TORSDAG 2. JANUAR 2020 1

NR. 1 – TORSDAG 2. JANUAR 2020 | LAUSSAL KR. 35,- Fulldistribusjon i Midt-, Nome og Seljord

FØDSELSANNONSE

Onsdag 1. januar 2020 kom vesle Midt-Telemark til verda. Kommu- nen er omlag 518 kvadratkilometer stor og har både fjell, skog, elver og vatn.

Lykkelege foreldre er Bø kommune og kommune. 2 TORSDAG 2. JANUAR 2020 TORSDAG 2. JANUAR 2020 3

Foto: Bø kommune Kjære innbyggere i Midt-Telemark kommune

Godt nytt år! satt av midler til å starte en utredning av Bø ungdoms- nivå med tilsvarende kommuner. Det er satt krav om at Nå har vi en ny kommune. Den ligger sentralt og vakkert skole, hvor det er behov for en oppgradering. Vi satser lønnsutgiftene skal reduseres med 5 prosent i den kom- til, og har fått navnet Midt-Telemark. Det er noe vemo- dermed på fremtiden, nemlig på våre barn og unge. mende fireårsperioden. dig over at Bø og Sauherad kommune ikke eksisterer lenger. Samtidig er det spesielt å få en ny start, en mulig- Vi er heldig som har to frivilligsentraler i Midt-Telemark I valgkampen gikk jeg turen «Midt-Telemark på langs», het til å ta et ekstra steg fremover. Vi skal sammen skape kommune. Både på Gvarv og i Bø tilbys «etter skoletid» helt fra Hjuksebø og over til Øvre Bø. Jeg fikk se et fremtidens bygd, hvor det er godt å leve og vokse opp. hvor elever kan gjøre lekser, spise mat og ha aktiviteter. rikt naturlandskap sekund for sekund. Det er lett å mis- Ei bygd hvor vi tar vare på hverandre. På Gvarv tilbys også ungdomsklubb, språkkafe, barsel- te pusten av grønne enger, blå himmel, rennende elver, treff og felles gåturer. I Bø er det utstyrsbank for utlån en tindrende innsjø, blomstrende frukttrær, vakre tele- Vi er jo allerede ei foregangsbygd med egen bygdepakke (hvor du f.eks. kan låne slalåmski), trim for eldre, lek- markskyr, velholdte gårder og majestetiske fjell. Dette og produksjon av lokal mat med høy kvalitet. Ei frukt- sehjelp for fremmedspråklige og fredagsdisco for per- alene er grunn nok til å slå seg ned her. I tillegg har vi bygd hvor samarbeid, også mellom konkurrenter, blir soner med psykisk utviklingshemming. 20. januar skal enda en grunn, og kanskje den største. Innbyggerne. På løftet frem. Ei universitetsbygd som legger til rette for begge frivilligsentralene ha en felles fest, for å hedre de denne turen møtte jeg flere positive folk og fikk lære om studenter, og som bidrar til forskning på klimavennlige frivillige. Frivilligheten har enorm betydning for bygda ulike virksomheter. Det varmer å bli tatt så godt imot. løsninger. Ei kultur-, bunads- og musikkbygd hvor alle vår. Den store innsatsen lag og enkeltpersoner gjør hver blir inkludert, og hvor vi har vårt naturlige samlings- eneste dag, kan ikke måles i penger. Jeg ønsker å være en ordfører for alle. Turen «Midt-Te- punkt i storstua Gullbring. Ei bygd med industri, land- lemark på langs» har gitt meg noen stikkord på hva som bruk, handel, turisme, utdanning og frivillighet i skjønn Midt-Telemark kommune kommer til å ha en utfordren- er viktig fremover. Det er å se hele kommunen, snakke forening. Kommunene Bø og Sauherad har allerede lagt de økonomi. Det hadde vi hatt uansett om vi hadde slått med folk og lytte. Sammen skal vi sørge for at Midt-Te- et solid grunnlag for den nye kommunen. Det er verdt å oss sammen eller ikke. Det er flere kommuner rundt oss lemark er en kommune folk vil flytte til. En kommune takke alle som har arbeidet hardt for det vi har, og det må som opplever det samme. Effekten av sammenslåingen folk vil besøke. Et regionalt tyngdepunkt i det nye fylket vi passe på å opprettholde. vil vi ikke få umiddelbart. 2020 vil bli et vanskelig år. Et Vestfold og Telemark. Det kan vi klare fordi vi er sen- flertall i kommunestyret har vedtatt å øke eiendomsskat- tralt plassert, med et variert næringsliv. Og ikke minst på Så må vi også videreutvikle oss. Derfor ble det i første ten slik at vi unngår kutt som ville rammet unge, eldre grunn av naturen, og folka som lever i Midt-Telemark. kommunestyremøte i Midt-Telemark kommune vedtatt og frivillighet. På sikt må Midt-Telemark kommunen bli å starte bygging av nytt skolebygg på Gvarv. Arbeidet er mer effektiv. Et samlet kommunestyre har bedt admi- allerede i gang, og skolen skal være ferdig i januar 2021. nistrasjonen om å gjøre grep som øker det økonomiske Endelig skal elever og ansatte få et skolebygg som er til- handlingsrommet. Kommunedirektøren er bedt om å gå Siri Blichfeldt Dyrland, rettelagt for trivsel, læring og tidlig innsats. Det er også gjennom lederstrukturen i kommunen, slik at den blir på ordfører i Midt-Telemark kommune Nå må me sjå framover Redaktør/dagleg leiar: Salsansvarleg: Avfotografering eller gjenbruk av Org nr.: 842 831 032 I ein artikkel i Bø blad i juni 2012 annonserte dåverande rundt 10.500 innbyggjarane. Det er me som bur her som lettare å byggje eit sterkt Midt-Telemark. Hilde Eika Nesje Rune Digranes Bøen stoff, bilete og annonsar utan avtale Bankgiro: 2630 05 04360 ordførar i Bø kommune, Olav Kasland, at ein bør dis- skal vere med og forme den nye kommunen, enten me 947 89 450 950 85 949 er ikkje tillatt. Innsendt stoff blir til Trykk: Nr1 Trykk AS, Larvik­ kutere kommunesamanslåing i Midt-Telemark. Etter det var for eller imot kommunesamanslåinga i utgangspunk- Bø blad vil vere lokalavis for heile Midt-Telemark, både [email protected] [email protected] vanleg ikkje honorert med mindre har det gått slag i slag i regionen vår, med samtaler, dis- tet. Nå bur me i Midt-Telemark, og korleis samarbeid og som samlande lim og kritisk lupe. Første steg inn i den 36. årgang. Skipa 1986. anna er avtalt. Bø blad forbeheld Bø blad arbeider etter Journalist: Grafikar/annonse: seg retten til å publisere innsendt «Vær Varsom-plaka- kusjonar, debattar, folkemøte, meiningsmålingar, folke- utvikling blir i framtida er avhengig av korleis innbyg- nye kommunen er årets første avis, som er ei spesialut- Godkjent opplag i 2018: 2563 Øystein Akselberg Dag Einar Hvitsand stoff også i vår nettutgåve. ten» sine reglar for god avstemming, tilpassing og førebuing, og nå er me her. gjarane ter seg. Erfaring viser at om ei samanslåing skal gåve som går til alle husstandar i Midt-Telemark, samt Medlem i Landslaget for lokalaviser 906 38 453 911 52 320 presse­skikk. Om nokon gå godt, må ein tore å tenkje heilt nytt og vere rause med nabokommunane våre. I den har me freista å presentere (LLA) [email protected] [email protected] Abonnementsprisar: kjenner seg råka av urettvis 1. januar 2020 er ein merkedag. Etter ei langvarig av- kvarandre, elles kan det bli krevjande framover. eit tverrsnitt av det som er den nye kommunen. Me har Halvår kr 810,- heilår kr 1.290,- presse­omtale, oppmodar me om at Adresse: Journalist: Annonse/abonnement: Studentab. kr 810,- ein først tek kontakt med redaktø- vikling av dei to gamle kommunane Bø og Sauherad, ikkje fått med alt, til det er det altfor mykje spennande Postboks 104, 3833 Bø i Telemark Marta Kjøllesdal Synnøve Sudbø Kleppe Bedriftsabonnement kr. 1990,- ren. Ein kan også ta kontakt med bur me nå i Midt-Telemark kommune. Ein vakker regi- Dersom den nye kommunen skal bli ein suksess, er ein som rører seg i lokalsamfunnet. Det ligg mange gode Besøksadresse: Bøgata 69 976 88 692 35 95 19 45 Tillegg utlandet. Pressens Faglige Utval, (PFU), on på 518 kvadratkilometer, med høge fjell, lun skog, avhengig av samarbeid, positiv tenking og at ein legg saker og historier og ventar på oss der ute. Me gler oss Tlf. 35 95 19 45 [email protected] [email protected] Bestill på sms: 406 24 528 som er eit klage­organ oppnemnd langstrakte jordbruksområde, livlege elver og fine vatn. skiljelinjer bak seg. Både bøheringen og sauheringen må til å skrive dei. Mob. 406 24 528 eller epost: [email protected] av Norsk Presse- forbund. PFU Faks: 35 95 40 28 Journalist: Frilansarar: handsamar klager mot pressa i Frå årsskiftet er me den tredje største kommunen i gamle stå saman og rette ryggen. Me må prøve å finne løysin- Gro B. Røiland Glenn Isaksen Annonsefrist: presseetiske spørsmål. Telemark, og den største landbrukskommunen. gar på utfordringane som ligg framfor oss og saman sjå Opningstider: Kl 9-15. 930 22 398 Jon Bjones Måndag kl. 14 Adresse: Rådhusgata 17, potensialet som ligg i å utvikle heile regionen med alt Hilde Eika Nesje [email protected] Åsne Mæland Større annonsar: Postboks 46 - Sentrum, 0101 . Den aller viktigaste ressursen i den nye kommunen er dei den har å by på av særeigne kvalitetar. Da blir det mykje Ansvarleg redaktør, Bø blad www.boblad.no Fredag kl. 10.00 veka før innrykk. E-post: [email protected] pdf-versjon: buyandread.com Utgjeve av Bø blad AS Tlf: 22 40 50 40 4 TORSDAG 2. JANUAR 2020 TORSDAG 2. JANUAR 2020 5

KOMMUNEVÅPENET JORDBRUK OG UNIVERSITET BØ GAMLE KYRKJE Den blå fargen symbolise- Bøherad starta som ei rein jord- Dette leddet i kjedet er inspirert av rer vasspegelen i kommu- bruksbygd. Gjennom realskulen eit måleri av Bø gamle kyrkje som nen. Dei tre gullfelene står (1924), landsgymnaset (1954) og Torleiv Stadskleiv måla på slutten av for rike kulturtradisjonar distriktshøgskulen (1970) blei bygda 1800-talet. innanfor folkemusikk, eit utdanningssenter. Denne historia dans og felemakeri. er vist fram i dette leddet med to kornaks og bygget som i dag huser universitetet.

SØLJE OG BUNADSBELTE TELEMARKROSA GYGRESTOLEN Leddet er meint som ein Dette leddet er ei påminning om og Då bygdene vart kristna seier segna hyllest til alle som har eit døme på vår rike tradisjon innan- at ei gygr sat på denne plassen og drive med bunadssaum for kunsthandverk som treskjering, kasta store steinar etter Gårakyrkja. og til alle dei dyktige rosemåling, bunadssaum, knivut- Gygrestolen er no eit kjært turmål sølvsmedane som har smykking og feleutsmykking. og såleis ei påminning om både rik utforma og utarbeidd det folketru og ivrig friluftsliv. flotte bunadssølvet me Eit har i Telemark. ordførar- KYRKJEKLOKKE MARGIT HJUKSE FRUKTBYGDA «Bøherads kyrkjeklok- I nedskrivinga etter Landstad startar Eple og epleblomar er sjølvsagt når kur» som Margit Hjukse folkevisa: «Hjuxe den stoltaste gar- ein skal vise fram Sauherad. Det var kjede for høyrer i folkevisa. (Sjå den i Sauherad va». So blir Margit og er ei viktig næring i kommunen. Margit Hjukse) bergtatt, før tri born, og etter 13 år «... høyrde hon Bøherads kyrkje- klokkur klang». Dette er ei vise om å lengte heim og er difor med på to Midt- ledd. Telemark Gullsmed Gunnbjørg Listog har utforma og laga det nye ordførarkjedet til Midt- NES KYRKJE Telemark kommune. Her syner me MYLLARGUTEN TØMMERFLØYTING Nes kyrkje er nett som gamlekyrkja kjedet og tek med Listog si forklaring på Sauherad har fostra Tømmerstokken viser til at skogbruk i Bø ei romansk steinkyrkje. Kyrkja mange gode spelemenn var og framleis er ei stor næring i har fleire særmerkte kalkmåleri og tri symbola. opp gjennom tidene. Midt-Telemark. I si tid var Sauherad portalar med unik utsmykking i form Myllarguten (Torgeir og Norsjø dermed viktige område av relieff. Dette er eit utsnitt frå eit av Augundsson) er nok for tømmerfløyting. Fyrste stavinga desse relieffa. Ordførarkjedet den mest kjende. Her i namnet Sauherad er frå norrønt Bø og Sauherad har fått kvar si side av ordførarkjedet. Tanken bak er vist med ein møllestein i sauðar som har med «kokande» stri at sidene skal fortelje noko om kva kvar kommune har med seg av framkant. I ein jordbruks- straum i vassdraget å gjere. Her er historie, kultur og næringsvegar inn i den nye storkommunen. kommune var og er mølle vatnet vist fram med ei bølge. Desse blir knytt saman både symbolsk og praktisk av kom- naudsynt. munevåpenet framme og kommunehuset bak.

JERNBANEN KOMMUNEHUSET At Sørlandsbanen blei Sidan dei opphavlege kommunane lagt gjennom kommuna- Bø og Sauherad har kvar si side av ne på 1920-talet gav dei kjedet så er det bakre leddet symbol stasjons-sentrum og blei på samanslåinga. Her sameinast dei styrande for den seinare to i 2020. utviklinga, både med omsyn til økonomi så vel som skule og busetnad. 6 TORSDAG 2. JANUAR 2020 TORSDAG 2. JANUAR 2020 7

Revisorteam Aarnes Bygg og Takst Cappelen Gruppen Siljan kommune Regnskapskontorene Nissedal kommune

Telemarkkonsertar Norsk Frøavlerlag Bø kommune Sauherad kommune Sauherad Bø Blad kulturnettverk

Fyresdal kommune Pilegrimsvandring Telemark Norsk Eplefest Nes-Bø Varmepumper

FØRST. Torjus Hansson Sauar var den første ordføraren i Sauhe- SIST. Mette Haugholt (Ap) vart vald til ordførar i Sauherad i 2015. rad. Han sat i to periodar, frå 1837 til -39 og frå 1844 til -45. Foto: Sauherad Arbeiderparti

Gullbring Kulturanlegg Renovest Midt-Telemark kommune Biskopen i Agder Senter for arbeidsmiljø Frå korn til frukt

I starten var det mykje strid om kornbanken og kornlagring er omtalt så langt tilbake som Jordbruket har også endra seg. På 50- Nes ville bli eigen kommune. No har fruktdyr- i Bibelen. Magasina lånte ut såkorn til og 60-talet forsvann husdyra frå mange Firfletta Kringen Schia Møbelsnekkeri kommune Arctic Aro ma Olje- og energi- bøndene. Dette var i ei tid då det ikkje var gardar, fortel Sundsvalen. No er nokre Spesialpedagogikk departementet king blitt ei stor næring i Sauherad. så lett å gå på butikken for å kjøpe verken tilbake, men det er helst storfe og gris til såkorn eller mat. kjøtproduksjon. Marta Kjøllesdal I Sauherad hadde dei kornmagasin i Sau- [email protected] – tlf 976 88 692 de, men det var stadig strid. Det enda med at Fruktdyrking den nystarta kommunen tok over magasinet. – Fruktdyrkinga utvikla seg i Sauherad på Det har ikkje skjedd store endringar i Saude sokn sa at det beste var å vere sa- 30- og 40-talet då ein fekk sprøytemiddel dei 183 åra som Sauherad har vore ein man i ein kommune, men ein ville ikkje Banken blir etablert som gjorde at ein kunne levere frukt utan kommune. To gardar på Roheimheia vart setje seg imot dersom Nes ønskte å bli I 1850 skreiv 37 nesheringar under på eit skadar, seier Sundsvalen. overførte til Bø i 1914. Luksefjell vart eigen kommune. Telemark fylkesting sa krav om eige kornmagasin for Nes. Det På 60- og 70-talet gjekk lønsemda ned overført til Gjerpen (no Skien) i 1847. nei i møtet 8. april 1949. Endeleg avgjerd fekk fart i sakene. Det nye magasinet stod og fruktdyrkinga minka. Telefrukt Ravalsjøskogene Evju Bygdetun Tollehaugen Telemark Norsk Dei nye kommunegrensene som vart kom i kongeleg resolusjon av 20. mars ferdig i 1852. – Men på slutten av 1980-talet og ut- Midt-Telemark Kyllingoppdrett Begravelsesbyrå Skieventyr etablert i 1837 følgde gjerne soknegren- 1950. Søknaden vart ikkje støtta. – Nesheringane var likevel ikkje til- over 90-talet skjedde det ting. No er me sene. Sauherad vart danna av to sokn, fredse, det var helst at ordninga hadde inne i ein god periode, seier Sundsvalen. Saude og Nes. Heilt fram til 1951-52 had- Samla seg i banken overlevd seg sjølv, skriv Halvor Bunkholt de ein to soknestyre og to soknebudsjett. Det var ikkje noko kommunehus i Sauhe- i jubileumsboka til Saude og Nes Spa- Sentrum på Gvarv Hans Sundsvalen, tidlegare ordførar i rad før krigen. Kommunestyret samla rebank. Magasinet vart selt og summen Langt tilbake vart truleg Bø og Sauherad SPESIALIST I LOGODESIGN Sauherad, seier at dei to soknebudsjetta seg i banksalen i bygget til Saude og Nes gjekk til grunnfond i sparebanken som befolka på same tid og utvikla seg nok til saman nok utgjorde kommunebudsjet- Sparebank på Akkerhaugen. Under kri- var i emning. 18. august 1866 vedtok for- ganske likt fram til 1850. tet. Det var 16 kommunestyrerepresesen- gen vart det kjøpt inn ei tyskarbrakke som mannskapet at den påtenkte sparebanken Då kom båttrafikken på kanalen. Det Sidan 1982 har vi profilert det offentlege og næringslivet i Telemark. tantar frå frå Saude og tolv frå Nes, som vart sett opp på Akkerhaugen. Den vart måtte realiserast. var der folk reiste og varer vart transpor- Vi takkar for tilliten og ser fram til nye, spennande oppgåver. hadde færrast innbyggjarar. kalla kommunebrakka og var dårleg iso- terte og det voks fram tettstadar langs lert og kald. Doen var i uthuset og hadde Industrien forsvinn vassvegen. Sorenskrivaren heldt til på Annonser • Brosjyrer • Grafiske profilar • Logo • Navneutvikling • Symbol • Skilt Søkte om skilsmisse plass til fleire. Sundsvalen seier at i Sauherad var det Gvarv i fleire hundre år. Det gjorde at Trykksaker • Våpenskjold • Web-sider Det var mange i Nes som ikkje var til- Sauherad heradshus vart ferdig i 1961. først og fremst industri på Hjuksevelta mange måtte innom Gvarv, også folk frå freds med kommunen. Det kom så langt Spørsmålet om eit tinghus var elles oppe i og Hørte. På Hjuksevelta var det blant Bø. Når dei skulle ut og reise la dei òg at det vart diskutert deling. Nesheringane kommunestyret i 1840, men vart nedstemt. anna teglverk og seinare sagbruk. På vegen om Gvarv. 3810 Gvarv • Tlf. 4040 4787 • [email protected] • www.holtskog-nyhuus.no meinte at dei vart utnytta av Saude. Søk- Hørte var det Hørteverket. Desse er borte naden frå Nes om å bli eigen kommune Krangel om kornmagasin no. Sundsvalen trekkjer fram jernbanen Kjelder: Jubileumsskriftet til Saude vart diskutert i Saude soknestyre 10. mai I 1850 kom det krav frå Nes om at soknet som ein viktig arbeidsplass. Lenge hadde og Nes Sparebank, Heimbygdsminne frå 1947. ville ha sitt eige kornmagasin. Organisert kommunen fem betente stasjonar. Sauherad redigert av Jon Ingebretsen 8 TORSDAG 2. JANUAR 2020 TORSDAG 2. JANUAR 2020 9

www.rorleggermesteren.no

ALLTID STORT • • •• • ••••••• ECO UTVALG OG VARMTVANNSTANK 200L GODE PRISER

FYRST. Gjermund Halvorsson Eikjarud (1793-1871) var den SIST. Borgar Torbjørn Kaasa blei den siste ordføraren i Bø fyrste ordføraren i Bø kommune. Foto: Bø museum kommune. Foto: Bø fotosenter 5.999,- inkl. arbeid Soga om Aspen bensin Bø kommune 2T og 4T Gjermund H. Eikjarud var den fyrste og Borgar som har gjort Bø mindre. Da blei Bø og andre bygdesamfunn. Torbjørn Kaasa den siste ordføraren i Bø kom- Lunde delt i to kommunar. Frå 1880-åra voks Bø kommune på andre Markerte seg sterkt mune. Mykje har skjedd sidan Bø kommune blei kantar. I 1881 søkte bøndene på Grave, Bø har hatt mange ordførarar som har mar- til i 1837. Sanda og Verpe seg frå Seljord kommune kert seg sterkt både lokalt og nasjonalt. til Bø og kommunegrensa mot vest blei Etter Gjermund H. Eikjarud kom kap- 110,- Gro Birgitte Røiland flytta til Vefall. tein og sjef for det Bøherredske kompa- pr. kanne [email protected] I 1883 gjekk Årmotdalen og Søndre ni, Mathias Rye (ordførar 1842-1852), Vatnar over frå Heddal til Bø kommune og deretter storbonden Gunnulf Halvorsen 1. januar 2020 tok eit nytt og omfattande september same år blei det fyrste kommu- så seint som i 1914 blei Roheimheia over- Borgen (ordførar 1854-1855), før lærar og kapittel til i soga om Bø kommune. 183 år nevalet halde i Bø. Staden var lensmanns- ført frå Sauherad til Bø. kyrkjesongar Søren Rollefsen, også av Ei- etter at Bø og Lunde sokn blei til Bø kom- garden Kleppen, og valet var langt frå kjarud-ætt, hadde vervet i tolv år. mune, blei Bø og Sauherad smelta saman hemmeleg. Mindre pietisme Ein annan ordførar som Finn Rønning til ein ny kommune. Futen Borchsenius som leia valet, las Trettiein folkevalde ordførarar har leia Bø meiner betydde mykje lokalt, er Halv- Bø sine grenser har vore justert man- dei røysteføre opp frå manntalet. Kvar og kommune sidan Eikjarud blei valt i 1837. or Nilsen Tvedten (ordførar frå 1874 til ge gonger sidan kommunen blei oppretta. ein måtte seia klart ifrå kven dei ville ha til Blant dei mange sterke personlegdomar. 1887). Han kom frå ein mindre gard på Som regel til det større. formannskapsmedlemmer og representan- Gjermund H. Eikjarud kom frå ei slekt Stoklandheia. Før han rådde storbonde- og I Bøsoga 1, Kultursoga, kan ein lese om tar, står det i Bøsoga. der fleire utmerka seg med gode evne og lærargruppa aleine i heradsstyret, står det grensejusteringane frå 1830-talet i kjølvat- Den nyfødde Bø kommune var tufta kunnskap langt ut over det vanlege for i Bøsoga. net av makt- og ansvarsoverføring frå amt på prestegjeldet som var inndelt i to kyr- tida. Fleire av kommunens ordførarar si- Tvedten var også av Eikjarud-ætt og til herad. Her står det mellom anna «Det kjesokn, Lunde og Bø. Dei to bygdene dan 1837 har vore av Eikjarud-ætt. ein kunnskapshungrig mann som skaffa blir etter kvart mange slike justeringar, og valde sine representantar, som igjen valde Gjermund H. var ifølgje Bøsoga ein seg lærdom på eiga hand. Han var i fat- sams for dei alle var at Bø fekk nye dis- ordførar og varaordførar. 17. desember intelligent, kunnskapsrik og frittalande tigkommisjonen, lagretts- og domsmann, trikt med eller mot sin vilje, medan ikkje 1837 blei lundeheringen Gjermund H. Ei- mann med særleg interesse for jus. At ein rekneskapsførar i kommunen, valmann til ein kvadratmeter blei overført til andre kjarud kommunens fyrste ordførar, mens slik mann var sentral i styr og stell, meiner Stortingsvalet, kasserar og bokhaldar i Bø bygder». bøheringen Halvor Halvorsen Skogen blei Rønning sette preg på kommunen. sparebank og forkjempar for å ta vare på Heilt sant er dette ikkje. Dei fyrste 29 varaordførar. – Mange stader blei presten valt til den kulturelle verdiar i bygda. åra omfatta Bø kommune både Bø og Lun- fyrste ordføraren. Bø fekk ein ordførar Fleire ordførarar i Bø har også vore stor- de, og den aller fyrste ordføraren budde i Bøherad i vekst som ikkje var så begeistra for prest og tingspolitikarar. Det gjeld Halvor Klasen Lunde sokn. Lunde fekk ikkje behalde ordføraren så kyrkje. Mens haugianarrørsla stod sterkt i Eika (ordførar 1868-1873 og 1888-1891), lenge, for Gjermund H. Eikjarud blei bø- Sauherad, fekk ho ikkje fotfeste i Bø. Det Gjermund N. Grivi (1898-1915) som også Kyrkjelege kommunegrenser hering i løpet av sine fire år i vervet. Det kan nok delvis ha sin årsak i Eikjarudane, kom av Eikjarud-ætt, Neri Valen (1923- Organiseringa av kyrkja, med prestegjeld var kortare veg til Bø kyrkje enn til Lun- seier Rønning. 1925) og Hallvard Eika (1968-1971). og kyrkjesokn, låg i botn for mange kom- de kyrkje, og bøndene i Eikjabygda og på At Bø på 1800-talet blei eit senter for Hallvard Eika var også landbruksminis- munegrenser, fortel historikar Finn Røn- Uvdalsheia ville over til Bø sokn. Slik blei hardingfelespel og folkemusikk meiner ter i Borten-regjeringa og handelsminister ning. det frå 1839. han også har samanheng med at pietismen i Korvald-regjeringa. Rørleggemestern AS | 3810 Gvarv | Tlf: 35 95 51 11 | www.gvarv.no I 1837 kom Formannskapslova, og 8. I 1866 kom den eine grensejusteringa ikkje fekk like stor makt her som i mange 10 TORSDAG 2. JANUAR 2020 TORSDAG 2. JANUAR 2020 11 2019 Dei 29 folkevalde i Midt-Telemark Prosentprognose val 2019 Mandatfordelingsprognose Stemmefordeling35,00 % i kommunevalet: 10Mandatfordeling i kommunestyret: 30,90 % 9 30,00 % 8 25,00 % 7 21,20 % 20,00 % 6 5 15,00 % 4 10,30 % 9,20 % Per Simon Slettebø 10,00 % Alle 9,00som % er glade i nærmiljøet 3 Alle som er glade i nærmiljøet 5,70 % 4,40 % 4,40 % 4,90 % sitt, brukar røysteretten sin! 2 sitt, brukar røysteretten sin! 5,00 % 1 Stem på oss i Bø Høgre Stem på oss i Bø Høgre - Vi vil at eleven skal stå i fokus - Vi vil at eleven skal stå i fokus 0,00 % Godt val! 0 Godt val!

SV Rødt KrF Venstre Frp MDG Høgre Ap Sp Sp Ap MDG Høgre Frp Venstre KrF Rødt SV Menneskeverd i sentrum Menneskeverd i sentrum Menneskeverd i sentrum Menneskeverd i sentrum BØ Følg oss på Facebook Følg oss på Facebook BØ /Bø Høgre /Bø Høgre Siri Blichfeldt Dyrland Martin Stærk Kristin Kleppen Kristin Kleppen

Av 8130 midt-telemarkingar med stemmerett avga 4775Denne annonsen er eit samarbeid mellom lokalavisa di, lokale politiske parti og Landslaget for lokalaviser (LLA). Denne annonsen er eit samarbeid mellom lokalavisa di, lokale politiske parti og Landslaget for lokalaviser (LLA). Vi er alle glade i lokalt engasjement som gjer nærmiljøet vårt endå betre. Derfor oppmodar vi alle til å bruke Vi er alle glade i lokalt engasjement som gjer nærmiljøet vårt endå betre. Derfor oppmodar vi alle til å bruke si stemme i kommunevalet hausten 2019. Det gjev einrøysteretten sin under årets kommunestyre- og fylkestingsval måndag 9. september. røysteretten sin under årets kommunestyre- og fylkestingsval måndag 9. september. oppmøteprosent på 58,9. Ved førre kommuneval i 2015 var stemmeprosenten i Bø på 57,1. I Sauherad var den på 53,7.

20 menn og 9 kvinner sit i det nye kommunestyret. Frode Lieungh Bjørn Magne Langkås Ingebjørg Nordbø Mette Haugholt Lisa Dawn Paulsen Borgar Torbjørn Kaasa Einar Fagerås I Midt-Telemark stemde 1681 personar på førehand da det var val i september 2019.

Valdeltakinga på landsbasis auka med fire prosent, til 64,5 prosent, samanlikna med kommunestyrevalet i 2015. Det gjeld også for fylkestingvalet, kor valdeltakin- ga er på 59,7 prosent, mot 55,8 prosent i 2015.

Evy Beate Stykket Ingemar Bråten Tom Ivar Gravklev Helle Solveig Friis Karin Hagen Jon Halvor Blomgren Øystein Slettebø Bjørn Bunkholt Sæter Knutzen Svalbjørg

Stem på oss i Bø Høgre - Vi vil at eleven skal stå i fokus

Torstein Haukvik Steinar Sæland Harald Kinck Espen Lydersen Vidar Jørgensen Per Atle Einan GodtLene Kristinval! Nordhus Arvid Hagen Hans Sundsvalen Anne Grete Evju Anund Grane

Menneskeverd i sentrum BØ Følg oss på Facebook /Bø Høgre

Kristin Kleppen 20 TORSDAG 2. JANUAR 2020 TORSDAG 2. JANUAR 2020 21

Tre feler i kommunevåpenet kan representere spelet, dansen og felemakeriet. Midt-Telemark har mange av landets beste utøvarar i alle dei tre greinene, og har Dei tre felene vore eit kraftsenter for folkemusikk i over 200 år.

FELEMAKAR: Ottar Kåsa med den siste fela han har laga. Den skal Torgeir Straand ha. Bak heng feler DANSARAR: Kvar torsdag spelar Sigmund Aasdalen til dans for Nes Nasjonale Dansarring, noko SPELEMANN: Torgeir Straand tek ein slått for vesle Martin, som nok har hørt meir felespel enn laga av mellom andre Eilev Johnsen Steintjønndalen, Hans Johnsen & Søn og Eivind Ralle. han har gjort i snart 30 år. Blant veteranane i ringen er Grete Prestholt Roligheten og Harald Omnes. svært mange vaksne i Midt-Telemark. Det ser ut til å felle i smak. Arvtakar i Dansen går Felespel i felemakeri kvar veke over 200 år Ottar Kåsa (36) er den forelø- instrumentmakarslekt enn det Cremona kan vise til. Nes Nasjonale Dansarring har sidan 1990 har Sigmund Aasdalen vore fast dansespe- Ifølgje Torgeir Straand hadde på fleire årsakar til at hardingfela og spelet her har hatt pig siste i ei lang rekke felema- Det starta med Jon Eriksson Helland (1790-1862), halde dansen i gang sidan 1951. lemann. Han er andre generasjon i «jobben», for også Borgja´n meir makt i Bø enn ein kontinuitet og stått sterkt i over 200 år. den fyrste av fjorten felemakarar i Helland/Steintjønn- far hans, Egil Aasdalen, spela for NND i mange år. – Me har hatt mange veldig gode utøvarar, felema- karar i Bø. Han tek godt vare på dalen-slekta. Jon Eriksson lærde kunsten å bygge fioli- Framleis samlast dansarane til presten. Det meiner speleman- karar som har vore trekkplaster for gode utøvarar og den 200 år gamle arven. ner under militærteneste i Danmark og blir rekna som øving kvar torsdag. Rekruttering i Nes og Bø nen er årsaka til at hardingfela eit stort og kvalifisert publikum. Slik er det framleis, grunnleggaren av felemakartradisjonen i Bø. Felemar- Dansarringen har halde på kontinuerleg sidan 1951 og har halde stand. seier Straand. Gro Birgitte Røiland keriet blei vidareført av sønene hans Erik Johnsen Hel- Gro Birgitte Røiland mange av dei over 60 medlemene har vore med i man- Ikkje minst viktig i ei tid da hardingfela var under [email protected] - tlf 930 22 398 land (1816-1868) og Eilev Johnsen Steintjønndalen [email protected] - tlf 930 22 398 ge tiår. Nils Flatland var sentral drivkraft frå 1953 og press frå kyrkja, var støtta frå datidas mektige menn. (1821-1876) og andre etterkomarar i fleire ledd. Den fram til han døydde i 2017. Harald Omnes, tidlegare Gro Birgitte Røiland Her trekker han fram to sentrale karar, Halvor Bor- I 2018 vann Ottar Kåsa, som den andre på 45 år, den siste i slekta som laga feler i Bø var Knut Knutsson Bygdedansen har lang historie både i Bø og Sauherad. leiar og nå kasserar, gjev Flatland mykje av æra for at [email protected] - tlf 930 22 398 gen i Bø og industrigründer O.H. Holta på Notodden. høgthengande gullmedalja på instrumentutstillinga un- Steintjønndalen (1887-1969). Eit tidsbilde frå gamle dagar er Halvdan Egedius sitt NND har vore i kontinuerleg drift. Det har vore opptur- Saman finansierte dei amerikaturné for Lars Fykerud, der Landskappleiken. Gullfela er ei av 28 hardingfeler Helland/Steintjønndalen-slekta står i særklasse med kjente verk «Spill og dans», som ein kan sjå i Nasjo- ar og nedturar, men dansen har aldri stoppa opp. I meir enn 200 år har Bø vore eit senter for hardingfela, og dei kosta den høge minnesteinen ved Bø kyrkje da Ottar har laga sidan han starta i faget for 15 år sidan. 150 år ubrote line av felemakarar, men også andre har nalgalleriet. Bildet måla han i Bø sommaren 1896, med – Nils gav seg aldri, seier Omnes, som har vore med frå instrumentmaking til spel. I Midt-Telemark kan ein meisterspelemannen blei gravlagd. Raulendingen hadde alltid lika handverk og tre, og laga feler i Bø. Blant andre Bjarne Øen, Eivind Ralle, Torleiv Stadskleiv som modell for felespelaren. Nasjo- sidan 1988. vise til ei ubroten line av spelemenn, og nokre -kvin- Gunnulv Nordbø, også ein mann med pengar og po- han spela fele. Å bli felemakar var eit innfall. Det skul- Gunleik Innleggen, Gunnar Kleiva og ikkje minst Ot- nalmuseet skriv at frå hans fyrste tur hit i 1892 blei Nå har han ansvar for NND sitt rekrutteringspro- ner, tilbake til 1700-talet. Den mest kjende av dei alle, sisjon, var ifylgje Straand manager for Møllarguten og le vise seg å vera eit lurt innfall. tar Kåsa. Egedius fengsla av Telemarks natur og kultur og ikkje sjekt Ungdans, som har fått mange barn og unge med Torgeir «Møllarguten» Augundsson (1801-1872), kom fylgde han på turné. Borgja var ein viktig institusjon i – Eg starta hos Eivind Ralle i Bø i 2004 da eg var 21 – Det er mange som har laga feler opp gjennom. Det minst av villskapen i musikk- og dansetradisjonar. i dansarringen. Tilveksten førte til at NND på Land- truleg til verda på Ryntveit på Akkerhaugen. Blant læ- Noreg for hardingfela. Halvor Borgen, som både eigde år. Det var ei veldig fin tid. Eg budde på sofaen heime blei visst sett på som eit karstykke, seier Kåsa. skappleiken i fjor deltok i lagdans. remeistrane hans var Mattis Flathus frå Gvannes i Nes- Uvdal og Borgja og var som ein småkonge i bygda, tok hos dei og følte meg som eit barnebarn i huset, fortel Redningsaksjon – Det var veldig moro. Da hadde me ikkje vore med herad og Øystein Langedrag frå det som nå er Øvre Bø. ei aktiv rolle i å fremje hardingfela, påpeikar Straand. Kåsa. Tradisjon og miljø Redsla for at den tradisjonelle dansen skulle døy ut i sidan i 2011, seier Grethe Prestholt Roligheten, styre- Møllarguten var ofte innom Hans Hanson Flatland, – I mange bygder blei hardingfela forsøkt knust. Året etter gjekk turen vidare til Voss og Ole At raulendingen kom til Bø i utgangspunktet og etter møte med etterkrigstidas kulturpåverking utanfrå, var leiar i NND. som gjekk for å vera den beste spelemannen i Bø rundt Det var så ille at Møllarguten brende fela si. På grunn Bull-akademiet, der han gjekk i lære hos Sigvald Rør- kvart etablerte seg her, heng saman med tradisjon og litt av bakgrunnen for at Nes Nasjonale Dansarring Det gode kameratskapet og miljøet, turane til inn- og 1850. Møllarspelet levde vidare i sønene hans, Halvor, av Borgja var det heilt umuleg for presten å vera mot- lien. Etter endt læretid kom han tilbake til Bø og eta- miljø innan spel og felemakeri. (NND) blei skipa. Dette skriv Ingvar Skobba om i ju- utland og det å møtast jamnleg til øving kvar veke, er Vesle-Hans og Olav Flatland. Blant dei mange som standar av hardingfela. I Bø hadde Borgja´n meir makt blerte i 2009 felemakarverkstad på Oterholt. – Ein grunn til at eg syntest Bø var ein fin stad å vera, bileumsboka «Å hildrande du, Nes Nasjonale Dansar- gode grunnar til at dei tre veteranane framleis er aktive. kom etter, var Lars Fykerud frå Sauherad og Torkjell enn presten, seier Straand. Dei siste åra har han hatt verkstad i Øvre Bø der han var at det budde mange spelemenn her, seier Kåsa. ring 1951-2001». Initiativet kom frå Nes frilynde ung- Rekrutteringsarbeidet og tilveksten av barn og unge er Haugerud frå Bø viktige stilskaparar og fornyarar. bur. Her lagar han nye feler og tek imot feler frå heile Sjølv er han blant dei beste hardingfelespelarane i domslag, og fyrste instruktør var Kjersti Fagerås, født også viktig. Dei har tru på at Nes Nasjonale Dansarring Opplæring landet til reparasjon. Kåsa er ein av ei handfull med landet, med både kongepokal og fleire sigrar på Land- Midtbø, frå Bø. Ho hadde lært songdansar, springar og og folkedansen har ei framtid. Mange faktorar Også innan opplæring var Borgja ein pioner, med spe- hardingfelemakeri som profesjon. skappleiken. gangar av å vera med mor si Gunhild Midtbø på gilde Også i Bø er det god rekruttering til folkedans. Ei Om lag 200 år etter at Flathus og Langedrag kom til lemannsskule allereie på 1800-talet. Lars Fykerud og Tradisjonsberaren hentar inspirasjon frå fleire av sine rundt på gardane. Ei anna viktig kvinne frå byrjinga dansegruppe leia av kongepokalvinnar i dans, Inge- verda, blei Torgeir Straand født i Bø. Han er i dag ein Halvor Flatand var lærarar og Halvor Jørgenson Lie Nytt skot på stamma forgjengarar. Sjølv trekker han fram Olaf G. Helland, var felespelar Kristiane Lund (1889-1976) frå Bø. Ho bjørg Bø, saman med spelemann Lars-Ingar Meyer av svært mange A-klassespelarar i den nye felekom- den fyrste eleven. Hundre år seinare starta Bø musikk- I Bø er han det nyaste skotet på den 200 år gamle stam- Erik Johnsen Helland, Eilev Johnsen Steintjønndalen, medverka i 1947 til å starte Bø Nasjonale Dansarring, Fjeld, tel nå over 20 barn i grunnskulealder. På Piz- munen. Nyleg mottok han Myllargutmedalja i gull som skule, som ein av dei fyrste i landet, undervisning i ma i bygdas unike felemakarhistorie. Bø er blitt kalla Olav Venås, John Tjønn og Gunnar M.A. Røstad. og i 1951 tok ho fela med til nabobygda for å spele for zafjoset kvar onsdag øver Bø dansarring, som held den fyrste frå Midt-Telemark sidan Jens Amundsen hardingfele. Opplæring har vore og er avgjerande for hardingfelas Cremona, etter den italienske byen kjent – Utfordringa i felemakeriet er å knekke koden som nystarta NND. Her heldt ho fram som spelekvinne i springar og gangar i hevd i bygda og i 20 år har vore fekk den i 1963. Straand veit meir om lokal harding- at tradisjonen skal leva vidare, meiner Straand. for sine fioliner og fiolinmakarslekter. Bø har ei større ligg bak den og den lyden, seier Ottar Kåsa. mange år. Fleire spelemenn har vore innom NND, men medarrangør i den årvisse Bøkappleiken på Sandvin. feletradisjon og -historie enn dei aller fleste, og peikar – Så lenge det er rekruttering, er det håp, seier Straand. 24 TORSDAG 2. JANUAR 2020 TORSDAG 2. JANUAR 2020 25

Gvarv - sentrum Nyhet!

SPRÅKVAKTARANE: Hans Christian Deilhaug (t.v.) i Bø mållag og Mikkel Aanderaa i Nes mållag er opptekne av å ta vare på nynorsk og dialekt i den nye kommunen. Her står dei med eit eksemplar av Bø blad sin dialektplakat. Foto: Gro B. Røiland Kjempar for målet Jamstilling mellom nynorsk og bok- I målbruksplanen er det skissert – Dialekt står veldig sterkt blant har det ikkje vore samarbeid mål har vore kampsak for mållaga kva for kommunale skriv som dei vaksne i Sauherad, spesielt i mellom dei to mållaga for å be- skal vera på nynorsk og kva som Nes. Det verkar som dialekten er vare dialekten. Det ser Deilhaug i den nye kommunen. Den kampen skal vera på bokmål. ein viktig del av identiteten, sei- og Aandreaa for seg at kan vera vann dei, noko målbruksplanen for – I framtida må me i målla- er Aanderaa. aktuelt i framtida. ga følgje med og sjå til at mål- Også i Bø er dialektbruk blant – Det handlar om å bevisst- Midt-Telemark er eit bevis for. bruksplanen blir etterlevd, seier barn og unge lite utbreidd. Deil- gjera folk på dialektbruk, det er Deilhaug. haug har håp om at dette kan en- den einaste sjansen ein har, seier Gro Birgitte Røiland drast. Sidan november 2018 har Deilhaug. [email protected] tlf. 930 22 398 Dialekt Bø mållag, i samarbeid med Bø – Kva ser de for dykk om ti Målbruksplanen som er vedtatt kulturforum, hatt eit dialektpro- år, når det gjeld bruk av nynorsk I utgangspunktet var forslaget bokmål i ny kommune var viktig av Fellesnemnda for ny kommu- sjekt gåande. Ei viktig målgrup- og dialekt i Midt-Telemark? frå arbeidsgruppa ein språk– for mållaga. ne, skal sikre like stor bruk av pe er skular og barnehagar. – Eg trur ikkje situasjonen for KOMMER FOR SALG - 8 PRAKTISKE LEILIGHETER I nøytral kommune. Det var ikkje – Me ser på det som ein si- nynorsk som bokmål i det kom- – Det er ganske bra med di- nynorsk og dialekt nødvendigvis Prisant.: fra kr 2.700.000,- godt nok for nynorskforkjempa- ger. Det kunne enda opp med munale skriftspråket i Midt-Te- alektbrukarar blant folk over vil vera dårlegare, det kan vera mu- GVARV SENTRUM rane i Bø mållag og Nes mållag. 25 prosent nynorsk, men det var lemark. Korleis innbyggjarane 30 år. At ein ikkje brukar dia- leg å stabilisere situasjonen. Men – Språknøytralitet fører ofte me tydelege på at ikkje var bra skal snakke, er verre å vedta. Di- lekt som barn og ungdom, betyr viss ein ikkje gjer noko, vil det til klar bokmålsdominans. Me nok. Sauherad og Bø er områ- alekten heng i ein tynn tråd både ikkje at ein ikkje vil gjera det i fortsetje å gå nedover, seier Hans kjempa beinhardt for tospråk- de der nynorsk tradisjonelt har i Bø og Sauherad. framtida. Det er mange døme på Christian Deilhaug frå Bø mållag. legheit og ein plan for når ein stått veldig sterkt og dialekta er – Det er veldig få i Sauherad un- det, seier Deilhaug. – Me må jobbe for å halde Grunnarbeidene har startet! Leilighetsbygg med totalt 8 leiligheter i 1. byggetrinn. Leilighetene vil bli skal bruke nynorsk og bokmål, ein nynorskdialekt. Da er det på der 25 år som snakkar dialekt, seier bruken på same nivå, og eg er organisert som ett borettslag tilknyttet Notodden Boligbyggelag. seier Hans Christian Deilhaug i sin plass at nynorsk skal ha like Mikkel Aandreaa i Nes mållag. Optimistar optimist. Eg trur ikkje det rasar, styret for Bø mållag. tung posisjon som bokmål, seier Blant den vaksne delen av Historisk er målføra i Bø og seier Mikkel Aandreaa frå Nes Jamstelling av nynorsk og Deilhaug. innbyggjarane er stoda annleis. Sauherad tilnærma like. Så langt mållag. Adresse: Gamlegata 27 Boligtype: Leilighet, borettslag Bra: fra 70 - 80 m²

Frå Målbruksplan for Skriftspråket til dei tilsette i mune der språk, målform og dia- gane blir i dag lagt i barnehagane Midt-Telemark kommune: Midt-Telemark kommune skal vere lekt blir framheva som ein viktig og skulane. Kommunen har som storbrukar enkelt, klårt, presist og brukarret- del av kommunen sin kultur og Rådmannen har ansvar for å sikre av språk eit særleg ansvar for å ta ta. Det skal vere korrekt etter gjel- identitet, som ein nøkkel til opp- at dei to likestilte målformene er ” vare på og bruke den lokale språk- dande rettskriving. leving av kultur, tryggleik og sam- representerte med om lag like my- Kontakt: [email protected] lege kulturen. Gjennom språkbru- Nynorsk og bokmål skal vere like- hald og forståing. kje i den samla kommunale tekst- Berit Seltveit Dale Aktiv Eiendomsmegling Bø ken kan kommunen bidra til godt stilte målformer, og begge målfor- Alle som veks opp i kommunen, produksjonen ved mellom anna tlf.: 90 99 87 02 I samarbeid med Sparebanken DIN vedlikehald av språket, god språk- mene skal ha gode vilkår i kommu- skal få ei god forståing av både å gjennomføre dei tiltaka som er praksis og interesse for lokalt sær- nen. bokmål, nynorsk og dialekt. Mykje nemnt i målbruksplanen. preg og språkleg mangfald. Midt-Telemark skal vere ein kom- av grunnlaget for talemålet til un- ” 38 TORSDAG 2. JANUAR 2020 TORSDAG 2. JANUAR 2020 39

5 PÅ GATA: 5 PÅ GATA: Kva tenkjer du Kva tenkjer du om kommune- om kommune- samanslåinga? samanslåinga?

Mathias Bergan (70), Stian Strand Paulsen Annette Svalebjørg Jenny Brynsholmen Eli Maria Kallesten Maylinn Olsen (29), Aslaug Theie (85), Bø Stian Landsverk (40), Henriette Enge (23), Solvor Marie Brukås Gvarv (20), Bø Slokvik (44), Årnes (46), Gvarv (56), Bø Gvarv – Dei slår saman Akkerhaugen Bø Folkestad (43), Bø – Store forventningar. – Eg har ingen spesielle – Eg håpar ikkje dei – Eg tar det litt som det – Forventningane var – Eg har ingen spesielle kommunar over alt om – Eg har ikkje tenkt så – Eg tenkjer på kor- – Det skjer jo nå, det ein Eg håpar på ei meir forventningar fordi eg aukar eigedomsskatten. kjem. Eg har ikkje hatt redusert eigedomsskatt, forventningar som eg dagen, så eg trur det mykje på det, men eg leis dei løyser helse- var redd for da regjerin- effektiv organisering og ikkje har satt meg noko Så håpar eg ting blir be- tid til å engasjere meg, men no ser det ut til at kjem på. Eg satsar på blir veldig bra. Dei er trur ikkje det blir store systemet. Om det blir ga bestemde seg for å betring i forhold til det inn i det. tre. Ny skule på Gvarv men håpar og trur det den skal stige. at det blir veldig bra. flinke, dei som gjer det. forskjellen. eitt eller to legesenter slå saman kommunar: tekniske, vedlikehald og blir veldig bra. blir betre. Eg synest det og om dei vil fortsetje å dårlegare økonomi. Eg vegar. er bra å få ein ny ordfør- ha kapasitet til å ta imot håpar ny ordførar greier ar – det verkar som om pasientar. å stå for grei innsparing. det er futt i ho.

BØ GAMLE KYRKJE NES KYRKJE SAUHERAD KYRKJE Tre verdifulle kulturskattar

I Midt-Telemark kommune ligg tre livet, fortel Rønning. På midten av 1800-talet kom det ne, seier Rønning. kompetanse i kyrkjekunst. Dette na på at det også er vonde krefter og er vigd til apostlane Peter i Ulefoss. At det er så mange målingsspesialistar frå heile lan- mellomalderkyrkjer bygd omtrent Han legg til at alle steinkyr- ei lov som sa at det skulle vere kan me sjå fordi kyrkjene er ty- til stades under gudtenester. og Paulus. Det er kyrkjeskipet kyrkjer på eit så lite geografisk det på eit seminar i Nes kyrkje. kjene frå mellomalderen i nær- plass til ein viss del av befolk- Sauherad kyrkje deleg inspirert av stilen i resten I dag blir begge kyrkjene i og koret som er det opphavle- område viser at det var velstand i Dei meiner at det ikkje er noko samstundes. Alle er prega av romansk området liknar på kvarandre, og ninga i kyrkjene. Det gjorde at Sauherad kyrkje sto ferdig i av Europa, seier Solbu. Sauherad brukt som heilt al- ge bygget frå mellomalderen. Midt-Telemark i mellomalderen, anna kyrkjerom i Noreg med så stil, og har hatt mykje å seie for lokal- at dei har typiske trekk frå mel- mange av steinkyrkjene frå mel- 1150, og er ei langkyrkje som er I Sauherad kyrkje blei det minnelege soknekyrkjer, med Tårnet og sakristiet vart bygd seier Solbu. godt bevart kyrkjemåling frå den samfunnet i nesten 1000 år. lomalderen. lomalderen vart for små. tydeleg prega av stilen frå mel- måla 2800 djevelansikt på korets både dåp, konfirmasjon, vigslar på midten av 1800-talet. Alteret Eit gammalt segn fortel at tida, seier Solbu. – Bøhaugen er eit fint område – Mange stader valte dei å lomalderen. Den har omkring vestvegg på 1600-talet. og gravferdar. Det er gudtenes- i kyrkja er frå 1663, og dekt av Nes kyrkje eigentleg skulle bli Han fortel at det krev my- med god utsikt og skil seg derfor rive dei gamle kyrkjene og byg- 260 plassar, og kyrkjeklokkene – Måleriet består av ein un- te i Sauherad kvar søndag, van- måleri med kjente motiv frå Bi- bygd på ein kyrkjehaug lenger kje arbeid å ta vare på så gamle Tekst og foto: Åsne Mæland ut. Det er ein av grunnane til at de nye. I Bø var det heldigvis er frå 1441. derleg blanding av blant anna legvis annankvar gong i dei to belen. nord. Stein og tømmer var al- måleri. I 1938 og 1954 vart det kyrkja vart plassert akkurat der, nokon som hadde ein innsam- Ivar Solbu har i mange år job- dyr med to hovud og menneske kyrkjene. I tillegg er det eit kyr- – Det var antakeleg min- lereie frakta der dei skulle byg- gjennomført to store restaure- seier han. lingsaksjon som gjorde at den ba som diakon både i Sauherad med tre augo. Heile veggen er kjelydshus på Gvarv som også dre trekyrkjer der Sauherad gje, men natta da arbeidet skulle ringar i kyrkja. Då blei det blant Bø gamle kyrkje ging av steinkyrkjer, som starta i Ifølgje Rønning har Bø gamle gamle kyrkja fortsatt fekk stå kyrkje og Nes kyrkje. Han fortel eigentleg eit stort spørsmål. Me brukast jamleg. og Nes kyrkjer står i dag før starte vart alt materialet flytta til anna fjerna fleire lag med kalk Finn Rønning har arbeidd ved Bamble og avslutta i Kviteseid. kyrkje noko av landets best be- ved sidan av den nye. Då den at begge kyrkjene blei bygd i ei veit at dei var veldig opptatt av desse steinkyrkjene blei bygd. Neshaugen på ein uforklarleg frå veggane slik at måleria under Bø museum i mange år, og har Utpå 1100-tallet vart derfor stol- varte interiør frå 1600-talet. Det nye kyrkja kom, vart den gamle tid då det var stor utbygging av djevlar på den tida, men me veit Nes kyrkje Steinkyrkjer vart ofte bygd på måte. Ingen våga å flytte det til- kom fram. mykje kunnskap om den gamle pekyrkja erstatta med Bø gamle skuldast at kyrkja har blitt bruka lite brukt. Det hendte at det var kyrkjer, og at dei er omtrent ak- ikkje heilt kvifor det vart måla. Nes kyrkje ligg på Nesodden, område der det var økonomisk bake, og kyrkja blei derfor bygd kyrkja i Bø. kyrkje. Den hadde mykje å seie lite sidan midten av 1800-talet. konsertar der og nokre få gud- kurat like gamle. Ein teori er at dei måla alle djev- og sto ferdig omkring midten velstand. Frå Nes kyrkje er det på Nes. – Noreg blei kristna i 1030, for lokalsamfunnet då den vart – Alteret og preikestolen er stenester, slik som det er i dag. – Begge kyrkjene er prega lane for å halde kontroll på kvar av 1100-talet. Frå kyrkja har ein kort avstand til både Bø gamle I kyrkja er det eit stort måleri og i 1070 vart det bygd ei så- bygd, for enten ein ville eller ei, eksempel på noko av det som Sjølv om kyrkja blir lite brukt, av stilen i mellomalderen, og dei var, og samla dei derfor på blant anna utsikt over Norsjø, kyrkje og til Sauherad kyrkje. på den eine korveggen frå om- kalla stolpekyrkje på Bøhaugen. var det ei plikt å reise til kyrkja. gjer kyrkja veldig interessant vil eg påstå at den er eit av Bø har antakeleg blitt bygd av både ein stad, fortel Solbu. Ein annan Lifjell, Skåråfjell og Breisås. I tillegg er det ikkje langt til kring 1250. Seinare blei det storstilt byg- Den blei ei slags ramme rundt kunsthistorisk, seier han. sine aller viktigaste kulturmin- nordmenn og utlendingar med teori er at presten skulle bli min- Kyrkja har rundt 170 plassar, mellomalderkyrkja på Romnes – Det var nyleg nokre kalk- 52 TORSDAG 2. JANUAR 2020 TORSDAG 2. JANUAR 2020 53

TILBYR HØGARE UTDANNING: Universitetet i Søraust-Noreg er godt synleg i lokalsamfun- net, med over 2500 studentar og 200 tilsette. Foto: Bø blad

POPULÆR: Sagavoll folkehøgskole var den første store skulen som kom til Midt-Telemark. Den har i dag 142 elevar og høge søkjartal. Foto: Sagavoll folkehøgskole ELEVAR FRÅ MANGE STADER: Bø vidaregåande skule er ein viktig utdanningsinstitusjon, både for den lokale ungdommen og tilreisande. Foto: Bø blad Dei viktige skulane i ny kommune

Heilt sidan Sagavoll folkehøgskole Engasjerte lokalt skjønt at den er avhengig av stu- elevar. den har. må sjå etter kva som er behovet ke leiinga i den nye kommunen kom til Gvarv i 1914 har Midt-Tele- Kjersti Versto Roheim fortel at dentane, så den prioriterer å leg- – Spesielt på folkehøgskule – Det at me har så god kom- framover og ha utvikling i takt viser interesse for universitetet 142 elevar på Sagavoll blir syn- gje til rette for oss. Me gjev kva- kjem du i inn i ei slags skule- munikasjon til og frå Bø er av- med det. Han seier dei må job- og skulane, slik at den forstår mark vore eit sentrum for utdanning. lege i vesle Gvarv. randre ulike godar, seier Aarnes. boble, men eg synast elevane er gjerande for skulens framtid, be knallhardt for å halde tilbodet kor viktige dei er for kommu- – Elevane brukar lokale varer Han nemner friidrettsanleg- flinke til å gå ut av den bobla og seier han. oppe. nen, avsluttar han. og tenester både her og i Bø, og get, skeisebanen og ikkje minst ut i lokalsamfunnet, seier Versto Aarnes seier at dei heile tida – Derfor håpar eg den politis- Eline Nesje dei er svært viktige for frivillig- Gullbring som døme. Roheim. [email protected] heita. Dei jobbar på språkkafe, Bergane peikar på at samar- Aarnes meiner at studentane med leksehjelp, på eplefesten beidet mellom skulane er viktig på universitetet er godt synlege FAKTA Campuskontakt for Universite- bedriftar og arbeidsplassar i Bø og som besøksvenn på sjuke- for tilbodet dei kan gje på Bø vi- i lokalsamfunnet, både gjennom tet i Søraust-Noreg (USN) Bø, får godt utbytte av studentane, heimen, seier ho, og legg til at daregåande skule. arbeid, kultur og idrett. SAGAVOLL FOLKEHØGSKOLE UNIVERSITETET I SØRAUST-NOREG – Erik Aarnes, rektor ved Sagavoll ifølgje universitetsmannen. elevane også engasjerer seg i lo- – Både forskerlinja, innova- CAMPUS BØ folkehøgskule, Kjersti Versto – Mange av studentane har kalsamfunnet. sjonslinja og idrettslinja har vore Utfordringar • Grunnlagt 1893 på Notodden, derettet på Gvarv Roheim, og rektor ved Bø vida- både deltidsarbeid og praksis- – Dei er til dømes opptatt av å i tett kontakt med universitetet Versto Roheim fortel at å gå på i 1914 • Etablert i 1970 regåande skule, Jon Helge Ber- plassar i ulike bedriftar i Bø, få gang- og sykkelveg frå Gvarv og studentane, seier han. folkehøgskule er svært populært • 9 ulike linjer • 11 årsstudium, 12 bachelorstudium, 3 masterstu- gane er alle einige om at skulane som i mange tilfelle fører til at til Bø, og at Gvarv stasjon igjen nå, og at dei heile tida må jobbe • 142 elevar dium (pluss ein Joint Master) og 2 doktorgradsut- er og har vore svært viktige i dei etablerer seg her seinare, sei- skal bli ein stoppestad for toget. Skuleboble med ting for å vere aktuelle. • 25 tilsette danningar Midt-Telemark - på mange må- er Aarnes. Bergane fortel at elevane i vida- – Me må vere i takt med tida, • 2657 studentar tar. Bedrifta Arkitektum, som Godt samarbeid regåande skule gjerne ferdast i samtidig som me står i verdiane BØ VIDAREGÅANDE SKULE • 191 internasjonale studentar frå 56 ulike land held til på Hellandtunet, er til Aarnes og Jon Helge Bergane sine opprinnelege miljø på sta- våre, seier ho. • Cirka 200 tilsette BAUTAER I LOKALSAMFUNNET: Leiarane ved Sagavoll Positivt for bygda dømes etablert av IT-studentar meiner samarbeidet både mel- den dei kjem frå, derfor blir dei Bergane trur det kan bli utfor- • Grunnlagt 1923 folkehøgskole, Bø vidaregåande skule og Universitetet i Sør- Erik Aarnes frå USN meiner at frå Bø. lom skulane og kommunen i Bø gjerne mindre synlege i lokal- dringar for skulen framover når • 2 studieretningar – studiespesialiserande og aust-Noreg understrekar kor viktige skulane er for lokalsam- skulane har positiv påverknad på – Mange av studentane og skulane imellom fungerer samfunnet i Bø viss dei ikkje er Telemark fylke slår seg saman idrettsfag funnet i Midt-Telemark kommune. F.v. Erik Aarnes, Kjersti lokalsamfunnet. Både handels- vil også gjerne bli buande i godt, og at det har blitt tettare frå skulebygda. med Vestfold. Likevel trur han • 375 elevar Versto Roheim og Jon Helge Bergane framfor eit av dei standen, hybelmarknaden, loka- Midt-Telemark så framt dei får opp gjennom åra. Å vere i ei skuleboble kan at skulen i Bø kan få ein vekst på • 60 tilsette eldste husa på Sagavoll, bygd for nesten 100 år sidan. le lag og organisasjonar, samt arbeid, legg Aarnes til. – Eg trur kommunen har også skje med folkehøgskule- grunn av den sentrale posisjonen • Elevar frå 19 ulike ungdomsskular Foto: Eline Nesje 64 TORSDAG 2. JANUAR 2020 TORSDAG 2. JANUAR 2020 65

Slik vart ekteskapet i Midt-Telemark til

Etter ein prosess som har vart i snart 20 år, har blert tidleg på 2000-talet mellom Bø, på møtet, det var uaktuelt for dei å vere samtidig prata med Notodden, Hjartdal de så mange tilhengarar. Ny avtale vart skapt på 60-talet hatt mange interne stri- ordføraren og ansvar for tannlegetenesta Bø og Sauherad no blitt til ein kommune. Tidle- Sauherad og Nome. Det har av nokre blitt med. Men Nome kom inn. og Seljord om eit Lifjell rundt-light-al- forhandla fram i løpet av mai. Kommu- dar. Mange meiner nok at frykta for å få var ikkje det kommunane hadde håpa på. gare ordførar Olav Kasland må seiast å ha vore sett på som eit alternativ til samanslåing, ternativ. nestyret sa ja til å legge intensjonsavtala ein kommune med mykje strid var årsaka Mange har sagt at dei ikkje likar pro- andre har vurdert det som ein veg til å slå Seljord inn og ut 10. april 2016 sa folket sitt i folkeav- mellom Sauherad og Bø fram for folket i til at det vart nei i Bø i første runden. sessen. I ettertid kan ein stille spørsmål ei sterk drivkraft i prosessen. saman dei tre kommunane. Kommunestyret i Bø sa etter kvart nei til stemming og meiningsmåling. Det vart ei meiningsmåling i møtet 26. mai. Kampanjen mot samanslåing i Nome, ved om Sanner sitt press rett og slett I 2005 gjennomførte Telemarks­ Lifjell rundt. Det gjekk i staden inn for å nei til samanslåing både i Bø og Nome. I meiningsmålinga som vart offent- Ja til Nome, spelte også direkte på bøhe- øydela for det som var naturlege saman- Marta Kjøllesdal forsking ei spørjeundersøking på oppdrag forhandle med Midt-Telemark pluss Sel- 52 prosent sa nei i Bø og 57 prosent sa leggjort fredag 10. juni var bøheringane ringane si frykt for intern krangling i ein slåingar og skremde politikarane ut på [email protected] – tlf 976 88 692 frå KS og Midt-Telemarkrådet. Utgangs- jord. Seljord rauk ut etter andre forhand- nei i Nome, medan 60 prosent i Sauherad splitta. Det vart så godt som daudt løp i ny kommune. Blant anna i ein annonse ørkes­lause vandringar på jakt etter part- punktet for undersøkinga var at ein mein- lingsmøte. sa ja til at dei tre kommunane skulle slå Bø, 45 prosent svarte ja, 44 prosent nei. rett før folkeavstemminga. Kor stor ef- narar som var lite aktuelle. Det blir sagt 16. juni 2016 vedtok kommunestyra i Bø Ein venta prosess te det ville løne seg å slå saman dei tre – Seljordingane vender seg vestover, seg saman. Tek ein omsyn til feilmarginen kan ein fekt den hadde er det vanskeleg å seie. om to kommunar på Vestlandet at før og Sauherad at dei ville slå saman dei to «Det er eit sterkt press frå sentralt hald kommunane økonomisk. sa ordførar Kasland. Resultatet for Nome var venta. For Bø ikkje seie kven som «vann». snakka dei med kvarandre, no snakkar kommunane. Prosessen starta eigentleg for å få til kommunesamanslåing. Venstre Resultatet av undersøkinga var 49 pro- Etter valet i 2015 sette dei tre Midt-Te- var det frykta, men også litt overraskan- Sauheringane var igjen positive, 66 Kritikk av prosessen dei om kvarandre. tidleg på 2000-talet. er for, men skal eg seie ja så må det løne sent ja, 39 prosent nei og 12 veit ikkje/vil lemarkkommunane seg til forhandlings- de. prosent ville slå seg saman med Bø, og Eit anna moment er den politiske be- Det kan også vere freistande å spørje Tidlegare ordførar i Bø, Olav Kasland, seg. Men det bør diskuterast.» ikkje svare. På kommunenivå var Sauhe- bordet. Då hadde også Sauherad fått ny torsdag 16. juni sa også kommunestyret handlinga av saka frå kommunalminis- om bøheringane vart meir skeptiske når brukte ofte ekteskapsmetaforen om kom- Det sa Olav Kasland i Bø blad 14. juni rad mest positive, Bø positive og i Nome ordførar. Mette Haugholt, Arbeiderparti- Bø og Sauherad i Bø ja til samanslåing med 20 mot fem ter Jan Tore Sanner og regjeringa. Her dei innsåg at ei kommunesamanslåing munesamanslåinga. Ein periode var han 2012. Kasland vart vald til ordførar haus- var det nei-fleirtal. et, erstatta Hans Sundsvalen også han Ap. Politikarane i Bø snudde seg rundt. stemmer. var tidspress, truslar om trongare vilkår, ville føre til endringar i Bø. Tenester vil- redd for at ingen ville slå seg saman med ten 2011 og har heile tida signalisert at Sundsvalen gav ved fleire høve uttrykk Dagen etter neiet var det formannskaps- gulrøter og varsel om nytt inntektssystem le bli flytta til andre bygder og lokalise- Bø og friarferdene har vore mange. No- han ønskte kommunesamanslåing. Han Mange luftige alternativ for at han var skeptisk til Midt-Telemark. møte. Ordførar Olav Kasland fekk løy- Tilbake til start som ingen visste korleis ville sjå ut før ringsdebatten ville kome inn i politikken. kre gonger har ein forhandla med fleire venta at det ville bli sett i gang ein prosess Før ein kom så langt som til å diskutere Han meinte det var for lite. ve til å snakke med Sauherad. Det var Bøheringane var positive til at dei tre heilt på slutten. potensielle partnarar på ein gong. I eit dersom Høgre kom i regjering ved valet i Midt-Telemark var det ein del omvegar. Midt-Telemark bøheringane sa nei til, kommunane skulle slå seg saman i star- Kommunalministeren lovde at oppgå- Fare for tvangssamanslåing tilfelle samanlikna Kasland det med at 2013, og det skjedde. Ordførar i Notodden, Jørn Christen- Nei, nei og ja meinte politikarane. ten, men noko skjedde undervegs som ver skal flyttast frå staten til kommunar Etter at Bø og Sauherad hadde vorte ein­ brudgommen først når han var komen på sen, inviterte til møte om samanslåing Tilsynelatande gjekk forhandlingane Sauherad droppa friarane frå aust, gjorde at dei vart meir skeptiske. som slår seg saman, men oppgåvemel- ige om å gå vidare saman, hang «trusse- kyrkjegolvet skulle velje kva for ei brur Midt-Telemarksamarbeidet Lifjell rundt pluss Tinn. Det var berre så mellom dei tre relativt greitt, bortsett frå meiningsmålinga viste at det ikkje had- Nome kommune har sidan den vart dinga som kom var mager. Vigselsrett til len» om tvangssamanslåing med Nome han ville ha. Samarbeidet i Midt-Telemark vart eta- vidt delegasjonen frå Tinn fekk lov å reise at bøheringane ikkje likte at Sauherad