis. ornrdc/eplan/egging

Ssrzygo-vsski, Walter: Europa braucht Natur er vant til å forbinde planer om hvordan en parke. Vorschlägezurn Schutzder schönsten landsdels naturherligheter kan utnyttes til det Landschaften Europas.144-s. iii., I flerfarve. ytterste for materielle formål, får vi i denne Europakart. Horn (Øst.) og Stuttgart 1959. boken forelagt områdeplanlegging på en ny Dr. Strzygowski er professor i økonomisk måte: forfatteren forsøker å sette opp en geografi ved handeishøyskolen i Wien og plan for naturskjønne områder i Europa som eder av «Institut für Raumplanung» som bør beskyttes mot industrialiseringen, men like nærmest tilsvarer vårt begrep regional—eller vel for menneskene. Resonnementet er at be områdeplanlegging. Men mens vi med dette hovet for hvile og ensomhet iharmoniske, natur-

søkende

miljØ,

være

givelsene kravet

såvidt

skjønt

tene

på

opprettholde

også strisentra.

oppgave

områder

turparker og

rende av

Mellom-Europa

hele

bare vernebevegelsen

nærmere

ger

alisering

idealister

efter

siden,

natu

understreking

til

sosial

skjønne

miske alderen

«Da

samme

Strzygowskis

Under

idenlistisk Det

friarealer dyr

jomfruelig

bare

plassmangel

rreservat.

befolkningen

«Insein

fjell,

dyr

være

Stort, naturvernhevegelsen

landskap

behov,

er 2

ekspansjon

var

nødvendighet

kan

for er

omgivelser

verclenskriger

retning å

nçdvendig

det

trykket

for

var

ikke

Efter

skog,

planter

den

langt

må

denne hjertesak

økning

befolkningen altså

der

være

planter,

naturfredn

fordeles

må

dobbelte,

eller

fysisk

gås

dens

Forfatteren

natur

med

planlegges

naturparkmodell

båret

skal

idag

Ruhe»,

kan

klart

forfatterens

i vanskeligere

—

fortone

trenger

innenfor

kan

inn

naturparkinstitusjonen

forstand

utfarts—

vitenskapelig

det

eller

helst den

viktigste hjertet

skal

for

som

men av

det

så påvirke

for,

vann gå

befolkningstettheten

ing mentalhygienisk.

sterke

hvor

annet

lett

følelse.

høyt

helst

flere

i del

Derfor

fylle

spredt

skånsel naturvern

seg

sådan,

flere

her

hele

de oppstod

takt

hos

området.

i mindre

endringer

ttrykker

har

fortsatt

forstå

mening

drivkraft.

tetthygde

stØrre

som

overhefolkning

industrialiserte

kravet

med

landskapet

timer

naturparkens

med

selve

Kjærligheten

rekreasjons

ren

tempo

som

det

basis rekreasjons—

oppnå

komponen—

ikke

liten

for

grad

målet

ikke

pleie.

den

industri—

så

luft vi

omfang

det

industri—

til

vil

Areal—

hoved

presse

natur— sikring

alene.

lenger

indu—

foran.

kaller

Idag,

ikke

skare

om—

eller

sterk

Na— vern

fots

Øko

len

slik:

som

det

for

til

år

den

reiselivsorganisasjoner.

derfor stadig

tid

tisk

parkspØrsmålet i

kende

høyere

det

«verdensflelse>

naturparkkommisjon». tur

enkelte sidig

håndsutkast,

rekreasjon,

satt

sett —

fjordlandskapet heimen,

foreslått med

Norges

land)

fatteren allerede,

for

bindelse

forstyrrer

«vandrere»

Norden.

Boken

Strzygowskis

alt

Kjernen

naturparker

Ønskeliste,

stykke

forutsettes for

påkalle

overnatting

boken et

gis

«europeiske

randsone

sammensatte

Nordkapp.

for

stigende fra

grad

indre

forstyrrende

stort

land vedkommende

alt

rikelige

spesielle

bli

er til

men

(«Wanderbereich»).

mange

snevre

Forfatteren

fredsarbeide,

hverandre.

omkring

vil

opptar

240

nydannelser

og som

tatt

interessen

boken

sone

sentralt

ca.

alvorlig

en møtt

der

betydning,

for

diskusjonsgrunnlag ikke

forslag

fordi

til

etc.

stk.

muligheter

«bare-fedrelandsflelse». land

alvorlig.

det

parker,

han

behandlet

helhetssyn»

200

hele

folk

bare

motorkjøretøyer

«naturparkkomiteer»

kontakten

erstatning

inngrep.

det

det Alta

med

antas

tillates

vel

Endel

ser

Parkene

kaller er

innlegg

f. som

egnet

Europa

parkene

hos

hele

for

Mellom-Europa

Øvrige

bØr

eller

eks,

forslag

bI.

og rene

samarbeide

foreslått

motforslag

Ikke

Sigrnund

selvsagt

a. fotgjengere,

for («Fahrbereich»),

våre

endelig

i omfatter

hete

til

det

finne

være

det

forslag

utvidelser.

for

mellom

den en

som

fordi (unntatt

forutsettes

disse

som

land

minst

til

friluftsliv

selv

fremme

turist—

den

«europeisk

denne

vestnorske

særlig

opprettelse

meget

som

meget

fortjener

Huse.

Magerøy

eksisterer

det

områder

fra

sak

natur

Jotun—

burde

anlegg

prak

langt

besø

Russ

stort

enn

for..

vår

ikke

eller

for

all

For

for

av delt

sin

av og FREDNING AV VISSE FUGLER I ROGALAND

Landbruksdepartementets kontor for vilt og alle andre hegrefuglar unnateke fiske stell, jakt og fangst har I I. juli 1959 sent hegre, trane, rikser, vasshØns,topplom og alle viltnevnden i Rogaland sålydende brev: andre lappedukkarar, gaul og alle andre Etter tilråding frå Rogaland fylkesting har gjæser, gravand, lundefugi, teist, alkekonge, Landbruksdepartementet ved skriv idag til skarvar, hettemåse (lattermåse), terner, fylkesmannen i Rogaland fastsett: tjuvjo, musvåk, tårn falk, villcluer unnateke 0 ringdue. i. Dei fuglane som er nemnde her nedan for skal vera freda heile året i Rogaland 2. Føresegnene tek til å gjelde straks og fylke: gjeld til vidare. Alle vadefuglar unnateke rugde, enkelt— bekkasin og storspove, storkefuglar, rØrdrum 3. Brot på føresegnene vert straffa.

NATURVE RNRÅDETS VIRKSOMHET 1959

Naturvernrådet har i 1959 bestått av føl man på mØte 9. juni å innstille som no. I gende: Professor Olav Gjærevoll (varamann skoginspektør Kristen Krogh. Han er senere professor Knut Fægri), jaktkonsulent Yngvar ansatt. Hagen (fiskeribiolog Sven Sømme), professor Fra Sør-Varanger Naturvernforening var Fridtjov Isachsen (lektor Sven Føyn), kontor mottatt forslag om fredning av dyrelivet på sjef Thv. Kierulf (skoginspektør Kristen Kirkenes-halvøya. Saken blev utsatt for at Krogh), skogdirektør A. Langsæter (direktør man kunne få innhentet ytterligere opplys 0. Brandt Kjelsen) og fylkeslandbrukssjef finger og uttalelser. Kr. Aasmundstad (landbrukskonsulent R. D. Fredningen av det centrale Jotunheimen Tønnesson); formann har vært Kierulf. med Gjende har påny vært diskutert efter at

Rådet har holdt 2 møter i året og behandlet det var innhentet uttalelse fra Vassdrags- og bi. a. dissesakene: Elektrisitetsvesenet. Man var enige om at det Innstilling til nalurverninspektør. AnsØk måtte bli Turistforeningens og Landsfor-. ningsfristen utløp i. juni, der var da inn- bundet for Naturverns oppgave å søke å på kommet 21 ansØkninger. Efter at disse var virke opinionen blandt myndighetene og al gjennemgått av rådets medlemmer besluttet menhete n.

58 Spørsmålet om fredning av fuglelivet i departementet angående spørsmålet. For hjørn Hoveki/en på Tromøya og ved Skogsfjord en uttales det at det neppe er aktuelt med noen og Landekilen ved Mandal blev utsatt inntil utvidelse av fredningstiden. For jerv og gaupe ornitologer nærmere har undersøkt fuglelivet uttales at «en ikke finner grunnlag for f. t. å på begge stedei-. I løpet av året har så konser foreslå innført fredningsbestemmelser for disse vator Holger Holgersen, Stavanger og cand. arter», og for jaktf alk og fiskeørn, som i lik real. Svein Myrberget, Arendal, vært hen het med en rekke andre fuglearter er fredet holdsvis ved Mandal og på Tromøya; de har i tiden i. mars til 20. august, konkluderer begge innsendt rapporter, i disse slutter de seg Viltstyret med at det «ikke foreløbig er gjort til Landsforbundets forslag om at fuglelivet til gjenstand for noen særlige overveielser i ved de nevnte områder blir fredet. Dr. Hagen departementet». ‘ecl Statens Viltundersøke]ser har sluttet seg til dette, for Hovekilens vedkommende dog Naturvernrådet har behandlet planen for regulering under tvil. Fredningsspørsmålet vil bli drøftet av Ustevannet. Den første planen gikk ut på en reguleringshøyde på ca. m, av rådet i 1960. 34 senere er den redusert til ca. 17 m — sann Frogn kommune, Akershus, har søkt om å synligvis som en følge av de mange protester få fredet alken ved Frogn kirke. Trærne står som er fremkommet. Men også 17 m vil virke på Froens hovedgårds grunn, de kaster skygge meget skjemmende. Naturvernrådet har der på de tilgrensende dyrkede marker og tar for sendt en inntrengende henstilling til myn meget næring fra jordene. Eieren av gården dighetene om at reguleringen, hvis den tross motsetter seg av den grunn fredning. Natur— protestene blir tillatt, må bli så liten som mulig. vernrådets formann har besiktiget allen, den I denne forbindelse har Rådet også uttalt seg er for tiden ikke særlig vakker og velstelt, men mot de sterke reguleringer av Hallingdals— den vilde ved faglig stell og pleie kunne bli en vassdraget, hvorved bI. a. store deler av Hal meget pen allé, den gir dessuten adskillig le lingdalselven trues med å bli mer eller mindre for kirkesøkende, og som oppkjørsel til kirken tørrlagt. har den stor estetisk verdi, den burde derfor fredes. Kirkedepartementet har imidlertid ikke Naturvernrådet har avgitt uttalelse om en fundet å ville anbefale alléen fredet mot rekke vesentlig mindre vassdragsreguteringer. eierens Ønske. Om flere planer for regulering i Trøndelagen og nordpå, er først innhentet uttalelse fra skog— Under tidligere internasjonale naturvern— inspektør Krogh, som er mere kjent i disse er og ornitolog—kongresser det (flere ganger) lanclsdeler. Kroghs uttalelser, som Rådet stort å henstille til svakt vern besluttet land med et set har sluttet seg til, er oversendt vedkom— om lite almindelige rovdyr, å ta dette spørs mende departement. mål opp til drøftelse for ved en revisjon av jakt— eventuelt fredningsbestemmelser å Fra Kirkedepartementet er mottatt til ut rette på dette. Henstillingen har også gjeldt talelse en rekke saker vedrørende oppsetning Norge. av reklameskilter. I de fleste tilfeller har Rådet

Naturvernrådet har i den anledning inn uttalt seg bestemt mot at slike settes opp langs hentet uttalelse fra Viltstyret i Landbruks— veier og andre steder ute i naturen.

59 sistnevnte år: sammen Gjende. Tsachsen sjon, er behandlet Frisli møte

senere å valgt med efter forskjellige

foreningen har hl. Dette generalsekretær

ring inntrengende at med sendte skånsom

Styret

intensivere Av Styret

spørsmålet

denne

Den a.

Jutulbugget

professorene

diskutert

anledning

henhlik

sammen

Østlandske

dessuten Kierulf antagelig

med

består

protester

Ustevand

Som

Omherg

stçrrc med har

det

bar

regulering,

som

Som

saker

opptagelse

kanter

forstkandidat

«Østlandske» oppnevnt

på

vært

representanter

hvorledes

av dels

abreidet

styret

med

henstilling og

Landsforbundet

formann.

mulig.

komité

har st5irst

pr. mellem

Ove

h.r.advokat

Toralf —

fredning FOR

Naturvernforening

har

journalist

opprette

planene det

holdt

telefon

professor det

blir hvis

interesse Arho

Landsforhundet

«Østlandske».

samme

med

landet.

arbeidet

norske

Øvre

særskilte

engere

holdt

til

LAN

Lyng,

tillatt,

den

Thv.

om av en

foreslåtte

Høeg

til NATURVERN

eller

representanter denne

myndighetene

Omberg.

Gbr.

Jotunheimen aksjonsutvalg

som

Olav

— Jotunheimfilm;

et en Rendal for

oppnevnte

Turistforening

Denne

Års6eretning et

hØr

aksjonsutvalg.

Kierulf,

forberedende

må

journalistene ved

sterk

trots

almenheten møter,

DS foregående

par

saken L.

Gjærevoll.

legges

Fridtjov

gjøres

sendt

fredning

cirkula—

sammen

og Turist—

Jensen,

regule

komité

møter

FORBUND

med

der Alv blev

dels

inn—

an,

fra

om og

til

så

dal henstilling

bindelse departementet. tillate visse realisering Haslumseteren. har

klageligvis med skjellige

svak,

kingen imidlertid er sammenhengende det

ferdig område blev side det vistnok saken Friluftsråd,

Bergen Oslo 1959.

Sammen

Den —

Fredningen

Under

tatt

for

blev

38.)

innsendt

19J9. illustrerte

fremdeles

bestemmelser

dessverre

den

21.

fØr

At å saken

til

løpet med

man

delvis I

sider på

få

med

Landsforbundet

av planlagte

til

april et

finansieringen

med

NORGE

avgjørelsen uttalelse. er

bidrag

sydvestsiden

restaurant

som hrochyren

ikke av

opp

til

den

direktør Bærum møte

ligger

på

Landsforbundets

artikler

med

anbefaling

Det

holdt «Østlandske»

Kirkedepartementet 1960. med.

ser

har

opprinnelige motstand

til

med for

«Dirhue» i

bare

bygging

seg

ferdig

har

trykkingen. departementet

turdet

Polyteknisk

(Se

Kommune

professor

Fredningsandragendet

allikevel Rolf området

bar

delvis

det

overnattingssted senere

planlagte

oversendt

artikkelen

naturvernets

til bedre efter

trukket

fra

sette

Tjme av

Heggenhaugen,

plan.

fredete held

søndenfor trykning.

vil

Knut kapell

Oslofjordens

det

Økonomi

ikke

vist

igang

Man om

sikret.

Forening

nytt kunne —

brochyre

sendt

i ut

har

arbeides

Kirke

seg

ikke

tillater

inntatt

Fægri,

arbei

håper

tryk—

Rød-

beror

sted.

mars

som

for

Der for

fått

en på

bli

så

Honorax

Revisjonshonorar

Utgifter

Reiseutgifter,

Utgifter:

Kontingent

Bidrag

Renter:

Inngått

Utbytte

Medlemskontingenter:

Annonser

Statsbidrag

Inntekter:

hadde teknikken».

hetene verdifuldt Norsk

blev

foreningene forsamling.

Befaring

Svenska

Rogen—Femund—Trysil

Deltagelse

Svenska

Undersok.

Bergens

Kreditkassen Styret

Creditbanken Agder

østlandske Trøndelag

Vestlandske

Rogaland

Sor-Varanger

Nordland

påhørt

til

ved

for

bi.

for Hydro

trykning

Naturskyddsförening

renter

artikkel

Privatbank

1959

årsberetningen

Landsforbundet

1959/60

salg

Utstillingen

innlegg

Troms,

møter

fuglelivet

i Under

—

Danmark

få

professor

Begge

med

Intern.

for

foredrag

Thv.

Albert

intensivert

» »

ikke

årsskrift

mv.

1959

1958

på

årsskriftet

stor

(se

prof.

1959

v/Mandal

Fokkstumyra

på

Union J(i.’rn1j

Grovs mindst

side

efterfølgende

Isachsen

Ekeberg

Høegs

interesse

m.v

interessante

konferanse

VINNINGS-

har

arbeidet

for 3).

fond

jub

konf

«Naturvernet

foranlediget

foredrag

Proteet.

diskutert

(se

og et

eget

ute

kort,

Skultervandsåsen

diskusjon

Ove

foredrag

regnskap)

mulig

Nature

krets—

talrik

men

Jirbo ved

—

TAPSKONTO

Høeg

ført mere

inspektøren planer noen meddelelser

bidra foreninger

stadig

noenlunde

til

virksomhet

enn

som

sterkere

bedre

sørgelig

man

fra

ved

Fridtjov

1959

snart;

Agder

Overføres:

forholdene.

man

håber

besøk

i 1

nettopp

418,30 disse

aktivitet.

337,25

241,90

214,85

162,15

146,82

350,85

268,00

472,00

114,00

120,00

100,00

24,31

74,03

40,00

98,00

Isar/isen

foreløbig

dessuten

distriktene.

kunne

disse

Troms

3120,60

Styret

137,45 521,27

361,88

50,00

ikke

vil da

få

Naturvern—

naturvern—

der

landsdeler

kan

gjennem

har

Dette

9988,38

5 i

kreves

449,19

200,00

570,99 212,00

336,20

220,00

000,00

vente

visse er

53/4%

Innestående

Aksjer:

Albert

Egenkapital

PASSIVA

Kassabeholdning

Bankinnskudd:

AKT

Balanse,

Trykning

Kurtasje

Forvaltningsgebyr

Grove

Rekvisits,

premieobligasjoner

106

Efter

Underskudd

Esso-Raffineriet

Bergens

Kreditkassen

Creditbanken

solgt

Akers

Norsk

Borregaard

Elektrokemisk

Fru

Creditbanken

Grove fond:

kurs

underskudd

for

mv.

porto,

Maren

Privatbank:

mek.

Skibshypotekbank

pr.

Eiendommen

pr. årsskriftet

fond,

hankbok 000,00, innkjøp

1/1—59

1959

nr.

31/12—59

Verksted

nr.

telefon

Stamso

mv.

1959

nominel

1955

differanse

obi.

513

272

Grovs

m.v

Knutsens

Skog

1959

Grovs

utgjør

verdi

fond

1959

med

fond

STATUS

fondets

gave

ALBERT

Beholdning

andelsbrever

nr.

kapital

pr.

047

» a

kr.

pIl.

GRØVS

31.

utlagt

pr.

350.50

desember

000,00

100,00

50,00

31/12—59

for

FOND

NomineIu,rdi

400,00

I 4

3000,00

000,00

1959

314,00 264,00

300,00

150,00 000,00

600,00

43422,15

862,76

046,40

901,20

Overført:

105%

100f»%

101%

247,50

88,03

245,00

161,00

Kurs

50,50

3120,60

314,00

035,63

559,39 209,76

400,00

880,00

403,44

851,14

V’-rdi

40,00

3030,00

7,10

050,00

010,00

350,50 264,00

435,00

440,00

151,50

970,00

21/12—59

9988,38

559,39

862,76

851,14 I Avkastning 1959: 6 % utbytte 1958 106 aksjer Borregaard 848,00 12 % » » 26 ) Elektrokemisk 156,00 61/2% » 40 » Creditbanken 260,00 6 % rtr. Esso-Raffineriet 1 000,00 pr. 15/9 20,00 53/4% Norsk Skibshypotekbank 3 000,00 80,50 53/4% Akers mek. Verksted 4 000,00 115,00 Renter bankinnskudd Creditbanken 1959 91,49

I 570,99

Revidert: 31. desember 1959 SIGRID SKJØNSBERG Oslo den THV. KIERULF statsaut. revisor 9. februar 1960

ØSTLANDSKE NATURVERNFORENING

Styret har i året bestått av de samme som mannen. Årsberetning og regnskap som var foregående år: Professor Ove Arbo Høeg, utsendt på forhånd til alle medlemmene, ble førstebibliotekar P. Kleppa, dr. H. L. LØven kort referert av formannen, som også ga endel skiold, journalist Asbjørn Omberg og forst supplerende opplysninger. Beretningen og regn kandidat Thv. Kierulf med sistnevnte som skapet ble enstemmig godkjent. — Løven formann og Løvenskiold som nestformann. skiold og Kierulf ble gjenvalgt som medlem Varamenn har vært professor Georg Hygen, mer av styret, også suppleantene og revisoren direktør Ø. Brandt Kjelsen og lektor Erik ble gjenvalgt. Nybø. Tilslutt holdt professor Fridtjov Isachsen Medlemstallet har Øket endel; der er inn— kåseri om «Landsbygd og natur i Italia» og meldt 6 nye livsvarige medlemmer og 34 årlig illustrerte sin fremstilling med vakre farve— betalende. Det har vært litt avgang ved døds lysbilder. fall og et par utmeldelser. Ved årets slutt var Av saker som styret har behandlet i året medlemstallet ialt 445 (mot 412 i 1958), her kan nevnes av 210 livsvarige, og 34 kommuner og organi Frednngen av Fokstunryra. Forholdene her sasjoner. H.r.advokatAnton Heyerdahl og for har i de senere år ikke vært tilfredsstillende. fatteren Alf Larsen er foreningens æres— Der har vært for meget forstyrrelser i hekke— medlemmer. tiden med besøk av ornitologer, ikke minst Styret har holdt 3 møter og dessuten be amatører; det som nok har vært mest gene handlet endel mindre saker pr. telefon. rende er at fotografer, kanskje særlig film— 4rsnzØte ble holdt 3. april i Oslo Hånd fotografer, har vært litt for ivrige. For å verkerforenings lokale; der var fremmØtt 50 rette på dette, så man kan ha besøket i den —6o medlemmer. Møtet ble ledet av for- mest ømfintlige tiden under kontroll, har

63 rådet forening Kirkedepartementet

det

føre råde overholdt, fra sen,

oppsynsmann. mentet laget

både banestasjonene

fredningsområdet som serte opp

av område

forfatteren i

grunn bestemmelser Sakens som

eller

fredn

det Rendal fredningen gitt og

Ole om odden

partementet, vedtatt

Berstad—området

Styret

Departementet, Et

utmarken

Peder

arbeidet

i totalfredning sitt tilsyn merkelige for i Jacob

Fokstua følge annet — også norsk

ingen.

forholdene

tiden

forslag

ikke går

har

ved

dokumenter

på

samtykke.

noen

skjerpet

fremsatte ny

ble

Urstrømmen

dette av

departementalt Alf

Søgård, med

det og

og ca.

Alvdal.

Norges kgl.

15.

med

styret

for

plakat

som

baneformann

syd Der og

fra

med

år

engelsk

Larsens

tillatt,

trådt 250

«Jutulhuggct»

april—8.

å resolusjon.

på blir at

det

fredningshestemmelsene,

veilede

siden anbefaling

konservator av for

for

fjelistuene;

er å få

I april

på i anbefalt —

Midtskogen,

myren.

Naturvernrådet

denne

grunneiere,

dekar

til samtykke

Statsbaner, ferdes kan 1958

desember

ligger

canada-gjessene

med fredet

Rød. også utvidet

Tjtime. uten

Rød,

tekst

efter

eiendom

ble i

oppsetning

ineddelte

folk

være

AlvdaI

kontor

juli.

forslag

denne —

tatt

i Harald

bestemmelse

skriftlig

bragt

formentlig

«Dirhue» efter

og det

forslag

den

som

Edv.

Styret

den har

ble protestert

For

skritt

mellom

gårdbrukerne

Øvre

Rød. fredete

Naturvern—

hadde ansatt overfor

fredningen.

eller

om fredningen

Landbruks

de er

fredningen

Ingebret—

samtykket kart

skal

på Departe

havn

tillatelse muligens

anbefalte

har

av til

interes

på

samme kunne

Eieren

Rendal

annen —

jern—

begge

Barth

Øvre

om frede i å over

med

som

vår

Nes

blir

mot

tatt

for

så

få

ett

departementet

fredningen; fuglene i

eiere hatt Turistforening

vesentlig forenings seter

ring talelse

veksel med

området, av behandling rådet

munestyrer

reservasjoner talt

nomfØrt. styrene protest mannen innført

handlet

forening, medhold vernm’ådet. i Naturvernrådet

modet opp

Fruen tap sverre

tar

Styret

Rondane.

Ustevannet Frogn,

Jillåen

Naturvernrådet.

alle

meget

til

spørsmålet

med

konferanse

Bogen.

var

i hovedgård; fredning, vanskelig

dette Frogn slik

Hedalen,

andre

har

Sel av

Departementet.

i På

planer

den

foranlediget

idet

uc’d

kraft

fredet

høst Landsforbundets

den Oppland

bl.

frarår jaktiovens

og styrene

som

få grunn

Det

vann.

— foreliggende

arbeidet

a. og ble

kirke,

Frogn formannskapet

instanser Hol. denne

Dovre

3-mannskomité

mottok

oversendelse

har

fra

har disse

foreslått)).

ved

på

anbefaler å idet

formannen

har

formannen fredningen,

hugget.

Saken

jordene

i kunne

eieren

Nes

Kierulf

Styret

formannen

fredning

«mot

beslutning

allåen

Østlandske

vakre

trærne kirke.

den

har

vært videre

ved

6i,

hytte —

det

Dovre

Ådalen

hele

planer

tatt,

stilling

motsetter

har anbefale

kommunestyrenes

fredningen Grunnen

pkt.

Saken

styre

på

fredet.

delvis

vært

vil

adskillig

Som

nevnte

til også

skygger

der på

med

materialet mens

fjelistyret

begge

avgitt

som finner

2. og av

være

interessante

for Naturvern-

Ringerikes med Naturvern—

Storekrak på

kommune—

formann

hadde vil Rondane

behandlet

med

Den

Sel

si.

Omberg

arbeider

fredning

Vasfar

praktisk seg befaring

regule

sider

tilhØrer

Natur—

turist—

bli skrift— fylkes—

skog

for

kom

gjen april

visse fØrer

stort

ut —

des

for

‘

get

i uttynning linclene

forutsatte latelse

hånd

på

beklagelse Drammensveien,

trærne.

å neren

i å

til Der

og sverre styret

sjoner

trærne er

trafikken løkken

de eller til

gnr.

alléen forening veien.

departementet

alléen

Departementet

Haugbo i.

—

fremtiden

Horten.

få

Misteltencn

Veivesenet,

desember

Naturvern

her

Asker

tillatt

henvendelse

Cari-Johans

på

hensyn

besteminelsene

elektrisitetsledninger.»

seg

det

ikke

Slik

får nevnte

fredet.

til

skole

langs

uttalelse

/Iske-ailéen

enkelte

bnr.

vil

Kirkedepartementets

gnr.

rettet

dersom

stasjon,

fredningen

nøye av

eller

har

stå

over

var

igjen

som

må

frem.

dø,

1954, i

til holde

misteltenen

ledd

urØrt.

Drammensveien

22,

Telefon— etater

der

ved

nettopp

foreslått

funnet

lindetrær

samarbeide

telefon—

få

Asker

fra henvendelse

fredningen,

Asker

forholdene

innhentet

Værn,

til

får

alléen

bnr.

Men

stå

misteltenen

dog

februar

Horten. omlagt

ble

trærne

ved

kunne

endret.

Kirkedepartementet

Lov

Kirkedepartementet

ble

uten herred

kirke

slik

med

militære

foretatt

tro 4sker

hvori

i fredet,

foreslått,

det

mellom

fra

under at

Telgrafverket

foreta

for

med nu

besluttet:

er,

Foranlediget

til

Asker

telegrafledninger på

så Dette

henlikk

det

til

fredes ikke

inngrep

mest

tillatelse

kirke,

det

håpe

tok

vårt mellom

store

riksvei gene

har

naturvern

eiendommene

myndigheter

bygartneren herredsgart—

så

har

oppsikt,

kan

Ravnsborg

henvendte

prestegård

førte

ærverdige

slik

ble

bevoksete

imidlertid

styre

inngrep.

forsiktig

amputa

som

henhold

for

på

«Aske

Kirke

foreslå

alléen

uttalt

til

over

Jans—

byg

des

vei—

ved hva

til

vår for

—

hefte.

under

professor styret

bygget styre

mere frem medlemmer

styre

Senere

hensyn

kapellet

hittil

i denne planer

falt antas uttalelser

Omegns forbundets sovesaler

det

med nytte

dig lagt måte

bli i

Professor opp

for

den

ornitologiske

17.

Asker

strøket

Spørsmålet

På

Østensjøvannet

meget

september

alle

prosjektet.

midt

arbeidet

har

17.

syd

radio-foredrag

passende henstillet

Det

for

forutsetning

Haslumsetra

bevilget forening

kan

enestående

har

til

serveringssal

godt

visse

omkring

som en

desember

Turistforening, tilstøtende

Heg

med

ligget om

Høeg

videnskapsmenn

finne

uheldige

reises Bærums

slikt

frilufts—

styremedlem,

stØrre

behandlet

dette forhold.

av reise

henholdsvis

var

utført

klausuler

1959

for

vil

tomt.

75 et

til hadde

Dessuten

anlegg

nokså

Landsforbundet på

Østensjøvannet

fore

Østlandsforeningens

annet

fuglereservat

000

fredning

dr.

del

sengeplasser.

initiativtagerne

1959. ved

juni

Haslumsetra. vakre

Budstikke.

Bogerud-myra. Ø.

vil

for

skogkapell

Bærum

nemlig

Lvenskio1d

uberØrt,

forestilling

4ker.

et vil

naturverninteressene.

saken

kroner

det

sted

naturvern,

ca.

Bærums

rikt

hvori professor de

det Her

har

slikt

Østensjøvannet

skogområde,

være

til

utgitt

100

antagelig

på

botaniske

for

naturfaglærere.

blir

Velforeningene

fugleliv

tidligere

kom

hinder

vår

har

arrangement;

i sendte

—

han

til

meget

betryggende

sendt

anlegget

Kommune

personer

har

kommune

til

forbindelse

funnet

som for

har

Vel

forenings

det

Isachsen,

holdt

anlegget

til

Oslo

det

innlegg

påpekte

for

lands—

kunne

til

styre

avgitt

anbe

skog—

uhel

glede

bl.

plan

vært

eget

som

tatt

må

av og og

a. til andre kretsforeninger med forslag om å unge og gamle. (Utferden omtales nærmere overta et større eller mindre antall for å side 69.) benytte det til opplysning og propaganda i eie .Naturvernkonferanse i Dannark. IVledbi respektive distrikter. Naturvernrådet har over drag fra Landsforbundet og vår forening del tatt ca. 2500 eksemplarer og sendt det til tok Kierulf, Kleppa, Løvenskiold og Omberg Regjeringens medlemmer, stortingsmennene, i den 3—dagersutferd med konferanser som landets ordfrere, til funksjonærer i land av Danmarks Naturfredningsforening ble ar brukets forskjellige grener, til landbruks—og rangert i dagene 2.—4. mai i henhold til tid— skogskoler m. v ligere bestemmelser av kontaktmennene for Foredragsvirksornhet. Foruten nevnte radio- NSBN (Nordisk Samverkan för Bygd och foredrag av professor Høeg har flere av styre- Natur, se referat side 43). medlemmene holdt foredrag i forskjellige for eninger. Oslo, 2. februar 1960. Utferd. Søndag 14. juni arrangertes en utferd for medlemmene. Turen gikk dette år T/iv. Kicrulf H. L. Løvenskiold til Østfold. Tilsiutningen var større enn noe Ove Arbo Høeg Peter Kleppa ål. tidligere, ialt deltok ca. 6o personer — Jlsbj. Omberg

REGNSKAP FOR 1959

Beholdning 31/12—58 6 870,39 Inntekter: Kontingent: Livsvarige: 6 à 100,00 600,00 Arsbetalende: 182 I 10,00 I 820,00 Kommunerog selskaper: 38 à 50,00 I à 100,00 2 000,00 Bidrag 65,00 Solgt brosjyrer 1 250,00 Livsvarige medlemmers fond: Renter av obligasjoner: 2’/2% Stat 1946 I 1000,00 25,00 3 % 1946 500,00 15,00 4 % » 1955 15 000,00 600,00 51/4% Hypotekforeningen for 2. pr. pantelån 8000,00 420,00 6 % Esso-Raffineriet 1958 1000,00 60,00 1120,00 Renter Creditbanken 1959 69,66 Andre Renter: Oslo Sparebank, driften 134,76 » » Vassfaret 5,04 Kreditkassen, Sophus Aars’ gave 58,05 Creditbanken, »Den gamle Mester» 8,98 206,83

Overføres: 14001,88

66 Utgifter: Overført: 14001,88 Årsnsote og Årsberetning 637,70 Avisutklipp 108,40 Usferden i Østfold 125,09 Reiser 366,60 Kontorrekvisita porto telefon m .v 739,14 Karter, fllms, fotos 622,95 Trykning av brosjyre 4 305,35 Kontingent til T.andsforbundet 6 livsvarige I 5.00 30 00 221 Irsbetalende I 2.00 442 00 472,00 Innsatt i l.ivsvaiige rnedlemnsers fond 1 789,66 Balanse 4 834,99 1400188 1400188

Beholdning pr. 31/12 59: Oslo Sparebank driften I 224,10 s s Vassfaret 173,22 Kreditkassen Sophus Aars’ gave I 993,88 Credithanken. sDen gamle Mestere 368,37 Kassabehnldning 1 075,42 4 834,99

I.ivsvarige mecllensmers fond: Beholdning 1/1 1959 26 832,54 Tilvekst i 1959: 6 nye medlemmer à 100,00 600,00 Renter av nbligasjoner og bankinnskudd I 189,66

28 622,20

som er anbragt slledes: Credithanken, 6/in, oppe 3 622,20 2’/s° Stat 1946 I 500,00 3 “ s 1946 500,00 4 s 1955 15000,00 51/45,, 1—Iyposekforeningen for 2. prioritets pantelln 8 000,00 6 °, Essn-Raffiiseries 1958 I 000,00 — 28 622,20

31. desember 1959 Oslo den 9. februar 1960 Reviders: THV. KIERULF SIGRID SKJØNSBERG statsaut. revisnr

NYE LIVSVARIGE MEDLEMMER Sekretær Thnr Anker, Oslo, Cand, jur. Reidar Langeland, Oslo, Grosserer K. Gjerull, RØa, Professor Jul. Låg, Ås, CarI Thorvald Kierul f, 1I-lo menkolien, Erik Plahte, Høvik, Avdelingsrlsef Jolsan Kristiansen, Sinsen, Fru Evelyn Resvoll-Holmsen, Eidsvoll.

67 har

. det

II.

veien kirke 3.

i bnr.

tillatt 2. ber trafikken

av trisitetsiedninger. a)

b) 12. besluttet:

29. Kirke- dommen 21. Tren. 301 gård,

I på 308,

desember

gnr. 57, fredet

bestemt:

Asker

februar:

ledd

medhold

Ved

hørende juni:

bnr.

eiendommene 1954, 83 november: Lesja,

september:

tilhørende

mellom i på

desember

10, dersom

gnr.

ask bnr.

Oslo,

og ask

kgl. herred

ener

Lov

eller eiendommen

Asker

Ekebergveien

bnr.

iHurdal

dog

gnr.

på I

1ske-ai1éen 1954,

bli

henhold

på

28,

av Eidsvoll

resolusjon

Undervisningsdepartementet

eiendommen

telefon—, Jansløkken på

tilhørende

ØSTLANDSOM alléen

2, behandlet

— slik

eiendommen

41,

1959,

prestegård, godseier fredes

Lov

bnr.

naturvern

eiendommen

Eikheim,

og herred

og store

NATURFREDNINGER bnr.

Nesodden

til

95 om prestegård,

stor

eiendommen §

inngrep

Haugbo, telegraf— i

Lov

i6i, langs

skal

Axel eiketrær I, til henhold

slik Eidsvoll.

fru

naturvern

skole

iAkershusfylke.

Svangerud

furu Eidsvoll.

gnr.

om gene

gnr.

ekebestandene

Østerud,

Drammens

som

september

Anna-Marie

ledd

Løvenskiold.

herred

naturvern til i. eller og

gnr.

alléen i,

på 157,

på

gnr.

til

for

28,

10,

skogfor desem

fredes:

bnr.

Reidar Asker

Ekebo, Ullern

av elek—

eien

gnr.

vei—

være

bnr.

22,

bnr.

21,

til

RÅDET

valteren diger,

heim eikebestandene

foreslått Da

trisitetsverk, nevnte dette

verket

Jutulliugget. er

eiendom

desember av

desember mene

«I gårdbruker bnr. fredete Ole

til

giske. geologiske, dets ikke veier ta

trær, adgang

De fange, råde

faring.»

Eiendommene

mulig

henhold

bort Jutulhugget

endel

Jakob nærmere

egenartede

foreta

sålydende: Zapffe

være

gnr.

finner

eller

velvilligst

busker

blir

Øvre

resolusjon skade

område

til

som

fredet, stein,

Akershus

1959

1954,

det

å av 13,

Søgård,

noe

Peder behandle

tillatt

stier,

har

det

til

og I

Rendal

drive

Ved

eller mest

eller

grenser

fastsette bnr.

som likesom

det

fredete

Lov

inngrep

Herman

skal

natur,

1959

tilhører

departementet

om «Idet

tilhører

som § den

botaniske

UrstrØmmen,

det

eller

kgl.

ber

forstyrre

eller være

ekebestand, 10

tjenlig

planter

parkskog.

tilhørende

det sette

om var skog,

eikebestanden

bestemt:

ligger den

for man

både

det man

resolusjon sprenge

som

Alvdal,

etter

område

ikke

henholdsvis ledd den

fredet.» fredet. Nesodden

LØvenskiold.

naturvern

opp å utstrekning

det

ikke

for

viser

eller gjøre hva

dyr

ville

han på

Elektrisitets

være

skal

foretatt

fredete

gårdbruker

hus,

og skrevet det

tilhørende

Innen

som

eller

fjell angår

skal

eiendom-

til

skal

bemyn— forandre

skade

gnr.

den

bevare

av adgang

på

Elek—

zooio

foran

Wil

drepe,

bygge

være

fugl.

var eller

det —

om IS.

40,

del sin

det

til be

i. på

i I rzjste. vi Store lenge skap stor lem av planlagt stelte våhenstilstand I slutning. rundt fortalte for Naturvernforening tilsiutningen en Moss —1— 1814 parken Konvensjonsgården Fra udr De fru utferd 3—4 medlemmene Norge have i efter deler som haver inngått kongedømrne i medbragte Moss Peterson, utferdene om de av på Da og privatbiler maken første 14. fylkesskogsjef Reier og vakre den roro av uventet styret og gikk park og en Sverige

juni PÅ denne historiske en som nod T. stans. foreløbig til. rum. konvensjon, turen har — som 1C. så i og nedover frodighet senere På stor: startet på sendte i

med TUR vakre på fått utenrikspolitikk. Turen Her Moss styret Reier først H. en grunnlag gården ‘. frecissiutning En bloinsterrike, stadig år Dalene, fengslende i blev ut Øen i over hiev fikk fint man en har var stor i Østfold, innbydelse

og MED er Østlandske 14. vi avtale vi stØrre til udmerket vær arrangert av buss må viste Halden. gårdens som mottatt JelØya. august felles måte mel— mccl blev vel lete full om til oss en til

69 «ØSTLANDSKE> den tulipaner. historie en naturen. interessant parges en i over sommervær til gravene gavniildt Conrad fri Her mange familien hvis Fra Så Stort mektigere vakker for den herlige fortalte til omgivelser gikk skjemmende i Larkollen hundre fengslende sett Verne og ganske Andresen, eiendommelige Sibbern. Professor for Vi og turen om deres har parken llev arkeolog at så bakgrunn frodig Kloster, hvad også imidlertid stor de år der oprindelse. Her tilbake den sattes traktene Høeg fortalt gamle anlegg. som natur og målestokk, er tørsten man Erling har medhragte en enn herr den vi Eløen, gjennem neppe fortalte på — rekke det av vet ek. i vi den gamle blev Andresen motorbåter den Johansen ennu eieren, kjørte vært eller — nu kunde imponerende, vikinggraver. som slukket. mere på niste Moss, I dyrkes noenlunde kongsgård dyrket antar gjennem sin det godseier eies fundet urørte meget sørget nytt lune, over syd fine om det as— av i Ar ke 010 gen E. ohansen fortel ler om amlc grav hauger ved Yærn’ ê

kloster. F 0T0 L. V. fl.

hyggelige måte om den særpregete strand— vokse bare i Onsøy og i Sem i Vestfold. Eløen floraen, og skogsjef Dalenes unge, hotanisk må dermed innregistreres Som et nytt vokse— interesserte datter fandt også flere av de sted. mindre almindelige artene, bi. a. Østersurt (Jllcrtensia nlartzina), Strandkål (Crambc Der hekker mange arter strand— og sjØ— lnaritinza), Strandskolrn (Lathyrus snarti— fugler på Øen, og om disse fortalte dr. Lçiven— mus), viii asparges (iii paragus officinalis), skioid for en interessert lyttende forsamling. skjØrbuksurt (Cochleara offdualis) og gul Oppholdet på Elen blev dessværre alt for

hoi-nvalmue (Glaucium flavusn) kort, men programmet måtte holdes, og så I en liten myrputt gjorde vi et interessant gikk man i båtene — over til Larkollen, til fund, nemlig den sjeldne hestekjrvcl (Om— en ventende hinch. 1-Ijemreisen gikk om den

anthc aquatda), som i floraene er oppgitt å vakre middelalderkirken i Rygge.

Pd Eloen fortalte dr. Loacnskiold (til— hoire med sort hatt) om cens rike fugleliv. FOTO: T. 0.

sitt

fordi rundt

ning

dessverre grun

helt styret

måker. har

holmene

lysing, hører

i terne

på

gårdene

vendelse tilhører målet

nærheten småvann vedtatt

at Når av skoglag.

om er delelse Nærbø

terrenget.

endelig

Når

Som

Fra Nærhø

det

uvanlig

dessuten

Sancløy,

neiere

årsrnelclinga

om.

nevnte

orden,

å foreløbig

for

år.

høve

verne

sendte

det

ser

Lars

fra

Vedtaket

fuglelivet

Rogaland

måtte

få

nevnt

på

par

Dette

som

rundt

fremdeles

skoglag

tida Og

standpunkt

Det

anledning

rike

tjernet

hvorledes

vil

gjelder grunneierne

fredning

Eime

til

Kvitsøy

hekker

Gabriel

det

men

gårder. dette

ved

Norges

underskrive ligger

fugleliv

forelegges

bare

fornye

noen

eierne

for

sørgelig

gamle

Hviding

har

og utløpet

på

nå

siste

Folkemuseurn.

vi skal

Grudavatnet,

lundefugi,

tjernet.

på

ville

det Nærland,

utenfor

1958

selve ville

til

rekner gjort

gått

sørligste

fredning

plakater

Jæren,

ennå

fredninga

fredes

til

vårt

ikke

GrØdalandstunet

årsmelding,

år

andre

få

at av Grødalandstjernet

det

med

vedtaket.

departementet

eierne

årsmØtet

vannet

korn

å ble

for

dette

fredlyst

Det

denne

ikke

forslag

med

totalfrede

Tananger.

vil

lot

Rogaland

krykkje-koloni,

teist,

ifølge

nevnt

for

år

øyene

på

til

har

det

ligger

så til

gå

vannet

privat

minker

det

vårt

oppslag

nye

tidsperiode

ennå

terner

fredet

venter

fuglelivet

skoglaget

Hviding

ilrsmelding

med

samtlige

forsøkte

som

myrene

gledelig

tidsrum

NærbØ

forslag

oppsit—

Kjør—

spørs

fred

med

fred—

med

hen

med

ikke

Der

skal

som ute

—

til

på

år.

Naturvern.

for

nå

Rogaland lov

forslag strøk.

fellers

som

steinen

blir vanger

den anmodning

politiet,

oppmerksom

av en

grusom streifet opplyser.

fire tak beskyttelsesforeningen, høsten

helt

foregår fredning.

unger. vendelser andre en tilholdssted

fullt

«Ørnasteinen»

På

Som

Også

på

henstilling

det

dyreplageri.

totalfredning

1959.

tas

fredet. i

anledning.

vandresteiner

slutt

reservat

ingen

Etter

fugleslag.

skyld

om når

meget

ble

opp. som

kommunes kjent

rundt

men

hvert

måte

skyldige.

Naturvern.

løpet

til

Grudavatnet

på

enstemmig

Styret

nå

måte

tilfelle

for

våre

hør om

forandre

hans

formannen

på

dessverre

interessert

til

samler

den

eneste

og både

ligger

Således

som

ender

hvad

foreldre

spørsmålet

det

kunne

i å

har

Ødela

årsmØter

dette

mening

Gjennom

var

faresonen,

som

skadelige

grenser.

for

sørge

etter

ligger

ordnet

år

mitt seg

navnet

hatt guttunger

vedtatt

både

uten

det

anmeldte

sin

med

år

kunne

reir

etter

ender

ligger

der

inne

samråd

noen kom

gått

tid

få

ville

for

ble

lærere

med

herredsgartneren

guttefiokker

på

pressen

eggrøvinga

men

Hetland

enestående

det

rugetida

fikk

hundrevis.

«Ørnasteinen»

det

innenfor

frem

det

planere har

det

vår

konferanser drepte

fredning

nytte

kan

meget

forholdet

fredning

grunneierne

for

med

forskjellige

lyktes

nytt kanskje

den

satt flere

forening,

også

på

finne

rettet

alle

navnet

herred å

bolig—

rundt

fugle—

verdi

fore dyre

frem

store

være

hen

godt

Sta

Ved

som

ved

fått

til

av på

bli

til

få

så

vi i

THS.

Revidert:

Bidrag

Renter An

Kontingenter

vernkonferanse vår

Det

vanger

nå

vernforening spørsel

ter hØr et

forening.

fant

var

Som

Også

noe

beholdning

gjort

forening ordet

derfor

FJERMESTAD

fra

for

foreningens

kommune

tredje

Stavanger navnet

fra

for

Stavanger

1959

ved

naturvern

offentlig

landets

kanskje

det

Landsforbundet

med

vedtak

hØvet

gang

«Rogaland

kommende

Danmark

kommune

februar

mottatt

representant

tas

preg.

slikt

på

lokalforeninger

bedre.

opp

kommunen

steden

Beholdning

Renter

1960

beløp.

årsmøte.

ROGALAND

Naturvern»

igjen,

våren

år

beløp

Navnespørsmålet

mente

for

har

ved

1959

selv

REGNSKAP

pr.

navnebyttet

på

naturvern—

1959,

kr.

kr. vi

har

Forbundet

som

fra

500

januar

BERNHOFT-OSA

natur—

stØttet

356,97

000,00

637,24

675,00

hadde

44,73

nyt

del- Sta

NATURVERNS

det

kr.

1959

formann

Kassabeholdning

Kjoring Trvkking

Kontingent

Innestående Kontingent

Reiseutgifter

Innkassoprovisjon

FOR

land kasserer,

Varamenn: Jon

formann,

som

formann. har

arbeide

uråd

gang

Erling

formann

tok

porto

Styret

Konservator

det

Andreassen,

vår

på

1959

Torgersen.

villig

som

Yngvar

endelig

finne

gang

årshefter

kr. i

kr.

har

Stavanger

til

Karoline

mangeårige

Holger

medlemskort

Rogaland

FOND

Stavanger

Rasmus

Landsforbundet

11150,12

følger

til

ønsket

bestått

noen

484,62

334,50

lykkes

Molaug.

sekretær,

overta

Beenhoft-Osa

Turistforening

med

Holgersen,

sparekasse Bjorheim,

Rullestad,

som

Naturvern

av:

ERLING

bli

kasserer,

etter formannsjobben.

finne

ville

avløst.

1959,

Erling

A. kasserer

den

Kornelius

Bernhoft-Osa,

TORGERSEN

styremedlem.

nestformann,

som

Men

frisørmester

på

Torgersen,

nåværende

ung

kr.

» )

har

seg

2435,12

år,

det

356,97

269,50

335,00

mann

134,00

69,85

94,50

15,00

Mc- vært

4,00

har

var

Nå det sterettsadvokat herredskogmester Willgohs Lektor servator og merkers ning stilling fungert har Minde, ÅrsmØtet bketrær alléen seg Aukra blitt om ligere Ved fare alle taler beror lysninger presten eller fra blitt munale reguleringer vil (ved I Foreningen Fra Cand. I ta konservator imidlertid, beretningsåret vi endelig papirene at at for nærmere av underrettet, anledning hånd Kgl. tilbakesendt videre i

( A. samt om Foreningen funnet lektor prestegård byråsjef et 1951) Kirkedepartementet. A. den i Askøy. at kraftselskap bevaring real. ble Aukra, bør Aksnes, før (formann). res. å Danielsen, om felt det ordnet gamle holdt undersøke noen at angående S. i den 5. undersøkelse R. har bevares. at desember saken har ifølge når med P. av Efter Hansen. Haugsdalsvassclraget han Holrn SØmme, G. Langlo og endel at driftstyrer den derfra. er har med for har må enkeitstående alléen vært Valeur. som til at Jehsen videre. dette det forvillete ikke har opplysninger avgjort dosent ix.

en Norske f7estlands,e tiden Bergenshalvøens Varamenn styret mulighetene hli denne grunneierne. en Saken i av helst foreslått 1958) og er Molde ved Kirkedepartementet mars. oppnådd Landsforhundet befaring kan feltet fredet, av den mottatt (kasserer), konservator Som E. blitt dr. Soknepresten 6g bestått kan i Ths. saken saken fortidsminnes F. er på departementet påskeliljer gi UIf gamle medlemmer. har allerede fredet opplyst særlig revisor bli Langmyhr omfattende ennå til da fra flere Erichsens på konsesjon for Hafsten, en anmodet for av viser ødelagt. i styret: det sokne høye linde— stedet

J. fred kon og kom Mas— hen tiden pene

Naturvern opp ikke der har tid det F. ut på er at er 73 Vlerner-Erichsen henstillet heten fjorden hensyn dammene en ellers i hensyn disponeringen gjøre. selskap Friluftsrådet, legging rekke ødeleggelse. fjellområdene å sikkert orientering fjellene føre. tiltak gens satt for hotel komit fjellene. straks veier. vannforsyninger måkebestanden urensende tor samband bevare Spørsmålet Det I vil en Valeur et det Professor vil vil i behov må ved å Den til til m. har som slik er kunne legge av stort dette fjerne her

forening Naturvernet være fredete bli landskapet om andre landskapet. blir kommet m.). med skaffes de en på en, fremtidig arheider stått om ansvarlige Selv vil ryddet skjemmende Bergens for områdene at Ønsket vassdrag av spesielt om så dette. regne omkring vannet. av ved en Fægri interesser En komme som muligheter område for det i pene disse i om en friluftsliv våre omfattende utvidet klager Svartediket samtale har dette med opp fra arbeidet og klar med Det reguleringsplan under er er skog— hensynet an har som fjellstrekningene er blir der funnet mer også bebyggelse i Bergen nå så disse ved antatt (Bergen selskap, over første er oversikt på reklameskilt at utarbeidet blitt natui-fredning med representert det godt og mulig og tatt anleggsvirksom og da la beferdete Bergens med visse sakene. at planlegging at at har treplantnings— særlig seg til retningslinjer blitt overingeniør anmodet å rekke, er mest ankomst det tippene det det kommune, innstendig å med og frednings befolknin virke gjennom og konserva tatt desimere lovet for lar en i er gjelder drikke at mulig annen for turist— første vil kart i med opp kort opp By seg for den det og om av av at til vi et til

verdifulle antall koloniene

torium,

Innestående Innest>iende Inngått Bankrenter Innestående

Innbet. Legatporsjon

sparevilkår 6 a) for

Fra b) Fam. I

Amanuensis

dette

mndr årene

over kontant,

1960

kan som

lærer

medlemskontingent

medlemskontingent Loofts

Bergen feltet

postgiro

(postgiro)

rapporter

på

vanligvis 1959, 1957—59

merke

postgiro i for

bank bank

P. gave

Runde.

og 1959

kr. sparevilkår 6

har mndr

pr. pr.

noen Inntekter:

ialt

5,00

Eliassen, pr.

Myklebust

fra har

1/3-59, 1/3-59,

har

søkt

WILLGOHS

1/3-59

skutt .

sitt

tydelig ..

forholdene Valeur

1959:

SAMME

kr.

tilhold

» departementet > —

Zoologisk

14 —-

235,00

har

Revidert:

15,00

nedgang -•

5,00

hatt

måker, —

her.

kr.

i »

» »

Minde >

NDRAG

sjøfugl—

mottatt

labora

5 I

SIGGEN

439,73 turer 413,55 315,66

101,74

255,00 i 390,51 926,01

uten

1/3-59—1/3-60.

det

9,82 om

pr.

Bergen

AV hekkeforekomstene fortsatt standen gen har

naden. mark

representert

HANSEN

Porto Konvolutter Frakt Deltakelse Porto Kontingent »Norsk

Innest.

Ved

» »

REGNSKAP

nordiske derfor

har

2/3-60

årboker

2.—4.

postgiro

natur

bank,

Nordisk

innsamling

funnet »

11/3-60

til

flere

ikke

naturfr.

ved —

sparevilkår 6

landsforb mai

mndr.

vår

dosent

naturvernkonferanse grunner

kunnet

1959

arv» Utgifter:

kongress

G. en på

opps

JEBSEN

slik dr. sjøfugl

Runde.

har

anbefale

vil

Hafsten.

beskatning I.

vår

være

fra

forening Kretsforenin—

T’Villgo/is.

denne

uheldig

kr.

kr. >5 » »

» » 5>

fredete

1)an-

106,00

315,54 541,47 580,50 102,00 100,00

151,55

926,01

vært

15,20 søk

4,75 be— 9,00

og Beholdning SVEIN Kontingenter Uttatt Kassaheholdning sikt slutning. prosjekter over ningen Erling det Svein G Direktør unnar Fremdeles Styret ansvarlige i Sekretær 2 av å Haftorn HAFTORN Sivertsen, ål. gå av bank Hofstad, Reidar pr. har før siden igang Børgefjell, 31. er pr. Departement. Brgefje1lsaken (sekretær). i des. det sakens Brekke med 1. Inntekter: kontorsjef dr. beretningsåret januar 1959 intet Olav andre til dokumenter (formann), nytt tross Gjærevoll Einar En stØrre

angående Tron er for ser bragt bestått MØller, REGNSKAP kr. kr. kr. frcdnings liten at » > ble Jrsinelding

ingeniør de/ar 2381,56 I og det til 600,00 718,00 sendt fred— 46,36 63,56 hen av: av dr. dr.

75 Naturvern for Balanse Tegninger Den Kontorhold Representasjon Kontingenter Innskudd hvit ninger stk. serte konferanse årsberetning Naturvern fluesnapper, deltok FOR i Professor Av Danmark 1959 nordiske Det fluesnapper, kan (le 1959 som som bank av gjelder fuglekasser få i 2—5 naturfredningskonf. til er fuglekasser i Gjærevoll trekryper Danmark dem har representanter Landsforbundet Den mangfoldiggjort mai kasser rødstjert Utgifter: foreningen til KIRSTEN nordiske en som og og 2.—5. for pris kattugle. konservator er ni. Revidert: kjøttmeis Sv av omtalt for naturfrednings mai fått m.), BRANDTZÆG ein sekretær slik 2 Haftorn Trøndelag kroner 1959. kr. kr. laget at » stær, i Haftorn interes 2381,56 I (svart- forrige 326,00 673,00 114,00 113,70 46,36 93,50 15,00 teg grå pr. Nordland Naturvern,/breninv Jrsnielding for 1959

Styret har siden sist avholdte årsmøte bestått om i sakens interesse å omtale årsskriftet og av: distrikssjef J. Utheim, formann, fylkes— heftet. Dette ble også efterkommet av enkelte skogmester J. Ad. Helgesen, nestformann, aviser.

overlege Anton Johnson, typograf Ragnar Ellers har i året ingen viktigere saker vært Kristensen, kasserer, fylkesskogmester Th. gjenstand for behandling eller opptak. Med Sundby. Varamenn: ingeniør Solberg, major lemsantallet er lite; det vil bli gjort forsøk på Simon Liljedahl, bilmekaniker Jens Seljeseth. å få større tilslutning til foreningen. Foreningens revisor, Sommernes, er død. Det skal nevnes at under kontorsjef Thv. Foreningens formann J. Utheim flyttet Kierulfs reise i Nord—Norge i august nyttet desverre i. juli fra Bodø til Trondheim for å man høve til å sammenkalle 4 av styrets med tiltre en ny stilling. Ved forinannens avreise lemmer til møte 14, august sammen med herr ble arkivet overlevert nestformannen som har Kierulf som Landsforbundets formann. Det ivaretatt foreningens anliggender. ble herunder drøftet forskjellige ting av inter På grunn av forskjellige forhold ble årsmøte esse for saken og vår forening. Nevnes skal ikke avholdt i 1959. Medlemstallet består av også at 2 dager efter holdt kontorsjef Kierulf 20 årlig betalende medlemmer. på Salten Skogselskaps årsmøte skogforedrag På Landsforbundets henvendelse ble ut med fremvisning av vakre farvelyshilder fra arbeidet og sendt oppgave over fredete om forskjellige kanter av landet, og at han både råder og enkeltforekomster inntegnet på kart under foredraget og filmfremvisningen fant

for bearbeidelse i anledning Landhruksutstil— anledning til å komme inn på naturvern- lingen ‘959. saken. Arsskriftet 1958 og innkjøpte hefter Ove Arbo Høeg: Norsk Natur — Vår Arv» ble Bodø i april 1960. utsendt til foreningens medlemmer og til i i J. 1d. Helgescn aviser innen foreningens krets med henstilling p. t. nestformann REGNSKAP FOR 1959 Kassabeholdning kr. 0,00 An Kontingent for 1959, 20 medlemmer » 100,00 Pr. Kontingent til Landsforbundet kr. 40,00 Porto for årsberetninger » 9,20 Beholdning » 50,80

kr. 100,00 kr. 100,00

STATUS PR. 1. JANUAR 1960 Kassabeholdning kr. 50,80 A/S Nordlandsbanken 275,32 Bodø Sparebank » 62,31

kr. 388,43

Bodø den 9. april 1960 RAGNAR KRISTENSEN kasserer 76 FROGNERSETEREN

Eget

trelast

høvleri Sentralbord ØKERN

Alti

og * *

fiberplater P. 672994 Å.

tørkeanlegg

BRUK KOMBINERT FORSIKRING

Brann — Innbrudd - Vann — 55uZnccrozctnng Ansvar — icimtrnI

Athenæum Telefon 4251 42 (Akerng. 18) 0. Kierulf

Oprttet 863

•1 AN DR. SCHATVET

PRINSENSGT. 2 — OSLO *

Tre lastagent:r og Exportforretning

Nalurvernels organisasjon i Norge.

Naturvernrådet, Oslo, oppnevnt av Kirkedepartementet

Landsforbundet for Naturvern i Norge, Oslo

Østlandske Naturvernforening, St. Edmunds vei 51, B estum Agder Naturvernforening, Kristiansand Rogaland Naturvern, adr. Stavanger Museum, Stavanger Vestlandske Naturvernforening, adr. Universitetet i Bergen Trøndelag Naturvern, Videiaskabsselskapets Museum, Trondheim Nordland Naturverilforeniug, Bodø Troms Naturveriiforening, adr. Tromsø Museum, TromsØ SØr-Varranger Naturvern, adr. Kirkenes

NaturverninspektØren, adr. Videnskabsselskap ets Museum, Trondheim

FORSIKRING S SE L SKAPE T SIGYN GRUNNLAGT 185

Prinsensgt. 22 - Oslo

SKADEFORSIKRING

•

...

t,4 tfj

:‘

FABRITIUS

FABRIT[US

FABRITIUS

(INSTITUSJONEN

FABRITIUS FORLAGET

___

FABRITIUS

VÅRT

BILLETT-

ROTATIONS-

OFFSET-

LANDS

SØNNERS

REKLAMEBYRÅ

OSLO

LAND

SØNNERS

KLISJANSTALT

—&“.

FOTO-STUDIO

BOKBINDER1

FORMULARTRYKKERI

TRYKKERI

SCHEIBLER)

VERDITRYKKERI

BOKTRYKKERI

SØNNER

DYPTRYKKERI

KIRKE

FORLAG A/S

_ li 11’T AV LANDSFORBUNI)II’ FOR NA’I’URVERN I \ORGF

I) K’I’() BER I 960